Inn3010 - Masteroppgave

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Inn3010 - Masteroppgave Høgskolen i Lillehammer/ Avdeling for samfunnsvitenskap Master i innovasjon og næringsutvikling INN3010 - MASTEROPPGAVE Omgivelsesfaktorer for næringsutvikling i Lillehammerregionen - en studie av muligheter og begrensninger for utvikling av næringslivet i Lillehammerregionen med utgangspunkt i prosjektet ”Vintersportsregionen Lillehammer” Innlevert: 30. mai 2008 Kandidat: Tor Heggelund Omgivelsesfaktorer for næringsutvikling i Lillehammerregionen FORORD Denne masteroppgaven er en studie av næringsomgivelser i Lillehammerregionen, og markerer slutten på et masterstudie i innovasjon og næringsutvikling ved Høgskolen i Lillehammer/Avdeling for samfunnsvitenskap (HiL/ASV). Oppgaven har et omfang på 45 studiepoeng. Alle vurderinger og analyser som gjøres i denne oppgaven er basert på sekundærdata fra Statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå, primærdata innsamlet i en nettbasert spørre- undersøkelse samt syv kvalitative intervjuer. Presentasjonen av disse dataene er ute- lukkende gjort med bakgrunn i egen bearbeiding og fortolkning, og står derfor kun for min regning uten at andre kilder kan gjøres ansvarlige for innholdet. Temavalget er motivert ut fra et ønske om å få økt kunnskap om det regionale næringslivet i den regionen jeg bor og arbeider. Hva kjennetegner det? Hvilke kvaliteter har det? Hvordan har det utviklet seg? I tillegg har jeg hatt en ambisjon om å få anvendt teori- begreper i en analyse som kan være interessant for andre enn meg selv. Derfor har det gitt en ekstra motivasjon å kunnet knytte oppgaven opp mot prosjektet ”Vintersportsregionen Lillehammer”. Oppgaven har bidratt til mer innsikt i etablerte næringsstrukturer og omgivelsesfaktorer i regionens næringsliv, og gir innspill til det videre arbeidet i prosjektet med å utvikle regionen til Europas mest komplette vintersportsregion. Å gjennomføre en masteroppgave er en lang prosess, og krever besluttsomhet og konsentrasjon helt til målstreken kan krysses. Min oppgave er skrevet i løpet av syv måneder, ved siden av full jobb. Den har krevd lange arbeidshelger og tidlige morgener, og har ofte måttet få forrang før mine nærmeste. Takk til dere hjemme for deres tålmodighet og støtte! Jeg vil også rette en spesiell takk til min veileder professor Tor Selstad for gode innspill, som bidro til at jeg kom i mål til avtalt tid. Jeg ønsker god lesing! Lillehammer, den 28. mai 2008 Tor Heggelund Side 2 av 139 Omgivelsesfaktorer for næringsutvikling i Lillehammerregionen SAMMENDRAG Porters diamantmodell har fått stor anvendelse innen både økonomisk teori og nærings- politikk, og gir en enkel pedagogisk forståelsesramme for komplekse sammenhenger. Porters overordnede idé er at kvaliteten på omgivelsene rundt en bedrift er utslagsgivende for bedriftens konkurransedyktighet, og at bedrifter vil klynge seg i land eller regioner hvor disse kvalitetene er best. Min hovedproblemstilling i oppgaven er å kartlegge de omgivelsesfaktorene i Lillehammerregionen som kan hemme eller stimulere framveksten av næringsklynger i regionen. Jeg har benyttet Porter diamantmodell for å analysere næringslivet i Lillehammerregionen sett i et klyngeperspektiv. Oppgaven skal besvare to forskningsspørsmål: 1. Hvilke klyngetrekk kan identifiseres i regionens næringsliv, og er noen av disse trekkene mer dominerende enn andre? 2. Hvordan kan ”Vintersportsregionen Lillehammer” utnytte kvalitetene i regionens næringsliv til å oppnå sin overordnede målsetting? Lillehammerregionen har et konkurransedyktig næringsliv, som er forårsaket av en gunstig sammensatt næringsstruktur med mange vekstnæringer. Regionen har en majoritet av små- og mellomstore bedrifter i sin næringsstruktur, som i seg selv er en gunstig indikasjon på at det mulig å skape dynamiske næringsklynger. De fleste bedriftene i Lillehammerregionen befinner seg hovedsaklig i konkurranseintensive markeder, og dette har bidratt til en høy grad av samarbeid. Min undersøkelse viser at mange bedrifter har innledet samarbeid, de fleste i reiselivsdestinasjoner eller i regionen. Et flertall oppgir at samarbeidet har gitt et bedre driftsresultat for bedriften. Undersøkelsen tyder også på at regionen har offensive og optimistiske bedrifter. I alle bransjene har et flertall av bedriftene konkrete vekststrategier, og det tyder på at bedriftene forventer en framtidig vekst i sine aktuelle markeder. Et flertall av bedriftene har markeds- rettede differensieringsstrategier, som innebærer kundetilpassede produkter og tjenester. Et flertall av bedriftene har vekststrategier, og ønsker å kapre andeler i det regionale markedet. Dette vil kunne gi følger for samarbeidsforholdene. Lillehammerregionens næringsliv benytter seg i større grad av nasjonale enn regionale underleverandører, men med unntak av én bransje har bedriftene god tilgang på kompetent arbeidskraft, kompetanse og kapital i regionen. Side 3 av 139 Omgivelsesfaktorer for næringsutvikling i Lillehammerregionen Næringslivet benytter i liten grad offentlige aktører for å tilegne seg ny kompetanse. Det meste av bedriftenes kompetanseoverføring skjer mellom kunder og leverandører eller mellom konkurrenter, og i liten grad gjennom andre etablerte nettverk. Det er også en generelt negativ innstilling til ytelsen fra de offentlige aktørene for næringsutvikling. Spørreundersøkelsen viser at ingen bedrifter mener at deres ytelser er gode eller meget gode, og bedriftene mener de offentlige virkemiddelaktørene framstår som fragmentert i markedet. Undersøkelsen har avdekket et svært negativt kulturinntrykk blant bedriftene i Lillehammerregionen. Den gjengse oppfatningen er at Janteloven dominerer, og bedriftene mener at det ikke finnes noen kultur for nyskaping og innovasjon i regionen. Suksess- historiene kommer ikke frem, og det gis ingen anerkjennelse for gode resultater. Under- søkelsen viser videre at det er et visst innovasjonsnivå blant bedriftene, men at det er store bransjemessige forskjeller. I forhold til mitt siste forskningsspørsmål gjennomgår jeg hvordan ”Vintersportsregionen Lillehammer” kan utnytte styrkene i næringslivets omgivelsesfaktorer. Prosjektet bør ha et verdikjedeperspektiv for å involvere en større bredde av næringslivet. En høy samarbeids- grad blant bedriftene som er grunngitt i ønsker om å utvikle kompetanse er et godt grunn- lag for å involvere bedrifter i ulike delprosjekt. Prosjektet er godt kjent blant bedriftene, og det er i tillegg imøtesett med store forventinger. Dette gir bedre forutsetninger for suksess enn tidligere forsøk, som har vært mer konsentrert til reiselivsbransjen. Prosjektet må komme på banen for å knytte eksisterende kompetansenettverk sammen, og stimulere til at bedriftene i regionen i større grad drar ut for å lære av andre bedrifter. Videre må det også bidra til at de offentlige aktørene synliggjøres, slik at bedriftene i større grad kan benytte deres tjenester. Prosjektet kan også være viktig for å endre den negative regionale kulturen. Til slutt i oppgaven gjør jeg noen tanker om hvordan ”Vintersportsregionen Lillehammer” bør organiseres for at regionen skal sikres varige gevinster etter at prosjektet er terminert. Jeg tar her til orde for en tilsvarende organisering som i naboregionen Gjøvik, hvor bedriftene og kommunene i fellesskap har finansiert og organisert et næringsråd for hele regionen. Side 4 av 139 Omgivelsesfaktorer for næringsutvikling i Lillehammerregionen ABSTRACT With the introduction of the Diamond Model for clusters in 1990, Michael Porter developed a logic framework for defining the competitive strenght for a nation. His research revealed that nations with clusters of interconnected companies, specialized suppliers, demanding international customers and supportive private and public organizations were far more competitive than others. During the 1990’s, Porter developed the model into regional conditions to analyze why some regions had growth in employment and competitiveness. In this master thesis, I have used the diamond model to analyze the competitive strenght of the Lillehammer region in Norway. The subject of my thesis is to examine the cluster conditions and innovation activities within the regions business and trade. My data analysis is based on secondary data from Statistics Norway1, a web survey from the companies in the region and seven qualitative interviews with representatives from private companies and public organizations. My analysis confirms a region with high-competitive branches, and developed cluster conditions. The Lillehammer region has markets with high competition among many companies, impelling companies to a high level of cooperation. The companies find most of their subsuppliers, employees and financial suppliers in the Lillehammer region. A majority of the companies have differentiated market strategies, also seeking market growth in the foreign market. The region has many public business offices, offering a wide range of services. My survey reveals that a majority of the companies find the public services unsatisfactory and poorly coordinated, and tend to use their supplier or customer networks to obtain new competencies. The thesis conclude that the region has a challenge in turning a negative culture. A vast majority regard the culture as being non-supportive to winners, and an obstacle for entrepreneurship and innovation. This impression is partially confirmed in the survey, showing that the most branches have a moderat innovation level. 1 The Public Norwegian Statistics Centre Side 5 av 139 Omgivelsesfaktorer for næringsutvikling i Lillehammerregionen INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING................................................................................................
Recommended publications
  • Lillehammer Olympic Park
    LILLEHAMMER OLYMPIC PARK Olympic City: Lillehammer Country: Norway Edition of the Games: 1994 Winter Olympic Games Preliminary remarks As you may have seen, two governance cases are dedicated to Lillehammer. Reasons that support this choice are twofold. First, Lillehammer hosted two editions of the Games. If the latter built upon the former to deliver great Games, it also produced its own legacy and consequently, structures to deal with it. Second, as legacy is about both venues and facilities at one side and education, knowledge transfer and experience sharing at the other side, two different cases were necessary to encompass various ways Lillehammer manages its Olympic legacy(ies). Inherited from the 1994 Games, the Lillehammer Olympic Park is a structure run by the municipality of Lillehammer that takes care of the majority of Olympic venues and events. The Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre is an emanation of the Norwegian Sports Federation and Olympic and Paralympic Committee and is a direct legacy of the YOG. Obviously, many bridges and crossovers exist between these structures and collaboration and common understanding are key. The big picture also encloses the Norwegian Top Sports Centre of the Innland region dedicated to elite athletes (Olympiatoppen Innlandet), the University, the Olympic Legacy Studies Centre as well as the remaining Olympic venues run by other municipalities or private companies. With all these partners involved in managing Lillehammer’s Olympic legacy, clusters (venues, events, training, research, etc.) facilitate organisation and legacy management. Toolkit: Keeping the Flame Alive – Lillehammer Olympic Park 1 World Union of Olympic Cities 2019 HOW LEGACY GOVERNANCE STARTED IN LILLEHAMMER Since 1990 Lillehammer & Oppland https://www.olympiaparken.no/en/ • • • WHEN WHERE WEB ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… “The XVII Winter Olympics did not exist.
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA- Rapportering 2006
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2006 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp ved Kongsvinger: filuttrekk for KOSTRA- NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 rapportering, regnskap Telefaks: 62 88 50 30 Oktober 2006 E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er åttende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • Kunnskapsgrunnlaget Høringsutkast 02.06.2015
    Klima- og miljøplan 2015-2024 Kommunedelplan for miljø med hovedtema klima og energi Kunnskapsgrunnlaget Høringsutkast 02.06.2015 1 Innholdsfortegnelse Klima .................................................................................................................................................................... 4 Klimagassutslipp .......................................................................................................................................................... 4 Klimaendringer og konsekvenser i Lillehammer ............................................................................................ 5 Energi ................................................................................................................................................................... 8 Energiproduksjon i Lillehammer ........................................................................................................................... 8 Energibruk – Lillehammersamfunnet ............................................................................................................... 10 Energibruk – offentlige bygg ................................................................................................................................ 14 Areal- og transportplanlegging ................................................................................................................ 18 Arealbruk på kretsnivå ..........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Hyttebrukerundersøkelse På Sjusjøen 2010/2011
    Forskningsrapport nr. 153 / 2012 Research report no. 153 / 2012 HYTTEBRUKERUNDERSØKELSE PÅ SJUSJØEN 2010/2011 Av Thor Flognfeldt Kr. 200,- ISSN 0806-8348 ISBN 82-7184-348-6 Alle synspunkter står for forfatterne sin regning. De må ikke tolkes som uttrykk for oppfatninger som kan tillegges Høgskolen I Lillehammer. Denne artikkel kan ikke reproduseres - helt eller delvis - ved trykking, fotokopiering eller på annen måte uten tillatelse fra forfatteren. Any views expressed in this article are those of the authors. They should not be interpreted as reflecting the views of Lillehammer University College. This article may not be reprinted in part or in full without the permission of the author. Thor Flognfeldt, førsteamanuensis, Høgskolen i Lillehammer HYTTEBRUKERUNDERSØKELSE PÅ SJUSJØEN 2010/2011 Dette er den tredje undersøkelsen om bruk av hytter på Sjusjøen i Ringsaker kommune. Dette er landets største konsentrasjon av fritidshus. De tidligere undersøkelsene fant sted i 1992 og 2004 og har blitt hyppig brukt i arbeidet med å utvikle reiseliv, i dag mest basert på det som eiere av 4.000 hytter etterspør. Stikkord: Hytter/fritidshus, hytteeiere, forbruk, aktivitets- og servicebehov, Sjusjøen i Ringsaker. Study of usage of Second Homes at Sjusjøen, municipality of Ringsaker, Norway This report is the third study among recreation home owners at the Sjusjøen area, munipality of Ringsaker, Norway. Sjusjøen is the largest second home area in the country. More than 4.000 cabins are located in this area. The previous studies took place 1992 and 2003 and the findings have been utilized by municipally and landowners for providing a services and activities to those visiting their second homes and other tourists.
    [Show full text]
  • FIS Nordic Combined World Cup Lillehammer (NOR) 04.12.2020 - 06.12.2020
    FIS Nordic Combined World Cup Lillehammer (NOR) 04.12.2020 - 06.12.2020 Contact information Organiser contact information Phone General: +47 61054200 E-mail General: [email protected] , Entries: [email protected] , Accommodation: [email protected] Address Lillehammer Olympiapark AS, Nordsetervegen 45, 2618 Lillehammer, Lillehammer Website http://www.worldcuplillehammer.no/ Social media http://www.facebook.com/WCLHMR/ Officials FIS Technical Delegate Robert Krautgartner (AUT) Faustyna Malik (POL) General Secretary Fanny Horn Birkeland (NOR) +47 95 27 27 29 [email protected] o Covid-19 Coordinator Per Olav Andersen (NOR) +47 918 86 082 per.olav.andersen@olympiaparken .no Accommodation Bente Laugen (NOR) +47 480 74467 [email protected] Transportation Lars Erik Sønsteli (NOR) +47 916 38 609 [email protected] Finances Silje Botnen Solbakken (NOR) +47 476 20 321 [email protected] Chief of Competition Jørn Bekkelund (NOR) +47 957 58 568 [email protected] Wax Cabins SJ: Asgeir Bjerke (NOR) +4748143990 [email protected] Wax Cabins CC: Odd Magne Tuterud (NOR) +47 95 487 518 [email protected] e.no Event schedule Event schedule (LOC times) 03.12.2020 Event Location Races 10:00 Official Training CC Birkebeineren Skistadium 4 Dec - WC Women's GUN FIS Nordic Combined World Cup Lillehammer (NOR) 04.12.2020 - 06.12.2020 12:00 Team Captains’ Meeting Digital TCM, link will be provided by mail. 4 Dec - WC Women's GUN 5 Dec - WC Women's GUN
    [Show full text]
  • Gudbrandsdalen SUMMER 2017 SUMMER
    YOUR GUIDE TO Lillehammer and Gudbrandsdalen SUMMER 2017 SUMMER GUDBRANDSDALEN AND LILLEHAMMER SUMMER 2017 1 Foto: Kirsti Hovde Hovde Kirsti Foto: Create your experience. Visit Lillehammer and Gudbrandsdalen in sum- Hanslien Asmund Foto: mer, and you will find a region bursting with ad- seums, indulge in local cuisine, and discover the ventures just waiting to be explored – whether enchanting Peer Gynt and other cultural events. you visit with your children, your loved one, or good friends. Looking for a challenge? Try Birken, Furusjøen Rundt, or one of the other races. In this brochure, For families, this is a unique experience. Adven- you will find a diverse selection of summer activ- ture parks and attractions provide entertainment ities in the region. for both young and old, and you are within easy reach of a plethora of outdoor activities such as For further info, please visit rafting, cycling, horseback riding, and hiking – to www.lillehammer.com. mention but a few. Enjoy summer – the way you like it. Welcome! Also highly recommended are the many cultural experiences the region has to offer. Visit the mu- Ove Gjesdal, Tourism Manager FamilyLillehammer and Gudbrandsdalen offer a rangefriendly of family-friendly activities and adven- tures, and also a wide choice of accommodation where children are welcome and well catered for. Content Foto: Ian Brodie Ian Foto: THE VERY YOUNG THE IN-BETWEEN THE OLDER Welcome to our region > 04 Top 10 recommended trips > 06 The best of culture > 07 Out and about > 08 What’s on & when? > 12 #visitlillehammer Lillehammer Tourist Office Activities > 20 Jernbanetorget 2, 2609 Lillehammer Tel: +47 61 28 98 00 | [email protected] Culture > 26 Share your images and holiday memories with Sporty > 36 us at #visitlillehammer.
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2007 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp Kongsvinger: ved filuttrekk for NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 KOSTRA-rapportering, Telefaks: 62 88 50 30 regnskap. E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Oktober 2007 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er niende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • Fil Luge Media Guide 2016/2017
    HAUPTSPONSOREN DER FIL FILLUGE MEDIA GUIDE 2016 / 2017 MAIN SPONSORS OF THE FIL LUGE MEDIA GUIDE 2016/2017 Fédération Internationale de Luge de Course Internationaler Rennrodelverband International Luge Federation FIL HAUPTSPONSOREN DER FIL MAIN SPONSORS OF THE FIL PARTNER DER FIL PARTNERS OF THE FIL Titelfotos / Cover photos: FIL(1), Wolfgang Harder(1), Dietmar Reker(2) FIL Medien Guide 2016-2017 aktuell_105x205 24.10.16 11:11 Seite 3 FÉDÉRATION INTERNATIONALE DE LUGE DE COURSE INTERNATIONALER RENNRODELVERBAND INTERNATIONAL LUGE FEDERATION FIL BÜRO - FIL OFFICE Rathausplatz 9 TEL: (49.8652) 669 60 83471 Berchtesgaden FAX: (49.8652) 669 69 Germany e-mail: [email protected] Internet: http://www.fil-luge.org Facebook: facebook.com/FILuge Twitter: @FIL_Luge Instagram: @FIL_Luge #FILuge #LugeLove PUBLISHER: Printshop: WIGO-Druck Bad Ischl, Austria Fédération Internationale de Luge de Course, FIL TEAM: Harald Steyrer - Layout, Babett Wegscheider FIL LUGE MEDIA GUIDE 2016/2017 3 FIL Medien Guide 2016-2017 aktuell_105x205 24.10.16 11:11 Seite 4 Inhaltsverzeichnis GELEITWORT6 DES PRÄSIDENTEN.................... 6 KUNSTBAHN Sportkalender 2016 - 2017 ............................................................. 8 Kurzausschreibungen Wettbewerbe 2016 - 2017 .......................... 15 Internationale Rennrodelordnung (IRO) Änderungen ...................... 34 Ergebnisse Weltmeisterschaften 2016 ............................................. 42 Ergebnisse U23-Weltmeisterschaften 2016 .................................... 49 Ergebnisse Olympische
    [Show full text]
  • Årsmelding Lillehammer Næringsforum 2014
    Foto : Arne Hove-Ødegård Årsmelding Lillehammer Næringsforum 2014 LILLEHAMMER NÆRINGSFORUM 2014 1. Sammendrag. Lillehammer Næringsforum ble formelt etablert på medlemsmøte 08.02.99. På etableringstidspunktet var det 90 medlemmer. Lillehammer Næringsforum har vært i kontinuerlig drift siden etableringsåret og 2014 var således næringsforumets 15. driftssesong. Pr. 31.12.2014 har 81 virksomheter betalt kontingent for 2014, som er en økning på 2 fra 2013. Det har vært holdt 4 medlemsmøter. Styringsgruppa har hatt 2 møter for å planlegge temaer for medlemsmøtene 2014, evaluere aktiviteten driftsåret 2013 og diskutere forumets generelle drift. Lillehammer Næringsforum hadde i 2014 inntekter på kr. 113 518,62 og kostnader på kr. 56 797.- (ref. kommentar til regnskapet). Forumets kapital pr. 31.12.2014 er kr. 123 518,62. Etter at Stiftelsen ”Sammen for Lillehammer” ble nedlagt i 2007 har Lillehammer Næringsforum vært drevet som et selvstendig prosjekt. 2. Organisering av Lillehammer Næringsforum. Styringsgruppa for Lillehammer Næringsforum har for driftsåret 2014 vært: Bjørn-Arne Branden repr. for Lillehammer Industriforening Dag Høiholt-Vågsnes repr. for Lillehammer Landbruk Lillehammer Håndverkerforening Aud Hulberg repr. for handelsnæringen oppnevnt av Lillehammer Handelsstandsforening Strandtorget Senterforening (leder) Irene Thorsplass repr. for Lillehammer kommune Torbjørn Auflem repr. for reiselivsnæringen oppnevnt av Visit Lillehammer AS Mette Villand Reichelt repr. for høgskole- og forskningsmiljøet oppnevnt av Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning Styringsgruppas leder har vært Aud Hulberg. Daglig leder i Lillehammer Kunnskapspark AS (LKP), Bjørn Nørstegård, har vært prosjekt- og møteleder for forumet. Sekretariatet har vært enheten Næring, innovasjon og utvikling i Lillehammer kommune v/Arne Hove-Ødegård og Eirik Haagensen. Styringsgruppas representanter er oppnevnt i prinsippet for 2 år, men oppnevnende miljøer står fritt til å velge sine repr.
    [Show full text]
  • Merkevaren Norge Hvorfor Og Hvordan ?
    Merkevaren Norge Hvorfor og hvordan ? Anne-Mette Hoel Oslo, 24. januar 2019 Eksportbildet Vi taper oljeinntekter og har en svært sårbar økonomi (her sammenlignet med Sverige) Kilde: Harvard Economic Complexity Index. 2 6 mulighetsområder hvor Norge har konkurransefortrinn Ren energi Bioøkonomi Helse og velferd Foto: Ø. Halvorsen Havnæringene Smarte samfunn Kultur og reiseliv Foto: bestdesigns Våre konkurransefortrinn harmonerer med hva verden etterspør Statsministeren gir nytt oppdrag til Innovasjon Norge 1) Synliggjøre norske grønne løsninger for økt eksport 2) Flere samhandlingsarenaer 3) Tydelig kommunikasjon 4) Styrket vertskapsattraktivitet Skal skje i samarbeid med privat næringsliv. Erna Solberg, NHOs Årskonferanse 5.1.17 Utvikling av merkevarestrategi og ønsket posisjon Nasjonale merkevarer gir merverdi ! Kilde: dailytech.com Norge – slik verden ser oss Global nullpunktsmåling 2016 Intervjuer med 225 næringslivsledere i 17 land Nøkkelvariable som er kartlagt i undersøkelsen Top-of-mind Forventninger Om Norge Som menneske Samfunnsmodell Næringsliv Økonomi/arbeidsliv Kultur og væremåte Næringslivet – generelt Positivt Mindre positivt • Verdensledende nisjeaktør • Har bare dyre produkter (olje, maritim, sjømat) • Tenker ikke massemarked • Teknologisk og FoU-tunge • Lite fleksibilitet kvalitetsprodukter • Lav grad av kunde- og • Lager avanserte prototyper markedsorientering • Dårlige på markedsføring og kommunikasjon Men de sier også at…. “ Norway takes sustainability seriously Merkevaren Norge skal utnytte BÆREKRAFT som konkurransefortrinn for økt verdiskaping SIDE 2 We aim to be a PIONEER in finding solutions to the world's economic, social and environmental challenges 13 Pioneering 01.02.2019 sustainability Ønsket posisjon Equinor © Ønsket posisjon vil gjøre Norge attraktiv i forhold til alle målgrupper Export Invest in Visit Norway Norway Norway Ønsket posisjon setter retning En ønsket posisjon er ikke noe Norge HAR, men noe vi må TA gjennom bevisst og systematisk merkevarebygging.
    [Show full text]
  • 2015 ORD Masteroppgave Kjell Tore Våle.Pdf (6.277
    Kjell Tore Våle Hvorfor er det ingen private eiendomsinvestorer som eier en Bob- og skeletonbane? Lønnsomhet av OL - anleggene etter Lillehammer 1994 Masteroppgave i Eiendomsutvikling og forvaltning, NTNU Trondheim, juni 2015 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og billedkunst Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning Forord Dette er en avsluttende masteroppgave i det 2-årige masterprogrammet Eiendomsutvikling og forvaltning på NTNU. Masterprogrammet har hatt en veldig god oppbygning av ulike fagretninger med spennende forelesninger og engasjerte forelesere. Det er blitt brukt en stor del av fagstoffet og det hadde vært vanskelig å løse problemstillingen i denne oppgaven om ikke jeg hadde denne tillærte kunnskapen fra studiet. Jeg har bakgrunn som samfunnsøkonom fra Handelshøyskolen BI, så oppgaven har en økonomisk vinkling på et eiendomsrelatert spørsmål. Det har i 2014 vært mye skriverier i mediebildet om OL i Oslo 2022. Det ble på høsten 2014 bestemt av den sittende regjeringen at søknaden skulle trekkes. Hvorfor Norge ikke ønsket å arrangere OL har ulike svar avhengig av hvem man spør, men to av aspektene er naturlig nok de økonomiske kostnader og etterbruken. Det er med denne oppgaven derfor ønskelig å bidra med noen betraktninger på dette området. Min tanke er at man burde se til fortiden for å kunne se inn i fremtiden, så Lillehammer OL ´94 er valgt som utgangspunkt. Problemstillingen som er formulert er: Hvor lønnsomt vil det være for en kommunal eiendomsinvestor å drifte og eie et OL-anlegg? For å kunne besvare dette spørsmålet er det blitt gjennomført intervjuer med daglige ledere av OL-anlegg og analyse av 63 årsregnskap fra de tre kommunale foretakene i henholdsvis Lillehammer, Hamar og Gjøvik.
    [Show full text]
  • Oslo2022 Overordnet Miljøstrategi for Mulighetenes Region (OL-Kommunene I Oppland)
    Lillehammer miljø Environment Lillehammer Oslo2022 Overordnet miljøstrategi for Mulighetenes region (OL-kommunene i Oppland) Øyer Ringebu Lillehammer Mulighetenes region Oslo2022 Lillehammer 2016 2013 Inge Aarhus 12. juni 2013, rev 28.6, 1.8. 2 Innholdsfortegnelse Forord Forvaltningsstrategier 1. Miljøvisjon, overordnede ambisjoner og miljø- og bærekraftsmål 2. Føringer fra byrådet i Oslo 3. Konseptuelt grunnlag og avgrensning av miljøstrategiens omfang 4. Ansvar i egen virksomhet 5. Forholdet til samarbeid og partnere 6. Lillehammer 2016 som arena for utprøving av miljøverktøy 7. Premissdokumenter 8. Klimapåvirkning 9. State of the art 10. Verktøykassa 11. Implementering 12. Budsjett/Miljøtiltakskostnader Handlingsdel 13. Handlingsplan for miljø og bærekraft i Mulighetenes region Om å oppfylle samfunnskontrakten i det offentlige planverket. Bruk av miljøstyringsverktøy Nybygg, rehabilitering/oppgradering og temporære konstruksjoner Arrangementene Transport Avfallsbehandling og ressursbruk Rapportering, evaluering og «outreach» 14. Prosjektidéer 1. Miljøverktøykasse 2. Deltakerlandsbyen – Byggemoduler i tre 3. 100 % fornybar energi 4. Avfall – 0-visjon 5. Klimanøytrale transportløsninger 6. Grønne arrangementer – ISO 20121 7. Hvit vinter Etterord Vedlegg 1: Prosjektidéer Vedlegg 2: Kort miljøstatus i regionen, has anleggseierne og hos noe utviklingsaktører Vedlegg 3: Noen referanser henvisninger og kontakter i det videre arbeidet Lillehammer miljø [email protected] Juni 2013 3 FORORD Oslo2022 med alpine øvelser samt bob- og aking
    [Show full text]