DOCSLIB.ORG

Hon Som Hadde Øl Å Selle

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hon Som Hadde Øl Å Selle Hon som hadde øl å selle En studie av selvstendig næringsdrivende kvinner bosatt i Strandgaten og Store Markevei i 1865 og 1900 Eirin Rinke Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen Våren 2020 © Eirin Rinke 2020 Hon som hadde øl å selle https://bora.uib.no/ A study of female entrepreneurs living in Strandgaten and Store Markevei in Bergen in 1865 and 1900 Abstract Female entrepreneurs have existed alongside men for centuries. Despite a large selection of source material, historians have to some extent failed to exploit this topic. Female entrepreneurs have therefore often been overlooked or forgotten. In the context of the "discovery of women" in the 1970s historians started including women as historical actors. After 1970 a number of contributions from Norwegian historians helped to refute earlier claims about women and business where they had been assigned a passive spectator role. However, the main focus of these new contributions is the capital, Oslo. This thesis argues that female entrepreneurs were a common sight in Bergen. The dissertation is limited to address women living in Strandgaten and Store Markevei in 1865 and 1900. My source material consists of censuses, protocols for tax and wealth, genealogy books, letters and pictures. My method is a micro-study of the streets, where I first examine them individually in 1865 and 1900, and then compare the findings. What was the scale of female entrepreneurs living in Strandgaten and Store Markevei in Bergen in 1865 and 1900? Who were these women? What type of businesses did they run? This refers to the collection of data concerning age, marital status, place of birth, home-based children, employment, taxable income and wealth of the individual women. i Forord Da jeg gikk i fjerdeklasse ble sangen om Madam Felle som solgte øl i Sandviken jevnlig sunget av mine medelever og meg selv. Uvitende om historien som har inspirert sangen, stemte vi i. 13 år senere startet jeg på mitt masterstudium, like uvitende om at nettopp denne sangen skulle spille en viktig rolle i livet mitt de neste to årene. Arbeidet med oppgaven har vært utrolig givende, og inspirert til en enda større nysgjerrighet. Jeg vil begynne med å takke min veileder Pål Thonstad Sandvik, som både introduserte meg for temaet selvstendig næringsdrivende kvinner, og som har vært en viktig støttespiller med gode råd og konstruktive innspill gjennom disse to årene. En stor takk til alle medstudenter og professorer i seminargruppen ”På tvers av grenser”, for grundige tilbakemeldinger på utkast. Takk til Hege Selheim Rinke og Anders Fylling for korrekturlesing og kommentarer. Jeg vil gjerne takke familie og venner som har vært en motiverende kraft gjennom hele mitt studieløp, og vist interesse og tålmodighet i samtaler om oppgaven. Jeg vil også takke mine fantastiske medstudenter, for å gjøre dagene på lesesal og hjemmekontor litt lettere med etterlengtende og sårt tiltrengte pauser. Til slutt vil jeg takke alle sterke og hardtarbeidende kvinner som har inspirert meg, og særlig vil jeg trekke fram min mor Hege Selheim Rinke. Denne oppgaven er til deg. Eirin Rinke ii Forkortelser Spd = Spesidaler Hm = Husmor Hf = Husfar D = Datter Ug = Ugift G = Gift E = Enke S = Separert Fl = Familier losjerende (trenger ikke være i familie) El = Enslig losjerende iii Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1: INTRODUKSJON ................................................................................................................ 1 1.1 INNLEDNING ................................................................................................................................................. 1 1.2 PROBLEMSTILLING ...................................................................................................................................... 2 1.3 DEFINISJONER OG BEGREPSFORKLARINGER .............................................................................................. 2 1.4 HISTORISK BAKGRUNN ................................................................................................................................ 3 1.4.1 Et samfunn i endring .......................................................................................................................... 3 1.4.2 Bergen 1865-1900 ................................................................................................................................ 4 1.4.3 Sentrale lovendringer .......................................................................................................................... 5 1.5 HISTORIOGRAFI ........................................................................................................................................... 7 1.6 AVGRENSNINGER ....................................................................................................................................... 10 1.7 KILDER OG KILDEPROBLEM ...................................................................................................................... 12 1.7.1 Folketellinger .................................................................................................................................... 12 1.7.2 Digitalarkivet ..................................................................................................................................... 14 1.7.3 Borgerbok og borgerruller ................................................................................................................ 14 1.7.4 Ligningsprotokoller for Bergen kjøpstad .......................................................................................... 15 1.7.5 Kildeproblem ...................................................................................................................................... 15 1.8 METODISK TILNÆRMING .......................................................................................................................... 18 1. 9 OPPGAVENS OPPBYGNING ........................................................................................................................ 19 KAPITTEL 2: SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE KVINNER BOSATT I STRANDGATEN OG STORE MARKEVEI I 1865 ........................................................................................................................ 21 2.1. INNLEDNING .............................................................................................................................................. 21 2.2 STRANDGATEN I 1865 ................................................................................................................................ 22 2.2.1 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING I STRANDGATEN I 1865 ...................................................................... 24 2.2.2 SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE I STRANDGATEN I 1865 .................................................................. 27 Østre del: Selvstendig næringsdrivende kvinner i Strandgaten nr.1-57 ................................................... 29 Midtre del: Selvstendig næringsdrivende kvinner i Strandgaten nr.58-112 ............................................. 31 Vestre del: Selvstendig næringsdrivende kvinner i Strandgaten nr.113-170 ........................................... 36 2.3 STORE MARKEVEI I 1865 .......................................................................................................................... 36 2.3.1 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING I STORE MARKEVEI I 1865 ................................................................ 38 2.3.2 SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE I STORE MARKEVEI I 1865 ............................................................ 39 Østre del: Selvstendig næringsdrivende kvinner i Store Markevei nr.1-17 .............................................. 41 Midtre del: Selvstendig næringsdrivende kvinner i Store Markevei nr.18-35 .......................................... 45 Vestre del: Selvstendig næringsdrivende kvinner i Store Markevei nr.36-52 .......................................... 47 2.4 AVSLUTTENDE REFLEKSJONER ................................................................................................................. 48 KAPITTEL 3: SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE KVINNER I STRANDGATEN OG STORE MARKEVEI I 1900 ..................................................................................................................................... 51 3.1 INNLEDNING ............................................................................................................................................... 51 3.2 STRANDGATEN I 1900 ................................................................................................................................ 51 3.2.1 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING I STRANDGATEN I 1900 ...................................................................... 53 3.2.2 SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE I STRANDGATEN I 1900 .................................................................. 55 Østre del: Selvstendig næringsdrivende kvinner i Strandgaten nr.1-57 ................................................... 57 Midtre del: Selvstendig næringsdrivende kvinner i Strandgaten nr. 58-112 ............................................ 61 Vestre del: Selvstendig næringsdrivende kvinner i Strandgaten nr.113-170 ........................................... 66 3.3 STORE MARKEVEI I 1900 .......................................................................................................................... 73 3.3.1 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING I STORE MARKEVEI 1900 .................................................................
Load more

Recommended publications
  • Alle Gode Ting Er Fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – Midtpunktet I Nye Vestland Fylke Ja, Det Er Slik Det Er Vorte
    VIK KOMMUNE 2020 – Alle gode ting er fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – midtpunktet i nye Vestland fylke Ja, det er slik det er vorte. Vik kor mykje flotte arbeidsfolk og eventuelt tek steget vidare. er, etter fylkessamanslåinga, innbyggjarar vi har i vår kom- Det som vi manglar i Vik, og den kommunen som ligg midt i mune. Teknisk etat i kommu- som vi må gjera noko med er nye Vestland fylke. nen stod på dag og natt for tilbodet til ungdom som ikkje Det er ikkje alle som var eini- å sikra vatn og infrastruktur. er med i idretten som eg har ge i denne fylkesreguleringa, Sognekraft jobba i tøft terreng nemnt ovanfor. Her bør vi klara men når den fyrst er kommen og ikkje utan fare for seg sjølve å få til eit etterlengta anlegg så må vi godta det og freista for at vi andre skulle ha straum. for motorsport, samt at vi klarar å komma best mogeleg ut av Tusen takk til alle dykk, de gjer å få på plass eit skytebanean- den nye situasjonen. Det er ein framifrå jobb. legg. Det ligg på blokka for ein gong for alle prova at Vik Idrettsbygda Vik har mykje å viktige prosjekt. er midtpunktet i nye Vestland. vera krye av. I skrivande stund Idretten er, saman med sku- Det er og slik at Bergen vert har Vik fått ein norgesmeistar i len den beste måten å inte- nye fylkeshovudstaden, natur- sjukamp. Gratulerer til Henrik grera våre nye landsmenn på. leg nok. Sogn, med alle sine Holmberg for ein flott presta- I Vik har vi vore gode på dette kvalitetar innan næringsliv, sjon.
    [Show full text]
  • 101130484.Pdf
    KUN350 – Kunsthistorie mastergradsoppgåve Kulturminnevernet og dets utvikling. Vegen frå renessansen til Stavkyrkjeprogrammet sitt arbeid med Undredal kyrkje Studentnummer: 186692 Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Haust 2012 Innhald Innleiing iv 1.Fortidsminnevernet i Europa, frå renessansen til i dag 1 1.1 Renessansen og gjenoppdaging av antikken 1 1.2 Reformasjon, motreformasjon og konsekvensar for kristen arkitektur 4 1.3 Opplysningstid, revolusjon og romantiske lengsle 6 1.4 Polemikken i restaurerings- og konserveringsdebatten på 1800-tallet 9 1.4.1 Dei engelske debattantane 9 1.4.2 Den franske stoda og Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc 16 1.4.3 Etter Viollet-le-Duc; konserveringsideala når kontinentet 20 1.4.4 Tysk nasjonalromantikk og konserveringsteori 21 1.4.5 Aloïs Riegl sine verdikonsept 24 1.4.6 Restaurering og konservering i Italia 26 1.5 1900-talet: Konseptet kulturminner utvider seg. Frå det lokale til det globale 28 1.6 Stoda i dag, omgrep og definisjonar 31 1.7 Oppsummering 34 2. Det norske kulturminnevernet; ei historisk oversikt 36 2.1 Frå den uklåre byrjinga mot nasjonalromantiske tankar 36 2.2 J.C. Dahl, nasjonalromantikk og nyoppdaging av stavkyrkjene 38 2.3 Foreningen til Norske Fortidsminnemerkers Bevaring sitt virke på 1800-talet 39 2.3.1 Nicolay Nicolaysen 40 2.3.2 Tidleg restaureringspraksis og vernetankar 41 2.4 Mot eit moderne norsk kulturminnevern 44 2.4.1 Mot ein kulturminnelov 44 2.4.2 Aktørane i dag 46 2.4.3 Verdiar og praksis 47 2.5 Oppsummering 48 3. Undredal kyrkje 49 3.1 Undredal kyrkje; ein historisk gjennomgang 50 3.1.1 Kjeldene 50 3.1.2 Datering 51 3.1.3 Eksteriør og bygningskropp 53 3.1.4 Dekor i tak og veggar 55 3.1.5 Innreiing 60 3.2 Restaureringshistoria 61 ii 3.2.1 Avdekkinga av gamal dekor; Ola Seter sitt arbeid i 1962 62 3.2.2 Etter Seter: Kyrkja sin tilstand og utbetringstrong fram til Stavkyrkjeprogrammet vart sett i gong i 2012 67 3.3 Oppsummering 68 4.
    [Show full text]
  • Bibliotekliste Pr 3. August 2018
    Bibliotekliste pr 3. august 2018 AAMODT, Tine. LØKKEN, Line Bøhmer. Manual. Oslo. 2006. Prosjekt. Bok. 2007 AASBØ, Kristin(red). Standard for fotokatalogisering. Oslo. 2007. Fotografi. Katalogisering. Skriftserie, ABM-skrift #44. 2007 AASERUD, Anne (red.). Nordnorske bilder og bildet av Nord-Norge. Tromsø. 2002. Bok. Alle teknikkar, Nord-Norge. Katalog til utstilling ved Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne (red.). Voyage pittoresque – Reiseskildringar fra nord. Tromsø. 2005. Temautstilling. Måleri og grafikk. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne, LJØGODT, Knut og BERG, Jan Martin. Katalog over samlingene. Tromsø. 2008. Biletkunst. Alle sjangre. Verkskatalog. 2012 AASERUD, Anne, LJØGODT, Knut, BERG, Jan Martin. Nordnorsk Kunstmuseum- katalog over samlingene. Tromsø. 2008. Samling. Trearbeid, måleri, teikningar, foto, tekstil. Bok. 2008 AASERUD, Anne. Einar Berger. Tromsø. 1999. Katalog. Måleri. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne. Fra Nesna til Nilen: Akvareller fra Hans Johan Fredrik Bergs reiser. Tromsø. 2007. Monografi. Akvarell. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne. Mellom indre og ytre natur – Oscar Bodøgaards kunstnerskap. Tromsø. 2003. Katalog. Måleri. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. ABBS, Peter. Essays on Creative and Aesthetic Education. Sussex. 1989. Kunstformidling. Bok. Abm-skrift #57. Statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2008. Oslo. 2009. Museumsfaglig. Softback. 2009 ALBIEZ, Simone. Olaf Otto Becker – Above Zero. Greenland 2007-2008. Ostfildern, Germany. 2009. Biletkunst. Fotografi. Bok. 2012 ALHAM. Det sto i avisen – 20 portretter gjennom 20 år. Bergen. 1986. Karikaturteikning. Teikning. Bok. ALMAAS, Ingerid Helsing (red.). Arkitektur N, 08-2007. Oslo. 2007. Tidsskrift. Tidsskrift. Tidsskrift. 2007 ALVEBERG, Kjersti. Visjoner øye på dans. 2005. Dans. ALVER, Ivar B. Lykkelige bilder – Et kunstnerportertt av Jan Harr. Stavanger. 1986. Monografi. Måleri. Grafikk. Bok. Anders Svor Museum. Anders Svor Museum: 1953-2003: Jubileumsskrift.
    [Show full text]
  • Presentasjon Jan H. Sunde Tide Buss- Kirkebygg Og Reiseliv 2017.Pdf
    Tide Buss AS Avdeling Reiseliv Kirkebygg og reiseliv Oslo 27. september 2017 Gode reiseopplevelser – hver dag Tide har en lang og stolt historie 1880 HSD stiftes 1897 Første trikkelinjen 1951 Bergens første trolleybuss settes i drift 2000 Første naturgassbuss i Norge settes i drift av Tide 2008 Tide vinner sitt første anbud utenfor Norge og Tide Bus Danmark A/S etableres 2011 Tide sjø fisjoners ut 2013 Første naturgassbuss i Danmark settes i drift av Tide TIDE KONSERNET Norges nest største busselskap - nesten 3000 ansatte Hovedkontor i Bergen Kjører rutebuss i fylkene Hordaland, Rogaland, Vestfold, Sør- Trøndelag samt Møre og Romsdal og snart Indre Sogn. 240.000 busspassasjerer på en vanlig hverdag 72 millioner reisende årlig Vår visjon «Skape gode reiseopplevelser hver dag» Martin Luther – 500 år – en god anledning til å arrangere turer til kirker i Norge Dagsturer eller flerdagers turer 220 kirkebygg er fredet, og i tillegg er 765 listeført som verdifulle kulturminne Trenger gode guider – story tellers Presentasjoner må engasjere Noko attåt Omgivelsene – hva har regionen å tilby? OG kirkene må være tilgjengelige Forskjellige grupper, forskjellige interesser Turister, historikere, arkitekter Religiøse grupper Utenlandske grupper, ex. Disney Dette igjen – flerspråkelige guider Tide på en kort «kirketur» Dag 1: Avresa kl 08:00 fra Begen Ankomst Vik i Sogn Besök Hopperstad Stavkirke og Hove steinkyrkje Ettermiddag kjøre til Solvorn og båt over til Urnes Stavkirke Retur og overnatting Walaker Dag 2: Kjøre til Kaupanger og Kaupanger Stavkirke Ferge Manheller – Fodnes og til Borgund Stavkirke Kjøre til Stavkirken i Undredal Kjøre Undredal - Bergen og kanskje Fantoft Stavkirke/Mariakirken Hove kyrkje er den eldste steinbygningen i Sogn og truleg ein av dei eldste i landet.
    [Show full text]
  • Tidene På Sidene
    TFK 2018-2 ombr.3.qxp_Layout 1 26.11.2018 11:57 Side 5 Tidene på sidene Om tekster som tidsknipper og stavkirker i og ute av synk Sine Halkjelsvik Bjordal IKOS, Universitetet i Oslo [email protected] Abstract Keywords: This article discusses the idea of multiple times and synchronization by exploring concrete • stave churches (historical) texts as «bundles of times», and these texts’ relationship to a particular type of • history of texts architecture, namely the Norwegian stave churches. During the 19th century, these origin - • print culture ally local churches were transformed – discursively and materially – into modern objects of • multiple times knowledge and national and historical monuments. An important part of this transforma- • synchronization tional work were textual practices, including the circulation of a plethora of scholarly and • nationalization popular texts regarding these buildings. For the 19th century actors and text producers, time was of course an important topic: Based on the new, modern understanding of time and history emerging in 18th and 19th century Europe, they formed and presented textually a certain conception of not only medieval time, but also a national future and, not least, history itself. What is claimed in this article, however, is that the texts in question are bearers of «more times» than (re)presented time. On the basis of a small selection of 19th century publications it is here argued that texts – as communicative events and as instances of cultural practices – can be seen both as tools of synchronization and as producers of non- synchronicity – when understood as texts in the course of time.
    [Show full text]
  • RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2014 ALLE TIDERS Bilete Framside: I Oktober 2014 Var Det 70 År Sidan Frigjeringa Av Øst-Finnmark
    RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2014 ALLE TIDERS Bilete framside: I oktober 2014 var det 70 år sidan frigjeringa av Øst-Finnmark. Rørbua vart bygd som badehus for gruvearbeida- rane i AS Sydvaranger. Den 25. oktober 1944 vart Rørbua den første norske frie ad- ministrasjonsbygninga, etter at sovjetiske styrkar hadde frigjort området. Rørbua vart sett i stand til frigjøringsjubileet og grunn- lovsjubileet, og vart freda 25. oktober 2014. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren. Bilete bakside: Biletet på magasinet si bakside er av tapetet i eit av romma på pre- stegarden på Veøy. Tapetet er frå ca. 1860, truleg engelsk. Tapetet er restaurert i 2014, Veøy prestegard. av konservatorar og handverkarar frå NIKU Foto: Karen Thommesen, og Romsdalsmuseet. Arbeidet vart finansiert Riksantikvaren av Riksantikvaren og Romsdalsmuseet. 4 Grunnlovsjubileet: demokratiets historie 36 Kommunerangering: kven er best på 8 Andre verdenskrigs kulturminner kulturminne? 9 Hilsen fra statsråden: 2014 – året for store 36 Byliv og næring i sentrum jubileer 37 Fartøyvernsenter og kulturminne: 10 Restaurering av Jan Mayens kulturminner Bredalsholmen 14 Norges dokumentarv: kulturminner på papir 38 Arne Korsmo: hjemmets mekano 16 Byantikvarene kommer 41 Gjerdeløa: møte mellom kulturminner og kunst 17 Videreutdanning i håndverksfag 42 Skjelettfunn på Sverresborg: mannen i brønnen 14 Kulturminner på papir 18 Vinnaren av Riksantikvarens kulturminnepris: eit kraftsenter for 43 Arkeologi under asfalten bygningsvern 44 Follobanen: arkeologi i middelalderbyen 20 EØS-samarbeid: til Polen for å lære om 45 Erosjonsutsatte kulturminner kulturminner 45 Fredericus Tertius: kanonkuler på havets bunn 21 Norsk dag i Leipzig 46 Kulturmiljøfredning: Tinfos 22 Friluftslivets år 47 Fredninger i 2014 22 Kystpilegrimsleia: sjøvegen mot Nidaros 48 38 Hjemmets mekano Kulturhistoriske landskap 23 Wiki Loves Monuments 51 Åpne kultur- og naturdata 23 von Hanno-boken: konservering av 51 Tips til nye nettsider om kulturminner arkitekturhistorie 52 Klima og kulturminner 24 Mariakirken i Bergen 54 Bøker fra 2014: Med vilje og viten.
    [Show full text]
  • Elever Ved Katedralskolen 1823-1847
    1 Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823 – 1847 Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82B 1256 Oslo (dette er hefte nr. 4 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. Peder Christen Asbjørnsen 1830 Georg Christian Sibbern 1831 Halfdan Kierulf 1834 Christen Smith 1835 Johan Sverdrup 1836 Marcus Møller Thrane 1836 Thomas Johannesen Heftye 1838 Wessel Andreas Joachim Reehorst 1843 Theodor Kjerulf 1843 Carl Anton Bjerknes 1843 Christian Kaurin 1848 Jacob Stang 1848 Jonas Axel Boeck 1849 Peter Ludvig Meidell Sylow 1850 Frantz Peckel Møller 1851 Ludvig Daae 1852 Hans Andreas Tandberg Gløersen 1852 Emil Stang 1853 3 Dette heftet er en fortsettelse av forrige « Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800-1822 ». Alle elevene måtte betale skolepenger fire ganger i året, og første året også en innmeldingsavgift. Dette er ikke tatt med for hver enkelt elev her. Derimot er stipendiene tatt med og friplasser hvis det er gitt. En del av stipendiene (Oplaget ) ble inntekt for skolen. (Dette gjelder skolens egne stipendier og typisk er: Fra et stipendium på 40 Spd ble 20 Spd. oplagt, fra et stipendium på 28 ble 12 oplagt, og fra 16 Spd.
    [Show full text]
  • Nasjonal Verneplan for Kulturminner I Jernbanen
    '!' Jernbaneverket Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen Del Il: Objekter og miljøer Hø ringsutkast Tekst pr. 23.03.2004 Dcctu-013b ~ ~---=----------------~~-------------------------------------------------. TIITEL Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, del Il: Objekter og miljøer JERNBANEVERKET SAKSNR. 04/1446 ARKIVBETEGNELSE SI 093 DATO 23.03.2004 ANTALL SIDER 68 OPPDRAGSGIVER Infrastruktur Bane og Eiendom OPPDRAGSGIVERS REFERANSE Terje Hauger SAKSBEHANDLER/PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) PROSJEKTMEDARBEIDER Senioringeniør Magne Fugelsøy (sign.) Carl Fredrik Thorsager (fram til 2000) KVALITETSSIKRET AV FAGPERSON Seniorarkitekt Jan Petter Ødegaard (sign) (NAVN, STILLING, SIGN.) GODKJENT (NAVN, STILLING, SIGN.) Direktør Ivar Hagland SAMMENDRAG I tillegg til strekningsvernet (del I) anbefales det i denne førsteutgaven av "Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen" vern av 27 miljøer på eller i tilknytning til det øvrige, landsdekkende jernbanenettet. Disse objektene/miljøene består av stasjoner med driftsanlegg, utvalgte minner på fri linje, eldre jernbanetraseer uten spor, anleggsveger og -baner. De viktigste er: ~ Bøn stasjon ~ Kulturmiljø ved Drivstua ~ Tretten stasjonsby ~ Nidareid i Trondheim ~ Dovre stasjon ~ Steinhvelv ved Valøy ~ Hamars lokstaller ~ Bønsparsellen ~ Sokna stasjon ~ Hølen viadukt ~ Trengereid stasjon ~ Nedlagt parsell v/Maurholen ~ Tolga stasjon ~ Gammellina ved Gaulfossen ~ Reitan stasjon ~ Drøyliene i Holtålen ~ Soknedal stasjon ~ Bergensbanens rallarveg ~ Elsfjord stasjon ~ Ofotbanens rallarveg
    [Show full text]
  • V Estbanestasjonen
    V e s t b a n e s t a s j o n e n - et teknisk kulturminne fra 1800-tallet: Historie, bevaring og ny bruk Ingvild Tjønneland Masteroppgave i kunsthistorie Høst 2010 Veileder Kari Hoel Institutt for filosofi, ide-, kunsthistorie og klassiske språk, IFIKK. Universitetet i Oslo. Elektronisk utgave uten bilder 1 Vandrer, dine fotspor er veien. Intet mer. Vandrer, det finnes ingen vei, veien blir til mens du går. Mens du går blir veien til, og ser du deg tilbake, ser du stien du aldri mer skal følge. Vandrer, det finnes ingen vei, bare fotspor i havet. - Antonio Machado (oversatt av F. Finne) Til Bestemor og Bestefar 2 Forord Arkitektur skal oppleves og arkitektur kan bevege. Å fordype seg i arkitektur som fagfelt har vært både lærerikt og interessant. Bygningene vi omgir oss med forteller alle sin historie. I denne masteroppgaven retter jeg oppmerksomheten mot et tidligere stasjonsmiljø fra 1800-tallet i Oslo. Jeg ble interessert i denne arkitekturen underveis i studiet og ønsket å fordype meg videre i tematikken gjennom en masteroppgave. Håpet er at denne avhandlingen vil bidra til å løfte frem en av byens fortellinger, et lite bygningsmiljø fra 1800-tallet som har gjennomgått, og som i de kommende årene kommer til å gjennomgå, store endringer. Av og til er en så heldig å møte personer som inspirerer og engasjerer, og som lyser opp tilværelsen. Jeg vil takke alle disse som jeg har truffet på min vei. Først og fremst vil jeg takke min veileder, professor Kari Hoel. Takk for diskusjon og faglige innspill, men først og fremst for din godhet, oppmuntring og imøtekommenhet! Takk også for alle kaffepausene og latterkrampene, Gro Kristina! De har vært vel så viktige.
    [Show full text]
  • Private Fornyer Jernbaneverket Setter Ut 70 Prosent Av Alle Fornyelsene Til Private Firmaer
    JernbaneJernbanemagasinet nr. 3-2014 Vi har mye å hente gjennom bedre samordning og samarbeid. GORM FRIMANNSLUND, infrastrukturdirektør Private fornyer Jernbaneverket setter ut 70 prosent av alle fornyelsene til private firmaer. En undersøkelse viser at vi konkurranseutsetter mer enn de fleste andre vesteuropeiske land. Bildet ¦ London Jernbane JERNBANEMAGASINET nr. 3-2014 Ansvarlig redaktør: SVEIN HORRISLAND Redaktør: TORE HOLTET Fotojournalist: ØYSTEIN GRUE Journalist: ARVID BÅRDSTU Medarbeidere i dette nummer: Hilde Lillejord, Njål Svingheim. Sven Marius Utklev Gjeruldsen, Arne Danielsen, Gro Elden, Britt-Johanne Wang Adresse, redaksjonen: Tore Holtet Jernbaneverket HK Boks 788, Sentrum, 0106 Oslo 22 45 52 98 (916 55 298) E-post: [email protected] DET STORE BILDET Redaksjonen avsluttet 30. 04. 2014 Med svartedauden i sporet tekst ARVID BÅRDSTU foto CROSSRAIL Utgitt av: DEN SOM GRAVER en tunnel under London, Jernbaneverket Stortorvet 7 kan finne litt av hvert. Nå har det kommet for dagen Oslo hvor londonerne begravde de som døde under www.jernbaneverket.no svartedauden. Det er Crossrail, det gigantiske Opplag: 7 300 tunnelprosjektet som skal gi nye spor og mer tog- kapasitet tvers gjennom London, som har avdekket Design: kirkegården som ble tatt i bruk da pesten rammet i REDINK 1348. Kirkegården lå den gangen utenfor bymurene. CHRISTEN PEDERSEN I dag ved Parringdon, ikke så langt fra Kings Cross/ www.redink.no St. Pancras, et velkjent sted for mange nordmenn. Hvis det ikke hadde vært for Crossrail, ville kunn- Forsidefoto: skapen om hvor de døde ble begravet, bokstavelig Øystein Grue talt gått i grava. Nå får forskerne en gyllen anledning til også å finne ut hvem disse londonerne var, hvor- Trykk og distribusjon: RK GRAFISK dan de levde og ikke minst hva de åt.
    [Show full text]
  • God Sommar! 2 SOMMARAVIS 2019
    SommaravisaVIK I SOGN 2019 God sommar! 2 SOMMARAVIS 2019 Kulturkveld i Vikjahalli fredag 7. juni kl. 1700, 1900 og 2100: Kavalkade med gamalost - 30 år i Vikjahalli! Handplukka perler og godbitar frå oppsettingar i Vikjahalli dei siste 30 åra, framført som fulltonande fleirstemt song, ispedd soloprestasjonar - og litt tyleskap. Høyr Gygrene, Ragnar Hove og gamalosthovding Jens Brekke i fri dressur! Sjå gjesteartist og songfugl Helga Farestveit prisa våren og sommaren med ein musikalsk forrett! Velkomen til kulturkveld i Vikjahalli! Helga Farestveit Ragnar Hove Med Utvandrarjubileet i 1989 starta ein epoke med store song- og teateroppsettingar i Vikjahalli, i regi av Vik UL: Nokre av dei vart turneførestillingar til perifere strøk som Oslo, Knarvik, Voss, Fjaler og Sogndal! merkverdige framtoningar Eit utval i kronologisk som damekoret Gygrene, rekkefylgje : Kammerskoret, og til og med «Frå Sunnfjord til Rio. Jakob det vesle Utvandrarkoret. Sande for full musikk» Innimellom stig Ragnar Hove «Ivar Aasen og fram, og gamalostkulten sin Gygrene- eit utval. Øyrakjeringane» eigen yppersteprest Jens i «Vår Evert Taube» forkledning som Kolbein «Per Sivle» Hausa. «Godt år Jakob Sande» Gjesteartist i år er Helga «Rundballeri Hurra!» Viser av Farestveit frå Sogndal, med Ottar Wiik. utdanning i klassisk song- og «Kom te Vestlandet» bestemor frå Bøadalen! Ho vert «Blåmann, Blåmann». Tekstar akkompagnert av Sverre Volle, av A. O. Vinje. velrenomert musikar og kantor. Arrangør er Vik UL i samarbeid Kavalkade 2019 er eit med Gamalostfestivalen. handplukka utval av godbitar Billettar kr 250 er til sals på frå desse oppsetjingane, Ostebaren, Vik Meieri frå 1. framført med fynd og glød juni. Restplassar vert selde i av meir enn tretti songarar døra.
    [Show full text]
  • Debatten Om Restaureringen Av Akershus Slott, 1895-1927
    Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927. Lillian Baltzrud Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2009 Kapittel 1 Innledning.............................................................................................1 Akershussaken i korte trekk ................................................................................................... 3 Temaet i et bredere perspektiv ............................................................................................... 7 Tidligere litteratur ................................................................................................................ 13 Kilder og kildekritikk ........................................................................................................... 16 Disposisjon........................................................................................................................... 18 Kapittel 2 Restaurering og rekonstruksjon 1895-1905 .......................................20 Vernearbeid drevet fram av den kulturelle elite organisert i private foreninger.................. 20 På terskelen til en ny tid ....................................................................................................... 23 Akershus slott som Riksarkiv?............................................................................................. 25 Andreas Blix, Den første Akershusarkitekten...................................................................... 27 Rekonstruksjon og enhet-i-stilprinsippet
    [Show full text]