Tfk Materie 08.01.13 11:19 Side 27

TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 27

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken

Håkon Larsen

Abstract In this article I investigate how the notion of culture has been defined in Norwegian state Keywords: cultural policy between 1973 and 2014. Based on a document study of white papers on • Cultural policy overall cultural policy I investigate how one in legitimizing state cultural policy has • cultural sector emphasized broad and narrow definitions of culture, as they appear in the academic liter- • legitimizing rhetoric ature. This particular time period is chosen because the first white paper on overall • Norway cultural policy was presented in 1973, and the most recent paper covers the period until • notion of culture 2014. The 1970s represent the beginning of the new cultural policy in Europe. The analy- sis shows that the focus has been on a broad rather than a narrow definition of culture. How cultural policy can help create a better society has been more of a focus than how best to promote the professional arts. In legitimizing cultural policy as an own policy field in Norway, one has focused on its relation to other policy fields, rather than it being a policy for the cultural sector.

Innledning 52 (1973–74)), Kulturpolitikk for 1980-åra Norges første stortingsmelding om kultur- (St.meld. nr. 23 (1981–82)), Nye oppgåver i politikk ble presentert av Statsråd Anton kulturpolitikken (St.meld. nr. 27 (1983– Skulberg i 1973. Siden den gang har de 84)), Kultur i tiden (St.meld. nr. 61 overordnede verdier og målsetninger for (1991–92)) og Kulturpolitikk fram mot kulturpolitikken blitt presentert i generelle 2014 (St.meld. nr. 48 (2002–2003)). Et kulturmeldinger med en hyppighet på én utvalg ledet av Anne Enger skal etter til to i tiåret. Denne artikkelen tar for seg planen i januar 2013 levere en utredning til hva man har tenkt og skrevet om begrepene Kulturdepartementet som vil danne grunn- kultur og kulturpolitikk i kulturmeldin - laget for en ny stortingsmelding for perio- gene i perioden frem til 2014, og hvordan den etter 2014.1 dette har gitt seg utslag i den kulturpoli- Det er mange som har skrevet om tiske legitimeringsretorikken i følgende norsk kulturpolitikks historie (bl.a. Dahl & stortingsmeldinger: Om organisering og Helseth 2006; Vestheim 1995; Bakke finansiering av kulturarbeid (St.meld. nr. 8 2003). Men disse har ikke foretatt en (1973–74)), Ny kulturpolitikk (St.meld. nr. eksplisitt analyse av hvordan begrepene

Tidsskrift for kulturforskning. Volum 11, nr. 4 • 2012, s. 27–41 27 TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 28

kultur og kulturpolitikk er blitt definert i vender jeg meg mot analysen av hva slags den offisielle statlige legitimeringsretorik- definisjoner av kultur og kulturpolitikk ken, sett i lys av de samtidige akademiske som har preget legitimeringsretorikken i de debattene om kultur og sosial endring. Jeg ulike stortingsmeldingene. Artikkelen har i analysen vært opptatt av hvordan man munner ut i en diskusjon av forholdet har vektlagt den brede og snevre definisjo- mellom det vide og det snevre i den (nye) nen av kultur, slik den forekommer i den norske kulturpolitikkens historie. akademiske litteraturen, i legitimeringen av den statlige kulturpolitikken. Jeg har valgt å se på de generelle stortingsmeldingene på Metode og analytiske begreper kulturområdet fordi disse i større grad enn Studien er basert på en dokumentanalyse meldingene på et ”lavere” politisk nivå av de ovennevnte stortingsmeldinger om inneholder legitimeringsretorikk. De gene- kulturpolitikk. Jeg har foretatt en systema- relle stortingsmeldinger på et politikkfelt tisk gjennomgang av meldingene, med legger føringer for de mer spesifikke stor- tanke på å lokalisere alle stedene hvor tingsmeldinger som følger i kjølvannet av begrepene kultur og kulturpolitikk fore- de generelle, og de er ment å skulle legiti- kommer. Med utgangspunkt i den akade- mere viktigheten av politikkfeltet som miske litteraturen om kulturbegrepet, har sådan. Der meldingene på lavere nivå i stor jeg analysert hva slags kulturbegrep som grad handler om politiske virkemidler på har ligget til grunn for de ulike meldingene det aktuelle feltet, handler de generelle og hvordan dette har utviklet seg fra 1970- meldingene mer om de overordnede verdier tallet og frem til i dag. Jeg var videre vært og ambisjoner man har med politikkområ- interessert i hvordan de ulike forståelsene det, både generelt og spesifikt for de ulike av kulturbegrepet har gjort seg gjeldende i områdene den dekker. Jeg har i denne den kulturpolitiske legitimeringsretorikken artikkelen fokusert analysen rundt de over- i de ulike meldingene. Begrepene kulturpo- ordnede aspektene ved kulturpolitikken. litikk, kultur og legitimeringsretorikk er Jeg har videre vært interessert i den altså sentrale i analysen. Jeg vil derfor gi en ”polerte” offisielle legitimeringsretorikken. kort presentasjon av disse. Jeg har derfor valgt å fokusere på stortings- Slik jeg bruker begrepet kulturpolitikk meldingene – ”[…] sertifiserte virkelighets- i denne artikkelen baserer det seg på en forståelser […] stemplet av de kongelige smal politikkforståelse; politikk som offent- departementene” (Røyseng 2007:91), lig beslutningsaktivitet og det som foregår i fremfor stortingsdebattene. Artikkelen de formelle beslutningskanalene. Dette er i forholder seg til følgende problemstilling: motsetning til en bred definisjon, som viser Hvilken kulturdefinisjon har ligget til til alle former for maktutøvelse (Østerud grunn for den kulturpolitiske legitime- 2002). Kulturpolitikk dreier seg da om ringsretorikken i Norge, og hvordan har offentlig beslutningsaktivitet vedrørende dette påvirket vektleggingen av den brede kulturen. Per Mangset (1992:23) har i sin og den smale kulturen i kulturmeldingene innføringsbok Kulturliv og forvaltning defi- mellom 1973 og 2014? nert kulturpolitikk som den politikken som Etter en kort redegjørelse for metoden ”befatter seg med styring av kultursektoren, og de viktigste analytiske begrepene som er og om samarbeid og konflikt om ivareta- anvendt i analysen, følger en redegjørelse kelse av kulturelle interesser og verdier”. I for bakgrunnen til at 1970-tallet kan ses sin bok om den norske kulturpolitikkens som en start på kulturpolitikken. Deretter historie, kommer Hans Fredrik Dahl og

28 Håkon Larsen TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 29

Tore Helseth (2006:11) frem til følgende stendige individer som vurderer og bestem- definisjon av statlig kulturpolitikk: ”[…] mer for seg selv, da den totale effekt av offentlig støtte til kunstneriske uttrykk og kulturindustrien (hovedsakelig mediene til fremme av spesifikt kulturelle verdier og kino, radio og ukepresse) er antiopplys- formål”. Både denne og Mangsets defini- ning. Opplysningen blir gjort til massebe- sjon er definisjoner med to dimensjoner: drag, fordi kulturindustrien hindrer folk i å Den statlige kulturpolitikken skal for det se hvilke elendige liv de lever; den fordum- første sørge for at vi har en levende kultur- mer og pasifiserer, og hindrer således indi- sektor, hvilket omfatter både profesjonelle videne i å se et endringspotensial. Ifølge og amatører, på statlig og lokalt nivå. For Adorno (1997) er det kun kunsten som har det andre skal kulturpolitikken fremme mulighet til å bevege seg utenfor den spesifikke kulturelle verdier og formål, hvor instrumentelle fornuft i moderniteten. en sentral dimensjon har vært å bevare den Som en reaksjon på denne elitistiske måten norske kulturen i det internasjonale eller å tenke om kultur, lanserte britiske kultur- globale samfunnet.2 forskere som Raymond Williams, Richard Mangsets og Dahl og Helseths doble Hoggart og Edward Thompson på 1960- definisjon av kulturpolitikken henspeiler og 70-tallet et kulturforskningsprogram på den doble meningen av kulturbegrepet: hvor de var opptatt av å studere kultur kultur som et helt folks kultur og kultur nedenfra, gjennom å inkludere folks (og som kunst og kultur, et skille som i den spesielt arbeiderklassens) hverdagsliv i de akademiske verden gjerne omtales som et akademiske studiene av kultur. antropologisk og et humanistisk kulturbe- Selv om kultur er blitt betegnet som et grep.3 Der det antropologiske kulturbegre- av de vanskeligste ordene å definere pet betegner et helt folks kultur; en totalitet (Williams 1976), er det mange som har av deres språk, skikker og praksiser (”a skrevet og ment mye om hva som ligger i whole way of life” (Williams 1958)), beteg- begrepet. En norsk sosiolog som har gitt en ner det humanistiske kulturbegrepet de god beskrivelse av hvordan de to hovedde- estetiske uttrykkene i samfunnet (”det beste finisjonene av kultur forholder seg til hver- som har vært tenkt og sagt” (Arnold andre, er Dag Østerberg (1997:11), som 1960)). skiller mellom et vidt og et snevert kultur- Det humanistiske kulturbegrepet, slik begrep. Det vide definerer han som ”all det ble lansert av Matthew Arnold på forming av tilværelsen: Skikk og bruk, ritu- midten av 1860-tallet, er i stor grad et aler og institusjoner av alle slag”, og det elitistisk kulturbegrep som legitimerer snevre som ”virksomheter og ordninger kanonisering, og et hvor evnen til å dømme som gjenspeiler, uttrykker og bedømmer om godt og dårlig er basert på dannelse. På kulturen i den ovennevnte vide forstan- 1930-tallet forfektet Frank Raymond den”. Mange sosiologer har i nyere tid argu- Leavis og andre et lignende kultursyn, hvor mentert for at det sosiologiske kulturbegre- de anså det moderne industrisamfunnets pet forener de to kulturdefinisjonene, ved massekultur som ødeleggende for opprett- at det involverer estetiske uttrykk på den holdelsen av høykulturen. Denne tanken ene siden og verdier, holdninger og mening ble videreført av Max Horkheimer og mer allment på den andre (Reed & Theodor W. Adorno (1991) i deres Alexander 2006:111). berømte essay om kulturindustrien fra Et siste analytisk begrep som er anvendt 1947. Ifølge forfatterne hindrer kulturin- i denne analysen, er begrepet legitimerings- dustrien utviklingen av autonome og selv- retorikk. Legitimering handler om å over-

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 29 TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 30

bevise et publikum om viktigheten og riktig- kulturbrevet overlevert regjeringen rett heten av en bestemt type virksomhet eller etter krigen. Brevet var forfattet av en rekke praksis. Retorikk er et viktig redskap for sentrale kulturpersoner (Johan Borgen, dem som bedriver legitimeringsarbeid. Alex Brinchmann, H.O. Christophersen, Enkelt definert dreier retorikk seg om Olaf Gjerløw, Henrik Groth, Sigurd Hoel, ”hensiktsbestemt og virkningsfull kommu- Sverre Iversen, Olav Midttun, Erik Solem nikasjon” (Kjeldsen 2006:25). Jeg foretar og Sverre Steen), og de argumenterte blant ikke en detaljert retorisk analyse, men annet for å opprette ambulerende kulturin- bruker begrepet retorikk som en betegnelse stitusjoner (Mangset 2012:11). I tiårene på den kommunikasjonen som de ulike etter krigen ble en rekke turnerende kultur- regjeringene og departementene har an vendt institusjoner opprettet, som et forsøk på å i kulturmeldingene. Dette er altså en studie realisere målet om kulturell demokratise- av den offisielle legitimeringen av viktighe- ring: Riksteatret (1948), Norsk bygdekino ten og riktigheten av en statlig kulturpoli- (1948), Riksgalleriet (1953),5 Den norske tikk i de generelle kulturmeldingene. opera (1958),6 og Rikskonsertene (1967) (Dahl & Helseth 2006). Også den første moderne kulturminister i Europa, fransk- Fremveksten av en ny kulturpolitikk på mannen André Malraux, var en forkjemper 1970-tallet for tanken om kulturell demokratisering, Selv om Norge har hatt kulturposter på med sin idé om ”den estetiske staten”, hvor statsbudsjettet siden 1845 (Dahl & Helseth kulturdepartementet skulle ”gjøre tilgjenge - 2006), var det først i 1982 at Norge fikk lig menneskehetens hovedverk, og særlig de sitt første kulturdepartement, da Kultur- og franske, til størst mulig antall franskmenn vitenskapsdepartementet ble opprettet. På […]” (Mangset 2010:167).7 dette tidspunkt hadde allerede tre stortings- Fra 1970-tallet gjør så den den nye meldinger om kulturpolitikk blitt presen- kulturpolitikken seg gjeldende, med ideene tert (i tillegg til de allerede nevnte ble også om kulturelt demokrati og kulturpolitisk meldingen Kunstnerne og samfunnet presen- desentralisering. Frankrike spilte også her tert på 1970-tallet (St.meld. nr. 41 en sentral rolle, gjennom forskningssjefen i (1975–76)).4 det franske kulturdepartementet, Augustin De norske kulturmeldingene fra 1970- Girard (1973), som hadde forfattet rappor- tallet var en del av det som i Europa ble kalt ten Kulturpolitikk. Teori og praksis, publisert den nye kulturpolitikken, hvor kulturelt av UNESCO i 1973. I rapporten argumen- demokrati var en sentral idé. Denne ideen terte han blant annet for et kulturelt demo- må ses i forlengelsen av de foregående krati, hvor en aksept for folkelige livsver- tiårenes kulturpolitikk. Epoken fra 1945 til dier og livsformer, fremfor den tradisjonelle 1975 har av kulturpolitikkforskere blitt høykulturen, skulle utgjøre grunnlaget for omtalt som å være preget av en kulturell kulturpolitikken. Rapporten springer ut av demokratisering (eller demokratisering av en europeisk konferanse om kulturpolitikk, kulturen), i form av en ambisjon om å spre arrangert av UNESCO i Venezia i 1970. den såkalte høykulturen til et bredt lag av Her møttes mange av Europas kulturminis- folket over hele landet. Alle skulle få tilgang tre, og konferansen ble et springbrett for til et bredt spekter av kvalitetskultur, og utbredelsen av den nye kulturpolitikken kulturen skulle gå fra sentrum til periferien. (Vestheim 1995:kap. 4). I Norge ble ideen om kulturell demokrati- I Norge var det forlagssjefen i Det sering for alvor presentert i det såkalte norske samlaget, Johs Aanderaa, som kom

30 Håkon Larsen TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 31

til å spille en sentral rolle i utviklingen av mellom norske og svenske sosialdemokrater den nye kulturpolitikken. Han ble i 1971 (Dahl & Helseth 2006:232). Lars Korvald engasjert av statsråd i Kirke- og undervis- tok over som statsminister etter Trygve ningsdepartementet, Bjartmar Gjerde, for å Bratlies Arbeiderpartiregjering i 1972, og utarbeide et forslag til en kulturmelding, og det var statsråd i Korvalds regjering, var fra 1972 ekspedisjonssjef og leder for Bjartmar Gjerde, som satte i gang den poli- kulturavdelingen i departementet. Ifølge tiske prosessen som munnet ut i en kultur- Geir Vestheim (1995:178–9) var Aanderaa melding. Svenskene lå et hestehode foran i realiteten ”hovedforfatter” av kulturmel- oss, og presenterte sin første SOU om dingene på 1970- og 80-tallet. kulturpolitikk i 1972. Den svenske utred- Den nye kulturpolitikken skilte seg fra ningen fikk nettopp tittelen Ny kulturpoli- den gamle, ved at den i tillegg til høykultu- tik (SOU 1972:66). ren omfattet idrett, frivillighet og amatør- I Norges første kulturmelding gir man virksomhet, og fylkeskommunene og ingen offisiell kulturdefinisjon. Man skri- kommunene fikk mer kulturpolitisk ansvar ver: ”Det er ikkje ei oppgåve for statlege (Mangset 1992; Vestheim 1995; Dahl & instansar å fastleggje innhaldet i kulturen. Helseth 2006). At ideene om kulturelt Departementet vil derfor ikkje prøve å gi demokrati gjorde seg gjeldende i europeisk nokon offisiell kulturdefinisjon i denne kulturpolitikk på denne tiden, kan ses i meldinga” (St.meld. nr. 8 (1973–74):46). sammenheng med utviklingen av den tidli- Også i oppfølgingsmeldingen, Ny kulturpo- gere nevnte britiske kulturforskningen, litikk, som ble presentert av statsråd i hvor man var opptatt av å heve statusen til Trygve Bratlies andre regjering, Bjartmar de folkelige kulturuttrykkene. Gjerde (Arbeiderpartiet), i 1974, vegrer Noe forenklet handler kulturell demo- man seg for å gi en definisjon av kulturbe- kratisering om å formidle noe som allerede grepet. Man nøyer seg med å presisere at er skapt, mens kulturelt demokrati handler det offentlige bør ”[…] utforme visse om å oppfordre til kulturell skapning. Selv grunnleggjande kulturpolitiske mål” om kulturpolitikken på 1970-tallet repre- (St.meld. nr. 52 (1973–74):6). Departe - senterer et skifte av tyngdepunkt mellom mentet ønsker med meldingen å dra opp de disse, så er begge sentrale dimensjoner som administrative grensene for det kulturpoli- har preget kulturpolitikken i hele etter- tiske området, framfor å begrense hvilke krigstiden, ifølge Per Mangset (1992:123). former for kultur som det er den statlige Jeg vil nå gå over til de nevnte kulturmel- politikkens oppgave å støtte opp under. dingene, og se nærmere på hvilket kultur- Trass i dette, tar meldingene utgangs- begrep som ligger til grunn for den kultur- punkt i hva de kaller et vidt kulturbegrep politiske legitimeringsretorikken. som de definerer til ”det tradisjonelle kulturområdet, ungdomsarbeid, idrettsar- beid og andre fritidsaktiviteter” (St.meld. Kulturbegrepet i den nye kulturpolitikken nr. 8 (1973–74):5). Et sentralt begrep i Lars Korvalds sentrumsregjering presen- disse meldingene er egenaktivitet, og de terte i 1973 Norges første kulturmelding setter dette inn i en teoretisk kontekst ved Om organisering og finansiering av kulturar- hjelp av den nye kulturpolitikkens kjerne- beid, ved statsråd Anton Skulberg (Senter - begrep, kulturelt demokrati. Begrepet partiet). I arbeidet med de første norske ”inneber at ein så stor del av folket som kulturmeldingene er det mye som tyder på mogleg er med og formar kulturen og prio- at man dro nytte av det tette samarbeidet riterer det kulturarbeidet som får offentleg

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 31 TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 32

stønad. Det tyder også at ein aksepterer interessant å merke seg hvordan de nye andre kulturformer enn dei som hittil har samfunnsvitenskapelige teoriene om indivi- vore rekna for dei mest verdifulle” (St.meld. dualiseringen av samfunnet her brukes nr. 8 (1973–74):47–8). aktivt i legitimeringen av kulturpolitikken. På 1980-tallet ble det presentert to nye Med utgangspunkt i en vid definisjon av generelle kulturmeldinger: Gro Harlem kulturbegrepet, slik begrepet er blitt omtalt Brundtlands første regjering, ved statsråd i i den akademiske litteraturen, fremhever Kirke- og undervisningsdepartementet Einar man kulturens rolle som en motvekt til Førde, presenterte meldingen Kultur politikk individualiseringstendensene i samfunnet, for 1980-åra i 1981. Og i 1983 presenterte slik de blant annet er blitt beskrevet av statsråd i Kultur- og vitenskapsdepartemen- Ulrich Beck (1986). tet (Norges første departement med ansvar Kvalitet er et sentralt begrep i 1990- for kultursaker), Lars Roar Langslet (Høyre), tallets kulturmelding. Men slik det som meldingen Nye oppgåver i kulturpolitikken. regel er i kulturpolitikken, så forblir defini- Begge disse meldingene bygger videre på det sjonen av begrepet vagt. Videre relateres brede kulturbegrepet som ble lansert på ikke kvalitetsbegrepet kun til den profesjo- 1970-tallet. Også disse meldingene vektleg- nelle kulturen, men også til folkekultur og ger betydningen av kulturell demokratise- underholdningskultur: ring. Det er ikke mye nytt i kulturpolitikken for 1980-årene, hvilket står svart på hvitt i Regjeringen vil stimulere til økt 1980-tallets første kulturmelding: ”Den nye kvalitet, fornyelse og mangfold, både meldinga formulerer ikkje noko nytt over- for den enkelte og samfunnet. ordna mål for kulturpolitikken […]” Regjeringen vil satse på kultur for å øke (St.meld. nr. 23 (1981–82):2). menneskers livskvalitet. Gjennom de På 1990-tallet ble det presentert én tiltak som beskrives i denne meldingen, generell kulturmelding: Gro Harlem vil man bidra til å heve kvaliteten på Brundt lands tredje regjering, ved statsråd i alle plan og således gjøre kvalitet til en Norges første rene kulturdepartement, Åse overordnet målsetning i den statlige Kleveland (Arbeiderpartiet), presenterte i kulturpolitikken (St.meld. nr. 61 1992 meldingen Kultur i tiden. I denne (1991–92):28). meldingen fremhever regjeringen at den vil arbeide for å styrke kulturens samfunnsska- Den siste generelle kulturmeldingen som pende og stabiliserende kraft. Den foreligger på nåværende tidspunkt, er menings skapende aktivitet trekkes frem meldingen Kulturpolitikk fram mot 2014. som kulturytringenes viktigste egenskap. Denne ble i 2003 presentert av Kjell Det argumenteres videre for at vi trenger Magne Bondeviks andre regjering, ved dette mer enn noensinne, grunnet indivi- statsråd i Kultur- og kirkedepartementet, dualiseringstendenser. Her skrives det at Valgerd Svarstad Haugland (Kristelig folke- ”det er av grunnleggende betydning å parti). I meldingen omtaler man eksplisitt bevare det fellesskap som leverer byggema- forholdet mellom et bredt og et smalt teriale i vårt åndelige hus” (St.meld. nr. 61 kulturbegrep: (1991–92):25). Kulturen skal anvendes som et ledd i å forsvare det vi har felles, I denne meldinga vert omgrepet kultur hvor humanisme, samfunnssolidaritet og forstått på to nivå. I vid forstand likeverd trekkes frem som sentrale verdier dekkjer det verdiar, normer, kunnska- (St.meld. nr. 61 (1991–92):24). Det er par, symbol og ytringsformer som er

32 Håkon Larsen TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 33

felles for ei viss gruppe menneske eller kritikk inspirert av Jürgen Habermas eit bestemt samfunn. I smalare forstand (1984; 1987) sin modernitetsteori, hvor vert omgrepet brukt om dei forskjellige han skiller mellom livsverden og system, og aktivitetane innanfor kulturlivet og hvor integrasjon og reproduksjon i livsver- kulturpolitikken når desse vert forstått den forutsetter språklig enighet via som ein avgrensa samfunnssektor […] kommunikativ handling, mens samhand- Både den vide og den smale varianten ling og reproduksjon innenfor systemet av kulturomgrepet er sentrale i ein foregår via styringsmediene penger og kulturpolitisk samanheng (St.meld. nr. makt, gjennom strategisk handling. Det 48 (2002–2003):21). som er særegent ved moderne samfunn, sier Habermas, er at subsystemene marked og Her er man veldig tydelig på den doble byråkrati utdifferensieres fra livsverden, og definisjonen til kulturpolitikken, som igjen at den sosiale interaksjonen effektiviseres følger av den doble meningen i kulturbe- ved at man ved hjelp av penger og makt grepet. Den kulturdefinisjonen som ligger kan erstatte argumenter med sanksjoner. til grunn for denne meldingen ligner den Der handlinger over tid går fra å koordine- nyere sosiologiske måten å forholde seg til res via språklig enighet til å koordineres kulturbegrepet, slik jeg beskrev det tidli- gjennom makt og penger, vil det etableres gere, hvor man nettopp ser det vide og det institusjoner eller subsystemer som har smale som en naturlig helhet. Man fremhe- selvstendiggjort seg i forhold til livsverden, ver videre viktigheten av å la et inklude- henholdsvis byråkrati og marked. Ifølge rende kulturbegrep ligge til grunn for Habermas består moderne samfunn av en kulturpolitikken. Man ønsker systemsfære, som igjen består av subsystemene marked og byråkrati, og en livsver- […] eit ope og inkluderande kulturom- densfære, som består av privatsfæren, det grep som kan fanga opp nye impulsar i sivile samfunn og offentligheten. Det eit omskifteleg samfunn prega av tilta- problematiske ved senmoderne samfunn er kande kulturelt og estetisk mangfald. at systemimperativene har en tendens til å Dette er ikkje minst viktig for å kunna trenge inn i livsverden for å forsøke å overta innlemma ulike minoritetsuttrykk i det den kommunikative handlings integre- offentlege systemet av kulturpolitiske rende og reproduserende rolle, men livsver- støtteordningar. Kulturpolitikken må den kan bare reproduseres gjennom leggja til grunn eit kulturomgrep som kommunikativ handling. Dette omtaler kan ta opp i seg dei endringane som Habermas som systemets kolonisering av heile tida skjer i samfunnet generelt og livsverden. Når Holst er inspirert av på kunst- og kulturområdet spesielt Habermas i sin kritikk av kulturpolitikken, (St.meld. nr. 48 (2002–2003):21). er det fordi hun anser det som sentralt at kulturpolitikken støtter opp under en Trass i dette, hevder Cathrine Holst at velfungerende livsverden. meldingen ikke drøfter ”den intime Holst har et poeng i det at Svarstad sammenhengen mellom det vide og det Hauglands melding representerer en drei- smale; mellom menneskers livsverden, ning fra å basere store deler av den kultur- utviklingen av offentligheter og bevegelser, politiske legitimeringen rundt et vidt og den sterkere institusjonaliserte kulturen: kulturbegrep, til i større grad å fokusere på Uten kultur i vid forstand vil ’kulturfeltet’ den smale kulturen, altså kulturpolitikken forfalle” (Holst 2003:61). Holst er i sin som en politikk for den samfunnssektoren

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 33 TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 34

som produserer, forvalter og formidler En sektorovergripende verdipolitikk kunst i alle dens former. Man skriver i I det kulturpolitikken kommer med egne meldingen at: stortingsmeldinger på 1970-tallet, rettes fokuset mot politikken som sektorovergri- [e]in hovudbodskap er å halda fram den pende, fremfor sektorspesifikk: ”Kultur - profesjonelle kunsten og den fagleg politikken er ein del av den allmenne forankra kulturinnsatsen som eit verde i samfunnspolitikken, og kan verken heilt seg sjølv. Dessutan vert kvalitet streka eller delvis vurderast som ein isolert sektor” under som eit avgjerande kriterium for (St.meld. nr. 8 (1973–74):45). En forstå- at eit kulturtiltak skal verta prioritert i else av kulturpolitikken som samfunnspoli- den statlege kulturpolitikken (St.meld. tikk peker ikke bare mot at kulturpolitik- nr. 48 (2002–2003):7). ken aktivt må orientere seg mot politikken på andre områder, men også at de andre Retoriske kjernebegreper som peker mot politikkområdene vil ha nytte av kulturpo- kulturpolitikkens styrking av livsverdenen er litikken: ”Departementet understrekar at begreper som sivilsamfunn, offentlighet, kulturpolitikk er samfunnsforming. Kul - folkeopplysning, medborger og demokrati. tur politiske problemstillingar må derfor i Mediepolitikken spiller her en sentral rolle, sterkare grad trekkjast inn i allmenn noe også politikken relatert til idrett, livssyn samfunnspolitikk” (St.meld. nr. 52 (1973– og frivillighet, som alle er ansvarsområder 74):5). At man argumenterer for at kultur- for Kulturdepartementet, gjør. Be greper som politikken er mer enn en politikk for kultu- kvalitet, nyskapning, mangfold og bredde ren indikerer et behov for å legitimere peker i sterkere grad mot kulturpolitikkens kulturpolitikkens relevans utover det å være tilrettelegging for et velfungerende profesjo- en politikk for kultursektoren. De viser nelt kulturliv, som også er en del av livsver- samtidig at man hadde store ambisjoner på den slik Habermas definerer det, men som kulturpolitikkens vegne. Det skrives at: likevel har en snevrere avgrensning. Disse er alle sentrale begreper i kulturpolitikken og Det overordna målet er det same som viser kulturpolitikkens spennvidde mellom på andre område, å byggje eit kvalitativt det vide og det smale: Kulturpolitikken skal betre samfunn med jamstelling mellom være en politikk for å fremme spesifikke grupper og enkeltmenneske, eit sam - verdier og formål, samt legge til rette for at funn der kvar enkelt kan utvikle evner et mangfold av verdier og holdninger får og anlegg i eit rikt og trygt miljø. Om komme til uttrykk. Og kulturpolitikken skal vi skal lykkast i dette arbeidet, må det være en politikk for kultursektoren, hvor de leggjast vesentleg større vekt på kultur- også skal legge til rette for et mangfold av politiske tiltak enn det hittil er gjort kunstneriske uttrykk. (St.meld. nr. 52 (1973–74):17). Nå har vi sett på kulturbegrepet slik det har vært anvendt i legitimeringen av den Det fremheves videre at ”kulturpolitikken overordnede statlige kulturpolitikken siden som middel til å betre det sosiale miljøet og 1970-tallet. Vi skal nå se på hva som har skape eit kvalitativt rikare samfunn er no den kjennetegnet legitimeringsretorikken rundt store utfordringa i kulturpolitisk planlegging kulturpolitikken som politikk, i det poli - og praktisk kulturarbeid” (St.meld. nr. 52 tikk området har blitt institusjonalisert og (1973–74):5). 1970-tallets kulturpolitikk vokst seg relativt stort.8 kan ses i en større samanheng som et i stor grad sosialdemokratisk prosjekt. Som Dahl

34 Håkon Larsen TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 35

og Helseth påpekte, hadde Arbeider partiet enn kultursektoren fremdeles viktig. Man tett kontakt med de svenske Social - snakker også her om en sektorovergripende demokraterna i utviklingen av de første stor- kulturpolitikk, og man baserer seg på et tingsmeldingene om den nye kulturpolitik- vidt kulturbegrep, slik det er definert i den ken. Selv om det var Lars Korvalds regjering akademiske litteraturen. Meldingene fra som presenterte den første kulturmeldingen, 1980-tallet kan ses som en forlengelse av var både forgjenger og etterkommer til 1970-tallets sosialdemokratiske kulturpoli- Korvalds ettårige regjering, arbeiderpartire- tikk. Den siste av 1980-tallets meldinger gjeringer ledet av Trygve Bratteli. inneholder mange generelle vendinger og Kulturpolitikkforskere har karakterisert prinsipiell argumentasjon for viktigheten perioden fra 1980-tallet og fremover som av kulturpolitikken, hvilket denne passa- preget av instrumentell kulturpolitikk (se sjen illustrerer: f.eks. Mangset 1992; Vestheim 1995; Røyseng 2007). Men som vi ser av det fore- I høgare grad enn alle andre deler av gående sitatet, er den kulturpolitiske reto- politikken har kulturpolitikken med rikken instrumentell allerede på 1970- verdiar å gjere. Hovudoppgåva er å gi tallet. Kulturpolitikken er blitt mer spesi- alle menneske tilgang til verdiane i fikk i sin instrumentalisme i senere tid, i kulturarven og i kulturlivet i samtida. det den anvendes som middel til å nå For den einskilde er slik kontakt med konkrete mål, eksempelvis i forhold til verdiar avgjerande for å utløyse helse (Baklien & Carlsson 2000) og skole- menneskeleg vokster og skapande prestasjoner (Bamford 2008). Videre har evner, og gi vidare horisont og djupare det i økende grad blitt vanlig å gjøre under- meining i tilværet (St.meld. nr. 27 søkelser av hvordan lokale kulturtiltak gir (1983–84):9). økonomiske ringvirkninger i nærmiljøet (se Vareide & Kobro 2012).9 Men allerede på Det snakkes videre om at økende mobilitet begynnelsen av 1970-tallet anvendes en og inntrykk fra verden gjør at verdigrunn- instrumentell retorikk i legitimeringen av laget blir utfordret. Kulturpolitikken skal kulturpolitikken: Ved hjelp av kulturpoli- spille en nøkkelrolle i dette arbeidet, i det tikken skal man skape et mer inkluderende ”kulturarbeid har sitt samlande siktemål i å og sosialt rettferdig samfunn.10 Statsråd opne for kontakt med ekte verdiar og gjere Anniken Huitfeldt presenterte i 2011 en heile samfunnet meir menneskeleg” stortingsmelding om kultur, inkludering og (St.meld. nr. 27 (1983–84):9). Hva disse deltaking. Her er kulturpolitikkens relevans ekte verdiene består av sies det dog lite om. som instrument for å oppnå resultater på På 1990-tallet er de viktigste kjenneteg- andre politikkområder veldig tydelig, i det nene ved kulturpolitikken at den skal være: man skriver at ”kulturtilbud og deltaking i ”[…] sektorovergripende – stimulere til kulturlivet medverkar til å nå mål på andre kvalitet – styrke den nasjonale felleskultu- politikkområde, til dømes innan helse og ren – ha hele landet som virkeområde – omsorg, oppvekstvilkår og inkludering, komme flest mulig mennesker til gode” opplæring og utdanning, trivsel på arbeids- (St.meld. nr. 61 (1991–92):10–11). plassen, kriminalomsorg, regional utvikling Sentrale aspekter ved kulturpolitikken og innovasjon” (Meld.St. 10 (2011– videreføres altså. Fokuset på kvalitet og 2012):107).11 inkludering er gjennomgående dimensjo- I meldingene fra 1980-tallet er ideen ner i alle kulturmeldingene. Det samme er om at kulturpolitikken skal handle om mer kulturpolitikken som bidragsyter til en

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 35 TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 36

felles norsk kultur, selv om dette ikke har nærmere avklaring av hva som ligger i kjer- vært sentralt i legitimeringsretorikken. På nebegrepet kvalitet. At man i legitime- 1990-tallet presiseres det at ønsket om å ringen av kulturpolitikken gang på gang styrke den nasjonale kulturen ikke baserer trekker frem kvalitet som et kjernebegrep seg på en idé om at den norske kulturen er og samtidig lar være å definere hva som bedre enn andres kultur, men at det er menes med begrepet, kan fortolkes i lys av viktig å bevare den norske kulturen fordi at et sentralt premiss for den statlige kultur- den er vår (St.meld. nr. 61 (1991–92):25). politikken er at politikken skal sørge for å På 2000-tallet er ikke lenger det viktig- bevare kunstens autonomi. Man ønsker ste å bevare det norske fordi det er vårt. med kulturpolitikken å legge til rette for et Grunnet endringsprosesser som globalise- levedyktig profesjonelt kulturliv, men ikke ring og individualisering har tradisjonelle å legge seg opp i forvaltningen av innholdet forestillinger om felleskultur og nasjonal i kunsten. Dette sikres gjennom prinsippet identitet blitt utfordret, påpekes det i om armlengdes avstand, hvor man lar meldingen (St.meld. nr. 48 (2002– fagråd, som Norsk kulturråd, foreta tilde- 2003):9). Her kommer globaliseringsbegre- linger til enkeltprosjekter. Myndighetene pet inn, i tillegg til individualiseringsbegre- bestemmer hvor mye penger som skal gå til pet, for å beskrive de endringsprosessene de ulike fondene, mens det er kunstfeltene som pågår i samfunnet og som er med på å selv som fordeler pengene, gjennom fagko- ramme inn den sosiale konteksten kultur- miteers vurdering av søknader til enkelt- politikken skriver seg inn i. Det skrives at prosjekter. Også NRK er organisert etter ”kulturelt mangfald er ein verdi i seg sjølv dette kulturpolitiske prinsippet: Med sin for både samfunnet og for individet” redaksjonelle frihet legger myndighetene til (St.meld. nr. 48 (2002–2003):9). Videre rette for at vi skal ha en medieinstitusjon skrives det at: ”Det må leggjast til grunn at med visse kulturpolitiske forpliktelser, kultur er noko som oppstår, veks fram og nedfelt i NRKs vedtekter og NRK-plakaten vert endra i møtet med andre kulturar. I (som begge er gjengitt i St.meld. nr. 6 dette perspektivet vert kulturelt mangfald (2007–2008)), samtidig som myndighe- eit vilkår for danning og utvikling av tene ikke legger seg opp i NRKs program- levande kulturar” (St.meld. nr. 48 (2002– legging og innholdet i enkeltprogram- 2003):21). Som tidligere nevnt, fokuserer mer.12 denne meldingen på kulturen som en Et argument for kulturpolitikkens sektor i større grad enn de foregående tilrettelegging for kvalitet i kulturen, er meldingene, hvilket kan tenkes å henge kommersialismens potensielle ensretting av sammen med at denne meldingen er kulturtilbudene. Kulturpolitikken har en presentert av en borgerlig regjering, bestå- markedskorrigerende rolle å spille. På ende av partiene Høyre, Kristelig 1970-tallet posisjonerte man seg aktivt mot Folkeparti og Venstre. Den sosialdemokra- den kommersielle massekulturen i den tiske inkluderingsretorikken er ikke like kulturpolitiske retorikken: dominerende i denne meldingen. Ein faktor som sterkt kan påverke det kulturelle demokratiet og stundom Kvalitetskultur skade verdifulle tradisjonar i miljøet, er Trass i et større fokus på det profesjonelle den kommersielt produserte massekultu- kulturlivet på 2000-tallet, gis det heller ren. Desse kulturtilboda blir ofte mark- ikke i den siste av kulturmeldingene en nadsførte på ein slik måte at den reelle

36 Håkon Larsen TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 37

valfridommen blir vesentleg redusert for Balansen mellom det eksklusive og det mange. Ein har berre illusjonen av å velje inklusive fritt når det faktiske valet står mellom to- At kulturen skal være tilgjengelig for alle er tre praktisk talt like masseproduserte et annet sentralt kulturpolitisk prinsipp. varetilbod, alle bodne fram med avan- Dette har, som nevnt, blitt formulert som et serte reklamemetodar (St.meld. nr. 52 kulturelt demokrati, definert som ”lik rett (1973–74):23). til å vere kulturelt aktiv, til å nyte godt av ulike kulturtilbod og til å påverke innhaldet Dette er en retorikk som ikke står langt i den offentlege kulturpolitikken” (St.meld. tilbake for den kulturpessimismen som har nr. 23 (1981–82):3). Gjennom kulturpoli- preget mye av de kulturteoretiske perspek- tikken har man søkt å ”jamne ut dei sosiale tivene i kultur- og samfunnsvitenskapene, skilnadene på kulturområdet” (St.meld. nr. hvor Horkheimer og Adornos (1991) essay 23 (1981–82):3). Kulturtilbud skal nå ut og om kulturindustrien er blant de mest anvendes av alle lag av folket, da ”mye tyder kjente. Kulturpolitikken blir en motvekt på at fremtidens sosiale skiller ikke først og mot kommersialismens kulturelle nivelle- fremst bestemmes av den enkeltes økono- ring gjennom ”å gi økonomisk grunnlag for miske arv, men av den kulturelle kapitalen kulturaktivitetar som ikkje kan utøvast på han eller hun har fått med seg i oppveksten” forsvarleg måte ved marknadsøkonomi (St.meld. nr. 61 (1991–92):10). På 1990- eller eiga finansiering, og samtidig leggje til tallet hadde Pierre Bourdieus (1995) arbei- rette eit organisasjonsapparat for dette der blitt kjent i Norge: Ett av hans viktigste kulturarbeidet” (St.meld. nr. 8 (1973– verker, Distinksjonen, ble gitt ut på fransk i 74):47).13 1979, oversatt til engelsk av Richard Nice i Ifølge Holst (2003:4) er den siste av 1984, og til norsk av Annick Prieur i 1995. kulturmeldingene også gjennomgående Et av Bourdieus kjernebegreper fra denne markedskritisk. Hun viser til formule- boken, begrepet om kulturell kapital, ringen om at ”Eit breitt spektrum av anvendes altså i den kulturpolitiske legiti- skapande, utøvande, dokumenterande og meringsretorikken.14 Kunnskap, dannelse formidlande innsatsar frå alle delar av og utdanning er ressurser til den kulturelle kulturfeltet er ei verdifull motvekt mot den kapitalen som utruster aktører med en evne einsrettande krafta ulike kommersielle kref- til å beherske kulturelle koder i samfunnet, ter i samfunnet kan representera” (St.meld. ifølge Bourdieu, og disse er ulikt fordelt nr. 48 (2002–2003):7). I meldingen kobles blant de sosiale lag i samfunnet. En brikke i igjen en markedskorrigerende kulturpoli- arbeidet med å jevne ut de sosiale skillene på tikk til begrepet om kvalitet. Man påpeker kulturområdet, blir derfor å ”utvikle god at ”[…] markedet ikke er tilstrekkelig for å smak og kritisk haldning hos ’konsumen- sikre kvalitet, nyskapning og mangfold tane’ av dei nye kulturtilboda, gjennom innen kulturlivet” (St.meld. nr. 48 (2002– skuleverket, studiearbeid i organisasjonane 2003):19). Staten må derfor legge til rette og på annan måte” (St.meld. nr. 27 for en velfungerende profesjonell kultur- (1983–84):16). sektor. Det markedskorrigerende er også Her kommer dannelsesaspektet ved sentralt i mediepolitikken, og settes her i kulturpolitikken til syne: I det å gjøre sammenheng med medienes rolle i å sikre kulturen tilgjengelig for hele folket ligger et velfungerende demokrati (Larsen 2011). også det å oppdra folket til å forstå den. Kulturpolitikken er slik både inkluderende og potensielt ekskluderende på én og

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 37 TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 38

samme gang. Balansen mellom det folke- neriske uttrykk. Med unntak av den siste av lige/demokratiserende og det elitære/auto- kulturmeldingene, har de kulturelle verdier nome er et sentralt omdreiningspunkt i den og formål blitt tillagt mer vekt enn de kulturpolitiske diskursen. Kulturpolitikken kunstneriske uttrykk, i det man har legiti- skal legge til rette for et autonomt profesjo- mert den nye kulturpolitikken gjennom nelt kunstliv, som inkluderer både det stortingsmeldinger om overordnet kultur- tradisjonsbærende og det avantgardistiske. politikk. Samtidig skal kulturpolitikken søke å bygge ned barrierer som gjør at denne kulturen ikke er like tilgjengelig for alle. Kultur - Noter politikken skal videre legge til rette for at 1. Mandatet for utredningen er tilgjengelig her: http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Styrer folkelige kulturuttrykk lever side om side _raad_utvalg/Mandat-kulturutredningen- med, og blir verdsatt på lik linje med de mars2012.pdf (sist besøkt 15.11.2012). profesjonelle. Dette er en stor bestilling, og 2. Hvilke begreper som som er anvendt i legitimeringsretorikken har endret seg etter hvert som resulterer i at den som utøver kulturpolitisk meldingene har skredet frem. legitimeringsretorikk må beherske balanse- 3. Se Jensen (1988), Griswold (1994:kap. 1) eller gangen mellom det å vektlegge det inklu- Schackt (2009:kap. 2) for en grundigere disku- sive og det eksklusive, det folkelige og det sjon av kulturbegrepet. 15 4. At jeg ikke har inkludert denne meldingen i min elitære. analyse skyldes at denne meldingen handler om kunstnerpolitikk og ikke kulturpolitikk som sådan. Det er blitt presentert en rekke meldinger om mindre temaer innenfor kulturpolitikk, men Legitimeringen av den nye kultur - det er de generelle og overordnede meldingene politikken som jeg har sett på i denne artikkelen. Vi har nå sett på hvordan man har forholdt 5. Senere Riksutstillinger og fra 2005 en del av Nasjonalmuseet for kunst. seg til kulturbegrepet i de norske kultur- 6. Den norske opera ble opprettet som en turne- meldingene, og hvordan dette har kommet rende riksopera med hovedsete i Folketeater - til uttrykk i den kulturpolitiske legitime- bygningen i Oslo (Dahl & Helseth 2006: ringsretorikken. Gjennomgangen av stor- 212–215). 7. Frankrike var det første europeiske landet hvor tingsmeldingene viser at man har vegret seg en moderne kulturpolitikk ble institusjonalisert for å gi noen offisielle kulturdefinisjoner.16 i et eget departement, da Charles de Gaulle i Videre har vi sett at teoriutviklingen i 1959 utnevnte forfatteren André Malraux til stillingen som kulturminister. Ideen om et eget samfunnsvitenskapene har hatt en innvirk- kulturdepartement hadde dog vært levende i ning på den kulturpolitiske legitimeringsre- Frankrike siden 1920-tallet (Mangset 2010), og torikken. Jeg har også påpekt at man har kultur var blitt anvendt politisk i Frankrike siden Ludvig den XIV’s tid (Østberg 2010). latt være å gå nærmere inn på hva som 8. Jens Stoltenbergs andre regjering (2005–) har et legges i retoriske kjernebegreper, hvor mål om at Kulturdepartementet skal råde over 1 kvalitetsbegrepet er det mest sentrale. At prosent av statsbudsjettet innen 2014. I stats- man ikke definerer innholdet i kvalitetsbe- budsjettet for 2013 er kulturbudsjettet på 0,96 prosent, hvilket er et historisk stort kulturbud- grepet har jeg i stor grad tilskrevet det sjett i norsk sammenheng. Målet om 1 prosent kulturpolitiske prinsippet om armlengdes er det viktigste punktet i Regjeringens kultur- avstand, som er viktig i politikken relatert løft, som ble lansert i 2004. Dette var den første saken som Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstre- til både kultursektoren og mediesektoren. parti og Senterpartiet profilerte seg på i det de Samtidig kan dette også ses i lys av at den lanserte seg selv som et regjeringsalternativ. I norske kulturpolitikken i større grad har tillegg til at dette forteller oss at kulturen har fått økt status som politikkområde, indikerer det fokusert på det inklusive enn det eksklu- også at kulturpolitikken er et politikkområde sive, og det verdimessige fremfor de kunst- hvor det er bred enighet blant norske partier.

38 Håkon Larsen TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 39

Med unntak av Fremskrittspartiet, er alle enige Arnold, Matthew 1960. Culture and anar- om at staten spiller en viktig rolle i tilretteleg- chy. Cambridge, Cambridge University gingen av en velfungerende kultursektor. 9. Richard Floridas (2002) bok The Rise of the Press. Creative Class har vært viktig for en styrket tro på Bakke, Marit 2003. ”Cultural Policy in kultur og kreative næringer som drivkraft i steds - Norway”. I: Peter Duelund (red.): The utvikling. 10. Også Sigrid Røyseng (2004:108) har, med støtte Nordic Cultural Model. Copenhagen: fra Henningsen og Møller (2000), påpekt at å la Nordic Cultural Institute, s. 147–179. være å tenke på perioden før 1980-tallet som Baklien, Bergljot og Yngve Carlsson 2000. preget av en instrumentell kulturpolitikk kan bidra til å tilsløre kulturpolitikkens rolle for Helse og kultur: prosessevaluering av en arbeidet med folkeopplysningen og for en nasjo- nasjonal satsing på kultur som helsefrem- nal identitet. mende virkemiddel. NIBR prosjektrap- 11. Fra 2009 heter ikke disse meldingene lenger port 11. Oslo, NIBR. ”Stortingsmelding”, men ”Melding til Stortinget”. 12. Andre mediepolitiske tiltak, som pressestøtten, Bamford, Anne 2008. Wow-faktoren: er også basert på lignende prinsipper, da støtten globalt forskningskompendium, om tildeles etter objektive kriterier, og ikke baseres kunstfagenes betydning i utdanning. på innholdet i avisene som får støtte. Regelverket for tildeling av pressestøtte er Oslo, Musikk i skolen. tilgjengelig her: http://www.lovdata.no/cgi- Beck, Ulrich 1986. Risikogesellschaft: auf wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20091126-1409.html dem Weg in eine andere Moderne. (sist besøkt 9.10.2012). 13. For å følge opp referansen til Adorno, er det Frankfurt am Main, Suhrkamp. interessant å merke seg at han ikke trodde på at Bourdieu, Pierre 1995. Distinksjonen: en en statlig kulturpolitikk kunne legge til rette for sosiologisk kritikk av dømmekraften. kunstens autonomi. For Adorno er staten en Oslo, Pax. integrert del av en monopolistisk kapitalisme, og er så preget av en instrumentell logikk at den Bourdieu, Pierre 1996. The Rules of Art. ikke vil kunne legge til rette for en kritisk kunst Genesis and Structure of the Literary som påpeker feil ved samfunnet. For Adorno er Field. Cambridge, Polity Press. det kun privat rikdom og filantropi som kan finansiere en kritisk og autonom kunst. Han Dahl, Hans Fredrik og Tore Helseth 2006. ender da med den noe motsigelsesfulle troen på To knurrende løver: kulturpolitikkens at kapitalismen skal kunne finansiere en virk- historie 1814–2014. Oslo, Universitets - somhet som ønsker å undergrave kapitalismen (Gartman 2012:69). forlaget. 14. På 2000-tallet har et annet av Bourdieus begre- Florida, Richard 2002. The Rise of the per for alvor kommet inn i den kulturpolitiske Creative Class. And How It’s Trans - diskursen, nemlig hans begrep om kunstneriske forming Work, Leisure, Community and felter (Bourdieu 1996). Man anvender nå begrepet felt i det man omtaler de ulike kunstom - Everyday Life. New York: Basic Books. rådene, uten å reflektere over de relasjonelle og Frenander, Anders 2010. ”Svensk kulturpo- maktkritiske aspektene ved Bourdieus teori. litik under 1900-talet: Kulturpolitik – 15. En sammenligning av den kulturpolitiske retorikken relatert til allmennkringkasting i Norge vad är det? ” I: Anders Frenander (red.): og Sverige, viser at man i Norge tenderer mot å Arkitekter på armlängds avstånd? Att lene seg til det inklusive i utøvelsen av retorik- studera kulturpolitik. Valfrid, Borås, s. ken, mens man i Sverige i større grad lener seg mot det eksklusive (Larsen 2011). 1–14. 16. Dette har også vært påpekt å være tilfelle i Gartman, David 2012. ”Bourdieu and Sverige (Frenander 2010). Adorno: Converging theories of culture and inequality”. I: Theoretical Sociology, no. 41, s. 41–72. Referanser Girard, Augustin 1973. Kulturpolitikk. Adorno, Theodor W. 1997. Aesthetic Teori og praksis. Den danske UNESCO- Theory. London, Continuum. Nationalkommisionen. København.

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 39 TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 40

Griswold, Wendy 1994. Cultures and og -deltakelse. TF-notat nr. 7. Bø i Societies in a Changing World. Thousand Telemark: Telemarksforskning. Oaks, Calif., Pine Forge Press. Meld.St. 10 (2011–2012). Kultur, inklude- Habermas, Jürgen 1984. The theory of ring og deltaking. Det kongelege kultur- communicative action. Vol. 1. Reason departement. and the rationalization of society. Boston, Reed, Isaac & Jeffrey Alexander. 2006. Beacon Press. ”Culture”. I: Bryan S. Turner (red.): Habermas, Jürgen 1987. The Theory of The Cambridge Dictionary of Sociology. Communicative Action. Vol. 2. The Cambridge, Cambridge University Critique of Functionalist Reason. Boston, Press, s. 111–117. Beacon Press. Røyseng, Sigrid 2004. ”Kulturpolitikkens Henningsen, Erik og Geir Møller 2000. doxa”. I: Sigrid Røyseng og Dag ”Ideologiske dimensjoner i den regio- Solhjell (red.): Kultur, politikk og forsk- nale kulturpolitikken”. Paper presentert ning. Festskrift til Per Mangset på 60- på høstseminaret i Kulturpolitisk årsdagen. Bø i Telemark, Telemarks - forskernettverk, Bø i Telemark, 23.–24. forskning, s. 101–115. oktober. Røyseng, Sigrid 2007. Den gode, hellige og Holst, Cathrine 2003. ”Hva skal vi med disiplinerte kunsten: forestillinger om kulturmeldinger? ”. I: Samtiden 4, s. kunstens autonomi i kulturpolitikk og 57–64. kunstledelse. Bø i Telemark, Telemarks - Horkheimer, Max og Theodor W. Adorno forsking. 1991. Kulturindustri: opplysning som Schackt, Jon 2009. Kulturteori: innføring i massebedrag. Oslo, Cappelen. et flerfaglig felt. Bergen, Fagbokforlaget. Jensen, Johan Fjord 1988. ”Det dobbelte SOU 1972:66. Ny kulturpolitik. Utbild - kulturbegreb. – den dobbelte bevids- nings departementet. thet”. I: Hans Hauge & Henirk St.meld. nr. 8 (1973–74). Om organisering Horstbøll (red.): Kulturbegrebets kultur- og finansiering av kulturarbeid. Kyrkje- historie. Aarhus, Aarhus Universitets - og undervisningsdepartementet. forlag, s. 155–191. St.meld. nr. 52 (1973–74). Ny kulturpoli- Kjeldsen, Jens E. 2006. Retorikk i vår tid. tikk. Kyrkje- og undervisningsdeparte- En innføring i retorisk analyse. Oslo, mentet. Spartacus. St.meld. nr. 41 (1975–76). Kunstnerne og Larsen, Håkon 2011. ”Public service samfunnet. Kirke- og undervisningsde- broadcasting as an object for cultural partementet. policy in Norway and Sweden : a policy St.meld. nr. 23 (1981–82). Kulturpolitikk tool and an end in itself”. I: Nordicom for 1980-åra. Kyrkje- og undervisnings- Review, no. 32 (2), s. 35–47. departementet. Mangset, Per 1992. Kulturliv og forvaltning: St.meld. nr. 27 (1983–84). Nye oppgåver i innføring i kulturpolitikk. Oslo, Uni - kulturpolitikken. Tillegg til St.meld. nr. versi tetsforlaget. 23 (1981–82) Kulturpolitikk for 1980- Mangset, Per 2010. ”Fransk kulturpolitikk åra. Kultur- og vitskapsdepartementet. før, under og etter Malraux”. Nordisk St.meld. nr. 61 (1991–92). Kultur i tiden. kulturpolitisk tidsskrift 13 (2), s. 162– Kulturdepartementet. 175. St.meld. nr. 48 (2002–2003). Kultur - Mangset, Per 2012. Demokratisering av politikk fram mot 2014. Kultur- og kulturen? Om sosial ulikhet i kulturbruk kyrkjedepartementet.

40 Håkon Larsen TfK 4-2012 ombrukket_TfK materie 08.01.13 11:19 Side 41

St.meld. nr. 6 (2007–2008). NRK-plaka- London, Fontana/Croom Helm. ten. ‘Noe for alle. Alltid’. Det kongelege Østberg, Kai 2010. ”Fra kongens til nasjo- kultur- og kyrkjedepartement. nens kultur. Fransk kulturpolitikk fra Vareide, Knut og Lars Ueland Kobro 2012. Ludvig XIV til den franske revolusjon”. Skaper kultur attraktive steder? TF-notat I: Nordisk kulturpolitisk tidsskrift 13(2), nr. 1/2012. Bø i Telemark, Telemarks - s. 140–161. forskning. Østerberg, Dag 1997. Fortolkende sosiologi Vestheim, Geir 1995. Kulturpolitikk i det 2. Kultursosiologiske emner. Oslo, moderne Noreg. Oslo, Samlaget. Universitetsforlaget. Williams, Raymond 1958. Culture and Østerud, Øyvind 2002. Statsvitenskap – society: 1780–1950. London, Chatto & innføring i politisk analyse. Oslo, Uni - Windus. ver sitetsforlaget. Williams, Raymond 1976. Keywords: a vocabulary of culture and society.

Kulturbegrepets historie i den nye kulturpolitikken 41