DOCSLIB.ORG

Deanu Gielda - Tana Kommune Møteinnkalling

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Deanu Gielda - Tana Kommune Møteinnkalling Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom, Austertana oppvekstsenter Dato: 23.03.2010 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1 Side 2 Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket Arkiv- saksnr saksnr PS 9/2010 Godkjenning av innkalling PS 10/2010 Godkjenning av saksliste PS 11/2010 Godkjenning av protokoll fra 26.01.2010 PS 12/2010 Referatsaker/Orienteringer 2010/13 PS 13/2010 Tildeling av tospråklighetsmidler for 2010 2010/287 PS 14/2010 Davvi Girji - Støtt samisk skolehistorie - Et viktig 2009/2489 bidrag til lokalhistorie. PS 15/2010 Reising av navnesak for veinavn i Tana kommune 2008/1081 PS 16/2010 Styrking av skolenes innkjøpsposter 2010/454 PS 17/2010 Tana som internasjonal kommune 2010/461 PS 18/2010 Bygdesekretærer 2010/456 PS 19/2010 Søknad om støtte til Tana cup 2010 2010/8 PS 20/2010 Spillemidler til idrettsanlegg - forslag til nye kriterier 2010/469 for fylkesvis fordeling - høring Side 3 PS 9/2010 Godkjenning av innkalling PS 10/2010 Godkjenning av saksliste PS 11/2010 Godkjenning av protokoll fra 26.01.2010 Side 4 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/13-2 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 12/2010 23.03.2010 Referatsaker/Orienteringer Rådmannens innstilling Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møtet bli gitt orienteringer. Vurdering Side 5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2010/287-5 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 13/2010 23.03.2010 Tildeling av tospråklighetsmidler for 2010 Vedlegg 1 SØKNAD OM TOSPRÅKLIGHETSMIDLER I TANA KOMMUNE. 2 Søknad om tospråklighetsmidler 2010 3 Søknad om tospråklighetsmidler 4 Søknad om tospråklighetsmidler til hefte om samiske ord og uttrykk for laks- og laksefisket i Tanavassdraget 5 Søknad om tospråklighetsmidler 6 Prosjektbeskrivelse 7 Søknad tospråklighetsmidler 8 Oversettelse av søknad fra Deanu sámeskuvlla - språktreff Rådmannens forslag til vedtak Med bakgrunn vedtatt prioriteringsliste fremmes følgende forslag til tildeling av tospråklighetsmidler for 2010 Søker Tiltak Sum Polmak sykehjem Innkjøp av samisk litteratur og duodjji til praktisk 10.000 bruk i vår hverdag. Polmak sykehjem Dekking av utgifter og kostnader for å delta på fagdager og eksursjonstur 50.000 til Undervisningssykehjemmet i karasjok(USH) Polmak og Tana Språktiltak for barn og ungdom og arenabygging for aktiv bruk av samisk 50.000 menighetsråd/ språk og kultur. kirkelig fellesråd Tana kulturskole – *Simultantolking av Sunna Šiella 4. Mars kr. 11 000 60.000 samisk barneteater *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig musiker kr. 20 000 *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig lysdesigner kr. 9 000 *Reisestøtte til vår reise til den internasjonale barneteaterfestivalen i Tyskland til sommeren kr. 20 000 Deanu sámeskuvla Prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu sámeskuvla 230.000 Deanu sámeskuvla Å arrangere samisk språklige samlinger for 6-åringene i barnehagene i 29.760 Tana og elevene i 1. Trinn ved Deanu sámeskuvla Side 6 Laksebreveiere i Tilskudd til å lage et hefte om samiske ord og uttrykk om 80.000 Tanavassdraget AL og laks- og laksefisket i Tanavassdraget etter modell fra SEG sin snø- og Gaisa Næringshage vinterord i utvalg (spilddis bivIii). Totalt tildelt 509.760 Saksopplysninger Innen søknadsfristen var det kommet inn 6 søknader. Det omsøkte totalbeløp 509.760 er under budsjettert ramme på 525.000. Følgende søknader er kommet inn: Søker Tiltak Sum Polmak sykehjem til innkjøp av samisk litteratur og duodjji til praktisk 10.000 bruk i vår hverdag. Polmak sykehjem Dekking av utgifter og kostnader for å delta på fagdager og eksursjonstur 50.000 til Undervisningssykehjemmet i karasjok(USH) Polmak og Tana Språktiltak for barn og ungdom og arenabygging for aktiv bruk av samisk 50.000 menighetsråd/ språk og kultur. kirkelig fellesråd Tana kulturskole – *Simultantolking av Sunna Šiella 4. Mars kr. 11 000 60.000 samisk barneteater *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig musiker kr. 20 000 *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig lysdesigner kr. 9 000 *Reisestøtte til vår reise til den internasjonale barneteaterfestivalen i Tyskland til sommeren kr. 20 000 Deanu sámeskuvla Prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu sámeskuvla 230.000 Deanu sámeskuvla Å arrangere samisk språklige samlinger for 6-åringene i barnehagene i 29.760 Tana og elevene i 1. Trinn ved Deanu sámeskuvla Laksebreveiere i Tilskudd til å lage et hefte om samiske ord og uttrykk om 80.000 Tanavassdraget AL og laks- og laksefisket i Tanavassdraget etter modell fra SEG sin snø- og Gaisa Næringshage vinterord i utvalg (spilddis bivIii). Totalt omsøkt 509.760 Vurdering OKU har vedtatt at følgende tiltaksområder prioriteres 1. Språktiltak overfor barn og unge 2. Språktiltak og nybegynneropplæring av voksne 3. Arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur 4. Tiltak som fremmer elve- og sjøsamisk språkutvikling 5. Øvrige tiltak Alle tiltak det søkes tilskudd til er begrunnet i kommunens språkplan. Prioriteringene vil skje ut i fra hvilke tiltaksområder søknadene kan plasseres i. Søker Tiltak Sum Tiltaksområde Polmak sykehjem til innkjøp av samisk litteratur og duodjji 10.000 Tiltaket faller inn under til praktisk bruk i vår hverdag. tiltaksområde 4. Polmak sykehjem Dekking av utgifter og kostnader for å 50.000 Tiltaket faller inn under delta på fagdager og eksursjonstur til tiltaksområde 5 Undervisningssykehjemmet i Karasjok (USH) Polmak og Tana Språktiltak for barn og ungdom og 50.000 Søknaden omfatter både språktiltak Side 7 menighetsråd/ arenabygging for aktiv bruk av samisk og tiltak for arenabygging. kirkelig fellesråd språk og kultur. Av søknaden synes det naturlig å plassere søknadens tre første tiltak under tiltaksområde 1 og de to siste under tiltaksområde 5. Tana kulturskole – *Simultantolking av Sunna Šiella 4. Mars 60.000 Søknaden omfatter både språktiltak samisk barneteater kr. 11 000 og arena bygging for aktiv bruk av *Merutgifter til produksjonen Sunna samisk språk og kultur, altså Šiella i forbindelse med innleid tiltaksområde 1 og 3. I tillegg så er samiskspråklig musiker kr. 20 000 tiltakene direkte knyttet til tiltak i *Merutgifter til produksjonen Sunna språkplanen, hhv Den kulturelle Šiella i forbindelse med innleid skolesekken og To språklig teater – samiskspråklig lysdesigner kr. 9 000 Teater/drama – Sang/joik *Reisestøtte til vår reise til den internasjonale barneteaterfestivalen i Tyskland til sommeren kr. 20 000 Deanu sámeskuvla Prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu 230.000 Tiltaket faller inn under sámeskuvla tiltaksområde 1 Deanu sámeskuvla Å arrangere samisk språklige samlinger 29.760 Tiltaket faller inn under for 6-åringene i barnehagene i Tana og tiltaksområde 1 elevene i 1. Trinn ved Deanu sámeskuvla Laksebreveiere i Tilskudd til å lage et hefte om samiske ord 80.000 Tiltaket faller inn under Tanavassdraget AL og uttrykk om laks- og laksefisket i tiltaksområde 4. og Gaisa Tanavassdraget etter modell fra SEG sin Næringshage snø- og vinterord i utvalg (spilddis bivIii). Nærmere beskrivelse på tiltaket vil ettersendes. Totalt omsøkt 509.760 Side 8 Polmak Sykehjem M0 TTATT 9845 Tana 15 FEB2010 Tana Kommune 9845 Tana Polmak den 12.02.2010 SØKNADOM TOSPRÅKLIGHETSMIDLERI TANA KOMMUNE. Mange samer har behov og rettskrav til å bruke sitt morsmål i samtale med helsepersonell. Vi som til daglig møter den samiske demente pasienten, ser hvor vanskelig det kan være å utrykke seg på norsk, og vi evner i for liten grad til å hjelpe samisktalende i slike situasjoner. Og i dag besitter for få helsearbeidere samisk språkkompetanse. Dette kan resultere i at pasienten kan bli tilbakeholdene med å fortelle at man ikke forstår, , utrykke sine hjelpebehov, og vi som pleiere har et ansvar, slik at ytelsene blir ivaretatt, slik at brukerrettighetene innfris. I dag er mange eldre helt enspråklige. Og en innleggelse/møte med en institusjon kan virke svært fremmedgjørende. Kulturelle kommunikasjonsproblemer mellom helsepersonell og den samiske pasienten, handler om at vi som personell ikke kjenner til, eller forstår, samers bakgrunn, tenkemåte og væremåte. Et annet forhold er at vi som personell ofte behandler brukere på en måte som er kulturelt fremmed for samer. Dette gjelder særlig normer for brukeratferd og institusjonens fysiske norske særpreg, med lange korridorer og lite felleskap, som kan virke fremmedgjørende. Den samiske befolkning har lange tradisjoner for selvhjelp gjennom bruk av personlig nettverk for å motvirke helseplager og personlige problemer. Det kan ofte være en utfordring for å få helsetjenesten til å spille på lag med disse resurssene,slik at de utfyller hverandre. Særlig kan folkemedisin og åndelig bistand fra nærmiljøet bli sett på med skepsisav helsepersonell. Manglende språk og kulturforståelse kan føre til store utfordringer med at bla. Symptomer på sykdom blir feiltolket, og behandlingsforløp/medisinering kan få alvorlige konsekvenser. Et viktig satsningsområde for den nye samhandlingsreformen er en utvikling av samisk fagkompetanse, og i en større grad av stabilitet i samiskspråkligehelsetilbud-dette vil være særskilt positivt for den samiske pasienten. Informasjon er et viktig sentralt element for å fjerne fordommer mot samisk kultur, og
Load more

Recommended publications
  • Fra Statskonform Kirke Til Sosial Omformer?
    TT-2015-2.book Page 164 Tuesday, May 19, 2015 3:10 PM Fra statskonform kirke til sosial omformer? Sju teser om Den norske kirkes rolle fra 1800-tallet til i dag HANS MORTEN HAUGEN F. 1971. Dr.jur og cand.polit. Professor, Institutt for diakoni og ledelse, Diakonhjemmet Høgskole. [email protected] Summary Sammendrag The Church of Norway has traditionally been a part of Den norske kirke har tradisjonelt vært en del av stats- the state of Norway. To what extent has this induced its makten i Norge. I hvilken grad har dette medført at de employees to be loyal to the state and the prevailing ansatte er lojale mot staten og den rådende samfunns- social order? Have leading church employees and orden? Har ledende kirkeansatte og ledere engasjert leaders engaged in or opposed social transformation seg i eller motarbeidet sosiale endringsbevegelser? movements? The article finds that the Church of Nor- Artikkelen peker på at Den norske kirke i mange way during many decisive phases has been in opposi- avgjørende faser de siste to hundre år har vært i oppo- tion to important social movements that have contrib- sisjon til viktige sosiale bevegelser som har bidratt til uted to the Norwegian welfare system and democracy. dagens norske velferdssystem og demokrati. Det er There are, however, countertrends to this overall pic- imidlertid flere unntak fra dette hovedbildet, og i dag ture, and currently the Church of Norway is highly crit- framstår Den norske kirke som svært kritisk til staten – ical of the state – for instance of its asylum policies. for eksempel i asylpolitikken.
    [Show full text]
  • Extensions of Witness Fiction
    UC Berkeley UC Berkeley Electronic Theses and Dissertations Title "Alla människor har sin berättelse": Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen Permalink https://escholarship.org/uc/item/5xc593sq Author Martin, Suzanne Brook Publication Date 2010 Peer reviewed|Thesis/dissertation eScholarship.org Powered by the California Digital Library University of California “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen By Suzanne Brook Martin A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in Charge: Professor Linda Rugg, Chair Professor John Lindow Professor Hertha D. Sweet Wong Professor Troy Storfjell Fall 2010 Abstract “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen by Suzanne Brook Martin Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Linda Rugg, Chair This study focuses on Kerstin Ekman’s Vargskinnet trilogy (1999-2003), Hanne Ørstavik’s Presten (2004) and Martin Petersen’s Indtoget i Kautokeino (2004). The premise of this dissertation is that these novels provide a basis for investigating a subcategory of witness literature called witness fiction, which employs topoi of witness literature within a framework of explicitly fictional writing. Witness literature of all types relies on the experience of trauma by an individual or group. This project investigates the trauma of oppression of an indigenous group, the Sami, as represented in fiction by members of majority cultures that are implicated in that oppression.
    [Show full text]
  • Depictions of Laestadianism 1850–1950
    ROALD E. KRISTIANSEN Depictions of Laestadianism 1850–1950 DOI: https://doi.org/10.30664/ar.87789 Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) he issue to be discussed here is how soci- country. Until 1905, Norway was united ety’s views of the Laestadian revival has with Sweden, and so what happened in changed over the course of the revival T Sweden was also important for Norway. movement’s first 100 years. The article claims that society’s emerging view of the revival is This was even the case for a fairly long time characterized by two different positions. The first after 1905, especially with regard to a reli­ period is typical of the last part of the nineteenth gious movement that united people from century and is characterized by the fact that three Nordic countries (Sweden, Finland the evaluation of the revival took as its point of departure the instigator of the revival, Lars Levi and Norway). Laestadius (1800–61). The characteristic of Laes- The Laestadian revival originated in tadius himself would, it was thought, be char- northern Sweden during the late 1840s, acteristic of the movement he had instigated. and was led by the parish minister of Kare­ During this first period, the revival was sharply criticized. This negative attitude gradually suando, Lars Levi Læstadius (1800–61). changed from the turn of the century onwards. Within a few years, the revival spread The second period is characterized by greater to the neighbouring countries Finland openness towards understanding the revival on and Norway. In Norway, most parishes its own premises.
    [Show full text]
  • Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony
    “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen By Suzanne Brook Martin A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in Charge: Professor Linda Rugg, Chair Professor John Lindow Professor Hertha D. Sweet Wong Professor Troy Storfjell Fall 2010 Abstract “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen by Suzanne Brook Martin Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Linda Rugg, Chair This study focuses on Kerstin Ekman’s Vargskinnet trilogy (1999-2003), Hanne Ørstavik’s Presten (2004) and Martin Petersen’s Indtoget i Kautokeino (2004). The premise of this dissertation is that these novels provide a basis for investigating a subcategory of witness literature called witness fiction, which employs topoi of witness literature within a framework of explicitly fictional writing. Witness literature of all types relies on the experience of trauma by an individual or group. This project investigates the trauma of oppression of an indigenous group, the Sami, as represented in fiction by members of majority cultures that are implicated in that oppression. The characters through which the oppressed position is reflected are borderline figures dealing with the social and political effects of cultural difference, and the texts approach witnessing with varying degrees of self-awareness in terms of the complicated questions of ethics of representation. The trauma that is evident in my chosen texts stems from interactions between Sami and non-Sami communities, and I discuss the portrayal of interculturalism within these texts.
    [Show full text]
  • L'histoire Du Livre Saami En Finlande
    JYVÄSKYLÄ STUDIES IN HUMANITIES 304 Sophie Alix Capdeville L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 JYVÄSKYLÄ STUDIES IN HUMANITIES 304 Sophie Alix Capdeville L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 Esitetään Jyväskylän yliopiston humanistis-yhteiskuntatieteellinen tiedekunnan suostumuksella julkisesti tarkastettavaksi yliopiston Agora-rakennuksen Lea Pulkkisen salissa helmikuun 17. päivänä 2017 kello 12. Thèse de doctorat présentée à la Faculté des Lettres et des Sciences sociales de l’université de Jyväskylä et soutenue publiquement dans la salle Lea Pulkkisen sali le 17 février 2017 à 12h UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ JYVÄSKYLÄ 2017 L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 JYVÄSKYLÄ STUDIES IN HUMANITIES 304 Sophie Alix Capdeville L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ JYVÄSKYLÄ 2017 Editors Hannele Dufva Department of Language and Communication Studies, University of Jyväskylä Pekka Olsbo, Timo Hautala Open Science Centre, University of Jyväskylä Jyväskylä Studies in Humanities Editorial Board Editor in Chief Heikki Hanka, Department of Music, Art and Culture Studies, University of Jyväskylä Petri Karonen, Department of History and Ethnology, University of Jyväskylä Paula Kalaja, Department of Language and Communication Studies, University of Jyväskylä Petri Toiviainen, Department of Music, Art and Culture Studies, University of Jyväskylä Tarja Nikula, Centre for Applied Language Studies, University of Jyväskylä Epp Lauk, Department of Languages and Communication Studies, University of Jyväskylä Cover pictures: Itkonen, Lauri 1906. Raammat Historja Hakkarainen, Aukusti 1906. Kievrra ja Kievrab Andelin, Anders 1860.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 10.12.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Burfjord 02.12.09 Liv Reidun Olsen leder Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 2009/61 Samisk skolehistorie - søknad om støtte 2009/10013 PS 2009/62 Kvænangen kommunes kulturpris for 2009 2009/8297 PS 2009/63 Godkjenning av Burfjord barnehage 2009/9550 PS 2009/64 Framtidig investering i skole/barnehage 2009/9991 PS 2009/65 Budsjett barnehage/skole 2009/9995 PS 2009/66 Referatsaker RS 2009/34 Søknad om prosjektstøtte. 2009/1993 RS 2009/35 Søknad om skolefri 2009/688 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2009/10013 -2 Arkiv: 223 Saksbehandler: Rita Boberg Pedersen Dato: 27.11.2009 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2009/61 Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget 10.12.2009 Samisk skolehistorie - søknad om støtte Vedlegg 1 Søknad 2 Prosjektbeskrivelse 3 Redaktørgruppa 4 Budsjett Rådmannens innstilling Søknaden avslås. Saksopplysninger Det er igangsatt et verk på fem bøker á ca. 460 sider som blir presentert både på samisk og norsk. Forlaget som blir brukt er ”Davvi Girji”. Bind 1 ble utgitt i 2005, - hvor Paula Simonsen fra Kvænangen har en artikkel – ”Oppvokst på ei løgn”, bind 2 i 2007 og bind 3 i juni 2009. Innholdslista til bind 4 er vedtatt, og en del av artiklene er behandlet og godkjent eller sendt i retur for forbedring. Til bind 5 er store deler av stoffet samlet inn, men det gjenstår en del artikler og mye bearbeiding. Redaksjonskomiteen og forlaget regner med å kunne klare å utgi bind 4 og 5 henholdsvis sommeren 2010 og 2011.
    [Show full text]
  • Folk I Nord Møtte Prester Fra Sør Kirke- Og Skolehistorie, Minoritets- Og
    KÅRE SVEBAK Folk i Nord møtte prester fra sør Kirke- og skolehistorie, minoritets- og språkpolitikk En kildesamling: 65 LIVHISTORIER c. 1850-1970 KSv side 2 INNHOLDSREGISTER: FORORD ......................................................................................................................................... 10 FORKORTELSER .............................................................................................................................. 11 SKOLELOVER OG INSTRUKSER........................................................................................................ 12 RAMMEPLAN FOR DÅPSOPPLÆRING I DEN NORSKE KIRKE ........................................................... 16 INNLEDNING .................................................................................................................................. 17 1. BERGE, OLE OLSEN: ................................................................................... 26 KVÆFJORD, BUKSNES, STRINDA ....................................................................................................... 26 BUKSNES 1878-88 .......................................................................................................................... 26 2. ARCTANDER, OVE GULDBERG: ................................................................... 30 RISØR, BUKSNES, SORTLAND, SOGNDAL, SIGDAL, MANDAL .................................................................. 30 RISØR 1879-81 ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Innkalling OKU 23.03.2010-Ver2.Pdf
    Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom, Austertana oppvekstsenter Dato: 23.03.2010 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1 Side 2 Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket Arkiv- saksnr saksnr PS 9/2010 Godkjenning av innkalling PS 10/2010 Godkjenning av saksliste PS 11/2010 Godkjenning av protokoll fra 26.01.2010 PS 12/2010 Referatsaker/Orienteringer 2010/13 PS 13/2010 Tildeling av tospråklighetsmidler for 2010 2010/287 PS 14/2010 Davvi Girji - Støtt samisk skolehistorie - Et viktig 2009/2489 bidrag til lokalhistorie. PS 15/2010 Reising av navnesak for veinavn i Tana kommune 2008/1081 PS 16/2010 Styrking av skolenes innkjøpsposter 2010/454 PS 17/2010 Tana som internasjonal kommune 2010/461 PS 18/2010 Bygdesekretærer 2010/456 PS 19/2010 Søknad om støtte til Tana cup 2010 2010/8 PS 20/2010 Spillemidler til idrettsanlegg - forslag til nye kriterier 2010/469 for fylkesvis fordeling - høring PS 21/2010 Arbeidet med kvalitetsheving og bedre lærerdekning i 2010/473 Tana Side 3 PS 9/2010 Godkjenning av innkalling PS 10/2010 Godkjenning av saksliste PS 11/2010 Godkjenning av protokoll fra 26.01.2010 Side 4 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/13-2 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 12/2010 23.03.2010 Referatsaker/Orienteringer Rådmannens innstilling Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møtet bli gitt orienteringer. Vurdering Side 5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2010/287-5 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 13/2010 23.03.2010 Tildeling av tospråklighetsmidler for 2010 Vedlegg 1 SØKNAD OM TOSPRÅKLIGHETSMIDLER I TANA KOMMUNE.
    [Show full text]
  • Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2018 Oslo bispedømme 1537−2018 Hamar bispedømme 1864−2018 Tunsberg bispedømme 1948−2018 Borg bispedømme 1969−2018 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2018 Stavanger bispedømme 1925−2018 Bjørgvin bispedømme 1537−2018 Møre bispedømme 1983−2018 Nidaros bispedømme 1537−2018 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2018 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2018 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]
  • Kunnskapens Byggverk
    KUNNSKAPENS BYGGVERK Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Historiedel Peder Figenbaum og Jon Skeie 17.februar 2011 Forsidebilde: Hovedinngangen til Geofysisk institutt - første byggetrinn 1928, Universitetet i Bergen. Arkitekt: Egill Reimers. © Statsbygg. 2 Forfatternes forord Historiedelen av Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet er i hovedsak utarbeidet av historiker Peder Figenbaum i løpet av et 7 måneders oppdrag for Statsbygg i andre halvår 2007. Figenbaums manuskript var, i tråd med oppdraget, konsentrert om statens engasjement innen høyere utdanning fram til 1970. Statsbygg så behov for å dreie fremstillingen noe mer i retning av en allmenn sektorhistorie og engasjerte i 2009 historiker Jon Skeie til dette. Han har særlig supplert og utvidet fremstillingen av grunnskolen og generelt av perioden etter 1970. Skeie har utviklet den tredelte fremstillingen som nå foreligger og sammenskrevet manus i tråd med dette. Han har dessuten utarbeidet hovedinnledningen og titlene og de innledende og avsluttende avsnitt for hver av de tre hoveddelene. Begge forfatterne står inne for innholdet i Historiedelen av landsverneplanen. Peder Figenbaum og Jon Skeie Oslo, 17.02.2011 3 4 INNHOLD Innledning ................................................................................................................................... 7 1. Eliteutdanning og kristendomsskole .................................................................................... 11 1.1 Arven fra eneveldet ........................................................................................
    [Show full text]
  • Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels By
    “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen By Suzanne Brook Martin A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in Charge: Professor Linda Rugg, Chair Professor John Lindow Professor Hertha D. Sweet Wong Professor Troy Storfjell Fall 2010 Abstract “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen by Suzanne Brook Martin Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Linda Rugg, Chair This study focuses on Kerstin Ekman’s Vargskinnet trilogy (1999-2003), Hanne Ørstavik’s Presten (2004) and Martin Petersen’s Indtoget i Kautokeino (2004). The premise of this dissertation is that these novels provide a basis for investigating a subcategory of witness literature called witness fiction, which employs topoi of witness literature within a framework of explicitly fictional writing. Witness literature of all types relies on the experience of trauma by an individual or group. This project investigates the trauma of oppression of an indigenous group, the Sami, as represented in fiction by members of majority cultures that are implicated in that oppression. The characters through which the oppressed position is reflected are borderline figures dealing with the social and political effects of cultural difference, and the texts approach witnessing with varying degrees of self-awareness in terms of the complicated questions of ethics of representation. The trauma that is evident in my chosen texts stems from interactions between Sami and non-Sami communities, and I discuss the portrayal of interculturalism within these texts.
    [Show full text]
  • Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2019 Oslo bispedømme 1537−2019 Hamar bispedømme 1864−2019 Tunsberg bispedømme 1948−2019 Borg bispedømme 1969−2019 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2019 Stavanger bispedømme 1925−2019 Bjørgvin bispedømme 1537−2019 Møre bispedømme 1983−2019 Nidaros bispedømme 1537−2019 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2019 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2019 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2019 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2019 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]