Dokumentet I Pdf-Format

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Dokumentet I Pdf-Format 75119_stm030_kkd.qxp 08.05.2007 14:53 Side 1 Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra: St.meld. nr. 30 (2006–2007) Departementenes servicesenter Kopi- og distribusjonsservice www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefaks: 22 24 27 86 Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til: Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern 0314 OSLO E-post: [email protected] Telefon: 22 18 81 00 Telefaks: 22 18 81 01 St.meld. nr. 30 Grønt nummer: 800 80 960 (2006–2007) Publikasjonen finnes på internett: www.odin.dep.no Kringkasting i en digital framtid Omslagsillustrasjon: Scanpix/Corbis Kringkasting i en digital fremtid Trykk: GAN Grafisk AS – 5/2007 – opplag 2500 2002-2003 St.meld. nr. ? 2 Om innenlands bruk av naturgass mv. Innhold 1 Bakgrunn, innledning 3.3.2 Ehandelsdirektivet ...............................39 og sammendrag.................................... 7 3.3.3 Statsstøttereglene .................................39 1.1 Bakgrunn ................................................ 7 3.3.4 EØS-avtalens konkurranseregler 1.2 Regjeringens overordnede mål rettet mot foretak ..................................39 for mediepolitikken ................................ 8 3.3.5 EØS-avtalens regelverk 1.3 Sammendrag........................................... 8 om opphavsrett......................................40 3.4 Europarådets virksomhet.....................41 2 Endringsprosesser innen 3.4.1 Innledning..............................................41 fjernsynssektoren .............................. 12 3.4.2 Fjernsynskonvensjonen........................41 2.1 Sentrale drivkrefter ............................. 12 3.4.3 Sentrale rekommandasjoner................41 2.1.1 Innledning ............................................. 12 3.5 WIPO .....................................................41 2.1.2 Teknologiske endringer ...................... 12 3.6 Handelspolitikk og norsk 2.1.3 Regulatoriske endringer ...................... 16 medieregulering....................................42 2.2 Endringer i publikums 3.7 UNESCO-konvensjonen mediehverdag ....................................... 17 om kulturelt mangfold ..........................42 2.2.1 Innledning ............................................. 17 2.2.2 Publikum får et større tilbud 4 Allmennkringkastingens rolle.........45 av fjernsynskanaler............................... 17 4.1 Allmennkringkastingsbegrepet ...........45 2.2.3 Publikum får tilgang til audiovisuelt 4.2 Norske allmennkringkastere ...............46 innhold via nye, internettbaserte 4.2.1 Innledning..............................................46 nedlastingstjenester ............................. 20 4.2.2 NRK ........................................................46 2.2.4 Publikum får større mulighet til selv 4.2.3 TV 2 ........................................................47 å velge tidspunkt for når man ønsker 4.2.4 Kanal 24 AS............................................47 å se et program .................................... 23 4.2.5 P4 Radio Hele Norge ASA....................48 2.2.5 Mobil-tv gir seerne mulighet til 4.2.6 Lokal-tv ..................................................48 å se fjernsyn hvor som helst ............... 24 4.2.7 Andre kringkastere ...............................48 2.2.6 Publikum blir innholdsprodusenter ... 25 4.3 Allmennkringkasting i andre land.......49 2.2.7 HDTV og flatskjermer gir en 4.3.1 Sverige....................................................49 forbedret seeropplevelse .................... 26 4.3.2 Danmark ................................................50 2.2.8 Publikum betaler for 4.3.3 Finland....................................................51 fjernsynstilbudet på nye måter............ 27 4.3.4 Storbritannia ..........................................51 2.2.9 Fjernsynstilbudet blir 4.4 Behovet for en offentlig eid internasjonalisert (?) ........................... 29 allmennkringkaster...............................52 2.2.10 Fjernsynsmarkedet blir mer 4.5 Kommersielle kringkastere komplekst for publikum....................... 30 og allmennkringkasting........................55 2.3 Kringkasternes respons 4.5.1 Innledning..............................................55 på endringene ...................................... 31 4.5.2 Gjeldende rett........................................55 2.3.1 Horisontal integrasjon 4.5.3 Grunnlaget for å stille – dannelse av mediehus....................... 31 konsesjonsvilkår i framtiden................56 2.3.2 Vertikal integrasjon .............................. 32 4.5.4 Forskningsrapport om fjernsyns­ tilbudet i et uregulert marked..............57 3 Internasjonale 4.5.5 Departementets vurderinger ...............59 rammebetingelser.............................. 35 4.5.6 Finansiering av en 3.1 Innledning ............................................. 35 tilskuddsordning ..................................62 3.2 EØS-avtalen........................................... 35 3.2.1 Prinsipper for EØS-landenes 5 Radiomediets utfordringer ..............64 mediepolitikk ........................................ 35 5.1 Digital radio ..........................................64 3.2.2 Revisjon av TV-direktivet ..................... 35 5.1.1 Innledning..............................................64 3.3 Andre EØS-tiltak................................... 38 5.1.2 Argumenter for og imot 3.3.1 EØS-avtalens regelverk for digitalisering av radiomediet................65 elektronisk kommunikasjon................ 38 5.1.3 Digital radio i Norge i dag....................67 5.1.4 Kort om situasjonen for 6.7.4 Situasjonen i andre land .......................96 digital radio i andre land ...................... 68 6.7.5 Departementets vurdering...................96 5.1.5 «Digitalradio i Norge» – rapport fra arbeidsgruppe................. 70 7 NRKs nye medietjenester ................99 5.1.6 Høring av rapporten ............................. 70 7.1 Innledning..............................................99 5.1.7 Departementets vurderinger............... 72 7.2 Gjeldende rett........................................99 5.2 Nye rammevilkår for lokalradio.......... 76 7.2.1 NRKs allmennkringkastnings­ 5.2.1 Status for lokalradio ............................ 76 oppdrag i vedtektene ............................99 5.2.2 Økonomisk utvikling............................ 77 7.2.2 EØS-statsstøttereglene .......................100 5.2.3 Sentrale mål for ny 7.3 Regulering av allmennkring­ konsesjonsperiode................................ 78 kasteres nye medietjenester 5.2.4 Ny konsesjonsordning i enkelte andre land.............................101 – Medietilsynets forslag....................... 79 7.3.1 Sverige..................................................101 5.2.5 Departementets vurdering .................. 81 7.3.2 Danmark ..............................................102 7.3.3 Finland..................................................102 6 NRK – organisering, 7.3.4 Island ....................................................102 finansiering mv. ................................. 82 7.3.5 Storbritannia ........................................102 6.1 Historikk om NRKs selskapsform ..... 82 7.4 NRKs allmennkringkastingsfor­ 6.2 Styringsinstrumenter i dag.................. 82 pliktelser og nye medietjenester .......103 6.2.1 Lovgivning............................................. 82 7.4.1 Innledning............................................103 6.2.2 Forskrifter til kringkastingsloven....... 83 7.4.2 Dagens NRK-tilbud på 6.2.3 NRKs vedtekter .................................... 83 nye plattformer ....................................103 6.2.4 Generalforsamlingsvedtak................... 83 7.4.3 EØS-regelverkets krav 6.2.5 Stortingets rolle ................................... 83 til presis definisjon 6.2.6 Departementets vurdering .................. 84 av allmennkringkastingsoppdraget...104 6.3 Finansiering av NRK ............................ 84 7.4.4 Departementets vurdering.................105 6.3.1 NRKs ulike finansieringskilder........... 84 7.5 Gratisprinsippet på nye 6.3.2 Departementets vurdering .................. 86 medieplattformer mv. .........................106 6.4 NRKs eierandeler i eller samarbeid 7.5.1 Bakgrunn .............................................106 med andre medieaktører ..................... 87 7.5.2 Departementets vurdering ................107 6.4.1 Gjeldende rett ....................................... 87 7.6 NRKs nettsider ....................................109 6.4.2 Noen aktuelle saker ............................. 88 7.6.1 Bakgrunn .............................................109 6.4.3 Departementets vurdering .................. 89 7.6.2 Departementets vurdering.................109 6.5 Sponsing ................................................ 90 7.7 Forhåndsgodkjenning 6.5.1 Bakgrunn............................................... 90 av NRKs nye medietjenester..............111 6.5.2 Gjeldende rett ...................................... 90 7.7.1 EØS-regelverket ..................................111 6.5.3 Økonomisk betydning 7.7.2 Departementets vurdering.................111 av sponsing i NRK ................................ 91 7.7.3 Andre beslutninger som krever 6.5.4 Status i andre land ................................ 91 generalforsamlingens samtykke........113 6.5.5 Departementets vurderinger............... 93 7.8 NRKs skolesatsing .............................113 6.6 NRKs salg av produkter (spin-off) ...... 93 7.8.1 Bakgrunn .............................................113 6.6.1 Innledning
Recommended publications
  • Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
    07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet
    [Show full text]
  • Joukkoviestimet 2013
    Kulttuuri ja viestintä 2014 Kultur och media Culture and the media Kulttuuri ja viestintä 2014 Kulttuuri Joukkoviestimet – Finnish Mass Media on artikkeleihin ja tilastoaineistoon perustuva monipuolinen katsaus Suomen joukkoviestinnän tilaan. Julkaisussa tarkastellaan joukko- viestimiä seuraavina kokonaisuuksina: joukkoviestinnän talous ja kulutus, sanomalehdet, aikakauslehdet, radio, televisio ja verkkomedia. Julkaisussa on myös kansainväli- siä vertailutietoja sisältävä luku. Jokaisesta joukkoviestin- nän sektorista on lisäksi tilastokatsausten yhteydessä tiiviit johdantoartikkelit. Joukkoviestimet 2013 Joukkoviestimet 2013 Finnish Mass Media ISSN 2242−6477 (pdf) ISBN 978−952−244−499−8 (pdf) ISSN 1455−9447 (print) ISBN 978−952−244−500−1 (print) Tuotenumero 3090 (print) 9 789522 445001 Tietopalvelu ja viestintä Kommunikation och informationstjänst Communication and Information Services Tilastokeskus Statistikcentralen Statistics Finland puh. 029 551 2220 tfn 029 551 2220 tel. +358 29 551 2220 www.tilastokeskus.fi www.stat.fi www.stat.fi Julkaisutilaukset: Beställning av publikationer: Publication orders: Edita Publishing Oy Edita Publishing Oy Edita Publishing Oy puh. 020 450 05 tfn 020 450 05 tel. +358 20 450 05 [email protected] www.editapublishing.fi www.editapublishing.fi www.editapublishing.fi Untitled-1 1 12.6.2014 13:07:39 Kulttuuri ja viestintä 2014 Kultur och media Culture and the media Joukkoviestimet 2013 Finnish Mass Media Helsinki – Helsingfors 2014 Tiedustelut – Förfrågningar – Inquiries: Tuomo Sauri Puh. 029 551 3449 Tel. +358 29 551 3449 [email protected] Kansikuva – Pärmbild – Cover photograph: Ilkka Kärkkäinen Kannen suunnittelu – Pärmplanering – Cover design: Irene Koumolou Taitto – Ombrytning – Layout: Eeva-Liisa Repo © 2014 Tilastokeskus – Statistikcentralen – Statistics Finland ISSN 2242−6477 (pdf) ISBN 978−952−244−499−8 (pdf) ISSN 1455−9447 (print) ISBN 978−952−244−500−1 (print) Taulukoissa käytetyt symbolit Key to symbols used in Tables Ei mitään ilmoitettavaa No information.......
    [Show full text]
  • The World on Television Market-Driven, Public Service News
    10.1515/nor-2017-0128 Nordicom Review 31 (2010) 2, pp. 31-45 The World on Television Market-driven, Public Service News Øyvind Ihlen, Sigurd Allern, Kjersti Thorbjørnsrud, & Ragnar Waldahl Abstract How does television cover foreign news? What is covered and how? The present article reports on a comparative study of a license-financed public broadcaster and an advertising- financed channel in Norway – the NRK and TV2, respectively. Both channels give priority to international news. While the NRK devotes more time to foreign news (both in absolute and relative numbers) than TV2 does, other aspects of the coverage are strikingly similar: The news is event oriented, there is heavy use of eyewitness footage, and certain regions are hardly visible. At least three explanations can be used to understand these findings: the technological platform (what footage is available, etc.) and the existence of a common news culture that is based on ratings and similar views on what is considered “good television”. A third factor is that both channels still have public service obligations. Keywords: foreign news, television news, public service Introduction The media direct attention toward events and occurrences in the world, and help to shape our thinking as well as our understanding of these events. The potentially greatest influ- ence can be expected to occur with regard to matters of which we have little or no direct experience. Foreign news is a prime example of an area where most of us are reliant on what the media report. Studies of foreign news have a long tradition (i.e., Galtung & Ruge 1965) and there is a vast body of literature focusing on the criteria for what becomes news (e.g., Harcup & O’Neill 2001; Hjarvard 1995, 1999; Shoemaker & Cohen 2006).
    [Show full text]
  • The Public Service Broadcasting Culture
    The Series Published by the European Audiovisual Observatory What can you IRIS Special is a series of publications from the European Audiovisual Observatory that provides you comprehensive factual information coupled with in-depth analysis. The expect from themes chosen for IRIS Special are all topical issues in media law, which we explore for IRIS Special in you from a legal perspective. IRIS Special’s approach to its content is tri-dimensional, with overlap in some cases, depending on the theme. terms of content? It offers: 1. a detailed survey of relevant national legislation to facilitate comparison of the legal position in different countries, for example IRIS Special: Broadcasters’ Obligations to Invest in Cinematographic Production describes the rules applied by 34 European states; 2. identifi cation and analysis of highly relevant issues, covering legal developments and trends as well as suggested solutions: for example IRIS Special, Audiovisual Media Services without Frontiers – Implementing the Rules offers a forward-looking analysis that will continue to be relevant long after the adoption of the EC Directive; 3. an outline of the European or international legal context infl uencing the national legislation, for example IRIS Special: To Have or Not to Have – Must-carry Rules explains the European model and compares it with the American approach. What is the source Every edition of IRIS Special is produced by the European Audiovisual Observatory’s legal information department in cooperation with its partner organisations and an extensive The Public of the IRIS Special network of experts in media law. The themes are either discussed at invitation-only expertise? workshops or tackled by selected guest authors.
    [Show full text]
  • Tavoitteena Koko Kansan Elokuvakerho Julkisen Palvelun Elokuvapolitiikka Yle Teema -Kanavalla 2001–2013
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Helsingin yliopiston digitaalinen arkisto Tavoitteena koko kansan elokuvakerho Julkisen palvelun elokuvapolitiikka Yle Teema -kanavalla 2001–2013 Maria Vera Kristina Pirkkalainen Helsingin yliopisto Valtiotieteellinen tiedekunta Poliittinen historia Pro gradu -tutkielma Joulukuu 2014 Tiedekunta/Osasto – Fakultet/Sektion – Faculty Laitos – Institution – Department Valtiotieteellinen tiedekunta Politiikan ja talouden tutkimuksen laitos Tekijä – Författare – Author Maria Vera Kristina Pirkkalainen Työn nimi – Arbetets titel – Title Tavoitteena koko kansan elokuvakerho. Julkisen palvelun elokuvapolitiikka Yle Teema -kanavalla 2001–2013 Oppiaine – Läroämne – Subject Poliittinen historia Työn laji – Arbetets art – Level Aika – Datum – Month and year Sivumäärä – Sidoantal – Number of pages Pro gradu Joulukuu 2014 111 Tiivistelmä – Referat – Abstract Tämä pro gradu -tutkielma tarkastelee, miten Yleisradion ohjelmapolitiikka on kehittynyt historiallisesta lähtökohdastaan digitalisoitumisen myötä 2000-luvulla. Tutkimus selvittää, millä tavalla Yleisradion televisiotoiminta vastasi tarjonnan lisääntymiseen ja pirstoutumiseen runsauden aikakaudella, ja millaisia uudistuksia muuttunut tarjonta tarkoitti julkisen palvelun tavoitteissa ja ohjelmistoissa. Tarkemmin tutkittavaksi tapauskohteeksi on valittu Yle Teema -kulttuurikanavalla vuosina 2001– 2013 esitetyt pitkät fiktioelokuvat. Television elokuvapolitiikan lisäksi Yle Teema on paljolti aikaisemmin tutkimatonta
    [Show full text]
  • Die Öffentlich-Rechtliche Rundfunkkultur IRIS Spezial in Europa, Erweitert Aber Den Geografi Schen Horizont, Falls Ein Gewähltes Thema Rundfunkkultur Dies Nahe Legt
    Die Serie Herausgegeben von der Europäischen Audiovisuellen Was können Sie IRIS Spezial ist die Publikationsreihe der Europäischen Audiovisuellen Informationsstelle mit umfassenden Fakten und vertiefenden Analysen. Sie konzentriert sich auf aktuelle Informationsstelle inhaltlich von Themen des Medienrechts und bereitet diese aus juristischem Blickwinkel für Sie auf. IRIS Spezial IRIS Spezial bietet Ihnen drei inhaltliche Dimensionen, die – je nach gewähltem Thema – auch miteinander verbunden sein können: erwarten? 1. Die präzise Darlegung nationaler gesetzlicher Grundlagen zur Vergleichung des in verschiedenen Ländern geltenden Rechts. So untersucht die IRIS Spezial „Pfl ichten der Rundfunkveranstalter zur Investition in die Produktion von Kinofi lmen“ die Situation in 34 europäischen Ländern. 2. Das Aufzeigen und die Analyse aktueller Problemstellungen, einschließlich juristischer Entwicklungen und Trends sowie erster Lösungsansätze. Die IRIS Spezial „Audiovisuelle Mediendienste ohne Grenzen“ ist in die Zukunft gerichtet und behält ihre Aktualität weit über die Annahme der EG-Richtlinie hinaus. 3. Die Beschreibung des europäischen oder auch internationalen Rechtsrahmens, der das nationale Recht prägt. Die IRIS Spezial „Haben oder nicht haben - Must-Carry-Regeln“ erklärt das europäische Modell und stellt es dem amerikanischen Ansatz gegenüber. Woher kommt die Jede Ausgabe der Reihe IRIS Spezial wird von unserer Abteilung für Juristische Informationen in Zusammenarbeit mit Partnerorganisationen sowie einem breiten Netzwerk von Medienrechts-
    [Show full text]
  • Rikstv Test Specification
    RiksTV Test Specification for Integrated Receiver Decoders - 2 - RiksTV Test specification ver. 2.0 1 Document History......................................................................................................................................... 4 2 References.................................................................................................................................................... 4 3 Signing of test report ................................................................................................................................... 5 3.1 Test item ................................................................................................................................................ 6 4 Test Specification for RiksTV tests .............................................................................................................. 7 4.1 Task 4: IRD interfaces and hardware requirements .............................................................................. 7 Task 4:1 Terrestrial tuner and demodulator – NorDig requirements ........................................................ 7 Task 4:2 Extended frequency range and 7/8MHz raster .......................................................................... 7 Task 4:3 Support for 7 and 8MHz signal Bandwidth .............................................................................. 8 Task 4:4 RF output power source (5V 50mA) ........................................................................................ 8 Task 4:5 HDMI output..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Den Store TV-Krigen
    Trine Syvertsen Den store TV-krigen Norsk allmennfjernsyn 1988-96 Uten navn-1 1 19.02.04, 15:17 Copyright © 1997 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. opplag 2004 Printed in Poland OzGraf SA ISBN 82-7674-275-0 Omslagsdesign, layout og side- ombrekking er utført ved forlaget. Henvendelser om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Postboks 6050 Postterminalen 5892 BERGEN Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesse- organ for rettighetshavere til åndsverk. Kolofn 2 25.02.04, 11:22 Forord Denne boka handler om endringene i norsk allmennfjernsyn fra slutten av 1980-tallet og fram til 1996. Mange har bidratt til at boka er blitt en realitet. Den største takken går til de medarbeiderne i NRK og TV2 som har latt seg intervjue i forbindelse med prosjektet. Takk for vennlig og tålmodig behandling og takk for at dere tok dere tid til å dele erfaringer og innsikter med meg. Jeg kan bare håpe at boka yter disse erfaringene og innsiktene rettferdighet. En spesiell takk går til dem som har gitt meg praktisk hjelp i de to kanalene. Dette gjelder særlig Thomas Barth og Birgit Eie i NRKs forskningsavdeling, og Harald Strømme og Arve Løberg i TV2. En stor takk går også til de mange andre som i løpet av prosjektperioden har opplyst meg om ulike sider ved norsk fjernsynsbransje. Dette gjelder øvrige medarbeidere i NRK, TV2 og andre kanaler, representanter for medie- forvaltningen og frittstående produksjonsselskap, dagspressejournalister og mediekritikere, og, ikke minst, venner, kolleger og familiemedlemmer.
    [Show full text]
  • NRK – Fra Monopolist Til Markedsaktør
    NRK – fra monopolist til markedsaktør En analyse av hvordan endringer i omgivelsene har påvirket NRK i perioden fra 1980 til 2000 STV-3092 Jonas Stein Eilertsen Masteroppgave i statsvitenskap Universitetet i Tromsø Institutt for Statsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Våren 2010 Innholdsfortegnelse FORORD ......................................................................................................................... 4 KAPITTEL 1 – INTRODUKSJON.................................................................................... 5 1.1 Innledning og tema .................................................................................................................................................5 1.2 Bakgrunn.................................................................................................................................................................5 1.3 Problemstilling og forskningsspørsmål.................................................................................................................5 1.3.1 Forskningsspørsmål ..........................................................................................................................................5 1.3.2 Bakgrunn for valg av oppgave..........................................................................................................................6 1.4 Metodevalg..............................................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • One Way of Maintaining a Coherent Heteronormative Image of the National Television Audience Is to Picture the Gay Fandom As a Se
    Closeting Eurovision. Heteronormativity in the Finnish national television SQS 02/07 Mari Pajala 25 Queer culture has become more and more visible in the 1 Eurovision Song Contest (ESC) during the past decade. QueerScope Openly gay and transgendered performers, self-conscious- One way of maintaining a coherent Articles ly camp entries and the contest’s large gay male fan audi- heteronormative image of the national ence have all contributed to the development. This has also television audience is to picture the raised questions about the contest’s significance for sexual gay fandom as a separate group, a politics in Europe. Robert Deam Tobin has discussed the nation of its own. ESC as an arena where European cultural citizenship and belonging can be claimed. As Tobin points out, the chance to manifest European belonging through the ESC has been most valuable for marginalised groups: countries at the seen as a part of a European identity. (Ibid., 31–33.) Moreo- margins of Europe as well as sexual and ethnic minorities. ver, Tobin argues that the ESC deconstructs essentialist He suggests that in its present form the contest “offers a identity claims and challenges conventional standards of model of European citizenship that is particularly ame- cultural belonging through its reliance on camp aesthetics. nable to needs that are present in queer populations and The ambiguity of camp “allows performers and fans alike communities” (Tobin 2007, 25). simultaneously to claim and disavow regional, national, and continental identities”, making it possible “to maintain Europeanness may be particularly attractive to queer a sense of cultural identity while critiquing essentialism” people because political institutions such as the European (ibid., 34).
    [Show full text]
  • Digitaliseringen Av Fjernsyn Og Allmennkringkastingens Skjebne
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Digitaliseringen av fjernsyn og allmennkringkastingens skjebne av Hallvard Moe Publikasjon nr. 54 Institutt for medievitenskap Universitetet i Bergen 1 Digitaliseringen av fjernsyn og allmennkringkastingens skjebne © Hallvard Moe Publikasjon nr. 54 2003 ISSN: 1502-2382 ISBN: 82-8033-019-4 Institutt for medievitenskap Universitetet i Bergen Fosswinckelsgate 6 5007 BERGEN Tlf. 55 58 91 00 Fax 55 58 91 49 Nettadresse: http://media.uib.no 2 Forord Denne rapporten ble opprinnelig skrevet som en hovedoppgave ved Institutt for medievitenskap, våren 2002. Formålet med oppgaven var å beskrive og analysere prosesser rundt digitaliseringen av fjernsynet, med særlig vekt på allmennkringkastingens muligheter og begrensninger. Prosessene som behandles var langt fra avsluttet da jeg satte punktum for oppgaven. Det er de heller ikke ett år senere. Selv om mye har forandret seg både for markedsaktører og brukere, gjenstår en avklaring på flere sentrale punkt. Ikke minst gjelder det for den lisensfinansierte allmennkringkasteren NRK. Myndighetenes lenge annonserte avgrensning av allmennkringkasteroppdraget lar fortsatt vente på seg. Det samme gjelder en eventuell tildeling av konsesjon for utbygging av digitalt bakkebasert nett. Heller ikke kommersielle tilbydere har hittil fått de økonomiske gevinstene mange spådde. Og vår bruk av digitale tjenester har enda ikke snudd opp ned på fjernsynsbruken. Det siste årets hendelser setter likevel sitt preg på lesningen av teksten. Gjennomgangen av enkelte deler av den offentlige debatten rundt problemstillingene kan fremstå som noe ufullstendig i dag. På samme måte hadde drøftingen av brukernes reaksjoner på nye digitale tjenester vært tjent med en oppdatering i lys av det siste årets utvikling.
    [Show full text]
  • Nyhetsbrev Uke 39
    Nyhetsbrev TV uke 39 Nyhetsbrev uke 39 Tallene i dette nyhetsbrevet er for befolkningen 12 år og eldre (12+) samt personer 15-49 år. Begge disse målgruppene rapporteres i nasjonalt univers. Dersom du ønsker nærmere informasjon, kontakt: Mihai Dumitrescu. TV-seing i uke 39 Personer over 12 år så i gjennomsnitt 158 minutter på TV per dag i uke 39 og målgruppen 15-49 år så på TV i 126 minutter. Begge målgruppene hadde en nedgang i TV-seingen i forhold til foregående uke på henholdsvis 8 minutter og 6 minutter. NRK1 var største kanal i uke 39 med 24,8 % av den totale seertiden blant personer over 12 år i nasjonalt univers. Deretter følger TV2 med 22,5 % TVNORGE: 9,1 % TV3: 4,3 % Discovery: 1,1 %. Markedsandel% angir hvor stor del av den totale TV-seing hver enkelt kanal representerer. Kilde: TNS Gallup TV-undersøkelsen Nyhetsbrev TV uke 39 Kilde: TNS Gallup TV-undersøkelsen Nyhetsbrev TV uke 39 Utviklingen for kanalene i uke 39 2015 Grafikken viser utviklingen de siste to uker sammenlignet med de siste 52 uker. De mest sette TV-programmene per kanal i uke 39 2015 NRK1 Dato Tittel Seere (000) Index Alle 12+ Personer 15-49 1 25.09.15 Nytt på nytt 943 63 2 26.09.15 Stjernekamp 704 66 3 21.09.15 Dagsrevyen 702 30 4 25.09.15 Skavlan 693 52 5 27.09.15 Søndagsrevyen 682 39 6 22.09.15 Dagsrevyen 670 33 7 24.09.15 Dagsrevyen 646 37 8 23.09.15 Dagsrevyen 645 34 9 25.09.15 Norge rundt 619 41 10 25.09.15 Dagsrevyen 605 34 Kilde: TNS Gallup TV-undersøkelsen Nyhetsbrev TV uke 39 TV2 Seere (000) Index Dato Tittel Alle 12+ Personer 15-49 1 21.09.15 Farmen
    [Show full text]