DOCSLIB.ORG

82631701.Pdf (1017.Kb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
82631701.Pdf (1017.Kb) Politisk ammunisjon En analyse av Cuba-saken 1958 - 1960 Peder Wahl Masteroppgave i historie ved Universitetet i Bergen Våren 2011 i ii ”De finder nok Bedriften svævende paa det tilladeliges Pynt? Jeg selv har følt det samme levende. Jeg fant den endog odiøs. Men, De kan tro mig, først begyndt, det holder haardt at slippe løs. Ialfald er det yderst svært i slig en stor Forrettningsførelse, der sætter Tusender i Rørelse, at bryde ganske overtvert. Det ’overtvert’ jeg kan ej lide, men tillstaar paa den anden Side at jeg altid næret Agt for hva man kalder Konsekventserne; og det, at overskride Grænserne har stedse gjort mig lidt forsagt.” Henrik Ibsen (Peer Gynt, 1993 [1867] Fjerde handling, s. 82-83) iii Forord Alle studenter burde få den samme støtte og oppfølgning som jeg har hatt glede av i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst skylder jeg derfor en stor takk til min veileder, professor Tore Grønlie, som har utfordret og inspirert meg, og som med en solid faglig tyngde og imponerende grundighet har kommentert en rekke utkast. Takk også til de øvrige medlemmene på seminaret Politikk, forvaltning og arbeidsliv for innsiktsfulle diskusjoner og konstruktive tilbakemeldinger gjennom hele mastertiden. Til alle de andre masterstudentene - og spesielt gjengen på den hardt prøvede lesesalen i enden av gangen - vi jeg gjerne takke for en veldig hyggelig og morsom tid. Det har vært en fornøyelse å dele latter, kaffe, frustrasjon og etter hvert mange måltider med dere. Det har også, på sitt vis, bidratt til å gjøre oppgaven bedre. Jeg har fått hjelp av ansatte ved Stortingsarkivet, Riksarkivet og Arbeiderbevegelsens arkiv, som velvillig har sporet opp materiale og stilt det til rådighet. Takk. En spesiell takk går til veteranene ved Historisk Senter på Raufoss, som driver senteret på frivillig basis og som stilte opp og hjalp en ivrig student på jakt etter gamle dokumenter. En stor takk går også til Stanges nest største sønn, Christopher N. Tønnessen, som har lest og kommentert oppgaven ved flere anledninger og kommet med gode innspill underveis i prosessen. Takk også for utallige øl og fotballkamper! Tusen takk til mine foreldre, Grethe og Jakob, og storesøster Thora, som har vært like støttende som alltid. Takk også til lille Thorbjørn, som det har vært kjedelig å være borte fra så lenge. Og helt til sist takk til Solveig. Du er unik. Din tålmodighet og beroligende stemme har betydd mye i en stressende skriveprosess – men mest takknemmelig er jeg for alt som egentlig ikke har noe med denne oppgaven å gjøre. Bergen, mai 2011, Peder Wahl iv Innhold: Kapittel 1: Introduksjon ................................................................................................... 1 1.1 Innledning ......................................................................................................................... 1 1.2 Problemstilling og avgrensning ........................................................................................ 4 1.3 Tidligere forskningslitteratur ............................................................................................ 5 1.3.1 Ammunisjonssalget ................................................................................................... 5 1.3.2 De politiske implikasjonene ...................................................................................... 7 1.4 Kildegrunnlag ................................................................................................................... 9 1.4.1 Presentasjon av materialet ......................................................................................... 9 Trykte kilder ....................................................................................................................... 9 Utrykte kilder ................................................................................................................... 10 1.4.2 Samlet vurdering av kildene .................................................................................... 12 1.5 Disposisjon ..................................................................................................................... 12 Kapittel 2: Å holde kruttet tørt .................................................................................... 14 2.1 Innledning ....................................................................................................................... 14 2.2 Et sikkert sted inne i landet ............................................................................................ 15 2.2.1 Arbeiderbladet på besøk .......................................................................................... 15 2.2.2 Unionsoppløsning og verdenskrig – opprustning og omstilling ............................. 15 2.2.3 ”En forholdsvis lønnsom virksomhet” – eksport kommer i gang ........................... 17 2.3 1935 – vedtaket .............................................................................................................. 18 2.3.1 I sabotørenes rekker ................................................................................................ 18 2.3.2 Stortingsdebatten ..................................................................................................... 20 2.4 Omorganisering og vekst – utviklingen etter krigen ...................................................... 23 2.4.1 En friere stilling ....................................................................................................... 23 2.4.2 Våpen til NATO ...................................................................................................... 25 2.5 I skyggen av atomkrig .................................................................................................... 27 2.5.1 Kursendring ............................................................................................................. 27 2.5.2 Revolusjonen på Cuba ............................................................................................. 29 2.6 Konklusjon ..................................................................................................................... 30 Kapittel 3: Raufoss Ammunisjonsfabrikkers rolle i Cuba-saken .................... 32 3.1 Innledning ....................................................................................................................... 32 3.2 Hvordan salget kom i stand ............................................................................................ 34 3.2.1 London .................................................................................................................... 34 3.2.2 Ingen betenkeligheter? ............................................................................................ 36 3.3 Ammunisjon fra Forsvaret.............................................................................................. 37 3.3.1 Få dokumenter ......................................................................................................... 37 3.3.2 ”Noe eller noen må ha sviktet” ............................................................................... 38 3.3.3 Hvem visste hva på Raufoss? .................................................................................. 40 3.3.4 Don’t ask, don’t tell ................................................................................................. 42 3.4 Eksportlisens .................................................................................................................. 44 3.4.1 Oppsigelser .............................................................................................................. 44 3.4.2 Orientering til myndighetene .................................................................................. 45 3.4.3 Regjeringen gir tillatelse ......................................................................................... 48 v 3.5 Dette er Cuba – og litt løgn! Jens Chr. Hauge og Cuba-saken ....................................... 48 3.5.1 Den norske Cuba-sakens hovedmann? .................................................................... 48 3.5.2 ”Jeg er imidlertid litt opptatt av at du kjenner sammenhengen” ............................. 50 3.5.3 Forveksling, påtegninger og taushet ........................................................................ 52 3.5.4 Falskt navn? ............................................................................................................. 54 3.6 En ganske underlig sak ................................................................................................... 55 3.6.1 Eksport til Tunisia? ................................................................................................. 55 3.7 Konklusjon ..................................................................................................................... 57 Kapittel 4: En viss grad i strid med retningslinjene ............................................. 59 4.1 Innledning ....................................................................................................................... 59 4.2 Indre uro i landet ............................................................................................................ 61 4.2.1 Avslag ...................................................................................................................... 61 4.2.2 Rapporter fra Havanna ............................................................................................ 61 4.2.3 Departementets linje ...............................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Masteroppgave I Historie for Ingrid Lastein Hansen
    Arbeiderpartiet og krisepolitikken i mellomkrigsårene En analyse av hovedlinjene i Arbeiderpartiets krisepolitiske syn, med utgangspunkt i Nygaardsvold-regjeringens krisepolitikk i perioden 1935-1938 Ingrid Lastein Hansen Masteroppgave i historie Høst 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Forord Denne oppgaven har blitt til gjennom en lang og krevende prosess. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie for gode faglige innspill, tilgjengelighet og ikke minst tålmodighet. En takk går også til familie og venner for oppmuntrende ord underveis. Arkivpersonalet på Riksarkivet fortjener en takk for informativ veiledning i arkivet. Til slutt vil jeg takke Odin for lange fine turer og et entusiastisk nærvær. Kragerø, 12. november, 2010, Ingrid Lastein Hansen 1 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning .............................................................................................................. 4 1.1 Tema og problemstilling .................................................................................................. 4 1.2 Fremgangsmåte og begrepsavklaring............................................................................... 5 1.3 Tidligere fremstillinger .................................................................................................... 6 1.4 Kilder................................................................................................................................ 8 1.5 Disposisjon....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Beretning 1954
    Beretning 1954 <I) ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON BERETNING 1954 OSL019SS ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI 550000 575000 50000 o 41500 O '+5000O 42500 O 40000 31500O 350000 325000 o K 30000O [ill] 21500O 25000 O 225000 20000O 115000 15000 O 12500O 100000 1500O 5000O 2500 '5000°ca Landsorganisasjonens medlemstall 1899-1954. Register. Side Innledning ........ ........................................... 5 Sekretariatet ...... ........................................... 7 Representantskapet ........................................... 7 FellesmØter ................................................... 12 Representasjon .... ........................................... 12 Agitasj on .......... ........................................... 13 Samarbeidsnemnda mellom AFL og DNA ............... ...... 13 Samarbeidsutvalget mellom NKL og AFL ..................... 14 Nordisk samarbeid ............................................ 16 Internasjonale forbindelser .................................... 18 Den Europeiske Regionale Organisasj on av Den Frie faglige Internasjonale ... ........................................... 18 Det Internasjonale Arbeidsbyrå ............................... 25 Voldgiftsnemnda for organisasjonstvister ....................... 30 Den kooperative tvistenemnd .................................. 37 Landsorganisasjonens Økonomiske kontor ...................... 38 Økonomisk-statistisk oversikt for 1954 ......................... 40 Tariffbevegelsen ..... ......................................... 68
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • Alfred Oftedal Telhaug
    Alfred Oftedal Telhaug NORSK UTDANNINGSPOLITIKK – FRA NASJONSBYGGING TIL MARKEDSORIENTERING Denne artikkelen har to hovedbegrep som krever en nærmere analyse før jeg kan ta fatt på historien om den norske utdanningspolitikkens hovedlinjer gjennom de siste hundreårene. BEGREPENE NASJONSBYGGING OG MARKED Nasjonsbygging er ikke identisk med «nasjonalisme», selv om begrepene av og til brukes noe upresist om hverandre. Den siste termen anvendes vanligvis som et negativt ord og viser til en nasjonal selvbevissthet som lett kan ytre seg som intoleranse og som derfor kan slå ut i fiendtlig og aggressiv atferd som har til formål å utvide den egne nasjonens territorium og makt.1 Nasjonsbygging, som er et mer positivt ladet ord, har et langt videre innhold, og det skal i denne sammenhengen brukes både i et integrasjonsperspektiv og et nytteperspektiv. Integrasjonsoppgaven refererer til utdanningspolitikkens motiver, og den omfatter to dimensjoner som kan betraktes som sideordnede: Den ene kan omtales som bevissthetsdannelse. I denne framstillingen skal vi imidlertid heller tale om det kulturelle, eventuelt det sosio-kulturelle motiv, eller om arbeidet med å skape en felles identitetsforståelse innenfor rammen av den nasjonale staten. Det dreier seg i denne sammenhengen om å gi svar på spørsmålet «hvem er jeg?» eller «hvem er vi?». Som nasjonsbygging består oppgaven i å skape en felles bevissthet hos samfunnsmedlemmene, en felles oppfatning av å være ett folk og en kollektiv forståelse av hva den nasjonale identitet består i. Det skjer så gjennom blant annet formidlingen av en felles nasjonal symbolverden og en nasjonal felleskultur. For så vidt som denne oppgaven forståes som et spørsmål om å skape selvrespekt hos befolkningen, kan den sies å ha element av nasjonalisme i seg.
    [Show full text]
  • Beretning 1952
    BERETNING 19S2 DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1952 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET OSLO 1953 ARBEIDER ES AKTIETRYKKERI . , INNHOLD Side Innledning ......................................... 5 Sentralstyret og landstyret ......................... 6 Sentralstyremøter .................................. 7 Landstyrets møter . ............................... 7 Konferanser og fellesmØter ......................... 10 Olav Kringen ...................................... 11 Faste komiteer og utvalg ........................... 11 Sentralstyrets representanter i diverse institusjoner .. 13 Utvalg i forbindelse med forberedelsen til landsmØtet 14 1. mai ............................................. 16 Johan Nygaardsvolds minnefond .................... 27 Organisasjonsarbeid ................................ 27 Saker sendt ut av partikontoret ..................... 32- Tillitsmannen ...................................... 33 Magnetofoner ...................................... 34 Stipendier ......................................... 3:5 Prisloven ........................................... 34 Distriktsorganisasjonenes' rapporter .................• 35 Internasjonalt samarbeid ........................... 72 Nordisk samarbeid ................................. 72 Partikurs .......................................... 73 Partikontoret ....................................... 73 Kvinnebevegelsen .................................. 74 A.U.F ............................................... 81 Framfylkingen ............•........................
    [Show full text]
  • Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited
    Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited Stenius, Henrik; Österberg, Mirja; Östling, Johan 2011 Link to publication Citation for published version (APA): Stenius, H., Österberg, M., & Östling, J. (Eds.) (2011). Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited. Nordic Academic Press. Total number of authors: 3 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Download date: 01. Oct. 2021 nordic narratives of the second world war Nordic Narratives of the Second World War National Historiographies Revisited Henrik Stenius, Mirja Österberg & Johan Östling (eds.) nordic academic press Nordic Academic Press P.O. Box 1206 SE-221 05 Lund, Sweden [email protected] www.nordicacademicpress.com © Nordic Academic Press and the authors 2011 Typesetting: Frederic Täckström www.sbmolle.com Cover: Jacob Wiberg Cover image: Scene from the Danish movie Flammen & Citronen, 2008.
    [Show full text]
  • Taxonomy of Minority Governments
    Indiana Journal of Constitutional Design Volume 3 Article 1 10-17-2018 Taxonomy of Minority Governments Lisa La Fornara [email protected] Follow this and additional works at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd Part of the Administrative Law Commons, American Politics Commons, Comparative and Foreign Law Commons, Comparative Politics Commons, Constitutional Law Commons, International Law Commons, Law and Politics Commons, Legislation Commons, Public Law and Legal Theory Commons, Rule of Law Commons, and the State and Local Government Law Commons Recommended Citation La Fornara, Lisa (2018) "Taxonomy of Minority Governments," Indiana Journal of Constitutional Design: Vol. 3 , Article 1. Available at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd/vol3/iss1/1 This Article is brought to you for free and open access by Digital Repository @ Maurer Law. It has been accepted for inclusion in Indiana Journal of Constitutional Design by an authorized editor of Digital Repository @ Maurer Law. For more information, please contact [email protected]. Taxonomy of Minority Governments LISA LA FORNARA INTRODUCTION A minority government in its most basic form is a government in which the party holding the most parliamentary seats still has fewer than half the seats in parliament and therefore cannot pass legislation or advance policy without support from unaffiliated parties.1 Because seats in minority parliaments are more evenly distributed amongst multiple parties, opposition parties have greater opportunity to block legislation. A minority government must therefore negotiate with external parties and adjust its policies to garner the majority of votes required to advance its initiatives.2 This paper serves as a taxonomy of minority governments in recent history and proceeds in three parts.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]