DOCSLIB.ORG

NRK I 2006 NRK.No/Informasjon/2006

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
NRK I 2006 NRK.No/Informasjon/2006 NRK i 2006 NRK.no/informasjon/2006 NRK i 2006 NRK i 2006 1 Innholdsoversikt Forord 3 Film 19 Livssyn i andre programmer 38 Økt satsing på kultur ved distriktskontorene 20 Nyheter 4 Samí Radio 39 Nyheter på radio 4 Underholdning 21 Tilbudet fra NRK Sámi Radio 39 Nyheter på tv 5 Underholdning med mening 21 Daglige samiske nyheter 39 Internasjonale nyheter 6 Kjempesjansen 21 Formidler av samisk kunst og kultur 40 Egenproduksjon 7 Deler du livet med den rette? 22 Samiske programmer for barn og unge 40 Nyheter på NRK.no 7 Ung humor 23 Mánáid-TV 41 Radiounderholdning 24 Fjernsynsdokumentarer 42 Sport 8 Tilgjengelig på alle platformer 42 Paralympics 8 Fakta 26 Viktig nyhetsleverandør 42 Fotball og rettigheter 8 Frokost-tv 27 Sportsdekning i distriktene 9 Dokumentarserier fra hele landet 29 Distrikt 43 Sport for barn 9 Fordomsprøven i Sånn er livet på NRK P2 30 Viktig del av tilbudet 43 Sport på nye medier 9 Naturprogrammer 30 Lokalt innhold appellerer til mange 44 Sterkere profil 31 Folkejournalistikk i distriktene 44 Barn 10 Mangfoldige radiosendinger 45 Daglige sendinger for barn under 8 år 10 Vitenskap 32 Mellom to permer 45 NRK gjenspeiler de unges hverdag 11 Vitenskapsprogram for unge tv-seere 32 Distriktsinnhold i Nett-tv og Nett-radio 45 Brukerskapt innhold 12 Schrödingers katt 33 Norsk og nordisk produksjon 13 Vitenskap i NRK P2 33 Kanaler 46 NRK1 46 Kultur 14 Minoriteter 34 NRK2 48 Hele landets orkester 14 Et møtested for ulike kulturer 34 NRK P1 49 P2-solisten 2006 15 Mitt liv som Ola Noman 34 NRK P2 49 Festivalsommer på NRK1 15 Musikk og minoriteter 35 NRK P3 49 Overføring av konserter og scenekunst 16 Bevisst arbeid for økt mangfold 35 Andre kanaler 51 Ibsen-markering 16 NRK.no 52 En udødelig mann 17 Livssyn 36 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 52 Ibsen-serie i radioteateret 17 Faste programposter i P1 og NRK1 36 Teksting av programmer 53 NRK Bare Ibsen 18 Verdibørsen på P2 37 Litteratur 18 12 bud på NRK1 37 NRK i 2006 Innholdsoversikt 2 Forord 2006 vil gå over i historien som Til tross for den økte nett-bruken, er det likevel fortsatt NRKs kringkastede radio- og TV-tilbud som året da bruken av lyd og bilde over dominerer mediebruken. Den gjennomsnittlige Internett for alvor ble et masse- tiden nordmenn brukte på TV i fjor, falt med noen få minutter fra året før. Men fortsatt bruker vi over 2 ½ fenomen. I året som var så vi en time foran fjernsynet – og NRK opprettholdt sin an- nærmest eksplosjonsartet vekst i del av denne tiden. På radio styrket NRK sin stilling overfor publikum. Dette skjer samtidig som vi har bruken av vårt tilbud på NRK.no. en bredde og kvalitet i vårt tilbud som ingen andre medier i Norge kan konkurrere med. Når også 9 av Årsakene er mange og sammensatte; folk flest har 10 nordmenn mener at NRK oppfyller sitt mandat fått langt bedre bredbåndstilknytning og utstyret er som allmenkringkaster, tør jeg påstå at vi står svært blitt bedre. Men det aller viktigste er at det har blitt godt rustet til å oppfylle vår virksomhetsidé om å mye mer og bedre innhold tilgjengelig - og dette nye ”informere, utvikle, utfordre og underholde” Norge mangfoldet har blitt langt enklere å bruke. også i årene som kommer. Denne utviklingen har åpnet nye og spennende I nettversjonen av rapporten redegjør vi for virksom- muligheter for NRK som allmenkringkaster. I vårt heten vår i 2006 – i fakta, tekst, lyd og bilder. nye strategidokument for perioden fram til 2012, Besøk den på nrk.no/2006. heter det bl.a. at NRK er et digitalt mediehus som skal være til stede med sitt innhold der folk er i dag og der de kommer til å være i morgen. Gjennom 2006 foretok vi betydelige oppgraderinger av vårt nett-tilbud og økte innholdet av levende bilder og lyd. Denne utviklingen fortsetter. Endringen av folks medievaner i retning av nettet, gjør oss enda bedre i stand til å oppfylle vår visjon om ”noe for alle. alltid”. John G. Bernander NRKs kringkastingssjef i 2006 NRK i 2006 Forord 3 Nyheter § 3-5 Programkrav mer på P2. Nyhetstimen fra klokken 07.00 til 08.00 NRKs samlede riksdekkende programtilbud alle hverdager gir publikum en bred oversikt over dagens nyhetsbilde. Her får lytterne i rask rekkefølge skal både i radio og fjernsyn i det minste nyheter, økonominytt, utenriks, kulturnytt, kåseri, inneholde daglige egenproduserte nyhets- lokalnyheter, sport og politikk. sendinger. Halvparten av Norges befolkning mener at NRK P1 har de beste nyhetssendingene på radio, ifølge NRKs Nyheter på radio profilundersøkelse. Dagsnytt klokken 7.30, 12.30 og 17.30 er tre viktige nyhetssendinger på NRK P1. I Nyheter- og aktualitetsstoff ut- tillegg vier kanalen flere timer daglig til samfunns- og aktualitetsprogrammer som Norgesglasset og gjør en vesentlig del av tilbudet på Her og Nå, samt Ukeslutt på lørdager. NRKs kjernekanaler. Størst andel I 2006 var 22 prosent av P1-tilbudet på dagtid ny- har dette innholdet på NRK P2. I heter eller programmer som tar opp ulike samfunns- 2006 var 27 prosent av sendeti- spørsmål. De regionale sendingene som inneholder mye lokalt nyhetsstoff, er ikke inkludert i andelen. den på dagtid nyhets- og aktual- itetsprogrammer. Andelen gjelder Programmet Osenbanden representerte den største endringen av nyhets- og aktualitetstilbudet på NRK både ren nyhetsoppdatering og P3 i 2006. Mening, innhold, substans og humor aktualitetsprogrammer som går var fire nøkkelord da programleder Are Sende Osen gikk på lufta. Osenbanden har sendetid mandag til mer i dybden. fredag fra klokken 16.00 – 18.00. Programmet har bidratt til å øke andelen aktualitetsstoff på P3 med Dagsnytt Atten er kanalens flaggskip på området tre prosentpoeng sammenlignet med 2005. 13% av aktualitet og debatt. Ukeslutt, Verden på lørdag og sendetiden på P3 var nyheter og aktualitetssend- Søndagsavisa er også viktige aktualitetsprogram- inger i 2006. NRK i 2006 Nyheter 4 Nyheter på tv Nyhetssendinger (rating i 1000) NRK samler befolkningen rundt tv-apparatet med 2005 2006 2005 2006 2005 2006 2005 2006 2005 2006 2005 2006 2005 2006 egne nyhetssendinger på fjernsyn. Det skjer i en tid hvor Internett i økende grad blir oppgitt som folks 900 viktigste kilde for nyhetsoppdatering. Dagsrevyen 810 800 klokken 19 på NRK1 er landets mest sette nyhets- 773 sending på tv med en gjennomsnittlig daglig opps- lutning på 773 000 seere. Dagsrevyen 21 med Norge 700 i dag har også etablert seg som en sending med stabil seeroppslutning på 556 000 seere i gjen- 600 561 556 nomsnitt. Nyhetsseing på NRK1 står for den største 532 507 500 delen av kanalens markedsandel. Folks tillit til NRKs 475 456 nyhetssendinger er også høy. Troverdige nyhetssend- 451 446 417 414 inger er den egenskapen ved NRK som scorer aller 400 høyest i den årlige profilundersøkelsen. 41 prosent av befolkningen svarer at NRK som helhet innfrir 300 denne målsetningen meget godt. 210 200 176 100 Dagrevyen 19 Dagsrevyen 21 Kveldsnytt Distriktsnyheter TV2-nyhetene TV2-nyhetene TV-Norge Aktuelt alle dager 18:40 18:30 21.00 Kilde: TNS Gallups tv-meter undersøkelse NRK i 2006 Nyheter 5 Internasjonale nyheter NRK har ti korrespondenter og utenriksmedarbei- dere som leverer nyheter til tv, radio og Internett fra verden utenfor Norge. De har base i Stockholm, Berlin, Brussel, London, Moskva, Amman, Beijing, Nairobi og Washington. En av utenrikssakene som preget nyhetsdekningen i 2006, var krigshandlingene mellom Israel og Hizbollah i Libanon. NRKs utenriksmedarbeidere i Midtøsten dekket begge sider av konflikten. Til sammen fire utenriksmedarbeidere var i Midtøsten i løpet av juli og august. Balanse i dekningen var et viktig mål for NRK. Geografisk fordelte de daglige rapportene fra Midtøsten seg jevnt mellom de to landene. En analyse av NRKs dekning av krigshandlingene i juli og august, viser at 48 prosent av alle innslagene som var på direkten i NRKs tv- og radiosendinger i denne perioden, ble sendt fra Libanon. 46% av alle direkterapportene ble sendt fra Israel. Kartleggingen ble gjennomført av NRK Forskningen, og lagt fram i Kringkastingsrådet i januar 2007. NRK har også egne utenriksmagasin. På tv sendes Urix hver torsdag på NRK2 klokken 19.30, med reprise på NRK1 etter Kveldsnytt samme kveld. Programmet har som formål å belyse aktuelt utenriksstoff verden over. Det ble produsert 37 Urix program i 2006. I gjennomsnitt hadde programmet 169 000 seere på NRK1 og 57 000 seere på NRK2. Klokken 07.11 sendes Verden i dag som en del av P2s nyhetsmorgen. Sendingen går i reprise i NRK Alltid Nyheter. På lørdager sendes Verden på lørdag og ukens korrepondentbrev. NRKs utenrikskorrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen rapporterte fra Juli-krigen i Libanon. NRK i 2006 Nyheter 6 Egenproduksjon Hvilken radiokanal har de beste nyhetssendingene? Alle NRKs daglige nyhetsendinger er egenprodu- 2005 2006 2005 2006 2005 2006 2005 2006 2005 2006 2005 2006 2005 2006 2005 2006 serte. Det er bare på NRK Alltid Nyheter at NRK overfører noen av de viktigeste nyhetssendingene fra 60% Sveriges Radio og BBC. 50% 50 47 Nyheter på NRK.no 40% En nysatsing i NRK så dagens lys i november 2006. Med egen nettspiller på NRK.no kan NRK tilby publi- 30% kum fjernsynsnyheter i kortform på nettet. Brukerne får de viktigste nyhetene i en samlet nyhetsbulletin, 20% 19 18 15 15 eller de kan klikke seg direkte inn på de sakene som 6 6 3 3 3 3 3 3 interesserer mest. Ved store begivenheter tilbyr NRK 10% 2 2 direkte streaming - eller overføring - via nettet. I NRK P1 NRK P2 NRK P3 Andre NRK-kanaler P4 Kanal 24 Lokalradio inkl. Ingen/vet ikke løpet av den første måneden etter lansering, hadde Radio 1 nyhets-og sportsavspilleren ca 50 000 unike brukere ukentlig, og det ble spilt av totalt 716 000 klipp.
Load more

Recommended publications
  • Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
    07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet
    [Show full text]
  • Arbeidsnotat Nr. 9/05 Utbygging Av Digitalt Bakkenett I Norge
    Arbeidsnotat nr. 9/05 Utbygging av digitalt bakkenett i Norge - NRK og TV 2s motiver av Kjersti Lyngtun Hansen Anja Elise Øijordsbakken Husebø SNF prosjekt 1303 ”Konvergens mellom IT, medier og telekommunikasjon: Konkurranse- og mediepolitiske utfordringer” Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd SIØS – Senter for internasjonal økonomi og skipsfart SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, FEBRUAR 2005 ISSN 1503 - 2140 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. SIØS – SENTER FOR INTERNASJONAL ØKONOMI OG SKIPSFART SIØS - Senter for internasjonal økonomi og skipsfart - er et felles senter for Norges Handelshøyskole (NHH) og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), med ansvar for undervisning, fri forskning, oppdragsforskning og forskningsformidling innen områdene skipsfartsøkonomi og internasjonal økonomi. Internasjonal økonomi SIØS arbeider med alle typer spørsmål knyttet til internasjonal økonomi og skipsfart, og har særskilt kompetanse på områdene internasjonal realøkonomi (handel, faktorbevegelser, økonomisk integrasjon og næringspolitikk), internasjonal makroøkonomi og internasjonal skattepolitikk. Forskningen ved senteret har i den senere tid vært dominert av prosjekter som har til hensikt å bidra til økt innsikt i globale, strukturelle problemer og virkninger av regional økonomisk integrasjon. Videre deltar man også aktivt i prosjekter som omhandler offentlig
    [Show full text]
  • 2009-01-Solvoll.Pdf (1.176Mb)
    Televised sport Exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution Mona Kristin Solvoll A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the degree of Ph.D Series of Dissertations 1/2009 BI Norwegian School of Management Department of Public Governance Mona Kristin Solvoll Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution © Mona Kristin Solvoll 2009 Series of Dissertations 1/2009 ISBN: 978 82 7042 944 8 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research – Research Publications) ii Acknowledgements Many people have contributed in various ways to this project. I am indebted to my outstanding supervisor Professor Tor Hernes for his very unusual mind. I am grateful to the Norwegian Research Council for the funding of this thesis and to the Department of Public Governance at Norwegian School of Management, BI. Special thanks to the boys at the Centre for Media Economics and to Professor Rolf Høyer who brought me to BI. I would also like to thank the Department of Innovation and Economic Organization that generously welcomed me. Very special thanks to the Department Administrators Ellen A. Jacobsen and Berit Lunke for all their help and bright smiles. I have received valuable inspiration from many “senior” colleagues, in particular professor Tore Bakken and Professor Lars Thue. Special thanks to Professor Nick Sitter, although he supports the wrong team. Thanks also to my proof-reader, Verona Christmas-Best and the members of the committee for their insightful, comments and criticism.
    [Show full text]
  • From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (Eds.)
    From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) RIPE @ 2007 NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media RIPE@2007 Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) © Editorial matters and selections, the editors; articles, individual con- tributors; Nordicom ISBN 978-91-89471-53-5 Published by: Nordicom Göteborg University Box 713 SE 405 30 GÖTEBORG Sweden Cover by: Roger Palmqvist Cover photo by: Arja Lento Printed by: Livréna AB, Kungälv, Sweden, 2007 Environmental certification according to ISO 14001 Contents Preface 7 Jo Bardoel and Gregory Ferrell Lowe From Public Service Broadcasting to Public Service Media. The Core Challenge 9 PSM platforms: POLICY & strategY Karol Jakubowicz Public Service Broadcasting in the 21st Century. What Chance for a New Beginning? 29 Hallvard Moe Commercial Services, Enclosure and Legitimacy. Comparing Contexts and Strategies for PSM Funding and Development 51 Andra Leurdijk Public Service Media Dilemmas and Regulation in a Converging Media Landscape 71 Steven Barnett Can the Public Service Broadcaster Survive? Renewal and Compromise in the New BBC Charter 87 Richard van der Wurff Focus on Audiences. Public Service Media in the Market Place 105 Teemu Palokangas The Public Service Entertainment Mission. From Historic Periphery to Contemporary Core 119 PSM PROGRAMMES: strategY & tacticS Yngvar Kjus Ideals and Complications in Audience Participation for PSM. Open Up or Hold Back? 135 Brian McNair Current Affairs in British Public Service Broadcasting. Challenges and Opportunities 151 Irene Costera Meijer ‘Checking, Snacking and Bodysnatching’.
    [Show full text]
  • Hystad, Halvdan Ramsdal.Pdf
    Sammendrag Denne oppgaven setter søkelys på utbredelsen og bruk av internett over bredbåndstilkoblinger i norske hustander og bedrifter. I oppgaven beskrives ett paradigmeskifte for tradisjonelle formidlingsvirksomheter innen nyhets- og underholdningsmedieformidling. Internett som verktøy viser til å ha endret spillereglene i interaksjonen mellom formidlingsvirksomheter og deres kunder. Mange aktører leter etter nye, effektive og lønnsomme organisasjonsstrukturer for å møte den nye hverdagen. Utviklingstrekkene som synes klare i denne oppgaven er at man går mer og mer i retning av at produksjon og konsumpsjon av innhold i stadig større grad blir digitalisert. Samtidig er en modnet gruppe av internettbruker i ferd med å ta del i å skape sin egen nyhets og underholdningshverdag. Dette har delvis kommet som en årsak av tilgjengeligheten til internett, som er høy, og delvis ved at stadig flere produkter og tjenester orienterer seg mot internett som formidlings- og salgskanal. Oppgaven viser til en rekke eksempler på selskaper, tjenester og applikasjoner som over de siste 5 årene har vert med å prege utviklingsretningen. Videre presenteres noen konsepter og applikasjoner som kan være med å prege den fremtidige utviklingen. Avslutningsvis blir det gitt en skisse over de endringer i organisasjonsstruktur og tilordning til markedene moderne formidlingsvirksomheter i en media 2.0 hverdag kan ta inn over seg og planlegge i sine effektiviserings- og restruktureringsplaner som er aktuelle med hensyn på konjunktursvingninger som skyldes finanskrisen
    [Show full text]
  • The World on Television Market-Driven, Public Service News
    10.1515/nor-2017-0128 Nordicom Review 31 (2010) 2, pp. 31-45 The World on Television Market-driven, Public Service News Øyvind Ihlen, Sigurd Allern, Kjersti Thorbjørnsrud, & Ragnar Waldahl Abstract How does television cover foreign news? What is covered and how? The present article reports on a comparative study of a license-financed public broadcaster and an advertising- financed channel in Norway – the NRK and TV2, respectively. Both channels give priority to international news. While the NRK devotes more time to foreign news (both in absolute and relative numbers) than TV2 does, other aspects of the coverage are strikingly similar: The news is event oriented, there is heavy use of eyewitness footage, and certain regions are hardly visible. At least three explanations can be used to understand these findings: the technological platform (what footage is available, etc.) and the existence of a common news culture that is based on ratings and similar views on what is considered “good television”. A third factor is that both channels still have public service obligations. Keywords: foreign news, television news, public service Introduction The media direct attention toward events and occurrences in the world, and help to shape our thinking as well as our understanding of these events. The potentially greatest influ- ence can be expected to occur with regard to matters of which we have little or no direct experience. Foreign news is a prime example of an area where most of us are reliant on what the media report. Studies of foreign news have a long tradition (i.e., Galtung & Ruge 1965) and there is a vast body of literature focusing on the criteria for what becomes news (e.g., Harcup & O’Neill 2001; Hjarvard 1995, 1999; Shoemaker & Cohen 2006).
    [Show full text]
  • Allmennkringkasterregnskap Og Statistikk 2019
    Velge og bli valgt NRKs allmennkringkasterregnskap 2019 NRKs Allmennkringkasterregnskap 2019 Redaksjon: Helene Amlie, Hilde Thoresen, Jørgen Heid med bidrag fra NRKs avdelinger Statistikk: NRK Analyse Omslag: Snøhætta Redigering/layout: Helene Amlie Norsk rikskringkasting as Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1, 0340 Oslo Sentralbord: 23 04 70 00 www.nrk.no Innhold 1. NRKs demokratiske rolle …… 4 • Vedtekter: § 12, § 13 2. Bidrag til det norske mediemangfoldet …… 6 • Vedtekt: § 14 3. Høy kvalitet, mangfold og nyskaping …… 9 • Vedtekter: § 21, § 38, § 39, § 40, § 43, § 49, § 51 4. Nyhets- og aktualitetsdekningen …… 15 • Vedtekter: § 41, § 42, § 49, § 26, § 27 5. Distriktene …… 27 • Vedtekter: § 20, § 32, § 49 6. Barn og unge …… 31 • Vedtekter: § 22, § 33, 49 7. Samisk språk, identitet og kultur …… 35 • Vedtekt: § 16 8. Norsk språk, identitet og kultur og det kulturelle, språklige og religiøse mangfoldet …… 37 • Vedtekter: § 16, § 31, § 18 9. Norsk kultur, kunst, musikk, drama og film …… 44 • Vedtekter: § 17, § 19, § 34, § 35, § 37, § 41, § 49 10. Tilgjengelighet og beredskap …… 56 • Vedtekter: § 15, § 23, § 24, § 29, § 30, § 36, § 50 11. Redaksjonelt uavhengig og reklamefri …… 64 • Vedtekter: § 25, § 28, § 44, § 45, § 46, § 47, § 48 12. Priser og utmerkelser til NRK i 2019 …… 66 Allmennkringkasterregnskapet del 2: Statistikk Vedlegg: • Profilundersøkelsen 2019 • Eksterne produksjoner 2019 3 NRKs Allmennkringkasterregnskap 2019 1. NRKs demokratiske rolle § 12 NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. § 13 NRK skal ivareta ytringsfrihet og ytringsvilkår for borgerne. NRK skal være redaksjonelt uavhengig og være balansert over tid. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.
    [Show full text]
  • Converged Markets
    Converged Markets - Converged Power? Regulation and Case Law A publication series of the Market power becomes an issue for European and media services and enabling services, platforms and European Audiovisual Observatory national law makers whenever market players acquire a converged services, and fi nally distribution services. degree of power which severely disturbs the market balance. In this sense, the audiovisual sector is no The eleven countries were selected for this study because exception. But this sector is different in that too much they either represented major markets for audiovisual market power may not only endanger the competitive media services in Europe, or because they developed out- parameters of the sector but may also become a threat side the constraints of the internal market, or because they had some interesting unique feature, for example to the freedom of information. It is this latter aspect the ability to attract major market players despite lacking which turns market power into a particularly sensitive an adequately sized market. issue for the audiovisual sector. National legislators and regulators backed by national courts seek solutions The third part brings in the economic background in the adapted to this problem. form of different overviews concerning audience market shares for television and video online. This data puts the This IRIS Special issue is deals with the regulation of legal information into an everyday context. market power in the audiovisual sector in Europe. The fourth and fi nal part seeks to tie together the common The fi rst part of this IRIS Special explores the European threads in state regulation of media power, to work Union’s approach to limiting media power, an approach out the main differences and to hint to some unusual still dominated by the application of competition law.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2013
    ÅRSMELDING 2013 1 ÅRSMELDING 2013 ÅRSMELDING ÅRSMELDING ÅRSMELDING ÅRSMELDING Reisen til Brann på Vedtak i regjerin- julestjernen Hovedscenen. Det gen om at Kultur- begynner å brenne departementet Sommerteater på spilles for første 2012 Kirsten Flagstad Amerikansk kritiker- Nationaltheatret. gang. Forfatteren under forestillingen skal gjennomføre debuterer på ros i Washington. For første gang får er Sverre Brandt, Isfuglen. På scenen en KS1-utredning Nationaltheatret i Liv Ullmann regis- Nationaltheatrets publikum tilbud om teatrets økono- sto bla Wenche Foss (kvalitetssikring av rollen som Amfiscenen åpnes og Per Aabel, og konseptvalget) ved serer ved National- Hedda Gabler å se teater tidlig i misjef. Aase Bye Teatret skaffer seg Hanne Tømta tjenestepiken Nuri i med forestillin- salen var fullsatt. Stein Winge åpner Nationaltheatret i theatret for første spiller for et be- august, og Sørgeforestilling spilte den første igjen et fast orkes- ansettes som operaen Lavland av gen Beretning 9. oktober 1980 Alle kom heldigvis den første Ibsen- forbindelse med gang, og setter geistret amerikansk Forvandlingen av 1946 i forbindelse med Eugène D`Albert. Sonja. ter med 24 musike- 2008 andre kvinnelige opp Onkel Vanja 1990 festivalen. publikum under Franz Kafka trekker for et akademi av velberget ut, men rehabilitering og 8. august 2013 Henrik Ibsens død. re. Oslo kommune teatersjef i 2008. av Anton Tsjekhov 23. desember 1924 23. festivalen Nordic 4. juni offentliggjor- fulle hus i sommer- ga 125.000 kroner i Franz Kafka, en bygningen fikk modernisering av Ellen Horn var med et stjerne- Cool i Washington. de et enstemmig varmen. monolog med Arne omfattende skader. teatret i et femtiårs- 26. februar 2013 Bjørn Bjørnson, støtte mot at orkes- første kvinne ut i Bang-Hansen.
    [Show full text]
  • Allmennkringkastingsrapporten Kringkastingsåret 2011
    ALLMENNKRINGKASTINGSRAPPORTEN KRINGKASTINGSÅRET 2011 Oddasat Fordypning Underholdning FBI Fotball Lisens Edda Forberg i Radioresepsjonen Sameland Newton Svart NRK Beta Hvitt Fordypning Misjonen Kollektivet Nyheter Taxi Brødre Skal vi Nett Schmokk Urørt Dagsrevyen Sara og danse Hallo Selma Aktuelt i Uken Puls Radio SKi-VMNRK Beta Brødre Hallo PanoramaNett Norge Misjonen Trygdekontoret i Uken TV Schmokk Trekant Skal vi Newton Norge Nytt på danse nytt Korslaget Radio Sport FordypningMediekompetanse Underholdning Kollektivet 2011 Korslaget Teenage Oss megger Supernytt BossAllmennkringkastingimellom Nyheter Aktuelt Allmennkringkasting Koselig Torsdag Tegnspråket Hurtigruten Urix kveld fra Dag Kultur Nydalen med peis Urix Kultur Allmennkringkasting Ekko 22 TV Debatt Koselig NRK Radio Taxi med peis juliKunnskap InternettHurtigruten Trekant Valgomaten Radioresepsjonen LisensNorge Debatt Nytt på Rundt Migrapolis Sara og Teenage Panorama Boss Sytten Selma FBI Tretti Hallo MediekompetanseKveldsshowet Aktuelt Norgesmagasinet Urix NRK Beta Urørt nytt Fotball Dokument Torsdag Sara ogKoselig i Uken Kveldsshowet med Peis Urørt Ekko Dokument Nett Edda FotballSytten Norge Sport Puls Tretti RundtRadioSenkveld Edda Trygdekontoret SelmaNyheter kveld fra Dagsrevyen Senkveld Kulturnytt Lisens MGP NRKMorgenklubbenUnderholdning Dag Kulturnytt Trekant TV Nydalen Tegnspråknytt Hurtigruten Henriettes røde løper Kollektivet Korslaget Mangfold Debatt Supernytt Svart Hvitt Brødre Valgomaten Mangfold Dokument Puls Sport 1 INNHOLD FORORD FORORD 3 Medietilsynet har siden 2005 hatt som oppgave å utarbeide en årlig rapport om kringkasteres I PUBLIKUMS TJENESTE! 4 oppfyllelse av allmennkringkastingsforpliktelser. Årets rapport er altså den åttende i rekken. TILBAKE TIL FREMTIDEN 6 I år har vi imidlertid valgt en form på rapporten som skiller den fra tidligere. Vi har lagt vekt på DET RETTSLIGE GRUNNLAGET 8 kortere presentasjon av hovedfunnene for alle kringkasterne, og i tillegg tatt opp sentrale temaer POSITIV UTVIKLING 9 som journalistikken rundt 22.
    [Show full text]
  • Fra Langbølge Til DAB 50 Års Radioutvikling
    Fra langbølge til DAB 50 års radioutvikling Sverre Holm Februar 2015 Twitter: @Sverre_Holm Oslo Maker Faire Oslo Maker Faire Eugene Wigner, nobelpris 1963 Det miraklet at matematikk passer så godt til fysikkens lover er en fantastisk gave som vi verken forstår eller fortjener Albert Einstein, nobelpris 1921 Det mest uforståelige med universet er at det er forståelig LA3ZA: 020.2 Watt WSPR • Joseph Taylor, K1JT Nobelpris i fysikk, 1993 LA3ZA: 020.2 Watt til jordas ende 9 Langbølge og mellombølge i Europa • Ingøy langbølgesender 153 kHz • 362 meter ‐ høyest i Skandinavia • Svalbard, mellombølge 1485 kHz Radiohistorie ‐ analog • Glo ba le standddarder • AM: 1923 ‐ – Kløfta LB lagt ned i 1995 – LB, MB for fiskeflåten i nord • FM: 1955 – 2019? (i Norge) – Stereo 1975 – RDS ‐ Radio Data System, 1985‐90 – Radio Text ‐ 64‐tegns tekst 15. mai 2019 14 Radioarkitektur • En sender = en klkanal AM, FM • En sender = mange kanaler DAB • Visjon: med bil gjennom et helt land ‐ høre på samme stasjon: én‐fkfrekvens nett • EU håp: DAB slå an over hele verden som GSM • Lokalradio – Nisjeradio som blir riksradio? – Radio Lillesand: bare øket Tonoavgift 15. mai 2019 15 Radiohistorie ‐ digital Digitalt, ikke en global standard: • En sender = mange stasjoner: DAB – Siden 1995 i Norge • En sender = én stasjon – USA: HD Radio/IBOC (In‐band on‐channel) i FM‐båndet – DRM Plus (Digital Radio Mondiale) 15. mai 2019 16 Flerveistransmisjon • Skaper store problemer for FM • Verst i bil 15. mai 2019 18 Tåler refleksjoner + énfrekvens nettverk • Ide: – Spre over mange frekvenser – Lange symboler som tåler multipath • Sendere som er nærmere hverandre enn 90‐100 km hjelper hverandre • Fordeler: – Tåler refleksjoner – Én‐fkfrekvens nett – Utnytter frekvenser effektivt 15.
    [Show full text]
  • Rikstv Test Specification
    RiksTV Test Specification for Integrated Receiver Decoders - 2 - RiksTV Test specification ver. 2.0 1 Document History......................................................................................................................................... 4 2 References.................................................................................................................................................... 4 3 Signing of test report ................................................................................................................................... 5 3.1 Test item ................................................................................................................................................ 6 4 Test Specification for RiksTV tests .............................................................................................................. 7 4.1 Task 4: IRD interfaces and hardware requirements .............................................................................. 7 Task 4:1 Terrestrial tuner and demodulator – NorDig requirements ........................................................ 7 Task 4:2 Extended frequency range and 7/8MHz raster .......................................................................... 7 Task 4:3 Support for 7 and 8MHz signal Bandwidth .............................................................................. 8 Task 4:4 RF output power source (5V 50mA) ........................................................................................ 8 Task 4:5 HDMI output..........................................................................................................................
    [Show full text]