Utdanning- Mot En Sterkere Enhetlighet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Endringer i norsk allmennlærerutdanning- mot en sterkere enhetlighet. Desentralisert allmennlærerutdanning i Nord-Norge 1979-2006. Randi Hege Skjelmo Avhandling levert for graden Doctor Rerum Politicarum UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for pedagogikk og lærerutdanning Juni 2007 FORORD Det arbeidet som her legges fram er gjennomført i tidsrommet 2002-2006. I denne perioden var jeg stipendiat ved Universitetet i Tromsø, Institutt for peda- gogikk og lærerutdanning. Arbeidet er finansiert av Høgskolen i Tromsø og ar- beidssted har vært Avdeling for lærerutdanning. Hjertelig takk til arbeidsgiver og kolleger for gode vilkår og interesse for arbeidet! Av min veileder, Tone Skinningsrud, fikk jeg i en tidlig fase god hjelp til å av- grense arbeidet og utforme forskningsspørsmål. Jeg ble introdusert for kritisk realisme som vitenskapsfilosofi, og kontakten med kritisk realist gruppen ved Universitetet i Göteborg og med det internasjonale miljøet har jeg opplevd som svært inspirerende. Hjertelig takk Tone, for at jeg har fått del i din kunnskap og ditt engasjement! Takk for faglige utfordringer, tålmodighet, for grundige gjen- nomlesinger, konstruktive tilbakemeldinger og diskusjoner! Takk også for orga- niseringen av et eget sluttseminar! Takk til Trude Evenshaug som har sluttlest avhandlingen og kommet med verdi- fulle innspill! Takk også til Anne Pernille Kran for gode faglige samtaler gjennom mange år! Gjennom arbeidet har kontakten med kolleger vært betydningsfull. Samarbeidet med Thuridur Jóhannsdóttir i Reykjavik aktualiserte spørsmål om likheter og ulikheter mellom norsk og islandsk lærerutdanning og ble inngangen til å stille spørsmål om hva som kjennetegner norsk allmennlærerutdanning. Kontakten med Sofia Persson ved Universitetet i Göteborg ga inspirasjon til å gå tilbake i tid og forsøke å spore de mer grunnleggende strukturer i lærerutdanningen. 1 Å arbeide med en monografi innebærer å holde orden på et stort tekstmateriale. Her har Oddbjørn Stenberg gitt innspill som har vært til god hjelp. Takk til dere for diskusjoner, synspunkter og respons på skrevne tekster! De daglige samtalene med ektefelle og kollega, Andrew Kristiansen, har vært en viktig kilde til inspirasjon og arbeidsglede gjennom de ulike faser. Hjertelig takk for innsiktsfulle bidrag, omtanke og alle praktiske gjøremål for meg og familien! Også ungene våre har bidratt til arbeidet. Takk til Andreas for teknisk bistand, og til Magnus for kopiering av arkivmateriale! En spesiell takk går til mine nærmeste, Andrew, Andreas, Magnus, Eivind og Ingeborg – for støtte, oppmuntring og berikende nærvær. Tromsø og Skarsfjord 19. juni 2007 Randi Hege Skjelmo 2 Liste over figurer:.................................................................................................. 8 INNLEDNING ...................................................................................................... 9 Kapittel 1: Prosjektet............................................................................................. 9 Innledning.............................................................................................................. 9 Opptakten til arbeidet ............................................................................................ 9 Problemstilling ....................................................................................................13 Lærerutdanning som forskningsfelt ....................................................................13 Teoretiske og metodologiske overveielser..........................................................18 Disposisjon ..........................................................................................................21 Kapittel 2: Teori ..................................................................................................24 Innledning............................................................................................................24 Archers teori om framvekst og endring av statlige utdanningssystemer ............24 Skillet mellom sentraliserte og desentraliserte utdanningssystemer...................27 Sentrale begreper.................................................................................................28 Enhetliggjøring....................................................................................................28 Systematisering ...................................................................................................30 Differensiering.....................................................................................................31 Spesialisering.......................................................................................................31 Lærerprofesjonen i Archers teori ........................................................................33 Interne initiativ ....................................................................................................34 Eksterne transaksjoner.........................................................................................35 Politiske forhandlinger ........................................................................................36 Archers generelle sosiologiske teoriutvikling.....................................................38 Oppsummering ....................................................................................................40 Kapittel 3: Forholdet mellom metateori, teori og metode...................................41 Underbygging av analysen..................................................................................41 Betydningen av ontologi som mer grunnleggende enn epistemologi.................41 Å undersøke forutsetninger for det som kan erfares og observeres....................44 Forholdet mellom metateori og teori...................................................................46 Forskningsspørsmål.............................................................................................48 Framgangsmåte og forskningsmateriale .............................................................48 3 DEL 1: EN GRUNNLEGGENDE ENHETLIG STRUKTUR I NORSK LÆRERUTDANNING ETABLERES ...............................................................59 Kapittel 4: Utviklingen fram til 1870 – mot redusert kirkelig dominans og større enhetlighet i lærerutdanningen............................................................................59 Forslag om egne institusjoner for lærerutdanning ..............................................59 Prestegårdsseminarer får ikke fotfeste ................................................................60 Opprettelsen av stiftsseminarer ...........................................................................63 Stiftsseminarene og de mindre omfattende utdanningsveier ..............................70 Lærerlærlingeordning..........................................................................................72 Privatistordning ...................................................................................................72 De mindre lærerskolene ......................................................................................73 De mindre omfattende utdanningsveiene taper terreng ......................................74 En felles nasjonal ordning vokser fram...............................................................75 Oppsummering ....................................................................................................80 Kapittel 5: Endringer i tidsrommet 1870-1970 – stridsspørsmål i lærerutdannngen. .................................................................................................82 Før og etter loven av 1890...................................................................................82 Uenighet om seminarutdanningens lengde og rekrutteringsgrunnlag ................83 Lærere og lærerinner – kjønnsdeling i lærerutdanning og yrke..........................84 Eksamenskommisjonen - et nasjonalt kontrollorgan for ensartet utdanning......87 Private seminarer - pedagogiske og livssynsmessige alternativ .........................89 Misnøye med seminarutdanningen fører til revisjon og utvidelse......................93 Uenighet om hvordan videre utdanning for folkeskolelærere skal realiseres.....96 Krav om ytterligere utvidelse og endret rekrutteringsgrunnlag imøtekommes ..98 Utvidelse av folkeskolen - krav om spesialisering i lærerutdanningen ............102 Nasjonale krav til læreres utdanning samles i en felles lov i 1961...................105 Oppsummering ..................................................................................................106 DEL 2: DESENTRALISERT ALLMENNLÆRERUTDANNING. EN NYSKAPING....................................................................................................110 Kapittel 6: Lærerutdanningsloven av 1973 varsler omfattende endringer i lærerutdanningen...............................................................................................110 Innledning..........................................................................................................110 Lærerutdanningsrådets innstilling til ny lov møtes med alternative forslag.....110 Lærerskolene - utdanningsvei for lærere til hele den 9-årige grunnskolen ......113 Kontroll gjennom studieplaner, opptakskrav og eksamensordning..................115 Oppsummering ..................................................................................................120 Relasjoner mellom lærerutdanning og grunnskole utvikles og styrkes ............121 4 Rett