Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012 *rode garde AVISA TIL ROD UNGDOM Nr. 11/77. Pris 3 kroner. FRA KRISTIANSAND TILLAKSEIN: INGDOMMEP GJOR OPPROR KREVEhr ET STED A wEi
Et eksempel pa at ungdommen gym. °ppmr mot undertrykkinga de 'rioter fra kommune og stat, er Okernungdommens kamp for et ungdomshus. Pa mange vis har de gatt i spissen for fritidskampen med den bestemte holdninga de har vist. De okkuperte et hus som trass 10fter blei rivi over hue pa dem. Men det stoppa dem ikke - de okku- perte straks et nytt hus, ei lave som 1441 er like ved. Men laven egna seg ikke som ungdomshus, sa ung- dommen forlot den, og tok et tredje hus. Dette huset som er i utmerka stand, kjemper de innbitt for a beholde. De har statt i mot press fra politi og bydelsutvalg, fra borgerlige partier og reaksjonaere provokatorer. De har samla stotte og organisert aktiviteter. Og de sier: Vi gir oss aldri, vi skal ha et ungdomshus. SE SIDE 8 910
BOIKOTT JULETENTAMEN! rKlasse 3 Samfunnsfaglig linje ved Valler skole vil elev har lat i lopet av ett eller flere ar.Det er dess- Vekk med oppfordre NGS og AGU til a ta opp sporsmalet om uten urettferdig ved at det bare er noen som kom- en karakterfri skole.Vi mener at karakterene ofte mer opp.En annen ting er at veldig mange elever er urettferdige.Karaktersystemet forer til at det vi- blir svat nervose slik at de ikke greier a yte etter karakterer ktigste era fa gode karakterer,mens interressen for evne.Vi mener at NGS skal ta opp og ga imot mun- faget og det a here blir satt i annen rekke.Det opp- tlig eksamen,og oppfordre til en landsomfattende fordrer til konkurranse mellom elevene istedetfor boikott. og eksamen! samarbeid. Vi mener at det vil vae et skritt i riktig retning Vedtatt i klassen 14/11 med 16 stemmer for og fa fjernet muntlig eksamen.Fordi denne form for 7 mot. eksamen overhodet ikke kan representere hva en Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012 Husflidskoleelevene tit tramp met karakterer i norsk I fjor blei det forsokt a sette i gang en proveordning med karakterer i norsk pa husflidsskolene. Kraftig mot- stand fra blant annet mange lwrere fikk utsatt en per- manent ordning. Men i ar skal karakterene inn for fullt. —PA YLI's Husflidskonferanse 22. og 23. oktober reiste det seg et spontant krav fra representantene fra 14 av lan- dets ca. 30 husflidsskoler om at /IA ma vi gjore noe med norskkarakterene, sier Inger Lise Rambol, som gar pa arskurs i som ved Ulsrud husflidsskole i Oslo og som er aktiv i YLI. — Det er bakgrunnen for at konferansen ved- tok a oppfordre elevene til a boikotte alt karakterretta ar- beid i norsk som diktat, innlevering av skriftlige arbeider og hoytlesning med karaktersetting. Elevene oppfordres samtidig til a delta i undervisninga og fa med lwrerne pa a state aksjonen. — Hvorfor vil dere ikke ha karakterer i norsk? — For det forste fordi innforing av karakterer betyr en forverring av undervisninga, sier Inger Lise. For kunne vi legge opp timene som vi ville og diskutere saker vi er opptatt ay. Na har de noen steder begynt a hore folk etter leseboka, skrive stiler o.l. For eksempel har tegnelinja brukt a studere baker i norsktimene som de skal illustrere i tegnetimene. Slik har de kunnet knytte faga sammen, men na blir det vanskelig i og med at vi far et fast pensum a ga etter. — Dessuten ma det vwre helt umulig a sette karakterer i og med at elevene har veldig forskjellig bakgrunn. I klassen min er det to som er 15 ar og kommer rett fra ung- domsskolen og to som har tatt mellomfag i norsk pa universitetet. A gi dem karakterer i norsk er nodt til a bli dodsens urettferdig, sier Inger Lise. — S4 det er ikke faget norsk dere er imot? — Nei. Jeg vil understreke at vi ikke gar til aksjon mot norsken, men mot karakterene. Som jeg har sagt sa ak- sjonerer vi mot en forverring av norskfaget.
— Hva med karakterer i andre fag? —Vi far karakterer i hovedfaget vart og i arbeidsmate, det vil si om vi jobber sjolstendig o.l. Personlig mener jeg at det er like galt a a karakterer i clime faga. Men dette har vi ikke diskutert pa skolene, vi retter kampen mot norskkarakterne fordi det er et framstet som kommer na og som det er om a gjore a sla tilbake. Dessuten er misneyen med norskkarakterene enorm, jeg har knapt hart noen som gar inn for dem. — Hvordan gar aksjonen? — Vi skal ha aksjonsdag 15. november og YLI opp- fordrer til streik den dagen for a dra ut og aksjonere. Skolen min har vedtatt a vwre med pa aksjonsdagen, akkurat hva vi .skal gjore har vi ikke bestemt. Dessuten skal vi sende protestskriv til Radet for Videregaende opp- 1 x-ing med underskrifter mot karakterene. Fra andre steder vet jeg at lwrerne pa Linderud husflidskole i Oslo ogsa har vedtatt protestbrev og at elevene pa Gudbrands-
dalen husflidsskole pa Lillehammer stetter aksjonen, — Nar vi net skal fdc karakterer i et fag der vi ikke har sier Inger Lise Rambol som gar pa arskurs i som pd lsrud slutter Inger LIse som oppfordrer husflidsskoleelevene til hatt det for, ser vi helt tydelig at det betyr en forverring. husflidsskole i Oslo. a slutte seg til aksjonen mot karakter i norsk. Karakterer bet yr ddrligere unclervisning og storre press,
I 4- IARAKTERER TAR FRA OSS
PYRNMI!LYSTA TR. A LERE Tor er en ung Butt som er praktikant i en barnehage i Oslo. Da han gikk stykket vi leste handla om fjord. Her var det en blan- pa ungdomsskolen blei han hardt ramma av karaktersystemet, og gikk ut av var visst uten interesse. En ding av sosseunger som skolen med spesielt darlige karakterer. periode pa 2 maneder — da var sendt av foreldra for A lwreren var var sjuk — fa topp-karakterer og opp- Tor er for karakterfri skole. Han sier sjol at han er et godt eksempel pa hadde vi vikar. Han hadde rorsk ungdom som til dels hvordan skolen i dag forer til at ungdom mister all interesse for skolen pga. ikke ansvar for a gi oss var sendt av barneverns- det evige karakterjaget med pugg og terping. karakterer og innretta un- nemnda. Her var karakter- Tor makta ikke ii «tilpasse» seg karakterstresset da han begynte pi dervisninga pa en veldig jaget enda verre. Rektor ungdomsskolen. Han var «opposisjonell» og blei sparka fra 3 forskjellige bra mate. Na blei timene fortalte at skolen var kjent skoler for han blei ferdig med ungdomsskolen. interessante, og fram for for sine gode eksamens- — Mitt °ppm var spontant, forteller To — I dag ma skoleelevene ga alt syntes vi at vi lmrte karakterer, og det ryktet sammen i kampen for karakterfri shale. masse. Denne erfaringen aktet han a beholde — sa har jo de fleste elever. det var bare A henge i. Vi Jeg er pa ingen mate noe norsk-timene. Norsk var et Timene med vikarer er hadde skole og lekselesing «spesial-tilfelle», forteller av de fineste fagene pa bar- mye morsommere og en 10 timer om dagen! Det blei Tor. Vi var en hel gjeng neskolen, syntes jeg. Men lwrer mye nytt. Da norsk- til at mange av oss sniffa som begynte a skulke flere pa ungdomsskolen blei hele lmreren var tilbake igjen lynol for vi skulle lese timer hver dag da vi syntes faget odelagt. Lmreren fortsatte alt som for, og lekser, eller leste Morgen at det blei for jwvli a ga pa fulgte den oppgaven som hver gang jeg protesterte Kane i bokbind. For mange skolen. Vi hang utaf or var palagt ham til punkt og pA opplegget blei jeg kasta av oss blei faktisk sniffing sa lei at jeg omtrent ikke botanikk, geografi osv. Na skolegarden, og prata med prikke. Han la opp hele un- pa, gangen. Det hele endte en mate a komme unna det orka a se en bok, og det var er jeg praktikant i en bar- de andre elevene i fri- dervisninga etter en opp- med at jeg blei nekta evige pugget pA — vi blei sa ikke snakk om mer skole- nehage og trives veldig minuttene. gavebok. Herfra fikk vi karakter i norsk, og skole- slave at vi ikke lenger gang for meg. Sjoltilliten godt. Men nar vi gar pa tur oppgaver i timene, pa ledelsen kasta meg ut av brydde oss om maset. var pa bann, jeg trodde jeg i skogen om hasten, skjer prover og i hjemmelekse. skolen. Det endte med at jeg blei var «dum» siden jeg hadde det at barna spar meg «Finn 25 preposisjoner pa Jeg blei plassert pa en ny sparka fra denne skolen sa mange Ng. I lang tid et- f.eks. hvilken sopp det er vi Det begynte med en gang de to neste sidene i skole, men jeg fikk bare ogsa. For A gjore historien terpa lukket jeg erene for ser, og da kan jeg ikke vi kcm pa ungdomsskolen. leseboka», var en typisk darligere og darligere kort, greidde jeg tilslutt a alt som het boklig lmrdom. svare. Da vi gjennomgikk Hele undervisninga var oppgave. Ved hjelp av slike karakterer og matte slutte fullfore ungdomsskolen. I dag merker jeg at jeg det pa skolen, var mitt for- bare innretta pa drilling og oppgaver er det «lett» a der og. SA blei jeg sendt pa Det var pa den fjerde har lite kunnskap pa hold til kunnskap helt karakterer. Verst var det i sette karakterer! Hva en pensjonatskole i Sund- skolen jeg gikk. Da var jeg viktige omra der, f.eks. odelagt av karakterjaget. Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012
ro c garde KAKEBUA: VERRE ENN SIVILT FENGSEL I milikeret kan en kompanisjef domme en soldat til forbudt a innta luksusvarer «vaktarrest» — vanligvis kalt kakebu. Denne formen som cola og sjokolade. Skal forfengsel er pa mange mater mye verre enn det sivile du royke eller meske deg fengselet. How bare f.eks. pi folgende: Forbudt a lese med godteri sa ma dette skje annet enn bibelen og reglementet, forbudt a drikke gjennom smugling og un- naluring. Dette skjer sjol- cola eller spise sjokolade, forbudt a sove nar senga di sagt svmrt ofte. ikke er slatt ned! — Hva med antrekket i cella? — Etter reglementet skal Rode Garde har hatt en til all kroppsvask. SA er det du sitte i full permuniform prat med en kar som har reingjoring av cella og med slips og det hele og pa sona 8 dogn i bua i en av de gangen for det er klart for beina skal du ha skinnende storste militwrleirene ware. frokost. — og hvilken fro- marsjstevler og «anklets»! Kan du forst fortelle hva kost! De sure matpakkene vi Dette praktiserers imidler- som skal til for at en soldat fikk skulle vi innta i flokk pa tid sjelden. Som regel kan du settes i «vakt-arrest»? gangen, og for virkelig a set- losne pa slipset og skoa uten — Du kan bli putta inn for te en spiss pa maltidet fikk a bli straffa for det — nesten hva som heist. Det vi melk fra ei diger botte. utenom en gang om dagen — kan vmre et ulovlig fravmr, ved vaktskiftet. Da far du kan ha svart et befal pA BARE BIBELEN ER nemlig alle fangene besok av en mate du absolutt ikke GODKJENT LESESTOFF! den nye vaktkommandoren skal eller du kan ha nekta — Cellelivet fra 7 til som skal inspisere c16 inn- pusse skoa dine. For et par klokka 16 arter seg ganske satte. Foruten at du ma sTre Ar*Isla var det en i garden spesielt. Dette er nemlig strekent antrukket ma du da som fikk 6 dogn for pA ha «tjenestetid» og da skal vi ha gjennom et langt rituale. nekta a steke egg til vakt- det ekstra lite komfortabelt. Straks vaktkommandoren kommandanten ! Ellers Skal du lese er du henvist til viser seg i dora skal du brukes bua til a sla ned pA bibelen som ligger pA hver sprette opp i grunnstilling alle forsok pa a organisere celle, handbok for soldatene ( hmla sammen) og tiltale motstand — i 1975 blei alle eller fangereglementet. kommandoren ved militaer tillitsmenn som hadde Aller nadigst kan «fag- grad. For noe annet skjer spredd et diskusjonsopplegg litteratur » godkjennes. skal du sa lire av deg ei lekse om int eresseorganisasjon Meninga er at du skal sitte som skal inneholde ditt eget putta inn. og glo i veggen, angre dine militmre nummer og navn, — Hvordan ser det ut i synder og styrke deg med hvilken avdeling du er i, hva cella? noen bibelsitater. du er satt inn for, hvor — Cella er pa ca 6 m2 . Det De fleste biblene er mange dager du er putta inn er plass til ei seng, en stol og forovrig forsynt med slagord for, hvor mange dager du en skrivepult. Dora er ut- mot straffesystemet i har sona og hvor mange du styrt med kikkehull og lAst militmret. Alle skjonner at har igjen a sone. Dette er med en jernslAe fra utsida. denne tida fra 7 til 16 for akkurat den samme rutina «Vinduet» har Bitter foran, mange er en stor psykisk pA- som tyskerne praktiserte pA og i cella mi var det like godt kjenning. Mollergata i 1943 ! For folk plassert ei jernplate utpd som ikke har NTrt i gitteret igjen skin at det var FORBUDT A ROYKE I militaeret vii denne sere- Min umulig a fA et glott av Pa slutten av dagen er det monien virke latterlig. omverdenen! en times luftetur. I denne — Bryter fangen ofte — Hvordan er dags- tim en fikk vi velge mellom reglementet? rutina ? «slut ta orden» — dvs. — Ja, skulle du &age — Du bli purra klokka eksersis — eller a reglementet ville du jo bli 6.00. Da blir senga last opp plukke soppel. Det blei sjol- spro! Nar jeg satt inne var umiddelbart for ikke a bli sagt soppelplukking for var det en fotball-landskamp pa last ned igjen for klokka del. 5 minutter av denne radio. Da klarte via samle 22.00. Nar du har stAtt opp er pausa skal etter reglementet oss alle sammen pa cella til det ut for a vaske seg — bare settes av til a to en royk. en som hadde smugla inn en en av fangene om gangen Dette er enten du trur det radio. Hvordan vi gjorde det naturligvis. Og det er ikke eller ei den eneste kan fortsatt fa vwre en hem- Slik ser det ut i kakebua. Bildet er tatt fra dora og gir et godt akkurat noe bad du blir roykepausa pa hele dognet. melighet ! inntryk av plassen soldatene har a rare seg pd. Alle skjonner budt, nei — hos oss matte vi Det er totalforbud mot at det ikke er noen fornoyelse a sitte a lese bibelen fra 7 614 i bruke handvasken pa dassen tobakk i cella. Det er ogsa Alice teller! GARNISON SOR-VARANGER: Vellykka boikott av maten
Maten pa Haybuktmoen ved Kirkenes er blitt Mandag stilte sjefen sjol — uten a gjore samme darligere og darligere. Bare et fatall av soldatene pA lunsjoppstillinga for a broler som pA kongeskipet. fortelle hvordan han «folte» har i den siste tida spist middag pa messa hver dag. SOLDATENE ER med oss, og for a fortelle at Resten bar Ott pa kantina og kjopt middag for dag- VILLIG TEL pengene. Saka har vtert oppe i tillitsmannsutvalg menyen den dagen var en- dret fra fiskegrateng til A SLOSS gang pa gang, og vi har blitt lovet forbedringer, men kjottkaker med dessert. Han Oppslutninga om aksjonen maten har bare blitt verre. lovte ogsa at de ikke ville den forste dagen var swert straffe og forfolge noen pga. bra. Soldatene ble forbanna Na sa soldatene stopp. Sol- Mandag innkalte garni- aksjonen. pa ledelsens forsok pA lokke folk til a spise. For datenes Interesseorganisa- sonssjefen til mote med tillitsmennene og de an- MEN FORFOLGELSENE eksempel hadde ledelsen sjon pA plassen tok initiativ STARTA til tre dagers boikott av mid- svarlige for maten. Til dette slAtt opp menyen pa dora. Lappen ble revet ned og hav- dagsmaten. Sondag 16/10 ble motet ble ikke hovedtillits- Men samtidig startet trop- net i en krok flere ganger. masse folk med for a spre mannen i leiren innkalt. Han pebefal og MP en nidkjmr et- Men oppslutninga dabbet lopesedler, samtidig som har gjort seg upopulmr hos terforskning for a fine en del av andre og tredje middagsmaten nadde top- ledelsen ved a fremme for- «hovedmennene». De provde dagen forth det ble en del tvil Loytnantshjerner pen av elendighet. Nesten slag om stotte til Konge- A prate seg til viktige opplys- om hva vi hadde oppnAdd og halvparten av soldatene fikk skipsgastene og krevd boi- ninger, men fant ikke fnugg E sokt han iotidlerlul fa en no•sk om kravene var innfridd. n tar) n ka r ikke middag, det var laget 'kott av varer fra Sor-Afrika. av bevis mot noen. Men mis- h jr rneba n i .V ru• Fork nt sh fern(' for 1100 SIO gjorde en del feil i for- 10 yt alt for lite! Han ble isteden beordret til tanken retta seg etterhvert Jurnsesego»t en ny K jo pc re n s pc rra bindelse med dette og disku- Mandag, forste aksjons- kjoring av folk, som forovrig mot den «brysomme» hoved- it jrrne . 11 jernehiblio- oyo opp og Ili it( pa hror- terte heller ikke nok med dag, var oppslutninga totalt ikke skulle kjores. tillitsmannen. Han ble inn- t rico re 0 •ist ,~toll f m for hunt skulle ho 1100 for folk rett etter boikotten. ca. 80%. I de aller fleste PA motet var sjefen over- kalt til mote og utsatt for en pr of e sorhj erne sa n en no rs k lorintnonts Til tross for dette er den troppene nesten 100%, et fint strommende imotekom- vekselvis trusler, forhor og hunt ikke ha Mel jerne na r ho it but rr • viktigste lwrdommen at sol- resultat. Entusiasmen vat mende og «rystet» over at smisking i over en time. Han C1111 4 oo (1011(1• fun', Of/ ,skulle ha 4011 for en datene er villige til a sloss og pa topp. Folk smurte niste i maten var sa darlig. «Det ble ogsa truet med sivil dom rider(' h jC 111 f 'n tit en prof cs.s.o•h je rite at det nytter — maten er lunsjen og spiste samla pa var jeg ikke Mar over», sa pA tross av at de ikke hadde u it ensko ps ma nn Boom ho n — Bar( to en t it t jol , sa blitt bedre! Dette Oar at folk rommenel han. Han sitter i fellesut- noen beviser og aldri sa rett matte hrr GOO for. !Irk 11 )1' rnebi Idiot rka re n og valget og har hart om dette ut at han sto bak aksjonen. etterpa ser veldig positivt pa In a nnen hadde 1 yst t il pekt loyt na Sil jt•r - LEDELSEN PROVDE SEG mange ganger. Sid tomme De hadde ogsa vurdert a av- aksjonen, ogsA folk som var i cirkelig rt S Pa tote re pa !ICH — So 011 ub rukt MED KLAMME lofter klarte ikke a rokke ved sette han som hovedtillits- tvil for og under aksjonen. seg nor skikkelig .skulle sa Bud so m 11)1 .' OMFAVNELSER enheten i aks'onen. mann « a en korrekt mate» Soldatkorres ondent Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012
Rod Ungdom protes- og ungdom, forsoker na terer pa det skarpeste vri seg unna dette an- Protest •••••••••- mot forsoket pa a innfore svaret ved a nekte ung- portforbud for ung- dommen a vwre ute! dommen i Holmestrand. Sarum diktatoriske Kommunen forsoker pa a overgrep ma ungdommen mot portforbudet fa innfort i politivedtek- ikke finne seg i. tene et forslag som in- Rod Ungdom opp- nebeerer at ungdom under fordrer ungdom i Holme- 15 ar nektes a vwre ute et- strand og andre steder til a ga til aksjon mot dette I Holmestrand har en komite nedsatt av kommunen ter kl. 22.00 om sommer'n og kl. 20.00 om vinter'n. grove overgrepet mot foreslitt at dot skal were regelrett portforbud for Dette era innfore reint barn og ungdom. Vi opp- ungdom under 15 ar otter kl. 22.00 om sommer'n og portforbud etter monster fordrer dere til a ta saka i kl. 20.00 om vinter'n. Det er ogsi foreslitt at fra fascistiske stater. egne hender, okkupere et ungdom under 15 ar ikke skal ha adgang til tivoli, Dette er et av de groveste sted a vmre og kreve at Avisa tit ROD UNGDOM kommunen sorger for Boks 2046, G rilnerlfakka, Oslo 5 dansetilstelninger eller liknende arrangementer angrepene som har kom- uten i folge med foreldrene. met mot ungdommen pa skikkelig fritidstilbud i Postgiro for abonnernent: 4 79 21 31 lang tid. Kommunen som stedet for a stenge dere Postgiro for kornmisjonterer: 20 60 68 Liknende forbud mot at ungdom kan ferdes aleine ute om kveldene har de ogsi i Lillehammer og Ski skulle vmre den forste til inne. Abonnement koster 30 kroner for ett At' a serge for skikkelige fri- AU i Rod Ungdom RODE GARDE korruner ut hver mined kommuner. tidsmuligheter for barn 7. november 1977 bortsett fra jull Redaktor og ansvarlig utgiver: Erling Maartrnann•Moe ••■•••••••■■■■••■■••••••••■•■■••■■■■••■■■■■■■•••■■■■■■■■■■■■■•■■■■■■■•••• Trykt i offset hos A/S Duplotrykk Bli med Rod Ungdom og kjemp for 1/1 VII. HA r---- 1 sosialismen EN Du som har vcert med deg rundt og sett at sann jobb etterpa. Meld deg inn i Red pa a okkupere et hus for a er det jo overalt — pa Skal vi fa til et sant Ungdom! Der vil du fa lage ungdomsklubb. Du skolen, pa jobben, pa ar- samfunn nytter det ikke lcere mer om hvorfor sam- som har sloss for a for- beidskontoret og i fritida. ga til statsministeren og funnet vart er set inmari svare klubben deres mot De som har makta gir si: «Du, vi vil ikke ha deg sprott, og hva vi ma gjere BEDRE SKOLE nedlegging. Du som har ikke ungdommen ei flis lenger, du ma get ay. ,' med det, og du vil fa vcert med pa a kreve hvis de kan slippe. Eller til fabrikkeierne og kjempe sammen med an- klubb der du bor. Du har Vii Rod Ungdom sier at si: «Du skjonneer vel at dre ungdommer for a helt sikkert lcert mye av sanne folk vil vi ikke ha det er mer rettferdig at gjere noe med alt det gcer- kampen du har deltatt i. ved makta. Vi vil ikke ha arbeiderne far fabrikken ne. Snakk med noen du Du har sett at det ikke et system der noen fa din, sa kom hit med den. n veit er med i Rod Ungdom Pi forsida av forrige Rode Garde stod det: «HVA nytter a get til kommunen tjener seg sokkrike pa det Nei, akkurat som new eller skriv til Red SKAL JEG MED KARAKTER I BOTANIKK, NAR med luct i handa og be arbeidet alle vi andre det gjelder a kreve Ungdom, boks 610, Sen- JEG SKAL BLI SJOMANN». Dette var en uttalelse pent. Da skjer det ingen- gjor. Vi vil ha et samfunn ungdomsklubb, set ma vi, trum, Oslo I. Og ikke vent fra en ungdomsskoleetev som vi intervjua, og den ting. Du har sett at skal vi der arbeiderne bestem- .3/ass sjel. Ogsa vi ma ti/i morra, g jor det na! var satt opp som hovedoppslag pa forsida. oppn a' noenting, 34 ma Ivi mer 3)01, og der det er sloss mange sammen. Vi slciss sjol. sjolsagt at alle ungdom- synes at du burte vcere FOR EN BEDRE SKOLE Kanskje har du kikka mer far plass pa skoler og med pd den kampen ogset. Vi reiser parolen: «Vekk med karakterer og eksamener!» fordi vil ha en bedre skole, en skole som gir ungdommen most mulig av de kunnskapene mom menneskene har skaffa seg gjennom historia. Dette gjelder sjolsagt ogsit botanikk, noe en sjomann faktisk har stor nytte av a kunne, for eksempel for it skjonne mer om forurensingene I Rod Ungdom vil pa det og som gjOr karakterer til organisasjoner,elevrad, og aksjoner! havet. I kapitalistiske land er skolen mer innretta sterkeste ta aystand fra malet for undervisninga, ungdom sorganisasjoner pi a dressere oss, enn a gi oss kunnskaper. Dette ma det bli sann at elevene og andre til a sla tilbake gjer kapitalistene for at vi skal tilpasse oss kLs,sse- rektorkollegiet i North Arbeidsutvalget i Rod samfunnet, akseptere bli arbeidere. Det er til Jen- land,hvor det reises krav reagerer mot skolen.Det- dette elevfiendtlige fram- ne dressuren de bruker karakterene. om a gjenninnfore orden- te kan ikke rettes pa ved stotet fra Nordland rekt- Ungdoms sentralstyre, A si «h va skal jeg med botanikk, nar jeg skal bli skarakterer og fraveer pa a ,8ke bruken av tvangs- orkollegium med vedtak Oslo 8.11.77 sjomann», gir for dot forste inntrykk av at en vitnesbyrdet.Dette er et midler.Tvert imot er det i ♦ sjemann ikke trenger a kunne botanikk. For dot an- framstOt for a mote den elevenes interesse a fjerne ♦ dre sier en indirekte at en barer noe av a M okende opposisjonen bl- all bruk av karakterer og ♦ karakterer. ant elevene mot tvangen i eksamener i skoleverket. Dette stemmer ikke. Faktisk er det sann at Vi er for en skole som elevene barer set lite, nettopp fordi skolen er sat inn- skolen med mer tvang. kan gi elevene kunnskap, leserbrev ♦ retta pi a sette karakterer, dole folk opp i baser, Det er de politiske mynd- og ikke som na forst og bore noen opp til at de er tapere som ikke duger til igheter sjel som er ansvar- Jeg felger ivrig med i at vi skal kreve karakterfri noe annet enn a bli arbeidere, andre lykkes stadig lige for at elevene reager- fremst en konkurranse i diskusjonen om karakterfri skole, skal vi kreve at alle med a fi gode karakterer og kan se lysere pi f ram- er mot innholdet i hvem som orker a pugge skole i Rode Garde, og skal kunne komme inn pci were med de skolene de onsker. Vi ma tida. Ved et skolesystem som mest mulig utenat for a mener bladet ma utvikle politikken pa aldri get pa den lognen kapi- fa gode karakterer. pa a KARAKTERER I VIKTIGE FAG? bygger pa a undertrykke dette omrade. Mange fler talistene sprer om at det Vi oppfordrer alle elev- ikke finnes penger til Skolemyndighetene prover seg tram, biant annet elevene med karakterer, ma skrive inn f.eks. forslag pa, hva skole-elever kan bygge skoler. Pengene fins, med a avgjere opptak tit andre skoler ut fra 3 I foreta seg av aksjoner, er- de ligger bare alt for trygt karakterer, matte, norsk og ewelsk. Dette er de ■ ■■•••■•■•■•••■ ■■■••■■••■4110 faringer folk har osv. bevart i noen feite lommer ! viktigste fagene, sier de. 411••• •••••••• Jeg har lyst til kom- Litt mer til Sigrids Vi er imot karakterer i alle fag, fordi karakterene 4 mentere et leserinnlegg argumentasjon om a ta inn er urettferdige, de odelegger undervisninga og de er s som stod i forrige nummer etter alder. Hvis vi sier at et dressursystem som kuer og splitter elevene. Der- . av Rode Garde. f.eks. 20% av elevene ikke r for er dot ogsi fell a si «hva skal jeg med karakter i Si fra til ♦• Sigrid skriver at det i dag kommer inn det forste aret, botanikk, nar jeg skal bli sjornann». For hva, med ikke er nok plasser for alle da blir det kanskje ♦ 40% neste ar, sa 60% osv. Hva geografi eller engelsk. Det trenger en sjemann opp- dem som onsker ga, pa Rode Garde; yrkesskolen. Og sjel om skal disse elevene gjere lagt a kunne. Skal vi da godta karakterer i disse hun sier at vi ma kreve mens de venter — kanskje fagene? Nei, sjolsagt ikke, og tvert om. Skal vi here Stoff til neste nummer av Rode Garde vil vi gjerne flere plasser, foreslar hun mange ar? De fcerreste har noe pi skolen, ma vi fi bort karakterene! ha innen fredag 9. desember. Men hvis dot skjer noe en ordning som gar ut pa at muligheter til a vente so, lenge pa a begynne med ut- RODE GARDE BEKLAGER etter dot, kan dere til nod sende oss saker fram til 30. folk kan tas inn etter alder. (Dvs. at de eldste kommer danninga si. Nei, en slik♦ or- Derfor beklager vi oppslaget pi forstesida forrige ddsember. ♦ dning kan vi ikke godta! ♦ Redaksjonen har kontortid hver tirsdag fra inn ferst). gang. Bike dot at vi ikke skulle trykke dette inter- Jeg ma si meg helt uenig Dersom ungdommen gar klokka 17 til 19 og kan treffes pi telefon (02) 35 32 62. vjuet. Vi vil gjerne vise ulike syn pi karakterene og med Sigrid! Jeg mener vi sammen i kampen for Ellers lonner det seg a skrive til oss. Rode Garde pi skolen. Men nir vi slo dette som hovedoppslag pa ikke et oyeblikk skal hjelpe karakterfri skole og for ret- distribusjonen er a treffe hver lordag mellom ten til velge den utdan- forstesida, ga vi intrykk av at dette er i overen- kapitalistene til noen ord- klokka 9 og 12 i Ovregate 7. Der kan dere hente - at de slipper ninga vi sjel onsker, vil vi stemmelse med hva vi mener. Og pa flere punkter ning som g jot aviser og levere abonnementer og sperre om alt som a bygge nok skoleplasser. vinne fram. er (let ikke det. har med spredning av avisa a gjere. Tvert imot — samtidig med Bente. ♦ Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012
ro c garde
LESERINNLEGG: Vi ma skille me/%m ledelse SPORRESPALTA og medlemmer i 01K1 31) og SV
I Rode Garde nr. 9/77 flesteparten av sympa- Svar til A.J. er et viktig framsteg, side 3, kan vi lese fylg jan- tisorane og medlemmane Det er ingen tvil om at bade ved at RV faktisk de under o'NKP' SLATT» av «NKP» og SV er cerlege det finnes mange som har en sterk posisjon Hvilke partier er i RV-spalta: Dette var folk, som kan bli gode sympatiserer med SV og blant progressive, og at ein knusande siger og vi kommunistar. Og vi ma «NKP» som vil forsta at Moskvas forlengede arm, ma i framtida jobbe hardt arbeide for a overtyde de er pa ville veier, hvis «NKP» har mindre stem- sosialistiske oghva for a isolere og knuse desse om at «NKP» og SV vi begrunner wart syn mer enn RV. Vi snakker desse falske kommunist- ikkje er parti for arbeids- godt. Derfor er det helt altsa. om «NKP» som par- ane), . folk, men som tenar rett som du sier, vi ma se ti og som politisk retning, er sosialisering? Eg meiner at dette borgerskapet sine inter- forskjellen pa ledelsen og og da er det etter var isolere og knuse desse esser. Med kameratsleg medlemmer i borgerlige mening helt nodvendig a Jeg er ei jente pa 13 dr Under valget skulle en falske kommunistane., og sakleg diskusjon kan vi parti. Vi ma ogsa, i si: «Dette var ein knusan- som abonnere pd, Rode se om det ble en borgerlig temmeleg lett kan bli opp- vise at AKP(m-1) er par- praksis vise dette, gjen- de siger og vi ma i fram- Garde. Men net er det noe eller sosialistisk regje- fatta som om vi skal ta tiet som stutter arbeids- nom a gjore det vi kan for tida jobbe hardt for innen politikken som jeg ring. Men jeg mener at aystand i fra sympa- folk. a vinne bra folk bort fra isolere og knuse desse lurer nar AP er et tvers gjen- tisorar og medlemmer av Men ledelsen i aNKP•• borgerlige partier. falske kommunistane.» I de siste historietimene nom kapitalistisk parti «NKP». og SV ma vi knuse og Men den kommentaren red. har vi hatt om Marx og hadde ikke de andre Det skal vio sjolvsagt isolere. Om det var dette du kritiserer i forrige Engels. Og hva det vil si sosialistiske partia (AKP, ikkje. Det er revi- som var meint i RV- Rode Garde, tar opp hvor- vcere radikal, konservativ SV og NKP) sjanse til s jonismen vi vil til lies, spalta, brude R.G. gjort dan RV har gatt fram og o.l. Set spurte lcereren (AP klare a fa en sosialistisk ikkje folk som enno ikkje oss merksame pa dette og slatt «NKP» i stemmetall. mann) hvilket norsk parti regjering. Sei hvorfor har ayslort denne ratne vist oss den riktige linja. Artikkelen viser at dette som var konservativt og sprer de slike usanne politikken. Eg trur at A.J. da svarte jeg Ar- sporsmal og logner. beiderpartiet og Hoyre. En ting til slutt: Men nei, der hadde nok Norge sies a vcere et jeg feil. For Arbeider- sosialistisk land, styrt av partiet det var ikke kon- en A-regjering gjennom servativt. Jeg protester- alle dr. MEN: Hvorfor i te, men han sa at det ikke all verden blir ikke Norge 200 ungdomar pa mete var noe a diskutere. Jeg sosialisert da, altsa at mener at Arbeider- alle fabrikker o.l. blir partiert er et kon- overtatt av staten? servativt, kapitalistisk, Disse sporsmcilene vil borgerlig parti som kaller jeg gjerne ha svar seg sosialistisk. Er det Hilsen riktig? Steinkjer-korrespondent om politivald i Tromso Tromso er ein by pa Torgersen si bok ligge 6 veker pa sjukehus. politivalden i byen, og den 40 000 innbyggjarar og «Fangeliv» fekk og bein a Men purken gjekk viser at politiet lyver for a Du har sjolsagt helt rett en bare stemmer pa dem dot einaste «tilbodet» ga pa,. sjolsagt fri. dekke overgrep. Vi finner i at «Arbeider»partiet er ved valget er vi kommet kommunen har til ung- Etter pausen sto Ei sak som opptek oss ikke lenger i det. Vi vil et konservativt, kapitalis- et stykke pa veien til domen er to overfylte ungdomen fram og for- Tromso-ungdommen my - mote politivolden med tisk, borgerlig parti som sosialismen. Men hele klubbar. Sa difor ma ein talde om uttallige kje no, er UP-purken si ra aksjoner.» kaller seg sosialistisk. historien viser oss ikke ett bruke gata om kveldene. overgrep. EM fortalde om og brutale nedkoyring av Det var stor stemning For det forste: Hvorfor eksempel pa at arbeids- I Storgata held hun- kameraten sin i Drobak motorsykkel-ungdomen pa motet for a lage ei er «Arbeider»partiet et folk har kommet til drevis av ungdomar til som var sywrt darleg likt Morten Verdal, som fekk aksjonsleiing mot politi- slikt borgerlig parti? Jo, makta uten en vpna kvar einaste kveld, og av purken. Ein dag blei bryte ein fot. Motet ved- volden og det er vel ikkje nettopp fordi det star for revolusjon. Nar borger- kvar einaste kveld blir dei han tatt med ned i tok einstemmig denne lenge for Ungdommens en politikk for a hevare skapet foler makta si jaga av purken. SA det kjellaren pa stasjonen, resolusjonen: «Vi a ksj onskomite mot kapitalismen og det trua, griper de til vapen var ikkje rart at over 200 lagt i handjern og fotjarn fordommer pa det skar- politivold er danna i borgerlige diktaturet i for a sla ned arbeider- ungdomar motte fram pa og spylt med iskaldt vatn. peste nedkjoringa av Tromso. Norge. Og ikke bare det, klassen. Dette skjedde eit mote om politivold Han fekk «spylt» vekk all Moren Verdal. Den er et Ungdomskorrespondent ledelsen i «Arbeider»- f.eks. i Chile, der borger- som blei halde pa Folkets huda pa ryggen og matte eksempel pa den okende partiet er sjol borgere, skapet foretok et militwr- Hus den 20. oktober. hoyt pa Ara som de sitter kupp for en del ar siden. Pa motet held Asgeir i statsapparatet, LO, Derfor sier vi at det bare Sunde innleiing om politi- st atsbe drifter, bedriftene er ved en vmpna vald. Han er sjol tiltald i Norges Kooperative revoluson vi kan kaste av for «vold mot politiet» et- L andsforening (Sam- oss det kapitalistiske aket ter a ha yore med pa ein virkelagenes sentralorga- og opprette sosialismen. militant demonstrasjon nisasj on) osv. Vi ser ogsa. i Norge at mot politivald i Oslo i For det andre: Hvorfor borgerskapet ruster opp april. Rettssaka mot han kaller de seg «sosialis- voldsapparatet sitt, og i byrja 17. november, og tiske»? For a oppretthol- Oslo er det noe som kalles han kan risikere fleire ars de borgerskapets makt til «bydelspoliti» som holder fengsel. a utbytte arbeiderklassen til i drabantbyene. SV Fredrik Fasting her i landet trenger stutter opprustninga av Trogersen som har site 16 borgerskapet framfor alt «bydels-politiet», som er ar i fengsel uskyldig partier som er beregna pa til for at purken pa kor- demt, fortalde om fengsel A lure arbeidsfolk til a av- tere tids varsel skal kun- og politivald. finne seg med ne rykke ut for a I pausen blei alle 70 eks. kapitalismen. Willoch fra terrorisere og banke opp av Asmund Haugen si bok Hoyre er sjolsagt ubruk- ungdommen. Partier som om politiet sett innafra bar for a villede arbeider- er med pa a stette opp- selde pa ein blunk. klassen pa TV-skjermen. rustninga av politiet — Tildet trengs folk som sier for at streikende ar- seg a representere «ar- beidere og drabantby- b ei de rklassen og fagbeve- ungdom skal slaes ned — gelsen» og som hyller sin er sjolsagt ikke sosialis- bedriften eies av staten, og Hoyrefolk i skjonn BLUCHER PA reaksjonre politikk inn i tiske partier. og arbeidsplassene legges forening, i direktor- lyserode fraser. og som Nar det gjelder «NKP» ned hvis det viser seg at stillinger og tjener framfor alt prover a er det kanskje nok de ikke er lonnsomme — sekkevis av gryn. Og far «OPERASJON VECIn samme hvem som eier de trobbel med butikken, vrenge sosialismen til a trekke fram at de varmt Erik Bliicher har lurt for a komme seg inn med dem. sproyter de folks skat- bety alt annet enn reell stutter de nye borgerlige seg til jobb pa «Operasjon folk. tepenger inn — helt gratis arbeidermakt og slutt pa diktaturene i Ost-Europa, Vi mener dette viser at Ved», et slags nodsarbeid Men han har ikke bare statseide bedrifter ikke for dem sjol. Bare nar ar- all utsuging av arbeids- og slenger seg rundt Oslo Kommune har satt i hellet med seg. En dag beiderklassen har gjort folk. halsen pa Bresjnev, som har det minste med gang for a skaffe arbeid han jobba seg svett, kasta revolusjon, rasert det for tida ruster opp til en sosialisme a gjore. Tvert til en del arbeidslos Bli.icher genseren mens Nar det gjelder SV og borgerlige statsapparatet ny verdenskrig. imot, nar kapitalismen ungdom. Her blir ung- han jobba. Da han skulle «NKP», sa er vi uenige begynner a fa trobbel har og bygd sitt eget For det tredje: Du spot' dommen satt til a hogge ta den pa seg igjen, hadde med deg nar du kaller det alltid vmrt slik at proletariske diktatur over om hvorfor ikke Norge ved. noen av dem han jobba disse partiene sosia- staten overtar en del in- borgerskapet, vil det blir sosialisert gjennom Erik Blucher prover a ved siden av stabla en hog listiske. Vi mener at ogsa dustri for a «hjelpe» an- were sosialisme nar disse partiene fullt ut ma at alle fabrikker o.l. blir smiske seg inn med ung- stabel med ved over gen- overtatt av staten. nen industri som er staten overtar. dommen som jobber der, seren. Det er mulig han kalles borgerlige ar- avhengig av dem, f.eks. Og slik er det jo f.eks. i For arbeidsfolk er det er frampa med vitser om ikke fikk kjore hjem noen beiderpartier. Sin borger- fordi de trenger ravarene Kina i dag. Der har ar- pakistanere, sakalte den dagen, han brukte lige politikk kler de bare i ett fett om det er statseide beiderne full kontroll over Norsk Hydro produserer «pakkis-vitser». Han lang tid pa a fa ned en litt rodere frakk enn eller privateide bedrifter staten, og den virker i ett (Norsk Hydro er 51% stat- bruker bilen sin til a kjore stabelen og finne igjen «Arbei de r»partiet. Disse de jobber i. Lenninger og seid). Dessuten tjener de og alt for arbeiderne, ikke hjem folk etter jobben, genseren. partiene prover ogsa a arbeidsforhold blir ikke penger pa det, og de set- mot som i Norge i dag. det grann bedre fordi om lure arbeidsfolk til at hvis •ker seg sjol — AP-pamper Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012 6 rf)(o garde OLONIHERRANE UT AV AZANIA! eit ekstremt Dei som freistar a framstille kampen i Azania (Sor- Afrika) som ein kamp berre mot apartheid, er med rasistisk system ph a uskadeleggjere kampen, fordi dei freistar skjule kjernesporsmhlet, nemleg at folket i Azania for a utbytte forer ein nasjonal frigjeringskamp, ein kamp for to landet sitt tilbake fri dei kvite kolonisatorane. dei svarte maksimalt.
Apartheidsystemet, er ein rasistisk politikk som den kvite regjeringa i Azania sette i system i 1948. Det vart gjort for a hindre den svarte befolkninga i sloss mot utbyttinga, og for a gjere utbyttinga ends storre.
Vi vil i nokre artiklar framover gi konkrete dome pa korleis apartheidsystemet fungerar:
• afrikanarane har ikkje stemmerett
♦ ein afrikansk arbeidar tener omlag 1/10 av det ein kvit arbeidar tener
• ingen afrikanar kan eige jord
• det offentlege betalar kvart AT. 350 norske kroner for utdanning av ein afrikansk ungdom, ein kvit ung- dom far derimot 2 000 kroner.
• dei kvite far gratis skulegang og baker, dei svar- te ma betale.
• den kvite regjeringa bestemmer pensum og un- dervisningsplaner for dei svarte skulane.
• passlovene — alle afrikanarar ma til ei kvar tid bere eit pass pa seg som viser kven dei er, kvar dei bur, arbeidsleyve, arbeidsgjevar osv. Dersom dei blir tatt av politiet utan dette passet vert dei arres- tert.
• ein afrikanar har ikkje lov til a opphalde seg meir enn 72 timar i eit omrade der han ikkje bur eller har arbeidsloyve.
♦ kvart fir vert kvar 6. afrikanar arrestert. Frigjeringsrorsla PAC i Azania i arhundrer for eit lismen. I 325 ar har Azania Imperialistiske storkon- • av kvar 100 000 ibuar i Azania er 417 i fengsel til ei (Pan African Congress) kvitt menneske viste seg vorte utsett for kolonial og sern saman med den kvite kvar tid. Til samanligning er det 72 i England, '70 i kjemper for nasjonal fri- der. rasistisk utbytting. Holland herskarklassen i Azania Frankrike, 25 i Nederland og 16 i Noreg. gjering av Azania. Dei kvite «Men skal ein kunne var den forste kolonimakta, eig 80% av den private kolonisatorane skal ned- snakke om kolonialisme, ma seinare overtok England. eigedomen i _ landet. Av kjempast, det afrikanske det finnes ei kolonimakt.» Den engelske regjeringa ad- dette kontrollerer DENNE LISTA FORTSETJER NESTE NUM- folket sjol og ingen annan Dette hevdar bade revisjo- ministrerte Sor-Afrika England: MER. skal ha makta i Azania. nistpartiet SACP i Azania, direkte heilt fram til 1910, (la 97% av gruvekapitalen Naturlegvis stor PAC, og er Sovjet og revisjonistar her overtok ei koloniregjering 94% av industrikapitalen sjol aktivt med i all kamp heime, derfor meinar dei at som var underlagt den 88% av finanskapitalen mot apartheidsystemet. kampen i Azania berre er ein engelske krona. I 1961 laus- 78% av handelskapitalen ANC (African National kamp mot apartheid, og at reiv England seg fra den 630 bedrifter. Unge Hogre stor reiarane og flysel- Congress) derimot, seier at det ikkje er snakk om engelske krona og Sor- landet tilhoyrer den som nasjonal frigjering. Afrika ved den lokale Ei kvit herskarklasse og kapa ikkje dei svarte i Azania. lever der (bade kvite og I dag er det ei kvit her- representanten sin, gene- imperialistmakter utbytter svarte): Dette star i skarklasse med Vorster i ralguvernoren. Den siste heile den svarte nasjonen Nyleg var det ei E it anna krav var a gjere «fridomsbrevet» som vart spissen og imperialist- generalguvernoren var Azania. Nasjonal frigjering «Afrika-hoyring» i Oslo. slutt pa det diplomatiske vedteken av ANC i 1956. Det- makter som utbytter heile Charles Roberts Swart, han er heilt nodvendig dersom Mange politiske parti, samkvemet mellom te er,det same soma seie at den svarte nasjonen Azania. vart den forste presidenten i det skal verte fridom for ungdomsorganisasjonar Noreg og Sor-Afrika. den som har stelt Azania og Derfor er nasjonal frigjering Sor-Afrika. republikken! folket i Azania. I arevis har o.l. tok del. Pa denne Desse to punkta var det dei som har blitt frastelt lan- nedvendig. At Sor-Afrika republikken det svarte folket i Azania hoyringa vart det vedteke ein organisasjon som ik- det sitt skal eige det saman. Men vi kan sja litt noyare vart danna, betydde ikkje at vorte frastelt rikdomane ein del krav om forholdet kje kunne sto, nemleg Det finnes eit historiesyn, pa revisjonistane sitt argu- kolonimakta England si ut- sine av denne kvite herskar- mellom Sor-Afrika og Unge Hogre. ei forfalska historie, som ment om at det ikkje finnes bytting av Azania vart stop- klassen og av imperialist- Noreg som skulle leggjast «Hjartet» til Unge freistar a rettferdiggjere im- noka kolonimakt i Azania. pa. Tvert om har Vorster og makter. Folket i Azania fram for regjeringa. Hogre ligg sa visst ikkje perialistane sin rett pa Nei, noka kolonimakt i den rasistregjeringa yore ein sloss ikkje berre mot den M.a. vart det kravd at hos den svarte utbytta Azania, at nar dei kvite kom forstand at ei regjering i eit garanti for at England og maten rikdomane vert stelt SAS flygningane pa Sem- nasjonen Azania, det ligg til Azania sa var der ingen anna land sit med den andre imperialistmakter fra dei pa, nemleg gjennom Afrika skulle innstillast hos redarane, flyselskapa svarte, dei kom nordfra direkte kontrollen over har kunne halde fram med apartheidsystemet, men dei og at rederia matte slutte og hos alle dei andre som samtidig. Men det finnes Azania, det finnes ikkje. utbyttinga av Azania. Ein sloss for a hive tjuvane ut av til og gjere bruk av driv den gradige utbyt- mange prov pa at dette er Men, Vorster si regjering er kan lese mykje ut av desse landet sitt og pa den maten or-afrikanske havner. tinga av Azania. forfalsking. Dei svarte levde eit ektefodd barn av kolonia- tala: frigjere nasjonen sin.
Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012
Start solidaritetsarbeid med Azania na! Supermaktene
Pa stadig flere steder star- tes solidaritetsarbeidet for Azanias folk. 3. verden ko- miteer, Azania-komiteer og sloss om enkeltpersoner aksjonerer mot det forhatte Vorster-re- gimet. Hver uke kommer det inn over 10 000 kroner til PAC-innsamlinga. Rode Gar- de har spurt formannen i An- kontrollen ti-imperialistisk komite for den 3. verden, Finn Petter- sen, hvordan vi skal drive Azania-arbeidet.
Ikke fi drive soli- daritetsarbeid over Azania. Representanten for PAC sitt informasjonskontor vert helsa av form annen i Anti- Stotta til afrikanerne i Aza- nia er stor. Folk protesterer imperialistisk komite for den 3.verda.. mot at et lite hvitt rasistisk Azania, «tredje verden), bla- inga. Pa Valler gymnas ble ra- Azania? mindretall skal holde pisken det, lopesedler, plakater, si stflagget brent og PAC-flag- Det var ungdommen i So- over 20 millioner afrikanere, PAC-merket etc. Hvis du er get heist i flaggstanga for et weto som 16. juni i fjor ga og de solidariserer seg med usikker pa hva du vil ha sa be par uker siden. startskuddet til den voksende militante kampen mot Vors- Supermaktene USA og Soviet kjempar begge ein innbitt kamp for a fi den voksende militante kam- om a fa ett eksemplar av det Lopesedler, plakater etc til kontrollen over Azania. Begge supermaktene gir skinn av stette til dei svel- pen mot rasist-regimet. Der- sanne aksjoner far du hos oss. ter. I dag streiker hundretu- viktigste materiellet. Les det te i Azania, men det er faisk stette. USA vii med alle middel kjempe for A for er det ikke ovanskelip og diskuter det med kamera- Det er viktig a fa valgt en le- senvis av skoleelever. Sjol drive solidaritetsarbeid, tvert tene dine. Deretter ma det delse for gruppa og treffes elever pa folkeskolen har gait forsvare profitten sin i Azania, Soviet vil i namnet til sosialismen sikre seg imot. planlegges en aksjon. F.eks. innimellom for a diskutere til streik. Dette er militant ein ny koloni. lopeseddelaksjon mot at ulike raker, f.eks. arsaken til ungdom i Azania som ung- To kontakt med 3. verden Samvirkelaget eller Domus USAs Dette.er det okk Okeruveieu ,(15. bet eies ay s berg/Volvo og skeduperte etter as i planer rives for d gi plass Ed dere,1 juditstrthygg al i30 tuftWouer. ei Afeu utzgdotrunerz i stroke/ har andre platter. fluset skal 6,6' seeungdottishu godt td s! Og det eguer det -- det er trzeget .rohd Piauibygget urine/ og i st/certer det. god stand. stullert cyje:t5ir og vartuttiduri- ep,24, 674. &folk i kjellereu, trodPeudige tiO- dutgauger og vifieatdegg ogler- dig burred° og tryoppursa 1VC et-bortsett fjeraa. ii-d at volve klosettetze - Vi tar hus etter hus til vi far beholde ett! Ungdom over hele landet som stir oppe i kampen for et sted a bru kes som ungdomshus. Dette er sywrt viktig pa jernplater og skreik og brakte bak den lukka vwre, eller som onsker a starte kampen, kan here mye av ung- for A samle fler og fler ungdommer rundt ok- Ora sa politiet trudde de var mange hundre og domsaksjonen pi Okern/RislOkka. ROde Garde presenterer her kupasjonen. Mange gidder naturlig nok ikke ikke tune A bruke makt. Den tredje og kanskje iitte punkter som vi mener er viktige erfaringer for all ungdom. bli med pA noe som de ser er ubrukelig. A flytte viktigste seieren over politiet var da de blei Punktene er kommet fram gjennom samtaler med aksjonslede- over fra lawn til Okernveien 115 var derfor pressa til A levere tilbake listene og bildene de helt avgjorende skritt for A aksjonen skulle hadde tatt etter brannen. ren og deltagerne i okkupasjone og gjennom det inntrykket vi kunne vokse i styrke. har ratt av aksjonen. 7. Vi ma avvise kommunisthetsen Som de fleste aksjoner - og streiker - har 5. Vi ma ikke tru pa tomme leer ogsa Okernaksjonen blitt utsatt for kommu- Vi ma fore offensiv kamp bruk med en gang, puss opp og sett i stand og Alle lofter fra kommunen, huseiere eller politi nisthets. Rod Ungdom ma ut, hat det vmrt Ungdommen pa Okern og Rislokka har ikke lag aktivitetsgrupper. FA med alle deltagerne mA gis skriftlig for vi kan godta dem, sier ak- ymta om. Men ungdommen har ikke bitt pa. sitti med henda i fanget. De var lei av a vente pa et eller annet. sjonslederen, vi brant oss pa det i det forste huset Aksjonslederen sier om dette: - Vi er takk- pa kommunen, sa da tok de et hus sjol. De lot - det blei rivi over hue pa oss pa tross av It fter fra nemlige for all den stotta Rod Ungdom har gitt seg heller ikke stoppe av at de mista huset - de 3. Samle smite og mobiliser ungdommen huseieren. SA godtruende er vi ikke en gang til. oss. Dermed er det ikke sagt at ungdommene tok et nytt. Sjol sier de om dette: Vi gir oss Fra forste dag har okkupasjonen hatt store Ungdommen pa Okern/Rislokka har ogsa statt stoner Rod Ungdom politisk helt og fullt. Men ikke, sjol om vi skulle miste dette huset ogsa. ungdomsmasser med seg. I lopet av de forste steilt mot alle splittelsesforsok og all smisking fra det vi har sett av Rod Ungdom her oppe og Vi har sagt kiart fra at far vi ikke beholde dette dagene stotta 400 aktivt. Ungdommen har fatt bade politi og borgerlige politikere. De har be- hvordan de har jobba, lover godt. huset, sa er det bare a utsette problemene. Vi stotteerklwringer fra hele landet. Men de har stemt at alle avgjorelser om viktige saker skal taes kommer til A to et nytt. Derfor er det best A la ikke noyd seg med dette. De skal dra rundt pa pa allmoter og at deltagerne i aksjonen ikke kan 8. Stol ikke pa pressa oss beholde dette. alle ungdomsklubbene i byen og fortelle om uttale seg om saker som angar aksjonen pa egen- Sjolsagt ma ungdom i kamp jobbe for at saka si, de deler ut lopesedler og samler under- hand. avisene skal skrive om kampen deres, men det 'Alle deltagerne i aksjonen ma aktiviseres hele skrifter. En svxrt bra ting er det at aksjonen er umulig a stole pa pressa. Ungdommen pa Lida har oppretta en foreldre- og vennegruppe. Den 6. Det gar an a presse politiet Okern har hatt en god erfaring med pressa - Okkupantene har danna aksjonsutvalg, bestar av voksne som stotter ungdommen og Okkupasjonen pa Okern har vist at det gar «Klassekampen. har vwrt fin, sier de. Ellers kulturgruppe, informasjons- og pressegruppe, som skal opplyse om hva som foregar i huset an A presse politiet hvis en star mange samla og har Akersavis skrive noe som stort sett var vaktkorps, ordensvern og brannvern. I disse og avlive alle ryktene om stoffbruk og pobe- viser besluttsomhet og fantasi. I det forste fell, og Trygve Hegnars «Blikk'» trykte pres- dager har ogsa motorgruppa starta. Oppryd- lungdom som verserer. huset kom Ayggelige» politifolk fra Okern semeldinga som ungdommen sendte til NTB ning i huset er begynt. Allmotet har vedtatt bydelspoliti. Deres forsok pa A splitte med under tittelen «Er det rett eller galtN Ellers ordensregler og forbud mot stoff og alkohol. 4. Vi ma okkupere hus som er brukbare til ung- smiger og prat blei kontant avvist, og politifol- har ingen skrivi et ord. Gerd Benneche i Dag- Det er kiart at folk etterhvert gar lei hvis de blir domshus ka matte luske ut igjen. Under okkupasjoen av bladet sa at de ikke hadde mannskap nok, det sittende stille i et kaldt og morkt hus kveld Ungdommen ga opp okkupasjonen av lawn lAven nekta de 50-60 ungdommene som var et typisk holdninga avisene har til ungdom- etter kveld. Derfor ma parola vxre: Ta huset i fordi det var helt kiart at den var for darlig til A der politiet a komme inn. De hoppa opp og ned men. Unge 1-10yre prover fi bestikke ungdommen med pizza og 01 STOTT OKERN Hoyre har fra fOrste dag der okkupasjonen av alle Hoyre driti seg ut, sier de, provd d splitte ungdommen krefter og langt i fra stoner folk er ikke med her for a fa UNGDOMMEN! pa OkernIRislokka, og d ungdommens interesser gar kaker og brus, men fordi de - Send stotte til Okernung- knekke okkupasjonen. Straks kiart fram av at aksjonslede- hjulpet pA annen mate), Gni- ste stotte til Motorsykkelak- stotter kravet om ungdoms- dommen til: nerlokka det forste huset var okkupert ren for fd dager sida blei opp- Leieboerforening, sjonen i Ltsrenskog og til ung- hus og er villig til a kjempe for Ungdomsaksjonen pi Rislok- 'var Hoyre pd pletten og lova ringt av Guttorm Normann det. Streikestottekomiteen i Har- dommen i Kristiansand og ka/Okern; Poste restante, stad, Almotet Sollikollekti- ungdommen et annet tilbud, som sitter i styret for Grorud Bergen som Mass for et sted A - De gutta har ikke fri- Okern Postkontor, Oslo 5. vet, SV's bystyregruppe, vxre. bare de la ned okkupa. sjonen Unge Hoyre. Normann sa da tidsproblemer. De h iir. moped og meldte seg inn i Unge at «vi far se hvem som vinner Okkupasjonen har fact Rod Valgallianse og mange Stotteuttalelser er fint, men og svommebasseng i hagan stone fra hele landet. Blant de skoler og ungdomsgjenger Hoyre! Dette er ikke nye to- kampen om ungodmmeno. og en pappa som ungdommen onsker ogsa at henter dem som stoner kan vi nevne: rundt om. nerfra Unge Hoyre. Tidligere fra fest midtp a natta, sier folk rundt Oslo som er neve- Deltagerne i aksjonen gir en Motorsykkelaksjonen i LO- nyttige eller bare har lyst til har de ogsd forsokt seg med uttrykk for at ungdommen ph annen deltager i okkupa- A renskog, Ungdommens ak- Okernungdommen stoner hjelpe til med snekring og sjarmoffensiv overfor ung- RislOkka og Okern tar skarp sjonen og er ikke det grann sjonskomite mot politivold, motorsykkelungdommen pa opprydning skal komme til dommen i stroket - da var aystandfra Unge Hoyres for- forbausa over at ikke Unge Rod Ungdom, Sosiale Etaters Lorenskog huset. Og alle som m0ringen pizza og 01. sok ph a kjope folk. - Her i H0yre stoner ungdommen. stutter er At Unge Hoyre motarbei- Fagforening, gruppe 1 (som Allmotet i okkupasjonen pa velkomne til a komme og se okkupasjonen har Unge ogsa har samla inn penger og Okern har vedtatt sin sterke- pa huset. Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012 9 Politiet beskytter brann , Politiet med truster mot medlem av aksjonsledelsen stifterne — har ikke Glen Thunsvoll sitter i — Nar Thune sier odelagt okkupasjonen. tenkt etterforskesaka ledelsen for ungdomsak- direkte til meg at han skal Blant annet har de satt ut s jonen pet 0 kern/Ris- •fkontakte meg sec jeg kan rykter om at ungdommen lokka. Han har fait merke fa avvikla okkupasjo- driver med narkotika i Mandag 7. november blei 3. Politiet har ikke tenkt a et- vzere uforsiktig med ild. (han hvilke sleipe og kvalme neno, sa oppfatter jeg det det okkuperte huset. Det- det satt fyr pa det okkuperte terforske morbrannfors0- leser opp fra rapporten): oEtter metoder politiet benytter som en rein trussel. Jeg te avviser aksjons- huset i Okernveien 115. Det var ket! samtale med Glen Thunsvoll er seg ay. Slant annet ser pet forsoket pa presse ledelsen skarpt. Pci, all- et regelrett forsok pa mordb- det trolig at brannarsaken er en prover Okern bydelspoliti meg coin en hevnalcsjan mote er det vedtatt for- rann i det 8 ungdommer som. parafinovn eller fylling av den- 4 true han med flere ar fra politiet. De trur de bud mot narkotika og Samtalen forlop omtrent befant seg i huset, bare sa vidt som folger: gamle saker for a fa han kan stoppe ungdommen alkohol, og bestemte or- Tangstad ayslutta samtalen fikk reddet seg ut - to blei ska- - Vi lurer pa hvorfor politiet til 4 motarbeide okkupa- og okkupasjonen ved 4 to densregler som folges med folgende salve: oJeg har da og matte pa sjukehus. Det tok listene og fotografiene? s jcmen. meg. Men det er langt fra no ye. - hersker ingen tvil om at bran- Tangstad: Jeg har ikke fatt ikke tenkt a legge min sjel i — Jeg hadde problemer tilfelle, vi er mange cam- Et siste desperat forsok nen er pasatt av folk utafor etterforske denne saken, vi har pa skolen, og var ei tid pa men om dette, sier Glen. fra politiet pa 4 fa sadd sett pa saka. Vi har andra al- huset (se bildene ovenfor). Po- vorligere saker her na. (han andre viktigere saker.,, San er spesialskole for unger Glen kan ogsa fortelle ugras i okkupasjonen, litiet benytta brannen til altsa politiets holdning til med atferdsvansker. I at politiet ved Okern sta- foregikk ved en polsebu i blar i rapporten) Jeg kan ikke se foreta razzia, og de beslagla at noe er blitt beslaglagt. men mordbrannforsOk mot atte den tida gjorde jeg en del sjon bryter taushetsplikta ncerheten. En av de yngre underskriftslister og fotogra- ungdommer! gceernt. Disse sakene si. Det har vcert mulig for folks i okkupasjonen blei hvis noe er blitt beslaglagt er fier fra asksjonsformannen. det nok fordi det kan tenkes at bruker politiet mot meg foreldre til ungdommer i stoppa da han skulle han- Disse sakene blei Okern-poli- Ingen csamtaler” med politet n4 for a spline okkupa- stroket 4 ringe til Okern- dle i bua. Politimannen det har noe med hvordan bran- tiet pressa til a levere tilbake til nen er oppstatt. sjonen. Da vi okkuperte politiet og fa opplysninger som stoppa han kjopte en ungdommen etter en militant Glen Thunsvoll sier til Rode det forste huset, kom om Glen fra arkivet ! cola til gutten og provde -Betyr det at politiet kan to Garde at han ikke har hatt noen demonstrasjon utafor politista- med seg hva som heist, fordi Thune og en til fra Okern Det er ikke bare Glen fa opplysninger om hva sjonen. samtale med politiet om bran- som har vcert aksjonsledelsen planla. del kanskje kan ha betydning? politistasjon og spurte et- ute for disse Politiet juger og nekter etter- nen i det hele tatt, og avviser pa ter Thunsvoll. De provde kvalme triksa fra poli- Gutten drakk colaen og T: Jo, du kan si at vanligvis forske mordbrannforsoket beslaglegger vi hele huset. La- det skarpeste at parafinbrenne- -4 fa opplysninger av meg tiets side. Sdnne metoder gikk, uten 4 gi en eneste ren kan ha vwrt arsak til bran- opplysning. ser det av eller setter politvakt ved 4 henvise til at dette har inntil dette skrives Rode Garde ringte til brann- nen. Den er like hel og har ikke er jo straffbart, fort4ller vcert politiets hovedme- utenfor. Det er hvis det er noe gruppa pa Victoria Terasse og av verdi. Men det har ikke blitt engang blitt skada. Han opply- Glen. tode fora fd splitta og ser ogsa at aksjonskomiteen vii fikk snakke med Tangstad som gjort her, ser det ut til. Dette tydeligvis skulle ha med saka a var jo bare noe gammelt rask. anmelde politet for tyveri og glOre. Det han sa viser folgende Men hvis sakene viser hvem angrep pa ytringsfriheten fordi de tok listene, bilder og andre harreisende fakta: som har vwrt i huset, kan det ha 1. Politiet ()kern har ikke finne brannarsa- papirer fra ham og okkupante- betdning for a ne. skrevet i rapporten at noe er ken, blitt beslaglagt! -Men listene var over folk 2. Politiet sprer logner om som stotta okkupasjonen. De brannarsake ved a vise til vii vet ikke ha interesse av osamtalee) med aksjonsle- sette pa brann der? deren som han ikke har vwrt T: Her er det ikke sporsmal med pa! om a sette pa brann, men om Sverresborgungdommen vii folge Okernungdom- ' mens eksempell Her er en del av ungdommen stemte ph a sloss hell til de vin- har jo leen seg ett og annet am samla i huset i Okernveien 115. ner. Boka til Asmund Haugen politiet sjol etterhvert. Ungdommen har lart mye pa om politiet har van flittig lest og disse dagene, og er enda mer be- er sw•rt popular. Ungdommen Brannvesenet gjorde• minst• mulig• for a0 slukke og mest mulig• for a0 rasere huset seg. Da brannvesenet kom knu- dette er ikke gjort i full fart De fleste skoleelever veil at i star det ogsa i branninstrukser at ste de systematisk en del vin - for a fa vannslanger inn - vin- Tuft er det oksygen og oksygen vinduer og dOrer skal holdes luk- duer, til og med i kjelleren der dusramma star igjen mens de rode garde far ild til a blusse opp. Derfor ket for a hindre en brann i a spre del slett ikke brant. sma glassrutene er knust. konaiug&= 30 ungdommer har pa motet ;corn det forslag avholdt initiativmote for til lokale. fritidsklubb pd Sverres- Til stede var ogsa en b org i Trondheim. representant for Ungdommen her har ikke Buanungdommen som noen andre steder 4 vcere siden 7. januar liar statt om kveldene enn 4 henge uten klubblokale p. g.a. rundt en kiosk. En fritids- brann. Han opplyste om klubb som har vcert i at 7. november skal omradet for er blitt ungdomsrepresentanter nedlagt i treid med ned- fra alle fritidsklubber og skjceringene av koni- ak,sjcntskomiteer i Trond- muneng budsjett til heim samles og danne en fritidsklubbene. (I gikk felles alcsjcmsplattform. det ned med 65 000 ! ) Okernungdommen Motet valgte en Oslo ble trukket fram corn aksjonsledelse som skal et lysende eksempel. -Her har brannen blitt satt. Ei Det fantes heller ikke noe annet gec i spissen for en under - «Far vi ikke et sted rod matte lukta mistenkelig av brennbart i rommet der brannen skriftskampanje som were, er vi nodt til - Her har brannstifterne kommet blei tent pa. Da de kom seg ned rodsprit, mens parafinbrenneren starta. Rett over dette rommet krever klubblokale av okkupere et sjol var seg inn. For ungdommen gikk ,etter at brannen var brutt ut, sto som politiet prover a gyre til salt 8 ungdommer, som bare kommunen. Finner ikke innstillinga til mote- opp i 2. etasje lukka de dette vinduet oppe. Det var for brann- brannarsak sto midt ute pa gul- med nod og neppe redda livet. kommunen et sted, (inner d eltakerne . vinduet i rommet der brannen vesenet kom til stede. vet og var fullt forsvarlig stand. vi sikkert et sjol. Allerede Korrespondent Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012 10 UNGDOMMEN I BERGEN HAR VENTA No tek ungdorns- husa sjolv Dei siste manadene har fritidskampen hatt eit kraftig oppsving i Bergen. To hus har ungdom okkupert i denne tida for a sette makt bak krava sine. Ungdomen har danna ein central aksjonskomite og lokale komiteer som Dette huset i Nostegate 29 heldt ungdommen okkupert i fire dagar som ein demonstrasjon mot kommunen sin driv kampen i kvar bydel og stor kvarandre. Rode Garde har snakka med to politikk andsynes ungdommen. Da ungdommen gjekk ut som sit i den sentrale leiinga. I intervjuet uttalar dei seg som enkelt- av huset lova dei nye okkupasjoner dersom ikkje krava personar, ikkje pA vegne av aksjonskomiteen. deres vart innfridde. Difor vart Sandviksvegen 36 okkupert etterpd. — Kva er bakgrunnen for tre stadene. Vidare krev me aksjonen? klubbtilbod til all ungdom, — Aksjonen kan ferast at- og klubbar der ungdomen tende til okkupasjonen i spiv bestemmer, ikkje «Berre Fosswincelsgt. i 1972. Et- berre leiarane. Men vi vil ha terat politiet hadde kasta ut vekk aldersgrensene og dei ungdomane derifra, fekk geografiske grensene for dei kampen ein framskuv. Dette kommunale klubbane. Dei Raud Ungdom varte ei stund, men dabba av berre splittar ungdomer. litt etter litt. Me pa — Kva vile de med okku- Melkeplassen har drive pa pas jonen i Nostegt.? sidan 1974. Me har sendt — Etter kvart hadde me brev til kommunen og samla innsett at me matte setja i stor oss fullt ut» underskrifter, men kom- verk hardare aksjonar for a munen har ingenting gjort. vinna fram. Malet med Me har snakka med okkupasjonen var a pressa Kjell som var med pa vekk — at dei matte KOMMUNEN SIN PLAN kommunen, samstundes okkupasjonen i Nestegate utelukkast. Eg meiner at VAR EIN BLOFF som me fekk fleire med i Her kastar ungdommen flygeblad utover bystyre- 39. Han er 18 ar og gar i alle som stettar oss kan — Etter sommaren no kampen. representantane under ein demonstrasjon i radhuset. 1. gymnasklasse vera med, og det var ogsa kom folk fra Melkeplassen, Ordforaren svara med a lese opp mytteriparagrafen. Bergen. Tidlegare var regel i huset vart at alle ME HAR STOR STOTTE Sandviken og Landas/ Lag - han medlem i Sosialistisk som stotta oss kunne dene saman. Me vart samde — Kva viste okkupa- gjekk ut or huset, sto me lokalt er livsviktig for at Ungdom. koma inn og sei kva dei om a danna ein felles aksjon- sjonen? som ein mann bak parolen aksjonen skal vinna fram. — Du meldte deg inn i meinte. Pa veggavisene skomite for a sta sterkare. — Han viste at krava vare om nye okkupasjonar. Og Mange var mot a ta dette Raud Ungdom under kunne alle sei kva dei Alle desse stadene hadde har enorm stette. Det kom med ayslutta med ein flott huset avdi det ikkje hova okkupasjonen, kvifor? meinte — det syns eg var folk jobba i lengre tid for a fa masse folk til huset. Me sette demonstrasjon til radhuset. som ungdomshus. Og det — Eg sag at Raud bra. Kor falsk SU/SV er, 1,1111-, TTncrrInm or don oinn cto AA utan at noko skjedde saii6 iv i 5,1.1 6 vg, vart me og samde om. viste seg 1 . mann WA fra kommunen si side. Dei tetar, laga viser og allsong folk som stod og sag pa, organisasjonen som SV-lista, Asbjorn Bjorn- berre gay oss tomme lov- og var ute pa byen og samla stotta oss. EM gamal mann ME KJEM STERKARE verkeleg stottar oss i set nekta a skrive under nader. stelae. Berre under okkupa- stod og trampa takt, og sa at ATT kravet om klubb. Heyrde pa stette til okkupasjonen — Kommunen har ein slu sjonen fekk me fleire tusen dette var nett som i hans — Samstundes greidde ei ikkje noko om Unge med «unnskyldninga» at taktikk. E tter Fosswincelsgt. underskrifter. Siste kvelden ungdom. lita gruppe reaksjonm re I-Ragre og ikkje dei andre det kom for bratt pa. Eg laga dei ein flott priorite- var det stappfullt hus. DA — Kva skjedde etter provokaterar a fa nokre med heller. Eg sag at RU trur det var mange som ringsliste. Dei skulle opp- var det og nokre sjofolk fra okkupasjonen? seg og nytta vasslangar og verkeleg gjer noko for mista trua pa SU/SV da. retta 4 klubbar kvart ar. ein pakistansk bat som — Okkupasjonen var ein steinkasting for a fa oss ut. ungdom men sine kray. DA. er Raud Ungdom Hadde dei folgt opp spela. kraftig oppsving for kampen Det at nokre vart skadd av For to ar sidan var eg noko anna. Dei stottar prioriteringsplanen, ville — Naboane stetta oss fullt var. Og linja med okkupasjo- steinar var og ein grunn til med i SU — der var det ungdomen fullt ut, bade Landas/Lwgdene hatt klubb ut. Da politiet provde a nar fekk stor oppslutning. at me trekte oss ut. Me ma nokre fa mete og ingen- nar det gjeld fritids- i 1974, Melkeplassen og koma inn i huset fra baksida, Etter okkupasjonen har vera betre forebudde pa a ting vart gjort — det var kampen, kampen for ar- Sandviken i 1975. Dei greid- vart dei avviste av naboane. kampen reist seg pa mange meta slikt neste gong. For mest korridorpreik. Da beid osb. Samtidig med de a passivisera ungdomen nye steder. Eg kan nemna om me matte trekke oss ut eg slutta a ga pa motene dette ma vi kjempe for et ei stund, men no har me fatt SLAGORDA LJOMA I Valle, Loddefjord, Fyllingen na, har me ikkje lagt ned vart eg nedlesst med sosialistisk land, for nok. Me finn oss ikkje i a ga BERGEN BY og Sentrum. kampen. Krava vare er like brev. berre det kan sikre ung- utan tilbod lengre. — De trekte dykk ut av — SA okkuperte de Sand- rettferdige som for. Kom- — Stetta SU okkupa- domen sine interesser huset. Kvifor? viksvegen 36. Men det gjekk munen skal ikkje fa fred. Me sjonen? fullt ut. Me treng ein ME KREV KLUBBAR — Det var ein demon- ikkje sa bra? vil oppmoda alle som er — Pa okkupasjonen av- organi sasj on som ikkje DER UNGDOMEN RAR strasjonsokkupasjon for a — Nei, me matte trekkja einige med oss, og som enno slorte me SU i a prova a berre preikar, slik som — Kva krav stiller streka under krava vare. Me oss ut. Trur det viktigaste ikkje er med, til a reisa kam- splitta oss. Dei hengte opp SU, men nokon som gjer aksjonen? forlet huset etter 4 dagar me kan lwra av det er at pen der dei bur. ei sur veggavis om at det dei seier, og da. er — Me krev klubb pa dei heilt pa eige initiativ. Da me mobiliseringa av ungdomen Raud Valallianse matte Raud Ungdom tingen. VI KREVER UNGDOMSHUS! Dette kravet har ung- noen av oss hos ordforeren, videre, og hva har dere dommen i Lakselv i Finmark samla seg om. De krever men han var visst imot oss. lcert av dette? fa bruke det gamle ungdomsherberget til klubb, og har Han mente at vi skulle fa Nina Merethe: En ting er samla nesten 200 underskrifter for kravet. Ungdoms- bruke den trasige Por- sikkert, at skal vi M en skoleelevene Nina Merethe, Rolf og Elfin star midt oppe i sangerstua et par ganger i plass a vwre, ma vi ikke gi kampen og forteller til Rode Garde: uka, men det har vi sagt nei oss na, men holde pa til til fra for ay. kommunen gir seg. Nina Merethe: Vi har gjenger. Noen drikker, Elfin: For to dager siden Rolf: Vi har leert av dette flere idrettslag og kristne noen royker, noen sitter hadde formannskapet at ingenting kommer av lag vi kan melde oss inn i og hjemme, noen gjer bare mote, men vi fikk Nei-svar seg sjol, men at vi ma ta musikkorps og sant. Men vi rampestreker og noen har fra dem. saken i egne hender. har ingenting vi far by til begynt med narkotika. Det — Hva skal dere gjore bestemme over sjol. ma bli sann nar vi ikke har Rolf: To plasser har vi noen plasser a vmre. der vi kan ga ut om — Na har dere altsd star- Rod Ungdom stetter fullt ut kravet deres om A fa kvelden. Det ene er tet aksjon fora fa ung- bruke det gamle skoleinternatet (ungdoms- hotellet. Der er alt dyrt, og domshus. Hvordan startet herberget) til fritidsklubb. vi blir jagd ut hvis vi ikke det og hvordan har det Vi i Rod Ungdom mener at mitten dere har fort kjeper noe. SA har vi For- Ott? aksjonen pit til nit, a ta saken i egne hender, er den sangerstua som liksom er Rolf: Vi fant ut at skulle eneste riktige. Dere har sett at en plass A were ikke for oss. Den ble brukt som vi fa et lokale matte vi ta kommer av seg sjel, og at sjol ern dere pekte ut en klubb engang, men da fikk oss av saken sjol. Det plass, samla mange underskrifter og gikk rett til dem ikke engang lov a sette gamle ungdomsherberget ordforeren, var ikke det heller nok. tegnestifter i veggen, og syntes vi matte vmre bade prisene i kafeen der er fint og billig. Vi samla un- Derfor mener Rod Ungdom at den eneste veien heye. derskrifter, nesten 200. De ga, ma vare it sta pa, og kjempe til kravet deres er Elfin: Nu er det sann i sendte vi til kommunen. innfridd. — Skal vi fa ungdomshus, ma vi ta saken i egne hender, Lakselv at vi samler oss i Nina Merethe: SA var Lykke til Rod Ungdom i Lakselv sier Nina Merethe, Rolf og Elfin. Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012 11111 IR 11 AKINti4)? * Kam mot Foran tariffoppgjoret 1978 KAMP MOT KRISEFORLIK OG LONNS - kriseforlik NEDSLAG! demokratiske rettigheter Krisa kommer av borger- Kravet om et skikkelig lonnsoppgjor er vedtatt i skyves tilside. Liknende skapets jakt pa profitt. Da en Lang rekke fagforeninger. Bevegelsen for for- lover finner vi bare i tidene var gode ble det in- bundsvise oppgjor, og for skikkelige tariffkrav, er fascistiske land, f.eks. Chile vestert enormt der mulig- kraftigere enn den har vwrt pa mange ar. Dette er eller Franco-Spania. En silk hetene for profitt virka noe av det som ma til for at arbeidsfolk ikke skal fa lov vil bety sywre lonnsned- store. Dette har forte til store lonnsnedslag i tida som kommer. slag for mange — det meste overproduksjon i dag. Og na av lonnstillegga de siste ara krever pengefolka matehold Det kapitalistiske syste- gjor og en okonomisk har nettopp vwrt lokale fra arbeiderne, og legger tillegg. opp til lonnsnedlag p.g.a. met er i dag i krise. Profitten politikk som betyr kraftig Les mer om tariffoppgjeret. Studer dette heftet fra er det vanskelig a fa opp pa lonnsnedslag. Forslaget fra Statsbudsjettet passer kapitalismens idioti. Krisa AKP(m-1) samme skyhoye niva som NAF, som er stotta av LO- som hand i hanske inn i dette vil forverres og arbeidslos- under de «gode» tidene i formannen, om en lov mot opplegget. Lettelser for heten stiger fordi folk far 1974. For a holde profitten sa, «lonnsglidning» er en del av kapitalen, f.eks. gar in- mindre a rutte med og over- PENGER TIL Albania faker lonningene, denne politikken. Hvis det vesteringsavgifta ned, mens p roduksj onslagrene , blir hey som mulig, legges det LONNSOKNIN,G mens prisene star stile eller opp til kriseforlik, tariffopp- gjennomfores, vil viktige arbeidsfolks utgifter faker. storre. FINNES gar ned. Utviklinga de siste Ara Nar arbeiderne har kjem viser at enorme, og stadig pa seg til hoyere lonninger raskt okende summer in- vil kapitalistene prove a is vesteres, bade i innland og igjen den tapte profitten vec utland. Investeringenes an- prisstigning. del av nasjonalproduktet KAMP MOT LONNS- okte fra 25% i 1969 til 37% i NEDSLAG 1976, mens andelen til privat forbruk stod stille. Og profit- En Lang rekke klubber og ten er stor. Om bedriftene fagforeninger har krevd for- ikke har penga pa handa, bundsvise oppgjor uten har de ofte enorme verdier i statlig innblanding. Sam- aksjer 0.1., opphoping av tidig har de stilt kray. Noen tidligere tiders profitt. Bade eksempler: Spikery erkel bankene, som spiller en stor har krevd 3004_ lonnsokning rolle i industrien, og staten Oslo Stein & Jord har krevc sitter ogsa pa svmre penge- garantert minstelonn pa 4l sekker, mange titalls kroner for bygnings milliarder. . arbeidere, ett-arig avtale periode og 4 kroner det en , ER HOY LONN SKYLD aret + bl.a. 100% pa all over I PRISSTIGNING OG AR- tid og 1 uke mer ferie. Jeri BEIDSLOSHET?' og Metall i Kristiansand ha Dette er staten, LO- krevd: Ingen lwrlinger un ledelsen og NAFs kjreste der 25 kroner helautomatis] argument. Men det blir ikke indeksregulering, 7 timer mer sant av den grunn. Se pa arbeidsdag m.m. Folg med land som det fascistiske Klassekampen, bra vedta: Chile, der prisene stiger med kommer nesten daglig. 100-200% i aret, mens lonna Ta opp kravene p. gar kraftig ned. Eller medlemsmote, sorg for a England, der industri- motstanden mot kris( arbeidere tjener mindre enn forliket kommer klart frarr i Norge, mens ar- Men vr ogsa, forberedt pa beidslosheten er mange ga imot et darlig resulta' ganger sa stor. LO-ledelsen legger opp t Under sosialismen ser vi det. aDet er ikke rom for lonnsoking i noe heft annet. I Kina og Dette er sultelonn, og det noe med problemet, er kor- MINIMUM 25% rammer ofte ungdom. Slike tere arbeidsdag en losning. GENERELT TILLEGG lonninger ma vi fa en slutt Det skaper Here arbeids- (ELLER 7 KRONER) pa. Reis kravet om 25 kroner plasser. Forbundsvise oppgjor er i minstelonn! LEVEKOSTNADSINDEKS ingen garanti for bra 7 TIMERS ARBEIDSDAG BASE RT PA ARBEIDS- resultat, men gir storre FOLKS INNTEKTER muligheter til a stille lokale INNEN UTGANGEN Viktige AV 1978 krav og reise kampen lokalt. Indeksen i dag er ment a si For a klare det ma det stilles 8 TIMERS DAG I hvor stor prisstigninga er pa harde kray. Regjeringa BEGYNNELSEN AV forbruket i Norge. Den gar regner med at brutto 80-ARA ut fra gjennomsnittet av hva nasjonalproduktet (det som Kravet om 8 timers-dagen abbe bruker, bade arbeiderne produseres i landet) vil oke b lei stilt forste gang for 90 ar pa Freia og kaksene i med 5,5% i Ara framover I siden. Kravet da var 8 Holmenkollasen. Sjolsagt tillegg sa vil prisene eke timers arbeid, 8 timer fritid blir ikke dette riktig for ar- tariffkrav med 8-9% i aret. Sa hvis og 8 timer sewn. Men hvilke beidsfolk. Vi ma derfor ikke arbeidernes andel av arbeidere er det i dag som kreve a fa en indeks som tar har 8 timer fritid og 8 timer utgangspunkt i arbeidernes FRIE FORBUNDSVISE lonna okt med under en halv slik at staten «gir» en del av verdiene skal ga ned, dvs. at prosent i aret. lonnstillegga. For det forste utbyttinga skal oke, sa betyr sewn? Enna i dag er de fleste utgifter. OPPGJOR UTEN STATLIG arbeidere lenger pa jobb enn INNBLANDING Samordna oppgjor ordner betyr det at den bare gir til- dette at vi for en to-ars- BORT MED 18-ARS det slik at selv om 90% i et bake en del av de skattene periode ma kreve over 25%. 8 timer pga. matpauser og GRENSA forbund eller en forening arbeidsfolk har betalt inn. I tillegg ma vi ha 2 kroner i skifting. Og hvis vi legger til I dag er det sann at de som synes resultatet er for darlig For det andre sparer den inn generelt lavtlonnstillegg. reisetida, da er det virkelig LO-ledelsen hevder at det er under 18 ar, far darligere og stemmer mot, ma de god- pa omr5.der som arbeiderne langt igjen, og reisene blir har vwrt 5% arlig banns- 25 KRONER LOVFESTA Tenn enn andre, enten de gjor ta det hvis flertallet av alle har bruk for, f.eks. skoler og lengre og lengre. Sjolsagt okning de siste 4 Ara. Sann- MIN STELONN samme jobben eller ikke. fagorganiserte stemmer ja. helse og sosialvesen. De sub- skal ikke dette fore til lonns- heten er at nesten all lonns- Denne grove diskrimine• Effektivt for a fjerne for- sidierer ogsa kapitalen. I I butikker, pa hoteller, i en nedslag. Staten, LO-ledelsen okning i denne perioden kom ringa ma, bort. i 73/74. Da var det hoy- handlingsretten og kneble praksis betaler altsa ar- lwrlingesituasjon sa ligger og NAF prater ofte om konjunktur og forbundsvise all kamp! beiderne sitt eget lonns- Lonna ofte ekstremt lavt, ofte problemet arbeidsledighet. oppgjor. De siste Ara har I et kombioppgjor er det tillegg. ned til 10-15 kroner timen. Hvis de virkelig ville gjore Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012 12 JAN SOLGTE KROPPEN SIN I KOBENHAVN: NGS•ledelsen mot, 35 000 streika 10. nov ! Pornomodellene gjor det Aksjonsdagen for nynor- rske laeremiddel pA stats- ske laeremiddel torsdag budsjettet.Elevar og laer- 10 november er den sto- arar krev 25 millionar. rste som har yore nokon Pa eit mote i Oslo aksj- ikke frivillig gong.Minst 80 skular har onsdagen skroyt DNA- yore ute i streik - til sam- representanten Margit anlikning var 87 skular Tosdal voldsomt av Stor- Jan er tidligere sjemann og har vlert narkoman. I anten i streik eller bokbo- tingsmelding 16 og kalla en periode hvor han var helt pa bann, filmet han en ikott i fjor.Noko heilt demonstrasjonane eit »sk- del ganger som modell i pornofilmer for a skffe seg nytt i aksjonane i ar er at rik i blinde».13fide ho og penger til stoff. Han forteller her til Rode Garde mange ulike skuleslag har representantar fra andre hvordan han opplevde pornoindustrien. yore med.Sosialskular, borgarlege parti fekk stor Pornokapitelistene prover a forsvare den rattle husmorskular,jordbruks- motbor pa motet. virksomheten sin ved a pasta at de har idealistiske skular,husflidskular og Den seers vellukka aksj- motiver og at modellene deres gjor det frivillig. folkehogskular har yore onsdagen syner og kor st- — Jeg dreiv rundt i Kobenhavn pet denne Lida. med for fyrste gong. ikk imot elevane den rea- Nar vi var helt pa bann, uten penger og matte ha Serleg slagkraftig var ksjonaere Unge Hogre-lei- stoff, visste vi at vi kunne get til pornostudio pa aksjonen pa Voss,der 12 inga i NGS star.Kort tid Norrebro. Ncir vi kom inn, var det akkurat som en av 13 skular var i streik for aksjonsdagen gjekk vanlig «free-shipping til sjos. Vi satte oss pet en tre- og demonstrasjonstoget dei apent ut mot streik benk fangs veggen. Pa den andre veggen hang en samla 1700 deltakarar! og braut i praksis med tavle hvor dagens «jobber» sto oppslatt: To kvinner Man og mange andre sta- Aksjonsnemda for sprik- og en mann, to kvinner, en mann og en kvinne, osv. der var det flotte aksjon- leg rettferd i skulen.SA — Det var mange 13-14 dr gamlejenter som ble ar.500 i tog utnytta her. 200 kroner kunne vi fa for en sann film. .i Haugesund grov var framferda deira De mast perverse filmene var litt bedre betalt, og streik pa 5 skular.Str- at sprakansvarleg i NGS, sadisme, barneporno og sant. Sa djupt sank aldri jeg eik for fyrste gong for Astrid oydvin sag seg no- at jeg tok sa' nne jobber. nynorske laeremiddel i ydd til a ga ay.Ho kunne En gang sa en av fotografene til en 14 dr gammel Trondheim - pa husflid- ikkje lengre representere knarker som bad om jobb: Du ser ut som en hore pa skulen og 400 i demon- NGS sin elevfiendtlige 70 a'r, du kan bare ga herifra! Hun svarte at hun strasjonstog.Det er nokre politikk i laremiddelsak a matte ha penger til stoff. Han sa da at hvis hun dro av tala. At elevane star pA hennar ut pa Jylland og var med i “animalsex» skulle hun fa Aksjonsdagen var eit 500 kroner. side og ikkje hja den rot- slag i trynet pa DNA-regj- — Vi var alle knarkere. Gikk pa preludin. ne NGS-leiinga,har aksj- Pengene gikk rett til stoff. I rommet ved siden av eringa som berre har loy- onsdagen synt i fullt I et slikt terrassehus i Ekebergvelen 296 i Oslo kroner.) bilen har hen mobiltelefon. va 8,3 millionar til nyno- mon! studio fikk vi kjopt stoff svcert billig. De som dreiv boy Magna Severinsen,innehaver ay pornosjappa Det h8rer med til historian at Magne Severinsen Bladsalg pi Grunerlakka og utgiver as, er tidligere frelseammeoffiser.Dette er et north studio visste at vi matte vcere speeda fora klare bladet sKontakt, - et sannonsebbids.Severinsen eksempel pi hvordan pornospekulantene laver gjore filmene. De solgt oss billig stoff. De gjorde oss -her bit i samme standard og prisklasse torn bo- stort pi menneskeskjebner !tom lane. norkomane. ligennn Mercedes Benz SLC som koster 237.000 Hvitboker om - -Det var sa fornedrende for mennesket. Det er — Han som eide studio het Walter Brown. Dan- ingen som gjor sann frivillig. De gjorde det pa grunn marks storste pornokapitalist. Han eksporterer av undertrykkinga og den enorme sosiale noden vi filmer for hunderer av millioner til Sverige, Norge levde under. Vi matte ha speed i kroppen for a greie og Tyskland. Han har sjol aklri tatt knark eller politiske det. Det var ingen folelser. Det var bare ratt og mcittet selge kroppen sin for 4 overleve. Han kjorte kaldt. Det er jcevlig a tenke pet na etterpa. rundt i Mustang og Pontiac. oppsigelser Politiske oppsigelser griper om seg. Bare du itpner kjef - ten for a kritisere en fagforeningspamp, en direkter eller et darlig lennssystem, risikerer du a bli beskyldt for a Elevane pa Sunndalsora varmer opp skape «uro» og bli sparka fra jobben. Men saline metoder far ikke arbeiderne til a holde kjeft — flere og flere gar til aksjon mot det de er forbanna pa og de politiske oppsigel- sene fearer mange hvem som spiller pa direktorens lag og hvem som gar sammen med arbeiderne. til streikedagen 10. november Flere av de som har blftt sagt opp pa politisk grunnlag har laga hvitboker om saka si. Bide to av dem som er oppsagt pa Elektrisk byrit og den oppsagte arbeideren pa Desse bileta er fra Sundalsora videregiende skule For a streika under kravet om skikkelege leyvingar Norma Projektilfabrikk har gjort det. der dei som den fyrste skulen i landet vedtok a ga til til nynorske laeremiddel og ferebu streikedagen sat- De oppsagte EB arbeiderne, postboks 26, Ankertorget, streik 10. november. Elevane valte og ein aksjons- te aksjonskommiteen i stand denne aksjonen tirsdag Oslo 1 komite som leis aksjonane fram til streikedagen. 18. oktober. og Stettekomiteen for den oppsagte ved Norma Projektil- fabrikk, postboks 121, Ankertorget, Oslo 1. FORSVAR DE DEMOKRATISKE RETTIGHETENE Elevradet ved Elvebakken videregaende skole har vedtatt felgende i forbindelse med at reglemen- tet for skolen snart skal opp i skoleutvalget: «L Reglementet for skolen ma sla, fast at det skal were meldingsfrihet. Det vii si at ingen elever ved skolen er pliktig til a gi skriftlig grunn for fravter. 2. Det ma gjeres Mart at streik eller aksjon ikke skal titres som fravler dersom den er vedtatt av et lovlig innkalt allmote. 3. Refselsesmetoder som parade og gjensitting ma bort. Og her vert ho brent. I staden blei det teke fram ein ny 4. Reglementet ma sla fast at elevenes egne transparent der det sto: «Vi krev 25 mill. over statsbud- organer selv skal vedta lover og regler for disse. sjettet for 1978. Avvis stortingsmelding 16. Get til streik Elevene skal selv vedta regler for veggavisa.» F yrst vart parola «Loyvingar til nynorske lceremiddel 10. november!» Aksjonen samla mange elevar som klap- Allmote ved skolen den 18/10 vedtok folgende : over statsbudsjettet er berre 8,3 mill.), bretta ut. Men liar- pa og syntes aksjonsforma var fin. Berre nokre fa reak- «Dersom skoleutvalget ikke tar hensyn til disse men over dette lusne 4ilbodet» fra staten er stor mellom s joncere ropa «Kast folka og pa bei let», men dei vart av- viste av folk. kravene, vii vi ikke felge reglementet.» I elevane, sa den parola dugde ikkje. Elevkorrespondent Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012 13 NE 1 T I 1.«FREDSFOLKETD Den sakalte «fredsfolket» i Nord-Irland har pa nytt Irland har stilt pa kort sikt er at alle politiske fanger ma kommet i sekelyset etter at de fikk Nobels Fredspris 1977. loslates og at de britiske troppene ma ut av Irland. «Fredsfolket» star for en uvanlig reaksjonr og rotten «Fredsfolket» stetter ikke disse kravene. Tvert imot har pasifistisk politikk. De stetter den britiske okkupasjons- to av lederne deres, Betty Williams og Ciaran McKeown, hwren i Nord-Irland, og oppfordrer nord-irsk ungdom til uttalt at de syns den britiske hren har gjort en bra jobb i gA med i den fascistiske politistyrken RC «for a kjempe Nord-Irland! Det bor ikke forbause noen at disse folka for freden». Nar anti-imperialister nylig demonstrerte ikke onsker et forent Irland. De forsaker a framstille seg mot at den engelske dronninga besokte Nord-Irland, satt som upolitiske, men i virkeligheten har de tatt klart de to kvinnelige lederne for «fredsfolket» og drakk to med politisk stilling; for imperialismen, mot et fritt, forent og dronninga mens demonstrasjonene ble slatt ned av politi demokratisk Irland. og solelater utenfor. KAMPANJE MOT FREDSFOLKET BRITISK IMPERIALISME UTBYTTER IRLAND! I fjor ble det kjort en enorm reklamekampanje for Arsaken til krigen i Irland er utbyttinga og ut- «fredsfolket» her i landet. Unge Hoyre, de borgerlige plyndringa den britiske imperialismen driver overfor det avisene og de store bankene gikk sammen om a lage en irske folket. Irland er rikt pa naturressurser som tunge «folkets» fredspris til dem. De greide a samle inn 1.7 metaller og olje og gass. For a sikre seg kontrollen over millioner kroner til «fredsarbeidet» i Nord-Irland. I den irske okonomien delte britene landet i 1921, etter at en virkeligheten var disse pengne en gave til britenes krig i framgangsrik frigjeringskrig hadde tvunget dem til a gi Irland. Et ufritt Irland kan aldri fa fred, og «folkets» den serlige delen av Irland formelt sjelstyre. De beholdt fredspris og «fredsfolket» representerte et britisk fram- Nord-Irland, som hadde nesten all industrien i Irland, stet for a vinne propagandakrigen om Irland. Det er ogsa som en direkte koloni. Dette gjorde de mot onskene til en stotte til britenes propagandakrig at de samme folka 80% av det irske folket. Den irske republikanske har fatt Nobels Fredspris i Ar. bevegelsen kjemper fortsatt for et fritt og forent Irland. Irlandsfronten har startet en kampanje mot «freds- Over 17 000 britiske tropper okluperer i dag Nord-Irland. folket». Det har blitt utgitt et hefte om dem, og det er star- Nrmere 2 000 drepte og hundrevis av politiske fanger er tet en underskriftskampanje til stotte for kravene om at noen av resultatene fra denne okkupasjonen. alle politiske fanger skal frigis og alle britiske tropper ALLE BRITISKE TROPPER UT NA! skal ut av Irland. Underskriftslister og hefter kan bestilles fra Irlandsfronten, Boks 7061 Homansbyen, Oslo Noen av de viktigste kravene anti-imperialister i Nord- 3. Belfast Stotte til de tiltalte Indisk revolusjonaer T-banedemonstrantene PRESSE MELDING Ikke nodhjelp, men Ungdommens aksjons- prover a knekke oss med komite mot politivold tar hard straff, men det skal pa det sterkeste aystand dem Ikke klare. fra den fabrikerte tiltalen Ungdommens aksjons- motde tre T-banedemon- komite mot politivold veit revolusjon og sosialisme strantene. Den fabrikerte med erfaring fra demon- tiltalen er en provokasjon strasjonene for 1. mai, mot all ungdom som ikke hvor Asgeir Sunde blei som kjemper for en som kaller seg har noe sted a ywre. sluppet los fire dager for sosial revolusjon, mot de «marxister», men de er «Kommunepampa er de tida, at det nytter a slass. som kjemper for bred og borgerlige politikere, virkelige pobla» er en av V i vil oppfordre all f rihet . revisjonister. Politikken komiteens paroler. Denne ungdom til a danne I Calcutta snakka deres skiller seg ikke fra saka bekrefter detteDeter stettekomiteer for de tre Klassekampen med San- den som den indiske pampene som driver tiltalte T-banedemon- tosh Rana, som er ny- regjeringa i Dehli fewer. ungdommen ut pa gata, strantene og to kontakt valgt medlem av del- til T-banen og til slotts- For over alt er det gods- med ungdommens statsforsamlinga i Vest- parken, det er dem som aksjonskomite mot politi- eierne og de store bevilger penger til vold. Bengal. Han er en kjent kapitalistene som politiets opprustning. Kamp mot all politi- marxist-leninist og satt 5 trekker i tradene. Denne saka viser ogsa vold! ar som politisk fange i Et eksempel er politiets holdning til Forby «Norsk Front»! Indira Gandhis fengsler. ma.let om minstelonn, i nazistene. Dem griper inn Vi krever de tre tiltalte Forst en maned etter Vest-Bengal har for nazistene mot f rikjent ! valget i juli i a'r slapp hoyesterett slatt fast at ungdommen og Ungdommens aksjons- han ut. Han hadde bl.a. fabrikerer en tiltale om at den skal vmre 6.33 rupies komite mot politivold dette a si om fat- ungdommen driver med v/Asgeir Sunde poste CALCUTTA (ca. kr. 4.20) pr. dag. void mot politiet, mens restante Etterstad Oslo 6 tigdommen i Vest- Men mange arbeidere Bengal og Calcutta. far bare 2. Dette er virkeligheten er at «Nodhjelp -77» er av- politiet driver void mot sover ute, bare med en — 70% av befolkninga ulovlig, likevel blir aldri Vi beklager at denne slutta. 50 millioner til ungdommen. Dette er en pressemeldinga kommer sekkestrie under seg. i denne delstaten sulter, noen fra herskerklassen «verdens fattige» ble hyldest til nazisvina i sa seint inn i avisa. Rett utafor de store, in- de far ikke engang to arrestert eller (Iona. «Norsk Front». Politiet Red. resultatet. Pa TV ble det ternasjonale hotellene sma, maltider med ris Svarteborshaiene far vist fram bilder av barn ser du folk som Jigger i per dag. 60% av Calcut- ogsa ga fritt omkring. med sultne mager og rennesteinen og der tas befolkning bor i — Hvordan kan denne glimt fra slumstrok for a langsomt i solsteiken. slum. De fleste sjuke far situasjonen endres? vekke medlidenheten. Skitt og soppel over alt. ingen behandling, og pa — Det finnes bare en Diverse politikere, med Madre med nakne unger sjukehusene er hygiene, vei: En demokratisk, Hoyres Erling Norvik pa armen som lever av stell o.l. sa elendig at anti-imperialistisk revo- og Arbeiderpartiets tigge. Ett dogn med sjansen heller oker for at lusjon. Forst ma de store Reiulf Steen i spissen, lot kraftig regn er nok til du dor. jordeierne og kap- seg avbilde i «tverr- sette store deler av Men dette er bare tialistene styrtes og im- politisk» selskap under slumstrokene under halve historia. Pa den perialismen, leda av parola «Gi!» vann. andre sida finner du supermaktene USA og Dette skriv Rodluvan, uthaldenheit, ambisjonar Men er slike inn- Alt dette er beskrevet styrtrike feudale jord- Sovjet, hives ut. Da samlinger noen virkelig avisa til Rod Ungdom i osv. for = fra Calcutta og an- eiere, kapitalister og skaper vi grunnlaget for hjelp for verdens ut- Sverige, i siste nummer. Pa gymnaset vil BU 73 dre deler av verden. byrakrater som utbytter begynne den sosialistis- BU 73 er eit forslag om plyndra og sultende halde fram med karak- Med Arne Fjortoft pa ut- folket og undertrykker ke revolusjonen og nytt karaktersystem i terar, men det skal vere folk? Klassekampens ut- sendt TV-oppdrag lwres det. De har tjenere, styrke proletariatets skolen i Sverige. Det er tregradert og kurs- sendte medarbeider, du opp til a syns «synd privatbiler og velter seg diktatur. eit forslag om at relatert. Det skal som bl.a. besokte India, pa» de fattige million- i luksus. De store jord- Akkurat na kjemper vi karakterane skal er- utgreiast detaljerte mal Pakistan og Bangladesh stattast med det vi kallar massene i Bangladesh eierne kontrollerer det for frigiving av alle for kva som skal til for i host, begrunner i denne skiasmal. Rodluvan seier fa og andre land i den tred- meste av jorda, bondene politiske fanger, det er ein bestemt karakter. artikkelen hvorf or at dette ikkje vert ein Vert det for mange som je verden. Men senti- er bundet til a slite for enna 10 000 av dem i In- karakterfri skole, berre oppnar karakter nummer svaret er nei. Eksem- mentalitet og noen inn- dem for en liten andel av dia. Vi stotter bondenes pelen tar han bl.a. fra en at ordet karakter for- 2, skal mak forandrast. samlingsmillioner vil avlinga eller noen fa krav pa jord, ar- svinn. For dei som soker Dette meiner Rodluvan av verdens fattigste aldri fjerne rettene til rupies om dagen.» (1 beidernes kamp for pa gymnaset vil dette vil bety sterk sentral byer, Calcutta i India. fattigdommen. 50 rupie er ca. 65 ore.) skussmalet fylle alle dei dirigering og lcerarane og }were lonn. Indias fat- Calcutta, som Jigger i millioner kroner fordelt — Hvem har den tige millionmasser ber funksjonane som dagens elevane sine hove til den indiske delstaten pa Calcuttas millioner politiske makta i Vest- ikke om medlidenhet, karakterar gjer. Det skal paverke undervisninga Vest-Bengal, er en av vise korleis eleven passar gir vel 8 kroner per per- Bengal? men om stotte til sin vil bli kraftig redus ert. verdens fattigste byer. til a studere vidare. I Rod Ungdom son, nok til noen — Den parlamen- revolusjonwre kamp for i Sverige Overalt er det slum. Om tillegg til vise kva kunn- oppmodar folk til a ga maltider. Slike aksjoner tariske forsamlinga og styrte utbytter- skapar eleven har, skal mot dette forslaget til kvelden og natta er for- er tvert om et aktivt regjeringa i denne klassene.» det vise samarbeidsvilje, nytt karaktersystem. tauene fulle av folk som ideologisk vapen mot de delstaten er styrt av folk MIIMIN=11100 14 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012 ro e garde (Young Communist» om Elvis Sur kritikk av Denne artikkelen har vi saksa fra avisa til det kommunistiske Tramteaterei ungdomsforbundet i USA, «Young Communist». Oversettelsen og mellomtitlene star for redaksjonens I siste nummer av Rode speller rock (utan a dra regning. Garde skriv redaksjonen med seg dei most delcaden- om den nye plata til Tram- te trekka frd, denne stilen). teatret; «Deep Sea Thriller Difor har MAI aldri sett og mere til». Her vert ELVIS KOM FRA EN munnkury pa rocken — FATTIG FAMILIE Tramteatret kritisert for at men har gitt ut ein del «den norske, folkelege, roc kegrupper. Tramteat- Da Elvis dode 16. august kulturen har vorte trengt ret er eit dome pa dette. tok det ikke mer enn noen tilbake for ein meir rock- Og sa lenge det er slik at timer for livet og musikken orientert Denne kri- vi treng nokre slike grup- hans blei det heiteste debat- tikken er eg ikkje samd i. per, lyt vi ogsci hjelpe dei tema blant titalls millioner Rett nok er vel dei fleste fram. Og det vert det folk. Dokumentarfilmer om samde i at det er ei hovud- bakstreversk a kritisere han rulla straks over TV- malsetjing for oss innan desse gruppene for at skjermen og dei Elvis-T- musikken a utvikle ein ny, ikkje repres enterer den skj orter var til salgs overalt. revolusjoncer, kultur tufta folkelige kulturtradisjo- Elvis Presley kom fra en pa den folkelege kulturar- nen! Kritikken av Tram- fattig familie i sorstatene og ven. (Og i dag har vi ei slik teatret i Rode Garde vert i jobba som truckforer og utvikling pa gong.) Men vil praksis det same soma ga fabrikkarbeider. Musikken det seie det same som at inn for forbod mot rock. til Elvis bestod av elementer andre retningar skal Vera For dersom ein kritiserer fra svart rythm & blues og forbode? Skal t.d. stilret- alle som speller rock, vert hvit country musikk. Begge ningar som rocken vera lina unclertrykking istaden- disse musikkformene re- forbode? Eller er det slik at for hjelp. presenterer en stor del av vi treng nokre grupper som Vi skal kritisere alle folkets kultur i USA, men da i hovudsak spiller rock? Eg idear av typen «Rock er Elvis slo gjennom var det til musikken sin fra svarte ELVIS BLEI den rabiate anti-kommunis- trur det siste. Rod. eller «Rock er sjelden country eller rythm artister, var Elvis aktivt STORKAPITALIST ten McCarthy fikk herje I hovudsak er det slik at revolusjoncer proletar- & blues pa radioen og ingen med i kapitalistenes rase- rocken er eit mektig Til slutt blei Elvis sjol en fritt. Ei tid med utbredt vapen musikk., men dette er av delene var representert hysteri da borgerrettighets- rasisme og diskriminering, som USA-imperialismen langt fret det same som pa hit-listene. bevegelsen fikk vind storkapitalist — et offer for i seila i nyttar til a skive folk — dette systemets degenere- ei tid da okonomien var pa og koma med sur kritikk mot 50-ara. «Det eneste jeg kan soerleg ungdom — verda APPELLERTE TEL ring. Kjempesuksessene i vei opp etter den djupe krisa Tramteatret for at dei har bruke «niggerne» til er som over. Men likevel ma UNGDOMMEN Hollywood, Las Vegas og og da USA-imperialismen «trengt tilbake» den skopussere», sa han til en taktikken var vera slik at Memphis gjorde Elvis til en trappa opp aggresjonen mot folkelege kulturen, slik Maten Elvis opptradte pa journalist. Han kom til a bli vi har eit tilbod til all ensom mann de siste folk i hele verden. Rode Garde skreiv i forrige appellerte til en viss grad til hates av millioner av svarte ara han ungdom som er flaska opp levde. De som kjente han Kapitalistenes sosiologer num mer. opprorstrangen i ung- for denne uttalelsen. med denne musikken — og best sier at han var hekta framstiller det som om folk Ulf pa MAI dommen, som pa den tida Vi ma videre huske at sjol pa den tida ikke gjorde opp- da treng vi grupper som hadde 50-aras moral og om noen kapitalister brukte opp pa alle slags piller, at han drakk en kvart liter rer slo tilbake. Dette er sosiale verdier opp i halsen. lang tid pa a venne seg til logn. Kampene blei imidler- Alle disse tinga spilte en Elvis, sa oyna de raskt at de alkohol daglig, at han var ut- rolig feit og at han led av t id svekka av at de •••••••••••••••••• viss rolle for Elvis' kunne bruke rocken som et revisjonistiske svikerne p.; popularitet. Dette var ogsa instrument til a spre «paranoia og ensomhet». noen Millionene hadde apenbart den tida tok makta i kom- av grunnene til at reaksjonwr ideologi. munistpartiet (det am eri- mektige herrer fra starten ikke gjort ham lykkelig. ELVIS FREMMA kanske , red. anm). Kam- av angreip Elvis og rocken KAPITALISTENE SPEKU- pene blei ogsa leda vekk fra roll-musikken. Det Beste KAPITALISTENES BUD- SKAP LERER I ELVIS den politiske kampen gjen- SVAR TIL ULF (erkereaksjonaert tidsskrif- Den nye dyrkinga av Elvis nom kapitalistenes store tet for USA-imperialismen, Den verden av over- kulturoffensiv. De brukte red. anm.) karakteriserte fladiske forhold og uendelige som kapitalistene sprer na Denne kritikken fra Ulf er ikkje sur, den er positiv rett etter dodsfallet, er ikke Elvis og tusen andre midler rocken som en «kom- paliksom-kjrlighetshisto- til a skape en atmosfwre av kjem inn pa den og vi vil gjerne to opp att at munistisk sammen- rie som gjennomsyra de 38 bare et framstot for a tjene diskusjonen om Rock som vi oppmodar folk til a kjope penger. Den har ogsa til hen- politisk passivitet blant svergelse». filmene og de 500 millioner ungdommen. har pagatt her i Rode Gar- seg denne plata. Vi vil og platene til Elvis, blei et ef- sikt a glorifisere 50-6.ra og de i lang tid. Og vi er samde DEN ANDRE SIDA Gjennom Elvis-T-skjorter gje ros til MAI for a gje fektivt vapen for stille denne tida opp som en med Ulf, det er ikkje noko plata ut. Feilen i var an- TIL ELVIS modell for ungdommen i og Elvis-plakater prover kapitalistene til a lede kapitalistene a fa ungdom- negativt i at Tramteatret melding er etter var dag. brukar musikk i stykket Men vi ma ogsa se den an- tankene til 50-aras ungdom men til vende tilbake til meining ikkje at den er sur, dre sida til Elvis — hvordan vekk fra de brennende Herskerklassen liker sitt som er pop-orientert. men at den seier at det er skape et bilde av 50-ara der «gode gamle dager» i 50-ara. han blei og hvordan han blei daglige problemene. Fil- Heller tvert om, det er bra negativt at Tramteatret alle var forelska og hadde Vi ma ayslore sannheten om brukt fra det oyeblikket mene og tekstene som blir de mytene de prover a spre, at Tramteatret nyttar brukar ein meir rocke- musikken hans fenga hele sett pa som «meningslose» det godt, da det storste musikk som nar fram til orientert stil, medan vi ungdomsgenerasjonen. spredde i virkeligheten problemet var a fa bilen til ungdom som er flaska opp meiner det i dette tilfellet kapitalistenes budskap — de ga fort nok. Dette skal dekke med pop. er positivt. ELVIS VAR RASIST over at det egentlig var en fremma religion, super- Overskrifta di skyt Litt redaksjonen Vi skal huske at sjol om patriotisme og alle former periode med ekstrem over mal, Ulf. Kritikken av han lante mange elementer for mannsjavinisme. politisk undertrykkelse da Tramteatret si siste plate •••••••••••••••••• Spennande Dag Solstad: nytt SVIK-FORKRIGSAR I desember kjem den kommunistane og sikre nye boka av Dag Solstad, kktssesamarbeidet Pd SVIK — Forkrigsar heiter bedriftene. Kring denne fra ho. tra den vert livet til Handlinga er i tida for vanlege arbeiarar spunne andre verdskrigen. I inn. Me er med pet Oktober Rathkesgate pa Gritner- «Ostkantstafetteno og lokka i Oslo lever ar- dans i Gritnerlokka beidarfamiliane medan Folkets Hus. Spania- krigen kjem ncerarare. kjemperane kjem heim — Oktober v`k Romanen fortel om og set kjem krigen. korleis leiarane i Ar- Dette er det forste biri beiderpartiet svik ar- det i ein serie pa tre. I dei beidarklassen og stottar nye binda vil Solstad dei fascistiske «slak- skrive om korleis perso- tarane» i Finland mot nane i det forste bindet Forlag Sovjetunionen i vinter- meter krigen og korleis krigen. Denne kampanja dei opplever den. vert nytta for a knekke Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012 =MEI Pakistansk utstilling pa Ila skole Mohammad Khaliq og Ch. Fiaz Ud-Din er to av elevene Livlig aktivitet pet Ila skole. Her spilles Charan Board, som har laga utstillinga. — Vi helper at new norske ser et svcert vanlig pakistansk spill. hvordan vi lever i Pakistan, set kan det hjelpe pet den behandlinga vi fax, sier de. — Vi har laga denne ut- tanske elever og lcererin- kunsthei ndverk. Dessuten landet. Og en kveld laga se mien av dem som dag elevene synes utstillinga stillinga fordi norske veit na si har de laga en ut- har elevene laga plakater og serverte de pakistansk er elever p4 Ila skole i er veldig bra og at de har svcert lite om Pakistan, og stilling om Pakistan pet med informasjon om lan- mat. miljoet sitt hjemme i lcert mye de ikke visste om hvordan vi lever der. Ila Skole i Oslo. dets historie der de legger De som kommer til ut- Pakistan. fra for, sier de to som Vi 'taper at bedre kjenn• Utstillinga gir et inn- vekt pa veien fram til et stillinga far ogset se lys- — Hele skolen var har framhever at et veldig skap til landet vetrt kan blikk i svcert mange sider sjolstendig Pakistan, fritt bilder fra Pakistan som sett utstillinga og det har stort problem for frem- fore til at vi blir bedre ved livet i Pakistan — her fra britisk herre domme, viser nasjonale kultur- ogsa kommet mange fra medarbeiderne er at det behandla i Norge, sier er det stilt ut vanlige mat- om religion og jordbruk. minnesmerker og andre skoler, forteller er set vanskelig a lcere Mohammad Khaliq og varer, aviser, plater De har ogset laga flotte moskeer set vel som Mohammad Kaliq og Ch. norsk: — Vi skriver jo Ch. Fiaz Ud-Din. Sam- bolcer og klcer sammen tegninger som blant an- dagliglivet pet lands - Fiaz Ud-Din, inntrykket ikke samme bokstaver men med sju andre pakis- med pyntegjenstander og net skildrer dagliglivet i by gda. Blant annet far vi vart er at de norske engang, sier de. ■ ■■ ■ ■ ■■ ■ ■ ■■■ ■■ ■••••••■••■■■■■••••■■•■■•■-•*•■•■■••■■•■•■■•■■■••■••••■••■■■■••■■■•■■■••••• •• ••• ••• • •••• •• • ••• •••••• Vrigdomsroman om rasisme og Raude flagg: framandarbeidarar , (0g sa kom vi til jobb i restaurantnceringa vanclrarungdom i Noreg. Norge..." heiter den der sjefen er rasist som Denne boka er derfor vel Flott bidrag fra MAI til feiringa av ungdomsboka Sverre plagar far hans. verdt a lese. Boka endar Asmervik har shrive. Men den analysa med at Hasan tenker pet Boka handlar om Hasan, Asmervik presentere er korleis ein skal kjempe 60-ars dagen for oktoberrevolusjonen ein unggutt fra Pakistan, inkonsekvent og ikkje mot rasismen, og han om mor og far hans. Me fullstendig. Mellom arena seier med seg sjolv at det far vite litt om tilhova i kjem ein av dei viktige som ma til er at ein- Dei som vart begeistra sosialistiske landet han Eire av dei heiter Vin- Pakistan, om korleis den personane i boka, ein skapen mellom norske og og imponerte av plata leis. ceremo som er samansatt fattige bonden, far til norsk icerar, med at rasis- utanland,ske arbeidarar Bidderslag som MAI ga Ellers dekkjer plata eit av 3 italienske ar- Hasan, ikkje ser annan men er noko som ligg i met utviklast slik at ar- ut for ei tid sidan, har vidt spekter av sangar. beidarsongar : Bella Ciao, utveg enn a reise til den norske folkesjela. beidskjoparar ikkje han noko stort i vente. MAI Det er til domes Tidsmar- Vinceremo og Avanti Noreg for a klare seg. • Slikt er ikkje holdbart. klare a setje arbeidarar gir nemleg ut ei plate med sjen som handlar om opp- P opolo. Seinare reiser Hasan og Men andre stader i boka fra ulike nasjonar opp revolusjonwre songar, dei bygginga av sosialismen. Dette er berre nokre av mor hans etter. I Noreg kjem Asmervik inn pet at mot kvarandre. fleste henta fra det sosia- Sorgemarsjen er ein dei flotte sangane pa gar Hasan pet skulen, han rasismen vert nytta for Les boka og gjer ho til listiske Sovjet. gripande og roleg plata. Det er eit stralande meter rasismen som splitte norske og utanlan- ein reiskap i kampen mot Pa plata er det ein tysk hyllingssong til dei som bidrag MAI med dette har fins, kor vanskeleg det er dske arbeidarar i deira utbyttinga. hyllingssang til Lenin, ein fell under oppreisten i gitt til den revolusjonmre for familien a fa ein stad kamp for t betre mektig sang som under- Petrograd i 1905. kulturen! bu. Og han finn ut at den levevilkar. Og set kom vi til Norge... streker de store ideane Det er fleire songar «fine» jobben til faren er Der finns svcert fa Treff-bokene, til Lenin og det spelte av korps pa plata. ein svcert underbetalt beker om tilhova for inn- Gyldendal Forlag Jon Michelet: A. M. Marksmann: ORIONS BELTE PER STIGMANNS EVENTYR Innhaldet i denne boka riss far me sjd korleis Per Stigmanns event yr kjempar for det som er stillte seg p4 hans side. I e at 3 (,fribyttararn dreg supermaktene rivaliserer er ei samling svcert spen- rett mot styresmaktene, tillegg kjem dei mektige til Svalbard i ei gammal pet nordkalotten. nande historian om ham- morkemennene og i mennene i kyrkja som og skute fora tene litt ekstra pen mot utbytting pet 1300- vidare perspektiv nazis- sldss pa den tyske kongen pa jakt. Tilfeldig kjem del talet i Sverige. men. si side. over ein russisk lyttesta- Det er den kjente sven- Saman med Per Stig- Desse historiane er sjon. Dei vert oppdaga og ske veteranen i kommu- mann sldss den tjukke svcert spennande. I tillegg jakta er i gang. Eire kjem nist-rorsla Nils Holmberg munken Broder Patrik, kjem at dei og gir eit godt seg unna. Men framfore 4 som har skrive desse den einauga Johan og korrekt bilete av verte teken godt vare pet bekene under namnet Synala, den store og korleis tilhova var pet den av dei norske styresmak- A.M. Marksmann. Han sterke Lille Svein og tida i Sverige. tene, vert han fengsla, tok til a skrive desse his- Svarte Mats. skulda for 4 ha skote ein toriane i 1942. Malet til Mot seg har desse den russisk tenestemann, Holmberg del han tok til tyske kongen som vart deretter satt i harde med skrivinga var a ut- innsatt til a regjere forheyr. nytte dei historiske hen- Sverige, hofftenestemen- Men denne romanen er dingane i kampen mot nene til kongen, fogdar og langt meir enn ei spen- nazismen. riddarar og den delen av nande handling. I klare Per Stigmann vart ein den svenske adelen som Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012 Rode Garde, Boks 2046, Griinerlokka, Oslo 5 ARBEIDSLOS UNGDOM TIL RODE GARDE: «STATEN TVINGER DEG TIL A STJELE» Antallet arbeidslose ungdommer oker stadig i Ian- det vart. DNA—regjeringa har ikke pa noen mate gre- id a skaffe arbeid til ungdommen - enda sa mye de har lovt og prata fine ord. Det er pa tide at ungdom- men tar saka i sine egne hender! Rode Garde har prata med tre ungdommer som er uten jobb og er henvist til a bruke dagen pa gate- kjokkener og gatelangs. —Mart vi vil ha jobb! sier de, men de slar fast at hvis du forst er stempla som pobel og giddeslos, sa fir du ikke Here sjanser. —Staten tvinger oss til a stjxle, sier de. For nar du kommer rett fra skolen og ikke far jobb, sa far du ingen trygd, og hva skal du gjore da? Den ferste vi matte var Josef. skolen. Han var 17 ex og hadde slutta pa RG: Kan du fet penger hjem- gymnaset. Han hadde vmrt ar- m e ? beidslos siden august. Vi spurte — Jeg vil ikke be om det. Vil hva han hadde gjort for a fa ikke bli avhengig av dem pe den jobb. maten. Da kan dem bry seg med — Har vwrt pa arbeidskon- alt. Dessuten er foreldra mine toret en del ganger. Men for oss arbeidsfolk uten god rad. unge er det bare drittjobber a fa, RG: Har du meldt deg ledig pet budjobber og satin. For noen arbeidskontoret? dager siden sokte jeg jobb som — Nei. ekspeditor. Ble innkalt til konfe- RG: Hvorfor ikke dot? ranse og matte opp med vit- — Visste ikke om at man kan nemal fra ungdomsskolen. gjere det. Dessuten er det jo ikke Sjefen sa vitnemalet var bra, og noe vits 1, for jeg far jo ikke det virka som om jeg skulle fa trygd allikevel. jobben. Jeg skulle ringe han et par dager seinere. Da jeg ringte sa han at jeg ikke kunne flt job- ben allikevel, for det var en an- To unge jenter kommer faren- nen som hadde fatt den i de inn pa gatekjokkenet, fliren- mellomtida. Men noen dager et- de og i folge med ei flott, diger ter dette igjen, var jobben pa svart bikkje. Mx de far eye pe nytt lyst ledig pa arbeidskon- RG's utsendte medarbeidere, ut- toret! Det matte vmre Neff at en bryter de spontant: «Hvem er annen var ansatt. dere? Er dere sane religiose?» RG: Hvorfor tror du da at du Vi beroliger dem straks med at ikke fikk jobben? vi er sa ugudelige som vi kan fa — De syntes vel jeg var for blitt, og forteller hvilket Eer end kriminell. Jeg har en betinga vi er ute Jentene heter Nina og RG: Men hvorfor slutta du i ta pe skolen. gata og banka meg opp. Else, dommen. Hva synes dere om vi dom pe 4 mndr., og det far de Irene, og er 16% og 17 Ar gamle. den jobben du endelig hadde Nina: Jeg har ikke fatt arbeid hun som eier sjappa her stt det tok initiativ til ci, donne en lilcnen- vite av purken. Sarin er det De er begge to arbeidslose, og de fatt? siden jeg slutta ungdomsskolen i og kan vitne pa at jeg ikke hadde de aksjonskomite mot ungdoms- alltid. svarer villig vekk pa spersmala Irene: Fordi jeg var yngst ble juni. Jeg har bodd pa et etter- gjort noe geali, han kom helt uten arbeidsleshet? RG: Har du lyst til a jobbe? vare sammen med Josef. jeg satt til alt drittarbeidet. Til vernshjem, og da sekte jeg grunn og dro meg med. Ikke Josef : Det ville vmre O.K. —Klart det! RG: Hvordan er dot a vcere slutt fikk jeg ikke gjere stort an- masse jobber uten a fa en sant, Else? RU: Ville dere i tilfelle vcere RG: Hvordan er det et ga ar- uten arbeid? net enn a vaske vinduer, enda eneste. Else: Jo, men han hadde vel med a stotte den? beidsles? Begge jentene i kor: Helt det slett ikke var det jeg ble an- RG: Har dere !tort om noe pa deg fra for, Josef. Alle tre: Ja. — Kjedelig. Degnrytmen blir ja2vlig! satt for. Til slutt orka jeg bare Aksjonslcomiteen mot politi- RG: Tror dere at den kampen RG: Hvilke saker skulle i til- helt snudd. Star opp en gang Irene: Jeg slutta pa skolen et- ikke mer. void ? Aksjonskomiteen og ungdom- felle en slik komite kjempe for? mellom 9 og 12. Drar til byen og ter 7. klasse. Gikk se. et helt ar RG: Har du sokt mange job- Josef, Irene og Nina: Ja! Den men har fort mot politivold har Josef : Den matte i allef all henger rundt. Har en del kame- uten a fa arbeid. Si fikk jeg en ber? er fin! gitt resultater? kreve trygd til all arbeidshas rater som er arbeidslose, vanker jobb som jeg hadde pa sju dager Irene: Hakke tall pa det! RG: Har dere opplevd poli- Nina: Ja, en del purk er Nat ungdom. SA sant en maker jobb, sammen med dem. mer i et halvt ar. Na har jeg vwrt Sikkert hundre. Gjennom ar- tivold sjol? Litt «kjipere». De er vel blitt red- skal en fa trygd. Na er det jo RG: Hvor far du penger fra? arbeidslos 1 et halvt ar igjen. beidskontoret og etter annonser. Josef: Jada. En tjukk purk fra de. se.nn at staten tvinger deg til - Har aldri penger. Jeg far RG: Hvorfor slutta du pet Seinest pe et hotell i forrige uke. Bekkegata kom her for en stund RG: Rod Ungdom skal begyn- stjTle! ikke arbeidsledighetstrygd fordi skolen? Overalt synes de jeg er for ung. siden helt plutselig, uten grunn ne 4 arbeide for a reise kamp jeg ble arbeidslos rett etter Irene: Var se jtevlig a ga der. Swrlig nar de far vite at jeg slut- og dro meg med opp pa Bekke- mot arbeidslosheten blant ung- • BERM YRKESSKOLE INN ABONNER FA. RODE ARDE I YLI avisa til rod ungdom lokale kampsaker. Etter at endel folk fra Bmrum I valget mellom YLI og YES JIG ONSKEE A ABONSERE PA RODE Yrkesskole for et par ex siden blei det 199 for YLI og 77 for YES fikk sitt pass klart GARDE I Err AR OG BETALER 80 ER. var de ivrigste til a splitte yrkes- YES. Slik avviste yrkesskole- paskrevet gjennom konkrete EAR JIG PAR FORSTE NIIBMIER skole-elevenes og Imrlingenes elevene i B.Trum Unge Heyre's ek se mpler pa splittelses-tak- I PORTEN: kamp ved a lansere den reaksjo- og AUF's reaksjonwre splittel- tikken, upalitelighet og bl.a. nre organisasjonen YES, er seslinje ! deres positive syn pe Skjenberg- situasjonen pa skolen ne. en helt De viktigste sakene som blei komiteen. navn annen. diskutert pa allmannamotet var Folg Bwrum-elevenes eksem- I en uraystemning etter et kampen for tidligere utbetaling pel. Alle yrkesskoler inn i YLI! allmannamote torsdag 10. no- av lan og stipend, synet pa Bare vex egen kamp gir seier! adresse vember ble stemmetallene for Skjenbergkomiteens planer for organisering 264 og mot 114. edelegge fagutdanninga og Elevkorrepondent, Bwrum :ON send knpongen til: RODE GARDE ROMP 8045 GRIINERLOKRA 0-5 bosted