Statusrapport for Frivilligheten Og Frivillighet Norges Årsrapport 2014
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Statusrapport for frivilligheten og Frivillighet Norges årsrapport 2014 Når er frivilligheten fri? Forsiden: Andreas (7 år) ville også hjelpe til med å bygge varde i Jotunheimen. (Foto: Yngvild Linnea Andalsvik, DNT) Innhold Generalsekretærens forord: Når er frivilligheten fri? 4 Årets årsrapport Del 1 – Statusrapport for frivilligheten fra Frivillighet Norge består av to deler: en statusrapport for Frivillighetens økonomiske rammevilkår 6 frivilligheten og den tradisjonelle årsrapporten. Da medlemsorganisasjonene i Forenkling og forutsigbarhet 10 2013 vedtok en ny strategi for Frivillighet Norge, var et av tiltakene å «utvikle Forskning på omfanget av frivillig aktivitet 14 indikatorer og undersøke utviklingen i medlemsorganisasjonenes ramme- Det gode nærmiljø 16 betingelser [og] holde politikerne enda mer til ansvar for organisasjonenes rammebetingelser». Statusrapporten bidrar til nettopp dette. Her går vi gjen- Del 2 – Frivillighet Norges årsrapport nom frivillighetens økonomiske rammebetingelser, status for forenklings- 2014 i korthet 13 arbeidet, hvor forutsigbare organisasjonenes rammebetingelser er, status for Styret 14 forskning om frivillighet og status for frivillighetspolitikken i kommunene. Årsmøte og nettverks- og arbeidsgruppemøter 16 Råd og utvalg 17 I rapporten baserer vi oss på forskning, data fra medlemsorganisasjonene, Høringsuttalelser 17 informasjon fra Regjeringen, Frivillighetsbarometeret og vår egen kunnskap Sekretariatet 18 om sektoren opparbeidet gjennom 10 års drift. Vi peker også på kunnskapshull Resultat 20 som bør tettes, slik at både frivillige organisasjoner, politikere og byråkrater får Balanse 22 den kunnskapen de trenger om status for frivilligheten. Medlemsorganisasjoner pr 31.12.2014 23 Vi håper statusrapporten vil bli et nyttig verktøy for alle som er opptatt av Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige frivillighetens betingelser i Norge, og at den gir et godt grunnlag for arbeidet virksomheter. Vi arbeider for bedre rammevilkår for med å skape større rom for frivilligheten frivillige organisasjoner og økt forståelse for den store, i årene som kommer. viktige frivillige innsatsen i samfunnet. 3 Når er frivilligheten fri? Foto: Espen Faugstad Det er blitt sagt at «frivilligheten lever av lyst og dør av frivillige organisasjoner og ideelle stiftelser slik at de fortsatt kan være en hjørnestein administrasjonskostnader, altså nødvendig tvang». Med det vil en uttrykke et spesielt særpreg med uten tanke på egen økonomisk fortje- i demokratiet og velferdssamfunnet. organisasjonsdemokrati- og utvikling, arbeidet i frivillig og ideell sektor. Først og sist handler neste – avgjørende for et velfungerende Fordi organisasjonenes formål og for- drift av medlemsaktiviteter o.l., men bare demokrati og for velferden i samfunnet utsetninger er forskjellige, må myndighe- på stadig nye og ofte kortsiktige prosjek- det om frihet og initiativ nedenfra. Frivilligheten gir av vårt. Det sier seg selv at organisasjonenes tene ta flere ulike virkemidler i bruk. Det ter, blir organisasjonene bundet. For å seg selv, på egne premisser – som oftest til fellesskapets kapasitet til å fylle disse rollene svekkes må gis økonomiske tilskudd, kompensa- skaffe seg inntekter kan organisasjonene når store ressurser brukes på å skaffe sjon for organisasjonenes momsutgifter da få større fokus på å tilpasse seg offent- beste. Vi er glade for at dette viktige budskapet nye ressurser; enten det skjer i form av og stimuleres til større og flere gaver til lige eller private finansieringskilder enn også er tydelig i Sundvolden-erklæringen og Frivillighets- innsamling eller annet inntektsskapende frivilligheten gjennom skattefradragsord- på egne formål og prioriteringer. Dette er arbeid, deltakelse i kostnadskrevende ningen. en risiko ikke bare for organisasjonenes erklæringen, som regjeringen la fram før jul. Men hva anbudskonkurranser om offentlige Så lenge ordningene er enkle å delta i, frie stilling, men faktisk for den norske betyr det egentlig at frivilligheten er uavhengig og fri? anskaffelser og tilskudd eller på å utfor- representerer de ingen risiko for organisa- frivillighetsmodellen, som engasjerer mer me omfattende prosjektsøknader til det sjonenes uavhengige stilling. De er snarere enn halve Norge i frivillig innsats. offentlige; private bedrifter eller utdelende viktige bidrag til at organisasjonene får Den er det all grunn til å være stolt av og tgangspunktet for organisasjonenes friheten er reell. Det er et styreansvar å stiftelser. Som hovedansvarlig for demo- realisert sine egne formål og vedtatte videreutvikle! Ukrav om en uavhengig stilling er sørge for at organisasjonen har ressurser kratiet og velferden strekker det offentli- prioriteringer. Det viktigste premisset for organisasjonsfriheten. Reell organisasjons- til arbeidet med å realisere formålet sitt og ges ansvar seg derfor lengre enn at frivilligheten skal være fri er altså ikke frihet forutsetter uavhengige organisasjo- for at tilgjengelige ressurser brukes til å til å sørge for organisasjonsfrihet alene. hvilken kilde inntektene hentes fra, men ner som er selveiende og selvstyrt. Det er realisere formålet. Det er slik styret ivare- Offentlige myndigheter plikter å stimule- hvilke føringer som gis for at organisa- Birgitte Brekke myndighetenes ansvar å sørge for at det tar organisasjonens uavhengige stilling. re til mangfold og aktivitet i frivillig sek- sjonene skal kunne motta støtten/gaven. Generalsekretær skal være så enkelt å etablere, styre og I praksis er frivilligheten – det vil si tor gjennom å bidra til at organisasjonene Når det legges føringer på at organisasjo- drive organisasjonen at organisasjons- all den aktivitet som finner sted i regi av bruker ressursene sine direkte på formålet, nene ikke kan bruke midlene på såkalte 4 5 Del 1 Statusrapport for frivilligheten Håkon Lorentzen skriver i rapporten markerer et verdipolitisk skille mellom Frivillighet Norge mener: Statlige tilskudd til frivillige organisasjo- det å se på frivillig sektor som støtteverdig ner – En empirisk kartlegging fra 2010 at i seg selv, eller som et verktøy for å nå Offentlig støtte til frivilligheten de frivillige organisasjonene tilpasser seg statlig definerte målsettinger innen gitte må i størst mulig grad gis i form utformingen på de statlige tilskuddsord- tidsfrister. av frie midler slik at frivilligheten Frivillighetens ningene. Tilpasning er ikke problematisk forblir uavhengig. så lenge det bidrar til å realisere organisa- Utvikling i økonomiske ramme- Spesielt er det viktig at sjonens formål og vedtatte prioriteringer. betingelser fra 2013 til 2014 momskompensasjonsordningen økonomiske rammevilkår Derimot er tilpasninger som ikke er for- På bakgrunn av kategoriseringen som er forbedres slik at organisasjonens enlige med organisasjonenes formål eller gjort ovenfor, kan status for de viktigste momsutgifter på innkjøp til prioriteringer problematiske; organisasjo- inntektskildene for frivillig sektor frem- den frivillige virksomheten nens formål skal være styrende for driften. stilles slik: refunderes krone for krone. apittelet om frivillighetens økono- Kategorisering av økonomisk støtte frie midler. Frie midler inkluderer blant Skillet mellom frie og bundne midler Kmiske rammevilkår inneholder tre For frivilligheten er det ikke bare størrel- annet momskompensasjonsordningen og elementer som på sikt vil gi indikatorer på sen på statlige overføringer til frivillig- skattefradrag for gaver og driftsstilskudd. hvor godt det offentlige legger til rette for heten som er av betydning, men også I kategorien bundne midler kommer vekst og utvikling i frivillig sektor: typen overføringer det dreier seg om. Som prosjektstøtte og tilskuddsordninger som Ikke-kategoriserte midler 1. en kategorisering av frivillige det fremgår av illustrasjonen nedenfor, tilstås etter anbudskonkurranser. organisasjoners inntekter som kan går det et hovedskille mellom bundne og Frie midler påvirkes av det offentlige Momskompensasjonsordningen 2. en oversikt over utviklingen av de Statens provenytap på viktigste økonomiske ordningene for skattefradragsordningen for gaver frivilligheten de siste årene Spillemidler 3. beskrivelse av mangelen på kunnskap Driftstilskudd om statlige overføringer til Andre frie midler frivilligheten Bundne midler Frivillige organisasjoners inntekter Tilskuddsordninger som tilstås etter anbudskonkurranser Prosjektstøtte Bundne midler Frie midler Ifølge Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner, 2012 som ble offentliggjort i 2014, kommer cirka 43%, nesten 40 milliarder kroner, av de frivillige organi- sasjonenes driftsinntekter fra stat og kommune. Omlag 28 milliarder kroner er statlige midler. Oversikten ovenfor er derfor høyst mangelfull, noe det store grå feltet illustrerer. Tilskuddsordninger Dette demonstrerer mangelen på systematisk oversikt over frivillige organisasjoners økonomiske rammevilkår. Det er imidlertid verdt å fremstille de tallene vi har i generelle Kompensasjons- Skattefradrags- Prosjektstøtte som tilstås etter Driftstilskudd Spillemidler Andre frie midler ordninger ordningen kategorier for å vise hvordan et mer detaljert satellittregnskap kunne sett ut. Når det gjelder størrelsen på spillemidlene, har vi lagt til grunn Norsk Tipping samlede utdeling anbudskonkurranser minus de kulturmidlene som ikke går direkte til frivillige formål, det vil si alle kulturmidlene bortsett fra Frifond. 6 7 Del 1 Statusrapport for frivilligheten Frivillighet Norge mener: Det trengs ytterligere kunnskap Når det gjelder momskompensasjons-