DOCSLIB.ORG

Bygger Fundament for En Grønn Framtid Østfold Energi 1988–2019 Bygger Fundament for En Grønn Framtid Roger Prang (Red.)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bygger Fundament for En Grønn Framtid Østfold Energi 1988–2019 Bygger Fundament for En Grønn Framtid Roger Prang (Red.) Roger Prang Roger Prang (red.) Tommy Fredriksen Bygger fundament for en grønn framtid en grønn for Bygger fundament Østfold Energi 1988–2019 Bygger fundament for en grønn framtid Østfold Energi 1988–2019 Bygger fundament for en grønn framtid Roger Prang (red.) Tommy Fredriksen Roger Prang (red.) Tommy Fredriksen Østfold Energi 1988–2019 Bygger fundament for en grønn framtid «Østfold Energi 1988–2019. Bygger fundament for en grønn framtid» © Østfold Energi AS, Kalnesveien 5, 1712 Sarpsborg Roger Prang har hatt ansvar for tekst, billedredaksjon og prosjektledelse i samarbeid med Tommy Fredriksen. Design: Tomas Friberg, Storybold AS, Moss Omslagsbildet av Brekke kraftstasjon er tatt av Sverre Jarild. Forsatsbildet er tatt av Martin Li. Baksatsbildet fra Tellenes er tatt av JS Norge. Bildet på motstående side er tatt av Leif Hauge. Selskapets navn, opprinnelig Østfold Kraftforsyning, har vært forandret to ganger. Det skjedde første gang i 1988 da de kommunale elverkene ble tilsluttet og selskapsbetegnelsen ble Øst- fold Energiverk A/S. Fra 1997 ble navnet endret til mer håndterlige Østfold Energi AS. I denne boka benyttes gjennomgående «Østfold Energi» som selskapsnavn, bortsett fra i sammenhen- ger der det er naturlig å bruke betegnelsen som gjaldt på det aktuelle tidspunktet. ISBN: 978-82-995016-3-7 Sarpsborg 8. august 2019 Motstående side: Baard Norstrand fra Uniprotect t.v. og Finn Gram fra Østfold Energi inspiserer trykksjakten i Borgund etter rehabiliteringen i 2011. | 5 6 | Østfold Energi 1988–2019 Innhold 8 Forord 10 Ole Haabeth: – Har betydd mye for fylket vårt 12 1974–87: Borgund Kraftverk og Østfold Kraftforsyning var grunnmuren 16 Nils Bjørnebekk beredte grunnen for Østfold Energi 25 Sven og Arnt legendariske skikkelser 34 – Borgund er selve juvelen i kronen 46 Finn Gram: – Har hatt et godt yrkesliv i Borgund 52 Bjørn Røvik: – Viktig å måle seg mot de beste 60 Sikret seg Bøvra-rettigheter – så ble vassdraget fredet 62 Tapte kampen om billig kraft fra Tokkeverkene 65 Energiøkonomisering på dagsordenen fra 1980 68 Fylkeskraft Østlandet og EuroKraft Norge 70 1988–95: Energiloven snudde opp ned på kraftforsyningen 80 Kraftproduksjon og -handel har utgjort kjernen 86 Nettvirksomheten gjennomgikk store forandringer 98 Tillitsvalgte tett på prosessene 100 «Snille abonnenter» skulle bli «krevende kunder» 111 Rettssakene mot Fredrikstad preget samarbeidsklimaet 116 «ØSEN» viktig bindeledd og informasjonsorgan 118 «Industri i det grønne» 122 Einar Hope: Den viktige energiloven – bakgrunn, utvikling og status 132 Lærlingebedrift i særklasse 134 1996–2003: Prosjektene florerte – never a dull moment! 144 Egil Arntsen toppsjef i en hektisk tiårsperiode 150 Madeleine og Mette – dyktige kvinner i ledelsen 158 Blant de første med elbiler 160 Feilberegnet interessen – sparetilbud vakte kritikk 163 Logoen «SOLFANGEREN» symbol på fornybar energi 167 Egen hjemmeside fra 1997 170 Nytt kundesystem kostet dyrt 172 Utlendingene ville lære om et fritt kraftmarked 174 To forsøk på å overta Hafslunds kraftstasjoner 178 Pasvik-bud ble ikke godtatt 180 ElTele Østfold litt på siden, men ga god avkastning 182 Pål Sandnes energisk og kunnskapsrik «kraftmann» 186 Kommuner som kremmere, tjente godt på elverkssalg 190 Østfold Energi-selskaper brikker i et europeisk spill | 7 192 2004–12: Prisene skapte optimisme – store investeringer 194 Rolf M. Gjermundsen satt i ledelsen gjennom 22 år 200 Norsk Grønnkraft rendyrket småkraftområdet og lyktes 205 Egil Ullebø var en erfaren og dyktig styreleder 210 Østfold Energi satset på «grønn elektrisitet» 212 Allsidige Øivind Utne var den første i selskapet 216 Omfattende eiendomssalg 219 Engasjerte seg sterkt under «hjemfallssaken» 222 Varmevirksomheten gir kortreist energi til Østfold 229 Sarpsborg Energigjenvinning – god idé som ble sviktet av markedet 234 Vindkraft i motvind ble snudd til en suksess 240 Olav Rommetveit løftet vindkraft til en suksess 246 Kjøpet av Siso og Lakshola var en kjempeinvestering 250 Tommy Fredriksen selskapets innsiktsfulle strategimann 254 Rygge sivile lufthavn ble kostbar 256 Har hatt mange statsråder på besøk 260 2013–17: Prisfall og en tøffere økonomisk virkelighet 262 Leverte Stuvane tilbake til Lærdal kommune 265 Har gitt vesentlige bidrag til regional utvikling 268 Gode samarbeidsprosesser blant selskapets eiere 274 Fire milliarder i utbytte til Østfold Energi-eierne 278 Endringer i eierskapet fra 2020 280 I Torpers økonomiavdeling er det «ordning och reda» 284 Avdelingen for økonomi, finansiering og risikostyring 287 Avdelingen for krafthandel 288 Fra Sarpsborg til Hanoi 290 Engsmyr og Øren viktige tillitsvalgte i Østfold Energi 297 IT-avdelingen 298 2018 og framover: Klar for klimaomstilling – gode framtidsutsikter 300 – Vi har et stort og viktig samfunnsoppdrag 306 Samfunnsregnskapet for 2018 308 Norsk kraftforsyning er en høyt skattet bransje 312 Kullkraft setter kraftprisen i det nordiske markedet 314 Østfold Energi-kulturen – den sitter i veggene 317 HR-avdelingen 318 Hvor ble det av elverket? 322 Samfunnsaktør på mange områder 336 Mange flotte anlegg som leverer fornybar energi 344 Styrer og administrativ ledelse 351 Merkeår 1988–2019 8 | Østfold Energi 1988–2019 Forord I november 2017 fikk jeg en forespørsel fra Østfold Energi om å lede arbeidet med å oppdatere selskapets historie for de seneste 30 årene. Forespørselen vakte skrekkblandet fryd. I perioden 1996– 2011 var jeg informasjonssjef i Østfold Energi og har dermed mye av stoffet under huden. På den annen side kan det med en slik bal- last være vanskelig å behandle stoffet med nødvendig distanse. Om det har lyktes, får andre vurdere. Det har vært interessant å reflektere over rekken av beslutnin- ger og begivenheter som har funnet sted i perioden. Mens andre store vertikalt integrerte selskaper inntok rollen som regionale loko- motiver og har bidratt til utviklingen på flere plan, gikk Østfold Energi tilbake til røttene. Nett-, entreprenør- og kraftsalgsvirksom- heten ble solgt i 2003, mens produksjonsressursene ble beholdt og videreutviklet. Det går en rød tråd gjennom selskapets historie, og Østfold Energi har vist stor evne til strategisk tilpasning. Da energiloven kom og nærmest revolusjonerte norsk kraftforsyning, gikk selskapet straks i gang med en omfattende omorganisering. Omstillingen på 90-tallet som munnet ut i konserndannelse og senere salg av nett og kraftsalg, innebar store endringer. Det gjorde også restrukturer- ingen på 2000-tallet, satsing på nye teknologier, ekspansjon innen vannkraft og økt bruk av digital kompetanse. Det er gjort mange riktige valg, og hele veien har det vært bygd kompetanse og erfar- ing. Nå er selskapet rustet for klimadugnaden og det grønne skiftet. Leseren vil se at også perioden før 1988 er gitt plass i boka. Øst- fold Kraftforsyning og Borgund Kraftverk kom i gang i 1974 og utgjør grunnmuren som Østfold Energi har vært tuftet på. Derfor har det vært nødvendig å trekke trådene tilbake til disse. I forbindelse med historieprosjektet er det gjennomført inter- vjuer med sentrale personer fra den aktuelle perioden. Blant disse er «selskapets far» og mangeårige styreleder, Nils Bjørnebekk, Øivind Utne som den først ansatte, konsernsjef Egil Arntsen, de kvinnelige lederne Madeleine Cato og Mette Qvortrup, direktørene Rolf M. | 9 Tommy Fredriksen og Roger Prang t.h. har samarbeidet om denne boka. Gjermundsen og Oddmund Kroken og «vindkraftgeneralen» Olav Rommetveit. Intervjuene gir innspill til en bredere forståelse av den kronologiske historien. Tommy Fredriksen, mangeårig strategidirektør, har vært en umåte lig viktig medspiller i bokarbeidet. Han har arbeidet i Øst- fold Energi i 36 år og vært tett på de store endringene som har fun- net sted. Fredriksen har levert tekst til utvalgte kapitler og blant annet tatt for seg varmeprosjektene, vindkraftsatsingen, utviklingen av småskala vannkraft, strategi- og eierprosesser samt rettstvistene med Fredrikstad Energiverk. Jeg vil takke administrerende direktør Oddmund Kroken for opp- draget. Det ga meg et påskudd til å grave i historien, både selskap- ets og min egen. En takk går også til de mange som har hjulpet til med å skaffe informasjon og bilder samt lese gjennom det ferdige stoffet. Særlig har Helge André Solheim, tidligere redaktør av intern- avisen «ØSEN», vært god å ha. Han er også fotografen bak mange av bildene i boka. Også Elisabeth Teien har vært en tålmodig og god støtte under prosjektets gang. Roger Prang 10 | Østfold Energi 1988–2019 Fylkesordførerne har gjennom hele Østfold Energis historie spilt en viktig rolle. De har sørget for å behandle alle eierne likt og loset dem fram til gode løsninger. Nåværende fylkesordfører, Ole Haabeth, har stått støtt i denne tradisjonen. Når han i 2019 leder sitt siste eiermøte i selskapet, har han bidratt til å forme et sterkt og framtidsrettet Østfold Energi. Haabeth har ledet en rekke eierutvalg og har uredd ivaretatt eiernes interesser i diskusjoner om utbytte. Østfold Energi har betydd mye for fylket vårt Av fylkesordfører Da handlekraftige fylkespolitikere sørget for å etablere Østfold Ole Haabeth Kraftforsyning i 1974, var formålet å skaffe tilstrekkelig kraft til fylket vårt. Lite ante de at de også la grunnlaget for et selskap som gjennom 45 år har utviklet seg til å bli en viktig samfunns- aktør på mange områder. Østfold Kraftforsyning etablerte sin første kraftproduksjon i Lær- dal i 1974, mens de lokale elverkene forsynte kommunene i Øst- fold med strøm. For å sikre en helhetlig styring med produksjon og distribusjon ble Østfold Energiverk A/S stiftet i 1988. Fylkes-
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Et Kraftmarked Blir Til Et Tilbakeblikk På Den Norske Kraftmarkedsreformen
    Et kraftmarked blir til Et tilbakeblikk på den norske kraftmarkedsreformen Jan Moen Sverre Sivertsen (red.) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Norges vassdrags- og energrdirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett www.nve.no Formgivning og layout: Rune Stubrud, NVE Trykk Grafia AS Foto NVE hvor ikke annet er oppgitt Opplag: 2000 ISBN 978-82-410-0639-5 Innhold Forord 5 Innføringen av energiloven sett innenfra Svein Roar Brunborg 9 Bakgrunnen for den norske kraftmarkedsreformen Einar Hope 25 NVE og energiloven Erling Diesen 38 Et statlig nettselskap blir til Svein Storstein Pedersen 48 Punkttariffer - en viktig byggesten i kraftmarkedet Jon Sagen 57 NVE innfører ny regulering av nettvirksomheten Jan Moen 67 Effektivitetsanalyser i reguleringen av nettselskapene Tore Langset 77 KILE-ordning - en stimulans til å opprettholde sikker levering av elektrisk kraft Tore Langset 84 Husholdningsmarket blir skapt Jan Moen 89 Den norske kraftmarkedsreformen og samarbeidet med Europa Jan Moen 96 Forord I de senere årene er det kommet flere bøker om norsk kraftforsyning. Ingen av bøkene tar spesielt for seg kraftmarkedsreformen som kom med innføringen av den nye energiloven i 1991. En av de mest grundige analysene av norsk kraftforsyning finner vi i boka "Strøm og styring" forfattet av Lars Thue der NVE er oppdragsgiver. Boka kom i 1996 da NVE feiret sitt 75 års-jubileum. Lars Thue dekker en lang periode fra starten på elektrifiseringen av landet rundt 1900, og fram til 1990-tallet da de viktigste brikkene i kraftmarkedsreformen var lagt. De fleste forfatterne vier ikke kraftreformen særlig stor interesse.
    [Show full text]
  • Kommunestyrevalget 2011 Valglister Og Kandidater Telemark
    Kommunestyrevalget 2011 Telemark valglister og kandidater Kommune Listenavn Nr Kandidatnavn Stemmetillegg Fødselsår Bamble Det norske Arbeiderparti 1 Linda Holien X 1963 2 Jan Runar Arvesen X 1944 3 Hallgeir Kjeldal 1955 4 Hege Braathen 1962 5 Arnfinn Nilsen 1942 6 Liv Bråthen Norheim 1949 7 Steinar Syversen 1957 8 Bente Ragnhild Tangen 1958 9 Elise Røe 1992 10 Roger Morten Berg Hansen 1966 11 Anne Lise Herbjørgsdatter 1950 12 Tom Rune Olsen 1970 13 Suh Pernille F Holmer 1977 14 Svein Syvertsen 1940 15 Linda Palerud 1992 16 Dag Wilhelm Holmer 1945 17 Lise Myrvold 1962 18 Svein Kåre Kjennerud 1950 19 Anne Marie Braathen 1936 20 Tom Warelius 1965 21 Jeanette S Johansen 1992 22 Arntfinn Ole Andreassen 1953 23 Ingebjørg J Lillemoen 1951 24 Nils H Thorsdal Nilsen 1961 25 Kine Bjerkeng Nilsen 1988 26 Roar Isaksen 1952 27 Mette Helmersen Palerud 1963 28 Johny Myrvold 1955 29 Lill Heidi Bakkerud 1963 30 Arne Dag Norheim 1946 31 Mette Kammen 1966 32 Ronny Nilsen 1973 33 Geir Kaasa 1962 Fremskrittspartiet 1 Jon Pieter Flølo X 1958 2 Erling Dahl X 1960 3 Tom Arnt Markus X 1942 4 Karin Berit G Bleikelia X 1947 5 Bjørn Arnold Rørholt 1962 6 Nils-Tore Nilsen 1990 7 Anne-Lise Thommesen Flølo 1960 8 Ole Morten Nystad 1958 9 Monica Arntzen 1978 10 Øystein Hellstrøm 1940 11 Jan Ferdinand Dørdal 1954 12 Mats E Ekman Pettersen 1990 13 Knut Røe-Berntsen 1957 14 Carl-Otto Thommesen 1964 15 Inger Gudrun Karlsen 1940 16 Trond Ingvaldsen 1965 17 Torild Gulbrandsen 1949 18 Bjørn Olav Eriksen 1950 19 Magne Strimp 1989 Kommune Listenavn Nr Kandidatnavn Stemmetillegg
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Nordlys 23. September 1972
    Statsrad Inger Louise Valle: Jeg er forferdet led store planer for Kasfjord forbundet som mellomledd. over sykepleiernes beslutning Sykepleierforbundet peker i en uttalelse etter hovedstyremotet undertegner kontrakten, vii konsernet gi i gang med Tromso Sentralsykehus er Ostfold Sentralsykehus, Fredriks- pa at den pagaende streik rammer viceengasje- konkret planlegging av serviceomridet. Oljebasen vii fa blant de ti nye sykehusene som stad, fylkessykehuset i Lille- landets syke mennesker sterkt. er tatt ut til neste skritt i syke- hammer og Sentralsykehuset i itt skriftlig, store ringvirkninger i hele regionen, og spesieit for verk- Det er pa.trengende nodvendig pleiernes punktstreik. Ved en del Hammerfest. at den bringes til opphor. to konsern, stedindustrien i Harstad og omegn. Konsernet har lenge av sykehusene vii det bli streik fra Det ble fredag ettermiddag — Jeg er forferdet over be- base i Kas- hatt planer om oljebase i Nord-Norge, og har 136 befa- tirsdag, mens resten begynner rettet en inntrengende henstil- slutningen om ikkc bare a fort- streiken onsdag. Det blir der. ling fra Norsk Sykepleierfor- mrAde som ring funnet Kasfjord-omridet med de gode havneforhold, sette den ulovlige streiken, men med 16 sykehus som omfattes av bunds hovedstyre bade til re- a utvide den til 10 nye sykehus, kommunen vel egnet til prosjektet. punktstreiken. gjeringen og til aksjonsledelsen sier statsrad Inger Louise Valle Ved siden av Tromso Sentral- om a bringe streiken til opphor. i administrasjons og forbruker- nger. Som det uten tegnet seg for maksimal Kasfjord. Det aktuelle omradet sykehus er felgende tatt ut til Forbundets ledelse ba ogsg' om departementet til Arbeidernes gruppen star deltakelse i oljeindustrien bl.
    [Show full text]
  • Fra Pressekontor Til Veloljet Lobbymaskin
    Fra pressekontor til veloljet lobbymaskin Statoils arbeid med informasjon og samfunnskontakt 1972 - 1984 Andreas Brandt Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høst 2020 I II Fra pressekontor til veloljet lobbymaskin Statoils arbeid med informasjon og samfunnskontakt 1972 - 1984 III © Andreas Brandt 2020 Fra pressekontor til veloljet lobbymaskin Andreas Brandt http://www.duo.uio.no/ IV Sammendrag: Denne oppgaven tar for seg utviklingen i Statoils arbeid med informasjon og samfunnskontakt i perioden 1972-1984. Det som kjennetegner denne utviklingen er at politisk kommunikasjon ble stadig viktigere og mer dominerende. Da Statoils informasjonsavdeling ble etablert i 1974, var det likevel med redaksjonelle arbeidsmetoder og pressenormer som grunnlag. Selskapets første informasjonssjef, Arne H. Halvorsen omtalte seg som Statoils redaktør, og hadde bakgrunn fra pressen. Han var opptatt av at selskapet skulle kommunisere åpent og sannferdig, og organiserte informasjonsavdelingen etter modell fra en redaksjon. Han og Statoils administrerende direktør Arve Johnsen møttes i visjonen om at Statoil skulle være folkets læremester, og skolere befolkningen og beslutningstakere i hvordan oljeindustrien fungerte. Slik trodde de at støtten til Statoil i opinionen ville blomstre. Halvorsen klarte imidlertid aldri å ta eierskap til den politiske kommunikasjonen i selskapet, og han forsvant derfor ut ved overgangen til 1980-tallet. Inn kom den skarpskodde lobbyisten Willy Olsen. Han revolusjonerte selskapets arbeid med informasjon og samfunnskontakt. Både gjennom en mer strategisk holdning til arbeidsområdet, og gjennom en tydeligere arbeidsdeling internt i avdelingen tok han et langt skritt vekk fra redaksjonsmodellen. Samtidig igangsatte han en svært intens og effektiv lobbyvirksomhet. Påvirkningsarbeid rettet mot Stortinget hadde hovedkonkurrenten Norsk Hydro bedrevet flittig helt siden 1973.
    [Show full text]
  • Political Discourse and Climate Change: the Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance
    Gard Lindseth Political Discourse and Climate Change: The Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance Doctoral thesis for the degree of doctor re rum politicarum Trondheim, May 2006 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science 0NTNU Innovation and Creativity NTNU Norwegian University of Science and Technology Doctoral thesis for the degree of doctor rerum politicarum Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science © Gard Lindseth ISBN 82-471-7980-6 (printed version) ISBN 82-471-7979-2 (electronic version) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2006:1 1 1 Printed by NTNU-trykk Acknowledgements Carlo Aall asked me if I could be interested in writing a thesis at Western Norway Research Institute (WNRI). I was at that time based at Program for Research and Documentation for a Sustainable Society (ProSus) in Oslo, and had no intention of moving to Sogndal. We managed to find a solution where WNRI financed the thesis while allowing me to keep both my office and a part-time position at ProSus in Oslo. I am very grateful to WRNI for allowing me to take this doctoral. I have spent about one month every year at WNRI in Sogndal, and I have felt that I have been a part of the research fellowship there. I have enjoyed the theoretical discussions and seminars and I have benefited from advice and comments from many of my colleagues. In particular I would like to thank Carlo Aall. Although Carlo generally has too much to do, he has always allocated time to give feedback along the way, something I am very grateful to.
    [Show full text]
  • Political Discourse and Climate Change: the Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance
    Gard Lindseth Political Discourse and Climate Change: The Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance Doctoral thesis for the degree of doctor rerum politicarum Trondheim, May 2006 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science Innovation and Creativity NTNU Norwegian University of Science and Technology Doctoral thesis for the degree of doctor rerum politicarum Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science © Gard Lindseth ISBN 82-471-7980-6 (printed version) ISBN 82-471-7979-2 (electronic version) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2006:111 Printed by NTNU-trykk Acknowledgements Carlo Aall asked me if I could be interested in writing a thesis at Western Norway Research Institute (WNRI). I was at that time based at Program for Research and Documentation for a Sustainable Society (ProSus) in Oslo, and had no intention of moving to Sogndal. We managed to find a solution where WNRI financed the thesis while allowing me to keep both my office and a part-time position at ProSus in Oslo. I am very grateful to WRNI for allowing me to take this doctoral. I have spent about one month every year at WNRI in Sogndal, and I have felt that I have been a part of the research fellowship there. I have enjoyed the theoretical discussions and seminars and I have benefited from advice and comments from many of my colleagues. In particular I would like to thank Carlo Aall. Although Carlo generally has too much to do, he has always allocated time to give feedback along the way, something I am very grateful to.
    [Show full text]
  • At the Forefront, Looking Ahead
    digitales archiv ZBW – Leibniz-Informationszentrum Wirtschaft ZBW – Leibniz Information Centre for Economics Book At the forefront, looking ahead Provided in Cooperation with: Open Access Documents This Version is available at: http://hdl.handle.net/11159/2283 Kontakt/Contact ZBW – Leibniz-Informationszentrum Wirtschaft/Leibniz Information Centre for Economics Düsternbrooker Weg 120 24105 Kiel (Germany) E-Mail: [email protected] https://www.zbw.eu/econis-archiv/ Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Dieses Dokument darf zu eigenen wissenschaftlichen Zwecken This document may be saved and copied for your personal und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. Sie and scholarly purposes. You are not to copy it for public or dürfen dieses Dokument nicht für öffentliche oder kommerzielle commercial purposes, to exhibit the document in public, to Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, aufführen, vertreiben perform, distribute or otherwise use the document in public. If oder anderweitig nutzen. Sofern für das Dokument eine Open- the document is made available under a Creative Commons Content-Lizenz verwendet wurde, so gelten abweichend von diesen Licence you may exercise further usage rights as specified in Nutzungsbedingungen die in der Lizenz gewährten Nutzungsrechte. the licence. http://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/ Leibniz-Informationszentrum Wirtschaft zbw Leibniz Information Centre for Economics Open access Amir Sasson (Ed.) Amir Sasson (Ed.) This book presents research-based answers to some of the uncertainties that ma- nagers, investors, employees and policymakers face. At the Forefront, On its 75th anniversary, BI Norwegian Business School is undoubtedly a research- based school at the forefront of global research. Its research groups contribute excellent, original research that is at the international forefront appearing in top international journals, while its graduates, more than those of any other school, Looking Ahead populate CEO positions.
    [Show full text]
  • Prosessen Bak Delprivatiseringen Av Statoil I 2001 – Fra Selskap Til Vedtak
    Prosessen bak delprivatiseringen av Statoil i 2001 – fra selskap til vedtak Aslak Versto Storsletten Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2018 II Prosessen bak delprivatiseringen av Statoil i 2001 – fra selskap til vedtak III © Aslak Versto Storsletten År: 2018 Tittel: Prosessen bak delprivatiseringen av Statoil i 2001 – fra selskap til vedtak Forfatter: Aslak Versto Storsletten http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Oppgaven tar for seg prosessen bak delprivatiseringen av Statoil i 2001. Privatiseringen av statsoljeselskapet var en av de mest sentrale endringene i selskapets historie, samtidig som det var ett av de fremste eksemplene på en mer markedsliberalistisk tilnærming i norsk politikk. Oppgaven undersøker hvordan prosessen foregikk, og hvilke faktorer som var avgjørende for at delprivatiseringen ble en realitet. Den bidrar også til å plassere børsnoteringen av selskapet i en bredere historisk kontekst. Det var Statoil som var den sterkeste drivkraften bak delprivatiseringen. Oppgaven undersøker hvorfor og hvordan Statoil tok initiativet. Det blir vist hvordan selskapet tok initiativet på grunnlag av omstruktureringene i industrien og støtte til forslaget fra sentrale beslutningstakere. Oppgaven tar også for seg utrednings- og vedtaksfasen i prosessen. Den viser hvordan både motstanden og støtten til forslaget var ideologisk fundert. Videre hvordan det var Arbeiderpartiet som avgjorde saken. Oppgaven argumenterer for at det var et tett samarbeid mellom aktørene i selskapet og aktørene som avgjorde sakens utfall. Prosessen bar preg av tette nettverk. Dessuten var kritiske utredinger av delprivatiseringen nesten fraværende. Oppgaven belyser hendelsesforløpet, aktørene og andre sentrale aspekter ved prosessen på en mer utdypende måte enn tidligere historisk forskning om temaet.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti 1981-1982 I
    eretnin Det norske Arbeiderparti 1981-1982 I I I I Det norske Arbeiderparti BERETNING 1981-1982 L\ utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet-Oslo Oslo 1982 Innho«l INNLEDNING. ..... ............ 5 STATSSTØTI'ENTIL DE POLITISKE PARTIENE . .47 LANDSMØTET 1981 .. .. .. 7 Støtte til lokalt politisk arbeid . 48 SENTRALSTYRET .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG . 50 Sentralstyrets faste utvalg. 9 Utvalgets virksomhet.. 50 Sentralstyrets administrasjons· Stortingsvalgkampen 1981 51 utvalg .. .. .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. .. 52 Fellesutvalg med LO . .. .. .. 15 STORTINGSVALGET1981 . M LANDSSTYRET . .. .. .. .. .. 16 Revisjonsnemnda .. .. .. .. .. 17 1.MAI .......................... 56 LANDSSTYRETS MØTER .. .. 18 NORDISK SAMARBEID . 58 Uttalelser.. .. .. .. .. 19 INTERNASJONALT FELLESMØTER . 23 SAMARBEID. 63 SAMARBEIDSKOMITEEN TOSIDIG SAMARBEID . 64 MELLOM LO OG DNA . 24 A-LOTTERIET - PARTIETS REPRESENTASJON LO'ITERISERVICE A/S . 65 I STYRER OG KOMITEER.. 26 ARBEIDERBEVEGELSENS PARTIKONTORET . 28 INTERNASJONALE STØTI'E­ KOMITE {AIS) . .. .. .. .. 67 ÅRSMØTER I FYLKES- ARBEIDERPARTIETS PARTIENE.. ... .. ....... ..... 30 STORTINGSGRUPPE . .. .. 73 PARTIETS FYLKES­ Gruppa og gruppestyret . 73. SEKRETÆRER . .. .. .. .. 31 TiUitsmenn i Stortinget og avdelingene . .. .. .. .. .. 73 ORGANISASJONSSAKER. 32 Sekretariatet.................... 73 Stortingsgruppas faglig/ STUDIEVIRKSOMHETEN . 36 politiske utvalg.. .. .. .. 74 Statsbudsjettet 198!. .. .. .. 74 MEDLEMSBEVEGELSEN Alternativt budsjett1983 . 77 1981-82.........................
    [Show full text]