DOCSLIB.ORG

Natos Kritikere

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Natos Kritikere Forsvarsstudier 3/1989 NATOs kritikere Den sikkerhetspolitiske opposisjon, 1949-1961 Johan Kr. Meyer Institutt for forsvarsstudier (IFS) Tollhugt 10 1 0152 Oslo l, Norge INSTITU'IT FOR FORSVARSSTUDIER- IFS- (tidligere Forsvarshistorisk forsk­ ningssenter} er en faglig uavhengig institusjon som driver forskning med et samtidshis­ torisk perspektiv innenfor omriidene norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, Sovjetstud­ icr og strategiske studier. JFS er administrativt tilknyttet Forsvarets h~'gskolc, og virk­ somheten står under tilsyn av R5det for forsvarsstudier med representasjon fra Forsva­ rets overkommando, Forsvarsdepartementet, Forsvarets h~'gskolc og lniversitctet i Oslo. Forskning.\',\'jt'/: professor Olm• Riste. FORSVARSSTUDIER tar sikte på å være et forum for forskningsarbeider innenfor institusjonens arbeidsomr5dcr. De synspunkter som kommer til uurykk i Forsvarsstu­ dier står for forfatterens egen regning. Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke. Redakt,?r; Rolf Tamnes. INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER- IFS - NORWEGIAN INSTITUTE FOR DEFENCE STU DIES (formerly Forsvarshistorisk forskningssenter- Rescarch Ccntre for Dcfence History) conducts independent rcscarch from a contcmporary history pcrs­ pcctive on dcfcnce and security issucs, Soviet studies, and strategic studies. IFS is administrativcly attached to the National Dcfence College, and its activities are super­ viscd by the Council for Defence Studics, composed of rcprcscntatives from the Dcfence Command, the Ministry of Defcnce, the National Defence College, and the University of Oslo. Director: Professor Olav Riste, D. Phil. (Oxon). FORSVARSSTUDIER- Defencc Studies- aims to prov ide a forum for research papcrs within the ficlds of activity of the Norwegian Institute for Dcfcnce Studies. The vicw­ points expresscd are those of the authors. The author's pcrmission is rcquired for any rcproduction, wholly or in part, of the contcnts. Editor: Rolf Tam nes. Sats: Euro Sats AlS. Trykk: Euro Trykk AlS. Distribuert gjennom Forsmrcts o1•erkom~ mando DistribuJjon~·sentralen. !SSN 0333-2470 ~nnhogdsfortegnelse Side Forord .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ......... .. .. .. .. ........... s l: 1949: Opposisjonen mot norsk NATO-medlemskap ........ 7 2: Våren 1949- sommeren 1950: Ro om sikkerhetspolitikken ..... ................................. 14 Internasjonal bakgrunn ........... ...................................... 14 Arbeiderpartiets stortingsgruppe.................................... 15 De intellektuelle . .. 18 Kommunistene . 21 Konklusjon ............................. ... ............... .................. 23 3: Sommeren 1950 - høsten 1954: Koreakrigen og konsolideringen av NATO-samarbeidet ................................................... 24 Internasjonal bakgrunn ................................................ 24 Norske reaksjoner på Koreakrigen ................................ 25 NATO-samarbeidet i den parlamentariske debatt ............ 27 Striden om beredskapspolitikken ........................................ 28 Motvilje mot militær integrering ......................................... 34 Sjøforsvarets plass i fellesforsvaret ................................... 34 Hein1evemet ............................................................. 35 Felleskommando ........................................................ 37 Basepolitikken .......................................................... 38 Tysklandsspørsmålet ...................................................... 41 Gresk og tyrkisk NATO-medlemskap ................................... 43 NATO-samarbeidet og det bredere utenrikspolitiske ordskiftet ...... 44 NATO og den tredje verden ............................................ 44 Gnmnloven og norsk suverenitet ...................................... 46 Atlanterhavssamfunnet ................................................ 47 3 NATO-samarbeidet i den utenomparlamentariske debatt 48 Beredskapslovene . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 48 Etableringen av Orienteringskretsen . 49 Den kommunistiske fredsbevegelse . 52 Arbeiderpartiets holdningspolitiske motoffensiv . 52 Konklusjon . .. .. .. .. ... .. .. ............... 54 4: Høsten 1954 - høsten 1957 Russisk vårløsning og sviktende NATO-samhold ...... .......................... .... 57 Intern as jonal bakgrunn . 57 Det sikkerhetspolitiske ordskiftet i Norge........................ 58 Spørsmiilet om kjernefysiske våpen . .. .. .. 59 Kjernefysiske prøvesprengninger...................................... 60 Første fase om atomvåpen i Norge . .. ... .. ............. .. 63 Krav om reduksjon i tjenestetiden .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 67 Diskusjon om NATOs politiske profil . .. .. .. .. 70 Konklusjon . .. .... .. ... .. .. .. 76 5: Høsten 1957- våren 1961: NATOs kjernefysiske dilemma................................ 77 Internasjonal bakgrunn . .. ... .... ... ...... .. 77 Den sikkerhetspolitiske debatt i Norge . .. .... .... .. ...... .. .. .. 78 Fra Paris tale til Påskeopprør .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 79 Forsvarssamarbeidet med Vest-Tyskland................................ 86 Tjenestetiden nok en gang .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .... .. .. 91 Kamp om atompolitikken . 94 Et ømtålig tema . 94 Den parlamentariske debatten . .. .. .. .. .. .. .. .. 97 Den utenomparlamentariske debatten . .. .... .. .. l Ol Konklusjon ................................................................. 103 6: Oppsummering .. ... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... .. .. .. .. .. .. .. 107 English Summary ...................................................... 112 Fotnoter ............................................................................. 115 4 Forord I I 989 kan Norge se tilbake på 40 års medlemskap i NATO. I denne perioden har medlemskapet som sådan sjelden stått på dagsorden. I politiske kretser og i opinionen later det jevnt over til å ha hatt solid oppslutning. Når det gjelder Norges plass i alliansen, dvs. landets stil­ lingstaken til ulike saker av direkte eller indirekte betydning for allian­ sen, er bildet et annet. Her er det inntrykket av til dels sterk uenighet som dominerer, ikke bare mellom, men også innad i de politiske par­ tiene. På 50-tallet gjaldt det først og fremst base- og atompolitikken, beredskapstiltak, forholdet til Vest-Tyskland og alliertes kolonipoli­ tikk. Av eksempler fra den senere tid kan nevnes spørsmålet om nord­ isk atomvåpenfri sone, forhåndslagring og USAs strategiske forsvars­ initiativ, SOl. Ikke sjelden har regjeringen sett seg presset mellom på den ene side hensynet til samholdet i NATO, og på den annen side hensynet til den hjemlige opinion. Balansegangen har neppe vært uproblematisk. Kritiske oppfatninger har nedfelt seg i to diamentralt motsatte forestillinger om landets NATO-profil: Norge som den «flin­ keste gutten i NATO-klassen» og Norge som «fotnoteland» i alliansen. Ingen av disse karakteristikkene treffer særlig godt, perioden sett under ett. Fotnotcanalogicn peker likevel på et interessant og vedvarende trekk ved norsk NATO-politikk - landets særstilling innen alliansen. Flere historikere har påpekt fenomenet, slik som Knut E. Eriksen i omtalen av Norge som «en litt brysom alliert>>." Som forklaring på den norske NATO-politikken har \_let vært vist til bl.a. hensynet til Sovjet­ unionen, og i noen grad til andre nordiske land. Her skal vi begrense oss til å studere en annen viktig forklaringsfaktor, nemlig eksistensen av en NATO-kritisk opinion på hjemmebane i årene 1949-!96!, hvor NATO-samarbeidet tikk sitt praktiske innhold. Som regjeringsansvarlig og landets største parti i perioden står naturlig nok Arbeiderpartiet sen­ tralt. Av denne grunn, og fordi de !leste kritiske røster var å finne her, utgjør holdningene i Arbeiderpartiet et tyngdepunkt i fremstillingen. Men vi vil samtidig søke å belyse kritikk og skepsis på borgerlig side, og med det se kritikken som et samlet fenomen. 5 1949: Opposisjonen mot norsk NATO~ medlemskap Som et utgangspunkt for å forstå den skepsis som på 50-tallet rådet m.h.t. NATO-samarbeidet, er det naturlig å gripe fatt i debatten om norsk NATO-medlemskap i 1949, og spørre: Hvem varde vi kan kalle NATO-skeptikerne eller NATO-motstanderne? Hvilke motforestillin­ ger reiste de? Hvor sterk var opposisjonen? Skjønt et solid t1ertall på landsmøtet og i stortingsgruppen i Arbeiderpartiet gikk inn for NATO-medlemskap da det kom til avstem­ ning, er det verdt å merke seg al nærmere 2/3-deler av Arbeiderpartiets stortingsgruppe og store deler av partipressen i utgangspunktet stilte seg skeptisk. Det samme var tilfelle med flere av medlemmene av re­ gjeringen, i følge Eriken. Il Det er med andre ord ingen tvil om at sterke motforestillinger gjorde seg gjeldende i regjeringspartiet. Hvorfor kom de da ikke klarere til uttrykk? Flere grunner kan anføres. En viktig grunn var utvilsomt lojaliteten til partiet og Ønsket om å bevare størst mulig samhold i et spørsmål av nasjonal interesse. En annen viktig faktor var tidsaspektet. Mange hadde satt sine forhåpninger til et nord­ isk forsvarsforbund. Da forhandlingene om dette brøt sammen i januar 1949 stod de uten et samlende, realistisk alternativ, samtidig som re­ gjeringen satte fortgang i arbeidet med å komme med i NATO fra star­ ten av. En av innvendingene man kunne høre fra opposisjonen, og som siden har preget kritiske fremstillinger av forløpet til NATO-vedtaket, er da også at opposisjonen ble overrumplet og ikke fikk tid til å mobi­ lisere. En tredje grunn var det faktum at opposisjonen ikke utgjorde noen
Load more

Recommended publications
  • Literaturverzeichnis
    Literaturverzeichnis Die Literaturliste folgt der deutschen Alphabetisierung, d.h.: aa und a, werden an den Beginn und nicht an das Ende des Alphabetes gestellt, die Umlaute ce und 0 als ä und ö behandelt. Examensarbeiten, hovedoppgaver, die nicht über den Buchhandel erhältlich sind, sondern nur in Universitäts- und Institutsbibliotheken bzw. dem Archiv der Arbeiterbewegung eingesehen werden können, sind mit * gekennzeichnet, während die publizierten Ex­ amensarbeiten mit -+ versehen sind. -+ Knut Aagesen, Fagopposisjonen av 1940 [Die Gewerkschaftsopposition von 1940], in: 1940 - Fra n0ytral ti1 okkupert [1940 - von neutral bis okkupiert], Oslo 1969 * 0yvind Aasmul, Bruddet i Bergens arbeiderparti i 1923 [Die Spaltung in der Arbeiterpartei in Bergen 1923], Universität Bergen 1977 * Ame Alnces, So1kjerringer og fiskbcerere. Om arbeideme pä klippfiskbcergan i Kristiansund pä 1930-tallet [Sonnenweiber und Fischträger. Über die Arbeiter auf den Trockenfisch­ klippen in Kristiansund in den 1930er Jahren], Universität Trondheim 1982 Hans Amundsen, Christofer Homsrud, Oslo 1939 Ders., Trygve Lie - gutten fra Grorud som ble generalsekretcer i FN [Trygve Lie-der Junge aus Grorud, der UNO-Generalsekretär wurde], Oslo 1946 * Trond Amundsen, Fiskerkommunismen i nord: Vilkarene for kommunistenes oppslutning pä kysten av 0st-Finnmark i perioden 1930-1940 [Fischereikommunismus im Norden: Bedingungen für die Zustimmung für die Kommunisten in den Küstengebieten von Ost-Finnmark in der Periode 1930-1940], Universität Troms0 1991 Haakon With Andersen, Kapitalisme med menneskelig ansikt ? Fra akkord ti1 fast 10nn ved Akers Mek. Verksted i 1957 [Kapitalismus mit menschlichem Gesicht ? Von Akkord zu festem Gehalt in Akers Mechanischen Werkstätten im Jahre 1957], in: Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2 ( 1981) Roy Andersen, Sin egen fiende. Et portrett av Asbj0rn Bryhn [Sein eigener Feind.
    [Show full text]
  • ABSTRACT Title of Dissertation: the SOUND of SILENCE
    ABSTRACT Title of Dissertation: THE SOUND OF SILENCE: POWER, SECRECY, AND INTERNATIONAL AUDIENCES IN U.S. OVERSEAS MILITARY BASING NEGOTIATIONS Jonathan N. Brown, Doctor of Philosophy, 2012 Dissertation directed by: Professor Paul Huth Department of Government and Politics This dissertation poses two basic questions: (1) Under what conditions are leaders more or less likely to publicly acknowledge cooperative security negotiations or to pursue talks secretly? (2) What impact does this decision have on leaders’ subsequent bargaining behavior and their overall prospects of achieving cooperation? To answer these questions, I develop a realist-inspired theoretical framework that advances two main arguments about leaders’ management of national security information. First, international audiences – namely, third-party states – rather than domestic audiences often constitute the principal targets of official secrecy and public acknowledgement. Second, leaders’ control of information is shaped primarily by the international strategic context and the scope of their states’ national security interests rather than domestic political incentives and institutions. My central claim and finding is that states’ power positions in the international system fundamentally influence not only the way that leaders control information during cooperative security negotiations but also the impact that information management has on leaders’ subsequent willingness to make concessions during talks and their likelihood of reaching an agreement. I evaluate these arguments
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • «En Ny Verden»
    «En ny verden» Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II «Vi har i mitt eget slektledd i vår ungdom næret en tilsvarende drøm, med forventninger om at der i Russland skulle bygges opp en ny idealstat, og vi har forlengst måttet se våre 1 illusjoner smuldre hen.» Johan Vogt, 1974. 1 Vogt 1974: S.21. III © Halvor Meling 2013 «En ny verden» - Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling http://www.duo.uio.no Trykk: OKPrintShop IV Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, lærerik og morsom prosess. Det har gått opp og ned, frem og tilbake. I løpet av prosessen er det flere folk som har vært til uvurderlig hjelp. Professor Øystein Sørensen fortjener en stor takk for god og kyndig veiledning. Ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og ved Nasjonalbibliotekets spesiallesesal fortjener takk for hjelp og veiledning med kildematerialet. En stor takk rettes til min far, Lasse Meling, og til min venn Sindre Lunde Holbek for gjennomlesing og konstruktiv kritikk. En stor takk rettes også til mine «sønner» Fredrik Løken og Martin Auke for uvurderlig teknisk hjelp og støtte. Til slutt rettes en takk til øvrige venner og studiekamerater, familie og Kathrine for gode råd, støtte og oppmuntring og ellers topp stemning. Halvor Meling Blindern 14.11.2013 V VI Innhold !"#"#$%&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&%'!
    [Show full text]
  • Public Financing of Health Care in Eight Western Countries
    PUBLIC FINANCING OF HEALTH CARE IN EIGHT WESTERN COUNTRIES The Introduction of Universal Coverage BY ALEXANDER SHALOM PREKER Ph.D. Thesis Submitted to Fulfill Requirements for a Degree of Doctor of Philosophy at the London School of Economics and Political Science UMI Number: U048587 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U048587 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 rnsse F 686 X c2I ABSTRACT The public sector of all western developed countries has become increasingly involved in financing health care during the past century. Today, thirteen OECD countries have passed landmark legislative reforms that call for compulsory prepayment and universal entitlement to comprehensive services, while most of the others achieve similar coverage through a mixture of public and private voluntary arrangements. This study carried out a detailed analysis of why, how and to what effect governments became involved in health care financing in eight of these countries. During the early phase of this evolution, reliance on direct out-of-pocket payment and an unregulated market mechanism for the financing, production and delivery of health care led to many unsatisfactory outcomes in the allocation of scarce resources, redistribution of the financial burden of illness and stabilisation of health care activities.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Med Sykkel Til Sinai
    Med sykkel til Sinai Norges deltagelse i FNs første fredsbevarende styrke – fredsidealisme eller ivaretakelse av egeninteresser? Christine Due Ose Våren 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo ii Forord Da jeg våren 2008 fikk se en ferdig trykt masteroppgave i historie, var jeg ikke sikker på om jeg skulle komme i mål med min egen. Men nå er jeg framme ved målet, og det kan jeg, i tillegg til meg selv, også takke mange rundt meg for. Først vil jeg takke min veileder Hilde Henriksen Waage for inspirasjon til å aldri gi opp – selv når det var ytterst vanskelig å finne motivasjon nok til å fortsette. Å arbeide med hennes masterstudenter har vært en nyttig, og ikke minst veldig hyggelig, erfaring. Mange bibliotekarer og arkivarer skal ha anerkjennelse for den viktige jobben de gjør for at vi studenter skal kunne lete fram spennende, og mindre spennende, informasjon om nær og fjern fortid. Spesielt skal Stortingsbiblioteket og arkivet der ha stor ros for utmerket service og et fantastisk saksarkiv. Bibliotekarene på Nobelinstituttet er en oppmuntring i seg selv, og skal ha stor takk for lang lånetid og mange raske ben til hyllene for å hente fram spennende, gjerne internasjonal, litteratur til meg. Dernest vil jeg takke Maria, Maren, Mari og Hilde for mange fine stunder på NHAs hus – på lesesalen, i kantina og på pauserommet – og ellers. Jeg håper det blir mange flere av dem! Takk for inspirasjon, oppmuntring, smil og latter gjennom denne til tider vanskelige, men også morsomme prosessen. Familien min, mamma og pappa, søstre, besteforeldre, tante og onkel, hadde jeg ikke klart meg uten, og det hadde ikke blitt mange ferdigskrevne sider uten deres støtte.
    [Show full text]
  • THE NATO PARLIAMENTARY ASSEMBLY from 1955-2005.Pdf
    NATO Parliamentary Assembly 1955-2005 NATO Parliamentary Assembly 1955-2005 This book was produced with the generous assistance of the 50 Years parliaments of Belgium, Canada, Denmark, France, Germany, Italy, Lithuania, Luxembourg, Norway, Slovenia, and Turkey. of Parliamentary Diplomacy Editor’s Note n 2004 the Assembly’s Standing Committee decided to There may be slight inconsistencies between articles. I commemorate the Assembly’s 50th anniversary. It was However, as we have aimed for articles based on personal rec- decided to hold a special plenary sitting during the 50th annual ollections, we have not attempted to reconcile occasional dif- session. To that end, during that session, which took place in ferences or discrepancies. Our goal was to retain the original Venice, a special meeting was held involving, for the first time, spontaneity of the authors’ perceptions and memories. the permanent representatives to the North Atlantic Council. This was an outstanding success, as a record number of session As with so many projects of this kind, the book has evolved participants – over a thousand – clearly showed. and become more substantial than was first envisaged. Contributions were generally longer than anticipated and as The Standing Committee also decided that the Assembly we began to see a whole picture of the project emerging, it should produce a commemorative book as an enduring way of became clear that it would merit a more visually appealing marking this important milestone in the Assembly’s history. and enduring format than was foreseen at the outset. This The volume should cover the entire span of the Assembly’s exis- had obvious financial implications, but several delegations tence, but focus specifically on the Assembly’s role from the end came forward with generous offers of assistance.
    [Show full text]
  • 2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)
    Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for regnskap, revisjon og jus Kristian Trosdahl Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 Forskningsrapport 4/2007 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Telefon: 06600 www.bi.no Trykk: Nordberg hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra våre hjemmesider www.bi.no, under Forskning/Forskningspublikasjoner 2 Forord Emnet for denne undersøkelsen er forsikringsnæringens forhold til arbeiderbevegelsen og til spørsmålet om sosialisering av næringen – en debatt som under noe ulike overskrifter gikk gjennom det meste av det forrige århundret. Formålet med arbeidet er å yte et bidrag til å belyse norsk forsikringsnærings historie i det 20. århundre. Håpet er at dette skal kunne være en liten del av grunnlaget for en samlet framstilling av denne epoken i næringens historie – når og hvis en slik framstilling blir virkelighet. Jeg vil gjerne rette en takk til Stiftelsen Forsikringsakademiet og Forsikringsakademiets premiefondsfond som har stilt midler til rådighet slik at jeg har kunnet sette av 20 % av min arbeidstid til dette prosjektet gjennom ett år. Jeg takker også for god hjelp fra alltid vennlig og hjelpsomt personale ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet samt Dag Wold som har hjulpet meg med å finne fram interessant stoff i Storebrands historiske arkiv. Videre er jeg forsker Harald Espeli og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering stor takk skyldig. De har gjennomgått utkast til denne rapporten og gitt meg mange gode råd og svært nyttige innspill i arbeidet med emnet jeg har valgt.
    [Show full text]
  • Helsedirektør Evangs Planer for Velferdsstaten
    Trond Nordby Helsedirektør Evangs planer for velferdsstaten Michael 2009;6:331–7 Karl Evang (1902–81) var helsedirektør mellom 1938 og 1972. Fra denne posisjonen formet han, i samarbeid med en krets av administrative leger, vel­ ferdsstatens planer for helsesektoren. Artikkelen bygger på min biografi om Karl Evang. Denne var i første rekke skrevet på grunnlag av Helsedirektoratets arkiv, ca. 40 intervjuer med familiemedlemmer, politikere, administrativt ansatte, offentlige leger og på Evangs mange publikasjoner og taler. Min rekonstruksjon var i all hovedsak hermeneutisk. Evangs karriere illustrerer viktigheten av å kombinere metodologisk indivi­ dualisme og metodologisk kollektivisme. I utgangspunktet var Evang ualminnelig ressurssterk, ærgjerrig og målbevisst. På den annen side må mye av suksessen, tilskrives den ideologiske nærheten til Arbeiderpartiets planpolitikk. Negativt sett måtte Evang, særlig i gjenreisningsårene, tilpasse seg trange økonomiske rammer. Dessuten møtte, til hans store skuffelse, andre leger med skepsis den sammenblandingen han gjorde av sykdomsbehandling og samfunnsforandring med skepsis. Fra 1960­tallet vokste motstanden mot alt som smakte av plan­ politikk. Evang selv døde før havariet var fullendt. I 1989 mottok jeg et begeistret, nærmest panegyrisk, brev fra en kommunelege som hadde lest biografien om Karl Evang (1). Han beskrev seg selv som «ny- evangelist». Begeistringen skyldtes Evangs tenkning og meritter. Alt den gan- gen gjorde trolig den positive vurderingen av Evangs sentraliserte løsninger ham til en avviker. I dag ligger Evang-epoken enda fjernere, og sannsynligvis er disiplene langt færre – om de i det hele tatt finnes. Karl Evangs mange triumfer skyldtes mye personlige egenskaper. Sam- tidig skal det sies at forutsetningene for den profesjonsmakten han ønsket, i stor monn var til stede.
    [Show full text]
  • Mot Dag Og Arbeiderbevegelsen
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1984 Eva Lundgren Mot Dag og arbeiderbevegelsen «Tidsskrift for arbeidere og akademikere. Det er uttrykk for selve målsettingen: Ved samspillet mellom arbeiderbevegelsens revolusjonære kraft og de kunnskaps­ messige ressurser som for en stor del finnes hos samfunnets akademisk utdannede arbeidskraft skal grunnen legges for oppbyggingen av et nytt samfunn.» (Trond Hegna. 1966) 1. Innledning Mot Dag - tidsskriftredaksjonen og organisasjonen - oppfattet seg som arbeiderbevegelsens intellektuelle i Norge. I sin ferske bio­ grafi «Min versjon» forteller ledende motdagist Trond Hegna at for­ holdet mellom de intellektuelle, arbeiderbevegelsen og arbeiderklas­ sen stadig har stått som et sentralt spørsmål både for Mot Dag og for ham personlig. Hegna refererer til Det kommunistiske Manifest, som i 1918 gav ham som søkende student et svar: «Det tales om at når oppløsningen av det borgerlige samfunn antar en særlig heftig og grell karakter, vil en liten del av de priviligerte i samfunnet vri seg løs fra sitt miljø og slutte seg til den revolusjonære klasse som bærer framtida i sine hender. Og det gjelder særlig den del av det borgerlige samfunns åndsarbeidere som har tilegnet seg en teoretisk forståelse av hele den historiske bevegelse.»1 / 1935, sluttfasen av Mot Dag-tiden, var fortsatt problemet hvor­ dan motdagistene som intellektuelle best kunne tjene arbeiderbeve­ gelsen. Hegna gjengir et internt organisasjonsnotat der han med tanke på innmelding i Arbeiderpartiet skriver bl.a.: «Det blir orga­ nisasjonens oppgave gjennem sin politikk og de forhandlinger som herunder må føres å sikre at det organisatoriske arbeide som har 167 ført til at sosialismen og arbeiderbevegelsen i Norge har en sterkere stilling blandt intellektuelle enn i noe annet land, ikke blir ødelagt og avbrudt, men kan skaffes organisatoriske og almindelige beting­ elser som gjør det mulig å drive det frem med ennu større resultat enn før.
    [Show full text]
  • Norges Banks Uavhengighet I Etterkrigstida
    Norges Banks uavhengighet i etterkrigstida En analyse av sentralbankens uavhengighet fra 1945 til 1970 i et komparativt perspektiv Ragnar Trøite Masteroppgave i historie Vår 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Denne masteroppgaven er skrevet som en del av et prosjekt i forbindelse med Norges Banks 200 års-jubileum. Jeg vil først og fremst takke veileder Einar Lie, for at jeg fikk være med på sentralbankens historieprosjekt og for god veiledning underveis. Professor Lie har skapt en god faglig og sosial ramme for hele masterløpet, som har vært svært viktig for både trivsel og progresjon. I arbeidet med oppgaven, har jeg også fått god hjelp fra andre. Særlig Christian Venneslan har bidratt med gode diskusjoner og innspill til oppgavens struktur og innhold. Mine medstudenter på prosjektet, «gutta i banken», Bastian Klunde og Christoffer Kleivset og resten av Norges Bank-gjengen fortjener en takk for fint faglig og sosialt samarbeid. Så en takk til Norges Bank, som har arrangert gode seminarer og gitt tilbakemeldinger underveis i arbeidsprosessen. Arbeidsforholdene i Norges Bank har vært upåklagelige. Flere ansatte i sentralbanken har vist interesse for prosjektet, samt inkludert oss i historieprosjektet på en generøs måte med seminarer og jobbmuligheter. Jeg vil derfor å takke Norges Bank for å ha stilt med et kontor til min disposisjon, og ansatte i sentralbankens bibliotek som har funnet fram alt av relevant litteratur. Uten så gode arbeidsforhold og godt faglig samarbeid med medstudenter, veileder og andre, hadde ikke arbeidet med masteroppgaven vært så spennende, interessant og lærerikt. Takk! 3 Innhold 1.0 Innledning .....................................................................................................
    [Show full text]