Alltag Für Soldaten?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Alltag Für Soldaten? Alltag für Soldaten? Kriegserinnerungen und soldatischer Alltag in der Varangerregion 1940-44 Dissertation zur Erlangung des Doktorgrades der philosophischen Fakultät der Christian-Albrechts-Universität zu Kiel Vorgelegt von Ruth Weih, verh. Sindt Kiel 2005 Referent: Prof. Dr. Otto Ulbricht Correferent: Prof. Dr. Christoph Cornelißen Tag der mündlichen Prüfung: 25. 06. 2005 Dekan: Prof. Dr. Siegfried Oechsle Vorbemerkung Kriegsalltag und Kriegserinnerung mit Hilfe von Zeitzeugenbefragungen zu bearbeiten bedarf einiger besonderer Mühen. Die für die Gespräche notwendige innere Beteiligung am Schicksal der Gesprächspartner erforderte nach den Interviews eine bewusste Distanzierung und Auseinandersetzung mit dem Gehörten. Gleichzeitig wäre aber die Untersuchung nicht geglückt ohne die Offenheit und das Vertrauen der Interviewpartner, die oft unter schweren Belastungen bereit waren, aus ihrem Leben zu erzählen und dabei manchmal viel offener waren, als sie es zunächst geplant hatten. Dafür sei allen Interviewpartnern, deren Namen mit Rücksicht auf ihre Identität in der gesamten Arbeit durch zufällig vergebene Buchstaben verschlüsselt wurden, auf das herzlichste gedankt. Auch mich haben die Gespräche oft noch lange beschäftigt, bevor ein wissenschaftlicher Umgang mit dem daraus entstandenen Transkriptionen möglich wurde. Zu danken habe ich in besonderer Weise Prof. Otto Ulbricht, der mich von Anfang an mit Interesse begleitet hat und immer ein offenes Ohr für Fragen und Probleme der Arbeit hatte. Mein Dank gilt auch Prof. Christoph Cornelißen, der spontan bereit war, die Zweitbetreuung der Arbeit zu übernehmen. Prof. Josef Wiesehöfer und Prof. Heinrich Dormeier haben mir gerade in schweren Zeiten die notwendige Unterstützung gegeben und mir so über tiefgehende Zweifel hinweggeholfen; dafür sei auch ihnen herzlich gedankt. Die finanzielle Förderung durch das Cusanuswerk hat die notwendigen Reisen ermöglicht, genauso wie die geistig anregende Gemeinschaft der Cusaner mir immer wieder die Chance bot, mich ‚geistig auszutoben’. Dem historischen Seminar der Universität Tromsø/ Norwegen, insbesondere den Professoren Einar Niemi und Hallvard Tjelmeland sei sehr herzlich dafür gedankt, ‚mich auf die Spur gesetzt zu haben’ und den dann eingeschlagenen Weg mit großer Anteilnahme zu unterstützen. Die Finanzierung meiner ersten (studentischen) „Forschungsreise“ in die Varangerregion durch das historische Seminar liegt nun schon zehn Jahre zurück… Während der zahlreichen Archivbesuche habe ich immer wieder unersetzliche Unterstützung auf der Suche nach passenden und wichtigen Quellen erhalten. Mein besonderer Dank gilt dabei den Mitarbeitern und Mitarbeiterinnen der Bundesarchive in Freiburg, Korneliemünster und Berlin. Für wertvolle Tipps danke ich ferner den Mitarbeitern am Riksarkiv in Oslo, namentlich Kåre Olsen sowie dem Statsarkiv in Tromsø, namentlich Tore Sørensen, durch deren Einsatz auch zunächst ‚nicht auffindbare Archivalien’ geortet werden konnten. Für die freundliche und hilfsbereite Aufnahme im Sør-Varanger Museum danke ich ebenso herzlich. Neben aller fachlichen Hilfe wäre die Arbeit ohne die nimmermüde Unterstützung meiner Familie und Freunde nicht möglich gewesen. Meinen Eltern, Gisela und Heinrich Weih sowie meinen Geschwistern Monika, Martin, Christiane und Andreas sowie deren Kindern sei dafür besonders gedankt. Es tat gut, immer zu wissen, wohin ich mich im Zweifelsfall zurückziehen konnte! Marion Hartwig, Bernd Nießner und Ute Kortschakowski haben mir ein zweites Zuhause geboten, dessen Tür mir immer offen stand, unabhängig von Höhen und Tiefen. Marion, Ute und Anja Stupp haben mit mühevollster Korrekturarbeit den Anstoß zur ‚letzten Runde’ gegeben und standen währende der gesamten Zeit für Diskussionen immer zur Verfügung. Chris Sindt, der unterwegs hinzugekommen ist, wurde eine unersetzliche Stütze für die Arbeit und sorgte für die bisweilen sehr nötige Ablenkung. Mein Leben mit der Arbeit war aufregend und schön, wie auch anstrengend und ermüdend, in jedem Fall aber nicht immer leicht zu teilen! Inhalt 1. Einleitung..............................................................................................3 1.1 Quellengrundlage ................................................................................................6 1.2 Forschungsüberblick .........................................................................................12 2. Alltags- und Erinnerungskonzept - Methodische Grundlagen ........20 2.1 Alltag im Krieg .................................................................................................20 2.2 Erinnerungskonzept...........................................................................................26 3. Historischer Kontext: Die Umgebung der Soldaten .........................34 3.1 Sør-Varanger vor und während des Krieges.......................................................34 3.1.1 Vorgeschichte.............................................................................................34 3.1.2 Kirkenes im Krieg - der Kriegsverlauf in Kirkenes .....................................36 3.2 Militärhistorischer Hintergrund ........................................................................42 3.2.1 Truppen des Feldheeres ..............................................................................50 3.2.2 Marine und Luftwaffe.................................................................................53 3.2.3 Reichsarbeitsdienst und Organisation Todt .................................................56 3.2.4 Reichskommissariat und Sicherheitspolizei.................................................60 4. Erinnerungsspuren aus der Nachkriegszeit - Die Soldaten..............66 4.1 Kommunikation über den Alltag - Erinnerungsmuster .......................................71 4.1.1. Klimatischer und geographischer Hintergrund - die Umgebung .................72 4.1.2 Fronteinsätze und Ruhestellung - das Arbeitsumfeld...................................78 4.1.3 Kameraden und Zivilbevölkerung - Die umgebende Gesellschaft ...............84 4.2 Ähnlich und doch so unterschiedlich – Bewertungsmuster.................................93 4.2.1 Allen gemeinsam - das ‘Überlebensproblem’..............................................95 4.2.2 Abgrenzung zu Deutschland - Die österreichischen Soldaten ....................102 4.2.3 „Wir haben daran geglaubt“ - Die deutschen Soldaten ..............................114 4.3 Resümee..........................................................................................................119 2 5. Handlungsräume des Einzelnen ......................................................123 5.1 Krieg und Angst ..............................................................................................124 5.2 Das tägliche Leben der Soldaten: Front- und Ruhestellung ..............................131 5.2.1 Dienstregelungen......................................................................................131 5.2.2 Freizeitgestaltung .....................................................................................133 5.2.3 Tagesablauf unter Kontrolle......................................................................138 5.3 Gesellschaft hinter der Front - Soldaten und Zivilbevölkerung........................146 5.3.1 Deutschenarbeit, Tauschhandel und andere Kontaktfelder ........................148 5.3.2 Paarbeziehungen, Kinder, Heirat - Kontakte zur Zivilbevölkerung............154 5.4 B - Handlungsräume eines einzelnen Soldaten................................................168 5.4.1 „Es war nix anderes als ein riesiges Kaufhaus“ - Handlungsräume............169 5.4.2 „Man brauchte eine gewisse Gleichgültigkeit“ - Emotionale Grenzen.......179 5.5 Handlungsräume und die Grenzen der Erinnerung..........................................187 5.5.1 Fröhlichkeit und Neugier – Ü, Marineangehöriger ...................................188 5.5.2 Schuldgefühl und Furcht - H, Funker in der Zweiten Gebirgsdivision ......199 5.5.3 Neugier und Interesse II – L, Angehöriger der Luftflotte 5........................206 5.5.4 Resümee...................................................................................................214 6 Alltag für Soldaten? ..........................................................................216 Literaturverzeichnis 3 1. Einleitung „Kirkenes ist eine Stadt aus Holz, armselig in ihrer Anlage, improvisiert im Aufbau, unschön im Aussehen – aber eine Stadt mit Stil. Und von Kirkenes aus kann es nur nach Süden gehen.“1 So der erste Eindruck eines deutschen Kriegsberichterstatters, der im Herbst 1943 die an der norwegisch-russischen Grenze gelegene Gemeinde Kirkenes besuchte. Ähnlich wie er mögen zahlreiche Soldaten die Atmosphäre der Stadt und der Region empfunden haben, nachdem sie entweder von anderen Frontabschnitten oder direkt aus Deutschland oder Österreich an die so genannte ’Eismeerfront’ im Norden Norwegens versetzt worden waren. Manch einem Soldaten mag es durchaus als Trost gedient haben, dass es von diesem abgelegenen und dennoch frontnahen Stationierungsort nur noch nach Süden gehen konnte. Die Frontregion rund um den Varangerfjord mit Kirkenes im Zentrum wurden in der öffentlichen Wahrnehmung und in der deutschen Forschung zum Zweiten Weltkrieg bisher wenig beachtet, obwohl sie die nördlichste Fortsetzung der deutschen Ostfront bildeten. Nördlich der finnisch-russischen Frontlinie schloss sich nämlich ein deutsch- russischer Frontabschnitt an, der vom finnischen Rovaniemi bis ans Eismeer reichte. Das erklärte deutsche Kriegsziel
Recommended publications
  • Dagene I Nürnberg Og OL-Stadion I Berlin
    [36] SØNDAG 3. MARS2013 [PÅ SØNDAG] MASSEMORDERNE PÅ EKEBERG: Reinhard Heydrich – sjef for det tysk politi og sikkerhetstjeneste – på inspeksjon av æreskirkegården på Ekeberg den 4. septem- ber 1941. På bildet er han flankert av gestaposjefen Heinrich Müller og den norske gestaposjefen Heinrich Fehlis. Foto: Norges Hjemmefrontmuseum Tegningene etterlot ingen tvil om at her skulle det gjenskapes en atmosfære av parti- dagene i Nürnberg og OL-Stadion i Berlin. r kistene legges i to lag ovenpå hverandre selsdag og årsdagen for angrepet på Nor- Heydrich mante til mer brutalitet og på grunn av plassmangel. Og, det fort- ge, var blant de faste begivenhetene som håndfast omgang med nordmennene. satte å strømme inn med drepte Hitler- ble markert stort på Ekeberg. Under sli- FAKTA Knapt 3000 tyskere nådde å bli begra- soldater. ke seremonier ble det gjerne også fore- vet på Ekeberg før krigen var slutt i mai Etter at de hengende hagene var an- tatt høytidelige medaljeoverrekkelser, ÆRESKIRKEGÅRDEN 1945. I fredsdagene ble det ene trappe- lagt, og trappene bygd oppover i land- forteller Berit Nøkleby. h Æreskirkegården ble tatt i bruk løpet forsøkt sprengt. De nazistiske skapet, kjørte lastebiler fra Wehrmacht i monumentene ble fjernet, men ellers TREKORS MED MØNER av tyskerne i juni 1940. De første skytteltrafikk fra kirkegårder i Oslo og åra etter 1945, ble den holdt i gikk livet – og døden – sin vante gang. omegn. Virksomheten foregikk i ly av SS-sjefen Heinrich Himmler dro også orden av tyske krigsfanger. UT AV BYEN nattemørket – nordmennene skulle ikke sporenstreks til den tyske «Ehrenfried- h Høsten 1952 ble den besluttet få gleden av å se kistene med hundrevis hof» under et langt besøk i Norge i febru- fjernet.
    [Show full text]
  • Nasjonal Samlings Ideologiske Utvikling 1933- 1937
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Ja takk, begge deler” - en analyse av Nasjonal Samlings ideologiske utvikling 1933- 1937 Robin Sande Masteroppgave Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 12. desember 2008 1 Forord Arbeidet med denne oppgaven tok til i mars 2008. Ideen fikk jeg imidlertid under et utvekslingsopphold i Berlin vinteren 2007/08. Fagene ”Politische Theorie und Geschichte am Beispiel der Weimarer Republik” og ”Politische Philosophien im Kontext des Nationalsozialismus” gjorde meg oppmerksom på at Nasjonal Samling må ha vært noe mer enn bare vertskap for tyske invasjonsstyrker. Hans Fredrik Dahls eminente biografi om Quisling: En fører blir til, vekket interessen ytterligere. Oppgaven kunne selvfølgelig vært mye mer omfattende. Det foreligger uendelige mengder litteratur både om liberalistisk elitisme og spesielt fascisme. Nasjonal Samlings historie kunne også vært behandlet mye mer inngående dersom jeg hadde hatt tid til et mer omfattende kildesøk. Dette gjelder også persongalleriet i Nasjonal Samling som absolutt hadde fortjent både mer tid og plass. Fremtredende personer som Johan B.Hjorth, Halldis Neegård Østbye, Gulbrand Lunde og Hans S.Jacobsen kunne hver for seg utgjort en masteravhandling alene. En videre diskusjon av de dominerende ideologiske tendensene i Nasjonal Samling kunne også vært meget intressant. Hvordan fortsatte den ideologiske utviklingen etter 1937 og frem til krigen, og hvordan fremsto Nasjonal Samling ideologisk etter den tyske invasjonen? Desverre er dette spørsmål som jeg, eller noen andre, må ha til gode. For å levere oppgaven på normert tid har det vært nødvendig å begrense omfanget av oppgaven.
    [Show full text]
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • 02 Barren States
    02 ChildrenWW2 12/5/05 5:14 pm Page 71 –4– Meant to be Deported Lars Borgersrud In Norway, World War II resulted in 10,000–12,000 children of German fathers and Norwegian mothers. During the first months after the end of the war, Norwegian political authorities took on what they saw as an urgent task: to develop a judicial framework to regulate the national status and citizenship of these chil- dren, officially labelled ‘war children’. This chapter aims to describe the process through which their national status and citizenship was established and to outline some important effects of that process on the condition of war children’s upbringing. The process started with a proposal to deport the children, a proposal which influenced events in significant ways, even if it was not carried out. The social-affairs authorities were faced with acute problems when thousands of single mothers and their children were left without any means of support once the German administration was dismantled after the armistice. However, when the topic of war children and their mothers was raised in the press and in public opinion, concerns for their maintenance were seldom voiced. Rather, the discus- sion was characterized by massive demands that the children and their mothers be deported to Germany, their real fatherland. Many senior civil servants and politi- cians held similar opinions. However, several practical and moral problems made such a plan difficult to implement. To present proposals as to what should be done, the Norwegian government appointed a fast-track committee, the War Child Committee.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Why Adolf Hitler Spared the Judges: Judicial Opposition Against the Nazi State
    The rule of law, constitutionalism and the judiciary Why Adolf Hitler Spared the Judges: Judicial Opposition Against the Nazi State By Hans Petter Graver Abstract The Nazi regime had loyal judges who willingly transformed the liberal German law into an instrument of oppression, discrimination and genocide. This was achieved without substantially interfering with the operation of the courts and without applying disciplinary measures on the judges. But, not all judges were congenial servants of the regime—some resisted in their capacity as judges. Based on case-studies and existing literature, this Article distinguishes between two different lines of judicial opposition to those in power: Between opposition taking place in the open and opposition in secret, and between opposition within what is accepted by those in power as being within the law and opposition that is in breach of the law. The Article then seeks to explain the deference the regime gave to judicial by employing institutional theory and the concept of path dependence. Germany was deeply embedded in the Western legal tradition of emphasis on law as an autonomous institution with an independent judiciary. Dr. Hans Petter Graver is a Professor and previous Dean at the University of Oslo. The author would like to thank Stephen Skinner, David Fraser, and Dina Townsend for their helpful comments. The article is based on a public lecture held at St. Mary’s College, Durham UK, while the author was a fellow at the Institute of Advanced Study, University of Durham from October to December 2016. 846 German Law Journal Vol. 19 No. 04 A.
    [Show full text]
  • Nasjonal Samlings Bruk Av Ritualer Og Historiske Symboler 1933-45
    PÅ NASJONAL GRUNN - Nasjonal Samlings bruk av ritualer og historiske symboler 1933-45 Masteroppgave i samtidshistorie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Historisk filosofisk fakultet, Universitetet i Oslo, levert av Jimi Thaule, våren 2007 1 Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder Øystein Sørensen, både for uvurderlig hjelp i skriveprosessen, hjelp med å finne det nødvendige materialet og for å ha hjulpet meg å finne den rette vinklingen på temaet. Jeg vil også takke Hans Fredrik Dahl som hjalp meg å finne litteratur om Nasjonal Samlings medievirksomhet og kultursyn. Jeg vil i tillegg takke Janne Waage Berset og Sissel Eun Kyung Aune for den støtten de har gitt meg, og for å ha lest gjennom oppgaven og kommet med spørsmål, tips og rettelser. En takk også til Radioarkivet ved NRK som har hjulpet meg med både stoff og oppmuntringer underveis. Jeg vil også nevne det slovenske industribandet Laibach, som gjennom sin "retrogardisme" vekket min interesse for autoritær symbolbruk og estetikk. Til slutt vil jeg også rette en stor takk til mine besteforeldre, Liv og Laurids Pedersen, som gjennom oppmuntringer og støtte gjennom mange år har gjort meg i stand til å gjennomføre studiene. Denne oppgaven hadde vært umulig å skrive uten dem. 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 1.1 Tema og problemstilling 5 1.2 Metode og definisjoner 7 1.3 Hvorfor symboler og ritualer 13 1.4 Utvalg av møter 13 2 Historiesynet i Nasjonal Samling 15 2.1 Historiske røtter 15 2.2 Fascistiske myter 18 2.3 Nasjonal kontinuitet 23 2.4 Raseideologi 24 3 Perioden 1933-1940 26 3.1 Møter i perioden 26 3.2 Tidlige aktiviteter 27 3.3 Partiprogrammet fremlegges 29 3.4 Det 2.
    [Show full text]
  • Viktorgruppa En Studie Av Norske Frontkjemperes Flukt Fra Rettsoppgjøret I 1945
    Viktorgruppa En studie av norske frontkjemperes flukt fra rettsoppgjøret i 1945 Erik Øien Masteroppgave HIS4090 60 studiepoeng Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitet i Oslo VÅR 2019 Etter at freden kom til Norge i 1945, ble tusenvis av nordmenn tiltalt for landssvik og satt inn i fengsel og fangeleire. Dette er historien om de første som rømte, om deres svenske medhjelpere og hvordan de organiserte ei fluktrute gjennom Skandinavia med mål om å komme seg til trygghet i Sør-Amerika. Det er også historien om hvordan rømlingenes planer slo feil, hvordan de ble arrestert, og hvordan Viktorgruppa la grunnlaget for en senere fluktvirksomhet som skulle vise seg å være langt mer effektiv. Forord Jeg skylder en stor takk til veileder Terje Emberland for hjelpsomme tilbakemeldinger, nådeløse prioriteringer og svært mye god hjelp til tross for dårlig tid, i tillegg til gode samtaler og spennende historier om norske nazister. Anki Furuseth fortjener også en hjertelig takk for sine bidrag, både gjennom en svært god bok og utlån av litteratur og kildemateriale. Uten henne ville denne oppgaven aldri vært mulig å skrive. Også Tore Pryser, Heléne Lööw og personalet ved Riksarkivet i Oslo skal ha takk for svar på vanskelige spørsmål. Takk til Henriett Røed, Jord Johan Herheim Nylenna og mamma for gjennomlesing og gode innspill. En spesiell takk går til kameratene på skift 2, som har holdt ut med skriving på jobben gjennom alt for mange nattskift. Tusen takk til Kaja, for all hjelp og tålmodighet med rot og bøker overalt, og for at du orker å høre på lange historier om obskure nazister.
    [Show full text]
  • London-Regjeringen Og Deportasjonen Av De Norske Jødene
    London-regjeringen og deportasjonen av de norske jødene Hvilken informasjon hadde London- regjeringen om jødeforfølgelsen i Norge, og hva gjorde de for å berge jødene fra Norge? Karoline Kvile Masteroppgaven i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2017 UNIVERSITETET I OSLO MASTERGRADSSTUDIUM I HISTORIE MASTEROPPGAVE SEMESTER: Høstsemester 2017 FORFATTER: Karoline Kvile VEILEDER: Guri Hjeltnes TITTEL PÅ MASTEROPPGAVE: London-regjeringen og deportasjonen av de norske jødene EMNEORD/STIKKORD: London-regjeringen, jødeforfølgelsen i Norge, informasjon og tiltak SIDETALL MED KILDEHENVISNINGER: 85 OSLO …………11. november 2017……………………………………. DATO/ÅR Forord Det er mange som fortjener en takk for sine bidrag til at denne masteroppgaven har blitt til. Tusen takk til de instanser og personer jeg henvendte meg til med tanke på innhenting av data, kilder og faktaopplysninger. Jeg vil rette en særlig takk til Riksarkivet, som har hjulpet meg så godt det var mulig. Jeg ble møtt med stor velvilje og interesse hos de ansatte på Riksarkivet, og alle delte villig av sine kunnskaper. Takk til veilederen min, Guri Hjeltnes, som svarte på mulige og umulige spørsmål og loset meg trygt gjennom arbeidet med oppgaven. Videre, takk til min fantastiske mamma som har hjulpet meg gjennom tøffe og tunge stunder under arbeidet med min masteroppgave. Takk, mamma, for at du dyttet meg fremover slik at det var mulig for meg å gjennomføre min masteroppgave. Avslutningsvis, tusen hjertelig takk til min samboer og barn som, mens jeg har arbeidet meg gjennom masterstudiet, har levd i et kaos av dokumenter og med en samboer og mor som tidvis mentalt har befunnet seg alle andre steder enn hos familien.
    [Show full text]
  • I Lys Av Solkorset
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 Forsidebildet er hentet fra avisa Klassekampen, 1981. I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning 0.0. Bakgrunn........................................................................................... 1 0.1. Emne og problemstillinger ............................................................... 2 0.2. Kilder og bakgrunnslitteratur............................................................ 3 0.3. Forskning og teorier ......................................................................... 5 0.4. Personlig ståsted .............................................................................. 6 1. Programmene 1.0. Programserien .................................................................................. 9 1.1. Program1: Parti eller sekt?................................................................ 11 1.2. Program 2: Solkors og hakekors ...................................................... 13 1.3. Program 3: Statsakt, statsmakt – siste akt ....................................... 17 1.4. Program 4: Det lange oppgjøret ...................................................... 20
    [Show full text]
  • HISTORY of the NORWEGIAN SS Motto: Min A:Re Er Troskap
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 HISTORY OF THE NORWEGIAN SS Motto: Min A:re er Troskap Germany invaded Norway on April 9th, 1940, and in Septembe~ of that year Josef Terboven was appointed Relc'lscommissar, Under r;m and representing the SS in occupied Norwav came a "Higher SS an:J Police Leader". at first SS-Obergruppenfuhrer urd General der Polizei \'Jeitzel. but soon after replaced by SS-Obergruppenfuhrer und General der Polizei Wilhelm Rediess ("Oer Hbhere SS- und Polizeifuhrer beim Reichskommissar fur die besetzten norwegischen Gebiete"), Vldkun Abraham Lauritz Quisling (born 1887) was the Nor,rvegian Minister of Defence In the Agrarian Government. but when this fell in 1933 he formed a fascist-style political part; called the NasJonal Samling ("N,S,"-"National Union"), ThiS party v, th its para-military troops the Hlrd (similar to the SA of the NS,OAP, In Germany) was consequently In existence when the Germans Invaded, Quisling was believed to have been a party to the German invaSion, and the regime he proc;aimed upon their arrival so Incensed tre Norwegian people that It lasted only a week, Quisling stlil continued to lead hiS Nasjonal Samling. ho'.vever. which was the onlv political part\' permitted in Norway by the OCCJpying forces, Reichscommlssar Terboven was extremely hostile to Quisl 'Ig and as unco-operative as pOSSible. but on Hitler's orders did help him:o build up the strength of the N,S, The success of Quisling's efforts can be seen from the increase in N,S, membership from 6,000 In September 194J to its ~ "scommlssar f=-' :ccupled NOI\", c, Te:bovell, Hlg!'e' SS cnd peak of between 45.000 and 60,000 in earl)' 1943, Under occupa:on the ~2 Leader Rediess c~d Vldkun QU!o "J, Fec'u(J', 1942 Nasjonal Samling grew and with it the Hird.
    [Show full text]
  • The Influence of German National Socialism and Italian Fascism on the Nasjonal Samling, 1933–1936
    fascism 8 (2019) 36-60 brill.com/fasc Norwegian Fascism in a Transnational Perspective: The Influence of German National Socialism and Italian Fascism on the Nasjonal Samling, 1933–1936 Martin Kristoffer Hamre Humboldt University of Berlin and King’s College London [email protected] Abstract Following the transnational turn within fascist studies, this paper examines the role German National Socialism and Italian Fascism played in the transformation of the Norwegian fascist party Nasjonal Samling in the years 1933–1936. It takes the rivalry of the two role models as the initial point and focusses on the reception of Italy and Germany in the party press of the Nasjonal Samling. The main topics of research are therefore the role of corporatism, the involvement in the organization caur and the increasing importance of anti-Semitism. One main argument is that both indirect and direct German influence on the Nasjonal Samling in autumn 1935 led to a radi- calization of the party and the endorsement of anti-Semitic attitudes. However, the Nasjonal Samling under leader Vidkun Quisling never prioritized Italo-German rivalry as such. Instead, it perceived itself as an independent national movement in the com- mon battle of a European-wide phenomenon against its arch-enemies: liberalism and communism. Keywords Norway – Germany – Italy – Fascism – National Socialism – transnational fascism – Nasjonal Samling – Vidkun Quisling © Martin Kristoffer Hamre, 2019 | doi:10.1163/22116257-00801003 This is an open access article distributed under the terms of the prevailing cc-by-nc license at the time of publication. Downloaded from Brill.com09/28/2021 09:35:40AM via free access <UN> Norwegian Fascism in a Transnational Perspective 37 In October 19331 – five months after the foundation of the party Nasjonal Sam- ling [NS; National Unity]2 – Norwegian merchant Johan Wilhelm Klüver sent a letter from Tientsin in China addressed to the NS headquarters in Oslo.
    [Show full text]