Einar Oscar Schous Arkitektur 1900-1915

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

«...HAM SELV TIL HÆDER, ALLE BERGENSERNES ØINE TIL GLÆDE...» Einar Oscar Schous arkitektur 1900-1915 TEKSTDEL Ingfrid Bækken HOVEDFAGSOPPGAVE I KUNSTHISTORIE UNIVERSITETET I BERGEN NOVEMBER 1998 «...HAM SELV TIL HÆDER, ALLE BERGENSERNES ØINE TIL GLÆDE...» Einar Oscar Schous arkitektur 1900-1915 TEKSTDEL Ingfrid Bækken HOVEDFAGSOPPGAVE I KUNSTHISTORIE UNIVERSITETET I BERGEN NOVEMBER 1998 Formgivning: Per Bækken EINAR OSCAR SCHOU INNHOLD KAPITTEL 1. INNLEDNING . .9 1.1. OPPGAVENS FORMÅL . .9 1.2. DE UTVALGTE BYGNINGENE . .11 1.3. SCHOU SOM JUGENDARKITEKT . .11 1.4. ART NOUVEAU/JUGEND . .12 Begreper . .14 1.5. NORSK JUGENDARKITEKTURS FORSKNINGSHISTORIE . .14 1.6. EINAR OSCAR SCHOU . .16 KAPITTEL 2. FRA NYRENESSANSE TIL JUGEND. DEN NATIONALE SCENE . .19 2.1 EKSTERIØR . .20 Planløsning . .20 Den additive oppbygningen . .20 Sokkeletasjen . .21 Hovedfasaden . .22 Sidefasadene . .22 Vertikalitet - horisontalitet . .23 Veggflatens utforming . .23 Det dekorative formspråket . .24 Det organiske uttrykket . .26 2.2. INTERIØR . .27 Helhetsvirkning . .27 Dekorative elementer . .28 Møbler og lamper . .29 2.3. KONKURRANSEUTKASTET . .30 Nyrenessanse . .30 Horisontalitet . .31 Helhetsvirkning . .31 2.4. BEARBEIDELSEN AV KONKURRANSEPROSJEKTET . .32 Tidlige skisser og prosjekter . .32 Schak Bull og arbeidsutvalget . .34 2.5. MULIGE FORBILDER . .34 De øvrige konkurranseutkastene . .34 Dramatiska Teatern i Stockholm . .35 Kontinentale forbilder . .36 Interims Hoftheater i Stuttgart . .37 Teatrene i Meran og Dortmund . .37 KAPITTEL 3. DET GEOMETRISKE FORMSPRÅKET . .41 3.1. KALFARLIEN 18 . .41 Bygningskroppen . .41 Fargebruk . .42 Taket . .42 Vinduene . .43 Verandaen . .43 Det dekorative formspråket . .44 Det «romantiske» og det engelske preget . .44 5 Den bergenske tone . .45 Planløsning . .46 Interiør . .46 Hagen . .46 3.2. KONG OSCARS GATE 70 . .47 Fasadene . .47 Dekorative detaljer . .49 Pussbruken . .50 Planløsning og interiør . .50 3.3. ANDRE BYGNINGER MED SAMME FORMSPRÅK . .51 En bygård på Engen og arbeiderboliger på Krohnengen . .51 Bygninger for Bergens Elektricitetsverk . .51 KAPITTEL 4. JUGEND OG NYBAROKK . .53 4.1. SEIERSBJERGET 10 . .54 Dekorative elementer . .55 Planløsning . .56 Interiør . .57 Trappehallen . .57 Glassmalerier . ..

149

Copy Link

Recommended publications

Ks1 Den Nationale Scene
Statens prosjektmodell Rapport D067c ADDENDUM TIL KVALITETSSIKRINGSRAPPORT D025a KS1 DEN NATIONALE SCENE UTARBEIDET FOR KULTURDEPARTEMENTET OG FINANSDEPARTEMENTET 15.NOVEMBER 2018 Ver. Status Dato Kommentar til versjonen Ansvarlig Godkjent av 1.0 Overlevert 15.11.2018 Sendt til oppdragsgiver M. Hagen Y. Olsen DOKUMENTDETALJER Dokument Addendum til kvalitetssikringsrapport KS1 Den Nationale Scene Oppdragsgiver Kulturdepartementet og Finansdepartementet Forfattere Eilif Holte, Morten Hagen, Maiken Schatvet, Nils Anders Hellberg, Peter Hareide, Per Heum, Svenn‐Åge Dahl, Astrid Oline Ervik Dato 15.11.2018 Oppdragsansvarlig Eilif Holte Kvalitetssikrer Yngve H. Olsen Tilgjengelighet Fotografi forside http://www.dns.no/english/ 2 FORORD Holte Consulting, SNF og A‐2 gjennomførte i 2016‐2017, på oppdrag fra Kulturdepartementet og Finansdepartementet, en kvalitetssikring KS1 av konseptvalgutredningen (KVU) for Den Nationale Scene (DNS) i Bergen. Rapport versjon 1.1. ble levert 23. januar 2017. I etterkant av kvalitetssikringen har Den Nationale Scene mottatt et tilbud fra en privat aktør om å leie lokaler eller kjøpe et bygg i umiddelbar nærhet til teatret, i Veiten 3. Oppdragsdepartementene har derfor bestilt et tilleggsoppdrag i form av en supplerende analyse til KS1‐rapporten hvor dette alternativet undersøkes nærmere, og at det gjøres en reell sammenlikning med de øvrige alternativene i KS‐rapporten. Tilleggsoppdraget er spesifisert i avrop datert 4. april 2018 og leveransen er dette dokumentet som er et addendum til KS1‐rapporten datert 23.
[Show full text]
Kong Oscars Gate 70 Kulturminnedokumentasjon
Kong Oscars gate 70 Kulturminnedokumentasjon Kong Oscars gate 70. Kulturminnedokumentasjon | Hordaland fylkeskommune | 2 Innhald Kong Oscars gate 70 ........................................................................................ 3 Miljøskildring ........................................................................................................................... 3 Bygningsskildring .................................................................................................................... 4 Historia til bygningen .............................................................................................................. 8 Kulturhistorisk kontekst ..................................................................................... 8 Jugendstilen ........................................................................................................................... 8 Arkitekten ............................................................................................................................. 10 Bygningstypen ...................................................................................................................... 10 Vurdering ........................................................................................................ 10 Kjelder ............................................................................................................. 11 Teikningar ....................................................................................................... 12 Fotodokumentasjon ........................................................................................
[Show full text]
Preserving the Stave Churches
pax.no Kristin (Ed.) Bakken Kristin Bakken (Ed.) PRESERVING THE STAVE CHURCHES PRESERVING THE STAVE CHURCHES THE STAVE PRESERVING Left: One of the two crucifixes from Ringebu stave church (Ringebu I) during What characterises the stave churches? How should we look CONTRIBUTORS conservation at the Norwegian Institute for Cultural Heritage Research (NIKU) with conservators Brit Heggenhaugen and Randi Gjertsen. The after them? In this book, the authors each bring their own CRAFTSMANSHIP AND RESEARCH crucifix is dated to the 1300s, but was painted over in the 1700s. Parts of Leif Anker the overpainting were removed during the conservation process. professional background and learning to the web of knowledge Photo: NIKU 2003. about stave churches in Norway. They explore the current Lars Danielsen Holen Right: Reinli stave church undergoing repairs in 2008. Carpenter Terje Tvenge status of such knowledge and explain the different preservation Sjur Mehlum from Slidre Bygg og Prosjektering AS cuts new beams for the roof on north ideologies. side of the gallery. The horizontal beam is made to fit the curvature of the Tone Olstad wall planks. Photo: Sjur Mehlum, The Norwegian Directorate of Cultural The stave churches are Norway’s unique contribution to world Heritage. Ragnar Pedersen architecture. In 2015, the Norwegian Directorate of Cultural Heritage’s Stave Church Preservation Programme was completed and all the churches Terje Planke had been repaired. However, the fact that there are 28 surviving stave Mille Stein og Iver Schonhowd churches in Norway is not enough. Increased expertise is needed to ensure that the preservation of the stave churches is sufficiently anchored in Terje Thun, Jan Michael Stornes, Thomas Seip knowledge and research.
[Show full text]
Art Nouveau – Jugend Ca. 1890-1920 Art Nouveau- Stilen
Art Nouveau – Jugend Ca. 1890-1920 Art Nouveau- stilen voksede frem i det internationale - ikke mindst engelskinspireret miljøet i Belgien i begyndelsen af 1890-årene, men fik sit internationale gennembrud først på verdensudstillingen i Paris i år 1900. Stilen kaldes internationalt Art Nouveau (ny kunst), men bliver også kaldt Jugend (ungdom) i Skandinavien og det Tysk-østrigske kulturområde. I Danmark har vi brugt betegnelsen Skønvirke. Stilen fik ikke bare indflydelse på arkitekturen, men fornyede alle aspekter af kunstarten. Plakatkunst, maleri, skulptur, smykker, tekstil, glas og møbler. Art Nouveau eller jugend-arkitektur har flere forskellige udtryksformer. Stilens forskellige aspekter varierer, delvis afhængig af geografisk område og delvis over tid, men der er også generelle lighedstræk på tværs af skillelinjerne. En af de bygningerne hvor man for første gang ser den nye stilen slå ud i fuld flor i Norge er i Henrik Bull‘s Historiske museum (1897-1902) i Oslo. Lidt senere i 1909, blev Einar Oscar Schou`s Den Nationale Scene i Bergen færdig. Et bygningsværk som betegnes som et af hovedværkerne i norsk Art Nouveau arkitektur. Karakteristika ved jugendstilen: • Arkitekturen er præget af en dynamisk og plastisk behandling af bygningskroppen. Bygningsdelene har en glidende rytme, og ofte mange afrundinger af bygningspartierne. • En forkærlighed for asymmetri, det være sig i fordeling af bygningsmassen eller ved placering af arkitektoniske elementer. • Karakteristisk for linjeføringen er de buede linjerne, enten slanke kurver eller skarpe buer. • Meget af stilens ornamentale formsprog har sit udgangspunkt i naturen og dens formverden, enten det er i naturalistiske former eller i mere abstrakt udformning. Kaffekanden, ‘Dragonen’, er skabt i 1913 sammen med en sukkerskål og en flødekande.
[Show full text]
Den Nationale Scene
Statens prosjektmodell Rapport D025a KVALITETSSIKRINGSRAPPORT KS1 DEN NATIONALE SCENE UTARBEIDET FOR KULTURDEPARTEMENTET OG FINANSDEPARTEMENTET 23.JANUAR 2017 Ver. Status Dato Kommentar til versjonen Ansvarlig 1.0 Overlevert 17.01.2017 Sendt til oppdragsgiver E.Holte 1.1 Revidert 23.01.2017 Innarbeidet merknader fra Hordaland fylkeskommune E.Holte DOKUMENTDETALJER Dokument Kvalitetssikringsrapport KS1 Den Nationale Scene Oppdragsgiver Kulturdepartementet og Finansdepartementet Forfattere Eilif Holte, Nina Høstvang Melby, Morten Hagen, Elisabeth Elle Smelror, Peter Hareide, Per Heum, Svenn-Åge Dahl, Astrid Oline Ervik Dato 23.01.2017 Oppdragsansvarlig Eilif Holte Kvalitetssikrer Yngve H. Olsen, Audun Gleinsvik Tilgjengelighet Fotografi forside http://www.dns.no/english/ 2 FORORD Holte Consulting, SNF og A-2 har på oppdrag fra Kulturdepartementet og Finansdepartementet gjennomført en kvalitetssikring av konseptvalgutredningen (KVU) for Den Nationale Scene (DNS) i Bergen. Kvalitetssikringsoppdraget er spesifisert i Avrop datert 11.mars 2016. Konseptvalgutredningen er utarbeidet i henhold til Rammeavtale for kvalitetssikring av 21. september 2015 (Rammeavtalen). Kvalitetssikringen er gjennomført i tråd med kravene i Rammeavtalen. De viktigste konklusjonene fra oppdraget ble presentert for Kulturdepartementet og Finansdepartementet i et møte 9. desember 2016. Kommentarer gitt i dette møtet er tatt hensyn til i rapporten. Foreløpig konklusjon og anbefaling ble presentert for styret 14.desember. På dette grunnlaget fattet styret følgende vedtak; «Styret slutter seg enstemmig til KS1-rapportens konklusjon og anbefalinger». Vi vil takke alle som har bidratt i kvalitetssikringen. Rapporten ble i versjon 1.0 levert oppdragsgiver 17. Januar 2017. Den 18. Januar mottok Holte Consulting DNS – KS1 og KV 1.01. Førebelse merknader frå Hordaland fylkeskommune. Holte Consulting har innarbeidet et utdrag av merknadene og kommentert disse i kapitel 6.10.2.
[Show full text]
Rom Ashes to Jugend Norwegian Jugendstil In
SHORT rom Ashes to Jugend ARTICLESF Norwegian Jugendstil ART NOUVE AU in Ålesund. Stina Aadland Jensen Norway Introduction regional versions, depending on the different This article will give a short introduction to nation's history, culture and language1 . This Norwegian Art Nouveau (referred to as Ju- was also the case in Norway. gendstil) and how this is especially visible in Still a relatively young nation at the end of the the town of Ålesund. I will focus mostly on 19th century and still a part of the political architecture and give some examples on some union with Sweden (1814-1905), there were of the most outstanding examples of the style. heated discussions about art and culture that I will use the German term Jugendstil, which became a question of self-assertion. With the covers the Norwegian version of Art Nou- struggle for independence came a renewed veau. Even though one can find elements that interest in local traditions and the quest to find coincide more with the international Art a national style, independent from any Danish Nouveau, in Norway it is most commonly or Swedish influence. Even though these referred to as Jugendstil. discussions were not new, unlike the previous National Romantic period with its emphasis Nationality, identityidentity and and on depicting the Norwegian landscape and the independence farmer, the focus was turned to the Middle Art Nouveau manifests itself in different ways Ages and folk-art. Mythical creatures found in depending on the country in which it folktales, like trolls, were incorporated into art, originates. The idea about breaking with past for instance through the painter and drawer styles and form, and embracing modernity and Theodor Kittelsen (1857-1914).
[Show full text]
Hurtigwiki 1/27 Bergen
HurtigWiki 1/27 http://hurtigwiki.de Bergen Koordinaten: 60°23'32” N, 5°18'40” E | Karte Start- und Endpunkt der Hurtigrute nordgehend: ⇒ nächster Hafen südgehend: ⇐ letzter Hafen HR-Infos Bergen ist seit dem 5.Oktober 1898 Anlaufhafen der Hurtigrute (DS CAPELLA). Der Hurtigrutenterminal befindet sich seit dem 1.März 2005 nicht weit vom Zentrum und liegt an der Nøstebukten (Nøstegaten 30 - 60°23'32.09” N / 5°18'36.79” E). (Bis 1985 befand sich die Abfahrtstelle der Hurtigrutenschiffe am Festningskaien/Vågen und von 1985 bis Ende Februar 2005 am Frieleneskaien.) Die Entfernung zum Bergen lufthavn Flesland beträgt ca. 19 km (60°17'20.87" N / 5°13'40.83" E) und zum Hauptbahnhof ca. 1,5km (60°23'25.50" N / 5°19'59.12" E). Tel: 55 55 09 60 Flughafenterminal Übersichtspläne (Avgang/Departures/Abflug bzw. Ankomst/Arrivals/Abflug) Vom Bergen lufthavn Flesland fahren ab dem Haltepunkt A 4 die Hurtigruten-Transfer-Busse zum Hurtigrutenterminal und ins Zentrum. Im Flughafen-Untergeschoß ist die Haltestelle der BYBANEN/STRASSENBAHN. Die Endhaltestelle Byparken Starvhusgaten 4 liegt im Zentrum. Von dort sind es ca. 1.100 Meter Fußweg bis zum Hurtigrutenterminal. Flybussen Busgesellschaft: Tide fahren vom Bergen lufthaven Flesland ab den Haltepunkten A 5 bis A 7. Flybussen hat seit dem Betriebsstart am 16. August 2021 am Hurtigrutenterminal einen Haltepunkt, der in beiden Fahrtrichtungen bedient wird. Skyss hat zum 25. Mai 2021 den Linienverkehr im Bereich Olav Kyrres gate Haltestelle im Zentrum wieder aufgenommen und gleichzeitig das Angebot der Buslinien verändert. Ab 13:00 Uhr ist es möglich, das Gepäck am Terminal einzuchecken.
[Show full text]
Høsten 2010 Høydepunkter Fra Hele Verden | Kjære Publikum
HØYDEPUNKTER FRA HELE VERDEN | WWW.BIT-TEATERGARASJEN.NO HØSTEN 2010 HØYDEPUNKTER FRA HELE VERDEN | WWW.BIT-TEATERGARASJEN.NO kjærE PUBlIKUM BIT TEaTErgaraSjEN co-produSErEr og presenterEr NorSk og interNaSjoNal ScENEkuNST innen SamTIdENS uttrykk. VI VEkTlEggEr BErgenshøsten kaN rommE Så maNgT. Indian summer med fjell- og badeturer er det vi håper på hvert år, men slikt er ofte unntaket, ikke regelen. SærlIg proSjEkTEr Som STImulErEr TIl interNaSjoNalT Samarbeid og arbeid på tverS aV kuNSTNErISkE gENrE. BIT BlE etaBlErT Vått, vindfullt, dramatikk på stadion og en svak følelse av ”å nei, ikke nå igjen!”, sniker seg nok inn denne høsten også. Om dette utsagnet er i overkant I 1983/84 Som interNaSjoNal TEaTErfestival og Har SIdEN 1990 VærT HElårSdrevet ScENEHuS mEd BIT TEaTErgaraSjEN I NØSTEgaTEN dysttopisk, vel, det er nok også en del av virkeligheten innenfor teatrets vegger, eller manglende vegger for å være helt presis. Teatergarasjen er Som faST arENa for produkSjoN og presentaSjoN aV forestillingEr. I pErIodEN 2008-2012 Bygges NyE TEaTErgaraSjEN på Nøstet. fremdeles å finne i småbiter nede på Nøstet (se omslag og neste side) og konkrete planer for byggestart er i det blå. Vi håper derfor intenst på noen I dENNE pErIodEN presenterEr BIT TEaTErgaraSjENS forestillingEr på ulIkE arENaEr I BErgEN (SE SIdE 44-45). BIT TEaTErgaraSjEN varme dager de kommende uker og måneder med en stor dose kreativ galskap som resultat hos folkevalgte og andre samarbeidspartnere, slik at Er EN aV Norges størSTE produSENTEr og co-produSENTEr aV interNaSjoNal SamTIdS-ScENEkuNST og SamarbeidEr på faST BaSIS vi omsider kan få vårt nye teaterhus bygd. For det er ikke til å legge skjul på; tilværelsen som nomader er (fordømt) hardt arbeid.
[Show full text]
European Finance Association 36Th Annual Meeting Is Presented in Cooperation With
FINAL PROGRAMME FINAL PROGRAMME FINAL PROGRAMME European Finance UST 2009 Association G 36th Annual Meeting Bergen • nOrWAY 19–22 AU www.efa2009.org The European Finance Association 36th Annual Meeting is presented in cooperation with: ),1$160$5.('6)21'(7 Contents Dear Colleagues! ............................................................................. 4 Practical information ..................................................................... 52 Bergen Weather ...................................................................52 Committees ...................................................................................... 6 Currency ..............................................................................52 Organizing Committe is ...........................................................6 Exchange rate (Juli 2009) ......................................................52 Currency Exhange .................................................................52 Key Note Address ............................................................................ 7 Traveller’s Cheques ...............................................................52 Banks ..................................................................................52 Post Office ...........................................................................52 Sessions overview ........................................................................... 9 Shopping (including Tax Free) ..............................................53 Time......................................................................................53
[Show full text]
Museumsarchitektur Und Kulturelle Identität: Nordische Kunstmuseen in Der Zweiten Hälfte Des 20
MUSEUMSARCHITEKTUR UND KULTURELLE IDENTITÄT: NORDISCHE KUNSTMUSEEN IN DER ZWEITEN HÄLFTE DES 20. JAHRHUNDERTS Inauguraldissertation zur Erlangung des akademischen Grades eines Doktors der Philosophie der Philosophischen Fakultät der Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald angefertigt von Susanne Fiedler, Rostock Caspar-David-Friedrich-Institut, Fachbereich Kunstgeschichte Greifswald, September 2008 Dekan: Univ.-Prof. Dr. Matthias Schneider Erstgutachter: Univ.-Prof. Dr. Matthias Müller Zweitgutachter: Univ.-Prof. Dr. Ernst Badstübner Promotionsausschussvorsitzender: Univ.-Prof. Dr. Michael North Promotionsausschussmitglied: Univ.-Prof. Dr. Jens Olesen Tag der Disputation: 18. Mai 2009 Dank Mein besonders herzlicher Dank gilt Herrn Professor Dr. Matthias Müller und Herrn Professor Dr. Ernst Badstübner für die Betreuung der Arbeit und für ihre Hinweise und Anregungen zur Klärung konzeptioneller und methodischer Fragestellungen. Ihre Bereitschaft mir jederzeit im gesamten Forschungszeitraum für Konsultationen zur Verfügung zu stehen, war eine große Unterstützung und Motivation. Herr Professor Dr. Matthias Müller eröffnete mir die Möglichkeit, im Rahmen von Kolloquien erarbeitete Positionen zur Diskussion zu stellen und mit Kunsthistorikern in Kontakt zu treten. Der Deutschen Forschungsgesellschaft danke ich in besonderer Weise für die Aufnahme als Doktorand in das Graduiertenkollegs »Kontaktzone Mare Balticum: Fremdheit und Integration im Ostseeraum« und für das Stipendium, das diese Arbeit wesentlich beförderte. Für wertvolle fachspezifische
[Show full text]
Bergen Rotary Klubb Gjennom 40 År
Bergen Rotary Klubb gjennom 40 år 1924 - 12. JUNI - 1964 B'·::rgen Rotary Klubb --------------------- Chart~rdato 27/12-1924. stiftet juni 1924. Innholdsfortegnelse Innledning ved Alf Knag ----------------- -- sid~ l Året 1924/25 President Henrik Vedel?r 11 11 11 11 1925/27 -~~~ Carl Schnitler 13 11 11 1927/28 -~~~ Sig.Rosenlund 16 _.. _ 11 11 1928/29 Thorleif Evanths 17 _.. _ 11 1929/30 Fr.B.Holmboe " 18 11 1930/31 _u_ Aug.Brinkmann 11 19 " 1931/32 _li_ Andr:eas Visted 11 19 11 1932/33 _li_ Eilif Amundsen 11 21 11 1933/34 _li_ Joh. MUller 11 25 .. 11 11 _ _ 29 1934/35 _.. _ John Irminger 11 1935/36 Bjarne Minde 11 30 _.. _ 11 11 1936/37 Wilhelm Gulbrandsen 31 11 1937/38 _li_ Johan Gran " 32 11 1938/39 _li_ J , vJ .Eide " 33 11 1939/40 -"- Harald Sontum " 35 11 11 11 1940/ - - - B.V.Holbæk-Hansen 36 " 1940/45 FREDAGSKLUBBEN ------------ 11 39 11 1945/46 President Ole Friele 11 41 11 11 " 1946/47 - - Alf Knag 45 _.. _ 11 " 1947/48 Em. Erichsen 48 11 1948/49 _11_, BoMowinckel 11 50 _.. _ 11 11 1949/50 Santos Danielsen 51 _.. __ 11 11 1950/51 Einar Olsen 52 __ .. _ 11 11 1951/52 Bjarne J.\llonsen 55 11 1952/53 _li_ P.Andersen 11 57 _.. _ 11 " 1953/54 J . IL.Mack 59 11 1954/55 _li_ C oM.Kjær " 61 " 1955/56 _li_ Fredrik Borchs2nius 11 62 " 1956/57 _li_ Håkon Johannesr:en 11 61 11 1957/58 _li_ Ragnar Andreas Visted 11 64 11 1958/59 _li_ Erling Brinchmann 11 65 11 1959/60 _li_ F.Poppe Jensen 11 G7 11 1960/61 _li_ Eilif Åsbo 11 69 _.
[Show full text]
Konstruert Kontinuitet Hermann Schirmer Og Gjenreisingen Av En Nasjonal Arkitektur
Konstruert kontinuitet Hermann Schirmer og gjenreisingen av en nasjonal arkitektur Bente Aass Solbakken Det vi bringe er en sammenstilling af Einars spredte efterladte Nedtegnelser; men hvormegen Flid vi end have andvendt for at bringe de levnede Enkeltheder i deres rette Sammenhæng, og hvorlidet vi end havde sparet Møie for at komme til Kundskab om de Begivenheder, der ikke umiddelbart fremgikk af hvad der forefandtes i skreven Form, men derimod ved Efterspørgsel maatte erhverves, saa staa desuagtet mange Spørgsmaal tilbage, hvor Gisningen maa træde i Vishedens Sted. Vi have vel søgt at fordybe os i Einars eiendommelige, stormfulde og milde, voldsomme og dog hengivne – svajende Sjæl, men trøste os alligevel ikke til den Tro: overalt rigtigt at have fremført Grunden til de sjælelige Bevægelser, som vi se foregaa, og underordne os her villigt den symphatetiske Læsers muligt rettere Fornemmelse og klarerer Blik. Hermann Schirmer, En fortælling om Einar: Meddelt af en aandsbeslægtet, 1873 Takk! Aller først må jeg takke Nasjonalmuseet som har finansiert dette prosjektet gjennom lønnet forskningspermisjon, en sjenerøsitet jeg er veldig glad for. Sjefen min, Nina Berre, har vært raus, støttende og vist meg stor tillit. Jeg skylder også veilederen min, Espen Johnsen, en varm takk for å ha vært en kunnskapsrik, kritisk og oppmuntrende rådgiver. Mari Hvattum takkes for god lesning og konstruktiv kritikk ved midtveisevalueringen. Min gode kollega Ole Høeg Gaudernack takkes for å ha drevet et enestående og nærmest døgnåpent språkvaskeri. Han har vært utsatt for en schirmeriansk overflod siden begynnelsen av dette prosjektet, en prøvelse han har utholdt særlig fortjenestefullt. Jeg vil også takke for alle gode kommentarer og all oppmuntring jeg har fått av de andre kandidatene på kunsthistorie.
[Show full text]