Konstruert Kontinuitet Hermann Schirmer Og Gjenreisingen Av En Nasjonal Arkitektur

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Konstruert Kontinuitet Hermann Schirmer Og Gjenreisingen Av En Nasjonal Arkitektur Konstruert kontinuitet Hermann Schirmer og gjenreisingen av en nasjonal arkitektur Bente Aass Solbakken Det vi bringe er en sammenstilling af Einars spredte efterladte Nedtegnelser; men hvormegen Flid vi end have andvendt for at bringe de levnede Enkeltheder i deres rette Sammenhæng, og hvorlidet vi end havde sparet Møie for at komme til Kundskab om de Begivenheder, der ikke umiddelbart fremgikk af hvad der forefandtes i skreven Form, men derimod ved Efterspørgsel maatte erhverves, saa staa desuagtet mange Spørgsmaal tilbage, hvor Gisningen maa træde i Vishedens Sted. Vi have vel søgt at fordybe os i Einars eiendommelige, stormfulde og milde, voldsomme og dog hengivne – svajende Sjæl, men trøste os alligevel ikke til den Tro: overalt rigtigt at have fremført Grunden til de sjælelige Bevægelser, som vi se foregaa, og underordne os her villigt den symphatetiske Læsers muligt rettere Fornemmelse og klarerer Blik. Hermann Schirmer, En fortælling om Einar: Meddelt af en aandsbeslægtet, 1873 Takk! Aller først må jeg takke Nasjonalmuseet som har finansiert dette prosjektet gjennom lønnet forskningspermisjon, en sjenerøsitet jeg er veldig glad for. Sjefen min, Nina Berre, har vært raus, støttende og vist meg stor tillit. Jeg skylder også veilederen min, Espen Johnsen, en varm takk for å ha vært en kunnskapsrik, kritisk og oppmuntrende rådgiver. Mari Hvattum takkes for god lesning og konstruktiv kritikk ved midtveisevalueringen. Min gode kollega Ole Høeg Gaudernack takkes for å ha drevet et enestående og nærmest døgnåpent språkvaskeri. Han har vært utsatt for en schirmeriansk overflod siden begynnelsen av dette prosjektet, en prøvelse han har utholdt særlig fortjenestefullt. Jeg vil også takke for alle gode kommentarer og all oppmuntring jeg har fått av de andre kandidatene på kunsthistorie. Dette hadde vært mye mindre morsomt uten alle dere. Heidi Froknestad takkes for å ha delt all sin kunnskap om Hjørdis Grøntoft, og Amund Sinding-Larsen for en stor innsats med å forsøke spore opp tegninger etter Holger Sinding-Larsen. Vennlige og hjelpsomme bibliotekarer og arkivarer har ytt uvurderlig hjelp, spesielt Nasjonalmuseets egen Eli Østensvig. Jeg vil også særlig takke for god hjelp ved Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og Riksantikvaren. Enkedronning Josephines legat til høyere utdanning og Thorleif Dahls legat for historisk forskning takkes for stipender til forskningsopphold i London våren 2015. Til slutt – tusen takk til gode venner som har holdt ut med all min jamring, klaging og eskalerende selvopptatthet. Jeg skal skjerpe meg nå. Takk til familien min som hele tiden lagt for dagen en kullsviertro på at jeg skulle komme i mål. En spesielt hjertelig takk til Magnus Børnes Hellevik, en meget tålmodig mann. Innholdsfortegnelse FORKORTELSER OG STILFORKLARING ............................................................................. 11 1. INNLEDNING ................................................................................................................................ 13 Forskningshistorikk ................................................................................................................................................ 15 Auberts kanonisering .......................................................................................................................................... 16 Bruddet med Tyskland ....................................................................................................................................... 19 Schirmers nasjonalisme ....................................................................................................................................... 20 Forskeren Schirmer .............................................................................................................................................. 22 Yngre arkitektforening ........................................................................................................................................ 22 Arkitektonisk nasjonalisme .................................................................................................................................. 23 Konstruerte tradisjoner ....................................................................................................................................... 27 Revivalism og valgte tradisjoner ....................................................................................................................... 29 Kilder og metode ..................................................................................................................................................... 30 Struktur og forskningsspørsmål ........................................................................................................................... 33 2. ARCHITEKT SCHIRMER JR. ................................................................................................... 37 «Bestemt for bygningsfaget» ................................................................................................................................. 37 Litterære ambisjoner ............................................................................................................................................... 40 Nasjonalånden ......................................................................................................................................................... 42 Bygningsadministrasjon ........................................................................................................................................ 44 Arkitektpraksis ........................................................................................................................................................ 49 Kunstnerforeningen ................................................................................................................................................ 58 Den unasjonale kongeboligen .............................................................................................................................. 62 Eldre norsk bygningskunst ................................................................................................................................... 65 Arkitektonisk aktivisme ........................................................................................................................................ 66 3. ARKITEKTONISKE STUDIER I HJEMLANDET .............................................................. 69 «National Stil i vor Bygningskunst» .................................................................................................................... 69 Hva huset beholder ................................................................................................................................................. 71 Bygnings-skikk ..................................................................................................................................................... 72 Stil i to nivåer........................................................................................................................................................ 76 Kjernestilens bestandighet .................................................................................................................................. 77 Overlærer Schirmer og assistent Sinding-Larsen .............................................................................................. 79 Ornamentklassens studieturer .............................................................................................................................. 84 Berettigelsen av arkitektoniske studier i hjemlandet ...................................................................................... 91 Kjedens siste ledd ................................................................................................................................................... 95 «I National retning» ................................................................................................................................................ 98 4. DET NORMANNISKE OG DET SAMTIDIGE ENGLAND ........................................ 103 Kulturkretser .......................................................................................................................................................... 103 7 Schirmers utsikt ..................................................................................................................................................... 104 Import og eksport .............................................................................................................................................. 106 En brutt kjede ..................................................................................................................................................... 109 Schirmers foretak .................................................................................................................................................. 112 Sparkes og Schirmer .......................................................................................................................................... 112 Propaganda......................................................................................................................................................... 115 Schirmers samtidige England ............................................................................................................................. 118 5. SCHIRMER-ELEVER I STORBRITANNIA
Recommended publications
  • Alle Gode Ting Er Fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – Midtpunktet I Nye Vestland Fylke Ja, Det Er Slik Det Er Vorte
    VIK KOMMUNE 2020 – Alle gode ting er fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – midtpunktet i nye Vestland fylke Ja, det er slik det er vorte. Vik kor mykje flotte arbeidsfolk og eventuelt tek steget vidare. er, etter fylkessamanslåinga, innbyggjarar vi har i vår kom- Det som vi manglar i Vik, og den kommunen som ligg midt i mune. Teknisk etat i kommu- som vi må gjera noko med er nye Vestland fylke. nen stod på dag og natt for tilbodet til ungdom som ikkje Det er ikkje alle som var eini- å sikra vatn og infrastruktur. er med i idretten som eg har ge i denne fylkesreguleringa, Sognekraft jobba i tøft terreng nemnt ovanfor. Her bør vi klara men når den fyrst er kommen og ikkje utan fare for seg sjølve å få til eit etterlengta anlegg så må vi godta det og freista for at vi andre skulle ha straum. for motorsport, samt at vi klarar å komma best mogeleg ut av Tusen takk til alle dykk, de gjer å få på plass eit skytebanean- den nye situasjonen. Det er ein framifrå jobb. legg. Det ligg på blokka for ein gong for alle prova at Vik Idrettsbygda Vik har mykje å viktige prosjekt. er midtpunktet i nye Vestland. vera krye av. I skrivande stund Idretten er, saman med sku- Det er og slik at Bergen vert har Vik fått ein norgesmeistar i len den beste måten å inte- nye fylkeshovudstaden, natur- sjukamp. Gratulerer til Henrik grera våre nye landsmenn på. leg nok. Sogn, med alle sine Holmberg for ein flott presta- I Vik har vi vore gode på dette kvalitetar innan næringsliv, sjon.
    [Show full text]
  • Exceptional Works of Art 2017 PUSHKIN ANTIQUES – MAYFAIR –
    Exceptional works of art 2017 PUSHKIN ANTIQUES – MAYFAIR – At Pushkin Antiques we specialise in unique statement Each item is professionally selected and inspected pieces of antique silver as well as branded luxury items, to ensure we can give our customers a guarantee of stylish interior articles and objects d’art. authenticity and the required peace of mind when buying from us. Since the inception of our company, we’ve been at the forefront of online sales for high end, quality antiques. Our retail gallery is located on the lower floor of the world Our presence on most major platforms has allowed us famous Grays Antiques Centre in the heart of Mayfair. to consistently connect exquisite pieces with the most discerning collectors and interior decorators from all over the world with particular focus on the demands of the markets from the Far East, the Americas, Europe & Russia. www.pushkinantiques.com [email protected] We aim to provide the highest quality in every department: rare hand crafted articles, accurate item descriptions (+44) 02085 544 300 to include the history and provenance of each item, an (+44) 07595 595 079 extensive photography report, as well as a smooth buying process thus facilitating an efficient and pleasant online Shop 111, Lower Ground Floor, Grays Antiques Market. experience. 58 Davies St, London. W1K 5AB, UK. ALEX PUSHKIN OLGA PUSHKINA DUMITRU TIRA Founder & Director Managing Director Photographer Contents 6 ENGLISH SILVER 42 CHINESE SILVER 56 JAPANESE SILVER 66 INDIAN SILVER 78 BURMESE SILVER 86 CONTINENTAL SILVER 100 FRENCH SILVER 108 GERMAN SILVER 118 RUSSIAN SILVER 132 OBJECTS OF VERTU English Silver The style and technique in manufacturing silver during Hester Bateman (1708-1794) was one of the greatest this era (over 100 years) changed radically, reflecting silversmiths operating in this style, she is the most the variations in taste, society, costumes, economic and renowned and appreciated female silversmith of all time.
    [Show full text]
  • Einar Oscar Schous Arkitektur 1900-1915
    «...HAM SELV TIL HÆDER, ALLE BERGENSERNES ØINE TIL GLÆDE...» Einar Oscar Schous arkitektur 1900-1915 TEKSTDEL Ingfrid Bækken HOVEDFAGSOPPGAVE I KUNSTHISTORIE UNIVERSITETET I BERGEN NOVEMBER 1998 «...HAM SELV TIL HÆDER, ALLE BERGENSERNES ØINE TIL GLÆDE...» Einar Oscar Schous arkitektur 1900-1915 TEKSTDEL Ingfrid Bækken HOVEDFAGSOPPGAVE I KUNSTHISTORIE UNIVERSITETET I BERGEN NOVEMBER 1998 Formgivning: Per Bækken EINAR OSCAR SCHOU INNHOLD KAPITTEL 1. INNLEDNING . .9 1.1. OPPGAVENS FORMÅL . .9 1.2. DE UTVALGTE BYGNINGENE . .11 1.3. SCHOU SOM JUGENDARKITEKT . .11 1.4. ART NOUVEAU/JUGEND . .12 Begreper . .14 1.5. NORSK JUGENDARKITEKTURS FORSKNINGSHISTORIE . .14 1.6. EINAR OSCAR SCHOU . .16 KAPITTEL 2. FRA NYRENESSANSE TIL JUGEND. DEN NATIONALE SCENE . .19 2.1 EKSTERIØR . .20 Planløsning . .20 Den additive oppbygningen . .20 Sokkeletasjen . .21 Hovedfasaden . .22 Sidefasadene . .22 Vertikalitet - horisontalitet . .23 Veggflatens utforming . .23 Det dekorative formspråket . .24 Det organiske uttrykket . .26 2.2. INTERIØR . .27 Helhetsvirkning . .27 Dekorative elementer . .28 Møbler og lamper . .29 2.3. KONKURRANSEUTKASTET . .30 Nyrenessanse . .30 Horisontalitet . .31 Helhetsvirkning . .31 2.4. BEARBEIDELSEN AV KONKURRANSEPROSJEKTET . .32 Tidlige skisser og prosjekter . .32 Schak Bull og arbeidsutvalget . .34 2.5. MULIGE FORBILDER . .34 De øvrige konkurranseutkastene . .34 Dramatiska Teatern i Stockholm . .35 Kontinentale forbilder . .36 Interims Hoftheater i Stuttgart . .37 Teatrene i Meran og Dortmund . .37 KAPITTEL 3. DET GEOMETRISKE FORMSPRÅKET . .41 3.1. KALFARLIEN 18 . .41 Bygningskroppen . .41 Fargebruk . .42 Taket . .42 Vinduene . .43 Verandaen . .43 Det dekorative formspråket . .44 Det «romantiske» og det engelske preget . .44 5 Den bergenske tone . .45 Planløsning . .46 Interiør . .46 Hagen . .46 3.2. KONG OSCARS GATE 70 . .47 Fasadene . .47 Dekorative detaljer .
    [Show full text]
  • 101130484.Pdf
    KUN350 – Kunsthistorie mastergradsoppgåve Kulturminnevernet og dets utvikling. Vegen frå renessansen til Stavkyrkjeprogrammet sitt arbeid med Undredal kyrkje Studentnummer: 186692 Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Haust 2012 Innhald Innleiing iv 1.Fortidsminnevernet i Europa, frå renessansen til i dag 1 1.1 Renessansen og gjenoppdaging av antikken 1 1.2 Reformasjon, motreformasjon og konsekvensar for kristen arkitektur 4 1.3 Opplysningstid, revolusjon og romantiske lengsle 6 1.4 Polemikken i restaurerings- og konserveringsdebatten på 1800-tallet 9 1.4.1 Dei engelske debattantane 9 1.4.2 Den franske stoda og Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc 16 1.4.3 Etter Viollet-le-Duc; konserveringsideala når kontinentet 20 1.4.4 Tysk nasjonalromantikk og konserveringsteori 21 1.4.5 Aloïs Riegl sine verdikonsept 24 1.4.6 Restaurering og konservering i Italia 26 1.5 1900-talet: Konseptet kulturminner utvider seg. Frå det lokale til det globale 28 1.6 Stoda i dag, omgrep og definisjonar 31 1.7 Oppsummering 34 2. Det norske kulturminnevernet; ei historisk oversikt 36 2.1 Frå den uklåre byrjinga mot nasjonalromantiske tankar 36 2.2 J.C. Dahl, nasjonalromantikk og nyoppdaging av stavkyrkjene 38 2.3 Foreningen til Norske Fortidsminnemerkers Bevaring sitt virke på 1800-talet 39 2.3.1 Nicolay Nicolaysen 40 2.3.2 Tidleg restaureringspraksis og vernetankar 41 2.4 Mot eit moderne norsk kulturminnevern 44 2.4.1 Mot ein kulturminnelov 44 2.4.2 Aktørane i dag 46 2.4.3 Verdiar og praksis 47 2.5 Oppsummering 48 3. Undredal kyrkje 49 3.1 Undredal kyrkje; ein historisk gjennomgang 50 3.1.1 Kjeldene 50 3.1.2 Datering 51 3.1.3 Eksteriør og bygningskropp 53 3.1.4 Dekor i tak og veggar 55 3.1.5 Innreiing 60 3.2 Restaureringshistoria 61 ii 3.2.1 Avdekkinga av gamal dekor; Ola Seter sitt arbeid i 1962 62 3.2.2 Etter Seter: Kyrkja sin tilstand og utbetringstrong fram til Stavkyrkjeprogrammet vart sett i gong i 2012 67 3.3 Oppsummering 68 4.
    [Show full text]
  • Bibliotekliste Pr 3. August 2018
    Bibliotekliste pr 3. august 2018 AAMODT, Tine. LØKKEN, Line Bøhmer. Manual. Oslo. 2006. Prosjekt. Bok. 2007 AASBØ, Kristin(red). Standard for fotokatalogisering. Oslo. 2007. Fotografi. Katalogisering. Skriftserie, ABM-skrift #44. 2007 AASERUD, Anne (red.). Nordnorske bilder og bildet av Nord-Norge. Tromsø. 2002. Bok. Alle teknikkar, Nord-Norge. Katalog til utstilling ved Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne (red.). Voyage pittoresque – Reiseskildringar fra nord. Tromsø. 2005. Temautstilling. Måleri og grafikk. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne, LJØGODT, Knut og BERG, Jan Martin. Katalog over samlingene. Tromsø. 2008. Biletkunst. Alle sjangre. Verkskatalog. 2012 AASERUD, Anne, LJØGODT, Knut, BERG, Jan Martin. Nordnorsk Kunstmuseum- katalog over samlingene. Tromsø. 2008. Samling. Trearbeid, måleri, teikningar, foto, tekstil. Bok. 2008 AASERUD, Anne. Einar Berger. Tromsø. 1999. Katalog. Måleri. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne. Fra Nesna til Nilen: Akvareller fra Hans Johan Fredrik Bergs reiser. Tromsø. 2007. Monografi. Akvarell. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne. Mellom indre og ytre natur – Oscar Bodøgaards kunstnerskap. Tromsø. 2003. Katalog. Måleri. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. ABBS, Peter. Essays on Creative and Aesthetic Education. Sussex. 1989. Kunstformidling. Bok. Abm-skrift #57. Statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2008. Oslo. 2009. Museumsfaglig. Softback. 2009 ALBIEZ, Simone. Olaf Otto Becker – Above Zero. Greenland 2007-2008. Ostfildern, Germany. 2009. Biletkunst. Fotografi. Bok. 2012 ALHAM. Det sto i avisen – 20 portretter gjennom 20 år. Bergen. 1986. Karikaturteikning. Teikning. Bok. ALMAAS, Ingerid Helsing (red.). Arkitektur N, 08-2007. Oslo. 2007. Tidsskrift. Tidsskrift. Tidsskrift. 2007 ALVEBERG, Kjersti. Visjoner øye på dans. 2005. Dans. ALVER, Ivar B. Lykkelige bilder – Et kunstnerportertt av Jan Harr. Stavanger. 1986. Monografi. Måleri. Grafikk. Bok. Anders Svor Museum. Anders Svor Museum: 1953-2003: Jubileumsskrift.
    [Show full text]
  • Introduction
    Notes Introduction 1. I am using the terms ‘space’ and ‘place’ in Michel de Certeau’s sense, in that ‘space is a practiced place’ (Certeau 1988: 117), and where, as Lefebvre puts it, ‘(Social) space is a (social) product’ (Lefebvre 1991: 26). Evelyn O’Malley has drawn my attention to the anthropocentric dangers of this theorisation, a problematic that I have not been able to deal with fully in this volume, although in Chapters 4 and 6 I begin to suggest a collaboration between human and non- human in the making of space. 2. I am extending the use of the term ‘ extra- daily’, which is more commonly associated with its use by theatre director Eugenio Barba to describe the per- former’s bodily behaviours, which are moved ‘away from daily techniques, creating a tension, a difference in potential, through which energy passes’ and ‘which appear to be based on the reality with which everyone is familiar, but which follow a logic which is not immediately recognisable’ (Barba and Savarese 1991: 18). 3. Architectural theorist Kenneth Frampton distinguishes between the ‘sceno- graphic’, which he considers ‘essentially representational’, and the ‘architec- tonic’ as the interpretation of the constructed form, in its relationship to place, referring ‘not only to the technical means of supporting the building, but also to the mythic reality of this structural achievement’ (Frampton 2007 [1987]: 375). He argues that postmodern architecture emphasises the scenographic over the architectonic and calls for new attention to the latter. However, in contemporary theatre production, this distinction does not always reflect the work of scenographers, so might prove reductive in this context.
    [Show full text]
  • Presentasjon Jan H. Sunde Tide Buss- Kirkebygg Og Reiseliv 2017.Pdf
    Tide Buss AS Avdeling Reiseliv Kirkebygg og reiseliv Oslo 27. september 2017 Gode reiseopplevelser – hver dag Tide har en lang og stolt historie 1880 HSD stiftes 1897 Første trikkelinjen 1951 Bergens første trolleybuss settes i drift 2000 Første naturgassbuss i Norge settes i drift av Tide 2008 Tide vinner sitt første anbud utenfor Norge og Tide Bus Danmark A/S etableres 2011 Tide sjø fisjoners ut 2013 Første naturgassbuss i Danmark settes i drift av Tide TIDE KONSERNET Norges nest største busselskap - nesten 3000 ansatte Hovedkontor i Bergen Kjører rutebuss i fylkene Hordaland, Rogaland, Vestfold, Sør- Trøndelag samt Møre og Romsdal og snart Indre Sogn. 240.000 busspassasjerer på en vanlig hverdag 72 millioner reisende årlig Vår visjon «Skape gode reiseopplevelser hver dag» Martin Luther – 500 år – en god anledning til å arrangere turer til kirker i Norge Dagsturer eller flerdagers turer 220 kirkebygg er fredet, og i tillegg er 765 listeført som verdifulle kulturminne Trenger gode guider – story tellers Presentasjoner må engasjere Noko attåt Omgivelsene – hva har regionen å tilby? OG kirkene må være tilgjengelige Forskjellige grupper, forskjellige interesser Turister, historikere, arkitekter Religiøse grupper Utenlandske grupper, ex. Disney Dette igjen – flerspråkelige guider Tide på en kort «kirketur» Dag 1: Avresa kl 08:00 fra Begen Ankomst Vik i Sogn Besök Hopperstad Stavkirke og Hove steinkyrkje Ettermiddag kjøre til Solvorn og båt over til Urnes Stavkirke Retur og overnatting Walaker Dag 2: Kjøre til Kaupanger og Kaupanger Stavkirke Ferge Manheller – Fodnes og til Borgund Stavkirke Kjøre til Stavkirken i Undredal Kjøre Undredal - Bergen og kanskje Fantoft Stavkirke/Mariakirken Hove kyrkje er den eldste steinbygningen i Sogn og truleg ein av dei eldste i landet.
    [Show full text]
  • Justissektorens Værelser LANDSVERNEPLAN for JUSTISSEKTOREN - HISTORIKK
    Justissektorens værelser LANDSVERNEPLAN FOR JUSTISSEKTOREN - HISTORIKK Audun Kjus 3. september 2010 1 Alle bilder i dette manus har avklart brukstillatelse. Forsidebilde: Vik fengsel, trapp i cellefløyen i 1860-delen. © Statsbygg 2 FORFATTERENS FORORD Dette skriveoppdraget har vært utfordrende. Over 200 år med historien til justissektoren, en av statens største virksomheter, skulle inn på et ganske begrenset antall sider. Det som måtte utelates ble nødvendigvis mer enn det som kom med. Tidsplanen var streng. Det har ikke vært tid til å gjøre mange selvstendige undersøkelser. Fremstillingen måtte i all hovedsak bygge på stoff som andre forskere og forfattere har funnet frem og beskrevet. Likevel er det mange spørsmålsstillinger som blir aktuelle i dette prosjektet, men som enda ikke har fått noen grundig utforskning. I dette farvannet har jeg forsøkt å navigere så godt jeg kunne. Jeg har fått hjelp og støtte fra prosjektgruppen: Siri Schrøder Vesterkjær i Statsbygg, Charlotte Peder-Ellefsen i Statsbygg, Grethe Rødskog Fodstad i Justisdepartementet, Ingrid Melgård hos Riksantikvaren og faghistorisk konsulent Jon Skeie. Kapittelet om sivilforsvaret er bygget på et utkast av Terje Bratberg. Det har også vært andre som har bidratt med råd og dåd: Lars Roede ved Oslo Bymuseum, Ragnar Pedersen ved Hedmarksmuseet, Kari Telste ved Norsk Folkemuseum, Odmund Dahle i Politihistorisk Forening, Yngve Hammerlin ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter og Leiv Sem ved Falstadsenteret. Disse gode menneskene vil jeg takke, men må nevne at de ikke kan lastes for innholdet i teksten. Audun Kjus, Spydeberg 23.09.2009 3 4 INNHOLD Innledning 7 DEL 1: STATUS I JANUAR 1814 11 En by: Christiania 13 En bygd: Ringsaker 23 DEL 2: 1800-TALLET 29 Eidsvoll verk mai 1814 31 Fengselsreformer 34 Politireformer 47 Domstolsreformer 51 DEL 3: 1900-TALLET 57 Straffelovskommisjonen 59 Sivilprosessen reformeres 66 Politiet blir statlig 67 2.
    [Show full text]
  • Tidene På Sidene
    TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 5 Tidene på sidene Om tekster som tidsknipper og stavkirker i og ute av synk Sine Halkjelsvik Bjordal IKOS, Universitetet i Oslo [email protected] Abstract Keywords: This article discusses the idea of multiple times and synchronization by exploring concrete • stave churches (historical) texts as «bundles of times», and these texts’ relationship to a particular type of • history of texts architecture, namely the Norwegian stave churches. During the 19th century, these origin - • print culture ally local churches were transformed – discursively and materially – into modern objects of • multiple times knowledge and national and historical monuments. An important part of this transforma- • synchronization tional work were textual practices, including the circulation of a plethora of scholarly and • nationalization popular texts regarding these buildings. For the 19th century actors and text producers, time was of course an important topic: Based on the new, modern understanding of time and history emerging in 18th and 19th century Europe, they formed and presented textually a certain conception of not only medieval time, but also a national future and, not least, history itself. What is claimed in this article, however, is that the texts in question are bearers of «more times» than (re)presented time. On the basis of a small selection of 19th century publications it is here argued that texts – as communicative events and as instances of cultural practices – can be seen both as tools of synchronization and as producers of non- synchronicity – when understood as texts in the course of time.
    [Show full text]
  • 1455189355674.Pdf
    THE STORYTeller’S THESAURUS FANTASY, HISTORY, AND HORROR JAMES M. WARD AND ANNE K. BROWN Cover by: Peter Bradley LEGAL PAGE: Every effort has been made not to make use of proprietary or copyrighted materi- al. Any mention of actual commercial products in this book does not constitute an endorsement. www.trolllord.com www.chenaultandgraypublishing.com Email:[email protected] Printed in U.S.A © 2013 Chenault & Gray Publishing, LLC. All Rights Reserved. Storyteller’s Thesaurus Trademark of Cheanult & Gray Publishing. All Rights Reserved. Chenault & Gray Publishing, Troll Lord Games logos are Trademark of Chenault & Gray Publishing. All Rights Reserved. TABLE OF CONTENTS THE STORYTeller’S THESAURUS 1 FANTASY, HISTORY, AND HORROR 1 JAMES M. WARD AND ANNE K. BROWN 1 INTRODUCTION 8 WHAT MAKES THIS BOOK DIFFERENT 8 THE STORYTeller’s RESPONSIBILITY: RESEARCH 9 WHAT THIS BOOK DOES NOT CONTAIN 9 A WHISPER OF ENCOURAGEMENT 10 CHAPTER 1: CHARACTER BUILDING 11 GENDER 11 AGE 11 PHYSICAL AttRIBUTES 11 SIZE AND BODY TYPE 11 FACIAL FEATURES 12 HAIR 13 SPECIES 13 PERSONALITY 14 PHOBIAS 15 OCCUPATIONS 17 ADVENTURERS 17 CIVILIANS 18 ORGANIZATIONS 21 CHAPTER 2: CLOTHING 22 STYLES OF DRESS 22 CLOTHING PIECES 22 CLOTHING CONSTRUCTION 24 CHAPTER 3: ARCHITECTURE AND PROPERTY 25 ARCHITECTURAL STYLES AND ELEMENTS 25 BUILDING MATERIALS 26 PROPERTY TYPES 26 SPECIALTY ANATOMY 29 CHAPTER 4: FURNISHINGS 30 CHAPTER 5: EQUIPMENT AND TOOLS 31 ADVENTurer’S GEAR 31 GENERAL EQUIPMENT AND TOOLS 31 2 THE STORYTeller’s Thesaurus KITCHEN EQUIPMENT 35 LINENS 36 MUSICAL INSTRUMENTS
    [Show full text]
  • Avd. I Lover Og Sentrale Forskrifter Mv
    Nr. 4 – 2013 Side 525–767 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 4 Utgitt 10. mai 2013 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2013 Mars. 8. Midlertidig lov nr. 9 om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv.............................................................................................................................. 525 Feb. 14. Deleg. av myndighet fra Arbeidsdepartementet til Petroleumstilsynet etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 9–3 (Nr. 209) ......................................... 586 Feb. 25. Deleg. av myndighet etter merverdiavgiftsloven (Nr. 218) .................................................... 593 Mars 1. Ikrafts. av lov 22. juni 2012 nr. 58 om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) (Nr. 244) ..................................................................................................... 621 Mars 8. Deleg. av myndighet etter næringsberedskapsloven § 6, § 8 og § 17 til Nærings- og handelsdepartementet (Nr. 254).............................................................................................. 628 Mars 8. Deleg. av myndighet til Barne-, ungdoms- og familieetaten region øst etter midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv., jf. adopsjonsloven (Nr. 262) ....................................................................................................... 635 Mars 15. Ikrafts. av lov 17. juni 2005 nr. 89 om
    [Show full text]
  • Ks1 Den Nationale Scene
    Statens prosjektmodell Rapport D067c ADDENDUM TIL KVALITETSSIKRINGSRAPPORT D025a KS1 DEN NATIONALE SCENE UTARBEIDET FOR KULTURDEPARTEMENTET OG FINANSDEPARTEMENTET 15.NOVEMBER 2018 Ver. Status Dato Kommentar til versjonen Ansvarlig Godkjent av 1.0 Overlevert 15.11.2018 Sendt til oppdragsgiver M. Hagen Y. Olsen DOKUMENTDETALJER Dokument Addendum til kvalitetssikringsrapport KS1 Den Nationale Scene Oppdragsgiver Kulturdepartementet og Finansdepartementet Forfattere Eilif Holte, Morten Hagen, Maiken Schatvet, Nils Anders Hellberg, Peter Hareide, Per Heum, Svenn‐Åge Dahl, Astrid Oline Ervik Dato 15.11.2018 Oppdragsansvarlig Eilif Holte Kvalitetssikrer Yngve H. Olsen Tilgjengelighet Fotografi forside http://www.dns.no/english/ 2 FORORD Holte Consulting, SNF og A‐2 gjennomførte i 2016‐2017, på oppdrag fra Kulturdepartementet og Finansdepartementet, en kvalitetssikring KS1 av konseptvalgutredningen (KVU) for Den Nationale Scene (DNS) i Bergen. Rapport versjon 1.1. ble levert 23. januar 2017. I etterkant av kvalitetssikringen har Den Nationale Scene mottatt et tilbud fra en privat aktør om å leie lokaler eller kjøpe et bygg i umiddelbar nærhet til teatret, i Veiten 3. Oppdragsdepartementene har derfor bestilt et tilleggsoppdrag i form av en supplerende analyse til KS1‐rapporten hvor dette alternativet undersøkes nærmere, og at det gjøres en reell sammenlikning med de øvrige alternativene i KS‐rapporten. Tilleggsoppdraget er spesifisert i avrop datert 4. april 2018 og leveransen er dette dokumentet som er et addendum til KS1‐rapporten datert 23.
    [Show full text]