DOCSLIB.ORG

Hurtigwiki 1/27 Bergen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hurtigwiki 1/27 Bergen HurtigWiki 1/27 http://hurtigwiki.de Bergen Koordinaten: 60°23'32” N, 5°18'40” E | Karte Start- und Endpunkt der Hurtigrute nordgehend: ⇒ nächster Hafen südgehend: ⇐ letzter Hafen HR-Infos Bergen ist seit dem 5.Oktober 1898 Anlaufhafen der Hurtigrute (DS CAPELLA). Der Hurtigrutenterminal befindet sich seit dem 1.März 2005 nicht weit vom Zentrum und liegt an der Nøstebukten (Nøstegaten 30 - 60°23'32.09” N / 5°18'36.79” E). (Bis 1985 befand sich die Abfahrtstelle der Hurtigrutenschiffe am Festningskaien/Vågen und von 1985 bis Ende Februar 2005 am Frieleneskaien.) Die Entfernung zum Bergen lufthavn Flesland beträgt ca. 19 km (60°17'20.87" N / 5°13'40.83" E) und zum Hauptbahnhof ca. 1,5km (60°23'25.50" N / 5°19'59.12" E). Tel: 55 55 09 60 Flughafenterminal Übersichtspläne (Avgang/Departures/Abflug bzw. Ankomst/Arrivals/Abflug) Vom Bergen lufthavn Flesland fahren ab dem Haltepunkt A 4 die Hurtigruten-Transfer-Busse zum Hurtigrutenterminal und ins Zentrum. Im Flughafen-Untergeschoß ist die Haltestelle der BYBANEN/STRASSENBAHN. Die Endhaltestelle Byparken Starvhusgaten 4 liegt im Zentrum. Von dort sind es ca. 1.100 Meter Fußweg bis zum Hurtigrutenterminal. Flybussen Busgesellschaft: Tide fahren vom Bergen lufthaven Flesland ab den Haltepunkten A 5 bis A 7. Flybussen hat seit dem Betriebsstart am 16. August 2021 am Hurtigrutenterminal einen Haltepunkt, der in beiden Fahrtrichtungen bedient wird. Skyss hat zum 25. Mai 2021 den Linienverkehr im Bereich Olav Kyrres gate Haltestelle im Zentrum wieder aufgenommen und gleichzeitig das Angebot der Buslinien verändert. Ab 13:00 Uhr ist es möglich, das Gepäck am Terminal einzuchecken. Im Terminal befinden sich auch kostenpflichtige Schließfächer. Der eigentliche Check-in beginnt etwa um 15:00 Uhr und das Boarding Sämtliche Beiträge und deren Anhänge im HurtigWiki stehen unter einer Creative Commons Namensnennung-Keine kommerzielle Nutzung-Weitergabe unter gleichen Bedingungen 3.0 Deutschland Lizenz (CC BY-NC-SA 3.0 DE). Weitere Einzelheiten sind unter http://hurtigwiki.de/rechtliches/lizenz zu finden. Last update: 13.09.2021 19:04 2/27 http://www.hurtigwiki.de/orte/bergen ab etwa 16:00 Uhr. Die Kabinen können gegen 18:00 Uhr betreten werden. Fahrplan: Abfahrt nordgehend: 20:30 Uhr Ankunft südgehend: 14:45 Uhr Fahrtdauer nordgehend bis Florø 6 Stunden 15 Minuten 88 Seemeilen Fahrtdauer südgehend seit Florø 6 Stunden 15 Minuten 88 Seemeilen Landausflug südgehend: 12A Bergen - Stadtbesichtigung (nur an Bord buchbar) Allgemeine Infos Bergen ist die zweitgrößte Stadt Norwegens mit 259.958 Einwohnern (Stand: 01.10.2020). Die Stadt ist Verwaltungszentrum der gleichnamigen Kommune (285.061 Einwohner - Stand: 01.01.2021) und administratives Zentrum der Provinz Vestland (bis 31.12.2019 der Provinz Hordaland). Bergen ist außerdem das Zentrum für Handel, Industrie, Schifffahrt, Tourismus sowie der Sitz von Banken und Versicherungsgesellschaften. Die Universität mit ihren angeschlossenen Bildungseinrichtungen ist nach Oslo und Trondheim die drittgrößte des Landes. Schwerpunkte der verschiedenen Forschungseinrichtungen in Bergen sind die Meeresbiologie, Geologie und Erdölförderung. Dazu zählt auch das Trainingszentrum für Hubschrauberpiloten zur Versorgung der Bohrinseln im Meer. Bergen ist zudem der größte Anlaufhafen für Kreuzfahrtschiffe in Norwegen und besitzt einen der verkehrsreichsten Flughäfen Skandinaviens. Die Stadt ist Start- und Endpunkt der Schiffe der Hurtigrute, sowie Startbahnhof der Bergenbahn nach Oslo. In 2017 werden voraussichtlich 330 Kreuzfahrtschiffe mit rund 580.000 Reisenden erwartet. Mit Stand Juni 2017 sind für 2018 bislang ca. 325 Schiffe mit voraussichtlich 620.000 Reisenden gemeldet. Zum gleichen Zeitpunkt liegen für 2019 bereits Meldungen für 117 Schiffe mit 287.000 Reisenden vor. Auch als „Kulturhauptstadt“ Norwegens hat sich Bergen aufgrund vieler Festivals, Theater, Galerien und Bildungseinrichtungen einen Namen gemacht. Die Stadt war im Jahr 2000 europäische Kulturhauptstadt. Hauptanziehungspunkt für Touristen in der Stadt zwischen den sieben Bergen ist das alte Hanseviertel Bryggen am Stadthafen Vågen. Das Holzhäuserviertel aus dem Mittelalter wurde zwar nach mehreren Großbränden jeweils nach alten Plänen wieder aufgebaut. Trotzdem zählt es als besonderes Beispiel hanseatischer Baukunst seit 1979 zum UNESCO Weltkulturerbe. Mehr scherzhaft wird Bergen als Regenhauptstadt Europas bezeichnet, da es dort statistisch gesehen an 213 Tagen im Jahr regnen soll. Sämtliche Beiträge und deren Anhänge im HurtigWiki stehen unter einer Creative Commons Namensnennung-Keine kommerzielle Nutzung-Weitergabe unter gleichen Bedingungen 3.0 Deutschland Lizenz (CC BY-NC-SA 3.0 DE). Weitere Einzelheiten sind unter http://hurtigwiki.de/rechtliches/lizenz zu finden. 13.09.2021 23:21 3/27 Bergen Webcams Live-Webcam: Blick vom Fløyen Panorama Live-Webcam: Torgallmenningen Live-Webcam: Festplassen Live-Webcam: Ulriken Panorama Live-Webcam: Vågen Live-Webcam: Nygårdstangen Wichtige Adressen (Vorwahl Norwegen 0047) (Notrufnummern: Polizei 112, Feuerwehr 110, Krankenwagen 113, Ärztlicher Bereitschaftsdienst 116 117) Touristinformation - Strandkaien 3, Tel: 55 55 20 00, Fax: 55 55 20 01, www.visitBergen.com, [email protected], Juni-August tägl. 08:30-22:00 Uhr, Mai+September tägl. 09:00-20:00 Uhr, Oktober-April Mo-Sa 09:00-16:00 Uhr; Touristinformation (Werbeagentur) - BERGEN PROMOTION Jarle Bjordal, Skanselien 21, Tel 90 62 48 10, www.visitBergen.no, https://www.bergen-guide.com; Rathaus - Bergen kommune, Rådhusgaten 10, Tel 55 56 55 56, https://www.bergen.kommune.no/,[email protected] Bibliothek - Bergen offentlige Bibliotek - Strømgaten 6, Tel 55 56 85 00, www.bergenbibliotek.no, [email protected] Polizei - Bergen Sentrum Politistasjon - landesweite Tel 0 28 00 - Allehelgens gate 6, Tel 55 55 63 00, , www.politi.no, [email protected], ca. 400m vom Torget entfernt Feuerwehr - Lungegårdskaien 44, Tel 53 03 00 00, FAX 53 03 00 92, www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-brannvesen, [email protected] Krankenhaus - Helse Bergen -Haukeland universitetssjukehus - Haukelandsveien 22, Tel 55 97 50 00, Fax 55 97 47 85, https://helse-bergen.no/, [email protected], Übersichtsplan, Akkuttmottaket (Notaufnahme): Sentralblokka, 1. etasje syd (Ebene 1 Süd), Tel 55 97 24 99, Fax 55 97 61 90 Krankenhaus - Haraldsplass Diakonale Sykehus, Ulriksdal 8, Tel 55 97 85 00, https://www.haraldsplass.no/, [email protected], Akkuttmottaket (Notaufnahme): hovedbygning, 1. etasje (Hauptgebäude, Ebene 1), Tel 55 97 90 42 Bereitschaftsarzt - Legevakt Solheimsgaten 9, Tel 55 56 87 00, 24 Stundendienst Zahnärztlicher Bereitschaftsdienst - Tannlegevakt Solheimsgaten 18, Eingang B, Tel 55 31 03 10, mo-fr 18:00 Uhr - 20:30 Uhr, sa-so 15:30 Uhr - 20:30 Uhr Apotheke - Vitusapotek Nordstjernen Bergen, Bergen Storsenter, Strømgaten 8 -Tel 55 21 83 84, www.vitusapotek.no/apotek/NO/Hordaland/Bergen/Vitusapotek%20Nordstjernen%20Bergen, [email protected]; mo-sa 08:00-23:00, so 13:00-23:00; Apotheke - Haukeland Universitetssjukehus , Jonas Liesvei 65 - Tel : 55 97 53 44, https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-bergen, bergen@sjukehusapoteka- Sämtliche Beiträge und deren Anhänge im HurtigWiki stehen unter einer Creative Commons Namensnennung-Keine kommerzielle Nutzung-Weitergabe unter gleichen Bedingungen 3.0 Deutschland Lizenz (CC BY-NC-SA 3.0 DE). Weitere Einzelheiten sind unter http://hurtigwiki.de/rechtliches/lizenz zu finden. Last update: 13.09.2021 19:04 4/27 http://www.hurtigwiki.de/orte/bergen vest.no; * Apotheke - Apotek 1 Galleriet, Torgallmenningen 8– Tel 55 36 41 20, www.apotek1.no/vaare-apotek/hordaland/galleriet-536, [email protected]; Apotheke - Apotek 1 Løven Bergen, Strandgaten 58 – Tel 55 21 40 10, www.apotek1.no/vaare-apotek/hordaland/loven-bergen-12, [email protected]; Apotheke - Apotek 1 Nygårdsgaten, Nygårdsgaten 4, – Tel 55 55 75 40, www.apotek1.no/vaare-apotek/hordaland/nygaardsgaten-bergen-733, [email protected]; Apotheke - Apotek 1 Svanen Bergen, Strandgaten 6 – Tel 55 30 37 50, www.apotek1.no/vaare-apotek/hordaland/svanen-bergen-17, [email protected]; Apotheke - Apotek 1 Ulriksdal, Ulriksdal 2 - Tel 55 30 37 50 - www.apotek1.no/vaare-apotek/hordaland/ulriksdal-681, [email protected]; Apotheke - Apotek 1 Xhibition, Småstrandgaten 3 - Tel 55 55 08 30, www.apotek1.no/vaare-apotek/hordaland/xhibition-808, [email protected]; Apotheke - Boots apotek Bryggen, Vetrlidsalmenningen 11 – Tel 56 12 54 00, http://kart.boots.no/Boots+apotek+Bryggen/1956537, [email protected]; Apotheke - Sandviken apotek, Stølegaten 15 – Tel 55 33 01 00 www.dittapotek.no/dittapotek/NO/Hordaland/Bergen/Sandviken%20apotek, [email protected]; Apotheke - Danmarksplass apotek, Fjøsangerveien 36, – Tel 55 59 15 00, www.dittapotek.no/dittapotek/NO/Hordaland/Bergen/Danmarksplass%20Apotek, [email protected]; Apotheke - Vitusapotek Krinkelkroken, Krinkelkroken 1 - Tel 55 32 00 74, www.vitusapotek.no/apotek/NO/Hordaland/Bergen/Vitusapotek%20Krinkelkroken, [email protected]; Sentrum Dental - Vågsallmenningen 7, Tel: 55 60 66 77, Fax: 55 60 66 78, www.sentrumdental.no, [email protected], Zahnklinik; Bergen Smådyrklinikk - Bredalsmarken 15, Tel 55 90 49 00, Tierklinik; Hafen - Hafenverwaltung Nøstegaten 30, 3.etg, Tel 55 56 89 80/95 98 99 80, https://bergenhavn.no/, [email protected]; Bus - zentraler Busbahnhof Agnes Mowinckels gate 5, unter dem Parkaus
Load more

Recommended publications
  • Dagliglivets Kulturminner S. 2–3 Digitalt Fortalt S. 8–9 Kulturminneløypa S
    Hele dette bilaget er en annonse fra Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet 2009SPORENE FRA FORTIDEN Dagliglivets kulturminner s. 2–3 Digitalt fortalt s. 8–9 Kulturminneløypa s. 20–21 HELE DETTEE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET Velkommen til Kulturminneåret Dagliglivets iljøverndepartementet og Kultur- og mange minner være knyttet til andre land Mkirkedepartementet ønsker velkom- og kontinenter. Polske, svenske og pakis- mmen til Kulturminneåret 2009. I år skal vi tanske bestemødre kan ha noe til felles, ssamle hele vår kulturarv til ett rike. Vi øn- men neppe kakeoppskriftene. Vi har derfor ssker å gi folk over hele landet opplevelser lansert temaet «Kulturminner på vandring» ggjennom mangfoldet av kulturminner som som en del av Kulturminneåret. kulturminner oomgir oss. I Kulturminneåret oppfordres du til å fi nne DDagliglivets kulturminner er hovedtema for ditt personlige kulturminne og dele din for- Kulturminner er mer enn stavkirker og historiske gjen- kkulturminneåret. Det er mye i vår hverdag telling med andre. Vi har alle noe å bidra stander. Det er alt som skaper vår felles hukommelse. ssom også kan være kulturminner. I bladet med. Det er særlig viktig at vi slipper til barn ppresenterer vi eksempler på kulturminner og unge fordi det er de som skal ta kulturar- Kulturminneåret 2009 skal trekke frem de nære og ssom kan vekke ettertanke. Kan en oljeplatt- ven med videre inn i fremtiden. kjære historiene slik at vi kan se mangfoldet i vår felles fform være et kulturminne? Kan en grabb fra een gravemaskin være et kulturminne? Frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig kulturarv på mange nivåer.
    [Show full text]
  • Einar Oscar Schous Arkitektur 1900-1915
    «...HAM SELV TIL HÆDER, ALLE BERGENSERNES ØINE TIL GLÆDE...» Einar Oscar Schous arkitektur 1900-1915 TEKSTDEL Ingfrid Bækken HOVEDFAGSOPPGAVE I KUNSTHISTORIE UNIVERSITETET I BERGEN NOVEMBER 1998 «...HAM SELV TIL HÆDER, ALLE BERGENSERNES ØINE TIL GLÆDE...» Einar Oscar Schous arkitektur 1900-1915 TEKSTDEL Ingfrid Bækken HOVEDFAGSOPPGAVE I KUNSTHISTORIE UNIVERSITETET I BERGEN NOVEMBER 1998 Formgivning: Per Bækken EINAR OSCAR SCHOU INNHOLD KAPITTEL 1. INNLEDNING . .9 1.1. OPPGAVENS FORMÅL . .9 1.2. DE UTVALGTE BYGNINGENE . .11 1.3. SCHOU SOM JUGENDARKITEKT . .11 1.4. ART NOUVEAU/JUGEND . .12 Begreper . .14 1.5. NORSK JUGENDARKITEKTURS FORSKNINGSHISTORIE . .14 1.6. EINAR OSCAR SCHOU . .16 KAPITTEL 2. FRA NYRENESSANSE TIL JUGEND. DEN NATIONALE SCENE . .19 2.1 EKSTERIØR . .20 Planløsning . .20 Den additive oppbygningen . .20 Sokkeletasjen . .21 Hovedfasaden . .22 Sidefasadene . .22 Vertikalitet - horisontalitet . .23 Veggflatens utforming . .23 Det dekorative formspråket . .24 Det organiske uttrykket . .26 2.2. INTERIØR . .27 Helhetsvirkning . .27 Dekorative elementer . .28 Møbler og lamper . .29 2.3. KONKURRANSEUTKASTET . .30 Nyrenessanse . .30 Horisontalitet . .31 Helhetsvirkning . .31 2.4. BEARBEIDELSEN AV KONKURRANSEPROSJEKTET . .32 Tidlige skisser og prosjekter . .32 Schak Bull og arbeidsutvalget . .34 2.5. MULIGE FORBILDER . .34 De øvrige konkurranseutkastene . .34 Dramatiska Teatern i Stockholm . .35 Kontinentale forbilder . .36 Interims Hoftheater i Stuttgart . .37 Teatrene i Meran og Dortmund . .37 KAPITTEL 3. DET GEOMETRISKE FORMSPRÅKET . .41 3.1. KALFARLIEN 18 . .41 Bygningskroppen . .41 Fargebruk . .42 Taket . .42 Vinduene . .43 Verandaen . .43 Det dekorative formspråket . .44 Det «romantiske» og det engelske preget . .44 5 Den bergenske tone . .45 Planløsning . .46 Interiør . .46 Hagen . .46 3.2. KONG OSCARS GATE 70 . .47 Fasadene . .47 Dekorative detaljer .
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Kulturarenaer 2012-2024 Statusdokument, 1.Februar 2012
    Rådmannen Kommunedelplan for kulturarenaer 2012-2024 Statusdokument, 1.februar 2012 2 Innhold 1 Innledning...................................................................................................................... 3 2 Medvirkning og datainnsamling ...................................................................................... 4 2.1 Deltakelse på dialogmøter høsten 2011 ...................................................................................4 2.2 Innspill og forslag via sosiale medier og prosjektets nettside ..................................................4 2.3 Spørreundersøkelse ..................................................................................................................4 3 Status ressursbruk og økonomi ....................................................................................... 6 4 Hovedfunn ..................................................................................................................... 8 4.1 Registrerte arenaer ...................................................................................................................8 4.2 Scener .................................................................................................................................... 11 4.3 Behov og utfordringer, hovedfunn det profesjonelle kulturlivet .......................................... 12 4.4 Behov og utfordringer, hovedfunn fritidskulturlivet ............................................................. 13 4.5 Status for kommunale planer og prosjekter, fritidskulturlivet
    [Show full text]
  • Ze Studiów Nad Recepcją Problemów Architektury Między Neoklasycyzmem I Historyzmem W Sztuce Krajów Nordyckich XIX Wieku
    NAUKA SCIENCE Zdzisława i Tomasz Tołłoczko* Ze studiów nad recepcją problemów architektury między neoklasycyzmem i historyzmem w sztuce krajów nordyckich XIX wieku The studies on reception of architectural problems between neoclassicism and historicism in the art of Nordic countries in the 19th century Słowa kluczowe: Dania, Norwegia, Szwecja, Finlandia, Key words: Denmark, Norway, Sweden, Finland, historia architektury i urbanistyki, klasycyzm, empire, history of architecture and urban design, classicism, narodowy romantyzm, neogotyk, neorenesans, neobarok, empire, national romanticism, neo-Gothic, styl ok. 1900 neo-Renaissance, neo-Baroque, style around 1900 Rozwój architektury w Skandynawii w dziewiętnastym The development of architecture in Scandinavia in the stuleciu przebiegał w ogólnym zarysie podobnie jak w innych nineteenth century in general outline followed the same course państwach europejskich, atoli w krajach nordyckich neoklasy- as in other European countries, however in the Nordic coun- cyzm był na tym obszarze szczególnie stylem preferowanym. tries neoclassicism was the particularly preferred style. Political Polityczne przemiany, które wstrząsnęły fundamentami ancien changes which shook the foundations of ancien régime in the régime’u w czasie efemerycznego cesarstwa zbudowanego przez times of the ephemeral empire built by Emperor Napoleon I, cesarza Napoleona I, miały marginalne znaczenie dla rozwoju were of marginal signifi cance to the development of art in the sztuki na obszarze Danii, Szwecji i Norwegii. Pozostawała territories of Denmark, Sweden and Norway. Scandinavia re- przeto Skandynawia poza głównym obszarem teatru wojen na- mained outside the main theatre of Napoleonic wars, although poleońskich, aczkolwiek owe brzemienne w skutkach polityczne those political events fraught with consequences did not com- wydarzenia nie ominęły również monarchii nordyckich.
    [Show full text]
  • A Medieval Town. a Spatial Study of the Trading Centre and Episcopal Seat of Bergen, C
    A Medieval Town. A spatial study of the Trading Centre and Episcopal Seat of Bergen, c. 1050-1250. Stine Arctander Kristensen Master thesis in Archaeology Spring 2014 Cover illustration: Cutting from a map of the town of Bergen from 1864. Historiske kart - Kartverket, October 2012 http://statkart.no/Kart/Historiske-kart/. ii Contents List of figures ............................................................................................................................ v Abstract .................................................................................................................................... vi Preface ..................................................................................................................................... vii 1. Introduction .......................................................................................................................... 1 1.1 Aims and the structure of the thesis ..................................................................................... 2 1.2 What is a town? .................................................................................................................... 3 1.3 Geographical setting ............................................................................................................. 6 2. Previous research ................................................................................................................. 7 3. Theories and methods .........................................................................................................
    [Show full text]
  • Reconstruction on Display: Arkitektenes Høstutstilling 1947–1949 As Site for Disciplinary Formation
    Reconstruction on Display: Arkitektenes høstutstilling 1947–1949 as Site for Disciplinary Formation by Ingrid Dobloug Roede Master of Architecture The Oslo School of Architecture and Design, 2016 Submitted to the Department of Architecture in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Master of Science in Architecture Studies at the Massachusetts Institute of Technology June 2019 © 2019 Ingrid Dobloug Roede. All rights reserved. The author hereby grants to MIT permission to reproduce and to distribute publicly paper and electronic copies of this thesis document in whole or in part in any medium now known or hereafter created. Signature of Author: Department of Architecture May 23, 2019 Certified by: Mark Jarzombek Professor of the History and Theory of Architecture Thesis Supervisor Accepted by: Nasser Rabbat Aga Khan Professor Chair of Department Committee for Graduate Students Committee Mark Jarzombek, PhD Professor of the History and Theory of Architecture Advisor Timothy Hyde, MArch, PhD Associate Professor of the History of Architecture Reader 2 Reconstruction on Display: Arkitektenes høstutstilling 1947-1949 As Site for Disciplinary Formation by Ingrid Dobloug Roede Submitted to the Department of Architecture on May 23, 2019 in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Master of Science in Architecture Studies Abstract With the liberation of Norway in 1945—after a war that left large parts of the country in ruins, had displaced tenfold thousands of people, and put a halt to civilian building projects—Norwegian architects faced an unparalleled demand for their services. As societal stabilization commenced, members of the Norwegian Association of Architects (NAL) were consumed by the following question: what would—and should—be the architect’s role in postwar society? To publicly articulate a satisfying answer, NAL organized a series of architectural exhibitions in the years 1947–1949.
    [Show full text]
  • Tiltakspakke Til Nytte Overtatt Statlige Fenglser Kulturminner Til Glede for Alle
    02 Returadresse: Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 Oslo statsbygg – statens førstevalg StatSbygg tar SaMfunnSanSvar. Statsbygg tar samfunnsansvar og er en tydelig samfunnsaktør og en pådriver i BAE-næringen. StatSbygg gjør Sine kunder bedre. Statsbyggs leveranser bidrar til økt verdiskapning hos kundene. StatSbygg tar helhetlige beSlutninger og har god Styring. 2009 Statsbygg tar beslutninger bygget på fakta og vurderinger som ivaretar helheten. StatSbygg Skal være ledende på bruk av Moderne teknologi. årsmelding Statsbygg bruker moderne teknologi som gir effektive arbeids- og beslutningsprosesser. StatSbygg Skal være en attraktiv arbeidSgiver. Statsbygg bygger målrettet opp kompetanse og gir medarbeidere utviklingsmuligheter. Organisasjonen skal framstå effektiv og tydelig. Gjennom aktiv oppfølging av arbeidsmiljøet, god Tiltakspakke til nytte kommunikasjon, åpenhet og involvering sikrer vi motiverte og tilfredse medarbeidere som er stolte av arbeidsplassen sin. Overtatt statlige fenglser Kulturminner til glede for alle StatSbyggS hovedkontor Biskop Gunnerus’ gate 6 (Byporten) P.b. 8106 Dep 0032 Oslo Tlf: +47 815 55 045 Fax: +47 22 95 40 01 E-post [email protected] StatSbygg region øSt StatSbygg region Sør StatSbygg region nord Biskop Gunnerus’ gate 6 Storgata 162 Kaigata 4 (Byporten) Postboks 254 Postboks 338 Postboks 8106 Dep 3901 PORSGRUNN 9254 TROMSØ 0032 Oslo Tlf: +47 815 55 045 Tlf: +47 815 55 045 Tlf: +47 815 55 045 Faks: +47 35 56 26 21 Faks: +47 77 62 57 01 Faks: +47 22 95 4o 01 [email protected] [email protected] [email protected] StatSbygg StatSbygg region veSt region Midt-norge Vestre Strømkaien 7 Erling Skakkes gate 66 Postboks 35 Nygårdstangen Postboks 4433 5838 BERGEN Hospitalsløkkan Tlf: +47 815 55 045 7418 TRONDHEIM Faks: +47 55 23 79 01 Tlf.: +47 815 55 045 [email protected] Faks: +47 73 99 38 01 [email protected] statsbygg årsmelding 2009 statsbygg årsmelding 2009 statsbygg i media 51 innhold Nøkkeltall 03 Ledelsen har ordet 04 «Bilder av St.
    [Show full text]
  • Bergen-Map-2019.Pdf
    Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova E39 Svanøybukt 611 5 55 Førde 604 609 Moskog 13 Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet 55 t n s 13 e u d Hafslo 611 r L jo E39 f Bulandet s Fure d 607 57 Solvorn Ornes 79 Myking m Herdla Museum Westland Hotel Gjervik Tepstad Fjordslottet la 51 Hotel & Bad Haugstveit r Bidogen Abbedissen Brakstad Alver Hotel Hamre Sandal jæ Bruvoll Camping og Hytter THE OFFICIAL MAP 2019 F Sogndal Dale BLOMØYJ Herdla K L M Håland N Grønås Salbu Høyanger Dragsvik Fløksand MELAND KNARVIK Fugledale Kallekleiv A Hopland Bjørnestad Vadheim Hella Oksneset Ådlandsvik Fosse Bleikli Børtveit TOURIST INFORMATION Dale Flatøy Eikeland Gåsvær 5 Berland Mosevoll Nordeide Leikanger H Sagstad LONEVÅG REGION NORTH AND WEST Balestrand Mann- MAIN ATTRACTIONS Hjertås 564 Hordvikneset Osterøy Museum Fitje j Holme Nordhordlands- 55 Kaupanger heller U l v e s u n d e t Fauskanger HOLSNØY Angskår Greve Njåstad Måren ACTIVITIES / MUSEUMS / SIGHTS / VENUES Blomvågnes e Heggernes brua 67 Sula Krakhella E39 45 Alvøen Manor (L3) l Langeland STEINESTØ S Røskeland Låstad 55 Vangsnes t ø Hatland 46 Berg Fritid (J1) Tellevik r Kvammen Borge 606 Rysjedalsvika Fodnes e Fjordside f Ytrøy DEN 47 FREKHAUG j Burkeland Lone Lavik JOR Bergen Trotting Park (M1) f H Lodge o I EF J K j 64 N 48 Bjørn West Museum (J1) e r 567 OG Rong o Træet r d Dalstø Mjåtveit n d Autun 607 S Ortnevik 49 Damsgård Manor (M2) 562 e 36 Halland RONG SENTER r l SALHUS Hylkje e Revheim BERGEN Daløy Frønningen 50 e d Norsk n Lærdal Économusée Hillesvåg Ullvarefabrikk (J2) d f Trikotasjemuseum Falkanger Hagebø Rutledal Vik Kjerrgarden Hanevik r Hardbakke Håbakken51 Économusée Oleana (N1) e j Runnhovda KARTEN | PLAN | KART | PIANTINA | Finden Rongesund o o y Fløibanen n Annekset Veten 66 N Solberg e PHUS Oppedal 52 Fjell Fortress (I2) RONGØY r j Kleiveland S Bjordal A d a Vetrlidsalm.
    [Show full text]
  • Prop. 1 S (2020–2021) Inntektssystemet for Kommunar Og Fylkeskommunar 2021 Grønt Hefte
    Bestilling av publikasjoner 1 S (2020 Prop. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no –2021) Trykk: 07 Media AS – 10/2020 KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Prop. 1 S IA – 2041 (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement FOR BUDSJETTÅRET 2021 Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5447, 5570, 5615–5616 Særskilt vedlegg: H-2468 N Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020 – 2021) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2021 Grønt hefte Prop. 1 S (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2021 Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5447, 5570, 5615–5616 Særskilt vedlegg: H-2468 N Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2021 Grønt hefte Innhold Del I Innledende del ............................. 9 Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv. ............................... 58 1Innledning ..................................... 11 1.1 Ansvarsområder og organisering.. 11 Programkategori 13.00 Administrasjon ......... 58 Kap. 500 Kommunal- og moderniserings- 2 Hovedmål og prioriteringer ...... 12 departementet ................................ 65 2.1 Prioriteringer i budsjettet Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger ..............
    [Show full text]
  • Ze Studiów Nad Recepcjč Problemów Architektury Miúdzy
    NAUKA S CIENCE Zdzis ïawa ibTomasz To ïï oczko* Ze studiów nad recepcj È problemów architektury mi Údzy neoklasycyzmem i bhistoryzmem w bsztuce krajów nordyckich XIX wieku The studies on reception of architectural problems between neoclassicism and historicism in the art of Nordic countries in the 19 th century Sïowa kluczowe: Dania, Norwegia, Szwecja, Finlandia, Key words: Denmark, Norway, Sweden, Finland, historia architektury i urbanistyki, klasycyzm, empire, history of architecture and urban design, classicism, narodowy romantyzm, neogotyk, neorenesans, neobarok, empire, national romanticism, neo-Gothic, styl ok. 1900 neo-Renaissance, neo-Baroque, style around 1900 Rozwój architektury w bSkandynawii w bdziewi Útnastym The development of architecture in Scandinavia in the stuleciu przebiega ï w bogólnym zarysie podobnie jak w binnych nineteenth century in general outline followed the same course pa ñstwach europejskich, atoli w bkrajach nordyckich neoklasy- as in other European countries, however in the Nordic coun- cyzm by ï na tym obszarze szczególnie stylem preferowanym. tries neoclassicism was the particularly preferred style. Political Polityczne przemiany, które wstrz Èsn Úï y fundamentami ancien changes which shook the foundations of ancien régime in the régime ’u bwbczasie efemerycznego cesarstwa zbudowanego przez times of the ephemeral empire built by Emperor Napoleon I, cesarza Napoleona I, mia ïy marginalne znaczenie dla rozwoju were of marginal signi Þ cance to the development of art in the sztuki na obszarze Danii, Szwecji i bNorwegii. Pozostawa ïa territories of Denmark, Sweden and Norway. Scandinavia re- przeto Skandynawia poza g ïównym obszarem teatru wojen na- mained outside the main theatre of Napoleonic wars, although poleo ñskich, aczkolwiek owe brzemienne w bskutkach polityczne those political events fraught with consequences did not com- wydarzenia nie omin Úï y równie ĝ monarchii nordyckich.
    [Show full text]
  • Syklisters Oppfatninger Av Drift Og Vedlikehold
    TØI rapport 1758/2020 Ole Johansson Torkel Bjørnskau Syklisters oppfatninger av drift og vedlikehold Resultater fra en spørreundersøkelse i ni byområder TØI-rapport 1758/2020 Syklisters oppfatninger av drift og vedlikehold Resultater fra en spørreundersøkelse i ni byområder Ole Johansson Torkel Bjørnskau Forsidebilde: Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 2535-5104 Elektronisk ISBN 978-82-480-1408-9 Elektronisk Oslo, april 2020 Tittel: Syklisters oppfatninger av drift og vedlikehold - Title: Cyclists' perceptions of operation and resultater fra en spørreundersøkelse i ni maintenance - results from a survey in nine byområder urban areas Forfattere: Ole Johansson Authors: Ole Johansson Torkel Bjørnskau Torkel Bjørnskau Dato: 04.2020 Date: 04.2020 TØI-rapport: 1758/2020 TØI Report: 1758/2020 Sider: 183 Pages: 183 ISSN elektronisk: 2535-5104 ISSN: 2535-5104 ISBN elektronisk: 978-82-480-1408-9 ISBN Electronic: 978-82-480-1408-9 Finansieringskilde: Statens vegvesen Financed by: The Norwegian Public Roads Administration Prosjekt: 4643 – BEVEGELSE Project: 4643 – BEVEGELSE Prosjektleder: Torkel Bjørnskau Project Manager: Torkel Bjørnskau Kvalitetsansvarlig: Alena Katharina Høye Quality Manager: Alena Katharina Høye Fagfelt: Atferd og transport Research Area: Transport and Behaviour Emneord: Drift Keywords: Maintenane Vedlikehold Urban areas Byområder Survey Spørreundersøkelse Cyclists Syklister Sammendrag: Summary: Nullvekstmålet tilsier at framtidig vekst i persontrafikken i byer The Norwegian zero growth target indicates that future og tettsteder skal tas med gang-, sykkel- og kollektivtrafikk.
    [Show full text]