Verre Enn Unionen Med Sverige”
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
”verre enn unionen med Sverige” om bruken av unionsbegrepet og historiske sammenligninger med unionen med Sverige i EEC/EF/EU-debattene 1961-1994. Lars Kjetil Köber Hovedoppgave i historie Universitetet i Oslo Våren 2001 INNHOLD 1 Innledning....................................................................................... 3 Problemstilling....................................................................................... 3 Avgrensninger........................................................................................ 4 Begrepsbruk og terminologiske problemer............................................ 6 Metodiske problemer.............................................................................. 7 Kilder...................................................................................................... 8 Struktur................................................................................................... 10 Litteratur................................................................................................. 10 2 EEC/EF-DEBATTEN 1962-70............................................................. 13 Innledning.............................................................................................. 13 Bruk av union og nasjonale argumenter i neikampen 1962-67............. 14 Opprettelsen av Folkebevegelsen.......................................................... 21 Konklusjon............................................................................................. 25 3 EF-DEBATTEN 1970-72...................................................................... 27 Innledning.............................................................................................. 27 Folkebevegelsen: Nei til union!............................................................. 28 Jasidens reaksjoner................................................................................. 32 De politiske ungdomsorganisasjonene................................................... 36 Marxist-leninistene................................................................................. 39 Historikerdebatten om unionen............................................................... 49 Konklusjon.............................................................................................. 54 4 EF/EU-DEBATTEN 1991-94................................................................ 56 Innledning............................................................................................... 56 Lahnsteins utspill og historikerdebatten................................................. 57 Unionsslaget i Ullensvang...................................................................... 64 Nei til EUs unionsstrategi....................................................................... 68 Jasidens unionsstrategi............................................................................ 72 Fremskrittspartiet: ja til EF, nei til union................................................ 78 Konklusjon.............................................................................................. 81 5 HISTORIKERNES ROLLE I UNIONSDEBATTEN............................ 83 En sammenligning av historikernes rolle i 1972 og 1992-94................. 83 Historikere som politiske aktører............................................................ 84 6 KONKLUSJON...................................................................................... 89 En sammenligning mellom de 143, Folkebevegelsen og Nei til EU...... 89 Nasjonalisme som vikarierende motiv.................................................... 90 Oppsummerende konklusjon................................................................... 92 KILDER.................................................................................................. 97 LITTERATUR........................................................................................ 99 2 Kapittel 1 Innledning Denne oppgaven handler om de fire debattene om norsk medlemskap i EEC/EF/EU i tidsrommet 1961-1994, og hvordan de har blitt påvirket av landets historiske erfaringer gjennom unionen med Sverige. Jeg vil se på direkte historiske sammenligninger og paralleller, anvendelse av unionsbegrepet og mer generelt om bruk av historien i debatten. Det offentlige ordskiftet er objektet for drøftelsen. Det har foregått i en rekke fora, og har i stor grad blitt preget av nasjonal retorikk. Argumenter om nasjonal selvbestemmelse og selvråderett har stått sentralt ved alle korsveier, og historiske årstall som 1814 og 1905 har blitt trukket frem i debatten. Direkte og indirekte sammenligninger mellom EEC/EF/EU og unionen med Sverige har blitt foretatt en rekke ganger, i tillegg til at de historiske linjene har blitt antydet i tilsynelatende vage formuleringer. Union har av motstanderne blitt brukt som betegnelse på fellesskapet også før organisasjonen tok navnet Den europeiske union. Fra 1961 til 1994 søkte Norge om medlemskap fire ganger. Det var store og viktige debatter som satte et alvorlig preg på norsk politikk gjennom over 30 år. Det har blitt avholdt to folkeavstemninger om temaet, i 1972 og 1994. Det utviklet seg raskt et hardt ordskifte om både tidligere og fremtidige unioner, noe som danner rammene for denne oppgaven. Problemstillinger Hovedproblemstillingen er å vurdere hvordan unionen med Sverige ble brukt som politisk argument i de norske debattene om medlemskap i EEC/EF/EU. Ble det trukket frem i ordskiftet? Var det i tilfelle sentralt? Den tesen jeg vil jobbe etter er at unionen med Sverige var en sentral historisk referanseramme for motstanderne av norsk medlemskap. I de tidlige fasene av debatten på 1960-tallet var den ett av flere viktige sammenligningsgrunnlag, men etter hvert ble den det helt sentrale. Det betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis var det eneste historiske eksempelet som ble trukket frem i argumentasjonen. En vurdering av omfanget av bruken av andre historiske referanserammer, som dansketiden og okkupasjonen, er derfor viktig for å måle argumentets betydning. Det gjelder både i den første fasen, da disse argumentene var sentrale, men også i noen grad i folkeavstemningsdebattene. Disse argumentene vil hovedsaklig bli trukket inn for å belyse argumentasjon knyttet til unionen med Sverige. Hvordan ble unionen med Sverige brukt? Det skjedde hovedsaklig på tre måter. For det første ble det foretatt direkte sammenligninger mellom EEC/EF/EU og unionen med Sverige. Utspill av typen ”EF [er] verre enn unionen med Sverige”1 er eksempler på slike komparasjoner, som ble foretatt i alle fasene av debatten. Den andre varianten av sammenligninger var indirekte. 1905 ble nevnt, uten at man direkte trakk linjene tilbake til det gamle unionsforholdet. ”[I] 1814, 1905 og 1940 stod et samlet folk bak beslutningene”,2 er et eksempel på en slik formulering. Det tredje og kvantitativt viktigste momentet er bruken av hentydninger til unionen med Sverige. Det skjedde gjennom bruk av ordet union som betegnelse på organisasjonen. Det frembrakte konnotasjoner til ordet. Motstanderne trengte ikke å nevne det gamle unionsforholdet, men klarte å minne om det gjennom en aktiv begrepsbruk. Union ble første gang brukt som betegnelse på EEC i 1961, over 30 år før Det europeiske fellesskap (EF) skiftet navn til Den europeiske union (EU). I 1972 ble union et sentralt begrep gjennom slagordet Nei til union!. Også i 1994 var argumentet viktig. 1 Uttalelse fra Anne Enger Lahnstein i Dagbladet 28. mars 1992. 2 De 143s opprop Til norske kvinner og menn. Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (AAB) - de 143s arkiver. Arkivet består av kun en boks. 3 En sentral problemstilling vedrørende unionsbegrepet er motivene for bruken. Hadde det blitt benyttet i perioden 1961-1972 dersom Norge ikke hadde vært i union med Sverige 1814-1905? Noe bastant svar på det spørsmålet er det ikke mulig å gi, men jeg mener å kunne forklare omfanget av bruken med Norges nære historie. En rekke viktige kilder bekrefter det, både erindringer fra sentrale motstandere og sammenligninger med bruken av begrepet hos EEC- motstandere i andre land. Videre vil jeg drøfte om bruken av unionsbegrepet i 1994 også hadde sammenheng med landets historiske erfaringer. Union var navnet på organisasjonen nordmenn diskuterte medlemskap i, men jeg mener likevel å kunne vise at bruken av ordet ble særlig omfattende på grunn av ønsket om å frembringe dets negative konnotasjoner. Landets historiske erfaringer med unioner var uansett ikke den eneste forklaringen på bruken av begrepet. Det ble nok også brukt i 1961-72 fordi en del aktører faktisk mente at EEC/EF ville utvikle seg til å bli en union. I 1992-94 var dette enda mer tydelig. Bruken av unionsbegrepet hadde bakgrunn både i et ønske om å trekke frem de historiske linjene og en reell motstand mot den aktuelle unionen som Norge hadde søkt om medlemskap i. Det kan også ha vært forskjeller mellom aktørene på neisiden gjennom hele perioden 1961-94. Enkelte kan ha brukt unionsbegrepet rent kynisk fordi de så det fungerte, mens det for andre kan ha vært det reelle utgangspunktet for motstand mot EEC/EF/EU. Både når det gjaldt bruken av unionsargumentet og direkte og indirekte sammenligninger med unionen med Sverige, og anvendelsen av andre nasjonale argumenter og historiske referanserammer, var det en utvikling over tid. Jeg vil drøfte forskjellen i de nasjonale argumentenes betydning og rolle i de ulike fasene av debatten. Videre vil jeg studere utviklingen over tid i bruken av de samme argumentene i spesifikke miljøer. Jeg vil særlig konsentrere