Kulturbegrepets Historie I Den Nye Kulturpolitikken
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken Håkon Larsen Universitetet i Oslo [email protected] Abstract Keywords: In this article I investigate how the notion of culture has been defined in Norwegian state • Cultural policy cultural policy between 1973 and 2014. Based on a document study of white papers on • cultural sector overall cultural policy I investigate how one in legitimizing state cultural policy has • legitimizing rhetoric emphasized broad and narrow definitions of culture, as they appear in the academic liter - • Norway ature. This particular time period is chosen because the first white paper on overall • notion of culture cultural policy was presented in 1973, and the most recent paper covers the period until 2014. The 1970s represent the beginning of the new cultural policy in Europe. The analy - sis shows that the focus has been on a broad rather than a narrow definition of culture. How cultural policy can help create a better society has been more of a focus than how best to promote the professional arts. In legitimizing cultural policy as an own policy field in Norway, one has focused on its relation to other policy fields, rather than it being a policy for the cultural sector. Innledning (1973–74)), Ny kulturpolitikk (St.meld. nr. Norges første stortingsmelding om kultur - 52 (1973–74)), Kulturpolitikk for 1980-åra politikk ble presentert av Statsråd Anton (St.meld. nr. 23 (1981–82)), Nye oppgåver i Skulberg i 1973. Siden den gang har de kulturpolitikken (St.meld. nr. 27 (1983– overordnede verdier og målsetninger for 84)), Kultur i tiden (St.meld. nr. 61 kulturpolitikken blitt presentert i generelle (1991–92)) og Kulturpolitikk fram mot kulturmeldinger med en hyppighet på én 2014 (St.meld. nr. 48 (2002–2003)). Et til to i tiåret. Denne artikkelen tar for seg utvalg ledet av Anne Enger skal etter hva man har tenkt og skrevet om begrepene planen i januar 2013 levere en utredning til kultur og kulturpolitikk i kulturmelding - Kulturdepartementet som vil danne grunn - ene i perioden frem til 2014, og hvordan laget for en ny stortingsmelding for perio - dette har gitt seg utslag i den kulturpoli - den etter 2014. 1 tiske legitimeringsretorikken i følgende Det er mange som har skrevet om stortingsmeldinger: Om organisering og norsk kulturpolitikks historie (bl.a. Dahl & finansiering av kulturarbeid (St.meld. nr. 8 Helseth 2006; Vestheim 1995; Bakke Tidsskrift for kulturforskning. Volum 11, nr. 4 • 2012 27 2003). Men disse har ikke foretatt en for bakgrunnen til at 1970-tallet kan ses eksplisitt analyse av hvordan begrepene som en start på kulturpolitikken. Deretter kultur og kulturpolitikk har blitt definert i vender jeg meg mot analysen av hva slags den offisielle statlige legitimeringsretorik - definisjoner av kultur og kulturpolitikk ken, sett i lys av de samtidige akademiske som har preget legitimeringsretorikken i de debattene om kultur og sosial endring. Jeg ulike stortingsmeldingene. Artikkelen har i analysen vært opptatt av hvordan man munner ut i en diskusjon av forholdet har vektlagt den brede og snevre definisjo - mellom det vide og det snevre i den (nye) nen av kultur, slik den forekommer i den norske kulturpolitikkens historie. akademiske litteraturen, i legitimeringen av den statlige kulturpolitikken. Jeg har valgt å se på de generelle stortingsmeldingene på Metode og analytiske begreper kulturområdet fordi disse i større grad enn Studien er basert på en dokumentanalyse meldingene på et ”lavere” politisk nivå av de ovennevnte stortingsmeldinger om inneholder legitimeringsretorikk. De gene - kulturpolitikk. Jeg foretatt en systematisk relle stortingsmeldinger på et politikkfelt gjennomgang av meldingene, med tanke på legger føringer for de mer spesifikke stor - å lokalisere alle stedene hvor begrepene tingsmeldinger som følger i kjølvannet av kultur og kulturpolitikk forekommer. Med de generelle, og de er ment å skulle legiti - utgangspunkt i den akademiske litteraturen mere viktigheten av politikkfeltet som om kulturbegrepet, har jeg analysert hva sådan. Der meldingene på lavere nivå i stor slags kulturbegrep som har ligget til grunn grad handler om politiske virkemidler på for de ulike meldingene og hvordan dette det aktuelle feltet, handler de generelle har utviklet seg fra 1970-tallet og frem til i meldingene mer om de overordnede verdier dag. Jeg var videre vært interessert i hvor - og ambisjoner man har med politikkområ - dan de ulike forståelsene av kulturbegrepet det, både generelt og spesifikt for de ulike har gjort seg gjeldende i den kulturpolitiske områdene den dekker. Jeg har i denne legitimeringsretorikken i de ulike melding - artikkelen fokusert analysen rundt de over - ene. Begrepene kulturpolitikk, kultur og ordnede aspektene ved kulturpolitikken. legitimeringsretorikk er altså sentrale i Jeg har videre vært interessert i den analysen. Jeg vil derfor gi en kort presenta - ”polerte” offisielle legitimeringsretorikken. sjon av disse. Jeg har derfor valgt å fokusere på stortings - Slik jeg bruker begrepet kulturpolitikk meldingene – ”[…] sertifiserte virkelighets - i denne artikkelen baserer det seg på en forståelser […] stemplet av de kongelige smal politikkforståelse; politikk som offent - departementene” (Røyseng 2007:91), lig beslutningsaktivitet og det som foregår i fremfor stortingsdebattene. Artikkelen de formelle beslutningskanalene. Dette er i forholder seg til følgende problemstilling: motsetning til en bred definisjon, som viser Hvilken kulturdefinisjon har ligget til til alle former for maktutøvelse (Østerud grunn for den kulturpolitiske legitime - 2002). Kulturpolitikk dreier seg da om ringsretorikken i Norge, og hvordan har offentlig beslutningsaktivitet vedrørende dette påvirket vektleggingen av den brede kulturen. Per Mangset (1992:23) har i sin og den smale kulturen i kulturmeldingene innføringsbok Kulturliv og forvaltning defi - mellom 1973 og 2014? nert kulturpolitikk som den politikken som Etter en kort redegjørelse for metoden ”befatter seg med styring av kultursektoren, og de viktigste analytiske begrepene som er og om samarbeid og konflikt om ivareta - anvendt i analysen, følger en redegjørelse kelse av kulturelle interesser og verdier”. I 28 Håkon Larsen sin bok om den norske kulturpolitikkens berømte essay om kulturindustrien fra historie, kommer Hans Fredrik Dahl og 1947. I følge forfatterne hindrer kulturin - Tore Helseth (2006) frem til følgende defi - dustrien utviklingen av autonome og selv - nisjon av statlig kulturpolitikk: ”[…] stendige individer som vurderer og bestem - offentlig støtte til kunstneriske uttrykk og mer for seg selv, da den totale effekt av til fremme av spesifikt kulturelle verdier og kulturindustrien (hovedsakelig mediene formål” (Dahl & Helseth 2006:11). Både kino, radio og ukepresse) er antiopplys - denne og Mangsets definisjon er definisjo - ning. Opplysningen blir gjort til massebe - ner med to dimensjoner: den statlige drag, fordi kulturindustrien hindrer folk i å kulturpolitikken skal for det første sørge for se hvilke elendige liv de lever; den fordum - at vi har en levende kultursektor, hvilket mer og pasifiserer, og hindrer således indi - omfatter både profesjonelle og amatører, på videne i å se et endringspotensial. I følge statlig og lokalt nivå. For det andre skal Adorno (1997) er det kun kunsten som har kulturpolitikken fremme spesifikke kultu - mulighet til å bevege seg utenfor den relle verdier og formål, hvor en sentral instrumentelle fornuft i moderniteten. dimensjon har vært å bevare den norske Som en reaksjon på denne elitistiske måten kulturen i det internasjonale eller globale å tenke om kultur, lanserte britiske kultur - samfunnet. 2 forskere som Raymond Williams, Richard Mangsets og Dahl og Helseths doble Hoggart og Edward Thompson på 1960- definisjon av kulturpolitikken henspeiler og 70-tallet et kulturforskningsprogram på den doble meningen av kulturbegrepet: hvor de var opptatt av å studere kultur kultur som et helt folks kultur og kultur nedenfra, gjennom å inkludere folks (og som kunst og kultur, et skille som i den spesielt arbeiderklassens) hverdagsliv i de akademiske verden gjerne omtales som et akademiske studiene av kultur. antropologisk og et humanistisk kulturbe - Selv om kultur har blitt betegnet som grep. 3 Der det antropologiske kulturbegre - et av de vanskeligste ordene å definere pet betegner et helt folks kultur; en totalitet (Williams 1976), er det mange som har av deres språk, skikker og praksiser (”a skrevet og ment mye om hva som ligger i whole way of life” (Williams 1958)), beteg - begrepet. En norsk sosiolog som har gitt en ner det humanistiske kulturbegrepet de god beskrivelse av hvordan de to hovedde - estetiske uttrykkene i samfunnet (”det beste finisjonene av kultur forholder seg til hver - som har vært tenkt og sagt” (Arnold andre er Dag Østerberg (1997:11), som 1960)). skiller mellom et vidt og et snevert kultur - Det humanistiske kulturbegrepet, slik begrep. Det vide definerer han som ”all det ble lansert av Matthew Arnold på forming av tilværelsen: Skikk og bruk, ritu - midten av 1860-tallet, er i stor grad et aler og institusjoner av alle slag”, og det elitistisk kulturbegrep som legitimerer snevre som ”virksomheter og ordninger kanonisering, og et hvor evnen til å dømme som gjenspeiler, uttrykker og bedømmer om godt og dårlig er basert på dannelse. På kulturen i den ovennevnte vide forstan - 1930-tallet forfektet Frank Raymond den”. Mange sosiologer har i nyere tid argu - Leavis og andre et lignende kultursyn, hvor mentert for at det sosiologiske kulturbegre