Forsvarsstudier 3/1989 NATOs kritikere Den sikkerhetspolitiske opposisjon, 1949-1961 Johan Kr. Meyer Institutt for forsvarsstudier (IFS) Tollhugt 10 1 0152 Oslo l, Norge INSTITU'IT FOR FORSVARSSTUDIER- IFS- (tidligere Forsvarshistorisk forsk­ ningssenter} er en faglig uavhengig institusjon som driver forskning med et samtidshis­ torisk perspektiv innenfor omriidene norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, Sovjetstud­ icr og strategiske studier. JFS er administrativt tilknyttet Forsvarets h~'gskolc, og virk­ somheten står under tilsyn av R5det for forsvarsstudier med representasjon fra Forsva­ rets overkommando, Forsvarsdepartementet, Forsvarets h~'gskolc og lniversitctet i Oslo. Forskning.\',\'jt'/: professor Olm• Riste. FORSVARSSTUDIER tar sikte på å være et forum for forskningsarbeider innenfor institusjonens arbeidsomr5dcr. De synspunkter som kommer til uurykk i Forsvarsstu­ dier står for forfatterens egen regning. Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke. Redakt,?r; Rolf Tamnes. INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER- IFS - NORWEGIAN INSTITUTE FOR DEFENCE STU DIES (formerly Forsvarshistorisk forskningssenter- Rescarch Ccntre for Dcfence History) conducts independent rcscarch from a contcmporary history pcrs­ pcctive on dcfcnce and security issucs, Soviet studies, and strategic studies. IFS is administrativcly attached to the National Dcfence College, and its activities are super­ viscd by the Council for Defence Studics, composed of rcprcscntatives from the Dcfence Command, the Ministry of Defcnce, the National Defence College, and the University of Oslo. Director: Professor Olav Riste, D. Phil. (Oxon). FORSVARSSTUDIER- Defencc Studies- aims to prov ide a forum for research papcrs within the ficlds of activity of the Norwegian Institute for Dcfcnce Studies. The vicw­ points expresscd are those of the authors. The author's pcrmission is rcquired for any rcproduction, wholly or in part, of the contcnts. Editor: Rolf Tam nes. Sats: Euro Sats AlS. Trykk: Euro Trykk AlS. Distribuert gjennom Forsmrcts o1•erkom~ mando DistribuJjon~·sentralen. !SSN 0333-2470 ~nnhogdsfortegnelse Side Forord .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ......... .. .. .. .. ........... s l: 1949: Opposisjonen mot norsk NATO-medlemskap ........ 7 2: Våren 1949- sommeren 1950: Ro om sikkerhetspolitikken ..... ................................. 14 Internasjonal bakgrunn ........... ...................................... 14 Arbeiderpartiets stortingsgruppe.................................... 15 De intellektuelle . .. 18 Kommunistene . 21 Konklusjon ............................. ... ............... .................. 23 3: Sommeren 1950 - høsten 1954: Koreakrigen og konsolideringen av NATO-samarbeidet ................................................... 24 Internasjonal bakgrunn ................................................ 24 Norske reaksjoner på Koreakrigen ................................ 25 NATO-samarbeidet i den parlamentariske debatt ............ 27 Striden om beredskapspolitikken ........................................ 28 Motvilje mot militær integrering ......................................... 34 Sjøforsvarets plass i fellesforsvaret ................................... 34 Hein1evemet ............................................................. 35 Felleskommando ........................................................ 37 Basepolitikken .......................................................... 38 Tysklandsspørsmålet ...................................................... 41 Gresk og tyrkisk NATO-medlemskap ................................... 43 NATO-samarbeidet og det bredere utenrikspolitiske ordskiftet ...... 44 NATO og den tredje verden ............................................ 44 Gnmnloven og norsk suverenitet ...................................... 46 Atlanterhavssamfunnet ................................................ 47 3 NATO-samarbeidet i den utenomparlamentariske debatt 48 Beredskapslovene . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 48 Etableringen av Orienteringskretsen . 49 Den kommunistiske fredsbevegelse . 52 Arbeiderpartiets holdningspolitiske motoffensiv . 52 Konklusjon . .. .. .. .. ... .. .. ............... 54 4: Høsten 1954 - høsten 1957 Russisk vårløsning og sviktende NATO-samhold ...... .......................... .... 57 Intern as jonal bakgrunn . 57 Det sikkerhetspolitiske ordskiftet i Norge........................ 58 Spørsmiilet om kjernefysiske våpen . .. .. .. 59 Kjernefysiske prøvesprengninger...................................... 60 Første fase om atomvåpen i Norge . .. ... .. ............. .. 63 Krav om reduksjon i tjenestetiden .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 67 Diskusjon om NATOs politiske profil . .. .. .. .. 70 Konklusjon . .. .... .. ... .. .. .. 76 5: Høsten 1957- våren 1961: NATOs kjernefysiske dilemma................................ 77 Internasjonal bakgrunn . .. ... .... ... ...... .. 77 Den sikkerhetspolitiske debatt i Norge . .. .... .... .. ...... .. .. .. 78 Fra Paris tale til Påskeopprør .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 79 Forsvarssamarbeidet med Vest-Tyskland................................ 86 Tjenestetiden nok en gang .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .... .. .. 91 Kamp om atompolitikken . 94 Et ømtålig tema . 94 Den parlamentariske debatten . .. .. .. .. .. .. .. .. 97 Den utenomparlamentariske debatten . .. .... .. .. l Ol Konklusjon ................................................................. 103 6: Oppsummering .. ... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... .. .. .. .. .. .. .. 107 English Summary ...................................................... 112 Fotnoter ............................................................................. 115 4 Forord I I 989 kan Norge se tilbake på 40 års medlemskap i NATO. I denne perioden har medlemskapet som sådan sjelden stått på dagsorden. I politiske kretser og i opinionen later det jevnt over til å ha hatt solid oppslutning. Når det gjelder Norges plass i alliansen, dvs. landets stil­ lingstaken til ulike saker av direkte eller indirekte betydning for allian­ sen, er bildet et annet. Her er det inntrykket av til dels sterk uenighet som dominerer, ikke bare mellom, men også innad i de politiske par­ tiene. På 50-tallet gjaldt det først og fremst base- og atompolitikken, beredskapstiltak, forholdet til Vest-Tyskland og alliertes kolonipoli­ tikk. Av eksempler fra den senere tid kan nevnes spørsmålet om nord­ isk atomvåpenfri sone, forhåndslagring og USAs strategiske forsvars­ initiativ, SOl. Ikke sjelden har regjeringen sett seg presset mellom på den ene side hensynet til samholdet i NATO, og på den annen side hensynet til den hjemlige opinion. Balansegangen har neppe vært uproblematisk. Kritiske oppfatninger har nedfelt seg i to diamentralt motsatte forestillinger om landets NATO-profil: Norge som den «flin­ keste gutten i NATO-klassen» og Norge som «fotnoteland» i alliansen. Ingen av disse karakteristikkene treffer særlig godt, perioden sett under ett. Fotnotcanalogicn peker likevel på et interessant og vedvarende trekk ved norsk NATO-politikk - landets særstilling innen alliansen. Flere historikere har påpekt fenomenet, slik som Knut E. Eriksen i omtalen av Norge som «en litt brysom alliert>>." Som forklaring på den norske NATO-politikken har \_let vært vist til bl.a. hensynet til Sovjet­ unionen, og i noen grad til andre nordiske land. Her skal vi begrense oss til å studere en annen viktig forklaringsfaktor, nemlig eksistensen av en NATO-kritisk opinion på hjemmebane i årene 1949-!96!, hvor NATO-samarbeidet tikk sitt praktiske innhold. Som regjeringsansvarlig og landets største parti i perioden står naturlig nok Arbeiderpartiet sen­ tralt. Av denne grunn, og fordi de !leste kritiske røster var å finne her, utgjør holdningene i Arbeiderpartiet et tyngdepunkt i fremstillingen. Men vi vil samtidig søke å belyse kritikk og skepsis på borgerlig side, og med det se kritikken som et samlet fenomen. 5 1949: Opposisjonen mot norsk NATO~ medlemskap Som et utgangspunkt for å forstå den skepsis som på 50-tallet rådet m.h.t. NATO-samarbeidet, er det naturlig å gripe fatt i debatten om norsk NATO-medlemskap i 1949, og spørre: Hvem varde vi kan kalle NATO-skeptikerne eller NATO-motstanderne? Hvilke motforestillin­ ger reiste de? Hvor sterk var opposisjonen? Skjønt et solid t1ertall på landsmøtet og i stortingsgruppen i Arbeiderpartiet gikk inn for NATO-medlemskap da det kom til avstem­ ning, er det verdt å merke seg al nærmere 2/3-deler av Arbeiderpartiets stortingsgruppe og store deler av partipressen i utgangspunktet stilte seg skeptisk. Det samme var tilfelle med flere av medlemmene av re­ gjeringen, i følge Eriken. Il Det er med andre ord ingen tvil om at sterke motforestillinger gjorde seg gjeldende i regjeringspartiet. Hvorfor kom de da ikke klarere til uttrykk? Flere grunner kan anføres. En viktig grunn var utvilsomt lojaliteten til partiet og Ønsket om å bevare størst mulig samhold i et spørsmål av nasjonal interesse. En annen viktig faktor var tidsaspektet. Mange hadde satt sine forhåpninger til et nord­ isk forsvarsforbund. Da forhandlingene om dette brøt sammen i januar 1949 stod de uten et samlende, realistisk alternativ, samtidig som re­ gjeringen satte fortgang i arbeidet med å komme med i NATO fra star­ ten av. En av innvendingene man kunne høre fra opposisjonen, og som siden har preget kritiske fremstillinger av forløpet til NATO-vedtaket, er da også at opposisjonen ble overrumplet og ikke fikk tid til å mobi­ lisere. En tredje grunn var det faktum at opposisjonen ikke utgjorde noen