DOCSLIB.ORG

INF0598.Pdf (1.741Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
INF0598.Pdf (1.741Mb) IFS Info 5/1998 Kjetil Skogrand Olav Njølstad RoIfTamnes Brennpunkt Kald krig, nordområder og storstrategi Innhold Om forfatterne ........... , ................................................................................................................... 4 Forord ............................................................................................................................................ 5 Kje/il Skogra/ld: Bodø og forsvaret av Nord-Norge 1945 - 1967 ............................................................................ 7 Ol"" Njølsl<ld: Fra Bridge til Poker: Norsk-amerikansk undervannsovervåking i nordlige farvann 1957 - 1975 19 Rolf TamIles: Slriden om flyplass på Svalbard, 1956 - 1975 .............................................................................. 27 English summary .............. ,............................ ;............................................................. , ................ 35 IFS Info 5/98 3 Om forfatterne Kje/il Skogralld cr MA i International Relations fra University of Sussex og cand. philol. med huvedfag i historie fra Univel>iletet i Oslo. Han har publisert artikler innenfor feilet internasjonal politikk og militære spørsmål. Skogrand er engasjerl ved InslilUll for forsvarsstudier og arbeider med bind 4 i Norsk forsvarshislorie som omhandler perioden 1940-1970. Olav Njøls/ad er dr. philos. fra Universitetet i Oslo og arbeider som forsker ved Inslitutt for forsvars­ studier. Han har publisert en lang rekke bøker og artikler med tema fra internasjonal POlilikk. teknologihislorie og rustnings- og nlOmpOIilikk. Njølslnd er medforfaller av bind 5 av Norsk forsvarshiSlorie som omhandler perioden 1970-2000. RoljTaml1es er dr. philos. fra Universitelel i Oslo. Han er direktør ved Institull for forsvarsstudier og professor Il ved Universitelel i Oslo. Tamnes har bak seg omfallende historisk produksjon om den kalde krigen og atlantisk sikkerhelspolitikk. Tamn.s er medforfaller av bind 5 av Norsk rorsvarshislorie. 4 IFS Info 5/98 ! , ' l, I ._ l i Forord på Sørøya og Norkinnhalvøya i Finnmark. An­ leggene hadde norsk personell og Lil dels også Artiklene i denne IFS bl/O er baserL på Lre norsk utstyr, men var for en stor del finansiert foredrag som ble framført på et seminar på av USA. Norge opparbeidet seg eller hvcrt en Norsk Luftl'arLSSenLer i Bodø, 27. mai 1998. betydelig kompetanse på dette etterretnings­ Seminaret, som ble arrangert av Den norske området, og de norske Iylteanleggene inngikk hiSLoriske forenings lokallag i Bodø hadde som cn viktig del av USAs og NATOs tidlig­ Liuelen Nordo/llrådel/e !Illder dell kalde krille/I. varslingssystem på Nordflanken. Tematisk beveger de Lre arLiklene seg fra det Den siste artikkelen, av Rolf Tamncs, drØfter allmenne mot deL mer spesifikke, og geografisk striden om å bygge flyplass på Svalbard, 1956c beveger de seg nordover fra Nord-Norge via 1975. Tamnes viser hvordan dette var ct følsomt Norskehavel og Barentshavel Lil Svalbard. og vanskelig spørsmål for norske myndigheter. I den første arti kkelen tar Kjetil Skogrand for Første fase av konflikten gikk fra 1956 og inn seg forsvaret av Nord-Norge med spesiell vekL p~ tidlig I 960-lall. Initiativet til å bygge en fly­ på Bodø. Skugrand starter med på gi et kort plass i denne perioden var prival og kom fra to allment oversyn over Nordområdenes strategiske norske polarentusi aster, Pedersen-brødrene. beLydning. Denne delen tjener som eL ramme­ Sovjetunionen protesterte mot planene og pekte verk fur alle de Lre bidragene. Dereuer gir på at/lyplassen kunne ha et militært potensial, Skogrand en oversikt over utviklingen av en mist.nke som ble styrket av at brødrenes forsvaret av Nord-Norge gjennom tre faser, utredninger delvis var tinansiert fra amerikanske 1945-51. 1951-58 og 1959-67. I hver av disse militære kilder. Norske myndigheter klartc til rasene vises deL hvordan Bodøs rolle og slult å kvcle det Le initiativet, men fra tidlig 1960- hetydning endret seg i takL med Lrusselbildet. Fra tall startet en ny fase med krav fra en rekke hold å ha en primitiv transill/lyplass utviklet Bodø seg om en statlig /lyplass på øygruppen. Russerne til å bli'landsdelshovedkvarter og et sentralt vnr fortsaU negative, men etter lang tids nøling utgangspunkt for allierte operasjoner i Nord­ bestemte norske myndigheter seg omsider for å områdene i krig som i fred. Det tinansielIe bygge en flyplass i 197L På dette tidspunkter grunnLaget for den raske utbyggingen av var russernes skepsis dempet. miliLære installasjoner i BodØ kom i stor grad fra De tre foredragene gir eksempler på den alliansens infrasLrukLurmidler. Samtidig markerte primærkildebaserte forskningen på strategiske Bodøs økende betydning en tendens Lil sentral­ spørsmål j Nordområdene som pågår ved isering av kummandoene i Nord-Norge bak den Instilull for forsvarsstudier. Yuerligere konteksl tungt berestede Lyngen-linjen. kan finnes i de nylig utkomne bind 5 og 6 av Den andre artikkelen er skrevet .v Olav Norsk utenrikspolitikks historie, Kald krig og Njølstad og tar for seg oppbyggingen av et ;lIIernasjallaliserillg. /949-1965, av Knut Einar militært undervannslyttesystem i Norskehavet og Eriksen og Helge ø .. Pharo (Oslo 1996). Barentshavet fra 1956-1975. Njølstad redegjør Oljealder, 1965-1990, av Rolf Tamne. (Oslo kort for den militærstrategiske bakgrunnen for 1997), samt i KUllIlskap som våpell. Fors,'arets det allierte, særlig amerikanske, ønsket om å Forsk/lillgsillstillllf 1946-1975, nv Olnv Njølstad overvåke sovjetisk undervannsbåttrafikk i hav­ og Olav Wicken (Oslo 19971. Bidragene områdene utenfor kysten av Nord-Norge. Videre reflekterer også arbeidet med Norsk fors""rs· beskriver han hvordan det norsk-amerikanske historie, et fembinds verk som er under utar­ samarbeidet på feltet akustisk uodervannsetter­ beidelse ved institullet. Skog rand har her retning kom i stand i siste halvdel av 1950-tallet, ansvaret for bind 4 (1940-1970) mens Njølstad og hvordan dette samarbeidet i årene 1962-1974 og Tamncs, sammen med Gullow Gjeselh. er resulterte i etableringen av tre lytteanlegg med forfaltere aV siste bind (1970-2000). ilandføring av kabler på Andøya i Nordland og IFS Info 5/9a 5 ,c===--========c_=- opp mot Kola-halvøya, som fra siste halvdel av Bodø og forsvaret av 1950-tallet utviklet seg til el nøkkelområde for Sovjetunionens strategiske kjernefysiske Nord-Norge 1945-1967 slagkraft. Kola hle hovedbase for missilbærende ubåter, og regionen Tommet dessuten flyplasser og etlerhvert også utskytningsramper for missiler_ For det tredje vendte Skandinavias vestkyst mot Norskehavet og Nord-Allanteren Kjetil Skogrcl1Id med de viktige forsyningsrutene som knyttet USA Og Europa sammen. Disse havområdene fikk dessuten økende betydning for begge supermakter som utgangspunkt for strategiske Innledning bombeangrep med sjØbaserle fly eller missiler. De sørlige delene av Skandinavia Og Hvordan skal man forstå Bodøs rolle og betydning Norskehavet var også en TakTisk f1al/ke i forhold under Den kalde krigen? SpØrsmålet kan sees både til del europeisk-kontinentale krigsteatret. I i en nasjonal snmmenheng- Bodøs rQlIe i Vesten regnet man med at Sovjetunionen i en forsvaret av Norge, særlig Nord-Norge - og i en krig ville foreta et massivt angrep mOt Vest­ bredere alliansesammenheng_ Denne artikkelell vi I Europa langs en bred akse inn på kontinentet. først gi el korloversyn over Nordomn'idcncs Da kunne det sørlige Skandinavia tjene som strategiske betydning i perioden 1945-1967. ulgangspunkt for et tlankebasert forsvar eller Derener vil vi følge forsvaret av Nord-Norge flankebasert gjenerobring. Med unntak av visse gjennom tre faser. Til sist i drøftingen av hver fase tillØp til å utvikle en flankestrategi i NATOs vil det bli fokusert spesielt på Bodøs funksjon Europakommando tidlig på I 950-tallel, hadde både i det nasjonale forsvar og i en bredere regionen likevel en relativt begrenset plass i strategisk sammenheng. alliansens planer for det europeiske teatret i den perioden jeg skal ta for meg her. Fra slutten av I. Nordområdenes betydning: en ) 970-tallet økte imidlertid oppmerksomheten skisse av den strategiske ramme omkring Nordflankens betydning for kontinentalforsvarel på ny - med særlig fokus Hva var Nordområdenes betydning i på Nord-Norges belydning for taktiske luft- og stormaktenes militærstrategi i de første tyve marineoperasjoner i forhold til det europeiske årene etler Den andre verdenskrig? La oss starle kontinent. med noen generelle betraktninger.' Skandinavias beliggenhet gjorde dermed Skandinavias slrawgiske beTydllil/g knyttet regionen interessant på en rekke måter: seg til beliggenheten i forhold til tilgrensende For del tørste hadde USA et sterkl behov for landområder - de vestre og nordvestre deler av tilgang til løpende etterretning fra området, først Sovjetunionen - og tilgrensende havområder• og fremst elektronisk overvåkning og Nord-Atlanteren og østersjøen. For det første lå lidligvarsling, siden Skandinavia og Norskehavet regionen i den korteste aksen mellom det ville være den første forsvarslinje mot et kontinentale USA og hjertet av Russland. strategisk sovjetisk angrep mot amerikansk Skandinavia ville dermed være territorium. Her lå grunnlagei for et nært og ol'eljlY1'llil/gsområde for sovjetiske langvarig bilateralt samarbeid mellom småstaten kjernefysiske angrep mot USA, el.ler motsatt, for og supermakten. amerikanske angrep mot Sovjetunionen - både For del al/dre ville Norge være for bombefly og noe senere for missiler. For det overflyvningsområde for amerikanske bombefly andre grenset det nordlige Skandinavia
Load more

Recommended publications
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Med Sykkel Til Sinai
    Med sykkel til Sinai Norges deltagelse i FNs første fredsbevarende styrke – fredsidealisme eller ivaretakelse av egeninteresser? Christine Due Ose Våren 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo ii Forord Da jeg våren 2008 fikk se en ferdig trykt masteroppgave i historie, var jeg ikke sikker på om jeg skulle komme i mål med min egen. Men nå er jeg framme ved målet, og det kan jeg, i tillegg til meg selv, også takke mange rundt meg for. Først vil jeg takke min veileder Hilde Henriksen Waage for inspirasjon til å aldri gi opp – selv når det var ytterst vanskelig å finne motivasjon nok til å fortsette. Å arbeide med hennes masterstudenter har vært en nyttig, og ikke minst veldig hyggelig, erfaring. Mange bibliotekarer og arkivarer skal ha anerkjennelse for den viktige jobben de gjør for at vi studenter skal kunne lete fram spennende, og mindre spennende, informasjon om nær og fjern fortid. Spesielt skal Stortingsbiblioteket og arkivet der ha stor ros for utmerket service og et fantastisk saksarkiv. Bibliotekarene på Nobelinstituttet er en oppmuntring i seg selv, og skal ha stor takk for lang lånetid og mange raske ben til hyllene for å hente fram spennende, gjerne internasjonal, litteratur til meg. Dernest vil jeg takke Maria, Maren, Mari og Hilde for mange fine stunder på NHAs hus – på lesesalen, i kantina og på pauserommet – og ellers. Jeg håper det blir mange flere av dem! Takk for inspirasjon, oppmuntring, smil og latter gjennom denne til tider vanskelige, men også morsomme prosessen. Familien min, mamma og pappa, søstre, besteforeldre, tante og onkel, hadde jeg ikke klart meg uten, og det hadde ikke blitt mange ferdigskrevne sider uten deres støtte.
    [Show full text]
  • I Oppdemmingspolitikkens Grenseland
    I oppdemmingspolitikkens grenseland Nord-Norge i den kalde krigen 1947–70 Stian Bones Avhandling levert for graden Doctor Artium UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for historie Februar 2007 2 3 Forord Den perioden jeg har arbeidd med avhandlinga har vært rike år. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker; jeg har blitt fortrolig med et nytt forskingsfelt; jeg har fått gode muligheter til å reise på forskingsopphold og delta på konferanser – kort sagt: jeg har vært privilegert. I disse åra møtte jeg også Helga, som ble kona mi, og sammen har vi fått to flotte barn. Helga har vært tålmodigheta sjøl i denne tida – med småbarn, oppussing og avhandlingsarbeidet mitt, og jeg takker deg så mye for det. Jeg fikk muligheta til å forske i den kalde krigens historie som stipendiat ved Høgskolen i Bodø/Norsk Luftfartsmuseum 2001–04. Museet og høgskolen ga meg svært gode arbeidsbetingelser, og jeg er veldig takknemlig for det. Nå vil jeg gjerne få takke mine venner på museet og historikermiljøet ved høgskolen for ei flott tid. Særlig vil jeg trekke fram det såkalte ”forskingsseminaret” på høgskolen, der jeg har lagt fram mange utkast og fått nyttige kommentarer. Fra Bodø-miljøet vil jeg få nevne noen spesielt: Karl L. Kleve for et langvarig og godt samarbeid, Svein Lundestad, som har lagt alt til rette for meg og vært rausheta sjøl, og Wilhelm Karlsen, min gode kollega og venn. Takk skal dere ha! Også historikermiljøet i Tromsø skal ha en takk for mange gode kommentarer og innspill underveis i prosessen. Hallvard Tjelmeland har vært min samvittighetsfulle veileder under arbeidet.
    [Show full text]
  • Norway in Space
    50 years Norway as a space nation 50 years as a space nation Contents Norway in space 4 Young rocket scientists on Andøya 36 First blast off 6 Leading the world in satellite communications 37 Our unknown multi-talent 10 Vital satellite navigation 42 The European road to space 13 Norway's eye in space 46 The space industry: innovative and traditional 16 At the top of the world 50 Earth watchers 20 To Mars from Svalbard 54 A place in the sun 27 Working in the space industry 58 The Norwegian northern lights pioneers 32 Europe's new time machine 60 Lasers in the night 34 CoveR PHoto: KolBJØRN DAHLE 50 years P H We are entitled to get excited now that we're celebrating oto Norway's 50th anniversary as a space nation We are : TRU entitled to be proud of the fact that the first rocket has been de E as a space nation N followed by more than a thousand others We are entitled G to be pleased with the sound scientific, commercial and societal expertise we have built up in space technology over the course of these 50 years Things have turned out very differently from what we envisaged when Ferdinand was launched in the 1960s We were very optimistic about space travel then, and many people believed that it was only a question of a few decades before we made it to Mars We envisaged a permanent set- tlement on the moon and that hotel breaks orbiting the Earth would soon become a holiday option There has been incredible development, but in a com- pletely different direction than into space What has actu- ally happened is that space technology has become
    [Show full text]
  • Helsides Faksutskrift
    Forsvarsstudier 5/1989 De første skritt inn i Europa Norsk IEumpa-politoklk fra 1950 Nils A. Røhne Institutt for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt. 10, 0152 Oslo l, Norge INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER- IFS- (tidligere Forsvarshistorisk forskningssenter) er en faglig. uavhengig institusjon som driver forskning med et samtidshistorisk perspektiv innenfor områdene norsk forsvars- og sikker­ hetspolitikk, Sovjetstudier og strategiske studier. IFS er administrath1 tilknyttet Forsvarets hogskole, og virksomheten står under tilsyn av Rådet for forsvars­ studier med representasjon fra Forsvarets overkommando, Forsvarsdeparte­ mentet Forsvarets høgskole og Universitetet i Oslo. FORSVARSSTUDIER tar sikte p[l å være et forum for forskningsarbeider innenfor institusjonens arheidsomnlder. De synspunkter som kommer til ut­ trykk i Forsvarsstudier står for forfatterens egen regning. Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke. Reda kror: Ro(( Tam nes INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS - NORWEGIAN INSTI­ TUTE FOR DEFENCE STUDIES (formerly Forsvarshistorisk forskningssen­ ter - Research Centre for Defence History) conducts independent research from a contemporary history perspective on defence and security issucs, Soviet studies, and strategic studies. IFS is administratively attached to the National Dcfence College. and its activities are supervised by the Council for Defence Studics, composed of representatives from the Defence Command, the Mi­ nistrv of Defence. the National Defence College, and the University of Oslo. Director: Profes.o;·or Olm· Risli', D. Phil. (Oxon) FORSVARSSTUDIER - Dcfence Studies - aims to provide a fomm for re­ search papers within the fields of activity of the Norwegian Institute for De- _ fence Studies. The viev.-points cxpressed are those of the authors. The author's permission is required for an y reproduction, wholly or in part.
    [Show full text]
  • Voksenåsens Tillkomst
    Voksenåsens tillkomst Mötesplats för kontakter och kunskap I det befriade Norge väcktes tidigt efter krigsslutet en idé om att till Sverige överlämna en ”nasjonalgave” som tack för hjälpen under ockupationen. Först 1960 förverkligades dock förslaget genom invigningen av ett konferens- och kulturhotell på Voksenåsen ovanför Holmenkollen i Oslo. Ursprungligen fick anläggningen namnet Svenskehjemmet Voksenåsen. Nationalgåvan blev en enastående skapelse. De nyutexaminerade och då ännu helt okända arkitekterna Hans-Kjell Larsen och Terje Thorstensen lyckades med sin vision att skapa harmoni med den omgivande fjällterrängen. Nordmarkas natur släpps in i låga byggnader i vit tegelsten genom panoramafönster som ger en fantastisk utsikt, med sin placering 501 meter över huvudstaden och Oslofjorden. Arkitekterna inspirerades av den tidiga 1950-talsarkitekturen, som i sin tur har rötterna i 1930-talets funktionalism. Larsen och Thorstensen ville att huset skulle ha en tydlig prägel av den tid som nationalgåvan överlämnades i. Att det blev så var inte givet från början. Då den svensk-norska juryn hade sitt avgörande möte 1956 var det nästan mangrann uppslutning för ett nationalromantiskt bidrag med allmogeaktiga byggnader. En svensk medlem i juryn, professor och arkitekt Sven Markelius, lyckades dock under mötet övertyga de övriga om det som blev dagens anläggning. Som så ofta i historien är det enskilda människor som avgör händelseförloppet. Den moderna anläggningen överlämnades den 2 oktober 1960 av Norges dåvarande statsminister Einar Gerhardsen. Mottagare var hans svenske kollega Tage Erlander – en viktig nyckelperson för hjemmefronten och polistrupperna under krigsåren. Vid den högtidliga ceremonin framhöll Gerardsen att ”Nordmarka er for oss et fredet og herlig sted. Et slikt lite stykke av Nordmarka var det beste vi syntes vi kunne gi dere”.
    [Show full text]
  • Beretning 1958
    1958 DET NORSKE ARBEIDERPARTI - DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1958 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET 1959 AKTIETRYKKERIET · OSLO ' INNH OLDSFORTE GNELSE Side Os car Torp . 5 Innledning . 8 Sentralsty re t . 10 Partik ontore t . 10 Land sstyre t. 10 Landsstyrem øte ne . 11 Komitee r og utv alg . 11 Sam arbeidsk om itee n . 12 Fe llesmøte r . 12 Os car Torps Minnefond . 13 Nord isk og Inte rnasj onalt sam arbeid . 13 Kommunalt arbe id . 14 Faglig-p olitisk arbeid . 15 Arbe idet blant funksj onære r og yrker med høye re utd anning . 15 Org anis as jons arbeid. 16 Sekretærene . 17 Me dlemsoversikt . 19 Conrad Mohr og Chr. Holte rm ann Knudsens stip end. 19 Re prese ntasj on på distrik tsp artienes årsmøte r. 20 Vå re org anis asj onsprob le me r . 20 1. mai..................................... .............. ...... 21 Storting og Re gj ering . 33 Kvinnesekretariate t. 46 Arbeide rnes Ungd omsfy lk ing . 55 Framfy lk inge n . 63 Arbe ide rnes Op plys ningsf orb und . 67 Arbe ide rnes Avh olds lands lag . 68 Arbe ide rb evege lse ns Arkiv . 69 Arbeide rblad et og Aktietrykkeriet . 72 Arbe id ernes Pressek ontor . 73 A-presse n 1958 . 74 Oscar Torp, partiets formann fra 1923 til 1939, døde plutselig i året som gikk - på selveste 1. mai-dagen, hans og vår store festdag. På alle kom mel­ dingen som et sjokk da den gikk ut i kringkastingens 19-nyheter, og overalt ble de planlagte festligheter om kvelden enten lagt om eller helt innstilt. De som sto Torp nær visste at han var sliten, en livslang forgrunnsinnsats unnlater ikke å øve sin virkning, selv på den sterkeste fysikk.
    [Show full text]
  • Ekspedisjonssjef Andreas Andersen – En Grå Eminense I Norsk Utenrikspolitikk?
    Johan Daniel Berlin ekspedisjonssjef Andreas Andersen – en grå eminense i norsk utenrikspolitikk? Biografisjangeren står sterkt i norsk litteratur, og med jevne mellomrom trekkes gamle arbeiderpartihelter fram i medienes søkelys igjen. Stadig lanseres nye historiske biografier der forfatteren har funnet nytt kilde- materiale som viser nye – og ikke alltid like flatterende – sider ved hoved- personen. Kanskje fører det også til nye tolkninger av historiske hendelser. Ett eksempel er Olav Njølstads biografi om Jens Christian Hauge, som fikk stor oppmerksomhet i hovedstadsavisene høsten 2008. Bak de kjente politikerne er det imidlertid mange rådgivere, byråkrater og andre som også har medvirket i de politiske beslutningsprosessene, ofte uten å bli nevnt. De frister en anonym skyggetilværelse i den biogra- fiske litteraturen, bare kjent blant innvidde politiske journalister og forskere. Denne artikkelen skal handle om en ekspedisjonssjef som til tross for mange viktige sikkerhetspolitiske verv, nesten var totalt ukjent for norsk offentlighet. Inntil en dag i oktober 1987, elleve år etter hans død.1 i søkelyset etter sin død «LO drev politisk overvåking.»2 Krigstypene i Dagbladet 7. oktober 1987 ble ledsaget av et bilde av tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet, Ronald Bye. Nå avslørte han at han hadde brent arkivene over kommu- nister og andre venstreradikale som ble overvåket i 1950-årene. Alle bevis var tilsynelatende borte. Noen dager seinere ble også et notat, skrevet av tidligere ekspedisjonssjef Andreas Andersen, førstesidestoff i riksavisene, særlig i Dagbladet.3 Fotografier ble skaffet til veie, og jour- 49 Arbeiderhistorie 2009 nalister ble satt til å finne ut hvilken rolle denne personen hadde spilt. Hvem var så Andreas Andersen, og hva var årsaken til dette oppstyret rundt en avdød og hittil ukjent person? Andreas Andersen har blitt kalt Einar Gerhardsens grå eminense i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
    [Show full text]
  • Tidsskriftet-Ip.No › Index.Php › Intpol › Article › View
    Internasjonal politikk politikk Internasjonal [1·06] Internasjonal politikk Forord: Kjønn og internasjonal politikk [1·06] Birgitte Kjos Fonn Vad har kön med kriget mot terrorismen att göra? Kön och kriget mot terrorismen Anna T. Höglund Gjennom glasstaket? Verdens kvinnelige stats- Kvinnelige statsledere 1945–2006 og regjeringssjefer 1945–2006 Torild Skard Gløtt i jernteppet — Finn Moe og det private Gløtt i jernteppet diplomati Vebjørn Elvebakk Regionale stormakter Aktuelt: Regionale stormakters globale rolle. Kina, India, Brasil og Sør-Afrika USA, Midtøstens olje og Kina Stein Tønnesson USA, Midtøstens olje og Kina Øystein Noreng Bokspalte Summaries Nr. 1 - 2006 64. Årgang Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn og publiseringsårstall, i parentes, kildehenvisning istedenfor fotnoter/sluttnoter, for eksempel: «…(Neumann 2001)…» «…(Rieker & Ulriksen 2003)…» Skal sidetall oppgis, tilføyes det i parentesen etter årstallet med kolon imellom, og uten «s.», f.eks.: «…(Neumann 2001: 24)…» Helt korte kommentarer kan også føyes inn, f.eks.: «…(se også Neumann 2001: 24)…» For to helt like henvisninger som følger direkte på hverandre, kan selvsagt «ibid.» brukes til annen gangs henvisning, f.eks.: «…(Neumann 2001: 24)… …(ibid.)…» NB: Derimot er det ingen plass for «op.cit.» i dette systemet. Utgiver: NUPI Når samme forfatter har to publikasjoner i samme år, tilføyes en liten bokstav (a, b) Copyright: © Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2006 etter årstallet, slik: (Neumann 2001a)…(Neumann 2001b).
    [Show full text]
  • 82631701.Pdf (1017.Kb)
    Politisk ammunisjon En analyse av Cuba-saken 1958 - 1960 Peder Wahl Masteroppgave i historie ved Universitetet i Bergen Våren 2011 i ii ”De finder nok Bedriften svævende paa det tilladeliges Pynt? Jeg selv har følt det samme levende. Jeg fant den endog odiøs. Men, De kan tro mig, først begyndt, det holder haardt at slippe løs. Ialfald er det yderst svært i slig en stor Forrettningsførelse, der sætter Tusender i Rørelse, at bryde ganske overtvert. Det ’overtvert’ jeg kan ej lide, men tillstaar paa den anden Side at jeg altid næret Agt for hva man kalder Konsekventserne; og det, at overskride Grænserne har stedse gjort mig lidt forsagt.” Henrik Ibsen (Peer Gynt, 1993 [1867] Fjerde handling, s. 82-83) iii Forord Alle studenter burde få den samme støtte og oppfølgning som jeg har hatt glede av i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst skylder jeg derfor en stor takk til min veileder, professor Tore Grønlie, som har utfordret og inspirert meg, og som med en solid faglig tyngde og imponerende grundighet har kommentert en rekke utkast. Takk også til de øvrige medlemmene på seminaret Politikk, forvaltning og arbeidsliv for innsiktsfulle diskusjoner og konstruktive tilbakemeldinger gjennom hele mastertiden. Til alle de andre masterstudentene - og spesielt gjengen på den hardt prøvede lesesalen i enden av gangen - vi jeg gjerne takke for en veldig hyggelig og morsom tid. Det har vært en fornøyelse å dele latter, kaffe, frustrasjon og etter hvert mange måltider med dere. Det har også, på sitt vis, bidratt til å gjøre oppgaven bedre. Jeg har fått hjelp av ansatte ved Stortingsarkivet, Riksarkivet og Arbeiderbevegelsens arkiv, som velvillig har sporet opp materiale og stilt det til rådighet.
    [Show full text]
  • Trusselen Fra Øst
    Trusselen fra øst Hvordan Sovjetunionen forsøkte å påvirke norsk sikkerhetspolitikk 1955-1964 Masteroppgave i Historie Tommy Christensen Våren 2007 Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier Universitetet i Oslo 1 Innhold Kapittel 1: Innledning……………………………………………5 Problemstilling og avgrensning………………………………………………..5 Tidligere forskning…………………………………………………………….7 Kilder………………………………………………………………………….10 Kapittel 2: Sovjetisk sjarmoffensiv……………………………..12 Regjeringsskiftet i Norge……………………………………………………...12 Sovjetisk diplomati i endring………………………………………………….15 Porkkala og Norden……………………………………………………………20 Gerhardsens statsbesøk i Sovjetunionen 1955…………………………………25 Kapittel 3: Internasjonale spenninger og atomvåpen………….34 Ungarn og Suez………………………………………………………………...34 Norge inn i atomalderen………………………………………………………..38 Bulganins brev til Gerhardsen………………………………………………….43 Kapittel 4: NATOs rådsmøte i Paris og spørsmålet om et Skandinavisk forsvarsforbund…………………………………..53 Sputnik………………………………………………………………………....53 Sovjetiske fremstøt i forkant av rådsmøtet i Paris……………………………..56 Gerhardsens tale………………………………………………………………..59 Flere brev fra Bulganin………………………………………………………...62 Skandinavisk forsvarsforbund og atomfri sone………………………………...65 Kapittel 5: Tysklandsspørsmålet og U2-episoden………………72 Tysklandsspørsmålet……………………………………………………………72 Berlin-krisen, Vesttyske NATO-offiserer på Kolsås og vesttyske forsyningslagre i Norge…………………………………………………………78 U2-episoden……………………………………………………………………..82 Mikojans besøk i Norge og RB-47………………………………………………90 2 Kapittel 6: Fra
    [Show full text]
  • Striden Om Tjenestetiden I Forsvaret, 1951–1963
    Striden om tjenestetiden i Forsvaret, 1951–1963 Magne O. Rønningen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2008 Forord Flere fortjener en takk for at jeg nå har kommet i mål med oppgaven. Først og fremst vil jeg takke professor Rolf Tamnes for kyndig og god veiledning underveis i arbeidsprosessen. En stor takk går også til personalet ved Riksarkivet som har vært behjelpelig i arbeidet med kilder. Den samme takken går til Eldbjørg Norum ved Stortingsarkivet. Dernest vil jeg rette en takk til Ronny Kristiansen, som tross et stramt tidsskjema tok seg tid til å lese i gjennom hele oppgaven og komme med nyttige kommentarer. Min mor og far fortjener en takk for gjennomlesning og korrektur. Henrik Bolton Seielstad har også lest og kommentert deler av oppgaven. Til slutt vil jeg rette en spesiell takk til Siv. Foruten å ha vært en stor støtte og oppmuntring for meg i dette arbeidet, har hun sørget for å fylle kjøleskapet og holde budsjettet ved like. Magne O. Rønningen Blindern, oktober 2008 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 ..............................................................................................................1 Innledning.........................................................................................................1 Introduksjon ....................................................................................................................... 1 Problemstillinger ...............................................................................................................
    [Show full text]