Mellom Nøytralitet Og Språksikring Norsk Offentleg Språkpolitikk 1885–2005
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Mellom nøytralitet og språksikring Norsk offentleg språkpolitikk 1885–2005 Eli Bjørhusdal Avhandling til ph.d.-graden Institutt for lærarutdanning og skoleforsking Det utdanningsvitskaplege fakultetet UNIVERSITETET I OSLO 2014 Føreord Det er mange som no fortener takk. Den fyrste er hovudrettleiar Kjell Lars Berge, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studiar ved Universitetet i Oslo. Kjell Lars har stort oversyn over mange fagfelt, og har dermed gjeve avgjerande tilskot inn i ulike sider av det tverrdisiplinære arbeidet som denne avhandlinga har vorte. At han dessutan ikkje er skoren for tungebandet har gjort det til ein fagpolitisk fest å møte han til rettleiingssamtalar. Eg har flira mykje og lært endå meir. Medrettleiar har vore Frøydis Hertzberg, professor ved Institutt for lærarutdanning og skoleforsking ved UiO. Ho har vore eit heilt nødvendig ankerfeste på Utdanningsvitskapleg fakultet, og skal ha hjartans takk for dei praktiske flokane ho har løyst og for viktige manuskommentarar i sentrale fasar av arbeidet. Den fyrste medrettleiaren på prosjektet var Geirr Wiggen, også professor ved Institutt for lærarutdanning og skoleforsking ved UiO. Han slutta på universitetet ikkje så lenge etter at arbeidet mitt starta, men fortener takk for avklarande samtalar tidleg i prosessen. Eg har vore fagleg tilknytt Universitetet i Oslo, men det er Høgskulen i Sogn og Fjordane, Avdeling for lærarutdanning og idrett, som har finansiert arbeidet. Takk til dekan Rasmus Stokke og instituttleiar Aud Marie Stundal for at avdelinga ville satse på prosjektet mitt. Så er det norskseksjonen på avdelinga som har vore arbeidsplassen min i doktogradsperioden. Kollegaene mine her har tilrettelagt for meg og gjeve meg arbeidsrom, det er eg mykje takksam for. Særleg takk går til den standhaftige seksjonsleiar Knut Atle Skjær. Anne Norstein og Terje Myklebust, kollegaer på matematikk, fortener mange og lange takkar for mange og lange samtalar når livet i institusjonen har sett som mørkast ut. Eg vil òg takke HSF-biblioteket for all framskaffing av kjeldemateriale og vanskeleg tilgjengeleg litteratur. Jan Grue kom med svært grundige og viktige tilbakemeldingar på manus om lag midtvegs i arbeidet, og også Hege Myklebust og Marit Aakre Tennø las og kommenterte tidlege delutkast. Seinare i prosessen har Steinulf Tungesvik, Kari Løkensgard Hoel og Gudrun Kløve Juuhl gjeve verdifulle kommentarar på delar av manus. Gudrun har dessutan lese fleire tidlegare tekstar. I sluttfasen gjorde Unn Røyneland ein uvurderleg jobb med manuset på mange nivå. Tusen, tusen takk til alle! Ein ekstra tusen takk til Torlaug Løkensgard Hoel som har fylgt arbeidet heile vegen, lese og kommentert utruleg mange dårlege utkast og likevel oppmuntra og motivert meg. Såleis er me over på familie og vener. Ragnhild Bjørge og Brigt Ove Vaage har hyst meg på mange oslotur ar, det same har svigerinne Kari Løkensgard Hoel og Thomas Holum gjort. De skal alle ha stor takk for godt stell. Kjekke epostdiskusjonar med Gudrun Kløve Juuhl har bidrege mykje til denne avhandlinga, og det har ikkje minst mange, mange samtalar med Marit Aakre Tennø gjort. Takk for turen så langt! Torlaug Løkensgard Hoel og Øyvind Hoel, svigerforeldra mine, skal ha endelaus takk for ei endelaus rad med praktiske tilskot, frå stillongsbøting til snikring til sveving av born. Eg vil òg takke far min, Arne Bjørhusdal, som serverte meg mat, kaffi og reine klede i vekesvis då eg sommaren 2013 sat hjå han og skreiv. Kari Grov, mor mi, har dei siste åra helst ikkje vilja høyre om (manglande) avhandlingsframdrift, men har elles trødd til med alt, og det mykje oftare enn nokon kan forvente. Mamma har ein stor part både i avhandlinga og i det at Kristi, Tora og Øyvind ikkje har fått større mein. Og trass i at det er ungane våre som må ta hovudæra for at den formelle stipendiatperioden min gjekk over seks år, og dessutan tok to år til, skal dei tre ha så mange takkar som mogleg for humør, tolmod og omsorg. Den største takken går til Oddmund Løkensgard Hoel. Leid er vel den lange vetter. Og det har vore store dagar og stutte næter. Med Ole Richter, Grunnnskolens informasjonssystem, nøytralitetsdoxa, Smith-utvalet, kommareglar, Denise Réaume, modifiserte negative språkrettar og ikkje minst EndNote. Alt har Oddmund diskutert, lese og kommentert – det er krevjande å vere både husbond og fagfelle. Men når lauv i lidom spretter! Trass i innsatsen til alle gode hjelparar har granskinga både feil og feilslutningar. Dei er berre mine. Avhandlinga er tileigna svigermor mi, Torlaug Løkensgard Hoel, og mor mi, Kari Grov. Dei har på kvar sine måtar gjort ein stor innsats for offentleg forvaltning av nynorsk og er dei beste førebileta på alle andre vis òg. Jostedalen, 20. februar 2014 Eli Bjørhusdal Innhald Føreord ....................................................................................................................................... 3 Innhald ........................................................................................................................................ 5 Detaljert innhaldsoversyn ........................................................................................................... 7 DEL I INNLEIING ............................................................................................................... 13 1 Generell introduksjon ........................................................................................................ 15 2 Relevans og aktualitet ....................................................................................................... 39 3 Forskingstradisjon: Language policy and planning .......................................................... 46 4 Teoretiske omgrep ............................................................................................................. 52 5 Materiale og metode .......................................................................................................... 80 6 Forskingsetiske og vitskapssosiologiske refleksjonar ..................................................... 106 DEL II 1885–1930 ETABLERING AV EIN SPRÅKLEG NØYTRALITETSPOLITIKK 113 7 Introduksjon del II ........................................................................................................... 115 8 Fram mot 1880: Tilpassingspolitikk ............................................................................... 119 9 1884–1885: Prinsippvedtak om jamstilling..................................................................... 126 10 1885–1930: Offisielle rettar for nynorsk og bokmål ....................................................... 139 11 Avrunding og kontekst 1878–1930 ................................................................................. 177 DEL III 1930–1980 KONSOLIDERING AV NØYTRALITETSPOLITIKKEN .............. 189 12 Introduksjon del III.......................................................................................................... 191 13 1930–1965: Språkpolitisk vidareføring ........................................................................... 194 14 1966–1970: Nye innstillingar om språksaka ................................................................... 209 15 1969 og 1974: Nye skulelover ........................................................................................ 248 16 1970–1980: Kulturfeltet .................................................................................................. 274 17 Avrunding og kontekst 1930–1980 ................................................................................. 284 DEL IV 1980–2005 MOT EIN SPRÅKSIKRINGSPOLITIKK? ....................................... 297 18 Introduksjon del IV ......................................................................................................... 299 19 1980–1990: Ny mållov og gamle opplæringsspørsmål ................................................... 306 20 1990–2005: Ny opplæringslov og meir statusarbeid ...................................................... 343 DEL V FUNN OG REFLEKSJONAR ............................................................................... 447 21 Introduksjon del V ........................................................................................................... 449 22 Offisiell språkrettspolitikk............................................................................................... 451 23 Språknøytralitet og språksikring ..................................................................................... 459 24 Vidare forsking ................................................................................................................ 487 Kjelder og litteratur ................................................................................................................ 491 Vedlegg 1: Kronologisk oversyn over dokumentklyngjene ................................................... 506 Detaljert innhaldsoversyn Føreord ....................................................................................................................................... 3 Innhald ........................................................................................................................................ 5 Detaljert innhaldsoversyn ........................................................................................................... 7 DEL I INNLEIING ............................................................................................................... 13 1 Generell introduksjon .......................................................................................................