Nrks Overgang Til Digital Plattform
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet -
Arbeidsnotat Nr. 9/05 Utbygging Av Digitalt Bakkenett I Norge
Arbeidsnotat nr. 9/05 Utbygging av digitalt bakkenett i Norge - NRK og TV 2s motiver av Kjersti Lyngtun Hansen Anja Elise Øijordsbakken Husebø SNF prosjekt 1303 ”Konvergens mellom IT, medier og telekommunikasjon: Konkurranse- og mediepolitiske utfordringer” Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd SIØS – Senter for internasjonal økonomi og skipsfart SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, FEBRUAR 2005 ISSN 1503 - 2140 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. SIØS – SENTER FOR INTERNASJONAL ØKONOMI OG SKIPSFART SIØS - Senter for internasjonal økonomi og skipsfart - er et felles senter for Norges Handelshøyskole (NHH) og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), med ansvar for undervisning, fri forskning, oppdragsforskning og forskningsformidling innen områdene skipsfartsøkonomi og internasjonal økonomi. Internasjonal økonomi SIØS arbeider med alle typer spørsmål knyttet til internasjonal økonomi og skipsfart, og har særskilt kompetanse på områdene internasjonal realøkonomi (handel, faktorbevegelser, økonomisk integrasjon og næringspolitikk), internasjonal makroøkonomi og internasjonal skattepolitikk. Forskningen ved senteret har i den senere tid vært dominert av prosjekter som har til hensikt å bidra til økt innsikt i globale, strukturelle problemer og virkninger av regional økonomisk integrasjon. Videre deltar man også aktivt i prosjekter som omhandler offentlig -
Barn Som Kompetente Mediebrukere – En Studie Av NRK Super Astrid Mjøs Masteroppgave I Medievitenskap Universitetet I Oslo
Barn som kompetente mediebrukere – En studie av NRK Super Astrid Mjøs Masteroppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo Institutt for medier og kommunikasjon Dato 30.06.2011 1 Sammendrag. Analyseobjektet for denne oppgaven er NRK Super, og deres egenproduserte programmer for barn i skolealder. Oppgaven tar for seg utviklingstrekk i NRKs barne-tv historie, og hvordan programtilbudet ser ut i dag. Metodevalget mitt har vært kvalitative intervjuer og programanalyse, og oppgavens mål har vært å se på i hvilken grad NRK Super anser sine seere for å være kompetente mediebrukere. Ved å bruke perspektiver på barndom vil oppgaven vise hvordan utviklingen i synet på barndom i samfunnet kan speiles i programmene til NRK Super. Videre vil oppgaven også vise at NRK Super tydelig gir uttrykk for at deres intensjoner er å ta barna på alvor, og at dette underbygges av analysen av de programmene kanalen selv produserer. Summary The object of analysis in this thesis is NRK Super, and their self-produced childrens programmes. The thesis look at the development of childrens programmes, and also describe the programmes that NRK Super offer todays children. The methods used are qualitative interwievs and programme analysis, and the goal of the thesis have been to see if NRK Super sees their viewers as competente media users. By using, amongst others, Vebjørg Tingstads description of different perspectives of childhood, the thesis will show how the development in perspectives of childhood manifest themselves in the childrens programmes at NRK Super. The thesis will also show that NRK Super expresses that their intentions is to take the children seriously, and this is supported by the analysis of the programmes. -
From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (Eds.)
From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) RIPE @ 2007 NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media RIPE@2007 Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) © Editorial matters and selections, the editors; articles, individual con- tributors; Nordicom ISBN 978-91-89471-53-5 Published by: Nordicom Göteborg University Box 713 SE 405 30 GÖTEBORG Sweden Cover by: Roger Palmqvist Cover photo by: Arja Lento Printed by: Livréna AB, Kungälv, Sweden, 2007 Environmental certification according to ISO 14001 Contents Preface 7 Jo Bardoel and Gregory Ferrell Lowe From Public Service Broadcasting to Public Service Media. The Core Challenge 9 PSM platforms: POLICY & strategY Karol Jakubowicz Public Service Broadcasting in the 21st Century. What Chance for a New Beginning? 29 Hallvard Moe Commercial Services, Enclosure and Legitimacy. Comparing Contexts and Strategies for PSM Funding and Development 51 Andra Leurdijk Public Service Media Dilemmas and Regulation in a Converging Media Landscape 71 Steven Barnett Can the Public Service Broadcaster Survive? Renewal and Compromise in the New BBC Charter 87 Richard van der Wurff Focus on Audiences. Public Service Media in the Market Place 105 Teemu Palokangas The Public Service Entertainment Mission. From Historic Periphery to Contemporary Core 119 PSM PROGRAMMES: strategY & tacticS Yngvar Kjus Ideals and Complications in Audience Participation for PSM. Open Up or Hold Back? 135 Brian McNair Current Affairs in British Public Service Broadcasting. Challenges and Opportunities 151 Irene Costera Meijer ‘Checking, Snacking and Bodysnatching’. -
Hystad, Halvdan Ramsdal.Pdf
Sammendrag Denne oppgaven setter søkelys på utbredelsen og bruk av internett over bredbåndstilkoblinger i norske hustander og bedrifter. I oppgaven beskrives ett paradigmeskifte for tradisjonelle formidlingsvirksomheter innen nyhets- og underholdningsmedieformidling. Internett som verktøy viser til å ha endret spillereglene i interaksjonen mellom formidlingsvirksomheter og deres kunder. Mange aktører leter etter nye, effektive og lønnsomme organisasjonsstrukturer for å møte den nye hverdagen. Utviklingstrekkene som synes klare i denne oppgaven er at man går mer og mer i retning av at produksjon og konsumpsjon av innhold i stadig større grad blir digitalisert. Samtidig er en modnet gruppe av internettbruker i ferd med å ta del i å skape sin egen nyhets og underholdningshverdag. Dette har delvis kommet som en årsak av tilgjengeligheten til internett, som er høy, og delvis ved at stadig flere produkter og tjenester orienterer seg mot internett som formidlings- og salgskanal. Oppgaven viser til en rekke eksempler på selskaper, tjenester og applikasjoner som over de siste 5 årene har vert med å prege utviklingsretningen. Videre presenteres noen konsepter og applikasjoner som kan være med å prege den fremtidige utviklingen. Avslutningsvis blir det gitt en skisse over de endringer i organisasjonsstruktur og tilordning til markedene moderne formidlingsvirksomheter i en media 2.0 hverdag kan ta inn over seg og planlegge i sine effektiviserings- og restruktureringsplaner som er aktuelle med hensyn på konjunktursvingninger som skyldes finanskrisen -
Converged Markets
Converged Markets - Converged Power? Regulation and Case Law A publication series of the Market power becomes an issue for European and media services and enabling services, platforms and European Audiovisual Observatory national law makers whenever market players acquire a converged services, and fi nally distribution services. degree of power which severely disturbs the market balance. In this sense, the audiovisual sector is no The eleven countries were selected for this study because exception. But this sector is different in that too much they either represented major markets for audiovisual market power may not only endanger the competitive media services in Europe, or because they developed out- parameters of the sector but may also become a threat side the constraints of the internal market, or because they had some interesting unique feature, for example to the freedom of information. It is this latter aspect the ability to attract major market players despite lacking which turns market power into a particularly sensitive an adequately sized market. issue for the audiovisual sector. National legislators and regulators backed by national courts seek solutions The third part brings in the economic background in the adapted to this problem. form of different overviews concerning audience market shares for television and video online. This data puts the This IRIS Special issue is deals with the regulation of legal information into an everyday context. market power in the audiovisual sector in Europe. The fourth and fi nal part seeks to tie together the common The fi rst part of this IRIS Special explores the European threads in state regulation of media power, to work Union’s approach to limiting media power, an approach out the main differences and to hint to some unusual still dominated by the application of competition law. -
Rikstv Test Specification
RiksTV Test Specification for Integrated Receiver Decoders - 2 - RiksTV Test specification ver. 2.0 1 Document History......................................................................................................................................... 4 2 References.................................................................................................................................................... 4 3 Signing of test report ................................................................................................................................... 5 3.1 Test item ................................................................................................................................................ 6 4 Test Specification for RiksTV tests .............................................................................................................. 7 4.1 Task 4: IRD interfaces and hardware requirements .............................................................................. 7 Task 4:1 Terrestrial tuner and demodulator – NorDig requirements ........................................................ 7 Task 4:2 Extended frequency range and 7/8MHz raster .......................................................................... 7 Task 4:3 Support for 7 and 8MHz signal Bandwidth .............................................................................. 8 Task 4:4 RF output power source (5V 50mA) ........................................................................................ 8 Task 4:5 HDMI output.......................................................................................................................... -
Høring - Opplegg for Utlysning Av Konsesjon Til Utbygging Og Drift Av Digitalt Bakke- Nett for Fjernsyn
Dato: 8. april 2002 Høring - opplegg for utlysning av konsesjon til utbygging og drift av digitalt bakke- nett for fjernsyn Konkurransetilsynet viser til Kultur- og kirkedepartementets (KKD) høring om ovennevn- te. KKDs høringsfrist er 12. april 2002. Konkurransetilsynet har fått oversendt høringen fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD). AADs frist for merknader er 8. april 2002. De tekniske, økonomiske, juridiske og politiske problemstillingene i denne saken er omfat- tende og kompliserte. I forhold til dette vil Konkurransetilsynet påpeke at høringsnotatet kunne vært mer utfyllende og presist. Høringen består av én side der opplegget for konse- sjonsutlysningen presenteres punktvis. På flere av punktene er det rom for ulike tolkninger. Konkurransetilsynets høringssvar må ses i lys av dette. Tilsynets kommentarer til enkelte av punktene i høringen følger nedenfor. All kapasitet i de tre multipleksene som foreløpig er klargjort skal disponeres av én aktør. Konkurransetilsynet forstår vilkåret dithen at det bare skal være én aktør som får konsesjon for utbygging og drift av et digitalt bakkenett. I den daglige driften av nettet kan denne ak- tøren disponere kapasiteten blant annet ved å tildele økt kapasitet til enkelte kanaler og mindre kapasitet til andre kanaler innenfor samme multipleks, avhengig av hvilke pro- grammer som sendes og hvilken kapasitet som er nødvendig for å gi tilfredsstillende lyd- og bildekvalitet. Et mulig alternativ vil være å la flere aktører bygge og drive digitale bakkenett, eksempel- vis ved å tildele hver aktør én multipleks hver. En slik løsning ville gitt sterkere konkur- ranse om å tilby kapasitet for digitale bakkesendinger. Uten et samarbeid mellom tilbyder- ne av slik kapasitet risikerer man imidlertid at det samlede tilbudet i det digitale bakkenet- tet blir svekket i forhold til andre kringkastingsnett, at kostnadene ved utbygging blir større enn ellers og at frekvensressursene utnyttes uoptimalt. -
The State Ownership Report 2019
The State Ownership Report 2019 Contents The Minister’s introduction 7 Category Goal of the highest possible Scope and key figures 8 return over time and where Key issues for the State as owner 16 the State no longer has a How the State exercises its ownership 22 A sustainable portfolio for 1 rationale for its ownership long-term value creation 34 Ambita AS 42 Baneservice AS 43 Entra ASA 44 Flytoget AS 45 Giek kredittforsikring AS 46 Mesta AS 47 Category Goal of the highest possible return over time and where the State has a special 2 rationale for its ownership Aker Kværner Holding AS 50 Argentum Fondsinvesteringer AS 51 DNB ASA 52 Eksportfinans Norway ASA 53 Electronic chart centre AS 54 Equinor ASA 55 Investinor AS 56 Kommunalbanken AS 57 Kongsberg Gruppen ASA 58 Mantena AS 59 Nammo AS 60 Norsk Hydro ASA 61 Nysnø Klimainvesteringer AS 62 Posten Norge AS 63 Statkraft SF 64 Telenor ASA 65 Vygruppen AS 66 Yara International ASA 67 Category Goal of the most efficient possible attainment of 3 public policy goals Andøya Space Center AS 70 Simula Research Laboratory AS 104 Avinor AS 71 Siva – Selskapet for Industrivekst SF 105 Bane Nor SF 72 Space Norway AS 106 Bjørnøen AS 73 Statnett SF 107 Carte Blanche AS 74 Statskog SF 108 Den Nationale Scene 75 Staur gård AS 109 Andøya Space Center AS 76 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 110 Den Norske Opera & Ballett AS 76 Talent Norge AS 111 Avinor AS 77 Trøndelag Teater AS 112 Eksportkreditt Norge AS 77 Universitetssenteret på Svalbard AS 113 Enova 78 Vinmonopolet AS 114 Entur AS 79 Fiskeri- og -
Håndbok for KOSTRA- Rapportering 2006
70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2006 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp ved Kongsvinger: filuttrekk for KOSTRA- NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 rapportering, regnskap Telefaks: 62 88 50 30 Oktober 2006 E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er åttende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med -
NRK – Fra Monopolist Til Markedsaktør
NRK – fra monopolist til markedsaktør En analyse av hvordan endringer i omgivelsene har påvirket NRK i perioden fra 1980 til 2000 STV-3092 Jonas Stein Eilertsen Masteroppgave i statsvitenskap Universitetet i Tromsø Institutt for Statsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Våren 2010 Innholdsfortegnelse FORORD ......................................................................................................................... 4 KAPITTEL 1 – INTRODUKSJON.................................................................................... 5 1.1 Innledning og tema .................................................................................................................................................5 1.2 Bakgrunn.................................................................................................................................................................5 1.3 Problemstilling og forskningsspørsmål.................................................................................................................5 1.3.1 Forskningsspørsmål ..........................................................................................................................................5 1.3.2 Bakgrunn for valg av oppgave..........................................................................................................................6 1.4 Metodevalg..............................................................................................................................................................6 -
Digitaliseringen Av Fjernsyn Og Allmennkringkastingens Skjebne
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Digitaliseringen av fjernsyn og allmennkringkastingens skjebne av Hallvard Moe Publikasjon nr. 54 Institutt for medievitenskap Universitetet i Bergen 1 Digitaliseringen av fjernsyn og allmennkringkastingens skjebne © Hallvard Moe Publikasjon nr. 54 2003 ISSN: 1502-2382 ISBN: 82-8033-019-4 Institutt for medievitenskap Universitetet i Bergen Fosswinckelsgate 6 5007 BERGEN Tlf. 55 58 91 00 Fax 55 58 91 49 Nettadresse: http://media.uib.no 2 Forord Denne rapporten ble opprinnelig skrevet som en hovedoppgave ved Institutt for medievitenskap, våren 2002. Formålet med oppgaven var å beskrive og analysere prosesser rundt digitaliseringen av fjernsynet, med særlig vekt på allmennkringkastingens muligheter og begrensninger. Prosessene som behandles var langt fra avsluttet da jeg satte punktum for oppgaven. Det er de heller ikke ett år senere. Selv om mye har forandret seg både for markedsaktører og brukere, gjenstår en avklaring på flere sentrale punkt. Ikke minst gjelder det for den lisensfinansierte allmennkringkasteren NRK. Myndighetenes lenge annonserte avgrensning av allmennkringkasteroppdraget lar fortsatt vente på seg. Det samme gjelder en eventuell tildeling av konsesjon for utbygging av digitalt bakkebasert nett. Heller ikke kommersielle tilbydere har hittil fått de økonomiske gevinstene mange spådde. Og vår bruk av digitale tjenester har enda ikke snudd opp ned på fjernsynsbruken. Det siste årets hendelser setter likevel sitt preg på lesningen av teksten. Gjennomgangen av enkelte deler av den offentlige debatten rundt problemstillingene kan fremstå som noe ufullstendig i dag. På samme måte hadde drøftingen av brukernes reaksjoner på nye digitale tjenester vært tjent med en oppdatering i lys av det siste årets utvikling.