Samtiden materie 1_2003 22.02.06 07:51 Side 3 samtideninnhold [1–2003] 04 Invitasjon til essaykonkurranse om monarki og republikk • LEDER AV KNUT OLAV ÅMÅS Norsk politikk 06 Inga Marte Thorkildsen: en ekte intimitetstyrann • ASLAK NORE 16 Da Kjell Magne Bondevik ble merkevare • ERLING DOKK HOLM 25 Det sosialliberale alternativ • THOMAS HORNBURG M.FL. Internasjonal politikk 36 Hvorfor ikke styrte Saddam? • HAWDAM SALIH JAF OG INGER ØSTENSTAD 50 Ich bin ein Amerikaner • HERMAN WILLIS 60 Å mene det vi sier. Om de intellektuelles ansvar • TORIL MOI Porno 76 Ikke noe fucking teselskap – men noen har det fett • SHARON MITCHELL,NINA HARTLEY OG CANDIDA ROYALLE I SAMTALE MED KJETIL ROLNESS 90 Pornoen etter pornografenes seier • BOKESSAY AV LIV BERIT TESSEM OG KJETIL WIEDSWANG Teater og litteratur 101 Jon Fosse på europeiske scener • THERESE BJØRNEBOE 116 Forfatterens død er biografens brød • INGUNN ØKLAND 124 Ingen lesning er den endelige • JAN ERIK VOLD Andre saker 128 Mediekritikk er medienes ansvar • ARNE RUTH I SAMTALE MED KNUT OLAV ÅMÅS 142 Maktens disposisjoner • BOKESSAY AV KRISTIN ASDAL 154 Om fotografen 155 Om forfatterne Debatt på www.samtiden.no Les all debatt rundt Samtiden og oppfølging i andre medier. Blant annet: • Intet nytt fra Vestfronten? • ARILD LINNEBERG • Er du med oss eller med dem? • AAGE BORCHGREVINK • Fremskutt forsvar av Norge? • ARILD LINNEBERG • Miljøet, demokratiet og forakten for «folk flest» • INGERID S. STRAUME Samtiden materie 1_2003 22.02.06 07:51 Side 4 leder Invitasjon til essaykonkurranse om monarki og republikk ymboler har makt over tenkningen. som ingen annen institusjon ville ha greidd. Skal vi avskaffe monarkiet og erstatte Kongedømmet er blitt et «offentlig dokudrama det med demokratiske symboler som er i realtid», slik kulturredaktør Henrik Berggren Smer i takt med vår tid? i Dagens Nyheter nylig skrev. Flomlyset har Slik skrev den svenske avisen Aftonbladet fratatt kongedømmet en form for magi. etter kong Carl Gustafs juletale for noen Samtidig er de kongelige blitt landets super- måneder siden. Til våren skal både den sven- kjendiser og de mest kjente nordmenn i utlan- ske Riksdagen og det norske Stortinget disku- det. Har monarkiet i denne utviklingen mistet tere monarkiets fremtid. Det er varslet mer respekten det er avhengig av? Splitter konge- reelle diskusjoner enn tidligere. Men er tiden dømmet i dag mer enn det samler? Er det en virkelig inne for en grunnleggende debatt? statsform foran undergangen? I Norge har folks tilslutning til monarkiet som statsform de siste par årene svingt kraf- onarkiet er et nasjonalt symbol. tig, og generelt gått ned. Vellykkede bryllups- Men for hva? Vi trenger ikke et seremonier har to ganger befestet alliansen arvekongedømme for å få utført mellom «folkemonarkiet» og «folkekirken». Mmonarkiets representative oppgaver i dag. Er monarkiet likevel en skjør institusjon? Enhver stilling som hviler på nedarvede ret- Slik kan vi spørre i 2003. Om to år, i 2005, tigheter, må tvert imot regnes som en anakro- skal det feires jubileum for Norges 100 år som nisme i demokratiske samfunn, skriver Trond eget monarki. Om drøyt et tiår, i 2014, skal det Nordby, professor i statsvitenskap. Knapt noe markeres 200-årsjubileum for Grunnloven. er tilbake av de religiøse og politiske funksjo- Hva slags prinsipper bør Norge bli styrt etter nene. Alle oppgaver kan deles mellom stats- da – hvilken statsform bør landet ha? Er ministeren, stortingspresidenten og en avset- det mulig å styrke den folkelige deltakelsen telig president, argumenterer han. Så hvorfor og innflytelsen på ledelsen av landet i skal de gå i arv innen restene etter en autori- årene fremover: demokratisere Norge? Hva tær styreform? Må ikke et statsoverhode må i så fall til? kunne stilles til ansvar? Nordby påpeker at De fleste ansatser til ordskifte om monarki den personlige kongemakten ikke har eksis- og republikk i Norge de siste årene har raskt tert i Norge siden 7. juni 1905. Med unntak av blitt til forutsigbare meningsutvekslinger om arveretten har styreformen i realiteten vært hva slags faktisk innsats de kongelige som en maskert republikk. Skal vi nå ta bort enkleltpersoner gjør i dag. Skal vi først se på monarkens maske? spør han. menneskene det gjelder, slår det oss snart Temaet har opptatt flere. I en bok som hvor tilpasningsdyktig det norske monarkiet kommer ut i vår — Den forkledde republikk. har vært det siste hundreåret – vi har fått et Regimer mot undergangen — reiser Carl-Erik moderne, folkelig monarki. Men kan det være Grimstad en ny problemstilling. Kanskje ram- så folkelig og fremdeles være et kongedøm- mes monarkiet i dag av den samme svekkede me? Monarkiet har hittil overlevd et offentlig autoriteten som generelt har angrepet våre flomlys fra den kulørte dags- og ukepressen tunge, nasjonale symbolbærende institusjoner Samtiden materie 1_2003 22.02.06 07:51 Side 5 samtiden 1 2003 5 som forsvaret, idrettsbevegelsen og kirken? innen en presidentstyrt føderasjon, om Norge Og hva skjer egentlig med nasjonal symbolikk skulle gå inn i EU? Er 2005 et passende år for i en verdensdel der det rådende pol- å holde en folkeavstemning om statsformen? itiske prosjektet er overnasjonalitet? Eller 2014? Skal kong Harald V være Norges Den svenske forfatteren Henning Mankell siste konge? Hvem og hva skal komme i ste- skrev nylig i Dagbladet om «Det døende det? En ikke-kristen president, kanskje med monarkiet». Han mener: «Monarkiene kom- innvandrerbakgrunn? slik Trond Nordby mer til å dø. Innen ti eller tjue år tror jeg foreslår? Utpekt av Stortinget eller valgt? avviklingen har begynt også her i Norden.» I Mange spørsmål ligger under når Samtiden nå Riksdagen er det nå flere folkevalgte som er utlyser en åpen essaykonkurranse. for republikk enn monarki. Vi vet ikke hvor- Vi ønsker deltakere fra flest mulig miljøer– dan det forholder seg i Stortinget. forfattere, forskere, studenter, folk i kulturliv og medier, fagbevegelse, politikk, folk i offent- eltakerne i Samtidens essaykon- lig forvaltning og i det private næringsliv. kurranse inviteres til å ta spørsmå- Konkurransen er åpen. Skriv hva du vil, men let om monarki og republikk som skriv klart, engasjerende, diskuterende. Skriv Dutgangspunkt for det de skriver. Ut fra dette med en stemme og en personlig holdning. kan man så resonnere omkring mulighetene Og skriv for en større for å styrke demokratiet folks deltakelse og allmennhet. Å skrive er en innflytelse i Norge: Er monarkiet en egnet politisk handling. statsform i dagens samfunn? Hva er eventuelt det beste alternativet? I lys av fremveksten av en europeisk føderasjon kan vi spørre: Knut Olav Åmås Hvordan vil det norske monarkiet stå seg Redaktør Fakta om Samtidens essaykonkurranse om monarki og republikk Tidsskriftet Samtiden inviterer alle skriveføre til åpen essaykonkurranse. Vi er interessert i å belyse den politiske utviklingen i Norge fremover: • Skal Norge være monarki eller republikk i fremtiden? • Hva slags konsekvenser bør den politiske utviklingen i Europa og verden få for styringen av Norge? Innlevering senest: 1. august 2003 kl. 15. Lengde: 20—40 000 tegn inkl. mellomrom Jury: Samtidens redaktør og redaksjonsråd er jury for konkurransen: Knut Olav Åmås (leder), Kjartan Fløgstad, Kristin Gjesdal, Anne-Britt Gran, Marianne Gullestad, Nazneen Khan, Henrik H. Langeland, Ola Mestad, Toril Moi, Erling Sandmo og Øystein Ustvedt. Premier: 1. premie: kr. 40 000 2. og 3. premie: kr. 20 000 4. og 5. premie: kr. 10 000 • De fem vinneressayene blir trykt i Samtiden 1/2004 og utgitt som særtrykk. • Konkurransen finansieres av Norge 2005 og Samtiden. • Spørsmål? Skriv til Knut Olav Åmås, [email protected]. Ferdige artikler må være sendt til samme e-postadresse innen fristen. Samtiden materie 1_2003 22.02.06 07:51 Side 6 Aslak Nore Inga Marte Thorkildsen: en ekte intimitets- tyrann Inga Marte Thorkildsen fra SV er den fremste representanten for den nye gene- rasjonen politikere. I løpet av halvannet år på Stortinget har hun som få andre greidd å sette dagsorden. Det er ikke bare hennes friske stil, ukonvensjonelle utspill og enorme medietekke som skiller henne fra etablerte politikere. Thorkildsen gir også begrepet om politikkens intimitetstyranni nytt innhold. Når offentligheten reduseres til et spørsmål om følelsesmessig nærhet og tragiske enkeltskjebner, blir politikken skadelidende. Med sin nye intimre- torikk representerer Inga Marte Thorkildsens en alvorlig fare for opplyst samfunnsdebatt. Inga Marte Thorkildsen. Kvinnenes Robin Hood ske TV-seere vitne til et interessant møte. På og Norges Lara Croft i en og samme person. den ene siden en selvtilfreds Carl I. Hagen Likevel med en viktig forskjell. Hun er ekte. med opinionen i ryggen. På den andre siden (DAGBLADETS MAGASINET) norsk politikks store stjerneskudd det siste året, Inga Marte Thorkildsen. TV-seerne kan Høsten 2002, i det populære prateprogram- vanskelig ha unngått å se forskjellen på de to met Først & Sist med Fredrik Skavlan, var nor- rikspolitikernes opptreden. I motsetning til i Samtiden materie 1_2003 22.02.06 07:51 Side 7 samtiden 1 2003 7 politiske debatter, virket Carl I. Hagen både Mühleisen ved Senter for kvinne- og kjønns- opphøyd og stivbeint i den uformelle atmo- forskning på Universitetet i Oslo. Opp- sfæren. Inga Marte Thorkildsen, krass, freidig hevelsen av skillet mellom privat og politisk og rask i replikken, fant seg derimot umiddel- sfære var et av den radikale kvinnebeve- bart til rette i talkshow-formatet. Ved en gelsens mest sentrale krav. Skillet hadde anledning spurte Skavlan: sterkt bidratt til å reprodusere kvinneunder- trykkende dypstrukturer, hevdet den radikale – Har han [Hagen] noen sider som overrasker kvinnebevegelsen, med rette. I boken deg? Sosialisme på norsk fra 1981 oppsummerer – Jeg har jo hørt at han og kona er veldige søte kvinnepolitisk sekretær i SV, Kirsten Rytter, og romantiske sammen, og det overrasker meg. dette på følgende måte: Hvorfor overrasket dette Inga Marte Det vi kaller å politisere det private har dreid seg Thorkildsen? Mitt tema her er intimitet i poli- om å forsøke å knytte sammen de konfliktene vi tikken og hvilke utslag det kan ha.