AKTUELT

~iskets Kystsoneplanlegging: (Jane - * Rettledningstjenesten UTGITT AV FISKERIDIREKTORATET* er oppdatert! 82. ARGANG NR. 6 - JULI 1996 Utgis månedlig Så og si alle ansatte i ISSN 0015-3133 Rettledningstjenesten (RiF) har nå gjennom­ AHSV. REDAKT8R gått kompetanseheving Sigbjørn Lomelde Kontorsjef innen kystsoneplanleg­

REDAKSJONSSEKRET ÆR ging. Dermed er også Per-Marius Larsen en viktig del av Fiskeri­

REDAKSJON: direktoratets strategi på Olav Le/cve området i mål. Samtlige OagP,u/sen 9 fiskerisjefdistrikt har E/c6pedIsjoMbonnement: dessuten gjennomført Esther·Margrethe Olsen egne samlinger med AtInonMr: PS Marteting kystsoneplanlegging Postboks 115 5100 Isdalltt som hovedtema. Sist ut Telelon: 5& 35 03 73 Telefax: 5& 35 43 35 var RiF i Trøndelag (bil­

F/$ket5 Gangs ....: det) som satte temaet Fiskeridirektoratet på dagsorden i Inderøy. Postboks 185, 5002 Bergen TIl. : 55238000 Tidligere har RiF-an­

Trykt I ollset satte gjennomgått grunn­ JOHN GRIEG AlS kurs 1-2 og 3 i «Lokal- RiF i Trøndelag . FOlD: R. Sandbæk.

Abonnement kan tegnes ved alle post­ samfunnspolitikk og kyst- steder ved innbetaling av abonnements· beløpet på postgirokonto 5 05 28 57, på soneplanlegging. Dette er et samarbeid mellom Norges Fiskar­ konto nr. 6501 .05.63n6 Kredittkassen eller direkte i Fiskeridirektoratets kas· lag og Fiskeridirektoratet» . Forelesere på det videregående kur­ ukantor. set i Trøndelag var Trond Moldskred, Sigbjørn Lomelde, Ragnar Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 250,- pr. år. Denne pris gleider lor Sandbæk og Knut Svindland fra Fiskeridirektoratet, samt en Oanmart, Finland, Island og Sverige. Bvrlge utland kr. 350,- pr. år. Utland representant fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord-Trøn­ med ny kr. 450,- FIskerilagstudenter kr. 100,-. delag. Over sommeren vil Fiskeridirektoratet kurse 20 tjenestemenn i ANNONSEPRISER: Alminnelig plass 1/1 kr. 5.700,- Kystdirektoratet i kystsoneplanlegging. I mai 1997 vil hele Rett­ 1/2 kr. 3.400,- 1/4 kr. 2.500,- ledningstjenesten samles i Balestrand i Sogn. Hovedtemaet vil

TIllegg for farger: nok en gang være kystsoneplanlegging. Det er altså snakk om kr. 1.000,- pr. farge en sterk satsing. for å oppgradere ansatte på viktige og prioriter­ 3 omslag kr. 11 .000 ,- (4·fargerj Siste side kr. 12.000,- te spørsmål i tiden fremover og i tråd med de siste to års bud­ Gleider Ira nr. 7/8·94. sjettproposisjoner, Fiskeridepartementets - og Fiskeridirektora­ tets virksomhetsplaner, samt intensjonen i blant annet Hav­ VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GAHG bruksmeldingen. Ml BLADET OPPGIS SOM KILDE Per-M arius Larsen ISSN 0015-3133 INNHOLD - CONTENTS NR.6 1996 Kystsoneplanlegging: Rettledningstjenesten er oppdatert - Norwegian advisory services updated on coastal zone planning 2 Automatiserte fyr kan bli bemannet - Automatized lighthouses may be manned 4 Ny metodikk gir banebrytende resultater: Fiskerinæringen foreløpig avventende - Possible application of chemometrics in fishery science 5 Skretting med nytt tidsskrift - Skretting launches new magazine 7 Kvalfangstkommisjonen: Vitenskapelig medhold, men tradisjonell fordømming av kvalfangsten - IWC meeting: Scientific agreement, but traditional con demning of whaling 8 Verdens første fiskeridepartement - 50 år - Norwegian Ministry of Fisheries celebrates 50 year anniversary as the worlds first in its kind 10 Rekordstor Nor-Fishing '96 åpner 14 august - Nor-Fishing '96 - bigger than ever 12 Foreløpig oppdrettsstatistikk 1995 - Sea-farming - preliminary statistics 1995 14 Omsetning av laks og ørret januar-mai 1996 - Sale of salmon and trout in January - May 1996 17 Norsk skjellnæring ved et veiskille art. nr. 8 Suksess eller fiasko for blåskjellnæringen? Et spørsmål om å gjøre ting i riktig rekkefølge - Success for the Norwegian mussel industry? - A question of the right strategy for research and development projects 19 Økende søkning til fiskerifag - Increasing recruitment to the fishery courses 22 Utdanningssamarbeid - norsk fiskeindustri og ernæringsforskning - Educational collaboration between Norwegian Fishing Industry and nutritional science 24 Forskrifter: Godt samspel mellom forskning og forvaltning nødvendig - Necessary interplay between research and administration on provisions of the feed act 26 Lån og Løyve - New licences 29 Månedsstatistikken - Statistics Forsidefoto: 36 Per-Marius Larsen J-meldinger Redaksjonen - Laws and regulations 37 avsluttet 1. juli 1996 Siden sist Clip column 39 AKTUELT

NR.6 Automatiserte fyr 1996 kan bli bemannet igjen!

Mange fordeler

Bemannede fyr gir størst samfunnsnytte. Han er ikke i tvil om at flere av fyrstasjonene bør Dette er konklusjonen i en konsulentrapport bemannes. En løsning er at ett fyrvokterlag har fra Innovasjonsmiljø AlS i Arendal på opp­ ansvaret for flere stasjoner bemannet etter et rok­ drag fra Fiskeridepartementet. Dermed er keringssystem. Har man f.eks ansvaret for 3 fyr i det duket for en ny runde i Stortinget om samme området er det jo fullt mulig å supplere fyrstasjonene langs kysten , der nettopp det­ med videoovervåking ved de to andre. - Fyrvok­ te med nytteverdien av stasjonene vil stå terne ivaretar dessuten mer enn sikkerheten for sentralt. I følge rapporten , som nå er ute på sjøfarende, samt lys i fyrtårnet. Mange av fyrsta­ høring , er denne nemlig langt høyere enn sjonene er verneverdige og krever vedlikehold. kostnadene med å gjeninnsette fyrvokterne. Det er klart at et fyr som er bemannet vil bli tatt bedre vare på, sier Sørensen. Han nevner også at andre av fyrvokterens oppgaver, som varsli ng av oljesøl, observasjoner for tollvesen og politi, dessuten observasjoner i forbindelse med vern av Etter automatiseringen av fyrstasjonene er 31 av fug l og dyreliv, er av uvurdering betydning . til sammen 109 idag bemannet. - Det har vist seg at de automatiske værobservasjonene på ingen måte kan måle seg med det erfarne fyrvoktere Nytteverdi kan bidra med. Dagens tilgjengelige utstyr blir rett og slett for dårlig når det gjelder observasjoner av Konsulentrapporten fra Innovasjonsmiljø AlS tar bølgehøyde, skyformasjoner, tåke og dis osv. ikke direkte stilling til hvilke fyr som bør bemannes, Visuell værobservasjon er det beste og uten den­ men Sørensen nevner kyststrekninger som Hustad­ ne vil sikkerheten svekkes betraktelig. Den prak­ vika og Stad som svært aktuelle i en eventuell opp­ tiske håndteringen av oppfangede nødsignal og gradering i så måte. Rapporten har dessuten eventuelle redningsaksjoner blir også mye sikrere beregnet nytteverdien i kroner og øre av værobser• med lokalkjente fyrvoktere på banen, mener kon­ vasjonene ved de 31 bemannede fyrene til 155 mil­ sulent Per Sørensen i Innovasjonsmiljø AlS. lioner kroner i året. Prislappen for å drive en fyrsta­ sjon er til sammenligning ca 1 million kroner.

Bemanning

Rådgiver Inger-Lise Sagstad i Fiskeridepartemen­ tet sier at departementet har fulgt Stortingets ønske om å gjennomføre en viss automatisering Konsulentrappor­ og avbemanning av fyrstasjonene. - Det samme ten peker på Stortinget har bedt om en evaluering av følgene mange fordeler av dette. Det er det vi har gjort ved å bestille en ved å gjen innset­ konsulentrapport. Vi har ennå ikke avgjort i hvil­ te fyrvoktere ved ken form vi vil presentere denne for Stortinget, flere av fyrstasjo- heller ikke om den vil ledsages av en tilrådning fra nene som nå er departementet, sier Sagstad. Hun ser imidlertid automatisert. Bil­ ligere og trygge­ ikke bort fra at Stortinget vil vedta årebemanne re er konklusjo­ fl ere av dagens ubemannede fyrstasjoner. Det vi nen. Stortinget har gjort til nå er å avbemanne de stasjonene kan til høsten som er lettest å bemanne i en nødsituasjon. De vedta dette. ytterste fyrene langs kysten er i dag bemannet, opplyser Inger-Lise Sagstad. Høringsfristen er satt til 15. juli og Stortinget vil sann­ syn ligvis behandle saken i lØpet av høstsesjonen.

4 g;q. Per-Mariu s Larsen AKTUELT

Ny metodikk gir banebrytende resultater: NR.6 Fiskerinæringen 1996 foreløpig avventende

Et nytt fagfelt har omsider fått sin første lærebok på norsk: Anvendelse av kjemome­ tri innen forskning og industri heter boken som nylig ble presentert på en pressekon­ feranse i Bergen. Her ble det lagt frem oppsiktsvekkende resultater fra industrigre­ ner som har tatt den banebrytende meto­ dikken i bruk. - Skandinavia er i dag et foregangsområde Sjefsredaktør når det gjelder utvikling og anvendelse av Ragnar Nortvedt kjemometriske metoder i industriell sam­ mener det er vik­ menheng. Med denne utgivelsen vil vi styr­ tig at fiskerinæ• ke vårt konkurransefortrinn , sier Ragnar ringen kjenner Nortvedt, sjefsredaktør for det nye verket. sin besøkelses­ tid , og ser de muligheter kje­ mometrien åpner for både når det - Jeg har enda til gode å oppleve at oppdragsgi­ gjelder prosess­ vere som har benyttet seg av kjemometri ikke har regulering og produktutvikling fått investeringene tilbake. I større, industrielle (Foto: prosesser kan det være snakk om besparelser på Dag Paulsen). flerfoldige millioner kroner, hevder medredaktør Frode Brakstad. Brakstad er i dag avdelingsleder ved Norsk Hydros forskningssenter i Porsgrunn. Norsk Hydro var blant de første som tok i bruk kjemometriske metoder her til lands. Selskapet anvendelsesområdene kjemometrien åpner for har i dag ti ansatte som arbeider i nettverk innen innen fiskeriforskning og -utvikling. kjemometri. Resultatene selskapet kan vise til - Et hovedpoeng for oss har vært å formidle at innen de utvalgte områdene der metodikken så kjemometrien åpner for en langt mer kostnadsef­ langt er anvendt synes imidlertid overveldende. fektiv utnyttelse av forskningsmidlene enn vi opp­ - Bare på vår fabrikk på Herøya har vi oppnådd lever i dag. Ved å ta i bruk eksperimentell deSign en produksjonsøkning på tretti prosent - eller en ved et gitt forsøk, kan vi for eksempel redusere verdiøkning på 100 millioner kroner årlig. I tillegg den praktiske forsøksdelen radikalt og samtidig har vi redusert miljøutslippene, sier han. oppnå de samme forskningsmessige resultatene. Også når det gjelder Hydros engasjement i Også innen tradisjonell laboratorievirksomhet vil oljevirksomheten kan Frode Brakstad vise til stor kjemometrien i fremtiden spille en stadig viktigere inntjening som følge av anvendte kjemometriske rolle når det gjelder å tolke de enorme kvantitative lø sninger. For feltene Troll, Oseberg og Brage har mengdene med informasjon som samles inn, sier nye metoder for miljømål inger rundt plattformene han medført årlige besparelser på sju millioner kroner Ragnar Norvedt mener det er viktig at fiskeri­ de siste tre årene. næringen kjenner sin besøkelsestid, og ser de muligheter kjemometrien åpner for både når det gjelder prosessregulering og produktutvikling. Også fiskeri - Det mangler sjelden på gode ideer når det gjelder å utvikle nye produkter. Kjemometrien kan Sjefsredaktør for det nye verket, Ragnar Nortvedt, for eks. tilby egne metoder for markedsundersø­ er til daglig forsker ved Fiskeridirektoratets ernæ• kelser. Når det gjelder selve produktutviklingen ringsinstitutt. Han er naturlig nok opptatt av de kan det legges inn designerprogram som tar hen- 5 AKTUELT

syn til en rekke ulike variabler, slik at en raskere - Det er selvsagt positivt å konstatere at inter­ finner fram til riktig kjemisk sammensetning og essen rundt fagfeltet er økende. Det gir seg blant optimale egenskaper ved produktet, sier han. annet utslag i at vi ikke har vansker med å få til­ NR.6 Så langt har imidlertid fiskeindustrien vært hel­ gang til forskningsm idler. Skal jeg trekke fram et 1996 ler awentende til å ta i bruk det nye verktøyet, negativt trekk med utviklingen må det være at vi fastslår Nortvedt. Et unntak er forindustrien, som rent utdanningsmessig ikke klarer å holde tritt ifølge Ragnar Nortvedt generelt utmerker seg ved med etterspørselen: Våre kandidater «støvsu­ en mer åpen og kunnskapsorientert holdning til ges" av markedet så snart de er ferdige, sier han. forskningsmessige nyvinninger. Olav M. Kvalheim understreker videre at det forspranget Norge har opparbeidet innen kjemo­ metri raskt kan endres. Både i EU og i USA er det Støvsuges av markedet tatt initiativ for å styrke denne siden av forsknings­ og utviklingsvirksomheten. Det vil bety at de kon­ Universitetet i Bergen har de senere år utviklet et kurransefortrinn de skandinaviske landene har sentralt forskningsmiljø innen feltet kjemometri. opparbeidet innen fagområdet kan bli spist opp, Av 13 doktorgrader som er avlagt i Skandinavia advarer han. de senere år, er i alt 8 uteksaminert ved dette uni­ versitetet, under ledelse av professor Olav M. Kvalheim som også har deltatt som medredaktør g;q Dag Paulsen for den nye boka.

Dette er kjemometri Kjemometrien anvender verktøy fra såvel matematikk som statistikk og informasjonsteori for å trekke ut skjult informasjon fra store datamengder. Utviklingen av moderne kjemometri startet omkring 1970. Utgangspunktet var at kjemiske instru­ menter produserte langt flere data enn man kunne håndtere ved hjelp av tradisjonelle metoder, og en gikk følgelig glipp av store mengde informasjon som forble uutnyttet. I dag, 25 år senere, er motivasjonen den samme; å effektivt utnytte informasjonen i de mengder av data som produseres i kjemiske eksperimenter og analyser. Utviklingen har imidlertid gjort oss i stand til rutinemessig å håndtere stadig større datamengder i såvel kjemiske som farmasøytiske-, biomedisinske- og prosess-applikasjoner.

Boken Læreboken «Anvendelse av kjemometri innen forskning og industri" er blitt en «murstein" på 615 sider. De mer enn 50 skandinaviske forfatterne bidrar i bokens fire seksjoner med artikler som spenner fra grunnleggende teori om eksperimentell forsøksplanlegging, instrumentelle teknikker, eksempler og praktisk anvendelse av kjemometri innen forskning og industri, til bruken av disse metodene i et samfunnsmessig perspektiv. Målgruppen for boken er forsknings- og industrimiljøer, samt høyskoler og universiteter i Norden. Mangelen på relevante lærebøker i det «nye" faget, samt det faktum at de skandinaviske kjemo­ metrimiljøer ligger langt framme i utviklingen, har medført at prosjektet har vakt internasjonal opp­ sikt. Det er allerede bestemt at boken skal oversettes til kinesisk og engelsk. En rekke industrielle aktører har bidratt til finansieringen av læreboken. Redaksjonsgruppen , som har påtatt seg arbeidet vederlagsfritt, har bestått av Ragnar Nordtvedt (sjefsredaktør), Frode Brakstad, Olav M. Kvalheim og Torbjørn Lundstedt.

Anvendelse av kjemometri innen forskning og industri 615 sider

Pris: 795 kr 495 kr (studentpris)

Boken kan bestilles hos Stiftelen Infometies Publisher Fax.: 5595 37 39

6 AKTUELT

NR.6 Skretting med nytt tidsskrift 1996

Forleverandøren T. Skretting AlS presente­ rer i disse dager sitt nye populærvitenska­ pelige tidsskrift om fiskeoppdrett , for og foring . Fagtidsskriftet har fått navnet «I Dyb­ den » og vil komme ut med 4 utgaver i året.

- Vi ser at åpenbart behov for å gjøre den store informasjonsstrømmen på dette området tilgjeng­ elig. Målgruppen er f6rfaglige ansvarlige, forske­ re, veterinærer og ellers folk i og utenfor næring• en som ønsker mer dokumentasjon om for, foring og fiskeoppdrett, sier informasjonssjef Vidar Juli­ en til Fiskets Gang. Julien er forøvrig meget spent på hvordan tidsskriftet blir mottatt og mener det skiller seg klart ut fra andres i næringen. Han vil Trygve Berg Lea er redaktør av Skrettings nye tidsskrift. Han ikke gå med på at «Dybden» blir noe menings­ arbeider som produktutvikler i selskapet. hetsblad for Skretting. - All informasjonen vil være vitenskapelig holdbar. Ved hjelp av doku­ mentasjon vil vi vise at vi er seriøse. Oppgaven for seg fiskehelse og det forebyggende helsear­ vår er rett og slett å gi oppdretteren et verktøy til å beidet gjennom foret. produsere mer lønnsomt. Og dette er vi først ute Redaktør av tidsskriftet er Trygve Berg Lea. med, hevder informasjonssjef Vidar Julien. Skretting er verdens største forprodusent til Førsteutgaven av «I Dybden» inneholder arti­ oppdrettslaks. I Norge har selskapet trolig en kler om laksens behov for aminosyrer, muligheten markedsandel på ca 40 prosent. til å oppnå rød laks med mindre mengder farge­ stoff og fargens holdbarhet ved frysing og røy­ king. Dessuten blir den første artikkelen i en serie g:q Per-Marius Larsen om forfaktor presentert. I neste utgave vil man ta

Godt resultat for Nutreco

Nutreco Holding B.V - morselskapet til styrer konsernet 60 produksjonsanlegg i 15 Skretting AfS og en av verdens største fritt­ land. Nutreco-selskapet Skretting AlS er ver­ stående næringsmiddelkonsern - gikk ut fjor­ dens største produsent av laksefor. I Sta­ året med et overskudd på 468 millioner kro­ vanger har man etablert Nutreco Aquaculture ner. Driftsresultatet er 4,6 prosent bedre enn Research Centre - ett av verdens ledende året før. Den totale omsetningen var 15,7 mil­ forskningsinsinstitusjoner innen akvakultur. liarder kroner. Etter at oljeselskapet BP solg­ Og det skal satses videre i Norge; i år vil kon­ te BP Nutrition for et par år siden etablerte sernet åpne et nytt teknologisenter med blant man Nutreco som har opparbeidet en leden­ annet eget testfabrikk i Stavanger. de posisjon som leverandør til både havbruk PML og landbruk. Fra hovedkvarteret i Nederland 7 AKTUELT

Kvalfangskommisjonen: NR.6 1996 Vitenskapelig medhold, men tradisjonell fordømming av kvalfangsten

ten som anslår den nordatlantiske vågekvalbe• standen til 118.000 dyr. Norge tar imidlertid reso­ - Vi har fått gjennomslag for bestandsbe­ lusjonen med knusende ro, men valgte å markere regningene våre , fått ros for feltarbeidet, sin motstand med å forlate møtet under behand­ beregningsmodeller og avlivningsmetoder. lingen av denne saken. De vitenskapelige fakta Resten er politikk, som vi dessverre ikke taler for seg, er den norske holdningen. kan gjøre stort mer med. Det er senterleder Åsmund Bjordal ved Havforskningsinstitut­ tets senter for marine ressurser som sier Vitenskapelig enighet dette i kjølvannet av kvalfangstkommisjo­ nens møte i Aberdeen . - Etter råd fra Vitenskapskomiteen i IWC gikk vi i gang med tellinger med internasjonale observatø­ rer ombord og komiteen har vært involvert hele veien. Samtidig besluttet vi å revurdere bereg­ På tradisjonelt vis krevde flertallet i den Interna­ ningsmodellen for våge kval og en gruppe fra sjonale kvalfangstkommisjonen (IWC) stans i all Vitenskapskomiteen har vært med på å evaluere kvalfangst, dette til tross for at den samme kom­ denne underveis. Dette samarbeidet har altså ført misjonen har godtatt den vitenskapelige rappor- til full vitenskapelig konsensus om tallet på våge-

Enkelte forskere mener al del kan fanges hele 1000 dyr nesle sesong , ulen al delte går ul over beslanden . Arels kvole er på 8 425 dyr. AKTUELT

tagelse enn om vi på møtet hadde klasket på bor­ det en norsk rapport, som delegatene hadde å ta stilling til der og da, mener Bjordal. Han viser til at det ligger et solid arbeid bak den siste tellingen. NR.6 11 båter har vært i virksomhet. 1996

Mindre årlige tellinger

Havforskningsinstituttet vil i fortsettelsen gjen­ nomføre mindre årlige tellinger av vågekval, iste­ det for giganttellinger hvert 6. år. Arets telling star­ ter nå i begynnelsen av juli og Bjordal sier det lig­ ger mye kvalitet i å få til en kontinuitet ved å satse på en mindre gruppe observatører ombord i telle­ fartøyene.

Flere dyr kan fanges

Arets kvote for vågekval er på 425 dyr. Forsiktig tolket åpner den nye bestandsmodellen for at man kan fange 540 dyr neste sesong. Enkelte norske forskere mener imidlertid at tallet kan ligge så høyt som 1000 uten at det får negativ følger for bestanden. Men dette er politikk og det skal jo litt til å overbevise ihuga kvalfangsmotstandere i - Vi har fått mye ros og gjennomslag for bestandsbereg­ den internasjonale kvalfangskommisjonen som ningene våre. Resten er pOlitikJc, sier senterleder Asmund den maritime «stormakten» Østerrike og lilleputt­ Bjordal ved Havforskningsinstituttet. staten Monaco.

kval i nord-øst Atlanteren, sier Bjordal. - Ved å involvere internasjonale forskere - som har bidratt til beregningene og er kjent med metodik­ ~ Per-Marius Larsen ken - har resultatene kanskje fått en annen mot-

«Sildepris» til Jon Skaar jr.

Norges Sildelags ny­ opprettede markedspris er tildelt Jan Skaar jr., Måløy. Styreformann Jan A. Johnsen (bildet til h.) overrakte prisen som er en hedersbevisning og takk til Skaars uttret­ telige innsats innen pela­ gisk sektor i en årrekke og ikke minst - for det denne innsatsen har betydd for næringen.

(Foto: N. Torsvik) 9 AKTUELT

NR.6 1996 Verdens første fiskeridepartement - 50 år!

festskrift har da også forfatteren Jon Lauritzen gått nærmere inn på hvordan denne utnevnelsen Det er i år 50 år siden Norge som det første skjedde. Vi siterer; land i verden fikk sitt eget fiskerideparte­ «Egentlig var det ikke han som skulle hatt job­ ment. Departementets historie er fortel­ ben. Den mest opplagte kandidaten til å lede lingen om norsk fiskeri nærings og norsk gjenoppbyggingen av fiskerinæringen etter okku­ kyst - og havneforvaltnings etterkrigshisto­ pasjonen, var Norges Fiskarlags myndige sekre­ rie , som fiskeriminister Jan Henry T. Olsen tær, senere generalsekretær Klaus Sunnanå. uttrykte det da 50-års jubileet ble markert Han hadde imidlertid kommet alvorlig på kant 18. juni i Oslo. med statsminister Johan Nygårdsvold i London under krigen ... . Nygårdsvold var derfor meget klar i sin holdning: " Klaus Sunnanå kjenner jeg, så ham stemmer jeg ikke på. Denne Reidar Carlsen Det var 1. juli 1946 at Fiskeridepartementet for­ kjenner jeg ikke, så ham stemmer jeg på». Der­ melt ble opprettet. Sterke krefter hadde før krigen med ble det slik. Klaus Sunnanå ble i stedet ivret for dette. Man ville ikke lenger nøye seg med utnevnt til fiskeridirektør i 1948». en avdeling i Handelsdepartementet. Og man hadde gode kort på hånden. I 1946 utgjorde fiske­ eksporten hele 31 prosent av den norske vareek­ Utfordringer i kø sporten, et faktum det var vanskelig å neglisjere. Og et eget departement ble det. Den første i Jan Henry T. Olsen er nummer 18 i rekken av fis­ ministerstolen var Reidar Carlsen, 37 år gammel keriministre. Han tok for seg departementets sen­ fra Bodin utenfor Bodø. I Fiskeridepartementets trale rolle i gjenoppbyggingen etter 2. verdenskrig

En "bukett,. fiskeriministre samlet i anledning Fiskeridepartementets 50-års jubileum. Fra venstre: Thor Listau , Eivind Reiten , Jan Henry T. Olsen , Odd runn Pettersen , Sve in Munkejord , Bjarne Mørk Eidem og Einar Moxnes. (Foto: John Petter Reinert­ 10 sen!Samfoto) AKTUELT

NR.6 1996

De store sildefiskeriene langs vestlandskysten på 1950-tallet vakte oppsikt også utenfor landets grenser. Det ble arrangert både turistturer og diplomatturer til sildefeltet. Fiskeridepartementet stod som arrangør aven slik reise for en rekke utenland­ ske diplomater med fruer i februar 1951 , med hurtigruta «Nordstjernen». Også statsminister Einar Gerhardsen og fru Werna deltok. På bildet ser vi verdens første fiskeriminister, Reidar Carlsen , i vennSkapelig handbak med den kanadiske handelsrå• den Harry James Home . De lystige tilskuere er fra venstre ekspedisjonssjef Johannes Sælæg , kystfartssjef Aage Mathiesen , Shaw livermore fra ECA i Paris , hoffmarskalk Smith-Kielland , ekspedisjonssjef Hans Jakob Salvesen , fiskebåtreder Knut Vart­ dal og senere statsråd Nils Handa l. I bildeteksten i Fiskeridepartementets album fra turen heter det at Carlsen måtte bite i gresset for den veltrente kanadieren

og ikke minst gjennom sterke strukturelle endring­ mange ulike arter, sa Olsen, som videre fremholdt er fra nasjonal forhandlingsøkonomi til internasjo­ at fiskeriene er blitt en stadig viktigere del av nal markedsøkonomi. Framveksten av havbruk internasjonal storpolitikk - på godt og vondt. - Vi som en helt ny sektor innen fiskerinæringen er legger stor vekt på å få til skikkelige og forplikten­ også en viktig del av Fiskeridepartementets histo­ de avtaler. Det er ikke lett, men det går framover, rie. sa Olsen og nevnte FN-avtalen om fisket på det Og fiskeriministeren understreket at departe­ åpne hav, firepartsavtalen om norsk vårgytende mentets historie langt fra var ferdigskrevet. - Det sild og den nylig inngåtte avtalen med EU om er tid for å rette blikket framover og oppgavene er nordsjøsilda som eksempler på det. mange. Vi skal ikke bli arbeidsledige. Kystdistrik­ tene har fått økt betydning i utviklingen av norsk næringsliv og samferdsel, og nye utfordringer Bærebjelke melder seg i arbeidet med havner, farleder, fyr­ og losvesen. Dette er spennende og vil stille store - Lykkes vi vil fiskerinæringen i all fremtid være krav til oss., mente han. en bærebjelke i norsk næringsliv. Fiskerideparte­ mentet har ansvaret for oppgaver av stor betyd­ ning for Norge som nasjon. Vi kan trygt brette opp Forpliktende avtaler ermene og med friskt mot gå løs på nye oppgaver inn i neste århundre, var fiskeriministerens opp­ Han peker på de store vekstmulighetene som lå i fordring til festlyden. økt videreforedling av ressursene i det tradisjonel­ le fisket og en videre utbygging av havbruksnæ• ringen. - Jeg ser ikke noe som kan hindre at Nor­ g;q Per-Marius Larsen ge blir en svært stor oppdrettsnasjon basert på 11 AKTUELT

NR . 6 1996 Rekordstor Nor· Fishing "96 åpner 14. august

vrimlearealene for publikum, disponibel plass innen- og utendørs og de nye utstillingsarealene, Med en mengde nyheter, større areal , er det i alt 18.000 kvadratmeter som blir tatt i bruk fulle utstillingshaller, en ny-oppusset under denne messen. Vi gleder oss forøvrig til å restaurantavdeling og betydelig inter­ kunne presentere en lekker, helt ny-oppusset res­ nasjonal deltakelse ser årets fiskeri­ taurantavdeling for publikum, sier Berg. - Rundt 400 utstillere deltar fra i alt 22 land. Vi messe og konferanse Nor-Fishing '96 regner med at mer enn 900 bedrifter fra inn- og ut til å bli den beste noensinne. utland er representert denne gang, og det peker mot ny rekord, sier Berg. - De mest betydnings­ fulle fiskerinasjonene stiller med sine nyvinninger innen utstyr og tjenester for fiskerinæringen, og - Pågangen av utstillere har vært langt større enn flere presenteres for første gang under messen, vi hadde ventet. Vi måtte ta i bruk nye utendørs sier han. utstillingsarealer til denne Nor-Fishing-messen, Situasjonen innenfor den internasjonale hvit­ opplyser massegeneral Odd Berg , som er ansvar­ fisksektoren er det aktuelle temaet for årets fag­ lig for den tekniske gjennomføringen av dette konferanse under fiskerimessen. Det er samlet en internasjonale storarrangemenetet for fiskerinæ• rekke foredragsholdere fra de ledende fiskerina­ ringen i Trondheim 14-17. august. - Medregnet sjonene til denne.

- Her vil det vrimle av fiskeriinteresserte folk fra hele verden under Nor-Fishing-messen i Trondheim 14-17. august, sier styre ­ formann Hallstein Rasmussen (til venstre) og messegeneral Odd Berg ; - storfornøyde med at årets messe og konferanse ser ut 12 til å slå alle rekorder. AKTUELT

- En rekke utenlandske delegasjoner har Store fremskritt har skjedd f.eks. i integrerte løs­ anmeldt sin ankomst, sier en fornøyd styre­ ninger for større fiskefartøy. Her kombineres formann Hallstein Rasmussen i Stiftelsen Nor­ informasjon fra elektroniske kart, ekkolodd, radar Fishing. - Det store internasjonale innslaget på og autopilot i ett system. Dette gir skipperen full NR.6 messen og konferansene understreker Norges oversikt over de viktigste dataene på en og sam­ 1996 posisjon som et av verdens ledende land innenfor me skjerm, med alle de mulighetene for riktige og fiskerinæringen og utvikling av utstyr til denne, raske avgjørelser som dette gir. Dette peker mot sier han. fremtidens autoriserte havgående fiskefartøy, hvor risikofaktorene er redusert til et minimum. Flere av disse nyvinningene er interessante også Elektroniske hjelpemidler for mindre fiskefartøy. Mer enn 20.000 besøkende som ventes til mes­ Bare innenfor elektroniske hjelpemidler fyller et sen og konferansene vil nok sette sitt preg på tyvetalls utstillere en hel utstillingshall. Her tilbys Trondheim i disse hektiske dagene. For Trond­ forskjellige løsninger i det stadig økende utvalget heim byer Nor-Fishing-messen en stor utfordring av elektroniske hjelpemidler for fiskerinæringen. når det gjelder hotellplass, men så langt har det Dette gjelder både på fangst- og foredlingssiden, vært mulig å skaffe hotellrom til alle som vil besø­ for bruk ombord og i prosessindustrien på land. ke byen 14-17 august.

Nytt om navn: Ny sjef i Stolt Sea Farm

Niels G. Stolt-Nielsen (bildet) har nylig inntatt sjefsstolen for Stolt Sea Farms internasjonale virksomhet. Dette inne­ bærer at den forrige konsernsjefen, J. Frithjof Skouverøe går over i ny stil­ ling i gruppeledelsen i morsselskapet Stolt-Nielsen S.A. Niels G. Stolt-Nielsen har en Bache­ lor Degree i økonomi og finansiering fra Hofstra University i USA. Til nå har han hovedsakelig arbeidet innenfor konser­ nets transportvirksomhet forskjellige steder i verden. Han har blant annet Niels G. Stolt-Nielsen stått for etableringen av et representa­ sjonskontor for Stolt-Nielsen i Shanghai i Kina. Dette kontoret skal betjene både sjonalt har man gått tungt til verks Stolt Sea Farm, samt konsernets trans­ og etablert produksjonsanlegg i USA! portvirksomhet. Canada, Chile, Spania, Frankrike, Por­ Stolt-Nielsen har satset store penger tugal - i tillegg til Norge. I fjor omsatte på å bli «lokomotivet» i norsk opp­ Stolt Sea Farm for 118 millioner U.S. drettsnæring. Selskapet konsentrerer dollars og har pr. idag ca 750 ansatte. seg først og fremst om oppdrett av laks, ørret, kveite og piggvar. Også interna- PML

13 STATISTIKK

NR.6 1996 Foreløpig oppdrettsstatistikk 1995

Av Tove Aasheim Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser, Fiskeridirektoratet

MandatJbakgrunn for undersøkelsen

Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Statistisk • 730 maUiskkonsesjoner fo r oppdrett av sentralbyrå samlet inn sentrale opplysninger ved­ laks og regnbueørret var i drift i 1995. rørende produksjon av laks og ørret siden 1974. • Totalt salg fra maUiskkonsesjonene i For årene 1974 - 1991, ble statistisk materiale 1995 var 281 500 tonn rund vekt laks og publisert mer som en historisk statistikk. Forelø­ ørret til en verdi av kr 6545,2 mill. pig statistikk i sin nåværende form ble første gang utarbeidet for 1993. Endelig statistikk utgis av • Den totale biomassen av laks og ørret Statistisk sentralbyrå. pr. 31/12 i maUiskkonsesjonene økte fra Foreløpig statistikk blir utarbeidet når en har 169 500 tonn levende vekt i 1994 til mottatt opplysninger fra ca. 80-90 prosent av 227200 tonn levende vekt i 1995. konsesjonene. Sentrale størrelser for de konse­ sjonene som ikke har sendt inn opplysninger tar • Produksjonen av laks og ørret økte fra en hensyn til i forbindelse med foreløpig statistikk 289400 tonn levende vekt i 1994 til ved å ta utgangspunkt i utgående beholdning av 370100 tonn levende vekt i 1995. fisk fra året før. Basert på disse opplysningene og • Gjennomsnittsprisen til oppdretter pr. kg antakelsen om at konsesjonene oppfører seg laks rund vekt ble redusert fra kr 27 ,84 i relativt likt hva angår utsett, uttak osv. som de 1994 til kr 23 ,17 i 1995, mens gjennom­ konsesjonene en har mottatt opplysninger fra, snittsprisen pr. kg regnbueørret rund vekt beregnes sentrale størrelser for konsesjoner som økte fra kr 23 ,93 i 1994 til kr 24 ,93 i 1995. ikke har svart på forespørsel. Foreløpig opp­ drettsstatistikk 1995 inneholder dermed størrelser (registrerte og beregnede) for alle konsesjoner som var i drift i 1995.

Oppdrettsstatistikken 1995 omfatter alle konse­ sjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret, klek­ Matfiskundersøkelsen keri- og/eller settefiskkonsesjoner for oppdrett av laks og ørret og konsesjoner for oppdrett av marin I 1995 var 730 matfisk- og stamfiskkonsesjoner fisk og skalldyr. Undersøkelsen omfatter ikke kul­ for oppdrett av laks og ørret i drift. Disse konse­ tiveringskonsesjoner for laks og ørret for utsetting sjonene hadde totalt et konsesjonsvolum på 8 i vassdrag. 492 600 m3. Produksjonen (slaktet mengde +

Uttak - slakt Biomasse pr. 31112 Laks Ørret Laks Ørret Fylke Antall Konsesjons- Mengde Verdi Mengde Verdi (tonn) (tonn) konsesjoner kapasitet (tonn) (rund (1000 kr) (tonn) (1 000 kr) Oevende vekt) Oevende vekt) i drift vekt) (rund vekt) Finnmark 23 246000 4807 120233 4829 Troms 64 746000 18388 437236 17644 Nordland 132 1564000 47098 I l \O 386 42569 Nord-Trøndelag 56 657500 14668 333885 219 5002 11379 167 Sør-Trøndelag 76 916600 29118 632682 839 21473 27662 2533 Møre og Romsdal 101 1169000 41379 983868 5693 159630 33376 3550 Sogn og Fjordane 71 805000 28597 616271 1390 30164 21373 1613 Hordaland 141 1692 200 63903 1497295 4832 \08019 39 892 4011 Rogaland 52 557300 16381 389316 267 5 859 11687 795 Agder/Østlandet 14 139000 3856 93735 6 125 3908 184 l alt 1995 730 8492600 268 195" 6214907 \3 246" 330272 214319 12853 l alt 1994 722 8284 650 202575" 5 638 990 14361" 343775 162411 7070

Tabell 1. Sentrale statistikkopplysninger vedrørende matfisk- og stamfiskkonsesjoner i 1995. I) Omregningsfaktor fra sløyd til rund vekt er 1,125 14 ') Omregningsfaktor fra sløyd til rund vekt er 1,1 STATISTIKK

hadde den største prosentvise endrin­ gen i biomasse fra 1994 til 1995. År­ NR.6 saken til dette er 1996 blant annet en sterk økning i utsettet av ørret fra 1994 til 1995 med 79 pro­ sent til ca. 11,3 mill. stk. Hordaland had­ de høyest produk­ sjon i 1995 med ca. 83 800 tonn, mens Nordland var det nest største oppdrettsfylket med en produksjon på ca. 65300 tonn. Totalt hadde Hor­ daland høyest ut­ gående biomasse i 1995. Ser en kun på laks hadde Nord­ land høyest utgå• ende biomasse. År­ saken til at Nord­ land hadde høyere utgående biomasse av laks når sam­ tidig Hordaland had­ de høyest produk­ sjon av laks, er for­ skjeller i produk­ sjonssyklusen for konsesjonene i de to fylkene. I Nord­ land blir fisken fra en generasjon slak­ tet ut på et senere tidspunkt enn til­ svarende genera­ sjon fisk i Horda­ land. Resultatet blir at oppdrettere i endring i biomasse) i 1995 var ca. 370 100 tonn. Nordland har flere individer av fjorårsgenerasjo­ Dette gir en gjennomsnittsproduksjon for konse­ nen og tidligere generasjoner i biomassen ved sjonene som var i drift på ca. 507 tonn. Til sam­ årsskiftet enn oppdrettere i Hordaland. menligning var den totale produksjonen i 1994 ca. Økningen i slaktet mengde av laks fra 1994 til 289 400 tonn , med en gjennomsnittsproduksjon 1995 var på ca. 32 prosent, mens verdien av slak­ på ca. 401 tonn pr. konsesjon i drift. Økt produk­ tet mengde laks steg med ca. 10 prosent fra 1994 sjon i 1995 i forhold til 1994 skyldes både økning i til 1995. Lavere verdiøkning enn mengdeøkning slaktet mengde og oppbygging av biomasse. skyldes nedgang i gjennomsnittlig pris med ca. 15 Den totale oppbyggingen av biomasse i 1995 prosent fra kr 27,84 i 1994 til kr 23,17 i 1993. Når var på ca. 57 700 tonn. F6rstoppen i desember det gjelder ørret viser foreløpig statistikk en liten 1995 medførte redusert oppbygging av biomasse nedgang i slaktet mengde fra 1994 til 1995. Verdi­ og dermed også redusert produksjon i 1995. Opp­ en av slaktet mengde ørret gikk ned med ca. 4 byggingen av biomassen av laks skyldes blant prosent, mens slaktet mengde gikk ned med ca. 8 annet høyere utsett av smolt i 1995 enn i 1994 og prosent. Lavere nedgang i verdi enn i mengde lavere andel uttak av årets og fjorårets genera­ skyldes en økning i gjennomsnittspris fra kr 23,93 sjon i 1995 enn i 1994. Utsettet av laksesmolt var i 1994 til 24,93 i 1995. i 1995 ca. 99,8 mill. stk. mot ca. 82,9 mill. stk. i Den totale svinnandelen for laks og ørret i mat­ 1994. Av tabell 1 fremgår det at det var ørret som fisk- og stamfiskkonsesjonene i 1995 var 6,2 pro- 15 AKTUELT

Salg av smolt til matfiskanlegg Beholdning av yngel pr. 31112 NR.6 Antall Laks Ørret Laks Ørret 1996 Fylke konsesjoner Mengde Verdi Mengde Verdi i drift (l 000 stk.) (1000 kr) (l 000 stk.) (1000 kr) (1000 stk.) (1000 stk.) Finnmark 3 1715 22755 3440 Troms 16 5 IlO 56758 8071 Nordland 27 15373 179362 18858 85 Nord-Trøndelag 17 8197 84491 226 1891 13578 93 Sør-Trøndelag 21 11027 121750 2766 19692 8543 1363 Møre og Romsdal 46 l3 854 151816 3782 31430 16128 1 566 Sogn og Fjordane 28 9032 99465 1438 11374 11265 232 Hordaland 66 24305 257290 2706 16431 20328 568 Rogaland 22 6896 67016 707 6167 5862 470 Agder/Østlandet 6 1809 21037 45 269 1058 36 I alt 1995 252 97318 1061740 11670 87254 107 131 4413 I alt 1994 254 116321 4515

Tabell 2. Sentrale statistikkopplysninger vedrørende settefiskkonsesjoner i 1995.

sent. Svinnandelen er svinn i stk. i forhold til inn­ Gjennomsnittsprisen for solgt ørretsmolt i 1995 gående beholdning og utsett. Svinnet i 1995 for­ var kr 7,48. delte seg på 2,2 prosent sykdom, 0,1 prosent Total utgående beholdning av lakse- og ørre­ rømming og 3,9 prosent andre årsaker. Svinn på tyngel i settefiskkonsesjonene i 1995 var 111 ,5 grunn av andre årsaker er blant annet kjønns­ mill. stk. Når det gjelder laks var utgående modning, fisk tatt av oter, fugl osv. og fei l ved bio­ beholdning av yngel i 1995 så høy at en etter­ masseopptelling. Til sammenligning var den tota­ spørsel i 1996 på minst samme nivå som i 1995 le svinnandelen i 1994 5,9 prosent, som fordelte vil kunne dekkes. Utsettet av laksesmolt i 1996 vil seg på 1,9 prosent sykdom, 0,4 prosent rømming imidlertid kunne bli begrenset av andre faktorer (f. og 3,6 prosent andre årsaker. eks. f6rkvote). Hoveddelen av utsettet av ørret Konsesjonskapasiteten i matfisk- og stam­ skjer på høsten. Utsettet består av ørretyngel fiskkonsesjonene som var i drift gikk opp fra som ble klekket våren samme år. Utsettet av 8 284 650 m3 til 8 492 600 m3 fra 1994 til 1995. ørretsmolt et år er med andre ord i stor grad Dette skyldes en kombinasjon av økt konsesjons­ avhengig av hvor mye rogn som blir innlagt om kapasitet for enkelte eldre konsesjoner og retilde­ våren samme år. Det er derfor vanskelig å si noe li ng av konsesjoner. om stø rrelsen på utsettet av ørret i 1996. Arbeidsinnsatsen i matfisk- og stamfiskkonse­ I 1995 ble det kl ekket ca. 126 mill. stk lakse­ sjonene gikk opp fra 3 395 personer og 4 053 381 yngel av 36 965 liter lakserogn og 15,1 mill. stk. timeverk i 1994 til 3 527 personer og 4 292 571 ørretyngel av 2 352 liter ørretrogn. Sammen ligner timeverk i 1995. I 1994 fordelte antall personer en med 1994 ble det klekket ca. 117,6 mill stk. seg på 2 842 menn og 553 kvinner, mens forde­ lakseyngel av 39 098 liter lakserogn og 8 mill. stk. lingen i 1995 var henholdsvis 3 022 menn og 505 ørretyngel av 1 565 liter ørretrogn. kvinner. Arbeidsinnsatsen i settefiskkonsesjonene gikk opp fra 996 personer og 1 172 570 timeverk i 1994 til 1 087 personer og 1 370 410 timeverk i SeUefiskundersøkelsen 1995. I 1994 fordelte antall personer seg på 724 menn og 272 kvinner, mens fordelingen i 1995 I 1995 var 252 settefi skkonsesjoner for oppdrett var henholdsvis 765 menn og 322 kvinner. av laks og ørret i drift. Det totale salg av lakse- og ørretsmolt til matfiskkonsesjoner i 1995 var ca. 109 mill. stk. til en verdi av ca. kr 1 149 mill. Sal­ Tilgjengelighet get av laksesmolt i stk. fordelte seg på ca. 19,6 mill. stk. klekket i 1995, ca. 70,8 mill. stk. kl ekket i Mer utfyllende statistikk vedrørende oppdrett av 1994 og ca. 7 mill. stk. kl ekket i 1993. Antall laks og ørret publiseres i egen forelø pig rapport i ørretsmolt som ble solgt i 1995 var 11 ,7 mill. stk. regi av Fiskeridirektoratet. Rapporten inneholder For 1994 har en ikke tilsvarende opplysninger, da også statistikk vedrø rende oppdrett av marine en for dette året ikke skilte ut salg til matfiskkon­ arter og skalldyr. Endelig versjon av statisti kken sesjoner som egen størrelse. vil bli publisert av Statistisk sentralbyrå. Gjennomsnittsprisen for laksesmolt solgt til Foreløpig versjon av statistikk for fiskeoppdrett matfiskoppdrett i 1995 var kr 8,01 for smolt 1995 kan fås ved henvendelse til Fiskeridirektora­ kl ekket i 1995, kr 11 ,58 for smolt klekket i tet, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser, 16 1994 og kr 12,28 for smolt klekket i 1993. tlf. 55 23 80 00. STATISTIKK

NR.6 Omsetning av laks og 1996 ørret januar-mai 1996

Av Knut Johnsen Kontoret for havbruksutredning

slaktes nå mye fisk i Nord-Norge. I Troms ble det i mai slaktet like mye laks som i Nordland. Dette Fiskeridirektoraet presenterer slakte- og gjenspeiler seg i størrelsesfordelingen da det nå eksporttall for laks og ørret for perioden er mye storlaks av 94-generasjon på markedet. januar-mai 1996, samt prisutviklingen Månedskvantumet totalt av sløyd laks gikk opp med 6.000 tonn i mai i forhold til april. for laks for perioden januar-juni 1996. Møre og Romsdal hadde størst slakting av ørret i mai med 470 tonn. Hittil i år er det Horda­ land som har slaktet mest ørret med; 1.862 tonn. Det var totalt en svak økning på ca 300 tonn slak­ Slakting tet ørret i mai i forhold til april.

Fiskeridirektoratet har i mai 1996 registrert en Priser slakting på 21.285 tonn sløyd laks (tab. 1.) Hittil i år er det registrert en utslakting på 87.839 tonn Det har vært en jevn prisnedgang de siste måne• sløyd laks. Det er for mai også registrert en dene. Gjennomsnittlig førstehåndspris for laks i utslakting av 1.252 tonn ørret. Totalt hittil i år er mai var kr. 24,32 og i juni var kr. 22,77 i flg. FNLS det 4.718 tonn ørret. lakserapporter. Det var Hordaland som hadde størst utslakting Minsteimportprisene (MI P) går nå ut, og det av laks i mai med 6.046 tonn. Hordaland har og knytter stor spenning til hva som vil skje etter at størst utslakting hittil i år med 20.242 tonn. Det prisene er opphevet.

TabeU l. Slakting av laks og ørret. Mengde i tonn

Kilde: Fiskeridirektoratet (Foreløpige og korrigerte tall) 17 STATISTIKK

Tabell 2. Eksport av laks og ørret. Mengde i tonn, verdi i 1000,- kr. NR.6 1996 : Mai 1996 · ' h.Jl·~1~ Jan-Mai 1995 Mengde Verdi Kate20ri MØlgde Vd ...... : ·;.,· Vei-di Målxde .. Verdi eadr.% ·endr.% Laks 19.471 596.197 83.551 U69.367 72.665 2.572.120 14% -1 % ørret 909 26.009 1.494 91.411 1.988 69.344 25% 31 % TOTALT. 10.381 611.306 66.451 1.660778 74.653 2.641.464

FenkLaks 16.185 451.492 67.150 1.880.452 58.293 1.882.533 15% -l % EU 14.335 398.216 58.071 1.627.891 50.316 1.605.996 Danmark 4.028 ' 111.302 18.047 504.509 13.460 404.685 Frankrike 2.660 74.073 11.622 326.217 12.782 413.823 Japan 1.093 32.161 5.843 164.274 5.474 191.265

Frossen Laks 1.401 4U19 7.516 105.757 7.644 262.913 -2% -21% Japan 380 11.057 1.764 48.239 2.265 79.675 Taiwan 355 10.653 1.767 47.506 1.576 50.157 Frossen Laksefilet 821 48.603 4.192 146• .950 3.613 211.6-73 18% 11% Fenk Laksefilet 753 34.785 3.398 151.909 2.121 119.259 60% 28% Røkt Laks 115 10-ln 630 55.109 613 57.952 2% -5%

Frossen ørret 740 11.267 1.908 79.166 1.847 64.506 57% 22% Japan 678 19.469 2.519 68.953 1.492 52.389 Russland 2 64 III 3.031 O O - -

Kilde: Eksportutvalget for fisk.

GJENNOMSNITISPRISER FOR LAKS PR. MANED EKSPORT AV ØRRET PR. MANED 1994, 1995 og Jan-Juni 1996 1995 og Jan - Mai 1996

Kr...... Tonn .. ;.:::.:'~-----~~.: 2.000 1.500

15 ; 7~ ...... __

20 ~:::::::=:::._---~-----===:

ToIoKJiCIIk~ __rt __11tt5: 7.534 tonn (1*: l.S" tonn) KIlde: FNL (Pris til oppd_)

Eksport ørret

Laks 0rreteksporten var i mai 909 tonn til en verdi av Det ble i mai totalt eksportert 19.472 tonn laks til 26 mill kr. Totalt i perioden er det eksportert en verdi av 596 mill kr. I perioden januar-mai er 2.494 tonn til en verdi av 91 mill kr. 0rretekspor­ det blitt eksportert 83.552 tonn laks til en verdi av ten i mai gikk ned med ca 200 tonn i forhold til 2.569 mill kr. april.

Abonner på Fiskets Gang

18 SKJELL

....: ..... ::: . ' . : -.: ~:~~i;::;~ ·. :1:1"'? : · ':·:'·':'· ~': · . : .:.:.: ..... :.:... ..-.: .. :... ~. :. "0 : : . '.:~~. ~ ',o ," :'.' ~ : ·::::~t/.~~~;~ .. : ...~ ::; NR.6 " o::: 1996

: .. , . t - . :~.. .. Artikkel nt. 8 Av Stein Mortensen HAVFORSKNINGSINSTITUTIET Senter for havbruk . ; ...... ' .

:~~ ..:.~.: ..:: ::.-.: ...: :.', ',,:: °,0 •• ,', • Suksess eller fiasko for blåskjellnæringen ? - et spørsmål om å gjøre ting i riktig rekkefølge

Det er igjen optimisme i norsk skjelInæ• ring, og mange spår en oppgangstid. Det er ingen tvil om at kysten vår har et kollossalt potensiale for dyrking av blåskjell. Sukses­ sen vi ønsker oss avhenger imidlertid av at leddene i næringsoppbyggingen skjer i rik­ tig rekkefølge , at man lærer av erfaringer fra sist det ble «satset", og at man lærer av blåskjellnæringen i resten av Europa . Det er utarbeidet fors lag til en strategi for blås­ kjellnæringen. Denne artikkelen tar opp hovedtrekkene i dette strategiforslaget.

BlåskjeUdyrking i Norge Hvordan få en håndfull blåskjell til å bli en hel industri? Foto: S. Mortensen . Den norske blåskjellproduksjonen er i dag på omlag 700 tonn per år. Dette er lite sammenliknet med andre europeiske land, som Spania, Neder­ skjelldyrking. I andre områder er det behov for å land og Frankrike. Trenden i Europa er en økende beskrive områdenes egnethet. I dag fokuseres etterspørsel etter skjell og skjellprodukter. Dette det særlig på problemene med algegifter i fjord­ ser vi også i Norge, og etterspørselen etter ferske strøk, og manglende kunnskap er i mange områ• blåskjell er økende. Man antar at hjemmemarke­ der en flaskehals for en videre næringsutvikling. det kan ta imot betydelig større volumer enn det Skjelldyrking er i dag et prioritert område Ufr. som produseres i dag. bl.a. Stortingsmelding nr. 48, Norges Forsknings­ Norskekysten har store arealer som er egnet råds strategiplan og Havforskningsinstituttets for skjelldyrking. I noen områder er disse areale­ virksomhetsplan). Mye av innsatsen konsentreres ne beskrevet, og man har data om biologiske, i dag om kamskjell. I tillegg fokuseres det på blå• fysiske og kjemiske forhold, samt erfaring med skjell og østers, og det er en klar strategi at det 19 SKJELL

grunnlaget som legges,- særlig på kontroll og for­ Forskning og utviklingsinstitusjoner, men har dan­ valtningsrettede tiltak, har en direkte relevans for net et godt kontaktnett og samarbeid, og fremstår alle artene. utad som en meget sterk gruppe. Gruppen kan og NR.6 Det er tatt flere initiativ for å stimulere blåskjell• bør holdes samlet og danne en faglig referanse­ 1996 næringen, både i Trøndelag, i Sogn, på sørlandet gruppe som kan fungere som rådgivende overfor og i Oslofjorden. I inneværende fase er det behov næring og forvaltningsmyndigheter. for prioritering og koordinering av aktuelle tiltak, Mange skjelldyrkere er interesserte i å arbeide slik at disse kan komme hele den norske skjeli­ med flere arter, og en rekke problemstillinger er næringen til gode. Det er med andre ord behov like aktuelle for alle skjellarter i oppdrett. Gjennom for å utarbeide en overordnet strategi eller hand­ «Kamskjellprosjektet» er det bygget opp en struk­ lingsplan for å stimulere den norske blåskjellnæ• tur hvor forskning og utvikling (FoU) og bedriftsut­ ringen. Det er svært viktig å gjennomføre de aktu­ vikling er koordinert. Kamskjellprosjektet har som elle tiltak i riktig rekkefølge og med hensiktsmes­ mål å bidra til oppbyggingen aven hensiktsmes­ sig styring. sig forvaltningsstruktur for hele skjellnæringen. 0stersprodusenter er representert i prosjektet, og det er ønskelig at også blåskjellprodusentene får Prioriterte offentlige oppgaver en «forlenget arm» inn i prosjektet.

Problemene med giftige alger representerer den største flaskehalsen for blåskjellnæringen. Kon­ FoU som basis for næringsutvikling trollen av algegifter i skjell er relativt kostbar for skjelldyrkerne. Kortsiktig og mangelfull finansie­ Selve blåskjelldyrkingen er temmelig ekstensiv, ring av laboratoriet ved Norges Veterinærhøysko• og krever i utgangspuktet ikke utvikling av ny tek­ le som besørger denne kontrollen har skapt en nologi. Det kan allikevel være behov for lokale til­ situasjon hvor man ikke har kunnet betjene pasninger for å utnytte spesielle muligheter eller næringens behov på en tilfredsstillende måte. løse spesielle problemer. Ved hjelp av lokal kunn­ Norges Veterinærhøyskole har i dag den nødven­ skap og enkle prøvedyrkningstiltak kan man dige kompetanse og fasiliteter, men fremdeles beskrive produksjonskapasiteten i et område. Det ikke tilstrekkelig finansiering. En langsiktig finan­ kritiske punktet er forholdet mellom blåskjell (som siering som sikrer en tilfredsstillende kontroll, yngelnedslag, vekst, overleving, matinnhold mm.) metodeutvikling og basisforskning på algegifter er og giftalgeproblemene på hver lokalitet, dyp og en forutsetning for å kunne videreutvikle blåskjell• tidspunkt. Vurdering av egnethet må derfor inne­ næringen. For skjelldyrkerne er det vesentlig at holde både prøvedyrking (evt. innsamling av ville prisen på kontrollen reduseres. skjell), algeovervåkning og giftanalyser i skjelle­ Det er viktig å fremskaffe tilstrekkelig kunnskap ne. om forekomst av giftige alger i aktuelle skjelidyr­ Høsting av skjell er mange steder tungdrevet, kingsområder. Slik kunnskap kan forebygge proble­ og det er behov for å skaffe mere hensiktsmessig mer. Det er viktig for skjellnæringen at overvåkning• høsteutstyr. Samarbeid gjennom større firma eller en av algesituasjonen , inklusive data om giftighe­ dyrkernettverk kan gjøre dette økonomisk forsvar­ ten i testede skjell partier, opprettholdes og styrkes. lig. I en startfase kan utstyr etter all sannsynlighet I tillegg til algegifter kontrolleres skjell også for kjøpes fra utlandet. Selv om man i dag kan base­ bakterieinnhold. Dette ivaretas av Næringsmid• re utstyr på eksisterende konsepter, bør det vur­ deltilsynet. I henhold til EU-direktiv 91 /492 er det deres om man i neste fase skal prioritere en vide­ også andre parametre som er avgjørende for om reutvikling og tilpasning av produksjonsutstyr. et område kan godkjennes for skjelldyrking. Hvis Det er behov for hensiktsmessige mottak i regi­ man i fremtiden ønsker å levere skjell til europeis­ oner hvor det produseres skjell. For å sikre at ke markeder, må kravene i bl.a. 91 /492 oppfylles. mottakene blir plassert på rett sted, må de etable­ Det bør derfor utarbeides en mal, og iverksettes res efter at områdenes egnethet er beskrevet. overvåkning i henhold til EU-direktiv 91 /492 i Med rett oppbygging kan disse motta og omsette aktuelle skjelldyrkningsområder. ulike typer skjell, krepsdyr og fisk. Mottaksan­ Konklusjonen blir at arbeidet med forskning og legg/samlestasjoner må tilfredsstille de krav som utvikling og kontroll av algegifter må finansieres er definert i norske forskrifter, samt i aktuelle EU­ før det brukes midler på andre tiltak relatert til direktiver. Kravspesifikasjoner, teknologi og kunn­ blåskjelldyrking. Dyrkernes kostnader med alge­ skap finnes. Det betyr at næringen har behov for giftkontroll må reduseres, og det bør i tillegg star­ støtte til nyetableringer, men det er ikke behov for tes prøvetaking i utvalgte områder, med hensyn offentlige FoU-midler for å utarbeide konsepter for på å tilfredsstille EUs krav til skjelidyrkingsområ• mottak/samlestasjoner. Også ved pakking og pro­ denes egnethet. sessering må man følge definerte regler. Proses­ seringsteknologi for blåskjell er utviklet, og det kan sannsynligvis kjøpes komplette anlegg. Et samlet fagmiljø Det har i liten grad vært arbeidet med analyser og bearbeiding av markedet for norske skjell. I Det er et lite men meget kompetent fagmiljø for den fasen vi nå er inne i er det helt avgjørende at 20 blåskjell i Norge. Dette miljøet er spredd over flere denne delen opprioriteres. Det anbefales at man SKJELL her starter et overordnet arbeid som inkluderer deutvikling og rutinekontroll av skjellprøver. blåskjell, kamskjell og østers. Dette kan eventuelt Det er avgjørende at arbeidet er langsiktig, og gjøres i regi av «Kamskjellprosjektet». I tillegg er at den prisen skjelldyrkerne i dag betaler for det viktig at regionale prosjekter prioriterer mar­ kontrollen reduseres betydelig. NR.6 kedsarbeidet. 1996 2: Det bør etableres en faglig referansegruppe for blåskjellnæringen. Konklusjoner

Norge har muligheter for å etablere en stor blå• Regionalt: skjellproduksjon i løpet av få år. Næringen står 3: Det må arbeides for å få definert aktuelle skjeli­ imidlertid overfor et par kritiske flaskehalser, og dyrkingsområders egnethet. Malen for arbeidet det er behov for en overordnet strategi som kan bør defineres av referansegruppen. Egnethe­ drive næringen fremover. Dette betyr; ten bør defineres før det etableres ny nærings• - Et styrket offentlig kontrollapparat. virksomhet. Regionale myndigheter og etabler­ - En faglig referansegruppe som kan være råd- te næringsutøvere må være sentrale i denne givende overfor næring og forvaltningsmyndighe­ prosessen, og man kan benytte seg av historis­ ter, og som representerer et samlet fagmiljø . ke data, lokal kunnskap og etablerte dyrker­ - En felles strategi for utvikling av blåskjellnæ• nettverk. Der hvor man mangler kunnskap kan ringen i Norge som tar hensyn til variasjoner i uli­ det etableres prøvedyrkingsanlegg. ke områders egnethet. Det er helt avgjørende å iverksette de nødven­ 4: Det må deretter tilrettelegges for ny nærings• dige tiltak i riktig rekkefølge. Dette betyr; aktivitet i områder som er funnet egnet til blå• skjellproduksjon. Eksisterende skjeliproduk­ sjon kan danne grunnlaget for etablering av Nasjonalt: dyrkernettverk. Etablering av felles høste- og 1: Kontrollen med algegifter i skjell må sikres. distribusjonsapparat kan ofte være hensikts» Dette inkluderer både basisforskning, meto- messig.

Ny doktorgrad: Bakterier og kveitelarver

Cand. scient. Øivind Bergh disputerte 26. juni å forstå dette naturlige samspillet, og spille 1996 for dr. scient. graden ved Universitetet i på lag med de «gunstige» bakteriene. Over­ Bergen med avhandlingen: flaten av fiske-egg kan desinfiseres, og mange sykdomsframkallende bakterier kan Ecological relations between bacteria and elimineres. Det kan også være mulig å tilset­ early fiffe stages of ish, with emphasis on te «gunstige» bakterier til foret, for at de skal the Atlantic hafibut, Hippoglossus in trenge vekk eventuelle skadelige bakterier og aquaculture. hjelpe på sammensetningen av tarmfloraen til fiskelarvene. Betydelige mengder bakterier lever naturlig sammen med fiske-egg og larver. Allerede Personalia på disse tidlige stadiene kan noen slike sam­ liv være skadelige for eggene eller larvene Øivind Bergh er født i Bergen og er cand. sci­ og forårsake sykdom i fiskens liv. Det finnes ent. med hovedfag i generell mikrobiologi fra også typer samliv som er gunstige for begge universitetet i Bergen 1988. Øyvind Be rgh parter, og som ser ut til å utgjøre en naturlig har siden 1989 vært tilknyttet Senter for hav­ del av forsvaret mot sykdom. For å få til opp­ bruk og Austevoll havbruksstasjon ved Hav­ drett av kveitelarver vil det være avgjørende forskningsinstituttet. 21 UTDANNING

NR.6 1996 Økende søkning til fiskerifag

ne vil derfor se noe annerledes ut når opptaket er endelig, men gir likevel et godt bilde av situasjonen. Søkningen til fiserifag i videregående skole (VKI) er økende. Totalt sett er det 295 primærsøkere på linjene fiskeindus­ Fiskeindustrien tri, fiske- og fangst og akvakultur. I fjor Økningen i søkertallene er størst når det gjelder var det 231 elever som valgte disse tilbu­ fiskeindustri. Økningen fra ifjor er på ca. 51%, fra dene . Det mest gledelige med årets søk­ 57 til 86. Det mest gledelige er at det antagelig ning er at flere tilbud , som ikke fikk star­ startes opp tilbud på Måløy videregående skole tet i fjor på grunn av manglende søkning , og Austrheim videregående skole som ikke fikk vil bli startet opp i år. startet opp i fjor på grunn av for få søkere. Ned­ gangen i søkertallene i Møre og Romsdal skyldes et spesielt prosjekt som ble gjennomført for å rekruttere folk til utdanningen i fjor og som var svært vellykket. Til tross for nedgangen har Møre og Romsdal likevel desidert størst søking også i Primærsøkere år. Det er også gledelig å registrere en økning i søkertallene i Nordland, som er et av de viktigste Tallene er hentet fra inntakskontorene i kystfylke­ og største fylkene med hensyn til fiskeindustri. ne, og er foreløpige tall som viser primærsøkere til fiskerifag. Dette betyr at de har fiskerifag som første valg. Nå skal elevene ta stilling til om de Fiske- og fangst ønsker tilbudet, og noen vil sannsynligvis si fra seg plassen sin. En del elever har fiskerifag som Hordaland er det fylket som har størst økning i sekundærvalg og noen av disse vil si fra seg sitt søkertallene til VKI fiske- og fangst fra i fjor. Også førstevalg og begynne på fiskerifag istedet. Talle- i Finnmark og Møre og Romsdal er det flere søke-

fiskeindustri Akvakultur

13 10

102 94

Tabellen viser søking til videregående kurs (VKI) fiskerifag i videregående skole 95/96 og 96/97 . I tillegg er det angitt hvor 22 mange plasser som finnes på de ulike tilbudene . UTDANNING re i år enn i fjor. Møre og Romsdal har flest søke­ fylkene er stabile. Sannsynligvis vil de samme til­ re totalt, mens i Nordland har man en klar ned­ budene starte opp i år som i fjor. gang. På Åkrehamn videregående skole og Mål• De fleste ungdommene velger i dag å ta vide­ øy videregående skole kan man i år antagelig regående skole, hvis ikke mister de den lovfe­ NR.6 starte opp tilbud som ikke ble realisert i fjor på stede retten til 3-4 års utdanning etter grunn­ 1996 grunn av liten interesse. skolen. Av et ku" på 55.000 ungdommer velger 295 fiskerifag. Dette betyr at det fortsatt er en betydelig jobb å gjøre for å synliggjøre fiskeri­ Akvakultur næringens muligheter for ungdommen. Det er også viktig at næringen tar i mot de ungdomme­ Akvakultur har en økning på 8 søkere fra i fjor. ne som ønsker å satse på fiskerinæringen og at Den største økningen er i Troms, mens de andre de blir tatt godt i mot.

Ny doktorgrad: Fiskeoppdrett og utslipp til omgivelsene

Cand. scient. Rita Iren johnsen (36) disputer­ av driften i anlegget og av topografiske for­ te 12. juni 1996 for dr. scient. graden ved hold på lokaliteten. Den organiske ankringen Universitetet i Bergen med avhandlingen: på bunnen under et oppdrettsanlegg brytes langsomt ned og forsvinner etter at driften Environmental and nutritional aspects in ved anlegget opphører. Denne prosessen bl ir cultivation of Atlantic salmon (Saimo hemmet dersom det har vært brukt medisin­ salar) evaluated by fatty acids for i oppdrettet.

Oppdrett av laks har hatt sterk vekst i Norge de siste 15 årene. Den store produksjonen Personalia av fisk har medført betydelige utslipp av overskuddsfor og ekskrementer fra anlegge­ Rita Iren Johnsen er født i Bergen. Hun ble i ne. Hensikten med forskningsprosjektet har 1980 utdannet bioingeniør ved Haukeland vært å kartlegge sammensetning og omfang Sykehus i Berg en . Hun fortsatte med studier i av det organiske materialet som faller til kjemi og biologi ved Universitetet i Bergen og bunns under oppdrettsanleggene. Ved å tok cand. scient. graden i organisk analytisk undersøke fettsyresammensetning i fiskens kjemi ved Kjemisk institutt i 1986. Etter avlagt for og ekskrementer, i bunnsediment under eksamen arbeidet hun i industriell virksomhet oppdrettsanlegg og i sedimenter fra uforuren­ i tre år. Hun ble i 1990 opptatt som dr. scient. sete områder, har det fremkommet økt kunn­ student ved Kjemisk institutt, Universitetet i skap rundt dette. Sedimentene under opp­ Bergen , der hun fortsatt er ansatt. drettsanlegg viste seg å være svært påvirket

Abonner på Fiskets Gang

23 UTDANNING

NR.6 1996 Utdanningssamarbeid - norsk fiskeindustri og ernæringsforskning av Einar Lied

tak basert på anerkjent ernærings- og produkt­ kunnskap, eller det kan være problemer knyttet til Fiskeridirektoratets ernæringsinstitu" råstoffkvalitet opp mot produksjonsprosess. Det driver, i samarbeide med Universitetet i er også grunn til å peke på de mulighetene for Bergen, undervisning i ernæring både på verdiskapning som ligger i utvikling av nye pro­ dukter fra biprodukter; slike produkter kan være hovedfags- (cand. scient.) og doktor­ rettet mot både f6rindustrien (landbruk såvel som gradsnivå (dr. scient.). Forskningsoppga­ havbruk) og den øvrige næringsmiddelindustrien. vene blir i så stor grad som mulig lagt Begrepet «verdiskapning» inkluderer ikke bare opp mot institu"ets målse"ing, nemlig utvikling av nye produkter eller bedre utnyttelse human ernæring i relasjon til sjømat, og av råstoffer fra fiskeindustrien, men også økte ernæring i relasjon til for og forråstoffer . markedsandeler for industriens produkter. I et Institu"et har siden 1974 utdannet 50 marked med et stort utbud av matvarer vil konkur­ hovedfagskandidater og 16 doktorgrad­ ransen om kjøperne være sterk. I det norske mar­ skandidater. Disse kandidatene er gå" kedet er bruk av sjømat i kostholdet klart lavere enn for noen år siden; dette gjelder særlig blant inn i stillinger både innen ulik offentlig ungdom. Dette er betenkelig ettersom denne virksomhet og industri. En betydelig gruppen vil være de fremtidige kjøperne av mat­ andel er gå" inn i virksomheter knyHet til varer. Ernæringskunnskap kan med hell brukes i havbruksindustrien og har således i kampen om forbrukerne, ikke minst fordi norsk vesentlig grad bidra" til utvikling av den­ sjømat er ansett som «ren mat» og fordi ernæ• ne næringen, særlig på forsiden. En må ringsforskningen har vist (og stadig viser) at sjø­ kunne hevde at forskning og utdanning på matprodukter i mange sammenhenger har et universitetsnivå i stor grad har bidra" til betydelig «helsepotensiale». Eksempler på dette den suksess en ser innen norsk havbruk. er positive helseeffekter av langkjedede flerumet­ Bruk av akademisk arbeidskraft med tete fettsyrer fra marint fett, og «hvitt» kjøtt i for­ hold til «rødt» kjøtt. ernæringsutdanning har imidlertid vært Det burde derfor være mulig å utvikle et utdan­ langt mindre utpreget innen norsk fiskein­ ningssamarbeide innenfor en rekke tema mellom dustri , til tross for det faktum at denne norsk fiskeindustri og ernæringsforskningen mot industrien først og fremst er matvarepro­ det felles mål å øke industriens kompetanse, og dusent. En må også i en viss grad kunne derved øke mulighetene for både en videreutvik­ hevde at norsk fiskeindustri se" under e" ling og økt verdiskapning i norsk fiskeri- og hav­ har vært seg langt mindre bevisst de"e bruksnæring. faktum enn landbruket og landbruksba­ Et utdanningssamarbeide mellom Fiskeridirek­ sert matvareindustri. toratets ernæringsinstitutt og norsk fiskeindustri (f.eks. gjennom FNL) kan skje på to nivå: (1) hovedfagsnivå og (2) doktorgradsnivå. Et hoved­ fagsstudium i ernæringsbiologi har en normert studietid på 11/2 år, og fører fram til cand.scient. Ernæringskunnskap er en forutsetning for å kun­ grad. Et slikt studium forutsetter gjennomføring av ne møte en rekke av de utfordringer norsk fiskein­ et forskningsarbeide tilsvarende 6-8 måneder og dustri står overfor i et sterkt konkurransepreget teoretisk pensum tilsvarende 10 vekttall (et marked. En slik utfordring kan være produktutvik­ semesters studium). Et doktorgradsstudium fører ling basert på ny kunnskap og trender innen fram til tittelen dr.scient. , og er normert til 3 år. ernæring og kosthold. Det kan være ulike kvali­ Studiet avsluttes med innlevering aven avhand­ tetskrav i det nasjonale eller internasjonale mar­ ling og (forutsatt at denne blir godkjent) en dispu­ kedet av næringsmiddeltoksikologisk og nærings• tas, hvor kandidaten forsvarer sitt vitenskapelige middelkjemisk art, og som må møtes med mottil- arbeide offentlig. 24 UTDANNING

Utdanning på hovedfagsnivå kan skje etter to stipendiaten måtte stilles fritt når det gjelder valg ulike modeller: (1) hovedfagstudenter ved Fiskeri­ av arbeidsplass og arbeidsoppgaver etter endt direktoratets ernæringsinstitutt gjennomfører hele utdanning. Det andre alternativet må bygge på at eller deler av sin forskningsoppgave ved en FNL­ stipendiater hentes fra norsk fiskeindustri og gis NR.6 bedrift eller (2) kvalifiserte kandidater ansatt i permisjon med lønn. I tillegg til lønnsutgifter må 1996 FNL-bedrift tas opp som hovedfagstudenter i drift til forskning og forsøksvirksomhet hentes fra ernæringsbiologi ved Fiskeridirektoratets emæ• fiskeindustrien, mens forskningsfasiliteter og vei­ ringsinstitutt. Dette kan bidra til belysning og/eller ledning stilles til rådighet av Fiskeridirektoratets løsning av problemer knyttet til f.eks. produktut­ ernæringsinstitutt. Et slikt opplegg har den klare vikling eller til produkters kvalitet i forhold til pro­ fordelen at utdannede kandidater automatisk går sess (teknisk kvalitet, matkvalitet, ernæringskvali• tilbake til industrien og bidrar derved aktivt til en tet). Mer komplekse problemstillinger kan være kompetanseheving innen fagfeltet ernæringsbio• grunnlag for et studium på doktorgradsnivå. I mot­ logi. setning til et hovedfagsstudium vil doktorgrads­ Et utdanningssamarbeide må være å tilføre studiet være knyttet til stipendiatstilling, og derfor norsk fiskeindustri høyere kompetanse innen føre med seg vesentlig større kostnader både i ernæring og ernæringsrelaterte fag. Uansett form av lønns og driftsmidler. Et doktorgradsstudi­ modell eller type studium må derfor grunnlaget for um kan finansieres og gjennomføres på ulike et forskningsarbeide være forankret i problemstil­ måter. I det ene alternativet kan en tenke seg bru­ linger relevante for fiskeindustrien; disse problem­ kerstyrte prosjekter hvor (1) stipendiatlønn finan­ stillingene må imidlertid være aven slik karakter sieres av Norges forskningsråd, (2) drift finansie­ at det kreves fordypning og metode tilstrekkelig til res av FNL-bedrift(er) og (3) forskningsfasiliteter å kunne tilfredsstille de vitenskapelige kraven må og veiledning stilles til rådighet ved Fiskeridirekto­ sette til forskningsarbeider som fører fram til en ratets ernæringsinstitutt. I et slikt samarbeide vil akademisk grad.

Ny doktorgrad: Norskekysten ramma av flodbylgje for 7000 år sidan

Cand. scient. Stein Bondevik (30) disputerte torv/andre sediment. På Sunnmøre kan tysdag 2. juli 1996 for dr. scient. graden ved avsetjinga fylgjast 10-11 meter over flomålet Universitetet i Bergen med avhandlinga: på den tida. Nordover til Bjugn minkar bylgje­ høgda til 5-7 meter, og sørover mot Bergen The Storegga tsunami deposits in wes­ er bylgjehøgda 3-4 meter. I avhandlinga har tern Norway and postglacial sea-Ievel Bondevik også kartlagt havnivåendringar changes on Svalbard. etter siste istid på Edgeøya og Barentsøya, Svalbard. For omlag 7200 år sidan rasa eit område på storleik med Danmark ut frå kontinentalskrå• Personalia ninga ved Storegga utanfor mørekysten. Det­ te raset sette i gong ei gigantisk flodbylgje Stein Bondevik byrja studiane ved Universi­ (tsunami) som ramma kystområde omkring tetet i Bergen i 1987 og avla i 1993 cand . sci­ Norskehavet og Nordsjøen. Bondevik hevdar ent. eksamen ved Geologisk institutt. Han no å ha funne spor frå denne flodbylgja i vart same år teken opp som dr. scient ved sedimentlaga i ei rekkje innsjøar langs kys­ Geologisk institutt tilknytt prosjektet GITEC ten av Noreg. Laget han meiner er avsett av (Genesis and Impact of Tsunamis on the flodbylgja har ein kaotisk natur med sand, European Coasts) ved Senter for miljø og skjelrestar, pinnar, blad og klumpar med ressursstudier. 25 FORSKNING

Forforskrifter: NR.6 1996 Godt samspel mellom forskning og forvaltning nødvendig

av Amund Måge

ar som kan ha innverknad på oppdrettsnæringa. Her må Fiskeridirektoratet og STIL ha ein god dia­ Utkastet til ei ny og omfattande «Forskrift log og vera raske til å reagera når det trengs. om forvarer til fisk» er no i sluttfasen til å Dersom det kjem opp regelendringar som ikkje verta godkjent. Med det vil eit relativt nytt er godt tilpassa fiskefor er det heilt nødvendig og omfattande kompetansefelt for fiskeri­ med forsknings basert kunnskap for å møta uri­ forvaltninga vera på plass . Skjønt , på plass melege påstandar eller gje innspel i denne pro­ er feil uttrykk om reglar som vil vera i sessen. Her er det difor viktig at Fiskeridirektora­ dynamisk endring etterkvart som nye kunn­ tet og STIL er godt samkjøyrte og at kunnskap skap gjer endringar nødvendig og nye som trengs er tilgjengeleg eller det er forsknings­ reglar vert vedteke i EU-systemet ut frå uli­ institutt med kompetanse som raskt kan hiva seg ke motiv. For Fiskeridirektoratets ernæ• rundt å gje slik kunnskap gjennom gode eksperi­ ringsinstitutt gjev dette feltet imidlertid mentelle forsøk. opning for nye og spennande forskningopp­ I lys av dette har Fiskeridirektoratets ernæ• gåver innan eit felt der vi alt er i forsk­ ringsinstitutt vore positive til å stilla seg disponible ningsfronten i verda. og ser mange spennande faglege utfordringar i spenningsfeltet rundt dei norske fOrforskriftene og EU sine. Instituttet såg såleis positivt på dei føringar som vart lagt frå Fiskeridepartementet si side gjennom statsbudsjettet om at Ernæringsin• På forvaltnings- og kontrollsida vil det verta stilt stituttet skal prioritera forskning ut frå kunnskaps­ store krav til koordinering innan forområdet. Lova behov avdekka i forregulering . som Fiskef6rforskriftene er hjemla i, Lov om tilsyn F6rforskriftene vil gje grunnlag for ny ernæ• med forvarer (mars 1973), ligg forvaltningsmessig ringsforskning på fisk i to ulike retningar som vil under Landbruksdepartementet. Det vil no verta krevja veldig ulik finansiering. Dei to retningane vil to forskrifter under denne lova. Ei på husdyrsida, verta eksemplifisert under. forvalta av Landbrukstilsynet (STIL), og ei på fis­ For det fyrste trengs det god grunnforskning kesida forvalta av Fiskeridirektoratet. For å kunna innafor feltet ernæringstoksikologi på fisk. Dette følgja dette opp vil det vera nødvendig med minst fordi ein i forskriftene legg stor vekt på øvre gren­ ein ny stilling som koordinator i Fiskeridirektoratet. severdiar for kva fOr kan innehaida. Når det gjeld STIL har i dag tre og ein halv stilling på forområdet. forskning som kan underbyggja desse grensever­ Det vil og vera behov for kontroll i form av analy­ diane er det svært lite gjort. Materialet byggjer sar for å kontrollera innhald og heldigvis har fiske­ stort sett på studiar av landlevande husdyr. Den risida eit oppegåande laboratoriesystem i gang for toksikologiske forskinga på fisk, derimot, har stort å kunna ta seg av dette ved Sentrallaboratoriet og sett dreia seg om enten å injisera giftstoff i fisk, distriktslaboratoria. Om det i dag er nok ressursar eller å ti Iset ja giftstoff i vatn. I hovedtrekk er data til nye analyseoppgåver er eit anna spørsmål. frå slik forskning ubrukeleg for åsetja grensever­ Ei stor utfordring for forvaltniningssida ligg og i diar i for og det er stor trong for sikre gode data tilhøvet til EU . Norge har gjennom EØS-avtalen i frå ernæringsforsøk med fisk. Dette behovet såg praksis godteke dei gjeldande reglar for for i EU . I Ernæringsinstituttet og søkte difor om eit prosjekt dette systemet er Norge representert på møta i i Norges Forskningsråd «Toksikologiske grense­ den ståande for-komiteen til EU ved Knut Flat­ verdiar for arsen, kadmium, jod og kopar i for til lands mo, STIL. I EU gjeld i hovedsak eitt regel­ laks", som vil starta opp i løpet av våren. Dette er verk for alle husdyr. Kunnskapen om spesielle til­ forskning som vanskeleg let seg finansiera av pri­ høve knytt til fisk sine ernæringsbehov og spesiel­ vate firma og som treng offentleg finansiering. le sider ved marine råstoff til ulikt bruk som for­ Eit døme på kor sårbare ein er utan slike data middel, er ikkje så stor. Det vil verta ein hard jobb er at det i haust vart reist krav om å senka kravet 26 for Norge å prøva å gje innspel til forskriftsendring- til maksimum jodinnhald i dyrefOr ut frå mulig tok- FORSKNING siske effektar på kyr. Ut frå at marine råstoff inne­ fiskefor. Forsøket vart gjort på oppdrag frå AKZO held mykje jod (og det er positivt!) prøvde under­ Nobel Chemicals AlS og Skretting AlS gjennom teikna saman med STIL sin utsendte i for-komite­ eit 6 månader langt foringsforsøk ved Matre hav­ en i EU å skaffa mot-argument i det minste for å bruksstasjon. Fisken vart analysert og ferdig rap­ NR.6 hindra at grensa vart for låg i fiskefor. Men uten at port levert ved årsskiftet. Resultata er båndlagte i 1996 ein kan slå i bordet med data frå utførte forsøk eitt år, men forsøket gjekk så bra at det skulle kjem ein ikkje så langt. Grensa vart senka frå 40 vera grunnlag for meritterande publisering når til 20 mg/kg , men eg trur at utan vår innsats ville bindingstida er over. Slik kan også denne type den tru leg gått endå lengre ned og kunne stått i forsøk gje nyernæringskunnskap utover det kon­ veien for bruk av marine råstoff i for til fisk. krete i oppdraget. Det andre forskningfeltet som kan gje mange Dersom Emæringsinstituttet skal gjera slike forsøk oppdrag for forskningsinstitutta, er det utprøvings­ bør imidlertid ei kontrolleining liggja utafor Instituttet arbeid som må til for å få godkjent nye stoff eller enten i Fiskeridirektoratet eller i eit nytt "Råd for fis­ nye kjemiske former i fOrtilsetjing. Det er mange kefor» slik at ein kan få ei upartisk vurdering av forsø­ fag lege interessante oppgåver også innan dette ka. Det bør imidlertid vera ope for slike forsøk og det feltet. Forskningsinstitutt bør her leggja opp proto­ bør vera viktig for AlS Norge at norske forskningsmil­ kollar og inngå avtaler med dei som vil ha utført jø kan konkurrera inn slike forsøk til vårt land. forsøk slik at arbeida kan publiserast i internasjo­ Den fyrste typen forsøk er vanskeleg å finansi­ nale journalar, gjerne etter ei bindingstid. Fiskeri­ era i dag, men vi har fått ein start gjennom støtta direktoratets ernæringsinstitutt bør vera med på frå Norges Forskningsråd til prosjektet innan slike forsøk fordi det gjev instituttet viktige tilskot ernæringstoksikologi. Når det gjeld utprøvingss­ til driftsmidiar og aukar samspelet mellom Institut­ forsøk er det klart at desse skal finansierast av tet og Havforskningsinstituttet sin stasjonar på oppdragsgjevar og heller vera eit tilskott til drifta Matre og Austevoll der slike oppdrag kan utførast. for dei som får slike oppdrag. Det vil utvilsomt Som eit døme på kva slike oppdrag kan gå ut vera ei rad oppgåver å ta fatt i på desse felta og på kan nemnast oppdraget Ernæringsinstituttet etter utspel frå Fiskeridepartementet vil Fiskeridi­ tok på seg med å samanlikna kor effektive to ulike rektoratets ernæringsinstitutt vera planta midt i sinkformer (sulfat og glukonat) var som tilskot i sentrum av denne verksemda.

Ny doktorgrad: Oppdrett av stor laks i landbaserte anlegg

Cand. scient. Odd Inge Forsberg (34) dispu­ ten i fisketankene. Det er utviklet modeller for terte 21 . juni 1996 for den filosofiske doktor­ laksens oksygenforbruk og utskilling av gifti­ grad ved Universitetet i Bergen med avhand­ ge stoffskifteprodukter som ammoniakk og lingen: karbondioksid. Disse modellene er brukt til å forutsi vannkvaliteten ved varierende driftssi­ Farming of post-smolt Atlantic salmon tuasjoner. Både modellresultater og eksperi­ (SaImo salar L.) in land-based flow mentelle data viste at vannforbruket kan through tanks: studies of fish growth, reduseres med over halvparten av det som metabolic rates, water quality and optimal normalt brukes i landbaserte anlegg. I production strategies avhandlingens siste del er det utviklet en modell som beregner optimale planer for Avhandlingen omhandler ulike sider ved opp­ smoltinnsett og utslakt av laks fra ulike størrel­ drett av stor laks i landbaserte oppdrettsan­ sesklasser gjennom en produksjonsperiode. legg, som vekst, stoffskifte, vannkvalitet og optimal produksjonsplanlegging. Resultatene viser at laks som ble eksponert for naturlig Personalia dagslys hadde en betydelig vekstreduksjon om vinteren selv om temperaturen var høy. Odd Inge Forsberg er født i Stav?nger 1. Dette viser at veksthastigheten hos laks er oktober 1961. Han tok cand.scient. graden i mindre influert av sjøvans teperatur og mer marinbiologi ved Universitetet i Bergen i kontrollert av dag lengde enn tidligere antatt. 1987, og har siden 1989 arbeidet som for­ I motsetning til tradisjonelle merdanlegg, kan sker ved Rogalandsforskning med landba­ man i landbaserte anlegg styre vannkvalite- sert oppdrett av laks som spesialfelt. 27 PETERSO:\' RA:\'HEL\l Al .h fallshehandling og miljo ;\Ierder og noter 7053 Ranheim Tlf: 73 57 15 II - Fax: 73 57 4192 BJUG l lNDUSTRIER Al BØMLO CONSTRUCTION SER ICES Af 7160 Bjugn. Fiskeforedling og eksport Po tboks 44 - "440 Mo terhavn Tlf: 72 52 85 40 - Fax: 72 52 80 58 Tlf: 53 42 63 02 - Fax: 53 42 65 08 HALL ARD LERØY AlS AKVAPLAN- IV A AS OTHUSET AlS Bontelabo 2 - 5003 Bergen Po tboks 735 - 900 I Trom ø Havnegaten I I Tlf: 55 21 3650 - Fax: "521 3632 Tlf: 77 68 52 80 - Fax: 77 68 05 09 Po tboks 216 - 880 I Sandnes Joen Tlf: 75 0406 16- Fax: 7504 1049 HYDRO SEAFOOD SALES AS Bontelabo 2 - 5003 Bergen \\ 1- og stamriskstasjoner PROCEAN Tlf: 555472 00 - Fax: 55 324141 ordnes boder 3 AKVAGE AfS Postboks 1722 - 5024 Bergen ORWA Y ROY AL SALMO AlS Tlf: 55 32 70 10- Fax: 55 32 7022 Postboks 2 I7 - 660 I Sunndal Øra Postboks 2608 - 700 I Trondheim Tlf: 71692633 - Fax: 71690292 Tlf: 73 92 99 40 - Fax: 73 53 21 Ol Sen kl' - \ edlikehold Fiskehelse Bank og forsikring IARITlM MONTAGE ALPHARMA Po tboks 41 - 5035 Bergen-Sandviken CHR! TIANIA BANK OG KREDITKA E AQ ATI e A 'IMAL HEALTH DrvISIO Tlf: 55 94 04 02 - Fax: 55 94 03 00 Forretningsområde Fiskeri Harbitzalleen 3 - 0275 O lo. DØG AKT Po tboks 124 - 6001 Åle und Tlf: 22 52 90 75 - Fax: 22 52 90 80 Tlf: 70 II 2600- Fax: 701200 63 INTERVET ORBIO Skip~\erft og rep.\erksted DEN ORSKE BA K Thorrnøhlen gate 55 - 5008 Bergen Fiskeriseksjooen Tlf: 55 54 37 50 - Fax: 55 96 OI 35 WARTSILA PROP LSIO. Lar Hillesgate 30 - 5020 Bergen 5420 Ru bbestadne et Tlf: 5521 IOOO-5521 1892-Fax:5521 1640 Fiskeutst~ r Tlf: 53 42 35 00 - Fax: 53 42 35 O"

STATE S FlSKARBA K OTHUSET AlS AAS MEK. VERSTED AlS Hovedkontor: Havnegaten II 6390 Ve tne Postboks 4100 Dreggen Postbok 216 - 880 I Sandnessjøen Tlf: 71 189400 - Fax: 71 180908 5023 Bergen Tlf: 75 04 06 16 - Fax: 75 04 10 49 Tlf: 55 31 1870 - Fax: 55 321618 Tanker og kar Avd. le und: For Po tboks 618 - 6100 Ålesund BIA MILJØ AlS Tlf: 701244 91 - Fax: 70124273 TORMØLLE 5328 Herdla Avd. Bodø: Po tboks 44 - 5270 Vaksdal Tlf: 56 146840 - Fax: 56 146868 Po tboks 63 - 800 I Bø<\ø Tlf: 56 59 4700 - Fax: 56 59 49 99 Tlf: 75 52 83 06 - Fax: 75 52 61 99 Regionskontor Trondbeim: DY OPLA T - Dynomar Avd. Trom ø: Tlf: 73528200 - Fax: 7351 1706 9350 Sjøvegan Po tboks 423 - 9001 Tromsø Tlf: 77 17 27 70 - Fax: 77 I7 27 80 Tlf: 77 68 1587 - Fax: 77 65 7085 STRA DVlK PLA T AlS BAADER 5673 Strandvik Data Postboks 143 - 1360 I e bru Tlf: 56 58 4 54 - Fax: 56 58 48 99 Tlf: 66 84 59 50 - Fax: 66 84 79 81 MARlTECH SYSTEMS Al Tnmsport 6533 Kårvåg BRAMA KIN AlS Tlf: 71 5 I 73 00 - Fax: 71 5 I 73 99 Po tbok 143 - 1360 e bru NORWEGlA l ArR CARGO Kristiansund: Tlf: 71 5843 00 Tlf: 66 84 59 50 - Fax: 66 84 79 81 Po tboks 65 - 1324 Ly aker Harstad: Tlf: 77 06 2161 Tlf: 67 53 17 20 - Fax: 67 53 34 80/67 53 39 73 Bodø: Tlf: 75 52 59 50 Fl - MA TRADI 'G AI Trom ø: Tlf: 77 67 26 30 6523 Frei Tlf: 71 523462 - Fax: 71 523555 Ctst~ rsle\. oppdrett og riskeri

Dieselmotorer og rep. \ eksted Foringss~ stemer EIL 1AKER IVERSE, • AS Skutevtk boder 17 - 5035 Bergen-Sand"iken Tlf: 55 314840 Fax. - 55314625 ALPHA NORD AS AK AAl Po tboks 2037 - 9002 Tromsø Postboks 271 - 4341 Bl) ne 5 I 10- Frekhaug. Tlf: 68 80 86 - Fax: 77 68 81 04 Tlf: "I 48 52 00 - Fax: 5 I 4 54 OI Tlf: "617 400 - Fa)(: 561776 O Forskning Elektro - mekanisk \'ekt" eies~ stemer FlSKERIFORSKl'\'lNG BRØDRE E LARSE Al Po tboks 2S II - 9002 Trom o BERKEL SCAN EKT Al Dam gårdsgl. 131 - 5031 Laksev g Tlf: 77 62 90 00 - Fax: 77 62 91 00 Lorenfaret lB - 0580 O. lo Tlf: 55 3440 80 - Fax: 55 34 40 28 Tlf: 22 63 I I 66 - Fax: 22 63 II 26 Konsulenter Salgskont.: arvik Tlf: 7692 2208 Ålesund. tlf: 70 149390 Emhallasje ug riskekasser ADML'\'1 TRASJO OG LEDELSE I Fl KERII Æ RI GE A .. (A LF) 1\1A RlTECH YSTEM AlS BRØDR. UNDE AlS Kongensgl. II - 6002 Ålesund 6533 Kårvåg. Po tboks 8115 - Spjelka ik Tlf: 70 13 03 30 - Fax: 70 13 03 40 Tlf. 71 "I 7300- Fax: 71 5 I 7399 6022 Ålesund Kri tiansund: Tlf: 71584300 Tlf: 70 142900 - Fax: 70 1434 10 AKVAPLA - IVA Af Harstad: Tlf: 7706 2161 Postboks 735 - 900 I Trom ø Bodø: Tlf: 75 52 59 50 DYNOPLAST - Dynomar Tlf: 77 68 52 80 - Fax: 77 68 05 09 Trom o: Tlf: 77 67 26 30 9350 Sjøvegan Tlf: 77 172770 - Fax: 77 172780 Kulde og \ arme \' erneutst~ r

ORPAPP llI.'D STRI KOLBERG, CASPARY MASKIN Al CENTER-PLAST Al Po tboks 93 - 5260 Indre Arna Po tboks 6393 Etterstad - 0604 O lo 8056 Saltstraumen Tlf: 55 24 05 92 - Fax: 55 241219 Tlf: 22 67 30 23 - Fax: 22 68 9241 Tlf: 75 58 70 10 - Fax: 75 58 7000 LÅN OG LØYVE Lån og løyve Oppdrett NR.6 1996 Det opplyses nedenfor hvem som har fått nevnte løyve, lokalisering av anlegg, størrelse på produksjonsvolum samt registreringsnummer.

Tillatelser innen fiskeoppdrett i februar måned gitt av Fiskerisjefen i Møre og Romsdal.

1) M/FI0002 BRATTØYFISK AS, FREI

Lokalitet: Kartref.: Type: Løyve til endring av driftsplan.

2) M1F10006 Anders sandvik & sønn as, frei

Lokalitet: Kartref.: Type: Løyve til endring av driftsplan.

3) MIT 0001 Edøy fi skeoppdrett as MIT 0004 Sunndal seadeli as, kristiansund

Lokalitet: Kartref.: Type: Løyve til endring av driftsplan.

4) M1MD 0001 Misundfisk as, midsund

Lokalitet: Gangstadbukta, Midsund kommune Kartref.: 32v 1220-3 LO 773 495

Lokalitet: Båtnesbukta, Midsund kommune Kartref.: 32 v 1220-2 LO 868 524

Lokalitet: Bogen, Midsund kommune Kartref.: 32v 1220-2 LO 908 534 Type: Løyve til å etablere anlegg på nye lokaliteter.

5) M1AV 0004 Stolt sea farm as, bergen M1AV 0018 Furø aqua as, bergen

Lokalitet: Veiset, Averøy kommune Kartref.: 32v 1321-3 MO 337 885

Lokalitet: Leitnes, Averøy kommune Kartref.: 32 v 1321-3 MO 330 902 okalitet: Rokset, Averøy kommune Kartref.: 32 v 1321-3 MO 319 840

Lokalitet: Hestvik, Averøy kommune Kartref.: 32v 1321-3 MO 329 926 Type: Løyve til å etablere anlegg på nye lokaliteter

6) MlVA 0002 Straume fiskeoppdrett as, folkestadbygd

Lokalitet: Botnavika, Volda kommune Kartref.: 32v 1119-2 LP 478 845

Lokalitet: Årvika, Volda kommune Kartref.: 32v 1119-2 LP 472 862

Lokalitet: Skardsteinane, Volda kommune Kartref.: 32v 1119-2 LP 494 866 Type: Løyve til å etablere anlegg på nye lokaliteter. 29 LÅN OG LØYVE Lån og løyve NR.6 1996 Oppdrett Det opplyses nedenfor hvem som har fått nevnte løyve, lokalisering av anlegg, størrelse på produksjonsvolum samt registreringsnummer.

Tillatelser innen fiskeoppdrett i februar måned gitt av Fiskerisjefen i Møre og Romsdal.

7) MNN 0014 Vannylven stam og settefisk as, åheim MNN 0007 Møre og romsdal fiskeoppdretterlag, åheim

Lokalitet: Kartref.: Type: Løyve til endring av driftsplan.

Overføring av konsesjon for oppdrett av matfisk av laks og ørret

Eier Tidligere eier Reg.nr.

Balder Sjøfarm AlS Balder Sjøfarm N/sg 18 Nordfold

Fosnes Fisk AlS Jøafisk AlS NT/fs 1 Jøa

AlS Kvemsmolt Møkster Fisk AlS Hlav 8 Storebø

Marine Production AS Oksefjorden Havbruk AS AAJm3 Kongshavn

Overføring av konsejon for oppdrett av kveite

Eier Tidligere eier Reg. nr.

Kveitekompaniet AlS Fjærafisk AlS Hle 10 Fjæra

Gebyrinnbetaling av søknader om oppdrettskonsesjoner i april måned.

Eier Søk. dato Gebyr bet.

Akva Gen AS v/Rune Raudsand 14.03.96 01.04.96 Sunndalsøra

Undervanns-Safari AS 01 .04.96 18.04.96 v/Rune Rørstad Bodø

Trål

Det opplyses nedenfor hvem som har fått ovenevnte konsesjonstype og hvilke fiskearter den omfatter.

Reder Fartøy/reg. nr Konsesjonstype

Havbryn AlS «Havbryn» M-125-H Torsketråltillatelse v/Olav Strand Kjerstad

AlS Havfisk "Ståltind» N-45-H Torsketråltillatelse Melbu

AlS Havfisk «Ståltind» N-45-H Reketråltillatelse Melbu

Skudetrål AlS " Sander» R-8-K Nordsjøtråltillatelse Skudeneshavn

Skudetrål AlS " Sander» R-8-K Loddetråltillatelse Skudeneshavn

CetusAlS "Cetus» R-569-K Loddetråltillatelse v/Aleksander Vedø 30 Vedavågen LÅN OG LØYVE Lån og løyve Merkereg isteret NH.6 1996 Det opplyses nedenfor hvem som har fått ervervsløyve, fartøyets navn og registreringsnummer, samt hvilke fangst­ løyve som er tildelt.

BRUKTE FARTØY

Reder Fartøylreg.nr. Konsesjonstype

Partrederi under stiftelse «Kvemsund» ST-2S-R Torskekvote vfT e ~e Viken Roan

Bergholm AlS under stiftelse «Lyngholm» SF-20-S Torskekvote v/Geir Ove Borgundvåg Stadlandet

Torgrim Gaare «Skarvholmen» N-80-F Ervervstillatelse Svensby

PI R Sofie DA «Sofie» N-14S-V Torskekvote/ v/Leif Einar Karlsen kvalfangst konsesjon Svolvær

Torsvågsfangst AlS «Tromsøyværing» T-183-T Torskekvote/ Stakkvik eeketråltillatelse

Nordfangst AlS «Odd Erik» F-90-BD Reketråltillatelse/ v/Ole Arvid Nergård torsketråltillatelse Gibostad

Hjønnevåg Rederi KIS «Holmsjø» M-62-G Ringnottillatelse Kolgrov

AlS under stiftelse «Juna» F-83-HV Torskekvote v/Willy B. Pedersen Skjervøy

Vestliner AlS «Nordkyn Pioner» M-S2-S Torskekvote Gjerdsvika

Brødrene V «Leinefisk» M-1S-HØ Torskekvote v/Paul Reite m.fl. ANS Leinøy

Engenesfisk AlS under stiftelse «Moan Senior» F-83-H Ervervstillatelse v/Knut Bertheussen Engenes

AlS under stiftelse «Strømvær» T-28-S Torskekvote v/Jostein Henriksen Skjervøy

Moan AlS under stiftelse «Janne Kristin» ST-8-R Torskekvote v/Roar Dagsvold Hammerfest

Asbjøm Selsbane AlS «Nordkappjenta» F-210-NK Torskekvote/ Lødingen kvalfangstkonsesjon

Lafisk AlS «Tampen» M-I-HD Torsketråltillatelse v/Ole Rasmus Møgster Storebø

PI R under stiftelse «Leif Junior» VA-133-FS Ervervstillatelse v/Jarle Fjeldskår Spangereid

Selskap under stiftelse «Stålfinn» T-80-LK Seinot-, reketrål-, vIKnut Harald Kristiansen torsketrål- og Tromsdalen loddetråltillatelse

Frendship KIS under stiftelse «Skjongnes» M-12-G Torsketråltillatelse v/Eldborg AlS Ålesund

AlS under stiftelse «Suderøy» H-SO-A Ringnottillatelse v/Jan Egil Godø Midsund 31 LÅN OG LØVVE Lån og løyve

NR.6 Selskap under stiftelse «Lafjell» H-77-AV Ringnottillatelse v/Gunnar Longva 1996 Ålesund

Selskap under stiftelse «Stålfinn» T-80-LK Seinot-oreketrål- . v/Geir Godtliebsen torsketrål- og Kårvikhamn loddetråltillatelse

Selskap under stiftelse «Nordholm» T-51-LK Reketrål-. torsketrål- og v/Geir Godtliebsen loddetråltillatelse Kårvikhamn

Remøy Fiskeriselskap AlS «Hopen» M-1-HØ Torsketråltillatelse v/Åge Remøy Fosnavåg

Halten KIS under stiftelse «John Longva» M-56-A Reketråltillatelse v/Åge Remøy Fosnavåg

. Havtrål AlS «Ocean Trawler» M-96-HØ Reketråltillatelse Fosnavåg

AlS under stiftelse «Thevik Junior» ST-12-HE Torskekvote v/Ame Thevik Kyrksæterøra

Eldsea AlS «Eldborg» M-291-A Torskekvote Spjelkavik

AlS under stiftelse «Klaring» N-2-V Ringnottillatelse vIEgil Sørheim Halsa

Partrederi under stiftelse «Najaden» R-l-K Nordsjøtillatelse. vIFrank Nesvåg Loddetråltillatelse Hauge i Dalane

Beng1 Are Komeliussen «Juna» F-83-HV Torskekvote Skjervøy

Nybygg

Det opplyses nedenfor hvem som har fått ervervsløyve, fartøyets navn og registreringsnummer samt hvilke fangst­ løyve som er gitt

Reder Fartøylreg.nr. Konsesjonstype

Asbjørn Selsbane AlS Torskekvote/ Lødingen Kvalfangstkonsesjon

KIS AlS Bømmelfisk Nordsjøtråltillatelse/ Urangsvåg Loddetråltillatelse

Kvalsvik & Ose ANS Nordsjøtillatelse/ Nerlandsøy Loddetråltillatelse

KIS Nordfjord Havfiske Reketrål - og Båtsfjord torsketråltillatelse

AlS Grønlandstrål Torsketråltillatelse Ålesund

Importert

Det opplyses nedenfor hvem som har fått ervervsløyve, fartøyets navn og registeringsnummer.

Reder Fartøylreg.nr. Konsesjonstype

Roger Silden «Utlaginn» LlAG Torskekvote Måløy

Alvin Honningsvåg «Tanja Ill» Torskekvote 32 Stadlandet LÅN OG LØVVE Lån og løyve Trål NR.6 1996 Det opplyses nedenfor hvem som har fått ovenevnte konsesjonstype og hvilke fiskearter den omfatter.

Reder Fartøylreg.nr Konsesjonstype

Nordvågen Kystfiske AlS «Britt Hege» F-188-NK Loddetråltillatelse v/Lars Nylund Nordvågen

Flåen AlS «Flåværing» M-10-HØ Loddetråltillatelse v/Jan Arve Jøsok Gurksøy

Flåen AlS «Flåværing» M-lO-HØ Reketråltillatelse v/Jan Arve Jøsok Gurksøy

Flåen AlS «Flåværing» M-lO-HØ Nordsjøtråltillatelse v/Jan Arve Jøsok Gurksøy

Tromsøybuen AlS «Tromsøybuen» T-64-SA Reketråltillatelse v/Willy AngelI Sørreisa

P/R Hellevig ANS «Hellevig» VA-15-S Nordsjøtråltillatelse Søgne

Sænes AlS «Sænes Jr» F-30-BD Reketråltillatelse Båtsfjord

Tømmervik Trål AlS «Spitsbergen» N-2-H Loddetråltillatelse Stokmarknes

Tømmervik Trål AlS «Spitsbergen» N-2-H Reketråltillatelse Stokmarknes

Oppdrettskonsesjoner

Det opplyses nedenfor hvem som har fått nevnte løyve, lokalisering av anlegg, størrelse på produksjonsvolum samt registreringsnummer.

Oppdrett av laks/ørret

Oppdretter Lokalisering Prod.volum Reg.nr.

Sleneset Kvarøysundet 12.000 m3 NIl 6 Fiskeoppdrett AlS Breivika 12.000 m3 Kvarøy i samdrift med Kvarøy Fiskeoppdrett AlS (Reg. nr. NIl 3)

I tillegg til samdriftslokalitetene har konsesjon med reg.nr. NIl 6 følgende lokaliteter klarert for sin oppdrettsvirksomhet:

Sleneset Lunderøy - Vest 8.000 m3 Nl6 Fiskeoppdrett AlS Blokkholmen 12.000 m3 Kvarøy Kuskjær 5.000 m3 Lunderøy - Vest 8.000 m3 Leirholmen 12.000 m3 Vav Bokkøya 20.000 m3 V av Langdraget 24.000 m3

Kvarøy Kvarøysundet 12.000 m3 Nl3 Fiskeoppdrett AlS Breivika 12.000 m3 Kvarøy i samdrift med Sleneset Fiskeoppdrett AlS (Reg. nr. NIl 6).

I tillegg til samdriftslokalitetene har konsesjon med reg.nr. Nil 3 følgende lokaliteter klarert for sin oppdrettsvirksomhet:

Kvarøy Lille Svenningen 8.000 m3 N/3 Fiskeoppdrett AlS Svenningen 8.000 m3 Kvarøy Stamneset 8.000 m3* • ) Lokaliteten gjelder landbasert oppdrettsvirksomhet. 33 LÅN OG LØYVE Lån og løyve

NR.6 Vold Fiskeoppdrett ANS Brannøya øst 12.000 m3 * N/hr 4 1996 Herøy Slotterøya øst 12.000 m3 * øst av Vardskjæran 12.000 m3 *

*) Samdriftslokaliteter med Herøy Rskeoppdrett AlS (Reg.nr. N/hr 3)

Utenom samdriftslokalitetene:

S av Stakkøy 8.000 m3 ø av Nord-Vassøy 12.000 m3 S av Sør-Vassøy 12.000 m3 Sør-Færøyvågen 12.000 m3

Herøy Brannøya øst 12.000 m3 * Nlhr 3 Fiskeoppdrett AlS Slotterøya øst 12.000 m3 * Herøy øst av Vardskjæran 12.000 m3 *

*) Samdriftslokaliteter med Vold Rskeoppdrett ANS (Reg.nr. N/hr 4).

Gåsvær Klovningen 3.000 m3 N/hr 11 Fiskeoppdrett AlS Nord-Gåsvær 24.000 m3 Seløy Hoholmen Sø 18.000 m3 Hoholmen NØ 12.000 m3

i samdrift med:

Seløy Sjøfarm AlS Klovningen 3.000 m3 N/hr19 Seløy Nord-Gåsvær 24.000 m3 Hoholmen Sø 18.000 m3 Hoholmen NØ 12.000 m3

Rabben V av Grytøya 8.000 m3 N7hr10 Lakseoppdrett AlS Lille Stokkøy-V 8.000 m3 Seløy Emårsøy-Ø 8.000 m3 Langøya NØ 12.000 m3

Tillatelser innen fiskeoppdrett i mai måned gitt av Fiskerisjefen i Møre og Romsdal.

1) MlHS 0002 OTNES FISK AS, VALSØYFJORD

Lokalitet: Rendalshamn, Halsa kommune Kartref.: MR 796 049

Lokalitet: Taknes/Kletten, Halsa kommune Kartref.: MR 683016

Lokalitet: Hendsetholmen, Halsa kommune Kartref.: MR 735 014 Type: Løyve til å etablere anlegg på nye lokaliteter.

2) MlAV 0009 HENDEN FISKEOPPDRETT AS, KÅRVAG

Lokalitet: Lillemork, Averøy kommune Kartref.: MQ 193833 Type: Løyve til å etablere anlegg på ny lokalitet.

3) MlH 0019 BIO AS, FJØRTOFT

Lokalitet: Austnes, Haram kommune Kartref.: Type: Løyve for permanent lokalitet.

4) ENGDAL SETTEFISK AS, VALSØYBOTN

34 Avslag på sø knad om settefiskkonsesjon. LÅN OG LØYVE Lån og løyve

Overføring av konsesjon for oppdrett av matfisk av laks og ørret NR.6 1996 Eier Tidligere eier Reg. nr.

Loden Laks AS Ognøy Laks AS RIb 5 v/Svein Ove Alvestad Bokn

Seafarm Invest AlS Olaisenlaks & Co. AlS NIl 2 Lovund

Fitjar Laks AS Nordvik Laks AlS Hlfj 8, HIt 7 og Hit 10 cio Sjøtroli AlS Bekkjarvik

Saga Salmon AlS Skartveit Fisk AlS Alf 6 Bømlo

Kvernsmolt AlS Sandtorvlaks AlS Hlav 4 Storebø

Gebyrinnbetaling av søknader om oppdrettskonsesjoner i mai måned.

Eier Søk. dato Gebyr bet.

Hauge & Furnes Fiskeoppdrett AS 18.03.96 02.05.96 vIKurt Myrvang Valderøy

Hauge & Furnes Fiskeoppdrett AS 18.03.96 02.05.95 v/Kurt Myrvang Valderøy

Henden Fiskeoppdrett AS 21 .05.96 21.05.96 v/Per Henden Kårvåg

Tustna Fisk AS 12.03.96 02.05.96 vIKurt Myrvang Valderøy

Tustna Fisk AS 12.03.96 02.05.96 vIKurt Myrvang Valderøy

Tustna Fisk AS 12.03.96 02.05.96 v/Kurt Myrvang Valderøy

Tustna Fisk AS 12.03.96 02.05.96 vIKurt Myrvang Valderøy

Tustna Fisk AS 12.03.96 02.05.96 vIKurt Myrvang Valserøy

Abonner på Fiskets Gang

35 MÅNEDSTATISTIKKEN Foreløpig oversikt over ilandført kvantum pr. april 1996 NH.6 1996

Torsk Sild

Tabell 1 Alle tall i rund vekt Ap ril 1996 TIl og med April 1996 Totalt

Alle Nord for 62° Nordsjøen! Andre t.o.m. t. o.m. områder Skagerrak områder') April 1996 April 1995 Torsk ...... 45520 203100 3010 390 206500 192985 Hyse ...... 11290 43200 940 160 44300 30760 Sei ...... 17700 66300 19000 400 85700 73990 Uer ...... 3200 7020 50 7070 4790 Brosme ...... 1615 3100 410 1040 4550 4340 Langelblålange ...... 1945 1630 910 1430 3970 3140 Blåkveite ...... 715 1640 35 10 1685 580 Vassild ...... 1265 3145 3145 3815 Pigghå ...... 85 110 260 370 375

Lodde ...... Sild ...... 2790 352200 31130 383330 329870 Brisling ...... 55600 55600 21800 Makrell ...... 1200 Kolmule ...... 138500 322500 322500 195760 Øyepål ...... 16000 35700 35700 32900 Tobis ...... 14900 15600 15600 81400

Reker ...... 2890 2350 3210 1780 7340 7470 683795 165855 327710 36 ') Inkluderer fangster tatt ved Jan Mayen, Island, Færøyane, Vest av Skottland, øst-Grønland og NAFO. J-MELDINGER g:q J.48/96 J.59/96 (J. 38/96 UTGÅR) (J. 18/96 UTGÅR) NR.6 Forskrift om utøvelse av fangst av vågehval i Forskrift om endring av forskrift om regulering 1996 1996. av fiske med torsketrål og snurrevad - steng­ ing av områder i Barentshavet og på kysten av J.50/96 Finnmark utenfor 4 n. mil. (J. 46/96 UTGÅR) Forskrift om endring av forskrift om fiske etter reker - stenging av område i fiskevernsonen J. 60/96 ved Svalbard, Svalbards territorialfarvann og (J. 57/96 UTGÅR) indre farvann. Forskrift om endring av forskrift om reketråling - stenging av områder i Barentshavet, på kys­ ten og i fjordene av Finnmark, Troms og Nord­ J. 51 /96 land. (J. 17/95 UTGÅR) Forskrift om endring av forskrift om maskvidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Sval­ J. 62/96 bards territorialfarvann og indre farvann. (J. 124/95 UTGÅR) Forskrift om endring av forskrift om maskevidd­ J.52/96 de, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i fis­ Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i kevernsonen ved Svalbard. Færøysk fiskerisone i 1996.

J. 53/96 J.63/96 (J. 39/96 UTGÅR) (J. 141/85 UTGÅR) Forskrift om endring av forskrift om adgang til å Forskrift for forvaltning av sel på norskekysten. delta i fangst av vågehval i 1996.

J. 54/96 J. 64/96 (J. 164/95 UTGÅR) (J. 169/96 UTGÅR) Forskrift om endring av forskrift om regulering Forkskrift om endring av forskrift om adgang til av fisket etter sei sør for 62°N i 1996. å delta i fisket etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62°N i 1996.

J. 65/96 J.55/96 (J. 51 /94 UTGÅR) (J. 67/95 UTGÅR) Forskrift om endring av forskrift om regulering Forskrift om regulering av fangst av vågehval i av gamfiske på Storegga og Nyegga etter 1996. blåkveite, blålange, hvitlange, uer og ulke.

J.56/96 (J. 146/96 UTGÅR) J.66/96 Forskrift om endring av forskrift om regulering (J. 58/96 UTGÅR) av fiske med torsketrål og snurrevad - steng­ Forskrift om endring av forskrift om fiske etter ing av område i fiskevernsonen ved Svalbard. reker - stenging av område i fiskevernsonen ved Svalbard, Svalbards territorialfarvann og indre farvann. J.57/96 (J. 40/96 UTGÅR) Forskrift om endring av forskrift om reketråling J.68/96 - stenging av områder i Barentshavet, på kys­ Forskrift om bruk av sorteringsrist i fisket ved ten og i fjordene av Finnmark, Troms og Nord­ bruk av torsketrål (135 mm maskevidde). land.

J. 58/96 J.69/96 (J. 50/96 UTGÅR) (J. 60/96 UTGÅR) Forskrift om endring av forskrift om fiske etter Forskrift om endring av forskrift om reketråling reker - stenging av områder i fiskevernsonen - stenging av områder i Barentshavet, på kys­ ved Svaribard, Svalbards territorialfarvann og ten og i fjordene av Finnmark, Troms og Nord­ indre farvann. land. 37 J-MELDINGER g:(j J.70/96 J.80/96 NR.6 (J. 1/96 UTGÅR) (J. 61 /96 UTGÅR) 1996 Forskrift om endring av forskrift av 4. desem­ Forskrift om endring av forskrift om fartøykvote ber 1995 om stans i foring av matfisk av laks. og siste utseilingsdato i fangst av vågehval i 1996.

J.71/96 (J. 62195 UTGÅR) J.81/96 Forskrift om føring av fangstdagbok og fang­ (J. 43/96 UTGÅR) strapportering ved fiske etter uer i Irmingerha­ Forskrift om endring av forskrift om regulering vet. av fisket etter norsk vårgytende sild i 1996.

J.82/96 J.72/96 (J . 11/96 UTGÅR) (J. 69/96 UTGÅR) Forskrift om fastsetting av kvotefaktor i ringnot­ Forskrift om endring av forskrift om reketråling gruppen ved fisket etter norsk vårgytende sild i - stenging av områder i Barentshavet, på kys­ 1996. ten og i fjordene av Finnmark, Troms og Nord­ land. J.83/ Forsk ' om unnta fra forbudet om fiske i sjø­ J.73/96 en på søn- og helligdager for fartøy som driver (J. 76/95 UTGÅR) med juksa i 1996. Forskrift om regulering av forsøksfiske etter blåkveite og breiflabb ved Færøyene i 1996. J.84/ (J.7 UTGÅR) J.74/96 Forsk ' om endring av forskrift om reketråling (J. 42196 UTGÅR) - stenging av områder i Barentshavet, på kys­ Forskrift om endring av forskrift om regulering ten og i fjordene a Finnmark, Troms og Nord­ av fisket etter torsk med konvensjonelle red­ land. skap nord for 62° N i 1996.

J.75/96 UTGÅR) (J. 87/95 UTGÅR) om endri g av forskrift om regulering Forskrift om adgang for ungdom til å delta i fis­ med snurrevad - stenging av område ke etter torsk og hyse nord for 62°N og å e på av Finnmark innenfor 4 n. mil av etter rognkjeks i Nordland, Troms og Rnnmark r nnlinjene. i 1996. J.86196 (J. 29 tJTGÅR) J.76/96 Forskrift om endring av forskrift om regulering (J . 66/96 UTGÅR) av fisket ette sild i Nordsjøen, innenfor grunn­ Forskrift om endring av forskrift om fiske etter linjene på kyststrekningen Klovningen - Linde­ reker - stenging av område i fiskevernsonen nes, Skagerrak og vest av 4° V i 1996. ved Svalbard, Svalbards territorialfarvann og indre farvann. J.87/96 (J. 59/96 UTGÅR) J.77/96 Forskrift om endring av forskrift om regulering (J . 77/95 UTGÅR) av fiske med torsketrål og snurrevad - steng­ Forskrift om utøvelse av forsøksfiske etter ing av områder i Barensthavet og på kysten av blåkveite og breiflabb ved Færøyene i 1996. Finnmark utenfor 4 n. mil.

J.78/96 J.88/96 (J . 49/96 UTGÅR) (J. 8/96 UTGÅR) Forskrift om endring av forskrift om regulering Forskrift om endring av forskrift om fastsetting av fiske med snurrevad - stenging av område av kvotefaktorer i ringnotgruppen ved fisket på kysten av Finnmark innenfor 4 n. mil av etter sild i Nordsjøen, Skagerrak og vest av grunnlinjene. 4°Vi1 996.

38 SIDEN SIST

Årsaken Katastrofal «- Hva er årsaken til at fiskein- «Med et kystsamfunn som dustrien i Nord-Norge går kon­ ståsted, må situasjonen i nor­ kurs? ske skolebøker karakteriseres NR.6 - Det går en linje fra 70-tallet til som katastrofal. I løpet av de 1996 gO-tallet. De begynte med en kommende tre årene skal selinvasjon som spiste opp all lærebøkene skiftes ut. Nå må egenkapital i industrien, fortsatte fiskerinæringen få sin rettmes­ med en ressurskrise som sendte sige plass i skolebøkene». bedriftene ut i krise og endte som en omstruktureringskrise som Nils Alm (Fiskaren) knekte familiebedriftene». Advokat Per S. Johannesen Eksemplari sk (Dagens Næringsliv) «På møter i teknisk komite i Den Intemasjonale Hval­ fangstkommisjonen (IWC) har Til lykke også de store hvalfangstmot­ «Sterk fokus på de regulerings­ standeme Storbritannia, New messige sidene ved fiskeriforvalt­ Fiskets Redigert Zealand og Nederland gitt ningen, har (-) ført til at de han­ Gangs av uttrykk for stor anerkjennelse delspolitiske sidene har kommet i klippspalte Dag Paulsen til de norske hvalfangeme, og skyggen, noe vi har sett med holdt dem fram som et eksem­ tydelighet de senere årene. I til­ pel for andre, deriblant japa­ legg blir vårt forhold til andre kyst- neme». stater stadig viktigere. I tiden fremover er det på disse område- NTB ne at utfordringene vil komme. Vi trenger et sterkt Fiskeridepartement for å møte utfordringe­ ne slik at fiskeriene fortsatt kan være til kystens beste. Slutt Dengang som nå. «Får irske og skotske oppdrettere gjennomslag for straffetil­ Tillykke med jubileet». tak mot Norge, må det bli slutt på norsk ettergivenhet».

Fiskaren Anne Breiby (Dagens Næringsliv)

Lignelse «Analogt kan man si at biomassen er hestekreftene til bilen, Svaret produksjonen er farten og veien er markedet. Oppdretteme «Hvem er det som tjener så rått på hvalbiff at vi alminnelige vil naturlig ha full fart, selv om de kjører Porche på en ikke har råd til å kjøpe den ? Hvalfangeren, produsenten, skogsbilvei». grossisten eller fiskebutikken ? Svaret er at fiskebutikken tar den største biten, mens staten også forsyner seg gjen­ Statssekretær Jan Petter Rasmussen på konferansen nom momsen». «Norsk lakseoppdrett mot år 2000 .. NTB

Hvorfor? «- Vi er medlemmer i Greenpeace fordi vi gjerne vil bevare Global miljøet til våre etterkommere. Vi er for en bærekraftig jakt «Det er ikke lenger snakk om en nasjonal flåte som leverer på alle dyr, og vi ser ikke på hvalfangst som noe mer gro­ til industrien i samme land. Torsk, sei og annen fisk inngår i tesk enn vanlig dyreslakt. en internasjonal handel med råstoff, der avstanden fra Finn­ - Men hvorfor deltar dere da på slike aksjoner? mark til Island ikke lenger er avgjørende for å begrense - Vårt Greenpeace-medlemskap er som å tilhøre et politisk utviklinga mot et globalt marked». parti. Vi trenger ikke være enige i hele programmet, men VI må være lojale mot beslutninger og i utøvelsen av arbei­ Nordlys det».

Greenpeace-aktivister under en aksjon mot norsk hval­ Forsprang fangst i Søgne (Fiskaren) «Fiskeindustrien på Island ligger fire-fem år foran oss her hjemme».

Enhetskvoter Oddbjørn Krogh, Kongsfjord Havbruksselskap (Nordlys) «Ordningen med enhetskvoter innføres for å tilpasse kapa­ siteten i den konsesjonspliktige ringnotflåten til ressursene. Dette vil også øke lønnsomheten i flåten slik at den blir bed­ re i stand til å fornye seg». Sammenbrudd Fiskeriminister Jan Henry T. Olsen (NTB) «Samarbeidet i Landsdelsutvalget har brutt sammen. I sen­ «Å kalle dette enhetskvoter er en omskriving av sannheten. trale saker dolker fylkene hverandre. Tidligere felles vedtak Det er omsettelige kvoter som er bamets rette navn, og jeg og oppfatninger blir latterliggjort. Det som hadde kimen i er meget skeptisk». seg til å bli et kraftig og viktig talerør for interessene i nord, har spilt fallitt». Åge Elvheim, Samarbeidsnemnda for fiskeriene i Vesterå• len (Vesterålen) Lars Egil Mogård, Nordlys 39 Returadresse: Fiskets Gang B-blad Postboks 185 N-5002 BERGEN NORWAY

ffiishets Ja takk,

qøng Navn

Artikler om fiskeriforskning, prøvefiske, Adresse leitetjenesten

Intervjuer og reportasjer om aktuelle Poststed fiskerisaker bestiller Fiskets Gang Nytt fra fiskeriadministrasjonen O 1 år for kroner 250,- O student kroner 100,­ Fiskerinyheter fra inn- og utland O 1 år utland kroner 350,- O 1 år utland m. fly kroner 450,­ Statisti kk for norsk fiske Abonnementet blir betalt så snart jeg får tilsendt innbetalingskort. Oversikt over Norges eksport av fiskeprodukter Fiskets Gang Kommer ut 1. gang i måneden. Boks 185 Utgis av Fiskeridirektøren 5002 Bergen