www.dialecta.no

Strategi- og økonomiplan Foto: Kirsti Hovde 2013 -2016

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 1 Kommunestyrets vedtak

innarbeides ­etter ­kommunestyrets ­behandling i ­oktober 2012

Foto: Esben Haakenstad

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 2 Forord Kommuneplanen for Lillehammer 2006-2016 ble vedtatt lignet med andre større kommuner (KOSTRA-gruppe 13) av kommunestyret i juni 2006, og bekreftet videreført i kommer Lillehammer forholdsvis godt ut, og er blant de juni 2010. Det er en klar sammenheng mellom kommu- ti rikeste målt etter inntekter pr. innbygger. I all hovedsak neplanens visjoner og strategier og styringsmål og ambi- driver kommunen effektivt, og yter gode tjenester som sjonsnivåer i strategi- og økonomiplanen. Det planlegges brukerne er fornøyd med. På noen områder er det allikevel å rullere samfunnsdelen av kommuneplanen i løpet av rom for forbedringer, og spørsmålet om fordeling av res- høsten 2012/våren 2013. surser mellom tjenestene er ikke slutt. Dette betyr at dis- kusjonen rundt riktig kvalitet på tjenestene når det gjelder Del 1 viser hvilke strategiske mål Lillehammer kommune «best mulig» stadig er svært viktig. Samhandlingsreformen, har satt seg for å bli mer lik det lokalsamfunnet som visjo- som innføres fra 2012, forsterker dette behovet. nene i kommuneplanen beskriver, og ikke minst hvordan vi vil følge med på og måle, de resultater som oppnås. Fra og med 2013 vil rådmannen legge om kommunens Del 2, rammebetingelser, er en gjennomgang av sentrale budsjettmodell slik at virksomhetene gradvis overtar an- rammebetingelser og noen av de viktigste utfordringene svaret for å legge nødvendige reserver inn i egne budsjett. som kommunesektoren står overfor i løpet av planperio- Den sentralt avsatte reserven vil reduseres tilsvarende og den 2013 – 2015. Del 2 inneholder blant annet et sam- være forbeholdt eventuelle endringer i fellesinntekter og mendrag av hovedpunktene i kommuneproposisjonen, utgifter, som skatt eller renter. Kravet til reserve vil tilpas- samt andre forventninger fra sentrale myndigheter. ses den enkelte virksomhet. Formålet med omleggingen Del 3, utfordringer for Lillehammer kommune, er en er å få større fokus på innovasjon og andre måter å løse gjennomgang av utfordringer som gjelder Lillehammer oppgavene på. kommune spesielt, eller som kommunen forventes å løse på egen hånd. De økonomiske rammebetingelsene og I forbindelse med at kommunestyret vedtok budsjettet utfordringene knyttet til befolkningsutviklingen er også for 2012 ble det også fattet vedtak om å gjøre en gjen- behandlet i del 3. nomgang av kommunens organisering. Det skal ses på om Del 4 omhandler kommunens oppgaver som samfunnsut- dagens organisering er hensiktsmessig, og definere hva som vikler og tilrettelegger, blant annet når det gjelder areal- er kommunens kjernevirksomhet. Rådmannen tar sikte på bruk, næringsutvikling og samfunnssikkerhet. å legge fram en egen sak om den administrative organise- I del 5 går vi nærmere inn på kommunens ansvar for vik- ringen i september 2012. tige velferdstjenester og ser på hva de strategiske målene betyr for disse tjenestene, og hvordan kommunen gjen- Lillehammer, 28. august 2012 nom tjenestetilbud og virksomheter kan bidra til å nå de strategiske målene.

Lillehammer kommune er ikke spesielt rik, men heller ikke spesielt fattig. I forhold til alle kommuner i landet har kommunen inntekter litt under gjennomsnittet. Sammen-

lillehammer kommune 3 Innholdsfortegnelse KOMMUNESTYRETS VEDTAK 2 Forord 3 Innholdsfortegnelse 4

DEL 1: STRATEGISKE MÅL 2013 – 2016 6 1.1 Målkart 2013-2016 7

DEL 2: RAMMEBETINGELSER OG UTFORDRINGER FOR KOMMUNESEKTOREN GENERELT 8 2.1 Sentrale myndigheters forventninger – hovedtrekkene i Kommuneproposisjonen for 2013 8 2.2 Inntektssystemet 12 2.3 Fokus på kvalitetsarbeid og helhetlig risikostyring 13 2.4 Kommunene og klimautfordringene 14

DEL 3: RAMMEBETINGELSER OG UTFORDRINGER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE SPESIELT 16 3.1. Kilder til kunnskap om kommunens virksomhet 16 3.2 Økonomiske utfordringer 17 3.3 Økonomiplan 2013-2016 19 3.4 Organisatoriske utfordringer 23 3.5 Befolkningsutvikling 27 3.6 Lillehammer som regionsenter 28 3.7 Folkehelsearbeid 28 3.8 IKT-utfordringen 29 3.9 Kommunale selskaper 29 3.10 Boligbehov 29 3.11 Vedlikehold 30

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 4 DEL 4: LILLEHAMMER KOMMUNE SOM SAMFUNNSUTVIKLER OG TILRETTELEGGER 32 4.1 Bolyst og tilflytting 32 4.2 Sysselsetting og næringsutvikling 33 4.3 Regionalt samarbeid 34 4.4 Samferdsel 35 4.5 Sykehusstrukturen i Innlandet 37 4.6 Vintersport og opplevelser, YOG 2016 og OL 2022 38 4.7 Kulturliv og fritidstilbud 39 4.8 Naturopplevelser og fysisk aktivitet 40 4.9 Forebyggende barne- og ungdomsarbeid 40 4.10 Planer og planlegging 41 4.11 Klima og miljø 41 4.12 Samfunnssikkerhet og beredskap 42

DEL 5: LILLEHAMMER KOMMUNE SOM PRODUSENT AV TJENESTER 44 5.1 Kommunens tilbud til barn og unge 44 5.2 Boligsosialt arbeid i Lillehammer kommune 44 5.3 Lillehammer – Kulturbyen ved Mjøsa 45 5.4 Næringsstrategier for Lillehammer 2011-2020 46 5.5. Omsorgstjenester i Lillehammer kommune 46

Vedlegg 1: Fullstendig målkart Vedlegg 2: Diverse endringer som kan påvirke kommunenes rammebetingelser – fra kommuneproposisjonen Vedlegg 3: Økonomiske forutsetninger 2013 – 2016 Vedlegg 4: Prioriterte investeringer 2013-2016 Vedlegg 5: Oversikt over lånebehov på innmeldte ikke selvfinansierende investeringer 2013-2016 Vedlegg 6: Planoversikt/Planprogram Vedlegg 7: Målkart overordnete sektorplaner

lillehammer kommune 5 Del 1 Strategiske mål 2013–2016

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 viderefører og konkretiserer visjonene Økt fokus på folke-­ og strategiene i Kommuneplan for Lillehammer 2006-2016 (generell del), som ” helse­ perspektivet­­ får ble vedtatt i juni 2006. en mer sentral plass. I tråd med nye krav i plan- og bygningsloven (PBL) vedtok kommunestyret en planstrategi for inneværende kommunestyreperiode i mai 2012. Kommune- planens samfunnsdel er en av de første planene som skal gjennomgås, målet er foreløpig å ha et godkjent planprogram i løpet av høsten 2012. Dette innebæ- Lillehammer skal rer at det kan bli endringer i kommunens visjoner og strategier fram mot neste strategi- og økonomiplan. Blant annet at vil det være naturlig nye oppgaver som kjennetegnes ved: kommunen har fått gjennom samhandlingsreformen og økt fokus på folkehel- ●● Et sterkt lokaldemokrati. seperspektivet får en mer sentral plass. ●● Et livskraftig og attraktivt regionsenter. Kommuneplanens samfunnsdel har vanligvis en tidshorisont på 10-15 år eller ●● At livskvalitet og livsgrunn- lenger. Tidshorisonten for strategi- og økonomiplanen er fire år. Det er derfor lag skal forvaltes til det ikke realistisk å legge til grunn at alle de strategiske målene i kommuneplanen beste for nålevende og kan være like høyt prioritert innenfor samme fireårsperiode. I årets strategi- og fremtidige generasjoner. økonomiplan er dette forsøkt reflektert ved å utarbeide et målkart for den pe- ●● Robuste og skapende riodene planen dekker (2013-2016) som er vist i tabellen til høyre. Fullstendige miljøer basert på vari- målkart finnes i vedlegg 1. ert næringsliv, kunnskap, kultur og idrett. Arbeidet med å (videre)utvikle styringsmål til strategi- og økonomiplanen har vist at svært mye faktakunnskap både om samfunnet rundt oss og egen ●● Et tjenestetilbud som inn- tjeneste­produksjon er forholdsvis lett tilgjengelig. Dette gjelder både ressurs- byggerne er fornøyd med. bruk, kvantitet og etter hvert også kvalitet. En del av denne faktakunnskapen er strukturert gjennom overordnete systemer som KOSTRA og Statistikkbanken, slik at det er mulig å sammenligne seg med andre kommuner eller kommune- grupper. Men også dedikerte systemer i kommunen og andre organisasjoner gir viktig kunnskap som kan være nyttig i styringssammenheng. Den store utfor- dringen knyttet til å etablere styringsmål er derfor ikke å finne nok indikatorer, men å velge ut de rette indikatorene.

Foto: Kirsti Hovde

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 6 Del 1 Strategiske mål 2013–2016 1.1 Målkart 2013-2016 Dette er de strategiske målene for planperioden: Tabell 1. Målkart 2013-2016 Strategiske mål Siste 2013-2016 Måles ved: ­måling Ambisjon 2016 Vekst i folketallet for å sikre en Folketall pr. 1.1. i Lillehammer 0,8 % 1 % pr. år sunn befolkningssammenset- ning også i fremtiden. Folketall 0-15 år i Lillehammer -0,5 % 0 % pr. år

Innbyggere og brukere er Innbyggerundersøkelsen: «Tilfredshet brukere» 4,5 > gjennomsnitt (4,5) fornøyd med tjenestetilbudet Innbyggerundersøkelsen: «Tilfredshet innbyggere» 4,1 > gjennomsnitt (4,1)

Alle saker i barnevernet skal Andel undersøkelser som tar mer enn 3 måneder 41,3 % 0 behandles innen fristen B rukere/innbyggere

Barnehagedekning 94 % > gjennomsnitt (90 %) Varierte, trygge og trivelige Brukertilfredshet barnehage 5,3 > gjennomsnitt (5,1) bomiljøer med barnehage og skole i nærområdet Grunnskolepoeng 40,9 > gjennomsnitt (39,9) Elevundersøkelsen - trivsel 4,4 > gjennomsnitt (4,4) Arbeidsledige 16-24 år 2,4 % < gjennomsnitt (1,9 %)

Varierte arbeidsplasser som Arbeidsledige 25-66 år 2,0 % < gjennomsnitt (1,9 %) styrker regionen Utpendling 18,6 % < 20 % Plass i Nærings-NM (region) nr. 11 < nr. 21 Innbyggerundersøkelsen: «Tillit til kommunen» 3,4 > gjennomsnitt (3,4) Kommunens anseelse som R ammebetingel s er Kommunekompasset: Fokus­området «politisk styring samarbeidspartner er høy 66 > gjennomsnitt (50) og kontroll» Lånegjeld i kr. per innbygger (konsern) 38 062 < gjennomsnitt (45 965) Det kommunale felleseiet forvaltes på en tillitsvekkende Om kommunen er ROBEK-listet Nei Nei måte Produksjonsindeks KRD 96,1 % > 97,3 % Legge til rette for en buffer Regulerte næringsarealer 313 daa > 70 daa med tilgjengelige bolig- og næringsarealer Regulerte boligarealer 593 daa > 120 daa Redusere sykefraværet Sykefravær 8,2 % < 7 % Medarbeiderundersøkelsen Høyne kommunens samlede 4,7 > gjennomsnitt (4,8)

P ro s e ss er kompe­tanse gjennom systema- «Nødvendig kompetanse» tisk kompe­tanseutvikling og Medarbeiderundersøkelsen 3,8 > gjennomsnitt (4,1) riktig rekruttering «Kompetansehevning» Vi er stolte av Lillehammerre- Innbyggerundersøkelsen: «Flytte til Lillehammer» 4,9 >gjennomsnitt (4,5) gionen og markedsfører dette Innbyggernes engasjement i kommunale beslutningsproses- Innbyggerundersøkelsen: «Møte med din kommune» 3,4 >gjennomsnitt (3,5) ser blir satt pris på

Ansvarliggjorte ansatte i for- hold til kommunens samlede Medarbeiderundersøkelsen 4,4 >gjennomsnitt (4,5) virksomhet (utvidet myndig- «Helhetsvurdering» gjøring) s e og holdninger K ompetan

Strategiske mål 2013–2016 7 Del 2 ­Rammebetingelser og ­utfordringer for ­kommunesektoren generelt

Foto: Jørgen Skaug

av kommuner og fylkeskommuner. Innbyggertallet i de 2.1 Sentrale myndigheters viktigste målgruppene for de kommunale og fylkeskommu- nale tjenestene, dvs. barn og unge under 18 år og eldre over ­forventninger – hovedtrekkene i 67 år, økte med om lag 66 000 de siste fem årene. Veksten Kommuneproposisjonen for 2013 var særlig sterk blant de aller eldste og de aller yngste.

Kommuneproposisjonen legges fram i mai hvert år og Det økte behovet for kommunale tjenester krever både omhandler sentrale myndigheters forventninger til kom- flere ansatte og investeringer i ny infrastruktur. Kommu- munesektoren, samt rammebetingelsene for kommende år. naldepartementet mener at inntektsveksten de seneste Teksten i del 2.1. er en oppsummering av teksten i innled- årene har satt kommunene i stand til å takle disse utfor- ningskapitlet i Kommuneproposisjonen for 2013. dringene på en god måte. I tillegg er inntektssystemet for

Det vises det til at kommunene som tjenesteyter, myndig- hetsutøver, lokaldemokratisk arena og samfunnsutvikler Figur 1. Kommunesektorens inntekter 2000-2011 i mrd. kroner. har stor betydning for folks hverdag. Derfor har kom- 400 munesektoren har vært et viktig satsingsområde for den 350 sittende regjeringen. Siden 2005 har kommunesektorens 300 inntekter reelt økt med om lag 59 mrd. kroner. Det tilsva- 250 rer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,6 %. For 2013 200 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens 150 Totale inntekter frie inntekter på mellom 4¾ og 5 mrd. kroner. 100 Frie inntekter 50 De siste årene har Norge hatt en høy befolkningsvekst. En 0 2000 2005 2010 stor del av de offentlige tjenestene til innbyggerne leveres

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 8 kommunene lagt om; endret skatteutjevning og oppdaterte kostnadsnøkler gir en mer rettferdig fordeling og bidrar til at kommunene kan gi likeverdige tjenester over hele landet. Kommunene og fylkeskommunene leverer stadig Også norske husholdninger og bedrifter kan bli påvirket av flere og bedre velferdstjenester til sine innbyggere. Innbyg- dårlige nyheter utenfra og redusere sin etterspørsel. Lavere gerundersøkelsen til Direktoratet for forvaltning og IKT forbruk og investeringer gir lavere økonomisk vekst. (Difi) viser at innbyggerne er fornøyde med de kommu- nale tjenestene. Særlig oppvekstmiljøene for barn og unge Langvarig vekst i Kina og andre framvoksende økonomier oppleves som gode. har bidratt til å løfte oljeprisen til et høyt nivå. Dersom den økonomiske utviklingen i Asia og andre vekstområder får en knekk, kan prisen på råolje falle. Dette kan slå ut i Norsk kommunesektor lavere etterspørsel fra oljevirksomheten. i urolige økonomiske tider Norske kommuner står i en særstilling sammenliknet med Selv om Norge ikke kan skjerme seg mot krisen i interna- kommuner i de fleste europeiske land. Kontrasten til andre sjonal økonomi, kan vi forberede oss på virkningene. Det land i Europa er stor. Mange land sliter med voksende viktigste er god styring av egen økonomi. I gode tider må vi offentlig gjeld, store kutt i offentlige budsjetter og lav bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe nedturer økonomisk vekst. i økonomien.

I euroområdet er hver tiende arbeidstaker uten arbeid, og de unge er spesielt hardt rammet. I aldersgruppen 16–24 Ansvarlighet og resultater år er hver femte arbeidstaker uten arbeid, og i noen land Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerne en er ledigheten enda høyere. Dette er et stort problem, både stor del av fellesskapets ressurser. For å sikre innbyggerne for dem som rammes og for landene det gjelder. Mange høy grad av velferd og fortsatt oppslutning om det kom- unge investerer i utdanning, men opplever at samfunnet munale selvstyret, må kommunesektoren yte tjenester ikke har bruk for kompetansen deres. Dette er en utvikling av god kvalitet. Til tross for de siste års styrking av kom- som kan føre til sosial uro og mistillit til samfunnet. muneøkonomien vil mange kommuner fortsatt oppleve inntektsrammene som knappe. Norge har klart seg godt gjennom det sterke internasjo- nale tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen. Vi har høy Den sterke inntektsveksten har ført til en kraftig utbygging aktivitet i økonomien, lav arbeidsledighet og overskudd på av tjenestene. I noen kommuner har aktivitetsveksten vært statsbudsjettet. Flere forhold har bidratt til dette. Høy akti- sterkere enn inntektsveksten, og da vil økonomien fremdeles vitet i petroleumsvirksomheten har hatt positive ringvirk- oppleves som stram. God økonomistyring er avgjørende for ninger på fastlandet. Lave renter, høy vekst i inntektene til personer og familier og utsikter til ytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene, kan tilsi at veksten vil holde seg Figur 2. Netto driftsresultat kommunesektoren 2002-2011 oppe framover. 6 Driftsresultater Vi er imidlertid ikke upåvirket av utviklingen ute. Norge 5 i % av inntekter er et lite land med tette økonomiske bånd til resten av Anbefalt nivå 4 verden. Vi har sett hvor fort uro i finansmarkedene kan spre seg mellom land. Norsk økonomi kan påvirkes på 3 flere måter. Prosent

2 Når veksten hos våre handelspartnere går ned, kan et- terspørselen etter varer og tjenester fra norske eksportvirk- 1 somheter reduseres. Det vil bety lavere aktivitet i Norge. For enkelte lokalsamfunn med eksportrettede hjørnesteins- 0 bedrifter kan virkningen bli særlig merkbar. 2000 2005 2010

­Rammebetingelser og ut­ fordringer 9 Målet med reformen er at alle innbyggere skal ha ” et helhetlig og sammenhengende helsetilbud av høy kvalitet som er tilpasset den enkeltes behov.

at den enkelte kommune over tid kan yte et godt og stabilt fylkeskommuner og kommuner har selv ansvaret for den tjenestetilbud. En sunn økonomi gir økt politisk handlings- økonomiske balansen og den løpende driften og investerin- rom og bedre kontroll over ressursbruken, og gjør det lettere gene i egen fylkeskommune og kommune. å tilpasse ressursene når rammevilkårene endres. En rekke samfunnstrender vil påvirke behovet for kommu- I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og nale tjenester. Demografisk utvikling, endring i bosettings- fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultatet, mønsteret, teknologisk utvikling og den private velstands- som er hovedindikatoren for økonomisk balanse i kom- utviklingen vil ha stor betydning for sammensetningen og munesektoren, over tid ligge på om lag 3 % av inntektene nivået på tjenestene. for sektoren samlet. I 2011 utgjorde netto driftsresultat i kommunesektoren som helhet 2,5 % av inntektene. Sunn økonomiforvaltning krever et godt samarbeid mel- lom de folkevalgte og administrasjonen. Kommunens Gjeldsnivået i kommunesektoren har økt kraftig de senere utgifter er et resultat av politiske og administrative avgjø- årene. Den viktigste årsaken til denne utviklingen er et relser, og budsjettdisiplinen må forankres på alle nivåer i høyt investeringsnivå og lånefinansiering knyttet til dette. kommunen. De lokale folkevalgte må ivareta sitt overord- Et lavt rentenivå gjør gjelden lettere å bære, men gjelds- nede ansvar for kommunens økonomi og ta stilling til de oppbyggingen gjør samtidig kommunesektorens økonomi økonomiske konsekvensene i sine vedtak. Administrasjo- mer sårbar for framtidige renteøkninger. Samtidig er det nen har det operative ansvaret for å utrede og iverksette ikke all gjeld som belaster kommuneøkonomien. Deler av de politiske vedtakene. God økonomistyring forutsetter at gjelden knytter seg til tjenester som finansieres gjennom det tas stilling til avvik fra budsjettet på et tidlig tidspunkt, gebyrer fra innbyggerne, først og fremst innen tekniske tje- både på administrativt og politisk nivå. nester. Videre knytter noe seg til rentekompensasjonsord- ningene for skole og kirker, der staten dekker renteutgif- tene, og noe videreformidles til privatpersoner og selskaper. Fornying og ­innovasjon i kommune­ sektoren Det er like fullt viktig at kommunene tenker nøye gjen- Endringer i befolkningssammensetning, innbyggertall og nom hvordan de bruker pengene sine og om de kan tåle innbyggernes forventninger stiller krav til omstilling og for- høyere gjeld og en høyere rente, og tar høyde for dette i nying i kommunene. I stortingsmeldingen «Utdanning for sine budsjetter og økonomiplaner. Staten skal gi kommu- velferd» er behovet for arbeidskraft i de kommunale pleie- nesektoren gode og forutsigbare rammebetingelser, men og omsorgstjenestene anslått å øke med 54 000 årsverk fram mot 2030 og 130 000 årsverk fram mot 2050. I til- legg kommer den generelle befolkningsveksten som blant Figur 3. Befolkningsframskriving Norge 2011-2040. SSB’s middelalternativ. annet krever flere plasser i skole og barnehage og legger 7 press på den kommunale infrastrukturen. Arbeidskraften er, og vil være, en knapp ressurs i kommunesektoren. For 6 å kunne tilby gode tjenester til innbyggerne, også i fram- 5 67 år + tiden, må det derfor utvikles måter å utføre tjenestene på hvor de ansattes tid benyttes på en best mulig måte. 4 20-66 år 3 Kommunene må selv ta ansvar for å ta i bruk nye løsnin- ger og foreta nødvendig omstilling. Mange kommuner er

Mill. innbyggere 2 bevisste på dette ansvaret, og staten ønsker å støtte kom-

1 munene i dette arbeidet. For å bygge kultur for fornying 0-19 år trenger kommunene ledere som dyrker de gode ideene og 0 gir de ansatte rom til å tenke nytt. Bruk av ny teknologi 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 og IKT vil kunne lette arbeidet på visse områder, men det

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 10 må også letes etter organisatoriske og Samhandlingsreformen samhandling mellom kommuner og faglige modeller som på best mulig Gjennom samhandlingsreformen har sykehus skal foregå. Det arbeides med måte kan møte framtidens utfordrin- kommunene fått et utvidet ansvar for en ny samarbeidsavtale mellom KS og ger. KRD tar sikte på å utarbeide en og større innflytelse over det sam- sentrale helsemyndigheter om gjen- strategi for innovasjon i kommunesek- lede helsetilbudet til innbyggerne. nomføring av reformen. Reformen vil toren våren 2013. I den forbindelse Fra 2012 ble det innført kommunal bli fulgt nøye opp blant annet gjen- vil det innledes et samarbeid med medfinansiering av utgifter til spe- nom bredt anlagte evalueringstiltak. kommunesektoren, med arbeidsta- sialisthelsetjenesten, i tillegg til at kerorganisasjonene og næringslivet kommunene fikk finansieringsansvar for utvikling av nye tjenestemodeller, for utskrivningsklare pasienter fra Åpenhet i kommunene utprøving og innføring av teknolo- første dag. Målet med reformen er at Regjeringen ønsker en kommunesek- giske hjelpemidler og bruk av IKT i alle innbyggere skal ha et helhetlig og tor som bygger på tillit, deltakelse tjenestene. sammenhengende helsetilbud av høy og fellesskap. Åpenhet om politiske kvalitet som er tilpasset den enkeltes beslutningsprosesser i kommunene er I mars 2011 inngikk regjeringen en behov. De økonomiske virkemidlene avgjørende for å sikre dette. samarbeidsavtale med KS og hoved- gir kommunene anledning til å utvikle sammenslutningene på arbeidsta- sitt eget tjenestetilbud for å sikre en I løpet av de siste årene har Stortinget kersiden om utviklingsprogrammet best mulig arbeidsfordeling og et godt vedtatt endringer i kommunelovens «Saman om ein betre kommune», som pasientforløp. Samtidig legger det til regler om møteoffentlighet. ­Reglene vil være en viktig arena for dette ar- rette for å velge bærekraftige, kreative om når kommunale folkevalgte beidet. Samarbeidet er en videreføring og kostnadseffektive løsninger. organer kan vedta å lukke møter er av Kvalitetskommuneprogrammet. Alle helseregioner har inngått avta- skjerpet inn. Fra november 2011 gjel- Hovedtemaene for samarbeidet er sy- ler med kommunene om hvordan der det også nye habilitetsregler for kefravær, kompetanse og rekruttering, folkevalgte og ansatte i kommunene heltid/deltid og omdømme. som også er styremedlemmer eller lignende i offentlig heleide selskaper. Disse reglene skal sørge for at det er åpenhet og klarhet når det gjelder hvilke interesser den folkevalgte eller ansatte ivaretar i en gitt situasjon. Det planlegges også nye endringer i kommune­loven, slik at møter i kom- munens kontrollutvalg og møter i styrene til kommunale foretak som hovedregel skal være åpne.

Styring og samspill I meldingen «Stat og kommune – sty- ring og samspel» som ble lagt fram for Stortinget i februar i år, ble prinsippet om juridisk og økonomisk rammesty- ring stadfestet. Den statlige styringen av kommuner og fylkeskommuner skal baseres på juridisk og økonomisk rammestyring, veiledning og dialog.

­Rammebetingelser og ut­ fordringer 11 Rammestyringsprinsippet har ligget til grunn for den statlige styringen siden tidlig på 1990-tallet.

I kommuneproposisjonen slås det fast at det er viktig at den samlede statlige styringen ikke må svekke fordelene kommunene har som arenaer for ­demokrati, prioriteringer og tilpas- ning, og hvordan dette virker som en drivkraft i fornyelsen av offentlig virksomhet. Departementet vil derfor arbeide videre med utviklingen av Det er en uttrykt målsetting i stor- prosesser og prosedyrer i staten som tingsmeldingen at staten skal gjøre bidrar til god etterleving av ramme- mer bruk av felles utviklingstiltak der 2.2 Inntektssystemet styringsprinsippene. Både fagdeparte- kommuner og stat samarbeider om Det kommunale inntektssystemet er mentene og kommunesektoren vil bli kvalitetsutvikling, effektivisering og et omfordelingssystem der kommu- trukket inn i dette arbeidet. kompetanseheving. Slike tiltak kan nenes skatteinntekter og det generelle i mange tilfeller være mer målrettet statstilskuddet (rammetilskuddet) Kommunene forvalter mer enn en enn øremerking og detaljert regel- inngår. Til sammen kalles dette ofte tredjedel av statsbudsjettet og dispo- styring. I denne type samspill er det «de frie inntektene». De viktigste ele- nerer om lag 18 pst. av BNP for Fast- viktig at staten har en tilbyderrolle, og mentene i inntektssystemet er: lands-Norge. Siden kommunesektoren at kommuner med utviklingsbehov • En inntektsutjevningsordning som forvalter en så stor del av de offentlige melder seg på. Både kommunene og har som formål å sikre en jev- ressursene, er det viktig at staten leg- fylkeskommunene har en viktig rolle nere fordeling av skatteinntek- ger til rette for effektiv ressursbruk. som samfunnsutviklere. Å være en tene kommunene i mellom. Uten Spesielt vil dette være viktig i lys av aktiv samfunnsutvikler innebærer denne ordningen ville landets mest den demografiske utviklingen og fram- et mangesidig arbeid for å utvikle skattesterke kommune hatt om lag tidige pensjonsforpliktelser. Det er næringslivet og skape gode levekår for 6 ganger så mye å rutte med pr. inn- godt dokumentert at rammestyring gir befolkningen i vid forstand. I denne bygger som kommunen med minst den mest treffsikre bruken av ressurser. rollen som samfunnsutvikler, skal de skatteinntekter. Kommunene har nærhet og kjennskap statlige føringene være avgrenset og • En utgiftsutjevningsordning som har til innbyggernes behov og kan derfor den lokale friheten stor. Den enkelte som formål å utjevne forskjeller på se utfordringer på ulike områder i kommune og fylkeskommune må utgiftssiden som skyldes at kom- sammenheng. Gjennom rammefinan- jobbe sammen med frivillige orga- munene er ulike når det gjelder siering kan kommunene prioritere nisasjoner, næringsliv og regionale tilgjengelige ressurser til de områdene statsetater for å få til gode resultater. der de gir størst nytte. Mange velferds- tjenester er komplekse tjenester der tilbudet må tilpasses individuelt. Hvis Les mer: summen av den statlige styringen blir ●● Kommuneproposisjonen 2013 for detaljert og stram, kan dette svekke ●● Saman om ein betre kommune muligheten til å se ulike tjenester i ●● Effektivitet i kommunale tjenester sammenheng, gjøre det vanskelig med ●● Produksjonsindeks for kommunene 2010 individuell tilpasning og hindre effek- tiv bruk av ressursene.

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 12 befolkningssammensetning, geografi 2.3 Fokus på kvalitets­ Et annet og tett beslektet område som osv. I følge dagens kostnadsnøkkel vil få økt fokus framover er risikovur- trengs det nesten tre ganger så mye arbeid og helhetlig dering og styring. Forskriftene for for å etablere et likeverdig tjeneste- risikostyring kommunal finansforvaltning pålegger tilbud for kommunene på topp og Fokus på offentlig sektor når det kommunene å ha konkrete rutiner bunn av denne listen. gjelder systematisk kvalitetsarbeid har for å vurdere og håndtere (finansiell) • Diverse særtilskudd til kommuner økt de seneste årene. Kommunene risiko. Den nye planloven pålegger med spesielle utfordringer, som er allerede pålagt å ha systemer for å kommunene å foreta systematiske storbyer, distriktskommuner, kom- kvalitetssikre svært mange av de mest risiko- og sårbarhetsanalyser med vekt muner i de nordligste fylkene (disse sentrale tjenestene, blant annet innen på samfunnssikkerhet. Arbeidsmil- har variert over tid). helse og sosial, skolen og barnehagene. jøloven pålegger alle virksomheter å Kravet om internkontroll er hjemlet i risikovurdere arbeidsplassene. Syste- Begrunnelsen for å ha et slikt inntekts- kommunelovens § 23.2 der det heter matisk kartlegging av risiko, både på omfordelingssystem er å sikre at alle at «administrasjonssjefen (rådman- overordnet nivå og innenfor de ulike innbyggere i Norge tilbys likeverdige nen) skal sørge for at administrasjonen virksomhetene, er sentralt for å lage et og gode velferdstjenester uansett hvor drives i samsvar med lover, forskrifter godt kvalitetssystem. de bor i landet. I praksis har det vist og overordnede instrukser, og at den seg vanskelig å etablere et system som er gjenstand for betryggende kontroll». I februar 2012 la Kommunal- og oppleves som rettferdig av alle typer Det er en økende tendens til at særlo- regionaldepartementet fram en kommuner og endringer har derfor ver stiller konkrete krav til internkon- stortingsmelding om forholdet mel- skjedd med jevne mellomrom. Litt troll og dokumentasjon av denne. lom stat og kommune (Meld. St. 12 forenklet kan man si at systemet har (2011-2012)). Meldingen, kalt «Stat skiftet mellom å favorisere større kom- Arbeid med rutiner, kvalitetsprosedy- og kommune – styring og samspell», muner i sentrale strøk på bekostning av rer og dokumentasjon tar tid og kan omhandlet blant annet forholdet mel- små utkantkommuner - og omvendt. oppleves som unødvendig og byrå- lom statlige tilsyn og kommunenes kratisk papirarbeid. På den annen side egenkontroll. Kommunenes egenkon- Det er varslet mindre justeringer i kan utgiftene, både direkte og i form troll består av tre elementer, revisors kostnadsnøklene i 2013 som følge av av omdømmetap, bli store dersom noe arbeid, kontrollutvalgets virksom- det fra august 2012 ikke lenger gis kon- skjer som gode rutiner og oppfølging het og rådmannens internkontroll. tantstøtte til 2-åringer. Endringene vil av dem kunne forhindret. Kommunen I meldingen drøftes flere innspill om bli presentert i Statsbudsjettet i oktober. opplever også stadig flere tilsyn og å styrke og formalisere kravene til Fra 2009 har driftstilskuddet til fysio- kontroller fra sentrale myndigheter internkontrollen, blant annet fra et terapitjenester gradvis blitt innlemmet knyttet til om rutiner og prosedyrer er departementsoppnevnt utvalg som i rammetilskuddet og blitt fordelt etter på plass og - ikke minst - etterleves. anbefalte å pålegge kommunene en særskilt ordning. Fra 2013 opphører å gjennomføre systematisk risiko- ordningen og fordelingen vil skje etter Å ha gode rutiner og systemer for kartlegging som utgangspunkt for de vanlige kriteriene. Det samme gjel- oppfølging er ikke nok, kommunene det administrative kontrollarbeidet. der tilskuddet til kvalifiseringsprogram må også sikre at kulturen på den en- Departementet konkluderer med at for sosialhjelpsbrukere. kelte arbeidsplass er slik at systematisk det ikke er hensiktsmessig å regelfeste kvalitetsarbeid anses som viktig selv i hvordan kommunene skal løse sine en stresset hverdagssituasjon. Her har styrings- og kontrolloppgaver, men Les mer: folkevalgte og kommunale ledere en slår samtidig fast at dette er oppgaver ●● Om inntektssystemet svært sentral rolle når det gjelder å for- som det er viktig at kommunene prio- (Grønt hefte 2012) sterke gode kulturer og fremheve disse riterer. Det er også foreslått å endre som eksempler til etterfølgelse. kommunelovens § 48, som slik at det blir et krav om at det i kommunens

­Rammebetingelser og ut­ fordringer 13 årsmelding skal redegjøres for tiltak Klimaforliket som ble inngått i for- mot fyring med fossil olje fra 2020 som er iverksatt og tiltak som planleg- bindelse med Stortingets behandling, – forutsatt gode støtteordninger til ges iverksatt for å sikre betryggende inneholder følgende hovedpunkter: husholdningene kontroll av virksomheten. • En raskere opptrapping av klima- • Ambisjon om å bygge minst ett teknologifondet fullskala demonstrasjonsanlegg for Lillehammer kommune har fått utvi- • Dagens avgiftsfordeler ved kjøp og fangst og lagring av CO2 innen klingsmidler fra Fylkesmannen i Opp- bruk av nullutslippsbiler videreføres 2020 land for å videreutvikle kommunens ut neste stortingsperiode så fremt • Utarbeide egen strategi for biogass internkontroll. Prosjektet starter opp antallet ikke overstiger 50.000 høsten 2012 og må ses i sammenheng • Kraftig økning i belønningsordnin- Klimameldingen sier at kommunene med den pågående omorganiseringen. gen for kollektivtrafikk kan bidra til å redusere klimagass- • Større statlige bidrag til store kol- utslipp i egen drift og påvirke andre lektivprosjekt i og rundt de store aktører til å redusere sine. Det gjelder byene blant annet transport, energiproduk- Les mer: • Økte bevilgninger til Forskningssen- sjon (fjernvarme), avfallsbehandling ●● Stat og kommune – tre for miljøvennlig energi og energibruk i bygg der kommunen styring og samspel • Rask framdrift av utbygging av har mulighet til å sette krav som ●● 85 tilrådingar for intercityforbindelsene i det sentrale påvirker energibruk og klimagass- styrkt eigenkontroll i østlandsområdet utslipp. Den sier videre at plan- og kommunane • Utfasing av oljefyring i alle offent- bygningsloven er ett av virkemidlene, ●● Arbeidstilsynets veile- lige bygg innen 2018 og forbud og viser også til nasjonale forventinger der om risikovurdering ●● Veileder fra SSØ om risikostyring

2.4 Kommunene og klimautfordringene Klimameldingen – Meld.St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk – ble vedtatt av Stortinget 11. juni 2012. Den viser to hovedmål i norsk ­klimapolitikk: • Norge skal bli karbonnøytral senest i 2050 - fristen skal framskyndes til 2030 hvis det oppnås en global og ambisiøs avtale der andre industri- land også påtar seg store forpliktelser • Innen 2020 skal Norge kutte de glo- bale klimagassutslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 (rundt halvparten ved kjøp av kvo- ter utenlands)

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 14 Framtidens byer er et samarbeid mellom staten ” og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslipp og gjøre byene bedre å bo i.

til planleggingen. Meldingen henviser med KS om denne ordningen som heriblant Lillehammer, har etterlyst blant annet til statlige planretnings- også omfatter beregningsverktøy som et tilsvarende program. I september linje for klima- og energiplanlegging, er under utvikling. Dette kan bli nyt- 2011 var Lillehammer sammen med rikspolitiske retningslinjer for sam- tige verktøy og ordninger som både 5 andre byer invitert til et idèmøte ordnet areal- og transportplanlegging, kan gi bedre oversikt over virkningen i departementet. Det siste nå er at Lov om offentlige anskaffelser og at av lokale tiltak samtidig som kom- departementet vurderer ulike alterna- kommunene kan innføre tredjeparts- munenes bidrag til å nå nasjonale mål tiver i kjølvannet av klimameldingen sertifiserte miljøledelsessystemer som synliggjøres. Indikatorer og beregnin- og at det tas sikte på ordninger som «Miljøfyrtårn» med mer. ger må kobles mot kommunens sty- gjelder fra budsjettår 2013. ringssystem. I arbeidet med revidering Klimameldingen og forliket blir vikti- av handlingsplan for klima og energi, ge føringer for kommunens revidering vil mål, indikatorer og kvantifisering av handlingsplan for klima og energi av utslipp være sentrale elementer. og må tas opp i planprogrammet. Framtidens byer er et samarbeid mel- I energi- og miljøkomiteens innstilling lom staten og de 13 største byene i til Stortinget står det at komiteen også Norge om å redusere klimagassutslipp har merket seg at KS har foreslått en og gjøre byene bedre å bo i. Program- finansieringsordning for lokale klima- met skal hjelpe bykommunene med tiltak (KLOKT), der staten kjøper å dele sine gode ideer til klimavenn- klimakvoter av kommuner og fylkes- lig byutvikling med hverandre, og kommuner. Effekten av hvert tiltak samarbeide med næringsliv, region og skal beregnes etter en standardisert stat. De små og mellomstore byene, mal og godkjennes av en uavhengig kontrollinstans. Lillehammer kom- mune har fortløpende vært i kontakt

Les mer: ●● Meld.St.21(2011-2012) Norsk klimapolitikk ●● Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging Foto: Jørgen Skaug i kommunene ●● Framtidens byer

­Rammebetingelser og ut­ fordringer 15 Del 3 Rammebetingelser og utfordringer for Lillehammer kommune spesielt

3.1 Kilder til kunnskap (Dagbladet). I tillegg finnes det indekser som tar for seg spesifikke områder, som Bærekraftindeksen fra NHO og om kommunens­ virksomhet­ Nærings-NM (Telemarksforskning) for å nevne noen. For å Lillehammer kommune henter informasjon om egne gjøre materialet mer tilgjengelig, plukkes noen tall ut, veies ­resultater, både når det gjelder produktivitet, effektivitet og settes sammen til en indeks. Dette er i og for seg greit, og kvalitet, fra en lang rekke kilder. men farlig når indeksen går fra å være en beskrivelse av de sider ved tjenesten som de valgte indikatorer er ment å si noe om, til å være en generell indikator for hele tjenesten. KOSTRA og ­KOSTRA-baserte indekser Kostra er et rapporteringssystem som kommunene er pålagt å bruke for å rapportere informasjon om egen virk- Bruker- og innbygger­undersøkelser somhet til staten. I tillegg til regnskapsdata, som overføres Det gjennomføres regelmessige kvalitetsundersøkelser ret- elektronisk, er kommunene pålagt å rapportere en lang tet mot brukerne av de store kommunale tjenestene. Våren rekke tjeneste- og kvalitetsdata. Rapporteringen skjer årlig 2011 ble det for første gang gjennomført en innbygger- og håndteres av SSB. Resultatene på kommunenivå pu- undersøkelse. Resultatene fra undersøkelsene legges forlø- bliseres i form av en database, som er tilgjengelig på SSBs pende ut på kommunens nettsider. Fra 2012 er resultatene nettsider og oppdateres to ganger i året (mars og juni). (fra 2011) tilgjengelig på nettstedet bedrekommune.no, der man også kan sammenligne med andre kommuner som De siste årene er det etablert flere indekser, basert i har gjennomført de samme undersøkelsene. hovedsak på tall fra KOSTRA, som rangerer kommunene etter oppnådde resultater. De største av indeksene er Lillehammer kommune har som mål å gjennomføre samt- Produksjonsindeksen for kommuner (KRD), Kommune- lige undersøkelser som er tilgjengelig via bedrekommune. barometeret (Kommunal rapport), og Kommunebørsen no en gang hvert annet år.

Kommunekompasset Lillehammer kommune fikk i 2011 gjennomført en kartlegging av forvaltningspraksis på åtte fokusområder. Kommunekompasset er et internasjonalt verktøy, som KS, sammen med sine søsterorganisasjoner i Sverige og ­Danmark, har utviklet en nordisk modell av. Samlet sett scorer Lillehammer godt over gjennomsnittet, men det er betydelige variasjoner mellom de ulike fokusområdene.

Les mer: ●● KOSTRA ●● Bedrekommune.no ●● Kommunekompasset 2011

Foto: Esben Haakenstad

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 16 er Bærum (114 500 innbyggere), den minste er Nøtterøy Figur 4. Driftsresultat i Lillehammer kommune 2000-2011 (21 000 innbyggere). Lillehammer ligger midt i nedre 6 halvdel av denne gruppen når det gjelder innbyggertall.

4 Selv innenfor KG13 er det store forskjeller i inntekter og 2 utgifter. Kommunen med høyest inntekter i 2011 (Hamar) hadde 64 853 kroner pr. innbygger til disposisjon, den 0 med minst (Fjell) bare 51 131 kroner. Lillehammer hadde 2000 2005 2010 -2 nesten like mye som Hamar (64 346 kroner) og er blant

Prosent de «rikeste» kommunene i gruppen. -4 Driftsresultater Figur 5 til venstre viser brutto driftsinntekter og driftsutgif- -6 i % av inntekter Anbefalt nivå ter i kroner pr. innbygger for Hamar, Lillehammer, ­Gjøvik -8 og Ringsaker som alle er i KG13. Figuren viser at Hamar og Årstall Lillehammer har omtrent de samme inntektene pr. innbyg- ger, men at Lillehammer bruker noe mindre. Gjøvik og Ringsaker har både lavere inntekter og lavere utgifter målt i 3.2 Økonomiske ­utfordringer kroner pr. innbygger, for Ringsaker er det snakk om mindre- inntekter på mer enn 6 000 kroner pr. innbygger i forhold ­Hovedutfordring: ­ til Hamar. Dette tilsvarer rundt 20 mill. kroner mindre til tilpassing til ­økonomiske rammer kommunal tjenesteproduksjon pr. år. Figur 2 viser netto driftsresultat som prosent av kom- munens inntekter i perioden 2000-2011. Det er vanlig å Tabell 2 viser hvordan Lillehammer kommune er rangert anbefale at kommunene bør ha et netto driftsresultat på i Kommunebarometeret i perioden 2010-2012. Kommu- rundt 3 % av inntektene, representert ved den røde streken nebarometeret bygger på tall hentet fra Kostra, som er tall i figuren. Som figuren viser har Lillehammer kommune fra året før (barometeret 2012 bygger på 2011-tall osv.). bare hatt et netto driftsresultat i denne størrelsesorden to Typisk ligger det fra 4-6 indikatorer bak hvert delresultat. ganger siden år 2000; i 2001 og i 2010. Med unntak av «økonomi» og «enhetskostnader», sier del- resultatene ikke noe om ressursbruken. Kravet til netto driftsresultat er ikke et utrykk for at en kommune skal være som en bedrift som går med over- skudd og gir avkastning, men en nødvendighet for å ha Figur 5. Brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr. innbygger i egenkapital til framtidige investeringer og i noen grad Mjøskommunene. Driftsinntekter reserver til å håndtere større endringer enn det den årlige 70000 reserven er i stand til. Driftsutgifter 60000

Kravet om et netto driftsresultatet på 3 % tilsvarer om lag 40 50000 mill. kroner i 2012, men vil vokse i takt med økende budsjet- ter fram mot 2016. Rådmannen har derfor som mål at netto 40000 driftsresultat skal øke hvert år i planperioden og være rundt 50 30000 mill. kroner i 2016. Dette er hensyntatt i tabell 3 på side 20. . innnbygger 20000

I KOSTRA deles kommunene inn i grupper, i hovedsak et- Kroner p r 10000 ter antall innbyggere. Lillehammer tilhører kommunegrup- pen 13 (KG13), som er de 45 største kommunene i landet 0 Hamar Lillehammer Gjøvik Ringsaker etter de fire store byene. Den største kommunen i gruppen

­Rammebetingelser og ut­ fordringer 17 Fra og med 2013 vil rådmannen legge om budsjett­ ” modellen slik at virksomhetene gradvis overtar ansvaret for å legge nødvendige reserver inn i egne budsjetter.

I tabellen vises «karakter» på en skala fra en til seks, der seks bedre måter å utføre tjenestene på ikke blir gode nok, slik er best, og rangeringen i forhold til alle kommuner i Norge. at man bruker ressurser på å dokumentere volumendringer heller enn på løpende effektivisering og innovasjon. Selv om resultatene fra kommunebarometeret ikke skal overtolkes (se del 3.1), er hovedinntrykket fra 2012 som Fra budsjettåret 2010 har Lillehammer brukt en budsjett- forventet ut fra kommunens ressursbruk. modell der det stilles større krav til virksomhetene når det gjelder å synliggjøre hva virksomheten selv skal bidra med Tabell 2. Plassering i Kommunebarometeret 2010-2012 gjennom innovasjon og effektivisering og hva fellesskapet (kilde: Kommunal rapport) skal dekke av volumvekst. Den budsjettrammen som på Poeng denne måten framkommer er bindende for virksomheten. ­(Plassering) 2012 2011 2010

Totalt 113 236 363 Erfaringene med denne omleggingen framgår av figur Grunnskole 5,3 (59) 3,8 (169) 3,5 (163) 6, som viser det årlige merforbruket utover opprinnelig Pleie og omsorg 3,3 (246) 2,4 (329) 2,3 (337) bevilgete driftsrammer i årene 2006-2011. Figuren viser at Barnevern 2,3 (343) 2,5 (340) 1,0 (427) omleggingen har hatt en effekt i den forstand at de nega- tive driftsavvikene er mindre i 2010 og 2011 enn tidligere. Barnehage 3,2 (226) 3,2 (213) 3,8 (159) Avvikene er imidlertid fortsatt for høye, og resultatene fra Helse 3,3 (191) 2,9 (219) 2,8 (226) første tertial 2012 er heller ikke betryggende. Kultur 2,6 (237) 2,9 (235) 3,1 (203) Saksbehandling 3,8 (216) 3,0 (299) 1,2 (404) Fra og med 2013 vil rådmannen legge om budsjettmo- Sosialtjeneste 1,6 (380) 1,4 (389) 2,3 (328) dellen slik at virksomhetene gradvis overtar ansvaret for Økonomi 3,7 (140) 3,3 (180) 2,6 (285) å legge nødvendige reserver inn i egne budsjetter. Den sentralt avsatte reserven vil reduseres tilsvarende og være VAR-området 5,0 (71) 3,9 (170) 3,0 (257) forbeholdt eventuelle endringer i fellesinntekter og – utgif- Nærmiljø og klima 5,6 (47) 6,0 (9) 6,0 (10) ter, som skatt og renter. Kravet til reserve vil tilpasses den Enhetskostnader1) 3,9 (242) 5,3 (86) 5,0 (97) enkelte virksomhet, slik at virksomheter med høy risiko vil Brukerperspektiv 4,7 (97) 3,6 (173) 3,6 (164) få krav om å sette av en større andel av rammen til reser-

1) Endringen fra 2011 til 2012 skyldes en kraftig økning i utgifter pr. institu- ver enn virksomheter med mer forutsigbar drift. sjonsplass, som er en viktig del av delindeksen «enhetskostnader». Utviklingen forklares langt på vei av TRUST-prosjektet og Lillehammers rolle som verts- kommune for intermediærenheten.

Figur 6. Avvik driftsrammer i Lillehammer 2006-2011 Budsjettmodell Med utgangspunkt i det regnskapsmessige underskuddet i 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 0 2008 og de til dels store driftsunderskuddene i årene forut for dette, valgte Lillehammer å endre budsjettmodell fra -5 -0,5% 2010. Før dette brukte kommunen en modell der virksom- -10 -0,1%

hetene i hovedsak ble kompensert for såkalt volumvekst, -15 -1,5% som for eksempel økning i antall brukere. -20 -2,0%

En kompensasjonsmodell har flere fordeler, men også I mill. kroner -25 -2,5% mange ulemper. Blant fordelene er forutsigbarhet både for -30 -3,0% virksomheten og dens brukere, siden tjenestene ikke må -35 -3,5% endres i omfang eller innhold dersom det kommer flere -40 -4,0% brukere enn opprinnelig antatt. På den annen side kan I mill. kroner I % av bevilgning en kompensasjonsmodell føre til at insentivene til å finne

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 18 De andre tilskuddene og refusjonene som inngår i kommunens fellesinntek- ter bestemmes delvis av kommunens aktivitetsnivå når det gjelder drift og investeringer. Fra 2010 skal moms- kompensasjonen på investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet og ikke som drift. Det betyr at en del av momskompensasjonen som i dag går til å finansiere tjenesteproduksjon faller bort. Ordningen innføres gradvis over en femårsperiode slik at inntekts- bortfallet i 2010 var 20 % av beregnet moms på investeringer, 40 % i 2011, Foto: Kirsti Hovde 60 % i 2012 og 80 % i 2013. Fra og med 2014 skal all momskompensa- Alle tall i denne gjennomgangen er sjon knyttet til investeringer føres i Som en del av omleggingen innføres oppgitt i 2012-kroner. I budsjett 2012 investeringsregnskapet. også en ordning der virksomhetene er budsjettet medregnet endringer til får beholde en del av eventuelle og med 1. tertial. Integreringstilskuddet reduseres overskudd (positiv differanse mellom også etter hvert som det femårige bevilgning og forbruk) og må dekke tilskuddet er utbetalt til kommunen, inn en del av eventuelle underskudd Kommunens men det forventes vedtak om videre (negativ differanse mellom bevilgning ­fellesinntekter bosetting av flyktninger på samme og forbruk). Kommunens frie inntekter består av nivå som i 2012 gjennom hele plan- rammetilskudd og skatt på inntekt perioden. Når bosettingskullene hvert Den nye ordningen innføres gradvis og formue (se tabell 2). Realveksten år er like store, vil det ikke lenger over en fire-års periode, d.v.s. 2013- på frie inntekter er hentet fra KS sine være store inntektsvariasjoner. Også 2016. Dette er hensyntatt i tabell 3 på prognosemodeller for året 2013. Videre tilskuddet til ressurskrevende brukere side 20. Rådmannen kommer tilbake er det lagt inn 1,5 % realvekst pr år forventes å være forholdsvis stabilt. til detaljene i modellen i forbindelse i årene 2014-2016. Det er ikke gjort med budsjett 2013. anslag for hvordan de frie inntektene Andre inntekter omfatter ulike fordeler seg på skatt og rammetilskudd. skjønnstilskudd fra Fylkesmannen. Disse forutsettes å forbli på om lag 3.3 Økonomiplan For eiendomsskatten er forutsetnin- samme nivå som tidligere. gene som ble vedtatt i budsjett 2012 2013 - 2016 lagt til grunn. Regnskapet for 2011 viste et overskudd Kommunens ­fellesutgifter på 1,3 mill. kroner, som er overført Utbytte fra LGE Holding AS er basert Kommunens fellesutgifter framgår disposisjonsfond, og sammen med tid- på ny aksjonæravtale med ­Eidsiva også av tabell 2. ligere avsetninger på ca. 30 mill. kroner Energi (utbyttet tas ut via LGE Anslaget for nominell lønnsvekst i danner reserve for årene som kommer. Holding AS). Summen av utbytte og 2013 er 3,9 %, 4,2 % for 2014 og 4,3 I tillegg er det 12,2 mill. kroner igjen renter på ansvarlig lån gitt til Eidsiva % for 2015 og 2016. Anslagene er av årets reserve (rapport 1. tertial). Energi forventes å være i størrelses- på samme nivå som de makroøkono- Med tanke på Lillehammer­ kommunes orden 35 mill. kroner, som er på nivå miske prognoser hentet fra SSB og de totale økonomi, er reservene lave. med tidligere års ordinære utbytte. største bankene.

­Rammebetingelser og ut­ fordringer 19 Tabell 3. Samlet økonomisk oversikt 2013-2016. Alle tall i 2012-kr. Strategi- og økonomiplan Budsjett Strategi- og økonomiplanperioden 2013-2016 Regnskap 2012 e Tall i hele tusen, 2012-kroner 2011 1. tertial 2013 2014 2015 2016 Inntekter: Skatt 542 977 576 988 Inntektsutjevning 28 509 20 230 Rammeoverføringer 496 790 541 902 Skjønnstilskudd 12 125 11 150 Sum frie inntekter 1 080 401 1 150 270 1 167 900 1 185 419 1 203 200 1 221 248 Integreringstilskudd 30 092 28 900 30 899 31 457 31 877 31 387 Tilskudd til ressurskrevende tjenester 48 678 37 496 41 000 41 000 41 000 41 000 Momskompensasjon 7 075 5 000 2 500 0 0 0 Amortiseringstilskudd 9 307 11 000 8 493 9 218 10 065 9 368 Eiendomsskatt 56 513 58 713 58 713 58 713 58 713 58 713 Utbytte aksjeselskaper 38 154 36 000 21 145 20 751 20 284 19 828 Kommunens fellesinntekter: 1 270 220 1 327 379 1 330 651 1 346 556 1 365 138 1 381 544 Fellesutgifter: Diverse netto Fellesutgifter 340 Reallønnsvekst (inkl pensjon og aga) 32 236 58 318 81 844 102 681 123 925 Netto felles pensjonskostnad -17 181 Amortisering tidligere premieavvik 4 189 4 352 7 461 10 561 13 490 16 283 Kurstap/kursgevinst -794 Netto renteutgifter 41 786 47 095 32 977 35 583 38 755 37 757 Netto avdragsutgifter (minimumsavdrag) 53 266 53 069 53 350 53 368 53 126 52 835 Kalkulatoriske renter og avskrivninger -137 513 -137 565 -136 776 -136 617 -136 551 -133 481 Sum netto fellesutgifter: -55 907 -813 15 330 44 739 71 501 97 319 Netto før avsetninger 1 326 127 1 328 192 1 315 320 1 301 817 1 293 637 1 284 225 Pliktige avsetninger -1 567 -1 563 -1 541 -1 562 -1 578 -1 595 Andre avsetninger -350 -850 -494 -484 -473 -463 Bruk av fond/Dekn tidl års underskudd 39 481 Overføring til investeringer -389 Inndekking tap 2008- regnskap Nedbygging felles reserve -39 821 -30 663 -25 000 -20 000 -15 000 -10 000 Oppbygging krav til overskudd -20 000 -30 000 -40 000 -50 000 Netto etter avsetninger/bruk av fond: 1 323 481 1 295 116 1 268 285 1 249 771 1 236 585 1 222 167 Til fordeling drift: 1 323 481 1 295 116 1 268 285 1 249 771 1 236 585 1 222 167 Driftsrammer 1 322 166 1 295 116 1 295 116 1 295 116 1 295 116 1 295 116 Merforbruk/mindreforbruk 1 315 0 -26 831 -45 345 -58 531 -72 949

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 20 Pensjonskostnadene som andel av mot slutten av perioden. Det er her mill. kroner i oppspart reserve via samlet lønnsmasse forutsettes å øke forutsatt at lånerammen, eller lokal disposisjonsfondet. gjennom perioden. Økningen er knyt- handlingsregel, er på maksimum 50 tet til økt premieavvik. I prognosene mill. kroner hvert år for ikke-selvfinan- Totalt viser fellesutgiftene en realvekst er det forutsatt årlig premieavvik lik sierende investeringer. Alle avdrags- på nær 110 mill. kroner i planperioden det prognostiserte premieavviket for anslag er basert på minimumsavdrag. (økning i «sum netto fellesutgifter» 2012, og en amortisering over 10 år. i tabell 2 justert for 13 mill. kroner Det er knyttet usikkerhet til pensjons- Kalkulatoriske renter og avskrivninger i renteinntekter som er flyttet fra utgiftene i årene som kommer. på eiendom brukes til å dekke reelle utbytte til netto renteutgifter), d.v.s. renter og avskrivninger, og belastes i overkant av 27 mill. kroner i snitt Stortinget vedtok i juni 2010 virksomhetene gjennom internhusleie. pr. år. Dette skyldes i all hovedsak tilpasninger i offentlige tjenes- Når utgiftene til kommunens lånefor- lønnsoppgjørene som forventes å være tepensjonsordninger knyttet til pliktelser er mindre enn kalkulatorisk på samme nivå som for 2012 i årene pensjonsreformen. Spørsmålet om rentenivå, bør restbeløpet settes av til framover i tillegg til økt pensjonsutgift hvilke konsekvenser reformen og nye fond. Vann- og avløpsinvesteringen gjennom premieavviket. levealdersforutsetninger vil få for har en kalkulatorisk rente etter reell kommunesektoren har vært tatt opp utgift (selvkost). Hovedtyngden av både i kommuneproposisjonen 2011 de kalkulatoriske postene knytter seg Disponible rammer og 2012. Begge gangene har det blitt til bygninger (ca. 70 %) og vann- og Fellesinntektene og -utgiftene i tabell varslet en gjennomgang i kommende avløpsinvesteringer (ca. 20 %). Resten 2 viser at kommunen har en disponi- kommuneproposisjon i påvente av at (ca. 10 %) er utstyr, maskiner og bel ramme på ca. 1.295 mill. kroner i nytt regelverk for offentlig tjeneste- transportmidler. 2012 som synker til 1.222 mill. kroner pensjon og nye levealdersforutsetnin- i 2016. Rammen er lavere for samtlige ger skal være avklart. Pliktige avsetninger skyldes forskrifter år i planperioden enn i inneværende år, eller tidligere kommunestyrevedtak. dette gir et fortsatt behov å redusere Netto renter og avdrag dekker betje- aktivitet og/eller øke prisene på kom- ning av kommunens lån på om lag 1,5 Fylkesmannen anbefaler at det avset- munale tjenester tilsvarende ca. 4 % i mrd. kroner. Renteanslaget er basert tes reserver tilsvarende 3-5 % av total- snitt hvert år framover. på Norges Banks hovedprognoser budsjettet pr år, dvs. mellom 45 og 75 samt de største bankenes prognoser mill. kroner for Lillehammers del. Pr. Erfaringene fra tidligere år er at man og gir en rente for kommunen på 2,9 i dag har Lillehammer kommune 31,3 ved budsjettbehandlingen ofte har % i 2013, for deretter å øke til 4,5 % noe større disponible rammer enn det strategi- og økonomiplanen har vist. Dette skyldes som regel endringer i rammebetingelsene for kommunene i forbindelse med statsbudsjettet.

Investeringer For å begrense veksten i lånegjelden vedtok kommunestyret for en del år tilbake en lokal handlingsregel knyttet til ikke-selvfinansierende investeringer, d.v.s. investeringer som ikke gir inntek- ter eller innsparinger som dekker ren- ter og avdrag. Handlingsregelen bygger Foto: Jørgen Skaug

­Rammebetingelser og ut­ fordringer 21 Tabell 4. Ikke-selvfinansierende investeringer 2013-2016 Prosjekt 2013 2014 2015 2016 Totalt Asfaltering av kommunale veier 5 000 5 000 5 000 5 000 20 000 Sjøsetervegen 2 500 1 000 0 0 3 500 Infrastrukturtiltak - samferdsel 7 000 5 000 4 000 2 000 18 000 Trafikksikkerhetstiltak 500 500 500 500 2 000 Sykkelbyprosjekt 2 000 0 0 0 2 000 Div. investeringer - kommunal veg 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 Sum veg og trafikk 19 000 13 500 11 500 9 500 53 500 7-er bane Røyslimoen 500 0 0 0 500 7-er bane Skogen 0 500 0 0 500 Stampesletta - kunstgress 0 500 0 0 500 Div. investeringer - park og idrett 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 Sum park og idrett 2 500 3 000 2 000 2 000 9 500 Feiemaskin 3 500 0 0 0 3 500 Ismaskin 1 500 0 0 0 1 500 Leasingavtale biler til hjemmetjeneste 0 1 000 5 000 0 6 000 Div. investeringer maskine, biler, utstyr 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 Sum maskiner, biler utstyr 7 000 3 000 7 000 2 000 19 000 Birkebeineren skistadion WC-krav 1) 12 000 15 000 0 0 27 000 Lysgårdsbakken HS 104 1) 0 10 000 5 000 0 15 000 Sum olympiske anlegg 1) 12 000 25 000 5 000 0 42 000 Lillehammer helsehus 31 500 3 500 0 0 35 000 Ungdomshallen - ny ishall 21 900 0 0 0 29 500 Lillehammer kunstmuseum 3000 0 0 2 000 Vingrom skole - rehabilitering 0 25 000 8 000 0 33 000 Vingar skole - rehabilitering 0 0 20 000 20 000 Kringsjå skole - rehabilitering 0 0 0 15 000 15 000 Kulturhuset banken - oppussing 300 200 0 0 500 Åretta skole - ny energikilde 0 3 000 0 0 3 000 Diverse investeringer kom. eiendom 6 000 6 000 6 000 6 000 24 000 Sum kommunal eiendom 69 300 37 700 34 000 21 000 162 000 Div. investeringer inkl. IKT 6 000 6 000 6 000 6 000 24 000 Sum diverse investeringer 6 000 6 000 6 000 6 000 24 000 Totalt investeringsbehov 115 800 88 200 65 500 40 500 310 000 Salg av kommunal eiendom 10 000 10 000 10 000 10 000 40 000 Bruk av fond/driftsoverskudd 12 000 25 000 15 000 15 000 67 000 Totalt lånebehov 93 800 53 200 40 500 15 500 203 000

1) Investeringene i de olympiske anleggene må gis som tilskudd til eier, Lillehammer Olympiapark AS, og der derfor regnskapsteknisk ikke investeringer for ­Lillehammer kommune. Dette betyr at oppgraderingen av Birkebeineren skistadion og Lysgårdsbakken må dekkes av fond/driftsoverskudd, jfr. nest nederste linje i tabellen.

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 22 Tabell 5. Selvfinansierende investeringer 2013-2016 Prosjekt 2013 2014 2015 2016 Totalt Idrettens hus 32 000 17 000 0 0 45 000 Kjøp av boliger for uleie (BOSO) 0 10 000 5 000 0 15 000 Vann og avløp 50 000 50 000 50 000 50 000 200 000 Totalt selvfinasierende investeringer 70 500 85 000 55 000 50 000 260 500 Totalt lånebehov selvfinansierende investeringer 70 500 85 000 55 000 50 000 260 500

på at det årlige låneopptaket ikke bør ger handlingsregelen, er det viktig at være høyere enn årets avdrag, som økonomiplanperioden 2013-2016 blir vanligvis utgjør rundt 50 mill. kroner. sett under ett, og at den gir føringer for investeringsnivået i 2017 og 2018. I forbindelse med rapporten for 1. tertial 2012 ble ubrukte lånemidler Forutsetninger, konsekvenser for og status på prosjektene disse er knyt- investeringer i perioden 2013-2016 tet til gjennomgått. Dette førte til at og oversikt over innmeldte investe- en del ubrukte lånemidler ble frigjort, ringsbehov fra tjenesteområdene for og at årets låneopptak ble redusert 2013-2016 finnes i vedlegg 3-5. 63,1 mill. kroner (ikke medregnet leasing og forvaltningslån). I dette beløpet inngår også selvfinansierende 3.4 Organisatoriske investeringer og det er derfor mulig Foto: Jørgen Skaug at man klarer handlingsregelen også utfordringer i 2012, også om man tar høyde for Organisasjonsmodell • Det ingen ledernivå mellom lederne kommunens andel av investeringene I forbindelse med at kommunestyret av virksomhetene og rådmannsledel- som er nødvendige for å sette Birke- vedtok budsjettet for 2012 ble det sen (derav «to-nivå modellen» som beineren skistadion i stand til WC i også fattet vedtak om å gjøre en gjen- er et alternativt navn på modellen). nordiske grener. nomgang av kommunens organisering. Det skal ses på om dagens organise- Flat struktur er i dag det vanligste Kommunen har mange utfordringer ring er hensiktsmessig, og definere hva utgangspunktet for kommunal organi- som krever investeringer, men så lenge som er kommunens kjernevirksomhet. sering. I praksis er det imidlertid svært disse ikke medfører dokumenterte Rådmannen tar sikte på å legge fram få kommuner som har en rendyrket inntekter eller utgiftsreduksjoner er en egen sak om den administrative versjon av modellen. Mange kom- det sterkt begrenset hva kommunens organiseringen i september 2012. muner, spesielt de litt større, har tre økonomiske situasjon tillater. Det erklærte ledernivåer. I andre kommu- forslås derfor at strategi- og økono- Lillehammer kommune har siden ner er noen av virksomhetene så store miplanen 2013-2016 vedtas med en 2003 vært organisert i en såkalt «flat at de ikke kan drives uten et internt ramme for låneopptak til ikke-selvfi- struktur». Denne måten å organisere ledelsesnivå. Lillehammer kommune nansierende investeringer på 50 mill. en kommune på kjennetegnes blant har også en blandingsmodell, blant an- kroner pr. år i gjennomsnitt. annet av: net er alle barnehagene egne tjeneste- • De enkelte virksomhetene (skoler, områder (virksomheter), mens skolene Siden det foreslåtte investeringspro- barnehager mv.) er resultatenheter. er samlet i ett tjenesteområde. Det grammet gir investeringer de første • Lederne av virksomhetene er dele- er også andre virksomheter som er så årene (og spesielt i 2013) som oversti- gert betydelig myndighet og ansvar. store at man har interne ledernivå.

­Rammebetingelser og ut­ fordringer 23 Innovasjon krever gode arbeidsmiljø der ledelse ” og medarbeidere har tillit til hverandre, tør å tenke nytt og tar hverandres ideer på alvor.

Hvordan rådmannsledelsen fordeler I praksis er virksomhetene i en god forståelse i hele organisasjonen oppgavene mellom seg er en prinsipiell ­Lillehammer kommune svært for- for hvor viktig systematisk kvalitets- viktig forskjell mellom kommuner med skjellige, både når det gjelder antall arbeid er. Det må også etableres gode flat struktur. I mange kommuner har ansatte, oppgavenes kompleksitet prosesser for å fastsette kvalitetsstan- man valgt å samle virksomheter innen mv. Dette gjør at virksomhetene står darder, som sikrer at de som er invol- samme fagområde eller sektorer (for overfor ulike utfordringer i hverda- vert får delta, men at ingen får definere eksempel helse- og omsorg eller opp- gen, også når det gjelder den løpende kvaliteten på en tjeneste alene. vekst), slik at de følges opp av samme styringen av virksomheten. De sty- kommunalsjef. Kommunalsjefen har da ringsverktøy som stilles til disposisjon Et annet, og nær beslektet tema som gjerne et ansvar for overordnet koordi- for virksomhetene må ta hensyn til også har fått økt fokus, er risikosty- nering, planlegging og utvikling innen disse forskjellene, samtidig som det er ring. Kommunene møter krav om sitt område. Denne løsningen er vanligst nødvendig med en viss «firkantethet» risikostyring fra mange hold. Kvali- blant kommuner med flat struktur. på fellesskapets vegne for å sikre at in- tetsforskriftene i helsesektoren påleg- formasjon om de ulike virksomhetene ger virksomhetene å vurdere risikoen I andre kommuner fordeles oppga- er sammenlignbar og kan summeres for uønskede hendelser og iverksette vene uavhengig av sektor og kom- til et resultat for hele kommunen. tiltak for å redusere denne. De nye munalsjefene har ansvaret for en finansforskriftene pålegger kom- portefølje av virksomheter fra ulike De verktøy som stilles til disposisjon for munene å gjennomføre systematiske områder. Ofte fordeles virksomhetene virksomhetene kan oppsummeres slik: risikovurderinger, både når det gjelder etter hvilke oppfølgingsbehov de • Ressursstyringsverktøy: Økonomi- plasseringer, og rutiner for å følge opp har og hvilken kommunalsjef som er og personalsystem, fagsystemer. slike plasseringer. Plan og bygningslo- best egnet til riktig oppfølging. Også • Kvalitets- og risikostyringsverktøy: ven pålegger kommunene å gjennom- i denne versjonen av flat struktur STANDARDEN. føre risiko- og sårbarhetsanalyser for å kan kommunalsjefene ha sektoran- • Dialogverktøy: Bruker- og medar- kartlegge uønskete hendelser som kan svar, men de leder ikke nødvendigvis beiderundersøkelser, Skoleporten, oppstår i lokalsamfunnet (se neden- alle virksomhetene som «hører til» Bedrekommune for). I tillegg har arbeidsmiljøloven sektoren. Lillehammer kommune er et generelt krav om risikovurderinger organisert etter denne modellen. Som nevnt i del 2.3 er det økt fokus på som en del av HMS-arbeidet. offentlig sektor når det gjelder syste- matisk kvalitetsarbeid. Kommunene er Lillehammer kommunes kvalitetssys- Styringsmodell pålagt å ha systemer for å kvalitetssikre tem (Standarden) er tatt i bruk av et Lillehammer kommune overordnete svært mange av de mest sentrale tjenes- flertall av kommunens virksomheter styringsmodell er basert på prinsippet tene, i tillegg til generelle krav i arbeids- og det arbeides mot full dekning. Sys- om balansert målstyring og fokus på miljøloven mv. At kravene etterleves temet består av en dokumentdel som resultater. Det vil si at ledere/virksom- følges opp gjennom tilsyn, blant annet inneholder prosedyrer (kvalitetsbes- heter forplikter seg på hva som skal fra fylkesmannen og arbeidstilsynet. krivelsene) og en rapporteringsdel til oppnås, men selv har stor frihet og an- å rapportere hendelser (for eksempel svar når det gjelder hvordan dette skal En forutsetning for å lykkes i kvalitets- avvik) knyttet til prosedyrer og å følge gjøres. At målene skal være balanserte arbeidet er et godt kvalitetssystem og disse opp. innebærer at virksomheten skal oppnå resultater på flere områder. De fokus- områdene som inngår i styringsmodel- len i Lillehammer kommune er: • Brukere og innbyggere • Samfunn og rammebetingelser • Ansatte og arbeidsmiljø

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 24 Hendelsesrapporteringen skjer van- For å kunne gi innbyggerne gode tje- på forbedringsarbeid. Det er gjen- ligvis under fullt navn, men systemet nester og for å kunne fylle rollen som nomført flere pilotprosjekt og flere har også en mulighet for anonym rap- samfunnsutvikler, må kommunene medarbeidere har fått opplæring som portering (varsling), i tråd med krav i drive et aktivt moderniserings- og Lean-veiledere. Etter hvert er det flere arbeidsmiljøloven. utviklingsarbeid. Det er kommunene kommuner i Oppland som har tatt i selv som har ansvaret for sin egen bruk Lean, men med ulike partnere omstilling og fornying, og kommu- og litt forskjellig tilnærming til me- Effektivisering nesektoren må være effektiv for å ha toden. Dette åpner muligheten for få eller inno­ vasjon legitimitet i samfunnet. til et godt faglig miljø regionalt, men Enhver lærende organisasjon har et også til å ta en ledende rolle nasjonalt potensial for å drive bedre og/eller Lillehammer kommune er invitert når det gjelder Lean i kommunene. billigere. Dette handler i noen grad til å delta i KS sitt innovasjonsnett- om effektivisering, det vil si å gjøre verk og vil prioritere dette framover. de samme tingene bedre, slik at man Innovasjon, og ikke minst samar- Les mer: enten kan yte flere tjenester med de beid kommunene i mellom når det ●● KS om innovasjon samme rammene eller de samme gjelder innovasjon er viktig og har ●● Presentasjon av Lean tjenestene med mindre rammer. Men høy politisk prioritet. Blant annet er for Fylkesmannen den viktigste og mest langsiktige kilden det varslet en egen stortingsmelding til forbedring er innovasjon, det vil si om dette temaet i 2013. Det skjer evnen til å finne og ta i bruk nye måter mye godt innovasjonsarbeid rundt å løse oppgavene på. Dette handler i kommunene, men kommunene er Tilgang på noe om å ta ny teknologi i bruk, men for lite flinke til å utveksle og ta i nødvendig kompetanse minst like mye om å tørre å tenke og bruk andre kommuners gode løsnin- Mer enn halvparten av kommunens handle annerledes i hverdagen. ger. I noen grad kan dette skyldes at ansatte har en høyskole- eller univer- kommuner på noen områder faktisk sitetsutdannelse, i tillegg har nesten Innovasjon krever gode arbeidsmiljø kan være så forskjellige at en løsning 40 % gjennomført videregående der ledelse og medarbeidere har tillit ikke uten videre lar seg overføre, men eller har fagbrev. Dette samsvarer til hverandre, tør å tenke nytt og tar det er også grunn til å tro at mangel godt med situasjonen i andre større hverandres ideer på alvor. I tillegg på arenaer for å utveksle løsninger og kommuner. Det er knyttet krav om kreves det mot, til å tørre å gjøre ting gamle holdninger kan spille en rolle. formell kompetanse til en lang rekke på nye måter. Det er også viktig at or- Lillehammer kommune ønsker å delta kommunale stillinger, og andelen må ganisasjonen har en viss toleranse for aktivt i innovasjonsnettverk i regi forventes å øke i årene framover. feil, i form av at ikke alle ideer som av KS og andre aktører, og vurderer testes ut vil vise seg å være forbedrin- forløpende verktøy som kan gjøre det Mange mindre kommuner har ger. Offentlig sektor er kjent for å ha lettere å fange opp gode ideer fra hele slitt med å rekruttere kvalifisert og lav toleranse for feil, og dette regnes organisasjonen og «holde fast» i pågå- motivert arbeidskraft i flere år, det av mange som det viktigste hinderet ende prosesser. Det er også viktig å siste året har dette også begynt å bli for økt innovasjon. skape en kultur for endring i organi- merkbart for større kommuner som sasjonen og at fokuset på endringsle- Lillehammer. Dette gjelder spesielt delse forsterkes. ingeniører og andre tekniske utdan- ninger. Demografiske forhold tilsier Lillehammer kommune tok som en at dette ikke er forbigående og at vi av de første kommunene i landet i må forberede oss på store utfordrin- bruk Lean («Toyota-metoden») som ger framover, både når det gjelder å verktøy for å forbedre arbeidspro- rekruttere og beholde kompetanse. sesser og sikre kontinuitet og fokus

­Rammebetingelser og ut­ fordringer 25 Tiltakende knapphet på arbeidskraft vil gjøre det mer En viktig faktor i framtidig rekruttering til omsorgsyrker er og mer viktig å satse på å videreutvikle og vedlikeholde ufrivillig deltid i forbindelse med turnusstillinger. Å redu- ­kompetansen til de som allerede er ansatt i kommunen. sere ufrivillig deltid anses som svært sentralt for framtidig I 2010 ble det brukt 4,1 mill. kroner til kompetanse­ rekruttering, men kan også ha betydning for arbeidet med hevende tiltak. Pr. årsverk utgjør dette 2 413 kroner. Det å redusere sykefraværet. er store forskjeller internt i organisasjonen, både når det gjelder hvor mye som brukes til kompetanseutvikling, og hvordan midlene brukes. Fokus på nærvær I 2011 hadde Lillehammer kommune et samlet sykefravær Medarbeiderundersøkelsen viser at kommunens ansatte på 8,2 %. Dette er en reduksjon på 0,2 prosentpoeng i stort sett er fornøyd med egen kompetanse (snitt 4,7), forhold til 2010. men betydelig mindre fornøyd når det gjelder hvordan det legges til rette for kompetanseutvikling (3,8). Sistnevnte er De siste årene er det gjennomført en rekke tiltak for å betydelig dårligere enn snittet av de 137 kommunene som ­redusere sykefraværet i kommunen. Dette omfatter både deltok i undersøkelsen i 2011. generelle tiltak, som økt fokus på oppfølging av IA-rutiner, og prosjekt rette mot virksomheter med spesielt høyt fravær. Lillehammer kommune anser strategisk kompetansestyring som ett av de viktigste satsingsområdene i årene framover. Erfaringene fra kommuner som har lyktes i å få ned syke- Ved at kompetansestrategiene i kommunen blir gjort kjent, fraværet, tilsier at det er like viktig å fokusere på nærvær vil de kunne bli et konkret styringsverktøy i personalut- og det som får medarbeidere til å trives på jobben, som på viklingen for ledere og personalansvarlig og en rettesnor/ årsakene til sykefravær. Det ser også ut som mindre, lokalt veileder for den enkelte ansatte. definerte prosjekt på arbeidsplasser med høyt fravær gir gode resultater. Noen nødvendige forutsetninger for at Det er også nødvendig å utarbeide konkrete kompetan- slike prosjekter skal lykkes ser ut til å være: seplaner for de ulike virksomhetene. Slike planer må • Tilgang på gode fraværsrapporter og analyser av disse på inneholde en beskrivelse av kompetansebehov ut fra alle nivå. nasjonale standarder og kommunens egne krav, en beskri- • Ledere på alle nivåer må identifisere og følge opp tiltak i velse av kompetansen kommunen besitter, og en analyse samarbeid med ansatte. av forholdene mellom behov og eksisterende kompetanse, • IA-rutinene må følges opp. samt tiltak for å dekke eventuelle avvik. Nærværsarbeidet har hittil vært organisert som et prosjekt. Erfaringene er så vidt gode at ordningen med en nærværs- For å beholde, utvikle og rekruttere rett kompetanse i koordinator gjøres permanent i en halv stilling. kommunen, er det viktig at kompetansearbeid får økt ­fokus. Det er også viktig at kompetanseutvikling ikke ­forblir en salderingspost i budsjettet. Figur 7. Sykefravær i Lillehammer kommune 2006-2011 14 %

12 %

10 %

8 %

6 %

Prosent 4 %

2 %

0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Årstall

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 26 endringer i forhold til fjorårets, som også er det progno- sesettet som er lagt til grunn i kommuneplanens arealdel 2012-2024.

De siste ti årene (med noen unntak) har Lillehammer hatt en årlig befolkningsvekst som har ligget noe i overkant av det til en hver tid gjeldende middelalternativ (MMMM) fra SSB. Den viktigste årsaken til dette er høyere tilflytting 3.5 Befolkningsutvikling­ enn forutsatt, men også lavere dødelighet har periodevis spilt en rolle. Generelt Pr. 1.1.2012 bodde det 26.765 personer i Lillehammer. Dette var en økning på 194 personer siden 1.1.2011, som tilsvarer Aldersgrupper en vekst på 0,7 %. Gjennomsnittsveksten pr. år de siste tre Tabell 4 nedenfor viser hvor mange personer utvalgte alders­ årene er på i underkant av 0,9 %. Lillehammer er med dette grupper i Lillehammer vokser eller minsker med i løpet av en av få innlandskommuner som har en positiv vekst, selv om planperioden 2013-2016 dersom SSBs prognoser slår til. den er lavere enn målet i kommuneplanen (1,0 % i begynnel- sen av perioden, stigende til 1,5 % etter 2020). Den største veksten i planperioden finner vi aldersgrup- pen 0-5 år. Forutsetningen for disse framskrivningene er at Figur 9 viser faktisk og prognostisert befolkningsutvik- årskullene (antall barn født pr. år) øker til rundt 300 fram ling i Lillehammer fra 2006-2016. De to alternativene mot 2016. De siste årene har årskullene ligget på rundt for framtidig utvikling er basert på framskrivninger gjort 260 barn. Dersom framskrivningene for aldersgruppen av Statistisk sentralbyrå (SSB). MMMM er SSBs middel­ 0-5 år viser seg å bli en realitet, vil det måtte etableres nye alternativ. Dette vil gi en årlig befolkningsvekst på 0,7 % barnehageplasser i løpet av planperioden. i planperioden. Også for aldersgruppen 6-12 år viser prognosene vekst. Som høyt alternativ vises HHMH, som gir en årlig befolk- Mesteparten av veksten kommer høsten 2014, da et used- ningsvekst på 0,9 % i planperioden. vanlig stort årskull skal begynne på skolen, mens et uvanlig lite årskull går ut. Dette bør ikke være noe problem når Befolkningsframskrivingene fra SSB oppdateres årlig. For det gjelder skolekapasitet, all den tid det er snakk om min- planperioden medfører årets framskrivninger kun mindre dre elevkull enn det man håndterte innenfor eksisterende skolestruktur for få år siden.

Figur 8. Befolkningsutvikling Lillehammer 2006-2016, faktiske tall og prognose. Kilde: SSB Tabell 6. Endringer i aldersgrupper som er viktige for dimensjone- 30 000 ring av det kommunale tjenestetilbudet i Lillehammer 2013-2016. 29 000 Kilde: SSB. 28 000 0-5 år 6-12 år 13-15 år 80+ år 27 000 Hovedalternativ 84 59 -17 -31 26 000 (MMMM) 25 000 Høyt alternativ 140 76 -15 -16 24 000 Faktisk (HMHH) 23 000 MMMM 22 000 HHMH (høy) Antall innbyggere 21 000 Les mer: 20 000 2006 2008 2010 2012 2014 2016 ●● SSB om befolkningsutvikling Årstall

­Rammebetingelser og ut­ fordringer 27 Et effektivt folkehelsearbeid handler om bevisstgjøring ” på alle nivåer og ikke minst systematisk informasjon/­­­­ tilbake­meldinger mellom alle involverte inklusive politisk nivå.

3.6 Lillehammer allikevel et generelt argument for å se og i lag og foreninger, uten at det på ordninger for regionsenter-kom- nødvendigvis er definert og synliggjort som regionsenter munene på nytt. som en del av folkehelsearbeidet. Lillehammer kommune har ved flere Folkehelsearbeidet må derfor ikke anledninger påpekt at det er behov bare knyttes til nye tiltak, men også for å tilpasse det kommunale inntekts- 3.7 Folkehelsearbeid til tiltak som allerede er operative. systemet slik at det ivaretar de spesi- Folkehelsearbeid handler om leve- Et effektivt folkehelsearbeid handler elle utfordringene som bykommuner kår og er et ansvar for alle kommu- om bevisstgjøring på alle nivåer og som fungerer som sentre i en større nale sektorer. Kommunen har derfor ikke minst systematisk informasjon/ region står ovenfor. Et regionsenter opprettet en tverrsektoriell styrings- tilbake­meldinger mellom alle invol- forventes å ha en rekke tilbud som er gruppe hvor rådmannsnivået er repre- verte inklusive politisk nivå. dimensjonert for langt flere enn byens sentert. Sammen med folkehelsekoor- egne innbyggere. dinatoren skal styringsgruppen sørge I løpet av kommende strategi- og for at strategier og tiltak utarbeides på økonomiplanperiode, vil det ved rul- I en del tilfelle, spesielt der flere bakgrunn av nasjonale føringer, med leringene av planen legges opp til en brukere er en forutsetning for å gjøre spesielt fokus på ny Folkehelselov og samlet synliggjøring av det helhetlige et tilbud enten mer lønnsomt (eller Nasjonal helse- og omsorgsplan. Fordi og tverrsektorielle folkehelsearbeidet mindre ulønnsomt), er det fordeler lovverket er nytt, vil det i første om- relatert til et kartlagt utfordringsbilde. forbundet med å være et regionsenter. gang være behov for å bruke noe tid En del av dette vil være avklaring Dette gjelder blant annet noen kultur- på omstilling og tilpasning til nye krav. av hvilke deler av arbeidet som skal og fritidstilbud, men langt fra alle. For eksempel har Folkehelseinstituttet gjennomføres innenfor rammene av Dessverre er det også slik at mange utarbeidet helseprofiler for alle kom- Helseregion Sør-Gudbrandsdal. I før- kommunale tilbud er slik innrettet at munene, som sammen med egne kart- ste omgang er det behov for å sikre en en ny kunde/bruker ikke nødvendig- legginger, vil være et sentralt verktøy i god forankring i egen organisasjon av vis er en kilde til flere inntekter, men det videre folkehelsearbeidet. forståelse og kunnskap om hva folke- heller til større utgifter. Dette gjelder helsearbeidet faktisk omfatter. for eksempel bruk av kommunale hel- Alle delene av inneværende strategi- setjenester og andre tjenester det kan og økonomiplan omhandler på ulike Strategier: være hensiktsmessig å benytte i den måter folkehelsen. Spesielt del 4 1. Omstilling og tilpasning til nye kommunen der man arbeider eller (kommunen som samfunnsutvikler og krav. studerer framfor i bostedskommunen. tilrettelegger) og del 5 (kommunen 2. Forankre forståelse og kunnskap som produsent av tjenester) innehol- om hva folkehelsearbeid faktisk Som følge av høy arbeidsinnpendling der strategier og handlingsplaner som omfatter. og mange studenter, har mer enn inngår som en direkte del av det kom- 3. Bevisstgjøring og informasjon om en tredel av alle som har hel- eller munale folkehelsearbeidet, men også allerede operative folkehelsetiltak. deltidsarbeid i Lillehammer en annen del 2 (rammebetingelser) omhandler 4. Utarbeide samlet synliggjøring og bostedskommune. Etter at selskaps- viktige folkehelsetemaer (eks. «fokus ansvarliggjøring av det helhetlige, skatten ble fjernet fra det kommunale på nærvær», vedlikehold (bygninger/ tverrsektorielle folkehelsearbeidet skattegrunnlaget (fra 2009), har kom- vei og VA), samferdsel (E6 – Jern- på bakgrunn av et kartlagt utfor- muner med høy innpendlingsprosent bane – Kollektivtrafikk – Lillehammer dringsbilde. heller ingen skattemessige fordeler av som sykkelby). Alt dette bygger på de 5. Folkehelseperspektivet skal være å ha mange arbeidsplasser. Som følge strategiske målene og visjonene som gjennomgående, likevel med særlig av mange offentlige arbeidsplasser har omtales i del 1. vekt på tre fokusområder: selskapsskatten aldri vært særlig viktig • inaktivitet for Lillehammer kommune, men Det utføres mye bra folkehelsearbeid • ulikheter bortfall av denne skatteordningen er både i kommunens tjenesteområder • psykiske helseplager

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 28 3.8 IKT-utfordringen Kommunene ser også at det vil få boliger tilpasset små husstander IKT er et område der kommunene i komme utfordringer i regi av NOU (1-2 personer) i forhold til behovet. Lillehammerregionen har samarbeidet 2011:11, Innovasjon i omsorg, som Sammen med at Finanstilsynet har over lengre tid og med godt resultat. blant annet omhandler de kommu- høynet kravet til egenkapital for å få Samarbeid videreføres på de områder nale omsorgstjenestene og behovet for boliglån til 15 %, gjør dette det svært hvor dette er hensiktsmessig og gevin- innovative grep og nyskaping når det vanskelig for førstegangsetablerere å ster synliggjøres og realiseres. gjelder teknologi, arkitektur m.m. komme seg inn på boligmarkedet.

Det er fastsatt syv felles strategiper- Husbankens startlån, som forvaltes spektiv, med fokus på: Les mer: av kommunene, er unntatt fra denne • Gevinstrealisering ●● KS om IKT i kommunene 15 %-regelen. Unge som skal etablere • Kompetanseheving ●● Lillehammer kommune seg henvises derfor ofte av bankene • Kunde-/bestillerrollen på Twitter til kommunene for å søke startlån. • Teknologi ●● Lillehammer kommune Husbanken er i den forbindelse svært • Innbyggerperspektiv på Facebook tydelig på at kommunene nå må • Informasjonssikkerhet prioritere dem med store sosiale og • Samarbeid økonomiske problemer, ikke ordinære førstegangsetablerere. Disse strategiperspektivene danner 3.9 Kommunale grunnlaget for kommunenes felles Kommunestyret i Lillehammer satsingsområder for perioden 2012- selskaper har vedtatt at «kommunal bolig til 2016. Satsingsområdene er rettet Lillehammer kommune er eier av/ vanskeligstilte skal i utgangspunktet både internt og eksternt, med størst medeier i flere selskaper som direkte være midlertidig», og at «så mange vekt på et innbygger- og brukerper- eller indirekte utfører samfunnsopp- som mulig skal hjelpes til å etablere spektiv. Områdene er: gaver. Lillehammer kommune ønsker seg i egen, eid bolig». Startlån blir på • Læringsperspektivet i skole og å være en god og forutsigbar eier. den måten også et viktig redskap for barnehage I den forbindelse vedtok kommune- at Lillehammer kommune skal nå sine • Tjenester på nett, herunder innsyn styret i juni 2011 en eierstrategi, der mål for det boligsosiale arbeidet. og saksbehandling regelmessig kontakt med styrene og • Vedlikehold og utnyttelse av eksis- klart formulerte forventninger om I 2011 ble det i Lillehammer utbetalt terende systemer samfunnsansvarlig drift inngår. kr 47 mill. av et samlet innlån på kr 50 • Intern informasjon og kommunikasjon mill.. Pr. 12.06.12 var det gitt tilsagn til • Økt bruk av IKT-støtte og teknologi lånsøkere om kr 33 mill. og forhånds- innenfor pleie- og omsorgssektoren Les mer: godkjenning av søknader for kr 16 (PLO) ●● Kommunens eierstrategi mill.. I tillegg forelå 46 ubehandlede søknader om i alt kr 43 mill.. Saksbe- Både strategiene og satsingsområdene handlingstiden er pt. ca. 5 mnd. er knyttet opp i mot kommunenes visjoner og mål, og er også relatert til 3.10 Boligbehov Lillehammer kommune har pr dato Kommunenes Sentralforbunds (KS) Lillehammer har de høyeste bolig- 331 boliger til disposisjon til vanske- målsettinger for IKT-satsing i kommu- prisene i Mjøsdistriktet (Progno- ligstilte på boligmarkedet. Til enhver nene, gjennom dokumentet eKom- sesenteret/GD 30.04.12) – det er tid står mellom 60 og 70 husstander mune 2012. I tillegg er de føringer som bare de største byene i landet og på venteliste til kommunal bolig. Av kommer som en konsekvens av Sam- deres omegnskommuner som har disse er gjennomsnittlig ca. 10 akutt handlingsreformen også tatt høyde for høyere kvadratmeterpris for boliger bostedsløse. De øvrige står i fare for og satt i verk gjennom egne prosjekt. (DN 28.06.11). Samtidig er det for å miste boligen, har en uegnet bolig

­Rammebetingelser og ut­ fordringer 29 eller på andre måter en uholdbar bo- øst. Programdeltakelsen har ført til økt plasser ikke holder ønsket nivå når situasjon, eller de er flyktninger. Kom- fokus på boligsosialt arbeid i Lilleham- det ­gjelder inneklima, hensiktsmes- munestyret har vedtatt at det hvert år mer, og kommunen er tilført et bety- sighet og trivsel. Å øke satsingen på i perioden 2012 til 2014 skal bosettes delig beløp til programledelse,­ kunn- ­vedlikehold vil gi bedre ressursut- 45 flyktninger i Lillehammer; i tillegg skapsutvikling og kompetanseheving. nyttelse på lang sikt. Det er også et kommer familiegjenforening. Mangel Samarbeidsavtalen med Husbanken økende press fra offentlige myndig- på egnede boliger utgjør den største utløper 01.05.13, men kan forlenges heter om å ha fokus på tilstanden utfordringen i bosettingsarbeidet. med inntil halv­annet år. Med de store til offentlige bygg. ­Eksempelvis har utfordringene Lillehammer kommune Arbeidstilsynet ­innledet en offensiv Med utgangspunkt i faglige vurderin- fortsatt står overfor på dette feltet med når det gjelder blant annet innemiljø ger, antas ca. 150 av de 331 husstan- hensyn til udekkede bolig- og oppføl- på offentlige arbeidsplasser. dene å ha permanent behov for kom- gingsbehov, er det god grunn til å søke munal bolig. Dette er personer som om utvidet avtaleperiode. En nasjonal undersøkelse fra KS i verken økonomisk eller praktisk har 2008 angir 170,- kroner pr. kvadrat- mulighet for å skaffe seg eller beholde meter som gjennomsnittlig normtall en bolig på det ordinære leie- eller 3.11 Vedlikehold for normalt verdibevarende vedlike- eiemarkedet, selv med oppfølging hold (basert på NS 3454 «Livssyklus- fra det kommunale hjelpeapparatet. Bygninger kostnader for byggverk»). Noen av disse har behov for å bo nær Kommunens bygningsmasse er en bofellesskap for å kunne nyttiggjøre svært viktig innsatsfaktor i tjenestepro- I Lillehammer var utgiftene til rent seg av personalbasen og tilbudene der. duksjonen. Kommunen nytter i dag bygningsmessig vedlikehold i 2011 70-100 av husstandene antas å kunne om lag 194 000 kvadratmeter byg- på 89,- kroner pr. kvadratmeter. etablere seg i egen, eid, bolig over tid ningsmasse til ulike formål. Av dette Differansen opp til 170,- kroner pr. og med god assistanse. Pr. i dag har de eier kommunen 153 000 kvadratmeter­ kvadratmeter tilsier at vedlikeholdet aktuelle tjenestene ikke kapasitet til å direkte, mens resten eies av eiendoms- er om lag 12 mill. kroner for lavt yte slik assistanse. selskapet og boligstiftelsen. Bygnings- hvert år. massen har en verdi på flere milliarder Flere har imidlertid behov for kroner. Årskostnadene knyttet til bruk Det er utarbeidet tilstandsrapporter botilbud som pr. i dag ikke eksiste- av lokaler, eksklusive energi og ren- for størsteparten av den kommunale rer: Noen ganske få har på grunn av hold, utgjør om lag 10 % av kommu- bygningsmassen. For å gjennomføre sin atferd og livsførsel behov for en nens bruttoutgifter. Å ha funksjonelle de mest påkrevde utbedringer trengs egen, enkel bolig utenfor ordinære bygg, og bygg med lave driftsutgifter er bevilgninger på om lag 50 mill. kroner. boligområder. Videre er det behov svært viktig for en kommune. for akuttplasser for personer som Lillehammer kommune har siden skrives ut av institusjon eller som må I likhet med mange andre kommu- 1995 organisert sin eiendomsvirksom- ut av eget hjem av ulike årsaker. Det ner er bevilgningene til vedlikehold het på en måte som er i tråd med er også behov for treningsboliger for i Lillehammer for små i forhold til tilrådningene fra det departementalt ungdom som av forskjellige grunner den verdien bygningsmassen repre- oppnevnte Eiendomsutvalget som trenger å lære å bo. En mindre gruppe senterer. For lavt vedlikeholdsnivå vil avga sin innstilling i 2004. Et hoved- vil med tiden trenge omsorgsboliger over tid medføre høyere utgifter enn element i denne organisering er den spesielt tilpasset personer med rus- det som hadde vært nødvendig ved interne ansvarsdeling mellom en eier og/eller psykiske problemer. normalt vedlikehold. Det bidrar også til at enkelte av kommunens arbeids- Lillehammer kommune ble i 2009 tatt opp i Boligsosialt utviklingsprogram i partnerskap med Husbanken Region

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 30 Vann og avløp Lillehammer kommune har et ­betydelig etterslep knyttet til ­sanering av kommunalt ledningsnett. ­Hovedplan for vann og avløp er under hovedrevisjon og skal sluttbehandles medio 2013. Dette arbeidet ivaretar også nye krav og pålegg i nye lover og forskrifter (avløp/forurensning, overvannshåndtering og sikring av vannforsyning).

I løpet av de siste fem årene har driftskostnader tilknyttet VA- tekniske anlegg, prosessanlegg og ledningsnett økt betydelig som følge av nye lover/forskrifter, vedlikehold, Foto: Esben Haakenstad kjemikalier, strøm mv. Fram til og med 2007 ble dette i hovedsak dek- ket av vann- og avløpsfond. Med og en bruker av bygningsmassen og 27 mill. kroner (159 kroner/meter) dagens planlagte driftsnivå og gebyr- bruk av internhusleier både for å syn- til ordinær drift og vedlikehold (ikke satser er det ­budsjettert med en lav liggjøre kostnader og fordele ressurser. medregnet gatelys), hvor reasfalte- reell fondsavsetning for å håndtere ring alene utgjør ca. 6-7 mill. kroner. eventuelle større avvik (inkl. rente- Det er avgjørende for håndteringen I budsjett 2012 er det totalt avsatt økning) innen selvkostområdet. For av kommunens bygningsmasse at det ca. 16 mill. kroner (95 kroner/meter) å opprettholde sikker vannforsyning ikke rokkes ved det regimet som er til drift og vedlikehold av veg, og av og oppfylle krav til avløpshåndtering etablert med interne husleier som dette går ca. 3 mill. kroner til reasfal- og håndtering av overvann, vil man tilfører midler til vedlikehold i takt tering. Totalt tilsier dette et avvik for i planperioden ­måtte påregne en med økningen i bygningsmassen. 2012 mellom et definert behov og økning tilknyttet forvaltning, drift og Det etablerte regime gir en forut- den reelle budsjettrammen på ca. 11 vedlikeholds­nivået. Kostnadene ved sigbarhet i planleggingen som er mill. kroner. dette må ­dekkes ved å øke gebyr- helt nødvendig for å kunne drive et satsene for vann og avløp mer enn planmessig ­vedlikehold og ta vare på Lillehammer kommune har oppar- prisstigningen tilsier. de ­betydelige verdier som bygnings­ beidet et betydelig vedlikeholdsbehov massen representerer. tilknyttet kommunale veganlegg. Egne beregninger viser et etterslep tilknyt- Veg tet veg og veg-elementer på ca. 55 I Lillehammer kommune er det ca. mill. kroner. Dette forsterkes gjennom 17 mil med offentlig(kommunal) veg. en rapport som er utarbeidet i samar- Vegnettets totale verdi (medregnet beid med KS (september 2009) som vegelementer som bruer, underganger, viser et etterslep på 67 mill. kroner murer, skilt mv.) er anslått til ca. 2,4 dersom standard ved utbyggingstids- milliarder kroner (nypris). For å holde punktet legges til grunn, og 108 mill. denne vegkapitalen i hevd er det kroner dersom man skal oppgradere i beregnet et årlig behov på minimum henhold til dagens krav.

­Rammebetingelser og ut­ fordringer 31 Del 4 Lillehammer kommune som ­samfunnsutvikler og tilrettelegger

I tillegg til å være tjenesteprodusent, er kommunens viktigste oppgave å bidra til å utvikle lokalsamfunnet. For å ivareta rol- len som samfunnsutvikler, må kommunen evne å skape nettverk der frivillig sektor og næringslivet kan delta som likeverdige parter. Kommunens rolle som samfunns­ utvikler krever også at kommunen utvikles som en god og skapende arbeidsplass hvor de ansatte spiller på lag.

4.1 Bolyst og tilflytting­ I den nylige vedtatte arealdelen av kom- muneplan 2012-2024 er det lagt til grunn at innbyggertallet i Lillehammer kommune skal øke med 1,0 % pr. år de første årene i planperioden og 1,5 % pr. år mot slutten. For å nå dette målet må folk flytte til Lillehammer. annen måte; nemlig at det kreves en befolk-ningsvekst på Tilgang på arbeidsplasser er den viktigste forutsetningen for rundt 1 % for ha nok barn til å fylle barnehager og skoler tilflytting. I tillegg viser undersøkelser at tilgang på bolig, etter hvert som andelen barn og unge utgjør en stadig min- samt barnehage- og skoletilbud er vesentlige faktorer når dre andel av befolkningen. folk velger å flytte på seg. Forutsatt en befolkningsvekst på 1 % årlig anses den totale Som nærmere beskrevet i neste punkt om sysselsetting og skolekapasitet å være tilstrekkelig i hele planperioden næringsutvikling har Lillehammer høy og økende innpend- forutsatt at: ling. Tilgangen på nye arbeidsplasser er med andre ord • nye boligenheter spres på skolekretsene neppe en begrensning for tilflytting og befolkningsvekst på • nye boligenheter bygger opp under livsfasetilpasset flytting kort sikt. Det antas derfor at det i hvert fall i planperioden • det tas i bruk rekkefølgebestemmelser vil være tilgangen på nye boliger som eventuelt begrenser befolkningsveksten i Lillehammer. Dersom befolkningsveksten øker opp mot 1,5 % årlig, anses dagens skolekapasitet å være tilstrekkelig fram til I den nylig vedtatte kommuneplan 2011-2024 (arealdel) 2018-2020 under de samme forutsetningene. Med mindre er det satt av arealer til om lag 2200 nye boligenheter. det etableres et stort boligfelt i et nytt område anses utvi- Dette bør være tilstrekkelig til å håndtere en befolknings- delser av eksisterende skoler som mer realistisk enn en ny vekst på mellom 1,0 og 1,5 %, forutsatt at veksten ikke skoleutbygging. Etablering av vegløsning mellom Skogen blir opp mot 1,5 % før et stykke ut i planperioden. og Røyslimoen vil øke fleksibiliteten knyttet til skolekapa- siteten i denne delen av kommunen.

Skolekapasitet Med utgangspunkt i befolkningsframskrivinger utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil en vekst i folketallet på 1 % årlig kunne innpasses innenfor dagens skolekapasitet og planlagte barnehagekapasitet. Dette kan også sies på en

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 32 Boliger Et like viktig spørsmål som hvor det skal legges til rette for boliger, er hva slags boliger det skal legges til rette for. Tradisjonelt har fokus gjerne ligget på å finne områder der 67 år eller eldre), har vært forholdsvis stabil fra 1986 til det kan etableres nye boligfelt, med i hovedsak eneboliger/ 2010. Fram mot 2040 forventes sistnevnte aldersgruppe å rekkehus og barnefamilier som viktigste målgruppe. utgjøre en stadig stigende andel av befolkningen, og deres boligpreferanser utgjør en stadig viktigere premiss for Det er to forhold som kan utfordre den tradisjonelle arealplanleggingen framover. måten å tenke boligutvikling på og som må tas hensyn til i arbeidet med ny arealdel: Som alle byer med en stor høgskole/universitet har ­Lillehammer for få studentboliger. Ungdoms-OL vil føre For det første viser statistikk at folk skifter bolig flere til at det blir rundt 360 nye enheter. ganger og senere i livet enn tidligere. Det er blitt vanligere å «nedskalere» til en mindre bolig etter at barna har flyttet Lillehammer kommune bruker ordningen med utbyg- ut, noe som fører til økt omsetning av «brukte» eneboliger gingsavtaler aktivt. Slike avtaler gjelder for boligprosjekter og økt interesse for (større) leiligheter. med mer enn seks boliger, eller investeringer i bygninger og anlegg for andre formål på mer enn ti millioner kro- For det andre har vi en befolkningsutvikling som gjør at ner over en treårsperiode. Utbyggingsavtalene skal sikre aldersgruppene dette særlig gjelder vil utgjøre en stadig opprusting, etablering og drift av nødvendig infrastruktur større andel av befolkningen framover. og felles service- og friområder. Utbyggingsavtalene kan også omhandle antall boliger, type og utforming av boliger, Figur 10 viser hvordan befolkningen i Lillehammer fordel- eventuelt fortrinnsrett til kjøp av boliger, utbyggingstakt te seg på aldersgruppene 0-19 år, 20-54 år, 55-66 år og 67 og andre tiltak som er nødvendige for at området skal år + i 1986 og 2010, og hvordan denne fordelingen antas å fungere hensiktsmessig eller ivareta særskilte boligbehov ville være i 2030. Figuren viser bare utviklingen i fordelin- (fra 2009). gen mellom aldersgruppene; det absolutte innbyggertallet har økt med mer enn 4000 personer fra 1986 til 2010, og I forbindelse med at Lillehammer kom- forventes å øke med minst like mange fram til 2030. mune er tatt opp i Husbankens «Bolig­ sosialt utviklingsprogram» for en periode Figuren viser at fordelingen mellom aldersgruppene der de på 3-5 år, vil det bli satt søkelys på bolig- fleste barnefamilier befinner seg (0-19 år og 20-54 år), og behov hos ulike grupper vanskeligstilte aldersgruppene der de færreste bor med barn (55-66 år og på boligmarkedet.

Figur 9. Fordeling mellom ulike aldersgrupper i Lillehammer 4.2 Sysselsetting pr. 1.1. 1986, 2012 og 2040 (MMMM-alternativet). og næringsutvikling 100 % Tilrettelegging for et livskraftig og framtidsrettet 80 % ­næringsliv er en sentral samfunnsoppgave og en viktig del av samfunnsutviklingen for kommunen. Tilrettelegging i 60 % bred forstand betyr blant annet kommunen må løse sine primæroppgaver på en best mulig måte. 40 % Figur 11 viser utviklingen i antall sysselsatte i ­Lillehammer 20 % siden 2007. De blå søylene viser antall sysselsatte som

Andel av alle innbyggere har Lillehammer som arbeidssted, mens de røde søylene 0 % 1986 2012 2040 viser antall sysselsatte som har Lillehammer som bosted. Figuren viser to ting: 0-19 år 20-54 år 55-66 år 67 år +

­samfunnsutvikler og tilrettelegger 33 For det første har Lillehammer hatt en kontinuerlig vekst På nasjonale indekser/nasjonale undersøkelser ­skårer antall sysselsatte med arbeidssted i Lillehammer med ­Lillehammer relativt høyt på næringsutvikling og unntak av 2009, da finanskrisen påvirket sysselsettingen i ­attraktivitet med hensyn til næringsetablering og tilflytting. hele landet. I NHOs/Telemarksforsknings nasjonale rangeringer ligger Lillehammer som nr. 24 av landets kommuner samlet sett For det andre er det flere sysselsatte som arbeider i Lille- og som nr. 17 når det gjelder lønnsomhet. Lillehammer hammer enn som bor her. Dette betyr at Lillehammer har regionen (med Øyer og Gausdal) plasserer seg som nr. 11 netto arbeidsinnpendling, og at det er flere arbeidsplasser av i alt om lag 80 regioner, og er med det den regionen i enn arbeidstakere. Det betyr selvfølgelig ikke at folk som innlandet som kommer best ut i denne rangeringen. bor i Lillehammer ikke har arbeidsstedet sitt i andre kom- muner, men at det er fler som kommer til Lillehammer for Befolkningen i Lillehammer har gjennomgående et høyt å arbeide enn lillehamringer som drar til andre kommuner. utdanningsnivå. Mer enn 35 % av befolkningen over 16 år Den største andelen av innpendling kommer fra Ringsaker har høyere utdanning (langt og kort løp), mot litt over 29 kommune med mer enn 1000 personer. For andre kom- % på landsbasis og 22 % for Oppland fylke. muner enn Lillehammer har arbeidsplassene størst relativ betydning for Øyer og Gausdal, hvor rundt 30 % av de Nesten halvparten av sysselsettingen i Lillehammer er innen sysselsatte har sitt arbeidssted i Lillehammer. offentlig forvaltning og tjenesteyting. Dette er arbeidsplasser mange betrakter som trygge, men med endringer og om- struktureringer innen offentlig sektor, er det viktig at disse Figur 10. Antall sysselsatte i Lillehammer pr. 4 kvartal 2007- 2011 arbeidsplassene ikke tas for gitt av lokalsamfunnet. 18000 16000 Lillehammer kommune vedtok høsten 2011 nye nærings- 14000 strategier for Lillehammer. Disse er nærmere omtalt i del 12000 5.4. Lenke til plandokumentet på kommunens nettsider finne i boksen under. 10000 8000 6000 Les mer: 4000 ●● Antalll sysselsatte Telemarksforskning om næringsutvikling, 2000 innovasjon og attraktivitet i Oppland 0 ●● Nærings NM 2011 2007 2008 2009 2010 2011 Arbeidssted i Lillehammer Bosatt i Lillehammer år ●● Næringsstrategier 2011-2020

Figur 11. Sysselsatte med Lillehammer som arbeidssted etter yrke, tall fra 2010. 4.3 Regionalt ­samarbeid Lillehammer kommune har en lang tradisjon i å samar-

5 % beide med andre kommuner om oppgaver som best løses i 7 % 6 % 1 Lederyrker felleskap. Omfanget, antallet samarbeidende kommuner og 2 Akademiske yrker hvor forpliktende samarbeidet har vært, har naturlig nok 7 % 3 Høyskoleyrker variert over tid, avhengig av hvor fokus har vært. 2 % 18 % 4 Kontoryrker 5 Salgs- og serviceyrker Mest forpliktende og sterkest i utvikling har samarbeidet 6 Bønder, fiskere mv. mellom Lillehammer, Øyer og Gausdal (Lillehammer- 21 % 7 Håndverkere 28 % regionen) vært. De tre kommunene har i tillegg til å delta 8 Operatører, sjåfører mv. i felles regionråd etablert en rekke felles enheter, blant 6 % 9 Andre yrker annet innen økonomi, IKT, landbruk og brannvesen. Innen innkjøp deltar også Oppland Fylkeskommune og Nord- Fron kommune i samarbeidet.

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 34 Det er i gang prosesser knyttet ” til firefelts E6 og tospors jernbane. av de statlige etatene. Det er imidler- tid viktig at en både administrativt og politisk utøver påvirkning på de stat- De tre kommunene har også vurdert innledet en dialog med Ringsaker i lige planmyndighetene slik at tospors sammenslutning, men denne proses- tilknytning til legevakt og «øyeblikke- jernbane og firefelts E6 realiseres. sen ble avsluttet da Øyer kommune lig hjelp» senger. trakk seg fra videre arbeid i 2008. I første omgang skal det legges fram konsekvensutredninger av ulike Hvordan prosessen med samarbeid 4.4 Samferdsel ­trasevalg for prosjektene. Her er mellom de tre kommunene vil utvikle Lillehammers framvekst som handels- det viktig at kommunen sørger for seg de kommende årene er uviss. sted og senere kjøpstad skyldes i stor å få ­utredet alle alternativer som er I diskusjonen om det videre samar- grad byens beliggenhet der viktige veger ­ønskelig. Tospors jernbane til Lille- beidet i Lillehammerregionen vil det fra andre deler av landet møttes. Gode hammer bør gå helt fram til Hafjell- være naturlig å vurdere Lillehammers veg- og jernbaneforbindelser er fortsatt Hunderfossen. Gjennom den mest øvrige samarbeidsrelasjoner og andre viktig for at Lillehammer og Lilleham- ­sentrale byggesonen må denne even- typer av regioner, som for eksempel merregionen skal utvikle seg videre. tuelt ­legges under bakken. Arealkon- et sterkere samarbeid mellom de fire fliktene synes å bli uforholdsmessig store kommunene ved Mjøsa. Stortingsmeldingen om Nasjonal store ved andre alternativer. Intercity- transportplan (NTP) presenterer togforbindelser må utbygges med Et slikt samarbeid vil naturlig nok ha hoved­trekkene i regjeringens trans- ­Lillehammer som endestasjon, evt. må et noe annet fokus enn det som er portpolitikk. NTP har en planperiode Lillehammer ha hurtigtogforbindelser i Lillehammer-regionen. Sammen­ på 10 år, men revideres hvert fjerde år. når dette kan bli aktuelt. slåing for å styrke og etablere sterke NTP for perioden 2010-2019 ble lagt fagmiljøer og for å oppnå rasjonalise- fram i mars 2009. Ny NTP (2014- ringsgevinst, vil måtte erstattes med 1023) legges fram våren 2013. E6 faglig samarbeid mellom fagmiljøer Statens Vegvesen har ansvaret for som framstår som mer likeverdig med Framføring av dobbeltsporet jernbane å prosjektere og bygge ny E6 fra hensyn til størrelse og der gevinsten og firefelts motorveg til Lilleham- Gardermoen og nordover gjennom i større grad handler om økt kompe- mer er blant de viktigste overordnete Gudbrandsdalen i tråd med framdrift tanse og tiltrekningskraft. rammebetingelsene for en positiv vedtatt av Stortinget gjennom Nasjo- nærings-, reiseliv- og samfunnsutvik- nal Transportplan (NTP). I gjeldende Et nytt element i det regionale sam- ling i Lillehammer. Det er viktig at NTP er det lagt til grunn at utbyg- arbeidet er de kravene som samhand- både veg og bane føres helt fram til gingen fra Hamar til Lillehammer lingsreformen (se 2.1) stiller til kom- Lillehammer parallelt med eller som skal være i gang i løpet av perioden munene når det gjelder kompetanse direkte fortsettelse av tilsvarende 2014-2019. og organisatoriske ressurser. Blant de prosjekter lenger sør. Dette er avgjø- kommuner som «sogner til» Sykehuset rende for om Lillehammer vil være Kommuneplan E6 Biri – Vingrom er Innlandet Lillehammer er det få som et attraktivt sted å etablere og drive på høring fram til 10. september. Pla- alene vil være i stand til å påta seg det næringsvirksomhet, samt Lillehammer nområdet strekker seg fra rasteplassen ansvar og de oppgaver som reformen som attraktivt reisemål. ved Mjøsbrua til rett nord for krysset legger opp til. Selv om de tre kom- på Vingrom. Det anbefales å utvide E6 munene i Lillehammer-regionen og Det er i gang prosesser knyttet til til fire felt langs eksisterende trase og å Ringebu viderefører sitt samarbeid, firefelts E6 og tospors jernbane. Lille- lage nye kryss ved Biri og Vingrom. bør man også åpne for andre samar- hammer kommune samarbeider med beidskonstellasjoner når det gjelder Statens vegvesen og jernbaneverket Strekningen fra Vingnes til Lilleham- denne reformen. Blant annet er det om dette. Framdrift og prosess styres mer Nord – Ensby ansees for å være

­samfunnsutvikler og tilrettelegger 35 slik utvidelse. I forslaget til ny Kom- muneplan 2011- 2024 (arealdelen) er det allikevel tatt inn en planbestem- melse som sikrer at tiltak i en sone på 30 meter nær eksisterende jernbane- spor skal oversendes Jernbaneverket for nærmere vurdering.

Gardermoen En videreutvikling av Gardermoen som landets hovedflyplass er svært viktig for Lillehammerregionen. I NTP legges det opp til å båndlegge arealer til en tredje rullebane, uten at dette svært komplisert. Utfordringene er representerer et vedtak om utbygging. mange, herunder blant annet tett Dette betyr ikke et generelt bygge- bebygde områder, strandområder, forbud i denne sonen, men at søknad vannverket og Lågendeltaet natur­­ om tiltak vil bli oversendt Statens Kollektivtrafikk reservat. Det er derfor viktig å komme vegvesen for vurdering. Lillehammer-regionen er del av i gang med planleggingen snarest. Samferdselsdepartementets for- søksprosjekt for Kollektivtransport i Selv om traseen ikke er avklart anbe- Jernbane distriktene (KID). I regionen har det faler Statens vegvesen at kommunen Østlandssamarbeidet jobber aktivt med over tid vært arbeidet systematisk forholder seg til utvidelser langs å få dobbeltspor til Lillehammer med i og godt med kollektivtilbudet, noe ­eksisterende veg. I Kommuneplan Nasjonal Transportplan for 2014-2023 som også har gitt seg utslag i en høy 2011- 2024 (arealdelen) er derfor gjennom «Østlandspakka» som ble lan- kollektivtransportandel sammenlignet følgende byggegrenser tatt inn: sert høsten 2011. Denne setter spesielt med tilsvarende regioner. Lilleham- • 100 meter forbi Vingnes for boliger fokus på jernbane generelt og InterCity • 100 meter for boliger nord for spesielt. I dette arbeidet er det også Strandtorget, sør for tunnelen (her lagt til grunn at en eventuell høyhastig- kan det være at traseen vil bli utvidet hetsbane skal ha InterCity forbindelsen østover mot eks bebyggelse for ikke som utgangspunkt. Les mer: å komme for nær Mjøsa/Lågen.) ●● Nasjonal Transportplan • 50 meter for næringsområder gjen- På kort sikt ser Lillehammerregionen (NTP) 2010-2019 nom hele strekningen, seg best tjent med redusert reisetid og ●● Arbeidet med NTP • 150 meter for det nye boligområdet økt punktlighet gjennom utbedringer 2014-2024 nord for HIL. Det siste begrunnes av dagens trasé og bygging av flere ●● Statens vegvesen om E6 også med at det er vanskelig terreng dobbeltspor. Dette bør ha høyest Biri-Vingrom og at man foreløpig vet lite om prioritet. Dette er i tråd med priorite- ●● Østlandspakka hvordan fire felt skal løses her. ringene i NTP 2010-2019. ●● • For øvrige områder gjelder generelt Kommunedelplan trafikk 150 meter for boliger og 100 meter Det er rådet fra Jernbaneverket å av- og transport (­sykkelplan for næringsområder. Her er bygge­ vente de arealmessige problemstillin- i vedleggsheftet) grense på 150 meter langs E6 er ger knyttet til to-felts jernbane til det inntegnet på plankartet. foreligger mer konkrete planer for en

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 36 mer skysstasjon er betydelig oppgra- krete tiltak for hovednett for sykkel i • Opplegg for utarbeidelse av en dert som kommunikasjonssenter for ­Lillehammer. Sykkelplanen er justert ­helhetlig utviklingsplan som omfat- tog og buss. og oppdatert i 2011 og prioritering­ ter psykisk helsevern, prehospitale ene i planen er lagt til grunn for inves- tjenester, habilitering og rehabili- Gjennom prosjektet «KID - Lilleham- teringer i perioden 2011-2013. Totalt tering, lokalsykehusene på Kongs- mer» arbeider kommunene i regionen skal det investeres ca. 16 mill.kr i til- vinger og Tynset samt de lokal­ og Oppland fylkeskommune med å rettelegging for sykkel i ­Lillehammer i medisinske sentrene utvikle et enda mer attraktivt tilbud, denne perioden. • Opplegg for utarbeidelse av en som kan bidra til å heve kollektivan- samfunnsanalyse med utgangspunkt delen ytterligere. Et slikt løft forutset- i ett akuttsykehus nær fylkesgrensen ter at det gjøres en del grunnleggende 4.5 Sykehusstrukturen på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua investeringer på vegsiden, slik at frem- • Videre planlegging frem til konsept- kommeligheten for kollektivtranspor- i Innlandet fase med utgangspunkt i nasjonal ten særlig i Lillehammer by bedres. Sykehuset Innlandet (SI) har utredet veileder for sykehusplanlegging. fremtidig utviklingsretning for spesia- Innhold, kapasitet og dimensjon listhelsetjenesten – Strategisk Fokus skal tillegges vesentlig vekt Gang- og sykkelveger/ 2025 og kommet opp med følgende • Organisering og ressurssetting for å Lillehammer som sykkelby alternativer: ivareta den videre planprosessen En av målsetningene i NTP 2010- 1. Videreutvikle dagens nettverksmo- 2019 er å øke sykkelbruken fra 4-5 % dell med akuttsykehus i Lilleham- Lillehammer kommune har i sin i dag til 8 % mot slutten av perioden. mer og Gjøvik høringsuttalelse (Kommunestyret I den forbindelse skal ordningen 2. To akuttsykehus i Mjøsregionen 31.5.2012) tatt opp en rekke for- med utvalgte sykkelbyer utvides til med desentraliserte lokalmedisin- hold som synes mangelfullt utredet å omfatte alle vegregioner, herunder ske tilbud og vurdert så langt i prosessen. Det region øst som Lillehammer tilhører, 3. Ett akuttsykehus i Mjøsregionen er skissert langsiktige løsninger med og slik at det er minst en sykkelby i med desentraliserte lokalmedisin- åpenbare konsekvenser for Innlandet hvert fylke. Sykkelby-prosjektet er et ske tilbud uten at løsningene og konsekvensene forpliktende samarbeid mellom veg- er tilstrekkelig utredet. Kommune­ region, fylkeskommune og utvalgte Styret i SI har i møte 22.6.2012 styret har i sin behandling blant kommuner for å øke sykkeltrafikken i gått inn for å utrede bygging av et annet forutsatt en grundig samfunns­ tettbygde strøk/byer. felles akuttsykehus nær fylkesgren- analyse, inkludert konsekvensutred- sen mellom Oppland og Hedmark, ning for begge fylkene og dagens byer I Oppland er både Gjøvik og på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. i Innlandet, Hedmark og Oppland. ­Lillehammer definert som sykkel- Styret ser på dette scenariet som den ­Kommunen har også krevd at det byer i Sykkelbyprosjektet. Lilleham- mest bærekraftige sykehusstrukturen ­legges til rette for en høring før det mer kommunes sykkelbysatsing tar på lang sikt, og den strukturen som som betegnes som «konseptfasen». utgangspunkt i vedtatt Kommu- vil ha best forutsetning for å sikre nedelplan for trafikk og transport, pasientene et helhetlig faglig tilbud som inneholder en plan med kon- av høy kvalitet. I løpet av høsten skal Les mer: administrasjonen fremme forslag om ●● Sykehuset Innlandet hvordan det videre utredningsarbei- det skal legges opp. Dette skal blant annet inneholde følgende:

37 Lillehammerregionen har som ambisjon og visjon ” å gjøre Lillehammerregionen til Europas mest komplette region for vintersport og opplevelser.

4.6 Vintersport og særlig fire sektorer; idrett, kultur, og posisjonering av Lillehammer og ­media og reiseliv. Fokusområder er regionen som vintersportsarrangør. ­opplevelser, YOG merkevarebygging, arrangements­ Det er derfor viktig å se denne satsin- 2016 og OL 2022 utvikling, produktutvikling, økt tilret- gen i et større perspektiv enn isolert Den 7. desember 2011 ble Lilleham- telegging og verdiskapning. Regionen til en oppgradering av idrettsanlegg. mer tildelt oppgaven som vertsby for skal bli ledende innen utvikling og de andre olympiske vinterungdoms- gjennomføring av idrettsarrangemen- Lillehammer bør ha som ambisjon lekene, som skal finne sted i perioden ter og på utvikling av og tilretteleg- å arrangere et framtidig VM i nor- 26. februar – 6. mars 2016. Arran- ging for toppidrettsutøvere. Dette diske grener. Lillehammer kommune gementet vil ha fokus på ungdom, innebærer tidsriktige anlegg som er har også stilt seg positive til å være idrett, kultur og utdanning og er med tilrettelagt for utøvelse av alle typer vertsby for et OL/PL i 2022 i sam- dette godt tilpasset kommunens lang- vintersport på alle nivåer. arbeid med Oslo, og ønsker å bidra siktige utviklingsstrategi. aktivt i den videre prosessen med I forbindelse med at kommunedelpla- konseptutredning, kvalitetssikring og Lillehammerregionen har som nen for Olympiaparken ble behandlet søknadsutvikling for et framtidig OL. ambisjon og visjon å gjøre Lille- av kommunestyret ble det slått fast hammerregionen til Europas mest at det er et sentralt mål for Lilleham- Lillehammer Skifestival AS gjennomfør- komplette region for vintersport og mer kommune at Olympiaparken skal te i 2011 en strategiprosess hvor formå- opplevelser. Arbeidet er organisert i utvikles med anlegg, fasiliteter og ar- let har vært å skape eierskap og enga- utviklingsprosjektet Snowball som rangementer for vinteridretts-, event- sjement til prosessen for et langsiktig og drives av Lillehammer Turist. Snow- og turistopplevelser i verdensklasse – systematisk arbeide for å være i posisjon balls overordnede målsetting er å øke tuftet på bærekraftige prinsipper. Det for store, nasjonale og internasjonale ski attraksjonskraften, lønnsomheten er blant annet behov for å oppgradere - arrangement til Lillehammer. og bærekraften knyttet til klyngens Lysgårdsbakken HS 104 (den min- bedrifter gjennom å bli et ledende ste bakken) slik at bakken fremstår For å nå denne ambisjonen er det kompetansesenter for nyskaping og i henhold til krav satt av FIS, samt viktig at Lillehammer og regionen næringsutvikling innen sportsturisme å utvikle Birkebeineren skistadion arbeider målrettet gjennom blant og opplevelsesbasert reiseliv. gjennom å lage nye langrennstraseer. annet å posisjonere seg ved å bli en Disse investeringer må gjennomføres årlig World Cup-arrangør. I tillegg bør Økt trafikk og lønnsomhet skal opp- dersom en ønsker en videre utvikling man dra maksimal nytte og effekt av å nås gjennom økt samarbeid mellom være neste arrangør av ungdoms-OL i 2016. Som en del av før- og ettervirk- ning av dette arrangementet ønsker IOC at deres bidrag blant annet skal benyttes til å bygge opp et senter for vintersport (også på sommerstid) som kan ta i mot og hjelpe nasjoner som er relativt nye i vintersportssam- menheng. Dette vil gi Lillehammer en unik mulighet til å underbygge ambisjonen som et kompetansesenter innen idrett og utdanning.

Det har lenge vært behov for et «Idrettens hus» og det er forventnin- ger om at Lillehammer kommune skal

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 38 utgjør også en viktig del av regionens fagmiljø. Sterke kulturinstitusjoner er vesentlig for videre vekst og utvikling, og det er derfor viktig at Lillehammer kulturskole, Kulturhuset Banken, Lil- lehammer Kino, Plan B og Lilleham- mer bibliotek sikres gode driftsvilkår og utviklingsmuligheter. Kulturare- naer, tilgjengelighet og behov for opp- graderinger, eventuelt nye satsinger og endringer skal vurderes i perioden gjennom en egen analyse, oppfølging av kulturbyggplanen og rullering av vedtatt kulturstrategi. ­Lillehammer skal nasjonalt og inter- bidra til å realisere dette. Oppland nasjonalt være kjent som kultur- og Svært mange av de kultur- og fritids- fylkeskommunes vurderer å selge idrettsby. Kultur skal være fundament tilbudene som gjør Lillehammer til Mesna videregående skole og det for utviklingen ved bl.a. synliggjøring i en god by å bo i, er basert på frivillig er ikke usannsynlig at Lillehammer kommunale planer og tjenester, styrket innsats fra lag og foreninger. Kom- kommune da vil få kjøpe eiendom- tverrfaglig samarbeid og økt fokus på munen må derfor fortløpende vurdere men. Det vil da måtte startes et kultur som forebygging i alle livsfaser. hvordan det offentlige best kan bidra utredningsarbeid som ser på hvilke Den følges opp gjennom strategi- og til å opprettholde og videreutvikle muligheter et eventuelt kjøp vil gi for økonomiplan og bl.a. kulturbyggpla- ­engasjementet blant frivillige. Reduserte både idrettens hus og nye skolelokaler nen (vedtatt høsten 2011). Det har leiepriser/ tilgang til egnede arenaer til NTG. Et idrettens hus kombinert vært stagnasjon i utvikling av kulturan- og ressurser til inkludering er aktuelle med undervisningslokaler for NTG legg over flere tiår og det tas sikte på virkemidler som er startet opp fra 2012. vil bidra til å skape et unikt område en utbygging i perioden for å ivareta for regionens satsinger. Lillehammer dagens og morgendagens behov. For øvrig vises det til omtale av kul- kommune er positive til å ta initiativ turstrategiene i del 5.3 og til kultur- til å få utvikle dette. En av utfordringene, også på kultur- byggplanen på kommunens nettsider. sektoren, er forutsigbarhet over tid med hensyn til statlig og kommunal 4.7 Kulturliv innsats. Kulturlovens § 5 sier at staten, Les mer: og ­fritidstilbud fylkeskommunene og kommunene ●● Kulturstrategi sammen skal sørge for at kulturlivet for ­Lillehammer «Lillehammer skal både nasjonalt og har forutsigbare utviklingskår. Dette ●● Kulturbyggplan internasjonalt være kjent som kultur- fordrer stabilitet i de økonomiske for ­Lillehammer og idrettsby» rammene og et stabilt servicenivå. ●● Kulturloven (Lov om Kulturstrategi for Lillehammer 2010 Kommunens viktigste bidrag til offentlege styres- – 2016 ble vedtatt av kommunesty- kulturlivet i Lillehammer er å drive makters ansvar for ret i september 2010 og viser ønsket og videreutvikle sine egne kulturinsti- kulturverksemd) retning for utviklingen. «Lilleham- tusjoner og kulturanlegg, samt bidra ●● Stortingsmeldinger mer – kulturbyen ved Mjøsa» er basert med kompetanse og økonomiske og NOU’er på konkretisering av kommunepla- tilskudd til andre kulturaktiviteter. nen, kulturloven og regionale mål. De kommunale kulturinstitusjonene

­samfunnsutvikler og tilrettelegger 39 4.8 Naturopplevelser Arbeidet innenfor dette området skjer 4.9 Forebyggende­ med bakgrunn i «Kommunedelplan og fysisk aktivitet for fysisk aktivitet og naturopplevelse barne- og Naturopplevelse og fysisk aktivi- 2010-2013», samt statlige føringer. ­ungdomsarbeid tet for alle, må være et sentralt mål Lillehammer har i likhet med andre for Lillehammer også i kommende Den nye folkehelseloven, som trådte bykommuner, utfordringer når det planperiode. Det legges til rette for i kraft 1. januar 2012, ble behandlet gjelder barn og unges oppvekstkår. organisert idrett, uorganisert fysisk av Stortinget som en del av sam- Forebyggende barne- og ungdomsar- aktivitet, friluftsliv, naturopplevelse handlingsreformen. Loven retter beid er begrep som ofte brukes om og rekreasjon for å bidra til å styrke seg mot alle forvaltningsnivåer og er hele spekteret av tilbud og tjenester befolkningens fysisk og psykiske helse, samordnet med Plan- og bygnings- – fra fritidstilbud på kulturområdet og gjennom dette gi mulighet for økt loven. Folkehelseloven skal bidra til til andre tiltak og tjenester knyttet til livskvalitet. Sikring og videreutvikling en samfunnsutvikling som fremmer lovpålagte oppgaver innen skole og av mangfoldet i anlegg og områder for folkehelse, herunder utjevner sosiale barnevern. Videre er lag og foreninger fysisk aktivitet og naturopplevelse er helseforskjeller. Viktige føringer og og andre samfunnsaktører utenom det grunnleggende i dette arbeidet. premisser for å følge opp den nye kommunale apparatet særdeles viktige folkehelseloven, ligger allerede i aktører for å sikre alle barn og unge Mangfoldet i den organiserte idretten kommunens planverk. Generelt i gode oppvekstvilkår. i Lillehammer aktiviserer i en eller an- kommuneplanens samfunnsdel og nen form en stor del av kommunens arealdel, men spesielt i kommunens Forebyggende barne- og ungdoms- innbyggere. Det er en sentral oppgave utrednings- og samarbeidsprosjekter arbeid innenfor det kommunale for Lillehammer kommune å bidra til rundt samhandlingsreformen og i apparatet omfatter mange ulike or- å opprettholde og videreutvikle dette Kommunedelplan for fysisk aktivi- ganisatoriske enheter, fagmiljøer og mangfoldet av aktivitet tilknyttet tet og naturopplevelse 2010-2013. fagpersoner. Tverrfaglig samarbeid og barn/unge, bredde- og toppidretten. Kommunedelplanen har vært og er en kommunikasjon er nødvendig for å gi hjørnestein i kommunens folkehel- nødvendige tilbud på best mulig måte. Kommunens hovedfokus er rettet mot searbeid, uavhengig av nye lovpålegg. barn og unge og mot den inaktive del Planen skal revideres i 2013/2014. Det er viktig å ha oppmerksomhet av befolkningen. Attraktive arealer og I arbeidet med planprogrammet bør på barn og unge i såkalte gråsoner, anlegg som ivaretar barn og unges akti- det framgå hvordan den nye folkehel- og iverksette tiltak som oppsøker vitetsprofil i nærmiljø og grender er og seloven skal følges opp når det gjelder ungdom der de er. Kommunen bør vil være helt sentralt i dette arbeidet. naturopplevelser og fysisk aktivitet. i større grad utnytte de muligheter Revidering av planen bør bidra til at som finnes for å få statlige tilskudd Tilrettelegging for egenorganisert den blir et enda tydeligere uttrykk for til å styrke eksisterende tiltak og til å fysisk aktivitet er fortsatt et hoved- en viktig del av kommunens folkehel- etablere flere styrkingstiltak i barn og satsingsområde og dette skal spesielt sesatsing, og dette må også følges opp ungdoms nærmiljøer. vektlegges i strandsonen og tur- og i handlingsplaner. sykkelvegnettet i bebygde områder. Det vises også til omtale i del 5.1, Sammenhengende grønnstruktur særlig strategi 1. gjennom bebyggelsen, grønne korrido- Les mer: rer fra byen ut i marka og til vassdrag, ●● Folkehelseloven bevaring av viktige naturområder samt ●● Folkehelseprofiler for differensiert grad av tilrettelegging, ­kommunene skal sikre grunnlaget for friluftsliv og ●● Kommunedelplan om fysisk naturopplevelse for framtida. aktivitet og naturopplevelser

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 40 4.10 Planer • Interkommunalt samarbeid sam- av arealdelen er omtalt i planstrate- handlingsreform/folkehelse gien. Gjennomføring av fortettings- og og ­planlegging • Hovedplan for vann og avløp, slutt- transformasjonspolitikken som areal- Kommunestyret har i møte 22.6.2012 behandling første halvår 2013 delen legger opp til vil være viktige og vedtatt planstrategi for Lilleham- • Kommunedelplan for fysisk akti- krevende oppgave i perioden. mer for perioden 2012-2015. Plan- vitet og naturopplevelse – neste strategi er et nytt verktøy i plan og revidering 2013/2014 Rådmannen kan ellers ikke se at det bygningsloven, og et viktig siktemål i denne omgang er grunnlag for å ta er å styrke den politiske styringen av Øvrig planlegging skal tas opp i Stra- opp andre overordnete planer eller hvilke planoppgaver som skal priori- tegi- og økonomiplan gjennom årlig planoppgaver enn det som framgår av teres i perioden. Det understrekes at behandling av planprogram. Planpro- prioriteringen over. Disse oppgavene planstrategien bare omfatter overord- grammet, slik det framgår av vedlegg, representerer betydelige utfordringer net planlegging i henhold til plan- og er identisk med planoversikten i både politisk og administrativt, ikke bygningsloven. planstrategien (side 8 i planstrategi). minst når det gjelder ressursbruk. Ressursbruk tas det stilling til ved Planstrategien inneholder en oversikt behandling av budsjettet for 2013. over prioriterte politikkområder og Les mer: planoppgaver i perioden. Med kommu- Arbeidet med revidering av kommu- ●● Planstrategi for Lillehammer nestyrets behandling i juni, er det tatt neplanens samfunnsdel og kommu- 2013-2015 stilling til at følgende skal prioriteres: nedelplan for klima og energi settes ●● • Kommuneplanens generelle del i gang tidlig høst 2012 med utarbei- Plan- og bygningsloven 2006-2016 (som heretter skal be- delse av planprogram. ●● Nasjonale forventninger nevnes kommuneplanens samfunns- til regional og kommunal del) - revidering Kommuneplanens arealdel 2011-2024 planlegging • Kommunedelplan for klima- og ble vedtatt 15.12.2011, og meklingsre- energi 2007 – revidering sultatene godkjent av kommunestyret • Beredskapsplan, sluttføre planen 21.6.2012. Vedtaket innebærer at for- snarest mulig og senest innen utgan- hold rundt varehandel for Rosenlund 4.11 Klima og miljø gen av 2012 bydelssenter er vedtatt uten rettsvirk- Et av de strategiske målene i kom- • Samordnet areal- og transportplan- ning i påvente av Miljøverndeparte- munens klima– og energiplan er å legging (ATP/Byprosess) – sam- mentets avgjørelse. Annen oppfølging reduserer utslipp av klimagasser. arbeid som kan medføre formelle Ambisjonen er at utslipp målt i planprosesser i perioden CO2-ekvivalenter skal være minst 20 % mindre i løpet av 2020. Når både kommunedelplan for klima og energi og kommuneplanens sam- funnsdel skal revideres (se planstra- tegi 2013-2015) gir det anledning til gjennomgang og drøfting av kom- munens klimamål og klimasatsing på bred basis. Klimameldingen og klimaforliket vil også legge føringer for kommunens arbeid i perioden. Utvikling og bruk av kvantifiserings- systemer vil gi reelle muligheter for å beregne alternativer og virkninger

­samfunnsutvikler og tilrettelegger 41 Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid handler om ” tiltak for å forebygge, samt effektivt å kunne håndtere hendelser og situasjoner som truer liv, helse, miljø og viktige samfunnsverdier.

av kommunal drift og forvaltning. arbeid med miljøstatus. Et slikt arbeid Det henvises til omtale i punkt 2.5 krever deltagelse og bidrag fra mange Les mer: om kommunenes klimautfordringer. ledd i organisasjonen. Så langt er dette ●● Vegviser til miljølovverket ikke tilstrekkelig prioritert, men det – kommunenes ansvar I løpet av høsten 2012 vil hele bør være et mål relativt tidlig i plan- ●● Miljøinformasjonsloven den kommunale organisasjon være perioden. Miljøverndepartementet ●● Livskraftige kommuner sertifisert som Miljøfyrtårn. Dette er skal ta stilling til ansvar og eierskap ●● et godt utgangspunkt for å utvikle for miljøinformasjonen som ble Miljøfyrtårn og styre organisasjonen i enda mer produsert i Livskraftige kommuner. ●● Miljøstatus i Norge miljøvennlig retning. Det forutsetter Et nærliggende alternativ er at dette ●● Miljøkommuner at miljøfyrtårnsatsingen konkretiseres knyttes tettere til Miljøstatus i Norge ●● Lillehammers klima og følges opp av den enkelte enhet og på mer permanent basis. og energiplan leder, og integreres og synliggjøres i ●● Klimaregnskap i norske styrings- og rapporteringssystemene. Kommunene har mange og viktige kommuner oppgaver på miljøområdet. Et inntrykk Lillehammer kommune har over av omfanget i de kommunale miljø- mange år nedlagt mye arbeid i planleg- oppgavene får en ved å se på oversikten ging og tiltak som bidrar til å bedre over miljølovverket og departementets het og et generelt mer sammensatt og miljøtilstanden. Imidlertid har det ikke nye nettportal «Miljøkommune» som uforutsigbart nasjonalt og internasjo- vært prioritert fortløpende og samle og er under utvikling og som kommunene nalt trusselbilde. synliggjøre resultater av kommunens skal kunne nytte seg av i sitt arbeid med arbeid. Dette kan også delvis skyldes planlegging og saksbehandling. Sivilbeskyttelsesloven (Lov om kom- at arbeidet med miljøsaker foregår i munal beredskapsplikt, sivile beskyt- flere organisatoriske enheter. Videre at Kommunens forestående klima- og telsestiltak og sivilforsvaret) trådte miljø formelt sett er definert som et miljøarbeid, vil kreve politisk tid og i kraft 1.1.2011 og pålegger kom- lederansvar, uten at «miljø­ledelse» og oppmerksomhet, administrative res- munene å utarbeide ROS-analyser miljørapportering er særskilt synlig- surser, omforent prioritering av opp- samt ha beredskapsplaner som angir gjort i ledelses- og rapporteringsrutiner. gaver og hensiktsmessig organisering tiltak for håndtering av ulike typer I arbeidet med organisasjonsgjennom- på tvers av fag- og sektorgrenser. kriser. Kravet til gjennomføring av gang skal det ses på hvordan kom- ROS-analyser må også sees i sammen- munens miljøarbeid kan organiseres heng med tilsvarende krav til ROS i på en tydelig og effektiv måte. I denne 4.12 Samfunnssikker- plandelen i Plan- og bygningsloven. sammenheng vises det også til ord- Beredskapsplikten skal ikke erstatte, førers svar på to interpellasjoner om het og beredskap men komplettere beredskapsplikter miljøorganisering og miljøfyrtårnarbeid Samfunnssikkerhet og beredskap har som allerede følger av sektorregelver- inneværende periode. de siste årene, og ikke minst etter ket, så som Kommunehelseloven og terrorhandlingene i 2011, fått økt Smittevernloven. Kommunen har siden miljøinforma- oppmerksomhet fra sentrale myndig- sjonsloven ble vedtatt, hatt ambisjo- heter. Kommunenes rolle og ansvar er Stortingsmeldingen om samfunns- ner om å få miljøinformasjon høyt blitt gjort tydeligere og mer omfat- sikkerhet (Meld. St.29(2011-2012) ) på dagsorden. Det er gjort forsøk på tende. Økt risiko og sårbarhet overfor ble lagt fram 15.6.2012. Et hoved- å bedre miljøinformasjonen både når uønskede hendelser skyldes blant budskap i stortingsmeldingen er det gjelder den kommunale organisa- annet endrede klimatiske forhold, mer at samvirke skal være et bærende sjon og kommunen som geografisk kompleks teknologi og økt avhengig- element i all planlegging og orga- område. Gjennom deltagelse i «Livs- het av denne, globalisering av samfun- nisering av samfunnssikkerhets- og kraftige kommuner» ble det igangsatt net med blant annet økt reisevirksom- beredskapsarbeidet. Dette kommer til

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 42 som et fjerde prinsipp da det fortsatt I 2010 ble det utarbeidet et scenario skrift om kommunal beredskapsplikt er følgende som gjelder også for kom- knyttet til alvorlig luftforurensing § 6 siden beredskapsplanen ikke er munens planlegging og tiltak: som et vedlegg til rapporten. Sikker- oppdatert siden 2010. Fylkesmannen • Ansvarsprinsippet: Den som har an- het ved store arrangementer inngår i er informert om at kommunen vil svar i en normalsituasjon, har også ROS-analysen. I lys av terrorhandlin- prioritere dette arbeidet. Kommunen ansvar i kriser gene 22. juli 2011 ble det igangsatt er ellers godt rustet på beredskapsom- • Nærhetsprinsippet: Kriser skal et arbeid for å se nærmere på større rådet, og har planer for kriseledelse håndteres på lavest mulig nivå arrangementer. Dette har så langt som oppdateres fortløpende. Det • Likhetsprinsippet: Linjestrukturen resultert i en arrangements-veileder avholdes også regelmessige øvelser i (kommandoforholdene) er lik i på kommunens nettsider. Det er også krisehåndtering. normalsituasjoner og kriser etablert et samarbeid med Trondheim kommune med flere om utvikling av Fylkesmannen peker ellers på Systematisk samfunnssikkerhets- og et nettbasert verktøy som fylkesmen- ­følgende når det gjelder videre arbeid beredskapsarbeid handler om til- nene i Oppland og Sør-Trøndelag har med ROS: tak for å forebygge, samt effektivt å gitt tilsagn om fornyingsmidler til. • Beskrive målsetting for ROS-ana- kunne håndtere hendelser og situa- lysen sjoner som truer liv, helse, miljø og I videre gjennomgang og oppfølging • Aktuell GIS-info på samfunnssik- viktige samfunnsverdier. Lillehammer av ROS-rapporten fra 2008 sier kerhet og beredskap bør vurderes kommune gjennomførte i 2007-08 planstrategien at klimautfordringer og tatt inn som eget vedlegg eller knyt- overordnet risiko- og sårbarhets­ klimatilpasning skal prioriteres. Dette tet til hvert aktuelt tema analyse for Lillehammer samfunnet. bør også ses i sammenheng med revi- • Anbefaling om å installere korttids­ Kommunestyrets vedtak fra 2008 dering av handlingsplan for klima og nedbørsmåler i forbindelse med forutsetter at det arbeides videre med energi slik at kompetanse og ressurser klima, slik at digital datainformasjon ROS, blant annet i virksomhetsplan- utnyttes best mulig. kan sendes met.no legging, oppfølging innenfor plan- og byggesaker og i arbeidet med strategi- Kommuneplanens arealdel inneholder Samfunnssikkerhet og beredskap og økonomiplan og årsbudsjett. risiko- og sårbarhetsanalyser for ny el- vil være en kontinuerlig kommunal ler endret arealbruk i planperioden. oppgave framover, planer og prosesser blir viktige milepæler i dette arbeidet. 16.4.2012 gjennomførte fylkesman- Sluttføring av arbeidet med bered- nen tilsyn med samfunnssikkerhet og skapsplanen må ha høyeste prioritet beredskap. Hovedinntrykket til fylkes- andre halvår 2012. mannen slik det framgår av rapporten etter tilsynet, er at kommunen har gjennomført mange gode tverrfaglige prosesser i forbindelse med planar- Les mer: beid. Samfunnssikkerhet og beredskap ●● Vegviser til miljølovverket blir godt ivaretatt i all planlegging. – kommunenes ansvar «Fylkesmannen har i denne sam- ●● Risiko og sårbarhet i menheng henvist andre kommuner ­Lillehammer, rapport 2008 til å henvende seg til Lillehammer» ●● Stortingsmelding (Rapport fra tilsyn med samfunnssik- om ­samfunnssikkerhet kerhet og beredskap i Lillehammer ●● Trusselvurdering 2012 kommune, brev datert 9.5.2012). Imidlertid gir fylkesmannen avvik ift Sivilbeskyttelsesloven § 15jf. For-

­samfunnsutvikler og tilrettelegger 43 Del 5 Lillehammer kommune som produsent av tjenester

I denne delen av planene går vi nær- familier på en god måte og sørge for tjenester legges til grunn i arbeidet med mere i gjennom en del overordnete at vi har tilstrekkelig kompetanse til å organisasjonsendringen kommunen er i prosjekter og sektorplaner som det gi den hjelpen kommunen har ansvar ferd med å gjennomføre. er vedtatt at skal følges opp gjennom­ for å gi i henhold til lovverk og ret- strategi- og økonomiplanen. I plan­ ningslinjer. Det må legges mer vekt på dokumentet vises en kort omtale forebyggende arbeid og tidlig innsats, 5.2 Boligsosialt samt vedtatte strategier. Målkart og og innsatsen må gjøres samtidig av de en vurdering av resultatoppnåelsen ulike tjenesteområdene i tett samar- ­arbeid i Lillehammer finnes i vedlegg 7. beid. Dette krever målrettet ledelse kommune og gode rutiner. På bakgrunn av erkjente, boligsosiale utfordringer, søkte Lillehammer kom- 5.1 Kommunens En kommunes hovedfokus vil være på mune i 2009 om opptak i Boligso- tjenesteutvikling og tjenester for den sto- sialt utviklingsprogram. Boligsosialt tilbud til barn og unge re gruppen barn og unge med ordinært utviklingsprogram er et tre- til Det kommunale ansvaret for å gi barn funksjonsnivå. Ikke minst med tanke på femårig partnerskap mellom utvalgte og unge 0-18/24 år en god oppvekst å tilpasse dette til de med særskilte be- kommuner og Husbanken Region øst, er fordelt på flere tjenester og enheter. hov. Dette må alltid være utgangspunk- der målet er at flere vanskeligstilte tet for kommunens virksomhet. på boligmarkedet skal ha egnede Basistjenestene barnehage, skole, boligtilbud. Lillehammer kommune helsestasjon og kultur- og fritidstilbud Hvorvidt det er behov for å utarbeide ble tatt opp i programmet med virk- retter seg mot alle barn og unge, men en handlingsplan for oppvekst for å sik- ning fra februar 2010, og har satt opp enkelte har behov for mer spesiali- re en helhetlig innsats for barn og unge følgende hovedmål for arbeidet: serte og tilrettelagte tjenester. fra samtlige tjenesteområder/fagfelt skal vurderes i løpet av planperioden. Ved programslutt skal kommunen ha Antallet barn og unge med individuel- I tillegg må behovet for en tilretteleg- • tilrettelagte og differensierte bo- le utfordringer har økt de senere årene, ging for å sikre en bedre samordning av ligtilbud i et omfang som ivaretar samt at type utfordring har endret seg. individuelle behov i målgruppene Særlig ser vi dette innenfor enkeltper- • kapasitet, kompetanse og rutiner soner som har sammensatte vansker. innen boveiledning som ivaretar I tillegg opplever kommunen en endret Hovedprinsipp: individuelle behov i målgruppene holdning og praksis fra deler av spesia- Alle barn og unge i • utviklet robuste rutiner og metoder listhelsetjenesten/ andrelinjetjenesten. Lillehammer skal ha de som bidrar til selvstendiggjøring og økt Det kan virke som om kriteriene for kommunale tjenester de boevne for individene i målgruppene inntak har endret seg de senere årene. har behov for til rett tid fra et samordnet tjenesteap- Særskilte utfordringer innenfor det Uavhengig av dette sitter hjemkom- parat. boligsosiale arbeidet er fragmentert munen med et ansvar og et kompe- organisering av kommunens boligsosiale tansebehov vi ser mer utfordrende å Strategier: tjenester, mangel på tilpassede boliger fylle. Kravet til å samordne tjenester A) Forebyggende arbeid vil derfor øke i tiden fremover, også B) Tidlig innsats knyttet til Samhandlingsreformen. C) Et inkluderende miljø D) Samordnede tjenester Det er derfor nødvendig å strukturere arbeidet med disse barna og deres

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 44 og oppfølgingstjenester, lav omløps- 5.3 Lillehammer – hastighet på de kommunale boligene og ansamling av slike boliger i særskilte ­Kulturbyen ved Mjøsa områder. I tillegg er det generelt høye Lillehammers kulturstrategi ble ved- boligpriser i Lillehammer; både ved leie tatt av kommunestyret 30. september Visjon: og kjøp (se kap. 3.9 – Boligutfordringer). 2010. Kulturstrategien er en utdyping Lillehammer skal både nasjo- av kommuneplanen og skal være et nalt og internasjonalt være Kommunestyret vedtok i juni 2011 styringsdokument for kulturutviklin- kjent som kultur- og idrettsby. overordnet prinsipp og fire strategier gen i Lillehammer. Den skal rulleres for Lillehammer kommunes boligso- hvert fjerde år. Strategier: siale arbeid. A) Lillehammers kulturliv skal Dokumentet er bygd opp rundt ti ha reell tilgang til funksjonelle ulike temaområder. Til hvert temaom- og tilrettelagte kulturarenaer Hovedprinsipp: råde er det laget en strategi og forslag B) Lillehammer kommune skal Kommunal bolig til vanskelig- til strategioppnåelse. Gjennomgang og ha en kulturpolitikk som gjør stilte på boligmarkedet skal prioritering gjøres i forbindelse med at alle kan ta del i Lilleham- ordinært være et midlertidig årlig arbeid med kommunens strategi- mers kulturliv tilbud. og økonomiplan og budsjett. C) Lillehammer kommune skal Strategier: Visjonen for strategien er at Lilleham- tilrettelegge for at det frivillige A) Så mange som mulig skal mer skal både nasjonalt og internasjo- kulturlivet kan drive sin virk- hjelpes til å etablere seg i nalt være kjent som kultur- og idretts- somhet aktivt og selvstendig. egen, eid bolig. by. Dette innebærer at i kulturbyen D) Videreføre posisjon som B) Alle som blir tildelt en Lillehammer skal alle ha mulighet til sentrum i Innlandet for profe- kommunal bolig skal ha å delta i, og oppleve kultur. Det skal sjonelle miljøer, festivaler og en egen plan med vekt på være mangfold i tilbudene, noe som kulturinstitusjoner. hvordan de skal komme seg gjøres ved å ha fokus på breddetilbud E) Lillehammers kulturarv skal videre på boligmarkedet, og samt enkelte prioriterte nasjonale/ i størst mulig grad videreføres hvilken bistand de skal motta internasjonale satsinger. En kulturby til kommende generasjoner. fra navngitt tjenesteområde i kjennetegnes ved høy kvalitet, god kommunen for å mestre det. tilgjengelighet med varierte tilbud for Alle leiekontrakter skal være opplevelse og deltakelse. tidsbegrenset. C) De som ikke selv ser seg i stand til og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til å etablere seg i egen bo- lig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. Foto: Jørgen Skaug D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgå- ende plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer.

Foto: Kirsti Hovde

produsent av tjenester 45 5.4 Nærings­strategier 5.5. O­ msorgs­tjenester Hovedmål: • Innbyggerne opplever et tilgjen- for Lillehammer i Lillehammer kommune­ gelig og høyt kvalifisert offentlig ­2011-2020 Lillehammer kommune bruker i dag hjelpeapparat, enten behovet er Lillehammers næringsstrategi 2011- ca. 40 % av det totale årlige driftsbud- behandling, bistand til mestring 2020 ble vedtatt av kommunestyret i sjettet til helse- og omsorgstjenester. ­eller forebygging. september 2011. I årene som kommer skal tjenestene • Det skal ikke være ventetid på dimensjoneres for å møte ytterligere heldøgns pleie og omsorg og eller oppgaver og volumvekst. Skal vi lyk- helsetjenester når kriteriene for Strategier: kes kan vi ikke bare gjøre mer av det slike tjenester er oppfylt. A) Lillehammer som turist-, vi allerede gjør. Vi må også utvikle idretts- og opplevelsesom- nye arbeidsformer og nye måter å løse Hovedstrategier: råde, jfr. regionens mål- enkelte oppgaver på. Det må brukes • Helse- og omsorgstjenestene i Lille- setning om å bli Europas mer ressurser på helse- og omsorgstje- hammer videreutvikles i retning av en ledende region for vinter- nestene i årene som kommer. Det må hjemmetjeneste- orientert tjeneste. sport og opplevelser likevel brukes forholdsvis mye mindre • Tjenestene innrettes for å understøt- B) Lillehammer skal være enn en ren videreføring av dagens te forebygging og tidlig intervensjon «motor» i Oppland innenfor praksis vil innebære. i sykdoms- eller problemforløpene. de kreative kulturbaserte næringer. Kommunestyret vedtok i 2009 en egen C) Videreutvikle IKT-miljøet kommunedelplan for helse- og om- med utgangspunkt i Base sorgstjenestene. Planen angir følgende hovedkurs i årene fram mot 2021: Jørstadmoen og eksiste- rende private og offentlige kompetansemiljø i Mjøsre- gionen. D) Lillehammer skal være et sterkt og attraktivt region- og handelssenter, med et variert og godt privat og offentlig tjenestetilbud til inn- byggere og besøkende. E) Lillehammer kommune skal være en forutsigbar, aktiv tilrettelegger for ek- sisterende og nye nærings- virksomheter. I dette ligger viktigheten av å legge til rette for videreutvikling av eksisterende næringsliv og kompetansemiljøer.

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 46 I tråd med utfordringsbildet vil det Strategier: ” ­senhøsten 2012 foreligge ny helhetlig A) Sikre nødvendig antall døgnplasser i omfang og plan for psykisk helsearbeid og rusomsorg kvalitet. for Lillehammer kommune. B) Sikre nødvendig antall dagplasser i omfang og Balansen mellom, og dimensjonering for gode levekår) til tertiærforebyg- kvalitet. av, tjenester til hjemmeboende og ging (forhindre komplikasjoner og C) Sikre nødvendig tilbud tjenester institusjon har stor betyd- utsette progresjon av sykdom). om tjenester i hjemmet i ning for helheten. Disse tjenestene • Utvidet kommunalt ansvar for omfang og kvalitet (gjelder er store i volum og forvalter en stor behandling og oppfølging av men- alle tjenesteområder som yter andel av tilgjengelige økonomiske og nesker med psykiske lidelser. tjenester til hjemmeboende). personalmessige ressurser. Valgene • Utvidet kommunalt ansvar for be- D) Sikre at helse- og omsorgs­ som gjøres for disse tjenestene vil i handling og oppfølging av alle typer tjenestene videreutvikles som stor grad påvirke hele den kommuna- rusmiddelmisbrukere. attraktive arbeidsplasser. le tjenestekjeden (omsorgstrappa), og • Dimensjonering og utvikling av E) Sikre nødvendig tilbud mulighetene for og evnen til å utvikle behandling og omsorg til et økende i alle ledd av en helhetlig kompetanse og tjenester som samtidig antall med ulik form for demens- demensomsorg i omfang og oppfyller krav til kvalitet og effektiv sykdom. kvalitet og slik at behov for (bærekraftig) drift. • Etablering av kommunalt døgntil- institusjonsplass utsettes så bud for øyeblikkelig hjelp, herunder lenge som mulig. Fireårsperioden vil bli preget av at de eventuell flytting av legevakten til F) Sikre nødvendig tilbud kommunale tjenestene skal videreut- Lillehammer helsehus og etablering innenfor psykiske helsearbeid vikles i tråd med Samhandlingsrefor- av kommunal daglegevakt. og rusomsorg i omfang og men. Lillehammer har sammen med • Omsorgsteknologi. kvalitet. Øyer, Gausdal og Ringebu opprettet • Videreutvikling og utvidelse av re- G) Sikre nødvendig tilbud til en felles samhandlings- og utviklings- habiliterings- og habiliteringstilbud. utviklingshemmede i omfang enhet, som skal ha en pådriver- og • Systematisering av brukermedvirk- og kvalitet. samordningsrolle i dette arbeidet. Skal ning og brukerstyring. kommunene evne å fremstå som ro- • Informasjonsstrategi internt (alle ni- H) Utvikle selvorganisert buste og likeverdige med helseforeta- våer) og eksternt (samarbeidspartnere selvhjelp som et tilgjengelig kene i utvikling av «den nye helhetlige og befolkning) for tjenester i endring. og naturlig tilbud helsetjenesten», vurderes det som I) Tilpasse tjenester, systemer, nødvendig med interkommunal sam- I tråd med utfordringsbildet vil det rutiner og organisasjon til handling. Kommunenes utfordringer senhøsten 2012 foreligge ny helhetlig Samhandlingsreformen, nytt er både knyttet til generell tjenesteut- plan for psykisk helsearbeid og rusom- lovverk og nye oppgaver vikling, inklusive folkehelsearbeid og sorg for Lillehammer kommune. Tidlig alle typer forebygging, og til utvidet i kommende fireårsperiode er det også ansvar for flere pasientgrupper i alle behov for gjennomgang og revisjon av aldersgrupper. Noen eksempler på gjeldende plan for demensomsorgen, områder hvor kommunene blir spesi- spesielt med sikte på utvikling av et elt utfordret i planperioden: differensiert og helhetlig tilbud til • Tidlig innsats og forebygging i unge demente og deres familier. spennet fra folkehelsearbeid (tiltak

produsent av tjenester 47 www.dialecta.no Foto: Jørgen Skaug

Foto: Esben Haakenstad Foto: Jørgen Skaug Jørgen Foto:

Lillehammer kommune, Postboks 986, S­torgata 51, 2626 Lillehammer, Telefon 61 05 05 00, Faks 61 05 05 21, Kommunenr 0501

Åpningstider: 8:00 - 16:00

E-post: ­[email protected] Foto: Jørgen Skaug Jørgen Foto:

Strategi- og økonomiplan 2013 – 2016 48