Innst. S. nr. 131 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

St.meld. nr. 39 (2002-2003)

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- musikk- og kulturskoleundervisningen inn i en utvidet komiteen om kunst og kultur i og i tilknytning til skoledag, sambruk av lærerressurser med skolen mv. grunnskolen ("Ei blot til Lyst") Statens oppgave i dette vil være å legge til rette for erfaringsspredning av gode eksempler. Departementet viser til at det øremerkede tilskuddet Til Stortinget til musikk- og kulturskolene er innlemmet i rammetil- skuddet for 2004, jf. kommuneproposisjonen. Dette gir kommunene handlingsrom og fleksibilitet i forhold til å organisere tilbudet. Det tidligere øremerkede tilskud- 1. SAMMENDRAG det utgjorde rundt 15 pst. av kostnadene, kommunenes Meldingen er en oppfølging av Budsjett-innst. S. nr. andel ca. 65 pst. Med en slik fordeling ser departemen- 12 for 2001 og 2002, samt for 2003, da en samlet tet det som naturlig at kommunene nå selv definerer komité ba om at det ble lagt fram en melding om kul- lokale mål, eierskap og foreldrebetaling. Departemen- turskolene. Departementet belyser i meldingen kultur- tet viser til at overføringen til rammefinansiering opp- formidling og kulturopplevelser i grunnskolen og i til- hever det taket på foreldrebetaling som ble innført i knytning til denne. Departementet viser ellers til at 1993, og som siden har stått uendret. Departementet både Kvalitetsutvalgets innstilling og Norges forsk- anfører at ordningen dermed blir mer fleksibel, blant ningsråds evaluering av Reform 97 vil bli gjenstand for annet vil kommuner med lange ventelister kunne ta inn egen oppfølging. Kultur i skolen vil i den sammenheng flere elever ved å heve brukerbetalingen. Kommunene få sin naturlige plass. Når det gjelder videregående vil stå fritt til å innføre graderte betalingssatser med opplæring og høyere utdanning, viser departementet til lavere sats for lavinntektsfamilier. Departementet ser St.meld. nr. 18 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 214 (2001- også nasjonale omfangsmål som mindre hensiktsmes- 2002). sig når disse musikk- og kulturskolene nå dreies mer i Departementet viser til at opplæringsloven siden retning av bredere kulturpedagogiske ressurssentre. 1997 pålegger alle kommuner, eventuelt i samarbeid Administrativt foreslår departementet å gi adminis- seg imellom, å ha et musikk- og kulturskoletilbud til trasjonen ved fylkesmannsembetet i Sør-Trøndelag i barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og oppgave å veilede kommunene i spørsmål om utvikling kulturlivet ellers. Lovteksten er åpen når det gjelder av musikk- og kulturskolene til ressurssentre for omfang og innhold, noe som naturlig har ført til store grunnskolene. Denne instansen skal også sørge for forskjeller, blant annet ut fra ulik lokal tradisjon og kul- erfaringsspredning til kommunene og være samar- tur. Departementet mener det er viktig å sikre den beidspart for Læringssenteret når det gjelder å løfte lokale handlefriheten og understreker kommunenes fram gode eksempler og gi noen skoler status som kreativitet og nytenkning i utviklingen av musikk- og mønsterskoler. kulturskolene, blant annet gjennom utvikling av sko- Departementet foreslår videre å gi Norsk Kultursko- lene i retning av kulturpedagogiske ressurssentra og leråd - i en avgrenset periode - i oppdrag å være nasjo- samarbeid med skoleverket. Departementet peker i nalt og regionalt veiledningsnettverk for musikk- og meldingen på kommunens muligheter til å utvikle kulturskolene, med Læringssenteret som samhand- musikk- og kulturskolene til å bli ressurssentre for lingspart. Departementet vil utarbeide kriterier for grunnskolen, blant annet i utviklingen av Den kultu- Kulturskolerådets bruk av utviklingsmidler slik at de relle skolesekken, ved å legge deler av den generelle fremmer kommunenes pågående arbeid med å utvikle Beriktiget 2 Innst. S. nr. 131 – 2002-2003 skolene i retning av kulturpedagogiske ressurssentre. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- Departementet vil også gjennom Kulturskolerådet telig Folkeparti og Venstre viser til at det øre- bidra til å sikre at musikk- og kulturskolene avspeiler merkede tilskuddet til kulturskolene ble innlemmet i samtidens kulturelle mangfold, både når det gjelder det rammetilskuddet til kommunene i forbindelse med flerkulturelle aspektet og moderne kulturelle uttrykks- behandlingene av Kommuneproposisjonen våren 2003 former. Forslag om at det skal kunne kreves politiattest med virkning fra budsjettåret 2004. Disse med- ved tilsetting i musikk- og kulturskole vil departemen- lemmer er enig i vedtaket som ble gjort og ser det tet vurdere i sammenheng med pågående lovarbeid. som et ledd i Regjeringens intensjoner om å gi kommu- Departementet viser til at det gjennom arbeidet med nene større lokal frihet. Disse medlemmer viser Den kulturelle skolesekken over hele landet åpnes for til at den brede drøfting av å innlemme øremerkede til- et utvidet samarbeid mellom skolen og kultursektoren skudd i rammetilskuddet i Kommuneproposisjonen, i på alle felt. Departementet legger i den forbindelse Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og under behandlingen av vekt på å øke samarbeidet mellom skole- og folkebibli- denne saken i Stortinget. otek. En rekke andre tiltak pågår på området litteratur- formidling, stimulering av leselyst og bibliotek, og Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- departementet gjennomgår disse i meldingen. Det tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- arbeides også aktivt i samarbeid med Kultur- og kirke- partiet mener at meldingen ikke i tilstrekkelig grad departementet med å videreutvikle den Den kulturelle gir svar på Stortingets bestilling av en melding der kul- skolesekken, jf. også St.meld. nr. 38 (2002-2003). turskolenes plass i kulturlivet er diskutert, verken når Departementet legger i meldingen vekt på kulturell det gjelder mål, virkemidler eller økonomi. kompetanse som kvalifiserende for framtid og arbeids- Disse medlemmer deler Regjeringens intensjo- liv, og viser til at Regjeringen arbeider med en helhetlig ner om å gi kommunene større lokal frihet, men mener plan for innovasjonspolitikk, herunder entreprenør- at konsekvensene av å ta bort det aktivitetsstyrte til- skap. skuddet til kulturskolene skulle vært grundigere drøftet Forslagene i meldingen oppgis å ville få visse økono- før et vedtak ble fattet. miske og administrative konsekvenser, som vil bli dek- ket innenfor gjeldende økonomiske rammer. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 2. KOMITEENS MERKNADER partiet og representanten Simonsen viser til at Stortinget nylig har behandlet St.meld. nr. 38 (2002- 2.1 Generelt 2003) Den kulturelle skolesekken som innebærer at det Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine fra og med 2003 vil bli øremerket midler fra overskud- Marie Eriksen, , Raymond det i Norsk Tipping til profesjonell kulturformidling til Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra barn i grunnskolen og til et utvidet samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. skole og kultur. Disse medlemmer viser til sine Nielsen og Orheim, merknader i Innst. S. nr. 50 (2003-2004) om Den kul- fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og turelle skolesekken. Disse medlemmer viser , fra Sosialistisk Venstre- videre til at avsetningen i 2003 vil bli ca. 60 mill. kro- parti, og lederen , ner og at avsetningen forventes å øke til hhv. 120 mill. fra Kristelig Folkeparti, kroner og 180 mill. kroner i 2004 og 2005. I disse to og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, årene skal andelen som går til lokale tiltak også økes til Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine hhv. 70 og 80 pst. Disse medlemmer ønsker at Skei Grande, og representanten Jan midlene blir fordelt pr. elev frem til den enkelte skole Simonsen, ser meldingen som et svar på flertalls- og disponeres av skolens ledelse i samarbeid med FAU. merknader i budsjettinnstillingen i 2001 og 2002 og på På den måten sikres både lokal forankring og inklude- at en samlet komité i 2003 ba om at det ble fremmet en ring av samtlige elever i tillegg til den sikring som egen egen stortingsmelding på bakgrunn av Eikemo-utval- finansiering gir ordningen. gets utredning om musikk- og kulturskolene der til- Hovedformen i Den kulturelle skolesekken er møtet skuddssatsen ble vurdert. mellom den enkelte elev og det profesjonelle kulturliv Komiteen konstaterer at meldingen i hovedsak lokalt og nasjonalt. Ordningen vil forhåpentlig styrke beskriver kulturskolenes utvikling generelt samt tar for kulturens plass i skolesystemet og øke kulturinteresse seg andre sider ved kunst og kultur i og i tilknytning til og kulturforståelse hos elevene. grunnskolen, som for eksempel litteratur og bibliotek, Disse medlemmer understreker at etter deres Den kulturelle skolesekken, kulturarv og kulturminner. syn må forhold behandlet i saken gjelde både for elever Komiteen ser det som viktig at disse sidene ved i offentlig eiet skole og for elever i frittstående skoler. kunst og kultur er behandlet i meldingen. Eikemo- Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet utvalgets utredning i forhold til mål og økonomi er der- under behandlingen av kommuneøkonomiproposisjo- imot i liten grad drøftet i meldingen. Komiteen ser nen for 2004 har støttet forslag om å innlemme tilskudd dette som viktige sider i en drøfting av kulturskolenes til kulturskoler i rammetilskuddet til kommunene. videre utvikling. Innst. S. nr. 131 – 2002-2003 3

2.2 Kultur i grunnskolen Disse medlemmer understreker at fagene kunst, Komiteen mener det er positivt at meldingen bredt håndverk og musikk fortsatt bør ha en tydelig plass i drøfter kunst- og kulturopplevelser i grunnskolen. fag- og timefordelingen i grunnskolen. Likevel mener disse medlemmer at økt fokus på basisfagene Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene norsk, matematikk, naturfag og engelsk er viktig for å fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, bedre læringsresultatene for elevene i grunnskolen. deler departementets vektlegging av at estetisk erkjen- Bedre læringsresultater i grunnskolen vil også slå posi- nelse er viktig både som personlig opplevelse og som tivt ut for resultatene i det videre utdanningsløpet innen inspirasjon og grunnlag for læring. Flertallet vil videregående skole og universiteter/høyskoler. Et slikt understreke at et godt læringsmiljø kjennetegnes av økt fokus må også være styrende for prioritering av fag, kreative prosesser, og at kunst og kulturelle uttrykks- penger, lærertid og elevtid. Disse medlemmer former er viktige deler av barns dannelses- og lærings- peker på kommende behandling av Kvalitetsutvalgets prosess. Flertallet deler departementets syn under rapport der også faglig innhold og skoledagens lengde punkt 2.2 i meldingen om at kunst og estetiske lære- er blant flere sentrale tema. Disse medlemmer vil prosesser må gjennomsyre grunnskolens pedagogiske kort vise til at Fremskrittspartiet avviser tanken om en virksomhet, og flertallet vil utdype disse synspunk- heldagsskole, men åpner for en utvidet skoledag. Sam- ter når en varslet stortingsmelding basert på Kvalitets- tidig understreker disse medlemmer at før en utvi- utvalgets innstilling skal behandles senere. der skoledagen må effektiviteten innenfor den nåvæ- Flertallet vil understreke barne- og ungdomskul- rende skoledagen forbedres, og i den sammenheng må turens egenverdi. Barn og ungdom har på lik linje med fordeling av tid og ressurser på de ulike fag etter voksenkulturen ikke bare en forebyggende, personlig- disse medlemmers syn endres. I tillegg til å bruke hetsdannende og utviklende funksjon, men er først og mer tid på basisfag er det også aktuelt å innføre økono- fremst et kulturuttrykk på lik linje med de voksnes kul- mifag, teknologifag og et obligatorisk 2. frem- turuttrykk. medspråk. Disse medlemmer peker likevel på at ressurser fra kommunalt oppbygget kulturskole kan Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- brukes i obligatorisk undervisning i kunst, håndverk og tiet og Sosialistisk Venstreparti mener at musikk i grunnskolen og bør etter disse medlem- samarbeidet mellom kulturskolene og grunnskolene mers syn være en del av lokalt handlingsrom for sko- må videreutvikles. Disse medlemmer mener at leeier forutsatt at kvalitet i undervisningen kan doku- barn og unge skal møte opplevelser og produksjon av menteres ivaretatt på samme måte som for andre fag. kunst og kulturuttrykk gjennom god opplæring og godt kvalifiserte lærere. Kulturell bevissthet Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til forsøkspro- mener at kulturelle ferdigheter og forståelse i stor grad sjekter i ett eller flere fylker, der lærere fra kulturskolen må være en del av den kompetansen som elevene skal arbeider for kvalitetsheving av kulturinnsatsen i grunn- tilegne seg gjennom grunnskoleløpet. Flertallet skolen, både i opplæring av lærere og av elever." mener at skolen har et stort ansvar for å utlikne og kom- pensere for elevenes ulike kulturelle ballast. Kulturell Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kompetanse er avgjørende for å kunne tyde og tolke et partiet og representanten Simonsen har komplekst samfunn, og en betingelse for å kunne til- merket seg meldingens henvisning til en OECD-rap- egne seg det mangfoldet av uttrykksformer som en blir port fra 1998 der det fremgår at Norge er blant de land møtt med. Samtidig vil flertallet påpeke at kulturell i verden som bruker flest undervisningstimer på este- bevissthet er viktig både for de unges orienteringsevne tiske fag i grunnskolen. Bare norsk, matematikk og og for deres evne til kreativitet, nyskaping og idérik- samfunnsfag har høyere timetall. Fagene kunst og dom. Kunst- og kulturuttrykk vekker og forsterker håndverk og musikk har til sammen hele 1 330 timer, følelser og fremmer både refleksjon og spontanitet. bare norsk med 2 033 og matematikk med 1 387 har Flertallet viser til at meldingen omtaler kulturell flere timer. Disse medlemmer minner om at norsk kompetanse som en naturlig, integrert og viktig del av skole står overfor store utfordringer. Når det gjelder den helhetlige kompetanse i skolen. Meldingen viser læringsresultater i basisfag som lesing, matematikk og også til at evnen til nyskaping er avgjørende viktig for naturfag havner norske elever langt nede på listen sam- et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv. menlignet med 15-åringer innenfor OECD-området. Flertallet er enig i meldingens beskrivelse av den Disse medlemmer viser også til at norsk skole kulturelle kompetansens verdi. preges av omfattende mobbing og av omfattende uro samt disiplinproblemer. Nyere undersøkelser viser også at norske barn har mer ferie enn gjennomsnittet Den kulturelle skolesekken for barn i OECD-land. Etter disse medlemmers Komiteen viser til St.meld. nr. 38 (2003-2004) og syn omfatter hovedutfordringene skolens kjernevirk- Innst. S. nr. 50 (2003-2004) Den kulturelle skolesek- somhet. Hovedfokus og hovedinnsats bør derfor rettes ken. Den kulturelle skolesekken har blant annet til for- inn mot disse utfordringene. mål å gi et profesjonelt kulturtilbud i skolen og til å 4 Innst. S. nr. 131 – 2002-2003 integrere kunst og kultur i realiseringen av skolens Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene læringsmål. fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, Komiteen viser til at det i denne meldingen er slått mener at skolebibliotekene målrettet må bygges opp til fast at det i arbeidet med skolesekken må arbeides for åpne og tilgjengelige ressurssentra på skolene. en organisering og arbeidsdeling mellom skolene, lokale kulturinstitusjoner, lag og foreninger. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteen vil understreke den viktige rollen kul- partiet og representanten Simonsen peker turskolene er tenkt å ha som lokale ressurssentre på på at ny arbeidstidsavtale med lærerne er avgjørende kulturområdet. Mange kulturskoler besitter stor kom- for å få til en bedre bruk av den arbeidstiden som sko- petanse innen flere kunstarter. Dette gir etter komite- leeierne alt betaler for. En bedre bruk inkluderer etter ens mening store muligheter til å bruke kulturskolen disse medlemmers syn også mer fleksibel bruk aktivt i kulturformidlingen i skolen. som også kan omfatte bemanning og oppfølgning av Komiteen mener at man ved å la kulturskolen oppgaver knyttet til skolebibliotekstjenester for den spille en aktiv rolle i utformingen av skolesekken både enkelte skole. vil sikre at de lokale ressursene blir utnyttet og at man Disse medlemmer viser også til den overord- får et lokalt preg på skolesekken. Dette vil styrke sko- nede målsetningen for Den kulturelle skolesekken som lens rolle som lokal kulturbærer. Skolen må forankre omfatter "tilgang til kunst- og kulturuttrykk av alle slag Den kulturelle skolesekken i sin målsetting og i sine samt utvikle helhetlig innlemming av kunstnerlige og lokale planer. kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens lærings- Kulturskolene har etter komiteens oppfatning en mål". Disse medlemmer understreker at skolebi- viktig rolle i tilrettelegging av Den kulturelle skolesek- bliotekenes rolle som kulturformidler i skolen gjør at ken både når det gjelder formidling, elevdeltakelse og midler fra Den kulturelle skolesekken også bør kunne når det gjelder å bidra med pedagogisk kompetanse. brukes for å styrke skolebibliotekstilbudet for den enkelte skole etter kommunal prioritering i tråd med intensjoner og politiske føringer fra Stortinget i Innst. Skolebibliotek S. nr. 50 (2003-2004). Komiteen viser til meldingens omtale av skolebi- På den måten kan kompetansemangel og mangel på bliotekene og vil understreke den viktige rollen skole- tidsressurser til denne tjenesten avhjelpes og tjenesten bibliotekene tradisjonelt har hatt og fremdeles har som sikres et bedre kvalitetsmessig innhold. kulturformidler i skolen. Komiteen mener at det må være et mål å styrke Komiteens medlemmer fra Sosialistisk kompetansen i bruken av skolebibliotekene i den dag- Venstreparti mener at skolebibliotekene er en lige opplæringen. Dette må gjelde både for lærere, kunnskapsarena og en kulturell arena der leseglede og elever og eventuelt personell ved bibliotekene. Gjen- opplevelser står sentralt. Disse medlemmer mener nom bruken av bibliotekene skal elevene mellom annet at skolebibliotekene må rustes opp til å bli et ressurs- lære å søke informasjon gjennom kilder. Vi lever i et senter for læring på alle skolene. Kvalitativt gode sko- samfunn der informasjonsmengden øker dramatisk. En lebibliotek er et viktig verktøy for å skape leselyst, kre- viktig oppgave for skolen blir derfor også å bruke bibli- ativitet, forståelse av tekst og kritisk tenkning blant otekene til å lære opp elevene til å kunne sortere infor- barn og unge. Ved siden av å være en arena for lesing, masjon og vurdere hvilken informasjon som er relevant vil et godt utbygd skolebibliotek gi et differensiert og og hvilken som ikke er det. aktuelt tilfang av materiell, som vil kunne gi individu- Undersøkelser har vist at mange skoleelever har liten ell tilrettelagt opplæring. Disse medlemmer tilgang til skolebibliotek og at kvaliteten på tilbudet mener at et rikt utvalg litteratur og medier er basisen i mange steder er lav. Skolebiblioteket bør etter komi- et godt skolebibliotek. Disse medlemmer mener teens oppfatning inneholde et tilfredsstillende utvalg at god tilgang til bøker er en avgjørende faktor for at av skjønnlitteratur og faglitteratur samt lydbøker, vide- elevene skal bli gode lesere. oer, CD-rom og aviser. Tilgang til et stort og variert Disse medlemmer viser til at en av de store utvalg er en forutsetning for at bibliotekene skal fun- utfordringene i skolen i dag er å få til en større utjev- gere som aktive kulturformidlere. ning av de sosioøkonomiske forskjellene mellom Komiteen viser til at det gjennom tiltaksplanen, elever. Disse medlemmer mener at et viktig krite- Gi rom for lesing, over en treårsperiode er satt av rundt rium for å lykkes med dette er å satse på skolebibliote- 100 mill. kroner til kompetanseutvikling i bruk av sko- kene. lebibliotek og stimulering av leselyst. Komiteen Disse medlemmer viser til at leseferdighet og peker på at skolebibliotekene har en viktig dobbeltopp- interesse for lesing er viktig for å bli en god leser. gave. Stimulering av leselyst bidrar både til bedre lese- Disse medlemmer viser til resultatet for Finland i ferdighet og derved bedre læringsresultat, samtidig Pisa-undersøkelsen, der disse faktorene gir større som kulturforståelse og kulturinteresse styrkes. utslag enn familiebakgrunn. Finland har i en større Komiteen forutsetter at tiltaksplanen også omfat- grad klart å utjevne forskjellene i sosioøkomisk bak- ter samarbeid mellom skoler og skoleeiere samt offent- grunn. Elever fra Finland leser aviser, magasiner og lige bibliotek for å sikre en kvalitetsmessig god skole- humorbøker oftere enn andre elever i andre OECD- bibliotektjeneste for alle elever. land. 44 pst. av de finske elvene låner bøker minst én Innst. S. nr. 131 – 2002-2003 5 gang i måneden på bibliotek, i Norge er andelen 20 pst. sekken. Gode historier knyttet til natur, helse, miljø og Disse medlemmer mener at kvalitativt gode bibli- teknologi er en integrert del av vår kultur og dermed en otek og åpningstider er viktige faktorer. naturlig del av de opplevelser som kan og bør presente- res for barn og unge." Disse medlemmer viser til at tidsressursen som er brukt på skolebibliotek viser at mange elever ikke får Film i skolen tilgang på skolebibliotek. Skolene prioriterer selv timer Komiteen viser til St.meld. nr. 38 (2002-2003) til skolebibliotek av tildelt ressursramme, og dette fører hvor film fikk en spesiell omtale. I denne meldingen til at tidsressursen er en usikkerhetsfaktor som varierer vises til mål for filmundervisning i L97 på de fleste fra år til år selv i kommuner som satser aktivt på skole- trinn og i flere fag. I meldingens kapittel 6 vises det til bibliotek. at flere sentrale, regionale og lokale miljøer er med på Disse medlemmer fremmer følgende forslag: å gi skoleelever gode filmopplevelser og økt forståelse for film. Komiteen viser også til statsrådens svar "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en datert 22. januar 2004 på spørsmål fra komiteen om minstestandard og en bemanningsnorm på skolebiblio- film. tek." Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Museer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, er Komiteen viser til at skoleklasser i dag har gratis enig i at film må anses som et fullt ut anerkjent kunst- adgang til mange museer. Grunnopplæringen skal gi og kulturuttrykk i skolen. Norsk filminstitutt og Norsk alle elever kunnskap og innsikt i hvordan samfunn, kul- Skolefilmutvalg har i mange år vært et nasjonalt res- tur og natur formes og endres. surssenter for film i skolen, med formidling av filmer, produksjon av læremidler, organisering av kurs for Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene filminteressert ungdom, for lærere, lærerstudenter og fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, for kultur- og kinobransjen. Filminstituttet samarbeider mener at en utstrakt tilgang til landets kultur- og natur- med Læringssenteret om det nettbaserte medieverkste- minner er vesentlig for denne læringen. Flertallet det mzoon. mener at økt bruk av museene i opplæringen vil være Flertallet viser til at film som uttrykksform kom- et viktig virkemiddel og viser til Finland hvor alle binerer flere kunstneriske uttrykk som drama, musikk, museer er gratis for elevene. Flertallet vil under- billedkunst og litteratur. Barn og unge er en stor bru- streke at satsing på gode museumspedagoger, som kan kergruppe. Flertallet mener derfor at arbeid med fil- tilrettelegge besøk og arbeidet ved museene for barn og mens virkemidler i skolen er viktig for å gi forståelse unge, er nøkkelen for både godt faglig utbytte og fine for hvordan vi påvirkes av filmatiske uttrykk, og for å museumsopplevelser. Flertallet ber Regjeringen stimulere til egen kreativitet. Flertallet viser til at iverksette tiltak som tilrettelegger for at landets museer film brukes i undervisningen på alle klassetrinn til i større grad kan gjøres åpne for skoleklasser. informasjonsinnhentning og som selvstendig kunstne- risk uttrykk. Et annet flertall, medlemmene fra Flertallet viser til at det i avsetningen av spille- Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke- midler til Den kulturelle skolesekken for 2003 ikke ble parti, Senterpartiet og Venstre, ser mulighe- avsatt spesielle midler til film, men at det planlegges en ter for at den andelen av midlene til Den kulturelle sko- særlig satsning på film innenfor rammen av Den kultu- lesekken som kanaliseres gjennom fylkeskommunen, relle skolesekken fra og med skoleåret 2004/2005. også kan bidra til å gi skoleklasser gratis adgang til Flertallet regner med at dette følges opp gjennom museene. styringsgruppen for Den kulturelle skolesekken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 2.3 Kulturskolen tiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer Komiteen ser at fremveksten av kulturskoler i følgende forslag: kommunene har stor verdi for lokalsamfunnet som kul- turformidlingsinstitusjon. Kunstnerisk utfoldelse gjen- "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at grunn- nom elevaktiviteter bidrar etter komiteens mening skoleelever får gratis adgang på flere museer." til å bygge nærmiljøet på en positiv måte og er en res- surs for det øvrige kulturlivet lokalt. Kulturskolen Komiteens medlemmer fra Fremskritts- representerer et skoleslag der elevene får delta ut fra partiet og representanten Simonsen viser til egne forutsetninger og evner og uten opptakskrav. Det sine merknader om Den kulturelle skolesekken og til er etter komiteens mening viktig at kulturskolen er følgende flertallsmerknad i Innst. S. nr. 50 (2003- et sted der barn og unge får oppleve det å lykkes gjen- 2004). nom positiv utvikling av egen ferdighet og kompe- tanse. Komiteen vil understreke at breddesatsingen "Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Frem- skrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at den er en svært viktig side ved kulturskolens virksomhet. kunnskapsformidling som foregår ved Vitensentrene Samtidig ser komiteen at den store bredden også på mange måter passer godt inn i den kulturelle skole- skaper talenter som får mulighet til å utvikle seg videre 6 Innst. S. nr. 131 – 2002-2003 gjennom det øvrige utdanningstilbudet og kulturinsti- Stortinget har satt nasjonalt. Disse medlemmer tusjoner som er etablert. Fremveksten av kulturskolene har registrert at departementets begrunnelse for å opp- har gitt god rekruttering til musikklivet, og mange unge heve taket på foreldrebetalingen er å kunne øke kultur- som har fått gjennomslag både nasjonalt og internasjo- skolens tilbud slik at flere kan få skoleplass, men erfa- nalt har sin fortid som elever ved kulturskolene. rer så langt at økt foreldrebetaling begrunnes av Komiteen vil understreke den positive utviklingen kommunene som nødvendig for å sikre driften av kul- som har skjedd i kulturskolene. På tross av lave statstil- turskolene på dagens nivå. Disse medlemmer skudd har mange kommuner satset mye for å gi barn og deler ikke departementets syn om at økt kulturskoleak- unge varierte tilbud gjennom kulturskolen. Skolesla- tivitet i kommunene skal finansieres ved høyere get, som startet som musikkskole, har i mange kommu- foreldrebetaling og slik redusere ventelistene. Disse ner gjennom årene utviklet seg til spennende kultur- medlemmer holder fast ved det Stortinget tidligere skoler der musikk, visuelle kunstfag, teater og dans er har uttalt om at kulturskoletilbudet skal være et tilbud hovedpilarene. til alle. Det innebærer blant annet at foreldrebetalingen skal være slik at den ikke ekskluderer barn og unge fra Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene å delta. fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil peke på den store betydning kulturskolene har i svært Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- mange kommuner som et skoleslag som bygger på fri- tiet vil understreke at kulturskolens tilbud til brukere villig deltakelse, med tilbud både til barn, ungdom og i barnehage, SFO, grunnskole og den videregående eldre. Kulturskolen må fortsatt være et skoleslag uav- skole bør skje i samarbeid med disse institusjonene. hengig av grunnskolen, og være et supplement til den. Gjennom et slikt samarbeid kan tilbudet nå fram til Kulturskolen må ha godt samarbeid med både barneha- flere og målsettingen om "en kulturskole for alle" bli en gen, grunnskolen og skolefritidsordningen. Flertal- realitet. let vil også peke på den betydning kulturskolen har i det forebyggende arbeid blant barn og unge. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Flertallet mener at det er viktig at flest mulig barn partiet og representanten Simonsen viser til og unge får et tilbud i kulturskolen. Ventelistene til at opplæringslovens bestemmelser i § 13-6 gir alle mange kulturskoler er lange. Flertallet mener unge kommuner et pålegg om å ha et musikk- og kultursko- skal kunne gis et tilbud når de er interesserte, åpne og letilbud til barn og unge organisert i tilknytning til sko- har lyst til å delta. For å utvide og utvikle kulturskole- leverket og kulturlivet ellers. Det er imidlertid ikke gitt tilbudet mener flertallet det er viktig å etablere inci- krav til omfang og kvalitet gjennom lov eller forskrift. tamenter, f.eks. gjennom utviklingsmidlene, for å få Det blir derfor opp til den enkelte kommune gjennom kulturskolene til å prøve ut nye metoder å organisere sine folkevalgte kommunepolitikere å sette de økono- opplæringen på. Kunst- og kulturfeltet er ikke statisk, miske rammene for et slikt skoletilbud - som altså er et men under kontinuerlig utvikling. De unge represente- skoletilbud som supplerer skolens obligatoriske under- rer en stor ressurs, og bør kunne delta mer aktivt i vide- visning innen kulturfaget. Disse medlemmer har reutviklingen av skoleslaget, ved å gis mulighet til å bli merket seg opplysningene fra Kommunenes Sentral- instruktører og instruktørassistenter. forbund om at kommunesektoren i 2002 samlet brukte Flertallet mener at en økt satsning på ulike vel 900 mill. kroner på musikk- og kulturskoler. Av kursmodeller og varierte tilbud innenfor kulturskolen dette beløpet var statens utbetaling gjennom øremerket vil være viktig, fordi det kan åpne for at flere får mulig- tilskuddsordning på 88 mill. kroner. Disse med- het til å delta i og møte kunst- og kulturtilbud gjennom lemmer har videre merket seg at grunnskoleelevers kulturskolene. deltagelse i kulturskolene gjennom de siste 8 årene har Flertallet mener at mangfoldet må ligge til grunn variert mellom vel 10 og vel 13 pst. i skoleåret 2001- som en viktig premiss for all aktivitet i kulturskolene. 2002. Disse medlemmer peker på at det således er Flertallet mener videre at flere av utviklingspro- langt igjen før man når Eikemo-utvalgets anbefalte sjektene innen skoleslaget bør orienteres mot å stimu- målsetning om 30 pst. deltakelse. lere minoritetsbarn til å ta del i kulturskolenes tilbud og Etter disse medlemmers syn er den beste måten aktiviteter. Dette må gjenspeiles gjennom en større å sikre at kulturskolene når flest mulig å overlate bredde, der nye kunstuttrykk finner sin plass. dimensjonering, finansiering og prissetting til den enkelte kommune. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Disse medlemmer peker på at maksimalsats for tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- foreldrebetaling ble innført i 1993 og beløpet satt til partiet erkjenner samtidig at skoleslaget er sårbart, 1 600 kroner. Dette beløpet har stått uendret i 10 år og da lov om kulturskoler § 13-6 i opplæringsloven ikke tilsvarer i 2003 et beløp på ca. 2 000 kroner. Disse sier noe om omfang eller kvalitet på tilbudet, men bare medlemmer har merket seg nye tall fra Norsk Kul- at kommuner alene eller i samarbeid med andre skal ha turskoleråd om prisutviklingen, og som viser at mange et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge. Etter kommuner alt har "indeksregulert" maksimalprisen at det øremerkede tilskuddet ble tatt bort, har disse gjennom årene fra 1993 og at en del kommuner har medlemmer merket seg at mange kommuner har økt oppfattet bestemmelsene om maksimalpris som fjernet foreldrebetalingen utover det økonomiske taket som fra 1. januar 2004. Disse medlemmer mener pris- Innst. S. nr. 131 – 2002-2003 7 nivået som fremvises er akseptabelt i forhold til tilbu- utvikle sine kreative evner. Komiteen har merket seg det og priser på andre aktiviteter som barn i grunnsko- at kulturskoler alene og i samarbeid med filmmiljøer lealder benytter. har utviklet svært populære tilbud. Disse medlemmer er derfor enig i opphevingen av det nasjonale taket på foreldrebetaling slik at det er Talentutvikling overlatt til kommunene å fastsette betalingssatser. Komiteen viser til St.meld. nr. 18 (2001-2002) og Disse medlemmer anbefaler at kommunene leg- Innst. S. nr. 214 (2001-2002) hvor talentutvikling er ger til grunn at prisen for kommunale kunstskoler dek- særlig omtalt og videre til svarbrevet 14. januar 2004 ker kommunens utgifter til et slikt kommunalt tilbud, fra departementet til Fremskrittspartiets - og videre at det i organisering og innhold vektlegges at gruppe. Kulturskolenes breddesatsing innenfor flere pris basert på selvkostdekning skal gjøre bred delta- områder fører også frem mange unge talenter. Komi- gelse mulig. teen er tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp Stor- Disse medlemmer viser til at i St.meld. nr. 38 tingets målsetning om å starte arbeidet med et treårig (2002-2003) Den kulturelle skolesekken er det tydelig talentutviklingsprogram for unge musikere under 19 år. understreket at det må arbeides for en organisering og For 2004 er det avsatt 2 mill. kroner til programmet arbeidsdeling som inkluderer både skolesiden og kul- som blir ledet av Norges musikkhøgskole. Programmet tursiden. Videre er det pekt på at på kommunenivå må omfatter hele landet gjennom et samarbeid mellom Den kulturelle skolesekken forankres i den enkelte statlige høyskoler med utøvende musikkutdanning og skolen og i lokale kulturinstitusjoner, lag og foreninger. Barratt Dues musikkinstitutt. Komiteen vil under- Disse medlemmer viser til innstillingen om Den streke at kulturskolene skal ha en viktig rolle i talentut- kulturelle skolesekken - Innst. S. nr. 50 (2003-2004). I viklingsarbeidet. sammendraget på side 4 heter det: Komiteen merker seg at kulturskolene har utviklet mange spennende tilbud innen andre kunstarter i til- "For å skape lokalt eigarskap til Den kulturelle sko- legg til musikk. Innenfor områder som teater, billed- lesekken må ein skape ein lokal visjon om korleis ein ynskjer at kultur skal inngå i skulen." kunst, dans og film/animasjon skapes unge talenter som også bør få mulighet til videreutvikle sin kunstart. I komiteens merknader på side 5 sier en samlet Komiteen ber derfor departementet, i samarbeid komité: med de kompetanse- og utdanningsmiljøer som er ledende innen de aktuelle kunstfagene, og med kultur- "Komiteen vil videre legge vekt på at Den kulturelle skolene, sette i gang arbeid med talentutviklingspro- skolesekken må ivareta deltagerperspektivet og legge til rette for at elevene selv får anledning til å utfolde gram for unge mellom 16-19 år innenfor utvalgte seg, slik at de ikke bare blir passive mottakere av kunst- kunstformer. Komiteen mener en slik forsøksord- og kulturinntrykk." ning vil kunne gi muligheter for å få frem og dyrke talentene gjennom at de unge talentene får godt kvali- Disse medlemmer støtter meldingens under- fiserte veiledere på et tidligere tidspunkt enn i dag. strekning av forankring i skolen og lokalt eierskap. Komiteen forutsetter at programmet evalueres. Disse medlemmer mener at sammen med komite- ens vektlegging av deltagerperspektivet gir dette den Voksne enkelte kommune anledning til etter egen prioritering å Komiteen ser at kulturskolene også i flere kommu- bruke midler tildelt fra Den kulturelle skolesekken ner driver aktiviteter rettet mot voksne innen flere også til kommunal kulturskole. kunstarter. Som en viktig kulturinstitusjon med brei Disse medlemmer peker på at kulturskolens kompetanse på flere felt, ser komiteen det naturlig at plass i utdanningssystemet bør vurderes i forbindelse kulturskolene også kan være en ressurs overfor voksne med behandlingen av Kvalitetsutvalgets innstilling som vil delta i tilbud kulturskolen har å gi. Det kan både i forhold til eksisterende fag- og timefordeling i være voksne som ønsker å realisere kunstneriske akti- grunnskolen og i forhold til fordeling i en eventuell viteter de ikke fikk realisert som barn, for eksempel bil- utvidet skoledag. Disse medlemmer peker også på ledkunst, instrumentopplæring, kunsthåndverk, eller at delfinansiering med midler fra Den kulturelle skole- kor som har behov for instruksjon m.m. Komiteen sekken også i en slik sammenheng bør kunne vurderes mener disse aktivitetene kombinert med ordinær kul- gjennom utvidelse av ordningens målsetning til også å turskole for barn og unge kan være god ressursutnyt- omfatte elevers aktive deltagelse. telse og vil være selvfinansierende da voksne i langt større grad har økonomisk evne til å bære kostnadene Komiteen registrerer at mange kulturskoler har selv. tatt unges interesse for film og animasjon på alvor ved å sette i gang verksteder innenfor et kreativt spennende Finansiering område. Tilgang på video og rimeligere digitale film- redskap til å lage film gir muligheter for unge til å Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene arbeide med kreative ideer. Komiteen mener film- fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, prosjekter der unge får skape historier, filme, lyd- og konstaterer at Stortinget ikke har fulgt opp lyssette, redigere og vise frem kunstproduktet som film målsettingen for kulturskolene om en finansieringsde- er, er gode eksempler på kulturtilbud hvor unge får ling mellom stat, kommune og foreldrebetaling på 45 8 Innst. S. nr. 131 – 2002-2003 pst. - 45 pst. - 10 pst. slik Eikemo-utvalget la opp til. I "Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, 2003 utgjorde den statlige finansieringen i gjennom- Høgre og Kristeleg Folkeparti, meiner at kulturskolane snitt om lag 15 pst., mens den kommunale delen gir eit verdfullt tilbod i kommunane. Tilbodet har mykje å seie utdannings- og kulturpolitisk, og dessutan utgjorde 65 pst. har det ein viktig førebyggjande funksjon i barne- og ungdomsmiljøet. Et annet flertall, medlemmene fra Dette fleirtalet legg til grunn at tilbodet frå kultursku- Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk lane skal stå ved lag, og ber om at Regjeringa medver- kar til at kommunane held oppe og styrkjer dette tilbo- Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, det. Dette fleirtalet legg dessutan vekt på at understreker at Stortingets målsetning om at minst 30 foreldrebetalinga ikkje må bli så høg at den ekskluderer pst. av grunnskoleelevene skal få et kulturskoletilbud, barn og unge frå å gjere seg bruk av tilbodet frå kultur- står fast. skulane."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet ønsker primært at alle grunnskoleelevene skal få tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et kulturskoletilbud og viser til merknader nedenfor. et tak på egenbetaling har vært helt nødvendig for å nå målsettingen om at kulturskolen skal være et tilbud til alle barn og unge uavhengig av foreldrenes inntekt. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- Forholdsvis lav og forutsigbar foreldrebetaling har telig Folkeparti, Senterpartiet og Ven- vært en forutsetning for at det finnes en rekke kommu- stre mener at kommunene er best i stand til å dispo- ner som har tilbud til godt over 50 pst. av alle barn som nere egne ressurser, og etter disse medlemmers går i den kommunale kulturskolen. Det er et unikt kom- syn er det naturlig at kommunene selv fastsetter beta- munalt tilbud som er utviklet, der barn med ulike evner, lingen for ulike tilbud i kulturskolene. Disse med- interesser og anlegg får anledning til å dyrke interesser lemmer vil peke på at departementet ikke har hjem- i samspill med andre. Kulturskolene er mange steder mel til å fastsette foreldrebetaling i kulturskolene, og at ryggraden i det lokale frivillige kulturarbeid. Uten kul- kommunene skal disponere sine frie inntekter innenfor turskolene vil mange frivillige korps og kor ikke kunne rammen av lov og forskrifter. I tråd med flertallsmerk- opprettholde sin virksomhet fordi mange av aktørene naden fra Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) vil ikke vil få den grunnleggende opplæring som kultur- disse medlemmer likevel be departementet følge skolene gir. Det unike med kulturskolene som et tilbud utviklingen nøye slik at foreldrebetalingen fortsatt har til alle kan bare opprettholdes om en holder fast på at et nivå som sikrer at grupper av barn og unge ikke blir egenbetalingen skal holdes på et nivå som ikke støter ut ekskludert fra å gjøre bruk av tilbudet, og at Stortingets barn fra familier med dårlig råd. Disse medlem- målsetting om at minst 30 pst. av elevene i grunnskolen mer mener derfor at det er et politisk ansvar å gi ram- kan få et tilbud blir muliggjort, og ber Regjeringen mebetingelser som sikrer at kulturskolene skal være et melde tilbake til Stortinget på en egnet måte. tilbud til alle som ønsker det. Det ideelle hadde vært om tilbudet var gratis. Disse medlemmer innser at Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- det ikke er flertall for en slik ordning på nåværende telig Folkeparti og Venstre vil vise til at øre- tidspunkt. merkede tilskudd brukes som finansieringsmåte ved Disse medlemmer holder fast på taket på 1 600 innføring av og prioritering av nye oppgaver for å sikre kroner, men åpner for at det kan indeksreguleres. at slike oppgaver får den ønskede oppfølging i kommu- Disse medlemmer vil samtidig understreke at da nene. Gjennom over 20 år har kulturskolene hatt øre- Stortinget lovfestet kulturskolene og fastsatte foreldre- merkede tilskudd. Dette tilskuddet har vært aktivitets- betalingssatsen, var begrunnelsen at kulturskolene ikke styrt og har vært viktig for å øke tilbudene i skulle være et eksklusivt tilbud til de få. Familier med kulturskolene selv om det i liten grad har vært indeks- god økonomisk evne vil alltid kunne betale for privat- regulert i de siste 10 årene, og i 2003 utgjorde tilskud- timer for sine barn og unge. Disse medlemmer vil det bare ca. 10 pst. av kommunenes egne bevilgninger understreke at prinsippet "en kulturskole for alle" er til kulturskolene. forankret i en sosial skolepengesats. Disse medlemmer vil peke på at ved fjerning av Disse medlemmer er bekymret for utviklingen det øremerkede tilskuddet ble også taket for foreldrebe- når det gjelder foreldrebetalingen, og er imot at Regje- taling opphevet. Dette taket har vært på 1 600 kroner ringen har fjernet taket på kulturskoleavgiften. Disse pr. år. Etter opphevingen av taket har en rekke kommu- medlemmer ber departementet følge utviklingen ner økt prisen for tilbudet. Disse medlemmer vil nøye både når det gjelder beløpets størrelse og om peke på at prisen på kulturskoletilbudet fremdeles er kommunene bruker høyere foreldrebetaling for å redu- lav selv om økningen kan virke stor. Disse med- sere egne utgifter til kulturskolene. Disse medlem- lemmer vil peke på viktigheten av at tilbudet kan nå mer vil fremheve kulturskolens overordnede målset- bredt og vil gjenta Stortingets målsetning om at minst ting om at alle barn og unge som ønsker det, skal få en 30 pst. av elevene i grunnskolen skal ha et kulturskole- kulturskoleopplæring i samsvar med de evner og forut- tilbud. Disse medlemmer viser videre til merknad setninger de har. For å oppnå dette ber disse med- i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004), s. 22: lemmer om at Regjeringen kommer tilbake til Stor- Innst. S. nr. 131 – 2002-2003 9 tinget med en vurdering av hvordan tilbudet kan kulturskoletilbud til minst 30 pst. av elevene i grunn- utvides til å omfatte alle. skolen. Dette medlem viser til at mange kommuner har satset mye på kulturskoletilbud og utviklet skole- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- slaget på en slik måte at deltagelsen er langt større enn partiet og representanten Simonsen viser til den nasjonale målsetningen på minst 30 pst., mens at Fremskrittspartiet under behandlingen av kommune- andre kommuner opererer med lav deltagelse. Dette økonomiproposisjonen for 2004 har støttet forslag om viser blant annet at kommuner prioriterer forskjellig. å innlemme tilskudd til kulturskoler i rammetilskuddet Dette medlem mener imidlertid at når mange kom- til kommunene. muner hever skolepengesatsen så mye som undersøkel- Disse medlemmer mener at prioritering av res- sen til Norsk Kulturskoleråd viser, er det et uttrykk for surser til et tilbud som elevene i grunnskolen fritt kan at mange kommuner har så trange økonomiske rammer velge og som omfatter under 15 pst. av elevene, bør at andre lovpålagte oppgaver går foran det å gi barn og kunne avgjøres av kommunene selv. Disse med- unge et kulturtilbud. Dette medlem deler Regjerin- lemmer viser for øvrig til sine merknader foran om gens uttrykte ønske om å gi kommunene større lokal kulturskoler. handlefrihet, men mener samtidig at Regjeringen ikke har gitt kommunene forutsetninger for større handlefri- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk het gjennom tilstrekkelige økonomiske rammer. Resul- Venstreparti viser til at det ikke er flertall for å inn- tatet som bortfallet av taket på foreldrebetalingen fører føre et tak på foreldrebetalingen. Disse medlem- til, viser at et uttrykt nasjonalt mål om lav foreldrebe- mer mener at foreldrebetalingen kan sikres på ulike taling ikke kan gjennomføres i praksis i mange kom- måter. Det kan settes som en øvre grense for hva den muner. Deler av kostnadene som kommunen har finan- enkelte skal betale. Alternativt kan en fastsette en øvre siert blir nå ført over på elevene gjennom økt grense for hvor stor andel av de samlede kostnadene skolepengesats. foreldrebetalingen skal utgjøre. En slik modell åpner Etter dette medlems syn vil denne negative for differensierte satser avhengig av for eksempel fami- utviklingen gjøre måloppnåelsen om kulturskoletilbud liens inntekter. Modellen gir dessuten rom for at kom- til minst 30 pst. av barn og unge i grunnskolen til en munene kan variere satsene for de ulike tilbud. illusjon dersom ikke kommunene får tilført tilstrekke- Disse medlemmer er dessuten kjent med at i lige økonomiske ressurser til de oppgaver og tjenester flere kommuner er tilbudet også tilgjengelig for de er pålagt å gi. Dette medlem ber Regjeringen voksne. En modell der en setter tak på egenbetalingen følge utviklingen i skolepengesatsen nøye og melde til- som andel av de samlede kostnadene, åpner for at bake til Stortinget på egnet måte. voksne kan betale en høyere pris enn det barn og unge betaler. Disse medlemmer fremmer derfor føl- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- gende forslag: tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- partiet mener det øremerkede tilskuddet har vært et "Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at egen- viktig incitament for å øke aktivitetene og tilbudene i betalingen for barn og unge maksimalt skal utgjøre 10 kulturskolene selv om det bare utgjorde om lag 15 pst. pst. av de samlede kommunale kostnadene med kultur- av totalkostnadene. Disse medlemmer ser videre skolen." at et stort antall korps, kor og orkestre som har samar- beidet med kulturskolene har nytt godt av det aktivi- Komiteens medlem fra Senterpartiet tetsstyrte tilskuddet, og at disse nå vil få større utgifter viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003- knyttet til det å drive aktivitetene. Ved overgang til ram- 2004), kapittel 2.6.10, hvor hele komiteen understreker mefinansiering faller dette incitamentet bort. Disse at foreldrebetalingen ikke må bli så høy at den eksklu- medlemmer har også registrert at det har vært for- derer barn og unge fra å gjøre bruk av tilbudene til kul- ventninger om at aktivitetstilskuddet skulle øke, og at turskolene. dette forholdet har bidratt til en positiv aktivitetsøkning Norsk Kulturskoleråd har foretatt en kartlegging av i kulturskolene. Disse medlemmer viser til at det foreldrebetalingen i januar 2004. Den viser en urovek- er store forskjeller i hvor stor grad kommunene har kende utvikling hvor 175 kommuner av 340 som svarte evnet å satse på å utvikle kulturskoleaktivitetene lokalt. på undersøkelsen, har økt skolepengesatsen. 60 kom- I 2002 deltok i gjennomsnitt om lag 13 pst. av grunn- muner er registrert med foreldrebetaling på 2 000 kro- skoleelevene i kulturskoleaktiviteter. 75 kommuner har ner eller mer. Høyeste sats i Våler med 2 800 kroner, mer enn 30 pst. deltagelse av grunnskoleelever i kultur- Oslo 2 600 kroner, Askøy 2 670 kroner. Det antas at skolens aktiviteter mens andre kommuner har satset denne utviklingen vil akselerere fra og med skoleåret mer beskjedent. Fjerning av det øremerkede tilskuddet 2004-2005. Norsk Kulturskoleråd mener foreldrebeta- og overgang til rammefinansiering vil etter disse lingen blir økt for å opprettholde tilbudet på dagens medlemmers mening slå negativt ut særlig for små nivå og ikke for å utvide tilbudet. Dette medlem kommuner som har hatt høy kulturskoleaktivitet. mener denne utviklingen truer selve prinsippet om "en kulturskole for alle" som har vært forankret i en sosial Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- skolepengesats, og mener lav foreldrebetaling er en tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at viktig forutsetning for å nå det nasjonale målet om et innlemming av det øremerkede tilskuddet til kultur- 10 Innst. S. nr. 131 – 2002-2003 skolene har fått meget uheldige konsekvenser for en redskapet som danner grunnlaget for å videreutvikle og rekke kommuner som har hatt et høyt aktivitetsnivå på befeste kulturskolene lokalt gjennom politisk forank- den kommunale kulturskolen. Fjerning av det øremer- ring i kommunene. På denne bakgrunn ber flertallet kede tilskuddet rammer for eksempel Namsos kom- Regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å inn- mune, som har fått om lag 100 000 kroner mindre i føre en forskrift som kan angi innholdet i kulturskole- årets budsjett, samt Tromsø kommune, som har fått om tilbudet. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake lag 200 000 kroner mindre til drift av kulturskolen. Det til Stortinget med sine vurderinger på en egnet måte. øremerkede tilskuddet har hatt en positiv effekt, fordi Flertallet vet at Norsk Kulturskoleråd gjennom det har oppfordret til økt satsning på kulturskolen, og sin utviklingsavdeling har stor kompetanse på nett- disse medlemmer er bekymret dersom det statlige verksbygging og utviklingsarbeid innen sentrale kunst- incitamentet nå forsvinner helt. arter og blir mye brukt til utviklingstiltak i kommu- nene. På denne bakgrunn mener flertallet at Norsk Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Kulturskoleråd bør styrkes og videreutvikles til det tiet opprettholder på denne bakgrunn sitt standpunkt kompetansesenter som nasjonalt skal bistå kommu- om at tilskuddene øremerkes. Disse medlemmer nene faglig. I arbeidet med å utvikle kulturskolene til vil understreke at dette er særdeles viktig for utvidelsen kulturpedagogiske ressurssentre lokalt, mener fler- av kulturskolen og opprettholdelse av tilbudet. Disse tallet at Norsk Kulturskoleråd har gjort et solid medlemmer viser i den forbindelse til at det i dag arbeid gjennom rammeplanen som vil være viktig i det står ca. 20 000 barn og unge i kø for å delta. videre utviklingsarbeidet på området. Flertallet Disse medlemmer fremmer følgende forslag: mener Norsk Kulturskoleråd med sin lange og brede faglige kompetanse og store nettverk skal utøve veiled- "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å nings- og utviklingsoppgavene sentralt og lokalt på gjeninnføre det øremerkede tilskuddet til kultursko- vegne av staten v/Læringssenteret. Flertallet deler lene." derfor ikke departementets forslag til tiltak som inne- bærer at administrasjonen ved fylkesmannsembetet i Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Sør-Trøndelag skal utøve disse oppgavene. Venstreparti ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om tiltak til økonomiske incita- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- menter, som fører til at kommunene blir oppfordret til partiet og representanten Simonsen støtter å satse på kulturskolene. ikke departementets forslag om å gi administrasjonen Disse medlemmer mener at det er viktig at vi ved fylkesmannsembetet i Sør-Trøndelag i oppgave å har økonomiske incitamenter for kommunenes satsing veilede kommunene i spørsmål knyttet til utvikling av på kulturskolen. Disse medlemmer ønsker å gjen- kulturskolene samt sørge for erfaringsspredning. innføre det øremerkede tilskuddet dersom Regjeringen Disse medlemmer mener at utviklingsarbeid og ikke finner andre forslag til løsning, og fremmer føl- erfaringsutveksling bør ivaretas av kommunene selv. gende forslag: Disse medlemmer støtter derfor heller ikke depar- tementets forslag om egne oppdrag med tilhørende "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å bevilgninger til Norsk Kulturskoleråd. gjeninnføre det øremerkede tilskuddet til kulturskolene inntil andre typer ordninger som fremmer satsing på Utviklingsmidler kulturskolen, er kommet på plass." Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil Kulturskolerådets rolle peke på at midlene bevilget over statsbudsjettet kap. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene 221 har vært svært viktige for å videreutvikle kultur- fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, skolene gjennom forsøk og prosjekter lokalt. Midlene viser til meldingen hvor Norsk Kulturskoleråd er har vært en stimulans til å utvide skoleslagets innhold omtalt. Flertallet vil understreke det svært gode og organisering, og til å utvikle modeller for samarbeid arbeidet Kulturskolerådet har gjort for å utvikle kultur- med grunnskole, skolefritidsordning og det lokale kul- skolenes kvalitet og innhold gjennom 20 år. Med entu- turlivet med frivillige lag og organisasjoner. Flertal- siasme og faglig dyktighet har kulturskolekommune- let viser til at søknaden til utviklingsmidler er høy og nes interesseorganisasjon vært en viktig pådriver er uttrykk for stor interesse lokalt til å videreutvikle overfor politiske myndigheter og overfor sine medlem- kulturskolen og styrke kompetansen. Flertallet mer for å tydeliggjøre og videreutvikle kulturskolenes mener utviklingsmidlene vil være et viktig redskap viktige funksjon som kulturinstitusjon lokalt. Våren fremover for å styrke utviklingsarbeidet lokalt og 2003 sluttførte Kulturskolerådet arbeidet med ramme- nasjonalt. Flertallet mener videre at det er viktig å plan for kulturskolen, "På vei mot mangfold". Fler- spre kunnskap om de gode eksemplene, og at Norsk tallet mener det er prisverdig at Kulturskolerådet har Kulturskoleråd gjennom sitt nettverk har stor kunnskap tatt på seg ansvaret for å utarbeide en veiledende ram- om det utviklingsarbeidet som skjer regionalt og lokalt. meplan for kulturskolene som skal brukes som inspira- Flertallet deler i denne sammenheng departemen- sjon til utvikling av faglige og pedagogiske opplegg tets forslag om å tildele noen kulturskoler status som lokalt. Planen bør etter flertallets mening være det demonstrasjonsskoler. Videre mener flertallet at til- Innst. S. nr. 131 – 2002-2003 11 deling av status som demonstrasjonsskole eller arbeider for kvalitetsheving av kulturinnsatsen i grunn- mønsterskole følger samme prosedyre som for grunn- skolen, både i opplæring av lærere og av elever. skolen, men at Norsk Kulturskoleråd er den faglige instansen i vurderingen av søknadene. Flertallet Forslag 2 mener utviklingsmidlene, som i 2004 utgjør 7,563 mill. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at grunn- kroner skal forvaltes av Norsk Kulturskoleråd. skoleelever får gratis adgang på flere museer.

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Forslag fra Arbeiderpartiet: partiet og representanten Simonsen viser til Forslag 3 merknad under Kulturskolerådets rolle og gjentar at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å kommunene selv må organisere og finansiere arbeid gjeninnføre det øremerkede tilskuddet til kultursko- med erfaringsutveksling og utvikling. lene.

Tilskudd til administrasjon Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Forslag 4 fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en viser til at Norsk Kulturskoleråd under kap. 224 Felles- minstestandard og en bemanningsnorm på skolebiblio- tiltak i grunnskolen og videregående opplæring, post tek. 70, har fått et varierende tilskudd til administrasjon. Flertallet viser videre til merknad i Budsjett-innst. Forslag 5 S. nr. 12 (2003-2004) under denne posten og ber depar- Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at egenbe- tementet på denne bakgrunn opprette en egen post for talingen for barn og unge maksimalt skal utgjøre 10 administrasjonsmidler til Norsk Kulturskoleråd. pst. av de samlede kommunale kostnadene med kultur- skolen. 2.4 Uttalelse fra familie-, kultur- og administra- sjonskomiteen Forslag 6 Komiteen oversendte 19. februar 2004 utkast til Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innstilling om meldingen til familie-, kultur- og admi- gjeninnføre det øremerkede tilskuddet til kulturskolene nistrasjonskomiteen til uttalelse. Familie-, kultur- og inntil andre typer ordninger som fremmer satsing på administrasjonskomiteen har i brev 25. februar 2004 kulturskolen, er kommet på plass. meddelt at den ikke har merknader til innstillingen. Komiteen viser til dette. 4. KOMITEENS TILRÅDING Komiteen har ellers ingen merknader, viser til 3. FORSLAG FRA MINDRETALL meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk v edtak: Venstreparti: Forslag 1 St.meld. nr. 39 (2002-2003) - Om kunst og kultur i og Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til forsøkspro- i tilknytning til grunnskolen ("Ei blot til Lyst") - ved- sjekter i ett eller flere fylker, der lærere fra kulturskolen legges protokollen.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 26. februar 2004

Rolf Reikvam Rune J. Skjælaaen leder ordfører www.stortinget.no Lobo Media AS