Innst. S. nr. 146 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen

Dokument nr. 8:48 (2002-2003)

Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra men også WTO-forhandlingene om landbruk, er svært stortingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, viktige for Norge. Komiteen viser til at en rekke Bjørn Jacobsen og Åslaug Haga om åpenhet rundt interesser berøres av disse forhandlingene, og resultatet Norges posisjoner, og de krav Norge sender og mot- vil kunne ha betydning for hvordan vi organiserer sam- tar, i forbindelse med forhandlingene om General- funnet her i Norge. I mandatet og retningslinjene for avtalen for handel med tjenester i WTO tjenesteforhandlingene er det også lagt inn klare krav om at man skal ta hensyn til og fremme utviklingslan- denes, og særlig de fattigste landenes interesser i for- Til Stortinget handlingene. Således vil også forhandlingene ha stor betydning for forholdet til utviklingslandene.

SAMMENDRAG Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Det er fremmet følgende forslag: fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener på denne bakgrunn at det så langt regelverket tillater det, "1. Stortinget ber Regjeringen offentliggjøre hvilke bør tilstrebes størst mulig grad av åpenhet rundt disse krav som er fremmet til de ulike land som Norge forhandlingene. Flertallet er kjent med at Regjerin- har levert anmodninger om liberalisering til. gen har offentliggjort krav Norge har mottatt i de første 2. Stortinget ber Regjeringen, så langt WTO-regel- fasene av GATS-forhandlingene. Når det gjelder de verket tillater, å offentliggjøre hvilke krav Norge krav som er fremmet til de ulike land som Norge har har mottatt i de første fasene av GATS-forhandlin- levert anmodninger om liberalisering til, viser fler- gene. tallet til brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 3. Stortinget ber Regjeringen redegjøre for Norges utenriksråden for utenriksministeren, datert 18. februar posisjoner i GATS-forhandlingene som starter 2003, som inneholder en oversikt og orientering om etter 31. mars 2003." Norges bilaterale forhandlingskrav og forslag i tjeneste- forhandlingene i WTO. KOMITEENS MERKNADER Både når det gjelder GATS-forhandlingene som star- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- ter etter 31. mars 2003, men også når det gjelder de partiet, Haakon Blankenborg, lederen pågående WTO-forhandlinger om landbruk, mener Thorbjørn Jagland, og komiteen at Regjeringen bør orientere Stortingets Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Chris- organer fortløpende om utviklingen av forhandlingene tiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og at utenriksministeren i tillegg bør holde en åpen og , fra Frem- redegjørelse i løpet av vårsesjonen. skrittspartiet, Morten Høglund og Chris- topher Stensaker, fra Sosialistisk Ven- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk streparti, og Bjørn Venstreparti og Senterpartiet har registrert at Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Regjeringen har offentliggjort et sammendrag av de Lilletun og Lars Rise og fra Senterpar- krav Norge har mottatt i de første fasene av GATS-for- tiet, Åslaug Haga, mener at både forhandlingene handlingene. Sammendraget redegjør for på hvilke tje- om Generalavtalen for handel med tjenester i WTO, nesteområder det er kommet krav, men ikke hvilke

2 Innst. S. nr. 146 – 2002-2003 konkrete krav som er kommet. For å kunne føre en KOMITEENS TILRÅDING meningsfull debatt ville det vært nyttig å vite hvilke Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til krav som er kommet fra OECD-land og hvilke som er dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende kommet fra utviklingsland. Disse medlemmer viser til at i brev fra uten- vedtak: riksråden, om krav om anmodninger til liberalisering som Norge har stilt, kommer det ikke fram hvilke krav Dokument nr. 8:48 (2002-2003) - forslag fra stor- som er stilt til hvilke land, og det blir dermed vanskelig tingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Bjørn å føre en reell debatt om innholdet i kravene. Jacobsen og Åslaug Haga om åpenhet rundt Norges Disse medlemmer fremmer de forslagene som posisjoner, og de krav Norge sender og mottar, i forbin- er gjengitt i Dokument nr. 8:48 (2002-2003). delse med forhandlingene om Generalavtalen for han- del med tjenester i WTO - vedlegges protokollen.

Oslo, i utenrikskomiteen, den 26. februar 2003

Thorbjørn Jagland Gunhild Øyangen Åslaug Haga leder ordfører sekretær

Innst. S. nr. 146 – 2002-2003 3

Vedlegg 1

Brev fra utenrikskomiteen til Utenriksdepartementet v/statsråden, datert 14. februar 2003

Vedr. behandlingen av Dokument 8:48 (2002-2003) Det bes om svar innen onsdag 19.ds. - WTO-forhandlingene. Vedlagt oversendes anmodning fra Arbeiderpartiets gruppe knyttet til ovennevnte dokument, som nå er til behandling i komiteen.

Vedlegg 2

Brev fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe til utenriksminister Jan Petersen, datert 14. februar 2003

Vedr. behandling av Dokument 8:48 (2002-2003) forhandlingene om Generalavtalen for handel med tje- Utenrikskomiteen har for tiden til behandling Doku- nester i WTO. ment nr. 8:48 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepre- I forbindelse med behandlingen av denne saken ber sentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Bjørn Jacobsen Arbeiderpartiet om å få oversendt en liste over de bila- og Åslaug Haga om åpenhet rundt Norges posisjoner, terale forhandlingsforslag Norge har fremmet overfor og de krav Norge sender og mottar, i forbindelse med andre land, uten at dette spesifiseres på land, tilsva- rende listen som tidligere er offentliggjort når det gjel- der kravene som er stilt til Norge.

Vedlegg 3

Brev fra utenriksministeren v/utenriksråden, til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, datert 18. februar 2003

Tjenesteforhandlingene i WTO - Norges bilaterale Vedlagt følger en oversikt og orientering om Norges forhandlingsforslag bilaterale forhandlingskrav og forslag i tjenestefor- Det vises til brev av 14. februar 2003 der det anmo- handlingene i WTO. des om liste over Norges bilaterale forhandlingsforslag i tjenesteforhandlingene i WTO.

Vedlegg 4

Tjenesteforhandlingene i WTO - Norges bilaterale forhandlingskrav

Tjenesteforhandlingene er en viktig del av den området. Forslagene overfor utviklingsland er fremmet pågående forhandlingsrunden. Tjenester utgjør nå over med invitasjon til kontakt og samarbeid innenfor de 60% av verdens bruttoprodukt og er den raskest vok- forhandlingsområder der norske bedrifter allerede er sende del av verdensøkonomien. For Norges del belø- eller kan bli engasjert. per tjenesteeksporten seg til ca. 165 milliarder kroner Handelen med tjenester ble første gang inkludert i (Statistisk Sentralbyrå, 2001). det multilaterale handelssystemet gjennom Uruguay- Norge har fremlagt bilaterale forslag og forhand- runden. Avtalen om handelen med tjenester (GATS) lingskrav overfor 51 land i tjenesteforhandlingene i medførte at medlemmene påtok seg forpliktelser i tråd WTO. Norges hovedfokus i de bilaterale forhandlin- med det som var gjeldende nasjonale reguleringer i gene knytter seg til våre næringsinteresser på områ- første halvdel av 1990-årene. Disse forpliktelsene førte dene skipsfart og maritime tjenester, energitjenester og landene inn i sine nasjonale bindingslister. Bindingslis- telekommunikasjon, med sikte på å oppnå bedre mar- tene føres av hvert land og beskriver de handelsforut- kedsadgang, mer åpenhet og forutsigbarhet for norske setninger som gjelder på den enkelte sektor. Bindings- bedrifter. listene gir forutsigelighet for handelen med tjenester, De mest omfattende kravene retter seg mot Norges ved at landene ikke kan tilby dårligere vilkår enn de har viktigste markeder i industrialiserte land utenfor EØS- fastsatt i sine bindingslister. Siden 1990-årene har

4 Innst. S. nr. 146 – 2002-2003 svært mange land foretatt endringer i nasjonalt regel- Forhandlingsmål for skipsfart og maritime verk, slik at de nasjonale regelverkene er mer liberali- tjenester sert enn deres forpliktelser i GATS. Norsk eksport av maritime transporttjenester beløp Utgangspunktet for de pågående tjenesteforhandlin- seg i 2001 til over 82 milliarder kroner. Norske rederier gene er at avtalen om handel med tjenester (GATS), for- kontrollerer verdens tredje største skipsflåte og repre- pliktet landene til å starte nye forhandlinger om ytterli- senterer Norges største tjenesteeksportnæring. Skips- gere handelsliberalisering fra januar 2000. Det er fart er derfor et sentralt forhandlingsområde for Norge imidlertid under enhver omstendighet slik at medlem- i tjenesteforhandlingene i WTO. mene selv bestemmer hvilke forpliktelser de vil påta seg. I prinsippet er skipsfart dekket av GATS-avtalens På WTOs ministerkonferanse i Doha i november generelle bestemmelser. Det sentrale bestevil- 2001 ble tidsrammene for de videre tjenesteforhandlin- kårsprinsippet, som sikrer likebehandling av alle gene fastlagt: Fristen for fremleggelse av bilaterale WTO-land, er imidlertid suspendert for skipsfartsekto- krav og forslag var satt til 30. juni 2002, og fristen for ren. Bestevilkårsprinsippet gjelder således ikke for alle å fremsette de innledende forhandlingstilbud som svar WTO-land, slik som for alle andre sektorer, men bare på kravene ble satt til 31. mars 2003. mellom de land som har skrevet inn forpliktelser på Den første fasen av tjenesteforhandlingene fram til skipsfartsområdet i sine nasjonale bindingslister. Dette utløpet av juni 2001 var basert på drøftelser av ple- medfører at GATS avtalen i praksis er av liten betyd- numsforslag fra medlemmene. Det er fremlagt ca. 150 ning for skipsfartssektoren selv om 36 land, inkludert plenumsforslag som er gjennomgått og drøftet i Norge, har tatt forpliktelser. Tjenesterådet i WTO. Det norske plenumsforslaget I forbindelse med Uruguay-runden og de påfølgende (fremlagt 21. mars 2001) dekker seks hovedområder: skipsfartsforhandlingene i WTO ble det lagt til rette for skipsfart, energitjenester, teletjenester, yrkes- og for- å klassifisere skipsfart i henhold til en egen modell retningstjenester, finans, forsikring og luftfart. ("Model Schedule"), som sikrer et rederi adgang til å selge alle tjenester vedrørende internasjonal transport Norges bilaterale forhandlingsforslag og krav i tje- (last og passasjerer) og tilknyttede tjenester (lastehånd- nesteforhandlingene tering, lagring, tollbehandling, containerhåndtering, Norge har fremlagt innledende bilaterale krav og for- agenturtjenester og videreforsendelse) samt å få til- slag overfor 51 land: Angola, Argentina, Australia, Bah- gang til og bruk av havnetjenester (los, taubåter, forsy- rain, Bangladesh, Brasil, Brunei, Bulgaria, Canada, ninger, avfallshåndtering, navigasjonshjelpemidler, Chile, Kina, Colombia, Elfenbenskysten, Cuba, Ecua- havnekaptein-tjenester, nødreparasjon, oppankring og dor, Egypt, Gabon, Hong Kong, India, Indonesia, Israel, kaiplass). Kystfart er ikke en del av Model Schedule. Japan, Kenya, Korea, Kuwait, Kirgisistan, Malaysia, Norges forpliktelser for skipsfart og maritime tjenester Mexico Marokko, New Zealand, Nigeria, Oman, Pakis- i GATS er basert på systemet i "Model Schedule". tan, Panama, Paraguay, Peru, Filippinene, Qatar, Roma- På skipsfartsområdet har Norge fremmet krav til 38 nia, Singapore, Sør-Afrika, Sveits, Taiwan, Thailand, land. Hovedmålet er å sikre fri adgang for den norske Trinidad and Tobago, Tunisia, Tyrkia, Forente Arabiske handelsflåten til våre viktigste markeder. Dette søkes Emirater, USA, Uruguay og Venezuela. oppnådd bant annet ved at likebehandlings- og Hovedvekten i de norske kravene knytter seg til tre bestevilkårsprinsippet skal gjelde fullt ut for skipsfarts- norske tjenesteområder: maritime tjenester, energirela- tjeneste slik tilfellet er for andre tjenestesektorer. Norge terte tjenester og telekom, i tråd med det norske ple- ønsker at flest mulig land skriver inn forpliktelser for numsforslaget fra mars 2001. De norske krav og for- skipsfartssektoren i sine bindingslister, samtidig som slag er basert på innspill fra en rekke departementer. unntakene fra bestevilkårsprinsippet begrenses. Dette Mer enn 30 interesseorganisasjoner fra næringslivet og vil gi mer forutsigbare og likeverdige markedsvilkår for arbeidstakerorganisasjoner ble også tatt med på råd i norsk skipsfart. forberedelsen av kravene. Konkret foreslås at andre WTO-medlemmer skriver Ved utarbeidelsen av kravene og forslagene er føl- inn forpliktelser på skipsfartsområdet i sine bindings- gende vurderinger lagt til grunn: lister basert på "Model Schedule", fordi denne model- len etter vår oppfatning sikrer en mest mulig effektiv – Likebehandling og best mulig markedsadgang for sjøtransport. Ettersom Norge allerede har tatt forplik- norske tjenesteeksportører innenfor en tidshorisont telser for skipsfart og maritime tjenester basert på fra 2005 og fremover. Derfor er ikke bare nåvæ- "Model Schedule", innebærer disse kravene at landene rende, men også fremtidige markedsmuligheter skal ta slike forpliktelser som Norge allerede har påtatt viktige. seg. – De industrialiserte land representerer hovedmarke- Enkelte tjenester innenfor dør-til-dør transport (mul- dene. De strategisk og økonomisk viktigste forslag timodal transportkjede) er ikke inkludert i "Model fra norsk side sikter derfor mot disse landene. Schedule". Norge har derfor overfor enkelte land også – Utviklingslandenes reelle deltakelse i det multila- tatt med veitransport og videreforsendelse og henting terale handelssystemet skal søkes forbedret. For- av tomme containere innenriks (kabotasje). Vei- slagene overfor fattige land fremsettes derfor med transportkravet gjelder bare retten til å etablere lokalt invitasjon til kontakt og samarbeid innenfor de for- selskap. handlingsområder som foreslås.

Innst. S. nr. 146 – 2002-2003 5

Norge samarbeider aktivt med en rekke land, både uavhengig tilsynsmyndighet, tilgang til frekvenser og skipsfartsland og avskiperland, med felles interesser på numre, transparente konsesjonsprosedyrer etc. skipsfartsområdet, som Australia, EU, Hong Kong, Norske teleselskaper leverer teletjenester internasjo- Japan, Korea, Kina og Singapore . Alle disse går nå inn nalt og har etablert virksomhet i flere land. Norske sel- for omfattende forpliktelser på skipsfartsområdet. skaper har investert betydelige verdier i selskaper i utlandet. I lys av Norges kommersielle interesser på Forhandlingsmål for energitjenester området og det forhold at Norge allerede har sluttet seg Mer enn 80 norske bedrifter konkurrerer på verdens- til alle avtalene og tatt omfattende forpliktelser for tele- markedet innenfor olje- og gassvirksomhet, som totalt tjenester i WTO, har Norge utelukkende offensive eksporterte for ca. 34 milliarder kroner (varer og tje- interesser mht. teletjenester. nester til sammen) i 2001 (kilde: INTSOK, 2001). Norge har sluttet seg til alle avtaler for teletjenester Flere norske bedrifter leverer også energitjenester som i WTO. Det er fremlagt norske forhandlingskrav og for- ikke er direkte knyttet til olje- og gassektoren, for slag for teletjenester til 27 land. Norges målsetting for eksempel innenfor energiplanlegging, elektrifisering, forhandlingene om teletjenester i WTO, er å få flest energirådgivning, vannressursforvaltning, transportte- mulig land til å ta fulle forpliktelser på teleområdet, lematikk, sedimentteknologi, miljøkonsekvensanaly- dvs. fjerne alle eventuelle restriksjoner som spesifikt ser, salg og omsetning av elektrisitet etc. måtte knytte seg til telesektoren. Videre ønsker man fra I GATS forhandles bare om adgangen til å levere tje- norsk side at landene slutter seg til det såkalte "Refe- nester. Utvinning og produksjon av energi (elektrisitet, rence Paper on Regulatory Principles", ettersom det olje og gass) faller utenfor GATS’ virkeområde. bidrar til mer rettferdig konkurranse om adgangen til Norges mål er å sikre norske interesser bedre mar- telenettverk, frekvenser ol. kedsadgang og likebehandling på verdensmarkedet. Norge samarbeider aktivt med en rekke land med fel- Norge har fremlagt forhandlingskrav og forslag til 29 les interesser i teleforhandlingene, blant annet USA, land, der vi særlig har prioritert bedre handelsvilkår EU, Canada, Chile, Japan, Sveits, Thailand og Singa- for norske bedrifter innenfor internasjonal olje- og pore. Alle disse går inn for omfattende forpliktelser for gassvirksomhet, herunder den norske offshore-indus- teletjenester. trien. Norges krav går ut på at landene påtar seg for- pliktelser om markedsadgang og likebehandling for Forhandlingsmål for forretningstjenester tjenester i tilknytning til olje, gass og elektrisitet, og "Forretningstjenester" omfatter en lang rekke yrkes- både opp- og nedstrømsaktiviteter, for eksempel leting, kategorier og tjenester, hvorav noen er knyttet til spesi- boring, design, bygging, tjenester knyttet til utvinning, fikke profesjoner eller frie yrker (for eksempel inge- rørledningstransport, salg og markedsføring osv. niører, revisorer, arkitekter etc), mens andre er knyttet Norge samarbeider nært med andre land som har til tjenestetyper (Edb-tjenester, utleie- og leasingtje- markert interesser på energiområdet, slik som Canada, nester, eiendomsmeglingstjenester etc.). Dette repre- Chile, Cuba, EU, Japan, USA og Venezuela. senterer i betydelig grad små- og mellomstore selska- per som vil ha særlige fordeler av å oppnå større Forhandlingsmål for teletjenester åpenhet og mer likeverdige konkurranseforhold på Forhandlinger om liberalisering av teletjenester i andre lands markeder. Norge ønsker at krav om lokalt WTO har skjedd i flere trinn og ble avsluttet i 1997 og bosted og statsborgerskap fjernes, videre at landene resulterte i Den Fjerde Protokoll til GATS. Avtalen skriver inn de begrensninger som de anvender i sine trådte i kraft 5. februar 1998 og inneholder forpliktel- nasjonale bindingslister for å skape større forutsigelig- ser både hva gjelder verdiøkende teletjenester ("Value- het for norske bedrifter der. Eksportverdien av norske Added Services") og grunnleggende teletjenester yrkes- og forretningstjenester beløp seg i 2001 til ca. 32 ("Basic Telecommunication Services"). milliarder kroner. Norge har allerede påtatt seg fulle Med verdiøkende teletjenester menes tilpassede tje- forpliktelser, dvs. ikke innskrevet spesifikke begrens- nester som benytter ren telekommunikasjon som ninger, på de fleste tjenestesektorer innen "yrkes- og underlag, mens med grunnleggende teletjenester forretningstjenester". Norge krever tilsvarende forplik- menes retten til å anlegge, drive og eie infrastruktur, telser fra andre land. I tillegg krever Norge økte for- samt å tilby taletelefoni. Skillet mellom verdiøkende pliktelser på enkelte områder der Norge i dag ikke har teletjenester og grunnleggende teletjenester er vanske- forpliktelser, men som Norge vurderer å tilby forplik- lig å trekke nøyaktig og har i dag liten praktisk eller telser på i løpet av forhandlingsrunden. rettslig betydning. I all hovedsak dreier de pågående De norske kravene knytter seg i hovedsak til inge- forhandlinger seg om de såkalte grunnleggende teletje- niørtjenester og ingeniørrelatert virksomhet, for nester, da de fleste medlemmer allerede har tatt forplik- eksempel teknisk testing og analyse, teknisk og viten- telser for verdiøkende teletjenester. skapelig rådgivning osv. Norge har betydelige I tillegg til fjerde protokoll har flere land sluttet seg næringsinteresser på disse områdene. Eksportverdien til det såkalte "Reference Paper on Regulatory Prin- av norske arkitekt- og ingeniørtjenester var i 2001 på ciples". Dette er et sett av sentrale bestemmelser som over 8 milliarder kroner. Flere norske bedrifter har har til formål å sikre konkurranse. Eksempelvis gir utviklet spisskompetanse på disse områdene, særlig i referansedokumentet bestemmelser om samtrafikk, tilknytning til norsk olje- og gassindustri og skipsfart.

6 Innst. S. nr. 146 – 2002-2003

Det er fremmet norske forhandlingskrav og forslag Siden GATS-avtalen ble inngått har det skjedd en overfor 41 land på dette området. Siktemålet for de betydelig utvikling i retning av økt internasjonal han- norske forhandlingskravene er å fjerne handelsbarrie- del og flere private tilbydere. Det fremvoksende ver- rer, som bostedskrav og nasjonalitetskrav, og sikre like- densmarked for kommersielt baserte utdanningstjenes- behandling for norske bedrifter i verdensmarkedene. ter har bidratt til å øke interessen for sektoren i forhandlingssammenheng. Det er videre klart at de Forhandlingsmål for finans- og forsikringstjenester segmenter som er interessante i forhandlingssammen- Norske sjøforsikringsselskaper har ca. 15% andel av heng knytter seg til høyere utdanning og voksenopplæ- verdens sjøforsikringspremier. Ønske om økte forplik- ring. telser i forhold til sjøforsikring er derfor et prioritert Norge har allerede påtatt seg forpliktelser innenfor område for Norge under forhandlingene. Retten til å utdanningstjenester i WTO. Norges forpliktelser gjel- levere sjøforsikring på tvers av landegrensene er sen- der alle utdanningsnivåer og både for utdanning som tral for sjøassurandørernes virksomhet, ettersom en leder til offentlig godkjente eksamener og for utdan- stor andel av skipstrafikken går mellom land. ning som ikke fører til offentlig godkjente eksamener. Det er også betydelige norske næringslivsinteresser Det er identifisert offensive norske interesser innen innenfor energiforsikring, herunder forsikring av olje internettbasert opplæring og voksenopplæring, og og gassinstallasjoner, gassrørledninger, elektrisitets- noen norske institusjoner er allerede etablert i utlandet. nettverk, LNG-anlegg osv. Energiforsikring regnes En nærmere analyse av andre lands forpliktelser viser som et eget felt med høy risiko og stort skadepotensi- at flere av de viktigste eksportland selv har relativt få ale, hvor behovet for risikospredning er stort. forpliktelser som sikrer likebehandling for andre lands Det er fremmet norske forhandlingskrav og forslag tilbydere. overfor 36 land. Hovedfokus fra norsk side er å sikre Av hensyn til den vekt som Norge legger på interna- norske selskaper adgang til å levere forsikringstjenes- sjonalt samarbeid om kvalitative sider ved utdannings- ter på tvers av landegrensene innen noen nærmere tilbudene, søker Norge samarbeid med likesinnede angitte områder som sjøforsikring, energiforsikring, og utviklingsland og industriland for å bidra til at liberali- forsikring av næringsvirksomhet som involverer store sering av utdanningstjenester sees i sammenheng med verdier. Norge anmoder også i sine forhandlingskrav arbeidet for bedre kvalitet i det internasjonale utdan- og forslag om at landene vurderer å påta seg forpliktel- ningstilbudet, slik dette blant annet kommer til uttrykk ser innen forsikring for andre forretningsområder som i Unesco’s arbeid og i andre fora. involverer store verdier og risiki. De norske kravene på Det er fremlagt norske forhandlingskrav og forslag forsikringsområdet er supplert med tilknyttede tjenes- på utdanningssektoren overfor 17 land. Kravene og ter som gjenforsikring, aktuarvirksomhet og risikovur- forslagene knytter seg til høyere utdanning og voksen- deringstjenester. opplæring. I Norges krav og forslag tas det til orde for at landene fører inn i sine forpliktelser at de vil ivareta hensynet til kvalitet, åpenhet og studentinteresser. Forhandlingsmål for luftfart Norge har nevnt Unesco’s konvensjoner som eksempler I de norske forhandlingskravene og forslagene på på internasjonale avtaler som landene kan forplikte luftfartsområdet anmodes landene for det første å seg til å følge. utvide sine forpliktelser til alle de områdene som omfattes av dagens GATS-regler for luftfartstjenester Forhandlingsmål for miljøtjenester (reparasjon av luftfartøy og vedlikeholdstjenester, salg Verdensmarkedet for miljøtjenester har vokst bety- og markedsføring av luftfartstjenester og komputerba- delig siden Uruguay-runden (i dag ca. 280 milliarder serte reservasjonstjenester), samt at landene slutter opp US dollar), og forventes fordoblet innen 2010. om en utvidelse av anvendelsesområdet for GATS i for- På Ministerkonferansen i Doha ble det enighet om at hold til luftfartstjenester. Den foreslåtte utvidelsen miljø skulle prioriteres i forhandlingene og at WTO- gjelder visse bakketjenester som "ground handling" og medlemmene skulle legge vekt på handelsliberalise- flyplassadministrasjon. Norske forslag på luftfartsom- ring for miljøtjenester og miljøvarer. Hensikten er at rådet er koordinert med EU. forhandlingene skal bidra til miljøgevinster på ver- Det er fremmet norske forhandlingskrav og forslag densbasis. overfor 25 land om at andre land påtar seg samme for- I innledningen til de norske forhandlingskravene og pliktelser som Norge. Videre at landene slutter seg til forslagene er det slått fast at de ikke berører offentlig utvidelse av anvendelsesområdet for GATS i forhold til virksomhet, mao. at forslagene ikke skal forstås å inne- luftfartstjenester til å omfatte visse bakketjenester som bære krav om privatisering av offentlig virksomheter "ground handling" og flyplassadministrasjon. eller av statlig eide bedrifter. Miljøtjenester var en helt ny tjenestesektor under Forhandlingsmål for utdanningstjenester Uruguay-runden. Forhandlerne begrenset seg derfor til Allerede i dag utgjør verdensmarkedet for utdan- å behandle de enkleste former for miljøtjenester, med ningstjenester, som i praksis omfatter universitets- og særlig vekt på kloakk- og avfallshåndtering. De forslag høyskolenivå og yrkesutdanning, mer enn 30 milliarder som nå er fremmet fra mange land søker å reflektere U.S dollars. De største eksportland av utdanningstje- den tekniske og kommersielle utvikling som har funnet nester er USA, Storbritannia, Frankrike og Australia. sted etter Uruguay-runden.

Innst. S. nr. 146 – 2002-2003 7

Norge har fremmet krav og forslag overfor 44 land på ansatte som flytter innen samme konsern å få en tidsav- denne sektoren. Disse sikter mot å sikre norske ekspor- grenset eller midlertidig arbeidstillatelse. tører av miljøtjenester bedre markedsadgang og like- De norske forslagene er generelle og har til formål å behandling. Dette kan bidra positivt til spredning av bringe behovet for konsernansatte inn i forhandlingene miljøteknologi, økt innovasjon og rimeligere miljøtek- om midlertidige arbeidstillatelser i GATS. nolog og dermed føre til miljøgevinster. Arbeidet videre Midlertidige arbeidstillatelser for konsernansatte I denne fase av forhandlingene finner det sted et stort Norske bedrifter som etablerer seg i utlandet har antall konsultasjoner med de land som Norge har frem- behov for å kunne bruke egne ansatte i sine lokale kon- met krav og forslag overfor, og som har fremmet krav torer der i en overgangsperiode. Selskapene har behov overfor Norge. Disse konsultasjonene danner i sin tur for å kunne nyttiggjøre seg ansattes arbeidserfaring grunnlaget for de første tilbud fra Norge og de øvrige fleksibelt innenfor hele konsernet. Dette er særlig vik- WTO-medlemslandene om revisjon av de nåværende tig for selskaper der de ansatte har spesialkompetanse. forpliktelser under tjenesteavtalen. Norges innledende Ansattes kunnskaper om konsernets forretningsområ- tilbud skal fremlegges innen 31. mars 2003. Deretter der kan også være viktig for å komme raskt i gang i nye fortsetter bilaterale forhandlinger om nye innrømmel- markeder. Norge har allerede tatt forpliktelser i GATS ser av forbedrede handelsvilkår. Medlemslandenes for midlertidige arbeidstillatelser for konsernansatte. endelige reviderte tilbud vil utgjøre landenes nye for- Lokale restriksjoner for arbeidstillatelser, møter flere pliktelser i WTO. Dette vil være klart først mot slutten norske selskaper i utlandet. Fra norsk side har man der- av forhandlingsrunden. Forhandlingsrunden forutset- for anmodet en rekke land om å gjøre det lettere for tes avsluttet innen 1. januar 2005. www.stortinget.no Lobo Media AS