Og Okonomiplan
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
www.dialecta.no Strategi- og økonomiplan Foto: Kirsti Hovde 2013 -2016 XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX 1 Kommunestyrets vedtak INNARBEIDES ETTER KOMMUNESTYRETS BEHANDLING I OKTOBER 2012 Foto: Esben Haakenstad STRATEGI- OG ØKONOMIPLAN 2013 – 2016 2 Forord Kommuneplanen for Lillehammer 2006-2016 ble vedtatt lignet med andre større kommuner (KOSTRA-gruppe 13) av kommunestyret i juni 2006, og bekreftet videreført i kommer Lillehammer forholdsvis godt ut, og er blant de juni 2010. Det er en klar sammenheng mellom kommu- ti rikeste målt etter inntekter pr. innbygger. I all hovedsak neplanens visjoner og strategier og styringsmål og ambi- driver kommunen effektivt, og yter gode tjenester som sjonsnivåer i strategi- og økonomiplanen. Det planlegges brukerne er fornøyd med. På noen områder er det allikevel å rullere samfunnsdelen av kommuneplanen i løpet av rom for forbedringer, og spørsmålet om fordeling av res- høsten 2012/våren 2013. surser mellom tjenestene er ikke slutt. Dette betyr at dis- kusjonen rundt riktig kvalitet på tjenestene når det gjelder Del 1 viser hvilke strategiske mål Lillehammer kommune «best mulig» stadig er svært viktig. Samhandlingsreformen, har satt seg for å bli mer lik det lokalsamfunnet som visjo- som innføres fra 2012, forsterker dette behovet. nene i kommuneplanen beskriver, og ikke minst hvordan vi vil følge med på og måle, de resultater som oppnås. Fra og med 2013 vil rådmannen legge om kommunens Del 2, rammebetingelser, er en gjennomgang av sentrale budsjettmodell slik at virksomhetene gradvis overtar an- rammebetingelser og noen av de viktigste utfordringene svaret for å legge nødvendige reserver inn i egne budsjett. som kommunesektoren står overfor i løpet av planperio- Den sentralt avsatte reserven vil reduseres tilsvarende og den 2013 – 2015. Del 2 inneholder blant annet et sam- være forbeholdt eventuelle endringer i fellesinntekter og mendrag av hovedpunktene i kommuneproposisjonen, utgifter, som skatt eller renter. Kravet til reserve vil tilpas- samt andre forventninger fra sentrale myndigheter. ses den enkelte virksomhet. Formålet med omleggingen Del 3, utfordringer for Lillehammer kommune, er en er å få større fokus på innovasjon og andre måter å løse gjennomgang av utfordringer som gjelder Lillehammer oppgavene på. kommune spesielt, eller som kommunen forventes å løse på egen hånd. De økonomiske rammebetingelsene og I forbindelse med at kommunestyret vedtok budsjettet utfordringene knyttet til befolkningsutviklingen er også for 2012 ble det også fattet vedtak om å gjøre en gjen- behandlet i del 3. nomgang av kommunens organisering. Det skal ses på om Del 4 omhandler kommunens oppgaver som samfunnsut- dagens organisering er hensiktsmessig, og definere hva som vikler og tilrettelegger, blant annet når det gjelder areal- er kommunens kjernevirksomhet. Rådmannen tar sikte på bruk, næringsutvikling og samfunnssikkerhet. å legge fram en egen sak om den administrative organise- I del 5 går vi nærmere inn på kommunens ansvar for vik- ringen i september 2012. tige velferdstjenester og ser på hva de strategiske målene betyr for disse tjenestene, og hvordan kommunen gjen- Lillehammer, 28. august 2012 nom tjenestetilbud og virksomheter kan bidra til å nå de strategiske målene. Lillehammer kommune er ikke spesielt rik, men heller ikke spesielt fattig. I forhold til alle kommuner i landet har kommunen inntekter litt under gjennomsnittet. Sammen- LILLEHAMMER KOMMUNE 3 Innholdsfortegnelse KOMMUNESTYRETS VEDTAK 2 Forord 3 Innholdsfortegnelse 4 DEL 1: STRATEGISKE MÅL 2013 – 2016 6 1.1 Målkart 2013-2016 7 DEL 2: RAMMEBETINGELSER OG UTFORDRINGER FOR KOMMUNESEKTOREN GENERELT 8 2.1 Sentrale myndigheters forventninger – hovedtrekkene i Kommuneproposisjonen for 2013 8 2.2 Inntektssystemet 12 2.3 Fokus på kvalitetsarbeid og helhetlig risikostyring 13 2.4 Kommunene og klimautfordringene 14 DEL 3: RAMMEBETINGELSER OG UTFORDRINGER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE SPESIELT 16 3.1. Kilder til kunnskap om kommunens virksomhet 16 3.2 Økonomiske utfordringer 17 3.3 Økonomiplan 2013-2016 19 3.4 Organisatoriske utfordringer 23 3.5 Befolkningsutvikling 27 3.6 Lillehammer som regionsenter 28 3.7 Folkehelsearbeid 28 3.8 IKT-utfordringen 29 3.9 Kommunale selskaper 29 3.10 Boligbehov 29 3.11 Vedlikehold 30 STRATEGI- OG ØKONOMIPLAN 2013 – 2016 4 DEL 4: LILLEHAMMER KOMMUNE SOM SAMFUNNSUTVIKLER OG TILRETTELEGGER 32 4.1 Bolyst og tilflytting 32 4.2 Sysselsetting og næringsutvikling 33 4.3 Regionalt samarbeid 34 4.4 Samferdsel 35 4.5 Sykehusstrukturen i Innlandet 37 4.6 Vintersport og opplevelser, YOG 2016 og OL 2022 38 4.7 Kulturliv og fritidstilbud 39 4.8 Naturopplevelser og fysisk aktivitet 40 4.9 Forebyggende barne- og ungdomsarbeid 40 4.10 Planer og planlegging 41 4.11 Klima og miljø 41 4.12 Samfunnssikkerhet og beredskap 42 DEL 5: LILLEHAMMER KOMMUNE SOM PRODUSENT AV TJENESTER 44 5.1 Kommunens tilbud til barn og unge 44 5.2 Boligsosialt arbeid i Lillehammer kommune 44 5.3 Lillehammer – Kulturbyen ved Mjøsa 45 5.4 Næringsstrategier for Lillehammer 2011-2020 46 5.5. Omsorgstjenester i Lillehammer kommune 46 Vedlegg 1: Fullstendig målkart Vedlegg 2: Diverse endringer som kan påvirke kommunenes rammebetingelser – fra kommuneproposisjonen Vedlegg 3: Økonomiske forutsetninger 2013 – 2016 Vedlegg 4: Prioriterte investeringer 2013-2016 Vedlegg 5: Oversikt over lånebehov på innmeldte ikke selvfinansierende investeringer 2013-2016 Vedlegg 6: Planoversikt/Planprogram Vedlegg 7: Målkart overordnete sektorplaner LILLEHAMMER KOMMUNE 5 DEL 1 Strategiske mål 2013–2016 Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 viderefører og konkretiserer visjonene Økt fokus på folke - og strategiene i Kommuneplan for Lillehammer 2006-2016 (generell del), som ” helse perspektivet får ble vedtatt i juni 2006. en mer sentral plass. I tråd med nye krav i plan- og bygningsloven (PBL) vedtok kommunestyret en planstrategi for inneværende kommunestyreperiode i mai 2012. Kommune- planens samfunnsdel er en av de første planene som skal gjennomgås, målet er foreløpig å ha et godkjent planprogram i løpet av høsten 2012. Dette innebæ- LILLEHAMMER SKAL rer at det kan bli endringer i kommunens visjoner og strategier fram mot neste strategi- og økonomiplan. Blant annet at vil det være naturlig nye oppgaver som KJENNETEGNES VED: kommunen har fått gjennom samhandlingsreformen og økt fokus på folkehel- ●● Et sterkt lokaldemokrati. seperspektivet får en mer sentral plass. ●● Et livskraftig og attraktivt regionsenter. Kommuneplanens samfunnsdel har vanligvis en tidshorisont på 10-15 år eller ●● At livskvalitet og livsgrunn- lenger. Tidshorisonten for strategi- og økonomiplanen er fire år. Det er derfor lag skal forvaltes til det ikke realistisk å legge til grunn at alle de strategiske målene i kommuneplanen beste for nålevende og kan være like høyt prioritert innenfor samme fireårsperiode. I årets strategi- og fremtidige generasjoner. økonomiplan er dette forsøkt reflektert ved å utarbeide et målkart for den pe- ●● Robuste og skapende riodene planen dekker (2013-2016) som er vist i tabellen til høyre. Fullstendige miljøer basert på vari- målkart finnes i vedlegg 1. ert næringsliv, kunnskap, kultur og idrett. Arbeidet med å (videre)utvikle styringsmål til strategi- og økonomiplanen har vist at svært mye faktakunnskap både om samfunnet rundt oss og egen ●● Et tjenestetilbud som inn- tjeneste produksjon er forholdsvis lett tilgjengelig. Dette gjelder både ressurs- byggerne er fornøyd med. bruk, kvantitet og etter hvert også kvalitet. En del av denne faktakunnskapen er strukturert gjennom overordnete systemer som KOSTRA og Statistikkbanken, slik at det er mulig å sammenligne seg med andre kommuner eller kommune- grupper. Men også dedikerte systemer i kommunen og andre organisasjoner gir viktig kunnskap som kan være nyttig i styringssammenheng. Den store utfor- dringen knyttet til å etablere styringsmål er derfor ikke å finne nok indikatorer, men å velge ut de rette indikatorene. Foto: Kirsti Hovde STRATEGI- OG ØKONOMIPLAN 2013 – 2016 6 DEL 1 Strategiske mål 2013–2016 1.1 Målkart 2013-2016 DETTE ER DE STRATEGISKE MÅLENE FOR PLANPERIODEN: Tabell 1. Målkart 2013-2016 STRATEGISKE MÅL SISTE 2013-2016 MÅLES VED: MÅLING AMBISJON 2016 Vekst i folketallet for å sikre en Folketall pr. 1.1. i Lillehammer 0,8 % 1 % pr. år sunn befolkningssammenset- ning også i fremtiden. Folketall 0-15 år i Lillehammer -0,5 % 0 % pr. år Innbyggere og brukere er Innbyggerundersøkelsen: «Tilfredshet brukere» 4,5 > gjennomsnitt (4,5) fornøyd med tjenestetilbudet Innbyggerundersøkelsen: «Tilfredshet innbyggere» 4,1 > gjennomsnitt (4,1) Alle saker i barnevernet skal Andel undersøkelser som tar mer enn 3 måneder 41,3 % 0 RUKERE/INNBYGGERE behandles innen fristen B Barnehagedekning 94 % > gjennomsnitt (90 %) Varierte, trygge og trivelige Brukertilfredshet barnehage 5,3 > gjennomsnitt (5,1) bomiljøer med barnehage og skole i nærområdet Grunnskolepoeng 40,9 > gjennomsnitt (39,9) Elevundersøkelsen - trivsel 4,4 > gjennomsnitt (4,4) ER Arbeidsledige 16-24 år 2,4 % < gjennomsnitt (1,9 %) S Varierte arbeidsplasser som Arbeidsledige 25-66 år 2,0 % < gjennomsnitt (1,9 %) styrker regionen Utpendling 18,6 % < 20 % Plass i Nærings-NM (region) nr. 11 < nr. 21 Innbyggerundersøkelsen: «Tillit til kommunen» 3,4 > gjennomsnitt (3,4) AMMEBETINGEL Kommunens anseelse som R Kommunekompasset: Fokus området «politisk styring samarbeidspartner er høy 66 > gjennomsnitt (50) og kontroll» Lånegjeld i kr. per innbygger (konsern) 38 062 < gjennomsnitt (45 965) Det kommunale felleseiet forvaltes på en tillitsvekkende Om kommunen er ROBEK-listet Nei Nei måte Produksjonsindeks