| FORTID 2/2013 PÅ TEMA 4 JÜRGEN KOCKA NS OG SKULEN BAKLENGS INN Å LÆRE BORT I samtale med Fortid om Framtidas nazister I FRAMTIDA FRAMTIDSSYN historie og framtid på skulebenken Om historikeren Franz Borkenau Hva kan vi lære?

HISTORIE- STUDENTENES TIDSSKRIFT UIO NR 4/2013 10. ÅRGANG KR. 100,–

Framtid | 2 FORTID 4/2013

NR !/"#$% Tema: Framtid REDAKTØRER LEDER Miriam Finset Ingvaldsen og Henrik Olav Mathiesen

TEMAREDAKSJONEN Håvard Brede Aven, Andreas Bagås Lien, Morten Haave, MIRIAM FINSET INGVALDSEN Henrik Olav Mathiesen og Erik Tobias Taube HENRIK OLAV MATHIESEN Redaktører REDAKSJONEN Håvard Brede Aven, Robin Reistad Fiske, Ole Kristian Håtveit, Morten Haave, Miriam Finset Ingvaldsen, Aslak Kittelsen, Andreas Bagås Lien, Henrik Olav Mathiesen, Fredrikke Skråmm, Erik Tobias Taube og Linn Anette Lund &orsen

Gra'sk utforming: Helene Moe Slinning Trykkeri: Printhouse ())* $+#!-$,$%

OMSLAG OG SKILLEARK Maja Brenna. Basert på kolorert bilde fra Georges Méliès’ 'lm Le voyage dans la lune, $,#", og Henri de Montauts illustrasjoner til Jules Vernes De la terre à la lune, $-.+. Bilder fra Wikimedia Commons. Portrett av Jürgen Kocka: Håvard Brede Aven

KONTAKT Kontakttelefon: ,$ -$ $% "+ (Miriam Finset Ingvaldsen) og !/ #! "% %. (Henrik Olav Mathiesen) Henvendelser: [email protected] Abonnement: [email protected] Annonsesalg: [email protected]

POSTADRESSE Universitet i Oslo, (012, Fortid, Pb. $##- Blindern, #%$+ Oslo.

FORTID PÅ NETT www.fortid.no facebook.com/fortid.tidsskrift

Fortid er medlem av Tidsskriftforeningen, www.tidsskriftforeningen.no

Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Fritt Ord. | FORTID 4/2013

et kan se ut som om mannen i månen har fått seg en på Under «forestillinger» har vi en liten bildespesial, som viser bilder trynet. Det forsiden av dette nummeret av Fortid viser, fra verdensutstillingen i år "#$$. Bodhisattva Chattopadhyay har er en månelanding som tolket av den franske !lmre- med notater fra sin doktoravhandling skrevet om undergenrer gissøren Georges Méliès i !lmen Le Voyage dans la Lune i indisk science !ction. I teksten «‘En Reise fra Planeten Venus !fra "#$%. I Norge har forestilte romreiser en lang historie, i det til den Planete Jorden, giort udi Aaret "&)"’» skrevet av Nils Voje minste tilbake til "&$$-tallet. I nyere tid har ordet «månelanding» Johansen, får vi et innblikk i historikeren Gerhard Schønings som kjent fått en særegen konnotasjon i det norske språket. science !ction-historie om en reise til Venus. Dette var en heller Begrepet kan – ihvertfall etter nyttårstalen i %$$& – henvise til en ukjent historie av Schøning og en av de første fortellingene der samlende fremtidsvisjon som oppfordrer til nåtidig handling. mennesker inntar ukjente planeter ved hjelp av romfartøy.

Dette nummeret er på langt nær Fortids egen «månelanding», Under «utsikter» har vi tre tekster: Per Refseth har skrevet om men heller en fokusering på framtidsvisjoners rolle i historien. vannkon+iktenes historiogra! de siste '$ år. Kristin Asdal har Jens Stoltenberg sa i nyttårstalen at «verden går framover så lenge på sin side skrevet en tekst der hun peker på hvordan klimasaken vi mennesker har vilje til å skape en bedre framtid». Alle mennes- tok form etter "##$-tallet, med utgangspunkt i langtidsplanleg- ker har ikke bare en vilje, men også en forventning om det frem- gingen som foregikk i blant annet Finansdepartementet. Siste tidige. I hvilken grad påvirker disse tekst i denne bolken er skrevet av forventingene hvordan mennesker Henrik Mathiesen, der han i tek- former sin virkelighet i det histo- sten «visjonen om et føderert impe- riske øyeblikket? Også historikere ”Dette nummeret er rium» har tatt for seg bevegelsen for er påvirket av slike forventninger, på langt nær Fortids å føderere det britiske imperiet på noe Jürgen Kocka understreket i sin slutten av "($$-tallet. gjesteforelesning på Universitetet egen månelanding, men i Oslo "'. mars i år. Forventnin- heller en fokusering Etter denne utskytningen blir vi ger om hva framtiden vil og kan raskt tatt videre til neste bolk, nem- bringe, påvirker hva slags spørsmål på framtidsvisjoners lig «Fremtidige fortider». Der alle historikere stiller fortiden og dens rolle i historien. ” de tre tekstene omhandler hvordan relasjon til nåtiden, men også hva man i framtiden vil behandle forti- slags perspektiver en anlegger på den. Her har Gregory Claeys skre- historien. Flere av artiklene i dette vet teksten «Teaching Utopianism», nummeret problematiserer denne rollen som «framtiden» spil- som handler om utopisme som begrep og hvordan man på best ler i historiefaget. Så om vi ikke har fått til en «månelanding» i mulig måte kan de!nere det. Lynn Hunt har på sin side skrevet produksjonen av dette nummeret av Fortid, så har vi, på sett og om modernitetsbegrepet i historieskrivingen. Halvdan Eikeland vis, bygget opp bladet til å simulere en slik måneferd. Den fran- har skrevet om historiefaget som et samfunnsfag, som kan bidra ske illustratøren Henri de Montauts bilder til Jules Vernes De la til nåtidsforståelse og framtidsorientering. Terre à la Lune, er gjennomgående i bladet, og viser gangen i en månereise anno "()*. I tillegg til temabolken går vi inn for landing med et bokessay av Geirr Olav Gram, som har skrevet om hvordan Max Manus og Så la oss hive oss i romferga og bli skutt ut med retning i dette Asbjørn Sundes bøker gir oss ulike bilder av motstandskampen nummerets tekster: Denne gangen har vi delt tekstene i to bolker. under den andre verdenskrig. I tillegg har vi Henrik Mathiesens I første bolk, «Fortidige framtider», har vi ni tekster som vi igjen Ex Libris-tekst som tar oss med inn i en leseropplevelse av boka har delt i tre deler: «endringer», «forestillinger» og «utsikter». !e Shape of !ings to Come av H.G. Wells. Fredrik Løken har Under «Endringer» har vi Andreas Bagås Liens tekst «Nasjonal skrevet en A fontibus-tekst, der vi får lese om kildefunn fra den Samling og skulen», som tar for seg NS-regimets ønske om å illegale avisen Fri Fagbevegelse. Vi kan også med stor glede pre- endre det norske samfunnet ved å skape en ny ånd i skolen. Ola sentere et historikerintervju med Jürgen Kocka, gjort av Håvard Innset har på sin side skrevet om den marxistiske historikeren Brede Aven. Og sist, men ikke minst kan vi by på +ere gode Franz Borkenau som så seg selv og sin samtid i en avgjørende bokmeldinger, samt en rykende fersk quiz av ,or Stian Sæther. historisk overgangsfase. Henrik Askjer har bidratt med en tekst God ferd! om Taipingopprørets plass i historien, og hvordan opprøret i vår vestlige historiske bevissthet er så å si fraværende. | 4 INNHOLD FORTID 4/2013 Innhold

6 Historikeren Historians and the future: An interview with Jürgen Kocka 15 Ex libris posteri H. G. Wells’ !e Shape of !ings to Come ("#'') (av Henrik Olav Mathiesen) 18 A fontibus Fri Fagbevegelse og kampen mot Arbeidstjenesten. Kildefunn i den illegale avisen Fri Fagbevegelse (av Fredrik Løken)

PÅ TEMA

Fortidige fremtider: endringer 28 Andreas Bagås Lien Nasjonal Samling og skulen: Skulepolitikk for eit nasjonalsosialistisk framtidssamfunn 40 Ola Innset Baklengs inn i framtida 48 Henrik Askjer Taipingopprøret: en fremtidsvisjon som gikk i glemmeboken?

Fortidige fremtider: forestillinger 54 Bildespesial Bilder av framtiden 56 Bodhisattva Chattopadhyay History: Notes From an Unresolved ,esis Question 61 Nils Voje Johansen «En Reise fra Planeten Venus til den Planete Jorden, giort udi Aaret "&)"»

Fortidige fremtider: utsikter 68 Per Refseth Fremtidens vannkon+ikter 75 Kristin Asdal Å verdsette fremtiden: fra miljøsak til oljesak 81 Henrik Olav Mathiesen Visjonen om et føderert imperium: «the Imperial Federation League» og det britiske imperiets fremtid på "($$-tallet

Fremtidige fortider 92 Lynn Hunt Modernity: Can We Write the History of the Last ,ree Centuries Without It? 94 Gregory Claeys Teaching Utopianism: Problems and Perspectives 102 Halvdan Eikeland Historie og framtid: en selvmotsigelse?

UTENFOR TEMA 111 Geirr Olav Gram Motstandskamp med to ansikt

BOKMELDINGER 116 Emma Fattorini – Hitler, Mussolini and the Vatican. Pope Pius XI and the speech that was never made (anmeldt av Anilton Paulina Delgado) 118 Astrid Sverresdotter Dypvik – Det var DDR: Forteljingar om eit nedlagt land (anmeldt av Jin Kathrine Fosli) 120 Olav Njølstad – Professor Tronstads krig. ". april #"$% – ##. mars #"$& (anmeldt av Morten Haave) 122 !ea S. !orsen (red.) – Antikken i spillenes verden – fra spredte felter: Greek and Roman Games in the Computer Age (anmeldt av Hans Hindrum) 124 Øystein Morten – Jakten på Olav den Hellige (anmeldt av Ole Kristian Håtveit)

126 Quiz | FORTID 4/2013 INNHOLD 5

6 18

54 94

28 | 6 UTENFOR TEMA FORTID 4/2013

Foto: Fortid/ Håvard Brede Aven | FORTID 4/2013 HISTORIKEREN 7

HISTORIANS AND THE FUTURE

An interview with Jürgen Kocka

In late September, a few days before the Tag der deutschen Einheit – the German national day which commemorates the reuni'cation of Germany in #""% – Fortid meets Professor Jürgen Kocka at his o(ce at Humboldt University in Berlin for a talk about historians and the future.

HÅVARD BREDE AVEN Masterstudent i historie Universitetet i Oslo | 8 HISTORIKEREN FORTID 4/2013

ince the publication of his study of managers and disappointed that things didn’t turn out the way he had white-collar workers at the German company hoped and expected, even then his expectations about Siemens in the late "#)$s, Kocka has studied the future continued to in+uence the way he wrote social history, business history and economic his- about the past. "tory, employing and often pioneering the use of com- parative approaches as well as theoretical frameworks In that sense, is it a good thing to be guided or in"u- from (other) social sciences. ,is interdisciplinary enced by your hopes and fears for the future? «Historical social science» that Kocka and his colleague If you are carried away by your hopes and fears it may Hans-Ulrich Wehler championed, became particularly damage your ability as a historian. But if you re+ect in+uential during his tenure as professor at the Biele- upon this relationship between your expectations and feld University in the "#&$s and "#($s." More recently the way you write history, and if you control it in the he has pursued his interest in the history of capitalism. sense that it doesn’t seduce you or overwhelm you, then In %$"" Kocka was awarded the Holberg prize, and in I think it’s a major advantage. If we go through the March %$"' he returned to Norway for a guest lecture history of historiography we could show that major at the University of Oslo. proponents of our discipline, who knew how to write broad syntheses of the past, also had some vague and !is spring, you gave a lecture at the University of indirect notion about the future in+uencing them. Oslo on the topic «Historians and the future», where you emphasised how historians are in"uenced by So it isn’t possible to write history without such a their protovisions of the future. In which ways do you notion or protovision of the future? think historians’ ideas or expectations in"uence their I wouldn’t put it that strongly. Here I come back to my work? idea that the more comprehensive and complex the I like the word protovisions, because usually it’s not narrative is at which you aim, the more it becomes in that historians would have clear ideas about future a way dependent on certain notions about the pre- developments, but vague notions of how things may or sent and future. ,e more specialised it is, the less this probably will or should develop. It’s sometimes more mechanism works. like expectations or fears, not really predictions and knowledge. Such vague notions of the future, I am con- But when you start talking about things like cau- vinced that they in+uence the way historians approach sation it becomes more important, or if you are their subjects, and the way in which historians write suggesting something closer to general laws or history. tendencies…? If you have de!ned a very clear-cut causal question – How? Well, such experiences and expectations we hold for instance, if you want to identify the contribution of as members of our present society in+uence the type of the railway construction to the economic growth of the questions we ask and the type of viewpoints we select United States between the "(.$s and the "(&$s, once when we approach the past, as far it is re+ected in the you get such a closely de!ned problem, then this orien- available sources. And certain ideas generated by the tation towards the future becomes relatively unimpor- present time – again, experiences and expectations – tant. But if you write about American history between help us to select what we think is most important in the "(.$s and the Civil War in a general way, I believe the data. In this way the notions of the future in+uence that your notions about the future of mankind or the the way in which historians approach the past. Now, future of democracy and the future of race relations will this is more true if we think of historians who write and should play a certain indirect role. grand narratives or big syntheses. It is much less true if we think of specialised research on a speci!c edition We’ve talked about people like Eric Hobsbawm and of a document or a very narrowly de!ned problem. But about big syntheses. In what ways do you think your if you think of major syntheses, like for instance Eric own protovisions or ideas about the future have in- Hobsbawm’s, there is no question that his hopes and "uenced your own work? fears as far as the future is concerned – he was a Mar- I started to teach and write history in the "#)$s and xist and he never left the Communist party of Britain "#&$s. I belonged to a cohort of then relatively young – in+uenced the way he put his marvellous syntheses historians who strongly favoured social history in the together. I’m deeply convinced that he couldn’t have sense of historical social science, and we worked in written these four volumes on modern history since favour of a cross-fertilisation between history and the the eighteenth century on a global scale, if he had not adjacent social sciences, in particular sociology, econo- had certain ideas about how history would continue mics and political science. ,is was very much part of to develop, or how it should. And even when he was the atmosphere in the "#)$s and "#&$s. It was a time | FORTID 4/2013 HISTORIKEREN 9 in which on the one hand a lot of criticism took place: this could be an interesting topic to really understand criticism of the past, of the mainstream of our discipli- how capitalist leaders in+uence the world. I was never ne, of the social and political conditions of our time. a communist, and I don’t know if I would have called At the same time, however, it was a situation in which myself a socialist, but I was very interested in certain hope and optimism prevailed as to further possibilities kinds of Kapitalismuskritik, and in Marxism in general, of modernisation, which would bring more democracy and so I was more than glad to accept the o/er of my and more participation, which would hopefully reduce Doktorvater. But once I had made this decision and had social inequality and which could lead to a new form of started to study the sources, other ideas became more peoples living together in peace. So, criticism, particu- important. I started to read Max Weber, and I got inte- larly of the past and the present, on the one hand, and a rested in his idea of bureaucracy, and I read classics on kind of optimistic view as to future developments went the sociology of white collar workers, Angestellte, which hand in hand. ,e kind of social history we propagated in German are clearly di/erentiated from Arbeiter, and shared these two elements of the intellectual and poli- then I wrote about management and white collar wor- tical climate of the kers between "(.& time. As social his- and "#".. So in an torians we were very indirect way certain critical of certain political ideas, in- elements of the re- ”If we go through cluding some proto- ceived paradigm of visions about the main-stream history the history of historio- future, in+uenced in that it over-stres- graphy we could show my choice of topic, sed political history but then the sources and neglected social that major proponents and other intellec- processes and large of our discipline, who tual stimuli became collectivities, but at more important. the same time as knew how to write social historians we broad syntheses of You have been hoped to promote dealing more what was seen as a the past, also had broadly with the contribution to im- some vague and history of capita- proving not only the lism lately. In what discipline in which indirect notion ways have these we worked but about the future protovisions of the also the culture in future in"uenced which we lived, with in!uencing them.” your work on this respect to future subject – given that developments, more we are in the middle democracy, less so- of an international cial inequality, more #nancial crisis? justice, and peace. We intensively debated the social ,e type of social history which I helped develop and and political functions of our discipline. In other words, promote was to some extent in+uenced by Marxian a certain notion of possible and desirable developments theory, frequently intermediated by writers of the in the future entered the way in which we tried to re- Frankfurt school, by authors like Jürgen Habermas. In construct the past. the work of Karl Marx, the analysis of the capitalist mode of production is a central element, although he When it comes to your work on Siemens, and on never made much use of the noun “capitalism”. ,e entrepreneurs and managers in Germany, did those other big in+uence was Max Weber. Max Weber has ideas and hopes about the future inspire or motivate probably been, besides Marx and Schumpeter later, the that work in particular? most important theorist on capitalism. He has, in a very ,e professor with whom I studied, Gerhard A. Ritter, di/erent way, although not incompatible with Marx, had the opportunity to get one or two of his students written major analyses of modern capitalism and why to do research within the newly accessible Siemens it emerged in the West, but not, as he saw it, in other archives. ,is was the !rst trigger. But this was not all. parts of the world. Under the in+uence of these intel- I remember very well that I talked this over with my lectual stimuli, interest in capitalism has been strong friends – I was in my early twenties, and we thought throughout my life as a historian. I have always used | 10 HISTORIKEREN FORTID 4/2013

the categories industrialisation and capitalism, and I about time and the future, or ideas about progress or was always convinced that the concepts industrialisa- modernisation? tion or industrial revolution could not replace “capita- It’s a di0cult question, to which one can only re- lism” as an analytical category – and vice versa. spond in a speculative way. In a very fundamental way, the breakdown of %$$( was a deep discreditation of A couple of years ago, a publisher actually proposed to neoliberalism. It really showed that markets cannot be me to do something on the history of capitalism. Kno- trusted to solve all problems one hundred per cent, but wing my work, he argued that a synthesis of the history that they need to be supported by non-market forces. of capitalism would be a way for me to bring together Major leaders of major corporations, major leaders of certain topics I have dealt with throughout my life: capitalism, went to the states, to the governments, and particularly large !rms, entrepreneurs and managers demanded with high urgency to be helped out, bailed one the one hand, the history of labour, labour move- out. ,is demonstrated how unjusti!ed it is to believe ments, and con+icts on the other. I have also done a lot in the self-healing powers of markets if they are left of research on the history of the bourgeoisie, and alt- alone. In this sense you would expect that economic hough I de!ne bourgeoisie relatively broadly, including theorising would take new combinations of market lawyers, professors, academically trained persons and self-regulation and state-based forms of intervention civil servants, nevertheless entrepreneurs, businessmen, seriously. But I am not sure that this is happening. In and capitalists are a central part of the bourgeoisie. I economic reasoning not much seems to have changed. also was always interested in the development of social In regard of the acceleration of time or at least ex- inequality. All these topics are at least touched upon if perienced time, Koselleck held that the gap between one writes about the history of capitalism. And then experience on the one hand and expectations on the of course the crisis of %$$( and the following years in other hand grew wider in the late "(th century. In a way countries like ours or the United States has con!rmed he makes the point that history as a modern discipline my decision to do this. Within the last few years, the emerged out of this new constellation. In the meantime concept of capitalism has become more central. In the quick, accelerated change has become the norm, so I do universities of the United States, courses about the his- not expect a major change of a qualitative type in the tory of capitalism have become much more numerous near future. within the last few years than they had been, according to an interesting article in the New York Times in April While one can argue like Koselleck that history as of this year. a discipline has emerged out of this constellation of experienced accelerated change in the second half of In other words, capitalism is an old interest of mine. the eighteenth century, on the other hand history is In addition, it is now very acute, very timely, given the sometimes studied and cherished as a counterweight debates after the big !nancial and economic crisis of against too much change. If you take Jacob Burckhardt, %$$( and following years. Criticism of capitalism is as a Swiss historian of the nineteenth century, with a lot old as capitalism. And nowadays it is also widespread. of interest in the history of art and the history of the People think a lot about how to make capitalism safe Renaissance, he clearly said it, sometime in the "(*$s for democracy and how to avoid breakdowns like the and "()$s: this century is overwhelming, the speed of recent one in the future, and how capitalism should change has become threatening. In order to survive be changed in order to become more compatible with intellectually, we have to !nd and stress continuities as major human needs of the present and the foreseeable a counterweight. History in that it studies continuities future, for instance protection against climate change is one way of dealing with this acceleration of time. So- and the erosion of natural resources. If you write about metimes it appears that nowadays history is cherished the history of capitalism you cannot help but re+ect as an element of stabilisation, as a counterweight to the about possible developments in the future. experience of accelerated change. In this sense histori- ans may be winners of the recent crisis! You mentioned Lynn Hunt and Reinhart Koselleck in your lecture. One thing I #nd interesting about We have mostly been talking about how protovisions their writings is how – and whether – events and cri- of the future have in"uenced historians. But as you ses a$ect our sense of time, or our fundamental ideas mentioned, there are other aspects of the relations- about time. Koselleck writes about an acceleration of hip between historians and the future: how history time in the eighteenth century, and both have writ- is used, how historians in"uence society at large. ten about the the French revolution. Do you think !is raises some new questions, about how histori- there is something like that happening now, that the ans a$ect society’s ideas of the future – and whether crisis in Europe might change any fundamental ideas historical studies can or should be used as a basis for | FORTID 4/2013 HISTORIKEREN 11 prognoses or predictions? the light of previous alternatives, the reality we know I think that historians in a limited way can help to can be challenged or at least not seen as necessary or establish predictions. But I think on the other hand self-evident. ,is is a critical function of historians. For that predictions are not the main way in which histori- instance, there have been societies with much more ans in+uence society and the future. As far as pre- equality than ours, and of course inequality between dictions are concerned, if you take economic history human beings is not a natural or necessary phenome- seriously, you can predict that crises of the sort which non, but changing over time and perhaps changeable in we had in %$$( are very likely to come again at some the future. ,ese are lines of argumentation by which time. ,ere is good literature on that by Kindleberger, historians contribute to the self-understanding of the for instance, who wrote about the history of crises since present and help in+uence the future. the "(th century. In this sense, previous experiences Learning from history is possible, but learning is not can be used as a basis to make cautious predictions for identical with predictions. European history after the a limited period of time, without exact prognoses. You "#*$s could serve as an example. ,is continent, on cannot predict when which so many wars and how, but you can have been waged establish the likeli- between di/erent hood that such crises powers and states, will continue, be- has become relati- cause you have seen vely peaceful, and of it in previous decades course politically less and centuries, and antagonistic than you can explain why it used to be, in the it happened in the last decades of the capitalist system. On twentieth century. the other hand, the We hope that it will present crisis is very continue; there is di/erent from the no guarantee. ,e one of "#%# and the European Union is one of "(&'. Since we the major element, have so much more a success story wit- global entangle- hout precedent, and ments in the working you could see it as of capitalism now, product of a learning and since the states process, learning play such a di/erent from the catastrop- role now, and since hes of the !rst part !nancial capita- of the %$th century lism and !nancial and the preceding market capitalism centuries. have tremendously expanded in the last decades, the recent crisis strongly !ere’s been a debate among Norwegian historians di/ers from previous ones. Here you see the limits of recently… predictions based on history. And of course predictions Simensen, for instance? can always be wrong. We can only make probability statements. Yes. I talked to him, and he sent me his text with which I I›m convinced that prediction is not the main avenue agree very much. on which historians can try to be useful in in+uencing the present and the future. Historians help to !nd out !ey’ve been discussing historians and predictions where we come from, and in that sense they contribute using the Berlin wall as an example.% My initial to the construction – and to the criticism – of collective thought was that it would have been impossible to identities. Collective identities are important as bases predict such an event, that nobody could be able of collective Handlungsfähigkeit – of being able to act to predict something like that. But many German together, now and in the future. ,at’s one way. And historians, and other historians of the GDR, were historians can help to show that life can be di/erent. In surprised that they weren’t able to see what was co- | 12 HISTORIKEREN FORTID 4/2013

ming. Did that change your view on predictions, or ans, but also those a bit older and those a bit younger, the ambitions of other historians? were very interested in this basic question: why did I was also surprised by the fall of the Wall, like most such a radical form of right-wing dictatorship, a fascist of my colleagues were. We had not predicted that to dictatorship with very aggressive features, why did it happen in our lifetime. If you take political history in a break through and take power in Germany, whereas in broad sense it is a !eld in which prediction is even more other Western countries it did not? di0cult than in economic and demographic history. Political history is more complex, less regular, more We did not neglect the role of persons like Hitler, or open perhaps, or less intelligible, less transparent. the role of more recent events like the German defeat in World War I, and the economic crisis of "#%# and the And perhaps it depends more on single individuals, following years. But we also tried to analyse long-term persons? conditions which would make such a breakdown of Single persons, yes, I think Gorbachev played a major democracy and such a rise of fascist dictatorship pos- role in "#(# to "##". Maybe one could predict in the sible. In this connection we spoke about the relatively "#&$s and "#($s that things could not go on the way late establishment of a German nation state compared they were. It was safe to say that in the long run, a city to Western Europe, about the weak tradition of parlia- like Berlin cannot be divided by a wall. One could have mentary rule and representative government compared argued that there will be more and more people who to England, the Netherlands and Scandinavia, and the !nd this unbearable. Given the increase of communi- strong traditions of illiberalism which helped the ene- cation due to digitalisation, the di/erent parts of the mies of the Weimar democracy to gain ground and take world would come closer to one another. But it would over in the "#%$s and "#'$s. have been hard to predict whether this would lead to an opening of borders or to new forms in which dicta- In this respect we stressed elements of Germany which torial regimes would solidify themselves. Clearly we did not necessarily lead to the fascist take-over, but knew as historians the tremendous power of the idea which made it easier by weakening forces that could of the nation state, which would perhaps in the long have been an opposition to the fascist take-over. In that run help to bring together these two parts of divided way we stressed German divergence from the West. Germany again. But at the same time you could also Historians in the United States and in Britain and argue that Germany was a nation state only for a very in other countries also did this. ,is is the core of the limited period of time, starting in "(&$/"(&", and by "#.* German Sonderweg debate. It has become less impor- the unity of the national state had been lost again. One tant nowadays. Other problems have become more could predict that these two German states will develop prominent. their own identities and move apart, and in a hundred years the period of the German nation state would Speaking about the German Sonderweg always implied perhaps be seen as an intermezzo. I belonged to those comparative statements, in that we stressed di/eren- who thought along these lines. You can make histo- ces from other countries. It was a kind of asymmetric rical arguments in both ways: maybe you can exclude comparison: we were interested in German things, and that it stays as it is, but on this complex level, I think studied German sources, and had a sort of background predictions are very insecure, and much more a matter image of the West or some Western countries. One of speculation than if you speak of crises of capitalism criticism against this type of comparison points to this or demographic change. I think I am in+uenced by the asymmetry: you only look closely on Germany, but not ideas of Jarle Simensen. closely enough on these other countries. If you had a more symmetric form of comparison you would have You’ve been a proponent for comparative approaches ended up with slightly di/erent results. And this criti- in historical studies, and written theoretically about cism had some validity. But there is of course compara- comparison, for instance an article where you used tive history beyond the Sonderweg thesis. Comparison the example of the German Sonderweg debate, and always has to do with identifying similarities and dif- argued that we need comparative approaches in order ferences in order to make explanations or arguments. In to criticize myths and to come up with fruitful rese- this sense I deeply believe in the great analytical power arch questions.' Are there instances where it could be of comparison. I think we don’t do enough of it. problematic to compare societies, for example soci- It is clearly possible to compare societies or systems far eties that are distant both in space and in time? away from each other in geographical terms. Surely it ,e debate on the German Sonderweg is a very German is easier, because then the units of comparison do not debate. Particularly in the !rst decades after the break- in+uence each other so much. down of National Socialism, my generation of histori- | FORTID 4/2013 HISTORIKEREN 13

!ey’re more isolated. existed – in contrast to economics or some sorts of so- ,ey’re more isolated. Geographic distance is no ob- ciology and political science. stacle against comparison. Sometimes one argues that if societies or cultures or towns or other cases are too But comparison always means to neglect context to di/erent from one another in qualitative terms, this some extent. If we compare Germany and England and also makes comparison impossible, because then you France with respect to the way these countries reac- would compare, as we say, apples and pears. But I am ted to the deep economic crisis of "#'$, we are discus- not convinced by this argument, it very much depends sing and analysing these three cases under a certain on the question you ask, whether you select very di/e- viewpoint, and not under other viewpoints, and this is rent societies for comparison or very similar ones. Still, a step of abstraction. ,e concept of Individualität, so a basic commonality between the cases to be compared much cherished and applauded by historians throug- must exist in order to make fruitful comparisons. ,ere hout the "#th and %$th centuries, means this: we have has to be a common denominator, on the basis of which to take the whole complex reality of the past – a coun- you go on and distinguish di/erences. So, it is some- try or a nation or a religion or an individual person – times necessary to compare societies within di/erent into account. But by comparing a country or a religion time-periods. or an individual person with other countries, religions or persons, we cannot reconstruct complete realities, we Recently many of us have emphasised entanglements: must be selective. And this is why certain advocates of the interactions and interrelations between di/erent traditional, I would say of historicist, types of historical units, like di/erent countries, or di/erent societies or science distance themselves from comparison. ,is di/erent religions. ,is is not the same as comparison. explains why comparison has always been a minority Comparison is interested in similarities - and di/eren- phenomenon in history. I am not convinced by this ces, and what they can tell you. Entanglement-oriented kind of criticism. My answer would be that we always history (histoire croisée in French) is interested not select, we always abstract to a certain extent. Why not in similarities and di/erences, but in interactions, in do it a little bit more, and a little bit more consciously mutual observations, in entanglements. I think both go by using clear concepts? And if you see it this way, com- together. And in global history I sometimes deplore the parison does not contradict principles of hermeneutics present tendency to neglect strict comparison in favour in the sense of reconstructing and understanding – so- of the reconstruction of entanglements. I think global mething we all want to do as historians. history can become stronger if it really stays with com- parative approaches, without neglecting entanglements What was it like studying German history in the and interactions. %&'(s? Did you notice any noteworthy di$erences between the student/academic milieus in West Ger- Comparative approaches are also sometimes critici- many and the US, when you studied there? sed for con"icting with classic hermeneutic ideals, or For my age cohort, and also for those a bit older, and lacking proximity to the sources, in a way that might those a bit younger, being exposed to the West, to be similar to the criticism against incorporating other either the United States or Great Britain or sometimes methods or approaches from the social sciences. Do France, was a major in+uence. German historiography you think that’s a problem? after World War I did not open up towards the West, ,ere are di/erent ways of criticising comparative his- but stayed very German. In contrast, German, at least tory. ,ose who stress interactions, interrelations and West German, historiography after World War II did entanglements, sometimes !nd comparative approac- open up to the West. hes too schematic because they isolate cases from one another in order to show their di/erences and similari- I went to the United States, the University of North ties. I think that this type of criticism is easily overdone Carolina, in "#)./)*, and it became a very formative because both approaches, comparison and the recon- experience. One of the di/erences was of course at struction of entanglements, are compatible. that time that the American university system was less hierarchical than the German, and visitors from Ger- ,ere is another, more traditional form of criticising many could enjoy this as a form of liberation. Another comparative history in the name of old, cherished di/erence: Students were much more involved in the principles of the historical method. We try to under- US, at least in the American university where I stu- stand, and explain, past phenomena as parts of complex died. When I arrived on campus, there were students contexts, and we do not want, as historians, to abstract who welcomed me, and who the next day showed me the phenomenon we study too much. ,is is to say we around on campus, and in a way they saw this as their do not want to isolate it from the context in which it obligation. It was not a formal obligation, but at the | 14 HISTORIKEREN FORTID 4/2013

beginning of the academic year, the graduate students himself had been deeply in+uenced by Hans Rosen- who saw themselves as part of the department met the berg, who was a German émigré scholar in the USA, newcomers and they showed them to !nd their way. who, as a Jew, had escaped from Germany in the "#'$s, It wouldn’t have been easy to !nd such a situation in and who had then made a career in the US at the uni- Germany. versity of Berkeley. Hans Rosenberg became one of the founding fathers of West German social history in the Were you introduced to social history in the US? "#)$s. He came back and taught in Berlin, his essays No, my move to social history – in some way it was in and books were re-published by people like Gerhard A. the air for students in Germany in the "#)$s. We were Ritter and Hans-Ulrich Wehler, with whom I got to- very interested in the social basis of politics, in Interes- gether not much later. And in this sense, US in+uences sen, and how they in+uence ideologies for instance, how became important. But when I was in the US, I was less the capitalist system in+uences politics. exposed to social history. I studied political sciences.

And some of this was coming from the Frankfurt school? Yes, from authors of the Frankfurt school, from Mar- xism but also from other sources. We tried to look into the social !bre, the social context of politics as much as we could. For a minority of students, those who were interested in this way of thinking, social history was something very exciting, something adventurous. ,is was in the "#)$s and "#&$s. During the last decade and in the present, transnational approaches and global his- tory seem to mobilise young historians in a similar way. I was in+uenced by my teacher Gerhard A. Ritter, who

NOTES

" For a collection of essays on these topics, see Jürgen Kocka, Industrial Culture & Bourgeois Society. Business, Labor, and Bureaucracy in Modern Germany, New York "###. For Kocka’s work on German entrepreneurs, see «Entrepreneurs and Management in German In- dustrialization» in P. Mathias & M.M. Postan (eds.), !e Cambridge Economic History of Europe, vol. &, pt. ", Cambridge, England, "#&(. An interdisciplinary comparative project on the European bourgeoisie at Bielefeld resulted in a three-volume publication in German in "#((, as well as the shorter English trans- lation Bourgeois society in Nineteenth-Century Europe, Oxford, "##', (both edited by Kocka).

% Jarle Simensen, «Murens fall og historikerne - om forholdet mellom historie og fremtidsoppfatninger» in Historisk tidsskrift nr. " %$"" and Oddbjørn Mjell, «Historie og prediksjon: "#(#» in Historisk tidsskrift nr. . %$"%.

' See for instance «Asymmetrical Historical Compari- son: ,e Case of the German Sonderweg» in History and !eory, Vol. '(, No. " (Feb., "###) and «Compari- son and beyond» in History and !eory, Vol. .%, No. " (Feb., %$$'). | FORTID 4/2013 EX LIBRIS POSTERI 15

Tittelsiden til H. G. Wells, ,e Shape of ,ings to Come.

Ex libris posteri: H. G. WELLS´ THE SHAPE OF THINGS TO COME (1933)

«Ex libris» betyr i direkte forstand «fra bøkene til», og Fortids spalte «Ex libris» tar hver gang for seg en bok fra noens bokhylle. Temaet i dette nummeret av Fortid er «framtid», og spaltens navn har dermed for denne anledning fått slengt på et entallsgenitiv av «posterum». Her vil jeg nemlig trekke frem en historiebok nettopp fra «fremtiden»: Herbert George Wells’ ,e Shape of ,ings to Come."

HENRIK OLAV MATHIESEN Masterstudent i historie Universitetet i Oslo | 16 EX LIBRIS POSTERI FORTID 4/2013

ør jeg kommenterer innholdet, vil jeg nevne til at vi er i ferd med å få servert en fremtidsprofeti at min egen kopi av !e Shape of !ings to om hvordan ting vil bli, er tittelen ganske misvisende Come har jeg opprinnelig ex libris en annen for teksten som faktisk be!nner seg mellom permene. person. En professor ved universitetet jeg H. G. Wells utlegger drømmenotatene til Dr. Raven, #studerte ved hadde gått bort et par år tidligere, og notater som fort viser seg å være nedskrevne visjoner av hadde testamentert hele sitt bibliotek til historiestu- en historiebok Raven har fått tilgang til i drømmever- dentene. Bøkene hans ble spredt over inngangspartiet denen. Drømmeboken er dermed en slags avskrift av i instituttets bygning, og studentene ble invitert til å en fremtidig historiebok, utgitt i året %"$), og fortel- plukke med de titlene de måtte ha bruk for. Med en ler om hva som allerede har skjedd frem til da. Etter nagende følelse av ubehag over det å skulle ta for meg en teleologisk oppsummering av verdenshistorien fra av en slik type samling – det var jo tross alt en arv – slutten av "($$-tallet, forteller !e Shape of !ings to tittet jeg allikevel forsiktig på noen av bøkene nærmest Come menneskehetens historie frem til opprettelsen meg. Nederst i en stabel lå en gulnet bok innbundet i og konsolideringen av en verdensstat som sikrer hele et enkelt svart tøystykke, med sprukken rygg og med menneskehetens grunnleggende sosiale og materielle enkle, store bokstaver trykket inn i permen på forsiden. behov. I denne fremtiden – en klassisk marxistisk utopi Jeg gjenkjente selvsagt navnet til forfatteren av bøker – har mennesket, etter å ha dekket grunnleggende som Klodenes kamp ("(#(), Tidsmaskinen ("(#*), og Dr behov, også grunnleggende endret sitt vesen. Mennes- Moreaus øy ("(#)), men tittelen !e Shape of !ings to ket har oversteget irrasjonell egoisme – Wells avfeier Come var meg ukjent. Da jeg bladde opp på første ka- en essensialisering av menneskenaturen – og lever nå pittel, grep mystikken meg for alvor: innledningen het i sosial harmoni med hverandre. Et tegn på dette er at enkelt «,e Dream Book of Dr. Philip Raven». Wells alle private former for materielt eierskap ikke lenger er hevder å ha fått i oppdrag å redigere notatsamlingen til avgjørende, selv om de fremdeles !nnes (Wells kaller denne Dr. Raven, visstnok en kjent diplomat som ny- endringen «the sublimation of interest»). I %"$), ifølge lig hadde dødd. Notatene Wells hadde fått overlevert, Dr. Raven, kan reisende bare ta med seg lommeboka og var av spesiell natur: «It is, or at least professes to be, a identi!kasjonspapirene sine og gå ut døren, alt annet de Short History of the World for about the next century trenger underveis kan plukkes opp når de trenger det. 2 and a half. […] It is a Short History of the Future». Med andre ord fremstiller Wells %"$) som svært likt Marx og Engels’ post-statssamfunn i Det kommunis- Et kjapt blikk på innholdsfortegnelsen gav meg føl- tiske manifest ("(.(). Wells har derimot langt mer plass gende kapitler: «Why the League of Nations Failed to til å billedgjøre dette samfunnet enn det en polemisk Pacify the World», «,e Fading Vision of a World Pax: pam+ett tillot radarparet Marx og Engels å gjøre. Japan Reverts to Warfare», «,e Last War Cyclone, "#.$–"#*$», og «Europe in "#)$». Vent litt: «London: Det mest interessante med !e Shape of !ings to Come Hutchinson & Co, 121333444»…? Var boka utgitt i for en historiker er allikevel ikke det til tider forutsig- "#'', eller tolket jeg romertallene feil? Det ble etter- bare, ihvertfall fra et sosialistisk perspektiv, fremtids- hvert klart for meg at dette var nok en av H. G. Wells samfunnet som beskrives, men heller hvordan Wells skjønnlitterære bøker som lå foran meg, men ikke før ser for seg verdenshistoriens gang opp mot denne jeg var et stykke uti boken. I min umiddelbare posisjon fremtiden. Mellomkrigstiden var en turbulent tid, og som arvtager av et gammelt, (for meg) ukjent manus- Wells var allerede godt voksen da første verdenskrig kript, var det vanskelig å ikke la den hermeneutiske brøt ut. Wells’ samtidshistorie sett fra fremtiden blir sirkelen sammensmelte min egen og Wells’ forståel- en gjentagelse i større proposjoner av de foregående år. seshorisont av den tilsynelatende delte opplevelsen Verdenskrigen hadde oppløst alle tidligere gitte sosiale, vi begge hadde. Den opplevelsen Wells selv beskrev i politiske og militære kategorier: Front-begrepet ble boka, ble jo nøyaktig min egen opplevelse i kraft av å oppløst, og statsoverhoder manglet den nødvendige lese Wells’ ord! Slik lot jeg meg i et øyeblikk besnære av autoritet for å løse internasjonale spørsmål. Etter at hans viktoriansk-typiske forfattergrep: å la forfatteren president Wilson hadde trukket 567 inn i krigen, nek- 3 stå frem som en autoritet for fremstillingens sannhet. tet 567 å delta i presidentens forsøk på krigsoppgjør: Det skal jo sies at det er litt +aut å innrømme ens egen «He had not, it seemed, been a plenipotentiary. Was 4 naivitet på denne måten. For å bevare litt av min intel- that behaving as a Power should behave?» lektuelle integritet, velger jeg å tolke hendelsen som et godt tegn på Wells’ dyktighet som forteller, og ikke Med den gamle verden i intellektuell oppløsning, begav minst som et eksempel på at mennesket iblant ønsker å verden seg også ut i den endelige materielle oppløs- ha tiltro til det forlokkende ukjente. ning. Wells beskriver et nytt krigshysteri som invol- verte nye gassvåpen – blant annet en gass som hadde Selv om tittelen !e Shape of !ings to Come hinter den utilsiktede e/ekten å gjøre de rammede sterile, | FORTID 4/2013 EX LIBRIS POSTERI 17 og i krigen mellom Kina og Japan satt den store byer i historiker Philip Coupland påpeker, kan faktisk !e Asia ut av spill til å reprodusere seg. I "#'& trakk Japan Shape of !ings to Come leses som en sosialistisk variant med seg 567 i en uformell krigstilstand etter aggressive av et slikt fascistisk visjon: Wells holder ikke av veien angrep på amerikanske marinefartøy. I Tyskland når for at maktbruk var nødvendig for å utdanne og omfor- 8 «Hitlerism» nye høyder, og andre verdenskrig bryter me menneskeheten til sosiale vesener. At boka i tillegg ut ved en tilfeldig disputt mellom en ung nazist og en er skrevet som en historiebok, gjør den særdeles inter- polsk-jødisk togpassasjer. Polakken har en «ill-!tting essant for oss som befatter oss med tenkning i tid. Boka dental plate» som han !kser på ved hjelp av togvinduet viser mulighetene og begrensningene for hvor langt som speil. Fra nazistens synsspunkt på perrongen later man i et enkelt tilfelle kan forestillingsmessig strekke han til å gjøre fornærmende grimaser – dette er med seg ut over sin egen periode. At den ganske nøyaktig andre ord Wells’ parodi av årsakene til første verdens- spår andre verdenskrig syv år før utbruddet, er heller 5 krig. Krigen mellom Tyskland og Polen brøt ut i januar ikke et minus, særlig for de kontrafaktisk interesserte av "#.$, og trakk med seg resten av Europa i et forsøk på oss. Selv om boka ikke viste seg å være den store gåten å stabilisere og begrense kon+ikten. Til slutt eskalerte jeg umiddelbart håpet at den var, skulle bokas innhold kon+ikten til en virkelig total krig, som sent i "#.$-åre- allikevel vise seg å være mer interessant enn !ktive ne endte i verdensomspennende epidemier som, godt mysterier. Og virkeligheten er jo gjerne det. hjulpet av steriliseringsgasser, halverte verdens befolk- ning. Etter dette var menneskeheten helt utarmet, og tillot en gruppe mennesker som kontrollerte det som fantes av transportmidler å organisere en slags be- NOTER gynnende verdensstat under navnet «the Air and Sea Control». Etter dette tok historien en vending mot en " Herbert George Wells, !e Shape of !ings to Come: !e Ul- timate Revolution (London: Hutchinson & Co, "#''). Boka gradvis større realisering av den sosialistiske visjon, som kan !nnes elektronisk på for eksempel Project Gutenberg jeg ikke har plass til å beskrive her, men som er verdt å of Australias hjemmesider, se: http://gutenberg.net.au/ lese for dens opp!nnsomme detaljrikdom (Marx duk- ebooks$'/$'$"'#"h.html8book% [lastet ned '$."$."']. ker blant annet opp reinkarnert i "#.$-årene). % Wells, !e Shape of !ings to Come, s. ".. Jeg er på langt nær en Wells-kjenner, og hadde jeg vært ' For mer om viktoriansk !ksjon, og særlig science !ction, se det, kunne jeg ha trukket paralleller mellom !e Shape for eksempel Patrick Brantlinger, «Victorian Science Fic- of !ings to Come og hans øvrige forfatterskap, og på tion», i Patrick Brantlinger og William B. ,esing (red.), A Companion to the Victorian Novel (Oxford: Blackwell, %$$%), en selvsikker måte lenket ideene i denne boken med de s. '&$–'(.. intellektuelle tendenser i Wells’ samtid. Noe kan jeg al- likevel driste meg å påpeke: Wells var nemlig en stund . Wells, !e Shape of !ings to Come, s. ")*. elev av ,omas Huxley, biologen kjent som «Darwin’s * Wells, !e Shape of !ings to Come, s. %$%. bulldog», og Wells lot seg i stor grad påvirke av evo- ) Patrick Parrinder, «Wells, Herbert George ("())–"#.))», lusjonær vitenskap og radikal politikk til å forme sitt Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University særegne makroperspektiv på menneskenes eksistens, 6 Press, %$$.; internettversjon, januar %$"", på http://www. historie og fremtid. Den tidligere engelskprofessoren oxforddnb.com/view/article/')('" [lastet ned '$."$."'], og og redaktøren for tidsskriftet Science Fiction Studies Adrian Desmond, «Huxley, ,omas Henry ("(%*–"(#*)», Robert Philmus har påpekt at Wells’ forfatterrolle som Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University profet gjennomsyrer Tidsmaskinen, hvor hovedperso- Press, %$$.; internettversjon, januar %$"%, på http://www. oxforddnb.com/view/article/".'%$ [lastet ned '$."$."']. nens reise til året ($%&$" gir advarsler om de degene- 7 rerende e/ekter av klassesamfunnet. I fremtiden har & Robert M. Philmus, «‘,e Time Machine’: Or, ,e Fourth arbeiderklassen devolvert til en fysisk underklasse, bo- Dimension as Prophecy», PMLA, (./', "#)#, s. *'$–*'*. ende i grotter og gruver, og bokstavelig spiser av over- ( For en utbrodering av dette, se Philip Coupland, «H. G. klassen, som har blitt et idiotisk, over+adisk og barnlig Wells’s ‘Liberal Fascism’», Journal of Contemporary History, folkeslag som ikke evner å klare seg selv. '*/., %$$$, s. *."–**(.

Med andre ord så Wells ofte menneskets historie i et makroperspektiv, selv om det riktignok var hans distinkte perspektiv. !e Shape of !ings to Come gir et uvanlig detaljert bilde av en type fremtidsvisjoner i tredveårene, og er en herlig påminnelse om at tiåret ikke bare inneholdt reaksjonære fascistiske ideer om et fremtidig totalitært og autoritært samfunn. Men som | 18 A FONTIBUS FORTID 4/2013

Distribusjon av den illegale avisa Fri Fagbevegelse i Oslo under krigen. Ukjent sykkelbud. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

FRI FAGBEVEGELSE OG KAMPEN MOT ARBEIDSTJENESTEN

Kildefunn i den illegale avisen Fri Fagbevegelse

FREDRIK LØKEN Masterstudent i historie Universitetet i Oslo | FORTID 4/2013 A FONTIBUS 19

min bacheloroppgave levert høsten %$"" brukte jeg bygger veier, demninger og andre fellesnyttige anlegg»,) den illegale norske avisen Fri Fagbevegelse (99) som og ideen om en slik tjeneste hadde en sentral rolle i kilde til å se hvordan den oppfordret til motstand, mange av de høyreorienterte bevegelsene i Europa på men samtidig mante til å beholde fred og ro i kampen "#%$- og '$-tallet. På "#'$-tallet kom 7: til Norge i $mot Arbeidstjenesten (7:) våren "#... Det viste seg form av sommerleirer arrangert av Walter Fyrst. Fyrst at 99 var svært bekymret for at kommunistene skulle var !lmregissør og reklamemann, en pådriver for å rekruttere +ere medlemmer og gå til aksjoner uten danne Nasjonal Samling i "#'' samt ;6’ propagandasjef London-regjeringens godkjennelse. I denne artikkelen frem til "#'.. Under okkupasjonen overtok ;6-regimet vil jeg bruke kildefunnene mine til å belyse nettopp kontrollen over 7:. Befalet var på omtrent "%$$ mann, dette. Kildene er å !nne ved Arbeiderbevegelsens arkiv hvorav omtrent halvparten var ;6-medlemmer. Dette og bibliotek der jeg !kk tilgang på bøkene hvor avisene ble til et stort prosjekt «der alle rulleførte ungdommer i er samlet," på den måten !kk jeg gjennomført en nær- fravær av ordinær verneplikt ble utskrevet til .-( ukers studie av utgavene fra *. februar til "$. juni "#... Hver obligatorisk tjeneste». Organisasjonen hadde et tydelig utgave av Fri Fagbevegelse var på seks-åtte sider og var militært preg, og brukte mange av Forsvarets installa- i praktisk lommeformat, praktisk fordi at man på den sjoner. ;6 betraktet derfor 7: «som noe av et +aggskip, måten lett kunne smugle dem med seg og gi til poten- og trakk avdelinger fra 7: med i parader og seremo- sielle lesere, noe som også +ere av numrene bar preg av. nier».& Gjennom hele krigen ble det spredt paroler om Innholdet i 99 dreide seg om rapporter som kom via motstand mot 7:. Parolene hadde lenge liten virkning, radio fra London, og ellers korte notiser som mante til da folk +est ikke så det som unasjonalt å delta i 7:. Vå- motstand. Kort sagt var 99 en måte å skape et fellesskap ren "#.. endret dette seg drastisk. i en mer eller mindre stille kamp mot tyskerne. I januar "#.. ble det altså kjent at Nasjonal Samlings Bakgrunn justisminister Sverre Riisnæs ønsket å sende fem årskull I april "#.. kunne 99 avsløre at justisministeren i norske vernepliktige til Østfronten. I en parole som ble Vidkun Quislings regjering, Sverre Riisnæs, ønsket sendt ut over London Radio ble det påpekt at mobi- å mobilisere norsk ungdom til aktiv krigstjeneste på lisering til krigstjeneste for tyskerne mest sannsynlig Østfronten. Mobiliseringen skulle skje gjennom Ar- ville bli kamu+ert som tvungen Arbeidstjeneste. Videre beidstjenesten (7:), og Fri Fagbevegelses avsløring var het det at hjemmefronten oppfordret til streik mot den utløsende årsaken til at det oppstod en kamp mot tjenesten.( Denne parolen sendte Faglig Utvalg# til alle Arbeidstjenesten.% I juni samme år sendte Hjemme- illegale forbunds- og distriktsutvalg. Det ble også sendt fronten ut et opprop om at det norske folk hadde vun- ut hemmelige skriv om hvordan streikeparolen skulle net første runde av kampen mot mobiliseringen, men at følges. Det gjaldt å ska/e en gyldig grunn for å slippe !enden ville forsøke å !nne andre veier å gjennomføre å delta i 7:, som for eksempel å ska/e seg jobb i en den.' Parolen, som inneholdt oppfordringer til ung- livsviktig bedrift, i landbruk eller !ske. Også skolegang dommen om å ikke dra hjem, ble gjentatt i Fri Fagbeve- eller sykeattest var gyldige grunner til ikke å møte. De gelse utover sommeren. Kampen mot Arbeidstjenesten som ikke hadde mulighet til noe av det nevnte, ble opp- var imidlertid over, da man hadde lykkes i å sørge for at fordret til å stikke av. nok unge ikke møtte til Arbeidstjeneste-sesjon. De første som ble innkalt til 7: i "#.. møtte i stor grad Fri Fagbevegelse ble planlagt %). desember "#.$ på opp, bare '$ prosent uteble. Men "#. mai o/entliggjorde hytta til Einar Gerhardsen, som på denne tiden var ;6 at årskullene "#%"-%' også skulle kalles inn. Da snud- partisekretær i Det norske Arbeiderparti. Dette var en de stemningen, og bare i Oslo-området forsvant '-.$$$ avis som skulle «gi orienteringer om fagorganisasjo- gutter på «skauen». De lokale faglige utvalgene spilte nens arbeid, tyskernes og quislingenes overgrep, bevare her en viktig rolle med å ska/e mat og husly til guttene. fagorganisasjonens enhet og få den aktivt innstilt for Noen av guttene ble også sendt over grensen til Sve- fagorganisasjonens frihet og arbeidernes krav».. Avisen rige."$ Videre utførte Oslogjengen en vellykket sabota- ble utgitt for første gang .. januar "#.". Den ble deretter sjeaksjon "#. mai "#.. da de sprengte Oslos 7:-arkiver. utgitt helt frem til krigens slutt med tre til fem nummer Selv om de +este likevel gjennomførte sin tjenestetid i i måneden. Gjennom krigen var 99 den største illegale 7:, var 7: svekket politisk etter våren "#..."" avisen utgitt av yrkesorganisasjoner.* Avisen ble forsøkt stoppet og rullet opp en rekke ganger, og byttet av den Kampen mot AT starter grunn redaktører og medlemmer gjennom hele krigen. Fri Fagbevegelse var tidlig ute med å kunngjøre at ;6- ledelsen ønsket å sende norsk ungdom til tysk krigs- Arbeidstjenesten var opprinnelig «en samfunnstjeneste tjeneste. Allerede *. februar kunne man lese i avisen der unge menn gjennom kroppsarbeid og fellesskap en proklamasjon om at «den frie norske presse» uken | 20 A FONTIBUS FORTID 4/2013

før hadde mottatt avtrykk av et memorandum, som ste oppgave å slutte fred med Tyskland og deretter sette justisminister Sverre Risnes hadde sendt tyskerne. alle krefter inn i kampen mot Norges og Tysklands fel- Forslaget dreide seg om å mobilisere unge nordmenn i les !ender». F9 fortsatte med å hevde at «visse tegn kan alderen "(–%' år til aktiv krigstjeneste på østfronten på tyde på at det iår vil bli utskrevet '$.$$$ mann til 7: tysk side. Avisen skrev at det var irrelevant om forslaget mens det ellers bare har vært utskrevet *$$$ mann» og var seriøst eller ikke, det en skulle merke seg var «den at Quisling nå hadde påbudt organisering av et «riksut- spontane reaksjon på mobiliseringstanken hos hele det skrivingsvesen». Det var et sterkt tysk behov for friske norske folk». «Sjelden eller aldri har vi under hele ok- hjelpetropper på dette tidspunktet, og dessuten ville det kupasjonen møtt en så bergfast vilje til aktiv motstand «være en betryggelse for tyskerne om noen årsklasser som i dette tilfellet», het det. F9 skrev videre at det nor- av Norges stridsdyktige ungdom var sendt ut av landet ske folk hadde fulgt parolen om passiv motstand med hvis her kom invasjon»."& ubrutt disiplin, men at de heller ikke vil nøle et øyeblikk med å gå over til aktiv motstand dersom dette skulle bli I lys av meldingene om en økning på %* $$$ utskrevne krevet av dem."% mann, gjentok 99 sine proklamasjoner om at ingen god nordmann måtte gå til krig mot sitt eget land. Avi- Avisen fortsatte med å oppfordre om at ingen måtte sen hevdet at dersom ;6 skulle forsøke å gjennomføre møte til borgervakten"' eller nasjonal arbeidsinnsats.". planen om å sende norsk ungdom til tysk krigstjeneste, Artikkelen beveger seg fra å opptre selvsikkert og vil dette bli kamu+ert og mest sannsynlig skje gjen- proklamere hvordan det norske folk hadde funnet ut nom Arbeidstjenesten. En 7:-leir kunne visstnok på at nok !kk være nok, til noe mer forsiktig å oppfordre et øyeblikk «forvandles til en fangeleir», og var først det norske folk til å skjerpe sin passive motstand der det det gjort, kunne «mannskapene sendes ut av landet så var mulig. Den første delen av artikkelen kan i like stor enkelt som man eksporterer slakterkveg. - <7=>?@; @= grad ha vært et budskap om samhold blant nordmenn A@=9>=: 6:=@4B 1>: 7.:.!», lød oppfordringen. som det var en advarsel til tyskerne og ;6. Omtrent én uke etter nyheten der Riisnæs ønsket å sende divisjoner Et annet sted i samme nummer henvendte man seg til østfronten var blitt kjent, hadde det nok ikke allerede spesielt til fagorganiserte arbeidere. Avisen advarte folk dannet seg en «bergfast vilje til aktiv motstand». Det er mot å gjøre drastiske ting på egenhånd og oppfordret ikke utenkelig at det norske folk reagerte svært negativt til å følge parolen fra London; å stå sammen i «kampen da planer om å sende norsk ungdom til Østfronten ble mot tyskerne og deres lakeier i Norge». Kampen var nå kjent, men det er liten tvil om at 99 overdrev for å for- «så dypt alvorlig og så skjebnesvanger at den i sine store telle sine lesere hvor alvorlig de mente situasjonen var. trekk må föres etter linjer som vår ledelse i London trekker op», og ingen «enkeltperson eller gruppe kan Samtidig var 99 usikker på om dette var et seriøst fölge sine egne veie, selvom de kan synes aldrig så pa- forslag eller ikke. For det første visste ikke avisen om triotiske og aktive »."( Dette budskapet om samhold var tyskerne ville akseptere Riisnæs’ forslag. For det andre nok mest sannsynlig rettet mot kommunister som, tross kunne heller ikke 99 vite om dette var noe ;6-regje- Hjemmefrontens advarsler, ønsket å bevæpne guttene ringen ønsket å gjennomføre eller om det bare var et som hadde rømt fra 7:."# soloutspill fra Riisnæs. Avisen konkluderte med at tys- kerne ønsket å undersøke hvor det norske folks lojalitet Kommunister til besvær lå. Som 99s svar kan vi lese dette: «det norske folk er be- Kommunistene var på denne tiden ikke representert redt til å ta de ytterste konsekvenser av det faktum av at i Faglig Utvalg, og gikk sine egne veier når det gjaldt landet er i krig med Tyskland»,"* noe jeg mener var like propaganda og lignende. Det virker som Fri Fagbeve- mye en oppfordring til det norske folk som det var en gelse forsøkte å holde en forsiktig linje når det gjelder advarsel til tyskerne. På denne måten kan vi se at 99 var kritikk av kommunistene, blant annet ved å ikke nevne noe mindre forsiktig enn ved tidligere anledninger.") dem eksplisitt, samtidig som de gjorde det helt tydelig at det var hjemmefrontens paroler som skulle følges. To numre senere hadde Gunnar Ousland erstattet Oppfordringene til å følge parolene som kom fra Lon- Alfred Skar som 99-redaktør. På dette tidspunkt hadde don ble gjentatt med jevne mellomrom, som her tidlig også ;6-myndighetene o/entliggjort Riisnæs’ forslag i april: «H56B at mobiliseringen truer den norske ung- om å mobilisere fem årsklasser. F9 meddelte at Quis- dom gjennom innkallelsen til 7.:. 1C: 4BB@ 9=71. ling, under sitt møte med Hitler tidligere samme år, <7=>?@; @=: 6:=@4B 1>: 7.:.»%$ hadde tilbudt Hitler tre divisjoner med norske tropper. Man siterte også Quislings uttalelse ved statsakten i Det er den passive motstanden som fremheves, altså "#.%, da han proklamerte seg som leder av en «norsk streiken. Det er nok liten tvil om at 99 fryktet at kom- nasjonal regjering»: at «det var denne regjerings viktig- munistene gjennom sin mer aggressive propaganda | FORTID 4/2013 A FONTIBUS 21 søkte å rekruttere norske arbeidere. En kan lett tenke skrev avisen !endens desperasjon, og tegnet et bilde der seg at farlige situasjoner kunne oppstå dersom enkelte !enden var både militært og moralsk svekket, mens det startet med aktiv motstand uten Londons godkjen- norske folk stod sterkt og samlet om sin sak: «Nazis- nelse. Dette satte ikke bare de enkelte aktørene i fare, tenes dödskamp gjör dem bestialske. Skal de selv gå til men også det norske folket, da tyskerne ofte utførte grunde skal de også trekke andre med seg».%. represalier mot sivilbefolkningen. At en større kamp nærmet seg, var en grunntone i Bekymringen for at kommunistene skulle bevæpne artiklene og i slutten av april erklærte avisen selvsikkert rømlingene fra 7: var ikke ubegrunnet. Et eksempel på at «ingen vet hvor angrepet vestfra mot tyskokkupert hvor ille det kunne gå var leiren i Eggedal. Her hadde land vil bli satt inn, men tiden for invasjon nærmer lokale kommunister organisert en leir for '$ unge seg». F9 gjentok de tydelige tegnene på en mobilise- 7:-+yktninger fra Drammensdistriktet. I leiren hadde ring: Riisnæs’ ønske om å sende fem årsklasser norsk også to sovjetiske krigsfanger på rømmen søkt til+ukt. ungdom som hjelpetropper på Østfronten og Quislings En dag var leiren omringet av "$$ tyske soldater. De tilbud til Hitler om tre divisjoner med norske tropper. to russerne brukte det som var av våpen i leiren, et par maskinpistoler, og ofret seg for at de unge skulle få rømme. De +este kom seg unna, bortsett fra lederen for leiren, Borgar Aune Knutsen, og noen andre. Disse ”Bekymringen for at ble henrettet på Akershus festning i februar "#.*. Og kommunistene skulle det var nettopp situasjoner som den i Eggedal 95 man ønsket å unngå. bevæpne rømlingene fra AT var ikke Fra en passiv til en mer aktiv motstand De samlende oppfordringene fortsatte også utover i ubegrunnet.” april, da 99 erklærte at «hele den norske hjemmefron- ten står fullstendig samlet om parolen om å motsette seg arbeidstjenesten» og at parolen om streik mot 7: også hadde «fått tilslutning av de norske styresmenn i Avisen skrev videre at tyskerne fort kunne !nne på å London».%" Det var ille nok at de +este norske o0se- benytte seg av disse tilbudene, og at «de alt har gjort det rene i 7: var medlemmer av ;6, og for øvrig «i !endens tilsvarende i Estland, Ungarn og Slovakia». Fri Fagbe- tjeneste, de handler etter tyske direktiver og blir utdan- vegelse konstaterte dermed at «mobiliseringen er derfor net for sitt yrke i Tyskland (en hel +okk kom hjem fra dödelig alvor». Avisen skrev at selv om 7:-ungdommen leirer der nå i begynnelsen av april)». F9 advarte videre ikke ville bli brukt i tysk krigstjeneste, kunne 7:-leirene mot at ungdommen i 7: ble inkorporert i det nazistiske raskt bli omgjort «til krigsfangeleirer i tilfelle det kom- samfunn ved at de ofte deltok i idrettskonkurranser mer til krigshandlinger i Norge».%* med hirden og «tyske lag». Videre skrev avisen at delta- gerne i 7: ble overøst av den nazistiske ideologi, både «i «Stop At i år» var derfor den klare oppfordringen fra tjenesten og fritiden blir de utsatt for en slu, intens nasi avisen. De som ikke selv var unge, ble på det sterkeste propaganda».%% oppfordret til å delta i kampen mot 7: ved å hjelpe ungdommer å +ykte og gjemme seg. Avisen kom også Avisen gjentok at 7: var en måte for tyskerne å få med mer spesi!kk informasjon om hvordan en skulle kontroll med stridsdyktig norsk ungdom på. Det het at gå fram for å hjelpe de unge og hva man kunne gjøre, «den viktigste og alvorligste grunnen til at 7: må stop- en skulle blant hjelpe til med «arbeid og husly, med pes i år, er at det er overhengende fare for at tyskerne mat og klær». F9 skrev videre at en måtte være forsiktig vil mobilisere norsk ungdom til tysk krigstjeneste i en fordi det «vrimler av angivere, og denne aksjon er ikke eller annen form».%' Det var også direkte forbindelser til å prate om, men arbeides fram».%) At 99 her viser til mellom tyske krigsønsker og norske ;6-topper, mente hvordan en skulle opptrå, bygger opp under at de øn- 99. Avisen advarte om at bak arbeidstjenesten lurte sket en aktiv passiv motstand. De unge skulle stikke av «Riisnes skjendige plan om de &*.$$$ norske ungdom- og gjemme seg, mens den eldre generasjon skulle bidra mer han ville sende i döden i en tvungen krig mot dens med proviant og gjemmesteder. eget fedreland». Avisen fortsatte med å skrive om hvor galt det ville være å sende norsk ungdom ut i krig «for I mai gjentok 99 erklæringene om at «den norske hjem- Hitler og nazibödlene som fengsler, torturerer og dre- mefronts parole om streik mot 7.:. er dödsens alvor. Vi per de norske patrioter» og mente at «en mer avskylig må være forberedt på mobilisering». Avisen forholdt og umennesklig plan er aldri utklekket». Deretter be- seg nå til quislingenes begrunnelser for mobiliseringen, | 22 A FONTIBUS FORTID 4/2013

Fra trykkingen av og søkte å gjendrive disse. F9 advarte mot at ;6-regi- Avisen skrev at hele hensikten rundt denne «løgn- den illegale avisa met nå kom til å bruke kommunismen som en felles kampanjen» fra nazistenes side var å «lage en moralsk Fri Fagbevegelse. !ende, og bruke det som en grunn til å mobilisere. En bakgrunn for mobilisering av norsk ungdom til tyske Fra venstre: Kåre artikkel ble avsluttet med et opprop til de innkalte der krigsformål». Faren for mobilisering var ennå til stede, Eugen Hansen, de skrev at «vår innsats må ikke mobiliseres mot våre og avisen advarte nok en gang mot at den ville bli Aage Henriksen, egne landsmenn, men for dem».%& kamu+ert: «vær sikker, de vil kalle det nasjonal ditt og Ole Evensen og datt». Fri Fagbevegelse gikk så videre ved å spre litt håp. Oscar Wollum. Foto: I slutten av mai skrev avisen om «Quislingenes» forsøk Håpet var at Sverige ikke ville stå i ro å se på at norske Arbeiderbevegelsens på å skape samhold blant nordmenn, samt skape en ungdommer ble sendt i døden på Østfronten. Om bare arkiv og bibliotek. legitim grunn til å innkalle, registrere og mobilisere det norske folk virkelig gjorde motstand, ville nok «de nordmenn. «Quislingene» hadde hevdet at om ikke svenske arbeidere, ja hele det svenske folk», reise «seg til noe ble gjort, ville Sovjetunionen okkupere Norge og samlet protest».%( annektere Nord-Norge. Fri Fagbevegelse gikk hardt ut mot dette og hevdet at «russefrykten har vært brukt FF forsøker å roe gemyttene som propaganda siden Karl den "%s tid» og at det nor- Alle som var i tvil om de skulle følge innkallingen eller ske folk var «bokstavelig talt opammet med den». Vide- ikke, !kk rettet en ekstra appell mot seg i slutten av re fortsatte avisen med å forklare at Sovjetunionen var mai. Overfor de unge skrev avisen: «du tror kanskje at en av Norges allierte og at regjeringen i London ville du må melde dig, ellers blir din far eller mor tatt. Det ta hånd om det praktiske rundt en befrielse av Norge. hensyn gjeller ikke her». Det het videre at «du kan ikke Vi kan se at 99 balanserer mellom å fremstille kommu- redde din far og mor ved å gå ut og drepe vårt folks al- nistene og Sovjetunionen som sine allierte og samtidig lierte» og at det kun var en ting å gjøre, nemlig å utføre vise til dem som en slags !ende nordmenn alltid har «motstand til det ytterste». Som tidligere oppfordret måttet forholde seg til. avisen de voksne til å bidra som best de kunne i form av | FORTID 4/2013 A FONTIBUS 23

å hjelpe de unge å rømme, gi dem mat og husly.%# Dette kan virke som en kamu+ert advarsel til de unge der er ganske sterke utsagn, og sier noe om hvor viktig de blir oppfordret til å følge ordre fra hjemmefronten denne saken var for 99. I denne utgaven opptrådte Fri og ingen andre. Kommunistene ønsket som nevnt å Fagbevegelse mer kynisk enn tidligere. De unge måtte bevæpne guttene som rømte fra 7:, og det var viktig for legge alt til side, til og med familien, for denne saken. 99 å sørge for at færrest mulig unggutter løp rundt med Dette kan ha sitt opphav i at aksjonen ennå ikke var så våpen i regi av kommunistene. vellykket som 99 skulle ønske. Avslutning Saken kunne imidlertid vinnes, mente man. F9 fort- Norsk Krigsleksikon konkluderer i sin artikkel om 7: satte nemlig med å erklære at planene om mobilisering med at på tross av at Oslogjengen utførte en vellykket av norsk ungdom til tysk krigstjeneste fra første dag sabotasjeaksjon mot 7:-arkivene "#. mai "#.. og paro- hadde vært en «fullstendig !asko». Avisen skrev videre ler førte til frafall, møtte stort sett de +este opp til 7:- at Arbeidsdirektoratet nå hadde gått ut med en «erklæ- tjeneste. Sabotasjeaksjonene skapte likevel oppmerk- ring om at innskrivning av de tre årsklasser intet har somhet rundt kampen mot 7: og bidro derfor til at 7: med mobilisering å gjöre» og at det kun gjaldt «mat- ble svekket politisk. Dermed ble det svært vanskelig auk og skogbruk etc, det gjeller». F9 avfeide dette som for Quisling-regjeringen å faktisk sende 7:-ungdom til blank løgn og et forsøk på å dekke over at mobiliserin- fronten.'' gen hadde feilet. Avisen tolket dette som at nazistene var «på fullt tilbaketog». Videre var det blitt o/entlig- F9 publiserte kontinuerlig gjennom våren at alle måtte gjort at de som allerede hadde utført arbeidstjeneste følge parolene fra London og at ingen måtte ta saken i ikke skulle innkalles, skrev avisen. Det samme gjaldt egne hender. Og jeg mener det er her 99s betydning var de som var «beskjeftiget i jordbruk, skogbruk og !ske størst. I min nærstudie av 99 i det gitte tidsrommet har eller livsviktige bedrifter, og syke har de selvfölgelig jeg tolket kildene i den retning at det var en stor frykt aldri tenkt å skrive ut». Til tross for at avisen kom med for at ungdom som hadde stukket fra 7: skulle få våpen disse opplysningene, som til en viss grad burde vært noe i hendene, for så å handle i regi av kommunistene. F9 beroligende for de innkalte, advarer 99 mot å «la sig före fungerte som et forlenget talerør for Londonregjerin- bak lyset av nazistenes lögnmeldinger eller ‘beroligende gen og oppfordret det norske folk på det sterkeste til å dementier’». Avisen avrundet artikkelen med å si at de- vise motstand, samtidig som de hadde et budskap om res linje var helt klar; nemlig «kamp mot mobilisering i å ikke gå til drastiske tiltak. Det er ikke utenkelig at alle former».'$ mange unge var rastløse etter å bidra aktivt i mot- standskampen, og derfor følte seg en tiltrekning mot å I juni kunne så forbeholdene til en viss grad erstattes organisere seg med kommunistene. Leiren i Eggedal med triumf. F9 kunne da trykke en artikkel som i stor er et eksempel på at selv om man ikke gikk til væpnede grad dreide seg om at den norske ungdommen hadde aksjoner, var det å ha våpen tilgjengelig farlig i seg selv utført en fantastisk innsats i kampen mot mobilise- dersom man endte opp i truende situasjoner. ringen. Avisen erklærte at «utskrivningslokalene stod tomme, noen av dem var også ‘utbrent’» og at ungdom- Arbeidet med å lese Fri Fagbevegelse var både interes- men «har gjort quislingene og tyskernes store mobilise- sant og spennende. Det ga et annerledes inntrykk av ringsplan til en komplett !asko». Artikkelen fortsetter motstandsbevegelsens bruk av propaganda enn det videre i propagandistisk tone om hvordan den norske inntrykket jeg satt med før jeg startet med arbeidet. ungdommens «sinn glöder i tross mot gestapobandit- Kildeserien viste +ere aspekter av hva slags informasjon tene og deres lakeier og medskyldige quislingene» og motstandsbevegelsen ønsket å formidle. Alt fra beskje- med sverting av okkupasjonsmakten.'" der fra London, rapporter om slag og hendelser rundt om i Europa til harde trusler rettet mot fabrikkeiere Proklamasjonene om mobiliserings!asko ble gjentatt som samarbeidet med tyskerne kunne be!nne seg på de utover i juni, sammen med et nytt opprop fra Hjem- ( sidene avisen utgjorde. Samtidig bar avisen et kraftig mefronten. I dette oppropet !kk de unge beskjed om at preg av å være en avis laget av arbeiderbevegelsen. Det de hadde vunnet første runde, men at det gjaldt å «före var dermed interessant å se hvordan avisen presenterte kampen videre, bygge ut stillingene så !enden renner situasjoner og hendelser som også ble presentert mer sig fast i sin nye forsök på å fange dere». «DE 4BB@ objektivt i sekundærlitteraturen. FG@1» og «6<=@ A@=@» var de klare beskjedene om hva som skulle skje videre. Det vanlige oppropet til folk +est om å hjelpe de unge ble igjen gjentatt. Videre Fredrik Løken, f. #")". Masterstudent ved Universitetet ble det gjort klart at «ingen aksjon må foretas uten i Oslo. Skriver masteroppgave om norsk utenrikspolitikk ordre fra hjemmefrontens ledelse».'% Det sistnevnte overfor Egypt på #"*%-tallet. | 24 A FONTIBUS FORTID 4/2013

NOTER

" To store røde bøker/permer inneholder samtlige av numrene "& Fri Fagbevegelse %*. mars/"#... av Fri Fagbevegelse. "( Fri Fagbevegelse %*. mars/"#... % Pryser, Klassen og nasjonen #"+&–#"$,, s. '*&. "# Pryser, Klassen og nasjonen #"+&–#"$,, s. '*#. Milorg rekrut- ' Fri Fagbevegelse, "$. juni/"#... terte noen få til tjeneste, men de +este ble avvist.

. Skar, Fagorganisasjonen under okkupasjonen, s. %"). %$ Fri Fagbevegelse ". april/"#...

* Luihn, De illegale aviser, s. '&. %" Fri Fagbevegelse "*. april/"#...

) http://mediabase".uib.no/krigslex/a/ %% Fri Fagbevegelse %# april/"#... a'.html8arbeidstjenesten ("*."".%$""). %' Fri Fagbevegelse %#. april/"#... & http://mediabase".uib.no/krigslex/a/ %. Fri Fagbevegelse "*. april/"#... a'.html8arbeidstjenesten (")."".%$""). %* Fri Fagbevegelse %#. april/"#... ( Pryser, Klassen og nasjonen #"+&–#"$,, s. '*&-'*(. %) Fri Fagbevegelse %#. april/"#... # Høsten "#." ble det opprettet en illegal fagforeningsledelse i Oslo med utgangspunkt i gruppen bak avisen «Fri Fagbeve- %& Fri Fagbevegelse "'. mai/"#... gelse». Denne gruppen hadde kontakt med ?>-sekretariatet i Stockholm og ble etter hvert kjent som «Faglig Utalg»(95) %( Fri Fagbevegelse %$. mai/"#... I samme utgave ble det også og var ?>s sentrale illegale utvalg. Se Pryser, Klassen og nasjo- publisert en parole fra Hjemmefronten, sendt ut ".. mai. nen #"+&–#"$,, s. %##. og http://mediabase".uib.no/krigslex/f/ Parolen sa at «den "#. mai og de nærmeste fölgende dager vil f".html8faglig-utvalg. det norske folk gjennom aviser og opslag få vite at årsklasse- ne "#%"-%%-%' skal möte til registrering på arbeidskontorene» "$ Pryser, Klassen og nasjonen #"+&–#"$,, s. '*&-'* og Skar, Fagor- og at «påskuddet blir naturligvis ‘nasjonal arbeidsinnsats’». ganisasjonen under okkupasjonen, s. )%$. %# Fri Fagbevegelse %&. mai/"#... "" http://mediabase".uib.no/krigslex/a/ a'.html8arbeidstjenesten (")."".%$""). Utskrivingen til '$ Fri Fagbevegelse %&. mai/"#... Arbeidstjenesten må ikke forveksles med arbeidsmo- '" Fri Fagbevegelse '. juni/"#... biliseringen, et tiltak der Reichskommissariat ønsket å utskrive de samme årskullene "#%"–%' til arbeid på '% Fri Fagbevegelse "$. juni/"#... Wehrmacht-anlegg, hvor man anslo at det manglet %$- '' http://mediabase".uib.no/krigslex/a/ %* $$$ arbeidere. Se http://mediabase".uib.no/krigslex/a/ a'.html8arbeidstjenesten ("&.$"."'). a'.html8arbeidsmobilisering (")."".%$"")

"% Fri Fagbevegelse *. februar "#...

"' «Borgervakt, utskriving av sivile borgere til vakt ved jernba- nelinjer, tyske anlegg, bensinstasjoner, bensinopplag, bruer, LITTERATUR o/entlige bygninger, ble innført i "#.' av av tysk sikkerhets- Luihn, Hans. De illegale aviser. Universitetsforlaget, Oslo, "#)$. politi, administrert av de lokale ;6-myndigheter og lens- menn. Årsaken til innføringen av borgervakt var det økende Pryser, Tore. Klassen og Nasjonen #"+&–#"$,, bind . av Arbeider- antall vellykkede sabotasjeaksjoner. Borgervaktene var ube- bevegelsens historie i Norge. Tiden Norsk Forlag, Oslo, "#((. væpnet og tjente som gisler i tilfelle sabotasje.» http://medi- abase".uib.no/krigslex/b/b..html8borgervakt (%*."$.%$"") Skar, Alfred. Fagorganisasjonen under okkupasjonen. Arbeidernes Aktietrykkeri, Oslo, "#.#. ". Loven om Nasjonal Arbeidsinnsats %%.$%."#.' «Loven ga adgang til tvangsutskrivning av ‘all arbeidskraft som Nett-utgaven av Norsk krigsleksikon #"$%–#"$&. Boken ble først ikke er fullt utnyttet eller som brukes til arbeid som ikke utgitt i "##* og nett-utgaven er i første omgang en direkte gjen- er nødvendig’, samtidig som bedrifter og virksomheter givelse av boken. http://mediabase".uib.no/pls/apex/f?p="$(:%': kunne innskrenkes eller nedlegges ‘når de ikke er livsvik- %'''.&'#)"('#*".::NO::P%'_SHOWWHAT:" tige’». Hentet fra http://mediabase".uib.no/krigslex/a/ a'.html8arbeidsinnsats ("(."".%$"")

"* Fri Fagbevegelse *. februar/"#... KILDER ") Som våren "#.% da det ble igangsatt en tvangsutskrivning av arbeidskraft til tyske anlegg. Da ga 99 klart utrykk for at Fri Fagbevegelse Nr. *–"&, "#.. (*. februar – "$. juni "#..). Be- de var sterkt i mot tvangsutskrivningene, men oppfordret !nner seg i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ikke folk til annet enn å skrive protestbrev til sosialminister Lippestad. Det kan være verdt å merke seg at 99 på denne tiden ikke var underlagt Faglig utvalg, noe avisen var under kampen mot 7: i "#.., se Skar, Fagorganisasjonen under ok- kupasjonen, s. .*.-.*). | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 25

Filoso!sk supplement er et studentdrevet fagtidsskrift tilknyttet IFIKK ved UiO. Tidsskriftet har som mål å være en kanal for formidling NYTT NUMMER UTE NÅ! av !loso! og bidra til !loso!sk diskusjon både ved 4/2013 !FEMINSME" og utenfor universitetet. Vi gir ut !re nummer i året og har et opplag på 500.

UTSALGSPRIS: 65,# ABONNEMENT $4 UTG.%: 180,# I salg hos Akademika, Bislett Bok, Tronsmo, Norli i Universitetsgaten, Studia i Bergen, samt utvalgte Narvesen-kiosker. Abonnement kan bestilles ved å sende en epost med navn og adresse til redaksjon@!loso!sksupplement.no.

filosofisksupplement.no | 26 PÅ TEMA FORTID 4/2013

PÅ TEMA FORTIDIGE FREMTIDER: ENDRINGER

Andreas Bagås Lien Nasjonal Samling og skulen: Skulepolitikk for eit nasjonalsosialistisk framtidssamfunn Ola Innset Baklengs inn i framtida

Henrik Askjer Taipingopprøret: en fremtidsvisjon som gikk i glemmeboken? | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 27 | 28 PÅ TEMA FORTID 4/2013

NASJONAL SAMLING OG SKULEN1

Skulepolitikk for eit nasjonal- sosialistisk framtidssamfunn

Frå -&. september #"$% og fram til den tyske kapitulasjonen ). mai #"$& hadde Nasjonal Samling ein viktig formell og faktisk funksjon i styringa av det okkuperte Noreg. Det fanst store og optimistiske forventingar til framtida i partiet då det kom til makta. Kva for tankar gjorde NS-regimet seg om samfunnet dei ville skape, og kva middel var dei viljuge til å nytte? I denne artikkelen presenterer eg nokre sentrale aspekt ved korleis dei ønskte å endre det norske samfunnet gjennom å skape ei ny ånd i skulen, frå maktovertakinga -&. september #"$% og fram til utgangen av året #"$-.-

ANDREAS BAGÅS LIEN Master i historie Universitetet i Oslo | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 29

S-regimet I mellomkrigstida var den norske nasjonal- sosialismen eit marginalt fenomen, og Nasjonal Samling likna mot slutten av %"#'$-åra meir og meir på ei sekt enn eit parti.' Etter at Noreg #. april "#.$ blei invadert og okkupert av Tyskland, var den politiske situasjonen lenge uavklart, også etter at norske stridskrefter kapitulerte "$. juni. Okkupanten klargjorde fyrst %*. september korleis det okkuperte Noreg skulle bli styrt – av tretten kommissa- riske statsrådar direkte underlagt Reichskommissariatet, det tyske forvaltningsorganet med ansvar for den sivile styringa i Noreg så lenge okkupasjonen varte ved, og Reichskommissar Josef Terboven sjølv. Ti av dei tretten var medlemmer av Nasjonal Samling, og dei ti avla personleg truskapseid til Vidkun Quisling, som sjølv ikkje fekk nokon formell posisjon i det kommissariske styret. Sjølv om det nye regimet kvilte på okkupantens makt, gjekk ;6 no frå å vere ei politisk sekt til å bli det statsberande partiet i Noreg. Den kommissariske sty- ringsforma varte ved til ". februar "#.%, då ei «nasjonal regjering» av berre ;6, og med Quisling sjølv som mi- nisterpresident overtok styringa..

Når eg her nyttar omgrepet «;6-regimet» er det den maktstrukturen partiet ;6 etablerte med utgangspunkt i det norske statsapparatet i perioden etter %*. september "#.$ eg meiner.* Denne maktstrukturen blei alt anna enn e/ektiv, og ein kan seie mykje om korleis han blei utbygd meir konkret. I masteroppgåva mi argumente- rer eg for at ein analyse av ;6-regimet sin skulepolitikk ikkje kan sjå haldningar i o/entlegheita isolert frå po- litiske maktposisjonar. I denne artikkelen går eg ikkje langt inn i slike drøftingar, men dei poenga som blir dregne fram her, er idear som hadde stort nedslagsfelt i Orvar Sæther. Han blei innsett som kommissarisk leiar Framside av ;6-regimet. i Noregs Lærarlag "(. juni "#.", då leiarane for dei fem læreboka Hva du lærarorganisasjonane blei avsette av Reichskommissaria- bør vite om den Viktige aktørar tet. I det fyrste møtet til den nye Quisling-regjeringa *. nye tid. Kjelde: I "#.$ låg ansvaret for skulepolitikken til Kyrkje- og februar "#.% blei det vedteke ei lov om Noregs Lær- Nasjonalbiblioteket undervisningsdepartementet (tidvis berre omtala som arsamband, som heimla at alle lærarar i norske skular Kyrkjedepartementet). Mannen som fekk ansvaret for å etter dette var å rekne som medlemmar av denne nye styre dette heitte Ragnar Sigvald Skancke. Han hadde samlande organisasjonen. Samstundes blei dei andre vore professor ved ;:F i Trondheim, og var tidlegare lærarorganisasjonane oppløyste. Orvar Sæther blei ut- fylkesførar for ;6 i Sør-Trøndelag. Som departements- nemnd til landsleiar for den nye organisasjonen, og blei sjef blei han ein svak leiar med dårlege administra- soleis ein endå meir sentral aktør i det nye regimet.( tive evner.) Av di at Skancke var så svak, fekk sterkare personlegdomar rundt han større innverknad enn den Mental konstruksjon av folkefellesskapen formelle posisjonen deira tilsa. I den fyrste fasen var Eg argumenterer i mi masteroppgåve for at det vikti- dette tilfelle for Jørgen Bakke, som i oktober "#.$ blei gaste målet for ;6-regimet var å skape ei ny ånd i sku- tilsett i ei nyoppretta stilling som sjefsinspektør for len. Dette hang saman med formuleringa i partiet sitt skuleverket.& program frå "#'., eit program som stod uendra så lenge partiet eksisterte, om at utdanninga skulle legge «større Men også andre aktørar enn Skancke og Bakke gjorde vekt på karakterdannelse, samfundsånd, kroppsutvik- sine haldningar om skulepolitikken gjeldande i ;6- ling og det praktiske livet».# Men kva skulle kjenne- o/entlegheita. Ein av dei mest sentrale og aktive var teikne denne nye ånda? Svaret på dette er samansett. | 30 PÅ TEMA FORTID 4/2013

Faksimile, annonse i Norsk Skuleblad det mest distinkte elementet ved totalitarismen i Tysk- nr +- (#"$#). Kjelde: land under Hitler og Sovjetunionen under Stalin, var Norsk Skuleblad / ideen om den sosiale ingeniørkunsten. Desse regima Nasjonalbiblioteket. ville skape ein ny mennesketype. Alt dei foretok seg, skulle byggje opp under målet om å konstruere eit klas- selaust Volksgemeinschaft, ein konstruksjon som var heilt avhengig av utstrakt bruk av propaganda for å tette holet mellom utopisk visjon og sosial røyndom."' Volks- gemeinschaft er eit omgrep som er eldre enn nasjonalso- sialismen. Det blei teke i bruk på "($$-talet, og viste til eit samfunn som hadde overkome skiljelinene internt i nasjonen. Det blei etter kvart eit grunnord i det na- zistiske verdssynet. Den norske historikaren Anders Kjøstvedt skriv at dei tyske nasjonalsosialistane såg på konstruksjonen av denne fellesskapen som ein konti- nuerleg prosess.". Dei norske nasjonalsosialistane nytta omgrepet «folkefellesskap» som ei direkte omsetjing av Volksgemeinschaft-omgrepet, og la tydeleg vekt på at skulen skulle spele ei viktig rolle i å konstruere dette i innbyggjarane sitt medvit.

Korleis kontrollere innhaldet i skulen? Det er lett å peike på kva slags ånd som ikkje skulle Så langt om målet. Kva for middel nytta regimet for prege skulen, men heller ikkje alle aspekt ved dette er å realisere denne politikken? Eg vil hevde at regimet i heilt uproblematiske. Alle aktørane eg har analysert hovudsak nytta to strategiar: For det fyrste forsøkte det tok avstand frå utviklinga i skulen i tiåra før krigen, å kontrollere lærarane gjennom krav om lojalitetserklæ- særleg mangelen på disiplin og karakterdanning. Det ring, politisert personalpolitikk og tvangsorganisering dei alle skydde mest, var individualismen og materialis- i ein felles organisasjon med nasjonalsosialistisk leiar- men – elevane i den demokratiske førkrigsskulen blei skap. For det andre forsøkte det å kontrollere innhaldet oppdregne til å tenkje på seg sjølve og si eiga vinning, i lærebøkene. I tillegg prøvde regimet å endre lov- og ikkje til å ofre alt for den folkefellesskapen dei var ein planverk for skulen, men det kom aldri nokon stor re- del av. I positiv forstand skulle oppsedinga i skulen vere form innanfor dette området. Strukturelt sett skjedde få kollektivistisk, elevane skulle bli oppdregne til å ville store endringar. Den einaste endringa ein kan tale om ofre alt for fellesskapen."$ Sjefsinspektør Jørgen Bakke er opprettinga av statsgymnas for evnerik ungdom."* var tydeleg på at det nye samfunnet skulle vere eit fol- Den dominerande lina til regimet var i tråd med Orvar kesamfunn, «en levende organisme, som må bringes til Sæther, som uttala at nyordninga i skulen ikkje fyrst og å fungere harmonisk om sin kjerne», og skulen måtte fremst gjaldt faglege endringar eller andre endringar av bygge opp under denne målsetjinga. Å «skape en ny skulen, men «en forandring i lærernes sinn».") ånd i vår skole» var viktigare enn dei administrative spørsmåla, framheldt han. «Karakteroppbyggingen» Det er skrive mykje om regimet sitt forsøk på å kon- måtte vere ein av dei viktigaste oppgåvene til læraren, trollere lærarane. Strategien bestod fyrst i å krevje og skulen skulle vere fyrst ute når folket blei lyfta ut av lojalitetserklæringar frå lærarane i november "#.$, og demokratiet sin sump av dekadanse."" Debattanten Ja- seinare òg politiske oppseiingar, som blei sett i verk frå kob Eldal, som aldri fekk nokon viktig formell posisjon departementet. Her møtte regimet storstilt og godt i regimet, meinte at elevane måtte utvikle eit «idealis- organisert motstand, og strategiane var mislukka."& tisk livssyn med kjærlighet til folk og land», og at dette Seinare var strategien å tvangsorganisere lærarane i lær- var viktig for å gjenreise folkedisiplinen og hindre at arsambandet, men dette blei aldri noko e/ektivt organ elevane blei egoistiske."% for å kontrollere lærarane. Likevel fekk desse strate- giane dramatiske konsekvensar for svært mange lærarar. I dette kollektive oppsedingssynet ligg eit brot med Mange blei oppsagte på politisk grunnlag. Kon+ikten synet på einskildmennesket i forhold til skulepolitikken mellom regimet og lærarane fekk ein dramatisk kulmi- før krigen, men desse tankane om kulturell konstruk- nasjon då over &$$ av dei blei deporterte til Kirkenes i sjon av ein folkefellesskap er ganske typisk for andre april "#.%, etter å ha nekta å stå som medlemmar i lær- totalitære regimer som det er naturleg å samanlikne arsambandet. Berre ein av desse omkom (i ei arbeidsu- tankane til ;6-regimet med. Richard Overy hevder at lukke), og dei siste returnerte heim i desember same år. | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 31

Faksimile, NS- avisa Fritt Folk ". februar #"$-. Kjelde: Fritt Folk / Nasjonalbiblioteket. | 32 PÅ TEMA FORTID 4/2013

Likevel var dette utan tvil ei djupt traumatisk oppleving innhaldet kritiserte Norum også sjølve godkjennings- for dei menneska som blei råka."( prosessen. Lærarskulerådet hadde innstilt på å ikkje godkjenne eit tidlegare utkast. Det meinte at det nye Utan å kontrollere lærarane, ville det bli vanskeleg for eksemplaret, som no var godkjend, var vesentleg endra, regimet å kontrollere kva slags ånd som faktisk rådde i men utan at boka hadde vore lagt fram til ny vurdering dei norske klasseromma. Likevel er det interessant å sjå i rådet.%' på kva departementet fekk gjort med lærebøkene. Her er det viktig å ha med seg at norske lærebøker hadde Oppstusset rundt boka til Feyling viser at det var naud- vorte sensurert av staten sidan "((#, altså lenge før synt for regimet å halde seg til dei etablerte spelere- partiet Nasjonal Samling i det heile tatt var påtenkt, og glane for godkjenninga av lærebøker, dersom dei nye lærebøkene skulle ha legitimitet blant skulen sine folk. Sjølv om Lærarskulerådet blei skifta ut i juni "#.", og no fekk ein klar nasjonalsosialistisk pro!l,%. gjekk det ”Utan å kontrollere sakte framover. Då Skancke skulle gjere opp status på eittårsdagen for nyordninga, hevda han at lærebøkene lærarane, ville det blei gjennomgått og reinsa for forvrengingar av fagsje- bli vanskeleg for re- far, som var oppnemnde for dette formålet. I røynda var det framleis Lærarskulerådet som stod for godkjennin- gimet å kontrollere ga, men termen «fagsjefar» blei brukt om dei sakkun- kva slags ånd som fak- nige som rådet henta faglege uttaler frå. Før skuleåret "#."/"#.% byrja, kom ei innstramming av kva slags bø- tisk rådde i dei norske ker skulane kunne bruke: I juli "#." blei +eire lærebøker klasseromma.” forbode, men departementet sa eksplisitt at det framleis ikkje meinte at tida var mogen for å gjennomføre kravet om nye lærebøker, og at skulestyra derfor inntil vidare kunne la folkeskulane fortsette med dei eksisterande. det heldt fram slik så lenge at det var ei regjering under Feyling si bok var med på lista over bøker som kunne leiing av Kjell Magne Bondevik som til sist avska/a brukast no, men det fanst alternativ. To nye lærebøker i ordninga."# Det var Lærarskulerådet som fungerte som tysk utkom rett nok, og desse teikna utvilsamt eit posi- sakkunnig utval i spørsmål om godkjenning av lærebø- tivt bilete av det nasjonal-sosialistiske Tyskland. Utover ker for folkeskulen, medan det var Undervisningsrådet dette var det i hovudsak ei forbodsline departementet la som hadde ansvaret for den høgre skulen. Regimet seg på utover hausten "#.".%* hadde som mål å bygge desse råda inn i departementet, men dette lukkast ikkje, og båe blei nazi!serte seinare, Nasjon eller germansk folkefellesskap? Historiefaget Lærarskulerådet i mai/juni "#." og Undervisningsrådet som døme i august "#.%. Heilt frå starten av ;6-styret kom klager Kva slags folkefellesskap var det så regimet ønskte å på eksisterande lærebøker inn til departementet frå konstruere? På trass av at partiet hadde klare tankar om ;6-tillitsvalde på grasrota. Sjølv om ein openbert hadde einsretting og førarstyre, er det viktig å vere klar over at ambisjonar om å gjere noko med situasjonen, varte det det var store spenningar internt i Nasjonal Samling så og rakk utover etterjulsvinteren og våren "#." utan at lenge partiet eksisterte. Historikaren Øystein Sørensen det kom nokon større revisjon av dei allereie godkjende er den som klårast har analysert og drøfta dette. Søren- lærebøkene. Det som kom var forbod mot tysk-!endt- sen peiker på to overlappande ideologiske kon+iktliner leg propaganda.%$ i partiet: Den eine mellom nasjonalisme og pangerma- nisme, og den andre mellom sosialisme og kapitalisme. Ei ny lærebok kom rett nok ut denne våren, og det var Innanfor desse ytterpunkta fantes eit bredt spekter av ei lærebok i kristendomskunnskap forfatta av Sigmund ideologiske mellomposisjonar. Dei mest nasjonalistisk Feyling, som var den ;6-innsette ekspedisjonssjefen orienterte såg for seg ein sjølvstendig norsk-nasjonal for kyrkjeavdelinga i Kyrkje- og undervisningsdepar- stat under ;6-styre, medan dei mest pan-germansk tementet. Redaktøren i Norsk Skuleblad, Kåre Norum, orienterte såg for seg Noreg som ein integrert del av eit gjekk hardt ut mot boka, og særleg forklaringa av det rasebasert Stor-Germania under Adolf Hitlers leiar- Herde bodet, der heimen var komen i bakgrunn og sta- skap. Under andre verdskrigen eksisterte dei to konkur- ten i forgrunnen.%" Hjå Feyling heitte det at «[h]ensynet rerande framtidsvisjonane, den pan-germanske og den til folket må gå foran alle andre hensyn. Fellesnytten nasjonalistiske, side om side i partiet og var ei kjelde til må gå foran egennytten», samt at einkvar framfor alt personkon+iktar og rivalisering internt i partiet.%) skulda «Føreren og statsstyret lydighet».%% Forutan | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 33

Når det gjeld skulepolitikken, kom kon+iktlina mel- liv». Geogra! var det nest viktigaste, og til saman var lom nasjonalisme og pan-germanisme fyrst og fremst historie og geogra! dei viktigaste midla for «å få barnet fram i synet på historiefaget. Eit av dei viktigaste midla folkebevisst», meinte Sæther. Nyordninga la ikkje så for å føre den nye ånda inn i klasseromma, kanskje det mykje vekt på endring av fagkrets og timetal, framheva viktigaste, var ei sterkare vektlegging av historiefaget. Sæther, «men i et nytt syn på barna og oppdragelsen Dette innebar ikkje minst å vekte dei ulike hendingane […] for å bevare fedrelandet og folkets liv».'% Sæther annleis, og ei anna tolking av retninga i historia. Dette var svært pan-germansk innstilt, og denne vektlegginga samsvarer med korleis situasjonen var i det nasjonal- av historiefaget var noko som i seg sjølv foreinte nasjo- sosialistiske Tyskland: I retningslinene for den tyske nalistar og pan-germanistar. folkeskulen heitte det at den politiske oppsedinga i folkeskulen fyrst og fremst baserte seg på historieun- Historiefaget i den nasjonalsosialistiske skulen skulle dervisninga.%& Historiefaget si særlege stilling er også altså ikkje vere eit sakleg, undersøkjande fag, men sna- tydeleg om ein ser på engasjementet for nye lærebøker rare historia om folket sitt liv, og elevane skulle kjenne – det var klart størst engasjement for nye historielære- blodet bruse gjennom å lære om fortidige storheiter. bøker på grasrota, og Kyrkjedepartementet la også sjølv Partiet sin nasjonalistiske pro!l hadde heilt frå det blei stor vekt på dette.%( stifta, kome til uttrykk i ein forkjærleik for nasjonale symbol og stor interesse for norsk historie. Øystein Det var særleg då Johannes Norvik blei ekspedisjonssjef Sørensen skriv at partiet knytte seg til ein romantisk i departementet i august "#." at representantane til de- og heroiserande historietradisjon.'' Dette kom på +eire partementet eksplisitt la stor vekt på historiefaget.%# Då måtar til å prege skulepolitikken. Til dømes blei det i ei rekkje foredrag om «kulturelle og politiske spørsmål» "#.% opna for at lærarane kunne praktisere den gamle frå serien «Norges nyreisning» blei utgjeve i bokform norske helsingsforma «Heil og Sæl» i skulane. Målet var i "#.%, var Norvik representert med ein artikkel om sku- å øve inn denne helsingsforma i alle skular, men fyrst og lepolitikken. Her heiter det at historiefaget skulle spele fremst småskulane på landsbygdene.'. ei nøkkelrolle, gjennom «å kartlegge det ideologiske grunnlaget vi har for et intimt politisk og økonomisk Ei lærebok som blei o/er for forbodslina illustrerer eit samarbeid med rasefeller i andre land». Faget skulle vise viktig poeng når det gjeld den nasjonale historieopp- «at nordmenn alltid […] har hevdet seg og vært ansett fatninga til ;6-regimet. Den nyeste tids historie av Arne for å være dyktige folk». Geogra!en var nest viktigast, Bergsgård blei forbode i juli "#.". Forbodet blei særleg ifølge Norvik.'$ Han la altså stor vekt på at historiefa- grunngjeve med at framstillinga av Tyskland og nasjo- get skulle gjeve grunnlag for fellesskap med andre land, nalsosialismen var «preget av liten eller ingen forståelse underforstått ein germansk folkefellesskap. av det positive og oppbyggende i Hitlers virke». For- fattaren blei i tillegg skulda for å vere for venleg innstilt Den svært nasjonalistiske Jakob Eldal var oppteken overfor Russland.'* Bergsgård hadde si idé-tilknyting i av at historiefaget måtte vende attende til sine røter. Venstre-tradisjonen, med hovudvekt på det nasjonalde- Tidlegare hadde historieundervisninga lagt vekt på å mokratiske og bonde-norske.') På grunn av Bergsgård fortelje om dei store bragdene til forfedrane, og «hjer- si klare demokratiske forankring, er det ikkje vanskeleg tene svulmet av stolthet» over desse. Faget hadde no å skjøna at dette var ei lærebok ;6-regimet ønskte å blitt redusert til «uendelig kjedelige rekker av navn og forby. årstall». Dei !re måla for historiefaget i Normalplanen av "#'# omtala Eldal i "#." som «!re iskalde !ngrer der Likevel er ikkje ;6 sitt forhold til den nasjonalde- griper både om faget og barnesjelen i den hensikt å kve- mokratiske venstre-historieskrivinga eintydig. Ein le alt som !nnes av liv og følelse». Sjølvaste folkesjela sentral aktør skulle seinare legge nettopp Bergsgård var i ferd med å stivne av «forstandsdyrking og indivi- si historieforteljing til grunn for eit nytt framlegg til dualisme». Arbeidsoppgåvene måtte vekk, og læraren historielæreverk. Johan Fredrik Voss hadde bakgrunn måtte «fortelje slik at hjertene banker og øynene gløder frå Bondepartiet, men meldte seg inn i ;6 i oktober i begeistring, tro og kjærlighet».'" "#.$, og fekk sin fremste posisjon i ;6-regimet då han ". august "#.% blei utnemnd til nestleiar i Undervis- Orvar Sæther meinte i "#.% at dei ulike skulefaga ningsrådet, med særleg ansvar for «sogeopplæringa i måtte bli dømd etter det store målet åt skulen, som var den høgare skulen». Voss hadde vore med på å opprette «bevarelse av blodets egenart og folkets evige liv». Då den intellektuelle eliteorganisasjonen Pønskarlaget i ville historiefaget bli eit av dei viktigaste, og han meinte "#$'. Dette var ein liten krets av !lologar ved Det Kgl. på same vis som Eldal at dette ikkje berre måtte bli Frederiks Universitet, som hadde som mål å fremje årstal og hendingar, men ei beskriving av folket sitt liv. skriving om vitskaplege emne på nynorsk. Han blei òg Målet var å lære borna «å gjøre alt for nasjonens evige fylkesførar for Romerike fylkeslag av lærarsambandet | 34 PÅ TEMA FORTID 4/2013

då det blei oppretta, og av alle fylkesførarane var Voss nelle debatt, som mellom anna innebar at statsrådane den mest aktive i debatten om innhaldet i skulen.'& I var uavhengige av Stortinget.." mars "#.% meinte han til dømes at historiefaget hadde vorte for omfattande og ueinsarta for skulen. Det hadde Det ser ikkje ut til at Voss si lærebok blei publisert, men vorte lagt for stor vekt på «resonnement og dryfting ei lærebok som faktisk kom ut, i "#.%, var Hva du bør av problem etter oppskoren vitskapleg leist». I staden vite om den nye tid, som kom ut i "#.%. Oslo lærargruppe burde ein gje ordet direkte til Snorre. Det var ikkje så av ;6 stod som utgjevar, og ;6’ Presse- og propaganda- viktig om kunnskap om einskildhendingar blei gløymd, avdeling stod som forleggjar..% Denne boka ga ei grun- historia hadde fått stor verknad «på livssynet vårt, på dig innføring i ideane og ordninga for den nye tida. Her utforming av karakter og vilje».'( Dette var heilt i tråd blei livshistoria til Quisling utbrodert, og det blei mel- med særleg det Eldal stod for. lom anna forklart at førarprinsippet kunne førast atten- de til Harald Hårfagre og dei gamle norske kongane. .' Arne Bergsgård var også medlem av Pønskarlaget.'# «Heil og Sæl»-helsinga og solkorset blei gjennomgått i Det er tydeleg at Bergsgård og Voss etter tida her sa- eigne kapittel. Det siste kapittelet er mest interessant i man gjekk i ulik retning, særleg med tanke på korleis ein ideologisk samanheng: Her blei statsakta ". februar dei såg på demokratiet. Likevel er det interessant at "#.% plassert i ein historisk samanheng. Fokuset på Voss i juli "#.. meldte til departementet at eit utkast til norsk-nasjonal symbolikk var gjennomgåande i boka, ny lærebok i verdshistorie frå "("* til "#.$ for avgangs- men her var nasjonalismen tydelegare enn aldri før. Et- klassen i gymnaset var ferdig, og at han hadde lagt ter "(". hadde folket vekst fram til &. juni "#$*, då Noreg Bergsgård si bok Soga om nyaste tida, utgjeven i "#%), til kom til å stå på eigne bein. Men ". februar "#.% var enda grunn. For tida fram til cirka "(&$ hadde han ikkje ein større – denne gongen hadde Noreg sikra seg vegen til gong gjort store endringar i teksten, framheldt Voss..$ fridom og sjølvstende gjennom ei norsk nasjonal regje- Når få endringar var gjort for tida før "(&$ inneber dette ring, og for fyrste gong på )$$ år hadde ein nordmann truleg eit samsvarande syn på "(".. Hans Fredrik Dahl overteke styringa i Noreg... har vist at Quisling legitimerte førarprinsippet ved å vise til statsrådsordninga i "(".-grunnloven, altså det Her blei altså nyordninga sete inn i eit nasjonal-histo- grunnlovskonservative synet i "($$-talets konstitusjo- risk narrativ: ". februar "#.% blei sett i samanheng med

Framside av læreboka Liv og lære. Kjelde: Nasjonalbiblioteket

Faksimile, Norsk Skuleblad nr -) (#"$#). Artikkel av Jakob Eldal om historien i skulen. Kjelde: Norsk Skuleblad / Nasjonalbiblioteket. | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 35 datoar som "&. mai "(". og &. juni "#$* – som viktige det, Den Norske Skole. Ho oppmoda særleg alle lærarar steg på vegen til frigjeringa av det norske folket. Slik til å lese boka, og meinte at ho burde bli obligatorisk i blei ;6-staten framstilt som det naturlege sluttpunktet alle lærarskular. Boka ville gjere nytte før ein fekk nye for folket sin frigjeringskamp..* Denne gongen skulle lærebøker i historie og geogra!, og ville kanskje «utløse nasjonsbygginga skje utan at den demokratiske biten evner og krefter som kan hjelpe oss med å ska/e til var med. På nest siste side i boka var det eit bilete av veie den nye tids lærebøker på alle felter – ut fra racielle Quisling som tok Hitler i handa, med teksten: «Førerne synspunkter».*' for to germanske folk». Quisling og Hitler blei framstilt som likestilte førarar for to folk, ikkje eitt germansk folk. Det er svært interessant at Aas kopla raselæra til histo- Ordet rase var nemnt to stader, der den eine gongen riefaget. Ei historieforteljing med rasen som gjen- gjaldt at Hitler si oppgåve var å samle den germanske nomgangstema og handlande subjekt ville representere rasen, den andre gongen at «Heil og Sæl»-helsinga viste noko anna enn det tydeleg nasjonale narrativet i Hva at ein var seg bevisst tilhøyrsla til den germanske rasen. du bør vite om den nye tid. Raselæren skulle ikkje vere eit reint helsemessig nyttefag. Saxlund sjølv stod på Sjølv om det demokratiske aspektet var borte kan ein same line, og knytte raselæra opp mot undervisninga i trekke parallellar mellom ;6 sitt historiesyn og aspekt geogra! og historie i ein artikkel i fyrsteutgåva av Den ved den norske venstretradisjonen sin nasjonalistiske Norske Skole i mars "#.%. Geogra!- og historiefaget historieskriving med Ernst Sars i spissen, historieopp- måtte dessutan sjåast i nær samanheng, og undervisnin- fatninga som hadde dominert i folkeskulen før krigen. ga måtte lære borna «å føle slektens og blodets bånd». Ottar Dahl skriv at Sars såg på «Nationalitetene» som Historie- og geogra!lærebøkene måtte «skape samhold naturlege kollektive einingar. Den demokratiske sam- og tillitsfullhet i vårt eget folkesamfunn».*. funnsforfatninga var den viktigaste føresetnaden for landets nasjonale atterføding hjå Sars..) Francis Sejer- Kon+iktlina mellom eit rasebasert og eit nasjonalt ba- sted har karakterisert den klassiske historieskrivinga frå sert historiefag bør ikkje overdrivast, men kon+iktar på "($$-talet og fram til andre verdskrigen som romansen universitetsnivået tydeleggjer at kon+iktlina var verke- – «historien om folket som tar kontrollen over sin his- leg nok. Jorunn Sem Fure påpeiker at då tyskaren Hans torie og skaper sitt gode, nasjonale samfunn»..& I ;6 sitt Schwalm kom til Noreg for å leie Oslo-avdelinga av historiesyn tok folket no kontrollen over si eiga historie, Ahnenerbe (den nasjonalsosialistiske forskingsorgani- ikkje gjennom demokratiske institusjonar, men gjen- sasjonen grunnlagt av Heinrich Himmler), utpeika han nom føraren. N6 sitt fundamentale brot med det sarske ;6 som hovudmotstandar. Gulbrand Lunde og kretsen historiesynet var at ein gjekk bort frå demokratiet som rundt han arbeidde for å «utbre den norrøne, gammel- sentralt motiv i nasjonalismen..( norske propaganda – i konkurranse og fortrengsel for det germanske perspektiv», skriv Fure. Schwalm leitte Raselære som eige fag? i heile det norske akademiske og pseudo-vitskaplege I artikkelen frå "#.% tok Norvik også til orde for at miljøet etter samarbeidspartnarar med riktig innstil- raselære og rasehygiene måtte få plass i historie- og ling, men fann berre Saxlund.** geogra!faget og snarast bli eit eige fag..# Han var den fyrste som eksplisitt tok til orde til dette. Sjølv om Kontrasten til særleg Eldal blei enda tydelegare i det realiseringa av dette foreløpig let vente på seg, kom det eine innlegget Eldal skreiv i DNS i "#.%. Her gjorde i "#.% eit utkast til lærebok eller hjelpebok i raselære han det klart at historiefaget var det beste middelet for til Lærarskulerådet. Sigurd Saxlund, «en av våre mest å knyte ungdommen «til ætten, folket og fedrelandet, fremra[g]ende raseforskere» hadde skrive ei bok som og uten en slik tilknytning vil arbeidet med Norges ville «avhjelpe et stort og lenge følt savn i undervis- gjenreisning være forgjeves». Gjennom historiefaget ningen», skreiv Kari Aas i si uttale til Lærarskulerådet. skulle «fedrelandskjærligheten vokse, og [elevene] ville Boka var tiltenkt brukt i historieundervisninga «når få o/ervilje og kraft til kamp for folk og fedreland i fred det kulturelle sto/ gjennomgås», og som oppslagsbok og strid».*) Lite rase, der altså. Det er også interessant i geogra!undervisninga, men ho blei aldri gjeven ut.*$ at særleg Voss og Eldal la vekt på den kristne delen av Aas hadde vorte medlem av det nazi!serte lærarskule- norsk historie, medan særleg Aas i "#.% blei oppteken rådet i juni "#.". Ho var svigerinna åt Skancke, og had- av å trekkje liner attende til det gamle norrøne samfun- de vorte med til Oslo då han blei utnemnd til statsråd.*" net, og gjennom å omtale dette som det opphavlege Ei bok Saxlund faktisk fekk gjeve ut var Rase og kultur i Germania sette ho fokus på den germanske folkefelles- "#.$. Av forordet gjekk det fram at boka var skriven og skapen, ikkje fyrst og fremst den norske.*& forsøkt utgjeven i "#'', men at det ikkje hadde lukkast å !nne forleggjar åt ho då.*% I "#.% meldte Kari Aas Rase Det +øymde ikkje over av nye lærebøker i tida etter og kultur i tidsskriftet til det nyoppretta lærarsamban- "#.% heller, men eit unntak er viktig å nemne i denne | 36 PÅ TEMA FORTID 4/2013

samanhengen. Slekt og individ, skriven av Sverre Kulturdepartementet før tilråding om godkjenning blei Kvassnes, Egil Rian og Sigurd Saxlund, blei godkjend gjeve. Det endte med at Kulturdepartementet opp- som lærebok i raselære i folkeskulen "$. juni "#... I nemnde ein sakkunnig komité på tre medlemmer, der denne boka !nn vi klassiske førestellingar frå raselæra, Aas var ein av dei tre.)" Desse prosessane illustrerer at framstilt på ein måte og med eit språk som skulle vere regimet var oppteken av den estetiske oppsedinga. forståeleg for elevar i folkeskulen. Elevane blei mellom anna åtvara mot raseblanding.*( I rundskriv '". juli "#.. I arkivet etter Kari Aas i ;=B sitt arkiv !nst noko som blei «noe raselære» innført som minstekrav i folkesku- ser ut til å vere eit manus til ein radiotale om «estetisk len for skuleåret "#../"#.*. Undervisninga skulle seie oppdragelse». Stil, innhald og kontekst sannsynlig- noko om korleis menneskerasane var oppstått, særleg gjer at teksten stammar frå Aas. Forfattaren meinte i rasane i Europa, litt om dei sjelelege eigenskapane hjå alle høve at den estetiske oppsedinga hadde verdi i seg rasane i Europa og raseblanding etter læreboka Slekt og sjølv.)% Den norske statsvitaren Bernt Hagtvet legg vekt individ. Faget skulle bli teke opp i samband med hel- på at grunnvisjonen i fascismen og nazismen er mani- selæra, eller i samband med geogra! i ). klasse.*# Det er pulasjon av medvitet gjennom former som får men- interessant å merke seg at raselæra ikkje blei kopla opp nesket til å gløyme kaoset og splittinga i den verkelege mot historiefaget. verda. Venleiksdyrkinga er det organiserande politiske prinsippet som styrer denne manipulasjonen, skriv Kunst og kultur – estetisk oppseding Hagtvet.)' Dette tilseier at det er ein viktig samanheng Eit viktig middel for å klare å konstruere denne fol- mellom vekta på den estetiske oppsedinga og konstruk- kefellesskapen i elevane sitt medvit var å styrke den sjonen av folkefellesskapen. estetiske oppsedinga. Eit særleg interessant fenomen i denne samanhengen er at Skancke i januar "#." prøvde Skulen som middel til å endre samfunnet å få skipa eit eige kontor for kultur- og kunstoppseding Dersom ein skulle skipe eit nytt samfunn, var skulen i departementet sitt. Han hadde funne det formåls- ein heilt sentral institusjon for å kontrollere korleis tenleg å opprette eit slik kontor for å «ta seg av de i medlemmane av dette nye samfunnet skulle tenkje. [Normalplanen] nevnte læremidler, for å innarbeide Denne sentrale innsikta hadde også Venstre-staten sine Nasjonal Samlings ideer og grunnsyn i den nye tids nasjonsbyggjarar frå "($$-talet tileigna seg. Øystein skole». Skancke hadde tilsett to konsulentar til å drive Sørensen skriv at den konstruerte nasjonale kulturen på dette kontoret: Kari Aas og lektor og forfatter Ewald "($$-talet fekk gjennomslag hjå dei som hadde levert Sundberg. I Normalplanen blei ulike typar samlingar, råvarene til denne kulturelle konstruksjonen (bøndene lysbilete, skule!lm, skulekringkasting, skuleteater og eller allmugen) gjennom ein nasjonaliseringsprosess, skulekonsertar rekna som læremiddel. Skancke fekk der det viktigaste elementet var det utbygde skulevese- likevel ikkje gjennomslag for ordninga – Reichskom- net.). Ein liknande tankegang låg òg implisitt til grunn missariatet sa nei i mai, grunngjeve med den vanske- for den reformpedagogiske rørsla som i mellomkrigs- lege !nanssituasjonen. Likevel var kontoret utvilsamt tida hadde fått solid fotfeste i norske skulepolitiske i aktivitet i perioden januar-mai "#.". Det er tydeleg planverk. Den radikale reformpedagogen og overlærar at dei også arbeidde med lærebokspørsmålet. I februar ved Sagene skule i Oslo, Anna Sethne, meinte til dømes sendte dei to konsulentane eit skriv til ei rekkje mot- at samarbeid som arbeidsform i skulen skulle bidra til å takarar, der dei bad om å få lansert ei lærebok blant dei gje elevane ei innstilling imot krig.)* Dersom Nasjonal mange som fanst, i kvart fag. Målet om å berre ha ei Samling ville reformere samfunnsånda radikalt, var det lærebok for kvart fag var ut frå einsrettings-tankegang ingen dum idé å starte med å reformere ånda i skulen. og e/ektivitetsomsyn òg eit viktig mål for partiet. Ut- over at dei to sette i gang å arbeide med nye planer for Det er ikkje atypisk for revolusjonære rørsler med song- og musikkundervisninga og mellom anna ymse utopiske visjonar for samfunnet dei får makt over, at språkspørsmål, kom det smått med konkrete resultat frå dei støyter på store problem når dei overordna visjo- arbeidet i kontoret.)$ nane skal omsetjast til praktisk gjennomførbar politikk. Som eg har vore inne på, er ein viktig strategi å tette Sjølv om kontoret etter kvart blei nedlagt, og Aas holet mellom utopisk visjon og røyndom ved hjelp av gjekk over til å arbeide i ;=B, var det eit mål å fortsette propaganda. Møtet med røynda blei vanskeleg for ;6, arbeidet med kunst i skulen. Aas hadde sjølv peika på at då dei overordna og vage tankane skulle bli konkretisert Lærarskulerådet kanskje var riktig instans til å fortsette til ein politikk som kunne gjennomførast. Den politiske dette arbeidet, men saka blei liggande. Etter å ha fått situasjonen, med vedvarande krig, makt avgrensa av kritikk av bileta i Nordahl Rolfsen si lærebok frå pro- Reichskommissaratet sin eksistens og motstand frå eig- fessor Søren Onsager, foreslo Lærarskulerådet i februar ne innbyggjarar, gjorde det vanskeleg å få gjennomført "#.% at kunstnariske illustrasjonar kunne bli førelagt det ein bestemte seg for. Det voks difor etter kvart fram | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 37 ei omfattande misnøye på grasrotnivå i partiet då dei sentral tillitsvalde ikkje greidde å innfri dei store for- ventingane. Alt i alt blei det smått med gjennomføring av dei storslåtte visjonane, men det er uansett interes- sant å observere korleis regimet såg for seg å nytte skulen til å skipe det nye samfunnet. Den viktigaste overordna implikasjonen er kor viktig det er å kontrollere skulen som institusjon for å forme og kontrollere det politisk- ideologiske hegemoniet i samfunnet.

Andreas Bagås Lien, f. #")". Master i historie frå Universitetet i Oslo våren -%#+, med ei oppgåve om Nasjonal Samling sin skulepolitikk.

NOTER

" Artikkelen baserer seg på artikkelforfattaren si eiga master- dervisninga. Partiet ville at planøkonomien også skulle gjelde oppgåve i historie, levert ved Universitetet i Oslo våren %$"', for utdanninga, og skulegangen skulle gjerast meir e/ektiv med tittelen En ny ånd i skolen. gjennom di/erensiering etter evner. Dette er særleg teke opp på side "$&-""$ i oppgåva. % Analysen i mi masteroppgåve slutter ved utgangen av de- sember "#.%. Dette blei gjort dels av pragmatiske grunnar, ") Sæther, «Lærerne må sette alt inn, hver i sin skole, for å skape av omsyn til omfanget, men gjev også fagleg meining ved at Norge fritt og stort.» s. ))"-))*. "#.% blei høgdepunktet for ;6-regimet si revolusjonære verk- "& Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. %#-'%. semd og året for den store haldningskampen i Noreg. Etter "#.% er det grunn til å seie at regimet glei meir og meir over "( Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. (.-#*. Ei detaljrik fram- til administrasjon. stilling av kirkenesferda åt lærarane kan ein !nne i brørne Aartun si bok: Aartun og Aartun, Motstandskampen i skolene ' Brevig, Nasjonal Samling – fra parti til sekt; Sjå også Dahl, #"$%-#"$-. Hagtvet og Hjeltnes, Den norske nasjonalsosialismen. "# Folkeskulelovene av "((# hadde bestemt at skulane berre . Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. "(-"#; s. .'-..; s. ).-)*. kunne nytte lærebøker godkjende av Kongen i faget kris- * Masteroppgåva forutset og viser at dette regimet var ueinsar- tendomskunnskap, og denne lova blei i "#$( endra slik at ta, og forholdet mellom partiet og partiet i staten er en viktig godkjenningskravet no gjaldt for alle fag og lærebøker i del av analysen. Her er det imidlertid ikkje plass til å gå inn folkeskulen. Ordninga blei grunngjeve med for stort utval og på alle aspekta ved dette. dårleg kvalitet. Sjå: Bratholm, «Godkjenningsordningen for lærebøker "((#–%$$", en historisk gjennomgang». ) Vaale, Dommen til døden : dødsstra.en i Norge #"$&-&%. s. "$(. %$ Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. '.-') & Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s.%.-%*. %" Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. ')-'&. ( Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. .' og (&-((. %% Feyling, Liv og lære: kristenlære med øvinger, s. %'-%.. # «Nasjonal Samlings partiprogram», pkt. %'. %' Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. ')- '&. Norum meinte i til- "$ Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. #&. legg at bruken av solkorset, «opprinnelig et hedensk symbol» "" Bakke, Skolen og tiden, s. )-"& og '$-'". på omslagssida av boka ville splitte folket, i staden for å samle det i den krisetida ein var oppe i. «Kristi kors» burde "% Eldal, «Disiplin», s. $&*-$&". vore brukt i staden, meinte han. På grunn av dette meinte "' Overy, !e Dictators: Hitler’s Germany, Stalin’s Russia, s. %.% Norum at Feyling her gjekk svært langt i å ta den politiske og )'). striden inn i religionsundervisninga i skulen.

". Kjøstvedt, «Terror eller tilslutning? Et historiogra!sk blikk %. Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. '&-'(. på forskningen på nazismen og Det tredje riket», s. "$$-"$". %* Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. *$- *.. "* Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. "$)-""$. Merk at oppret- %) Sørensen, Hitler eller Quisling? tinga av statsgymnas fyrst og fremst var ei realisering av den andre sida av Nasjonal Samling sin skulepolitikk, som har %& «Die politische Erziehung in der Volksschule gründet sich kome noko i bakgrunnen for det som er temaet for denne in erster Linie auf den Geschichtsunterricht». Erziehung artikkelen. Denne sida dreidde seg om organisering av un- und Unterricht in der Volksschule, (Berlin: Zentralverlag der | 38 PÅ TEMA FORTID 4/2013

;6A7<, "#.$). s. "&. boka, og meinte at utgjevarane berre hadde teke inn ein ar- tikkel han hadde skrive i Fritt Folk. L-sak Hans Storløkken: %( Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. ##. Dok. .*. Rettsbok for Aker herredsrett av %..%."#.&. %# Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. ... .' Hva du bør vite om den nye tid, s. &-%%. '$ Norvik, «Vårt skolevesen. Nutidsstandpunkt og framtidslin- .. Hva du bør vite om den nye tid, s. *&-&). jer», s. "*$-"**. .* Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. &&-($. '" Eldal, «Historien, dens betydning og behandling som opp- dragelsesmiddel», s. .%*-.%&. .) Dahl, Norsk historieforskning i det #". og -%. århundre, s. ")&-"&#. '% Sæther, «Grunnsyn i oppdragelsen», s. *%-*.. .& Sejersted, «Historiefagets fortellinger», s. '"). '' Sørensen, Hitler eller Quisling?, s. %&-'". .( Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. "$$. '. Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. &.. .# Norvik, «Vårt skolevesen. Nutidsstandpunkt og framtidslin- '* K5A, %. s.k. E, Serie F: L$$$#. «Bergsgård: Den nyeste tids jer», s. "*$-"**. historie», rundskriv %..&."#.". *$ N=B, F9As saml., serie Dc: L$$$#. Læremiddelkontoret - ') Dahl, Norsk historieforskning i det #". og -%. århundre. s. %'' og Kari Aas. Skriv fra Aas til ?6-rådet v/Næss ")..."#.%. %)*-%)&. Dahl skriv mellom anna at Bergsgård i det seinare kjende oversynsverket Frå #*. mai til ". april ("#.&) i hovudsak *" Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. '(-.". følgde tradisjonelle nasjonaldemokratiske venstreliner. *% Saxlund, Rase og kultur: raseblandingens følger. '& Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. )). *' Aas, «Sigurd Saxlund: Rase og Kultur. J.M. Stenersens For- '( Voss, «Grunnsyn ved sogeopplæringa i skulen», s. #-"$ lag», s. "#$.

'# Slagstad, De nasjonale strateger, s. "%$. *. Saxlund, «Raselæren», s. "'-"..

.$ L-sak Johan F. Voss: Skriv fra Voss til eksp.sjef Næss i B5A ** Fure, #"$%-#"$&: Universitetet i kamp, s. "*%. %%.&."#... *) Eldal, «Historien i skolen», s. )'-).. ." Dahl, Quisling: en norsk tragedie, s. *#); Se også Schøyen, Na- *& Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. #.. sjonal Samling og #)#$-grunnloven. ss. (.-(*. Schøyen viser i si masteropppgåve at ;6 framheva Grunnlova som ein viktig *( Kvassnes, Rian, og Saxlund, Slekt og individ. nasjonalverdi, men la vekt på å bevare ho slik ho opprinneleg *# «Raselære i folkeskolen», s. '"". hadde vore i "("., og uansett Herne statspraksis som kom til seinare. )$ Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. '(-.".

.% I ei utgåve frå september same år stod lærarane Knut Hoel )" Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. ('-(.. og Oddmund Sørli oppgjeve som utgjevarar, medan Jakob Eldal, Hans Storløkken, Einar Rustad og Jarl Berge var )% Bagås Lien, En ny ånd i skolen, s. #(. oppførte som medarbeidarar i boka. No stod 7/6 Nasjonale )' Hagtvet, «Den fascinerende fascismen - brutalitet, estetisert Lærebokforlag som utgjevar. På innsida av tittelbladet for makt og skjønnhetslengel i den tyske nasjonalsosialismen», s. septemberutgåva heitte det at boka var godkjend til bruk i ""&-"%". «skolen». Ole Berglund Pedersen, som på dette tidspunk- tet hadde overteke som byråsjef ved Ministerens kontor i ). Sørensen, Kampen om Norges sjel. s. "%-"'. Kyrkjedepartementet hevda etter krigen at godkjenninga )* Dale, «Anna Sethne. Arbeidsskolens pedagogikk.», s."%'-"''. seinare blei trekt attende, men at Kulturdepartementet hadde distribuert ho etter dette. Sjå: L-sak Andreas Skar: Dok. "'". Politirapport av &.&."#.( med avhør av O. B. Pedersen. Hans Storløkken nekta etter krigen for å ha vore medarbeidar i | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 39

U TRYKTE KJELDER LITTERATUR

Kyrkje- og undervisningsdepartementet, %. skulekontor E, Serie Aartun, Leiv Brynjulv og Sigurd Aartun. Motstandskampen i F: L$$$#. «Bergsgård: Den nyeste tids historie», rundskriv skolene #"$%-#"$-. Orion, Oslo, %$$'. %..&."#.". Bagås Lien, Andreas. En ny ånd i skolen: Nasjonal Samlings Landssvikarkivet, L-sak Johan F. Voss: Skriv fra Voss til eksp. skolepolitikk -&.".#"$% – +#.#-.#"$-. Masteroppgave i historie, Uni- sjef Næss i B5A %%.&."#... versitetet i Oslo, %$"'.

Landssvikarkivet, L-sak Andreas Skar: Dok. "'". Politirapport av Bratholm, Berit. «Godkjenningsordningen for lærebøker "((#- &.&."#.( med avhør av O. B. Pedersen. %$$", en historisk gjennomgang.» i: Sta/an Selander og Dagrun Skjelbred (red.) Fokus pedagogiske tekster. Artikler fra prosjek- Landssvikarkivet, L-sak Hans Storløkken: Dok. .*. Rettsbok for tet «Valg, vurdering og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre Aker herredsrett av %..%."#.&. læremidler». Høgskolen i Vestfold, Tønsberg, %$$". Finnes kun N=B, F9As saml., serie Dc: L$$$#. Læremiddelkontoret - Kari som web-utgave: http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/no- Aas. Skriv fra Aas til LS-rådet v/Næss ")..."#.%. tat/%$$"-$*/not*-%$$"-$%.html. (lasta #.*.%$"') Brevig, Hans Olaf. NS- fra parti til sekt: #"++-+*. Pax forlag, Oslo, "#&#.

TRYKTE KJELDER Dahl, Hans Fredrik. Quisling: en norsk tragedie. Aschehoug, Bakke, Jørgen. Skolen og tiden. Gunnar Stenersens forlag, "#.". Oslo, %$"%.

Eldal, Jakob. «Disiplin», Norsk skuleblad, no. '$ ("#."). Dahl, Hans Fredrik, Bernt Hagtvet og Guri Hjeltnes. Den nor- ske nasjonalsosialismen. Nasjonal Saming #"++-#"$& i tekst og bilder. Eldal, Jakob. «Historien, dens betydning og behandling som Pax forlag, Oslo, %$$#. oppdragelsesmiddel», Norsk Skuleblad, no. %( ("#."). Dahl, Ottar. Norsk historieforskning i det #". og -%. århundre. Uni- Eldal, Jakob. «Historien i skolen», Den norske skole, no. %, april versitetsforlaget, Oslo, "##$. ("#.%). Dale, Erling Lars. «Anna Sethne. Arbeidsskolens pedagogikk.» Erziehung und Unterricht in der Volksschule. Zentralverlag der s. "%'-"') i: Harald ,uen og Sveinung Vaage (red.). Pedagogiske ;6A7<, Berlin, "#.$. pro'ler. Norsk utdanninstekning fra Holberg til Hernes. Abstrakt forlag, Oslo, %$$.. Feyling, Sigmund. Liv og lære: kristenlære med øvinger. J.M. Ste- nersens forlag, Oslo, "#.". Hagtvet, Bernt. «Den fascinerende fascismen - brutalitet, esteti- sert makt og skjønnhetslengel i den tyske nasjonalsosialismen.» Hva du bør vite om den nye tid. Oslo lærergruppe av Nasjonal s. "")-")$ i: Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Samling / ;6 presse- og propagandaavdeling, Oslo, "#.%. Steine (red.). Ideologi og terror. Totalitære ideer og regimer. Dreyer, Kvassnes, Sverre, Egil Rian og Sigurd Saxlund. Slekt og individ. Oslo, %$"". Centralforlaget, Oslo, "#... Kjøstvedt, Anders Granås. «Terror eller tilslutning? Et historio- Nasjonal Samlings partiprogram, http://www.nordiki.no/vi- gra!sk blikk på forskningen på nazismen og Det trejde rike» s. vet$$.htm (lastet %'."$.%$"'). pkt. %'. (*-""*. I Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Steine (red.). Ideologi og terror. Totalitære ideer og regimer. Dreyer, Oslo, Norvik, Johannes. «Vårt skolevesen. Nutidsstandpunkt og %$"". framtidslinjer» s. "''-"*) i: Norges nyreising. Gunnar Stenersens forlag, Oslo, "#.%. Overy, Richard. !e Dictators: Hitler’s Germany, Stalin’s Russia. Penguin books, London, %$$*. «Raselære i folkeskolen», Den norske skole, no. (, oktober ("#..). Schøyen, Anna Christine. Nasjonal Samling og #)#$-grunnloven. Saxlund, Sigurd. Rase og kultur: raseblandingens følger. J.M. Ste- Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, %$"%. nersens forlag, Oslo, "#.$. Sejersted, Francis. «Historiefagets fortellinger.» ss. '"'-'%* i: Nytt Saxlund, Sigurd. «Raselæren», Den norske skole, no. ", mars ("#.%). Norsk Tidsskrift, no. . ("##*) Sæther, Orvar. «Grunnsyn i oppdragelsen», Den norske skole, no. Fure, Jorunn Sem. #"$%-#"$&: universitetet i kamp. Bd. . i serien: %, april ("#.%). John Peter Collett og Anne Vaalund (red.) Universitetet i Oslo Sæther, Orvar. «Lærerne må sette alt inn, hver i sin skole, for å #)##--%##. Unipub, Oslo, %$"". skape Norge fritt og stort», Norsk skuleblad no. .' ("#."). Slagstad, Rune. De nasjonale strateger. Pax, Oslo, %$$". Voss, Johan Fredrik. «Grunnsyn ved sogeopplæringa i skulen», Sørensen, Øystein. Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i DNS, no. ", mars ("#.%). Nasjonal samling #"$%–#"$&. Cappelen, Oslo, "#(#. Aas, Kari. «Sigurd Saxlund: Rase og Kultur. J.M. Stenersens Sørensen, Øystein. Kampen om Norges sjel. Bd. ' i serien: Trond Forlag», Den norske skole, no. *, september ("#.%). Berg Eriksen og Øystein Sørensen (red.) Norsk idéhistorie. As- chehoug, Oslo, %$$".

Vaale, Lars-Erik. Dommen til døden. Dødsstra.en i Norge #"$&–&%. Pax forlag, Oslo, %$$.. | 40 PÅ TEMA FORTID 4/2013

BAKLENGS INN I FRAMTIDA1

Marxistiske historikere som Franz Borkenau (#"%%–#"&*) plasserte seg selv og sin egen tid midt i en avgjørende historisk overgangsfase. Selv etter å ha forlatt marxismen, beholdt Borkenau et universalhistorisk utsyn, og baserte sin egen politiske agitasjon på en historisk analyse som ledet opp til og pekte utover hans egen samtid.-

OLA INNSET Master i historie Universitetet i Oslo

et essay fra "#." i tidsskriftet Horizon skrev Ge- men i form av universalhistoriske teorier som satte orge Orwell entusiastisk om et nytt fenomen han samtiden og framtiden inn i et altomfattende bilde av kalte «the political book». «...a sort of enlarged menneskenes historie. I denne artikkelen vil jeg vise pamphlet combining history with policial criticism».' hvordan Franz Borkenaus arbeid som historiker, hang $Blant forfatterne som ble trukket fram var Arthur Ro- tett sammen med hans politiske engasjement for sam- senberg, Ignacio Silone, Arthur Koestler og ikke minst tiden og framtiden. Det kan hevdes at jeg her blander Lev Trotskij, som med sine historieverk over Russland. sammen nåtiden og framtiden, men slik Augustin om- bedrev det den amerikanske historikeren W.D. Jones talte nåtiden som blott en tynn knivsegg mellom for- har kalt «history as polemic».* Som representant for tiden og framtiden,) vil jeg hevde at politisk handling i denne nye strømningen innen historisk fundert politisk det umulig korte «nå»-øyeblikket som skiller fortid fra litteratur trakk Orwell også fram den østerrikske histo- framtid, alltid vil være motivert av ønsker for framtiden. rikeren Franz Borkenau ("#$$–"#*&), som da blant an- net hadde gitt ut bøker om Komintern, Tyskland som Historisk materialisme stormakt, totalitarisme og Den spanske borgerkrigen. Selv om alle de ovennevnte forfatterne, inkludert Orwell, var svorne kritikere av Sovjetunionen, var de Historieforskning var en viktig del av den politiske alle, for å si det mildt, inspirert av og godt kjent med debatten i første halvdel av det tjuende århundret. Ikke Karl Marx’ arbeider. I motsetning til hva dagens poli- først og fremst i form av analogier til tidligere tiders tikere og journalister synes å tro, er ikke marxisme en hendelser og oppfordringer til «å lære av fortiden», enkel oppskrift på et idealsamfunn som man enten er | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 41 motstander eller tilhenger av, basert på hvilke regimer kommunist i Weimar-republikken. De tyske ung-kom- eller politiske tiltak man til enhver tid støtter.& Det er munistene stod for en transcenderende radikalisme, og snarere en mangfoldig og bred idéstrømning, kanskje trodde på en revolusjon som skulle føre til et friere og den viktigste i moderne tid. Marx’ historie!loso!, kjent mer demokratisk samfunn.". Etter at Borkenau hadde som den materialistiske historieoppfatning,( legger vekt fullført sin avhandling i "#%*, gikk han rett til en stilling på overganger mellom ulike produksjonsformer, og i Kominterns Seksjon Varga, som lå ved den sovjetiske plasserer Marx’ samtid og umiddelbare ettertid midt i ambassaden i Berlin. I løpet av arbeidet i Komintern nettopp en slik overgangsfase. Marx’ analyse av histo- skal han ha lært seg å lese ikke mindre enn ti språk."* rien fortsetter inn i framtida, til sosialismen og kom- Hans mangeårige venn, og daværende «elev» i B

dalisme til kapitalisme er de!nitivt den mest omstridte inn. Inspirert av Marx’ revolusjonsteori mente Borke- overgangen i Marx’ skjema over historiske faser, og til nau at de spanske revolusjonære, av åpenbare årsaker, langt ut på "#($-tallet har denne overgangen vært gjen- egentlig var både teknologisk og politisk overlegne de stand for grunnleggende diskusjon blant både histori- reaksjonære kreftene i landet – det var nettopp derfor kere og økonomer.%% revolusjonen hadde brutt ut. Med fascismens framvekst møtte de spanske revolusjonære imidlertid «the most Som tittelen på boka antyder, var Borkenau imidler- modern, most e0cient, most ruthless machinery yet in tid mer opptatt av tenkemåter, verdensbilde og ulike existence. It means that the age of revolutions free to kategorier det i det hele tatt var mulig for mennesker evolve according to their own laws is over».%& Her ser i føydalsamfunn å tenke altså Borkenau fascismens innenfor.%' Boka analyserte framvekst som et slags så, på marxistisk vis, hvor- brudd, som gjør at det dan nye tenkemåter vokste ”Når man setter seg marxistiske formularet for fram på grunn av nye dypere inn i den analyse og forståelse av produksjonsformer, men et fortiden, nåtiden og fram- slikt fokus på samfunnets eldre Borkenaus tiden ikke lenger fungerer. overbygging framstod ikke sivilisasjonsteorier, som spesielt interessant Mest av alt er allikevel for Frankfurt-instituttets er det lettere å forstå boka en bitende kritikk av nye leder, Max Horckhei- innbittheten og Sovjetunionens involve- mer, og kretsen rundt ham. ring på republikkens side, Ulikt hva de skulle bli aggresjonen i hans og allerede i boka Pareto kjent for i etterkrigsårene anti-kommunisme.” fra "#') formulerte Bor- var Frankfurter-skolen kenau en av de aller første fortsatt preget av ortodoks sammenligningene av marxisme, og Horck- fascisme og kommunisme. heimer og co var ikke spesielt begeistret for verken Bor- Etter Hitlers maktovertakelse vokste slike sammenlig- kenau som person eller teoriene hans. Først overtalte ninger fram blant tyske sosialister og fascismeforskere, de Borkenau til å skrive et ekstra kapittel om Marx’ som innså at den eneste diktatoren som kunne konkur- teorier om utviklingen av maskinelt utstyr, for dermed rere med Mussolini og Hitler i brutalitet og propa- å gjøre boka mer i tråd med marxistisk ortodoksi. Så, ganda var Stalin. Tidligere nevnte Richard Löwenthal etter utgivelsen, gikk instituttets Henrik Grossmann til var del av den leninistiske tyske undergrunnsbevegelsen frontalangrep i en anmeldelse hvor han slaktet bokas Neu Beginnen, som var blant de første til å gjennomføre innhold, først og fremst med henvisninger til dette nye slike sammenligninger. Disse så på Borkenau som sin kapittelet.%. Dermed !kk Borkenaus karriere som aka- mentor, og under pseudonymet Ludwig Neureuther demiker seg en alvorlig støkk,%* og etter et kort opphold forsvarte han dem i SPDs eget eksiltidsskrift.%( på Universitetet i Panama i "#')%) forlot han det akade- miske institusjonslivet. Polemisk historie Etter en viss suksess med !e Spanish Cockpit skrev I borgerkrigen Borkenau tre av sine mest tydelige eksempler på Begivenhetene brakte ham til den spanske republikken, «historie som polemikk»: !e Communist Internatio- ikke som frontkjemper, men som en slags uavhengig nal ("#'(), Austria and After ("#'#) og !e New German observatør. Bak republikkens linjer foregikk nemlig Empire ("#'#). De to sistnevnte var forglemmelige, en revolusjon, og Borkenau besøkte republikken både raskt sammensatte historiske framstillinger gitt ut for i "#') og "#'&. Var det noe marxistiske historikere var å kommentere aktuelle hendelser knyttet til Tysklands interesserte i, var det revolusjoner, og her bød mulig- anschluss av Østerrike og rykter om videre ekspansjon heten seg til å studere én i sin utfoldelse. Borkenau østover. !e Communist International har imidlertid besøkte blant annet arbeiderkontrollerte fabrikker i blitt et standardverk over Kominterns historie, og +ere Catalonia og jordbrukskollektiver i Andalucía, og skrev av bokas innovative analysemomenter har blitt gjentatt boka !e Spanish Cockpit ("#'&). Han satte også den i senere behandlinger av emnet. Spesielt er analysen av spanske revolusjonen inn i et historisk perspektiv, og så Komintern som et instrument til bruk i Sovjetunionens borgerkrigen som nok en episode i rekken av interne utenrikspolitikk, særlig etter Hitlers maktovertakelse i spanske kon+ikter. Forskjellen denne gang var i følge Tyskland,%# blitt viktig for forståelsen av både Komin- Borkenau at både Mussolinis Italia, Hitlers Tyskland, tern og Sovjetunionen.'$ og etter hvert også Stalins Sovjetunionen blandet seg | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 43

Ved utbruddet av Den andre verdenskrig var Borkenau be described as Marxist»,') men dette skrev ikke Bor- basert i London, hvor han blant annet diskuterte krigs- kenau nødvendigvis for å diskreditere Sovjetunionen utviklingen med George Orwell. Orwell hadde skrevet eller marxismen, men for å påpeke at en slik kollektiv en rosende anmeldelse av !e Spanish Cockpit, og i et organisering av økonomien, praktisert både i Hitler- brev til Orwell skrev Borkenau at han var i ferd med å Tyskland og i Sovjetunionen, var et nødvendig svar på skrive en anmeldelse av Homage to Catalonia, og at han samtidens sosiale utfordringer. «,e totalitarian revolu- mente deres to bøker sammen ga det beste bildet av tion marks in the main the transition from an economic Den spanske borgerkrigen. Borkenau ga utrykk for at system run by individual property owners at their own han mente han og Orwell var blant de få som beholdt risk for their own pro!t, to a centralized and planned ærligheten og integriteten i beskrivelsen av kommunis- economy. I believe that this change is inevitable.»'& tenes politikk generelt og borgerkrigen spesielt, og at Orwells bok ga ham ytterligere tro på at det var mulig å Liberalismens fallitt være helt ærlig om faktaene i en framstilling, uavhengig Borkenaus analyse av det han kalte «den totalitære av ens eget politiske ståsted.'" revolusjon» var sterkt inspirert av Marx. Dette gjaldt blant annet det deterministiske elementet, hvor tota- Den totalitære revolusjon litarismens uunngåelighet stadig ble nevnt: «(totalita- Borkenau fortsatte å insistere på egen ærlighet i foror- rianism is) ...an inevitable outcome of the laws which dene til alle sine utgivelser, men det er liten tvil om at govern the development of this our modern society».'( bøkene hans ble mer og mer agiterende. !e Totalita- De lovene det var snakk om, var økonomiske lover, og rian Enemy ("#.$) ble skrevet i London kort tid etter at Borkenau mente fortsatt at den økonomiske organise- ikke-angrepspakten mellom Hitler og Stalin (Mo- ringen av samfunnet var selve drivkraften bak histori- lotov-Ribbentrop-pakten) var blitt o/entliggjort. «,e ens gang. Det var også derfor han ville bevare de øko- division could not be more clear cut; liberal powers nomiske aspektene ved totalitarisme, «those features of here, totalitarian powers there»,'% skrev han i forordet the totalitarian revolution which are inevitable results til boka, som er blant de aller første til ha totalitarisme- of modern life».'# Borkenaus tenkning var sterkt in+u- begrepet som bærende analytisk element. Plutselig stod ert av den økonomiske krisa han mente at Marx hadde alt tydelig, og selv om Borkenau hevdet at han, som forutsett: depresjonen i mellomkrigsårene. Liberalistisk mange andre, hadde en liberalist og en sosialist inne i økonomisk politikk hadde spilt fullstendig fallitt, og seg som slåss med hverandre,'' manet boka til krigsinn- det var åpenbart for Borkenau og mange andre at fri- sats. I et brev til sin forlegger Geo/rey Faber fra "#'#, markedskapitalisme overhodet ikke kunne fungere..$ skrev han også at han jobbet med en bok som i tillegg til sine akademiske ambisjoner, hadde som målsetting å Her kommer Borkenau og Marx’ framtidshorisont ty- skape støtte for den engelske krigsinnsatsen.'. delig inn i bildet: Det var helt tydelig for dem begge at kapitalismen enten var i ferd med å, eller allerede hadde Boka inneholdt sammenligninger av både ideologi, gått i oppløsning. Denne samtids- og framtidsdiagno- statsdannelse og økonomisk organisering i Sovjetunio- sen var basert på deres historiesyn, som plasserte dem nen og Nazi-Tyskland, men Borkenau skilte mellom selv midt i overgangsfasen fra kapitalisme til noe annet. pseudoreligøse og økonomiske aspekter ved totalita- Kapitalismens snarlige (for Marx) og nylige (for Bor- risme. De pseudoreligiøse aspektene, et begrep som kenau) død var en forutsetning for deres tenking. Lite åpenbart er en forløper til det senere meget inn+ytel- visste de om at vi i %$"' skulle snakke om nyliberalisme. sesriket begrepet politisk religion,'* var i følge Borkenau Det ville nok ha vært overraskende for dem begge. mye av nettopp det vi senere har begynt å omtale som Liberalismen og kapitalismen var en forbigående his- «totalitært» ved disse regimene: Personlighetskultene, torisk fase de plasserte seg selv i slutten av, og det som den kvasireligiøse symbolikken, massemønstringene, gjaldt da, var å se for seg hva som etterfulgte den. Bor- dogmet om at politikk ikke angår kun et avgrenset kenau skrev i !e Totalitarian Enemy at det han kalte område av menneskenes liv osv. Disse aspektene av to- den totalitære revolusjonen egentlig var den sosialistiske talitarisme mente Borkenau måtte bekjempes. revolusjonen Marx hadde spådd, bare at revolusjonens agent ikke var proletariatet, og at revolusjonen ikke ville De økonomiske aspektene var en kollektivt organisert føre til arbeiderklassens frigjøring, men snarere til et og regulert økonomi, og aspektet ved det Borkenau nå «tyranny of déclassés over the masses of their people».." kalte den totalitære revolusjon, mente han måtte opprett- holdes i et framtidig post-totalitært etterkrigs-Europa, Amerikanisering nettopp for å unngå de pseudoreligiøse aspektene ved Nazi-Tyskland begynte sin «Operasjon Barbarossa», totalitarisme. Borkenau hevdet blant annet at det øko- og angrep Sovjetunionen allerede den %%. juni "#.". nomiske og sosiale regimet i Hitlers Tyskland «can only Dermed forsvant hele premisset !e Totalitarian Enemy | 44 PÅ TEMA FORTID 4/2013

var bygd på, og med Stalin som alliert med de vestlige Berlin i "#*$, og +ere britiske og skandinaviske delta- demokratiene forsvant raskt de +este sammenligninger kere på konferansen tok avstand fra aggresjonsnivået av Sovjetunionen og Nazi-Tyskland. Borkenau selv ble i polemikken til eks-kommunister som Borkenau og deportert til Australia som «enemy alien», og skrev lite Arthur Koestler..# eller ingenting om krigsutviklingen i disse årene. Sivilisasjonsteorier Etter krigen forandret imidlertid alt seg. Totalitarisme- I tillegg til sin politiske agitasjon drev Borkenau også begrepet – som hadde vokst fram på tysk venstreside et stort akademisk arbeide om sivilisasjonssykluser og – ble amerikanisert, ofte fordi +ere sentrale skikkelser oppkomsten av den vestlige sivilisasjon. Dette arbei- på den samme tyske venstresiden hadde emigrert til det ble utgitt posthumt i "#(" som samlingen End and 567 og jobbet for amerikanske militærmyndigheter og Beginning, og «Borkenau-metoden» har senere fått en etterretning. Den kalde krigen stod for døren, og tota- del tilhengere innen kultursosiologi.*$ Borkenau var den litarismebegrepets grunnleggende tese, at nazisme og første til å analysere Romerrikets fall fra synspunktet til kommunisme var utrykk for samme totalitære ideologi, de germanske stammene som veltet den romerske sivil- passet dermed perfekt med amerikansk utenrikspoli- isasjonen, og hevdet at det var fra disse stammene, ikke tikk. Gjennom Truman- doktrinen fra "#.& ble «[the romerne eller hellenerne, at den unike vestlige sivilisa- idea] that the Communists were the successors of the sjonen stammet.*" Dette begrunnet han i dyptgående Nazis and closely connected to them [...] the most po- lingvistiske analyser og sammenligninger av de +este werful political idea of the late "#.$s»..% Borkenau dro europeiske språk med både arabisk og russisk, hvor aldri til 567, men returnerte i stedet til Tyskland, først han la vekt på framveksten av første persons personlig til en stilling som presserådgiver for den amerikanske pronomen i germanske språk.*% Han la så vekt på indi- okkupasjonshæren,.' så til en akademisk stilling ved vidualismen som viktigste kjennetegn på den vestlige universitetet i Marburg i den amerikanske okkupa- sivilisasjon, som han nå mente var i ferd med å gå under sjonssonen. Der underviste han en stund i moderne og gi etter for presset fra den mer kollektivistiske rus- historie og middelalderhistorie, og gjenopptok sine siske sivilisasjonsformen. Når man setter seg dypere inn universalhistoriske studier... i den eldre Borkenaus sivilisasjonsteorier, er det lettere å forstå innbittheten og aggresjonen i hans anti-kommu- Kald kriger nisme. Kampen mot kommunisme og totalitarisme var Det som virkelig opptok Borkenau nå var imidlertid for Borkenau en kamp for den vestlige sivilisasjon. kampen mot kommunismen, og han forlot akademias trygge favn etter kun kort tid, og etablerte seg i stedet Fra revolusjon til kontrarevolusjon som journalist og politisk kommentator. Som +ere Borkenau begynte altså som ortodoks marxist, og så andre eks-kommunister var han blant de aller mest sosialisme og kommunisme i den nære framtiden. Til aggressive anti-kommunistene, om hvilke Hannah tross for at han på mange måter beholdt sitt marxistiske Arendt blant annet skrev at «… their anticommunism grunnsyn, så han en totalitær og ikke en sosialistisk forms a doctrine, that the ends justi!es the means. revolusjon skylle over Europa, og han manet til kon- Even totalitarian means.».* Han skrev en mengde trarevolusjon mot denne. Etter Den andre verdenskrig artikler om indre politiske forhold i Sovjetunionen, og forlot han i stor grad marxistisk tenking, og henga seg utviklet en metode kalt Kreml-Astrologie, eller Kremli- i stedet til et historiesyn inspirert av Oswald Spenglers nology på engelsk, hvor han på svært kreativt vis tolket sykliske historie!loso! fra Untergand des Abendlandes ulike signaler fra den lukkede Sovjetunionen. Han ("#"(). Spengler delte ikke opp historien i epoker, men i kunne blant annet annonsere at Stalins dager som kulturer, hvor en sivilisasjon ses på som en kulturs aller statsleder var talte syv uker før hans død ble meddelt siste fase. I følge Spengler var den vestlige sivilisasjon resten av verden i "#*'..) Metoden utviklet han som en gått inn i en siste, «Faustisk» fase, og i ferd med å gå del av krigsinnsatsen under den kalde krigen, fordi han under.*' Selv om Spenglers dystopiske sivilisasjons- mente det var av avgjørende viktighet for vestblokken å teori skiller seg markant fra marxismen, !nnes det også vite hva som foregikk bak jernteppet..& fellestrekk. Spenglers tese om et eget Ursymbol som utgangspunkt for hver kultur innebærer, med sine tyde- I "#*$ var han en av grunnleggerne av Congress for lige begrensninger, en annen form for determinisme.*. Cultural Freedom (229), en organisasjon som forsøkte Borkenaus egen teori skilte seg fra Spenglers på vesent- å få vestlige intellektuelle til å ta aktivt standpunkt lige områder, men nok en gang plasserte han seg selv mot kommunismen og Sovjetunionen. Mange kjente midt i en overgangsfase, ved den vestlige sivilisasjons europeiske intellektuelle deltok i organisasjonen, som mulige fall som han innbitt kjempet imot. Historikere senere viste seg å ha vært hemmelig !nansiert av 247..( som Borkenau nøyde seg ikke med å studere fortida. Borkenau var en av hovedtalerne ved åpningsmøtet i Deres historiesyn var altomfattende, det inkluderte | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 45 også samtida og framtida, og innebar aktivisme i først- Richard Löwenthal hevdet at Borkenau i sine siste år nevnte for å påvirke sistnevnte. levde av kremlologi og avisartikler, men for universal- historie og sivilisasjonsteori.*) Den ungarske sosiologen Borkenau beveget seg altså fra revolusjonær kommu- Arpad Szakolczai, som hevder at Borkenau er en glemt nisme til å bli en hissig anti-kommunist som manet til størrelse innen «re+eksiv historisk sosiologi» på linje kontrarevolusjon mot den totalitære revolusjon, inspi- med Norbert Elias, Eric Voegelin og Lewis Mumford, rert av ikke akkurat venstre-orienterte Oswald Spen- spør seg imidlertid om Borkenau noen gang fant en glers sivilisasjonsteorier. At temaet for denne artikkel- god balanse mellom de to. Historikeren Borkenaus en, den historisk funderte plasseringen av ens egen tid intense befatning med samtiden og framtiden gjorde i en viktig overgangsfase, transcenderer marxisme og at han aldri !kk den nødvendige roen over seg som politikkens høyre- og venstreakse, forteller oss at det var nødvendig for akademisk arbeide. «Just like with her er snakk om en gjennomgående trend og tidsånd. Å Weber*& he was caught between science and politics, hevde å ha «historien på sin side» var og er heller ikke or perhaps rather science and political journalism, as forbeholdt venstresiden. Helt siden Edmund Burke har a vocation but in his case the cards were stacked quite konservative og reaksjonære krefter argumentert mot di/erently.»*( opplysningsidealets underliggende premiss om fram- skritt og utvikling ved å hevde det motsatte: Det !nnes nok samfunnsmessige lover for historiens gang, men Ola Innset, f. #")&. Master i historie , Universitetet i Oslo disse er ikke lover om bevegelse, men lover om stillstand, (-%#-), nå stipendiat i historie ved European University og menneskenes evne til å påvirke sin egen skjebne Institute, Firenze. Jobber også med en bok om Franz er dermed langt mer begrensende enn progressive og Borkenau, delvis basert på masteroppgaven om Franz revolusjonære liker å tro.** Borkenau og den totalitære revolusjon.

NOTER

" Jeg vil gjerne takke Fortids Håvard B. Aven og Miriam Fin- britiske avisen !e Daily Mails nylige bakvaskingskampanje set Ingvaldsen for deres gode innspill i arbeidet med denne mot Labour-leder Ed Milibands avdøde far, den marxis- artikkelen. Takk også til min kollega ved @54, Grigol Gegelia, tiske historikeren Ralph Milliband. Eksemplene er mange, for å ha ledet meg til St. Augustin og for gode diskusjoner poenget er at «marxisme» er et nærmest uendelig mye mer om tid og politisk !loso!. nyansert begrep enn det ofte framstilles som.

% Det meste av sto/et i denne artikkelen er basert på min mas- ( Det går selvfølgelig an å diskutere detaljene og nyansene i teroppgave i historie, veiledet av Øystein Sørensen. Innset, historisk materialisme, og til og med hvorvidt Marx i det Franz Borkenau og den totalitære revolusjon. hele tatt formulerte en koherent historie!loso!. Jeg vil blant annet anbefale Jon Elsters forord til Karl Marx, Verker i ut- ' Orwell, !e Collected Essays, Journalism & Letters - Volume II, valg - ("#&$) og Terry Eagleton Why Marx Was Right (%$""), s. "."-".%. spesielt kapittel '. . Se spesielt Trotsky, History of the Russian Revolution og !e # Marx, Verker i utvalg -, s. **. Revolution Betrayed. "$ For en sammenstilling av tilgjengelig biogra!sk materiale * Jones, !e Lost Debate, s. ""$. om Franz Borkenau se Innset, Franz Borkenau og den totali- ) Russel, History of western Philosophy, s. '*%–'*'. St. Augustin tære revolusjon. ba attpåtil Gud om han ikke kunne stoppe tiden, bare i et "" Vollnhals, «Eine Renegat schreibt ,eoriegeschichte», s. "&(. lite øyeblikk, så han kunne få summet seg og forsøke å forstå verden. Se St. Augustine, St., Confessions, Book ##, tilgjengelig "% Russo, «Henryk Grossman and Franz Borkenau ‐ A Bio‐Bi- i sin helhet på www.ccel.org. bliography», s. "().

& Jfr. for eksempel norsk tabloidpresses stadig trykk for å få "' Kessler, «Between Communism and Anti Communism – 6I-leder Audun Lysbakken til å forsikre at han ikke lenger Franz Borkenau», s. #*. er marxist, noe han noe motvillig gjorde i %$"". Eller den | 46 PÅ TEMA FORTID 4/2013

". Pachter, Weimar Etudes, s. '". '( Borkenau, !e Totalitarian Enemy, s. %'#.

"* Löwenthal i forordet til Borkenau, End and Beginning, s. '. '# Borkenau, !e Totalitarian Enemy, s. %.".

") Löwenthal i et brev til W.D. Jones datert '.#."#(), refe- .$ Jeg vil likevel hevde det er en overdrivelse å hevde at den rert til i Jones, «Toward a ,eory of Totalitarianism: Franz økonomiske liberalismen lå helt død etter mellomkrigsårene, Borkenau›s Pareto» s. ..&. selv om det ofte framstilles slik. (Se blant annet Wapshott, Keynes Hayek, og Judt, Ill Fares !e Land). Keynesiansk "& Se Eagleton, Why Marx was Right, kapittel ' for en økonomisk politikk var riktignok svært dominerende i et- oppsummering. terkrigsårene, men Friedrich Hayeks redningsaksjon for "( I innledningen til en historiebok om Brasil som jeg ikke hus- liberalismen med !e Road To Serfdom ("#..) var til en viss ker navnet på, men som jeg bladde i en gang som bachelor- grad vellykket, også i sin tid (se bla. Gleason, Totalitaria- student, kunne man for eksempel lese at spørsmålet ikke var nism, "##*), selv om både Hayek selv og hans ideologiske «om» det ble revolusjon i Brasil, men «når». Det er nærlig- følgesvenner yndet å fremstille det som om frimarkedskapi- gende å tro at boka var skrevet av en marxistisk historiker. talismen var fullstendig skjøvet ut i kulden. Siden økonomisk liberalisme er en ideologi som helt tydelig tjener interessen "# Se for eksempel Borkenau, «Marx’s Prophecy in the Light of til samfunnets aller mektigste, var dette selvfølgelig aldri History, Balance Sheet After a Century». helt tilfellet, selv om disse mektige de!nitivt også fant måter %$ Kessler, «Between Communism and Anti Communism – å forsvare og oppfylle sine interesser innenfor et mer Key- Franz Borkenau», s. #.. nesiansk økonomisk-politisk paradigme. (Se for eksempel Wright Mills, !e Power Elite). %" Han skrev blant annet artiklene «Zur Soziologie des Fas- cismus» i "#'' og «Autoritat und Sexualmoral in der freien ." Borkenau, !e Totalitarian Enemy, s. %'#. bürgerlichen Jugendbewegung» i "#'). .% Gleason, Totalitarianism: !e Inner History of the Cold War, s. %% Se blant annet Aston (red.), !e Brenner Debate: Agrarian &.. Class Structure and Economic Development in Pre-industrial .' Kessler, «Between Communism and Anti Communism – Europe. Franz Borkenau», s. "$&.

%' Borkenau, End and Beginning, s. .. .. Russo, «Henryk Grossman and Franz Borkenau – A Bio- %. Szakolczai, Re/exive Historical Sociology, s. %(. Bibliography», s. "((.

%* Boka !kk imidlertid en positiv anmeldelse i det franske tids- .* Arendt, «,e Ex-Communists». skriftet Annales, skrevet av ingen ringere enn Lucien Febvre, .) Laqueur, !e Fate of the Revolution – Interpretations of Soviet som på samme tid utviklet sin historie des mentalités. History, s. "($.

%) Russo, «Henryk Grossman and Franz Borkenau – A Bio- .& Borkenau, «Getting at the Facts Behind the Soviet Façade». Bibliography», s. "((. .( Scott ‐Smith, !e Politics of Apolitical Culture - !e Congress %& Borkenau, !e Spanish Cockpit, s. %((–%(#. for Cultural Freedom, the CIA and post- was American Hege- %( Jones, «Towards a ,eory of Totalitarianism», s. .*&. mony, s. #(.

%# Borkenau delte Kominterns historie i tre distinkte faser: .# Trevor-Roper, Hugh, «Communist vs. Ex Communist» i !e først var organisasjonen et instrument for å spre verdensre- Manchester Guardian. volusjonen ("#"#–"#%*, så et instrument til bruk for Stalin i *$ Se for eksempel Collins og Szakolczais bidrag på interne maktkamper i Kreml ("#%*–"#''), og så til sist som et litteraturlisten. instrument for Sovjetunionens utenrikspolitikk ("#''–"#'(). *" Borkenau, End and Beginning. '$ Se for eksempel forord av Norman Podhoretz i Crossman, !e God !at Failed. *% Collins, «,e Borkenau ,esis and the Origins of the West», s. '($-'(). '" Brev fra Borkenau til Orwell datert "". juni "#'(. *' Hughes-Warrington, Fifty Key ,inkers on History, s. '%*. '% Borkenau, !e Totalitarian Enemy, s. "". *. Tashjean, !e Political !inking of Franz Borkenau, s. "'# '' Borkenau, !e Totalitarian Enemy, s. &. (upublisert avhandling).

'. Jones, !e Lost Debate, s. ""#. ** Hirschmann, !e Rhetoric of Reaction, s. "*.-"*#.

'* Se for eksempel Voegelin, Eric !e Political Religions, Gen- *) Borkenau, End and Beginning, s. &. tile, Emilio, Politics as Religion, og Gri0n, Roger, Fascism, Totalitarianism and Political Religion. *& For mer sto/ om Max Webers syn på vitenskap som yrke og politikkens rolle i det hele, se blant annet forelesningen ') Borkenau, !e Totalitarian Enemy, s. %". Science As A Vocation ("#"().

'& Borkenau, !e Totalitarian Enemy, s. %.'. *( Szakolczai, Re/exive Historical Sociology, s. '". | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 47

LITTERATUR Judt, Tony, Ill Fares !e Land – A Treatise On Our Present Discon- tents, Penguin Books, London, %$"$. Arendt, Hannah, «,e Ex ‐communists». I Commenweal, New York, "#*', ss. **)-*##. Kessler, Mario, «Between Communism and Anti Communism – Franz Borkenau». I German Scholars In Exile, Lexington Books, Aston, Trevor Henry (red.), !e Brenner Debate: Agrarian Class London %$"", ss. #'-"%$. Structure and Economic Development in Pre-industrial Europe, Cambridge University Press, "#(&. Laqueur, Walter, !e Fate of the Revolution – Interpretations of Soviet History, Weidenfeld & Nicholson, London, "#)&. Borkenau, Franz, !e Spanish Cockpit – An Eye- Witness Account of the Political and Social Con/icts of the Spanish Civil War, Faber Marx, Karl, Verker i Utvalg -: Skrifter om den materialistiske histo- & Faber Ltd., London, "#'&. rieoppfatning (med forord av Jon Elster), Pax Forlag, Oslo, "#&$.

Borkenau, Franz, !e Communist International, Faber and Faber Orwell, George, !e Collected Essays, Journalism & Letters - Vo- Limited, London, "#'(. lume II #"$%–-#"$+ - My Country Right or Left, Edited by Sonia Orwell and Ian Angus, Secker & Warburg, London, "#)(. Borkenau, Franz, «Marx’s Prohecy in the Light of History. Balance Sheet After a Century». I Commentary, May "#.#. Ame- Pachter, Henry, Weimar Etudes, Columbia University Press, New rican Jewish Committee, New York, "#.#, ss. .'$–.'). York, "#(%.

Borkenau, Franz, «Getting at the Facts Behind the Soviet Fa- Russel, Bertrand, History of western Philosophy, Book II, Unwin cade». I Commentary, April "#*.. American Jewish Committee, Paperbacks, London, "#&#. New York, "#*., ss '#'–.$$. Russo, Valeria E., «Henryk Grossman and Franz Borkenau ‐ A Borkenau, Franz, End and Beginning, Columbia University Bio- Bibliography». I Science in Context no". "#(&, Cambridge Press, New York, "#(". University Press, Cambridge, "#(&, ss. "("-"#".

Borkenau, Franz, !e Totalitarian Enemy, Faber & Faber Ltd., Szakolczai, Arpad, Re/exive Historical Sociology, Routledge, London, "#.$. London & New York, %$$$.

Crossman, Richard H., !e God !at Failed, Regenery Gateway, Scott‐Smith, Giles, !e Politics of Apolitical Culture - !e Washington D.C., "#('. Congress for Cultural Freedom, the CIA and post- was American Hegemony, Routledge/PSA Political Studies, London and New Eagleton, Terry, Why Marx Was Right, Yale University Press, York, %$$%. New Haven & London, %$"". Tashjean, John E. Franz Borkenau: A Study of His Social And Gleason, Abbot, Totalitarianism: !e Inner History of the Cold Political Ideas, Phd. Dissertation of the Graduate School of Ge- War, Oxford University Press, Oxford, "##*. orgetown University, Washington D.C., "#)%. Hayek, F.A., !e Road to Serfdom, George Routledge & Sons Trevor- Roper, H.R., «Ex- ‐Communist v. Communist». I Man- Ltd., London, "#... chester Guardian, July "$, "#*$. Hirschmann, Albert O., !e Rhetoric of Reaction, ,e Belknap Vollnhals, Clemens, «Eine Renegat schreibt ,eoriegeschichte: Press of Harvard University Press, Cambridge, Massachusetts Franz Borkenau ("#$$‐"#*&)». I Totalitarismuskritik von links and London, England, "##" (red. Mike Schmeitzner), Vandenhoek & Ruprecht, Göttingen, Hughes-Warrington, Marnie. Fifty Key ,inkers on History %$$&, ss. "&(-"#%. (%nd Edition). Routledge Press, Oxford, %$$(. Wapshott, Nicholas, Keynes/Hayek – !e Clash !at De'ned Innset, Ola, Franz Borkenau og den totalitære revolusjon, master- Modern Economics, W.W. Norton & Company, London/New oppgave i historie ved Universitetet i Oslo, %$"%. York, %$"".

Jones, William David, «Toward a ,eory of Totalitarianism: Wright Mills, C., !e Power Elite, Oxford University Press, Franz Borkenau’s Pareto». I Journal of the History of Ideas, Vol. *', Oxford, "#*). No. ' Philadelphia, "##%, ss. .**–.)).

Jones, William David, !e Lost Debate - German Socialist Intel- lectuals and Totalitarianism, University of Illinois Press, Chicago, "###. | 48 PÅ TEMA FORTID 4/2013

TAIPINGOPPRØRET – en fremtidsvisjon som gikk i glemmeboken?

Den blodigste kon/ikten på #)%%-tallet var hverken napoleonskrigene eller den amerikanske borgerkrigen, men det relativt ukjente Taipinggopprøret som brøt ut i Kina i #)&%. Det krevde minst -% millioner menneskeliv – på linje med første verdenskrig # – og var nær ved å gjøre slutt på Qing-dynastiet. Hvorfor har det da fått slik en beskjeden plass i vår historiske bevissthet?

HENRIK ASKJER Bachelorstudent i historie Universitetet i Oslo | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 49

aipingopprøret begynte som en religiøs beve- mer i religionsutøvelsen. I tillegg ønsket han å starte gelse i det sørlige Kina. Bevegelsen hadde som utbygging av bankvesen, jernbane og andre former mål å opprette et guds rike på jorden som de for modernisering. Karl Marx skrev i "(*', da han var kalte «Tàipíng Tiānguó», som på norsk kan oversettes London-korrespondent for New York Daily Tribune, at &med «Den Store Freds Himmelske Rike». Det hele ble hendelsene i Kina var et forvarsel på hva som snart kom startet av den fattige bondesønnen Hong Xiuquan, som til å skje i Europa. Han så opprøret som et resultat av etter mange mislykkede forsøk på å bestå den nærmest opiumskrigene, som han mente hadde Hernet kineser- umulige embedsmannseksamen kollapset i et nervøst nes illusjon om keiserens himmelske rett til å styre.' sammenbrudd. Han drømte at han ble tatt opp til himmelen, der en mann med gyllent skjegg formanet Vestens fascinasjon for Taipingoprøret ble etterhvert ham til å «rense verden for demoner» og «bringe Kina erstattet med skepsis og motvilje. Hong Rengans pla- til den sanne tro». Hong Xiuquans tidlige visjoner var ner om modernisering var kanskje urealistiske, og han nesten utelukkede inspirert av et enkelt kristent skrift manglet i alle fall den nødvendige støtten blant andre som bestod av sammendrag og utdrag fra Bibelen.% Ut taipingledere. Selv om han hadde tatt bevegelsen mer fra dette identi!serte han mannen i drømmen med i retning konvensjonell protestantisme kom han på kristendommens gud, og begynte å hevde at han var kant med den amerikanske misjonæren Issacar Jacox Jesu lillebror. Han begynte snart å samle tilhengere Roberts, som forlot Nanjing og bidro til å svekke beve- blant andre i Hakka-minoriteten han tilhørte. Etter gelsens omdømme. Taipingopprøret oppstod i et møte som oppslutningen økte utviklet den lille sekten seg til mellom kinesisk og vestlig kultur, og ser man på his- et massivt opprør mot mandsjuene i Beijing. De erobret torien er det mange eksempler på at slike hybrider har den gamle Ming-hovedstaden Nanjing, hvorfra de i re- hatt stor suksess – som da marxismen ble tilpasset kine- aliteten styrte over store deler av Kinas rikeste områder. siske forhold under Mao Zedong, eller da kristendom- men oppstod i møte mellom jødisk og gresk-romersk Hong Xiuquans visjoner tradisjon. For taipingbevegelsens del ser det derimot ut «Demonene» Hong Xiuquan ønsket å bekjempe var til at avvikene den hadde fra kinesiske tradisjoner og blant annet den konfutsianske læren han hadde terpet vestlig kristendom skapte gnisninger både innad og i på mens han studerte til embedseksamen, samt budd- forholdet til Vesten. hisme og kinesisk folketro. Målet hans var at Kina skulle vende tilbake til den opprinnelige religionen – til Mer enn utopisk millenarisme dyrkingen av Shangdi, som han mente var identisk med Det er lett å la seg fascinere av Hong Xiuquan og hans Bibelens Gud. Han ønsket også å innføre sosiale re- spesielle blanding av kristendom og kinesiske tradi- former ved å omfordele erobret land og innføre en viss sjoner, men dette kan gå på bekostning av andre sider likestilling mellom kjønnene. ved Taipingopprøret som var minst like viktige. Da Taipingarmeene intok Nanjing hadde de allerede gitt Det kristne grunnlaget han bygget på vakte interesse opp forsøket på å omfordele land, og himmelkeiserens i Vesten, spesielt da Xiuquans langt mindre fanatiske makt ble stadig utvannet ved at generalene ble de facto fetter Hong Rengan ble utnevnt til «Prins Gan», eller konger over områdene de hadde erobret.. Misnøyen førsteminister. Han tok til orde for omfattende refor- med mandsjuene var stor etter opiumskrigene og de | 50 PÅ TEMA FORTID 4/2013

En scene fra Taipingopprøret. Kilde: Wikimedia Commons.

såkalte «ulikeverdige traktatene». Dette kom til uttrykk miske grunner kan ha ført til at opprørets betydning ved at opprørerne tok avstand fra den pålagte hårpisken på andre områder ble undervurdert i den umiddelbare og lot håret gro, noe som gav dem kallenavnet «langhå- ettertiden. Det senere bokseropprøret vekket til sam- rene». Ikke på langt nær alle som sluttet seg til opprøret menligning større oppstandelse i Vesten, i og med at bekjente seg til Hong Xiuquans religion, men ville som bokserne hadde drept og forvist vestlige misjonærer og Marx påpekte gjøre slutt på mandsjuenes tyranni. Det kinesiske kristne. som begynte som en millenarisk sekt utviklet seg til et brutalt bondeopprør ledet av sterke, nærmest uavhen- På en annen side var den første vestlige beretningen gige krigsherrer. om Taipingopprøret skrevet av den svenske misjonæ- ren ,eodor Hamberg. Hamberg kan ha formidlet et Der Marx mente å se slutten på et religiøst legitimert positivt syn på Taipingopprøret ved at han stod for mye styre, var det kanskje heller snakk om et av mange av Hong Rengans utdannelse, og at han dermed dannet opprør som ønsket å ta over det sittende dynastiets mye av grunnlaget for dennes ønske om å modernisere «himmelske mandat». Lignende borgerkriger har ofte Kina. I beretningen unnlater han å komme ut med navn funnet sted i overgangen mellom dynastier, som da den på medlemmer av bevegelsen som ikke allerede var ustabile kinesiske republikken brøt sammen på første kjent for o/entligheten, av frykt for at disse skulle bli halvdel av "#$$-tallet. Taipingbevegelsen var kanskje utsatt for forfølgelse.* heller revolusjonær i ordets opprinnelige betydning; de ville revolvere, rulle samfunnet tilbake til en myteom- Det er vanskelig å vurdere hvor stor betydning Ham- spunnet fortid med han-kinesiske herskere og dyrking bergs skrift har hatt for senere historieskrivning, men av Shangdi. det kan ha bidratt til å skape en slags ambivalens blant historikere og legfolk som har gjort at de heller har Seierherrene vist til eller studert andre kriger. Den dag i dag brukes Taipingbevegelsens opiumsforbud skapte økonomisk gjerne opiumskrigene og Matthew Perrys intervensjon hodepine for det britiske imperiet. Derfor besluttet de i Japan som eksempler på hvordan vestlige land tvang på starten av "()$-tallet å intervenere på Qing-dynas- gjennom sine økonomiske interesser i Asia. Bokseropp- tiets side. I koalisjon med franske og kinesiske styrker røret ble som nevnt viktig fordi det i samtiden fremstod samt amerikanske leiesoldater klarte de i "()" å hindre som sjokkerende, mens det i vår tid tar over Taiping- erobringen av Shanghai. Dette ble begynnelsen på slut- opprørets rolle som eksempel på den store misnøyen i ten for Taipingriket, og tre år senere var opprøret slått Kina på "($$-tallet. ned. At vestlige makter intervenerte av rent økono- | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 51

Senere borgerkriger NOTER Om ikke Marx !kk rett i at Taipingopprøret ville skape " Encyclopædia Britannicas tall på %$ millioner er blant de en ny sosial orden i Kina, ble denne spådommen i det mer mer forsiktige anslagene. Første verdenskrig var likevel minste oppfylt i det neste århundret. Qingdynastiet ble mer dødelig om man tar hensyn til spanskesyken. styrtet i "#"", etterfulgt av borgerkrigen som førte til at % Kuhn, Origins of the Taiping Vision, s. '*$. vi i dag har to kinesiske republikker. Mange av partene i disse kon+iktene identi!serte seg til en viss grad med ' Stephen R. Platt, Autumn in the Heavenly Kingdom, s. .*-.). "($$-tallets store opprør. I Store Norske Leksikons . Titlene deres blir også oversatt som «konger», eks. «Nord- tre-linjers artikkel om Hong Xiuquan de!neres han Kongen», «Sør-Kongen» etc. som nasjonalist, noe "#""-revolusjonens Sun Yat-sen og * Hamberg, !e visions of Hung-Siu-tshuen., s. '-.. borgerkrigens nasjonalistleder Chiang Kai-shek sikkert ville sagt seg enig i. Mao og kommunistene har i likhet med Marx hatt en tendens til å fremheve de egalitære sidene ved det tidlige Taipingopprøret, og anser det LITTERATURLISTE som en kinesisk proto-kommunisme. Encyclopædia Britannica Online. «Taiping Rebellion», http:// Selv om styresmaktene i både Taiwan og Fastlandskina www.britannica.com/EBchecked/topic/*($("*/Taiping-Rebel- lion. [""."$."']. til en viss grad kan betrakte seg som arvtakere til Tai- pingopprøret, er det mye som tyder på at revolusjonene Hamberg, ,eodore. !e visions of Hung-Siu-tshuen, and origin på "#$$-tallet har overskygget "($$-tallets minst like of the Kwang-si insurrection. ,e China mail o0ce, Hong Kong, blodige kon+ikt. Dette er nok til dels fordi disse hen- "(*.. delsene er nærmere i tid og har større aktualitet, som Kuhn, Philip A. «Origins of the Taiping Vision: Cross-Cultural for eksempel i forholdet mellom Taiwan og Folkerepu- Dimensions of a Chinese Rebellion» i Comparative Studies in blikken Kina. Society and History, "#/', "#&&, s. '*$–')). Platt, Stephen R. Autumn in the Heavenly Kingdom: China, the Selv om Taipingopprøret kanskje ikke !kk samme West, and the Epic Story of the Taiping Civil War. Atlantic Books, betydning for ettertiden som andre kriger gjennom London, %$"%. verdenshistorien, synes jeg det er merkverdig at jeg, ,ompson, John B. «What Remains: Coming to Terms with tross min tidlige interesse for historie, måtte vente til Civil War in "#th Century China and Autumn in the Heavenly historiestudiet før jeg !kk høre om det som trolig var Kingdom: China, the West, and the Epic Story of the Taiping "($$-tallets største menneskeskapte katastrofe. Civil War» http://lareviewofbooks.org/review/the-worlds-bloo- diest-civil-war/ [""."$."'].

Henrik Askjer, f. #""-, er bachelorstudent ved Universitetet i Oslo, og interesserer seg blant annet for det lange #)%%-tallet og nasjonalisme. | 52 PÅ TEMA FORTID 4/2013

PÅ TEMA FORTIDIGE FREMTIDER: FORESTILLINGER

Bildespesial Bilder av framtiden Bodhisattva Chattopadhyay History: Notes From an Unresolved !esis Question Nils Voje Johansen «En Reise fra Planeten Venus til den Planete Jorden, giort udi Aaret #*,#» | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 53 | 54 PÅ TEMA FORTID 4/2013

BILDER AV FRAMTIDEN

ROBIN REISTAD FISKE Bachelorstudent i historie Universitetet i Oslo | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 55

"&*) ble den første «verdensutstillingen» presen- tert i London. Denne utstillingen bestod av "'$ bilder fra )# kunstnere. Disse utstillingene vokste fort, og i "#$$ var det en større og mer omfat- $tende verdensutstilling i Paris, Exposition Universelle "#$$. Denne verdensutstillingen ble holdt fra "*. april til "%. november i "#$$, og skal ha blitt sett av over *$ millioner mennesker. Mye av det som ble presentert på verdensutstillingen i "#$$ er i moderne tid blitt dag- ligdags. Dette inkluderte heiser, pariserhjulet, diesel- motorer og Ei/el-tårnet. Utstillingens mål var å hylle framskrittene gjort i det "#. århundre, samtidig som den skulle inspirere til nye oppdagelser.

I "(## ble det utstedt en serie med futuristiske postkort som skulle presenteres på utstillingen i Paris året etter. Det var +ere kunstnere som hadde jobben med å tegne disse postkortene, deriblant Jean-Marc Côté. Postkor- tene skulle illustrere verden i år %$$$, slik kunstnerne så for seg framtiden. Her presenterer vi noen av de mer kreative forestillingene. For å lese mer om hele samlin- gen, henviser vi til den futuristisk inrettede forfatteren Isaac Asimovs bok Futuredays: A Nineteenth Century Vision of the Year -%%% ("#()). | 56 PÅ TEMA FORTID 4/2013

History: NOTES FROM AN UNRESOLVED THESIS QUESTION

BODHISATTVA CHATTOPADHYAY PhD Universitetet i Oslo

e+ections on the pathways of history are relati- call them what you will – see the introduction to Niall vely common in the science !ction in ninete- Ferguson’s Virtual History for example") are seen to be enth and early twentieth century Bengal, a twist on the historical pathway. History is supposed although in my own thesis, Bangla Kal- to have followed one particular trajectory, while the 'pabigyan: Science Fiction in a Transcultural Context counterfactual serves as a thought experiment, a what- (University of Oslo, PhD Dissertation, %$"'), awarded if (see Ursula K. LeGuin, Introduction to Left Hand earlier this year, I have not re+ected at any length on of Darkness%) on that path (Michel Foucault’s «even- these. Several works of imagined alternate history or talization» – but an eruption in an event or an event counterfactuals, and dream narratives that work as hal- by itself?'), taking a supposed takeo/ point (How are lucinations of a colonised people, come out through the these related to jonbar points? How do we get there?.) generic surface of mainstream kalpabigyan, the term to split the course of history in a di/erent direction. used as a rough analogue to science !ction in Bengal, ,us counterfactual history is not quite history, its but do not quite settle down again into the generic purposes are dubious, its imaginary elaboration little formation. ,is brief piece is not an essay but a series of more than creative extravagance. ,e only real relation statements around the problem of structuring questions a counterfactual bears to «real» history is exhausted by of science !ction as a genre within counterfactuals and the time it begins: this is the state of a/airs prior to the future histories. ,ey are pieces of connected thoughts counterfactual event. Nazi Germany triumphed in the from archival and research notes made in Kolkata Second World War. Or, in colonial Bengal, the British (%$"$) and Liverpool (%$""-%$"%) where I tried to add- never won the Battle of Plassey in "&*&, but the Nawab ress the question, but ultimately left out of my thesis. of Bengal did. ,e event can be further back in time. ,e !rst novelist of what are called «historical no- Note )**: vels» in Bengal, Bhudev Mukhopadhyay, wrote several ,ere can be no counterfactual history that is ahisto- such counterfactuals. ,ere is Anguriyo Binimoy («,e rical. ,is seems a truism. However, counterfactuals Exchange of Rings») from Aitihasik Upanyas (Histo- (allohistories, alternate histories, alternative histories, rical Novels, "(*&), where the Mughal King Aurangzeb’s | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 57

arch-nemesis, Shivaji, the Maratha king, falls in love Note )&*: Kilde: col_adamson, with Roshenara, the imagined daughter of Aurang- Future histories are not linear. But they most certainly Flicker Commons. zeb (Aurangzeb had no such daughter), and the two depend on the aforementioned takeo/ point. Causality exchange rings, although they do not marry. History is by now seen to be little more than aesthetic conveni- must surely take a di/erent turn. But then again, it does ence (still, a basic principle of the philosophy of history not. Where the story ends we are left with potential. – as Voltaire wrote in «chaîne des événements» – «every ,en there is also his Swapnalabdho Bharatbarsher Iti- being has a father but not every being has a child»&). has (History of India revealed in a Dream, "()%). (As in Two early instances of Indian Writing in English (4L@) the earlier case, aitihasik, or historical, the word itihas, !ction, which is so distinguished for the way in which the Sanskrit-derived Bangla word for history, appears.) the text is woven with threads of English with patterns In this narrative, the third battle of Panipat ("&)") takes of an Indian language, are the stories by Kylas Chun- a di/erent course. ,e Marathas win against the forces der Dutt and Shoshee Chunder Dutt, cousins, both of Ahmad Shah, a century after the story of Angu- products of the dynamic environment of the Hindu riyo Binimoy.* ,is is, however, a dream narrative (but College in Kolkata, a college instituted by colonial a counterfactual history is always a dream, whether subjects to instruct their fellow countrymen in English. admittedly or not). But why dream? And why, when ,ey write two future histories.( Unlike the allohisto- writing history during the colonial period, must the rical method, which unties the closed-ness of the past novelist turn to a dream narrative, traverse centuries, for its energies, future histories depend on a present to go back again and again to symptoms of Hindu/ that is extrapolated to a future. In the allohistorical Maratha-Mughal/Islamic clash? What is the worth of method, the takeo/ point belongs to the past; in the the contemporary except as a symptom of decline from future history the takeo/ point belongs to the present. the past? Or are we lucky to be where we are? It might Or so it would seem. Both are dreams but their forms matter who writes. Compare Walter Scott: «Will future are di/erent. One might come true. Take for example ages believe that such stupid bigotry ever existed!») Shoshee Dutt’s hopeful «Republic of Orissa: A Page from the Annals of the Twenty First Century» (!e Sa- | 58 PÅ TEMA FORTID 4/2013

”There is an emptiness to future history, and that emptiness has to do not with its predictive ability, but because it is, fundamentally, a distanced narrative of a particular historical trajectory envisaged by the author.”

turday Evening Harakuru, %* May "(.*). A revolt against and the revolutionaries are killed or hanged. Subhas colonial masters by a tribal community in Orissa Chandra Bose, one of the last important military lea- (present day Odisha) leads to freedom from colonial ders in colonial India who hailed from colonial Bengal, rule. Naively, hopefully written, it anticipates events also disappeared in "#.*, and the Indian National Army about sixty-seventy years later. Such a revolt did indeed fell apart too that year. ,e scenes of trial in Kylas happen. Two dates are signi!cant. ,e !rst of these Dutt’s story parallel the trials of 4;7 soldiers in "#.*. is the Santhal Rebellion of "(**–*), in which a tribal Kylas Dutt’s story ends with a failed revolt, but the pro- community does indeed rise to challenge colonial rule. mise of freedom. ,is is remarkably proleptic, but far But the rebellion is quashed. It is followed by the more from the purpose of a future history. ,ere is an emp- commonly cited, larger scale and better known, the Re- tiness to future history, and that emptiness has to do volt of "(*&, or what is sometimes called the First War not with its predictive ability, but because it is, funda- of Indian Independence. ,e other date is the date of mentally, a distanced narrative of a particular historical the Swadeshi movement in Bengal ("#$* to about "#"$), trajectory envisaged by the author. And this is the chain and the Home Rule movement which succeeds it ("#") that binds it. What naturalises destroys. «No year ever onwards), both of which are quite close to the date ful!lls itself: the cowpath of history is littered with the in which Shoshee Dutt imagines his narrative. Both corpses of years, their silly throats slit from ear to ear by movements fail in di/erent ways, although Swadeshi is the improbable» (Bernard Wolfe’s Limbo, "#*%).# Future successful in the immediate term of nullifying the "#$* histories are a way of reading the present: they are not partition of Bengal, and it becomes part of a larger se- linear because they can go nowhere. What is shown to ries of protests in South Asia for freedom from colonial be inevitable is a future devoid of meaning. rule, a freedom that is achieved only in "#.& (and one colonial territory becomes three countries, reversing the Note )&+: success of the Swadeshi movement earlier). Take-o/ points. Futurism of two kinds, technologi- cal and epistemological, changes in knowledge and Kylas Dutt’s dates in «A Journal of Forty Eight Hours changes in technology, are useful for world-building in of the Year "#.*» (!e Calcutta Literary Gazette, ) June future history. Here, apparent linearity is assumed. Say "('*) are uncannier. After all, "#.* is closer to "#.& than one object A in "#*$ leads to a certain object B in %$*$. "#") is. It is again a story of revolt but with more elite Technologies change: muskets to machine guns to protagonists. In this story though, the revolt falls apart hand-held laser pistols. Knowledge(s) change or chan- | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 59 ges. Technologies are most certainly linked to the state order to show the nature of colonial transformation of knowledge. ,ese changes can however be in both by means of inversion. But it is a Puran, or a Purana. directions, for instance in a post-apocalyptic scenario. Purana, literally means «old», but is actually the genre Is there a way to compare the trajectory of future histo- that is a repository of myths, and is generally contras- ries? But what knowledges and what technologies are ted with itihas, which is history. But Rajshekhar Basu’s linked to what events, and what forms of events? Here, purana takes us to di/erent kinds of myths – the myths one could perhaps engage in a di/erent kind of reading of cultural supremacy, for instance, and shows all appa- of alternative histories and future histories. If changes rent suppositions to be contingent, the victor’s history. are the omnipresent symptom of historical re+ection Among many other things, Indian rule over Britain has in these genres, what if we turn our gaze elsewhere, to managed to weed out bad habits like smoking and al- that part of the text which does not change? Between coholism, and their presence has largely eroded British what is shown to change and what does not change in a racism. Culture is a portable commodity: it can move future history, focusing on what does not change repre- one way or the other. Mirror narratives that reverse the sent the point at which all meaning in the text breaks dominant narrative turn the world upside down, only to down to the question of fundamental assumptions. A reveal the hollowness of the capital H. space opera set hundreds of years in the future with an all white cast, extrapolated from the present multi- Note ',%: ethnic world, in which the Chinese and the Indians Methodological questions raised by counterfactuals, fu- alone account for one third of the world population and ture histories, and reversals. All three are very di/erent. DA< would be a case in point. ,us takeo/ points and Counterfactuals are not ahistorical, but they are cons- orienting components are two parts of the same pro- ciously written against the course of events. It presents blem. One represents aspiration, the other represents a history that could have been if one particular event assumption. A future history with no noticeable change had been di/erent. Future histories are not ahistorical such as the narratives of the Dutts is thus, functionally, either, but they are consciously written as an unfolding as much the dream of aspiration as a counterfactual. (that may or may not be realised, but a narrative of the %.th century cannot be realised as true or false before Note ,(- & '(': one is situated in the %.th century), which thus takes ,e world may be turned upside down, temporarily, in the present and past events for granted. Counterfac- !ction. ,ere are histories and there are those with a tuals lead from the past to a di/erent present, while capital H. A radicalised version of alternate history is future histories take us to a future from a given present. the mirror narrative: Alice through the looking glass, Mirror narratives do neither. ,ey simply invert what is. or a mirror universe in Star Trek? Fantasy or science ,ey are thus both counterfactuals, and possible future !ction? ,ere are quite a few of these. ,ere is Rokeya histories. But what does all this have to do with science Sakhawat Hossain’s «Sultana’s Dream» ("#$*, also in !ction? It depends again on the question of origins. We English),"$ in which there is no mention of the colonial have already discussed that none of the above narratives question (omissions are signi!cant), but which is one of really depend on technological or epistemic changes. the earliest works of feminist science !ction (predating ,e changes that are e/ected are cultural, social, and Charlotte Perkins Gilman’s Herland by a decade). ,is historical. Science !ction plays with all these possibi- simple narrative reverses the positions of men and wo- lities, but the imagined scienti!c and technological as- men, and presents a vision of a feminist utopia (but yet pects (extrapolated or not, depending on the particular again in a dream). ,e question of gender precedes the socio-cultural and historical change envisaged) to a lar- question of political subjugation. But not coincidental- ge extent determine our reading of a text as belonging ly, this is "#$*, the year the Swadeshi movement sets o/. to the genre of science !ction. ,us these alternative ,ere are no hints of the waves of nationalist rhetoric narratives !t into the larger body of science !ction, or overtaking the nation since the late nineteenth century. speculative !ction"% (Robert Heinlein’s much applauded On the contrary, nationalism itself is brushed aside in or berated but rather cumbersome term, depending on this matriarchal system as a problem of men, which who one speaks to, because all !ction is speculative and thus gives rise to war and other evils of modern society the genre label thus makes no distinctive claim about a that have been eliminated in this utopia. body of literature) if and only if the social sciences and humanities are integrated into our understanding of ...,e classic «Ulat-puran» («Inverted Purana», "#%))"" science as a whole, something which the term science by Rajshekhar Basu «Parashuram» is a reversal nar- !ction seems to be biased against (particularly hard rative that imagines Indian rule over Britain, and the science !ction). Darko Suvin suggested that the science consequences thereof. «Ulat-puran» does not convey in science !ction should be understood in the sense of a single story. Instead, it utilises multiple narratives in the Russian nauka or the German wissenschaft"' (there | 60 PÅ TEMA FORTID 4/2013

is the Norwegian vitenskap as well if one needs to con- knowledge across time». And that perhaps would be an tinue the list), which would also include «soft sciences», appropriate point at which one could start to recon- but how language is characterised determines to a large struct the historico-geographical matrix of our !ctive extent what may or may not be appropriated in the worlds (and it’s been a while since David Harvey’s Con- genre body. ,e Sanskrit/Bangla word bigyan (vijnana), dition of Postmodernity).". which is used as an analogue of science, is something of a compromise. It refers to material knowledge, or knowledge that has anything to do with a topic other Bodhisattva Chattopadhyay, f. #")&. PhD fra Universi- than the transcendental (compare Kantian phenomena tetet i Oslo. Arbeider for tiden med et trebindsverk med and noumena), which could thus !t the de!nition of oversatt kalpabigyan, og med å bearbeide avhandlingen kalpabigyan: an imaginary science in common under- Bangla Kalpabigyan: Science Fiction in a Transcultural standing, but whose literal meaning from an etymolo- Context for utgivelse. gical unpacking would be «transformation of material

NOTES

" Ferguson, Niall. «Virtual History: Towards a chaotic theory ( Dutt, Shoshee Chunder. Selections from ‘Bengaliana’. Alex of the past.» Virtual History: Alternatives And Counterfactuals. Tickell (ed.). Nottingham: Trent Editions, %$$*. Kylas Niall Ferguson (ed.). New York, Basic Books, "###. "-#$. Chunder Dutt’s story anthologised in the same volume.

% Le Guin, Ursula K. !e Left Hand of Darkness. New York, # Wolfe, Bernard. Limbo. NY, Carroll and Graf, "#(&. ,is is Ace books, "#&). the full quote:

' Eventalization: Foucault, Michel. «Questions of Method.» «Anybody who ‘paints a picture’ of some coming year is kidding— Power: Essential Works of Foucault #"&$-#")$ Vol. +. James D. he’s only fancying up something in the present or past, not blu- Faubion (ed), R. Hurley et al (trans.). London: Penguin, eprinting the future. All such writing is essentially satiric (today- %$$%. %%)-%%#. centered), not utopic (tomorrow-centered). !is book, then, is a rather bilious rib on #"&%—on what #"&% might have been like if . Jonbar point: Also called Jonbar hinge. Used to refer the cri- it had been allowed to ful'll itself, if it had gone on being #"&%, tical moment at which choosing one of two alternatives sets only more and more so, for four more decades. But no year ever o/ the event that can lead to completely opposite outcomes ful'lls itself: the cowpath of History is littered with the corpses of and history. Used in the science !ction novel !e Legion of years, their silly throats slit from ear to ear by the improbable.» Time by Jack Williamson. New York; Pyramid Books, "#)&. It can be compared to the more commonly known «butter+y "$ Hossain, Rokeya Sakhawat. Sultana’s Dream and Padmarag. e/ect» (small event with huge signi!cance) from chaos the- Barnita Bagchi (trans.). New Delhi, Penguin Book India, ory, !rst used in science !ction by the Bangla writer Jagadish %$$*. Chandra Bose in "(#). "" Basu, Rajshekhar. Parashuram Granthabali. Kolkata, Ananda * Mukhopadhyay, Bhudev. Bhudev Rahachanasambhar. Pra- Press and Publications, "#(&. mathnath Bishi (ed.). Kolkata: Mitro o Ghosh, "#)%. "% Heinlein, Robert. «On the Writing of Speculative Fiction.» ) «Will future ages believe that such stupid bigotry ever L. A. Eschbach (ed). Of Worlds Beyond: !e Science of Science existed!»: From Walter Scott’s Ivanhoe, chapter '). ,e refe- Fiction Writing. PA: Fantasy, "#.&. rence is to anti-semitism, and the line is spoken by Brian de "' Suvin, Darko. Metamorphoses of Science Fiction. New Haven Bois-Guilbert, in a particularly important scene in the novel, and London, Yale University Press, "#&#. "'. where he learns that the Jewish healer Rebecca is to be tried, branded a witch and put to death by the Templars. While ". Harvey, David. !e Condition of Postmodernity: An Enquiry Bois-Gilbert, a Templar, is the novel’s antagonist, he is infa- into the Origins of Cultural Change. Oxford, Blackwell, "##$. tuated with Rebecca. '*)-'*#. & Chaîne des événements: Voltaire. «Chain of events.» !e Phi- losophical Dictionary. London, Wynne and Scholey, "($%. &&. | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 61

«EN REISE FRA PLANETEN VENUS TIL DEN PLANETE JORDEN, GIORT UDI AARET 1761»

NILS VOJE JOHANSEN Universitetslektor, Matematisk institutt Universitetet i Oslo

"&)" skrev Gerhard Schøning om en jordboer som teorien om at Jorda ikke var universets midtpunkt, besøkte planeten Venus. Den lite kjente historien den var kun en av +ere planeter som kretset rundt sola. inneholder en beskrivelse av hvordan et romskip Da teleskopet ble oppfunnet rundt ")"$, kunne man ble skutt opp fra et Hell i Norge i "&*# for så å lande på se at planetene på himmelen ikke var små lyspunkt, $Venus og vende tilbake til Jorda to år senere. På Venus men glober akkurat som Jorda. Ved hjelp av telesko- møtte romfareren menneskeliknende vesener som tok pet kunne Galileo Galilei fastslå at Jupiter hadde !re vel imot ham. Dessverre fullførte ikke Schøning fortel- måner, og vår egen måne hadde Hell akkurat som Jorda. lingen, så vi har kun et ufullført manuskript som slutter I løpet av noen tiår hadde Jorda med alt dens liv endret midt på en side. Gerhard Schøning ("&%%– "&($) omtales status fra å være universets midtpunkt til å bli en planet ofte som Norges første profesjonelle historiker, og er blant +ere i et stort univers. På denne bakgrunn er det blant annet kjent for sitt verk om Nidarosdomen og sin ikke underlig at mennesker spekulerte på om det fantes Norgeshistorie i tre bind. Han hadde ingen skjønnlit- liv også på andre kloder. terær produksjon, så hans science !ction-historie skiller seg ut i hans forfatterskap. Den er dessuten en av de Kirkens menn var delt i synet på utenomjordisk liv. første historier vi kjenner som lar mennesket erobre Noen mente at Gud hadde skapt liv kun på Jorda, an- verdensrommet ved hjelp av en maskin bygget for for- dre fremhevet at det var fullt mulig med liv +ere steder. målet – et romfartøy. Schøning lar historien få en mest Historikeren Peter Frederik Suhm, en venn av Gerhard mulig realistisk ramme, og han gjør +ere steder bruk av Schøning, mente teologene fratok Gud noe av allmak- datidens kunnskap om naturfenomen og verdensrom- ten ved å hevde at han kun hadde skapt liv på Jorda. met. I denne artikkelen ser vi nærmere på noen av disse Suhm gav sitt syn til kjenne i en artikkel i "&)': elementene, og konsentrerer oss om selve romferden fra 1 Jorda til Venus. De ,eologi derfor som nægte utallige Verdeners, Skabningers og fornuftige Creatures Mulighed, Fra sentrum til periferi have sandelig endnu et saare ringe, ufuldstændigt og På "*$$- og ")$$-tallet bidro astronomiske oppda- mørkt Begreb om Gud, og intet kan undskylde dem gelser til at eksisterende kunnskap måtte tilpasses nye uden Formørkelse i at tænke Tingene nøye efter.% rammer. I "*.' hadde Nikolaus Kopernikus publisert verket De revolutionibus orbium coelestium (på norsk: Med uttrykket «fornuftige Creature» mente Suhm Om himmelkulenes omdreininger), der han fremsatte antagelig menneskeliknende vesener. Litt tidligere i ar- | 62 PÅ TEMA FORTID 4/2013

tikkelen hevdet han nemlig at mennesket er den eneste Gerhard Schøning – fra Lofoten til Venus fornuftige skapning vi kjenner på Jorda. På "&)$-tallet Gerhard Schøning ble født på gården Skotnes i Buks- var bøker i Danmark-Norge fortsatt underlagt for- nes prestegjeld på Vestvågøy i Lofoten %. mai "&%%. I håndssensur, og Suhms tidsskrift var sensurert av Johan "&.% ble han student ved Københavns universitet, og Ernst Gunnerus, biskop i Trondhjem. Vi får derfor tro tok teologisk eksamen i "&.. og magistergraden i "&.(. at oppfatningen som kom til uttrykk i Suhms artikkel Hans hovedinteresse var historie, og fag som støttet også ble delt, eller i det minste akseptert, av Gunnerus. opp under det som skulle bli hans livsverk – å skrive Norges historie. Schønings vidtfavnende interes- Tidlige fortellinger om romreiser ser førte imidlertid til at han også studerte klassiske Mange vil peke på Jules Vernes Reisen til månen og levende språk, ja, han var heller ikke ubevandret i (De la terre à la lune) fra "()* som den første science matematikk og naturvitenskap. I "&*" ble han utnevnt !ction-fortellingen. Denne posisjonen har fortellingen til rektor ved katedralskolen i Trondhjem, og han reiste sannsynligvis fått fordi Vernes fortelling fremstod som derfor denne sommeren til Norge. Schønings arbeider troverdig, ved at den var tilpasset datidens naturvi- omfattet stort sett Norges historie, men et par steder tenskapelige kunnskap. Dessuten skulle det vise seg at kommer han også inn på naturfaglige temaer. I en av- deler av historien på mange områder pekte fram mot handling fra "&*% tok han for seg nordlysobservasjoner Apollo ""s månelanding i "#)#. Det !nnes imidlertid i et historisk perspektiv. Avhandlingen ble opplest på +ere eldre fortellinger om reiser i rommet, men i de møter i Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, +este av disse var forfatteren lite opptatt av å la histo- hvor den senere også ble trykt. En avhandling som om- rien virke realistisk. Lukian (ca "%$–"($ e.Kr.) forteller i handlet meteorologiske observasjoner i Trondhjem fra boken En sannferdig historie om en reise til månen og i oktober "&*# til oktober "&)" sendte han også til dette 5 himmelrommet. Reisen kom i stand ved at en skypum- vitenskapsselskapet. I "&)$ var han med å etablere pe hevet et seilskip til en slik høyde at det kunne seile «Det Trondhiemske Selskab» (fra "&)& «Det Kongelige 3 fritt rundt i verdensrommet på de vindene som var der. Norske Videnskabers Selskab») sammen med Johan Ernst Gunnerus og Peter Frederik Suhm. Og det er Fra ")$$-tallet og fremover kom det +ere historier om nettopp på denne tiden han også skrev utkast til en romreiser. Mange av Gerhard Schønings forgjengere science !ction-fortelling. Siden historien ikke har vært var betydelige navn innen europeisk åndshistorie, for kjent tidligere, gjengir jeg her et utdrag fra denne som eksempel Johannes Kepler, Francis Godwin, Cyrano bakgrunn for å se nærmere på hva som kan ha inspirert de Bergerac og Voltaire. I Keplers bok Somnium, utgitt Schøning. posthumet i ")'., skjer romreisen ved at månebebo- ere kan klatre i skyggen mellom Jorda og månen ved En Engelsmand, fuld af Iver, af Hidsighed og Geist, sol- og måneformørkelser. I Godwins !e Man in the havde sat sig det i Hovedet, at han vilde fuldføre Moone, utgitt posthumt i ")'(, skjer romreisen ved at det store Anlæg, som hans Landsmend havde dresserte fugler fraktet personen så høyt i atmosfæren arbeidet paa, nemlig at giøre en Reise til Maanen, at reisefølget forsvinner ut i verdensrommet. I Berge- hvorom det mellem ham, og en anden var opsat racs L›Autre Monde: où les États et Empires de la Lune, et Væddemaal. Det varede et heelt Aar førud han utgitt posthumt i ")*&, kommer hovedpersonen til kunde faae den dertil tienlige Maschien i Standsatt, månen fordi han har smurt kroppen inn med dyre- endskiønt han havde al den Tiid saaledes pønset, marg – og månen tiltrekker seg dyremarg. I Voltaires saaledes drevet og arbeidet derpaa, at hans Legeme Micromegas fra "&*" rir to romvesen fra Sirius og Saturn bestoed til sidst næsten, af intet andet end Been og på en komet til de passerer Jorda, hvor de hopper over Skind, allerhelst da han under dette Arbeide havde på et nordlys og klatrer ned på Jordas over+ate. Disse tillige saaledes vænt sig fra Mad, at han i et Par fortellingene legger altså liten vekt på å skape en realis- Dage eller tre efter hinanden kunde ofte undvære tisk ramme for romreisen. Schøning på sin side legger den. Hvilket fremfor alt andet hialp til at befordre historien tett opp til naturvitenskapelige fenomen og denne hans Reises Fremgang. Efterat Maschinen forklaringer i samtiden. I tillegg til de rene romreisene endelig var bleven færdig, gik han om Bord dermed kan Schøning også ha hatt forbilder i de mange fortel- paa et Engelsk Skib, som droeg over til Norge, for lingene om reiser til fantasiland på Jorda. Dette var et fra et af de høieste Bierge der i Landet at begynde grep mange brukte for å unngå sensuren når man ville sin Reise. Fra Toppen paa eet af disse gik samme og sette problemer og skjevheter i samfunnet under debatt. virkelig for sig, just Solhvervst Dag om Sommeren Eksempler på slike fortellinger er Jonathan Swifts Aar "&*#, da han meente at baade den øvere og nedre Gulliver’s Travels fra "&%) og Ludvig Holberg Niels Luftkreds skulde best befordre hans Reise, efterat 4 Klims underjordiske Rejse fra "&.". han havde stukket hos sig en liden Flaske, fuld af en vis liqveur eller Extract, hvoraf en Finger Bølle | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 63

fuld, eller det halve deraf, var hans Føde nok i to til fareren havne på Venus, hvor han oppholdt seg et par tre Dage. I Begyndelsen havde hans Maschine en år før han i "&)" reiste tilbake til jorda. Den svenske jævn og sagte Fart, men foer siden af Stæd med en lærdomshistorikeren David Dunér mener Schønings utrolig Hastighed, hvilket ikke giorde ham nogen fortelling er den første science !ction-fortelling som 7 Uleilighed, eftersom hans Maschine vare fyldt med beskriver en reise til Venus. Både planeten og årstal- Luft, som stedse holdt sig frisk og reen, ved det han let er ganske sikkert knyttet til en konkret begivenhet, saa godt som intet uddunstede. Maanen begyndte nemlig venuspassasjen som fant sted ). juni "&)". Plane- nu allerede at vises for ham, saa stor som Bunden ten Venus ville denne dagen passere foran solskiven, og af et stort Kar, og han havde det beste Haab om en selv om fenomenet ikke var spektakulært, var interessen lykkelig Reise, da han, tret af en lang Vaagen, faldt i stor fordi passasjen kunne brukes til å bestemme solsys- en Søvn, hvorved han mistede af Hænderne Roret temets størrelse. Slike passasjer forekom ikke ofte, og paa sin Maschien, med hvilket han styrede den, venuspassasjen i "&)" var den første anledningen man hvorover denne kom af sin rette Tur, droeg Maanen hadde til å benytte Edmund Halleys metode fra "&") forbi, og agede endelig ind i en sterk Luft-Strøm, til å gjøre de nødvendige observasjoner og beregninger. som begyndte at ryste og dreie den rundt omkring. Observatører ble sendt til ulike steder på kloden for å Dette vakte Manden op af sin Søvn, som blev heel observere fenomenet, ja, en kan si at dette var det første bestyrtstet, da han, ved at see sig om, blev ikke meere store, verdensomspennende forskningsprosjektet, selv sin Maane vaer, men at han derimod vare omringet om det ikke fantes noen sentral ledelse for prosjektet. af en Taage eller Røg, i hvilken han stemmede som i Danmark-Norge var ikke veldig aktive, man satset i et Hav. Han trøstede sig vel selv i Begyndelsen med hovedsak på å observere fenomenet fra observatoriet den søde Formodning, at det maatte være Maanens Rundetårn i København. I april "&)" bestemte imid- Dunst-Kreds, som han allerede var kommen ind lertid Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab i, og at han derfor snart vilde faa sætte Fod paa seg for å sende et par observatører til Trondhjem, og 8 Maanens Land, hvori han saa meget meere blev bes- utgiftene ble betalt av kongen. De som ble valgt til 9 tørket, som han merkede, at det efter haanden be- oppgaven, var studentene ,omas Bugge og Urban gyndte at blive meere lyst omkring sig og Taagen at Bruun Aaskow. Trondhjem ble altså delaktig i et ver- forsvinde. Men hvor blev han ikke bestyrtet, da han densomspennende oppmålingsprosjekt med kosmiske ved at see sig om, mærkede, at han endnu svævede dimensjoner, og Schøning fulgte ganske sikkert nøye omkring i den store Viide Luft, og blev var en stor med på alt rundt prosjektet. Planet, som havde en mindre til Drabant omkring sig, hvilken han i Begyndelsen bildte sig ind, at være Et lufttomt verdensrom jorden og Maanen, men blev meere uvis end før, da På midten av "&$$-tallet kjente man til at Jordas atmos- han saa bag om sig en ligesaadan Planet, og Solen fære hadde en grense, og at det utenfor den ikke ville at vises større end før. Hvorover han giorde sig den være luft å puste i. Fra kunnskap med dykkerklokker Slutning, at han maatte have røget ind i Svandsen visste man dessuten at luften i en tett beholder fort ble 10 eller Dunst-Pillen af en Komet under dens Løb «dårlig» når man pustet i den. Schønings forsøk på å need mod Solen, – at samme havde trækket hans et løse problemet gikk ut på å venne romfareren av med Støkke af den rette cours og need mod Solen, og at å spise, ja, det kan se ut som romfareren har oppfun- den Planet, som han saae for sig maatte være Venus. net en egen «Extract», som er så energirik at han kun Hvorefter han gav sig igien tilfreds, passede vel paa, trengte et !ngerbøl av den, litt som moderne science at han ei paa nye skulde komme af sit rette Løb, og !ction-forfattere har oppfunnet piller som romfarere blev endeligen nedsat paa Veneris Klode.) kan spise. Schønings idé var at romfareren da ikke ville ha behov for så mye luft: lite mat – lav forbrenning. Det Hva kan ha inspirert Schøning? er sannsynlig at forestillingen om svalenes overvintring Hvorfor ble planeten Venus valgt, og hvorfor valgte kan ha inspirert Schøning til dette grepet. Den almin- Schøning å tidfeste historien til årene "&*# og "&)"? nelige tanke var at svalene om høsten lot seg synke ned Hvorfor problematiserer Schøning at mennesket kan få i innsjøer for å overvintre. Dette var beskrevet av den problemer med å få frisk luft under reisen – og hvorfra kjente biskop og opplysningsmann Erik Pontoppidan kommer løsningen på problemet? Schøning inkluderte i verket Det første Forsøg paa Norges naturlige historie 11 også astronomiske detaljer som en komet, samt at han fra "&*%–*'. Informasjonen om svalenes overvintring lot planeten Venus ha en måne. Finnes det forlegg i ble i "&)$ også benyttet av matematikeren Christen samtiden for dette? Hee i en artikkel om dykkerklokker:

De +este forgjengerne innen romreisesjangeren hadde Jeg ved vel, at man ey sikkert kand slutte fra Fugl skrevet om å reise til månen, men Schøning lar rom- til Menneske, efterdi saavel Brystets Beska/enhed | 64 PÅ TEMA FORTID 4/2013

i Henseende til Aandedretten, som Mavens i Hen- Har Venus en måne? seende til Føden er anderledes, imidlertid er dog Romfareren gjenkjenner Venus og dens måne, og vet overeensstemmelsen saa stor, at naar man fuldkom- derfor at han er på vei til Jordas søsterplanet. Vi vet i men er forvisset om Fuglens Vinter-Leye uden ald dag at Venus ikke har noen måne, men i tiden rundt Føde under Vandet, da skulle saa lang en Ophold "&)$ var man slett ikke sikre på det. I perioden fra ").* under Vandet i Henseende til Mennesker ey tabe ald til "&)$ hevdet +ere astronomer at de hadde sett en 14 Rimelighed."% måne rundt Venus. Til tross for relativt få observasjo- ner var det mange som allikevel håpet å se den mystiske Hvis dette syntes som en rimelig måte å forlenge et drabanten under venuspassasjen i "&)". Den danske as- menneskes opphold under vann, burde det vel også tronomen Christen Horrebow minnet kort før venus- kunne benyttes under romreiser? Schønings idé om å passasjen om briten James Shorts observasjon av den la romfareren nærmest avstå fra å spise kan altså sies å mystiske månen. Horrebow påpekte at man burde ha være i overensstemmelse med samtidens syn. Det betyr denne månen i tankene under den kommende passa- 15 ikke nødvendigvis at Schøning festet lit til metoden, sjen. Det er derfor rimelig å anta at ,omas Bugge og som også i samtiden var omstridt, men den kunne Urban Bruun Aaskow var bedt om å holde utkikk etter uansett benyttes som en troverdig forklaring. Det er en slik måne. I så fall er det trolig at Schøning visste interessant at Schøning her benytter et grep som senere om det, og inkluderte Venus’ måne i sin historie. Noen science !ction-forfattere også har benyttet: å manipu- måne ble imidlertid ikke observert i Trondhjem eller lere livsprosessene for å gjøre romreisen mulig, jamfør København under venuspassasjen, men da Schøning historier hvor mennesker «fryses ned» for å klare lange skrev sin historie rundt "&)", var tanken om en måne romreiser. rundt Venus vurdert som en realistisk mulighet.

Rendezvous med en komet Noen avsluttende ord Etter at Isaac Newton i ")(& fremsatte teorien om Gerhards Schønings historie om reisen til Venus i "&*# gravitasjonskrefter mellom himmellegemer, benyt- viser at han fulgte godt med i samtidens naturkunn- tet Edmond Halley dette til å studere kometers baner. skap. Hans fortelling om mennesket som reiser ut i I "&$* publiserte han resultatene sine, og konkluderte rommet ved hjelp av spesialbygde romfartøy, er på med at en komet som var blitt sett i ")(%, gikk i bane mange måter forut for sin tid, og viser at han hadde en rundt sola, og ville returnere i "&*(. Kometen var altså fabulerende side som ikke er kjent fra hans litterære et forutsigbart fenomen og ikke et guddommelig varsel aktivitet ellers. Selv om historien ikke ble fullført, og om katastrofe. Den første testen på Halleys beregnin- bare består av noen få manuskriptsider, er den allikevel ger var om kometen faktisk returnerte i "&*(. Det var av en slik art at den bør bli kjent, og Gerhard Schøning derfor knyttet stor spenning til om kometen dukket fortjener å nevnes blant de første forfattere som lot opp, og i januar "&*) trykket for eksempel det engelske mennesket «erobre verdensrommet». tidsskriftet Gentleman's Magazine artikkelen «Hal- 13 ley and Newton on the Comet expected in "&*(». Og rett nok, vinteren mellom "&*( og "&*# ble en stor komet Nils Voje Johansen f. #",-. Siv.ing. i teoretisk fysikk fra observert fra ulike steder i Europa og Amerika. Kom- NTH. Er i dag universitetslektor ved Matematisk in- eten var nærmest sola i mars og nærmest jorda i april, stitutt, UiO, og har blant annet arbeidet med matema- men fortsatte å bli observert helt til juni "&*#. Selv om tikk- og astronomihistorie i Danmark-Norge. Seneste Schønings beskrivelse av kometen ikke stemmer helt publikasjon er «!e Expeditions of William Bayly and med dataene for Halleys komet, er det all grunn til å tro Jeremiah Dixon to Honningsvåg and Hammerfest, at den har inspirert ham til å la «sin» komet i juni "&*# #*,"» i !e Journal of Astronomical Data #", #, -%#+. være på vei ned mot sola, og dra romskipet i retning av Venus. | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 65

NOTER LITTERATUR. OG KILDELISTE

" For en mer detaljert behandling se Johansen, En reise til Ve- Dunér, David. «Venusians: the Planet Venus in the "(th-Cen- nus anno #*&". Gerhard Schøning som science 'ction-forfatter. tuary Extraterrestrial Life Debate». I Sterken, C. og Aspaas, P [red], !e Journal of Astronomical Data. Volume "#, ", %$"'. % Suhm, Verdens Bygning, s. %(). Hee, Christen. «Over Konsten at leve under Vandet». I Skrifter ' Schwartz, Lukian fra Samosata (ca. #-%–#)% e.Kr.): En som udi det Kiøbenhavnske Selskab af Lærdoms og Videnskabers El- sandfærdig historie. skere ere fremlagte og oplæste i Aarene #*&" og #*,%. Ottende Deel, . Johansen, En reise til Venus anno #*&". Gerhard Schøning som Kjøbenhavn, "&)$. science 'ction-forfatter. Johansen, Nils Voje. En reise til Venus anno #*&". Gerhard Schø- * Schøning, Udtog af Luftens Forandring og Beska.enhed i ning som science 'ction-forfatter. Norsk romsenter, Oslo, %$"%. Trondhiem, fra den # Oct. #*&" til den # Oct. #*,#. Kragh, Helge. !e Moon that Wasn’t. Birkhäuser Verlag 7D, Basel, ) Schøning, En Reise fra Planeten Venus til den Planete Jorden, %$$(. giort udi Aaret #*,#. Nystrøm, Eiler [red.]. Luxdorphs Dagbøger Bind #. København, & Dunér, Venusians: the Planet Venus in the #)th-Centuary Ex- "#"*–"#'$. traterrestrial Life Debate, s. ".#. Pontoppidan, Erik. Det første Forsøg paa Norges Naturlige Histo- ( Nystrøm [red.], Luxdorphs Dagbøger Bind #, s. "'). rie. Anden Deel, Kiøbenhavn, "&*'.

# ,omas Bugge ("&.$–"("*) hadde vært assistent under land- Schwartz, Adam. Lukian fra Samosata (ca. #-%-#)% e.Kr.): En målingsprosjektet til Peder Koefoed i Danmark på slutten av sandfærdig historie. Etter internettversjon per juni %$"%: aigis.igl. "&*$-årene og ble i "&)% den ledende landmåleren da Dan- ku.dk/%$$),"/AS-Luk.pdf mark startet et stort oppmålingsprosjekt av landet. I "&&( ble Schøning, Gerhard. «Udtog af Luftens Forandring og Beskaf- han utnevnt til professor i astronomi og leder av observato- fenhed i Trondhiem, fra den " Oct. "&*# til den " Oct. "&)"». I riet Rundetårn i København. Skrifter som udi det Kiøbenhavnske Selskab af Lærdoms og Viden- "$ Hee, Over Konsten at leve under Vandet. skabers Elskere ere fremlagte og oplæste i Aarene #*,#, #*,-, #*,+ og #*,$, Niende Deel, Kjøbenhavn, "&)*. "" Pontoppidan, Det første Forsøg paa Norges Naturlige Historie, s. ")". Schøning, Gerhard. En Reise fra Planeten Venus til den Planete Jorden, giort udi Aaret #*,#, Kongelige bibliotek, Gl. kgl. saml., "% Hee, Over Konsten at leve under Vandet, s. "%*. %('' .º. "' Wallis, !e Glory of Gravity – Halley’s Comet #*&", s. %&#–%(). Suhm, Peter Frederik. «Verdens Bygning». I Tronhiemske Sam- Vi har ikke kunnet fastslå om Schøning leste artiklene i linger. %. Bind, .. Stykke. Tronhiem "&)'. Gentleman›s Magazine, men det er interessant å merke seg at Gentleman›s Magazine fra denne perioden !nnes blant Wallis, Ruth. «,e Glory of Gravity – Halley›s Comet "&*#». I bøkene i Gunnerusbiblioteket i Trondheim hvor Schønings Annals of Science, Vol. ." ("#(.). bøker havnet etter hans død.

". Francesco Fontana ").*, Giovanni Domenico Cassini ")&% og ")(), James Short "&.$ og Andreas Meyer "&*#.

"* Kragh, !e Moon that Wasn’t. | 66 PÅ TEMA FORTID 4/2013

PÅ TEMA FORTIDIGE FREMTIDER: UTSIKTER

Per Refseth Fremtidens vannkon/ikter Kristin Asdal Å verdsette fremtiden: Fra miljøsak til oljesak Henrik Olav Mathiesen Visjonen om et føderert imperium: «!e Imperial Federation League» og det britiske imperiets fremtid på #)%%-tallet | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 67 | 68 PÅ TEMA FORTID 4/2013

FREMTIDENS VANNKONFLIKTER

«Kampen om vann kan bli viktigere enn kampen om olje» og «vann vil bli helt sentralt i fremtidens kon/ikter» kunne man lese i en artikkelserie i Aftenposten tidligere i høst.# Dette har vært en tidvis populær påstand de siste +% årene. Selv om /ere forskere har hevdet at vannkriger er en myte og forskningen i økende grad har nyansert spådommene om fremtidige vannkon/ikter, har det stadig dukket opp forenklede framstillinger av koblingen mellom vannknapphet og fremtidige vannkon/ikter.

PER REFSETH Master i historie Universitetet i Oslo

enne artikkelen gjør rede for troen på en En ny vannforskning fremtidig kon+ikt om vann de siste '$ årene. Vann var lenge noe kun naturvitere forsket på, men fra Jeg vil i artikkelen bruke vannkon/iktteorier, slutten av "#&$-tallet begynte forskere fra +ere fagom- de!nert bredt som forskning og politisk retorikk som råder å fatte interesse for vann. F;s vannkonferanse !påstår at økende vannknapphet i vassdrag delt av en i Mar Del Plata, Argentina, i "#&& var et av de første eller +ere stater vil enten føre til voldelig kon+ikt eller tydelige tegnene på at et internasjonalt vannfors- mer samarbeid mellom statene. Denne artikkelen byg- kningsnettverk begynte å vokse frem. Dette nettverket ger på Carsten Rønnfeldt, tidligere statsviter ved ;5<4, bestod blant annet av forskere som interesserte seg for sin inndeling av vannkon+iktforskningens tre faser,% i sosiale og økonomiske konsekvenser av vannforvalt- tillegg til litteraturstudier, og en analyse av forsknings- ning, og sosiale og sikkerhetsmessige konsekvenser av litteraturen om vannkon+ikt mellom India og Pakis- befolkningsvekst og økt vannforbruk.* De +este store tan.' Det har blitt snakket om fremtidens vannkriger ferskvannskilder på jorda lå i vassdrag som deles av to siden "#&$-tallet, men +ere har kritisert disse advars- eller +ere stater, og +ere spurte seg hvordan nasjoners lene og påstått at vannknapphet snarere har ført til suverenitet over naturressurser ville bli påvirket av økt mer samarbeid og fred. De siste årene har også begge konkurranse om ferskvann.) De første vannkon+ikt- leire blitt kritisert for å simpli!sere koblingen mellom teoriene kom få år senere, men det var først og fremst enten vannknapphet og kon+ikt eller økt vannknapp- politikere, ikke forskere, som først advarte om fremti- het og samarbeid.. Jeg mener at forskningen har blitt dige vannkriger. mer nyansert og kompleks enn det ofte blir framstilt i populærvitenskapelige tekster. Samtidig !nnes det også Befolkningsveksten i store deler av verden etter "#*$ fremdeles eksempler på forenklede vannkon+iktteorier førte til drastisk synkende tilgjengelighet av fersk- som fører til at gamle myter reproduseres. vannsressurser per innbygger, spesielt i mange asiatiske | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 69 land. I "##$ hadde India, Kina og Pakistan i gjen- En empirisk vannkon"iktforskning nomsnitt *$ prosent mindre tilgjengelig ferskvann per På "##$-tallet begynte en ny fase i vannkon+iktforsk- innbygger enn på "#*$-tallet.& Minkende ferskvann per ningen. Vannet ble i større grad analysert som en innbygger førte til at vann ble en viktigere ressurs, og spesiell ressurs i sikkerhetsforskningen, selv om enkelte siden politiske grenser i liten grad er trukket opp med fortsatt plasserte vann på linje med andre fornybare hensyn til vassdrag og innsjøer, ble det på "#($-tallet naturressurser. Den nye fasen i vannkon+iktforsknin- populært å anta at det økende misforholdet mellom gen ble kjennetegnet blant annet ved at +ere begynte mengden ferskvann og antall mennesker på jorda ville å avgrense vannkon+iktene til voldelige kon+ikter. bli en kilde til kon+ikt.( Midtøsten ble utpekt som Jon Martin Trolldalens artikkel fra "##% markerer en sannsynlig åsted for en potensiell fremtidig vannkrig.# overgang."# Han påstod at økt konkurranse om delte Sent på "#($-tallet påstod enkelte at i fremtiden ville vannressurser på mikronivå kunne føre til internasjonal vann bli «den nye oljen»."$ kon+ikt, men som Toset og andre påpeker, sa Trollda- len ingenting om hvorvidt disse kon+iktene kunne bli De få vannkon+iktstudiene på "#($-tallet var en del av voldelige eller ikke.%$ I et intervju med Uniforum noen environmental security-studier, som først og fremst ana- år senere presiserte Trolldalen at han trodde vannkon- lyserte endringer i tilgang til naturressurser som et na- +iktene i Midtøsten kunne føre til «en ny krig».%" sjonalt sikkerhetsspørsmål."" Sikkerhet og kon+ikt ble bredt de!nert: en kon+ikt kunne være alt fra en lokal Det andre kjennetegnet ved den nye generasjonen ikke-voldelig kon+ikt til krig. Men bruk av kon+ikt i en vannkon+iktforskere var at det ikke lenger var aksep- slik sammenheng skapte forventninger, og avgrensinger tert å trekke direkte koblinger mellom vannknapphet er nødvendige for at ikke begrepet skal tolkes på vidt og kon+ikt.%% Mer komplekse teorier måtte til, som i en forskjellige måter."% Mens akademia snakket om vann viss grad tok høyde for sosiale og økonomiske faktorer, som en av +ere naturressurser som kunne bli en kilde til og disse ble introdusert av +ere forskere i denne perio- kon+ikt i fremtiden,"' var enkelte politikeres advarsler den.%' Peter H. Gleick trodde at misforholdet mellom mer alarmerende. Fredsavtalen den egyptiske presi- befolkningsvekst og vannforvaltning ville kunne føre denten Anwar Sadat undertegnet i "#&#, handlet i stor til voldelig kon+ikt.%. Gleick har senere blitt kategori- grad om Egypts og Israels rettigheter knyttet til bruk sert som en vannknapphet-fører-til-kon+ikt-forsker, av vann. Egypt anerkjente Akababukta og Tiranstre- men Gleicks forskning skiller seg fra teoriene på det som internasjonalt farvann og åpnet Suezkanalen "#($-tallet. Gleick viste til varierende koblinger mellom for skip som seilte under israelsk +agg. Kort tid senere vannknapphet og kon+ikt, og tok i bruk store datasett uttalte Sadat at «den eneste grunnen som kan få Egypt og statistikk for å underbygge vannkon+ikteoriene.%* til å gå til krig igjen, er vann». Vannet Sadat snakket om Gleick mente at de +este vannkon+ikter i framtida ville i denne sammenhengen var ikke havområdene rundt utspille seg som disputter, eller ikke-voldelige kon- Sinai, men Nilen.". +ikter. ,omas F. Homer-Dixon fant ikke empirisk grunnlag for at knapphet på såkalte fornybare ressurser En av de første forskerne som direkte koblet vann og førte til mellomstatlig kon+ikt, men støttet Gleick når krig var John K. Cooley, som i en artikkel i Foreign han påstod at «the renewable resource most likely to Policy i "#(* mente at det ville bli utkjempet kriger om stimulate interstate resource war is river water».%) vann i Midtøsten i en nær fremtid."* Cooleys påstander ble snart støttet av 567s etterretningstjeneste som også Både Gleick og Homer-Dixon baserte sin forskning utpekte Midtøsten som en høyrisikosone for fremtidige på empiriske studier, og på "##$-tallet ble det viktigere vannkriger. I tillegg tippet daværende utenriksminister å vise til eksempler i fortiden når man enten advarte i Egypt, Boutros Ghali, at «the next war in the Middle mot eller benektet framtidige vannkon+ikter.%& Gleick East will be fought over water, not politics»,") og Kong mente selv at «there is a long history of water-related Hussein av Jordan mente at fremtidige kon+ikter ville disputes, from con+icts over access to adequate water handle om ferskvann."& Teoriene om fremtidige vann- supplies to intentional attacks on water systems during kon+ikter ble gjentatt uten nevneverdig kritikk. På be- wars».%( De!nisjonen av vannkon+ikt vil naturligvis ha gynnelsen av "##$-tallet begynte vannkon+iktteorienes stor betydning for om man !nner eksempler på dette i første fase å nærme seg slutten. Starrs artikkel «Water fortiden, og i fremtiden. Wars» i Foreign Policy fra "##" oppsummerte holdnin- gene fra denne perioden. Starr påstod blant annet at Til tross for at forskningsmiljøene rundt Homer- «for forsvarsdepartementene vil vannsikkerhet snart bli Dixon og Gleick rettet empirisk kritikk mot direkte like viktig som militær sikkerhet»."( koblinger mellom vannknapphet og fremtidig vann- kon+ikt, fortsatte fremstående personer å benytte seg av vannkrigsretorikken. Visepresident i Verdensbanken, | 70 PÅ TEMA FORTID 4/2013

kritikk mot tidligere forskning. Wolf og andre kritiserte de empiriske studiene som påstod at fortiden var full av vannkon+ikter, og Gleditsch og andre mente tidligere forskning var preget av mangelfulle analyser og av uklare de!nisjoner av kon+ikt om naturressurser.'"

Wolf blir ofte regnet som forskeren som endelig kunne fastslå at frykten for fremtidens vannkriger var over- drevne.'% Wolf anerkjente riktig nok at dårlig vann- forvaltning i grensekryssende vassdrag var en kilde til politiske disputter mellom stater i sårbare regioner, men hans arbeid med statistikk over alle tidligere vann- kon+ikter tydet på at det aldri var blitt utkjempet en vannkrig. Wolf mente at kun sju mindre væpnede tref- ninger i det %$. århundre dreide seg om vann.'' Wolf sa at «war over water seems neither strategically rational, hydrographically e/ective, nor economically viable», og at vannknapphet i grensekryssende vassdrag så ut til å fungere som en pådriver for samarbeid og fred, heller enn krig. Wolf, Yo/e og Giordano analyserte senere "('" internasjonale kon+ikter om vann i perioden "#.) og "###. De fant ut at kun '& av disse inkluderte vold, og at de +este kunne klassi!seres som «retorisk !endtlighet».'. Mange forskere anerkjente Wolfs em- piriske studier og begynte å skrive at grensekryssende vannressurser presset nabostater til mer samarbeid. I sin doktoravhandling fra "##( om vannsamarbeidet mellom India og Pakistan introduserte Undala Z. Alam begrepet «vannrasjonalitet», som beskriver hvorfor to nabostater med !endtlige relasjoner som deler et gren- sekryssende vassdrag, og har et desperat behov for økt tilgang til ferskvann, velger å samarbeide om vannres- Boutros Boutros- Ismael Serageldin, uttalte i "##. at «krigene i det neste sursene i stedet for å ty til væpnet kon+ikt.'* Andre Ghali. Foto: århundret vil dreie seg om vann», og har senere forsvart mer populærvitenskapelige tilnærminger til feltet gikk Fernando Pereira / dette utsagnet.%# Vannkon+iktteoriene påvirket også lenger. Wendy Barnaby foreslo i en debattserie i Nature Anefo. Kilde: Wiki- norsk politikk. På slutten av "##$-tallet kanaliserte i %$$# at den «populære myten om såkalte vannkri- media Commons. Norge bistand basert på troen om at økt vannknapp- ger måtte avvises en gang for alle», og at man dermed het vil kunne føre til kriger. Statsråd for utviklings- og kunne få en slutt på de usanne og skadelige spådomme- menneskerettighetssaker i Utenriksdepartementet, Hil- ne om fremtidig voldelig kon+ikt om vann.') Senior- de FraHord Johnson, påstod i et intervju med Dagbla- rådgiver i det israelske vanndepartementet, Uri Shamir, det at «en av de store kon+iktene, om ikke den største i mente i samme debattserie at grensekryssende vannres- det neste årtusen, vil dreie seg om kampen om vannres- surser gir grobunn for samarbeid i stedet for kon+ikt.'& sursene», og la til at vannknapphet i seg selv ville kunne bli en «storkon+ikt».'$ En /erde generasjon vannkon"iktforskning? Selv om Wolfs forskning ble viktig, så skal ikke denne Vannknapphet fører til mer samarbeid fredelige vendingen overdrives. Det ble fortsatt forsket Vannkon+iktteorienes tredje fase begynte sent på på koblingen mellom vann og kon+ikt, og mange fant "##$-tallet, og tok denne gangen en fredelig vending. en slik sammenheng, uavhengig av hva Wolf mente om Som i den andre fasen ble det lagt vekt på empiri, og fortiden.'( Rønnfeldt mente i "##& at det var i ferd med for å få frem vannets kompleksitet og betydning for å vokse frem en tredje generasjons vannkon+iktfors- alt liv, trakk man inn +ere sosiale, politiske og økono- kning, men forskningen fra slutten av "##$-tallet !kk miske faktorer når man analyserte koblingen mellom ikke en bestemt retning, slik Stephen Stetter og andre vannknapphet og kon+ikt. Forskningsmiljøene knyttet har hevdet.'# I stedet kom +ere forskere til og gjorde til Aaron T. Wolf ved Oregon State University, og Nils vannkon+iktforskningen mer mangesidig. Mange Petter Gleditsch ved <=4>, var viktige i denne periodens forskere var preget av det nye paradigmet innen vann- | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 71 forvaltning, helhetlig vannforvaltning..$ Utviklingen i and interstate disputes over water are likely to become forskningen har fortsatt, blant annet i forskningsmiljøet endemic in Asia»..( ved <=4>, hvor man har tatt i bruk nye modeller og stør- re datasett. To slike studier fant at det var en statistisk Hvis man studerer vannkon+iktteorier utenfor fors- større sjanse for at to stater som delte en elv eller +ere kningsmiljøene, !nner man +ere eksempler på slike ville havne i kon+ikt.." forenklede teorier..# Ko! Annan sa i %$$" at «økt konkurranse om ferskvann kunne bli en kilde til krig I sin doktorgrad brukte Marit Brochmann utvidede og kon+ikt i framtida», men sa også – ett år senere – at datasett og fant at artiklene fra <=4> ikke tok høyde for «vannproblemer kan bli en katalysator for fred».*$ Peter at de aller +este nabostater deler en eller +ere elver, og Spillet, talsmann for vann- og avløpsselskapet ,ames at enhver kon+ikt mellom naboer like gjerne kunne Water, advarte i %$$' at det var stor fare for vannkri- dreie seg om noe annet enn elvevannet..% Brochmann ger i fremtiden, siden mengden ferskvann på jorda er og Gleditsch hevdet likevel at to stater som deler en elv, begrenset, mens resten av markedet er i vekst.*" Slike hvor den ene staten er oppstrøms og den andre ned- utsagn er med på å reprodusere myter om en direkte strøms, har en større risiko for å havne i kon+ikt..' kobling mellom tilgang til vannressurser og voldelig kon+ikt. Chapman, Tvedt og Hagen hevdet i %$"" at teori- ene som koblet vannknapphet til enten samarbeid Mye av forskningen har kommet lenger enn dette, men eller kon+ikt bør kritiseres for å være forenklede og det ser ut til, slik David Katz hevder, at overskrifter om deterministiske... Det indiske vannforskningsmiljøet fremtidige vannkriger selger godt nok til at forenklede er på lignende vis blitt kritisert av Mollinga for å være fremstillinger vil leve videre, også i framtiden.*% Gleick rigid og polarisert..* Med utgangspunktet i Gleditschs innrømte i %$$# at «the water crisis is a bad thing; og andres forskning, og min analyse av den indiske but more attention and e/ort focused on solving it vannpolitikk-diskursen siden "##$-tallet, vil jeg hevde is good».*' Krise- og kon+iktretorikken fører ganske at en stor del vannkon+iktforskning har vært mer enkelt til mer oppmerksomhet om vann.*. Likevel er nyansert enn hva Mollinga, Chapman og andre skal ha det nødvendig at det internasjonale samfunn får en det til..) Det er enkelte forskere som stadig forenkler mer nyansert forståelse for vannpolitikk for at man skal koblinger mellom vannknapphet og kon+ikt, men dette kunne unngå vannkon+ikt, siden informasjon og kunn- er gjerne i mer populærvitenskapelige tekster. En av skap kan virke kon+iktdempende.** Enkelte forskere får disse er den indiske professoren og tidligere rådgiveren i dag fortsatt mye oppmerksomhet omkring forskning for utenriksdepartementet i India, Brahma Chellaney. som benytter seg av forenklede koblinger mellom vann Han har forfattet boken Water: Asia’s New Battleground, og kon+ikt, og dette gjenspeiles deretter i populærvi- hvor han en rekke ganger kobler vannknapphet til tenskapelige fremstillinger, som for eksempel i Aften- en fremtidig vannkon+ikt, som for eksempel når han posten høsten %$"'. skriver at: «Asia has also morphed into the most likely +ashpoint or water wars»,.& og «as water distress inten- Per Refseth, f. #")$. Master i historie fra Universitetet i si!es and global warming accelerates, local, national, Oslo. Jobber som bibliotekar ved Politihøgskolen i Oslo.

”Vannkon!iktteoriene på- virket også norsk politikk. På slutten av 1990-tallet kanaliserte Norge bistand basert på troen om at økt vannknapphet vil kunne føre til kriger.” | 72 PÅ TEMA FORTID 4/2013

NOTER

" Skjeggestad og Byhring, «Fremtidens Vannkon+ikter.» %' Se for eksempel Gleick, «Water and Con+ict: Fresh Water Resources and International Security»; Homer-Dixon, «En- % Rønnfeldt, «,ree Generations of Environment and Security vironmental Scarcities and Violent Con+ict: Evidence from Research.» Cases»; Carius og Lietzmann, red., Environmental Change ' Refseth, «,e Indus River Basin, "###–%$$(: An Intellectual and Security: A European Perspective History in Hydropolitics.» %. Gleick, «Water and Con+ict: Fresh Water Resources and . Se for eksempel: Stetter og andre, «Con+icts About Water: International Security.» Securitizations in a Global Context.»; Tvedt, «Water: A %* Gleick, «Water and Con+ict: Fresh Water Resources and Source of Wars or a Pathway to Peace? An Empirical Cri- International Security.» tique of Two Dominant Schools of ,ought on Water and International Politics.» %) Homer-Dixon, «Environmental Scarcities and Violent Con- +ict: Evidence from Cases.» * Conca, Governing Water: Contentious Transnational Politics and Global Institution Building %& Carius og Lietzmann, Environmental Change and Security: A European Perspective; Wallenstein og Swain, «International ) Elhance, Hydropolitics in the !ird World: Con/ict and Coope- Freshwater Resources—Con+ict or Cooperation?» ration in International River Basins %( Gleick, «Water and Con+ict: Fresh Water Resources and & Archer og andre, «Sustainability of Water Resources Ma- International Security.» nagement in the Indus Basin under Changing Climatic and Socio Economic Conditions.» %# Sitert i: Wolf, «Con+ict and Cooperation Along Internatio- nal Waterways.»; Ismail Serageldin, «Water: Con+icts Set to ( Chapman, Hagen, og Tvedt, Water, Geopolitics and the New Arise within as Well as between States.» World Order.; UN Water, «Managing Water under Uncer- tainty and Risk: ,e United Nations World Water Develop- '$ Smilden, «Intervjuet – Vi tenker nytt om vann» ment Report ..» '" Gleditsch, «Armed Con+ict and the Environment: A Criti- # Na/ og Matson, Water in the Middle East: Con/ict or que of the Literature.» Cooperation? '% Se for eksempel Chakraborty, «Sharing of River Waters "$ Osama al-Baz, sitert i Alan Cowell, «,e World; More Pre- among India and Its Neighbors in the %"st Century: War or cious ,an Oil, and Maybe as Volatile.» Peace?»

"" Galtung, Environment, Development and Military Activity: '' Wolf, «Con+ict and Cooperation Along International Towards Alternative Security Doctrines Waterways.»

"% Seljelid, Kon/ikter: Kan De Løses? '. Yo/e, Wolf, og Giordano, «Con+ict and Cooperation over International Freshwater Resources: Indicators of Basins at "' Rønnfeldt, «,ree Generations of Environment and Security Risk.» Research.» '* Alam, «Mediating the Indus Waters Treaty.» ". Min oversettelse, sitert i Starr, «Water Wars.» ') Min oversettelse: Barnaby, «Do Nations Go to War over "* Cooley, «,e War over Water.» Water?», s. %('.

") BBC %$$' http://news.bbc.co.uk/%/hi/talking_ '& Shamir, Grand, og Grand, «Water Is a Source of Coopera- point/%#*"$%(.stm tion Rather ,an War.»

"& Starr, «Water Wars.» '( Toset, Gleditsch, og Hegre, «Shared Rivers and Interstate "( Min oversettelse: Starr, «Water Wars.» Con+ict»; Swain, Managing Water Con/ict: Asia, Africa and the Middle East; Biswas, «Management of International Wa- "# Trolldalen, «International River Systems.» ters: Opportunities and Constraints.»

%$ Toset, Gleditsch, og Hegre, «Shared Rivers and Interstate '# Stetter og andre, «Con+icts About Water: Securitizations in Con+ict»; Swain, Managing Water Con/ict: Asia, Africa and a Global Context.» the Middle East. .$ Conca, Governing Water : Contentious Transnational Politics %" Sitert i Tønnessen, «Vitenskap som kon+iktløser.» and Global Institution Building, kap. *.; Gleick, !e World’s %% Rønnfeldt, «,ree Generations of Environment and Security Water #"")–#""" : !e Biennal Report on Freshwater Resources Research.» | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 73

." Gleditsch og andre, «Con+icts over Shared Rivers: Resource .# Se for eksempel Postel, «Omorganisering av Scarcity or Fuzzy Boundaries?»; Furlong, Gleditsch, og irrigasjonsjordbruket.» Hegre, «Geographic Opportunity and Neomalthusian Wil- *$ Min oversettelse, sitert i Wolf, «Shared waters: Con+ict and lingness: Boundaries, Shared Rivers, and Con+ict.» cooperation.» .% Brochmann, Bridge over Troubled Water: Interaction in Inter- *" Sitert i Carty, «,e water barons: A look at the world’s top national River Basins. water companies.» .' Brochmann og Gleditsch, «Shared Rivers and Con+ict – a *% Katz, «Hydro-Political Hyperbole: Examining Incentives for Reconsideration.» Overemphasizing the Risks of Water Wars.» .. Chapman, Hagen, og Tvedt, Water, Geopolitics and the New *' Gleick og andre, «,e World›s Water %$$(–%$$#: ,e Bien- World Order, s. &#. nial Report on Freshwater Resources.» .* Mollinga, «Foreword» i Water First. *. Katz, «Hydro-Political Hyperbole: Examining Incentives for .) Refseth, «,e Indus River Basin, "###-%$$(: An Intellectual Overemphasizing the Risks of Water Wars.» History in Hydropolitics.» ** Refseth, «,e Indus River Basin, "###–%$$(: An Intellectual .& Chellaney, Water: Asia’s New Battleground , s. . History in Hydropolitics.»

.( Chellaney, Water: Asia’s New Battleground, s. "$

LITTERATUR. OG KILDELISTE

Alam, Undala Z. «Mediating the Indus Waters Treaty.» Upubli- Chakraborty, Roshni. «Sharing of River Waters among India sert doktorgradsavhandling, University of Durham, "##(. and Its Neighbors in the %"st Century: War or Peace?». Water International %#, nr. % (%$$.): %$"-%$(. Archer, D. R., N. Forsythe, H. J. Fowler, og S. M. Shah. «Sustai- nability of Water Resources Management in the Indus Basin Chapman, Graham P., Roar Hagen, og Terje Tvedt. Water, Geo- under Changing Climatic and Socio Economic Conditions.» politics and the New World Order. A History of Water: Series %. Hydrol. Earth Syst. Sci. "., nr. ( (%$"$): "))#-")($. London, Tauris, %$"".

Barnaby, Wendy. «Do Nations Go to War over Water?». Nature Chellaney, Brahma. Water: Asia’s New Battleground. Washington .*(, nr. &%') (%$$#): %(%-%('. D.C., Georgetown University Press, %$"".

Biswas, A. K. «Management of International Waters: Opportu- Conca, Ken. Governing Water: Contentious Transnational Politics nities and Constraints.» International Journal of Water Resources and Global Institution Building. Cambridge, Mass., MIT Press, Development "*, no. . ("###): .%#-..". %$$).

Brochmann, Marit. Bridge over Troubled Water: Interaction in Cooley, John K. «,e War over Water.» Foreign Policy, nr. *. International River Basins. Vol. no. '.", Oslo, Unipub, %$"%. ("#(.): '-%).

Brochmann, Marit, og Nils Petter Gleditsch. «Shared Rivers Cowell, Alan. «,e World; More Precious ,an Oil, and Maybe and Con+ict – a Reconsideration.» Political Geography '", nr. ( as Volatile.» !e New York Times, "&. mars "##". (%$"%): *"#-*%&. Elhance, Arun P. Hydropolitics in the !ird World: Con/ict and Carius, Alexander, og Kurt M. Lietzmann, red. Environmental Cooperation in International River Basins. Washington, D.C., Change and Security: A European Perspective. Berlin, Springer, United States Institute of Peace Press, "###. "###. Furlong, Kathryn, Nils Petter Gleditsch, og Håvard Hegre. Carty, Bob. «,e water barons: A look at the world’s top water «Geographic Opportunity and Neomalthusian Willingness: Bo- companies.» CBC Radio, '.%.%$$', http://www.doccentre.net/ undaries, Shared Rivers, and Con+ict.» International Interactions docsweb/water"/water-barons.htm '%, nr. " (%$$)): &#-"$(. | 74 PÅ TEMA FORTID 4/2013

Galtung, Johan. Environment, Development and Military Acti- Skjeggestad, Helene, og Per Byhring. «Fremtidens vannkon- vity: Towards Alternative Security Doctrines. Oslo, Universitets- +ikter.» Aftenposten (%$"'). Publisert på nett, %&.#.%$"': http:// forlaget, "#(%. www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Fremtidens-vannkon+ik- ter-&'%"$($.html8.UlLVAhDhfW#. Gleditsch, Nils Petter. «Armed Con+ict and the Environment: A Critique of the Literature.» Journal of Peace Research '*, nr. ' Smilden, Jan-Erik. «Intervjuet - Vi tenker nytt om vann.» Dag- ("##(): '("-.$$. bladet. %$.(."##(.

Gleditsch, Nils Petter, Kathryn Furlong, Håvard Hegre, Bet- Starr, Joyce R. «Water Wars.» Foreign Policy, nr. (% ("##"): "&-'). hany Lacina, og Taylor Owen. «Con+icts over Shared Rivers: Stetter, Stephan, Eva Herschinger, ,omas Teichler, og Mathias Resource Scarcity or Fuzzy Boundaries?» Political Geography %*, Albert. «Con+icts About Water: Securitizations in a Global nr. . (%$$)): ')"-'(%. Context.» Cooperation and Con/ict .), nr. . (%$""): .."-.*#. Gleick, Peter H. «Water and Con+ict: Fresh Water Resources Swain, Ashok. Managing Water Con/ict: Asia, Africa and the and International Security.» International Security "(, nr. " ("##'): Middle East. London, Routledge, %$$.. &#-""%. Toset, Hans Petter Wollebæk, Nils Petter Gleditsch, og Håvard Gleick, Peter H. !e World’s Water #"")-#""" : !e Biennal Report Hegre. «Shared Rivers and Interstate Con+ict.» Political on Freshwater Resources. Washington D.C., Island Press, "##(. Geography "#, nr. ( (%$$$): #&"-##). Gleick, Peter H., Heather Cooley, Michael J Cohen, Mari Trolldalen, J.M. «International River Systems.» International Morikawa, Jason Morrison, og Meena Palaniappan. «,e environmental con/ict resolution: !e role of the United Nations World's Water %$$(-%$$#: ,e Biennial Report on Freshwater ("##%): )"-#". Resources.» Cambridge Univ Press, %$$#. Tvedt, Terje. «Water: A Source of Wars or a Pathway to Peace? Homer-Dixon, ,omas F. «Environmental Scarcities and An Empirical Critique of Two Dominant Schools of ,ought Violent Con+ict: Evidence from Cases.» International Security on Water and International Politics.» I Water, Geopolitics and the "#, nr. " ("##.): *-.$. New World Order, redigert av Terje Tvedt, Graham P. Chapman Katz, David. «Hydro-Political Hyperbole: Examining Incentives og Roar Hagen. A History of Water: Series %, &(-"$(. London, for Overemphasizing the Risks of Water Wars.» Global Envi- Tauris, %$"". ronmental Politics "", nr. " (%$"%): "%-'*. Tønnessen, Marianne. «Vitenskap som kon+iktløser,» Mollinga, Peter P. «Foreword.» I Water First, redigert av Kuntala Uniforum, nr. % ("##&), http://www.uniforum.uio.no/ Lahiri-Dutt og Robert J. Wasson, xiii-xvi. New Delhi, Sage, nyheter/"##&/uniforum$%-#&/o'.html %$$(. Wallenstein, P., og Ashok Swain. «International Freshwater Na/, ,omas, og Ruth C. Matson. Water in the Middle East: Resources - Con+ict or Cooperation?» I Comprehensive Con/ict or Cooperation? Vol. Nr. %, Philadelphia, Pa., ,e Assessment of the Freshwater Resources of the World. Stockholm, Institute, "#(.. Stockholm Environment Institute, "##&.

Postel, Sandra L. «Omorganisering av irrigasjonsjordbruket.» Water, 5;. Managing Water under Uncertainty and Risk: !e I Jordens tilstand -%%%, redigert av Lester R. Brown. Oslo, United Nations World Water Development Report $. Paris, 5;@62>, Aschehoug, %$$$. %$"%: http://www.unesco.org/new/!leadmin/MULTIME- DIA/HQ/SC/pdf/WWDR.M%$VolumeM%$"-ManagingM%$ Refseth, Per Steineide. «,e Indus River Basin, "###-%$$(: An WaterM%$underM%$UncertaintyM%$andM%$Risk.pdf Intellectual History in Hydropolitics.» Masteroppgave i historie, University of Oslo, %$"'. Wolf, Aaron T. «Con+ict and Cooperation Along International Waterways.» Water Policy, nr. % ("##(): %*"-%)*. Rønnfeldt, Carsten F. «,ree Generations of Environment and Security Research.» Journal of Peace Research '., nr. . ("##&): Wolf, Aaron T. «Shared waters: Con+ict and cooperation.» I .&'-.(%. Annual Review of Environment and Resources, %."-)#. Palo Alto, Annual Reviews, %$$&. Seljelid, Terje. Kon/ikter: Kan De Løses? Hamar, Kapére forl., "##(. Yo/e, S., A. T. Wolf, og M. Giordano. «Con+ict and Coopera- tion over International Freshwater Resources: Indicators of Ba- Serageldin, Ismail. «Water: Con+icts Set to Arise within as Well sins at Risk.» Journal of the American Water Resources Association as between States.» Nature .*#, nr. &%.. (%$$#): ")'-")'. '#, nr. * (%$$'): ""$#-""%). Shamir, Uri, Stephen Grand, and Nancy Grand. «Water Is a Source of Cooperation Rather ,an War.» Nature .*#, nr. &%.' (%$$#): '"-'". | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 75

Å verdsette fremtiden: FRA MILJØSAK TIL OLJESAK

Klimasaken framstår i dag som en av vår tids virkelig store miljøsaker. Det er lett å glemme, men klimasaken har allerede en relativt lang politisk (og selvsagt også vitenskapelig) historie.# Andre halvdel av #")%-tallet og overgangen til #""%-tallet er særlig interessant å analysere – i hvert fall i norsk sammenheng. Det var på dette tidspunktet at vi 'kk det vi kunne kalle klimasakens samtidige utforming. Løsningene på problemet ble formulert slik vi i dag gjenkjenner dem, som et spørsmål om antatt kostnadse.ektive virkemidler på tvers av land og sektorer og kjøp og salg av klimakvoter. Hvordan kom denne løsningen på klimasaken til? Hvordan ble den utformet og formulert, og ved hjelp av hvilke midler?

KRISTIN ASDAL Professor, Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo | 76 PÅ TEMA FORTID 4/2013

debatter om miljøpolitikk blir det ofte hevdet viktig premiss for den optimistiske konklusjonen var at at årsaken til at det er så vanskelig å gjøre noe veksten i norsk økonomi først og fremst ville komme i med problemene, er at horisonten er så kort. områder utenfor oljesektoren. Dessuten måtte miljø- Mens miljøproblemer handler om å løse framtidas kostnadene bli prissatt. Svaret var altså grønne avgifter. $store utfordringer, er politikk og administrasjon dag- til-dag-orientert. Horisonten strekker seg maksimalt Mulige uoversiktlige konsekvenser fram til neste valg. Denne artikkelen argumenterer av grønne avgifter motsatt: Langtidsplanlegging og scenarier for framtida Selv om 66N hadde en viktig rolle som premissleve- har vært et e/ektivt bidrag til å sette krav om en radikal randør og skrev sin rapport på vegne av Miljøvernde- miljøpolitikk til side. Dette jeg skal belyse gjennom å partementet, var det Finansdepartementet som hadde vise hvordan klimasaken tok form, eller endret form, ansvar for regjeringens planleggingsapparat, inkludert ved overgangen til "##$-tallet. Jeg skal analysere saken langtidsplanleggingen. For å forstå omformingen av med utgangspunkt i den klimasaken er det vesentlig norske langtidsplanleggin- å analysere klimasaken, gens hovedkvarter, nemlig slik den ble diskutert i Finansdepartementet, men ”Kort fortalt fram- tilknytning til arbeidet også trekke inn andre og sto norsk økonomi, med langtidsprogrammet relaterte aktører, som Sta- i denne perioden. Dette tistisk Sentralbyrå (66N). slik den ble skissert, er minst like viktig som Via denne framstillingen kalkulert og spådd å ta utgangspunkt i den skal jeg samtidig «kaste formelle stortingsmeldin- fram» noen teoretiske med hensyn til årene gen, som ble lagt fram av perspektiver og tilnær- som kom, i direkte Miljøverndepartementet mingsmåter for å analysere med oppfølgingen av 9;- planleggingsteknologier, kon!ikt med et annet rapporten som eksplisitt eller det jeg med et mer mål, nemlig en tema. Det er også viktig å overordnet begrep kaller se hvordan Finansdepar- «politikkens teknologier». vellykket global tementet med utgangs- avtale om ressurs- punkt i en henvendelse fra Harmoni mellom Stortinget stilte seg med vekst og klimamål disponering.” hensyn til muligheten for Det var den såkalte å introdusere miljøavgifter. Brundtland-rapporten For i motsetning til den fra "#(& som for alvor uttrykte positive hold- satte klimasaken på den norske agendaen. Den of- ningen i 66N stilte Finansdepartementet seg skeptisk !sielle tittelen var Vår Felles Framtid, og var resultatet advarende. Begrunnelsen var hensynet til framtiden, til av et rapportarbeid ledet av Gro Harlem Brundtland den framtidige norske økonomien. De ulike forsla- på oppdrag av FN.% Brundtland var samtidig norsk gene til miljøavgifter som var blitt presentert, kunne statsminister. Det var derfor ikke overraskende at både komme til å redusere den økonomiske veksten, het det. forventningene og kravene til at norsk politikk skulle En endring i avgiftspolitikken måtte kun skje gradvis følge opp rapportens anbefalinger var store. For eksem- og over lang tid, hvis ikke ville «konsekvensene [bli] pel gikk forskningsleder Lorents Lorentsen i Statistisk uoversiktlige». I det endelige langtidsprogrammet het Sentralbyrå o/entlig ut og spådde at det nå ville kom- det litt mer forsiktig enn det hadde gjort i de interne me en omlegging av den økonomiske politikken med utvekslinger av synspunkter, at en for rask introduk- introduksjon av miljøavgifter. Ifølge modellarbeidet i sjon av miljøkrav ville kunne gjøre det vanskeligere å nå byrået som resulterte i den såkalte 641@;-rapporten, målet om økonomisk vekst og en akseptabel utvikling var en slik omlegging også fullt mulig.' Karbonutslip- på sysselsettingsfronten.. pene kunne stabiliseres på "#(&-nivå, uten at det ville ha noen nevneverdig betydning for den økonomiske Det var ikke bare mulige nasjonale miljøavgifter som veksten. Dette var for så vidt helt i tråd med økono- skapte bekymring i tilknytning til utarbeidelsen av menes mer allmenne holdning til miljøpolitikken helt langtidsprogrammet. Det samme gjaldt det som kunne tilbake til slutten av )$-tallet. Det var ingen motset- komme til å bli en internasjonal ressurs- eller klima- ning mellom økonomisk vekst og miljø. Ei heller i dette konvensjon. Finansdepartementet antok at en slik av- tilfellet. Nå forsøkte økonomene i 66N å realisere denne tale ville kunne komme til å medføre en lavere oljepris. ikke-motsetningen gjennom sitt modell-apparat. Et Problemet var at denne antagelsen om lavere priser, | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 77 ikke var tatt med i de beregningene av oljeprisene som den internasjonale diskusjonen. Siden tiltakene for å lå til grunn for utkastene til langtidsprogrammet. Dette bekjempe klimaproblemet ville ha betydelige konse- ble kritisk påpekt av Norges Bank. En internasjonal kvenser for norsk økonomi, mente Finansdepartemen- konvensjon om å regulere bruken av ikke-fornybare tet at deres departement i større grad måtte være med å ressurser ville ikke bare ha e/ekt på oljeprisen, men diskutere Norges posisjon i de internasjonale forhand- også på etterspørselen etter olje. Med en redusert olje- lingene. Dette tok departementet direkte opp med Mil- produksjon, som ville bli resultatet, ville det knapt bli jøverndepartementet. Ett av de helt tidlige resultatene mulig for Norge å øke oljeproduksjonen som planlagt. av dette var beskjeden om at den norske delegasjonen Problemet var altså, slik Norges Bank så det, at en vel- ikke skulle drive noe lobbyarbeid for å sette konkrete lykket global regulering av ressursbruk radikalt ville en- mål for utslippsreduksjoner. Alle forslag Norge støttet dre de forutsetningene som så langt var lagt inn i lang- måtte dessuten være kostnadse/ektive. Finansdepar- tidsprogrammet. Dette representerte, i følge banken, en tementet var videre opptatt av å få gjort beregninger alvorlig inkonsistens i programmet. Olje- og energide- av hvilke mulige e/ekter mål om utslippsreduksjoner partementet pekte på mye av det samme. Kort fortalt kunne få for norsk økonomi i framtiden. framsto norsk økonomi, slik den ble skissert, kalkulert og spådd med hensyn til årene som kom, i direkte kon- Tallteknologiers betydning for politikkutforming +ikt med et annet mål, nemlig en vellykket global avtale Hvordan kom så den norske økonomien til gjennom om ressursdisponering. I det endelige langtidsprogram- de ulike planleggingsteknologiene og modellapparatet? met ble dette påpekt, og det het at mange land antage- Her må vi knytte an til mer teoretiske diskusjoner om lig ville øke skattene på oljeforbruk. Dette kunne føre hvordan økonomi kan og har blitt studert i historiske til lavere etterspørsel etter olje og redusere potensialet og samfunnsvitenskapelige analyser de siste tiårene. for økte oljepriser i produsentlandene. Norge ville altså En omfattende litteratur har vist hvordan «økonomi» risikere å komme økonomisk dårligere ut. som en egen sfære av samfunnet og som et eget distinkt forvaltningsområde, til dels er et resultat av de sty- Bremse og intervenere ringsteknologiene som så i neste omgang intervenerer Det er mulig å spore to ulike tilnærminger til hvordan overfor den. Et relevant eksempel i vår sammenheng er sentraladministrasjonen, med Finansdepartementet hvordan «økonomisk vekst» er et resultat av et statistisk som koordinerende instans, forholdt seg til klimasaken apparat, som bidrar til å skape den økonomiske reali- slik man antok at den ville komme til å sette sitt preg på teten det så i neste omgang styres etter. Men ikke bare politikken framover. I første runde kan Finansdepar- er slike styrings- og planleggingsteknologier med på å tementets linje fortolkes som «forsinkende». I depar- etablere den makroøkonomiske situasjonen som helhet. tementet var man ikke så opptatt av eventuelle farer De bidrar også til å skape en serie av de ulike økono- ved kommende klimaproblemer, som farene knyttet miske størrelsene som inngår i denne makroøkono- til mulige endringer av den økonomiske politikken. mien, eller økonomien som helhet. I vårt tilfelle er det Denne faren ble hele tiden formulert med henvisning særlig en økonomisk enhet som kom til å bli avgjørende til hensynet til en framtidig økonomisk utvikling. Slik viktig for klimasakens utforming, nemlig «olje». kan vi si at miljøsaken ble forsøkt holdt «utenfor» den økonomiske politikken, den framtidige økonomien ble En forelesningsserie den franske !losofen og historike- så å si forsøkt holdt skjermet fra klimasaken. Den neste ren Michel Foucault holdt på slutten av "#&$-tallet, har tilnærmingen var annerledes og gikk i langt større grad i ettertid skapt en egen forskningstradisjon for å stu- ut på å forsøke å forme og å intervenere i framtiden. dere styringspraksiser (gouvernementalité).* Foucaults Ambisjonen ble så å si å få framtiden til å avpasses, forelesninger skjedde parallelt med at +ere europeiske stemme bedre overens med den norske økonomiske land så en overgang til nyliberale regjeringer, med en utviklingen. langt mer markedsrettet ideologi og styringsform enn regjeringene de overtok for. Foucault var fascinert av Allerede i "#((, året etter publiseringen av 9;-rappor- disse styringsformene og insisterte på at det å la «mar- ten, hadde muligheten for å etablere en internasjonal kedet» styre ikke handlet om å styre mindre, men om klimakonvensjon blitt aktivt diskutert. Finansdepar- å styre annerledes. Han problematiserte også etablerte tementet var bekymret. Uansett hvilken form en slik forståelser av staten, og mente vi ikke måtte se staten så avtale ville få, ville den komme til å ha negativ e/ekt på mye som et sett av gitte funksjoner, men heller analyse- norsk konkurranseevne. Resultatet ble at man fra norsk re staten med utgangspunkt i de praksisene, teknologi- side forsøkte å bevege seg bort fra den nasjonale ram- ene og programmene staten styrer gjennom. Ikke minst men som så langt hadde preget diskusjonen om tiltak ble studier av statistikk til et omfattende forskningsfelt for å gjøre noe med klimaproblemene (for eksempel i kjølvannet av Foucaults arbeider, og det ble vist hvor- nasjonale miljøavgifter), og i stedet forsøkte å påvirke dan statistiske kategorier hadde betydning for å skape | 78 PÅ TEMA FORTID 4/2013

de enhetene (kjønn, husholdninger, befolkningen) som En særlig interessant og i vår sammenheng viktig side staten i neste omgang forsøkte å virke på, for å oppnå ved det nye modellarbeidet var, som Yngve Nilsen politiske og økonomiske mål.) har vist i sin studie av norsk klimapolitikk, at de bidro til å kople diskusjonene om karbonutslipp med det Den såkalte «accounting-litteraturen» (jeg overset- såkalte formuesforvaltningsperspektivet."$ Det vil si ter ofte med tallteknologi-litteraturen) har, på samme hvordan man skulle håndtere den nasjonale formue. måte som en rekke arbeider innenfor teknologi- og Som en konsekvens av dette ble en særskilt versjon av vitenskapsstudiefeltet, i tråd med disse arbeidene vært tid, spørsmålet om hvordan man skulle forvalte denne opptatt av å vise at økonomisk teori er performativ; den formuen på lang sikt, introdusert i relasjon til dette nå virker på og bidrar til å skape de enhetene (individene i økende grad verdsatte objektet «olje»: Hvordan skulle eller objektene) som den sier noe om.& Tilsvarende kan dette objektet forvaltes på en god måte på lang sikt? en altså si om talls betydning i politikk og administra- Det de nye modellene interessant nok bidro til å bringe sjon mer allment: Tall er konstituerende for politiske og inn i beregningene, var hvor mye Norge, som olje- og administrative saker, de bidrar til å skape de realitetene gasseksportør, ville komme til å tape på et framtidig som det i neste omgang handles på. Miljøpolitikken er internasjonalt klimapolitikkregime. Tapet ble beregnet her et godt eksempel. Gjennom hele etterkrigstiden har i form av reduserte framtidige oljeinntekter. miljøproblemer blitt formidlet gjennom tall og talltek- nologier. De er med på å etablere selve miljøsituasjonen. Resultatet av de nye beregningene var at verdien av Hva er vel «utslipp» uten et kvanti!sert, tallfestet mål norsk oljeproduksjon ville bli redusert med så mye som eller realitet det hele tiden forsøkes å påvirke, redusere elleve prosent, dersom alle land skulle komme til å enes eller eliminere? om å stabilisere sine utslipp på "##$-nivå innen år %$$$. Beregningene gikk ut ifra at dette ville skje gjennom en I Finansdepartementet var det imidlertid ikke «utslipp» internasjonal skatt eller avgift på 2>%-utslipp. Dermed det først og fremst ble regnet på, men, som vi så, vekst- ville altså en internasjonal klimapolitikk medføre en muligheter, og i økende grad også «olje». En viktig side risiko for den nasjonale oljeformuen. Og resultatet var for den betydningen et element som olje blir tilskrevet at den norske økonomien sto overfor en dobbel risiko. økonomien, er selvsagt pris. Men priser er ikke gitt eller For det første risikoen knyttet til at nasjonale tiltak (for konstante, særlig ikke prisen på olje. Høsten "#(* og vå- eksempel grønne skatter) skulle innvirke på den nor- ren deretter hadde oljeprisen falt.( I denne situasjonen ske makro-økonomien og den framtidige økonomiske med fallende oljepriser hadde 66N og 641@;-rapporten veksten. For det andre at en framtidig internasjonal presentert olje-avhengigheten som et problem for Nor- klimaavtale skulle innvirke og bidra til en forminsket ge. Det er også i denne sammenhengen vi må se denne oljeformue. Gjennom en serie planleggingsprosedyrer rapportens konklusjon om at klimamål kunne oppnås, og modellberegninger sto altså den norske økono- om en bare satset på å øke veksten utenfor oljesektoren. mien fram som et sårbart objekt. En del av dette var Her var det derfor ikke uten videre noen kon+ikt med at «oljen» var blitt etablert som et radikalt annerledes andre økonomiske mål (å unngå oljeavhengighet) og verdsatt objekt enn tidligere, for eksempel i 66Ns analy- å løse miljøproblemer (ved å satse på områder utenfor ser. Fra å være et problem ble oljen og den økonomien oljeøkonomien). den ville komme til å produsere i fremtiden, noe en burde beskytte. Tallteknologier og planleggingsprose- Klimamål som en trussel mot norsk oljeformue dyrer gjorde «oljen» både mer verdsatt og mer reell som I langtidsprogrammet så det annerledes ut. For det forvaltningsobjekt. første opererte langtidsprogrammet med en antagelse om at oljeprisene ville øke. Samtidig ble oljen i økende I framstillinger av hvordan karbonmarkeder og såkalte grad verdsatt. Dette var en prosess som foregikk gjen- «fellesgjennomføringstiltak» havnet sentralt i inter- nom en serie ulike skritt. Noen av de viktige var knyttet nasjonale forhandlingsdiskusjoner, blir gjerne USA til hvordan en ny gruppe av konsulenter ble invitert inn framhevet som en av de viktige aktørene og premis- til å ta del i beregningene og forsøkene på å forutsi hva sleverandørene. Men Brundtland-regjeringen kom til som ville bli de framtidige prisene på olje, og utvik- å gjøre mange av de samme bevegelsene. Dette skjedde lingen i de internasjonale olje- og gassmarkedene.# allerede helt tidlig i klimadebattsammenheng, mens Modellarbeidet som ble utført i 66N hadde konsentrert debatten for mange fortsatt framsto som svært åpen og seg om e/ektene av miljøtiltak på en nasjonal økonomi. mulighetene til å løse problemene mange. Å !nansiere De nye modellene ble i langt større grad rettet mot ef- utslippstiltak i andre land heller enn å betale dyrt for å fektene en internasjonal klimapolitikk ville ha på det redusere utslipp «hjemme», ble i økende grad presentert internasjonale olje- og gassmarkedet. som den mest e/ektive metoden, det vil si den mest kostnadse/ektive måten å redusere klimautslipp på. | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 79

Dette prinsippet som en integrert del av norsk klima- men en viktig, del av et planleggingsdokument som politikk var ikke et resultat av økonomisk teori alene. langtidsprogrammet. Vi så dette i hvordan Norges Det vi må ha blikk for er hvordan dette prinsippet ble Bank kritisk reagerte på det utkastet de hadde fått i vesentlig, i relasjon til det som var blitt et mer og mer hendene: Det var inkonsistent, ifølge banken. Ulike verdsatt objekt som del av modeller og planleggingsdo- forutsetninger sto side om side, men var ikke trukket kumenter, nemlig den nasjonale oljeformuen. sammen til en logisk og konsistent helhet. De forutset- ningene og den versjonen av framtiden som utkastet til Sagt litt annerledes, så er mitt argument at den norske langtidsprogram forutsatte, var ikke konsistent med en posisjonen om å bidra til internasjonale karbonmarke- annen framtidsversjon, nemlig en situasjon hvor man der oppsto i utveksling med forventninger til en fram- hadde oppnådd en internasjonal klima- eller ressurs- tidig nasjonal makroøkonomi, der nasjonalt stipulerte avtale. Fra Finansdepartementet og andre aktørers side og forventede priser på olje var en viktig del. Dermed ble det på annen halvdel av ($-tallet og i overgangen kan vi ikke bare studere den teoretiske siden av saken, til #$-tallet lagt opp til en ganske bestemt versjon av en for eksempel økonomiske resonnementer om e/ekti- framtidig norsk økonomi, nemlig en oljeøkonomi. Men vitet, men også de konkrete politiske og administrative dette var altså en framtidig versjon av økonomien som situasjonene og planleggingsteknologiene som bidrar ikke uten videre lot seg forene med klimaproblemet slik til at ulike løsninger framstår som mer rasjonelle enn det tok form i o/entligheten i samme periode. andre. Som Olje- og energidepartementet mer «blunt» formulerte det, ville prinsippet om harmonisering, altså Dersom vi er opptatt av å undersøke teknologiers (i det å gjennomføre tiltak på tvers av landegrensene, bred forstand) betydning for politikkutforming, må gjøre det mulig for Norge å øke utslippene i tråd med ikke det medføre at vi mister blikk for det objektet som landets komparative nasjonale produksjonsfortrinn. disse ulike innretningene er ment å bidra til å forvalte. Det vil altså si fordelen ved at Norge var et oljeprodu- Slike innretninger bidrar også til å endre selve for- serende land. valtningsobjektet. Det er lett å ta for gitt at miljø- el- ler klimasaken uten videre handler om nettopp miljø, Historiefaget som tidsdisiplin eller «klima». Det jeg har forsøkt å vise gjennom denne Historiefaget er et fag som har «tid» som sin kanskje artikkelen er at i den perioden jeg har analysert, skiftet viktigste ressurs. Men som Dorthe Gert Simonsen også klimasaken til dels karakter: Den gikk fra å være har påpekt, er det likevel overraskende sjelden at dette en miljøsak og en klimasak, til å bli en økonomisak og temaet «tid» gjøres til et eksplisitt tema for historiker- først og fremst en oljesak. Dette skjedde selvsagt ikke debatt."" I stedet for å problematisere hvordan tid på overalt. En rekke aktører og institusjoner, for eksempel ulike måter og gjennom ulike strategier og teknologier Miljøverndepartementet, ønsket og bidro til å opprett- «gjøres», blir tid gjerne redusert til en forklaringsressurs. holde saken som klimasak. Men i Finansdepartementet Tid blir redusert til å bli det vi forklarer ved hjelp av, og gjennom sentraladministrasjonens planleggingspro- i stedet for det vi prøver å forklare. På den måten kan sedyrer og modellapparat ble klimasaken transformert «tid» reduseres til å bli den stabile bakgrunnsfaktoren, til å bli en annen: fra å være en klimasak til en oljesak. den konteksten, som forklarer for oss: Begivenheten Her var det «økonomien» som framsto som den sårbare vi studerer kan forklares, for eksempel ved at )$-tallet størrelsen, og «oljeformuen» den som måtte vernes for så et begynnende ungdomsopprør, eller at ($-tallet var framtiden. en jappetid. Noe av det jeg ønsker at vi kan få blikk for er hvordan de ulike aktørene i den klimahistorien jeg Kristin Asdal, professor ved senter for teknologi, innovasjon har framvist, ønsker å «gjøre tid»: de forsøker å realisere og kultur (TIK), Universitetet i Oslo. en bestemt versjon av framtiden, på bekostning av en annen. Men dette er ikke noe disse aktørene gjør alene som individer. Ulike teknologier, som planleggingsdo- kumenter med utspring i en institusjon som Finansde- partementet, tar del i denne typen arbeid med å forsøke å realisere bestemte versjoner av framtid.

Dette er bakgrunnen for at jeg har valgt å kalle slike dokumenter, som for eksempel langtidsprogrammer og innovasjonsstrategier, for teknologier for å gjøre tid. En viktig del av arbeidet de gjør, og som kommer tydelig fram i klimasaken, er hvordan de forsøker å skape en helhet og en «konsistens». Dette er selvsagt bare én, | 80 PÅ TEMA FORTID 4/2013

NOTER . Finansdepartementet, Langtidsprogrammet #""%–"+. " Denne artikkelen bygger på et knippe andre arbeider. For * Foucault, Security, Territory, Population. presise referanser til den løpende behandlingen av klimasa- ken i sentraladministrasjonen i den perioden jeg behandler, ) Se f.eks. Desroisières, !e Politics of Large Numbers; Hacking, se Asdal, Politikkens natur – naturens politikk. For bredere !e Taming of Chance; Lie og Roll-Hansen, Faktisk talt; Roll- diskusjoner knyttet til det jeg omtaler som politikkens tek- Hansen, Arbeid og forsørgelse. nologier, se avhandlingen Politikkens teknologier. For det som & Se f.eks. Hopwood, «,e Archaeology of Accounting Sys- går mer allment på økonomenes rolle i miljøpolitikken, se tems»; «Accounting and the Environment»; Rose, !e Powers Asdal, Knappe ressurser? For klimasakens historie se f.eks. of Freedom; Asdal, !e O(ce. Clark, «Climate Science and the Making of a Global Politi- cal Order»,Wynne, «Strange Weather, Again» og Edwards, ( Nilsen, En felles plattform. A Vast Machine. Et annet viktig arbeid jeg har hatt spesielt # Her bygger jeg på Nilsen, En felles plattform. nytte av her er Yngve Nilsens avhandling, En felles plattform. "$ Nilsen, En felles plattform. % World Commision on Environment and Development, norsk utgave: Vår felles f ramtid. "" Simonsen, Tegnets tid. ' SIMEN, Studier av industri, miljø og energi fram mot år -%%%.

LITTERATUR

Asdal, Kristin. Knappe ressurser? Økonomenes grep om miljøfeltet. batten i Norge fram til #""). Universitetet i Oslo, %$$". Universitetsforlaget, Oslo, "# #(. Roll-Hansen, Hege. Arbeid og forsørgelse: En undersøkelse av Asdal, Kristin. Politikkens teknologier. Produksjoner av regjerlig kjønn, husarbeid og kategorisering i norske folketellinger mellom #),, natur. Unipub, Oslo, %$$.. og #"$%. Universitetet i Oslo, %$"%.

Asdal, Kristin. Politikkens natur - naturens politikk. Universitets- Rose, Nikolas. Powers of Freedom. Reframing Political !ought. forlaget, Oslo, %$"". Cambridge University Press, Cambridge, "###.

Asdal, Kristin. «,e O0ce: ,e Weakness of Numbers and the Simonsen, Dorthe Gert. Tegnets tid: Historieteoretiske undersøgel- Production of Non-Authority». I Accounting, Organizations and ser efter den sproglige vending. København Universitet, %$$$. Society, vol. '), nr. ". %$"". Wynne, Brian. «Strange Weather, Again». I !eory, Culture & Désrosières, Alain. !e Politics of Large Numbers: A History of Society, vol. %&, nr. %-', %$"$. Statistical Reasoning. Harvard University Press, Cambridge, 17, "##(.

Edwards, Paul N. A Vast Machine: Computer Models, Climate Data, and the Politics of Global Warming. M4: Press, Cambridge, RAPPORTER OG OFFISIELLE Mass., %$"$. DOKUMENTER

Foucault, Michel. Security, Territory, Population. Lectures at the Finansdepartementet. «Langtidsprogrammet "##$-"##'». Stor- Collège De France, #"**–*). Palgrave Macmillan, London, %$$&. tingsmelding nr.. "#((-(#. I Stortingsforhandlinger, "#((–#.

Hacking, Ian. !e Taming of Chance. Cambridge University S41@;. Simen: Studier av Industri, miljø og energi fram mot år Press, Cambridge, "##$. -%%%. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, "#(#.

Hopwood, Anthony G. «,e Archaeology of Accounting Sys- World Commission on Environment and Development. Vår fel- tems». I Accounting, Organizations and Society, vol. "%, nr. ', "#(&. les framtid. Tiden Norsk Forlag, Oslo, "#(&. Hopwood, Anthony G. «Accounting and the Environment». I Accounting, Organizations and Society, vol. '., nr. '-., %$$#.

Lie, Einar og Hege Roll-Hansen. Faktisk talt. Statistikkens histo- rie i Norge. Scandinavian University Press, Oslo, %$$".

Miller, Clark A. «Climate Science and the Making of a Global Political Order». I S. Jasano/ (red.). States of Knowledge: !e Co- Production of Science and Social Order. Routledge, London, %$$..

Nilsen, Yngve. En felles plattform? Norsk oljeindustri og klimade- | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 81

VISJONEN OM ET FØDERERT IMPERIUM: Imperial Federation League og det britiske imperiets fremtid på 1800-tallet

Selv om #)%%-tallet ofte blir fremstilt som imperienes århundre, fremstod det britiske imperiets fremtid langt fra sikkert for datidens politikere. En verden i rask endring, med økte krav om selvstyre fra koloniene, og økende internasjonal spenning, førte til at mange etterhvert ønsket å styrke de politiske båndene i imperiet. Denne artikkelen diskuterer årsakene til at bevegelsen for imperial føderasjon («the Imperial Federation League») oppstod og hva im- perial føderasjon skulle innebære. For mange var føderasjon en løsning for å sikre imperiets, og ikke minst Englands, fortsatte status som verdensmakt.

HENRIK OLAV MATHIESEN Masterstudent i historie Universitetet i Oslo | 82 PÅ TEMA FORTID 4/2013

et var «the !rst age of the future – that primal Føderasjonsideen time when the potential found appropriate I en analyse av bevegelsen for imperial føderasjon er shape in ideal states»." Slik beskriver littera- det umulig å ikke støtte seg på Duncan Bells nærmest turhistorikeren I. F. Clarke perioden "(&"–"#".. Og sant ensyklopediske verk om Greater Britain som et forestilt !nok, det var i litteraturen i denne perioden hvor det fellesskap for engelskmenn i andre halvdel av "($$-tal- potensielle – eller det fremtidige – kom til uttrykk i let, og jeg har på frekt vis hentet +ere sitater herfra, i fantastiske og fryktelige former. Det var særlig de tek- tillegg til å lene meg på noen av hans konklusjoner. nologiske fremskrittene på "($$-tallet som fascinerte Bell diskuterer bevegelsen for imperial føderasjon, men forfattere. Jules Verne hadde latt seg inspirere så tidlig fokuset hans er på den større, mer generelle ideen om som i "()* av den amerikanske borgerkrigens enorme fellesskapet i denne perioden som kunne enten ligge til fremskritt i artilleri-teknologi at han forestilte seg en grunn for eller forsterkes av en føderasjon av imperiet. reise til månen ved hjelp av en gigantisk underjordisk Som Bell selv sier: «,e demand for imperial federa- kanon i Florida.% Realiteten av disse kraftige nyvin- tion was, then, a subset of the wider concern over the ningene ble smertelig erfart av Vernes landsmenn i den future of Greater Britain».* I resten av denne artikkelen fransk-tyske krig fem år senere, da prøysserne demon- fokuserer jeg nærmere på bevegelsen for føderasjon strerte de destruktive kreftene til høymoderne artilleri. av imperiet: hvorfor den oppstod og hva føderalistene Det satte også en støkk i britene: Clarkes bemerkning mente føderasjon skulle oppnå. over er ment for å introdusere hans samling av noveller om fremtidige kriger. I novellen «,e Battle of Dor- Føderasjon som en politisk løsning for imperiets frem- king» fra "(&", tydelig inspirert av den fransk-prøyssiske tid var på ingen måte enkelt forstått på "($$-tallet. Som krigen, invaderer Tyskland østkysten av England. Tysk- Edward Freeman, en dalevende historiker uttrykte det, lands krigsmaskineri raser over de uforberedte hjem- ville en imperial føderasjon være en «contradiction in mevernerne, som er nødt til å ta opp kampen alene, terms»: «what is imperial cannot be federal, and what ettersom Storbritannias hær er spredt rundt omkring is federal cannot be imperial».) Allikevel hadde ideer i resten av imperiet. Resultatet er følgelig at imperiet om imperial føderasjon sirkulert i den engelske verden oppløses og England reduseres til en tributt-stat.' siden ")$$-tallet: et forslag i ")*% om å la kolonistene på Barbados bli representert i Parlamentet er reg- Frykten for imperiets fremtid var ikke bare forbeholdt net som det tidligste tilfellet.& Hovedspørsmålet som !ksjonen. I de tre siste tiårene av "($$-tallet oppstod det føderasjon kanskje kunne løse, var hvorvidt det fantes en politisk debatt om fremtiden til det britiske imperiet, en type union som kunne brukes for å styre over +ere og særlig om de fremtidige relasjonene mellom koloni- og spredte områder på samme tid. Føderasjonsideene ene og England. Endrede teknologiske forhold syntes som eksisterte var dermed ment for å løse problemene å åpne opp for muligheten av å rekon!gurere imperiets knyttet til relasjonen mellom Storbritannia og de politiske konstitusjon. Fra grunnleggelsen av Royal Co- oversjøiske territoriene. Problemet dreide seg nesten lonial Institute i "()(, et organ som jobbet for en nærme- alltid om hvordan en union kunne dannes og opprett- re union mellom koloniene og England, ble imperiet av holdes, et presserende problem helt siden de norda- forskjellige grunner i stadig større grad forestilt å kunne merikanske koloniene begynte å kreve representasjon danne grunnlaget for en føderert verdensstat.. Disse i London. Men som historikeren John Kendle minner visjonene om føderasjon, og proponentene for dem, om, ble ikke begrepet «imperial federation» oppfunnet var imidlertid ikke enhetlige verken i middel eller mål. før på "(*$-tallet, og var i Kendles ord «loosely used to Det er uansett mulig å forstå disse visjonene som såpass describe a bewildering variety of schemes and plans for enhetlige at de frembrakte en bevegelse for imperial union, most of which had little in common with fede- føderasjon, en bevegelse som ble institusjonalisert som ration per se».( Imperial Federation League (49?) i "((.. I9? ble oppløst i "(#'. I løpet av dens relativt korte levetid, bestod ligaen At føderasjonsideen i seg selv !kk såpass stor støtte på av prominente politiske tenkere, som for en stund var "(&$-tallet, gjør at vi må skjelne mellom eksistensen av forent i en felles visjon, men ikke særlig annet. Jeg ar- en generell idé om føderasjon, og støtten denne ideen gumenterer i denne artikkelen for at bevegelsen for im- !kk etter "(&$-tallet. Historiker Ged Martin sier at perial føderasjon oppstod som både et aktivt og reaktivt diskusjonene om føderasjon brøt ut gjennom "&$$- og svar på utviklinger i samtiden som truet med å endre det "($$-tallet i sykluser av entusiasme for ideen. I løpet britiske imperiets posisjon i verdenspolitikken. Bevegel- av "($$-tallet, hevder Martin, viste føderasjonsforslag sen for imperial føderasjon var hovedsakelig opptatt av «a clear continuity in ideas, in arguments, and in the å styrke samholdet i imperiet, og fokus på det abstrakte people involved».# Bevegelsen for imperial fødera- målet er nøkkelen til å forstå hvorfor bevegelsen aldri sjon var dermed ikke «the start of a new movement !kk noe gjennomslag for føderasjonsplanene. destined to hold the stage until after "#$$, but merely | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 83

one of the cyclical outbursts traceable both before and Goldwin Smiths begrunnelse for separasjon så sent Det britiske after "(&$»."$ Selv om Martins argument riktignok som i "()%–"()'."% Men ny kommunikasjonstekno- imperiet i #)),. peker på kontinuitetene i forslagene for føderasjon, var logi, da særlig telegrafen og dampskipene, så ut til å Kilde: Wikimedia det virkelig en distinkt bevegelse for imperial fødera- krympe avstanden i tid og rom. I sin forelesningsserie Commons. sjon som oppstod på "(&$-tallet: nemlig den imperiale !e Expansion of England, publisert i "((', observerte føderasjonsligaen (49?). Tre hovedårsaker for beve- Cambridge-historikeren John Robert Seeley denne gelsen for imperial føderasjons oppstandelse gjør at vi endringen: kan snakke om denne perioden som en separat fase for føderasjonsideen. In the eighteenth century Burke thought a federation quite impossible across the Atlantic Ocean. In such Årsakene til at bevegelsen oppstod times the metaphor of the grown up son might well Den første årsaken var de økte mulighetene til å realise- harden into a convincing demonstration. But since re til dels gamle visjoner, og overstige gamle problemer. Burke’s time the Atlantic Ocean has shrunk till it Koloniene i Nord-Amerika hadde krevd representa- seems scarcely broader than the sea between Greece sjon i London for å gå med på den økte skattleggingen. and Sicily. Why then do we not drop the metaphor?"' Avstanden mellom koloniene og parlamentet gjorde at dette ikke ble sett på som en realistisk løsning i Fatalismen tilknyttet kolonienes endelige uavhengig- England. Mest kjent er Edmund Burkes avfeielse av het ble nå irrelevant: «,ese new conditions make it muligheten for amerikanernes representasjon: «Op- necessary to reconsider the whole colonial problem».". posuit natura – I cannot remove the eternal barriers of Selv om imperial føderasjon før var vanskelig grunnet the creation»."" Avstanden var rett og slett for stor til å teknologiens begrensninger, gjorde nyvinningene nå at tillate en slik politisk struktur: koloniene ville etter- et føderasjonsprosjekt var mulig: «I have explained how hvert vokse opp og bli selvstendige. Dette var fremdeles di0cult it was at that time to substitute a better system, | 84 PÅ TEMA FORTID 4/2013

but a better system exists, a better system is practicable !kk et distinkt preg fra "(&$-tallet og utover. Selv om now»."* Likevel kan ikke de teknologiske opp!nnelsene Tysklands nylige samling ble sett på som en trussel for alene forklare hvorfor bevegelsen for imperial fødera- imperiet, kunne denne føderasjonen allikevel inspi- sjon oppstod i denne perioden, som Bell påpeker; vi rere til en tilsvarende rekon!gurasjon av det britiske må se på de endrede internasjonale omstendighetene imperiet. En sterk føderasjon som den tyske hadde vist også.") seg å være en kilde til politisk styrke, og ikke svakhet, noe som var et vanlig argument mot et føderert Stor- Den andre årsaken var en oppfattelse av økt trussel britannia på "($$-tallet.%' I tillegg ble 567s fasthol- mot Storbritannias fremtidige økonomiske og politiske delse på unions- og føderasjonsprinsippet gjennom en dominans i verdenssamfunnet. I den engelske poli- blodig borgerkrig, samt den føderale statsformen som tiske eliten var det på "(&$- og "(($-tallet grunn til å ble innført i Canada i "()&, i økende grad sett på som ønske seg et mer forent og politisk mer handlekraftig bevis for at en føderasjon kunne inneha politisk styrke. imperium: Frihandelstanken, som hadde vært hoved- Filosofen J. H. Muirhead observerte at «America is no argumentet til kritikere av imperiet, sank i betydning longer an argument for separation, but for retention».%. ettersom tollmurer ble reist i Europa, 567, og ikke Seeley fremhevet at måten 567 hadde løst sin enorme minst i Canada, som så sent som i "()& hadde oppnådd territorielle ekspansjon på "($$-tallet, nettopp var en økt selvstyre fra Storbritannia."& Liberal-politiker Wil- fastholdelse av det føderale prinsipp: at alle nye stater liam Edward Forster veiet opp konsekvensene av de skulle inngå i den eksisterende unionen som likeverdige nye økonomiske realitene, og konkluderte i "(&* at «the medlemmer. I 567, mente Seeley, «the doubt never arise balance of evidence shows that the Trade does follow whether those remote settlements [på vestkysten av the Flag»."( Opprettelsen av !e National Fair Trade 567] will not soon claim their independence».%* League, som med sitt navn skilte seg tydelig fra ideen om free trade, i "((" involverte Frederick Young, en tid- På grunn av disse tre årsakene var imperial føderasjon ligere æressekretær av Colonial Institute, og etterhvert for mange den beste løsningen på problemene som lå medlem av 49?."# Som historikeren James Anthony Fro- foran det britiske imperiet. Faktisk ble føderasjon blant ude skrev i "((): «It has become doubtful even to the medlemmene av 49? sett på som tvingende nødvendig: political economist whether England can trust entirely hvis ikke imperiet ble føderert, var det eneste alter- to free trade and competition to keep the place which nativet imperiets oppløsning. Som historikeren C. A. she has hitherto held. Other nations press us with their Bodelsen sier det, «‘federation or separation’ was their rivalries. Expenses increase, manufactures languish or watchword».%) Liberal-politikeren W. H. Smith, hvis cease to pro!t».%$ aviskiosker fremdeles er noe av det første en ser når en lander på engelsk jord, var en av grunnleggerne til 49?, Det var ikke bare i økonomien at engelskmenn fryktet og som ligaens viktigste resolusjon foreslo han: fremtidig internasjonal rivalisering. Tysklands seier over Frankrike i "(&" !kk den konservative politikeren ,at the political relations between Great Britain og senere berømte statsministeren Benjamin Disraeli and her Colonies must inevitably lead to ultimate til å sperre opp øynene: «the balance of power has been federation or disintegration. ,at in order to avert destroyed, and the country which su/ers most, and the latter, and to secure the permanent unity of the feels the e/ect of this great change most, is England».%" Empire, some form of federation is indispensable.%& Selv om Seeley berømmet teknologien for å gjøre en føderasjon mulig, advarte han: «the same inventions Som vi har sett over, var separatisme gårsdagens løsning which make vast political unions possible, tend to make for føderalistene. I en direkte henvisning til Goldwin states which are on the old scale of magnitude unsafe, Smiths separatisme-agisjon på "()$-tallet, innvendte insigni!cant, second-rate». Faren var helt konkret: «If Forster, den fremtidige formannen av 49?, i "(&*: «Who the United States and Russia hold together for another talks now of casting o/ the Colonies?»%( Proponen- half century, they will at the end of that time com- tene for en imperial føderalstat tenkte også at større pletely dwarf such old European states as France and politiske enheter reduserte risikoen for krig og samtidig Germany, and depress them into a second class».%% Selv promoterte fred i verden. Dette var helt i tråd med sam- om Storbritannia for øyeblikket regjerte havene, var det tidens nasjonalisme, som ifølge historikeren Georgios med andre ord en sterk følelse av at noe måtte gjøres for Varouxakis kun var sett på som positivt hvis det bidrog å ikke bli akterutseilt i fremtiden. til større enheter.%# Med verdensfred i tankene, spurte Forster seg om en slik endring av imperiet ville være Men utviklingene på det internasjonale plan kunne av det gode: «would the world be the gainer?» Dersom også være et mer positivt argument for imperial fødera- imperiet kunne vise seg for verden som en fredfull sam- sjon, og utgjør den tredje årsaken til at føderasjonsideen let føderasjon, så ja.'$ | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 85

Måtene å føderere imperiet på Føderasjonens egentlige formål Årsakene til at bevegelsen for imperial føderasjon opp- Det var mange forslag som dreide seg om disse tre stod da den gjorde, re+ekteres i forslagene til hvordan kategoriene, men å fokusere for mye på dem vil være imperiet skulle fødereres. De forskjellige forslagene om å undervurdere viktigheten av den større ideen bak en en imperial føderasjon kan bli kategorisert i tre hoved- imperial føderasjon.') Disse kategoriene eller distink- kategorier. Kort sagt var det parlamentære, ekstraparla- sjonene er senere, konstruerte analytiske kategorier. mentære, og overparlamentære føderasjonsforslag.'" De Selv om de hjelper oss å klargjøre de forskjellige må- tre versjonene av imperial føderasjon var alle påvirket av tene det ble foreslått å føderere imperiet på, så tilslører hvordan de forskjellige proponentene for imperial fø- de det faktum at for de +este proponenter for fødera- derasjon kombinerte sin frykt og sitt håp for fremtiden. sjon, var de faktiske måtene å føderere imperiet på av De som foreslo en parlamentær føderasjon, trakk særlig sekundær betydning. Føderasjon, hvis det ble krevd for på tradisjonen om forslag for kolonial representasjon.'% spesi!kt og for tidlig, kunne til og med bli sett på som Dette var den mest sannsynlige og den minst kontro- motproduktivt. Som Forster selv sa i "(&*: «I believe any versielle av de tre versjonene. precise proposition would be premature; and for this reason, that as yet no change in our relations is neces- Av de tre versjonene, var de +este føderalister mest sary».'& Froude, som absolutt ikke var en føderalist, opptatt av de to sistnevnte kategoriene. En ekstra- skulle et tiår senere stå for den samme meningen, eller parlamentær føderasjon ville eksistere på utsiden av en variasjon av den: «in the present state of public fe- Westminster, men på en eller annen måte i relasjon til eling, the danger is rather from premature experiments parlamentet. Forster så for seg et imperialt rådgivnings- on the part of those who are anxious to see the union råd med dette formålet, for å perfeksjonere det han i assume a more de!ned form».'( Det faktum at fødera- "((* kalte en allerede eksisterende, men «imperfect, lister og ikke-føderalister kunne komme til den samme incomplete, one-sided federation».'' De overparlamen- strategien for samhold i imperiet, peker på en karakte- tære forslagene, som i Kendles oppfatning var de eneste ristisk vaghet i 49?s program. som kvali!serte som virkelige føderale,'. involverte en fullstendig rekon!gurasjon av den britiske konstitusjo- Vagheten var noe som utgjorde en styrke og svakhet på nen. Som den australske føderalisten W. J. Bradshaw samme tid for 49?. Da han talte på den andre konferan- sa, ville en imperial føderasjon med et separat kammer sen til 49? i sent "((., understreket Forster viktigheten bety «an equal participation in the government of the av å ikke gå utover visjonen om et føderert imperium: empire, as a whole, and a full share in the exercise of its power».'* In using the word ‘federation’, we do not by any means bind ourselves to a particular form of Federal Parliament. […] We want to convey the notion that ultimately, hereafter, there must be a union, in some form or other, of England with her colonies, on ”Selv om Seeley terms of perfect equality to the colonies as well as to berømmet teknologien England; and I do not know of any word that will better express that notion than ‘federation’.'# for å gjøre en fødera- sjon mulig, advarte Denne vaghetsstrategien var helt bevisst, mener Bell, i og med at ligaen ønsket å overbevise folk om hele han: «the same inven- visjonen om et forent imperium og ikke bare hvorvidt tions which make vast det var realistisk..$ Bodelsen argumenterer for at denne strategien også oppnådde et annet mål: «it was only by political unions possi- taking care not to commit itself to de!nite schemes ble, tend to make that the league succeeded in keeping together».." I9? bestod av en variert gruppe av menn og meninger. Spe- states which are on the si!kke forslag ville kun bli grunnlag for uenighet. old scale of magnitude Det som virkelig forente alle disse mennene, var det unsafe, insigni"cant, abstrakte målet som føderasjon var tenkt å oppnå. Et second-rate».” medlem av 49?, markien av Lorne, innrømmet i "(#' at imperial føderasjon ikke nødvendigvis var det essensi- elle i bevegelsen: «names are nothing, for they are only the passing nicknames given by other boys who happen | 86 PÅ TEMA FORTID 4/2013

opprettholde forbindelser, forstod Smith at emigrante- ne ikke ville ha kunnet beholde kontakt og dermed for- ”En imperial føderasjon bindelse med det folket de forlot, men «in civilized ti- var tenkt som den best mulige mes the bond of sympathy remains». Dette var et «bond of nature, and needs no arti!cial tie to make it sure»..) måten å forene verdens Liberal-politikeren Charles Dilke mente at nasjonalitet engelskspråklige folk. eller rase overskred de eksisterende politiske enhetene. Den angelsaksiske rase hadde blitt kunstig delt da 567 Hver gang føderasjon ble ble opprettet, og Dilke insisterte på at 567 var en del av foreslått, var det alltid «Størrebritannia» og ikke en distinkt nasjon..& Froude tenkte at et mer kulturelt fellesskap var løsningen: det med tanke på de engelske ville være «held together by common blood, common koloniene og kolonistene.” interest, and a common pride in the great position which unity can secure – such a commonwealth as this may grow of itself if politicians can be induced to leave it alone»..( Hans forståelse av «Størrebritannia» er til to be in the same class at the moment, and are not abi- forveksling lik Seeleys forståelse av imperiet som en ding baptismal descriptions». Markien foreslo heller at utvidelse av den engelske nasjonen, men forskjellen var den mye omtalte imperiale føderasjonen skulle bli for- at Froude var eksplisitt i at en «federation contrived stått som «‘English’ rather than as the ‘Imperial’»..% Her by politicians would snap at the !rst strain»..# Hel- var markien inne på en viktig nyanse. En imperial fø- ler mente han at et fellesskap av «Oceana» ville gro derasjon var tenkt som den best mulige måten å forene naturlig ut av kolonistenes ønske om å bevare båndene verdens engelskspråklige folk. Hver gang føderasjon ble sine med Storbritannia. Det skulle bli promotert ved foreslått, var det alltid med tanke på de engelske kolo- å tilrettelegge for et +ytende nettverk og mobilitet av niene og kolonistene. Imperial føderasjon var dermed profesjonelle: «intellect and worth, wherever found, en måte å forene de forskjellige engelske kolonistene i ought to circulate freely through all the arteries of the et politisk fellesskap, en forening av mennesker snarere empire».*$ enn politiske enheter. Dette fellesskapet – et «Greater Britain» i Seeleys de!nisjon – var konseptualisert som Imperiets fortid og fremtid eksisterende eller noe som hadde potensiale til å oppstå. – føderalisme og historiesyn Seeleys forståelse viser at han ønsket politisk handling: Bevegelsen for imperial føderasjon nådde ikke målet «we have not really then as yet a Greater Britain […] In om en politisk føderasjon av imperiet. Bevegelsen our colonial Empire was laid the foundation of a Grea- hadde oppstått som et svar på utviklinger hjemme og ter Britain, and a Greater Britain may in the end arise ute, og som en omfavnelse av teknologiens nye mulig- out of it»..' Vanskelighetene føderalistene hadde i å se heter. Kendle hevder at mye av grunnen til at bevegel- for seg hvorvidt det fødererte imperiet skulle være en sen feilet lå i det faktum at en føderasjon ikke var «a konglomeratstat av autonome stater i en løs føderasjon, natural British constitutional construct», og fordi ingen eller, slik som Seeley så for seg, en verdensomspen- seriøse, detaljerte forslag ble lagt frem og forsvart, for nende stat, peker på forvirringen om hva slags politiske «even its advocates could prove to be its worst enemi- fellesskap som utgjorde forskjellige politiske stater eller es».*" Det kan så være, men for ligaen var føderasjon for strukturer. Det er sant som Bell skriver, at «the advoca- det meste bare et foreslått middel for ett bestemt mål, tes of a federal Greater Britain – and in particular the nemlig å sikre bevarelsen av det britiske imperiet i en theorists of a supraparliamentary polity – demanded usikker fremtid. Det var ille nok for historikeren Seeley the transformation of existing political structures to at så mange engelskmenn ikke virket særlig interessert confront a new world and to shape the future»... Føde- i å bevare det britiske imperiet. Men at de heller ikke ralisme kunne være et politisk mål fordi kolonistene i brydde seg om det sterke kulturelle fellesskapet som imperiet ble sett på som «Englishmen beyond the seas», imperiet historisk hadde skapt gjennom emigrasjon og og ikke separate nasjoner..* kolonisering, og som imperiet nå i praksis utgjorde, var for Seeley utålelig. Det er i denne sammenheng hans Men ideen om et engelsk storfellesskap – et Greater berømte kritikk av engelsk historieskrivning må for- Britain eller et «Størrebritannia» – ble ikke alltid truk- stås: at engelskmenn, ifølge engelsk historieskrivning, ket om til forslag for føderasjon. Goldwin Smith mente «seem, as it were, to have conquered and peopled half at en politisk føderasjon ville være over+ødig gitt den the world in a !t of absence of mind».*% At bevegelsen forbindelsen som allerede eksisterte blant engelskmenn for imperial føderasjon likevel maktet å påvirke ideer i imperiet. I tidligere tider, uten moderne teknologi til å og holdninger hos engelskmenn, vises ikke bare i at Se- | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 87 eleys !e Expansion of England ble en bestselger og ble Denne situasjonen, slik som Sherlock selv, er selvføl- trykket i nye opplag frem til "#*).*' Et slikt bevis !nner gelig !ktiv, men visjonen om at det britiske imperiet vi hos en person vi ikke vanligvis tenker på som verken hadde utgjort og igjen kunne utgjøre grunnsteinen i en historisk eller politisk interessert. Sherlock Holmes, politisk føderasjon av engelskspråklige områder verden etter å ha løst nok et mysterium, som denne gangen over, kunne oppfattes som høyst reell for mange en- involverte en amerikaner, bemerket: gelskmenn på slutten av "($$-tallet.

It is always a joy to me to meet an American, Mr. Moulton, for I am one of those who believe that the Henrik Olav Mathiesen, f. #""%. Masterstudent i historie folly of a monarch and the blundering of a Minister ved Universitetet i Oslo. Skriver masteroppgave om ameri- in far gone years will not prevent our children from kanske syn på det britiske imperiet på #)&%-tallet. being some day citizens of the same world-wide country under a +ag which shall be a quartering of the Union Jack with the Stars and Stripes.*.

NOTER

" Clarke (red.), !e Tale of the Next Great War, s. "*. "# Burgess, !e British Tradition of Federalism, s. '&.

% Jules Verne, From the Earth to the Moon. Se også Gregory %$ Froude, Oceana, or England and Her Colonies, s. "%. Benfords introduksjon, s. vii–xv. %" Sitert i Burgess, «,e Imperial Federation Movement in ' Chesney, «,e Battle of Dorking», i Clarke (red.), !e Tale of Great Britain, "()#–"(#'», p. *. the Next Great War, s. %&–&'. %% Seeley, !e Expansion of England, s. ((.

. Kendle, Federal Britain: A History, s. '#. %' Burgess, «,e Imperial Federation Movement in Great Bri- * Bell, !e Idea of Greater Britain, s. "%. tain, "()#–"(#'», s. )–&.

) Sitert i Bell, !e Idea of Greater Britain, s. "$". %. Sitert i Bell, !e Idea of Greater Britain, s. %'*.

& Martin, «Empire Federalism and Imperial Parliamentary %* Seeley, !e Expansion of England, s. ((. Union, "(%$–"(&$», s. )). %) Bodelsen, Studies in Mid-Victorian Imperialism, s. %$&.

( Kendle, Federal Britain: A History, s. '&. %& Smith, Imperial Federation: Report of the Conference Held July # Martin, «Empire Federalism and Imperial Parliamentary -", #))$, at the Westminster Palace Hotel, s. '$. Union, "(%$–"(&$», s. )*. %( Forster, Our Colonial Empire, s. *.

"$ Martin, «Empire Federalism and Imperial Parliamentary %# Varouxakis, «‘Great’ versus ‘Small’ Nations: Size and Natio- Union, "(%$–"(&$», p. &". nal Greatness in Victorian Political ,ought».

"" Burke, Resolutions for Conciliation with the Colonies, s. -%). '$ Forster, Our Colonial Empire, s. %#–'".

"% Smith, !e Empire, s. &'–(&. '" En slik kategorisering av forslagene ble først foreslått av Ged "' Seeley, !e Expansion of England, s. '..–.*. Martin, og har siden vært standard i litteraturen om emnet. Se Martin, «Empire Federalism and Imperial Parliamentary ". Seeley, !e Expansion of England, s. (&. Union, "(%$-"(&$», s. )).

"* Seeley, !e Expansion of England, s. "&&. '% Bell, «,e Victorian Idea of a Global State», s. ")(.

") Bell, !e Idea of Greater Britain, s. )*. '' Sitert i Bell, !e Idea of Greater Britain, s. "$).

"& Se Howe, «Free Trade and Global Order», s. '&–." for en '. Kendle, Federal Britain: A History, s. *'. forklaring av fenomenet «the retreat from free trade» i denne perioden. Se for øvrig Burgess, «,e Imperial Federation '* Sitert i Bell, !e Idea of Greater Britain, s. "$%. Movement in Great Britain, "()#-"(#'», s. #, for hvordan ') Dette er en av grunnene til at Bell i sin studie velger å fo- dette relaterte seg spesielt til imperial føderasjon-spørsmålet. kusere på denne større ideen heller enn bare på forslag om "( Forster, Our Colonial Empire, s. "). Se Bodelsen, Studies in føderasjon i denne perioden. Mid-Victorian Imperialism, s. (', for utbredelsen av denne '& Forster, Our Colonial Empire, s. %.. tankegangen. '( Froude, Oceana, s. "(). | 88 PÅ TEMA FORTID 4/2013

'# Sitert i Burgess, !e British Tradition of Federalism, s. .$–.". .( Froude, Oceana, s. "$–"".

.$ Bell, !e Idea of Greater Britain, s. "%%–"%(. .# Froude, Oceana, s. ''#.

." Bodelsen, Studies in Mid-Victorian Imperialism, s. %$(. *$ Froude, Oceana, s. "#..

.% Markien av Lorne, «Latest Aspects of Imperial Federation», *" Kendle, Federal Britain: A History, s. .#. s. .(#. *% Seeley, !e Expansion of England, s. "$. En som nylig har .' Seeley, !e Expansion of England, s. &"–&%. sett på realhistorien til «anglo-verdenen» på "($$-tallet, er Belich, Replenishing the Earth, og kan kanskje sees som en .. Bell, !e Idea of Greater Britain, s. %)$. oppdatering av Seeleys tese. .* Bodelsen, Studies in Mid-Victorian Imperialism, s. ".". *' Shannon, Seeley, Sir John Robert (#)+$–#)"&). .) Smith, !e Empire, s. "%*. *. Doyle, «,e Adventure of the Noble Bachelor», s. %**. .& Se Deudney, «Greater Britain or Greater Synthesis?», s. %$'.

LITTERATUR. OG KILDELISTE

Belich, James. Replenishing the Earth: !e Settler Revolution and Forster, William Edward. Our Colonial Empire; An Address Deli- the Rise of the Anglo-World, #*)+–#"+". Oxford University Press, vered Before the Philosophical Institution of Edinburgh, on Friday, Oxford, %$$#. November &, #)*&. Edmonston and Douglas, Edinburgh, "(&*.

Bell, Duncan. «,e Victorian Idea of a Global State». I Duncan Froude, James Anthony. Oceana, or England and Her Colonies. Bell, red. Victorian Visions of Global Order: Empire and Internati- London, Longmans & Co, "((); tredje opptrykk, "#"%. onal Relations in Nineteenth-century Political !ought. Cambridge Howe, Anthony. «Free Trade and Global Order: ,e Rise and University Press, Cambridge, %$$&, s. "*#–"(*. Fall of a Victorian Vision». I Duncan Bell, red. Victorian Visions Bell, Duncan. !e Idea of Greater Britain: Empire and the Future of Global Order: Empire and International Relations in Ninete- of World Order, #),%-#"%%. Princeton University Press, Princeton, enth-Century Political !ought. Cambridge University Press, %$$&. Cambridge, %$$&, s. %)–.).

Bodelsen, C. A. Studies in Mid-Victorian Imperialism. Heine- Imperial Federation: Report of the Conference Held July -", #))$, at mann, London, "#)$. the Westminster Palace Hotel. Cassell, London, "((..

Burgess, Michael. «,e Imperial Federation Movement in Great Kendle, John. Federal Britain: A History. Routledge, London, Britain, "()#–"(#'». Upublisert doktoravhandling, Leicester "##&. University, "#&). Markien av Lorne. «Latest Aspects of Imperial Federation». !e Burgess, Michael. !e British Tradition of Federalism. Leicester North American Review "*&/..' "(#', s. .(*–.#%. University Press, London, "##*. Martin, Ged. «Empire Federalism and Imperial Parliamentary Burke, Edmund. «Speech of Edmund Burke, Esq., on Moving His Union, "(%$-"(&$». !e Historical Journal ")/" "#&', s. )*–#%. Resolutions for Conciliation with the Colonies». I Select Works of Seeley, Sir John Robert. !e Expansion of England: Two Courses Edmund Burke, vol. ". Liberty Fund: Indianapolis, "###, http:// of Lectures. Macmillan, London, "(('; andre utgave "#$.. oll.libertyfund.org/title/&#)/%$'*&/"')*'.'. [Lastet ned "'. okto- ber %$"']. Shannon, R. T. «Seeley, Sir John Robert ("('.–"(#*)». I Oxford Dictionary of National Biography, http://www.oxforddnb.com/ Chesney, George Tomkyns. «,e Battle of Dorking: Remini- view/article/%*$%* [lastet ned ". Oktober %$"']. scences of a Volunteer». I I. F. Clarke, red. !e Tale of the Next Great War, #)*#-#"#$: Fictions of Future Warfare and of Battles Smith, Goldwin. !e Empire: A Series of Letters, Published in ‘!e Still-to-come. Syracuse University Press, Syracuse, "##*. Daily News,’ #),-, #),+. J. Henry & J. Parker, Oxford, "()'.

Clarke, I. F., red. !e Tale of the Next Great War, #)*#-#"#$: Varouxakis, Georgios. «‘Great’ versus ‘Small’ Nations: Size and Fictions of Future Warfare and of Battles Still-to-come. Syracuse National Greatness in Victorian Political ,ought». I Duncan University Press, Syracuse, "##*. Bell, red. Victorian Visions of Global Order: Empire and Interna- tional Relations in Nineteenth-Century Political !ought. Cam- Deudney, Daniel. «Greater Britain or Greater Synthesis? Seeley, bridge University Press, Cambridge, %$$&, s. "')–*(. Mackinder, and Wells on Britain in the Global Industrial Era.» Review of International Studies %&/% %$$", s. "(&–%$(. Verne, Jules. From the Earth to the Moon. Bantam Books, New York, "##'. Doyle, Sir Arthur Conan. «,e Adventure of the Noble Bac- helor», i !e Original Illustrated ‘Strand’ Sherlock Holmes: !e Complete Facsimile Edition. Wordsworth, Herefordshire, "#(#, s. %.'–%*). | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 89 | 90 PÅ TEMA FORTID 4/2013

PÅ TEMA FREMTIDIGE FORTIDER

Lynn Hunt Modernity: Can We Write the History of the Last !ree Centuries Without It? Gregory Claeys Teaching Utopianism: Problems and Perspectives Halvdan Eikeland Historie og framtid: en selvmotsigelse? | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 91 | 92 PÅ TEMA FORTID 4/2013 MODERNITY: Can We Write the History of the Last Three Centuries Without It?

LYNN HUNT Professor i historie University of California Los Angeles

n recent years, scholars have drawn attention recon!guring the past, the very positing of modernity to the ways in which the European-based narra- opened up a new role for history.* tive of development has distorted historical wri- ting, especially of the places outside of Europe. Indian ,e development in tandem of modernity and history $historian Dipesh Chakrabarty famously maintained, writing eventually ran into a cul de sac. Having once «,ere is a peculiar way in which all these other his- energized history writing (around "($$ and for a few tories tend to become variations on a master narrative decades thereafter) the complicity with the idea of mo- that could be called ‘the history of Europe.’»" Europe dernity as rupture proved enervating over the long run. sets the template of modernity; all other places are ,e past lost its opaqueness and became increasingly compared to it and almost always found wanting, that subservient to the obsessive search for new under- is, behind in terms of historical development. Sebastian standings, new interpretations, and supposedly new Conrad has shown how post-war Japanese historians histories.) Over time, this translated into diminishing followed the European model of periodization: «,e attention to «pre-modern» history as increasing emp- concepts and terminology of historical understan- hasis was laid on the direct and even immediate sources ding – development, progress, modernity – owed their of the present. In the nineteenth and even much of explanatory substance to the European experience.»% the twentieth century, most history students studied In short, the western concept of modernity has come ancient and medieval history, but now most undergra- to de!ne the discipline of history for everyone in the duates and even many graduate students – at least in world.' the United States – prefer to study the nineteenth and twentieth century. ,e same holds true for the writing ,e problem with the modern time schema is not limi- of history. Students – and scholars – are more likely to ted to its imperialist past or present. Reinhart Koselleck know the most recent historical writings and to be al- and François Hartog have shown that it has its own most entirely ignorant of the work of historians before inherent defects.. At the end of the eighteenth century, "#*$ and especially before "#$$. With an increasing fo- in no small measure as a result of the Enlightenment cus on the present and a growing disregard for previous and the French Revolution, it became possible and then historical writing, the historical discipline has become, increasingly common to view modernity as a rupture it seems, less and less oriented toward the past. from the past that preceded it. ,e past then no longer illuminated the present by providing exemplars for It turns out not to be easy to dispense with modernity present behaviour. ,e present took its meaning instead as a concept. In the book that develops his critique of from the future toward which it was ineluctably headed. Euro-centrism, Provincializing Europe, Chakrabarty Ironically, however, as Peter Fritzsche argues, this shift repeatedly uses the term, whether as global moder- gave history writing a much larger role than ever before. nity, colonial modernity, Indian modernity, or political Because the past turned opaque, it therefore requi- modernity. He contests European domination of the red more serious scholarship. It also appealed to more concept but not its use in general. In a more recent and more people. ,e French Revolution had brought consideration of «,e Muddle of Modernity,» he the people on to the stage of politics, and historians insists that «Historians have to take responsibility for therefore had to pay attention to them in their writing. the normative freight that the word ‘modernity’ [...] has ,e genres of historical writing proliferated, with the carried globally,» but nowhere does he suggest that they historical novel being one of the striking examples. dispense with it.& Similarly, despite advancing sharp Modernity and history writing developed together. By criticisms of its use, Frederick Cooper maintains, «My | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 93 purpose has not been to purge the word modernity and Historians are probably not going to embrace frac- certainly not to cast aside the issues that concern those tals or scalar integration as metaphors for historical who use the word.» He argues, rather, for greater sen- development, but trees, webs, and spirals do have an sitivity to di/erent conceptions of the relation of past, appeal because they enable us to think outside of the present and future.( con!nes of straight lines, arrows of time moving only forward, and in particular the categorical distinctiveness Is the use of modernity inescapable? As with many of modernity. Many di/erent branches grew out of past things in life, the answer is yes and no. Since Indian, events, some which were stunted while others +ouris- Japanese and other non-Western historians and literary hed, but no one knew which would be which when they critics readily use the term modernity and bend it to !rst emerged. When writing history, we always have to their own purposes, it hardly seems appropriate for a remind ourselves that hindsight seems omniscient whe- Western historian to announce it as o/-limits. At the reas life as we live it seems rather murky and inchoate. same time, the teleological elements of the concept ,e directions of the future are unknown and largely need to be rooted out. ,e history of the world should unpredictable, so use modernity only with second and not be seen as marching ineluctably toward modernity third thoughts about what such usage may suppose. through a homogenizing process of modernization or globalization. Lynn Hunt, f. #"$&. Professor i historie ved University of Recent work by Andrew Shryock, Daniel Smail and California Los Angeles. Har blant annet skrevet Measur- their colleagues on deep history o/ers a way of cutting ing Time: Making History (-%%)), som undersøker tidsbe- modernity down to size without entirely dismissing it. grep og historieforståelse. ,ey argue that all of human history «is punctuated by momentous leaps in population, energy +ow, e0ciency, levels of political organisation, and degrees of connec- NOTES # tivity.» ,e leap from communities numbering in the " Dipesh Chakrabarty, “Postcoloniality and the Arti!ce of History: Who Speaks for tens of people to thousands of people may be just as sig- ‘Indian’ Pasts?,” Representations no. '&, Special Issue: Imperial Fantasies and Postco- ni!cant, for example, as one from millions to hundreds lonial Histories, Winter, "##%, "–%), quote ". of millions and might well require even more complex % Sebastian Conrad, “What Time Is Japan? Problems of Comparative (Intercultural) and meaningful modi!cations in human interactions. Historiography,” History and !eory '(, no. " (February ", "###): )&–('.

' See, for example, Frederick Cooper, Colonialism in Question: !eory, Knowledge, ,erefore, they argue, we need more appropriate me- History (Berkeley, %$$*), esp. chapter . on globalization and chapter * on modernity. taphors than those implied by modernity (take-o/, for example, or the one they discuss in detail, the J curve . Reinhart Koselleck and Keith Tribe, Futures Past: On the Semantics of Historical where all before is +at and largely immobile compared Time (Columbia University Press, "#(*). François Hartog, Régimes d’historicité: Pré- sentisme et expériences du temps (Seuil, %$$'). On the di/erences between the two, to what comes after the breakthrough). ,ey advocate see Gérard Lenclud, “Traversées dans le temps,” Annales. Histoire, Sciences Sociales replacing the current historical metaphors of break- )", %$$), "$*'–"$(.. through, e.g. «the birth of the modern,» with those of webs, trees, spirals, scalar integration and fractals. In * Peter Fritzsche, Stranded in the Present: Modern Time and the Melancholy of History (Harvard University Press, %$$.). fractals (think of an intricate Oriental carpet with a re- peating pattern on smaller and smaller scales) the same ) I have participated in this myself with the use of “inventing,” “invention,” or “new” regular or even irregular pattern is repeated at every in book titles. Lynn Hunt, ed., !e New Cultural History (Berkeley: University of level of magni!cation."$ California Press, "#(#). & Dipesh Chakrabarty, Provincializing Europe: Postcolonial !ought and Historical ,e point of using such metaphors is to insist that the Di.erence (Princeton University Press, %$$"); Dipesh Chakrabarty, “,e Muddle of smaller scales (that is, events, structures, and patterns of Modernity,” !e American Historical Review ""), no. ' (June ", %$""): ))'–)&*, quote p. )&.. human interaction developed in the far distant past) are not erased by the emergence of larger ones. As scales ( Colonialism in Question, ".#. – for example of political organisation – increase, they # Andrew Shryock, et al, Deep History: !e Architecture of Past and Present (Berkeley, add new levels of behaviour with new social actors and %$""), %.&. larger contexts but they do not e/ace the smaller ones "$ To get a good sense of a fractal, it is necessary to go online to see, for example, a of families, clans, cities, or for that matter, nation-states, Koch snow+ake. Fractal geometry is now used more and more in environmental as some have feared with the extension of globalization. and urban studies and is not just of interest to mathematicians. See, for example, Modernity is not the benchmark of human develop- Marie-Laurence de Keersmaecker, Pierre Frankhauser, and Isabelle ,omas, “Using ment; it is only one step along a road whose outcome is Fractal Dimensions for Characterizing Intra-urban Diversity: ,e Example of far from certain. Brussels,” Geographical Analysis '*, no. ., %$$', '"$–'%(. | 94 PÅ TEMA FORTID 4/2013

TEACHING UTOPIANISM: Problems and Perspectives

!ose who teach in the 'eld of utopian studies face a number of daunting problems in designing and delivering courses which will inform and indeed animate and inspire undergraduate and postgraduate audiences. !ese problems do not, certainly, lie in the material itself, which is so philosophically compelling and intrinsically interesting that it virtually sells itself. !ey lie instead in the myriad of possibilities of approaching the subject, both in terms of disciplinary priority and method or theory. !is essay explores six such issues: (#) the question of de'nition; (-) the issue of disciplinary focus; (+) the breadth of the terrain; ($) the relevance of communitarianism; (&) the problem of totalitarianism; (,) the legacy of utopia- nism for the -#st century. Examples are furnished here from a course I have recently taught, but only as a means of addressing wider issues which arise constantly in comparing my own e.orts with those of colleagues in the 'eld.# I also comment at the end on ways of involving students at a more personal level with this material.

GREGORY CLAEYS Professor i politisk idéhistorie, Royal Holloway University of London | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 95

assume at the outset two main premises: !rstly, and modes of social and political organisation than po- that any course taught in this area will be shaped litical theory can ever hope to achieve. But if literature in the !rst instance by the disciplinary prerequi- usually proves to be our most common entry point into sites of the department or programme under whose the subject, we need to be wary of treating utopianism $auspices it is being taught; and secondly, that we want as a wholly and solely literary phenomenon. It is much to balance what needs to be known – the outlines of more than that. a tradition – with what is eccentric, rare, aberrant, compelling, and so on, which will in turn depend on Secondly, utopia is not a branch of theology. ,roug- the resources available to us.% ,e !rst of these premi- hout the course of the western tradition (my focus ses in particular may modify substantially any abstract here) images of the «ideal» society have been intimately course outline presented as a quasi-universal history of interwoven with those of the Garden of Eden, paradise, the concept of utopia and its myriad of incarnations. and the heavenly city of Jerusalem. ,e state of living Utopianism is taught chie+y in literature programmes and being in utopia is sometimes still described in throughout the world and is often conceived of as a quasi-theological terms, as one of «grace», for instance. purely literary tradition. Most scholars in the !eld, ho- But we should be cautious about this approach. ,e wever, would concede that there are three main facets of distance between the divine and the utopian is akin to the tradition, utopian literature, utopian ideologies, and that between the immortal and the mortal. ,eology communal movements.' In the !rst instance we thus presumes the perfectibility of (some) men and women. face a crucial problem: should courses on utopianism Utopia often portrays them as still sinful, «fallen», address all three aspects, or only one? ,ese features are prone to vice and error, if reformable and distinctly su0ciently interwoven as not easily to be extricated. improved by the standards of the society surrounding Can we read H.G. Wells’s A Modern Utopia without them. Utopia does not therefore portray the «perfect knowing something of Plato’s Republic? No. Can we society». Desiring salvation (or even bliss in this life) is read William Morris’s News from Nowhere without an not the same as seeking a more orderly and satisfying acquaintance with Marx’s agenda in the Communist life. Admittedly the most successful forms of com- Manifesto? Not very acutely. We might be able to get munitarian life in the west have been Christian; some a handle on Christian communalism, of the Shakers, monastic orders and Mennonite communities have sur- Amish, and other sects, without reading More’s Utopia. vived for centuries. Of course there are quasi-spiritual But we will certainly understand their aims much bet- associations for some in the pitting of Gemeinschaft to ter for having done so. In the !rst instance, however, Gesellschaft, in Tönnies’ famous juxtaposition.* whatever our disciplinary starting-point, any intro- ductory lecture or segment to a course on utopianism But «utopia» is not conceptually dedicated to that type ought necessarily to address the existence and various of perfection which the language of enlightenment, interrelationships of these three strands. salvation and emancipation presupposes. It should be understood as a distinctly secular concept, as a peculiar %. !e Problem of De#nition mode of ordering society which prioritises a particular ,is brings us to the much-vexed issue as to how to de- type of sociability, bonding and shared duty and re- !ne utopianism itself. In ,omas More’s usage the term sponsibility. It is not a transcendent ideal. Yet of course «utopia» itself, as is well known, puns on two Greek we recognise nonetheless the close a0nities here bet- words meaning «no place» and «good place». Which of ween the function of religion and the aspiration to uto- these More intended us to align to his own narrative pia. To the great French sociologist Émile Durkheim, has been much debated. And accordingly there is little religion functioned to provide a psychological state disciplinary agreement as to how we should proceed. of «e/ervescence», or elation and enthusiasm, thus to I would contend, however, that we can at least say that elevate individuals into a superior life in the collectivity there are four things utopia, tout court, is not, which it to which they belong, usually called a church or reli- has often been proclaimed to be. gion. ,e feeling provided here is in Durkheim’s words, describing «faith», one of «before all else … warmth, Firstly, it is not, as we have seen, exclusively a literary life, enthusiasm, the exaltation of the whole mental life, tradition, much less still more narrowly a branch of the raising of the individual above himself.») Both re- science !ction.. From More onwards, indisputably, uto- ligion and utopia thus primarily express a deep-seated pia presents us with a fascinating, compelling, insight- need to belong and to bask in the warmth of the group’s ful, sometimes bizarre take on the human condition embrace. ,is desire for group identity moreover often and our aspirations for a better life. ,e rich variety strengthens in face of the deeply unsettling process of of texts o/ers a far more intimate and psychologically modernity. As traditional bonds loosen, individuals persuasive means of approaching alternative lifestyles increasingly become frightened, unsettled, and insecure. | 96 PÅ TEMA FORTID 4/2013

,ey sometimes seek in turn new «political religions» nal strategies and activities, including some variation to provide the bonds required to counter this fear. Here on communal property-holding, and often of dining, too religion functions as a collective form of psychothe- living, and even marriage or partnership and child-re- rapy, assuaging the fears produced by individual anxiety. aring. None of these aspects are absolutely essential to And here utopia and religion are very close once again. attaining the utopian end, but they are commonly com- But utopia is more than this impulse and pattern of bined in some way in descriptions of its achievement. group a0liation: it has its own distinct identity. ,is conception of utopia may be contrasted in the early modern period with traditions associated with the ,irdly, and following on directly from this, utopia Land of Cockaygne, and with arcadia, the perfect moral is also not a state of mind or psychological principle, commonwealth, and the millennium. Other traditions or «feeling» of unity of the type just described. Many may enter into such contrasts in di/erent periods, but scholars have been inspired by the approach o/ered in the distinctiveness of utopia as a social agenda remains. Ernst Bloch’s famous sketch of utopia as a «principle of And this also implies, of course, both that utopia has hope», the eternally recurrent desire for improvement been achieved and that it may be achieved. which motivates the onward march of humanity.& We need indeed to understand the peculiar psychology ,is de!nition of a central aspect of utopian aspiration of utopian thinking and aspirations, and to under- and practice leaves open a number of areas in which a stand their often ambiguous relationship with luxury, a heightened sense of communal identity or esprit de corps consumption-centred de!nition of the self, and ideas of is reached temporarily, but is not intended to be perma- progress. As with the previous two de!nitions, however, nent. Examples of this would include religious ceremo- the risk of reductionism here is that we forget the other nies, festivals and carnivals (the Roman saturnalia is an pressing dimensions of utopia. excellent case in point), musical or sporting events, and warfare. In such instances we experience a temporary Fourthly, then, utopia is also not a synonym for any de- merging in the group or crowd and transcendence of sire for improvement whatsoever. ,is common langua- the norms of individuality (which vary greatly) of the ge de!nition, the second most popular (after «impos- time and place we inhabit. ,ere is a case to be made sible», «unachievable» and the like) renders the concept for episodic non-social transcendence of individuality, so broad as to be virtually unusable. We need, in my for example in the model garden, or the pastoral set- view, something a bit more precise to bring together the ting, where we may aspire to reach beyond the norms of three facets of the tradition. We need to acknowledge consciousness dictated by everyday life to «merge» with the importance of the literary, religious, psychological nature or rede!ne our selfhood in terms of a more inti- and practical, progressive aspects of the tradition. But mate relationship to wild or tamed and ordered nature. we need also to try to de!ne some common core of the All these instances have «utopic» elements or qualities utopian experience. about them, but are not strictly speaking «utopian» unless they attempt to perpetuate these elements for a My own inclination in this direction draws on the work lengthy period of time, and to attempt the creation of a of many scholars, notably J.C. Davis, whose Utopia social order based upon them. and the Ideal Society ("#&#) remains the best contextual study of the emergence of the British tradition in the ). !e Issue of Disciplinary Focus early modern period. Building on Davis, I propose that ,e question of de!nition has a bearing on how we ap- we understand utopia as the «realist» attempt to create proach the teaching of utopianism within our own par- a society in which what I term «enhanced sociability» ticular disciplines. If we teach in history, architecture, is the norm of human behaviour. What I mean by this town planning, sociology, philosophy, religious studies, is that More, drawing on Plato, Cicero and others, communal studies, or other programmes or depart- conceived the ideal human relationship in terms of ments in which utopian studies are taught, a natural friendship, and envisioned a society where, more or disciplinary trajectory will be dictated by the demands less, this ideal would come to de!ne the ways in which of integrating our subject within the wider !eld. We people actually related to one another.( Contrasted to have already seen that literature is a stern mistress here, a concept of dystopia, which we can use to describe a often assuming that utopianism is as such a literary society dominated by (mostly socially-induced) fear, expression or mode. Other disciplinary approaches utopia thus proposes that we attempt to live together in hive o/ aspects of the tradition which have a bearing a manner more agreeable to us, with greater deference, on their subject, as in the depiction of ideal cities in kindness and humanity, and much less cruelty and literature for urban historians, for instance, or the treat- domination than we have commonly done.# It bases ment of millenarianism in intentional communities of this proposed friendship upon numerous commu- various types, for historians of religion. Whatever our | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 97 point of entry, do we have a wider responsibility to give UTOPIA, DYSTOPIA AND MODERNITY a sense of other approaches to the subject? My feeling is that an introductory lecture into the subject should ". Introduction: De!nitional Controversies: utopian friendship and attempt to explain these di/erent points of penetration dystopian fear; utopic and dystopic spaces and practices; the three and disciplinary standpoints, even if thereafter we have components of utopianism (ideologies, communities, literature); Me- no occasion to touch on them. Here a textbook which thod (psychology, sociology, history, literature) weaves together these strands can be very helpful."$ %. Skills segment: Academic writing, publishing, and public Given the wealth of fantastic images which utopianism presentations provides, it is engaging as well as pedagogically useful '. !e Platonic, Spartan, and Christian Backgrounds; More’s Utopia to provide a visual lecture, or slides with each lecture."" ("*")) to "&$$; ,e Sources of Dystopia (classical and early modern despotisms, Inquisition, monstrous domains – the mythology of evil ,. !e Breadth of the Terrain spirits; Hell, the Apocalypse, and Millenarianism); Bacon’s New At- How much of any one !eld or sub-!eld we cover will lantis and later "&th century utopianism depend in part on method and in part on the length .. Degeneration, Satire and Empire: Defoe, Swift, and Utopias of the of the course. Presuming a one-term/semester course British Enlightenment ("&$$-#$) of ten weeks, with an introduction and conclusion, we *. Republicanism, Terror and Democracy: ,e French Revolution and might plausibly have eight segments devoted to the Utopianism ("&#$-"("*) [Rousseau, Robespierre, Godwin, Condorcet, subject proper. My own most recent course, entitled Malthus, Bentham] «Utopia, Dystopia and Modernity», approached the ). «Utopian» and «Scienti#c» Socialism ("("*-.() (and Liberalism?) subject roughly chronologically. To the right is a sche- [Owen, Fourier, Saint-Simon, Comte, Marx; J.S. Mill] matic outline of the segments (as this is an M.A. course &. Communal Movements of the %+th and %&th centuries [from the a «skills» session appears near the outset): Shakers to Mormonism, Transcendentalism, Oneida, and Modern Times] You will note immediately from this outline that this (. Scienti#c Romance and the Victorian Origins of Science Fiction course approaches utopianism from the perspective of [Mary Shelley, Bellamy, Morris, J.H. Levy; the scienti!c turn in late intellectual history, or a chronology of the history of Victorian utopias] ideas; that it attempts to be reasonably comprehensive #. Totalitarian Terror and Dystopia %+'(-%&+( [,e Emergence of vis-à-vis the main !elds outlined above; and that it is Mass Psychology: ,e Crowd and the People from Carlyle to Reich; overambitious. Much is nonetheless left out by way of Marx; Nechaev, Lenin, Stalin, Hitler, Mao, Pol Pot] breadth which others (in a literature course, notably) "$. )(th-Century Literary Utopianism, Dystopianism & Catastrop- would include. ,is is an introductory survey course, in hist Visions [Wells, Zamyatin, Huxley, Orwell, Le Guin, Piercy, other words, not a specialist examination of one of the Atwood] major subsets discussed earlier. It would be quite plau- "". !e End of Utopia? Liberalism as Anti-Utopia; Catastrophism in the sible (and is common enough) to have entire courses %"st Century; plus: ,e Illustrated Lecture devoted to dystopian literature alone (Orwell, Huxley, etc), or to the novels of H.G. Wells, or to More’s Utopia and its reception; or to communitarianism, or to utopia in relation to science !ction; or to the leading utopian ideologies, focussing on socialism and Marx. A number of leading utopian writers, such as Plato, are taught on a stand-alone basis in philosophy classes. Courses taught confront the Enlightenment’s rich and complex repre- within language programmes may focus entirely on sentation of utopian themes. Many literature courses French or Italian or German or British utopian literary omit the extensive treatment of ideology given in this texts within the context of their national traditions but course. Most of these also substitute theories of reading without much comparative perspective. Comparative texts drawing from literature rather than the historical, literature programmes, on the other hand, may cons- archaeological, cartographical or contextual method ciously attempt to address the di0culties of contrasting prevalent in the history of ideas. ,is is inevitable; but national traditions. again, a plea for recognising other approaches would go far towards bringing together the disparate angles of In all such cases, however, an introductory segment entry into the subject as a whole. which gives some sense of both the interdisciplinarity of the subject and the approaches of other disciplines -. !e Relevance of Communitarianism remains helpful. More ambitious courses may wish to In the instances of Sparta, More’s description of utopia, say something about the vexed issue of whether uto- much of the Christian communal tradition, and then pianism appears in non-western traditions. Some will Owenite, Fourierist and other nineteenth century | 98 PÅ TEMA FORTID 4/2013

Sir !omas More, mannen bak begrepet Utopia. Maleri av Hans Holbein den yngre, #&-*. Kilde: Wikimedia Commons. | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 99 communitarianism and twentieth century intentional million killed by Stalin, &$ million dying under Mao communes, we are confronted with alternative ways of Tze-dong, the utter catastrophe of Pol Pot in Cambo- living which are often of the greatest immediate and dia). To those who study utopian literature, ideal cities, personal interest to students of the subject generally. or intentional communities of various kinds, this is ,e reasons for this are easily discernible. Intentio- not an issue which needs to be confronted. Yet to my nal communities are experimental laboratories where mind it remains a plausible objection to utopianism as di/erent forms of social and political organisation as a whole and some attempt must be made to confront if well as personal relations have been attempted. Sexual not to refute it. relations play a key role here both in the communities and in most students’ interest in them. While some ,e obvious historical linkages between Marxism and communities have been utterly celibate (the Shakers in utopianism are well known. Marx and Engels of course North America), others have practised forms of group denied that they were themselves «utopian», in the marriage ( John Humphrey Noyes’ famous Oneida sense of devising ready-made schemes out of thin air group in upstate New York, which aimed at eugenic for implementation, and instead proclaimed themsel- reproduction of a type of which Plato would have ap- ves «scienti!c» socialists whose account of progress was proved) or permitted a much greater individual choice driven by historical and economic necessity."% Yet in of sexual expression than the norms of the outside some fundamental particulars the historical inheritance society ( Josiah Warren’s Modern Times at Long Island, of utopianism was a legacy to Marxism. ,e scheme New York, for instance, or in theory, Charles Fourier’s of community of goods associated with Plato and «New Amorous World»). Most students will be aware Sparta, then ,omas More, was practised by a variety that it is here that utopian practise evidently posses- of Christian communalists, notably the ")th-century ses the greatest contemporary relevance. In face of the Anabaptists, who were regarded as predecessors of decline of the «bourgeois» ideal of repressed sexua- "#th-century socialism. Later communitarian attempts lity, monogamous marriage and the nuclear family as to practice communism occurred on a relatively small norms, utopian communities apparently anticipated the scale. Marx and Engels of course proposed the national more open-ended approach of contemporary liberal and centralised implementation of such ideals, and societies. Utopias have often stumbled, and sometimes this is e/ectively what Lenin, Stalin, Mao and others crumbled, over the mating issue, but they have provided attempted to practise. ,is is, however, not the only an astonishing range of both liberal and conservative «utopian» aspect of Marxism, and perhaps not the most responses to these issues. And in their liberality they important. Certainly as crucial is the expectation that clearly provide one crucial instance of relevance to mo- human nature would be fundamentally transformed dern students. during the revolutionary process in a process of quasi- spiritual rebirth akin to baptism, and that «new» men 0. !e Problem of Totalitarianism and Other Intel- and women, more sel+essly devoted to the communal, lectual and Moral Conundrums with a dedication and sel+essness akin to that of the ,is section treats an issue which arises from the soldier, would emerge from the process. ,roughout perspective adopted in the course outlined above, but the modern communist movement such expectations which is not regarded as central to utopian studies as a have been an integral part of the ideals and practice of whole, to my mind quite wrongly. If we move tempora- revolutionaries. rily outside academic boundaries it is immediately evi- dent that most educated people regard «utopianism» as Other factors play a role here, such as the use of vio- an extreme attempt to revolutionise society, and asso- lence to overthrow old regimes, the constant threat of ciate this process with socialism and particularly Marx, external foes and the paranoia this induced, and the Lenin and the Bolshevik experiment and its imitators. antagonism towards «class enemies». But such expec- ,is perspective, which commences with Karl Popper’s tations are clearly responsible in part for the huge loss !e Open Society and Its Enemies ("#*%) focuses on bla- of life which these revolutions caused. For it appears ming ideas of historical inevitability for modern totali- that no such rebirth is possible over lengthy periods of tarianism. It also clearly implicates Plato and much of time on these premises. ,e fact that Marxism became the utopian tradition in the process. When linked with a quasi-religion or political religion, insisting on one the work of Jacob Talmon, Norman Cohn, and others, valid set of beliefs safeguarded by a single group, the it presents a damning critique of the a0liation of uto- Party, necessarily contributed to suppressing opposi- pianism with modern terror. It thus involves a profound tional groups from Lenin onwards. But the fact that a query as to how far utopianism is related to what has quasi-millenarian belief in the creation of a superior to be reckoned, even on the most charitable account, human type of model worker or peasant, fed in part by to be one of the greater disasters of human history (%$ "#th-century Social Darwinism, probably contributed | 100 PÅ TEMA FORTID 4/2013

as much to the bloodshed associated with Lenin, Sta- current problems; we might for example revive the lin and Mao as any other single factor, for the simple institution of the biblical Jubilee (described in Leviti- reason that it was impossible to live up to expectations cus %*:#-*.) to redistribute wealth or forgive debts. It which were themselves essentially religious, and linked might permit us to recover more sustainable attitudes to the conception of perfectibility which, it was argued towards nature than those dictated by current assump- above, should not be confused with utopia. tions about ownership, exploitation and domination. It might permit us to approach technological and scienti- ,e belief in psychic transformation, famously traced !c innovation with a view to actually improving the lot as far back as the "'th century by Norman Cohn,"' is in- of most of humanity. It o/ers a vista of hope, but also of terwoven with other forms of utopianism at a number solid concepts, traditions and ways of seeing the world of levels. Most Christian millenarians did not however with a view to changing it. envision force or violence playing a central role in the process of remaking the world outside the !nality of *. Personal involvement conquering the devil, and the apocalypse and judgment ,e nature of much of the material discussed so far day. Yet the pitiless cruelty with which millions were makes it di0cult to remain impersonal or dispassionate killed or allowed to die under %$th-century totalitarian about the more experimental side of much of utopia- regimes besmirches utopia’s reputation nonetheless. nism. Indeed the very subjective appeal to the personal ,is article is concerned with how we can teach these lives of individuals constitutes one of the strengths issues, rather than with solving them. At the very least, of the subject. One way of approaching this is to ask however, one must meet this common objection to students to address a simple set of questions about their utopia as an ideal, mooted by virtually all its conser- own ideals, perhaps by way of asking them to write a vative opponents. To do so it is necessary !rstly to brief account of their own utopia. Some of these might recognise the problem, to delineate its key features, and be: (".) what is the most beautiful city in the world? (%.) to propose, where appropriate, alternative explanations. what country most embodies the characteristic you ad- Ignoring the issue is not an option. Moreover, addres- mire? ('.) what do you most like about the country you sing it forces us back to the de!nitional problem of the live in? (..) how, recognising the necessity for labour, degree to which utopia and dystopia are +ip sides of the would you most like to spend your leisure time, and same coin, or the degree to which utopia inevitably or what division of work and leisure would you propose? sometimes leads to dystopia. My initial juxtaposition (*.) what changes would you most like to see in your of regimes based on enhanced sociability or friendship own society? ().) what moment of your own lifetime do to those based on fear does not provide an historical you recall as most exhilarating, and why? And (&.) how explanation for possible linkages between the two. would you recreate this in some way?

'. !e Legacy of Utopianism for the )%st century ,is exercise also suggests that there is some mileage in ,e relevance of utopian thought and action to the the idea of teaching history backwards, from de!ning present day is an issue frequently of interest to younger our own personal identity to seeking its roots. students, whose last six years have been spent, in many nations, in the shadow of the worst economic depres- Conclusion: Problems and Perspectives sion in a century. Any approach to this issue will hinge ,is article has argued that the optimal starting-point on how the problem of totalitarianism was confronted in utopian studies, whatever our own disciplinary af- beforehand. If we dismiss all utopianism as doomed to !liations, is an historical and thematic overview of failure owing to the frailties of human nature we will the three components of the !eld. ,is can in most dismiss the tradition as irrelevant to our own predi- instances be wedded with the sorts of methodological cament, if possessing some antiquarian amusement and theoretical overviews which usually form the !rst value. Yet being an agenda for relating to others in a session of such courses. ,ough a working de!nition more sociable manner, utopia is also a method of seeing of utopia/dystopia has been proposed here, this is not the world, of envisioning ideal futures as well as lost intended to eliminate other de!nitions or approaches, golden ages. Utopia breaches the horizons of everyday only to re!ne our use of the concept so as to gain maxi- possibility and «normal» partisan politics in order to mum interpretative value from it. allow us to think the improbable, if not the impossible. In face of various global economic, social, political and environmental crises, it permits us to take the very long Gregory Claeys. Professor i politisk idéhistorie ved Royal view of humanity’s onward march, and to ask whether Holloway, University of London. Gav i år ut Mill and we might not create a better world than the one we Paternalism, en kontekstualiserende lesning av John Stu- inhabit. It permits us to resuscitate lost solutions to art Mills frihetsbegrep. | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 101

NOTES BIBLIOGRAPHY/WORKS CITED

" ,is occurs frequently at the annual meetings in Europe of Bloch, Ernst. !e Principle of Hope. ' vols, Oxford: Basil Black- the Utopian Studies Society, which usually meets in early well, "#(). July, and in the United States of the Society for Utopian Braunthal, Alfred. Salvation and the Perfect Society. Amherst: Studies, which usually meets in late October. University of Massachusetts Press, "#&#. % ,e occasion of this piece is the launch of an initiative to Claeys, Gregory. Dystopia: A Natural History. London: Rout- provide a digital resource base for European and North ledge, %$"*. Forthcoming. American utopianism, including both primary sources and other teaching-related materials (course outlines, lecture Claeys, Gregory. «News from Somewhere: Enhanced Sociability notes, hyperlinks to community websites and so on). and the Composite De!nition of Utopia and Dystopia». History, #(, %$"', ".*–"&'. ' See further my «News from Somewhere», from which this argument is drawn. Claeys, Gregory. Searching for Utopia: !e History of an Idea. London: ,ames & Hudson, %$"". [Also available in German, . ,is claim has been advanced most recently by Jameson, in Spanish, Portuguese and Japanese editions]. Archaeologies of the Future. Claeys, Gregory, and Lyman Tower Sargent, eds. !e Utopia * See Tönnies, Community and Civil Society. Reader. New York: New York University Press, "###. ) Durkheim, !e Elementary Forms of the Religious Life, p. .%*. Cohn, Norman. !e Pursuit of the Millennium. London: Secker & Bloch, !e Principle of Hope. & Warburg, "#.&.

( Wootton has promoted this theme, notably in «Friendship Davis, J.C. Utopia and the Ideal Society. Cambridge: Cambridge Portrayed: A New Account of Utopia» which highlights a University Press, "#&#. debt to Erasmus, and in his edition of Utopia. Durkheim, Émile. !e Elementary Forms of the Religious Life. # For dystopia see my Dystopia: A Natural History. London: George Allen & Unwin, "#"*.

"$ ,is was accordingly a leading aim in !e Utopia Reader, eds. Engels, Friedrich. Socialism: Utopian and Scienti'c. https://www. Claeys and Sargent. marxists.org/archive/marx/works/"(($/soc-utop/index.htm [ac- cessed *.""."']. "" See for instance my illustrated Searching for Utopia: the His- tory of an Idea. Fogarty, Robert. Dictionary of American Communal and Utopian History. Westport: Greenwood Press, "#($. "% Most famously in Engels’ pamphlet, Socialism: Utopian and Scienti'c. Fortunati, Vita and Raymond Trousson. Dictionary of Literary Utopias. Paris: Honoré Champion, %$$$. "' Cohn, !e Pursuit of the Millennium. Further studies include Braunthal, Salvation and the Perfect Society. Jameson, Frederic. Archaeologies of the Future. !e Desire called Utopia and Other Science Fictions. London: Verso, %$$*.

Tönnies, Ferdinand. Community and Civil Society, ed. José Har- ris. Cambridge: Cambridge University Press, %$$".

Wootton, David. «Friendship Portrayed: A New Account of Utopia». History Workshop Journal, .*, "##(, %(–.&.

Wootton, David. Utopia. Indianapolis: Hackett Publishing Company, "###. | 102 PÅ TEMA FORTID 4/2013

HISTORIE OG FREMTID: En selvmotsigelse?

Historie er fortidsbeskrivelse, men også noe mer. Historie er et samfunnsfag som kan bidra til nåtidsforståelse og framtidsorientering. Nyere historiedidaktisk teori støtter disse påstandene. Artikkelen drøfter om slik teori har fått innpass i Kunnskapsløftets læreplaner i historie, og gir deretter eksempler på framtids- orientering i læreboktekster om Norge under Den andre verdenskrig.

HALVDAN EIKELAND Professor emeritus i historie Høgskolen i Vestfold

verskriften antyder et problem: Dreier ikke Å ta avstand fra et fortids!ksert historiebegrep betyr historie seg først og fremst om fortid? Bernard imidlertid ikke at vi forlater begrepene «fortid» og Eric Jensen" bruker karakteristikken «et for- «historie». «Fortid» brukes for å plassere noe på en tids- tids!ksert historiebegrep» om dette historieperspek- akse, det vil si at noe kronologisk går foran noe annet. (tivet. Det settes likhetstegn mellom historie og fortid, «Historie» er derimot et prosessbegrep som uttrykker og denne tenkningen har hatt en sterk plass innenfor det å leve i og med tid, og et viktig kjennetegn ved slike historisk forskning og formidling. prosesser (med andre ord de levde historier) er at de omfatter en fortid, en nåtid og en framtid. Dette utgjør Innvendingene mot det fortids!kserte synet er for det hovedinnvendingen mot et fortids!ksert historiebegrep, første at det teoretisk er vanskelig å sette opp presise og er et kjernepunkt i nyere historiedidaktisk teori. forskjeller mellom fortid og nåtid, og at historikerne i praksis tar opp emner fra sin samtid og nærmeste Historiedidaktisk teori: Historiebevissthet fortid. De skaper selv et kildemateriale, for eksempel og narrativ kompetanse gjennom intervjuer med historiske aktører som fortsatt Forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og lever. framtid utgjør essensen i de overordnede historiedi- daktiske begrepene «historiebevissthet», utviklet av En annen sentral innvending mot et fortids!ksert Karl-Ernst Jeismann,% og «narrativ kompetanse», særlig historiebegrep er at historikerens problemstillinger i utviklet av Jörn Rüsen.' hans/hennes samtid bestemmer hvilket kildemateriale som blir trukket inn. Forskningsprosessen kan derfor Sagt med få ord, dreier historiebevissthet seg om en karakteriseres som en konstruktiv og kritisk prosess. indre oppfatning av sammenheng mellom tolkning av Kildematerialet blir brukt for å belyse de problemstil- fortida, forståelse av nåtidssamfunnet, og perspektiver lingene historikeren har utviklet. Vi kan derfor tale om på framtida. Med «indre oppfatning» menes at det er «et funksjonelt kildebegrep»: Det skal gi begrunnede noe som skapes i våre sinn. Den samme oppfatningen svar på stilte spørsmål. av historiebevissthet gir den tyske historikeren Rein- | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 103

hart Koselleck uttrykk for.. Han knytter menneskets Rüsen knytter narrativ kompetanse til tre ferdigheter: skapende virksomhet til begrepsparet «erfaringsrom» ") evne til å oppleve og erfare fortida, %) evne til å tolke og «forventningshorisont». Det skapes ikke noen fortida, slik at den blir satt i sammenheng med nåtida, historie uten at mennesker tar i bruk sitt erfaringsrom og ') evne til å orientere seg i forhold til nåtid og framtid. («nærværende fortid») og sin forventningshorisont De tre ferdighetene står i et nært innbyrdes forhold til («forestilt framtid»). hverandre.

Rüsens nøkkelbegrep «narrativ kompetanse» de!nerte Historie: Fortidsinnsikt, nåtidsforståelse og han som evne til å knytte sammenhenger mellom framtidsforventninger fortid, nåtid og framtid på en slik måte at fortida blir For å forstå hvordan historie praktisk kan hjelpe oss til en hjelp til å orientere oss i nåtid og skape framtids- økt forståelse av nåtid og skape framtidsforventninger, forventninger. Gjennom fortelling og samtale bygd på blir det nødvendig å utdype hvilke funksjoner historisk historisk erindring, plasserer enkeltindivid og sam- forståelse kan ha. funnsgrupper seg selv i en tidssammenheng, og dermed langt utover grensene for egen levetid - i et forhold til Den grunnleggende oppgaven for all historisk over- fortid og framtid. Narrativ kompetanse dreier seg med levering er formidling av tradisjon. I snever forstand andre ord om evne til å knytte innlevelse, forståelse og betyr tradisjon at særtrekk ved fortida lever videre i beretning av fortid til vårt liv i nåtida og våre ønsker nåtida. Slike særtrekk blir i vår bevissthet oppfattet som om «å skape framtid». Å skape framtid vil i samband sammenheng. Enkeltindivider, grupper og institusjoner med demokratisk dannelse knyttes til noe normativt: inngår i et system av tradisjonssammenhenger, som til Ønsket om å skape et bedre samfunn. Normgrunnlaget sammen former «deres» fortid. Videreformidling av vil i den sammenheng blant annet knyttes til 9;s men- tradisjon som blir forstått som forpliktende, betyr å for- neskerettigheter og konvensjoner, samt tenkning som midle identitet, skape legitimeringsgrunnlag og hjelp i vestlig kultur går helt tilbake til Den franske revolu- til å orientere seg og handle i nåtid og framtid. sjons prinsipper om frihet, likhet og brorskap. | 104 PÅ TEMA FORTID 4/2013

Som en reaksjon på nazitiden hadde historieundervis- Historiedidaktisk kan vektleggingen av nåtids- og ningen i Vest-Tyskland etter "#.* i en rekke delstater framtidsorientering gi en teoretisk begrunnelse for en blitt dominert av retninger som ønsket å framheve de løsning på problemet med innholdsutvalg. Utgangs- «gode» tradisjoner innenfor tysk historie.* Også innen- punktet er en konkret forbindelse mellom nåtid/fram- for totalitære systemer, for eksempel i Øst-Tyskland tid og historie samt mellom elevinteresse og vitenska- på "#*$- og )$-tallet, var tradisjonelle oppfatninger pelig kunnskap. Historiedidaktikken har for det første dominerende. Undervisningen ble selektivt knyttet til som oppgave å undersøke mangfoldet av det man kan historisk-materialistiske tolkninger av historien, og til vite og lære ved å bygge på historievitenskapen. For historiske tradisjoner som støttet disse tolkningene. det andre må man på dette grunnlaget ta stilling til hva som er verdt å vite og re+ektere over for mennesker På bakgrunn av et krav om å begrunne våre handlin- som lever nå, og som skal handle i framtida. Det har ger fornuftsmessig i stedet for kun å overta normer fra fra faghistorikere blitt rettet skarp kritikk mot et slikt fortida, kan begrepet «emansipasjon» oppfattes som et «nytteperspektiv» på historie. Er ikke innlevelse i fortid motbegrep til tradisjon. i seg selv et sentralt mål, Med det blir tradisjon der for eksempel evne til gjenstand for kritikk. I historisk analyse, frem- etterkrigstida, og i sær- ”Narrativ kompetanse medforståelse og empati lig grad i Vest-Tyskland står sentralt? Klaus Berg- på "#&$-tallet, førte den dreier seg med andre mann var nok ikke uenig i historiedidaktiske debat- ord om evne til å det, men i likhet med Ber- ten knyttet til emansipa- nard Eric Jensen var han sjon til kon+ikt om syn på knytte innlevelse, skeptisk til et fortids!ksert sammenhenger mellom forståelse og beretning historiebegrep, blant annet historieundervisning og fordi nåtids- og framtidso- politisk dannelse.) Histo- av fortid til vårt liv i rientering kan bli skyg- rieundervisningen kunne nåtida og våre ønsker gelagt. For Bergmann var ikke lenger pedagogisk historie et samfunnsfag, og godtas utelukkende som om «å skape framtid».” utgangspunktet for histo- overlevering av tradisjon. riedidaktikken blir derfor Nåtids- og framtidsori- å kartlegge problemer som entering med vekt på å det kreves en løsning på frigjøre seg fra uheldige tradisjoner ble sterkt vektlagt for å skape et bedre samfunn. På den bakgrunn må det innenfor +ere retninger på "#&$-tallet.& I Norden hadde stilles spørsmål om framstillingsform og læringsinn- historieundervisning knyttet til etablerte tradisjoner hold. Klaus Bergmann viste til to ulike begrunnelser for vært dominerende i lærebøker og historieformidling, læringsinnhold: jamfør Herbert Tingstens studie av lærebøker i perio- den ca. "(*$–"#*$.( Utviklingen av dannelsestradisjoner a) Innholdsutvalget gjelder historiske saksforhold i Norden er også på en klargjørende måte analysert av som kan regnes som årsaker til nåtidige og framtidige Tomas Englund og Svein Lorentzen.# Også i Norge problemer. Det blir trukket opp en årsakssammenheng kom på "#&$-tallet en reaksjon på vektleggingen av mellom nåtid og fortid. Kunnskapen om hvordan et nå- tradisjon i historieundervisningen. Hans Fredrik Dahls tidsproblem har oppstått, som man kommer fram til i kritikk av Ræders historiebok for videregående skole er historieundervisningen, kan karakteriseres som «infor- et talende eksempel. Dahls kritikk var historie!loso!sk mativ kunnskap». Denne kunnskapen vil ikke forhindre knyttet til Ræders idealistiske historiesyn, og var også feilaktige avgjørelser og handlinger i framtida, men kan helt i tråd med Tingstens kritikk av den patriarkalske redusere sjansene for det. dannelsestradisjon med vektlegging av dannelse bygd på «Gud, kongen og fedrelandet». b) Innholdsutvalget gjelder historiske saksforhold som inneholder problemer og verdiforestillinger som Det neste spørsmålet blir da hvordan en revidert er identiske, tilsvarer eller er svært forskjellige fra ek- historieundervisning mer konkret kan bidra til økt sisterende problemer. Mellom nåtid og fortid blir det samtidsforståelse og skape framtidsforventninger. trukket en meningssammenheng. Den «orienterings- Klaus Bergmann drøftet i et arbeid i Handbuch der kunnskap» som man dermed tilegner seg, muliggjør Geschichtsdidaktik"$ hvilke historieteoretiske og historie- en mangfoldig gjennomtenkning av hvordan nåtids- didaktiske konsekvenser vi kan trekke av nåtids- og problem kan løses, og gjennomtenkning av alternativer framtidsorientering. til nåværende livsvaner og tankeganger. Orienterings- | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 105 kunnskapen gjelder også muligheter for å fremme sentert svært generelt som «historieforståelse» og evne framtidsalternativer bygd på historiske forhåpninger til å gjøre personlige verdivalg. Her er det svært lite som som ennå ikke er blitt realisert, og som rettes mot en direkte kan knyttes til den tyske debatten om histori- framtid preget av større menneskeverd. Annette Kuhn ebevissthet og Jörn Rüsens forsøk på å operasjonalisere gav i sine arbeid en rekke historiske eksempler på fri- ved å ta i bruk begrepet «narrativ kompetanse». For gjøringsforsøk, blant annet knyttet til kvinnefrigjøring. å vurdere om planene til tross for manglende avkla- Den orienteringskunnskapen hun vektlegger, inngår i ring av nøkkelbegreper likevel er orientert mot nåtid en rekke spørsmål: Hva var målet med frigjøringsfor- og framtid, blir det nødvendig å studere innholdet i søkene? Hvilke midler ble tatt i bruk? Hvilke resultater hovedemnene. !kk forsøkene? Hva var årsakene til at frigjøringsforsøk mislyktes? Hvilken orientering gir de historiske erfa- Noen sitater fra formålsformuleringene i begge planene ringene for oss i dag og i framtid? kan knyttes til framtidsorientering. Under formålet for læreplan i historie heter det: «Historisk innsikt kan En nåtids- og framtidsorientert historieundervisning bidra til å forstå egen samtid bedre, og til å forstå at en får konsekvenser både for spørsmålet om en såkalt selv er del av en historisk prosess og skaper historie».". kronologisk historieundervisning og tradisjonelle Læreplanen i historie og !loso! uttrykker det samme oppfatninger om undervisningsinnhold. En historie- slik: undervisning som tar utgangspunkt i nåtidsproblemer, vil ikke være en kronologisk faktasamling knyttet til en Mennesker er historieskapte og historieskapende. tradisjonell sammenbinding av historiske begivenheter. Dette preger menneskers tenkning, handlinger og En nåtidsorientert historieundervisning gjør det også deltakelse i ulike fellesskap. Ved å binde sammen mulig å bygge på sammenhenger som elevene selv opp- kunnskaper om historie og !loso! med ferdig- dager, og som tar utgangspunkt i opplevde problemer. heter i historisk tenkning og !loso!sk re+eksjon Dersom historie blir knyttet til en kritisk tankeprosess kan programfaget historie og !loso! åpne for nye om nåtids- og framtidsproblemer, blir undervisningen perspektiver på mennesket i historien og historien i knyttet til behov og interesser i elevenes liv. Bergmann mennesket."* viser til F.J. Lucas, som uttrykker det slik: Med en viss velvilje kan sitatet knyttes til det nevnte Det er avgjørende at vi […] med tanke på at vår livs- handlingsteoretiske perspektivet til Reinhart Koselleck situasjon stadig forandrer seg, er åpne for endrede («erfaringsrom» og «forventningshorisont»). Det neste spørsmålsstillinger og ikke bygger opp en ny fast spørsmålet blir: Hvordan kan det realhistoriske plan- læreplan på et annet nivå. Det er også avgjørende innholdet knyttes sammen med Klaus Bergmanns be- at vi i samband med den historiske tankeprosessen grunnelser for historisk læring: «informativ kunnskap» stiller oss åpne for alle mulige svar på våre engasjerte og «orienteringskunnskap»? Som tidligere vist de!nerer spørsmål til fortida."" Bergmann «informativ kunnskap» som kunnskap om historiske saksforhold som kan regnes som årsaker til Først en bevisst og kritisk historieundervisning som er nåtidige og framtidige problemer. Det blir trukket opp rettet mot nåtid og framtid, gjør det mulig å begrunne en årsakssammenheng mellom nåtid og fortid. Hvilken et fornuftig samarbeid med andre skolefag. Det gjelder plass får slik kunnskap i gjeldende læreplaner? en rekke samfunnsfag som for eksempel geogra!, sosio- logi, statsvitenskap og økonomi. Planene gir mange klare eksempler på informativ kunnskap. I planen for fellesfag i historie blir hoved- Framtidsorientering som mål i gjeldende læreplaner området Samfunn og mennesker i tid innledet med at Begrepet «framtid» blir nevnt kun én gang i gjeldende målet er å trekke linjer mellom fortid, nåtid og framtid. læreplan for fellesfaget historie i videregående skole, og Noen eksempler på emner viser dette: knyttes da til de!nisjonen av begrepet historiebevisst- het: Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammen- sammenlikne to eller +ere antikke samfunn og henger mellom fortid, nåtid og framtid."% I læreplanen for diskutere antikkens betydning for moderne politikk, programfaget historie og !loso! er begrepet framtid arkitektur eller annen kunst; overhodet ikke brukt."' gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle re- Begrepet historiebevissthet blir likevel brukt både i volusjon og undersøke hvilken betydning den !kk F46"-$% og F49"-$", men det blir imidlertid i liten grad for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske forklart. Samlet sett kommer framtidsperspektivet kun samfunnet; indirekte fram, og begrepet historiebevissthet blir pre- | 106 PÅ TEMA FORTID 4/2013

gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra eksempel på en sterkt fortids!ksert framstilling, med en "($$-tallet og fram til "#.* og analysere drivkreftene detaljert realhistorisk beskrivelse og drøfting, og +ere bak denne utviklingen; eksempler på framstillinger som «vinkles» mot nåtid og framtid. Jeg bygger på min analyse i Universitetsforla- !nne eksempler på hendelser som har formet et gets antologi Fortiden i nåtiden.") ikke-europeisk lands historie etter "#$$, og re+ek- tere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis Den klareste fortidsorienterte tilnærmingen fant jeg i disse hendelsene ikke hadde funnet sted; Mennesker i tid - fra %$$(."& Første del av framstillingen tar for seg hovedspørsmålene «Hvorfor kom Norge gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk med i krigen?», «Invasjonen av Norge», og «Styringen overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på av landet». Framstillingen gir en detaljrik beskrivelse av "($$- og "#$$-tallet, og diskutere noen konsekven- hendelsesforløpet i "#.$, og en rekke spørsmål som har ser av denne politikken; stått sentralt i den faghistoriske debatten, blir drøftet. undersøke bakgrunnen for en pågående kon+ikt, og Det gjelder for eksempel spørsmålet om det ble gitt drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet; ordre om full eller delvis mobilisering, betydningen av gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsde- Elverums-fullmakten, og en rekke spørsmål knyttet ling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra til riksrådsforhandlingene og presidentskapets brev til "($$-tallet og fram til i dag. kongen "&. juni "#.$. Lærebokteksten gir også grundige og nyanserte framstillinger om økonomiske, sosiale og Eksemplene på informativ kunnskap er kanskje enda kulturelle forhold i Norge under krigen, og det samme klarere i planene for programfaget historie og !loso!, gjelder framstillingen om rettsoppgjøret etter krigen. men det er der vanskeligere å skille mellom informa- Mennesker i tid har sitt tyngdepunkt i faghistorisk for- tiv kunnskap og orienteringskunnskap. Eksempel på dypning, og problemstillinger knyttet til nåtid og fram- informativ kunnskap er tydelig under hovedområdet tid, blir i beste fall kun indirekte tatt opp. Den fortids- Politiske ideer og ideologier (under Historie og !loso! orienterte tilnærmingen preger også arbeidsoppgavene. %): «gjøre rede for utviklingen av demokratiske ideer og institusjoner i moderne tid [...]». I det som følger Tidslinjer - av Ole Kristian Grimnes m.+. er preget blir orienteringskunnskap tydelig vektlagt: «og drøfte av en god balanse mellom en fortidsorientert vekt- utfordringer knyttet til realiseringen av rettsstatlige og legging og forsøk på å binde framstillingen sammen demokratiske idealer». Under hovedområdet Felles- med historiedidaktiske problemstillinger knyttet til skap, produksjon og forbruk kan et annet eksempel på nåtid og framtid. Framstillingen i Tidslinjer - følger i informativ kunnskap trekkes fram: «gjøre rede for mil- hovedtrekk den samme realhistoriske disposisjonen jøproblematikk i historisk perspektiv [...]», og oriente- som er vist til ovenfor, og som følges i samtlige av de ringskunnskap blir deretter vektlagt: «og drøfte etiske nyeste lærebøkene. Nåtids- og framtidsperspektivet dilemmaer knyttet til dette». kommer likevel +ere steder tydelig fram. Det blir blant annet stilt spørsmål om hvordan erfaringene fra Den Som eksemplene ovenfor viser, er den andre begrun- andre verdenskrig !kk konsekvenser for politikken i nelsen hos Bergmann for historie som nåtids- og etterkrigstiden. Det blir trukket linjer fram mot ;7:>- framtidsorientert fag knyttet til begrepet menings- alliansen og oppgivelse av nøytralitetstanken. Under sammenheng: Arbeid med historie bidrar til oriente- avsnittet «Bruk og misbruk av historie» blir en rekke ringskunnskap, som muliggjør en mangfoldig gjen- sentrale historiedidaktiske spørsmål tatt opp. Klaus nomtenkning av hvordan nåtidsproblem kan løses, Bergmanns mål for historisk læring: Å skape menings- og gjennomtenkning av alternativer til nåværende sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid blir her livsvaner og tankeganger. Bergmann og Kuhn drøfter konkretisert. Læreboka gir +ere eksempler på hvordan også muligheter for å fremme framtidsforhåpninger historiefaget er blitt brukt og misbrukt gjennom histo- som ikke er blitt realisert. rien, for eksempel i samband med nasjonsbygging og til støtte for diktatur. I den sammenheng blir spørsmål Tradisjonell historieformidling og framtidsorien- om historie som en forberedelse for framtid tatt opp: tering i framstillinger om Norge under Den andre Historisk erfaring blir knyttet sammen med problemer verdenskrig i dagens samfunn. Historiebevissthet som grunnlag for Et sentralt tema i historieundervisningen er Norge forståelse av nåtid og framtid blir i en arbeidsoppgave under Den andre verdenskrig. Jeg vil vise eksempler på knyttet til en rekke av dagens kon+ikter (Israel-Palesti- alternativene «fortids!ksert» og «framtidsorientert» na, Irland, Kosovo, striden mellom tyrkere og arme- i samband med de nyeste lærebokframstillingene for nere samt Kashmir-kon+ikten mellom pakistanere og ungdomstrinnet og videregående skole. Jeg vil vise ett indere). | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 107

”Framstillingen i læreboka er et tydelig eksempel på at historisk kunnskap og inn- levelse blir knyttet sammen med perspektiver på nåtids- samfunnet og med vektlegging av verdier som redskaper for å utvikle et bedre framtidssamfunn. ”

Min tolkning av teksten er at den realhistoriske fram- vurdert er framstillingen om Den andre verdenskrig stillingen om krigen i Norge også beskriver et demo- i Matriks " sterkt opptatt av spørsmålet om hvilken kratisk dannelsesprosjekt. Det kommer blant annet til betydning historisk kunnskap har for oss i dag og for uttrykk gjennom spørsmålet om hvorfor motstandsvil- utviklingen i framtiden. jen i det norske folk gradvis økte, og hvilke verdier man etter hvert opplevde som truet og verdt å kjempe for. En tekst som indirekte utdyper innholdet i Klaus Framstillingen i læreboka er et tydelig eksempel på at Bergmanns begrep «meningssammenheng» mellom historisk kunnskap og innlevelse blir knyttet sammen fortid, nåtid og framtid inngår i andre utgave av Portal. med perspektiver på nåtidssamfunnet og med vektleg- Verdenshistorie og norgeshistorie etter #*&%. Framstillingen ging av verdier som redskaper for å utvikle et bedre knyttes til følgende generelle mål som blir formulert i framtidssamfunn. innledningen."( Elevene skal kunne:

I lærebøkene for ungdomstrinnet blir framstillingene Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, naturlig nok mer kortfattede, særlig når det gjelder politiske bevegelser og statsutvikling på "#$$-tallet faghistorisk innhold. Når det gjelder forholdet mellom en fortidsorientert vektlegging og en vektlegging knyt- Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene tet til dannelse av historiebevissthet, kan det illustreres og drøfte virkninger disse !kk for Norden og det gjennom eksempler fra Matriks ". Den realhistoriske internasjonale samfunn framstillingen er til dels svært knapp, og den faghis- torisk orienterte leseren vil mange steder savne mer Undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden detaljert kunnskap om det historiske hendelsesforløpet. er blitt formet, og diskutere hvilke faktorer som gjør Matriks " gir på den andre siden de klareste eksemplene at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om på direkte forsøk på å utvikle elevenes historiebevisst- fortiden het: Å påvise sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid. Et eksempel er å trekke linjer fra holocaust til Drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i folkemord i dagens verden. Begrepet «folkemord» blir politiske sammenhenger de!nert i en tekstboks, og samtidig blir det gitt eksem- pler på folkemord i de siste tiårene (Rwanda, Balkan og Den orienteringskunnskapen (jf. Bergmann) som blir Irak). Det blir også gitt en arbeidsoppgave om massak- formidlet i teksten, er primært knyttet til hvordan vår ren i Srebrenica "##*, der elevene skal knytte det som historiebevissthet og historiebruk endrer seg. Det blir skjedde, sammen med 9;s de!nisjon av folkemord. Det vist hvordan nyere historisk forskning endrer oppfat- blir gitt en rekke arbeidsoppgaver som direkte tar opp ninger om okkupasjonen av Norge. Dette blir tatt opp spørsmål om dannelse av historiebevissthet. Spørsmå- både i kapitlet «Enkle syn blir nyansert» og i slutt- lene knyttes til ulike delmål: Drøfting av spørsmål om kapitlet «Holdninger til okkupasjonstida». Framstil- vi kan lære noe av krigshistorien, historie og identitets- lingen gir etter min oppfatning et vesentlig bidrag til dannelse, og forståelse av demokratiske verdier. Samlet forståelsen av hvordan historiebevissthet blir dannet, | 108 PÅ TEMA FORTID 4/2013

og av historiebruk. Det vises blant annet til at den store Halvdan Eikeland (f. #"+") er professor emeritus i historie mengde minnemateriale som er innsamlet i de siste ved Høgskolen i Vestfold, og ga nylig ut boka Historie og tiårene, forteller at «både opplevelsene og erfaringene demokratisk dannelse om historiedidaktikk, historiebruk og fra krigsårene var mer forskjellige og sammensatte, på historieformidling. alle sider, enn det den første historieskrivningen i et- terkrigstida viste»."# Jeg tolker slutten av avsnittet som en understrekning av at historiebevissthet inngår i en vedvarende prosess: NOTER " Jensen, Historie - livsverden og fag, s. .(–)%. Ideen om nasjonalt samhold appellerer mer enn % Jeismann er tidligere professor i nyere historie og histo- bildet av kaos, tvil, vingling og motsetninger. Også riedidaktikk ved Det westfalske Wilhelms-universitetet i slikt har skapt, og skaper fremdeles, strid. Men vi bør Münster. Hans de!nisjon av begrepet historiebevissthet ble ikke forveksle det å ha klare verdistandpunkter med lagt fram i Bergmann/Kuhn/Rüsen/Schneider, Handbuch der det å ikke ville ta inn over seg ny kunnskap. Det er Geschichtsdidaktik, s. .$. gjennom ny kunnskap vi øker vår innsikt og bedre ' Rüsen er tidligere professor i nyere historie og historiedidak- forstår hva som virkelig truer viktige verdier. tikk ved Ruhr-universitetet i Bochum. Se Rüsen, Historisches Lernen, s. (f.

Og framtidsperspektivet blir til slutt understreket: . Kommentaren om Kosellecks tenkning er hentet fra Jensen, «Nye generasjoner kan få innsikter som de som opp- Historie – livsverden og fag, s. *#. levde krigsårene, ikke maktet å se».%$ * Se Bergmann/Schneider, Gesellschaft-Staat-Geschichtsun- terricht, s. '.#–'($. Se spesielt s. '*"-')': «Didaktische Historie – et redskap for framtidsorientering? Positionen». Nåtids- og framtidsorientering står sentralt både innenfor nyere historiedidaktisk teori og i de nyeste ) Annette Kuhn, professor i historie og historiedidaktikk ved Universitetet i Bonn, hadde «emansipasjon» som nøkkelbe- norske læreplanene i historie. Begrunnelsene er likevel grep i sin historiedidaktiske teori. Jfr. Kuhn, Einführung in noe ulike. Innenfor kritisk tysk historiedidaktikk på die Didaktik der Geschichte. "#&$-og ($-tallet ble begrunnelsene sterkt knyttet til & Klare oversikter blir gitt i Kuhn, Einführung in die Didak- konkret historisk erfaring: Både Klaus Bergmann, An- tik der Geschichte samt Bergmann og Pandel, Geschichte und nette Kuhn og Reinhart Koselleck vektla både infor- Zukunft. mativ kunnskap og orienteringskunnskap. Kunnskapen kunne bidra til å forstå nåtidssamfunnet, og først og ( Tingsten, Gud og fedrelandet. fremst bidra til å utvikle framtidsperspektiver. Sam- # Se i den sammenheng oversikten i Eikeland, Historie og de- funnskritiske historiedidaktikere hadde et normativt mokratisk dannelse, s. .%–*%, *#–).. forhold til historisk dannelse: Å legge grunnlag for «det "$ Bergmann, «Gegenwarts- und Zukunftsbezogenheit» i gode samfunn». For det andre var deres syn på historisk Handbuch der Geschichtsdidaktik, s. %''–%'*. dannelse knyttet til utvikling av rasjonell orienterings- "" Lucas, «Der Bildungssinn von Geschichte und Zeitges- kunnskap, som kunne gi generelle redskaper til å forstå chichte in Schule und Erwachsenbildung», s. %"%–%'.. og handle. "% Læreplan i historie-fellesfag i studieforberedende utdan- ningsprogram F46"-$%, s. ". Den sistnevnte begrunnelsen er sentral også innenfor de siste norske læreplanene i historie og historie og "' Læreplan i historie og !loso!-programfag F49"-$" !loso!. I læreplanen for fellesfaget (F46"-$%) blir blant ". F46"-$%, s. "–&. annet kildekritikk, analyse av historiske framstillinger og vurdering av historiske forklaringer vektlagt. Sam- "* F49"-$", s. "–&. menhenger med samfunnssyn blir også understreket. ") Eikeland, «Norge under den andre verdenskrig i «Kunn- Vektleggingen av historisk metode knyttes til utvikling skapsløftets» lærebøker i historie for ungdomstrinnet og av generelle tankeredskaper og har store likhetstrekk videregående skole», s. %#)–'"$. med den tyske historiedidaktikeren Karl-Ernst Jeis- "& Av Svein Olav Hansen, Audun Bakkerud, Hans-Jørgen Ha- manns begrunnelser. Han tok avstand fra overordnede, gen, Olav Hamran, Anne Kjersti Jacobsen, Trond Heum. normative mål for historisk dannelse, og mente at nyt- "( Abrahamsen m.+., Portal, s. %(). teverdien av historisk dannelse var å utvikle generelle ferdigheter som kunne bidra til en kritisk og selvsten- "# Abrahamsen m.+., Portal, s. '$". dig tanke- og handlingsprosess. %$ Ibid. | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 109

LITTERATUR

Abrahamsen, Dyrvik, Ohman Nielsen og Aase. Portal. Verdens- historie og norgeshistorie etter #*&%, %.utg. Samlaget, Oslo, %$$&.

Bergmann, Klaus og Schneider, Gerhard. «Gesellschaft-Staat- Geschichtsunterricht», i Schwann Handbuch. Pädagogischer Verlag Schwann, Düsseldorf, "#(%.

Bergmann, Klaus og Pandel, Hans Jürgen. Geschichte und Zukun- ft. Didaktische Re/exionen über verö.entlichtes Geschichtsbewusst- sein. Frankfurt/M., "#&*.

Bergmann, Klaus. «Gegenwarts- und Zukunftsbezogenheit» i Handbuch der Geschichtsdidaktik, Schwann, Düsseldorf, "#(*.

Eikeland, Halvdan. Historie og demokratisk dannelse. Portal For- lag, Kristiansand, %$"'.

Eikeland, Halvdan. «Norge under den andre verdenskrig i ‘Kunnskapsløftets’ lærebøker i historie for ungdomstrinnet og









/ZUU
OVNNFS videregående skole: en komparativ analyse», i Lenz, Claudia og Nilssen, Trond Risto (red): Fortiden i nåtiden. Nye veier i 3&1-*,,

'0347"3

formidlingen av andre verdenskrigs historie. Universitetsforlaget, REPLIKK” Oslo, %$"".






j5JM
HMFEF
GPS
EF
WJUFCFHKSMJHFx

Grimnes, Øhren, Linné Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen,














jWBSJFSU
PH
WFMTLSFWFUx
Skovholt. Tidslinjer -. Verden og Norge. Historie Vg+. Aschehoug,






























o
0NUBMF
J
#FSHFOT
5JEFOEF

BQSJM
 Oslo, %$$(.


Hansen, Bakkerud, Hagen, Hamran, Jacobsen, Heum. Mennes- ker i tid -. Cappelen Damm AS, Oslo, %$$(. 3&1-*,,
FS
FJU
UJETTLSJGU
GPS
TBNGVOOT Jensen, Bernard Eric. Historie – livsverden og fag. Gyldendalske WJUTLBQ
PH
IVNBOJPSB
*
3&1-*,,
 boghandel, Nordisk Forlag, København, %$$). VUGPSTLBS
WJ
UFNBFU
'0347"3
Kuhn, Annette. Einführung in die Didaktik der Geschichte. Kösel- Verlag, München, "#&..

Lucas, F.J. «Der Bildungssinn von Geschichte und Zeitges- 7J
CZS
QÌ
BLBEFNJTLF
BSUJLMBS
FTTBZ chichte in Schule und Erwachsenbildung», i Süssmuth (red.): LVOTUCJESBH
PH
JLLKF
NJOTU
JOUFSWKV
NFE Geschichtsunterricht ohne Zukunft? Stuttgart, "#&%. PH
BW
CÌEF
VOHF
PH
FUBCMFSUF
TLSJCFOUBS
Rüsen, Jörn. Historisches Lernen. Böhlau Verlag, Köln-Weimar- Wien, "##..

Tingsten, Herbert. Gud og fedrelandet. Gyldendal, Oslo, "#&$. *
EFO
SZLBOEF
GFSTLF
VUHÌWB
WÌS
LBO
EV

Veinan Hellerud, Knutsen, Moen. Matriks ". Historie. Asche- MFTF
PN
GPSTLJOHTBSCFJE
PH
QPMJUJTL houg, Oslo, %$$&. CVEEIJTNF
J
4SJ
-BOLB
LSPTTUPH
TPN GPSTWBS
OBTKPOBMJTNF
PH
JLLKF
NJOTU GSBNUJEB
UJM
'PSTWBSFU


#FT“L
PTT
PH
CFTUJMM
QÌ
SFQMJLLCVJCOP FMMFS
T
FOE
FQPTU
UJM
SFQMJLL!VJCOP











!5JET3FJLL | 110 UTENFOR TEMA FORTID 4/2013

UTENFOR TEMA

Geirr Olav Gram Motstandskamp med to ansikt | FORTID 4/2013 UTENFOR TEMA 111

MOTSTANDSKAMP MED TO ANSIKT

Max Manus og Asbjørn Sunde gir oss ulike bilder av den norske motstandskampen. Der den første blir den arketypiske motstandshelten, gjør den andre krigen til en brutal realitet. Den litterære formen i memoarene deres påvirker hvordan vi husker krigen.

GEIRR OLAV GRAM Master i historie Universitetet i Oslo

n personlig historie kan gjøre det enklere for oss !lm.% Når aksjonen likevel er mindre kjent, skyldes det å forstå fortiden. Den som forteller om sitt eget at Osvald-gruppas historie ikke har blitt gjenfortalt til liv, kan ha troverdighet som tidsvitne, og vi som stadighet, og blitt en del av minnekulturen fra krigen. lesere kan fornemme stemningen der det skjedde. Må- Med boken Menn i mørket ("#.&) fortalte Asbjørn )ten vi minnes Den andre verdenskrigen, er sterkt preget Sunde om Osvald-gruppa som han ledet under krigen. av bestemte fortellermåter, som i avgjørende grad er Boken kom i to opplag som solgte godt, men Sunde har formet av tidsvitner. Rett etter freden kom de første vært lite kjent i ettertid. memoarene fra dem som hadde deltatt i motstands- kampen. Max Manus skrev sine to bøker Det vil helst gå Jeg som leser memoarene deres, merker hvordan hver godt ("#.*) og Det blir alvor ("#.)), noe som la grunnla- av forfatterne har gitt krigserfaringen en personlig lit- get for ham som en nasjonal motstandshelt." Sammen terær form. Max Manus skrev underholdende, og tek- med memoarene til Gunnar «Kjakan» Sønsteby – sten gir et slående bilde av selve mannen. I skildringen Rapport fra nr. -$ ("#)$) – er de å regne som klassikere hans av en +ukt blir risko til underholdning: «En gang i sjangeren. Viktige ingredienser er spektakulære ak- vi hadde vært ute og prøvd torpedoen ved Gamlebyen, sjoner, nervepirrende møter med tyskerne og heltenes ble vi stoppet av Statspolitikontroll. De hadde blått upåklagelige kamphumør. Aksjonene deres har ofte lys på. Jeg satte klampen i bånn og vi !kk en alle tiders blitt gjenfortalt, og sprengingen av kontoret i Akersgata kjøretur.»' Sunde klarte ikke på samme vis som Manus for Arbeidstjenesten i "#.., hvor både Max Manus og å iscenesette seg selv som en tydelig karakter. Selv om Gunnar Sønsteby deltok, er blitt en scene i !lmen Max de begge kjempet i samme krig og mot samme !ende, Manus (%$$(). En liknende aksjon hadde blitt utført hadde de ulik bakgrunn og ulik tilknytning til de al- allerede i "#.' av Asbjørn Sunde og Osvald-gruppa, lierte. Det var Max Manus som ble berømt, og hans og dramatikken som utspilte seg, kunne egnet seg på person og fortelling passet godt i etterkrigstiden. De | 112 PÅ TEMA FORTID 4/2013

to forfatterne og deres roller under og etter krigen har fra Sollia pensjonat utførte de +ere aksjoner. Tyskerne paralleller til hvordan okkupasjonshistorien har blitt stormet til slutt Sollia i et voldsomt angrep. Flere fra behandlet. Som kilder og litteratur gir nye lesninger Osvald-gruppa kom seg unna ved å +ykte gjennom av memoarene deres en mulighet til å problematisere skogen, og etter dette ble virksomheten lagt ned. At etablerte historieoppfatninger. nedleggelsen kom på ordre fra Sovjetunionen og ikke på eget initiativ, slik det hevdes i Menn i mørket, kunne De +este er fortrolig med en grunnfortelling der gode det ikke skrives om i "#.&. Historiker Lars Borgersrud nordmenn kjemper mot onde tyskere og deres med- mener at forholdene under den kalde krigen, gjorde løpere, landssvikerne. Motstandskamp som omdrei- at Osvald-gruppa kom i skyggen av de kjente mot- ningspunkt gjorde lenge at stadig +ere i etterkrigstiden standsheltene Manus og Sønsteby. Deres memoa- kunne skrive seg inn i denne historien med fortellin- rer kom i stadig nye opplag, og forfatterne !kk mye ger om sin egen motstand. I Norge var det en «hjem- oppmerksomhet i media som tidsvitner. Medlemmene mefront» der alle kunne gå med binders (vi holder av Osvald-gruppa tok ikke selv rollen som tidsvitner i sammen), menn kunne gå med kam (vi greier oss sjøl) frykt for et kommuniststempel.) De !kk heller ingen og hjemmeværende kvinner var en «kjøkkenfront». Til o0siell heder for sin innsats før i %$"'.& Fortielsen og med i tidlige fangeberetninger fra norske jøder som utover i etterkrigstiden av Osvald-gruppas virksomhet hadde overlevd tyske konsentrasjonsleirer, utgjorde står i kontrast til Oslogjengens popularitet, og dette fangene en «front». På denne måten hadde okkupa- forholdet vises også i deres forhold til de allierte. sjonshistorien etter krigen en samlende og oppbyggelig virkning, og her passet ikke Asbjørn Sundes beretning Oslogjengen var en sabotasjegruppe under britisk like godt med grunnfortellingen. kommando. Tilknytingen til Kong Haakon &., som var det store symbolet på nasjonalt samhold og motstand Osvald-gruppa var en motstandsgruppe med opphav i Norge, var viktig for Oslogjengen under krigen, og i den hemmelige Organisasjon Wollweber. Det var en enda viktigere for deres status i etterkrigstiden. Osvald- internasjonal organisasjon opprettet på "#'$-tallet på gruppa måtte på sin side klare seg selv, uten støtte fra sovjetisk initiativ til kamp mot fascisme og nazisme. britene eller den norske regjeringen i London. Sunde Under krigen ble Osvald-gruppa knyttet til Norges kunne være fortvilt over manglende støtte til mot- Kommunistiske Parti for å drive sabotasje.. Likhets- standskampen fra den norske befolkningen, som kunne trekkene var ellers +ere med andre motstandsgrupper kalle sabotører for «eventyrjegere og forbrytere». «Faen som drev sabotasje mot industri og anlegg, som var vik- ta disse menneskene! Det var dem en sloss for. Det var tige for tysk krigføring. Når jeg leser Menn i mørket, blir dem en slet vettet av seg og ble pint i hjel for», skrev jeg likevel slått av hvordan motstandskampen fortelles han.( For å ska/e penger til mat og forsyninger måtte på en annen måte. Sunde skriver i et direkte språk, og Osvald-gruppa ty til bankran. Etter krigen !kk de tar oss med helt inn i sentrum for aksjonene, der han beskyldninger og erstatningskrav mot seg fra bedrifts- selv får kjenne +ammene på kroppen. Krigens brutale eiere som ble rammet av sabotasje.# Oslogjengen hadde realiteter preger framstillingen mer enn opplevelsen av derimot mange støttespillere i borgerlige miljøer. spenning, samtidig som kampgløden skinner sterkt fra boksidene. Skildringen av kuleregnet i enkelte kamp- Den sosiale bakgrunnen til de to motstandsgruppene scener skaper dramatikk, men personene i boken blir var forskjellige, og det språklige uttrykket i bøkene likevel ikke fremstilt som helter. er viktig tidskoloritt. Max Manus og hans kamerat Gregers Gram kom begge fra velstående miljøer i Oslo. Blyet strømmet inn en meter over golvet – et tett Den borgerlige kulturen skinner igjennom i mye de teppe av hvinende kuler. Klemte jeg meg godt inn foretar seg. Et gjennomgangstema hos Max Manus til veggen, kunne jeg kanskje nå bort til kommoden er når han tar en drink som får ham til å se lysere på i kroken ved vinduet […] Da jeg trakk fram sku/en, situasjonen. Dette skjedde gjerne mens han besøkte en kjente jeg en sviende smerte i håndbaken, og en rød av sine mange kontakter i dekkleilighetene på vestkan- stripe hvor kula hadde gått.* ten. Mot slutten av krigen møtte han motstandsfolk på grensen til Sverige: «Her lå nå en tyve mann av det På et tidspunkt var Osvald-gruppa den største mot- beste Nordstrand sogn hadde å by på av sportsfolk»."$ standsgruppa i Norge, med om lag %$$ medlemmer. Dette var for øvrig den kanten av byen som han selv Flere av medlemmene mistet livet i løpet av krigen. kom fra. Max Manus skriver direkte og levende, ser det Osvald-gruppa var på +ukt fra tyskerne, ikke bare i humoristiske i mange situasjoner, og løste ofte proble- Oslo, men hadde også skjulesteder på landsbygda på mene på friskfyraktig vis. På tross av stor risiko, kunne Østlandet. Først fra gårdsbruket Husumenga og senere han og gutta ha det moro når de møtte tyskerne, som ofte var ganske lettlurte. | FORTID 4/2013 PÅ TEMA 113

navn fra %$$(, som bygger på memoarene hans, og som Osvald-gruppa besto av folk fra arbeiderklassen, særlig formidler den vanlige lesningen av bøkene om patrio- arbeidere og sjøfolk. Selv hadde Asbjørn Sunde vært tiske nordmenn med godt humør. Her overleveres den styrmann. Sjargongen i miljøet kommer fram i +ere kjente grunnfortellingen om krigen til nye generasjo- dialoger i boken. Når de tar fram brennevins+aska får vi ner. Asbjørn Sunde ble dømt for spionasje for Sovjet- også høre fylleprat og besvergelser. Fremfor iver og godt unionen i "#*., og dette bidro sterkt til hans manglende humør, er skildringen av aksjoner og hjelpere i dekklei- heltestatus. Rettssaken er en annen historie, men boken ligheter en fortelling om smerte, utholdenhet og tap av hans kom i nye opplag i "#(& og i %$$#. Nå er det blitt menneskeliv. Flukten til stadig nye skjulesteder i Norge enklere for +ere å lese beretningene til de to tidsvitnene bidrar til å gi fortellingen om Osvald-gruppa en stem- opp mot hverandre. Memoarene og deres virknings- ning av håpløshet. Når Asbjørn Sunde og Max Manus historie er interessante som inngang til å tenke nytt om har ulike personlige opplevelser av motstandsarbei- okkupasjonshistorien. Det kan skape rom for de mot- det, kan det ikke utelukkende skyldes at vilkårene de setningene som !nnes i og mellom bøkene. opererte under var forskjellige. Forfatterne hadde ulik personlighet, og viser hvordan krigen kunne omtales på aksepterte måter i deres egne miljø. Geirr Olav Gram, f. #"*). Master i historie, Universitetet i Oslo. Arbeider hos Riksantikvaren med bygningsvern og Det er subjektive versjoner av historien de to forfatter- krigens kulturminner. ne gir leserne. Deres fortellermåter ble begge skapt kort tid etter krigen, men det er den muntre og patriotiske Max Manus som i dag forbindes med motstandskam- pen. Hva ville vi ha husket dersom Asbjørn Sunde i stedet hadde fått denne posisjonen? Muligens ville ikke krigen ha blitt gjenfortalt på den tradisjonelle måten som har virket samlende og oppbyggelig. Max Ma- nus har fått økt popularitet med !lmen med samme

NOTER LITTERATUR

" Torp-Holte, Torill, «Tikken versus Max». Prosa nr. ', %$$". Manus, Max. Det vil helst gå godt. P.F. Steensballes Boghandels Eftg. Bj. Reenskaug, Oslo, "#.*. % Manusforfatter ,omas Nordseth-Tiller, som skrev manus til !lmen om Max Manus, arbeidet med planer for en !lm om Manus, Max. Det blir alvor. Essforlagene Eide Stabenfeldt Ste- Osvald-gruppa før han døde. «Glemte krigshelter blir !lm». ensballe, Oslo, "#*'. Av Olav Østrem, Klassekampen "'.$%.%$$#. Torp-Holte, Torill, «Tikken versus Max». Prosa nr. ', %$$". ' Manus, Det blir alvor, s. ).. Sunde, Asbjørn. Menn i mørket. Spartacus Forlag AS, Oslo, . Lars Borgersrud i forordet til Sunde, Menn i mørket, s. "$. %$$#.

* Sunde, Menn i mørket, s. %$..

) Lars Borgersrud i forordet til Sunde, Menn i mørket, s. &.

& Klassekampen $*."$.%$"'.

( Sunde, Menn i mørket, s. )(.

# Lars Borgersrud i forordet til Sunde %$$#, s. ).

"$ Manus, Det blir alvor, s. "&%. | 114 BOKMELDINGER FORTID 4/2013 Bokmeldinger

Emma Fattorini: HITLER, MUSSOLINI AND THE VATICAN. POPE PIUS XI AND THE SPEECH THAT WAS NEVER MADE Anmeldt av Anilton Paulina Delgado

Astrid Sverresdotter Dypvik: DET VAR DDR: FORTELJINGAR OM EIT NEDLAGT LAND Anmeldt av Jin Kathrine Fosli

Olav Njølstad: PROFESSOR TRONSTADS KRIG. !. APRIL "!#$ % "". MARS "!#& Anmeldt av Morten Haave

*ea S. *orsen (red.): ANTIKKEN I SPILLENES VERDEN % FRA SPREDTE FELTER: GREEK AND ROMAN GAMES IN THE COMPUTER AGE Anmeldt av Hans Hindrum

Øystein Morten: JAKTEN PÅ OLAV DEN HELLIGE Anmeldt av Ole Kristian Håtveit | FORTID 4/2013 BOKMELDINGER 115 | 116 BOKMELDINGER FORTID 4/2013

Pave Pius XIs ufortjente rykte

HITLER, MUSSOLINI AND THE VATICAN. POPE PIUS XI AND THE SPEECH THAT WA S NEVER MADE

Emma Fattorini Polity, -%##

rofessor Emma Fattorini har skrevet en bok om pave tene fordi de sammen delte respekt for autoriteter, familie, orden Pius XI, også kjent som Achille Ratti. Boken ble mulig- og moderasjon. gjort etter at Vatikanet o/entliggjorde nye dokumenter om Rattis tid som pave ("#%%–"#'#). Disse dokumentene gir en I det påfølgende kapittelet skriver Fattorini om Pius XI sin spi- +ny forståelse om Vatikanets forhold til det nazistiske Tyskland rituelle reise som skulle ende med hans motstand mot fascismen og det fascistiske Italia. Hans embete på slutten av "#'$-tallet er og nazismen. Nonnen Terese av Lisieux var en viktig inspira- hovedfokuset i boken. sjonskilde i den sammenheng. «Pius XI, brusque, strong, authori- tarian, with a strong ego, found in ,érèse his anchor, the guiding Boken til Fattorini er på %)$ sider, og inkludert i disse sidene er star of his papacy, his !rst beati!cation, his !rst saint», skriver et talemanus fra "#'# der Pius XI tar et oppgjør med fascismen Fattorini (s. .(). og nazismen. Pave Pius XI døde få uker etter at han skrev dette, og han rakk aldri å holde talen. Etter Pius XI sin død valgte hans Fra kapittel tre til syv beskriver Fattorini ulike utfordringer for kardinalstatssekretær – Eugenio Pacelli (senere pave Pius XII) – pavekirken og Pius XI i mellomkrigstidens Europa, som forhol- å ikke o/entliggjøre manuset til Pius XI sin siste tale. det til kommunismen og Frankrike samt Vatikanet og pavens syn på den spanske borgerkrigen. Disse emnene blir behandlet Utenom introduksjonen er verket til Fattorini delt inn i åtte ka- i kapittel tre og !re. Fra "#'& anså trolig paven nazismen som en pitler. I kapittel én skriver Fattorini blant annet om Rattis røtter større trussel enn kommunismen, og ønsket å inngå i en dialog og hans første tid som pave. Ratti ble født i regionen Brianza i med venstrekrefter i Frankrike. Der satt den politiske venstresi- Italia. Senere i livet kom han alltid til å forsvare verdiene til sin den i posisjon. Men Pius XI ble motarbeidet av sine nærmeste hjemregion. Noen av disse verdiene var moderasjon, hardt arbeid medarbeidere i Vatikanet som ikke ønsket dialog. De ønsket å og selvstendighet. Pius XI ble pave bare noen få måneder før fortsette en anti-kommunistisk linje. Når det gjelder den spanske Mussolini kom til makten i Italia. Han samarbeidet med fascis- borgerkrigen var paven lenge usikker på hvilke side kirken skulle | FORTID 4/2013 BOKMELDINGER 117

støtte i krigen. Til slutt valgte pavekirken å støtte Franco og hans Hitler, Mussolini and the Vatican gir et nyansert syn på Vatika- styre. net, ved at Fattorini viser at det fantes ulike oppfatninger om de totalitære ideologiene i institusjonen. Pius XI var den person i I kapittel fem til syv får man blant annet vite om vatikankirkens Vatikanet som gikk sterkest imot det tredje riket og det fascis- forhold til nazismen. I kirken var det ikke enighet om hvordan tiske Italia etter "#'*. Han ble møtt med internt og eksternt press man skulle forholde seg til nazismen, en ideologi mange i pave- for å holde vedlike forholdet til de totalitære statene. kirken gradvis begynte å mislike. I tillegg så kirken med bekym- ring på anti-semittiske holdninger og lover på tvers av Europa. Boken til Fattorini er en god bok som gir leseren et nytt perspek- Italia var ikke noe unntak, hvor anti-jødiske lover ble introdu- tiv på Vatikanet og pave Pius XI i forkant av den andre verdens- sert i "#'(. Paven skjulte ikke at han mislikte de nye lovene. I en krig. Det fantes i høyeste grad støttespillere av fascisme innad i radiotale den ). september "#'( uttrykte han sin motstand mot pavekirken, men med boken får vi vite at det fantes også de som anti-semittismen. Pius XI mente at kristne ikke kunne være anti- kjempet imot ideologien. Særlig er kapitlene om pavekirkens ut- semitter, fordi kristne spirituelt sett er semitter. fordringer i forhold til nazismen og fascismen interessant lesing. Dette er en bok som jeg vil anbefale til alle som er interessert i Kapittel åtte handler om den siste levetiden til Pius XI. På denne europeisk mellomkrigshistorie, og den katolske kirkens historie. tiden var pavens forhold til Mussolini anstrengt. Paven var gam- mel og syk, og ifølge kildene Fattorini siterer, ga personer nær Men boken kan være tung til tider, og da spesielt for de som paven signaler til Mussolini om at Pius XI var så syk at han ikke ikke kan mange av begrepene som brukes i den katolske kirken. kunne ta avgjørelser på egenhånd. I tillegg ble det sendt ut sig- Jeg måtte ofte slå i opp ordbøker da jeg leste boken. Ord som naler om at pavens holdninger ikke var utbredt i Vatikanet. Men «nuncio» og «sustituto» er ikke begreper man hører ofte. Kanskje samtidig skriver Fattorini at Pius var fast bestemt på å kjempe kunne Fattorini ha brukt tid på å forklare de mest uvanlige be- mot Mussolini og krefter innad i kirken som ønsket å motarbei- grepene, for å gjøre det lettere for lesere uten mye forhåndskunn- de makten til paven. Fattorini hevder også at selv om paven var skap. I tillegg kunne boken inkludert en bibliogra!, noe som ville syk, var han i høyeste grad mentalt til stede i de siste ukene av sitt vært hjelpsomt for en som vil lese videre om tema. liv. Dette gjorde at Pius XI kunne arbeide på sin siste tale, hvor han fordømte Mussolini og det fascistiske Italia.

At talen aldri ble o/entliggjort på grunn av realpolitiske hensyn, Anilton Paulina Delgado, f. #")*, masterstudent i historie ved gjorde nok at Pius XI har blitt framstilt feil i ettertiden. I stedet Universitetet i Oslo. Hans siste publikasjon er «Rød Fronts tiår for å være kjent som en bekjemper av fascismen, har han blitt i Det Norske Studentersamfund» i Fortid +/-%#+. kjent som en alliert av denne totalitære ideologien, som Fattorini skriver: «,e image that survived of this papacy [Pius XI sin tid som pave] in the decades to come was instead the simple and stereotypical one of a pope allied to the forces of international fascism» (s. "#)). | 118 BOKMELDINGER FORTID 4/2013

Kvardagshistorie frå DDR

DET VA R DDR: FORTELJINGAR OM EIT NEDLAGT LAND

Astrid Sverresdotter Dypvik Samlaget -%#-

Det var DDR skildrar historikar og journalist Astrid Sver- fri av Vest-Tyskland (s. ""%). I dommen mot ekteparet stod det at resdotter Dypvik kvardagslivet i AA= gjennom intervju foreldra var uansvarlege og ikkje skikka til å ha omsorg for borna, med ulike tidlegare innbyggjarar. Røynslene til dei som har sidan dei hadde teke dei to jentene sine «ut av den stabile sosiale blitt prega av dette samfunnet blir løfta fram, og utgjer nye delar situasjonen» dei var i ved å forlate regimet. Ironisk nok var den $av den store forteljinga om AA=. Boka reiser spørsmålet om kva uo0sielle handelen med politiske fangar mellom Aust-Tyskland som var annleis, eller spesielt, med AA=. Spesielt menneskesynet og Vest-Tyskland ei viktig kjelde til inntekter for AA= (s. **). og dei moralske aspekta ved regimet, men òg måten historia om AA= blir skrive, går att som ein raud tråd. Her er det ein fordel å For forfattarar som skildrar AA= er det lett å hamne anten i den gå ned på individnivå, fordi dei menneskelege aspekta ved å ha «ostalgiske», eller motsett i den moralske fella. Ostalgien, eller budd i eit diktatur, ikkje ville ha kome like godt fram om for- den nostalgiske lengsla etter kulturen og varene i det som var fattaren hadde konsentrert seg om den statlege historia. AA= («Ost» tyder aust), ser kan hende i for stor grad bort frå at landet trass alt var eit diktatur. Eg tykkjer det er ein god balanse Til dømes er me vande med å tenkje på borna i Noreg som noko i boka. Dypvik gjev uttrykk for eigne meiningar, men er god til særskilt, som skuldlause. I kvardagsforteljingane til Dypvik er å underbyggje med tal og fakta - som ho skriv, tydde AA= for det grovt å lese korleis born har blitt nytta som brikker i eit spel. mange av dei tidlegare innbyggjarane arbeid, skule og gratis kul- Dei kunne bli brukte for å stra/e «brotsverk» som foreldra hadde turtilbod og symjehallar. Men baksida av medaljen var dei opptil gjort i regimet sine auge. Den tre år gamle Aristoteles Püschel #" $$$ tilsette i Stasi som spionerte på eigne borgarar. Eit lukka var eit døme på borna som blei bortadopterte på grunn av forel- samfunn blir skildra, og sjølvsagt la overvakinga ein dempar for dra si regime+ukt (s."""). Styresmaktene nekta mora hans fami- kritikk, eller stoppa kritikken frå å kome ut. liegjenforeining i "#)(, og då ho møtte han att i "#((, hadde han namnet Arne Grahm. I ei liknande sak blei eit ektepar frådømt Når Dypvik skriv om overvaking tenkjer eg at det ikkje var spesi- foreldreretten etter å ha forsøkt å +ykte i "#&', og deretter kjøpte elt for AA=-regimet, og dette er blitt aktuelt i dag med nye over- | FORTID 4/2013 BOKMELDINGER 119

vakingsdebattar. Noreg har dessutan hatt sin eigen Lund-kom- besteforeldra til kven som helst, men dei overtok omsorga for misjon, som granska påstandar om ulovleg overvaking i Noreg barnet til ei åleinemor som blei stempla som «asosial» av regimet. etter andre verdskrigen, og konkluderte med at slik overvaking Unge åleinemødrer var ei utsett gruppe i liknande adopsjonssa- hadde skjedd. Men omfanget av overvakinga gjer AA= spesielt, og ker, og kunne bli sikta etter den politiserte og svært omfattande det er vanskeleg å komme unna. tiltalen «asosial» (s. "$#, ""&–""#). For dei som har vore i Berlin, er det òg spannande å lese korleis forfattaren går forbi demonstre- Boka skildrar liva og tankane til dei som levde under, og på ulike rande nynazistar i bydelen Lichtenberg. Denne bydelen blir tu- vis blei råka av regimet. Dei som skuldlaust blei stempla som av- ristar gjerne åtvara mot å dra til. «Wedding er keisamt, Lichten- vikarar, dei som kom til å tråkke over ei grense, han som berre vil- berg har nynazistar, Eventyrskogen har god is», er råda ein får. le leve i fred, og dei som overvaka. Det er interessant å lese kor- leis dei som bur att i dei gamle austtyske strøka framleis støttar Det var DDR skildrar den nære fortida i eit land som var relativt eit parti som Die Linke, med sterke band til det tidlegare AA=- nærme, men ikkje !nst meir. Å fortelje om kvardagen i eit lukka regimet. Spesielt den leiande politikaren Gregor Gysi er eit bilete land, der det politiske var til stades på alle nivå i menneskeliva, på ein nesten saumlaus overgang til dette partiet. Gysi trådde og derfor var kvardagen, er eit godt grep. For lesarane er det òg for alvor inn på den politiske arenaen dagar før Berlinmuren fell enklare å forstå det som kunne ha vore abstrakt, slik som retts- (s. '#). Han var mellom dei som ønskte å reformere regimet, og tryggleik, når ein kan lese om politiserte rettssaker og eit ut- appellerte til demonstrantar på Alexanderplatz i Aust-Berlin. To strekt overvakingsapparat. Fordi boka tek føre seg einskild- månader seinare blei han vald til leiar for det nye demokratiske forteljingar, er det uproblematisk å hoppe i tid og rom. Dermed kommunistpartiet Partiet for demokratisk sosialisme (

En av årets mest solide biogra"er

PROFESSOR TRONSTADS KRIG. ". APRIL #"$% 1 ##. MARS #"$&

Olav Njølstad Aschehoug, -%#-

eif Tronstad fra Sandvika var en dyktig herre på mange Njølstad har gravd fram i kildene, og som viser oss Tronstad som felt: Norsk rekord i stafettløp på "#%$-tallet og pro- person bak cv’en. fessorat i kjemi ved ;:F allerede som ''-åring. Dette skjedde før krigen, men er likevel godt dekket Allerede fra unge år var Tronstad en «nasjonal strateg» (s. '''), ,i Olav Njølstads nye bok Professor Tronstads krig som heldig- ifølge Njølstad, ettersom han hadde betydelige nasjonaløkono- vis ikke bare omhandler årene "#.$–"#.* slik tittelen antyder. miske siktemål med sin innovative forskervirksomhet. Forsknin- Hovedtrekkene i Tronstads liv var kjent fra før, men i Njølstads gen hans skulle ideelt sett være nyttig for landet, akkurat som omfattende bok får vi dem bredere presentert slik at det mer eller krigsinnsatsen hans – fra første dag – skulle være det. Boka utfyl- mindre blir en hel biogra!. Og det er en solid biogra! Njølstad ler således Rune Slagstads moderne klassiker Nasjonale strateger. her har prestert. Her er Tronstad riktignok nevnt, men kun behandlet i underka- pitlet «Militær modernisering» som et samlingspunkt i «kretsen Professor Tronstads krig handler hovedsakelig om krigen, og her er av unge ingeniører» som hadde +ykta til England under krigen. det mye nytt. Njølstad, som for øvrig ble utnevnt som historie- Det er etterkrigsarbeidet disse ingeniørene gjorde som får fokus." professor ved Universitetet i Oslo omtrent samtidig som denne Njølstad påviser både direkte og indirekte gjennom Professor boka kom ut, har hatt en vidunderlig kildesituasjon å forholde Tronstads krig at Tronstad også må huskes for sin førkrigsrolle. seg til. Materiale er hentet inn fra akademiske kilder, militære arkiver, Tronstads korrespondanse med familien og dagbø- I den vanlige omtalen framstår Tronstad gjerne som en helt, men ker. Tronstad skreiv disse dagbøkene delvis som «belysning av Njølstad har ikke vært redd for å trekke fram mindre hyggelige forholdene i London i "#."–..» (s. "") for ettertida – så han var sider. Han har ganske sikkert hatt fordommer mot og et negativt oppmerksom på sin egen rolle som aktør i historien. Njølstad syn på jøder, slik det lenge hadde vært altfor utbredt i europeisk har håndtert kildene godt, og for å si det kort er det få mangler å kultur, og viste under krigen såpass liten medlidenhet med deres påpeke i boka. En kan dermed dvele litt ved noen av de trekkene skjebne at Njølstad kaller det «rystende» (s. %$#). Mer forståe- | FORTID 4/2013 BOKMELDINGER 121

lig er det kanskje at han viste liten eller ubetydelig medlidenhet Boka skjemmes som sagt ikke av mye. Det er imidlertid gjort ett også med nazister. Dette ledet ham blant annet til et usentimen- uheldig layoutmessig grep som er gjennomgående. En korrek- talt syn på likdivasjoner av nazister. Når en person i Tronstads turleser har konsekvent oversatt Operation Grouse, Operation posisjon mente dette var greit, ble han de facto en pådriver for Sunshine og så videre til Operasjon – trolig for å kle boka i en praksisen. Dette har Njølstad et vell av kilder på (s. "*$, "#', %%., mer norsk språkdrakt. Dette er gjort ukritisk en masse, slik at %'&, '"%-'".). Det slås også fast at Tronstad ble «herdet» av krigen Special Operations Exexutive feilaktig har blitt til «Special Ope- (s. '"$). rasjons Executive» ei rekke steder, noe som ikke ser bra ut. Videre er det tatt med en nettlenke i note %#( på side .)% som ikke leder Noe som er mer overraskende i den sammenheng er at Tronstad, til noen nettside. major av rang i det militære, etter hvert ble mer og mer utpreget militærhater. Det henger delvis sammen med at han også var by- Men jo mer minutiøse feil anmelderen sitter og påpeker, jo råkratihater. Han mislikte rangsystemet og kommandolinjene, og mindre er det egentlig å si på verket som helhet. Professor Tron- så på de øverste o0serene som sinker som aldri !kk noe gjort (s. stads krig er meget gjennomarbeidet og har egentlig ingen svake %.%, %)&, '%), '.$). Selv var Tronstad mer aktivistisk innstilt. Som kapitler eller partier. Temaet blir presentert på en god måte, med tidligere idrettsutøver holdt han seg godt trent under krigen, til mengder av nytt sto/ satt sammen med temaer fra både før og tross for at han bikket .$. Dagbøkene er fulle av opptegnelser om under krigen, som undertegnede håpet å !nne. sporty aktiviteter som han utførte med «gutta» i Kompani Linge. Morten Haave, f. #"),. Master i historie ved Universitetet i Oslo, nå Tronstad ble litt overivrig noen ganger. Blant annet var han med lektor ved Gjøvik videregående skole. Gir til våren ut Ingen malurt i på å plukke ut karene i Operasjon Bittern. Gruppa besto av folk begeret, en lokalhistorisk bok fra Bærum. med en utpreget aktivistisk innstilling, blant annet en dømt kriminell, og opererte med lange likvidasjonslister. Etter hvert måtte Tronstad konstatere at karene var «villbasser» (s. "*$), og at de satte prosjektet over styr. Bittern ble en !asko, og måtte NOTER således avsluttes. Så var det Operasjon Freshman, det første an- slaget mot tungtvannsanlegget på Rjukan. Etter at nordmenn i " Slagstad, Rune ("##(). De nasjonale strateger. Oslo: Pax, s. %*%–%*.. området (Operasjon Grouse) hadde beredt grunnen for en større aksjon, skulle briter seile inn med glide+y og sabotere anlegget. Tronstad var tungt involvert i planleggingen, og selv om tankene om å sende briter inn dit var beskrevet som en «suicide mission» (s. "*)), ønsket også Tronstad å være med på det. Han ble imid- lertid befalt å holde seg i Storbritannia. Operasjonen gikk ikke bra. Alle britene døde enten under inn+ygingen, eller havnet i fangenskap hvor de ble henretta.

Aksjonene gikk bedre etter hvert. Tronstad ble en av få nord- menn som var involvert i å planlegge Operasjon Mardonius, den velkjente skipssabotasjen i Oslos havnebasseng. Videre ble tungtvannsaksjonen i "#.' (Operasjon Gunnerside) gjennomført som en nesten ufattelig stor suksess. Leif Tronstad huskes i dag kanskje aller mest for dette. Tronstad advarte også mot britisk bombing av Vemork, som likevel ble gjennomført og kostet mange menneskeliv. Njølstad er imidlertid kritisk til påstander om at Tronstad skal ha hatt så mye å gjøre med saboteringen av V"- og V%-rakettprosjektet i Tyskland, slik enkelte har påstått. Dette er vellykket kildekritikk.

Mot slutten av krigen !kk Tronstad med seg %$$$ mann i Ope- rasjon Sunshine – som besto i industribeskyttelse mot en even- tuell voldelig, tysk tilbaketrekning i "#.*. Endelig !kk Tronstad oppfylt sitt mål om aktiv krigstjeneste i Norge, men operasjonen endte med hans død i en alder av ." i mars "#.*. Jeg skal overlate til leseren å sette seg ytterligere inn i disse hendelsene. | 122 BOKMELDINGER FORTID 4/2013

Antikken i spillenes verden – fra spredte felter

GREEK AND ROMAN GAMES IN THE COMPUTER AGE

!ea S. !orsen (red.) Akademika forlag, -%#+

reek and Roman Games in the Computer Age er en artik- skulle handle om dataspill med tilknytning til klassisk gresk og kelsamling med bidrag fra både norske og utenlandske romersk tid, var det liten tvil om. læringsinstitusjoner. Den består av to deler som skiller boken ganske markant, omtrent på midten. Første del Det jeg håpet mest på var at denne boken skulle gi en gjennom- -består av !re artikler som tar for seg kunstnerisk fremstilling og gang av kjente og kjære spill lagt til antikkens verden, med en fortellerteknikk i dataspill på ulike måter. Andre del tar for seg vurdering av hvordan disse spillene forholdt seg til historiske det pedagogiske potensialet i dataspill i tilknytning til antikk fakta og hvordan korrekt historie eventuelt ble nedprioritert til kultur og historie. Spillene som omtales i størst grad er God of fordel for spillbarhet og underholdningsverdi. Likevel var jeg War, Rome: Total War, World of Warcraft, Second World og VRome. noe usikker på hva boken egentlig skulle handle om – tittelen var ingen krystallklar indikator. Skulle tittelen leses bokstave- Jeg har nå hatt denne boken liggende på bordet hjemme i noen lig, burde boken handle om greske og romerske leker (det være uker mens jeg har smålest i den fra tid til annen. Flere som har seg teater, idrettskonkurranser eller gladiatorkamper) overført til vært hjemme hos meg, har spurt meg hva dette er for bok. Jeg har dataalderen. stort sett åpnet forklaringen med: «Tja, det er en litt rar bok – jeg vet ikke helt hva den handler om, men den er litt artig». Både artikler som gjenspeiler mine forhåpninger til boken og artikler som står i stil med min tolkning av tittelen er å !nne Før jeg gikk løs på denne boka må jeg si jeg hadde ganske store i samlingen, i tillegg til en bråte med andre innfallsvinkler til forhåpninger. Jeg er historiestudent selv, med antikkens samfunn temaet «antikken og dataspill». En artikkel tar for eksempel for som mitt interessefelt. Dessuten har jeg spilt min fair share med seg ulike måter å fremstille fortiden gra!sk – mer eller mindre pc-spill opp gjennom årene, så dette burde være boken for meg. virkelighetstro. Spill så forskjellige som Rome: Total War og Super Bokens omslag er prydet av en digitalt fremstilt Medusa (kvinne- Mario›s Wacky Worlds får sine gra!ske fremstillinger av antikkens lig monster med slanger som hår fra gresk mytologi), så at dette verden vurdert og problematisert. | FORTID 4/2013 BOKMELDINGER 123

Det er mye interessant lesning her, og som gamer blir man gjort Greek and Roman Games in the Computer Age er først og fremst oppmerksom på en del ting man ikke nødvendigvis biter seg en bok av gamere for gamere. Selv om andre del også kan være av merke i når man selv er i «kampens hete». Koblingen mellom interesse for den som ønsker noen tips til alternativ undervisning, dataspill og antikkens verden gjøres imidlertid i ganske ulike særlig i historiefaget, vil nok leseren !nne boka mest interessant former, og virker noen ganger litt kunstig. Spillene som velges for og underholdende dersom vedkommende har vært borti de spil- å eksempli!sere er stort sett lagt til antikkens verden, men tema- lene som brukes som eksempler. Temaet for boken kan ved første ene som disse spillene skal belyse er ofte ikke knyttet til antikken øyekast virke ganske snevert, men denne samlingen inneholder på noen spesiell måte. Fortellerteknikk, gra!ske fremstillinger og likevel en salig blanding av artikler fra svært spredte felter. hvordan fortiden best bør presenteres, er temaer som går igjen, men dette er spørsmål som vedgår ethvert spill som er lagt til en Dette er likevel kanskje bokens største svakhet: at man ikke får annen tid eller et annet univers enn vårt eget. Noen av artiklene noen konkret forklaring på hva «Greek and Roman Games in knytter seg til antikken gjennom sitater fra klassiske skribenter the Computer Age» egentlig skal bety. Det kan virke som dette som Herodot og Vitruvius, men behandler spill som er lagt til er en tittel konstruert for å omfatte alt som på en eller annen nyere tid eller oppdiktede univers, slik som Second Life og World måte kan knytte dataspill og antikkens verden sammen, og kan- of Warcraft. Selv om artiklene i seg selv tar opp interessante te- skje er det rett og slett målet med boken. maer som virkelighets+ukt ved hjelp av spill og sosiale samfunn i den virtuelle verden, blir koblingen til antikken litt vag til tider. I forordet skriver redaktøren «I feel con!dent that this concise volume will be accompanied by many such studies in the time Andre del av boken handler som sagt om hvordan dataspill med to come» (s. #). Boken er konsis i betydningen «ikke altfor lang», tilknytning til antikkens verden kan brukes i pedagogiske sam- men tematisk vil jeg ikke omtale den som veldig konsis. At det menhenger. Naturligvis står historiefaget i skolen i sentrum, men vil skrives mer om temaene i boken i fremtiden er det imidlertid også latin kan læres gjennom slike spill, heter det. Et gjennom- liten tvil om, for her er det mye forskjellig å gripe fatt i. gående tema i artiklene i denne delen er samspill og motset- ning mellom spilldesignerens kunstneriske frihet og brukerens spillglede på den ene siden, og realisme, virkelighetsnærhet og læringsutbytte på den andre. Siste artikkel i samlingen sammen- Hans Tore Hindrum, f. #")). Bachelor i internasjonale studier fra fatter en intervjustudie der universitetsstudenter vurderer spillet Universitetet i Oslo, nå masterstudent i historie samme sted. Siste Rome: Total War i forhold til læringsutbytte og som en inspirator artikkel stod i Fortid #/-%#+. i historiefaget. Denne artikkelen lå nok nærmest opp mot det jeg håpet denne boken skulle inneholde. | 124 BOKMELDINGER FORTID 4/2013

Jakten på kategori for boken «Jakten på Olav den hellige»

JAKTEN PÅ OLAV DEN HELLIGE

Øystein Morten Spartacus Forlag, -%#+

vordan lese en bok? Forskjellige lesere ser og opplever En slik beskrivelse av boken gir et inntrykk av at leseren mel- samme bok forskjellig, og med noen bøker er det let- lom sine hender vil !nne en tung fagbok, tørr og kun interessant tere å forstå hvorfor noen leser bøker annerledes enn for den med relevant akademisk utdannelse. Dette er de!nitivt deg selv. Jakten på Olav den hellige er en bok av mange deler: Er ikke tilfelle, for målet har snarere vært folkeopplysning. For et .den en Dan Brown-etterligning? En historisk roman? En bio- akademisk publikum mangler den nok kildekritikk og diskusjon, gra! om Olav Haraldsson? Eller er det en bok om arbeidet som selv om disse elementene forekommer. Spesielt god er diskusjo- ligger bak historiske framstillinger? Jeg har vært innom alle disse nen rundt hvordan kristne forestillinger og dogmer for hvordan forskjellige beskrivelsene av boka, mens jeg leste den. Derfor lu- fremstille en helgens liv, har påvirket sagaen om Olav den Hel- rer jeg litt på: Hva slags bok er det jeg egentlig har lest? lige (s. "%(–"'%). Diskusjonen er et høydepunkt som tydeliggjør savnet av slike diskusjoner rundt andre kilder i resten av fortel- Det er et spørsmål som jeg, selv om jeg har lest boka, fortsatt er lingen. Det er ingen overraskelse at det er nettopp det religiøse usikker på. Kan jeg ved å systematisere tankene komme fram til aspektet som får denne grundige behandlingen, for faget til et svar her? Over+adisk handler boken om akkurat det tittelen Øystein Morten er religionshistorie. antyder. Verket jakter på Olavs historisk korrekte liv, men er også en fysisk jakt etter deler av hans lik, hvor noen av restene muli- Selv om jeg savner diskusjoner, betyr ikke det at boken er histo- gens be!nner seg inne i ett relikvieskrin i Sankt Olav domkirke i risk ukorrekt. I historiefaget er det en stor diskusjon om kva- Oslo. Selve denne jakten skaper rammene rundt fortellingen om dene som brukes i sagaer er troverdige som eldre kilder enn den Olav den Hellige, en jakt som etter hvert krever mer og mer at skrevne teksten rundt. Dette gjelder også sagaen om Olav den forfatteren rekonstruerer Olav IIs liv. Dette gjør han, men denne Hellige. Mange av kvadene som Snorre har basert sin fortelling rekonstruksjonen går ganske fort utover den bakgrunnsinforma- på er regnet for å være samtidige med hendelsene i sagaen, men sjonen som trengs for å forstå forfatterens leting etter bekreftelse hvor korrekte er de blitt muntlig overlevert fra hendelsene til de på at han i sin varetekt besitter en liten bit av Olav den Hellige. ble skrevet ned på ""-"%$$-tallet? Morten bruker versene i sin | FORTID 4/2013 BOKMELDINGER 125

framstilling, om enn ikke helt ukritisk, men ved å samkjøre med dette for å forklare for oss lesere at Robert Langdons liv er en innskrifter og eldste prosatekster (nedskrevet +ere århundrer et- smule urealistisk, eventuelt ser han seg selv som en helt av denne ter hendelsene) behandler han dette som skriftlige kilder – kilder litterære !gurens kaliber. Konsekvensen for leseren er uansett som han altså forholder seg kritisk til (side *). Forfatteren har en det samme, at det blir en besynderlig leseopplevelse, enda mer tommel!ngerregel rundt behandling av det tilgjengelige mate- med tanke på bokens teleologiske aspekt. I et narrativ hvor du rialet, men går utover det han kan vite ved å gjengi hva aktørene oppdager faktaene sammen med forfatteren, forventer du en viss gjør og føler: usikkerhet og åpning for nye veier historien kan gå. Her starter Morten med et premiss, og målet virker i større grad å bevise at Håkon er langt hissigere enn Knut i disse samtalene. Han hus- virkeligheten er slik forfatteren ønsker den skal være, i motset- ker det forsmedelige øyeblikket da han ble tatt til fange av Olav ning til å bevise eller motbevise påstanden. Han forventer at alle og måtte forhandle om livet sitt. Da han ska/et Olav fotfeste andre har samme tro på prosjektet som ham selv, og at uansett blant høvdingene langs kysten, da han til slutt lovet aldri å ven- hvilke undersøkelser på slike klenodier det er snakk om, er de de tilbake til Norge. Nå er han på vei. Sigvat ser hatet i jarlens verdt risikoene og skadene, fordi undersøkelsene virker kun til øyne. Krigere løper fram og tilbake rundt dem. (side "*') for å bekrefte det forfatteren allerede vet. Dette har jeg har stor forståelse for. Resultatet for boken sin del er at +ere ganger i mø- Det er heller ingen usikkerhet å spore i materialet han legger tet med byråkratiet i sine forskjellige utgaver virker Morten litt frem, det er bare en mulig tolkning av kildematerialet. Alt dette lite forståelsesfull for andre hensyn enn å bekrefte hans teorier. er ikke direkte feil. Jeg aner et godt kildearbeid rett under tek- Selv når han foreslår ganske radikale undersøkelser basert på stens fremstilling, men det kan lett problematiseres. +ere store usikkerhetsmomenter som alle må tre/e for å få noen gevinst av inngripenen, er denne holdningen tilstede. At det er gjort mye arbeid er tydelig i den delen av boken som omhandler Mortens nåtidige jakt på svar rundt gåten «beinet Det virker derfor som denne boken har en rekke svakheter. inni relikvien». Denne delen er fremstilt i format av en dag- Svaret er ikke så enkelt, for som jeg var inne på er det en bok av bok. Vi lesere får dermed vite det forfatteren får vite, idet han mange deler. Det er derfor snakk om hvordan og hvorfor man får vite det. Denne delen fant jeg, som er midt inne i mitt eget leser den. For min del ble jeg hele tiden underholdt, til tider opp- historieprosjekt, svært interessant. I denne delen blir vi presen- lyst og boken holdt hele tiden min interesse. Boken er lettlest, tert for hvordan et historieprosjekt skrider fram, hovedsakelig og temaene er interessante. Det er som fagbok for akademikere i kildeansamlingen. Akkurat dette prosjektet har en utstrakt den faller gjennom, men jeg tror aldri det var målet å skrive en bruk av naturvitenskapelige metoder. Å !nne denne delen av et slik bok. Snarere var målet folkeopplysning, for selv med sine historieprosjekt i skriftlig form er uvanlig, vanligvis er det jo et svakheter og feil vil jeg anbefale den med det som bakgrunn. En mål å skjule disse sporene mest mulig, la kildene tale for seg selv, leser utenfor historiefaget vil her få et langt mer utfyllende og la nåtidens påvirkning være så minimal som mulig og skjule våre balansert bilde av vår største sagakonge. Om Øystein Morten verktøy mest mulig for leseren. Ikke det at det skal være umu- !nner det han jakter på, får leseren selv !nne ut av, men det er et lig å etterprøve våre verker, men det er gjemt i referanser. Vi hint om at forfatteren jobber med en ny bok om Sigurd Jorsal- presenterer også kun resultatet og ikke jakten på resultatene som fare. Jeg skulle gjerne gitt et tydeligere hint, men det ville være å i dette tilfellet. Morten bryter dermed konvensjonene innenfor røpe for mye. historiefaget. Et interessant virkemiddel, men bruddet skjer ikke helt grasiøst.

Dagboken gav en følelse av at forfatteren, bevisst eller ubevisst, Ole Kristian Håtveit er masterstudent i historie ønsket å være en kommentar eller imitasjon av Dan Browns ved Universitetet i Oslo. thrillerromaner, hvor Øystein Morten tar Robert Langdons plass som akademiker. Når Morten prøver å ta Langdons plass i fortel- lingen, blir det tydelig at selv om verden fremstilles rikt, full av adjektiver og detaljer om vitenskapen helt i grenseland, er det få hendelser i en historikers virkelige liv som setter det i fare. Det er ikke langtrekkende skruppelløse hemmelige organisasjoner som prøver å stanse vår helt i jakten på historiens hemmeligheter, men snarere byråkrati, bevaringshensyn og den religiøse symbol- verdien i en relikvie, samt vitenskapens begrensninger.

Det hele blir dermed en kopi av en av Dan Browns romaner uten action. Hvorfor ønsker Øystein Morten å kopiere Dan Brown? Her kan vi bare spekulere, men enten gjør Øystein Morten | 126 FORTID 4/2013 Quiz

QUIZMASTERE: THOR STIAN SÆTHER OG ESPEN SMITH'MEYER

1 En av fremtidens vannkon+ikter gjelder Nilen. Ved 8 Sosialisme de!neres av Store norske leksikon som veien hovedstaden i Sudan, Khartoum, forenes Den Blå Nil og Den til det fremtidige klasseløse samfunn. I samme artikkel listes det Hvite Nil. Den Blå Nil har sitt utspring i en sjø i Etiopia som de- opp tre former for sosialisme: Kommunisme, anarkisme og sosi- ler navn med en norsk kommune. Hva er navnet på denne sjøen aldemokrati (demokratisk sosialisme eller revisjonisme). Knytt eller eventuelt kommune? riktig ideologi til riktig ideolog.

2 En utopi beskriver et fremtidig perfekt samfunn. Begre- 9 Apropos sosialisme: Vladimir Lenin skrev i "#$" (den ble pet knyttes ofte til en bok som kom ut i "*") med en lang tittel, trykket året etter) en pam+ett der han agiterte for at et eliteparti hvorav kortformen er «Utopia». Hvem skrev boka? måtte gå i front for å gjøre arbeiderklassen til marxister. Pam+et- ten er en av hans mest kjente. Hva er dens navn? På originalsprå- 3 Utopiens motsats er dystopien, beskrivelsen av fremtidig ket lyder det omtrent slik: Shto djelat? elendighet. Slik elendighet ble under den kalde krigen ofte knyt- tet til en mulig atomkrig, som ville true større deler av verden. 10 Adolf Hitler drømte om et tusenårsrike, men krøp inn Denne frykten økte i takt med at stadig +ere land ska/et seg i hulen sin og begikk selvmord etter kun tolv år. Han kalte sin atomvåpen. Åtte land har hittil sprengt atombomber, nevn alle visjon for «det tredje riket», hvilke to foregående hadde han da i åtte i riktig rekkefølge fra første til siste land ute. tankene?

4 Et eksempel på en dystopi fra litteraturens verden er 11 Enkelte såkalte vitenskaper pretenderer å kunne forutsi boka «"#(.», skrevet av George Orwell. Hva er Orwells egentlige hva som vil skje i fremtiden, ofte basert på obskure modeller. Det navn? samfunnsvitenskapelige fakultet er ett av Universitetet i Oslos åtte fakulteter. Hvilke syv andre har vi? 5 Under verdensutstillingen i "((# sto Ei/eltårnet ferdig som en hyllest til hundreårsdagen til den franske revolusjon. Med 12 "". juni %$"' kom meldingen om at en gammel dagsavis sine '$$ meter (antennen ble montert på "#*& og dermed & meter skulle gjenoppstå, under navnet «Dagsavisen Fremtiden». I hvil- høyere enn bygningen i svaret i dag) stod den som verdens høy- ken norsk by? este bygg frem til "#'$. Hvilket bygg var verdens høyeste i cirka ett år frem til Empire State Building overtok tronen som verdens 13 I science !ction-klassikeren «Det femte element» møter høyeste bygg? vi blant annet Bruce Willis '$$ år frem i tid. Filmen høstet gode anmeldelser og vant en rekke priser for spesiale/ekter og kos- 6 En annen kjent bok av samme forfatter heter på engelsk tymer. Hva heter den verdensberømte designeren som stod bak «Animal Farm». Hva er den norske tittelen på boka? disse kostymene?

7 Daværende statsminister i Storbritannia, Neville Cham- 14 Hva heter den norske miniserien fra "#&( som er skrevet berlain, prøvde seg i "#'( med en spådom etter at Münchenav- av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd? Serien var i tre deler og talen var blitt underskrevet. Avtalen innebar at Tsjekkoslovakia handlingen foregår på stjerneskipet «Marco Polo» som er på vei måtte avstå Sudetland til Tyskland. Hva var navnet på den davæ- fra et rutineoppdrag på planeten Rossum. Under denne ferden rende presidenten i Tsjekkoslovakia, som gikk av få dager senere? begynner mystiske ting å skje. | FORTID 4/2013 127

15 Både Bing og Bringsværd !kk Rivertonprisen i "#&# for 23 Grigorij Rasputin ble av tsar (eg. imperator) Nikolaj %. arbeidet med den norske miniserien. Kun to personer har fått av Russland ansett for å være klarsynt, og !kk derfor innpass ved «den gylne revolver» siden prisen første gang ble utdelt i "#&%. ho/et. Han ble upopulær blant andre inn+ytelsesrike kretser i St. Den ene i "#&* og %$$%, den andre i "#(" og %$$". Hvem var disse? Petersburg, og ble drept to år før sin tsar. I hvilket år ble Rasputin drept? 16 Bing og Bringsværd var begge med på stiftelsesmøtet av universitetet i Oslos Science !ction-forening i "#)*, og er begge 24 Trekker du noen bokstaver fra etternavnet til overnevnte æresmedlemmer. Hva er navnet på denne klubben? spåmann, får du etternavnet til en annen inn+ytelsesrik rus- ser. Denne russeren kan, dersom han blir gjenvalgt til president 17 Det indiske opprøret i "(*& var et opprør mot det britiske i %$"(, få til sammen %$ år som president av Russland. Vil det styre i India. Opprøret skyldtes blant annet krenkende religiøse eventuelt bli lengre eller kortere enn perioden overnevnte spå- følelser og kolonimaktens manglende respekt for lokale sosiale manns tsar satt? rettigheter. Dette opprøret eller rekken av opprør mellom "(*& og "(*( er også kjent under et annet navn. Hvilket? 25 I sjakk-I1 spilles det best av tolv partier, med omspill dersom stillingen blir uavgjort. I omspillet spilles det først best 18 I dag er India selvstendig og landet har en statsminister av !re kamper, så best av to og så best av !re igjen dersom alle de og en president. Hva er navnene på disse? foregående duellene ender uavgjort. Dersom det etter den siste duellen fremdeles ikke er kåret en vinner, blir det ett spill med 19 Basilikaen Sagrada Familia i Barcelona ble påbegynt i svært kort betenkningstid der den som blir trukket til å spille "((% og skal antakeligvis stå ferdig i %$%) for å markere og he- med hvit er nødt til å vinne partiet, ved remis vinner den som dre "$$års dagen til arkitektens død. Hva var navnet på denne spiller med svart hele I1. Denne siste duellen har et navn som arkitekten? kan knyttes til et fremtidig scenario, og som også er navn på en !lm fra "##( med blant annet Bruce Willis på rollelisten. Hvilken 20 Et eventuelt liv etter døden kan, etter all sannsynlighet, !lm? for alle lesere av denne quizen karakteriseres som fremtid. Hva er navnet på borgen dit einherjene, vikingene som har falt i krig, blir bragt? Én av salene i denne borgen har navnet «Valhall». Svar på side #+%

21 Det norske tettstedet Hell bringer tankene over på et mindre hyggelig sted å havne etter døden. I hvilket fylke ligger Hell?

22 Djibloho blir etter all sannsynlighet hovedstad i %$%$. I hvilket land? | 128 OM OSS FORTID 4/2013 Redaksjonen

HÅVARD BREDE AVEN ANDREAS BAGÅS LIEN Håvard er masterstudent og sysler med økonomisk Andreas ble master i historie i %$"' med en oppgave historie og moderne politisk historie. Masteroppgaven om Nasjonal Samlings skolepolitikk. Han interesserer vil ta for seg Høyres syn på statlig industrieierskap i seg for moderne norsk og internasjonal historie. Norge på "#&$-tallet. [email protected] [email protected] HENRIK O. MATHIESEN ROBIN REISTAD FISKE Henrik er masterstudent, og skriver oppgave om Robin har en bachelor i sosialantropologi fra NTNU, amerikanske syn på europeisk imperialisme på og tar nå bachelor i historie på UiO. Interessen innenfor "(*$-tallet. historie peker mest mot antikken. Robin har også to og [email protected] et halvt års fartstid som journalist i Dagbladet. [email protected] FREDRIKKE SKRÅMM Fredrikke er sisteårs bachelorstudent med begeistring OLE KRISTIAN HÅTVEIT for eldre historie. Hun interesserer seg for kulturfor- Ole Kristian er masterstudent med en tilbøyelighet midling, og kommer til å fokusere på dette videre i mot eldre historie. Masteroppgaven vil handle om krig- utdannelsen. føring i vikingtiden og borgerkrigstiden slik det blir [email protected] presentert i Heimskringla. [email protected] ERIK TOBIAS TAUBE Tobias ble master i historie i %$"' med et arbeid som MORTEN HAAVE kartla livet til den første og siste generalkonsul for Morten ble master i historie i %$"%, og er nå lektor Sverige i Christiania, J. C. Martinau ("&''–"&#%) – et ved Gjøvik videregående skole. Hans hovedinteresse tema han ikke har forlatt for godt. er politiske strømninger i de siste "*$ år, gjerne [email protected] motstrømspregede. [email protected] LINN ANETTE THORSEN Linn er masterstudent som !nner glede i moderne MIRIAM FINSET INGVALDSEN norsk historie, særlig sosialpolitiske tema. Hun jobber Miriam er masterstudent, i oppgåva si nyttar ho reise- med å belyse Johan Castbergs politiske virke i årene skildringar som kjelde til å sjå på kva for vurderingar "#$$–"#%$. som vart gjort om norsk og svensk arbeidsliv og [email protected] forbruksvaner i perioden "&#*–"('*, i ljos av den industriøse revolusjon. m/@fortid.no

ASLAK KITTELSEN Aslak er masterstudent, og veldig glad i tidlig nytid, særlig det spennende ")$$-tallet. Han arbeider med norsk utvandring til Amsterdam "))"–"&%$ fra et de- mogra!sk og kvantitativt ståsted, og har til tider blitt beskyldt for å være positivist, ikke helt uten grunn. [email protected] | FORTID 3/2013 VEILEDNING 129

VEILEDNING TIL BIDRAGSYTERE

Bidragene til Fortid kan skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Innsendte bidrag blir vurdert av redaksjonen og vi vil gi tilbakemelding og råd om bearbeidelse hvis det er nødvendig før publisering. Vi tar i mot forskjellige typer bidrag:

R5
 55
 – lengden kan være fra seks til ti normalsider (à %'$$ tegn uten mellomrom, alt inkludert). I artikler og essay på mer enn seks sider skal det være et kort sammendrag/ingress av teksten på opptil seks linjer. R5  5– med en lengde mellom én og tre normalsider. R5   55
  5– lengden bør ikke overskride !re normalsider.

Bidraget må være skrevet i "% punkts Times New Roman, " "/% linjeavstand. Alle bidrag må inneholde tittel, forfatternavn, samt faglig og etisk forsvarlige referanser i henhold til tekstens form og sjanger. Noter og litteraturliste plasseres nederst, med overskriftene: Noter og Litteratur- og kildeliste. Det bør være minimum tre avsnitt pr. side, markert ved en linjes mellom- rom, og minimum en underoverskrift pr. andre side. Boktitler og fremmedspråklige uttrykk og begreper skal i kursiv, eks. ad hoc. Sitater skal alltid markeres med anførselstegn, og vi bruker i god typogra!sk tradisjon tegnene «». Sitater lengre enn tre linjer skal markeres med innrykk og skriftstørrelse "$.

Referanser i teksten settes som sluttnoter med forfatterens etternavn, (eventuelt forkortet) tittel, og eventuell sidehenvisning. Slik: Veiteberg, Den norske plakaten, s. ("‐#'. Litteratur- og kildeliste redigeres alfabetisk etter forfatterens etternavn og skal inneholde forfatterens/forfatternes navn, utgave, forlag, utgivelsessted og utgivelsesår. Titler på publiserte bøker skal settes i kursiv, titler på artikler i samleverk eller tidsskrift skal settes i anførselstegn. Eksempel på bok: Veiteberg, Jorunn. Den norske plakaten. Pax forlag, Oslo, "##(. Eksempel på tidsskriftartikkel: ,aiss, Gustav. «,e Conceptualization of Social Change ,rough Metaphor». I Journal of Asian and African Studies, Vol. XIII. Leiden, "#&(.

Merk at alle videre referanser av tidligere nevnte verk skal gjengis med forfatternavn, tittel og utgi- velsesår. Forkortelser som ibid., op. cit. og liknende skal ikke brukes. Har du spørsmål under- veis i skriveprosessen eller ønsker tilbakemelding før teksten er ferdig, kan du henvende deg til oss per e-post. Både tekster og spørsmål kan sendes til fellesadressen [email protected] eller du kan ta direkte kontakt med en av oss. | 130 SVAR FORTID 4/2013

Gi et abonnement til en du er glad i! Fortid er perfekt som en varende jule- gave: 're blader fordelt utover -%#$. Kr !"#,– for studentabonnement, og kr $##,– for vanlig abonnement.

[email protected]

Svar til quiz på s. 126

Drammen . "%

tenskapelige og det teologiske det og tenskapelige

Armageddon . %* - matematisk-naturvi det utdanningsvitenskapelige, det giske,

#"#* - #)"$ år, -+ i makten ved satt . - Nikolaj Kortere, . %. - odontolo det medisinske, det juridiske, det humanistiske, Det . ""

#"#, . %' ) #"#) - #)*# (

Ekvatorial-Guinea Ekvatorial-Guinea . %% keiserriket tyske det og ) #)%, - )$+ ( riket tysk-romerske Det . "$

Nord-Trøndelag . %" Done» Be to Is gjøres»/«What må «Hva . #

Åsgård . %$ Bernstein(sosialdemokrati). Eduard og

Antoni Gaudi Antoni . "# Proudhon(anarkisme) Joseph Pierre Marx(kommunisme), Karl . (

Statsminister: Manmohan Singh. President: Pranab Mukherjee Pranab President: Singh. Manmohan Statsminister: . "( š Bene Edvard . &

under en europeisk kolonimakt). kolonimakt). europeisk en under Napoleon Kamerat . )

Sepoyopprøret (Sepoy var en indisk soldat som tjenestegjorde tjenestegjorde som soldat indisk en var (Sepoy Sepoyopprøret . "& York New m +#* building Chrysler . *

Aniara . ") Blair Arthur Eric . .

. -%%# i kvinnen frosne Den og ) -%%, ( Nord-Korea

#")# i snø som Hvit romanen for Michelet Jon speil. et i Som for ), #"") ( Pakistan ). #"*$ ( India ), #",$ ( Kina ), #",% ( Frankrike

og og #"*& spann i to rand, i Rygg romanen for Staalesen Gunnar . "* ), #"&- ( Storbritannia ), #"$" ( Sovjetunionen ), #"$& ( USA . '

Blindpassasjer . ". More omas ! . %

Jean-Paul Gaultier Jean-Paul . "' Tana . " | FORTID 4/2013 OM FORTID 117

Fagtidsskriftet til historiestudentene ved Universitetet i Oslo kommer ut 're ganger i året. Fortid speiler bredden i det norske historiefaget og er en arena for nye stemmer, synspunkter og strømninger. I Fortid skriver studenter og etablerte forskere side om side.

VIL DU GI FORTID EN FRAMTID? ANNONSERE I FORTID?

Fortid trenger stadig skribenter som kan Fortid kommer ut 're ganger i året bidra med korttekster, lengre artikler og og har et bredt marked av lesere. bokmeldinger – på tema eller utenfor. Kontakt: [email protected] Kontakt: [email protected]

ABONNERE PÅ FORTID? TEMA FOR KOMMENDE NUMMER

Et abonnement koster kr. %##,– Nr. $, "#$!: 345(6748 per kalenderår. (Deadline: $. februar) Studentabonnement: kr. $+#,–. Institusjonsabonnement: kr. +##,–. Nr. ", "#$! Kontakt: [email protected] (Deadline: $+. april)

Bidragsytere FORTID nr 4/2013

Kristin Asdal Professor, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Henrik Askjer bachelorstudent i historie, Universitetet i Oslo Håvard Brede Aven Masterstudent i historie, Universitetet i Oslo Bodhisattva Chattopadhyay PhD, Universitetet i Oslo Gregory Claeys Professor i politisk idéhistorie, Royal Holloway, University of London Anilton Paulina Delgado Master i historie, Universitetet i Oslo Halvdan Eikeland Professor emeritus i historie, Høgskolen i Vestfold Jin Kathrine Fosli Masterstudent i historie, Universitetet i Oslo Geirr Olav Gram Master i historie, Universitetet i Oslo Morten Haave Master i historie, Universitetet i Oslo Hans Hindrum Masterstudent i historie, Universitetet i Oslo Lynn Hunt Professor i historie, University of California Los Angeles Ole Kristian Håtveit Masterstudent i historie, Universitetet i Oslo Ola Innset Master i historie, Universitetet i Oslo Nils Voje Johansen Universitetslektor, Matematisk institutt, Universitetet i Oslo Andreas Bagås Lien Master i historie, Universitetet i Oslo Fredrik Løken Masterstudent, Universitetet i Oslo Henrik Olav Mathiesen Masterstudent, Universitetet i Oslo Per Refseth Master i historie, Universitetet i Oslo | 2 PÅ TEMA FORTID 2/2013 4/2013

INTERPRESS NORGE 8 04

RETURUKE 9 771504 191013