B Lyt Tia Norsk Botanisk Forenings Tidsskrift
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
B LYT TIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT l9 52 NR. I osLo Blnal 10 Heftc 1 Innholil. strte Eckblad, F-E.: Oversikt over Norges Geastrum-arter. (An Account of the Geastrum-species in Norway; Summary.) 1 SmA.stykker: Moller, H.r To nye funn av Juncus macer i Vestfold. (New l'inds of Juncus macer irr Vestfold Fylke; Summary.) 10 Stsrmer, P.: Tnifolium montanum adventiv i Elidanger. (Trifolium rnonta,nurn Introduced in Euidanger, SE Nonilay; Summary) 10 Norsk liotanisk Forening. Arsmelding for 1951 11 Medlemmer i april 1952 20 Norsk Botanlsk Forening. Styret for 1952: Professor dr, Georg llygen, formann; dosgnt Oddvin Reisetei, viseformann; forstebibliotekar Peter Kleppa, sekreter;. cand' real. Birger Grenager, kasserer; lektor Halvor Vegard Hauge; lektor fru Ragna Soetorp. - Nye me^dlemmer tegner seg hos sekreteren, adresse lJniversitets- bibliotei<et, Oslo, eller for Trsndelags vedkommende hos sekreteren i lo}auoreningen, konservator Olav Gjerevoll Vitenslopssels'ka;pets mqseurn' Trondheim, kontingenten er kr. 10,00 pr. A,r, for husstandsmedlemmer og studerrter kr. 2,50; disse f6r ikke tidsskriftet. K&ssererens &dresse er: Norsk institutt for ta,ng- og tareforskning' Blindern, Oslo. Mikroskoper Enercpresentant for Norge: fin-"9;c0 Fm\-ry."n*nr{Ezclrr1!;ffi Oversikt over Norges Geastrum-arter. Av F-E. Ecrer.eo. (]eastrum-slekten tilhorer Gasteromycetene. Hit horer ogsi de van- \-l lige royksoppene. I et seinere ar.beid vil jeg behandle samtlige norske representanter for denne irnteressante gruppen. Men da Geos- trum-artene, eller jordstjerner som de kalles pA norsk, er sAvidt merk- verdige i sitt utseende at de vil kunne pflregne en viss interesse ogsi utenfor mykologenes krets, har jeg gitt en liten oversikt overdem her. Slekten Geustrum er en av de mest karakteristiske og lettest kjennelige innen Gasteromycetene. Den tilhsrer familien Geastraceae, som foruten Geq,strum omfatter noen fi andre, artsfattige slekter, som ikke er representert ri v&r flora. Slekten er utbredt over hgle jordkloden, og mange arter er kosmopolitter. Ved bestemmelsen av det norske materialet har det derfor vart mulig f, benytte avhand- linger fra vidt forskjellige deler av verden: Fra Nordamerika (Coker and Couch 1928), Sydafrika (Bottomley 1948) og Australia (Cunning- ham 1926). Et meget viktig verk ved bestemmelsen av europeiske Gasteromyceter i det hele tatt er Holl6s (1904) >Die Gasteromyceten Ungarns<, med praktfulle fargeillustrasjoner. Av de 7 artene som er kjent fra Norge er bare 3 tidligere omtalt i litteraturen. Den forste angivelse av funn av jordstjerner i Norge, finner en alt hos biskop Gunnerus (L772) som i sin >Flora Norvegica< omtaler en Lycoperil,on stellatum. Etter beskrivelsen A domme er dette utvilsomt en Geastrum, muligens G. pectinatum (>...ore acu- minato, plicato.<). Om lokaliteten skriver han >Haibitat in sylvis ad radices arborum, e. gr. sylva dragaasensi<. F innestedet er derfor trolig Drag6,sen i Sings6s herred, Ssr-Trsndelag. Noe materiale fra dette funn er ikke oppbevart. Denne angivelse er meget interessant fordi det seinere ikke er funnet en eneste Geastrum i hele Trondelag. Videre angir Sommerfelt (1826) G. qund,rifid,um som sjelden fra Saltdalen i Nordland. Det oppbevarte materiale fra dette funn viser imidlertid at det her er tale om G. timbri,atum. F:ra de seinere ir finnes angitt to funn av G. pectinatum (Lid 1938, Eckblad 19b0), og helt nylig har O. Andersson (1950) i sin behandling av storsopper pl sanddyner og sandmoer omtalt ,rlrrO. finnesteder for G. minimum og G. nenunx. Av de ovrige tre arter som er kjent fra Norge, nemlig G.Bryanti,i,, G. limbatum og G. quuilrtftd,um,kjenner en tildels meget gamle funn, men disse har aldri vert publisert. Til sammenlikning kan nevnes at Th. C. E. Fries (1921) angir 11 arter fra Sverige, og Rydberg (1949) mener 5. ha funnet ytterligere 3. Fra Danmark angir Ferdinandsen (1915) 10 arter, mens siste utgave av >Mykologisk Ekskursionsflora< (Ferdinandsen og Winge 1943) har 11 arter. tr.ra Finnland kjennes ingen nyere samlet oversikt over slekten Geo,strum, men Malmstriim (1950) kan foye ytterligere en art, G. floriforme, til Fennoskandias Geastrum-flora. Da Rydberg (1949) ikke har angitt hvilke arter han har funnet, kan en ikke a,ngi det noyaktige antall som hittil er funnet i Fennoskandia, men trolig dreier det seg om 15 i 16 arter. Vel de fleste av disse bor kunne finnes i Norge. Det foreliggende herbariemateriale mi sies i vere ganske rik- holdig sett i forhold til det vi har av vAre avrige Gasteromyceter. Dette skyldes nok for en vesentlig del at interesserte botanikere og andre har sendt ma.teriale til vire museer nir de har ststt pA. disse soppene, mens de vanlige royksoppene her samlet mindre interesse. Som helhet betraktet mi en kunne si at slekten er sjelden ri Norge, onlenn G. quailrifid,um, G. pectinatum og G. fimbriatum er langt vanligere enn de svrige, som alle kun er funnet ganske fi ganger. Den reelle utbredelse av Geastrum-artene i Norge er det imidlertid pi dette tidspunkt ikke mulig i bedomme, dertil er det innsamlete materiale for lite. Den overveiende mengde av de funn som hittil er gjort ligger pA Ostlandet og hovedsakelig i kalkrike strok. Spredte funn fra andre landsdeler tyder imidlertid pi at flere arter har en betydelig storre utbredelse i virt land enn den vi ni kjenner. Nomenklaturen for Gasteromycetene skal fsres tilbake til per- soon (1801). Dennes slektsnavn Geastrum har derfor prioritet frem- for det hyppigere brukte Geaster, som stammer fra Elias Fries (1832). I den seinere tid er det korrekte navn tatt opp igjen av for- skjellige forskere: (tr''ischer 1933, Kambly and Lee 1g86, Eyndhoven 1937, Bottomley 1948). For de nedenfor behandlete arter har jeg bare i liten grad angitt synonymer, da de fleste av disse er meget gamle og aldri har vert i bruk i Norge. tr'or de tre vanligste artene har jeg bare angitt de herreder de er funnet i, for de ovrige er det en fullstendig liste over kjente finnesteder. - De mikroskopiske karakterer er bare anfart i den utstrekning de kan vare til noen hjelp ved bestemmelsen. Karakterer for de under- jordiske, uutviklete fruktlegemer er heller ikke tatt med, da en bare hos en art, G. Bryantii, har funnet slike fruktlegemer i Norge. Fig. 1. a. eeostrurn nanurn, Klepp: Borseim L6l6-L923, Johannes Lid. b. G. minimum, ,!xker: Illvoya /9 tg12, Asbjorn Hagen. c. G. quod'ri'-- fdilum, Brum: Fleskum gArd 11/6 1950, l'-E. Eckblad. - d. G. I'inxbatun'1, Aker: Bygdoy, M. N.Blytt. e. G. limbri,atum, Sem: Ringshaug- i Slagen 18/9 1934, Solveig Aasheim.- t, G, pectinaturn' Brandbu: Klovstad 216 L947, Tryg:ve Braarud. -e. G. Brvantii, Aker: Bygdoy 2019 7950, cunnar Soot og F-8. Eckblad.- a, b, c t7r, recten %.. Fot. B. Mauritz. 4 Praktisk talt alt norsk herbariemateriale av slekten Geustrun, tilhsrer Universitetets Botaniske Museum i Oslo. En enkelt inn- samling av G. qwadrifid,um ligger i Botanisk Museum, Universitetet i Bergen, og en innsamling av G. minimum tilhsrer gravar Halfdan Rui. Sommerfelts materiale av denne art fra Bagnslien tilhorer Bota- niska Museet, Universitetet i Uppsala. Geastrum Pers. Syn.: Geaster Mich. ex Fr., Diploderma Link., Cycloderma Klotzsch.). Fruktlegemene utvikles hos de fleste arter underjordisk som rundaktige knoller. Flere arter har oventil en tydelig utdradd spiss. Lager en et tverrsnitt av et slikt fruktlegeme like fsr det er modent, vil en ytterst finne et skall, p eridiet, som er delt i to lag, ytterst eksoperidiet, innerst endoperidie t. Eksoperidiot er igjen sammensatt av tre lag, ytterst mycellaget, dannet av lsst sam- menvevde hyfer, og ofte med innleirete deler av det omgivende sub- strat. Dernest kommer et hardere og meget resistent lag, f i b e r- laget. Innerst ligger et oftest tykkere og blstere lag, k jstt- I a g e t. Endoperidiet er en-laget, kule- til tsnneformet. Det er seigt og blir e,tter modningen fort stivt. Det er enten festet til eksoperi- diet nedtil ved et kortere eller lengere skaft, eller det er sittende. Endoperidiet omslutter den sporedannende, indre del av fruktlegemet, g I e b a e n. Denne er fsrst fast og myk som hos vanlige royksopper. Likesom hos disse omdannes den under modningen til en torr, pulver- aktig masse som bestir av sporer og mikroskopisk tynne, lange hyfer, kapillitietrflder. Disse er dels festet til endoperidiets innervegg, dels danner de en midtstillet, frittstiende, los og steril soyle, k o I u m e I I a e n. Da disse umodne, underjordiske frukilegemer ikke likner meget pA de fullt utviklede jordstjerner, har de vrert henregnet til egne Gasteromycet-slekter, Diploilerma og Cycloilerma. Fsrst lloll6s (1904) oppklarte sammenhengen mellom disse slekter og Geastrum og andre Geastraceer. Nirr fruktlegemet er modent sprekker eksoperidiet stjernefor- mig opp fna toppen av i et visst antall fliker. Under denne prosess lssner endoperidiet fra. eksoperidiet som krenges om slik at frukt- legemet trenger seg opp til jordoverflaten og endoperidiet heves i varet. Samtidig vil mycellaget hos noen arter, de sikalte f o r n i- c a t e typer, (f. eks. G. quad,rdfid,um) losne fra fiberlaget og bli liggende som en skil oppi substratet. Dksoperidiets fliker blir derveC bare festet til mycellaget i ytterspissene. Samtidig bayes flikene sterkt om si endeperiodiet synes i sti pi stylter (fig.1 c). Hos de andre 5 artene forblir mycellaget hele tiden festet til det ovrige eksoperidiet og loftes opp med dette. Pi gamle eksemplarer vil bide mycellaget og kjottlaget etterhvert forsvinne, slike eksemplarer vil ofte vere for- virrende forskjellige fra nyutviklete.- Endoperiodiet ipner sg ved modningen i spissen med en liten pore som ofte er dradd ut til en tube, peristomet. Dette kan vere omgitt av et mer eller mindre tydelig avgrenset felt ved basis, peristomfeltet. Sporene er lyse- til msrkebrune, kuleformete og mer eller mindre grovt vortete.