75119_stm030_kkd.qxp 08.05.2007 14:53 Side 1

Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra: 30 (2006–2007) nr. St.meld. Departementenes servicesenter Kopi- og distribusjonsservice www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefaks: 22 24 27 86

Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til: Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern 0314 OSLO E-post: [email protected] Telefon: 22 18 81 00 Telefaks: 22 18 81 01 St.meld. nr. 30 Grønt nummer: 800 80 960 (2006–2007) Publikasjonen finnes på internett: www.odin.dep.no Kringkasting i en digital framtid Omslagsillustrasjon: Scanpix/Corbis Kringkasting i en digital fremtid Trykk: GAN Grafisk AS – 5/2007 – opplag 2500 2002-2003 St.meld. nr. ? 2 Om innenlands bruk av naturgass mv. Innhold

1 Bakgrunn, innledning 3.3.2 Ehandelsdirektivet ...... 39 og sammendrag...... 7 3.3.3 Statsstøttereglene ...... 39 1.1 Bakgrunn ...... 7 3.3.4 EØS-avtalens konkurranseregler 1.2 Regjeringens overordnede mål rettet mot foretak ...... 39 for mediepolitikken ...... 8 3.3.5 EØS-avtalens regelverk 1.3 Sammendrag...... 8 om opphavsrett...... 40 3.4 Europarådets virksomhet...... 41 2 Endringsprosesser innen 3.4.1 Innledning...... 41 fjernsynssektoren ...... 12 3.4.2 Fjernsynskonvensjonen...... 41 2.1 Sentrale drivkrefter ...... 12 3.4.3 Sentrale rekommandasjoner...... 41 2.1.1 Innledning ...... 12 3.5 WIPO ...... 41 2.1.2 Teknologiske endringer ...... 12 3.6 Handelspolitikk og norsk 2.1.3 Regulatoriske endringer ...... 16 medieregulering...... 42 2.2 Endringer i publikums 3.7 UNESCO-konvensjonen mediehverdag ...... 17 om kulturelt mangfold ...... 42 2.2.1 Innledning ...... 17 2.2.2 Publikum får et større tilbud 4 Allmennkringkastingens rolle...... 45 av fjernsynskanaler...... 17 4.1 Allmennkringkastingsbegrepet ...... 45 2.2.3 Publikum får tilgang til audiovisuelt 4.2 Norske allmennkringkastere ...... 46 innhold via nye, internettbaserte 4.2.1 Innledning...... 46 nedlastingstjenester ...... 20 4.2.2 NRK ...... 46 2.2.4 Publikum får større mulighet til selv 4.2.3 TV 2 ...... 47 å velge tidspunkt for når man ønsker 4.2.4 Kanal 24 AS...... 47 å se et program ...... 23 4.2.5 P4 Radio Hele Norge ASA...... 48 2.2.5 Mobil-tv gir seerne mulighet til 4.2.6 Lokal-tv ...... 48 å se fjernsyn hvor som helst ...... 24 4.2.7 Andre kringkastere ...... 48 2.2.6 Publikum blir innholdsprodusenter ... 25 4.3 Allmennkringkasting i andre land...... 49 2.2.7 HDTV og flatskjermer gir en 4.3.1 Sverige...... 49 forbedret seeropplevelse ...... 26 4.3.2 Danmark ...... 50 2.2.8 Publikum betaler for 4.3.3 Finland...... 51 fjernsynstilbudet på nye måter...... 27 4.3.4 Storbritannia ...... 51 2.2.9 Fjernsynstilbudet blir 4.4 Behovet for en offentlig eid internasjonalisert (?) ...... 29 allmennkringkaster...... 52 2.2.10 Fjernsynsmarkedet blir mer 4.5 Kommersielle kringkastere komplekst for publikum...... 30 og allmennkringkasting...... 55 2.3 Kringkasternes respons 4.5.1 Innledning...... 55 på endringene ...... 31 4.5.2 Gjeldende rett...... 55 2.3.1 Horisontal integrasjon 4.5.3 Grunnlaget for å stille – dannelse av mediehus...... 31 konsesjonsvilkår i framtiden...... 56 2.3.2 Vertikal integrasjon ...... 32 4.5.4 Forskningsrapport om fjernsyns­ tilbudet i et uregulert marked...... 57 3 Internasjonale 4.5.5 Departementets vurderinger ...... 59 rammebetingelser...... 35 4.5.6 Finansiering av en 3.1 Innledning ...... 35 tilskuddsordning ...... 62 3.2 EØS-avtalen...... 35 3.2.1 Prinsipper for EØS-landenes 5 Radiomediets utfordringer ...... 64 mediepolitikk ...... 35 5.1 Digital radio ...... 64 3.2.2 Revisjon av TV-direktivet ...... 35 5.1.1 Innledning...... 64 3.3 Andre EØS-tiltak...... 38 5.1.2 Argumenter for og imot 3.3.1 EØS-avtalens regelverk for digitalisering av radiomediet...... 65 elektronisk kommunikasjon...... 38 5.1.3 Digital radio i Norge i dag...... 67 5.1.4 Kort om situasjonen for 6.7.4 Situasjonen i andre land ...... 96 digital radio i andre land ...... 68 6.7.5 Departementets vurdering...... 96 5.1.5 «Digitalradio i Norge» – rapport fra arbeidsgruppe...... 70 7 NRKs nye medietjenester ...... 99 5.1.6 Høring av rapporten ...... 70 7.1 Innledning...... 99 5.1.7 Departementets vurderinger...... 72 7.2 Gjeldende rett...... 99 5.2 Nye rammevilkår for lokalradio...... 76 7.2.1 NRKs allmennkringkastnings­ 5.2.1 Status for lokalradio ...... 76 oppdrag i vedtektene ...... 99 5.2.2 Økonomisk utvikling...... 77 7.2.2 EØS-statsstøttereglene ...... 100 5.2.3 Sentrale mål for ny 7.3 Regulering av allmennkring­ konsesjonsperiode...... 78 kasteres nye medietjenester 5.2.4 Ny konsesjonsordning i enkelte andre land...... 101 – Medietilsynets forslag...... 79 7.3.1 Sverige...... 101 5.2.5 Departementets vurdering ...... 81 7.3.2 Danmark ...... 102 7.3.3 Finland...... 102 6 NRK – organisering, 7.3.4 Island ...... 102 finansiering mv...... 82 7.3.5 Storbritannia ...... 102 6.1 Historikk om NRKs selskapsform ..... 82 7.4 NRKs allmennkringkastingsfor­ 6.2 Styringsinstrumenter i dag...... 82 pliktelser og nye medietjenester ...... 103 6.2.1 Lovgivning...... 82 7.4.1 Innledning...... 103 6.2.2 Forskrifter til kringkastingsloven...... 83 7.4.2 Dagens NRK-tilbud på 6.2.3 NRKs vedtekter ...... 83 nye plattformer ...... 103 6.2.4 Generalforsamlingsvedtak...... 83 7.4.3 EØS-regelverkets krav 6.2.5 Stortingets rolle ...... 83 til presis definisjon 6.2.6 Departementets vurdering ...... 84 av allmennkringkastingsoppdraget...104 6.3 Finansiering av NRK ...... 84 7.4.4 Departementets vurdering...... 105 6.3.1 NRKs ulike finansieringskilder...... 84 7.5 Gratisprinsippet på nye 6.3.2 Departementets vurdering ...... 86 medieplattformer mv...... 106 6.4 NRKs eierandeler i eller samarbeid 7.5.1 Bakgrunn ...... 106 med andre medieaktører ...... 87 7.5.2 Departementets vurdering ...... 107 6.4.1 Gjeldende rett ...... 87 7.6 NRKs nettsider ...... 109 6.4.2 Noen aktuelle saker ...... 88 7.6.1 Bakgrunn ...... 109 6.4.3 Departementets vurdering ...... 89 7.6.2 Departementets vurdering...... 109 6.5 Sponsing ...... 90 7.7 Forhåndsgodkjenning 6.5.1 Bakgrunn...... 90 av NRKs nye medietjenester...... 111 6.5.2 Gjeldende rett ...... 90 7.7.1 EØS-regelverket ...... 111 6.5.3 Økonomisk betydning 7.7.2 Departementets vurdering...... 111 av sponsing i NRK ...... 91 7.7.3 Andre beslutninger som krever 6.5.4 Status i andre land ...... 91 generalforsamlingens samtykke...... 113 6.5.5 Departementets vurderinger...... 93 7.8 NRKs skolesatsing ...... 113 6.6 NRKs salg av produkter (spin-off) ...... 93 7.8.1 Bakgrunn ...... 113 6.6.1 Innledning ...... 93 7.8.2 Situasjonen i andre land ...... 114 6.6.2 Gjeldende regelverk 7.8.3 Departementets vurdering...... 114 – spin-off-produkter ...... 94 7.9 Digitalisering av NRKs arkiver ...... 114 6.6.3 Sms-tjenester...... 94 7.9.1 Innledning...... 114 6.6.4 NRKs bruk av spin-off/sms ...... 94 7.9.2 Digitalisering 6.6.5 Departementets vurderinger...... 95 – teknologi og metadata ...... 115 6.7 Reklame på NRKs tekst-tv ...... 95 7.9.3 Digitalisering 6.7.1 Problemstilling...... 95 av radioprogrammer ...... 115 6.7.2 Gjeldende rett ...... 96 7.9.4 Digitaliseringen 6.7.3 Beskrivelse av den faktiske av fjernsynsarkivet ...... 115 situasjon og antatt utvikling 7.9.5 Departementets vurderinger ...... 116 av tekst-tv-tjenesten...... 96 8 Kringkastingsavgiften og den 10.3.6 Departementets vurdering...... 133 teknologiske utvikling ...... 117 10.4 Tilsyn med mediemangfold...... 134 8.1 Bakgrunn...... 117 10.4.1 Gjeldende rett ...... 134 8.2 Gjeldende rett ...... 117 10.4.2 Særlig om regulering 8.3 Situasjonen i enkelte andre land ...... 117 av vertikal integrasjon 8.4 Modeller for framtidig finansiering og elektroniske medier...... 134 av NRK...... 118 10.4.3 Utviklingstrekk...... 134 8.4.1 Innledning ...... 118 10.4.4 Departementets vurdering...... 135 8.4.2 Alternativ 1: Finansiering over statsbudsjettet...... 119 11 Andre tema ...... 136 8.4.3 Alternativ 2: 11.1 Viktige begivenheter ...... 136 Avgift knyttet til apparat...... 119 11.1.1 Innledning og bakgrunn...... 136 8.4.4 Alternativ 3: 11.1.2 Listeføring av viktige begivenheter Øremerket avgift knyttet til jf. TV-direktivet artikkel 3a...... 136 husstand eller enkeltperson ...... 120 11.1.3 Praksis i andre land...... 136 8.5 Departementets vurdering ...... 121 11.1.4 Departementets vurderinger ...... 137 11.2 Ikke-kommersiell kringkasting 9 Allmennkringkastingsplakat i det digitale bakkenettet ...... 139 for NRK ...... 122 11.2.1 Bakgrunnen for tilrettelegging for 9.1 Innledning ...... 122 ikke-kommersiell kringkasting...... 139 9.2 Behov for en 11.2.2 Eksempler på ikke-kommersiell allmennkringkastingsplakat kringkasting i andre land ...... 140 for NRK...... 122 11.2.3 Departementets vurderinger ...... 140 9.3 Nærmere om NRKs 11.3 Lokal-tv ...... 141 kulturpolitiske forpliktelser...... 122 11.3.1 Lokal-tv-bransjen i Norge i dag...... 141 9.4 Allmennkringkastingsplakat 11.3.2 Regulering av lokalfjernsyn i dag ...... 142 for NRK...... 125 11.3.3 Lokal-tv i det digitale bakkenettet .....142 11.3.4 Departementets vurdering...... 143 10 Tilsyn på mediefeltet ...... 126 10.1 Medietilsynets relasjon til 12 Økonomiske og administrative Kultur- og kirkedepartementet ...... 126 konsekvenser ...... 144 10.1.1 Innledning ...... 126 Vedlegg 10.1.2 Situasjonen i dag...... 126 10.1.3 Uavhengighet – hensyn ...... 127 1 Ulike distribusjonsteknologier 10.1.4 Alternativer...... 128 for digital radio ...... 147 10.1.5 Departementets vurderinger...... 129 2 Hans Jarle Kind og 10.2 Tilsyn med NRK Guttorm Schjelderup: allmennkringkastingsoppdrag ...... 130 Mediemarked og mediepolitikk ...... 150 10.2.1 Medietilsynets tilsyn med NRKs 3 Vedtekter for NRK AS ...... 152 oppfyllelse av allmennkringkastings­ 4 Konsesjonsvilkår for TV 2 AS oppdraget ...... 130 i perioden 1. januar 2003 til 10.2.2 EØS-reglenes krav om 31. desember 2009 ...... 155 uavhengig tilsyn...... 131 5 Konsesjonsvilkår for Kanal4 AS 10.2.3 Departementets opplegg ...... 131 i perioden 1. januar 2004 til 10.3 Kontroll med kryssubsidiering ...... 131 31. desember 2013 ...... 159 10.3.1 Innledning ...... 131 6 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele 10.3.2 Gjeldende rett ...... 132 Norge ASA i perioden 1. januar 2004 10.3.3 Regnskapsmessig skille...... 132 til 31. desember 2013 ...... 163 10.3.4 Beregning av 7 Forkortelser, ord og uttrykk ...... 166 kringkastingsavgiften...... 132 10.3.5 Kontroll med finansielle relasjoner mellom NRKs morselskap og datterselskap...... 133

St.meld. nr. 30 (2006–2007)

Kringkasting i en digital fremtid

Tilråding fra Kultur- og kirkedepartementet av 11. mai 2007, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

1 Bakgrunn, innledning og sammendrag

1.1 Bakgrunn De tradisjonelle kringkastingsmediene er nå i ferd med å endre seg betraktelig. Etableringen av Et mangfold av uavhengige og frie medier er en det digitale bakkenettet for fjernsyn i 2007–2008, forutsetning for den demokratiske styringsform og den påfølgende avvikling av de analoge sendin­ og for utviklingen av et levende folkestyre. I gene, vil medføre at samtlige husstander vil måtte mange år har kringkastingsmediet, både radio og gå over på en digital fjernsynsplattform. Overgan­ fjernsyn, spilt en nøkkelrolle for meningsdannel­ gen fra analog til digital teknologi vil gi publikum sesprosessene i samfunnet. et stadig større tilbud av kanaler. Samtidig utfor­ Kringkastingsmediets samfunnsmessige bety­ dres kringkastingsmediene av helt nye aktører. dning er også årsaken til at de fleste land har sær­ Innholdstilbud på Internett tar stadig mer av lover som regulerer sektoren. Den norske kring­ publikums oppmerksomhet. kastingsloven regulerer bl.a. hvor mye reklame Publikums oppmerksomhet spres på mange de kommersielle kringkasterne kan ha, samt at medier. Det snakkes ofte om «fragmenteringen» kommersielle uttrykk skal være tydelig skilt fra av mediekonsumet. Disse endringene gjør det de redaksjonelle produktene. De kommersielle påkrevd å gå gjennom politikken på feltet på nytt. allmennkringkasterne TV 2 AS, Kanal 24 AS og P4 Det er ikke gitt at gårsdagens løsninger passer for Radio Hele Norge ASA har fått tilgang til knappe morgendagens mediemarkeder. frekvensressurser mot at de forplikter seg til å I denne meldingen vil departementet gi en tilby allmennkringkastingsprogrammer. Disse bred framstilling av hvordan medielandskapet supplerer og utfyller det omfattende allmenn­ forandres og hvilke konsekvenser dette vil kringkastingstilbudet fra Norsk rikskringkasting. kunne få for den enkeltes mediehverdag. Mel­ Siden NRKs kringkastingsmonopol ble opphe­ dingens overordnede tema er hvordan allmenn­ vet på 1980-tallet har det vært bred politisk opp­ kringkastingspolitikken bør tilpasses det nye slutning om hovedtrekkene i politikken på kring­ mediebildet. For å kunne gjøre seg opp en opp­ kastingsfeltet. De fleste opplever at det samlede fatning av dette, er det blant annet nødvendig å norske allmennkringkastingstilbudet er preget av gjøre en vurdering av hvilket medietilbud marke­ saklighet, kritisk journalistikk og bredde og kvali­ det selv vil kunne forventes å frambringe i de tet. nærmeste årene, samt i hvilken grad kommersi­ 8 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid elle kringkastere vil kunne bidra til allmenn­ som ivaretar behovene til alle grupper i vårt sam­ kringkastingstilbudet. funn. Norskprodusert innhold som reflekterer I meldingen vil departementet også fokusere norsk språk, kultur, identitet og norske samfunns­ på hvilken rolle NRK bør fylle som en offentlig forhold er viktig i denne sammenhengen. Norge eid, ikke-kommersiell kringkaster. NRK er lan­ er blitt et flerkulturelt samfunn. Det er derfor vik­ dets viktigste kulturinstitusjon og spiller en helt tig at også minoritetenes behov blir ivaretatt av sentral rolle som tilbyder av allmennkringkasting. mediene. Funksjonshemmedes behov skal også Målet bør være at NRK skal kunne opprettholde ivaretas. Det er i tillegg fortsatt en sentral opp­ og videreutvikle denne posisjonen. Departemen­ gave å beskytte barn og unge mot skadelig medie­ tet kommer også nærmere inn på enkelte andre innhold og gi dem et attraktivt norskspråklig til- sentrale mediepolitiske tema; bl.a. digital radio, bud. revisjonen av EØS-avtalens TV-direktiv, en åpen Regjeringen vil legge til rette for et mangfold i kanal i det digitale bakkenettet for fjernsyn, lokal­ medieeierskap og tilstrekkelige økonomiske ram­ tv og lokalradio. mebetingelser, og sørge for at et velfungerende medieetisk system er på plass. Arbeidet med digi­ talisering på medieområdet, og da særlig fjern­ 1.2 Regjeringens overordnede mål for synssektoren, har hatt prioritet i de senere år. mediepolitikken Teknologiskiftet innen kringkasting vil også i de nærmeste årene spille en framtredende rolle for I Soria Moria-erklæringen framhever regjerings­ politikkutformingen på feltet. partiene følgende overordnede mediepolitiske Regjeringen har gjennom Kulturløftet lagt opp målsettinger: til en markant prioritering av kulturfeltet. Innen – sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et 2014 skal minst 1 pst. av statsbudsjettet gå til kul­ levende demokrati. turformål. Mediepolitikken er en viktig del av kul­ – motarbeide ensretting, og stimulere til mang­ turpolitikken. Denne meldingen utgjør derfor en fold, kvalitet og norsk eierskap. del av Regjeringens samlede satsning på kulturpo­ – opprettholde allmennkringkastere i radio og litikken og på å synliggjøre dette feltets betydning fjernsyn med klare programforpliktelser over- for folks hverdag. for brede og smale grupper. Regjeringen er også opptatt av at allmenn­ – beholde NRK som lisensfinansiert, reklamefri kringkastingstilbudet bør nå ut til hele landet. allmennkringkaster og videreføre NRKs rolle Dette gjelder særlig for NRKs tilbud, som skal dis­ som formidler av kultur, språk og nasjonal tribueres bredt til hele befolkningen. Det er også identitet. NRKs distriktskontorer skal gis gode viktig at NRKs redaksjonelle produkt reflekterer utviklingsmuligheter. det geografiske mangfoldet i landet. Dette forut­ setter at NRK opprettholder og videreutvikler Pressefrihet og godt fungerende medier er en sine regionkontorer. avgjørende forutsetning for ytringsfrihet, rettssik­ Det er videre viktig at alle grupper av befolk­ kerhet og et levende demokrati. Statens oppgave ningen inkluderes. Digitale medier må utformes er å legge til rette for en velfungerende offentlig på en måte som imøtekommer de behov ulike dialog. Dette er grunnlovsfestet ved innføringen grupper av funksjonshemmede har. Kringkas­ av det såkalte infrastrukturkravet i ytringsfrihets­ terne må aktivt ta i bruk ny teknologi for å gi hør­ bestemmelsen i Grunnloven i 2004, jf. § 100, 6. selshemmede og andre grupper med funksjons­ ledd: hemminger mulighet til på en fullverdig måte å ta del i mediesamfunnet. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. 1.3 Sammendrag Mediene har et klart ansvar for selv å ivareta sin demokratiske funksjon. Dette gjelder spesielt i I kapittel 2 gir departementet en omfattende rede­ redaksjonelle spørsmål, der staten av prinsipielle gjørelse for de endringsprosesser som er i gang grunner ikke skal gripe inn. på fjernsynssektoren og hvordan dette virker inn Regjeringen vil stimulere til mangfold og kvali­ på den enkeltes medietilbud. Utviklingen vil gi tet i norske medier. Dette er nødvendig for at publikum et stadig økende antall fjernsynskana­ mediene skal kunne tilby troverdig informasjon ler, og seerne vil få tilgang til fjernsyn via nye tek­ 2006–2007 St.meld. nr. 30 9 Kringkasting i en digital fremtid nologiske plattformer, eksempelvis Internett. eventuelt komme tilbake til Stortinget i budsjett­ Stikkordene er teknologiske endringer som først sammenheng. og fremst skjer på grunnlag av digitaliseringen av Kapittel 5 drøfter radiomediets utfordringer. mediet. For det første drøftes utviklingen og digitaliserin­ I kapittel 3 gjør departementet kort rede for de gen av radiomediet i Norge. Det har lenge vært internasjonale rammebetingelser som gjelder på bred politisk enighet om at aktørene må styre kringkastingsområdet. Det mest sentrale avtale­ denne utviklingen. Departementet konkluderer verket er EØS-avtalen. TV-direktivet gir et sett av med at det fortsatt bør være aktørene som må ta felles minimumsregulering for fjernsyn i hele stilling til valg av teknologi i det digitale radiomar­ EØS-området. Departementet redegjør for det kedet. Aktørene har tatt opp spørsmålet om det pågående arbeidet med å revidere TV-direktivet; bør fastsettes en dato for når det analoge bakke­ bl.a. vil direktivet utvides til å gjelde alle audiovi­ nettet for radio skal avvikles. Departementets suelle medietjenester uavhengig av distribusjons­ konklusjon er at det ikke kan fastsettes en slik plattform. Annet sentralt EØS-regelverk er EØS­ dato før minst halvparten av landets husholdnin­ avtalens statsstøtteregler, konkurransereglene ger har skaffet seg digital radiomottaker. Departe­ rettet mot foretak, ekom- og ehandelsdirektivet mentet legger i tillegg til grunn at dagens FM-sen­ og EØS-avtalens regelverk om opphavsrett. Kapit­ dinger ikke kan avvikles før hele befolkningen har let inneholder videre en omtale av Europarådets tilgang til et digitalt radiotilbud og dette tilbudet virksomhet, FNs organisasjon for immaterialrett gir befolkningen en digital merverdi. Videre (WIPO), GATS-forhandlingene samt UNESCOs behandles spørsmål vedrørende lokalradioenes konvensjon om kulturelt mangfold. rammevilkår, der det bl.a. gjøres rede for Medie­ Kapittel 4 inneholder en omtale av allmenn­ tilsynets forslag til ny konsesjonsordning for den kringkastingen i Norge og i andre land det er rele­ kommende konsesjonsperioden. Departementet vant å sammenlikne med. Departementets utgangs­ går ikke videre med forlag om å innføre lovhjem­ punkt er at allmennkringkastingen tradisjonelt mel for å kreve vederlag for reklamefinansiert har stått svært sterkt i Norge under skiftende lokalradio. regjeringer. Departementet har fått gjennomført Kapitlene 6–9 gjelder Norsk rikskringkasting. en forskningsrapport som belyser i hvilken grad I kapittel 6 gjennomgås prinsippene for statens et uregulert fjernsynsmarked med et stort antall styring og finansiering av NRK. Når det gjelder kanaler vil være i stand til å frambringe et tradisjo­ styringen av NRK, mener departementet at nelt, kvalitativt godt allmennkringkastingstilbud. dagens ordning med en kombinasjon av regelsty­ Konklusjonen i rapporten er at det vil markedet ring og eierstyring gjennom vedtak i generalfor­ ikke gjøre. Departementets oppfatning er derfor samlingen er adekvat og at disse ikke bør endres. at det fortsatt vil være behov for offentlige tiltak Departementet gjennomgår videre NRKs adgang for å sikre allmennkringkastingen i Norge. NRK til å ha tilleggsfinansiering gjennom kommersielle opprettholdes som statlig eid, lisensfinansiert all­ tjenester. Konklusjonen er at NRK gjennom dat­ mennkringkaster. Det legges samtidig til grunn at terselskaper fortsatt skal ha adgang til å ha inn­ NRK ikke bør være det eneste selskapet som til­ tekter fra kommersiell virksomhet. Departemen­ byr allmennkringkasting i Norge. Fram til 2010 er tet legger videre til grunn at NRK bør ha adgang TV 2 forpliktet til å sende kommersiell allmenn­ til å delta i, eller samarbeide med, selskaper som kringkasting. Departementet vil vurdere å tilby driver annen virksomhet enn allmennkringkas­ kommersielle kringkastere en formidlingsrett i ting. Slike saker forutsettes forelagt generalfor­ det digitale bakkenettet for fjernsyn fra og med samlingen, bl.a. for å få vurdert om slikt samar­ 2010 under forutsetning av at de påtar seg forplik­ beid kan medføre interessekonflikter mellom telser som allmennkringkastere. Avslutningsvis i NRKs allmennkringkastingsoppdrag og kommer­ kapitlet konkluderer departementet med at eksis­ siell aktivitet. Kapittel 6 drøfter videre NRKs terende tilskuddsordninger for audiovisuell pro­ adgang til sponsorpresentasjon. Departementet duksjon bør vurderes utvidet, slik at de kan foreslår ingen endringer på dette punktet, noe omfatte fjernsynsproduksjoner som markedet som innebærer at NRK fortsatt kan identifisere alene ikke kan framskaffe. En slik utvidelse vur­ sponsorer gjennom ikke-bevegelige plakater. deres finansiert gjennom en egen avgift på omset­ Departementet foreslår heller ikke nye regler i ning av betalingsfjernsyn. Departementet vil kringkastingsregelverket for NRKs salg av spin- utrede en slik finansieringsform nærmere og off-produkter og sms-tjenester, men legger opp til 10 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid at det inntas en bestemmelse i NRKs vedtekter Kapitlet omtaler også enkelte andre spørsmål; om at selskapet bør utvise særlig varsomhet over- bl.a. NRKs skolesatsing og digitalisering av NRKs for innhold som utsetter seerne for kommersielt arkiver. press. Særlig gjelder dette programmer rettet mot Kapittel 8 omhandler kringkastingsavgiften. barn og unge. Bestemmelsen bør også omfatte Regelverket er i dag utformet med en teknologi­ prising av sms-tjenester. NRK bør ikke ha fortje­ nøytral definisjon av begrepet fjernsynsmottaker. neste på sms-tjenester i programmer rettet mot Departementet legger opp til at denne definisjonen barn. Videre foreslår departementet et forbud videreføres, og at det inntil videre ikke innføres mot reklame på NRKs tekst-tv. meldeplikt for andre apparater enn tradisjonelle Kapittel 7 gjelder NRKs tjenester på nye medi­ fjernsynsmottakere. Antallet seere som unnlater å eplattformer. Kapitlet redegjør bl.a. for EØS-avta­ betale pliktig lisens i Norge er om lag 10 pst. For å lens statsstøtteregler, samt hvordan aktiviteter på få ned denne andelen vurderer departementet å nye medieplattformer er regulert i enkelte andre innføre en ordning der abonnementsregistrene for land. Departementet foretar videre i kapitlet en distribusjonsselskapene kan kontrolleres mot avgrensing mellom kommersielle tjenester og all­ NRKs lisensregister. mennkringkastingsoppdraget på nye medieplatt­ I kapittel 9 kommer departementet nærmere former. Konklusjonen er at NRK i størst mulig inn på den overordnede, politiske styringen av grad bør være til stede på nye medieplattformer, NRK. Departementet konkluderer med at denne men at annonser, ehandel og andre tjenester som styringen bør skje på grunnlag av et sett av krav, har som formål å generere overskudd for NRK, en allmennkringkastingsplakat, som dels skal ikke skal anses som en del av allmennkringkas­ gjenspeile hvilke forventninger befolkningen bør tingsoppdraget. Som følge av dette vil NRKs ved­ ha til NRK, dels danne grunnlag for den politiske tekter bli endret. Videre drøfter departementet debatt om NRK. Departementet vil sende et NRKs programtilbud på Internett. Det legges til utkast til en slik plakat på bred høring. Kapitlet grunn at NRK bør tilby mest mulig av sitt pro­ inneholder også en drøfting av NRKs kulturpoli­ gramarkiv i radio og fjernsyn samt den løpende tiske forpliktelser på musikk- og dramaområdet. programproduksjon over Internett. Departemen­ Departementet legger til grunn at NRK må sende tet legger videre til grunn at dette tilbudet som minst 35 pst. norsk musikk, med vekt på norsk­ hovedregel skal være gratis, men at det kan være språklig og norskkomponert musikk. NRK bør aktuelt å tillate NRK å kreve brukerbetaling for sette ut en større del av sin dramaproduksjon til tjenester der kostnadene er bruksavhengige. uavhengige produsenter for å styrke det uavhen­ Departementet vil i samarbeid med NRK fastsette gige norske produsentmiljøet. nærmere retningslinjer for selskapets programtil­ Kapittel 10 omhandler tilsynsordningen på bud på Internett. I kapitlet drøfter departementet medieområdet, hvor departementet legger til videre utformingen av NRKs nettsider. Departe­ grunn at Medietilsynet bør få en lovfestet uavhen­ mentet mener at nettsider som har barn som mål­ gighet i tilsynet med NRKs oppfyllelse av allmenn­ gruppe ikke skal inneholde reklame. Departe­ kringkastingsforpliktelsene. EØS-avtalen tilsier at mentet foreslår videre at NRK skal tilstrebe et man innfører en slik uavhengighet. Departemen­ tydeligst mulig skille mellom allmennkringkas­ tet varsler også en proposisjon om økt uavhengig­ tingstilbudet og eventuelle kommersielle tjenes­ het for Medietilsynet i andre saker, som bl.a. vil ter som tilbys på deres nettsted. NRK bør fortsatt drøfte om Kultur- og kirkedepartementets ha anledning til å ha reklame på nettsidene, men instruksjons- og omgjøringsmyndighet helt eller nedlastingstjenester som tilbys innenfor NRKs all­ delvis skal avskjæres. Kapitlet inneholder også en mennkringkastingsoppdrag skal ikke inneholde omtale av kontrollen med kryssubsidiering mel­ reklameinnslag. Kapitlet drøfter også hvilken lom NRKs allmennkringkastingsvirksomhet og framgangsmåte som skal følges dersom NRKs all­ selskapets kommersielle virksomhet. Konklusjonen mennkringkastingstilbud skal utvides til å omfatte er at dagens system gir tilfredsstillende kontroll. nye tjenester. EØS-avtalens kontrollorgan ESA Kapitlet omtaler også medieeierskapsloven har lagt til grunn at lisensfinansierte allmenn­ som redskap for tilsyn med mediemangfold. kringkastere ikke kan etablere nye, vesentlige tje­ Departementet varsler en gjennomgang av medie­ nester uten at det skjer en forhåndsgodkjenning. eierskapsloven, hvor det vil bli vurdert om loven Kapitlet skisserer en prosedyre for forhåndsgod­ bør utvides til å regulere vertikal integrasjon, og kjenning der Medietilsynet avgir en rådgivende om loven bør regulere elektroniske medier, her- uttalelse før departementet treffer endelig vedtak. under nettaviser og web-tv. 2006–2007 St.meld. nr. 30 11 Kringkasting i en digital fremtid

I kapittel 11 drøfter departementet spørsmålet arrangementene faktisk blir tilbudt norske riks­ om det skal utarbeides regler som kan bidra til å dekkende, vederlagsfrie fjernsynskanaler. Kapit­ sikre at visningsrettigheter til visse viktige arran­ let inneholder også en omtale av ideelt, ikke-kom­ gementer – først og fremst av sportslig karakter – mersielt fjernsyn i det digitale bakkenettet for blir tilbudt allmennkringkasterne. Dette er en fjernsyn. Avslutningsvis omtales lokalfjernsynets oppfølging av EØS-avtalens TV-direktiv. Et forslag plass i det digitale bakkenettet for fjernsyn. til liste over slike arrangementer har vært på Kapittel 12 gir en omtale av de økonomiske og høring, og departementet vil vurdere å fastsette administrative konsekvenser av departementets regler som sikrer at visningsrettighetene til disse vurderinger og forslag i meldingen. 12 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

2 Endringsprosesser innen fjernsynssektoren

hyppighet, og mange har hatt råd til å anskaffe seg 2.1 Sentrale drivkrefter kostbare «hjemmekinoanlegg». Forbrukerne, og særlig de yngre deler av befolkningen, er flinke til å 2.1.1 Innledning ta i bruk nye tjenester. Den vedvarende økono­ Fjernsynssektoren er preget av raske og omfat­ miske høykonjunktur de senere år har skapt et tende endringer. Noen stikkord er digitalisering, miljø for utvikling av fjernsynsmediet. Investorene flere kanaler, mobil-tv, interaktivitet, flatskjermer, har vært i stand til å reise kapital til stadig nye sat- levende bilder på Internett og markedsaktører singer og forbrukerne har vist seg stadig mer vil­ som fusjonerer eller danner nye samarbeidskon­ lige til å bruke penger på ny teknologi. stellasjoner. Endringsprosessen drives primært Tall fra Elektronikkbransjen for omsetningen fram av teknologiske og regulatoriske forhold. av bl.a. forbrukerelektronikk i 2006 viser at total­ Teknologiske endringer, f.eks. overgangen til omsetningen av slike produkter gikk merkbart digital teknologi og utbredelse av stadig billigere opp bare fra 2005. Trendene for 2006 var bl.a. at forbrukerelektronikk, legger grunnlag for utvik­ flatskjerm-tv har tatt over markedet1 og at tv med ling av nye tjenester og nye forretningsmodeller. bilderør nesten er borte. 2006 ga også omset­ Disse nyskapningene gir igjen impulser til ytterli­ ningsrekord for tv, satellittanlegg og pc. Betydnin­ gere teknologisk utvikling. gen av den generelle velstandsøkning og fallende Regulatoriske endringer har funnet sted dels priser på elektronisk utstyr kan derfor vanskelig som respons på den økonomiske utviklingen og undervurderes. endringer i den underliggende teknologien, dels Departementet vil i dette kapitlet primært som følge av endringer i de politiske myndighe­ fokusere på endringsprosesser innen fjernsyns­ ters oppfatninger av hva som representerer en for­ mediet. Dette har sammenheng med at digitalise­ nuftig politisk styring på mediefeltet. ringsprosessen har kommet lengst innen fjernsyn I dette kapitlet vil departementet beskrive ettersom man her har fastsatt en slokkingsdato hvordan publikums mediehverdag har blitt for det analoge bakkenettet. Også radiomediet endret, og hvilke endringer som kan forventes å står ovenfor et skifte fra analog til digital tekno­ inntreffe de nærmeste årene. Beskrivelsen av logi. Digitaliseringen av radiomediet blir omtalt endringsprosessene vil bli gjennomført med særskilt i pkt. 5.1. utgangspunkt i de teknologiske og regulatoriske forhold som kan karakteriseres som sentrale 2.1.2 Teknologiske endringer «katalysatorer». Selve endringsprosessene på fjernsynsfeltet vil bli beskrevet ut fra publikums Innledning eget perspektiv: Hvordan har publikums medie­ Digitalisering er det sentrale stikkord for den tek­ hverdag forandret seg? Hvordan vil den fortone seg nologiske utviklingen innen fjernsyn. Hele feltet i årene som kommer? er preget av det pågående skiftet fra analog til Departementet understreker samtidig at det er digital teknologi. noe forenklet å kun ta utgangspunkt i teknologiske Digitalisering vil si å overføre informasjon fra og regulatoriske forhold. Andre variabler spiller et analogt medium (f.eks. papir, lydbånd, film) til selvfølgelig inn. Et forhold som utvilsomt har filer i et digitalt format på et digitalt medium. Digi­ betydning, men som ikke vil bli berørt nedenfor, er tal informasjon er informasjon basert på en kom­ den alminnelige økonomiske utvikling. De siste binasjon av det binære tallsystemet, 0 og 1. Digita­ årene har vært preget av høy økonomisk vekst, lisering innebærer dermed å kode et materiale både i Norge og i resten av verden. Dette har gitt som 0 og 1. Dette gjør at signalene fra lyd, bilde forbrukerne økt kjøpekraft. I større grad enn tidli­ og tekst i prinsippet ser like ut. Digitaliseringen gere bruker folk mye penger på elektronikk. Mobiltelefoner og datamaskiner skiftes ut med stor 1 Salget av flatskjermer økte med 13 pst. fra 2005 til 2006. 2006–2007 St.meld. nr. 30 13 Kringkasting i en digital fremtid gjør at tele-, IT- og kringkastingssektorene får en Det skal samtidig tilføyes at et redaksjonelt felles teknologisk basis i form av innholdsformid­ produkt må tilpasses de ulike medieplattformenes ling i digital kode. karakteristika. Tekniske forskjeller som f.eks. Digitaliseringen preger hele verdikjeden i skjermstørrelse, eller forskjeller i hvilke behov fjernsynsmediet fra produksjon, via distribusjon til ulike medieplattformer fyller hos brukerne, gjør mottakere. I det følgende vil departementet at innholdstilbudet må «versjoneres». Eksempel­ beskrive kort hvordan de teknologiske endrin- vis er en langfilm neppe egnet til framvisning på gene påvirker hvert enkelt ledd i verdikjeden. en mobiltelefon. Et slikt medium vil antakelig være mer egnet for korte videoklipp, nyhets­ innslag, eventuelt korte episoder av serier. F.eks. Digital produksjon var produsentselskapet Fox, som står bak den Fjernsyn ble tidligere produsert analogt og oppta­ amerikanske tv-serien «24», tidlig ute med å lan­ kene ble lagret på videobånd og filmruller og redi­ sere tominutters episoder tilpasset mobiltelefoni­ gert manuelt. Fjernsynsopptak lagres nå som mediet. Muligheten for flermedial publisering er datafiler der gjenfinning og redigering skjer elek­ likevel en hovedforklaring på at mange aktørene tronisk. Den viktigste konsekvensen av digital på mediefeltet nå inngår i mediehus, jf. omtalen av produksjon er at det blir billigere å produsere mediehus i pkt. 2.3.1. audiovisuelt innhold. I tillegg åpner digitaliserin­ gen for flermedial publisering, dvs. at det samme redaksjonelle produktet formidles over flere ulike Digital distribusjon medier. Distribusjon av fjernsyn fram til forbrukerne skjer Filbasert redigering og etterarbeid er langt hovedsakelig på fire måter: via satellitt, kabel, mer effektivt og kostnadsbesparende enn tilsva­ bakkenett og bredbånd. Snart er samtlige av disse rende arbeid med lyd- og videobånd. Også lag- digitaliserte. Digital distribusjon har to viktige ring, arkivering og gjenfinning av programmateri­ konsekvenser. For det første blir distribusjonen ale er mer effektivt og rimelig når det er filbasert. billigere per kanal. For det andre blir det teknisk Digital produksjon har påført kringkasterne mulig for flere kringkastere å nå ut til hele befolk­ kostnader i form av investeringer i nytt produk­ ningen. sjonsutstyr. Likevel er konsekvensen på lengre Digitaliseringen av kringkasting startet med sikt at produksjonskostnadene blir lavere. Tidli­ lanseringen av digital-tv via satellitt. I USA gere var videoopptaks- og redigeringsutstyr forbe­ skjedde dette i 1994, i Frankrike og Tyskland i holdt de profesjonelle. Utstyret var svært kostbart 1996 og i Storbritannia og Norden i 1998. Etter få og forutsatte både store investeringer og høy fag­ år med parallelle analoge og digitale satellittsen­ lig kompetanse hos brukerne. I de senere år har dinger avviklet begge de nordiske satellittaktø­ profesjonelt digitalt opptaksutstyr falt dramatisk i rene, Canal Digital og Viasat, sine analoge sendin­ pris. Samtidig har brukervennligheten økt. Nå ger i 2001–2002. Avviklingen innebar at over kan man redigere video på sin hjemme-pc, bare 500 000 satellittfjernsynsmottakere måtte byttes man har et redigeringsprogram. Slike program­ ut. Distribusjon av fjernsyn via satellitt skjer nå mer følger med de fleste nye pc-er. Konsekvensen kun digitalt. Med bedre kapasitetsutnyttelse kan av dette er det som kan karakteriseres som en Canal Digital og Viasat tilby et langt større antall «demokratisering» og avmystifisering av produk­ kanaler enn tidligere. sjonen. Nå kan hvem som helst produsere audio­ Kabelnettene er delvis digitaliserte. De to stør­ visuelt innhold av god teknisk kvalitet. Denne ste kabel-tv-aktørene, Canal Digital og Get (tidli­ demokratiseringen fører til at terskelen for å eta­ gere UPC), har tilbudt deler av sin kundemasse blere seg som produsent av audiovisuelt innhold digital-tv fra omkring 2000. I kabelnett formidles aldri har vært lavere enn den er nå. analoge og digitale signaler parallelt i de av net­ Digitalisering av produksjonsleddet gjør det tene som er klargjort for digitalt mottak. Selv om også enklere å produsere for flere plattformer det fortsatt bare er et mindretall av Gets og Canal samtidig (såkalt flermedial publisering). Når lydfi­ Digitals kunder som mottar digitale fjernsynssig­ ler, videofiler og tekstfiler lagres og bearbeides på naler, satser selskapene nå offensivt på overgan­ de samme datamaskinene, for så å bli sendt ut gen til digital teknologi. som radioprogrammer, fjernsynsprogrammer og Foreløpig er spredning av fjernsyn via bakke­ nettaviser, øker muligheten til å nå fram til mange nett (for mottak via ordinære takantenner) ana­ brukere med det samme redaksjonelle produktet. log, men en digitaliseringsprosess er påbegynt. 14 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Debatten om utbygging av et digitalt bakkenett for fjernsyn startet midt på 1990-tallet. Stortinget Tilgang til bredbånd hadde spørsmålet til behandling første gang i 70 1999, jf. St.meld. nr. 46 (1998–99) Digitalt fjern­ syn. Konsesjon for å bygge og drive et digitalt 60 bakkenett for fjernsyn ble kunngjort i 2002. Stor­ 50 63 tinget behandlet saken på nytt i 2003. Årsaken var 40 av at den eneste konsesjonssøkeren, Norges Tele­ visjon AS (NTV), hadde stilt som forutsetning at 30 myndighetene måtte tillate at de analoge bakke­ 20 29 sendingene til NRK og TV 2 ble avviklet, jf. 10 St.meld. nr. 44 (2002–2003) Om digitalt bakkenett 9 for fjernsyn. Stortinget fastsatte ved behandlingen 0 av St.meld. nr. 44 (2002–2003) et antall vilkår som 2000 2002 2004 2006 må være oppfylt for at de analoge sendingene skal kunne avvikles. Blant annet må alle norske hus­ Figur 2.1 Andel av befolkningen med tilgang til stander kunne ta inn allmennkringkasting fra bredbånd hjemme 2000–2006 (prosent)Kilde: minst én distribusjonsplattform også etter over­ Statistisk sentralbyrå/medienorge gangen til digital kringkastingsteknologi. I 2005 ble konsesjonen kunngjort på ny fordi NTV som eneste søker hadde bedt om at konse­ «streames» til den enkelte som en individuell tje­ sjonsperioden ble forlenget fra 12 til 15 år. I juni neste. Rettslig sett er derfor web-tv vanligvis ikke 2006 fikk NTV konsesjon til utbygging og drift av «kringkasting», fordi kringkastingsbegrepet er et digitalt bakkenett for fjernsyn. NTV eies av knyttet opp til et vilkår om at et innhold skal sen­ NRK, TV 2 og Telenor.2 Utbyggingen av nettet er des ut samtidig til mange ulike brukere (en «all­ påbegynt og NTV legger opp til at denne skal skje mennhet»).4 trinnvis med lanseringsstart i Rogaland og øst­ Bredbåndsalliansen5 er den største leverandø­ landsområdet i tredje kvartal 2007. Dette nettet ren av bredbånds-tv i Norge, med en kundemasse skal erstatte dagens analoge nett, og frekvensut­ på over 100 000 husstander. Bredbåndsalliansen nyttelsen i bakkenettet vil forbedres kraftig som tilbyr bredbånd, og selger abonnementer på pak­ følge av digitaliseringen. Flere kringkastere kan ker av fjernsynskanaler på tilsvarende måte som dermed nå ut til hele befolkningen. NTV er for­ kabel- og satellittselskapene. I likhet med kabel­ pliktet til å bygge ut et nett som dekker minst 95 nett er utbygging av fiberoptiske nett kostbart og pst. av befolkningen, inklusive samtlige satel­ vil derfor i første rekke være regningssvarende i littskygger (dvs. i områder som ikke har dekning tett befolkede, sentrale strøk av landet. fra satellitt)3. Med etableringen av det digitale Internett har i de siste par år vokst fram som bakkenettet vil hele befolkningen derfor ha til- en stadig viktigere distribusjonskanal for audiovi­ gang til et digitalt fjernsynstilbud på minst én suelt innhold. Tidligere har kapasitetsbegrensnin­ plattform, dvs. enten via satellitt eller bakkenett. ger i datautstyr og bredbåndsforbindelser gjort at Kringkasterne planlegger å starte avviklingen av kvaliteten på levende bilder formidlet over Inter- de analoge sendingene i løpet av første halvår i nett har vært for dårlig til å representere en reell 2008. NTV vil tilby betal-tv gjennom et eget sel­ trussel for de tradisjonelle fjernsynsdistributø­ skap, RiksTV. rene. Dette er i ferd med å endre seg. Kostnadene Bredbånds-tv (IPTV) er en distribusjonsplatt­ ved å produsere levende bilder har gått ned, og form i vekst. I bredbånds-tv sendes fjernsynssig­ flere har i dag skikkelig bredbåndstilgang. naler som tradisjonell kringkasting. Det betyr at Den kraftige økningen i antall bredbåndstilknyt­ det samme innhold sendes ut til mange brukere ninger er hovedårsaken til at mange av de største samtidig. Dette står i motsetning til «web-tv», som norske nettstedene som VG og Dagbladet nå sup­ er tv på pc. Web-tv innebærer at programmene plerer sitt tekstbaserte tilbud med levende bilder.

2 Telenor kom med på eiersiden i NTV i 2005, i forbindelse 4 Unntaket utgjøres av sanntids-streaming av det samme inn- med at konsesjonen ble lyst ut på nytt. hold til mange brukere. NRKs tilbud av ”live” nettradio på 3 Jf. NTVs konsesjon pkt. 4.1. Internett er et eksempel på en web-basert tjeneste som utvil­ Tilgjengelig på: http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/ somt er ”kringkasting” i kringkastingslovens forstand. dok/andre/Konsesjoner/2006/Konsesjon-for-oppretting-og­ 5 En sammenslutning av BKK, Agder Energi, Troms Kraft, drift-av-dig.html?id=417415 Lyse Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. 2006–2007 St.meld. nr. 30 15 Kringkasting i en digital fremtid

Figur 2.2 inneholder bare tall for formidling av TV-distribusjon 2006 kringkastet fjernsyn, dvs. lyd og levende bilder sendt ut samtidig til mange brukere. Figuren fan­ 50 Kabel-TV ger derfor ikke opp tendensen til at Internett etter hvert også spiller en større rolle som distribu­ 40 Vanlig Parabol­ sjonskanal for audiovisuelt innhold. antenne antenne 30 Digitale fjernsynsmottakere 20 Bredbånd­ Nye typer fjernsynsmottakere gir mulighet for 10 eller bedre bildekvalitet. Mottakere med brukervenn­ IP-TV lige opptaksmuligheter kombinert med lokal lag­ 0 ringskapasitet gir seerne fleksibilitet i bruken av fjernsynsmediet. Etter hvert vil det også bli mulig Figur 2.2 Fordeling av distribusjonsmåter for TV i med kringkasting av fjernsyn til mobile mottakere. befolkningen per august 2006 (prosent) Når fjernsynssignalene sendes digitalt, trengs Merk: Fordelingene er delvis overlappende fordi mange har også digitale fjernsynsmottakere. De fleste har mer enn ett tv-apparat i hjemmet og disse kan motta tv-signal fortsatt analoge fjernsynsapparater. For at disse fra ulike kilder. apparatene skal forstå de digitale signalene, tren­ Kilde: TNS Gallup/medienorge ger de dekodere/bokser som «oversetter» de digitale signalene til et analogt format. Samtlige som har satellitt-tv eller bredbånds-tv har allerede VGTV har allerede ca. 100 000 daglige brukere. Sat- slike bokser. Mange som har kabel-tv har også sing på web-tv er etter hvert en generell tendens i dette, siden kabelnettene er delvis digitaliserte. avisredaksjoner over hele landet, og en rekke regio­ Når bakkenettet digitaliseres, må alle som skal naviser og større lokalaviser har allerede kommet i motta fjernsynssignaler fra bakkenettet ha slike gang med web-tv-tilbud, eller har konkrete planer bokser. I en kvartalsrapport fra analyse- og konsu­ om dette. Flere aviser samarbeider med lokal-tv-sta­ lentselskapet Mediavision AB for første del av sjoner om innhold til web-tv og abonnerer på stoff 2007 framgår det at stadig flere nordmenn skaffer fra bildebyråer, mens noen baserer seg kun på seg tilgang til digital-tv. 49 pst. av landets befolk­ egenprodusert materiale. Den økte satsingen på ning mellom 15 og 74 år har nå sikret seg tilgang web-tv har også ført til at bildebyrået Scanpix og te­ til digital-tv. Dette er en økning på seks pst. sam­ legrambyrået NTB har gått sammen om å levere vi­ menlignet med siste kvartal i 2006. deoprodukter til landets største nettsteder via felles­ Det finnes flere graderinger av mottakere for avdelingen ScanpixNTB video. Avdelingen skal le­ digitalt fjernsyn på markedet. De enkleste motta­ vere egenprodusert videomateriale fra begivenhe­ kerne har ingen annen funksjonalitet enn å kon­ ter innenriks, i tillegg til stoff fra internasjonale leve­ vertere digitale signaler til analoge. Mer avan­ randører, både i originalversjon og i redigert og serte dekodere har kortleser for mottak av kryp­ oversatt versjon med norsk kommentar. terte betalingskanaler, mulighet for interaktivitet, Noe av styrken ved slike tilbud er muligheten super-tekst-tv mv. Enkelte dekodere er også klar­ for å kunne kombinere levende bilder og tekst. I gjort for sendinger i høydefinisjonsstandard tillegg har seerne selv full kontroll med når man (HD). Dette forutsetter at kringkasterne sender ønsker å bruke tjenesten. En svakhet ved web-tv sine sendinger i HD-format. Digitale nett gjør det er at det lett oppstår kapasitetsproblemer dersom mulig å overføre sendinger i dette formatet, som det er for mange samtidige brukere. gir klarere bilder og en bedre seeropplevelse. HD Når de analoge fjernsynssendingene som blir blir nærmere omtalt i pkt. 2.2.7. tatt inn på vanlige antenner blir avviklet i 2008– Mer avanserte mottakere har også harddisk 2009, vil alle husstander som har basert seg på slikt og kan ta opp programmer. Disse kalles gjerne for mottak (ca. 600 000 husstander) måtte gå over på digitale videoopptakere (PVR – Personal Video en digital fjernsynsplattform. Det er ikke lett å for­ Recorder) og ligger naturlig nok også høyere i utsi hvilke plattformer disse vil velge å knytte seg pris enn de enklere mottakerne. Avhengig av stør­ til, men det er grunn til å vente at det relative styr­ relsen på harddisken, gjør PVR det mulig å ta opp keforholdet mellom ulike distribusjonsmåter kan og lagre mange timer med programmer i digital endre seg en del i løpet av de nærmeste år. form. De første PVR-ene ble lansert i USA i 1999. 16 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Det er ikke noe nytt at publikum får opptaks­ Mobiltelefoner vil i tiltakende grad være i muligheter. Folk har hatt tilgang til videooppta­ stand til å håndtere audiovisuelt innhold via de kere siden tidlig på 1980-tallet. Fordelen med nye bredbånds-mobilnettene (UMTS). Distribu­ PVR-teknologien ligger primært i høyere kvalitet sjon av audiovisuelt innhold i mobilnett er for­ og brukervennlighet. Når alt lagret innhold ligger holdsvis dyrt. Dette har sammenheng med at inn­ på en harddisk, trengs det ikke et eksternt lag­ holdet sendes ut som egen forsendelse (en bit­ ringsmedium som en videokassett eller cd/dvd. strøm) til hver enkelt mobilbruker. Fordi levende Videre lager PVR-en tilnærmet perfekte kopier av bilder krever stor overføringskapasitet, vil mobil­ programmene, dvs. at man ikke får den kvalitets­ nettene også fort kunne bli preget av kapasitets­ forringelse som har preget videoopptakerne. De problemer. Dette står i kontrast til et kringkas­ fleste PVR-bokser har dessuten programmerings­ tingsnett, der ett og samme innhold sendes ut til funksjoner som gjør det lett for brukerne å ta i en stor krets av brukere. Dersom en kringkaster bruk de muligheter som ligger i teknologien. skal sende ut det samme innholdet til mange bru­ Mange har vært opptatt av at PVR-teknologien er kere, vil et kringkastingsnett derfor vanligvis så enkel å betjene at en stor andel av seerne kan være mest kostnadseffektivt. komme til å velge å se på programmer med tids­ Enkelte land har allerede etablert tjenester for forskyvning. I så fall vil antakelig mange også kringkastet fjernsyn til håndholdte fjernsynsappa­ foretrekke å hoppe over reklamepausene. For rater. Det har lenge vært tekniske problemer seerne innebærer dette økt valgfrihet. For kring­ knyttet til batterikapasitet i mobile fjernsynsappa­ kastere som baserer seg på reklameinntekter kan rater, men nye teknologiske løsninger for strøm­ dette mildt sagt være en utfordring. bruk og nye batterityper ser ut til å eliminere Det kan samtidig tilføyes at det ikke er slik at dette som et vesentlig hinder for utviklingen. For alle deler av befolkningen vil oppleve PVR-tekno­ en nærmere omtale av mobil-tv vises det til pkt. logien som brukervennlig. Ny teknologi kan også 2.2.5 nedenfor. framstå som komplisert å sette seg inn i og få oversikt over for mange forbrukere, jf. omtalen i pkt. 2.2.10 2.1.3 Regulatoriske endringer Såkalte mediesentre er en videreutvikling av I 1981 ble NRKs enerett til kringkasting opphevet, PVR-teknologien. Mediesenterteknologien ble for og de første tillatelsene til forsøksvirksomhet for alvor kjent i 2005, bl.a. ved lanseringen av Micro­ nærkringkasting (lokal radio- og fjernsynsdrift) softs Windows Media Center. I et mediesenter ble gitt i desember samme år. Det ble også gitt til­ forenes ulike medier som tv, radio, musikk, lokalt latelser til å videreformidle satellittsignalene fra lagret innhold og Internett. Hovedprinsippet er at Sky Channel i lokale kabelnett. For NRKs egen alle medier som er i bruk i et hjem, samles i én ter­ del tok en-kanalsystemet i radio slutt da NRK P2 minal. Mange tror at mediesenterteknologien vil kom på lufta som prøveprosjekt fra 1979 og som kunne revolusjonere måten folk bruker media på. permanent kanal fra 1984. For eksempel vil antakelig de fleste mediesentre I 1987 etablerte Kinnevik-konsernet TV3 som både ha en bredbåndskobling og mottak av kring­ en skandinavisk kanal med hovedsete i London, kastet fjernsyn via satellitt, digitalt bakkenett mv. I og i oktober 1988 ble det åpnet for at skandina­ en slik kontekst vil det for seerne i prinsippet være viske satellittkanaler lovlig kunne formidle sine likegyldig om et fjernsynsprogram er lastet ned fra sendinger over hele Norge. Samme høst ble også en nettside, eller om det overføres i sanntid via en TVNorge etablert. Etter en langvarig politisk pro­ satellittsending. Teknologien legger derfor til rette sess vokste det i løpet av 1990 fram et politisk fler­ for en nærmere integrasjon mellom fjernsynsme­ tall for en privat, reklamefinansiert TV 2-kanal, og diet slik vi kjenner det i dag, og Internett. Ved hjelp konsesjon ble utlyst i 1991. Høsten 1992 startet av en fjernkontroll kan brukerne f.eks. velge om de selskapet TV 2 sine fjernsynssendinger, og NRKs ønsker å se på NRKs løpende sendeskjema eller monopol på riksdekkende fjernsyn var dermed programmer som lastes ned på individuell basis fra over. Året etter markerte slutten for monopolet på NRKs hjemmeside. Microsofts nye operativsystem riksdekkende radiosendinger i det P4 kom i gang Windows Vista (lansert i 2007) gjør det mulig å få med sine sendinger. Samme år etablerte NRK sin Media Center-funksjonalitet som en integrert del tredje radiokanal; P3. NRK hadde bare én fjern­ av operativsystemet i ordinære pc-er. Dette kan synskanal fram til 1996, da avlastningskanalen bidra til å gjøre PVR-funksjonaliteten bredt tilgjen­ NRK2 ble etablert. gelig i løpet av forholdsvis kort tid. 2006–2007 St.meld. nr. 30 17 Kringkasting i en digital fremtid

Etableringen av det digitale bakkenettet for beskrevet med utgangspunkt i følgende hoved­ fjernsyn vil medføre ytterligere en «deregulering» trender: av fjernsynssektoren. I det analoge bakkenettet – publikum kan velge i et stadig voksende tilbud har det i praksis bare vært frekvensplass til én av fjernsynskanaler (pkt. 2.2.2) riksdekkende fjernsynskanal i tillegg til NRK. For – publikum får tilgang til audiovisuelt innhold via TV 2, som Norges eneste riksdekkende reklamefi­ nye, internettbaserte nedlastingstjenester nansierte kringkaster, har tilgangen til frekven­ (pkt. 2.2.3) skapasitet vært et verdifullt privilegium. Dette har – publikum får større mulighet til selv å velge gitt grunnlag for å pålegge TV 2 krav om konse­ tidspunkt for når man ønsker å se på et pro­ sjonsvederlag og omfattende allmennkringkas­ gram (pkt. 2.2.4) tingsforpliktelser. Utbyggingen av det digitale bak­ – mobil-tv gir seerne mulighet til å se fjernsyn kenettet reduserer frekvensknappheten og gjør hvor som helst (pkt. 2.2.5) det teknisk mulig for mange flere kringkastere å – publikum blir innholdsprodusenter (pkt. 2.2.6) nå ut til hele befolkningen. – HDTV og flatskjermer gir en forbedret seer­ Som departementet vil komme tilbake til i pkt. opplevelse (pkt. 2.2.7) 4.5.5, vil det ikke være grunnlag for å legge regula­ – publikum betaler for fjernsynstilbudet på nye toriske begrensninger på hvor mange kringkastere måter (pkt. 2.2.8) som skal kunne oppnå riksdekkende distribusjon. – fjernsynstilbudet blir internasjonalisert (?) Det vil følgelig bli lagt opp til en liberal konsesjons­ (pkt. 2.2.9) politikk basert på likebehandlingsprinsippet, noe – fjernsynsmarkedet blir mer komplekst (pkt. som vil stimulere til nyetablering. Det digitale bak­ 2.2.10) kenettet vil imidlertid ha begrenset kapasitet. Det vil derfor i utgangspunktet være RiksTV som be­ 2.2.2 Publikum får et større tilbud av stemmer hvilke kanaler som skal få plass i nettet. fjernsynskanaler De kulturpolitiske interesser knyttet til bakkenettet vil kunne ivaretas gjennom ordningen med formid­ Antall kanaler lingsplikt. Dersom RiksTVs tilbud ikke skulle om­ Omfanget av fjernsynstilbudet øker radikalt. fatte kanaler som NRK, lokal-tv, ikke-kommersiell Dette gjør det sannsynlig at tiden folk bruker på kringkasting (en åpen kanal) og kommersielle fjernsyn blir fordelt på flere kanaler, dvs. at publi­ kringkastere som evt. påtar seg allmennkringkas­ kums mediekonsum blir mer fragmentert. Så terforpliktelser, vil departementet måtte vurdere å langt har dette først og fremst vist seg gjennom en fastsette formidlingspliktbestemmelser. RiksTV må kraftig vekst i internasjonale nisjekanaler som hit- formidle samtlige kanaler som eventuelt gis status til har blitt tilbudt norske tv-seere via satellitt- eller som formidlingspliktige allmennkringkastere. kabelnettene. Internasjonale handelshindre er blitt redusert, Mange av de nasjonale og skandinaviske bl.a. som følge av EØS-retten. EØS-avtalens TV­ kringkasterne har allerede opprettet, eller er i direktiv har som hovedmålsetting å sikre at alle ferd med å opprette, tilleggskanaler. Disse fylles fjernsynssendinger som sendes fra EØS-området, dels med originalt stoff, dels med såkalt gjen­ kan mottas i samtlige EØS-stater. TV-direktivet er bruksstoff, dvs. egenproduserte eller innkjøpte rettet inn mot tradisjonell kringkastingsvirksom­ innslag som blir benyttet flere ganger. Kostna­ het og er ikke tilstrekkelig tilpasset den teknolo­ dene ved slik gjenbruk er begrensede. Samtlige giske og markedsmessige utvikling som har fun- av de store norske kringkasterne har planer om net sted de siste årene. For å bøte på dette er et lansering av ytterligere nye kanaler. NRK har i revisjonsarbeid igangsatt. For en nærmere omtale dag hovedkanalen NRK1 og avlastningskanalen av revisjonen av TV-direktivet, se pkt. 3.2.2. NRK2. Selskapet satser på en 3-kanalstrategi som består i å beholde NRK1 som hovedkanal og omgjøre NRK2 til en nyhets- og aktualitetskanal.6 2.2 Endringer i publikums Det nye NRK3 etableres som en barne- og ung­ mediehverdag domskanal7 i løpet av 2007.

2.2.1 Innledning 6 NRK2 blir en nyhetskanal på dagtid, men en mer ordinær programkanal på kveldstid. De teknologiske og regulatoriske endringene er i 7 Kanalen skal hete NRK Super fram til kl. 19 og være for barn ferd med å forandre publikums mediehverdag på opp til 12 år. Etter det klokkeslettet endrer kanalen karakter en radikal måte. Nedenfor vil disse endringene bli og navn. Da skal den hete NRK3 og rette seg mot eldre barn og ungdom. 18 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Norske TV-kanaler 1980-2007 Etablerte kanaler Planlagte kanaler 20 18 16 3 14 12 10 8 15 6 12 10 4 7 5 5 6 6 2 3 4 0 1 1980 1988 1992 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2006 2007

Figur 2.3 Antall etablerte og planlagte norske tv-kanaler 1980–2007 Merk: En norsk kanal er en kanal som har eget sendeskjema rettet mot Norge, og har norsk som hovedspråk. Kanaler innrettet mot et nordisk publikum er ikke inkludert. I perioden fra 1995 til 1997 ble TV+, TV6 og ZTV lagt ned, mens NRK2 kom inn som ny kanal. Nye kanaler i 2005 er TV 2 Zebra, The Voice TV, SportN og MTV; i 2006: Moox Live og TV 2 Filmkanalen; i 2007: TV 2 Nyhetskana­ len, Sonen (TV 2 Interaktiv) og TV 2 Sport. Planlagte kanaler i 2007 er NRK Super (barnekanal), Viasat 4 (MTG) og én kanal fra TVNorge/SBS. I tillegg skal NRK etablere en nyhets- og aktualitetskanal, men denne vil erstatte NRK2 og er derfor ikke tatt med som ny kanal i oversikten. Kilde: medienorge

TV 2 har allerede etablert TV 2 Zebra, TV 2 Det norske fjernsynsmarkedet har vært pre- Filmkanalen og TV 2 Nyhetskanalen. I regi av TV get av stor grad av stabilitet i det relative forholdet 2 Zebra har selskapet (sammen med Telenor) eta­ mellom de store aktørene. NRK har siden 1996 blert en ren sportskanal; TV 2 Sport. I tillegg har maktet å opprettholde sin sterke posisjon. Siden TV 2s interaktive chatteprogram Sonen nå blitt en 1992 har det heller ikke dukket opp nye fjernsyns- 24-timers tv-kanal med distribusjon via nett og Canal Digital. TVNorge har også signalisert at de Norske TV-kanalers markedsandeler har planer om å utvide sitt kanaltilbud, foreløpig 70 med inntil tre kanaler. MTG planlegger å opprette en søsterkanal til TV3 kalt Viasat 4. Viasat 4 skal 60 ha nyhetssendinger fra P4, og vil trolig ha en bre­ dere programprofil enn TV3, som framstår som 50 NRK en rendyrket underholdningskanal. 40 Antall norske kanaler vil bli tredoblet fra 2003 TV 2 til 2007. Det gjenstår å se om det norske fjern­ 30 synsmarkedet er stort nok til å finansiere driften av alle disse kanalene. Tallene illustrerer samtidig 20 Andre TVNorge at norske kringkastere synes å ha tro på det tradi­ 10 sjonelle kringkastingsmediet, til tross for utfor­ TV3 dringen fra nettbaserte informasjons- og under­ 0 holdningstilbud. 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

Figur 2.4 Norske tv-kanalers andeler av total De norske kringkasternes andel av markedet seertid 1992–2006 (prosent) Hovedkanalene til de norske allmennkringkas­ Merk: Metoden for TV-meterundersøkelsen ble endret da TNS Gallup overtok ansvaret i 2000. Tall før og etter 2000 er terne har en meget sterk posisjon blant norske tv­ derfor ikke direkte sammenlignbare. seere. Kilde: Synovate MMI (1992–1999)/TNS Gallup (2000– )/ medienorge 2006–2007 St.meld. nr. 30 19 Kringkasting i en digital fremtid

Andel av seertid for lisensfinansierte allmennkringkastere i Norden og Storbritannia 60

50

40

30

20 2003 2006 2006 2000 2006 2000 2003 2000 2003 1997 1997 1997 2000 2003 2000 2003 2006 2006 2003 2006 2006 1997 2000 2003 10 1997 1997 1997 2000

0 DR TV2 YLE RÚV SVT NRK BBC Danmark*

Figur 2.5 Andel av seertid i hjemlandet for lisensfinansierte allmennkringkastere i Norden og Storbritannia 1997–2006 (prosent) Merk: Andel seertid. Fordelingene er basert på TV-metermålinger, med unntak av RÚV. Kringkasternes tilleggs- og nisjekanaler er ikke inkludert. DR = Danmarks radio, YLE = Yleisradio/Finland, RÚV = Ríkisútvarpið/Island, SVT = Sveriges Television. Metoden for den norske TV-meterundersøkelsen ble endret da TNS Gallup overtok ansvaret i 2000. Tall før og etter 2000 er derfor ikke direkte sammenlignbare. *TV 2 Danmark hadde tidligere en blandingsfinansiering av lisensmidler og reklameinntekter. Selskapet har siden 2005 ikke mottatt lisens, men er nå fullt finansiert av kommersielle inntekter. Kilde: TNS Gallup Danmark, Finnpanel og YLE Audience Research, Social Science Institute at the University of Iceland, ÍM Gallup, RÚV, MMI (1994–1999), TNS Gallup (2000–), MMS/SVT, BARB, medienorge

aktører som har maktet å rokke ved de etablerte fjernsyn vil innebære at også TV 2 og NRK vil bli aktørenes markedsposisjon. Ut fra dette kan man fullt ut eksponert for konkurranse fra et stort gå ut fra at publikums seervaner så langt har vist antall andre norske og utenlandske kanaler. Net­ seg relativt stabile mht. valg av kanaler. tet vil i første omgang gi plass til opp mot 30 kana­ ler. RiksTV har signalisert at de ønsker å tilby et bredt, norsk spekter av kanaler. Mange av disse De nasjonale allmennkringkasternes seerandeler kanalene vil være aktører som fokuserer på De nasjonale, offentlig eide allmennkringkasterne avgrensende nisjer, knyttet til temavalg (f.eks. står fremdeles sterkt hos publikum i de nordiske naturprogrammer) eller spesifikke målgrupper land og Storbritannia. NRK har klart seg godt, (f.eks. barn). Denne skjerpede konkurransen fra sett i forhold til sammenlignbare kringkastere i nisjekanaler er noe av bakgrunnen for at de eta­ våre naboland. SVT og BBC har relativt sett opp­ blerte kringkasterne i Norge nå lanserer nye levd størst reduksjon i markedsandeler. Dette kan kanaltilbud. muligens sees i sammenheng med at både Sve­ Mange norske tv-seere har i lang tid hatt til- rige og Storbritannia har vært pionerer for digita­ gang på internasjonale nisjekanaler som for liseringen av fjernsynsmediet i Europa. SVT og eksempel natur- og vitenskapskanalene Disco­ BBC har derfor på et tidlig tidspunkt fått erfare at very, National Geographic og Animal Planet, og digitaliseringen fører til skjerpet konkurranse om barnekanalene Disney Channel og Nickelodeon. seernes oppmerksomhet. Framvekst av nisjekanaler er en internasjonal Publikums oppslutning om de norske allmenn­ trend. I Norge har vi foreløpig sett lite av dette. kringkasterne kan i noen grad tilskrives at disse Nisjekanaler har gradvis vunnet terreng hos hittil har hatt fordel av større distribusjon enn publikum i Sverige. Selv om det svenske kringkas­ konkurrenter som bare har operert over satellitt tingsmarkedet er større enn det norske, kan situa­ og kabel. Etableringen av et digitalt bakkenett for sjon her kaste lys over hvordan utviklingen vil 20 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

hadde mediet en sosialt samlende funksjon fordi Markedsandeler for nisjekanaler «alle» så på de samme programmene. I Norge har i Sverige fortsatt NRKs og TV 2s hovedkanaler så stor opp­ slutning at det per i dag ikke er dekkende å kalle 30 TV4 det norske fjernsynsmarkedet for «fragmentert». 25 Dette kan imidlertid raskt endre seg med et SVT1 økende antall norske kanaler. Når man i tillegg 20 ser tendenser til at yngre mennesker bruker min­ 15 dre tid på fjernsynsmediet (se pkt. 2.2.3 neden­ SVT2 for), peker dette i retning av at fjernsynsmediet i 10 Nisje- Norge etter hvert kan få svekket sin samlende og kanaler 5 integrerende funksjon i samfunnet. 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2.2.3 Publikum får tilgang til audiovisuelt innhold via nye, internettbaserte Figur 2.6 Nisjekanalenes andel av total seertid i det nedlastingstjenester svenske tv-markedet 1999–2006 (prosent) Framvekst av nye mediekanaler har økt konkur­ Merk: Nisjekanalene har hver for seg svært små markedsan­ ransen om publikums tidsbruk. Bruk av Internett, deler. Økningen skyldes vekst i antall kanaler. mobiltelefoni og andre nye medier har økt kraftig Kilde: MMS Mediamätning i Skandinavien/medienorge de siste årene. Framveksten av nye mediekanaler resulterer først og fremst i økt mediebruk i befolkningen. kunne gå også i Norge. I Sverige har stadig nye Tall fra Statistisk sentralbyrås mediebarometer, nisjekanaler blitt etablert og deres samlede andel som er basert på spørreundersøkelser foretatt på av markedet øker. fire tidspunkter over året, viser at det siden 2000 Også i land som USA, Storbritannia, Spania og brukes stadig mer tid på Internett. Den samlede Frankrike har nisjekanaler økt sine andeler av tidsbruken på medier øker, og sammenlignet med den totale tv-seingen i de senere år. I alle disse andre medier er tiden brukt på fjernsyn fortsatt landene har den samlede markedsandelen til de dominerende. I Statistisk sentralbyrås undersø­ fem største fjernsynskanalene en fallende kurve kelse oppgir publikum sågar at tiden brukt på fra 2000 og fram til i dag. Veksten i nisjekanalenes fjernsyn er økende, om man sammenligner med oppslutning er uttrykk for en tiltakende fragmen­ tall fra 2004. Bruken av radio ser ut til å ha avtatt tering av fjernsynsmediet. I fjernsynets barndom noe siden 2002.

Tid brukt på medier en gjennomsnittsdag

Avis Radio TV Internett 148 160 138 146 142 140 117 119 120 100 84 83 84 87 80 83 80 53 60 38 34 34 31 30 33 29 40 18 22 20 0 1996 1998 2000 2002 2004 2006

Figur 2.7 Tid brukt på ulike medier en gjennomsnittsdag 1996–2006 (minutter) Merk: Mediebruken kan være overlappende – flere medier kan være brukt samtidig. Kilde: Statistisk sentralbyrå/medienorge 2006–2007 St.meld. nr. 30 21 Kringkasting i en digital fremtid

Seertid etter alder 2000–2006 Mediebruk blant personer med (Norge) bredbånd (Storbritannia) 230 65+ år 18-24 år 25-44 år 45-64 år 210 70 55-64 år 190 60 20-34 år 60 170 45-54 år 53 150 50 130 35-44 år 40 110 12-19 år 33 35 90 30 25 26 70 50 20 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 10 Figur 2.8 Gjennomsnittlig seertid for tv per dag i Norge etter alder 2000–2006 (minutter) 0 Kilde: TNS Gallup/medienorge Sett tv-program på Sett video laget av PC andre på Internett

Figur 2.9 Prosentvis bruk av medieinnhold på Om man ser på tidsbruken for fjernsyn isolert, Internett blant personer med bredbånd i har oppslutningen om mediet vært preget av stabi­ Storbritannia, etter alder (2006) litet i mange år. Man ser imidlertid nå tegn til at publikum bruker mindre tid på fjernsyn. Dette gjel­ Kilde: Ofcom 2006/medienorge der særlig for yngre aldersgrupper der tidsbruken på fjernsynsmediet synes å være i retur. Den fal­ lende tendensen kan indikere et trendbrudd for markant mindre på fjernsyn i 2006, sammenlignet fjernsynsmediet. Tall fra TNS Gallup, som er med året før. basert på daglige tv-meter-målinger gjennom hele Utviklingen innebærer at kringkastingens året, viser at den totale tv-seingen har avtatt gradvis andel av den samlede mediebruk er i ferd med å fra 2004 til 2006. Denne tendensen er mest markert reduseres. Dette representerer en utfordring for blant de yngste seerne. For aldersgruppen 12–19 år de kommersielle kringkasterne i form av større var det en reduksjon i tid brukt på fjernsyn på 11,1 konkurranse om reklamekronene, jf. nedenfor pst. bare fra 2005 til 2006. pkt. 2.2.8. Tall fra TNS Gallups tv-meter-undersøkelse fra Det råder en del usikkerhet om i hvilken grad de første månedene av 2007 peker i samme ret­ Internett vil føre til at publikum i framtiden vil ning. Disse tallene viser at den totale tv-seingen i bruke mindre tid på fjernsynsmediet. Enkelte perioden januar–april 2007 falt med 10,3 pst. der­ kringkastere i Norge har forklart tendensen til at som man sammenlikner med samme periode i publikum ser mindre på tradisjonelt fjernsyn med 2006. Av TNS Gallups målinger hittil i 2007 fram­ at mange velger å se på kringkasternes nettilbud går også at den mest attraktive målgruppen for tv­ isteden. Enkelte internasjonale undersøkelser annonsørene (seere i alderen 30–39 år) ser mar­ kan peke i samme retning. Det britiske tele- og kant mindre fjernsyn. Sammenligning av tall for medietilsynet Ofcom8 gjennomførte i 2006 en perioden januar–april i 2006 og 2007 viser en ned­ større undersøkelse i Storbritannia av i hvilken gang i tv-seingen på 16,2 pst. for denne alders­ grad folk med bredbåndsforbindelse selv oppgir gruppen. Departementet tar forbehold om at det at de bruker mer eller mindre tid på å se tradisjo­ er for tidlig å si om dette vil være en vedvarende nelt fjernsyn etter at de begynte å bruke Internett. utvikling, men tallene fra Norge synes å være en I Storbritannia svarte 33 pst. av de spurte at de del av en internasjonal trend. I toneangivende land som Frankrike og Storbritannia så publikum 8 Ofcom: The International Communications Market 2006. Tilgjengelig på: http://www.ofcom.org.uk/research/cm/ icmr06/icmr.pdf 22 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Mest besøkte nettsteder uke 8/2007 (unike brukere)

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000

VG Nett 2 239 255 MSN 1 964 299 Dagbladet.no 1 756 925 Startsiden 1 696 865 Finn.no 1 164 033 Gule Sider 1 120 736 TV2 Nettavisen 1 069 938 Kvasir 860 629 Aftenposten.no 817 181 NRK.no 752 962 SOL 700 425 E24.NO 534 183 Kjendis.no 457 547 Sesam 408 913 Na24.no 391 274

Figur 2.10 Mest besøkte nettsteder i uke 8 i 2007 (antall unike brukere) Merk: Omfatter bare nettsteder som deltar i TNS Gallups målinger. Kilde: TNS Gallup/TNS Metrix/medienorge brukte mindre tid på fjernsyn. Tilsvarende tall ble som plattform for audiovisuelle tjenester, dvs. at rapport fra andre land.9 Ofcoms undersøkelse er nettet for disse blir en fjernsynsplattform. For det basert på publikums selvrapportering om eget andre er det en klar tendens til at det foreløpig i mediebruk. Dette er ikke nødvendigvis sammen­ første rekke er de yngre delene av befolkningen fallende med faktisk mediebruk. Tallene fra under­ som bruker nettet på denne måten. søkelsen kan imidlertid indikere at Internett etter NRK har foreløpig ikke lyktes spesielt bra hvert også vil kunne utgjøre en trussel for det tra­ med sin nettsatsing. Blant norske nettsteder som disjonelle fjernsynsmediet i Norge. Den fallende prioriterer nyhetsstoff, er det særlig avishusene oppslutningen om fjernsynsmediet i 2006 og hittil i som dominerer. Dette er heller ikke så overras­ 2007 kan indikere at publikum i noen grad oriente­ kende, i og med at Internett fram til nå i hovedsak rer seg vekk fra fjernsynsmediet og over på Inter- har vært et tekstbasert medium. nett. Avisredaksjonenes stadig økende satsing på VG Nett er Norges mest besøkte nettsted, og formidling av innhold via web-tv tyder på at dette tall fra TNS Gallups Forbruker & Media-undersø­ er et marked i stor vekst, og kan bidra til at seerne kelse for første kvartal i 2007 viser at VG Nett kan i større grad orienterer seg over på Internett fram­ skilte med 1 293 000 daglige brukere. Dette er før­ for å se tradisjonelt fjernsyn. ste gang VG Nett har flere daglige lesere enn VGs Ofcom har også kartlagt mediebruken til per­ papirutgave. soner med bredbånd, fordelt etter alder. Deres Bredbåndsutviklingen gjør at Internett i tilta­ undersøkelser viser for det første at det er mange kende grad blir en plattform for audiovisuelle tje­ av de som har bredbånd som bruker Internett nester. Det er naturlig å forvente at dette vil føre til at aktører som NRK og TV 2 vil kunne profit­ tere på dette i form av økt oppslutning om sine 9 Tall for andre land i undersøkelsen: USA 21 pst., Tyskland nettsteder. Kringkasterne vil imidlertid bli utfor­ 29 pst., Frankrike 34 pst., Japan 33 pst., Italia 41 pst. 2006–2007 St.meld. nr. 30 23 Kringkasting i en digital fremtid dret av avishusene. Flere av de store avisene samt andre aktører tilbyr eller i ferd med å tilby web-tv Seervaner blant Sky+-abonnenter som også inkluderer eget redaksjonelt innhold. 2006 VGTV kan allerede vise til ganske stor oppslut­ ning om sitt nett-tv-tilbud. Også Dagbladet, Aften­ Like mye posten, Dagens Næringsliv og Finansavisen med opptak flere har etablert web-tv-tilbud med originalt som vanlig tv redaksjonelt stoff. Mest opptak 58 18 2.2.4 Publikum får større mulighet til selv 16 5 3 å velge tidspunkt for når man ønsker å se et program Kun vanlig Framveksten av nye medietjenester innebærer Mest tv vanlig tv Kun større muligheter for publikum til å velge hva de opptak vil se, og når de vil se på programmene. Dette skjer på ulike måter. Publikum kan for det første Figur 2.11 Seervaner blant Sky+-abonnenter 2006 selv aktivt oppsøke det innholdet de ønsker, enten (prosent) ved å laste ned dette innholdet fra nettet, eller ved Merk: Basert på en online undersøkelse blant et representativt å benytte seg av såkalte video-på-bestilling-tjenes­ utvalg av personer 13–55 år i august–september 2006. ter. For det andre kan utbredelsen av personlige Kilde: The Olswang Convergence Consumer Survey 2006/ videoopptakere (PVR) gjøre at publikum i tilta­ medienorge kende grad tar opp fjernsynsprogrammer for å se disse på et senere tidspunkt. Begge disse fenome­ nene innebærer at publikum får en mulighet til å frigjøre seg fra kringkasternes fastsatte sende­ Personlige videoopptakere – PVR skjemaer. Samtidig er fjernsynsmediet for mange PVR ble først lansert av ReplayTV og TiVo i 1999 i primært et medium for underholdning og rekrea­ USA. I Storbritannia er Sky+ den viktigste aktø­ sjon. Det er derfor ikke gitt at det brede publikum ren. Det finnes mange varianter av separate hard­ faktisk vil ønske å redigere sin egen tv-kveld. disker som brukerne selv må operere. Mange betal-tv-tilbydere, som f.eks. Canal Digital i Norge, tilbyr dekodere med harddisk og integrert Bestillings- og nedlastningstjenester PVR-funksjon. Disse apparatene fungerer Video-på-bestilling-systemer (video on demand, sammen med betal-tv-tilbyderens elektroniske VOD) gjør det mulig for publikum å velge ut og se programguide (EPG). I Norge har Canal Digital audiovisuelt innhold når de selv ønsker det. VOD­ hatt dette tilbudet på satellitt siden våren 2005, og systemer kan enten streame innholdet, slik at man et tilsvarende tilbud til selskapets kabelkunder kan se programmet samtidig som tjenesteleveran­ lanseres i løpet av våren 2007. Konkurrentene døren sender det ut. Alternativt kan det lastes ned Viasat (satellitt) og Get (kabel) tilbyr også PVR til en digital kopi av innholdet, slik at programmet i sine kunder. Når det gjelder det digitale bakkenet­ sin helhet ligger lagret i seerens mottakerboks før tet, vil RiksTV etter planen tilby PVR til sine kun­ avspilling. Flere av disse systemene tilbyr i tillegg der etter hvert. mye av den funksjonalitet vi kjenner fra vanlige I Storbritannia hadde Sky+ 1,4 millioner abon­ videospillere, slik som pause- og spolingsmulig­ nenter ved utgangen av første kvartal 2006, noe heter. Utbredelsen av bredbånd har medført at som var en økning på 46 pst. på tolv måneder. En stadig flere benytter seg av muligheten til å laste rekke tilsvarende tjenester ble lansert eller annon­ ned ulike programmer direkte fra Internett. sert i Storbritannia i løpet av 2005. Inntektsmodel­ I Norge er det etter hvert kommet flere som lene bak disse tjenestene varierer fra salg av appa­ tilbyr VOD. Blant aktører som tilbyr VOD via rater (Freeview PVRs) til månedlig abonnement på Internett, kan nevnes Filmarkivet/Norgesfilm, SF

Anytime, Film2home og iVisjon. Filmarkivet/Nor­ 10 Filmarkivet.no distribueres via bredbånds-tv til skoler, biblio­ gesfilm og iVisjon tilbyr også VOD via bredbånds­ tek mv., og via internett til privatkunder. Lyse distribueres tv. Andre tilbydere på bredbånds-tv er Lyse, Sal- gjennom 24 kraft- og bredbåndsselskaper. iVisjon og Salten 10 Bredbånd distribueres hver gjennom fire kraft- og bred­ ten Bredbånd og Homebase. båndsselskaper, Homebase gjennom tre. 24 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid leie av utstyr (Telewests TV Drive) til tjenesteba­ markedsføre den nye mobil-tv-serien, ved at det er sert abonnement (Sky+). opprettet en profil for skikkelsen «Rubenmann». Det mest interessante med PVR-teknologien er hvordan publikum velger å bruke den. En undersøkelse blant Sky+ sine kunder viser Podcasting at de fleste som har tilgang til Sky+ selv oppgir at Podcasting innebærer at et digitalt innhold lastes de får et fjernsynskonsum mer preget av at man ned fra Internett til et digitalt lagrings- og avspil­ selv velger tidspunkt for avspilling av et program. lingsmedium som for eksempel en iPod. Hittil har Dette er ikke så overraskende, tatt i betraktning det vært mest fokus på podcasting i form av ned­ at Sky+ er en betalingstjeneste. Når kundene vel­ lasting av radioprogrammer. Etter hvert som lag­ ger å betale for tjenesten, er det å forvente at de ringskapasiteten i terminalene har blitt større har også er sterkt motivert for å utnytte de muligheter det også blitt mer aktuelt med «videopodcasting», som ligger i teknologien. Det er derfor ikke sik­ dvs. at audiovisuelt innhold lastes ned på denne kert at disse seerne er representative for «gjen­ måten. nomsnittsseeren». Undersøkelsen gir likevel en Videopodcasting er et forholdsvis nytt feno­ pekepinn på hvilket potensial som kan ligge i den men, og det gjenstår å se i hvilken grad publikum nye teknologien. Samtidig kan en også merke seg vil etterspørre slike tjenester. En bruker kan at det selv i denne gruppen er ganske mange som f.eks. abonnere på et bestemt knippe av program­ velger å følge kringkasternes løpende sende­ mer, f.eks. de siste nyhetssendingene eller en skjema. dramaserie. Hver gang den mobile spilleren kobles til Internett kan nye programmer lastes ned automatisk. For kringkasterne representerer 2.2.5 Mobil-tv gir seerne mulighet til å se dette et interessant marked for «gjenbruk» av pro­ fjernsyn hvor som helst grammer. NRK lanserte i januar 2007 et tilbud om Inntil nylig har fjernsynsmediet vært låst til stasjo­ gratis nedlastning av selskapets siste nyhetssen­ nære mottakere. Mediet blir nå gradvis også gjort dinger som videopodcasts. tilgjengelig på mobile terminaler. Hittil har mobil-tv vært synonymt med levende bilder på mobiltelefon formidlet via tredjegenerasjons mobilnett (3G). Mobil-tv Dette innebærer at tv-signalene sendes ut individu­ Kringkasting av tv til mobile enheter er en distri­ elt til den enkelte bruker. Etter hvert vil det antake­ busjonsplattform som foreløpig ikke tilbys i lig bli vanlig at fjernsynssendinger blir kringkastet Norge, men utviklingen er kommet lenger i en del til håndholdte fjernsynsmottakere, dvs. at signa­ andre land. lene blir sendt ut samtidig til mange brukere. Det finnes flere ulike teknologier for å tilby tv­ sendinger til en mobil plattform. Det er for tiden to hovedkategorier av konkurrerende standarder Audiovisuelt innhold til mobiltelefoner for kringkasting av tv til mobile enheter: DMB og Audiovisuelle tjenester via mobiltelefonnettet til DVB-H. Både DMB og DVB-H er egnet for bruk i mobiltelefon er en relativt ny tjeneste. Større kringkastingsbåndene.11 idrettsarrangementer benyttes ofte som en anled­ DMB (Digital Multimedia Broadcasting) er ning til å introdusere nye brukere for ny tekno­ basert på DAB, som er godt utbygd i mange euro­ logi. Et eksempel er Telenor og NRKs samarbeid peiske land, deriblant Norge. DMB er «tv-versjo­ om å vise direktesendinger, høydepunkter, sam­ nen av DAB» og kan kringkastes over den eksiste­ mendrag og oppsummeringer fra vinter-OL i rende DAB-infrastrukturen, dvs. i de frekvensbån­ Torino i 2006 på mobiltelefonen. Tjenesten ble av dene som allerede er allokert for DAB. DMB­ tilbyderne selv beskrevet som en suksess. På det systemet er definert både som et bakkebasert (T­ meste ble det registrert over 20 000 nedlastninger DMB) og et satellittbasert (S-DMB) nett. Det er på én dag. for øvrig to teknologier for mobil-tv som kan bru­ NRK lanserer våren 2007 Norges første mobil­ kes i DAB-nettet: DMB og DAB-IP.12 tv-serie, «Rubenmann». I norsk sammenheng er dette første gang en tv-serie lages eksklusivt for 11 MediaFLO er en tredje teknisk variant utviklet for kringkas­ mobil. NRKs Underholdningsavdeling står bak ting av mobil-tv. MediaFLO er utviklet av Qualcomm og har produksjonen, i samarbeid med Sveriges Televi­ foreløpig ikke fått fotfeste i Europa. 12 DAB-IP er en DAB-relatert IP-standard som er egnet for sion. NRK bruker bl.a. nettstedet Facebook til å mobil radio og tv. 2006–2007 St.meld. nr. 30 25 Kringkasting i en digital fremtid

DVB-H (Digital Video Broadcasting – Hand­ I Finland har Nokia og Digita hatt prøvepro­ held) bygger på den tekniske standarden som sjekter med DVB-H, og nettet er nå under utbyg­ benyttes i digitale bakkenett for fjernsyn; DVB-T. I ging. Sverige har også hatt flere prøveprosjekter motsetning til DVB-T muliggjør DVB-H mottak på på DVB-H i regi av bl.a. Nokia, telisonera, Viasat, mobile/håndholdte enheter. DVB-H benytter det Tele2, Teracom og Telenor, men har ikke kom­ samme frekvensspekteret som DVB-T og mulig­ mersiell drift per i dag. gjør i prinsippet å dele signalpakker. DVB-H vil I Frankrike har det vært flere prøveprosjekter antakelig kunne gi et bredere tjenestespekter enn som nå er avsluttet. Bak disse stod bl.a. TDF, DMB, men vil samtidig kreve større frekvensres­ Canal+, Nokia og Orange. Aktørene venter nå på surser. Dette medfører at det i mange land er van­ lovgivning på området. skelig å lansere DVB-H før de analoge fjernsyns­ I Norge har NRK gjennomført forsøk med sendingene er avviklet.13 kringkasting av tv til mobile enheter i Trond­ Mange europeiske land satser på utvikling av heimsregionen. I testprosjektet ble NRK1 sendt mobil-tv, og prøveprosjekter er igangsatt i en ut via regionnettet i DAB-nettet og kunne mottas rekke land. Enkelte land har også kommet i gang på DAB-baserte mobiltelefoner sammen med alle med kommersielle tjenester for mobil-tv. DMB er tilgjengelige DAB-radio-kanaler i Norge. lansert kommersielt bl.a. i Sør-Korea og Tysk­ I bransjen forventes det at begge standarder land. Flere andre land har planer om tilsvarende vil komme i bruk i ulike land, og at produsentene lanseringer. Det er også gjennomført tester med vil utvikle kombimottakere. EU-kommisjonær DVB-H i en rekke ulike land. I Finland og Italia er Viviane Reding (DG Information Society Servi­ det lansert kommersielle DVB-H-tjenester. ces) uttalte i en tale på CeBIT-konferansen i Han­ Italia har kommet langt når det gjelder utvik­ nover i mars 2007 at Kommisjonen ville gi sin lingen av mobil-tv-tjenester. Mobilselskapet 3 Ita­ støtte til fremme av europeiske tekniske standar­ lia la i 2005 fram sine planer om å bygge ut et der som DVB-H. DVB-H-nett i Italia. 3 Italia lanserte sine mobil-tv­ tjenester i forbindelse med fotball-VM 2006, og til­ 2.2.6 Publikum blir innholdsprodusenter byr i dag tolv tv-kanaler. To andre mobiloperatø­ rer, TIM og Vodafone, har også kommet i gang Deltakelse i kringkasternes programmer med mobil-tv-tjenester i DVB-H, og tilbyr hhv. ni Ny teknologi og nye programformater åpner på og sytten tv-kanaler. en helt annen måte enn tidligere for interaktivitet, I Tyskland ble det igangsatt et pilotprosjekt for men også for andre former for publikumsdelta­ DVB-H i forbindelse med fotball-VM 2006 av ope­ kelse i mediene. En konsekvens av dette er at ratører som E-Plus, O2, T-Mobile og Vodafone. I «vanlige folk» i stadig større grad deltar i pro­ utgangspunktet var det bare tilgjengelige frekven­ grammer, for eksempel gjennom fenomener som ser for DVB-H i Hamburg og Berlin-Brandenburg, sms-tv og bølgen av reality-tv. så operatørene venter på frekvenser. Operatørene Framveksten av ulike sms-tjenester gir bl.a. MFD, Debitel og Samsung har satset på DMB­ seerne tilbud om å si sin mening i et debattpro­ teknologien, og har kommet i gang med kommer­ gram, være med i avstemminger i ulike program­ sielle tjenester. De tilbyr per i dag fire tv-kanaler i mer eller delta i spørrekonkurranser. Alle de nor­ tillegg til radio. ske rikskanalene har i de senere år lansert såkalt I Storbritannia er det foreløpig ikke satt av chat-tv. Under disse programmene kan seerne kapasitet spesielt til DVB-H. Arqiva, Nokia og O2 delta i sms-chat som vises på en del av skjermen, hadde et prøveprosjekt i Oxford i 2005, men man­ og stemme på musikkvideoer eller andre klipp gelen på frekvenser har ført til at det foreløpig som sendes på en annen del av skjermen. Det kan ikke er planlagt noen kommersiell lansering. også være i kombinasjon med «live»-sending der Mobiloperatørene har derfor lagt press på regule­ egne programverter blant annet leser opp enkelte ringsorganet Ofcom for å få frigjort nasjonal kapa­ av sms-meldingene. Også andre tjenester tilbys, sitet. Det er også igangsatt prøveprosjekter med så som kjøp av ringetoner, logoer til mobiltelefon, bruk av DMB. Virgin Mobile har sammen med mv. For kringkasterne er formålet med å tilby BT et kommersielt tilbud på DAB-IP som består denne type tjenester tredelt. For det første kan av fem tv-kanaler i tillegg til DAB-radio. dette bidra til deltakelse og engasjement blant seerne. For det andre kan dette være en alternativ 13 DVB-H er mest egnet for frekvenser som ligger i UHF-bån­ inntektskilde for kringkasterne. Til sist håper nok det. Disse er i de fleste land tatt i bruk for analogt bakke­ kringkasterne også at denne typen interaksjon sendt fjernsyn. 26 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid med publikum kan bidra til å gjøre seerne mer bedret seeropplevelse sammenliknet med dagens lojale. sendinger i standardformat. Teknologien krever Forskningsprosjektet Participation and Play imidlertid betydelig mer kapasitet enn sendinger i ved Institutt for medier og kommunikasjon ved standardformat, noe som vil kunne fordyre distri­ Universitetet i Oslo har sett på hvordan såkalt busjonen. Følgelig kan en overgang til HD-format vanlige folk er blitt mer synlige i mediene. Under­ fjerne noe av den kostnadsgevinsten som over­ søkelsen viser for eksempel at de seks norsk­ gangen til digital distribusjon i utgangspunktet gir språklige fjernsynskanalene i løpet av en uke i mulighet for. Muligheten for en betydelig kvali­ 2005 i snitt viste over 20 timer programmer per tetsforbedring gjør likevel dette til en attraktiv dag som inneholdt en eller annen form for delta­ teknologi. Dersom det skulle vise seg at publikum kelse fra vanlige folk. Dette kan tolkes som gjerne vil ha HDTV, kan utviklingen gå veldig uttrykk for en viktig endring i forhold til hvem raskt. Konkurransen i fjernsynsmarkedet kan som kommer til orde i offentligheten. Mens det føre til at verken kringkastere eller distributører tidligere først og fremst var medlemmer av sam­ kan la være å tilby sine tjenester i HDTV, selv om funnseliten som kunne bruke massemediene som dette er fordyrende. ytringskanal, ser vi i dag at mediene i større grad Foreløpig har ingen av de norske kringkas­ er tilgjengelig for vanlige folk. terne publisert konkrete planer for lansering av HDTV i Norge. NRK har kjøpt inn produksjonsut­ styr for HD-produksjoner, og enkelte dramapro­ Innhold publikum selv produserer duksjoner har blitt produsert i dette formatet. For Internasjonalt har nettsteder som MySpace og NRK kan det være kontroversielt å lansere HDTV YouTube de siste par årene åpnet for at brukerne før et slikt tilbud kan gjøres tilgjengelig for samt­ selv kan legge ut og laste ned egenproduserte lige seere. Dette kan tilsi at lansering tidligst kan videoer. YouTube ble lansert i 2005, og har i løpet skje når de analoge bakkesendingene er avviklet i av kort tid blitt en av verdens mest populære nett­ 2009. Etter dette vil det bli frigjort frekvenskapasi­ sider. Det hevdes at det hver dag blir lastet ned tet som gjør det praktisk mulig å sende HDTV i flere enn 100 millioner videoklipp fra YouTube. det digitale bakkenettet. Også de kommersielle NRKs Urørt-tjeneste er et interessant eksem­ norske kringkasterne har foreløpig stilt seg pel på hvordan man via Internett kan åpne for å avventende til HDTV. slippe til brukerne som produsenter. Urørt ble Det er foreløpig distributøren Canal Digital opprettet i 2000 som en webtjeneste hvor nye nor­ som har satset sterkest på HDTV i Norge. Vinte­ ske artister kan dele musikken sin med hveran­ ren 2007 lanserte Canal Digital en dekoder som dre og få sjansen til å bli spilt i radio, på tv og delta kan håndtere HD-formatet, samt et knippe av tre i konkurranser. I dag ligger det 15 500 band med kanaler i HD-format. Dette omfattet Discovery, over 30 000 låter på denne tjenesten. Voom HD (diverse underholdning) og Canal+ HD NRK lanserte høsten 2006 nettjenesten «Hil­ (filmer og sport). Canal Digital vil i løpet av året sen Norge», med brukerskapt video på webtje­ tilby en del fotballkamper i HD-format, enkelte neste og i tv-program etter inspirasjon fra bl.a. serier, samt en rekke spillefilmer. Satsingen YouTube. På denne tjenesten kan publikum legge reflekterer undersøkelser selskapet selv har gjort, ut egne videoer og annet materiale. «Hilsen som indikerer at det primært er kategoriene Norge»-konseptet er nå under videreutvikling, og sport, naturprogrammer og film publikum ønsker planlegges relansert i ny drakt før sommeren å se i HD-kvalitet. 2007. NRK legger opp til aktiv bruk av «Hilsen Interessen for fjernsynsinnhold i HD-format Norge» ved å integrere tjenesten i flere ulike pro­ må sees i sammenheng med at den teknologiske gramkonsepter som f.eks. Sommeråpent, P3 mv. utviklingen i fjernsynsapparatenes bildekvalitet går svært fort. Ny, kostbar og avansert skjermtek­ nologi introduseres løpende. Økt teknisk kvalitet 2.2.7 HDTV og flatskjermer gir en forbedret sammen med fallende forbrukerpriser har ført til seeropplevelse at flatskjermer i løpet av få år har blitt svært Norske sendinger i høydefinisjonsstandard utbredt. (HDTV) er et relativt nytt fenomen. Foreløpig er De fleste flatskjermer som selges i Norge nå tilbudet svært begrenset. Enkelte slike sendinger er klargjort for HD-formatet, selv om slikt innhold vises likevel nå både på satellitt, på bredbånds-tv foreløpig i liten grad er tilgjengelig. Publikum har og på kabel. Fjernsynssendinger i HDTV gir en i dette tilfellet gått til anskaffelse av teknologien 2006–2007 St.meld. nr. 30 27 Kringkasting i en digital fremtid

Salg av flatskjerm-tv Sky+-abonnenters spoling av reklame (%) 450 Meste- 400 415 Noen parten av 350 ganger 300 tiden 250 Sjelden 200 210 Aldri 5 6 4 24 150 100 62 50 48 0 2004 2005 2006

Figur 2.12 Antall solgte tv-apparater med LCD- Alltid eller plasmaskjerm 2004–2006 (1000 stk) Figur 2.13 Sky+-abonnenters spoling av Kilde: Elektronikkbransjen/medienorge tv-reklame (prosent) Merk: Basert på en online undersøkelse blant personer 13–55 år i august–september 2006. før et reelt innholdstilbud foreligger i særlig Kilde: The Olswang Convergence Consumer Survey 2006/ utstrekning. medienorge Foreløpig er det vanskelig å si noe presist om hvordan økt bildekvalitet vil virke inn på fjern­ synsmarkedet. Én mulig utvikling er at program­ plassert sine produkter i det redaksjonelle innhol­ produsenter må fokusere enda sterkere på det det mot betaling. I forbindelse med revisjonen av visuelle uttrykket i fjernsynsprogrammer. En TV-direktivet har det blitt tatt til orde for at pro­ annen effekt kan være at «visuelle programtyper» duktplassering i fjernsynsprogrammer bør tilla­ (som f.eks. naturprogrammer og fotballkamper) tes, jf. omtale i pkt. 3.2.2. «Split screen» innebærer får økt popularitet. En tredje effekt kan være at at skjermbildet deles, ved at det vises f.eks. til­ fjernsynsmediet styrker sin konkurranseposisjon leggsinformasjon, sms-tjenester og reklame paral­ vis à vis kinovisning av film. lelt med det ordinære programmet.14 I de senere år har det blitt fokusert på at PVR­ teknologien truer forretningsmodellen til de 2.2.8 Publikum betaler for fjernsynstilbudet reklamefinansierte kringkasterne fordi den gjør på nye måter det mulig for seerne å hoppe over reklamepau­ Utvidet kanaltilbud og ny teknologi har ført til at sene. Sky+ har kartlagt i hvilken grad deres publikums kostnader forbundet med tv-seing har abonnenter selv oppgir å hoppe over reklame­ økt. For de kommersielle kringkasterne har rekla­ pauser. Tallene viser at 86 pst. av brukerne alltid me og sponsing hittil vært av de viktigste inn­ eller ofte spoler over reklameinnslagene. Selv tektskildene. Kringkasternes inntekter fra abon­ om tidlige kunder av Sky+ neppe er representa­ nementsfjernsyn og «pay per view» er økende, tive for seerne generelt, er slike undersøkelser sett i forhold til inntektene fra reklame. Mange egnet til å skape bekymring hos aktører som har etablerte kringkastere forventer økt konkurran­ en forretningsmodell basert på reklameinntek­ se om reklameinntektene. Dette skyldes dels at ter. de møter konkurranse fra et voksende antall an­ I Norge er det foreløpig ingen tegn til at fjern­ dre kringkastere, dels konkurransen fra nye me­ synsselskapenes reklameinntekter synker. Ifølge dier. I tillegg medfører nye tilbud som personlige statistikk fra Mediebyråenes interesseorganisa­ videoopptakere (PVR) at seerne i større grad kan velge bort reklame. Som en konsekvens av dette 14 I henhold til Medietilsynets fortolkning av det norske rekla­ har det vokst fram en rekke nye former for tv-re­ meregelverket er det ikke tillatt å dele opp skjermen i én del klame som i større grad integrerer reklamen i program og én del reklame. Dette følger av kringkastingslo­ vens regler om at reklame og programmer skal være klart selve programinnholdet. Produktplassering og atskilte, jf. kringkastingsloven § 3-2: ”Reklameinnslagene i «split screen» er eksempler på dette. Produktplas­ fjernsyn skal hovedsakelig sendes i blokker mellom pro­ grammene, og skal klart atskilles fra den ordinære program­ sering innebærer at næringslivsinteresser får virksomhet ved et særskilt lyd- og bildesignal.” 28 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Netto reklameomsetning for tv Netto reklameomsetning (MNOK) 2005 2006 2,5 7 000 6 650 6 271 2,2 2,0 6 000 1,9 1,8 1,8 1,5 1,5 5 000

1,0 4 000 2 897 3 000 2 660 0,5 2 000 1 333 0,0 941 1998 2000 2002 2004 2006 1 000 490 487

Figur 2.14 Netto reklameomsetning for tv i Norge 0 1998–2006 (mrd NOK) Dagspresse TV Radio Internett Merk: Figuren inkluderer netto utfakturert omsetning (etter Figur 2.15 Netto reklameomsetning for ulike at alle rabatter er trukket fra), og omfatter kun annonsering som går via mediebyrå. Annonser som plasseres direkte hos medier (2005–2006) medieselskapene er ikke med. Mediebyråene anslår selv at Merk: Tallene baserer seg på innsamlede rapporter fra de om lag 80 pst. av den totale reklameomsetningen for tv går via enkelte mediekanaler. Dagspresse inkluderer gratisaviser. dem. TVNorge er estimert. Lokal-tv er basert på innsamlet materi­ Kilde: Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MIO)/medie­ ale fra 20 kanaler. For Internett er INMA og MBL/NettForum norge kilder. Kilde: IRM Norge/medienorge sjon har det vært en jevn omsetningsøkning på reklame på fjernsyn. nologien. Like viktig er det imidlertid at digitalise­ Netto reklameomsetning for fjernsyn hatt en ringen åpner for alternative inntektskilder som i økning fra 2,66 til 2,89 milliarder kroner, dvs. på praksis ikke har vært tilgjengelige for TV 2 i det drøye 9 pst., fra 2005 til 2006. Tilnærmet samme analoge universet. økning ser man for dagspresse, mens reklameom­ Et tilleggsmoment er at prisen på visse katego­ setningen for radio går noe tilbake. Den mest rier av senderettigheter har steget dramatisk de markante økningen i reklameomsetning står senere år. Dette gjelder særlig for attraktive Internett for. Økningen var stor fra 2005 til 2006, sportsrettigheter som Premier League i England, og ifølge tall fra Nettforum og INMAs annonsesta­ Champions League og Tippeligaen. Prisen på tistikk for første kvartal i 2007 har det vært en disse rettighetene har blitt drevet så høyt at det økning i merkevareannonseringen på 33 pst. sam­ kan være vanskelig for kringkasterne som erver­ menlignet med året før. Internetts andel av den ver slike rettigheter å oppnå tilfredsstillende totale reklameomsetningen er imidlertid fortsatt avkastning uten en form for brukerbetaling. relativt beskjeden sammenlignet med fjernsyn og Mange europeiske land opplever en sterk dagspresse. Dersom den beskrevne tendens til at omsetningsvekst innen betal-tv. I flere landene, publikum bruker mindre tid på fjernsynsmediet for eksempel Sverige, Storbritannia og Frankrike, viser seg å vedvare, er det grunn til å tro at fjern­ er nå inntektene fra betal-tv viktigere enn rekla­ synsmediets andel av det totale reklamemarkedet meinntektene. vil falle. Abonnementsinntekter fikk allerede i 2003 TV 2 har signalisert at de planlegger at samt­ større betydning enn reklameinntekter, men også lige fjernsynskanaler skal bli betalingskanaler fra reklameinntektene har økt i de senere år. Tallene og med 2010.15 Dette betyr ikke at TV 2 vil slutte å selge reklameplass, men at selskapet antakelig vil 15 satse både på abonnements- og reklameinntekter. Kultur- og kirkedepartementet inngikk sommeren 2006 en avtale med TV 2 om at selskapets hovedkanal må gå gratis i TV 2s ønske om å bli en betalingskanal kan ha det digitale bakkenettet til og med 2009. Avtalen ble inngått i noe sammenheng med framveksten av PVR-tek- forbindelse med myndighetenes tildeling av konsesjon til NTV for utbygging og drift av det digitale bakkenettet. 2006–2007 St.meld. nr. 30 29 Kringkasting i en digital fremtid

Fordeling av inntekstkilder for TV­ Markedsandeler for utenlandske sektoren i Storbritannia kanaler 70 4500 60 4000 3891 50 3500 3471 Reklame NRK1 3548 40 3000 TV 2 2500 Abonnement Lisens 30 2049 2433 2000 20 Uten­ 1820 1500 10 landske 1000 Andre 0 500 749 397 1992 1997 2002 2006* 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 2.17 Utenlandske kanalers andel av total seertid i Norge 1992–2005 (prosent) Figur 2.16 Fordeling av inntektskilder for tv­ Merk: Metoden for TV-meterundersøkelsen ble endret da sektoren i Storbritannia (mill. £) TNS Gallup overtok ansvaret i 2000. Tall før og etter 2000 er derfor ikke direkte sammenliknbare. Merk: Kategorien Andre består av inntekter fra bl.a. tv-shop­ * For utenlandske kanaler: tall for perioden januar – desember ping, sponsorer, pay-per-view, programsalg og interaktivt tv. 2006. Kilde: Ofcom 2006/medienorge Kilde: Synovate MMI (1992–1999)/ TNS Gallup (2000–)/medi­ enorge viser derfor at betal-tv-inntektene ikke nødvendig­ vis erstatter reklameinntekter. For Storbritannias aktøren Disney Channel de senere årene sikret del er det mer dekkende å si at veksten i betal-tv­ seg stadig stigende markedsandeler på bekost­ inntekter har bidratt til å styrke det totale finan­ ning av NRK og TV 2. sieringsgrunnlaget for fjernsynssektoren. Selv om norske tv-kanaler i hovedsak synes å klare seg godt i konkurranse med utenlandske kanaler, betyr ikke dette nødvendigvis at publi­ 2.2.9 Fjernsynstilbudet blir kum ser mer norsk innhold. På de norske kana­ internasjonalisert (?) lene formidles mye utenlandsk innhold. Ofte vil Kringkastingsmediets kulturpolitiske betydning gjør det relevant å se på om de endringsprosesser som er beskrevet foran også får konsekvenser for Disney Channels markedsandeler det innhold publikum velger å se på. Er det for blant 3-11-åringer eksempel mulig å se tendenser til at publikums bruk av fjernsyn blir preget av mindre norskpro­ 50 NRK1 dusert innhold? NRK1 NRK1 40 Selv om fjernsynsmarkedet er preget av kon­ TV 2 kurranse, har det hittil ikke skjedd noen betyde­ 30 TV 2 TV 2 Disney lige endringer i de ulike kanalenes seeroppslut­ 20 Disney Channel ning de siste årene. Markedet er sterkt dominert Disney 10 Channel av norske aktører. Channel Utenlandske kringkastere har i de siste 10 år 0 ligget stabilt på i underkant 10 pst. målt i samlet 2004* 2005 2006** markedsandel. Man kan derfor gå ut i fra at det Figur 2.18 Disney Channels andeler av total seertid norske tv-publikum i sterk grad synes å fore­ i aldersgruppen 3–11 år trekke de norske (dvs. de norskspråklige) kring­ kasterne. Det er imidlertid unntak fra denne Merk: * For Disney Channel: data fra 1. juli–31. desember 2004. generelle tendensen. I kategorien kringkastere ** Data fra 1. januar–3. desember 2006. med barn som målgruppe har den internasjonale Kilde: TNS Gallup/medienorge 30 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

NRK og TV 2s sendetid etter produksjonsland

70 Norge Norge

60 Norge Norge 50

40 Nord-Amerika

30 Nord-Amerika Europa ellers 20 Europa ellers Nord-Amerika Andre Nord-Amerika Europa ellers

10 Norden ellers Andre Andre Norden ellers Norden ellers Andre Norden ellers Europa ellers 0 1996 2006 1996 2006

NRK NRK TV 2 TV 2

Figur 2.19 Sendetid fordelt på produksjonsland i NRK TV og TV 2 1996 og 2006 (prosent) Merk: NRK = NRK1 og NRK2. Fordelingene gjelder sendetid inkludert repriser. For NRK er distriktssendinger inkludert i 2006. NRKs interaktive sendinger uten redaksjonelt innhold er ikke tatt med. For TV 2 er sendinger i regi av TV 2 Interaktiv ikke med. Norskandel for NRK1 i 2006: 63 pst. Kilde: NRK/TV 2/medienorge det være rimeligere å kjøpe inn utenlandske pro­ markant økning i andelen norske programmer. duksjoner og utenlandske konsepter utformet for Begge kringkasterne kan vise til mer enn 50 pst. å appellere til et bredt internasjonalt publikum, norskproduserte programmer. framfor å satse på egenproduserte programmer og egenutviklede programkonsepter. Produk­ sjonskostnadene er like store uavhengig av det 2.2.10 Fjernsynsmarkedet blir mer komplekst potensielle seertallet. Produsenter som lager pro­ for publikum grammer på et av de store språkene har derfor et Opprinnelig var enkelheten noe av fjernsynsmedi­ konkurransefortrinn. Følgelig kan programmer ets styrke. I fjernsynets barndom bestod tilbudet som er spesialtilpasset det norske samfunnet kun av NRK, og for å kunne ta inn NRKs sendin­ være mindre interessante i et kommersielt per­ ger måtte man ha en takantenne. I dag er tilbudet spektiv fordi de er uforholdmessig kostbare å pro­ av kanaler både mangfoldig og komplekst. I til­ dusere sett i forhold til potensielle seertall. Pro­ legg er mottakerteknologien langt mer kompli­ grammer og konsepter som allerede er utprøvd sert. Nå må seerne ta stilling til valg av distribu­ og har hatt suksess i andre land representerer sjonsplattform, hvilken leverandør man ønsker, dessuten mindre markedsrisiko enn helt nye kon­ hvilke programpakker man er interessert i, valg septer. I tillegg er det et faktum at flere produsent­ av dekoder, hva slags skjermteknologi skal man selskaper i USA i senere år har lansert serier som satse på (f.eks. plasma eller LCD), PVR-løsninger både har holdt høy kunstnerisk kvalitet, vært (enkel harddisk eller fullintegrert mediesenter) nyskapende og hatt stor publikumsappell. Av mv. disse grunner har slike serier blitt vist av kring­ For mange forbrukere kan terskelen for å kastere i de fleste land i Europa. mestre ny teknologi være høy. Det er en fare for at Det er likevel ikke grunnlag for å hevde at de enkelte grupper i befolkningen, kanskje først og norske allmennkringkasternes tilbud har blitt fremst eldre mennesker, kan oppleve det som van­ mindre norsk i løpet av de siste 10 årene. NRK har skelig å orientere seg i det nye mediebildet. Dette en svak reduksjon i andelen norske programmer. er noe av bakgrunnen for at departementet har Dette oppveies imidlertid av at TV 2 kan vise til en bedt Medietilsynet om å lede et informasjonspro­ 2006–2007 St.meld. nr. 30 31 Kringkasting i en digital fremtid

A-pressen 50 % Egmont 50 %

TV 2 Gruppen

TV Radio Internett Distribusjon Annet

TV 2 AS Kanal 24 TV 2 NTV/ TV 2 Invest Interaktiv1 RiksTV - TV 2 (finansielle - Nyhetskanalen - Nettavisen (digitalt bakkenett) investeringer) - Filmkanalen - Sonen 33 % Storm Weather Center TV 2 Zebra NA24 80 % (næringslivsavis 55 % på nett) 40 % Phonofile (norsk musikk Nydalen Studios online) (produksjons­ Der du bor 33 % studio) (lokale søke- og katalogtjenester) Aksjer i en Nordic World 50 % rekke selskaper (programsalg og rettigheter) TV 2 Rubrikk 50 % (annonsering på nett og tekst-tv Intrige (tv-rettigheter) 33 %

Figur 2.20 TV 2s eierinteresser i innholdsprodusenter og distributører Merk: Selskapsstruktur per januar 2006 1 TV 2 Nettavisen fusjonerte med TV 2 Interaktiv 1. januar 2006. Kilde: TV 2/medienorge sjekt om overgangen til digitalt fjernsyn. Prosjek­ toren, der mange aktører satser på å utvikle alter­ tet omfatter andre berørte myndighetsorganer native medietjenester slik at deres innhold kan som Post- og teletilsynet og Forbrukerrådet, samt distribueres gjennom flere alternative kanaler, TV 2 og NRK. Formålet med informasjonsprosjek­ blant annet som bestillingstjenester på Internett, tet er å nå ut til flest mulig med plattformnøytral radio og fjernsyn. informasjon om teknologiskiftet. Det fremste eksemplet er etableringen av MediaNorge16 hvor de største regionavisene – som samtidig er eiere av de største lokal-tv-, 2.3 Kringkasternes respons på radio- og nettselskapene – ønsker å gå sammen i endringene ett selskap. MediaNorge har som mål å bli det ledende medieselskapet i Norge – kjennetegnet 2.3.1 Horisontal integrasjon – dannelse av av innovasjonsevne og systematisk utvikling av mediehus nye produkter i alle tilgjengelige kanaler – både Den siste tiden har vi sett en økt tendens til medi­ regionalt og nasjonalt. Bakgrunnen for samar­ ekonsentrasjon i form av horisontal integrasjon.

Flere store aktører danner såkalte mediehus. 16 Fusjonen er planlagt å omfatte Aftenposten, Finn, Bergens Utviklingen er særlig framtredende for pressesek­ tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. 32 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid beidet er at aktørene ser mulige gevinster knyt­ Etableringen av NTV/RiksTV er et eksempel tet til samordning av fellesfunksjoner og satsing på vertikal integrasjon. Selskapene er eid i felles­ på nye digitale medier. Prosjektet er avhengig av skap av NRK, TV 2 og Telenor. For TV 2 og NRK at de relevante tilsynsmyndigheter, Konkurran­ betyr dette at de beveger seg nedover i verdikje­ setilsynet og Medietilsynet, godkjenner fusjo­ den fra å være rene innholdsprodusenter til også å nen. være distributører og tilbydere av betal-tv-pakker. Et annet eksempel på denne utviklingen er Enkelte andre kringkastere har gitt uttrykk for Aller-konsernet som først etablerte nettsiden bekymring for at de to største norske kringkas­ Moox, med salg av musikk og forskjellig mobilt terne på denne måten skal kunne oppnå markeds­ innhold. Aktiviteten er utvidet til å omfatte den makt som distributører og at denne posisjonen digitale radiokanalen og tv-kanalen Moox Live. kan misbrukes til å hindre konkurrerende kring­ Programmene skal inneholde en rekke interak­ kastere i å nå fram til seerne. For å motvirke dette tive elementer der seerne og lytterne deltar og ble det i NTVs konsesjon pkt. 4.8 inntatt bestem­ påvirker utfallet med mobiltelefonene sine. Det melser som skal sikre at flere kringkastere enn interaktive innholdet fra nettstedet Moox.no vil TV 2 og NRK får tilgang til nettet: integreres med radio- og tv-kanalen Moox Live. NTV skal gi alle kringkastere som ønsker det Også innenfor kringkasting går utviklingen i tilbud om formidling i bakkenettet på ikke-dis­ digital produksjon i retning av mediehus. I Norge kriminerende vilkår. Det skal fastsettes objek­ satser NRK mer aktivt på Internett og legger sta­ tive utvelgelseskriterier for det tilfelle at etter­ dig større vekt på flermedial utnyttelse av egen­ spørselen fra kanalene overstiger den kapasitet produsert innhold. I Danmark flyttet DR høsten som er tilgjengelig. 2006 inn i Europas mest moderne mediehus NTV skal tilby kapasitet for konkurrerende basert på flermedialitet. Dansk TV2 etablerer seg betalings-tv-tilbud på plattformen etter analog i likhet med TV 2 i Norge med egen landsdek­ slukking. Kapasiteten tilbys sammen med en kende radiokanal. egen sone på smartkortet, slik at konkurre­ TV 2-gruppen har i de senere år utviklet seg rende betalings-tv-operatører kan etablere et fra primært å være en fjernsynskanal til et medie­ eget kundegrensesnitt basert på den forelig­ hus med eierinteresser bl.a. i radio, tv, nettavis, gende infrastrukturen på plattformen. Vilkå­ samt i en fjernsynsdistributør. rene for slik tilgang skal være ikke-diskrimine­ TV 2-gruppens virksomhet preges av vertikal rende, objektive og transparente. integrasjon ved at selskapet er til stede på flere nivåer i verdikjeden. Samtidig er selskapsstruktu­ Telenor har en betydelig posisjon som distributør ren preget av horisontal integrasjon, ved at kon­ av kringkastingssendinger gjennom Norkring og sernet består av flere aktører på samme nivå i ver­ som tilbyder av betal-tv-pakker gjennom Canal dikjeden. Fortsatt er TV 2 primært en kringkaster. Digital. I de senere år har selskapet nærmet seg Eierskapet i Nettavisen og Kanal 24 bidrar til at innholdssiden. Dette har blant annet kommet til TV 2-gruppen på en gjennomsnittsdag kommer i uttrykk ved at selskapet har kjøpt eksklusive sen­ kontakt med en stor andel av befolkningen med derettigheter til egne distribusjonsplattformer. ett eller annet TV 2-tilbud. Telenor hadde for eksempel rettighetene til fot­ ball-VM i Sør-Korea/Japan i 2002. Høsten 2006 sikret Telenors tv-divisjon, Telenor Broadcast, seg 2.3.2 Vertikal integrasjon tv-, Internett- og mobilrettigheter til engelske Pre­ På kringkastingsfeltet er vertikal integrasjon vel mier League sammen med tv-konsernet SBS så framtredende som horisontal integrasjon. Det Broadcasting og deres betal-tv-plattform Canal+. er i dag en klar tendens til at det dannes allianser Selskapet har også utviklet et tett samarbeid med mellom distributører, kringkastere og andre inn­ TV 2 om rettighetskjøp. Telenor har videre, via sin holdsleverandører oppstrøms og nedstrøms i ver­ aksjepost i A-pressen, en betydelig indirekte eier­ dikjeden. Integrerte virksomheter som dekker interesse i TV 2.17 hele verdikjeden og strategiske allianser mellom Dette har skapt bekymring hos enkelte for at innholdsprodusenter og distributør kan føre til Telenor, som har interesser i mange distribusjons­ effektivisering og kostnadsbesparing for medie­ plattformer for fjernsyn i Norge, skulle ha et aktørene. Samtidig oppstår det risiko for at kon­ kurransen i ett eller flere berørte markeder svek­ 17 Telenor Broadcast Holding AS eier 44,8 pst. av A-pressen, kes. som igjen eier 50 pst. av TV2-gruppen. Telenor har følgelig ca. 23 pst. indirekte eierinteresse i TV 2-gruppen. 2006–2007 St.meld. nr. 30 33 Kringkasting i en digital fremtid incentiv til å gi TV 2 fordeler som kringkaster. ter som f.eks. Tippeligaen og fotball-EM 2008. Samarbeidet med Telenor har satt TV 2 i stand til Telenor er også involvert i TV 2 gjennom en eier­ å konkurrere om kjøp av kostbare senderettighe- andel (45 pst.) i TV 2 Zebra.

Den norske stat v/ State Street Bank 5 % Nærings- og handels­ Folketrygdfondet 3 % departementet 54 % JPMorgan Chase Bank 2 %

Telenor

44 A-pressen 33

50 33 TV 2 Gruppen

NTV/RiksTV Canal Digital Norkring Distri­ busjon (Digitalt bakkenett) (kabel og satellitt) (analogt bakkenett for tv og radio)

55

45 TV 2 Zebra - TV 2 Kanal 24 Lokal-tv/ TV/radio­ - Nyhets­ lokalradio kanaler kanalen - Filmkanalen

Rettighets­ Tv-rettigheter til selskapene norsk toppfotball Nydalen Studios Intrige (33) og OB -Team Innhold og fotball-EM 08 Nordic World (produksjonsstudio) (50) (teknisk tv-produksjon)

Figur 2.21 Telenors eierinteresser i tv- og radiosektoren Merk: Telenor har også planer om å tilby IPTV via bredbånd. Canal Digital har enerett på satellittdistribusjon av TV 2s kanaler. Norkring er teknisk ansvarlig for utbygging av de digitale sendernettene for hhv. for radio og fjernsyn. Kilde: Telenor/medienorge 34 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Figur 2.22 Foto: Scanpix/Corbis 2006–2007 St.meld. nr. 30 35 Kringkasting i en digital fremtid

3 Internasjonale rammebetingelser

3.1 Innledning digitale tidsalder, jf. KOM (1999) 657. Kommisjo­ nen viser til at prinsippene for regulering av Kombinasjonen av internasjonalisering og teknolo­ audiovisuelt innhold må ta hensyn til sektorens gisk utvikling er sentral for utviklingen på medie­ særlige karakter: området. Digitaliseringen av innhold, distribusjons­ – Proporsjonalitet; Kommisjonen ønsker ikke å plattformer mv. har ført til en raskere globalisering endre det rettslige rammeverk for audiovisuelt på mediefeltet enn knapt noe annet område. For innhold, men å tilpasse dette og tillate stort norske medieaktører og norsk mediepolitikk gir rom for selvregulering. dette både store utfordringer og muligheter. – Separat regulering av infrastruktur og innhold; Norsk mediepolitikk blir stadig mer integrert i Tjenester med audiovisuelt innhold bør regule­ det regionale og globale samarbeidet som skjer res etter sin art og ikke avhengig av hvordan gjennom EØS-avtalen, Europarådet, FNs opphavs­ de leveres. rettsorganisasjon WIPO og bl.a. UNESCO. Ram­ – Anerkjenne allmennkringkastingens særlige mebetingelsene for norsk mediepolitikk er også betydning; Kommisjonen går inn for en balan­ knyttet til WTO-avtalen, blant annet i forhandlin­ sert tilnærming mht allmennkringkastingens gene om generalavtalen om handel med tjenester målsettinger og konkurransereguleringen i (GATS). Norge deltar også i tiltak i regi av bl.a. det indre marked. Nordisk Ministerråd. I dette kapitlet omtales sentrale internasjonale Disse retningslinjene ligger til grunn for det avtaler og rammebetingelser som har betydning for arbeidet som nå pågår i EU om bl.a. innholdsregu­ utforming av den norske audiovisuelle politikken. lering og revisjonen av TV-direktivet.

3.2.2 Revisjon av TV-direktivet 3.2 EØS-avtalen Hovedinnholdet i dagens direktiv EØS-avtalen har stor betydning for mediesekto­ Det såkalte TV-direktivet1, Rådsdirektiv 89/552 ren og mediepolitikken i Norge. Avtalen skal EØF, er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført blant annet sikre like konkurransevilkår og fri i norsk rett ved bestemmelser i kringkastingslo­ bevegelse av tjenester innen EØS-området. Der­ ven og forskrift til loven. TV-direktivet har som med legger EØS-avtalen føringer for norsk lovgiv­ hovedmålsetting å sikre at alle fjernsynsprogram­ ning og myndighetsutøvelse på feltet og setter mer som sendes fra EØS-området og som kan flere skranker for utformingen av bl.a. nasjonale mottas i andre EØS-stater, fyller visse minimums­ tilskuddsordninger. standarder. Slike kriterier knytter seg til bl.a.: EØS-samarbeidet innebærer at grunnleg­ – Reklameinnslag i sendingene. Direktivet stiller gende prinsipper om ytringsfrihet utgjør en sen­ krav til reklameinnslagenes varighet og omfang tral del av vår nasjonale og felles audiovisuelle og innholdet i reklamen. Tobakksreklame er politikk, samtidig som det gir hvert land stor grad f.eks. totalforbudt, mens reklame for legemidler av frihet til å bevare og utvikle politikken i sam­ er tillatt på visse vilkår. Medlemslandene kan svar med egne kulturelle tradisjoner og verdier. fastsette strengere regler enn direktivets mini­ mumsregler. – Sponsing i sendingene. Direktivet har relativt få 3.2.1 Prinsipper for EØS-landenes bestemmelser om sponsing, men medlemslan­ mediepolitikk Ved årsskiftet 1999/2000 vedtok EU-kommisjonen 1 Rådsdirektiv 89/552/EØF, endret ved Europaparlaments- og et strategidokument om prinsipper og retningslin­ rådsdirektiv 97/36/EF, om samordning av visse bestemmel­ ser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet, fastsatt ved lov eller jer for Fellesskapets audiovisuelle politikk i den forskrift i medlemsstatene. 36 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

dene har i stor grad benyttet muligheten til å holde direktivet som et minimumsdirektiv. Dette vedta strengere regler. Eksempelvis har kring­ er et svært viktig prinsipp for land som Norge, kastingsloven § 3-4 bestemmelser om innhold som på flere områder har valgt å innføre en stren­ og presentasjon i sponsede programmer, samt gere regulering enn direktivets minimumsregule­ forbud mot sponsing av enkelte kategorier pro­ ring. Dette gjelder særlig bestemmelser om grammer. reklame og sponsing. Departementet har stilt seg – Beskyttelse av mindreårige. Direktivet har kritisk til forslag som går i retning av å utvanne strenge regler om beskyttelse av mindreårige, dette prinsippet. I Kommisjonens konsoliderte men i mangel på europeiske standarder for hva utkast til direktiv er adgangen til å ha strengere slags innhold som ikke er egnet for mindreå­ regulering nasjonalt opprettholdt. rige, er det de nasjonale regler for hva som er til­ latt som gjelder. Mottakerlandet kan begrense videresending av program fra andre land som Utvidet virkeområde inneholder pornografi eller vold i strid med EU-kommisjonen og Europaparlamentet fore­ nasjonale regler, jf. kringkastingsloven § 4-5. slår også at direktivets virkeområde skal utvides til å omfatte alle audiovisuelle medietjenester Det enkelte land kan fastsette mer detaljerte eller uavhengig av hvordan og på hvilke medieplatt­ strengere regler for de kringkastere som hører former de distribueres. Dette innebærer at også under deres jurisdiksjon. Ifølge EU-kommisjonen ikke-lineære tjenester omfattes. Ikke-lineære tje­ har alle medlemsland i EU benyttet seg av denne nester er tjenester der brukeren bestemmer tids­ muligheten. punktet for når et program sendes basert på et innholdstilbud fra tjenestetilbyderen, f.eks. video-på-bestilling. Kringkastere som f.eks. NRK EU-kommisjonens og Europaparlamentets revisjon og TV2 tilbyr også nedlasting av deler av det av TV-direktivet. ordinære programtilbudet fra Internett slik at Nåværende TV-direktiv ble vedtatt i 1989. Det har seere som ikke har hatt anledning til å se pro­ vært revidert én gang, i 1997. Direktivet er rettet grammene i den ordinære sendetiden kan velge inn mot tradisjonell kringkastingsvirksomhet og å se disse på pc-skjermen når det måtte passe er ikke tilstrekkelig tilpasset den teknologiske og dem. Direktivutkastet baserer seg på prinsippet markedsmessige utvikling som har funnet sted de om en mest mulig enhetlig minimumsregulering siste årene. Dette er bakgrunnen for at EU-kom­ av alle audiovisuelle medietjenester. Samtidig er misjonen i flere år har arbeidet med en revisjon av distinksjonen mellom lineære og ikke-lineære direktivet. Kommisjonen la fram et utkast til revi­ tjenester viktig. Det er kun deler av direktivets dert direktiv 13. desember 2005.2 Europaparla­ bestemmelser som også kommer til anvendelse mentet stemte over Kommisjonens forslag i på ikke-lineære tjenester. desember 2006, og forslaget er nå oversendt til Bakgrunnen for utvidelsen av direktivets vir­ behandling i Rådet. Samtidig har Kommisjonen keområde er bl.a. et ønske om å sikre like konkur­ publisert et konsolidert utkast til direktivtekst, ranseforhold for aktører som tilbyr likt innhold på basert på endringsforslagene til både Rådet og ulik måte. Norge har sluttet seg til at man bør ta Europaparlamentet. inn over seg konsekvensene av konvergensutvik­ Kultur- og kirkedepartementet følger proses­ lingen ved at reguleringen i større grad blir tekno­ sen i nær kontakt med andre berørte departemen­ loginøytral. Å opprettholde ulik regulering for ter og myndigheter i andre land, og har fremmet nært beslektede tjenester kan virke konkurranse­ norske synspunkter både på Kommisjonens vridende. Samtidig er det viktig at det regulato­ direktivforslag og Europaparlamentets vedtak. riske rammeverket reflekterer grunnleggende Det er avgitt i alt fire EFTA-uttalelser i revisjons­ kvalitative forskjeller mellom tjenestene. Ikke­ prosessen så langt. lineære tjenester gir forbrukerne økte valgmulig­ heter og kontroll idet de selv velger hvilke av tje­ nestene de vil bestille. Ettersom direktivet er Minimumsdirektiv basert på et skille mellom tradisjonell kringkas­ I forslaget til revidert direktiv foreslår både EU­ ting og øvrige audiovisuelle tjenester, der først­ kommisjonen og Europaparlamentet å opprett­ nevnte er underlagt flere bestemmelser enn sist­ nevnte, synes Kommisjonen stort sett å ha kom­ 2 KOM (2005) 646. met fram til en hensiktsmessig avveining mellom 2006–2007 St.meld. nr. 30 37 Kringkasting i en digital fremtid disse hensynene. Departementet har imidlertid grad kommer til anvendelse. Departementet har gått inn for at enkelte bestemmelser i større grad støttet dette initiativet og har foreslått at det tas enn foreslått utvides til å omfatte ikke-lineære tje­ inn en bestemmelse om at såkalte «rettede sen­ nester. Dette gjelder blant annet bestemmelsene dinger» skal følge mottakerlandets reklameregler. om alkohol- og legemiddelreklame samt bestem­ Formålet er å ha virkemidler som hindrer at melsene om beskyttelse av mindreårige mot ska­ regelverket omgås ved at kringkasterne etablerer delig innhold. Parlamentet deler dette synspunk­ seg i land som har et mer lempelig regelverk enn tet og Kommisjonen har i sitt konsoliderte utkast i det landet kringkasteren retter sine sendinger hovedsak innarbeidet dette. mot. Rådets og Europaparlamentets behandling Forslaget til revidert direktiv vil ha berørings­ gir begrenset støtte til en slik løsning, men det punkter mot eksisterende regulering av informa­ åpnes for at eventuelle problemer med «rettede sjonssamfunnstjenester etter direktivet om elek­ sendinger» kan løses gjennom konsultasjoner tronisk handel.3 Video-på-bestilling dekkes alle­ mellom de berørte lands myndigheter. rede av ehandelsdirektivet og vil etter forslaget I Kommisjonens konsoliderte direktivutkast også falle inn under virkeområdet til TV-direkti­ er det lagt opp til at medlemsland kan iverksette vet. Direktivene regulerer derfor i noen grad de tiltak overfor kringkastere som retter sendinger samme tjenester. TV-direktivet fastsetter imidler­ mot et annet land «[…] in abusive or fraudulent tid regler for innholdet av tjenestene. Tilsvarende manner in order to circumvent such rules». Der­ regler finnes ikke i ehandelsdirektivet. Det kan som man kan påvise at dette vilkåret er oppfylt, likevel ikke utelukkes at det kan oppstå vanske­ kan man iverksette «appropriate measures in lige spørsmål når grenseforholdet mellom disse order to prevent abuse or fraudulent conduct». to direktivene skal fastslås. Det er viktig å avklare Dette kan imidlertid ikke gjøres før vertslandet er forholdet mellom disse to regelverkene slik at konsultert og EU-kommisjonen har fattet vedtak leverandørene av slike tjenester har et klart og om at et eventuelt tiltak er forenlig med felles­ forutsigbart regelverk å forholde seg til, og at skapsretten. dobbeltregulering av samme forhold unngås.

Rett til korte nyhetsinnslag Jurisdiksjon EU-kommisjonen og Europaparlamentet har også TV-direktivet bygger på senderlandsprinsippet. foreslått å innføre en bestemmelse som skal sikre Jurisdiksjonen tilligger som utgangspunkt myn­ utveksling av korte nyhetsklipp fra viktige begi­ dighetene i det land hvor kringkasteren er eta­ venheter over landegrensene. Bakgrunnen er at blert, dvs. der den har sitt hovedkontor og der de kringkasterne synes å møte stadig flere hindrin­ redaksjonelle avgjørelser treffes. Denne hovedre­ ger når de søker tilgang til korte nyhetsklipp fra gelen foreslås videreført i EU-kommisjonens og viktige sportsbegivenheter som andre kringkas­ Europaparlamentets forslag. tere har kjøpt eksklusive rettigheter til. Det foreslås likevel inntatt en unntaksregel for såkalte rettede sendinger i de tilfelle der en kring­ kaster etablert i ett land retter sendingene mot et Liberalisering av reklamereglene annet land i den hensikt å omgå lovgivningen i Kommisjonen foreslo å liberalisere en del av mar­ mottakerlandet. Den materielle delen av dette for­ kedsføringsreglene i direktivet. De fleste reglene slaget innebærer imidlertid kun en kodifisering for plassering av reklame foreslås fjernet, med av rettspraksis og representerer derfor i realite­ unntak for filmer, barneprogram og nyheter. ten ikke så mye nytt, men nye prosedyreregler Reglene om tillatt mengde reklame beholdes i introduseres. stor grad. Departementet har gått mot en slik libe­ I praksis kan det være problematisk å bevise raliseringen selv om direktivet kun er et mini­ omgåelseshensikt når en kringkaster velger å eta­ mumsdirektiv. Nasjonale reklameregler settes blere seg i et annet land enn det lands publikum under press når tjenesteytere som er etablert i kringkasteren retter sine sendinger mot. Enkelte utlandet, men som retter sine sendinger mot land har derfor bedt EU-institusjonene om å gå Norge, kan forholde seg til et mer lempelig regel­ enda lenger, slik at mottakerlandets rett i større verk enn det norske. Både Rådet og Parlamentet har vært forholdsvis positive til å myke opp 3 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/31/EF av 8. juni avbruddsreglene. I den konsoliderte versjonen 2000 om visse juridiske aspekter ved informasjonssamfunns­ har Kommisjonen opprettholdt sitt opprinnelige tjenester, særlig elektronisk handel, i det indre marked. 38 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid forslag. Det ser derfor ut til at direktivets regler for plassering av reklame i hovedsak vil bli fjernet Uavhengig regulator (med unntak for filmer, barneprogrammer og I forslaget til revidert direktiv foreslo Kommisjo­ nyheter), og at direktivet heretter bare vil pålegge nen at alle land må ha en uavhengig regulator kringkasterne å forholde seg til regelen om at de innenfor direktivets virkeområde. Uavhengighets­ ikke skal vise mer enn 20 minutter reklame per kravet har to sider. Regulatoren skal for det første time. Filmer, barneprogrammer og nyhetspro­ være uavhengig av regjeringen. For det andre grammer kan likevel kun avbrytes én gang per 30 skal regulatoren være uavhengig av medieaktø­ minutter. Kun barneprogrammer av varighet på rene. Parlamentet støtter forslaget om uavhen­ mer enn 30 minutter kan avbrytes. gige reguleringsorgan. Enkelte medlemsland i Rådet har gått mot forslaget. I Kommisjonens konsoliderte utkast er forslaget opprettholdt. Produktplassering Hvilke konsekvenser forslaget om uavhengig Produktplassering innebærer at næringslivsinte­ regulator vil kunne få for Norge dersom det blir resser får plassert sine produkter i programmer vedtatt, blir drøftet i denne meldingens pkt. 10.1. mot betaling. Dette er ikke tillatt i Norge i dag. EU-kommisjonen har foreslått at slik produkt­ plassering skal tillates i visse programkatego­ 3.3 Andre EØS-tiltak rier, forutsatt at publikum før eller etter pro­ grammet blir gjort uttrykkelig oppmerksom på 3.3.1 EØS-avtalens regelverk for elektronisk produktplasseringen. Dette forslaget har vakt kommunikasjon mye debatt. Europaparlamentet har strammet EØS-avtalens regelverk for elektronisk kommuni­ noe inn på adgangen til produktplassering sam­ kasjon (ekom-regelverket) omfatter en rekke menliknet med Kommisjonens forslag. Hoved­ bestemmelser som er relevante for kringkastings­ prinsippet skal være at produktplassering er for­ feltet. Dette har sammenheng med at regelverket budt. Dette kan ikke fravikes i nyhets- og aktuali­ fastsetter regler for nettverk for overføring av elek­ tetsprogrammer, barneprogrammer og troniske signaler, herunder digitale kringkastings­ dokumentarer. Imidlertid kan medlemsstatene nett. Det europeiske ekom-regelverket omfatter velge å tillate produktplassering i filmer, fjern­ bl.a. regler for frekvensforvaltning, tildeling av synsserier og sportssendinger. Dersom slik pro­ konsesjoner, formidlingsplikt for allmennkringkas­ duktplassering generelt blir tillatt i EØS-områ­ tere, regler for tjenestetilbyderes tilgang til elektro­ det, vil både norske og andre lands regelverk bli niske nett og tekniske krav til mottakerutstyr. satt under press fordi kringkastere får en van­ Reglenes hovedformål er å legge forholdene til skeligere konkurransesituasjon enn sine euro­ rette for effektiv konkurranse i markedene for til- peiske konkurrenter. Departementet er av den bud av overføringstjenester og tjenester rettet mot oppfatning at produktplassering innebærer et sluttbrukere. Det er samtidig, i fortale og enkeltbe­ vesentlig avvik fra det sentrale prinsippet om stemmelser, slått fast at det er kontaktpunkter mel­ skille mellom reklame og redaksjonelt innhold. I lom henholdsvis innholdsregulering og regulering tillegg vil den påbudte informasjon til publikum av nett, og at regelverket skal praktiseres på en om produktplasseringen kunne ha en utilsiktet måte som ivaretar de kulturpolitiske mål på feltet. markedsføringseffekt for de produkter som I norsk rett er ekom-regelverket i hovedsak omtales. Kommisjonen legger nå til grunn at gjennomført ved lov 4. juli 2003 om elektronisk produktplassering i utgangspunktet skal være kommunikasjon. forbudt, men tillatt i visse programkategorier. I de kommende år kan det forventes at EU­ Dette omfatter programmer som ikke antas å ha kommisjonen vil engasjere seg i spørsmål knyttet en «meningsdannende» virkning.4 Informasjon til den «digitale dividende», dvs. hvordan man om produktplasseringen skal gis både før og skal utnytte frekvensressurser som blir frigjort etter programmet samt når programmet starter når de analoge sendingene avvikles. Enkelte har igjen etter en reklamepause. argumentert for at Kommisjonen bør iverksette forpliktende harmoniseringstiltak, ved å pålegge medlemslandene at visse deler av frekvensbån­ dene skal benyttes til bestemte tjenester. Tanken 4 Kommisjonen foreslår å tillate produktplassering i filmer, er at slik standardisering av frekvensbruken vil serier, lette underholdningsprogrammer og sportssendin­ ger. gjøre det lettere for elektronikkindustrien å 2006–2007 St.meld. nr. 30 39 Kringkasting i en digital fremtid utvikle produkter som kan benyttes i mange ulike regler består av et forbud mot konkurransebe­ land. Andre argumenterer for at frekvenspolitik­ grensende samarbeid, jf. artikkel 53, og et forbud ken bør tilpasses den mediepolitiske situasjon i mot misbruk av dominerende stilling, jf. artikkel hvert enkelt land, og at det derfor bør være opp til 54. I tillegg har EU-kommisjonen, eller eventuelt det enkelte medlemsland å ta stilling til framtidig ESA etter fusjonsforordningen, eksklusiv kompe­ frekvensbruk. I Norge har Samferdselsdeparte­ tanse til å føre konkurranserettslig kontroll med mentet og Kultur- og kirkedepartementet i felles­ fusjoner som er så store at de har en fellesskapsdi­ skap nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede mensjon. den framtidige bruken av frekvensressurser som Kommisjonen har behandlet en rekke saker blir ledige når de analoge bakkesendingene for på kringkastingsfeltet. Saker angående forbudet fjernsyn avvikles, se pkt. 5.2.7 nedenfor. mot konkurransebegrensende samarbeid har berørt samarbeid mellom kringkastere eller andre relaterte aktører, hovedsakelig samarbeid 3.3.2 Ehandelsdirektivet om innkjøp av rettighetsbelagt innhold, avtaler Ehandelsdirektivet skal bidra til fri bevegelse av om eksklusiv distribusjon av innhold og om innfø­ informasjonssamfunnstjenester på tvers av lande­ ring av ny teknologi. I 1993 vurderte Kommisjo­ grensene i EØS-området. Loven regulerer blant nen lovligheten til innkjøpsamarbeidet innen den annet markedsføring over Internett og stiller krav Europeiske Kringkastingsunionen (EBU), som er til informasjon som må gis i tilknytning til slik en organisasjon bestående av de fleste allmenn­ virksomhet. Direktivet er gjennomført i norsk rett kringkastere i Europa.6 Kommisjonen fant at sam­ ved ehandelsloven.5 Gjennom utvidelsen av TV­ arbeidet var lovlig, men domstolen (Førstein­ direktivets virkeområde til også å omfatte såkalte stansretten) var ikke enig. Dette resulterte i at ikke-lineære tjenester får henholdsvis TV-direkti­ EBU-samarbeidet måtte innskrenkes for at det vet og ehandelsdirektivet i noen grad overlap­ ikke skulle innebære et ulovlig konkurransebe­ pende virkeområder. grensende samarbeid. Kommisjonen har også behandlet flere saker relatert til EBU som gjelder samarbeid om anskaffelse og utnyttelse av rettig­ 3.3.3 Statsstøttereglene heter. Dette har blant annet medført innskrenk­ EØS-avtalens statsstøtteregler kommer til anven­ ninger i hvordan EBU-medlemmene kan utnytte delse blant annet overfor kringkastere som helt rettighetene kommersielt. Et eksempel på en slik eller delvis er finansiert av det offentlige. EU­ sak er Screensport7, som gjaldt EBU-medlemme­ kommisjonen og ESA har behandlet en rekke kla­ nes utnyttelse av sportsrettigheter i sin egen ger fra kommersielle kringkastere over hvordan sportskanal «Eurosport». Kommisjonen mente medlemslandene organiserer sin støtte til de eksklusiviteten var for omfattende og at bl.a. eks­ offentlig eide allmennkringkasterne. Disse kla­ klusivitetens lengde måtte endres. gene var bakgrunnen for at EU-kommisjonen i En rekke saker på kringkastingsfeltet har 2000 publiserte egne retningslinjer for hvordan omhandlet sportsrettigheter. Aktuelle problem­ den vil praktisere statsstøtteregelverket i forhold stillinger er bl.a. knyttet til samarbeid mellom til allmennkringkasterne. ESA har senere publi­ klubber og rettighetshavere om salg av rettighe­ sert tilsvarende retningslinjer for sin praksis. For ter. Samarbeid mellom kringkastere om kjøp av en nærmere omtale av retningslinjene vises det til disse rettighetene omfatter naturlig nok eksklusi­ pkt. 7.2.2. vitet, og dette reiser også konkurranserettslige problemstillinger. Det gjør også samarbeid om innføring av ny teknologi, se blant annet Télévi­ 3.3.4 EØS-avtalens konkurranseregler rettet sion par satellite (TBS)8 og BiB/Open9 som gjaldt mot foretak samarbeid knyttet til å få innført digital kringkas­ Kringkastingssektoren er underlagt EØS-avta­ tingsteknologi. lens konkurranseregler rettet mot foretak. Dette Når det gjelder både konkurransebegren­ gjelder også allmennkringkasteres økonomiske sende samarbeid og misbruk av dominerende stil­ virksomhet uavhengig av hvordan allmennkring­ ling, har Kommisjonen adressert en del problem­ kasteren er finansiert. EØS-avtalens konkurranse­ 6 OJ 1993, L179/23 7 OJ 1991 L63/32 5 Lov 23. mai 2003 nr. 35 om visse sider av elektronisk handel 8 OJ 1999, L90/6 og andre informasjonssamfunnstjenester. 9 OJ 1999 L312/1 40 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid stillinger i en sektorundersøkelse om sportsret­ rektivet16 og opphavsrettsdirektivet17 som har tigheter over 3G mobilnett som ble startet i 2004 betydning for kringkastingsfeltet. Vernetidsdirek­ og avsluttet i 2005. Blant annet har Kommisjonen tivet18 slår for øvrig fast at en kringkastingssen­ vært opptatt av at kobling mellom rettigheter på ding er vernet i 50 år etter første utsendelse. ulike plattformer ikke skal være konkurransebe­ I utleiedirektivet ble det etablert en enerett for grensende, for eksempel en kobling av sportsret­ utøvende kunstnere til kringkasting og annen over­ tigheter som kringkastes og relaterte 3G mobiltje­ føring av deres framføringer. Ved kringkasting av nester. Problemstillingene er imidlertid generelle fonogrammer gjelder imidlertid ikke eneretten. og kan gjelde andre rettigheter enn sportsrettig­ Her har utøvende kunstner og fonogramprodusent heter. krav på individuelt vederlag (uten at forutgående Kommisjonen har vurdert flere fusjonssaker samtykke må innhentes). I Norge forestår organi­ på kringkastingsfeltet, og flere av disse har endt sasjonen Gramo innkrevingen og fordelingen av med at fusjonen har blitt erklært uforenlig med vederlaget. EF-traktaten. En del tidlige saker dreide seg om Satellitt- og kabeldirektivet harmoniserer ulike kringkastingsaktører som slo sammen deler beskyttelsen av opphavsmenn, utøvende kunst­ av sin virksomhet i såkalte fellesforetak, som nere, produsenter og kringkastingsforetak ved skulle tilby en spesiell tjeneste, f.eks. digital betal­ satellittkringkasting og kabelvideresending av tv. Dette kunne involvere konkurrerende inn­ vernet innhold over landegrensene. Siktemålet er å holdstilbydere, distributører, nettverkseiere og til­ unngå etablering av «frihavner» for rettighetskla­ bydere av set-top-boks teknologi, herunder sik­ rering av grenseoverskridende satellittkringkas­ kerhetsløsninger. Viktige saker var Nordic Satel­ ting. lite10, MSG Media Service11 og Bertelsmann/ Opphavsrettsdirektivet etablerer en enerett Kirch/Premiere12. Kommisjonen var blant annet for kringkastingsforetak til å tilby sine sendinger opptatt av hvilke utestengende effekter det kunne som nye tjenester (på «forespørsel» eller «bestil­ ha når aktører på ulike nivåer, for eksempel nett­ ling»). Med dette siktes til tjenester for individuelt verkseiere og innholdsprodusenter, slo sammen mottak, hvor tidspunkt og sted for mottaket vel­ sin virksomhet. En nyere sak av relevans for ges av bruker, f.eks. ved nedlasting fra Internett. kringkastingssektoren er Impala v. Commission13 Direktivet etablerer tilsvarende rettigheter til inn­ som gjaldt en sammenslåing av musikkvirksom­ holdet i sendingen. Om et kringkastingsforetak heten til Bertelsmann AG og Sony Corporation of ønsker å tilby slike tjenester, må derfor rettighets­ America. Etter først å ha hatt innvendinger mot klareringen omfatte også denne formen for til­ fusjonen, fant Kommisjonen ut at den likevel var gjengeliggjøring. forenlig med EF-retten. Domstolen (Førstein­ Rekommandasjonen om lovlige musikktjenes­ stansretten) mente imidlertid at Kommisjonen ter på nettet19 er det siste EU-initiativet på opp­ ikke hadde begrunnet dette godt nok. Kommisjo­ havsrettfeltet. Rekommandasjonen legger førin­ nens beslutning ble derfor annullert. ger for klarering av musikkrettigheter innenfor EØS-området, og vil på sikt kunne medføre nye klareringskonstellasjoner som kringkastingsfore­ 3.3.5 EØS-avtalens regelverk om opphavsrett takene i så fall må forholde seg til ved sin rettig­ EØS-avtalens sju direktiver om opphavsrett har hetsklarering. relevans for kringkastingsfeltet i den forstand at de etablerer rettigheter til innholdet i en kringkas­ 16 tingssending, samt til sendingen som sådan. Alle Rådsdirektiv 93/83/EØF av 27. september 1993 om samord­ 14 ning av visse bestemmelser om opphavsrett og nærstående direktivene er gjennomført i åndsverkloven. Det rettigheter i forbindelse med satellittkringkasting og kabelvi­ er særlig utleiedirektivet15, satellitt- og kabeldi­ deresending. 17 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF av 22. mai 2001 om harmonisering av visse aspekter av opphavsrett og nærstående rettigheter i informasjonssamfunnet. 10 OJ 1996 L53/20 18 Rådsdirektiv 93/98/EØF av 29. oktober 1993 om harmonise­ 11 OJ 1994 L 364/1 ring av vernetiden for opphavsrett og visse nærstående ret­ 12 OJ 1999 L53/1 tigheter. 13 Case T-464/04 19 Kommisjonens rekommandasjon 2005/737/EF av 18. okto­ 14 Lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk mv. ber 2005 om grenseoverskridende kollektiv forvaltning av 15 Rådsdirektiv 92/100/EØF av 19. november 1992 om utleie­ opphavsrett og nærstående rettigheter i tilknytning til lov­ og utlånsrettigheter samt om visse nærstående rettigheter. lige musikktjenester på nettet. 2006–2007 St.meld. nr. 30 41 Kringkasting i en digital fremtid

direktivet. Dette innebærer at konvensjonen trolig 3.4 Europarådets virksomhet blir utvidet til å gjelde mer enn rene fjernsynssendin­ ger. Et flertall går inn for at den nye konvensjonen 3.4.1 Innledning skal være åpen for ratifikasjon også fra land som Norge har vært medlem av Europarådet siden eta­ ikke er medlemmer av Europarådet. bleringen i 1949, og samarbeidet i Europarådet dekker et bredt spekter av samfunnsområder. Mediespørsmål ligger forvaltningsmessig til avde­ 3.4.3 Sentrale rekommandasjoner lingen for menneskerettighetsspørsmål, og med I januar 2007 vedtok Ministerkomiteen i Europa­ særlig fokus på medienes betydning for ytringsfri­ rådet to rekommandasjoner som angår allmenn­ het og demokratiutvikling. Spørsmålene har i før­ kringkasting. Den første omtaler mediepluralisme ste rekke blitt håndtert av Styringskomiteen for og mangfold av medieinnhold, særlig i lys av digi­ massemedia (CDMC), dens underkomiteer og talisering og annen teknologisk utvikling.20 Her Den faste komiteen for fjernsyn over landegren­ framgår det bl.a. at medlemsstatene bør sikre at sene (T-TT). Europarådets nåværende arbeid på eksisterende allmennkringkastere får en synlig medieområdet gjelder primært: plass i det nye medielandskapet, og at de gis – Styrking av ytringsfriheten og opplysningsfri­ mulighet til å være tilgjengelige på flere plattfor­ heten og fri bevegelighet for opplysninger og mer, og til å utvikle nye tjenester. ideer på tvers av landegrensene (som er garan­ Den andre rekommandasjonen omtaler mer tert for gjennom Den Europeiske Menneske­ spesifikt allmennkringkastingsoppdraget.21 Denne rettskonvensjonens artikkel 10). rekommandasjonen oppfordrer medlemsstatene – Utvikling av paneuropeiske politiske tiltak og til å garantere for allmennkringkasternes funda­ egnede juridiske og andre virkemidler. mentale rolle i det nye digitale medielandskapet – Utforming av hensiktsmessige tiltak for å sikre ved å legge til rette for utvikling og tilpassing, slik at medielovgivningen og mediepolitikken hol­ at de kan sørge for bredere demokratisk, sam­ der tritt med teknologiske, økonomiske og funnsmessig og kulturell deltakelse. Rekomman­ regulatoriske endringer innenfor mediesekto­ dasjonen gir også retningslinjer for hvordan all­ ren. mennkringkastingsoppdraget bør utvikles og tas i bruk i medlemsstatene for å være bedre tilpasset den nye digitale mediehverdagen. 3.4.2 Fjernsynskonvensjonen Europarådet har også kommet med en rekom­ Europarådskonvensjonen av 1989 om fjernsyn over mandasjon om uavhengige tilsyn på kringkastings­ landegrensene er ratifisert av 31 land, blant dem sektoren.22 Denne oppfordrer medlemsstatene til å Norge. Konvensjonen er i hovedsak materielt sam­ etablere uavhengige tilsyn for kringkastingssekto­ menfallende med TV-direktivet. Formålet med ren. Rekommandasjonen gir også retningslinjer for fjernsynskonvensjonen er å gi et internasjonalt hvordan dette bør ivaretas. Rekommandasjonen rammeverk for fjernsynstjenester på tvers av lande­ omtales nærmere under pkt. 10.1 i forbindelse med grenser. Hovedprinsippet er at myndighetene i spørsmålet om Medietilsynet bør gis økt uavhen­ mottakerlandet ikke kan begrense videresending gighet fra departementet. av fjernsynssendinger som er i samsvar med reglene i avsenderlandet. Viktige unntak gjelder imidlertid når sendingene inneholder materiale av 3.5 WIPO voldelig, pornografisk eller rasediskriminerende karakter. Generelt er adgangen til å begrense vide­ I FN-organisasjonen for immaterialrett, WIPO23, resendingen noe større etter konvensjonen enn pågår et arbeid med å oppdatere globale opphavs­ etter EUs TV-direktiv. Konvensjonen gir en mini­ rettstraktater som en følge av den teknologiske mumsregulering av bl.a. beskyttelse av mindreå­ rige, kringkasternes innholdsmessige ansvar, euro­ 20 Recommendation Rec(2007)2 of the Committee of Ministers to member states on media pluralism and diversity of media peisk programinnhold, reklame, teleshopping og content. sponsing. 21 Recommendation Rec(2007)3 of the Committee of Ministers Den faste komiteen for fjernsynssendinger over to member states on the remit of public service media in the information society. landegrensene, som er oppnevnt i medhold av kon­ 22 Recommendation Rec(2000)23 of the Committee of Minis­ vensjonen, arbeider med en revisjon av fjern­ ters to member states on the independence and functions of regulatory authorities for the broadcasting sector. synskonvensjonen parallelt med EUs revisjon av TV­ 23 World Intellectual Property Organization. 42 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid utviklingen. I 1996 ble det framforhandlet nye reduserer mulighetene for å drive en egen aktiv traktater om opphavsrettigheter og utøver-/pro­ kultur- og mediepolitikk. I en situasjon der nye dusentrettigheter i fonogrammer («innholdsret­ medier utvikler seg raskt og uforutsigbart er det tigheter»). Tilsvarende traktat om kringkastings­ behov for å ha handlingsrom for å utforme nasjo­ foretakenes rettigheter («signalrettigheter») er nale støttetiltak og reguleringer. I forhandlingene fremdeles under forhandling, og det er usikkert har Norge derfor aldri foreslått å liberalisere den når en eventuell traktat vil være ferdigforhandlet. audiovisuelle sektoren. I tillegg ønsker Norge at Fra før er opphavsrettslige forhold med rele­ MFN-unntakene skal videreføres. Dette innebæ­ vans for kringkastingsfeltet regulert i Romakon­ rer unntak fra prinsippet om at andre land og vensjonen24, som Norge tiltrådte i 1978. andre lands tjenesteleverandører skal behandles likt på det audiovisuelle området. Den norske holdningen i GATS-forhandlin­ 3.6 Handelspolitikk og norsk gene er bl.a. nedfelt i St.meld. nr. 19 (2002–2003) medieregulering En verden av muligheter – globaliseringens tidsal­ der og dens utfordringer. Et hovedelement er at Verdens handelsorganisasjon (WTO) regulerer Norge skal arbeide for å sikre at nasjonale og regi­ handel mellom stater. GATS-avtalen (WTOs gene­ onale virkemidler for å oppnå at kulturpolitiske ralavtale for tjenester) regulerer handel på bl.a. mål kan opprettholdes innenfor rammen av WTO­ mediesektoren. Et viktig prinsipp i avtalen er det regelverket og andre internasjonale avtaleverk. såkalte «Most Favoured Nation Principle» (MFN­ Mandatet fra Stortinget reflekterer at audiovi­ prinsippet), som innebærer at det enkelte med­ suelle medier spiller en viktig sosial, kulturell, lemsland skal behandle andre land og andre lands demokratisk og politisk rolle. Audiovisuelle tjenesteleverandører likt. Avtalen gir imidlertid medier er også bærere og formidlere av et lands muligheter for tidsbegrensede unntak fra MFN­ kultur og kulturytringer. Slike medier bør derfor prinsippet. ikke, heller ikke i handelssammenheng, vurderes I likhet med de aller fleste land har Norge utelukkende fra en økonomisk side. vært tilbakeholden med å liberalisere sin kultur­ På det audiovisuelle feltet er anerkjennelsen og audiovisuelle politikk i forhandlingene i WTO. av de kulturelle aspektene svært viktig. Ett og Hovedargumentet for europeiske land har vært at samme tiltak – for eksempel Nordisk Film- og TV- det nasjonale markedet for audiovisuelle tjenester fond – vil være både et film- og mediepolitisk tiltak de facto er åpent og at det samtidig er enorm og samtidig kunne oppfattes som en handelsres­ skjevhet i handelen med slike tjenester. Dette gjel­ triksjon i WTO-sammenheng. At tiltaket er en der amerikanske kulturprodukter og tjenester. I handelsrestriksjon innebærer at Norge måtte ha praksis er Norge og de fleste andre europeiske unntak fra MFN-prinsippet for fortsatt å kunne land i stor grad nettoimportører av audiovisuelle delta i fondet. Selv om Norge ikke har inngått for­ tjenester fra USA. pliktelser i WTO-sammenheng på det audiovisu­ Amerikansk film har en markedsandel på om elle området, innebærer altså tjenesteavtalen lag 70 pst. i Europa og over 90 pst. i sitt hjemme­ (GATS) en rekke føringer. Ytterligere unntak fra marked. Motsatt har europeisk film en markedsan­ MFN-prinsippet er fastsatt for å kunne delta i del på under 5 pst. i USA. Dette er en særlig kon­ EØS-avtalens MEDIA-program, for å opprettholde kurransemessig utfordring for små land med et kringkastingslovens regler om europeiske pro­ begrenset språkområde og lav produksjonskapasi­ duksjoner, for å delta i Eurimages og for å kunne tet. Europas handelsunderskudd overfor USA for inngå samproduksjonsavtaler for film med andre audiovisuelle tjenester er markant. Handelsunder­ land. skuddet økte fra 4,8 milliarder amerikanske dollar (USD) i 1995 til 8,2 milliarder amerikanske dollar i 2000, og det fortsetter å øke. I en slik situasjon kan 3.7 UNESCO-konvensjonen om det ikke forventes at handelsliberalisering kan kulturelt mangfold bidra til kulturelt mangfold og mediemangfold. På bakgrunn av dette har de europeiske lan­ UNESCOs konvensjon om å verne og fremme et dene ikke ønsket å binde seg til forpliktelser som mangfold av kulturuttrykk ble vedtatt med over­ veldende flertall på UNESCOs generalkonfe­ ranse 20. oktober 2005. Bare USA og Israel stemte 24 Konvensjon av 26. oktober 1961 om vern for utøvende kunst­ imot. nere, fonogramprodusenter og kringkastingsforetak. 2006–2007 St.meld. nr. 30 43 Kringkasting i en digital fremtid

Flere land har i mange år arbeidet for en inter­ Konvensjonen om kulturelt mangfold knytter nasjonal bindende avtale som kunne være en mot­ en klar forbindelse mellom kulturelt mangfold og vekt til det press mot nasjonale kulturtiltak som menneskerettigheter og andre grunnleggende ulike handelsavtaler hadde skapt. Konflikten ble rettigheter i samfunnet. særlig synlig under den såkalte Uruguay-runden Konvensjonen regulerer i hovedsak statenes (1986–1994) som bl.a. førte fram til WTO-avtalen rettigheter og pålegger i mindre grad forpliktel­ om handel med tjenester (GATS). Ulike sider av ser. Når landene gjennomfører sin kulturpolitikk mediepolitikken stod sentralt i forhandlingene, og treffer tiltak for å verne et kulturelt mangfold særlig statenes muligheter til å finansiere filmpro­ «skal politikk og tiltak være i henhold til bestem­ duksjon, samt samproduksjon og distribusjon av melsene i konvensjonen». Flere bestemmelser er film. Et annet sentralt område var EUs TV-direk­ utformet som mindre tyngende pliktregler, bl.a. tivs krav om at en viss andel av tv-selskapenes ved formuleringer som at statene «skal søke» å sendetid eller programbudsjett skal avsettes til styrke bilateralt, regionalt og internasjonalt sam­ europeiske produksjoner, inkludert film. Et arbeid som kan bidra til kulturelt mangfold. Dette hovedargument var at handelsavtalene ikke tok gjelder f.eks. gjennom avtaler om samproduksjon tilstrekkelig hensyn til at kulturelle varer og tje­ og distribusjon. Industriland pålegges en særskilt nester ikke bare hadde en økonomisk side, men forpliktelse til preferansebehandling av utviklings­ også måtte ses som bærere av kulturelle, sosiale land. Industrilandene skal legge til rette for kul­ og demokratiske verdier for et land. turutveksling av kunstnere og andre kulturarbei­ Formålet med UNESCO-konvensjonen er å gi dere, samt kulturvarer og tjenester fra utviklings­ medlemsstatene reelle muligheter til å gjennom­ land. føre en kulturpolitikk som kan fremme et mang­ Konvensjonen trådte i kraft 18. mars 2007. For fold av kulturuttrykk. Konvensjonen legitimerer Norge trådte konvesjonen i kraft 17. april 2007. at statene har en suveren rett til å treffe kultur- og Per 1. mai 2007 har 57 enkeltland, samt EU, til­ mediepolitiske tiltak som de anser hensiktsmes­ trådt konvesjonen. sige for å verne og fremme kulturelt mangfold. 44 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Figur 3.1 Kilde: Scanpix/Corbis 2006–2007 St.meld. nr. 30 45 Kringkasting i en digital fremtid

4 Allmennkringkastingens rolle

4.1 Allmennkringkastingsbegrepet ellers tilby program som kan være kilde til inn­ sikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap. Allmennkringkastingen har under skiftende regje­ ringer vært ansett som et svært viktig virkemid­ Denne definisjonen av allmennkringkasting er del for å sikre de overordnede mediepolitiske mål­ etter departementets syn fremdeles gyldig. Det er settinger. Allmennkringkastingen har tradisjonelt imidlertid behov for å utdype definisjonen og pre­ stått meget sterkt i Norge. sisere hvilken rolle allmennkringkastingen skal Regjeringen vil føre en politikk som sikrer et ha i dagens samfunn. fortsatt sterkt allmennkringkastingstilbud i Norge Europarådet har i mange år fokusert på all­ med klare programforpliktelser overfor brede og mennkringkasting som fenomen. I januar 2007 smale grupper. vedtok Europarådet en rekommandasjon om all­ Økt tilfang av nye kanaler har ikke redusert mennkringkasternes oppdrag i informasjonssam­ betydningen av NRKs rolle som allmennkringkas­ funnet.2 I denne ble hovedelementene i allmenn­ ter. Kommersielle kringkastere er avhengige av kringkastingsoppdraget oppsummert som følger: reklame- og abonnementsinntekter, og størrelsen a) et universelt tilgjengelig referansepunkt for på disse inntektene påvirkes av lytter- og seeropp­ alle deltakere i offentligheten; slutning. Dette medfører en fare for at smale til- b) en kilde til sosial integrasjon og fellesskap for bud kan blir marginalisert på grunn av lav lønn­ alle enkeltindivider, grupper og samfunn; somhet. Nye kanaltilbud gir ingen garanti for et c) en kilde til upartisk og uavhengig informasjon økt mediemangfold. Fortsatt vil det være et sterkt og kommentarer, og for innovativt og variert behov for en troverdig kilde til informasjon og innhold som holder høy kvalitet og etisk stan­ underholdning på norsk og med grunnlag i norsk dard; kultur og tradisjon. d) et forum for en mangfoldig offentlig samtale og I den forrige store redegjørelsen for mål og et middel til å fremme enkeltindividers demo­ virkemidler i mediepolitikken, St.meld. nr. 57 kratiske deltakelse; (2000–2001) I ytringsfrihetens tjeneste1, ble føl­ e) en aktiv bidragsyter til audiovisuell kreativitet gende tre elementer ved begrepet allmennkring­ og produksjon, og til større anerkjennelse og kasting, eller det engelske begrepet «public ser­ utbredelse av den mangfoldige nasjonale og vice broadcasting», framhevet: europeiske kulturarven. 1. «Public service» som «et offentlig gode»; dvs. at godet er tilgjengelig for alle til en rimelig Det er ikke noe motsetningsforhold mellom hvor­ pris. Kravet om landsdekkende kringkasting dan allmennkringkastingsbegrepet ble beskrevet i har bakgrunn i dette synspunktet. St.meld. nr. 57 (2000–2001) og hvordan Europarådet 2. «Public» i betydningen «publikum»; dvs. med velger å fylle det med innhold. Disse tilnærmingene vekt på at mediene skal tjene publikums behov er dels overlappende, dels løfter de fram ulike aspek­ som individuelle mediebrukere, i motsetning ter ved begrepet. Begge tilnærminger fanger opp til som et kollektiv av samfunnsborgere. noe av essensen i begrepet. Samtidig må allmenn­ 3. «Public» i betydningen «offentlighet»; dvs. kringkasterne hele tiden forholde seg dynamisk og med vekt på medienes ansvar for f.eks. å over­ fleksibelt til kontinuerlige endringer i den underlig­ våke de politiske og økonomiske makthaverne gende teknologien og i samfunnet for øvrig. Etter og å fremme den offentlige samtalen. Videre departementets syn er det derfor verken ønskelig el­ vil det være en oppgave å medvirke til at hvert ler mulig å nå fram til en endelig og autoritativ defini­ individ får tilstrekkelig informasjon til å kunne sjon av allmennkringkastingsbegrepet. være aktivt med i demokratiske prosesser, og 2 Recommendation Rec(2007)3 of the Committee of Ministers to member states on the remit of public service media in the 1 St.meld. nr. 57 (2000–2001) I ytringsfrihetens tjeneste, s. 23. information society. 46 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Også EU anerkjenner allmennkringkastingens – Kjernevirksomhet i form av fjernsynskana­ samfunnsmessige betydning. Ved endring av lene NRK1 og NRK2 og radiokanalene P1, Roma-traktaten i 1997 i Amsterdam vedtok EUs P2 og P3. ministerråd en protokoll om allmennkringkas­ – Annen redaksjonell virksomhet som omfat­ ting.3 Protokollen slo fast at systemet med all­ ter tekst-tv, Internett og andre medieplatt­ mennkringkasting har direkte sammenheng med former som egner seg til formidling av redaksjonelt innhold. de demokratiske, sosiale og kulturelle behov i ethvert samfunn, samt nødvendigheten av å opp­ De overordnede kravene til NRKs allmennkring­ rettholde mediemangfoldet. EU har samtidig gitt kastingstilbud, dvs. til både kjernetilbudet og hvert enkelt medlemsland rett til selv å definere annen redaksjonell virksomhet, framgår av ved­ hvilket konkret innhold man vil legge i allmenn­ tektene § 3-3: kringkastingsbegrepet. Dette gjenspeiler en Det samlede allmennkringkastingstilbud skal erkjennelse av at allmennkringkastingsbegrepet via fjernsyn, radio og interaktive medier eller lik­ ikke kan være en absolutt størrelse, men må til- nende sikre den norske befolkningen et bredt til- passes den samfunnsmessige kontekst i hvert bud av programmer og tjenester. I tilbudet skal enkelt land. etterstrebes høy kvalitet, allsidighet og mangfold. I tilbudet skal det legges avgjørende vekt på hen­ synet til informasjons- og ytringsfrihet og de 4.2 Norske allmennkringkastere demokratiske grunnverdier. Ved informasjonsfor­ midlingen skal det legges vekt på saklighet, analy­ 4.2.1 Innledning tisk tilnærming, redaksjonell uavhengighet og Departementet gir i det følgende en presentasjon upartiskhet. Virksomheten skal sikre befolknin­ av de norske kringkasterne som har allmenn­ gen adgang til vesentlig samfunnsinformasjon og kringkasterstatus i dag, og gjør kort rede for hva debatt. Den skal bidra til å styrke norsk språk, slags programforpliktelser disse kringkasterne er identitet og kultur. Virksomheten skal preges av pålagt og hvilke kanaltilbud de har per i dag. høy etisk standard og over tid være balansert. Avslutningsvis omtales også enkelte andre norske For kjernevirksomhetens del er disse overord­ kringkastere som ikke er pålagt allmennkringkas­ nede kravene presisert nærmere i vedtektenes § terforpliktelser, men hvis tilbud også utgjør en 3-4, men presiseringen gjelder ikke annen redak­ viktig del av det totale kringkastingstilbudet publi­ sjonell virksomhet. § 3-4 lyder: kum har tilgang til. I sin kjernevirksomhet skal NRKs programtil­ bud: – ha tematisk og sjangermessig bredde, både 4.2.2 NRK når det gjelder sammensetning av programka­ NRK er et statlig eid kringkastingsselskap som i tegorier og sammensetning innenfor den all hovedsak er finansiert gjennom kringkastings­ enkelte programkategori. avgiften. NRK har siden 1996 vært et statlig aksje­ – inneholde programmer som er informerende selskap. Ifølge selskapets formålsparagraf (gjen­ og utviklende, og som øker befolkningens all­ gitt i pkt. 6.2.2) skal NRK tilby allmennkringkas­ mennkunnskap. ting for hele Norges befolkning i radio og fjernsyn – ha et innhold som appellerer til brede lag av og på øvrige medieplattformer. Dagens kjernetil­ befolkningen og som ivaretar interessene til bud fra NRK består av to fjernsynskanaler; NRK1 minoriteter og særskilte grupper. og NRK2, og tre radiokanaler; P1, P2 og P3. NRK – i hovedsak bestå av norskspråklige sendinger. tilbyr i tillegg nisjekanaler på radio (både FM, Begge de offisielle målformene skal benyttes. DAB og nettradio), og et bredt spekter av Inter­ Minst 25 pst. av verbalinnslagene skal være på nettjenester. nynorsk. NRKs allmennkringkastingsoppdrag er ned­ – samlet ha en bred samfunnsmessig dekning og felt i selskapets vedtekter. Det framgår av vedtek­ således avspeile mangfoldet av kultur, livssyn tenes § 3-2 at: og levevilkår som finnes i de forskjellige delene av landet. NRKs allmennkringkastingsvirksomhet skal utgjøre: NRK skal holde et fast orkester som dekker et bredt repertoar fra underholdningsmusikk til 3 Official Journal C 340, 10/11/1997 P. 0109. symfonisk musikk. 2006–2007 St.meld. nr. 30 47 Kringkasting i en digital fremtid

NRK skal i sin kjernevirksomhet legge særlig 2. Daglige norskspråklige sendinger for barn vekt på sin rolle som utvikler og formidler av under 12 år, jevnlige norskspråklige sendinger norsk og samisk kunst og kultur. for unge, programmer eller programinnslag Allmennkringkastingstilbudet i fjernsyn for samer og etniske minoriteter. skal gjøres tilgjengelig for døve og hørsels­ hemmede ved at NRK skal ta sikte på at alle TV 2s konsesjonsvilkår følger som trykt vedlegg programmene skal tekstes. (se vedlegg 4). Videre inneholder vedtektene § 3-5 helt konkrete TV 2 har den siste tiden utvidet sitt tilbud av programkrav til hva NRKs samlede riksdekkende tjenester som ligger på utsiden av selskapets all­ programtilbud som et minimum skal inneholde mennkringkastingsforpliktelser. Selskapet tilbyr både i radio og fjernsyn. De er kvantitative og lett nå TV 2 Zebra, TV 2 Filmkanalen TV 2 Sport og kontrollerbare, og skal sikre at kravet til mangfold TV 2 Nyhetskanelen i tillegg til sin hovedkanal. På følges opp i praksis. TV 2 Sumo tilbyr selskapet et bredt spekter av For annen redaksjonell virksomhet som tekst­ internettjenester inkludert betalings-tv. I tillegg tv, Internett og andre medieplattformer er det har TV 2s interaktive chatteprogram Sonen nå ikke nedfelt noen slike konkrete krav, men det vil blitt en 24-timers tv-kanal med distribusjon via departementet foreslå endret, jf. pkt. 7.4.4 neden­ nett og Canal Digital. A-pressen og det danske for. Allmennkringkastingsforpliktelsene til slik medieselskapet Egmont eier 50 pst. hver av TV 2­ virksomhet reflekteres i dag kun i de overordnede gruppen, som er TV 2s morselskap. kravene i vedtektene § 3-3. NRKs vedtekter følger som trykt vedlegg (se vedlegg 3). 4.2.4 Kanal 24 AS Kanal 24 er riksdekkende reklamefinansiert all­ 4.2.3 TV 2 mennkringkaster for radio. Kanal 24s konsesjon TV 2 er Norges eneste riksdekkende reklamefi­ gjelder for perioden 2004–2013. Departementet nansierte allmennkringkaster for fjernsyn, og lan­ har besluttet at selskapet skal tilbys konsesjon for dets største kommersielle fjernsynskanal. TV 2 digital radio fram til samme dato, med mulighet ble tildelt konsesjon i 1991 og startet sine sendin­ for forlengelse til utgangen av 2020 dersom kana­ ger i 1992. Selskapet fikk fornyet konsesjon fra len aksepterer at programforpliktelsene i den 2003, og den nåværende konsesjonen har en nåværende analoge radiokonsesjonen viderefø­ varighet til 31. desember 2009. res i den digitale konsesjonen. Kanal 24 er også Departementet har i gjeldende konsesjon for tilgjengelig som nettradio. Flere av Kanal 24s pro­ TV 2s hovedkanal fastsatt vilkår om bl.a. konse­ grammer er også gjort tilgjengelig via podcast. TV sjonsvederlag, lokalisering av hovedkontor, hus­ 2 gruppen eier nå samtlige aksjer i Kanal 24. standsdekning og programvilkår.4 Konsesjonsbe­ Departementet har i konsesjonen fastsatt vil­ stemmelsene som gjelder programvirksomheten kår om bl.a. konsesjonsvederlag, lokalisering av omfatter både generelle, skjønnsmessige vilkår og hovedkontor, husstandsdekning og programvil­ konkrete, til dels kvantifiserbare krav. I henhold til kår. de generelle vilkårene skal sendingene ha tematisk I likhet med TV 2s programvilkår innholder og sjangermessig bredde, inneholde programmer Kanal 24s konsesjon overordnede krav om at pro­ for både brede og smale seergrupper og bidra til å gramvirksomheten skal basere seg på prinsip­ styrke norsk språk, identitet og kultur. De konkrete pene for ytringsfrihet, redaksjonell selvstendighet programvilkårene stiller krav om å tilby visse typer og uavhengighet, samt prinsippene for allmenn­ programmer og å tilgodese visse grupper av befolk­ kringkasting. Konsesjonen forplikter Kanal 24 til ningen, bl.a. ved å ha følgende programtilbud: bl.a. å oppfylle alle de redaksjonelle planer og for­ 1. Daglige, egenproduserte nyhetssendinger, pliktelser som følger av konsesjonssøknaden. I til­ jevnlige aktualitets- og dokumentarprogram­ legg må kanalen opprettholde et tilbud som omfat­ mer, norskspråklig drama, kulturprogrammer ter følgende genre og målgrupper: nyhetsdekning og livssynsprogrammer. (bl.a. krav om egen nyhetsredaksjon og detaljerte bestemmelser om lengde og hyppighet), kultur­ programmer, barneprogrammer, ungdomspro­ 4 Vilkårene omfatter dessuten overordnede krav om at pro­ grammer, programmer for det flerkulturelle gramvirksomheten skal basere seg på prinsippene for Norge, livssynsprogrammer og programmer sær­ ytringsfrihet og redaksjonell selvstendighet og uavhengig­ het samt prinsippene for allmennkringkasting. lig rettet mot den samiske befolkning (bl.a. krav 48 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid om daglige nyhetssendinger). I tillegg er kanalen ten skal lokal-tv-konsesjonærer på hverdager bl.a. også forpliktet til å ha minst 35 pst. norsk sende lokalt produserte programmer med lokalt musikk og en betydelig andel verbalinnslag. innhold.5 Totalt 26 aktører har konsesjon for all­ Kanal 24s konsesjonsvilkår følger som trykt ved­ ment bakkesendt lokal-tv. Disse er alene om å ha legg (se vedlegg 5). konsesjon som lokal-tv-stasjoner innenfor sine konsesjonsområder. For en nærmere omtale av lokal-tv-sektoren vises det til pkt. 11.3. 4.2.5 P4 Radio Hele Norge ASA P4 har konsesjon for riksdekkende reklamefinan­ siert radio. Konsesjonsperioden er den samme 4.2.7 Andre kringkastere som for Kanal 24, dvs. årene 2004–2013. P4s sen­ Ovenfor har departementet redegjort for virksom­ dernett har noe lavere befolkningsdekning enn heten hos allmennkringkasterne. Bildet er imid­ Kanal 24. Hovedkanalen P4 tilbys både via FM, lertid ikke komplett uten en beskrivelse av de DAB og som nettradio. P4s allmennkringkastings­ aktørene som i dag ikke har noen form for all­ oppdrag er knyttet til hovedkanalen P4. mennkringkastingsoppdrag, men som likevel P4 er i sin helhet eid av det svenske mediekon­ bidrar med en viktig del av innholdstilbudet til sernet Modern Times Group (MTG). MTG har norske tv-seere. Departementet gir nedenfor en presentert planer for en ny tv-kanal; Viasat 4, med kort presentasjon av enkelte sentrale kringkas­ nyhetssendinger fra P4. tere og innholdstilbydere. I P4s konsesjon for analog riksdekkende radio­ virksomhet har departementet fastsatt vilkår om bl.a. konsesjonsvederlag, lokalisering av hovedkon­ TVNorge AS tor, husstandsdekning og programvilkår. TVNorge ble lansert som satellittkanal i desem­ P4 er forpliktet av de samme overordnede pro­ ber 1988, og var den første norske reklamefinansi­ gramkrav som TV 2 og Kanal 24, knyttet til tematisk erte fjernsynskanalen. TVNorge distribueres i og sjangermessig bredde, kritisk og fordypende dag via satellitt, kabel-tv og gjennom et samarbeid perspektiv mv. I likhet med Kanal 24 plikter P4 gjen­ med et nettverk av lokal-tv-stasjoner. Disse lokal­ nom sine sendinger også å oppfylle alle de redaksjo­ tv-stasjonene videresender satellittsendte fjern­ nelle planer og forpliktelser som følger av konse­ synssignaler fra TVNorge på sine lokale nett. I sjonssøknaden. Blant de viktigste elementene i kon­ alle områder hvor lokal-tv sendes, er kabelselska­ sesjonsvilkårene for øvrig er krav om nyhets- og pene pliktige til å formidle lokal-tv-sendingene aktualitetssendinger (krav om egen nyhetsredak­ inkludert de videreformidlede sendingene fra sjon og faste, egenproduserte nyhetsbulletiner TVNorge. TVNorge oppnår på denne måten en gjennom hele dagen), sendinger på samisk og kul­ vesentlig større distribusjon. Totalt når TVNorge tursendinger. Også P4 har forpliktet seg til å sende ut til omkring 90 pst. av befolkningen. minst 35 pst. norsk musikk. P4s konsesjonsvilkår TVNorge profilerer seg først og fremst som en følger som trykt vedlegg (se vedlegg 6). underholdningskanal rettet mot et ungt publikum, Selskapet har også rockekanalen P4 Bandit, med en målgruppe mellom 12 og 44 år. TVNorge som sendes via DAB og på nett. P4 tilbyr i tillegg skiller seg fra andre rene kommersielle kanaler nisjekanaler som nettradio; P4 Hits, P4 Oldies, P4 ved at kanalen også har regelmessige nyhetssen­ Ballade og P4 Norsk. P4 har konsesjon for FM- og dinger, værmelding og sport. DAB-sendinger til 31. desember 2013. Departe­ TVNorge eies av SBS Broadcasting Group. mentet legger opp til at P4 skal få tilbud om å få forlenget DAB-konsesjonen til 2020, forutsatt at selskapet påtar seg å videreføre programforplik­ TV3 AS telsene i inneværende analoge radiokonsesjon TV3 ble etablert i 1987 som en skandinavisk kanal fram til og med 2020. med hovedsete i London, og i oktober 1988 ble det åpnet for at skandinaviske satellittkanaler lovlig kunne formidle sine sendinger over hele Norge. 4.2.6 Lokal-tv TV3 er den største tv-kanalen til Viasat, som I tillegg til de ovennevnte riksdekkende allmenn­ igjen er en del av Modern Times Group. TV3 sen­ kringkasterne har også aktører med konsesjon der minst seks separate tv-kanaler i Skandinavia for analog lokal-tv-virksomhet status som allmenn­ kringkastere. I henhold til kringkastingsforskrif­ 5 Forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting, § 7-6. 2006–2007 St.meld. nr. 30 49 Kringkasting i en digital fremtid og de baltiske statene, hver med sine lokale Også Dagbladet og Aftenposten har etablert underholdningsprogrammer og dokumentarer web-tv-tilbud med originalt redaksjonelt stoff etter produsert på de respektive språkene for landene samme lest som VGTV, med inndeling i katego­ de blir sendt. Alle kanalene blir sendt fra London, rier eller «temakanaler». noe som har medført at Viasat hittil har kunnet Dagbladet.no, som relanserte sitt web-tv-til­ unngå de noe strengere reklamereglene i de bud høsten 2006, har i tillegg til sitt eget redaksjo­ skandinaviske landene. TV3 profilerer seg som en nelle materiale inngått et samarbeid med TVNor­ underholdningskanal rettet mot en ung mål­ ge om å vise dramaserien «Hombres» våren 2007. gruppe, og sendeflaten består hovedsakelig av Samarbeidet går ut på at hver episode av serien serier og filmer. legges ut på Dagbladets web-tv minst én uke før den vises på TVNorge. Den første episoden ble sett av over 54 000 på nett. Sentrale web-tv-aktører Typisk for avishusene som har tatt i bruk web­ Som omtalt i pkt. 2.2.3 har Internett i de siste par tv, er at denne tjenesten brukes for å supplere år vokst fram som en viktig distribusjonskanal for nettversjonen av papiravisen. Det redaksjonelle audiovisuelt innhold. Web-tv utgjør i stadig større stoffet kan bestå av både tekst og videoklipp. Det grad en del av publikums mediekonsum. Det er har for øvrig også vært eksperimentert med å noe upresist å omtale web-tv-aktører som «kring­ tilby tilsvarende audiovisuelt innhold i papiravi­ kastere» siden web-tv vanligvis innebærer at pro­ sen, ved å legge inn en sms-kode slik at publikum grammene «streames» til den enkelte som en kan se videoreportasjene fra avisens web-tv-re­ individuell tjeneste, og dermed ikke kan karakte­ daksjon på sin mobil. riseres som kringkasting. Etter departementets vurdering er det likevel relevant å omtale web-tv­ aktørene i denne konteksten, siden de tradisjo­ 4.3 Allmennkringkasting i andre land nelle fjernsynsdistributørene – som også tilbyr sine sendinger som web-tv – på denne plattformen 4.3.1 Sverige i stigende grad møter konkurranse fra andre web­ I svenske offentlige dokumenter er allmennkring­ tv-tilbyderne. Særlig avishusene har hittil markert kasterbegrepet forbeholdt de lisensfinansierte, seg som utfordrere til kringkasterne i så måte. statlige kringkasterne Sveriges Television (SVT), Flere av de store avisene tilbyr eller er i ferd med Sveriges Radio (SR) og Utbildningsradion (UR). å tilby web-tv som også inkluderer eget redaksjo­ Den private reklamefinansierte kringkasteren nelt innhold. Satsing på web-tv er etter hvert en TV4 AB6 er likevel, som eneste kommersielle generell tendens i avisredaksjoner over hele lan­ kringkaster med sendetillatelse for fjernsyn i det det, og en rekke regionaviser og større lokalavi­ analoge bakkenettet, pålagt allmennkringkaster­ ser har allerede kommet i gang med web-tv-tilbud, forpliktelser. eller har konkrete planer om dette. Den mest profilerte web-tv-aktøren per i dag er VGTV med mer enn 100 000 daglige brukere. Lisensfinansiert allmennkringkasting VGTV tilbyr en programmeny som er inndelt i De tre programselskapene SVT, SR og UR er selv­ kategoriene nyheter, sport, vær, rampelys og film, stendige aksjeselskaper, og allmennkringkasterei­ og magasinkategorier som mat, spill, reise mv. erskapet ligger hos en felles forvaltningsstiftelse. Innenfor hver kategori kan publikum laste ned Selskapene har konsesjoner som vanligvis løper videoklipp fra en rekke saker. Tematisk dekker tre–fire år av gangen. Inneværende konsesjoner derfor VGTV den samme type programinnhold gjelder for tre år (1. januar 2007 til 31. desember som tilbys av tradisjonelle kringkastere i fjernsyn. 2009). Allmennkringkasteroppdraget er nedfelt i Den største forskjellen ligger i at innslagene på konsesjonene, i Radio- og tv-loven og ytringsfri­ web-tv stort sett er relativt korte, og at publikum hetsgrunnloven, samt i de årlige «anslagsvilkåre­ selv velger hvilke klipp de ønsker å se. VG Nett ne» som fastsettes av regjeringen. Disse doku­ har sammen med Sandrew Metronome etablert mentene regulerer kringkasternes samfunnsrolle, Movie 24, som skal tilby nedlastning av spillefil­ redaksjonelle standarder og programkrav. De mer. I tillegg har VG Nett nylig lansert tjenesten konkrete programvilkårene omfatter bl.a. krav om Snutter.no, som er en YouTube-lignende tjeneste der publikum kan laste opp egne videosnutter, se 6 TV4 AB eies av Nordic Broadcasting Oy som igjen kontrolle­ videosnutter lagt inn av andre mv. res av mediehuset Bonnier AB og investeringsselskapet Pro­ ventus. 50 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid et bredt tilbud av svenskspråklige program, bar- ne- og ungdomsprogram, nasjonale og regionale 4.3.2 Danmark nyhetssendinger, program for minoriteter, samt å Allmennkringkasting i Danmark omfatter Dan- overføre kultur- og konsertarrangementer og å bi­ marks Radio (DR), TV 2 og de regionale TV 2­ dra til svensk filmproduksjon. virksomhetene. Samtlige allmennkringkastere er Dagens kjernetilbud fra SR består av fire eid av staten, men Folketinget har vedtatt å priva­ radiokanaler; P1, P2, P3 og P4. SR har ut over tisere TV 2. Allmennkringkasterforpliktelsene er dette også kanaler som kun er tilgjengelige via hjemlet i kringkastingsloven og stiller krav om et web og DAB. SVTs tilbud består av hovedkana­ bredt tilbud av programmer og tjenester, bl.a. lene SVT1 og SVT2. SVT tilbyr i tillegg nisjekana­ nyhetsformidling, opplysning, undervisning, ler som nyhetskanalen 24, Barnkanalen og Kun­ kunst og underholdning. skapskanalen i tillegg til SVT Europa. SVT Europa er en abonnementstjeneste for mottakere utenfor Sverige, som tilbyr direktesendte programmer fra Lisensfinansiert allmennkringkasting de øvrige tv- kanalene til SVT. SVT har også opp­ DR er statseid, men er ikke et statlig aksjeselskap, rettet SVT HD hvor det sendes programmer i høy­ og figurerer ikke på oversikten over statsvirksomhe­ definisjonskvalitet, men dette er ennå ikke en ter. DR er en selvstendig offentlig institusjon, jf. den kanal som sender fast. I tillegg har man SVT danske radio- og fjernsynsloven. DRs allmennkring­ Extra, som ikke sender regelmessig, men som kasteroppdrag er nedfelt generelt i denne loven benyttes til å dekke ekstraordinære begivenheter. (loven har et eget kapittel som omhandler allmenn­ URs programmer sendes på SVT1 og SVT2, samt i kringkasting, deretter et nytt kapittel om DRs spesi­ SRs fire radiokanaler. I tillegg sender UR i samar­ fikke allmennkringkasterkrav). Oppdraget er ned­ beid med SVT i Kunskapskanalen.7 felt mer konkret i selskapets vedtekter, samt gjen­ nom en public service-kontrakt mellom DR og kulturministeren, gjeldende for perioden 2007–2010. Kommersiell allmennkringkasting De konkrete programvilkårene omfatter bl.a. krav TV4s analoge konsesjon (gjelder for perioden 1. om nyhetssendinger på dansk og på andre språk januar 2006 til analogt fjernsyn etter planen skal som tales av landets minoriteter, formidling av avvikles 31. januar 2008) inneholder vilkår som dansk drama og dansk musikk, barne- og ungdoms­ regulerer TV4s samfunnsrolle, redaksjonelle stan­ program mv. darder og programkrav. De konkrete programvil­ DRs kjernetilbud består av to fjernsynskana­ kårene omfatter bl.a. krav om å sende barnepro­ ler; DR1 og DR2, og fire radiokanaler; P1, P2, P3 grammer, egenproduserte nasjonale og regionale og P4. DR tilbyr i tillegg en rekke nisjekanaler på nyhetssendinger, samt å overføre kultur- og kon­ DAB. sertarrangementer og å bidra til svensk filmpro­ duksjon. TV4s digitale konsesjon løper i likhet med den Kommersiell allmennkringkasting analoge konsesjonen fram til planlagt avvikling av TV 2 Danmark er også statseid, men det danske de analoge bakkesendingene 31. januar 2008.8 Folketinget har besluttet å selge statens aksjer i Den digitale konsesjonen inneholder de samme TV 2. Privatiseringen av TV 2 er foreløpig stilt i programvilkårene som den analoge konsesjonen. bero fordi det er mulig selskapet må betale til- I tillegg er kanalen som eneste kommersielle bake noe av statsstøtten kanalen har mottatt tid­ kringkaster pålagt å gjøre sendingene tilgjengelig ligere. Dette er en mulig konsekvens av påstått ukryptert i det digitale bakkenettet og via satellitt overtredelse av EUs statsstøtteregler. Tidli­ for den delen av befolkningen som ikke dekkes av gere var TV 2 blandingsfinansiert av lisensmid­ bakkenettet. Det er ikke tatt noen beslutning om å ler og reklameinntekter. Siden 2005 er kanalen videreføre TV4s programvilkår etter avvikling av finansiert kun av kommersielle inntekter. De analoge sendinger. regionale TV 2-kanalene er delvis lisensfinansi­ erte. Allmennkringkasterforpliktelsene er hjemlet i kringkastingsloven. De mer detaljerte 7 Kunskapskanalen deler frekvens med Barnkanalen. 8 TV4 AB har i tillegg digital konsesjon for ytterligere fire vilkårene er fastsatt av kulturministeren i hen­ kanaler med samme konsesjonsperiode som kanalen TV4. holdsvis TV 2s tillatelse til å utøve allmenn­ De øvrige kanalene er ikke underlagt programvilkår, bare kringkasting (public service-programvirksom­ tekniske vilkår og overordnede krav til sendingenes upar­ tiskhet, saklighet mv. Disse kanalene krypteres. 2006–2007 St.meld. nr. 30 51 Kringkasting i en digital fremtid het)9 og de regionale virksomhetenes public FST5.13 På radio har YLE tre nasjonale finsk­ service-kontrakter.10 språklige kanaler hvorav den ene har vindu for TV 2s tillatelse omfatter både de analoge og sendinger fra tjue regionkontorer, to svenskspråk­ digitale sendingene til en riksdekkende kanal og lige kanaler, et regionalt nettverk i Nord-Finland gjelder ut 2013. Tillatelsen forutsetter dessuten at for programmer på samisk, en lokalkanal for Hel­ vilkårene videreføres av ny eier dersom kanalen sinki-regionen og fem14 digitale kanaler i YLEs selges. Ved siden av generelle vilkår om bredde, multipleks i det digitale bakkenettet. kvalitet, allsidighet, mangfold, saklighet og upar­ De private kringkasterne har milde program­ tiskhet, fremme av dansk språk og kultur mv., forpliktelser. I tillegg svarer de en konsesjonsav­ inneholder tillatelsen bl.a. vilkår om det konkrete gift som er med på å finansiere YLEs allmenn­ omfanget av nyhetsprogrammer, barneprogram­ kringkastervirksomhet. mer, dramaprogrammer samt bruk av europeisk Fra 31. august 2007 skal alle fjernsynssendin­ programmateriale og programmer fra uavhengige ger i Finland distribueres digitalt. Det skal sendes produsenter. fjernsyn i tre signalpakker som rommer fire kana­ I tillegg til hovedkanalen TV 2 tilbys datterka­ ler hver. I de to signalpakkene med kommersielt nalene TV 2 Zulu, TV 2 Charlie, TV 2 News og TV fjernsyn har sportskanalen Urheilukanava, 2 Film. Selskapet tilbyr også den Internettbasert SubTV (2 kanaler) og Voice TV konsesjon ved pay-per-view-kanalen TV 2 Sputnik. TV 2 har også siden av MTV3 (2 kanaler), Kanal 4 (2 kanaler), åtte regionale kanaler i sin portefølje. internasjonale kanaler og tre radiokanaler. Samt­ I Mediepolitisk avtale for 2007–201011 er det lige konsesjoner for digital fjernsynsvirksomhet forutsatt at det skal etableres en såkalt «Public gjelder til 31. august 2010. Service Pulje», dvs. en tilskuddsordning som skal finansieres av et merproveny fra kringkastingsav­ giften for 2005 og 2006. Formålet med ordningen 4.3.4 Storbritannia er å støtte produksjon og kringkasting av dansk Ved siden av BBCs lisensfinansierte kanaler er tv-drama og -dokumentarer som skal sendes i pri­ flere reklamefinansierte fjernsynskanaler under­ metime. Midlene (75 millioner danske kroner i lagt allmennkringkastingsforpliktelser. De statlig fireårsperioden som avtalen dekker) forbeholdes eide Channel 4 og S4C og de to privateide kana­ kommersielle kringkastere som retter seg mot lene ITV og Five er pålagt forpliktelser som kom­ Danmark, benytter dansk tale og som har en hus­ mersielle allmennkringkastere. standsdekning på minst 50 pst. Det er tatt forbe­ hold om at ordningen godkjennes av EU-kommi­ sjonen. Lisensfinansiert allmennkringkasting BBC er opprettet ved Royal Charter. Charteret er opprettet av Dronningen og definerer BBCs hoved­ 4.3.3 Finland formål og -funksjoner. Overordnede retningslinjer I Finland er det fire riksdekkende fjernsynskana­ for BBCs allmennkringkasteroppdrag er også ned­ ler; den lisensfinansierte allmennkringkasteren felt i dette charteret. BBCs nye Charter trådte i Yleisradio (YLE)s to kanaler og de to privateide kraft 1. januar 2007. De mer detaljerte kravene er kanalene MTV3 og Nelonen (Kanal 4). YLEs virk­ nedfelt i en rammeavtale mellom BBC og fagstats­ somhet reguleres av lov om Rundradion Ab, og råden (Her Majesty's Secretary of State for Cul­ YLE har følgelig ingen konsesjon. Allmennkring­ ture, Media and Sport). Kravene omfatter BBCs kasteroppdraget er nedfelt i lovens kap. 3. YLEs samfunnsoppdrag når det gjelder bl.a. undervis­ kjernetilbud består av to hovedfjernsynskanaler; ning og læring, å stimulere til kreativitet, kultur, YLE TV1 og YLE TV2, samt YLE Extra12, YLE samt å formidle bredden i det britisk samfunn både Teema og den digitale svenskspråklige kanalen på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. BBCs kjernetilbud består av fjernsynskana­ 9 «Tilladelse til TV 2/DANMARK A/S til at udøve public ser­ lene BBC One, BBC Two, BBC Three og BBC vice-programvirksomhed» av 17. desember 2003. Tilgjenge­ Four. I tillegg har BBC en rekke nisjekanaler i lig på: http://www.kum.dk/sw6519.asp#516_19449 10 Tilgjengelig på: http://www.kum.dk/sw7066.asp 11 Mediepolitisk aftale for 2007–2010 er tilgjengelig på: http:// 13 Svenskspråklige programmer sendes også på TV1 og TV2, www.kum.dk/graphics/kum/downloads/Kulturomraader/ men vinduene for FTS-programmer i disse kanalene vil avvi­ Radio_og_TV/Medieaftale%202007-2010/medieaf­ kles i slutten av august 2007. tale%202007-2010.pdf 14 To av de digitale kanalene sendes kun i det digitale bakke­ 12 YLE Extra (live begivenheter, populærkultur og sport) nettet, to sendes også analogt (regionalt) og én sender lokalt erstattet 24. april 2007 nyhetskanalen YLE 24. (Helsinki). 52 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid fjernsyn som BBC News24, BBC Parliament, og kringkaster i hovedsak på walisisk i Wales. S4C barnekanalene CBBC og CBeebies.15 mottar direkte statsstøtte fordi kanalen er forplik­ BBC tilbyr også en rekke radiokanaler, som tet til å tilby innhold til et begrenset marked. BBC Radio1, BBC Radio 2, BBC Radio 3 og BBC Den britiske tilsynsmyndigheten for kommu­ Radio 4 og flere nisjekanaler, samt BBC World nikasjonssektoren – Ofcom – har en lovpålagt Services. BBC World Services er en internasjonal plikt til å gjennomføre analyser av britisk allmenn­ nyhets- og informasjonskanal som sender radio- kringkasting minst hvert femte år. I den første av programmer på 33 språk. I motsetning til fjern­ disse forsknings- og empiribaserte analysene16 synskanalen BBC World, finansieres radiokanalen konstaterer Ofcom at kvaliteten på britisk all­ BBC World Services over lisensen. mennkringkasting gjennomgående er høy, men at de kommersielle allmennkringkasternes leve­ ringsdyktighet svekkes av at frekvensenes verdi Kommersiell allmennkringkasting synker samtidig som konkurransen om reklame Den kommersielle allmennkringkastingen regule­ øker. Ettersom dagens programvilkår ikke vil res under The Communications Act 2003. Denne kunne opprettholdes etter digitalisering av fjern­ loven spesifiserer at de kringkasterne som er synsnettene, vil andre offentlige virkemidler være underlagt allmennkringkasterforpliktelser er nødvendige. Ofcom fremmer i rapporten kon­ Channel 3 (best kjent som ITV), Channel 4 og krete forslag om endringer i BBCs allmennkring­ Channel 5 (nå Five). kasteroppdrag. Etter Ofcoms syn er det i tillegg De reklamefinansierte private kringkasterne viktig av hensyn til mangfoldet å videreføre kom­ ITV (etablert i 1955) og Five (tidligere Channel 5, mersiell allmennkringkasting som alternativer til etablert i 1997) er pålagt allmennkringkasterfor­ BBC. For å opprettholde dagens nivå må det pliktelser blant annet i form av programkrav. offentlige være forberedt på å stimulere kommer­ Ifølge The Communications Act skal allmenn­ siell allmennkringkasting økonomisk, gjennom kringkasterne vise et visst antall timer nyheter, direkte overføringer enten fra kringkastingsavgif­ aktualitetsprogrammer og tilrettelegge en viss ten, statsbudsjettet eller en avgift på kringkastere. andel av programmene for døve, blinde og svak­ Ofcom foreslår videre at det opprettes en såkalt synte og tilby et mangfoldig utvalg av høykvali­ «Public Service Publisher» (PSP). Denne virk­ tetsprogrammer. Vilkårene betraktes som en somheten skal etter forslaget være en privat, non­ gjenytelse for tilgangen til knappe frekvensressur­ profitt innholdsleverandør som skal kjøpe inn og ser og retten til å kringkaste. Som følge av endrin- gjøre tilgjengelig allmennkringkastingsinnhold gene i markedet, har britiske myndigheter i de (interaktivt eller on demand) på ulike digitale senere år lempet på allmennkringkasterforpliktel­ plattformer (bredbåndsbaserte kanaler og digitale sene til de kommersielle kringkasterne. fjernsynsnett). PSP-kontrakten er tenkt tildelt Channel 4 ble etablert i 1981 som en offentlig etter anbud. Finansieringsbehovet for en PSP er eid allmennkringkaster og finansieres av reklame av Ofcom anslått til ca. 300 millioner britiske pund og sponsing. Channel 4 skiller seg fra de andre per år; dvs. ca. 3,6 milliarder kroner. kanalene ved at den er en «publisher-broadcaster» Den britiske regjeringen har fulgt opp Ofcoms som kjøper inn alt sitt programmateriale fra uav­ forslag som gjelder BBCs nye Charter17, men har hengige produsenter. Kanalen skal ikke generere så langt ikke tatt stilling til forslag med lengre økonomisk overskudd – all profitt går tilbake til tidshorisont, eksempelvis forslaget om å opprette innkjøp av programmer. Kanalens hovedformål er en «Public Service Publisher». å oppfylle allmennkringkasteroppdraget. Channel 4 har som oppgave å bidra med et bredt spekter av programmer av høy kvalitet og mangfold. S4C 4.4 Behovet for en offentlig eid har et tilsvarende mandat som Channel 4, og allmennkringkaster

15 BBC har også internasjonale fjernsynskanaler som er tilgjen­ Beskrivelsen av endringsprosesser i kapittel 2 gelige via kabel og satellitt. BBC World er en internasjonal 24-timers nyhets- og informasjonskanal som eies og drives viser at publikums mediehverdag er i ferd med å av et av BBCs kommersielle datterselskap, BBC World Ltd. forandre seg. Det kanskje aller mest framtre­ Kanalen drives ikke av lisensmidler, men finansieres av dende trekket er den store veksten i antall tilgjen­ reklame- og abonnementsinntekter. BBC Worldwide er et annet kommersielt datterselskap som har 18 heleide- og joint venture-kanaler i sin portefølje. De heleide kanalene er BBC Prime, BBC America og BBC Food. Også disse er kom­ 16 Tilgjengelig på: http://www.ofcom.org.uk/tv/psb_review/ mersielt finansiert. 17 Tilgjengelig på: http://www.bbccharterreview.org.uk/ 2006–2007 St.meld. nr. 30 53 Kringkasting i en digital fremtid gelige kanaler. Enkelte har på denne bakgrunnen tektene. Annonsefinansierte kanaler vil ha incenti­ argumentert for at behovet for at det offentlige ver til å investere i kvalitetsforbedringer kun i den skal finansiere et radio- og fjernsynstilbud blir grad det øker publikumsoppslutningen.20 For gradvis mindre. I den grad myndighetene i fram­ kommersielle kanaler er det heller ikke likegyldig tiden ikke får anledning til å pålegge kommer­ hvilke publikumsgrupper man når ut til. Det kom­ sielle kringkastere programkrav, vil en kanal som mersielle tilbudet vil derfor ikke fullt ut dekke TV2 kunne endre profil og bli enda mer rettet mot behovet til barn, eldre og andre grupperinger massemarkedet. I så fall vil det kunne bli enda vik­ som er mindre attraktive for annonsører. tigere enn tidligere med en offentlig eid kanal Førsteamanuensis Hans Jarle Kind og profes­ som har klare og omfattende allmennkringkas­ sor Guttorm Schjelderup ved Norges Handels­ tingsforpliktelser. høyskole i Bergen har på oppdrag fra departe­ At det fremdeles er behov for allmennkring­ mentet utarbeidet rapporten «Mediemarked og kasting understøttes av undersøkelser som har mediepolitikk» (2007). Hovedtema i rapporten er påvist en positiv sammenheng mellom kvaliteten en analyse av hvordan konkurransen mellom og seeroppslutningen hos allmennkringkastings­ kommersielle tv-kanaler vil kunne arte seg i et selskapene og kvaliteten på de kommersielle uregulert marked. I rapporten drøfter forfatterne kringkasterne. Allmennkringkasterne skaper også behovet for, og virkningen av, ulike mediepo­ kresne seere og lyttere som krever kvalitet også litiske tiltak. Rapporten omtales nærmere i pkt. av andre kringkastere. Samtidig innebærer all­ 4.5.4, og et sammendrag av rapporten følger som mennkringkasternes investeringer i programkva­ trykt vedlegg til meldingen (se vedlegg 2). litet en skjerpet konkurranse som de kommersi­ En av de viktigste konklusjonene i rapporten elle aktørene må møte for å opprettholde sine er at markedssvikt på tilbudssiden fører til at både seerandeler. kvalitet og programbredde kan bli utilfredsstil­ En britisk undersøkelse fra 2006 viste at bri­ lende i et uregulert kringkastingsmarked. Dette tiske innholdsprodusenter kan vise til høy vekst, tilsier et behov for offentlige tiltak, f.eks. ved at høyt investeringsnivå og stort gjennomslag på staten betaler kommersielle aktører for å levere eksportmarkedene. Dette ble delvis forklart med det markedet ikke leverer, eller at en offentlig eid BBCs rolle i det nasjonale markedet. I rapportens kringkaster selv leverer et alternativt kringkas­ forslag til politisk oppfølging ble det bl.a. uttalt: tingstilbud. Kind og Schjelderup (2007) viser videre til at To ensure the continued economic health and positive trading performance of the UK’s TV- kringkastingsmediet også preges av imperfeksjo­ content creation sector, policy makers need to ner på etterspørselssiden. Visning av enkelte make sure that (. … .) the BBC has sufficient fjernsynsprogrammer kan ha positive eksterne funding resources to both invest in new UK virkninger. For eksempel kan norskspråklige pro­ programming and to be sufficiently competi­ grammer bedre kommunikasjonen mellom folk. tive to encourage commercial channels to do Et program som Migrapolis på NRK kan bidra til å the same in response.18 øke den alminnelige respekt og forståelse for andre kulturer. Slike positive eksterne effekter er Etter departementets syn har NRK en tilsvarende vanskelige å måle. I et rent kommersielt marked tosidig rolle i det norske fjernsynsmarkedet. vil det dessuten være vanskelig å få finansiert NRKs tilbud av allmennkringkasting er viktig i slike programmer, fordi gevinsten knyttet til de seg selv. Samtidig er det kanskje like viktig at eksterne virkningene er av samfunnsmessig art NRK er til stede som en høykvalitets utfordrer for og ikke noe som tilfaller den enkelte kringkaster. de private kringkasterne.19 Dette gjelder ikke Departementet vil videre framheve at kring­ minst siden reklamefinansierte kanaler ikke uten kastingsmediet spiller en helt sentral rolle som videre tar hensyn til publikums ønsker om pro­ informasjonskilde for folk flest, selv om Internett gramkvalitet som sådan – det avgjørende for disse etter hvert har fått stor betydning. er hvor mange og hvilken type publikum de til- Om man tar for seg publikums tillit til fjern­ trekker seg. Det er dette som avgjør annonseinn­ synskanalene isolert, gir et klart flertall uttrykk for at NRK1 er den fjernsynskanalen de har størst tillit til. 18 «UK TV content in the digital age – opportunities and chal­ lenges». Oliver & Ohlbaum Associates Ltd, 2006. 19 For flere referanser til hvordan lisensfinansierte kringkas­ tere kan påvirke kommersiell sektor, se f. eks. ”Public ser­ 20 Se Kind og Schjelderup (2007): Mediemarked og mediepoli­ vice broadcasters around the world”, McKinsey 1998. tikk. 54 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

med at kommersielle kanaler, pga. behovet for å Viktigste nyhetskilder 2006 tiltrekke seg seere, kan ha en tendens til å vinkle nyheter i retning av underholdning. Fra Storbri­ tannia foreligger det tilsvarende tall som viser at 70 BBC nyter høy grad av tillit som nyhetsformidler. 58,9 60 NRKs gode omdømme kan ha sammenheng med finansieringsformen til selskapet (som ikke 47,7 50 44,6 gjør det avhengig av kommersielle inntekter). Det er selvfølgelig viktig for oppslutningen om lisens­ 40 36,3 finansieringen at NRK opprettholder høye seeran­ 30 deler. For NRK er det imidlertid vel så viktig at selskapet klarer å beholde sitt renommé som en 20 troverdig kringkaster som fortjener publikums til- 10 lit. En reklamefinansiert kanal er styrt av en 0 annen logikk. Den kommersielle kanalens pri­ Avis TV Radio Internett mære motiv for å sende fjernsynsprogrammer er at disse tiltrekker seg seere som kan «selges» til Figur 4.1 Befolkningens oppfatning av mediene annonsørene. Et program som ikke genererer til­ som nyhetskilder 2006 (prosent) strekkelig med seere representerer tapte inntek­ Merk: Figuren angir den andel av respondentene som oppgir ter for kanalen. For NRK er det en viktig del av at de er «helt enig/litt enig». oppdraget også å vise programmer som ikke nød­ Kilde: TNS Gallup/medienorge vendigvis appellerer til et stort publikum. Også Kind og Schjelderup (2007) framhever betydnin­ gen av at offentlig eide aktører har en annen finan­ Til sammenligning er det 21 pst. som har mest sieringsform enn kommersielle kanaler: tillit til TV 2. Dette kan ha historiske årsaker Hovedargumentet mot så vel bruker- som («NRK har alltid vært der»). Kind og Schjelderup reklamefinansierte offentlige kanaler, er imid­ (2007) antyder at dette også kan ha sammenheng lertid at slik finansiering vil kunne føre til at

Hvilken fjernsynskanal har du størst tillit til? 2002 2003 2004 2005 2006 80

70 68 67 65 63 60 59

50

40

30

20 20 21 20 17 18 13 10 10 8 7 5 3 3 3 3 2 2 2 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 2 1 2 1 1 1 1 0 NRK1 NRK2 TV 2 TV3 TVNorge Andre kanaler Ingen Vet ikke/ ubesvart Figur 4.2 Publikums tillit til ulike kringkastere Kilde: NRK 2006–2007 St.meld. nr. 30 55 Kringkasting i en digital fremtid

offentlige kanaler reproduserer markedsfeil i vil bli nedfelt i konsesjonsvilkårene for kana­ stedet for å løse dem. Det er velkjent fra andre len. industrier at offentlig virksomhet som konkur­ ranseutsettes kan bli til forveksling lik privat I proposisjonens kapittel om programspørsmål virksomhet, spesielt hvis de opptjener inntek­ heter det videre at: ter på mer eller mindre samme måte (jf. erfa­ ringene i helsesektoren). Både annonsefinan­ Departementet mener programprofilen i TV 2 siering og pay-TV vil derfor være meget risika­ bør baseres på prinsippene bak allmennkring­ ble og ineffektive finansieringskilder for kasting («public service»-kringkasting), eller offentlige kanaler hvis målet er å rette opp mar­ kringkasting i allmennhetens tjeneste. Dette kedsfeil.21 innebærer generelt at kanalen over en lengre tidsperiode vil ha en plikt til å sende program­ De synspunkter som refereres her samsvarer mer av interesse og aktualitet så vel for brede med motivene som ligger til grunn for kringkas­ som smale seergrupper. tingslovens bestemmelser om at NRK skal være reklamefritt. Den offentlige finansieringsformen Konsesjonsinstituttet har vært myndighetenes blir i seg selv betraktet som en garanti for at NRK sentrale virkemiddel for å sikre at også kommersi­ representerer et alternativ til de kommersielle elle kringkastere i en viss utstrekning tilbyr all­ aktørene. mennkringkasting. Det underliggende premisset Det er viktig også av hensyn til de kommersi­ er at markedet selv neppe vil bringe til veie et til­ elle aktørene å opprettholde NRK som en lisensfi­ fredsstillende bredt allmennkringkastingstilbud. nansiert kringkaster. Det norske reklamemarke­ Konsesjonærene har fått adgang til å disponere det er begrenset. Dersom også NRK skulle finan­ knappe – og dermed verdifulle – frekvensressur­ sieres med reklameinntekter, ville det gå hardt ut ser for en gitt periode. Som motytelse har de måt­ over finansieringsgrunnlaget for aktører som TV tet påta seg programforpliktelser som del av kon­ 2 og TVNorge. sesjonsvilkårene. Overgangen til digitalt fjernsyn innebærer at hele befolkningen får tilgang til flerkanalsfjernsyn 4.5 Kommersielle kringkastere og dermed et mer omfattende programtilbud. og allmennkringkasting Departementet redegjør i det følgende for hvor­ dan digitaliseringen trolig vil føre til at grunnlaget 4.5.1 Innledning for å stille programvilkår i konsesjon faller bort. Myndighetene har i en årrekke ført en målrettet I dette kapitlet drøfter departementet først politikk for å fremme allmennkringkasting i hvilken effekt konsesjonspolitikken har hatt, og Norge. NRK ble tidlig etablert som det sentrale om staten bør videreføre virkemidler for å virkemiddelet på området. Fortsatt danner NRK fremme kommersiell allmennkringkasting. Til hjørnesteinen i det norske allmennkringkastings­ slutt i kapitlet vurderes aktuelle økonomiske og tilbudet. Samtidig ble det allerede ved avviklingen juridiske virkemidler som kan benyttes for å sikre av kringkastingsmonopolet vurdert som viktig å videreføring av kommersiell allmennkringkas­ legge til rette for at også kommersielle aktører ting. skal tilby allmennkringkasting, jf. bl.a. drøftingen i Ot.prp. nr. 55 (1989–90) TV 2 Lov om reklame i kringkasting mv. I proposisjonens sammendrag 4.5.2 Gjeldende rett heter det blant annet: Etter kringkastingslovens § 2-1 kreves det konse­ sjon (for andre enn NRK) for å drive kringkasting […] når departementet tar initiativ til at en ny fjernsynskanal kan etableres, skjer det ut fra et eller lokalkringkasting i bakkenettet. Konsesjons­ ønske om at inntektene fra fjernsynsreklamen plikten gjelder norske kringkastere. Det framgår så langt det er mulig kan bidra til å bygge opp videre at det kan settes vilkår for konsesjon. Ved et fjernsynstilbud med forpliktende forankring siden av konsesjonsvederlag og krav om lokalise­ i norsk språk og kultur og norske tradisjoner. ring av hovedkontor, har staten primært benyttet […] Krav til programprofil og reklameregler konsesjonsinstituttet til å fastsette programvilkår. Av norske, riksdekkende fjernsynskanaler er det bare TV 2 som har vært underlagt konsesjon med 21 Kind og Schjelderup (2007): Mediemarked og mediepoli­ programvilkår. tikk, s. 64. 56 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

positiv effekt. Departementet bygger dette bl.a. Virkningen av programvilkårene på det faktum at TV 2, sammenliknet med kom­ Medietilsynet rapporterer hvert år om allmenn­ mersielle kringkastere i andre land, framstår som kringkasternes oppfyllelse av både generelle og en ambisiøs og allsidig kringkaster, og at kanalen spesifikke forpliktelser. Rapportene viser at TV 2 i i løpet av sin levetid har utviklet seg til en allmenn­ hovedsak har oppfylt de generelle programvilkå­ kringkaster med et bredt og kvalitativt godt tilbud rene i konsesjonen. Medietilsynets vurdering i all­ til seerne. mennkringkastingsrapporten for 2005 er repre­ Denne antakelsen støttes også i forskningsrap­ sentativ i så måte: porten «Mediemarked og mediepolitikk» (2007), som blir nærmere omtalt under pkt. 4.5.4. Forfat­ TV 2 har tematisk og sjangermessig bredde i sitt programtilbud, og presenterer program­ terne konstaterer i denne rapporten at det er stoff innen mange stoffområder og interesse- usannsynlig at en del av de programkategorier TV felt. Samtidig finnes klare tyngdepunkt i tilbu­ 2 i dag er forpliktet til å levere, ville bli tilbudt i et det, og på enkelte programområder leverer TV uregulert marked. 2 få programmer.22

TV 2 har i hovedsak oppfylt de konkrete program­ 4.5.3 Grunnlaget for å stille konsesjonsvilkår vilkårene om å tilby visse typer programmer og å i framtiden tilgodese visse grupper av befolkningen. Når det Grunnlaget for å stille konsesjonsvilkår er at fre­ gjelder den samiske befolkningen, etniske minori­ kvenser er en knapphetsressurs av stor økono­ teter og norskspråklige programmer for unge, har misk verdi. Etterspørselen etter frekvenser som i TV 2 likevel enten ligget på et minimum eller ikke praksis kan benyttes til fjernsyn er større enn de oppfylt konsesjonsvilkårene. Dette har antakelig tilgjengelige ressursene. Konsesjonen til TV 2 har sammenheng med at det innebærer visse omkost­ medført at selskapet i en årrekke har vært alene ninger for en reklamefinansiert kanal å sende pro­ om å tilby riksdekkende reklamefjernsyn i Norge. grammer eller innslag for smale grupper, eller for Staten har på vegne av fellesskapet kunnet grupper med lav kjøpekraft mv. «beskatte» kringkasteren i form av konsesjonsvil­ Det er ikke enkelt å fastslå med sikkerhet kår i bytte mot å gi kringkasteren råderett over hvorvidt konsesjonsvilkårene har ført til en pro­ den knapphetsressursen frekvensene er. Kring­ gramprofil som skiller seg vesentlig fra den TV 2 kasterens motytelse har bestått i å påta seg for­ ville ha tilbudt uten konsesjonskrav. Noe av mang­ pliktelser av økonomisk eller kulturpolitisk karak­ foldet TV 2 står for kan trolig forklares med TV 2s ter, herunder krav om et allmennkringkastingstil­ konkurranse med NRK.23 Selv om TV 2 ikke var bud.24 pålagt programvilkår, er det sannsynlig at NRKs I digitale kringkastingsnett utnyttes frekvens­ dominerende stilling uansett ville ha «tvunget» ressursene langt mer effektivt enn i analoge nett. TV 2 til å tilby en viss «tematisk og sjangermessig Dette vil svekke grunnlaget for å pålegge kring­ bredde» og «bidratt til å styrke norsk språk, iden­ kastere konsesjonsforpliktelser i form av pro­ titet og kultur», i samsvar med de generelle pro­ gramkrav. I St.meld. nr. 44 (2002–2003) Om digi­ gramvilkårene i konsesjonen. Det er også rimelig talt bakkenett for fjernsyn heter det at: å anta at konkurransen virker begge veier, slik at I et digitalt nett vil det være plass til langt flere konkurransen mellom TV 2 og NRK om å tilby tilbydere enn i det analoge. Med konkurranse programmer for smalere seersegmenter også har fra andre reklamefinansierte kanaler i et digi­ en positiv virkning på NRKs allmennkringkas­ talt bakkenett, vil TV 2 miste sin særstilling tingstilbud (f.eks. i form av økte programinveste­ som eneste reklamefinansiert fjernsynskanal ringer i programkategorier TV 2 har satset på). med riksdekning. Det følger av dette at grunn­ Selv om effekten av konkurransen med et laget for å pålegge særskilte konsesjonsvilkår dominerende NRK ikke bør undervurderes, leg­ overfor TV 2 eller andre enkeltkonsesjonærer ger departementet likevel til grunn at det er sann­ svekkes i et digitalt bakkenett, dersom dette synlig at programvilkårene har hatt en selvstendig nettet bygges ut på en måte som gir andre nor­ ske kringkastere tilsvarende distribusjon som TV 2. 22 Medietilsynet (2006): Allmennkringkastingsrapporten kring­ kastingsåret 2005, delrapport IV pkt. 4.1. 23 Se bl.a. Oliver & Ohlbaum (2006) i en studie for den britiske produsentforeningen PACT. Tilgjengelig på: http:// 24 I tillegg har staten stilt krav om bl.a. lokalisering av virksom­ www.pact.co.uk/uploads/file_bank/2021.pdf heten og krevd vederlag for konsesjonen. 2006–2007 St.meld. nr. 30 57 Kringkasting i en digital fremtid

Utbyggingen av et digitalt bakkenett for fjernsyn det digitale bakkenettet blir lansert. Departemen­ innebærer at en rekke kommersielle kanaler får tet var særlig opptatt av å få en faglig vurdering av riksdekning. Etter all sannsynlighet får alle de i hvilken grad det kan forventes at markedet selv største norskspråklige kommersielle kanalene til- vil frambringe et allsidig og kvalitativt tilfredsstil­ gang til nettet. Når alle kanaler i utgangspunktet lende fjernsynstilbud. For det andre ba departe­ stiller likt, tilsier likebehandlingshensyn at staten mentet om en vurdering av ulike tiltak som even­ ikke bør pålegge enkeltkanaler særskilte pro­ tuelt kan iverksettes for å ivareta mediepolitiske gramforpliktelser. Etter departementets syn faller mål. derfor grunnlaget for å stille individuelle pro­ Rapporten belyser blant annet hvordan kom­ gramvilkår i konsesjon til enkeltkonsesjonærer mersielle kringkastere ville agere dersom de ikke bort med overgangen til digital distribusjon av var underlagt noen form for programkrav, her- fjernsyn. under hvilke programtyper/genre kommersielle Man vil som følge av dette stå overfor ulike kringkastere ikke ville dekke. Den vurderer også handlingsalternativer: mulige virkninger av ulike offentlige virkemidler – finne nye alternativer til dagens konsesjonsfor­ med sikte på å øke mangfold. pliktelser som kan sikre fortsatt kommersiell Departementet vil understreke at forfatterne allmennkringkasting. Blant mulige virkemid­ har foretatt en teoretisk analyse av hvordan fjern­ ler kan nevnes generelle allmennkringkas­ synsmarkedet kan antas å ville fungere. Forfat­ tingsforpliktelser som gjelder for alle store nor­ terne har i liten grad hatt tilgang til empiriske stu­ ske kringkastere, eller en tilskuddsordning for dier som eventuelt har kunnet underbygge analy­ produksjon av allmennkringkastingsprogram­ sen. mer; En hovedkonklusjon er at: – stole på at det utvidete tilbudet et uregulert […] økt inntreden av TV-kanaler gir større marked frambringer, er tilstrekkelig til å kom­ mediemangfold. Det økte mediemangfoldet pensere for dagens kommersielle allmenn­ kan imidlertid bli mindre enn det som er sam­ kringkasting; funnsøkonomisk ønskelig, spesielt hvis vi – legge til grunn at allmennkringkasting er et betrakter TV-kanaler som hovedsakelig er ansvar for NRK alene. finansiert gjennom reklame.26

I digitale nett finner man i dag både kanaler som i 4.5.4 Forskningsrapport om fjernsynstilbudet hovedsak baserer seg på brukerbetaling og kana­ i et uregulert marked ler som i hovedsak har sine inntekter fra reklame. Digitaliseringen innebærer endringer av kring­ Rapporten peker på at reklamefinansierte kanaler kastingsmarkedet. Endringene vil få vidtrekkende opererer under konkurransemekanismer og øko­ konsekvenser for publikum. Konkurransen mel­ nomiske drivkrefter som på visse områder skiller lom plattformer og kanaler vil blant annet påvirke seg vesentlig fra betalingsfjernsyn. kanalenes valg av målgrupper og investerings­ nivå. Indirekte vil konkurransen ha betydning også for kvaliteten på programmene og innholds­ Reklamefinansierte kringkastere mangfoldet. Reklamefinansierte kanaler retter seg inn mot Som omtalt tidligere, har departementet enga­ massemarkedet og tar sikte på å selge flest mulig sjert førsteamanuensis Hans Jarle Kind og profes­ seere til annonsørene. Disse kanalene vil ha en sor Guttorm Schjelderup ved Norges Handels­ tendens til å duplisere hverandres programtilbud høyskole til å utarbeide en rapport som grunnlag for å nå ut til massemarkedet. for å vurdere mediepolitiske virkemidler i en digi­ Det blir videre pekt på at reklamefinansierte talisert verdikjede.25 Rapporten har den forestå­ kanaler vil «ha et lavere reklamevolum jo sterkere ende overgangen til digitalt fjernsyn og den økte de konkurrerer.» Forfatterne baserer dette på konkurransen dette medfører som utgangspunkt. undersøkelser som viser at den gjennomsnittlige Formålet med rapporten var todelt. Departemen­ tv-seer misliker fjernsynsreklame. Reklamen kan tet ønsket for det første å få vurdert hvordan fjern­ derfor oppfattes som en indirekte pris for å se tv. synsmarkedet kan tenkes å ville utvikle seg når Følgelig vil reklamekanalene også konkurrere om

25 Kind og Schjelderup (2007): Mediemarked og mediepoli­ 26 Kind og Schjelderup (2007): Mediemarked og mediepoli­ tikk. tikk, s. 4. 58 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

å tilby minst reklame. Dersom konkurransen mel­ stor markedsmakt innenfor sitt segment. Pri­ lom kanalene fører til redusert annonsemengde, sen som settes i markeder hvor bedriftene har vil dette i utgangspunktet være en fordel for markedsmakt er for høy i forhold til hva som er samfunnsøkonomisk optimalt, og dermed eks­ seerne. Flere kanaler betyr imidlertid også færre 28 seere per kanal. Incentivene til å investere i pro­ kluderes mange seere. gramkvalitet vil dermed kunne bli redusert. Rap­ porten peker videre på følgende: Dette har en sett flere eksempler på i det norske markedet. I 2002 kjøpte Canal Digital rettighetene Det fundamentale problemet med annonsefi­ nansierte kanaler er imidlertid at de ikke tar til fotball-VM i Sør Korea/Japan. De som ønsket å hensyn til publikums programønsker som se alle kampene måtte ha et Canal Digital-abonne­ sådan, og har svake incentiver når det gjelder å ment, samt betale en «inngangsbillett» på 500 kro­ tilfredsstille seernes etterspørsel etter ulike ner. Konsekvensen var at langt færre så på kam­ genre og programkvaliteter. Reklamefinansi­ pene enn om de hadde blitt vist på noen av gratis­ ert TV ønsker å sikre seg maksimalt med seere tv-kanalene. Mange vil hevde at dette represen­ i segmenter som er verdifulle for annonsørene. terte et velferdstap. Slike segmenter består av kjøpesterke og Forfatterne viser videre til at dynamikken mel­ reklamepåvirkelig seere. Samtidig er det en lom henholdsvis reklamefinansierte og betalings­ tendens til at kanalene dupliserer hverandres finansierte kanaler kan frambringe uønskede programtilbud, og at genrene tilfredsstiller et utfall i den forstand at: minste felles multiplum av seerinteresser. Denne typen markedssvikt fører til at smale […] en rekke segmenter neppe vil få dekt sitt seersegmenter som den samiske befolkningen TV behov, dels fordi seergruppene er for små, og etniske minoriteter i liten grad får tilfreds­ dels fordi seersegmentene ikke er nok rekla­ stilt sitt TV behov. Likeledes vil små barn mepåvirkelige, og dels grunnet norske rekla­ under 12 år ikke være et attraktivt segment gitt meregler. Skal målene i konsesjonslovgivnin­ de føringer som ligger i bruken av reklame ret­ gen bli oppfylt, er det derfor nødvendig med tet mot denne gruppen og gruppens kjøpe­ ulike typer offentlig regulering eller inngrep kraft. Noen genre, slik som dokumentarpro­ (som en offentlig kringkaster). Det er imidler­ grammer, livssynsprogrammer og program­ tid viktig å merke seg at fremveksten av betal- mer som gjenspeiler mangfoldet i internasjonalt TV kan bidra til å øke tilbudet innenfor enkelte kulturliv, har enten et for lite publikum og/eller av disse segmentene; Disney-kanalene, som for lite reklamepåvirkelige seere (eldre TV for øvrig sender mange programmer på norsk, seere). 27 er en klar illustrasjon på dette. Problemet er at det også vil kunne svekke de tilsvarende tilbu­ I et mangfoldsperspektiv er dette problematisk. dene hos kommersielle «gratiskanaler».29 Når reklamefinansierte kanaler fokuserer på pro­ gramkategorier som er populære og seergrupper I rapporten vurderes sannsynligheten for at de som er attraktive for annonsørene, vil det gi et ulike programkategoriene som i dag omfattes av mangelfullt fjernsynstilbud totalt sett. TV 2s programvilkår vil bli tilbudt i et uregulert marked. Rapporten konkluderer med at det er «usannsynlig både ut fra empiri og økonomisk Betalingskanaler teori» at kulturprogrammer og programmer for Et økt innslag av betal-tv vil ifølge rapporten trolig samer og etniske minoriteter vil bli tilbudt i særlig øke mediemangfoldet, men samtidig føre til at stor grad og at det er «nærliggende å anta at seg­ flere seere ekskluderes gjennom brukerbetalin­ mentet barn ikke får tilfredsstilt sitt TV behov». gen. I rapporten uttales bl.a.: Programmer for ungdom, norskspråklig drama, dokumentarer og aktualitetsprogrammer vil trolig Med betal-TV er det en tettere kobling mellom seernes ønsker og markedets tilbud av genre også bli underrepresentert, selv om rapportens og programkvalitet enn hva tilfellet er med konklusjoner er mindre entydige her. Som nevnt reklamefinansierte kringkastere. Betalings- tidligere vil betalingsfjernsyn muligens dekke TV- kanaler ønsker å dempe konkurransen seg noen av disse programkategoriene. Det er likevel i mellom ved å velge profiler som skiller seg fra neppe sannsynlig at det vil vokse fram norsk­ konkurrentene. Dette kan gi den enkelte kanal 28 Kind og Schjelderup (2007): Mediemarked og mediepoli­ tikk, s. 5. 27 Kind og Schjelderup (2007): Mediemarked og mediepoli- 29 Kind og Schjelderup (2007): Mediemarked og mediepoli­ tikk, s. 4. tikk, s. 53. 2006–2007 St.meld. nr. 30 59 Kringkasting i en digital fremtid språklige nisjekanaler utover nyheter, sport, aktu­ ansvaret for allmennkringkasting til NRK alene. aliteter og barneprogrammer, tatt i betraktning Ankepunktene mot dette alternativet er flere. Det plassen som vil bli stilt til rådighet til betalingska­ viktigste er at NRK ville stå uten konkurranse om naler i bakkenettet og utvalget av betalingskana­ å tilby allmennkringkastingsinnhold. Dersom ler på andre plattformer. NRK skulle ha «monopol» på å tilby visse pro­ Dette samsvarer også med de konklusjoner gramkategorier og å betjene smale grupper, ville den britiske tilsynsmyndigheten for kommunika­ selskapet i noen grad miste et incentiv til å priori­ sjonssektoren, Ofcom, trakk i forbindelse med tere kvalitet og mangfold overfor disse segmen­ utredningen av den framtidige finansiering av all­ tene. Det ville også på sikt kunne innebære en mennkringkasting i Storbritannia: risiko for at NRK utelukkende ble forbundet med «tunge» programmer tilpasset voksne/eldre There will be a drain of funding from the sys­ tem which – our research showed – would seere og at allmennkringkastingsinnhold ble mar­ need to be replaced to secure effective PSB ginalisert. Etter departementets syn vil det være [Public Service Broadcasting] in this new en risiko for at mangfoldet svekkes dersom all­ world. Certain types of programming, inclu­ mennkringkasting overlates til NRK alene. I ding ambitious current affairs and factual pro­ Storbritannia har Ofcom trukket tilsvarende slut­ grammes, programmes for the Nations and ninger: Regions, high-end drama and cutting edge comedy, would be at risk.30 The BBC is at the heart of the UK PSB system, but PSB overall is likely to be most successfully provided if there is a range of different suppli­ 4.5.5 Departementets vurderinger ers, with access to different sources of funding, and with different institutional models. Broad­ Kan allmennkringkasting overlates til NRK alene? casters and producers can then be set to the Det overordnede målet med kringkastingspolitik­ challenge of identifying the best way of delive­ ken – å bidra til mangfold og kvalitet i mediene – ring public value. This plurality of provision not ligger fast, uavhengig av digitaliseringen. Depar­ only ensures that there is a range of different tementet legger til grunn at det er ønskelig å opp­ views and perspectives available to the vie­ rettholde et så mangfoldig kringkastingstilbud wers, but also that policy makers and regula­ som mulig, og at statlige virkemidler er nødven­ tors are provided with information about the relative effectiveness of the different organisa­ dige for å bidra til eksistensen av kommersiell all­ tions delivering PSB.31 mennkringkasting. Kommersielle kringkastere vil i et uregulert I det følgende vil departementet drøfte hvordan kringkastingsmarked fortrinnsvis tilby program­ ulike statlige virkemidler kan bidra til å sikre fort­ mer som baserer seg på lønnsomhetskriterier. satt kommersiell allmennkringkasting. Følgende Reklamefinansierte kringkastere vil tendere mot alternative modeller vil bli vurdert: å tilby programmer som er attraktive for store – Alt. 1: Programvilkår knyttet til formidlings­ seergrupper, og da fortrinnsvis grupper som er plikt, dvs. at én eller flere kringkastere som er interessante for annonsørene. Betal-tv-tilbydere villige til å påta seg allmennkringkastingsfor­ vil primært tilby programmer innenfor kategorier pliktelser vil kunne oppnå status som formid­ der publikum har høy betalingsvillighet, f.eks. lingspliktige kringkastere. sport eller langfilmer. – Alt. 2: Generelle programvilkår for norske Markedet vil i for liten grad frambringe flere kringkastere, dvs. at kringkastere underlagt viktige programkategorier som omfattes av all­ norsk jurisdiksjon pålegges å oppfylle pro­ mennkringkastingsbegrepet. Dette vil være uhel­ gramkrav som er nedfelt i en generell lov- eller dig i et mediepolitisk perspektiv. Etter departe­ forskriftsbestemmelse. mentets vurdering er fortsatt kommersiell all­ – Alt. 3: En anbudsbasert tilskuddsordning til mennkringkasting av noe omfang følgelig bare kringkaster, dvs. at én eller flere kringkastere mulig dersom staten griper aktivt inn gjennom tildeles kontrakt(er) etter anbud om å levere et regulatoriske eller økonomiske virkemidler. nærmere angitt allmennkringkastingsinnhold Et alternativ til å videreføre kommersiell all­ for et gitt antall år. mennkringkasting kunne selvsagt være å overlate – Alt. 4: En skjønnsbasert tilskuddsordning for enkeltproduksjoner, dvs. at dagens ordning 30 Ofcom review of public service television broadcasting. Phase 3 – competition for quality, s. 6. Tilgjengelig på: http:/ /www.ofcom.org.uk/consult/condocs/psb3/psb3.pdf 31 Ofcom review of public service television broadcasting. s. 4. 60 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

med tilskudd fra Norsk filmfond til utvikling og res som gratistilbud på det digitale bakkenettet produksjon av fjernsynsserier utvides til å minst tilsvarende lenge som nåværende konse­ omfatte flere programkategorier. sjonsperiode.», jf. Innst. S. nr. 128 (2003–2004). Staten, ved Kultur- og kirkedepartementet, inn­ De to første alternativene kan karakteriseres som gikk derfor 1. juni 2006 en avtale med TV 2 AS regulatoriske virkemidler, de to siste som økono­ som blant annet fastslår at kanalen skal være gra­ miske virkemidler. tis i det digitale bakkenettet ut 2009. I samme peri­ ode vil TV 2 være bundet av allmennkringkas­ tingsforpliktelsene i dagens konsesjon. Ved utlø­ Regulatoriske virkemidler pet av TV 2s konsesjonsperiode vil DTT-markedet – Alt. 1: Programvilkår knyttet til formidlings­ være mer modent, slik at myndighetene og kring­ plikt kasterne vil ha mer kunnskap om etterspørselen etter kapasitet i nettet og dermed bedre oversikt Etableringen av et digitalt bakkenett for fjernsyn over hva formidlingsplikt vil være verdt. Det vil da betyr at et stort antall kringkastere vil få tilgang til kunne være aktuelt med formidlingsplikt i det frekvenser som gir riksdekning. Frekvenser vil digitale bakkenettet mot allmennkringkastingsfor­ ikke lenger være et like stort knapphetsgode som pliktelser. i dag. Likebehandlingshensyn tilsier at det ikke vil Medietilsynet har fått i oppdrag av departemen­ være grunnlag for å pålegge enkeltkanaler indivi­ tet å forestå kunngjøring og tildeling av konsesjo­ duelle programforpliktelser. Det ville være van­ ner til riksdekkende kringkasting og lokalfjernsyn i skelig for staten å legitimere en beslutning om å det digitale bakkenettet. Departementet har blant pålegge en enkelt kommersiell kringkaster rollen annet lagt til grunn for kunngjøringen at: som allmennkringkaster. 1. Tildelingen baseres på grunn et likebehand­ Etter kringkastingsloven er det departementet lingsprinsipp, som innebærer at det fastsettes som gjennom forskrift fastsetter hvilke kanaler like konsesjonsvilkår for alle konsesjonærer. som skal ha status som formidlingspliktige all­ Konsesjonene vil omfatte grunnleggende felles mennkringkastere. Departementet har følgelig vilkår, bl.a. identifikasjon av konsesjonær, hjemmel til å fastsette en forskrift som pålegger informasjon om konsesjonens lengde, konse­ RiksTV og eventuelle andre betalingsfjernsyns­ sjonsområde mv. Felles vilkår omfatter ikke tilbydere i bakkenettet å tilby kringkastere som programkrav. har status som formidlingspliktige allmennkring­ 2. Alle søkere som oppfyller minimumskrav knyt­ kastere tilgang til nettet. tet til kompetanse og økonomiske forutsetnin­ Departementet har vurdert om man i forbin­ ger skal innvilges konsesjon. En konsesjon vil delse med utlysingen av konsesjoner i det digitale ikke innebære en rett til å bli formidlet i nettet. bakkenettet skal signalisere at én eller flere kring­ Konsesjonærer er følgelig avhengige av å kastere som er villige til frivillig å påta seg all­ inngå distribusjonsavtale med RiksTV. Myn­ mennkringkasterforpliktelser vil kunne oppnå sta­ dighetene vil i god tid før utløpet av statens tus som formidlingspliktige kringkastere. I så fall avtale med TV 2 vurdere å utlyse en skjønn­ vil disse være garantert en plass i bakkenettet. hetskonkurranse som tilbyr en kommersiell Det er imidlertid ikke gitt at kommersielle kring­ kringkaster som påtar seg allmennkringkaster­ kastere finner det interessant å sikre seg status forpliktelser å bli omfattet av formidlingsplikt. som formidlingspliktige. Mye kan tyde på at det digitale bakkenettet vil ha så stor kapasitet at alle – Alt. 2: Generelle programvilkår for norske større norske kringkastere som ønsker det vil få kringkastere tilgang. Dette bildet vil muligens endres dersom kapasitetskrevende tjenester som høydefinisjons­ Et alternativ til modellen med formidlingsplikt vil fjernsyn skulle vinne frem. Man kan følgelig ikke være å fastsette regler som pålegger kringkas­ se bort fra at kringkastere kan være villige til å terne å oppfylle nærmere bestemte programvil­ påta seg allmennkringkasterforpliktelser for å kår. Slike programvilkår vil bare kunne pålegges være garantert plass i nettet. kringkastere under norsk jurisdiksjon. Etter I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. departementets syn er to modeller mulige; enten 44 (2002–2003) Om digitalt bakkenett for fjernsyn en generell plikt som omfatter alle norske kring­ understreket stortingsflertallet at «en forutset­ kastere, eller at programvilkår bare pålegges ning for etablering av et bakkenett er at TV 2 sik­ aktører som har en viss markedsandel. 2006–2007 St.meld. nr. 30 61 Kringkasting i en digital fremtid

Programvilkår som omfattet alle kanaler ville, beskrevet ovenfor ikke lar seg gjennomføre eller avhengig av omfanget av forpliktelsene, kunne vurderes som uhensiktsmessige, vil et alternativ innebære en tung økonomisk byrde for kanaler være å stimulere kommersielle kanaler økono­ med lav markedsandel. Programvilkår som omfat­ misk til å tilby allmennkringkastingsinnhold. tet alle kringkastere ville dermed kunne virke som NRK er en garantist for eksistensen av all­ et hinder for etablering av nye kanaler. Det vil ikke mennkringkasting. Markedssituasjonen som opp­ være rimelig overfor slike kanaler å fastsette svært står etter digitaliseringen av fjernsynssektoren vil omfattende programvilkår. På den annen side ville trolig gjøre NRKs samfunnsoppdrag enda vikti­ det være en risiko for at milde programvilkår ikke gere. Et viktig utgangspunkt for departementets ville ha noen reell effekt, fordi kringkasterne uan­ vurderinger er derfor at eventuelle økonomiske sett ville oppfylle kravene (eksempelvis krav om virkemidler må utformes slik at de ikke undergra­ egenproduserte nyhetssendinger). ver finansieringen av NRKs allmennkringkas­ Med programvilkår som bare omfattet all­ tingstilbud. mennkanaler med en betydelig markedsandel Med unntak for daglige egenproduserte ville man kunne forsvare relativt omfattende pro­ nyhetssendinger er det tvilsomt om et uregulert gramvilkår. Slik regulering ville omfatte et fåtall marked vil gi et allmennkringkastingstilbud på riksdekkende kanaler. Flere forhold taler likevel nivå med det TV 2 tilbyr i dag. Subsidier vil følge­ mot å pålegge kringkastere med en markedsandel lig kunne være aktuelt for de fleste av programka­ over et gitt nivå å oppfylle programvilkår. Risikoen tegoriene TV 2 i dag er pålagt å sende (jf. pkt. for regulatorisk tilpasning og eventuell omgåelse 4.2.3). er trolig stor. For eksempel vil et konsern som rår Skulle det være ønskelig å etablere en form over flere kanaler gjennom strategisk programset­ for tilskuddsordning for kommersielle kringkas­ ting kunne fordele markedsandeler mellom kana­ tere, kan følgende alternativer vurderes: lene slik at ingen av kanalene ville hatt en mar­ kedsandel som utløser programkrav. En slik regu­ – Alt. 3: En anbudsbasert tilskuddsordning til lering vil også kunne virke mot sin hensikt fordi kringkaster det vil gjøre det mer attraktivt å satse på nisjeka­ naler snarere enn allmennkanaler og betalings­ Et alternativ er å tildele kontrakt(er) etter anbud fjernsyn framfor gratiskanaler. Det kan også være til en eller flere kommersiell(e) kringkaster(e) om en viss risiko for at nye kanaler vil etablere seg i å levere et nærmere angitt allmennkringkastings­ utlandet med rettede sendinger mot Norge. innhold for et gitt antall år. Modellen vil ha flere Begge alternativer medfører et grunnleg­ likhetspunkter med dagens konsesjonsordning gende legitimitetsproblem som oppstår dersom for kommersielle allmennkringkastere. Forskjel­ staten skulle stille mer eller mindre tyngende vil­ len er at her vil kringkasteren kompenseres gjen­ kår uten å tilby gjenytelser. Kringkasterne vil ikke nom en direkte overføring i stedet for å bli tildelt ha økonomiske incentiver til å oppfylle vilkårene. en rettighet av indirekte verdi (retten til å ta fre­ Fordi staten vanskelig kan fastsette meget detal­ kvenser i bruk). jerte programkrav uten å komme i konflikt med Slike kontrakter bør i så fall tildeles for en prinsippet om redaksjonell uavhengighet, vil man begrenset periode, slik at det blir regelmessig få store problemer med omgåelse. Ettersom en konkurranse om midlene. Mottakeren vil dermed slik regulering bare ville gjelde for kringkastere ha klare motiver for å overholde sine forpliktelser. underlagt norsk jurisdiksjon, ville reguleringen Kind og Schjelderup (2007) peker på at det kan dessuten, uansett modell, innebære en konkur­ være vanskelig å skrive kontrakter som sikrer at ranseulempe for norske kanaler og potensielt de mediepolitiske målsettingene nås. For å sikre svekke tilbudet av norskspråklige programmer. stor grad av måloppnåelse, ville det i utgangs­ Etter departementets syn taler konkurransemes­ punktet være ønskelig med detaljregulering som sige vurderinger, risikoen for at reguleringen skal går langt ut over dagens konsesjoner, vilkår som virke mot sin hensikt, og risikoen for uønskede til­ ville fastsatt store deler av mottakerens sende­ pasninger og omgåelse av programvilkår mot å skjema. Hensynet til redaksjonell uavhengighet fastsette slike forpliktelser i forskrift. og innovasjon taler imot å detaljregulere på et slikt nivå. Det vil følgelig være mest hensiktsmes­ sig å operere med et detaljeringsnivå som tilsva­ Økonomiske virkemidler rer programvilkårene i dagens TV 2-konsesjon. Dersom de regulatoriske virkemidlene som er Kontrollen med bruken av midlene vil derfor tro­ 62 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid lig måtte bestå i en etterskuddsvis rapportering teren har klarert i sine egne beslutningsprosedy­ fra kringkasteren. Ordningen vil trolig også være rer deretter må godkjennes av den offentlige virk­ beheftet med mange av de samme problemene somheten. Skjønnsbaserte ordninger på filmom­ som tilsyn med programvilkår fastsatt i konsesjo­ rådet har blitt kritisert fra produsenthold for å ner. Det vil følgelig være vanskelig å måle om føre til ensretting og at ordningene svekker mang­ midler anvendes effektivt og i hvilken grad mid­ fold og framvekst av nyskapende programmer. lene gir en reell effekt, selv om krav om regn­ Etter departementets syn veier imidlertid ikke skapsmessig atskillelse mellom kommersielle slike innvendinger like tungt som de fordeler som aktiviteter og allmennkringkasting i noen grad vil det ble vist til over. kunne løse dette behovet. En tilskuddsordning vil måtte innrettes slik at Det som primært taler mot dette alternativet etterspørselen etter tilskudd ikke utelukkende er at kommersiell allmennkringkasting vil være vris i retning av genre som innebærer lav kom­ begrenset til én kanal (eller et fåtall kanaler). Det mersiell risiko, dvs. programkategorier som retter vil ikke stimulere til den bredden og mangfoldet seg mot relativt brede seergrupper, som for som man vil kunne oppnå gjennom tilskudd til eksempel visse former for drama. Siden det er individuelle produksjoner. De offentlige midlene svært vanskelig å selge reklame i tilknytning til de vil ikke komme uavhengige produksjonsmiljøer smaleste programmene, er det ikke gitt at kanaler direkte til gode, dersom man ikke fastsatte et slikt som er finansiert hovedsakelig med reklame over­ vilkår i kontrakten. hodet vil vise programmer for marginale seer­ Departementet legger til grunn at det ikke er grupper. En tilskuddsordning bør innrettes slik at aktuelt med anbudsbasert kommersiell allmenn­ tilskudd til marginale programmer blir mer fordel­ kringkasting. aktige enn tilskudd til bredere programkatego­ rier. Det bør også utredes om tilskudd til visning – Alt. 4: Skjønnsbasert tilskuddsordning for av marginale programkategorier også skal kunne enkeltproduksjoner dekke distribusjon i andre distribusjonskanaler enn riksdekkende fjernsynsnett, f.eks. web-tv. Norsk filmfond gir i dag tilskudd basert på skjønn Etter departementets syn vil en skjønnsbasert til utvikling og produksjon av fjernsynsserier tilskuddsordning kunne bidra til å videreføre (drama og dokumentarer) og enkeltstående doku­ kommersiell allmennkringkasting og dermed mentarer. I 2006 ble uavhengige produsenter til­ styrke mangfoldet innenfor fjernsynssektoren. delt ca. 33,6 millioner kroner i tilskudd til produk­ Departementet vil vurdere å utvide Norsk film- sjoner for visning på fjernsyn. En mulighet er å fonds støtteordning for audiovisuelle produksjo­ utvide denne ordningen til å omfatte tilskudd til ner. Støtteordningen bør eventuelt omfatte spille­ flere programkategorier, eventuelt også å øke den filmer, dokumentarer og andre allmennkringkas­ økonomiske rammen for ordningen. Departemen­ tingsprogrammer som markedet ikke vil tet vil i denne forbindelse vise til den nylig fram­ frambringe i ønsket grad. lagte stortingsmeldingen om filmpolitikken, der det blant annet pekes på fjernsynskanalenes vik­ tige rolle som formidlere av norske film- og 4.5.6 Finansiering av en tilskuddsordning dramaproduksjoner.32 I henhold til sine konsesjonsvilkår skal TV 2 Den viktigste fordelen med en tilskuddsord­ betale mellom 26 og 28 millioner kroner (opprin­ ning basert på skjønn er at den sikrer stor grad av nelig 25 millioner kroner, men beløpet blir KPI­ styring med hvordan midlene blir brukt og god justert) i årlig vederlag. Beløpet er øremerket kvalitets- og kostnadskontroll. Modellen vil dessu­ Norsk filmfond. Ordningen faller bort fra og med ten være fleksibel slik at eventuelle justeringer av 2010. Etter departementets syn er det viktig å ordningen om nødvendig kan gjennomføres raskt. finne fram til ordninger som kan kompensere for En tilskuddsordning vil i større grad enn en dette bortfallet. kontraktsbasert løsning sikre kontinuerlig kon­ Det bør være et mål at finansieringsgrunnla­ kurranse om midlene. Et skjønnsbasert system get for tilskudd til allmennkringkastingsinnhold for tildeling har imidlertid en viss iboende ineffek­ økes utover nivået TV 2 bidrar med til Norsk film- tivitet, i den forstand at prosjekter som kringkas­ fond i dag. Det finnes i utgangspunktet flere alternativer for finansiering av en tilskuddsordning: 32 St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren – For det norske film­ – finansiering over statsbudsjettet løftet. 2006–2007 St.meld. nr. 30 63 Kringkasting i en digital fremtid

– finansiering gjennom øremerking av en min­ ningsøkning de nærmeste årene. I en slik situa­ dre andel av kringkastingsavgiften til formålet sjon synes det ikke urimelig å pålegge – finansiering ved å avkreve alle kringkastere distributørselskapene å bidra noe til produksjon under norsk jurisdiksjon et konsesjonsveder­ av norske kvalitetsprogrammer. Departementet lag ser i utgangspunktet dette som et mulig alternativ – finansiering ved å legge en avgift på norske og vil gjennomføre en nærmere vurdering av en kringkasteres omsetning av reklame, alterna­ slik finansieringsform. tivt på alle former for reklame Frankrike har i en årrekke hatt en tilskudds­ – finansiering ved å legge en avgift på omsetnin­ ordning til audiovisuelle produksjoner for visning gen til distributører av fjernsynsinnhold på fjernsyn. Ordningen er finansiert ved en avgift på kringkastere og distributører av fjernsyn. Ord­ Etter departementets syn bør man fortrinnsvis ningen ble etablert i 1986, og i februar 2007 videreføre praksisen med at private aktører bidrar besluttet den franske nasjonalforsamlingen å til finansiering av allmennkringkasting som ble utvide avgiften til å omfatte blant annet tilbydere etablert med TV 2s vederlag til filmfondet. av bredbånds-tv (IPTV). Departementet legger dessuten, som tidli­ En forutsetning for å innføre en lignende ord­ gere nevnt, til grunn at kringkastingsavgiften bør ning i Norge må være at det lar seg gjøre å forbeholdes driften av den reklamefrie allmenn­ utforme avgiften slik at den virker tilnærmet kon­ kringkasteren NRK. NRK framstår som det viktig­ kurransenøytralt mellom ulike betal-tv-tilbydere. ste virkemiddel på mediefeltet. Digitaliseringen Departementet vil utrede en slik finansierings­ innebærer at selskapet møter stadig hardere kon­ form nærmere og komme tilbake til Stortinget i kurranse. I en slik konkurransesituasjon bør man budsjettsammenheng. ikke foreta seg noe som kan svekke NRKs finan­ sieringsgrunnlag. Også de kommersielle norske kringkasterne • må forvente tøffere konkurranse. Å pålegge nor­ Boks 4.1 Departementets konklusjoner ske kringkastere konsesjonsvederlag ville inne­ om allmennkringkastingens rolle: bære en konkurranseulempe for dem. Departe­ mentet ser derfor heller ikke dette som aktuell • En økning av antallet fjernsynskanaler fjer­ politikk. ner ikke behovet for offentlige tiltak for å Et annet alternativ ville være å legge en rekla­ sikre et bredt allmennkringkastingstilbud. meavgift på all omsetning av tv-reklame. Dette • NRK opprettholdes som en statlig eid ville imidlertid påvirket konkurranseforholdet lisensfinansiert allmennkringkaster. mellom ulike reklamemedier. Generelt ville det • NRK bør ikke være alene om å tilby all­ svekket fjernsynets posisjon vis-à-vis andre mennkringkasting. annonsemedier. Alternativt kunne man vurdere å • Departementet vil ved utløpet av TV 2s innføre en generell avgift på reklame, dvs. en konsesjonsperiode vurdere å innføre for­ avgift som ikke er mediespesifikk. En slik ordning midlingsplikt i det digitale bakkenettet mot ville være mer konkurransenøytral i forholdet allmennkringkastingsforpliktelser. mellom ulike medier. Det ville samtidig være van­ • Departementet vil vurdere å utvide Norsk skeligere å få forståelse for at avgiften skulle være filmfonds støtteordning for audiovisuelle øremerket en tilskuddsordning for fjernsynspro­ produksjoner. Støtteordningen bør eventu­ duksjoner. Departementet anser ikke en reklame­ elt omfatte spillefilmer, dokumentarer og avgift som en formålstjenlig finansieringsform for andre allmennkringkastingsprogrammer en tilskuddsordning. som markedet ikke vil frambringe i ønsket Et siste alternativ er en avgift på abonnements­ grad. basert tilbud av fjernsyn. En avgift kunne f.eks. • Departementet vil vurdere nærmere om til­ knyttes opp til en andel av bruttoomsetningen til skuddsordningen kan finansieres gjennom satellitt-, kabel- og bakkenettaktørenes årlige en avgift på omsetningen til betal-tv-tilby­ omsetning av programpakker og enkeltkanaler. dere. Departementet vil utrede en slik Som omtalt i pkt 2.2.8, preges utviklingen av at finansieringsform nærmere og eventuelt publikum i tiltakende grad må betale for tv-tilbu­ komme tilbake til Stortinget i budsjettsam­ det. Denne utviklingen innebærer at betal-tv-bran­ menheng. sjen samlet trolig vil oppleve en betydelig omset­ 64 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

5 Radiomediets utfordringer

tilbodet, og ber om at departementet arbeidar 5.1 Digital radio vidare med tanke på løysingar knytta til desse. Komiteen ber også om at departementet syter 5.1.1 Innledning for at operatørar av multipleksane har tillit som Utviklingen av digital radio i Norge startet i 1995, nøytral instans hjå alle programselskapa. da NRK og P4 etablerte sine første digitale prøve­ sendinger med DAB (Digital Audio Broadcas­ Gjennom senere internasjonale frekvensoverens­ ting). Kulturdepartementet foreslo i St.meld. nr. komster har Norge fått koordinert en frekvens­ 62 (1996–97) Kringkasting og dagspresse 1996 blokk (lokaldekning) for DAB i L-båndet3, og mv., at en eventuell digitalisering av radio i Norge totalt fire nasjonale blokker til DAB i VHF-bån­ burde være aktørdrevet. Det lå i dette at det ikke det.4 De fire nasjonale blokkene består av den tid­ skulle være et statlig ansvar å bygge ut et digitalt ligere omtalte riksblokka, regionnettet inndelt i radionett. En eventuell beslutning om utbygging åtte områder5, ytterligere en riksblokk og en burde fattes av aktørene selv på ordinært kom­ lokalradioblokk inndelt i 37 områder. mersielt grunnlag. Departementet nedsatte i 2005 en arbeids­ Frekvensplanen for DAB fra 19951 sikret gruppe som fikk i oppdrag å utrede rammevilkå­ Norge én nasjonal frekvensblokk (omtales i dette rene for digital radio i Norge. Gruppen ble ledet kapitlet som «riksblokka») og én blokk til hver av av Medietilsynet. I tillegg var NRK, P4, Kanal 24, de sju regionene Norge ble inndelt i, dvs. sju regi­ Radio 2 Digital, Norsk Lokalradioforbund, Nor­ onale frekvensblokker som til sammen utgjør et kring og EE-bransjen (nå Elektronikkbransjen) landsdekkende regionnett. Disse sju regionale representert i gruppen. Arbeidsgruppen avga i blokkene omtales samlet i dette kapitlet som desember samme år sin rapport. Gruppens «regionnettet». Riksblokka er delt inn i seks enhe­ hovedanbefalinger var at DAB burde velges som ter, og gir plass til omkring seks høykvalitets hovedstandard for digital radio i Norge, at det radiokanaler.2 burde fastsettes en dato for avvikling av FM-sen­ I St.meld. nr. 62 (1996–97) la departementet dinger, samt at kringkastingskonsesjonene burde opp til at NRK skulle få disponere fire av de seks ha lengre varighet. Departementet vil i dette enhetene i riksblokka, mens P4 skulle få én enhet. kapitlet komme med en oppfølging av utrednin­ Departementet ville avvente mer konkrete planer gen fra Arbeidsgruppen for digital radio. for utbygging av regionnettet før man tok stilling For øvrig vil departementet understreke at til fordelingen av kapasitet. digital radio ikke nødvendigvis er synonymt med Flertallet i familie-, kultur- og administrasjons­ DAB. Hittil har DAB imidlertid vært den domine­ komiteen sluttet seg til departementets opplegg, rende standarden for digital radio i Norge. Det er jf. Innst. S. nr.103 (1997–98): derfor naturlig at man ved omtalen av digital radio i dette kapitlet bruker DAB som eksempel. En Komiteen viser til den breie semja ein har hatt når det gjeld innføring av DAB (digital audio oversikt over alternative teknologier for digital broadcasting)-teknologien, og St.meld. nr. 62 radio følger som trykt vedlegg (se vedlegg 1). (1996–97) har ein brei gjennomgang av pro­ blemstillingar knytta til dette. Komiteen viser 3 Maastricht-avtalen fra 2002, som gjaldt planlegging av fre­ til at lokalradioane utgjer ein viktig del av total­ kvenser til T-DAB i L-båndet (frekvensområdet 1452–1479,5 MHz). 4 Frekvenskonferansen i Genève 2006, RRC06, som resulterte 1 Frekvenskonferansen i Wiesbaden 1995. i frekvensplanen GE-06 for digital kringkasting (radio og 2 En enhet har 224 kbit/s bruttokapasitet. Nettokapasiteten fjernsyn). etter feilkorrigering er på 192 kbit/s, som ofte blir omtalt 5 Regionnettet består nå av åtte områder. Den bestod av sju som nok til en høykvalitets stereokanal. Det er imidlertid områder etter frekvenskonferansen i Wiesbaden 1995, men mulig å sende kanaler på lavere bitrater, slik at det blir plass dette ble endret i frekvenskonferansen i Genève 2006 til flere enn én kanal per enhet. (RRC06). 2006–2007 St.meld. nr. 30 65 Kringkasting i en digital fremtid

ken komprimeringsgrad kringkasteren velger. Jo 5.1.2 Argumenter for og imot digitalisering høyere signalkomprimering, jo større antall radio­ av radiomediet kanaler vil det være plass til. Samtidig vil en høy Det er særlig fire forhold som trekkes fram som komprimeringsgrad også innvirke negativt på lyd­ begrunnelser for å gå over fra analog til digital kvaliteten. For kringkasterne gir dette mulighet radio: til å tilpasse komprimeringsgrad til hvilken type program som blir sendt. NRK Alltid nyheter på DAB sendes for eksempel vanligvis i 64 kbit/s.7 Radiotilbudet blir større Dette gir relativt lav lydkvalitet, men siden denne Den viktigste begrunnelsen for digitalisering av kanalen stort sett sender tale, vil de fleste antake­ radio er at radiotilbudet blir større. Digitale radio­ lig oppleve lydkvaliteten som tilfredsstillende. sendinger utnytter frekvenskapasitet mer effek­ NRK Alltid klassisk sender til sammenligning nor- tivt enn de analoge FM-sendingene. Dermed blir malt på 160 kbit/s, noe som selvsagt henger det plass til flere radiokanaler i eteren. For lyt­ sammen med at denne kanalen sender musikk­ terne er dette positivt fordi man får et større programmer med et komplekst og krevende lyd­ radiotilbud. For kringkasterne er det positivt fordi bilde. Rene musikkanaler sendes ofte på 160 eller de kan tilby et bredere og mer variert tilbud, sam­ 192 kbit/s. tidig som distribusjonskostnadene per kanal blir En kvalitetsforbedring som de fleste kan få noe lavere. med seg, er at digitale radiosignaler ikke skjem­ I dag er radiotilbudet relativt bredt i storby­ mes av den svake bakgrunnsstøy man kan høre i ene, mens det i distriktene er et mer begrenset til- FM-sendinger. bud. Ved overgang til digital radio vil dette tilbu­ det kunne utvides betraktelig. Det kan blant annet bli mulig å velge blant flere av NRKs distriktssen­ Unngår støy og interferens dinger innenfor samme region, dvs. at man ikke Interferens i FM-båndet skyldes at ulike sendere lenger bare har tilgang til distriktssendingene fra overlapper og forstyrrer hverandre. I dag finnes ens eget distrikt. Det vil også bli rom for flere det i liten grad tilgjengelige frekvenser for flere nisjekanaler og ad hoc-kanaler av både riksdek­ analoge radio- og tv-kanaler. FM-båndet er i prak­ kende nasjonal og lokal karakter. sis fullt i mange områder i Norge, og dette fører til En oversikt fra NRK viser at omsetningen av at senderne enkelte steder konkurrerer om å gi DAB-mottakere er størst i områder der det ana- signaler til radiomottakerne. I det analoge radio­ loge radiotilbudet er mer begrenset, dvs. hvor lyt­ universet har altså økt valgfrihet i form av flere terne i dag ikke har tilgang på NRKs nisjekanaler kanaler gått på bekostning av lydkvaliteten noen via analoge FM-sendinger. Det kan se ut til at vil­ steder. Om man ser på DAB som eksempel, er jen er større for å gå over til den digitale plattfor­ interferens i praksis ikke et problem fordi radio­ men i disse områdene enn i storbyene, hvor kanal­ kanalene i riksblokkene sender på samme fre­ tilbudet er bredere på FM. Kringkasterne selv har kvens over hele landet. Dersom to sendere over­ trukket fram Arendalsregionen som et typisk lapper hverandre, vil signalene ofte kunne gjensi­ eksempel på et område der DAB-tilbudet vil være dig forsterke hverandre, heller enn å skape vesentlig bedre enn FM-tilbudet. I FM-båndet har interferensproblemer. Et tilleggspoeng er at man man i Arendal tilgang til seks kanaler, mens tilbu­ ved radiolytting i bil eller annen form for mobilt det på DAB er på 15 kanaler.6 mottak kan høre samme kanal over store områ­ der, uten å måtte skifte kanal og uten at RDS­ radioen8 stadig søker etter det sterkeste signalet. Bedre lydkvalitet Et én-frekvensnett krever imidlertid nøye planleg­ En annen vanlig begrunnelse for digital radio er at ging med tidsforsinkelser senderne imellom for å lyden blir bedre. Dette vil ofte være riktig, men fungere bra. Det vil kunne bli interferensproble­ det er en sannhet med visse modifikasjoner. Lyd­ kvaliteten på en digital radio er avhengig av hvil­ 7 Alltid Nyheter som talekanal går i mono både på DAB og FM. Derav det lave behovet for bitrater. 6 FM-kanaler: NRK P1, NRK P2, NRK P3, P4, Kanal 24 og 8 RDS - Radio Data System – er en standard fra EBU (Euro­ Radio P5. DAB-kanaler: NRK P1, NRK P2, NRK P3, P4, P4 pean Broadcasting Union) for å sende små mengder digital Bandit, Moox, NRK mPetre, NRK Alltid Nyheter, NRK Alltid informasjon over konvensjonelle FM-sendinger. RDS-syste­ Klassisk, NRK Alltid Folkemusikk, NRK Sámi Radio, NRK met muliggjør formidling av flere typer data, slik som trafikk­ Gull og NRK Barn. Regionale sendinger fra NRK Sørlandet informasjon, tidsanvisning og identifisering av radiostasjon og NRK Rogaland. etc. 66 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid mer også i disse nettene, men ikke på samme måte som for FM. Argumenter mot digitalisering av radio FM-teknologien er sårbar for reflekterte sig­ Hovedargumentet mot digitalisering av radio er naler fra bygninger og fjell. Slike refleksjoner kan den store utbredelsen av analoge radioapparater. gi dobbeltbilder i analog tv-distribusjon og skra­ De fleste husholdninger har mange radioappara­ ping og skurring i FM-radio. Slike mottaksforhold ter. En utskifting av alle disse vil være kostbart for er ikke uvanlige i et land som Norge med høye forbrukerne. fjell og dype daler, og kan oppleves i bilmottak Dette argumentet kan imidlertid diskuteres. stedvis over hele dekningsområdet. Det samme Det er mulig å skaffe adaptere til for eksempel problemet har man også i enkelte bysentra, der DAB som dekoder de digitale radiosendingene refleksjoner fra bygninger og smale gater med slik at gamle radioer og stereoanlegg fortsatt kan høye hus gjør at signalene har problemer med å benyttes. Prisen på slike adaptere ligger fra 500 nå ned til de nederste etasjene. På steder med kroner og oppover. slike refleksjoner vil digitale sendinger virke posi­ I denne forbindelse er det også grunn til å tivt på kvaliteten på mottaket, fordi de her vil være nevne at det i Norge selges omkring 800 000 mer robuste enn analoge sendinger. radioapparater i året. Dette kan tolkes som at folk generelt skifter ut sine radioapparater ofte, eller stadig supplerer disse. En overgang til digital Nye tjenester og funksjoner radio behøver slik sett ikke å være altfor tyngende Digitalradioteknologi legger til rette for tilpasning kostnadsmessig for de fleste. Dette føyer seg inn i til individuelle behov og brukermønstre i form av en generell tendens til at folk skifter ut elektro­ f.eks. interaktivitet, minne, nedlasting, tidsfor­ niske artikler som mobiltelefoner og datamaski­ skyvning og opptak. Skjermdisplay på radioen gir ner med stadig større hyppighet. tilleggsinformasjon om hva man lytter til, slik som Det bør også tas med i betraktningen at det i detaljer om musikken som spilles, nyhetsover­ dag selges kombinerte DAB/FM-mottakere. Der­ skrifter og e-postadresser. Det er også mulig å få som forbrukerne får incitament til å kjøpe digitale radioer med elektronisk programguide (EPG), mottakere tidlig, kan man se for seg en gradvis og som bl.a. gjør det mulig å navigere innenfor pro­ naturlig utskifting av radioparken slik at det ikke gramoversikt for samtlige kanaler. Det kan også vil være tale om å kaste flere hundre tusen radio­ nevnes at det er utviklet mottakere som ved berø­ mottakere samtidig. ring kan orientere lytteren muntlig om hvilket Et annet argument mot digitalisering av radio program en lytter på. Denne og tilsvarende funk­ er at lytterne kan oppleve at det ikke alltid er sam­ sjoner vil kunne være av særlig betydning for svar mellom forventet forbedring av lydkvalitet og blinde og svaksynte. den kvalitet man faktisk blir tilbudt. Mottakerfor­ Digital radio framstår som brukervennlig for holdene for digital radio begrenses i visse tilfeller lytterne fordi man ikke trenger å huske hvilken av bebyggelse. Det er blitt påpekt at dette kan være frekvens en kanal ligger på, søke etter bedre sig­ et problem i murbygninger. DAB er noe mer føl­ nal eller endre innstilling på bilradioen underveis som enn FM for å trenge gjennom tykk betong, stål når man er på reise.9 Et ytterligere moment er og glass dersom signalene fra senderen ikke er mulighetene for å bygge ut til multimedietjenes­ sterke. Problemet med bygninger gjelder i dag ter. Dette omtales nærmere i vedlegg 1. ikke først og fremst betong, men at enkelte store og moderne forretningsbygg har vindusglass med tynt metallbelegg for å skjerme mot innstrålt sol­ FM-nettene er modne for utskifting varme. Lydkvaliteten kan dermed oppleves som Markedsaktørene selv bruker også som argu­ dårligere enn det er skapt forventninger om.10 ment for digitalisering at dagens FM-sendernett begynner å bli gammelt. Det hevdes at det vil bli 10 FM-teknologien krever stor utstrålt effekt og 90 000W er behov for å skifte ut store deler av FM-senderne ikke uvanlig for å oppnå stor dekning fra hovedsendere. I DAB-nettet, som ikke har de samme svakhetene i forhold til de nærmeste årene på grunn av slitasje og elde. I ulike former for interferens, har 500W til nå har vært det den grad dette er riktig, vil det kunne bidra til normale. Tillatt feltstyrke er regulert gjennom internasjo­ tvinge fram en beslutning om en eventuell full sat- nale avtaler. På siste internasjonale frekvenskonferanse, RRC06, fikk Norge endret sine koordinerte DAB-nett fra sing på digital radio om noen år. mobilt mottak til portabelt, innendørs mottak. Dette vil i praksis si en firedobling av feltstyrken, noe som bedrer sig­ nalenes robusthet. Aktørene har signalisert at denne mulig­ 9 RDS har for så vidt de samme fordelene. heten til effektøkning vil bidra til god innendørsdekning. 2006–2007 St.meld. nr. 30 67 Kringkasting i en digital fremtid

5.1.3 Digital radio i Norge i dag komme Kanal 24s ønske om konsesjon for DAB­ sendinger.15 Fram til nå har det ikke vært DAB­ Fordeling av kapasitet i DAB-nettet kapasitet tilgjengelig for nye aktører. Kanal 24 vil Norge disponerer som nevnt frekvenser for fire få tilbud om digital konsesjon i riksblokka til 2014, DAB-blokker i VHF-båndet og én blokk i L-bån­ eventuelt til 2020, forutsatt at programforpliktel­ det. Det er per i dag gitt frekvenstillatelse og sene i inneværende analoge radiokonsesjon inn­ anleggs- og kringkastingskonsesjoner11 for riks­ tas som del av den digitale konsesjonen. blokka og regionnettet (se pkt. 5.1.1). Norkring Det er videre besluttet at P4 og R2D beholder AS har frekvenstillatelse for, og eier og driver riks­ hver sin enhet i riksblokka. Begge disse aktørene blokka. Denne tillatelsen gjelder ut 2010.12 I Nor­ får tilbud om forlenget konsesjon fra 2014 og fram krings anleggskonsesjon er det forutsatt at kapasi­ til 2020. Forlengelsen gis med den forutsetning at teten skal benyttes av NRK og de kommersielle P4 påtar seg å videreføre programforpliktelsene i kringkastingsselskapene P4 og Radio 2 Digital konsesjonen for analog radio fram til 2020. Det (R2D), som har kringkastingskonsesjon for riks­ blir også satt som forutsetning at R2D viderefører dekkende digitale radiosendinger til 2014.13 programforpliktelsene i sin nåværende digitale Riksblokka er inndelt i seks enheter, hvorav konsesjon fram 2020. Den resterende kapasiteten NRK hittil har disponert fire enheter, og P4 og i riksblokka etter NRKs flytting blir lyst ut. Dette R2D har disponert én enhet hver. tilsvarer to enheter, hver på 192 kbit/s nettokapa­ Regionnettet har fram til nylig vært delvis dis­ sitet. ponert av NRK gjennom midlertidige anleggskon­ Departementet har gitt Medietilsynet mandat sesjon for regionale sendinger. til å gjennomføre de ovennevnte tiltakene vedrø­ Nåværende DAB-aktører14 samt Kanal 24 har rende DAB-konsesjoner og fordeling av kapasitet ønsket et endret opplegg for disponering av DAB­ i DAB-nettene. kapasiteten i riksblokka og regionnettet, slik at Som nevnt i pkt. 5.1.1 disponerer Norge kapa­ den tilgjengelige kapasiteten kan utnyttes bedre. sitet for ytterligere to nasjonale DAB-blokker Departementet har besluttet at NRK får flytte det (dvs. fire totalt). Disse to, en riksblokk og en meste av sin DAB-virksomhet fra riksblokka til lokalradioblokk med 37 områder, fikk Norge regionnettet og disponere all kapasiteten i denne koordinert på frekvenskonferansen RRC06. alene. Den midlertidige ordningen i regionnettet Denne kapasiteten er ikke tatt i bruk. Deler av blir dermed gjort permanent for NRK. Tidligere lokalradioblokka kan tas i bruk umiddelbart, har det vært Norkring som har hatt frekvenstilla­ mens andre deler først kan tas i bruk etter at de telse for regionnettet, men denne frekvenstillatel­ analoge sendingene for fjernsyn er avviklet, dvs. sen er nå tildelt NRK for perioden fram til 2020. etter planen i 2009–2010. Ved en eventuell avvik­ NRK vil kun kunne benytte den direktetildelte ling av det analoge FM-nettet vil det også bli frigitt kapasiteten i regionnettet til å formidle sine ytterligere frekvensressurser som kan benyttes til lisensfinansierte allmennkanaler. NRK beholder i digital radio. tillegg en enhet i riksblokka. Overflyttingen av NRKs virksomhet til region­ nettet frigjør kapasitet i riksblokka. Dette gir tre Dekningsgrad og utbyggingsplaner for DAB ledige enheter. Det har derfor vært mulig å etter­ Riksnettet for DAB er under utbygging og har i dag en dekningsgrad på over 70 pst. av befolkningen. 11 Det er nødvendig med tre ulike tillatelser for å drive med Riksblokka inneholder sendinger fra NRK, P4 og kringkasting i Norge: frekvenstillatelse, anleggskonsesjon og kringkastingskonsesjon (innholdskonsesjon). Frekven­ R2D. NRK har som nevnt hatt prøvesendinger i stillatelse utstedes av Post- og teletilsynet med hjemmel i regionnettet tidligere, og har nå fått frekvenstilla­ ekomloven og gir innehaveren rett til å bruke bestemte fre­ telse for hele dette nettet. Regionnettet er til nå kvensressurser. Anleggskonsesjon og kringkastingskonse­ sjon utstedes av Kultur- og kirkedepartementet/Medietilsy­ bygget ut i Oslofjordområdet (deler av Akershus, net med hjemmel i kringkastingsloven og -forskriften. Buskerud, Østfold, Vestfold og Telemark), Agder­ Anleggskonsesjon gir en rett til å sette opp og drive kring­ kastingsanlegg, mens kringkastingskonsesjon gir rett til å fylkene, Rogaland, Trøndelag og Tromsø, og har sende programinnhold. Eventuelle krav til programinnhold en dekningsgrad på ca. 45 pst. av befolkningen. fastsettes i kringkastingskonsesjonen. Alle tre tillatelser blir normalt samordnet med hensyn til varighet. Aktørene selv ønsker å satse på videre utbyg­ 12 Anleggskonsesjon og frekvenstillatelse fra 1. januar 2011 er ging av riks- og regionnettet. I første omgang er lyst ut i samarbeid mellom Post- og teletilsynet og Medietil­ synet, og vil trolig bli utstedt i løpet av 2007. 13 Anleggskonsesjonen vil bli revidert våren 2007 med tanke på 15 Kanal 24 har gjennom sin analoge konsesjon en opsjon på å at trolig Kanal 24 og to nye operatører skal inn i DAB-nettet. få digital konsesjon i riksblokka så fremt det er tilgjengelig 14 NRK, P4 og R2D. kapasitet til det. 68 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid det lagt planer om synkronisering av riksblokka ner og programleverandører. R2D drives av Aller og regionnettet mht. dekningsgrad. Første mile­ Edge, som har lansert multimedieportalen pæl er at utbygging skal nå ca. 84 pst. befolknings­ Moox.no. R2D har nå et programtilbud i DAB-net­ dekning for både riksblokka og regionnettet, tro­ tet som går under navnet Moox. Deler av R2Ds lig i løpet av 2007. Den videre utbyggingen er kapasitet benyttes også som nevnt av P4 til distri­ imidlertid ikke uten forbehold. Både NRK og P4 busjon av P4Bandit.18 Moox er en musikk- og har signalisert at de neppe vil bidra til finansiering underholdningskanal rettet mot ungdom som av nettet til mer enn drøyt 80 pst. dekning uten en dels er laget av egne redaksjonelle krefter og dels politisk forpliktende fastsatt dato for avvikling av er basert på innkjøpt materiale. de analoge FM-sendingene.

Salg av DAB-mottakere Dagens kanaltilbud på DAB Ifølge salgstall rapportert inn til Elektronikkbran­ NRK disponerer som nevnt størstedelen av riks­ sjen, og ifølge de salgstallene interesseorganisa­ blokka og sender i dag en rekke kanaler i DAB. sjonen Digitalradioutvalget19 selv har samlet inn Alle de riksdekkende FM-kanalene til NRK (P1, fra utenforstående kjeder, ble det i 2005 solgt P2, P3), samt NRK mP3 og NRK Sámi Radio sen­ 41 000 DAB-apparater over disk i Norge I tillegg des parallelt på DAB. I tillegg tilbys de såkalte All­ ga Telenor bort 10 000 DAB-radioer i gave til sine tid-kanalene (Alltid klassisk, Alltid nyheter, Alltid ansatte. I 2006 ble det solgt 55 000 DAB-radioer. folkemusikk) på DAB, og i enkelte områder også Salgstallene er basert på rapportering fra mer enn på FM.16 NRK har også introdusert nye, perma­ 25 importører og distributører. Salget inkluderer nente nisjetilbud på DAB, slik som NRK Gull og 10 000 apparater kjøpt av DnBNOR som gave til NRK Barn. NRK driver som nevnt også sendinger ansatte. I snitt har dermed omkring fem pst. av i regionnettet, og i Oslofjordområdet sendes kana­ norske husholdninger en DAB-mottaker. Ifølge len NRK Oslofjord. I samme område sendes det Elektronikkbransjens statistikk20 var den totale en kontinuerlig værtjeneste for småbåtbrukere. omsetningen av radioapparater i Norge i 2005 på NRK har i tillegg hatt enkelte tidsavgrensede 758 000. Omsetningen de foregående år var på DAB-kanaler oppe. Sommeren 2007 lanserer NRK hhv. 856 000 i 2003 og 854 000 i 2004. Prognosen en digital kanalpakke bestående av 16 radiokana­ for 2007 for salg av DAB-mottakere ligger på ler bestående av alle de ovennevnte kanalene 60 000 solgte radioer. (NRK Barn skifter navn til NRK Super), samt NRK Jazz, NRK Sport, NRK P3 Urørt, NRK 5.1 og NRK Stortinget. De tre sistnevnte tilbys kun som 5.1.4 Kort om situasjonen for digital radio nettkanaler. i andre land Av de kommersielle aktørene har P4 i utgangs­ DAB er det bakkesendte digitalradiosystem som punktet kun kapasitet tilgjengelig for én DAB­ hittil har hatt størst gjennomslag internasjonalt. I kanal, og sender i dag hovedkanalen P4. P4 startet dag distribueres DAB-sendinger i et 30-talls land. høsten 2006 opp en ny DAB-kanal, P4 Bandit, som De land som har kommet lengst i utbyggingen av distribueres via R2Ds kapasitet. P4 har en midlerti­ digitalradio via DAB, er Storbritannia og Dan­ dig tillatelse til å leie denne kapasiteten av R2D.17 mark. R2Ds konsesjon legger opp til at denne kring­ kasterens programprofil skal utvikles i faser. I dette ligger at det ikke kan stilles krav til at R2D Storbritannia skal produsere og kringkaste eget programinn­ Storbritannia blir ofte vist til som et foregangsland hold før 50 pst. av befolkningen daglig kan motta for DAB. Landet var tidlig ute med å introdusere DAB-sendinger. Fram til slik markedspenetrasjon er nådd kan selskapet helt ut eller i hovedsak 18 Moox og P4Bandit deler båndbredden, og begge er 24 benytte innkjøpt materiale fra norske radiostasjo­ timers-kanaler. Moox Live bruker minst av kapasiteten (80 kbit/s) og sender i mono. 19 Aktørene i Digitalradioutvalget er NRK, P4, R2D, Norkring 16 Alltid Klassisk, Alltid Nyheter og mP3 FM-distribueres 13 og Norsk lokalradioforbund. Departementet gjør for ordens steder i landet til vel 30 pst. dekning. Alltid Folkemusikk sen­ skyld oppmerksom på at Digitalradioutvalget ikke må for­ des ikke på FM. veksles med den offentlig oppnevnte arbeidsgruppa for digi­ 17 P4s adgang til å disponere mer enn 1/6 av kapasiteten i riks­ tal radio ledet av Medietilsynet, som avga en rapport om blokka er tidsbegrenset, og gjelder inntil vedtak om tildeling digital radio i desember 2005 (se pkt. 5.1.5). av nye konsesjoner på riksblokka trer i kraft, senest 31. 20 Statistikken inneholder ikke radiomottakere i datamaskiner desember 2007. (PC), mobiltelefoner og MP3-spillere. 2006–2007 St.meld. nr. 30 69 Kringkasting i en digital fremtid

DAB, og mange lyttere har skaffet seg digitale heter utvidet fra to til tre blokker, og i den medie­ radioapparater. I Storbritannia har BBC og kom­ politiske avtalen mellom de fleste politiske parti­ mersielle aktører etablert seg på DAB-plattfor­ ene i Folketinget for perioden 2007–2010 ble det men. BBC har kringkastet digitale radiokanaler slått fast at de tre DAB-blokkene skulle fordeles via DAB-nettet siden 1995, og Digital One startet på en ny måte. Fra 1. januar 2007 ble alle DRs riks­ opp i 1999. dekkende DAB-kanaler samlet i blokk 1. Den BBC har i dag elleve nasjonale DAB-kanaler, sjette FM-radiokanalen, Radio 100 FM, samt den hvorav fire (BBCs fire basiskanaler) også sendes kommende konsesjonshaver til den femte FM­ på FM, én sendes på AM (FiveLive) og én sendes radiokanalen skal sende i blokk 2. De øvrige tre– på kortbølge (BBC World). Den kommersielle fire sendeenhetene i blokk 2 utlyses på auksjon kringkasteren Digital One har åtte nasjonale kom­ uten programkrav. I blokk 3 får DR én sendeenhet mersielle kanaler i den kommersielle riksblokka. i hver av de 13 regionale områdene til regional I tillegg kommer en rekke datatjenester. I Storbri­ radio. Resten av kapasiteten i denne blokka utly­ tannia kan man i snitt motta dobbelt så mange sta­ ses på auksjon til kommersielle radiostasjoner. sjoner på DAB som på analog radio. I London er Danmark har også mulighet til å benytte en fjerde det eksempelvis over 50 DAB-kanaler. De fleste av blokk; L-båndet, og planen er å lyse ut denne disse er kommersielle kanaler. kapasiteten til lokalradioformål snarest mulig. I dag kan over 85 pst. av befolkningen ta inn DAB i Danmark dekker over 70 pst. av befolk­ digital radio i Storbritannia, og det er planlagt ningen, og vil trolig nå 90 pst. i løpet av 2007. Det videre økning i dekningen til 90 pst. Britiske myn­ ble i første halvår av 2006 solgt over 60 000 DAB­ digheter har stimulert utviklingen av digital radio, mottakere, og det totale antall solgte mottakere blant annet ved å stille færre innholdskrav til digi­ var i 2006 på over 260 000 mottakere. Tallet for­ tal enn til analog radio. Det er videre innført ventes å stige ytterligere i takt med oppsettingen enkelte økonomiske incentiver som skattefritak av nye sendere.21 og lavere avgifter. Det britiske medietilsynsorga­ net Ofcom har lyst ut mer kapasitet til DAB for å legge til rette for et større lokalt og nasjonalt til- Sverige bud i hele Storbritannia. Sveriges Radio (SR) har hatt forsøkssendinger av Salget av DAB-mottakere har vært økende i digitalradio i DAB siden 1995 innenfor visse områ­ Storbritannia, og tall fra første kvartal av 2006 der i Sverige, fordelt på en riksblokk og et region- viste at anslagsvis elleve pst. av britiske hushold­ nett, der SR og Sveriges Utbildningsradio var ninger hadde en DAB-mottaker, noe som var en alene om å sende. De private, kommersielle kring­ økning på seks prosentpoeng fra 2004. kastere valgte å ikke delta, med henvisning til at de økonomiske vilkårene ikke var tilstrekkelig attraktive. Danmark En parlamentarisk komité framla i februar Ved frekvenskonferansen i Wiesbaden i 1995 ble 2004 en analyse22 av den digitale radioens fram­ Danmark tildelt én nasjonal og to regionale fre­ tidsforutsetninger og forslag til en etappevis utvik­ kvensblokker, samt to blokker på Færøyene. Prø­ ling av DAB. Den daværende svenske regjeringen vesendinger på DAB ble startet opp i 1996. Myn­ tok i desember 2005 stilling til komiteens forslag dighetene påla den statlige allmennkringkasteren og vedtok at SR inntil videre ikke skulle satse på Danmarks Radio (DR) å være drivkraften for DAB en videre utbygging og utvikling av DAB. Den i Danmark, både teknologisk og innholdsmessig. svenske regjeringen begrunnet dette med henvis­ DR har to sendenett med plass til opptil 18 kana­ ning til at det finnes flere konkurrerende tekniske ler. DR har i dag 15 DAB-kanaler. I tillegg er det løsninger for digital distribusjon av radio, og at én kommersiell radiokanal som sender i DAB-net­ fordelene med DAB, sett fra forbrukernes syns­ tet; Radio 100FM. DR har m.a.o. benyttet fre­ punkt, ikke var åpenbare. Det ble også vist til at kvensressursene mer eller mindre alene, og de DAB har hatt begrenset framgang i andre euro­ kommersielle kringkasterne har derfor hittil ikke peiske land og at utviklingen av digital radio i de spilt noen sentral rolle for utviklingen av DAB i ulike land går i ulike retninger. Daværende regje­ Danmark. ring fant følgelig at det ikke var grunnlag for å Danske myndigheter har tatt initiativ for å få kommersielle kringkastere inn på DAB-plattfor­ 21 Det settes opp 10 nye sendere i 2007. men. Danmark har fått sine digitale sendemulig­ 22 SOU 2004:16. 70 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid velge en enkelt teknologi for den framtidige radio­ – valg av DAB som hovedstandard for digital distribusjonen, og at det heller ikke var aktuelt å radio vurdere en slokking av det analoge FM-nettet. – fast tidspunkt for avvikling av analoge FM-sen­ Riksdagens beslutning var at SR skulle redu­ dinger sere kostnadene ved digitale sendinger mens digi­ – fastsettelse av lange konsesjoner, og skjerming talradioens framtid i Sverige ble utredet. SR skal av DAB-aktører følge teknologiutviklingen og prøve ut ulike distri­ busjonsmåter for å nå publikum. Radio- og TV-ver­ I rapporten ble det påpekt at et lite radiomarked ket er gitt i oppdrag å rapportere fortløpende til som det norske er prisgitt utviklingen ellers i myndighetene på teknikkutviklingen innen digital Europa. Arbeidsgruppen konkluderte på bak­ radio.23 SR har i mellomtiden fått forlenget sende­ grunn av dette med at DAB vil være den mest tillatelse for digital radio (DAB) i ytterligere tre år. fleksible og økonomiske hovedplattformen for De nåværende DAB-sendingene i Sverige skjer på digital radio i Norge. Videre la gruppen til grunn riksblokka og når ca. 35 pst. av Sveriges befolk­ at det kun er kringkasting over bakkesendernett ning. som kan gi universell og fri tilgjengelighet og full mobil dekning. Gruppen anbefalte at andre platt­ former brukes for å komplettere DAB for den Finland totale digitale radiodistribusjonen i Norge. Finland har tidligere fått tildelt én nasjonal fre­ Arbeidsgruppen mente videre at myndighe­ kvensblokk samt regionale blokker for DAB. Den tene i samråd med aktørene må beslutte et fast finske statlige allmennkringkasteren YLE startet tidspunkt for slokking av de analoge radiosendin­ nasjonale prøvesendinger for DAB i 1998, men gene. Konkret mente arbeidsgruppen at en avvik­ valgte i 2005 å inntil videre stoppe alle sine radio­ ling innen 2014 ville være forsvarlig. Behovet for sendinger i DAB-nettet. Begrunnelsene for dette et avklart tidspunkt ble begrunnet med at digitali­ var blant annet økonomiske, ved at kommersielle seringen ellers vil gå mye saktere og at kostna­ kringkastere ikke fant det attraktivt å gå over til dene for kringkasterne ved dobbeldistribusjon DAB. Med kun YLE som innholdsleverandør har blir svært høye. DAB-tilbudet vært begrenset. Finland meldte ikke For å sikre langsiktighet og investeringer til­ inn en eneste DAB-dekning til RRC06, og har rådde arbeidsgruppen lange konsesjonsperioder etter frekvenskonferansen ingen koordinerte og at det ikke lyses ut nye innholdskonsesjoner blokker for DAB, kun for DVB.24 Etter dette er for riks- eller semiriksdekkende radio i tidsrom­ Finland det eneste vesteuropeiske landet som met fram til analog utfasing. ikke har koordinert frekvensressurser for DAB. YLEs digitale radiokanaler distribueres nå via DVB-T-teknologi, hvilket betyr at kanalene kun 5.1.6 Høring av rapporten kan mottas via digitale tv-mottakere. To kommer­ Rapporten «Digitalradio i Norge» var på bred sielle aktører benytter også denne teknologien, høring våren 2006. Flertallet av de som uttalte mens de øvrige radiokringkasterne kun benytter seg, var i hovedsak enige i arbeidsgruppens vur­ analog distribusjon. deringer. De av instansene som var kritiske til rap­ portens konklusjoner, pekte særlig på arbeids­ gruppens sammensetning av aktører med egenin­ 5.1.5 «Digitalradio i Norge» – rapport fra teresse i å fremme DAB-teknologien, og at arbeidsgruppe anbefalingen om å satse på DAB som hovedplatt­ I 2005 nedsatte som nevnt Medietilsynet på opp­ form for digital radio harmonerte dårlig med at drag fra departementet en arbeidsgruppe for digital mange andre europeiske land har valgt å avvente radio. Arbeidsgruppens mandat var å identifisere til­ situasjonen mht. valg av standard for digitalise­ tak som kan legge til rette for overgangen fra ana­ ring av radio. log til digital radio. Gruppen avga sin utredning, «Digitalradio i Norge», til departementet i desem­ ber samme år, med følgende hovedanbefalinger: Valg av DAB som teknologi Høringsinstansene var generelt positive til at det legges til rette for digitalisering av radio. Flere av 23 Radio- og TV-verkets sluttrapport skal foreligge senest 30. instansene ønsket ikke å ta stilling til om DAB juni 2008. Delrapporter blir publisert underveis. 24 I teorien kan én DVB-blokk omgjøres til fire DAB-blokker. eller andre distribusjonsteknologier burde velges. 2006–2007 St.meld. nr. 30 71 Kringkasting i en digital fremtid

Et flertall25 blant de høringsinstansene som tok FM-nettet på noe tidspunkt. Orkla Media AS ga nærmere stilling til spørsmålet, uttrykte støtte til uttrykk for at myndighetene før en beslutning om arbeidsgruppens anbefalinger, herunder valg av slokking av FM-nettet må sørge for at lokalradio­ DAB som primærteknologi for digital radio i ene er sikret minst like god distribusjon som i Norge. Telenor anførte at summen av de tekniske dag, fortrinnsvis digital, på rimelige vilkår. Fami­ egenskapene gjør DAB godt egnet for kringkas­ lie & Medier mente at myndighetene ikke burde ting av radio til portable, mobile og stasjonære vedta slokking av FM-nettet før alle lokalradioene mottakere, og at et bakkebasert system gir bedre som ønsker det er sikret en teknisk og økonomisk dekning for en lavere kostnad enn satellittbasert løsning for digitale sendinger, og små lokalradioer kringkasting. Elektronikkbransjen viste til at og nisjeradioers framtid i DAB-nettet er avklart. utbyggingen av DAB-nettet primært er beregnet IKT-Norge og Radio Agder AS ville ikke anbe­ på mottak med utendørs antenner, og at mange fale at FM-båndet stenges pga. de økonomiske og DAB-radioer er utstyrt med innebygd antenne miljømessige kostnadene med at eksisterende som kan gi for dårlig mottak. Elektronikkbransjen FM-mottakere i Norge blir uvirksomme og må oppfordret derfor til at DAB-nettene og senderef­ byttes ut. IKT-Norge mente det ville være uheldig fekt også tilpasses innendørs mottak av radioer å avvikle FM-sendingene for derigjennom å tvinge med egen innebygd antenne. lytterne over på en teknologi som kanskje ikke IKT-Norge, Metro Radio AS og Asker og blir den standarden som vil bli dominerende. Bærum Lokalradio AS kritiserte rapportens kon­ Metro Radio AS frarådet sterkt en slokking av FM­ klusjon om at DAB er den mest fleksible og mest båndet i 2014, begrunnet med at det finnes en økonomiske plattformen for å sende radio digitalt, rekke teknologier som er både bedre og billigere med henvisning til at nyere systemer ville være enn DAB. betydelig billigere og mer kostnadseffektive. IKT- Norge mente at Norge burde avvente internasjo­ nal klarering mht. valg av standard. Fastsettelse av lange konsesjoner og skjerming IKT-Norge, Metro Radio AS og Asker og av DAB-aktører Bærum Lokalradio AS var negative til rapportens A-pressen støttet arbeidsgruppens oppfatning om troverdighet fordi de mente DAB-aktørene fikk at det er viktig at de etablerte aktørene gis mulig­ favorisere sin egen teknologi på bekostning av het til å være med på overgangen til DAB, dvs. at alternative teknologier. Metro Radio AS, Asker og eksisterende aktører gis fortrinnsrett når tillatel­ Bærum Lokalradio AS og Radio Agder AS oppfor­ ser for DAB skal gis. NRK mente det var viktig at dret departementet til å gjennomføre en uavhen­ de kommersielle aktørene får avklart sine konse­ gig gjennomgang av situasjonen for digital radio. sjonsforhold slik at de er sikre på at de ikke påtar seg økonomiske forpliktelser uten at de har kon­ sesjon. P4 mente at konsesjonærene måtte gis Fast tidspunkt for avvikling av FM-sendinger mer langsiktighet og muligheten til å påta seg De fleste høringsinstansene mente at det var for ansvar for større båndbredde. tidlig å fatte bindende vedtak om en dato for avvik­ Radio Agder AS var negative til skjerming av ling av det analoge FM-nettet allerede nå. NRK DAB-aktører. Orkla Media AS og Konkurransetil­ mente det ville være naturlig å rette blikket mot synet mente utvidet distribusjonskapasitet i forbin­ datoen for utløpet av de analoge konsesjonene til delse med digitalisering av radio ikke automatisk P4 og Kanal 24 (31. desember 2013). NRK støttet burde tilfalle allerede etablerte aktører. De mente arbeidsgruppens forslag om 2009 som et godt at denne kapasiteten burde tildeles etter konkur­ egnet tidspunkt for å ta en slik beslutning. Kon­ ranse mellom etablerte og nye aktører på objek­ kurransetilsynet anbefalte at det settes krav til tive, transparente, ikke-diskriminerende og for­ utbredelse av mottakerutstyr som en forutsetning holdsmessige vilkår. Konkurransetilsynet og Orkla for avvikling av FM-sendingene. Familie & Medier Media AS anførte at det ville virke som et etable­ anførte at det er en forutsetning at FM-nettet slok­ ringshinder for nye aktører, og dermed konkur­ kes for at DAB skal få nødvendig gjennomslag. ransehemmende, dersom det ikke skal gis noen Norsk Lokalradioforbund mente det var avgjø­ nye innholdskonsesjoner fram til en eventuell ana­ rende at lokalradioene ikke ble tvunget til å forlate log slokking i 2014. Orkla Media AS mente myndighetene, for å 25 A-pressen, NRK, Telenor, Orkla Media AS, P4, Elektronikk­ sikre et fullverdig DAB-nett der også lokalradio er bransjen, Norsk Presseforbund, Familie & Medier, Norsk representert, burde vurdere ulike ordninger som Journalistlag. 72 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid kan stimulere lokalradioene (støtte, skattefritak Medietilsynet om å stille som vilkår at dersom mv). Norsk Journalistlag anførte at lokalradiovirk­ kringkasterne på sikt ønsker å gå over til en ny somhet må sikres mulighet til DAB-frekvenser, og DAB-standard, f.eks. DAB+, så må dette på grunn at staten må være en økonomisk bidragsyter for at av forbrukerhensyn godkjennes av myndighe­ så skal skje. tene. En overgang til ny komprimeringsstandard vil kunne medføre at de mottakerapparater som 5.1.7 Departementets vurderinger brukes i dag, ikke vil kunne benyttes for å lytte til DAB+-sendinger. En eventuell investering i nytt Valg av standarder for digital radio mottakerutstyr vil følgelig innebære økte kostna­ Det bør etter departementets syn ikke være myn­ der for forbrukerne. dighetenes oppgave å peke ut den framtidige tek­ DAB+ gir ikke bedre lyd enn DAB, kun en mer niske standard for digital radio i Norge. Aktørene effektiv utnyttelse av frekvensressursene. I land bør selv styre teknologivalg, så lenge det ikke går med høy befolkningstetthet og et stort tilbud av ut over tilbudet av allmennkanaler til befolknin­ radiokanaler vil det antakelig være ønskelig å gå gen eller medfører betydelige kostnader for for­ over til DAB+ etter hvert. I Norge, der det mar­ brukerne. Myndighetene bør som utgangspunkt kedsmessige grunnlaget for mange nye radioka­ ha en teknologinøytral tilnærming og legge til naler er begrenset, er det ikke gitt at DAB+ er like rette for utviklingen av radiomediet ved å gi kring­ attraktivt. De ledende radioaktørene i Norge har kasterne langsiktighet og gode rammebetingel­ signalisert at de vil følge utviklingen nøye, men at ser. Dette innebærer at departementet i hovedsak de ikke har planer om å ta i bruk ny kodestandard ønsker å bygge videre på de prinsipper som ble i løpet av de nærmeste årene. Per i dag er DAB+­ fastlagt i St.meld. nr. 62 (1996–97) Kringkasting standarden ikke et reelt alternativ på grunn av fra­ og dagspresse 1996 mv. været av mottakere. Et lite radiomarked som det norske er prisgitt utviklingen ellers i Europa. I dag råder det usik­ kerhet i markedet om valg av standard for digital Bør det settes en måldato for avvikling av FM? radio. Etter departementets syn er det imidlertid I rapporten om digital radio ble det tatt til orde for vanskelig å se klare eterbaserte alternativer til at det bør fastsettes en dato for avviklingen av ana­ DAB. DAB er en teknologi som allerede har vært log radio. Arbeidsgruppens vurdering var at på markedet en årrekke, og det er bygget ut DAB­ departementet ikke må ta stilling til bindende ved­ sendenett i en rekke land i Europa. Det vil være tak om endelig avvikling av FM-signalene nå, men fordelaktig dersom det blir utviklet mottakere at dette bør tas opp til ny vurdering i inneværende som kan håndtere flere forskjellige tekniske stan­ stortingsperiode (2005–2009) med sikte på å fast­ darder i tillegg til FM/AM. Det er sannsynlig at sette en dato. Arbeidsgruppen mente at en avvik­ det etter hvert vil komme slike kombinasjonsmot­ ling innen 2014 vil være forsvarlig. takere i salg. For lytterne vil det i så fall bli mindre Departementet har forståelse for at aktørene vesentlig hvilken standard signalene sendes med, har behov for forutsigbarhet når det gjelder en så lenge det apparat man benytter kan ta inn sig­ eventuell avvikling av det analoge FM-nettet. nalene. Både NRK og P4 har signalisert at de neppe vil Mest sannsynlig vil man i framtiden stå over- bidra til finansiering av nettet til mer enn drøyt 80 for en situasjon der ulike land har valgt forskjel­ pst. dekning uten en politisk forpliktende fastsatt lige tekniske standarder. Kanskje vil man også dato for avvikling av de analoge FM-sendingene. innenfor ett og samme land se at digital radio for­ Radiokanalene vil ha distribusjonskostnader knyt­ midles via ulike supplerende distribusjonsveier. tet til både digital og analog distribusjon av sine Valg av standard beror på hvordan man vekter sendinger. Kringkasterne anfører at de påtar seg forbrukerhensyn mot ønsket om en mest mulig vesentlige merkostnader ved å sende analoge og effektiv utnyttelse av frekvensspekteret. Et even­ digitale radiosendinger parallelt over lang tid. tuelt skifte av komprimeringsstandard reiser vik­ Ifølge digitalradiorapporten er den årlige kost­ tige forbruker- og mediepolitiske problemstillin­ naden for analoge FM-rikssendinger med dagens ger. En eventuell beslutning fra kringkasterne om sendenett og programtilbud på om lag 180 millio­ å skifte standard bør derfor av hensyn til forbru­ ner kroner: Tall fra NRK viser at det koster ca. 120 kerne godkjennes av politiske myndigheter. I for­ millioner kroner per år å distribuere de tre FM­ bindelse med tildeling av kringkastingskonsesjo­ kanalene P1, P2 og P3 samt nisjekanaler, mens P4 ner i DAB-nettet har departementet derfor bedt og Kanal 24 begge har årlige sendekostnader i 2006–2007 St.meld. nr. 30 73 Kringkasting i en digital fremtid

Tabell 5.1 Anslag over totale kostnader ved parallell digitalt og analog distribusjon (mill. kroner)

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 DAB 48 48 48 48 48 180 240 240 270 Analog FM 180 180 180 180 180 180 180 180 180 Totalt 228 228 228 228 228 360 390 420 450

Kilde: Digitalradio i Norge (2005)

FM på 25–30 millioner kroner. Disse utgiftene vil Dersom man avvikler de analoge sendingene, påløpe helt til FM-sendingene evt. kan avvikles. I vil mange analoge radioer bli ubrukelige uten tillegg kommer vedlikeholdskostnader for FM­ adapter. Så lenge flertallet av norske husstander sendenettet. Det vil trolig i løpet av de nærmeste ikke har anskaffet seg digitale radioer, er det ikke årene være behov for å skifte ut store deler av sen­ aktuelt å fastsette en dato for avvikling av FM. Slik derne i FM-nettet pga. slitasje og elde. Departe­ det framgår foran utgjør salget av DAB-mottakere mentet legger til grunn at aktørene må sørge for hittil kun en marginal del av det store antall årlig at nødvendige utbedringer av FM-nettet foretas så omsatte radioapparater i Norge.27 Det bør ikke lenge det ikke er satt en måldato for avvikling av være for kostbart å anskaffe seg digitale motta­ analoge FM-sendinger og vilkårene for avvikling kere. Prisutviklingen når det gjelder DAB-motta­ ikke er oppfylt. kere har i så måte vært positiv for forbrukerne, i Arbeidsgruppen for digitalradio har i sin rap­ og med at utstyret har blitt gradvis billigere som port beregnet at leie av DAB-nettet vil beløpe seg følge av at omsetningen og etterspørselen har økt. til 270 millioner kroner årlig etter full utbygging DAB-mottakere selges nå fra om lag 400–500 kro­ (fra 2014).26 De to eksisterende DAB-nettene gir ner og oppover. rom for inntil fire ganger så mange kanaler som Etter departementets vurdering vil et vedtak FM-båndet gir i dag, avhengig av hvordan kapasi­ om en måldato for når FM-sendingene skal avvi­ teten i nettet utnyttes. kles først være aktuelt når halvparten av hushold­ Anslag for framtidige kostnader i det digitale ningene i Norge har skaffet seg digitale motta­ nettet er beheftet med mye usikkerhet og avhen­ kere, eventuelt analoge mottakere med adapter. ger sterkt av hvilken utbyggingsgrad som er lagt Etter det departementet kjenner til er det intet til grunn. Arbeidsgruppen har i tabellen over lagt annet land som foreløpig har fastsatt en måldato til grunn at den ene av DAB-blokkene i 2014 skal for avvikling av FM-sendingene. ha tilnærmet 100 pst. befolkningsdekning. Anta­ kelig vil kostnadene bli vesentlig lavere dersom dekningsgraden reduseres til f.eks. 95 pst. Forutsetninger for eventuell avvikling av Myndighetenes ansvar ligger først og fremst i FM-sendingene å sikre at forbrukerne ikke fratas et tilbud med Selv om myndighetene på et tidspunkt skulle fast­ mindre dette erstattes med et tilsvarende eller et sette en måldato for avvikling av FM-sendinger, er bedre tilbud. Per i dag er ikke tilbudet av digital det visse forutsetninger som må være oppfylt før radio tilstrekkelig modent til at det er mulig å ta endelig tilsagn om slik avvikling kan gis. Departe­ stilling til spørsmålet om FM-sendingene bør avvi­ mentet ser det som hensiktsmessig å antyde kles, og eventuelt når dette bør skje. hvilke kriterier som bør være oppfylt før det vil Departementet ser at det vil være vanskelig være aktuelt å gjennomføre en endelig avvikling for aktørene å investere i full utbygging av DAB­ av FM-sendinger. nettet uten at det ligger et vedtak om avvikling av For det første må det stilles krav til befolknings­ FM-sendinger til grunn. Departementet vil derfor dekning for digital radio. For at NRK skal kunne ikke utelukke at det på et senere tidspunkt kan bli avvikle sine FM-sendinger bør husstandsdeknin­ aktuelt å sette dato for avvikling av FM-sendinger, gen være på tilnærmet 100 pst. Dette er særlig slik at aktørene stimuleres til å investere ytterli­ viktig med tanke på NRK P1s rolle som bered­ gere i utbyggingen av DAB-nettet. skapskanal. NRK er gjennom forskrift av 6. okto­

26 Herav 180 millioner kroner for utbygging av regionnettet til 27 Kombinerte FM/DAB-mottakere regnes med i både FM-sta­ tilnærmet 100 pst. dekning og 90 millioner kroner for utbyg­ tistikken og DAB-statistikken for oversikt over omsetning av ging av riksblokka til 90 pst. dekning. radioapparater. Det samme gjelder adaptere. 74 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid ber 1989 nr. 4154 om virksomheten i Norsk riks­ lertid ikke se bort fra at NRK etter hvert vil kunne kringkasting under beredskap og i krig forpliktet tillates å avvikle FM-distribusjonen av enkelte av til å treffe særskilte beredskapstiltak for å sikre at nisjekanalene, jf. punktet under. Departementet informasjon fra regjeringen når befolkningen har foreløpig ikke tatt stilling til hva man skal under beredskap og i krig. NRK P1 har i dag en gjøre med de kommersielle rikskringkasternes befolkningsdekning på 99,95 pst. NRK P1s ana- analoge konsesjoner når periodene utløper i 2014. loge FM-sendinger kan av beredskapshensyn Ovenstående drøfting av forutsetningen for en ikke avvikles før de digitale sendinger har tilsva­ framtidig avvikling av FM indikerer at det er et rende dekning. stykke igjen før radiomediet blir heldigitalt i Det bør samtidig tilføyes at dette ikke bør for­ Norge. Samtidig bør denne omtalen kunne fun­ stås slik at hele befolkningen nødvendigvis må ha gere som en rettesnor for aktørene med hensyn tilgang til digital radio via samme infrastruktur. Av til hva som skal til for å kunne realisere målet om kostnadsmessige grunner kan det være lite hen­ en overgang til digital radio. siktsmessig å bygge ut DAB-nettet til å dekke hele befolkningen. Følgelig kan det være aksepta­ belt at deler av landet dekkes av andre teknolo­ Eventuell avvikling av FM-tilbud for å gi seerne gier, f.eks. DRM. Foreløpig er det imidlertid for incentiv til å skifte til DAB tidlig å konkludere med at DRM faktisk er et NRK har tidligere annonsert at de vil gå over til å akseptabelt alternativ. sende sine «Alltid-kanaler» (Alltid Nyheter, Alltid Et annet aspekt ved dekningsbegrepet er at Klassisk mv.) eksklusivt på DAB, og ikke parallelt den tekniske kvaliteten må være tilfredsstillende. på FM og DAB (simulcast) som i dag. Disse nisje­ Det er ikke aktuelt å gi endelig tilsagn om avvik­ kanalene ble i utgangspunktet utviklet som digi­ ling av NRKs hovedradiotilbud på FM før det er tale DAB-kanaler som skulle gi merverdi for sannsynliggjort at landet er dekket av digitale DAB-lyttere. Disse kanalene ble også lagt på FM i radionett som gir alle minst like gode lytterfor­ enkelte områder av landet, i påvente av billigere hold som dagens FM-nett. DAB-radioer og utbredelse i markedet. For det andre må kringkasterne kunne tilby Departementet har orientert NRK om at en lytterne en digital merverdi. Som det framgår eventuell avvikling av FM-distribusjonen av disse foran, er det grunn til forvente at lytterne faktisk kanalene må forelegges generalforsamlingen for vil få et vesentlig bredere tilbud digitalt enn ana­ godkjenning. Departementet mener generelt at logt samt at lydkvaliteten forbedres. Forutsetnin­ NRK ikke bør fjerne populære tilbud fra analoge gen om digital merverdi bør derfor være innen FM-sendinger før DAB-nettet er bygget mer ut og rekkevidde. DAB-mottakere har større utbredelse blant for­ I tillegg er det viktig at aktørene sørger for at brukerne. Departementet viser til nærmere forbrukerne får tilstrekkelig informasjon om en omtale av beslutninger som krever generalfor­ eventuell overgang fra analog til digital radiodis­ samlingens samtykke i pkt. 7.7.3. tribusjon. Blant annet må forbrukerne få kjenn­ skap til endringer i radiotilbudet og de praktiske og økonomiske konsekvenser dette kan ha for Skjerming av DAB-aktører? den enkelte husstand. Arbeidsgruppen for digital radio anbefalte at det Etter departementets vurdering er det flere av fastsettes lange konsesjonsperioder for DAB, og de nevnte forutsetninger for en overgang til digi­ at det ikke lyses ut nye innholdskonsesjoner for tal radio som ikke er oppfylt. Først og fremst er riks- eller semiriksdekkende digital radio i tids­ det for få husstander som har anskaffet seg digi­ rommet fram til 2014. Dette skal sikre langsiktig­ tale mottakerapparater. Dette innebærer at lyt­ het for de eksisterende aktørene, samt sikre at terne selv gjennom sin atferd foreløpig ikke har disse investerer videre i utbyggingen av nettet. signalisert at de ønsker en overgang til digital Departementet vil vise til omtalen ovenfor om radio. Følgelig er det heller ikke grunnlag for å at det er viktig at det digitale radiotilbudet repre­ fastsette en måldato for avvikling av FM. senterer en merverdi for lytterne, sett i forhold til Dernest er det ikke klart hvordan man skal dagens analoge tilbud. Et viktig virkemiddel i så kunne sikre at hele befolkningen skal få tilgang til måte er å legge til rette for nyetableringer. Selv digital radio. Før dette er avklart, vil det ikke være om de eksisterende aktørene i DAB-nettet påtar grunnlag for å avvikle NRKs FM-distribusjon av seg tyngende forpliktelser knyttet til å finansiere det sentrale radiotilbudet. Departementet vil imid­ den videre utbygging av nettet, sees det ikke som 2006–2007 St.meld. nr. 30 75 Kringkasting i en digital fremtid hensiktsmessig å tilby disse et vern mot eventu­ Arbeidsgruppen for digital radio anbefalte 37­ elle nye kanaler. områdersinndelingen i VHF-båndet framfor det Departementet har besluttet at den kapasite­ mer fininndelte L-båndet. Dette ble begrunnet ten som blir ledig i riksblokka etter at NRK flytter med at en så finmasket inndeling som L-båndet hoveddelen av sin DAB-virksomhet til regionnet­ representerer, teoretisk vil kunne føre til en kraf­ tet, skal lyses ut. Kapasiteten tilsvarer som tidli­ tig vekst i lokalradiotilbudet; i gjennomsnitt seks gere nevnt tre enheter, hvorav den ene enheten kanaler i områder som i dag gir grunnlag for to– tilbys Kanal 24 direkte. De øvrige to enheter lyses tre lokalradioer. Arbeidsgruppen mente det i ut, og det kan derfor bli aktuelt at det kommer to hovedsak ikke vil være marked for en slik tilbuds­ nye aktører inn i riksblokka i tillegg til Kanal 24. økning de fleste steder i Norge. Videre er kostna­ Det vil også være mulig for de eksisterende kon­ dene forbundet med L-båndet høyere enn for sesjonærer å søke på denne kapasiteten. VHF. Det vil ikke være mange nok aktører til å dele på regningen i de fleste dekningsområder. Et tilleggsproblem med L-båndet er at få DAB­ Lokalradioenes situasjon radioer i dag er i stand til å motta signaler i dette Digitalisering vil være et stort økonomisk løft for frekvensbåndet. lokalradiobransjen. Etter bransjens egen vurde­ Det kan for øvrig se ut til at enkelte lokalradio­ ring vil DAB-teknologien bare kunne være aktuell aktører vurderer FMeXtra som et mulig alternativ for å digitalisere de økonomisk sterkeste lokalra­ til DAB og DRM, jf. at Radio 1 kjører prøvesendin­ dioene, anslått til om lag 20 av dagens 240 konse­ ger fra 20. desember 2006.28 Det koster ikke mye sjonærer. Lokalradioforbundet er positiv til digita­ å installere utstyr hos kringkaster, noe som mulig­ lisering av radio, men har foreløpig ikke tatt stil­ gjør opptil flere parallelle digitale sendinger ved ling til hvordan de skal møte digitaliseringspro­ siden av analog sending, etter sigende med aksep­ sessen. Etter forbundets vurdering er kostnadene tabel lydkvalitet. Ulempen med både DRM og ved innføring av DAB for lokalradio fortsatt svært FMeXtra er at mottakere foreløpig ikke er tilgjen­ høye. Forbundet peker også på at det er store gelige i særlig grad.29 ambisjonsforskjeller mellom de ulike lokalradio­ Etter departementets vurdering er det vanske­ ene. Enkelte klarer seg bra med mulighetene de lig å se en klar løsning når det gjelder lokalradio. har i dagens FM-nett, mens andre ser større Dette fordi digitalisering av sendeutstyr mv. vil mulighet til å utnytte merverdien som ligger i en være kostbart, og lokalradiobransjen er i stor digital plattform. grad preget av aktører som ikke har finansielle Ved den internasjonale frekvenskonferansen ressurser til uten videre å påta seg de kostnadene RRC06 fikk Norge som nevnt koordinert en riks­ digitaliseringen vil medføre. Departementet ser dekkende DAB-dekning som er inndelt i 37 områ­ det som vesentlig at lokalradiosektoren blir med i der og beregnet på lokale DAB-sendinger. En inn­ den forestående digitaliseringsprosessen for deling i 37 områder bryter med dagens konse­ radio, men det er per i dag for tidlig å konkludere sjonsområdestruktur for lokalradio. Dette vil med hensyn til hvordan overgangen til en digital innebære at lokalradioene eventuelt vil få mye distribusjon bør skje. Departementet mener det større nedslagsfelt enn de har i dag. er viktig at bransjen her selv arbeider videre med Det andre alternativet for DAB-lokalradio er å finne gode løsninger. Departementet vil følge det mer finmaskede L-båndet, som er inndelt i 84 opp dette, i nær dialog med partene. områder i Norge. L-båndet ble i St.meld. nr. 62 (1996–97) trukket fram som aktuelt for DAB på lokalradio fordi det er velegnet for dekning av Disponering av kapasitet harmonisert for digital mindre geografiske områder. radio i RRC06 Teknisk sett er det også fullt mulig å sende Som nevnt innledningsvis er det i henhold til den digitale lokalradiosendinger over standarden internasjonale overenskomsten RRC06 og nasjo­ DRM. DRM gir mindre båndbredde, men er billi­ nal frekvensplan avsatt frekvenser som gir plass gere for små aktører enn DAB. Post- og teletilsy­ til fire riksdekkende blokker til DAB i VHF-bån­ net har etablert en arbeidsgruppe som vurderer dekningsmulighetene ved bruk av DRM i AM­ 28 Radio 1 tester FMeXtra på frekvensen FM 102 i Oslo. Radio 1 er første radio i Norge som tester FMeXtra. Det tilbys fore­ båndet. Det er foreløpig usikkert om flere enn et løpig ikke FMeXtra-mottakere for kommersielt salg i Norge. fåtall av de eksisterende lokalradiokanaler kan få 29 DRM ser ut til å få fotfeste i flere land, og det er dermed å muligheten til å bruke DRM. vente at det vil komme kombinasjonsmottakere på markedet som kan ta inn både DAB og DRM. 76 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid det. I tillegg er det avsatt en blokk inndelt i 84 • regioner tilpasset lokalradio i det såkalte L-båndet Boks 5.1 Departementets konklusjoner (1452–1492 MHz). Departementet antar at fire om digital radio: blokker vil dekke behovet for frekvenskapasitet til tradisjonelle radiosendinger en viss tid framover. • Digitaliseringen av radiomediet bør i På lengre sikt vil eventuell etterspørsel etter ytter­ hovedsak fortsatt være aktørstyrt mht. ligere kapasitet til radioformål kunne dekkes av teknologivalg. frekvenser som frigjøres som følge av avvikling av • Dagens radioaktører på DAB kan ikke for- FM-signaler. vente noen form for beskyttelse mot kon­ Det er tildelt nødvendige frekvenstillatelser og kurranse fra eventuelle nye aktører på konsesjoner for riksblokka som NRK, P4 og R2D plattformen. bruker til DAB-sendinger i dag. Departementet • Det fastsettes foreløpig ingen måldato for har lagt opp til at det i tillegg blir utlyst to–tre kon­ avvikling av analoge FM-sendinger. Dette sesjoner til på riksblokka som følge av at mer gjøres først når minst halvparten av norske kapasitet blir tilgjengelig når NRK flytter hoved­ husholdninger har anskaffet digitale radio­ delen av sin DAB-virksomhet over til regionnettet. apparater. Departementet har lagt opp til at NRK får dispo­ • Den endelige avviklingen av FM-sendin­ nere all kapasitet i regionnettet fram til og med gene kan ikke gjennomføres før følgende 2020. tilleggskriterier er oppfylt: (1) hele befolk­ Det bør vurderes nærmere i hvilken grad det ningen må ha tilgang til et digitalt radiotil­ nå er aktuelt å kunngjøre ytterligere kapasitet til bud, (2) det digitale radiotilbudet må repre­ radioformål. L-båndet er ledig og kan i prinsippet sentere en merverdi for lytterne. kunngjøres i dag. De to resterende blokkene i • Departementet har i samarbeid med Sam­ VHF-båndet (en riksblokk og en 37-områders­ ferdselsdepartementet etablert en arbeids­ blokk) vil kunne bli kunngjort etter avvikling av gruppe som skal gi forslag til anvendelse av analogt fjernsyn som etter planen skal finne sted frekvensressurser som dels er ledige i dag, ved utgangen av 2009. Deler av 37-områdersnettet dels blir ledige etter avviklingen av de ana- kan imidlertid tas i bruk før avvikling av analogt loge fjernsynssendingene i 2008–2009. fjernsyn. Avviklingen av analogt fjernsyn i bånd Departementet vil komme tilbake til spørs­ III frigjør nye frekvenser til en ny regionalisert målet om i hvilken grad det bør legges digital-tv-dekning eller til DAB og DMB. mediepolitiske føringer på den framtidige Slik det framgår over er det imidlertid for tid­ utnyttelse av frekvenskapasiteten. lig for den samlede lokalradiobransjen å ta ende­ lig stilling til overgang til digital distribusjon nå. Med utgangspunkt i dagens situasjon og bran­ sjens foreløpige standpunkter er det mest nærlig­ foreligge per 1. oktober 2007. Departementet vil gende å anta at 37-områdersnettet vil bli tatt i bruk komme tilbake til spørsmålet om i hvilken grad til lokalradio. I noen regioner vil det i tillegg det bør legges mediepolitiske føringer på den kunne bli aktuelt å benytte L-båndet. framtidige utnyttelsen av frekvenskapasiteten. Etter departementets syn er det viktig at myn­ dighetene har et gjennomtenkt forhold til hvordan disse frekvensressursene kan utnyttes best mulig. 5.2 Nye rammevilkår for lokalradio Dette er bakgrunnen for at departementet, i sam­ arbeid med Samferdselsdepartementet, har ned­ 5.2.1 Status for lokalradio satt en felles arbeidsgruppe. Gruppen skal ta stil­ For inneværende konsesjonsperiode ble det til­ ling til framtidig bruk av frigjorte frekvenser, samt delt 274 konsesjoner til å drive lokalradio, fordelt gjenbruk av frekvenser som blir ledige etter på 141 konsesjonsområder. Fram til utløpet av avviklingen av analogt fjernsyn.30 Arbeidsgruppen 2006 er antall konsesjonærer redusert til 249. Fra­ består av representanter fra begge departemen­ fallet skyldes både at noen av konsesjonene ikke ter, samt Post- og teletilsynet og Medietilsynet. ble tatt i bruk samt fusjoner, avvikling og konse­ Arbeidsgruppens sluttrapport skal etter planen sjonsinndragning. Konsesjonsperioden startet 1. januar 2002 og løper ordinært i fem år, dvs. til 31. 30 Mandatet er avgrenset til utnyttelse av de frekvensressurser desember 2006. Konsesjonsperioden er forlenget som var tema for RRC06-konferansen, dvs. båndene 174–230 med ett år til 31. desember 2007 som følge av MHz (bånd III) og 470–862 MHz (bånd IV/V). 2006–2007 St.meld. nr. 30 77 Kringkasting i en digital fremtid

10 000 000

5 000 000

0

-5 000 000

-10 000 000

-15 000 000

-20 000 000

-25 000 000

-30 000 000 2000 2001 2002 2003 2004 2005

kommersielle -1 221 417 -27 796 591 -25 034 553 -23 361 419 -16 407 414 -12 635 948 ikke-kommersielle 3 297 654 589 115 2 843 517 7 663 750 3 647 014 -284 035

Figur 5.1 Utviklingen i driftsresultat i lokalradioene (2000–2005) Kilde: Medietilsynet behov for utredning av rammevilkårene, regel­ rettet mot yngre målgrupper. Videre har de store endringer og tilrettelegging for ny konsesjonsut­ mediekonsernene fått en mer sentral rolle som lysing. Medietilsynet har på oppdrag fra departe­ direkte eller indirekte eiere av lokalradio. Som mentet utarbeidet et forslag til ny konsesjonsord­ eksempel kan nevnes at A-pressen overtok 50 pst. ning for den kommende konsesjonsperioden. av eierskapet i lokalradiokonsernet JærRadio- Hovedtrekkene i Medietilsynets forslag omtales i Gruppen AS i 2004, og nå er en av landets største pkt. 5.2.4. lokalradioaktører med eierskap i ca. 30 lokalradio­ Lokalradiotilbudet i Norge er mangfoldig, med konsesjoner. Edda Media AS har de senere år både kommersielle og ikke-kommersielle radioer. også ervervet interesser i en rekke lokalradioer. Blant radioer med kommersielt driftsgrunnlag Blant andre store aktører finner vi SBS Radio 1 (dvs. hovedsaklig reklameinntekter) finnes det Norge AS, som eies av Skandinavias største radio­ ulike radiotyper. Musikk- og underholdningsba­ aktør, SBS Broadcasting, og NRJ Norge AS (blant sert radio dominerer i storbyene, mens man i annet med merkenavnet «Energy»), som eies av andre områder også finner en rekke radioer med en av Europas ledende radiokjeder, NRJ Group. mer allment og bredere innhold som drives på Disse selskapene har konsesjoner i storbyene og kommersielt grunnlag. Blant ikke-kommersiell har opparbeidet seg en stor andel av lyttermarke­ radio finnes en rekke ulike former for allmenne det, også etter nasjonal målestokk. Til tross for radioer i tillegg til livssynsradio, organisasjonsra­ denne utviklingen er det fortsatt et betydelig dio og radio for etniske språkgrupper m.m. Disse antall ikke-kommersielle radioer. baserer seg ofte på inntekter fra bingo, driftstøtte i form av gaver og frivillig innsats. Lokalradiobransjen har i de senere år gjen­ 5.2.2 Økonomisk utvikling nomgått en utvikling i retning av kjededannelser, Økonomien i lokalradiobransjen er samlet sett fusjoner og mer profesjonelle aktører. Det har relativt svak med et samlet underskudd på rundt også vært en utvikling mot mer musikkinnhold 12 millioner kroner i 2005. Situasjonen er likevel i 78 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

350 000 000

300 000 000

250 000 000

200 000 000

150 000 000

100 000 000

50 000 000

0 2001 2002 2003 2004 2005

Andre inntekter 30 403 657 34 064 149 32 858 307 31 542 062 37 266 280

Bingo 57 103 627 60 880 810 83 098 945 80 207 039 87 664 711

Reklame 154 827 652 157 986 733 169 879 839 204 576 941 203 328 921

Figur 5.2 Lokalradioenes inntektskilder Kilde: Medietilsynet tydelig bedring. De kommersielle radioene har må være tydelige ved utlysning og ligge fast i som gruppe stort sett gått med underskudd i peri­ konsesjonsperioden. oden 2000 til 2005, mens de ikke-kommersielle – Tildeling av konsesjoner skal skje på objektivt og radioene har gått med overskudd. ikke-diskriminerende grunnlag. Frekvenser for Omsetningen i lokalradioene økte fra 260 mil­ analog lokalradio utgjør en begrenset ressurs, lioner kroner i 2001 til 344 millioner kroner i 2005, og både frekvenstillatelse og konsesjoner må en økning på 32 pst. Reklame er den viktigste derfor tildeles etter konkurranse. Hovedfor­ finansieringskilden, men for en rekke lokalra­ men for tildeling av konsesjoner vil være dioer er også bingo en viktig finansieringskilde. skjønnhetskonkurranse, hvor det legges vekt på hva som best kan bidra til å oppnå de medi­ epolitiske målsettinger. 5.2.3 Sentrale mål for ny konsesjonsperiode – Økonomisk-administrative hensyn. En konse­ Konsesjonsordningen for analog lokalradio bidrar sjonsordning må bygge på effektiv bruk av fel­ til å oppnå sentrale mediepolitiske mål som medi­ lesskapets og forvaltningens ressurser. Konse­ emangfold, ytringsadgang og lokal tilknytning. sjonsordningen bør derfor innebære et enkelt, Departementet mener at følgende hovedformål oversiktlig og forutsigbart system både for til­ bør legges til grunn for den kommende konse­ deling og tilsyn. sjonsperioden for lokalradio: – Mangfoldet i lokalradiotilbudet skal sikres. Hensynet til etablert virksomhet, dvs. aktører Lokalradio utfyller medietilbudet og ytrings­ som allerede innehar konsesjon, er i tidligere kon­ mulighetene både for lokalt innhold og innhold sesjonstildelinger trukket fram som et relevant til­ for smalere grupper basert på livssyn, etniske delingskriterium. Dette hensynet må imidlertid mindretallsspråk, ideelle organisasjoner etc. balanseres mot målsettingen om at det bør være Musikk- og underholdningsinnhold rettet mot konkurranse ved tildeling av offentlige tillatelser yngre målgrupper utfyller også mediemangfol­ for begrensede goder. Konkurranse er et virke­ det. middel for best mulig å oppnå de mediepolitiske – Lokalradioene skal sikres et godt driftsgrunnlag målsettinger over tid. Hensynet til reell ytringsad­ og forutsigbare rammevilkår. Rammevilkårene gang og et mangfold i radiotilbudet tilsier at det bør sikres en faktisk og praktisk mulighet for at 2006–2007 St.meld. nr. 30 79 Kringkasting i en digital fremtid nye aktører kan slippe til. Grunnprinsippene i lokalradioer av ulik karakter. De tre konsesjonsty­ EØS-retten gir dessuten ikke anledning til å favo­ pene som foreslås innført er: risere etablerte aktører ved tildeling av goder – Allmennradiokonsesjon: I hovedsak tilrettelagt uten i særlige, kulturelt begrunnede unntakstilfel­ for aktører som ønsker å sende et variert inn- ler. Heller ikke etter ekomloven kan hensynet til hold mot brede lyttergrupper i konsesjonsom­ etablert virksomhet tillegges avgjørende vekt. rådet. Slike konsesjoner vil gi rett til lange, Ekomloven er relevant så lenge konsesjonstilde­ sammenhengende sendeflater. Disse vil bli lingene samordnes med frekvenstildelingene. hovedkonsesjonær på delte sendernett, men vil til gjengjeld bli pålagt visse forpliktelser om å sende lokalt innhold. 5.2.4 Ny konsesjonsordning – Medietilsynets – Nisjeradiokonsesjon: I hovedsak tilrettelagt for forslag aktører som har særskilte lyttergrupper i kon­ Etter mandat fra departementet har Medietilsynet, sesjonsområdet som målgrupper, basert på et i samarbeid med Post- og teletilsynet, utarbeidet ikke-kommersielt, idealistisk grunnlag. Konse­ et forslag til ny konsesjonsordning for den kom­ sjonærene vil ikke bli pålagt krav om å sende mende konsesjonsperioden. Medietilsynet vil lokalt programinnhold. De vil ha stor frihet til å sende forslaget på høring. I det følgende vil depar­ definere radioens profil, men vil være forpliktet tementet kort gjøre rede for hovedpunktene i for­ til å forholde seg til den overordnede profilen slaget. som framgår av konsesjonssøknaden. Adgan­ gen til å hente inn sponsor- og reklameinntek­ ter vil være underlagt begrensninger for denne Samordnet tildeling av konsesjoner og konsesjonstypen. frekvenstillatelser – Storby 24/7-konsesjon: Tilrettelagt for aktører i Etter forslaget skal tildeling av konsesjoner til storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavan­ lokalradio etter kringkastingsloven § 2-1 samord­ ger som i stor grad konkurrerer med riksdek­ nes med tildeling av frekvenstillatelser etter kende radio. Konsesjonærene vil få tilgang til ekomloven § 6-2. Prosessen for utlysning og tilde- egne sendernett 24 timer i døgnet. Medietilsy­ ling av konsesjoner og frekvenstillatelser vil skje i net har, i tråd med departementets mandat, samarbeid mellom Medietilsynet og Post- og tele­ foreslått at det må betales vederlag for slike tilsynet. konsesjoner. Formelt er det tale om to uavhengige tillatel­ ser som tildeles av ulike myndigheter. Prosessen vil bli samordnet i tid og innhold, med samme vur­ Plassering på sendernett og tilgang til sendetid deringsinnhold. I praksis vil altså søkere som får I forslaget legges det opp til ulikheter med hensyn tildelt kringkastingskonsesjon, også normalt få til plassering på sendernett og tilgang til sendetid frekvenstillatelse og senderanleggskonsesjon for de tre konsesjonstypene. Fordelingen av sen­ etter kringkastingsloven § 2-2. På delte sendernett detid vil også avhenge av antallet sendernett i kan en av konsesjonærene inneha frekvenstillatel­ konsesjonsområdet. sen. Slik samordning av konsesjonstildelinger og I områder med ett sendernett (hvilket vil si de frekvenstildelinger på kringkastingsområdet for­ fleste konsesjonsområder i landet) er tanken at utsetter at tildelingen skjer innenfor rammen av det skal utlyses en allmennradiokonsesjon som vil ekomregelverket. Prinsippet om at forvaltningen få rett til å disponere hoveddelen av sendetiden av frekvenstillatelser og senderanleggskonsesjo­ mellom kl. 01.00–19.00 hver dag, mens nisjeradio­ ner skal skje i nært samarbeid mellom Kultur- og konsesjonærer disponerer den resterende tiden kirkedepartementet og Samferdselsdepartemen­ (dvs. fra kl. 19.00–01.00). I områder med to sender- tet, videreføres, jf. bl.a. Ot.prp. nr. 58 (2002–2003) nett vil en allmennradiokonsesjonær disponere pkt. 6.2. det ene sendernettet, mens det andre sendernet­ tet vil bli fordelt mellom nisjeradioene. I områder med tre eller flere sendernett (kun Oslo, Bergen, Konsesjonstyper Trondheim og Stavanger) skal det avsettes et Medietilsynet foreslår at det i innføres tre ulike bestemt antall egne nett til storby 24/7-konsesjo­ konsesjonstyper. Hensikten med en slik inndeling ner. Meningen er at en slik konsesjonær skal dis­ er å legge til rette for lokalt mediemangfold samti­ ponere ett nett i sin helhet. Ingen av de øvrige net­ dig som rammevilkårene forbedres og tilpasses tene i storbyene vil bli tildelt én konsesjonær 80 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid alene. Disse vil bli delt mellom flere konsesjonæ­ tilsvarende for konsesjoner til nisjeradio, som rer – noen mellom allmennradio og nisjeradio, innebærer at vurderingsmomentene i konkurran­ mens andre vil bli rene nisjeradionett (eventuelt sen om slike konsesjoner vil bli mer begrensede. knyttet til en bestemt angitt profil som f.eks. for Tanken er at tildelingen kan skje ved loddtrek­ minoritetsradio). I små konsesjonsområder, hvor ning hvis det er flere søkere som stiller likt og det søknadene viser at det ikke er interesse for å ikke er plass til alle på tilgjenglige nett. Medietil­ drive radio med mye sendetid, tildeles kun nisje­ synet mener at etterspørselen de fleste steder tro­ radiokonsesjoner som fordeler sendetid fritt. lig ikke vil være større enn at man unngår en Dersom Medietilsynets forslag realiseres, vil loddtrekningssituasjon. det stride mot et tidligere plenarvedtak fra Stor­ For storby-24/7-konsesjonene har Medietilsynet tinget. Dette vil bli nærmere omtalt under pkt. skissert et forslag til en ordning med konsesjons­ 5.2.5. vederlag med bakgrunn i at konsesjonærene får sende døgnkontinuerlig på eget nett og ikke er pålagt innholdskrav. I forslaget skisseres to alter­ Konsesjonskrav og tildelingskriterier nativer for tildeling av disse konsesjonene. Det Konsesjonskravene og tildelingskriteriene vil ene alternativet er at også slike konsesjoner tilde­ etter forslaget også variere, avhengig av konse­ les etter en skjønnhetskonkurranse. Etter denne sjonstypen. Dette beskrives nedenfor. Forslaget modellen foreslås det at konsesjonsvederlaget er utarbeidet med sikte på å ivareta de overord­ beregnes med utgangspunkt i potensielle lyttere i nede krav som følger av ekomregelverket og den enkelte radiostasjons faktiske dekningsom­ generelle EØS-rettslige regler, som stiller krav råde. Det andre alternativet er at konsesjonene til­ om at tildelingskriteriene skal være objektive, deles på grunnlag av pengeauksjon, der den som transparente og ikke-diskriminerende. har det høyeste budet får konsesjonen. Størrelsen Allmennradiokonsesjonærene vil bli pålagt på konsesjonsvederlaget bestemmes av budrun­ minstekrav om lokalt innhold. Kravene er tenkt den, som også blir avgjørende for tildelingen av som kvantitative og målbare forpliktelser til å konsesjonen. sende lokale nyheter og lokale aktualiteter av et visst omfang og innenfor en bestemt sendetid. Dette vil bare gjelde allmennradiokonsesjonene – Endring av konsesjonsområder og sendernett til de andre konsesjonstypene vil det vil ikke være Medietilsynet foreslår ikke større endringer av knyttet nærmere angitte innholdsforpliktelser. konsesjonsområdene. Bakgrunnen er at det anses Riktignok vil nisjeradioene være forpliktet til å hensiktsmessig å avvente en større gjennomgang holde seg innenfor den overordnede profil konse­ av konsesjonsområdene til innføring av digital sjonssøknaden baserer seg på, men de er ment å lokalradio. Medietilsynet foreslår imidlertid å ha stor frihet i utformingen av profilen. Storby 24/ gjøre visse justeringer for storbyområdene. Det 7-konsesjonene vil heller ikke være pålagt inn­ vil blant annet kunne etableres enkelte større sen­ holdskrav. dernett i Oslo og omkringliggende områder for å Medietilsynet foreslår at konsesjoner til all­ bedre rammevilkårene til kommersiell lokalradio. mennradio og nisjeradio blir tildelt med utgangs­ De tidligere «NRK Alltid Stortinget»- frekven­ punkt i en skjønnhetskonkurranse. I konkurran­ sene er av frekvensmyndighetene omdisponert til sen skal det legges særlig vekt på faglige og øko­ lokalradio, noe som vil styrke sendernettilbudet i nomiske forutsetninger for forsvarlig drift og Oslo, Bergen og Trondheim. I en rekke mindre hensynet til lokalt mediemangfold, men med visse byer og andre områder er det også tilbudt fre­ forskjeller og ulik vektlegging for den enkelte kvenskapasitet til ekstra sendernett som følge av konsesjonstype. Hensynet til lokalt mediemang­ andre frigjorte frekvenser. fold vil som utgangspunkt innebære en vurdering av lokalt eiermangfold, lokalt innhold og lokal til­ stedeværelse. Konsesjonsperioden For allmennradioene vil det bli stilt minstekrav Det foreslås at lokalradiokonsesjoner tildeles for til lokalt innhold, og ved tildelingen kan det tas en periode på sju år. Utvidelsen av perioden er hensyn til om konsesjonæren vil tilby lokalt inn- begrunnet i hensynet til bedre og mer stabile hold utover minstekravene. Dette vil ikke gjelde driftsvilkår for aktørene. 2006–2007 St.meld. nr. 30 81 Kringkasting i en digital fremtid

get. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 5.2.5 Departementets vurdering 190 (1994–95) ble følgende forslag vedtatt: Forslag til ny konsesjonsordning for lokalradio, Alle nærradioer med konsesjon skal ha høve til som er utarbeidet i samarbeid mellom Medietilsy­ å sende program mellom kl. 06.00 og kl. 18.00, net og Post- og teletilsynet, vil bli sendt på høring også i område med berre ein frekvens. av Medietilsynet. Departementet finner det ikke naturlig å ta stilling til forslaget før aktørene har En ordning med ulik sendetidsfordeling mellom fått anledning til å uttale seg. konsesjonstypene vil kreve at Stortinget slutter Departementet har vurdert om det er grunn­ seg til dette. lag for å innføre konsesjonsvederlag for storby-24/ Inneværende konsesjonsperiode utløper 31. 7-konsesjoner. Bakgrunnen for forslaget er at desember 2007.31 På bakgrunn av den forestå­ departementet i 2003 nedsatte en arbeidsgruppe ende høringen og oppfølgingen av denne er for å utrede og vurdere forslag til endringer på departementet innstilt på å forlenge konsesjons­ lokalradioområdet. Arbeidsgruppen foreslo blant perioden med seks måneder. Frekvensmyndighe­ annet at det bør innføres konsesjonsvederlag for tene vil gi en tilsvarende forlengelse av aktørenes store kommersielle underholdningsbaserte radioer frekvenstillatelser. som disponerer egne frekvenser i de større Dersom det er behov for det, vil departemen­ byene. tet på egnet måte komme tilbake til Stortinget Som en oppfølging av arbeidsgruppens forslag etter at høringen av Medietilsynets forslag er sendte departementet i desember 2006 på høring avsluttet. et forslag om å innføre en lovhjemmel for å kreve vederlag ved tildeling av konsesjon for lokal rekla­ mefinansiert kringkasting. I høringsrunden var Boks 5.2 Departementets konklusjoner mange radioaktører kritiske til dette forslaget. om lokalradio: Høringsinstansene som gikk i mot forslaget trakk særlig fram at økonomien i bransjen fortsatt er • Departementet vil be Medietilsynet om å dårlig, og at konsesjonsvederlag vil svekke radioe­ sende forslag til ny konsesjonsordning for nes økonomi og dermed kvaliteten på det redak­ lokalradio for kommende konsesjonsperi­ sjonelle innholdet. På bakgrunn av den økono­ ode på høring. miske situasjon i bransjen og utsiktene til at en • Departementet går ikke videre med forsla­ vederlagsordning neppe vil gi betydelige inntek­ get om å innføre en lovhjemmel for å kreve ter, finner departementet det ikke hensiktsmessig vederlag for reklamefinansiert lokalradio. å gå videre med dette. Dette innebærer at også • Departementet vil komme tilbake til Stor­ disse konsesjonene må tildeles ved skjønnhets­ tinget dersom endelig opplegg for ny kon­ konkurranse. Dette vil dessuten gjøre det mulig sesjonsperiode strider mot Stortingets tid­ også for ikke-kommersielle aktører å søke på ligere plenarvedtak om sendetidsfordeling. storby-24/7-konsesjoner. Forslaget om at sendetiden skal være ulikt for­ delt for konsesjonstypene vil som nevnt ikke være 31 Forlenget fra 31. desember 2006 som følge av Medietilsynets i samsvar med et tidligere plenarvedtak i Stortin­ arbeid med omleggingen av konsesjonsopplegget. 82 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

6 NRK – organisering, finansiering mv.

6.1 Historikk om NRKs selskapsform Organiseringen av NRK som aksjeselskap innbæ­ rer at i den grad NRK er underlagt politisk sty- NRK ble i 1988 omorganisert fra en statlig forvalt­ ring, skjer dette primært gjennom de virkemidler ningsbedrift til en stiftelse. Formålet var å styrke kultur- og kirkeministeren rår over i kraft av å NRKs uavhengighet fra politiske myndigheter og være generalforsamling i selskapet. Verken styret å gjøre NRK mest mulig handlingsdyktig i den eller generalforsamlingen har etter kringkastings­ nye mediesituasjonen. loven adgang til å gripe inn i den løpende pro­ Erfaringene med NRK som stiftelse var delte. gramvirksomheten i selskapet. Nedenfor vil Først og fremst innebar overgangen til stiftelse departementet beskrive nærmere de styringsin­ større budsjettmessig frihet for NRK, og at statlig strumenter myndighetene har, samt hvilke regelverk bl.a. om lønns- og personalspørsmål begrensninger i styringsmulighetene som er lagt opphørte å gjelde. Stiftelse som organisasjons­ inn i lovverket. form innebar imidlertid at en rekke detaljspørs­ mål måtte forelegges fylkesmannen, noe som ga liten fleksibilitet. Stiftelsesformen var lite egnet 6.2 Styringsinstrumenter i dag for NRKs behov for å etablere næringsvirksomhet alene eller sammen med andre. Dette medførte at 6.2.1 Lovgivning NRK ikke ble tilstrekkelig handlingsdyktig. Dette NRK er et 100 pst. statlig eid aksjeselskap som er var bakgrunnen for at NRK ble omorganisert fra underlagt den generelle reguleringen i aksjelo­ en stiftelse til et aksjeselskap i 1996, se Ot.prp. nr. ven, inkludert de særlige reglene i aksjeloven §§ 69 (1994–95) og Innst. O. nr. 16 (1995–96). I Ot. 20-4 til 20-7 som gjelder for aksjeselskap der sta­ prp. nr. 69 (1994–95) uttalte departementet bl.a. ten eier alle aksjer. Disse særbestemmelsene gir følgende: bl.a. staten som eier en utvidet beslutningskompe­ tanse sammenliknet med hva aksjeloven ellers gir Den utvikling en nå står overfor, med de mulig­ heter og utfordringer digitale sendinger inne­ aksjonærene i aksjeselskap. bærer for allmennkringkasteren Norsk riks­ I tillegg regulerer kringkastingsloven hoved­ kringkasting, øker behovet for at selskapet kan prinsippene for NRKs organisasjon og drift. Føl­ møte utfordringene offensivt. Samlet sett gende er fastsatt i kringkastingsloven § 6-1, 3. mener departementet at Norsk rikskringkas­ ledd: ting med nåværende organisasjonsform og Norsk rikskringkasting AS har til formål å rammebetingelser ikke er tilstrekkelig hand­ drive allmennkringkasting og virksomhet som lingsdyktig i forhold til dagens medie- og kon­ har sammenheng med dette. NRK kan gjen­ kurransesituasjon. nom datterselskap delta i annen virksomhet. […] Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om Samtidig er det ønskelig at mediepolitisk regnskapsmessige forhold mellom Norsk riks­ viktige beslutninger også i fremtiden underleg­ kringkasting AS og datterselskap. ges politisk behandling og kontroll. Det betyr at en ny selskapsform bør være forankret i lov­ givning som gir klare eier- og ansvarsforhold I kringkastingsloven § 6-3, 1. ledd er følgende fast­ og opprettholder den frihet i programspørsmål satt: som Norsk rikskringkasting har i dag. Lovgiv­ Kringkastingssjefen er administrerende direk­ ningen om aksjeselskaper tilfredsstiller disse tør i Norsk rikskringkasting AS og har ansva­ krav. ret for den løpende programvirksomhet. På denne bakgrunn mener Kulturdeparte­ mentet at Norsk rikskringkastings organisa­ sjonsform bør endres fra stiftelse til aksjesel­ 1 skap. 1 Ot.prp. nr. 69 (1994–95), s. 4–5. 2006–2007 St.meld. nr. 30 83 Kringkasting i en digital fremtid

Dette innebærer at det er kringkastingssjefen Vedtektenes § 3-2 fastsetter overordnede krav som har ansvar for den løpende programvirksom­ til allmennkringkastingstilbudet, § 3-3 innholder heten i selskapet. Styret har ingen myndighet i spesifikke krav til kjernevirksomheten, mens § 3­ slike spørsmål. Dette skal sikre NRKs redaksjo­ 4 inneholder spesifikke programforpliktelser. For nelle frihet. en nærmere omtale av NRKs allmennkringkas­ tingsoppdrag vises det til pkt. 4.2.2. Vedtektene har videre en bestemmelse om til­ 6.2.2 Forskrifter til kringkastingsloven syn med oppfyllelsen av oppdraget ved at det i § 3­ Flere forskrifter til kringkastingsloven inneholder 6 er fastsatt at: NRK-spesifikk regulering. Kringkastingsforskrif­ 2 NRK skal hvert år innen utgangen av april utar­ ten er en generell forskrift som inneholder detalj­ beide et allmennkringkastingsregnskap. Regn­ regulering knyttet til svært mange av kringkas­ skapet skal redegjøre for selskapets program­ tingslovens bestemmelser. Av særlig interesse er virksomhet i det foregående år, relatert til de ellers tre forskrifter om lisensinnkreving og mel­ forpliktelser som er fastsatt i § 3-4 og § 3-5. deplikt3 som skal sikre NRKs inntektsgrunnlag. I tillegg regulerer vedtektene bl.a. ansvarsforde­ lingen mellom selskapets organer. 6.2.3 NRKs vedtekter Dersom man ønsker regulering utover det den generelle lovgivning foreskriver, må dette gjøres – 6.2.4 Generalforsamlingsvedtak innenfor de grenser lovgivningen setter – gjen­ Kultur- og kirkeministeren er NRKs generalfor­ nom selskapets vedtekter. For aksjeselskaper eid samling. Vedtektene regulerer hvilke spørsmål av staten er det vanlig å utvide departementets som må forelegges generalforsamlingen for avgjø­ adgang til innsyn og kontroll gjennom utforming relse. I vedtektenes § 9, 1. ledd er det fastsatt føl­ av vedtektene. I NRKs vedtekter er selskapets all­ gende: mennkringkastingsforpliktelser nedfelt i detalj. I Styret skal forelegge for generalforsamlingen vedtektenes § 3-1 er selskapets formål fastsatt: alle saker som antas å være av vesentlig, prinsi­ NRKs formål er å tilby allmennkringkasting for piell, politisk eller samfunnsmessig betydning. hele Norges befolkning i radio og fjernsyn samt på øvrige medieplattformer. Gjennom vedtak på generalforsamlingen øver der­ med Kultur- og kirkedepartementet styring med I vedtektenes § 3-2 er det fastsatt hva som skal overordnede, betydningsfulle spørsmål knyttet til utgjøre selskapets allmennkringkastingsvirksom­ NRKs drift. het, samt åpnet for at selskapet kan drive kom­ mersiell virksomhet: 6.2.5 Stortingets rolle NRKs allmennkringkastingsvirksomhet skal utgjøre: Stortinget fastsetter gjennom behandlingen av – Kjernevirksomhet i form av fjernsynskana­ statsbudsjettet den årlige kringkastingsavgiften. lene NRK1 og NRK2 og radiokanalene P1, Som hovedregel gis premisser for bruken av P2 og P3. eventuelle økninger av avgiften. For budsjettår­ – Annen redaksjonell virksomhet som omfat­ ene 2005 og 2006 ble det for eksempel uttrykkelig ter tekst-tv, Internett og andre medieplatt­ presisert at lisensøkningen blant annet skulle former som egner seg til formidling av benyttes til å sikre et økt tilbud til barn og unge, redaksjonelt innhold. se St.prp. nr. 1 (2004–2005) s. 110 og St.prp. nr. 1 (2005–2006) s. 116. Lisensøkninger har i flere år Selskapet kan i tillegg drive kommersiell virk­ vært begrunnet med NRKs kostnader ved over­ somhet med formål å skape inntekter til all­ gangen fra analog til digital teknologi, behovet for mennkringkastingsvirksomheten, jf. kringkas­ å digitalisere programarkivet mv. tingsloven § 6-4. Fram til 1997 ble det framlagt årlige stortings­ meldinger med redegjørelser for NRKs virksom­ het. De årlige stortingsmeldingene ble avløst av 2 Forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting. 3 Forskrift 23. oktober 1980 nr. 8777 om radiohandleres mel­ årlige muntlige redegjørelser fra kulturministeren deplikt til Norsk Rikskringkasting, forskrifter 23. oktober om mediepolitiske emner generelt, eller om 1980 nr. 8798 om fjernsynsmottakere, og forskrift 15. juni 1981 nr. 8629 om radiohandlerkontroll. NRKs virksomhet spesielt. Ordningen med årlige 84 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid muntlige redegjørelser er nå avskaffet. Praksis i reklame. NRKs tekstfjernsyn regnes ikke som en dag er at Stortinget ved behov gis anledning til å del av allmennkanalene.» drøfte NRKs virksomhet i egne meldinger. Den I vedtektenes § 3-2 heter det videre at «Selska­ årlige budsjettproposisjonen (St.prp. nr. 1) inne­ pet kan […] drive kommersiell virksomhet med holder dessuten alltid en omtale av mediepolitiske formål å skape inntekter til allmennkringkastings­ temaer, herunder også NRKs virksomhet. virksomheten, jf. kringkastingsloven § 6-4.» Over­ skuddet fra den forretningsmessige virksomhe­ ten skal benyttes til å finansiere programproduk­ 6.2.6 Departementets vurdering sjon og programkjøp. Som vist over skjer styringen av NRK dels gjennom Kringkastingsavgiften er NRKs primærinn­ generelle regler i kringkastingslov og tilhørende tektskilde, men NRK har altså en viss åpning for å forskrifter, dels via kultur- og kirkeministerens kunne drive kommersiell virksomhet. Tidligere rolle som generalforsamling. Det sentrale styrings­ var NRKs adgang til å drive kommersiell virksom­ verktøyet er selskapets vedtekter, som bl.a. inne­ het mer begrenset enn i dag. Ved etableringen av holder allmennkringkastingsoppdraget. Organise­ NRK som aksjeselskap i 1996 ble selskapets for­ ringen av styringen av NRK reflekterer det faktum målsparagraf i kringkastingsloven § 6-1, 3. ledd at selskapet er landets viktigste kulturinstitusjon og gitt følgende ordlyd: at formålet med virksomheten er å tilby allmenn­ Norsk rikskringkasting AS har til formål å kringkasting til hele befolkningen, ikke å generere drive allmennkringkasting og virksomhet som et overskudd for eieren. har sammenheng med dette. Departementet ser ikke noe behov for å endre på grunnprinsippene for styringen av NRK. Drøf­ I forarbeidene ble dette presisert på følgende telsen av NRKs virksomhet i de følgende kapitler måte, jf. Ot.prp. nr. 69 (1994–95) s. 13: inneholder imidlertid forslag til enkelttiltak som Bestemmelsen er ikke til hinder for at Norsk har relevans for styringen av NRK. Dette gjelder rikskringkasting AS kan drive annen type virk­ for eksempel forslag til system for forhåndsgod­ somhet enn allmennkringkasting, men med til­ kjenning av nye allmennkringkastingstjenester knytning til aksjeselskapets hovedformål. (pkt. 7.7). Den foreslåtte allmennkringkastings­ plakaten i pkt 9.4 er tenkt å fungere som et I 1999 la Kulturdepartementet fram et forslag om utgangspunkt for Stortingets drøftelser av NRKs endringer i kringkastingsloven for å klargjøre og virksomhet. Omtalen av tilsynssystemet i pkt. 10.2 utvide hjemmelen for NRKs mulighet for å enga­ har også berøringspunkter til styringen, bl.a. ved sjere seg i forretningmessig virksomhet, jf. at Medietilsynet bør få en lovfestet uavhengighet i Ot.prp. nr. 55 (1998–99). NRKs primære funksjon tilsynet med NRKs oppfyllelse av allmennkring­ som lisensfinansiert allmennkringkaster skulle kastingsoppdraget. fremdeles være å produsere og sende reklamefrie radio- og fjernsynskanaler. Departementet la imidlertid til grunn at NRK gjennom dattersel­ 6.3 Finansiering av NRK skap burde ha anledning til å engasjere seg i for­ retningsmessig virksomhet. Følgende forutset­ 6.3.1 NRKs ulike finansieringskilder ninger ble lagt til grunn, jf. proposisjonen pkt. 3.1: Etter kringkastingsloven § 6-4 kan «virksomheten Departementet meiner at NRK gjennom dot­ i Norsk rikskringkasting finansieres ved kringkas­ terselskap bør få høve til å engasjere seg i for­ tingsavgift, salgsinntekter mv. Virksomheten i retningmessig verksemd på lik line med det NRKs allmennkanaler kan ikke finansieres ved konkurrentane har. Samstundes må det vere ein absolutt føresetnad at NRKs allmenne pro­ gramtilbod til lyttarar og sjåarar i Noreg blir halde reklamefritt. Departementet legg vidare Boks 6.1 Departementets konklusjon til grunn at det ikkje kan vere aktuelt for NRK om styringen av NRK: å drive, eige eller vere deleigar i radio- eller • Departementet ser ikke behov for å endre fjernsynskanalar som er finansierte med reklame og som har Noreg som primært mål­ hovedtrekkende i dagens styring av NRK, område. Vidare må det vere ein absolutt føre­ som er basert på en blanding av regulato­ setnad at det ikkje skal vere høve til å kryssub­ riske virkemidler og eierstyring sidiere den forretningsmessige verksemda med lisensmidlar. Departementet legg sam­ 2006–2007 St.meld. nr. 30 85 Kringkasting i en digital fremtid

Tabell 6.1 Brutto1 inntekter NRK AS (beløp i mill. kroner)

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Kringkastingsavgift + tilskudd fra FIN2 (mva i 2003) 2 919,4 3 073,6 3 203,5 3 216,6 3 333,8 3 454,7 3580.9 Royalties fra NRK Aktivum 4,1 8,8 23,3 29,4 41,3 42,5 54,8 -produktsalg («spinoffprodukter») 1,8 4,4 10,2 5,2 8,7 9,7 10,4 -interaktivitet 0,7 1,4 6,5 12,4 15,5 11,2 8,8 -opplevelser og annet 1,6 3,1 6,6 11,8 17,2 22,1 35,6 Sponsing og reklame 40,7 23,7 34,6 35,2 40,9 43,3 51,1 -sponsing 39,7 17,6 29,5 29,6 32,2 32,7 38,0 -nrk.no 3,12 1,07 1,07 2,7 5,59 8,06 -tekst-tv 1,0 3,0 4,0 4,5 6,0 5,0 5,0 Utleie av personell og utstyr 14,9 22,9 19,1 20,7 22,6 29,0 38,1 Non-profitt salg/utleie mv.3 38,9 31,0 23,8 29,1 31,2 24,4 26,4 Kostnadsrefusjoner prosjekter 4 42,4 27,8 52,1 45,5 44,8 41,0 54,1 Utleie kortbølgekapasitet 26,8 27,1 27,0 26,5 Salgsgevinster ved avhendelse av anleggsmidler 56,6 0,7 0,2 6,2 131,2 11,7 17,08 Sum 3 143,8 3 215,7 3 383,5 3 409,2 3 645,8 3 646,6 3 823,1

1 Avrundede tall. Royalties, sponsing og reklame fra NRK Aktivum er netto inntekter. 2 NRK ble i 2003 tatt inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående merverdiavgift og 12 pst. merverdiavgift på kringkastingsavgiften (i 2004 ble vedtok Stortinget å redusere merverdisatsen til 6 pst.). Samtidig ble NRK gitt en bevilgning på 150 millioner kroner til kompensasjon for merverdiavgift. (FIN=Finansdepartementet). 3 Omfatter kategoriene «Omsetning i kantinen», «Videresalg rettigheter, stockshots/arkivsalg» og «Parkeringsinntekter, husleie». 4 Omfatter kategoriene «Fondstilskudd og samproduksjonsbidrag», «Innsamlingsaksjon Billeie, kopiering», «Samarbeid Norge 100 år, Nordvisjon osv.» Kilde: NRK

stundes til grunn at overskott i den forretnings­ annet ved at det ble forutsatt at Stortinget må god­ messige verksemda skal nyttast til å finansiere kjenne eventuell etablering av reklamefinansierte auka programproduksjon og programinnkjøp, kanaler i regi av NRK: noko som vil styrkje allmennkringkastinga i Noreg. Den lovendringa departementet gjer framlegg om, opnar i prinsippet for at NRK kan eige, drive eller ha eigarpartar i fjernsyns- eller Stortinget ga sin tilslutning til dette. Følgende til­ radiokanalar som er finansierte med reklame legg ble inntatt i kringkastingsloven § 6-1, 3. ledd: og blir sende frå norsk territorium og retta mot NRK kan gjennom datterselskap delta i annen den norske marknaden. Departementet held virksomhet. fast på at generalforsamlinga ikkje skal kunne gi løyve til dette utan at saka har vore lagd fram NRK kan dermed gjennom datterselskap rent all­ for Stortinget. Departementet legg òg til grunn ment ta del i forretningsvirksomhet uten at dette at generalforsamlinga ikkje skal godkjenne at er avgrenset til formål som har med allmenn­ NRK eig, driv eller har eigarpartar i fjernsyns­ kringkasting å gjøre. eller radiokanalar med reklame som rettar sen­ dingane sine mot den norske marknaden frå Samtidig ble forbudet mot reklame opphevet utlandet. Det same vil gjelde såkalla telekjøps­ for annen aktivitet enn allmennkanalene (fjern­ kanalar.4 synskanalene NRK1 og NRK2 og radiokanalene P1, P2 og P3), jf. lovens § 6-4. I dag har NRK med Ved behandlingen av St.meld. nr. 42 for 1993–94 andre ord anledning til å ha reklame på tekst-tv gikk Stortinget inn for å begrense sponsing i NRK (innenfor nærmere definerte grenser) og inter­ til én pst. av de samlede årlige driftsinntektene i nettsidene sine. Det ble imidlertid lagt føringer på den videre utvikling av NRKs tjenestetilbud, blant 4 Ot.prp. nr. 55 (1998–99), pkt. 3.4. 86 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Kringkastingsavgiftens andel av NRKs driftsinntekter (1995–2005)

100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0 % 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 Andre inntekter 7,6 7,0 6,6 7,4 6,6 7,1 4,4 5,3 9,3 9,2 5,3

Lisensinntekter 92,3 93,0 93,4 92,6 93,4 92,8 95,6 94,7 90,7 90,8 94,7

Figur 6.1 Kringkastingsavgiftens andel av NRKs driftinntekter(1995–2005) Kilde: NRK selskapet. Det ble videre forutsatt at næringslivet De senere års vekst i de kommersielle inntek­ ikke kunne stå for mer enn 50 pst. av sponsormid­ tene er positiv, fordi disse kan benyttes til å styrke lene. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 63 (1998– allmennkringkastingstilbudet. Departementet 99) ble denne beløpsbegrensningen opphevet og mener at NRK også i årene som kommer i hoved­ erstattet med særregler som fastslår at NRK bare sak skal finansieres med offentlige midler, og ikke kan motta sponsortilskudd i tilknytning til visse via markedet. Kind og Schjelderups rapport, programtyper (primært overføringer fra idrettsar­ omtalt i pkt. 4.5.4 over, viser at det er en fare for at rangement) og at sponsor kun kan identifiseres en offentlig eid kringkaster som er finansiert i ved et ikke-bevegelig bilde med sponsors navn. markedet, etter hvert vil ligne på sine kommersi­ Tabell 6.1 viser hvordan NRKs inntekter har elle konkurrenter. Departementet deler denne utviklet seg de senere år, fordelt på ulike inntekts­ oppfatning av at noe av NRKs egenart ligger nett­ kilder. opp i at selskapet er finansiert på en annen måte Selv om NRK de senere år har økt omfanget av enn de kommersielle aktørene i markedet. Dette sine kommersielle inntekter er selskapet fortsatt i taler for at hovedtrekkene i dagens finansiering av hovedsak lisensfinansiert. Ikke i noe år har min­ NRK bør videreføres. dre enn 90 pst. av NRKs inntekter kommet fra Den teknologiske utvikling representer en avgiften. utfordring for lisensordningen, fordi bl.a. mobilte­ lefoner og pc-er etter hvert vil kunne brukes som fjernsynsmottakere. Implikasjonene av dette drøf­ 6.3.2 Departementets vurdering tes nærmere i pkt 8.4. I SoriaMoria-erklæringen er det slått fast at regje­ ringen vil «beholde NRK som lisensfinansiert, reklamefri allmennkringkaster og videreføre NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet». Boks 6.2 Departementets konklusjon Oversikten over NRKs inntektsforhold viser at om finansiering av NRK: lisensinntektene utgjør det grunnleggende funda­ • NRK bør fortsatt kunne ha kommersielle ment for finansiering av NRK. Som vist over har inntekter, men selskapet bør i hovedsak lisensinntektene i alle år utgjort over 90 pst. av være finansiert via kringkastingsavgiften. selskapets totale inntekter. 2006–2007 St.meld. nr. 30 87 Kringkasting i en digital fremtid

Mediebransjen er i dag prega av raske 6.4 NRKs eierandeler i eller samarbeid strukturendringar med internasjonale forgrei­ med andre medieaktører ningar. Dette inneber m.a. alliansar og opp­ kjøp, hand i hand med utvikling av ny tekno­ 6.4.1 Gjeldende rett logi. NRK risikerer å havne på sidelinja i høve Kringkastingsloven § 6-1, 3. ledd lyder: til denne utviklinga dersom selskapet ikkje kan posisjonere seg raskt og rett i høve til den kom­ Norsk rikskringkasting AS har til formål å mersielle medieverda. drive rikskringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette. NRK kan gjennom Begrunnelsen for at NRK skal kunne gå inn som datterselskap delta i annen virksomhet. eier, eventuelt inngå andre former for samarbeids­ allianser med andre medieaktører, er altså todelt. Videre framgår av NRKs vedtekter § 8, 2. ledd at For det første kan dette være lønnsomme investe­ dersom NRK skal opprette datterselskaper eller ringer som kan bidra med midler til å finansiere delta i andre selskaper som driver annen type NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. For det virksomhet enn allmennkringkasting, krever andre kan strategiske allianser på andre måter dette samtykke fra generalforsamlingen. bedre NRKs mulighet til å sikre seg tilgang til dis­ Nåværende § 6-1, 3. ledd i kringkastingsloven tribusjon, innholdsproduksjon og -rettigheter. Føl­ ble vedtatt etter at Kulturdepartementet i 1999 la gende forutsetninger ble lagt til grunn for adgan­ fram et forslag om endringer i kringkastingsloven gen til å engasjere seg i andre selskaper, jf. propo­ for å klargjøre og utvide hjemmelen for NRKs sisjonen pkt. 3.1: mulighet til å engasjere seg i forretningsmessig Departementet legg vidare til grunn at det virksomhet, jf. Ot.prp. nr. 55 (1998–99). NRKs pri­ ikkje kan vere aktuelt for NRK å drive, eige mære funksjon som lisensfinansiert allmenn­ eller vere deleigar i radio- eller fjernsynskana­ kringkaster skulle fremdeles være å produsere og lar som er finansierte med reklame og som har sende reklamefrie radio- og fjernsynskanaler. Noreg som primært målområde.[…] NRK vil Departementet la imidlertid til grunn at NRK etter framlegget ikkje kunne drive reklamefi­ gjennom datterselskap burde ha anledning til å nansiert kringkasting i Noreg eller særskilt engasjere seg i forretningsmessig virksomhet. retta mot Noreg utan at spørsmålet har vore Slik virksomhet kunne for eksempel dreie seg om handsama av Stortinget. Dersom dette spørs­ eierskap i eller samarbeid med andre aktører målet skulle bli aktualisert, vil sjølvsagt alle innen kringkastingsfeltet. Som begrunnelse for konsekvensar måtte analyserast og leggjast behovet for en slik adgang ble oppgitt: fram, også dei økonomiske konsekvensane for dei kommersielle kringkastarane i Noreg. Det er ein aukande konkurranse mellom medi­ Dette inneber at det først og fremst er på andre eselskapa om kvalitetsinnhald. Denne utvik­ område enn tradisjonell kommersiell kringkas­ linga har vore mest openberr når det gjeld ting at NRK gjennom dotterselskap vil konkur­ rettar til idrettsarrangement, men det er òg eit rere med private aktørar; t.d. på område som press på prisane for film og andre dramatiske tekstfjernsyn, plateutgiving, sal av program og produksjonar. For å kunne oppretthalde eit eventuelt betalingsfjernsyn. breitt allmennkringkastingstilbod er det viktig at NRK får tilgang til slike produkt. Dermed må Som sagt framgår det av kringkastingsloven § 6-1, NRK få høve til å ta del i konkurransen på mest 3. ledd at NRK «gjennom datterselskap» kan delta mogleg like vilkår som andre kringkastings- og i annen virksomhet enn allmennkringkasting. medieselskap. NRK har opprettet det heleide datterselskapet Styret for NRK har synt til at organiseringa NRK Aktivum AS som står for slik forretnings­ som aksjeselskap har gitt NRK eit friare spele­ messig virksomhet. Rollen til NRK Aktivum, og rom for m.a. forretningsverksemd. NRK Akti­ vum AS vart oppretta for å skilje ut forretnings­ forholdet mellom dette selskapet og morselskapet verksemd i dotterselskap. Samstundes set NRK, er grundig drøftet både i Ot.prp. nr. 55 føremålsparagrafen i vedtektene og dei poli­ (1998–99) og andre steder i denne meldingen, og tiske føresetnadene – jf. pkt. 1.4 – visse grenser er derfor ikke tema for dette kapittelet. Det er for kor smidig NRK kan te seg i den noverande eierskap i eller samarbeid med andre mediesel­ mediesituasjonen. Særskilt vil NRK ha trong til skaper enn det heleide NRK Aktivum som vil bli å utvikle strategiar og gå inn i alliansar med drøftet her. Det gjøres likevel oppmerksom på at andre aktørar både med omsyn til distribusjon, slikt samarbeid med andre aktører ofte vil være innhaldsproduksjon og rettar. frikoblet fra NRKs allmennkringkastingsvirksom­ 88 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid het, og at det således vil bli organisert gjennom I tillegg måtte det vurderes om NRKs deltakelse i NRK Aktivum. et slikt betal-tv-selskap var ønskelig ut fra rene mediepolitiske betraktninger. Deltakelse i RiksTV 6.4.2 Noen aktuelle saker er ikke noe som naturlig faller inn under NRKs all­ mennkringkasteroppdrag. NRKs eventuelle delta­ NTV og RiksTV kelse i et betal-tv-selskap kan endog innebære en NTV fikk i juni 2006 konsesjon for etablering og viss risiko for at NRK fjerner fokus fra kjernevirk­ drift av et digitalt bakkenett for fjernsyn. NTVs somheten til fordel for betalingsvirksomhet. Risi­ formål er å være plattformoperatør av det digitale koen er likevel begrenset siden staten i egenskap bakkenettet. Dette omfatter bl.a. å tilby innholds­ av eier kan kontrollere engasjementet i betal-tv­ aktører og betal-tv-operatører tilgang til nettet og virksomheten. Ønsket om å delta i RiksTV er sørge for spesifikasjon, utbygging og drift av infra­ basert på både strategiske og økonomiske vurde­ strukturen samt spesifikasjon av mottakerutstyr. ringer. Det er strategisk viktig for NRK å skaffe Tillatelse til NRKs deltakelse i NTV ble gitt av seg posisjoner i verdikjeden for innholdsdistribu­ generalforsamlingen allerede i 2002. Bakgrunnen sjon. For at NRK fullt ut skal kunne ta del i den for dette var NRKs ønske om å skaffe seg posisjo­ verdiskapningen som følger av etableringen av ner i verdikjeden for innholdsdistribusjon gjen­ det digitale bakkenettet, er det dessuten nødven­ nom kommersielt baserte avtaler med strategiske dig at de ikke bare er deltaker i konsesjonæren samarbeidspartnere. NTV, men også i betal-tv-selskapet RiksTV. Gene­ Vinter/vår 2006 oppsto spørsmålet om NRK ralforsamlingen samtykket derfor til en slik delta­ også skulle delta som eier i NTVs søsterselskap kelse, som i realiteten skjer gjennom datterselska­ RiksTV (tidligere NTV Pluss AS). Slik deltakelse pet NRK Aktivum, i juni 2006.5 forutsatte betydelige investeringer fra NRKs side. Enkelte kringkastere har gitt uttrykk for RiksTV har som formål å drive betal-tv-virksom­ bekymring for at NRK og TV 2, som Norges stør­ het på det digitale bakkenettet. Selskapet skal ste kringkastere, skal kunne oppnå markedsmakt således forhandle med og erverve distribusjons­ som distributører gjennom sitt eierskap i NTV og rettigheter til innhold og tjenester fra kringkas­ RiksTV, og at denne posisjonen kan misbrukes til tere og andre innholds- og tjenesteleverandører, å hindre konkurrerende kringkastere i å nå fram og selge innholdspakker til sluttbrukere. Det var til seerne. Departementet viser til at det digitale ingen automatikk i at deltakelse i NTV også forut­ bakkenettet ikke har noen monopolsituasjon, men satte deltakelse i RiksTV. Generalforsamlingen møter sterk konkurranse fra alternative plattfor­ måtte foreta en separat analyse av ønskeligheten mer som kabel, satellitt og bredbånd. Det framgår av en slik betydelig investering. For det første dessuten av NTVs konsesjonsvilkår at alle kring­ måtte det foretas en analyse av forventet lønnsom­ kastere som ønsker det, skal gis tilbud om formid­ het i prosjektet for å vurdere om etableringen av ling i bakkenettet på ikke-diskriminerende vilkår. slike eierandeler var hensiktsmessig ut fra rene Det skal fastsettes objektive utvelgelseskriterier markedsmessige vurderinger. Departementet for det tilfelle at etterspørselen fra kanalene over­ engasjerte konsulentfirmaet Analysys til å foreta stiger den kapasitet som er tilgjengelig. Post- og disse vurderingene, og Analysys konkluderte teletilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at med at NRKs eventuelle investering i RiksTV denne bestemmelsen overholdes. Samtidig har mest sannsynlig vil være lønnsom. Analysys kon­ Konkurransetilsynet ansvar for å sikre at det kluderte på følgende måte: generelle konkurranserettslige regelverket over­ holdes. Det er likevel grunn til å vurdere om NRK’s participation in NTV+ ensures its parti­ cipation at the forefront of digital TV develop­ medieeierskapsloven bør utvides til å omfatte ver­ ments in Norway and allows it to share the tikal integrasjon, se pkt. 10.4 success of pay TV services to which it contribu­ tes by the development of FTA DTT. Considering the level of financial risk and SportN other risks to which NRK is directly exposed, Sportskanalen SportN eies 100 pst. av MTG. we believe that these are commensurate with MTG og NRK Aktivum har innledet et samarbeid the option value that the participation in NTV+ om denne kanalen. Kjernen i samarbeidsavtalen represents for NRK. er en gjensidig viderelisensiering av sportsrettig­

5 NRK Aktivum eier NRKs andel av aksjene i RiksTV. 2006–2007 St.meld. nr. 30 89 Kringkasting i en digital fremtid heter. NRK sitter på en del sportsrettigheter som allmennkringkastingsvirksomheten ikke blir ska­ er attraktive for MTG. NRK har ikke selv praktisk delidende. Tvert imot skal slike sideaktiviteter mulighet til å sende alt, og er i praksis nødt til å bidra til å styrke allmennkringkastingsvirksomhe­ videreselge noe av dette. MTG på sin side sitter ten. Etter departementets oppfatning vil en inte­ på rettigheter som er av interesse for NRK. Avta­ ressekonflikt oftere kunne oppstå når NRKs enga­ len sikrer SportN tilgang til rettigheter fra både sjerer seg i konkurrerende betalings- eller rekla­ NRK Aktivum og MTG, mens NRK sikres rettig­ mefinansierte kringkastere enn når selskapet heter fra MTG. Samtidig er det inngått en opsjons­ engasjerer seg i andre typer medier enn kringkas­ avtale som gir NRK Aktivum rett, men ikke plikt, ting. Dersom NRK involverer seg i kommersielle til å erverve en eierandel i SportN. konkurrenter til NRKs egen kjernevirksomhet, Etter departementets oppfatning kan slike byt­ oppstår en fare for at NRK gis et økonomisk inci­ teavtaler ha en positiv effekt i form av å sikre tament til å fremme suksessen til den kommersi­ seerne bedre tilgang til sportsrettigheter framfor elle konkurrenten framfor egen kjernevirksom­ at rettigheter blir liggende brakk. NRK opererer i het. Det kan for eksempel gi seg utslag i at materi­ et marked for senderettigheter der stadige kjøp, ale produseres eller kjøpes inn primært med videresalg eller bytte av rettigheter hører naturlig tanke på betalingstjenester framfor fri-tv. med. På dette feltet er det etter departementets Etter departementets vurdering er det ikke syn hensiktsmessig at NRK har en stor grad av aktuelt å forby NRK å engasjere seg i kommersi­ manøvreringsfrihet. Av den grunn har departe­ elle konkurrenter. Hvorvidt etablering av eierinte­ mentet valgt å ikke gripe inn i samarbeidsavtalen resser i, eller andre former for samarbeid med, med MTG. Det understrekes imidlertid at NRK/ andre medieaktører medfører en fare for interes­ NRK Aktivum foreløpig ikke har noen eierandeler sekonflikter mellom allmennkringkastingsvirk­ i SportN. En eventuell etablering av slike eierinte­ somheten og den kommersielle virksomheten, resser forutsetter samtykke fra NRKs generalfor­ må vurderes konkret fra sak til sak. Det framgår samling. Dersom NRKs styre skulle ønske å gjøre av vedtektene at dersom NRK skal opprette dat­ sin opsjon gjeldende, vil generalforsamlingen terselskaper eller delta i andre selskaper som dri­ måtte vurdere grundig om en slik eierposisjon vil ver annen type virksomhet enn allmennkringkas­ kunne skape interessekonflikt for NRK i form av ting, krever dette samtykke fra generalforsamlin­ et økonomisk incitament til å fremme suksessen gen. Dette foreslås i pkt. 7.7 utvidet til å gjelde til en kommersiell konkurrent til NRKs kjerne­ andre tiltak som kan få innvirkning på NRKs all­ virksomhet. mennkringkastingstilbud eller for øvrig har nær sammenheng med allmennkringkastingstilbudet.

6.4.3 Departementets vurdering NRKs primære funksjon som lisensfinansiert all­ Boks 6.3 Departementets konklusjoner mennkringkaster er å produsere og sende rekla­ om NRKs eierandeler i eller samarbeid med mefrie radio- og fjernsynskanaler, samt tilby tjenes­ andre medieaktører: ter på nye medieplattformer. I tillegg har allerede NRK mulighet til, gjennom datterselskap, å inngå • NRKs adgang til å opprette datterselska­ samarbeidsavtaler med og erverve eierandeler i per, erverve eierandeler i, eller på andre andre medieaktører. Departementet mener at slike måter inngå samarbeidsavtaler med andre samarbeidsformer kan være positive for NRK. Slikt selskaper som driver annen type virksom­ samarbeid kan bidra med midler til å finansiere het enn allmennkringkasting videreføres. NRKs allmennkringkastingsvirksomhet, og strate­ Slikt engasjement vil fortsatt forutsette giske allianser kan bedre NRKs mulighet til å sikre samtykke fra generalforsamlingen. seg tilgang til distribusjon, innholdsproduksjon og ­ • Når generalforsamlingen får seg forelagt rettigheter. slike saker, vil den grundig vurdere faren I alle saker der det er tale om å erverve eieran­ for interessekonflikter. Særlig varsomhet deler i, eller på andre måter å inngå sentrale sam­ vil bli vist i situasjoner der det er fare for at arbeidsavtaler med, andre medieaktører, må det eier- eller samarbeidsforholdet kan gi NRK likevel grundig vurderes hvorvidt det kan oppstå økonomiske incitamenter til å prioritere fare for interessekonflikter mellom driften av all­ den kommersielle aktiviteten framfor all­ mennkringkastingsvirksomhet og den kommersi­ mennkringkastingsvirksomheten. ell virksomheten. NRK har et ansvar for å sikre at 90 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

ment, egne produksjoner av viktige nasjonale 6.5 Sponsing begivenheter og undervisningsprogram. For NRKs visning av innkjøpte programmer gjelder 6.5.1 Bakgrunn bare de allmenne reglene for sponsing av kring­ Sponsing kjennetegnes ved at en person eller kastingsprogrammer. virksomhet som ikke selv er engasjert i program­ Sponsoridentifikasjon i NRK kan bare skje produksjon yter et direkte eller indirekte tilskudd muntlig og/eller ved et ikke-bevegelig bilde. av økonomisk verdi til en programprodusent. Kringkastingsloven § 3-4, 2. ledd skal sikre at Koblingen mellom sponsor og redaksjonelt innhold og presentasjonsform i sponsede pro­ innhold ligger til grunn for reguleringen av spon­ gram er slik at kringkasterens redaksjonelle inte­ sing. Reguleringen har til formål å sikre at seerne gritet ivaretas fullt ut. Også ved visning av inn­ er oppmerksomme på at programmet er sponset kjøpte produksjoner er det kringkasteren som har og dermed kan vurdere programinnholdet i lys av det redaksjonelle ansvar og som vil stå ansvarlig dette. Fordi identifikasjon av sponsorater ofte vil dersom den eksterne produsenten ikke har over­ ha en markedsføringseffekt, har det i tillegg blitt holdt bestemmelsen. sett som nødvendig å ha regler for selve utformin­ Ved brudd på reglene om sponsing kan Medie­ gen av sponsoridentifikasjonen. tilsynet ilegge norske kringkastere overtredelses­ Departementet gjennomgår i det følgende de gebyr, jf. kringkastingslovens § 10-3. I den grad NRK-spesifikke sponsereglene for å vurdere om Medietilsynet har ilagt NRK overtredelsesgebyr, disse har en hensiktsmessig utforming. har dette i første rekke skjedd i tilknytning til inn­ kjøpte uavhengige produksjoner. Kringkastingsloven § 3-4, 5. ledd fastsetter at 6.5.2 Gjeldende rett kringkastingsprogrammer ikke kan sponses av Etter kringkastingslovens § 1-1 defineres spon­ aktører som omsetter produkter det etter norsk sing som et «direkte eller indirekte tilskudd til lov er forbudt å reklamere for. I 2000 ble NRK produksjon eller sending av ett eller flere kring­ ilagt 150 000 kroner i gebyr for brudd på denne kastingsprogram, gitt av fysisk eller juridisk per­ bestemmelsen for programmet «Floyds Fjord son som selv ikke er engasjert i produksjon eller Fiesta». Matprogrammet var sponset av Arcus. kringkasting av slike program.» Produkter fra Arcus ble også brukt i programmet. Kringkastingslovens § 3-4 inneholder overord­ Saken ble påklaget av NRK til Kulturdepartemen­ nede regler for sponsing av kringkastingspro­ tet som opprettholdt Medietilsynets (daværende gram. Bestemmelsen omfatter regler som pri­ Statens medieforvaltning) vedtak. mært skal beskytte redaksjonell integritet og I 2003 fikk NRK 175 000 kroner i gebyr for sikre at program som er sponset framstår som brudd på kringkastingslovens § 3-4, 2. ledd etter å sponset. Den fastsetter dessuten forbud mot ha sendt en ekstern produksjon sponset av Opplys­ salgsfremmende henvisninger, forbud mot at ningskontoret for frukt og grønnsaker, der snow­ nyhets- og aktualitetsprogrammer sponses og for- boardkjøreren Terje Håkonsen ble intervjuet i en bud mot at politiske partier og produsenter av tje­ setting hvor frukt og juicelaging hadde stort fokus, nester og produkter som det er forbudt å rekla­ både muntlig og visuelt. Programopplegget var så mere for, kan sponse programmer. sammenfallende med sponsors interesser at det I kringkastingsforskriften er det fastsatt all­ var grunn til å tro at sponsor her hadde fått påvirke menne regler for hvordan identifikasjonen av produksjonen. Det ble også konstatert brudd på sponsor i sponsede program skal skje (plasse­ bestemmelsen om salgsfremmende omtale. ring, form og lengde), forbud mot at barne- og I 2001 fikk NRK 500 000 kroner i gebyr for ungdomsprogram sponses av næringsvirksom­ ikke å ha opplyst at en ekstern produksjon om het og særlige regler for NRKs sponsorvirksom­ Tusenfryd var sponset av fornøyelsesparken. Det het. ble også konstatert brudd på bestemmelsen om De særskilte reglene om sponsing i NRK er salgsfremmende henvisninger til sponsors tjenes­ fastsatt i kringkastingsforskriftens § 3-13 og regule­ ter i programmet. rer dels hvilke programmer NRK kan motta til­ I 2004 fikk NRK advarsel for brudd på bestem­ skudd for, dels hvordan sponsorer skal identifise­ melsen om salgsfremmende omtale av Norsk Tip­ res. ping AS i forbindelse med trekningsprogram­ NRK kan forenklet beskrevet motta tilskudd mene Vikinglotto og Joker. fra sponsorer til sendinger fra idrettsarrange­ 2006–2007 St.meld. nr. 30 91 Kringkasting i en digital fremtid

Tabell 6.2 Utviklingen i NRKs sponsorinntekter for radio og fjernsyn i mill. kr (2002–)

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum TV 29,7 29,8 32,3 31,5 35,3 36,0 39,2 43,2 46,4 50,0 Sport 25,3 25,6 26,6 26,6 29,8 30,0 32,7 36,2 38,9 42,0 Kultur 4,44 ,2 5,85 ,05 ,56,0 6,5 7,0 7,5 8,0 Sum Radio 0 0 0 0 2,7 2,5 3,0 3,5 4,5 5,0

Alle tall er nettobeløp, dvs. beløpet som overføres fra NRK Aktivum til NRK AS hvert år. Fra og med 2007 er tallene prognoser. Kilde: NRK

dukter eller tjenester og skal ikke inneholde 6.5.3 Økonomisk betydning av sponsing i NRK særlige reklamehenvisninger til disse produk­ NRKs direkte sponsorinntekter kommer fra kana- ter eller tjenester. lens egenproduksjon. NRK har ikke inntekter fra – Fjernsynsprogrammene kan ikke sponses av innkjøpte programmer som er sponset, men kan fysiske eller juridiske personer, hvis hoved­ oppnå en indirekte gevinst i form av lavere pris virksomhet er framstilling eller salg av produk­ ved innkjøp av programmet. NRKs sponsoraktivi­ ter eller tjenester som det etter artikkel 13 er tet drives av NRK Aktivum AS. Aktivum selger forbudt å reklamere for (dvs. tobakksproduk­ sponsorater i tilknytning til enkeltprogram, som ter og reseptbelagte medisiner). f.eks. Melodi Grand Prix, eller hele sesongens – Nyhets- og aktualitetsprogrammer kan ikke sendinger fra en idrettsgren. Aktivum skredder­ sponses. syr sponsorpakker etter behov, enten i form av kampanjeperioder, eller knyttet til spesifikke Landene står fritt til å innføre strengere regler. idrettsbegivenheter. NRK-konsernets brutto inn­ Reguleringen av sponsing er likevel materielt sett tekter fra sponsing i fjernsyn var i 2006 på 38 milli­ relativt lik i hele EØS-området. oner kroner, herav 2,7 millioner kroner fra spon­ sing i radio. Tabell 6.2 viser utviklingen i sponsorinntekter Sverige siden 2002 fordelt på radio og fjernsyn. For fjern­ Generelle regler om sponsing (identifikasjon, for- syn er sponsorinntekter fordelt på sport og kultur. bud mot sponsing av nyheter etc.) er nedfelt i Radio- och tv-lagen (1996:744). I tillegg innehol­ der allmennkringkasternes sendetillatelser (sänd­ 6.5.4 Status i andre land ningstillstånd) særlige regler. For de svenske all­ I EØS-området er regulering av fjernsyn harmoni­ mennkringkasterne Sveriges Utbildningsradio sert gjennom TV-direktivet.6 Direktivets artikkel AB, Sveriges Television (SVT) og Sveriges Radio 17 inneholder minimumsregler om sponsing. (SR) gjelder et generelt forbud mot sponsing av Etter denne bestemmelsen skal regler om spon­ egenproduksjoner. SVT kan imidlertid sponse sing i alle land innenfor EØS-områdets minst opp­ egenproduserte sportsarrangement. SVT og SR fylle følgende krav: kan sponse programmer der kanalen er arrangør, – Innholdet og programlegging av et sponset dersom det er et arrangement innen rammen av program må under ingen omstendigheter den europeiske kringkastingsunionen (EBU). påvirkes av sponsoren på en slik måte at det Alle tre allmennkringkastere kan på visse vilkår påvirker kringkasterens ansvar og redaksjo­ sende uavhengige produksjoner som er sponset. nelle uavhengighet. Riksdagen har fastsatt at omfanget av sponsing – Program skal tydelig kunne identifiseres som ikke kan overstige én pst. av omsetningen. sponsede ved angivelse av sponsorens navn Fra 2007 er det gjennomført endringer i regel­ og/eller logo ved programmets begynnelse verket for sponsing som presiserer at allmenn­ og/eller slutt. kringkasterne kan sende sponsede programmer – Sponsede program skal ikke tilskynde til kjøp som er produsert av uavhengige produsenter eller leie av sponsorens eller tredjeparts pro­ eller innenfor rammen av EBU. Sponsortilskud­ det skal i slike tilfeller ikke gi allmennkringkaste­ 6 Direktiv 89/552/EØF med senere endringer. ren en direkte eller indirekte økonomisk gevinst. 92 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Etter radio- och tv-lagen skal sponsor identifi­ ved programmets begynnelse, slutt eller begge seres ved ut- og/eller innannonsering av program- steder. I tillegg har man regler om begrensninger met. SVT kan etter selskapets sendetillatelse bare av identifikasjonens varighet. benytte sponsors logo hvis denne ikke lar seg for­ Det er særlige regler for identifikasjon av veksle med tjeneste eller vare som sponsoren til­ sponsor i henholdsvis radio og fjernsyn. I radio byr for salg. Sponsoridentifikasjon, som skal være skal identifikasjon av sponsor finne sted i en nøy­ kort, skal ikke ledsages av musikk og den skal gis tral form. Angivelsen må ikke ledsages av en sær­ en nøytral utforming. lig lydbakgrunn som har tilknytning til sponsor I Sveriges Radios sendetillatelse presiseres eller dennes produkter mv. det at identifikasjonen har som formål å opplyse I fjernsyn kan identifikasjon av sponsorer skje publikum om sponsoratet. Utformingen skal være ved bevegelige bilder som benytter sponsors slik at man ikke risikerer forveksling med vanlige navn, varemerke (logo), produkt eller tjeneste. reklameinnslag i reklamefinansiert radio. Sveri­ Henvender programmet seg i særlig grad til barn, ges Radio har, etter departementets opplysninger, skal identifikasjonen skje i form av ikke-bevege­ så langt valgt å ikke tilby sponsorater. lige bilder. Identifikasjon skal ikke ledsages av en særlig lyd som har tilknytning til sponsor eller dennes produkter. Finland Den finske allmennkringkasteren YLE kan iht. lov om Yleisradio Oy ikke ha sponsing i tilknytning til Storbritannia egenproduserte program. Kanalen kan ifølge BBC har iht. til sine sentrale styringsdokumenter9 regler for YLEs programvirksomhet (tilsvarer ved­ ingen adgang til å få sponset innkjøpte eller egen­ tekter) sende uavhengige produksjoner som er produserte programmer. Et utvalg som i 1999 vur­ sponset. I slike tilfeller gjelder de generelle reglene derte alternative finansieringsformer for BBC10 for sponsing i loven om fjernsyns- og radiovirksom­ konkluderte med at det ikke ville være tilrådelig å het7 om beskyttelse av redaksjonell integritet, iden­ tillate sponsing. Utvalget anførte bl.a. at selv om tifikasjon av sponsor og forbud mot visse typer merkevaren BBC ville være attraktiv, ville spon­ sponsing. Etter loven skal sponsors navn eller logo sing: angis tydelig i begynnelsen eller slutten av et radio­ – innebære en risiko for at inntekter fra sponsin­ eller fjernsynsprogram. Sponsede programmer gen ville kunne endre balansen i BBCs pro­ skal ikke oppmuntre til kjøp eller leie av sponsors gramtilbud ved å påvirke BBC i retning av å eller tredjeparts produkter eller tjenester. produsere flere programmer som er attraktive Etter YLEs vedtekter kan kanalen heller ikke for sponsorer; sende eksternt produserte program som er spon­ – bare tilføre tilstrekkelig inntekter til å finansi­ set av foretak eller sammenslutninger hvis bran­ ere et fåtall programmer og dekke bare en sje er behandlet i programmet eller hvis stilling brøkdel av BBCs programkostnader; eller salg av produkter eller tjenester kan påvirkes – føre til at Channel 4, andre kommersielle kring­ av programmet. kastere, kulturlivet og andre sponsede begi­ venheter mister reklame- og sponsorinntekter; – innebære en uønsket finansieringsform for Danmark visse programkategorier. Ved siden av pro­ Regelverket for sponsing8 gjelder for alle kring­ grammer som det er forbudt å sponse, gjelder kastere. Sponsing i allmennkringkasterkanalene dette for eksempel undervisningsfjernsyn. er ikke underlagt særskilte regler. Reglene om identifikasjon fastslår at sponso­ rer skal kunne identifiseres ved at sponsorens 9 Jf. An Agreement Between Her Majesty’s Secretary of State navn, merke (logo), produkt eller tjenester angis for Culture, Media and Sport and the British Broadcasting Corporation Presented to Parliament by the Secretary of State for Culture, Media and Sport by Command of Her 7 Lagen om televisions- och radioverksamhet § 26-28. Majesty July 2006. 8 Kapitel 4, i bekendtgørelse nr. 1368 af 15. december 2005, 10 The Future Funding of the BBC - Report of the Independent om reklame og sponsorering i radio og fjernsyn. Review Panel (1999). 2006–2007 St.meld. nr. 30 93 Kringkasting i en digital fremtid

6.5.5 Departementets vurderinger 6.6 NRKs salg av produkter (spin-off) Etter departementets syn er det positivt at NRK har inntektskilder ved siden av kringkastingsav­ 6.6.1 Innledning giften, såframt de kommersielle aktivitetene som I dette kapitlet drøfter departementet NRKs tilbud genererer slike inntekter lar seg forene med opp­ av kommersielle tilleggsprodukter, dvs. såkalte draget som allmennkringkaster. «spin-off»-produkter og sms-tjenester i fjernsyns­ NRK skal framstå med en ikke-kommersiell programmer. Siktemålet er å gi en redegjørelse programprofil og utenforstående skal ikke kunne for dagens regelverk, og en vurdering av hvilke influere på det redaksjonelle innholdet i NRKs prinsipper som bør være retningsgivende for sendinger. Dette tilsier at NRK, uavhengig av NRKs bruk av slike produkter og tjenester. hvordan regelverket er utformet, må utvise var­ Begrepet spin-off-produkt har ingen klar somhet mht. praktisering av sponsing. avgrensning. Grovt sett menes produkter med De særlige reglene for identifikasjon av spon­ utspring i film- eller fjernsynsprogrammer. Feno­ sor og sjangermessige begrensningene som det menet kjennetegnes altså av at det utvikles pro­ er gjort rede for ovenfor skal bidra til å begrense dukter for salg som er blitt gjort kjent gjennom volumet og markedsføringseffekten av sponsing. fjernsynsprogrammer. Et eksempel på spin-off­ NRKs inntekter fra sponsing har holdt seg på et produkter er nisseluer som har blitt vist i NRKs relativt stabilt nivå og omfanget av sponsing er julekalenderproduksjoner. beskjedent sammenlignet med kommersielle Bruk av sms-tjenester i fjernsynsprogrammer kanaler.11 finnes i mange varianter. Sms-tjenestene karakte­ Etter Medietilsynets praksis å dømme, er det riseres av at seerne på ulike måter inviteres til å ikke vesentlige problemer knyttet til etterlevelse delta i programmet gjennom å sende inn tekstmel­ av de NRK-spesifikke reglene. Enkelte brudd har dinger fra mobiltelefon. Seerne kan for eksempel likevel forekommet i tilknytning til eksterne pro­ være med i spørrekonkurranser, stemme på neste duksjoner. NRKs legitimitet baserer seg i utstrakt video i et musikkprogram eller på beste spiller i grad på at publikum har tillit til det redaksjonelle en sportssending, komme med meningsytringer i innholdet, NRK-redaksjonenes integritet og uav­ et debattprogram eller delta i såkalt chat-tv. hengighet fra finansielle bidragsytere. Verdien av Fenomener som spin-off-produkter og sms-tje­ et sponsortilskudd kan neppe oppveie tapet i nester kan ha visse betenkelige sider ved at de anseelse dersom selskapet skulle mistenkes for å bringer inn kommersielle elementer i fjernsyns­ fire på sin redaksjonelle integritet. Det er etter sendingene. For det første er det en risiko for at departementets syn derfor særlig viktig at NRK muligheten for kommersielle inntekter kan få inn­ utøver et kritisk redaksjonelt skjønn i forbindelse virkning på fjernsynsprogrammenes innhold. For med sponsede produksjoner. det annet kan slike fenomener utsette tv-seerne Vurdert ut fra Medietilsynets tilsynspraksis for et kommersielt press, noe som spesielt er synes det å være grunnlag for å si at NRK i hoved­ uheldig for barn og unge. sak lykkes med å ivareta hensynet til redaksjonell I fjernsynsprogrammer som gir opphav til integritet og uavhengighet. Heller ikke utviklin­ utvikling av spin-off-produkter, ligger det et poten­ gen av omfanget av sponsingen i NRK tilsier noe sial for framtidige inntekter for kringkasteren. behov for å foreta endringer i de særlige regler Dette medfører en fare for at kommersielle hen­ som gjelder for NRK. syn kan påvirke utformingen av programmene. For sms-tjenester består den kommersielle påvirkningen særlig i at det ofte er overtakserte Boks 6.4 Departementets konklusjon priser for å sende tekstmeldingene. Det er altså i om sponsing i NRK: utgangspunktet prisen, og ikke innholdet i tjenes­ tene, som kan være problematisk. Men også her • Reglene om sponsing i NRK bør i hovedsak er det en risiko for at utformingen av program­ videreføres. mene kan påvirkes av muligheten for kommersi­ elle inntekter gjennom å få seerne til å sende inn flest mulig sms-er. 11 Etter det NRK opplyser, viste NRK 3072 sponsorplakater i 2005, mens TV 2 viste 28 670 og TVNorge 88 458 sponsorpla­ kater. 94 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

vekt på at produktene inngår som en naturlig del 6.6.2 Gjeldende regelverk – spin-off­ av handlingen, og har heller ikke funnet indikasjo­ produkter ner på at utviklingen av produkter for salg har Kringkastingsregelverket har flere regler som motivert eller vært styrende for innholdet i pro­ begrenser adgangen til kommersiell påvirkning i gramkonseptet. fjernsynssendinger, og som får betydning for vis­ I ett tilfelle har Medietilsynet kommet til mot­ ning av spin-off-produkter. For det første er det satt konklusjon, der framvisning av en julekalen­ forbud mot skjult reklame i fjernsynssendinger. der i programmet «Jul på Månetoppen» ble ansett Forbudet er nedfelt i kringkastingsloven § 3-3 og som en ulovlig salgsfremmende henvisning. Sam­ kringkastingsforskriften § 3-4, 4. ledd. For det let sett synes det imidlertid ikke å være noe andre er det forbud mot å omtale eller framvise grunnlag for å tro at NRK fører en praksis som produkter på en salgsfremmende måte i fjern­ ikke er i samsvar med regelverket. synsprogram, jf. kringkastingsforskriften § 3-5. For det tredje er det fastsatt at sponsede program­ mer ikke skal oppmuntre til kjøp eller leie av 6.6.3 Sms-tjenester sponsors eller tredje parts produkt eller tjenester, Kringkastingsregelverket har ingen regler som herunder ved å inneholde spesielle salgsfrem­ spesifikt gjelder sms-tjenester. Det må vurderes mende henvisninger til slike produkt eller tjenes­ konkret om den enkelte type sms-tjeneste kan ter, jf. kringkastingsloven § 3-4, 3. ledd. komme i konflikt med noen av de alminnelige Om visning av spin-off-produkter er tillatt, må bestemmelsene i kringkastingsregelverket. For­ vurderes ut fra disse reglene. Det er Medietilsy­ budet mot reklame i programmer er særlig aktu­ net som håndhever reglene, og gjennom praksis elt i denne forbindelse. har det utviklet seg visse retningslinjer for vurde­ Enkelte typer sms-tjenester kan være ulovlige ringen. fordi de må anses som ordinær reklame. Det vil Det sentrale vurderingstemaet er om visningen f.eks. være tilfelle for salg av ringetoner og logoer av produktet i hovedsak er motivert av markedsfø­ til mobiltelefon som ikke har noen tilknytning til ringshensyn eller om den har en redaksjonell det aktuelle fjernsynsprogrammet. Andre typer begrunnelse. Dersom motivasjonen hovedsakelig sms-tjenester, som å delta i avstemninger, eller er kommersiell, vil visningen i utgangspunktet være komme med meningsytringer, vil derimot vanske­ i strid med regelverket. Vurderingen må nødven­ lig kunne anses som reklame i kringkastingsre­ digvis bli svært skjønnsmessig. I praksis vil det ofte gelverkets forstand. Medietilsynet har gjennom være vanskelig å ha noen klar formening om hva praksis foretatt fortolkninger av regelverket som som subjektivt har vært motiverende. En kommer­ trekker opp nærmere retningslinjer for hvordan siell hensikt vil som regel være vanskelig å bevise. sms-tjenester i kringkastingsprogrammer må Vurderingen må da baseres på programmets være utformet for å være i tråd med regelverket. utforming – med andre ord hvordan det framtrer ut Medietilsynet legger bl.a. vekt på om sms-tjenes­ fra objektive kriterier. Hvorvidt visningen av det ten innebærer en direkte interaktivitet mellom aktuelle produktet framstår som unaturlig, over­ programmet og seeren, slik at hver enkelt sms drevet eller påfallende, blir et viktig moment i vur­ blir behandlet som et innspill til programmet, og deringen. Blant annet får det betydning om produk­ at tjenesten dermed integreres som en del av pro­ tet inngår som en naturlig del av det redaksjonelle grammets redaksjonelle innhold. innholdet i programmet. I tilfeller der programmet baseres på produkter som allerede finnes i marke­ det, skal det trolig mindre til før visningen i fjern­ 6.6.4 NRKs bruk av spin-off/sms synsprogram rammes av reglene. At det foreligger Det er datterselskapet NRK Aktivum AS som står en kommersiell hensikt, vil da framstå som mer for NRKs kommersielle aktiviteter. NRK Aktivum nærliggende. lisensierer ut retten til å utvikle fysiske produkter Visning av spin-off-produkter i NRK har vært som har sitt utspring i, eller er assosiert med, et vurdert for NRKs julekalenderproduksjoner, som NRK-program eller en NRK-merkevare. Slike pro­ «Jul i Blåfjell» og «Jul på Månetoppen». For pro­ dukter kan for eksempel være utgivelse på dvd, dukter basert på NRKs julekalendere har Statens bøker og lydbøker, spill, leker, klær, eller salg av medieforvaltning (nå Medietilsynet) vurdert det logo og ringetoner. NRK får altså inntekter fra slik at produktfremvisningen ikke har fremstått lisensavtaler om utvikling av denne typen produk­ som kommersielt begrunnet. Tilsynet har lagt ter. For eksempel har NRK fått inntekter fra 2006–2007 St.meld. nr. 30 95 Kringkasting i en digital fremtid lisensproduktene fra Blånissetrilogien og salg av populære serier som «Team Antonsen». Salg av Boks 6.5 Departementets konklusjon slike produkter skjer først og fremst gjennom for­ om NRKs salg av produkter: handlere, men NRK Aktivum har også etablert et nettsalg på sin hjemmeside. • Departementet ser ikke behov for noen Sms-tjenester er en del av NRKs interaktive til- nye regler for spin-off og sms-tjenester i bud. NRKs programmer omfatter ulike typer av kringkastingsregelverket. sms-tjenester. Dette omfatter blant annet avstem­ • Departementet foreslår at det inntas en ninger under programmer som f.eks. «Kjempe­ bestemmelse i NRKs vedtekter om at det sjansen» og Melodi Grand Prix. I debattprogram­ bør utvises særlig varsomhet overfor inn- mer som «Standpunkt» og underholdningspro­ hold som utsetter seerne for et kommersi­ grammer som «Løvebakken» kan seerne komme elt press. Særlig gjelder dette programmer med meningsytringer pr. sms. Dessuten har NRK rettet mot barn og unge. Bestemmelsen mer rene interaktive programmer med stor grad bør også omfatte prising av sms-tjenester. av brukerstyrt innhold, som «Svisj-tv». NRK bør ikke ha fortjeneste på sms-tjenes­ Ifølge NRK Aktivum utgjorde budsjettert ter i programmer rettet mot barn. omsetning for 2006 41 millioner kroner for kate­ gorien produkter, og 18 millioner kroner for kate­ gorien interaktivitet (som omfatter telefoni- og rettet mot barn og unge. Departementet foreslår sms-tjenester). at et særlig krav til aktsomhet i denne forbindelse tas inn i NRKs vedtekter. Et slikt krav bør også omfatte prising av sms-tjenester. NRK bør ikke ha 6.6.5 Departementets vurderinger fortjeneste på sms-tjenester i programmer rettet Departementet finner ikke grunn til å foreslå mot barn. noen nærmere regulering av spin-off-produkter eller sms-tjenester i kringkastingsregelverket. Departementet kan heller ikke se at det foreligger 6.7 Reklame på NRKs tekst-tv avgjørende grunner for å begrense NRKs adgang til inntekter fra spin-off-produkter. Spin-off-pro­ 6.7.1 Problemstilling dukter kan generere inntekter for NRK som kan I dag anses tekst-tv som en del av NRKs allmenn­ brukes til utvikling av annen programvirksomhet, kringkastingstilbud, men ikke som en del av og dermed styrke NRK som allmennkringkaster. NRKs kjernevirksomhet, jf. kringkastingsloven § Dersom NRK ikke skulle ha rett til denne typen 6-4. Som en konsekvens av dette står NRK fritt til inntekter, ville det økonomiske potensialet antage­ å benytte lisensmidler for å finansiere tilbudet, lig uansett blitt utnyttet av andre. Medietilsynets men tekst-tv faller ikke under det generelle praksis gir heller ikke indikasjoner på at NRK reklameforbudet som gjelder for NRKs kjernetil­ ikke forholder seg til gjeldende regelverk. bud. I utgangspunktet har departementet altså ikke Bestemmelsene som tillater reklame på tekst­ innvendinger mot at NRK utnytter det økono­ tv kom inn i lovverket ved lovendring i 2000. End­ miske potensialet som ligger i utvikling av denne ringene kom som ledd i en større gjennomgang typen produkter og tjenester. Imidlertid under­ av NRKs mulighet til å utøve kommersiell virk­ streker departementet den prinsipielle betydnin­ somhet, jf. pkt 6.3.1. Departementet la til grunn at gen av at hensynet til økonomisk inntjening ikke tekst-tv må regnes som en tilleggstjeneste der for­ må bli styrende for det redaksjonelle innholdet i utsetningen er at seeren aktivt oppsøker tjenes­ fjernsynsprogrammene. Redaksjonelle vurderin­ ten, og mente således at tekst-tv ikke kan regnes ger må være avgjørende for innholdet i de pro­ som en del av NRKs allmennkanaler, jf. Ot.prp. nr. grammer og tjenester NRK tilbyr. 55 (1998–99), pkt. 3.5, og Innst. O. nr. 14 (1999– Sterke grunner tilsier at NRK bør være forsik­ 2000). tig med å vise programmer der produkter eller tje­ Departementet vil i det følgende vurdere om nester som utsetter seerne for et kommersielt det fortsatt er hensiktsmessig at NRK har press inngår. Særlig gjelder dette for programmer reklame på sine tekst-tv-sider. 96 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

lom redaksjonelt allmennkringkasterstoff og 6.7.2 Gjeldende rett kommersielle tjenester som glidende. Dette Det framgår av kringkastingsloven § 6-4 at tekst-tv bidrar til et inntrykk av at tekst-tv er en gjennom­ ikke er omfattet av det generelle forbudet mot kommersiell tjeneste. reklame i NRKs allmennkanaler: Tekst-tv er et medium som er mye brukt. NRK opplyser at selskapets tekst-tv har 2,3 millioner Virksomheten i Norsk rikskringkasting AS finansieres ved kringkastingsavgift, salgsinn­ brukere på ukebasis. Foreløpig har reklame på tekter m.v. Virksomheten kan ikke finansieres tekst-tv likevel en begrenset økonomisk betyd­ ved reklame i NRKs allmennkanaler. NRKs ning for NRK. NRK opplyser at selskapet i 2006 tekstfjernsyn regnes ikke som en del av all­ hadde ca. 5 millioner kroner i nettoinntekter på mennkanalene. Kongen kan i forskrift gi nær­ salg av reklame på tekst-tv. mere regler om reklame i NRKs tekstfjernsyn. Dersom NRK etablerer såkalt supertekst-tv, vil Kringkastingsavgift fastsettes av Stortinget. situasjonen endre seg. Supertekst-tv er en forbe­ dret versjon av tekst-tv med et mer avansert tilbud I kringkastingsforskriften er det fastsatt enkelte med blant annet interaktive elementer. Det kan begrensninger i NRKs adgang til å ha reklame på også legges inn lyd og bilder. Dermed blir super­ tekst-tv, jf. forskriftens § 3-13, 1. ledd, 1. punktum: tekst-tv en mellomting mellom fjernsyn, Internett og tradisjonell tekst-tv. Departementet antar at Sider i Norsk rikskringkasting AS' tekstfjern­ syn som inneholder programoversikter skal supertekst-tv eventuelt vil kunne få enda flere ikke inneholde reklame. brukere enn i dag og dermed bli en mer attraktiv markedsføringsarena. Økte reklameinntekter fra Videre er det i kringkastingsforskriften § 3-6, 6. supertekst-tv vil kunne benyttes til å utvikle nye, ledd fastsatt følgende: mer kostbare tjenester på denne plattformen. Ulempen er at NRKs tekst-tv vil framstå som enda Sider i tekstfjernsyn som har barn som mål­ gruppe skal ikke inneholde reklame. mer kommersielt enn i dag. Dette gjelder særlig dersom det legges inn korte reklamefilmer slik at I tillegg kommer forbudet i kringkastingsloven § dette mediet i så måte får større likhet med tradi­ 3-1, 3. ledd mot reklame på tekst-tv for livssyn sjonell kringkasting. eller politiske budskap:

Kringkastere kan ikke sende reklame for livs­ 6.7.4 Situasjonen i andre land syn eller politiske budskap i fjernsyn. Dette gjelder også tekstfjernsyn. Ingen av de lisensfinansierte allmennkringkas­ terne i de øvrige nordiske land eller i Storbritannia har reklame på tekst-tv. For BBC i Storbritannia og DR i Danmark er slik reklameplassering ikke til­ 6.7.3 Beskrivelse av den faktiske situasjon og latt. Sverige har ikke et tilsvarende forbud, men antatt utvikling av tekst-tv-tjenesten SVT har valgt ikke å benytte seg av muligheten. Nesten alle sidene på NRKs tekst-tv, med unntak av de sider der reklame er forbudt, har et eget felt nederst på siden med annonse. Ofte består annon­ 6.7.5 Departementets vurdering sen av kun en henvisning til tema, slik at man kan Det er relativt mye reklame på NRKs tekst-tv­ klikke seg videre inn på en egen side med hele sider. Reklamen har en fremtredende plass, og annonsen. Når man klikker seg gjennom meny­ det er ofte en noe glidende overgang mellom ene, framgår det ikke alltid klart hva som er redaksjonelt innhold og reklame. Resultatet blir at redaksjonelt innhold eller hva som er annonser allmennkringkastingsinnholdet kan komme i før man faktisk har klikket seg inn på den aktuelle skyggen av rent kommersielt innhold. Dette kan siden. En del av annonsene på NRKs tekst-tv være med på å undergrave NRKs stilling som en dreier seg om salg av tjenester som mobiltjenes­ reklamefri kringkaster. ter (ringetoner, skjermbilder, osv.), spåkoner, tip­ Teknisk sett er tekst-tv en kringkastingstje­ petips, osv. Det framgår ikke alltid klart om neste på lik linje med tradisjonell programvirk­ annonsørene er NRK Aktivum eller andre, men somhet. Denne koblingen vil trolig bli enda kla­ begge deler synes å være tilfelle. Ettersom tjenes­ rere dersom supertekst-tv blir etablert og tjenes­ tene ofte er plassert sammen med redaksjonelt ten får flere likhetstrekk med vanlig fjernsyn. Per tema om samme tema, framstår overgangen mel­ i dag har NRK ikke betydelige inntekter fra salg 2006–2007 St.meld. nr. 30 97 Kringkasting i en digital fremtid av reklame på tekst-tv. Det vil følgelig ikke bety mye økonomisk sett for NRK om reklameadgan­ Boks 6.6 Departementets konklusjon gen faller bort. om reklame på NRKs tekst-tv: På denne bakgrunn ønsker departementet å forby reklame på NRKs tekst-tv. Dette forutsetter • Departementet vil komme tilbake med for- en endring av kringkastingsloven § 6-4, kringkas­ slag om å endre kringkastingsloven slik at tingsforskriften § 3-14 samt NRKs vedtekter. reklame på NRKs tekst-tv-sider blir for- budt. 98 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Figur 6.2 Foto: Scanpix/Corbis 2006–2007 St.meld. nr. 30 99 Kringkasting i en digital fremtid

7 NRKs nye medietjenester

7.1 Innledning – I hvilken grad bør det kreves at NRK tilbyr nye og eldre radio- og fjernsynsprogrammer for Sist Stortinget drøftet NRKs virksomhet på bred individuell nedlastning på Internett? Bør NRK basis var i 2000.1 NRKs tilbud på nye medieplatt­ kunne ta seg betalt for slike programmer (pkt. former som Internett og mobiltelefon har vokst 7.5)? fram i tiden etter 2000, og har således i praksis – Bør tilgjengeliggjøring av programmateriale til aldri vært gjenstand for politisk behandling i Stor­ mobiltelefon eller mobil-tv inngå som del av all­ tinget. Dagens NRK-tilbud på de nye medieplatt­ mennkringkastingsoppdraget (pkt. 7.5)? formene kan derfor sies å være et resultat av sel­ – Hvilke krav skal stilles til utformingen av NRKs skapets egne prioriteringer, mer enn en konse­ nettsider? Er det i orden at samme nettsider kvens av politiske styringssignaler eller vedtak. inneholder en blanding av allmennkringkas­ Den kulturpolitiske betydning nye medieplattfor­ tingstjenester og kommersielle tjenester, inklu­ mer etter hvert har fått, tilsier etter departemen­ dert reklame og annonser (pkt. 7.6)? tets syn at tiden er moden for en grundig politisk – Hvilken prosedyre skal følges i framtiden for å debatt om NRKs aktiviteter på dette feltet. ta stilling til om nye tjenester som i dag ikke Departementets utgangspunkt er at NRK bør inngår i allmennkringkastingsoppdraget, skal ta sikte på å være en attraktiv og betydningsfull innlemmes i oppdraget (pkt. 7.7)? medieaktør også på nye medieplattformer. For å bevare sin relevans, særlig for de yngre deler av Før disse problemstillingene drøftes gjør departe­ publikum, må NRK derfor satse ressurser på å mentet i pkt. 7.2 rede for gjeldende norsk rett og utvikle attraktive nettbaserte medietilbud. All­ EØS-regulering på feltet. I pkt. 7.3 vil situasjonen i mennkringkastingsoppdraget til NRK bør derfor utvalgte land bli beskrevet. også omfatte nye medietjenester. Denne satsin­ gen er imidlertid kostnadskrevende, og et sentralt tema i dette kapittelet er hvilke muligheter NRK 7.2 Gjeldende rett skal ha for å skaffe seg kommersielle inntekter på Internett. 7.2.1 NRKs allmennkringkastningsoppdrag i Det kan antas at mye av framtidens mediekon­ vedtektene sum vil skje på Internett og mobile medieplattfor­ NRKs allmennkringkastingsoppdrag er nedfelt i mer. De nye medienes voksende betydning gjør selskapets vedtekter. Vedtektenes § 3-2 lyder: det påkrevd å konkretisere hvilke krav og forvent­ NRKs allmennkringkastingsvirksomhet skal ninger lisensbetalerne bør ha til NRKs tilbud av utgjøre: tjenester. Nok et hovedmål med denne gjennom­ – Kjernevirksomhet i form av fjernsynskana­ gangen er å sikre et rammeverk som er i overens­ lene NRK1 og NRK2 og radiokanalene P1, stemmelse med EØS-avtalens statsstøtteregler. P2 og P3. Følgende konkrete problemstillinger vil bli – Annen redaksjonell virksomhet som omfat­ drøftet i dette kapitlet: ter tekst-tv, Internett og andre medieplatt­ – Når kan/skal tjenester på Internett inngå som former som egner seg til formidling av en del av NRKs allmennkringkastingsoppdrag redaksjonelt innhold. og således finansieres ved kringkastingsavgift? Hvilke allmennkringkastingsforpliktelser skal Selskapet kan i tillegg drive kommersiell virk­ stilles til de nye medietjenestene som faller inn somhet med formål å skape inntekter til all­ under oppdraget (pkt. 7.4)? mennkringkastingsvirksomheten, jf. kringkas­ tingsloven § 6-4.

1 Ot.prp. nr. 55 (1998–99), Rammene for den forretningsmes­ Dette betyr at NRK har anledning til å utvikle nye sige verksemda til Norsk rikskringkasting AS, jf. Innst. O. nr. 14 (1999–2000). medietjenester, både som en del av allmennkring­ 100 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid kastingsoppdraget og i form av kommersielle tje­ col on public broadcasting»)2, ble det slått fast at nester. Verken loven, forskriftene eller vedtektene systemet med allmennkringkasting har direkte regulerer når tjenestene skal/kan falle inn under sammenheng med de demokratiske, sosiale og allmennkringkastingsoppdraget eller når de skal/ kulturelle behov i ethvert samfunn, samt at med­ kan tilbys på kommersielle vilkår. Dette er derfor lemslandene selv skal kunne bestemme allmenn­ i praksis overlatt til NRKs vurdering, men selska­ kringkasternes finansiering, organisering og pet må selvsagt forholde seg til de politiske førin­ mandat: ger som er lagt, bl.a. ved at Stortinget må god­ […] that the system of public broadcasting in kjenne eventuelle reklamefinansierte kanaler. the Member States is directly related to the Kringkastingsloven kommer kun til anven­ democratic, social and cultural needs of each delse på «kringkasting», jf. kringkastingsloven § society and to the need to preserve media plu­ 1-1, 1. ledd. Det betyr f.eks. at de fleste av de til- ralism, bud NRK har på Internett (jf. pkt. 7.4.2) ikke regu­ […] leres av loven. Det framgår dessuten av lovens § The provisions of the Treaty establishing 6-4 at reklameforbudet kun gjelder allmennkana­ the European Community shall be without pre­ lene (dvs. NRK1 og NRK2 og P1, P2 og P3). NRK judice to the competence of Member States to står derfor som utgangspunkt fritt til å vise provide for the funding of public service broa­ reklame i forbindelse med sine nettjenester og dcasting insofar as such funding is granted to mobile tjenester. Myndighetene har heller ikke på broadcasting organisations for the fulfilment of the public service remit as conferred, defined andre måter lagt føringer på hvordan NRKs nettil­ and organised by each Member State, and bud skal utformes. insofar as such funding does not affect trading Selv om NRK har stor frihet til å utvikle nye conditions and competition in the Community medietjenester, må vesentlige endringer i tjenes­ to an extent which would be contrary to the tetilbudet først forelegges generalforsamlingen. common interest, while the realisation of the Vedtektenes § 9, 1. ledd lyder: remit of that public service shall be taken into account. Styret skal forelegge for generalforsamlingen, ordinær eller ekstraordinær, alle saker som Prinsippene i Amsterdam-traktaten ble bekreftet i antas å være av vesentlig, prinsipiell, politisk 3 eller samfunnsmessig betydning. 1999 og gjentatt i en rådsresolusjon. I tillegg har ESA utarbeidet retningslinjer for statsstøtte for Dette innebærer at overordnede strategibeslut­ allmennkringkastere.4 Disse bygger på EU-kom­ ninger er underlagt politisk kontroll gjennom misjonens tilsvarende retningslinjer, som er utar­ behandling i generalforsamlingen. Kravet til forut­ beidet bl.a. med utgangspunkt i Amsterdam-trak­ gående behandling på generalforsamling må taten. antas å gjelde planer om nye aktiviteter på mer Statsstøttereglene legger føringer på hvordan overordnet nivå. Generalforsamlingen er avskåret lisensfinansierte kringkastere organiserer sine fra å kreve seg forelagt beslutninger på program­ kommersielle tjenester, men selve prinsippet om nivå. Etter dagens regelverk skal NRK ha uavhen­ at en kringkaster kan finansiere sin allmennkring­ gighet i sin løpende programvirksomhet, se kring­ kastingsvirksomhet ved en blanding av kommer­ kastingsloven §§ 6-2 og 6-3. sielle inntekter og statsstøtte er ikke omstridt. Blandingsfinansiering av NRKs allmennkringkas­ tingstilbud er således ikke i strid med EØS-avta­ 7.2.2 EØS-statsstøttereglene lens statsstøtteregler. På 1990-tallet fikk EUs konkurransemyndigheter Grensedragningen mellom NRKs lisensfinan­ klager fra kommersielle kringkastere som hevdet sierte og kommersielle aktiviteter har likevel vakt at lisensfinansieringen av statlig eide kringkastere debatt de siste årene. Dette gjelder særlig etter at brøt med EUs statsstøtteregler. Disse sakene var selskapet har utvidet sin virksomhet til å omfatte kontroversielle bl.a. fordi mange mente at de nye medietjenester som tekst-tv, Internett og underliggende kulturpolitiske begrunnelser som ligger til grunn for allmennkringkasterne, tilsa at 2 Official Journal C 340, 10/11/1997 P. 0109. 3 Rådsresolusjon av 25. januar 1999 om ”Public Service Broad­ de burde særbehandles i forhold til statsstøttere­ casting” (1999/C 39/01). glene. 4 The EFTA Surveillance Authority’s State Aid Guidelines av Da EUs ministerråd i 1997 i Amsterdam ved­ 19. januar 1994, OJ No L 231, 03.09.1994, EEA Supplement No 32. Statsstøtte til allmennkringkasting omtales i retnings­ tok en protokoll om allmennkringkasting («proto­ linjenes kapittel 24 C. 2006–2007 St.meld. nr. 30 101 Kringkasting i en digital fremtid mobiltjenester. Deler av disse tjenestene anses separasjon mellom allmennkringkastingsvirk­ som en del av allmennkringkastingsoppdraget til somheten og den kommersielle virksomheten. NRK og blir således finansiert med lisensmidler. Påstanden fra kommersielle kringkastere er at Dette kravet behandles i pkt. 10.3. NRK i noen tilfeller innretter seg slik at lisensfi­ nansieringen virker konkurransevridende, og at dette er ulovlig etter statsstøtteregelverket. 7.3 Regulering av På bakgrunn av en klage om påstått kryssubsi­ allmennkringkasteres nye diering av NRKs tekst-tv og NRK.no har ESA star­ medietjenester i enkelte andre land tet en generell gjennomgang av det norske syste­ met for statsstøtte til allmennkringkasting, det vil 7.3.1 Sverige si lisensfinansieringen av NRK. Dialogen mellom Allmennkringkastingsforpliktelsene til Sveriges ESA og Norge har vært ført parallelt med at EU­ Television (SVT) vedtas av regjeringen og Riksda­ kommisjonen har iverksatt tilsvarende undersø­ gen for allmennkringkastingsperioder på et gitt kelser i en rekke EU-land. antall år. Inneværende periode er på tre år Departementet understreker at dialogen mel­ (1. januar 2007–31. desember 2009). I forpliktel­ lom ESA og Norge ikke er avsluttet ennå, og at sene skilles det mellom kjernevirksomhet og det således ikke er trukket noen endelig konklu­ komplementær virksomhet, som for eksempel sjon i saken. Internett. SVT kan tilby nye tjenester som har Det framgår av EØS-avtalen artikkel 61, jf. som formål å styrke kjernevirksomheten gjennom artikkel 59 (2), sett i lys av retningslinjer fra ESA virksomhet som direkte utfyller denne. og praksis fra EF-domstolen og EU-kommisjonen, I Sverige drøftet den forrige regjeringen at statsstøtte til allmennkringkasting er lovlig for­ spørsmålet om tilgjengeliggjøring av arkivmateri­ utsatt at følgende vilkår er oppfylt: ale i proposisjonen «Radio och TV i allmännhe­ 1. Det må være etablert en klar offisiell definisjon tens tjänst 2007-2012».5 Regjeringen konkluderte av hvilke tjenester som omfattes av allmenn­ med at bevaring og tilgjengeliggjøring av SVTs kringkastingsoppdraget og som således har programarkiv skal betraktes som en del av all­ krav på offentlig støtte. mennkringkastingsoppdraget og finansieres med I hvilken grad NRK bør kunne benytte li­ lisensmidler. Regjeringen viste samtidig til at til­ sensmidler til å finansiere nye medietjenes­ gjengeliggjøring av opphavsrettighetsbeskyttet ter behandles i pkt. 7.4. materiale kan påføre kringkasterne ekstrakostna­ 2. Allmennkringkasteroppdraget må foreligge der. Regjeringen ga uttrykk for at det i slike tilfel­ som et formelt pålegg. For at nye tjenester som ler er akseptabelt at brukerne betaler en avgift ikke åpenbart er omfattet av en presis eksiste­ som dekker kostnadene. Riksdagen sluttet seg til rende definisjon skal kunne anses som en del dette. av allmennkringkastingsoppdraget, kreves en SVT har ikke reklame på sine nettsider. Dette forhåndsbeslutning som formelt pålegger all­ har hittil vært formelt tillatt, men SVT har ikke mennkringkasteren å yte de konkrete tjenes­ benyttet seg av denne muligheten. Nettsidene tene (ex ante kontroll). inneholder heller ingen markedsføring av SVTs Hvordan en slik kontroll bør organiseres egne kommersielle produkter. Disse produktene behandles i pkt. 7.7. formidles via en ekstern side for SVT-butikken 3. Det må føres et effektivt tilsyn med at allmenn­ som det finnes lenke til på SVTs primærsider. I kringkastingsoppdraget oppfylles. proposisjonen fra 2006, som Riksdagen har sluttet Medietilsynets tilsyn med NRKs oppfyllel­ seg til, framgår det at forbudet mot reklame som se av allmennkringkastingsoppdraget be- gjelder for SVTs kjernevirksomhet i kommende handles i pkt. 10.2. konsesjonsperiode også skal gjøres gjeldende for 4. NRKs lisensmidler skal kun benyttes til å finan­ den kompletterende virksomheten, herunder siere NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Internett. Det er videre lagt til grunn at SVT må få Derfor må støtten ikke overstige nettokostna­ godkjennelse fra regjeringen før selskapet foretar dene ved å utføre allmennkringkastingsopp­ større endringer i sitt tjenestetilbud, for eksempel draget. Dette innebærer at det ikke må fore­ nye permanente kanaler eller liknende tjenester.6 ligge noen overkompensasjon som igjen kan benyttes til å kryssubsidiere kommersiell virk­ 5 Prop. 2005/06:112: «Viktigare än någonsin! Radio och TV i somhet. Dette forutsetter en regnskapsmessig allmänhetens tjänst 2007–2012». 6 Prop. 2005/06:112, s. 71. 102 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

på nettsiden, og har en lenke til en eksternt plas­ 7.3.2 Danmark sert YLE-butikk. Danmark Radios (DR) allmennkringkastingsfor­ YLE bestemmer selv om de skal opprette pliktelser er nedfelt i en kontrakt mellom kultur­ eventuelle nye tjenester. Det eksisterer ingen ministeren og selskapet. Nåværende kontrakt mekanisme for forhåndsgodkjenning av slike tje­ gjelder for perioden 2007–2010. DR skal som en nester. del av allmennkringkastingstilbudet drive et nett­ sted som inneholder bl.a. nyheter, utdannelsestil­ bud, programrelatert informasjon, seerservice, 7.3.4 Island debattforum mv. DR kan ikke kreve brukerbeta­ Islandske Ríkisútvarpið (RUV) tilbyr i likhet med ling for sitt allmennkringkastingstilbud. Betaling NRK en rekke nye tjenester utover tradisjonell for distribusjonskostnader for on demand-tjenes­ programvirksomhet, både allmennkringkastings­ ter eller vederlag for rettighetsklarering anses tjenester og kommersielle. RUVs allmennkring­ ikke for brukerbetaling. kastingsoppdrag er nedfelt i den islandske kring­ DR kan ikke ha reklameinntekter i tilknytning kastingsloven og i avtale mellom RUV og Departe­ til programvirksomheten eller allmennkringkas­ mentet for utdanning, vitenskap og kultur. ESA tingsaktiviteter på Internett. DR har således ikke har imidlertid påpekt at det ikke er tilstrekkelig reklame på sin primære nettside. Samtidig har DR klart definert i RUVs allmennkringkastingsopp­ adgang til å drive annen virksomhet på kommersi­ drag hvilke nye tjenester som faller inn under opp­ elle vilkår. I praksis betyr dette at DR på Internett draget og krever derfor at Island presiserer opp­ har et allmennkringkastingsnettsted, dr.dk, som draget. Island er som følge av dette i ferd med å drives for lisensmidler og ikke inneholder vedta mer presise retningslinjer for når nye tje­ reklame. Kommersielle tjenester tilbys på et eget nester anses å falle innenfor oppdraget. nettsted.7 DR kan ikke ha lenker fra sitt allmenn­ Island er også, i likhet med Norge, oppfordret kringkastingsnettsted til sitt kommersielle nett­ av ESA til å innføre et system for forhåndsgod­ sted i en form som tilsvarer reklame. kjenning av nye allmennkringkastingstjenester. Gjennom kontrakten er DR også forpliktet til å gjøre nye allmennkringkastingstjenester til gjen­ stand for en intern prøving («verditest») for å 7.3.5 Storbritannia sikre at tjenestene oppfyller kulturelle, demokra­ BBC er etablert ved Royal Charter og finansiert tiske og sosiale behov i samfunnet. DR skal gjen­ ved lisens på fjernsynsmottakere. I en supple­ nomføre en dialog med lytter- og seerorganisasjo­ rende rammeavtale mellom kulturministeren og nene. Resultatet av testene skal forelegges det selskapet er selskapets redaksjonelle uavhengig­ uavhengige tilsynsorganet Radio- og tv-nævnet til het fastslått. Avtalen inneholder i tillegg en detal­ uttalelse, før aktivitetene evt. kan påbegynnes. jert beskrivelse av selskapets allmennkringkas­ Det er DRs styre som treffer den endelige beslut­ tingsoppdrag. I rammeavtalen som ble inngått ningen om de aktuelle nye aktivitetene skal iverk­ mellom kulturministeren og BBC i 2006 er det settes. fastsatt at BBC skal ha som mål å spille en ledende rolle i å tilrettelegge ny teknologi for nye brukere. Hver BBC-tjeneste må ha en såkalt tje­ 7.3.3 Finland nestelisens utferdiget av BBC Trust, en uavhen­ Etter Lov om Rundradion AB er YLE ansvarlig for gig stiftelse som har til oppgave å ivareta lisensbe­ å tilby innholdsrike fjernsyns- og radioprogram­ talernes interesser. Disse tjenestelisensene inne­ mer med relaterte tilleggstjenester for alle. holder konkrete krav til den aktuelle tjenesten. YLE kan ikke sende noen form for reklame i Hovedregelen etter avtalen er at BBCs all­ tilknytning til sine tv- eller radioprogrammer eller mennkringkastingstilbud og tilknyttede tjenester andre innholdstjenester som tilbys innen ramme­ skal tilbys gratis. Det blir imidlertid gjort et unn­ verket for allmennkringkasting innen ulike tele­ tak for individuelle bestillingstjenester som BBC kommunikasjonsnettverk, jf. Lov om Rundradion skal kunne kreve kostnadsdekning for. BBC har pkt. 5, seksjon 12. Selskapet har følgelig ikke tilla­ omfattende planer for å tilby programmer på nett. telse til å ha reklame på nettsiden. YLE har anled­ I tillegg til å overføre ordinære radio- og tv-pro­ ning til å promotere egne kommersielle produkter grammer på Internett i sanntid, ønsker BBC å tilby brukerne gratis nedlastning av samtlige pro­ 7 Tilgjengelig på: http://netbutik.dr.dk grammer som er vist på BBC de seneste sju 2006–2007 St.meld. nr. 30 103 Kringkasting i en digital fremtid dagene. Med forbehold om at BBC lykkes med å få de nødvendige rettighetsklareringer og aksept 7.4 NRKs fra «BBC Trust»8, vil publikum følgelig få tilgang allmennkringkastingsforpliktelser til hele den siste ukes sendeflate på BBC. og nye medietjenester BBC har utformet redaksjonelle retningslinjer for selskapet som en presisering av BBCs Charter 7.4.1 Innledning og rammeavtale. Ifølge BBCs retningslinjer kan Departementet vil i dette punktet drøfte hvilke ingen av BBCs lisensfinansierte nettsider inne­ forventinger lisensbetalerne bør ha til NRKs til- holde reklame. BBCs kommersielt finansierte bud på nye medieplattformer. I den grad slike nettsider kan ha reklame og i begrenset grad også krav skal inkluderes i NRKs formelle samfunns­ sponsing i tråd med BBCs retningslinjer for kom­ oppdrag, bør dette reflekteres i selskapsvedtek­ mersielle onlinetjenester.9 tene. Både lisensbetalerne, NRKs konkurrenter Det framgår av BBCs redaksjonelle retnings­ og NRK selv er tjent med at det er størst mulig linjer at BBC ikke kan bruke sine lisensfinan­ klarhet omkring NRKs samfunnsoppdrag på dette sierte tjenester til å markedsføre kommersielle området. I tillegg ligger det i EØS-avtalens stats­ BBC-tjenester. Lisensfinansierte tjenester kan hel­ støtteregelverk krav om at det må foreligge en ler ikke ha trailere for kommersielle kanaler, tje­ mest mulig presis definisjon av allmennkringkas­ nester eller programmer. BBC kan likevel i noen tingsoppdraget. tilfeller tilby spesifikke informasjonstrailere for Tjenester som faller utenfor definisjonen av BBC-relaterte bøker, opptak, dvd-er, cd-er og cd­ NRKs oppdrag, kan ikke lisensfinansieres og må rom på primærnettsiden bbc.co.uk. Det lages derfor tilbys på ordinære, kommersielle vilkår. ikke trailere for noen annen type produkter. Det Med begrepet «nye medieplattformer» siktes kan ikke reklameres for BBC magasiner på pri­ det i første rekke til Internett og mobiltjenester. mærnettsiden. Som beskrevet tidligere vokser Internett fram Bestemmelser om forhåndsgodkjenning av som en stadig viktigere plattform for tilbud av BBCs tjenester og aktiviteter er også nedfelt i audiovisuelle tjenester. I tillegg finnes det flere BBC Charter og rammeavtalen. Dersom det plan­ varianter av plattformer for tilbud av audiovisuelle legges utstedt nye tjenestelisenser eller vesent­ tjenester til håndholdte (mobile) terminaler lige endringer i eksisterende tjenestelisenser, må (mobiltelefoner, PDA, mobil-tv etc.). BBC Trust gjennomføre en verdivurdering («Public Value Test») før endringen godkjennes. 7.4.2 Dagens NRK-tilbud på nye plattformer Public Value Test består av en vurdering av den foreslåtte endringens samfunnsmessige verdi Internett veid opp mot dens konkurransemessige virkning Mye av NRKs nettilbud har tilknytning til NRKs («Market Impact Test»). Market Impact Test blir ordinære radio- og fjernsynstilbud. Dette omfatter utført av tilsynsorganet Ofcom. Det må også gjen­ blant annet programoversikter og tilleggsinforma­ nomføres en offentlig høring før den endelige sjon tilknyttet en mengde radio- og tv-program­ beslutningen treffes. Løpende redaksjonelle mer. I tillegg gir NRK på sitt nettsted tilgang til beslutninger vil ikke bli underlagt en Public Value mange av programmene som sendes i ordinær Test. Det er kun vesentlige endringer i tjenestetil­ radio og fjernsyn. budet som underlegges testen. Det aller meste av det programtilbud NRK leg­ ger ut på Internett er gratis tilgjengelig for publi­ kum. Dette gjelder de delene av programtilbudet som sendes i sanntid (NRK1) og mye av arkivstof­ fet. Ved å betale en månedlig abonnementsavgift på 60 kroner kan man få tilgang til nett-tv-pro­ grammer som ligger i den såkalte «Plusspakka». I 8 ”BBC Trust” er et overordnet organ som skal ivareta lisens­ betalernes interesser bl.a. ved å fastlegge BBCs overord­ denne pakka ligger det en del programmer som nede strategiske retning, samt føre tilsyn med ”The Execu­ har vært vist på fjernsyn, samt noe eksklusivt inn- tive Board”. Sistnevnte har ansvar for at BBC oppfyller sine forpliktelser i overensstemmelse med styringssignalene fra hold (førpremierer og egne nettsendinger). ”BBC Trust”, samt for BBC operative virksomhet for øvrig. Enkelte av programmene inneholder en kort 9 BBC har egne redaksjonelle retningslinjer og online service­ retningslinjer. Tilgjengelig på: http://www.bbc.co.uk/guide­ reklamevideo som vises før selve programinnsla­ lines/editorialguidelines/edguide/ get avspilles. 104 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Nettradiotilbudet til NRK er gratis og omfatter som har egne kontorer og korrespondenter i sanntidssendinger og arkivopptak. NRK tilbyr «Second Life». NRK håper med dette å kunne vise også podcasting, det vil si nedlastning av radiopro­ fram sitt innhold til flere nettbrukere. Planen er å grammer som publikum kan overføre til mp3-spil­ etablere en NRK-scene som skal knyttes opp mot lere. Også dette tilbudet er gratis, men bredden i P3-segmentet og blant annet brukes til konserter. tilbudet er foreløpig noe begrenset. Dette har bl.a. sammenheng med at NRK ikke kan tilby musikk som nedlastningstjeneste pga. manglende rettig­ Mobiltjenester hetsklarering. Sommeren 2004 lanserte NRK, som en av de før­ Av nett-tilbud som ikke direkte er relatert til ste kringkastere i Europa, en tjeneste som gjorde NRKs ordinære radio- og fjernsynstilbud kan bl.a. det mulig å se deler av NRKs programtilbud på nevnes NRKs nettbutikk, som selger et bredt mobiltelefon. NRK tilbyr nå NRK1 i sanntid, samt spekter av kommersielle produkter, herunder de siste nyhetene og utvalgte arkivklipp som en bøker, klær, musikk, spill, leker, film/dvd, DAB­ mobiltjeneste. Dette innholdstilbudet koster radioer med mer. NRKs nettsider inneholder en ingenting, men seerne må betale sitt teleselskap del reklame for eksterne annonsører, og markeds­ for selve nett-trafikken. Under Torino-OL i 2006 føring av NRKs egne produkter. samarbeidet NRK med Telenor om utsendelse av Videre har NRK relativt nylig lansert nettste­ videoklipp. På det meste ble det registrert flere det «Hilsen Norge». På dette nettstedet kan publi­ enn 20 000 daglige nedlastinger. kum laste opp sine egne videoer, eller laste ned fil­ På wap.nrk.no kan man få tilgang til nyheter mer andre har lagt inn, samt diskutere egne og og annet redaksjonelt stoff. Også denne tjenesten andres videoer. Redaksjonen velger ukentlig ut de er gratis, med unntak for tellerskrittene. NRK til­ beste videoene, som senere blir vist på tv. På byr også nyheter, artikler og bilde via mms eller NRKs nettsider finner også Urørt, som ble oppret­ sms som bruker må betale en mindre ukentlig tet i 2000 som en webtjeneste hvor nye norske abonnementsavgift for. De som abonnerer på tje­ artister kan dele musikken sin med hverandre og nesten, mottar daglige nyhetsoppdateringer og få sjansen til å bli spilt i radio og tv og delta i kon­ artikler. kurranser, jf. omtale i pkt. 2.2.6. Mobil-tv (i betydningen kringkasting av fjern­ Det øvrige tilbudet på NRKs nettportal består syn til mobile terminaler) finnes ennå ikke som en av bl.a. spill, interaktive tjenester, diskusjonsfora allment tilgjengelig tjeneste i Norge. NRK har og chattesider. siden november 2006 testet kringkastet mobil-tv i I februar 2007 inngikk NRK avtale med MPS Trøndelag. Tjenesten er gratis, men brukerne Broadband om utvikling av en filmportal på Inter- trenger en telefon som kan motta mobil-tv-signa­ nett. Portalen skal fungere som en ekstratjeneste i ler.12 Slike mottakere finnes kun i meget begren­ tillegg til NRKs ordinære nett-tv. Filmportalen er set omfang hittil. Som vist i pkt. 2.2.5 skjer det planlagt som en virtuell versjon av det fysiske salg mye på dette området i andre land i Europa, og av dvd-er NRK i dag har. Dette omfatter bl.a. tv­ det er grunn til å forvente at vi også i Norge får et serier som NRK selv har produsert, eller co-pro­ allment tilgjengelig tilbud etter hvert. dusert med andre. Disse vil bli gjort tilgjengelig for salg (nedlastning) eller tidsavgrenset leie (streaming). NRK planlegger også å tilby enkelte 7.4.3 EØS-regelverkets krav til presis nye produksjoner, samt såkalte førpremierer.10 definisjon av NRK opplyser videre at man ønsker å inngå avta­ allmennkringkastingsoppdraget ler med filmdistributører om å gjøre ordinære I henhold til ESAs retningslinjer for statsstøtte kinofilmer (f.eks. Hollywood-produksjoner) til­ stilles det krav om at det må være etablert en klar gjengelige på NRKs filmportal. offisiell definisjon av hvilke tjenester som omfat­ NRK har også etablert seg i den virtuelle ver­ tes av allmennkringkastingsoppdraget. Det er kun denen «Second Life»11 i løpet av våren 2007. BBC tjenestene som faller inn under dette oppdraget og Reuters er eksempler på andre mediebedrifter som kan finansieres ved lisensmidler. Det er pre­ sisert i retningslinjene at det som utgangspunkt 10 NRK har unntaksvis gjort tv-produksjoner tilgjengelig på er opp til de nasjonale myndigheter å definere sitt Internett før programmene er vist som ordinære fjernsyns­ sendinger, bl.a. ”Fritjofs jul”. allmennkringkastingsoppdrag innenfor rammen 11 ”Second Life” er et virtuelt univers på Internett som er snart fem år gammelt, og ”befolkningen” er hittil på ca. 3,7 millio­ ner. 12 En såkalt DAB IPDC-mottaker. 2006–2007 St.meld. nr. 30 105 Kringkasting i en digital fremtid av hva som kan anses som tjenester av allmenn befolkningen stadig mer tid på Internett. Dersom økonomisk betydning, dvs. tjenester som oppfyl­ NRK skulle bli avskåret fra å utvikle en attraktiv ler kulturelle, sosiale og demokratiske oppgaver i tilstedeværelse på Internett, er det en fare for at samfunnet. ESAs oppgave er begrenset til å NRK på sikt vil bli marginalisert i publikums undersøke om definisjonen inneholder åpenbare bevissthet. Det er avgjørende for NRKs framtidige feil. Ehandel og salg av reklameplass nevnes posisjon som vesentlig medieaktør at selskapet uttrykkelig i retningslinjene som eksempel på tje­ gis mulighet til å følge sitt publikum over på de nester som normalt ikke oppfyller allmenne nye medieplattformer. behov og som således ikke kan omfattes av all­ For det andre gir Internett en mulighet til sup­ mennkringkastingsoppdraget. plerende distribusjon av radio- og fjernsynspro­ I Kommisjonens og ESAs retningslinjer og grammer. Ved å gjøre programmer tilgjengelige praksis skilles det mellom tradisjonelle allmenn­ for individuell nedlastning øker publikums bruk kringkastingsprogrammer (radio og fjernsyn) og av tjenestene. Derved får publikum mer igjen for relaterte tjenester på tekst-tv, Internett og andre kringkastingsavgiften. I tillegg representerer medieplattformer. Innenfor rammen av tradisjo­ Internett en mulighet for å supplere og utdype nell kringkastingsvirksomhet aksepteres bruk av programmene med redaksjonelt tilleggsstoff. en vid definisjon av hvilken type programmer som For det tredje er det viktig at det også på de nye omfattes av oppdraget. Oppdraget kan omfatte en plattformene finnes aktører som baserer sin virk­ bred og balansert sammensatt programprofil som somhet på de klassiske allmennkringkasteridea­ er egnet til å oppnå en viss publikumsoppslutning. lene. Internett er preget av et overveldende mang­ Dette omfatter ikke bare opplysningsvirksomhet, fold av innhold. Likevel er det viktig at en allmenn­ men også for eksempel sport og underholdning. kringkaster som NRK har en synlig tilstedeværelse. Videre framgår det av retningslinjene at allmenn­ NRK skal basere sin virksomhet på grunnleggende kringkastingsoppdraget også kan omfatte tjenes­ verdier som redaksjonell integritet, høy kvalitet og ter som ikke er programmer i tradisjonell for- uavhengighet fra kommersiell påvirkning. Dette må stand, slik som internettjenester, forutsatt at de også gjelde NRKs nett-tilbud oppfyller de samme demokratiske, sosiale og kul­ Tilbud over Internett samt tilbud på plattfor­ turelle behov som allmennkringkasting i form av mer for mobilt mottak av fjernsyn bør etter depar­ tradisjonell programvirksomhet. Dersom all­ tementets oppfatning inngå i NRKs allmennkring­ mennkringkastingstilbudet utvides til å omfatte kastingsoppdrag. Dette omfatter ulike former for slike nye tjenester, skal den offisielle definisjonen redaksjonelt innhold, inkludert ulike tjenester samtidig endres slik at denne til enhver tid er opp­ med interaktive elementer. Dette innebærer ikke datert. noen utvidelse av oppdraget ettersom «redaksjo­ ESA har gitt uttrykk for at NRKs allmenn­ nell virksomhet på tekst-tv, Internett og andre kringkastingsoppdrag for tradisjonell program­ medieplattformer» omfattes av allmennkringkas­ virksomhet, slik dette er definert i selskapets ved­ tingsoppdraget allerede i dag, jf. vedtektene § 3-2, tekter, er tilstrekkelig presist angitt. Overvåk­ men oppdraget på disse plattformene vil bli presi­ ningsorganet hevder imidlertid at definisjonen av sert. Departementet vil i en vedtektsrevisjon pre­ nye medietjenester er for upresis og for omfat­ sisere hva som i denne sammenheng ligger i tende. På denne bakgrunn har departementet sig­ begrepet «redaksjonell virksomhet». nalisert overfor ESA at vedtektene vil bli gjen­ Det kan være hensiktsmessig å spesifisere i nomgått med sikte på å presisere allmennkring­ vedtektene hvilke type tjenester som ikke anses kastingsoppdraget med hensyn til nye tjenester. som del av allmennkringkastingsoppdraget. Dette vil for eksempel gjelde for annonser, ehandel og betalingstjenester som har som formål å generere 7.4.4 Departementets vurdering et overskudd for selskapet. Dette er tjenester som Det er etter departementets syn nødvendig at må tilbys innenfor regelverket for NRKs forret­ NRK gis mulighet til å videreutvikle sitt allmenn­ ningsvirksomhet. kringkastingstilbud og tilpasse dette til den nye Departementet vil understreke at det verken medievirkeligheten. NRK skal ta i bruk de nye er ønskelig eller mulig å formulere NRKs sam­ medieplattformene og utvikle nye tjenester som funnsoppdrag for «nye tjenester» på en uttøm­ appellerer til alle grupper i befolkningen. Det er mende måte. Internett er preget av at det nær­ særlig tre forhold som gjør dette viktig. mest kontinuerlig dukker opp nye innholdsvarian­ For det første bruker en voksende del av ter. Et eksempel er NRKs nye nettjeneste «Hilsen 106 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

Norge» der brukerne selv legger ut sine private tenes § 3-5. Det bør i den forbindelse spesifiseres i videoopptak. Selv om dette er en tjeneste som lig­ hvilken grad NRK på nye medieplattformer skal ger langt fra tradisjonell kringkasting, vil det være sikre befolkningen et tilbud innen kategorier som ønskelig at NRK har mulighet for å tilby denne nyheter, kunst og kultur, religion, underholdning, type tjenester som appellerer særlig til de yngre tilbud til barn og unge og tilbud på samisk. aldersgruppene. Hvilke konkrete nye tjenester som skal kunne tilbys innen allmennkringkas­ tingsoppdraget, må derfor vurderes fortløpende. I 7.5 Gratisprinsippet på nye pkt. 7.7 nedenfor beskrives en modell for for­ medieplattformer mv. håndsgodkjenning av nye medietjenester som skal kunne tilbys innenfor oppdraget. 7.5.1 Bakgrunn I NRKs vedtekter er kravene til nye medietje­ I dette punktet drøfter departementet NRKs til- nester langt mindre detaljerte og omfattende enn bud av radio- og fjernsynsprogrammer som indivi­ kravene til tradisjonelle radio- og tv-tjenester. duell bestillingstjeneste på Internett og til mobile Dette er ikke hensiktsmessig og kan dessuten terminaler (mobiltelefon eller mobil-tv-apparater). være tvilsomt sett i forhold til EØS-statsstøttere­ Med «bestilling» siktes det til tjenester hvor publi­ glene. Så lenge offentlige midler benyttes, må det kum får tilgang til innholdet på selvvalgt sted og stilles klare krav til bruken av midlene. De nye tidspunkt, men uten at det lagres en varig kopi medietjenestene bør derfor ha som formål å iva­ lokalt hos brukeren (streaming), samt til tjenester reta de samme mediepolitiske hensyn som hvor det framstilles slik kopi (f.eks. podcasting). begrunner lisensfinansieringen av radio- og tv-til­ NRK tilbyr også både radio og fjernsyn i sanntid budet til NRK. over Internett og i meget begrenset grad til mobil­ På denne bakgrunn bør de overordnede kra­ telefon. Rettslig sett utgjør dette tilbudet kringkas­ vene til NRKs allmennkringkastingsvirksomhet ting og faller klart inn under allmennkringkas­ utdypes og gis samme anvendelse både for tradi­ tingsoppdraget. Sanntidstjenester er ikke en del sjonell programvirksomhet og nye medietjenester. av drøftingene her. Departementet vil se spesielt Det kan også være hensiktsmessig å utarbeide på tre problemstillinger: spesifikke, kvantifiserbare krav til de nye tjenes­ – Bør det være en del av NRKs allmennkringkas­ tene etter modell av de krav NRK er pålagt for teroppdrag å sørge for at programarkivet lig­ ordinære radio- og fjernsynsprogrammer i vedtek- ger tilgjengelig som individuell bestillingstje­ neste på Internett? – Bør NRK kunne ta seg betalt for programtilbu­ Boks 7.1 Departementets konklusjoner det på Internett? om NRKs allmennkringkastingsoppdrag – Hvilke krav bør stilles til programtilbudet på på nye medieplattformer: mobile plattformer? NRKs allmennkringkastingsoppdrag på nye Disse problemstillingene er sammenvevd. Tjenes­ medieplattformer (Internett og mobile platt­ ter som faller innenfor NRKs allmennkringkas­ former) bør presiseres ved følgende endrin­ tingsoppdrag kan ikke tilbys som kommersielle ger i vedtektene: tjenester. Det betyr at NRK må tilby disse tjenes­ • Annonser, ehandel og betalingstjenester tene gratis, eventuelt til selvkost. NRK-tilbud som som har som formål å generere overskudd ikke er en del av allmennkringkastingsoppdraget, for NRK skal ikke være en del av oppdra­ må tilbys på kommersielle vilkår for at NRK ikke get. skal bryte med EØS-avtalens statsstøtteregler. • De overordnede kravene til NRKs allmenn­ Med andre ord vil selve avgrensningen av all­ kringkastingstilbud utdypes og gis samme mennkringkastingsoppdraget legge føringer på i anvendelse både for tradisjonell program­ hvilken grad NRK kan generere kommersielle til­ virksomhet og nye medietjenester. leggstjenester på Internett og til mobiltelefon. Jo • Det fastsettes spesifikke, kvantifiserbare mer omfattende NRKs samfunnsoppdrag define- krav til de nye tjenestene etter modell av res, jo mindre vil potensialet for kommersialise­ NRKs spesifikke programkrav i vedtektene ring være. § 3-5. 2006–2007 St.meld. nr. 30 107 Kringkasting i en digital fremtid

7.5.2 Departementets vurdering gjøring av NRKs arkiv på nye måter krever derfor tillatelse fra de som har rettigheter til innholdet. Skal NRKs programtilbud på Internett være en del Departementet legger til grunn at eventuelle pro­ av allmennkringkastingsoppdraget? blemer med å sikre tilgjengeliggjøring primært vil Den teknologiske utviklingen gjør det overvei­ kunne oppstå for eldre produksjoner. For nye pro­ ende sannsynlig at publikum i økende grad vil duksjoner bør det være mulig å inngå avtale med etterspørre programtilbud på Internett. Utbredel­ rettighetshavere som sikrer NRK mulighet til å til­ sen av bredbånd gjør at stadig flere husholdnin­ gjengeliggjøre programtilbud på Internett. For å ger får nettoppkoblinger som har tilstrekkelig forenkle prosessen med rettighetsklarering ble kapasitet til å overføre levende bilder med aksep­ det i 2005 innført en forenklet klareringsmetode tabel kvalitet. Følgelig vil en voksende andel av (avtalelisens) i åndsverkloven § 32. Bestemmel­ befolkningen kunne nyttiggjøre seg NRKs pro­ sen åpner for gjenbruk i form av ny kringkasting gramtilbud på Internett. og overføring hvor publikum får tilgang til innhol­ Samtidig vil utbredelsen av såkalte mediesen­ det på selvvalgt sted og tidspunkt, men uten at det tre på noe sikt kunne bidra til å oppheve noe av framstilles varig kopi lokalt.13 skillet mellom Internett og fjernsyn. I dag bruker de fleste en pc som terminal for å nyttiggjøre seg tilbudet på Internett. Fjernsynsapparatet brukes Bør programtilbudet som faller inn under til å se på fjernsyn. Mediesentre kan viske ut noe allmennkringkastingsoppdraget alltid være gratis av dette skillet, jf. omtale i pkt 2.1.2. Mediesente­ tilgjengelig? ret kan i prinsippet fungere som en kombinert pc, I dag er NRKs inntekter fra nedlastingstjenester videospiller, dvd-spiller og -opptaker, radio og ste­ på Internett helt marginale. Mange mener likevel reoanlegg. Innholdet kan komme fra både bred­ at et bredt tilbud av digitale programmer kan båndstilnytningen og ordinære distribusjonsnett representere et betydelig potensial for framtidige for fjernsyn (kabel, bakkenett og satellitt). Når inntekter. Begrepet «Den lange hale» ble lansert disse funksjonene samles i ett apparat, vil det bli av Chris Anderson i 2004.14 En tjenestetilbyder uvesentlig for brukerne om kilden for et bestemt som disponerer et programarkiv tjener i utgangs­ fjernsynsprogram er NRKs internettside, eller om punktet mest på de titlene som er mest populære. det kommer via et av de tradisjonelle fjernsyns­ Andersons hovedpoeng er imidlertid at også min­ nettene. En mulighet er at det for eksempel kan dre populære titler samlet kan generere store inn­ bli et reelt alternativ for seerne å laste ned filmer tekter, bare «halen» er lang nok, dvs. bare antallet og fjernsynsprogrammer fra Internett for avspil­ titler er stort nok. Resonnementet hviler på en for­ ling på fjernsynsskjermen. Dersom dette blir van­ utsetning om at både distribusjons- og lagerkost­ lig, vil NRKs bestillingstjenester på Internett i nadene er lave. NRKs programarkiv i digital form større grad bli et reelt alternativ til å følge NRKs vil antakelig ha slike egenskaper. Følgelig kan lineære sendeskjema. Desto større grunn vil det arkivet være en mulig framtidig inntektskilde for også være til å betrakte hhv. NRKs tradisjonelle selskapet. Isolert sett kan dette tale for at NRK gis radio- og tv-tilbud og NRKs internettilbud som to full frihet til å utnytte dette kommersielle potensi­ sider av samme sak, det vil si som to alternative alet. måter å tilgjengeliggjøre NRKs innholdsproduk­ Det som taler mot kommersialisering av NRKs ter. arkiver er at programmene er finansiert av lisens­ Etter departementets vurdering er NRKs pro­ midler innenfor rammene av NRKs allmennkring­ gramarkiv en del av vår felles kulturarv. Det bør kastingsoppdrag. Programarkivet kan derfor være en overordnet ambisjon å gjøre dette materi­ betraktes som en del av vår felles kulturarv. alet tilgjengelig for alle. I den grad det kan antas å Mange vil også kunne oppleve det som urime­ være av allmenn interesse, bør digitalisert arkiv­ lig at man skal måtte betale på nytt for program­ stoff fortløpende gjøres tilgjengelig som nedlast­ mer som er lisensfinansierte. På den annen side ningstjeneste på Internett. Tilsvarende bør det kan det hevdes at når et program allerede er være en del av NRKs samfunnsoppdrag å sørge sendt gratis på radio eller fjernsyn, kan ikke bru­ for at mest mulig av den løpende produksjon gjø­ kerbetaling for nedlastning fra Internett oppfattes res tilgjengelig på Internett. som en betaling for selve programmet. Tjenesten På samme måte som for kringkasting i tradi­ sjonell forstand, forutsetter annen bruk av sendin­ 13 Se mer i Ot.prp. nr. 46 (2004–2005) s. 103–109 og 150–151. gen at aktuelle rettigheter er klarert. Tilgjengelig­ 14 "The Long Tail" av Chris Anderson, Wired, Oktober 2004. 108 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid man da betaler for, er at NRK tilbyr sentralisert i den forbindelse at NRK i sine avtaler med rettig­ lagring og tilgjengeliggjøring av allerede viste pro­ hetshavere sikrer seg rett til slik gratis tilgjenge­ grammer. liggjøring. Departementet vil samtidig peke på at I avveiningen mellom programtilbudets poten­ det ikke vil være mulig å tilby ethvert innhold gra­ sial som ekstra inntektskilde for NRK og dets kul­ tis i enhver form. turpolitiske betydning, har departementet konklu­ dert med at hovedregelen bør være at NRK gjør sitt digitaliserte programarkiv gratis tilgjengelig. Kan tilgjengeliggjøring av programmateriale i noen For lisensbetalerne gir dette utvidet tilgang til tilfeller tilbys som en ren kommersiell tjeneste? NRKs programproduksjon. Dette er også viktig Departementet legger også til grunn at NRK fort­ for NRK fordi selskapet må ha mulighet til å gi et satt bør ha adgang til å kommersialisere enkelte attraktivt tilbud til de seere og lyttere som har programtilbud når den første uken med gratis til­ ønske om selv å velge tidspunkt for når de vil se gjengeliggjøring er utløpt. Dette kan for eksempel på eller lytte til NRKs programmer. I tillegg er gjelde populære programposter der det kan antas prinsippet om universell tilgang helt grunnleg­ at salg via Internett eller dvd kan kunne generere gende for allmennkringkastingsbegrepet. betydelige inntekter for NRK. Dette vil også være Samtidig er det nødvendig at NRK har en viss i tråd med dagens praksis, der NRK tilbyr dvd-ver­ mulighet til å avvike fra gratisprinsippet. Det vil sjoner av populære programmer. Det vil også kunne være aktuelt for NRK å kreve kostnadsdek­ være i tråd med det som ble lagt til grunn da NRK ning for tjenester som involverer bruksavhengige fikk adgang til å ha kommersielle inntekter: kostnader. Tradisjonell kringkasting er kjenneteg­ […] Dette inneber at det først og fremst er på net ved at kringkasternes kostnader er uavhengig andre område enn tradisjonell kommersiell av hvor mange som benytter tjenesten. NRKs kringkasting at NRK gjennom dotterselskap vil kostnader ved å sende «Dagsrevyen» er uavhen­ konkurrere med private aktørar; t.d. på gige av hvor mange som faktisk ser på sendingen. område som tekstfjernsyn, plateutgiving, sal av Tilsvarende er ikke nødvendigvis tilfelle på Inter- program og eventuelt betalingsfjernsyn. nett. Dersom en rettighetshaver for eksempel har Departementet kan ikkje sjå at det er grunnlag krav på en kompensasjon som er knyttet til faktisk for å hevde at noverande aktørar skal skjer­ 15 bruk av materialet, vil den utbetalte kompensa­ mast mot konkurranse på slike område. sjon til rettighetshaver stige med antall brukere. I slike situasjoner vil det i praksis være umulig for Ved utløpet av den første uken med gratis tilgjen­ en tjenesteleverandør ikke å operere med en form geliggjøring, ser departementet det ikke som pro­ for brukerbetaling. blematisk at NRK utnytter sine programrettighe­ Departementet legger følgelig til grunn at det ter kommersielt i et omfang som er i tråd med bør være akseptabelt, dersom NRK selv skulle dagens praksis, jf. f.eks. NRKs planer om å eta­ ønske dette, at selskapet unntaksvis utvikler blere en kommersiell «filmportal» (jf. omtale i pkt. modeller for brukerbetaling for tilgjengeliggjø­ 7.4.2). Det forutsettes imidlertid at dette praktise­ ring av programstoff på Internett. For tjenester res på en måte som ikke kommer i konflikt med som faller inn under allmennkringkastingsoppdra­ hovedprinsippet om at NRKs tilbud av program­ get skal brukerbetaling kunne benyttes. For mer for nedlastning på Internett skal gjøres gratis ordens skyld vil departementet understreke at tilgjengelig som en del av NRKs allmennkringkas­ slike tilbud eventuelt må utformes på en måte tingsoppdrag. Muligheten til økt tilgjengeliggjø­ som ikke kommer i konflikt med EØS-avtalens ring av programarkivet skal altså benyttes til å statsstøttebestemmelser. utvide gratistilbudet til befolkningen, ikke til å Programmer som kan karakteriseres som utvide omfanget av kommersielle tjenester. De «ferskvare» bør NRK etter departementets oppfat­ kommersielle tjenestene må tilbys innenfor regel­ ning alltid ta sikte på å tilby gratis. Vi viser til de verket for NRKs forretningsvirksomhet. planer BBC har om å tilby siste ukers sendeflate Departementet vil i samarbeid med NRK fast­ som en gratis nedlastingstjeneste. Etter departe­ sette nærmere retningslinjer for gjennomføring mentets syn bør NRK ta sikte på å utvikle en til­ av gratisprinsippet for selskapets programtilbud svarende tjeneste som gir brukerne gratis (og på Internett. eventuelt tidsavgrenset) tilgang til NRKs pro­ grammer på Internett. Departementet forutsetter 15 Ot.prp. nr. 55 (1998–99). 2006–2007 St.meld. nr. 30 109 Kringkasting i en digital fremtid

Bør tilgjengeliggjøring av programmateriale til Boks 7.2 Departementets konklusjoner mobiltelefon eller mobil-tv inngå som del av om NRKs tilbud på Internett: allmennkringkastingsoppdraget? NRKs programtilbud blir i noen grad tilbudt som NRKs tilbud av program på Internett bør nedlastningstjeneste til mobiltelefoner. Et slikt til- utformes på grunnlag av følgende prinsipper: bud vil aldri være gratis, ettersom brukerne som • Mest mulig av NRKs programarkiv og et minimum vil måtte betale sitt teleselskap for løpende programproduksjon skal tilgjenge­ selve nett-trafikken. Dette er imidlertid ikke til liggjøres på Internett som en del av all­ hinder for at NRKs tilgjengeliggjøring av innhol­ mennkringkastingsoppdraget. det anses som del av allmennkringkastingsopp­ • NRK skal ta sikte på å tilby nedlasting av draget. nye programmer, f.eks. hele sendeflaten fra Tilsvarende gjelder for tilbud til mobil-tv-appa­ seneste uke, som en gratistjeneste på Inter- rater. Som beskrevet i pkt. 2.2.5 finnes dette fore­ nett. løpig kun som et meget begrenset prøvetilbud i • Programarkivet skal som en hovedregel til­ Norge, men det kan forventes at dette vil bli et all­ bys gratis. NRK bør kunne kreve kostnads­ ment tilgjengelig tilbud i løpet av få år. dekning for tjenester som involverer Foreløpig er det mye usikkerhet knyttet til bruksavhengige kostnader. hvordan det framtidige marked for tilbud av pro­ • NRK bør fortsatt kunne tilby enkelte pro­ graminnhold til mobile mottakere vil se ut. Denne grammer som kommersielle utgivelser. usikkerheten er knyttet til i hvilken grad publi­ Dette bør ikke få et omfang som kan sies å kum faktisk er interessert i dette, hvilke typer inn- undergrave hovedprinsippet om at NRKs hold som vil bli etterspurt, hvilke forretningsmo­ programarkiv er en del av vår felles kultur­ deller tilbyderne vil basere seg på, etc. arv og derfor bør være mest mulig tilgjen­ På bakgrunn av denne usikkerheten knyttet til gelig for alle. mediekanalens framtid bør myndighetene på det • Departementet vil i samarbeid med NRK nåværende tidspunkt ikke ha for skarpe oppfat­ fastsette nærmere retningslinjer for gjen­ ninger knyttet til NRKs framtidige rolle på dette nomføring av gratisprinsippet for selska­ området. Mediet er «umodent» og NRK bør ha pets tilbud av programmer på Internett. mulighet til å delta i den innovasjonsprosess en nå • Dersom mobil-tv utvikler seg til å bli en befinner seg i. Departementet tar imidlertid sentral mediekanal, bør NRK ta mål av seg utgangspunkt i at dersom mobil-tv utvikler seg til å være en av de sentrale innholdsleveran­ å bli en sentral mediekanal, bør også NRK være til dørene på plattformen. NRKs profil som stede her. Denne tilstedeværelsen bør skje innen­ mobil-tv-tilbyder bør baseres på grunnprin­ for allmennkringkastingsoppdraget og være basert sippet om at NRK skal være universelt til­ på grunnprinsippet om at NRK skal være univer­ gjengelig for alle. selt tilgjengelig for alle. De retningslinjer som er skissert ovenfor om nedlastingstjenester på Inter- nett, bør danne et utgangspunkt også for nedlas­ tingstjenester til mobiltelefon. for en nærmere beskrivelse av hvordan dette er regulert i enkelte andre land. 7.6 NRKs nettsider 7.6.2 Departementets vurdering 7.6.1 Bakgrunn NRKs allmennkringkastingstilbud på radio og Dagens NRK-tilbud på Internett er preget av en fjernsyn skal være ikke-kommersielt. Departe­ blanding av allmennkringkastervirksomhet og mentet har vurdert om tilsvarende prinsipp skal kommersielle aktiviteter som salg av tjenester og gjelde for NRKs allmennkringkastingstilbud på reklame. I en del land er det lagt restriksjoner på Internett. Dette ville i rendyrket form kunne til­ de lisensfinansierte kringkasternes mulighet til å sagt at NRKs allmennkringkastingstilbud på tilby kommersielle tjenester sammen med all­ Internett skulle tilbys på et eget, reklamefritt mennkringkastingstilbudet. Enkelte land har også nettsted, separat fra NRKs kommersielle tjenes­ lagt restriksjoner på adgangen til å ha reklame på ter. slike nettsteder. Departementet viser til pkt. 7.3 110 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

NRK står overfor en svært kostbar satsing på er i tillegg tilgjengelig i mp3-format og den åpne å utvikle nye internettjenester de nærmeste årene, standarden Ogg Vorbis. Hovedårsaken til at Win­ en satsing som etter departementets mening er dows Media ble valgt er at det gir best tilgjenge­ viktig for selskapets framtid. Det synes ikke rea­ lighet til tjenestene. Om lag 97 prosent av norske listisk at denne satsingen kan finansieres ved internettbrukere bruker Windows, og vil dermed lisensøkninger alene. Reklame på Internett og kunne benytte seg av innholdet som blir lagt ut. salg av kommersielle tjenester på Internett kan Tjenestene er også gjort tilgjengelig for brukere være viktige tilleggsinntektskilder. av andre operativsystemer, for eksempel Mac og Departementet og NRK mottar få klager på Linux (forutsatt at disse installerer tilleggspro­ utformingen av NRKs nettsider. Det skyldes trolig gramvare). NRK støtter arbeidet med åpne stan­ at brukerne oppfatter reklame og kommersielle darder og vurderer kontinuerlig tilgjengeliggjø­ uttrykk på Internett annerledes enn reklame i ring av video i åpne formater. radio og fjernsyn. Det har vært stilt spørsmål ved om NRKs valg På denne bakgrunn ser departementet ikke av standarder for nettbaserte radio- og tv-tilbud er grunn til å pålegge NRK å rendyrke et ikke-kom­ i samsvar med NRKs plikter som allmennkring­ mersielt nettsted fritt for salg av kommersielle kaster. Blant annet har det vært vist til at Win­ varer og tjenester og fritt for reklame. Dette inne­ dows Media er et lukket format som forutsetter at bærer at finansieringsgrunnlaget for nettsatsingen man benytter Windows og at det begrenser til­ vil være noe annerledes enn for radio og fjernsyn. gjengeligheten til tjenesten å ikke tilby lyd og De tradisjonelle kringkastingskanalene vil i hoved­ video i et åpnet format. sak være lisensfinansierte. De nettbaserte tjenes­ Prinsippene for allmennkringkasting innebæ­ tene vil i større grad være finansiert ved en blan­ rer en forpliktelse til å tilstrebe en bredest mulig ding av kringkastingsavgift og kommersielle inn­ distribusjon av tjenestene. NRK bør derfor som tekter. Departementet forutsetter at NRK internt lisensfinansiert kanal innrette sine nettbaserte tje­ organiserer dette på en måte som ivaretar kravene nester på en måte som gjør at en størst mulig som følger av statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. andel av befolkningen kan benytte dem. Departe­ Departementet er samtidig opptatt av at selska­ mentet legger til grunn at NRK så langt som pet tilstreber å ha en tydelig og gjenkjennelig profil mulig bør benytte åpne standarder. Valg av åpne som allmennkringkaster på Internett. Noe av standarder bør samsvare med prinsippene for all­ begrunnelsen for at NRK skal kunne bruke lisens­ mennkringkasting, og bør velges dersom det ikke midler på nettsatsingen, ligger nettopp i at selska­ svekker brukertilgjengelighet eller vesentlig pets kan representere et verdifullt alternativ til reduserer programtilbud, eller dersom økono­ mangfoldet av kommersielle tjenester på nettet. miske eller kvalitative hensyn ikke taler imot det. Dette tilsier at NRK i forbindelse med den konkrete utformingen av sitt nettsted må tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkas­ • tingstjenestene og de kommersielle uttrykkene som tilbys på nettstedet. Det innebærer at de Boks 7.3 Departementets konklusjoner kommersielle tjenestene og allmennkringkas­ om NRKs nettsider: tingstjenestene som tilbys på nettstedet som • NRK bør fortsatt ha anledning til å ha utgangspunkt bør vises på separate sider. Nedlas­ reklame på nettsidene. Dette innebærer at tingstjenester som tilbys innenfor NRKs allmenn­ de nettbaserte tjenestene vil være finan­ kringkastingsoppdrag, som f.eks. videoklipp eller siert ved en blanding av lisens- og kommer­ lydklipp, skal ikke inneholde reklameinnslag. sielle inntekter. Nedlastingstjenester som Nettsider som har barn som målgruppe, skal ikke tilbys innenfor NRKs allmennkringkas­ inneholde reklame. NRK må utvise varsomhet tingsoppdrag skal ikke inneholde reklame­ ved den konkrete utformingen av sine nettsider, innslag. slik at selskapet har en klar og tydelig profil som • NRK skal tilstrebe et tydeligst mulig skille allmennkringkaster. mellom allmennkringkastingstilbudet og eventuelle kommersielle tjenester som til­ bys på deres nettsted. NRKs nettilbud og bruk av åpne standarder • Nettsider som har barn som målgruppe NRK har valgt å gjøre tilbudet på nett-tv og nettra­ skal ikke inneholde reklame. dio i formatet Windows Media. Nettradiotilbudet 2006–2007 St.meld. nr. 30 111 Kringkasting i en digital fremtid

7.7 Forhåndsgodkjenning av NRKs nye 7.7.2 Departementets vurdering medietjenester Departementet vil presisere NRKs allmennkring­ kastingsoppdrag for nye tjenester i selskapets 7.7.1 EØS-regelverket vedtekter, jf. pkt. 7.4. En slik presisering vil i noen Statsstøtteregelverket krever at det må være eta­ grad redusere behovet for å kreve forhåndsgod­ blert en klar, offisiell definisjon av hvilke tjenester kjennelse av NRKs nye tjenester. som omfattes av allmennkringkastingsoppdraget Departementet ser likevel flere forhold som og som således har krav på offentlig støtte, jf. pkt. taler for å foreslå endrede regler for forhåndsgod­ 7.2.2. Det framgår av ESAs retningslinjer at all­ kjenning. Det er viktig at lisensbetalerne har mennkringkastingsoppdraget må foreligge som et mulighet til å utøve innflytelse på de overordnede formelt pålegg («official act»). prinsipper for NRKs bruk av lisensmidlene. I til­ Mediemarkedet er i stadig endring, og nye legg bør en mekanisme for forhåndsgodkjenning medietjenester utvikles. Dette innebærer at det bidra til å hindre at NRKs aktiviteter hemmer kon­ stadig vil bli utviklet nye tjenester som det er kurransen i mediemarkedet. En mekanisme som ønskelig å innlemme i NRKs oppdrag, men som ivaretar disse politiske hensynene, vil samtidig ikke uten videre omfattes av den eksisterende kunne tilfredsstille ESAs krav til en forhåndsgod­ definisjonen. EU-kommisjonen har gjennom sin kjenning av nye tjenester som skal innlemmes i praksis krevd at nye tjenester som ikke åpenbart allmennkringkastingsoppdraget. er omfattet av en presis eksisterende definisjon, Det er et viktig politisk ansvar å sikre at lisens­ bare skal kunne anses som en del av allmenn­ midlene benyttes i lisensbetalernes interesse. kringkastingsoppdraget etter at det først er inn­ Avgrensningen av allmennkringkastingsoppdra­ hentet en forhåndsbeslutning som formelt påleg­ get bør derfor være underlagt politisk kontroll, ger allmennkringkasteren å yte de konkrete tje­ fortrinnsvis slik at den endelige beslutning om nestene (ex ante-kontroll). hvilke nye aktiviteter som skal innlemmes i NRKs Som nevnt i pkt. 6.2.4 plikter NRK allerede i oppdrag, fremdeles ligger hos kultur- og kirke­ dag å forelegge «alle saker som antas å være av ministeren. vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmes­ Departementet tar sikte på å etablere et mer sig betydning» for generalforsamlingen, jf. vedtek­ formalisert system for forhåndsgodkjenning, der tenes § 9. ESA har, som en foreløpig vurdering, NRK legger fram forslag for departementet om overfor departementet gitt uttrykk for at denne opprettelse av nye aktiviteter. På grunnlag av norske modellen ikke utgjør en tilfredsstillende NRKs forslag kan departementet eventuelt treffe forhåndsgodkjenning etter statstøtteregelverket. et formelt vedtak om at NRK skal tilby de aktuelle ESA mener for det første at bestemmelsen i ved­ aktiviteter som del av allmennkringkastingsopp­ tektenes § 9 er for upresis mht. hvilke saker draget. En vedtektsendring for å presisere vedtek­ NRKs styre plikter til å legge fram for generalfor­ tenes definisjon av allmennkringkastingsoppdra­ samlingen. For det andre hevdes det at et general­ get kan også være nødvendig. forsamlingsvedtak ikke kvalifiserer som formelt Før avgjørelsen om presisering av oppdraget pålegg etter retningslinjene, og at beslutningen treffes, må det gjøres en nærmere vurdering av må treffes ved en rettsakt. Det tredje argumentet om det ut fra et samfunnsmessig perspektiv er knytter seg til retningslinjenes uttalelser om at til­ ønskelig at NRK tilbyr den aktuelle tjenesten. synet med oppdraget fortrinnsvis bør utføres av et Departementet mener at NRK bør pålegges å inn­ uavhengig tilsynsorgan. Siden Kultur- og kirkede­ hente en slik vurdering fra Medietilsynet. Medie­ partementet er eier av NRK, ønsker ESA at det tilsynet skal vurdere om det konkrete tiltaket vil innføres en uavhengig buffer mellom departe­ bidra til å oppfylle demokratiske, sosiale og kultu­ mentet og kringkasteren også i forbindelse med relle behov i samfunnet, og om det for øvrig faller forhåndsgodkjenningen av nye tjenester. ESA innenfor vedtektenes definisjon av allmennkring­ ønsker også at det legges opp til en åpen prosess kastingsoppdraget. Ved vurderingen bør Medietil­ som gir grunnlag for offentlig debatt og innspill synet også ta hensyn til om den foreslåtte endring fra interesserte aktører før beslutningen treffes. vil kunne ha uønskede negative konsekvenser, Dette er momenter som ikke er omtalt i retnings­ f.eks. i form av svekkede motiver for innovasjon linjene. Departementet har overfor ESA varslet at og utvikling av nye tjenester i regi av private, kom­ alternativer til dagens system vil bli vurdert. mersielle aktører. Departementet vil fastsette nærmere retningslinjer for hvilke kriterier som 112 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid skal være avgjørende ved vurderingen. Medietil­ støtteregler. Det framgår imidlertid av korrespon­ synets vurdering vil være en del av departemen­ danse med ESA at overvåkningsorganet foreløpig tets beslutningsgrunnlag. ikke deler dette synet. Dette skyldes først og Det er ønskelig at lisensbetalerne får mulighet fremst at ESA krever at den endelige beslutnin­ til å komme med innspill til Medietilsynet. Depar­ gen skal utgjøre en rettsakt truffet av et uavhen­ tementet vil derfor legge opp til at offentlighet sik­ gig organ, ikke Kultur- og kirkedepartementet. res ved at Medietilsynet gjennomfører en form for Departementet kan ikke se at en slik løsning vil høring. Departementets endelige vedtak i disse sikre fellesskapets innflytelse på bruken av lisens­ sakene må selvsagt også være offentlige. midler på en tilfredstillende måte, og mener at Et sentralt spørsmål er hvilke typer beslutnin­ den foreslåtte løsning tilfredsstiller både dette ger som bør forelegges myndighetene i forkant, behovet og behovet for en uavhengig faglig vurde­ dvs. hvor langt myndighetene bør gå i å regulere ring. Departementet vil arbeide videre med å gi NRKs aktiviteter. Selv om det kan være behov for forhåndsgodkjennelsesordningen en form som en forbedret forhåndskontroll med hva NRK ligger innenfor statsstøttereglene. benytter lisensmidler til og større forutsigbarhet for NRKs konkurrenter for å forhindre konkur­ ransevridning, reiser dette vanskelige spørsmål i • forhold til NRKs redaksjonelle frihet. Kringkas­ Boks 7.4 Departementets konklusjoner tingssjefen har en lovfestet suverenitet i løpende om forhåndsgodkjenning av NRKs nye programvirksomhet, jf. kringkastingsloven § 6-2. medietjenester: Departementet arbeider dessuten for tiden med et forslag om å lovfeste prinsippet om redaksjonell Departementet vil etablere en formell meka­ uavhengighet i mediene. Det er derfor verken for- nisme for forhåndsgodkjenning av nye NRK­ melt mulig, eller politisk ønskelig, at et system tjenester. Når slike tjenester vurderes innlem­ med forhåndsgodkjenning skal praktiseres på en met, skal følgende prosedyre følges: måte som krenker prinsippet om kringkastings­ • NRK innhenter en rådgivende uttalelse fra sjefens autonomi i løpende programvirksomhet. Medietilsynet. Medietilsynet vurderer om Forhåndsgodkjenningsordningen må dessu­ det konkrete tiltaket vil bidra til å oppfylle ten reflektere en hensiktsmessig balanse mellom demokratiske, sosiale og kulturelle behov i behovet for politisk kontroll med bruken av samfunnet, og om det for øvrig faller innen­ lisensmidler og behovet for en smidig og effektiv for vedtektenes definisjon av allmennkring­ daglig drift av NRK. Det må fortsatt være tale om kastingsoppdraget. Ved vurderingen skal kontroll på overordnet nivå, dvs. spørsmål om Medietilsynet også ta hensyn til om den hvilke typer aktiviteter NRK skal tilby uten at foreslåtte endring vil kunne føre til dette innebærer noen unødig grad av detaljsty­ begrensninger i publikums valgmuligheter ring. Departementet ser det som viktig at denne fordi innovasjon og utvikling i markedet for ordningen med forhåndssamtykke ikke må bli øvrig begrenses. Offentlighet omkring pro­ unødig byråkratisk og detaljorientert. Det er nye sessen skal sikres slik at brukerne og kon­ aktiviteter som antas å ville få vesentlig betydning kurrenter har muligheter for å komme for lisensbetalerne og/eller konkurrenter, som med synspunkter. bør gjøres til gjenstand for en slik prosedyre. Pla­ • Kultur- og kirkedepartementet treffer ner om etablering av nye, permanente radio- og endelig vedtak. fjernsynskanaler vil alltid ansees å få vesentlig • Det bør kun være overordnede, prinsipielle betydning og må forelegges departementet i for­ spørsmål som underlegges en slik vurde­ kant. Mindre justeringer i eksisterende tilbud vil ring. Mindre justeringer i eksisterende tje­ ikke kreve forhåndsgodkjenning, forutsatt at jus­ nestetilbud bør NRK kunne foreta uten å teringene ikke krever vedtektsendringer. Depar­ forelegge spørsmålet for myndighetene. tementet vil fastsette nærmere retningsliner for • Departementet vil fastsette nærmere ret­ hvilke beslutninger som skal underlegges for­ ningslinjer for hvilke beslutninger som må håndsgodkjenning. underlegges en forhåndsgodkjenning og Etter departementets oppfatning vil den fore­ hvilke kriterier som skal være avgjørende slåtte løsning for forhåndsgodkjenning av nye ved vurderingen. medietjenester tilfredsstille EØS-avtalens stats­ 2006–2007 St.meld. nr. 30 113 Kringkasting i en digital fremtid

eller som for øvrig har nær sammenheng med all­ 7.7.3 Andre beslutninger som krever mennkringkastingstilbudet. Slike tiltak vil imidler­ generalforsamlingens samtykke tid ikke underlegges Medietilsynets vurdering på Det framgår av vedtektenes § 9 at styret skal fore­ samme måte som introduksjon av nye allmenn­ legge for generalforsamlingen, ordinær eller kringkastingstjenester, men skal forelegges gene­ ekstraordinær, «alle saker som antas å være av ralforsamlingen direkte for avgjørelse. Vedtek­ vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmes­ tene vil bli endret for å presisere dette. sig betydning». Dette gjelder ikke bare NRKs all­ mennkringkastingstilbud, men alle deler av NRKs virksomhet. Bestemmelsen er svært skjønnsmes­ 7.8 NRKs skolesatsing sig, og det kan være behov for en presisering. Foran er det beskrevet hvordan nye allmenn­ 7.8.1 Bakgrunn kringkastingstjenester skal underlegges en nær­ NRKs radio- og fjernsynsprogrammer inneholder mere vurdering av tiltakets samfunnsnytte før de blant annet kunnskapsinnhold som kan egne seg forelegges departementet til beslutning. Andre både i organisert undervisning og til selvstudium. sentrale avgjørelser kan også medføre at allmenn­ I dag skjer en stor del av formidlingen til skolene kringkastingstilbudet påvirkes selv om det ikke er via Internett, og i mindre grad via radio og fjern­ tale om innføring av nye allmennkringkastingstje­ syn. NRK samarbeider i dag med andre aktører nester. Alle slike avgjørelser ansees som «saker om å lage nettbaserte læringsressurser og er i som antas å være av vesentlig, prinsipiell, politisk ferd med å bygge opp en formidlingskompetanse i eller samfunnsmessig betydning.» Et eksempel er skjæringsfeltet mellom journalistikk og den tradi­ nedleggelse av eksisterende radio- og fjernsyns­ sjonelle pedagogikken. I samarbeid med eksterne kanaler. Et annet eksempel er introduksjon av samarbeidspartnere har NRK utviklet tilbud for enkelte former for betalingstjenester. Betalingstje­ natur- og miljøfag på mellomtrinnet, engelsk for nester inngår som utgangspunkt ikke i allmenn­ ungdomstrinnet og mediefag for videregående kringkastingsoppdraget og skal følgelig heller opplæring. Det er også lansert et spanskkurs for ikke finansieres ved lisensmidler. Opprettelse av voksne på nettet. I hovedsak er det Utdanningsdi­ slike tjenester kan imidlertid medføre at tilbudet rektoratet som har tildelt midler som NRK har fått innenfor allmennkanalene blir påvirket, eller det i konkurranse med andre læremiddelprodusenter. kan oppstå spørsmål om tjenesten nettopp burde NRK utviklet i perioden 2002–2004 en prototyp være gratis tilgjengelig som del av allmennkring­ etter mønster av Danmarks Radios satsing på klip­ kastingstilbudet. I den grad dette ikke klart løses i parkiv til skolene (www.dr.dk/skole). I Danmark eksisterende vedtektsbestemmelser, må slike bevilget Utdanningsministeriet 30 millioner dan­ avgjørelser forelegges generalforsamlingen. ske kroner til DRs prosjekt over tre år. I tillegg Kravet til forhåndsgodkjennelse kan derfor har DR etablert en løpende abonnementsordning ikke avgrenses til nye allmennkringkastingstje­ overfor skolene til dekning av driftsutgifter. Ved at nester, men må omfatte alle tiltak som kan få inn­ skolene betaler ca. 5 000 danske kroner per år, får virkning på NRKs allmennkringkastingstilbud elever og lærere tilgang til klipparkivet. DRs klip­ parkiv består i dag av 20 000 klipp. NRK har sagt seg i stand til å gjennomføre et tilsvarende pro­ • sjekt på samme vilkår, men har gitt uttrykk for at Boks 7.5 Departementets konklusjoner realiseringen av prosjektet henger sammen med om andre NRK-beslutninger som krever digitalisering av fjernsynsarkivet og det finan­ generalforsamlingens samtykke: sieringsbehov dette innebærer, jf. pkt. 7.9. NRKs vedtekter bør endres slik at det blir I St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjons­ klart at bl.a. følgende avgjørelser må foreleg­ samfunn for alle pkt. 4.2.3.4 sies det følgende: ges generalforsamlingen: Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med • Nedleggelse av eksisterende radio- og Kultur- og kyrkjedepartementet leggje til rette fjernsynskanaler. for pedagogisk tilrettelegging av nasjonalar­ • Andre tiltak som kan få innvirkning på ven. NRKs allmennkringkastingstilbud eller for øvrig har nær sammenheng med allmenn­ I desember 2006 mottok NRK 8 millioner kroner i kringkastingstilbudet. tilskudd fra Kunnskapsdepartementet (KD) gjen­ nom Utdanningsdirektoratet til utvikling av en 114 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid nettbasert tjeneste som skal gi skolesektoren til- gang til pedagogisk tilrettelagte klipp fra NRKs Boks 7.6 Departementets konklusjoner arkiver, «nrk.no/skole». Prosjektet har en bud­ om NRKs skolesatsing: sjettramme på 17,6 millioner kroner. Av dette bidrar NRK med 6,5 millioner kroner i form av • NRKs vedtekter bør klargjøre NRKs ansvar spisskompetanse fra NRK som trekkes inn i pro­ overfor skolesektoren som en del av all­ sjektet, bl.a. for innholdsutvikling. Det resterende mennkringkastingsoppdraget. dekkes av KD gjennom Utdanningsdirektoratet. • Regjeringen vil i budsjettsammenheng komme tilbake til hvordan de årlige drifts­ kostnadene knyttet til NRKs skoleportal 7.8.2 Situasjonen i andre land skal finansieres. I Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia er utdanning en del av allmennkringkastingsopp­ draget til allmennkringkastingsvirksomhetene. I Sverige er dette organisert i et eget selskap, grad driftskostnadene ikke avhenger av antall Utbildningsradion (UR). brukere. NRK bør kunne kreve kostnadsdekning I Sverige og Storbritannia er det lagt vekt på for eventuelle variable kostnader knyttet til bru­ undervisningsprogrammene som en viktig del av ken. Regjeringen vil i budsjettsammenheng allmennkringkasteroppdraget i henholdsvis UR komme tilbake til hvordan de årlige driftskostna­ og BBC, og deres undervisningsprogrammer er dene skal finansieres. utelukkende lisensfinansiert. I Danmark er det NRK har anslått at årlige driftskostnader for valgt en mellomløsning, der Danmarks Radio portalen vil ligge på om lag 10 millioner kroner. (DR) ikke produserer undervisningsprogrammer direkte rettet mot skolene, men har en redaksjon som lager kunnskapsbasert programinnhold for 7.9 Digitalisering av NRKs arkiver radio, fjernsyn og Internett rettet mot voksne. Minst halvparten av programbudsjettet for kunn­ 7.9.1 Innledning skapsprogrammene skal være eksternt finansiert, NRK har over flere år arbeidet med digitalisering som f.eks. DRs klipparkiv til skolene. av sitt arkivmateriale. Digitalisering av NRKs arki­ ver åpner for muligheten til å tilgjengeliggjøre materialet for publikum på ulike måter. Under pkt. 7.8.3 Departementets vurdering 7.5 ble tilgjengeliggjøring av NRKs programtilbud Som det framgår av pkt. 7.5.2 er NRKs programar­ på Internett og mobile plattformer drøftet. Digita­ kiv en del av vår felles kulturarv og bør derfor lisering av arkivet er delvis en forutsetning for slik være mest mulig tilgjengelig for alle. Departe­ tilgjengeliggjøring. Digitalisering av arkivene gjør mentet legger til grunn at dette også bør gjelde det også mulig å benytte programarkivet til e­ NRKs tilbud overfor skolene. Utdanning er tradi­ læringsformål, jf. omtale av NRKs skolesatsing sjonelt sett et av kjerneområdene til en allmenn­ foran. Arkivene kan også benyttes som utgangs­ kringkaster. NRKs tilbud til skolene vil bidra til at punkt for å skape nye programformer. I en tidsal­ NRKs samlede allmennkringkastingstilbud opp­ der med nye interaktive muligheter er det viktig å fyller kulturelle, sosiale og demokratiske behov i kunne bruke innhold av ulikt slag og ulik alder. samfunnet. På denne bakgrunn mener departe­ En forutsetning for en effektiv utnyttelse av arkiv­ mentet at NRKs vedtekter bør klargjøre NRKs materialet er at det er digitalt tilgjengelig. Da vil ansvar overfor skolesektoren som en del av all­ det også kunne benyttes i sammenhenger som mennkringkastingsoppdraget. Dette vil også ikke er tradisjonell kringkasting og som ikke nød­ bidra til utvikling av den digitale allmenningen vendigvis faller inn under allmennkringkastings­ som omtales i St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit oppdraget. informasjonssamfunn for alle. I St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjons­ Før portalen startes opp, vil departementet i samfunn for alle ble det gitt en kort redegjørelse samarbeid med Kunnskapsdepartementet og for NRKs arbeid med digitalisering av arkivmate­ NRK, utrede nærmere økonomiske konsekvenser rialet. I dette kapitlet gis det en nærmere redegjø­ knyttet til drift av skoleportalen, herunder utgifter relse av hva digitalisering av programarkivene i knyttet til opphavsrettigheter. Departementet leg­ NRK innebærer og hva som er status for dette ger til grunn at tjenesten skal tilbys gratis i den arbeidet. 2006–2007 St.meld. nr. 30 115 Kringkasting i en digital fremtid

dette for vinylplatene. Dette vil gi muligheter for 7.9.2 Digitalisering – teknologi og metadata formidling på nett av store mengder musikk i alle I pkt. 2.1.2 er det gjort rede for hva digitalisering sjangere og som ikke er tilgjengelig på annen er. I denne sammenheng vil for eksempel det å måte, fordi den ikke lenger er i handelen. overføre innholdet på et gammelt lydbånd til en NRK har siden 2004–2005 pliktavlevert radio­ cd-plate være å digitalisere. For en kringkaster er sendinger til Nasjonalbiblioteket som filer via det imidlertid nødvendig å samle programinnhol­ Internett. NRK er ledende i Norden når det gjel­ det i et felles digitalt, filbasert lager, der de kan der digitalisering av radioarkivene, trolig også i søkes fram og hentes ut med enkle tastetrykk. Europa. At det digitale radioarkivet har blitt til i Den største utfordringen knytter seg til «meta­ samarbeid mellom NRK og Nasjonalbiblioteket, data», som kan defineres som «data om data». har vakt betydelig interesse i andre land. Tross Tradisjonell katalogisering slik den utføres i bibli­ initiativ flere steder, er det foreløpig bare i Norge otekene er et eksempel på bruk av metadata. at et slikt samarbeid fungerer. Hovedhensikten er å gjøre gjenfinning mulig. Digitaliseringen gir store mengder med datafiler som skal holdes orden på. Det gjelder både inn­ 7.9.4 Digitaliseringen av fjernsynsarkivet holdet og selve filene. Dette krever en sammen­ Fjernsynet la om til digital signalbehandling og lag- satt kompetanse i innholdssystematikk, datapro­ ring i programproduksjonen i forbindelse med OL grammer, research, programformater, forteller­ på Lillehammer i 1994. Selv om programproduksjo­ teknikk, journalistikk etc. Lyd og bilde i et digitalt nen har vært digital siden da, betyr ikke dette at miljø må beskrives slik at grunnleggende meta­ produksjonen eller lagring av programmer er digi­ data er gjenfinnbart til journalistisk arbeid. Dette talisert i den betydningen NRK nå legger i ordet. kan bare gjøres av mennesker, ikke av en robot Det digitale tv-signalet oppbevares på digitale vide­ eller et «system». Digitaliseringsarbeidet henger obånd, men ikke som filer som kan håndteres derfor nært sammen med tilgang på menneske­ innen IT-teknologiens nettverk. Deler av produk­ lige ressurser med relevant kompetanse. sjonsutstyret for fjernsyn er riktignok «digitalisert» i den forstand at det er IT-teknologi som brukes for prosessering og temporær lagring av innhold i pro­ 7.9.3 Digitalisering av radioprogrammer duksjonsfasene, men hittil er det de digitale video­ Digitaliseringen av radioprogrammer startet før båndene som er lagringsmediet i fjernsynsarkivet. digitaliseringen av fjernsynsprogrammer. På dette Derfor er det riktig å si at digitalisering av fjern­ området har NRK kommet forholdsvis langt. synsarkivet er planlagt, men ikke i gang ennå. NRKs arkiver inneholder ca. 90 000 timer radio- Fra 1984 har NRK hatt en «redningsaksjon» programmer på analoge lydbånd, hvorav om lag for programmateriale fra utgåtte videobåndstan­ 2/3 er digitalisert og ligger tilgjengelig i filformat darder, materiale med aldringskader og program­ i et digitalt radioarkiv. NRK samarbeider med mer produsert på film. Signalet på et magnetisk Nasjonalbiblioteket om dette. Digitaliseringssam­ lagringsmedium (lydbånd og videobånd) svekkes arbeidet er organisert som et spleiselag, der de to over tid. Derfor må innholdet kopieres til nye virksomhetene dekker 50 pst. av utgiftene hver. medier mens signalet er tydelig nok til at informa­ NRK har som mål å registrere for gjenfinning sjonen ikke er gått tapt. De fleste av program­ alt som sendes i P1, P2 og P3. Radioarkivet har mene i NRK er unike originaler. imidlertid ikke kapasitet til å gå gjennom og regis­ Mye av det dokumentariske programmateria­ trere en rekke små og store «samlinger» fra siste let NRK har fra tiden før 1985, er produsert på halvdel av 1900-tallet, som er blitt tatt vare på av film. Med dagens tempo anslår NRK at det vil ta enkeltmedarbeidere. Programmene stammer fra 15–20 år å kopiere dette over til digitale videobånd en periode da opp til 90 pst. av programmene ble for å sikre dette materialet for ettertiden og å slettet, først og fremst av økonomiske grunner. I gjøre det søkbart og tilgjengelig som filer i et IT­ dag er ikke temaet dyre lydbånd, men kostnadene basert system. ved datalagringsplass. Innen utgangen av 2008 har NRK som mål å ta Ved siden av en omfattende samling av egne i bruk IT-basert teknologi og utstyr til program­ musikkopptak, har NRK Norges største samling produksjon for fjernsyn, knyttet sammen i et IT­ kommersielt utgitt musikk på plater og bånd. basert produksjonsnettverk. Prosjektet går under NRK er i ferd med å overføre hele cd-samlingen navnet Programbanken 2008. I dette prosjektet vil til filformat og har også ambisjoner om å gjøre alle nyproduserte programmer fra 2008 være til­ 116 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid gjengelige i NRKs produksjonsnettverk. Distrikts­ lingen av fjernsynsprogrammer og den reste­ kontorene og regionskontorene vil også inngå i rende samlingen av radioprogrammer ligger på dette nettverket. Også programmer som er produ­ om lag 230 millioner kroner. NRK har gitt uttrykk sert før 2008–2009, ca 150 000 timer, skal bli til­ for at det ikke er mulig å gjennomføre digitalise­ gjengelig i nettverket etter hvert som det blir digi­ ringsarbeidet uten særskilt finansiering. talisert. Digitaliseringsarbeidet er et tidkrevende NRK samarbeider med Nasjonalbiblioteket arbeid. Med dagens tempo er arbeidet anslått å om å finne teknologiske løsninger som gjør det strekke seg over 15–20 år. Framdriften på digitali­ mulig å pliktavlevere NRKs tv-sendinger som filer. seringsarbeidet vil således ikke bare avhenge av Dette vil gjøre det mulig for Nasjonalbiblioteket å tilgang på midler, men også på kompetent bruke IT-teknologi til gjenfinning og forskning på arbeidskraft. NRKs fjernsynsendinger, på samme måte som de Kringkastingsavgiften har over flere år økt kan håndtere radioprogrammer i det digitale med den begrunnelse at deler av midlene skal radioarkivet. benyttes til digitaliseringsarbeidet. Departemen­ tet legger derfor til grunn at NRKs arbeid med å digitalisere programarkivene bør gis prioritet, 7.9.5 Departementets vurderinger men at kostnadene til dette må dekkes innenfor NRKs arkiver utgjør en del av vår felles kulturarv, gjeldende økonomiske rammer. jf. pkt. 7.5.2. Det bør derfor være en overordnet ambisjon å gjøre dette materialet tilgjengelig for alle. Departementet legger således til grunn at • digitalisering av NRKs radio- og fjernsynspro­ Boks 7.7 Departementets konklusjon om gram er en del av NRKs allmennkringkastings­ digitalisering av NRKs arkiver: oppdrag. Digitalisering av NRKs radio- og fjernsynspro­ • NRKs arbeid med å digitalisere arkivene gram er et pionerarbeid. Det er følgelig vanskelig bør gis prioritet. Kostnadene må dekkes å gi nøyaktige anslag for ressursbehovet. NRK innenfor gjeldende økonomiske rammer anslår at kostnadene ved å digitalisere hele sam­ 2006–2007 St.meld. nr. 30 117 Kringkasting i en digital fremtid

8 Kringkastingsavgiften og den teknologiske utvikling

8.1 Bakgrunn troll av forhandlere og avgiftspliktige, samt sank­ sjonsbestemmelser. Kringkastingsavgiften base­ For at målet i SoriaMoria-erklæringen om at NRK rer seg på at alle som har (eier, leier eller låner) skal beholdes som en lisensfinansiert, reklamefri en fjernsynsmottaker er avgiftspliktige. Hver hus­ allmennkringkaster skal kunne nås, er det avgjø­ stand betaler avgift kun for ett apparat, uavhengig rende å sikre NRK stabile og forutsigbare inntek­ av hvor mange mottakere man har. For at avgifts­ ter. I 2005 utgjorde inntekter fra kringkastingsav­ systemet skal fungere, er det nødvendig å ha over­ giften ca. 95 pst. av NRK AS’ inntekter. Siden 1995 sikt over all omsetning og innehavere av fjern­ har andelen av inntektene fra kringkastingsavgif­ synsmottakere. ten hvert år ligget over 90 pst., jf. tabell 6.1. Inntil nylig har fjernsynsmottaker og fjern­ Den teknologiske utviklingen kan komme til å synsapparat blitt oppfattet som synonymer. I dag utfordre det eksisterende avgiftssystemet. I det er mange datamaskiner utstyrt med fjernsynsmot­ følgende drøfter departementet mulige løsninger takere. I tiden som kommer vil også andre appara­ for finansiering av NRK i framtiden. ter med integrerte fjernsynsmottakere bli hylle­ vare. Mobiltelefoner, bærbare og stasjonære data­ maskiner vil kunne motta fjernsynssignaler. Dette 8.2 Gjeldende rett innebærer at en rekke ulike apparater ved siden av tradisjonelle fjernsynsapparater vil kunne Kringkastingslovens kapittel 8 hjemler blant benyttes til å se fjernsyn. Disse vil med dagens annet: regelverk måtte defineres som fjernsynsmotta­ – en allmenn rett til at folk kan ha kringkastings­ kere. mottaker Innkreving av kringkastingsavgiften forutset­ – plikt til å melde fra til NRK om overdragelse ter at forhandlere har meldeplikt til NRK. I hen- (salg, utleie og utlån) av mottaker hold til forskrift om fjernsynsmottakere gjelder – kontroll med denne meldeplikten avgiftsplikten alle innretninger som inneholder – fastsettelse og innkreving av kringkastingsav­ fjernsynsmottakere. Meldeplikten omfatter alle gift og tilleggsavgifter som forhandler avgiftspliktige apparater, men håndheves av praktiske årsaker bare for tradisjo­ Loven gir dessuten hjemmel til å fastsette nær­ nelle fjernsynsapparat. Siden meldeplikten bare mere bestemmelser om avgiftsplikten, meldeplik­ praktiseres for tradisjonelle fjernsynsapparater, ten og kontroll med denne i forskrift. Følgende fanger NRK i praksis ikke opp andre apparater forskrifter er fastsatt med hjemmel i disse bestem­ som kan motta fjernsyn. melsene: – forskrift 23. oktober 1980 nr. 8798 om fjern­ synsmottakere 8.3 Situasjonen i enkelte andre land – forskrift 23. oktober 1980 nr. 8777 om radio­ handleres meldeplikt til Norsk rikskringkas­ De fleste europeiske land med lisensfinansiering1 ting har en definisjon som er apparatnøytral eller som – forskrift 15. juni 1981 nr. 8629 om radiohandler­ omfatter alle typer mottakere som kan benyttes til kontroll å motta fjernsyn. Dette innebærer at det i de fleste land også kan kreves inn lisens for mobiltelefoner Disse forskriftene retter seg dels mot avgiftsplik­ og pc-er dersom husstanden ikke allerede har et tige (den som har fjernsynsmottaker) og forhand­ fjernsyn som det svares avgift for. I noen land kre­ lere (omsetningsleddet). Forskriftene fastsetter detaljerte regler om betaling av kringkastingsav­ 1 Bl.a. England, Tyskland, Italia, Frankrike, Finland, Sverige, gift, forhandleres meldeplikt, registrering og kon­ Sveits, Østerrike, Polen og Slovakia. 118 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid ves det at apparatet som inneholder mottakeren å utvide forhandleres meldeplikt til å omfatte nye har en skjerm/monitor tilknyttet. typer lisenspliktige apparater, herunder pc-er og I Sverige vedtok Riksdagen i juni 2006 endrin­ mobiltelefoner. ger i kringkastingslovens bestemmelser om finan­ Enkelte land i Europa finansierer allmenn­ siering av allmennkringkasting.2 Vedtaket inne­ kringkasting over statsbudsjettet.7 I noen land bærer bl.a. en videreføring av et avgiftssystem kreves det inn en øremerket avgift der avgiften som baserer seg på at den som eier en fjernsyns­ ikke er knyttet til fjernsynsmottakeren, men til mottaker må betale avgift. Definisjonen av fjern­ person eller husstand. I Slovenia og Kypros er for synsmottaker ble endret slik at den omfatter alle eksempel avgiften knyttet til adresse (i praksis til­ innretninger som er ment for å motta tv-program­ koblingspunkt til elektrisitetsnettet). mer selv om innretningen også kan benyttes til På Island ble lisensfinansieringen i 2006 andre formål. Riksdagen avviste samtidig flere pri­ erstattet av en øremerket skatt (koppskatt). vate lovforslag om å avvikle kringkastingsavgiften Koppskatten vil bli innført fra 1. januar 2008 og og erstatte den med finansiering over statsbud­ vil bli avkrevd alle personer i alderen 16 til 70 år, sjettet. Begrunnelsen som ble benyttet var at en med unntak for bl.a. sosialhjelpsmottakere, ube­ slik finansieringsmodell ville kunne innebære at midlede og funksjonshemmede. Private og programforetakene risikerte å bli sterkere bundet offentlige virksomheter er også omfattet og skal til staten.3 etter forslaget betale flat sats uavhengig av virk­ Også Storbritannia har en definisjon av fjern­ somhetens størrelse, omsetning mv. Koppskat­ synsmottaker («television receiver»)4 som er ten skal innkreves en gang i året i tilknytning til apparatnøytral og tjenestenøytral. Den britiske den ordinære personskatten og skal i sin helhet regjeringen vurderte lisensfinansieringens fram­ finansiere den islandske allmennkringkasteren tid i samband med fornyelsen av BBCs charter.5 RUV. Regjeringen regner med å spare et beløp Regjeringens syn er at lisensen er den mest hen­ som tilsvarer 17 millioner norske kroner på den siktsmessige måten å finansiere BBC på og at den nye ordningen. bør videreføres i perioden 2007–2016. Man pekte Andelen husholdninger som ikke betaler videre på støtten lisensen har i store deler av kringkastingsavgift i Norge ligger på om lag 11 befolkningen og at det knytter seg klare ulemper pst. Dette er lavere enn Sverige og Finland som til alternativene til lisensen. Alternative finan­ ligger på henholdsvis ca. 20 og 15 pst. I Dan­ sieringsformer (eksempelvis en abonnementsav­ mark, der lisensregisteret er koplet med folkere­ gift) vil likevel måtte vurderes i tilknytning til gisteret, og i Storbritannia, der man har et svært neste BBC-charter, dvs. fra 2017. Planleggingen omfattende apparat og sanksjoner med sterk pre­ av en eventuell omlegging vil måtte starte i god ventiv virkning, er andelen husstander som ikke tid før 2017 og vurderes i lys av overgangen til betaler kringkastingsavgift noe lavere enn i digitalt fjernsyn. Norge. I Danmark har partiene i Folketinget inngått en ny medieavtale for 2007–2010 6 som innebærer at det innføres en «medielicens» som dekker alle 8.4 Modeller for framtidig finansiering typer apparater som kan motta bildeprogram og ­ av NRK tjenester. Hensikten er å «sikre en teknologineu­ tral licens og dermed fremtidssikre licensfinan­ 8.4.1 Innledning sieringen av DR og de regionale TV-virksomhe­ Den teknologiske utviklingen innebærer at mulig­ der». Avtalen innebærer også at det er enighet om hetene for å omgå plikten til å betale kringkas­ tingsavgift øker. For å sikre NRK et stabilt inn­ 2 Tilgjengelig på: http://www.riksdagen.se/Webbnav/ tektsgrunnlag vil det på sikt trolig være nødven­ index.aspx?nid=3322&dok_id=GT01KrU28&rm=2005/ dig å vurdere en omlegging av dagens avgiftssys­ 06&bet=KrU28 3 Kulturutskottets betänkande 2005/06:KrU28, s. 51. tem. Etter departementets vurdering er tre prinsi­ 4 “any apparatus installed or used for the purpose of receiving pielt ulike modeller for framtidig finansiering av (whether by means of wireless telegraphy or otherwise) any television programme service, whether or not it is installed NRK mulig: or used for any other purpose.” 1. Finansiering over statsbudsjettet. 5 Tilgjengelig på: http://www.bbccharterreview.org.uk/ have_your_say/green_paper/bbc_cr_greenpaper.pdf 6 Mediepolitisk aftale for perioden 2007–2010. Tilgjengelig på: 7 Belgia (Flandern og Brussel), Nederland, Spania, Litauen, http://www.kum.dk/graphics/kum/downloads/Kulturom­ Portugal og Ungarn bevilger midler til allmennkringkasting raader/Radio_og_TV/Medieaftale%202007-2010/medieaf­ over statsbudsjettet. Noen av landene kombinerer dette med tale%202007-2010.pdf omfattende reklamefinansiering. 2006–2007 St.meld. nr. 30 119 Kringkasting i en digital fremtid

2. Avgift knyttet til apparat. sysselsatt utelukkende med å kreve inn ubetalt 3. Lisens knyttet til husstand eller person. kringkastingsavgift.

I det følgende vurderes disse alternativene. 8.4.3 Alternativ 2: Avgift knyttet til apparat 2 a) Justering av gjeldende regler 8.4.2 Alternativ 1: Finansiering over Ett alternativ er å videreføre hovedlinjene i statsbudsjettet dagens lisensordning med en teknologinøytral Alternativet innebærer at kringkastingsavgiften definisjon av begrepet «fjernsynsmottaker», even­ avvikles og at midler til finansiering av NRK bevil­ tuelt kombinert med en utvidet meldeplikt for ges av Stortinget gjennom årlige budsjettvedtak. salg av innretninger som inneholder fjernsyns­ Finansiering over statsbudsjettet vil fjerne til­ mottaker. knytningen mellom det som er gjenstand for En utvidelse av meldeplikten til å omfatte avgift (fjernsynsmottakeren) og inntektene til det samtlige apparater som kan benyttes til å se på som skal finansieres (allmennkringkasting). fjernsyn vil bevare koblingen mellom bruk og For NRKs redaksjonelle uavhengighet er det betaling. En slik revisjon vil ikke få praktiske kon­ avgjørende at selskapet har forutsigbarhet om sekvenser for husstander som allerede eier et inntektsnivået og at det ikke kan stilles spørsmål fjernsynsapparat siden hver husstand bare betaler ved om NRKs inntekter påvirkes av skiftende poli­ én avgift. tiske flertalls sympatier og antipatier. Også under Det er grunn til å tro at dette alternativet vil dagens system er det Stortinget som fastsetter bremse veksten av tjuvtitting sammenlignet med nivået på kringkastingsavgiften. Modellen vil like- dagens system. Modellen vil likevel neppe bidra vel kunne gjøre NRK mer utsatt for politiske kon­ vesentlig til å redusere andelen tjuvtittere, bl.a. junkturer og følgelig kunne bidra til å svekke sel­ fordi et betydelig antall apparater ikke vil bli inn­ skapets institusjonelle autonomi. rapportert til lisensavdelingen (f.eks. apparater/ Det er videre mulig at finansiering over stats­ mottakerkort som blir omsatt over nettet fra utlan­ budsjettet på sikt også kan svekke grunnlaget for det eller direkte over disk i utlandet). Modellen NRKs virksomhet. Erfaringer fra andre land som antas på kort sikt å kunne gi NRK stabile inntek­ har innført statsbudsjettfinansiert allmennkring­ ter. kasting kan tyde på det. I Nederland har regjerin­ Dersom meldeplikten utvides til å omfatte alle gen etter omleggingen til finansiering over stats­ apparater med tv-mottaker, vil det medføre en budsjettet annonsert gradvis reduksjon av overfø­ utvidet plikt for eksisterende og nye forhandlere ringene til allmennkringkasting over fireårsperio­ til å rapportere salg av apparater med fjernsyns­ den 2004–2008, slik at inntektene i 2008 vil bli kut­ mottakere. Stiftelsen Elektronikkbransjen koordi­ tet med 80 millioner euro (ca. 630 millioner nerer i dag innrapportering av lisenspliktige appa­ kroner) sammenliknet med 2003-nivå. Ifølge opp­ rater for bransjen og mottar 1,80 kroner for hver lysninger fra det Europeiske Audiovisuelle Obser­ persondataopplysning fra NRK. En utvidelse av vatoriet8 er også overføringene til den portugi­ meldeplikten til å omfatte alle apparater med siske allmennkringkasteren rammet av kutt etter fjernsynsmottakere/tunere vil medføre økt kom­ omlegging til statsbudsjettfinansiering. pensasjon til bransjen samt økte driftsutgifter for Finansiering over statsbudsjettet vil innebære NRK. Etter NRKs beregninger vil merutgiften en reduksjon av NRKs utgifter. Modellen vil gjøre kunne beløpe seg til 15–20 millioner kroner per år NRK Lisensavdelingen i Mo i Rana overflødig. (ved salg av 700 000–800 000 apparater med Lisensavdelingen har ca. 74 årsverk og engasjerer tunere). Det vil også medføre en økt administra­ i tillegg 55 kontrollører på landsbasis. Kontrollø­ tiv byrde for bransjen og NRK. rene er ikke heltidsansatte. Drift av Lisensavdelin­ gen og kontrollvirksomheten kostet drøye 60 mil­ lioner kroner i 2006. I tillegg er 25 ansatte i Sta­ 2 b): Avgift knyttet til apparater som kan motta tens Innkrevingssentral (også i Mo i Rana) fjernsynsinnhold NRK har tatt til orde for et alternativ som innebæ­ rer at avgiftsplikten utvides til å omfatte alle appa­ 8 Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet finansieres rater som kan benyttes til å motta levende bilder, gjennom bidrag fra 36 medlemsland og EU-kommisjonen og uavhengig av om innholdet kan karakteriseres har som hovedformål å samle og formidle informasjon og statistikk om audiovisuell sektor i Europa. som kringkasting. Pc-er og mobiltelefoner uten 120 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid mottaker (tuner) vil følgelig omfattes av avgifts­ person og ikke husholdning, vil modellen inne­ plikten. NRK har imidlertid ikke foreslått at mel­ bære en lik belastning for alle personer uavhengig deplikten skal utvides til gjelde alle slike appara­ av sivil status og ikke favorisere husholdninger ter. NRK har i stedet foreslått at det innføres en med flere skatteytere slik dagens avgiftssystem kontroll av abonnentregistrene til alle som tilbyr gjør. fjernsynsinnhold. Dette vil for eksempel innebære En øremerket avgift fjerner prinsippet om at alle som har et kundeforhold til et betal-tv-sel­ betaling for bruk. Statistikk fra SSB viser at en skap vil bli sjekket mot NRKs lisensregister. andel på ca. 2 pst av befolkningen oppgir at de Det vil etter dette forslaget kunne by på bety­ ikke har fjernsynsapparat. Andelen har ligget sta­ delige problemer å avgrense hvilke apparater som bilt i over 15 år. En øremerket avgift uten reserva­ er avgiftspliktige. Avgiftsplikten vil etter denne sjonsrett vil påføre i underkant av 100 000 perso­ modellen utvides til apparater som aldri i praksis ner en avgift for en tjeneste de ikke benytter seg vil bli benyttet til mottak av fjernsyn. Modellen vil av. likevel ikke få praktiske konsekvenser for hus­ Øremerking vil i motsetning til statsbudsjettfi­ stander som allerede eier et fjernsynsapparat, nansiering bety at inntektene ikke kan omdispo­ siden hver husstand bare betaler avgift for én mot- neres til andre formål. Ordningen vil i prinsippet taker. ikke skille seg vesentlig fra dagens ordning og er Kombinasjonen av meldeplikt ved salg av neppe egnet til å påvirke NRKs redaksjonelle inte­ apparater med fjernsynsmottaker og kontroll med gritet. abonnentregistre vil trolig effektivt fange opp En allmenn øremerket avgift innebærer at det omgåelse. Dette vil følgelig bidra til at NRK får ikke vil være mulig å omgå avgiften. Følgelig vil forutsigbarhet om framtidige inntekter. Bare hus­ problemet med tjuvtitting ryddes av veien. I dag stander med uregistrerte apparater som uteluk­ anslås det at NRK årlig går glipp av ca. 400 millio­ kende baserer seg på tilbud som enten er gratis ner kroner som følge av omgåelser. En øremerket (ikke krever abonnement), er kjøpt fra utenlandsk avgift vil gi NRK om lag samme grad av forutsig­ distributør eller laster ned, vil kunne omgå avgifts­ barhet for framtidige inntekter som dagens ord­ plikten. NRK har anslått merutgiftene knyttet til ning, men antagelig større forutsigbarhet enn kontroll av abonnentregistre til 1,5–2 millioner skattefinansiering. kroner. Det antas at modellen vil gjøre innkreving Det norske avgiftssystemet bygger i dag på at og kontroll mer kostnadseffektivt og ubyråkratisk avgifter er knyttet til eierskap av gjenstander, inn­ sammenliknet med en utvidelse av forhandleres førsel, omsetning eller (for)bruk av varer og tje­ meldeplikt. nester. En øremerket generell avgift vil være en Kringkastingsavgiften er knyttet til kringkas­ nyskapning i avgiftssystemet. En øremerket avgift tingsmottaker, jf. kringkastingslovens § 8-3. vil ventelig være enkel å administrere. Alternati­ Denne modellen forutsetter følgelig lovendring. vet innebærer at Lisensavdelingen i Mo i Rana Departementet vil foreta en vurdering av hvorvidt kan nedbemannes, eventuelt legges helt ned, med det vil være forenlig med personopplysningsloven de innsparinger det medfører (jf. over). Det vil å eventuelt pålegge tilbydere av fjernsynstjenester likevel fremdeles påløpe utgifter til fakturering og å gjøre sine abonnentregistre tilgjengelige for innkreving av utestående avgift. kontrollformål i tilknytning til kringkastingsavgif­ Offentlige og private virksomheter svarer ten eller om en lovendring må ta høyde også for kringkastingsavgift for totalt ca. 70 000 mottakere, dette. tilsvarende inntekter på ca. 135 millioner kroner. Med en avgift knyttet til person eller husholdning vil disse inntektene falle bort. Dette kan kompen­ 8.4.4 Alternativ 3: Øremerket avgift knyttet til seres enten ved at utgiften skyves over på person/ husstand eller enkeltperson husholdning eller ved at også virksomheter over Alternativet innebærer at kringkastingsavgiften en viss størrelse pålegges avgiften. erstattes av en generell øremerket avgift som En variant av denne modellen som vil gjenopp­ enten pålegges hver husholdning eller alle myn­ rette sammenhengen mellom den enkeltes dige skatteytere over en viss minimumsinntekt. avgiftsplikt og den faktiske bruk av fjernsynsmot­ Alternativet viderefører dagens prinsipp om en all­ taker, er at husstander/personer som selv erklæ­ menn avgift, men avgiftsplikten er knyttet til rer at de ikke disponerer en fjernsynsmottaker enkeltperson eller husholdning i stedet for fjern­ skal slippe å betale. For at en slik ordning enkelt synsmottakeren. Dersom man knytter avgiften til skal kunne fange opp endringer i bruk av fjern­ 2006–2007 St.meld. nr. 30 121 Kringkasting i en digital fremtid synsmottaker, vil den enkelte husholdning ved Departementet legger imidlertid i utgangs­ hvert forfall aktivt måtte erklære at den ikke punktet til grunn at en videreføring av dagens sys­ benytter seg av slike apparater. En ulempe ved en tem, kombinert med tiltak som skal redusere modell som baserer seg på egenerklæring er at antall tjuvseere, vil kunne sikre NRK et tilfredsstil­ omfanget av tjuvseeing kan bli stort dersom kon­ lende finansieringsgrunnlag. Det er imidlertid sekvensene ved omgåelse ikke er avskrekkende ikke gitt at en slik løsning på lengre sikt vil være nok. En slik modell bør følgelig eventuelt kombi­ tilstrekkelig for å begrense omgåelse og sikre sta­ neres med kraftige sanksjoner ved falsk egener­ bile inntekter fra kringkastingsavgiften. Avgifts­ klæring. For øvrig vil denne varianten ha mange systemes effektivitet vil bli evaluert fortløpende. av de samme egenskaper som hovedmodellen. Departementet vil særlig ha fokus på utviklingen av andelen som ikke betaler kringkastingsavgift samt på den administrative byrden denne løsnin­ 8.5 Departementets vurdering gen vil påføre forhandlere og NRK.

Departementet legger til grunn at det er viktig å demme opp for at inntektene fra kringkastingsav­ giften svekkes ved at ny teknologi med fjernsyns­ Boks 8.1 Departementets konklusjoner mottakere tas i bruk uten at disse meldes inn til om kringkastingsavgiften: lisensavdelingen. Departementet vil inntil videre legge opp til at dagens system for kringkastings­ • Hovedlinjene i dagens avgiftsordning vide­ avgift videreføres gjennom en teknologinøytral reføres, med en teknologinøytral definisjon definisjon av begrepet «fjernsynsmottaker», kom­ av begrepet «fjernsynsmottaker». binert med en meldepliktsordning som er avgren­ • Meldeplikten for salg av fjernsynsmotta­ set til å omfatte tradisjonelle fjernsynsmottakere. kere utvides ikke til å omfatte andre appa­ Det vil imidlertid bli vurdert å etablere en form rater enn tradisjonelle fjernsynsapparater. for kontroll med abonnentregistre for tilbydere av • Departementet vil vurdere å innføre en fjernsynsinnhold (jf. alternativ 2 b) over). Sikte­ ordning med kontroll av abonnentregistre målet må være å sikre at alle som har et kundefor­ for tilbydere av fjernsynsinnhold mot hold til en betal-tv-tilbyder også betaler kringkas­ lisensregisteret. tingsavgift. 122 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

9 Allmennkringkastingsplakat for NRK

9.1 Innledning en viktig del av det samlede lisensfinansierte all­ mennkringkastingstilbudet. Departementet kan I de foregående kapitlene har departementet drøf­ derfor ikke se at det lenger er hensiktsmessig tet en rekke aspekter knyttet til NRKs allmenn­ med en strengere og mer detaljert regulering av kringkastingsoppdrag. Drøftingene har avdekket den tradisjonelle programvirksomheten enn av et behov for en revisjon av NRKs allmennkring­ andre deler av det lisensfinansierte tilbudet. All­ kastingsforpliktelser slik disse er nedfelt i vedtek­ mennkringkastingsplakaten må derfor gjelde hele tene. Dagens vedtekter er først og fremst konsen­ NRKs allmennkringkastingstilbud, også nye tje­ trert om NRKs tradisjonelle programvirksomhet. nester som tilbys på nye plattformer. De reflekterer ikke i tilstrekkelig grad den tekno­ De spesifikke programkravene til NRKs tradi­ logiske og markedsmessige utviklingen samt end- sjonelle programvirksomhet er nedfelt i vedtek­ ringer i publikums mediebruk. tene § 3-5. Disse reflekterer etter departementets I det følgende redegjør departementet nær­ mening fremdeles på en god måte de forventnin­ mere for behovet for et nytt overordnet politisk sty­ ger til bredde og mangfold som bør stilles til ringsinstrument – en allmennkringkastingsplakat – NRKs programvirksomhet. Det er imidlertid der hovedelementene i NRKs samfunnsoppdrag behov for å fastsette spesifikke krav også til NRKs nedfelles. Dernest drøfter departementet noen nye tjenester, tilsvarende de spesifikke krav til aspekter knyttet til NRKs kulturpolitiske rolle. bredde og mangfold som stilles til den tradisjo­ nelle programvirksomheten i radio og fjernsyn. NRKs vedtekter vil bli endret i henhold til 9.2 Behov for en drøftingene i meldingen. allmennkringkastingsplakat for NRK 9.3 Nærmere om NRKs kulturpolitiske Den politiske styringen av NRK og NRKs sam­ forpliktelser funnsoppdrag bør skje ut fra en overordnet og prinsipiell tilnærming. Departementet er kommet NRKs allmennkringkastingsoppdrag er nedfelt i til at dette best kan skje ved at de overordnede NRKs vedtekter. I de overordnede kravene ned­ kravene til NRKs allmennkringkastingstilbud ned­ felt i § 3-3 heter det blant annet at NRK skal «bidra felles i et eget dokument. Dette dokumentet bør til å styrke norsk språk, identitet og kultur». være overordnet og prinsipielt, og bør reflektere Videre skal NRK «legge særlig vekt på sin rolle de krav og forventninger staten stiller til NRK. som utvikler og formidler av norsk og samisk Dokumentet bør også ta hensyn til den digitale kunst og kultur» (§ 3-4). virkelighet som NRK skal operere i. Dette doku­ I dette punktet kommer departementet nær­ mentet, en allmennkringkastingsplakat, vil danne mere inn på de kulturelle forpliktelser som er grunnlag for Stortingets og regjeringens styring pålagt NRK. Deretter drøfter departementet om av NRKs samfunnsoppdrag. Dokumentet bør det er grunnlag for å stille ytterligere krav til NRK også danne grunnlaget for en mer presis og detal­ når det gjelder norsk musikk og norskprodusert jert utforming av NRKs vedtekter. drama og film. Som det framgår av drøftingen under pkt. 7.5.2 er den tradisjonelle todelingen mellom NRKs kjer­ nevirksomhet og annen redaksjonell virksomhet Krav til NRK om norsk musikk neppe lenger hensiktsmessig. NRK tilbyr stadig I de mer spesifikke programkravene i vedtektenes nye typer tjenester på nye distribusjonsplattfor­ § 3-5 bokstav k) er det fastsatt at NRKs samlede mer som ikke formelt sett er en del av kjernetilbu­ riksdekkende programtilbud i radio og fjernsyn det slik det er definert i dag, men som likevel er skal inneholde: 2006–2007 St.meld. nr. 30 123 Kringkasting i en digital fremtid

Formidling og produksjon av norsk musikk. Som det framgår av ovenstående, er det stilt Minst 35 pst. av sendingene skal bestå av norsk de samme mengdekrav til NRK og P4 og Kanal 24 musikk. om norsk musikk. Alle skal spille minimum 35 pst. norsk musikk. I Kanal 24s konsesjonsvilkår er Slik situasjonen er i dag er kravet om «norsk begrepet «norsk musikk» gitt en noe mer presis musikk» mindre presist formulert overfor NRK definisjon. Kanalen er pålagt å legge vekt på enn overfor de kommersielle allmennkringkas­ norskspråklig og norskkomponert musikk. Ver­ terne. Konsesjonsvilkårene som gjelder for Kanal ken konsesjonene til Kanal 24 og P4 eller NRKs 24 om bruk av norsk musikk framgår av konsesjo­ vedtekter inneholder en presis definisjon av nens § 3-3 bokstav h): begrepet «norsk musikk». Tilsynet med etterle­ Konsesjonæren skal sende minst 35 % norsk velsen av musikkravet blir derfor særlig vanskelig musikk, med vekt på norskspråklig og norsk­ i NRKs tilfelle, som ikke har de samme utdypende komponert musikk kravene som de kommersielle rikskringkasterne har i form av sine konsesjonssøknader. Konsesjonssøknaden til Kanal 24 er en del av sel­ Det har lenge pågått diskusjoner mellom skapets konsesjonsvilkår. Av søknaden framgår kringkasterne og musikkbransjen om hva som det bl.a. at kanalen i de smale programmene spe­ ligger i begrepet «norsk musikk», og om hvilke(t) sielt vil søke å trekke fram norske komponister og av de fire elementene opphavsmann/komponist, artister i ulike kategorier. Det står også om artist/utøver, produsent og språk som skal tilleg­ musikkprofilen at en «nasjonal radiokringkaster ges vekt. Eksempelvis har enkelte hevdet at krite­ har et særlig ansvar for å slippe til norske artister riet må være oppfylt dersom en plate eller cds pro­ og norskkomponert musikk både i smale og dusent er norsk, selv om komponist eller utøver er brede musikksjangere» og at kanalen «vil søke utenlandske og verket framføres på engelsk. løpende dialog med plateselskapene og organisa­ Videre har det vært hevdet at kriteriet er oppfylt sjonene i musikklivet for å finne gode måter å pre­ dersom utelukkende utøveren er norsk, og verket sentere ny norsk musikk eller nye norske artister for øvrig har utenlandsk komponist eller produ­ på.» Videre sies det at kanalen i de smale musikk­ sent og blir framført eksempelvis på engelsk. programmene vil «trekke frem norske samtids­ Medietilsynet påpekte i Allmennkringkas­ komponister og artister i hver enkelt kategori». tingsrapporten for 2004 at dagens vedtektsbe­ I P4s konsesjonsvilkår heter det i § 3-4 bokstav stemmelse for NRK ikke inneholder nærmere d): definisjon av hva som skal forstås med begrepet Konsesjonæren skal spille minimum 35 % «norsk musikk», og at rammene derfor blir rela­ norsk musikk. tivt vide. Medietilsynet påpekte at kravene til de kommersielle allmennkringkasterne er mer kon­ I konsesjonssøknaden til P4 (som også er en del krete og presise. av konsesjonsvilkårene) sier P4 i tillegg at mini­ Departementet kan ikke se at det burde her­ mum 50 pst. skal være norsk musikk på norsk, og ske særlig tvil på dette området. Bakgrunnen for at kanalen skal ha «minimum en låt i timen i pri­ at det er stilt krav om at bl.a. NRK skal spille en metime» norsk på norsk. Radiokanalen vil også viss mengde norsk musikk, har helt åpenbart bidra med programmer om norske musikktalen­ vært å sørge for at kringkasterne spiller både ter som ikke når opp hos de store internasjonale norskspråklig og norskkomponert musikk. Depar­ selskapene som dominerer musikkmarkedet, tementet finner det rimelig at særlig NRK går i samt etablere et nytt program for «å gi norsk bresjen når det gjelder å fremme norsk musikkul­ populærmusikk et ekstra fokus». Det nevnes også tur, og legger til grunn at vedtektene bør endres, at P4 vil tilby ukentlige programmer om og med slik at NRK pålegges å spille minimum 35 pst. norsk musikk i nært samarbeid med FONO og norsk musikk, med vekt på norskspråklig og andre med henblikk på å formidle norske artis­ norskkomponert musikk. Departementet vil ters musikk. I søknaden er det også oppgitt leve­ understreke at det her må tas med i betraktningen ransemål i antall timer per år for f.eks. norsk at ikke all musikk inneholder tekst, og at definisjo­ musikk på norsk, norsk barnemusikk og viser, nen av hva som er å regne som «norsk musikk» norsk folkemusikk, norsk jazz, norsk pop og rock, derfor ikke kan knyttes til språk alene. norsk R&B, og norsk musikk totalt. 124 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

nuitet i produksjonen for disse selskapene, og sik­ Krav til NRK om bruk av uavhengige produsenter til rer kompetansebygging og profesjonalisering. film og drama Departementet viser til at NRK gjennom I henhold til de særskilte programkravene for bestemmelsen i kringkastingsforskriften § 2-2 er radio og fjernsyn i § 3-5 bokstav j) skal NRKs til- pålagt følgende: bud inneholde bl.a.: Minst 10 prosent av sendetiden i fjernsyn som Formidling og produksjon av drama som gjen­ ikke består av nyheter, sport, underholdnings­ speiler norsk språk, identitet og kultur. program med konkurransepregede innslag, reklame eller tekstfjernsyn skal avsettes til Allmennkringkastingsrådets vurdering av NRKs sending av europeiske verk produsert av pro­ oppfyllelse av ovennevnte krav var gjennomgå­ dusenter som er uavhengige av fjernsynssel­ ende meget positiv. I sin siste rapport (for 2003) skapet. sa Allmennkringkastingsrådet bl.a. følgende: Dette kravet er ikke avgrenset til bare å gjelde Gjennom en bredde i dramatilbudet, med egenproduserte og eksternt produserte sending av programmateriale fra norske produ­ bidrag, bidrar NRK1 positivt til utviklingen av senter, men gjelder europeiske verk, herunder norsk fjernsynsdrama» og «Rådet ser positivt norske. på at NRK bruker tv-mediet til aktivt å markere NRK kjøper i dag en del av dramaproduksjo­ film som en sentral kulturytring gjennom et ner og dokumentarfilmer fra uavhengige norske variert, kvalitativt filmtilbud, som favner flere produsenter. Styret i NRK har vedtatt å bruke 10 filmgenrer.1 pst. av programbudsjettet for fjernsyn til kjøp av programmer fra norske uavhengige produsenter. I 2004 sendte NRK til sammen 1639 timer drama. Dette er ikke spesifikt knyttet til film eller drama. Av dette utgjorde 187 timer (11,4 pst.) norskpro­ NRK har oppgitt at de årlig bruker anslagsvis 120 dusert drama. Medietilsynets vurdering i All­ millioner kroner av sitt totale programbudsjett for mennkringkastingsrapporten for 2004 var at fjernsyn på uavhengige, norske produsenter, hvil­ «NRK innfrir kravet om formidling og produksjon ket utgjør cirka 10 pst. av programbudsjettet. av norsk drama både i radio og i fjernsyn».2 I 2005 NRK anslår videre at dramadelen av dette vil sendte NRK1 1080 timer drama hvorav 9,5 pst. var kunne utgjøre i underkant av 70 millioner kroner i norskprodusert. NRK2 sendte samme år 826 2007, og i overkant av 70 millioner kroner i 2008. timer drama hvorav 4 pst. var norskprodusert. I NRK planlegger å bruke gjennomsnittlig 120 mil­ radio ble det sendt dramaproduksjoner i P1 og P2 lioner kroner per år i perioden 2008–2012 på med henholdsvis 69 og 269 timer. Radioteateret norsk drama, hvorav minimum 50 millioner kro­ utgjør dramatilbudet i radio. Medietilsynets kon­ ner til uavhengige produksjoner. klusjon i Allmennkringkastingsrapporten for Departementet ser positivt på at NRK vil kringkastingsåret 2005 var at «NRK viser en bruke en betydelig andel av midlene til produksjo­ bredde i sin satsing på norsk drama både i radio ner fra uavhengige produsenter til norsk drama­ og fjernsyn» og at «NRK innfrir kravet om formid­ produksjon. Denne andelen vil imidlertid variere ling og produksjon av drama som gjenspeiler fra år til år. NRK bør også sette ut en større del av norsk språk, identitet og kultur».3 dramaproduksjonen til uavhengige produsenter Departementet slutter seg til ovenstående vur­ for å styrke det uavhengige norske produsentmil­ dering, og understreker samtidig at formidling og jøet. Drama vil i denne sammenheng kunne inklu­ produksjon av drama som gjenspeiler norsk språk, dere både tradisjonelle fjernsynsserier og enkelt­ identitet og kultur er en sentral del av NRKs all­ stående verk («fjernsynsfilm»). mennkringkastingsoppdrag. Det er et mål å styrke I Norge finnes det ingen pålegg overfor fjern­ den uavhengige norske produksjonsbransjen, jf. synsselskapene om direkte investeringer i eller St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren – For det kjøp av norsk film. I praksis investerer NRK lite i norske filmløftet. Å sette ut en andel av NRKs pro­ norsk spillefilm, og betaler markedspris for vis­ duksjon til uavhengige produsenter bidrar til konti­ ningsrettigheter. I motsetning til i de andre skan­ dinaviske landene har den lisensfinansierte all­ mennkringkasteren ingen forpliktelser når det 1 Allmennkringkastingsrådet: Rapport 2003, s. 80 og 86. 4 2 Medietilsynet (2005): Allmennkringkastingsrapporten kring­ gjelder nasjonal film. Einarsson-utvalget foreslo i kastingsåret 2004, s. 44. sin rapport, kap. 8, at fjernsynskanalene må påleg­ 3 Medietilsynet (2006): Allmennkringkastingsrapporten kring­ ges å investere i og kjøpe visningsretter til norsk kastingsåret 2005, s.138. 2006–2007 St.meld. nr. 30 125 Kringkasting i en digital fremtid film. Det ble foreslått at NRK bør bidra med 40 millioner kroner i året til å investere i og kjøpe vis­ Boks 9.1 Departementets konklusjoner ningsrettigheter til norsk kinofilm, og at Kultur­ om NRKs programforpliktelser: og kirkedepartementet bør ta i bruk de regulato­ riske grep som er nødvendige for å gjennomføre • NRKs vedtekter bør endres slik at NRK dette. pålegges å spille minimum 35 pst. norsk Departementet ser det ikke som aktuelt å inn­ musikk, med vekt på norskspråklig og føre bestemmelser som pålegger NRK å kjøpe vis­ norskkomponert musikk. ningsrettigheter til og sende alle norske filmer. • NRK bør sette ut en større andel av drama­ Departementet vil likevel understreke NRKs produksjonen til uavhengige produsenter ansvar for formidling og produksjon av drama for å styrke det uavhengige norske produ­ som gjenspeiler norsk språk, identitet og kultur. sentmiljøet. Etter departementets vurdering bør NRK derfor • Departementet vil ikke pålegge NRK inves­ ta mål av seg til i størst mulig grad å vise norske teringsplikt eller visningsplikt for norsk kinofilmer og kortfilmer, i tillegg til norske natur­ film. filmer, animerte filmer og dokumentarfilmer mv. Departementet vil også understreke NRKs plikt til å betale anstendig for de filmene de faktisk viser. I Norge betaler alle fjernsynskanalene mar­ 9.4 Allmennkringkastingsplakat for NRK kedspris for rettigheter til spillefilm. Prisen på ret­ tigheter i Norge er derfor lavere enn i f.eks. Sve­ Allmennkringkastingsplakaten må komme til rige og Danmark, hvor prisene er direkte eller anvendelse for hele NRKs allmennkringkastings­ indirekte regulert gjennom filmavtaler. virksomhet. Med allmennkringkastingsvirksomhet Einarssonutvalget anbefalte at fjernsynskana­ menes hele NRKs programvirksomhet i radio og lenes investeringer i og kjøp av rettigheter til film­ fjernsyn samt alle nye tjenester i tekstfjernsyn, på produksjoner reguleres i standardkontrakter. Internett og mobile plattformer mv., og som finan­ Videre anbefalte utvalget i sin rapport at Kultur­ sieres helt eller delvis ved kringkastingsavgift. og kirkedepartementet tar «i bruk de regulato­ Det grunnleggende utgangspunkt for NRKs riske grep som er nødvendig for å gjennomføre virksomhet – og dermed utformingen av allmenn­ dette» (s. 62). Departementet viser til at standard­ kringkastingsplakaten – må være mediepolitik­ kontrakter må fastsettes i avtale mellom partene kens overordnede mål om ytringsfrihet, demo­ og ikke reguleres av myndighetene. Departemen­ krati, mediemangfold og kvalitet samt styrking av tet ser imidlertid det som svært ønskelig at par­ norsk språk og kultur. Videre legges til grunn at tene kommer til enighet om slike kontrakter. NRK i sin programvirksomhet skal etterstrebe Departementet vil videre bemerke at dersom høy kvalitet og mangfold og være nyskapende. NRK skal gå inn som investor i norske filmer, må NRKs tilbud skal være ikke-kommersielt og all­ dette i henhold til dagens forretningsregime gå ment tilgjengelig. gjennom NRKs datterselskap for kommersielle Med dette som utgangspunkt vil departemen­ tjenester; NRK Aktivum. NRK Aktivums over­ tet, samtidig med at denne stortingsmeldingen skudd føres tilbake til morselskapet for å benyttes fremmes, sende på høring et utkast til en allmenn­ til allmennkringkastingsvirksomhet. Etter depar­ kringkastingsplakat for NRK. Utkastet til en slik tementets vurdering er det ikke en aktuell løsning plakat sendes på høring for å sikre en bredest at myndighetene skal gå inn og gi detaljerte mulig forankring for plakaten. Departementet vil instrukser til NRK Aktivum om hvordan de skal komme tilbake til stortinget med et forslag. disponere sine midler. Departementet legger der- for til grunn at det ikke bør innføres en bestem­ melse som pålegger NRK Aktivum en rolle som Boks 9.2 Departementets konklusjone investor i norske filmer. om allmennkringkastingsplakat for NRK: • Det vil bli utformet en allmennkringkas­ tingsplakat for NRK. Et utkast vil bli sendt 4 Filmutvalg nedsatt på oppdrag fra Kultur- og kirkedeparte­ på bred høring. Departementet vil komme mentet i 2006. Einarsson-utvalgets rapport er tilgjengelig på: tilbake til Stortinget på egnet måte om dette. http://www.regjeringen.no/upload/KKD/Medier/Filmut­ valg%20rapport_hele%20teksten.pdf 126 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

10 Tilsyn på mediefeltet

gighet for Medietilsynet bør drøftes på nytt. I pkt. 10.1 Medietilsynets relasjon til 10.1.2 gis det en oversikt over hvilke tilsynsoppga­ Kultur- og kirkedepartementet ver Medietilsynet er tillagt, og forholdet til depar­ tementet etter dagens system. Deretter vil det bli 10.1.1 Innledning gjort rede for hvilke hensyn som taler for og i mot I dette kapitlet drøfter departementet om Medie­ økt uavhengighet. Det vil så bli skissert ulike tilsynet i større grad bør gis en uavhengig stilling alternativer for organiseringen av forholdet mel­ i forhold til Kultur- og kirkedepartementet. lom departementet og tilsynet. Avslutningsvis vil Medietilsynet er tillagt en rekke oppgaver på det bli redegjort for departementets vurderinger. kringkastingsfeltet. Organisatorisk er Medietilsynet underlagt Kultur- og kirkedepartementet, og de fleste av tilsynets oppgaver utøves etter delegasjon 10.1.2 Situasjonen i dag fra departementet. Etter dagens ordning er det for­ Medietilsynet har i dag tilsynsoppgaver knyttet til valtningsrettens alminnelige system som regulerer kringkastingsloven, lov om film og videogram og forholdet mellom Medietilsynet og departementet medieeierskapsloven. på kringkastingsområdet. Som overordnet organ På kringkastingsområdet har Medietilsynet for har departementet instruksjonsrett over tilsynet. det første ansvar for å føre tilsyn med overhol­ Dette innebærer blant annet at departementet kan delse av kringkastingsloven og tildelte konsesjo­ gi generelle retningslinjer om rettsanvendelse, ner. Tilsynsfunksjonen omfatter blant annet kring­ saksbehandling eller skjønnsutøvelse. Departe­ kastingsvirksomhet, allmennkringkasterforplik­ mentet er klageorgan for de vedtak tilsynet treffer telser og bestemmelser om innhold, som f.eks. på kringkastingsfeltet, og har også adgang til å beskyttelse av mindreårige seere, reklame- og omgjøre vedtakene av eget tiltak innenfor de gren­ sponseregler og kringkasting i kabel. ser forvaltningsloven setter. For det andre har Medietilsynet myndighet til å Det er mange eksempler på at forvaltningsor­ tildele konsesjoner. Per i dag omfatter myndighe­ ganer på ulike områder har fått økt uavhengighet. ten konsesjon for lokalkringkasting og digitalradio En bred vurdering av temaet er foretatt av regje­ (kringkastingsloven § 2-1), og konsesjon til å opp­ ringen Bondevik II i St.meld. nr. 17 (2002–2003) rette og drive anlegg til videresending av kringkas­ Om statlige tilsyn. I meldingen gikk den davæ­ ting (kringkastingsloven § 2-2), men departemen­ rende regjeringen inn for at tilsynene burde gis tet legger til grunn at Medietilsynet også bør få økt uavhengighet fra departementene for enkelte ansvar for tildeling av riksdekkende konsesjoner oppgavetyper – særlig kontroll og sekundære ved­ for fjernsyn, jf. pkt. 4.5.5. Etter konsesjonstildeling tak som utgjør kjernen i tilsynsfunksjonen. Ved har Medietilsynet også oppgaver knyttet til tviste­ behandlingen i Stortinget (jf. Innst. S. nr. 222 løsning for sendernett og sendetidsfordeling, og (2002–2003)) pekte komiteens flertall (alle unn­ godkjennelse av konsesjonsoverdragelser. tatt medlemmene fra Fremskrittspartiet) blant Som nevnt innledningsvis er Medietilsynet annet på betydningen av at det i det videre arbeid etter dagens system ikke gitt noen form for uav­ ble satt rammer for tilsynenes selvstendighet på hengighet fra departementet på kringkastingssek­ en måte som ikke kommer i strid med behovet for toren. De fleste av oppgavene er delegert fra politisk styring. Det var delte meninger om en del departementet. Departementet kan instruere av de spørsmålene som meldingen omhandlet ved Medietilsynet, er klageinstans for vedtak Medie­ behandlingen i Stortinget, blant annet utfordrin­ tilsynet har truffet, og kan omgjøre vedtakene av ger for tilsynsordningen. Innstillingen vil bli eget tiltak. omtalt nærmere nedenfor. Imidlertid er systemet annerledes for Medie­ Medieområdets egenart og den internasjonale tilsynets tilsynsoppgaver etter andre lover. Innen­ utvikling på feltet tilsier at spørsmålet om uavhen­ for medieeierskapslovens område behandles klager 2006–2007 St.meld. nr. 30 127 Kringkasting i en digital fremtid av en uavhengig klagenemnd. Medieeierskapslo­ ven fastslår at departementet ikke kan instruere Argumenter som taler for økt uavhengighet Medietilsynet eller klagenemnda, verken generelt Det er flere hensyn som taler for at Medietilsynet eller i enkeltsaker, og det foreligger heller ikke bør gis økt uavhengighet. omgjøringsadgang, jf. §§ 6 og 8. Reguleringen i Et hensyn er at uavhengighet kan tydeliggjøre medieeierskapsloven er særlig begrunnet i at det skillet mellom fag og politikk. Fordi departemen­ av prinsipielle grunner bør være avstand mellom tet kan instruere Medietilsynet, kan det framstå politiske myndigheter og tilsynsorganet ut fra at som uklart hva som er rent faglige og hva som er lovens formål bl.a. er å sikre ytringsfriheten. politiske vurderinger og beslutninger. Uavhengig­ Etter lov om film og videogram er Medietilsy­ het for Medietilsynet kan klargjøre hvilke typer net gitt en viss uavhengighet fra departementet vurderinger som begrunner de avgjørelser som når det gjelder forhåndskontroll av film. I slike treffes. Dette kan gi avgjørelsene økt legitimitet. saker behandles klager av en uavhengig klage­ En annen sak er at det alltid vil være vanskelig å nemnd. I tillegg har departementet i praksis hel­ trekke en klar grense mellom fag og politikk. ler ikke brukt sin instruksjons- og omgjørings­ Videre kan uavhengighet også være ønskelig myndighet, selv om denne ikke er avskåret i på grunn av særlige hensyn på mediefeltet med loven. På dette punktet har uavhengigheten altså bakgrunn i forholdet mellom medier og politiske grunnlag i forvaltningspraksis og ikke i lov, slik at myndigheter. At enkelte av de avgjørelser som departementet har rettslig adgang til å gripe inn i treffes kan ha sider mot prinsippene om ytrings­ forhåndskontrollen. frihet og medienes frihet i redaksjonelle spørs­ mål, kan tilsi avstand til politiske myndigheter. I 10.1.3 Uavhengighet – hensyn lys av dette kan uavhengighet motvirke påstander om politisk innblanding i slike saker. Innledning Et annet hensyn er at staten ved Kultur- og kir­ I dette avsnittet drøftes hensyn for og i mot at kedepartementet eier NRK. Kringkastingssekto­ Medietilsynet bør gis økt uavhengighet fra depar­ ren er et marked der aktørene er i en konkurran­ tementet. Departementet finner det naturlig å ta sesituasjon. At departementet er reguleringsmyn­ utgangspunkt i noen av de hensynene som ble dighet samtidig som det eier en av aktørene i trukket fram ved Stortingets behandling av til­ markedet, kan medføre habilitetskonflikter. Eier­ synsmeldingen (jf. Innst. S. nr. 222 (2002–2003)). skapet kan dessuten åpne for spekulasjoner om Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene særbehandling av NRK i forhold til andre mar­ fra Fremskrittspartiet, bemerket at det var viktig kedsaktører. Uavhengighet kan på denne bak­ at så vel de politiske organer som tilsynsorganene grunn øke troverdigheten som reguleringsmyn­ i størst mulig grad er i stand til å skille mellom dighet. faglige vurderinger på den ene side, og vurderin­ Norges EØS-rettslige forpliktelser trekker ger som krever politisk skjønnsutøvelse på den også i retning av økt uavhengighet. Anvendelsen andre, og at tilsynsvirksomheten organiseres slik av EØS-reglene på dette området er komplekse, at den fremmer en hensiktsmessig arbeidsforde­ og det tas i denne forbindelse bare sikte på å fram­ ling mellom faglig tilsyn og politisk styring. Ram­ stille noen hovedtrekk. mene for tilsynets selvstendighet burde derfor Et krav om uavhengighet for tilsynsmyndighe­ settes på en måte som ikke kommer i strid med ten følger særlig av regelverket for elektroniske behovet for politisk styring. Videre viste flertallet kommunikasjoner (ekom), som til dels overlapper til at meldingen åpner for lovmessig avskjæring av kringkastingsregelverket. Avgrensingen mellom statsrådens instruksjonsmyndighet for visse til­ disse regelverkene er vanskelig, men noe foren­ syn. I den forbindelse understreket flertallet at klet kan det sies at ekomregelverket får anven­ statsrådene uansett vil ha ansvar for spørsmål av delse på transport av kringkastingssignaler, men større betydning og prinsipiell interesse. Dessu­ ikke på innholdet i kringkasting. På ekom-områ­ ten la flertallet til grunn at der lovmessig avskjæ­ det stiller rammedirektivet (2002/21/EF) krav ring av statsrådenes instruksjonsmyndighet innfø­ om at reguleringsmyndigheten må være uavhen­ res, skal det i saker av prinsipiell eller stor sam­ gig av aktørene den regulerer. Uavhengighetskra­ funnsmessig betydning være hjemmel for at vet kan medføre at departementet ikke kan Kongen i statsråd kan omgjøre tilsynets og klage­ behandle enkelte saker der NRK er involvert. instansens vedtak. Spørsmålet er imidlertid hvilke avgjørelser etter kringkastingsregelverket dette vil berøre, etter­ 128 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid som forutsetningen for at uavhengighetskravet stat danner et bakteppe. Det er klare betenkelighe­ kommer til anvendelse, er at det er tale om ekom­ ter ved å overlate viktige samfunnsmessige avveiin­ regulering i direktivets forstand. ger til forvaltningsorganer som ikke er underlagt TV-direktivet retter seg i motsetning til ekom­ demokratisk kontroll. Dette vil innebære en svek­ reglene direkte mot kringkastingsfeltet. I gjel­ kelse av politiske styringsmekanismer. dende direktiv stilles det ikke opp noe tilsvarende At forvaltningsorganer gjøres uavhengige kan uavhengighetskrav som på ekom-området, men dessuten medføre at vilkårene for samordning dette er under revisjon. EU-kommisjonens forslag mellom politikkområder og avveininger mellom til revidert TV-direktiv inneholder et krav om at hensyn svekkes. Generelt vil et tilsyns formål ofte nasjonale tilsynsorganer skal være uavhengig av være å ivareta én type hensyn. Det kan være en både myndigheter og medieaktører. I øyeblikket fare for at uavhengige forvaltningsorganer kan bli er det imidlertid usikkert om dette forslaget vil bli for ensidig opptatt av å forfølge disse hensyn ved vedtatt. utøvelse av sin forvaltningsmyndighet. Politisk De EØS-rettslige reglene om statsstøtte kom­ styring kan bidra til mer helhetstenkning, og at mer også inn i bildet. ESA har i en verserende sak ulike typer hensyn i større grad avveies mot hver­ om finansieringen av NRK stilt krav om at norske andre i en beslutningsprosess. På kringkastings­ myndigheter må sikre et uavhengig tilsyn med området kommer samordningshensynet blant NRKs oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdra­ annet inn når det gjelder tildeling av konsesjoner get. Departementet har gitt uttrykk for at kravet som samtidig krever frekvenstillatelse etter vil bli oppfylt ved at Medietilsynet gis lovfestet ekomregelverket. Slik tillatelse tildeles av Post- og uavhengighet på dette punktet. teletilsynet. Selv om hensynene kan være noe for­ Det er også grunn til å nevne at Europarådets skjellige i forhold til disse tillatelsene, er det Ministerkomité har kommet med en rekomman­ behov for en viss koordinering av praksis. dasjon om reguleringsmyndigheter på kringkas­ En utvikling der avgjørelser i større grad tref­ tingssektoren (Council of Europe, Committee of fes av forvaltningsorganer som ikke er underlagt Ministers, Recommendation No. R (2000) 23). I politisk kontroll, kan betraktes som et uttrykk for denne rekommandasjonen anbefaler Ministerko­ det som i Maktutredningens sluttrapport beteg­ miteen at medlemsstatene etablerer uavhengige nes som «politikkens retrett og folkestyrets forvit­ reguleringsmyndigheter på kringkastingssekto­ ring». En slik utvikling kjennetegnes blant annet ren, og at disse gjennom lovgivning og politiske av en maktforskyving fra politiske myndigheter til tiltak gis den myndighet som gjør dem i stand til å rene fagmyndigheter, som kan innebære en svek­ oppfylle sine oppgaver på en effektiv, uavhengig kelse av demokratiet. og transparent måte. Formålet er blant annet å sikre medienes frihet gjennom å beskytte regule­ ringsmyndighetene fra politisk påvirkning. 10.1.4 Alternativer I hovedsak er de internasjonale reglene I dette avsnittet skisserer departementet ulike begrunnet i de hensyn som er redegjort ovenfor – alternativer for hvordan forholdet mellom depar­ dvs. at de dels har bakgrunn i et habilitetsper­ tementet og Medietilsynet kan organiseres. Det spektiv og dels i et ytringsfrihetsperspektiv. Gene­ presiseres at det også kan tenkes kombinasjoner relt kan det synes som utviklingen på det interna­ av de ulike modellene. sjonale plan går i retning av at det stilles strengere Et alternativ er at dagens system i det vesent­ krav til nasjonale tilsynsmyndigheters uavhengig­ lige opprettholdes, det vil si at departementet fort­ het. satt har instruksjonsrett, omgjøringsadgang og er klageorgan. Dette innebærer at Medietilsynet ikke gis økt uavhengighet, med unntak for tilsyn Argumenter som taler mot økt uavhengighet med NRKs allmennkringkastingsoppdrag, der En ordning der Medietilsynet gis vidtgående uav­ departementet mener at systemet må endres. hengighet fra departementet vil medføre at poli­ Det andre ytterpunktet er at Medietilsynet gis tiske styringsmuligheter og handlingsrom reduse­ full uavhengighet, slik at departementet ikke len­ res. Kringkastingsfeltet preges av en rivende utvik­ ger får noen innflytelse over sakene tilsynet ling, der viktige kulturpolitiske interesser må ivare­ behandler. tas. Mange av de avgjørelser som treffes på feltet, Mellom disse ytterpunktene kan det tenkes en beror på skjønnsmessige avveiinger, der grunnleg­ rekke løsninger der Medietilsynet gis større uav­ gende prinsipper om forholdet mellom individ og hengighet enn i dag, men likevel ikke full uavhen­ 2006–2007 St.meld. nr. 30 129 Kringkasting i en digital fremtid gighet. Det er ikke mulig å gi en uttømmende Hvis omgjøringsadgangen først og fremst er redegjørelse for alle alternativer, men noen aktu­ ment som en sikkerhetsventil, er det mulig å elle avgrensninger vil bli nevnt. skjerpe vilkårene for når den kan benyttes. En avgrensing kan være at uavhengighet Omgjøringsrett kan begrenses til saker av stor begrenses til saker der det kan oppstå habilitets­ betydning, f.eks. der det foreligger prinsipielle konflikter på grunn av departementets eierskap til eller tungtveiende samfunnshensyn. I tillegg kan NRK. Et slikt alternativ innebærer at det på gene­ omgjøringsretten legges til Kongen i statsråd. I relt grunnlag må tas stilling til hvilke oppgaver lovgivningen er det flere eksempler på at terske­ som kan gi opphav til habilitetskonflikter, og at len for å omgjøre et forvaltningsorgans vedtak har departementet ikke gis noen styringsrett over blitt hevet på ulike måter. Et eksempel finnes i behandlingen av disse oppgavene. konkurranseloven § 21, som gir anvisning på at i Et annet alternativ er at uavhengighet begren­ saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig ses til saker der EØS-forpliktelsene tilsier det, jf. betydning kan Kongen i statsråd tillate en fore­ redegjørelsen foran. takssammenslutning eller et erverv av andeler Ytterligere et alternativ er at uavhengighet som Konkurransetilsynet har grepet inn mot. begrenses til bestemte oppgavetyper Medietilsy­ net utfører, f.eks. til rene tilsynsoppgaver, mens dagens system opprettholdes for de øvrige oppga­ 10.1.5 Departementets vurderinger vene. Etter dette alternativet er det altså oppgave­ Departementet mener at tungtveiende hensyn typen som er avgrensingskriteriet. Det må i den taler for at Medietilsynet bør gis økt uavhengig­ forbindelse foretas en vurdering av hvilke av het fra departementet. Imidlertid er det også Medietilsynets oppgaver de hensyn som taler for sterke grunner som tilsier at mulighetene for å sikre uavhengighet, gjør seg sterkest gjeldende. politisk styring ikke bør avskjæres på generelt Retningsgivende for denne vurderingen vil være grunnlag. Departementet anser det derfor heller om det i hovedsak er politiske avveiinger eller fag­ ikke ønskelig at Medietilsynet gis full uavhengig­ lige skjønn som er dominerende ved de ulike sak­ het. stypene. Ved valget mellom modeller for forholdet mel­ Hvis Medietilsynet skal gis økt uavhengighet, lom Medietilsynet og departementet må det tas kan dette gjøres på ulike måter. Uavhengighet hensyn til de EØS-rettslige regler Norge er for­ kan sikres ved at departementet verken har pliktet av. Den ordningen en går inn for må være i instruksjonsmyndighet, har omgjøringsadgang tråd med disse forpliktelsene, samtidig som en eller er klageinstans. Dette kan betegnes som en rekke andre hensyn også bør tas i betraktning. ren uavhengighetsmodell. Departementet mener at gode grunner taler for Alternativt kan uavhengighet gis en mer modifi­ en hovedmodell der oppgavetypen er det sentrale sert form som også sikrer politisk innflytelse. For avgrensingskriterium, slik at Medietilsynet gis økt eksempel kan en tenke seg at departementet fort- uavhengighet for noen av de oppgaver organet er setter å være klageorgan, men ikke har instruk­ tillagt, men ikke for alle. Dette vil etter departe­ sjonsrett over behandling av sakene i Medietilsy­ mentets syn gi mulighet for en balansert løsning. net. Imidlertid antas det at omgjøringsretten er det Når det gjelder Medietilsynets oppgaver som virkemiddel som er best egnet for å sikre politisk går på kontroll med overholdelse av regelverket innflytelse. Både instruksjonsrett og klagebehand­ og med konsesjoner, herunder vedtak til oppføl­ ling har svakheter for å ivareta et slikt formål. ging av denne tilsynsfunksjonen, mener departe­ Instruksjonsretten forutsetter at konsekvensene av mentet at vektige grunner taler for uavhengighet. vedtak kan overskues før de er truffet, noe som Det legges til grunn at hensynene for økt uavhen­ erfaringsmessig synes å være vanskelig. Når gighet gjør seg sterkest gjeldende i forhold til instruksjonsretten benyttes, kan det dessuten bli rene tilsynsfunksjoner, som i hovedsak dreier seg uklart om det er faglige eller politiske hensyn som om oppfølgning av tidligere gitte regler. begrunner vedtaket. Hva gjelder klagebehandlin­ Konsesjonstildelinger er også en sakstype der gen, gir denne bare innflytelse i de tilfeller der det mye kan tale for at Medietilsynet bør gis økt uav­ finnes parter som faktisk vil påklage vedtaket. I hengighet. Tildeling av konsesjoner til lokalkring­ saker der konsesjoner og andre tillatelser innvil­ kasting beror hovedsakelig på vurderinger av fag­ ges, vil vedtaket trolig sjelden bli påklaget. Depar­ lig og teknisk karakter, som i begrenset grad reiser tementet vil med andre ord ikke kunne velge overordnede samfunnsmessige spørsmål. Departe­ hvilke saker det ønsker å ta under behandling. mentet antar derfor at det er få betenkeligheter ved 130 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

å gi Medietilsynet økt uavhengighet ved behandlin­ regelverket, eller om disse sakene bør overføres gen av slike saker. til en av de eksisterende klagenemndene. Medietilsynet vil som nevnt også få myndighet Departementet vil legge fram et lovforslag om til å tildele konsesjoner til rikskringkasting for økt uavhengighet for Medietilsynet. Spørsmål om radio og fjernsyn. Til nå har slike konsesjoner hvilke sakstyper dette bør omfatte, hvor langt uav­ vært et viktig mediepolitisk virkemiddel. Imidler­ hengigheten bør gå og hvilket organ som bør tid antas betydningen å bli betydelig redusert på være klageinstans, vil i den forbindelse bli utredet fjernsynsfeltet etter overgangen til digitale fjern­ nærmere. synssendinger, jf. pkt. 4.5.5. Kapasiteten vil øke betraktelig, slik at tilgang ikke i like stor grad som tidligere vil kunne anses som et knapphetsgode. 10.2 Tilsyn med NRK Som konsekvens vil staten ikke kunne begrense allmennkringkastingsoppdrag antallet konsesjonærer, og heller ikke ensidig fast­ sette individuelle vilkår i konsesjonene. På denne 10.2.1 Medietilsynets tilsyn med NRKs bakgrunn mener departementet at det bør vurde­ oppfyllelse av allmennkringkastings­ res å gi Medietilsynet større grad av uavhengig­ oppdraget het i forbindelse med konsesjonstildeling i det En klar og presis definisjon av NRKs allmenn­ digitale bakkenettet for fjernsyn. kringkastingsoppdrag vil ikke bare sikre at NRK Etter departementets syn bør det imidlertid får klare pålegg om hvordan lisensmidlene kan foretas en nærmere vurdering av uavhengighets­ benyttes. En presis definisjon vil i tillegg gjøre det spørsmålet for de enkelte sakstypene Medietilsy­ lettere å føre et effektivt tilsyn med om NRK opp­ net er tillagt før det trekkes noen endelige konklu­ fyller allmennkringkastingsoppdraget. Et effektivt sjoner. I den forbindelse må det også vurderes om tilsyn er nødvendig for å sikre at lisensbetalernes departementets omgjørings- og instruksjonsrett interesser ivaretas og at det tilsiktede mangfoldet skal avskjæres fullstendig, eller om uavhengighet i tilbudet oppnås. I tillegg vil årlige tilsynsrappor­ skal gis i en mer modifisert form der politiske ter om NRKs allmennkringkastingsvirksomhet myndigheter beholder en viss styringsrett. stimulere det offentlige ordskifte om virksomhe­ For de sakstyper der det foreslås å gi Medietil­ ten til en av landets viktigste institusjoner. synet økt uavhengighet, må spørsmålet om depar­ Medietilsynet fører tilsyn med at NRKs og tementet skal være klageorgan vurderes. Mye til­ andre allmennkringkasteres allmennkringkas­ sier at klager bør behandles av en klagenemnd tingsoppdrag oppfylles. Allmennkringkasterne som er uavhengig av statsforvaltningen. For kla­ plikter å rapportere til Medietilsynet om oppfyllel­ ger over vedtak etter medieeierskapsloven og lov sen av sitt oppdrag. Rapporteringen skjer årlig om film og videogram er det etablert egne klage­ etter en fastlagt mal med kategorisering av foregå­ nemnder. Det bør drøftes om det bør etableres en ende års programtilbud i ulike programkategorier. egen klagenemnd for klager etter kringkastings- Rapporteringen skal vise hvordan selskapet har oppfylt de konkrete programkravene i sitt oppdrag. Medietilsynet gjennomgår det tilsendte materiale og utarbeider en allmennkringkastingsrapport • med vurdering av om det har funnet sted brudd på Boks 10.1 Departementets konklusjoner allmennkringkastingsforpliktelsene. For NRKs del om Medietilsynet og uavhengighet: har Medietilsynet ikke sanksjonsmuligheter. Medi­ Departementet vil fremme et lovforslag om etilsynets rapport for NRK har en rådgivende funk­ Medietilsynets rolle. Følgende spørsmål vil bli sjon for departementets eierstyring av NRK. nærmere drøftet i proposisjonen: NRKs oppfyllelse av allmennkringkastings­ • I hvilke sakstyper Medietilsynet eventuelt oppdraget er hvert år et fast punkt på agendaen på bør få uavhengighet fra departementet generalforsamlingen. Formålet er å sikre at even­ • Om departementets omgjørings- og tuelle brudd på forpliktelsene blir rettet opp. Sam­ instruksjonsrett eventuelt skal avskjæres tidig vil generalforsamlingen vurdere om rappor­ helt eller bare delvis ten foranlediger noen endringer i NRKs allmenn­ • Hvilket organ som bør være klageinstans kringkastingsoppdrag slik dette er nedfelt i selskapets vedtekter. 2006–2007 St.meld. nr. 30 131 Kringkasting i en digital fremtid

10.2.2 EØS-reglenes krav om uavhengig Boks 10.2 Departementets konklusjoner tilsyn om tilsynet med NRKs Krav til et effektivt tilsyn kan også utledes av allmennkringkastingsoppdrag: statsstøtteregelverket. ESAs retningslinjer slår fast at det er opp til medlemsstatene å velge et til­ • Departementet kommer tilbake til Stortin­ synssystem som sikrer effektiv overvåkning av get med forslag om at departementets oppfyllelsen av allmennkringkastingsoppdraget, instruksjonsmyndighet i forbindelse med men ESA har lagt til grunn at tilsynet kun vil være Medietilsynets utarbeidelse av allmenn­ effektivt dersom tilsynet er uavhengig av virksom­ kringkastingsrapporten avskjæres. heten som utfører oppdraget. ESA er av den opp­ • Medietilsynets tilsyn med NRKs allmenn­ fatning at tilsynet med NRKs allmennkringkas­ kringkastingsoppdrag utvides til å omfatte tingsoppdrag skal være uavhengig ikke bare av nye medietjenester. NRK, men også av NRKs eiere. Ettersom Medie­ • Departementet vil i de årlige budsjettpro­ tilsynet er underlagt Kultur- og kirkedepartemen­ posisjoner gjennomgå NRKs oppfølging av tet, som igjen er eier av NRK, har ESA stilt seg tvi­ sitt allmennkringkastingsoppdrag. lende til om kravet til effektivt tilsyn med NRKs allmennkringkastingsforpliktelser er oppfylt.

kringkastingsmarkedet. NRK er en statlig eid 10.2.3 Departementets opplegg lisensfinansiert kringkaster hvor regjeringen og Det er ikke opplagt at ESAs tolkning av regelver­ Stortinget vil ha tilgjengelige styringsverktøy i ket er korrekt, men departementet anser ikke egenskap av å være hhv. eier og bevilgningsmyn­ ESAs krav for å være problematiske. Tidligere dighet dersom selskapet ikke følger opp sine for­ var det Allmennkringkastingsrådet, et rådgi­ pliktelser som allmennkringkaster. Tilsvarende er vende organ oppnevnt av Kultur- og kirkedepar­ ikke tilfelle for de kommersielle kringkasterne tementet, som utarbeidet allmennkringkastings­ der ileggelse av sanksjoner er det eneste effektive rapporter. Da Allmennkringkastingsrådet ble styringsverktøyet. nedlagt ved utløpet av 2004, overtok Medietilsy­ I pkt. 7.4 og 7.7 beskrives hvordan en mer pre­ net denne oppgaven. Medietilsynet har hittil pro­ sis og omfattende angivelse av allmennkringkas­ dusert to allmennkringkastingsrapporter (for tingskravene vil bli inntatt i vedtektene med hen­ årene 2004 og 2005). I prinsippet har Kultur- og syn til nye medietjenester. I dag fører Medietilsy­ kirkedepartementet instruksjonsrett overfor net kun tilsyn med NRKs overholdelse av Medietilsynet i forbindelse med utarbeiding av allmennkringkastingsoppdraget innen tradisjonell slike rapporter. Denne instruksjonsretten har i programvirksomhet. For at innstramningen med praksis ikke vært benyttet. Det kan bidra til klar­ hensyn til nye medietjenester skal bli reell, må het dersom dagens praksis også blir formelt ned­ NRKs rapporteringsplikt utvides til å omfatte også felt i kringkastingsloven. Kultur- og kirkedepar­ nye medietjenester, og Medietilsynets må sikre tementet vil derfor ta initiativ til en lovendring overholdelsen av disse forpliktelsene på lik linje som innebærer at Kultur- og kirkedepartemen­ med overholdelse av kravene til programvirksom­ tets instruksjonsmyndighet i forbindelse med heten. Medietilsynets utarbeidelse av allmennkringkas­ tingsrapportene avskjæres. Departementet ser det som hensiktsmessig at 10.3 Kontroll med kryssubsidiering Stortinget hvert år gis en orientering om NRKs oppfyllelse av sitt oppdrag. Det vil derfor bli lagt 10.3.1 Innledning opp til at St.prp. nr. 1 (budsjettproposisjonen) skal Kringkastingsavgiften kan ikke benyttes til å inneholde en slik omtale av NRKs virksomhet. finansiere aktiviteter som faller utenfor allmenn­ Mens andre allmennkringkastere ilegges kringkastingsoppdraget. Denne forutsetningen lå sanksjoner av Medietilsynet dersom de ikke over- til grunn ved omorganiseringen av NRK til aksje­ holder sine allmennkringkastingsforpliktelser, selskap, hvor det ble åpnet for at NRK kunne opp­ foregår altså oppfølging av NRK på en annen rette datterselskap for kommersielle aktiviteter. måte. Dette er også naturlig gitt NRKs eierfor­ Kravet følger også av EØS-avtalens statsstøttere­ hold, finansieringsgrunnlag og særlige rolle i gler. I dette kapitlet redegjøres det for systemet 132 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid for kontroll med kryssubsidiering og hvilke krav om erverv av eiendeler, tjenester eller ytelser, EØS-avtalens statsstøtteregler stiller til et slikt gjelder bestemmelsene i § 3-8 tilsvarende.3 system. Forbud mot kryssubsidiering følger også av EØS­ avtalens regelverk. Et av vilkårene for at stats­ 10.3.2 Gjeldende rett støtte til allmennkringkasting er lovlig etter EØS­ Omorganiseringen av NRK til aksjeselskap åpnet avtalens regelverk, er at NRKs lisensmidler kun for at NRK kunne opprette datterselskap for kom­ benyttes til å finansiere NRKs allmennkringkas­ mersielle aktiviteter, jf. Ot.prp. nr. 69 (1994–95) tingsvirksomhet, jf. pkt. 7.2.2. Derfor må støtten Norsk rikskringkasting som aksjeselskap. Samti­ ikke overstige nettokostnadene ved å utføre all­ dig ble det slått fast at virksomheten må organise- mennkringkastingsoppdraget. Dette innebærer at res på en slik måte at det ikke er adgang til å krys­ det ikke må foreligge noen overkompensasjon subsidiere konkurranseutsatt virksomhet: som igjen kan benyttes til å kryssubsidiere kom­ mersiell virksomhet. Dette forutsetter bl.a. regn­ Den ikke-ervervsmessige virksomhet vil bli konsentrert i Norsk rikskringkasting AS på en skapsmessig separasjon mellom allmennkring­ slik måte at det ikke vil skje noen form for sub­ kastingsvirksomheten og den kommersielle virk­ sidiering av datterselskap gjennom kringkas­ somheten. tingsavgiften.1

Forbudet mot kryssubsidiering følger også av 10.3.3 Regnskapsmessig skille Ot.prp. nr. 55 (1998–99) Rammene for den forret­ I henhold til ESAs retningslinjer stilles det krav ningsmessige verksemda til Norsk rikskringkas­ om at det må sikres regnskapsmessig skille mel­ ting AS hvor det sies følgende: lom allmennkringkastingsvirksomheten og annen virksomhet. Kravet følger også av Innsynsdirekti­ Vidare må det vere ein absolutt føresetnad at 4 det ikkje skal vere høve til å kryssubsidiere vet , som kommer til anvendelse for allmenn­ den forretningsmessige verksemda med kringkastingsvirksomheter som mottar offentlig lisensmidlar.2 støtte og som samtidig driver konkurranseutsatt virksomhet. Regnskapsmessig skille er en forut­ Kryssubsidiering kan skje ved disposisjoner som setning for at det skal kunne utføres tilfredsstil­ åpent tilsikter overføring fra den lisensfinansierte lende tilsyn med kryssubsidiering. allmennkringkastingsvirksomheten til den kom­ mersielle virksomheten, f.eks. konsernbidrag og egenkapitalinnskudd mot aksjer. Subsidieringen 10.3.4 Beregning av kringkastingsavgiften kan også være skjult i transaksjoner som ikke Av EØS-regelverkets krav følger det at støtten synes å innebære noen verdioverføring, men som ikke må overstige nettokostnadene ved å utføre i virkeligheten gjør det ved de prisene som blir allmennkringkastingsoppdraget. Dette innebæ­ fastsatt. rer at direkte og indirekte5 inntekter fra allmenn­ I Ot.prp. nr. 55 (1998–99) la departementet kringkastingsoppdraget skal tas i betraktning ved også til grunn at aksjelovens bestemmelser sikrer vurdering av behovet for kompensasjon/lisens. tilstrekkelig kontroll med at transaksjonene ESAs retningslinjer peker på at det som følge av innenfor NRK-konsernet skjer på forretningsmes­ statsstøtten kan oppstå konkurransevridninger sige vilkår, jf. aksjeloven av 13. juni 1977 nr. 44 § 3­ som ikke er nødvendige for oppfyllelsen av all­ 9 (1): mennkringkastingsoppdraget. F.eks. vil det være et tegn på overkompensasjon dersom en offentlig Transaksjoner mellom selskaper i samme kon­ sern skal grunnes på vanlige forretningsmes­ finansiert allmennkringkaster kutter prisen i sige vilkår og prinsipper. Vesentlige avtaler reklamemarkedet utover det en kommersiell mellom konsernselskaper skal foreligge skrift­ aktør som driver effektiv kan gjøre for å dekke lig. Når et konsernselskap inngår avtale med sine kostnader. morselskapet eller et annet selskap i konsernet 3 Ot.prp. nr. 55 (1998–99), s. 6. 4 Direktiv 80/723/EEC om transparens i finansielle relasjoner mellom medlemsland og offentlige virksomheter, med 1 Ot.prp. nr. 69 (1994–95) Norsk rikskringkasting som aksje­ senere endringer i direktiv 2000/52/EC av 26. juli 2000. selskap, s. 11. 5 Inntekter fra kommersiell utnyttelse av allmennkringkas­ 2 Ot.prp. nr. 55 (1998–99) Rammene for den forretningsmes­ tingsoppdraget, f.eks. salg av DVD-utgivelser av fjernsyns­ sige verksemda til Norsk rikskringkasting AS, s. 5. programmer. 2006–2007 St.meld. nr. 30 133 Kringkasting i en digital fremtid

Som omtalt tidligere har ESA påpekt en rekke pet NRK Aktivum, kontrollerer NRKs revisor forhold knyttet til hvordan man i Norge har orga­ hvert år at årsregnskapet er avgitt i samsvar med nisert og tilrettelagt finansieringen av NRK. ESA lov og forskrifter, herunder aksjeselskapsloven § har blant annet vært opptatt av at det bør foreligge 3-9. Kontroll med konserninterne transaksjoner et transparent system som sikrer at direkte og er også blant kontrollområdene som omfattes av indirekte inntekter fra allmennkringkastingsvirk­ Riksrevisjonens årlige selskapskontroll.7 Målet somheten tas i betraktning ved berekning av med Riksrevisjonens selskapskontroll er å vur­ lisensen. dere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i NRK AS i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Med 10.3.5 Kontroll med finansielle relasjoner vedtak menes alle formelle vedtak som Stortinget mellom NRKs morselskap og treffer; lovvedtak, budsjettvedtak mv. Endelig datterselskap fører Konkurransetilsynet tilsyn med at konkur­ ESA har pekt på at en uavhengig myndighet perio­ ransen er virksom etter konkurranseloven. devis må kontrollere at NRKs forretningsmessige Nevnte kontrollorganer er alle uavhengige av virksomheten er basert på vanlige forretnings­ NRK. Dersom det skulle vise seg at dagens sys­ messige vilkår og prinsipper. Dette omfatter også tem ikke gir tilfredsstillende kontroll, vil departe­ kontroll med at NRK ikke kutter i prisene på mentet vurdere å gi nærmere regler. reklamemarkedet. ESA stiller spørsmål ved om et Departementet er i dialog med ESA om slikt system er på plass i Norge. dagens system for kontroll med kryssubsidiering er tilfredsstillende. Denne dialogen vil bli videre­ ført på grunnlag av de vurderinger departementet 10.3.6 Departementets vurdering har gjengitt ovenfor. Etter departementets vurdering sikrer dagens system tilfredsstillende kontroll med at det ikke foregår kryssubsidiering mellom NRKs allmenn­ Boks 10.3 Departementets konklusjoner kringkastingsvirksomhet og NRKs kommersielle om kontroll med kryssubsidiering: virksomhet. I dag skjer all kommersiell virksomhet i NRKs Etter departementets vurdering gir dagens datterselskaper. NRKs allmennkringkastingsopp­ system tilfredsstillende kontroll med at det drag utføres i morselskapet, NRK AS. Dette sikrer ikke foregår kryssubsidiering mellom NRKs regnskapsmessig skille mellom den lisensfinansi­ allmennkringkastingsvirksomhet og NRKs erte virksomheten og kommersiell virksomhet.6 kommersielle virksomhet. Kontrollen bygger Videre legger departementet til grunn at på følgende prinsipper: dagens system for berekning av kringkastingsav­ • Regnskapsmessig skille mellom allmenn­ giften sikrer at NRKs lisensinntekter ikke oversti­ kringkastingsvirksomheten (NRK AS/ ger nettokostnadene ved å utføre allmennkring­ morselskapet) og kommersiell virksomhet kastingsoppdraget og dermed er i tråd med EØS­ (datterselskapet NRK Aktivum). avtalens krav. Ved berekningen av kringkastings­ • Kommersielle inntekter tas i betraktning avgiften tas det hensyn til NRKs kommersielle ved beregning av kringkastingsavgiften. inntekter. Av Ot.prp. nr. 55 (1998–1999) følger det • Tilsynsbehovet ivaretas gjennom revisjon at overskudd i den forretningsmessige virksom­ utført av ekstern revisor og Riksrevisjonen, heten skal benyttes til å finansiere økt program­ samt tilsynet utført av Konkurransetilsy­ produksjon og programinnkjøp. net. Krav om regnskapsmessig separasjon og for- bud mot kryssubsidiering vil bli nedfelt i NRKs vedtekter. Når det gjelder kontroll med finansielle rela­ sjoner mellom NRKs morselskap og datterselska­ 7 «Retningslinjer for selskapskontroll» av 1. februar 2005 basert på «Standarder for revisjon i Riksrevisjonen» og skal 6 I den grad NRK utøver aktiviteter i morselskapet som ikke legges til grunn for Riksrevisjonens kontroll med forvaltnin­ knytter seg til allmennkringkastingsoppdraget, skal NRK gen av statens interesser i selskaper m.m. fra og med 1. juli utarbeide et separat regnskap for disse aktivitetene. 2005. 134 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid

rende stilling. Bedrifter har plikt til å melde fusjo­ 10.4 Tilsyn med mediemangfold ner og oppkjøp til Konkurransetilsynet, og tilsy­ net kan gripe inn mot oppkjøp og fusjoner som 10.4.1 Gjeldende rett begrenser konkurransen vesentlig. Se nærmere Medieeierskapsloven har til hensikt å sikre én vik­ omtale under pkt. 3.3.4. tig forutsetning for en mangfoldig mediesektor, Ekomloven inneholder bl.a. regler om konse­ nemlig mangfold i eierstrukturen. sjonsplikt for forvaltning og bruk av knappe ressur­ Loven gir Medietilsynet adgang til å gripe inn ser, f.eks. kringkastingsfrekvenser. Loven slår også mot eierkonsentrasjon på visse vilkår: fast at tilbydere med sterk markedsstilling kan 1. For det første må det foreligge et «erverv». pålegges forpliktelser som skal legge forholdene til Dette innebærer f.eks. at det ikke kan gripes rette for at nye aktører kan konkurrere med de eta­ inn overfor organisk vekst eller etablerte eier­ blerte. Se nærmere omtale under pkt. 3.3.1. posisjoner. 2. For det andre må ervervet gi kjøperen en «betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjo­ 10.4.2 Særlig om regulering av vertikal nalt eller regionalt». Begrepet «betydelig integrasjon og elektroniske medier eierstilling» defineres nærmere i lovens § 10 Spørsmålet om medieeierskapsloven bør utvides og § 11. Vilkåret vil normalt være oppfylt der en til å regulere vertikal integrasjon ble drøftet i aktør kontrollerer 1/3 av de nasjonale marke­ Ot.prp. nr. 81 (2003–2004). Departementet fant på dene for hhv. dagspresse radio eller fjernsyn, dette tidspunktet ikke grunnlag for å utvide loven. eller 60 pst. av dagspresseopplaget i en region. Departementet viste bl.a. til at dersom en aktør På nasjonalt nivå inneholder loven også regler misbruker sin portvaktposisjon, vil det være om multimediekonsentrasjon, dvs. at en og mulig å gripe inn i ettertid, for eksempel med samme aktør har eierposisjoner i flere medie­ hjemmel i konkurranseloven. Det ble også vist til markeder. Reglene har form av en trappetrinn­ at reguleringsmodellen for horisontal integrasjon skala der eierskapsgrensene blir satt lavere jo ikke er egnet til å regulere vertikal integrasjon. flere markeder aktøren har eierinteresser i. Også forholdet til nettmediene ble vurdert i Endelig regulerer loven «krysseierskap», dvs. Ot.prp. nr. 81 (2003–2004). Departementet falt her at en aktør som er stor på et mediemarked har ned på en mellomløsning der nettmediene i eierandeler i en annen stor aktør på samme utgangspunktet ble omfattet av lovens virkeom­ marked. råde, men uten at Medietilsynet fikk hjemmel til å Eierstillingen og ervervet må også vurde­ gripe inn mot erverv av slike medier. Det ble hel­ res opp mot lovens formål, som er «[...] å ler ikke fastsatt konkrete grenser for eierskap i fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmu­ nettmedier. Departementet la vekt på at: ligheter og et allsidig medietilbud», jf. § 1. Internett i dag fungerer meir som ein alternativ distribusjonskanal for tradisjonelle medium Loven regulerer per i dag ikke elektroniske enn som ein sjølvstendig mediemarknad. [...] medier eller vertikal integrasjon (dvs. at ett sel­ Det naturlege hadde difor vore å trekkje denne skap, eller flere selskap i samarbeid, har eierskap bruken inn ved utrekning av marknadsdelar i eller på annen måte kontrollerer hele eller deler innanfor dagspresse- og kringkastingsmarkna­ av verdikjeden, fra produksjon av innhold til distri­ dene. Så langt ser departementet likevel så busjon av innhold til sluttbrukeren). store praktiske problem med dette at det ikkje 8 På medieområdet suppleres medieeierskaps­ vil tilrå ei slik løysing. loven av de mer generelle reglene i konkurranse­ loven og ekomloven. Mens formålet med medieei­ Både med hensyn til vertikal integrasjon og elek­ erskapsloven er å sikre ytrings- og informasjons­ troniske medier mente departementet at det var frihet, er formålet med konkurranseloven og nødvendig å følge utviklingen nært for å kunne ekomloven først og fremst å sikre effektiv bruk av vurdere behovet for en utvidelse av loven. samfunnets ressurser. Det at lovene har ulikt for­ mål og virkeområde kan føre til at et oppkjøp som Konkurransetilsynet ikke griper inn mot, likevel 10.4.3 Utviklingstrekk kan bli stoppet av Medietilsynet, eller omvendt. Norsk mediebransje gjennomgår for tiden store Konkurranseloven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av domine­ 8 Ot.prp. nr. 81 (2003-2004) s. 34. 2006–2007 St.meld. nr. 30 135 Kringkasting i en digital fremtid forandringer, drevet både av den teknologiske har TV 2 og NRK, gjennom sine eierinteresser i utviklingen og av endringer i forbruksmønstrene. NTV og RiksTV, en rolle i flere ledd i verdikjeden. Elektroniske medier, og da særlig ulike nyhets­ Problemet vil oppstå dersom en aktør skulle tjenester på Internett, har etter hvert fått reell utnytte sin portvaktfunksjon til å favorisere eget betydning som informasjonskilder og debattfora i innhold. samfunnet. Ifølge en undersøkelse utført av Jupi­ ter research bruker europeere nå i gjennomsnitt mer tid på å lese online enn i aviser og blader. 10.4.4 Departementets vurdering Ifølge Statistisk sentralbyrå brukte 60 pst. av Nor­ De utviklingstrekkene som er skissert over inne­ ges befolkning Internett en gjennomsnittsdag i bærer at reguleringen på dette området raskt kan 2006. I aldersgruppen 16–24 år var andelen hele bli utdatert. Kultur- og kirkedepartementet mener 80 pst. Vi brukte i gjennomsnitt 53 minutter på derfor at tiden nå er inne for å foreta en gjennom­ Internett per dag i 2006, mens aldersgruppen 16– gang av medieeierskapsloven. 24 år brukte hele 89 minutter per dag. 60 pst. leser Disse forholdene aktualiserer spørsmålet om nyhetssider, 51 pst. fra nettutgaver av papiraviser vertikal integrasjon og lovgivning. Departementet mens 37 pst. leser nyheter fra andre kilder, slik vil igangsette et arbeid på dette området, og som Nettavisen, NRK mv. De høye brukertallene komme tilbake til Stortinget på egnet måte. for yngre aldersgrupper og nedgangen i avisles­ Det bør også vurderes om – og i så fall hvor­ ning innenfor de samme aldersgruppene, kan tyde dan – loven bør regulere elektroniske medier, her- på at Internett vil bli en stadig viktigere nyhets­ under nettaviser og web-tv. Det bør bl.a. vurderes kilde. Web-tv, dvs. streaming av programmer til om det bør fastsettes egne grenser for eierskap i den enkelte som en individuell tjeneste, har etter elektroniske medier og om Medietilsynet bør ha hvert blitt utbredt. Normalt er dette rettslig sett hjemmel til å gripe inn overfor erverv i slike ikke å regne som «kringkasting» og vil derfor per i medier. dag heller ikke omfattes av medieeierskapsloven. Se nærmere omtale under pkt. 2.1.2. • Da spørsmålet om regulering av vertikal inte­ Boks 10.4 Departementets konklusjoner grasjon ble vurdert i 2004 la departementet til om tilsyn med mediemangfold: grunn at problemet først og fremst vil kunne opp­ stå i forbindelse med etableringen av et digitalt Departementet vil foreta en gjennomgang av bakkenett for fjernsyn. Årsaken var at kontroll medieeierskapsloven. Følgende spørsmål vil over sentrale posisjoner i verdikjeden for digital­ bli vurdert: tv potensielt kan ha stor innvirkning på medietil­ • Om loven bør utvides til å regulere vertikal budet og -konsumet. Utbyggingen av det digitale integrasjon. bakkenettet er påbegynt og vil etter planen bli • Om – og i så fall hvordan – loven bør regu­ gradvis lansert fra tredje kvartal i 2007, jf. pkt. lere elektroniske medier, herunder nettavi­ 2.1.2. Telenor har eierinteresser i samtlige ledd i ser og web-tv. kjeden for digital kringkasting. På samme måte 136 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid

11 Andre tema

til om man ønsker å innføre dette regulatoriske 11.1 Viktige begivenheter rammeverket på nasjonalt plan. Begivenhetene som eventuelt listeføres, kan være både nasjonale 11.1.1 Innledning og bakgrunn og ikke-nasjonale. TV-direktivet stiller krav om at Det er en økende tendens til at fjernsynsrettighe­ prosessen med utforming av en liste skal skje på tene til en rekke idrettsarrangement kjøpes opp en klar og transparent måte og i tilstrekkelig god tid av betalingskanaler. Dette har bidratt til en kraftig til å sikre etterlevelse i praksis, jf. artikkel 3a nr. 1. prisstigning på slike rettigheter. Det er en fare for Listen må godkjennes av EU-kommisjonen før at markedsutviklingen etter hvert vil føre til at vik­ den kan trå i kraft, jf. artikkel 3a nr. 2. For Norges tige idrettsbegivenheter ikke lenger blir vist på del vil ESA stå for en slik godkjenning. gratiskanaler som når ut til hele befolkningen. Et I artikkel 3a nr. 3 stilles det opp en obligatorisk tiltak som kan bidra til å motvirke denne tenden­ regel som medlemsstatene er forpliktet til å gjen­ sen, er å vedta at enkelte viktige begivenheter nomføre i intern rett. Medlemsstatene må sikre at skal gjøres tilgjengelig på gratiskanaler. I Norge egne kringkastere (dvs. fjernsynsselskap under har vi hatt en slik regulatorisk mulighet i kring­ medlemsstatens jurisdiksjon) ikke utnytter ene­ kastingsloven siden 2000, jf. § 2-8, som fastslår at retter på en slik måte at en betydelig del av seerne det kan utarbeides lister over viktige begivenhe­ i en annen medlemsstat forhindres i å følge begi­ ter som skal tilbys i gratiskanaler som når hele venheter som denne medlemsstaten har satt på en befolkningen. Denne reguleringen bygger på til­ liste, så framt listen er utformet og godkjent i sam­ svarende regler i EØS-avtalens TV-direktiv (89/ svar med nr. 1 og nr. 2 ovenfor. 552/EØF, endret ved Parlaments- og rådsdirektiv TV-direktivets bestemmelser om lister er gjen­ 97/36/EF) artikkel 3a. Hittil har ikke myndighe­ nomført i kringkastingsloven § 2-8, som gir hjem­ tene i Norge funnet det hensiktsmessig å utar­ mel til å fastsette en norsk liste over viktige begi­ beide en liste over viktige begivenheter som skal venheter. gjøres tilgjengelige på denne måten. Etter depar­ tementets syn har imidlertid utviklingen innen senderettigheter og betalingsfjernsyn kommet så 11.1.3 Praksis i andre land langt at det bør vurderes om det skal utarbeides Seks land1 har i dag lister over viktige begivenhe­ en norsk liste over viktige begivenheter. Dette er ter som er godkjent av EU-kommisjonen: Storbri­ bakgrunnen for at departementet i desember tannia, Østerrike, Belgia, Tyskland, Irland og Ita­ 2006 sendte et forslag om endring av kringkas­ lia. Frankrike har også notifisert en liste over vik­ tingsforskriften på høring. tige begivenheter som har fått Kommisjonens godkjenning, men listen er foreløpig ikke imple­ mentert. Det framgår av disse listene at det for­ 11.1.2 Listeføring av viktige begivenheter trinnsvis er store sportsarrangement, så som OL jf. TV-direktivet artikkel 3a og fotball-VM/EM, som er listeført. Det er kun Etter bestemmelsen i TV-direktivet artikkel 3a fire begivenheter totalt som er av ikke-sportslig kan medlemsstater sørge for at kringkastere ikke karakter, hhv. musikkfestivalen i San Remo (Ita­ utnytter sin eventuelle enerett til tv-overføring av lia), Queen Elisabeth Music Competition (Belgia), viktige begivenheter på en slik måte at betydelige og Wienerfilharmonikernes nyttårskonsert og deler av befolkningen forhindres i å følge disse operaballet i Wien (Østerrike). begivenheter via direkte eller tidsforskjøvne sen­ dinger på vederlagsfritt fjernsyn. Medlemsstatene 1 Danmark, som var det første landet som vedtok og fikk Kom­ kan utarbeide en liste over hvilke begivenheter misjonens godkjenning for en liste, trakk i 2002 sin liste som dette skal gjelde. følge av at Danmark ved regjeringsskiftet i 2001 fikk en regjering som mente listen ikke kunne forsvares ut fra kon­ Det er opp til medlemslandene selv å ta stilling kurransemessige hensyn. 2006–2007 St.meld. nr. 30 137 Kringkastingen i en digital fremtid

11.1.4 Departementets vurderinger langt flere kringkastere oppfylle dette deknings­ kravet, siden bakkenettet muliggjør tilnærmet Behovet for en norsk liste riksdekkende distribusjon for flere kringkastere. Utviklingen med en kraftig prisstigning på fjern­ Dette kan også komme til å gjelde utenlandske så synsrettigheter til en rekke idrettsarrangement vel som norske kringkastere. På den andre siden kan sammen med nye former for betalingsfjern­ forventer mange at overgangen til digitalt fjern­ syn medføre at allmennkringkasterne taper i kon­ syn også vil medføre at flere kringkastere blir kurransen om rettighetene til å vise fjernsynssen­ betalingskanaler. Disse vil i så fall neppe oppfylle dinger fra viktige begivenheter. Allmennkanale­ kravet om vederlagsfri distribusjon. nes muligheter til å nå fram i prisdrivende Departementet understreker at en eventuell budrunder er begrenset. Resultatet blir at eksem­ listeføring ikke medfører et krav om at kvalifi­ pelvis sendinger fra store idrettsarrangement kun serte kringkastere må erverve rettighetene til, og tilbys av betalings-/abonnementskanaler. For sende listeførte begivenheter. En liste gir imidler­ publikum har dette den konsekvens at deler av tid de kvalifiserte kringkasterne en opsjon på å befolkningen ikke har mulighet til å se disse begi­ kjøpe senderettigheter fra en ikke-kvalifisert venhetene på fjernsyn, fordi betalingsfjernsynska­ kringkaster som har ervervet enerettigheter til en nalene ikke har full befolkningsdekning. Med eta­ begivenhet på listen. bleringen av det digitale bakkenettet for fjernsyn vil dekningsproblemet bli mindre. Fortsatt vil det imidlertid være et faktum at disse fjernsynsbegi­ Viktige begivenheter for norske seere venhetene kun blir tilgjengelige mot betaling.2 Ifølge EU-kommisjonens praksis ved godkjenning Denne økonomiske terskelen kan medføre at av lister gjelder det fire kriterier3 for hvordan deler av befolkningen blir forhindret fra å følge medlemsstatene skal velge ut begivenheter. Minst sendinger fra viktige begivenheter. to av følgende fire kriterier må normalt være opp­ Departementet har på bakgrunn av dette sett fylt for at en begivenhet skal kunne godkjennes det som hensiktsmessig å vurdere om det skal ført opp på et lands liste: utarbeides en liste over viktige begivenheter i 1. Begivenheten har tradisjonelt blitt sendt i ved­ henhold til TV-direktivets artikkel 3a. Målet med erlagsfritt fjernsyn og har vært fulgt av en stor listeføring er først og fremst å legge til rette for at del av fjernsynsseerne i den aktuelle medlems­ enkelte viktige begivenheter fortsatt kan bli vist staten. på vederlagsfritt fjernsyn også i framtiden. I prak­ 2. Begivenheten har en særlig allmenn kulturell sis vil en liste innebære at rettighetshavere påleg­ betydning for befolkningen i den aktuelle med­ ges å tilby sine eksklusive visningsrettigheter av lemsstaten som en del av medlemsstatens kul­ viktige begivenheter til kvalifiserte kringkastere. turelle identitet. Den kvalifiserte kringkasteren må betale et veder­ 3. Et nasjonalt lag deltar i en større internasjonal lag til rettighetshaveren. begivenhet. Departementet legger til grunn at en kring­ 4. Begivenheten har en særlig allmenn betydning kaster vil være kvalifisert til å sende listeførte i den aktuelle medlemsstaten og ikke bare for begivenheter så framt følgende krav er oppfylt: de seerne som vanligvis følger aktiviteten. a) fjernsynssendingen/tjenesten tilbys veder­ lagsfritt og lett tilgjengelig, og Departementet vil legge disse kriteriene til grunn b) tjenesten kan mottas av en betydelig del av for utvelgelsen av begivenheter som er aktuelle seerne i Norge. for en eventuell norsk liste. For at begivenhetene på listen skal kunne godkjennes, er det vesentlig å Departementet tar mht. dekningskravet utgangs­ kunne dokumentere at den enkelte begivenhet punkt i at det med en «betydelig del av seerne» i har en særlig allmenn betydning for befolkningen, Norge menes minst 90 pst. av seerne, jf. kringkas­ f.eks. ved at den vanligvis følges av en stor del av tingsforskriften § 5-1. Dette vil i praksis si at fjernsynsseerne. EU-kommisjonen har i sin prak­ NRK1 og TV 2 i dag er de eneste kvalifiserte sis lagt vekt på blant annet seerandeler for å ta stil­ kringkasterne for listeførte begivenheter. Ved ling til om en begivenhet er viktig nok til at den overgangen til digitalt bakkenett for fjernsyn vil 3 Kriterienes ordlyd varierer noe i de enkelte medlemsstate­ nes lister, men er innholdsmessig like. For en oversikt over 2 Dette gjelder betaling som kommer i tillegg til ordinær andre lands lister, se: http://ec.europa.eu/comm/avpolicy/ kringkastingsavgift. reg/tvwf/implementation/events_list/index_en.htm 138 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid enkelte medlemsstat kan få begivenheten god­ Det britiske mediereguleringsorganet Ofcom for- kjent på sin liste. Ved utvelgelsen av begivenheter holder seg til sin «Code on sports and other listed er det for øvrig et krav etter TV-direktivet at med­ events»4 når det gjelder prisvurdering, og ser lemsstaten må sørge for at reguleringen skal ha blant annet på følgende faktorer: minimale konkurransemessige virkninger. – tidligere pris på begivenheten eller tilsvarende begivenheter – tidspunkt på dagen for direktesending av begi­ Mulige begivenheter på listen venheten Departementet presenterte i høringsnotatet av – inntektene eller publikumspotensialet sett i desember 2006 følgende eksempler på fjernsyns­ sammenhent med direktesending av begiven­ begivenheter som kan inngå i en norsk liste over heten (f.eks. muligheten for å selge reklame og viktige begivenheter: sponsing, utsiktene til abonnementsinntekter) – OL, sommer- og vinterlekene i sin helhet – for hvilken periode rettighetene tilbys – VM og EM i fotball for kvinner og menn, semifi­ – konkurransen i markedet naler, bronsefinale og finale, samt alle kamper – andre faktorer som framstår som relevante for med norsk deltakelse, herunder kvalifiserings­ Ofcom under de gitte omstendigheter. kamper. – VM og EM i håndball for kvinner og menn, semi­ Det er ikke et eksplisitt krav etter direktivet at finaler, bronsefinale og finale, samt alle kamper medlemsstatene skal opprette egne organer som med norsk deltakelse, herunder kvalifiserings­ skal bidra til å løse eventuelle priskonflikter mel­ kamper. lom rettighetshavere og kringkastere som fyller – Cupfinalen i fotball for kvinner og menn vilkårene. EU-kommisjonen aksepterer ulike – VM på ski, nordiske grener, kvinner og menn modeller for konfliktløsning. Dette er løst på ulike – VM i alpint måter i de medlemslandene som i dag har lister – Holmenkollen Ski Festival etter TV-direktivets artikkel 3a. I Irland kan en av – VM i skiskyting, kvinner og menn partene anmode den irske High Court5 om en – VM på skøyter, kvinner og menn kjennelse som fastsetter den rimelige markeds­ prisen for en begivenhet dersom partene ikke Departementet foreslo i høringsnotatet at kring­ kommer til enighet om en prisfastsettelse. kastere som fyller vilkårene skal gis mulighet til å For Østerrike og Storbritannias del har til­ sende begivenhetene på denne listen som direkte­ synsorganene ansvar for å utforme en rimelig pris sendinger, men at kringkasterne også kan velge å i tilfeller av priskonflikt (hhv. Bundeskommunika­ sende begivenhetene som etterfølgende opptak tionssenat i Østerrike og Ofcom i Storbritannia). hvis kringkasterne finner det mer hensiktsmessig Det østerrikske tilsynsorganet har myndighet til å ut fra sin øvrige sendeplan. fastlegge en rimelig, markedsbasert pris på over­ dragelse av senderettigheter dersom partene ikke kommer til enighet. Ofcoms rolle er av rådgi­ Fastsettelse av pris for senderettigheter og behovet vende karakter, og de utarbeider en rimelig rettig­ for et konfliktløsningsorgan hetspris med utgangspunkt i faktorene som ble Den foreslåtte reguleringen medfører at kvalifi­ nevnt over. Dersom partene på tross av dette ikke serte kringkastere gis mulighet, mot betaling av kommer til enighet, vil saken havne i retten. et vederlag, til å sende fra begivenheter som Kringkastingsloven § 2-8 gir hjemmel for å andre i utgangspunktet har ervervet eksklusive fastsette regler om løsning av priskonflikter om rettigheter til. viktige begivenheter i forskrift. Når det gjelder TV-direktivet har ingen bestemmelser om fastsetting av pris for rettigheter i samsvar med en hvilke økonomiske betingelser kvalifiserte kring­ eventuell norsk liste, finner departementet det kastere skal tilbys. Praksis i de andre land som rimelig at markedsprisen for tilsvarende fjern­ har lister etter direktivets artikkel 3a, er å legge synssendinger bør danne utgangspunkt ved avtale opp til at partene selv kommer til enighet om en om pris mellom partene, jf. Ot.prp. nr. 2 (1999– pris for overføring av senderettigheter. Markeds­ pris eller rimelig pris legges til grunn i tilfeller av 4 Ofcom erstattet i 2003 blant annet ITC, som tidligere hadde dette ansvaret. Den nåværende Code er utformet av ITC og uenighet. Hva som er å betrakte som markedspris var sist revidert i 2002. Dette gjelder nå som Ofcoms policy vil komme an på hva slags rettigheter det er på området. Tilgjengelig på: http://www.ofcom.org.uk/tv/ snakk om og verdien av disse for kringkasterne. ifi/codes/code_sprt_lstd_evts/ 5 Svarer i sivile saker til norsk lagmannsrett. 2006–2007 St.meld. nr. 30 139 Kringkastingen i en digital fremtid

2000) pkt. 4.4.5. Dette er i tråd med praksis i andre land som har lister etter TV-direktivets 11.2 Ikke-kommersiell kringkasting artikkel 3a. i det digitale bakkenettet Ved eventuelle priskonflikter som partene ikke er i stand til å løse selv, vil Medietilsynet 11.2.1 Bakgrunnen for tilrettelegging for kunne bli koblet inn for å gi en bedømmelse av ikke-kommersiell kringkasting hva som er å betrakte som rimelig pris. Medietil­ Stortinget behandlet i 2004 stortingsmeldingen synets rolle bør i så fall kun være rådgivende. om digitalt bakkenett for fjernsyn.6 I innstillin­ Departementet legger opp til at Medietilsynet bør gen7 fra familie-, kultur- og administrasjonskomi­ utforme retningslinjer for prisvurdering etter teen uttalte flertallet følgende: modell fra britiske Ofcom, dersom det innføres en Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene norsk liste over viktige begivenheter. fra Fremskrittspartiet, vil videre understreke Høringsfristen for innspill til en norsk liste var at det skal settes av kapasitet til en åpen kanal, 19. mars 2007. Enkelte høringsinstanser støttet der frivillige organisasjoner, livssynsorganisa­ forslaget om listeføring. Dette ble begrunnet med sjoner og andre ikke-kommersielle virksomhe­ at de fant det positivt at man ønsker å sikre fjern­ ter kan tildeles sendetid på rimelige vilkår. synsseernes mulighet til å følge begivenheter av Flertallet viser til at det har vært gode erfarin­ vesentlig samfunnsmessig betydning gjennom all­ ger med tilsvarende kanaler i andre land og mennkringkasterne, og at forbrukerne kan følge mener det er viktig i en tid med sterk kommer­ slike store begivenheter uten å måtte betale siell dominans i mediebildet å sikre at ikke­ ekstra for det dersom en kvalifisert kringkaster kommersielle tilbud kan slippe til, og at man velger å benytte seg av muligheten til å kjøpe sen­ søker å finne finansielle løsninger som gjør at dette tilbudet også blir reelt. derettighetene. Flere av disse høringsinstansene Det er viktig at dette organiseres mest kom også med forslag til utvidelse av lista. De mulig ubyråkratisk og med størst mulig egen­ som var negative til listeføring mente departe­ styring for organisasjonene selv. mentet ikke hadde dokumentert eller sannsynlig­ Flertallet vil understreke de muligheter for gjort et reelt behov for en liste, og at det i hørings­ kunnskapsformidling en utbygging av digitalt notatet bare ble pekt på en potensiell risiko. Den bakkenett åpner for. Flertallet mener det bør generelle innvendingen mot forslaget var at slik reserveres kapasitet i bakkenettet for slik for­ regulering vil være konkurransevridende, og at midling fra for eksempel universitet og høysko­ dette kan ha negativ innvirkning på konkurransen ler. Flertallet mener dette vil gi tilgang til kunn­ både mellom kringkastere og mellom distributø­ skap formidlet på en ny måte både til studenter rer/plattformer. Andre problemstillinger som ble og andre interesserte. Denne typen fjernun­ reist av høringsinstansene var knyttet til bl.a. pris­ dervisning vil bidra til å heve kunnskapsnivået generelt i befolkningen. beregning, definisjonen av vederlagsfritt fjernsyn, teknologinøytral versus bakkenettbundet regule­ Komitéflertallets ønske ble fulgt opp i forbindelse ring og konfliktløsingsmekanismen mv. Departe­ med tildeling i 2006 av konsesjon til NTV for mentet arbeider nå videre med saken og vurderer utbygging og drift av et digitalt bakkenett for om det skal utarbeides et endelig listeforslag som fjernsyn. I konsesjonens pkt. 3-4 om formidlings­ i så fall må notifiseres til ESA. plikt er det fastsatt følgende: En mindre del av kapasiteten, inntil 2 Mbit/s, skal stilles til rådighet på rimelige vilkår for en Boks 11.1 Departementets konklusjoner ikke-kommersiell kringkaster eller såkalt åpen om listeføring av viktige begivenheter: kanal. Formidlingsplikten vil kunne omfatte én eller flere ikke kommersielle interessenter • Departementet vil vurdere om det skal som opererer innenfor samme reklamefrie utarbeides en liste over viktige fjernsyns­ kanal. begivenheter, jf. kringkastingsloven § 2-8. Formålet er å bidra til at viktige fjernsyns­ Formålet med å sette av plass til en åpen kanal i begivenheter blir tilgjengelige for betyde­ det digitale bakkenettet er å sikre at ikke-kom­ lige deler av seerne på vederlagsfritt fjern­ syn. Listen fastsettes i så fall i kringkas­ tingsforskriften kap. 5. Dette forutsetter at 6 St.meld. nr. 44 (2002–2003) Om digitalt bakkenett for fjern­ listen godkjennes av ESA. syn. 7 Innst. S. nr. 128 (2003–2004). 140 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid mersielle tilbud kan slippe til i et mediebilde som programmer kringkastet på den åpne kanalen. De for en stor del er dominert av kommersielle kref­ åpne kanalene sender på kabelnettet, men det har ter. Målsettingen er at den åpne kanalen skal vært diskutert om disse kanalene skal gå inn i det skape et verdifullt tilskudd til ytringsmangfoldet. digitale bakkenettet siden mange seere skifter til En åpen kanal gir mulighet for produsentene (fri­ denne plattformen. villige organisasjoner mv.) til å formidle sine egenproduserte programmer. USA 11.2.2 Eksempler på ikke-kommersiell I USA har man i mange år hatt et stort antall kringkasting i andre land lokale kringkastere som opererer på ikke-kom­ mersiell basis som Public access-kanaler. Disse Sverige opererer på kabel, og finansieres av kabel-tv-sel­ Det er i dag ca. 30 kanaler som fungerer som åpne skaper gjennom abonnementsinntekter, i tillegg kanaler i Sverige, og omtrent halvparten av disse til bidrag fra private aktører og enkeltpersoner. er organisert i Riksforbundet för öppna kanaler i Amerikanske kabelselskaper ble i 1984 pålagt ved Sverige. Kanalene opererer på lokal- og regional­ lov8 å finansiere lokale organisasjoner for å sørge nivå. Finansieringen av disse skjer via sponsing, for opplæring og tilgang til medieteknologi og medlemsavgifter, offentlig støtte og produksjons­ kabeldistribusjon over det lokale kabelnettet. oppdrag. Innholdsmessig er kanalene kun Loven sikret lokale myndigheter rett til å kreve begrenset av ytringsfrihetslovgivningen og radio­ PEG-kanaler9, og hindret kabeloperatørene fra å og tv-lovgivningen. Når det gjelder det redaksjo­ utøve redaksjonell kontroll med innholdet i PEG­ nelle ansvaret er hver medlemsforening/produ­ kanalene, samt fritok dem for det redaksjonelle sent juridisk ansvarlig for sine programmer. Åpen ansvaret. kanal-ordningen i Sverige går i kabel, men enkelte Public access-kanaler kan drives av offentlige av kanalene har planer om å begynne å sende i det grasrotbevegelser eller enkeltpersoner, private digitale bakkenettet, slik at alle husholdninger non-profitt-aktører eller byorganisasjoner, og innen den respektive region kan nås av den åpne kanalene reguleres av deres egne vedtekter og kanalen. lokale reguleringer. Tjenestene som tilbys av Public access-organisasjoner er ofte lavt priset eller gratis, og fordelingen av sendetid foregår Tyskland etter førstemann til mølla-prinsippet, uavhengig Åpen kanal-ordningen i Tyskland kom i stand av innhold. Mange PEG-kanaler videresender for etter en politisk avgjørelse for om lag 20 år siden øvrig programmer fra satellitt. om å opprette åpne kanaler. Ordningen er nedfelt i medielovgivningen, hvor det bl.a. framgår hvor­ dan man skal få tilgang til sendetid mv. Finansier­ 11.2.3 Departementets vurderinger ingen skjer i sin helhet ved hjelp av lisensmidler. Etter departementets mening må det være rom Det varierer hvor mye som gis til de åpne kana­ for ikke-kommersielle aktører på det digitale bak­ lene i de ulike delstatene, men inntil 2 pst. av kenettet. Gjennom NTVs konsesjonsvilkår er det lisensmidlene i den enkelte delstat går til å finansi­ lagt et fundament for dette. Departementet legger ere åpne kanaler. Reklame på de åpne kanalene er imidlertid til grunn at myndighetene ikke selv ikke tillatt. kan stå for etableringen av et slikt tilbud. Den I praksis innebærer dette at staten kjøper videre framdriften hviler derfor på en forutset­ kapasitet og lar aktuelle aktører kringkaste veder­ ning om at aktørene selv klarer å legge fram en lagsfritt i de åpne kanalene. Selve «kanaladmi­ plan for hvordan dette kan realiseres på en måte nistrasjonen» for den enkelte åpne kanal fungerer som er realistisk og i tråd med de politiske inten­ som et organisatorisk mellomledd mellom inn­ sjonene for ordningen. holdsprodusenter og distributører. Det organisa­ Flere grupperinger har gitt signaler om at de toriske mellomleddet har kun et organisatorisk er interessert i distribusjon via den åpne kanalen i ansvar, og skal i prinsippet ikke utøve forhånds­ det digitale bakkenettet. Dette omfatter blant godkjenning av programmer siden det redaksjo­ nelle ansvaret hviler på produsenten. Fordelingen 8 Gjennom The 1984 Cable Franchise Policy and Communica­ av sendetid foregår etter førstemann til mølla-prin­ tions Act. 9 Public access-kanalene kalles gjerne PEG-kanaler, som står sippet. Det er ingen avgift forbundet med å få sine for Public, Educational og Governmental. 2006–2007 St.meld. nr. 30 141 Kringkastingen i en digital fremtid

• tilbudet i Norge. Seertall fra 2006 viser at over Boks 11.2 Departementets konklusjoner 500 000 nordmenn så lokalfjernsyn hver eneste om ikke-kommersiell kringkasting i det dag. digitale bakkenettet: I dag er landet delt inn i 29 konsesjonsområ­ der for allment lokalfjernsyn i Norge. Det er tildelt • Det skal være rom for ikke-kommersielle 26 konsesjoner. De fleste av lokal-tv-aktørene er aktører på det digitale bakkenettet. medlemmer i Norsk Forbund for Lokal-tv. Lokal­ • Den videre framdriften forutsetter at aktø­ tv-kanalene har avgrenset sendetid. Per i dag sam­ rene selv utformer konkrete løsninger for arbeider 17 lokal-tv-selskaper med TVNorge om hvordan dette kan realiseres. Dette må distribusjon og sendeflate. TVNorges sendinger omfatte bl.a. planer for organisering og er tilgjengelige på de tidspunktene hvor lokal-tv­ samarbeidsform, finansiering, redaksjonell kanalene ikke selv har sendinger. Disse lokal-tv­ profil, plassering av redaktøransvar, tek­ stasjonene videresender satellittsendte fjernsyns­ nisk gjennomgang og programkvalitet. signaler fra TVNorge på sine lokale nett. I alle områder hvor lokal-tv sendes, er kabelselskapene pliktige til å formidle lokal-tv-sendingene inklu­ andre livssynsaktører som hittil har hatt konse­ dert de videreformidlede sendingene fra sjon for sendinger på NRK2s frekvenser, under­ TVNorge. TVNorge oppnår på denne måten en visnings- og kunnskapsaktører og ideelle/frivil­ vesentlig større distribusjon enn bare over satel­ lige organisasjoner. Departementet har oppfor­ litt og kabel. Lokal-tv-stasjonene mottar på sin dret disse til selv å foreslå en løsning for ikke­ side distribusjonsinntekter fra TVNorge, som for kommersiell kringkasting i bakkenettet. En løs­ mange stasjoner er av stor betydning. ning må omfatte finansiering og organisatorisk Seks av lokal-tv-selskapene10 benytter hele utforming. I tillegg må aktørene gjøre seg opp en sendeflaten selv og sender sendingene i «loop». mening om hvordan den redaksjonelle profilen Loop-tv betyr at sendingen går i reprise gjentatte skal utformes og hvordan det redaksjonelle ansva­ ganger i løpet av et døgn. ret skal plasseres. Et flertall av lokal-tv-selskapene tilbyr for øvrig Departementet vil understreke at en eventuell web-tv via sine nettsider i tillegg til sine ordinære ikke-kommersiell aktør i det digitale bakkenettet i fjernsynssendinger. realiteten vil være en ny fjernsynskanal. Denne vil Avisbedriftene er sentrale på eiersiden innen­ måtte konkurrere mot et stort antall profesjonelle for lokal-tv-bransjen i Norge, og 17 av tv-stasjo­ kringkastere om publikums oppmerksomhet. En nene har avisbedrifter som dominerende eiere. ikke-kommersiell kringkaster vil kunne tilby Bransjen har i de siste årene slitt med svik­ publikum noe som markedet for øvrig ikke fram­ tende økonomi. Overgangen til det digitale bakke­ bringer. Samtidig vil kanalens suksess avhenge av nettet betyr at stasjonenes utleie av distribusjon til programmer av så vidt høy kvalitet at tilstrekkelig TVNorge faller bort. En av bransjens hovedutfor­ mange ønsker å se på dem. dringer er derfor å finne forretningsmodeller som Frivillighet Norge har på initiativ fra departe­ gir lokal-tv-kanalene et mer solid økonomisk fun­ mentet tatt på seg å samle de ulike grupperingene dament. Bransjen selv framhever at de ønsker å og koordinere aktørenes arbeid med åpen kanal. generere økte regionale salgsinntekter, og mer Den videre framdriften avhenger av i hvilken grad reklamepenger per seer lokalt, samt å øke kjenn­ disse aktørene lykkes i å finne løsninger på de skapen til lokal-tv som annonsemedium. praktiske utfordringer nevnt foran. En annen hovedutfordring er distribusjonen Departementet tar for øvrig sikte på å gi en av lokal-tv i den digitale verden. Lokal-tv-aktørene ytterligere omtale av temaet ikke-kommersiell selv er opptatt av at de bør tilbys på samtlige dis­ kringkasting i den varslede stortingsmeldingen tribusjonsformer, dvs. kabel, bredbånd, satellitt om frivillighet. og det digitale bakkenettet. Dette kapitlet omtaler i hovedsak lokal-tv i bakkenettet. 11.3 Lokal-tv

11.3.1 Lokal-tv-bransjen i Norge i dag

Siden oppstarten tidlig på 1980-tallet har lokal-tv­ 10 TVNordvest, TVVestfold, TVDrammen, TVBudstikka, bransjen utviklet seg til å bli en viktig del av kanal­ TVØvre Telemark og TVFollo. 142 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid

11.3.2 Regulering av lokalfjernsyn i dag Formidlingsplikt i kabelnett Konsesjonsregime Det er nedfelt i kringkastingsforskriften at kabel­ Det er Medietilsynet som har myndighet til å til- selskapene er forpliktet til å formidle lokal-tv­ dele konsesjon til lokalfjernsynsdrift, jf. kringkas­ kanalene i kabelnett: tingsforskriften § 7-1. Adgangen til å søke om kon­ § 4-2. Formidlingsplikt sesjon til lokalkringkasting kunngjøres av Medie­ Kabeleier har plikt til å formidle Norsk riks­ tilsynet med fast søknadsfrist. Det er fastsatt 29 kringkastings fjernsynssendinger, TV 2s fjern­ konsesjonsområder for allment lokalfjernsyn i synssendinger og bakkesendt allment lokal­ Norge, jf. forskrift om konsesjonsområder for ana­ fjernsyn med konsesjon etter § 7-3 tredje ledd logt fjernsyn.11 Hensikten med områdeinndelin­ første punktum. gen er at områdene skal ha et befolkningsgrunn­ Hver formidlingspliktig sending skal dispo­ lag som gir muligheter for regningssvarende drift nere én kanal i kabelnettet. og som legger til rette for levedyktige lokal-tv-sel­ Formidlingspliktige programmer skal for­ skaper. Nåværende områdeinndeling for lokal­ midles over kanaler som er tilgjengelige for fjernsyn formidlet via det analoge bakkenettet alle abonnenter i nettet. gjelder for inneværende konsesjonsperiode, som Eier av kabelnett med liten kanalkapasitet kan søke Medietilsynet om fritak for formid­ løper ut 2009. lingsplikt etter denne bestemmelse. Det gis bare én konsesjon til allment lokal­ fjernsyn per område. I tillegg kan det i samme Lovhjemmelen for å kunne pålegge kringkastings­ sendernett gis konsesjon til universiteter, høgsko­ nett formidlingsplikt er generell, jf. kringkastings­ ler og folkehøgskoler til drift av undervisnings­ loven § 4-3, men er hittil bare benyttet for kabel­ fjernsyn. I inneværende konsesjonsperiode er det nett. som nevnt gitt 26 konsesjoner til allment bakke­ sendt lokalfjernsyn (i alle områder). Ingen av dagens lokal-tv-konsesjonærer har 11.3.3 Lokal-tv i det digitale bakkenettet betalt vederlag for konsesjon til lokal-tv. Konse­ Overgangen fra analogt til digitalt bakkenett for sjon til drift av lokal-tv gis for en periode på sju år, fjernsyn berører også lokal-tv-aktørene. Det vil men departementet kan i særlige tilfeller forlenge være behov for å tilpasse reguleringen av lokal­ konsesjonsperioden. fjernsyn til den nye distribusjonsplattformen, I tillegg kommer konsesjoner til drift av lokal­ både når det gjelder konsesjonsregime og tv sendt over NRK2s bakkesendere på tider NRK bestemmelser om formidlingsplikt. I konsesjo­ selv ikke benytter senderne. Ifølge forskrift om nen til NTV er lokal-tv omtalt i pkt. 3.4 om formid­ lokalfjernsyn på NRK2s bakkesendere12 skal kon­ lingsplikt: sesjon særlig gis til livssynsorganisasjoner og ide­ Det vil bli fastsatt formidlingsplikt i det digitale elle organisasjoner. Ordningen opphører innenfor bakkenettet for fjernsyn. Formidlingsplikten inneværende konsesjonsperiode, fordi NRK selv skal ivareta behovet for et variert og norsk­ skal ta denne sendekapasiteten i bruk i forbin­ språklig tilbud og forutsetter blant annet at delse med sin digital-tv-satsing. kringkastere som omfattes oppfyller klart defi­ Tildeling av konsesjoner i ordinære konse­ nerte allmenne hensyn i tråd med EØS-retten, sjonstildelinger skjer ved konkurranse hvor Medi­ samt at forpliktelsene som pålegges er for­ etilsynet foretar en skjønnsvurdering. Med konse­ holdsmessige. sjonen følger det også en del plikter som er fast­ […] satt i kringkastingsloven og kringkastingsforskrif­ NTV skal ved lansering i den enkelte ten. Dette omfatter blant annet krav om at lokal-tv region tilby kapasitet til lokal-tv. Lokalkring­ på hverdager skal sende lokalt produserte pro­ kasting skal sikres tilfredsstillende vilkår. Med dette forstås at signalpakken der lokalfjernsyn grammer med lokalt innhold. inngår som et minimum må ha en regional opp­ deling som i hovedsak samsvarer med dagens konsesjonsområder og NTV skal tilby lokal-tv 11 Forskrift 25. august 1995 nr. 769 om konsesjonsområder for samlet bedre dekning enn på tidspunktet for til­ analogt lokalfjernsyn. deling av konsesjon. NTV skal samarbeide 12 Forskrift 22. november 1996 nr. 1080 om lokalfjernsyn på med Norsk Forbund for Lokal-tv. NRK2s bakkesendere. 2006–2007 St.meld. nr. 30 143 Kringkastingen i en digital fremtid

Reglene for formidlingsplikt i bakkenettet blering av nye lokal-tv-tilbud. I et ytringsfrihets­ vil bli fastsatt i forskrift i medhold av kringkas­ perspektiv er dette viktig. Det ville dessuten i tingsloven § 4-3. praksis være vanskelig å legge begrensninger på antall lokale kringkastere. En riksdekkende På dette grunnlag har NTV og lokal-tv-konsesjo­ kringkaster kan f.eks. etablere et samarbeid med nærene innledet forhandlinger om sendingsvilkå­ en regionavis om lokale sendinger i et gitt rene i nettet. område, i konkurranse med de aktørene som i Som omtalt over opererer de etablerte lokal-tv­ dag tilbyr lokal-tv. For publikum er dette positivt, konsesjonærene med to ulike forretningsmodel­ og det ville ikke gi mening å prøve å stoppe slike ler. Noen har et nært samarbeid med TVNorge, initiativ. For de etablerte lokal-tv-tilbyderne kan mens andre sender i «loop». For partene vil det imidlertid dette representere en utfordring, fordi være en utfordring å finne fram til løsninger som konkurransen om de lokale annonsemarkedene ivaretar interessene til begge kategorier av lokal­ blir skjerpet. tv-aktører på en god måte. Målet om at lokal-tv-sektoren skal ha tilfreds­ stillende vilkår i bakkenettet ligger fast. Dersom partene gjennom forhandlinger ikke lykkes i å 11.3.4 Departementets vurdering komme fram til løsninger som innebærer at lokal­ Lokal-tv-bransjen har gjennom mange år bidratt til tv-aktørene «sikres tilfredsstillende vilkår», vil å berike det norske mediemangfoldet. Lokalfjern­ departementet måtte vurdere å ty til regulatoriske synet er viktig for de aktuelle lokalsamfunnene, inngrep. Det tiltak som i så fall er aktuelt er å inn­ blant annet som nyhetskilde og identitetsska­ føre regler om formidlingsplikt for lokal-tv i bak­ pende faktor. Departementet mener at lokal-tv skal kenettet, jf. omtalen av dette i NTVs konsesjon. sikres distribusjon i det digitale bakkenettet. Sett fra departementets ståsted, vil det imidlertid Medietilsynet vil stå for utlysning og tildeling være å foretrekke at partene lykkes i å nå fram til av kringkastingskonsesjoner for det digitale bak­ en tilfredsstillende løsning på egen hånd. kenettet. Det er lagt opp til at lokal-tv-selskap i utgangspunktet må søke på og få tildelt konsesjon på det digitale bakkenettet etter samme prinsip­ • per som riksfjernsyn. De konsesjonsområdene som gjelder for analogt lokalfjernsyn vil også Boks 11.3 Departementets konklusjoner gjelde for tildeling av digitale konsesjoner, og det om lokal-tv: kreves egen søknad for hvert enkelt konsesjons­ • Det vil ikke bli lagt begrensinger på antall område. lokal-tv-aktører. Etter dagens ordning i det analoge bakkenet­ • Det er lagt til rette for distribusjon av lokal­ tet kan det bare gis én konsesjon til allment lokal­ tv gjennom NTVs konsesjon. fjernsyn per område. Departementet ønsker ikke • Det blir foreløpig ikke fastsatt formidlings­ tilsvarende begrensninger på antall digitale kon­ pliktbestemmelser for lokal-tv i det digitale sesjoner. Bakgrunnen for dette er blant annet et bakkenettet. ønske om å legge til rette for mest mulig fri eta­ 144 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid

12 Økonomiske og administrative konsekvenser

administrative konsekvenser. Det er gjort rede for Innledning hva det koster kringkasterne å sende analoge og Kapittel 1 består av innledning og sammendrag. digitale signaler samtidig i bakkenettet i pkt. 5.1. Kapittel 2, 3 og 6 redegjør for endringsprosesser i fjernsynssektoren, internasjonalt rammeverk og statens styring og finansiering av NRK. Disse NRKs salg av produkter kapitlene inneholder ikke forslag som medfører Departementet foreslår i pkt. 6.6 at det inntas en økonomiske og administrative konsekvenser. I bestemmelse i NRKs vedtekter om at det bør utvi­ det følgende vurderes de økonomiske og adminis­ ses særlig varsomhet overfor innhold som utset­ trative konsekvensene av departementets forslag i ter seerne for et kommersielt press. Særlig gjel­ de øvrige kapitlene i meldingen. der dette programmer rettet mot barn og unge. NRK bør ikke ha fortjeneste på sms-tjenester i programmer rettet mot barn. Kommersielle kringkastere og allmennkringkasting I pkt. 4.5 legger departementet til grunn at staten bør videreføre offentlige tiltak for å sikre et bredt Reklame på NRKs tekst-tv allmennkringkastingstilbud. En eventuell utvi­ Departementet forslår i pkt. 6.7 et forbud mot delse av Norsk filmfonds støtteordning vil inne­ reklame på NRKs tekst-tv. Forslaget vil innebære bære behov for økte midler. en reduksjon i NRKs inntekter på ca. 5 millioner Ordningen vil eventuelt kompensere for at TV kroner årlig. 2 fra 2010 ikke lenger vil være underlagt allmenn­ kringkasterforpliktelser samt bortfallet av kana- lens årlige vederlag til fondet på mellom 26 og 28 Allmennkringkastingsforpliktelser og nye millioner kroner. Departementet vil vurdere om medietjenester dette bør finansieres gjennom en avgift på omset­ I pkt. 7.4 foreslår departementet en presisering av ningen til betal-tv-tilbydere. Departementet vil ut­ NRKs allmennkringkastingsoppdrag på nye medi­ rede en slik finansieringsform nærmere og even­ eplattformer, primært Internett og mobile plattfor­ tuelt komme tilbake til Stortinget i budsjettsam­ mer. Forslaget innebærer en presisering av opp­ menheng. draget, ikke nødvendigvis en utvidelse av NRKs forpliktelser. NRK vil kunne ønske/ha behov for økte midler til allmennkringkastingsinnhold til Digital radio nye tjenester. Eventuelle behov for økning av I pkt. 5.1 legger departementet til grunn at tek­ lisensen for å utvikle nye tjenester vil måtte vurde­ nologivalg i tilknytning til digitaliseringen av res i budsjettsammenheng. radiomediet fortsatt bør være aktørstyrt. Depar­ tementet forutsetter videre at minst halvparten av norske husholdninger må ha anskaffet digi­ Gratisprinsippet på nye medieplattformer m.m. tale radioapparater før det er aktuelt å fastsette Forslagene i pkt. 7.5 innebærer i grove trekk at en måldato for avvikling av FM-sendingene. det knesettes et prinsipp om at publikum gratis Departementet foreslår videre at den endelige skal kunne laste ned NRKs allmennkringkastings­ avviklingen av FM-sendingene bare skal kunne innhold både som ferskvare i en uke etter at det er gjennomføres dersom hele befolkningen har til- kringkastet og som arkivmateriale. Unntak er gang til et digitalt radiotilbud og det digitale gjort for tilbud av tjenester som involverer bruks­ radiotilbudet representerer en merverdi for lyt­ avhengige kostnader. I begrenset omfang kan terne. NRK også tilby enkeltprogrammer som kommer­ Forslagene har ingen direkte økonomiske og sielle utgivelser. 2006–2007 St.meld. nr. 30 145 Kringkastingen i en digital fremtid

Ved utløpet av den første uken med gratis til­ Prosjektkostnadene har en budsjettramme på gjengeliggjøring, gir forslagene NRK mulighet til 17,6 millioner kroner, hvorav NRK bidrar med 6,5 å utnytte sine programrettigheter kommersielt i millioner kroner i form av kompetanse som trek­ et omfang som er i tråd med dagens praksis, men kes inn i prosjektet og det resterende dekkes av muligheten til økt tilgjengeliggjøring av program­ Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirekto­ arkivet skal benyttes til å utvide gratistilbudet til ratet. Regjeringen vil i budsjettsammenheng befolkningen, ikke til å utvide omfanget av kom­ komme tilbake til hvordan de årlige driftskostna­ mersielle tjenester. Departementet kjenner ikke dene knyttet til NRKs skoleportal skal finansieres. til tallmateriale som gir egnede prognoser for utvikling av markedet for nedlasting av program­ mer i Norge eller publikums betalingsvillighet for Digitalisering av NRKs arkiver slike tjenester. Det er følgelig vanskelig å gi noe Departementet foreslår i pkt. 7.9 at NRKs arbeid pålitelig overslag over hvilket inntektspotensial med å digitalisere arkivene bør gis prioritet og at slike tjenester har og som NRK følgelig blir avskå­ kostnadene forbundet med digitaliseringen må ret fra å utnytte. dekkes innenfor gjeldende økonomiske rammer. NRK anslår at kostnadene ved å digitalisere hele samlingen av fjernsynsprogrammer og den Utformingen av NRKs nettsider resterende samlingen av radioprogrammer ligger Departementet foreslår i pkt. 7.6 at NRK i forbin­ på om lag 230 millioner kroner. Med dagens delse med den konkrete utformingen av sitt nett­ tempo vil det ta mellom 15 og 20 år. sted må tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom Med utgangspunkt i NRKs anslag, vil det være allmennkringkastingstjenestene og de kommersi­ behov for 10–15 millioner kroner hvert år de neste elle uttrykkene som tilbys på nettstedet. Nett­ 15–20 årene for å digitalisere programarkivene. steder som har barn som målgruppe skal ikke Stortinget har flere ganger økt lisensen utover pris­ inneholde reklame. Forlaget vil kunne ha en viss stigningen begrunnet med NRKs behov knyttet til økonomisk negativ effekt på NRKs inntekter, men overgangen til digital teknologi. Departementet denne antas å være begrenset. legger derfor til grunn at NRKs arbeid med å digi­ talisere programarkivene må dekkes innenfor gjel­ dende økonomiske rammer. Forhåndsgodkjenning av NRKs nye medietjenester Departementet foreslår i pkt. 7.7 å etablere en for­ mell mekanisme for forhåndsgodkjenning av nye Kringkastingsavgiften NRK-tjenester. Den prosedyren departementet tar I kapittel 8 foreslår departementet i tilknytning til sikte på å innføre innebærer at NRK innhenter en regelverket for kringkastingsavgiften at: rådgivende uttalelse fra Medietilsynet som bl.a. 1. hovedlinjene i dagens avgiftsordning viderefø­ skal vurdere om tjenesten vil bidra til å oppfylle res med en teknologinøytral definisjon av demokratiske, sosiale og kulturelle behov i sam­ begrepet «fjernsynsmottaker», men at melde­ funnet, om den er i samsvar med allmennkring­ plikten for salg av fjernsynsmottakere ikke kastingsoppdraget og om innovasjon og utvikling utvides til å omfatte andre apparater enn tradi­ i markedet for øvrig begrenses. Kultur- og kirke­ sjonelle fjernsynsapparater departementet treffer endelig vedtak. 2. det vurderes å innføre en ordning med kontroll Forslaget må antas å medføre en økt adminis­ av abonnentregistre for tilbydere av fjernsyns­ trativ belastning for Medietilsynet. I og med at det innhold mot lisensregisteret kun er overordnede, prinsipielle spørsmål som skal forhåndsgodkjennes, antar departementet Dette innebærer ikke omfattende endringer likevel at denne belastningen vil være begrenset sammenliknet med dagens regelverk. Forsla­ og at oppgaven kan løses innenfor gjeldende ram- gene vil neppe medføre administrative konse­ mer. kvenser av betydning for det offentlige, NRK, eller virksomhetene som berøres av endrings­ forslagene. NRKs skolesatsing Dersom det innføres en ordning med kontroll I pkt. 7.8 foreslår departementet at NRKs vedtek­ av abonnentregistre for tilbydere av fjernsynsinn­ ter bør endres slik at allmennkringkasteroppdra­ hold mot lisensregisteret, vil det kreve økte admi­ get også omfatter et tilbud til skolesektoren. nistrative ressurser for NRK knyttet til kontroll av 146 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid registrene. En eventuell kobling av disse regis­ mennkringkastingsrapporten avskjæres. De øko­ trene vil kunne effektivisere kontrollen med inn­ nomiske og administrative konsekvensene av for­ betaling av kringkastingsavgiften og dermed slaget vil bli drøftet i den kommende proposi­ bidra til økt innbetaling. En slik ordning vil følge­ sjonen, men antas å bli beskjedne. lig mest sannsynlig gi en positiv nettogevinst i I pkt. 10.2.3 fremmer departementet dessuten form av økt lisensinngang for NRK. forslag om at det i de årlige budsjettproposisjoner gis bred omtale av NRKs oppfølging av sitt all­ mennkringkastingsoppdrag. I dag har NRK og NRKs kulturpolitiske forpliktelser Medietilsynet en betydelig administrativ belast­ Departementet foreslår i pkt. 9.3 at NRKs vedtek­ ning knyttet til henholdsvis rapportering av pro­ ter skal endres slik at NRK pålegges å spille mini­ gramvirksomhet og vurdering av dette. NRK og mum 35 pst. norsk musikk med vekt på norsk­ Medietilsynets oppgaver vil ikke påvirkes av for­ språklig og norskkomponert musikk. NRK spiller slaget. allerede i dag mye norsk musikk, men det må kunne antas at forslaget vil kunne få en viss posi­ tiv effekt for norsk musikkliv. Viktige begivenheter Departementet uttaler at NRK bør sette ut en I pkt. 11.1 varsler departementet at det vil vurdere større del av dramaproduksjonen til uavhengige å utarbeide en liste over viktige fjernsynsbegiven­ produsenter. Dette vil ha enkelte administrative heter som skal bidra til at disse blir tilgjengelige og økonomiske konsekvenser for NRK. for betydelige deler av seerne på vederlagsfritt fjernsyn. Dette vil eventuelt innebære at kvalifi­ serte kringkastere (vederlagsfrie kanaler med en Medietilsynets relasjon til Kultur- og viss dekning) mot betaling av et vederlag skal gis kirkedepartementet anledning til å sende fra begivenheter som andre i Departementet tar sikte på å fremme et lovforslag utgangspunktet har ervervet eksklusive rettighe­ om Medietilsynets rolle. Flere mulige modeller ter til. Man vet ikke noe sikkert om verken hvilket for økt uavhengighet drøftes i meldingen. De øko­ omfang erverv av listeførte rettigheter vil få, og nomiske og administrative konsekvensene vil hvilke listeførte rettigheter kvalifiserte kringkas­ avhenge av hvilken organisasjonsmodell som tere vil velge å erverve senderett til. foreslås, og vil bli drøftet i detalj i den kommende proposisjonen. Kultur- og kirkedepartementet

Tilsyn med NRKs allmennkringkastingsoppdrag tilrår: Departementet vil i tilknytning til proposisjonen om Medietilsynets rolle også fremme forslag om Tilråding fra Kultur- og kirkedepartementet av at departementets instruksjonsmyndighet i for­ 11. mai 2007 om kringkasting i en digital fremtid bindelse med Medietilsynets utarbeidelse av all­ blir sendt Stortinget 2006–2007 St.meld. nr. 30 147 Kringkastingen i en digital fremtid

Vedlegg 1

Ulike distribusjonsteknologier for digital radio

forbedringen ser ut til å flate ut når man kommer DAB opp mot 64 kbit/s for kritisk programmateriale. DAB ble utviklet under det europeiske fors­ Denne kvaliteten kan imidlertid ikke sies å være kningsprogrammet Eureka-147 på 1980-tallet, og bedre en det som kan oppnås med dagens kom­ ble godkjent som europeisk standard for bakke­ primeringsstandard ved 160 kbit/s. DAB+ gir føl­ sendt digital radio i 1994. DAB ble i utgangspunk­ gelig ikke bedre lyd enn det som er mulig med tet utviklet for lydradio og særskilt tilpasset dagens DAB, men den er mer effektiv. mobilt mottak. NRK startet i 1995 Alltid klassisk, DAB kan også videreutvikles som en multime­ som var den første døgnkontinuerlige DAB-kana­ dieplattform. DMB (Digital Multimedia Broadcas­ len i verden. NRK har sammen med P4 og R2D ting) er en tilleggsspesifikasjon til DAB som gjør vært pådrivere for DAB-utviklingen i Norge. det mulig å benytte DAB-nettet til å sende tv-pro­ DAB gir et utvidet kanaltilbud, bedre lydkvali­ grammer og andre datatjenester til mobile og tet, og man unngår problemet med støy og inter­ håndholdte mottakere. DMB er et supplement til ferens. DAB muliggjør også nye tjenester og funk­ DAB, ikke en konkurrerende standard. DMB kre­ sjoner. Ulempen er at det vil være kostnadskre­ ver en egen mottaker med skjerm. DMB-motta­ vende å bygge ut DAB til full riksdekning i Norge kerne dekoder dagens DAB-lyd og kan således på grunn av topografiske forhold. I tillegg vil også benyttes for radiolytting i Norge. Det finnes denne teknologien være for kostbar for mange allerede flere modeller av håndholdte DMB-termi­ lokalradioer til at de kan velge DAB som digitali­ naler og mobiltelefoner. Sør-Korea var først ute seringsstandard. (2005) med å lansere en kommersiell DMB-tje­ DAB Eureka-147 har i løpet av årene blitt vide­ neste. For en mer omfattende beskrivelse av reutviklet til et sendesystem som foruten digital DMB vises det til kap.2.2.5. lydradio kan overføre andre tjenester, som mobil­ tv og nedlasting av multimediatjenester. Dagens DAB-system benytter kodingen MPEG Audio DRM Layer II (også omtalt som MPEG-1 Layer 2 og DRM (Digital Radio Mondiale) er en standard for MP2). Et nyere MPEG-4-basert komprimerings­ digital radio som opprinnelig baserte seg på digi­ system er nå introdusert for DAB. Den nye stan­ talisering av de samme frekvensbånd som for ana- darden kalles for DAB+1, og gir omtrent 2,5 gan­ loge AM-sendinger, dvs. frekvenser under 30 ger så effektiv utnyttelse av frekvenskapasiteten MHz. En fordel med DRM som standard er at den som vanlig DAB. Derved gis det rom for flere benytter lavere frekvenser som gir større areal­ kanaler innenfor hver blokk, noe som vil redusere dekning enn FM-frekvensene. DRM-senderne har distribusjonskostnadene for den enkelte radiosta­ stor rekkevidde mht dekningsområde. Man kan sjon. Foreløpig er ikke DAB+-mottakere tilgjenge­ derfor klare seg med forholdsvis få sendere, noe lig for kommersielt salg, men når de blir markeds­ som bidrar til å redusere utbyggingskostnadene. ført forventes de å være kompatible med den En ulempe ved DRM er at lydkvaliteten vil eksisterende DAB-standarden. Dette betyr at de kunne være dårlig siden sendingene per i dag må nye mottakerne vil kunne ta inn signaler som sen­ gå med mono lyd. DRM i AM-båndet er også bety­ des i dagens DAB-standard. Dagens DAB-motta­ delig mer begrenset hva kapasitet angår. Det er kere vil imidlertid ikke kunne brukes til å lytte på foreløpig få tilgjengelige modeller av mottakere radiokanaler i DAB+-format. på markedet og omsetningen er meget liten. Mot­ DAB+ gir god lyd ved lave bitrater. Kvalitets­ takerne er dessuten relativt dyre og leveres nå også som kombinerte DAB/DMB-mottaker. Kraf­ 1 DAB+ benytter AAC+ (Advanced Audio Coding) som lyd­ tige DRM-sendere er store og det kan av miljø­ komprimeringskodek. Et trekk ved denne kodeken er at den kan gi god lydkvalitet på veldig lave bitrater. 148 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid messige årsaker bli vanskelig å få godkjent byg­ supplement til DAB og DRM dersom det får fot­ ging av nye anlegg i Norge. feste i store europeiske markeder. Standarden er DRM er ikke så kapasitetseffektiv som DAB såpass ny at den foreløpig ikke har fått noen kom­ og gir trolig ikke plass til flere kanaler enn det mersiell utbredelse. Foreløpig mangler teknolo­ analoge FM-nettet. DRM vil derfor ikke alene gien støtte hos ledende aktører, og det mangler være et alternativ til dagens FM-sendinger, men følgelig også mottakere på markedet. egner seg heller som et supplement til andre tek­ nologier. DRM blir ofte omtalt som en aktuell sup­ plementsteknologi til DAB for å oppnå samme Hybrid Digital Radio (HD-radio) befolkningsdekning som FM har i dag. Dette har HD-radio er standardisert i USA og er først og sammenheng med at det vil være svært kost­ fremst en amerikansk teknologi. HD-radio finnes nadskrevende å bygge ut DAB til 100 pst. ikke i Europa per i dag. Dersom HD-radio skal bli befolkningsdekning. Det er derfor mulig å tenke aktuelt i Europa, må man ha en reforhandling av seg at DRM-teknologien kan supplere DAB-nettet de europeiske frekvensplanene for at det skal til- ved å benyttes til å dekke for eksempel de store passes HD-radio. HD-radio gjør det mulig å legge fjellområdene i Norge. DRM kan være et godt inn flere kanaler og tjenester, og benyttes i prak­ alternativ til DAB for lokalradioene i de områdene sis for å sende et digital og et analogt lydradiopro­ der en bare har én lokalradio og der det ikke er gram på samme FM-sender og frekvens. Dermed interessant å samle lokalradioene i et felles DAB- kan den analoge og den digitale sendingen gå nett. parallelt. DRM+ har blitt omtalt som en potensiell vide­ reutvikling av DRM. Videreutviklingen omfatter bruk av frekvenser mellom 30 og 120 MHz. Nettradio Denne videreutviklingen fordrer med andre ord Svært mange radiostasjoner er i dag tilgjengelige tilgang til de frekvensene som i dag anvendes til via Internett. Fordelen med nettradio er at tilgjen­ FM. Ifølge DRM Consortium skal det gjennomfø­ geligheten til ulike kanaler ikke er begrenset av res tester av DRM+ i perioden 2007–2009. Motta­ lytterens geografiske plassering. Nettradio gjør kere vil trolig ikke være tilgjengelige i markedet tilgangen til radiokanalene helt annerledes enn før i 2012. med tradisjonell radio hvor sendere, frekvenser og konsesjoner legger store begrensninger på hvilke radiokanaler som kan høres hvor. Ifølge tall FMeXtra fra TNS Gallup er det de tradisjonelle radiokana­ FMeXtra er en teknologi utviklet i USA som bru­ lene som oppnår høyest lyttertall på nettradio i ker FM-båndet til digital radiokringkasting. Norge. NRK P1, P2 og P3 ligger høyt på listen Denne teknologien gir bedre kapasitetsutnyttelse sammen med P4 og Radio 1. NRKs mP3 har også på FM enn hva et analogt FM-signal gir, og mulig­ høye lyttertall. De daglige brukerne av nettradio gjør tilbud av tilleggstjenester som tekst, men i utgjør foreløpig bare noen få pst. av befolkningen, mer begrenset grad enn for eksempel DAB. mens det på månedlig basis ser ut til at rundt 10 FMeXtra baserer seg på AAC+ lydkoding. FMeX­ pst. har vært innom én eller flere nettradiosendin­ tra utnytter at analoge og digitale FM-sendinger ger. Tendensen er at antallet brukere av nettradio kan eksistere side om side, men kapasiteten er er stigende. noe begrenset. FMeXtra har vanligvis en kapasi­ En svakhet ved nettradio er at man er avhen­ tet på 64 kbit/s ved siden av en FM stereokanal. gig av bredbåndsdekning. For mange betinger Dersom man velger å sende FM-signalet i mono, nettradio også stasjonært mottak, ved at man kun blir det betydelig bedre plass for FMeXtra. Man kan lytte til radio når man er tilkoblet Internett. kan da få plass til 4–6 gode digitale stereokanaler, Utbyggingen av trådløst bredbånd vil imidlertid eller alternativt opptil 8–10 digitale monokanaler. øke den potensielle lytterskaren. FMeXtra er imidlertid mer følsom for interferens enn det analoge FM-signalet. Dette skyldes at FMeXtra ligger på «kanten» av signalet og der­ Satellittradio med lettere blir forstyrret av nabokanaler. Satellittene dekker større geografiske områder Rent kostnadsmessig er FMeXtra en rimelig enn tradisjonelle bakkesendte radiosignaler. løsning, fordi man kan bruke samme infrastruk­ Satellittradio er følgelig mest aktuelt for radioka­ tur som i dag. FMeXtra kan vokse fram som et naler i større radiomarkeder. En grunnleggende 2006–2007 St.meld. nr. 30 149 Kringkastingen i en digital fremtid forutsetning for mottak av radio fra satellitt er at det er fri sikt mellom satellitten og mottakerens Digital Video Broadcasting antenne. – Terrestrial (DVB-T) I USA ligger satellittradio i front i utviklingen DVB-T er standarden for digitalt bakkesendt av digitale radiotjenester. Satellittradio er mindre fjernsyn (også omtalt som DTT). Denne kan også utbredt i mindre land med høy befolkningstetthet, benyttes til distribusjon av digital radio. NTV som fordi det her er enklere å nå storparten av befolk­ bygger ut det digitale bakkenettet for fjernsyn i ningen via bakkesendt radio. I USA er det to sel­ Norge planlegger å kringkaste et stort antall skaper som tilbyr satellittradiotjenester: XM Satel­ radiokanaler som en del av sitt tilbud i DTT. Ulem­ lite Radio og Sirius Satellite Radio. Begge selska­ pen med DTT er at det ikke er utviklet egne radio­ per tilbyr sine tjenester på abonnementsbasis, mottakere. Mottaket av radio må derfor skje via mot en månedlig avgift. Tjenestene er i hovedsak samme mottaker som for tv-signalene. Det digi­ tilgjengelige via mottakere i bilstereo, og dette tale bakkenettet i Norge er dessuten planlagt ut har vært en viktig faktor for satellittradioens suk­ fra stasjonært mottak, og er derfor mindre egnet sess i USA. Både Sirius og XM har fått med seg for mobilt mottak. bilprodusenter til å tilby satellittradio som origi­ nalutstyr i bilene. Tall fra oktober 2006 viser at XM da hadde om lag 7 millioner abonnenter, Digital Video Broadcasting mens Sirius hadde i overkant av 5 millioner. De to – Handheld (DVB-H) aktørene har nå meddelt at de vil slå de to selska­ DVB-H (Digital Video Broadcast-Handheld) er en pene sammen. Det nye felles selskapet vil dermed standard som først og fremst er utviklet for video, bli en stor aktør i amerikansk radio. Konkurranse­ men den gir også mulighet for å overføre tradisjo­ myndighetene er skeptiske siden selskapet vil få nell radio. DVB-H er basert på samme standard monopol på satellittradio. som bakkesendt digitalt fjernsyn, DVB-standar­ Satellittradio er lite egnet som hoveddistribu­ den, men er spesielt tilpasset håndholdte appara­ sjonsform for digital radio i Norge. Dette skyldes ter/mobiltelefoner for mobilt mottak. DVB-H er dels at den norske topografien medfører mange således en konkurrerende standard til den DAB­ satellittskygger, dels at det store nedslagsfeltet baserte DMB. En fordel med DVB-H er at stan­ gjør at satellittsendinger ikke er egnet for regio­ darden åpner for et relativt bredt innholdstilbud. nale og lokale aktører. Satellittdistribusjon kan Samtidig vil det være kostbart å bygge ut et bredt likevel være egnet som et supplement til annen dekkende nett, særlig i et land som Norge. Se for distribusjonsteknologi. øvrig omtale av DVB-H i kap. 2.2.5. 150 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid

Vedlegg 2

Hans Jarle Kind og Guttorm Schjelderup: Mediemarked og mediepolitikk

dig er det en tendens til at kanalene dupliserer Oppsummering hverandres programtilbud, og at genrene tilfreds­ Med utgangspunkt i nyere økonomisk teori analy­ stiller et minste felles multiplum av seerinteres­ serer denne rapporten først hvordan konkurran­ ser. Denne typen markedssvikt fører til at smale sen mellom kommersielle TV-kanaler vil kunne seersegmenter som den samiske befolkningen og arte seg i et helt fritt marked. Dernest diskuteres etniske minoriteter i liten grad får tilfredsstilt sitt behovet for og virkningen av ulike mediepolitiske TV behov. Likeledes vil små barn under 12 år ikke tiltak. være et attraktivt segment gitt de føringer som lig­ Rapporten argumenterer for at økt inntreden ger i bruken av reklame rettet mot denne grup­ av TV kanaler gir større mediemangfold. Det økte pen og gruppens kjøpekraft. Noen genre slik som mediemangfoldet kan imidlertid bli mindre enn dokumentarprogrammer, livssynsprogrammer og det som er samfunnsøkonomisk ønskelig, spesielt programmer som gjenspeiler mangfoldet i inter­ hvis vi betrakter TV-kanaler som hovedsaklig er nasjonalt kulturliv, har enten et for lite publikum finansiert gjennom reklame. Dess flere kanaler og/eller for lite reklamepåvirkelige seere (eldre som kommer til, dess sterkere blir konkurransen TV seere). om seerne mellom kanalene. For seere som misli­ Betalings-TV. Med betal-TV er det en tettere ker reklame, kan reklameavbrudd i TV-sendinger kopling mellom seernes ønsker og markedets til- betraktes som den indirekte prisen man betaler bud av genre og programkvalitet enn hva tilfellet for å se TV. Et generelt resultat fra økonomisk er med reklamefinansierte kringkastere. Beta- teori er at dess flere bedrifter som konkurrerer, lings-TV kanaler ønsker å dempe konkurransen dess lavere blir prisen på produktet som selges. seg i mellom ved å velge profiler som skiller seg Overført til TV betyr dette at hardere konkur­ fra konkurrentene noe som gir kanalene mar­ ranse fører til lavere gjennomsnittlig annonsevo­ kedsmakt. Prisen som settes i markeder hvor lum på reklamefinansierte kanaler og lavere bru­ bedriftene har markedsmakt er for høy i forhold kerbetaling på betal-TV. Mindre reklame og til hva som er samfunnsøkonomisk optimalt, og lavere brukerbetaling er bra for seerne, men når dermed ekskluderes mange seere. Det faktum at antallet kanaler øker blir det også færre seere pr. betal-TV kan ta seg bedre betalt for høykvalitets­ kanal. Dette kan svekke kanalens incentiver til å programmer enn lavkvalitetsprogrammer, har tro­ investere i programkvalitet. Det er i denne forbin­ lig ført til en overdreven optimisme med hensyn delse viktig å understreke at for kommersielle til de positive effektene av betal-TV. I rapporten kringkastere er investeringer i programkvalitet argumenteres det for at betal-TV leverer for lav noe som gir økt seeroppslutning, og må ikke for­ kvalitet i forhold til seeroppslutningen, siden veksles med objektive kriterier på kvalitet. betal-TV kanaler ikke kan tilegne seg hele forde­ Reklamefinansiering. En fordel med reklamefi­ len av å investere i kvalitet. nansiert TV er at seerne ikke blir avkrevd noen Annonsefinansierte kanaler er «broadcasters» direkte betaling. Det fundamentale problemet siden de maksimerer profitt ved å sikte seg inn på med annonsefinansierte kanaler er imidlertid at massemarkedet. Betal-TV kanaler er «narrowcas­ de ikke tar hensyn til publikums programønsker ters» siden profittmaksimering kan innebærer å som sådan, og har svake incentiver når det gjelder velge en programprofil som er tilpasset en nisje å tilfredsstille seernes etterspørsel etter ulike hvor konkurransen er lav. Et økt innslag av betal- genre. Reklamefinansiert TV ønsker å sikre seg TV vil trolig øke mediemangfoldet, men samtidig maksimalt med seere i segmenter som er verdi­ føre til at flere seere ekskluderes gjennom bru­ fulle for annonsørene. Slike segmenter består av kerbetalingen. kjøpesterke og reklamepåvirkelig seere. Samti­ 2006–2007 St.meld. nr. 30 151 Kringkastingen i en digital fremtid

Offentlig eide kanaler. Ved både reklamefinan­ flere seere ekskluderes fra markedet. Den siert TV og betal-TV (eller en kombinasjon av positive effekten er at kanalene vil fokusere disse) oppstår det ulike former for markedssvikt. mindre på massemarkedet, og dette kan føre til En offentlig eid allmennkringkaster i kombina­ at det reelle mediemangfoldet øker. sjon med en aktiv mediepolitikk, har en klar rolle å spille når det gjelder å korrigere markedssvik­ Differensiert merverdiavgift. Kringkastingsmarke­ ten som oppstår enten ved at seergrupper eksklu­ det er et tosidig marked hvor kringkasterne betje­ deres, eller ved at markedet ikke tilbyr visse ner to markeder samtidig; seerne og annonsø­ genre. En allmennkringkaster kan også gjennom rene. Dette markedet er i sin struktur lik avismar­ egne investeringer i kvalitet og genre ha en posi­ kedet hvor man har gitt fritak for merverdiavgift tiv innflytelse på programinvesteringer og genre­ for å fremme salget av aviser og slik sett gi økt valg hos kommersielle kringkastere. Slike posi­ lønnsomhet av drift. Rapporten argumenterer for tive spillover effekter av offentlige investeringer at lavere merverdiavgift på betal-TV og/eller en er vist teoretisk og dokumentert gjennom analy­ særskatt på TV-reklame gir økt mediemangfold. ser av det britiske TV markedet. Men samtidig kan en slik politikk føre til at bru­ Basert på økonomisk teori og empiri argu­ kerprisene på betal-TV øker og at programinveste­ menterer rapporten videre for at offentlige TV­ ringene avtar. kanaler er bedre i stand til å korrigere for mar­ Programkrav og programsubsidier. Mange kedssvikt i kringkastingsmarkedet dersom slike seersegmenter blir i liten grad eller overhodet kanaler har en programprofil som gjøre at de kan ikke dekket av kommersielle aktører. I tillegg til å tiltrekke seg et relativt stort publikum. Fra et redusere omfanget av slike problemer gjennom mediepolitisk ståsted kan det derfor være uheldig offentlige kanaler, kan det også rettes ulike typer hvis offentlige kanaler omdannes til rene nisjeka­ politikk mot kommersielle aktører. En slik poli­ naler. Videre understrekes det at lisensfinan­ tikk er forskrifter som pålegger kanaler med en siering og/eller direkte statlige overføringer tro­ tilstrekkelig stor markedsandel å sende visse lig er å foretrekke fremfor abonnementsbetaling typer programmer. Slike pålegg kan eventuelt eller utstrakt bruk av reklameinntekter for offent­ kombineres med direkte eller indirekte finansielle lige kanaler. Grunnen er at de to siste finan­ tiltak, slik at kanaler med høye markedsandeler sieringsformene øker faren for at offentlige kana­ ikke blir diskriminert. Videre kan det være for­ ler reproduserer markedsfeil. målstjenelig at myndighetene subsidier kringkas­ Reklametak. Det er rimelig å tro at bindende tere for å produsere og sende visse typer pro­ reklametak reduserer profitten både til TV-kana­ grammer. En ulempe med slike subsidier er at det ler og annonsører. For fjernsynsseerne er virknin­ er regulatorisk kostbart og kontraktsmessig van­ gene mer sammensatt: skelig å spesifisere kvalitet og innhold som i til­ – et bindende reklametak reduserer reklameav­ strekkelig grad tar hensyn til de mediepolitiske brudd i sendingene, hvilket er positivt for ambisjonene. seere Kapittel 1 redegjør for strukturen i kringkas­ – annonsefinansierte TV-kanaler investerer i tingsmarkedet med vekt på tosidigheten mellom kostbare programmer for å skaffe seg et større seere og annonsører. Kapittel 2 studerer kanalers publikum, og derigjennom høyere annonseinn­ valg av reklamevolum, investeringer i program­ tekter. Bindende reklametak reduserer derfor kvalitet samt valg av profil (genre). Kapittel 3 dis­ kanalenes incentiver til å investere i høy pro­ kuterer ulike typer markedssvikt og behov for gramkvalitet, og dette påvirker seerne negativt offentlige inngrep i fjernsynsmarkedet. – bindene reklametak kan øke innslaget av bru­ kerbetaling, som har den negative effekten at 152 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid

Vedlegg 3

Vedtekter for NRK AS fastsatt i konstituerende generalforsamling 30. april 1996, endret i generalforsamling 20. juni 2002, endret i generalforsamling 14. juni 2004, endret i generalforsamling 21. juni 2005, endret i ekstraordinær generalforsamling 7. oktober 2005.

kratiske grunnverdier. Ved informasjonsformid­ § 1 Selskapets navn lingen skal det legges vekt på saklighet, analytisk Selskapets navn er Norsk rikskringkasting AS. tilnærming, redaksjonell uavhengighet og upar­ tiskhet. Virksomheten skal sikre befolkningen adgang til vesentlig samfunnsinformasjon og § 2 Selskapets forretningskontor debatt. Den skal bidra til å styrke norsk språk, Selskapets forretningskontor er i Oslo. identitet og kultur. Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert.

§ 3 Selskapets formål § 3-4 NRKs kjernevirksomhet § 3-1 Formål I sin kjernevirksomhet skal NRKs programtilbud: NRKs formål er å tilby allmennkringkasting for – ha tematisk og sjangermessig bredde, både hele Norges befolkning i radio og fjernsyn samt når det gjelder sammensetning av programka­ på øvrige medieplattformer. tegorier og sammensetning innenfor den enkelte programkategori. – inneholde programmer som er informerende § 3-2 NRKs virksomhet og utviklende, og som øker befolkningens all­ NRKs allmennkringkastingsvirksomhet skal mennkunnskap. utgjøre: – ha et innhold som appellerer til brede lag av – Kjernevirksomhet i form av fjernsynskanalene befolkningen og som ivaretar interessene til NRK1 og NRK2 og radiokanalene P1, P2 og P3. minoriteter og særskilte grupper. – Annen redaksjonell virksomhet som omfatter – i hovedsak bestå av norskspråklige sendinger. tekst-tv, Internett og andre medieplattformer Begge de offisielle målformene skal benyttes. som egner seg til formidling av redaksjonelt Minst 25 pst. av verbalinnslagene skal være på innhold. nynorsk. – samlet ha en bred samfunnsmessig dekning og Selskapet kan i tillegg drive kommersiell virksom­ således avspeile mangfoldet av kultur, livssyn het med formål å skape inntekter til allmennkring­ og levevilkår som finnes i de forskjellige delene kastingsvirksomheten, jf. kringkastingsloven § 6-4. av landet.

NRK skal holde et fast orkester som dekker et § 3-3 Overordnede krav til NRKs bredt repertoar fra underholdningsmusikk til allmennkringkastingstilbud symfonisk musikk. Det samlede allmennkringkastingstilbud skal via NRK skal i sin kjernevirksomhet legge særlig fjernsyn, radio og interaktive medier eller lik­ vekt på sin rolle som utvikler og formidler av nende sikre den norske befolkning et bredt tilbud norsk og samisk kunst og kultur. av programmer og tjenester. I tilbudet skal det til­ Allmennkringkastingstilbudet i fjernsyn skal strebes høy kvalitet, allsidighet og mangfold. I til­ gjøres tilgjengelig for døve og hørselshemmede budet skal det legges avgjørende vekt på hensy­ ved at NRK skal ta sikte på at alle programmene net til informasjons- og ytringsfrihet og de demo­ skal tekstes. 2006–2007 St.meld. nr. 30 153 Kringkastingen i en digital fremtid

eventuelt likvidasjonsoverskudd og formue tilfalle § 3-5 Programkrav staten. NRKs samlede riksdekkende programtilbud skal både i radio og fjernsyn i det minste inneholde: a) Daglige egenproduserte nyhetssendinger. § 5 Styret b) Daglige norskspråklige programmer for barn Styret har ni medlemmer. Seks medlemmer, her- under 12 år. under styrets leder og nestleder velges av gene­ c) Daglige sendinger for den samiske befolkning ralforsamlingen for to år av gangen. Generalfor­ d) Jevnlige aktualitets- og dokumentarprogram­ samlingen kan velge to varamedlemmer til disse. mer Tre styremedlemmer med varamedlemmer e) Jevnlige norskspråklige programmer for unge. velges ved direkte valg av og blant de ansatte etter f) Jevnlige programmer for barn og unge på reglene i aksjeloven § 8-17, jf. § 18-3 første ledd og samisk. forskrifter til aksjelovens bestemmelser om de g) Programmer for nasjonale og språklige minori­ ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers teter styre og bedriftsforsamling m.m. h) Programmer som gjenspeiler mangfoldet i norsk kulturliv. i) Livssynsprogrammer og religiøse program­ § 6 Selskapets firma mer. Selskapets firma tegnes i fellesskap av styrelede­ j) Formidling og produksjon av drama som gjen­ ren og ett styremedlem. speiler norsk språk, identitet og kultur. k) Formidling og produksjon av norsk musikk. Minst 35 pst. av sendingene skal bestå av norsk § 7 Kringkastingssjefen musikk. Styret tilsetter kringkastingssjefen som er selska­ l) Underholdningsprogram. pets administrerende direktør og fastsetter den­ m) Sportssendinger som dekker både bredden i nes lønn. Kringkastingssjefen tilsettes for en peri­ norsk idrettsliv – herunder funksjonshemme­ ode på seks år som kan forlenges med ytterligere des idrettsutøvelse – og store idrettsbegiven­ en periode på seks år. heter. n) Formidling av scenekunst og musikk fra statlig finansierte kulturinstitusjoner. § 8 Generalforsamlingen o) Regional programvirksomhet, herunder dag­ Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen lige egenproduserte distriktssendinger. utgangen av juni måned. På den ordinære gene­ ralforsamlingen skal årsoppgjøret og revisjonsbe­ retningen legges frem og følgende spørsmål skal § 3-6 Allmennkringkastingsregnskap behandles og avgjøres. NRK skal hvert år innen utgangen av april utar­ 1. Fastsetting av resultatregnskap og balanse, beide et allmennkringkastingsregnskap. Regnska­ herunder anvendelse av årsoverskudd eller pet skal redegjøre for selskapets programvirk­ dekning av årsunderskudd. somhet i det foregående år, relatert til de forplik­ 2. Fastsetting av konsernresultatregnskap og telser som er fastsatt i § 3-4 og § 3-5. konsernbalanse. 3. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen. § 4 Aksjekapital og gjeld Selskapets aksjekapital er kr 1 000 000 000 fordelt Norsk rikskringkasting AS kan med samtykke fra på 1 000 000 aksjer, hver pålydende kr 1 000. generalforsamlingen opprette datterselskaper NRKs gjeld og garantiansvar må ikke over­ eller delta i andre selskaper som driver annen stige 50 pst. av de samlede årlige lisensinntekter type virksomhet enn allmennkringkasting. og skal uavhengig av dette oppad være begrenset til summen av aksjekapital og fonds. Forhåndsinn­ betalt kringkastingsavgift inngår ikke som en del § 9 Styrets oppgaver av NRKs gjeld og garantiansvar i denne sammen­ Styret skal forelegge for generalforsamlingen, heng.1 Dersom selskapet oppløses/likvideres skal 1 Siste setning føyd til i generalforsamling 21. juni 2005. 154 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid ordinær eller ekstraordinær, alle saker som antas vesentlige endringer i slike planer som tidligere å være av vesentlig, prinsipiell, politisk eller sam­ er forelagt generalforsamlingen. funnsmessig betydning. Styret skal forelegge for generalforsamlingen Styret skal hvert år framlegge for generalfor­ kjøp, salg eller pantsetting av fast eiendom til en samlingen en plan for virksomheten i selskapet verdi av 25 mill. kroner eller mer. med datterselskaper, som foruten saker som Styret skal forelegge for generalforsamlingen nevnt i første ledd skal omfatte bl.a. følgende salg eller pantsetting av driftsrelaterte faste eien­ saker: dommer dersom transaksjonen kan få betydning 1. Selskapets og datterselskapenes hovedvirk­ for NRKs programvirksomhet. somhet i de kommende år, herunder større Saker som styret skal forelegge for generalfor­ omorganiseringen, endringer i den distrikts­ samlingen etter første, andre, tredje, fjerde og messige profil, videreutvikling av eksisterende femte ledd skal være behandlet av generalforsam­ virksomheter og utvikling av nye virksomhe­ lingen før styret treffer endelig vedtak i saken. ter. Årsregnskap og øvrige sakspapirer skal være 2. Selskapets økonomiske utvikling eier i hende senest fire uker før avholdelse av 3. Vesentlige investeringer, med finansieringspla­ ordinær generalforsamling. ner for disse. Generalforsamlingen avgjør selv om den vil 4. Forslag til kringkastingsavgift. realitetsbehandle saker som den får seg forelagt etter denne paragraf. Styret skal forelegge for generalforsamlingen 2006–2007 St.meld. nr. 30 155 Kringkastingen i en digital fremtid

Vedlegg 4

Konsesjonsvilkår for TV 2 AS i perioden 1. januar 2003 til 31. desember 2009

Med hjemmel i § 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desem­ ber 1992 nr. 127 om kringkasting har Kulturdepar­ § 1-4 Dekningskrav tementet 15. oktober 2001 fastsatt følgende vilkår TV 2 skal i konsesjonsperioden opprettholde for TV 2 AS’ konsesjon til å sende riksdekkende samme dekningsgrad ved formidling via analoge reklamefinansiert fjernsyn formidlet via analoge bakkesendere som i foregående konsesjonsperi­ bakkesendere i perioden 1. januar 2003 til 31. ode. desember 2009. Eieren av det analoge bakkenettet for kring­ kasting er tildelt frekvenser som gjør slik formid­ ling som nevnt i 1. ledd mulig. TV 2 skal ha rett til Kapittel 1 – Generelle bestemmelser å bruke disse frekvensene så lenge konsesjonspe­ rioden løper. I den grad departementet med hjem­ § 1-1 Innledende bestemmelser mel i denne bestemmelsens 3. ledd gir TV 2 sam­ Konsesjonens formål er å fastsette plikter som tykke til å avslutte analog utsendelse helt eller del- bidrar til at TV 2 utøver sin rett til å sende riksdek­ vis, anses de frekvensressursene som da frigjøres kende reklamefinansiert fjernsyn på en måte som ikke lenger som reservert for TV 2. i størst mulig grad bidrar til at norske TV-seere får Departementet kan fravike kravet til deknings­ et enkelt tilgjengelig, bredt og kvalitativt høyver­ grad for de analoge sendingene lokalt, regionalt dig TV-tilbud som ivaretar hensynet til alle grup­ eller nasjonalt dersom utbyggingen av et digitalt per i det norske samfunnet. bakkenett for fjernsynssendinger eller annen tek­ TV 2 skal finansieres ved reklameinntekter, nologi innebærer at en vesentlig del av befolknin­ eventuelt ved en kombinasjon av reklame- og gen i de relevante områdene mottar TV 2s sendin­ abonnementsinntekter. Det vil ikke bli gitt offent­ ger digitalt. lig tilskudd til drift av TV 2. Departementet vil fortløpende drøfte en even­ tuell overgang til digital distribusjon med TV 2.

§ 1-2 Konsesjonsperiode Konsesjonen gjelder fra og med 1. januar 2003 til § 1-5 Melding om virksomheten og med 31. desember 2009. TV 2 kan ikke frasi TV 2 AS skal hvert år innen utgangen av april seg vilkårene eller tre ut av konsesjonen med unn­ legge frem for Kulturdepartementet: tak for tilfellene beskrevet i §§ 2-5 og 2-8. a) melding om virksomheten i det foregående Kulturdepartementet skal ta stilling til spørs­ driftsår målet om fornyet konsesjon senest når det gjen­ b) oppdatering av planene for det inneværende står ni måneder av konsesjonsperioden. driftsår Konsesjonen kan ikke overdras uten at det c) hovedtrekkene i selskapets planer for det kom­ innhentes samtykke fra departementet. Kanalen mende år kan ikke skifte navn i konsesjonsperioden uten at d) skisse til tiltak i de neste tre til fem år, eller det innhentes samtykke fra departementet. eventuelt frem til utløpet av konsesjonsperio­ den.

§ 1-3 Lokalisering Hvis slike meldinger og planer inneholder infor­ TV 2s hovedkontor og den sentrale nyhetsredak­ masjon som vil være omfattet av forvaltningslo­ sjonen skal ligge i Bergen. Det er en forutsetning vens regler om taushetsplikt, skal TV 2 ved inn- for konsesjonen at TV 2s sendinger hører inn sending opplyse hvilke deler av det innsendte under norsk jurisdiksjon. materialet som inneholder slik informasjon. Kul­ 156 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid turdepartementet vil unnta disse delene fra offent­ fristen for å sende inn ordinært årsregnskap (jf. lighet i det omfang som følger av offentlighetslo­ regnskapsloven § 3-1). ven § 5a. TV 2 AS plikter å gi departementet de opplys­ ninger som departementet anser som nødvendige § 2-4 Vederlagsgrunnlaget for å kunne føre tilsyn med etterlevelsen av konse­ Med reklameinntekter menes i § 2-3 inntekter fra sjonsvilkårene. det som til en hver tid defineres som reklame i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften. Inntekter fra sponsing, tekst-tv, abonnenter, salg Kapittel 2 – Konsesjonsvederlag av programmer, SMS-tjenester, interaktive tjenes­ ter etc. skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget. § 2-1 Engangsvederlag Reklameinntektene omfatter alle inntekter fra Ved tildeling av konsesjonen skal det betales et salg av reklametid i allmennkringkastingskana­ engangsvederlag, stort 150 mill. kroner. Beløpet len TV 2, distribuert analogt eller digitalt via satel­ forfaller til betaling en måned etter den dato kon­ litt, analogt eller digitalt via kabelnett, samt via sesjonen formelt tildeles. analoge bakkesendere. Inntekter fra salg av rekla­ metid i et digitalt bakkenett for fjernsyn eller øvrige nye digitale plattformer inngår ikke i veder­ § 2-2 Inntektsuavhengig vederlag lagsgrunnlaget. Det skal svares et årlig inntektsuavhengig veder­ Det skal føres et eget årsregnskap for rekla­ lag, stort 25 mill. kroner til Norsk filmfond. Belø­ meinntekter som definert ovenfor. Inngår rekla­ pet skal betales 1. juli hvert år i konsesjonsperio­ metid som ledd i en bytteavtale mot varer, tjenes­ den, første gang 1. juli 2003, siste gang 1. juli 2009. ter etc. skal disse motytelsene regnskapsføres til Vederlaget skal justeres for endringer i konsum­ reell markedspris. Hvis det inngås kombinerte prisindeksen. Beregningen skal ta utgangspunkt i avtaler, for eksempel bestående av både reklame indeksnivået i den måneden konsesjonen formelt og sponsing, skal eventuelle rabatter fordeles pro tildeles og indeksnivået som offentliggjøres i juni rata mellom elementene i avtalen. måned i betalingsåret. Reklameregnskapet skal sendes Kulturdepar­ tementet senest samtidig med innsendingsfristen for ordinært regnskap (jf. regnskapsloven § 3-1). § 2-3 Inntektsavhengig vederlag Kulturdepartementet kan kreve at TV 2 munt­ Det skal svares et årlig inntektsavhengig veder­ lig eller skriftlig, innen en fastsatt frist, fremlegger lag. Den inntektsavhengige delen av det årlige de opplysninger departementet finner nødvendig vederlaget skal beregnes slik: for å kontrollere at beregningsgrunnlaget er kor­ 7,5 prosent av reklameinntekter mellom 1 000 rekt fastsatt. og 1 500 mill. kroner. 10 prosent av reklameinntekter mellom 1 500 og 2 000 mill. kroner. § 2-5 Reforhandling 20 prosent av reklameinntekter over 2 000 Dersom det i konsesjonsperioden åpnes for hel mill. kroner. eller delvis reklamefinansiering av Norsk riks­ Innslagspunktene skal justeres for endringer i kringkastings allmennkanaler i fjernsyn (NRK 1 konsumprisindeksen. Beregningen skal ta og/eller NRK 2), og dette får betydning for TV 2s utgangspunkt i indeksnivået i den måneden kon­ økonomi, har TV 2 rett til å kreve reforhandling av sesjonen formelt tildeles og indeksnivået som konsesjonsvilkårene og størrelsen på konsesjons­ offentliggjøres i juni måned i opptjeningsåret. De vederlagene i §§ 2-2 og 2-3. Med mindre partene justerte innslagspunktene skal legges til grunn blir enige innen seks måneder etter at krav om for hele kalenderårets vederlag. reforhandlinger er fremmet, kan TV 2 frasi seg Det årlige inntektsuavhengige vederlaget, jf. konsesjonen med seks måneders varsel. § 2-2, skal komme til fradrag i den inntektsavhen­ Dersom andelen av seerne som faktisk mottar gige delen av vederlaget. Det samlede årlige ved­ TV 2s allmennkringkastingskanal direkte fra ana- erlaget skal likevel være minimum 25 mill. kroner, loge bakkesendere reduseres til mindre enn 15 og skal indeksjusteres i samsvar med prinsippene prosent i løpet av konsesjonsperioden, kan TV 2 i § 2-2. Det inntektsavhengige vederlaget skal kreve forhandlinger om endring av konsesjonsvil­ senest være innbetalt en måned etter utløpet av kårene og reduksjon av vederlagene, jf. §§ 2-2 og 2006–2007 St.meld. nr. 30 157 Kringkastingen i en digital fremtid

2-3. Reduksjonen av vederlagene og endringene dighet. TV 2 skal opptre fullt ut uavhengig av av konsesjonsvilkårene skal stå i rimelig forhold eierne, eller andre interessegrupper av politisk, til den reduserte betydningen av analog distribu­ økonomisk eller annen karakter. sjon. Dersom det i konsesjonsperioden skulle bli gitt konsesjon til etablering av riksdekkende, § 3-2 Overordnede krav til sendingene reklamefinansierte fjernsynstilbud i konkurranse Konsesjonens programvilkår gjelder for TV 2s all­ med TV 2s allmennkringkastingskanal, der det i mennkringkastingskanal distribuert analogt eller formidlingen tas i bruk analoge fjernsynsfrekven­ digitalt via satellitt, analogt eller digitalt via kabel­ ser i bakkenettet, kan TV 2 kreve forhandlinger nett, samt via analoge bakkesendere. om endring av konsesjonsvilkårene og reduksjon TV 2s sendinger skal baseres på prinsippene av vederlagene, jf. §§ 2-2 og 2-3. Bruk av eksiste­ for allmennkringkasting. Dette innebærer at; rende lokale bakkenett for kringkasting skal ikke a) programmenyen skal ha tematisk og sjanger­ komme i betraktning. Reduksjonen av vederla­ messig bredde, både hva gjelder sammenset­ gene og endringene av konsesjonsvilkårene skal ningen av programkategorier og sammenset­ stå i rimelig forhold til endringene i TV 2s konkur­ ningen innenfor den enkelte programkategori, ransesituasjon. jf. også § 3-3. b) det skal være programmer for både brede og smale seergrupper. § 2-6 Tvist om betalingen c) sendingene skal bidra til å styrke norsk språk, Oppstår det tvist direkte knyttet til plikten til å identitet og kultur. svare avgift, skal avgiften likevel betales til fastsatt d) minst halvparten av TV 2s sendinger skal være tid, med forbehold. norskpråklige. TV 2 har ikke adgang til å bringe andre påståtte krav mot Staten eller offentlige organer TV 2 har som intensjon å styrke andelen norsk­ til motregning i konsesjonsvederlaget. Dette gjel­ språklig produksjon i konsesjonsperioden. der også krav som springer ut av samme retts­ TV 2 skal hvert år utarbeide allmennkringkas­ grunnlag. terregnskap i overensstemmelse med de til en hver tid gjeldende standarder fra EBU. Dette skal sendes Statens medieforvaltning innen 15. mars. § 2-7 Forsinket betaling Ved for sen betaling skal det svares renter etter lov av 17. desember 1976, nr. 100 om forsinket § 3-3 Spesifikke krav til sendingene betaling. 1. TV 2 skal ha daglige, egenproduserte nyhets­ sendinger. 2. TV 2 skal jevnlig sende aktualitets- og doku­ § 2-8 Forbehold mentarprogrammer. Ihht. Grl . § 75 a) må nivået på det årlige inntekts­ 3. TV 2 skal ha daglige norskspråklige sendinger avhengige vederlaget, jf. § 2-3, vedtas av Stortin­ for barn under 12 år med mindre det foreligger get i forbindelse med de årlige budsjettvedtak. spesifikke redaksjonelt begrunnede unntak. Dersom Stortinget i slike vedtak endrer det inn­ 4. TV 2 skal jevnlig ha norskspråklige sendinger tektsavhengige vederlaget eller beregnings­ for unge. grunnlagene for dette i TV 2s disfavør, har TV 2 5. TV 2 skal sende norskspråklig drama. rett til å kreve reforhandling av konsesjonsvilkå­ 6. TV 2 skal ha egne programmer som gjenspei­ rene. TV 2 kan også i en slik situasjon frasi seg ler mangfoldet i norsk og internasjonalt kultur­ konsesjonen med seks måneders varsel. liv. 7. TV 2 skal ha egne programmer eller program­ innslag for den samiske befolkning. Disse skal Kapittel 3 – Krav til sendingene som hovedregel være på samisk. 8. TV 2 skal ha egne programmer eller program­ § 3-1 Redaksjonelle prinsipper innslag for etniske minoriteter. TV 2 skal utøve sin programvirksomhet etter prin­ 9. TV 2 skal sende livssynsprogrammer. sippene for ytringsfrihet og redaksjonell selvsten­ 158 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid

plikter å rette seg etter de retningslinjer som myn­ § 3-4 Målformer dighetene fastsetter på dette området. TV 2 skal benytte begge de offisielle norske mål­ formene. Kapittel 4 – Endringer og sanksjoner § 3-5 Teksting for hørselshemmede § 4-1 Endringer i konsesjonsvilkårene TV 2 skal tekste sendingene i tidsrommet 1800 til Om det anses nødvendig av hensyn til internasjo­ 2200 hver dag for hørselshemmede. Dette gjelder nale forpliktelser eller endret nasjonal lovgivning, programmer der teksting er teknisk og praktisk kan Kulturdepartementet foreta endringer eller mulig i forhold til produksjonstid. Lar det seg ikke tillegg i disse konsesjonsvilkår så lenge dette ikke gjøre å tekste hele sendingen skal enkeltinnslag må anses å utgjøre et uforholdsmessig inngrep om mulig tekstes. overfor TV2. TV 2 skal ta i bruk teknologi for automatisert simultanteksting av sine direktesendte nyhets- og aktualitetsprogrammer så snart slik teknologi er § 4-2 Sanksjoner tilgjengelig og kvalitetsmessig tilfredsstillende. Ved overtredelse av forpliktelser nedfelt i konse­ Inntil slik teknologi tas i bruk skal TV 2 tekste sjonen vil TV 2 kunne bli ilagt sanksjoner etter det reprisene på direktesendte aktualitetsprogram­ til enhver tid gjeldende sanksjonssystem for mer. brudd på konsesjonsvilkår eller annet regelverk knyttet til kringkastingsvirksomheten. Brudd som er av en slik karakter at de kan bli § 3-6 Beredskapstiltak påberopt som grunnlag for inndragning av konse­ TV 2 plikter å treffe særskilte beredskapstiltak for sjonen skal meddeles skriftlig til styret i TV 2 uten å sikre at informasjon fra Regjeringen når befolk­ ugrunnet opphold etter at forholdet er konstatert. ningen under beredskap og krig. Nærmere tiltak Dersom Kulturdepartementet overveier å inndra kan reguleres i egen avtale med Kulturdeparte­ konsesjonen i konsesjonsperioden, skal dette mentet. meddeles styret for TV 2. Det skal settes en rime­ TV 2 skal samarbeide med Norsk Rikskring­ lig frist til å rette opp de forhold som er grunnlag kasting når det gjelder beredskapsplanlegging og for vurdering om inndragning. 2006–2007 St.meld. nr. 30 159 Kringkastingen i en digital fremtid

Vedlegg 5

Konsesjonsvilkår for Kanal4 AS i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Med hjemmel i § 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desem­ ber 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og § 1-4 Aksjekapital kirkedepartementet 20. desember 2002 fastsatt Selskapet skal ha en aksjekapital på minimum 60 følgende vilkår for Kanal4 AS` konsesjon til å mill. kroner. Halvparten av aksjekapitalen skal sende riksdekkende reklamefinansiert radio i være innbetalt innen fristen for betaling av konse­ FM-båndet: sjonsvederlag, jf. § 2-1. Det resterende skal være innbetalt innen 31. desember 2003. Aksjekapitalen kan ikke brukes til å finansiere innbetalingen av Kapittel 1 – Generelle bestemmelser konsesjonsvederlaget. Hvis selskapet låner midler for å finansiere innbetalingen av konsesjonsveder­ § 1-1 Formål laget skal eierne stille de nødvendige garantier. Konsesjonens formål er å fastsette plikter og ret­ tigheter som bidrar til at konsesjonæren utøver sin rett til å sende riksdekkende reklamefinansi­ § 1-5 Lokalisering m.v. ert radio på en måte som i størst mulig grad Konsesjonærens hovedkontor og den sentrale bidrar til at norske radiolyttere får et enkelt til­ redaksjonen skal ligge i Fredrikstad1. Det er en gjengelig, bredt og kvalitativt høyverdig radiotil­ forutsetning for konsesjonen at konsesjonærens bud som ivaretar hensynet til alle grupper i det sendinger hører inn under norsk jurisdiksjon. norske samfunnet.

§ 1-6 Dekningsgrad § 1-2 Konsesjonsperiode Konsesjonæren skal i konsesjonsperioden opp­ Konsesjonen gjelder fra og med 1. januar 2004 til rettholde en dekningsgrad på minimum 90 pro- og med 31. desember 2013. Dersom staten ser det sent av befolkningen via sendere i FM-båndet. som hensiktsmessig å kunngjøre konsesjonen for Konsesjonæren må selv forhandle frem avtale om en ny periode med start i 2014, skal spørsmålet distribusjon. om hvem som får konsesjonen være avgjort Departementet kan fravike kravet til deknings­ senest 9 måneder før inneværende konsesjonspe­ grad for sendingene i FM-båndet lokalt, regionalt riode utløper. eller nasjonalt dersom utviklingen av digitale løs­ Departementet fastsetter prosedyrene for en ninger innebærer at en vesentlig del av befolknin­ eventuell utlysning og tildeling. Nåværende kon­ gen i de relevante områdene mottar konsesjonæ­ sesjonær har ikke krav på noe fortrinn fremfor rens sendinger digitalt. Hvis konsesjonæren i andre søkere ved tildeling av ny konsesjon. perioden helt eller delvis avslutter utsendelsen via Konsesjonen kan ikke overdras uten at det FM-båndet, er de frekvensressursene som da fri­ innhentes samtykke fra departementet. Ved kon­ gjøres ikke lenger reservert for konsesjonæren. kurs eller avvikling av selskapet faller konsesjo­ nen tilbake til staten. § 1-7 Endringer i sendernettet i konsesjonsperioden Konsesjonæren må akseptere eventuelle endrin­ § 1-3 Bruk av sendetiden ger i sendernettets struktur og sammensetning Konsesjonæren plikter å opprettholde kontinuer­ og må selv bære de kostnader som måtte følge på lige sendinger fra 1. januar 2004 og ut konsesjons­ grunn av dette. perioden.

1 Jfr. vedtak fra Kultur- og kirkedepartementet av 07.07.2003. 160 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid

i egen avtale med Kultur- og kirkedepartementet. § 1-8 Melding om virksomheten Konsesjonæren skal samarbeide med Norsk Konsesjonæren skal hvert år innen utgangen av rikskringkasting når det gjelder beredskapsplan­ april fra og med 2005 legge frem for Kultur- og legging og plikter å rette seg etter de retningslin­ kirkedepartementet eller den departementet jer som staten eventuelt fastsetter. bestemmer en årlig melding som inneholder a) rapport om virksomheten i det foregående driftsår, herunder et allmennkringkasterregn­ Kapittel 2 – Konsesjonsvederlag skap (jf. § 1-10) b) oppdaterte planer for det inneværende driftsår § 2-1 Engangsvederlag c) hovedtrekkene i selskapets planer for det kom­ Ved tildeling av konsesjonen skal det betales et mende år engangsvederlag stort 160 mill. kroner. Beløpet d) skisse til tiltak de neste tre til fem år, eller even­ forfaller til betaling én måned etter datoen for til­ tuelt frem til utløpet av konsesjonsperioden delingsvedtaket. Ved for sen betaling skal det sva­ res renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om Hvis meldingen inneholder informasjon som vil renter ved forsinket betaling. være omfattet av forvaltningslovens regler om taushetsplikt, skal konsesjonæren ved innsending opplyse hvilke deler av materialet konsesjonæren Kapittel 3 – Programkrav anser inneholder slik informasjon. Kultur- og kir­ kedepartementet vil unnta disse delene fra offent­ § 3-1 Redaksjonelle prinsipper lighet i den grad dette følger av offentlighetsloven Konsesjonæren skal utøve sin programvirksom­ og forvaltningsloven. het etter prinsippene for ytringsfrihet og redaksjo­ nell selvstendighet. Konsesjonæren skal opptre a) § 1-9 Allmennkringkasterregnskap fullt ut uavhengig av eierne, eller andre interesse­ grupper av politisk, økonomisk eller annen karak­ Som en del av den årlige meldingen (jf. § 1-8) skal ter. konsesjonæren hvert år utarbeide et allmenn­ kringkasterregnskap. Regnskapet skal inneholde en redegjørelse for hvordan programkravene i § 3-2 Overordnede krav til sendingene konsesjonen er oppfylt, jf. kapittel 3 og konse­ Konsesjonærens sendinger skal være basert på sjonssøknaden (jf. vedlegg 1). prinsippene for allmennkringkasting. Dette inne­ Den kvantitative delen av regnskapet skal bærer at: baseres på de planene om programleveranser a) Sendingene skal ha tematisk og sjangermessig som konsesjonæren har gitt på side 10 i konse­ bredde, både hva gjelder sammensetningen av sjonssøknaden (jf. vedlegg 1). programkategorier og sammensetningen innen­ Regnskapet skal også inneholde en redegjø­ for den enkelte programkategori. relse for konsesjonærens vurdering av kvaliteten b) Det skal være verbalsendinger og musikk til­ på det materialet som er sendt. passet både brede og smale grupper. Departementet kan fastsette nærmere rutiner c) Sendingene skal bidra til å styrke norsk språk, for hvordan regnskapet skal revideres og kan identitet og kultur. kreve at konsesjonæren gir ytterligere opplysnin­ ger for å kontrollere om allmennkringkastingskra­ vene og løftene i konsesjonssøknaden er oppfylt. § 3-3 Spesifikke krav til sendingene Konsesjonæren skal sørge for at regnskapet Konsesjonæren skal gjennom sine sendinger opp­ med eventuelle uttalelser er lett tilgjengelig for all­ fylle alle de redaksjonelle planer og forpliktelser mennheten. som følger av konsesjonssøknaden. Søknaden er en del av konsesjonsvilkårene og er tatt inn som vedlegg 1 til konsesjonen. Nedenfor er de mest § 1-10 Beredskap sentrale programforpliktelsene regnet opp. I den Konsesjonæren plikter å treffe særskilte bered­ grad forpliktelsene i disse konsesjonsvilkårene er skapstiltak for å sikre at informasjon fra myndig­ mer omfattende enn det som framgår av søkna­ hetene når befolkningen under beredskap og den, er det forpliktelsene i konsesjonsvilkårene krig. Nærmere tiltak kan reguleres i forskrift eller som skal gjelde. 2006–2007 St.meld. nr. 30 161 Kringkastingen i en digital fremtid a. Nyhetsdekning f. Livssynsprogrammer Konsesjonæren skal ha faste, egenproduserte Konsesjonæren skal ha ukentlige livssynspro­ nyhetsbulletiner gjennom hele dagen. Det skal grammer samt debatter og analyser/kommenta­ være minst fire daglige utvidede nyhetssendinger rer som tar opp temaet livssyn. Både det kristne på 15 minutter. I tillegg skal det på hverdager og andre livssyn skal vies plass. være et aktualitetsmagasin av 30 minutters varig­ het med debatt, kommentarer, analyse og bak­ grunnsstoff. En gang i uken skal aktualitetsmaga­ g. Programmer særlig rettet mot den samiske sinet utvides til 60 minutter. befolkning Nyhets- og aktualitetssendingene skal presen­ Konsesjonæren skal daglig tilby nyhetssendinger tere både nasjonale og internasjonale nyheter og på samisk. I tillegg skal konsesjonæren i samar­ kommentere både det norske og det internasjo­ beid med samiske institusjoner presentere dag­ nale nyhetsbildet. lige analyser/kommentarer om samiske forhold på norsk språk. Konsesjonæren skal legge vekt på å inkludere b. Kulturprogrammer samiske perspektiver i sin programvirksomhet Konsesjonæren skal ha daglige kulturprogram­ generelt, og i nyhets- og aktualitetsdekningen mer både for brede og smale lyttergrupper. Kul­ spesielt. turprogrammene skal gjenspeile mangfoldet og bredden i norsk og internasjonalt kulturliv. h. Musikkprofil Konsesjonæren skal sende minst 35 % norsk c. Barneprogrammer musikk, med vekt på norskspråklig og norskkom­ Fem ganger ukentlig skal det være programmer ponert musikk. for barn mellom fore og åtte år. For barn i alders­ gruppen åtte til tolv år skal det fem ganger ukent­ lig tilbys et eget aktualitetsprogram av og med i.Verbalinnslag barn. En gang ukentlig skal konsesjonæren tilby Verbalinnslag som ikke er reklame, sponsoriden­ et magasinprogram om sport og idrett rettet mot tifikasjon eller programinformasjon skal utgjøre barn. en betydelig del av sendetiden. Konsesjonæren skal benytte begge de offisielle norske målfor­ mene og skal tilstrede en bred sammensetning av d. Ungdomsprogrammer dialekter fra hele landet. Fem ganger ukentlig skal det være program som spesielt er rettet mot ungdom fra tretten år og oppover. Kapittel 4 – Endringer, presiseringer og sank­ sjoner e. Programmer for det flerkulturelle Norge § 4-1 Endringer i konsesjonsvilkårene Konsesjonæren skal ha et fast ukentlig magasin Om det anses nødvendig på grunn av viktige sam­ som tar opp aktuelle flerkulturelle temaer. funnshensyn, internasjonale forpliktelser eller Konsesjonæren skal rekruttere medarbeidere nasjonal lovgivning, kan Kultur- og kirkedeparte­ med fremmedkulturell bakgrunn. mentet foreta endringer eller tillegg i disse konse­ Konsesjonæren skal legge vekt på å inkludere sjonsvilkår. flerkulturelle perspektiver i sin programvirksom­ het generelt, og i nyhets- og aktualitetsdekningen spesielt. 162 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid

§ 4-2 Presiseringer av konsesjonsvilkårene § 4-3 Sanksjoner Dersom det oppstår tvil om forståelsen av denne Ved overtredelse av forpliktelser nedfelt i konse­ konsesjonen eller konsesjonsvilkårene, kan Kul­ sjonsvilkårene eller i lovgivning om kringkas­ tur- og kirkedepartementet foreta nødvendige tingsvirksomhet vil konsesjonæren kunne bli ilagt presiseringer og avklaringer. sanksjoner etter det til en hver tid gjeldende kringkastingsregelverk. 2006–2007 St.meld. nr. 30 163 Kringkastingen i en digital fremtid

Vedlegg 6

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Med hjemmel i § 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desem­ riksnettet faller bort med umiddelbar virkning i ber 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og det øyeblikk konsesjonæren eventuelt kommer i kirkedepartementet 27. juni 2003 fastsatt følgende besittelse av slik konsesjon som nevnt i første vilkår for P4 Radio Hele Norge ASAs konsesjon til punktum. å sende riksdekkende reklamefinansiert radio i FM-båndet: § 1-4 Bruk av sendetiden Konsesjonæren plikter å opprettholde kontinuer­ Kapittel 1 – Generelle bestemmelser lige sendinger fra 1. januar 2004 og ut konsesjons­ perioden. § 1-1 Formål Konsesjonens formål er å fastsette plikter og ret­ tigheter som bidrar til at konsesjonæren utøver § 1-5 Lokalisering m.v. sin rett og plikt til å sende riksdekkende reklame­ Konsesjonærens hovedkontor og den sentrale finansiert radio på en måte som i størst mulig redaksjonen skal ligge på Lillehammer. Det er en grad bidrar til at norske radiolyttere får et enkelt forutsetning for konsesjonen at konsesjonærens tilgjengelig, bredt og kvalitativt høyverdig radiotil­ sendinger hører inn under norsk jurisdiksjon. bud som ivaretar hensynet til alle grupper i det norske samfunnet. § 1-6 Frekvensrettigheter Konsesjonæren får rett til å distribuere sine sen­ § 1-2 Konsesjonsperiode dinger i det femte riksnettet i FM-båndet fra 1. Konsesjonen gjelder fra og med 1. januar 2004 til januar 2004. Dette nettet er definert gjennom og med 31. desember 2013. Dersom staten ser det Post- og teletilsynets frekvensplan som følger som som hensiktsmessig å kunngjøre konsesjonen for vedlegg til konsesjonen (vedlegg 2). en ny periode med start i 2014, skal spørsmålet I Post- og teletilsynets frekvensplan legges det om hvem som får konsesjonen være avgjort opp til et nett med ca. 60 prosent befolkningsdek­ senest 9 måneder før inneværende konsesjonspe­ ning beregnet på grunnlag av mobilt mottak. Det riode utløper. vil være mulig for konsesjonæren å oppnå en noe Departementet fastsetter prosedyrene for en høyere dekning ved å investere i laveffektsendere eventuell utlysning og tildeling. Nåværende kon­ med begrenset rekkevidde. Dette er sendere som sesjonær har ikke krav på noe fortrinn fremfor benytter frekvenser som i utgangspunktet ikke andre søkere ved tildeling av ny konsesjon. inngår i Post- og teletilsynets frekvensplan. Frem Konsesjonen kan ikke overdras uten at det til utgangen av 2004 vil konsesjonæren ha for­ innhentes samtykke fra departementet. Ved kon­ trinnsrett til disse frekvensene forutsatt at dette kurs eller avvikling av selskapet faller konsesjo­ ikke innvirker negativt på frekvensbruken til nen tilbake til staten. lokalradioene, Kanal4, NRKs radiokanaler i FM­ båndet, samt radiokanaler som sender i DAB-net­ tet. Dersom konsesjonæren skulle ønske tilgang § 1-3 Forholdet til andre radiokonsesjoner til ytterligere frekvenser etter utgangen av 2004 Konsesjonæren kan ikke inneha annen konsesjon må dette balanseres mot ønskene til andre inter­ for analog riksdekkende, reklamefinansiert radio. essenter på radiofeltet, særlig lokalradioene, Konsesjonen som gir rett til å sende i det femte Kanal 4 og NRK. 164 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid

§ 1-7 Dekningsgrad § 1-10 Allmennkringkasterregnskap Konsesjonærens radiosendinger skal dekke mini­ Som en del av den årlige meldingen (jf. § 1-9) skal mum 50 prosent av befolkningen via sendere i konsesjonæren hvert år utarbeide et allmenn­ FM-båndet innen 1. januar 2005. Innen 1. januar kringkasterregnskap. Regnskapet skal inneholde 2006 og ut konsesjonsperioden skal konsesjonæ­ en redegjørelse for hvordan programkravene i rens radiosendinger dekke minimum 60 prosent konsesjonen er oppfylt, jf. kapittel 3 og konse­ av befolkningen via sendere i FM-båndet. Konse­ sjonssøknaden (jf. vedlegg 1). sjonæren må selv forhandle frem avtale om distri­ Den kvantitative delen av regnskapet skal busjon. baseres på de planene om programleveranser Konsesjonæren skal ha dekning i alle landets som konsesjonæren har gitt på sidene 8 og 11 i fylker. konsesjonssøknaden (jf. vedlegg 1). Departementet kan fravike kravet til deknings­ Regnskapet skal også inneholde en redegjø­ grad for sendingene i FM-båndet lokalt, regionalt relse for konsesjonærens vurdering av kvaliteten eller nasjonalt dersom utviklingen av digitale løs­ på det materialet som er sendt. ninger innebærer at en vesentlig del av befolknin­ Departementet kan fastsette nærmere rutiner gen i de relevante områdene mottar konsesjonæ­ for hvordan regnskapet skal revideres og kan rens sendinger digitalt. kreve at konsesjonæren gir ytterligere opplysnin­ Hvis konsesjonæren i perioden helt eller del- ger for å kontrollere om allmennkringkastingskra­ vis avslutter utsendelse via FM-båndet, er de fre­ vene og løftene i konsesjonssøknaden er oppfylt. kvensressursene som da frigjøres ikke lenger Konsesjonæren skal sørge for at regnskapet reservert for konsesjonæren. med eventuelle uttalelser er lett tilgjengelig for all­ mennheten.

§ 1-8 Endringer i sendernettet i konsesjonsperioden Konsesjonæren må akseptere eventuelle endrin­ § 1-11 Beredskap ger i sendernettets struktur og sammensetning Konsesjonæren plikter å treffe særskilte bered­ og må selv bære de kostnader som måtte følge på skapstiltak for å sikre at informasjon fra myndig­ grunn av dette. hetene når befolkningen under beredskap og krig. Nærmere tiltak kan reguleres i forskrift eller i egen avtale med Kultur- og kirkedepartementet. § 1-9 Melding om virksomheten Konsesjonæren skal samarbeide med Norsk Konsesjonæren skal hvert år innen utgangen av rikskringkasting når det gjelder beredskapsplan­ april fra og med 2005 legge frem for Kultur- og legging og plikter å rette seg etter de retningslin­ kirkedepartementet eller den departementet jer som staten eventuelt fastsetter. bestemmer en årlig melding som inneholder rap­ port om virksomheten i det foregående driftsår, herunder et allmennkringkasterregnskap (jf. § 1­ Kapittel 2 – Konsesjonsvederlag 10) – oppdaterte planer for det inneværende driftsår § 2-1 Engangsvederlag – hovedtrekkene i selskapets planer for det kom­ Ved tildeling av konsesjonen skal det betales et mende år engangsvederlag stort 90 mill. kroner. Beløpet – skisse til tiltak de neste tre til fem år, eller even­ forfaller til betaling én måned etter datoen for til­ tuelt frem til utløpet av konsesjonsperioden delingsvedtaket. Ved for sen betaling skal det sva­ res renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om Hvis meldingen inneholder informasjon som vil renter ved forsinket betaling. være omfattet av regler om taushetsplikt, skal konsesjonæren ved innsending opplyse hvilke deler av materialet konsesjonæren anser innehol­ Kapittel 3 – Programkrav der slik informasjon. Kultur- og kirkedepartemen­ tet vil unnta disse delene fra offentlighet i den § 3-1 Redaksjonelle prinsipper grad dette følger av offentlighetsloven og forvalt­ Konsesjonæren skal utøve sin programvirksom­ ningsloven. het etter prinsippene for ytringsfrihet og redaksjo­ nell selvstendighet. Konsesjonæren skal opptre 2006–2007 St.meld. nr. 30 165 Kringkastingen i en digital fremtid fullt ut uavhengig av eierne, eller andre interesse­ grupper av politisk, økonomisk eller annen karak­ § 3-4 Spesifikke krav til kultursendingene ter. For kultursendingene gjelder følgende krav: a) Dekningen av ulike kulturuttrykk skal være preget av bredde og variasjon. Også smale kul­ § 3-2 Overordnede krav til sendingene turuttrykk skal vies oppmerksomhet Konsesjonærens sendinger skal være basert på b) Kultursendingene skal ha et analytisk, kritisk prinsippene for allmennkringkasting, med egen­ og fordypende perspektiv. produserte nyhets- og aktualitetssendinger og c) Kultursendingene skal dekke både norsk og med en tydelig kulturprofil som reflekterer internasjonalt kulturliv uttrykksmangfoldet i norsk og internasjonalt kul­ d) Konsesjonæren skal spille minimum 35 % turliv. Dette innebærer blant annet at sendeflaten norsk musikk skal a) ha tematisk og sjangermessig bredde, både hva gjelder sammensetningen av programkate­ § 3-5 Bruk av målformer og dialekter gorier og innenfor den enkelte programkate­ Konsesjonæren skal benytte begge de offisielle gori norske målformene og skal tilstrebe en bred sam­ b) inneholde programmer og musikk for både mensetning av dialekter fra hele landet. brede og smale lyttergrupper samt program­ mer som appellerer til ulike aldersgrupper c) ha et analytisk, kritisk og fordypende perspek­ Kapittel 4 – Endringer, presiseringer tiv og sanksjoner d) bidra til å styrke norsk språk, identitet og kul­ tur § 4-1 Endringer i konsesjonsvilkårene Om det anses nødvendig på grunn av viktige sam­ Konsesjonæren skal for øvrig gjennom sine sen­ funnshensyn, internasjonale forpliktelser eller dinger oppfylle alle de redaksjonelle planer og for­ nasjonal lovgivning, kan Kultur- og kirkedeparte­ pliktelser som følger av konsesjonssøknaden. mentet foreta endringer eller tillegg i disse konse­ Søknaden er en del av konsesjonsvilkårene og er sjonsvilkår. tatt inn som vedlegg 1 til konsesjonen. Nedenfor er visse spesifikke programkrav fremhevet sær­ skilt. I den grad forpliktelsene i §§ 3-3 til 3-5 er § 4-2 Presiseringer av konsesjonsvilkårene mer omfattende enn det som fremgår av konse­ Dersom det oppstår tvil om forståelsen av denne sjonssøknaden, er det forpliktelsene fastsatt i kon­ konsesjonen eller konsesjonsvilkårene, kan Kul­ sesjonsvilkårene som skal gjelde. tur- og kirkedepartementet foreta nødvendige presiseringer og avklaringer.

§ 3-3 Spesifikke krav til nyhets- og aktualitetssendingene § 4-3 Sanksjoner Konsesjonæren skal ha en egen nyhetsredaksjon Ved overtredelse av forpliktelser nedfelt i konse­ og skal tilby faste, egenproduserte nyhetsbulleti­ sjonsvilkårene eller i lovgivning om kringkas­ ner gjennom hele dagen. tingsvirksomhet vil konsesjonæren kunne bli ilagt For nyhets- og aktualitetssendingene gjelder sanksjoner etter det til en hver tid gjeldende følgende krav: kringkastingsregelverk. – Nyhets- og aktualitetssendingene skal ha et Vedlegg: analytisk, kritisk og fordypende perspektiv 1. Søknad av 30. april 2003 fra P4 Radio Hele – Nyhets- og aktualitetssendingene skal dekke Norge ASA både norske og internasjonale nyheter og aktu­ 2. Post- og teletilsynets foreløpige frekvensplan aliteter for det femte riksnettet i FM-båndet c) Det skal være minst to daglige nyhetssendin­ ger på samisk 166 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid

Vedlegg 7

Forkortelser, ord og uttrykk

3G Betegnelse for et tredjegenerasjons mobilnettverk, som kjennetegnes ved at den samtidig kan overføre taledata og andre datatjenester. AAC+ Advanced Audio Coding, komprimeringsalgoritme som reduserer betyde­ lig mengden av data som trengs for å gjengi lyd blant annet ved å ta bort lydelementer som er overflødig eller som ikke kan oppfattes. AM-båndet Elektromagnetisk frekvensbånd som strekker seg fra 0–30 MHz. Bitrate Hastigheten som digital informasjon sendes med over en bestemt kommu­ nikasjonskanal. Bit/s Bit per sekund, måleenhet for dataoverføring. Står for mengden informa­ sjon som overføres pr. tidsenhet i et digitalt system. Angis ofte i kbit/s (1 kbit/s =1000 bit/s) eller Mbit/s (1 mbit/s=1 000 000 bit/s). Bredbånd Kommunikasjonslinje med mulighet for overføring av større datamengder per tidsenhet enn for eksempel ISDN linjer eller oppringt samband. Båndbredde Båndbredden angir størrelsen på overføringskapasitet. Dess større bånd­ bredde dess raskere overføring. DAB Digital Audio Broadcasting, – teknologi for kringkasting av lyd som benyt­ tes til overføring av digital radio. DAB+ Nyere versjon av DAB med MPEG-4-basert komprimeringssystem og bedre koding for feilkorrigering. Gir bedre frekvensutnyttelse enn vanlig DAB. Digitalisering Omgjøring av informasjon som finnes i analog format til et digitalt format med sikte på bearbeiding, distribusjon eller lagring. Digital fjernsynsmottaker Apparat som kan ta imot og dekode digitale fjernsynssignaler til analoge. Distribusjonsplattform Fellesbetegnelse for ulike infrastrukturer som kan formidle bl.a. digitalt radio- og fjernsynsinnhold, dvs. bakkesendernett, satellittdistribusjon, kabel-tv-nett, bredbåndsnett. DMB Digital Multimedia Broadcasting, standard for kringkasting av multimedia (radio, fjernsyn og data) til mobile enheter. DMB kan distribueres i bakke­ nett (T-DMB) eller satellitt (S-DMB). DRM Digital Radio Mondiale, system for digital radio som benytter frekvensom­ rådet under 30 MHz. DTT Digital Terrestrial Transmission. Se også Digitalt bakkenett og DVB-T. DVB Digital Video Broadcasting. Organisasjon som utvikler digitale fjernsyns­ standarder. DVB-C Digital Video Broadcasting – Cable. DVB-H Digital Video Broadcasting – Handheld. Videreutvikling av DVB-T spesielt beregnet for håndholdte apparater, gjerne i kombinasjon med mobiltele­ fon GMTS/UMTS. DVB-S Digital Video Broadcasting – Satellite. DVB-T Digital Video Broadcasting – Terrestrial (DTT). Standard utviklet av DVB­ konsortiet for bakkebasert digital-tv. Se også Digitalt bakkenett og DTT. EBU European Broadcasting Union – den europeiske kringkastingsunion. 2006–2007 St.meld. nr. 30 167 Kringkastingen i en digital fremtid

EKOM Elektronisk kommunikasjon. Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av EUs direktiver om elektronisk kommunikasjon. Dette er gjennomført i norsk lov gjennom lov om elektronisk kommunikasjon. EPG Elektronisk programguide. Sendeinformasjon og tilleggsinformasjon på skjermen (mulig både for radio og tv) om pågående og kommende pro­ gram. Gir brukeren mulighet til å orientere seg og navigere på skjermen innenfor tilbudet av programmer og tilleggstjenester. FM-båndet Elektromagnetisk frekvensbånd som strekker seg fra 87,5–108 MHz. FM­ båndet benyttes i dag hovedsakelig til radiosendinger i FM HDTV High Definition Television. Høyoppløsningsfjernsyn. Fjernsynsteknologi som gir høyere bildekvalitet enn tradisjonelt standardoppløsningsfjernsyn (SDTV). Ikke-lineære tjenester Tjenester der brukeren bestemmer tidspunktet for når et program sendes, basert på et innholdstilbud fra tjenestetilbyderen. Et eksempel på dette er video-på-bestilling (VOD). IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Interaktivitet I tv-sammenheng brukt om utnyttelse av digitale tilleggstjenester som lades og startes i digital-tv-boksen, og som gir toveis kommunikasjon mel­ lom bruker og kringkaster ved hjelp av en returkanal. Internett Er et stort og åpent internasjonalt datanettverk, som består av tusenvis av mindre nettverk over hele verden. Kommunikasjon over Internett foregår ved hjelp av pakkesvitsjing, dvs. at informasjon deles opp i pakker som blir sendt ulike veier mellom knutepunkt i et nettverk. En rekke ulike tjenester blir tilbudt via Internett, m.a. overføring av datafiler (FTP), elektronisk post, World Wide Web mv. IPTV Internet Protocol Television. Fjernsyn som benytter pakkesvitsjing for å overføre signalet fra sender til mange brukere samtidig. Konvergens Endringsprosess som består i at sektorgrenser innen IKT svekkes slik at tjenester, teknologier, nettverk, terminaler tenderer mot å smelte sammen («konvergerer»). Kringkasting Samtidig utsendelse av programinnhold fra én avsender til flere mottakere (tradisjonell radio – og fjernsynsdistribusjon). Kryptering Teknikk som «stokker om» på informasjon slik at den er uleselig for mot­ takere som ikke har en nøkkel som kan dekryptere informasjonen. L-bånd Frekvensområdet 1452–1492 MHz. Norge har fått koordinert en frekvens­ blokk (lokaldekning) for DAB i L-båndet (gjennom Maastricht-avtalen fra 2002). LCD Liquid crystal display («flytende-krystall-skjerm») er en flatskjerm bestå­ ende av et panel oppstilt foran en lyskilde eller reflektor. Mediesenter Apparat som forener ulike medier som tv, radio, musikk, lokalt lagret inn- hold og Internett i en sentral enhet. Hovedprinsippet er at alle medier som er i bruk i et hjem, samles i én terminal (som kan betjene flere terminaler enten via kabel eller trådløst). MMS Multimedia Messaging Service. Gjør det mulig å sende tekst, foto, lyd og animasjoner med mobiltelefon. MPEG Moving Pictures Experts Group. Arbeidsgruppe underlagt den internasjo­ nale standardiseringsorganisasjonen ISO og IEC (International Electrotechnical Commission) og som utvikler standarder for bilde- og lydkomprimering ved digital overføring. MP3 Digital musikkbærer/spiller. 168 St.meld. nr. 30 2006–2007 Kringkastingen i en digital fremtid

Multiplekser Utstyr som samler flere inngående signaler (fjernsyn og annet innhold), pakker og formidler disse videre i et enkelt utgående signal. Multipleksoperatør Multipleksoperatøren er den aktøren som har ansvaret for sammensetnin­ gen av kanaler og tjenester innenfor en signalpakke (multipleks). Kring­ kasterne må inngå avtale med multipleksoperatøren om distribusjon og fordeling av sendekapasitet. Must carry Formidlingsplikt. Lovhjemlet forpliktelse til å formidle nærmere angitt innhold. Personal Video Recorder Digital opptaker (PVR). Digital-tv-mottaker med opptaksfunksjon til hard- disk (magnetplatelager). Plasmaskjerm En flatskjerm der hver piksel består av tre små lysrør; et rødt, et grønt og et blått. Plasmaskjermen har fått navnet sitt fra lysrørets virkemåte: den ioniserte strømførende gassen i et lysrør kalles et plasma. Plattformoperatør Aktør som er ansvarlig for en distribusjonsplattform. Podcasting En podcast er et program som publiseres på Internett, og som er tilgjenge­ lig for nedlasting til mobile lagringsmedier. Produktplassering Næringslivsinteresser får plassert sine produkter i en kringkasters redak­ sjonelle innhold mot betaling. Public Service Broadcasting Det engelske begrepet for allmennkringkasting, ofte forkortet til PSB. Se nærmere redegjørelse for begrepet i pkt. 4.1. RDS Radio Data System. Standard for å sende små mengder digital informa­ sjon, slik som trafikkinformasjon, tidsanvisning og identifisering av radio­ stasjon mv., over konvensjonelle FM-sendinger. Satellittskygge Et område der det ikke er fri sikt mellom en mottakers parabolantenne og den aktuelle kringkastingssatellitten over ekvator. Antennen kan dermed ikke ta inn signalene fra satellitten. Signalpakke Betegnelse som benyttes om de kanalene som pakkes sammen i en multi­ plekser eller den kapasiteten en multiplekser kan bære. Simulcast Parallellsending/dobbeldistribusjon. Samme program sendes samtidig over mer enn én overføringsteknologi, f.eks. både analogt og digitalt. Spin-off Produkter for salg som er utviklet med utspring i f.eks. film eller tv-pro­ grammer, dvs. kommersielle tilleggsprodukter. Split screen Innebærer at skjermbildet deles, ved at det vises f.eks. tilleggsinforma­ sjon, sms-tjenester og reklame parallelt med det redaksjonelle innholdet. Sponsing Sponsing kjennetegnes ved at en person eller virksomhet som ikke selv er engasjert i programproduksjon yter et direkte eller indirekte tilskudd av økonomisk verdi til en programprodusent. Streaming Kontinuerlig datastrøm. Nedlasting av tjenester fra Internett uten at det lagres en varig kopi av innholdet lokalt hos brukeren. Tilgjengelighet Sikkerhet for at en tjeneste oppfyller bestemte krav til stabilitet, slik at aktuell informasjon er tilgjengelig ved behov. UHF Ultra High Frequency (frekvensbåndet 300–3000 MHz). UMTS Bredbånds mobilnett. Universal Mobile Telecommunications System er et av systema for tredje generasjons mobiltelefoni og skal kunne gi datakapa­ sitet opp til 2 Mbit/s for stasjonære brukere (teoretisk), og 384 kbit/s for brukere i bevegelse. I tillegg til å overføre tale og data vil UMTS gjøre det mulig å sende og ta imot bilder, grafikk, video og annen bredbåndskom­ munikasjon via mobiltelefon. Vertikal integrasjon Eiermessig integrasjon eller samarbeid mellom aktører på ulike ledd i ver­ dikjeden, f.eks. av distributører, kringkastere og andre innholdsprodusen­ ter 2006–2007 St.meld. nr. 30 169 Kringkastingen i en digital fremtid

VHF Very High Frequency (høyfrekvens 30–300 MHz). Video-på-bestilling Video on demand (VOD). På norsk også kalt «klikkefilm». Kjøp eller leie av audiovisuelt innhold der utsendelse bestilles av kunden. Web-tv Fjernsyn på pc. Innebærer at programmene streames til den enkelte som en individuell tjeneste. Rettslig sett er web-tv vanligvis ikke «kringkas­ ting», med mindre innholdet sendes ut samtidig til mange ulike brukere. 75119_stm030_kkd.qxp 08.05.2007 14:53 Side 1

Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra: 30 (2006–2007) nr. St.meld. Departementenes servicesenter Kopi- og distribusjonsservice www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefaks: 22 24 27 86

Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til: Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern 0314 OSLO E-post: [email protected] Telefon: 22 18 81 00 Telefaks: 22 18 81 01 St.meld. nr. 30 Grønt nummer: 800 80 960 (2006–2007) Publikasjonen finnes på internett: www.odin.dep.no Kringkasting i en digital framtid Omslagsillustrasjon: Scanpix/Corbis Kringkasting i en digital fremtid Trykk: GAN Grafisk AS – 5/2007 – opplag 2500