DOCSLIB.ORG

Samtiden Materie 1 2003 22.02.06 07:51 Side 3

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Samtiden Materie 1 2003 22.02.06 07:51 Side 3 Samtiden materie 1_2003 22.02.06 07:51 Side 3 samtideninnhold [1–2003] 04 Invitasjon til essaykonkurranse om monarki og republikk • LEDER AV KNUT OLAV ÅMÅS Norsk politikk 06 Inga Marte Thorkildsen: en ekte intimitetstyrann • ASLAK NORE 16 Da Kjell Magne Bondevik ble merkevare • ERLING DOKK HOLM 25 Det sosialliberale alternativ • THOMAS HORNBURG M.FL. Internasjonal politikk 36 Hvorfor ikke styrte Saddam? • HAWDAM SALIH JAF OG INGER ØSTENSTAD 50 Ich bin ein Amerikaner • HERMAN WILLIS 60 Å mene det vi sier. Om de intellektuelles ansvar • TORIL MOI Porno 76 Ikke noe fucking teselskap – men noen har det fett • SHARON MITCHELL,NINA HARTLEY OG CANDIDA ROYALLE I SAMTALE MED KJETIL ROLNESS 90 Pornoen etter pornografenes seier • BOKESSAY AV LIV BERIT TESSEM OG KJETIL WIEDSWANG Teater og litteratur 101 Jon Fosse på europeiske scener • THERESE BJØRNEBOE 116 Forfatterens død er biografens brød • INGUNN ØKLAND 124 Ingen lesning er den endelige • JAN ERIK VOLD Andre saker 128 Mediekritikk er medienes ansvar • ARNE RUTH I SAMTALE MED KNUT OLAV ÅMÅS 142 Maktens disposisjoner • BOKESSAY AV KRISTIN ASDAL 154 Om fotografen 155 Om forfatterne Debatt på www.samtiden.no Les all debatt rundt Samtiden og oppfølging i andre medier. Blant annet: • Intet nytt fra Vestfronten? • ARILD LINNEBERG • Er du med oss eller med dem? • AAGE BORCHGREVINK • Fremskutt forsvar av Norge? • ARILD LINNEBERG • Miljøet, demokratiet og forakten for «folk flest» • INGERID S. STRAUME Samtiden materie 1_2003 22.02.06 07:51 Side 4 leder Invitasjon til essaykonkurranse om monarki og republikk ymboler har makt over tenkningen. som ingen annen institusjon ville ha greidd. Skal vi avskaffe monarkiet og erstatte Kongedømmet er blitt et «offentlig dokudrama det med demokratiske symboler som er i realtid», slik kulturredaktør Henrik Berggren Smer i takt med vår tid? i Dagens Nyheter nylig skrev. Flomlyset har Slik skrev den svenske avisen Aftonbladet fratatt kongedømmet en form for magi. etter kong Carl Gustafs juletale for noen Samtidig er de kongelige blitt landets super- måneder siden. Til våren skal både den sven- kjendiser og de mest kjente nordmenn i utlan- ske Riksdagen og det norske Stortinget disku- det. Har monarkiet i denne utviklingen mistet tere monarkiets fremtid. Det er varslet mer respekten det er avhengig av? Splitter konge- reelle diskusjoner enn tidligere. Men er tiden dømmet i dag mer enn det samler? Er det en virkelig inne for en grunnleggende debatt? statsform foran undergangen? I Norge har folks tilslutning til monarkiet som statsform de siste par årene svingt kraf- onarkiet er et nasjonalt symbol. tig, og generelt gått ned. Vellykkede bryllups- Men for hva? Vi trenger ikke et seremonier har to ganger befestet alliansen arvekongedømme for å få utført mellom «folkemonarkiet» og «folkekirken». Mmonarkiets representative oppgaver i dag. Er monarkiet likevel en skjør institusjon? Enhver stilling som hviler på nedarvede ret- Slik kan vi spørre i 2003. Om to år, i 2005, tigheter, må tvert imot regnes som en anakro- skal det feires jubileum for Norges 100 år som nisme i demokratiske samfunn, skriver Trond eget monarki. Om drøyt et tiår, i 2014, skal det Nordby, professor i statsvitenskap. Knapt noe markeres 200-årsjubileum for Grunnloven. er tilbake av de religiøse og politiske funksjo- Hva slags prinsipper bør Norge bli styrt etter nene. Alle oppgaver kan deles mellom stats- da – hvilken statsform bør landet ha? Er ministeren, stortingspresidenten og en avset- det mulig å styrke den folkelige deltakelsen telig president, argumenterer han. Så hvorfor og innflytelsen på ledelsen av landet i skal de gå i arv innen restene etter en autori- årene fremover: demokratisere Norge? Hva tær styreform? Må ikke et statsoverhode må i så fall til? kunne stilles til ansvar? Nordby påpeker at De fleste ansatser til ordskifte om monarki den personlige kongemakten ikke har eksis- og republikk i Norge de siste årene har raskt tert i Norge siden 7. juni 1905. Med unntak av blitt til forutsigbare meningsutvekslinger om arveretten har styreformen i realiteten vært hva slags faktisk innsats de kongelige som en maskert republikk. Skal vi nå ta bort enkleltpersoner gjør i dag. Skal vi først se på monarkens maske? spør han. menneskene det gjelder, slår det oss snart Temaet har opptatt flere. I en bok som hvor tilpasningsdyktig det norske monarkiet kommer ut i vår — Den forkledde republikk. har vært det siste hundreåret – vi har fått et Regimer mot undergangen — reiser Carl-Erik moderne, folkelig monarki. Men kan det være Grimstad en ny problemstilling. Kanskje ram- så folkelig og fremdeles være et kongedøm- mes monarkiet i dag av den samme svekkede me? Monarkiet har hittil overlevd et offentlig autoriteten som generelt har angrepet våre flomlys fra den kulørte dags- og ukepressen tunge, nasjonale symbolbærende institusjoner Samtiden materie 1_2003 22.02.06 07:51 Side 5 samtiden 1 2003 5 som forsvaret, idrettsbevegelsen og kirken? innen en presidentstyrt føderasjon, om Norge Og hva skjer egentlig med nasjonal symbolikk skulle gå inn i EU? Er 2005 et passende år for i en verdensdel der det rådende pol- å holde en folkeavstemning om statsformen? itiske prosjektet er overnasjonalitet? Eller 2014? Skal kong Harald V være Norges Den svenske forfatteren Henning Mankell siste konge? Hvem og hva skal komme i ste- skrev nylig i Dagbladet om «Det døende det? En ikke-kristen president, kanskje med monarkiet». Han mener: «Monarkiene kom- innvandrerbakgrunn? slik Trond Nordby mer til å dø. Innen ti eller tjue år tror jeg foreslår? Utpekt av Stortinget eller valgt? avviklingen har begynt også her i Norden.» I Mange spørsmål ligger under når Samtiden nå Riksdagen er det nå flere folkevalgte som er utlyser en åpen essaykonkurranse. for republikk enn monarki. Vi vet ikke hvor- Vi ønsker deltakere fra flest mulig miljøer– dan det forholder seg i Stortinget. forfattere, forskere, studenter, folk i kulturliv og medier, fagbevegelse, politikk, folk i offent- eltakerne i Samtidens essaykon- lig forvaltning og i det private næringsliv. kurranse inviteres til å ta spørsmå- Konkurransen er åpen. Skriv hva du vil, men let om monarki og republikk som skriv klart, engasjerende, diskuterende. Skriv Dutgangspunkt for det de skriver. Ut fra dette med en stemme og en personlig holdning. kan man så resonnere omkring mulighetene Og skriv for en større for å styrke demokratiet folks deltakelse og allmennhet. Å skrive er en innflytelse i Norge: Er monarkiet en egnet politisk handling. statsform i dagens samfunn? Hva er eventuelt det beste alternativet? I lys av fremveksten av en europeisk føderasjon kan vi spørre: Knut Olav Åmås Hvordan vil det norske monarkiet stå seg Redaktør Fakta om Samtidens essaykonkurranse om monarki og republikk Tidsskriftet Samtiden inviterer alle skriveføre til åpen essaykonkurranse. Vi er interessert i å belyse den politiske utviklingen i Norge fremover: • Skal Norge være monarki eller republikk i fremtiden? • Hva slags konsekvenser bør den politiske utviklingen i Europa og verden få for styringen av Norge? Innlevering senest: 1. august 2003 kl. 15. Lengde: 20—40 000 tegn inkl. mellomrom Jury: Samtidens redaktør og redaksjonsråd er jury for konkurransen: Knut Olav Åmås (leder), Kjartan Fløgstad, Kristin Gjesdal, Anne-Britt Gran, Marianne Gullestad, Nazneen Khan, Henrik H. Langeland, Ola Mestad, Toril Moi, Erling Sandmo og Øystein Ustvedt. Premier: 1. premie: kr. 40 000 2. og 3. premie: kr. 20 000 4. og 5. premie: kr. 10 000 • De fem vinneressayene blir trykt i Samtiden 1/2004 og utgitt som særtrykk. • Konkurransen finansieres av Norge 2005 og Samtiden. • Spørsmål? Skriv til Knut Olav Åmås, [email protected]. Ferdige artikler må være sendt til samme e-postadresse innen fristen. Samtiden materie 1_2003 22.02.06 07:51 Side 6 Aslak Nore Inga Marte Thorkildsen: en ekte intimitets- tyrann Inga Marte Thorkildsen fra SV er den fremste representanten for den nye gene- rasjonen politikere. I løpet av halvannet år på Stortinget har hun som få andre greidd å sette dagsorden. Det er ikke bare hennes friske stil, ukonvensjonelle utspill og enorme medietekke som skiller henne fra etablerte politikere. Thorkildsen gir også begrepet om politikkens intimitetstyranni nytt innhold. Når offentligheten reduseres til et spørsmål om følelsesmessig nærhet og tragiske enkeltskjebner, blir politikken skadelidende. Med sin nye intimre- torikk representerer Inga Marte Thorkildsens en alvorlig fare for opplyst samfunnsdebatt. Inga Marte Thorkildsen. Kvinnenes Robin Hood ske TV-seere vitne til et interessant møte. På og Norges Lara Croft i en og samme person. den ene siden en selvtilfreds Carl I. Hagen Likevel med en viktig forskjell. Hun er ekte. med opinionen i ryggen. På den andre siden (DAGBLADETS MAGASINET) norsk politikks store stjerneskudd det siste året, Inga Marte Thorkildsen. TV-seerne kan Høsten 2002, i det populære prateprogram- vanskelig ha unngått å se forskjellen på de to met Først & Sist med Fredrik Skavlan, var nor- rikspolitikernes opptreden. I motsetning til i Samtiden materie 1_2003 22.02.06 07:51 Side 7 samtiden 1 2003 7 politiske debatter, virket Carl I. Hagen både Mühleisen ved Senter for kvinne- og kjønns- opphøyd og stivbeint i den uformelle atmo- forskning på Universitetet i Oslo. Opp- sfæren. Inga Marte Thorkildsen, krass, freidig hevelsen av skillet mellom privat og politisk og rask i replikken, fant seg derimot umiddel- sfære var et av den radikale kvinnebeve- bart til rette i talkshow-formatet. Ved en gelsens mest sentrale krav. Skillet hadde anledning spurte Skavlan: sterkt bidratt til å reprodusere kvinneunder- trykkende dypstrukturer, hevdet den radikale – Har han [Hagen] noen sider som overrasker kvinnebevegelsen, med rette. I boken deg? Sosialisme på norsk fra 1981 oppsummerer – Jeg har jo hørt at han og kona er veldige søte kvinnepolitisk sekretær i SV, Kirsten Rytter, og romantiske sammen, og det overrasker meg. dette på følgende måte: Hvorfor overrasket dette Inga Marte Det vi kaller å politisere det private har dreid seg Thorkildsen? Mitt tema her er intimitet i poli- om å forsøke å knytte sammen de konfliktene vi tikken og hvilke utslag det kan ha.
Load more

Recommended publications
  • This File Was Downloaded from BI Open Archive, the Institutional Repository (Open Access) at BI Norwegian Business School
    This file was downloaded from BI Open Archive, the institutional repository (open access) at BI Norwegian Business School http://brage.bibsys.no/bi. It contains the accepted and peer reviewed manuscript to the article cited below. It may contain minor differences from the journal's pdf version. Sitter, N. (2006). Norway’s Storting election of September 2005: Back to the left? West European Politics, 29(3), 573-580 Doi: https://doi.org/10.1080/01402380600620700 Copyright policy of Taylor & Francis, the publisher of this journal: 'Green' Open Access = deposit of the Accepted Manuscript (after peer review but prior to publisher formatting) in a repository, with non-commercial reuse rights, with an Embargo period from date of publication of the final article. The embargo period for journals within the Social Sciences and the Humanities (SSH) is usually 18 months http://authorservices.taylorandfrancis.com/journal-list/ Norway's Storting election of September 2005: Back to the Left? Nick Sitter, BI Norwegian Business School This is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in West European Politics as Nick Sitter (2006) Norway's Storting election of September 2005: Back to the Left?, West European Politics, 29:3, 573-580, DOI: 10.1080/01402380600620700, available online at http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01402380600620700 In September 2005, after four years in opposition, Jens Stoltenberg led the Norwegian Labour Party to electoral victory at the head of a ‘red–green’ alliance that included the Socialist Left and the rural Centre Party. This brought about the first (peace-time) Labour-led coalition, the first majority government for 20 years, and the first coalition to include the far left.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Childhood Comes but Once National Strategy to Combat Violence and Sexual Abuse Against Children and Youth (2014–2017)
    Strategy Childhood comes but once National strategy to combat violence and sexual abuse against children and youth (2014–2017) Strategy Childhood comes but once National strategy to combat violence and sexual abuse against children and youth (2014–2017) 4 FOREWORD As a society, Norway has come a long way in its efforts to protect children and adolescents from violence, sexual abuse and bullying. The progress we have achieved is attributable to policy decisions, legislation, increased knowledge, public discussion, media attention and the work of professionals, parents and children themselves. We do not permit parents to harm their children, and we express collective grief and alarm when we hear of children exposed to serious abuse. To the vast majority of parents in Norway, nothing is more important than the well-being of children. All the same, violence and sexual abuse, whether in the family or elsewhere, are a part of daily life for many children. Extensive research shows how consequential violence may be, whether it is directed at a parent or the child itself, and whether it takes the form of direct physical violence, sexual abuse or bullying. Violence can lead to extensive cognitive, social, psychological and physical problems in both the short and long term. Violence against children and adolescents is a public health challenge. The approach to violence and sexual abuse against children in Norwegian society must be one of zero tolerance. We want safety and security for all children, enabling them to enjoy good health and a good quality of life as they grow. Taboos must be broken.
    [Show full text]
  • Friedensnobelpreisträger Alljährlich Am 10
    WikiPress Friedensnobelpreisträger Alljährlich am 10. Dezember, dem Todestag Alfred Nobels, wird der Frie- Friedensnobelpreisträger densnobelpreis vom norwegischen König in Oslo verliehen. Im Jahr 1901 erhielt Henri Dunant für die Gründung des Roten Kreuzes und seine Ini- Geschichte, Personen, Organisationen tiative zum Abschluss der Genfer Konvention als Erster die begehrte Aus- zeichnung. Mit dem Preis, den Nobel in seinem Testament gestiftet hatte, wurden weltweit zum ersten Mal die Leistungen der Friedensbewegung Aus der freien Enzyklopädie Wikipedia offiziell gewürdigt. Im Gegensatz zu den anderen Nobelpreisen kann der zusammengestellt von Friedensnobelpreis auch an Organisationen vergeben werden, die an ei- nem Friedensprozess beteiligt sind. Dieses Buch stellt in ausführlichen Achim Raschka Beiträgen sämtliche Friedensnobelpreisträger seit 1901 sachkundig vor. Alle Artikel sind aus der freien Enzyklopädie Wikipedia zusammen- gestellt und zeichnen ein lebendiges Bild von der Vielfalt, Dynamik und Qualität freien Wissens – zu dem jeder beitragen kann. Achim Raschka hat einige Jahre seines Lebens damit verbracht, Biologie zu studieren, und vor vier Jahren sein Diplom mit den Schwerpunkten Zoologie, Humanbiologie, Ökologie und Paläontologie abgeschlossen. Er ist verheiratet und Vater von zwei Kindern, hat einen Facharbeiterbrief als Physiklaborant, ist ehemaliger Zivildienstleistender einer Jugendherberge in Nordhessen sowie ambitionierter Rollenspieler und Heavy-Metal-Fan. Während seines Studiums betreute er verschiedene Kurse, vor allem in Ökologie (Bodenzoologie und Limnologie), Zoologie sowie in Evolutions- biologie und Systematik. Seit dem Studium darf er als Dozent an der Frei- en Universität in Berlin regelmäßig eigene Kurse in Ökologie geben. Au- ßerdem war er kurz beim Deutschen Humangenomprojekt (DHGP) und betreute mehrere Jahre Portale bei verschiedenen Internetplattformen. Zur Wikipedia kam Achim Raschka während seiner Zeit im Erziehungs- urlaub für seinen jüngeren Sohn.
    [Show full text]
  • N-2-2014 Rituell Legemsbeskadigelse Av Jentebarn
    Nytt tankesett, nytt menneskesyn Om rituell legemsbeskadigelse av jentebarn Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2014 HRS-N-2-2014 Rituell legemsbeskadigelse av jentebarn Innholdsfortegnelse O FORORD .......................................................................................................................................... 3 1 ANDELEN JENTER I NORGE I RISIKOSONEN ........................................................................ 4 1.1 Nasjonalt .................................................................................................................................................. 4 1.2 Oslo .......................................................................................................................................................... 7 2 EN EVIG DEBATT? ..................................................................................................................... 10 2.1 Runddansen ........................................................................................................................................... 10 2.1.1 NRK fulgte opp .............................................................................................................................. 11 2.1.2 En meningsløs lov? ....................................................................................................................... 13 2.1.3 Debatt om helseundersøkelse ....................................................................................................... 14 2.2 Hvordan havnet vi i denne runddansen?
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • Ihlen (2004) Rhetoric and Resources
    For my parents Abstract The aim of this dissertation is to discuss the influence that organizations have on public policies through their rhetoric and use of resources. The empirical focus is on public relations strategies regarding the public policy area on energy and the environment. Two case studies are conducted, centering on what have been the two most controversial environmental conflicts in Norway; the first concerns a hydroelectric development and the second relates to the building of gas-fired power plants. The environmentalists lost the first conflict, whereas the latter plants have still not been built. The theoretical starting point for the dissertation is within the realm of rhetorical studies of public relations, but it is argued that these studies have seldom contained specific suggestions for how to go about broad-based analyses. Furthermore, it is claimed that the studies have remained ontologically underdeveloped, which means that they do not offer analytical frameworks that make it possible to account adequately for organizational actors’ influence on, for instance, matters of public policy. The dissertation thus contains a suggestion for a heuristic analytical device drawing on a wide range of rhetorical concepts, combined with a sociological analysis of resources like economic capital, degree of institutionalization, knowledge, networks, and social standing. Historical reconstructions are made of the two cases. The research material is a sample of public relations material from the organizational actors, including brochures and advertisements, but also other texts, such as applications for building permits, and comments made to newspapers. Furthermore, qualitative interviews were conducted with representatives of the organizations involved.
    [Show full text]
  • An Innovative and Sustainable Norway
    AN INNOVATIVE AND SUSTAINABLE NORWAY SHORT VERSION OF THE WHITE PAPER, REPORT NO. 7 TO THE STORting (2008–2009) « TODAY WE ARE BUILDING THE WELFARE SOCIETY OF THE FUTURE. BUT BEFORE WE CAN DISTRIBUTE WEALTH, WE NEED TO CREATE IT. » Prime Minister Jens Stoltenberg AN INNOVATIVE AND SUSTAINABLE NORWAY We face major challenges in a world that is constantly changing. The level of competition in industry has increased due to globalisation, and the threat of climate change and the scarcity of natural resources are increasingly more noticeable. The balance between people requiring care and those who are able to work places the welfare system under pressure. Recently we have been confronted with great challenges due to the turbulence in the financial markets. This White Paper is not about what our policy should be to deal with this turbulence, as the Government has already put forward and will continue to propose measures that are vital for Norwegian industry. During times like these, with challenges and unrest, we need to plan long- term. The Government’s innovation policy shall provide for long-term sustainable wealth creation in Norway. To meet future needs, it is the Government’s view that we need sound and predictable conditions for industry. We must actively provide for knowledge development, creative thinking, restructuring and innovation. Renewal has always been important for economic growth in Norway. We must act now so that Norway shall be among the world’s best countries to live in, not just for us, but for our children and grandchildren too. We must be successful in achieving renewal through development of new technology, new products and new solutions.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • Tunisian Democracy Group Wins Nobel Peace Prize 9 October 2015, Bymark Lewis and Karl Ritter
    Tunisian democracy group wins Nobel Peace Prize 9 October 2015, byMark Lewis And Karl Ritter Tunisian protesters sparked uprisings across the Arab world in 2011 that overthrew dictators and upset the status quo. Tunisia is the only country in the region to painstakingly build a democracy, involving a range of political and social forces in dialogue to create a constitution, legislature and democratic institutions. "More than anything, the prize is intended as an encouragement to the Tunisian people, who despite major challenges have laid the groundwork for a national fraternity which the committee hopes will serve as an example to be followed by other countries," committee chair Kaci Kullmann Five said. Kaci Kullmann Five, the new head of the Norwegian Nobel Peace Prize Committee, announces the winner of The National Dialogue Quartet is made up of four 2015 Nobel peace prize during a press conference in key organizations in Tunisian civil society: the Oslo, Norway, Friday Oct. 9, 2015. The Norwegian Tunisian General Labour Union; the Tunisian Nobel Committee announced Friday that the 2015 Nobel Confederation of Industry, Trade and Handicrafts; Peace Prize was awarded to the Tunisian National the Tunisian Human Rights League; and the Dialogue Quartet. (Heiko Junge/NTB scanpix via AP) Tunisian Order of Lawyers. Kullmann Five said the prize was for the quartet as a whole, not the four individual organizations. A Tunisian democracy group won the Nobel Peace Prize on Friday for its contributions to the first and The decision came as a surprise to many, with most successful Arab Spring movement. speculation having focused on Europe's migrant crisis or the Iran-U.S.
    [Show full text]
  • JUAN MANUEL 2016 NOBEL PEACE PRIZE RECIPIENT Culture Friendship Justice
    Friendship Volume 135, № 1 Character Culture JUAN MANUEL SANTOS 2016 NOBEL PEACE PRIZE RECIPIENT Justice LETTER FROM THE PRESIDENT Dear Brothers, It is an honor and a privilege as your president to have the challenges us and, perhaps, makes us question our own opportunity to share my message with you in each edition strongly held beliefs. But it also serves to open our minds of the Quarterly. I generally try to align my comments and our hearts to our fellow neighbor. It has to start with specific items highlighted in each publication. This with a desire to listen, to understand, and to be tolerant time, however, I want to return to the theme “living our of different points of view and a desire to be reasonable, Principles,” which I touched upon in a previous article. As patient and respectful.” you may recall, I attempted to outline and describe how Kelly concludes that it is the diversity of Southwest’s utilization of the Four Founding Principles could help people and “treating others like you would want to be undergraduates make good decisions and build better treated” that has made the organization successful. In a men. It occurred to me that the application of our values similar way, Stephen Covey’s widely read “Seven Habits of to undergraduates only is too limiting. These Principles are Highly Effective People” takes a “values-based” approach to indeed critical for each of us at this particularly turbulent organizational success. time in our society. For DU to be a successful organization, we too, must As I was flying back recently from the Delta Upsilon be able to work effectively with our varied constituents: International Fraternity Board of Directors meeting in undergraduates, parents, alumni, higher education Arizona, I glanced through the February 2017 edition professionals, etc.
    [Show full text]
  • Innst. 187 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 187 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:31 (2011–2012) unntatt romertall IX Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Utvalget ble gitt følgende mandat: om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Mar- tin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, «Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir som skal utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke men- Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om neskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sen- grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kultu- trale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets relle menneskerettigheter, med unntak av romer- arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser tall IX i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltre- visjoner av bestemmelser gjør at både tema og inn- Til Stortinget fallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling i kommende periode foreligger det flere grunnlovs- forslag blant annet om diskriminering, retten til bolig og rett til asyl. 1. Sammendrag Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovs- bestemmelsene om menneskerettigheter i en sam- Ovennevnte forslag som er fremmet av represen- menheng med tanke på en opprydding i og tilpassing tantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at res- Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og pektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater he- Trine Skei Grande gjelder grunnlovfesting av økono- rom fastsættes ved lov.' miske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter.
    [Show full text]