Ruters Fortellerverktøy

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Ruters Fortellerverktøy Trafikantinformasjons- og designprogram for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus (TID) Ruters fortellerverktøy Ruter skal bidra til et funksjonsdyktig og bærekraftig hovedstadsområde ved å tilby bedre samordnet og mer attraktiv kollektivtrafikk: Helhetlig, enklere, oversiktlig og konkurransedyktig. Da trenger vi å fortelle om kollektivtilbudet og presentere det langt bedre enn nå. Dette heftet handler om verktøyene vi skal bruke. Det handler om design, om farger, om informasjon, om veivisning, og om å gjøre det enklere for alle kunder. Det er et stort utviklingarbeid som favner langt videre enn navn og logo. Hovedtrekkene er på plass, men detaljene er i støpeskjeen. Heftet gir et blikk inn i arbeidet vi er i gang med og hvordan vi tenker. Februar 2010 Ruters fortellerverktøy Ruters fortellerverktøy Uten fortelling – ingen kollektivtrafikk Egentlig er det ganske opplagt. Det er publiseringen på forhånd som gjør kollektivtrafikken til en åpen og offentlig transport for alle. Det er et mylder av transportmidler, linjer og avganger. Hvor går de? Når går de? Hvor ofte? Hva kan de gjøre for meg? Hva heter de? Hvordan får jeg vite om det? Uten å fortelle dette, blir det ingen kollektivtrafikk. Alle avgangene og fortellingen om dem er som kron og mynt: To sider av samme sak. Informasjon er en kjernevirksomhet i kollektivtrafikken. Det grunnleggende her er greit: Vi forteller om tilbudet ved å ordne det i linjer som vi gir et navn eller nummer. E2 Linjene går i en bestemt trasé og stopper på bestemte steder. Hver linje får en rutetabell. Men vi må fortelle historien godt, og den må vær enkel å forstå og lett å ta i bruk. Vi skal fortelle om mange linjer og hele nettet. Vi skal fortelle det til mange ulike kunder som har forskjellige innfallsvinkler til å reise. Da trenger vi en hel kasse full med robuste forteller- verktøy. Tenk på det som legoklosser. De kan settes sammen på mange måter, i mange sammenhenger og Fortellingen: brukes igjen og igjen. Skilt, veivisning, rutetabeller, kart, sanntidsinformasjon og en rekke an- dre helt nødvendige ting. De må også gis i mange informasjonskanaler; på trykk, på nettet, på mobilen, på hol- deplasser. Og hele tiden må det være konsistent, riktig og gjenkjennelig. Avgangene: Vogner som kjører. 2 3 Ruters fortellerverktøy Ruters fortellerverktøy Fra bussen min til Min buss nettet vårt Folk må kunne begi seg inn i kollektivnettet uten plunder og heft. De må kunne bruke kollektivnettet på samme måte som bilisten bruker veinettet, og helst reise når de velger selv. Folk skal fra alle steder til alle steder. Det er mange flere reiser enn til og fra jobb det handler om. Knutepunktene må fungere på samme måte som bilvei- nettets veikryss. Folk må lettvint kunne bytte linjer og transportmidler, og de må hele tiden være trygge på at de finner frem. Vårt nett Da holder det ikke å kjenne sin vante buss. Du kan være en dreven T-banekunde, men en uerfaren trikkekunde. Fortellingen vår skal utvide synsfeltet fra «bussen min» til «nettet vårt». Folk må kjenne, forstå og kunne bruke hele kollektivnettet. Nettet er naturligvis ikke så rotete som dette bildet antyder. Men vi gjør nok klokt i å tenke at det lett kan fortone seg slik for mange. Særlig for den ukjente, sjelden- og ikke-brukeren. Slike kunder er vi alle på vår første reise eller når vi skal til nye reisemål. Kollektivnettets geografi er vanskeligere enn bilvei- nettet, og stiller langt større krav til formidlingen. 4 5 Ruters fortellerverktøy Ruters fortellerverktøy Slutte å mumle Bilveinettet er godt synlig døgnet rundt. Det er store asfaltflater, skilt av alle slag, piler, striper og bensinsta- sjonene. Det lyser rød løper: Værsågod, fyll opp og kjør. Et busstopp er vegvesenets aller minste skilt. Bussen selv er der et lite øyeblikk, og så er den borte på et blunk. Ute av syne – ute av sinn, heter det. Ja, slik er det Hallo! Ta bussen her da! virkelig. Den som ikke er til stede, blir glemt. Å være til stede i rutehefter, på mobilen og på weben er viktig. Men virkeligheten der ute rager høyest. Å vifte med et A4-ark langs veien holder ikke. Det rimer heller ikke med et samstemt flertallsrop om større satsing på kollektivtrafikken. Vi må rydde oss litt større plass. Både for å bli mer synlig i omgivelsene, og fordi vi har en del vi må fortelle alle om. Stasjon for bilister Stasjon for kollektivtrafikanter 6 7 Ruters fortellerverktøy Ruters fortellerverktøy Ett merke helt inn i øyekroken Alle i London og millioner av besøkende fra hele verden vet hva dette berømte merket betyr: Det står for undergrunn og buss – ja, all kollektivtrafikk der. Gjennom hundre år og rikelig av interne omorga- niseringer har det bare brent seg sterkere og sterkere inn i folks bevissthet. Nå er det nesten blitt symbolet på David Lawrence: London selv. A logo for London. ISBN 185414 232 1 Vi sikter ikke mot berømmelse, men vi vil følge i samme spor med nettverksmerket. Det skal være til stede over alt og bli et felleseie. Nettverksmerket vil fortelle alle om ett og samme kollektivnett i hele regionen der Ruters kort og billetter gjelder. Merket er enkelt. Merket er tydelig. Det virker i svart- hvitt og i farger, og om det regner eller snør. Det vil kile seg helt inn i øyekroken. Også gjennom Merket er inspirert av det gamle bakspeilet til dem som foreløpig bare farer forbi i bil. kartsymbolet for landsby. Senere er det også brukt som symbol for num- mer, som kryss i musikkens noter og som firkanttast på telefonen. Nå gjør vi det til vårt. Snart vil det bli synonymt med hele osloregionens kollektivtilbud. 8 9 Ruters fortellerverktøy Ruters fortellerverktøy Én felles avsender De fleste har erfart at det er lettere å forholde seg til én enn til mange. Slik er det også for kollektivtrafikanten. Med én tydelig avsender av all trafikantinformasjonen oppnår vi dette. Navnet er Ruter. Den offisielle uttalen av navnet er Ruter er særegent, enkelt, kort og lett å huske. som i den fornorskede varianten av datakomponenten router. Men både Samtidig skal vi gi all informasjon med én bestemt navn og symbol gir mange ulike skrifttype. Skriften er den som du leser nå og gjennom assosiasjoner, som for eksempel hele dette heftet. Den er tydelig og likevel svært karak- mønsteret ruter. Dette skal det være teristisk. Den vil sette et eget fingeravtrykk på alt vi har mulig å spille videre på i markeds- å fortelle. kommunikasjon. Den er en robust og meget lesbar skrift som egner seg godt fra store størrelser i skilt til små størrelser der det er nødvendig. Skriften er også valgt med tanke på at den har svært tydelige tall. Det får vi bruk for til alt fra 547 linjenummer til tidtabeller. Tydelige tall: Størrelse 7 punkter (øverst) og 190 punkter (nederst). 547 Skrifttypen heter FF DIN. 10 11 Ruters fortellerverktøy Ruters fortellerverktøy Fortelle med farger RUTER RØD RUTER RØD De røde bybussene I Sporveien var det meste mørkeblått, og SL fulgte PANTONE 485 C - 485 U / C0 M100 Y100 K0 / R230 G0 B0 i samme spor med sin grønnfarge. Det ga et ryddig helhetsinntrykk, men driftsartene, de enkelte linjene og RUTER ORANGE ulike tilbudene fremstod nokså like og anonyme. RUTER ORANGE Ny teknologi gjør at vi kan bruke farger mye enklere PANTONE 144 C - 144 U / C0 M55 Y100 K0 / R240 G132 B0 og billigere enn for 20 år siden da Sporveiens design- program ble laget. RUTER GUL Vi vil bruke farger for å tydeliggjøre, for å skille tingene RUTER GUL fra hverandre og for å gi tilbudene personlighet. PANTONE 116 C - 108 U / C0 M20 Y100 K0 / R253 G202 B0 Fargene skal hjelpe og støtte fortellingen og informa- sjonen vi skal gi. RUTER GRØNN Men farger må brukes med omhu, og fargepaletten er RUTER GRØNN en hjelp til dette. PANTONE 376C - 382 U / C60 M0 Y100 K0 / R125 G183 B19 De grønne regionbussene Den er satt sammen særlig med tanke på å føre tradi- sjoner videre. Trikken er blå, bybussene er røde og RUTER BLÅ regionbussene grønne. RUTER BLÅ Med dette bakteppet er fargene samlet valgt med ønske PANTONE 637 C - 637 U / C70 M0 Y20 K0 / R64 G187 B206 Den blå Oslotrikken om å oppnå en litt varmere og hyggeligere tone enn før. RUTER BRUN RUTER BRUN PANTONE 181 C - 181 U / C0 M90 Y70 K65 / R108 G12 B18 RUTER GRÅ RUTER GRÅ PANTONE 429 C - 428 U / C5 M0 Y0 K40 / R168 G172 B178 Farger til trykk og skjerm. Fargekodene her er de som gjelder for i trykksaker og på skjerm. Lakk- farger på kjøretøy har andre koder, men vil fremstå nokså like. 12 13 Ruters fortellerverktøy Ruters fortellerverktøy Endelig er Metro her Moderne metro har vært ønsket, håpet på og jobbet med i mange år. Nå ser vi lyset i tunnelen. Nye vogner er på plass, og skikkelig sanntidsinfor- masjon er på full fart inn. Stasjoner skal rustes opp, og også Holmenkollbanen får i praksis metrostandard. Ja, vi er med. Med Ringbanen har vi fått et ekte nett der de sentrale Kartet i London-stil med alle ver- delene har hyppige avganger så du ikke trenger dens metrobyer ble laget for boka tidtabell. Grorudbanen har fått dobbel frekvens, og under. Furusetbanen skal bli neste. Bare med et blikk på linje- kartet kan du da ta deg frem mellom nær alle sentrale steder i byen. Som i London og Paris. Og fornyelsen skal fortsette. Kolsåsbanen, Lørensvingen, bedre signalsystemer som gir flere avganger, større kapasitet og mer pålitelig drift. Katrin Dziekan: Forskning viser at metrosystemer er det letteste for Ease-of-Use in Public Transportation nye brukere å forstå. Ja, mange bruker det som en – A User Perspective on Information innfallsport til å lære seg selve bygeografien.
Recommended publications
  • 2009-01-Solvoll.Pdf (1.176Mb)
    Televised sport Exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution Mona Kristin Solvoll A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the degree of Ph.D Series of Dissertations 1/2009 BI Norwegian School of Management Department of Public Governance Mona Kristin Solvoll Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution © Mona Kristin Solvoll 2009 Series of Dissertations 1/2009 ISBN: 978 82 7042 944 8 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research – Research Publications) ii Acknowledgements Many people have contributed in various ways to this project. I am indebted to my outstanding supervisor Professor Tor Hernes for his very unusual mind. I am grateful to the Norwegian Research Council for the funding of this thesis and to the Department of Public Governance at Norwegian School of Management, BI. Special thanks to the boys at the Centre for Media Economics and to Professor Rolf Høyer who brought me to BI. I would also like to thank the Department of Innovation and Economic Organization that generously welcomed me. Very special thanks to the Department Administrators Ellen A. Jacobsen and Berit Lunke for all their help and bright smiles. I have received valuable inspiration from many “senior” colleagues, in particular professor Tore Bakken and Professor Lars Thue. Special thanks to Professor Nick Sitter, although he supports the wrong team. Thanks also to my proof-reader, Verona Christmas-Best and the members of the committee for their insightful, comments and criticism.
    [Show full text]
  • The West End's East
    The West End’s East End Practices, relations and aspirations among youth in Hovseter and Røa Helle Dyrendahl Staven Master’s thesis, Sociology Department of Sociology and Human Geography Faculty of Social Sciences UNIVERSITY OF OSLO Spring 2020 © Helle Dyrendahl Staven 2020 The West End’s East End. Practices, relations and aspirations among youth in Hovseter and Røa. http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, University of Oslo II Abstract This aim of this thesis is to explore how youth life unfolds in Hovseter and Røa, two neighbouring areas characterised by social and spatial contrasts. Located in Oslo’s affluent West End, Hovseter stands out in this social and spatial landscape of detached and semi-detached houses and upper-middle-class ethnic majority residents due to its higher share of working-class and ethnic minority residents, tall apartment blocks, and social housing apartments. Policies on social mix in the Norwegian welfare state constitute the context for the thesis, in which policymakers aim to counter segregation and encourage social and cultural integration by promoting a diversity of social groups within neighbourhoods. Through the urban area programme Hovseterløftet, a youth club was initiated in order to promote social mixing and social bonds between working-class minority ethnic youths from Hovseter and upper-middle- class majority ethnic youths from Røa. This aim was in line with policies on social mix, in which policymakers assume that youth with less social and economic resources will benefit from creating social relationships with more resourceful peers. It was this particular context that motivated me to ask how social and spatial differences materialised in the daily lives of youths from Hovseter and Røa, how these differences influenced social interactions and relations, and lastly, how they affected the youths’ perceptions of school and their educational aspirations.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av 11 Innfartsparkeringer I Bærum Kommune - Revidert November 2017
    TØI rapport 1553/2017, rev. 1 Anja Fleten Nielsen Eva-Gurine Skartland Oddrun Helen Hagen Kartlegging av 11 innfartsparkeringer i Bærum kommune - revidert november 2017 TØI-rapport 1553/2017, rev. 1 Kartlegging av 11 innfartsparkeringer i Bærum kommune – revidert november 2017 Anja Fleten Nielsen Eva-Gurine Skartland Oddrun Helen Hagen Forsidebilde: Oddrun Helen Hagen Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1863-6 Elektronisk versjon Oslo, november 2017 Tittel: Kartlegging av 11 innfartsparkeringer i Bærum Title: Mapping of 11 park and rides in kommune – revidert november 2017 Bærum municipality – revised November 2017 Forfattere: Anja Fleten Nielsen Authors: Anja Fleten Nielsen Eva-Gurine Skartland Eva-Gurine Skartland Oddrun Helen Hagen Oddrun Helen Hagen Dato: 11.2017 Date: 11.2017 TØI-rapport: 1553/2017, rev. 1 TØI Report: 1553/2017, rev. 1 Sider: 25 Pages: 25 ISBN elektronisk: 978-82-480-1863-6 ISBN Electronic: 978-82-480-1863-6 ISSN: 0808-1190 ISSN: 0808-1190 Finansieringskilde: Ruter AS Financed by: Ruter AS Prosjekt: 4416 – Kartlegging av Project: 4416 – Mapping of commuter innfartsparkering parking Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen Project Manager: Oddrun Helen Hagen Kvalitetsansvarlig:
    [Show full text]
  • Sporveien Digitalisering & Innovasjon
    SPORVEIEN DIGITALISERING & INNOVASJON TOGPRAT 26.09 INTRODUKSJON TIL SPORVEIEN OG DIGITALISERING OG INNOVASJON CASE EKSEMPLER TIPS & TRICKS / HVA HAR VI LÆRT? AGENDA SPORVEIEN AGENDA SPORVEIEN – NORGES STØRSTE LEVERANDØR AV KOLLEKTIVTRANSPORT UNIBUSS AS 1 Oms: 1.819 MNOK 2 Ans: 1915 3 Busser: 765 SPORVEIEN T-BANEN AS SPORVEIEN LEVERER TRIKK, T-BANE OG BUSS 1 Oms: 1.799 MNOK 2 Ans: 624 3 Tog: 115 SPORVEIEN TRIKKEN AS 3812 Ansatte NOK 4,952 MRD i omsetning 100% eid av Oslo Kommune 1 Oms: 937 MNOK 2 Ans: 387 3 Trikker: 72 PRODUKSJON 173 millioner enkeltreiser med trikk og t-bane i 2018 Verksted Trikk og t-bane, renhold bygg og vogner 2 Ans: 390 INFRASTRUKTUR 102 millioner enkeltreiser med Unibuss i 2018 Eier, forvalter, vedlikehold infrastruktur og utbygger Ca 100 investerings- 2 Ans: 320 3 Skinner: 240km prosjekter: 4,9 MRD ANTALL REISENDE MED T-BANEN ØKER 67% Økning i antall passasjerer med T-banens tjenester fra 2008 til 2018 2008 115.000 2018 122 000 000 Flere avganger på T-banen i 2017 2017 118 000 000 enn i 2008, en økning på 43% 2017 378' 2016 106 000 000 263' 2015 95 000 000 2014 88 000 000 363' 2013 85 000 000 2012 82 000 000 2011 81 000 000 288' 338' 2008 73 000 000 324' SPORVEIEN SATSER PÅ DIGITALISERING OG INNOVASJON – MEN HVA ER DET? DIGITALISERING … vil endre måten Sporveien jobber på … berører oss alle og krever at INNOVASJON alle drar i samme retning … er alt det kule. Men ikke noe som kommer av seg selv…! … er for å støtte individ, men også for helheten DIGITALISERING … har definisjoner i alle former, farger og språk "Digitalisering av lyd og bilde…" "Digitalisering er transformasjonen…" Sporveien – Digitalisering og innovasjon 6 CASE EKSEMPLER FRA SPORVEIENS PORTEFØLJE www.companyname.com © 2016 Jetfabrik Multipurpose Theme.
    [Show full text]
  • 25 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    25 buss rutetabell & linjekart 25 Furuset Vis I Nettsidemodus 25 buss Linjen Furuset har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Furuset 00:08 - 23:53 2 Kjelsås Stasjon 14:06 - 17:21 3 Lørenskog Stasjon 05:06 - 23:08 4 Majorstuen 05:16 - 23:21 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 25 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 25 buss ankommer. Retning: Furuset 25 buss Rutetabell 49 stopp Furuset Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 00:08 - 23:53 tirsdag 00:08 - 23:53 Majorstuen Valkyriegata 8, Oslo onsdag 00:08 - 23:53 Marienlyst torsdag 00:08 - 23:53 Kirkeveien 87, Oslo fredag 00:08 - 23:53 Vestre Aker Kirke lørdag 00:08 - 23:38 Ullevålsveien 113, Oslo søndag 00:08 - 23:38 Ullevål Sykehus 2, Oslo Ullevålsalléen 2, Oslo 25 buss Info Retning: Furuset John Colletts Plass Stopp: 49 2, Oslo Reisevarighet: 43 min Linjeoppsummering: Majorstuen, Marienlyst, Vestre Eventyrveien Aker Kirke, Ullevål Sykehus, Ullevålsalléen, John Sognsveien 50, Oslo Colletts Plass, Eventyrveien, Ullevål Stadion T, Ullevål Stadion, Blindern Vgs., Solvang, Nordbergveien, Ullevål Stadion T Kongleveien, Nordberghjemmet, Havnabakken, Sognsveien 65E, Oslo Korsvollbakken, Skibakken, Svensenga, Frysja, Stillatorvet, Kjelsås Stasjon, Kjelsåsalléen, Grefsen Ullevål Stadion Stadion, Lyngåsveien, Brannvaktveien, Grefsenlia, Sognsveien, Oslo Lofthus, Årrundveien, Årvoll Senter, Årvollveien, Stig, Tonsenhagen Torg, Tonsenhagen, Kolåsbakken, Blindern Vgs. Linderud Senter, Veitvet, Rødtvet T, Kalbakkstubben, Jon P. Erliens Vei 7, Oslo Bredtvet, Nedre
    [Show full text]
  • Brosjyre, H¿St «99 M 07.10.99 20:31 Side 1
    Brosjyre, høst ´99 M 07.10.99 20:31 Side 1 Programme and registration / Programme et inscription Perspectives Commemorative Volume with CD-ROM Oslo 2000 XIXe Congrès International des Sciences Historiques 19th International Congress of Historical Sciences Commemorative Volume of selected papers from the three Major themes. CD-ROM including all the session introductions, abstracts and papers from the Major themes, Special themes and Round tables. Planned publishing date: Nov. 2000. Special pre-congress price 430 NOK when ordering with registration - see registration form. Oslo 2000 OSLO - 2000 - OSLO - 2000 - University of Oslo Université d´Oslo 6-13 August,2000 6-13 août,2000 Kristian Augusts gate 7b, 0164 Oslo Tlf.: 22 98 52 00 Fax: 22 98 52 01 e-mail: [email protected] http://www.tano.no Brosjyre, høst ´99 M 07.10.99 20:31 Side 2 3 Welcome ➜ ➜ ➜ PARIS 1900 ROME 1903 BERLIN 1908 LONDON 1913 Welcome to the 19th International Congress BRUSSELS 1923 of Historical Sciences OSLO 1928 Bienvenue au XIXe Congrès International des Sciences Historiques WARSAW 1933 ZURICH 1938 PARIS 1950 ROME 1955 STOCKHOLM 1960Welcome VIENNA 1965 Bienvenue MOSCOW 1970 SAN FRANCISCO 1975 BUCHAREST 1980 University of Oslo STUTTGART 1985 Université d´Oslo MADRID 1990 OSLO 6-13 August,2000 - 2000 - 6-13 août,2000 MONTREAL 1995 OSLO 2000 Brosjyre, høst ´99 M 07.10.99 20:31 Side 4 4 5 Welcome ➜ ➜ ➜ Bienvenue ➜ ➜ ➜ Welcome to the “Millennium Congress”! Bienvenue au ” Congrès du Millénaire ” It is with great pleasure that I send the warmest greetings to all the participants at the 19th International C’est un honneur pour moi d’adresser mes plus chaleureuses salutations à tous les participants au Congress of Historical Sciences in Oslo - as well as to the Congress’ international and national audience.
    [Show full text]
  • Sandvika Før- Og Etterundersøkelser Fuglelivet I Engervannet Rapport
    NYTT DOBBELTSPOR SKØYEN – ASKER PARSELL LYSAKER - SANDVIKA FØR- OG ETTERUNDERSØKELSER FUGLELIVET I ENGERVANNET RAPPORT 02 Rapport ferdigstilt 20.06.2015 RS ER ER Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Ant. sider Askerbanen km 7,7-13,4 26 Lysaker – Sandvika Produsent Asplan Viak AS Før- og etterundersøkelser fuglelivet i Prod. dok. nr. Engervannet Erstatning for Erstattet av Prosjekt: Skøyen - Asker Dokument nr. Rev. Parsell: Lysaker - Sandvika USA50-4-R-030419 02 Dokument nr. Før – og etterundersøkelser fuglelivet ved Enger- vannet, Sandvika i forbindelse med utbygging av parsell dobbeltspor Lysaker-Sandvika og turveg på sørsiden av Engervannet Forord Asplan Viak og Biofokus har på oppdrag fra Jernbaneverket utbygging foretatt naturfaglige registreringer av fugl ved Engervann i perioden 2006–2013. Vidar Tveiten har vært kontaktperson hos Jernbaneverket. Terje Blindheim (BioFokus) og Esben Rude (Asplan Viak) har vært prosjektansvarlig i ulike perioder. Rune Solvang og Heiko Liebel (Asplan Viak) har stått for kartleggingen. Rune Solvang har stått for rapporteringen. Terje Bøhler (foretaket Senatur) har kvalitetssik- ret rapporten og kommer med faglige innspill. Oslo/Sandvika 1. april 2015 Rune Solvang 2 SAMMENDRAG Bakgrunn Det er i perioden 2006-2013 gjort systematiske tellinger av vannfugl i Engervannet, Sand- vika i forbindelse med utbygging av dobbeltspor Lysaker-Sandvika og utbygging av turveg rundt Engervannet. Formålet har vært å registrere eventuelle endringer av forekomsten av vannfugl i forbindelse med utbyggingene. Det er gjennomført et år med tellinger før utbyg- ging (2006), fem år med tellinger ifbm med utbygging (2007-2011) og to år med tellinger etter utbygging av dobbeltspor (2012-2013). Beskrivelse av fuglelivet Engervannet er et svært viktig raste-, myte(fjærfelling)- og næringsområde for våtmarks- fugl, spesielt andefugl.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Report Oslo March 2011 Workshop Final Dec 2011X
    CATCH MR Oslo / Akershus Workshop - Documentation The 5th workshop for Catch MR Interreg IV C was held in Oslo and Akershus at 7-9 March 2011. The main themes of the workshop were Parking Policy, Road User Charging, Financing Public Transport and Public Transport Priorities. 1 30.12.2011 2 Contents 1 General .......................................................................................................................... 4 1.1 Introduction ............................................................................................................. 4 1.2 Programme Oslo and Akershus Workshop 7-9.March 2011.................................... 5 1.3 Participants ............................................................................................................. 7 2 Welcome speeches...................................................................................................... 11 3 Workshop working groups - General ............................................................................ 12 4 Parking Policy .............................................................................................................. 13 4.1.1 Presentation of good practice, Gothenburg Region ........................................ 13 4.1.2 Group discussions.......................................................................................... 15 5 Road User Charging..................................................................................................... 16 5.1.1 Road user charging among Catch-MR partners ............................................
    [Show full text]
  • F R Id T Jo F Nansens in St It U
    VOLOS -R" RECEIVED WO* 2 9 899 oari Olav Schram Stokke Subregional Cooperation and Protection of the Arctic Marine Environment: The Barents Sea INSTITUTT POLOS Report No. 5/1997 NANSENS Polar Oceans Reports FRIDTJOF 3 1-05 FRIDTJOF NANSENS INSTITUTE THE FRIDTJOF NANSEN INSTITUTE Olav Schram Stokke Subregional Cooperation and Protection of the Arctic Marine Environment: The Barents Sea POLOS Report No. 5/1997 ISBN 82-7613-235-9 ISSN 0808-3622 ---------- Polar Oceans Reports a publication series from Polar Oceans and the Law of the Sea Project (POLOS) Fridtjof Nansens vei 17, Postboks 326, N-1324 Lysaker, Norway Tel: 67111900 Fax: 67111910 E-mail: [email protected] Bankgiro: 6222.05.06741 Postgiro: 5 08 36 47 © The Fridtjof Nansen Institute Published by The Fridtjof Nansen Institute DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document. Polar Oceans and the Law of the Sea Project (POLOS) POLOS is a three-year (1996-98) international research project in international law and international relations, initiated and coordinated by the Fridtjof Nansen Institute (FNI). The main focus of POLOS is the changing conditions in the contemporary international community influencing the Arctic and the Antarctic. The primary aim of the project is to analyze global and regional solutions in the law of the sea and ocean policy as these relate to the Arctic and Southern Oceans, as well as to explore the possible mutual relevance of the regional polar solutions, taking into consideration both similarities and differences of the two polar regions.
    [Show full text]
  • Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
    Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer.
    [Show full text]
  • Kristiania 1905 TOBIAS 1-2/2005
    TTidsskriftO for arkiv og oslohistorieBIAS 1-2/2005 Oslo byarkiv Kristiania 1905 TOBIAS 1-2/2005 Forsidefoto Industrien langs Akerselva hadde virket som en magnet på folk fra landsbygda som TOBIAS ønsket arbeid, særlig i østlandsområdet og Tidsskrift for arkiv og oslohistorie grensestrøkene i Sverige. I løpet av de to siste tiårene før århundreskiftet ble byens befolkning fordoblet. Etter en liten knekk i årene etter krakket i 1899, opplevde byen igjen en befolkningsvekst. Bildet viser et utsnitt av arbeidsstokken ved Nydalens Compagnie rundt forrige århundreskifte. OBA/Nydalens Compagnie A-10093/U001/003 Oslo kommune 4 HOVEDSTADEN 1905 Kultur- og idrettsetaten Bård Alsvik Byarkivet 6 KONGEINNTOG I RØDT, HVITT OG BLÅTT Bård Alsvik 10 FOLKET FEIRER Gro Røde Adresse Besøksadresse: Maridalsveien 3 12 MANN AV HUSE! FOLKEAVSTEMNINGENE I KRISTIANIA 1905 Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Gro Røde Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Telefon: 02 180 14 KVINNER VED SIN LEST Telefaks: 23 46 03 01 Gro Røde E-post: [email protected] Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no 16 NYE TIDER Torgrim Hegdal Lesesal Åpningstider: 22 TORGET - BYENS HJERTE mandager 12-16 Bård Alsvik tirsdager 10-16 onsdager 10-18 (10-16 fra 1. mai til 31. august) 26 TIVOLI OG SØTE FORLYSTELSER torsdager 10-16 Gro Røde fredager 10-15 (20. juni - 22. august stenger vi kl 14.45) 28 NY NASJON - DITTO GESANDTSKAP Line Monica Grønvold Redaksjon Bård Alsvik (redaktør) 32 SKOLEN PÅ TVERS Anne Marit Noraker (layout) Bård Alsvik Morten Brøten Torgrim Hegdal 37 PULSEN PÅ HELSEN Ole Myhre Hansen Anette Walmann Gro Røde Anette Walmann 40 GOKSTADSKIPET? SPØR VAKTMESTER'N! TURISTER I KRISTIANIA ANNO 1905 Morten Brøten 45 INNBYGGERE FRA ALLE KANTER.
    [Show full text]