Beroligelses- Og Avskjermingsaspektet I Støpeskjeen? Utviklingen Av De Selvpålagte Restriksjonene Innen Norsk Forsvars- Og Sikkerhetspolitikk 1970–1999
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Beroligelses- og avskjermingsaspektet i støpeskjeen? Utviklingen av de selvpålagte restriksjonene innen norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk 1970–1999 Anders Dramstad Masteroppgave i historie (HIS-3900), våren 2021 i Forord Professor Stian Bones har med stor interesse og engasjement for temaet veiledet meg gjennom denne svært krevende og lærerike prosessen mot sluttføringen av masteravhandlingen. Bones’ dype innsikt og forståelse for de bredere og innviklede perspektiver og sammenhenger innen norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og ikke minst hans engasjement for å søke mot mindre utforskede perspektiver og vinklinger innen dette temaet, har for meg vært en viktig drivkraft og interessevekker.. Jeg vil derfor utrette en stor takk til Bones for de interessante og støttende samtalene underveis i prosessen. Han skal også ha mange takk for den støtten og medfølelsen han har vist meg i forbindelse med den svært krevende kildesituasjonen og de byråkratiske vanskelighetene og hindringene knyttet til arkivene, som har utgjort en påkjenning både for meg personlig og ikke minst progresjonen til dette prosjektet. Jeg vil også få utrette en stor takk til Institutt for forsvarsstudier (IFS), med førsteamanuensis Paal Sigurd Hilde i spissen, for bevilgning av mastergradsstipend, god rådgivning og tilrettelegging for intervjuer av informanter. Hilde har vært en god støtte og vist stor imøtekommenhet og fleksibilitet både for mitt prosjekt i sitt hele, men ikke minst i forbindelse med oppsporingsprosessen av relevante informanter og gjennomføringen av dybdeintervjuer på IFS’ lokaler på Akershus festning i Oslo. En takk utrettes også til alle informanter som sa seg villig til å bistå mitt prosjekt ved å stille opp til intervju. Dere har alle gitt svært interessante og nyttige perspektiver og meddelelser av erfaringer. Samtidig må Utenriksdepartementets arkivseksjon v/ forskerkontakt Sverre Dæhlen takkes for bistanden i forbindelse med bevilgning av innsyn i departementets arkiver. En stor andel av takken må gå til det fantastiske studentmiljøet på lesesalen og administrasjonen og historikermiljøet ved AHR ved UiT. Dette miljøet og menneskene i det har tilført meg mer glede, livsvarige vennskap og innsikt enn hva jeg hadde forestilt meg. Studieoppholdet i Tromsø vil for meg alltid ha en spesiell plass i minnet. Avslutningsvis vil jeg rette en spesiell takknemlighet til min kjæreste samboer Anne, mine foreldre, og de øvrige av mine nærmeste for all den støtte, tålmodighet, oppmuntrede ord og ikke minst gjennomlesning av oppgaven. Det har vært av uvurderlig verdi og betydning for meg personlig å vite at støtten, tålmodigheten og omsorgen alltid er til stede – uansett hva. ii Min vei til sluttføringen av masteravhandlingen gikk langt fra slik jeg hadde planlagt, og veien dit ble langt lenger og mer kronglete enn hva jeg hadde forestilt meg. Men noen ganger kan en omvei til målet også vise seg å være den rette veien til fortsettelsen. For mitt vedkommende, vil jeg hevde at dette har vært tilfellet. Anders Dramstad Kongsberg, mai 2021 iii iv Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON: PROBLEMSTILLING, HISTORIEFAGELIGE POSISJONER OG TEORETISKE FORSTÅELSESRAMMER ....................................................................................................... 1 1.1 INNLEDNING: EN FORNYET AKTUALITET ................................................................................................ 1 1.2 PROBLEMSTILLING, FORSKNINGSSPØRSMÅL OG MÅLSETNINGER ........................................................... 5 1.3 HISTORIOGRAFI OG FORSKNINGSSTATUS ............................................................................................. 11 1.4 TO MULIGE TEORETISKE FORKLARINGSMODELLER OG FORTOLKNINGSRAMMER ................................. 20 1.4.1 Balansepolitikkens to sentrale analytiske begrepspar ................................................................... 22 1.4.2 Avspenningspolitikk og internasjonal ordenspolitikk ..................................................................... 29 1.4 Oppsummert: Balansepolitikk vs. avspenningspolitikk/ordenspolitikk – to parallelle handlings- og motivkretser for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk .................................................................................. 38 1.5 KILDESITUASJONEN OG AVHANDLINGENS KILDEGRUNNLAG ............................................................... 39 1.5.1 Primærkildene ................................................................................................................................ 41 1.5.2 Offentlig kildemateriale .................................................................................................................. 43 1.6 AVGRENSNING, PERIODISERING OG STRUKTUR .................................................................................... 43 2 DEN HISTORISKE BAKGRUNNEN OG GRUNNTESER I NORSK BASEPOLITIKK OG DE ØVRIGE SELVPÅLAGTE RESTRIKSJONENE FOR ALLIERT VIRKSOMHET I FREDSTID 1949– 1970 45 2.1 SPEKTERET AV SELVPÅLAGTE RESTRIKSJONER .................................................................................... 45 2.1.1 Nærmere om basepolitikken som rammeverket for de selvpålagte restriksjonene: forutsetninger, utforming og operasjonell praksis ................................................................................................................ 55 2.2 SELVPÅLAGTE RESTRIKSJONER I NORD-NORGE: REGLER FOR TIDSBEGRENSEDE OPPHOLD AV ALLIERTE STRIDSKREFTER INNENFOR NORSK TERRITORIUM I FREDSTID ............................................................................. 57 3 BASEPOLITIKKEN OG DE SELVPÅLAGTE RESTRIKSJONER CA. 1970-1989 ......................... 63 3.1 CA. 1967–1975 – EUROPEISK AVSPENNING: DE SELVPÅLAGTE RESTRIKSJONER INNPASSES GRADVIS INN I EN UTVIDET UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITISK RAMME OG STRUKTURELL TENKNING ........................... 63 3.1.1 Et integrert ledd i den europeiske avspenningspolitikken? ............................................................ 66 3.1.2 De selvpålagte restriksjonene som utenrikspolitisk verktøy i en norsk tilkoblings- og tilknytningsstrategi? ...................................................................................................................................... 74 3.2 ENDRINGER PÅ DET MILITÆRE OG OPERASJONELLE PLAN I 1970- OG 80-ÅRENE .................................. 78 3.3 CA. 1975–1985: NY SELVBEVISSTHET OM DEN GEOSTRATEGISKE BETYDNINGEN AV NORDOMRÅDENE – BALANSEPOLITIKKENS OG BEROLIGELSESPOLITIKKENS HANDLINGSROM UNDER PRESS ..................................... 84 3.4 CA. 1985–1989: NY GIV FOR RUSTNINGSKONTROLL OG TILLITSSKAPENDE TILTAK: NYE MULIGHETER FOR AVSPENNINGSPOLITIKKEN ........................................................................................................................... 98 4 «DU KASTER IKKE VINTERJAKKEN TIDLIG PÅ VÅREN» – DE SELVPÅLAGTE RESTRIKSJONER PÅ 1990-TALLET: PÅ SØKEN ETTER NYTT BALANSEPUNKT OG SIKRINGEN AV NORSK ORDENSPOLITIKK ................................................................................................................... 105 4.1 1989–1992: BEHOVET FOR TILPASNINGER OG JUSTERINGER AKTUALISERES ..................................... 106 v 4.2 POST-1994: ØKENDE KRAV TIL NORSK UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITISK ENGASJEMENT OG TILPASNING – EN BALANSEGANG MELLOM PERMANENTE OG NYE UTFORDRINGER........................................... 113 4.3 1995/96: REVISJONEN OG TILPASNINGENE AV DE SELVPÅLAGTE RESTRIKSJONENE ........................... 116 4.3.1 Revisjonen sett fra deklaratoriske nivå: bestrebelser på bevaring av status quo ........................ 121 4.4 KATEGORISERE MOTIVENE OG ÅRSAKSSAMMENHENGER BAK REVISJONEN AV DE SELVPÅLAGTE RESTRIKSJONENE .............................................................................................................................................. 125 4.5 NORSK ORDENSPOLITIKK: NORMALISERING OG REDEFINERING – NORGES BIDRAG OG ENGASJEMENT TIL OPPRETTELSEN AV EN NY SIKKERHETSPOLITISK ARKITEKTUR I EUROPA .................................................... 129 4.3.1 Kooperativ sikkerhet – Risiko-reduserende og holdningsdannende og atferdspåvirkende militært samarbeid .................................................................................................................................................... 135 4.5.1 Sikringen av de transatlantiske forbindelsene, forsvarsforpliktelser og vestlig interesse på nordflanken ................................................................................................................................................. 137 4.5.2 Militært praktiske og operasjonelle endringer og krav om tilpasninger...................................... 143 4.6 FORHOLDET UD-FD ANGÅENDE REVISJONEN AV DE SELVPÅLAGTE RESTRIKSJONENE: MÅLKONFLIKTER OG SAMMENFALLENDE INTERESSER...................................................................................... 147 4.6.1 Interdepartementale prosesser – også sammenfallende interesser og tilnærminger mellom handlings- og motivkretsene? ..................................................................................................................... 151 5 KONKLUSJON OG UTSYN ................................................................................................................... 153 5.1 OPPSUMMERENDE HOVEDPUNKTER ................................................................................................... 153 5.2 HOVEDFUNN: