2005 20. jan. – Interp. fra repr. Skjælaaen om voksnes rett til 1425 tilpasset grunnopplæring Møte torsdag den 20. januar kl. 10 Hvordan vil statsråden sikre at voksnes rett til tilpas- set grunnopplæring blir reell, og mener statsråden det President: I n g e Lø n n i n g fortsatt er riktig å skille mellom voksne med og uten rett?»

Dagsorden (nr. 40): Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:04:34]: I internasjonal 1. Interpellasjon fra representanten Rune J. Skjælaaen sammenheng får Norge gode skussmål for sin politikk til utdannings- og forskningsministeren: for livslang læring. Det er bra at Norge på ett område «Siden 1. august 2000 har fylkeskommunene et gjør det godt internasjonalt, vi er jo vant til å ligge langt lovfestet ansvar for å tilby grunnopplæring til voks- nede på rankinglistene når det gjelder grunnutdanning. ne som mangler slik kompetanse. Med meget vans- Vi har en godt utdannet befolkning, som er et viktig kon- kelig kommuneøkonomi erfarer mange fylkeskom- kurransefortrinn for en nasjon. Når vi imidlertid går inn i muner at de ikke klarer å gi et individuelt tilpasset etter- og videreutdanningsfeltet og ser på Kompetansere- tilbud til alle voksne som med retten i hånd søker formen og de mål som var satt for den, er det betimelig å videregående opplæring. Likeledes er antallet voks- spørre om vi skal slå oss til ro med å ha høy score inter- ne søkere som blir realkompetansevurdert, relativt nasjonalt. lavt sett i forhold til antallet som deltar i tilbud in- I en Fafo-rapport har forskerne Anna Hagen og Svein- nenfor voksenopplæringsveien, dette til tross for at ung Skule foretatt en analyse av situasjonen når det gjel- realkompetansevurdering er viktig som grunnlag der voksne og etter- og videreutdanning. Gjennomgan- for å kunne gi tilpasset opplæring. Stram økonomi gen av utdanningsstatistikk og Læringssenterets til- fører også til et strengt skille mellom voksne med standsrapporter fra kommunene viser at Kompetansere- og uten lovfestet rett til opplæring, til tross for at ar- formen neppe har hatt stor innvirkning på deltakelsen i beidslivet har behov for at flere skal kunne gis et til- videreutdanning, selv om det finnes noen unntak. bud. Det er ikke registrert en økning i tilpasset grunnopp- Hvordan vil statsråden sikre at voksnes rett til til- læring for voksne. Mange kommuner har vært passive, passet grunnopplæring blir reell, og mener statsråden og få kommuner har utarbeidet rutiner for gjennomføring det fortsatt er riktig å skille mellom voksne med og av voksnes rett til grunnutdanning. uten rett?» Videre viser tallene nedgang i antall voksne elever i 2. Referat videregående opplæring fra 1999 til 2002. Unntaket er voksne som tar helse- og sosialfag, der antallet har økt Presidenten: Fra Høyres stortingsgruppe foreligger noe. Det har en klar sammenheng med muligheten for søknad om sykepermisjon for representanten Bjørn Her- avkorting på grunnlag av opparbeidet realkompetanse. næs fra og med 20. januar og inntil videre. To av tre voksne som er realkompetansevurdert innen yr- kesfag, er vurdert i forhold til helse- og sosialfag. Det har videre vært en sterk økning i antallet studenter Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: over 30 år, altså voksne studenter, ved høyskolene våre. 1. Søknaden behandles straks og innvilges. Det har sammenheng med økt inntak på grunnlag av real- 2. Vararepresentanten, Kari Gløersen, innkalles for å kompetanse. I høyskolene, som i videregående opplæ- møte i permisjonstiden. ring, tar flertallet av realkompetansestudentene utdan- ning i helse- og sosialfag. Mange tar det også som en de- Presidenten: Kari Gløersen er til stede og vil ta sete. sentralisert høyskoleutdanning tilpasset familie- og ar- beidsforhold, et tilbud som dessverre rammes gjennom kuttet regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gjorde i Sak nr. 1 statsbudsjettet for 2005. På dette området har reformen Interpellasjon fra representanten Rune J. Skjælaaen bidratt til at flere har fått fagutdanning som bl.a. kom- til utdannings- og forskningsministeren: penserer den sviktende rekruttering av unge søkere til «Siden 1. august 2000 har fylkeskommunene et lov- pleie- og omsorgsfagene. Det har styrket kommunale tje- festet ansvar for å tilby grunnopplæring til voksne som nester med økt faglighet. Det er først og fremst kvinner mangler slik kompetanse. Med meget vanskelig kommune- som har erfaring fra arbeid innen sektoren, og som er økonomi erfarer mange fylkeskommuner at de ikke klarer motivert, som tar slike utdanningsløp. Realkompetanse- å gi et individuelt tilpasset tilbud til alle voksne som med vurdering, kompetanseheving og formalisering av kom- retten i hånd søker videregående opplæring. Likeledes er petansen har ført til at denne gruppen har fått mulighet til antallet voksne søkere som blir realkompetansevurdert, å oppnå en sterkere posisjon på arbeidsmarkedet, økt sta- relativt lavt sett i forhold til antallet som deltar i tilbud in- tus og høyere lønn. nenfor voksenopplæringsveien, dette til tross for at real- Ved universitetene har det vært en nedgang i antall kompetansevurdering er viktig som grunnlag for å kunne deltakere i etterutdanning i årene 1998–2002, med unn- gi tilpasset opplæring. Stram økonomi fører også til et tak av ved pedagogiske fakulteter. Omfanget av formell strengt skille mellom voksne med og uten lovfestet rett til videreutdanning er stabilt. opplæring, til tross for at arbeidslivet har behov for at fle- Som dette viser, har Kompetansereformen og andre re skal kunne gis et tilbud. offentlige tiltak lyktes i deler av kompetansemarkedet, 1426 20. jan. – Interp. fra repr. Skjælaaen om voksnes rett til 2005 tilpasset grunnopplæring særlig i høyskolegruppene i offentlig sektor. I andre deler innført rettigheter også for dem født før 1978 som ikke av kompetansemarkedet synes Kompetansereformen å tidligere har fullført videregående opplæring. Mulighete- ha hatt begrenset effekt så langt. Det gjelder særlig lavt ne for dem som mangler grunnskole, er også bedret. utdannede i privat sektor. Opplæringen skal skje på grunnlag av den enkeltes real- Jeg viser til en rapport som heter «…men hvor skal vi kompetanse. henvende oss?», av Engesbak m.fl., hvor en kartlegging Det er fylkeskommunene som skal sørge for at voks- fra 2003 viser at voksnes rett til grunnskole og videre- nes rettigheter til videregående opplæring blir oppfylt, og gående opplæring er lite kjent i befolkningen. Én av to kommunene har tilsvarende ansvar på grunnskolens om- har liten kjennskap til voksnes rett til utdanning, og de råde. De er blitt sterkt oppfordret til å benytte studiefor- som har minst utdanning, har også minst kjennskap til bund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, og å denne retten. Dette tyder på at det fremdeles er behov for samarbeide med arbeidslivet. målrettet og systematisk arbeid for å informere om og gi Det er det formelle rammeverket. Hva så med prakti- tilpassede opplæringstilbud til de gruppene i befolknin- seringen? Jeg synes kanskje interpellanten tegner et litt gen som har mest behov for opplæring. Det er verdt å un- dystert bilde. derstreke at vi har 100 000 arbeidsledige. De som har la- Tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkel- vest utdanning, går lengst ledig og har dårligst utsikt til å se for 2003 viser at Norge er nummer to, etter Sverige, få jobb. når det gjelder deltakelse i etter- og videreutdanning. Med dette som referansebakgrunn er det også nødven- Norge er i tetskiktet både i EU og OECD når det gjelder dig å nevne andre viktige medspillere på voksenopplæ- jobbrettet utdanning og opplæring i den yrkesaktive de- ringsfeltet, som studieforbundene og fjernundervisnings- len av befolkningen. institusjonene. De har opplevd å måtte kutte mye i sine Reformen har, etter min mening, bidratt til et nytt syn tilbud på grunn av store statlige kutt gjort her i denne sal. på læring og kompetanse, og innen enkeltsektorer har Dersom en skal lykkes på voksenopplæringsfeltet, og det den hatt betydelig effekt ved at tilgangen på kompetent er litt av poenget, må samfunnet spille på alle kvalitativt arbeidskraft har økt. Helsesektoren, som det ble nevnt, gode aktører, noe disse institusjonene faktisk represente- utmerker seg ved at mange har fått en godkjenning av rer. kompetanse gjennom realkompetansevurdering og yr- Det er videre foruroligende at mange kommuner og kesprøving. fylkeskommuner som tradisjonelt har ivaretatt oppgaven Informasjon fra fylkene bearbeidet av Vox, nasjonalt på en god måte, nå må stramme inn i tilbudene til utdan- senter for læring i arbeidslivet, viser at det høsten 2003 ningssøkende. Nord-Trøndelag fylkeskommune er ett ek- befant seg ca. 21 200 voksne i fylkeskommunal videre- sempel – i fjor vedtok man å kutte i de største og mest gående opplæring. 84 pst. av disse fikk opplæring spe- populære voksenopplæringstilbudene, noe som rammer sielt tilrettelagt for voksne. Dette innebærer at tilbudene motiverte utdanningssøkende. En ser lignende eksempler som regel er avkortet og tilpasset den enkelte. fra andre fylker. Fylkene har, ifølge undersøkelsen, en positiv innstil- Større elevkull i gruppen 16–19 år – samtidig som en ling til Kompetansereformen. Evaluering av reformen vi- må stramme inn i antall klasser og elevplasser – tilsier at ser likevel at det fortsatt er en del som har behov for det blir færre ressurser til utdanningssøkende utenom kompetanseheving, som ikke har fått det. Årsakene til denne gruppen. Mange som har rett på slik utdanning, får dette er sammensatte. Jeg tror én viktig årsak er at fylkes- avslag på søknaden, og fylkeskommuner som har plikt til kommunene vurderer og verdsetter realkompetanse og å opplyse om voksnes rettigheter på feltet, er tilbakehold- opplæringstilbud til voksne noe ulikt. Jeg har derfor tatt ne med dette av økonomiske årsaker. initiativ til at departementet nå gjennomgår spørsmål På denne bakgrunn ber jeg statsråden redegjøre for knyttet til fylkenes praktisering av voksnes rett. Jeg vil hvordan hun vil sikre at voksnes rett til tilpasset grunn- selvfølgelig også legge til at voksne som mener at de opplæring blir reell, og om det fortsatt er riktig å skille ikke får oppfylt sine rettigheter, har adgang til å klage, mellom voksne med og uten rett. men det skal jo være en siste utvei. Det er ikke dokumentert at fylkeskommunenes øko- nomi er et problem, i hvert fall ikke i denne sammen- K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt heng. Fylkeskommunene oppgir selv et lavt antall perso- presidentplassen. ner på ventelister for opplæring. Det er nok likevel et problem at for mange søkere med realkompetanse plas- Statsråd Kristin Clemet [10:11:12]: Et hovedmål seres i fulle utdanningsløp, og at opplæringen ikke av- med Kompetansereformen er at alle voksne som trenger kortes selv om det er grunnlag for det. Det er ikke for- det, skal få mulighet til grunnskoleopplæring, og at alle målseffektivt, men det er heller ikke kostnadseffektivt, voksne som ikke har fullført videregående opplæring, verken for fylket eller for den personen det gjelder. skal få mulighet til slik opplæring. Formålet er å legge til Innveksling av realkompetanse til formell kompetanse rette for at alle har nødvendige, grunnleggende ferdighe- er en utfordring. Norge utmerker seg internasjonalt for å ter for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. ha opprettet gode systemer som muliggjør dette. Likevel Personer født etter 1978 har, i og med Reform 94, au- gjenstår det nok noe for å realisere systemet godt i prak- tomatisk rett til videregående opplæring. Samtidig er det sis. Det er jeg helt enig med interpellanten i. 2005 20. jan. – Interp. fra repr. Skjælaaen om voksnes rett til 1427 tilpasset grunnopplæring I samarbeid med et utvalg fylkeskommuner har Vox utdanningssystemet. Jeg tror det er klart – det er blitt mer laget en opplæringspakke innen realkompetansevurde- og mer klart siden Kompetansereformen kom – at det er ring i videregående opplæring. Jeg håper en slik pakke læring i det daglige og læring knyttet til praksis, læring kan være til hjelp når fylkene skal praktisere dette syste- knyttet til den jobben du faktisk har, som er den mest ef- met. Jeg har dessuten forventninger til at de nye lære- fektive læring. Det er det viktigste og det klart mest mo- planene, som skal inneholde tydeligere kompetansemål, tiverende for arbeidstakerne. Dette har i og for seg vært vil lette realkompetansearbeidet innenfor videregående påpekt av bl.a. LO i mange år, men det blir tydeligere og opplæring. tydeligere. Vi har bl.a. avdekket det ganske tydelig gjen- Jeg vil også nevne at en del nok ikke kjenner til sine nom den såkalte Kompetanseberetningen, som vi fikk rettigheter. Det er variasjoner mellom fylkeskommunene første gang i 2003, og som kommer i en ny versjon gans- som tyder på at enkelte fylker har informert bedre enn ke snart. andre. Det er viktig at informasjonen gis gjennom de ka- Jeg tror det er veldig viktig å stimulere til å skape ikke naler som voksne har tilgang til. Her er både arbeidslivet bare «lærende» skoler, men en god kultur for læring i alle og offentlige etater viktig. bedrifter og på alle arbeidsplasser. Det vil skape innova- Departementet har dessuten – og dette kjenner komi- sjon. Det vil også gjøre det mulig å realisere visjonen bak teen utmerket godt til, siden den har vært opptatt av det Kompetansereformen på en enda bedre måte enn vi kan samme og også har tatt initiativ – i samråd med partene i gjøre ved bare å se på hva som faktisk skjer av etter- og arbeidslivet gitt Kompetanseutviklingsprogrammet i videreutdanning i det formelle utdanningssystemet. oppdrag å utforme og gjennomføre forsøksprosjekter ba- sert på en trepartsfinansiering av livsopphold under ut- Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:19:24]: Jeg takker stats- danning. Dette kan gi personer med lav kompetanse i ar- råden for svaret, og jeg synes det er positivt at Regjerin- beidslivet bedre muligheter til å delta. gen vurderer tiltak og også har satt i gang tiltak, bl.a. i Jeg er helt enig med interpellanten i at skillet mellom forhold til ungdomsretten. voksne med og uten rett er problematisk. Siden voksen- En av hovedsakene i mitt innlegg går på at en får en retten ble innført, har det blitt en økende gruppe som tilpasset opplæring til den enkelte voksne som f.eks. vel- mangler grunnopplæring, som verken har ungdoms- eller ger å ta videregående opplæring. Ut fra svaret fra statsrå- voksenrett. Dette skyldes bl.a. at en del ungdom som har den forstår jeg at hun også er enig i at det gis for lite indi- hatt rett til videregående opplæring, ikke har benyttet seg viduelle tilbud, altså at de fleste går disse tre årene i ordi- av retten eller har begynt i videregående skole og avbrutt nære opplæringstilbud. Jeg vet at det å lage individuelle underveis – og siden disse personene er født etter 1978, tilbud koster mer, og det krever også en større organise- har de ikke rett til videregående opplæring som voksne. ring. Jeg deler ikke den vurderingen som statsråden har, i Som et første skritt har jeg sendt på høring et forslag forhold til at dette ikke har en sammenheng med økono- om at ungdomsretten utvides til og med det året man fyl- mi og hvordan en greier å organisere hele den videre- ler 24 år. Hvis forslaget realiseres, vil dette være et viktig gående opplæringen på fylkeskommunalt nivå. Jeg tror skritt på veien. En slik endring vil være til nytte for en det er en klar sammenheng mellom hvilke ressurser fyl- del personer født etter 1978 som av ulike grunner ikke keskommunen har, og hvordan en greier å lage tilpassede har benyttet seg av sin rett til videregående opplæring opplæringsløp. etter Reform 94, eller som bryter av og vil komme tilba- Jeg er også glad for at statsråden sier noe om at det er ke, osv., og ikke minst for innvandrere som er kommet til problematisk dette med de som har rett, og de som ikke Norge for sent til å kunne benytte seg av sin ungdoms- har rett. Jeg tenker at det må være et mål for nasjonen vår rett. at vi prøver å nå så store deler av befolkningen som mu- La meg avslutningsvis komme med en kommentar til lig med kompetanseløftet. noe av det interpellanten sa, nemlig at Norge utmerker At folk lærer i bedrift, er riktig. Det skjer veldig mye seg internasjonalt, at vi har gode systemer for livslang læring der, men samtidig når ikke en slik læring folk som læring, men at det ikke er så bra på grunnutdanningens går arbeidsledige. Det å drive en bevisst satsing på opp- område. Jeg vil nok nyansere det litt, for rent systemisk læring og utdanning av arbeidsledige tror jeg vil være en utmerker vi oss meget positivt på grunnopplæringens viktig samfunnsnyttig investering. område også, faktisk gjennom hele systemet. Det som er Norges utfordring, er hvordan vi greier å utnytte syste- mene våre, og her har interpellanten tatt opp ett tema i Statsråd Kristin Clemet [10:22:02]: Bare tre korte dag: Hvordan blir Kompetansereformen utnyttet og prak- kommentarer. tisert? Jeg tror litt bedre enn kanskje interpellanten selv Det er fint at også interpellanten synes det er positivt mener, mens det på grunnopplæringens område særlig at vi har foreslått å utvide ungdomsretten. Jeg må ærlig si dreier seg om dette med læringsutbytte, som har fått stor at man umiddelbart skulle tro at det enkleste bare var å oppmerksomhet. fjerne dette skillet. Grunnen til at vi går litt varsommere Helt til slutt: Jeg mener det er veldig viktig ikke å stir- frem, er at vi gjerne også ønsker at ungdom skal være re seg altfor blind på hva som skjer i det formelle utdan- motivert til å fullføre opplæringen sin, og at det skal ningssystemet når det gjelder voksne, og når det gjelder være motivasjon og incentiver til å gjøre det også i rela- Kompetansereformen, eller i tilknytning til det formelle tivt tidlig alder. Det gjør at vi går litt varsomt frem. 1428 20. jan. – Interp. fra repr. Skjælaaen om voksnes rett til 2005 tilpasset grunnopplæring Så til det andre, tilpasset opplæring: Som jeg sa, sies tid siden, der jeg påpekte det samme når det gjelder inn- det i en undersøkelse at ca. 84 pst. av de voksne får et til- rapportering fra fylkene. Det samme gjelder kostnadene bud som er tilpasset voksne. Det jeg tror er det vanskelig- ved realkompetansevurdering. Stortinget har bedt statsrå- ste tilpasningsproblemet, er avkorting. Det har sammen- den vurdere å tilføre fylkene midler slik at de skal kunne heng med at vi ikke er gode nok på realkompetansevur- ta på seg oppgaven med økt antall realkompetansevurde- dering. Dette gjelder ikke bare i videregående, dette gjel- ringer. der også i høyere utdanning. Her tror jeg det er et stort Når det gjelder tid og økonomi, mener vi at utprøving potensial for forbedring innenfor Kompetansereformen. av modeller med livsopphold er viktig, og Stortinget har Hvis dette har noe med økonomi å gjøre – vi kan jo bedt om at det gjennomføres. Vi i Arbeiderpartiet er også ikke utelukke at en i enkelte tilfeller ikke godt nok får til positive til å utrede og endre retten til voksenopplæring individuelt tilpasset opplæring, fordi det er for krevende fra fødselsår til alder, og avventer forslag fra statsråden. også økonomisk – kan man si at det er økonomiske res- Regjeringen har snakket om en ny strategi for kompe- surser å hente i at man blir bedre til å avkorte. Det er ikke tansepolitikk med hovedvekt på voksenopplæring på ar- kostnadseffektivt å la mennesker som ikke trenger det, gå beidsplassen. Vi mener det er viktig, og her tror jeg par- i fulle utdanningsløp. Her tror jeg det ligger et stort for- tene vil følge opp. Jeg vil understreke at det ikke må bety bedringspotensial. Derfor kartlegger vi nå praktiseringen ansvarsfraskrivelse fra sentrale myndigheter når det gjel- i fylkene, og ser om vi kan forbedre hverandre – for det der kostnader. Hvorfor er jeg litt pessimistisk? Jo, fordi er vel ingen her som er perfekte – og få til denne vurde- Regjeringen har nedprioritert stort sett alle poster om ringen bedre. voksenopplæring på budsjettene de siste årene. I siste Så er jeg helt enig med interpellanten i at det arbeidet saldering her i Stortinget gikk regjeringspartiene og som nå skjer i Norge for å få til et bedre samspill mellom Fremskrittspartiet inn for å kutte nesten halvparten på arbeid og trygd – for at folk helst skal komme i arbeid, Kompetanseutviklingsprogrammet, som skulle brukes hvis det er mulig, og ikke gå på trygd – også må knytte til nettopp til forsøksmodeller for støtte til livsopphold. Det seg kompetanse. Der det er kompetanse som skal til for er ikke nok å ville, en må også ha evnen til å følge opp at man kan komme i arbeid raskt, er det viktig at vi be- med ressurser. nytter det virkemiddelet. Det er det eksempler på. Men det jeg kan si her, er at vi har et godt samarbeid med ar- Jan Olav Olsen (H) [10:28:08]: Sist høst behandlet beidsministeren i det som nå skjer i forhold til arbeid og Odelstinget Innst. O. nr. 1 for 2004-2005 om endringer i trygd, slik at også kompetanse blir en viktig bit her. Det friskoleloven i forhold til videregående opplæring. Et av kan ofte være et viktig virkemiddel for å komme seg fra de punktene som ble diskutert i den forbindelse, var passivitet til aktivitet. spørsmål knyttet til utdannelse for voksne med rett til videregående opplæring, og voksne uten rett. I innstillin- Vidar Bjørnstad (A) [10:24:37]: Jeg synes det er bra gen vises det til at departementet har igangsatt en gjen- at voksenopplæringen blir satt på dagsordenen, fordi den nomgang av voksnes rett til videregående opplæring. har lett for å drukne i all diskusjon om grunnopplæring Den gjennomgangen ble for øvrig også varslet i og høyere utdanning. Jeg er helt sikker på at alle er enig i St. meld. nr. 30 for 2003-2004. Det viser at dette er et utgangspunktet, at voksenopplæring er viktig både for spørsmål som både regjeringspartiene og statsråden er den enkelte og for samfunnet, og at vi spesielt skal nå opptatt av, og arbeidet med de vurderinger som interpel- dem med lav formell kompetanse. lanten etterspør, er altså satt i gang – noe statsråden be- Jeg har også innledningsvis lyst til å understreke noe kreftet i sitt innlegg. I samme innstilling ber en også de- av det som representanten Skjælaaen la fram av undersø- partementet komme tilbake til Stortinget med en sak om kelser og resultater. Det viser seg at vi har fått gode re- dette spørsmålet. Stortinget vil dermed få rik anledning sultater når det gjelder formelle rettigheter bl.a., og man- til å drøfte spørsmålet om voksne og videregående opp- ge gode prosjekter på arbeidsplassen. Men det er relativt læring, enten de har rett eller er uten rett. få som benytter seg av disse rettighetene, og det pekes på Også i debatten i juni i fjor i forbindelse med en del årsaker. Det kan være informasjon, motivasjon, Innst. S. nr. 197 for 2003-2004 om revitalisering av stimulering, men særlig er det to punkter, som gjelder tid Kompetansereformen, var vi inne på en rekke av de mo- og økonomi. Det blir altså et personlig ansvar for ar- menter som interpellanten tar opp. Debatten den gangen beidstakeren eller kanskje arbeidsgiveren å få gjennom- viste at det var stor enighet om at voksne må gis reell ført dette. mulighet til å få hevet sin kompetanse på områder hvor Vårt ansvar her i Stortinget blir å sørge for å følge opp kompetanse mangler. Departementet varslet i den forbin- formelle rettigheter med økonomi. Det er vårt spesielle delse at det ville bli utarbeidet en langsiktig strategiplan ansvar. Innrapportering tyder på at fylkene mangler øko- for kompetansepolitikken fram mot 2010. Denne strate- nomi til å gi alle som har rett til voksenopplæring i dag, gitenkningen er viktig for å kunne utarbeide en helhetlig muligheter til å få det. Jeg hørte at statsråden sa at de politikk for å gi voksne de tilbud som er ønskelige, slik at hadde hatt en gjennomgang, men nå, i oppfølgingen på de får en reell mulighet til å heve sin kompetanse – ikke slutten her, sa hun at de fortsatt har en kartlegging i gang. minst er det viktig innenfor de grupper som til nå har Jeg synes ikke da det har skjedd en veldig stor utvikling i kommet dårligst ut. Det ble også anbefalt at det ble satt i forhold til et spørsmål jeg hadde til statsråden for et års gang forsøk med ulike modeller, og jeg er glad for at

Trykt 27/1 2005 Forhandlinger i Stortinget nr. 96 2005 20. jan. – Interp. fra repr. Skjælaaen om voksnes rett til 1429 tilpasset grunnopplæring (Jan Olav Olsen) som allerede da var godkjent med offentlige tilskudd, statsråden nå bekrefter at slike ulike modeller skal utprø- fikk lov til å drive videre også med sitt tilbud til de voks- ves. ne som ikke har rett. Det ble sikret i den saken, og godt er Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for å legge det. forholdene til rette for voksne som ønsker videregående Samtidig er det grunn til å stille spørsmål om hvor opplæring, og det er korrekt at det er stor variasjon fra mye forsøksvirksomhet vi trenger, når vi har et godt fun- fylke til fylke når det gjelder hvordan forholdene legges gerende tilbud fra private aktører som har drevet lenge. til rette. Variasjonen går i hvert fall ikke bare på økono- De har et godt fungerende tilbud rettet mot dem som et- mi, men også på informasjon og på hvor vellykket den terspør et tilpasset opplegg for voksne – altså de som har konkrete tilretteleggingen har vært. Noen fylkeskommu- oversittet ungdomsgarantien, men som ønsker å skaffe ner var heller ikke spesielt godt forberedt på tiltakene. seg bedre kompetanse for å komme tilbake i arbeidslivet Det har også vist seg at der hvor fylkeskommunen har og være forsørget på egen kjøl. De får da en god mulig- vært villig til og har maktet å få et godt samarbeid med het gjennom de private aktørene. Dette kan vi videreutvik- studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner eller and- le ved å endre finansieringen, slik at pengene følger elev- re private tilbydere, har resultatene vært vellykket. Disse ene og ikke legges inn i fylkeskommunale prioriteringer private tilbyderne er viktige aktører, og derfor har Stor- eller fylkeskommunale budsjetter. tinget bedt om en ny gjennomgang av voksenopplærings- loven også når det gjelder studieforbundene. (SV) [10:35:00]: Tall fra Statistisk Det er en viktig sak interpellanten tar opp, og det er sentralbyrå viser at norsk arbeidskraft har en høy produk- viktig at den holdes varm. Både statsrådens svar i dag og tivitet. Vi er helt på topp internasjonalt. Jeg tror det bare de debatter som jeg har vist til, viser at dette er et område er i Irland man har hatt en sterkere utvikling enn det som som følges opp, og som vil bli fulgt opp. Saken som er situasjonen i Norge. Det er noe vi glemmer. Grunnene Stortinget skal få etter departementets gjennomgang av til at det er slik, er sikkert mange, men én grunn er helt voksnes rett til videregående opplæring, er derfor spen- klart at vi har en høyt utdannet befolkning. Dette gir den nende. Det blir en viktig sak, og jeg ser fram til den de- norske arbeidskraften et konkurransefortrinn, som det er batten. helt avgjørende at vi til enhver tid klarer å utvikle og ut- nytte. I den forbindelse blir Kompetansereformen en re- (FrP) [10:31:33]: Det er riktig at en form for den voksne del av befolkningen, som vi håpet godt utdannet befolkning er et konkurransefortrinn. Det den skulle bli. Vi hadde håpet at det første tiåret etter er viktig at vi satser på kunnskap og kompetanse for hele 2000 skulle bli de voksnes tiår når det gjelder utdanning, befolkningen. Det er grunn til å understreke at ansvaret nettopp for å sikre et slikt fortrinn, men selvsagt også for for det påhviler det offentlige, og med det mener vi også å gi de voksne en mulighet som de tidligere ikke har hatt, ansvaret for finansieringen. Etter vårt syn blir det da uri- til å få en god egenutvikling og muligheten til å fungere melig å ha et skille mellom voksne med og voksne uten enda bedre i et samfunn der kompetanse og utdanning er rett til grunnopplæring. Vi ønsker lik behandling og rett viktig. for alle voksne som mangler grunnopplæring. Det må Vi har nok ikke helt lyktes med Kompetansereformen. være en nasjonal oppgave å fylle på det som mangler. Det er tidligere vist til Dokument nr. 8-forslaget, der vi La meg si to ord om økonomi, for det har jo flere vært prøvde oss med en revitalisering. Jeg håper at vi får til opptatt av. Vi mener, uavhengig av problematikken knyt- den biten som går på en trepartsfinansiering, der partene i tet til både dem som har rett, og dem som ikke har rett, at arbeidslivet sammen med det offentlige blir med på å fi- man bør endre finansieringssystemet til et stykkprisba- nansiere den etter- og videreutdanning som bedriftene og sert system, som vil være kostnadseffektivt og tilbudsef- den enkelte trenger. fektivt. Det mener vi altså bør gjøres uavhengig av hva Men det som går på rettighetsbiten, altså det at voksne flertallet lander på når det gjelder det å utvide rettighete- har fått rett til grunnskole, voksne har fått rett til videre- ne eller inkludere alle i en rettighet. gående skole, har vi nok heller ikke lyktes med, og det Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Ot. prp. tror jeg skyldes den fylkeskommunale økonomien. Vi vet nr. 64 for 2003-2004 og, i likhet med foregående taler, til at en viss andel av befolkningen ikke har fått muligheten Innst. O. nr. 1 for 2004-2005, hvor det vises til pågående til videregående opplæring. Det vet vi. Vi har tall på alt arbeid. Det hadde vært greit å få noen signaler fra statsrå- dette. Det ble i sin tid gjort beregninger av Buer-utvalget, den om når vi kan få saken til Stortinget. Alle partier, som avdekket et voldsomt stort tall. Jeg tror kanskje ikke med unntak av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre- det er så stort, men at det finnes et behov, er helt åpen- parti, sluttet altså opp om formuleringen knyttet til det ar- bart. Jeg tror at årsaken til at dette ikke er blitt gjennom- beidet som allerede er igangsatt – også Fremskrittspartiet ført, at disse voksne ikke har fått den muligheten de har var med på det. rett til, skyldes dårlig økonomi i fylkeskommunen. Da Tilbake til behandlingen av Ot. prp. nr. 64. En annen tror jeg det er viktig, det som SV har foreslått, nemlig å viktig påpekning gjaldt utvidelsen av friskoleloven til øremerke statlige midler – vi er ikke så veldig glad i øre- også å gjelde videregående skoler. Det som var proble- merking, la meg understreke det – slik at vi gjennom øre- matisert i forbindelse med voksnes adgang til å få tilbud i merking kan avdekke behovet. Når vi har fått avdekket frittstående videregående skoler, var jo at private skoler behovet, skal disse midlene inn i det generelle tilskuddet

S 96 2004–2005 1430 20. jan. – Interp. fra repr. Skjælaaen om voksnes rett til 2005 tilpasset grunnopplæring til fylkeskommunene. Men vi må få avdekket behovet for meld. nr. 42 for 1997-98 vart det sagt at 540 000 vaksne å se hva dette er. Det tror jeg vi kan klare gjennom å øre- ville få ein slik rett, og at ein antok at med god tilretteleg- merke midler. Jeg håper at de partiene som nå er veldig ging ville om lag halvparten nytta moglegheita. positive, vil være med på å øremerke noen midler til For det andre: Meiner ho verkeleg at økonomien ikkje Kompetansereformen, til de voksne som har rett til vide- er eit hinder? Eg finn grunn til å minna om at det f.eks. i regående opplæring, for å få avdekket behovet. Så skal vi kommuneøkonomiproposisjonen det siste året var eit i neste omgang overføre det til rammetilskuddet. eige tema korleis fylkeskommunane skulle klara å finan- siera nye kull med ordinære 16-åringar. Då er det jo slik (KrF) [10:38:31]: Gjennom inter- at andre tilbod kjem lenger bak. Fylkesutdanningssjefen i pellasjonsteksten opplevde jeg at et viktig anliggende for Nord-Trøndelag sa det slik til Trønder-Avisa i juni: interpellanten i hvert fall var å peke på den fylkeskom- «Voksne har lovfestet rett til videregående opplæ- munale økonomien og betydningen av den for tilpasset ring, men det står ingen steder at de har rett NÅ». opplæring for voksne. Jeg har ut fra det perspektivet lyst Regjeringa anbefaler at kommunar og fylkeskommu- til å si at det også er en utfordring for fylkespolitikerne å nar nyttar seg av studieforbund og fjernundervisning. Be- ha et perspektiv for videregående opplæring i forhold til tyr det at statsråden, dersom ho meiner at det er viktig, at det er en viktig næringspolitisk satsing å ha kvalifisert vil ta initiativ til å styrkja desse aktørane? For det er vel arbeidskraft. Å bygge kompetanse i regionen er viktig for eit faktum at Regjeringa år for år har gjort det motsette, å drive regional utvikling. dvs. at tilskottet til studieforbunda aleine er redusert over I flere fylker tenkes det også på videregående skole tre år med 40 pst. som en regional utviklingsaktør. Det åpner en litt annen For det tredje: Kjenner folk retten sin? Som statsråden tilnærming til hvordan man skal finansiere videregående var inne på: Vox har i ei eiga undersøking vist at ein stor opplæring i fylkene. Da er det klart at også næringslivs- part ikkje er kjend med den moglegheita som ligg der, og midler kan brukes i opplæring. Her synes jeg at den tradi- at det særleg gjeld dei som har minst utdanning frå før. sjonelle skoletenkningen i forhold til voksenopplæring Lat meg då minna om dei mange som står bak studiefor- regionalt bør utfordres lite grann mer enn det vi har mak- bunda og dei særeigne høva som der ligg for opplysning tet så langt. og bevisstgjering. Gjennom dei organisasjonane som er Videreutdanning er viktig. Vi har større behov i et ar- knytte til desse forbunda, er det altså ei eiga kontaktflate beidsliv i endring. Det er sagt, og jeg tror, at det også som gir ekstra moglegheiter. skjer mye i arbeidslivet, slik statsråden har påpekt. Her er Så er Senterpartiet einig i alt som er sagt her i forhold jeg enig. Jeg tror at det er en utfordring, hvis vi skal lyk- til at det er eit viktig samfunnsmål å styrkja kompetan- kes her, å få til et større samarbeid når det gjelder videre- sen. Det er eit fortrinn for den enkelte, og det er eit for- gående opplæring og de tiltak som skjer i arbeidsmar- trinn for det norske samfunnet. Då trengst det mange ak- kedsetaten, og i regi av deres systemer. tørar, det er det ingen tvil om, men då trengst det faktisk Kompetanseutvikling blir også viktig i det offentlige òg eit departement og ei regjering som er obs på det, og omstillingsarbeidet. Det betyr at når man stiller midler til som er interessert i å styrkja moglegheitene til dei enkel- disposisjon til næringsmessig omstilling, må det legges te aktørane. inn midler som kan brukes til kompetanseutvikling. Den videregående skoles utfordring blir selvfølgelig å sikre at Søren Fredrik Voie (H) [10:45:46]: Jeg har lyst til å dette blir knyttet til realkompetansevurdering og avkor- gi interpellanten honnør for å ha tatt opp en problemstil- ting – bli flink til det, som statsråden har påpekt. Jeg sy- ling som er viktig for enkeltmennesket. Det er viktig for nes det er gledelig at en statsråd fra Høyre snakker posi- det næringslivet som mangler arbeidskraft, og det er vik- tivt om realkompetansevurdering og avkorting. Det er en tig for de organisasjonene som mangler gode medarbei- justering av Høyres politikk, som har vært å holde vakt dere, at voksne som ikke har formell utdannelse, får mu- over alle formelle krav. Men jeg er glad for at statsråden lighet til å ta det og eventuelt forbedre sin kunnskap for å har det perspektivet. kunne gå inn i arbeidslivet, i den grad de måtte være ute. La meg til slutt også si at jeg tror at det å utvide ung- Når det er sagt, blir jeg noe overrasket over både kri- domsretten kan være én løsning, men det løser antakelig tikk mot Regjeringen for ikke å ta ansvar på dette områ- ikke et annet problem som vi har. Det er knyttet til at det og de sterke uttalelsene som kommer om at det at mange håndverksutdanninger krever en viss modenhet noen eventuelt ikke får utnyttet sin rett, kun har sin årsak før man går løs på dem. Det blir ofte en andregangsut- i fylkeskommunens økonomi. Som andre har påpekt, danning. Jeg tror det er riktig med en utvidet ungdoms- dreier dette seg i første omgang ikke om økonomi, det rett, men det løser ikke alle utfordringer. Det viser hvor dreier seg i stor grad om å utnytte de ressursene vi har, problematisk det er å trekke grenser i forhold til dem det dreier seg om hvordan vi skal organisere de tilbudene med og uten rett. som vi ønsker å gi, og det dreier seg om hvordan fylkes- kommunen som aktør tar innover seg det ansvaret den er (Sp) [10:42:18]: Etter å pålagt. ha lytta til statsråden, sit eg igjen med tre spørsmål. Da må jeg få lov til å si at jeg er dypt uenig med SV For det fyrste: Har statsråden oversikt over kor mange og representanten Reikvam, som overhodet ikke tror på som pr. dato har nytta seg av retten til opplæring? I St. lokaldemokratiet – ikke i denne saken heller. Er det slik 2005 20. jan. – Referat 1431 at når vi fra Stortinget delegerer et myndighetsområde og verden som har høyest utdanningsnivå, og hvor utdan- et ansvar til det lokaldemokratiske nivå, som hele tiden ningsnivået stiger raskest. Det er greit å ha med seg. sier at de ønsker å få flere oppgaver, så skal vi med én Jeg deler vel ikke helt den oppfatningen at det at man gang si fra Stortingets side at dette tror vi ikke de takler, ikke ser noen stor etterspørsel – og lange køer – etter å få vi tror ikke politikerne på det nivået kan takle en slik tilbud, kan tolkes som at det er store behov som ikke er oppgave, for der er det bare Stortinget som vet bedre? dekket. Det kan jo være at det at det ikke står så mange i Jeg tar avstand fra en slik type tankegang i forhold til lo- kø, tyder på at mye går greit. Det er visse signaler på det kaldemokratiet. Jeg tror at fylkeskommunen og fylkes- i norsk økonomi. Vi har veldig høy produktivitet, veldig kommunale politikere er i stand til å ta dette ansvaret. Vi høy sysselsetting, veldig lav arbeidsledighet. Det kan ser at dette organiseres på forskjellige måter, det er stor også være at bedriftene våre, alle mulige arbeidsplasser, variasjon fylkeskommuner imellom når det gjelder å tak- har blitt flinkere til å legge til rette for læring i det dagli- le dette, og det er også stor variasjon fylkeskommunene ge. Da er vi jo ved kjernen i det som på en måte er Nor- imellom når det gjelder samspill med de ulike aktørene. ges utfordring. Det er jo ikke disse formelle tingene, eller Jeg synes også representanten Sortevik var inne på et arbeidsledigheten eller sysselsettingen osv., men hvor- viktig aspekt her: å la andre aktører få slippe til – la de dan vi kan få til innovasjonskraft og omsette kompetan- tusen blomster blomstre. At fylkeskommunen har ansva- sen vår i noe som gir verdiskaping og deretter velferd. ret for organisering, betyr ikke nødvendigvis at fylkes- Det er en utfordring til alle typer organisasjoner. Og hvis kommunen skal gjøre hele jobben selv. De kan godt den læringen skjer i arbeidslivet, vil det naturligvis være overlate noe til andre, enten det er private aktører eller mindre behov for ytterligere påfyll fra det formelle ut- det er arbeidslivet. danningssystemet. Det var det ene. Som statsråden også nevnte, er muligens den beste Det andre gjelder et konkret spørsmål fra representan- form for etter- og videreutdanning for voksne den lærin- ten Sortevik om når Stortinget kan forvente å få en drøf- gen som skjer på arbeidsplassen. Her utvikles det faktisk ting av dette med voksne med og uten rett, og eventuelle mange spennende tilbud: nettbaserte løsninger, desentra- forslag knyttet til det. For ikke å være altfor presis, vil liserte løsninger, nye former for å distribuere utdanning, jeg si at planen er før påske. nye former for å drive realkompetansevurdering. Dette Og så punkt tre, til representanten Vidar Bjørnstad: kan også andre ta seg av, men fylkeskommunen skal ha Jeg tror kanskje jeg har uttrykt meg litt uklart, slik at det ansvaret og fortsatt ta dette ansvaret på vegne av Stortin- etterlot mulighet for misforståelser. Han oppfattet meg get, som de har fått delegert denne myndigheten fra. slik at den gjennomgangen jeg tidligere har advisert når det gjelder ventelister i fylkene, ennå ikke var gjort. Jo, Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:49:13]: Jeg vil takke den er gjort. Den viste, slik jeg sa i innlegget mitt, at det for en stort sett konstruktiv debatt på dette viktige områ- er et meget lavt antall som står på ventelister. Så kan man det. Hvis jeg skal oppsummere: Alle har sagt at det hand- kanskje si at dette lille antallet er viktig nok for dem det ler ikke bare om økonomiske ressurser, men det handler gjelder, og at det kanskje har noe med økonomi å gjøre. også om det. Jeg skal ikke være skråsikker på noe annet. Men da sier Videre opplever jeg at folk har sagt at det er viktig å jeg at da er det ganske viktig for fylkene at de begynner å nytte seg av hele bredden og spekteret som er på tilby- avkorte mer, fordi de bruker masse penger som det ikke dersiden. Flere representanter har nevnt både studiefor- er nødvendig å bruke. Vi har en veldig liberal praktise- bundene og fjernundervisningsinstitusjonene. Folk har ring av voksnes rett til fulle utdanningsløp når det ikke vært samstemte når det gjelder at dette med rett og ikke trengs. rett er problematisk. Jeg synes det er positivt at en utvi- Den gjennomgangen jeg sa vi holder på med, og som der ungdomsretten, men jeg er enig med representanten vi ikke har avsluttet, er en annen gjennomgang, nemlig Lyngstad i at dette ikke løser alle problemer knyttet til en gjennomgang med fylkene for å bli bedre til realkom- Kompetansereformen. Så jeg ser fram til at vi i Stortinget petansevurdering, for at vi skal få mer avkorting og der- i framtiden virkelig skal få lov til å diskutere dette med med spare penger. Da kan vi kanskje også få bukt med de rett og ikke rett, og trekke de lovmessige konsekvensene små ventelistene som eventuelt måtte være der. av det i en framtidig sak. Det håper jeg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med. Presidenten: Da er interpellasjonsdebatten avsluttet.

Statsråd Kristin Clemet [10:50:56]: Da vil jeg bare Sak nr. 2 avslutte med tre kommentarer. Den første er: Takk for debatten! La oss huske at vi nå Referat har hatt en debatt om kompetanseproblemene i det land i Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.

Møtet hevet kl. 10.55.

Trykt 27/1 2005