Forvaltning Av Statens Interesser I Selskaper, Banker Mv. for 2003

▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ Dokument nr. 3:2 ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ (2004–2005) Riksrevisjonens kontroll med ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ statsrådens (departementets) forvaltning av statens interesser i ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ selskaper, banker mv. for 2003 ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼▼ ▼▼▼▼

241 491 ▼▼▼ Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2004 ▼▼ ▼ Riksrevisjonen

Dokument nr. 3:2 (2004–2005)

Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv. for 2003

Til Stortinget

Riksrevisjonen legger med dette fram Dokument nr. 3:2 (2004–2005) Riksrevisjonens kontroll med stats- rådens (departementets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv. for 2003. Riksrevisjonens kontroll i 2003 har omfattet 37 heleide aksjeselskaper, 37 deleide aksjeselskaper, 5 regionale helseforetak, 5 statsforetak, 6 virksomheter organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Som en del av kontrollen har Riksrevisjonen blant annet gått igjennom fire salgsprosesser under Nærings- og handelsdepartementet. Det orienteres om forhold vedrørende enkelte av disse. Riksrevisjonens kontroll med tre av selskapene opphørte i 2003, da staten som følge av salgene ikke lenger hadde dominerende innflytelse i disse. Riksrevisjonen har også gjennomgått avviklingen og oppløsningen av to selskaper under henholdsvis Utdannings- og forskningsdepartementet og Utenriksdepartementet. For 2003 har Riksrevisjonen merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i de regionale helseforetakene under Helsedepartementet. Merknadene er knyttet til brudd på regelverket for offentlige anskaffelser, mindre tilfredsstillende kvalitet på den medisinske kodingen som danner grunnlaget for innsatsstyrt finansiering, manglende registrering av opplysninger i Foretaksregisteret og finansielle leieavtaler inngått i strid med vedtektene. Riksrevisjonen orienterer om enkelte forhold vedrørende statsrådens forvaltning under følgende departementer: Helsedepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. I forbindelse med salg av statens aksjer orienteres det blant annet om valg av salgsmetode, tidspunktet for salg og oppnådd pris. Det orienteres også om forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser, mangelfull rapportering vedrørende tilskuddsforvaltning og måloppnåelse, økonomisk resultatutvikling, styresammenset- ning, styreleders oppdrag ut over styrelederfunksjonen, honorarer til revisor, regnskapsføring av tilskudd og utarbeiding av årsregnskap og årsberetning. For alle heleide virksomheter gis det en generell faktaomtale i vedlegg 3.1 med opplysninger som antas å kunne ha interesse, blant annet stiftelsestidspunkt, formål, konsernforhold, utvalgte regnskapstall/nøkkeltall, godtgjørelse til styre, honorar til revisor og antall ansatte. Sentrale nøkkeltall for alle heleide virksomheter som omfattes av Riksrevisjonens kontroll i 2003, går fram av vedleggene 3.6 og 3.7. I vedlegg 3.8 gis det en oversikt over sentrale nøkkeltall for alle deleide selskaper hvor Riksrevisjonen har etablert kontroll. I Dokument nr. 3:2 (2003–2004) Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv. for 2002, orienterte Riksrevisjonen om flere forhold som Riksrevi- sjonen ville følge opp i den videre kontrollen. Disse forholdene er fulgt opp av statsråden (departementet) på en tilfredsstillende måte dersom de ikke er omtalt i årets dokument. I 2003 var samlet egenkapital i de heleide virksomhetene 121 651 mill. kroner. Statens aksje- og innskuddskapital i disse virksomhetene var 50 997 mill. kroner. Høyest egenkapital og innskuddskapital hadde Statkraft SF med henholdsvis 35 024 mill. kroner og 29 250 mill. kroner. I de deleide aksjeselskapene hvor Riksrevisjonen har etablert kontroll, utgjorde statens andel av aksjekapi- talen 15 725 mill. kroner i 2003. Telenor ASA med 6 779 mill. kroner (62,6 % av aksjene) og Statoil ASA med 4 425 mill. kroner (80,8 % av aksjene) var de største. Ny lov og instruks for Riksrevisjonen trådte i kraft 1. juli 2004 og innebærer endringer i rapporteringen til Stortinget. Det skal rapporteres mer helhetlig om departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjet- tet, og den årlige rapporteringen i Dokument nr. 1 vil omfatte både resultatet av regnskapsrevisjonen og sel- skapskontrollen, samt omtale departementenes oppfølging av tidligere rapporterte forhold, jf. Instruks om Riksrevisjonens virksomhet § 15. Ny rapportering iverksettes for regnskapsåret 2004.

Riksrevisjonen, 4. november 2004.

For riksrevisorkollegiet

Bjarne Mørk-Eidem riksrevisor

Innhold

Side 1 Generelt om Riksrevisjonens kontroll ...... 1 1.1 Innledning ...... 1 1.2 Målet for kontrollen ...... 1 1.3 Gjennomføringen av kontrollen ...... 1 1.3.1 Heleide virksomheter ...... 1 1.3.2 Deleide aksjeselskaper ...... 2 1.4 Statsrådens årlige beretninger ...... 2 1.5 Departementets ansvar for oppfølging av selskaper m.m...... 2 1.6 Kontroll med salg av statens aksjer i selskaper ...... 2

2 Riksrevisjonens rapport om kontrollen med statsrådens forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv...... 3 2.1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet ...... 3 2.2 Finansdepartementet ...... 3 2.3 Fiskeridepartementet ...... 3 2.4 Helsedepartementet ...... 3 2.5 Justis- og politidepartementet ...... 15 2.6 Kommunal- og regionaldepartementet ...... 15 2.7 Kultur- og kirkedepartementet ...... 15 2.8 Landbruksdepartementet ...... 16 2.9 Miljøverndepartementet ...... 17 2.10 Nærings- og handelsdepartementet ...... 17 2.11 Olje- og energidepartementet ...... 22 2.12 Samferdselsdepartementet ...... 22 2.13 Sosialdepartementet ...... 24 2.14 Utdannings- og forskningsdepartementet ...... 24 2.15 Utenriksdepartementet ...... 26

3 Vedlegg ...... 27 3.1 Faktaomtale av alle de heleide virksomhetene ...... 27 3.1.1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet ...... 27 3.1.2 Finansdepartementet ...... 27 3.1.3 Fiskeridepartementet ...... 28 3.1.4 Helsedepartementet ...... 28 3.1.5 Justis- og politidepartementet ...... 30 3.1.6 Kommunal- og regionaldepartementet ...... 30 3.1.7 Kultur- og kirkedepartementet ...... 31 3.1.8 Landbruksdepartementet ...... 32 3.1.9 Nærings- og handelsdepartementet ...... 32 3.1.10 Olje- og energidepartementet ...... 36 3.1.11 Samferdselsdepartementet ...... 38 3.1.12 Sosialdepartementet ...... 40 3.1.13 Utdannings- og forskningsdepartementet ...... 40 3.1.14 Utenriksdepartementet ...... 44 3.2 Instruks for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i statsbedrifter, aksjeselskaper og enkelte organer mv. organisert ved særskilt lov...... 46 3.3 Instruks for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av virksomheter organisert etter lov om statsforetak av 30. august 1991 ...... 47 3.4 Instruks for Riksrevisjonens kontroll vedrørende Norges Bank ...... 48 3.5 Brev til alle departementer vedrørende Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper, banker mv...... 49 3.6 Nøkkeltall for heleide aksjeselskaper, regionale helseforetak og statsforetak for regnskapsåret 2003 ...... 50 3.7 Nøkkeltall for banker/utlånsvirksomheter opprettet ved særlov for regnskapsåret 2003 ...... 52 3.8 Nøkkeltall for deleide aksjeselskaper for regnskapsåret 2003 ...... 53

1 Generelt om Riksrevisjonens kontroll

1.1 INNLEDNING 1.3 GJENNOMFØRINGEN AV Stortinget får sammen med dette dokumentet over- KONTROLLEN sendt de respektive statsrådenes beretninger om for- 1.3.1 Heleide virksomheter valtningen av statens interesser i 2003 inkludert års- Kontrollen utøves ved gjennomgang av informasjon oppgjør, årsberetninger, generalforsamlingsproto- som mottas eller innhentes fra virksomheter og de- koller, bedriftsforsamlingsprotokoller med mer for partementer. Informasjonen innhentes gjennom pro- de virksomhetene som er omtalt her. Oversendelsen tokoller fra generalforsamlinger, bedriftsforsamlin- er i samsvar med følgende instrukser som gjaldt for ger og styremøter med mer, kopier av korrespondan- regnskapsåret 2003: se mellom departementer og virksomheter og møter med departementer, virksomheter, valgte revisorer 1 Instruks for Riksrevisjonens kontroll med for- med mer. valtningen av statens interesser i statsbedrifter, Riksrevisjonen deltar på møter i generalforsam- aksjeselskaper og enkelte organer mv. organisert linger, bedriftsforsamlinger og tilsvarende organer. ved særskilt lov. Instruksen er vedtatt av Stortin- I kontrollen inngår for øvrig de undersøkelsene get 27. mai 1977. som anses nødvendige for at Riksrevisjonen skal 2 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av kunne gi en kvalifisert vurdering av den enkelte virksomheter organisert etter lov om statsforetak statsråds forvaltning av statens interesser i aksjesel- av 30. august 1991. Instruksen er vedtatt av Stor- skaper med videre. tinget 10. mars 1992. Flere virksomheter er organisert som konsern 3 Instruks for Riksrevisjonens kontroll vedrørende som består av et morselskap og ett eller flere hel- el- Norges Bank. Instruksen er vedtatt av Stortinget ler deleide datterselskaper, som igjen kan være mor- 10. april 1987. selskap til andre selskaper. Statsrådens forvaltning av statlige interesser i datterselskaper skjer gjennom instruks i generalforsamling i morselskapet. Riksre- visjonens kontroll omfatter hele konsernet. Kontroll 1.2 MÅLET FOR KONTROLLEN med forvaltningen av statens interesser i dattersel- Målet for Riksrevisjonens kontroll er å ha tatt stand- skaper gjennomføres ved at det hvert år kontrolleres punkt til om statsråden har utøvet sin oppgave som et utvalg heleide datterselskaper. forvalter av statens interesser i selskaper med mer i Omfanget av kontrollen med statsrådens forvalt- samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. ning av statens interesser i virksomheter styres av I aksjeselskaper, regionale helseforetak, statsfo- vesentlighet og risiko. Vesentlighet i selskapskon- retak og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond trollen defineres som den økonomiske og samfunns- (SND) utøver statsråden myndighet i de øverste or- messige betydningen selskapet har for staten. Risiko ganene i virksomhetene, det vil si i generalforsam- defineres blant annet som sannsynligheten for at ling, foretaksmøte eller lignende. I øvrige særlovs- virksomheten avviker fra Stortingets vedtak og for- virksomheter utøves myndighet etter retningslinjer utsetninger, herunder om selskapet drives i henhold som går fram av den enkelte lov, for eksempel gjen- til lover og regler og ellers på en økonomisk forsvar- nom forskrifter, instrukser og krav ved tildeling av lig måte. bevilgninger. A/S Vinmonopolet er organisert etter egen lov av Gjennom kontrollen vurderes det om statsrådens 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopo- (departementets) forvaltning av statens interesser er let (vinmonopolloven). Etter daværende § 14 i vin- i overensstemmelse med det Stortinget har bestemt, monopolloven (endret med virkning fra 1. juli 2004) og om statsråden bruker sin innflytelse i virksomhe- var det Riksrevisjonens oppgave å desidere selska- tene til å følge opp Stortingets forutsetninger slik pets regnskap for 2003. disse går fram av Stortingets behandling av proposi- I henhold til lov om Norges Bank og pengevese- sjoner, meldinger med mer. Som et ledd i kontrollen net (sentralbankloven) av 24. mai 1985 nr. 28 § 2 an- vurderes det også om de statlige interessene virk- net ledd kan Kongen i statsråd treffe vedtak om ban- somheten representerer, blir forvaltet økonomisk kens virksomhet. I tillegg kan det med hjemmel i en- forsvarlig og i samsvar med gjeldende lover med vi- kelte bestemmelser i sentralbankloven gis instruk- dere. sjon overfor banken i nærmere bestemte forhold. 2 Dokument nr. 3:2 2004–2005

Riksrevisjonen førte i 2003 kontroll med statsrådens departementer meddelt at det er ønskelig for kontrol- (departementets og regjeringens) myndighetsutøvel- len at statsrådens beretning om hvordan styrings- og se i henhold til instruks for Riksrevisjonens kontroll kontrollmyndigheten utøves, blant annet inneholder vedrørende Norges Bank av 10. april 1987, jf. sen- opplysninger og vurderinger vedrørende oppnådd tralbankloven § 2 fjerde ledd siste punktum. resultat, eventuelle avkastningskrav og utbyttepolitikk, informasjon om spesielle forhold som er tatt 1.3.2 Deleide aksjeselskaper opp i skriftveksel mellom departementet og selska- Riksrevisjonens kontroll med statsrådens forvaltning pet og vurdering av den enkelte virksomhets oppnå- av statens interesser i aksjeselskaper omfatter også else av mål og utførelse av oppgaver som er gitt i deleide aksjeselskaper hvor staten eier så mange ak- stortingsdokumenter. Brevet er tatt inn som vedlegg sjer at de representerer 50 % eller mer av stemmene, 3.5. eller hvor staten ellers på grunn av aksjeeie eller ved statlig kontroll av selskapsinteresser har en dominerende innflytelse, jf. § 1 punkt 2 i instruks av 27. mai 1.5 DEPARTEMENTETS ANSVAR FOR 1977 inntatt som vedlegg 3.2 i dette dokumentet. OPPFØLGING AV SELSKAPER M.M. I brev av 15. november 1989 til Stortinget skis- Fram til 1. januar 2004 var det i § 22 i Økonomireg- serte Riksrevisjonen et opplegg for kontrollen av de lement for staten, fastsatt ved kgl.res. av 26. januar statlig deleide selskapene. Stortingets kontrollkomi- 1996, gitt regler for departementenes ansvar for opp- té hadde ingen innvendinger mot opplegget. I brev følging av aksjeselskaper med statlig eierinteresse, av 20. desember 1989 til Riksrevisjonen sluttet Stor- statsforetak m.m. Av § 22.2 går det fram at hvert de- tingets presidentskap seg til dette. Riksrevisjonens partement, eventuelt den underliggende virksomhet kontroll med forvaltningen av statens interesser i som forvalter aksjeinteressene, skal ha skriftlige ret- deleide selskaper er utført i overensstemmelse med ningslinjer som fastslår hvordan styrings- og kon- nevnte opplegg. trollmyndigheten skal utøves overfor hver enkelt I forhold til statlig deleide selskaper er Riksrevi- virksomhet utenfor statsbudsjettet. Av § 22.4 går det sjonens kontroll i første rekke rettet mot statsråden i fram at det skal utarbeides instruks for innhenting av rollen som eier, direkte eller gjennom underliggende informasjon og hvilke kontroller/vurderinger som etat, sett i relasjon til rettigheter og plikter i henhold skal foretas i den forbindelse. Riksrevisjonen har til lov og gjeldende regelverk. mottatt kopier av slike skriftlige retningslinjer/in- Riksrevisjonen baserer i utgangspunktet sin kon- strukser. troll på det materialet og de opplysningene som Fra 1. januar 2004 er retningslinjer om oppføl- statsråden (departementet) rutinemessig mottar eller ging av statens eierinteresse gitt i § 10 i Reglement innhenter fra selskapet, og som videresendes til for økonomistyring i staten, fastsatt ved kronprinsre- Riksrevisjonen, blant annet virksomhetens årsregn- gentens resolusjon 12. desember 2003. skap med tilhørende beretning og protokoller. Selskapene, med aktuell statlig eierandel, er opp- ført under det enkelte departement. Deleide selska- 1.6 KONTROLL MED SALG AV STATENS per inngår ikke i oversendelsen til Stortinget med AKSJER I SELSKAPER mindre resultatet av kontrollen gir grunnlag for merknader eller orienteringer fra Riksrevisjonens si- Staten ved Nærings- og handelsdepartementet har i de. I kontrollen for 2003 er det for deleide selskaper 2003 solgt alle eller deler av aksjene i AS Olivin, orientert om forhold under Nærings- og handelsde- Arcus ASA, Grødegaard AS og i SND Invest AS. partementet og Utdannings- og forskningsdeparte- Riksrevisjonen har gjennomgått salgsprosessene. mentet. Det orienteres om forhold vedrørende enkelte av disse. Riksrevisjonens kontroll med statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene videreføres 1.4 STATSRÅDENS ÅRLIGE hvis staten etter salget fremdeles har en domineren- BERETNINGER de innflytelse, jf. punkt 1.3.2 ovenfor. Riksrevisjo- Statsråden oversender årlig for hver enkelt virksom- nens kontroll med AS Olivin, Arcus ASA og SND het en beretning til Riksrevisjonen, jf. § 2 punkt 4, Invest AS opphørte i 2003, da staten ikke lenger § 5 punkt 4 og § 2 punkt 4 i instrukser vedtatt av hadde dominerende innflytelse i selskapene. Stortinget henholdsvis 27. mai 1977, 10. mars 1992 Riksrevisjonen har også gjennomgått avviklin- og 10. april 1987. Instruksene er tatt inn som ved- gen og oppløsningen av Slemdalsveien 7 AS og Nytt legg 3.2, 3.3 og 3.4 i dette dokumentet. fra Norge AS under henholdsvis Utdannings- og Riksrevisjonen har i brev av 5. mars 2004 til alle forskningsdepartementet og Utenriksdepartementet. 2004–2005 Dokument nr. 3:2 3

2 Riksrevisjonens rapport om kontrollen med statsrådens forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv.

2.1 ARBEIDS- OG ADMINISTRASJONS- Riksrevisjonens merknader til statsrådens DEPARTEMENTET forvaltning: Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienteringer vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- De regionale helseforetakenes kjøp av teresser i følgende virksomheter: konsulenttjenester Riksrevisjonen informerte Stortinget i Dokument nr. – Arbeidsforskningsinstituttet AS 3:2 (2003–2004) om de regionale helseforetakenes – AS Rehabil kjøp av konsulenttjenester i regnskapsåret 2002. Kontrollen viste at alle de fem regionale helseforetakene hadde brutt regelverket som følger av lov om 2.2 FINANSDEPARTEMENTET offentlige anskaffelser. På bakgrunn av dette besluttet Riksrevisjonen å følge opp forholdet i kontrollen Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- for 2003. ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- I henhold til forskrift om offentlige anskaffelser teresser i følgende virksomhet: skal det føres anskaffelsesprotokoller som beskriver alle vesentlige forhold og viktige beslutninger gjen- – Norges Bank nom hele anskaffelsesprosessen. Det følger også av samme forskift et krav om at alle kontrakter skal inngås skriftlig. I brev av 28. oktober 2003 til Riks- 2.3 FISKERIDEPARTEMENTET revisjonen skrev Helsedepartementet: «For å sikre at foretakene forholder seg til regelverket om offent- Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- lige anskaffelser på en korrekt måte vil Helsedepar- ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- tementet på egnet måte ta opp problemstillingen teresser i følgende virksomhet: med foretakene.» Kontrollen viste at alle de regionale helseforeta- – Protevs AS kene, med unntak av Helse Sør RHF, hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser også i 2003. De regionale helseforetakene har i brev til Riksrevisjo- 2.4 HELSEDEPARTEMENTET nen bekreftet at de ikke har ført anskaffelsesproto- Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- koller for flere av sine konsulentkjøp i 2003 med ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- verdi over 200 000 kroner. Helse Vest RHF, Helse teresser i følgende virksomhet: Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF har også opplyst at de i enkelte tilfeller unnlot å benytte skriftlig – Kompetansesenter for informasjonsteknologi i kontrakt. helsevesenet AS (KITH) (70 %) Når det gjelder anskaffelsesprotokoller, har Hel- se Øst RHF opplyst at det ble foretatt 20 kjøp av konsulenttjenester i 2003. For to av disse er det ikke Riksrevisjonen har merknader og orienteringer ført anskaffelsesprotokoller. Totale utgifter til kjøp vedrørende statsrådens forvaltning av statens inter- av konsulenttjenester i 2003 i Helse Øst RHF var på esser i følgende virksomheter: 21,4 mill. kroner. Helse Vest RHF hadde totale utgifter til konsu- – Helse Midt-Norge RHF lentkjøp i 2003 på 18,9 mill. kroner. Dette utgjorde – Helse Nord RHF 18 kjøp av konsulenttjenester. Det er kun ført an- – Helse Sør RHF skaffelsesprotokoll for ett av disse kjøpene. – Helse Vest RHF Helse Sør RHF har opplyst at det ble foretatt to- – Helse Øst RHF talt 13 kjøp av konsulenttjenester i 2003, og at alle kjøpene springer ut fra én anbudskonkurranse og derav én anbudsprotokoll. De totale utgiftene til konsulenttjenester for Helse Sør RHF i 2003 var på 20,1 mill. kroner. 4 Dokument nr. 3:2 2004–2005

Helse Midt-Norge RHF har ikke ført anskaffel- Nord. Den aktuelle konsernavtalen var et ledd i Hel- sesprotokoller for noen av sine 20 kjøp av konsu- se Nords overordnede IT-strategi. lenttjenester over 200 000 kroner. De totale utgifte- Hovedregelen etter regelverket om offentlige an- ne til konsulentkjøp i 2003 var på 16,2 mill. kroner. skaffelser er at tildeling av offentlige anskaffelses- Helse Nord RHF foretok totalt 16 konsulentkjøp kontrakter over 200 000 kroner eksklusive mva. skal i 2003. Av disse ble det kun ført én anskaffelsespro- skje etter konkurranse. Loven oppstiller enkelte unn- tokoll. Helse Nord RHF påpeker imidlertid at selv tak fra kravet til konkurranse. Forskrift om offentli- om det ikke er ført protokoller i henhold til kravene i ge anskaffelser § 4–3 c er et slikt unntak. Bestem- regelverket om offentlige anskaffelser, foreligger det melsen sier at anbudskonkurranse kan unnlates der- mye underlagsdokumentasjon ved de enkelte kjøp. som ytelsen av tekniske grunner bare kan presteres Totale utgifter til kjøp av konsulenttjenester i 2003 av én leverandør. Unntaksbestemmelsen er snever var på 17,3 mill. kroner. og innebærer krav om at det ikke eksisterer noen Riksrevisjonen har i brev av 6. september 2004 andre tilbydere i eller utenfor Norge som kan levere informert Helsedepartementet om funnene vedrøren- produkter med de tekniske spesifikasjonene DIPS de de regionale helseforetakenes kjøp av konsulent- ASA leverer. Det er også et vilkår at Helse Nord tjenester i regnskapsåret 2003, og bedt om departe- RHF har et reelt behov for akkurat disse tekniske mentets kommentar. spesifikasjonene. Kravet til forsvarlig saksbehand- I svarbrev av 21. september 2004 til Riksrevisjo- ling tilsier at en offentlig oppdragsgiver i slike tilfel- nen skriver Helsedepartementet at det ikke har noen ler må foreta undersøkelser slik at det ikke foreligger merknader til de faktiske opplysningene i Riksrevi- tvil om hvorvidt det eksisterer andre leverandører i sjonens brev. Departementet påpeker at det i flere markedet. Denne informasjonen ville kommet fram sammenhenger har tatt opp problemstillingen vedrø- gjennom en anbudskonkurranse. Det er på det rene rende helseforetakenes praktisering av regelverket at Helse Nord RHF ikke har gått til slike undersø- for offentlige anskaffelser. Det vil bli foretatt en kende skritt, til tross for at rammeavtalen anses å «skjerpet oppfølging fra Helsedepartementet overfor være av betydelig størrelse. de regionale helseforetakene basert på internkon- Siemens Medical Solutions skriver i sitt brev til trollkonseptet». Avslutningsvis skriver departemen- Helse Nord RHF av 13. januar 2004 at Siemens er tet at «på områder der det er registrert at pålagte selv «en betydelig leverandør til helseforetakene, og krav ikke er fulgt opp, slik som for regelverket for of- dette inkluderer også tilsvarende løsninger som fentlige anskaffelser, vil det bli lagt opp til systema- rammeavtalen omfatter». På bakgrunn av dette ser tisk rapportering fra styrene for de regionale helse- det ut til å eksistere andre leverandører i markedet. foretakene til Helsedepartementet, basert på sam- Dersom dette er tilfellet, vil unntaket i forskriften menstilt dokumentasjon fra foretakenes internkon- § 4–3 c ikke komme til anvendelse. troll». I dokumentasjon mottatt fra Helse Nord RHF kommer det fram at Helse Nord RHF opprinnelig ønsket DIPS ASA som leverandør av felles system Riksrevisjonen uttaler: til foretaksgruppen. Andre leverandører ble ikke Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at de regio- vurdert. I brev av 24. februar 2004 til Riksrevisjonen nale helseforetakenes anskaffelsesrutiner fortsatt ik- skriver Helse Nord RHF: «Andre leverandører had- ke er i overensstemmelse med regelverket, og viser de ingen reell mulighet til å få tildelt kontrakten.» I til Helsedepartementets svarbrev av 23. oktober prosjektforslaget for felles IT-system står det uttryk- 2003 til Riksrevisjonen der departementet på «egnet kelig: «Basert på erfaring med eksisterende EPJ/ måte» skulle ta opp problemstillingen med foretake- PAS systemer, eksisterende kunnskap og annen erfa- ne for å sikre at de forholdt seg til regelverket på en ring i og utenfor regionen ønsker man derfor å inn- korrekt måte. gå en rammeavtale med DIPS ASA for bruk av deres system ved alle sykehusene i foretaksgruppen. Pro- sjektet har som oppgave å ta fram en slik rammeav- Rammeavtale om IT-pasientsystemer mellom tale.» I prosjektforslagets EPJ/PAS Fase 2 skriver Helse Nord RHF og DIPS ASA Helse Nord RHF: «Anbudskonkurranse stiller krav Styret i Helse Nord RHF vedtok i 2002 en regional til at konkurransen skal være reell, noe som ikke vil og overordnet IT-strategi. Ut fra hensiktsmessighet være tilfellet her. Om det blir sannsynliggjort at kon- og funksjon ble det vedtatt å velge et felles system kurransen ikke er reell, kan leverandører som ikke for hele foretaksgruppen – en felles systemplattform. blir valgt saksøke Helse Nord med tanke på økono- Den 22. desember 2003 skrev DIPS ASA og Helse misk erstatning.» Nord RHF under på en konsernavtale. DIPS ASA er Riksrevisjonen ba på bakgrunn av ovenstående et selskap som leverer pasientdatasystemer og utvik- Helsedepartementet i brev av 30. juni 2004 om å ler programvare for sykehus. Avtalen omfatter pro- vurdere hvorvidt rammeavtalen mellom Helse Nord gramvare for håndtering av pasientrelatert informa- RHF og DIPS ASA skulle ha vært lagt ut på anbud sjon i alle sykehusene i foretaksgruppen i Helse eller ikke. I svarbrev av 9. september 2004 skriver 2004–2005 Dokument nr. 3:2 5 departementet: «Helsedepartementet mener etter å Det er også på det rene at Sykehuset Østfold HF ha gått gjennom saken, at Helse Nord burde ha inn- fortsatte å sende pasienter til Ringvoll Klinikken AS hentet tilbud i full konkurranse ved denne anskaffel- etter at oppsigelsestiden var utløpt fram til ny drifts- sen. De subjektive forhold Helse Nord RHF påbero- avtale ble undertegnet. Sykehuset Østfold HF opply- per seg, er slike som skal avklares i konkurransen.» ser i brev av 11. mars 2004 til Riksrevisjonen at dette ble «avtalt muntlig fra pasient til pasient». Riksrevisjonen uttaler: Riksrevisjonen ba i brev av 5. april 2004 Syke- huset Østfold HF gjøre rede for hvorfor det i leieav- Av dokumentasjonen fra Helse Nord RHF går det talen med Ringvoll Klinikken AS ikke står at det er fram at det regionale foretaket ikke hadde til hensikt en forutsetning at leietaker har avtale om levering av å følge regelverket ved utvelgelsen av nytt IT-pasi- helsetjenester med et helseforetak. I svarbrev til entsystem, da det på bakgrunn av tidligere erfaringer Riksrevisjonen av 29. april 2004 beklager Sykehuset søkte å inngå avtale med DIPS ASA. Etter Riksrevi- Østfold HF at dette ikke er skriftlig nedfelt i avtalen. sjonens vurdering er det både uheldig og betenkelig Sykehuset er innforstått med at dette er en forutset- at Helse Nord RHF så vidt bevisst har søkt å unngå ning, og at avtalen er inngått med det som utgangs- forretningsmessig innsyn og åpenhet i anskaffelses- punkt. prosessen av omfattende IT-pasientsystemer for Riksrevisjonen ba i brev av 13. september 2004 samtlige sykehus i foretaksgruppen. Riksrevisjonen om departementets vurdering av hvorvidt en slik konstaterer at Helsedepartementet er enig i at an- sammenstilling av avtaler kan sies å være i overens- skaffelsen skulle ha skjedd gjennom full konkurran- stemmelse med regelverket for offentlige anskaffelse. ser. Departementet ble også bedt om å vurdere om det kan sies å ha vært reell konkurranse tatt i betrakt- Utleie av sykehuslokaler ved Sykehuset Østfold ning at Ringvoll Klinikken AS under hele perioden HF til Ringvoll Klinikken AS har hatt leieavtale og operasjonell drift ved Sykehu- Sykehuset Østfold HF avviklet i 2002 deler av sin set Østfold HF. Helsedepartementet svarer Riksrevi- virksomhet ved Sykehuset Østfold Askim. I denne sjonen i brev av 23. september 2004 og 13. oktober forbindelse ønsket Ringvoll Klinikken AS å leie de- 2004. I brevet av 23. september 2004 viser departe- ler av bygningsmassen til drift av privat helsevirk- mentet til styrebehandlingen i Helse Øst RHF 5. juni somhet. Partene inngikk derfor en avtale om leie av 2003 der styret vurderte premissene for utleie, og si- sykehuslokaler, samt en avtale om behandling av pa- er: «Helsedepartementet oppfatter det slik at Helse sienter fra Sykehuset Østfold HF på Ringvoll Kli- Øst RHF her har søkt å balansere hensynene til bå- nikken AS. de bestemmelsene i pasientrettighetsloven og regel- Sykehuset Østfold HF sa opp avtalen med Ring- verket for offentlige anskaffelser. Helsedepartemen- voll Klinikken AS i brev av 9. desember 2002, med tet har ikke bedt om innsyn i anbudsgrunnlaget eller virkning fra 1. juli 2003, på bakgrunn av at «kon- i dokumentasjonen som viser hvilke vurderinger som trakten ikke har vært konkurranseutsatt etter lov om er gjort ved utvelgelsen av de til sammen tre leve- offentlige anskaffelser». Det var imidlertid bare kon- randørene som ble innstilt for kontrakt, hvorav en er trakten om pasientbehandling som ble sagt opp, slik Ringvoll Klinikken AS.» Avslutningsvis viser depar- at Ringvoll Klinikken AS fortsatt hadde en avtale tementet til at Klagenemnda for offentlige anskaffel- om leie av lokaler med Sykehuset Østfold HF. ser (KOFA) har avvist en klage fra en leverandør Styret i Helse Øst RHF vedtok 5. juni 2003 i sty- som ikke fikk tilsagn om tjenester etter samme an- resak 061–2003 at en forutsetning for at Sykehuset budskonkurranse, og at departementet på denne bak- Østfold HF kunne leie ut sykehuslokaler til Ringvoll grunn ikke kan se at «det er indikasjoner som tilsier Klinikken AS, var at dette private sykehuset hadde at det i denne saken er forhold som er i strid med be- en driftsavtale med helseforetaket. Denne driftsavta- stemmelsene i regelverket for offentlige anskaffel- len måtte tildeles ved en anbudskonkurranse. Imid- ser». Riksrevisjonen vil i denne sammenheng be- lertid oppstiller saksframstillingen som en forutset- merke at den aktuelle klagen gjaldt et annet forhold, ning for å kunne tildele en slik driftsavtale, at det og at avvisningsvedtaket fra KOFA ikke behandler private sykehuset allerede har en leieavtale med hel- problemstillingen. seforetaket. Sykehuset Østfold HF utlyste i mellomtiden en Riksrevisjonen uttaler: anbudskonkurranse for leveranse av pasientbehandling. Tre leverandører ble 29. september 2003 inn- Etter Riksrevisjonens vurdering er forholdene rundt stilt for kontrakt; Moxness Klinikken AS, Colos- utleie av sykehuslokaler og driftsavtale med Ring- seum Klinikken AS og Ringvoll Klinikken AS. voll Klinikken AS ikke en korrekt praktisering av re- Imidlertid hadde Sykehuset Østfold HF allerede 1. gelverket for offentlige anskaffelser. Ringvoll Kli- september 2003 underskrevet en ny leieavtale med nikken AS er etter Riksrevisjonens vurdering gitt Ringvoll Klinikken AS, med en avtaleperiode på ti klare konkurransefortrinn gjennom leieavtalen ved- år. rørende sykehuslokalene på Sykehuset Østfold As- 6 Dokument nr. 3:2 2004–2005 kim. I tillegg har Sykehuset Østfold HF i en periode som endrer DRG etter journalrevisjonen varierer unnlatt å benytte skriftlige kontrakter, noe som er mellom 21 % og 36 % ved sykehusene. Det må un- kritikkverdig og i strid med regelverket. Riksrevisjo- derstrekes at journalrevisjonen ikke gir grunnlag for nen ber departementet ordne opp i forholdet. å rangere kvaliteten på rapporterte data mellom sykehusene, men den viser at svak kodingskvalitet er et gjennomgående problem ved alle de undersøkte Kontroll av den medisinske kodingen i sykehusene. sykehusene som danner grunnlaget for De regionale helseforetakene ville etter journal- innsatsstyrt finansiering (ISF) revisjonen mottatt 6 % mindre i netto refusjon fra Innsatsstyrt finansiering (ISF) er utformet slik at de staten enn det de faktisk mottok for de 1 396 under- regionale helseforetakene får refundert utgifter fra søkte pasientoppholdene. Det er derfor ikke slik at staten per behandlet pasient. Refusjonens størrelse summen av positive og negative endringer i refu- avhenger av i hvilken diagnoserelatert gruppe sjonsbeløp jevnes ut for de undersøkte pasientopp- (DRG) pasientoppholdet er gruppert. I 2003 var re- holdene. Videre viser undersøkelsen at kun ett av de fusjonssatsen 60 % av de antatte behandlingskostna- 14 sykehusene ville fått mer i refusjon for de under- dene. Øvrige kostnader ble dekket gjennom ramme- søkte pasientoppholdene etter journalrevisjonen. tilskuddet som gis til de regionale helseforetakene. Med unntak av ett sykehus, som fikk 17 % for mye, Tilskuddet utgjorde ifølge statsregnskapet ca. 18,7 mottok de øvrige 12 sykehusene mellom 2 % og 7 % mrd. kroner i 2003, jf. St.meld. nr. 3 (2003–2004). netto for mye i refusjon fra staten for de undersøkte Korrekt medisinsk koding av pasientopphold er oppholdene. en forutsetning for at de regionale helseforetakene Riksrevisjonens undersøkelse viser at de økono- skal motta riktig refusjonsbeløp fra staten. På denne miske konsekvensene kan være betydelige når pasi- bakgrunn har Riksrevisjonen gjennomført en til- entoppholdene endrer DRG. Beregninger viser at skuddsrevisjon av ISF-tilskuddet for 2003. Kompe- nesten hvert tredje opphold med revidert DRG en- tansesenter for informasjonsteknologi i helsevesenet drer refusjonsbeløpet med mer enn 50 %. Under AS (KITH) har på oppdrag fra Riksrevisjonen og hvert femte opphold med revidert DRG endrer refu- Sintef Helse undersøkt kvaliteten på den medisinske sjonsbeløpet med under 10 %. kodingen av diagnoser og prosedyrer ved utvalgte Riksrevisjonen har mottatt kommentarer på un- sykehus. Kliniske diagnoser ble ikke vurdert i revi- dersøkelsen fra om lag halvparten av de utvalgte sy- sjonen. Undersøkelsen omfatter et tilfeldig utvalg av kehusene. Flere sykehus peker på at regelverket er 1 396 pasientopphold ved sykehus i 14 helseforetak, komplisert og vanskelig, og hevder at veiledningen og alle helseregionene er representert. Antall syke- gir stort rom for skjønn for hvordan den medisinske hus per helseregion i utvalget ble fastsatt etter stør- kodingen skal fastsettes. I tillegg ligger det en del relsen på ISF-refusjonen til de fem regionale helse- vurderinger bak kodingen som ikke kan leses direkte foretakene. Sykehusene i utvalget består av både ut fra journaldokumentasjonen. KITH uttaler i denne små og store sykehus og gir et rimelig representativt forbindelse at en rekke av innvendingene fra syke- bilde av sykehusstrukturen i Norge. Etter Riksrevi- husene kan besvares ut fra et metodisk grunnlag. sjonens vurdering vil derfor undersøkelsen gi et til- Andre innvendinger kan besvares ut fra at noen sy- strekkelig grunnlag til å vurdere om det foreligger kehus kan ha ignorert den offisielle og nødvendige vesentlige feil ved grunnlaget for ISF-refusjonen i veiledningsinformasjonen som sykehusene skal væ- 2003. re kjent med. I tillegg viser også enkelte innvendin- Revisjonen viser at 27 % av pasientoppholdene ger at det hersker uklarhet ved enkelte sykehus om- ble gruppert i en annen DRG etter journalrevisjonen. kring forholdet mellom kliniske betegnelser og bruk Dette innebærer at de regionale helseforetakene ville av gjensidig utelukkende diagnosekategorier fra det fått et annet refusjonsbeløp fra staten for mer enn medisinske kodeverket. En del innvendinger fordrer hvert fjerde opphold i undersøkelsen. imidlertid ny tilgang til journaldokumentasjonen før For 12 pasientopphold ble ikke journalen funnet. de kan vurderes av KITH. I tillegg var dokumentasjonen i 59 journaler ikke til- Riksrevisjonen orienterte Helsedepartementet i strekkelig til å kunne bedømme om pasientopphol- brev av 30. juni 2004 og 22. september 2004 om re- dene var riktig kodet. Dette innebærer at det for ca. sultatene fra tilskuddsrevisjonen. Riksrevisjonen 5 % av oppholdene ikke var mulig å vurdere om de mener undersøkelsen samlet sett viser at det er knyt- regionale helseforetakene har mottatt riktig refusjon tet stor usikkerhet til kvaliteten på de data som ble fra staten for pasientoppholdene. På bakgrunn av rapportert fra sykehusene, og som er grunnlaget for dette er disse pasientoppholdene tatt ut av undersø- finansieringen av de regionale helseforetakene for kelsen, og er således ikke med i resultatet nevnt 2003. Undersøkelsen viser videre at omfanget av ovenfor. Isolert sett er imidlertid disse oppholdene feilkoding er betydelig, og at dette har konsekvenser med på å øke usikkerheten knyttet til datagrunnlaget for ISF-utbetalinger på landsbasis. Det er imidlertid som innrapporteres fra sykehusene. ikke grunnlag for å fastslå at utbetalingene i ISF- Undersøkelsen viser at andelen pasientopphold ordningen samlet sett var for høye i 2003. Sammen- 2004–2005 Dokument nr. 3:2 7 lignet med tidligere revisjoner viser resultatene like- slutninger tas på gale premisser. Riksrevisjonen har vel en tydelig trend for at kodepraksisen endres mot merket seg at departementet har iverksatt tiltak for å en økning i antall DRG-poeng. sikre at kodepraksisen blir i samsvar med regelver- Helsedepartementet uttaler i svarbrev av 13. au- ket. På bakgrunn av de funn som er gjort i journal- gust 2004 og 11. oktober 2004 at undersøkelsen ikke revisjonen har Riksrevisjonen igangsatt en forvalt- gir grunnlag for å fastslå om den påviste feilregistre- ningsrevisjon på området, blant annet for å undersø- ringen har medført for høye utbetalinger gjennom ke nærmere helseforetakenes internkontroll og for- ISF-systemet samlet sett. Departementet uttaler valtningen av ordningen. imidlertid at undersøkelsen bekrefter tidligere funn om kodepraksisen ved sykehusene, og at det derfor er viktig «å forsterke arbeidet med kodestandardise- Registrering av opplysninger om helseforetak i ring på sykehusene». På bakgrunn av dette har de- Foretaksregisteret partementet iverksatt tiltak «for å sikre at kodeprak- Riksrevisjonen har gjennomført en kontroll av de re- sis er i samsvar med regelverket». Departementet gionale helseforetakenes og helseforetakenes regi- satte i 2003 «i verk en nasjonal strategi med forbed- strering av opplysninger i Foretaksregisteret. I hen- ringstiltak i samarbeid med SINTEF Helse». Sentra- hold til lov om registrering av foretak har helsefore- le elementer i denne strategien er blant annet et takene en plikt til å registrere endringer av relevante «samarbeidsprosjekt med Legeforeningen og de uli- opplysninger. Endringer av styreleder og styremed- ke spesialforeningene for å skape felles forståelse og lemmer ligger inn under denne registreringsplikten. faglig basert konsensus i forhold til regelverket», Endringsmelding skal gis uten ugrunnet opphold. kodingsovervåking, mer aktiv bruk av Avregnings- Foretaksregisterloven har til hensikt å gi offentlighe- utvalget i tvilstilfeller og mer aktiv seminar- og in- ten en ordnet oversikt over styresammensetningen i formasjonsvirksomhet. Departementet uttaler at forskjellige virksomheter. Dette skaper klarhet om- målsettingen med forbedringsarbeidet er å «sikre at kring hvilke personer som er legitimert til å foreta utbetalingene til det enkelte regionale helseforetak bindende juridiske og økonomiske disposisjoner på samlet sett er mest mulig korrekt og rettferdig», samt virksomhetens vegne, og bidrar således til å hindre å sørge for at «registreringene blir så gode at de i misligheter. Registeret er en viktig kilde for de som større grad og på et bedre grunnlag kan gi god sty- trenger korrekt informasjon og nøkkelopplysninger ringsinformasjon når pengene skal fordeles fra de om aktørene i norsk næringsliv, også når det gjelder regionale helseforetakene». Videre skriver departe- helseforetakene. mentet at det nå «gjennomfører en serie møter med Riksrevisjonen har gjennomført flere kontroller hvert enkelt regionale helseforetak for å øke fokuset av hvorvidt styresammensetningene stemmer over- på god virksomhetsstyring og det enkelte regionale ens med opplysningene i Foretaksregisteret. Kon- helseforetak sin oppfølging av lovkrav og øvrige trollen viser at helseforetakene generelt mangler go- myndighetskrav». Avslutningsvis skriver departe- de rutiner for foretaksregistrering. Høsten 2003 var mentet at det mener «de regionale helseforetakene ingen av de regionale helseforetakene, bortsett fra må ha et større ledelsesmessig fokus på dette områ- Helse Vest RHF, à jour med opplysningene i dette det». registeret. Riksrevisjonen gjorde oppmerksom på forholdene i brev av 9. september 2003 til de fire regionale helseforetakene som hadde mangler i Fore- Riksrevisjonen uttaler: taksregisteret. Oppfølgende kontroller av foretaksre- ISF-refusjonen utgjør en viktig del av finansieringen gistrert informasjon ble foretatt 31. desember 2003 av de regionale helseforetakene, og er derfor et vik- og 15. juni 2004. Disse omfattet også alle de under- tig virkemiddel for staten med hensyn til å nå helse- liggende helseforetakene. Kontrollene viser at selv politiske mål. ISF som finansieringssystem forutset- om helseforetakenes praksis er noe forbedret i løpet ter at den medisinske kodingen er korrekt. Korrekt av denne perioden, mangler disse fortsatt gode ruti- koding skal gi riktig DRG-gruppering og således ner for registrering av opplysninger. Status ved siste sikre de regionale helseforetakene et korrekt økono- kontroll i juni 2004 var som følger: misk oppgjør. Revisjonsresultatene gjør at Riksrevi- Helse Øst RHF sto oppført med korrekt informasjonen ikke kan utelukke at det er vesentlige feil i de sjon i Foretaksregisteret. Tre helseforetak i foretaks- data som rapporteres fra sykehusene som grunnlag gruppen hadde også korrekte opplysninger. Ett hel- for ISF-refusjonen fra staten til de regionale helsefo- seforetak var registrert med feil styreleder, tre helse- retakene. foretak med feil nestleder og fire helseforetak med De fleste helseforetakene bruker også DRG-in- feil i registrerte styremedlemmer. formasjon i styringen av driften. Data av god kvalitet Helse Sør RHF hadde oppdaterte opplysninger i er derfor en forutsetning for at DRG-informasjonen Foretaksregisteret. Åtte helseforetak i foretaksgrup- skal kunne brukes til effektiv styring på ulike nivåer pen sto også oppført med korrekt informasjon. Tre i helseforetakene. Svak kvalitet på den medisinske helseforetak sto oppført med feil i registrerte styre- kodingen av pasientopphold kan derfor føre til at be- medlemmer. 8 Dokument nr. 3:2 2004–2005

Helse Nord RHF sto oppført med oppdaterte opplysninger i Foretaksregisteret. Riksrevisjonen opplysninger i Foretaksregisteret. Tre helseforetak i har merket seg departementets svar om at tiltak for å foretaksgruppen hadde også korrekt informasjon, etterleve det juridiske rammeverket er igangsatt. mens ett helseforetak fortsatt sto oppført med feil nestleder og to med feil i registrerte styremedlemmer. To helseforetak hadde ikke oppdatert informa- Helseforetakenes finansielle leieavtaler – del av sjonen i Foretaksregisteret siden nyregistreringen i foretakenes låneopptak 2001. Helseforetaksloven § 33 sier at foretak ikke kan ta Helse Vest RHF sto registrert med korrekte opp- opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i vedtek- lysninger i Foretaksregisteret. Alle helseforetakene i tene at de skal ha slik adgang. Riksrevisjonen ba i foretaksgruppen sto også oppført med oppdatert in- brev av 9. desember 2003 om Helsedepartementets formasjon. vurdering av de regionale helseforetakenes adgang Helse Midt-Norge RHF sto med oppdatert infor- til å inngå finansiell leieavtale med en privat aktør. masjon i Foretaksregisteret. To helseforetak i fore- En finansiell leieavtale er en avtale der det vesentlig- taksgruppen hadde også korrekt informasjon regi- ste av den økonomiske risikoen og kontrollen som strert. Ett helseforetak var oppført med feil i regi- knytter seg til driftsmiddelet, er overført til leietaker, strerte styremedlemmer og to av helseforetakene men uten at selve eiendomsretten blir overført. I med feil i nestleder og styremedlemmer. Ett helsefo- svarbrevet av 14. januar 2004 sier Helsedepartemen- retak hadde ikke oppdatert informasjonen i Fore- tet at de regionale helseforetakene ikke kan ta opp taksregisteret siden nyregistreringen i 2001. I tillegg langsiktige lån i det private markedet. Videre fastslår var ett helseforetak stiftet 5. november 2003, fortsatt departementet at finansielle leieavtaler må likestilles ikke førstegangsregistrert. Etter helseforetaksloven med lån etter helseforetaksloven § 33. Således kan § 13 skal slik registrering skje «senest tre måneder de regionale helseforetakene heller ikke inngå finan- etter at vedtak om å opprette foretak er truffet». sielle leieavtaler med en privat aktør. Riksrevisjonen har i brev av 29. juni 2004 til Riksrevisjonen har foretatt kontroll av årsregn- Helsedepartementet informert om funnene vedrøren- skapene til de regionale helseforetakene for 2003. de de regionale helseforetakenes og helseforetake- Av notene til årsregnskapene går det fram at fore- nes registrering av opplysninger i Foretaksregisteret. taksgruppene Helse Midt-Norge, Helse Vest og Hel- I brev av 9. september 2004 svarer departementet: se Sør hadde avtaler vedrørende finansiell leie per «Helsedepartementet har ingen merknader til de 31. desember 2003. Riksrevisjonen ba Helsedeparte- faktiske opplysningene i Riksrevisjonens brev. Som mentet kommentere forholdet i brev av 13. juli 2004. Riksrevisjonen påpeker, er manglende oppdatering Helsedepartementet opplyser i svarbrev av 16. av foretaksinformasjon ikke tilfredsstillende prakti- august 2004 at avtalene per 31. desember 2003 ut- sering av lov om registrering av foretak. For å sikre gjorde 61,6 mill. kroner i foretaksgruppen Helse at foretakene forholder seg til eksisterende regelverk Midt-Norge. Departementet viser også til at de fi- er det planlagt regionsvise møter i august/september nansielle leieavtalene omfatter avtaler som ble inn- hvor formålet er en samlet gjennomgang av de re- gått av fylkeskommunen før 1. januar 2002, samt av- gionale helseforetakenes strategier og tiltak for å taler som ble inngått av helseforetaksgruppen i løpet sikre at juridisk rammeverk etterleves.» Avslut- av 2002 og 2003. I brev av 19. januar 2004, med ko- ningsvis skriver departementet at denne gjennom- pi til alle de regionale helseforetakene, understreket gangen skal «gi sikkerhet for at egen virksomhet og departementet overfor Helse Midt-Norge at helsefo- helseforetakenes samlede aktiviteter skjer i samsvar retak ikke kan inngå finansielle leieavtaler med pri- med gjeldende juridisk rammeverk og i samsvar med vate aktører. Etter dette har Helse Midt-Norge endret øvrige overordnede myndighets- og eierbeslutnin- en inngått rammeavtale til kun å omfatte operasjo- ger». nell leie. Helsedepartementet opplyser i samme svarbrev at avtaler om finansiell leie i foretaksgruppen Helse Riksrevisjonen uttaler: Vest utgjorde 37,4 mill. kroner per 31. desember Lov om registrering av foretak har til hensikt å skape 2003. Den ene avtalen gjelder en driftsavtale knyttet løpende oversikt og klarhet omkring hvilke personer til ambulansebiler som ble overtatt fra fylkeskom- som er legitimert til å foreta bindende juridiske og munen 1. januar 2002. Avtalen ble tatt inn i årsregn- økonomiske disposisjoner på virksomhetens vegne. skapet for 2002 som finansiell leie. De to øvrige Endringer i ansvarsforhold skal meldes straks, slik at leieavtalene er inngått i 2002 og ble ved avtaleinngå- Foretaksregisteret alltid skal kunne gi oppdaterte else vurdert som operasjonelle. Avtalene er i ettertid opplysninger, blant annet for å hindre misligheter. omklassifisert fra operasjonelle til finansielle leieav- Det skal ikke være tvil om hvem som innehar de uli- taler, i samsvar med revisors vurdering. ke rollene i et foretak. Riksrevisjonen registrerer at Om foretaksgruppen Helse Sør opplyser Helse- helseforetakene fortsatt mangler tilfredsstillende ru- departementet at leieavtalen omfatter sju ambulanser tiner for registrering og nødvendig ajourføring av og har en balanseført verdi på 1,8 mill. kroner. Av- 2004–2005 Dokument nr. 3:2 9 talen ble inngått av Vest-Agder fylkeskommune før Riksrevisjonen orienterte Stortinget i Dokument reformen trådte i kraft. nr. 3:2 (2003–2004) om manglende oppfølging av Helsedepartementet skriver i brev av 15. oktober vilkår for bevilgningene som de regionale helsefore- 2004 til Riksrevisjonen at departementet har innhen- takene mottar. Riksrevisjonen har gjennomgått årlig tet informasjon fra de tre berørte regionale helsefo- melding og supplerende opplysninger for 2003 for retakene, og bedt disse om at «inngåtte avtaler blir samtlige regionale helseforetak. Kontrollen viste at brakt i samsvar med gjeldende regler, og at de av- innholdet i de årlige meldingene er av høyere kvali- taler som er overtatt fra fylkeskommunene avsluttes tet i 2003 enn det var i 2002. Det er imidlertid fort- så snart kontraktene åpner for det». satt enkelte svakheter og rom for forbedringer. For- holdene ble tatt opp med Helsedepartementet i brev Riksrevisjonen uttaler: av 14. juli 2004, og departementet har avgitt sitt svar i brev av 20. august 2004. Riksrevisjonen er enig i Helsedepartementets vurde- Innholdet i plandokumentene varierte mellom de ring av at finansielle leieavtaler må likestilles med ulike regionale helseforetakene. Ifølge Ot.prp. nr. 66 låneopptak, hvilket innebærer at helseforetakene ik- (2000–2001) Om lov om helseforetak m.m. side 146 ke kan ta opp lån eller inngå finansielle leieavtaler skal «planen legge til rette for politisk styring av fo- med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at de retakets langsiktige utvikling». Helse Midt Norge skal ha slik adgang. På denne bakgrunn er det viktig RHF, Helse Sør RHF og Helse Øst RHF har alle at Helsedepartementet følger opp de regionale helse- gjort rede for sine strategiske planer for de nærmeste foretakene, særlig på områder der regelverket kan årene. Helse Vest RHF redegjør noe for befolknings- virke uklart. Selv om slike løsninger ikke er tilsiktet, utvikling og forventet medisinsk-teknisk utvikling, anser Riksrevisjonen det for å være av prinsipiell be- mens årlig melding fra Helse Nord RHF ikke inne- tydning at vesentlige økonomiske forhold hos de re- holder noen planer for tiden framover. Departemen- gionale helseforetakene ikke blir tildekket. Riksrevi- tet uttaler i brev av 20. august 2004 at det deler Riks- sjonen har merket seg Helsedepartementets svar om revisjonens oppfatning av at plandokumentene ikke at inngåtte avtaler skal bli brakt i samsvar med gjel- fullt ut tilfredsstiller de krav som er satt til disse do- dende regler. kumentene, men mener at departementet, sammen med de supplerende opplysningene i forbindelse Til orientering: med årlig melding, har tilstrekkelig informasjon til å legge fram en melding til Stortinget. Departementet Departementets oppfølging av de regionale gjorde spesielt oppmerksom på at det har akseptert helseforetakenes rapportering om virksomheten at planen fra Helse Nord RHF ikke foreligger. De regionale helseforetakene skal etter helsefore- Gjennomgangen av styrets rapporter viste at det taksloven § 34 og vedtektene § 15 utarbeide en årlig var svært variabel kvalitet på de regionale helsefore- melding til Helsedepartementet om virksomheten. takenes rapportering, spesielt på de områdene hvor Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) Om lov om helseforetak det ikke er kvantifiserbare resultatmål. Fra enkelte m.m. framhever at «foretakene ivaretar sektoran- regionale helseforetak manglet rapportering på til- svaret på et viktig velferdsområde og at eier derfor skudd knyttet til hospiceplasser, opptreningsinstitu- har større behov for informasjon enn for nærings- sjoner, Norsk Pasientskadeerstatning og psykososi- drivende virksomheter som har økonomisk inntje- alt arbeid for flyktninger. ning som formål». Styringsdokumentet for 2003 pre- De regionale helseforetakene skal i årlig melding siserer at «det sentrale dokumentet fra de regionale også rapportere på epikrisetid. Kravet i forhold til helseforetakenes side vil være den årlige meldin- epikrisetid var at denne skulle forbedres i løpet av gen». I vedtektene til de regionale helseforetakene året, og at 80 % av alle epikriser i siste tertial skulle § 15 angis det at meldingen skal inneholde styrets være skrevet og sendt innen sju dager. Kontrollen plandokument for virksomheten, styrets rapport for viste at: foregående år og styrets forslag til bevilgning over statsbudsjettet. Plandokumentet skal «være av stra- – Helse Sør RHF rapporterte tilfredsstillende både tegisk og overordnet karakter og vise hovedtrekkene om utviklingen i epikrisetid i løpet av året og om i virksomhetens fremtidige drift» i tillegg til å «gi be- status ved utgangen av året. skrivelse av forventede endringer i befolkningens – Helse Vest RHF, Helse Øst RHF og Helse Nord behov for helsetjenester og i den helsefaglige utvik- RHF rapporterte om status ved utgangen av året, lingen på fagområdene, vise behovet for utvikling og men ikke om utviklingen i løpet av året. endring av tjenestene og driften av virksomheten og – Helse Midt-Norge RHF rapporterte ikke på epi- styrets vurdering av ressursbruken for de nærmeste krisetid. årene, med forslag til finansiering». Styrets rapport for foregående år «skal vise hvordan pålegg og be- Rapporteringen vedrørende korridorpasienter er stemmelser som er gitt i foretaksmøtet eller satt som noe bedre. Helse Sør RHF, Helse Øst RHF og Helse vilkår for bevilgninger, er fulgt opp». Midt-Norge RHF rapporterte både om utvikling i an- 10 Dokument nr. 3:2 2004–2005 tall i løpet av året og om status ved årsskiftet, mens helsetjenesten i stand til å gjennomføre planlagt styr- Helse Vest RHF og Helse Nord RHF kun opplyste king av psykisk helsevern. om status ved utgangen av året. Departementet forutsetter en særskilt oppmerk- Vedrørende rapportering for foregående år kom- somhet på 12 områder, blant annet skal de regionale menterer departementet i sitt svarbrev av 20. august helseforetakene følge opp produktiviteten i polikli- 2004 kun tilskuddsordningene, og uttaler at de regio- nikkene og ha økt oppmerksomhet mot barn og un- nale helseforetakene kun hadde plikt til å rapportere ge. Helsedepartementet har dessuten stilt krav om at på tilskuddene til psykososialt arbeid for flyktnin- det skal redegjøres for arbeidet med opptrappings- ger. Departementet erkjenner at de regionale helse- planen i de årlige meldingene til departementet. foretakene på denne tilskuddsordningen ikke hadde Riksrevisjonen har kontrollert departementets rapportert på «systemmessig riktig måte», og vil føl- forvaltning av tilskudd bevilget over kapittel 743 ge opp dette i 2004. post 75 Styrking av psykisk helsevern for 2003. Det Styrets forslag til statsbudsjett skal ifølge sty- er kontrollert i hvilken grad de regionale helseforeta- ringsdokumentet for 2003 «gi departementet det kene har rapportert i samsvar med kravene i sty- nødvendige faglige underlaget for å kunne medvirke ringsdokumentene. i regjeringens forberedelse av det årlige statsbud- Samtlige regionale helseforetak har rapportert på sjettforslaget». Helse Nord RHF har unnlatt å utar- produktivitetsutviklingen i poliklinikkene. Kun Hel- beide et slikt forslag. De øvrige regionale helsefore- se Sør RHF har rapportert på alle de særskilte om- takene har i noen grad, men kun på et overordnet ni- rådene. For omstilling og tvang forelå rapportering vå, antydet antatte økonomiske utfordringer med be- fra alle de regionale helseforetakene, men rapporte- hov for innsparinger og antatt aktivitetsøkning i ringen var svært ulik i form og innhold. Nesten 2005. Helsedepartementet skriver i sitt svarbrev av samtlige regionale helseforetak mangler enten rap- 20. august 2004 at «det er et mål at den delen som portering på antall registrerte tvangsinnleggelser og omhandler helseforetakenes forslag til bevilgning tvangsbruk, eller på hvilke tiltak som er iverksatt for skal forbedres». å redusere bruken av tvang. Rapporteringen på de ni De årlige meldingene er de sentrale dokumente- andre særskilte områdene var av svært variabel kva- ne i styringsdialogen mellom departementet og de litet, noe som gjør det vanskelig å beskrive hva som regionale helseforetakene. Ifølge Ot.prp. nr. 66 faktisk er gjort innenfor de enkelte områdene. Mang- (2000–2001) Om lov om helseforetak m.m. skal år- lene ved rapporteringen gjelder i hovedsak ufullsten- lig melding «være et viktig redskap for departemen- dig informasjon om hvilke tiltak som er satt i gang, tets egen styring av de regionale helseforetakene». resultatene av igangsatte tiltak og plan for videre På bakgrunn av dette må det etter Riksrevisjonens oppfølging. vurdering kreves en viss kvalitet, fullstendighet og Riksrevisjonen har i brev av 12. august 2004 til sammenlignbarhet på rapporteringen. Selv om både Helsedepartementet tatt opp de regionale helsefore- kvaliteten på rapporteringen og Helsedepartementets takenes manglende rapportering og den variable oppfølging av rapporteringen er bedre i 2003 enn i kvaliteten på rapporteringen. Det at rapporteringene 2002, er det fortsatt svakheter ved de årlige meldin- ofte er ulike og mangelfulle, må etter Riksrevisjo- gene. nens vurdering komplisere departementets muligheter for oppfølging og kontroll. Departementet er i svarbrev av 13. september Kapittel 743 post 75 Tilskudd til styrking av 2004 i hovedsak enig i Riksrevisjonens kritikk, og psykisk helsevern – kontroll av departementets uttaler: «Departementet har på bakgrunn av den tilskuddsforvaltning mangelfulle rapporteringen i 2003, i Styringsdoku- Det ble for 2003 bevilget 1 165,4 mill. kroner i til- mentet for 2004 presisert hvilke områder det skal skudd til psykisk helsevern over Kapittel 743 post rapporteres på i årlig melding, og hvilke områder 75. Denne posten dekker øremerkede driftstilskudd som skal rapporteres på i tertialrapporter.» Depar- til psykisk helsevern og utgjør en vesentlig del av tementet peker imidlertid på at «supplerende og ut- Opptrappingsplanen for psykisk helse, jf. St.prp. nr. fyllende informasjon innhentes og mottas gjennom 63 (1997–1998). Det går fram av statsbudsjettet at en rekke andre kilder, i første rekke gjennom SAM- denne bevilgningen skal benyttes i henhold til poli- DATA-statistikk og rapport fra Sosial- og helsedi- tisk vedtatte planer, og at disse utgjør en sentral fø- rektoratet». SAMDATA gir kvantifiserte mål på ring for de regionale helseforetakene. omstilling innen psykisk helsevern. Når det gjelder Helsedepartementet har ansvar for tildeling, opp- barnevern, voldsproblematikk og alvorlige traumer, følging og kontroll av tilskuddet. I styringsdoku- dobbeltdiagnose, selvmordsforebygging, ADHD, mentene til de regionale helseforetakene for 2003 sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, innvandrere har departementet uttalt en forventning om at «psy- og flyktninger og helsetjenester til innsatte, forelig- kisk helsevern reelt styrkes og omstruktureres». Hel- ger det ikke slik statistikk. Departementet uttaler til sedepartementet har også framhevet i styringsdoku- dette at det «er ikke utarbeidet kvantifiserte målein- mentene at denne bevilgningen skal sette spesialist- dikatorer, men de regionale helseforetakene må be- 2004–2005 Dokument nr. 3:2 11 skrive i rapportene hvilke tiltak som er satt i gang på derskudd som følge av disse to forholdene omfattes disse områdene». ikke av balansekravet». Helsedepartementet skriver i Departementet mener at dette er tilstrekkelig for sitt svarbrev at i sum utgjør disse elementene i over- sin kontroll som tilskuddsforvalter, og uttaler: «Dis- kant av halvparten av det samlede underskuddet. se opplysningene sammenholdt med opplysningene Riksrevisjonen har i brev av 30. august 2004 til fra de regionale helseforetakene gjør at man er i Helsedepartementet stilt spørsmål om hvilke forbe- stand til å presentere et samlet bilde av utviklingen redende tiltak som eventuelt er iverksatt i løpet av innen psykisk helsevern, overfor Stortinget.» 2003, og hvilke konkrete krav som er stilt til det en- Riksrevisjonen vil understreke det oppfølgings- kelte regionale helseforetak om resultatforbedring i ansvaret Helsedepartementet er pålagt og har merket 2004 med sikte på den framtidige driftsmessige ba- seg at departementet i hovedsak er enig i at rappor- lansen. teringen er mangelfull, og at departementet har Helsedepartementet skriver i sitt svarbrev av 17. iverksatt tiltak for å utbedre dette. september 2004 at departementet har fulgt opp resul- tatkravet i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2004, hvor det ble forutsatt at de re- Helsedepartementets oppfølging av økonomisk gionale helseforetakene i løpet av januar 2004 skulle rapportering sett i sammenheng med resultat- legge fram en plan for hvordan styringsmålet skulle utviklingen i de regionale helseforetakene nås. De regionale helseforetakene ba om utsettelse I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003–2004) stilles det av fristen, blant annet med bakgrunn i at det var nød- krav om at de regionale helseforetakene skal være i vendig med styrebehandling av de tiltak som skulle regnskapsmessig balanse i 2005. I samme budsjett- gjennomføres, noe departementet ga sin tilslutning innstilling ble det forutsatt at Helsedepartementet til. Helsedepartementet opplyser at gjennomgangen stiller konkrete krav til det enkelte regionale helse- viser at de regionale helseforetakene i 2004 skal foretak om resultatforbedring i 2004. Konsernregn- gjennomføre tiltak som vil ha en effekt som utgjør skapene for alle de regionale helseforetakene viste at om lag halvparten av de omstillingsutfordringer som underskuddene hadde økt fra 2002 til 2003. Det tota- helseforetakene ser for seg. Mange av tiltakene som le underskuddet i 2003 var på ca. 4 mrd. kroner, og igangsettes i løpet av 2004, vil få helårseffekt i 2005. for hver av foretaksgruppene fordeler dette seg som Departementet understreker at det ved flere anled- følger: Foretaksgruppen Helse Øst hadde et under- ninger har påpekt at helseforetakene står overfor skudd på 659 mill. kroner, Helse Vest et underskudd krevende omstillingsutfordringer. Helsedepartemen- på 873 mill. kroner, Helse Midt-Norge et under- tet skriver videre at det i prosessene ikke har gått skudd på 554 mill. kroner, Helse Nord et under- konkret inn på hvilke tiltak som må gjennomføres i skudd på 548 mill. kroner, mens Helse Sør hadde et 2005 for at målsettingen om balanse skal kunne rea- underskudd på 1,35 mrd. kroner. liseres. Helsedepartementet har i styringsdokumentene Helsedepartementet skriver avslutningsvis: «I for 2003 stilt krav til de regionale helseforetakene rapporteringen pr 1. juli 2004 melder enkelte regio- om at de skal sende inn økonomiske kvartalsregn- nale helseforetak at de tidsmessig ligger noe etter de skap. Riksrevisjonen har som ledd i kontrollen for opprinnelige gjennomføringsplanene. Departemen- 2003 undersøkt i hvilken grad de regionale helsefo- tet ser alvorlig på denne utviklingen og vil i tiden retakene har fulgt opp dette. fremover legge opp til en enda tettere oppfølging av I henhold til Helsedepartementets brev av 30. au- de berørte regionale helseforetak i tillegg til den gust 2004 har Helse Sør RHF, Helse Vest RHF og rapportering og oppfølging som allerede er etab- Helse Midt-Norge RHF ikke levert kvartalsregnskap lert.» for tredje kvartal 2003. Departementet har videre Riksrevisjonen stiller spørsmål ved den løpende godtatt at Helse Nord RHF sendte inn tertialrappor- økonomiske oppfølgingen i forhold til mål satt i sty- ter i 2003. Den manglende rapporteringen for tredje ringsdokumentet og det langsiktige målet om økono- kvartal skyldtes ifølge departementet at det fikk opp- misk balanse i 2005. Riksrevisjonen er enig med datert muntlig informasjon i den åpne høringen med Helsedepartementet i at den vanskelige økonomiske sosialkomiteen 23. oktober 2003, hvor den økono- situasjonen fordrer enda tettere oppfølging fra de- miske situasjonen i de regionale helseforetakene var partementets side. tema. Avslutningsvis skriver departementet: «De- partementet ser i ettertid at det burde ha vært purret også på disse rapportene, selv om innholdet var Styreleders oppdrag ut over styreleder- gjort kjent for departementet.» funksjonen I brev av 17. september 2004 opplyser Helsede- Styret i helseforetaket skal ifølge helseforetaksloven partementet at regnskapsresultatene omfatter økte § 29 føre tilsyn med administrerende direktør. Ifølge avskrivninger knyttet til nivå på verdsetting og leve- St.meld. nr. 22 (2001–2002) Et mindre og bedre stat- tider. Departementet refererer til St.prp. nr. 63 lig eierskap, er et prinsipp for god eierstyring at sty- (2003–2004) hvor det er uttalt at eventuelt «økt un- ret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon over- 12 Dokument nr. 3:2 2004–2005 for selskapets ledelse på vegne av eierne. I foreløpig Riksrevisjonens vurdering blir denne uavhengighe- norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ten vesentlig svekket ved at administrerende direktør er det fastsatt at forhold som er egnet til å styrke sty- engasjerer styreleder som ekstern konsulent. remedlemmets uavhengighet kan være at styremedlemmet ikke mottar annen godtgjørelse enn styreho- noraret fra selskapet. Forhold som er egnet til å svekke styre- Styrelederen i Helse Nord-Trøndelag HF er i til- medlemmers uavhengighet legg styreleder og daglig leder i selskapet Innova- I norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse sjon Rørvik AS, hvor han også eier en majoritet av er et viktig prinsipp at styret bør sammensettes slik aksjene. Helse Nord-Trøndelag HF har i brev av 2. at det kan handle uavhengig av særinteresser. Her vi- juni 2004 til Riksrevisjonen opplyst at det ble utbe- ses det til at forhold som er egnet til å styrke styre- talt 369 146 kroner til Innovasjon Rørvik AS i 2003 medlemmets uavhengighet, blant annet kan være at for oppdrag som styrelederen utførte for foretaket ut styremedlemmet ikke har, eller representerer, ve- over styrelederfunksjonen i Helse Nord-Trøndelag sentlige forretningsmessige relasjoner med selska- HF. I årsregnskapet til Helse Nord-Trøndelag HF for pet. 2002 går det fram at Innovasjon Rørvik AS fakturer- Helse Midt-Norge RHF har etablert prosjektor- te helseforetaket 198 406 kroner for slike oppdrag. ganisasjonen Helsebygg Midt-Norge for å gjennom- I brev fra Helse Nord-Trøndelag HF av 2. juni føre utbyggingen av Ny universitetsklinikk i Trond- 2004 går det fram at kompensasjonen gjelder «fri- heim. I Helsebygg Midt-Norge er det opprettet et kjøp» av styreleder inntil to dager per uke. Det ble eget prosjektstyre med fullmakt til å treffe beslutnin- høsten 2001 avtalt at styreleder inntil videre skulle ger i alle saker som vedrører byggprosjektering og bruke inntil to dager per uke av sin arbeidstid til bygging, med unntak av enkelte saker som skal leg- oppfølging av Helse Nord-Trøndelag HF. Admini- ges fram for Helse Midt-Norge RHF og Norges tek- strerende direktør opplyser i brevet at han tidlig tok nisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) for be- opp med styret i helseforetaket muligheter for vide- handling og godkjenning. reføring av ordningen med «frikjøp» av styreleder. Styrelederen i Helse Øst RHF, som er medlem i Hensikten var å ha beredskap og mulighet til å ta di- prosjektstyret i Helsebygg Midt-Norge, var inntil rekte møter og annen krisehåndtering. Administre- mai 2004 også styremedlem i Interconsult ASA, et rende direktør beklager samtidig at saken ikke på selskap som har rådgivende ingeniørvirksomhet og prinsipielt grunnlag ble lagt fram for styret på for- beslektet virksomhet som sitt formål. Interconsult hånd. ASA er involvert i de største sykehusprosjektene i Styret i Helse Nord-Trøndelag HF har ikke på Norge, inkludert utbyggingen av Ny universitetskli- prinsipielt grunnlag behandlet spørsmålet om styre- nikk i Trondheim. Av årsberetningen for 2001 fram- leders rolle som konsulent. Styret har kun i etterkant går det at selskapet har konsulenttjenester for strate- behandlet spørsmålet om godkjenning av kompensa- gisk og operativ støtte til ledelse innen departement, sjon til styreleder for allerede utførte tjenester i sty- regionalt helseforetak og helseforetak som sats- remøter 28. januar 2003, 26. mars 2003 og 3. mars ningsområde. 2004. I en nyhetsmelding fra Helsebygg Midt-Norge Riksrevisjonen ba i brev av 31. august 2004 om av 28. august 2003 går det fram at Helsebygg Midt- departementets vurdering av at styrelederen i Helse Norge inngikk kontrakt på prosjektering av byggfase Nord-Trøndelag HF har utført oppdrag for foretaket 2 med prosjekteringsgruppen Team St. Olav, hvor som han har fått kompensasjon for ut over styrele- Interconsult ASA er engasjert som gruppeleder. derfunksjonen. I svarbrev av 15. september 2004 Kontraktssummen er anslått til 54 mill. kroner, mens skriver Helsedepartementet at den beskrevne praksis opsjonene på rundt 200 mill. kroner gjør dette til en etter departementets vurdering ikke er «i samsvar av de største rådgivningskontraktene i Norge i 2003. med kravene til styrets uavhengige kontroll av helse- Det framgår av styreprotokollen fra Helsebygg foretaket. Helsedepartementet vil ta denne saken Midt-Norge at styrelederen i Helse Øst RHF fratråd- opp i forhold til Helse Midt-Norge». te som inhabil, og etter avtale heller ikke fikk til- Riksrevisjonen anser det for å være uheldig der- sendt sakspapirene i denne saken. som styrene i helseforetakene har en praksis som ik- Riksrevisjonen ba i brev av 1. september 2004 ke innbyr til tillit i befolkningen. Riksrevisjonen vi- om departementets vurdering av hvorvidt styrever- ser også til at Stortingets kontroll- og konstitusjons- vet i Interconsult ASA gjorde at det kunne stilles komité har framhevet at selskapers styremedlem- spørsmål ved uavhengigheten til styrelederen i Helse mer, eller virksomheter disse er tilknyttet, ikke bør Øst RHF som medlem av prosjektstyret i Helsebygg utføre konsulentoppdrag eller andre særskilt hono- Midt-Norge, eller om det var tilstrekkelig at hun fra- rerte oppdrag for det selskapet de sitter i styret i, jf. trådte som inhabil i alle saker som vedrørte Intercon- Innst. S. nr. 123 (2002–2003). Det er viktig at styret sult ASA. I svarbrev av 17. september 2004 viser de- ivaretar en uavhengig styrings- og kontrollfunksjon partementet til at styrelederen fratrådte som inhabil i overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. Etter den konkrete saken, og at departementet således leg- 2004–2005 Dokument nr. 3:2 13 ger til grunn at saken synes ryddig håndtert. Depar- kontroll. Det opplyses videre at gjennomføringen så tementet ser imidlertid at slike saker kan ha «poten- langt ligger litt etter skjema. Helse Nord RHF opp- sielt prinsipielle betenkelige aspekter når det gjelder fatter kravet om økonomisk balanse i 2005 som et spørsmål om å sikre styremedlemmers uavhengig- krav som gjelder den samlede foretaksgruppen, og at het». På denne bakgrunn har departementet innkalt det internt i foretaksgruppen vil kunne være avvik de regionale helseforetakene til en møteserie «der fra dette kravet. foretakenes oppfølging av lovkrav, blant annet i forhold til anskaffelser, mer systematisk skal gjennom- Vedtektsfestet dato for foretaksmøte gåes». Avslutningsvis skriver departementet at det I vedtektene til Helse Finnmark § 10 er det fastsatt at på møtene vil bringe temaet om «styremedlemmers «det skal avholdes et årlig foretaksmøte innen ut- uavhengighet på bane som en generell påminnelse gangen av mars måned hvert år til behandling av om at det må utvises aktsomhet i forhold til problem- årsregnskap og årlig melding som omtalt i helsefo- stillingen». retaksloven». Årsregnskapet til Helse Finnmark HF Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig at for 2003 ble først godkjent i foretaksmøte 25. juni styret framstår som uavhengig overfor omverdenen, 2004, nærmere tre måneder etter den vedtektsfestede samt handler uavhengig av særinteresser i ethvert til- fristen. felle. Riksrevisjonen mener det er grunn til å stille Helse Nord RHF skriver i brev av 6. september spørsmål ved forhold der styremedlemmene har, el- 2004 til Riksrevisjonen at grunnet sene avklaringer ler representerer, vesentlige forretningsmessige rela- fra Helsedepartementet har regnskapsbehandlingen sjoner med andre virksomheter. Selv om styremed- både for 2002 og 2003 skjedd i juni. Helse Nord lemmet fratrer som inhabil under styrebehandlingen RHF vil på neste foretaksmøte for samtlige helsefo- av en avtaleinngåelse, vil styremedlemmet likevel retak ta opp saken med sikte på å endre vedtektene fungere i en forvaltningsrolle av den samme avtalen på dette punktet. Helse Nord RHF opplyser videre at i etterkant. Slike forhold kan svekke allmennhetens den årlige meldingen fra Helse Finnmark HF ikke tillit til styrets uavhengighet, i strid med overordne- ble behandlet i styret i Helse Finnmark HF. Helse de prinsipper for god eierstyring. Nord RHF vil endre praksis for neste års behandling slik at den blir i tråd med vedtektene. Helse Finnmark HF – gjennomgang av årsregnskap og vedtekter Låneopptak Riksrevisjonen har gjennomført konsernkontroll av Etter helseforetaksloven § 33 kan ikke foretak ta opp Helse Finnmark HF for regnskapsåret 2003. Kon- lån med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene trollen har bestått i en gjennomgang av helseforeta- at det skal ha slik adgang. I så fall skal vedtektene kets årsregnskap og vedtekter. fastsette en ramme for låneopptak. Helse Finnmark HF kan i løpet av et budsjettår ta opp lån begrenset Årsregnskapet oppad til 800 000 kroner, jf. vedtektene § 9. Års- Årsregnskapet til Helse Finnmark HF for 2003 viste regnskapet til Helse Finnmark for 2003 viser til tross at foretaket hadde et underskudd på 122 mill. kroner. for dette at foretaket hadde gjeld til kredittinstitusjo- Underskuddet utgjør nærmere 15 % av foretakets ner på 88,5 mill. kroner per 31. desember 2003. driftsinntekter. Regnskapet viste også en negativ re- Helse Nord RHF opplyser i brev av 6. september sultatmessig utvikling fra 2002 til 2003. Helse Nord 2004 at det er etablert en konsernkontoordning i RHF fastsatte i styringsdokumentet for Helse Finn- Helse Nord som har som primært formål å sørge for mark HF at foretaket kunne styre mot et underskudd tilstrekkelig likviditet i helseforetakene. Juridisk sett på maksimalt 20 mill. kroner i 2003. er Helse Nord RHF eier av bankinnskuddet. Helse Helse Nord RHF skriver i brev av 6. september Finnmark HFs underskudd de siste to årene har med- 2004 til Riksrevisjonen at endelig verdsetting av åp- ført behov for å trekke på den samlede likviditeten ningsbalansen og kortere levetider medførte økte av- til Helse Nord. I årsregnskapet er dette ført opp som skrivninger i Helse Finnmark HF. Det er også av- gjeld til kredittinstitusjoner med 88 mill. kroner. dekket forhold fra 2002 som måtte kostnadsføres i Helse Nord vil i neste års regnskap korrigere dette til regnskapet for 2003. Helse Nord RHF opplyser at mellomværende med morselskap. Helse Nord RHF økonomien i Helse Finnmark HF har vært under mener at siden dette er konserninterne forhold, har kontinuerlig sentral overvåkning og oppfølging. Det verken Helse Finnmark HF eller Helse Nord RHF opplyses at styret i Helse Nord RHF «har konkludert gått ut over beløpsgrensene i foretakenes vedtekter. med at Helse Finnmark HF trenger noe lengre tid til Riksrevisjonen ba i brev av 9. september 2004 å gjennomføre omstillingen og har vedtatt et økono- departementet vurdere ovennevnte forhold. I svar- misk styringsmål med underskudd på 87 mill kroner brev av 21. september 2004 skriver Helsedeparte- i 2004 inklusive alle kostnader, også avskrivninger». mentet om kravet til økonomisk balanse i 2005 at Den nye direktøren og det nye styret for foretaket «balansekravet gjelder helseforetaksgruppen som har utarbeidet en plan for å bringe økonomien under helhet og at det vil kunne forekomme avvik fra dette 14 Dokument nr. 3:2 2004–2005 kravet på helseforetaksnivå». I forbindelse med Riksrevisjonen: «Dersom dette ikke skjer i løpet av spørsmålet om at regnskapet i Helse Finnmark HF kort tid, vil Helsedepartementet påse at det gjøres først godkjennes i juni viser Helsedepartementet til nødvendig endring i organisasjonsformen.» at «Helse Nord RHF nå vil endre vedtektene for Riksrevisjonen ba i brev av 30. august 2004 til samtlige helseforetak på dette punkt». Når det gjel- Helsedepartementet om en redegjørelse for hvilke der manglende styrebehandling av årlig melding, tiltak departementet har iverksatt for å sørge for at skriver Helsedepartementet at «Helse Nord RHF i det i løpet av kort tid gjennomføres forandringer sitt svar er enig i Riksrevisjonens påpekning av dette som gjør at helseforetakslovens krav blir ivaretatt. forholdet og at praksis på dette punkt blir endret for Helsedepartementet skriver i svarbrev av 16. sep- neste års behandling av årlig melding». Avslut- tember 2004 at departementet har innskjerpet over- ningsvis sier Helsedepartementet i forbindelse med for Helse Sør RHF nødvendigheten av at styret fin- spørsmålet om låneopptak at «verken Helse Finn- ner en endelig avklaring på saken «slik at Sykehus- mark HF eller Helse Nord RHF har gått ut over be- partner ikke opprettholdes som helseforetak i sin nå- løpsgrensene i foretakenes vedtekter på dette punkt, værende form». Departementet har fått bekreftet at men at dette bør framstå som konserninterne mel- saken vil bli fremmet for styret i Helse Sør RHF, og lomværender i regnskapene og ikke som gjeld til at saksframlegget vil ivareta de myndighetskrav kredittinstitusjoner». Helsedepartementet har påpekt. Riksrevisjonen har merket seg at Helse Nord Riksrevisjonen vil peke på at det har gått lang tid RHF vil foreta vedtektsendringer for samtlige fore- siden saken første gang ble tatt opp med departe- tak i foretaksgruppen, endre praksis for styrebehand- mentet i brev av 5. januar 2004. Forholdet bør nå ling av årlig melding samt sørge for at trekk på kon- bringes i orden. sernkontoordningen i Helse Nord vil bli korrigert til konserninterne mellomværender i regnskapet for 2004. Revisors honorar i Helse Bergen HF Årsregnskapet til Helse Bergen HF for 2003 viser at Etablering av Sykehuspartner HF i Helse Sør foretakets eksterne revisor har mottatt totalt Virksomheter som ikke yter spesialisthelsetjeneste, 5 415 000 kroner i honorar eksklusive mva. Av dette skal etter reglene i helseforetaksloven organiseres er 360 000 kroner ordinært revisjonshonorar, mens som selskaper med begrenset ansvar, og ikke som 5 055 000 kroner er honorar for andre tjenester, in- helseforetak. Det er av stor betydning at virksomhe- kludert 2 346 000 kroner for andre revisjonstjenes- tene er etablert i korrekt selskapsform, da regelsette- ter. Revisorloven § 4–5 første ledd fastsetter følgen- ne for helseforetak inneholder vesentlige forskjeller de: «Revisor som reviderer årsregnskap for en revi- fra regelsettene for virksomheter organisert som sjonspliktig kan ikke utføre rådgivnings- eller andre statlige aksjeselskaper. Virksomheter etablert som tjenester for den revisjonspliktige, dersom dette er helseforetak er blant annet unntatt skatte- og kon- egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uav- kurslovgivningen, mens selskaper med begrenset hengighet og objektivitet.» ansvar er omfattet av denne. Regelforskjellene skal Riksrevisjonen ba i brev av 30. september 2003 også sikre at staten ikke blir ansvarlig for privates om å få opplyst hvordan Helse Vest RHF vurderte gjeldsforpliktelser. omfanget og arten av konsulenttjenester sett i for- Helse Sør RHF stiftet 23. september 2003 Syke- hold til bestemmelsen i revisorloven § 4–5 om råd- huspartner HF. I henhold til stiftelsesprotokollen er givningstjenester. I svarbrev av 21. oktober 2003 formålet til helseforetaket å drive tjenesteyting innen opplyser Helse Vest RHF at slik arbeidets art er be- innkjøp, IKT, lønn/personal og økonomi. Riksrevi- skrevet, kan det ikke se at revisor har utøvd bistand sjonen har tatt opp forholdet både med Helse Sør han ikke kan i henhold til revisorloven og god revi- RHF og med Helsedepartementet. Helsedeparte- sorskikk. Helse Vest RHF påpeker i svarbrev at mentet har i brev av 30. januar 2004 til Riksrevisjo- «selv om omfanget i seg selv ikke har betydning her i nen uttalt at «det formål og de hovedoppgaver som forhold til vurderingen av revisors habilitet, er det er beskrevet i stiftelsesprotokollen for Sykehuspart- likevel tatt skritt for å få redusert omfanget». ner HF ligger utenfor en naturlig tolkning av begre- Riksrevisjonen registrerer at honoraret fra Helse pet ’spesialisthelsetjeneste’». Bergen HF til revisor for andre tjenester i 2003 er Riksrevisjonen ba i brev av 26. mai 2004 Helse- vesentlig større enn det ordinære revisjonshonoraret departementet gjøre rede for og begrunne hvilke til- og av et betydelig omfang. Riksrevisjonen viser i tak departementet hadde iverksatt for å rette feilen. I den sammenheng til at Kredittilsynet i rundskriv 23/ svarbrevet av 22. juni 2004 sier departementet at for- 2003 om rådgivningsvirksomhet til revisjonsklienter holdet er tatt opp med Helse Sør RHF i brev av 9. ju- understreker at det er av stor betydning at revisor li 2004, og at det vil bli foretatt endringer slik at framstår og oppfattes som uavhengig og objektiv i virksomheten også vil inkludere medisinske støtte- forhold til den revisjonspliktige. Kredittilsynet påpe- funksjoner. Avslutningsvis skriver departementet til ker at det er et problem når summen av tilleggstje- 2004–2005 Dokument nr. 3:2 15 nester som ikke er relatert til revisoroppgaven, over 2.7 KULTUR- OG KIRKE- tid i vesentlig grad overstiger revisjonshonoraret. DEPARTEMENTET Riksrevisjonen ba i brev av 6. september 2004 Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- om departementets vurdering av hvorvidt omfanget ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- av honoraret fra Helse Bergen HF til ekstern revisor teresser i følgende virksomheter: for andre tjenester gjør at det kan reises tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Helsedepartemen- – Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS tet viser i svarbrev av 20. september 2004 til Helse – Nationaltheatret AS Vest RHFs svar til Riksrevisjonen av 21. oktober – Carte Blanche AS (70 %) 2003, der det konkluderes med at Helse Vest RHF – Den Nationale Scene AS (66,7 %) ikke kan se at revisor har utøvd bistand han ikke kan – Den Norske Opera AS (90 %) i henhold til revisorloven og god revisorskikk. Hel- – Norsk filmstudio AS (77,6 %) sedepartementet påpeker også at sykehusreformen – Rogaland Teater AS (66,7 %) innebærer store endringer for helseforetakene blant – Trøndelag Teater AS (66,7 %) annet med hensyn til regnskapsprinsipper og verdsetting av kapital, noe som har ført til at det i en av- grenset periode har vært behov for å bruke revisor Riksrevisjonen orienterer om enkelte forhold som rådgiver i større omfang enn vanlig. vedrørende statsrådens forvaltning av statens inter- Departementet opplyser videre at det har vært esser i følgende virksomhet: styringsmessig fokus på dette området, blant annet – Norsk rikskringkasting AS (NRK) ved at departementet har tatt opp revisors uavhengighet og objektivitet med de regionale helseforetakene i brev av 24. januar 2003 og i møte med de administrerende direktørene 19. februar 2003. Avslut- Til orientering: ningsvis står det: «Departementet vil i styringsopp- Norsk rikskringkasting AS (NRK) og regel- legget overfor de regionale helseforetakene i 2005 verket om offentlige anskaffelser signalisere at eier vil gi særskilte retningslinjer på enkelte områder. Dette vil bl.a. gjelde bruk av revi- NRK er underlagt forskriften om offentlige anskaf- sor til oppdrag utover inngått kontrakt.» felser. Kontrakter som gjelder anskaffelser, utvik- Riksrevisjonen vil bemerke at det svekker all- ling, produksjon eller samproduksjon av program- mennhetens tillit til ekstern revisors uavhengighet mer og kontrakter om sendetider, er imidlertid unn- når honoraret til andre tjenester er 14 ganger større tatt, jf. forskriften § 1–3 første ledd, bokstav c. Med enn det ordinære revisjonshonoraret som i dette til- bakgrunn i fakturaer fra 2003 har Riksrevisjonen fo- fellet. Riksrevisjonen har merket seg at departemen- retatt en begrenset undersøkelse av den del av NRKs tet vil gi retningslinjer til de regionale helseforetake- kjøp som er underlagt forskriften. ne vedrørende bruk av revisor til oppdrag ut over Ut fra lister over fakturaer som oversteg 200 000 inngått kontrakt. kroner eksklusive mva., ba Riksrevisjonen NRK om å få tilsendt et spesifisert utvalg protokoller og tilhø- rende fakturaer til disse. Det mottatte materialet gjaldt kjøp både over og under terskelverdien på 1,65 mill. kroner som gjaldt i 2003. 2.5 JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET Det ble blant annet kontrollert om materialet in- Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- neholdt tilfredsstillende dokumentasjon i forhold til ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- de krav regelverket setter når det gjelder protokoll- teresser i følgende virksomheter: føring. Gjennomgangen og analysen av det mottatte materialet viste at NRK har hatt mangelfulle rutiner – Norsk Eiendomsinformasjon AS ved at det for flere av kjøpene ikke er ført tilfreds- – Industritjeneste AS (53,4 %) stillende protokoll. For noen av kjøpene er det ikke ført protokoll i det hele tatt, og for en del andre kjøp er protokollene mangelfulle ved at de ikke inneholder alle de opplysningene som kreves etter regelver- 2.6 KOMMUNAL- OG REGIONAL- ket for offentlige anskaffelser. Flere av anskaffelse- DEPARTEMENTET ne gjelder kjøp for betydelige beløp. Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- I enkelte tilfeller mangler det blant annet opplys- ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- ninger om forhold som begrunner bruk av konkur- teresser i følgende virksomheter: ranse med forhandling. I flere tilfeller mangler begrunnelse for hvilke leverandører som ble valgt ut til – Den Norske Stats Husbank (Husbanken) å delta i konkurransen. Ikke for noen av kjøpene in- – Kommunalbanken AS (80 %) neholder protokollene eller annen mottatt dokumen- 16 Dokument nr. 3:2 2004–2005 tasjon begrunnelse for valg av tilbud, med angivelse Til orientering: av tilbudets verdi og relative fordeler og egenskaper i forhold til øvrige tilbud. Statskog SF – Grunneierfondet og allmennings- I brev av 1. juli 2004 tok Riksrevisjonen forhol- fondene det opp med Kultur- og kirkedepartementet, som har Inntekter av grunndisponeringstiltak i statsallmen- forelagt saken for NRK. Departementet svarer i sitt ninger går inn på et eget fond, Grunneierfondet. brev av 20. juli 2004 at NRK erkjenner at selskapet Fondet inngår ikke i statsregnskapet/kapitalregnska- ikke har ført tilfredsstillende protokoll i forbindelse pet. Fjelloven § 12 definerer hva disse midlene kan med alle innkjøpene. NRK erkjenner videre at sel- nyttes til. Myndighet som er lagt til departementet skapets «standardprotokoll» ikke har vært god nok, etter § 12 andre ledd om grunndisponeringstiltak, og blant annet når det gjelder begrunnelse for valg av tredje ledd om bruken av grunneierinntektene, er de- tilbud. NRK påpeker imidlertid at slike begrunnelser legert til Statskog SF, jf. § 2 i forskrift av 1. juli forefinnes som interne notater, uten at dette er refe- 1995 om delegering etter fjelloven. rert i protokollene. Eget regnskap for Grunneierfondet er trykket i Videre uttaler departementet at det har merket årsberetningen for Statskog SF, men Grunneierfon- seg at NRK har opplyst at enkelte rutiner allerede er det inngår ikke i Statskogs regnskap. Per 31. desem- innskjerpet og at ytterligere rutineendringer og end- ber 2003 hadde Fondet en balanse på 25,0 mill. kro- ringer i protokollføringen vil bli gjennomført for å ner, mot 28,1 mill. kroner året før. Stortinget har sikre at regelverket blir fulgt fullt ut. På bakgrunn av vedtatt at ikke-inntektsgivende grunneieroppgaver i unøyaktighetene som er avdekket ved Riksrevisjo- statsallmenningene fra og med 2000 skal dekkes av nens undersøkelse, påpeker departementet at det li- Grunneierfondet, jf. behandlingen av Budsjett-innst. kevel vil innskjerpe overfor NRK at regelverket for S. nr. 8 (1999–2000). offentlige anskaffelser må følges. Riksrevisjonen orienterte i Dokument nr. 3:2 Riksrevisjonen vil peke på at NRK årlig bruker (2002–2003) om at Grunneierfondet etter Riksrevi- betydelige beløp på anskaffelser. Det er derfor viktig sjonens oppfatning faller inn under definisjonen for at selskapet til enhver tid følger regelverket for of- offentlige fond, og at fondet på denne bakgrunn bur- fentlige anskaffelser, og gjennom likebehandling og de inngå i statsregnskapet. forretningsmessighet sikrer en mest mulig effektiv I Dokument nr. 3:2 (2003–2004) orienterte Riks- ressursbruk. Det er også viktig at NRK på en til- revisjonen om at Finansdepartementet i hovedsak fredsstillende måte dokumenterer at selskapet har hadde sluttet seg til Riksrevisjonens oppfatning. fulgt regelverket. Riksrevisjonen har merket seg at Landbruksdepartementet skriver i brev av 20. departementet i sitt svar opplyser at det vil innskjer- mai 2003 til Riksrevisjonen at det etter departemen- pe overfor NRK at regelverket for offentlige anskaf- tets vurdering vil «være utfordringer knyttet til å felser må følges. innlemme Grunneierfondet i statens konsernkontoordning på en kostnadseffektiv og kvalitetsmessig tilfredsstillende måte. Departementet vil i nært samarbeid med Finansdepartementet vurdere på hvilken 2.8 LANDBRUKSDEPARTEMENTET måte en mest hensiktsmessig kan organisere forvaltningen av fondet i tråd med regelverket. Departe- Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- mentet tar sikte på at en slik avklaring vil foreligge i ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- løpet av 2003». teresser i følgende virksomheter: Riksrevisjonen forutsatte i Dokument nr. 3:2 (2003–2004) at Landbruksdepartementet sørger for – Staur Gård AS at føringen av Grunneierfondet skjer i samsvar med – Bioparken AS (58,2 %) regelverket. – Instrumenttjenesten AS (85 %) Allmenningsfondene består av inntekter knyttet – Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO) til skogdriften i den enkelte allmenning, jf. statsall- (51 %) menningsloven § 1–4. I brev av 15. januar 2004 fra Finansdepartementet til Landbruksdepartementet klassifiserer Finansdepartementet allmenningsfon- Riksrevisjonen orienterer om enkelte forhold dene på samme måte som Grunneierfondet. vedrørende statsrådens forvaltning av statens inter- I brev av 5. februar 2004 til Riksrevisjonen opp- esser i følgende virksomhet: lyser Landbruksdepartementet om at Finansdeparte- mentet ved brev av 15. januar 2004 har gitt Land- – Statskog SF bruksdepartementet adgang til å holde Grunneier- fondets og allmenningsfondenes likviditet utenfor statens konsernkontoordning i Norges Bank, og føl- gelig utenfor statsregnskapet. I sitt brev av 19. desember 2003 til Finansdepartementet har Land- 2004–2005 Dokument nr. 3:2 17 bruksdepartementet i hovedsak brukt hensynet til – SND Invest AS (100 % solgt 30. september 2003) kostnadseffektivitet som begrunnelse for hvorfor det – SIVA – Selskapet for industrivekst SF skal gis adgang til å holde disse fondene utenfor – Arcus ASA (Statens eierandel på 34 % ble solgt statsregnskapet. Adgangen er gitt med hjemmel i 9. september 2003) Økonomireglement for staten § 3, og gjelder fram til – Raufoss ASA (50,3 %) vurderingen av Statskog SFs framtidige virksomhet og tilknytningsform er sluttført. Riksrevisjonen vil bemerke at Grunneierfondet Til orientering: og allmenningsfondene er å anse som offentlige fond. I utgangspunktet skal offentlige fond inngå Styresammensetningen i de heleide selskapene som en del av statsregnskapet. Riksrevisjonen har hvor Nærings- og handelsdepartementet for- merket seg at Statskogs rammebetingelser er under valter statens interesser endring, og at departementet vil foreta en ny vurde- Riksrevisjonen har gjennomgått styresammensetnin- ring av ordningen når vurderingen av Statskogs gen i heleide selskaper hvor Nærings- og handelsde- framtidige utvikling og tilknytning er sluttført. partementet forvalter statens interesser. I den forbindelse har Riksrevisjonen tatt opp enkelte forhold med departementet. 2.9 MILJØVERNDEPARTEMENTET I brev av 2. april 2004 ba Riksrevisjonen om Nærings- og handelsdepartementets vurdering av at Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- ett av styremedlemmene i SIVA i løpet av 2002 og ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- 2003 var til stede på 3,5 styremøter av totalt 17. teresser i følgende virksomhet: Riksrevisjonen viste i den forbindelse til St.meld. nr. 22 (2001–2002) Et mindre og bedre statlig eierskap, – Polarmiljøsenteret AS (65,6 %) der det i omtalen av styresammensetningen blant annet pekes på følgende: «Styreverv krever betydelig innsats, særlig i perioder. Omfanget av aktuelle kan- 2.10 NÆRINGS- OG HANDELS- didaters øvrige stillinger og verv må være forenlig DEPARTEMENTET med den tidsbruken det er rimelig å påregne at sty- Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- revervet krever.» ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- Nærings- og handelsdepartementet opplyser i teresser i følgende virksomheter: brev av 30. april 2004 til Riksrevisjonen at departementet hadde tatt kontakt med medlemmet per tele- – BaneTele AS fon, og at vedkommende i samtalen trakk seg som – Bjørnøen AS styremedlem. Departementet viser for øvrig til at det – GIEK Kredittforsikring AS er i ferd med å avvikle ordningen med varamedlem- – Kings Bay AS mer. Hensikten er å klargjøre styremedlemmenes an- – Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer svar. AS I brev av 2. februar 2004 ba Riksrevisjonen om – Venturefondet AS en vurdering av at daglig leder for Statens kartverk – Statkraft SF også er styreleder i Electronic Chart Centre AS – Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (ECC). (SND) Statens kartverk Sjø, som er en divisjon i Statens – Argentum Fondsinvesteringer AS (50 %) kartverk, er ECCs nærmeste samarbeidspartner, og – Cermaq ASA (79,4 %) det er inngått en driftsavtale med varighet ut 2006. – Grødegaard AS (52 %) Denne avtalen er grunnlaget for størsteparten av inn- – Kongsberg Gruppen ASA (50 %) tektene til ECC. Ifølge St.meld. nr. 22 (2001–2002) – Nammo AS (45 %) går det fram at det bør vurderes nøye om personer – Norsk Hydro ASA (43,8 %) som har vært eller er profesjonelle rådgivere for sel- – Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS skapet eller har andre strategiske interesser i selska- (99,9 %) pet, er egnede styrerepresentanter, jf. 10 prinsipper – Telenor ASA (62,6 %) for god eierstyring. I sitt svarbrev av 27. februar 2004 skriver depar- Riksrevisjonen orienterer om generelle forhold tementet at ECC de siste årene først har vært igjen- knyttet til statsrådens forvaltning av statens interes- nom en etablering og deretter en omfattende omstil- ser. Riksrevisjonen orienterer også om enkelte for- ling for å tilpasse seg nye rammebetingelser. Videre hold vedrørende følgende virksomheter: vises det til at for å lykkes med virksomheten har det vært avgjørende med en styreleder med bred faglig – Electronic Chart Centre AS (ECC) innsikt, meget god kjennskap til selskapet og nød- – Entra Eiendom AS vendig status i forhold til europeiske nasjonale sjø- 18 Dokument nr. 3:2 2004–2005 kartverk. Departementet skriver avslutningsvis at Innledningsvis i salgsprosessen valgte departe- ved årets generalforsamling står styret på valg, og mentet å benytte to rådgivere som uavhengig av ved sammensetning av et nytt styre vil det blant an- hverandre skulle gi hver sine verdivurderinger av net bli lagt vekt på de hensyn Riksrevisjonen retter selskapet i tillegg til markedsvurderinger og strategi- oppmerksomhet mot i sin henvendelse. På ordinær anbefaling i den videre prosessen. En av rådgiverne generalforsamling 2004 ble det valgt ny leder for ble deretter valgt som tilrettelegger i den videre styret i ECC. salgsprosessen. Riksrevisjonen tar departementets svar og be- På tidspunktet da verdivurderingen av SND In- handling til etterretning. vest ble foretatt, besto selskapet av eierandeler i 123 børsnoterte og ikke børsnoterte selskaper i tillegg til ansvarlige lån, likviditetsreserve og datterselskapet Forutsetningene for opprettelsen av Entra Venturefondet AS. Rådgivers anbefalte salgsstrategi Eiendom AS var å selge SND Invest som en helhet eksklusive lik- I Dokument nr. 3:2 (2003–2004) ble det orientert om vider og omløpsaksjer. Rådgiver antydet at departe- at Riksrevisjonen hadde bedt Nærings- og handels- mentet ved en slik salgsstrategi måtte imøtekomme departementet om en vurdering av hvorvidt Entra kjøper med rabatter, uten at rabattens størrelse kunne Eiendom AS’ hovedstrategi og oppgaver lå innenfor angis nærmere. I notat fra rådgiver av 17. mars 2004 Stortingets forutsetninger for opprettelsen av selska- framkom det videre at verdiene i SND Invests porte- pet, og om informasjonen til Stortinget i den forbin- følje var beheftet med betydelig usikkerhet. Rådgi- delse var gitt på en slik måte at Stortinget hadde hatt ver antydet også at det, basert på SND Invests egne mulighet til å drøfte endringene og utviklingen. beregninger, forelå betydelige investeringsforplik- Ved behandlingen av Dokument nr. 3:2 (2003– telser både på kort og muligens på lang sikt. Som 2004) ba kontroll- og konstitusjonskomiteen om en usikkerhetsmoment ble det også trukket fram at kjø- redegjørelse i egen sak til Stortinget, jf. Innst. S. nr. per av SND Invest ikke kunne dra nytte av framfør- 135 (2003–2004). I statsrådens beretning av 29. juli bare underskudd i selskapet. 2004 vises det til at Nærings- og handelsdeparte- Rådgiver skrev i sin markedsvurdering at finans- mentet har igangsatt oppfølging av dette. markedet hadde vært gjennom en nedgangsperiode Riksrevisjonen har merket seg at Nærings- og som man ikke har sett tilsvarende til i nyere tid. Mar- handelsdepartementet vil komme med en redegjørel- kedet for børsintroduksjoner hadde stoppet helt opp, se til Stortinget. og emisjonsvolumet var på rekordlave nivåer. Volu- met i markedet for salg av aktiva hadde også falt kraftig. Rådgiver pekte på at det var vanskelig å av- Salget av aksjer i SND Invest AS hende selskaper på dette tidspunktet, og hevdet at For regnskapsåret 2003 har Riksrevisjonen kontrol- det ut fra et fem til åtte års historisk perspektiv kun- lert salget av statens aksjer i SND Invest AS. Selska- ne synes som om markedet befant seg på et bunnivå. pet ble solgt 30. september 2003 til Four Seasons Ut fra disse betraktningene hevdet rådgiver at det Venture IV AS for ca. 549 mill. kroner. Den endeli- kunne være hensiktsmessig å utsette salget av SND ge salgssummen foreligger etter at kravet mot en av Invest til markedet bedret seg. Rådgiver vektla imid- SND Invests tidligere porteføljebedrifter er avgjort. lertid at det i denne sammenheng var knyttet stor SND Invest var opprinnelig en divisjon i Statens usikkerhet til når man igjen så en positiv trend i ak- Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND), den så- sjemarkedet, og hvor sterk den ville bli. Videre argu- kalte egenkapitaldivisjonen. I 1998 ble SND Invest menterte rådgiver med at det allerede var skapt for- AS stiftet som et eget aksjeselskap for å synliggjøre ventninger om salg både internt i SND Invest og i det beslutningsmessige skillet mellom SND Invests porteføljebedriftene. Rådgiver hevdet videre at en investeringsvirksomhet og SNDs øvrige virksomhet. utsettelse av salget kunne føre til et vakuum og en Selskapets formål var ifølge selskapets vedtekter handlingslammelse hos SND Invest. § 3 å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk I protokoll fra styremøte 3. april 2003 går det lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i lan- fram at administrerende direktør i SND Invest i møte det for øvrig ved å: medvirke til utbygging, moderni- med Nærings- og handelsdepartementet i slutten av sering og omstilling av, samt produktutvikling og mars 2003 hadde ytret bekymring for selskapets nyetablering i norsk næringsliv i hele landet og salgsverdi tatt i betraktning den negative markedsut- fremme tiltak som vil gi varig og lønnsom sysselset- viklingen. Administrerende direktør hadde også stilt ting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker el- spørsmål ved om departementet var fortrolig med en ler svakt utbygd næringsgrunnlag, gjennom å inves- salgsrabatt på 40–60 % i forhold til verdivurderin- tere i aksjer i og yte ansvarlige lån til fortrinnsvis gen av selskapet. små og mellomstore bedrifter eller i ventureselskap. I tillegg til verdivurderingen foretok rådgiver og- Summen av SND Invests innskudd av aksjekapital så en vurdering av marked for og strategi ved salg av og ansvarlig lånekapital i et selskap der SND Invest SND Invest. Rådgiver skrev i sin vurdering at han deltok, skulle bare i unntakstilfeller overstige 35 %, hadde foretatt en sondering av interessen for SND og aldri over 49 % av egenkapitalen. 2004–2005 Dokument nr. 3:2 19

Invest blant et utvalg av norske og internasjonale po- sjene i SND Invest AS. Departementet viser til føl- tensielle kjøpere. I tilbakemeldingene som framkom, gende: ble det ansett som lite sannsynlig at én investor kunne være kjøper av hele SND Invest, og at det i mar- «Slike synspunkter kom også frem i en e-post fra kedet var forventet en betydelig rabatt i forhold til de styreleder 8. april 2003, og ble utdypet i møte med underliggende verdier. departementet 23. april 2003, hvor styrets alternati- Rådgiver hadde i sin vurdering av ulike metoder ve skisse for avvikling av SND Invest AS ble frem- for salg av selskapet kommet fram til at en styrt avlagt. Departementet hadde således godt innblikk i vikling i utgangspunktet var den beste løsningen synspunktene til selskapets ledelse. Før det ble fattet med hensyn til realisasjon av verdiene. Rådgiver endelig vedtak om å innhente bindende bud på ak- knyttet imidlertid vesentlig usikkerhet til en slik mo- sjene i selskapet, vurderte departementet styrets mo- dell med hensyn til SND Invests egen kompetanse dell opp mot salgsalternativet. og risiko for at organisasjonen skulle smuldre opp I tillegg til vurderinger gjort av departementets før salget var gjennomført. Rådgiver anbefalte der- rådgiver foretok også departementet selvstendige for Nærings- og handelsdepartementet å selge SND beregninger. Det ble da også tatt hensyn til de ’...be- Invest som en enhet eksklusive likvider og omløps- tydelige investeringsforpliktelser...’ som lå i SND aksjer. Invests portefølje. Med den betydelige risiko som lå i Nærings- og handelsdepartementet besluttet å porteføljen, kom departementet til at det ikke var selge SND Invest som en enhet. Departementet valg- overveiende sannsynlig at den risikojusterte avkast- te imidlertid blant annet å ta ut kontantbeholdningen ning av styrets alternativ ville gi en høyere nåverdi og datterselskapet Venturefondet AS fra SND In- enn det som kunne oppnås ved et umiddelbart salg. vest. Som salgsmetode ble det valgt en kontrollert Departementet hadde altså grundig vurdert selska- auksjonsprosess. Prosessen ble igangsatt i februar pets synspunkter før det ble bestemt å sluttføre 2003. Et utvalg på 53 norske og utenlandske potensi- salgsprosessen.» elle interessenter ble kontaktet av tilrettelegger for Når det gjelder Riksrevisjonens spørsmål om salget. De aktører som utviste reell interesse for tidspunktet for salg av SND Invest, framkommer det SND Invest, fikk anledning til å foreta nærmere un- følgende i brevet av 9. september 2004: dersøkelser av selskapet. Basert på dette ble det framsatt indikasjon på interesse fra i alt 13 interes- «Som beskrevet i brevet av 2. april 2003 til Stor- senter. Etter en nærmere vurdering og utvelgelse ble tingets kontroll og konstitusjonskomité var salget av det avholdt management-presentasjoner for sju av SNDI i stor grad salg av aksjer i bedrifter som var i interessentene. Indikative bud på SND Invest ble en tidlig fase av sin utvikling. Det dreide seg for en framsatt av fem interessenter 12. mai 2003. Det høy- stor del om eierandeler som først var tenkt realisert este budet var i størrelsesorden 50 % av forventet om en del år (3–7 år), etter at de aktuelle bedriftene selskapsverdi, og sendte klare signaler til Nærings- hadde fått frem sitt eventuelle vekstpotensial. Inves- og handelsdepartementet om at den endelige salgs- torer i denne type porteføljer vil i liten grad vurdere verdien med stor sannsynlighet ville avvike betyde- hva som kan oppnås for disse bedriftene på kort sikt, lig fra den forventede selskapsverdien. Den oppnåd- men vil være opptatt av hvilket potensial det ligger de salgsprisen utgjorde ca. 55 % av forventet sel- for å utvikle selskapet i et lengre perspektiv, og skapsverdi. sannsynligheten for å ta ut dette potensialet. Alle ak- I Riksrevisjonens brev av 19. august 2004 til de- tuelle kjøpergrupperinger prøvde ut fra sine model- partementet gjengis ovennevnte hendelsesforløp. I ler å beregne den mulige salgsverdien av porteføljen brevet stiller Riksrevisjonen spørsmål ved at depar- ved realisering av fondet. tementet, til tross for mange advarsler om et svakt og Investeringer i et vekstforetak vurderes etter vanskelig kapitalmarked, og til tross for prissignale- andre kriterier enn kortsiktig analyse av operasjo- ne som de indikative budene sendte, ikke valgte å ut- nelle nøkkeltall, slik det er vanlig for modne og børs- sette salget i påvente av en bedre utvikling i egenka- noterte selskap. Slike investeringer må vurderes på pitalmarkedet, alternativt å endre salgsstrategi for å ideer og sannsynligheten for at bedriften på sikt kan kunne oppnå en salgspris nærmere den forventede bli en suksess. selskapsverdien. I den forbindelse viser Riksrevisjo- I det aktuelle salget av SND Invest AS møtte de- nen til at departementet verken var underlagt tids- partementet stor interesse, og mange aktører var press for gjennomføring av salget eller underlagt fø- med lenge, med realistiske opplegg for finansiering. ringer med hensyn til valg av salgsmetode. Selve salget skjedde på et tidspunkt hvor det hadde I departementets svarbrev av 9. september 2004 skjedd et oppsving på Oslo Børs i forhold til bunn- til Riksrevisjonen omtales blant annet synspunktene noteringene tidlig på året i 2003. Kursutviklingen på til administrerende direktør i SND Invest. Nærings- SNDIs største børspost (Fjord) på over 250 % siden og handelsdepartementet antar at dette refererer seg bunnoteringen 26. juni 2003 og frem til salget 01. til synspunkter som kom fram i mars/april 2003, det oktober 2003 er et eksempel på dette. vil si før det var innhentet ikke-bindende bud på ak- Nærings- og handelsdepartementet vil videre 20 Dokument nr. 3:2 2004–2005 fremholde at dette kun medfører riktighet om en ved ner. Det er altså lagt inn en betydelig nominell ver- tidspunktet på salget visste at markedet skulle bedre divekst. seg, og at verdien av unoterte bedrifter generelt ville Nåverdien av et slikt videreføringsalternativ ville følge aksjemarkedet. Salget kan også ses som en re- være om lag 780 mill kroner med et avkastningskrav allokering av risiko. Den salgsgevinsten staten opp- på 15 pst. Dette er av samme størrelsesorden som nådde kunne reallokeres til andre statlige formål. den salgsprisen som ble oppnådd på 547 mill kroner Avkastningen ved en slik alternativ anvendelse må pluss oppfølgingsinvesteringer som staten hadde også antas å kunne variere positivt med den generel- måttet finansiere ved videreføringsalternativet og le markedsutviklingen, men på en annen måte enn i som var anslått til 250 mill kroner. den foreliggende investeringsporteføljen. Utfordrin- Slik også Riksrevisjonen påpeker dreier slike gen er således å kunne sammenligne den risikojus- vurderinger seg mye om skjønn og tro på fremtiden. terte avkastningen av alternative måter å anvende Det var Nærings- og handelsdepartementets beslut- statens midler på. ning at en investering med så høy risiko ikke ville gi Generelt vil Nærings- og handelsdepartementet tilstrekkelig avkastning i det regimet som forvaltet vise til risikoen for at en langtrukken salgsprosess det, og at salgsprisen var det markedet priset selska- passiviserer selskapet og ledelsen, og i dette tilfellet pet til med underliggende risiko.» også kunne hemme utviklingen i selskaper hvor SND Invest var engasjert. Som det fremgår av notat fra Riksrevisjonen legger til grunn at salget av SND departementets finansielle rådgiver gjorde de tilsva- Invest var svært komplekst og innebar en rekke rende vurderinger. skjønnsmessige vurderinger. Departementet har Ved salg av aksjer vil det derfor alltid være usik- gjennomført en grundig prosess hvor det også er be- kerhet med hensyn til fremtidig markedsutvikling, nyttet eksterne rådgivere. Riksrevisjonen viser til de men i et fungerende marked skal forventningene om beslutningene departementet tok når det gjelder denne utviklingen på salgstidspunktet være reflek- salgstidspunkt og salgsstrategi og i den forbindelse tert. Departementet er derfor ikke uenig når Riksre- til departementets uttalelse i St.prp. nr. 51 (2002– visjonen sier at det kan stilles spørsmål ved om det 2003), hvor det framgår at SND Invest vil bli solgt ble valgt riktig tidspunkt for salg, men vil likevel vise til private dersom det oppnås en «akseptabel pris». til at det i ettertid ikke er fremkommet informasjon Riksrevisjonen viser for øvrig til Stortingets behand- som tilsier at beslutningen burde blitt en annen ba- ling av forhold rundt salget av SND Invest AS den sert på det beslutningsgrunnlag som da forelå.» 16. juni 2004, jf. Innst. S. nr. 272 (2003–2004).

Når det gjelder Riksrevisjonens spørsmål om Salget av aksjer i Arcus ASA – avtale med til- oppnådd pris for SND Invest, svarer departementet rettelegger/rådgiver følgende i brevet av 9. september 2004: For regnskapsåret 2003 har Riksrevisjonen kontrollert salget av statens aksjer i Arcus ASA. «Departementet vil her peke på at, i tillegg til de Arcus ASA ble skilt ut fra A/S Vinmonopolet 1. anbefalinger departementet fikk fra Enskilda Securi- januar 1996. Forslag om salg av Arcus ASA ble lagt ties, ble det som nevnt gjort egne beregninger for å fram for Stortinget i St.prp. nr. 67 (1998–1999) Om- vurdere verdien av et alternativ med videre drift i prioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbud- SND Invests regi. sjettet 1999. Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. Et sentralt beregningsalternativ tar utgangs- I Tillegg nr. 1 (1998–1999) gjorde Stortinget vedtak punkt i at SND Invests investeringer ville vokse i om å selge statens aksjer i selskapet. Salget av 66 % verdi med 10 pst pr år, men at det var behov for 250 av aksjene ble gjennomført 30. juli 2001. mill kroner i oppfølgingsinvesteringer for å oppnå Den 9. november 2001 fremmet regjeringen for- dette som et gjennomsnitt. Departementet la til slag for Stortinget om at regjeringen skulle gis full- grunn den noe lavere realiseringsverdien som En- makt til å selge de resterende 34 % av aksjene i Ar- skilda Securities hadde anslått og som også hadde cus, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001–2002). Stor- støtte i Nordeas verdivurdering fra august 2002. Vi- tinget ga 6. desember 2001 sin tilslutning til dette dere la departementet til grunn at porteføljen ble ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002, jf. solgt gradvis. Målt i neddiskonterte verdier ble om Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001–2002). Avtale om salg lag 10 pst forutsatt solgt i år 1 og 40 pst i år 5. av statens resterende aksjer i Arcus ASA ble inngått For å sammenligne de to alternativene med hen- 9. september 2003, og salgssummen på 210 mill. holdsvis videreføring i SND Invests regi og salg ble kroner ble mottatt 1. oktober 2003. det også gjort en korreksjon for å ta hensyn til ulik Departementet har i salgsprosessen benyttet seg skattebehandling. av eksterne rådgivere. I hovedsak var det én rådgiver Basert på slike forutsetninger ville det ved et al- som bisto departementet i prosessen. ternativ med videreføring i SND Invests regi bli rea- I brev av 19. januar 2004 ba Riksrevisjonen Næ- lisert nominelle verdier på nærmere 1 650 mill kro- rings- og handelsdepartementet om å oversende do- ner basert på startverdier på om lag 1 160 mill kro- kumentasjon i forbindelse med salget. Den dokumentasjonen som departementet la fram for Riksre- 2004–2005 Dokument nr. 3:2 21 visjonen 1. mars 2004, inneholdt imidlertid ikke no- I en ekstraordinær generalforsamling 12. januar en undertegnet avtale med ovennevnte rådgiver. 2004 ble selskapet besluttet avviklet. Da det heller ikke senere ble framlagt en under- Selskapet hadde gjennomsnittlig 8 ansatte i tegnet avtale, la Riksrevisjonen i brev av 17. august 2003. 2004 til Nærings- og handelsdepartementet til grunn I årsregnskapet til Raufoss ASA for 2003 fram- at det ikke forelå en slik avtale. Også av et notat av går det at styrets leder har mottatt en godtgjørelse på 13. september 2004 fra rådgiveren til departementet 390 000 kroner for 2003. I tillegg framkommer det framgår det at det ikke forelå noen undertegnet av- at selskapet Makaga Consult AS har fakturert Rau- tale mellom rådgiveren og departementet. I brev av foss ASA for 485 000 kroner eksklusive mva. for bi- 21. september 2004 oversendte imidlertd departe- stand fra styrets leder i Raufoss ASA i forbindelse mentet kopi av en slik avtale i undertegnet, men ikke med salg av virksomheter. datert, stand. På bakgrunn av ovenstående legger Ved brev av 14. september 2004 til Nærings- og Riksrevisjonen til grunn at avtalen ikke ble under- handelsdepartementet ba Riksrevisjonen om depar- tegnet før i september 2004. tementets vurdering av ovennevnte forhold. I brevet Riksrevisjonen finner det lite tilfredsstillende at ble det vist til at Riksrevisjonen tidligere har tatt opp departementet ikke sørget for at det forelå en under- dette spørsmålet, blant annet i Dokument nr. 3:2 tenget avtale med rådgiveren da oppdraget ble påbe- (2002–2003), jf. Innst. S. nr. 123 (2002–2003). I Do- gynt, men at denne først forelå nesten ett år etter at kument nr. 3:2 (2002–2003) ble det vist til følgende oppdraget var avsluttet. Videre konstaterer Riksrevi- uttalelse fra departementet: sjonen at departementet ikke umiddelbart etter Riks- revisjonens forespørsel redegjorde for at det ikke fo- «Departementet vil gjenta at det prinsipielt leg- relå en undertegnet avtale mellom rådgiveren og de- ger til grunn at selskapenes styremedlemmer, eller partementet. virksomheter disse er tilknyttet, ikke bør utføre kon- Riksrevisjonen har tidligere orientert om tilfeller sulentoppdrag eller andre særskilt honorerte opp- der Nærings- og handelsdepartementet ikke har inn- drag for det selskapet der de sitter i styret, og vil føl- gått skriftlige avtaler med rådgivere og tilrettelegge- ge dette opp ved framtidige styrevalg.» re, jf. Dokument nr. 3:2 (2002–2003) ved salget av aksjer i Norsk Medisinaldepot ASA og Dokument I svarbrev av 1. oktober 2004 viser Nærings- og nr. 3:2 (2003–2004) ved salget av aksjer i Moxy handelsdepartementet til at bistand fra styrets leder i Trucks AS. Det har også tidligere vært orientert om forbindelse med salgsforhandlingene ble behandlet tilsvarende forhold under Landbruksdepartementet i både i styret og i bedriftsforsamlingen. Dokument nr. 3:2 (2002–2003) ved salget av Veteri- Departementet påpeker at ledelsen i Raufoss nærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO). Riksre- ASA i lengre tid arbeidet med ulike industrielle løs- visjonen vil følge opp at det foreligger skriftlige og ninger for konsernet. Den finansielle situasjonen og daterte avtaler med rådgivere og tilretteleggere i den en meget svak inntjening fordret en langsiktig finan- framtidige kontrollen. siell og industriell løsning for selskapet. Raufoss ASAs begrensede størrelse og konsernets fokus mot europeisk og amerikansk bilindustri gjorde det nød- Raufoss ASA – styreleders oppdrag ut over vendig å få på plass en ny eierstruktur med interna- styrelederfunksjonen sjonal basis, samt industriell og finansiell styrke til å Raufoss ASA ble opprettet i 1896 for å produsere videreføre aktivitetene. ammunisjon for det norske forsvaret. Selskapets Det ble i denne forbindelse innledet forhandlin- virksomhet har siden den gang endret karakter, og ger med det nederlandske industrikonsernet Eural- selskapets nåværende formål er på forretningsmes- com. Det var forutsatt at ansettelsesforhold for de sig grunnlag å drive verkstedindustri og annen virk- ansatte ved Raufoss ASA ble videreført ved virksomhet som har naturlig sammenheng med dette. somhetsoverdragelsene, i samsvar med arbeidsmil- Staten eier 50,3 % av aksjene i selskapet. jølovens bestemmelser. Siden Euralcom også kom Selskapets egenkapital var tapt etter første halvår til å overta administrerende direktør i Raufoss ASA, 2003, og i siste halvår skjedde driften for kreditore- noe Euralcom hadde meddelt ham, påpekte denne nes regning og risiko. Selskapets styre og admini- for styret at dette kunne sette ham i en vanskelig strasjon har i 2003 jobbet med å overdra all operativ dobbeltrolle under videreføringen av forhandlinge- virksomhet. ne. Administrerende direktør ba seg derfor fritatt for Regnskapet for 2003 er satt opp som et avvik- dette ansvaret. lingsregnskap for Raufoss ASA uten konsernregn- For å lykkes i forhandlingene med Euralcom, og skap. Selskapets driftsinntekter var på 22,0 mill. kro- ikke minst for å sikre arbeidsplassene på Raufoss, ner, mens årsresultatet var et underskudd på 149,0 peker departementet på at det var avgjørende at for- mill. kroner. handlingene fra Raufoss ASAs side ble ledet av en I 2003 ble det kostnadsført 1,0 mill. kroner i re- person med bred faglig innsikt, meget god kjennskap visjonshonorar. til selskapet og til internasjonal bilindustri. Etter at 22 Dokument nr. 3:2 2004–2005 administrerende direktør valgte å trekke seg, ble så- – Flytoget AS ledes konklusjonen at det var mest hensiktsmessig at – Mesta AS styreleder, men sin innsikt i selskapet og i bransjen, – Norges Statsbaner AS (NSB) inntil videre overtok ledelsen av forhandlingene. – Svinesundsforbindelsen AS Dette særlig tatt i betraktning av at det hastet å få på – Nemco Comlab AS (50 %) plass en løsning for selskapet. Departementet opplyser at Raufoss ASA infor- Riksrevisjonen orienterer om enkelte forhold merte aksjonærene om dette under en kvartalsrede- vedrørende statsrådens forvaltning av statens inter- gjørelse, og at det ikke framkom innvendinger. Det esser i følgende virksomhet: ble senere også engasjert ny administrerende direk- tør, idet den forrige fortsatte som leder av chassis- – Posten Norge AS divisjonen. Den nye administrerende direktøren ble innleid fra 1. april 2003 og fungerte også som kon- Til orientering: sernsjef. Departementet påpeker at styreleders tidsforbruk Praktisering av regelverket for offentlige i saken ble ansett å gå ut over et normalt engasje- anskaffelser i Posten Norge AS ment som styreleder, og tilleggsarbeidet ble derfor I Dokument nr. 3:2 (2003–2004) hadde Riksrevisjo- belastet som konsulentarbeid. nen en merknad som gikk på at regelverket for of- Selv om styremedlemmer som hovedregel ikke fentlige anskaffelser etter Riksrevisjonens syn ikke bør utføre konsulentoppdrag eller andre særskilte ga adgang til oppsettende virkning, og at selskapets honorerte oppdrag for det selskapet der vedkom- praksis ved anskaffelser fra selskaper i konsernet på mende sitter i styret, hadde Nærings- og handelsde- den bakgrunn ikke var i samsvar med regelverket. partementet, på grunn av den ekstraordinære situa- Saken er fulgt opp i 2004 ved at Riksrevisjonen i sjonen i Raufoss ASA, ikke innvendinger til at styre- brev av 10. juni 2004 til Samferdselsdepartementet leder inntil videre påtok seg å lede forhandlingene ba departementet gjøre rede for hvilke endringer og med Euralcom. Departementet mener at det i dette tiltak som var iverksatt for å bringe Posten Norge også ligger at det var rimelig at han ble kompensert AS’ praktisering av regelverket for offentlige an- for merarbeidet, ut over vanlig styregodtgjørelse. skaffelser til opphør med henvisning til Stortingets Departementet viser til at det følger av allmenn- behandling av Dokument nr. 3:2 (2003–2004), jf. aksjeloven § 6–10 at det er bedriftsforsamlingen Innst. S. nr. 135 (2003–2004) der følgende går fram som fastsetter styrets godtgjørelse i et selskap som på side 7: Raufoss ASA. Riksrevisjonen har merket seg departementets «Komiteen er overrasket over departementets svar med hensyn til den ekstraordinære situasjonen tolkning av regelverket for offentlige anskaffelser og selskapet befant seg i, og at selskapet i denne forbin- sier seg enig med Riksrevisjonen i at det ikke er delse benyttet den kompetansen styrets leder hadde i grunnlag for å hevde at regelverket åpner for opp- forhold til selskapet. settende virkning. Posten Norge AS’ praksis ved anskaffelser fra selskaper i konsernet er følgelig ikke i samsvar med regelverket, og komiteen forutsetter at 2.11 OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET nevnte praksis omgående bringes til opphør.» Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- I brev av 2. juli 2004 svarer Samferdselsdeparte- ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- mentet at selskapet i brev av 24. juni 2004 har be- teresser i følgende virksomheter: kreftet at praksis nå er å foreta anskaffelser både fra selskaper i konsernet og fra andre leverandører i – Gassco AS henhold til lov om offentlige anskaffelser og anskaf- – Petoro AS felsesforskriften. Når det gjelder de konkrete IKT- – Enova SF tjenesteavtaler som er omtalt i Dokument nr. 3:2 – Statnett SF (2003–2004), og anbudsutsettingen av disse, viser – Statoil ASA (80,8 %) departementet til selskapets redegjørelse. I redegjørelsen i brev av 24. juni 2004 til Sam- ferdselsdepartementet skriver Posten Norge AS: 2.12 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- «Vedrørende IKT-tjenesteavtaler spesielt, følger ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- Posten den tidsplan som er angitt i brevet av 8. sep- teresser i følgende virksomheter: tember 2003. Per 31. desember i år vil 18 tjenesteavtaler være kunngjort i tråd med Forskrift om of- – Avinor AS fentlige anskaffelser, kap 6. Neste år vil ytterligere – Baneservice Prosjekt AS 25 avtaler anbudsutsettes.» 2004–2005 Dokument nr. 3:2 23

Ifølge Posten Norge AS’ brev av 8. september vel har departementet funnet å ville be Posten Norge 2003 til Samferdselsdepartementet er tidsplanen at AS om på nytt å gå gjennom de relevante løpende 38 % av avtalene vil være konkurranseutsatt per ut- avtalene og termineringstidsplanen knyttet til disse gangen av 2004 og 91 % per utgangen av 2005. Det for å se om det på avtalemessig grunnlag kan være at selskapet fortsetter å følge denne tidsplanen, inne- mulig å forsere tidsplanen. [...] forventer departe- bærer etter Riksrevisjonens syn at regelverket for of- mentet at det blir foretatt en vurdering av både de fentlige anskaffelser gis en oppsettende virkning. rettslige konsekvenser, herunder forholdet til even- Ut over opplysning om at Riksrevisjonens brev tuelle underleverandører, og av de rent faktiske av 10. juni 2004 er forelagt selskapet, gis det ingen (driftsmessige) og økonomiske konsekvenser for redegjørelse for tiltak Samferdselsdepartementet har Posten Norge AS som en forsert terminering eventu- iverksatt. Riksrevisjonen har derfor i brev av 14. juli elt vil føre med seg.» 2004 stilt spørsmål ved om Samferdselsdepartemen- tet har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å bringe Pos- I brev av 6. oktober 2004 til Riksrevisjonen skri- ten Norge AS’ praktisering av regelverket for offent- ver departementet: lige anskaffelser til opphør i tråd med Innst. S. nr. 135 (2003–2004). «Posten Norge AS opplyser i brev av 17. septem- I brev av 19. august 2004 til Riksrevisjonen sva- ber 2004 at etter gjennomgang av planen for kon- rer Samferdselsdepartementet: kurranseutsetting av IKT-tjenesteavtaler, har sel- «Etter å ha mottatt Riksrevisjonens brev av skapet funnet å forsere eksisterende framdriftsplan 10.06.2004 med henvisning til Stortingets behand- på ett område, samtidig som det vil bli gjennomført ling av S. nr. 135 (2003–2004), tilskrev Samferdsels- konkurranseutsetting av IKT-avtaler på tre nye om- departementet Posten Norge AS (brev av råder i 2004, jf. vedlagte kopi. Posten Norge AS 16.06.2004) og ba bekreftet at praksis til Posten opplyser at selskapet kontinuerlig vil vurdere mulig- Norge AS nå er å foreta anskaffelser både fra sel- hetene for å gjennomføre konkurranseutsetting hur- skaper i konsernet og andre leverandører i henhold tigere enn opprinnelig planlagt, men at en forsering til lov om offentlige anskaffelser og anskaffelsesfor- ut over ovennevnte vil medføre betydelige driftsmes- skriften.» sige forstyrrelser og økte kostnader. Samferdselsdepartementet konstaterer at Posten Norge AS mener at en forsering av opprinnelig tids- Under henvisning til selskapets svar og bekref- plan ut over det som er omtalt ovenfor, vil medføre telse i brev av 24. juni 2004 skriver departementet: betydelige driftsmessige forstyrrelser og økte kost- «Når praksis således er endret i samsvar med nader.» komiteens merknader i Innst. S. nr. 135 (2003– 2004), kan Samferdselsdepartementet for sin del ik- Riksrevisjonen har merket seg at departementet ke se at det er dekning for å si at regelverket for of- etter mottakelsen av Riksrevisjonens brev av 10. juni fentlige anskaffelser er gitt utsatt iverksettelse (’opp- 2004 har innhentet bekreftelse fra Posten Norge AS settende virkning’) for så vidt gjelder Postens an- på at selskapets praksis nå er å foreta anskaffelser skaffelsesvirksomhet. både fra selskaper i konsernet og fra andre leveran- Når det gjelder forholdet til løpende avtaler leg- dører i henhold til lov om offentlige anskaffelser og ger Samferdselsdepartementet til grunn [...] som anskaffelsesforskriften. selvsagt at regelverket for offentlige anskaffelser vil bli fulgt ved eventuelle tilsvarende anskaffelser etter Utbytte fra Posten Norge AS terminering av de nå løpende avtaler. Etter Sam- I Dokument nr. 3:2 (2003–2004) ble det orientert om ferdselsdepartementets syn kan det da heller ikke i at Posten Norge AS per 31. desember 2002 ikke had- denne sammenheng være dekning for å si at regel- de fri egenkapital, og at generalforsamlingen på den verket er gitt utsatt iverksettelse (’oppsettende virk- bakgrunn og i tråd med aksjeloven vedtok at det ikke ning’) all den stund anskaffelser som skal foretas i skulle utbetales utbytte fra selskapet for 2002 selv henhold til Postens bekreftelse vil følge regelverket. om Stortinget hadde fattet vedtak om utbytte på 54 Samferdselsdepartementet har tidligere gjort klart mill. kroner for 2002. I statsrådens beretning datert at eventuelle overgangsperioder i forbindelse med at 26. juni 2003 ble det blant annet vist til at Samferd- tjenester/støttefunksjoner blir lagt til underliggende selsdepartementet ville gjøre en nærmere vurdering selskaper bør være korte.» av aksjelovens bestemmelser om hva som kan deles ut som utbytte, og komme tilbake til Riksrevisjonen Avslutningsvis skriver departementet: med informasjon om regjeringens videre håndtering av utbyttespørsmålet når saken var endelig avklart. «Samferdselsdepartementet oppfatter ikke at ko- Da Dokument nr. 3:2 (2003–2004) ble lagt fram, var miteens merknader i Innst. S. nr. 135 nødvendigvis saken fortsatt til behandling. medfører behov for endret vurdering av dette. Like- I Samferdselsdepartementets brev av 25. mars 24 Dokument nr. 3:2 2004–2005

2004 ble Riksrevisjonen orientert om at regjeringen – Simula Research Laboratory AS (80 %) den 14. november 2003 la fram St.prp. nr. 29 (2003– – Unifob AS (85 %) 2004) der Samferdselsdepartementet foreslo å redusere kapittel 5618 post 80 Utbytte med 54 mill. kro- Riksrevisjonen orienterer om enkelte forhold ner, og at forslaget ble vedtatt av Stortinget 18. de- vedrørende statsrådens forvaltning av statens inter- sember 2003, jf. Innst. S. nr. 90 (2003–2004). Vide- esser i følgende virksomheter: re ble Riksrevisjonen orientert om at det i vurderingen av spørsmålet om den rettslige adgangen til å ut- – Studentsamskipnadene dele utbyttet ble konkludert med at ettersom Posten – Norsk Kveiteavlstasjon AS (60 %) på det aktuelle tidspunktet ikke hadde fri egenkapital, ville det ikke være adgang til å utdele utbytte for 2002. Kopi av Samferdselsdepartementets brev av Til orientering: 25. mars 2004 til Stortingets kontroll- og konstitu- sjonskomité var lagt ved brevet til Riksrevisjonen. Studentsamskipnadenes regnskapsføring av Riksrevisjonen tar Samferdselsdepartementets statstilskudd til bygging av studentboliger svar til etterretning. Studentsamskipnadene mottar statstilskudd til bygging av studentboliger over kapittel 0270 post 75. I dag bokføres tilskudd til bygging av studentboliger i balanseregnskapet til studentsamskipnadene som 2.13 SOSIALDEPARTEMENTET innskutt egenkapital. Dette fører til at regnskapet vi- Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- ser en kunstig høy balanse, og egenkapitalen i sam- ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- skipnadenes regnskap belyser ikke den reelle økono- teresser i følgende virksomhet: miske situasjonen. Ifølge 6.2.4 Norsk regnskapsstandard (NRS) 4 – – A/S Vinmonopolet Offentlig tilskudd, 2.4 Balanseføring av investeringstilskudd, kan et investeringstilskudd regnskaps- Etter daværende § 14 i vinmonopolloven (endret føres på to måter: – Eiendelene bokføres til brutto med virkning fra 1. juli 2004) var det Riksrevisjo- anskaffelseskost uavhengig av tilskuddet og avskri- nens oppgave å desidere A/S Vinmonopolets regn- ves over den økonomiske levetiden (bruttoføring). skap for 2003. Regnskapet ble godkjent i brev av 25. Tilskuddet behandles som utsatt inntektsføring og august 2004 til Sosialdepartementet. resultatføres som en korreksjonspost til avskrivnin- gene i takt med avskrivningsperioden. – Tilskuddet går til fratrekk i eiendelens anskaffelseskost, som fø- res opp med nettobeløpet i balansen (nettoføring). 2.14 UTDANNINGS- OG Tilskudd kommer indirekte til fratrekk i avskrivnin- FORSKNINGSDEPARTEMENTET gene gjennom redusert anskaffelseskost av eiende- Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- len. ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- I brev av 7. januar 2004 ber Riksrevisjonen om teresser i følgende virksomheter: en redegjørelse for hva departementet har foretatt seg for at endret føring av statstilskudd til studentbo- – FiloNova AS liger blir implementert i studentsamskipnadenes – Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS regnskap. (NSD) Departementet skriver i sitt svarbrev av 9. mars – Norsk synkrotronforskning AS 2004 at i tillegg til de vurderinger departementet – NTNU Technology Transfer Office AS selv har gjort av spørsmålene som knytter seg til den – Sem Gjestegård AS regnskapsmessige behandlingen av tilskudd til byg- – UNINETT AS ging av studentboliger, har departementet bedt eks- – Unirand AS tern rådgiver om å foreta en faglig gjennomgang av – Universitetet i Bergen Eiendom AS (UiB Eien- de aktuelle problemstillingene på dette området. De- dom AS) partementet skriver videre at det slutter seg til den – Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) eksterne rådgiverens anbefaling om at bruttometo- – Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) den slik den er beskrevet i NRS 4 Offentlig tilskudd, – Akvaforsk AS (86,3 %) legges til grunn for den regnskapsmessige behand- – Bedriftsuniversitetet AS (50 %) lingen av statstilskudd til bygging av studentboliger, – Christian Michelsen Research AS (50 %) at endringen innføres med virkning fra 2004 og at – Forskningsparken AS (66,6 %) sammenligningstallene for 2003 omarbeides i regn- – Havbruksstasjonen i Tromsø AS (50 %) skapet for 2004. I brev av 26. mars 2004 til student- – Norut Gruppen AS (91,4 %) samskipnadene anbefaler departementet at den regn- – Senter for økonomisk forskning AS (SØF) (51 %) skapsmessige behandlingen av investeringstilskudd 2004–2005 Dokument nr. 3:2 25 til bygging av studentboliger innrettes i samsvar samskipnadens ledelse og understreket betydningen med bruttometoden slik den er beskrevet i NRS 4. av at fristen overholdes. Departementet skriver vide- Riksrevisjonen vil følge opp at ny føring blir im- re at det på denne bakgrunn ser alvorlig på at Sis- plementert i studentsamskipnadenes regnskap for Finnmarku studenttaiid ovttastus for andre året på 2004. rad ikke har avlagt årsregnskap i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven § 3–1. Departementet skriver avslutningsvis at det vil ta forholdet opp med Årsregnskap og årsberetning for studentsam- Sis-Finnmarku studenttaiid ovttastus og på nytt un- skipnaden i indre Finnmark derstreke at studentsamskipnaden må innrette seg I Dokument nr. 3:2 (2003–2004) ble det orientert om slik at fristen for å avlegge årsregnskap kan overhol- at studentsamskipnaden i Finnmark (Sis-Finnmarku des. studenttaiid ovttastus) ikke avla årsregnskap og års- Sis-Finnmarku studenttaiid ovttastus har heller beretning for 2002 innenfor lovens frist. Videre var ikke for 2003 avlagt regnskapet innenfor lovens det ikke samsvar mellom regnskapstall i samskipna- frist, og Riksrevisjonen har merket seg at departe- dens resultatregnskap og det styret oppga i årsberet- mentet på nytt vil ta saken opp med studentsamskip- ningen. naden. Ifølge lov om studentsamskipnader § 9 har studentsamskipnadene regnskapsplikt etter regnskapsloven. Ifølge regnskapsloven § 3–1 skal årsregnska- Norsk Kveiteavlstasjon AS – diverse forhold pet og årsberetningen fastsettes senest seks måneder vedrørende forvaltningen av interessene i etter regnskapsårets slutt. Årsregnskap og årsberet- selskapet ning for Sis-Finnmarku studenttaiid ovttastus ble Norsk Kveiteavlstasjon AS ble stiftet 17. desember først behandlet i styrets møte 22. september 2003, og 2002. var følgelig ikke avgitt innen lovens frist. I selska- Selskapet skal sammen med Høgskolen i Bodø pets resultatregnskap for 2002 gikk det fram at års- og kommersielle aktører etablere en stamfiskbestand resultatet for 2002 var et underskudd på 26 773 kro- som skal danne grunnlag for avlsprogram og forbed- ner, mens det i årsberetningen opplyses at under- ring av det genetiske grunnlaget for kommersiell skuddet for 2002 var på 15 637 kroner. oppdrett av kveite. Selskapet skal som en del av sin I brev fra Utdannings- og forskningsdepartemen- virksomhet selge eget genetisk materiale i form av tet av 23. september 2003 opplyses det at forholdene egg og yngel, samt virksomhet i tilknytning til dette. vil bli tatt opp med Sis-Finnmarku studenttaiid ovt- Norsk Kveiteavlstasjon AS ble stiftet med en ak- tastus. I brev av 7. januar 2004 ber Riksrevisjonen sjekapital på 100 000 kroner. Staten eier 60 % av ak- om en redegjørelse for hva departementet har fore- sjene, som forvaltes av Høgskolen i Bodø. tatt seg overfor Studentsamskipnaden i Finnmark Selskapets regnskap for 2003 ble fastsatt på eks- (Sis-Finnmarku studenttaiid ovttastus) vedrørende traordinær generalforsamling 28. september 2004. nevnte forhold. I sitt svarbrev av 9. mars 2004 opp- Regnskapet er avsluttet med et underskudd på lyser departementet at det i brev av 28. januar 2004 137 948 kroner. Selskapets egenkapital er etter dette til Sis-Finnmarku studenttaiid ovttastus har pålagt negativ med 24 248 kroner. studentsamskipnadens styre å påse at studentsam- Det er kostnadsført revisjonshonorar med 4 725 skipnaden holder seg til gjeldende bestemmelser og kroner. avlegger regnskapet for 2003 rettidig og i samsvar I brev av 26. august 2004 til Utdannings- og med god regnskapsskikk. Departementet opplyser forskningsdepartementet etterlyste Riksrevisjonen videre i brev av 9. mars 2004 at det som følge av det statsrådens beretning med tilhørende vedlegg. Stats- passerte vil ha et spesielt fokus på Sis-Finnmarku rådens beretning ble mottatt 10. september 2004. studenttaiid ovttastus i forbindelse med regnskaps- Selskapet hadde ikke avholdt ordinær general- avlegget for 2003. forsamling innen fristen i aksjeloven § 5–5 første I brev av 28. juli 2004 til Riksrevisjonen skriver ledd. I brev av 9. juli 2004 ba departementet Høg- departementet at endelig årsmelding og årsregnskap skolen i Bodø om snarest å oversende årsberetning, for 2003 for Sis-Finnmarku studenttaiid ovttastus årsregnskap og revisors beretning samt redegjøre ennå ikke er kommet departementet i hende. Ifølge nærmere for hvorfor det ikke var avholdt ordinær vedlagt midlertidig årsregnskap for 2003 går det generalforsamling innen fristen. Ordinær generalfor- fram at per 26. juli 2004 er regnskapet for 2003 samling ble avholdt 23. august 2004. fremdeles ikke fastsatt. I brev av 25. august 2004 ber I statsrådens beretning orienteres det om at Høg- Riksrevisjonen om departementets uttalelse til at skolen i Bodø svarte i brev av 23. august 2004, hvor regnskapet for 2003 ikke er fastsatt innenfor regn- den beklager og viser til at forsinkelsen skyldes at skapslovens frist. I sitt svarbrev av 13. september revisor hadde spørsmål om avgiftsplikt og den regn- 2004 skriver departementet at det under kontrollbe- skapsmessige behandlingen av høgskolens driftstil- søk den 28. mai 2004 tok opp forholdet vedrørende skudd. Av statsrådens beretning går det fram at de- avleggelsen av regnskapet for 2002 med student- partementet i brev av 27. august 2004 ba Høgskolen 26 Dokument nr. 3:2 2004–2005 i Bodø om å gjøre rede for enkelte forhold som er hensiktsmessig i lys av den økonomiske situasjonen omtalt i styrets beretning for 2003. I statsrådens be- for kveiteoppdrettsnæringen. retning opplyses det videre at departementet ytterli- Riksrevisjonen ser det som et problem at doku- gere vil følge opp forvaltningen av statens eierinter- menter som er viktige for eier og som selskapene er esser i selskapet og selskapets forhold overfor Høg- lovpålagt å utarbeide, ikke foreligger innen de tids- skolen i Bodø, og samtidig foreta en nærmere gjen- fristene som følger av loven. Riksrevisjonen har nomgang av selskapets virksomhet og statens eier- imidlertid merket seg at det foreligger vesentlig skap. usikkerhet med hensyn til fortsatt drift i selskapet, Som en følge av departementets oppfølging mot- og at departementet har bedt Høgskolen i Bodø vur- tok Riksrevisjonen ny beretning fra statsråden 8. ok- dere selskapets økonomiske utsikter og nåværende tober 2004. I denne vises det til revisjonsberetningen tilknytningsform. hvor det framgår at selskapet har en uavklart avgifts- sak, og at det knytter seg usikkerhet til den regnskapsmessige avsetningen i denne sammenheng. Vi- dere vises det til at revisor har presisert at det fore- 2.15 UTENRIKSDEPARTEMENTET ligger vesentlig usikkerhet med hensyn til fortsatt Riksrevisjonen har ikke merknader eller orienterin- drift. Som en følge av utviklingen i selskapet og re- ger vedrørende statsrådens forvaltning av statens in- visors merknader, har departementet bedt Høgsko- teresser i følgende virksomhet: len i Bodø vurdere de økonomiske utsiktene for selskapet og om den nåværende tilknytningsformen er – NORFUND

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 26. oktober 2004

Bjarne Mørk-Eidem Annelise Høegh

Jan L. Stub Wenche Lyngholm Helga Haugen

Therese Johnsen 2004–2005 Dokument nr. 3:2 27

3 Vedlegg

3.1 Faktaomtale av alle de heleide virksomhetene

3.1.1 ARBEIDS- OG ADMINISTRASJONS- 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak. I 2003 utgjorde DEPARTEMENTET tilskuddet 17,8 mill. kroner. Årsresultatet viser i 2003 et underskudd på 52 181 kroner, mot et under- – Arbeidsforskningsinstituttet AS skudd på 110 762 kroner i 2002. – AS Rehabil Ved utgangen av 2003 hadde selskapet en egenkapitalandel på 37,0 %, mot 38,3 % året før. Arbeidsforskningsinstituttet AS Kostnadsført styrehonorar for 2003 utgjør Den 19. juni 2002 ble Arbeidsforskningsinstituttet 119 529 kroner. omdannet fra forvaltningsorgan til aksjeselskap med Revisjonshonoraret for selskapet utgjør 73 660 virkning fra 1. juli 2002. kroner. I tillegg kommer honorar for andre tjenester Selskapets formål er ifølge selskapets vedtekter med 10 035 kroner. § 3 å drive tverrfaglig arbeidslivsforskning gjennom I 2003 ble det formidlet 111 personer med aktiv produksjon av systematisk kunnskap om sentrale te- videreføring. Ved utgangen av 2003 hadde selskapet ma med relevans for arbeidslivet. Instituttets virk- 20 årsverk fast ansatte. Ved årets slutt hadde bedrif- somhet skal bidra til å fremme verdiskapning, god ten 72 tiltaksansatte og 44 deltakere ved APS (ar- tjenesteyting, medvirkning og bedre arbeidsmiljø. beidspraksis i skjermet virksomhet). Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av heleid datterselskap, gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre. 3.1.2 FINANSDEPARTEMENTET Selskapet har en aksjekapital på 7,5 mill. kroner. Driftsinntektene i 2003 var på 35 mill. kroner, – Norges Bank mot 18,6 mill. kroner i 2002. I 2003 mottok selskapet 1,1 mill. kroner i tilskudd over kapittel 1574 post Norges Bank 70 Tilskudd til AFI AS. Selskapets årsresultat for Norges Bank ble opprettet i 1816. Bankens virksom- 2003 viser et underskudd på 1,4 mill. kroner, mot et het er regulert i lov om Norges Bank og pengevese- overskudd på 2,5 mill. kroner året før. net (sentralbankloven) av 24. mai 1985 nr. 28. Ved utgangen av 2003 hadde selskapet en egen- Bankens formål og virkeområde framgår av sen- kapitalandel på 44,9 %, mot 52,2 % i 2002. tralbankloven § 1: Godtgjørelse til styret i 2003 utgjør 280 000 kroner. «Norges Bank er landets sentralbank. Banken Revisjonshonoraret for selskapet i 2003 er kost- skal være et utøvende og rådgivende organ for pen- nadsført med 38 650 kroner. ge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede I 2003 var det gjennomsnittlig 49 ansatte i sel- pengesedler og mynter, fremme et effektivt beta- skapet. lingssystem innenlands og overfor utlandet og over- våke penge-, kreditt- og valutamarkedene. Banken kan sette i verk tiltak som er vanlige eller naturlige AS Rehabil for en sentralbank. Til fremme av sine formål kan AS Rehabil ble etablert i 1971 som ledd i arbeids- banken utføre alle former for bankforretninger og markedstiltak rettet mot yrkeshemmede. banktjenester.» Selskapets formål er ifølge vedtektene § 2 å drive attføring gjennom avklaring og kvalifisering av Norges Banks årsresultat for 2003 var et over- yrkeshemmede med sikte på formidling til ordinært skudd på 20 775 mill. kroner, mot et underskudd på arbeidsliv eller utdanning, samt produksjon av varer 24 089 mill. kroner i 2002. Kursstigningen i de inter- og tjenester. nasjonale verdipapirmarkedene i 2003 har medført Selskapets aksjekapital er på 209 652 kroner. en gevinst på 4 183 mill. kroner, mot et tap i 2002 på AS Rehabil hadde i 2003 driftsinntekter på 46,2 2 558 mill. kroner. Svekkelsen av den norske kronen mill. kroner, mot 44,4 mill. kroner i 2002. Som ar- har medført at valutabeholdningen omregnet til nor- beidsmarkedsbedrift mottar AS Rehabil årlig til- ske kroner viser en kursgevinst på valuta med i alt skudd over kapittel 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 12 337 mill. kroner i 2003, mot et kurstap i 2002 på 24 316 mill. kroner. 28 Dokument nr. 3:2 2004–2005

Retningslinjer for avsetning og disponering av – Helse Vest RHF Norges Banks resultat er vedtatt i statsråd 7. februar – Helse Øst RHF 1986. Retningslinjene er endret flere ganger, senest ved kgl.res. av 6. desember 2002. Ifølge punkt 3 i Helse Midt-Norge RHF retningslinjene skal overskudd i Norges Banks regnskap etter avsetning til, eller tilførsel fra kursregule- Helse Midt-Norge RHF ble stiftet ved kgl.res. av 31. ringsfondet avsettes til overføringsfondet. I 2003 ble august 2001 med hjemmel i lov av 15. juni 2001 nr. det avsatt 20 411 mill. kroner til kursreguleringsfon- 93 om helseforetak m.m. det. Helse Midt-Norge RHF skal sørge for spesialist- Statens petroleumsfond, som er plassert på egen helsetjeneste for befolkningen i Møre og Romsdal, konto i Norges Bank, var ved utgangen av 2003 på Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, samt legge til 844 587 mill. kroner, mot 608 475 mill. kroner året rette for forskning og undervisning. Helse Midt-Nor- før. Påløpt forvaltningsgodtgjørelse til Norges Bank ge RHF var eier av seks underliggende helseforetak var 773 mill. kroner i 2003, mot 560 mill. kroner året ved utgangen av 2003. Med virkning fra januar 2004 før. er det foretatt en omorganisering som innebærer at Ved utgangen av 2003 hadde Norges Bank 618 Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus HF er fusjonert ansatte. inn i St. Olavs Hospital HF, i tillegg til at Rusbe- handling Midt-Norge HF er blitt stiftet. Helse Midt-Norge RHF har en foretakskapital på 100 000 kroner. 3.1.3 FISKERIDEPARTEMENTET De samlede driftsinntektene til foretaksgruppen i – Protevs AS regnskapsåret 2003 var 8 592 mill. kroner. Helse Midt-Norge RHF har fått utbetalt 7 096 mill. kroner Protevs AS i tilskudd i 2003. I tillegg kommer tilskudd til poliklinisk virksomhet på 634 mill. kroner. Protevs AS ble stiftet 12. september 2001. Foretaksgruppen hadde i 2003 et underskudd på Universitetet i Bergen eier 34 % av aksjene i sel- 554 mill. kroner. I St.prp. nr. 63 (2003–2004) ble det skapet. Havforskningsinstituttet og Nasjonalt Insti- understreket at eventuelle underskudd som følge av tutt for Ernærings- og Sjømatforskning eier 33 % økte verdier i åpningsbalansen og endrede levetider hver. ikke vil påvirke de fastsatte styringsmålene knyttet Selskapets formål er å drive forsknings- og ut- til ressursbruk og tjenesteproduksjon og heller ikke viklingsarbeid, konsulentvirksomhet samt kunn- balansekravet i 2005. Korrigert for forhold knyttet til skapsspredning innenfor fiskeri, havbruk, marin bio- økte avskrivninger grunnet økte verdier i åpningsba- logi og marin bioteknologi, og virksomhet som står i lansen og kortere levetider på anleggsmidlene, redu- forbindelse med dette, herunder deltakelse i andre seres underskuddet til 461 mill. kroner. selskaper med lignende virksomhet. Foretaksgruppen hadde en egenkapitalandel per Selskapet har en aksjekapital på 1 mill. kroner. 31. desember 2003 på 57 %. Selskapets driftsinntekter i 2003 var på 967 744 Samlet styrehonorar for Helse Midt-Norge RHF kroner, hvorav gave fra Sparebank1 Vest utgjorde var 815 000 kroner i 2003. 500 000 kroner. Driftsinntektene i 2002 utgjorde Revisjonshonoraret for foretaksgruppen i 2003 425 710 kroner. Årsresultatet i 2003 ble et over- er kostnadsført med 1,1 mill. kroner. I tillegg er det skudd på 100 409 kroner, mot et underskudd på kostnadsført et honorar til revisor for andre tjenester 609 127 kroner i 2002. på 3,1 mill. kroner. Ved utgangen av 2003 hadde selskapet en egen- I 2003 hadde foretaksgruppen gjennomsnittlig kapitalandel på 75,7 %, mot 64,2 % ved utgangen av 15 624 ansatte. 2002. Det er ikke betalt styrehonorar for 2003. Helse Nord RHF Revisjonshonorar i 2003 var 9 384 kroner, og godtgjørelse til revisor for andre tjenester var 5 000 Helse Nord RHF ble stiftet ved kgl.res. av 31. august kroner. 2001 med hjemmel i lov av 15. juni 2001 nr. 93 om I 2003 har det gjennomsnittlig vært 1 ansatt i sel- helseforetak m.m. skapet. Helse Nord RHF skal sørge for spesialisthelsetjeneste for befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark, samt legge til rette for forskning og undervisning. Helse Nord RHF er eier av seks under- 3.1.4 HELSEDEPARTEMENTET liggende helseforetak. – Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF har en foretakskapital på – Helse Nord RHF 100 000 kroner. – Helse Sør RHF De samlede driftsinntektene til foretaksgruppen i 2004–2005 Dokument nr. 3:2 29 regnskapsåret 2003 var 7 110 mill. kroner. Helse er kostnadsført med 2,4 mill. kroner. I tillegg er det Nord RHF har fått 6 125 mill. kroner i tilskudd i kostnadsført et honorar til revisor for andre tjenester 2003. I tillegg kommer tilskudd til poliklinisk virk- på 5,4 mill. kroner. somhet på 511 mill. kroner. I 2003 hadde foretaksgruppen gjennomsnittlig Foretaksgruppen hadde i 2003 et underskudd på 24 706 ansatte. 548 mill. kroner. I St.prp. nr. 63 (2003–2004) ble det understreket at eventuelle underskudd som følge av Helse Vest RHF økte verdier i åpningsbalansen og endrede levetider Helse Vest RHF ble stiftet ved kgl.res. av 31. august ikke vil påvirke de fastsatte styringsmålene knyttet 2001 med hjemmel i lov av 15. juni 2001 nr. 93 om til ressursbruk og tjenesteproduksjon og heller ikke helseforetak m.m. balansekravet i 2005. Korrigert for forhold knyttet til Helse Vest RHF skal sørge for spesialisthelsetje- økte avskrivninger grunnet økte verdier i åpningsba- neste for befolkningen i Rogaland, Hordaland og lansen og kortere levetider på anleggsmidlene, redu- Sogn og Fjordane, samt legge til rette for forskning seres underskuddet til 261 mill. kroner. og undervisning. Helse Vest RHF er eier av fem un- Foretaksgruppen hadde en egenkapitalandel per derliggende helseforetak. 31. desember 2003 på 77 %. Helse Vest RHF har en foretakskapital på Samlet styrehonorar for Helse Nord RHF var 100 000 kroner. 794 250 kroner i 2003. De samlede driftsinntektene til foretaksgruppen i Revisjonshonoraret for foretaksgruppen i 2003 regnskapsåret 2003 var 11 051 mill. kroner. Helse er kostnadsført med 1,5 mill. kroner. I tillegg er det Vest RHF har fått 9 562 mill. kroner i tilskudd i kostnadsført et honorar til revisor for andre tjenester 2003. I tillegg kommer tilskudd til poliklinisk virk- på 4,6 mill. kroner. somhet på 765 mill. kroner. I 2003 hadde foretaksgruppen gjennomsnittlig Foretaksgruppen hadde i 2003 et underskudd på 11 239 ansatte. 873 mill. kroner. I St.prp. nr. 63 (2003–2004) ble det understreket at eventuelle underskudd som følge av Helse Sør RHF økte verdier i åpningsbalansen og endrede levetider ikke vil påvirke de fastsatte styringsmålene knyttet Helse Sør RHF ble stiftet ved kgl.res. av 31. august til ressursbruk og tjenesteproduksjon og heller ikke 2001 med hjemmel i lov av 15. juni 2001 nr. 93 om balansekravet i 2005. Korrigert for forhold knyttet til helseforetak m.m. økte avskrivninger grunnet økte verdier i åpningsba- Helse Sør RHF skal sørge for spesialisthelsetje- lansen og kortere levetider på anleggsmidlene, redu- neste for befolkningen i Vest-Agder, Aust-Agder, seres underskuddet til 524 mill. kroner. Telemark, Vestfold og Buskerud, samt legge til rette Foretaksgruppen hadde en egenkapitalandel per for forskning og undervisning. Helse Sør RHF er ei- 31. desember 2003 på 77 %. er av ti underliggende helseforetak. I tillegg eier Samlet styrehonorar for Helse Vest RHF var Helse Sør RHF 50 % av selskapet Sykehusapoteke- 810 000 kroner i 2003. ne ANS sammen med Helse Øst RHF. Revisjonshonoraret for foretaksgruppen i 2003 Helse Sør RHF har en foretakskapital på 100 000 er kostnadsført med 1,2 mill. kroner. I tillegg er det kroner. kostnadsført et honorar til revisor for andre tjenester De samlede driftsinntektene til foretaksgruppen i på 8,3 mill. kroner. regnskapsåret 2003 var 13 936 mill. kroner. Helse I 2003 hadde foretaksgruppen gjennomsnittlig Sør RHF har fått 10 997 mill. kroner i tilskudd i 18 081 ansatte. 2003. I tillegg kommer tilskudd til poliklinisk virksomhet på 934 mill. kroner. Foretaksgruppen hadde i 2003 et underskudd på Helse Øst RHF 1 350 mill. kroner. I St.prp. nr. 63 (2003–2004) ble Helse Øst RHF ble stiftet ved kgl.res. av 31. august det understreket at eventuelle underskudd som følge 2001 med hjemmel i lov av 15. juni 2001 nr. 93 om av økte verdier i åpningsbalansen og endrede leveti- helseforetak m.m. der ikke vil påvirke de fastsatte styringsmålene knyt- Helse Øst RHF skal sørge for spesialisthelsetje- tet til ressursbruk og tjenesteproduksjon og heller ik- neste for befolkningen i Østfold, Akershus, Oslo, ke balansekravet i 2005. Korrigert for forhold knyt- Hedmark og Oppland, samt legge til rette for forsk- tet til økte avskrivninger grunnet økte verdier i åp- ning og undervisning. Helse Øst RHF er eier av sju ningsbalansen og kortere levetider på anleggsmidle- underliggende helseforetak. I tillegg eier Helse Øst ne, reduseres underskuddet til 697 mill. kroner. RHF 50 % av selskapet Sykehusapotekene ANS Foretaksgruppen hadde en egenkapitalandel per sammen med Helse Sør RHF. 31. desember 2003 på 78 %. Helse Øst RHF har en foretakskapital på 100 000 Samlet styrehonorar for Helse Sør RHF var kroner. 795 000 kroner i 2003. De samlede driftsinntektene til foretaksgruppen i Revisjonshonoraret for foretaksgruppen i 2003 regnskapsåret 2003 var 20 869 mill. kroner. Helse 30 Dokument nr. 3:2 2004–2005

Øst RHF har fått 18 333 mill. kroner i tilskudd i Revisjonshonorar er bokført med 67 000 kroner, 2003. I tillegg kommer tilskudd til poliklinisk virk- mens honorar til revisor for andre tjenester er bok- somhet på 1 216 mill. kroner. ført med 12 300 kroner. Foretaksgruppen hadde i 2003 et underskudd på Gjennomsnittlig antall ansatte i 2003 var 40. 659 mill. kroner. I St.prp. nr. 63 (2003–2004) ble det understreket at eventuelle underskudd som følge av økte verdier i åpningsbalansen og endrede levetider 3.1.6 KOMMUNAL- OG REGIONAL- ikke vil påvirke de fastsatte styringsmålene knyttet DEPARTEMENTET til ressursbruk og tjenesteproduksjon og heller ikke balansekravet i 2005. Korrigert for forhold knyttet til – Den Norske Stats Husbank (Husbanken) økte avskrivninger grunnet økte verdier i åpningsba- lansen og kortere levetider på anleggsmidlene, redu- Den Norske Stats Husbank (Husbanken) seres underskuddet til 28 mill. kroner. Husbanken ble opprettet 1. mars 1946. Foretaksgruppen hadde en egenkapitalandel per Husbankens virksomhet reguleres i lov om Den 31. desember 2003 på 74 %. Norske Stats Husbank av 1. mars 1946 nr. 3. Samlet styrehonorar for Helse Øst RHF var Husbankens formål er angitt i lovens § 1: 801 915 kroner i 2003. Revisjonshonoraret for foretaksgruppen i 2003 «Den Norske Stats Husbank har til formål: er kostnadsført med 2,2 mill. kroner. I tillegg er det a) å gi lån eller garanti for lån mot sikkerhet i be- kostnadsført et honorar til revisor for andre tjenester bygde eiendommer, på 5,5 mill. kroner. b) å formidle støtte fra staten og kommunene til bo- I 2003 hadde foretaksgruppen gjennomsnittlig ligbygging og andre boligformål, 30 813 ansatte. c) å bevilge eller garantere byggelån i henhold til § 13.

Når særlige grunner tilsier det, kan banken etter 3.1.5 JUSTIS- OG POLITI- nærmere regler gitt av departementet, gi lån eller DEPARTEMENTET garanti for lån uten sikkerhet i bebygd eiendom. – Norsk Eiendomsinformasjon AS Banken kan kreve annen sikkerhet for lånet. Depar- tementet fastsetter ved forskrift i hvilken grad §§ 10 til 15 skal gjøres gjeldende for slike lån og garanti- Norsk Eiendomsinformasjon AS er. Fra 1. januar 1992 overtok staten ved Justisdeparte- Husbanken kan i særlige tilfeller også tillegges mentet alle aksjene i daværende Tinglysningsdata. andre oppgaver enn det som er nevnt over. Departe- Selskapet endret navn til Norsk Eiendomsinforma- mentet kan gi nærmere retningslinjer eller forskrif- sjon AS fra 1. januar 1995. Edb-driftsoppgaver som ter for virksomheten.» selskapet tidligere utførte for domstolene, ble fra samme dato overført til departementet. Husbanken har et grunnfond på 20 mill. kroner. Selskapets formål er å drive og å videreutvikle Rentestønad på 37,8 mill. kroner og administrati- Eiendomsregisteret (EDR) og annen virksomhet ve kostnader på 274,2 mill. kroner er dekket av sta- knyttet til dette. Selskapet skal utføre oppgaver av ten over kapittel 2412 Den Norske Stats Husbank. samfunnsmessig betydning for å sikre drift, vedlike- Andre tilskudd til boligsektoren var på 5 743,1 mill. hold og systemutvikling av Grunnboken. kroner. Ordinære utlån utgjorde 101 071,4 mill. kro- I henhold til avtaler med Justisdepartementet og ner i 2003, en nedgang på 1 174,2 mill. kroner fra Statens kartverk har Norsk Eiendomsinformasjon foregående år. AS enerett til elektronisk distribusjon av informa- Ved utgangen av 2003 hadde Husbanken 2 801 sjon fra Grunnboken og Grunneiendoms-, Adresse- misligholdte lån, det vil si låneengasjementer med og Bygningsregisteret (GAB). utestående terminer på mer enn tre måneder. Ved ut- Selskapets aksjekapital er på 6 mill. kroner. gangen av 2002 var antallet misligholdte lån 2 843. Driftsinntektene i 2003 var på 127,1 mill. kroner, Husbankens risikofond ble i 2003 ikke tilført bevilg- mot 108,4 mill. kroner i 2002. Selskapet hadde et ninger. Fondet utgjorde 126,4 mill. kroner ved ut- årsresultat på 9,4 mill. kroner, mot 7,6 mill. kroner gangen av 2003. Avskrevne tap utgjorde 26,7 mill. året før. Det er i regnskapet for 2003 avsatt 7,5 mill. kroner. kroner i utbytte til staten. Godtgjørelse til Husbankens hovedstyre og seks Norsk Eiendomsinformasjon AS hadde ved ut- regionstyrer utgjorde 703 264 kroner i 2003. gangen av 2003 en egenkapitalandel på 42,4 %, mot Revisorhonoraret for 2003 utgjorde 370 000 kro- 49,2 % året før. ner. Utgiftsført honorar omfattet i tillegg 50 000 kro- Styrehonorarer er i 2003 bokført med 338 500 ner fakturert a konto. Ekstern revisor utførte ikke kroner. andre tjenester enn lovpålagt revisjon. Antall årsverk i Husbanken i 2003 var 357. 2004–2005 Dokument nr. 3:2 31

3.1.7 KULTUR- OG KIRKE- Norsk rikskringkasting AS (NRK) DEPARTEMENTET NRK ble omdannet fra stiftelse til et statlig heleid – Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS aksjeselskap 30. april 1996. – Nationaltheatret AS Selskapets formål er å drive allmennkringkasting – Norsk rikskringkasting AS (NRK) i radio og fjernsyn og virksomhet som har sammenheng med dette. Selskapet skal gjennom program- Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS virksomhet nasjonalt, regionalt og på fylkesnivå: Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS ble stiftet 3. februar 1. konsekvent fremme ytrings- og informasjonsfri- 1998. Den 11. desember 2000 endret selskapet navn heten, de demokratiske grunnverdier og de til Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS. grunnleggende menneskerettigheter og det en- Selskapets formål er å forberede og gjennomføre kelte menneskes frihet og verdighet. Program- markeringen av nytt årtusen og hundreårsjubileet for virksomheten skal preges av allsidighet, upar- Norge som selvstendig nasjon. Selskapet skal ha he- tiskhet, saklighet og skal legge vekt på det ve- le landet som virkeområde, og virksomheten skal re- sentlige flektere den pågående verdidebatten i Norge. 2. støtte demokratiet gjennom et mangfoldig tilbud Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS har en av nyheter, fakta, kommentarer og debatt om aksjekapital på 100 000 kroner. samfunnsspørsmål, også for mindretall og spesi- Selskapets driftsinntekter var i 2003 på 40,3 mill. elle grupper kroner. Tilsvarende tall for 2002 var 20,8 mill. kro- 3. støtte, skape og utvikle norsk kultur, kunst og ner. Årets resultat ble et overskudd på 805 364 kro- underholdning ner, mot et underskudd på 928 934 kroner i 2002. 4. legge vekt på programtilbudets allmenndannen- Selskapet mottok tilskudd bevilget over kapittel de karakter og formidle livssynsprogrammer og 320 post 76 Hundreårsmarkeringen 1905–2005. I religiøse programmer 2003 utgjorde tilskuddet 26,6 mill. kroner, mot 20,4 5. produsere og formidle kvalitetsprogrammer for mill. kroner i 2002. barn og ungdom Selskapet hadde ved utgangen av 2003 en egen- 6. fremme bruk og respekt for norsk språk og tilse kapitalandel på 3,9 %, mot negativ egenkapital i at de to målformer er representert med minst 2002. 25 % av verbalsendingene i radio og fjernsyn og Kostnadsført styrehonorar for 2003 utgjør i NRKs informasjonsvirksomhet 145 000 kroner. 7. bidra til å sikre og utvikle samisk språk og kultur Revisjonshonoraret er kostnadsført med 25 792 8. sende programmer for etniske og språklige mi- kroner. noriteter I 2003 var det gjennomsnittlig 10 ansatte. NRK kan med samtykke fra generalforsamlingen opprette datterselskaper eller delta i andre selskaper Nationaltheatret AS som driver annen type virksomhet enn allmenn- Nationaltheatret AS ble stiftet i 1899. Med virkning kringkasting. fra 1. januar 1999 eier staten alle aksjene i selskapet. Konsernregnskapet omfatter morselskapet NRK, Selskapets formål er å drive teatervirksomhet. det heleide datterselskapet NRK Aktivum AS og det Selskapet har et særlig ansvar for å ivareta nasjonale tilknyttede selskapet Norges Televisjon AS. Det til- kulturpolitiske interesser på scenekunstområdet. knyttede selskapet er konsolidert etter egenkapital- Selskapets aksjekapital er 195 000 kroner. metoden. NRK Aktivum AS ble stiftet 25. april 1997 I 2003 var selskapets driftsinntekter på 164,7 med det formål å utvikle forretningsmessig virksom- mill. kroner, hvorav 113,6 mill. kroner er statlige til- het med basis i morselskapets potensial. skudd bevilget over kapittel 320 post 73 Nasjonale Selskapet har en aksjekapital på 1 000 mill. kro- kulturbygg og kapittel 324 post 70 Nasjonale institu- ner. sjoner. Tilsvarende tall i 2002 var henholdsvis 149,8 Konsernets driftsinntekter var i 2003 på 3 447,1 mill. kroner og 109,3 mill. kroner. Årets resultat ble mill. kroner, hvorav kringkastingsavgiften utgjorde et overskudd på 6,3 mill. kroner, mot et overskudd 3 091,7 mill. kroner, en økning på 26 mill. kroner fra på 0,1 mill. kroner i 2002. året før. Morselskapets driftsinntekter var i 2003 på Per 31. desember 2003 hadde selskapet en egen- 3 409,3 mill. kroner, mot 3 383,5 mill. kroner i kapitalandel på 18,7 %, mot 12,9 % i 2002. 2002. Årets resultat for konsernet viste et overskudd Utbetalt styrehonorar i 2003 utgjør totalt på 27 mill. kroner, mot 4,4 mill. kroner året før. 214 250 kroner. Morselskapet hadde et årsresultat på 25,1 mill. kro- Revisjonshonorar for selskapets revisor for 2003 ner, mot 3,5 mill. kroner året før. er 174 530 kroner. I tillegg kommer honorar for and- NRK har i 2003 mottatt tilskudd på 2,4 mill. kro- re tjenester med 16 767 kroner. ner bevilget over kapittel 336 post 70 Informasjons- Gjennomsnittlig antall årsverk i 2003 var 236. beredskap. 32 Dokument nr. 3:2 2004–2005

Konsernets egenkapitalandel var ved utgangen vern og tas hensyn til friluftsinteresser. Ressursene av 2003 på 51,4 %, mot 52,8 % året før. skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal Samlet styrehonorar utgjør 830 000 kroner i tas vare på og utvikles videre. 2003. Konsernet inkluderer, foruten Statskog SF, fire Konsernet har kostnadsført godtgjørelse til revi- heleide datterselskaper og flere tilknyttede selskaper sor for 2003 med 703 000 kroner for revisjon og og felleskontrollerte virksomheter. Statskog SF har 710 000 kroner for andre tjenester. Tilsvarende tall også aksjer og andeler i andre norske selskaper. for morselskapet var henholdsvis 638 000 kroner og Statskog SF hadde ved utgangen av 2003 en inn- 651 000 kroner. skuddskapital på 88,5 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall årsverk i 2003 var 3 469. Konsernets driftsinntekter i 2003 var 204,3 mill. kroner, mot 218,0 mill. kroner i 2002. Morforetakets driftsinntekter i 2003 var 201,9 mill. kroner, mot 193,6 mill. kroner i 2002. De forvaltningsmessige 3.1.8 LANDBRUKSDEPARTEMENTET oppgavene Statskog SF er pålagt av Landbruksde- – Staur Gård AS partementet, dekkes gjennom årlige bevilgninger – Statskog SF over statsbudsjettets kapittel 1161 Statskog SF – Forvaltningsdrift. For 2003 var bevilgningen 23,1 Staur Gård AS mill. kroner. Konsernets årsresultat i 2003 ble 28,3 Staur Gård AS ble stiftet 4. juli 2001. mill. kroner, mot 18,3 mill. kroner i 2002. Morfore- Selskapets formål er ifølge vedtektene § 3 drift taket fikk i 2003 og 2002 tilsvarende resultater som av Staur Gård med tilhørende virksomhet, herunder konsernet. forskning og utvikling i egen regi og gjennom utleie I 2003 er det avsatt 9,5 mill. kroner i utbytte til av tjenester, utleie og vedlikehold av hovedbygning, staten. stabbur og boliger. Ved utgangen av 2003 hadde konsernet en egen- Selskapets aksjekapital er på 1,5 mill. kroner. kapitalandel på 79 %, mot 75,1 % året før. Driftsinntektene i 2003 var på 3,5 mill. kroner, Styrehonorar for Statskog SF for 2003 var på det samme som i 2002. Årsresultatet i 2003 ble et 449 000 kroner. underskudd på 816 641 kroner, mot et underskudd Revisjonshonorar for konsernet utgjør 195 000 på 302 333 kroner i 2002. kroner i 2003, hvorav 167 000 kroner for morforeta- Selskapet mottar driftstilskudd bevilget over ka- ket. Honoraret for andre tjenester utgjør 119 000 pittel 1100 post 70 Tilskudd til driften av Staur kroner for konsernet, hvorav 56 000 kroner for mor- Gård. Tilskuddet utgjorde 300 000 kroner i 2003, det foretaket. samme som i 2002. I 2003 mottok selskapet også et Ved utgangen av 2003 hadde konsernet 190 an- tilskudd på 5,45 mill. kroner til opprustning av Staur satte. Gård over kapittel 1100 post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold – ordinære forvaltningsorgan. Selskapet hadde ved utgangen av 2003 en egen- 3.1.9 NÆRINGS- OG HANDELS- kapitalandel på 77,7 %, mot 68,2 % i 2002. DEPARTEMENTET Kostnadsført styrehonorar for 2003 utgjør 80 000 kroner. – BaneTele AS Revisjonshonoraret for 2003 utgjør 21 570 kro- – Bjørnøen AS ner. – Electronic Chart Centre AS (ECC) I 2003 hadde selskapet gjennomsnittlig 4 ansatte. – Entra Eiendom AS – GIEK Kredittforsikring AS – Kings Bay AS Statskog SF – Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer Direktoratet for statens skoger ble omdannet til AS statsforetaket Statskog SF med virkning fra 1. januar – Venturefondet AS 1993. – SIVA – Selskapet for industrivekst SF Foretakets formål er å forvalte, drive og utvikle – Statkraft SF statlige skogs- og fjelleiendommer med tilhørende – Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ressurser, det som står i forbindelse med dette, og (SND) annen naturlig tilgrensende virksomhet. Innenfor rammen av dette kan foretaket gjennom deltakelse eller i samarbeid med andre forvalte og drive eien- BaneTele AS dommer og andre former for tjenester innen foreta- BaneTele AS ble stiftet 28. juni 2001. Selskapet ble kets virksomhetsområde. Eiendommene skal drives opprettet i forbindelse med at Jernbaneverkets for- effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende retningsenhet BaneTele ble skilt ut i en egen virk- økonomisk resultat. Det skal drives et aktivt natur- somhet. 2004–2005 Dokument nr. 3:2 33

Selskapets formål er ifølge vedtektene § 3 direk- ke nødvendige utgifter til administrasjon. Bjørnøen te eller indirekte å etablere og drive infrastruktur for AS hadde i 2003 et overskudd på 46 890 kroner, transport av teletjenester, både fast og trådløs, samt mens det i 2002 var et overskudd på 657 847 kroner. levering av teletjenester og dertil naturlig tilhørende Selskapet hadde ved utgangen av 2003 en egen- virksomhet. kapitalandel på 100 % som er det samme som året Selskapet har en aksjekapital på 112 mill. kroner. før. I 2003 var selskapets driftsinntekter på 547,2 Utbetalt styrehonorar i 2003 utgjør totalt 40 500 mill. kroner, mot 602,3 mill. kroner i 2002. Årsresul- kroner. tatet ble et underskudd på 26,4 mill. kroner, mot et Revisjonshonorar for 2003 utgjør 8 300 kroner. I underskudd på 142,1 mill. kroner i 2002. Det ble ik- tillegg kommer godtgjørelse til revisor for andre tje- ke avsatt utbytte i 2003. nester med 6 900 kroner. Ved utgangen av 2003 hadde selskapet en egen- Det er ingen ansatte i selskapet. Administrasjo- kapitalandel på 9,7 %, mot 11,9 % året før. nen av selskapet forestås av Kings Bay AS. Kostnadsført styrehonorar for 2003 utgjør 579 000 kroner. Electronic Chart Centre AS (ECC) Revisjonshonoraret til selskapets revisor for ECC ble stiftet 30. juni 1999. 2003 utgjør 599 000 kroner. I tillegg kommer hono- ECC har til formål å bygge opp og drive en offi- rar for andre tjenester med 517 000 kroner. siell elektronisk sjøkarttjeneste for maritim virksom- Selskapet hadde gjennomsnittlig 147 ansatte i het og drive med virksomhet knyttet til dette, blant 2003. annet å samarbeide med, delta i eller opprette andre Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2003, jf. Innst. virksomheter som har naturlig sammenheng med S. nr. 249 (2002–2003), ble det gitt følgende anmod- dette. ning til Riksrevisjonen: Selskapet har en aksjekapital på 10 mill. kroner. 1. Stortinget ber Riksrevisjonen om å foreta en ECC hadde i 2003 driftsinntekter på 11,2 mill. gjennomgang av Samferdselsdepartementets kroner, mot 11,4 mill. kroner i 2002. Årsresultatet saksbehandling av statslånet til BaneTele AS ble et overskudd på 0,6 mill. kroner, mot et under- med utgangspunkt i Stortingets vedtak og forut- skudd på 1,1 mill. kroner i 2002. Det ble ikke utbe- setninger på etableringstidspunktet for selskapet talt utbytte i 2003. og hensynet til statens helhetlige interesser. Selskapets egenkapitalandel var ved utgangen av 2. Stortinget ber Riksrevisjonen om å foreta en 2003 på 84,3 %, mot 82,7 % året før. gjennomgang av om organisasjonsmodellen som Styrehonorarer i 2003 er kostnadsført til 237 500 ble valgt for styringen av BaneTele, tilknytnin- kroner. gen til Jernbaneverket mv. åpnet for uheldige be- Revisjonshonorar for 2003 utgjør 11 000 kroner, slutningsprosesser i BaneTele og i krysnings- mens andre tjenester fra revisor er kostnadsført med punktene mellom selskapet og dets eier. 39 500 kroner. I 2003 var gjennomsnittlig antall ansatte 13. Dokument nr. 3:10 (2003–2004) Riksrevisjonens undersøkelse om Samferdselsdepartementet og Jern- Entra Eiendom AS baneverkets styring av BaneTele AS og departemen- Statens Utleiebygg AS ble stiftet 29. februar 2000. tets saksbehandling av statslånet til selskapet, ble Den 11. juli 2000 skiftet selskapet navn til Entra Ei- overlevert til Stortinget 29. april 2004. endom AS. Ifølge vedtektene § 3 er selskapets hovedformål Bjørnøen AS å dekke statlige behov for lokaler. Selskapet kan eie, Bjørnøen AS ble stiftet 3. juni 1918. Selskapets ak- kjøpe, selge, drive og forvalte fast eiendom og annen sjer ble overtatt av den norske stat i 1932. virksomhet som har sammenheng med dette. Selska- Selskapet eier all grunn og noen kulturhistoriske pet kan også eie aksjer eller andeler i og delta i andre bygninger på Bjørnøya. Selskapets inntekter kom- selskaper som driver virksomhet som nevnt i forrige mer fra løpende festekontrakter og statstilskudd. punktum. I henhold til vedtektene § 1 er formålet til Bjør- Konsernregnskapet omfatter morselskapet Entra nøen AS drift og utnyttelse av selskapets eiendom- Eiendom AS og åtte heleide datterselskaper. mer på Svalbard og annen virksomhet i forbindelse Ved utløpet av 2003 forvaltet selskapet ca. med dette. 880 000 m2 fordelt på ca. 113 eiendommer. Bjørnøen AS har en aksjekapital på 4 mill. kro- Entra Eiendom AS har en aksjekapital på 142,2 ner. mill. kroner. Driftsinntektene i 2003 beløp seg til 214 512 Konsernets driftsinntekter var i 2003 på 855,9 kroner, mot 814 148 kroner i 2002. Selskapet fikk i mill. kroner, mot 673,8 mill. kroner i 2002. For mor- 2003 et tilskudd på 200 000 kroner over statsbud- selskapet ble driftsinntektene 730,9 mill. kroner, sjettets kapittel 953 post 70 Kings Bay AS for å dek- mot 641,3 mill. kroner i 2002. Årets resultat for kon- 34 Dokument nr. 3:2 2004–2005 sernet ble et overskudd på 18,4 mill. kroner, mot et skapet fikk i 2003 bevilget 13 mill. kroner over stats- underskudd på 13,3 mill. kroner i 2002. Morselska- budsjettets kapittel 953 post 70 Tilskudd. Av denne pet fikk et årsresultat på 170,4 mill. kroner, mot bevilgningen er 0,2 mill. kroner utbetalt til Bjørnøen 130,2 mill. kroner i 2002. I regnskapet for 2003 er AS for å dekke nødvendige utgifter til administra- det avsatt 250 mill. kroner i utbytte til staten. sjon. Kings Bay AS fikk i 2003 et overskudd på Ved utgangen av 2003 var konsernets egenkapi- 49 919 kroner, mot et overskudd på 16 153 kroner i talandel på 15,7 %, mot 23,1 % i 2002. 2002. Godtgjørelse til styret i 2003 utgjør 370 000 kro- Selskapet hadde ved utgangen av 2003 en egen- ner. kapitalandel på 13,6 %, mot 18,5 % året før. Revisjonshonoraret for konsernet er kostnadsført Utbetalt styrehonorar i 2003 utgjør totalt med 532 000 kroner, hvorav 382 000 kroner for 221 000 kroner. morselskapet. I tillegg kommer godtgjørelse til sel- Revisjonshonorar for 2003 utgjør 188 640 kro- skapets revisor for andre tjenester for morselskapet ner. I tillegg kommer honorar for andre tjenester med 1,6 mill. kroner. med 52 080 kroner. I 2003 var gjennomsnittlig antall ansatte i kon- I 2003 var det gjennomsnittlig 21 ansatte i sel- sernet 130. skapet.

GIEK Kredittforsikring AS Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer AS GIEK Kredittforsikring AS ble stiftet 2. november 2000. Selskapet er et heleid datterselskap av Garan- Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer AS ti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK). ble stiftet i 1975. Selskapet har til formål å drive kredittforsikring Selskapets formål er å garantere for lån til norske og gjenforsikring, og virksomhet som naturlig hen- rederier. Uttrykket rederi omfatter enhver fysisk el- ger sammen med dette. Selskapet skal vektlegge å ler juridisk person som er eller skal bli eier av, som fremme et godt og forsvarlig tilbud til små og mel- driver eller skal drive virksomhet med skip eller bo- lomstore bedrifter. refartøyer. Selskapet har en aksjekapital på 15 mill. kroner. Selskapets aksjekapital er på 1 mill. kroner. I 2003 hadde selskapet inntekter fra finansielle Driftsinntektene i 2003 var 7,5 mill. kroner, mot eiendeler på 11,6 mill. kroner, mot 14,7 mill. kroner 11,6 mill. kroner i 2002. Selskapet hadde et årsresul- i 2002. Årsresultatet var på 2,6 mill. kroner, som er tat på 4 mill. kroner i 2003, mot 6,8 mill. kroner året det samme som i 2002. Det er i regnskapet for 2003 før. avsatt 2 mill. kroner i utbytte til staten. Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer Selskapet hadde en egenkapitalandel på 15,2 % i AS hadde ved utgangen av 2003 en egenkapitalandel 2003, mot 15,8 % i 2002. på 14,9 %, mens selskapet ved utgangen av 2002 Styrehonorarer er i 2003 bokført med 391 000 hadde en egenkapitalandel på 13 %. kroner. Styrets honorar var i 2003 på 180 000 kroner. Revisjonshonorar utgjør 122 000 kroner. I tillegg Kostnadsført revisjonshonorar for 2003 utgjør kommer godtgjørelse for andre tjenester med 15 000 17 360 kroner. I tillegg kommer godtgjørelse for kroner. andre tjenester med 9 920 kroner. Gjennomsnittlig antall ansatte i 2003 var 13. Det framgår av statsrådens beretning av 9. juli 2004 at Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefar- tøyer AS ikke lenger har noe garantiansvar. Institut- Kings Bay AS tet opprettholdes kun av hensiktsmessighetsgrunner Kings Bay Kull Compani AS ble stiftet 14. desem- fordi det for norske domstoler fortsatt verserer retts- ber 1916 som et gruveselskap. Staten overtok samt- tvister med tilknytning til Reksten-komplekset. lige aksjer i selskapet i 1933. I 1998 ble det vedtatt å Selskapet hadde ingen ansatte i 2003. Admini- endre selskapets navn til Kings Bay AS. strasjonen av selskapet forestås av Garanti-Instituttet Gruvedriften opphørte i 1963. Selskapets formål for eksportkreditt (GIEK). er i henhold til vedtektene § 1 drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen virk- Venturefondet AS somhet som står i forbindelse med dette. Selskapets Venturefondet AS ble stiftet 12. juli 2000 og var virksomhet skal særlig ha som mål å yte tjenester til fram til 15. oktober 2003 organisert som et dattersel- og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, skap av SND Invest AS. og bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjo- Ifølge vedtektene § 3 er selskapets hovedformål: nal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon. Selskapet har en aksjekapital på 2 mill. kroner. «å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk Kings Bay AS hadde i 2003 driftsinntekter på lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i lan- 26,7 mill. kroner, mot 25,5 mill. kroner i 2002. Sel- det for øvrig ved å: 2004–2005 Dokument nr. 3:2 35 a) medvirke til utbygging, modernisering og omstil- egenkapitalen som er øremerket SIVA Fornebu AS ling av, samt produktutvikling og nyetablering i (319 mill. kroner), trekkes ut. norsk næringsliv i hele landet og Styrehonorar for 2003 utgjør 460 000 kroner. b) fremme tiltak som vil gi varig og lønnsom syssel- Revisjonshonorar for 2003 utgjør 586 000 kro- setting i distrikter med særlige sysselsettingsvan- ner for konsernet, hvorav 190 000 kroner for morfo- sker eller svakt utbygd næringsgrunnlag retaket. I tillegg kommer andre tjenester med 668 000 kroner for konsernet, hvorav 390 000 kro- gjennom å investere i aksjer og yte ansvarlige lån i ner for morforetaket. ventureselskaper.» Det statlige investeringsselskapet Argentum Fondsinvesteringer AS ble etablert 1. oktober 2001 Venturefondet AS har en aksjekapital på 2,2 med SIVA og SND som eiere av 50 % hver. Ved mill. kroner. Stortingets vedtak av 18. juni 2003, jf. Innst. S. nr. Selskapets driftsinntekter i 2003 var på 1,2 mill. 283 (2002–2003) og St.prp. nr. 51 (2002–2003), ble kroner, mot 0,2 mill. kroner året før. Årsresultatet det besluttet å overføre eierskapet i Argentum for selskapet ble i 2003 et underskudd på 16,6 mill. Fondsinvesteringer AS fra SIVA og SND til Næ- kroner, mot et underskudd på 2,4 mill. kroner året rings- og handelsdepartementet. SNDs eierandel ble før. overført til departementet sommeren 2003, mens Ved utgangen av 2003 var selskapets egenkapi- SIVAs eierandel ble overført i mars 2004. talandel på 99,4 %, mot 96,8 % året før. I 2003 var gjennomsnittlig antall ansatte i kon- Det er ikke utbetalt styregodtgjørelse for 2003. sernet 45. Revisjonshonoraret for 2003 utgjør 25 000 kroner. Det har ikke vært ansatte i selskapet i løpet av 2003. Statkraft SF Forvaltningsbedriften Statkraft ble fra 1. januar 1992 SIVA – Selskapet for industrivekst SF omorganisert til to statsforetak, Statkraft SF og Stat- Selskapet for industrivekstanlegg, SIVA, ble etablert nett SF. i 1968 etter lov om visse statsbedrifter m.m. av 25. Statkraft SF har til formål selv, gjennom delta- juni 1965. Fra 1. januar 1993 ble selskapet omdannet kelse i, eller i samarbeid med andre selskaper, å til statsforetaket SIVA – Selskapet for industrivekst planlegge, prosjektere, oppføre og drive energian- SF. legg, kjøpe og selge energi samt drive virksomhet SIVA skal være et nasjonalt foretak for økt ver- som står i naturlig sammenheng med dette. Foretaket diskaping og sysselsetting i distriktene. skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Konsernregnskapet omfatter blant annet åtte dat- Konsernet omfatter morforetaket Statkraft SF, ni terselskaper. Det heleide datterselskapet SIVA Eien- datterselskaper, tilknyttede selskaper og eierskap i dom Holding AS eier aksjer i 50 eiendomsselskaper. en rekke andre bedrifter. Foretaket hadde per 31. desember 2003 en inn- Statkraft SFs innskuddskapital er på 29 250 mill. skuddskapital på 527,3 mill. kroner (eksklusive ak- kroner. sjekapitalen i Argentum Fondsinvesteringer AS), I 2003 var konsernets kraftproduksjon på 39,2 mot 1 897,1 mill. kroner ved utgangen av 2002. Per TWh, mot 48,8 TWh i 2002. 31. desember 2003 hadde SIVA fått utbetalt 402,8 Konsernets brutto driftsinntekter var i 2003 på mill. kroner som utgjør den statlige andelen av in- 12 120 mill. kroner, mot 10 889 mill. kroner året før. vesteringen i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. Kraftsalg utgjorde 9 324 mill. kroner, og andre Konsernets driftsinntekter i 2003 var på 252,4 driftsinntekter utgjorde 2 796 mill. kroner. Morfore- mill. kroner, mot 218,8 mill. kroner i 2002. Morfore- taket har brutto driftsinntekter på 8 147 mill. kroner, taket hadde driftsinntekter på 128,4 mill. kroner, mot mot 6 951 mill. kroner året før. Konsernets årsresul- 126,7 mill. kroner i 2002. I 2003 mottok SIVA 53 tat ble på 2 867 mill. kroner, mot 2 478 mill. kroner mill. kroner i tilskudd bevilget over kapittel 552 Na- foregående år. Morforetaket fikk i 2003 et årsresultat sjonalt samarbeid for regional utvikling, post 72 Na- på 2 859 mill. kroner, mot 2 130 mill. kroner i 2002. sjonale tiltak for regional utvikling. I regnskapet for 2003 er det avsatt 2 605 mill. kroner Årsresultatet for konsernet ble et underskudd på i utbytte til staten. 25,3 mill. kroner, mot et underskudd på 28,5 mill. Konsernet Statkraft hadde ved utgangen av 2003 kroner i 2002. Morforetaket fikk et underskudd på en egenkapitalandel på 39,7 %, mot 34,5 % året før. 22,2 mill. kroner, mot et underskudd på 26,6 mill. I 2003 ble det utbetalt 1 177 500 kroner i styre- kroner i 2002. honorar. Konsernet har en egenkapitalandel på 24,8 %. Revisjonshonorar for konsernet i 2003 utgjorde Tallet er beregnet eksklusive gjeld til eier vedrøren- 2,9 mill. kroner, hvorav 940 000 kroner for morfore- de overføringen av Argentum. Konsernets egenkapi- taket. Honorar til revisor for andre tjenester utgjør talandel er på 13,5 % dersom også den delen av 6,2 mill. kroner, hvorav 3,9 mill. kroner for morsel- 36 Dokument nr. 3:2 2004–2005 skapet inkludert 1,4 mill. kroner som gjelder opera- Fondsinvesteringer AS til staten ved Nærings- og sjonell revisjon utført i 2002. handelsdepartementet pr. 01.07.2003.» Gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet i 2003 Gjennomsnittlig antall årsverk i 2003 var 389. var 2 211.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) 3.1.10 OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET SND ble opprettet i 1993. I henhold til Stortingets – Gassco AS vedtak av 18. juni 2003, jf. Innst. S. nr. 283 (2002– – Petoro AS 2003) og St.prp. nr. 51 (2002–2003), ble SND og – Enova SF flere andre virksomheter slått sammen til én virk- – Statnett SF somhet med virkning fra 1. januar 2004. Den nye virksomheten heter Innovasjon Norge og er regulert Gassco AS ved lov av 19. desember 2003 nr. 130. Gassco AS ble stiftet 14. mai 2001. SND var regulert ved lov av 3. juli 1992 nr. 97 Ifølge vedtektene § 2 er selskapets formål at det om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond med enten selv eller gjennom deltakelse i eller sammen tilhørende forskrifter og retningslinjer. med andre selskaper, skal drive transportsystemer Fondets formål gikk fram av loven § 1: for naturgass på og fra norsk kontinentalsokkel, herunder rørledninger og terminaler, og virksomhet i «Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har tilknytning til dette. til formål å fremme en bedrifts- og samfunnsøkono- Selskapet overtok operatøransvaret for gass- misk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og transport med virkning fra 1. januar 2002. i landet for øvrig ved å: Gassco AS har en aksjekapital på 10 mill. kro- a) medvirke til utbygging, modernisering og omstil- ner. ling av, samt produktutvikling og nyetablering i Selskapet får dekket sine kostnader av transport- norsk næringsliv i hele landet og systemets eiere. Ut over dette skal selskapet ikke ha b) fremme tiltak som vil gi varig og lønnsom syssel- inntekter. Aktivitetene i selskapet anses dermed ut- setting i distrikter med særlige sysselsettingsvan- øvd på vegne av eierne og for deres regning og risi- sker eller svakt utbygd næringsgrunnlag.» ko. Det skjer ingen inntjening i Gassco AS, og kostnadene resultatføres ikke. Det er derfor valgt en net- to presentasjon av inntekter og kostnader. Gassco Fondet erstattet de tidligere virksomhetene Di- AS hadde ingen driftsinntekter verken i 2003 eller i striktenes utbygningsfond, Industrifondet, Småbe- 2002. Årsresultatet ble på 0,4 mill. kroner i 2003, driftsfondet og Den Norske Industribank AS. Fondet mot 0,5 mill. kroner året før. ble utvidet med Statens Fiskarbank i 1997 og Statens Ved utgangen av 2003 var selskapets egenkapi- Landbruksbank i 2000. talandel på 6,4 %, mot 10,2 % i 2002. SND hadde en innskuddskapital på 629,8 mill. I 2003 utgjør godtgjørelse til styret 1,2 mill. kro- kroner. ner. I 2003 var virksomhetens brutto inntekter på Revisjonshonorar for 2003 utgjør 598 500 kro- 1 029,2 mill. kroner, mot 1 212,5 mill. kroner i ner. I tillegg kommer godtgjørelse til selskapets revi- 2002. Årsresultatet ble et underskudd på 140,4 mill. sor for andre tjenester med 187 490 kroner. kroner, mot et underskudd på 169 mill. kroner i I 2003 var gjennomsnittlig antall ansatte 117. 2002. Kostnadsført styrehonorar for 2003 utgjør 952 000 kroner. Petoro AS Revisjonshonoraret for virksomhetens revisor Petoro AS ble stiftet 9. mai 2001. for 2003 utgjør 711 000 kroner. I tillegg kommer ho- Selskapets formål er på vegne av staten og for norar for andre tjenester med 455 000 kroner. statens regning og risiko å ha ansvaret for og ivareta Det statlige investeringsselskapet Argentum de forretningsmessige forholdene knyttet til statens Fondsinvesteringer AS ble etablert 1. oktober 2001 direkte engasjement i petroleumsvirksomheten på med SIVA og SND som eiere av 50 % hver. Ved norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning Stortingets vedtak av 18. juni 2003, jf. Innst. S. nr. til dette. 283 (2002–2003) og St.prp. nr. 51 (2002–2003), ble Petoro AS skal også se til at Statoils avsetning av det besluttet å overføre eierskapet i Argentum den petroleumen som produseres fra statens delta- Fondsinvesteringer AS fra SIVA og SND til Næ- kerandeler, skjer i samsvar med avsetningsinstruk- rings- og handelsdepartementet. På ordinært fore- sen for Statoil ASA. taksmøte 19. juni 2003 i SND ble det fattet følgende Petoro AS overtok det formelle ansvaret for sta- vedtak: «SND overfører sine aksjer i Argentum tens direkte økonomiske engasjement i petroleums- 2004–2005 Dokument nr. 3:2 37 virksomheten (SDØE) 17. juni 2001. Utgifter og ger. Det ble i 2002 bevilget 15 mill. kroner i tilskudd inntekter knyttet til SDØE-andelene vil som tidlige- fra Energifondet til etablering og organisasjonsut- re kanaliseres over statsbudsjettet. Petoro AS vil føl- vikling av Enova SF, og i 2003 ble det inntektsført gelig ikke ha inntekter fra SDØE-andelene. Det fø- 2,5 mill. kroner av dette tilskuddet. Dette tilsvarer de res et særskilt regnskap for inntekter og utgifter som faktiske kostnadene. Både tilskuddet og kostnadene gjelder deltakerandelene, og kontantstrømmer fra i 2003 er ført etter bruttometoden og vist som eks- SDØE medregnes således ikke i regnskapene til Pe- traordinære inntekter og kostnader i regnskapet. Års- toro AS. resultatet ble i 2003 på 0,1 mill. kroner, mot 0,3 mill. I forhold til regelverket for offentlige anskaffel- kroner i 2002. ser er selskapet underlagt forsyningsforskriften. Ved utgangen av 2003 var foretakets egenkapita- Petoro AS har en aksjekapital på 10 mill. kroner. landel på 45,8 %, mot 54,1 % i 2002. Petoro AS skal drives på grunnlag av bevilgnin- Godtgjørelse til styret i 2003 utgjorde 415 000 ger fra staten. Selskapets driftsinntekter i 2003 besto kroner. av en statlig bevilgning over kapittel 2443 post 70 Revisjonshonoraret i 2003 utgjorde 130 000 kro- Administrasjon på 220 mill. kroner inklusive mva., ner. I tillegg ble det fakturert 131 805 kroner for mot en bevilgning på 250 mill. kroner i 2002. For andre tjenester. 2003 ble årsresultatet et underskudd på 3,3 mill. kro- I 2003 var gjennomsnittlig antall ansatte 25. ner, mot et overskudd på 19,4 mill. kroner i 2002. Ved utgangen av 2003 var selskapets egenkapitalandel på 18,9 %, mot 26,8 % i 2002. Statnett SF Utbetalt styrehonorar i 2003 utgjør totalt Forvaltningsbedriften Statkraft ble fra 1. januar 1992 1 232 500 kroner. omorganisert til to statsforetak, Statkraft SF og Stat- Revisjonshonoraret for 2003 er kostnadsført med nett SF. 355 928 kroner. I tillegg er det kostnadsført honorar Ifølge vedtektene § 2 er foretakets hovedformål til revisor for andre tjenester med totalt 2 960 187 å være systemansvarlig i det norske kraftsystemet. kroner inklusive engasjement knyttet til internrevi- Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk sjonsaktiviteter vedrørende SDØE-regnskapet på rasjonell drift og utvikling av det sentrale overfø- 1 632 729 kroner. ringsnettet for kraft. Statnett SF skal alene eller sam- I 2003 var gjennomsnittlig antall ansatte 55. men med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg. Statnett SF skal utføre de oppgaver som det er pålagt i henhold til lovgiv- Enova SF ning og konsesjoner. Statnett SF skal for øvrig følge Enova SF ble stiftet 22. juni 2001. forretningsmessige prinsipper. Formålet til Enova SF er ifølge vedtektene § 2 å Konsernregnskapet omfatter morselskapet Stat- fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk nett SF og tre heleide datterselskaper. I tillegg består og energiproduksjon. Enova SF skal forvalte midle- konsernet av to felleskontrollerte virksomheter og ne fra et energifond. Enova SF skal påse at energi- ett tilknyttet selskap. fondet tilføres de inntektene som følger av forskrif- Statnett SF har en innskuddskapital på 2 700 ten til energiloven. Rammer for bruken av midler fra mill. kroner. energifondet er nedfelt i vedtektene for fondet. Eno- Konsernets samlede driftsinntekter i 2003 var va SF kan forvalte midler for andre oppdragsgivere 5 885 mill. kroner, mot 9 435 mill. kroner året før. I når oppdraget ligger innenfor foretakets formål. 2003 var morforetakets driftsinntekter 5 757 mill. Enova SF skal i sitt operative arbeid fremme kon- kroner, mot 4 624 mill. kroner i 2002. Årsresultatet kurranse og benytte eksterne aktører der det er hen- for konsernet ble i 2003 på 576 mill. kroner, mot 445 siktsmessig. mill. kroner i 2002. Årsresultatet for morforetaket Foretaket overtok det offisielle ansvaret for sta- var 570 mill. kroner i 2003, mot 417 mill. kroner i tens arbeid knyttet til omlegging av energibruk og 2002. Det er i regnskapet for 2003 avsatt 518 mill. energiproduksjon med virkning fra 1. januar 2002. kroner i utbytte til staten. Dette arbeidet var tidligere delt mellom Norges Ved utgangen av 2003 utgjorde konsernets egen- vassdrags- og energidirektorat og distribusjonssel- kapitalandel 38,9 %, mot 36,9 % året før. skapene for elektrisitet. Godtgjørelse til styret i 2003 utgjør 1 310 000 Enova SF har en innskuddskapital på 5 mill. kro- kroner. ner. Revisjonshonoraret for 2003 utgjør 903 000 kro- Foretakets driftsinntekter i 2003 var på 36,5 mill. ner for konsernet, hvorav 846 650 kroner for morfo- kroner, mot 21,7 mill. kroner året før. Enova SF fikk retaket. I tillegg kommer godtgjørelse til revisor for sine inntekter i form av administrasjonshonorarer på andre tjenester med 926 075 kroner, hvorav 900 725 henholdsvis 28,9 mill. kroner for forvaltningen av kroner for morforetaket. Energifondet og 7,6 mill. kroner for forvaltningen av I 2003 var gjennomsnittlig antall ansatte i kon- Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdnin- sernet 590. 38 Dokument nr. 3:2 2004–2005

3.1.11 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET drive annen dertil egnet virksomhet. Selskapet ble opprettet for å håndtere Jernbaneverkets kommersi- – Avinor AS elle engasjement gjennom den interne forretningsen- – Baneservice Prosjekt AS heten BaneService på en transparent måte. – Flytoget AS Driftsinntektene i 2003 var på 4,5 mill. kroner, – Mesta AS mot 46,5 mill. kroner året før. Selskapet hadde et – Norges Statsbaner AS (NSB) årsunderskudd i 2003 på 630 055 kroner, mot et års- – Posten Norge AS underskudd på 10,8 mill. kroner i 2002. – Svinesundsforbindelsen AS Det er ikke utbetalt styrehonorar i 2003. Kostnadsført revisjonshonorar for 2003 utgjør Avinor AS 25 000 kroner. Godtgjørelse til revisor for andre tje- Forvaltningsbedriften Luftfartsverket ble 1. januar nester utgjør 36 900 kroner. 2003 omdannet til aksjeselskapet Avinor AS. I 2003 var gjennomsnittlig antall ansatte 2. Avinor har til formål å eie, drive og utvikle luft- Selskapets egenkapital er tapt i sin helhet. På ge- fartsanlegg ved å legge til rette for sikker og effektiv neralforsamlingen 30. juni 2003 ble det besluttet å luftfart, yte tjenester innen samme område og annen avvikle selskapet. Det er valgt et avviklingsstyre for virksomhet som bygger opp under selskapets hoved- selskapet, og beslutningen om avvikling er meldt virksomhet, herunder kommersiell utvikling av virk- Foretaksregisteret. somheten og lufthavnområdene. Virksomheten kan drives av Avinor selv, av heleide datterselskaper, el- Flytoget AS ler gjennom andre selskaper Avinor har eierandeler i NSB Gardermobanen AS ble stiftet 24. november eller samarbeider med. Avinor skal også utføre sam- 1992. Selskapet endret navn i 2000 til Flytoget AS. funnspålagte oppgaver i henhold til lovgivning og Flytoget AS ble med virkning fra 1. januar 2003 konsesjon med videre, herunder planlegging og ut- skilt ut fra NSB-konsernet og direkte underlagt Sam- redning innenfor luftfartssektoren og beredskaps- ferdselsdepartementet. Fra 1. juli 2004 ble eierska- oppgaver. pet overført til Nærings- og handelsdepartementet. Konsernet omfatter morselskapet Avinor AS og Ifølge vedtektene § 4 er selskapets formål å drive de heleide datterselskapene Oslo Lufthavn AS togtrafikk til og fra Oslo Lufthavn og investeringer, (OSL), Avinors Parkeringsanlegg AS og Nordian finansplasseringer og tjenesteyting i tilknytning til AS. Sistnevnte er et mindre konsulentselskap innen- dette. for flygeropplæring. Avinor og OSL har også eierin- Høsten 2003 ble det bevilget 300 mill. kroner teresser i andre selskaper. over statsbudsjettet kapittel 1352 post 96 til forhøy- Avinor AS har en aksjekapital på 5 400,1 mill. else av selskapets egenkapital, jf. St.prp. nr. 29 og kroner. Innst. S. nr. 90 (2003–2004). Flytoget AS har per 31. Konsernets bruttoinntekter i 2003 (første drifts- desember 2003 en aksjekapital på 400 mill. kroner. år) ble 4 548 mill. kroner, iberegnet tilskudd til re- I 2003 var selskapets driftsinntekter 491 mill. gionale flyplasser på 250 mill. kroner bevilget over kroner, mot 472 mill. kroner i 2002. Årsresultatet ble kapittel 1311 post 70. Morselskapets bruttoinntekter et underskudd på 29,9 mill. kroner, mot et under- var 2 613 mill. kroner. Årsresultatet for konsernet skudd på 74,1 mill. kroner i 2002. ble et underskudd på 577,2 mill. kroner, og for mor- Ved utgangen av 2003 hadde selskapet en egen- selskapet et underskudd på 373,7 mill. kroner. Av- kapitalandel på 49,2 %, mot 29,7 % året før. inor har etablert resultatforbedringsprogrammet Ta- Kostnadsført styrehonorar for 2003 utgjør ke-Off-05. I 2003 er det bokført 698,8 mill. kroner i 611 500 kroner. restruktureringskostnader for konsernet. Revisjonshonoraret for 2003 utgjør 511 437 kro- Ved utgangen av 2003 var egenkapitalandelen på ner, og godtgjørelse til revisor for andre tjenester ut- 21,6 %. gjør 61 940 kroner. Godtgjørelse til styret var 1,1 mill. kroner i 2003. Selskapet hadde gjennomsnittlig 267 ansatte i Avinor AS har kostnadsført 400 000 kroner for 2003. revisjon og 800 000 kroner for andre tjenester. Til- svarende tall for konsernet er 600 000 kroner og 1 Mesta AS mill. kroner. Gjennomsnittlig antall ansatte i konsernet var Vegproduksjon AS ble stiftet som et interimsselskap 3 072 i 2003. 29. mai 2002. I mars 2003 skiftet selskapet navn til Mesta AS. Ifølge vedtektene § 3 er selskapets formål å tilby Baneservice Prosjekt AS tjenester og produkter for utvikling, bygging, vedli- Baneservice Prosjekt AS ble stiftet 15. februar 2000. kehold og drift av samferdselsinfrastruktur og annen Selskapets formål er å levere maskin- og entre- virksomhet som står i sammenheng med dette, her- prenørtjenester til jernbanerelatert virksomhet, samt under virksomhet på andre områder hvor selskapets 2004–2005 Dokument nr. 3:2 39 kompetanse og ressurser benyttes. Virksomheten siering og studentvelferd og Innst. S. nr. 101 (1993– kan utøves av selskapet selv, av heleide datterselska- 1994). per eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i Per 31. desember 2003 hadde konsernet en egen- samarbeid med andre. kapitalandel på 45,1 %, mot 43,9 % året før. Mesta AS har en aksjekapital på 1 000,1 mill. Kostnadsført styrehonorar utgjør 900 000 kroner kroner. for 2003. Statens vegvesens samlede produksjonsvirksom- Revisjonshonoraret for konsernets revisor for het ble overført til Mesta AS med virkning fra 1. ja- 2003 utgjør 3,9 mill. kroner, hvorav 700 000 kroner nuar 2003. Regnskapstallene for 2002 er derfor ikke for morselskapet. Honorar til revisor for andre tje- sammenlignbare med tallene for 2003, og det vil ik- nester utgjør 2,1 mill. kroner, hvorav 100 000 kroner ke bli gitt opplysninger vedrørende årsregnskapet for morselskapet. for 2002. I 2003 hadde selskapet driftsinntekter på I samsvar med Stortingets vedtak av 9. desember 6 386 mill. kroner. Årsresultatet i 2003 ble på 203,7 2002, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 mill. kroner. I regnskapet for 2003 er det avsatt (2002–2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002– 132,2 mill. kroner i utbytte til staten. 2003), ble Flytoget med virkning fra 1. januar 2003 For 2003 mottok selskapet tilskudd til restruktu- skilt ut fra NSB-konsernet og direkte underlagt Sam- rering over kapittel 1321 post 71 på 357 mill. kroner. ferdselsdepartementet. Ved utgangen av 2003 var selskapets egenkapi- Dokument nr. 3:4 (2003–2004) Riksrevisjonens talandel på 49,4 %. undersøkelse av statlig kjøp av persontransporttje- Honoraret til styret utgjør 1,7 mill. kroner i 2003. nester fra NSB, ble overlevert til Stortinget den 14. Revisjonshonoraret for 2003 utgjør 950 000 kro- november 2003. ner, og godtgjørelse til revisor for andre tjenester ut- Gjennomsnittlig antall ansatte i konsernet i 2003 gjør 629 200 kroner. var 10 364. Gjennomsnittlig antall ansatte i 2003 var 4 390. Posten Norge AS Norges Statsbaner AS (NSB) Forvaltningsbedriften Postverket ble i 1996 omdan- Forvaltningsbedriften NSB ble i 1996 omdannet til net til særlovsselskapet Posten Norge BA. I 2002 ble særlovsselskapet NSB BA. I 2002 ble NSB BA om- Posten Norge BA omdannet til aksjeselskap med dannet til aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2002. virkning fra 1. juli 2002, og selskapet skiftet da navn Selskapet skiftet da navn til NSB AS. til Posten Norge AS. Formålet til NSB er å drive jernbanetransport, Posten Norge AS skal drive post- og logistikk- annen transportvirksomhet og virksomhet som står i virksomhet basert på så vel fysiske som elektroniske naturlig sammenheng med dette. Virksomheten kan løsninger og annen virksomhet som står i direkte drives av selskapet selv, av heleide datterselskaper sammenheng med dette. Virksomheten kan drives av eller gjennom andre selskaper det har eierandeler i selskapet selv, av heleide datterselskaper, eller gjen- eller samarbeider med. nom andre selskaper det har eierandeler i eller sam- Ved utgangen av 2003 besto NSB-konsernet av arbeider med. morselskapet NSB, ni heleide datterselskaper og fle- Per 31. desember 2003 besto konsernet av mor- re deleide selskaper. selskapet Posten Norge AS, ni heleide datterselska- Selskapet har en aksjekapital på 3 685 mill. kro- per og flere deleide selskaper. ner. Posten Norge AS har en aksjekapital på 3 120 Konsernets driftsinntekter i 2003 var på 7 973 mill. kroner. mill. kroner, mot 7 710 mill. kroner i 2002. Drifts- Konsernets samlede driftsinntekter i 2003 var inntektene i morselskapet i 2003 var på 3 558 mill. 15 559 mill. kroner, mot 15 106 mill. kroner året før. kroner, mot 3 633 mill. kroner året før. Årsresultatet I 2003 var morselskapets driftsinntekter 12 193 mill. for konsernet ble et overskudd på 150 mill. kroner, kroner, mot 11 983 mill. kroner året før. Det går mot et overskudd på 6 mill. kroner i 2002. Morsel- fram av note 1 i regnskapet for 2003 at reklassifise- skapet hadde i 2003 et overskudd på 30 mill. kroner, ring er foretatt mellom driftsinntekter og driftskost- mot 44 mill. kroner i 2002. Det ble ikke avsatt utbyt- nader vedrørende interne leveranser, og at sammen- te i 2003. ligningstallene er omarbeidet tilsvarende. Årsresul- NSB fikk i 2003 bevilget 1 381 mill. kroner over tatet for konsernet i 2003 viste et overskudd på 274 statsbudsjettet kapittel 1351 post 70 Betaling for mill. kroner, mot et underskudd på 110 mill. kroner i persontransporttjenester. I 2002 fikk selskapet bevil- 2002. Morselskapet fikk et overskudd på 402 mill. get 1 302 mill. kroner over den samme posten. Vide- kroner i 2003, mot et underskudd på 43 mill. kroner i re fikk selskapet bevilget 33,4 mill. kroner over ka- 2002. I regnskapet for 2003 er det avsatt 121 mill. pittel 1330 post 73 for 2003. Formålet er å sørge for kroner i utbytte til staten. På ordinær generalforsam- rabatterte priser på lange reiser for elever og studen- ling 24. juni 2004 ble det vedtatt at det i tillegg skal ter, jf. St.meld. nr. 14 (1993–1994) Om studiefinan- utbetales et ekstraordinært utbytte på 120 mill. kro- 40 Dokument nr. 3:2 2004–2005 ner, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004) og St.prp. nr. Ifølge vinmonopolloven § 3 skal selskapets virk- 63 (2003–2004.) Det ekstraordinære utbyttet skal somhet bestå i omsetning av alkoholholdige varer og belastes regnskapet for 2004. av alkoholfrie festdrikker i den utstrekning som sel- For 2003 ble det bevilget 305 mill. kroner over skapet får rett til, og på den måte som til enhver tid statsbudsjettet kapittel 1370 post 70 Betaling for bestemmes. ulønnsomme posttjenester, mot 372 mill. kroner i Nordpolet AS startet sin virksomhet 1. januar 2002. 1999 og er et heleid datterselskap av A/S Vinmono- Ved utgangen av 2003 var egenkapitalandelen i polet. Innskutt aksjekapital utgjør 100 000 kroner. konsernet på 47,5 %, mot 43,3 % i 2002. Selskapets årlige overskudd skal disponeres til vel- Honorar til styret i Posten Norge AS utgjør 1,3 ferdsformål i samsvar med gjeldende regler om al- mill. kroner i 2003. koholordningen på Svalbard gitt av Sosial- og helse- Revisjonshonorar for konsernet utgjør 6,1 mill. departementet med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. kroner, hvorav 1,4 mill. kroner for morselskapet. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. Datter- Honorar til revisor for andre tjenester for konsernet selskapet er ikke konsolidert i A/S Vinmonopolets utgjør 6,2 mill. kroner, hvorav 2,3 mill. kroner for regnskap. morselskapet. A/S Vinmonopolet har en aksjekapital på 50 000 Ved utgangen av 2003 hadde konsernet 24 544 kroner. ansatte. Brutto driftsinntekter i 2003 var 7 725,2 mill. kroner, hvorav 4 307,6 mill. kroner var alkoholav- Svinesundsforbindelsen AS gifter. Dette er en omsetningsøkning på 405,2 mill. kroner i forhold til året før. Årsresultatet ble på 76 Svinesundsforbindelsen AS ble stiftet 11. desember mill. kroner, mot 65,5 mill. kroner i 2002. Det er av- 2002. Statens vegvesen ved Vegdirektoratet forval- satt 30,4 mill. kroner i utbytte til staten. ter statens interesser i selskapet. Selskapets egenkapitalandel per 31. desember Den 7. august 2002 inngikk den norske og den 2003 utgjorde 34,1 %, mot 32,2 % foregående år. svenske regjeringen en avtale hvor forutsetningene Samlet styrehonorar utgjør 625 000 kroner i for en felles norsk-svensk bompengeordning ved 2003. Svinesund ble fastlagt. Selskapet er etablert med det Revisjonshonoraret for 2003 utgjør 630 000 kro- formål å fullfinansiere Norges andel av E6, den nye ner, og honorar for andre tjenester utgjør 83 400 kro- Svinesundsforbindelsen mellom Norge og Sverige, ner. jf. Stortingets vedtak av 21. november 2002, jf. Etter den daværende § 14 i vinmonopolloven Innst. S. nr. 20 (2002–2003) og St.prp. nr. 3 (2002– (endret med virkning fra 1. juli 2004) var det Riks- 2003). revisjonens oppgave å desidere selskapets regnskap. Selskapets aksjekapital er 100 000 kroner. A/S Vinmonopolets regnskap for 2003 ble godkjent Selskapet hadde ingen driftsinntekter i 2003, og i brev av 25. august 2004 til Sosialdepartementet. årsresultatet ble null, som er det samme som i 2002. Gjennomsnittlig antall ansatte i 2003 var 1 682. Ved utgangen av 2003 hadde selskapet en egenkapitalandel på 0,03 %, mot 0,17 % året før. Kostnadsført styrehonorar for 2003 utgjør 135 000 kroner. 3.1.13 UTDANNINGS- OG FORSKNINGS- Kostnadsført revisjonshonorar for 2003 utgjør DEPARTEMENTET 15 000 kroner. Selskapet har ikke hatt ansatte i 2003. – FiloNova AS – Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD) – Norsk synkrotronforskning AS – NTNU Technology Transfer Office AS 3.1.12 SOSIALDEPARTEMENTET – Sem Gjestegård AS – A/S Vinmonopolet – UNINETT AS – Unirand AS A/S Vinmonopolet – Universitetet i Bergen Eiendom AS (UiB Eiendom) A/S Vinmonopolet ble etablert 30. november 1922. – Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) A/S Vinmonopolet er organisert etter egen lov av – Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopo- – Studentsamskipnadene let (vinmonopolloven). Statens interesser i A/S Vin- monopolet ivaretas ikke gjennom en generalforsamling som i aksjeselskaper for øvrig, men av Kongen FiloNova AS (departementet) direkte. I henhold til loven § 6 utste- FiloNova AS ble stiftet 2. januar 2002. der Kongen en generell instruks for styret. Staten eier alle aksjene i selskapet etter å ha 2004–2005 Dokument nr. 3:2 41 kjøpt Agderforsknings 33,3 % av aksjene i 2003. Norsk synkrotronforskning AS Høgskolen i Agder forvalter statens interesser i sel- Norsk synkrotronforskning AS ble stiftet i 1995. skapet. Norges forskningsråd (NFR) eier 40 % av sel- Selskapets formål er å utarbeide og arrangere skapet. Øvrige eiere er NTNU med 28 %, Universi- kurs, etter- og videreutdanning, samt faglige konfe- tetet i Oslo (UiO) med 14 %, Universitetet i Tromsø ranser regionalt, nasjonalt og internasjonalt, med (UiTø) med 10 % og Høgskolen i Stavanger (HiS) særlig vekt på studier som gir vekttall. med 8 %. Samtlige eiere er statlige institusjoner un- Per 30. september 2003 ble det meste av selska- der Utdannings- og forskningsdepartementet. pets virksomhet innenfor kurs, etter- og videreutdan- Selskapets formål er blant annet samarbeid i til- ning og konferanser, eiendeler og gjeld solgt til Høg- knytning til en sveitsisk-norsk gruppe om finansie- skolen i Agder. De tilsatte fikk alle tilbud om jobb ring og drift av en bøyemagnet strålelinje ved Euro- ved høgskolen. På grunn av den økonomiske utvik- pean Synchrotron Radiaton Facility (ESRF) i Frank- lingen i selskapet og endrede rammebetingelser for rike. etter- og videreutdanningsvirksomheten for eier, så Selskapet har en aksjekapital på 100 000 kroner. styret det som et nødvendig tiltak å selge mestepar- Selskapets driftsinntekter består av overføringer ten av prosjektporteføljen til Høgskolen i Agder. fra NFR og kontingenter fra høgskoler og universite- Selskapet har medio 2004 kun noen mindre prosjekter og var i 2003 på 4,3 mill. kroner, mot 3,7 mill. ter i drift. kroner året før. Selskapets driftskostnader er i det Selskapet har en aksjekapital på 1,5 mill. kroner. vesentlige kontingenter til The Swiss Norwegian FiloNova AS hadde i 2003 driftsinntekter på Beam Lines at Grenoble (SNBL). Årsresultatet i 13,7 mill. kroner, mot 16,0 mill. kroner året før. Års- 2003 var på 68 670 kroner, mot 183 318 kroner året resultatet ble i 2003 et underskudd på 0,4 mill. kro- før. ner, mot et underskudd i 2002 på 0,9 mill. kroner. Ved utgangen av 2003 hadde selskapet en egen- Ved utgangen av 2003 var selskapets egenkapi- kapitalandel på 62,8 %, mot 27,1 % i 2002. talandel på 19,5 %, mot 7,2 % året før. Styrets medlemmer har i 2003 ikke mottatt godt- Godtgjørelse til styret i 2003 utgjorde 201 500 gjørelse. kroner. Revisjonshonorar i 2003 utgjorde 12 000 kroner. Revisjonshonoraret i 2003 utgjorde 18 800 kro- Selskapet har ingen ansatte, men har engasjert ner. I tillegg kom honorar for andre tjenester med administrerende direktør. 38 300 kroner. Gjennomsnittlig antall ansatte i 2003 var 14. NTNU Technology Transfer Office AS Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS NTNU Technology Transfer AS ble stiftet 22. okto- (NSD) ber 2003. Staten eier 100 % av aksjene. NTNU for- NSD ble stiftet som aksjeselskap 8. januar 2003. valter statens interesser i selskapet. Opprinnelig ble NSD etablert i 1971 som et nasjo- Selskapet har som formål å styrke primærfunk- nalt og tverrfaglig organ under Norges forsknings- sjonene forskning, undervisning og formidling ved råd. NTNU gjennom økt kommersialisering av forsk- Selskapets formål er å drive dataforvaltning og ningsresultater i samarbeid med andre. Selskapet tjenesteyting overfor forskningssektoren. I samar- skal sikre, foredle, markedsføre og selge bruks- og beid med nasjonale og internasjonale aktører skal eiendomsrett til ideer og oppfinnelser utviklet ved selskapet drive utviklingsarbeid innenfor sitt formål. NTNU, samt virksomhet som er beslektet med dette. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av hel- Selskapet skal drive sin virksomhet på en måte som eid datterselskap, gjennom deltakelse i andre selska- gir maksimal avkastning for det norske samfunn, for per eller i samarbeid med andre. Selskapet har ikke oppfinnerne, for oppfinnernes fagmiljø ved NTNU til formål å skaffe eierne økonomisk utbytte. og for NTNU som institusjon. NSD har en aksjekapital på 5 mill. kroner. Selskapets aksjekapital er på 100 000 kroner. Selskapet hadde i 2003 driftsinntekter på 24,7 Selskapet har ikke avlagt regnskap for 2003, da mill. kroner. Årets resultat ble et overskudd på 1,6 virksomheten for 2003 inkluderes i regnskapet for mill. kroner. 2004, jf. regnskapsloven § 1–7. Per 31. desember 2003 hadde selskapet en egenkapitalandel på 49,9 %. Det er ikke kostnadsført styrehonorar i 2003. Sem Gjestegård AS I 2003 kostnadsførte selskapet 45 000 kroner i Sem Gjestegård AS ble stiftet 5. juli 1995. Norges revisjonshonorar. Landbrukshøgskole forvalter statens interesser i sel- I 2003 ble det utført ca. 50 årsverk i selskapet. skapet. Selskapet har til formål å leie, drive og videreutvikle Sem Gjestegård til et kurs- og konferansesen- 42 Dokument nr. 3:2 2004–2005 ter samt annen virksomhet som står i naturlig sam- ningsdepartementet og avgifter som blir belastet menheng med dette. medlemsinstitusjonene. Tilskuddet fra departemen- Selskapet har en aksjekapital på 3 mill. kroner. tet dekker langsiktig utvikling, mens avgiftene dek- Sem Gjestegård AS hadde i 2003 driftsinntekter ker den daglige driften. I 2003 har konsernet inn- på 18,6 mill. kroner, mot 20,4 mill. kroner i 2002. tektsført driftstilskudd fra Utdannings- og forsk- Årsresultatet ble et underskudd på 1,2 mill. kroner, ningsdepartementet kapittel 281 post 01 Driftsutgif- mot et overskudd på 0,4 mill. kroner året før. ter på til sammen 43,6 mill. kroner. Driftstilskuddet Selskapets egenkapitalandel var ved utgangen av for 2002 var 35,9 mill. kroner. 2003 på 78,1 %, mot 69,8 % i 2002. Per 31. desember 2003 utgjør konsernets egen- Kostnadsført styrehonorar i 2003 utgjør 90 000 kapitalandel 51,9 %, mot 54,2 % året før. kroner. Kostnadsført godtgjørelse til styret i 2003 var på I 2003 kostnadsførte selskapet 17 300 kroner i 150 000 kroner. honorar for revisjon og 6 200 kroner i honorar for Konsernet har kostnadsført honorar til revisor for andre tjenester. 2003 med 208 440 kroner, hvorav 104 160 kroner Gjennomsnittlig antall ansatte i 2003 var 19. for morselskapet. I tillegg kommer godtgjørelse for andre tjenester med 6 720 kroner for konsernet. Konsernet hadde i gjennomsnitt 49 ansatte i 2003. UNINETT AS UNINETT AS ble stiftet i 1993. Selskapets formål er å utvikle et avansert lands- Unirand AS dekkende elektronisk tjenestenett for informasjons- Unirand AS ble stiftet 4. november 2002. Universi- utveksling innen forskning og utdanning i Norge ved tetet i Oslo forvalter statens interesser i selskapet. at det tilbys kostnadseffektive kommunikasjonstje- Selskapets formål er å koordinere og tilrettelegge nester på linje med det beste av hva som finnes ellers virksomhet som faller innenfor formålet til universi- i det akademiske miljø. Selskapet skal også være en tetet i Oslo, men som ikke hører inn under universi- pådriver for bruk av åpne internasjonale standarder tetets kjernevirksomhet. Selskapet kan ha eierposi- innenfor datakommunikasjon, sørge for samtrafikk sjoner i selskaper i universitetets randsone, og det med aktuelle nasjonale og internasjonale nettopera- kan forvalte rettssubjekter og prosjekter i randsonen tører og stimulere til nødvendig forsknings- og ut- samt yte tjenester til slike rettssubjekter og prosjek- viklingsaktivitet innen områder som er knyttet til ter. UNINETTs virksomhet. Unirand er et holdingselskap. Konsernets opera- Virksomhetens primære målgruppe er universi- sjonelle drift er lagt til de heleide datterselskapene, teter, høgskoler og forskningsinstitusjoner. Ved ut- henholdsvis Norsk senter for studier av problemat- gangen av 2003 hadde UNINETT AS 220 institusjo- ferd og innovativ praksis AS og Nasjonalt kunn- ner tilknyttet forskningsnettet, noe som er en reduk- skapssenter om vold og traumatisk stress AS. sjon på 45 institusjoner fra forrige årsskifte. Tilknyt- Unirand AS har en samlet aksjekapital på 1,2 tede institusjoner er alle norske universiteter og høg- mill. kroner. skoler, ikke-kommersielle forskningsinstitusjoner I 2003 hadde konsernet driftsinntekter på 12 og andre forsknings- og utdanningsrelaterte institu- mill. kroner. Konsernets årsresultat ble et overskudd sjoner. I tillegg kommer et antall prosjektbaserte til- på 101 113 kroner. knytninger fra andre aktører. Ifølge vedtektene beta- Per 31. desember 2003 hadde konsernet en egen- ler selskapet ikke utbytte. kapitalandel på 6,8 %. Ved utgangen av 2003 besto konsernet av mor- Kostnadsført styrehonorar i 2003 utgjør 105 000 selskapet UNINETT AS og datterselskapene UNI- kroner. NETT FAS AS, UNINETT ABC AS og UNINETT Honorar for revisjon og revisjonsrelaterte tjenes- Norid AS. ter i 2003 utgjorde 28 520 kroner for morselskapet UNINETT AS har en aksjekapital på 3 mill. kro- og 65 720 kroner for konsernet. Honorar for andre ner. tjenester utgjorde for morselskapet 6 200 kroner og Konsernets driftsinntekter var i 2003 på 54,2 for konsernet 6 200 kroner. mill. kroner, mot 43,5 mill. kroner året før. Drifts- Gjennomsnittlig antall ansatte i 2003 var 24. inntektene i morselskapet ble på 29,2 mill. kroner, mot 23,3 mill. kroner i 2002. Årets resultat for konsernet i 2003 ble et overskudd på 10,8 mill. kroner, Universitetet i Bergen Eiendom AS (UiB Eien- mot 18,4 mill. kroner i 2002. Morselskapet hadde et dom) overskudd på 1,2 mill. kroner, mot 4,5 mill. kroner UiB Eiendom ble opprettet 4. januar 2001 ved fisjon året før. fra Høyteknologisenteret i Bergen AS. Universitetet UNINETT AS blir i dag finansiert ved en kombi- i Bergen (UiB) forvalter statens interesser i selska- nasjon av sentrale tilskudd fra Utdannings- og forsk- pet. 2004–2005 Dokument nr. 3:2 43

Selskapets formål er å eie og drive fast eiendom Lånekassen har et grunnfond på 1 308 mill. kro- til bruk for Universitetet i Bergen (UiB). ner. UiB Eiendom har en aksjekapital på 400 000 Det bevilges årlig midler til Lånekassens virk- kroner. somhet over statsbudsjettet. I 2003 hadde selskapet driftsinntekter på 20,4 Lånekassen hadde i 2003 netto rentekostnader på mill. kroner, mot 19,8 mill. kroner året før. I 2003 1 588,5 mill. kroner (renteinntekter 3 691,2 mill. fikk selskapet et årsresultat på 1,3 mill. kroner, mot kroner og rentekostnader 5 279,7 mill. kroner), mot et nullresultat året før. Selskapet betaler ikke utbytte. 1 493,7 mill. for 2002. Stipend og rettighetsbaserte UiB Eiendom hadde ved utgangen av 2003 en ettergivelser utgjorde 6 343,2 mill. kroner for 2003, egenkapitalandel på 1,5 %, mot 0,7 % ved utgangen mot 5 892,0 mill. kroner året før. Drifts- og utvik- av 2002. lingskostnader økte fra 262,7 mill. kroner i 2002 til Styrehonorar for 2003 utgjorde 72 560 kroner. 269,5 mill. kroner i 2003. Regnskapsførte tap på ut- Revisjonshonorar for 2003 er kostnadsført med lån ble redusert fra 463,4 mill. kroner i 2002 til 21 000 kroner. I tillegg kommer honorar for andre 456,0 mill. kroner i 2003. Netto tilskudd fra staten tjenester med 16 000 kroner. var 8 527 mill. kroner, mot 7 990 mill. kroner i Selskapet har ingen ansatte. 2002, og medførte et regnskapsmessig resultat i balanse for Lånekassen etter tap på utlån. Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) Antall kunder under inkassooppfølging ble redusert fra 44 500 i 2002 til 41 300 i 2003. UNIS ble stiftet 29. november 2002. Selskapet av- I 2003 behandlet Klagenemnda 293 saker, en øk- løste stiftelsen Universitetsstudiene på Svalbard, ning på 9 saker i forhold til i 2002. Det ble gitt helt som ble opprettet av de fire norske universitetene i eller delvis medhold i 11 av sakene, mot 13 foregå- 1994. Aktiva og passiva ble overført fra stiftelsen til ende år. selskapet med virkning fra 1. januar 2003. Det ble i 2003 utbetalt 338 000 kroner i godtgjø- Selskapets formål er å gi studietilbud og drive relse til styret og 131 000 kroner i godtgjørelse til forskning med utgangspunkt i Svalbards geografiske klagenemnda. plassering. Studietilbudet skal være på universitets- Godtgjørelse til ekstern revisjon utbetalt i 2003 nivå og framstå som et supplement til undervisnin- utgjør 608 950 kroner. gen som gis ved universitetene på fastlandet. Ved utgangen av 2003 var det 368 ansatte i Lå- UNIS har per 31. desember 2003 en aksjekapital nekassen. på 100 000 kroner. Selskapet hadde i første driftsår 2003 driftsinntekter på 48,9 mill. kroner. I 2003 ble det bevilget Studentsamskipnadene 45,4 mill. kroner i samlet driftstilskudd over Utdan- Studentsamskipnadene er organisert etter lov om nings- og forskningsdepartementets budsjett. Årets studentsamskipnader av 28. juni 1996 nr. 54. Det var resultat ble et underskudd på 1,7 mill. kroner, som er ved utgangen av 2003 etablert 26 studentsamskipna- dekket av annen egenkapital. der med om lag 190 600 studenter. Per 31. desember 2003 hadde selskapet en egen- Departementet fører tilsyn med studentsamskip- kapitalandel på 2,3 %. nadene og selskaper som er omfattet av § 8 i loven Kostnadsført styrehonorar i 2003 utgjør 213 000 om studentrelatert forretningsvirksomhet, og fastset- kroner. ter nærmere bestemmelser. Studentsamskipnadene Det er ikke kostnadsført revisjonshonorar i 2003. er egne rettssubjekter og har regnskapsplikt etter Revisjonshonorar for 2003 vil bli fakturert i 2004. regnskapsloven. Styret er det øverste organet for den Gjennomsnittlig antall ansatte i 2003 var 37. enkelte studentsamskipnad, og det velger revisor. Valg av revisor krever godkjenning fra departemen- Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) tet. Dersom studentene ønsker det, kan de velge å ha Lånekassen ble opprettet i 1947. Lånekassen er or- et flertall av stemmene i styret, men utdanningsinsti- ganisert ved lov av 26. april 1985 nr. 21 om utdan- tusjonen skal også være representert. Departementet ningsstøtte til elever og studenter. fastsetter ved forskrift bestemmelser om styrets Etter lovens § 1 er formålet å: funksjonstid og sammensetning og om valg av styre- – bidra til å fjerne ulikhet og fremme likestilling medlemmer. slik at utdanning kan skje uavhengig av geogra- Flere av studentsamskipnadene er organisert som fiske forhold, alder, kjønn og økonomiske eller konsern med et morselskap og ett eller flere datter- sosiale situasjon, selskaper. Noen studentsamskipnader har organisert – bidra til at utdanningen skjer under tilfredsstil- blant annet drift av boliger i stiftelser. Det er også lende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan valgt løsninger hvor de enkelte aktivitetene er orga- bli effektivt, nisert som avdelinger under studentsamskipnaden. – bidra til å sikre samfunnet tilgang på utdannet Samskipnadene omsatte i sin kjernevirksomhet arbeidskraft. for 2 333,6 mill. kroner i 2003, mot 2 139 mill. kro- 44 Dokument nr. 3:2 2004–2005 ner i 2002. Samskipnadene mottar tilskudd over «medvirke med egenkapital og annen risikokapi- statsbudsjettet kapittel 270 Studier i utlandet og sosi- tal, samt yte lån og stille garantier til utvikling av ale formål for elever og studenter. Regnskapet viser bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. at samlet direkte tilskudd over kapittel 270 i 2003 ut- Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virk- gjorde 345,5 mill. kroner, mot 394,3 mill. kroner i somhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av 2002. Verdien av frie lokaler (fristasjon) og andre høy risiko.» ytelser fra utdanningsinstitusjonene ble i 2003 beregnet til 191,5 mill. kroner, mot 184,6 mill. kroner i NORFUND mottar årlige bevilgninger over 2002. Studentsamskipnadene har krevd inn 132,2 statsbudsjettet. I 2003 fikk NORFUND overført mill. kroner i semesteravgift i 2003, mot 124,4 mill. 143,75 mill. kroner over kapittel 161 post 75 NOR- kroner i 2002. FUND – tapsavsetning og 341,25 mill. kroner over Studentsamskipnadene hadde til sammen et samme kapittel post 90 NORFUND – grunnfondska- driftsresultat på 202,5 mill. kroner i 2003. Tilsvaren- pital ved investeringer i utviklingsland. de tall for 2002 var 159,9 mill. kroner. Resultat før NORFUND hadde i 2003 driftsinntekter på 60,5 skatt i 2003 var 100,1 mill. kroner, mot 40,8 mill. mill. kroner, mot 56,1 mill. kroner i 2002. Driftsre- kroner året før. Bokført verdi av eiendelene til stu- sultatet var et underskudd på 15,3 mill. kroner, mot dentsamskipnadene var 6 793,4 mill. kroner i 2003, 15 mill. kroner året før. Fondet hadde et årsresultat mot 6 254,2 mill. kroner i 2002. på 47,7 mill. kroner, mot 35,6 mill. kroner i 2002. I Ved utgangen av 2003 hadde studentsamskipna- henhold til Instruks for NORFUND fastsatt ved dene 2 615 ansatte. kgl.res. av 9. mai 1997 er overskuddet overført til NORFUNDs overskuddsfond. Ved utgangen av 2003 hadde NORFUND en ka- pitalbase på 1 900 mill. kroner, mot 1 400 mill. kro- 3.1.14 UTENRIKSDEPARTEMENTET ner ved utgangen av 2002. Tallene omfatter antatt – Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i verdi av låneporteføljen som NORFUND overtok utviklingsland (NORFUND) fra NORAD 1. januar 2001. Egenkapitalen var ved utgangen av 2003 bokført med 1 755 mill. kroner, mot 1 225,4 mill. kroner året før. Statens investeringsfond for næringsvirksomhet Styrehonorarer utbetalt i 2003 var 470 000 kro- i utviklingsland (NORFUND) ner. NORFUND har vært operativt siden desember 1997. Honorar til ekstern revisor ble i 2003 kostnads- Fondet er organisert etter egen lov av 9. mai 1997 ført med 336 040 kroner for revisjon og 133 895 nr. 26. kroner for annen bistand og samarbeidende selska- I henhold til § 1 i loven har NORFUND til for- per. mål å: Gjennomsnittlig antall ansatte i 2003 var 22.

46 Dokument nr. 3:2 2004–2005

3.2 Instruks for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i statsbedrifter, aksjeselskaper og enkelte organer mv. organisert ved særskilt lov Instruksen vedtatt av Stortinget 27. mai 1977.

§ 1. 1. foretakets årsoppgjør og eventuelt konsernopp- I henhold til instruks skal Riksrevisjonen føre kon- gjør troll med Statsrådens (departementets) myndighets- 2. årsberetning eller årsrapport, samt de uttalelser utøvelse i saker som gjelder o.l. som vedkommende lov krever avgitt fra revisor, representantskap eller lignende organ 1. statsbedrifter organisert etter lov 25. juni 1965 3. utskrift av bedriftsforsamlingens og generalfor- nr. 3. samlingens protokoll for så vidt gjelder foretak 2. statens interesser i aksjeselskaper hvor staten ei- som er nevnt i § 1 pkt. 1 og 2 er så mange aksjer at de representerer 50 prosent 4. beretning fra vedkommende statsråd om departe- eller mer av stemmene, eller hvor staten ellers på mentets myndighetsutøvelse i det forløpne år i grunn av aksjeeie eller ved statlig kontroll av sel- saker som gjelder foretaket. skapsinteresser har en dominerende innflytelse. 3. AS Den Norske Industribank, jf. lov 25. mars 1977 nr. 14. § 3. 4. Den Norske Stats Husbank, jf. lov 1. mars 1946 Riksrevisjonen kan kreve at den løpende får tilsendt nr. 3. utskrift av styrets, rådets, representantskapets, be- 5. Studentsamskipnader, jf. lov 23. april 1948 nr. 1. driftsforsamlingens og generalforsamlingens proto- 6. Norges Kommunalbank, jf. lov 15. juli 1949 nr. koll, og at den blir underrettet på forhånd om møter i 1. kontrollutvalg o.l. 7. Statens Landbruksbank, jf. lov 5. februar 1965 nr. 2. 8. Statens lånekasse for utdanning, jf. lov 19. juni § 4. 1969 nr. 49. Riksrevisjonen sender et eksemplar av de i § 2 nevn- 9. Statens Fiskarbank, jf. lov 28. april 1972 nr. 22. te dokumenter til Stortinget med Riksrevisjonens mulige bemerkninger om resultatet av kontrollen. § 2. Innen 14 dager etter at årsregnskapet er fastsatt og kjent i departementet skal vedkommende statsråd § 5. særskilt for hver enkelt foretak oversende til Riksre- Denne instruks trer i kraft straks. Samtidig oppheves visjonen instruks fastsatt av Stortinget 20. januar 1967. 2004–2005 Dokument nr. 3:2 47

3.3 Instruks for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av virksomheter organisert etter lov om statsforetak av 30. august 1991 Instruksen vedtatt av Stortinget 10. mars 1992.

§ 1. respondanse, herunder rapporter og notater, mellom Denne instruks, fastsatt i medhold av lov om statsforetaket og vedkommende departement i saker ved- foretak av 30. august 1991, § 45, gjelder Riksrevi- rørende foretaket. sjonens kontroll med forvaltningen av virksomheter organisert etter denne lov, samt heleide datterselskap § 5. av slikt foretak. Innen en måned etter at årsregnskapet er fastsatt og framlagt i departementet, skal vedkommende stats- § 2. råd, særskilt for hvert enkelt foretak, oversende til Riksrevisjonen kan kreve enhver opplysning den Riksrevisjonen: finner nødvendig for sin kontroll, såvel fra vedkommende departement som direkte fra foretaket og dets 1. Foretakets årsregnskap og eventuelt konsern- valgte revisor. regnskap, med revisors beretning. Riksrevisjonen kan selv foreta undersøkelser i, 2. Styrets årsberetning. eller i tilknytning til, foretaket og dets virksomhet. 3. Protokoller/referater fra møter i foretakets styrende og kontrollerende organer vedrørende behandlingen og fastsettelsen av foretakets årsopp- § 3. gjør. Riksrevisjonen skal varsles om og ha rett til å være 4. Beretning om statsrådens (departementets/regje- til stede i foretaksmøte og i møter i bedriftsforsam- ringens) utøvelse av eierfunksjon i det forløpne lingen og eventuelt i andre kontrollerende selskaps- år i saker som gjelder foretaket og heleide datter- organer som måtte bli opprettet. selskaper. I denne forbindelse skal Riksrevisjonen tilstilles alle relevante saksdokumenter og skal i møter ha rett § 6. til å uttale seg. Riksrevisjonen sender et eksemplar av de i § 5 nevn- § 4. te dokumenter til Stortinget sammen med sine mulige bemerkninger om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen skal løpende rutinemessig tilsendes fullstendig utskrift av møteprotokoller for samtlige styrende og kontrollerende organer i foretaket. Like- § 7. ledes skal Riksrevisjonen tilstilles gjenpart av kor- Denne instruks gjøres gjeldende fra 1. januar 1992. 48 Dokument nr. 3:2 2004–2005

3.4 Instruks for Riksrevisjonens kontroll vedrørende Norges Bank Instruksen vedtatt av Stortinget 10. april 1987

Instruks for Riksrevisjonens kontroll vedrørende 4. Statsrådens beretning vedrørende departementets Norges Bank fastsatt i medhold av lov av 24. mai og regjeringens myndighetsutøvelse i saker som 1985 om Norges Bank og pengevesenet: gjelder Norges Bank.

§ 1. § 3. I henhold til lov om Norges Bank og pengevesenet Riksrevisjonen skal gjennom året løpende tilsendes av 24. mai 1985 nr. 28, § 2, siste ledd, og etter ret- kopier av hovedstyrets og representantskapets møte- ningslinjer fastsatt i denne instruks, skal Riksrevi- protokoller. sjonen føre kontroll med statsrådens (departementets og regjeringens) myndighetsutøvelse i saker vedrø- rende Norges Bank. § 4. Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysninger § 2. den finner nødvendig for sin kontroll, så vel fra vedkommende departement som fra banken og dens re- Som ledd i denne kontroll skal statsråden, snarest visjon. mulig etter at Norges Banks årsregnskap og årsbe- retning er mottatt i departementet, oversende til Riksrevisjonen: § 5. Riksrevisjonen sender et eksemplar av de i § 2 nevn- 1. Bankens årsregnskap, fastsatt av representant- te dokumenter til Stortinget sammen med sine muli- skapet, med revisjonens beretning ge bemerkninger om resultatet av kontrollen. 2. Hovedstyrets årsberetning 3. Representantskapets uttalelse om hovedstyrets protokoller og eventuelt om andre forhold vedrø- § 6. rende banken Denne instruks trer i kraft 1. januar 1987. 2004–2005 Dokument nr. 3:2 49

3.5 Brev til alle departementer vedrørende Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper, banker mv.

Likelydende brev er sendt til alle departementer. dokumenter Riksrevisjonen oversender til Stortin- Vi minner om frist for innsending av dokumenter get. I de selskaper hvor statens interesser er repre- i henhold til § 2 i instruks av 1977 for Riksrevisjo- sentert ved flere departementer, avgis beretningen av nens kontroll med forvaltningen av statens interesser én statsråd. i statsbedrifter, aksjeselskaper og enkelte organer Etter økonomireglementet § 22.3, som gjaldt mv. organisert ved særskilt lov, § 2 i instruks av fram til 1. januar 2004, skal virksomhetene følges 1987 for Riksrevisjonens kontroll vedrørende Nor- opp spesielt med vektlegging på oppnådd årsresul- ges Bank og § 5 i instruks av 1992 for Riksrevisjo- tat, eventuelt avkastningskrav og utbyttepolitikk. nens kontroll med forvaltningen av virksomheter or- For vår kontroll er det ønskelig at statsrådens be- ganisert etter lov om statsforetak av 30. august 1991. retning inneholder opplysninger om følgende for- Vedrørende Riksrevisjonens kontroll vises det til hold: Dokument nr. 3:2 (2003–2004) hvor også ovennevnte instrukser følger som vedlegg. Dokumentet er lagt – mulige kommentarer/vurderinger vedrørende ut på Riksrevisjonens hjemmeside på internett oppnådd årsresultat i virksomheten (www.riksrevisjonen.no). – opplysninger om hvilke avkastningskrav og hvil- Vi ber om å bli underrettet når det etableres virk- ken utbyttepolitikk som eventuelt er fastsatt for somheter som etter ovennevnte instruksers § 1 om- virksomheten fattes av Riksrevisjonens kontroll. – eventuelle kommentarer/vurderinger vedrørende Ifølge økonomireglement for staten § 22, som faktisk avkastning og utbytte i forhold til avkast- gjaldt fram til 1. januar 2004, skal hvert departe- ningskrav/utbyttepolitikk ment, eventuelt den underliggende virksomhet som – vurdering av den enkelte virksomhets oppnåelse forvalter eierinteressene, ha skriftlige retningslinjer av mål og utførelse av oppgaver som er gitt i som fastslår hvordan styrings- og kontrollmyndighe- stortingsmeldinger, stortingsproposisjoner, ko- ten skal utøves overfor hver enkelt virksomhet. Etter mitéinnstillinger og stortingsvedtak § 22.4 skal departementet utarbeide instruks for inn- – referanser til stortingsdokumenter, stortingsved- henting av informasjon og hvilke kontroller/vurde- tak mv. ringer som skal foretas i den forbindelse. Økonomi- – kommentarer til vedtak i generalforsamling/fore- reglement for staten er fra 1. januar 2004 erstattet av taksmøte hvor det antas hensiktsmessig med Reglement for økonomistyring i staten. Ifølge § 10 i nærmere informasjon om vedtaket det nye regelverket, skal virksomheter som har over- – informasjon om spesielle forhold som er tatt opp ordnet ansvar for statsaksjeselskaper, statsforetak, i skriftveksel mellom departementet og selskap særlovsselskaper eller andre selvstendige rettssub- – opplysning om fordeling av eierinteresser i sel- jekt som staten eier helt eller delvis, utarbeide skrift- skaper hvor flere departementer forvalter interes- lige retningslinjer om hvordan styrings- og kontroll- sene myndigheten skal utøves overfor hvert enkelt sel- – opplysninger for øvrig som antas å kunne ha in- skap, eller grupper av selskaper. Gjenpart av ret- teresse for vår kontroll ningslinjene skal sendes i kopi til Riksrevisjonen. Dette gjelder både nye retningslinjer og endringer i Av hensyn til Riksrevisjonens kontrollarbeid og eksisterende retningslinjer. frister for oversendelse av dokumenter med mulige Statsrådens beretning for den enkelte virksomhet merknader til Stortinget (jf. instruksene, henholdsvis som etter instruksene, henholdsvis § 2 nr. 4, § 2 nr. 4 § 4, § 5 og § 6), er det ønskelig å motta dokumente- og § 5 nr. 4, oversendes Riksrevisjonen, skal være ne snarest mulig. Det kan ikke påregnes utsettelse av undertegnet av statsråden. Beretningene inngår i de fristene som er fastsatt i instruksene. 50 Dokument nr. 3:2 2004–2005 2 0 0 0 0 1 0 0 4 55 21 13 13 10 37 40 14 19 24 20 49 49 50 364 390 267 072 117 130 147 544 236 469 157 4 3 3 ansatte 10 24 47 Gj.sn. ant. 2 – 6,4 % 3,9 % 2,3 % 1,5 % 6,8 % 9,7 % 0,0 % 45,1 % 49,4 % 49,2 % 21,6 % 18,9 % 99,4 % 14,9 % 13,6 % 15,2 % 15,7 % 84,3 % 42,4 % 19,5 % 78,1 % 75,7 % 62,8 % 37,0 % 77,7 % 51,9 % 47,5 % 18,7 % 51,4 % 44,9 % 49,9 % 100,0 % EK-andel 000 650 468 536 200 595 240 025 297 166 947 085 046 393 343 041 646 530 169 239 492 383 354 100 595 298 683 076 079 000 885 517 583 007 2 4 2 7 1 2 2 8 9 17 11 28 36 10 36 79 94 15 -16 731 971 692 814 108 274 187 776 464 5 1 6 1 4 1 Egenkapital 23 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 160 000 000 509 669 000 2 7 Utbytte 132 250 512 121 000 100 000 100 100 000 000 200 000 000 000 194 000 100 100 000 000 400 500 000 000 200 000 100 100 559 210 000 500 000 195 000 460 000 2 1 2 4 6 1 3 1 1 3 1 7 5 10 10 15 10 536 000 400 400 142 112 795 120 000 5 1 5 3 1 16 Aksjekapital retak for regnskapsåret 2003 0 50 47 69 -52 000 707 885 200 271 434 594 024 640 433 601 805 711 386 305 213 100 101 440 831 850 000 253 004 399 628 -630 -394 -817 4 2 9 1 5 1 -3 -1 -1 -1 18 50 10 27 -29 -16 -26 150 203 274 -577 Årsresultat 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 400 000 000 000 800 600 400 200 167 803 300 603 000 568 350 143 2 1 12 26 45 17 43 414 357 Tilskudd 250 220 810 305 113 1 2 0 0 000 983 023 532 300 543 212 517 719 098 930 192 274 850 215 090 400 673 617 968 965 195 337 146 195 517 168 000 725 119 049 740 4 1 7 4 3 26 14 11 40 48 20 13 18 11 46 54 35 24 973 385 491 548 162 855 127 547 650 559 164 447 Tot. innt. 7 6 4 3 40 15 ...... 4 ...... 4 ...... 5 ...... 5 7 ...... 3 ...... – alle beløp i 1 000 kroner 1 ...... 6 Posten Norge AS Norges Statsbaner AS Mesta AS Flytoget AS Baneservice Prosjekt AS Avinor AS Petoro AS Gassco AS Venturefondet AS Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer AS Kings Bay AS GIEK Kredittforsikring AS Entra Eiendom AS Nationaltheatret AS Electronic Chart Centre AS Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS Universitetssenteret på Svalbard AS Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS UNINETT AS Norsk Eiendomsinformasjon AS Universitetet i Bergen Eiendom AS Bjørnøen AS FiloNova AS Sem Gjestegård AS Protevs AS Unirand AS BaneTele AS Svinesundsforbindelsen AS Norsk rikskringkasting AS Staur Gård AS AS Rehabil Norsk synkrotronforskning AS Heleide aksjeelskaper: Arbeidsforskningsinstituttet AS Totalt AS Selskap Nøkkeltall for heleide aksjeselskaper, regionale helseforetak og statsfo SD SD SD SD SD SD OED OED NHD NHD NHD NHD NHD KKD NHD KKD UFD UFD UFD JD UFD NHD UFD UFD FID UFD NHD SD KKD LD AAD UFD 3.6 AAD Dep. 2004–2005 Dokument nr. 3:2 51 45 25 22 813 081 590 706 239 190 211 624 463 061 682 385 2 3 1 ansatte 30 18 24 11 15 100 152 Gj.sn. ant. 2 73,7 % 77,1 % 38,9 % 77,9 % 24,8 % 45,8 % 77,2 % 98,9 % 79,0 % 39,7 % 56,5 % 34,1 % EK-andel 106 867 000 556 849 582 185 025 082 820 251 000 368 200 856 6 074 211 544 778 603 664 755 755 231 410 024 026 543 650 4 7 1 6 Egenkapital 16 10 15 55 40 35 121 0 0 0 0 0 0 0 0 0 000 500 500 000 400 569 9 Utbytte 30 518 132 605 675 3 2 3 50 100 100 000 100 280 000 100 000 500 780 500 000 100 889 5 88 700 527 630 570 250 996 2 1 32 29 50 Aksjekapital retak for regnskapsåret 2003. Fortsettelse 858 846 000 863 305 110 701 732 329 134 596 000 328 000 899 47 28 76 -25 576 349 446 983 867 -658 -872 -547 -554 -362 Årsresultat 3 2 -1 -3 0 0 0 0 687 143 525 000 510 000 234 806 234 941 207 1 53 54 Tilskudd 549 327 931 636 485 174 729 524 6 7 19 10 11 56 59 124 257 000 381 359 531 587 518 777 282 172 000 428 200 813 03 36 60 869 051 885 936 252 109 558 204 498 120 592 725 492 Tot. innt. 5 7 8 7 20 11 13 61 18 12 128 ...... 4 ...... – alle beløp i 1 000 kroner ...... 1 100/totalkapital * Helse Øst RHF Helse Vest RHF Statkraft SF Statnett SF Helse Sør RHF SIVA Enova SF Helse Nord RHF NORFUND Regionale helseforetak (RHF): Helse Midt-Norge RHF Totalt RHF Statsforetak (SF): Statskog SF Totalt SF Andre: A/S Vinmonopolet Totalt for AS, RHF, SF og andre Selskap Nøkkeltall for heleide aksjeselskaper, regionale helseforetak og statsfo For konsern er konserntallene oppgitt Egenkapital Tallet i kolonnen for ansatte gjelder årsverk faste per 31.12.20 Tallet i kolonnen for ansatte gjelder gjennomsnittlig antall årsverk Tallet i kolonnen for ansatte gjelder per 31.12.2003 Tallet i kolonnen for ansatte gjelder ca. utførte årsverk 2003 Netto driftsinntekter ) ) ) ) ) ) ) HD HD NHD OED HD NHD OED HD UD 3.6 1 2 3 4 5 6 7 HD LD SOS Dep. 52 Dokument nr. 3:2 2004–2005 ant. 732 368 618 357 389 1 ansatte Gj.sn. 0 0 0 0 0 Utbytte 0 788 000 000 788 20 957 308 629 Grunnfond 1 1 094 156 921 394 623 789 835 330 071 551 Ord. utlån 76 98 16 292 101 870 927 290 451 202 363 870 756 595 141 Forv.kap. 76 19 333 134 102 1 1 0 0 212 595 383 regnskapsåret 2003 Årsres. 634 774 -140 20 20 662 508 434 229 491 627 269 799 274 284 2 1 Adm. kost. 0 929 506 834 589 37 19 645 588 1 1 Rentestøtte 378 416 340 744 878 850 715 105 279 749 Rentekost. 4 6 5 16 577 706 506 238 127 937 176 067 691 002 Renteinnt. 8 6 3 1 18 ...... 2 ...... – alle beløp i 5 3 1 ...... 4 , 3 Husbanken SND Lånekassen Virksomhet Norges Bank 1000 kr Totalt Nøkkeltall for banker/utlånsvirksomheter opprettet ved særlov For konsern er konserntallene oppgitt Forvaltningskapitalen inkluderer Statens petroleumsfond Tallet i kolonnen for ansatte gjelder gjennomsnittlig antall årsverk Overføringer til staten er ikke inkludert Tallet i kolonnen for ansatte gjelder per 31.12.2003 ) ) ) ) ) KRD NHD UFD 3.7 Dep. FIN 1 2 3 4 5 2004–2005 Dokument nr. 3:2 53 8 6 1 3 8 3 17 24 20 48 94 82 21 19 35 35 10 60 33 108 186 192 750 134 600 157 602 232 289 243 326 350 251 436 4 1 2 ansatte 21 44 19 Gj.sn. ant. 2 – – – sernregnskap 0 % eierandel i 0,3 % 1,2 % 20,2 % 74,0 % 55,6 % 61,1 % 63,0 % 30,1 % 38,0 % 43,0 % 30,5 % 47,5 % 43,1 % 41,7 % 64,1 % 15,5 % 42,2 % 21,6 % 39,1 % 73,1 % 32,2 % 34,8 % 27,4 % 47,4 % 73,3 % 46,5 % 30,2 % 23,2 % 48,3 % 92,7 % 54,2 % EK-andel 918 351 942 408 792 892 356 164 285 000 000 663 634 901 462 670 948 000 620 548 092 130 574 224 336 000 544 280 580 312 108 408 944 977 3 7 9 6 9 8 5 8 8 -1 -3 53 89 21 18 27 64 42 34 -64 830 883 336 291 529 074 437 486 825 1 2 2 Egenkapital 40 84 66 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 000 000 000 500 000 000 000 500 500 7 1 Avsatt utbytte 39 20 40 776 811 390 135 1 2 6 68 72 70 80 90 60 250 636 850 000 125 500 703 200 334 002 000 102 000 363 655 500 391 922 600 200 000 181 875 560 400 000 550 000 3 5 7 1 7 6 4 2 14 75 12 23 45 14 75 779 336 164 425 694 500 528 andel stat 6 2 4 Aksjekapital 500 461 000 000 805 000 054 500 500 000 000 102 108 200 538 680 100 933 000 490 653 850 122 000 964 000 500 000 000 000 100 100 000 000 5 1 8 1 1 8 1 6 5 28 15 11 16 25 17 150 824 331 164 473 100 875 150 000 660 Aksjekap. 5 5 1 10 84 78 57 -45 -99 -56 387 094 053 685 147 000 000 826 258 670 722 000 413 507 523 989 158 514 000 718 046 246 522 519 156 -699 -160 -430 1 4 4 1 7 2 -4 -3 -1 -3 64 94 84 87 -29 125 050 397 064 -149 Årsresultat 5 SIVA eier de resterende aksjene i selskapet Hele utbyttet ble utbetalt til staten da NHD i februar 2004 overtok SIVAs 5 Tallet i kolonnen for ansatte gjelder gjennomsnittlig antall årsverk Selskapets regnskap for 2003 er satt opp som et avviklingsregnskap uten kon Argentum Fondsinvesteringer 10 17 ) ) ) ) 6 7 8 9 0 0 39 033 401 082 705 275 163 244 541 050 000 000 693 364 996 974 901 000 210 140 354 605 945 468 141 000 641 039 018 379 025 838 3 3 18 60 20 97 10 75 55 65 91 62 39 21 19 41 29 22 651 121 273 782 945 165 529 119 198 041 252 169 022 Tot. innt. 6 1 6 3 53 171 250 Statlig 50,0 % 66,6 % 85,0 % 50,0 % 58,2 % 50,0 % 66,7 % 80,0 % 86,3 % 50,0 % 62,6 % 66,7 % 66,7 % 51,0 % 52,0 % 53,4 % 70,0 % 43,8 % 50,0 % 99,9 % 77,6 % 91,4 % 65,6 % 70,0 % 45,0 % 80,8 % 85,0 % 79,4 % 50,3 % 50,0 % 90,0 % 60,0 % 51,0 % 80,0 % eierandel ...... 7 , 6 ...... 0 1 ...... 4 ...... , 5 ...... 3 ...... 9 ...... 5 ...... 5 8 8 ...... – alle beløp i 1000 kroner ...... 1 6 Norsk Kveiteavlstasjon AS Havbruksstasjonen i Tromsø AS VESO Forskningsparken AS Instrumenttjenesten AS Chr. Michelsen Research AS Bioparken AS Unifob AS Bedriftsuniversitetet AS Nammo AS Statoil ASA Den Norske Opera AS Trøndelag Teater AS Simula Research Laboratory AS Kongsberg Gruppen ASA Kommunalbanken AS Den Nationale Scene AS Raufoss ASA Akvaforsk AS Telenor ASA Rogaland Teater AS Senter for økonomisk forskning AS Argentum Fondsinvesteringer AS Industritjeneste AS Norsk Hydro ASA Nemco Comlab AS Grødegaard AS Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Cermaq ASA Norsk filmstudio AS Norut Gruppen AS Polarmiljøsenteret AS Carte Blanche AS KITH AS Selskap Nøkkeltall for deleide aksjeselskaper regnskapsåret 2003 For konsern er konserntallene oppgitt Egenkapital * 100/totalkapital Totale inntekter gjelder netto renteinntekter og andre driftsinntekter Tallet i kolonnen for ansatte gjelder antall årsverk per 31.12.2003 Tallet i kolonnen for ansatte gjelder per 31.12.2003 ) ) ) ) ) UFD UFD LD UFD LD UFD LD UFD UFD NHD OED KKD KKD UFD NHD KRD KKD NHD UFD NHD KKD UFD NHD JD NHD SD NHD NHD NHD KKD UFD MD KKD 3.8 (Gjelder selskaper hvor Riksrevisjonen har opprettet kontroll) HD 1 2 3 4 5 Dep.