Kulturbegrepets Historie I Den Nye Kulturpolitikken

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken

Håkon Larsen

Abstract Keywords: In this article I investigate how the notion of culture has been defined in Norwegian state • Cultural policy cultural policy between 1973 and 2014. Based on a document study of white papers on • cultural sector overall cultural policy I investigate how one in legitimizing state cultural policy has • legitimizing rhetoric emphasized broad and narrow definitions of culture, as they appear in the academic liter - • Norway ature. This particular time period is chosen because the first white paper on overall • notion of culture cultural policy was presented in 1973, and the most recent paper covers the period until 2014. The 1970s represent the beginning of the new cultural policy in Europe. The analy - sis shows that the focus has been on a broad rather than a narrow definition of culture. How cultural policy can help create a better society has been more of a focus than how best to promote the professional arts. In legitimizing cultural policy as an own policy field in Norway, one has focused on its relation to other policy fields, rather than it being a policy for the cultural sector.

Innledning (1973–74)), Ny kulturpolitikk (St.meld. nr. Norges første stortingsmelding om kultur - 52 (1973–74)), Kulturpolitikk for 1980-åra politikk ble presentert av Statsråd Anton (St.meld. nr. 23 (1981–82)), Nye oppgåver i Skulberg i 1973. Siden den gang har de kulturpolitikken (St.meld. nr. 27 (1983– overordnede verdier og målsetninger for 84)), Kultur i tiden (St.meld. nr. 61 kulturpolitikken blitt presentert i generelle (1991–92)) og Kulturpolitikk fram mot kulturmeldinger med en hyppighet på én 2014 (St.meld. nr. 48 (2002–2003)). Et til to i tiåret. Denne artikkelen tar for seg utvalg ledet av Anne Enger skal etter hva man har tenkt og skrevet om begrepene planen i januar 2013 levere en utredning til kultur og kulturpolitikk i kulturmelding - Kulturdepartementet som vil danne grunn - ene i perioden frem til 2014, og hvordan laget for en ny stortingsmelding for perio - dette har gitt seg utslag i den kulturpoli - den etter 2014. 1 tiske legitimeringsretorikken i følgende Det er mange som har skrevet om stortingsmeldinger: Om organisering og norsk kulturpolitikks historie (bl.a. Dahl & finansiering av kulturarbeid (St.meld. nr. 8 Helseth 2006; Vestheim 1995; Bakke

Tidsskrift for kulturforskning. Volum 11, nr. 4 • 2012 27 2003). Men disse har ikke foretatt en for bakgrunnen til at 1970-tallet kan ses eksplisitt analyse av hvordan begrepene som en start på kulturpolitikken. Deretter kultur og kulturpolitikk har blitt definert i vender jeg meg mot analysen av hva slags den offisielle statlige legitimeringsretorik - definisjoner av kultur og kulturpolitikk ken, sett i lys av de samtidige akademiske som har preget legitimeringsretorikken i de debattene om kultur og sosial endring. Jeg ulike stortingsmeldingene. Artikkelen har i analysen vært opptatt av hvordan man munner ut i en diskusjon av forholdet har vektlagt den brede og snevre definisjo - mellom det vide og det snevre i den (nye) nen av kultur, slik den forekommer i den norske kulturpolitikkens historie. akademiske litteraturen, i legitimeringen av den statlige kulturpolitikken. Jeg har valgt å se på de generelle stortingsmeldingene på Metode og analytiske begreper kulturområdet fordi disse i større grad enn Studien er basert på en dokumentanalyse meldingene på et ”lavere” politisk nivå av de ovennevnte stortingsmeldinger om inneholder legitimeringsretorikk. De gene - kulturpolitikk. Jeg foretatt en systematisk relle stortingsmeldinger på et politikkfelt gjennomgang av meldingene, med tanke på legger føringer for de mer spesifikke stor - å lokalisere alle stedene hvor begrepene tingsmeldinger som følger i kjølvannet av kultur og kulturpolitikk forekommer. Med de generelle, og de er ment å skulle legiti - utgangspunkt i den akademiske litteraturen mere viktigheten av politikkfeltet som om kulturbegrepet, har jeg analysert hva sådan. Der meldingene på lavere nivå i stor slags kulturbegrep som har ligget til grunn grad handler om politiske virkemidler på for de ulike meldingene og hvordan dette det aktuelle feltet, handler de generelle har utviklet seg fra 1970-tallet og frem til i meldingene mer om de overordnede verdier dag. Jeg var videre vært interessert i hvor - og ambisjoner man har med politikkområ - dan de ulike forståelsene av kulturbegrepet det, både generelt og spesifikt for de ulike har gjort seg gjeldende i den kulturpolitiske områdene den dekker. Jeg har i denne legitimeringsretorikken i de ulike melding - artikkelen fokusert analysen rundt de over - ene. Begrepene kulturpolitikk, kultur og ordnede aspektene ved kulturpolitikken. legitimeringsretorikk er altså sentrale i Jeg har videre vært interessert i den analysen. Jeg vil derfor gi en kort presenta - ”polerte” offisielle legitimeringsretorikken. sjon av disse. Jeg har derfor valgt å fokusere på stortings - Slik jeg bruker begrepet kulturpolitikk meldingene – ”[…] sertifiserte virkelighets - i denne artikkelen baserer det seg på en forståelser […] stemplet av de kongelige smal politikkforståelse; politikk som offent - departementene” (Røyseng 2007:91), lig beslutningsaktivitet og det som foregår i fremfor stortingsdebattene. Artikkelen de formelle beslutningskanalene. Dette er i forholder seg til følgende problemstilling: motsetning til en bred definisjon, som viser Hvilken kulturdefinisjon har ligget til til alle former for maktutøvelse (Østerud grunn for den kulturpolitiske legitime - 2002). Kulturpolitikk dreier seg da om ringsretorikken i Norge, og hvordan har offentlig beslutningsaktivitet vedrørende dette påvirket vektleggingen av den brede kulturen. Per Mangset (1992:23) har i sin og den smale kulturen i kulturmeldingene innføringsbok Kulturliv og forvaltning defi - mellom 1973 og 2014? nert kulturpolitikk som den politikken som Etter en kort redegjørelse for metoden ”befatter seg med styring av kultursektoren, og de viktigste analytiske begrepene som er og om samarbeid og konflikt om ivareta - anvendt i analysen, følger en redegjørelse kelse av kulturelle interesser og verdier”. I

28 Håkon Larsen sin bok om den norske kulturpolitikkens berømte essay om kulturindustrien fra historie, kommer Hans Fredrik Dahl og 1947. I følge forfatterne hindrer kulturin - Tore Helseth (2006) frem til følgende defi - dustrien utviklingen av autonome og selv - nisjon av statlig kulturpolitikk: ”[…] stendige individer som vurderer og bestem - offentlig støtte til kunstneriske uttrykk og mer for seg selv, da den totale effekt av til fremme av spesifikt kulturelle verdier og kulturindustrien (hovedsakelig mediene formål” (Dahl & Helseth 2006:11). Både kino, radio og ukepresse) er antiopplys - denne og Mangsets definisjon er definisjo - ning. Opplysningen blir gjort til massebe - ner med to dimensjoner: den statlige drag, fordi kulturindustrien hindrer folk i å kulturpolitikken skal for det første sørge for se hvilke elendige liv de lever; den fordum - at vi har en levende kultursektor, hvilket mer og pasifiserer, og hindrer således indi - omfatter både profesjonelle og amatører, på videne i å se et endringspotensial. I følge statlig og lokalt nivå. For det andre skal Adorno (1997) er det kun kunsten som har kulturpolitikken fremme spesifikke kultu - mulighet til å bevege seg utenfor den relle verdier og formål, hvor en sentral instrumentelle fornuft i moderniteten. dimensjon har vært å bevare den norske Som en reaksjon på denne elitistiske måten kulturen i det internasjonale eller globale å tenke om kultur, lanserte britiske kultur - samfunnet. 2 forskere som Raymond Williams, Richard Mangsets og Dahl og Helseths doble Hoggart og Edward Thompson på 1960- definisjon av kulturpolitikken henspeiler og 70-tallet et kulturforskningsprogram på den doble meningen av kulturbegrepet: hvor de var opptatt av å studere kultur kultur som et helt folks kultur og kultur nedenfra, gjennom å inkludere folks (og som kunst og kultur, et skille som i den spesielt arbeiderklassens) hverdagsliv i de akademiske verden gjerne omtales som et akademiske studiene av kultur. antropologisk og et humanistisk kulturbe - Selv om kultur har blitt betegnet som grep. 3 Der det antropologiske kulturbegre - et av de vanskeligste ordene å definere pet betegner et helt folks kultur; en totalitet (Williams 1976), er det mange som har av deres språk, skikker og praksiser (”a skrevet og ment mye om hva som ligger i whole way of life” (Williams 1958)), beteg - begrepet. En norsk sosiolog som har gitt en ner det humanistiske kulturbegrepet de god beskrivelse av hvordan de to hovedde - estetiske uttrykkene i samfunnet (”det beste finisjonene av kultur forholder seg til hver - som har vært tenkt og sagt” (Arnold andre er Dag Østerberg (1997:11), som 1960)). skiller mellom et vidt og et snevert kultur - Det humanistiske kulturbegrepet, slik begrep. Det vide definerer han som ”all det ble lansert av Matthew Arnold på forming av tilværelsen: Skikk og bruk, ritu - midten av 1860-tallet, er i stor grad et aler og institusjoner av alle slag”, og det elitistisk kulturbegrep som legitimerer snevre som ”virksomheter og ordninger kanonisering, og et hvor evnen til å dømme som gjenspeiler, uttrykker og bedømmer om godt og dårlig er basert på dannelse. På kulturen i den ovennevnte vide forstan - 1930-tallet forfektet Frank Raymond den”. Mange sosiologer har i nyere tid argu - Leavis og andre et lignende kultursyn, hvor mentert for at det sosiologiske kulturbegre - de anså det moderne industrisamfunnets pet forener de to kulturdefinisjonene, ved massekultur som ødeleggende for opprett - at det involverer estetiske uttrykk på den holdelsen av høykulturen. Denne tanken ene siden og verdier, holdninger og mening ble videreført av Max Horkheimer og mer allment på den andre (Reed & Theodor W. Adorno (1991) i deres Alexander 2006:111).

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 29 Et siste analytisk begrep som er anvendt tetskultur, og kulturen skulle gå fra i denne analysen er begrepet legitimerings - sentrum til periferien. I Norge ble ideen retorikk. Legitimering handler om å over - om kulturell demokratisering for alvor bevise et publikum om viktigheten og presentert i det såkalte kulturbrevet overle - riktigheten av en bestemt type virksomhet vert regjeringen rett etter krigen. Brevet var eller praksis. Retorikk er et viktig redskap forfattet av en rekke sentrale kulturperso - for de som bedriver legitimeringsarbeid. ner (Johan Borgen, Alex Brinchmann, H. Enkelt definert dreier retorikk seg om O. Christophersen, Olaf Gjerløw, Henrik ”hensiktsbestemt og virkningsfull kommu - Groth, Sigurd Hoel, Sverre Iversen, Olav nikasjon” (Kjeldsen 2006:25). Jeg foretar Midttun, Erik Solem og Sverre Steen), og ikke en detaljert retorisk analyse, men de argumenterte blant annet for å opprette bruker begrepet retorikk som en betegnelse ambulerende kulturinstitusjoner (Mangset på den kommunikasjonen som de ulike 2012:11). I tiårene etter krigen ble en rekke regjeringene og departementene har an- turnerende kulturinstitusjoner opprettet, vendt i kulturmeldingene. Dette er altså en som et forsøk på å realisere målet om kultu - studie av den offisielle legitimeringen av rell demokratisering: Riksteatret (1948), viktigheten og riktigheten av en statlig Norsk bygdekino (1948), Riksgalleriet kulturpolitikk i de generelle kulturmel - (1953), 5 Den norske opera (1958), 6 og dingene. Rikskonsertene (1967) (Dahl & Helseth 2006). Også den første moderne kulturmi - nister i Europa, franskmannen André Fremveksten av en ny kulturpolitikk på Malraux, var en forkjemper for tanken om 1970-tallet kulturell demokratisering, med sin idé om Selv om Norge har hatt kulturposter på ”den estetiske staten”, hvor kulturdeparte - statsbudsjettet siden 1845 (Dahl & Helseth mentet skulle ”gjøre tilgjengelig menneske - 2006), var det først i 1982 at Norge fikk hetens hovedverk, og særlig de franske, til sitt første kulturdepartement, da Kultur- og størst mulig antall franskmenn […]” vitenskapsdepartementet ble opprettet. På (Mangset 2010:167). 7 dette tidspunkt hadde allerede tre stortings - Fra 1970-tallet gjør så den den nye meldinger om kulturpolitikk blitt presen - kulturpolitikken seg gjeldende, med ideene tert (i tillegg til de allerede nevnte ble også om kulturelt demokrati og kulturpolitisk meldingen Kunstnerne og samfunnet presen - desentralisering. Frankrike spilte også her tert på 1970-tallet (St.meld. nr. 41 en sentral rolle, gjennom forskningssjefen i (1975–76)). 4 De norske kulturmeldingene det franske kulturdepartementet, Augustin fra 1970-tallet var en del av det som i Girard (1973), som hadde forfattet rappor - Europa ble kalt den nye kulturpolitikken, ten Kulturpolitikk. Teori og praksis, publisert hvor kulturelt demokrati var en sentral idé. av UNESCO i 1973. I rapporten argumen - Denne ideen må ses i forlengelsen av de terte han blant annet for et kulturelt demo - foregående tiårenes kulturpolitikk. Epoken krati, hvor en aksept for folkelige livsver - fra 1945 til 1975 har av kulturpolitikkfor - dier og livsformer, fremfor den tradisjonelle skere blitt omtalt som å være preget av en høykulturen, skulle utgjøre grunnlaget for kulturell demokratisering (eller demokrati - kulturpolitikken. Rapporten springer ut av sering av kulturen), i form av en ambisjon en europeisk konferanse om kulturpolitikk, om å spre den såkalte høykulturen til et arrangert av UNESCO i Venezia i 1970. bredt lag av folket over hele landet. Alle Her møttes mange av Europas kulturminis - skulle få tilgang til et bredt spekter av kvali - tre, og konferansen ble et springbrett for

30 Håkon Larsen utbredelsen av den nye kulturpolitikken beid, ved statsråd Anton Skulberg (Senter- (Vestheim 1995:kap. 4). I Norge var det partiet). I arbeidet med de første norske forlagssjefen i Det norske samlaget, Johs kulturmeldingene er det mye som tyder på Aanderaa, som kom til å spille en sentral at man dro nytte av det tette samarbeidet rolle i utviklingen av den nye kulturpolitik - mellom norske og svenske sosialdemokrater ken. Han ble i 1971 engasjert av statsråd i (Dahl & Helseth 2006:232). Lars Korvald Kirke- og undervisningsdepartementet, tok over som statsminister etter Trygve Bjartmar Gjerde, for å utarbeide et forslag Bratlies Arbeiderpartiregjering i 1972, og til en kulturmelding, og var fra 1972 ekspe - det var Bjartmar Gjerde som satte i gang disjonssjef og leder for kulturavdelingen i den politiske prosessen som munnet ut i en departementet. I følge Geir Vestheim kulturmelding. Svenskene lå et hestehode (1995:178–9) var Aanderaa i realiteten foran oss, og presenterte sin første SOU om ”hovedforfatter” av kulturmeldingene på kulturpolitikk i 1972. Den svenske utred - 1970- og 80-tallet. ningen fikk nettopp tittelen Ny kulturpoli - Den nye kulturpolitikken skilte seg fra tik (SOU 1972:66). den gamle, ved at den i tillegg til høykultu - I Norges første kulturmelding gir man ren omfattet idrett, frivillighet og amatør - ingen offisiell kulturdefinisjon. Man skri - virksomhet, og fylkeskommunene og ver: ”Det er ikkje ei oppgåve for statlege kommunene fikk mer kulturpolitisk ansvar instansar å fastleggje innhaldet i kulturen. (Mangset 1992; Vestheim 1995; Dahl & Departementet vil derfor ikkje prøve å gi Helseth 2006). At ideene om kulturelt nokon offisiell kulturdefinisjon i denne demokrati gjorde seg gjeldende i europeisk meldinga” (St.meld. nr. 8 (1973–74):46). kulturpolitikk på denne tiden, kan ses i Også i oppfølgingsmeldingen, Ny kulturpo - sammenheng med utviklingen av den tidli - litikk, som ble presentert av statsråd i gere nevnte britiske kulturforskningen, Trygve Bratlies andre regjering, Bjartmar hvor man var opptatt av å heve statusen til Gjerde (Arbeiderpartiet), i 1974, vegrer de folkelige kulturuttrykkene. man seg for å gi en definisjon av kulturbe - Noe forenklet handler kulturell demo - grepet. Man nøyer seg med å presisere at kratisering om å formidle noe som allerede det offentlige bør ”[…] utforme visse er skapt, mens kulturelt demokrati handler grunnleggjande kulturpolitiske mål” om å oppfordre til kulturell skapning. Selv (St.meld. nr. 52 (1973–74):6). Departe- om kulturpolitikken på 1970-tallet repre - mentet ønsker med meldingen å dra opp de senterer et skifte av tyngdepunkt mellom administrative grensene for det kulturpoli - disse, så er begge sentrale dimensjoner som tiske området, framfor å begrense hvilke har preget kulturpolitikken i hele etter - former for kultur som det er den statlige krigstiden, i følge Per Mangset (1992:123). politikkens oppgave å støtte opp under. Jeg vil nå gå over til de nevnte kulturmel - Trass i dette, tar meldingene utgangs - dingene, og se nærmere på hvilket kultur - punkt i hva de kaller et vidt kulturbegrep begrep som ligger til grunn for den kultur - som de definerer til ”det tradisjonelle politiske legitimeringsretorikken. kulturområdet, ungdomsarbeid, idrettsar - beid og andre fritidsaktiviteter” (St.meld. nr. 8 (1973–74):5). Et sentralt begrep i Kulturbegrepet i den nye kulturpolitikken disse meldingene er egenaktivitet, og de Lars Korvalds sentrumsregjering presen - setter dette inn i en teoretisk kontekst ved terte i 1973 Norges første kulturmelding hjelp av den nye kulturpolitikkens kjerne - Om organisering og finansiering av kulturar - begrep, kulturelt demokrati. Begrepet

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 31 ”inneber at ein så stor del av folket som hvor humanisme, samfunnssolidaritet og mogleg er med og formar kulturen og prio - likeverd trekkes frem som sentrale verdier riterer det kulturarbeidet som får offentleg (St.meld. nr. 61 (1991–92):24). Det er stønad. Det tyder også at ein aksepterer interessant å merke seg hvordan de nye andre kulturformer enn dei som hittil har samfunnsvitenskapelige teoriene om indivi - vore rekna for dei mest verdifulle” (St.meld. dualiseringen av samfunnet her brukes nr. 8 (1973–74):47–8). aktivt i legitimeringen av kulturpolitikken. På 1980-tallet ble det presentert to nye Med utgangspunkt i en vid definisjon av generelle kulturmeldinger: Gro Harlem kulturbegrepet, slik begrepet har blitt Brundtlands første regjering, ved statsråd i omtalt i den akademiske litteraturen, frem - Kirke- og undervisningsdepartementet Einar hever man kulturens rolle som en motvekt Førde, presenterte meldingen Kultur politikk til individualiseringstendensene i samfun - for 1980-åra i 1981. Og i 1983 presenterte net, slik de blant annet har blitt beskrevet statsråd i Kultur- og vitenskapsdepartemen - av Ulrich Beck (1986). tet (Norges første departement med ansvar Kvalitet er et sentralt begrep i 1990- for kultursaker), Lars Roar Langslet (Høyre), tallets kulturmelding. Men slik det som meldingen Nye oppgåver i kulturpolitikken. regel er i kulturpolitikken, så forblir defini - Begge disse meldingene bygger videre på det sjonen av begrepet vagt. Videre relateres brede kulturbegrepet som ble lansert på ikke kvalitetsbegrepet kun til den profesjo - 1970-tallet. Også disse meldingene vektleg - nelle kulturen, men også til folkekultur og ger betydningen av kulturell demokratise - underholdningskultur: ring. Det er ikke mye nytt i kulturpolitikken for 1980-årene, hvilket står svart på hvitt i Regjeringen vil stimulere til økt 1980-tallets første kulturmelding: ”Den nye kvalitet, fornyelse og mangfold, både meldinga formulerer ikkje noko nytt over - for den enkelte og samfunnet. ordna mål for kulturpolitikken […]” Regjeringen vil satse på kultur for å øke (St.meld. nr. 23 (1981–82):2). menneskers livskvalitet. Gjennom de På 1990-tallet ble det presentert én tiltak som beskrives i denne meldingen, generell kulturmelding: Gro Harlem vil man bidra til å heve kvaliteten på Brundt lands tredje regjering, ved statsråd i alle plan og således gjøre kvalitet til en Norges første rene kulturdepartement, Åse overordnet målsetning i den statlige Kleveland (Arbeiderpartiet), presenterte i kulturpolitikken (St.meld. nr. 61 1992 meldingen Kultur i tiden . I denne (1991–92):28). meldingen fremhever regjeringen at den vil arbeide for å styrke kulturens samfunnsska - Den siste generelle kulturmeldingen som pende og stabiliserende kraft. Den foreligger på nåværende tidspunkt, er menings skapende aktivitet trekkes frem meldingen Kulturpolitikk fram mot 2014 . som kulturytringenes viktigste egenskap. Denne ble i 2003 presentert av Kjell Det argumenteres videre for at vi trenger Magne Bondeviks andre regjering, ved dette mer enn noensinne, grunnet indivi - statsråd i Kultur- og kirkedepartementet, dualiseringstendenser. Her skrives det at Valgerd Svarstad Haugland (KrF). I ”det er av grunnleggende betydning å meldingen omtaler man eksplisitt forholdet bevare det fellesskap som leverer byggema - mellom et bredt og et smalt kulturbegrep: teriale i vårt åndelige hus” (St.meld. nr. 61 (1991–92):25). Kulturen skal anvendes I denne meldinga vert omgrepet kultur som et ledd i å forsvare det vi har felles, forstått på to nivå. I vid forstand

32 Håkon Larsen dekkjer det verdiar, normer, kunnska - Uten kultur i vid forstand vil ’kulturfeltet’ par, symbol og ytringsformer som er forfalle” (Holst 2003:61). Holst er i sin felles for ei viss gruppe menneske eller kritikk inspirert av Jürgen Habermas eit bestemt samfunn. I smalare forstand (1984; 1987) sin modernitetsteori, hvor vert omgrepet brukt om dei forskjellige han skiller mellom livsverden og system, og aktivitetane innanfor kulturlivet og hvor integrasjon og reproduksjon i livsver - kulturpolitikken når desse vert forstått den forutsetter språklig enighet via som ein avgrensa samfunnssektor […] kommunikativ handling, mens samhand - Både den vide og den smale varianten ling og reproduksjon innenfor systemet av kulturomgrepet er sentrale i ein foregår via styringsmediene penger og kulturpolitisk samanheng (St.meld. nr. makt, gjennom strategisk handling. Det 48 (2002–2003):21). som er særegent ved moderne samfunn, sier Habermas, er at subsystemene marked og Her er man veldig tydelig på den doble byråkrati utdifferensieres fra livsverden, og definisjonen til kulturpolitikken, som igjen at den sosiale interaksjonen effektiviseres følger av den doble meningen i kulturbe - ved at man ved hjelp av penger og makt grepet. Den kulturdefinisjonen som ligger kan erstatte argumenter med sanksjoner. til grunn for denne meldingen ligner den Der handlinger over tid går fra å koordine - nyere sosiologiske måten å forholde seg til res via språklig enighet til å koordineres kulturbegrepet, slik jeg beskrev det tidli - gjennom makt og penger, vil det etableres gere, hvor man nettopp ser det vide og det institusjoner eller subsystemer som har smale som en naturlig helhet. Man fremhe - selvstendiggjort seg i forhold til livsverden, ver videre viktigheten av å la et inklude - henholdsvis byråkrati og marked. I følge rende kulturbegrep ligge til grunn for Habermas består moderne samfunn av en kulturpolitikken. Man ønsker systemsfære, som igjen består av subsyste - mene marked og byråkrati, og en livsver - […] eit ope og inkluderande kulturom - densfære, som består av privatsfæren, det grep som kan fanga opp nye impulsar i sivile samfunn og offentligheten. Det eit omskifteleg samfunn prega av tilta - problematiske ved senmoderne samfunn er kande kulturelt og estetisk mangfald. at systemimperativene har en tendens til å Dette er ikkje minst viktig for å kunna trenge inn i livsverden for å forsøke å overta innlemma ulike minoritetsuttrykk i det den kommunikative handlings integre - offentlege systemet av kulturpolitiske rende og reproduserende rolle, men livsver - støtteordningar. Kulturpolitikken må den kan bare reproduseres gjennom leggja til grunn eit kulturomgrep som kommunikativ handling. Dette omtaler kan ta opp i seg dei endringane som Habermas som systemets kolonisering av heile tida skjer i samfunnet generelt og livsverden. Når Holst er inspirert av på kunst- og kulturområdet spesielt Habermas i sin kritikk av kulturpolitikken, (St.meld. nr. 48 (2002–2003):21). er det fordi hun anser det som sentralt at kulturpolitikken støtter opp under en Trass i dette, hevder Cathrine Holst at velfungerende livsverden. meldingen ikke drøfter ”den intime Holst har et poeng i det at Svarstad sammenhengen mellom det vide og det Hauglands melding representerer en drei - smale; mellom menneskers livsverden, ning fra å basere store deler av den kultur - utviklingen av offentligheter og bevegelser, politiske legitimeringen rundt et vidt og den sterkere institusjonaliserte kulturen: kulturbegrep, til i større grad å fokusere på

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 33 den smale kulturen, altså kulturpolitikken kområdet har blitt institusjonalisert og som en politikk for den samfunnssektoren vokst seg relativt stort. 8 som produserer, forvalter og formidler kunst i alle dens former. Man skriver i meldingen at: En sektorovergripende verdipolitikk I det kulturpolitikken kommer med egne [e]in hovudbodskap er å halda fram den stortingsmeldinger på 1970-tallet, rettes profesjonelle kunsten og den fagleg fokuset mot politikken som sektorovergri - forankra kulturinnsatsen som eit verde i pende, fremfor sektorspesifikk: ”Kultur- seg sjølv. Dessutan vert kvalitet streka politikken er ein del av den allmenne under som eit avgjerande kriterium for samfunnspolitikken, og kan verken heilt at eit kulturtiltak skal verta prioritert i eller delvis vurderast som ein isolert sektor” den statlege kulturpolitikken (St.meld. (St.meld. nr. 8 (1973–74):45). En forstå - nr. 48 (2002–2003):7). else av kulturpolitikken som samfunnspoli - tikk peker ikke bare mot at kulturpolitik - Retoriske kjernebegreper som peker mot ken aktivt må orientere seg mot politikken kulturpolitikkens styrking av livsverdenen på andre områder, men også at de andre er begreper som sivilsamfunn, offentlighet, politikkområdene vil ha nytte av kulturpo - folkeopplysning, medborger og demokrati. litikken: ”Departementet understrekar at Mediepolitikken spiller her en sentral rolle, kulturpolitikk er samfunnsforming. Kul - noe også politikken relatert til idrett, livs - tur politiske problemstillingar må derfor i syn og frivillighet, som alle er ansvarsområ - sterkare grad trekkjast inn i allmenn der for Kulturdepartementet, gjør. Be- samfunnspolitikk” (St.meld. nr. 52 (1973– greper som kvalitet, nyskapning, mangfold 74):5). At man argumenterer for at kultur - og bredde peker i sterkere grad mot kultur - politikken er mer enn en politikk for kultu - politikkens tilrettelegging for et velfunge - ren indikerer et behov for å legitimere rende profesjonelt kulturliv, som også er en kulturpolitikkens relevans utover det å være del av livsverden slik Habermas definerer en politikk for kultursektoren. De viser det, men som likevel har en snevrere samtidig at man hadde store ambisjoner på avgrensning. Disse er alle sentrale begreper kulturpolitikkens vegne. Det skrives at: i kulturpolitikken og viser kulturpolitik - kens spennvidde mellom det vide og det Det overordna målet er det same som smale: Kulturpolitikken skal være en poli - på andre område, å byggje eit kvalitativt tikk for å fremme spesifikke verdier og betre samfunn med jamstelling mellom formål, samt legge til rette for at et mang - grupper og enkeltmenneske, eit fold av verdier og holdninger får komme til samfunn der kvar enkelt kan utvikle uttrykk. Og kulturpolitikken skal være en evner og anlegg i eit rikt og trygt miljø. politikk for kultursektoren, hvor de også Om vi skal lykkast i dette arbeidet, må skal legge til rette for et mangfold av kunst - det leggjast vesentleg større vekt på neriske uttrykk. kulturpolitiske tiltak enn det hittil er Nå har vi sett på kulturbegrepet slik det gjort (St.meld. nr. 52 (1973–74):17). har vært anvendt i legitimeringen av den overordnede statlige kulturpolitikken siden Det fremheves videre at ”kulturpolitikken 1970-tallet. Vi skal nå se på hva som har som middel til å betre det sosiale miljøet og kjennetegnet legitimeringsretorikken rundt skape eit kvalitativt rikare samfunn er no kulturpolitikken som politikk, i det politik - den store utfordringa i kulturpolitisk plan -

34 Håkon Larsen legging og praktisk kulturarbeid” (St.meld. plassen, kriminalomsorg, regional utvikling nr. 52 (1973–74):5). 1970-tallets kulturpo - og innovasjon” (Meld.St. 10 (2011– litikk kan ses i en større samanheng som et 2012):107). 11 i stor grad sosialdemokratisk prosjekt. Som I meldingene fra 1980-tallet er ideen Dahl og Helseth påpekte, hadde Arbeider- om at kulturpolitikken skal handle om mer partiet tett kontakt med de svenske enn kultursektoren fremdeles viktig. Man Socialdemokraterna i utviklingen av de snakker også her om en sektorovergripende første stortingsmeldingene om den nye kulturpolitikk, og man baserer seg på et kulturpolitikken. Selv om det var Lars vidt kulturbegrep, slik det er definert i den Korvalds regjering som presenterte den akademiske litteraturen. Meldingene fra første kulturmeldingen, var både forgjenger 1980-tallet kan ses som en forlengelse av og etterkommer til Korvalds ettårige regje - 1970-tallets sosialdemokratiske kulturpoli - ring, arbeiderpartiregjeringer ledet av tikk. Den siste av 1980-tallets meldinger Trygve Bratteli. inneholder mange generelle vendinger og Kulturpolitikkforskere har karakterisert prinsipiell argumentasjon for viktigheten perioden fra 1980-tallet og fremover som av kulturpolitikken, hvilket denne passa - preget av instrumentell kulturpolitikk (se sjen illustrerer: f.eks. Mangset 1992; Vestheim 1995; Røyseng 2007). Men som vi ser av det fore - I høgare grad enn alle andre deler av gående sitatet, er den kulturpolitiske reto - politikken har kulturpolitikken med rikken instrumentell allerede på 1970- verdiar å gjere. Hovudoppgåva er å gi tallet. Kulturpolitikken har blitt mer spesi - alle menneske tilgang til verdiane i fikk i sin instrumentalisme i senere tid, i kulturarven og i kulturlivet i samtida. det den anvendes som middel til å nå For den einskilde er slik kontakt med konkrete mål, eksempelvis i forhold til verdiar avgjerande for å utløyse helse (Baklien & Carlsson 2000) og skole - menneskeleg vokster og skapande prestasjoner (Bamford 2008). Videre har evner, og gi vidare horisont og djupare det i økende grad blitt vanlig å gjøre under - meining i tilværet (St.meld. nr. 27 søkelser av hvordan lokale kulturtiltak gir (1983–84):9). økonomiske ringvirkninger i nærmiljøet (se Vareide & Kobro 2012). 9 Men allerede på Det snakkes videre om at økende mobilitet begynnelsen av 1970-tallet anvendes en og inntrykk fra verden gjør at verdigrunn - instrumentell retorikk i legitimeringen av laget blir utfordret. Kulturpolitikken skal kulturpolitikken: Ved hjelp av kulturpoli - spille en nøkkelrolle i dette arbeidet, i det tikken skal man skape et mer inkluderende ”kulturarbeid har sitt samlande siktemål i å og sosialt rettferdig samfunn. 10 Statsråd opne for kontakt med ekte verdiar og gjere Anniken Huitfeldt presenterte i 2011 en heile samfunnet meir menneskeleg” stortingsmelding om kultur, inkludering og (St.meld. nr. 27 (1983–84):9). Hva disse deltaking. Her er kulturpolitikkens relevans ekte verdiene består av sies det dog lite om. som instrument for å oppnå resultater på På 1990-tallet er de viktigste kjenneteg - andre politikkområder veldig tydelig, i det nene ved kulturpolitikken at den skal være: man skriver at ”kulturtilbud og deltaking i ”[…] sektorovergripende – stimulere til kulturlivet medverkar til å nå mål på andre kvalitet – styrke den nasjonale felleskultu - politikkområde, til dømes innan helse og ren – ha hele landet som virkeområde – omsorg, oppvekstvilkår og inkludering, komme flest mulig mennesker til gode” opplæring og utdanning, trivsel på arbeids - (St.meld. nr. 61 (1991–92):10–11).

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 35 Sentrale aspekter ved kulturpolitikken Kvalitetskultur videreføres altså. Fokuset på kvalitet og Trass i et større fokus på det profesjonelle inkludering er gjennomgående dimensjo - kulturlivet på 2000-tallet, gis det heller ner i alle kulturmeldingene. Det samme er ikke i den siste av kulturmeldingene en kulturpolitikken som bidragsyter til en nærmere avklaring av hva som ligger i kjer - felles norsk kultur, selv om dette ikke har nebegrepet kvalitet. At man i legitime - vært sentralt i legitimeringsretorikken. På ringen av kulturpolitikken gang på gang 1990-tallet presiseres det at ønsket om å trekker frem kvalitet som et kjernebegrep styrke den nasjonale kulturen ikke baserer og samtidig lar være å definere hva som seg på en idé om at den norske kulturen er menes med begrepet, kan fortolkes i lys av bedre enn andres kultur, men at det er at et sentralt premiss for den statlige kultur - viktig å bevare den norske kulturen fordi politikken er at politikken skal sørge for å den er vår (St.meld. nr. 61 (1991–92):25). bevare kunstens autonomi. Man ønsker På 2000-tallet er ikke lenger det viktig - med kulturpolitikken å legge til rette for et ste å bevare det norske fordi det er vårt. levedyktig profesjonelt kulturliv, men ikke Grunnet endringsprosesser som globalise - å legge seg opp i forvaltningen av innholdet ring og individualisering har tradisjonelle i kunsten. Dette sikres gjennom prinsippet forestillinger om felleskultur og nasjonal om armlengdes avstand, hvor man lar identitet blitt utfordret, påpekes det i fagråd, som Norsk kulturråd, foreta tilde - meldingen (St.meld. nr. 48 (2002– linger til enkeltprosjekter. Myndighetene 2003):9). Her kommer globaliseringsbegre - bestemmer hvor mye penger som skal gå til pet inn, i tillegg til individualiseringsbegre - de ulike fondene, mens det er kunstfeltene pet, for å beskrive de endringsprosessene selv som fordeler pengene, gjennom fagko - som pågår i samfunnet og som er med på å miteers vurdering av søknader til enkelt - ramme inn den sosiale konteksten kultur - prosjekter. Også NRK er organisert etter politikken skriver seg inn i. Det skrives at dette kulturpolitiske prinsippet: med sin ”kulturelt mangfald er ein verdi i seg sjølv redaksjonelle frihet legger myndighetene til for både samfunnet og for individet” rette for at vi skal ha en medieinstitusjon (St.meld. nr. 48 (2002–2003):9). Videre med visse kulturpolitiske forpliktelser, skrives det at: ”Det må leggjast til grunn at nedfelt i NRKs vedtekter og NRK-plakaten kultur er noko som oppstår, veks fram og (som er begge er gjengitt i St.meld. nr. 6 vert endra i møtet med andre kulturar. I (2007–2008)), samtidig som myndighe - dette perspektivet vert kulturelt mangfald tene ikke legger seg opp i NRKs program - eit vilkår for danning og utvikling av legging og innholdet i enkeltprogram - levande kulturar” (St.meld. nr. 48 (2002– mer. 12 2003):21). Som tidligere nevnt, fokuserer Et argument for kulturpolitikkens denne meldingen på kulturen som en tilrettelegging for kvalitet i kulturen, er sektor i større grad enn de foregående kommersialismens potensielle ensretting av meldingene, hvilket kan tenkes å henge kulturtilbudene. Kulturpolitikken har en sammen med at denne meldingen er markedskorrigerende rolle å spille. På presentert av en borgerlig regjering, bestå - 1970-tallet posisjonerte man seg aktivt mot ende av partiene Høyre, Kristelig den kommersielle massekulturen i den Folkeparti og Venstre. Den sosialdemokra - kulturpolitiske retorikken: tiske inkluderingsretorikken er ikke like dominerende i denne meldingen. Ein faktor som sterkt kan påverke det kulturelle demokratiet og stundom

36 Håkon Larsen skade verdifulle tradisjonar i miljøet, er sammenheng med medienes rolle i å sikre den kommersielt produserte massekul - et velfungerende demokrati (Larsen 2011). turen. Desse kulturtilboda blir ofte marknadsførte på ein slik måte at den reelle valfridommen blir vesentleg redu - Balansen mellom det eksklusive og det sert for mange. Ein har berre illusjonen inklusive av å velje fritt når det faktiske valet står At kulturen skal være tilgjengelig for alle er mellom to-tre praktisk talt like masse - et annet sentralt kulturpolitisk prinsipp. produserte varetilbod, alle bodne fram Dette har, som nevnt, blitt formulert som et med avanserte reklamemetodar kulturelt demokrati, definert som ”lik rett (St.meld. nr. 52 (1973–74):23). til å vere kulturelt aktiv, til å nyte godt av ulike kulturtilbod og til å påverke innhaldet Dette er en retorikk som ikke står langt i den offentlege kulturpolitikken” (St.meld. tilbake for den kulturpessimismen som har nr. 23 (1981–82):3). Gjennom kulturpoli - preget mye av de kulturteoretiske perspek - tikken har man søkt å ”jamne ut dei sosiale tivene i kultur- og samfunnsvitenskapene, skilnadene på kulturområdet” (St.meld. nr. hvor Horkheimer og Adornos (1991) essay 23 (1981–82):3). Kulturtilbud skal nå ut og om kulturindustrien er blant de mest anvendes av alle lag av folket, da ”mye tyder kjente. Kulturpolitikken blir en motvekt på at fremtidens sosiale skiller ikke først og mot kommersialismens kulturelle nivelle - fremst bestemmes av den enkeltes økono - ring gjennom ”å gi økonomisk grunnlag for miske arv, men av den kulturelle kapitalen kulturaktivitetar som ikkje kan utøvast på han eller hun har fått med seg i oppveksten” forsvarleg måte ved marknadsøkonomi (St.meld. nr. 61 (1991–92):10). På 1990- eller eiga finansiering, og samtidig leggje til tallet hadde Pierre Bourdieus (1995) arbei - rette eit organisasjonsapparat for dette der blitt kjent i Norge: Ett av hans viktigste kulturarbeidet” (St.meld. nr. 8 (1973– verker, Distinksjonen, ble gitt ut på fransk i 74):47). 13 1979, oversatt til engelsk av Richard Nice i Ifølge Holst (2003:4) er den siste av 1984, og til norsk av Annick Prieur i 1995. kulturmeldingene også gjennomgående Et av Bourdieus kjernebegreper fra denne markedskritisk. Hun viser til formule - boken, begrepet om kulturell kapital, ringen om at ”Eit breitt spektrum av anvendes altså i den kulturpolitiske legiti - skapande, utøvande, dokumenterande og meringsretorikken. 14 Kunnskap, dannelse formidlande innsatsar frå alle delar av og utdanning er ressurser til den kulturelle kulturfeltet er ei verdifull motvekt mot den kapitalen som utruster aktører med en evne einsrettande krafta ulike kommersielle kref - til å beherske kulturelle koder i samfunnet, ter i samfunnet kan representera” (St.meld. i følge Bourdieu, og disse er ulikt fordelt nr. 48 (2002–2003):7). I meldingen kobles blant de sosiale lag i samfunnet. En brikke i igjen en markedskorrigerende kulturpoli - arbeidet med å jevne ut de sosiale skillene på tikk til begrepet om kvalitet. Man påpeker kulturområdet, blir derfor å ”utvikle god at ”[…] markedet ikke er tilstrekkelig for å smak og kritisk haldning hos ’konsumen - sikre kvalitet, nyskapning og mangfold tane’ av dei nye kulturtilboda, gjennom innen kulturlivet” (St.meld. nr. 48 (2002– skuleverket, studiearbeid i organisasjonane 2003):19). Staten må derfor legge til rette og på annan måte” (St.meld. nr. 27 for en velfungerende profesjonell kultur - (1983–84):16). sektor. Det markedskorrigerende er også Her kommer dannelsesaspektet ved sentralt i mediepolitikken, og settes her i kulturpolitikken til syne: I det å gjøre

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 37 kulturen tilgjengelig for hele folket ligger Samtidig kan dette også ses i lys av at den også det å oppdra folket til å forstå den. norske kulturpolitikken i større grad har Kulturpolitikken er slik både inkluderende fokusert på det inklusive enn det eksklu - og potensielt ekskluderende på én og sive, og det verdimessige fremfor de kunst - samme gang. Balansen mellom det folke - neriske uttrykk. Med unntak av den siste av lige/demokratiserende og det elitære/auto - kulturmeldingene, har de kulturelle verdier nome er et sentralt omdreiningspunkt i den og formål blitt tillagt mer vekt enn de kulturpolitiske diskursen. Kulturpolitikken kunstneriske uttrykk, i det man har legiti - skal legge til rette for et autonomt profesjo - mert den nye kulturpolitikken gjennom nelt kunstliv, som inkluderer både det stortingsmeldinger om overordnet kultur - tradisjonsbærende og det avantgardistiske. politikk. Samtidig skal kulturpolitikken søke å bygge ned barrierer som gjør at denne kulturen ikke er like tilgjengelig for alle. Kultur- Noter politikken skal videre legge til rette for at 1. Mandatet for utredningen er tilgjengelig her: http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Styrer folkelige kulturuttrykk lever side om side _raad_utvalg/Mandat-kulturutredningen- med, og blir verdsatt på lik linje med de mars2012.pdf (sist besøkt 15.11.2012). profesjonelle. Dette er en stor bestilling, og 2. Dette er begreper som endrer seg etter hvert som meldingene skrider frem. resulterer i at den som utøver kulturpolitisk 3. Se Jensen (1988), Griswold (1994:kap. 1) eller legitimeringsretorikk må beherske balanse - Schackt (2009:kap. 2) for en grundigere disku - gangen mellom det å vektlegge det inklu - sjon av kulturbegrepet. sive og det eksklusive, det folkelige og det 4. At jeg ikke har inkludert denne meldingen i min 15 analyse skyldes at denne meldingen handler om elitære. kunstnerpolitikk og ikke kulturpolitikk som sådan. Det har blitt presentert en rekke meldinger om mindre temaer innenfor kultur - politikk, men det er de generelle og overordnede Legitimeringen av den nye kultur - meldingene som jeg har sett på i denne artikke - politikken len. Vi har nå sett på hvordan man har forholdt 5. Senere Riksutstillinger og fra 2005 en del av Nasjonalmuseet for kunst. seg til kulturbegrepet i de norske kultur - 6. Den norske opera ble opprettet som en turne - meldingene, og hvordan dette har kommet rende riksopera med hovedsete i til uttrykk i den kulturpolitiske legitime - Folketeaterbygningen i Oslo (Dahl & Helseth ringsretorikken. Gjennomgangen av stor - 2006:212–215). 7. Frankrike var det første europeiske landet hvor tingsmeldingene viser at man har vegret seg en moderne kulturpolitikk ble institusjonalisert for å gi noen offisielle kulturdefinisjoner. 16 i et eget departement, da Charles de Gaulle i Videre har vi sett at teoriutviklingen i 1959 utnevnte forfatteren André Malraux til stillingen som kulturminister. Ideen om et eget samfunnsvitenskapene har hatt en innvirk - kulturdepartement hadde dog vært levende i ning på den kulturpolitiske legitimeringsre - Frankrike siden 1920-tallet (Mangset 2010), og torikken. Jeg har også påpekt at man har kultur hadde blitt anvendt politisk i Frankrike siden Ludvig den XIV’s tid (Østberg 2010). latt være å gå nærmere inn på hva som 8. Jens Stoltenbergs andre regjering (2005–) har et legges i retoriske kjernebegreper, hvor mål om at Kulturdepartementet skal råde over 1 kvalitetsbegrepet er det mest sentrale. At prosent av statsbudsjettet innen 2014. I stats - man ikke definerer innholdet i kvalitetsbe - budsjettet for 2013 er kulturbudsjettet på 0.96 prosent, hvilket er et historisk stort kulturbud - grepet har jeg i stor grad tilskrevet det sjett i norsk sammenheng. Målet om 1 prosent kulturpolitiske prinsippet om armlengdes er det viktigste punktet i Regjeringens kultur - avstand, som er viktig i politikken relatert løft, som ble lansert i 2004. Dette var den første saken som Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstre - til både kultursektoren og mediesektoren.

38 Håkon Larsen parti og Senterpartiet profilerte seg på i det de Referanser lanserte seg selv som et regjeringsalternativ. I Adorno, Theodor W. 1997. Aesthetic tillegg til at dette forteller oss at kulturen har fått økt status som politikkområde, indikerer det Theory . London, Continuum. også at kulturpolitikken er et politikkområde Arnold, Matthew 1960. Culture and anar - hvor det er bred enighet blant norske partier. chy . Cambridge, Cambridge University Med unntak av Fremskrittspartiet, er alle enige om at staten spiller en viktig rolle i tilretteleg - Press. gingen av en velfungerende kultursektor. Bakke, Marit 2003. ”Cultural Policy in 9. Richard Floridas (2002) bok The Rise of the Norway”. I: Peter Duelund (red.): The Creative Class har vært viktig for en styrket tro på kultur og kreative næringer som drivkraft i sted - Nordic Cultural Model. Copenhagen: sutvikling. Nordic Cultural Institute, s. 147–179. 10. Også Sigrid Røyseng (2004:108) har, med støtte Baklien, Bergljot og Yngve Carlsson 2000. fra Henningsen og Møller (2000), påpekt at å la Helse og kultur: prosessevaluering av en være å tenke på perioden før 1980-tallet som preget av en instrumentell kulturpolitikk kan nasjonal satsing på kultur som helsefrem - bidra til å tilsløre kulturpolitikkens rolle for mende virkemiddel. NIBR prosjektrap - arbeidet med folkeopplysningen og for en nasjo - port 11. Oslo, NIBR. nal identitet. 11. Fra 2009 heter ikke disse meldingene lenger Bamford, Anne 2008. Wow-faktoren: ”Stortingsmelding”, men ”Melding til Stortinget”. globalt forskningskompendium, om 12. Andre mediepolitiske tiltak, som pressestøtten, kunstfagenes betydning i utdanning. er også basert på lignende prinsipper, da støtten tildeles etter objektive kriterier, og ikke baseres Oslo, Musikk i skolen. på innholdet i avisene som får støtte. Beck, Ulrich 1986. Risikogesellschaft: auf Regelverket for tildeling av pressestøtte er dem Weg in eine andere Moderne. tilgjengelig her: http://www.lovdata.no/cgi- Frankfurt am Main, Suhrkamp. wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20091126-1409.html (sist besøkt 9.10.2012). Bourdieu, Pierre 1995. Distinksjonen: en 13. For å følge opp referansen til Adorno, er det sosiologisk kritikk av dømmekraften . interessant å merke seg at han ikke trodde på at Oslo, Pax. en statlig kulturpolitikk kunne legge til rette for kunstens autonomi. For Adorno er staten en Bourdieu, Pierre 1996. The Rules of Art. integrert del av en monopolistisk kapitalisme, og Genesis and Structure of the Literary er så preget av en instrumentell logikk at den Field. Cambridge, Polity Press. ikke vil kunne legge til rette for en kritisk kunst som påpeker feil ved samfunnet. For Adorno er Dahl, Hans Fredrik og Tore Helseth 2006. det kun privat rikdom og filantropi som kan To knurrende løver: kulturpolitikkens finansiere en kritisk og autonom kunst. Han historie 1814–2014 . Oslo, Universitets- ender da med den noe motsigelsesfulle troen på forlaget. at kapitalismen skal kunne finansiere en virk - somhet som ønsker å undergrave kapitalismen Florida, Richard 2002. The Rise of the (Gartman 2012:69). Creative Class. And How It’s Trans - 14. På 2000-tallet har et annet av Bourdieus begre - forming Work, Leisure, Community and per for alvor kommet inn i den kulturpolitiske diskursen, nemlig hans begrep om kunstneriske Everyday Life. New York: Basic Books. felter (Bourdieu 1996). Man anvender nå begre - Frenander, Anders 2010. ”Svensk kulturpo - pet felt i det man omtaler de ulike kunstområ - litik under 1900-talet: Kulturpolitik – dene, uten å reflektere over de relasjonelle og maktkritiske aspektene ved Bourdieus teori. vad är det? ” I: Anders Frenander (red.): 15. En sammenligning av den kulturpolitiske reto - Arkitekter på armlängds avstånd? Att rikken relatert til allmennkringkasting i Norge studera kulturpolitik . Valfrid, Borås, s. og Sverige, viser at man i Norge tenderer mot å 1–14. lene seg til det inklusive i utøvelsen av retorik - ken, mens man i Sverige i større grad lener seg Gartman, David 2012. ”Bourdieu and mot eksklusive (Larsen 2011). Adorno: Converging theories of culture 16. Dette har også vært påpekt å være tilfelle i en and inequality”. I: Theoretical Sociology, svensk kontekst (Frenander 2010). no. 41, s. 41–72.

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 39 Girard, Augustin 1973. Kulturpolitikk. kulturpolitisk tidsskrift 13 (2), s. 162– Teori og praksis. Den danske UNESCO- 175. Nationalkommisionen. København. Mangset, Per 2012. Demokratisering av Griswold, Wendy 1994. Cultures and kulturen? Om sosial ulikhet i kulturbruk Societies in a Changing World. og -deltakelse. TF-notat nr. 7. Bø i Thousand Oaks, Calif., Pine Forge Telemark: Telemarksforskning. Press. Meld.St. 10 (2011–2012). Kultur, inklude - Habermas, Jürgen 1984. The theory of ring og deltaking. Det kongelege kultur - communicative action. Vol. 1. Reason departement. and the rationalization of society. Boston, Reed, Isaac & Jeffrey Alexander. 2006. Beacon Press. ”Culture”. I: Bryan S. Turner (red.): Habermas, Jürgen 1987. The Theory of The Cambridge Dictionary of Sociology. Communicative Action. Vol. 2. The Cambridge, Cambridge University Critique of Functionalist Reason . Boston, Press, s. 111–117. Beacon Press. Røyseng, Sigrid 2004. ”Kulturpolitikkens Henningsen, Erik og Geir Møller 2000. doxa”. I: Sigrid Røyseng og Dag ”Ideologiske dimensjoner i den regio - Solhjell (red.): Kultur, politikk og forsk - nale kulturpolitikken”. Paper presentert ning. Festskrift til Per Mangset på 60- på høstseminaret i Kulturpolitisk årsdagen. Bø i Telemark, Telemarks - forskernettverk, Bø i Telemark, 23.–24. forskning, s. 101–115. oktober. Røyseng, Sigrid 2007. Den gode, hellige og Holst, Cathrine 2003. ”Hva skal vi med disiplinerte kunsten: forestillinger om kulturmeldinger? ”. I: Samtiden 4, s. kunstens autonomi i kulturpolitikk og 57–64. kunstledelse. Bø i Telemark, Telemarks- Horkheimer, Max og Theodor W. Adorno forsking. 1991. Kulturindustri: opplysning som Schackt, Jon 2009. Kulturteori: innføring i massebedrag. Oslo, Cappelen. et flerfaglig felt . Bergen, Fagbokforlaget. Jensen, Johan Fjord 1988. ”Det dobbelte SOU 1972:66. Ny kulturpolitik . Utbild - kulturbegreb. – den dobbelte bevids - nings departementet. thet”. I: Hans Hauge & Henirk St.meld. nr. 8 (1973–74). Om organisering Horstbøll (red.): Kulturbegrebets kultur - og finansiering av kulturarbeid . Kyrkje- historie. Aarhus, Aarhus Universitets- og undervisningsdepartementet. forlag, s. 155–191. St.meld. nr. 52 (1973–74). Ny kulturpoli - Kjeldsen, Jens E. 2006. Retorikk i vår tid. tikk . Kyrkje- og undervisningsdeparte - En innføring i retorisk analyse. Oslo, mentet. Spartacus. St.meld. nr. 41 (1975–76). Kunstnerne og Larsen, Håkon 2011. ”Public service samfunnet . Kirke- og undervisningsde - broadcasting as an object for cultural partementet. policy in Norway and Sweden : a policy St.meld. nr. 23 (1981–82). Kulturpolitikk tool and an end in itself”. I: Nordicom for 1980-åra . Kyrkje- og undervisnings - Review, no. 32 (2), s. 35–47. departementet. Mangset, Per 1992. Kulturliv og forvaltning: St.meld. nr. 27 (1983–84). Nye oppgåver i innføring i kulturpolitikk. Oslo, Uni- kulturpolitikken. Tillegg til St.meld. nr. versi tetsforlaget. 23 (1981–82) Kulturpolitikk for 1980- Mangset, Per 2010. ”Fransk kulturpolitikk åra. Kultur- og vitskapsdepartementet. før, under og etter Malraux ”. Nordisk St.meld. nr. 61 (1991–92). Kultur i tiden .

40 Håkon Larsen Kulturdepartementet. Williams, Raymond 1976. Keywords: a St.meld. nr. 48 (2002–2003). Kultur - vocabulary of culture and society . politikk fram mot 2014 . Kultur- og London, Fontana/Croom Helm. kyrkjedepartementet. Østberg, Kai 2010. ”Fra kongens til nasjo - St.meld. nr. 6 (2007–2008). NRK-plaka - nens kultur. Fransk kulturpolitikk fra ten. ‘Noe for alle. Alltid’ . Det kongelege Ludvig XIV til den franske revolusjon”. kultur- og kyrkjedepartement. I: Nordisk kulturpolitisk tidsskrift 13(2), Vareide, Knut og Lars Ueland Kobro 2012. s. 140–161. Skaper kultur attraktive steder? TF-notat Østerberg, Dag 1997. Fortolkende sosiologi nr. 1/2012. Bø i Telemark, Telemarks- 2. Kultursosiologiske emner. Oslo, forskning. Universitetsforlaget. Vestheim, Geir 1995. Kulturpolitikk i det Østerud, Øyvind 2002. Statsvitenskap – moderne Noreg . Oslo, Samlaget. innføring i politisk analyse . Oslo, Williams, Raymond 1958. Culture and Universitetsforlaget. society: 1780–1950 . London, Chatto & Windus.

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 41