Tidene På Sidene

TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 5

Tidene på sidene

Om tekster som tidsknipper og stavkirker i og ute av synk

Sine Halkjelsvik Bjordal IKOS, Universitetet i Oslo [email protected]

Abstract Keywords: This article discusses the idea of multiple times and synchronization by exploring concrete • stave churches (historical) texts as «bundles of times», and these texts’ relationship to a particular type of • history of texts architecture, namely the Norwegian stave churches. During the 19th century, these origin - • print culture ally local churches were transformed – discursively and materially – into modern objects of • multiple times knowledge and national and historical monuments. An important part of this transforma- • synchronization tional work were textual practices, including the circulation of a plethora of scholarly and • nationalization popular texts regarding these buildings. For the 19th century actors and text producers, time was of course an important topic: Based on the new, modern understanding of time and history emerging in 18th and 19th century Europe, they formed and presented textually a certain conception of not only medieval time, but also a national future and, not least, history itself. What is claimed in this article, however, is that the texts in question are bearers of «more times» than (re)presented time. On the basis of a small selection of 19th century publications it is here argued that texts – as communicative events and as instances of cultural practices – can be seen both as tools of synchronization and as producers of non- synchronicity – when understood as texts in the course of time.

I boken An eight weeks’ journal in Norway nothing, except, as the woman who beskriver Sir Charles Henry John Anderson showed the church said, that it was sitt møte med Borgund stavkirke, ifølge ‘gamlé, gamlé’, old, very old, which they ham «a very perfect specimen of the old apply equally to a term of a thousand or wooden churches» (Anderson 1853:viii). fifty years (ibid.:31). Etter en lang skildring av kirkens ytre trer han inn i kirken og fortsetter sin beretning Hva dette reinsdyret gjør oppunder taket på om kirkens ulike elementer der. Over den Borgund stavkirke, kan vi selvfølgelig spørre midtre buen i triforiet finner han etter hvert oss om, men det vi her heller kort skal en liten tremodell av en kirke, som han så merke oss, er Andersons observasjon av at klatrer opp for å se nærmere på. Og der den lokale «guiden» tydeligvis har en ganske oppe, forteller han: annen oppfatning av tid enn Anderson selv. Tid er som kjent et tema kulturforskere in the roof over the chancel, is a stuffed har vært og er opptatt av på ulike måter, både rein-deer; about which I could make out i form av forskning på minner, historiefor-

Tidsskrift for kulturforskning. Volum 17, nr. 2 • 2018 5 TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 6

ståelse, og mer folkloristiske tilnærminger til inn på hva stavkirkene egentlig har med tid, men også i form av en problematisering av disse tidene på sidene å gjøre. Deretter vil (kultur)historiefagets eget forhold til og egen dette med tid, og da særlig Helge Jordheims forståelse av tid, tider og periodisering (se for teoretiske arbeider om multiple tider og eksempel Eriksen 1999; 2014; Jordheim synkronisering(sarbeid), bli mer inngående 2014; 2016a; 2017; 2019; Stordalen og diskutert, før jeg skal rette blikket mot fire Naguib 2015). I Den kultiverade människan, konkrete tekster, og mot forholdet mellom skriver dessuten etnologen Orvar Löfgren tekster, tider og ting. Men først: stav- nettopp om hvordan et nytt forhold til og en kirkene. ny bruk av tiden, sett i forhold til tidsfor- ståelsen og tidsbruken i det gamle bonde - samfunnet, kjennetegner det moderne og «Blot det ei var for silde!» «siviliserte» samfunnet som utviklet seg på Som mange vil vite, var situasjonen for 1800-tallet (Frykman og Löfgren 1994:19– stavkirkene på den tiden Anderson gjorde 42). sin (andre) norgestur, det vil si i 1852, Også denne artikkelen skal altså handle ganske annerledes enn nå. I dag er stav - om tid og tider, om enn om en litt annen kirkene anerkjent som en viktig del av norsk side av tiden enn tiden som kulturforsk- kulturarv, og i 2001 startet Riksantikvaren ningsobjekt i seg selv. Målet med artikkelen det såkalte bevaringsprogrammet for stav - er nemlig å prøve å si noe om tider i tekst – kirkene – ett av ti program som har som og tekster i tiden, men også om faktiske hovedformål å sikre og gjøre i stand kul - norske stavkirker i og ute av synk med disse turminner av ulik art. På Riksantikvarens tidene i tekstene, i et kunnskapshistorisk nettsider kan vi dessuten lese at: perspektiv. I det hele tatt vil jeg her forsøke å gjøre (minst) tre ting på en gang: Jeg vil [s]tavkirkene regnes sammen med viking- argumentere for at tekster må forstås som skipene som Norges viktigste bidrag til det jeg vil kalle tidsknipper, altså at de på verdenskulturarven. De er landets eldste, ulike måter samler og bærer i seg et mang - stående bevarte trebygninger og blant de fold av tider. Og jeg vil argumentere for at eldste bevarte stående trekonstruksjoner i som tidsknipper er tekstene også «sammen- verden. Stavkirkene er de ypperste be - filtret» med konkrete ting, i dette tilfellet varte byggverkene i tre som er skapt i vår faktiske norske stavkirker på 1800-tallet, kulturkrets i middelalderen.1 gjennom at tekstene på ulike måter fungerer synkroniserende – men også som produ - I 2015 var dette viktige bidraget til verdens senter av usamtidighet. For i tillegg til, eller kulturarv ferdig restaurert, noe som inne - kanskje parallelt med, dette fokuset på tider bærer at alle de 28 stavkirkene er blitt satt i i tekst, vil jeg hevde at stavkirkenes historie stand slik de i dag fremstår, uten noen form på 1800-tallet også på mange måter handler for tilbakeføring til tidligere perioder. Til om forskjellige typer synkroniseringsarbeid. sammen er det i løpet av de femten årene I det følgende skal jeg derfor først kort stavkirkeprogrammet har vært virksomt, skissere opp stavkirkenes situasjon og blitt brukt 130 millioner kroner på denne tilstand på 1800-tallet, før jeg går nærmere restaureringen.2

1. http://www.riksantikvaren.no/Tema/Kirker/Stavkirker (lest: 22.08.2018). 2. Les om Riksantikvarens bevaringsprogram på http://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevarings - programma (lest: 22.08.2018). Rapporter fra alle stavkirkerestaureringene finnes dessuten på

6 Sine Halkjelsvik Bjordal TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 7

Hopperstad stavkirke i dårlig stand. Her med planke- bekledning for å beskytte den bevarte middelalderkirken etter at alle nyere tilbygg er tatt bort, ca. 1880. Ukjent fotograf. Reproduksjon: Riksantikvaren.

Men går vi lenger tilbake, til for eksempel Maade af Verden ere nedbrudte, for at give første halvdel av 1800-tallet, var altså Plads for en saakaldet ‘rigtigere, og til Tidens stavkirkenes status en helt annen. Mange av Fordringer svarende Bygningsmaade’».3 Fak - dem var i dårlig stand, og de ble oppfattet tisk skulle det ta bortimot et halvt hundreår, som mørke, kalde, upraktiske, og ikke minst om ikke mer, å skape forståelse for stav - i mange tilfeller for små for et stadig kirkenes verdi i en bredere offentlighet.4 voksende innbyggertall. Det var dermed slett De som jobbet mest aktivt for å utbre en ikke gitt at staten skulle bevilge noe som helst slik forståelse, var i første omgang kunst- til bevaring av slike bygninger, selv om bevilg- nere, arkitekter, akademikere og andre ninger i visse tilfeller ble gitt. Sitatet over, innenfor det segmentet vi kanskje kan kalle «Blot det ei var for silde!», er hentet fra over- en «kulturell elite». Historien om hvordan skriften til en to sider lang avisartikkel i stavkirkene ble «oppdaget» og «reddet», er Morgenbladet 3. juni 1844, hvor forfatteren imidlertid lang og kompleks, og inkludert i beklager seg over tidens «uforstand»: «Det denne er følgelig mange aktører og praksiser skulde lede til altfor stor Vidløftighed her at – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. opregne alle de gamle norske Stavekirker, der, Den tradisjonelle fortellingen er likevel at Tid efter anden, paa den uforsvarligste det var den norskfødte og internasjonalt

https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/176302 (lest: 27.10.2018). 3. Artikkelen er signert «Indsenderen af Opsatsen om Bygningsvæsenet i Christiania», som ifølge Norsk Forfatter-Lexicon 1814–1856 (Kraft 1863:639) er Emil Tidemand (1812–1865), kunstneren Adolph Tidemands (1814–1876) bror. 4. Det finnes flere som har skrevet både om stavkirkene og om fortidsminnevernets utvikling og aktører på 1800-tallet, se for eksempel Anker (2005; 2016), Christie (1978). Christensen (2011), Eriksen (2014), Lidén (1991; 2005), Myklebust (1994, 2014), Wexelsen (1978).

Tidene på sidene 7 TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 8

bejublede maleren J.C. Dahl (1788–1857) sigende var en av dem som førte til at For - som først anerkjente stavkirkene som noe tidsminneforeningen ble dannet,6 repre - mer enn religiøse forsamlingshus. Dette var senterer en «overgangsfigur» mellom en i 1830-årene, og fra 1840-tallet og fremover antikvarisk og en mer moderne forståelse av tok særlig Foreningen til Norske Fortids - middelalderbygninger (ibid.:84). mindesmærkers Bevaring (heretter Fortids - Også Arne Lie Christensen knytter minneforeningen) opp kampen for å bevare fremveksten av fortidsminnevernet til dette og spre informasjon om disse særegne nye synet på historien, som i utgangs- bygningene, som det på 1800-tallet av for - punktet var et optimistisk syn: skjellige grunner ble stadig færre av.5 Blikket var rettet framover, og utvik - lingen ble beskrevet som en kontinuerlig Stavkirkene og for- og fremtiden rekke med framskritt. Dette åpnet for Stavkirkenes liv på 1800-tallet og utvik - nye muligheter […] Men historismen lingen av det norske fortidsminnevernet mer dannet også grunnlag for nostalgi og generelt er det skrevet en hel del om (jf. note fortidslengsel, og for tanker om kulturelt 4 og 5), også med fokus på 1800-tallets tids- forfall. Alt hadde ikke nødvendigvis forståelser og forhold til fortiden. I boken utviklet seg til det bedre, og mye var gått From antiquities to heritage viser for ek - tapt (Christensen 2011:26). sempel Anne Eriksen, med referanse til blant andre François Hartog og Reinhart Et veldig viktig element i det norske verne- Koselleck, hvordan en ny historieforståelse, arbeidet på 1800-tallet var tanken og ideen eller et nytt historisitetsregime, altså måter å om det nasjonale.7 Som kunsthistoriker Dag konseptualisere forholdet mellom fortid, Myklebust sier, var det nok ikke akkurat nåtid og fremtid, muliggjør nye måter å tilfeldig at landskapsmaler Joachim Frichs forstå for eksempel middelalderarkitektur (1810–1858) «Indbydelse til en Forening på. Dette kommer til syne også med det for Kunst- og Fortids-Levninger» – det som begrepsmessige skiftet fra «antikviteter» til skulle bli Fortidsminneforeningen – ble «fortidsminner». På 1800-tallet blir forand- publisert på fremsiden av Morgenbladet den ring og transformasjoner viktige historiske 17. mai (1844) (Myklebust 1993:41). spørsmål, også når det gjelder forståelsen av Innbydelsen er dessuten trykket i spalten arkitektur (Eriksen 2014:97–98). Eriksen ved siden av «Sang til den 17de Mai 1844. viser dessuten hvordan J.C. Dahl, som etter Mel.: For Norge, Kjæmpers Fødeland osv.»,

5. Se særlig Wexelsen (1978) for mer informasjon om Dahls arbeid med stavkirkene, samt særlig Myklebust (1994) og Christie (1978) for mer om Fortidsminneforeningen. 6. Som Myklebust understreker: «J.C. Dahl er ikke Fortidsminneforeningens stifter!» (Myklebust 1993:25, orig. uthev.) Det at det var Dahl som skulle stå bak stiftelsen av Fortidsminneforeningen i 1844, var visst allerede i 1840-årene «allment kjent». Iallfall er det en «x.» som i Den Constitutionelle 01.04.1845 har et behov for å påpeke at det er vel og bra at den «ærede Redaction» i Morgenbladet har understreket Prof. Dahls «Fortjenester» når det gjelder stiftelsen av «Selskabet til Norske Fortidsminders Bevaring» – dette bidrar jo til å «befæste Selskabets Credit». Men «x.» mener at det samtidig også kunne «været bemærket, at Stifteren af dette Selskab er Hr. Landskabsmaler Frich, der saaavel ved at have givet det første Stød hertil» og som «har lagt for Dagen en her til lands høist sjelden Omhu og Kjærlighed for Fædrelandets saa stedmoderlig behandlede Fortidsminder […] at det vel fortjener at blive vitterligt, at Selskabets Oprindelse hovedsagelig skyldes denne Mand.» 7. Dette tas opp i f.eks. Christensen 2011:21–71; Christie 1994; Eriksen 1999:71–80; 2014:73–92; Hodne 1995; Seip 1998.

8 Sine Halkjelsvik Bjordal TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 9

og blant mye annet kan vi i Frichs tekst lese Det å bevare og å skaffe kunnskap om for - at «[s]nart vil der ikke mere findes synlige tiden, dreide seg også om Norges fremtid. Spor, af disse for Historien vigtige, for Fædrelandskjærligheden dyrebare, Minder» (Morgenbladet 1844).8 Flere tider Eriksen skriver også om domkirke- Når stavkirkene blir sett og forstått på nye ruinen på Hamar og dennes «transforma - måter på 1800-tallet, og et mer eller mindre sjon» til et historisk og et nasjonalt monu - organisert apparat for kunnskapsinnhen - ment: «[the ruin] represented national ting, kunnskapssirkulasjon og faktisk history and supported national claims to bevaringsarbeid dras i gang, settes også nett- power and influence». Og videre: «Pre- opp ulike tidsforståelser i spill og kommer til serving ruins now meant safeguarding the syne. Ett eksempel på dette har vi allerede national past; gaining knowledge about sett, med den antikvarisk interesserte them correspondingly meant gaining Anderson som møter en lokalbefolkning knowledge about the nation» (Eriksen 2014: som – iallfall tilsynelatende – har et annet 78). Det samme gjaldt stavkirkene. syn enn ham på hva «gammelt» egentlig er. Selve stiftelsesmøtet for Foreningen til Men stavkirkene kan knyttes til flere tider Norske Fortidsmindesmærkers Bevaring, enn ulike historisitetsregimer. «Til forskjel- som den altså til slutt ble hetende, ble holdt lige former for kunnskap hører forskjellige først 20. november 1844. En ivrig «Cor - former for tid», skriver Helge Jordheim respondent» i Bratsbergs Amts Tidende fra 25. (2016b:96), og som kunst- og kunnskaps- november har skrevet et «referat» fra møtet objekter er stavkirkene verken entydige eller som vedkommende tilsynelatende selv har entidige. vært på. Innbyderen Frich, som også var den Bakgrunnen for Jordheims påstand om som ledet møtet, fremhevet blant annet «det forskjellige former for tid er en forståelse av Vigtige i snarest muligt at søge at redde, hvad at tiden aldri er én, men at vi alltid lever der kan reddes af Fortidens Minder, og at blant mange tider, så å si: vække Folkets sands for hva man skylder i dette Henseende». Men samtidig var ikke At any time in history there are elements, Frich bare nostalgisk opptatt av fortiden; words, concepts, institutional structures, som middel til å vekke denne «Folkets or social and political practices that are sands», antyder han blant annet: not ‘in sync’ with each other, because they feature durations, narrative struc- Udsendelse af en bygningskyndig Mand tures, visions of the future or dreams of for at aftegne Tilbakestaaende mærkelige the past, rhythms, continuities or discon- Bygninger, saat Almeenheden kan blive tinuities that structure the relationship bekjendt med disse og at gjøre sig between past, present, and future in radi- fortrolig med den eiendommelige norske cally different ways (Jordheim 2017:66). Bygningsstil, hvorved man ogsaa kunde haabe for Fremtiden at erholde bedre I artikkelen «Historiemedvetande, tids- Tegninger til nye Kirkebygninger, end regimer och synkronisering» kritiserer dem der nu følges (Bratsbergs Amts Jordheim blant annet Hartogs «historisitets- Tidende 1844). regim». Utgangspunktet for Jordheim er

8. Innbydelsen finnes i sin helhet i Myklebust (1993:41).

Tidene på sidene 9 TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 10

ikke bare at «den moderna tidsregimens byggernes dagligliv og rytme. Kirke eierne, kollaps leder över till en pluralitet av tider som i de aller fleste tilfeller var privat - och temporaliteter», men at heller ikke det personer eller menighetene selv, var de som moderne historisitetsregimet var så «enhet- skulle sørge for vedlikehold av kirkene lig, monolitisk, linjär och teleologisk som (Mørk 2003), og lokale bønder og hånd- man gärna vill föreställa sig» (Jordheim verkere hadde kunnskaper om rutiner for 2016a:171). Målet, mener Jordheim, må for eksempel tjærebreeing og utskiftning av være å «komma fram till ett alternativt spon på takene. Men kirkene var jo også historicitetsbegrepp som bygger på en teori Guds hus – med løfte om evig liv (eller om multipla temporaliteter, som särskiljer fortapelse) og dommedag, og som del av et sig genom sina teknologiska, materialle, religiøst samfunn som strakte seg ut over det disciplinära och politiska förutsättningar» lokale. Samtidig var de kuriøse objekter og (ibid.). Disse «multiple temporalitetene», mål for reisende – som ikke nødvendigvis eller «tidsregimene», som han også kaller var like innforstått med det mer moderne det, forstår han som: synet på middelalderarkitektur. Ballou’s Pictorial Drawing-Room Companion, et en uppsättning kollektiva temporala illustrert 1800-tallsmagasin utgitt i Boston, ordningar som manifesterar sig genom trykket for eksempel i 1857 en tegning av texter, teknologier, sociala praktiker Borgund stavkirke sammen med en tekst etcetera, och som tillsammans utgör ett hvor det blant annet stod: «The curious pile samhälles temporala dynamik i det att de of buildings delineated in this picturesque kommer i takt eller otakt med varandra, sketch, is certainly an architectural anomaly. hittar nya rytmer, synkroniseras och It appears to have been erected after the avsynkroniseras, råkar i konflikt med model of one of those card houses which eller avlöser varandra (ibid.:172). children are delighted to pile story upon story» (Ballou’s Pictorial 1857:309). Senere Og denne dynamikken, sier han så, «skulle i på 1800-tallet blir også stavkirkene turistatt- sin helhet kunna kallas för samhälles raksjoner, med de tidsperspektivene en slik historicitet». praksis innebærer – både på et abstrakt og I et slikt perspektiv kan det «flertidige» modernitetsteoretisk plan, men også helt ved stavkirkene forstås og studeres på flere konkret, i den forstand at en turistreise er en nivåer. Mest grunnleggende kan nok stav - tids- og opplevelsesstrukturert aktivitet kirkene som historiske monumenter forstås (Reiakvam 1997:22). som et resultat av et skifte i et mer altom - Og ikke minst hadde stavkirkene sine fattende historisitetsregime (jf. Eriksen egen materielle tid, hvor blant annet råte, 2014; Christensen 2011). Men samtidig er mugg og bygningsmessige skjevheter var en det jo unektelig slik at stavkirkenes på viktig del av hverdagen, sammen med vær midten av 1800-tallet også var knyttet til og vind. I Den Norske Rigstidende 29. januar andre former for tid, med sine rytmer og 1824, kan vi for eksempel lese at «[e]t tidshorisonter. Noen eksempler kan nevnes:9 sørgeligt Tilfælde er i Dag indtruffet her i For det første var stavkirkene som sagt Leerdal». Vinden fra nordvest hadde forsamlingshus i små bygder, knyttet til inn - «immellem disse høie Fjelde sammen -

9. At kirkene i seg selv selvsagt er åpenbare «tidsknipper», med sine mange bygningsdeler og sitt inventar fra ulike tider, går vi ikke inn på her.

10 Sine Halkjelsvik Bjordal TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 11

trængtes til usædvanlig stærke Kastevinde», Synkroniseringarbeid og tekster som tids- og omtrent kl. 10 på formiddagen treffer et knipper kast «med så Vælde imod Tønjums Hoved - I sine arbeider om multiple temporaliteter, kirke, at denne lige til Grunden nedkastes argumenterer Jordheim også for at gitt at og dens Bestanddele saaledes søndersplittes. samfunnet består av en mengde ulike tider, […] Det var en Stave-kirke, hvilket ei så finnes det også en hel del «synkroniser- bidrog Lidet til, at den skrækkelige Kaste - ende praksiser»: vind fik saadan Magt over Samme, at den først bragte Taarnet til at hælde, derpaa […] synchronicity is never a given, but ligesom lettede det fra Jorden, og endelig always a product of work, of a complex omstyrytede den hele Bygning» (Den set of linguistic, conceptual, and techno- Norske Rikgstidende 1824). logical practices of synchronization, Midt oppi dette ble dessuten kirkene which are found in every culture and at altså objekter som skulle bevares og every time, but which have become espe- restaureres, noe som for så vidt også knyttet cially dominant in that period of dem til mer politiske tidsforløp. Ett ek - Western history that we often call sempel her er den lange prosessen med å få modernity (Jordheim 2014:505–506). kjøpt og restaurerert Hopperstad stav kirke, et prosjekt som startet i 1870-årene, og som Han sier også at, om dette er tilfellet, så ikke var fullført før nærmere 1890.10 Her burde historiske tider «be investigated in måtte Fortidsminneforeningen for holde seg terms of a dialectics between nonsynchronic- til både kommunestyremøter, meninghets- ities, which might be phenomenological, møter, Stortingets frister, og annet. I 1878 epistemological, or ontological, as well as ble for eksempel et «Andragende om Bidrag existential, political, and social, and the work til Inkjøb av Hoprekstad Kirke» til Stor - to adjust, adapt, and control, in other words, tinget levert for sent, fordi kommunestyret i to synchronize them» (ibid.:506). For Vik brukte for lang tid til å ta en beslutning, Jordheim handler «synkroni sering» altså og «saken blev saaledes […] udskudt».11 blant annet om å «justere», «tilpasse», og Senere, i 1882, gav Brennevinssamlaget i «kontrollere», for «[å] synkronisere noe betyr Bergen lovnad om støtte til at Hopperstad altså å få det til å skje samtidig, følge samme kirke kunne flyttes til byen, men dette ble tid, gå i takt, være ‘i synk’» (Jordheim det likevel ikke noe av, på grunn av dårlige 2016b:89). Jordheim tar derfor også i bruk økonomiske tider.12 begrepet tools of synchronization, altså Alt dette tatt i betraktning, kan vi altså synkroniseringsredskaper. Selv har han, si at stavkirkene var og ble knyttet til ulike sammen med andre, særlig studert ulike tider, eller iallfall rytmer, som ikke alltid historiografiske synkroniseringspraksiser fulgte samme takt. (Jordheim 2017 og 2019), og (andre) redskaper for synkroni sering av verden, som begreper og ulike sjangre; leksika, krono -

10. Se f.eks. Losnegaard (2001) og Christie (1878) for litt mer om Hopperstad. 11. Brev fra Bergensavdelingens formann, Bendix Bendixen (1838–1918) til ordfører i Vik, Distriktslege Meyer, 7. september 1878. Bergensavdelingens arkiv, mappe: «Hopperstad stavkirke 1872–1960», Statsarkivet i Bergen. 12. Brev til bestyrer av Universitetets Oldsakssamling, Oluf Rygh, fra konservator Anders Lorange, 06.03.1883. Arkiv: Kunsthistorisk museum, Universitetets Oldsakssamling, Brever 1828–1899 (Fag 4, boks 1).

Tidene på sidene 11 TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 12

logier, ordbøker, vitenskapelige tidsskrifter kirkene. Samtidig fikk visse bilder og beskriv- (Jordheim 2016b). elser lange liv i offentligheten, mens de Og for vår del, eller altså stavkirkenes faktiske kirkene levde sine liv (noe vi skal del, er det i nettopp i et slikt perspektiv at komme tilbake til). Mange av de som leste om tekstene blir relevante. Det som skjer i løpet eller så visuelle fremstillinger av stavkirkene, av andre halvdel av 1800-tallet, er som hadde dessuten aldri sett eller besøkt en slik antydet at stavkirkene gradvis «transfor- kirke selv. I artikkelen «How do buildings meres»: Fra å være i hovedsak gudshus og mean? Some issues of interpretations in the forsamlingssteder knyttet til en lokal kunn- history of architecture» argumenterer arki - skapskultur, blir stavkirkene i løpet av tekturhistorikeren William Whyte (2006) for århundredet også moderne kunst- og kunn- at all arkitektur må forstås som mer enn bare skapsobjekter, knyttet til det nasjonale og selve byggverket – en bygning består av en internasjonale like mye som det lokale. rekke «forflytninger» eller «oversettelser» Christensen skriver at stavkirkene på 1800- (transpositions); den blir planlagt, tegnet, tallet gjennomgår en transformasjon «fra bygget, brukt, forstått, fortolket, reparert, bøndenes livsverden og inn i en borgelig og omfortolket, gjenbrukt og så videre. Whyte estetisert kunstverden» (Chrisensen 2011: kritiserer her et vanlig arkitekturhistorisk syn 64). Det Christensen sikter til her, er den på arkitektur der en bygning forstås som én konkrete, materielle forvandlingen stav - tekst som kan «fortolkes». Poenget til Whyte, kirkene gjennomgikk som følge av repara- som er inspirert av Mikhael Bakhtin, er at alle sjoner og restaureringer, men en like viktig bygninger heller må forstås som et mangfoldig del av arbeidet med stavkirkene på 1800- verk, hvor selve bygningen bare er én del av tallet kan sies å ha vært det jeg her skal kalle det hele, mens like viktige deler av verket er teksthandlinger. Etter at de første tekstene om forarbeider, bruk, fortolkninger, gjengivelser, stavkirkene ble publisert tidlig på 1800-tallet, avbildninger og så videre. I stedet for at man ble det nemlig produsert og offentliggjort som arkitekturhistoriker forsøker å finne stadig flere publikasjoner av ulik art som på en meningen med en gitt bygning, bør man eller annen måte formidlet noe om disse forfølge forflytningene for å finne de mange middelalderbygningene, ofte med illustra- meningene som manifesterer seg i de ulike sjoner som bærende element: prospekt - sjangrene og praksisene hvor arkitekturen samlinger, oppmålingstegninger, kunsthis - «gjøres». Nå er det strengt tatt ikke arki - toriske tekster, arkitekturhistoriske tekster, tekturhistorie som er i fokus i denne artik - debattinnlegg, populærvitenskapelige frem- kelen, men Whytes perspektiv er likevel nyttig stillinger, og så videre.13 Tekstene var del og et og interessant fordi det peker på at hvordan resultat av den ekspanderende trykkekulturen bygninger blir forstått, brukt og omfortolket på 1800-tallet – nå ble nye typer tekster er minst like viktig som selve materialiteten, tilgjengelig for nye typer lesere. eller kanskje heller: at for ståelser og bruk er en Disse sirkulerende stavkirkene festet på del av og konstituerende for materialiteten. papiret var på mange måter nært knyttet til de Stavkirkenes transformasjon på 1800-tallet faktiske stavkirkene rundt omkring i landet, hadde altså også det som i kulturhistorisk siden tekstene ofte var produsert av men - sammenheng gjerne kalles en diskursiv side, nesker som selv hadde tegnet og undersøkt og det er først og fremst denne dirskursive

13. I Solbakken (2012) og Lidén (2005) står det litt mer om iallfall fortidsminneforeningens tekstpraksiser. Og også Eriksen (2014) tar utgangspunkt i tekster og diskursive praksiser.

12 Sine Halkjelsvik Bjordal TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 13

delen av stavkirkenes 1800-tallsliv vi skal nyttig å gjøre et skille mellom på den ene konsentrere oss om her, slik den manifesterer siden representerte tider i teksten, og på den seg i tekst. andre siden tekstens «egne tider» – et skille Men egentlig er det jo tid det skal som på mange måter har å gjøre med et handle om, og som sagt skal det i denne analytisk skille mellom teksten som «hand- artikkelen argumenteres for at de mange ling», og teksten som «kulturelt produkt»: Å sirkulerende stavkirketekstene kan sies å ha studere tider i tekst, må nemlig nødvendig- nettopp en synkroniserende funksjon. De er vis også innebære å studere tekster i tiden – kanskje ikke redskaper i samme opplagte tekster som kommunikative handlinger, betydning som hos Jordheim – at kron - hvor ulike tider eller rytmer representeres og ologiske tabeller og leksika synkroni serer kommuniseres i konkrete situasjoner. Men ulike tider er ganske åpenbart, men likevel: samtidig er tekster også et resultat av kul - stavkirketekstene, skal vi se, både samler og turell praksis, det vil si handlinger som altså «bærer i seg» en rekke ulike tider – de er baserer seg på eksisterende, delvis delte «tidsknipper», og kan derfor fungere kulturelle ressurser, som sjangrer, i tillegg til synkroniserende på ulike måter og nivåer. at de også er del av en større kulturell For å kunne si noe mer om hvorfor og kontekst enn bare en konkret kommunika- hvordan tekster er slike «tidsknipper», er det sjonssituasjon.14

Vang stavkirke, trykket i Schiertz (1848). Reproduksjon: Nasjonalbiblioteket.

14. Tekstteoretisk bygger altså dette på et dialogisk syn på tekst og kommunikasjon. Se blant annet Linell (2009) og Asdal et al. (2008).

Tidene på sidene 13 TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 14

La oss så forsøke å konkretisere det hele, faktisk har sett på en tur mellom Christiania med et ørlite utvalg av de mange stav - og Bergen, selv om altså Vang ikke lenger er kirketekstene som sirkulerte i norsk offent - å finne der den en gang stod. Og ja, i en lighet på 1800-tallet som empirisk utgangs- introduksjon til et lignende, men riktignok punkt. I tillegg til at tekstene vi skal fokusere noe senere, svensk verk, Nordiska taflor, står på har det til felles at de på ulike måter det nettopp om denne typen verk at det har handler om stavkirker, er de alle visuelle – de som mål å «framkalla intresse för Nordens består i stor grad av litografiske plansjer, naturskönheter och föra dem tillgängliga för som også er det elementet vi skal konsent- en hvar, antigen de med tillhjelp af teck- rere oss mest om. ningen återkallas i minnet hos dem, som sjelfva sett dem med egna ögon, eller de framträda på papperet som någonting nytt Prospekter og arkitekter och hittils obekant för betraktaren» Det første verket vi skal se nærmere på, er en (Bonnier 1865:omslaget). liten samling med norske prospekter laget av Schiertz hadde absolutt sett kirken i den tyskfødte kunstneren og arkitekten Franz Vang – han var faktisk både med på å doku - Wilhelm Schiertz (1813–1887). Verket har mentere den og å rive den ned, samt flytte tittelen Mindeblade. Tolv Pro specter imellem den til det som i dag er Karpacz i Polen.15 Bergen og Christiania og er trykket hos og Det mest interessante med lito grafiet av utgitt av Georg Prahl i Bergen i 1848. I Vang, er imidlertid at kirken mest sannsylig artikkelen «Prospektet og prospektmaleriet i ikke har sett slik ut i det hele tatt, eller iall- Norge», skriver kunsthistorikeren Dag Sveen fall ikke på lang tid – Schiertz’ tegning er at «[d]et karakteristiske for prospektet […] basert på en skisse laget av nevnte billed - var det saklige og informative i gjengivelsen, kunstner J.C. Dahl, som for øvrig var den fremkommet gjennom den grundige gjengiv- som sendte Schiertz til Norge i første elsen av detaljer (dette gjelder først og fremst omgang – nettopp for å tegne stavkirker.16 for byg ningene; gjengivelsen av den omkring- Det Dahls skisse så viser, og dermed Schiertz liggende natur var ikke alltid av så stor betyd- tegning, er Vang stavkirke som den antage - ning)» (Sveen 1988:43). Generelt sett ble ligvis har vært – i fortiden. prospekter forstått som en viss type land- På denne tiden, altså på midten av skapsbilde, der målet var en objektiv og nøk - 1800-tallet, hadde som sagt stavkirkene så tern gjengivelse av et partikulært landskap vidt begynt å bli anerkjent som viktige (ibid.:42). I Schiertz’ lille samling av land- historiske monumenter i Norge, nettopp skaper på hovedveien mellom vest og øst i som fortidsminner – iallfall blant kunstnere Norge, finner vi avbildet to stavkirker, og akademikere. Det at Schiertz i Minde - Borgund og Vang, hvor det under sistnevnte blade så presenterer nettopp det fortidige ved står spesifisert at denne ble flyttet til Schlesien Vang stavkirke, er sånn sett kanskje ikke i 1842. overraskende. Norge var en relativt ny stat, Det at Schiertz’ samling har ordene men som sagt var det viktig å vise at Norge Mindeblade og prospecter i tittelen, gjør at vi også var en nasjon med en historie. kanskje tenker at det her er snakk om å Ser vi imidlertid nærmere på bildet av minnes det Schiertz og andre reisende Borgund stavkirke, er denne tilsynelatende

15. For en utfyllende redegjørelse for stavkirken i Vangs flytting til Polen, se Berg (1980). 16. Om J.C. Dahl og hans arbeid med og for stavkirker, se særlig Wexelsen (1973).

14 Sine Halkjelsvik Bjordal TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 15

Borgund stavkirke av G.A. Bull. Vedlegg til Fortidsminneforeningens årsberetning 1857. Reproduksjon: Reubke/NTNU Universitetsbiblioteket.

avbildet «som den er», eller altså: som den Borgund stavkirke, i tillegg til en plansje var i 1848, når det kommer til bygnings- med tilhørende tekst om kirken. Den som detaljene. Men noe romantisk er likevel hadde utført tegningene, var arkitekten fremstillingen; den faktiske kirken, trolig Georg Andreas Bull (1829–1917), som i oppført før 1200, bar som de fleste 1850-årene ble sendt ut av Fortids minne - stavkirker på 1800-tallet preg av sine mange foreningen for å måle opp og lage skisser av år ute i vær og vind – stadig var det behov flere stavkirker. På plansjene det er snakk for vøling og tjærebreing, og ikke minst nye om, ser vi altså den samme Borgund vindusruter. stavkirke som i Schiertz’ publikasjon, men Vi kommer snart tilbake til Schiertz, likevel ikke: Bulls tegninger, bestående av men først litt mer om fortidens fortidsinter- kirkens plan og flere snitt, er nemlig en esse: La oss se på en ganske annen type teknisk og arkitekturfaglig gjengivelse av publikasjon, det vil si, del av publikasjon, bare de delene av stavkirken han anså som nemlig noen litografiske plansjer utgitt som originale deler fra middelalderen. Basert på vedlegg til Fortidsminneforeningens års - dette har han så også laget en liten rekon- beretning i 1857. Fortidsminne foren ingens struksjon av hvordan kirken antageligvis så årlige beretninger bestod på denne tiden ut i middelalderen. blant annet av beskrivelser av antikvariske Går vi så tilbake til Schiertz’ arbeid, med eller historiske «funn» som personer til - de to stavkirkene fra forskjellige tider, er det knyttet foreningen hadde gjort på diverse interessant å se på også de andre pro - reiser rundt omkring i landet, i tillegg til at spektene i samlingen: Her finner vi lite årsberetningen alltid inkluderte noen historie – de fleste andre bildene viser stort litografiske plansjer. Årsberetningen fra sett «siste skrik» innen norsk veiingeniør - 1857 kom med to slike, som begge viser kunst, som for eksempel Stalheimskleiva fra

Tidene på sidene 15 TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 16

1843, et på den tiden imponerende veiann- lengde, noen så lange som seks sider. For - legg bygget under ledelse av offiser og fatteren var eventyrsamleren og naturfors- veiingeniør Henrik Christian Finne (1762– keren Peter Christen Asbjørnsen (1812– 1870). 1885) og fra andreutgaven også historikeren De stadig forfallende, og når det gjelder Peter Andreas Munch (1810–1863). Disse Vang til og med ikke-eksisterende, stav - tekstene kan for oss i dag fremstå som en kirkene, blir altså i Schiertz’ verk synkroni - besynderlig sammensetning av fag, myter og sert med – og i – et moderne Norge. Når det folkediktning, eller som kunsthistorikeren gjelder Bulls arkitekttegninger, derimot, Niels Messel sier det: kunne vi nesten si at stavkirken nærmest er tatt ut av tiden, eller at Borgund stavkirke Teksten til Norge fremstillet i tegninger her synkroniseres med en tilsynelatende fremstår […] som en spennende bland- «universell» vitenskapelig tid, som for Bull ing av eventyr og vitenskapelighet. Det og hans kollegaer, med polyteknisk utdann- norske ingeniørvesenets nyeste veipro- else fra Tyskland, også var fremskrittets tid sjekter og stedlige næringsveier presen - (Christie 1991:31). Bulls tekniske interesse i teres med samme entusiasme som sagn stavkirkens kon struksjon var også et resultat og historiske hendelser knyttet til de av den nevnte interessen i en ny, nasjonal ulike stedene som oppsøkes på reisen (kirke)arkitektur i Norge – det handlet om å (Messel 1990:196). synkronisere en fjern fortid for å bruke den i og for en fremtid. Men tekstene inneholdt også mer «politiske» og dagsaktuelle elementer, som for eksempel denne passasjen i teksten om Heddal Norge fremstillet stavkirke: Et slikt «synkroniserende arbeid» er enda tydeligere i det tredje verket jeg her skal Hr. Landskabsmaler Calmeyer, der i bringe inn, og som er det verket jeg i hoved- denne sommer har besøgt og taget en sak skal konsentrere meg om i det følgende, omhyggelig tegning af Hitterdals kirke, nemlig Christian Tønsbergs Norge fremstillet beretter, at den er faldefærdig, og at den i Tegninger (heretter bare Norge fremstillet), efter al Sandsynlighed styrter sammen, utgitt 1846–1848.17 Dette er på sett og vis hvis der ikke inden kort foretages Noget et samme type verk som Mindeblade, da det for vedligeholdelsen af dette nationale er en samling norske prospekter ordnet Monument (Tønsberg 1848:89). «langs» tre forskjellige reiseruter i Norge. Men Tønsbergs verk er likevel langt mer Ikke minst har forfatteren også flere steder ambisøst, omfattende og forseggjort – førs- fått med viktig informasjon for reisende. I teutgaven består av hele 82 plansjer. Etter at teksten om Nærødalen i indre Sogn, med denne utgaven var komplett i 1848 – altså sine «3000 Fod høie Klippemure», får vi samme år som Mindeblade kom ut – kom følgende aktuelle advarsel: «At disse [klippe - dessuten verket i flere omarbeidede ut - murene] ogsaa kunne blive farlig for den gaver.18 Bildene i Norge fremstillet hadde Reisende saae vi paa to Steder, hvor fra dessuten alle tilhørende tekster av varierende Klippevæggene var nedstyrtet uhyre Blokke,

17. Verket kom, slik det var vanlig på denne tiden, heftevis, og utgivelsen var basert på subskribsjoner. 18. Se Messel (1990) for en komplett oversikt over utgaver og plansjer.

16 Sine Halkjelsvik Bjordal TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 17

Heddal stavkirke etter et maleri av Hjalmar Kierulf. Her fra Tønsberg 1889. Reproduksjon: Nasjonalbiblioteket.

der havde ødelagt Veien, som nu netop igjen av en ny og delvis endret utgave, denne med var sat istand» (ibid.:19). 71 litografier og med tyske og engelske I Norge fremstillet samles dermed mytisk tekster i tillegg til norsk. Men Tønsbergs tid, vitenskapelig tid, politisk tid – og til og prosjekt var likevel på mange måter slett med dagsaktuell reisetid i ett og samme verk ikke nytt: Flere av bildene var trykket og – synkronisert i et tekstlig tidsknippe. publisert i tidligere verker, fra ulike tider, Men som antydet over, fungerer ikke slik som for eksempel bildet av Borgund tekster synkroniserende bare gjennom stavkirke i Tønsbergs andreutgave. Dette er denne åpenbare, og noe analytisk banale, det samme bildet av Borgund som finnes i sammenbuntingen av ulike representerte J.C. Dahls (1837) store stavkirkeverk, tider på papiret – tekster synkroniserer også Denk male einer sehr ausgebildeten Holzbau - på et heller abstrakt plan, gjennom nevnte kunst aus den frühesten Jahrhunderten in den tekstens «egne tider». inner Landschaften Norwegens – det første arkitekturfaglige verket om stavkirker som ble publisert (Christie 1994:15). Og kunst- Tekstens tider neren er ikke overraskende Schiertz. Norge fremstillet ble i sin tid feiret som en Heddal stavkirke, som finnes både i den unik, ny og banebrytende publikasjon, både første og i senere utgaver av Norge fremstillet, på grunn av omfanget og kvaliteten på er basert på et maleri av kunstneren Hjalmar litografiene – og ikke minst på grunn av den Kierulf (1815–1847). Ellers strekker bildene likevel overkommelige prisen. De 1200 seg tidsmessig fra 1780-årene til rett før eksemplarene av førsteutgaven ble raskt verket ble publisert – mange av landskapene i utsolgt, og allerede i 1853 startet utgivelsen Norge fremstillet er etter landskapsmaler

Tidene på sidene 17 TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 18

Frichs reiser på 1840-tallet (Messel 2008:83). Hopper vi en liten tur tilbake til Bulls Frich hadde for øvrig vært elev av J.C. Dahl. tegninger i Fortidsminneforeningens årbok, De nevnte tekstene av Asbjørnsen og ser vi også her en tekstpraksis relatert til en Munch er ikke bare en interessant kom - tradisjon, med planprojeksjoner og snitt binasjon av fag og fabel – som de fleste hentet fra arkitektonisk praksis (Solbakken tekster er Norge fremstillet på mange måter 2012:12). I Norge var det som sagt J.C. en flerstemmig tekst, som dermed er flertidig Dahl, gjennom Schiertz, som først innførte også på andre måter: Forfatterne bygger denne typen illustrasjonsverktøy, og Dahl var fremstillingene sine på en rekke tidligere godt kjent med andre europeiske plansje- tekster fra forskjellige tider, skrevet av både verker og hva som krevdes for å lage fagmes- utenlandske og innenlandske forfattere. sig tilfredsstillende oppmålingstegninger. Særlig var Jens Krafts Topografisk-statistiske Dahl, og de som kom etter, brakte stav - Beskrivelse over Norge en god kilde å ty til, og kirkene inn i europeisk arkitekturforskning. flere steder er store deler av teksten faktisk De mer perspektivistiske fremstillingene av hentet nærmest direkte fra andre forfattere stavkirkene er også detaljerte og viser de (Messel 1990:196). For stavkirkenes del var enkelte bygningsdelene og deres relasjon til selvfølgelig Dahls (1837) stavkirkeverk konstruksjonssystemet, men denne typen uunngåelig. De mange stemmene fra ulike tegninger tar tydelig utgangspunkt i maleri- tider arrangeres altså i Norge fremstillet som tradisjonen (Christie 1994:15–16.) Inn - nærmest en bakhtinsk polyfoni,19 men samlingen av kunnskap om stavkirkene likevel blir ordene og bildene, alle med sine handlet altså ikke bare om nasjonale egne historier, her vevd sammen som i et særtrekk: det handlet også om å komme i tilsynelatende sømløst hele. takt med en europeisk kunnskapskultur. Dessuten: Det å publisere en slik Men Tønsbergs og Fortidsminne for - samling av plansjer og tekst var jo ikke noe eningens publikasjoner var i tillegg unike, Tønsberg hadde funnet på helt av seg selv. utgitt i en spesifikk historisk situasjon.20 Norge fremstillet skriver seg inn i en lang Tønsberg, for eksempel, så ikke bare bak - tradisjon og er en manifestasjon av gjen- over mot det som hadde vært – han, som kjennbare tekstlige praksiser – sjangre, slik andre, rettet også blikket fremover. For som for eksempel Voyage pittoresque-sjan - eksempel er litografiene utført hos et av geren. Det kanskje mest forbilledlige, og Nordens ledende og mest moderne lito - ikke minst imponerende, verket her, var det grafiske verksteder på den tiden, nemlig Em. 25 bind store Les Voyages pittoresques et Bærentzen & Co.’s lithografiske Institut i romantiques dans l’ancienne France, utgitt i København. Og som sagt inkluderer også årene 1820–1878. Men Tønsberg var også Tønsberg, fra andreutgaven og senere, over- direkte inspirert av den omfattede Voyages de settelser av teksten til tysk og engelsk – en la Commission Scientifique du Nord, utgitt i ganske tydelig rettethet mot et nytt Paris 1842–1856, som var den største sam - markedsegment: utenlandske turister. Fak - lingen av litografier av norske motiver på tisk gir Tønsberg i 1881 ut en egen lom - 1800-tallet. Tønsberg brukte faktisk ni av meutgave tiltenkt nettopp reisende. disse litografiene i sitt eget verk (Messel Vi må heller ikke glemme at iallfall 1990:189). Norge fremstillet faktisk var en stort salgs-

19. For teori og empiri vedrørende både flerstemmighet og polyfoni i tekster, se f.eks. Tønnesson (2002), Tønnesson (2004), Asdal et al. (2008:281–304), samt selvfølgelig Bakthin (1998). 20. Se Asdal et al. (2008:203–220) om forholdet mellom sjangerkonvensjoner og sjangerforhandlinger.

18 Sine Halkjelsvik Bjordal TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 19

suksess, gitt den tidens målestokk for slikt. Det de empiriske eksemplene ovenfor er Fortidsminneforeningens årbøker hadde ment å vise, er altså på den ene siden kanskje en mindre leserskare, men årbøkene hvordan disse tekstene samler og synkroni - ble distribuert til alle foreningens med- serer flere av de ulike tidene og rytmene som lemmer, som de første tiårene etter opp - stavkirkene er del av og relateres til. Men starten på sitt meste bikket 1000 (Nico - fordi tekster er del og resultat av mer over- laysen 1894:12). Og ifølge den daværende ordnede kulturelle og samfunnsmessige riksantikvaren Harry Fetts svært så feirende praksiser, med sine tider, rytmer og tids- fortelling i anledning Fortidsminne - horisonter, fungerer tekstene-som-praksis foreningens 100-årsjubileum, var medlem - også synkroniserende på flere andre måter: mene et representativt utvalg av landets De er flerstemmige (og dermed flertidige) i befolkning: sin intertekstualitet. Samtidig føyer tekstene seg inn i en rekke og en tradisjon av tid - [D]et mest karakteristiske ved bevegelsen ligere, europeiske, sjangre, noe som igjen […] [var] det brede, demokratiske innordner stavkirkene i visse typer kunst- og grunnlag ved starten. Byggmestere, kunnskapspraksiser, som var viktige i en murmestere, tømmermenn, bokbindere, moderne stat. Og det at publikasjonene bakere, boktrykkere, hattemakere var dessuten er knyttet til den nye trykke - straks med. Også en spisemester, en kulturen på 1800-tallet, og ikke minst et mekanikus, en fisker, […] en vaktmester, nytt markedssegment (turister), gjør at en stadsveier. Med andre ord hele det stavkirkene gjennom tekstpraksisene, til - norske samfunnet interesserte sig i 1844 passes – og tilpasser – en voksende offent - for fortidsminner og deres bevaring (Fett lighet. 1943:8). Dermed kan vi si at det synkroniserende med tekstene er at de som tidsknipper på At hele det norske samfunnet i 1844 inter- mange vis «ensretter» og tilpasser stav - esserte seg i fortidsminner, vet vi jo at ikke er kirkene, fordi de bunter sammen alle disse riktig. Og Fett skriver da også noen sider ulike tidene på sidene i et tilsynelatende senere at foreningen i tidlige år slet med «en uniformt hele. Men de er ensrettede også i villedet opinion som ytret sig i et alment den forstand at visse tider, eller tidsfor- kulturbarbari med selvgod ødeleggelse av ståelser, rett og slett ikke er med: Hvor er det aldersverdier» (ibid.:19). Men i denne egentlig blitt av den lokale kvinnen som «villedede» offentligheten sirkulerte tekstene åpnet Borgund stavkirke for Anderson, eller tross alt, og sammen med de mange andre riktigere: hvor er det blitt av den lokale tekstene om stavkirker og tilsvarende fortids- kvinnens tid? Og hvor er bøndenes kunn- minner, bidrog de publikasjonene som her skaper om vøling og vern mot vær og vind? har blitt omtalt til å forme forståelsen og – Dette er dessverre spørsmål som må bruken av disse bygningene. Sånn sett kunne besvares et annet sted. Men med alt over vi også si, mer eller mindre løselig i tråd med sagt, kan vi uansett – iallfall om vi legger Benedict Andersons teori om forestilte felles- godviljen til – si at med sirkulasjonen av skap (Anderson 2006), at tekstene var med disse «tekstlige tidsknippene» i en ny og på å synkronisere en norsk offentlighet.21 voksende norsk offentlighet, så ble de kalde,

21. En beslektet argumentasjon finnes i historiker Iver Tangen Stensruds (2018) avhandling, The magazine and the city. Her viser Stensrud blant annet hvordan Christiania ble fremstilt og formet som en moderne europeisk by i og med den illustrerte pressen på 1800-tallet.

Tidene på sidene 19 TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 20

upraktiske stavkirkene, tyngede av tidens «samme-tidig». Dette må jo da også være tenner der de stod i små bygder hvor tiden ethvert synkroniseringsarbeids mål, selv om var lokal og knyttet til slekters gjøren og det altså ofte viser seg å være vanskelig å få gang og årets rytmer, synkronisert både med til i praksis. Slik jeg leser Jordheim er altså et moderne kunnskapssyn, og med Norges samtidig usamtidighet og synkronisitet, slett «store fortid» og forhåpentlig lyse fremtid – ikke det samme, selv om de henger sammen. synkronisert med en gryende nasjon i Analytisk sett kan det derfor være nyttig Europa. ikke bare å skille mellom det at a) historien alltid består av mange tider, og det at b) samfunnet derfor er et resultat av et stadig Det trykte og det bygde pågående og mer og mindre vellykket Dette høres jo på mange måter vel og bra ut, synkroniseringsarbeid – vi trenger også et men innledningsvis ble det nevnt at tekster begrep for å beskrive resultatet av synkron - også kan være produsenter av usamtidighet. iseringsarbeidet, som vel jo vil være noe Et «knippe» av tid, impliserer jo et slags «mer enn summen av» tidene som går i takt? samarbeid, eller en velordnet samling – ens - Hvliken takt er det de følger, eller har blitt retting, som hevdet over. Men er det virkelig justert inn i? Ettersom synkroniserings- slik at det å «samlokalisere» noe, i dette arbeid som sagt er en tilsynelatende evig - tilfellet tider på sider, nødvendigvis inne - varende prosess, vil nok ofte dette resultatet bærer synkronisering og ensretting? Det er i praksis heller være et «ideal»22 å strebe mot, jo unektelig også slik at samlokalisering like enn en faktisk realitet – en «idé som leves gjerne kan synliggjøre at et mangfold av på».23 Strengt tatt er det vel nettopp et slikt tider nettopp ikke er «i synk». begrep Jordheim prøver å lansere med «tids- Jordheim bruker Kosellecks begrep om regime»-begrepet, men dette er imidlertid «det samtidiges usamtidighet» (die Gleich - ikke helt entydig (i de tekstene jeg har zeitigkeit des Ungleichzeitigen), et begrep referert til her). Likevel kan begrepet passe som også blitt oversatt til engelsk som blant godt for mitt formål – et regime kan jo være annet «the synchronicity of the non-synch- både et styre og et sett leveregler, som begge ronous» (Jordheim 2017:66). I tillegg side - sam- og innordner. stiller han som sagt «multiple tempo - Når det gjelder det påståtte, tekstlige raliteter» med «tidsregimer», som altså skal (synkroniserings)arbeidet som bidrog til å forstås som en «montasje» av kollektive tem - gjøre stavkirkene til moderne kunnskaps- porale ord ninger, som er i takt og utakt med objekter og historiske og nasjonale monu - hverandre og som kan synkroniseres og menter i en norsk offentlighet, har jeg oven- «usynkroniseres» (Jordheim 2016a). Men for argumentert for at det sam- og inn - som nevnt over, så definerer han også det å ordnende er et moderne nasjonsbyggings- være synkronisert som at noe skjer samtidig, regime – nasjonalstatens tidsregime. Men at det følger samme tid, eller går i takt like fullt forblir dette, når det gjelder (Jordheim 2016b:89), og dette forutsetter jo stavkirkene, delvis også bare et ideal – ikke bare flertidighet, men også en form for synkronisiteten glipper stadig unna – av entidighet. Det vil si at det som var tider ute flere grunner. Og disse grunnene har både av takt, nå på en eller annen måte er blitt med tekstene og stavkirkenes mange tider å

22. Uten at det nødvendigvis er positivt for alle involverte. 23. Inspirert av tittelen til boken Ideer vi lever på. Humanistisk viden i videnssamfundet (Colin og Faye 2008) – her brukt noe ute av kontekst.

20 Sine Halkjelsvik Bjordal TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 21

gjøre, og ikke minst har det å gjøre med norske Oltidsminders bevaring underkastet forholdet mellom det trykte og det bygde. en gjennemgribende Restauration» (Tøns - For det at tekstene ikke bare repre - berg 1855:upaginert, tekst om Hiterdals senterer tid, men altså også er i tiden, der de Kirke). At restaureringen var gjennom- gjør en type retorisk handling som vedrører gripende skal være sikkert og visst, og slett de konkrete stavkirkene der ute i verden, ikke alle var enige om at den var til den gjør nemlig relasjonen mellom det trykte og beste. For eksempel hevder en «Engelsk - det bygde – tekstene og tingene – inter- mand» i en artikkel i Christiania-Posten 30. essant og relevant.24 Dette gir jo også oktober 1854 at «den saakaldte Restauration mening om vi tar utgangspunkt i tidligere af Hiterdals kirke» var av en sånn art at nevnte Whytes forstålse av arkitektur som et «Direktionen for ‘Norske Oldtidsminders helhetlig verk, bestående av mer enn bare Bevaring’ […] hjertelig burde skamme sig» selve den materielle bygningen. Det er (Christiania-Posten 1854). Kirken fikk altså kanskje mulig å argumentere for at de et ganske så annerledes utseende, og var i sirkulerende stavkirkene på mange måter er realiteten slett ingen middelalderkirke mer, både synkroniserte og perfekt preserverte på utseendemessig sett, med store vinduer og papiret,25 men denne sirkulasjonen fører interiør i en blanding av empire og sveitsers- også til ulike former for usynkronisitet, eller til (Christensen 2011:58–59). Men på i det minste «forsinkelser» i forholdet litografiet i Norge fremstillet, er det den mellom tekst og ting. Det kommer selv- samme gamle middelalderkirken vi ser, følgelig i stor grad an på den konkrete faktisk er det nøyaktig det samme bildet teksten, men noen publikasjoner har defini - som i førsteutgaven.26 tivt et mål om å være up to date: Tønsbergs Jeg innledet med et sitat av Sir reiseutgave fra 1881, for ek sempel, anbefaler Anderson, som bare er én av mange engelsk- den reisende å ta en titt på den interessante menn som har fattet interesse for Borgund stavkirken i Ål. Men om noen faktisk skulle stavkirke. La oss som et ytterligere eksempel legge ruten til Ål for å få sett kirken, ville de på forholdet mellom det trykte og det blitt skuffet – stavkirken ble revet året før. bygde, se på en plansje publisert i The Et annet eksempel på usynkronisitet Building News 9. februar 1877. som kommer til uttrykk i en tilsynelatende Plansjen (neste side) viser altså synkroniserende tekst, finner vi i Tønsbergs «Borgund Old Church», og forlegget er en andreutgave av Norge fremstillet. Som sagt tegning av arkitekten Georg Canning var tilstanden til Heddal stavkirke i førs- Richardson. Det medfølger også en liten teutgaven heller dårlig – noe måtte gjøres! notis om kirken, som starter med set - Og i andreutgaven er det faktisk gjort: ningene: «There exists in Norway a series of «Kirken, der for faa Aar siden var saa wooden churches of great interest to the forfalden at den var sin Undergang nær, blev antiquary. The subject of our sketch is, da ved Foranstaltning af Selskabet for perhaps, the most curious of them all»

24. Denne artikkelen baserer seg for øvrig på mitt phd-prosjekt, som har vært knyttet til det overordnede prosjektet The printed and the built. Architecture and public debate in modern Europe, hvor nettopp forholdet mellom det trykte og det bygde har vært i fokus. Se: https://theprintedandthebuilt.wordpress.com/ (lest 11.09.2018). Se dessuten Hvattum og Hultzsch (2018). 25. For mer om «ikonografisk preservering» se Choay (2001) og Eriksen (2014:48). 26. Dette kan åpenbart diskuteres, da «hver eneste Plade er fra nyt tegnet og lithographeret» (Tønsberg, sitert i Messel 1990:203), men motivet er altså nøyaktig det samme.

Tidene på sidene 21 TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:58 Side 22

reparert og restaurert tidlig i 1870-årene. Og hvordan så den så ut i 1876? Jo, mer eller mindre som den ovenfor nevnte arkitekt Bulls rekonstruerte middelalder kirke pub - lisert i 1857. Her ser vi med andre ord nok en form for «synkronisering», men denne gangen ikke bare mellom tider på papiret, men faktisk mellom materialitet og tekst. Morsomt nok er dette for så vidt også tilfellet med Heddal, som altså ble restaurert i 1851–i 1950-årene ble kirken tilbakeført til sånn den hadde vært før restaureringen.

Nye tider? Det som blant annet har blitt hevdet i denne artikkelen er at en rekke tekster var med på å synkronisere stavkirkene inn i et nasjonalstatens tidsregime. Det er en hel del problematisk ved det å argumentere for at tekster synkroniserer noe ute i verden, uten å problematisere verken avsenderintensjon eller resepsjon. Men poenget her har nettopp vært å vise at det som tilsynelatende kan fremstå som synkronisert og fiksert på papiret, ikke nødvendigvis er like enhetlig og entidig når tekstene blir forstått som konkrete teksthendelse og som del av konkret arkitektur. Da blir det tydeligere hvordan tekstene også fremviser og pro - duserer usynkronisitet. Det kanskje mest interessante når det gjelder stavkirkene, er imidlertid at synkroniseringsarbeidet kan sies å ha foregått både materielt – gjennom reparasjoner, ombygginger, restaureringer og lignende – og altså diskursivt, gjennom de mange sirkulerende tekstene. Og – ikke Borgund kirke, tegning av Geo. (Richardson 1877). Tegningen viser både en minst – at relasjonen eller dynamikken mel - Canning Richardson. Trykket i planskisse og en perspektivistisk gjengivelse lom mellom det materielle og det diskursive The Building News 9. februar av hele kirken i et landskap. Studerer vi dermed stadig er skiftende; at det trykte og 1877. plansjen nærmere, ser vi at grunnplanet til - det bygde går stadig inn og ut av synk. Reproduksjon: Riksantikvaren. hører den angivelig middelalderske kirken, Den tilbakevendende Borgund stavkirke mens selve kirken ser ut til å være avbildet er også kirken vi her skal avslutte med. I det som den faktisk var i 1876. Men i 1876 så ovenfor siterte svenske verket Nordiska Taflor kirken slett ikke slik ut lenger – den var blitt finnes et bilde og en liten tekst om denne

22 Sine Halkjelsvik Bjordal TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:58 Side 23

kirken, hvor det blant annet står: «Oaktadt ikke har sørget for en lokal oppsynsperson. denna kyrka nu burit 700 vintrars tunga snö, Senere skal også et økende antall turister bli och oaktad 700 somrars glödande sol bränt en utfordring – Å beholde stavkirkene som på det bruna trävirket, står hon likväl […] fortidsminner var et pågående synkroni - lika stolt og förnäm, ovidrörd af tiden» seringsstrev også etter at de var «reddet», og er (Bonnier 1865:44). At Borgund kirke på det fremdeles i dag, selv om stavkirkene er denne tiden var helt «ovidrört af tiden», var blitt verdensarv28 og det ikke lenger er nok, som vi også før har vært inne på, ikke nasjonsbyggingsregimet som setter takten. helt tilfellet. Iallfall er kirkens tilstand fem år Nå er det blant annet klimaendringes tid som senere, to år etter at en ny og moderne kirke utfordrer synkroniseringsarbeidet.29 Tekster (inspirert av stavkirkeformer) var vigslet like produseres det likevel fremdeles, i form av ved, og Fortidsminneforeningen har fått scenarier, rapporter, sikringsprogrammer, kjøpe den gamle, tilsynelatende heller dårlig. verdensarvtekster, og mye annet. Så dem Iallfall har skolelærer N. O. Rødning den 26. kommer vi ikke unna, og dermed kommer vi april 1870 funnet det for godt å sende et brev heller ikke unna alle tidene på sidene, og det til «Bestyrelsen for Opbevarelse for norske til ulike tider samtidige og usamtidige både Oldtidsminder», hvor han beklager seg over ved sidene og ved stav kirkene selv. kirkens dårlige stand. Nesten hver dag på vei til og fra skolen ser han denne kirken, «dog ikke med den Fornøielse som man kunde Litteratur have» – kirken har ikke noen verge eller Anderson, Benedict 2006 [1983]. Imagined tilsynsmann i nærheten slik som før, «hvilket communities. [3. reviderte utgave.] er Kirken til ikke liden Skade og Vanære»: London, Verso. Snøen og snøsmeltingen fører til vann og Anderson, Charles H. J. 1853. An eight følgelig forråtnelse på gulvet i svalgangen; weeks’ journal in Norway, &c. in 1852, porter blir stående åpne, til glede for with rough outlines. London, Francis & «Kreaturer» som dermed går «lige ind i John Rivington. Svalerne for at finde Lej og nedlægge der sine Anker, Leif 2005. De norske stavkirkene. Skarn til Ækkelhed for de mange Reisende»; Oslo, Arfo. vinden fører med grus seg fra gravene, som Anker, Leif 2016. Mellom tempel og kort- ødlegger vinduene slik at fuglene får fri hus. Stavkirkene og forskningen. I inngang; og ikke sjelden «[n]edriver … Bakken, Kristin (red.). Bevaring av Stormen Spaaner fra Taget, der foraarsager stavkirkene. Håndverk og forskning. Oslo, Dypning i Kirken».27 På grunn av mangel på Pax, s. 135–166. tilsynsmann har dessuten ikke kirket vært Asdal, Kristin, Kjell Lars Berge, Karen tjærebredt på mange år – det vanlige er hvert Gammelgaard, Trygve Riiser Gundersen, andre eller tredje. Helge Jordheim, Tore Rem og Johan L. Her er det (igjen) naturens tid som fører Tønnesson 2008. Tekst og historie. Oslo, fortidsminnet fra middelalderen ut av synk, Universitetsforlaget. samt det faktum at Fortidsminneforeningen Bakhtin, Mikhail 1998. Spørsmålet om tale-

27. Brev fra skolelærer N. O. Rødning til Hr. Pastor H[enning] F[rimann] Dahl, 26.04.1870. Arkiv: Fortidsminneforeninges arkiv, Oslo. Mappe: Borgund. 28. Dvs. Urnes stavkirke er blitt verdensarv. 29. Jf. Riksantikvarens prosjekt «Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima». https://niku.no/2017/06/sikre-forvalte-norske-kirkebygninger-fremtidens-klima/ (lest 11.09.2018).

Tidene på sidene 23 TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:58 Side 24

genrane. Oversatt og med etterord av Hvattum, Mari og Anne Katrin Rasmus T. Slaattelid. Bergen, Ariadne Hultzsch (red.) 2018. The Printed and the Forlag. Built. Architecture, Print Culture and Berg, Arne 1980. Stavkyrkja frå Vang og Public Debate in the Nineteenth hennar lange ferd. Årbok 1980, For - Century. London, Bloomsbury Academic. eningen til norske fortidsminnesmerkers Jordheim, Helge 2014. 1. Introduction: bevaring, s. 105–140. Multiple times and the work of synchro- Bonnier, Albert 1865. Nordiska taflor. nization. History and Theory vol. 53, nr. Pittoreska utsigter från Sverige, Norge och 4, s. 498–518. Danmark, B. 1. Stockholm, Albert Bonnier. Jordheim; Helge. 2016a. Historiemed - Christensen, Arne Lie 2011. Kunsten å vetande, tidsregimer och synkronisering. bevare. Om kulturminnevern og fortidsin- I Victoria Fareld og Hans Ruin teresse i Norge. Oslo, Pax. (red.). Historiens hemtvist, bind I: Den Christie, Håkon 1978. Da fortidsminnes- historiska tidens former. Göteborg, merkeforeningen reddet stavkirkene. Makadam Förlag, s. 163–190. Årbok 1978, Foreningen til norske Jordheim, Helge 2016b. Synkroniseringen fortidsminnesmerkers bevaring, s. 43–62. av verden. Samtiden nr. 3–4, s. 88–98. Christie, Håkon 1994. Til felts mot forfall. Jordheim, Helge 2017. Synchronizing the Med målebånd og skissebok i Fortids - World: Synchronism as Historio graphical minneforeningens tjeneste. Oslo, Nasjo - Practice, Then and Now. History of the nal galleriet, Kobberstikk- og håndtegn- Present vol 7, nr. 1, s 59–95. ingssamlingen. Jordheim, Helge 2019. Making universal Choay, Françoise 2001. The Invention of the time: Tools of synchronization. I Historic Monument. Cambridge, Bjørnstad, Hall, Helge Jordheim og Cambridge University Press. Anne Régent-Susini (red.). Universal Dahl, J.C.C. 1837. Denkmale einer sehr history and the making of the global. New ausgebildeten Holzbaukunst aus den York, Routledge, s. 133–152. frühesten Jahrhunderten in den inner Kraft, Jens 1863. Norsk Forfatter-Lexicon Landschaften Norwegens. Dresden. 1814–1856. Christiania, Johan Dahl’s Fett, Harry 1943. På kulturvernets veier. forlag. Årbok 1943, Fortidsminneforeningen, s. Latour, Bruno 1986. Visualisation and V–264. cognition. Drawing things together. I Eriksen, Anne 1999. Historie, minne og Henrika Kuklick (red.). Knowledge and myte. Oslo, Pax. Society Studies in the Sociology of Culture Eriksen, Anne 2014. From Antiquities to Past and Present 6. Greenwich, Conn., Jai Heritage. Transformations of Cultural Press, s. 1–40. Memory. New York, Berghan Books. Lidén, Hans-Emil 1991. Fra antikvitet til Frykman, Jonas og Orvar Löfgren 1994. Det kulturminne. Oslo, Universitetsforlaget. kultiverte mennesket. Oslo, Pax. Lidén, Hans-Emil 2005. Nicolay Nicolaysen. Hartog, François 2003. Régimes d’historic- Et blad av norsk kulturminneverns ités. Présentisme et expériences du temps. historie. Oslo, Abstrakt forlag. Paris, Seuil. Linell, Per 2009. Rethinking language, mind, Hodne, Bjarne 1995. Norsk nasjonalkultur. and world dialogically: interactional and En kulturpolitisk oversikt. Oslo, Universi- contextual theories of human sense-making. tets forlaget. Charlotte, N.C, Information Age Publ.

24 Sine Halkjelsvik Bjordal TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:58 Side 25

Losnegaard, Gaute og Rolf Losnegaard nasjonal identitet på 1800-tallet. Oslo, 2001. Peter Andreas Blix. I strid for vern Ad notam Gyldendal, s. 95–111. og vekst. Førde, Selja forl. Skald. Solbakken, Bente Aass 2012. Oppmåling av Messel, Nils 1990. Norge fremstilt i fortiden. Oslo, Nasjonalmuseet. litograferte bilder. En studie i 1800- Stordalen, Terje og Naguib, Saphinaz Amal tallets billedproduksjon og Christian (red.) 2015. The Formative Past and the Tønsbergs nasjonale plansjeverk. Kunst Formation of the Future: Collective og kultur vol 73, nr. 4, s. 186–245. Remembering and Identity Formation. Myklebust, Dag 1994. Foreningen til Oslo, Novus Forlag. norske Fortidsminnesmerkers Bevarint. Sveen, Dag 1988. Prospektet og Historien 1844–1994. Fortidsminne- prospektmaleriet i Norge. I Ormhaug, foreningens årbok for 1993, s. 9–208. Knut (red.). Johan Christian Dahl 1788- Myklebust, Dag 2014. Med vilje og viten. 1857. ”Du Bergens Stolthed, Norges Om kulturminnevern i Norge. Riksanti - Hæder”. Bergen 1988, s. 42–62. kvaren 1912–1958. Oslo, Pax. Stensrud, Iver Tangen 2018. The magazine Mørk, Max Ingar 2003. Før tårnene faller. and the city. Architecture, urban life and Om forvaltning, drift, vedlikehold og the illustrated press in nineteenth-century utvikling (FDVU) av kirker, med spesiell Christiania. PhD-avhandling. Oslo, vekt på kirkene i Møre Bispedømme. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Doktor ingeniøravhandling. Fakultet for Tønnesson, Johan L. 2002 (red.). Den fler- ingeniørvitenskap og teknologi, NTNU stemmige sakprosaen. Bergen, Fagbok- Norges teknisk-naturvitenskapelige uni - forlaget. versitet. Tønnesson, Johan L. 2004. Tekst som parti- Nicolaysen, Nicolay 1894. Foreningen til tur eller Historievitenskap som kommuni- norske fortidsmindesmærkers bevaring kasjon: Nærlesning av fire historikertekster 1844–1894. Kristiania, Foreningen. skrevet for ulike lesergrupper. Dr.art.- Reiakvam, Oddlaug 1997. Turisme som avhandling, Oslo, Unipub forlag. etnologisk forskningsfelt. I Oddlaug Tønsberg, Christian 1848 (1846–1848). Reiakvam, Etnologi av hjartans lyst. Norge fremstillet i tegninger. Christiania, Artiklar og førelesningar. Bergen, Forlaget Chr. Tønsberg. Folkekultur. (Artikkelen ble opprinnelig Tønsberg, Christian 1855 (1853–1855). trykket i «Turistene kommer». Rapport fra Norge fremstillet i tegninger. Med op - NEFA-Bergens turistseminar, Hardanger lysende text. Christiania, Chr. Tønsberg. 1993.) Tønsberg, Christian 1889. Norge fremstillet i Richardson, Georg C. 1877. «A Norwegian tegninger. Med kortfattet opplysende tekst. Timber Church». The Building News and Christiania, Chr. Tønsberg. Engineering Journal, 9. februar 1877, s. Wexelsen, Einar 1973. J.C. Dahl. Forståelse 144. og innsats for bevaring av norske fortids- Schiertz, Franz Wilhelm 1848. Mindeblade. minnesmerker. Et bidrag til Dahls Tolv Prospecter mellem Bergen og biografi. Hovedoppgave i historie. Christiania. Bergen, Prahl. Bergen, Universitetet i Bergen. Seip, Anne-Lise 1998. Det norske ‘vi’ – kulturnasjonalisme i Norge. I Sørensen, Aviser/magasiner Øystein (red.). Jakten på det norske. Ballou’s Pictorial Drawing-Room Companion. Perspektiver på utviklingen av en norsk 1857 (vol XIII, nr. 20). «Norwegian

Tidene på sidene 25 TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:58 Side 26

church at Borgund». 14.11.1857, usig- Arkivkilder nert, s. 309. Fortidsminneforeningens arkiv i Oslo. Bratsbergs Amts Tidende 1844. «Corres- Mappe: Borgund. Brev fra skolelærer N. pondent-Artikel. Christiania den 20de O. Rødning til Hr. Pastor H[enning] Novbr. 1844», 25.11.1844. F[rimann] Dahl, 26.04.1870. Christiania-Posten 1854. «Til Redaktøren af Kunsthistorisk museum. Arkivet etter Christiania-Posten», 30.10.1854, under- Universitetets Oldsakssamling. Brever skrevet av «Engelskmand». 1828–1899. (Fag 4 boks 1). Brev til Den Constitutionelle 1845. «Suum cuiqve», bestyrer av Universitetets Oldsaks- 01.04.1845, underskrevet av «x.» samling, Oluf Rygh, fra konservator Den Norske Rigstidende 1824. «Leerdals Anders Lorange, 06.03.1883. Prestegaard», (førstesiden) 24.01.1824. Statsarkivet i Bergen. Arkivet etter Fortids - Morgenbladet 1844a. «Blot det ei var for minneforeningens Bergensavdeling. silde!», 03.06.1844, underskrevet av Mappe: «Hopperstad stavkirke 1872– «Indsenderen af Opsatsen om Byg- 1960». Brev fra Bergensavdelingens ningsvæsenet i Christiania», [Emil formann, Bendix Bendixen (1838– Tidemand]. 1918) til ordfører i Vik, Distriktslege Morgenbladet 1844b. «Indbydelse til en Meyer, 7. september 1878. Forening for Kunst- og Fortids- Levninger», 17.05.1844, underskrevet av [Fri]ch.

26 Sine Halkjelsvik Bjordal