2005 20. jan. – Interp. fra repr. Skjælaaen om voksnes rett til 1425 tilpasset grunnopplæring Møte torsdag den 20. januar kl. 10 Hvordan vil statsråden sikre at voksnes rett til tilpas- set grunnopplæring blir reell, og mener statsråden det President: I n g e Lø n n i n g fortsatt er riktig å skille mellom voksne med og uten rett?» Dagsorden (nr. 40): Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:04:34]: I internasjonal 1. Interpellasjon fra representanten Rune J. Skjælaaen sammenheng får Norge gode skussmål for sin politikk til utdannings- og forskningsministeren: for livslang læring. Det er bra at Norge på ett område «Siden 1. august 2000 har fylkeskommunene et gjør det godt internasjonalt, vi er jo vant til å ligge langt lovfestet ansvar for å tilby grunnopplæring til voks- nede på rankinglistene når det gjelder grunnutdanning. ne som mangler slik kompetanse. Med meget vans- Vi har en godt utdannet befolkning, som er et viktig kon- kelig kommuneøkonomi erfarer mange fylkeskom- kurransefortrinn for en nasjon. Når vi imidlertid går inn i muner at de ikke klarer å gi et individuelt tilpasset etter- og videreutdanningsfeltet og ser på Kompetansere- tilbud til alle voksne som med retten i hånd søker formen og de mål som var satt for den, er det betimelig å videregående opplæring. Likeledes er antallet voks- spørre om vi skal slå oss til ro med å ha høy score inter- ne søkere som blir realkompetansevurdert, relativt nasjonalt. lavt sett i forhold til antallet som deltar i tilbud in- I en Fafo-rapport har forskerne Anna Hagen og Svein- nenfor voksenopplæringsveien, dette til tross for at ung Skule foretatt en analyse av situasjonen når det gjel- realkompetansevurdering er viktig som grunnlag der voksne og etter- og videreutdanning. Gjennomgan- for å kunne gi tilpasset opplæring. Stram økonomi gen av utdanningsstatistikk og Læringssenterets til- fører også til et strengt skille mellom voksne med standsrapporter fra kommunene viser at Kompetansere- og uten lovfestet rett til opplæring, til tross for at ar- formen neppe har hatt stor innvirkning på deltakelsen i beidslivet har behov for at flere skal kunne gis et til- videreutdanning, selv om det finnes noen unntak. bud. Det er ikke registrert en økning i tilpasset grunnopp- Hvordan vil statsråden sikre at voksnes rett til til- læring for voksne. Mange kommuner har vært passive, passet grunnopplæring blir reell, og mener statsråden og få kommuner har utarbeidet rutiner for gjennomføring det fortsatt er riktig å skille mellom voksne med og av voksnes rett til grunnutdanning. uten rett?» Videre viser tallene nedgang i antall voksne elever i 2. Referat videregående opplæring fra 1999 til 2002. Unntaket er voksne som tar helse- og sosialfag, der antallet har økt Presidenten: Fra Høyres stortingsgruppe foreligger noe. Det har en klar sammenheng med muligheten for søknad om sykepermisjon for representanten Bjørn Her- avkorting på grunnlag av opparbeidet realkompetanse. næs fra og med 20. januar og inntil videre. To av tre voksne som er realkompetansevurdert innen yr- kesfag, er vurdert i forhold til helse- og sosialfag. Det har videre vært en sterk økning i antallet studenter Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: over 30 år, altså voksne studenter, ved høyskolene våre. 1. Søknaden behandles straks og innvilges. Det har sammenheng med økt inntak på grunnlag av real- 2. Vararepresentanten, Kari Gløersen, innkalles for å kompetanse. I høyskolene, som i videregående opplæ- møte i permisjonstiden. ring, tar flertallet av realkompetansestudentene utdan- ning i helse- og sosialfag. Mange tar det også som en de- Presidenten: Kari Gløersen er til stede og vil ta sete. sentralisert høyskoleutdanning tilpasset familie- og ar- beidsforhold, et tilbud som dessverre rammes gjennom kuttet regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gjorde i Sak nr. 1 statsbudsjettet for 2005. På dette området har reformen Interpellasjon fra representanten Rune J. Skjælaaen bidratt til at flere har fått fagutdanning som bl.a. kom- til utdannings- og forskningsministeren: penserer den sviktende rekruttering av unge søkere til «Siden 1. august 2000 har fylkeskommunene et lov- pleie- og omsorgsfagene. Det har styrket kommunale tje- festet ansvar for å tilby grunnopplæring til voksne som nester med økt faglighet. Det er først og fremst kvinner mangler slik kompetanse. Med meget vanskelig kommune- som har erfaring fra arbeid innen sektoren, og som er økonomi erfarer mange fylkeskommuner at de ikke klarer motivert, som tar slike utdanningsløp. Realkompetanse- å gi et individuelt tilpasset tilbud til alle voksne som med vurdering, kompetanseheving og formalisering av kom- retten i hånd søker videregående opplæring. Likeledes er petansen har ført til at denne gruppen har fått mulighet til antallet voksne søkere som blir realkompetansevurdert, å oppnå en sterkere posisjon på arbeidsmarkedet, økt sta- relativt lavt sett i forhold til antallet som deltar i tilbud in- tus og høyere lønn. nenfor voksenopplæringsveien, dette til tross for at real- Ved universitetene har det vært en nedgang i antall kompetansevurdering er viktig som grunnlag for å kunne deltakere i etterutdanning i årene 1998–2002, med unn- gi tilpasset opplæring. Stram økonomi fører også til et tak av ved pedagogiske fakulteter. Omfanget av formell strengt skille mellom voksne med og uten lovfestet rett til videreutdanning er stabilt. opplæring, til tross for at arbeidslivet har behov for at fle- Som dette viser, har Kompetansereformen og andre re skal kunne gis et tilbud. offentlige tiltak lyktes i deler av kompetansemarkedet, 1426 20. jan. – Interp. fra repr. Skjælaaen om voksnes rett til 2005 tilpasset grunnopplæring særlig i høyskolegruppene i offentlig sektor. I andre deler innført rettigheter også for dem født før 1978 som ikke av kompetansemarkedet synes Kompetansereformen å tidligere har fullført videregående opplæring. Mulighete- ha hatt begrenset effekt så langt. Det gjelder særlig lavt ne for dem som mangler grunnskole, er også bedret. utdannede i privat sektor. Opplæringen skal skje på grunnlag av den enkeltes real- Jeg viser til en rapport som heter «…men hvor skal vi kompetanse. henvende oss?», av Engesbak m.fl., hvor en kartlegging Det er fylkeskommunene som skal sørge for at voks- fra 2003 viser at voksnes rett til grunnskole og videre- nes rettigheter til videregående opplæring blir oppfylt, og gående opplæring er lite kjent i befolkningen. Én av to kommunene har tilsvarende ansvar på grunnskolens om- har liten kjennskap til voksnes rett til utdanning, og de råde. De er blitt sterkt oppfordret til å benytte studiefor- som har minst utdanning, har også minst kjennskap til bund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, og å denne retten. Dette tyder på at det fremdeles er behov for samarbeide med arbeidslivet. målrettet og systematisk arbeid for å informere om og gi Det er det formelle rammeverket. Hva så med prakti- tilpassede opplæringstilbud til de gruppene i befolknin- seringen? Jeg synes kanskje interpellanten tegner et litt gen som har mest behov for opplæring. Det er verdt å un- dystert bilde. derstreke at vi har 100 000 arbeidsledige. De som har la- Tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkel- vest utdanning, går lengst ledig og har dårligst utsikt til å se for 2003 viser at Norge er nummer to, etter Sverige, få jobb. når det gjelder deltakelse i etter- og videreutdanning. Med dette som referansebakgrunn er det også nødven- Norge er i tetskiktet både i EU og OECD når det gjelder dig å nevne andre viktige medspillere på voksenopplæ- jobbrettet utdanning og opplæring i den yrkesaktive de- ringsfeltet, som studieforbundene og fjernundervisnings- len av befolkningen. institusjonene. De har opplevd å måtte kutte mye i sine Reformen har, etter min mening, bidratt til et nytt syn tilbud på grunn av store statlige kutt gjort her i denne sal. på læring og kompetanse, og innen enkeltsektorer har Dersom en skal lykkes på voksenopplæringsfeltet, og det den hatt betydelig effekt ved at tilgangen på kompetent er litt av poenget, må samfunnet spille på alle kvalitativt arbeidskraft har økt. Helsesektoren, som det ble nevnt, gode aktører, noe disse institusjonene faktisk represente- utmerker seg ved at mange har fått en godkjenning av rer. kompetanse gjennom realkompetansevurdering og yr- Det er videre foruroligende at mange kommuner og kesprøving. fylkeskommuner som tradisjonelt har ivaretatt oppgaven Informasjon fra fylkene bearbeidet av Vox, nasjonalt på en god måte, nå må stramme inn i tilbudene til utdan- senter for læring i arbeidslivet, viser at det høsten 2003 ningssøkende. Nord-Trøndelag fylkeskommune er ett ek- befant seg ca. 21 200 voksne i fylkeskommunal videre- sempel – i fjor vedtok man å kutte i de største og mest gående opplæring. 84 pst. av disse fikk opplæring spe- populære voksenopplæringstilbudene, noe som rammer sielt tilrettelagt for voksne. Dette innebærer at tilbudene motiverte utdanningssøkende. En ser lignende eksempler som regel er avkortet og tilpasset den enkelte. fra andre fylker. Fylkene har, ifølge undersøkelsen, en positiv innstil- Større elevkull i gruppen 16–19 år – samtidig som en ling til Kompetansereformen. Evaluering av reformen vi- må stramme inn i antall klasser og elevplasser – tilsier at ser likevel at det fortsatt er en del som har behov for det blir færre ressurser til utdanningssøkende utenom kompetanseheving, som ikke har fått det. Årsakene til denne gruppen. Mange som har rett på slik utdanning, får dette er sammensatte. Jeg tror én viktig årsak er at fylkes- avslag på søknaden, og fylkeskommuner som har plikt til kommunene vurderer og verdsetter realkompetanse og å opplyse om voksnes rettigheter på feltet, er tilbakehold- opplæringstilbud til voksne noe ulikt. Jeg har derfor tatt ne med dette av økonomiske årsaker. initiativ til at departementet nå gjennomgår spørsmål På denne bakgrunn ber jeg statsråden redegjøre for knyttet til fylkenes praktisering av voksnes rett. Jeg vil hvordan hun vil sikre at voksnes rett til tilpasset grunn- selvfølgelig også legge til at voksne som mener at de opplæring blir reell, og om det fortsatt er riktig å skille ikke får oppfylt sine rettigheter, har adgang til å klage, mellom voksne med og uten rett.