DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Biologisk Mangfold I Rauma Kommune, Møre Og Romsdal

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Av Biologisk Mangfold I Rauma Kommune, Møre Og Romsdal KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD I RAUMA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL av John Bjarne Jordal og Steinar Stueflotten Rauma kommune 2004 i Forfattere: John Bjarne Jordal 6610 Øksendal Telefon 71 69 54 45 epost: [email protected] Steinar Stueflotten Damenga 19 3032 Drammen Tlf: 32 88 36 84 epost: [email protected] Kan siteres fritt med henvisning til kilde. Rapporten kan bestilles fra: Rauma kommune 6300 Åndalsnes Telefon 71 16 66 00 Denne rapporten kan refereres som: Jordal, J. B. & Stueflotten, 2004: Kartlegging av biologisk mangfold i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Rauma kommune, rapport. 192 s. + kart ISBN 82-993488-4-6 Forsidefoto: Jenny Borglin (over) & Bjørnar Østigård (under). Foto: Steinar Stueflotten, John Bjarne Jordal og Jenny Borglin. Tegninger:Dagny Tande Lid fra Lid, J & Lid, D.T., 1994 Norsk Flora, Det Norske Samlaget. ii FORORD Som et resultat av Rio-konvensjonen fra 1992 har blant andre Norge forplikta seg til å kjenne til og ivareta det biologiske mangfoldet. Dette blir bl.a. fulgt opp gjennom det nasjonale arbeidet med kartlegging av prioriterte naturtyper etter en håndbok som Direktoratet for Naturforvaltning har gitt ut. Norge har valgt en prosjektmodell hvor kommunene står sentralt i arbeidet. Det er ellers lagt vesentlig vekt på at de kommunale kartleggingsprosjekta skal skape lokalt engasjement, og at en i første omgang tar utgangspunkt i eksisterende data om naturen i kommunen samt lokal kunnskap og engasjement. Opplysninger om det nasjonale prosjektet kartlegging av prioriterte naturtyper/biologisk mangfold, kan en blant annet finne på fylkesmannens hjemmeside under prosjekt og rapporter (www.fm-mr.stat.no). Rauma kommunen har fått økonomisk støtte fra fylkesmannen og bidratt selv til gjennomføring av kartlegging av biologisk mangfold. Kommunen ansatte biolog John Bjarne Jordal som naturfaglig konsulen, som har fått stor hjelp av Steinar Stueflottens lokalkunnskap og uegennyttige innsats. Feltbiologer som Alv Ottar Folkestad, Geir Gaarder, Hans Olsvik og Karl Johan Grimstad har gitt diverse faglige opplysninger ut over det som finnes i litteraturen. Museumsfolk og andre eksperter, som Reidar Elven, Eli Fremstad, Gro Gulden, Leif Ryvarden, Even Høgholen, Sigmund Sivertsen, Arne Garthe og Jan Wesenberg har hjulpet til med kontroll av bestemmelser. En rekke grunneiere og andre lokalkjente folk har også i større eller mindre grad bidratt med opplysninger og lokalkunnskap, ingen nevnt – ingen glemt. Ved oppstart av prosjektet i Rauma Kommune ble det oppretta en referansegruppe med geografisk og yrkesmessig spredning i kommunen, som har være kartleggers lokale kontaktpersoner. Referansegruppa har bidratt med sin lokalkunnskap, ideer og innspill til prosessen underveis. Kartlegginga i Rauma ble avslutta med en åpen biologisk-geologisk- kulturhistorisk vandring i Romsdalen august 2002, som referansegruppa var med å arrangere. Referansegruppa for biologisk mangfold i Rauma har bestått av: Marit Aarset, Harry Brude, Astrid Valle Hamre, Nils Hole, Marit Kvam, Hilde Mjelva og Jostein Reiten. Rapportforfatterne og kommunen ønsker å takke alle disse. Åndalsnes 26. juni 2004 John Bjarne Jordal Steinar Stueflotten Kathrin Hofmann Aslaksby Miljøvernleder i Rauma kommune Solveig Brøste Sletta Rune Horvli Næringsetaten, Rauma kommune Næringsetaten, Rauma kommune 3 INNHOLD FORORD ............................................................................................................................................................... 3 INNHOLD ............................................................................................................................................................. 4 SAMMENDRAG .................................................................................................................................................. 8 INNLEDNING .................................................................................................................................................... 15 BAKGRUNN ....................................................................................................................................................... 15 FORMÅL ............................................................................................................................................................ 15 NOEN BEGREPER ............................................................................................................................................... 15 METODER OG MATERIALE ......................................................................................................................... 17 INNSAMLING AV INFORMASJON ......................................................................................................................... 17 ARTSBESTEMMELSER OG DOKUMENTASJON...................................................................................................... 18 VERDSETTING OG PRIORITERING ....................................................................................................................... 18 PRESENTASJON.................................................................................................................................................. 20 DATABASE ........................................................................................................................................................ 21 NATURGRUNNLAG OG NATURTYPER ..................................................................................................... 22 HAVSTRAND OG KYST ....................................................................................................................................... 22 KULTURLANDSKAP ........................................................................................................................................... 22 FERSKVANN ...................................................................................................................................................... 22 SKOG................................................................................................................................................................. 23 MYR.................................................................................................................................................................. 23 BERG OG RASMARK........................................................................................................................................... 23 FJELL ................................................................................................................................................................ 24 OMRÅDEBESKRIVELSER (FAKTAARK)................................................................................................... 25 001 MITTET: MITTETDALEN: SKROKKENSETRA (NATURBEITEMARK) ............................................................... 25 002 MITTET: MITTETDALEN: N FOR SKROKKENSETRA (RIKMYR) ..................................................................... 25 003 MITTET: SKROKKENFJELLET (RIK FJELLVEGETASJON)................................................................................ 26 004 MITTET: STORE BLÅTIND (RIK FJELLVEGETASJON) .................................................................................... 26 005 MITTET: MITTETDALEN: V FOR ELLINGSETRA (RIKMYR) ........................................................................... 27 006 HERJE/HOLM: HERJE- OG SLEMMEMYRENE (MYR)..................................................................................... 27 007 HERJE/HOLM: HOLMSHOLMEN................................................................................................................... 28 008 HERJE/HOLM: HERJE-LANGNES (SUMPSKOG) ............................................................................................ 29 009 RØDVEN: OTTESTAD-REITSLETTA (KALKSKOG)......................................................................................... 30 010 RØDVEN: REITSLETTA (NATURBEITEMARK) ............................................................................................... 30 011 RØDVEN: VOLLSTØLEN (NATURBEITEMARK) ............................................................................................. 31 012 RØDVEN: RØDVENDALEN ØST FOR LANDRESETRA (RIKMYR)..................................................................... 31 013 RØDVEN: SKREDÅ (EDELLAUVSKOG) ......................................................................................................... 32 014 EID: NORVIKLIA (EDELLAUVSKOG) ............................................................................................................ 33 015 EID: NORVIKA (HAVSTRAND)..................................................................................................................... 34 016 EID: FRISVOLLBUKTA (SVARTORSKOG, HAVSTRAND)................................................................................. 34 017 EID: ORAVATNET (FERSKVANN)................................................................................................................. 35 018 EID: HAMREVÅGEN (STRANDENG) ............................................................................................................. 36 019 EID: GJERDSETVATNET (FERSKVANN)........................................................................................................ 37 020 EID: KLUNGNES: STORMYRA (MYR)........................................................................................................... 37 021 EID: HAUSDALEN (EDELLAUVSKOG) .........................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • I I Skodje, Ørskog Om Vebies Komupber
    - -,4&,1 *-Y -:*m i d i Skodje, Ørskog om Vebies komupber, Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i M~reog Romsdal Refereres som: Morien W. Melby og Geir Gaarder 1999. Verdier i Solnerelva, Vestnes, Skodje og Orskog kommuner i More og Romsdal. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrag- og energidirektorat. VVV-rapport 2001-5. Trondheim. 44 sider, 6 kart + vedlegg Forsidefoto: Medvatnet Alle foto: Morten W. Melby og Geir Caarder Forsidelayout: Knut Kringstad Verdier i Solncirelva, Vestnes, Skodje og Ørskog kommuner i Mare og Romsdal Vassdragsnr.: 101.2A, 2B, 2C Verneobjekt: 10111 Verneplan IV Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i Mere og Romsdal á Tittel Dato Antall sider Verdier i Solnsrelva Kunnskapsstatus 1999 44 s + 6 kart + vedlegg Forfattere Institusjon Ansvarlig sign Morten W. Melby Fylkesmannen i More og Oddvar Moen Geir Gaarder Romsdal TE-nr. ISSN-nr. ISBN-nr. WV-Rapport nr. 1501-4851 82- 7072-4 78-5 2001-5 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Hjelsteinelva 101.2A. 25, 2C More og Romsdal Vernet vassdrag nr Antall objekter Kommuner 33 Veslnes, Skodje- on- Ørskop, M0re og Romsdal Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi (*) 2 6 I I EKSTRAKT Vassdragsrapporten inneholder en beskrivelse av Solmrelva innenfor temaene prosesser og former skapt av is og vann, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner. Under hvert teina er særlig interessante lokaliteter beskrevet, verdiwrdert og avgrenset på kart (vedlegg). 1 Som vedleggsdel til rapporten følger også en database utskriftsrapport som inneholder mer detaljerte opplysninger omkring hver enkelt lokalitet.
    [Show full text]
  • 432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
    Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir
    [Show full text]
  • REINHEIMEN 2° Reinheimen Nasjonalpark
    RE INH E IM E N REINHEIMEN 2° Reinheimen nasjonalpark Vårmarihand ved Nigardsbreen Trollveggen i formiddagssol. Elva Rauma 3° Reinheimen nasjonalpark Villmark med veidemannsspor Reinheimen nasjonalpark ligg i det nest største inngrepsfrie området i Sør-Noreg, og villmark pregar dette særs varierte fjellområdet. Dei høgste fjella i nasjonalparken reiser seg over 2000 m.o.h, medan det lågaste punktet ligg under Trollveggen ca. 130 m.o.h. Her finn vi mykje av det opphavlege fjelløkosystemet med villrein, jerv, kongeørn, jakt- falk og ryper. Reinheimen er rik på kulturminne etter den gamle villreinfangsten. Her er fangstgroper, massefangstanlegg, bogestelle og restar av gamle buplassar til fangstfolka. 4° Reinheimen nasjonalpark Mot toppen av Digervarden NATUROPPLEVINGAR Reinheimen kan by på allsidige og rike turopplevingar. Det meste av området er eit villmarksområde som i liten grad er tilrettelagt for friluftsliv, men i Tafjordfjella og vestlege delar av Skjåk finst merka stiar og turisthytter i og inntil nasjonalparken. Det finst og ein del hytter til utleige. Av omsyn til den sårbare villreinstammen har det ikkje vore ønskje om å marknadsføre eller kanali- sere større ferdsel inn i området. Skal du ferdast i desse områda, må du basere deg på å bere telt og anna utstyr i ryggsekken. Kjølenfjella 5° Reinheimen nasjonalpark Rypejakt Tradisjonelt har bygdefolket brukt Garnet vert sett ut området til beite- og seterdrift, fiske, reins- og småviltjakt. Det vert sett ut aure i mange av fjellvatna. Som besøkande i området kan du få kjøpt fiskekort. Garnfiske er oftast reservert dei innanbygdsbuande. Spør om gode tips! Du treng kort for å jakte både småvilt og rein.
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1954
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 1 Februar 1954 52. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I EID OG VEØY HERREDER, MØRE OG ROMSDAL FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Herredene Eid og Veøy ligger på sør-øst-siden av Moldefjorden l Møre og Romsdal fylke. Geografisk betegnet ligger herredene innen• for 62° 38' og 62° 53' nordlig bredde og 2° 52' og 3° 32' vestlig lengde (Oslo meridianen). De 'tilgrensende herreder er i nord Bolsøy, i øst Nesset, Eres• fjord og Vistdal, i sør Hen, Grytten og Voll og i vest Tresfjord og Vestnes. Herredene er gjennomskåret av 3 fjorder, Langfjorden i øst, RØdvenfjorden i midten og Romsdalsfjorden i vest. Utenfor fjordmunningene ligger Øyene Sekken, som er historisk kjent, og Veøya med en gammel steinkirke fra det 11. århundre. Veøya var i middelalderen sentrum og kaupang for Romsdalen. I Eid og Veay er det mest fjellterreng med flere fjelltopper på omkring 100'0 m høyde. Her er gode fjellbeiter med tidligere utbredt seterbruk. I dalene og liene er bra skog, dels furu og dels lauvskog, særlig bjØrk. Her er også mange betydelige plantefelter av gran. Men plantemarken er på langt nær utnyttet, og her er store mulig• heter for skogplanting. Den dyrkede jord og bebyggelsen ligger langs strendene. Det er jord- og skogbruk som er hovedyrke. Men her er også en del industri, særlig konfeksjonsindustri. Ifølge Norges offisielle statistikk var herredenes arealfordeling i 1949 slik: Eid Veøy I alt Totalareal i km2 • • 41 ••••I• I••••••• I 36,12 247,14 283,26 Landareal i km2 ................... 34,98 243,15 278,13 Dyrket jord, dekar e ••I I I••••• I I I I I 3519 10143 13662 Produktiv barskog, dekar I• I I•• I• I I 7272 26994 '34266 Produktiv lauvskog, dekar .........
    [Show full text]
  • Utredning Av Kjemisk Behandling Av Vassdrag I Smitteregion
    Notat Behandlingsplan for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Rauma. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN Første versjon Februar 2013 Forord Behandlingsplanen er utarbeidet av Veterinærinstituttet (VI) på bestilling fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Behandlingsplan er et levende dokument som utvikles helt fram mot aksjonsstart. Denne versjonen er ferdigstilt med tanke på å følge søknad om tillatelse til rotenonbehandling. Ketil Skår Roar Sandodden leder seksjon for miljø- og smittetiltak prosjektleder Behandlingsplan for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Romsdalsfjorden. 2 Innhold Forord ............................................................................ 2 Sammendrag ..................................................................... 4 1. Innledning ................................................................. 5 2. Begrunnelse for tiltak. .................................................. 6 3. Beskrivelse og avgrensning av behandlingsområdet. ............. 6 3.1 Aktuelle vassdrag og hydrologi .................................................. 7 3.2 Vannføring og vannhastighet .................................................... 13 3.3 Smittestatus og geografisk avgrensning av behandlingsområde ........... 15 4. Problemstillinger knyttet til kjemisk behandling ................. 17 4.1 Perifere vassdrag og vassdrag uten laks- behandling og/eller overvåkning? 17 4.2 Grunnvann, tidevannssoner og ledningsnett .................................. 18
    [Show full text]
  • Naturvernforbundet I Vestnes Side 1 Av 3 Sider
    Naturvernforbundet i Vestnes side 1 av 3 sider Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde [email protected] 09.06.2011 Vedrørende Ura Pilanlegg i Vestnes kommune Naturvernforbundet i Vestnes viser til Fylkesmannens høring om Ura Pilanlegg i Vestnes kommune som er journalført under følgende navn hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal: ”2008/6115 - Vestnes kommune - etablering av pilplantasje som skal tilføres slam fra Åse renseanlegg i Ålesund - Ura Pilanlegg AS” Mer informasjon om prosjektet finnes på følgende linker: • http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1566&amid=3509411 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=3212&Category.ID=592 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/journalcase.aspx?ObjectType=ePhorteCase&ePhorteCase.ID=1606 • http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2008/6115&searchType=advanced&list2=136&caseSearch=true&sortField=doknr Stor takk til Mattilsynet Naturvernforbundet i Vestnes ønsker å begynne vårt innspill med å gi ros til Mattilsynet for å ha satt en midlertidig (forhåpentligvis permanent) stans av dette miljøforurensende prosjektet i Vestnes kommune. Kritikk av Vestnes kommune Naturvernforbundet ønsker også å rette kraftig kritikk til Vestnes kommune. Naturvernforbundet mener det er svært ille at Vestnes kommune har unndratt viktige dokumenter fra offentligheten, og derved forsøkt å skjule miljøskadelig forurensing for innbyggerne i kommunen (vedlegg 1 og vedlegg 2). Naturmangfoldloven § 29: Innførsel av ikke stedegne piletrær er forbudt! I en artikkel i Sunnmørsposten 9. august 2010 går det frem at Ura Pilanlegg planlegger å bruke en pilsort som tåler kalde temperaturer og er tilpasset de klimatiske forholda i Vestnes (vedlegg 3). Naturvernforbundet i Vestnes minner i den forbindelse om Naturmangfoldloven § 29 som finnes her: http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-100.html#29 Det finnes et mangfold av pilsorter.
    [Show full text]
  • ILA) Hos Akvakulturdyr I Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy Og Vestnes Kommuner, Møre Og Romsdal
    Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy og Vestnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret [xx.xx.xxxx] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkingssone i Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy og Vestnes kommuner i Møre og Romsdal. Bekjempelsessonen opprettes omkring lokaliteten 12988 Aukrasanden i Aukra kommune med en 10 km radius sirkel, samt hele Fræn- og Malmefjorden. Bekjempelsessonen omfatter lokalitetene 12988 Aukrasanden, 22335 Storvika, 12239 Kråknes, 33017 Setevika N og 12244 Setevika, og avgrenses: Fra nord i Harøyfjorden fra et punkt ved Stavika i Fræna (6,993887; 62,867592) til et punkt på nordvestspissen av Gossa (6,777159; 62,841787), Fra vest i Grunnefjorden videre til et punkt nord på Otrøya ved Rørset (6,765094; 62,732378), Fra sør i Moldefjorden fra et punkt sør på Otrøya ved Heggdal (6,888031;
    [Show full text]
  • This Itinerary Is Not Valid As a Ticket
    Last updated: 22.01.2021 This is a “Travel like the locals” tour. The tours use public transport, i.e. regular buses, ferries and boats, but we have done the planning for you so that you can concentrate on enjoying your trip. You travel on your own - there is no guide or tour leader. On most of our tours you must change several times between different buses/ferries/boats, and it is up to you to make sure you catch your connections – truly travelling like a local! (The tours are set up so that the buses, ferries and boats connect.) Molde - UNESCO Geirangerfjord (one way) Molde – Sjøholt – Eidsdal – Geiranger The first leg of this one way trip takes you from Molde to Sjøholt. This stretch includes a ferry trip of about 35 minutes, allowing you to see the town of Molde from the seaside. You can also enjoy one of the local specialties, svele (a type of sweet pancake) that you can buy onboard. From Sjøholt, the trip continues to Linge ferry quay, where you leave the bus and take the ferry to Eidsdal ferry harbor. From Eidsdal, the trip goes on to Geiranger by bus, via the spectacular Eagle Road where there is a short photo stop. In Geiranger you can enjoy the view to one of the most beautiful fjords in the world – surrounded by mighty mountains. From Geiranger you have various options to travel to Ålesund, Trollstigen and Åndalsnes, or back to Molde. Departure from: Molde bus terminal This itinerary is not valid as a ticket. Itinerary and transport information Molde-Sjøholt: From Molde bus terminal track 1 take bus 100 towards Ålesund and Volda to Sjøholt.
    [Show full text]
  • Iverksetting Av Fellingsløyve På Skadegjerande Jerv I Rauma Kommune - Reinheimen
    Vår dato Vår ref. 07.08.2018 2017/2788/ULLU/433.52 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. ass. miljøverndirektør Ulf Lucasen, 71 25 84 24 06.08.2018 RAUMA KOMMUNE Vollan 8A 6300 ÅNDALSNES Iverksetting av fellingsløyve på skadegjerande jerv i Rauma kommune - Reinheimen Fylkesmannen viser til telefonsamtale med Rauma kommune v/ Rune Horvli 06.08.2018 og søknad på epost same dag. Med heimel i naturmangfaldlova § 18 første ledd bokstav b) og § 77, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt § 9, jf. §§ 1 og 13, gir Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rauma kommune løyve til felling av ein jerv frå 07.08.2018 til og med 21.08.2018 kl 10.00. Fellingsløyvet gjeld innafor Rauma kommune sin del av Reinheimen, og det er gitt vilkår om at fellingsforsøk skal konsentrerast til nærområde til der jerven har tatt sau. Fylkesmannen har lagt særleg vekt på tidspunktet for skaden, talet beitedyr i området og tilhøva på heimebeite etter ein spesielt tørr sommersesong. Fellingsløyvet er gitt for å hindre vidare skade på sau. Nærare vilkår følgjer av dette brevet. Rauma kommune har ansvaret for fellingsforsøket. Løyvet var formidla på telefon til Rauma kommune 07.08.2018. Bakgrunn Kommunen skriv følgjande i si grunngjeving for søknaden: «Fylkesmannen kjenner godt til beite- og tapshistorikken i dalførene. Dette er svært gode beiteområder med mye sau samtidig som det er forvaltningsområde for jerv og kjente tapsområder med et stort antall dokumenterte husdyrtap på grunn av jerv over mange år. Det er nå økende funn av lam/sau tatt av jerv i Ulvådalen. I Rovbasen er det pr dato kun registrert ett lam tatt av jerv i Ulvådalen i 2018.
    [Show full text]
  • Frosne Funn I Fonn Og Fjell
    Beredskapsplan 2018-2021 Frosne funn i fonn og fjell Innhald 1. Bakgrunn for prosjektet .............................................................................................................. 4 2. Mål og rammer ........................................................................................................................... 9 3. Organisering og samarbeid ....................................................................................................... 14 4. Kriterier for utval av fonneområder ......................................................................................... 15 5. Strategi og metode ................................................................................................................... 18 6. Område 1: Fegervollkollen, Sunndal kommune ....................................................................... 28 7. Område 2: Dordinakkan, Sunndal kommune ........................................................................... 32 8. Område 3: Slanglifjellet, Sunndal/Surnadal kommune ............................................................ 36 9. Område 4: Snota, Surnadal kommune ..................................................................................... 40 10. Område 5: Fløtatind, Nesset kommune ................................................................................... 44 11. Område 6: Geitfjellet, Stranda kommune ................................................................................ 48 12. Område 7: Blåfjellet, Norddal kommune ................................................................................
    [Show full text]
  • Naturarven I Møre Og Romsdal
    Fylkesmannen Forvaltning i Møre og Romsdal Verneformål Nasjonalparkar og Framtidig verneplanarbeid i Møre og Romsdal Desse har forvaltningsansvaret på plass for alle dei fire store verneområda (Troll- Den eine av kolonnane i tabellen gir informasjon om mune) og Remman (Smøla kommune). Etter ei forskrift heimen, Geiranger-Herdalen, Dovrefjell-Sunndalsfjella landskapsvernområde Marint vern Forvaltning av eit verneområde inneber utøving av det viktigaste formålet med kvart einskild naturreser- om fiske i sjøen, er eit korallrev i Breisunddjupet utafor og Reinheimen) i løpet av 2012. Tabellen på kartsida Marine verneområde vert oppretta for å ta vare på mynde i form av sakshandsaming etter verneforskrif- vat. Dei tidlegare vedtekne verneplanane har sikra eit Ålesund verna mot reiskap som kan skade revet. informerer om kven som har ansvaret for kvart einskild Trollheimen landskapsvernområde ligg i fleire kom- marine verneverdiar. Verneformålet kan gjelde anten ter, forvaltnings-/skjøtselsplanlegging og rapporte- mangfald av verneverdige naturtypar i fylket. Verne- verneområde. munar, medan Innerdalen landskapsvernområde som sjøbotnen, vassøyla eller havoverflata eller ein kombi- formåla spenner frå varmekjær og artsrik edellauvskog . ring. Ansvaret inneber også praktiske oppgåver som grenser inn til Trollheimen ligg i Sunndal kommune. nasjon av desse. Det er eit nasjonalt politisk mål å sikre Skogvern til havstrender og skjer i havgapet. I fleire av verne- informasjon, overvaking, registreringar og eventuelt Dei er viktige som friluftsområde og har mange ulike ørset nokre av sjøområda i fylket ein eller annan form for vern På både nasjonalt- og fylkespolitisk hald er det eit Forvaltningsplanar områda er det behov for ulike skjøtselstiltak for å sikre fysiske tiltak som er naudsynt for å fremme føremålet plante- og dyreartar.
    [Show full text]
  • Holocene Plant Diversity Revealed by Ancient DNA from 10 Lakes in Northern Fennoscandia
    bioRxiv preprint doi: https://doi.org/10.1101/2020.11.16.384065; this version posted November 17, 2020. The copyright holder for this preprint (which was not certified by peer review) is the author/funder, who has granted bioRxiv a license to display the preprint in perpetuity. It is made available under aCC-BY 4.0 International license. 1 Holocene plant diversity revealed by ancient DNA from 10 lakes in northern 2 Fennoscandia 3 Dilli P. Rijal1,2*, Peter D. Heintzman1*, Youri Lammers1, Nigel G. Yoccoz2, Kelsey E. 4 Lorberau2, Iva Pitelkova1, Tomasz Goslar3, Francisco Javier Ancin Murguzur2, J. Sakari 5 Salonen4, Karin F. Helmens5,6, Jostein Bakke7, Mary E. Edwards1,8, Torbjørn Alm1, Kari 6 Anne Bråthen2, Antony G. Brown1,8, Inger G. Alsos1 7 1 The Arctic University Museum of Norway, UiT - The Arctic University of Norway, Tromsø, 8 Norway; 2 Department of Arctic and Marine Biology, UiT - The Arctic University of Norway, 9 Tromsø, Norway; 3 Faculty of Physics, Adam Mickiewicz University, Poznań, Poland; 4 10 Department of Geosciences and Geography, University of Helsinki, Finland; 5Swedish 11 Museum of Natural History, P.O. Box 50007, 10405 Stockholm, Sweden; 6 Värriö Research 12 Station, Institute for Atmospheric and Earth System Research INAR/Physics, P.O. Box 64, 13 00014 University of Helsinki, Finland; 7 Department of Earth Science, University of Bergen, 14 Norway; 8 School of Geography and Environmental Science, University of Southampton, UK 15 Southampton 16 Authors for correspondence: Dilli P. Rijal ([email protected], Tel: +47 77620786), 17 Peter D. Heintzman ([email protected], Tel: +47 77620741) and Inger G.
    [Show full text]