IFS Info 5/1998
Kjetil Skogrand Olav Njølstad RoIfTamnes
Brennpunkt Kald krig, nordområder og storstrategi Innhold
Om forfatterne ...... , ...... 4
Forord ...... 5
Kje/il Skogra/ld: Bodø og forsvaret av Nord-Norge 1945 - 1967 ...... 7
Ol"" Njølsl Rolf TamIles: Slriden om flyplass på Svalbard, 1956 - 1975 ...... 27 English summary ...... ,...... ;...... , ...... 35 IFS Info 5/98 3 Om forfatterne Kje/il Skogralld cr MA i International Relations fra University of Sussex og cand. philol. med huvedfag i historie fra Univel>iletet i Oslo. Han har publisert artikler innenfor feilet internasjonal politikk og militære spørsmål. Skogrand er engasjerl ved InslilUll for forsvarsstudier og arbeider med bind 4 i Norsk forsvarshislorie som omhandler perioden 1940-1970. Olav Njøls/ad er dr. philos. fra Universitetet i Oslo og arbeider som forsker ved Inslitutt for forsvars studier. Han har publisert en lang rekke bøker og artikler med tema fra internasjonal POlilikk. teknologihislorie og rustnings- og nlOmpOIilikk. Njølslnd er medforfaller av bind 5 av Norsk forsvarshiSlorie som omhandler perioden 1970-2000. RoljTaml1es er dr. philos. fra Universitelel i Oslo. Han er direktør ved Institull for forsvarsstudier og professor Il ved Universitelel i Oslo. Tamnes har bak seg omfallende historisk produksjon om den kalde krigen og atlantisk sikkerhelspolitikk. Tamn.s er medforfaller av bind 5 av Norsk rorsvarshislorie. 4 IFS Info 5/98 ! , ' l, I ._ l i Forord på Sørøya og Norkinnhalvøya i Finnmark. An leggene hadde norsk personell og Lil dels også Artiklene i denne IFS bl/O er baserL på Lre norsk utstyr, men var for en stor del finansiert foredrag som ble framført på et seminar på av USA. Norge opparbeidet seg eller hvcrt en Norsk Luftl'arLSSenLer i Bodø, 27. mai 1998. betydelig kompetanse på dette etterretnings Seminaret, som ble arrangert av Den norske området, og de norske Iylteanleggene inngikk hiSLoriske forenings lokallag i Bodø hadde som cn viktig del av USAs og NATOs tidlig Liuelen Nordo/llrådel/e !Illder dell kalde krille/I. varslingssystem på Nordflanken. Tematisk beveger de Lre arLiklene seg fra det Den siste artikkelen, av Rolf Tamncs, drØfter allmenne mot deL mer spesifikke, og geografisk striden om å bygge flyplass på Svalbard, 1956c beveger de seg nordover fra Nord-Norge via 1975. Tamnes viser hvordan dette var ct følsomt Norskehavel og Barentshavel Lil Svalbard. og vanskelig spørsmål for norske myndigheter. I den første arti kkelen tar Kjetil Skogrand for Første fase av konflikten gikk fra 1956 og inn seg forsvaret av Nord-Norge med spesiell vekL p~ tidlig I 960-lall. Initiativet til å bygge en fly på Bodø. Skugrand starter med på gi et kort plass i denne perioden var prival og kom fra to allment oversyn over Nordområdenes strategiske norske polarentusi aster, Pedersen-brødrene. beLydning. Denne delen tjener som eL ramme Sovjetunionen protesterte mot planene og pekte verk fur alle de Lre bidragene. Dereuer gir på at/lyplassen kunne ha et militært potensial, Skogrand en oversikt over utviklingen av en mist.nke som ble styrket av at brødrenes forsvaret av Nord-Norge gjennom tre faser, utredninger delvis var tinansiert fra amerikanske 1945-51. 1951-58 og 1959-67. I hver av disse militære kilder. Norske myndigheter klartc til rasene vises deL hvordan Bodøs rolle og slult å kvcle det Le initiativet, men fra tidlig 1960- hetydning endret seg i takL med Lrusselbildet. Fra tall startet en ny fase med krav fra en rekke hold å ha en primitiv transill/lyplass utviklet Bodø seg om en statlig /lyplass på øygruppen. Russerne til å bli'landsdelshovedkvarter og et sentralt vnr fortsaU negative, men etter lang tids nøling utgangspunkt for allierte operasjoner i Nord bestemte norske myndigheter seg omsider for å områdene i krig som i fred. Det tinansielIe bygge en flyplass i 197L På dette tidspunkter grunnLaget for den raske utbyggingen av var russernes skepsis dempet. miliLære installasjoner i BodØ kom i stor grad fra De tre foredragene gir eksempler på den alliansens infrasLrukLurmidler. Samtidig markerte primærkildebaserte forskningen på strategiske Bodøs økende betydning en tendens Lil sentral spørsmål j Nordområdene som pågår ved isering av kummandoene i Nord-Norge bak den Instilull for forsvarsstudier. Yuerligere konteksl tungt berestede Lyngen-linjen. kan finnes i de nylig utkomne bind 5 og 6 av Den andre artikkelen er skrevet .v Olav Norsk utenrikspolitikks historie, Kald krig og Njølstad og tar for seg oppbyggingen av et ;lIIernasjallaliserillg. /949-1965, av Knut Einar militært undervannslyttesystem i Norskehavet og Eriksen og Helge ø .. Pharo (Oslo 1996). Barentshavet fra 1956-1975. Njølstad redegjør Oljealder, 1965-1990, av Rolf Tamne. (Oslo kort for den militærstrategiske bakgrunnen for 1997), samt i KUllIlskap som våpell. Fors,'arets det allierte, særlig amerikanske, ønsket om å Forsk/lillgsillstillllf 1946-1975, nv Olnv Njølstad overvåke sovjetisk undervannsbåttrafikk i hav og Olav Wicken (Oslo 19971. Bidragene områdene utenfor kysten av Nord-Norge. Videre reflekterer også arbeidet med Norsk fors""rs· beskriver han hvordan det norsk-amerikanske historie, et fembinds verk som er under utar samarbeidet på feltet akustisk uodervannsetter beidelse ved institullet. Skog rand har her retning kom i stand i siste halvdel av 1950-tallet, ansvaret for bind 4 (1940-1970) mens Njølstad og hvordan dette samarbeidet i årene 1962-1974 og Tamncs, sammen med Gullow Gjeselh. er resulterte i etableringen av tre lytteanlegg med forfaltere aV siste bind (1970-2000). ilandføring av kabler på Andøya i Nordland og IFS Info 5/9a 5 ,c===--======c_=- opp mot Kola-halvøya, som fra siste halvdel av Bodø og forsvaret av 1950-tallet utviklet seg til el nøkkelområde for Sovjetunionens strategiske kjernefysiske Nord-Norge 1945-1967 slagkraft. Kola hle hovedbase for missilbærende ubåter, og regionen Tommet dessuten flyplasser og etlerhvert også utskytningsramper for missiler_ For det tredje vendte Skandinavias vestkyst mot Norskehavet og Nord-Allanteren Kjetil Skogrcl1Id med de viktige forsyningsrutene som knyttet USA Og Europa sammen. Disse havområdene fikk dessuten økende betydning for begge supermakter som utgangspunkt for strategiske Innledning bombeangrep med sjØbaserle fly eller missiler. De sørlige delene av Skandinavia Og Hvordan skal man forstå Bodøs rolle og betydning Norskehavet var også en TakTisk f1al/ke i forhold under Den kalde krigen? SpØrsmålet kan sees både til del europeisk-kontinentale krigsteatret. I i en nasjonal snmmenheng- Bodøs rQlIe i Vesten regnet man med at Sovjetunionen i en forsvaret av Norge, særlig Nord-Norge - og i en krig ville foreta et massivt angrep mOt Vest bredere alliansesammenheng_ Denne artikkelell vi I Europa langs en bred akse inn på kontinentet. først gi el korloversyn over Nordomn'idcncs Da kunne det sørlige Skandinavia tjene som strategiske betydning i perioden 1945-1967. ulgangspunkt for et tlankebasert forsvar eller Derener vil vi følge forsvaret av Nord-Norge flankebasert gjenerobring. Med unntak av visse gjennom tre faser. Til sist i drøftingen av hver fase tillØp til å utvikle en flankestrategi i NATOs vil det bli fokusert spesielt på Bodøs funksjon Europakommando tidlig på I 950-tallel, hadde både i det nasjonale forsvar og i en bredere regionen likevel en relativt begrenset plass i strategisk sammenheng. alliansens planer for det europeiske teatret i den perioden jeg skal ta for meg her. Fra slutten av I. Nordområdenes betydning: en ) 970-tallet økte imidlertid oppmerksomheten skisse av den strategiske ramme omkring Nordflankens betydning for kontinentalforsvarel på ny - med særlig fokus Hva var Nordområdenes betydning i på Nord-Norges belydning for taktiske luft- og stormaktenes militærstrategi i de første tyve marineoperasjoner i forhold til det europeiske årene etler Den andre verdenskrig? La oss starle kontinent. med noen generelle betraktninger.' Skandinavias beliggenhet gjorde dermed Skandinavias slrawgiske beTydllil/g knyttet regionen interessant på en rekke måter: seg til beliggenheten i forhold til tilgrensende For del tørste hadde USA et sterkl behov for landområder - de vestre og nordvestre deler av tilgang til løpende etterretning fra området, først Sovjetunionen - og tilgrensende havområder• og fremst elektronisk overvåkning og Nord-Atlanteren og østersjøen. For det første lå lidligvarsling, siden Skandinavia og Norskehavet regionen i den korteste aksen mellom det ville være den første forsvarslinje mot et kontinentale USA og hjertet av Russland. strategisk sovjetisk angrep mot amerikansk Skandinavia ville dermed være territorium. Her lå grunnlagei for et nært og ol'eljlY1'llil/gsområde for sovjetiske langvarig bilateralt samarbeid mellom småstaten kjernefysiske angrep mot USA, el.ler motsatt, for og supermakten. amerikanske angrep mot Sovjetunionen - både For del al/dre ville Norge være for bombefly og noe senere for missiler. For det overflyvningsområde for amerikanske bombefly andre grenset det nordlige Skandinavia direkte på vei til eller fra bombe oppdrag i IFS Info 5/98 7 Sovjelunionen. Tidlig p" I 950-lallel, J'"r melouer ulliert;\Velsesvirksomhel i nord. Allierte llåte-og for ellerfylling av drivslolTi lurten var ulvikleI, luftoperasjoner var ikke tiUall ,lS1 for 24 grader skapte uelte el ønske om amerikanske !,sllig lengde, og alliert personeU fikk ikke Øve i landingsrelligheler i Norge, og for basering av Finnmark. Dette var sentrnlc: elementer i en eskorlcjagere i krig. sikkerhelspolitikk der avskrekking i forhold til For der rredje kunne Skandinavia, og særlig Sovjewnionen ble halansert meu heroligende Norge,. i seg selv være cl direkte springbrett jor gester; og der den omfaltende norske offellsil·t! operasjoner. av taktisk eller strategisk innpnssingen i alliansens strukturer ble begren«1 karakter, Delle gjaldl for Sovjelunionen, som av liltak som skulle skjerme norsk suverenitet og viJIe ha stor fordel av å sikre seg baser langs handlefrihet mot for sterk supermakts Norskekysten, særlig i nord, og det gjaldt for dominans.l Vestmaktene, som kunne ulj'~lre motangrep mot Stormaktenes og særlig USAs interesse for sovjelisk lerrilorium fra ('arlØyer i Nor.,kehavel, Nordområdene gjennomgikk betydelige eller ('ra sløllepunkler på norsk jord. endringer gjennom tyveårsperioden. I perioden Installasjoner på norsk lerrilorium hadde en 1945-49 var det relativl begrenset interesse for viktig funksjon for navigasjon og kommu Nordområdene, selv om den strategiske nikasjon for farlØyer og ny i Norskehavel og betydningen av Skandinavia som el Nord-Allanleren. Dessulen kunne norske ny" og llverllyvningsområde for sIrategiske bombeny marinestyrker utføre begrensede stølte tidlig ble anerkjent. Amerikanske militære operasjoner for alliansens styrker. myndigheter vurderte ønskeligheten av Ilybaser Norge lå utsalt lil og var totall avhengig av på det norske rastlandet eller på Svalbard like alliert hjelp for å kunne motslå Cl eventuell eller verdenskrigens slUlt. men tanken ble I militært angrep fra øst. Likevel må det skrinlagt. I ti I J'elle J,:rig mol Sovjetunionen ble. I' understrekes at Norge under den kalde krigen mulighelene for å.holde Skandinavia vurdert som ikke bare var en passiv mottaker av beskyttelse, små, og i Norge så mon bare I;ur seg 'muligheten men al landet Ogstl bidro med verdifulle ytelser i lil å holde små brohoder. i Trondheim eller i forhold til USA og alliansen. Først og fremst Vest-Norge. Det hører imidlertid med i delte spilte Norge en indirekte og relativtlavprofiler! bildet at optimismen ikke var særlig større når rolle gjennom elektroniske installasjoner for det gjaldt muligheten til å unngå en tilsvarende ellerretning, tidligvarsling, navigasjon og evakuering på Kontinentet.' samband. l tillegg kom utbyggingen av havner, Utbruddet av Koreakrigen sommeren 1950 ga tlyplasser og lagre i Norge, som vnr en del av støtet til en omforming og utbygging av USAs perimerer-srraregi - et nettverk av Atlanterhavspakten. Alliansen ble utbygd til en I, støltepunkter i randområdene rundt tett integrert forsvarsorganisasjon med en felles Sovjetunionen. Slik eksisterte det et gjensidig kommandostruktur. Hellas og Tyrkia ble tatt opp ulvekslingsforhold mellom den slore som medlemmer og Vest-Tyskland ble beskyttermakten og den ulsatte småstaten. gjenopprustet. Alliansens medlemmer begynte Når det gjaldt mer åpenbart og synlig alliert også på en storstilt opprustning. Fra amerikansk nærvær på norsk jord, satte norske myndigheter side ble oppbyggingen på de europeiske NATO likevel klare grenser. Norsk basepolitikk, landenes side stimulert av s[Ore tilskudd utforrneI i 1949 med senere presiseringer, gjennom våpenhjelpprogrammel (MDAP). I hindret fast stasjonering av fremmede styrker i tillegg etablerte alliansen et infrastrukturprogram fredstid, og den norske atompolitikken, som ga tilskudd ti I utbygging av fasiliteter og formulert i 1957 og i praksis fastlåst etter 1961, inslallasjoner, som havner og flyplasser. satte bom for stasjonering av atomvåpen jfred. Også alliansens forsvarskonsept ble endret. Ut I årene like rør og etter 1960 fastla dessuten fra konseptet "forll'Clrd defellce" formulerte den norske myndigheter en rekke restriksjoner på nye mellomlange rorsvarsplanen i 1951 el mål 8 IFS Info 5/98 .,l' om å stanse russerne ved Kiclerkanalen i Nord kjernevåpen for alvor sin inntreden. Dette Ilkte Tyskland og i nord ved Lyngen-linjen i Troms. oppmerksomheten omkring Nordatlanteren Det siste markerte også en noe sl~1rrc oppmerk Barenishavet og Norskehavet. For NATO ble det somhet omkring muligheten for et omfattende senlralt å hindre sovjetiske ubåter i å slippe ut i russisk angrep mot Norge gjennom Finnmark og rom sjø fra baser på Kula. Lyttesystemer, den finske kile. selv om et hoved-angrep på Norge patruljering, og i krig også minelegging; var fra s~,r domincnc i alliansens scenarier. sentrale vi rkemidler mot den sovjetiske NATOs konvensjonelle underlegenhet i forhold ubåttru,selen. På samme tid ble P()/ar;s-uhåtene til Østhlokken og de h,lye kostnadene ved u en viktig del av alli ansens egen kjernefysiske fortsette utbyggingen nv store hæravdelinger, førte slagkral'l. Norskehavet var et senlralt til en større vekt på kjernevnpen i alliansens operasjonsområde for disse ubåtene, ikke minst forsvar fra midten av I 950-tallet. Amerikanernes fordi det geografisk setl var et gunstig og NATOs forsvarsdoktrinerble basert på utskytningssted for missiler med mlil på Kula lig prinsippet om "mass;v gjel/gjelde/se": Enhver vestlige delerav Sovjelunionen.4 sovjetisk aggresjon. uansett lokalisering elIer Sent på I 950-tallet begynte lvilen umkring omfang. kunne straks hesvares med et bredt den ensidige vekten på massiv gjengjeldelse li knusende kjernefysisk slag mot en mengde mul i melde seg. Del hersket lvii um trusselen om et hele Østblokken. I tillegg ble mindre umiddelbart og overveldende kjernefysisk kjernefysiske ladninger- såkalte taktiske motangrep var troverdig i forhold til avgrensede atomvåpen - integrert i våpenarscnalettil aksjoner mot områder j alliansens periferi. som skjoldstyrkene i Europa. for eksempel Nord-Norge. Mcd Kennedy Doktrinen om massiv gjengjeldelse førte lil en administrasjemen innførLe 'amcrika~crnc en nuklearisering av alliansens forsvarsplaner på doktrine basert på såkalt ':t7eksibelre,'pmrs",.og alle plan. De nye forsvarsplanene ledet ikke til del ble lagt større vekt på evnen til å yte noen større vekt på del direkte forsvaret av konvensjonell motstand mol begrenset skandinavisk territorium. Nordflanken fikk aggresjon. Mens norske myndigheter var blant imidlertid stor betydning som springbreilog dem som ønsket dette skiftel velkommen, ble st,lllep"nkl for gjengjeldelsesangrep mol amerikanernes nye doklrine møtt med belydelig Sovjelunionen. særlig reltet mot basene på Kola skepsis hos flere av de vesleuropeiske allierte. halvøya ug Nurdvest-Russland. En rekke FØrst i desember 1967 vedtok alliansen militære kommandoer på ulike nivåer hadde dokumentet MC 14/3 med et strategisk konsept planer med øremerkede mål som skulle utslettes baserl pli Ileksibel respons. Likevel ble de nye som en tlel av Jen massive gjengjeldelses perspektivene gradvis inkludert i alliansens aksjunen som var planlagl i krigens startfase. planlegging på regionalt plan, ikke minst i Den amerikanske Slrategic Air Command (SAC) Nordområdene. skulle sende sine langlrekkende bombefly inn over Sovjetunionen og noen av rulene gikk over Il. Forsvaret i Nord-Norge Skandinavia. I 1952 inngikk SAC en avlale med Norge om landingsreltigheter i krig - avtalen Etter dette straiegiske oversynet skal vi vende inkluderte en sambandsslasjon i Bodø. llillegg oss mot Nord-Norge som landsdel og drørte hadde de regionale NATO-sjefene plottet mål for forsvaret av Nord-Norge. Perioden kan deles inn kjernefysiske angrep: Bude øverst i tre kronologiske deler, 1945-51, 1951-5g og kommamlercnde for Atlanterhavel (SACLANT) 1959-67. I hver del blir del fømgitt en oversikt og Øverstkommanderende i Europa (SACEUR) over forsvarel i landsdelen som helhet. og hadde sine Atomic Strike Plans. Krig var deretter vendes oppmerksomheten mot Bodil. ensbetydende med alomkrig. For ordens skyld er sluttpunktet for fram Mol slutten av I 950-tallet gjorde ubålbaserte stillingen satt i det året da NATO endelig vedtok IFS Info 5/9B 9 et strategisk konsept basert på !leksibcl respons. vilpenlevcrantfør. men hovedtrekkene i siste ras~'hadd~'gyldighet I de li"ste ellerkrig,årene. selv eller at Norge også innover på I 970-tallct. kom med i Atlanterhavspakten i 1949, var Nord Et tema som vi skal følge gjennom alle de tre Norge nærmest for el militært tomrom li regne. periodene, er diskusjonen omkring organisering Deue skyldtes ikke bare al del norske rorsvaret og lokalisering av Forsvarets øverste ledelse i allment var svakt, men var også el resuhUl aVal Nord-Norge. Dette har vært (og er) en Norges stilende landmilitære tyngdepunkt befant komplisert prosess.' Etter krigen ble det etablert sØr for Norges grenser - i Tysklandsbrigaden. I en regional sjefsnemnd for landsdelen. bestående utgangspunkletlå det ikke noen militærstrategiske av de regionale forsvarsgrensjefene. I 194H hle hensyn bak dette faktum; brigaden var først og det utnevnt en formann for nemnda, og denne fremst en symbolsk okkupasjonsstyrke og i ble også utpekt som øverstkommanderende for krigstilfelle var det først meningen nt dcn skulle landsdelen i krig. Et år senere, i 1949. ble det Sil trekkes tilbnke lil Norge. Fra våren 1951 hle utnevnt en 0verstkomtnnnderende for Nord imidlertid styrken en del aven stående britisk Norge (0KN) i fred. med egen stah og stabssjef. dnnsk-norsk dekningsslyrke som skulle la opp Det hle vedtatt at kommnndoenes freds- og kampen mot et russisk nngrep i Nord'Tyskland og krigshovedkvurter skulle plasseres i Harslad Danmark. DeLle refieklerte alliansens området. Men dette vedtaket ble nldri renlisert, krigsscenarier, der det var forventel nt for alt i 1953 vnlgte Luftkommnndo Nord-Norge hovedtyngden i et angrep på Norge ville komme (LKN) il etnhlerte seg i BodØ i stedet. Med sørfra som en del ~v et bredere angrep på YeSI !lyttingen nv 0KN og Sjllkommando Nord Europn. Slik ble rorsvaret av Norge se tI i et bredere Norge (SKNj li år senere, ble del opprettet et regionnit perspekli v: Danmark og Nord-Tyskland vur felles hovedkvarter for to av forsvarsgren-slabene Norges strategiske sørllanke og tilgjengelige styrker og 0KN i Bodø. Hæren beholdt imidlertid sitl ble konsentrert pu denne Ilanken ~ i sterk kontrnstli I hovedkvarter i Harstad. Samlingen nv den den vekt på nordtlnnken som senere kamkteriserte regionale toppledelsen på ell sted ble ikke fullført norsk forsvarsinns3ts. før i 1971, med etableringen av [mellomtiden var forsvaret i Nord-Norge svakt, Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) i Bodø særlig hva gjnldt stående styrker. Vinleren 1948 og nedleggelsen nv Distriktskommando Nord hevdet sjefen for Distriktskommando Nord,Norge at Norge (DKN) i Harstad. To tiår senere hle denne mnngelen på militær nktivitet i Nord-Norge hadde prosessen delvis reversert med gjenopprettelsen skapt en frykt på si vill hold for å bli latt i stikken og avDKN. nI Nord'Norge var "avskreveL'" På dette !idspunkt hadde riktignok et første skritt blitt tnlt for å bedre Fase 1: Militært tomrom; hovedvekt på kommnndoordningene og skape klare linjer i tilfelle sørflanken 1945-1951 et krigsutbrudd. I den spente internasjonale I I situasjonen våren 1948, med rykter om cl sovjelisk I de første årenc etler krigen var det norske pnkttilbud til Norge, hadde det bliu beSlemt nt eldsle forsvaret meget svakt. De store behovene for oniseri Sjefsnemnda for Nord-Norge skulle gjenoppbygging innenfor mange sektorer etter utpekes til formann i fred og \werstkommandcrendc fem års okkupasjon skaple ikke rom for høye ror landsdelen i krig. Det var likevel ikke flir året forsvarsbudsjeller, selv om bevilgningene var eller. i 1949, at del ble bestemt å utnevne en betydelige sammenliknet med mellomkrigstiden. Øverstkommanderende for Nord-Norge (ØKN) Yåpen og opplæring hentel del nye norske nIlerede i fred. I inlerne drøftinger i den øverste forsvaret fra den nære allierte gjennom militære ledelsen ble hensynenil "den uheldige krigsårene: Storbritannia. Først senere. etler stemning" i Nord-Norge framhevet som en grunn lil etableringen av NATO. kom Norge til å orientere å utnevne en ØKN i fred. Det kunne bidra til å svekke seg mot USA som den fremste beskyttermakt og inntrykket nv nt myndighetene hndde beslemt seg for 10 IFS Info 5/98 j I ! I I I ilJ,:e å rorsvare landsdelen_' fungerte som transittbase mellom Værnes og Forsvarsplanene for landets nordligste landsdel Bardufoss. Del var ingen fast stasjunerte var ikke optimistiske, og det gjaldt særlig det tlystyrker på flyplassen, noe som heller ikke Vur nordligste fylket. I januar 1951, elter utbruddet av nktuelt, den tekniske standarden tatt i betraktning. Koreakrigen, men før oppbyggingen av forsvaret i Da Luftforsvaret i 1948 presenterte sine planer Nord-Norge hadde kommet i gang for alvor, for 1949-55, var planlagte invesleringer på Bodø drøftet den sentrale sjefsnemnda forsvarsplanene bare en femtedel av det som i samme periode var for Nord-Norge. Her ultalte 0KN at for Finnmarks planlagt investert på Bardufoss_ Både del måtte hovedoppgaven være å sikre evakueringen Høybuktmoen og Banak var høyere prioritert i av befolkningen_ Deter illustrerende at drøftingene investeringsplanene_ Høsten 1949 ble det også omfattel spørsmålet om "masseødeleggelse", opprettet et øvelsesbatteri for luftvernartilleriet i med andre ord bruk av den brente jords taktikk BodØ. men det er illustrerende at baueriet ikke slik tyskerne hadde gjort under sin tilbaketrekning i fikk noen motorkjøretøyer før på vårparten året 1944. 0KN tikk fullmakt til selv å ta avgjørelsen elter. HI om il bruke en slik taktikk dersom han ikke fikk kontakt med regjeringen.!! Fase 2: Styrkeoppbygging innenfor Etter etableringen aven regional storkrigsscenariet, 1951·1958 øverstkommanderende med stab; ble fokus vendt mot etableringen av et relles ho vedk varter for Utbruddet av Koreakrigen sommeren 1950 var regionens militære sjefer i krig og fred. J 1949 var startpunktet for 1950-tnllets store forsvars felles kommandoplass i krig planlagt ved oppbygging i Nord-Norge, selv om det skulle gå Trondenes utenfor Harstad, men Sjefsnemnda i noen år før større avdelinger var operative i Nord-Norge hadde pekt ut Tårstad noen mil sØr landsdelen. Koreakrigen førte til store økningeri for byen som en egnet framtidig kummandoplass i norske forsvarsutgifter - i løpet av tre dr ble krig. I 1951 ble det bestemt at 0KN og sjefene for forsvarsbudsjettet tredoblet. 1 tillegg mottok forsvarsgrens-kummandoene burde ha et felles Norge store mengder forsvarsmalerielI gjeimom hovedkvarter i Harstad også i fred. Allerede på det amerikanske våpenhjelpprogrammet og dette tidspunkt ble det vurdert om ikke et felles gjennom NATOs infrastrukturprogram_ hovedkvarler burde etableres lenger sØr i Den spente verdenssituasjonen i forbindelse landsdelen, ikke minst på bakgrunn av med kinesernes intervensjon i Koreakrigen førte forventningen um at en hurtig retrett ville bli til at det ble iverksatt øyeblikkelige tiltak fur å nødvendig i krigstilfelle. Forsvarsminister Jens styrke beredskapen i Nurd-Norge. En sikrings Christian Haugo spurte den daværende 0KN, styrke på 4.000 reservister fordelt på tre generalmajor Ame Dahl, hvordan han så på Budø bataljonsgrupper ble innkalt til 60-dagers ;lvsniUet som lokalisering for et relles repetisjonsØvelser i Nord-Norge senhøsten 1950 hovedkvarter. Dahl sa da at det var "psykologisk og vinteren 1951. uheldig" å flytte standkvarteret for langt sØr i Samtidig begynte utredningene. for å styrke første omgang_' forsvaret av Nord-Norge i et lengre perspektiv_ Planleggingen konsentrerte seg om Lyngen Bodø i perioden området i Troms. Da tyskerne i 1944 ble tvunget på tilbaketog etter den russiske innmarsjen i BodØs militære rolle i den første euerkrigstiden Finmark, hadde de trukket seg lilbake til dette gjenspeilte situasjonen i Nord-Norge som helhet. området og begynt utbyggingen nv en forsvars Bodø hadde en liten og dårlig utstyrt militær linje_ Geografisk sell var Lyngen den I'ørste flyplass med et plankedekke som delvis var naturlige barriere der det ville være mulig å ta revet opp og benyttet til andre formål. Bardufoss opp kampen mot et omfattende angrep I'ra nord var hovedflystasjonen for Nord-Norge, og Bodø gjennom Finnmark, samtidig som man kunne IFS Info 5/98 11 kjempe mol en russisk framrykking gjennom den Lyngcn-Ijnjcn som ct tyngdepunkt i Norges finske kile. I NATOs mellnmlange forsvarsplan. stående fursvar. Brigaden ble erklærl operativ som ble veutatt i 1951 og som skulle dekke den 6. juli 1953 og opphørte å fungere SOm perioden fram ti I 1954, ble det gjort til et av operativ avdeling i augustl996Y alliansens ambisiøse mill il stoppe en sovjetisk Med utbyggingen av brigadekomplekset i framrykking her. En norsk kommisjon hadde Troms og den samtidige utbyggingen av samme år lagt fram planer ror utbyggingen av et flyplasser ug marinebaser i Nord-Norge fikk omfattende be festnings-kompleks i området• forsvaret et nordlig tynguepunkt Som skulle bli Lyngen Festning. Planene fikk tilslutning fra både statlig mer ullal! i årene framover. Den norske allierte og nasjonale militære myndigheter, og de forsvarsinnsutsen i Nord-Norge økte både første bevilgninger ble tildelt, men planene ble absolull og relativt gjennom hele den kalde skrinlagt i 1954. '1 Likevel var det klart at en økt krigen. Underveis skjedde det imidlertid et forsvnrsinnsiJts i Nord-Norge ville konsentrere gradvis skirte i trusselvurderingene som lå til seg om Lyngen,linjen. grunn for vekten på den nordlige delen av Den store utfordringen i arbeidet for å styrke landet. [ perlouen fram mot slullen av 1950- forsvaret i Nord-Norge var å skalTe tallet skjedde oppbyggingen hovedsakelig mannskaper. [ drøftingene om Lyngen Festning innenrur cL storktigssceniJrio. Del mest ble det vurdert il bemanne anleggene med sannsynlige krigs"ltern"tivet ble vurdert å være vervede yrkesavdelinger. Dersom antallet et angrep på Norge som en del uvelomfattende stående styrker i Nord-Norge skulle økes i angrep på alle NATO-landene. Man så for seg ut større omfang, måtte imidlertid Tysklands både strategiske og taktiske kjernevåpen ville bli brigaden avvikles. Høsten 1950 holdt regjeringen benyttet av begge parter, og at særlig fortsatt pa at brigaden gjorde best nytte for seg åpningsfasen viJIe være prege l a,v intense gjennom å bidra til forsvaret av Norges kjernefysiske angrep. Som vi skal se i neste del. sørflanke på tysk jord. Utviklingen innenfor var del i noen grad andre scenarier som lå bak alliansen la imidlertid grunnlaget foren oppmerksomheten mol Nord-Norge på 1960· revurdering. På rådsmøtet i Ottawa i 1951 tullet. vedtok NATO å åpne for vesttysk gjenopp rustning i prinsippet. Vesttyske slyrker ville lette Bodø i perioden presset pii .sørflanken, og del ville bli mulig for Norge å konsentrere rorsvarsinnsatsen om Dette bringer oss tilbake til Bodøs roJle. I nordflanken. l tillegg kom det allierte perioden 1950-J 955 gikk Bodø fra å være en anbefalinger om å trekke brigaden hjem, biide hullete landingsstripe der nybesØk vur en stor fra Thorne-komiteen, som utredet det norske begivenhet til li bli hovedflystasjon og forsvarets organisasjon. og senere fra den huvedkvarter for Luftkommando Nord-Norge temporære rådskomilcen som ulredet planer for (LKN1, og dessuten en av de mest sentrale utbyggingen aV alliansens styrker." flyplassene i allierte aktiviteter i Nordområdene. Sommeren 1952 fikk Regjeringen Stortingcls Senhøsten 1950 bestemte Forsvars tilslutning til en proposisjon som i store lrekk departementet at Bodø skulle bygges ut, slik al gjenspeilte alliansens anbefalinger. Det ble den etter hvert kunne fungere som vedtatt å opprette to ståenue brigader, en på "hovedllyplass for Nord-Norge". I f;lrste Østlandet og cn i Troms. Brigaden i Nord-Norge omgang ble det finansielle grunnlaget hentet fra skulle prioriteres når det gjaldt utstyr og Stortingets bevilgning av ekstraordinære midler mannskaper. 0vingsplassene for den nye til utbygging av forsvarsberedskapen samme Brigaden i Nord-Norge ble lagt til Setermoen, høst. men det ble presisert rra departementet at Bardufoss og Skjold i Indre Troms, og Skibotn i arbeidene ikke skulle stoppes dersum de første Nordre Troms - noe som reflekterte vekten på bevilgningene viste seg utilstrekkelige. I lØpet av 12 IFS Info 5/98 i I ! 1 I I ::' .. 1, II få år med forserl byggevirksomhellok Bodø SACLANTs SII·ik. Fl.et. Disse Ilystyrkcne hadde llysLasjon form. Luflvernartillerigruppe Nord til oppgave å uskadeliggjøre baser på Kola. I krig Norge Ilyuel fra Bardufoss lil Bodø og kunne skulle Bodø sammen med Andøya også fungere euer hverlllyue inn i den nybygde Bodin leir. Da som utgangsbase for sjøminelegging fra luften. LKN elablerle seg i Bodø ijuli 1953, var noe som var el viktig bidrag for å hindre flyplassen likevel ennå.ikke klar til fasl sovjetiske ubåter i å trenge uL i åpent hav. De stasjonering av fly. FØrsl i 1955 hadde norske skvadronene som ble busert i Bodø skulle utbyggingen kommels; langt at to ulføre ulike 5Løueoppdrag for alliansens offensive jagerflyskvadroner, 334 og 331. ble fast Ilystyrker. I fredstid var Bodø viktig SOm base for slasjonerl på flyplassen." treningsvirksomhel og palruljering. Sentralt sLod Al Bodø Luftstasjori ble gjensland for forserl en a\'tale mellom USA og Norge i 1955 om bruk utbygging på l 950-t.llet hadde Ilere årsaker, av Bodø, Andøya og Bardufoss som landingsplass både i nasjonalt perspektiv og fra alliansens for Ily av typen P2V NeptlllJe. Flyene Lrente på synspunkt. I forhold lil forsvarel av Nord-Norge antiubåLkrigføring, og Lestel kommunikasjons hadde Bodø en heldig beliggenhet. Flyplassen lå systemer og sonar-overvåkning. Fra J 956 ble langt nok nord lil å kunne fungere som dessuten britiske tly av typen Cl/llberra jevnlige hovedllysLasjon for Nord-Norge, men samtidig gjester i Bodø. InstnIlasjoner i Bodø spilLe også bak forsvarslinjen i Lyngen. Bardufoss, som var en vikLig rolle for sambandeL for fartøyene i militær hovedllypla" i landsdelen inntil Bodø var Norskehavel: De rombiske anLennene som ble ferdig utbygget, lå til sammenlikning sværl utsalt plasserL herog på Helgelandsmoen ble brukt av til og ved et sovjetisk angrep gjennom den finske Strike Flfettil kommunikasjonsformå!. Bodøs kile ville Bardufoss slraks bli liggende midL i slore betydning både i invasjonsforsvaret og i kampomriidet. Større hastighet og rekkevidde på alliansens bredere pinner var grunnlaget for moderne jagerlly gjorde det også mulig å velge romslige tilskudd av infrastrukturmidler til en hovedflystasjon som lå noe lengre unna de ulbyggingen av nyslasjanen og ulike installasjoner primære kampområdene i krigens første fase. i forbindelse med denne. Samband og forsyningskommunikasjoner Utbyggingeri av Bodø som hovedllystasjon og mellom Bodø og reSlen av landet kunne dens sentrale plass nasjonalt og for alliansen. oppreuhllides, selv om det foregikk kamper i gjorde det naturlig at LKN ble plasserL her. På Troms og Finnmark. Bodø ville dessuten være et den annen side var Ilyuingen ilV LKN et brudd naturlig ankomstsled og hovedkvarter for allierLe med prinsippet om at landsdelens forsterkninger lil Nord-Norge i krig. Alle disse forsvarsgrenskommandoer burde være samlet, vurderingene lå bak beslutningen om å gjøre og CL avvik fravedlaket om å plassere alle Bodø til hovedflysLasjon. Den forserle kommandoene i Harstad. Da avgjørelsen om å utbyggingen relleklerte også et presserende elabicrc eL felles hovedkvarter i Harstad ble behov for baser Lil Norges raskt voksende Lruffet i 1951, hadde ikke daværende jagerfly park - som et resultat av den prioritel luftforsvarssjef, Bjarne Øen, haLL noen Flyvåpnet var tildelt i det amerikanske motforesti lIi nger." Allerede året eller var våpenhjel pprogrammet. imidlertid lOnen fra LuftforsvareL en annen. Den Den allierte interessen for Bodø var imidlertid nye Juftforsvarssjefen, Finn Lambrechts, ullaile basert på langL bredere hensyn enn aL lufLkommandøren også burde være sjef for invasjonsforsvaret av Norge. Flystasjonen kom den viktigste Ilyslasjonen i disLriklet, og fØlgelig til å spille en .sentral rolle for allierte aktiviteter i måtte han flYlte Lil Bodø. Sjefen for forsvars Nordområdene på en rekke felter - både i staben, Ole Berg. var ikke fornøyd med en slik alliansens krigsplaner og i fredstid." For endring og mente at delle ikke ville lelte eksempel skulle Bodø i krig fungere som samarbeidet mellom kommandosjef~ne i noru. n støttebase for hangarskipsbaserte skvadroner rra Likevel ble deL som LuftforsvaretønskeL. Dermed IFS Info 5/98 13 ---Sj I, '' hadde målet om felles hovedkvarter i krig og fred vektlegging av forsvnrel i Nord-Norge fra sluLLcn foreløpig blitt forpurret. Delle markerte samtidig av l 950-1ullel. Økningen gjaldt særlig Slående begynnelsen på en trend med å IlYlle kommanduer styrker. som trengles for il kunne møte et og hovedkvarterer sørover innen landsdelen. overraskende angrep. Fra 1957-1961 ØkLe Hærens beredskaps sl yrker i Nord-Norge med vel 35 Fase 3: Frykt for isolerte anslag og prosent." Garnisonen i Sllr-Varanger ble styrket. begrenset krig, 1959-1967 først og fremSI som en følge aval avdelingen !uk over ansvaret for grenseoppsynet. Gjennom Mot slullen av I 950-tallet økte tvilen umkring ukningen av de Slående slyrkene i selve Finnmark alliansens ensidige vekt på sturkrigsscenariet der sikret man al et begrenset angrep ville føre lil åpningsfasen \'ille rortone seg som en massiv og kamp - de norske soldatene skulle være hensynsløs utveksling av kjernefysiske angrep. "snuhlelråoen" som uHøsle en alliert reaksjon. Norske myndigheter var blant de første som Brigaden i Nord-Norge hle også lallmessig begynte il tvile på den ensidige vekten på massiv styrkel, ug oel ble sall upp en ny redusert sl;,ende gjengjeldelse. Allerede i Stortingsprp. 23. 1957 infanleribulaljon som i en periode var forlagl i hle det foregrepet al lokale fram.lØI ulen. eller Bodø. Del foregikk deSSUlen en kvalitetsmessig med begrensel bruk av alomvåpen. ville bli mer heving av hæmvdeIingene gjennom modemisering sannsynlige etler hverl som beholdningene av av våpen og ulslyr. Utbyggingen av Banak flyplass kjernevåpen øk le på begge sider." EI par år sikrei muligheten for hurlig å lly inn senere påpekle den norske forsvarssjefen i en forslerkninger og basere llystyrker i det inlern diskusjon al NATOs Nordkommando bare nordligsle fylkel. hadde utformet planer for etl allernaliv, nemlig Organisalorisk ble del forelall reformer for å slorkrig. og men le at de Ile allemativei "eller sikre et sterkl lokal forsvar i Nord-Norge og hver! synes å mi sle sin aklualilel". Han lok til redusere mobiliseiingstidcnc. Gjennom en orde for at planene burde være mer elastiske og gjennomgripende organisalorisk endring i 1959 al flere alternativer hurde utarbeiues. l!.! ble landforsvarsordningen innr~lrl i Nord-Norge Det Var særlig etL alternativt scenario som fur å få samme kommaodoordning i krig og opplok deo norske forsvarsledelsen, nemlig fred. Dessuten ble tre av forsvarsgrenenes muligheten for el bcgrensel og isoler! angrep på kommandoer samlei i et felles freds- og Nord-Norge. Dersom del ikke fanles SLore nok krigshovedkvarler for Nord-Norge, noe vi straks styrker i Nord-Norge lil li Yle motsIand. kunne skal komme lilbake lil. Del ble også lagl Slørre resuhalet bli el faiT accompli: Russerne kunne vekl på ;l kunne overføre styrker fra Sør-Norge okkupere deler av landsdelen og allerede ha lil Nord-Nurge i en krisesituasjon, og ulslyr for sLansel framrykkingen før alliansen rakk å disse styrkene ble lagrei i nord. Høslen 1966 ble reagere. Det kunne herske tvil om amerikanerne planene for li overføre en infanLeribalaljon fra i el slikl Lilfelle ville svare med'; iverksette el sØr til nord prøvd ul i en øvelse. Den såkahe massivt kjernefysisk angrep mot straiegiske mål MeNamara-Tiedemand-avlalen mellom USA og i Sovjelunionen. Således kunne russerne bli Norge to år senere omfattet hlanl anneL kjøp av c- frislei lil å iverkselle en begrensel aksjon for ii 130 He''Cllles for il kunne llylte styrker raskere demonSlrere hulhelen i den amerikanske nordover." sikkerhelsgaranlien.'" I Kennedy På tross av styrkingen av norske avdelinger, administrasjonen fant nordmennene Økl ville del være vanskelig å Yle effekliv mOlstand ; : forståelse for disse bekymringene. Likevel skulle mol eL russisk angrep mens man ven Lei på allierte 1 I del fOrlSatl gå fire år flIr disse perspeklivene ble forsterkninger. For å styrke avskrekkingseffeklen og nedfelt som NATOs doklrine. lvinge angripende slyrkenil å spre seg. var \ l I I praksis kom den norske frykLen for isolerle forsvarels øverste ledelse i hele perioden tilhengere I anslag lil å flIre med seg en enda slerkere av il lagre lakliske kjernefysiske sprenghoder i 14 lFS Info 5/9a I i I i I ._[,.1", ' Nord-Norge i fredstid, både til fly og til artilleri, ga seg utslag på en rekke felter: først og fremst til rnkellvåpenet Honest John." For derjørsre økte etterretningsaktiviteten i Det var imidlertid bare noen få som også tok tilorde Nord-Norge. Gjennom et nært og fruktbart for 5 ulplassere mellomdistansernissiler på norsk samarbeid mellom amerikansk og norsk cuerrclning jord." Utplassering av atomvåpen i fred var ble det bygd ut en serie avanserte elektroniske imidlertid uaktuelt for norske myndigheter, og et lyttestasjoner og radaranlegg på ulike steder i Nord enstemmig stortingsvedtak i 1961 saue i praksis Norge, særlig i Finnmark. En parallell økt interesse bom for stasjonering av kjernevåpen i Norge i for !lyetterretning med bruk av norske flyplasser fredstid. kulminerte med U2-krisen i 1960. På I 960-tnllet økte også den allierte interessen Fm' der mrdre ble utbyggingen aV maritime og for Nord-Norge. Den økte oppmerksomheten taktiske flyplasser i Nord-Norge intensivert fra hadde Ilere årsaker. For det første delte man i noen sent på I 950-tallet, og krigstidsbetydningen av grad den norske bekymringen over muligheten for basene ble større, særlig når det gjaldt begrensede anslag mot regionen. For det andre var antiubåtkrigføring. Utbyggingen ble finansiert av det i denne perioden al deri nordvestrussiske alliansens infrastrukturmidler. halvøya utviklei seg til å bli Sovjetunionen> fremste For der rredje fikk Norge tilført fly av typen base for strategiske ubåter. For det tredje ble HU 16BAlbtltross gjennom vapenhjelpen og senere amerikanske og eUer hvert britiske Po/aris-ubåter gode vilkår for kjøp av P3B Oriolllil bruk i deployert i Norskehavel. maritim rekognosering og anti ubåt-operasjoner. Muligheten for begrensede aksjoner dannet Dessuten spilte kapabilitet i Forhold lil Kola en viss bakgrunnen for en.økende alliert vilje til å rolle da Norge fikk meget gunstige avtaler for kjøp øremerke styrker for innsetting i Norge, noe av nye jagere av typen F-5 Preedolll Figlrter og F- norske myndigheter hadde kjempetutreUelig for så 104 StaljigiJrer. lenge NATO hadde eksistert. NATOs "brannkorps" For det Oerde ble stasjoner tilknyttet (AMF), som ble etablert i 1960, kunne blant annet navigasjonssystemer etablert i Norge. LO/'{/II-C ble settes inn i Norge, Kanadiske styrker ble først etablert sent på 1950-tallet. Omega midt på 1960- øremerket for bruk i Norge i 1964, og styrken ble tnllet. utvidet fra en bataljonlil en brigade gruppe (eAST) i 1967. Omfattende allierte øvelser i Norge og Bodø i perioden norske farvann skulle demonstrere alliansens vilje og evne til å reagere raskt og fleksibelt i en krise. La oss nå igjen reUe blikket mot Bodø. Sent på Som vi har seil, salle imidlertid norske I Q50-tallet fortsatte utbyggingen av nystasjoncn. myndigheter klare grenser for alliert øvingsaktivitet I 1960 kunne Luftkommando Nord'Norge flylle i Sovjetunionens nærområder. I tillegg ble allierte inn i et nytt underjordisk anlegg på Reitan. infrastrukturmidler kanalisert til visse prosjekter i Utbyggingen av fjellanleggene fortsalle for å ta Nord~Norge der forinålet var a styrke muligheten imotllere kommandoer. Dessuten ble Reitan et til å reagere raskt på begrenset aggresjon i nord. viktig punkt i alliansens lange radarvarslings Blant annet ble Banak nyplass utbygd med allierte kjede. Nærforsvaret av Bodø-området ble styrket midler. Den amerikanske støtten til norsk og effektivisert. 11958 ble en infanteribataljon marinemodemisering - Flåteplanen av 1960 - kan midlertidig slasjonerti Bodin. og da bataljonen også delvis seeS i sammenheng med ønsket om å nyttet i 1962, ble et kompani stående igjen. En øke Norges evne til å takle begrensede angrep i lett stridsvognstropp ble overført fra Gardermoen nord;~s i 1959. Nok et tegn på viktigheten av å forsvare de Det var imidlertid utbyggingen av Kolaområdet mange viktige installasjonene på Bodø-halvøya var og den voksende strategiske betydningen av avgjørelsen om å opprette et eget Salten Norskehavet som var hovedårsaken til økt alliert, og Forsvarsavsnitt i 1963. Ved nystasjonen ble særlig amerikansk interesse for Nord-Norge. Delte jagerskvadronenes ny regelmessig modernisert IFS Info 5/98 15 og skiflel Ul. 11958 gikk begge skvadroner over 0KN. konlreaumiral Skule Slorheill, uttrykk fur fra F-84 TlllIlIllerjer lil F-86 St/bre. l 1964 ble skepsis lil å Ilytte fredstidshovedkvartereltil ! I, 331 skvadwn ulslyrl med F-I 04 Srmjighrer. mens Bod{I.llikhet med sin forgjenger åtte år tidligere 334 skvadron fikk F-5 Freedol/l FilJ"rer i 1967. la han vekt på den psykologiske virkningen som Gjennum omorganiseringen av en !lYlling ville ha pu befolkningen. Det ville gi I:. , Luflvernarlillcrigruppen i Nord-Nprge lil inntrykk av militær tilbaketrekning, mente h:m . Luflvernartilleribalaljon Bodø i 1960. ble Slorheill kunne sløtte seg på skriv fra avdelingen dessulen lagl direkle under fylkesmennene i Finnmark og Nordland der , I, flyslasjanens sjef." begge frarådel en flytting lil Bodø i fred. netlopp ! " Flyplassen fortsatle ii slå meget sentralt i uv disse grunnene.:!H Sjefen for Forsvarsstaben. amerikanske patrulje-, etterretnings- og generallllymant Bjarne Øen, fikk imidlertid rekognoseringstokt. Som kjent skulle Oary hekrenet at forsvarsminisIer Nils Handal ikke så Powers' U2 fly ha landet på Bodø da del ble noen betenkeligheler ved å tlytte ØKN lil Bodø i skUll ned over sovjelisk område i mai 1960. fred." I 1963 elabierte så ØKN seg i Bodø med Ti år eller al Luflkommandøren i Nord sin stab. Med elableringen av FKN ål le år senere ble hele den militære loppledelsen i landsdelen i d, Norge hadde etablert seg i Bodø. fikk han selskap av ØKN med slab. saml Sjøforsvars prinsippet samlel i Bodø. selvom 6. Divisjon i kommando Nord-Norge (SKN). Fra sommeren Harslad midlerlidig skulle beholde en del av " 1963 fungerte dermed BodØ som el felles stabselemenlene og oppgavene li I den nedlagle regionalt freds-og krigshovedkvarler fur Nord DKN. Norge, videreført som Fursvarskommanull FJyliingen av 0KN og SKN markerte en , ., Nord-Norge etler 19.71. Hærens Disktrikts videreføring av ulviklingen mOl å samle staber , kommando Nord-Norge (OKN) beholdt sitt og hlivedkvarter sør i landsdelen. Opprettelsen :-i1 standkvarter i Harslad inntil kommandoen ble av hovedkvarterel var en del av arbeidet for å nedlagl i 1971. effektivisere forsvarsorgonisasjonen i Nord I!I',l,; OppreILeisen nv el relles regionalt Norge og må sees i sammenheng med den økte 'I'li,, hovedkvarter i Bodø var el resultal av mange og frykten for ct begrensel anslag mol landsdelen. I ol! lange diskusjoner på inililærl hold. Som vi har tilfelle et plutselig og overraskende angrep. var ii! sett. ble vedtaket om å oppreILe cl samlet del av slor betydning al stabenes krigslidsopp" regionalt hovedkvarter i HarSlad aldri realisere selninger kunne lrc i funksjon så raskt som I siden Luftforsvar~l kort tid etler insisterte på li mulig, uten å målle på JlyUefot allerede i ! l flytle til Bodø. De andre forsvarsgrenene holdl slartfasen. Flyttingen markerte al prakliske og l i "::1 imidlertid fasl ved HarSlad. og de 10l seg i første militære hensyn veide lyngre enn symbolsk [ omgang ikke bevege aVal sjefen for Nordkom lilstedeværelse i forhold lil sivilbefolkningen. På i ii l i " mandoen i 1954 anbefalle å legge el felles den andre siden var del en belydeligrisiko i l I! krigshovedkvarter for Nord-Norge i Bodø." forbundel med å samle regionens loppledelse på I i lir ; Både nasjonale og allierte fagmilitære hensyn ett sted. særlig fordi Bodø flystasjon med sin I. , i lalle imidlertid til fordel for å tlyne store slralegiske betydning ville være el opplagt li kommandoene sørover i landsdelen. og to ar kjernefysisk bombemål. Dette ble forsøkt senere vedtok Den senlrale sjefsnemnd at avhjulpet gjennom il forlegge slabeoe iljeIle hovedkvarterene for ØKN, LKN og anlegg. Flyllingen lil Bodø kan også sees på som I j, Marinekommandoen i Nord-Norge (senere en endelig konsekvens av utbyggingen av Lyngen iil i I Sjøforsvarskommandoen i Nurd,Norge. SKN) linjen som den skanse der man skulle oppholde el , skulle samles i Bodø-området. DKN skulle angrep i påvente av alliert hjelp. En naturlig følge I: imidlertid fOrtsallligge i Harslad. MOlstanden aven slik stralegi var å samle kommandoer og mot å flylle hovedkvarterene sørover var likevel hovedkvarler bak denne linjen. Dessulen var ikke forsvunnet. Høsten 1959 ga den daværende BodIlS viklige posisjon for alliansen en grunn til 16 IFS Info 5/98 ,. at regionens nasjonale militære ledelse plasserte planlagte posisjoner og grave seg ned, for så li seg her'både i fred og i første rase aven krig. trekke seg tilbake langs fastlagte akser til nye Forberedte iorsvarslinjer. Faste installasjoner Konklusjon spilte en stor rolle i delte forsvarskonseptet. Uten li overdrive rigiditeten i den kalde krigens I denne artikkelen hor vi fulgt Bodø gjennom de doktriner, er kontrasten til dagens første 20 årene etter krigen sett i sammenheng manøverkrigskonsepl slående: I dag snakkes det med den storpolitiske utviklingen pu Nord om mobilitet. dynamikk og hurtighet, om evnen til Ilanken og i etlandsdelsperspektiv som en del av å tilegne seg initiativet gjennom rask handling og forsvaret i Nord-Norge. Vi har sett hvordan om offensive operasjoner mot fiendens Bodøs militære rolle utviklet seg fra ii være en "nøkkelkapnsiteter", snarere enn il innta statiske, primitiv transittllyplass til å bli landsdelshoved defensive forsvarslinjer.'''' Tiden vil vise hvordan kvarter og et sentralt utgangspunkt for allierte nye doktriner vil påvirke organiseringen av operasjoner i krig som i fred. Det J'inansielle Forsvaret i Nord-Norge.., og BodØS plass i dette grunnlaget for Bodøs raske vekst var alliansens bildet.DelIe oversynet overetterkrigstidens infrastrukturmidler, og den romslige støtten mange omorganiseringer gir i alle fall ingen grunn hadde bakgrunn i Ilyp!assen. verdi for de allierte til å forvente al reformenes tid er forbi. stormaktene - først og fremst USA. I krig ville Ilystasjonen være en nyttig base for amerikanske Noter Ilystyrker med offensive oppdrag mot mål på sovjetisk territorium, og for anti-ubåtkrigfØi'ing 'Temmes, Rulf, The United Slates and the CohJ \Vur og rekognosering. Nasjonale Ilystyrker basert på in the High North 10si0 1991). ••. 17,31; &rdal, Ilystasjonen kunne utføre støtteoppdrag. Bodø Mats, ll1e Unii~d St&llc.s, NorWuy and the Co1d "'.. r. 1954,60 (LolJdoll 1997); SI. meld. 13, ./957, s.5. ville også være et naturlig mottakssted for ~Tamlles, Rolf, "/m'!gralhm (flid SCI't.'enmg. The TII'O forsterkninger til Nord-Norge, via luftveien elJer Fac~ OjNlInI'l!gioll AlIillllCl! Poli0~ /945-/986" i rra sjøen. I fred var Bodø utgangspunkt for Tamnes. Rolf(red.), Forsvarsstudier VI. Årbok for rekognosering, elterretning og treningsoppdrag. Forsvllcshislocisk forskningssemer (Oslo 1987). Bodøs strategiske betydning økte i takt med ·'ramlles .l99r. utbyggingen av Kola_halvøya, særlig i .JAlllerikanf!flle/wdde også et sterkt behul' for jlybasf!r; erwrret;lillR fr~ Norrl-omrtjeJene, jji: forbindelse med veksten i Sovjetunionens Ilåte Jl.\'Jokfelie med U2 og RB 47. nv strntegiskeubåter.lnstalJasjoner i Bodø spilte 37i.,kk til Gul/Oil' GjeserlJjor hjelp ti/li klart.' upI' mill dessuten, sammen med andre installasjoner langs forståelse cu· denllf! pl'Osessell. norskekysten, en rolle for navigasjon og "Riksarkivet, ForSI'arsslClbell 1945-J9.J7, Boks 13. samband. I nasjonal sammenheng gjenspeilte v- NJ'fors1',arsordnill.r:, ot'glillist.'j-;ngl,Jlallhjggill.rJ utbyggingen av Bodø en tendens til sentralisering (1946,1948), Dahl lil sje/ell/oJ'H"rell. 17.11.1948. 7ForSl'tU'ets Bortseuillgsarkil' (flt.'relrt.'r FilA), Dl'll av kommandoene i Nom-Norge bak Lyngen selJtrlrle sjefsnemnd (heretler SSNJ, 08.04,1948. linjen. Nasjonale og allierle interesser virket 05.07.1%~, 03.02.1949. således sammen til å gjøre Bodø til et sentralt "FBA, SSN,15.01.1951. militært knutepunkt under den kalde krigen. 'FBA, SSN, 03.02.1949, 25.01.1951. Artikkelen har også redegjort for arbeidet I/IVtglkt/, Per l .. Boda Hovcdflysmsjon 1945-1995 (Bodp, 1995), ss.34,45. med å bygge ut forsvaret av Nord-Norge som IILllndesgaaril, Leif. Brigaden i Nord-Norge 1953- helhet under de to første tiårene av den kalde 19951Osl0 1995), SS. 24-31. krigen. Hcli til SIUll kan det være grunn til å I~Dette (11'.Snitlel er ddl'is basen på maren'ale fril kontrastere grunnkonseptet ror denne utbyggingen Lars Pelter Johansen .mw tlrbeide,- IIIt'cl CII med de forsvarskonsepter som er i ferd med å bli hOl'eJo/'pgO\'f! om etabJer;,~ge1/ {Il' Brigade" rNord dominerende i dag. Den kalde krigens Norge \'ed Historisk illstitutt, U"il'ersire1el i Oj·lo. forsvarskonsept var i stor grad basert på å oppta IJLI",desg~cmJ 1995 . .r. 429. 14Utgcird 1995, s. 63. IFS Info 5/98 17 IJToIII/lf..'S /991; Benlul 1997, I/lFBA, SSN. 15.0/.1951. "FBA, SSN, 18.03.1952, '26.11.1952 I~St. P'7', 23, /957,.J. 5. "FBA, SSN, 11.09.1959. I I ~"EndrilJgI!JI; /J'usse!ol'pftullingenjikk t'l kl"rt offemJig /tllryk/'; pli Iw,.,sk shJt..· ,. St. lIu'ld. 8-1. /962· 63. Her ble l'isikm.'I1/or begrensede lIunrep Jramhel'fl/, OK det ble lelg/l'ek/I'ti!ll "l/iG/1St'fI også målte \'tere 'j stand liI å!orsl'we seg 11/01 kOlll'clJsjVllelle tmgl'ep IIlen "på gl'll1l1rll1' militær sl'tlkhe!l'wI'e 1i'IIII,rW'lil cl gripL'lil kjt'nJf!f.\wi.\"ke midler" (s. 2). ~/SI. meMo 28. /960-6/, s. 22. ~Breidli{l. Ollll', Tore Hjort Oppeguanl og Pt'r Torblei. Hæren etler Annen verdenskrig, 1945-1990 (Oslo /990), s. 272; 1i.11II1lt!S /991, S. ZOol. "FBA, SSN, 02.02.196U :qcllmu.'s Rolf, "H((/I(lIrfl'illelOR lojalitet. No,.ge og atompolitikk,'" i 1950-tirell(.l" i 8(.·rgl1. Trom/ ug Hdge ,ø. PJram, Hisloriker og veileder. Festskrift til Jakob Sverdrup (Oslo 1989). ~'Ta"J1Jes. 199/. s. :J.()Jf. ~f>Ulg,;j'd 1995. "FBA, SSN, 07.01, 07.08.1954. , I "FBA, SSN,02.02.1960. , . "FOA, SSN, U2.02.1960, 2~,03.J960. ,q ./fISe f.eks. Diesen, S,'er}'(!, "Mollp1-'erkrigJøring I, ' kjeme og kOllsek\~ellSt.·r'· i Norsk Militærl Tidsskrift. IlT: 1J, 1997; Diesell, Sl'erre. Militær straIegi: En innføring i maktens logikk (Oslo. /998). Fllr t!1I kritikk. se Oppcgaard, Tim! Hicm. "'MlJlløl'Crkrigførill g' - en farlig al'sporing ", i Norsk Militært Tidsskrift lir. 4. 1998. l, 18 IFS Info 5198 I i j ,I ncddykkede ubåter baseres i stedet på to Fra Bridge til Poker: vesensforskjellige teknologiske metoder: Norsk-amerikansk • Akt;" deteksjoll ved hjelp al' asdic/sollar: Sonarleknikk egner seg godtlil deteksjon av undervannsovervåking i undervannsbåter over korte avstander. Sonaren sender ut lydsignaler som relurneres når de nordlige farvann 1957- treffer målobjektet; det relurnerte ekkoel gjpr del mulig for aSdic-operatøren å "se" ubåten. 1975 Begrensningene ligger først og fremsI i den relutivl kone rekkevidden. usikkerhet med hensyn til nøyaktig hva slags fartøy som Olav Njølstad observeres. og at man ved bruk av sonar alltid står i fare for å avsløre egen posisjon. Det militære samarbeidet i nord mellom USA og * Passiv deteksjoll "ec/Iljelp CII' akustiske Norge under den kalde krigen hadde mange se/lSorer (hydrofOiler) som fallger opp dell lyd komponenter. I denne artikkelen skal vi se IIIll/objekter j'eh' geIlererer. Alle undervannsbåler nærmere på en slik komponent: Overvåking av produserer lavfrekvent støy som forplanter seg sovjetiske undervannsbåter i havorrirqdene gjennom vonnmassene. Ved å registrere og ulenfor norske-kysten ved hjelp av akustisk analysere denne støyen,kan man lokalisere elektroniske lytte-anlegg. Disse anleggenes fartøyelog ofte ogs~ fastslå hva slags farløy eksistens og lokalisering ble i del lengste forsøkt klasse det dreier seg om. Fordelene med denne hemmeligholdt av norske myndigheter. såvel metoden er al den gjør del mulig å overvåke ov~rtor Sovjetunionen som overfor andre uten å gi seg til kjenne, samt at den muliggjør NATO-land ug norsk opinion, Det siste lyktes kontinuerlig og effektiv uvervåking over meget bare delvis. og det var derfor ikke til å unngå at store avstander. Dette gjør den spesiell egnel lil anleggene eller hvert ble omspunnet aven rekke overvåking av undervannsbåttrafikk til havs. myter og spekulasjoner. FormåleI med denne arlikkelen er li si litt om bakgrunnen for at disse Flere forhold bidro til at Norge i annen halvdel av samarbeidsprosjektene kom i staitd og li vise 1950-årene begynte å engasjere seg på ACINT hvordan samarbeidel ulviklet seg over tid. feltel. For det første var Undervanns-avdelingen (daværende Asdic-avdelingen) ved ForsvareIs Formålet med det norske ACINT· Forskningsinstitult påjakt etter ct nylt stort programmet prosjekt elter å ha fullført sitt arbeid med ulvikling av henholdsvis et asdic-basert havne Moderne signalellcrrelning (SIGINT) består av forsvarssystem og antiubål-rakeusystcrncl Terne tre hovedkategorier: Sambandsetterrelning Ill. FFIs sonderinger overfor US Nuvy tydet på al (COMINT), elektronisk ellerreIning (ELINT) og ACINT-feltet hadde høy priori let på amerikansk akustisk ellerretning (ACINT). Hovedformålet hold, og at et velfunderl FOU-prosjekt på dette med den siste er å overvåke fiendtlig sjømilitær området burde h. gode sjanser til å oppnå trafikk, og da særlig undervannsbåter. ved hjelp finansiell støtte Over del såkalte MUlual Weapons av akusiisk-eleklroniske hjelpemidler. I ned Development Program (MWDP). Endelig ville en dykket tilstand er undervannsbåter normalt ikke satsing på ACINT-feltet kunne tjene som et viktig mulig å overvåke ved hjelp av COMINT, ELINT bidrag fra norsk side for å imøtekomme SHAPE, eller opliske observasjons metoder (tly. satelJin). ønske om å styrke overvåkingen av transillrutene Arbeidet med å oppdage, identifisere og lokalisere for sovjeliske ubåler på vei mellom Atlanterhavel IFS Info 5/98 19 og Kola. Selv um dell direkle mililære rarL~iycr og egne angrepsubåler fursøkte å nytteverdien av slike undervannslyueanlegg I"ordel Slenge allc naturlige passasjer ut til operasjons norske invasjonsforsvaret var minimal~ anså den områdene. Et velkjent eksempel på dette var poliliske og faglige mililære ledelse al anleggene ForS\lket på å telle det såkalte GIUK-gapeL også ville komme norsk sikkerhellil gode på en mellom Grpnland-Island-Storbritannia. Det mer indirekle måte. Ub ålene som skulle norsk-amerikamke ACJNT-sumarbeidet tok overvåkes, vjll~ jo i krig kunne true forsynings tilsvarende opprinnelig sikte på å "Slenge" linjene over Allanterhavet, og slik påvirke passasjen mellom norskekysten og Svalbard. Norges mulighellil å motta hjelp ulenfra. Amerikanerne var dessuten opptatt aVal et Også amerikanerne hadde mange grunner I"or ACJNT-anlegg i dette havområdet ville kunne å salse på å bygge ut ACINT-kapasitelen i ulllve en viktig funksjon når det gjaldt strat.egisk furvannene ulenfor Norge. For del førsle var varsling. DeL var en vanlig antakelse på denne ACINT en avgjørende forutseining for den tiden at Sovjelunionen f\!r et eventuelt angrep på såkalte "ueslrucLion allhc sourcc"-stralegien, del Vesten ville gjennomføre en stille overføring av I, vil si planene omå nøylralisere den sovjeliske ubåter fra østersjøen og Svartehavet til I. ubålflålen allerede i åpningsfasen aven eventuell krigsoperasjonsområdene i Nord-Atlanterenl krig, og da helst før fartøyene hadde rukkel å Norskehavet/Barentshavet. En unormal stor forlate sine buser. DClle var en formidabel nordgående ubåttrafikk ble derfor anselt som el oppgave. J 1957 .disponene Sovjelunionen ca. viktig forhåndsvarsel om el forestående 450 ubitter, hvorav ca. 350 med aksess lil sovjetisk angrep, og et ACINT-syslem på Atlanlerhavet. Ulen el effektivt overvåkings• norskekysten ville være el effeklivl redskap til ti system i nord ville det i praksis være umulig å ha fange opp varselc·t. oversikl over hvor disse fartøyene befant seg, og dermed også over hvor USA og NATO burde Utredningsfasen (1957~63) angripe for å uskadeliggjøre dem. På denne tiden disponerte SACLANT ca. 900 kjernefysiske våpen Det norsk-amerikanske ACJNT-samarbeidet ble lil delle formålel. hvorav ca. 400 anti-ubåtvåpen. formelt innledet i juli 1957, da FFI og US Na\'y Havområdene i nord stod dessuten sentralt i inngikk en to~årig samarbeidsavtale med USAs og NATOs mer defensive planer for anti følgende hovedmålsettinger: ubå!krigfØring. Mnn antok at ca. 80 prosenl av de sovjeliske ubåtene ville ha i oppdrag li utføre - gjennomføring av omfattende oseanografiske angrep på NATOs Slrike Fleel, forsyningslinjene undersøkelser, såkalte 'Tllrvannsanalyser''. for å over Allanteren eller direkte på USA. Disse undersøke om Iydrorplantningsforholdene i de ubåtene, antok man videre, ville hovedsakelig hu aktuelle deler av Norskehavet egnet seg for Nord-Atlanleren og Norskehavet som sitt ACJNT. viktigste operasjonsområde. Fordi man måtte anta at et stort antall ubåter ville komme seg - utvikling av teknologi med sikte på passiv helskinnet vekk fra basene på KoiafØr USA rakk avlytting av undervannsbåHrarikk over store it angripe dem, måtte det bli en hovedoppgave li avstander stanse disse fartøyene fØr de rakk frem lil sine operasjonsområder. Over så store og dype - bygging aven forsøksslUsjon for å teste om [, li, I havområder som det her var snakk om, var ikke metoder og utsLyr lot seg bruke i praksis 1 dette praktisk mulig med tradisjonelle antiubåt• metoder som asdic og minelegging. J stedet - forberede etablering aven permanent land ønsket man å etablere Cl såkalt barricre-jorSI'QT. basert lyttestasjon for havområdet mellom dcr man ved hjelp av akustisk-elektroniske Norskekysten og Svalbard. virkemidler i kombinasjon med ny, overflate- 20 IFS Info 5198 i i Prosjektet, som fikk kodenavnet Bridge, var som er helt unik, og at man ved løpende opprinnelig lenk l å ha en varighet pu LO år, men frekvensanalyse av støyen innenfor et bestemt ble senere forlenget i flere omganger fram til den frekvensområde (0-600 Hz), ville kunne formelle avslutningen i 1964. USA skulle bidra gjenkjenne denne lydsignaturen. Med dcn med penger, informasjon og utstyr, mens kunnskap man hadde om Iydforplanlnings forsknings- og utviklingsarbeidet skulle foregå forholdene i det aktuelle havområdet, ville man ved FFIs Undervannsavdeling i Horten. For deretter kunne beregne avstanden til målobjektet, Norge lu utfordringene i denne fasen på to plan. samt angi i hvilken retning og med hvilkell Dels muue man gjennom utviklingsarbeid og hastighet undervannsbuten beveget seg. Metoden eksperimenter ru brakl på det rene om meloder hadde vist seg i stand til å kunne oppdage og teknologi vifket som forutsatl. Dels måtte undervannsbåter på meget store avstander, opp man overbevise USA om den praktiske nytte lil 500 nautiske mil. men posisjonsbestemmelsen verdien av det norsk-ulviklede syslemet, slik at var relativt dårlig. man sikret seg økonomisk slØtte ti! å utplassere Nødtvedt valgte en annen innfallsvinkel. og drive anlegget på permanenl basis. Snarere enn å knytte deteksjon til gjenkjennelse Ifølge den inngiiue MWDP-avtalen skulle US aven bestemt lydsignalur innenfor et vell av Navy i første omgang sprØyle inn opptil 500.000 bakgrunnsstøy, satset han på å viske ut dollar i prosjeklel mol at FFI investerle minst bakgrunnsstøyen. net vil føre for langt å gå inn 200.000 dollar (til sammen 6,2 millioner norske på hvordan deue lot seg gjøre, men grunnideen kroner etter datidens kroneverdi). I tillegg var at mens bakgrunnsstøyen i havet har preg av finansierte USA byggingen avspesialfartØyet et jevnt sus som fanges opp av hydrofonene fra H. U. S,'erdmp, SD!" ble slilt HI disposisjon for alle retninger, så produseres det lydsignalet man FFI i forbindelse med de omfattende farvanns søker eller aven spesifikk kilde, slik at undersøkelsene institultet utførte under Bridge hydrofanenes evne til å fange opp signalet er kontraklen. Fordi de akustiske forhold i havet svært retningsbestemt. Ved fortløpende sammen påvirkes av variasjoner i temperatur, saltinnhold, likning av lydsignalene fra 10 adskilte hydrofaner bunnforhold og bakgrunnsstøy, var del påkrevet ville man kunne skille ut og forsterke opp slike å hu et mest mulig nøyaktig bilde av disse retningsbestemte lyder. Ved FFI mente man at et variasjonene før man tok stilling til plassering og lyttesystem basert på denne teknikken, såkalt kalierering uv Iytteanleggel. korrelasjonsanalyse, ville gi en langt mer Den vanskeligste oppgaven FFI stod overfor nøyaktig posisjonsbestemmelse enn det var likevel u utvikle et elTektivt akustisk amerikanske SOSUS-systemet basert på deteksjonssystemut fra en original ide foreslått frekvensanalyse-tcknikk (LOFAR). Opprinnelig av Undervannsavdelingens forskningssjef Henrik håpet man også at syslemet ville bli minst like Nødtvedl. Hovedproblemet med alle passive effektivt når det gjaldt deteksjonsavstand, men deteksjollssystemer er å skille undervanns dette skulle vise seg Il være urealistisk. butenes lydsignaler fra alle andre lydsignaler i De oseanografiske undersøkelsene viste at havel. OverflatefartØyer, bunnekko. animalsk liv det var gode betingelser for passiv som hval og sel, og fremfor alt bevegelser i undervannsdeteksjon i Norskehavet. Omrudet vannmassenes øvre skikt produserer en kakofoni ~ . Norskekysten-Svalbard var imidlertid ikke så a v bakgrunnsstøy som gjør det uhyre vanskelig gunstig som antatt på forhånd, blant annet på grunn { å identifisere og lokalisere undervannsbåten. Det av vanskelige bunnforhold og mye bakgrunnsstøy amerikanske SOSUS-systemet, som ble utviklet fra fiskeflåten. Derimot fant man en dyp på midten av l 950-tal1et, forsøkte å løse dette lydkanallenger sØr, som ville muliggjøre en problemet ved hjelp av sukalt frekvensanalyse. effektiv avlytting av undervannsbiittratlkken i Utgangspunktet var her at ubåter av samme passasjen mellom Andøya og Jan Mayen. FFI tikk i farløyklasse genererer en propell- og motorstøy oppdrag å bygge en forsøksstasjon ved Stave pli IFS Info 5/98 21 Andøya for å undersøke denne muligheten for LOFAR. Det norske systemet kom derimot nærmere, samt utarbeide spesifikasjoner for ct mindre heldig ut av det. Etteranalysene viste al det permanenL operativl-system. var blitt sterkt rorstyrret av støy rra nærgående Forsøksanlegget stod klart ,ommeren 1962. fiskefanøyer. USA krevde nå at anlegget beviste Det hestod av cn 500 meter lang antenne med 16 sin eksistensberettigelse. ellers ville man avvikle hydrofoner i et dypvannssjikt (ca. lODD meters den amerikanske støtten til pn"jektet. Sjansen dyp) på kanten av kontinentalsokkelen. pluss en bød seg under en stor sovjetisk marineøvelse noen kabel på 30 nautiske mil inn lillandstasjonen ved uker senere. Denne gangen ble det oppnådd en Stave. Kabelen var den lengste undcrvannskahel rekke sikre registreringer ved hjelp av det norske I som til da hadde vært lagt ut i Norge. og intet systemet. Den første registreringen var aven norsk fartøy var i stand til å håndlere de vekter sovjetisk undcrvannsbåt3S0 nautiske mil fra I i og lengder det her var snakk om. Etter litt om Stave. Senere på høsten ble det gjort en og men, fikk man til slutt leid et britisk militært oppsiktsvekkende fjerndeteksjon aven sovjetisk kabelfartl'Y. I tillegg bygde FFI en spesiallaget atomubåt hele 55U nautiske mil fra Stave. kabeInåte for å strekke kabelen de siste 4 km inn Disse resultatene førte til et markant til land, der det var for grunt for det hritiske stemningsskifte på amerikansk side, De ga fartØyel. Operasjonen krevde ekstrem tilbakemelding om at Stave-stasjonen hadde gill navigasjons- og opploddingsnpyaktighet for å langt flere og mer nøyaktige registreringer cnn bestemme optimal antenneposisjon. I tillegg de amerikanske systemene hadde gjort i samme måtte det iverksettes oml'atlende sikkerhetstiltak tidsrom. Norge ble rost opp i skyene for sin ·for å hindre spionasje og senere sabOlasjefors~lk "spesielle innsats" på feltet. [ stedet for å avvikle ; I,, mot anleggel. Sjøforsvaret bidro med rekogno sin pengestøtte, bevilget man ytterligere I sering, 'samt med å annonsere en større million kroner i støtte til Bridge, primært for å "sky teøvClse" i området for å hindre uønsket gjøre FFI i stand til å forbedre sitt deteksjon. trafikk i de dagene utleggingen fant sted. system slik at det ble mindre sårbart overfor På Iand hadde man installert både et norsk nærstøy. I korrelasjonsanalysesysLem, som var bygget opp I omkring den spesialkonstruerte digitale signal Implementeringsfasen (1964-67) prosessoren Lydia, og et amerikansk LOFAR frekvensanalysesystem. Det var første gang I 1964 ble man enige om å sette Bridge-anlegget LOFAR ble installert utenfor USAs grenser, og i regulær drift. I de neste 3-4 årene sto det det ble iverksatt strenge sikkerhetstiltak for å norske ACINT-arbeidet overfor fire hovedut hemmeligholde anleggets eksistens. Et problem i fordringer: For det første gjaldt det å generere denne forbindelse var hvordan man skulle unngå så mange og gode etterretningsdata at det I,' at de amerikanske installatørene og operatørene overbeviste norske og amerikanske oppdrags I I som for en tid målle stasjoneres på Andøya givere om at det var pengene verdt å opprett I I vakte for mye oppsikt. Løsningen var å k le dem holde virksomheten på Stave. Dernest m'ltle '" i norske klær og ellers pålegge dem å holde seg man finne frem til en funksjonell arbeids- og mest mulig innendørs. Men problemet var ikke ansyarsfordeling mellom de ulike aktørene som It)st med det. [ 1962 var det for eksempel ikke til var involvert på norsk side: FFI, Sjøforsvaret og i :11 il unngå at en svart amerikaner vakle en viss den militære etterretningstjenesten. VIdere gjaldt 1 oppmerksumhet hos lokalbefolkningen, uansell det li bygge ut og sikre norske interesser i hvor godt han kledde lusekoften de norske samarbeidet med utenlandske tjenester. Sist, men I , sikkerhetsoffiserene hadde gitt ham. ikke minst måtte man foreta operasjons-analytiske !: I juni 1962 ble det gjennomført en marine undersøkelser og iverksette utviklingsarbeid med i I øvelse (Øvelse Hubro) for å teste Bridge sikte på en teknisk oppgradering av lytteanlegget, i i I stasjonens effektivitet. Øvelsen ga gode resultater slik at det kunne opprettholde sin effektivitet til i i I, I i j: ! 22 IFS Info 5/98 tross ror økt ubåttrafikk og mer stillegående Stave-stasjonen gjorl til gjenstand foren kritisk sovjetiske uh5ter. evaluering av Marinens Overkommando og FF!. Overgangen til regulær drift fikk nokså Konklusjonen var at stasjonen utvilsomt hadde umiddelbart konsekvenser for ansvarsfor demonstrert sin nytteverdi. Som et eksempel kan delingen på norsk side. FFI så det ikke som sin nevnes at man i løpet av det første driftsåret oppgave å drive rutinepregeLovervåkingsarbeid, hadde gjort 24 positive deteksjoner. Fire al' disse og trakk seg ut nilr den eksperimentelle fasen ble Var atomubåter. I ett tilfelle hadde man greid å avslullet. I førsle omgang ble driftsansvaret fØlge en sovjetisk atomubåt sammenhengende i overtatt av Sjøforsvaret, med mannskap spesi al 86 timer, med et resultat som analytikerne i utdannet i USA og al' FFI. Samtidig stanset de Washinglon betegnet som den mest verdifulle amerikanske pengeoverfØringene over MWDP etterretning som til da var oppnådd om programmet, som var under avvikling. US Navy sovjetiske atom ubåters fartskapasitet. I de neste fortsatte imidlertid å yte en betydelig finansiell par årene fant det sted en markant Økning i antall og leknisk slØLte til den norske virksomheten på positive registreringer. undervannsavlyuingsområdet. Gjennom del Likevel var det i 1967 klart at mye av utstyret militære farvannsanalyse-prosjektet MOP var foreldet, agat det måtte foretas en kraftig (Milirary Oceclllography alld Aculls/;c oppjustering av deteksjonsutstyret dersom Propagll/;oll) begynte FFI og US Navy samme stasjonen skulle greie å holde tritt med den år et nytt samarbeid med sikle pil å undersøke rivende utviklingen på sovjetisk side. FFI hadde i lydforplantingsforholdene i havområdene mellom mellomtiden utviklet en digitalisert versjon av det Jan Mayen og Grønland, og mellom Finnmarks amerikanske LOFAR~systemel som man stilte kysten og Bjørnøya, samt i visse deler av det store forventninger til, og instituttet foreslo at vestlige BarentshaveL Delte samarbeidet pågikk i dette utstyret ble integrert i anlegget. Samtidig mer enn li år med en årlig finansiell bislimd fra tok man til orue for å skifte ut den gamle USA på ca. l 00.000 dollar. Brigde-hydrofonantennen og finne en ny USA hadde lenge hatt et tell samarbeid med kobeltras •. Av sikkerhetsmessige hensyn og for Storbritannia på ACINT'området. Også mellom å bedre samordningen med Orion-flyenes Norge og Storbritannia hadde det vært en viss havovervåkingstjenste, foreslo man også å flytte konlakt, noe som blant annet hadde sin stasjonen fra Stave og inn på Luftforsvarets bakgrunn i at flere al' de norske ekspertene på stasjon på Andøya. Disse forslagene fikk feltel hadde fått sin grunnopplæring i oppslutning både fra norsk og amerikansk hold. Storbritannia under krigen. Det var derfor på mange måter naturlig at det etter hvert ble ytret Ekspansjonsfasen (1968-1975) ønske fra Ilere hold om å inngå et trekant samarbeid mellom det amerikanske, britiske og l årene 1968"75 skjedde det først en opp norske miljøet. Et slikt samarbeid, med gradering av lytteanlegget på Andøya, og dernest kodenavnet eli/las/a, kom i stand i 1965. Det en videre utbygging i to etapper av den tekniske åpnet for en bedre samkjøring meJlom partenes ACINT-infrastrukturen i norske farvann. Hoved ulike deteksjonstiltak, ikke minst når det gjaldt utfordringene i denne ekspansive fasen var å kombinasjon av ACINT-data frally og under løse de teknologiske og operasjonelle problemer vannsanlegg. Norge, som voktet nøye på sitt som knyttet seg til installering og drift av "speeial relationship" til USA når det gjaldt akustiske lyttesystemer lenger øst. Det måtte undervannsovervåkningen i de nordlige farvann, også sørges for politisk ryggdekning for en slik forsøkte imidlertid konsekvent å holde britene ekspansjon østover, som av åpenbare grunner var mer utenfor in formasjonsstrømmen, og de oppnådde sikkerhetspolitisk sensitiv enn utbyggingen på aldri en jevnbyrdig status i samarbeidet. Andøya. I denne fasen skjedde det også en endring i I årene 1966-67 ble Bridge-prosjektet og ansvarsforholdet på norsk side, ved at den militære IFS Info 5/98 23 CllcrrclningsVcnesten ov~rlok ansvaret foruriflcn av ubcmannellandstasjon ved Gamvik pil ACINT-stosjoncne, somt for etteranalyse og Nordkinnhnlvøya. Samtidig håpet man il kunne utveksling av etterretningsdato med utenlandske reparerc Poker-kabelen og knytte dcn til Gaml'ik samarbeidspartnere. Dette inngikk i et planmessig sentralen. Derfra skulle det opprettes trådløs fremstØt fra E-stabeils side på slutten av 1960" forbindelse til et nytt ACINT-analyse-sentersom { , tallet for å sikre seg full kontroll med de ulike deler E-stobcn planla å bygge enten i Nord-Norge eller i av cuerretningsvirskomheten i Forsvaret. Oslo-området. Amerikanerne var bekymret for den Den nye lyttekabelen ti I Andøya-anlegget ble økte rekkevidden til sovjetiske ubåt-baserte lagt ut tidlig på høsten 1968, samtidig som raketter og ønsket mulighet lil å kunne detektere landstasjonen ble nyllet inn på LuftforsvareIs dem så nær Kola-basene som mulig, FFI ble område. Det oppgraderte deteksjonsanlegget J1kk deretter trukket med i prosjektet, med ansvar for kodebetegnelsen Pmiellce. På deUe tidspunkt "wel end"-opernsjoner samt utVikling av nytt i. hadde man po norsk side allerede bestemt seg for å digitalL analysc- og kommunikasjonsutstyr, legge ut en lytte kabel lenger nord med sikle på å Kabelutleggingen font sted sommeren 1972, klarlegge deleksjonsforholdene i det vesllige tilsynelatende utcn il bli oppdaget. Kabelen ble BarenL,havel. Umiddelbart eller utleggingen av dell imidlertid skadet av Irålere før anlegget kom i drift, nye kabelen til Andøya-anlegget, iverksatte mon og da den skulle repareres et år senere, viste det derfor en ny og topphemmelig utlegging seg at antennen var forsvunnet og kabelen så soperasjon med kodenavnel Poker. skadet aL den måtte erstattes med en ny. ){nbelen og deler av det kostbare lytteutstyret FFI benyttet den vanskelige situasjonen til å var amerikansk, mens FFI stod for utleggingen av tvinge igjennom en omlegging av prosjektet. kabelen og gjennomføringen av lytteforsøkene. Instituttets eksperter kritiserte F0Æ fot il ho lagt ! Televerkets kabel fartøy KiS Telekabel ble leid til il antennen for langt øst, og i et omrUde som var \. ' l.: legge ut en armert kabel på hele 110 sjømil. Den altfor utsatt for trålertralikk. I stedet foreslo man il strakte seg fro en landstasjon på Sørøya og helt trekke antennen inn i nasjonalt farvann, soml å opp til en posisjoneo. 50 sjømil nord for velge eJ1annen og mindre trålerutsatt kabeltras'; Nordkapp, hvor den ble koblet ti! to bunnplasserte inn til Gamvik. Delte blcgjort sommeren 1974. hydrofoner. Målingene foregikk kontinuerlig til Anlegget begynte straks å produsere interessant april 1970. Do de skulle gjenopptas noen måneder informasjon. Etter bare en ukes drift kunne man på senere, var imidlertid kabelen blitt ødelagt av norsk side konstatere at det hadde funnet sted trålelisket i områdel. kontakter over langt større avstander eon mon Erfaringene var likevel så positive at FFI hadde våget å håpe på forhånd. anbefalte at m;m etablerte en ny fast instaUasjon for passiv akustisk langdistansedeteksjon av ACINT-programmets betydning undervannsbåter i Barentshavet. Både Marinens Overkommando og Luftforsvarets Overkom Utbyggingen aven norsk kapasitet pli ACINT mando støttet forslaget. feltel er interessant i flere henseende: På dene tidspunktet hadde imidlertid FSTÆ, 1 j I ", som i 1969 overtok det administrative ansvaret for Bridge-, Poker- og Gamvik-prosjektene kon for 1.• 1':" ,I' PaJiellce og all annen ACINT-virksomhet i norsk det første betraktes som en refleks av den lil regi, kontaktet sine amerikanske Sam kraftige sovjetiske styrkeoppbyggingen i nord og I', arbeidspartnere og foreslått bygging av et slikt kan tjene som illustrasjon på den økte strategiske anlegg. Ulen å konsultere FFI eller annen norsk betydning av Nordområdene generelt. Idenoe ekspertise cnn den man var i besittelse av selv, sammenheng er ACINT-prosjektene interessante vedtok man å legge ut en hydrofonantenne i fordi det kan synes som om norske myndigheter internasjonalt farvann relativt langt øst i på dene området var mindre opptatt av Borent.havel, med kabelforbindelse til en avskjerming cnn man ellers var overfor " 24 IFS Info 5/98 - amerikansk (eller annen alliert) militær aktivitet i forsvarsoppgaver som i utgangspunktet fortonet nord. Den mer avslappede holdningen til utbyg seg som mer presserende og naturlige for det ging av ACINT-virksomheten mot nord og øst norske forsvnret å ta opp, ble skjøvet til side. kan ha en så enkel forklaring at virksomheten Admiral Kjeholdt og andre ledende represen langt på vei var usynlig. Det var vanskelig for tanter for SjØforsvaret var for eksempel svært sovjeterne å do"kumentere omfanget av del skeptiske til at Norge skulle satse så store norsk-amerikanske samarbeidet. Like viktig var ressurser på fjerodeteksjon av strategiske ubåter det antagelig at det i hele den perioden vi tar for nål' landet ikke greide å opprettholde et troverdig oss her også lyktes å holde virksomheten skjult sjømilitært invasjonsforsvar. Denne problem for norsk opinion, slik ni den ikke ble en faktor i stillingen ble ytterligere understreket i den nasjonale sikkerhetspolitiske debalt. Det forbindelse med de mange antatte ubåt• skjedde først på slulIen av 1970-lallet, da bladet episodene i norske fjorder og kystfarvann på lkke\.,,/d avslørte eksistensen aV lytteanlegget på 1970-tallel. Andøya. Sist, men ikke minst kan Bridge-, Poker- og ACINT-prosjektene må derfor først og Gamvik-prosjektene tjene til il illustrere proble fremSl betraktes som eL viktig integrasjons matikken knyttet til spØrsmålet om norsk instrument, ved at de bidro til il befeste Norges nasjonal kontroll med resultatet av E-tjenestens rolle som varslings- og elterretningsbase i nord. arbeid. Det er på den ene side ikke mulig å ta Men i motsetning til radar- og tidligvarslings stilling til om ACINT~virksomheten stod under systernene som hle utbygd i NATO-regi, var tilfredsstillende nasjonal kontroll uten inngående disse prosjektene rent bilateraJc samarbeids kjennskap til hvordan det norske materialet ble prosjekter mellom Norge og USA. Slik setl bidro utnyllet av USA og hvor mye nv de bearbeidede virksomheten til å forsterke de militære <;>g resultatene som kom tilbake til Norge. Det sikkerhetspolitiske bindingene til USA, samtidig enesle som er sikkert, er at Norge gjennom dette som den utvilsomt bidro til å gjøre Norge til en samarbeidet sikret seg langt mer informasjon viktigere alliert for usA. Det foreligger ikke noe enn E-staben kunne ha fremskaffet på egenhånd. offisielt regnskap over de samlede amerikanske og at Evang og hans menn var meget opptatt av linansieIle og materielle bidragene til den norske il bevnre norsk styring. Den samme holdningen ACJNT-virksomheten i årene 1957-1975, men gjorde seg også gjeldende innenfor forsvars det dreide seg trolig om mer enn 50 millioner grenene og ved FFI. Norge insisterte for kroner. eksempel på å bære en del av investerings ACINT,samarbeidet med USA gir videre et kostnadene i forbindelse med ACINT interessanl eksempel på hvordan den kalde virksomheten fordi dette ville gjøre det lettere å krigen bidro tiiteknologioverrØring mellom USA sikre norsk medinnflytelse og kontroll. Etter den og dets allierte.• vel å merke dersom allianse første innkjøringsperioden på Andøya ble det av partnerne hadde noe vesentlig å bidra med. Det samme grunn kun benyttet norsk personell i norsk-amerikanske samarbeidet om ubåt• ACINT-virksomheten. På begynnelsen av 1970- deteksjon illustrerer en generell tendens i retning tallet ønsket den norske militære ledelsen på a v at Norge oppnådde mest på områder hvor samme måte at Norge skulle gå i bresjen når det USAs evne til effektiv krigføring ble påvirket av gjaldt utvidelse av virksomheten østover, fordi de særegne naturforhold i polare strøk. Her man anså at dette VilT viktig både nv nasjonale hadde Norge en nasjonalteknisk-vilenskapelig kontrollhensyn og for il hindre at den militære ekspertise som USA eller hvert gjorde seg spenningen mellom supermaktene ble for sterk i ovhengig av. våre nærområder. For det fjerde reiser ACINT-samarbeidet Vi bør likevel være varsomme med å trekke spørsmålet om den sterke integreringen i USAs for bastante slutninger når det gjelder graden av forsvarsstrategi kan ha ført til at nasjonale nasjonal styring. Det faktum al de sentrale IFS Info 5/98 25 91'1((1-!I ! , , aklprene pii nursk side var opplall av konlroll problemalikken beviser jo ikke al de alllid oppnådde den grad av kontroll de var ule eller. Når de var så opplall av de Ile spørsmdlet. kan del like gjerne indikere al de lillider følle seg usikre på om hensynet li! norske interesser var ivarelall god l nok. Foredmget bygger på dell fremstillilIgeIl C/I' norsk-amerikansk ACINT-sallU/rbeid som er gill i O. Njølstad og O. Wickell, Kunnskap som våpen. ForsvareIs Forskningsinslitull 1946-1975. Oslo 1997: Ttlllo-Aschehollg, s. 200-216,395-409, stlpplert med opplysllillger fra A. MolCllld og O. Riste, Strengt hemmelig. 0.,,10 1997: Universitetsforlaget, s. 215-239, og R. Tamnes, The Uniled Slales and the Cold War in the High North. Oslo 1991: ad Notam, s. 210-213. i· ! ;, I: I l; ,! i 26 , , IFS Info 5/98 kunne ulnyue øygruppen mililært, ville ha en Striden om flyplass på formidabel "posisjonsfordel.»' Det andre problemet gjaldl Svalbard-traktatens Svalbard, 1956-1975 artikkel 9, som forplikter Norge «til ikke il opreUe eller tillate opreuet nogen flåtebasis ... eller anlegge nogen befestning», og øygruppen må aldri «nYUes i krigsøiemed». Under den kalde krigen hevdet Rolf Tamlles russerne at det meste av norsk og fremfor alt vestlig virksomhet hadde et militært potensial, og dette bidro i sin tur til en stor norsk varsomhet. Innledning Det lredje problemet var traktatens bestemmelser om likebehandling, som innebar at Få steder i verden har siden 1940 oppvist så mye dersom Norge åpnel for norsk og vestlig luenrikspolitisk strid pr. capita som Svalbard. Det virksomhet med et snev av mili,ært potensial, så vanskeligste spørsmålet for Norge var krisen i kunne russerne utnytte en slik åpning og selv 1944-47, da russerne fremmet forslag om et iverkseue ulike tiltak.' norsk-russisk samslyre på øygruppen.' En annen Det faller naturlig å dele sIri den om flyplass og mer spektakulær strid var nervekrigen om utbygging i lo faser. nen førsle fasen dekker liden ferdskriveren eUer al et russisk rekognoseringsfly fra 1956 og frem til begynnelsen av 60-tallel, da styrtet på Hopen i august 1978. striden gjaldt bygging aven flyplass i privat regL I tillegg til .slike kriser, har vi også vært vitne til Den and,.: fasen dekker perioden frem til 1975, da mer kroniske problemer som hai vedvart gjennom debalten dreide seg om utbygging i offentlig regi. en årrekke. Striden om bygging av flyplass var i mange år et slikt kronisk problem. SpørsmåleI Flyplass i privat regi dukket opp i 1956 og pågikk hell frem til åpningen av stamllyplassen i 1975. Ja, selv eller den tid slet Sommeren 1956 dro brødrene Pedersen til man med smerlefulle euervirkninger. Svalbard for å undersøke mulighetene for å bygge Del gikk an å fly til 'Svalbard før åpningen av flyplasser på øygruppen. De var vel kvalifiserte for stamflyplassen. øygruppen ble etter annen oppdraget: Einar Sverre Pedersen varsjefnavigatør verdenskrig lrnfikkert sporadisk av Luftforsvarets i SAS, hadde vært med på å bryte ny vei når det sjø/ly. Disse ble imidlertid faset ut i 1969, og gjaldt navigasjon i arktiske strøk og vor en av dermed mistet man denne muligheten for kontakt. pionerene bak selSkapets polarrute. Gunnar Sverre Midl på 60-tallct ble det anlagt en mindre flystripe PederSen var oberstløytnant og sivilingeniør ~ ansall ved Ny-Ålesund i forbindelse med virksomheten til i Forsvarets Byggetekniske Korps med den europeiske rom-organisasjonen (ESRO), men tlyplassbygging Sam spesiale. Det var imidlertid norske myndigheter godtok direktellyginger herfra som privatpersoner de to dro til Svalbard. Som så lil fastlandel kun i rene nødstilfeller. Den fremste mange nordmenn før dem var de bergtatt av muligheten for kontakl med fastlandet var en arktis; de hadde " ... en lengsel etler polarstrøkenes flystripe på frossen mark i Adventdalen, men hvite vidder og nakne fjell ... », som Helge Ingstad I- har skrevel om en av dem.' Denne fascinasjonen I denne kunne knapt brukes om sommeren. Striden om bygging av flyplass må ses på ble kombinerl med en visjon om li bygge lande l og bakgrunn av tre strukturelle problemer ved gjøre Norge større. Med henvisning til traktatens Svalbards posisjon og status. Det første problemet bestemmelse om likebehandling fremholdtEinar kan.kalles beliggenhetens potensial, nemlig· Sverre Pedersen at «Dersom Norge unnlater il øygruppens utsaue stilling i det militær-strategiske utnYlte Svalbards økonomiske muligheter vil landet kappløpet mellom ØSI og vest. Forsvarets snart gli over på utenlandske hender ... ».' etterretningsstab skrev i 1976 at den makt som Når brødrene fattet så store forhåpninger lil IFS Info 5/98 27 91T"!-1' , ! llyplass-prosjeklet, bunnet det i al de - som de skrev brødrene. - ventet "en voldsom ekspansjon i det arktiske Det var fra første øyeblikk viktig å berolige omr.de idet både luftfart og sjøfart- over og under russerne. Da Moskva-ambassadør O.C. Gundersen vannet- nu har funnet, at nordpol ruten er fremtidens i jalluar 1959 på vegne av den norske regjering handehiVei.>." Einar Sverre Pedersen lenkte seg på besvarte den sovjetiske noten. ble det understreket denne bakgrunn Svalbard som ,~ordens ut bygging aven sivilllypl.ss ikke ville stride mot , i. \ luftgeogral1ske midtpunkt». "Over Svalbard krysser traktaten, men at norske myndigheter ikke hadde nemlig alle fremtidens handelsveier og Svalbard vil giU de nødvendige tilsagn,I.IRusserne forlangte \ bli et imponerende lufttrafikksenten.,' imidlertid en mer kraftfull reaksjon. Ambassadør I I 1958 etnblerte brødrene selskapet Norsk Polar Gondersen kom til al Norge burde ta hensyn til Navigasjon NS, med oberstløytnant Gunnar den sovjetiske kritikken, da dette var en sak som l Sverre Pedersen som styreformann,' Den store kunne foranledige direkte aksjoner fra sovjetisk Kvadehuk-slella utenfor NY-Ålesund, på sørsiden side." De norske markeringene ble da også av innløpet til Kongsfjorden, pekte seg ut som sterkere eUerhv.rt, Delte forhindrellikevel ikke at mest egnet for el1 stor/lyplass. Det var i første russerne kom tilbake til saken ved mange omgang tale om en rullebane på 1600 meter, med anledninger senere, tidvis i truende ordelag. utvidelsesmuligheter til 3000 meter.' Statsselskapet Det bidro til det norske styringsproblemet al Kings Bay Kull Comp. NS eide grunnen på stedet, .merikanerne så ut til å ha en finger med i spillet. og selskapets styre ga i september 1958 siu Myndighetene merket seg at en oberst i det ! ·'i prinsipielle samtykke til prosjektet. III amerikanske tlyvåpenet, som tjenestegjorde først i De politiske myndighetene stilte seg først Stuckholm og senere i Oslo, pleide kontakt med l I' rimelig velvillig til initiativet, selv om de ønsket å Einar Sverre Pedersen." Alvorligere var det likevel gå langsomt frem når det gjaldt realiseringen. ai llyplass-prosjektet fikk penger fra USA. HØsten '-'I Norske interesser ville være velljent med en sivil 1959 oppdaget myndighetene at tinansieringen av ., , flyplass på Svalbard, uUalte utenriksminister Halvard tlyplass-undersøkeisene var ordnet gjennom en Lange i november 1958." Moskvas reaksjon kom kontrakt mellom NTH, som samarbeidet med liiii I I imidlertid til ii velte opplegget I en note i november Pedersen-brødrene om prosjektet,.og Arctic i-il 1958 hevdet russerne at !lyplasscns dimensjoner Institute of North Ameriea, som igjen fikk støtte til :~ !I: r ',' viste al den ville "bli tilpasset for stasjonering av denne virksomheten fra det amerikanske i. ;\ moderne tungejetlly», atden inngikk i NATOs flyviipenet. Ifølge Lange inngikk denne i '. :i utbygging av flyplasser, og at planen således var i amerikanske satsningen i en plan for å undersøke \' strid med Svalbard-traktaten. Bygging aven slik nyplassmulighetene i arktiske strøk, Arctic l! ,,. llyplass ville skape en ny situasjon i området Institute bidro med 10.000 dollar i 1959, mens i 1 omkring svalbarogruppen, hevdet russerne." budsjett-forslaget for 1960 var på hele 64.000 l, I , I I Norske myndigheter svarte med å oppfordre dollar. lh I I i brødrene til il stille prosjektet i bero. Saken var blitt Saken ble opp rallet som så alvorlig at Lange " I 'Il., et sikkerhetspolitisk problem i forholdet mellom tok den opp med USAs utenriksminister Christian 'I' øst og Vest, og mellom Sovjetunionen og Norge. I A. Herter i Paris i desember 1959. Lange \1 tillegg var det norske flyvåpenet ute av stand til å understreket de politiske skadevirkningene saken l forhindre at Sovjetunionen i en kritisk situasjon kunne få. l januar 1960 reUet den norske li'i , 11 salte seg i besittelse av tlyplassen. Av disse grunner regjeringen en henstilling til regjeringen i USA om å j'il kunne tlyplass-prosjektet på det daværende tidspunkt medvirke til at den virksomheten Som ble drevet på l, I l! skade Norges interesser, Dermed var norske Svalbard av Pedersen-brødrene og Arctic lnsti tule I myndigheters kamp mot den private flyplass-planen i måtte bringes til opphør, Amerikanerne lovte å I I Lir gang. Det skulle bli en langvarig kamp, der norske bidra til det. Lange bemerket imidlertid i juni 1961 I myndigheler måUe søke å håndtere Ire svært ulike at han hadde mistanke om at Pcdersen-bnadrene i \' aktører, nemlig de 10 supermaktene og Pedersen- fortsatt mouok betydelige amerikanske pengemidler, , ! I 28 IFS Info 5/9a \ i I \1.1 I , ~ 'd, trass i tidligere forsikringer." charterJlyginger på øygruppen; og de bad om å få Russerne advarte meget sterkt mot den tilsendtluftfotografier fra Svalbard, noe som også amerikanske medvirkningen. I en note i oktober vakte mistanke. Oethele utvikletseg til en 1960 bad de om få avklart hvilken rolle deL lidelseshistorie for regjeringen. Illustrerende for amerikanske instiLuLlet hadde i prosjektet, samtidig problemeter at knapt noen privatpersoner er bliLt som de igjen bemerket at nypl.ssens størrelse viet så stor oppmerksomhet i regjerings-kollegiet "gjør det mulig il ta imot moderne tunge som brødrene Pedersen. Deres Ilyplass-prosjekt reaksjonsdrevne bombelly ••. Sovjetunionen kunne ble behandlet i regjeringskonferanse ved ihvertfall ikke overse disse planer på Svalbard, «som ligger 22 anledninger; i tillegg kom regjeringens kritiske nær SovjeL-Unionens nordlige grenser syn pil. brødrenes olje-engasjement på Svalbard. ••• ).IK Utenriksdepartementet lok advars'Jene meget Flere ulike metoder ble brukt for å stoppe alvorlig. Dersom brødrenes virksomhel forLsaLle, prosjektel. La meg nevne tre av dem. Myndig skrev deparlemenlel, kunne man ikke se borl fra al hetene sørget for det første for at Kings Bay Sovjetunionen menle seg bereLLigellil aksjoner innstilte forhandlingene om avståelse av grunn til som kunne bringe Svalbards lraktatfestede stilling i Ilyplass. Også Store Norske Spitsbergen Kull forc. '11 kompani NS fikk beskjed om at regjeringen var Problemets kjerne var likevel brødrene imot at det ble arbeidet videre med planen, og at Pedersen. Mens regjeringen understrekel at selskapet derfor ikke måtte avslå grunn til prosjektet var farlig for Norge sikkerhelspolitisk prosjektet. og forsvarsmessig, kunne brødrene på sin side Departementene satte for det andre i gang et ikke skjØnne at de gjorde noe galt. Tvert imot arbeid for å finne rettslige hjemler for å stoppe mente de at saken tjente nasjonale interesser. prosjektet. Man festet her særlig stor tiltro til en ny Gunnar Sverre Pedersen sa til Lange i 1959 aL «Vi luftfartslov, som ble vedtatt i desember 1960. kan ikke la deL skure lenger paa Svalbard.;.''' To Ifølge loVen trengtes det konsesjon for å anlegge, hovedsyn slo dermed mot hverandre. inneha og drive Ilyplass til allmenn bruk, Problemet ble tilført en ny dimensjon i 1960, da Problemet var at loven først ville tre i kraft fra nyp lass-prosjektet ble vevd sammen med en januar 1962. Fordi det hastet med å tøyle gryende interesse Jar oljeleting på Svalbard. I Pedersen-brØdrene, ble den ved kongelig likhel med Ilere oljeselskaper engasjerte Pedersen resolusjon av 9. mars 1961 gjorlgjeldende brødrene seg i jaklen på det sorte gull, og de så en umiddelbart for Svalbard. Utenriksminister Lange sammenheng mellom Jlyplass-prosjektet og bemerket ved denne anledning at «Derved skulle oljevirksomhelen. Oljeaktiviteten ville skape det være mulig å motsette seg at Norsk Polar etLerspørsel eller Ilytjenester, og dermed styrke det Navigasjon AlS går i gang med bygging av flyplass praktiske og politiske grunnlaget for flyplass på Svalbard.»" prosjektet. mente de." Denne koplingen medførte Myndighetene salte for det tredje igang en stor at de politiske myndighetene ble enda mer operasjon for å bringe oberstløytnant Gunnar mistenksomme overfor brødrene. Kjell Haller Sverre Pedersen ut av ""I",er befatning med mente endog al oJjevirksomheten kun «var Svalbard-saker. Medvirkning fra en høyere militær kamuJlasje for ganske andre ting» - det vil si embetsmann kunne nemlig skape en mistanke i I' flyplass-prosjektet." Moskva om at Forsvaret hadde en finger med i i Myndighetene forsøkte først å overtale spillet. eller at militære hensyn spilte inn. brødrene, deretter å tvinge dem, til å oppgi Forsvarsminister Nils Handal bemerket at Ilyplassplanene. Dette lyktes dårlig. Så snart «Regjeringen anser del av utenrikspolitiske grunner myndighetene hadde tettet igjen ett hull, lanserte ytterst uheldig aten militærembetsmann har brødrene Pedersen nye planer. Blant annel foreslo noensomhelst befatning med planer som kan seues de bygging av to mindre Ilyplasser, som ikke kunne i forbindelse med eventuelt anlegg av sivil nyp lass nyues av bombeny; de søkte om tillatelse til på Svalbard»." Gunnar Sverre Pedersen var på dene IFS Info 5/98 29 : f ! tidspunkt styreformann i Norsk Polar Navigasjon N særbehnndling og få en særstatus. Del var åpenbart at S. HØsten 1959 bad Handal om at oberstløytnanten en slik løsning ville dempe russernes motvilje mot trakk seg som styrefonnann. Gunnar Sverre prosjektet. Særbehandling kunne begrunnes med at Pedersen bøyde seg for presset. Broren. Einar russerne ville ha et spesielt stort behov for å benytte Sverre, overtok som styreformann. nyplassen. Tanken om særbehandling var ikke Våren 1962 gikk myndighetene et skritt videre, fremmed for regjeringen. Ifølge russerne hadde og anmodet obcrstl11ytnant Pedersen, igjen av Gerhardsen i en samtale med ambassadør M,G. utenrikspoli tiske grunner, om å oppgi aU Griban"v i desember 1960 still seg posiliv lil tunken medvirkning i forskningsvirksomhet på Svalbard, om en felles norsk-,ovjeli,k tlypI ..., og dette om ff selge sine aksjer i Norsk Polar Navigasjon NS, poenget skulle bli gjentatl av ru>seme ved Ile re 1L og om ikke å reise til Svalbard uten anleuninger senere. ' Selv om russerne her slrakk Forsvarsdepartementets samtykke, Dersom han Gerhardens uLtaIeise vel langt, så hadde de et poeng. ikke ville bøye seg for dette, ble han oppli.,rdrettil Gerhardsen og hans nærmeste kollegaer var i denne å forlate Forsvaret. Myndighetene ville ellers fasen rede lil il gå langt for å dempe russernes vurdere å reise sak for å få ham fradømt sin motforestillinger. I august 196 I kom Gerhardsen stilling i Forsvarel." Elter å ha tenkt seg nøyere tilbake lil saken, og fremholdt da at "man vel en gang om, valgte regjeringen å gå tilbake på det meste av mime løse tlyplass-spørsmålet på Svalhard, og da dette, fordi slike drastiske inngrep kunne ha store formodentlig i et visst samarbeid med russerne.» presedensvirkninger. ~Io Forsvarsminister Gudmund Harlem støttet ham i Men ett av tiltakene ble fulgt opp. Regjeringen delle. Det vil!e ifølge Harlem "være hensiktsmessig sørget i 1960 for at oberstløytnant Pedersen ikke straks å ta problemet opp med russerne med sikte på fikk permisjon fra Forsvaret for å dra ti! en felles løsning ... Utenriksminister Lange sluLtet Svalbard." Dette forbudet ble opprettholdt i årene seg til dette syn.''' I november 1962 ultalte etterpå. Først i 1964 fikk Pedersen igjen tillatelse til Gerhardsen offentlig at spørsmålet om en norsk å reise til Svalbard. Utenriksdepartementet var russisk sivilllyplass var «en tanke som absolutt bør fortsatt i sterk tvil, men regjeringen la nå overveies)):11 avgjørende vekt på al forbudet innebar en Al norske myndigheter overhodet overveide l' , betenkelig innskrenkning i nordmenns adgang til spørsmålet om et fellesprosjekt, er inleressant øygruppen." Denne beslutningen i 1964 innvarslet fordi dette brøt med et aksiom i norsk samtidig begynnelsen tilslulten på myndighetens sikkerhetspolitikk generelt og i Svalbardpolitikken , kamp mot Pedersen-brødrene. spesielt om å unngå alt som smakte av ,I bilateralisering eller samstyre. Spørsmålet om et :1 Flyplass i offentlig regi fellesprosjekt ble da heller ikke fulgt opp i deUe I tilfelle. Myndighetene kom til at del kunne 'I Fra tidlig på60-tallet reiste det seg høylyLte rorm~ljscre en russis~ særstatus, noe som ville 'i!,! velferdskrav om en helårsnyplass i offentlig regi, utfordre de andre signatarmaktene. USAs i i i' I nå med en lokalisering ved Longyearbyen. Dette utenriksminisier Dean Rusk advarie da også i innleder fase (O i den besynderlige sagaen om desember 1962 mot et norsk-russisk samarbeid:" 11,\' tlyplassen. Men også delte allemativet skulle bli Et mindre vidtrekkende alternativ som ble l ,L, l, I, Ij sikkerhelspolitisk betent. Grunnen Lil delte var drøftel inngående, var om det vi Ile være klokt å gi .1 igjen sovjeLiske innsigelser - først mot!lyp!ass russerne særbehandling ved at de ble overhodet fordi delte ifølge russerne var i strid forhåndskontaktet før Norge tok en beslutning. med traktaten, deretter fordi sovjetiske Norges ambassadør i Moskva, O.C. Gundersen, myndigheter forlangte at den ble bygd og drevel advarte også mol et slikt skrilt. Gerhardsen sa seg I ;' som eL bilaleralt prosjekt. enig i delle i februar 1963. I april 1965 tok han Det skulle bli et nøkkelspørsmål i denne imidlertid opp igjen tanken om forhåndskontakt. diskusjonen om russerne burde innrømmes Forsvarsminister Harlem understreket imidlertid at I )1\, r i I I 30 IFS Info 5198 I J .11. il samtlige signatarmakter eventuelt måLle varsles.J~ Den 13. mai 1971 fatte l Bratteli-regjeringen el Borten-regjeringen, som tiltrådte høsten 1965, prinsippvedtak om å bygge en flyplass på Svalbard.'" arveL denne problemsLillingen. Det var på deILe Saken kunne ikke utsettes lenger, av hensyn til stadiet at saken beveget seg fra interne hjemlige forventninger og norsk overveielser Lil et mer håndfasL prosjekt. Bak, suvereniLetshevdelse. Del betydde også mye al grunnen for deLle var det såkalte TrafikkuLvalget USA stilte seg POSiliv, samlidig som Sovjel for Svalbard som i november 1965 foreslo å bygge unionens mOlvilje avtok. Ulenriksdepartementel en flyplass i offentlig regi på øygruppen. ønsket dessuten å løse denne vanskelige saken før SpørsmåleL skulle bli en gjengallger i Bortens stalsminister Aleksej N. Kosygin kom på besøk i regjeringstid. Ministeriet \lar fJere ganger nær ved å desember 1971. ta en beslutning, men så meldte tvilen seg. Man kan reise spørsmålet hvorfor russerne i ' AlternaLive lØsninger ble også vurdert. BorLen reagerte så forsiklig nå, i lys av protestene ~ epoken ebbet imidlerLid uL uten aL deL var blilL tidligere. Noe endelig svar på dette spørsmålet får truffeL noe vedtak. vi ikke før arkivene åpnes i Moskva. Vi må Innad i Borten-regjeringen kan vi identifisere to imidlertid kunne anta at en av grunnene til ulike standpunkter til flyplass'prosjektel. Her var russernes forsiktighet var en norsk vilje til å på den ene side en fløy som la avgjørende vekt på imøtekomme enkelte av deres kniv. at deL nå måLLe fatLes eL posiLivt vedtak, både av Del dreide seg om tre spørsmål. Det første var velferdsmessige grunner og av hensyn til norsk igjen om russerne skulle gis en eksklusiv suverenileLshevddse. Her var på den annen side en forhimdsorienLering før vedtaket ble fattet. Oetle J1øy som gikk imot utbygging. ForsvarsminisLer ble avvisl nok en gang. Løsningen ble i stedet at Otto Grieg Tidemand sto her j fremste rekke, og begge supermaktene ble orientert om flyplass han fikk støtte fra forsvarssjef Folke Hauger vedtakel før de øvrige signatarmaktene." Det Johannessen. Forsvarsmyndighetene la vekt pa at andre spørsmålet gjaldt et russisk nærvær ved russerne lelLesL kunne bemektige seg flyplassen i flyplassen, i praksisen særordning fordi ingen en krig. og russerne vi Ile også være best tjenL med andre land 'var interessert i el slikt nærvær. Norske eL fotfeste, blant anneL fordi de ikke hadde myndigheter stilte seg positive til at nisserne fikk fullverdige hangarskip.Jol Fremfor alL var etablere seg på flyplassen. Den tosidige forsvarsmyndighelene urolige for eL ukontrollert flyplassavtalen fra 1974 lill Ol en gruppe på 5-6 kapplØp mellom supermaktene i nord. Russerne russere. Dette var egentlig ganske mange på kunne svare med å bygge sin egen flyplass på bakgrunn nv de få sovjetiske anlØpene. Likevel Svalbard, noe som kunne utløse en amerikansk forsøkle russerne senere på ulike måter å matreaksjon. Både USA og Sovjetunionen ville fremtvinge en endring. I november 1975 ble Norge dessuten belvile Norges evne og vilje til å forhindre forelagt en liste som rommet en russisk kontingent al flyplassen ble brukt til etterretnings-formål. Ifølge på i all 14 personer, og lille julaften dette året forsvarssjefen ville russerne være urolige for al landet et Aeroflot-fly med flere koner og veslblokken brukle flyplassen til å ulføre varslings dobbeltsenger. Denne «konesaken» utløste en eIler etterretningsoppgaver. Forsvarets konklusjon var innbill dragkamp mellom Norge og Sovjet krySlaIlklar: En flyplass ville gripe forstyrrende inn i unionen, men russerne måtte gi seg. JK balansen i et svært følsomt område. Lyng og embets Det tredje og mest vidtrekkende spørsmål mennene i UtenriksdeparLementet delte i hovedsak berØrle flyplassens ikke-mililære status. I de forsvarsmaktens syn. Stortinget var også bilaterale samlalene i kjølvannei av del norske skeptisk." vedtaket om å bygge en Ilyplass krevde russeme Men høsten 1970, noen måneder før BorLen klare forsikringer mOl militær bruk. Dette diplo regjeringen gikk i oppløsning, endret Utenriks matiet munnet ut i et norsk PM i september 1971. departementet sitl standpunkt, og våren 1971 feide Her het det at flyplassen skulle være «reservert den nye Arbeiderparti-regjeringen all lvil til side. utelukkende for sivilluftfan». Formuleringen ble IFS Info 5/98 31 gjentatt i nyplassi.l\'tulcn med Sovjetunionen i Delle likk ganske umiddelhare konsekvenser. ved al 1974.'''' Dermed oppslo en ny begren. 32 IFS Info 5/98 .JHe/ge IlIgSI,CU/ i forordet rU EilUlf Sverre 1965-1968. (Cappel."s Forlag. OJ/o. /976): 99. Pedersel/, Polarbasillen, TTedve år rundt Arklis, JIIRSU 25/8-6J. (Cappelells Forlag. Oslo 1969) . "Jf" BergensTidende./7/1J-62. .IE;1fllr Sl'ern' Pt.'derscn, ~Sl'alb(Jrd i fl.l·l'11illgens "UD. 33.215, lir. 37. BaYseJl til UD /7//2-62. lidm/der», Polilrboken I~6J ·62, (utgitt Q\' Norsk "nsu 2612-63 og 810/-65. PoiarkJllbb. Oslo /962); jfr. Gmmar S. PederSeJI, "FD. H_arkil' /972. Oln08. PM fra Ed/alld FO liI "Sl'OlJw,.tI- utvikling eller swglw ...jUIJ?». Norsk FD 1512-72. Militært Tidsskrift. (lir. / /968). -"UUKK 6/3·70. ReW.kollj. /3//0 og 2/1/0-70. "GullnllJ' Sverre Pede,.sens arkh', Ifolal al' Ei"ar S. .jfiRegj.kmlj. /3/JO~70. med UD-/Jotar 8/10. Pedersen, ~SI'albardj1J'plllss" /3/J-59, Jeverl til Regj.kon! 2/1/0-70 og lB/l-n SMK, ",a/'pe hanksjef Sl'erre AlIderseIl. Flyplass - Svalban/, regi.kanf. /3/5-71. ",ed SD 7petfasl!lJ, PoJorboken 1961~6:!. brei' 2814: UD-/lOlat 30/4: FD-flota' 715,' lD-lIotar "Pedersen, Polllrboken 1961-62. 7/5. Jf. UUKK /4/6-71. Utbyggingsplallenli/c '1Pednselis arkil', .. Rapport over befaring pli fremlag/ i ma" /973 - St.prp. nr. JU8! /972-73). S1'llllmnl; tide" 23.juili - 5. juli /956 j ', Ol' ob.ll1I. "UD. 36.6/47. PM-lItkast30/4-71. FD. H'arkil' G.S. Pedersen: en l'I!kke opplysninger om alllegg all /972.010.08. Jacobsell-meldillg til UD /716-7/. flJ'plass på "erma/rosl ble plibliserI i 1.'11 anikkel i UD, 36.6/47, /lOlal 19/6-7J. Cappelell~.ramltJ/e med Teknisk Ukeblad, (lir. 31957). Cro",e. ReW.koll! 29f1, 2/9 og /619-7/. IIiPedt!rSellS arki~~ dil; Finn Boger i Kiugs Bay KIlIi 1~UD. 36.6147, smjetisk,aide memoire 219.7/. Camp. AlS lil EillarS. Pedersell~ /7/9-58. Regi.ko/if. 2/9-7/. FD. H-arkil' /972. 0/0.08. "Stortingstidende. /958: 2858-59. VeWJeJIWe'-IWIat 712-72. JD, det ;flle,-t/ep. pa/anm: I!StortingslicJcruJe,/959: 2/S-J6. Lcmge i 7/1-76. ReW.konf. 19//-76. UUKK20//-76. Swningel, 17/1 -59, !WUD, 36.6/./7, VCllltelllOe-/lotaI 1319-7/, med PM HFDs arkil', JlJappe U-l, jllr. 00092, (UD, jllr. IItkaSt. Regi.kollf. 1619-7/. Jf. UD.36.6/47. UD 0027-16159J, /IOlaI al' Krulle. lI,kas/ti/ PM 30/4-71. I./SMK, Andreas ""derst!lls ringperm m; 5, 1959. "'FD. H-arkil' /975; 0/0.08. lIotar/5/8-75 fra UD Allde;"St'IHlOrar 315·59, samla/c med o.c. rellsllvd. li/u-mi". FD, H-arkil' /976, 0/0.08. Gwuh·rsi!I11/5. Bm:her-}ohannessen-nolat ti/u··miil. 1l/5-7~. IJUD-nouu6l1-60. lil iegj.kollj. /21/-60. Regi.kollJ 4/J/-76 - Fryulmlimd. ItIKoordineringsu/\'CIlge/23/lJ -59. Regj.kollj J2/1- .JI UD,- 36.6/47, Vemiei"oe-,,,,,UI 13/9-7/, med P};J 6U. wkaSl. nKoortlill~J'illgsunialgt!f 2/3-60. Regj.kollj. 1211-60 .4:JD, regj. in/eme po/aTlltv. og regj.kolif. ~/JJ-76. og 14/6-62. Holsr/onslo ijmmar 1980 å legge vekt på /.< Aften posten. IOIJ1 -60_ flygi~gens 'on-snarere emi ,flyets ~(aIUS, inell IJiRegj.kollj. 514-62. Fr)'deli1l1nd Ønsket i1Jgim omprøv'iirg: UD, 34.1/62. ~IIPedt!rseJIS dagbok 29/1-59: jfr. Pedersen, Ilordgmppell 811·80, met{pålegtJblger. Jj. JD, regj. Polarbasillen. Tredve nr runcJt Arktis; 22S. intenze prilarfft1'. Si/-80, med JD·norat711. brødrenes ')'i'el' lil Lal1ge, 5/2-59. Også JlafSsekreltt'r Hems Ellgeli og Joha;J Rlcder \.'ar liI Slede. :!JNor.fk Polar Ncu'igusjon AlS, .flYTers årsberel• "illg/or /960. "Regi_ko,if. 26/10-61_ "!JRegjertllgells sikkerhelSlttvalg (RSU) //3-61. ·'JPederselJs arkil~ Handallil Pedersen, 23/1-60. "Regj.kmif, 5/4-62. ~IIRegj.kollf. 14/6-6~: Pedersens dagbok, 2116'og 22/6 sa",,-4fi-62,' Pedersens arkiv, Harlem ril 11 Peder.rell.2915-63. "Pedersells dagbok. 1//0 og 3/10-60; jfr. også Pcder'sens arkil', brei' fra Per Strøm FD IiI Forsllurels bygllingstje",fsle, J~//O-60 og fra bygJliugsrjelleslelJ liI Pedersen Ire duger se1Jt~rl!. "'Regi,kon! /9/3-64. lVJOllli Lyng, Mellom øst og Vest, Erindringer IFS Info 5/9B 33 T I, English Summary Simullaneously, staffs and headquarters were moved southwards within the region. Bodø The firsl contrillUlion, by Kjetil SkogrclIld, became the headquarters for the Commander examines lhe de!'enee ofNorlhern Norway during Armed Forees Norlh Norway. Allied inleresl for lhe Cold War wilh an emphasis on lhe role of the region also increased and the wartime Bodø. The arliele sla rIs by giving a shorl importance ofNorthern Norwegian bases were overview of lhe stralegio importance oF lhe High upgraded. North for the greal powers. Scandinavia is In the second conlribution, Ola\' Njølslad tells silualed in lhe Iransit route belween Russia and the story of why and how Norway became a close the Uniled Slales - for bombers, and laler for partner wilh the United Slates in the area of missiles. The Scandinavian weSl eoast borders acousties inlelligence (ACINT) direcled against on lhe North Allanlie Ocean wilh lhe importanl Soviel submarines operating in the Norwegian Sea supply routes betwcen lhe Uniled Stales and ilS and the Barents Sea. The co-operation starled in European alJies. These seas were nlso lhe 1957, when the Norwegian Defenee Research operaling area for missile submarines from bOlh Establishment (NORE) signed a lwo-year R&O superpowers. Moreover. Northcrn Scandinavia contraet with the US Navy under the MUlual lies nexl 10 lhe Kola Peninsula, whieh beeame a Weapons Developmen! Program (M"'DP) wiLh key area for lhe stralegie nuelear slrike power the aim of eSlablishing wh"ther it would be of lhe Soviel Union, bOlh lhrough land based possible 10 elose the gap between Spitzbergen and missiles and slralegic submarine bases. In Norway by acoustics means. Since most of Ihe addiLion. the southern parL of Scandinav'ia and Soviet submarine traffic between the Kola bases lhe Norwegian Sea Was a laclieal Ilank in and lhe Atlantic wenlthrough that gap, i l was relalion 10 the Continental lhealre of war. hoped lhat il would be possible lo keep track of The analysis of lhe defenee oF Norlhern lhese vessels by placing a SOSUS-lypedetection Norway can be divided into lhree periods, 1945- system al the seabed off the eoast of Troms or 51,1951-58 and 1959-1967. The lirSI period Finnmark. Evenlually, this goal turned oul too was marked by mililary weakness and lhat priority alllbilious. Instead, lhe preliminary cceanographie was given 10 the defenee ofNorway's southern investigalions indicaled that it wouldbe possible 10 '{, Ilank. Bodø on ly had a small and primitive transil build adeteelion system lhat could cover lhe airfield. The second period'saw astrong military watersbelween .LOfoten and the island ofJan growth inNorthem Norway, panly linanced Mayen, same 450 km off the Norwegian eoasl. lhrough American arms assistance and NATO The top-secrel system, ealJed Bridge, was PUl infrastruclure funds. The deFenee oflhe region in operation in 1963. It consisled ofa 500 was coneentrated along the so-calJed Lyngen Line meters antenna with 16 hydrophones placed al in InnerTroms. Bodø became the Main AirSlation 1000 m depth same 30 naulieal miles West of for lhe region and the seal of Air Force Command Andøya, with a huge undersea cable connecting Norlh Norway. At lhe same time lhe air base lhe amenna and a land-bosed analysis stalion. li hecame imporlant for the Alliance as a wartime The slalion was equipped with a US-developed I base for Slrike squadrons from SACLANT's Strike LOFAR (Low Frequency Analysis and l! Fleel as well as for anti-submarine warfare. The Recording) system, the first ever to be used i main scenario during this period was an nttack on outside US lerrilory, and a digital correlation lhe region as a part of a general war between the analysis syslem, called LYDIA, whieh had been ! I blaes. In lhe lasl period, the possibility oflimiled developed by the NORE. After a short trial aggression towards the north-easlern part of the period, the Bridge system began to produce Northern Norway received more atLention. This very prornising imelligence dala, and in 1964 a loar led to an even sIranger growth in Ihe declsion was being made lO turn the Norwegian defenee efforls in the region. experimenial system inl0 a permanent aner I I' IFS Info 5/98 35 ''::'- From then onwards, the US-Norwegian co The first phas. or the conmct about the operation in the ACINT lield may be divided into conslruction nr an airport covers the period from twa phases. First. in the years 1964-67, a lot of 195610 the early I960s. In 1956 twa Norwegian effort \Vas being made in order to evaluate the Arctic enthusi asts. the Pcdersen brothers, strcngths and weaknesses of the Bridge system. launchcd an initiativc Il) build a civilian airporL in the archipclago. Soviet authorities with improved erfectiveness in mind. [n addition, protcslCU Great Britain was invited lo join the US against the project. as thcy pointed outthat such Norwegian AC[NTco-operation in the North, and an airport might well have a military potenti.l, and a new US-UK-Norwegian information-exchnnge th.t invcstigations h.d heen linanecd from Amcrican sources. even indirecLly from mililury • I strueture ealled CWItISICI was being eSlablished. Secondly, in the years 1968-75 ,the US sources. The Norwegian government Lhcrcfore Norwegian AC[NT cffort expanded rurther, both _ttempted to bloc the plans, both by removing the in terms oftechnic.l installations and Americans from the projeeL, and by stopping the geographieal scope. Existing analogue analysis brothers by a series orme.sures. [n the end Lhe cquiprncnt was being digitalized and threc new government liucceeucd in iLs elTorLs. antennas and eables were deployed (ane of these The secamI pha.e runs up to 1975, when the in replacement of the original Bridge eable). The o ffici al apening of the airport took plaee. In the most noteworthy new development was the early I 96()s intluential pressur. groups extension of ACINT activity from the deep waters demandcd \h.t an airport was built, both to of the Norwegian Sea into the shallow, and imprave communicaLions between Svalbard and politieally much more sensitive, waterS of the the lIlainland, and to underline the sovereignty of Norway over the islands. Fram the mid-19.60s Barents Sea. NjØlstail closes his artide with an the idea of a state owned airport was studied assessment of the value of the US-Norwegian eXLen,ively, bul for many years the government ACINT effort in the High North and of its hcsitated Lo make a decision. The Russians impact on Norwegian defenee and security rcmained negative, as they pointed out Lhatthe policy in generaL HeTe, his main argument is airport could he used for early w.rning alid thatthe co-operation, although of limited direct intelligenee purposes. The Norwegian military, value for the defence of Nonyay, scrved LO tie on the other hand, feared that the airport could Norway more strongly to US military slrategy, easily be seized by the Soviet Union in the event thcreby m.king Norwegian territory more of o crisis or o war, and that the prajeet would important to the USA. challenge the deHcate halance between the blocs The third eontribution, by Rolf Tmll/ws, in. very sensitive are •. Dcspite the se i deals with the long strugglc about the building apprehensions, in 1971. the governmenL dedded ! :i,i I I, I of an airporL in the Svalbard archipelago in the in principle to establish an airport. Atthat stage, ,. the Russian reaclions wcre more cautious than :1 ;' Far North. A major reason for the confliet was il ~ i 1 that the Svalbard Treaty of 1920 had plaeed the earlier. We might assurne that this Soviet attitude i il , islands under Norway, but subjeet to certain partly stemmed from the ract that NorwaY .j I commited itself to reserve ihe airport for eivilian ii i rcstricLions providing equal access for purpo.e. 'I ~ I or economic exploitation LO .11 nations of the air tralTic only. j contraeling powers, and a ban on certain I, military activities. In the deeades preeeding that rr decision, the islands had been a const.nt source h, or conflict in international politics, and the J. i confliets conLinued later as well, particularly r during the Cold War. I' ,! I !I I I ! I i:i,. I i"' :1 36 IFS Info 5/98 I1 ! :1' i ii' 1 I1 ! 1., [., I i ". ! I ,L I