Kvalitetssikring Av Søknad Om Statsgaranti for OL/PL I Tromsø I 2018

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kvalitetssikring Av Søknad Om Statsgaranti for OL/PL I Tromsø I 2018 Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for OL/PL i Tromsø i 2018 Rapport til Finansdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet Rapport nr: 2008-1438 Rev. 2.0, 2. oktober 2008 Advansia AS, Det Norske Veritas AS, Samfunns- og Næringslivsforskning AS Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for OL/PL i Tromsø i 2018 Sammendrag Finansdepartementet har etablert en ordning for uavhengig kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter over MNOK 500. Staten har besluttet å bruke ordningen for å kvalitetssikre søknaden fra daværende Norges idrettsforbund og Olympiske komité om statsgaranti for gjennomføring av Olympiske og Paralympiske vinterleker i Tromsø i 2018. Kultur- og kirkedepartementet og Finansdepartementet har tildelt Advansia, Samfunns- og Næringslivsforskning og Det Norske Veritas oppdraget med å kvalitetssikre søknaden om statsgaranti. Hensikten med kvalitetssikringsoppdraget er å fremskaffe et beslutningsunderlag for Regjeringens behandling av spørsmålet om det skal stilles en ubegrenset statsgaranti for gjennomføringen av arrangementet. Forutsetninger • Kvalitetssikrer har kvalitetssikret konseptet som er beskrevet i søknad om statsgaranti fra Tromsø 2018 uten å gjøre vesentlige endringer • Kvalitetssikrer tar ikke stilling til spørsmål vedrørende Tromsø 2018s internasjonale kandidatur • Kvalitetssikrer skal ikke gi råd om beslutninger Metode Kvalitetssikringsoppdraget er basert på metodikk for kvalitetssikring fra Rammeavtale med Finansdepartementet om kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ med tilhørende veiledere. Sentrale elementer i metoden er beregning av estimatusikkerhet på en basiskalkyle, bruk av usikkerhetsfaktorer som virker på kostnadsposter i basiskalkylen og hendelser som kan inntreffe og vil kunne påvirke kostnader og/eller inntekter. Overordnede spørsmål som besvares i oppdraget • Hva er forventet netto statlig tilskudd og størrelse på Statens garantiansvar? • Hva er forventet samfunnsøkonomisk kost/nytte? • Har konseptet vesentlige svakheter? 02.10.2008 i Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt. Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for OL/PL i Tromsø i 2018 Resultater Netto statlig tilskudd og brutto statsgaranti Kvalitetssikrer har anslått forventet netto statlig tilskudd til å være MNOK 19 100 . Beløpet representerer en forventet kostnad for et OL i Tromsø i 2018 etter fradrag av inntekter. For at Tromsø 2018 skal kunne sende en søknad til IOC må Statens gi en ubegrenset garanti for arrangementet. kvalitetssikrer har anslått størrelsen på forventet brutto statsgaranti til å være MNOK 28 600 . Begge tall er angitt i 2007-kroner slik at de kan være sammenlignbare med anslaget fra Tromsø 2018. I figuren er hovedtallene fra usikkerhetsanalysen presentert sammen med Tromsø 2018s hovedtall fra søknaden. Kvalitetssikrers tall er oppgitt i 2007-kroner, avrundet til nærmeste MNOK 100. Figuren viser en sammenligning av henholdsvis tallsett for forventet brutto statsgaranti og av netto statlig tilskudd. MNOK 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 Bruttokostnad pluss privat utbygging av deltakerlandsby i søknad fra Tromsø 2018 (17707) Brutto statsgaranti beregnet av Kvalitetssikrer (28600) Netto statlig tilskudd i søknaden fra Tromsø 2018 (9553) Netto statlig tilskudd beregnet av Kvalitetssikrer (19100) 02.10.2008 ii Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt. Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for OL/PL i Tromsø i 2018 Resultatet av usikkerhetsanalysen er vist i den akkumulert sannsynlighetskurven for brutto statsgaranti. T2018 KSG E = 17 707 E = 28 600 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % % 50 % 40 % 30 % T2018-estimat 20 % Brutto statsgaranti 10 % 0 % 7000 12000 17000 22000 27000 32000 37000 42000 47000 MNOK Kurven er et uttrykk for usikkerheten i estimatet. For sammenligning med Tromsø 2018s estimat har KSG lagt til MNOK 2 100 (bygging av deltakerlandsby) til deres bruttokostnadsestimat på MNOK 15 607. Det påpekes at det er tilfeldig at s-kurven starter i tilnærmet samme punkt som Tromsø 2018s estimat. Dette gir en tallstørrelse på MNOK 17 707 som kan sammenlignes med KSGs brutto statsgaranti på MNOK 28 600. Analysen viser at størrelsen på statsgarantien med 70 % sannsynlighet vil ligge i intervallet MNOK 23 200(P15-verdi) og MNOK 34 200 (P85-verdi). Netto samfunnsøkonomisk kostnad Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av et prosjekt måler prosjektets bidrag til landets verdiskapning i forhold til alternative anvendelser av ressursene som inngår i prosjektet. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av et prosjekt som OL i Tromsø er følgelig å forstå som den merverdi ressursene som brukes i OL-prosjektet vil generere for samfunnet sammenliknet med alternative anvendelser av de samme ressursene. I Tromsø 2018s tilfelle er merverdien negativ, det vil si at det representerer en samfunnsøkonomisk kostnad. Kvalitetssikrer har anslått den forventede nåverdien av netto samfunnsøkonomisk kostnad i 2007 av et OL i Tromsø til MNOK 10 700 . Dette inkluderer tallfestede nytteeffekter. Flere nytteeffekter er ikke kvantifisert, blant disse er befolkningens betalingsvillighet for å ha vinter-OL i 2018 som en folkefest den viktigste. Isolert sett kan betalingsvilligheten være betydelig. 02.10.2008 iii Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt. Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for OL/PL i Tromsø i 2018 Vurdering av konsept Tidsplanen som er skissert av søker for bygging av anleggene synes å være robust. Tidlig ferdigstillelse av anlegg medfører imidlertid en stor driftskostnad før lekene. Kvalitetssikrer har påvist enkelte svakheter i konseptet, særlig knyttet til gjennomføring av arrangementet. Det gjelder innkvartering, inntransport med fly og konseptets sårbarhet når det gjelder værforhold. Videre er etterbruk av OL-anlegg vurdert som en svakhet ved det konseptet som er foreslått av søker. Andre elementer i søknaden som f. eks interntransport ser ut til å være grundig og hensiktsmessig planlagt. Kvalitetssikrer mener at miljøstrategien slik den foreligger pr i dag er svært ambisiøs, men ambisjonene er i liten grad underbygget av konkrete målsettinger og tiltak som er nødvendige å iverksette for at ambisjonene kan realiseres. Begrepene netto statlig tilskudd og brutto statsgaranti Det brukes mange forskjellige tall og begreper i diskusjonen om OL-budsjettet. Kvalitetssikrer ønsker å medvirke til at diskusjonen skjer på grunnlag av klare og entydige begreper. Kvalitetssikrer ser det som riktig og nødvendig å utfordre det som kan betegnes som ”magien om ett tall” når det gjelder søknaden om statsgaranti. Brutto statsgaranti skal være ubegrenset og ta høyde for statens samlede finansielle eksponering i et OL-arrangement. Dette betyr at Staten må garantere for alle kostnader og investeringer uansett om de er tiltenkt finansiert av andre offentlige aktører eller av private. Netto statlig tilskudd fremkommer ved å trekke arrangementsinntekter og bidrag fra private aktører fra brutto statsgaranti og vil derfor være et lavere tall. Differanse mellom Tromsø 2018 og Kvalitetssikringsgruppens estimat De største årsakene til differansen mellom tallene fra Tromsø 2018 og kvalitetssikringsgruppen er: Inntekter: • TV-inntekter: Oppdaterte tall fra Vancouver gir høyere inntekter (MNOK 461) Kostnader: • Reserveposten: er beregnet vha usikkerhetsanalyse (MNOK 2 000) • Overordnet sikkerhet: Tromsø 2018 hadde ikke inkludert denne posten (MNOK 1 155) • Sivil luftfart: Nye opplysninger fra Avinor. Søknaden basert på ikke oppdaterte tall. (MNOK 936) • MPC/IBC: Tromsø 2018s enhetspris reflekterer kun et råbygg (MNOK 545) 02.10.2008 iv Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt. Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for OL/PL i Tromsø i 2018 • Deltakerlandsby: Høyere byggekostnader, ventekostnader og avkastningskrav (MNOK 448) • Medieinnkvartering: For lave leiepriser antatt for brakker og Hurtigruten (MNOK 406) • Annen innkvartering: For lav døgnkostnad antatt på innkvartering på hotell og i hytter (MNOK 306) • Idrett arenaer og drift: Økt drift av anlegg før lekene og mistolkning av LOOC 1-budsjett (MNOK 282) • Ulike budsjettforutsetninger: valutakurs og prisjusteringsfaktorer (MNOK 520) • Nettoeffekt av justeringer for forventet reallønnsvekst og normalisering av konjunktur kommer i tillegg til tallene i tabellen, og utgjør MNOK 1 920. 1 LOOC= Lillehammer Olympic Organizing Committe 02.10.2008 v Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt. Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for OL/PL i Tromsø i 2018 Oversikt over budsjettall. Tallene er oppgitt i forventningsverdier, ikke justert for konjunktur og reallønnsvekst. TROMSØ 2018 POST BESKRIVELSE REVIDERT KVALITETSSIKRER DIFFERANSE A Inntekter (6 054) (6 694) (640) B1 Anleggsinvesteringer (haller og anlegg) 2 538 3 768 1 230 B1 Øvrige anleggsinvesteringer 607 1 157 550 B2 Gjennomføringsutgifter 9 703 12 183 2 480 Anleggsinvesteringer non OCOG 2 (tiltak betalt av Staten som ikke vil C realiseres uten OL) 2 260 4 389 2 129 CP Privat finansiering non OCOG-kostnader 2 100 2 196 96 B27 Reserve 500 2 500 2 000 Kvalitetssikrers basisestimat for idrettsanlegg er MNOK 3 768. 22,3 % av basisestimatet tilsvarer MNOK 840. Tallene i tabellen over inkluderer ikke tillegg for forventet reallønnsvekst mot 2018 eller justering for høykonjunktur i 2007. Etter en justering for normalisering av konjunktur og tillegg for reallønnsvekst blir kostnaden MNOK 3 934. 22,3 % av dette er MNOK 877. Dokumentasjon Grunnlaget for kvalitetssikringen
Recommended publications
  • Lillehammer Olympic Park
    LILLEHAMMER OLYMPIC PARK Olympic City: Lillehammer Country: Norway Edition of the Games: 1994 Winter Olympic Games Preliminary remarks As you may have seen, two governance cases are dedicated to Lillehammer. Reasons that support this choice are twofold. First, Lillehammer hosted two editions of the Games. If the latter built upon the former to deliver great Games, it also produced its own legacy and consequently, structures to deal with it. Second, as legacy is about both venues and facilities at one side and education, knowledge transfer and experience sharing at the other side, two different cases were necessary to encompass various ways Lillehammer manages its Olympic legacy(ies). Inherited from the 1994 Games, the Lillehammer Olympic Park is a structure run by the municipality of Lillehammer that takes care of the majority of Olympic venues and events. The Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre is an emanation of the Norwegian Sports Federation and Olympic and Paralympic Committee and is a direct legacy of the YOG. Obviously, many bridges and crossovers exist between these structures and collaboration and common understanding are key. The big picture also encloses the Norwegian Top Sports Centre of the Innland region dedicated to elite athletes (Olympiatoppen Innlandet), the University, the Olympic Legacy Studies Centre as well as the remaining Olympic venues run by other municipalities or private companies. With all these partners involved in managing Lillehammer’s Olympic legacy, clusters (venues, events, training, research, etc.) facilitate organisation and legacy management. Toolkit: Keeping the Flame Alive – Lillehammer Olympic Park 1 World Union of Olympic Cities 2019 HOW LEGACY GOVERNANCE STARTED IN LILLEHAMMER Since 1990 Lillehammer & Oppland https://www.olympiaparken.no/en/ • • • WHEN WHERE WEB ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… “The XVII Winter Olympics did not exist.
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA- Rapportering 2006
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2006 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp ved Kongsvinger: filuttrekk for KOSTRA- NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 rapportering, regnskap Telefaks: 62 88 50 30 Oktober 2006 E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er åttende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • Kunnskapsgrunnlaget Høringsutkast 02.06.2015
    Klima- og miljøplan 2015-2024 Kommunedelplan for miljø med hovedtema klima og energi Kunnskapsgrunnlaget Høringsutkast 02.06.2015 1 Innholdsfortegnelse Klima .................................................................................................................................................................... 4 Klimagassutslipp .......................................................................................................................................................... 4 Klimaendringer og konsekvenser i Lillehammer ............................................................................................ 5 Energi ................................................................................................................................................................... 8 Energiproduksjon i Lillehammer ........................................................................................................................... 8 Energibruk – Lillehammersamfunnet ............................................................................................................... 10 Energibruk – offentlige bygg ................................................................................................................................ 14 Areal- og transportplanlegging ................................................................................................................ 18 Arealbruk på kretsnivå ..........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Hyttebrukerundersøkelse På Sjusjøen 2010/2011
    Forskningsrapport nr. 153 / 2012 Research report no. 153 / 2012 HYTTEBRUKERUNDERSØKELSE PÅ SJUSJØEN 2010/2011 Av Thor Flognfeldt Kr. 200,- ISSN 0806-8348 ISBN 82-7184-348-6 Alle synspunkter står for forfatterne sin regning. De må ikke tolkes som uttrykk for oppfatninger som kan tillegges Høgskolen I Lillehammer. Denne artikkel kan ikke reproduseres - helt eller delvis - ved trykking, fotokopiering eller på annen måte uten tillatelse fra forfatteren. Any views expressed in this article are those of the authors. They should not be interpreted as reflecting the views of Lillehammer University College. This article may not be reprinted in part or in full without the permission of the author. Thor Flognfeldt, førsteamanuensis, Høgskolen i Lillehammer HYTTEBRUKERUNDERSØKELSE PÅ SJUSJØEN 2010/2011 Dette er den tredje undersøkelsen om bruk av hytter på Sjusjøen i Ringsaker kommune. Dette er landets største konsentrasjon av fritidshus. De tidligere undersøkelsene fant sted i 1992 og 2004 og har blitt hyppig brukt i arbeidet med å utvikle reiseliv, i dag mest basert på det som eiere av 4.000 hytter etterspør. Stikkord: Hytter/fritidshus, hytteeiere, forbruk, aktivitets- og servicebehov, Sjusjøen i Ringsaker. Study of usage of Second Homes at Sjusjøen, municipality of Ringsaker, Norway This report is the third study among recreation home owners at the Sjusjøen area, munipality of Ringsaker, Norway. Sjusjøen is the largest second home area in the country. More than 4.000 cabins are located in this area. The previous studies took place 1992 and 2003 and the findings have been utilized by municipally and landowners for providing a services and activities to those visiting their second homes and other tourists.
    [Show full text]
  • FIS Nordic Combined World Cup Lillehammer (NOR) 04.12.2020 - 06.12.2020
    FIS Nordic Combined World Cup Lillehammer (NOR) 04.12.2020 - 06.12.2020 Contact information Organiser contact information Phone General: +47 61054200 E-mail General: [email protected] , Entries: [email protected] , Accommodation: [email protected] Address Lillehammer Olympiapark AS, Nordsetervegen 45, 2618 Lillehammer, Lillehammer Website http://www.worldcuplillehammer.no/ Social media http://www.facebook.com/WCLHMR/ Officials FIS Technical Delegate Robert Krautgartner (AUT) Faustyna Malik (POL) General Secretary Fanny Horn Birkeland (NOR) +47 95 27 27 29 [email protected] o Covid-19 Coordinator Per Olav Andersen (NOR) +47 918 86 082 per.olav.andersen@olympiaparken .no Accommodation Bente Laugen (NOR) +47 480 74467 [email protected] Transportation Lars Erik Sønsteli (NOR) +47 916 38 609 [email protected] Finances Silje Botnen Solbakken (NOR) +47 476 20 321 [email protected] Chief of Competition Jørn Bekkelund (NOR) +47 957 58 568 [email protected] Wax Cabins SJ: Asgeir Bjerke (NOR) +4748143990 [email protected] Wax Cabins CC: Odd Magne Tuterud (NOR) +47 95 487 518 [email protected] e.no Event schedule Event schedule (LOC times) 03.12.2020 Event Location Races 10:00 Official Training CC Birkebeineren Skistadium 4 Dec - WC Women's GUN FIS Nordic Combined World Cup Lillehammer (NOR) 04.12.2020 - 06.12.2020 12:00 Team Captains’ Meeting Digital TCM, link will be provided by mail. 4 Dec - WC Women's GUN 5 Dec - WC Women's GUN
    [Show full text]
  • Gudbrandsdalen SUMMER 2017 SUMMER
    YOUR GUIDE TO Lillehammer and Gudbrandsdalen SUMMER 2017 SUMMER GUDBRANDSDALEN AND LILLEHAMMER SUMMER 2017 1 Foto: Kirsti Hovde Hovde Kirsti Foto: Create your experience. Visit Lillehammer and Gudbrandsdalen in sum- Hanslien Asmund Foto: mer, and you will find a region bursting with ad- seums, indulge in local cuisine, and discover the ventures just waiting to be explored – whether enchanting Peer Gynt and other cultural events. you visit with your children, your loved one, or good friends. Looking for a challenge? Try Birken, Furusjøen Rundt, or one of the other races. In this brochure, For families, this is a unique experience. Adven- you will find a diverse selection of summer activ- ture parks and attractions provide entertainment ities in the region. for both young and old, and you are within easy reach of a plethora of outdoor activities such as For further info, please visit rafting, cycling, horseback riding, and hiking – to www.lillehammer.com. mention but a few. Enjoy summer – the way you like it. Welcome! Also highly recommended are the many cultural experiences the region has to offer. Visit the mu- Ove Gjesdal, Tourism Manager FamilyLillehammer and Gudbrandsdalen offer a rangefriendly of family-friendly activities and adven- tures, and also a wide choice of accommodation where children are welcome and well catered for. Content Foto: Ian Brodie Ian Foto: THE VERY YOUNG THE IN-BETWEEN THE OLDER Welcome to our region > 04 Top 10 recommended trips > 06 The best of culture > 07 Out and about > 08 What’s on & when? > 12 #visitlillehammer Lillehammer Tourist Office Activities > 20 Jernbanetorget 2, 2609 Lillehammer Tel: +47 61 28 98 00 | [email protected] Culture > 26 Share your images and holiday memories with Sporty > 36 us at #visitlillehammer.
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2007 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp Kongsvinger: ved filuttrekk for NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 KOSTRA-rapportering, Telefaks: 62 88 50 30 regnskap. E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Oktober 2007 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er niende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • Fil Luge Media Guide 2016/2017
    HAUPTSPONSOREN DER FIL FILLUGE MEDIA GUIDE 2016 / 2017 MAIN SPONSORS OF THE FIL LUGE MEDIA GUIDE 2016/2017 Fédération Internationale de Luge de Course Internationaler Rennrodelverband International Luge Federation FIL HAUPTSPONSOREN DER FIL MAIN SPONSORS OF THE FIL PARTNER DER FIL PARTNERS OF THE FIL Titelfotos / Cover photos: FIL(1), Wolfgang Harder(1), Dietmar Reker(2) FIL Medien Guide 2016-2017 aktuell_105x205 24.10.16 11:11 Seite 3 FÉDÉRATION INTERNATIONALE DE LUGE DE COURSE INTERNATIONALER RENNRODELVERBAND INTERNATIONAL LUGE FEDERATION FIL BÜRO - FIL OFFICE Rathausplatz 9 TEL: (49.8652) 669 60 83471 Berchtesgaden FAX: (49.8652) 669 69 Germany e-mail: [email protected] Internet: http://www.fil-luge.org Facebook: facebook.com/FILuge Twitter: @FIL_Luge Instagram: @FIL_Luge #FILuge #LugeLove PUBLISHER: Printshop: WIGO-Druck Bad Ischl, Austria Fédération Internationale de Luge de Course, FIL TEAM: Harald Steyrer - Layout, Babett Wegscheider FIL LUGE MEDIA GUIDE 2016/2017 3 FIL Medien Guide 2016-2017 aktuell_105x205 24.10.16 11:11 Seite 4 Inhaltsverzeichnis GELEITWORT6 DES PRÄSIDENTEN.................... 6 KUNSTBAHN Sportkalender 2016 - 2017 ............................................................. 8 Kurzausschreibungen Wettbewerbe 2016 - 2017 .......................... 15 Internationale Rennrodelordnung (IRO) Änderungen ...................... 34 Ergebnisse Weltmeisterschaften 2016 ............................................. 42 Ergebnisse U23-Weltmeisterschaften 2016 .................................... 49 Ergebnisse Olympische
    [Show full text]
  • Inn3010 - Masteroppgave
    Høgskolen i Lillehammer/ Avdeling for samfunnsvitenskap Master i innovasjon og næringsutvikling INN3010 - MASTEROPPGAVE Omgivelsesfaktorer for næringsutvikling i Lillehammerregionen - en studie av muligheter og begrensninger for utvikling av næringslivet i Lillehammerregionen med utgangspunkt i prosjektet ”Vintersportsregionen Lillehammer” Innlevert: 30. mai 2008 Kandidat: Tor Heggelund Omgivelsesfaktorer for næringsutvikling i Lillehammerregionen FORORD Denne masteroppgaven er en studie av næringsomgivelser i Lillehammerregionen, og markerer slutten på et masterstudie i innovasjon og næringsutvikling ved Høgskolen i Lillehammer/Avdeling for samfunnsvitenskap (HiL/ASV). Oppgaven har et omfang på 45 studiepoeng. Alle vurderinger og analyser som gjøres i denne oppgaven er basert på sekundærdata fra Statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå, primærdata innsamlet i en nettbasert spørre- undersøkelse samt syv kvalitative intervjuer. Presentasjonen av disse dataene er ute- lukkende gjort med bakgrunn i egen bearbeiding og fortolkning, og står derfor kun for min regning uten at andre kilder kan gjøres ansvarlige for innholdet. Temavalget er motivert ut fra et ønske om å få økt kunnskap om det regionale næringslivet i den regionen jeg bor og arbeider. Hva kjennetegner det? Hvilke kvaliteter har det? Hvordan har det utviklet seg? I tillegg har jeg hatt en ambisjon om å få anvendt teori- begreper i en analyse som kan være interessant for andre enn meg selv. Derfor har det gitt en ekstra motivasjon å kunnet knytte oppgaven opp mot prosjektet ”Vintersportsregionen Lillehammer”. Oppgaven har bidratt til mer innsikt i etablerte næringsstrukturer og omgivelsesfaktorer i regionens næringsliv, og gir innspill til det videre arbeidet i prosjektet med å utvikle regionen til Europas mest komplette vintersportsregion. Å gjennomføre en masteroppgave er en lang prosess, og krever besluttsomhet og konsentrasjon helt til målstreken kan krysses.
    [Show full text]
  • Årsmelding Lillehammer Næringsforum 2014
    Foto : Arne Hove-Ødegård Årsmelding Lillehammer Næringsforum 2014 LILLEHAMMER NÆRINGSFORUM 2014 1. Sammendrag. Lillehammer Næringsforum ble formelt etablert på medlemsmøte 08.02.99. På etableringstidspunktet var det 90 medlemmer. Lillehammer Næringsforum har vært i kontinuerlig drift siden etableringsåret og 2014 var således næringsforumets 15. driftssesong. Pr. 31.12.2014 har 81 virksomheter betalt kontingent for 2014, som er en økning på 2 fra 2013. Det har vært holdt 4 medlemsmøter. Styringsgruppa har hatt 2 møter for å planlegge temaer for medlemsmøtene 2014, evaluere aktiviteten driftsåret 2013 og diskutere forumets generelle drift. Lillehammer Næringsforum hadde i 2014 inntekter på kr. 113 518,62 og kostnader på kr. 56 797.- (ref. kommentar til regnskapet). Forumets kapital pr. 31.12.2014 er kr. 123 518,62. Etter at Stiftelsen ”Sammen for Lillehammer” ble nedlagt i 2007 har Lillehammer Næringsforum vært drevet som et selvstendig prosjekt. 2. Organisering av Lillehammer Næringsforum. Styringsgruppa for Lillehammer Næringsforum har for driftsåret 2014 vært: Bjørn-Arne Branden repr. for Lillehammer Industriforening Dag Høiholt-Vågsnes repr. for Lillehammer Landbruk Lillehammer Håndverkerforening Aud Hulberg repr. for handelsnæringen oppnevnt av Lillehammer Handelsstandsforening Strandtorget Senterforening (leder) Irene Thorsplass repr. for Lillehammer kommune Torbjørn Auflem repr. for reiselivsnæringen oppnevnt av Visit Lillehammer AS Mette Villand Reichelt repr. for høgskole- og forskningsmiljøet oppnevnt av Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning Styringsgruppas leder har vært Aud Hulberg. Daglig leder i Lillehammer Kunnskapspark AS (LKP), Bjørn Nørstegård, har vært prosjekt- og møteleder for forumet. Sekretariatet har vært enheten Næring, innovasjon og utvikling i Lillehammer kommune v/Arne Hove-Ødegård og Eirik Haagensen. Styringsgruppas representanter er oppnevnt i prinsippet for 2 år, men oppnevnende miljøer står fritt til å velge sine repr.
    [Show full text]
  • Merkevaren Norge Hvorfor Og Hvordan ?
    Merkevaren Norge Hvorfor og hvordan ? Anne-Mette Hoel Oslo, 24. januar 2019 Eksportbildet Vi taper oljeinntekter og har en svært sårbar økonomi (her sammenlignet med Sverige) Kilde: Harvard Economic Complexity Index. 2 6 mulighetsområder hvor Norge har konkurransefortrinn Ren energi Bioøkonomi Helse og velferd Foto: Ø. Halvorsen Havnæringene Smarte samfunn Kultur og reiseliv Foto: bestdesigns Våre konkurransefortrinn harmonerer med hva verden etterspør Statsministeren gir nytt oppdrag til Innovasjon Norge 1) Synliggjøre norske grønne løsninger for økt eksport 2) Flere samhandlingsarenaer 3) Tydelig kommunikasjon 4) Styrket vertskapsattraktivitet Skal skje i samarbeid med privat næringsliv. Erna Solberg, NHOs Årskonferanse 5.1.17 Utvikling av merkevarestrategi og ønsket posisjon Nasjonale merkevarer gir merverdi ! Kilde: dailytech.com Norge – slik verden ser oss Global nullpunktsmåling 2016 Intervjuer med 225 næringslivsledere i 17 land Nøkkelvariable som er kartlagt i undersøkelsen Top-of-mind Forventninger Om Norge Som menneske Samfunnsmodell Næringsliv Økonomi/arbeidsliv Kultur og væremåte Næringslivet – generelt Positivt Mindre positivt • Verdensledende nisjeaktør • Har bare dyre produkter (olje, maritim, sjømat) • Tenker ikke massemarked • Teknologisk og FoU-tunge • Lite fleksibilitet kvalitetsprodukter • Lav grad av kunde- og • Lager avanserte prototyper markedsorientering • Dårlige på markedsføring og kommunikasjon Men de sier også at…. “ Norway takes sustainability seriously Merkevaren Norge skal utnytte BÆREKRAFT som konkurransefortrinn for økt verdiskaping SIDE 2 We aim to be a PIONEER in finding solutions to the world's economic, social and environmental challenges 13 Pioneering 01.02.2019 sustainability Ønsket posisjon Equinor © Ønsket posisjon vil gjøre Norge attraktiv i forhold til alle målgrupper Export Invest in Visit Norway Norway Norway Ønsket posisjon setter retning En ønsket posisjon er ikke noe Norge HAR, men noe vi må TA gjennom bevisst og systematisk merkevarebygging.
    [Show full text]
  • 2015 ORD Masteroppgave Kjell Tore Våle.Pdf (6.277
    Kjell Tore Våle Hvorfor er det ingen private eiendomsinvestorer som eier en Bob- og skeletonbane? Lønnsomhet av OL - anleggene etter Lillehammer 1994 Masteroppgave i Eiendomsutvikling og forvaltning, NTNU Trondheim, juni 2015 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og billedkunst Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning Forord Dette er en avsluttende masteroppgave i det 2-årige masterprogrammet Eiendomsutvikling og forvaltning på NTNU. Masterprogrammet har hatt en veldig god oppbygning av ulike fagretninger med spennende forelesninger og engasjerte forelesere. Det er blitt brukt en stor del av fagstoffet og det hadde vært vanskelig å løse problemstillingen i denne oppgaven om ikke jeg hadde denne tillærte kunnskapen fra studiet. Jeg har bakgrunn som samfunnsøkonom fra Handelshøyskolen BI, så oppgaven har en økonomisk vinkling på et eiendomsrelatert spørsmål. Det har i 2014 vært mye skriverier i mediebildet om OL i Oslo 2022. Det ble på høsten 2014 bestemt av den sittende regjeringen at søknaden skulle trekkes. Hvorfor Norge ikke ønsket å arrangere OL har ulike svar avhengig av hvem man spør, men to av aspektene er naturlig nok de økonomiske kostnader og etterbruken. Det er med denne oppgaven derfor ønskelig å bidra med noen betraktninger på dette området. Min tanke er at man burde se til fortiden for å kunne se inn i fremtiden, så Lillehammer OL ´94 er valgt som utgangspunkt. Problemstillingen som er formulert er: Hvor lønnsomt vil det være for en kommunal eiendomsinvestor å drifte og eie et OL-anlegg? For å kunne besvare dette spørsmålet er det blitt gjennomført intervjuer med daglige ledere av OL-anlegg og analyse av 63 årsregnskap fra de tre kommunale foretakene i henholdsvis Lillehammer, Hamar og Gjøvik.
    [Show full text]