479

3509. DOUCHANT*). (R.A.) Gaarne zoli ik mijn verlof nog wat verlengd zien. In veertien jaren ben ik niet in Frankrijk geweest en nu zijn hier allerlei moeilbke zaken voor mij te regelen. Ook is mijn broeder ernstig ziek. Wilt gij diis Z. H. verzoeken, mij nog een poos verlof toe te staan? De Onchant,, ce G May 1644.

3510. J. DE KNUIJT. (H. A.)

Nu de pensionaris Gtnvenisse naar den Haag is vertrokken, om deel te nemen aan het gezaiitschap uanr Zweden en Denemarkeu 5), moet iemand

4) Zie II, Llz. 188. 5) Stavenisse ging in Juli met Jacob en Andries Bicker als gezant naar Zweden, om te trachten de gesciiiilen vnn dat rijk met Denemarken hij le leggen. 480 anders in zine plaats in de Staten optreden. In zoo’n geval doet dat gewoonlijk de secretaris ran het land I). Ik hoop spoedig te hooren, wat Z. H. besluiten zal. ,, D heer burgemeester Bicker 2, compt naer middach om Syne H.t te salueren ende ontwgffeiyck sommierlyck te verhalen, hoe indigne hi te Middelburg getracteert wert”. In de jacht voor Rsmmekens, den 11 May 1G44.

3511. P. C. HOOFT ”. (A. B.)

Gelijk het schijnsel der zonne, in ’t slraalen door eenen gehoolden spieghel, kracht van liet heldere glas krijght , om doove stoíïen daatlijk tot vuur te maakeii, uìzoo groeit de gians der eeren, die bij bemiddeliiig van U. Eed. Gesir. verworven worden ~ diermaate in ’t glijen door haare handen, ende neemt zulk een’ bekoorlijkheit aan, dat het der zeedigheit zelfkonst waare, zich te hoeden van heeter en heeter toght naa meer, hoeveel ziJ ook moghte ontfangen hebben. Ue schoonlieit der weldaaden, die met de gloorie van U. Eed. Gestr. gunste blaaken, is te gewel- digh een‘ brandtstichtster; Animuna, menlenique peruril 4). U. Eed. Gestr. vergeeve mij dan, dat deeze pen, deiikende, gelijk de groote kooning Fransoiss), in zijii gedicht op Laura en haren minnaar, que la parole est lOU6JOUl*S repr¿mée, Quand le subject surmonle le disant, in plaatse van dankzegging voor de vordering van munen toekooinenden schoonzoone 6), een nieuw smeekschriît uitkipt. De uitbiindighe beede van mij en mijn’ huisvrouwe, ter aanstendinge van bruidt en bruidegom, is, dat U. Eed. Gestr. zich gewaar- dighe, neevens haaren zoon Jonkheer Constantijn [het]’) feest te iioomen versiereii, [dat] 7) wij hier op den laasten deezer maant meenen te honden; doch, indien een fel gebodt des Prinsen van Oranje U. Eed. Gestr., gelijk ik ducht, moghte ophouden, dat dan iinmers U. Eed. Gestr. wel- gemelden zoone gelieve zich tot aanveirding deezer noodighinge te verneederen. ik hoop, dat het gezelschap van mijnen heere ende neere van Wikkevoort 9) de hardigheit deezer aanverghinge eenighssins zal verzachten, en beloof mij dies te liever een troostelijk antwoordt van U. Eed. Gestr. onuitputtelijke heusheit, waaraan zich, uit het middelpunt zijns harten, op ‘1 ootmoe- dighste beveelt . . . . . T’, den 13en van Blocijmaant des jaars 3644.

3512. A. RATTERMONTS). (L. B.)

Wilt gij brenger dezes te woord staan? Ik zal spoedig beginnen met ,het int ende ssutbusgen” en het maken ongeveer ,,op t fatsoen van t voor- gaende”. In , de~~18 Mey 1644.

1) Stavenisse, die in 1630 secreiaris der Staten van Zeeland was geworden, werd io 1641 raadpensionaris v:in dat gewest, maar nam nog drie jaren tevens het ambt van secretaris waar. 2) Andries Bicker (2597-2652), de bekende burgemeester van Amsterdam. 3) Uitgegeven door Huydecoper, t. a. p., blz. 541; Van Vloten, t. a. p., IV, blz. 139. 4) Naar Valerius Flaceus, I, vs. 76. 5) Frans I, Koning van Frankrijk (1515-1547). U) Zie No. 3507. 7) Er stond eerst de bruiloff; Hooft sclirapte bruiloft door en schreef er feest boven, maar liet de en die staan. 8) Zie 1, blz. 437. 9) No. 3512 a, b. Brieven van 15 en 30 Juni (beide L. B.) zijn eyen onbelangrijk. Zie I, blz. 247. 481

3513. AAN A. RIVET. (H. A.)*

S. A. a bien reinarqué que nostreevesqile irlandois I) demande son adresse aiis villes d'Hollande pour s'en prevaloir à gueiiser, à quoy S. A. ne venlt niillement prester la main. I1 vous en ira encor parler. Je vous prie de le destonrner, comme j'ay desja faict. 19 May 2644.

3514. GRAAF Pñ. TH. VAN WALDECK2). (H. A.)

Mcn raadsheer en mijn advohcaat te Brussel, die mij dienen in mijne baronie van Wittein, liebben een pnspoort noodig. Wilt gij dnnrvoor zorgen ? Ciileiiborch, le 19 de Map 1644.

3515. MARIE LANSAME, DOUAIR. VAN ZOMERGHEM ". (L. B.)

Mij11 mon4) heeft II dus opgezocht. Ik wilde, dat wu LI en uwe familie eens mochten zien. MUne schoondochter 5, is familie van kolonel Oleser ". 111 Ghendt, desen 22 Mec 1644.

3516. H. VAN BEAUMONT ¡). (L. B.)

Wilt gij den ingesloten brief aan %. H. overhandigen? Hi bevat een rapport over hetgeen mi bejegend in van de zijde der burgemeesters en regeering van de steden, ,op de recommandatie aan deselve gednen, tot het lichteu van 4000 waertgelders", en tevens eene aanbeveling QOO~rilin zwager, Mr. Anthoni de Jonge ni1 gecommitteerd in de rekeiikamer van Xeeland, die gaarne griffier van die kamer wil worden. Wilt gc daarvoor ook nw invloedaanwen- den? Hage, den XxIIJ Mac 2644.

3517. C. ROLLAND ". (L. B.)

Brenger dezes, Anthoni de Joiige I"), 1111 aiiditeur, wil gaarne griffier worden van de rekenkamer van Zeeland. Wilt gij een goed woord voor hem doen? Hage, den XXIV"" MaU 1W.

4) Zie blz. 354 en 428. 2) Zie blz. 282. 3) Zie blz. 45. 4) T. a. p. 5) Zie biz. 339. G) Lie II, blz. 07. 7) Herbert van Beaumont, een zoon van Simon van B., den dichter (zie I, blz. 367)' werd iii 2636 pensionaris van Dordrecht en in 264û secretaris en chartermeester van . 8) Anthony de Jonge, heer van Bruinisse, was eerst burgemeester van Zierikzee, daarna lid der rekenkamer en griffier van dat college. In 1644 is hij pensionaris van Middelburg geworden. Hij heeft eene groote massa aanleekeningen in handschrift nagelaten, van welke M. Cmallegange veel gebruik heeft gemaakt voor zijne Nieuwe Cronyk van Zeeland (4696). 9) Mr. Cornelis Holland was van IG40 tot zijn dood in 1652 griflier van het Hof van Holland. 10) Zie No. 3916. III. 31 482

3518. W. BOBEEL 1). (H.9.)

Mijn neef Theodore Boreel, baljuw van Middelburg 2j, ,sa1 passen ter Generaliteyt in de plaetse van deil heer Croock zaliger”: wilt gij er met Z. H. over spreken? - ,Hoe weiuich apparent het.sij, om een redelyck accommo- dement te maken tusschen den Coninck en t Parlement, gelieve UEd. te be- mercken wt de bygaeude projecten 3). die ick door U Ed. handt sende voor syne Hooch.t, alsoo getoont [heeft], haer daerby gedient te spii. Wij senden die niet over aen deii Staet , alsoo het maer projecten syn , daervan niets is gearresteert en daerover een commissaris na Schotlandt is , of sy aldaer verstaeii, dat men op off tot propositien van pair sal besoigneren. Want dat is volgens het Covenant ”. 14/24 Map 1644, Oxford.

3519. D. DE WILHEM. (L. B.i

Kunt gij iets doen voor Jan Verbolt, die gaarne luitenant of vaandrig wil worden? 2.5 de May 11344, a la Haye.

3.520. G. GENTIUS ‘). (L. B.)

Vigesimo Februari literae nostrae primum splendorem tuum adire coepe- runt, [cum] frontem nobis perfriciiit vehementissimus Snslonij , viri certe optimi, qui me perinde ut oculum suum amabat, morbus. Cujus postea obitus, veluti exureiis aliqiiod fulmen, omnes auimi mei nervos conquassavit; me euim studiaqne mea una evertit, perinde ut vitem fructiferam palus tempestate pro- stratus. Hinc dolor, hiiic lacrimae! Dolendom, tot praeclara et occulta scien- tiarum monumenta et semina, quae per Orientein latent, orbi iiostro esse ignota. Fixum mihi erat, docta per Orientem ingenia adire, reconditasqne illoruiii artes, mores sscraqiie expiscnri et pervidere, sed obit noster Ansloniiis. Tdem tarnen etiamnum in animo habeo, modo cujusdam favore adjuvari possim. Proinde tibi, splendidissime vir, etiamnum ut primis, fidem servitiaque mea offero, etiam atque etiam rogens, ut me benevoleutiae oculo intuearis et laeta splendoris tui umbra studia nostra a vehementi Orientis calore defendas ; modica enim umbra defensus, incredibilia et nemini acta sum acturus; testor Deum, me gratissimam splendori tuo praestitururn operam, subsidio locupletiorem , propt,eï linguarum orient[aIium] peritiam , magnnmque in hac aula cum mag- iiatibus amicitiain, ita ut certus sim, si me semel amare coeperis, amre nunquam desines; rectam enim mibi virtutis viam deciirrere placet; quae causa est, quod aliqui nostram virtutern, perinde ut coeci vespertiliónes splendidis- simam solis lucem, refugiant et odjsse dissimulent. Praeterea certum est, [te] non tantum me, sed totum Christianum orbem incredibili beneficio demerituriini.

I) Zie blz. 473, noot 11. 2) Zie blz. 329. 3) Een afschrik van deze ,,Proposilions”, 8 bladzijden lang, is aan den brief toegevoegd. 4) Onder den brief staat: Illustri viro Huygens, fautori suo splendidissirno. Hagae Coniitis. - Zie No. 3468. 483

Ex enim beneficio telam, quani coepi, pertexere possum in spleiidoris tui et totius Christiaiii orbis gratiam , gioriam proiiide, si me brevi per barum latoreni - eiiis enim opera literae tutae erunt, nt qui hic fratrein habet mihi aniicis- simum, mercatorem - dignaberis l) respons0 , perinde ut nectare studia nostra , lacrymis et dolore fessa, refeceris 2); nie enim tuo splendori comniisi totum; numen supremum tuo favori rebusqiie nostris benigne aspiret. Hae incliisae sunt ad seren. Principem, ad cujus immensum profusae henevolentiae mare accessi, ut, si me satis Ienissima favoris illius aura levem benevolentiae uiidam iil me impellat 3, , desideratissimi fructus nostri ad maturitatem perducantur ; magna enim omnium delitiarum in hortulo riostro extant vestigia, cujus rosiilam celsissimo illiiis tuoque splendori brevi transmissuri sumus, ex ciiius frsgrantissiiiio odore campum nostrimi non sterilem fuisse cognoscetic. Te, illustris vir , etiam atqiie etiam rogo, ut importunitatem meam non fronti perfrictae , sed temporuui acerbitati ascribas, et studia nostra seren. Prineipibiis, patri et filio, de meliori nota commendes; certus enim sum, [eos] magnam ex me voluptatem capturos. Centum triginta aut qninquaginta imper[ialihns] agere posslim honeste et plurima, quae alij non facient sexcentis, testor et testes proferam; tantum enim potest hic amicitia et linguarum peritia, sine quibus semper praesidiario quodam cum milite incedendum aut domi delitesceildum. Ducentis vero egero ineredibilia , quibus toturn Christianum orbem in splendorem vestriim sum conversurus Quod si ser. Princeps lauguescat, et si favor tuus me consilio et re, quantn- lumcunque etiam fuerit , adjuverit et famam meam apud magnates foverit , annitar certe, ut non tantum me tibi habeas devinctum , sed fructuui ipso cubsidio locupletiorem ; possum enim rarissimoc autores eruere, qrii tibi in patria alterum tantum valebunt; ego enim cognosco, quid in his partibus lateat. Propterea rog0 , uti bibliotliecam historicaui et politicam instituas, et experiaris fidem ieam, quam castam et illibatam tibi offero, et cognosces. Consilium esse videtur rectum, ut cum alGs magnatibus rarissimarum rerum et antiquitatum cupidis coalescas et magnain summam impendatis ; non enim perdetis ; ego enim sutores cognosco : perlego , quod nemo Christianorum hac- tenus nec fecit, neque facile faciet, et hic extant aliqui autores, qui miro non siint aequandi. Age rem sedulo et aude ; non poenitebit; fructum, quem destinaveram Anslonio, certe corculo meo, tibi , splendidissime vir, sum editurus, et fac modo in anniim periculum; si displicet , res tua integra erit , imo tenebor amniuni , quae in me impenderis aut credideris. His valeat splendor tuus , et ut sol dari- tiidinem lunae , studijs nostris benevolen tine tiiae radios affundas. Hae sunt res gestae , quas inopinato Anslonij obitu turbatus perscribere noii potui. Vigesimo septimo Feb., hora matiitina tertia, obijt maximus Muhammetoruni pontifex, gravis uetate annorum octoginta quatuor, nomine Husin ;cadaver eodem die hora duodecima publice funeïe dednctiim. Preces pro anima illius factse iii famoso templo Imperatoris Miihammedis *), qui Constantinopolim subjeeit. Ex reli- gione cadaver iu templum nec ferri, nec condi potest; foris saxo erat impositoui : rex 5, ipse, primates et totus ordo sacer in ternplum confluxerant; praeterea tanta aderat populi frequentia , ut referto templo, aula, vestibulo , ipsi etiam horti implerentur; non mentiar, si sexaginta horninum dixerim millia; fiisis

I) Er staat: dignnbilur 2) Er staat: l-efecerit 3) Er staat: in?pcllri.t, pin 4) %laliomel 11 regeerde vnii l45i-l481. 5) Siilt~iiIlmhiin; zie biz. 464. 484

precihus, deductnm cadaver, sequentilus ordine sacro , oinnibusque senatoribiis, qiios vesirios appellant , et plebe universa; rex ver0 fusis precibus pro solito in aulani suam reversus. Tantus inter portandum cadaver contingentium erst ardor, ut in digitis, non in hiimeris, versaretur cadaver. - Mon pontificatum snscepit Abu Said, vir splendidus, illustri familia ortus, opibus ditissimus, aetatis anno- rum quinqnaginta sex, ciijjiis patriielis ,' vir item illiistris, maximus mihi amicus; Vix diem terit sine nostro literariim cousortio, meque in villam suam singulis mensibus deducit , ubi juxta virides decurrentium rivorum oras aiinalliurn florrs legere solemus. Ex quo viro , cujus avi proavique pontifices maximi fuerunt , multa haurire soleo, mihique idem non semel , sed singulis quasi diebus aedes suas offert, sed intra virtutis terminos consistere laus est. Pontificatum confert Imperator. - Decimo Marti huc venit Damasci praefectiis,nomine Muhammed, qui occis0 proregi Mustapha I) succedens , magno et inusitato Christianis splendore urbem ingressus; ex Asia tribus triremibus solvens , Imperatoris aulam prae- tervectus, martyrum portam, quam vulgo Schefat Cappidi appellant, petit, iibi a maximo pontiüce Abu Said, ordine sacro et militari exceptus, magnifico- que splendore introductus fuit. Credo equidem , sexaginta aut septuaginta fuisse hominum millia. Primi iucedebant hortulani regU, armis instructi , deinde aquarum portatores, qui militi in expeditione aquam advehunt, hinc tormen- torum praefecti cum sua cohorte, postea classici milites, exinde peditum sive Janizarorum numerosa manus, omnes splendide vestiti , tigrium ursoruinqiie pellibus amicti , grave nudis Christianorum militibus exemplum ; pedites plate- arum latera ad futuri proregis aulam usque occupabant ; hinc peditnm tribuni cristati equis vehebantur , tum incedehat ordo equestris magno numero, quam generosissimis equis vectus , singulique sigiiis instructi ; huw sequebatur ordo praetorianus, ex quo iloster est Mustapha, qui ante triennium Imperatoris no- mine in nostro Belgio fuit *). Inde ordo sacer, aetate gravis, equitatii insignis, deinde senatores septem , quos vesirios appellant, tum ducti aliquot generosi proregis equi , splendidissime amicti; hinc praelatae duae plumae , belli et majestatis signa, quae Tug appellant; sequebantur aliquot viri sub Marte ficti et facti, qui amorem proregis, vitae contemtum sanguine testabantur; pugiones enim carni suae infixos gestabant et nudo laceratoque pectore vulneribusque , quae aspectante prorege sibi ipsis intulerant, multoque cruore fluentes, severi et furibundi incedebant - haec in ser. Principi literis properando praeterij : in margine , illa ut hic adijcere turpe, quaeso , illustris vir, illa ut ser. Principi grata referas - proregis satellites, argenteis inauratis pellibus tecti ;turn prorex praesidio stipatus, a cujus sinistro latere maximus pontifex; sinistrum enim latus, ut prjncipem in his partibus honoris locum qtiaeriint et occupant. Proregem secuti quinquaginta tibicines equis insidentes, qui gravi tubarum tympano- rumque sonu omnia implebant. Ultimo sequebatur proregis aula ipsiusque praesidiaria cohors, tandem magno mulorum equorumque numero advecta suppellex ; currus enim in his partibus ob aspera viarum praecipitia suiit inutiles. - Vigesimo Martij Imperatoris familia nova prole mascula adaucta fuit; edita itaque omnis laetitiae signa; sub noctem scaphae lampadibus innumeris relu- i) Zie blz. 464 en &. 2) Mustapha Aga kwam in Januari t641 hier te lande en vertrok in April over Dantzig en Polen. Hij was, volgens Aitzemi, ,,van lootsrhe afkomste, een geschickt man, wel ervaren in de linlinenselie ende Spocnarlie spraecken ". 485

ceiites, ad Iniperatoris aulam facibus illustreiii iiiipiilsae ; 110v:w proli applausuri, tormentis, sclopetis miles, clamore incredibili plebs, gravi sonitu tibicines, igniiiui artificialiiim splendore magnates, ita gratulabantiir, ut ipsiim colleni I) remugire, mare facibus micare, aer ruentes radies, veluti nova fulmina, mentiri videretur. - Undevigesimo Maij magno splendore celebrati sunt natales vatis Muhammedis, quos Turcae Arabica voce Meulid vocant. Ex more celebrantur in recentiori templo Constantinopolitnno, quod est Imperatioris Achmedis ?), qui magnificum templum construxit, ciii sex turriciilas imposuit, ex quibus coiistitutum precibus tempns declamari solet. Sex illae turriculae sedecim habent ambitus, quibus sedecim denotavit imperatores, qui ad sua nsque tempora Constantinopolim tenuerunt; quatuor turriculis inauratos imposuit globos , ad denotandom quatuor nationes - prout mihi a multis fide dignis Christianis et Muhanietanis asse- ritur - Gallicani , Anglicam , Belgicam et Venetarn, quibns turn temporis scilicet hic versantibus tributum imposuit, quod magno tandem zere excnssernnt ; reliqui eniui duo globi sunt aeiiei, sine splendoi-e; et quid Imperatori obstabat, quominns et reliquos duo auro obtegeret, nisi sint haec, ut dixi, auspicia, contract0 literarum commercio multo plura cognosces. In hoc templo confluxere rex, qui in coenaculo suo considet, sacer ordo et militaris , qui es ordine accum- buut; primo omnium accumbit pontifex maximus, cui praecedere tamen solet Im- peratoris praeceptor , qui hoc anno eam gloriam pontifici marimo , uti viro illustri, concessit; a dextro latere considet prorex, cui ex eodem latere assident vesirij sive senatores, turn provinciaruni praefecti. A siuistro latere pontificis maximi assidet ordo sacer, primum diio imperij anstistites, sive imperU cancellarij, primus Graeciae , alter Asiae; tuni sequunter reliqni wagno numero provin- ciarum aiitistites , omues viri docti et sapientes. Accuuibentibus saccharum, condita arornata et caetera stomachi irritameiita exhibeiitur per comatos Impe- ratoris juvenes et tisitatus Muhammetanis potus, imperatoria liberalitate ; ex more iii ipso templo haec aguntiir. Hoc facto c~ncionator,pretiosa toga per Imperatoris ministrum indutus, cathedrain conscendit et vatis sui natales magno splendore refricat. Hinc alius, eodem modo toga amictnc, cathedram adit et natale carmeu in ipsius landem compositum, quo ipsius res gestae declarantor, praelegit. Hi sunt iiatales, quos ante paucos dies obierunt. - Multa erant alia et quidem materiae abstrusioris, quae reticeiida suilt, doiiec literartiui comnier- cium instituamus. Itaque spero et etiam atqiie etinm rogo, ut studia niea javentutemqne meau qualicnnqiie etiam ope et favore adjuves et serves :remque cum illustri vir0 van Ziilichen conferas 3), cui periiide ut tibi devotns et studia nostra offero. Quod si non grave tibi, illi communicare, nobis grntissiuiuni erit. Ille una apud sereniss. Principem conniti tecum poterit, si studia nostra amare, fovere et commendare velit. His, illustris vir, cum carissimis piguoribus tais et omnibus mihi benevolis, praesertini illiistri viro Zulychen, vale, vige et salve, et ut sol denoo, inquam, claritudinem luuae, studijs nostris benevolentiae tuae radios affundns, quo voto felici omine desinit . . . . .

26 Mai a0 44, Conctantinopoli , in aedibus prolegati nostri ").

I) Er staat: colluni 9) Achmet I regeerde van 1603 tot 1615. 3) De vergissing, dat Huygeiis en de lieer van Zuilieliern twee verscliillende persoiien waren, is niet onaardig. 4) Zie blz. 463. 486

3521. AAN P. C. HOOFT I). (L. B.) *

Ick beviiide hier, dat het niet alleen ’t gedrang mijner lioolsche besigliedeii, muer meest dat van U. E. besighe hotlicklieden is geweest, daer ick mij niet en hebbe koniieii doorredden, om U. E. ter behoorlicker tijd mijne schuldighe erkentenissen te doen. Ende dewijle de laeste verhindering niet en mindert, so0 de eerste eenighsiiis schijnt te doen, zedert wij uijt d‘oii- stuymiclieid van den Baghe zijn, bidde ick I’. E. ootinoedelick dit gebreckelicke beduydsel mijnes genioeds in ’t goede te nemen, ende te gedoogen, dat ick. nellens mijne dancksegginghe voor de eere, mij ende mijnen jonghen oudsten bewesen, U. E. ende den synen, dien het naest gaet, alle heil ende voorspoed toewensche in de saecke nu op handen, die S. Ho0ch.t ende de leden van des heereii bruydegoms beleefde overheid ter goeder uren met den eersten krans hebben willen vercieren. Kan sich U. E. goedaerdicheit inbeelden, dat mijne onmacht yetwes daertoe Iiebbe bygebracht, sal ick oprechtelick verklaren, dal ick mij daeraf, als van mijne schuldigste plichten, gequeteii Iiebbe, ende C. E. bidden te vertrouwen, dat het van de minste teecbeiien van dienstbaerheit zijn, dacrmede ick soude wensclien, U. E. te mogen bethooiien. hoe ongeveinsdelick ick mij noeme . . . . . Buren. Wen May 1644.

3392. J. J. VAN LEEWARDEN ?). (K. A.)

Hierbij zend ik li uw horloge terug, ,twelck nu wel in siju ganck” is. 37 Meij Anno 1644.

3523. COUVRELLES ”).(L. B.)

Na m$n brief van den Isten Spril heb ik mij weten te rechtvaardigen en ben nu naar mij11 liiiis t,eruggekeerd. Mijn jongste zoon gaat weer naar Holland. Mijn vrieud, de heer d’Estrades, neemt heui onder zijue hoede. Kunt gij hem ook eene betrekking bezorgen aan het hof van Z. H. of van den jongen Prins? De St bris (?) Charante pres Cognac, ce 28 May 1644, st. no.

3524. H. BRUNO. (L. B.)

Ik heb bij Elzevier geklaagd over de langxaamlieid, waarmede het drukken vooruitgaat. Gisteren heb ik nu eene proef gekregen van de voorrede van Barlaeiis. Het boek is dus bijna klaar. Hagae, 29 Mai 1644.

1) Uitgegeven door J. van Vloten, Hooft’s Brieven, IV, blz. 141. - Zie No. 3511. 2) Zie II, blz. 399. 3) Zie No. 3478.