DOCSLIB.ORG

Spania-Arrangementer Og Visningssteder for Spania-Filmer

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Spania-Arrangementer Og Visningssteder for Spania-Filmer 1 Spania-arrangementer og visningssteder for Spania-filmer 1936-39 Annonsene i analysen er basert på gjennomgang av følgende digitalt søkbare aviser Nasjonalbibliotekets database for perioden 1936-39: Adresseavisen, Aftenposten, Arbeiderbladet, Asker og Bærum Budstikke, Bergens Tidende, Dagbladet, Fædrelandsvennen, Fremover, Firdafolkeblad, 1ste Mai, Halden Arbeiderblad, Hamar Arbeiderblad, Helgeland Arbeiderblad, Nordlands Framtid, Ny Tid (Trondheim), Porsgrunn Dagblad, Sarpsborg Arbeiderblad, Smaalenenes Social-Demokrat, og Stavanger Aftenblad. Merknader/Film Visnings- Sted Arrangør/foredragsholder dato Karl Evang viser lysbilder 30.07.1936 Oslo Arbeidersamfund Idrettsforbundets Barcelona- fra begivenhetene i delegasjon orienterer om sine Barcelona.1 opplevelser fra oppholdet i Barcelona da borgerkrigen startet. Foredrag ved Karl Evang. Slåsskamp med nasjonal 06.08.1936 Bergen Spania-møte arrangert av samlings folk som delte ut samorganisasjonene. flygeblader under foredraget.2 Musikk av Oslo 07.08.1936 Birkelunden Stort Friluftsmøte om borger- Arbeidarpartis krigen i Spania. Foredrag ved dr. ungdomskorps.3 Karl Evang om Det spanske folks frihetskamp, landsorganisasjonens formann, Olav Hindahl, om «Kampen mot krigen og fascismen». Deltakelse av samfunds- 11.08.1936 Folkets Hus, Høvik Oslo Arbeiderpartis kvinnegruppe teateret og trekkspill- arrangerte Spania-møte. Foredrag musikk av Georg Buraas. 4 av dr. Gerda Evang om det spanske folks frihetskamp. Musikk ved Arbeidernes 13.08.1936 Bjerkelunden Spania-møte arrangert av Oslo Ungdomskorps.5 distrikt av NKP. Foredrag ved Just Lippe om «Norge og Spania», og om Nasjonal samling provokasjoner mot arbeiderklassen. Foredrag ved Emil Løvlien om Arbeiderflertall ved høstens valg. Fagforeningenes salong- 17.08.1936 Folkets Hus, Sarpsborg Spania-møte. Foredrag ved Arne orkester. Opptreden av Ording om situasjonen i Spania. ungdomslagets tramgjeng.6 Visning av film fra 04.10.1936 Verdensteateret Foredrag ved advokat Arnold Borgerkrigen i Spania, og Schibbye og disponent Rolf 1 Arbeiderbladet 29.07.1936, 4 2 Firda Folkeblad 07.08.1936, 2 3 Arbeiderbladet 05.08.1936, 10; Arbeiderbladet 06.08.1936, 12 4 Arbeiderbladet 10.08.1936, 5 5 Arbeiderbladet 12.08.1936, 10 6 Sarpsborg Arbeiderbladet 14.08.1936, 3; Sarpsborg Arbeiderblad 15.08.1936, 3 2 valgfilm for Høyre.7 Stranger. Visning av den russiske 04.11.1936 Folkets hus, store sal – Jern- og metallarbeiderforbundets lydfilmen Veien til livet.8 Oslo Oslo-avdelinger arrangerte fellesmøte om Spania. Foredrag ved dr. Arne Ording om «den spanske arbeiderklassens kamp for frihet og folkestyre». Opplesning og sang ved 12.11.1936 Ingeniørenes Hus Aftenunderholdning til inntekt for Arnulf Øverland og det spanske Røde Kors. Gunnar Reiss Andersen. Alfred Maurstad spilte Fanitullen og Hildur Øverland sang spanske sanger.9 Musikk av 15.11.1936 Verdensteateret Stort solidaritetsmøte arrangert av Folkeorkesteret.10 Oslo og Akershus faglige distriktsorganisasjon. Foredrag av Chr. L. Lange om «Det spanske folks kamp og om situasjonen i Spania». Framvisning av anti- 26.11.1936 Folkets Hus, Store sal Fellesmøte av Oslo jernarbeidere krigsfilmen Da jorden om situasjonen i Spania. Foredrag skalv.11 av Trond Hegna om «felttoget i Spania og kampene om Madrid». Fru Kaja Graff Holmen 29.11.1936 Filmteateret, Trondheim Spania-komiteen i Trondheim rettet en appell om hjelp til arrangerte Spania-møte. Foredrag det spanske folk.12 ved professor Bergsgaard om «de historiske forutsetningene for kampene i Spania i dag». Foredrag ved dr. C. V. Lange om forholdene nå. Forevist en film fra 30.11.1936 Logens store Sal Hjelpekomiteen for Spania. Spania, Den internasjonale Møteleder Per Lie. Foredrag ved hjelpekomiteen for Olav Rytter (Norsk Tidende), Spania.13 Ragnar Vold (Dagbladet) og Martin Tranmæl (Arbeiderbladet) Kunstnerisk underholdning 03.12.1936 Logens store Sal Hjelpekomiteen for Spania i Oslo. ved Tore Segelcke og Foredrag Olav Rytter (Norsk Willy Johansen. Tidende), Ragnar Vold Fremvisning av en film fra (Dagbladet) og Martin Tranmæl Spania produserte av den (Arbeiderbladet) internasjonale hjelpekomiteen for Spania.14 Lysbilder fra frontlinjen 04.12.1936 Deichmanske Biblioteks Mobilisering mot krigen. under krigen, og bilder fra foredragssal Foredrag av frontkjemperen fra Spania. Musikk.15 verdenskrigen, den kjente fredstaleren Henry Hammer om sine opplevelser fra Vestfronten. 7 Aftenposten 03.10.1936, 1 8 Arbeiderbladet 03.11.1936, 9; Arbeiderbladet 06.11.1936, 2 9 Arbeiderbladet 12.11.1936, 5 10 Arbeiderbladet 12.11.1936, 2; Arbeiderbladet 13.11.1936, 14; Arbeiderbladet 16.11.1936, 3 11 Arbeiderbladet 26.11.1936, 4; Arbeiderbladet 27.11.1936, 2 12 Adresseavisen 30.11.1936, 3 13 Dagbladet 01.12.1936, 2 14 Arbeiderbladet 02.12.1936, 3; 5; Arbeiderbladet 04.12.1936, 3 15 Arbeiderbladet 02.12.1936, 13 3 Fremvisning av en film fra 04.12.1936 Kommunelokalet, Grev Hjelpekomiteen for Spania i Oslo. Spania, Den internasjonale Wedels plass. Foredrag ved Olav Rytter (Norsk hjelpekomiteen for Spania. Tidende), Ragnar Vold Kunstnerisk underholdning (Dagbladet) og Martin Tranmæl ved Tore Segelcke og (Arbeiderbladet) Willy Johansen.16 Musikk og underholdning. 04.12.1936 Folkets Hus, Stavanger Hjelpekomiteen i Stavanger Opplesning ved Bjarne arrangerte stort Spania-møte. Andersen.17 Foredrag ved forretningsfører i den norske hjelpekomiteen for Spania, Albert Råen. Foredrag ved dr. Eyvin Dahl. Framvisning av en film fra 05.12.1936 Oslo Arbeidersamfund Foredrag Dr.phil. Arne Ording: Spania, Den internasjonale «Spania – er vår hjelpekomiteen for nøitralitetspolitikk riktig?» Spania.18 Diskusjon. 06.12.1936 Folkets Hus, Oslo Oslo distriktsorganisasjon av Norsk Jernbaneforbund. Massemøte om krigen i Spania.19 Opplesning ved Arnulf 08.12.1936 Kommunelokalet, Oslo Kommunearbeidernes stedsstyre. Øverland. 20 Foredrag av dr. Arne Ordning om Spania. Spania-lister lagt ut.21 08.12.1936 Arbeidersamfundet, Lille Nybrott A.U.L. arrangerte Spania- sal, Oslo møte. Foredrag ved Arne Mønnesland om Spania. 09.12.1936 Deichmanske bibliotek Hjelpekomiteen for Spania i Oslo. Foredrag med rektor ved Universitetet i Madrid, José Gaos om begivenhetene i Spania.22 Framvisning av Spania- 09.12.1936 Folkets Hus, Sarpsborg Hjelpekomiteen for Spania i film.23 Sarpsborg og omegn arrangerte Spania-møte. Foredrag ved ingeniør Kristian Gleditsch og pastor Trygve Wahlstrøm. Opplesning ved skuespiller 09.12.1936 Goldia Velhus Østensjø arbeiderungdomslag David Knudsen, musikk arrangerte Spania-møte. Foredrag ved fiolinist Ange Wallin av arkitekt Einar Karstad om «det og pianisten Kaare Siem. spanske folks frihetskamp». Framvisning av filmen Da jorden skalv.24 Torp A.U.L.s tramgjeng 09.12.1936 Glemmen fagforenings Glemmen arbeiderungdomslag framførte «På Spanias lokale arrangerte Spania-møte. Foredrag sletter». Musikk- ved Johannes Mathisen om underholdning.25 borgerkrigen i Spania. Underholdning ved Arnulf 09.12.1936 Bogstadveien 39, Oslo Majorstuen A-U.L. arrangerte Øverland, Asbjørn Spania-møte. Taler ved Rakel Tennmann, Torbjørn Solberg og Sigurd Hillestad. 16 Arbeiderbladet 02.12.1936, 3; 5 17 1ste Mai 02.12.1936, 9 18 Arbeiderbladet 04.12.1936, 5 19 Arbeiderbladet 14.12.1936, 11 20 Arbeiderbladet 07.12.1936, 1 21 Arbeiderbladet 07.12.1936, 2 22 Dagbladet 08.12.1936, 11; Arbeiderbladet 08.12.1936, 16; Arbeiderbladet 09.12.1936, 1; 16 23 Sarpsborg Arbeiderblad 08.12.1936, 5; Sarpsborg Arbeiderblad 09.12.1936, 6; Sarpsborg Arbeiderblad 10.12.1936, 4 24 Arbeiderbladet 09.12.1936, 3 25 Smaalenenes Social-Demokrat 09.12.1936, 4 4 Slaaten, Arne Halvorsen og Margot Schäfer. Framvisning av Spania- filmen 18. juli.26 Møtemulkt for den som 10.12.1936 Klosterheim Bryn A.U.L. arrangerte møte. ikke deltok.27 Foredrag ved John Kristoffersen om Spania. Sang ved Arbeidernes 10.12.1936 Greåker kinolokale Hjelpekomiteen for Spania i sangkor og Isak Johansen. Sarpsborg og omegn – Tune Om lag 350-400 tilhørere. Arbeiderparti. Framvisning av Spania- Foredrag ved lærer Magnus film.28 Eftedal om Spania. Knut Ertresvåg leste egne 11.12.1936 Folkets Hus, festsalen. Oslo kommunistiske parti dikt og av Ingeborg arrangerte matiné for streikende Refling Hagen. Arthur Hotell og Restaurantarbeidere Ståhl sang.29 Foredrag ved Just Lippe som nettopp var kommet hjem fra Spania og som fortalte fra Madrid-fronten. Øvre Stabekk tramgjeng. 12.12.1936 Vestheim, Bekkestua, Stort Spania-møte til inntekt for Framvisning av Spania- Bærum det nødlidende spanske folk, filmen.30 arrangert av samarbeidskomiteen. Tale ved Kristian Gleditsch om Spania. Framvisning av film fra 12.12.1936 Velet, Sandvika Hvalstad A.U.L. og Holmen Spania.31 kretsforening arrangerte Spania- møte. Foredrag. Opplesning ved skuespiller 13.08.1936 Golia Velhus Østensjø og Bryn A.U.L. David Knudsen. Musikk arrangerte Spania-møte. Foredrag ved fiolinist Aage Wallin ved arkitekt Einar Karstad om og pianisten Kaare Siem. borgerkrigen i Spania. Framvisning av filmen Da jorden skalv.32 Filmen om borgerkrigen i 15.12.1936 Sandvika Kino, Bærum faglige utvalg, Bærum Spania Arbeiderparti arrangerte Spania- møte. Foredrag ved formannen Per Lie i Hjelpekomite for Spania i Oslo. Framvisning av Spania- 15.12.1936 Brinkensgate 23 Spania-aften arrangert av film.33 Grønland I.F. Foredrag av Sverre Ødegaard om Spania. Resolusjon om blokade av 15.12.1936 Folkets Hus, festsalen, Stavanger opprørerne i Spania.34 Stavanger Transportarbeiderforening og Havnearbeider-foreningen arrangerte Spania-møte. Foredrag ved dr. Eyvin Dahl om «opprøret i Spania og de fascistiske overfallsmetoder og 26 Arbeiderbladet
Load more

Recommended publications
  • ABSTRACT Title of Dissertation: the SOUND of SILENCE
    ABSTRACT Title of Dissertation: THE SOUND OF SILENCE: POWER, SECRECY, AND INTERNATIONAL AUDIENCES IN U.S. OVERSEAS MILITARY BASING NEGOTIATIONS Jonathan N. Brown, Doctor of Philosophy, 2012 Dissertation directed by: Professor Paul Huth Department of Government and Politics This dissertation poses two basic questions: (1) Under what conditions are leaders more or less likely to publicly acknowledge cooperative security negotiations or to pursue talks secretly? (2) What impact does this decision have on leaders’ subsequent bargaining behavior and their overall prospects of achieving cooperation? To answer these questions, I develop a realist-inspired theoretical framework that advances two main arguments about leaders’ management of national security information. First, international audiences – namely, third-party states – rather than domestic audiences often constitute the principal targets of official secrecy and public acknowledgement. Second, leaders’ control of information is shaped primarily by the international strategic context and the scope of their states’ national security interests rather than domestic political incentives and institutions. My central claim and finding is that states’ power positions in the international system fundamentally influence not only the way that leaders control information during cooperative security negotiations but also the impact that information management has on leaders’ subsequent willingness to make concessions during talks and their likelihood of reaching an agreement. I evaluate these arguments
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Med Sykkel Til Sinai
    Med sykkel til Sinai Norges deltagelse i FNs første fredsbevarende styrke – fredsidealisme eller ivaretakelse av egeninteresser? Christine Due Ose Våren 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo ii Forord Da jeg våren 2008 fikk se en ferdig trykt masteroppgave i historie, var jeg ikke sikker på om jeg skulle komme i mål med min egen. Men nå er jeg framme ved målet, og det kan jeg, i tillegg til meg selv, også takke mange rundt meg for. Først vil jeg takke min veileder Hilde Henriksen Waage for inspirasjon til å aldri gi opp – selv når det var ytterst vanskelig å finne motivasjon nok til å fortsette. Å arbeide med hennes masterstudenter har vært en nyttig, og ikke minst veldig hyggelig, erfaring. Mange bibliotekarer og arkivarer skal ha anerkjennelse for den viktige jobben de gjør for at vi studenter skal kunne lete fram spennende, og mindre spennende, informasjon om nær og fjern fortid. Spesielt skal Stortingsbiblioteket og arkivet der ha stor ros for utmerket service og et fantastisk saksarkiv. Bibliotekarene på Nobelinstituttet er en oppmuntring i seg selv, og skal ha stor takk for lang lånetid og mange raske ben til hyllene for å hente fram spennende, gjerne internasjonal, litteratur til meg. Dernest vil jeg takke Maria, Maren, Mari og Hilde for mange fine stunder på NHAs hus – på lesesalen, i kantina og på pauserommet – og ellers. Jeg håper det blir mange flere av dem! Takk for inspirasjon, oppmuntring, smil og latter gjennom denne til tider vanskelige, men også morsomme prosessen. Familien min, mamma og pappa, søstre, besteforeldre, tante og onkel, hadde jeg ikke klart meg uten, og det hadde ikke blitt mange ferdigskrevne sider uten deres støtte.
    [Show full text]
  • I Oppdemmingspolitikkens Grenseland
    I oppdemmingspolitikkens grenseland Nord-Norge i den kalde krigen 1947–70 Stian Bones Avhandling levert for graden Doctor Artium UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for historie Februar 2007 2 3 Forord Den perioden jeg har arbeidd med avhandlinga har vært rike år. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker; jeg har blitt fortrolig med et nytt forskingsfelt; jeg har fått gode muligheter til å reise på forskingsopphold og delta på konferanser – kort sagt: jeg har vært privilegert. I disse åra møtte jeg også Helga, som ble kona mi, og sammen har vi fått to flotte barn. Helga har vært tålmodigheta sjøl i denne tida – med småbarn, oppussing og avhandlingsarbeidet mitt, og jeg takker deg så mye for det. Jeg fikk muligheta til å forske i den kalde krigens historie som stipendiat ved Høgskolen i Bodø/Norsk Luftfartsmuseum 2001–04. Museet og høgskolen ga meg svært gode arbeidsbetingelser, og jeg er veldig takknemlig for det. Nå vil jeg gjerne få takke mine venner på museet og historikermiljøet ved høgskolen for ei flott tid. Særlig vil jeg trekke fram det såkalte ”forskingsseminaret” på høgskolen, der jeg har lagt fram mange utkast og fått nyttige kommentarer. Fra Bodø-miljøet vil jeg få nevne noen spesielt: Karl L. Kleve for et langvarig og godt samarbeid, Svein Lundestad, som har lagt alt til rette for meg og vært rausheta sjøl, og Wilhelm Karlsen, min gode kollega og venn. Takk skal dere ha! Også historikermiljøet i Tromsø skal ha en takk for mange gode kommentarer og innspill underveis i prosessen. Hallvard Tjelmeland har vært min samvittighetsfulle veileder under arbeidet.
    [Show full text]
  • THE NATO PARLIAMENTARY ASSEMBLY from 1955-2005.Pdf
    NATO Parliamentary Assembly 1955-2005 NATO Parliamentary Assembly 1955-2005 This book was produced with the generous assistance of the 50 Years parliaments of Belgium, Canada, Denmark, France, Germany, Italy, Lithuania, Luxembourg, Norway, Slovenia, and Turkey. of Parliamentary Diplomacy Editor’s Note n 2004 the Assembly’s Standing Committee decided to There may be slight inconsistencies between articles. I commemorate the Assembly’s 50th anniversary. It was However, as we have aimed for articles based on personal rec- decided to hold a special plenary sitting during the 50th annual ollections, we have not attempted to reconcile occasional dif- session. To that end, during that session, which took place in ferences or discrepancies. Our goal was to retain the original Venice, a special meeting was held involving, for the first time, spontaneity of the authors’ perceptions and memories. the permanent representatives to the North Atlantic Council. This was an outstanding success, as a record number of session As with so many projects of this kind, the book has evolved participants – over a thousand – clearly showed. and become more substantial than was first envisaged. Contributions were generally longer than anticipated and as The Standing Committee also decided that the Assembly we began to see a whole picture of the project emerging, it should produce a commemorative book as an enduring way of became clear that it would merit a more visually appealing marking this important milestone in the Assembly’s history. and enduring format than was foreseen at the outset. This The volume should cover the entire span of the Assembly’s exis- had obvious financial implications, but several delegations tence, but focus specifically on the Assembly’s role from the end came forward with generous offers of assistance.
    [Show full text]
  • Selvstendighetens Æresfølelse
    Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN 01. juni 2021 Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. II © Sebastian Kvamsdal Kaasa 2021 Selvstendighetens æresfølelse: En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa https://bora.uib.no/ III Abstract In this thesis I aim to analyse the Norwegian opinions towards the Nordic community and co- operation in the post-war era and examine how and in what way these opinions changed during this period. With regards to the level of eagerness in Nordic co-operation, from the Nordic Council was established in 1952 as the first official institution for co-operation between the Nordic parliaments of Norway, Denmark, Finland, Iceland, and Sweden, Norway has often been considered the “sceptical” and “ambivalent” actor, especially in the early post- war era. The same characteristics have also been ascribed to Norway with regards to the two referendums on EC/EU-membership in 1972 and 1994. In broad terms, there are two different “dimensions” of opinion when discussing Norway’s relationship to Nordic co-operation: a political and a cultural dimension. The political dimension can be summarised as pure political convictions. Examples include economic and security positions, where the Nordic countries, have differed to a great extent relative to each other. The latter is more abstract but just as important, and includes the Nordic countries’ cultural and historical traditions, way of life, religion, and language.
    [Show full text]
  • Norway in Space
    50 years Norway as a space nation 50 years as a space nation Contents Norway in space 4 Young rocket scientists on Andøya 36 First blast off 6 Leading the world in satellite communications 37 Our unknown multi-talent 10 Vital satellite navigation 42 The European road to space 13 Norway's eye in space 46 The space industry: innovative and traditional 16 At the top of the world 50 Earth watchers 20 To Mars from Svalbard 54 A place in the sun 27 Working in the space industry 58 The Norwegian northern lights pioneers 32 Europe's new time machine 60 Lasers in the night 34 CoveR PHoto: KolBJØRN DAHLE 50 years P H We are entitled to get excited now that we're celebrating oto Norway's 50th anniversary as a space nation We are : TRU entitled to be proud of the fact that the first rocket has been de E as a space nation N followed by more than a thousand others We are entitled G to be pleased with the sound scientific, commercial and societal expertise we have built up in space technology over the course of these 50 years Things have turned out very differently from what we envisaged when Ferdinand was launched in the 1960s We were very optimistic about space travel then, and many people believed that it was only a question of a few decades before we made it to Mars We envisaged a permanent set- tlement on the moon and that hotel breaks orbiting the Earth would soon become a holiday option There has been incredible development, but in a com- pletely different direction than into space What has actu- ally happened is that space technology has become
    [Show full text]
  • Norsk-Kinesiske Diplomatiske Relasjoner Diplomatiske Norsk-Kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim
    Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historiske studier Trondheim, november 2014 november Trondheim, ihistorie Masteroppgave 1988 og1991 krisen mellom Tiananmen ogDalaiLama, relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Andersen Joakim Dragstmo Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner: Tiananmen og Dalai Lama, krisen mellom 1988 og 1991. HIST3000 (60 studiepoeng ECTS) Masteroppgave i historie Institutt for historiske studier Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Trondheim, Norge November 2014 Joakim Dragstmo Andersen 1 Introduksjon Norge anerkjente den nye kinesiske staten i 1950, bare noen måneder etter at Mao Zedong proklamerte kommunistenes seier og opprettelsen av Folkerepublikken fra Tiananmen. Norge og Kina har hatt et uavbrutt forhold siden den tiden til nå.1 En av grunnpilarene i forholdet, sett fra kinesisk side, er hvordan Norge forholder seg til Taiwan (Republikken Kina)2, Tibet3, og andre regioner 4 av særlig sensitiv interesse for Kina, men Norges krav til menneskerettigheter kommer ofte i veien. Det er nå litt over tre år siden Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske dissidenten5 Liu Xiaobo. Det finnes mange delte meninger om denne prisen, og andre priser utgitt de senere årene av Nobelinstituttet. Det er kanskje ikke så mange som husker Nobel fredsprisen fra 1989, som ble gitt til den kinesiske dissidenten Dalai Lama, men hvordan reagerte den kinesiske regjeringen da? Hva var forskjellene på reaksjonene i 1989 og 2010, og hvordan håndterte den norske regjeringen Kinas reaksjon? Eller hvordan påvirket Tiananmen hendelsene situasjonen mellom Norge og Kina i 1989? 1 Det har til nå vært to stans i de diplomatiske forbindelsene, men ingen fullstendige brudd.
    [Show full text]
  • Pauline Hall Lacht Laut
    Hall, Pauline Sinfonikerin?” Pauline Hall lacht laut. „Ja, vom Übersetzen von Schlagertexten, von Musik zu Radiosendungen für Kinder, von musikalischen Arrange- ments in den komischsten Formen, von Zeitungsartikeln und Übersetzungen, vom Korrepetieren und Sprechen im Radio, vom Dirigieren eines Vokalquintetts. Kurz ge- sagt, von allem anderen, nur nicht vom Komponieren. Denn davon krepiert man, wenn man nicht gerade das Glück auf seiner Seite hat.”) (Interview im „Dagbladet“ vom 13. September 1934). Profil Pauline Hall war eine markante, vielseitige und interna- tional agierende Musikerpersönlichkeit in Norwegen in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts. Sie war in erster Linie Komponistin und hatte mit Liedern, Kammermu- sik sowie mit Kompositionen für Film und Theater und als Sinfonikerin großen Erfolg. Mit ihren künstlerischen Erfahrungen, die sie in Paris und Berlin gesammelt hatte, förderte sie die Begegnung zwischen der norwegischen und der französischen bzw. deutschen Musikkultur. Sie entwickelte einen impressio- Pauline Hall, ca. 1950 nistischen, später französisch-neoklassizistischen Kom- positionsstil. 1930 engagierte sie sich für die norwegi- Pauline Hall sche Premiere von Kurt Weills „Dreigroschenoper”. Geburtsname: Pauline Margrethe Hall Nicht nur als Komponistin, sondern auch als festanges- tellte Kritikerin und Kommentatorin der Tageszeitung * 2. August 1890 in Hamar, Norwegen Dagbladet, als Vorstandsmitglied der Norwegischen † 24. Januar 1969 in Oslo, Norwegen Komponistenvereinigung sowie als Gründerin und Vorsit- zende
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3.
    [Show full text]