DOCSLIB.ORG

Fra Pressekontor Til Veloljet Lobbymaskin

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fra Pressekontor Til Veloljet Lobbymaskin Fra pressekontor til veloljet lobbymaskin Statoils arbeid med informasjon og samfunnskontakt 1972 - 1984 Andreas Brandt Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høst 2020 I II Fra pressekontor til veloljet lobbymaskin Statoils arbeid med informasjon og samfunnskontakt 1972 - 1984 III © Andreas Brandt 2020 Fra pressekontor til veloljet lobbymaskin Andreas Brandt http://www.duo.uio.no/ IV Sammendrag: Denne oppgaven tar for seg utviklingen i Statoils arbeid med informasjon og samfunnskontakt i perioden 1972-1984. Det som kjennetegner denne utviklingen er at politisk kommunikasjon ble stadig viktigere og mer dominerende. Da Statoils informasjonsavdeling ble etablert i 1974, var det likevel med redaksjonelle arbeidsmetoder og pressenormer som grunnlag. Selskapets første informasjonssjef, Arne H. Halvorsen omtalte seg som Statoils redaktør, og hadde bakgrunn fra pressen. Han var opptatt av at selskapet skulle kommunisere åpent og sannferdig, og organiserte informasjonsavdelingen etter modell fra en redaksjon. Han og Statoils administrerende direktør Arve Johnsen møttes i visjonen om at Statoil skulle være folkets læremester, og skolere befolkningen og beslutningstakere i hvordan oljeindustrien fungerte. Slik trodde de at støtten til Statoil i opinionen ville blomstre. Halvorsen klarte imidlertid aldri å ta eierskap til den politiske kommunikasjonen i selskapet, og han forsvant derfor ut ved overgangen til 1980-tallet. Inn kom den skarpskodde lobbyisten Willy Olsen. Han revolusjonerte selskapets arbeid med informasjon og samfunnskontakt. Både gjennom en mer strategisk holdning til arbeidsområdet, og gjennom en tydeligere arbeidsdeling internt i avdelingen tok han et langt skritt vekk fra redaksjonsmodellen. Samtidig igangsatte han en svært intens og effektiv lobbyvirksomhet. Påvirkningsarbeid rettet mot Stortinget hadde hovedkonkurrenten Norsk Hydro bedrevet flittig helt siden 1973. Statoil lyktes etterhvert med å innhente forspranget. I samme periode gjennomførte Statoil en regionalisering av informasjonsarbeidet, og satte seg som mål å vinne politisk støtte i lokalsamfunnene der de var tilstede, gjennom fagforeninger, leverandørindustri, fiskeri og distriktsinteresser. I samme periode begynte miljøet rundt Høyres leder Kåre Willoch å legge en slagplan for hvordan man kunne vingeklippe Statoil, som man oppfattet som en gjøkunge i det norske statsapparatet. Da Willoch-regjeringen vant valget i 1981 gikk den raskt inn for en reform av Statoil, som truet både selskapets frihet og eiendommer. Det resulterte i full krig mellom Statoil og Willoch-regjeringen, som vedvarte frem til 1984. Dette førte Statoil inn i en krigsmentalitet, der politisk kommunikasjon, strategisk PR og intens lobbyvirksomhet ble altoppslukende. Det handlet om selskapets overlevelse. Den intense politiske kommunikasjonen reddet selskapet gjennom krigen med Willoch, men hadde også negative konsekvenser på lengre sikt. V VI Forord Etter to år føles det både rett og rimelig å kvittere ut det endelige resultatet av mitt dypdykk i Statoils arbeid med informasjon og samfunnskontakt. I den sammenheng vil jeg takke de som har gjort det mulig å komme i mål med dette prosjektet. Det gjelder i første rekke min eminente veileder Einar Lie, som har rettledet og motivert meg helt frem til målstreken. Videre vil jeg takke resten av prosjektgruppen i equinor50-prosjektet for innspill og tilbakemeldinger underveis. Det aller mest givende med dette arbeidet har vært å prate med de som opplevde hendelsene, personene og sakene som behandles i denne oppgaven. Derfor vil jeg takke Arve Johnsen, Bjørn Vidar Lerøen, Finn Kristensen, Gunnar Berge, Hans Henrik Ramm, Harald Norvik, Håkon Lavik, Karl Edwin Manshaus, Martin Bekkeheien, Odd Gullberg, Per Kotte, Toril Bakka, Tor Steinum og Willy Olsen for å ha stilt til intervju med meg, og dermed belyst denne historien ved hjelp av sine minner, vurderinger og erfaringer. Jeg vil også takke alle gode venner som tålmodig har hørt meg mase om dette prosjektet i evinnelige tider, og spesielt Øyvind Normann og Even Røed som kommet med viktige innspill. Jeg vil også sende en spesiell takk til mamma og mormor som har motivert meg til å fullføre prosjektet. Kjære Caroline, tusen takk for all tålmodighet, støtte, hjelp og heiarop. Uten deg hadde rett og slett ikke dette vært mulig. Nå lover jeg å rydde på roterommet som jeg i lang tid har okkupert som skrivestue. Bislett, 03. november 2020. VII Innholdsfortegnelse Sammendrag ….. ……………………………………………………... V Forord ……………………………………………………………….... VII Innholdsfortegnelse …………………………………………….…….. VIII 1. Introduksjon ................................................................................... 1 Problemstilling ................................................................................. 2 Litteratur og historiografi ................................................................. 4 Teori og operasjonalisering .............................................................. 7 Metodiske utfordringer ..................................................................... 11 Kilder ................................................................................................ 12 Disposisjon og struktur ..................................................................... 14 2. Politiske privilegier og hanekamp (1972-1974) ............................ 16 Da lobbyismen kom til Norge .......................................................... 16 Avisens gullalder .............................................................................. 18 Norges første informasjonssjef ......................................................... 19 En politisk fødsel .............................................................................. 21 Enigheten brytes ............................................................................... 23 Store fordeler .................................................................................... 24 Gjerne flere Rettedøler ..................................................................... 26 Tidlig informasjonsarbeid ................................................................ 27 En effektiv lobbyist .......................................................................... 31 Vedtektsstriden ................................................................................. 32 Adresse: Industriministeren .............................................................. 33 3. Etablering og oppbygning (1974-1976) ......................................... 36 Redaktøren ........................................................................................ 36 Korrekt og sannferdig ....................................................................... 38 Moralsk plikt til å informere ............................................................. 40 Ærgjerrig, men naturlig ..................................................................... 42 Pressen i fokus .................................................................................. 43 Samfunnskontakt .............................................................................. 44 VIII Ansatte og oppbygning ..................................................................... 46 Lobbyisten Johnsen .......................................................................... 49 L´Etat c´est moi ................................................................................ 50 Inspirasjon og kompetansebygging .................................................. 52 Ilandføring på Sotra .......................................................................... 54 4. Vekst og vaktskifte (1977-1980) ..................................................... 57 Ambassadørkultur ............................................................................. 57 Statoil og Norsk Hydro ..................................................................... 59 Sokkelens mediebyrå ........................................................................ 61 Informasjonsleder eller redaktør? ..................................................... 63 4. konsesjonsrunde ............................................................................ 65 Regionalisering og ekspansjon ......................................................... 67 Halvorsens sorti ................................................................................ 70 Et strategisk bytte? ............................................................................ 71 5. Politisering, gjennomslag og vingeklipping (1980-1984) ............ 74 Spinndoktoren ................................................................................... 74 Arbeidsdeling og strategi .................................................................. 75 Fra Stortingsrestauranten til Tostrupkjelleren ...................................77 En saga blått ...................................................................................... 78 «The Lobbysocks» ............................................................................ 80 Ilandføringsspørsmålet ...................................................................... 83 Et siste statsrådsbesøk ....................................................................... 85 Willoch kvesser saksa ....................................................................... 87 Parkveiens venner ............................................................................. 89 Vingeklippingen ................................................................................ 90 Slaget om Statfjord ..........................................................................
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Ihlen (2004) Rhetoric and Resources
    For my parents Abstract The aim of this dissertation is to discuss the influence that organizations have on public policies through their rhetoric and use of resources. The empirical focus is on public relations strategies regarding the public policy area on energy and the environment. Two case studies are conducted, centering on what have been the two most controversial environmental conflicts in Norway; the first concerns a hydroelectric development and the second relates to the building of gas-fired power plants. The environmentalists lost the first conflict, whereas the latter plants have still not been built. The theoretical starting point for the dissertation is within the realm of rhetorical studies of public relations, but it is argued that these studies have seldom contained specific suggestions for how to go about broad-based analyses. Furthermore, it is claimed that the studies have remained ontologically underdeveloped, which means that they do not offer analytical frameworks that make it possible to account adequately for organizational actors’ influence on, for instance, matters of public policy. The dissertation thus contains a suggestion for a heuristic analytical device drawing on a wide range of rhetorical concepts, combined with a sociological analysis of resources like economic capital, degree of institutionalization, knowledge, networks, and social standing. Historical reconstructions are made of the two cases. The research material is a sample of public relations material from the organizational actors, including brochures and advertisements, but also other texts, such as applications for building permits, and comments made to newspapers. Furthermore, qualitative interviews were conducted with representatives of the organizations involved.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Et Kraftmarked Blir Til Et Tilbakeblikk På Den Norske Kraftmarkedsreformen
    Et kraftmarked blir til Et tilbakeblikk på den norske kraftmarkedsreformen Jan Moen Sverre Sivertsen (red.) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Norges vassdrags- og energrdirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett www.nve.no Formgivning og layout: Rune Stubrud, NVE Trykk Grafia AS Foto NVE hvor ikke annet er oppgitt Opplag: 2000 ISBN 978-82-410-0639-5 Innhold Forord 5 Innføringen av energiloven sett innenfra Svein Roar Brunborg 9 Bakgrunnen for den norske kraftmarkedsreformen Einar Hope 25 NVE og energiloven Erling Diesen 38 Et statlig nettselskap blir til Svein Storstein Pedersen 48 Punkttariffer - en viktig byggesten i kraftmarkedet Jon Sagen 57 NVE innfører ny regulering av nettvirksomheten Jan Moen 67 Effektivitetsanalyser i reguleringen av nettselskapene Tore Langset 77 KILE-ordning - en stimulans til å opprettholde sikker levering av elektrisk kraft Tore Langset 84 Husholdningsmarket blir skapt Jan Moen 89 Den norske kraftmarkedsreformen og samarbeidet med Europa Jan Moen 96 Forord I de senere årene er det kommet flere bøker om norsk kraftforsyning. Ingen av bøkene tar spesielt for seg kraftmarkedsreformen som kom med innføringen av den nye energiloven i 1991. En av de mest grundige analysene av norsk kraftforsyning finner vi i boka "Strøm og styring" forfattet av Lars Thue der NVE er oppdragsgiver. Boka kom i 1996 da NVE feiret sitt 75 års-jubileum. Lars Thue dekker en lang periode fra starten på elektrifiseringen av landet rundt 1900, og fram til 1990-tallet da de viktigste brikkene i kraftmarkedsreformen var lagt. De fleste forfatterne vier ikke kraftreformen særlig stor interesse.
    [Show full text]
  • Kommunestyrevalget 2011 Valglister Og Kandidater Telemark
    Kommunestyrevalget 2011 Telemark valglister og kandidater Kommune Listenavn Nr Kandidatnavn Stemmetillegg Fødselsår Bamble Det norske Arbeiderparti 1 Linda Holien X 1963 2 Jan Runar Arvesen X 1944 3 Hallgeir Kjeldal 1955 4 Hege Braathen 1962 5 Arnfinn Nilsen 1942 6 Liv Bråthen Norheim 1949 7 Steinar Syversen 1957 8 Bente Ragnhild Tangen 1958 9 Elise Røe 1992 10 Roger Morten Berg Hansen 1966 11 Anne Lise Herbjørgsdatter 1950 12 Tom Rune Olsen 1970 13 Suh Pernille F Holmer 1977 14 Svein Syvertsen 1940 15 Linda Palerud 1992 16 Dag Wilhelm Holmer 1945 17 Lise Myrvold 1962 18 Svein Kåre Kjennerud 1950 19 Anne Marie Braathen 1936 20 Tom Warelius 1965 21 Jeanette S Johansen 1992 22 Arntfinn Ole Andreassen 1953 23 Ingebjørg J Lillemoen 1951 24 Nils H Thorsdal Nilsen 1961 25 Kine Bjerkeng Nilsen 1988 26 Roar Isaksen 1952 27 Mette Helmersen Palerud 1963 28 Johny Myrvold 1955 29 Lill Heidi Bakkerud 1963 30 Arne Dag Norheim 1946 31 Mette Kammen 1966 32 Ronny Nilsen 1973 33 Geir Kaasa 1962 Fremskrittspartiet 1 Jon Pieter Flølo X 1958 2 Erling Dahl X 1960 3 Tom Arnt Markus X 1942 4 Karin Berit G Bleikelia X 1947 5 Bjørn Arnold Rørholt 1962 6 Nils-Tore Nilsen 1990 7 Anne-Lise Thommesen Flølo 1960 8 Ole Morten Nystad 1958 9 Monica Arntzen 1978 10 Øystein Hellstrøm 1940 11 Jan Ferdinand Dørdal 1954 12 Mats E Ekman Pettersen 1990 13 Knut Røe-Berntsen 1957 14 Carl-Otto Thommesen 1964 15 Inger Gudrun Karlsen 1940 16 Trond Ingvaldsen 1965 17 Torild Gulbrandsen 1949 18 Bjørn Olav Eriksen 1950 19 Magne Strimp 1989 Kommune Listenavn Nr Kandidatnavn Stemmetillegg
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 År Med Oljevirksomhet!
    NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 år med oljevirksomhet! 1965 vil for alltid stå som et merkeår i norsk petroleumshistorie. Forhandlinger med Storbritannia og Danmark hadde resultert i en deling av Nordsjøen – og den norske staten hadde fått etablert et regelverk for «utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på den norske delen av kontinentalsokkelen». Med dette som utgangspunkt kunne Industridepartementet 13. april 1965 lyse ut 278 blokker sør for 62. bred- degrad – den største konsesjonsrunden i norsk oljehistorie til dags dato. Da søknadsfristen utløp 15. juni hadde det kommet inn 11 søknader. Forspillet til utlysningen hadde imidlertid inneholdt både tro og tvil i spørsmålet om det fantes olje og gass under havbunnen ute i Nordsjøen. På forespørsel fra Utenriksdepartementet hadde Norges geologiske under- søkelser allerede i 1958 kommet med erklæringen om at «Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinen- talsokkelen langs den norske kyst.» Men funnet av store gassmengder i Groningen utenfor Nederland i 1959 gjorde at Nordsjøen likevel pekte seg ut som et mulig område for leting etter petroleum. I 1962 søkte Phillips Petroleum Company i 1962 om enerett til å lete etter olje og gass i den delen av Nordsjøen som kom til å ligge under norsk myndighet. Da startet norske myndigheter for alvor arbeidet med å av- klare rettighetsforhold og grenselinjer – og i 1963 erklærte regjeringen Gerhardsen råderett over mineralressursene under havbunnen utenfor kysten. Dette ble gjort ved et lovforslag som omfattet «utforskning og- ut nyttelse av naturressurser på havbunnen eller dens undergrunn, så langt havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomstene..
    [Show full text]
  • Jubileumsbok NFF 2012 Lavo
    Nisser og Dverge bygge i Bjerge En 50-års markering Nisser og Dvergebygge i Bjerge Nisser og Dverge Bergsprengning og anleggsvirksomhet i Norge har flere hundre års aktivitet bak seg. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk som dekker samme felt, er med sine 50 år knapt fullvoksen. Foreningen med medlemmer – dvs. bedrifter, etater, institusjoner og personlige – har imidlertid i denne perioden kunnet bidra til en Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk Forening Norsk - 50 år bygge i Bjerge enestående utvikling av landets infrastruktur og næringsvirksomhet. 1963 - 2013 Med oss kom gullalderen for utvikling av landets vannkraftressurser, med oss kom oljealderen, med oss kom en ny æra innen veibygging og moderne mineralutvin- ning, en ny giv for videreutvikling av jernbanenettet og mange andre områder der Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk - 50 år bergteknologi står sentralt. Ikke minst, i denne perioden ble datateknologi viktig del av vår hverdag. Bokens innhold er en serie artikler som samlet gir kunnskap om viktige sider ved vårt arbeidsfelt; fundamentalt for et godt, effektivt og levedyktig samfunn. Forfat- terne er kunnskapsrike personer fra vårt eget miljø. Språk og tilnærming til stoffet vil variere. Enkelte temaer kan være berørt av flere forfattere, kanskje også med uoverensstemmelser. 1963 - 2013 Innholdet kan karakteriseres ved bolker som dekker relevant historie, fagkunnskap, praktisk erfaring som grunnlag for ferdighet og kompetanse, bransjens innsats for utvikling av infrastruktur og næring, sosiale aspekter, miljøansvar, samarbeid og forståelse mellom alle parter som grunnlag for vellykket resultat. Boken avsluttes med dristige spådommer. Boken er en gave fra foreningen til medlemmer og nærstående med takk for lang- varig og god innsats for fremme av bergteknologi og vår forening.
    [Show full text]
  • Nordlys 23. September 1972
    Statsrad Inger Louise Valle: Jeg er forferdet led store planer for Kasfjord forbundet som mellomledd. over sykepleiernes beslutning Sykepleierforbundet peker i en uttalelse etter hovedstyremotet undertegner kontrakten, vii konsernet gi i gang med Tromso Sentralsykehus er Ostfold Sentralsykehus, Fredriks- pa at den pagaende streik rammer viceengasje- konkret planlegging av serviceomridet. Oljebasen vii fa blant de ti nye sykehusene som stad, fylkessykehuset i Lille- landets syke mennesker sterkt. er tatt ut til neste skritt i syke- hammer og Sentralsykehuset i itt skriftlig, store ringvirkninger i hele regionen, og spesieit for verk- Det er pa.trengende nodvendig pleiernes punktstreik. Ved en del Hammerfest. at den bringes til opphor. to konsern, stedindustrien i Harstad og omegn. Konsernet har lenge av sykehusene vii det bli streik fra Det ble fredag ettermiddag — Jeg er forferdet over be- base i Kas- hatt planer om oljebase i Nord-Norge, og har 136 befa- tirsdag, mens resten begynner rettet en inntrengende henstil- slutningen om ikkc bare a fort- streiken onsdag. Det blir der. ling fra Norsk Sykepleierfor- mrAde som ring funnet Kasfjord-omridet med de gode havneforhold, sette den ulovlige streiken, men med 16 sykehus som omfattes av bunds hovedstyre bade til re- a utvide den til 10 nye sykehus, kommunen vel egnet til prosjektet. punktstreiken. gjeringen og til aksjonsledelsen sier statsrad Inger Louise Valle Ved siden av Tromso Sentral- om a bringe streiken til opphor. i administrasjons og forbruker- nger. Som det uten tegnet seg for maksimal Kasfjord. Det aktuelle omradet sykehus er felgende tatt ut til Forbundets ledelse ba ogsg' om departementet til Arbeidernes gruppen star deltakelse i oljeindustrien bl.
    [Show full text]
  • Political Discourse and Climate Change: the Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance
    Gard Lindseth Political Discourse and Climate Change: The Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance Doctoral thesis for the degree of doctor re rum politicarum Trondheim, May 2006 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science 0NTNU Innovation and Creativity NTNU Norwegian University of Science and Technology Doctoral thesis for the degree of doctor rerum politicarum Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science © Gard Lindseth ISBN 82-471-7980-6 (printed version) ISBN 82-471-7979-2 (electronic version) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2006:1 1 1 Printed by NTNU-trykk Acknowledgements Carlo Aall asked me if I could be interested in writing a thesis at Western Norway Research Institute (WNRI). I was at that time based at Program for Research and Documentation for a Sustainable Society (ProSus) in Oslo, and had no intention of moving to Sogndal. We managed to find a solution where WNRI financed the thesis while allowing me to keep both my office and a part-time position at ProSus in Oslo. I am very grateful to WRNI for allowing me to take this doctoral. I have spent about one month every year at WNRI in Sogndal, and I have felt that I have been a part of the research fellowship there. I have enjoyed the theoretical discussions and seminars and I have benefited from advice and comments from many of my colleagues. In particular I would like to thank Carlo Aall. Although Carlo generally has too much to do, he has always allocated time to give feedback along the way, something I am very grateful to.
    [Show full text]
  • Political Discourse and Climate Change: the Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance
    Gard Lindseth Political Discourse and Climate Change: The Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance Doctoral thesis for the degree of doctor rerum politicarum Trondheim, May 2006 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science Innovation and Creativity NTNU Norwegian University of Science and Technology Doctoral thesis for the degree of doctor rerum politicarum Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science © Gard Lindseth ISBN 82-471-7980-6 (printed version) ISBN 82-471-7979-2 (electronic version) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2006:111 Printed by NTNU-trykk Acknowledgements Carlo Aall asked me if I could be interested in writing a thesis at Western Norway Research Institute (WNRI). I was at that time based at Program for Research and Documentation for a Sustainable Society (ProSus) in Oslo, and had no intention of moving to Sogndal. We managed to find a solution where WNRI financed the thesis while allowing me to keep both my office and a part-time position at ProSus in Oslo. I am very grateful to WRNI for allowing me to take this doctoral. I have spent about one month every year at WNRI in Sogndal, and I have felt that I have been a part of the research fellowship there. I have enjoyed the theoretical discussions and seminars and I have benefited from advice and comments from many of my colleagues. In particular I would like to thank Carlo Aall. Although Carlo generally has too much to do, he has always allocated time to give feedback along the way, something I am very grateful to.
    [Show full text]
  • At the Forefront, Looking Ahead
    digitales archiv ZBW – Leibniz-Informationszentrum Wirtschaft ZBW – Leibniz Information Centre for Economics Book At the forefront, looking ahead Provided in Cooperation with: Open Access Documents This Version is available at: http://hdl.handle.net/11159/2283 Kontakt/Contact ZBW – Leibniz-Informationszentrum Wirtschaft/Leibniz Information Centre for Economics Düsternbrooker Weg 120 24105 Kiel (Germany) E-Mail: [email protected] https://www.zbw.eu/econis-archiv/ Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Dieses Dokument darf zu eigenen wissenschaftlichen Zwecken This document may be saved and copied for your personal und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. Sie and scholarly purposes. You are not to copy it for public or dürfen dieses Dokument nicht für öffentliche oder kommerzielle commercial purposes, to exhibit the document in public, to Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, aufführen, vertreiben perform, distribute or otherwise use the document in public. If oder anderweitig nutzen. Sofern für das Dokument eine Open- the document is made available under a Creative Commons Content-Lizenz verwendet wurde, so gelten abweichend von diesen Licence you may exercise further usage rights as specified in Nutzungsbedingungen die in der Lizenz gewährten Nutzungsrechte. the licence. http://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/ Leibniz-Informationszentrum Wirtschaft zbw Leibniz Information Centre for Economics Open access Amir Sasson (Ed.) Amir Sasson (Ed.) This book presents research-based answers to some of the uncertainties that ma- nagers, investors, employees and policymakers face. At the Forefront, On its 75th anniversary, BI Norwegian Business School is undoubtedly a research- based school at the forefront of global research. Its research groups contribute excellent, original research that is at the international forefront appearing in top international journals, while its graduates, more than those of any other school, Looking Ahead populate CEO positions.
    [Show full text]