Prosessen Bak Delprivatiseringen Av Statoil I 2001 – Fra Selskap Til Vedtak

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Prosessen Bak Delprivatiseringen Av Statoil I 2001 – Fra Selskap Til Vedtak Prosessen bak delprivatiseringen av Statoil i 2001 – fra selskap til vedtak Aslak Versto Storsletten Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2018 II Prosessen bak delprivatiseringen av Statoil i 2001 – fra selskap til vedtak III © Aslak Versto Storsletten År: 2018 Tittel: Prosessen bak delprivatiseringen av Statoil i 2001 – fra selskap til vedtak Forfatter: Aslak Versto Storsletten http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Oppgaven tar for seg prosessen bak delprivatiseringen av Statoil i 2001. Privatiseringen av statsoljeselskapet var en av de mest sentrale endringene i selskapets historie, samtidig som det var ett av de fremste eksemplene på en mer markedsliberalistisk tilnærming i norsk politikk. Oppgaven undersøker hvordan prosessen foregikk, og hvilke faktorer som var avgjørende for at delprivatiseringen ble en realitet. Den bidrar også til å plassere børsnoteringen av selskapet i en bredere historisk kontekst. Det var Statoil som var den sterkeste drivkraften bak delprivatiseringen. Oppgaven undersøker hvorfor og hvordan Statoil tok initiativet. Det blir vist hvordan selskapet tok initiativet på grunnlag av omstruktureringene i industrien og støtte til forslaget fra sentrale beslutningstakere. Oppgaven tar også for seg utrednings- og vedtaksfasen i prosessen. Den viser hvordan både motstanden og støtten til forslaget var ideologisk fundert. Videre hvordan det var Arbeiderpartiet som avgjorde saken. Oppgaven argumenterer for at det var et tett samarbeid mellom aktørene i selskapet og aktørene som avgjorde sakens utfall. Prosessen bar preg av tette nettverk. Dessuten var kritiske utredinger av delprivatiseringen nesten fraværende. Oppgaven belyser hendelsesforløpet, aktørene og andre sentrale aspekter ved prosessen på en mer utdypende måte enn tidligere historisk forskning om temaet. V VI VII Forord Først og fremst vil jeg takke Einar Lie for konstruktive tilbakemeldinger og hyggelig veiledning gjennom hele arbeidet med denne oppgaven. Takk til Statoil som har åpnet sine arkiver og bidratt til å skape en hyggelig og fri ramme rundt arbeidet. Takk til alle fra NTNU og UIO som har vært en del av historieprosjektet om Statoil. Det har vært inspirerende å være del av et prosjekt med så mange flinke mennesker. Det er for mange navn til at alle kan tas med her, men jeg vil trekke frem Ada Elisabeth Nissen, Eivind Thomassen og Jonas Fossli Gjersø – som alle har kommet med gode tips og tilbakemeldinger. Takk til mine medstudenter som har bidratt til de sosiale rammene rundt studiene. Alle som har stilt opp for intervjuer og samtaler fortjener en stor takk. Jeg setter stor pris på at de har tatt seg tid til å bidra til denne oppgaven. Takk til familie og venner for god støtte. Aller mest takk til min kjære mor. Oslo, mai 2018 Aslak Versto Storsletten VIII Innholdsfortegnelse 1 Innledning ......................................................................................................................1 1.1 Problemstilling .........................................................................................................3 1.2 Litteratur ..................................................................................................................5 1.3 Avgrensning .............................................................................................................7 1.4 Kilder og metode ......................................................................................................8 1.5 Disposisjon ............................................................................................................. 10 2 Det statlige eierskapets utvikling ................................................................................... 12 2.1 Etableringen av et stort statlig eierskap ................................................................... 12 2.2 Etableringen av Statoil............................................................................................ 13 2.3 Motvind for det statlige eierskapet .......................................................................... 17 2.4 Omstrukturering av det statlige eierskapet .............................................................. 19 2.5 Fristilling og delprivatisering .................................................................................. 21 2.6 Konklusjon ............................................................................................................. 24 3 Den interne prosessen i selskapet .................................................................................. 26 3.1 Avpolitisering og kommersialisering ...................................................................... 26 3.2 Internasjonalisering ................................................................................................ 27 3.3 Konkurranse med Norsk Hydro .............................................................................. 30 3.4 Tanken om delprivatisering modnes ....................................................................... 32 3.5 Initiativfasen .......................................................................................................... 34 3.6 Statoils møte med Olje- og energidepartementet ..................................................... 40 3.7 Lederskifte i Statoil ................................................................................................ 41 3.8 Videreutvikling av Statoil og SDØE ....................................................................... 43 3.9 Konklusjon ............................................................................................................. 47 4 Utredningsfasen i prosessen .......................................................................................... 49 4.1 Statoil utredet videre............................................................................................... 49 4.2 Olje- og energidepartementet utredet saken ............................................................ 52 4.3 Tett samarbeid mellom Statoil og OED .................................................................. 55 4.4 Uenighet mellom Statoil og OED ........................................................................... 56 4.5 Konsulentene .......................................................................................................... 58 4.6 Fagforbundene ....................................................................................................... 61 4.7 Konklusjon ............................................................................................................. 64 IX 5 Den politiske prosessen ................................................................................................. 67 5.1 Tydelige politiske skillelinjer ................................................................................. 67 5.2 Splittelse i sentrum ................................................................................................. 69 5.3 Sterke krefter i Arbeiderpartiet ønsket delprivatisering ........................................... 72 5.4 Motstand i Arbeiderpartiet ...................................................................................... 76 5.5 Arbeiderpartiets landsmøte ..................................................................................... 81 5.6 Oljegruppen............................................................................................................ 84 5.7 Vedtaket ................................................................................................................. 86 5.8 Konklusjon ............................................................................................................. 88 6 Konklusjon ................................................................................................................... 91 Kilder og litteratur ................................................................................................................ 96 X 1 Innledning Dette prosjektet skal gi en fremstilling av prosessen bak delprivatiseringen av Statoil i 2001. Opprettelsen av et heleid statlig oljeselskap i Norge ble enstemmig vedtatt i Stortinget, og Statoil ble etablert i 1972. Formålet med opprettelsen av statsoljeselskapet var å sikre nasjonens interesser på den norske kontinentalsokkelen. I løpet av tre tiår ble Statoil ett av de mest suksessfulle statseide selskapene i norsk historie. Så sent som på nittitallet var endringer i selskapets eierstruktur vanskelig å se for seg. Forslaget om delprivatisering i 1999 var gjenstand for en relativt bred protestbevegelse. For mange var det utenkelig at det norske «arvesølvet» skulle på børs. Delprivatisering av Statoil ble til tross for dette en realitet i 2001, og selskapets 29 år som heleid statsbedrift fikk en slutt. Delprivatiseringen var en av de mest sentrale endringene i selskapets historie. Historisk var det også en av de mest avgjørende beslutningene i norsk næringslivspolitikk. Statoil ble børsnotert 18. juni 2001. Dette representerte et vendepunkt for selskapet og satte samtidig punktum for en av Norges mest suksessfulle industripolitiske epoker. Statsoljeselskapet hadde vært viktig i utviklingen av den norske petroleumsvirksomheten, og det hadde bidratt med betydelige inntekter til det norske samfunnet. I løpet av 29 år hadde Statoil hatt et samlet netto overskudd på 80 milliarder kroner, avgitt 26 milliarder kroner i utbytte til eieren og betalt 170 milliarder kroner i skatt.1 I tillegg
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • 15411 Ot Nr. 1 Møte 1
    Stortingstidende inneholdende det 153. stortings forhandlinger 2008 – 2009 Forhandlinger i Odelstinget År 2008 onsdag den 1. oktober kl. 13.16 trådte Odelstinget Inge Ryan (SV): Jeg har den glede å foreslå Olav sammen. Gunnar Ballo. Første representant for Aust-Agder fylke, Freddy de Presidenten: Olav Gunnar Ballo er foreslått som Ruiter, tok ordet og uttalte: Odelstingets visepresident. – Andre forslag er ikke fram- Jeg vil anmode det forrige odelstings president, Berit kommet. Brørby, om midlertidig å lede Odelstingets forhandlinger. Berit Brørby (A) (fra salen): Hvis ingen har noen Vo ter i ng : innvendinger, vil jeg etterkomme anmodningen. Forslaget fra Inge Ryan ble enstemmig bifalt. B e r i t B r ø r b y inntok så presidentplassen. Presidenten: Det skal så velges sekretær og visesek- Presidenten: Fungerende president vil anmode det retær samt første og annen varapresident og varasekretær forrige odelstings sekretær, Asmund Kristoffersen,om i Odelstinget. midlertidig å fungere som sekretær. Presidenten ber om forslag til sekretær. Valg av presidenter og sekretærer Hill-Marta Solberg (A): Jeg tillater meg å foreslå Asmund Kristoffersen. Presidenten: Odelstinget skal foreta valg av presi- denter og sekretærer. Det skal først velges president og Presidenten: Asmund Kristoffersen er foreslått som visepresident. Odelstingets sekretær. – Andre forslag er ikke framkom- Vi følger forretningsordenens § 4 femte ledd, som ble met. referert under Stortingets konstituering. Fungerende president ber om forslag til Odelstingets president. Vo ter i ng : Hill-Marta Solberg (A): Jeg har den glede å foreslå Forslaget fra Hill-Marta Solberg ble enstemmig bi- Berit Brørby. falt. Presidenten: Berit Brørby er foreslått valgt til Odels- Presidenten: Presidenten ber så om forslag på visesek- tingets president.
    [Show full text]
  • Kommunesektorens Rolle I Nasjonal Kulturpolitikk Nye Oppgaver‘ Og Ansvar for Fylkeskommunene
    Kommunesektorens rolle i nasjonal kulturpolitikk Nye oppgaver‘ og ansvar for fylkeskommunene 1 Forord Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag av KS. Kontaktperson og fagansvarlig i KS er Ann Evy Duun fra avdelingen INT Utdanning. Videre har prosjektgruppen bestått av en referansegruppe med fylkesrådmenn. Oppdragsansvarlig i KS FID Forskning, innovasjon og kvalitetssikring er Ellen Dehli. Vi takker alle for godt samarbeid og nyttige innspill. Vi vil også takke alle informantene som har stilt opp til intervju og respondentene som deltok i spør- reundersøkelsen. Prosjektet har vært gjennomført av Elisabet Sørfjorddal Hauge (prosjektleder), Jon P. Knudsen, Ve- gard Solheim Knutsen og Stine Meltevik. Kristiansand, fredag, 29. juni 2018 Elisabet S. Hauge Rune Stiberg-Jamt Prosjektleder, Oxford Research AS Adm.dir, Oxford Research 2 Innhold [email protected] Sammendrag i Summary vii 1. Om prosjektet 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Mandatet 5 1.2.1 Rapportens struktur 6 2. Mot en ny kulturpolitikk 7 2.1 Kunst, kultur og politikk – sentrale begreper 8 Nasjonal kulturpolitikk 11 Kulturpolitikk fra et regionalt perspektiv 15 2.2 Spennet mellom regional kulturpolitikk og statlig kulturpolitikk 18 Storbypolitikk i de nye regionene 20 2.3 Reaksjonene på Ekspertutvalgets forslag for ny oppgavefordeling 21 Aktørenes reaksjoner på forslagene for ny oppgavefordeling 22 Kommunalkomiteens posisjon 25 3. Fylkeskommunens roller og ansvar 27 3.1 Samfunnsutviklerrollen 29 3.2 Ansvar og oppgaver 32 3.3 Organisering i fylkeskommunen 34 3.4 Fylkeskommunenes ambisjoner på kulturfeltet 39 4. Kompetanse og kompetansebehov 43 4.1 Om respondentene 43 4.2 Kompetanse i dagens fylkeskommuner 47 4.2.1 Formell kompetanse 48 4.2.2 Realkompetanse 51 4.2.3 Fylkeskommunenes kompetansebehov 53 5.
    [Show full text]
  • Kulturpolitiske Utviklingstrekk I 70-Åra
    83 Alf Frotjold Kulturpolitiske utviklings­ trekk i 70-åra sett fra AOF Ge honom klader forst och sedan skor, och så ett hus vart entligen han bor. Och nar han icke 1 angre år ett trottkjort djur, då, endast då, kan vi borja tala om kultur. Kong Olavs besøk i Olavsgru- Einar Gerhardsen sa i flere av sine taler på kulturdagene i sluttenva kan symbolisere den allmen­ av 70-åra, at arbeiderbevegelsens største kulturgjerning var neå gi akseptering av arbeiderkul- Europas fattigste folk en rimelig levestandard, som fikk demturen til som fikk sitt gjennombrudd i 1970-åra. AOFs sjefsekretær, å rette nakken og bli med i samfunnsutviklingen på alle områder,Alf Frotjold, står til høyre for også kultursektoren. kongen. 84 170-åra fikk kulturen utviklingsmuligheter som en viktig og akseptabel del av samfunnslivet. Både sentralt og lokalt skjedde en tidobling av kulturinnsatsen. Nøkkelen var Kulturmeldin­ gen, men museumsordningen for halvoffentlige museer, som kom i 1975, og voksenopplæringsloven av 1976 betydde også enormt i denne sammenhengen. I 1975 gikk 92 % av fylkeskommunenes og kommunenes kulturbevilgninger til tiltak i regi av frivillige organisasjoner, lag, foreninger og grupper i lokalmiljøet.% Bare ble brukt 8 av det offentlige til egne tiltak. De frivillige organisasjonene hadde i 70-åra en meget sterk og sentral plass i kultur- og samfunnsvirksomheten. I Norge hevdet organisasjonene å ha 12 millioner medlemmer til sam­ men, hvilket betyr at enhver nordmann med respekt for seg selv var medlem av fire frivillige organisasjoner samtidig. Dette var en enorm ressurs i kultur- og samfunnslivet. Tenk bare hva den frivillige innsatsen koster når kommersielle bedrif­ ter eller offentlige vesen skal utrette det samme.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Landsmøtet 1998-Beretning
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning for perioden 01.07.1998 - 30.06.2000 Utarbeidet av partikontoret 2 3 INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................ 7 LANDSMØTET 1998 .................................................................................................................... 7 SENTRALSTYRET ..................................................................................................................... 13 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ..........................................................................................................14 VIRKSOMHETEN .................................................................................................................................................14 FASTE UTVALG ......................................................................................................................... 28 KOMMUNALPOLITISK UTVALG......................................................................................................................29 ELDREPOLITISK UTVALG .................................................................................................................................29 FORUM OG RÅD ........................................................................................................................ 30 SAMEPOLITISK RÅD ..........................................................................................................................................30 ARBEIDS-
    [Show full text]
  • Miljøjournalen 11-2005
    NR. 11 • 2005 Energikrav til hus: Kan spare 20 Alta-kraftverk Vegbygging i villmark Kamp om kjemi Tema: Avfall Innhold Leder Boligsparing Naturperler til salgs Energiforbruket kan kuttes kraftig når byggeforskriften revideres. Side 4 Et stort stykke av Hardanger- vidda er til salgs. Nærmere Hastevedtak om Hatteberg bestemt Vestre Vollene med sine To departementer ga klarsignal samme dag. Side 5 146 000 dekar. Prisanslagene svinger fra om lag 100 millioner Fem veier til Bergen kroner til det dobbelte. Såpass må man altså ut med for et Nå kommer Hardangerbrua. Side 6 gedigent stykke naturperle. Med på lasset får man da også sju Utslippskutt, barskogvern hytter, samt jakt- og fiskeret- og atomsikkerhet tigheter, for å nevne noe. Står øverst på lista til lederen av Stortingets energi- og miljøkomité. Side 8 Politikere både på Stortinget og andre steder krever at staten Den nye energi- og miljøkomiteen griper sjansen og kjøper Mer bekymringsfullt er det …på Stortinget finner du på side 9 området for å sikre allmenn- likevel signalet man i så fall heten tilgang, ikke minst til jakt sender til andre eiere av store og Store forventninger til ny regjering og fiske i området. Formålet er verdifulle naturområder. Her er — Vi er profesjonelle optimister, sier Rasmus Hansson. Side 10 utvilsomt prisverdig, og regje- det mulig å få solgt området for ringen har jo allerede punget ut en fantastisk pris til en sikker Tema: Avfall med 30 millioner kroner for 100 betaler. Da vil eiere av utmark meter strandlinje i Oslo, så over det ganske land ha all Stavanger og Sandnes best av storkommunene.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Et Kraftmarked Blir Til Et Tilbakeblikk På Den Norske Kraftmarkedsreformen
    Et kraftmarked blir til Et tilbakeblikk på den norske kraftmarkedsreformen Jan Moen Sverre Sivertsen (red.) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Norges vassdrags- og energrdirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett www.nve.no Formgivning og layout: Rune Stubrud, NVE Trykk Grafia AS Foto NVE hvor ikke annet er oppgitt Opplag: 2000 ISBN 978-82-410-0639-5 Innhold Forord 5 Innføringen av energiloven sett innenfra Svein Roar Brunborg 9 Bakgrunnen for den norske kraftmarkedsreformen Einar Hope 25 NVE og energiloven Erling Diesen 38 Et statlig nettselskap blir til Svein Storstein Pedersen 48 Punkttariffer - en viktig byggesten i kraftmarkedet Jon Sagen 57 NVE innfører ny regulering av nettvirksomheten Jan Moen 67 Effektivitetsanalyser i reguleringen av nettselskapene Tore Langset 77 KILE-ordning - en stimulans til å opprettholde sikker levering av elektrisk kraft Tore Langset 84 Husholdningsmarket blir skapt Jan Moen 89 Den norske kraftmarkedsreformen og samarbeidet med Europa Jan Moen 96 Forord I de senere årene er det kommet flere bøker om norsk kraftforsyning. Ingen av bøkene tar spesielt for seg kraftmarkedsreformen som kom med innføringen av den nye energiloven i 1991. En av de mest grundige analysene av norsk kraftforsyning finner vi i boka "Strøm og styring" forfattet av Lars Thue der NVE er oppdragsgiver. Boka kom i 1996 da NVE feiret sitt 75 års-jubileum. Lars Thue dekker en lang periode fra starten på elektrifiseringen av landet rundt 1900, og fram til 1990-tallet da de viktigste brikkene i kraftmarkedsreformen var lagt. De fleste forfatterne vier ikke kraftreformen særlig stor interesse.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • Kommunestyrevalget 2011 Valglister Og Kandidater Telemark
    Kommunestyrevalget 2011 Telemark valglister og kandidater Kommune Listenavn Nr Kandidatnavn Stemmetillegg Fødselsår Bamble Det norske Arbeiderparti 1 Linda Holien X 1963 2 Jan Runar Arvesen X 1944 3 Hallgeir Kjeldal 1955 4 Hege Braathen 1962 5 Arnfinn Nilsen 1942 6 Liv Bråthen Norheim 1949 7 Steinar Syversen 1957 8 Bente Ragnhild Tangen 1958 9 Elise Røe 1992 10 Roger Morten Berg Hansen 1966 11 Anne Lise Herbjørgsdatter 1950 12 Tom Rune Olsen 1970 13 Suh Pernille F Holmer 1977 14 Svein Syvertsen 1940 15 Linda Palerud 1992 16 Dag Wilhelm Holmer 1945 17 Lise Myrvold 1962 18 Svein Kåre Kjennerud 1950 19 Anne Marie Braathen 1936 20 Tom Warelius 1965 21 Jeanette S Johansen 1992 22 Arntfinn Ole Andreassen 1953 23 Ingebjørg J Lillemoen 1951 24 Nils H Thorsdal Nilsen 1961 25 Kine Bjerkeng Nilsen 1988 26 Roar Isaksen 1952 27 Mette Helmersen Palerud 1963 28 Johny Myrvold 1955 29 Lill Heidi Bakkerud 1963 30 Arne Dag Norheim 1946 31 Mette Kammen 1966 32 Ronny Nilsen 1973 33 Geir Kaasa 1962 Fremskrittspartiet 1 Jon Pieter Flølo X 1958 2 Erling Dahl X 1960 3 Tom Arnt Markus X 1942 4 Karin Berit G Bleikelia X 1947 5 Bjørn Arnold Rørholt 1962 6 Nils-Tore Nilsen 1990 7 Anne-Lise Thommesen Flølo 1960 8 Ole Morten Nystad 1958 9 Monica Arntzen 1978 10 Øystein Hellstrøm 1940 11 Jan Ferdinand Dørdal 1954 12 Mats E Ekman Pettersen 1990 13 Knut Røe-Berntsen 1957 14 Carl-Otto Thommesen 1964 15 Inger Gudrun Karlsen 1940 16 Trond Ingvaldsen 1965 17 Torild Gulbrandsen 1949 18 Bjørn Olav Eriksen 1950 19 Magne Strimp 1989 Kommune Listenavn Nr Kandidatnavn Stemmetillegg
    [Show full text]