Tfk Materie 08.01.13 11:19 Side 27
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 27 Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken Håkon Larsen Universitetet i Oslo [email protected] Abstract In this article I investigate how the notion of culture has been defined in Norwegian state Keywords: cultural policy between 1973 and 2014. Based on a document study of white papers on • Cultural policy overall cultural policy I investigate how one in legitimizing state cultural policy has • cultural sector emphasized broad and narrow definitions of culture, as they appear in the academic liter- • legitimizing rhetoric ature. This particular time period is chosen because the first white paper on overall • Norway cultural policy was presented in 1973, and the most recent paper covers the period until • notion of culture 2014. The 1970s represent the beginning of the new cultural policy in Europe. The analy- sis shows that the focus has been on a broad rather than a narrow definition of culture. How cultural policy can help create a better society has been more of a focus than how best to promote the professional arts. In legitimizing cultural policy as an own policy field in Norway, one has focused on its relation to other policy fields, rather than it being a policy for the cultural sector. Innledning 52 (1973–74)), Kulturpolitikk for 1980-åra Norges første stortingsmelding om kultur- (St.meld. nr. 23 (1981–82)), Nye oppgåver i politikk ble presentert av Statsråd Anton kulturpolitikken (St.meld. nr. 27 (1983– Skulberg i 1973. Siden den gang har de 84)), Kultur i tiden (St.meld. nr. 61 overordnede verdier og målsetninger for (1991–92)) og Kulturpolitikk fram mot kulturpolitikken blitt presentert i generelle 2014 (St.meld. nr. 48 (2002–2003)). Et kulturmeldinger med en hyppighet på én utvalg ledet av Anne Enger skal etter til to i tiåret. Denne artikkelen tar for seg planen i januar 2013 levere en utredning til hva man har tenkt og skrevet om begrepene Kulturdepartementet som vil danne grunn- kultur og kulturpolitikk i kulturmeldin - laget for en ny stortingsmelding for perio- gene i perioden frem til 2014, og hvordan den etter 2014.1 dette har gitt seg utslag i den kulturpoli- Det er mange som har skrevet om tiske legitimeringsretorikken i følgende norsk kulturpolitikks historie (bl.a. Dahl & stortingsmeldinger: Om organisering og Helseth 2006; Vestheim 1995; Bakke finansiering av kulturarbeid (St.meld. nr. 8 2003). Men disse har ikke foretatt en (1973–74)), Ny kulturpolitikk (St.meld. nr. eksplisitt analyse av hvordan begrepene Tidsskrift for kulturforskning. Volum 11, nr. 4 • 2012, s. 27–41 27 TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 28 kultur og kulturpolitikk er blitt definert i vender jeg meg mot analysen av hva slags den offisielle statlige legitimeringsretorik- definisjoner av kultur og kulturpolitikk ken, sett i lys av de samtidige akademiske som har preget legitimeringsretorikken i de debattene om kultur og sosial endring. Jeg ulike stortingsmeldingene. Artikkelen har i analysen vært opptatt av hvordan man munner ut i en diskusjon av forholdet har vektlagt den brede og snevre definisjo- mellom det vide og det snevre i den (nye) nen av kultur, slik den forekommer i den norske kulturpolitikkens historie. akademiske litteraturen, i legitimeringen av den statlige kulturpolitikken. Jeg har valgt å se på de generelle stortingsmeldingene på Metode og analytiske begreper kulturområdet fordi disse i større grad enn Studien er basert på en dokumentanalyse meldingene på et ”lavere” politisk nivå av de ovennevnte stortingsmeldinger om inneholder legitimeringsretorikk. De gene- kulturpolitikk. Jeg har foretatt en systema- relle stortingsmeldinger på et politikkfelt tisk gjennomgang av meldingene, med legger føringer for de mer spesifikke stor- tanke på å lokalisere alle stedene hvor tingsmeldinger som følger i kjølvannet av begrepene kultur og kulturpolitikk fore- de generelle, og de er ment å skulle legiti- kommer. Med utgangspunkt i den akade- mere viktigheten av politikkfeltet som miske litteraturen om kulturbegrepet, har sådan. Der meldingene på lavere nivå i stor jeg analysert hva slags kulturbegrep som grad handler om politiske virkemidler på har ligget til grunn for de ulike meldingene det aktuelle feltet, handler de generelle og hvordan dette har utviklet seg fra 1970- meldingene mer om de overordnede verdier tallet og frem til i dag. Jeg var videre vært og ambisjoner man har med politikkområ- interessert i hvordan de ulike forståelsene det, både generelt og spesifikt for de ulike av kulturbegrepet har gjort seg gjeldende i områdene den dekker. Jeg har i denne den kulturpolitiske legitimeringsretorikken artikkelen fokusert analysen rundt de over- i de ulike meldingene. Begrepene kulturpo- ordnede aspektene ved kulturpolitikken. litikk, kultur og legitimeringsretorikk er Jeg har videre vært interessert i den altså sentrale i analysen. Jeg vil derfor gi en ”polerte” offisielle legitimeringsretorikken. kort presentasjon av disse. Jeg har derfor valgt å fokusere på stortings- Slik jeg bruker begrepet kulturpolitikk meldingene – ”[…] sertifiserte virkelighets- i denne artikkelen baserer det seg på en forståelser […] stemplet av de kongelige smal politikkforståelse; politikk som offent- departementene” (Røyseng 2007:91), lig beslutningsaktivitet og det som foregår i fremfor stortingsdebattene. Artikkelen de formelle beslutningskanalene. Dette er i forholder seg til følgende problemstilling: motsetning til en bred definisjon, som viser Hvilken kulturdefinisjon har ligget til til alle former for maktutøvelse (Østerud grunn for den kulturpolitiske legitime- 2002). Kulturpolitikk dreier seg da om ringsretorikken i Norge, og hvordan har offentlig beslutningsaktivitet vedrørende dette påvirket vektleggingen av den brede kulturen. Per Mangset (1992:23) har i sin og den smale kulturen i kulturmeldingene innføringsbok Kulturliv og forvaltning defi- mellom 1973 og 2014? nert kulturpolitikk som den politikken som Etter en kort redegjørelse for metoden ”befatter seg med styring av kultursektoren, og de viktigste analytiske begrepene som er og om samarbeid og konflikt om ivareta- anvendt i analysen, følger en redegjørelse kelse av kulturelle interesser og verdier”. I for bakgrunnen til at 1970-tallet kan ses sin bok om den norske kulturpolitikkens som en start på kulturpolitikken. Deretter historie, kommer Hans Fredrik Dahl og 28 Håkon Larsen TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 29 Tore Helseth (2006:11) frem til følgende stendige individer som vurderer og bestem- definisjon av statlig kulturpolitikk: ”[…] mer for seg selv, da den totale effekt av offentlig støtte til kunstneriske uttrykk og kulturindustrien (hovedsakelig mediene til fremme av spesifikt kulturelle verdier og kino, radio og ukepresse) er antiopplys- formål”. Både denne og Mangsets defini- ning. Opplysningen blir gjort til massebe- sjon er definisjoner med to dimensjoner: drag, fordi kulturindustrien hindrer folk i å Den statlige kulturpolitikken skal for det se hvilke elendige liv de lever; den fordum- første sørge for at vi har en levende kultur- mer og pasifiserer, og hindrer således indi- sektor, hvilket omfatter både profesjonelle videne i å se et endringspotensial. Ifølge og amatører, på statlig og lokalt nivå. For Adorno (1997) er det kun kunsten som har det andre skal kulturpolitikken fremme mulighet til å bevege seg utenfor den spesifikke kulturelle verdier og formål, hvor instrumentelle fornuft i moderniteten. en sentral dimensjon har vært å bevare den Som en reaksjon på denne elitistiske måten norske kulturen i det internasjonale eller å tenke om kultur, lanserte britiske kultur- globale samfunnet.2 forskere som Raymond Williams, Richard Mangsets og Dahl og Helseths doble Hoggart og Edward Thompson på 1960- definisjon av kulturpolitikken henspeiler og 70-tallet et kulturforskningsprogram på den doble meningen av kulturbegrepet: hvor de var opptatt av å studere kultur kultur som et helt folks kultur og kultur nedenfra, gjennom å inkludere folks (og som kunst og kultur, et skille som i den spesielt arbeiderklassens) hverdagsliv i de akademiske verden gjerne omtales som et akademiske studiene av kultur. antropologisk og et humanistisk kulturbe- Selv om kultur er blitt betegnet som et grep.3 Der det antropologiske kulturbegre- av de vanskeligste ordene å definere pet betegner et helt folks kultur; en totalitet (Williams 1976), er det mange som har av deres språk, skikker og praksiser (”a skrevet og ment mye om hva som ligger i whole way of life” (Williams 1958)), beteg- begrepet. En norsk sosiolog som har gitt en ner det humanistiske kulturbegrepet de god beskrivelse av hvordan de to hovedde- estetiske uttrykkene i samfunnet (”det beste finisjonene av kultur forholder seg til hver- som har vært tenkt og sagt” (Arnold andre, er Dag Østerberg (1997:11), som 1960)). skiller mellom et vidt og et snevert kultur- Det humanistiske kulturbegrepet, slik begrep. Det vide definerer han som ”all det ble lansert av Matthew Arnold på forming av tilværelsen: Skikk og bruk, ritu- midten av 1860-tallet, er i stor grad et aler og institusjoner av alle slag”, og det elitistisk kulturbegrep som legitimerer snevre som ”virksomheter og ordninger kanonisering, og et hvor evnen til å dømme som gjenspeiler, uttrykker og bedømmer om godt og dårlig er basert på dannelse. På kulturen i den ovennevnte vide forstan- 1930-tallet forfektet Frank Raymond den”. Mange sosiologer har i nyere tid argu- Leavis og andre et lignende kultursyn, hvor mentert for at det sosiologiske kulturbegre- de anså