Framveksten Av Universitetet I Nordland

NYE HØYDER

NYE HØYDER Framveksten av Universitetet i Nordland

Linda Haukland

This book is published as Open Access under the copyright regulations of Creative Commons License CC-BY 4.0. Creative Commons License CC-BY 4.0 gives permission to copy and dis- tribute the work in any medium or format, partially or fully, and to freely use the material for any purpose. Correct references to the work and authors must be applied, and include reference to the license, together with a specification of whether changes have been made. Reference to the original work can be provided in any reasonable manner, but can not suggest that the authors or the publisher endorse the third party or the third party’s use of the work. Any reuse of the material in this book may not infringe upon the rights of reuse by other parties. For a full description of the Creative Commons License CC-BY 4.0 consult the following webpage: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode

PDF: ISBN 978-82-8104-383-1 EPUB: ISBN 978-82-8104-384-8 HTML: ISBN 978-82-8104-385-5 XML: ISBN 978-82-8104-386-2

DOI: https://doi.org/10.33673/OOA20196

Utgivelsen er støttet av Universitetet i Nordland

Forsideillustrasjon: Lillian Andersen Design: DesignBaltic Trykk: Dardedze holografija

ISBN: 978-82-8104-269-8

www.orkana.no [email protected] Til mine kollegaer ved UiN Innholdsfortegnelse

Forord 7 Innledning 9 Flagget til topps på Campus Mørkved...... 11 Del I Kompetansemiljøer vokser fram (1858–1970) 13 Fra én elev til skoleby...... 15 Landbruket først ute...... 16 Fiskerisatsing i motvind...... 18 Nordland lærerskole...... 19 Kvinne som førstemann...... 21 Statens spesialskole i psykiatrisk sykepleie...... 25 Lærerutdanningen i Bodø...... 27 Profesjonsutdanninger som plogspiss...... 29 Noter ...... 30 Del II Fra kott til slott på Mørkved (1971–1994) 33 Nordland distriktshøgskole ...... 35 Alliansen Agder, Rogaland og Nordland...... 38 Lokaler til glede og besvær...... 40 Det regionale høgskolestyret for Nordland...... 41 Konkurranseutsatt fagutvikling...... 43 Siviløkonomstudium til Bodø ...... 47 Distriktshøgskolen for Nordland...... 51 Høgskolesenteret i Nordland...... 55 Som olje og vann...... 56 Høgskolesenter med ambisjoner...... 58 Fra selvlært til faglært journalist...... 60 Under samme tak...... 61 Kvinnene på banen...... 62 Arkiv i Nordland...... 63 Mot sammenslåing...... 64 En god universitetskopi...... 67 Slottet i skogen...... 69 Noter ...... 70 Del III Den gjenstridige fusjonen (1994–2003) 75 Høgskolen i Bodø...... 77 Forskning i regi av fylket...... 83 Tverrfaglig samarbeid...... 84 «Bodømodellen»...... 86 Kompetansereformen...... 88 Fruktbar fusjon...... 89 Den varme Velkomsten...... 90 Aksjonen for nordnorsk rekruttering...... 92 En høgskole – flere campus...... 95 Árran lulesamisk senter...... 96 Campus Vesterålen...... 100 Campus Helgeland...... 102 Den virtuelle Campus...... 106 Internasjonalisering...... 109 Internasjonalt på Campus Mørkved...... 110 Bodø International Summer University...... 111 Russland – nabo og kollega...... 114 Studenter fra hele verden...... 121 Et nav av bøker ...... 122 Grenseløst studietilbud...... 127 Noter ...... 128 Del IV Universitetet tar form (1998–2011) 133 Universitetsvisjonen materialiseres...... 135 Ideen om et universitet i Bodø...... 137 Kampen om de fire søylene...... 147 Doktorgradsutdanning i bedriftsøkonomi...... 147 Hvilke tre nye «søyler»?...... 152 Doktorgrad i sosiologi ...... 161 Doktorgrad i profesjonspraksis: praktisk kunnskap i fokus...... 167 Doktorgrad i akvakultur...... 174 Fire utfordrende søyler ...... 178 Endelig universitetsstatus!...... 181 Grunn til å juble...... 183 Universitetsprosessen...... 185 Noter ...... 188 Del V Det umuliges kunst 193 Høgskolen i Bodøs fortrinn...... 195 Profesjonsutdanninger og innovasjonskultur...... 196 Felles kart med ulikt terreng...... 201 HBOs lokale og regionale «tredje misjon»...... 211 Nord universitet ...... 222 Skjønne sammenhenger...... 224 Noter ...... 225 Forkortelser 228 Kilder og litteratur 229 Indeks 239

Forord

I anledning den offisielle åpningen av Universitetet i Nordland i mars 2011 skrev jeg og kollega Svein Lundestad en artikkel til et festskrift som skulle utgis i anledning dagen. Vi intervjuet sentrale personer og gjennomgikk arkiv for å sette universitetsprosessen inn i en bredere historisk kontekst og beskrive den kronologisk. I denne boka, som er en frittstående publikasjon og samtidig en del av mitt dok- torgradsarbeid, har jeg videreført dette arbeidet for å gjøre ulike sider ved universitetsprosessen tilgjengelig også for dem som ikke selv var en del av den. Takk til min mann Anders Haukland, våre barn Edel-Marie, Mathias André og Hannah Victoria og til storfamilien for tålmodighet og forståelse når jeg har hatt lange dager på kontoret. Min veileder Johans Tveit Sandvin har sammen med bi veileder Narve Fulsås og kollega Leiv Nordstrand gitt viktige innspill og kommentarer til det jeg har skrevet. Historiemiljøet ved UiN har bidratt gjennom uformelle samtaler, drøfting i forskningsseminar og lesing av ulike deler av manus. Like fullt er eventuelle feil og mangler i boka mitt eget ansvar. Takk til Elisabeth Johansen ved Orkana Akademisk, som også har vært en viktig støttespiller, og til Magne Rasch, Svein-Arnt Eriksen og Per Jarl Elle for hjelp med bildene i boka. Universitetet i Nordland har dessuten bidratt økonomisk for at prosjektet skulle kunne realiseres. Ikke minst har mange kollegaer med lang fartstid ved UiN bidratt med sin kunnskap, noe jeg er svært takknemlig for. Uten dere ville dette blitt en for stor oppgave.

Campus Mørkved, oktober 2015 Linda Haukland

Innledning

En viktig drivkraft bak utviklingen av utdanningstilbudet i Bodø og Nordland har vært å levere kompetent arbeidskraft til næringslivet og den stadig voksende velferdsstatens yrker.1 Nordland lå sammen med Finnmark på nasjonal jumboplass når det gjaldt utdanningsnivå og utdanningstilbud ut over 1900-tallet. Det var stort behov for kompetanseheving i fiskerinæringen, fylket trengte flere lærere og sykepleiere, næringslivet manglet siviløkonomer og kommunene barnevernspedagoger, førskolelærere og sosionomer etter hvert som velferdsstaten tok form. Utfordringen lå i at så fort ungdommen hadde bestemt seg for å ta en utdanning og reiste sørover til et lærested (de færreste valgte å studere i Tromsø), var deres tid i Nordland over. Det var få som kom tilbake.2 Å utdanne sine egne, etter hvert også egne forskere, har vist seg å være den mest robuste løsningen for å heve utdanningsnivået i fylket. Etableringen av Universitetet i Nordland var et resultat av europeiske og nasjonale prosesser i universitets- og høgskolesektoren som åpnet et rom av muligheter som ledelsen og de fagansatte ved Høgskolen i Bodø utnyttet til fulle. Boka tar primært for seg det lokale og regionale nivået, og berører den nasjonale og europeiske utviklingen i mindre grad.3 Mitt bidrag er å gi leseren et innblikk i hvordan universitetsprosessen utviklet seg lokalt og regionalt og å sette denne inn i et lengre tidsperspektiv. Dette gjør at leseren får øye på nye sider ved utviklingen, som for eksempel at nasjonale prosesser påvirkes av aktører lokalt, selv om de formelt sett skjer i Stor- tinget eller i departement. Istedenfor å skrive lokal utvikling ut fra nasjonale prosesser er utgangspunktet det lokale og hvordan lokale aktører også påvirker den nasjonale utviklingen i et «bottom-up»-perspektiv. Å se utviklingen innen høyere utdanning lokalt som et produkt av mer enn nasjonale utviklingstrekk gir ny for- ståelse og innsikt i det som ligger til grunn for den.4 Slik danner det seg et bilde av hvordan institusjonen selv var aktør på den nasjonale arenaen: Universitetet i Nordland var aldri et nasjonalt prosjekt med et vedtak i Stortinget som utgangspunkt. Først og fremst handler denne boka om framveksten av høyere utdanning i Nordland som etter hvert muliggjorde etableringen av Universitetet i Nordland. Ut fra dette temaet er det naturlig å stille ett hovedspørsmål: Hvilke faktorer, krefter og forhold bidro til etableringen av UiN? For å svare på dette tar jeg med utviklingstrekk innen høyere utdanning som ledet fram til universitetsetablerin-

9 gen, og noen av de prosessene lokalt, nasjonalt og internasjonalt som gjorde denne mulig. Målet med boka er altså å trekke lange linjer slik at utviklingen under selve universitetsprosessen ikke blir presentert adskilt fra den institusjonsbyggingen og fagutviklingen som skjedde i forkant av den, en linje som strekker seg helt tilbake til 1800-tallet. Avgrensningen av tema innebærer at de enkelte studienes innhold og skoleretninger ikke er drøftet inngående, og at studentliv og fagtilbud som tidligere kan ha spilt en sentral rolle ikke får en sentral plass i framstillingen. Utviklingen av høyere utdanning i Bodø presenteres kronologisk hvor etableringen av utdanningsinstitusjoner, utviklingen innen forskning og undervisning på ulike fagfelt, søknadene om doktorgradsrett, i tillegg til byggingen av Campus, motkrefter på nasjonalt og regionalt nivå, forholdet til Universitetet i Tromsø og det som i dag er Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder er sentrale tema. Slik blir boka også et bidrag til historien om de tre nye norske universitetene som ble etablert i tiden 2005 til 2010, en viktig og særegen del av nyere norsk universitets- og høgskolehistorie.5 I tillegg gir den et innblikk i hvordan reformene innen sektoren påvirket lokalt i Bodø og regionalt i Nordland fylke. Da universitetsstatusen var sikret fulgte en konsolideringsfase etter ti år med en rivende faglig utvikling. Det ble ikke etablert flere doktorgradsutdanninger, men antallet primærsøkere steg årlig. Nye studentboliger kom på plass, og et student- hotell ble åpnet for publikum. For å kunne bygge kompetanse for regionen og heve utdanningsnivået i fylket har institusjonen ikke satset på tradisjonelle universitets- utdanninger. Universitetsprosessen var ikke en kamp om å bli en kopi av Univer- sitetet i Oslo eller Universitetet i Tromsø, men en kamp om å forbli en selvstendig institusjon og om å oppnå faglig autonomi slik at fagmiljøene selv kunne bestem- me hvilke mastergrader og forskerutdanninger som skulle tilbys. Fra nyttår 2016 er UiN en institusjon med over 1100 fagansatte og 11 000 studenter. Veksten er et resultat av fusjonen med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag fra 1. januar 2016. Fusjonen innebar at institusjonen igjen måtte bytte navn fordi den vokste seg over fylkesgrensa sørover. Universitetet i Nordland er dermed historie. Det eneste sikre vi vet om framtiden, er at den bringer enda flere endringer med seg.

10 Flagget til topps på Campus Mørkved Den 19. november 2010 fikk Nordland sitt eget universitet. Kongen i statsråd avgjorde denne fredagen høgskolens framtid, og jubelen ville ingen ende ta da beskjeden nåd- de fram til Campus Mørkved rundt lunsjtider. «En ti år lang kamp er kronet med seier», Den 19. november 2010 vedtok Kongen i statsråd at Høgskolen i oppsummerte Avisa Nord- Bodø fikk endre institusjonskategori til Universitetet i Nordland. Et- ter elleve intense år var universitetsprosessen historie. Faksimile fra land og lot hele forsiden pre- Avisa Nordland 20.11.2010 ges av nyheten dagen etter: «Stor jubel for Universitetet i Nordland».6 Rektor Pål Pedersen hadde funnet fram slipset og direktør Stig Fossum hvitskjorta for anledningen, og tok nå flagget spontant med til flaggstanga utenfor hovedinngangen for å heise det til topps. Ansatte og studenter klemte hverandre og noen tørket tårer, det var gledesscener overalt på Campus etter hvert som nyheten spredte seg. Mens gratulasjonene strømmet på fra inn- og utland, dro statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, rett fra kongens bord til Bodø. Hun ville selv over- bringe den gode nyheten. Noen timer senere møtte hun et fullsatt Petter Dass-auditorium hvor applausen ingen ende ville ta.

Kjære snart nye Universitetet i Nordland. Gratulerer med dagen! Det er grunn til å heise flagg! I dag må da Glimt være Glimt, i dag er byens stolthet det nye Universitetet i Nordland! Det står respekt av den målbevisste utviklingen dere har gjennomført med sikte på å nå universitetsstatus.7

NTB sendte litt senere på dagen melding ut til landets redaksjoner om at «Høgskolen i Bodø tar steget opp i akademias øverste divisjon,» og siterte Pedersen på at «dette er begynnelsen på en ny tidsalder for høyere utdanning i Nord-Norge».8 Å se på denne ettermiddagen i november som en begynnelse var en forutsetning for at universitetet skulle lykkes med det som nå lå foran av både muligheter og utfordringer. Men beslutningen hos Kongen i statsråd representerte ikke bare en ny begynnelse. Den var også avslutningen på universitetsprosessen. For å forstå de lange linjene fram til november 2010 begynner framstillingen med tiden før 1900 da de første spirene til kompetansemiljøer og utdanningstilbud så dagens lys i Bodø. I det følgende vil utviklingen av studietilbud og forskningsmuligheter stå sentralt. Det var utviklingen på disse to områdene som la grunnlaget for at Høgskolen i Bodø for alvor kunne starte arbeidet med å bli universitet ved årtusenskiftet.

Del I Kompetansemiljøer vokser fram (1858–1970)

Det som skulle bli den eldste delen av studietilbudet ved det kommende Universitetet i Nordland, var Norske Kvinners Sanitetsforenings sykepleierutdanning, som ble etablert i 1920. Det første kullet besto av eleven Lina Torrissen. Ungdommer som ville studere, flyttet på denne tiden til Tromsø eller hovedstaden for så aldri mer å komme tilbake. For dem som ble igjen, var det jorda og havet som ble levebrødet. Begge næringer hadde skoletilbud som etter hvert ble flyttet eller nedlagt. Midt på 1900-tallet fikk byen også lærerutdanning. Sammen med sykepleierutdanningen ble denne nå et tyngdepunkt for utdanning i byen. Skulle ungdommen skape sin egen framtid, og svake grupper mø- tes med god omsorg, var økt kompetanse avgjørende.

Landbruket var først ute med utdanningstilbud i Nordland. Både landbruksskolen og forsøksvirksomheten tok sikte på å modernisere jordbruket basert på kunnskap om klima og vekstvilkår i regionen. Foto: Nordland Landbruksskole-samling, Arkiv i Nordland 14 Fra én elev til skoleby

Dette kapitlet gir et innblikk i hvordan kunnskapsmiljøer og videregåen- de utdanningstilbud ble etablert og utviklet seg fra midten av 1800-tallet i Bodø. Først ut var Nordland landbruksskole, som satte utvikling og formidling av kunnskap om hvordan jordbruket best kunne drives i fylket på agendaen. Forsøksak- tiviteten her utviklet seg steg for steg slik at vi kan se en linje helt fram til dagens Norsk institutt for bioøkonomi som holder til på Campus Mørkved. Like før år- hundreskiftet ble det gjort et forsøk på å etablere et fiskerimuseum med tilhøren- de fiskeriutdanning, en satsing som vitner om at kompetansebehovene ikke alltid mobiliserte ungdommen. Så, endelig en kime til noe som senere skulle bli en del av utdanningstilbudet ved universitetet; sykepleierutdanningen. To år tidligere, i 1918, hadde lærerutdanningen på Nesna, som senere utviklet seg til Høgskolen i Nesna, kommet på plass. Høgskolen i Nesna var ikke en aktør i selve universitetsprosessen i perioden 1999–2010; fusjonen mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna skjedde på dagen fem år etter at UiN var et faktum. Likevel hører denne lærer- utdanningen med når utviklingen innen høyere utdanning skal tegnes i Bodø etter 1900. I 1951 kunne imidlertid Bodø utdanne sine egne lærere. Slik ble Bodøs posisjon som skoleby for regionen styrket. Utviklingen av forskning og utdanning vitner om sterke lokale initiativ og mange skjær i sjøen. Ikke minst forteller mang

På begynnelsen av 1900-tallet var det så stort behov for sykepleiere i Nordland at Norske Kvinners Sanitetsforen- ing avdeling Nordland tok på seg ansvaret for en utdanning i Bodø i 1920. Udatert bilde fra undervisning. Foto: UiN arkiv, reproduksjon: Anders Haukland lende søkertall om at utdanning ikke var prioritert blant nordlandsungdommen på 1800-tallet. Lokale aktører var viktige i initieringsfasen for kompetansebyggingen i Bodø sammen med sentrale myndigheter, som viste en stadig sterkere interesse for Nord- land.

Landbruket først ute Til tross for at Nordland først og fremst er et fiskerifylke, var landbruket tidligst ute med forsøksvirksomhet. Nordland landbruksskole ble etablert på Alstadhaug i 1854, men flyttet til Bodøgaard i 1858 på grunn av de gunstige forholdene her.9 De nye agronomene som ble utdannet ved skolen, åtte i kullet, fikk opplæring i alt fra gjødseldyrking, husdyrhold til sveising og grøfting. Gode søkertall hindret ikke at utdanningen ble flyttet til Melbu i 1866. Fire år senere ble den nedlagt på grunn av for få søkere.10 Det skulle ta flere tiår før skolen åpnet igjen. På begynnelsen av 1890-årene var norske byer og tettsteder i sterk vekst, noe som krevde en gradvis overgang til salgsjordbruk. Bodø hadde på denne tiden over 4000 innbyggere. Troms Landstifts Landbrugsskole skulle betjene alle tre nord- fylkene med agronomer, og holdt til i amtets nyinnkjøpte Bodø prestegård i Bo- din. Skolen ble til daglig kalt Nordland landbruksskole og tok opp sitt første kull på 17 elever i de nye lokalene høsten 1893.11 Den disponerte blant annet plassen

Landbruksskolen var viktig for å introdusere moderne jordbruksmetoder til bøndene. Bildet er fra 1930 og viser blant annet distriktets første traktor, som elevene fikk lære seg å bruke ved skolen. Foto: Nordlandsmuseets billedsamling

16 Femte kull ved det som da het Tromsø Stifts Landbrugsskole i Bodø skoleåret 1901/1902. Foto: Nordlandsmu- seets billedsamling

Vågønes, og ble en del av et stadig sterkere fagmiljø rundt jord- og skogbruk i Bodø ut over på 1890-tallet.12 Til sammen 1568 agronomer ble uteksaminert fra skolen fram til den ble nedlagt i 1967. Av disse var bare 70 elever fra Troms og Finnmark, resten kom fra Nordland.13 Statens forsøksgård på Vågønes noen kilometer fra Bodø sentrum ble etablert i 1920, og var en del av et statlig initiativ for å utvikle jordbruket over hele landet.14 Forsøkene her skulle betjene Nordland fylke med empiriske studier av klima og vekstforhold for å finne hvordan jordbruket kunne drives mest mulig effektivt ut fra forutsetningene lokalt i regionen. Jordkultur, gjødslingsforsøk, utprøving av ulike potetsorters og kornslags egnethet var alle viktige kunnskapsfelt.15 I tillegg ble det gjennomført forsøk på rotvekster og grønnfôrvekster, ugrasbekjem- pelse og skadedyr. Mellom 1919 og 1969 var det hele 2190 ulike forsøk i regi av forskningsstasjonen på Vågønes.16 Fra 1917 til 1969 sto grasmark for over 90 prosent av jordbruksarealet i fylket.17 Dermed var det viktig å finne fram til den beste gjødslingen av slike areal, og kunnskapen som kom fram, fikk etter hvert stor effekt på avlingene. Forsknings- stasjonen begynte også arbeidet med å så kultureng med timotei for å gjøre avlingene bedre i stand til å tåle de nye gjødslingsmetodene. Resultatet av denne

17 forskningsaktiviteten var at Nordland hadde vekst i sin grasproduksjon i perioden 1920 til 1950.18 Da motoriseringen av landbruket tok fart etter krigen, kom det nye problem- stillinger opp som forsøksgården tok tak i. Svaret var ikke lenger å gjødsle mer. Fra Vågønes ble det nå problematisert at det var for høye verdier av nitrogen i en del vekster. Løsningen ble å så om høsten slik at jorda rakk å feste seg i løpet av vinteren.19 De senere årene har Bioforsk Nord Bodø, som ble fusjonert inn i Norsk institutt for bioøkonomi sommeren 2015, dreid sitt fagfelt fra landbruk til bioproduk- sjon og økosystem langs kysten, noe som sammenfaller med Fakultet for biovitenskap og akvakulturs forskningsfelt.20 Som et ledd i dette trengtes ikke arealene på Vågønes lenger. I 2009 flyttet forskningsvirksomheten til Campus Mørkved for å kunne dra veksel på det kunnskapsmiljøet som fantes ved Høgskolen i Bodø og ved Nordlandsforskning.21

Fiskerisatsing i motvind Nordland Fiskerimuseum ble etablert av Nordland Fiskeriselskap i 1888. Mu- seet var tiltenkt en rolle som moderniseringsagent for fiskeriene og drev med utviklingsarbeid og kunnskapsformidling. Redskaper og driftsmetoder ble utstilt

Nordland Fiskeriselskap formidlet nye metoder innen fiskeriene og var sentral i arbeidet med å utvikle og forbe- dre nordlandsbåten. Her fra Fiskerimuseet i Bodø, som selskapet tok initiativ til å etablere. Foto: Nordlands museets billedsamling

18 i museet for å gi drahjelp til å ta i bruk nye metoder, og fiskerne kunne også låne redskaper med seg hjem.22 Fiskeriselskapet arrangerte blant annet Bodøutstillingen i 1889 som hadde 14 500 besøkende.23 Selskapet hadde arbeidet for forbedringer innen fiskeriene og holdt igjen en av kongens gullmedaljer under utstillingen til «den båtbygger som innen de første 4–5 år kunne skaffe en synkefri eller overbygd fiskebåt».24 Det var viktig å oppmuntre utviklingsarbeid samtidig som selskapet formidlet kunnskap, for eksempel om hvordan «frysehus til oppbevaring av agn» kunne bygges, og om bankfisket.25 Nordland Fiskeriselskap var også initiativtaker til å erstatte Selskapet for de norske fiskerienes fremme i Bergens dominans innen fiskeriene med en fiskeridirektør som utgikk fra regjeringen.26 Selskapet kjempet også igjennom lønn til en fiskeriinspektør som skulle ivareta fiskernes behov for informasjon om nytt i næringen, og denne ble viktig i oppbyggingen også av fiskerimuseet.27 Høsten 1892 startet Læreranstalten for tilvirkning av fiskeri-produkter, senere Bodø Fiskeriskole, med 16 elever. Utdanningen fikk ifølge fiskerihistoriker EivindThorsvik stor betydning for den sterke utviklingen av hermetikkindustrien i fylket: Fram til 1917 hadde Nordland 19 av landets 35 hermetikkfabrikker med til sammen 760 arbeidere.28 Nordland var da det største hermetikkfylket i landet sammen med Rogaland.29 Fiskeriskolen fylte kompetansebehovet i den voksende næringen. Bodø Fiskeriskole tilbød kurs som gikk over tre måneder for jenter og gutter over 16 år med undervisning i naturfag, røking, salting, ising og frysing, i tillegg til hermetisering og noe allmennfag.30 Skolen støtte imidlertid på det som også senere ble en utfordring for dem som arbeidet med å heve utdanningsnivået på fiskerifel- tet i fylket: Ungdommen uteble, og på grunn av lave søkertall ble skolen nedlagt i 1905.31 At skolen ikke trakk flere elever kan forklares med myndighetenes signal til ungdommen om at framtiden lå i landbruket. Nordland Fiskeriselskap arbeidet videre med skolekonseptet, og ved årsskiftet 1918/1919 forberedte en regjeringsnedsatt komite etableringen av en «fiskerhø- iskole» i byen med navigasjon og motorlære som en utvidet del av undervisningen.32 Det ble imidlertid med planene på grunn av manglende statsfinanser. Nord- land Fiskeriselskap ble oppløst i 1938. Bodø hadde da en sentrumsfunksjon for fiskeriene i landsdelen.33

Nordland lærerskole Utdanning ut over folkeskolen hørte til sjeldenhetene blant ungdommen i Nord- land ved inngangen til det nye århundret. Da lærerutdanningen på Nesna ble etablert var det ikke uvanlig at foreldre verken kunne lese eller skrive. Flere lærere

19 Nordland lærerskole på Nesna var viktig for å rekruttere nye lærerstudenter. Flere utdannede lærere var avgjøren- de for å fremme lese- og skriveferdighetene blant barn og unge i fylket. Foto: Nordlandsmuseets billedsamling måtte utdannes for å fremme de unges lese- og skriveferdigheter. Nesnas lærer- utdanning var den eneste i Nord-Norge i tillegg til Tromsø lærerskole. Nordland og Troms fylke manglet lærere til totalt 37 prosent av sine rundt 1000 lærerpos- ter, så det var et stort gap å fylle.34 Nordland fylke hadde størst behov for lærere i landsdelen, og fikk nå et kjærkomment tilbud. Fylkestinget støttet skolen med 16 500 kroner det første året og valgte Nesna som studiested for det som da het Nordland lærerskole på grunn av stedets sentrale plassering som kommuni- kasjonssentrum for lokal og sentral kysttrafikk.35 Skolen var populær, i løpet av tre år vokste den til å ha det fjerde største elevtallet i landet.36 Lærerskolen var et resultat av ildsjelers engasjement og et helt lokalsamfunns medvirkning, deriblant skolens første rektor, presten Ivar Hjellvik.37 De første studieårene åpnet lokalbe- folkningen husene sine for tilreisende elever, bygde sløydsal og tilrettela så godt de kunne fram til skolen ble økonomisk likestilt med landets øvrige private lærersko- ler i 1921. Samme året flyttet skolen inn i egne lokaler.38 Den var likevel truet med nedleggelse gjentatte ganger. At manglende finansieringsvilje hos myndighetene var en het potet i hele Nordlandssamfunnet illustreres ved en kommentar i Bodø-avisa Nordland den 3. mai 1926:

Vi trenger i Nordland for hvert år minst 40 lærere, altså mer enn en læ- rerskole uten dobbeltklasser årlig kan utdanne … det er da over 30 timer med hurtigruten fra Nesna til Tromsø … Fra Hamar til Elverum f. eks. er det en times jernbanereis. Men legg ned Nesna så får de andre være i fred! … det er det beste bevis på hvordan man sørpå tror det går an å behandle oss. – Men hvor lenge skal vi tåle det?39

20 Lærerutdanningen på Nesna var ansett som et viktig utdanningstilbud som hele nordlandssamfunnet nøt godt av i årene som fulgte, også etter at Bodø fikk sin egen lærerutdanning i 1951.40 Sentrale personer her hadde sin utdannelse fra Nes- na. Utdanningen la et grunnlag for en bedre grunnskole i hele landsdelen fordi den forsynte både by og land med kompetente lærere. Så sent som i 1997 viste en undersøkelse at 70 prosent av lærerne i skoler i distriktene på Helgeland var utdannet ved Høgskolen i Nesna. Rundt 30 prosent av lærerne i Nordlands byer var utdannet ved institusjonen, og totalt var 55 prosent av alle lærerne i distriktene i Nordland utdannet her.41

Kvinne som førstemann I Bodø var det imidlertid sykepleierutdanningen som skulle starte etableringen av et utdanningsløp i byen som senere ble en del av Høgskolen i Bodø. Utdannings- tilbudet var et privat initiativ drevet fram av kvinnene i Nordland krets av Nor- ske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Initiativtaker til utdanningen og den sentrale drivkraften i oppstartsfasen var Dagny Holter fra Bodin. Hun var kretsformann for sanitetsforeningen i Nordland og styreformann for skolen.42 NKS sykepleierskole ved Nordland sykehus åpnet i 1920, to år etter at Nesna lærerskole ble etablert. Det første året var Lina Torrissen fra Meløy den eneste eleven ved skolen som da var toårig. Tredjeåret måtte de første kullene reise til Christiania for å fullføre. Helsesektoren var bygd ut i stor skala de senere årene; Tuberkulosesanatoriet på Vensmoen og Rønvik asyl, i tillegg til sykehuset i Bodø, tre store statsinstitu- sjoner, krevde flere pleiere til regionen. Utviklingen av profesjonene var en del av velferdsstatens barndom, og behovet for undervisning økte parallelt for å sikre pleiernes kompetanse. Diakonissehuset i Oslo var fram til 1920 utdanningssted for nye sykepleiere, men nå klarte hovedstaden ikke lenger å møte behovet for nye sykesøstre.43 I 1920 var det syv jordmødre per 10 000 innbyggere i Nordland, og halvparten så mange leger.44 Medisinalberetningen for samme året oppgir at byens helsearbeidere besto av fire leger, tre tannleger og tre jordmødre i tillegg til to apotekere.45 I 1927 flyttet skolen til det nye sykehusbygget ved Rensåsen.46 Forstanderinne Pauline Skar fikk da det faglige ansvaret og ble en sentral aktør mellom 1927 og 1950. Hun kom fra jobben som forstanderinne ved Stavanger sanitetsforenings sykepleieskole, hadde spesialisert seg innen operasjon og narkose gjennom stu- dieopphold i USA og Tyskland, og fikk senere kongens fortjenestemedalje for sin

21 Studenter ved sykepleierutdanningen sammen med Pauline Skar i 1932. Bak f.v.: Ester Sivertsen, Thordis Nor- mann og Evelyn Millar. Foran f.v.: Haldis Hauman, Aslaug Føllestad, Pauline Skar, Anna Djupvik og Gudrun Saksenvik. Foto: UiN arkiv, reproduksjon: Anders Haukland innsats i Nordland. Blant annet utviklet hun skolen til å bli treårig slik at elevene kunne fullføre utdanningen i Bodø.47 I et minneord etter Skar heter det:

Noe som vi, hennes elever og senere kolleger, aldri vil glemme, var hennes evne til å skape fest og hygge på sykehuset både for pasienter og personale, alltid stilig og vakkert. Hun var og levende interessert i hvordan det gikk hver enkelt etter at de hadde forlatt skolen.48

Evelyn Millar, som ble tatt opp som sykepleierelev i 1929, har senere fortalt om sine erfaringer ved skolen. Elevene ble sendt ut i praksis til både Vensmoen og Røn- vik, en praksis som iblant forløp under stor risiko. To av Millars medelever døde av lungetuberkulose etter å ha hatt praksis på Vensmoen dette året.49 NKS bidro gjennom skolen til å gi fylket starthjelp og legge føringer for utviklingen av utdanning og helsetilbud, en rolle de også hadde nasjonalt.50

22 Sykepleiere og pasienter ved Bodø sykehus drikker kaffe utendørs på slutten av 30-tallet. Foto: Sigrid Bugge, Arkiv i Nordland

Det var mange unge kvinner rundt om i Nordland som drømte om å reise til Bodø for «å gå sykepleien», men veldig få som hadde anledning blant annet på grunn av kravet om skolepenger for det første skoleåret. Likevel var det ingen problemer med å fylle kullene, og utdanningen utviklet seg etterhvert til å bli en viktig aktør innen høyere utdanning i fylket. I Bodø var det kvinnene som først etablerte et utdanningstilbud som mobiliserte til videre utdanning i større skala. Skolen styrket Bodøs posisjon som utdanningssenter for regionen.51 Da Bodin tuberkulosehjem ble nedlagt i 1952, fikk utdanningen overta lokalene. På 60-tallet ble byene innlemmet som en del av fylkeskommunene. Nordland fylkeskommune tok derfor over eierskapet av skolen i 1967 og endret navnet til Nordland fylkes sykepleieskole. Det var i tråd med framveksten av velferdsstaten at private initiativ innen helse og omsorg nå ble tatt over av det offentlige. Høsten 1972 åpnet skolen en filial i Rana for å møte kompetansebehovet i sørfylket. På 80-tallet ble det gjennomført reformer innenfor helsesektoren som også berørte sykepleierutdanningen. Myndighetene ønsket nå å se all høyere utdan-

23 ning i landet under ett, og diskusjonen gikk om sykepleien skulle sor- tere under videregående skole eller høyere utdanning. Generelt hadde kommunene ansvaret for grunnskolen, fylkeskommunen skulle utvikle den videregående skolen, mens staten hadde ansvaret for høyere ut- danningsløp. Etter at myndighetene bestemte at sykepleierutdanningen skulle være en del av landets høye- re utdanningstilbud, kom den under statlig eierskap i 1986. Tre år tidligere hadde utdanningen fått en selvstendig høgskolestatus, og når den nå fikk statlig eier ble den også lagt Da sykepleierelev Lina Torrissen møtte til første skole under Det regionale høgskolestyret dag ved Nordland sykehus i august 1920, markerte hun for Nordland, som de siste ti årene starten på det første utdanningstilbudet ved det som 90 år senere ble Universitetet i Nordland. Foto: UiN arkiv, re- hadde samordnet høyere utdanning i produksjon: Anders Haukland fylket.

90 80 70

r 60 e 50

ll ele v 40

Ant a 30 20 10 0 1920 1927 1939 2010 Årstall

Figur 1: Populær sykepleierutdanning52

24 Tabell 1: Navneendringer

Årstall Navn Eier 1920 NKS sykepleierskole Norske Kvinners Sanitetsforening 1967 Nordland fylkes sykepleieskole Nordland fylke 1983 Nordland sykepleierhøgskole Nordland fylke 1986 Nordland sykepleierhøgskole Staten 1994 Høgskolen i Bodø, Avdeling for Staten sykepleie og helsefag 2003 Profesjonshøgskolen Staten

Statens spesialskole i psykiatrisk sykepleie Etter hvert ble behovet for spesialkompetanse innen psykiatrien så stort at staten etablerte et eget utdanningstilbud for pleiere som skulle arbeide på dette feltet. Den 20. januar 1960 gikk start- skuddet for Statens spesialskole i psykiatrisk sykepleie, et utdanningstilbud som de neste 25 årene uteksaminerte 400 spesialsykepleiere.53 Til- budet kom på plass etter at Rønvik asyl skiftet eier fra stat til fylkeskommune, som nå skulle ivareta psykiatrien i regionen. Skolen var den tredje av sitt slag i landet, og den eneste utenfor Oslo-området fram til 1979. Det før- ste driftsåret ble det tatt Personale og elever ved Statens spesialskole for psykiatrisk sykepleie på opp åtte elever. Skolen Rønvik sykehus i 1960. Foto: UiN arkiv, reproduksjon: Anders Haukland

25 holdt opprinnelig til ved det som nå er Nordlandssykehuset Rønvik, men flyttet inn i eget skole- og hybelbygg i løpet av sommeren 1966. Elevene ved spesialskolen hadde erfaring som sykepleiere når de begynte på skolen, og dermed var det mange som relaterte egen arbeidspraksis til undervisningen som ble gitt. Kompetansen var etterspurt, så denne videreutdanningen var en sikker vei til arbeid og høyere lønn for studentene etter endt eksamen. At utdanningstilbudet var plassert i Bodø, gjorde at mange ble rekruttert fra Nord-Norge til denne utdanningen. En av fire studenter som kom sørfra, ble i tillegg igjen i fylket etter at de hadde fullført studiet. Å utdanne sine egne og å rekruttere studenter sørfra skulle senere bli en viktig strategi for utviklingen av UiN.54 Spesialskolen var organisert med eget lokalt skolestyre oppnevnt av Sosialde- partementet helt til det i 1980 kom under Det regionale høgskolestyret for Nord- land. Skolen ble fusjonert med Nordland sykepleierhøgskole i 1987. Dermed kunne all høyere utdanning i fylket koordineres og utvikles ut fra høgskolestyrets virksomhet.

Elever ved Bodø lærerskole på tur i marka. I forgrunnen rektor Johan Bakke. Foto: Tordis Linge, Nordlands museets billedsamling

26 Lærerutdanningen i Bodø Mens private krefter startet sykepleierutdanningen, var det staten som til slutt tok ansvar for å bøte på lærermangelen i Salten-regionen. Nord-Norge-planen fra 1951 skulle bidra til å ruste Nord-Norge for framtiden, og et av satsingsområdene var yrkesutdanning.55 Dette året startet Statens lærerskoleklasser i Bodø med 60 elever i et toårig utdanningsløp.56 Nesna hadde da hatt lærerutdanning helt siden 1918, men behovet for lærerkrefter i fylket tilsa at en utdanning i Bodø var øn- skelig.57 Den første tiden tilbød skolen ettermiddagsundervisning i leide klasserom ved Bankgata skole. Rektor Johan Bakke ble sentral i oppbyggingen av det som senere skulle bli et av utdanningsløpene i fylket med flest studenter. Hans valgspråk var, i tillegg til at arbeid er en velsignelse, at «det vil alltid være bruk for en god pedagog».58 Nordland hadde fremdeles sterkt behov for lærere, og antallet elever ved utdanningen fulgte en bratt vekstkurve i årene som fulgte. Ti år senere ble tilbudet utvidet til en fireårig lærerutdanning, noe som gjorde lokalitetene for trange for de 149 elevene og lærerne ved skolen. Noe måtte gjøres. En midlertidig løsning ble å flytte inn i Torvgata 23, som kommunen hadde bygd for å huse Bodø gymnas, fra høsten 1963. Skolen het da Bodø offentlige lærersko- le, noe som markerte at utdanningstilbudet ikke lenger var av midlertidig karakter og at driften stadig var i statlig regi. Det skulle gå nærmere ti år før skolen kunne flytte inn i sine nye lokaler i Nedre Rønvik. Som et resultat av ny lov om lærerutdanning fra 1973 (L73), ble skolen omgjort til høgskole og lagt under og representert i Det regionale høgskolestyret fra 1. august 1977. Den nye studiemodellen for pedagogiske høgskoler var da også gjort gjeldende i Bodø, med en treårig utdanning basert på studenter med fullført vide- regående skole (artium). Nå ble studietilbudet kraftig styrket, og fra høsten 1977 tilbød lærerutdanningen desentraliserte studier og deltidsstudier. Den var nå en av de største utdanningsinstitusjonene i Nordland. I 1985 fikk Bodø lærerhøgskole, som var en viktig aktør for å bevare samisk kultur og språk i Nordland, tildelt en stipendiat i lulesamisk. Året etter ble en ettårig utdanning i kulturkunnskap åpnet, og i 1987 begynte høstsemesteret med en ny toårig journalist- og medieutdanning i samarbeid med Høgskolesenteret i Nordland (HSN) på Mørkved. Tre år senere fikk Det regionale høgskolestyret for Nordland i samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiT) på plass et hovedfag i pedagogikk, og året etter hadde Høgskolestyret i samarbeid med Universitetet i Oslo og Statens Spesiallærerhøgskole etablert et hovedfag i spesialpedagogikk. I 1992 ble så et utdanningstiltak startet opp av Nordnorsk Ballett-høgskole overtatt av

27 Bodø lærerhøgskole, hvor det denne høsten kom på plass en treårig ballettpedagogutdanning. Da Bodø lærerhøgskole ble fusjonert med Nordland sykepleierhøg- skole og Høgskolesenteret i Nordland til Høgskolen i Bodø i 1994, var det med andre ord allerede et visst samarbeid mellom høgskolene, og Lærerhøgskolen var i front med å vise mangfold i sin studieportefølje.

Tabell 2: Kjært barn med mange navn59

Statens lærerskoleklasser i Bodø 1951–1962 Bodø offentlige lærerskole 1962–1965 Bodø lærerskole 1965–1978 Bodø lærerhøgskole 1978–1994 Avdeling for lærerutdanning, 1994–2003 Høgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen 2003–

400

350

300 r

e 250 ele v

l 200 l

150 Ant a

100

0 1951 1961 1966 Årstall

Figur 2: Vekst i lånte lokaler 60

28 Profesjonsutdanninger som plogspiss De første initiativ til utdanningstilbud og kompetansemiljøer i Bodø var uensartede og ble drevet av forskjellige aktører, og dermed var de uttrykk for ulike utviklingstendenser. Spesielt for denne perioden var de private aktørenes rolle. Fel- les for dem alle var troen på at kunnskap la grunnlaget for et bedre samfunn.61 Bodø var først ute både med forsøksgård og landbruksskole i stabil drift i Nord-Norge. I tillegg fungerte byen som et sentrum for innovasjon og utvikling innen fiskeriene i landsdelen i tiden rundt 1900. Bodø utviklet seg videre til skoleby i første halvdel av 1900-tallet. Det var sykepleier- og lærer- utdanning, og senere spesialisering innenfor psykiatri som skulle utvikle seg til Kunstneren Eilert Adelsteen Normann (1848–1918) kom fra Vågøya høyere studier. Sistnevnte i Bodin og skulle i utgangspunktet studere økonomi i København. var lokalisert til det eneste I stedet ble han en internasjonalt anerkjent kunstner gjennom sine malerier med motiv blant annet fra Nordland. Verket henger i dag på sykehus med psykiatri som hovedbiblioteket. Foto: Anders Haukland felt i landsdelen og fikk dermed en viktig funksjon her. Utviklingen i utdanningstilbudet i byen etter andre verdenskrig skjedde parallelt med oppbyggingen av velferdsstaten og pekte fram mot et samfunn som etterlyste og la til rette for kompetansearbeidskraft. På landsbasis var det i 1970 syv prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder som hadde postgymnasial utdanning. 62 I Nordland var andelen på bare fire. Selv om innbyggertallet i fylket tilsvarte seks prosent, var andelen studieplasser bare litt over to.63 Et særegent trekk ved utviklingen innen høyere utdanning i Bodø fra tidlig på 1900-tallet og inn i etterkrigstida var at det hele tiden var profesjonsutdanningene som ledet an utviklingen. I den neste delen av boka skal vi se nærmere på hvordan ulike utdanningstilbud utviklet seg i takt med behovet for mer kompetanse i fylket, hvilke faktorer som førte til at de etter hvert fant sammen og hvilke krefter som bidro til denne utviklingen.

29 Noter 1 Antall sysselsatte på dette feltet ble over fi- 8 Klassekampen 20.11.2010. redoblet mellom 1960 og 1980. Slagstad, 9 Moe, Knut, Nordland landbruksskole Rune, «Profesjoner og kunnskapsregimer», Bodø: og dens forløper, Fagstyret for kapittel 2 i Molander, Anders og Lars Inge landbruksskolene i Nordland, 1974, Terum (red.), Profesjonsstudier, Universi- 22, 32. Bodøgaard var en del av Bod- tetsforlaget, 2008, 62. øs nabokommune, Bodin. 2 Aas, Steinar, Å eg minnest. Regionsbyggere 10 Ibid., 38, 45. i hovedstaden. Nordlændingernes Forening 11 Ibid., 59. 1862–2012, Orkana Akademisk, 2012, 53, 12 Ibid., 58, 67. 56. 13 Ibid., 144. 3 Narve Fulsås bok Universitetet i Trom- 14 Statens forsøksgård Vågønes. Val- sø 25 år fra 1993 presenterer Universite- berg, Edvard og Kåre Retvedt, Statens tet i Tromsøs historie med utgangspunkt forsøksgard Vågønes gjennom 50 år. i nasjonale utviklingstrekk innen høyere 1920–1969, Statens forskningssta- utdanning i likhet med Kim Helsvigs Uni- sjon Vågønes, Melding nr. 39, 5. versitetet i Oslo 1975–2011. Mot en ny 15 Ibid., 9. samfunnskontrakt? og Peder Anker et al.: 16 Ibid., 10. Samtidshistoriske perspektiver, bind 6 og 17 Ibid., 11. Opplysningene er hentet fra 7 av Universitetet i Oslo 1811–2011, begge jordbrukstellingene i 1917 og 1969. fra 2011. Bind I av Universitetet i Bergens 18 Ibid., 12. historie fra 1996, ført i pennen av Astrid 19 Ibid., 14. Forland og Anders Haaland, og Thomas 20 PM Bioforsk 31.01.2008, «Bioforsk Brandts og Ola Nordals Turbulens og tan- Nord Bodø: Flytter til Mørkved som kekraft. Historien om NTNU fra 2010 i til- planlagt». legg til bind 1-5 og 8-9 av Universitetet i 21 Ibid. Oslo 1811-2011 fra 2011, bærer mer preg 22 Thorsvik, Eivind og Hans J. Bjørn- av å være institusjonshistorier. stad, Ut mot hav: fiskerihistorie for 4 Shahjahan, Riyad A., «The Roles of Inter- Nordland, Nordland fylkes fiskarlag, national Organizations (IOs) in Globali- 1977, 327. zing Higher Education Policy», kapittel 8 i 23 Nordlands Fiskeriselskap. «Oversikt Smart, John C. og Michael B. Paulsen (red.), over aarene 1879–1929 og aarsberet- Higher Education: Handbook of Theory ning for 1828–1829», 12 and Research, Volume 27, Springer, 2012, 24 Nordlands Fiskeriselskap, 12. 399. 25 Ibid., 12, 18. 5 Bodil Wold Johnsens doktorgradsavhand- 26 Ibid., 16. ling Fra universitetsvisjon til høgskolein- 27 Thorsvik og Bjørnstad, 1977, 328. tegrasjon fra 1997 og tidligere rektor for 28 Ibid., 125. På s. 170 står det at Bodø Høgskolen i Stavanger, Erik Leif Eriksens fiskeriskole ble etablert i 1893. Tro- Fra høgskole til universitet. Universitetet i lig åpnet skolen for elever om høsten Stavanger blir til fra 2006 er tidligere bi- dette året. drag her. Det foreligger foreløpig ingen bo- 29 Fygle, Svein, Fiskerihistorie for Meløy kutgivelser om Universitetet i Agders fram- 1850–1991, Meløy kommune, 1991, vekst. 112. 6 AN 20.11.2010. 30 Thorsvik og Bjørnstad, 1977, 170. 7 Hilsen fra statsråd for forskning og høye- 31 Ibid., 1977, 170. re utdanning Tora Aasland framført i fel- 32 Nordlands Fiskeriselskap, 28. lessamlingen på Petter Dass-auditoriet på 33 Aas, Steinar, Forvandlinga. Bodøs his- Campus Mørkved noen timer etter at Kon- torie, bind 3, 1890–1950, Fagbokfor- gen i statsråd hadde godkjent universitets- laget, 2014, 301. søknaden fredag den 19. november 2010. 34 Arnekleiv, S, B. Kvam og A. Langset, Talen er sendt forfatter på e-post fra Kunn- Nesna lærarskole femti år: 1918 – skapsdepartementet. 1968, Nesna lærerskole, 9.

30 35 Ibid., 14. 51 Aas, 2014, 306. 36 Ibid., 16. 52 Tabellen bygger på opplysninger fra 37 Ibid., 42. Hamran, 2007, 29, 31, 59. 38 Ibid., 17, 19. 53 Nordlandsforskning. Lier Madsen, Ei- 39 Ibid., 36. nar, «Diagnose: Veltilpasset, men rast- 40 Om striden mellom HBO og HiN: Hel- løse», arbeidsmarkedsundersøkelse geland Arbeiderblad 08.12.1997. blant uteksaminerte spesialsykepleiere 41 Rana Blad 20.11.1997. fra Statens spesialskole i psykiatrisk sy- 42 Nordlands Avis 11.08.1919. kepleie Bodø, 1960–85, 1986. 43 Statistisk sentralbyrå. NOU 1920: VII. 54 Opplysningene er hentet fra Nordlands- 138 1920, Sundhetstilstanden og medi- forskning, 1986. sinalforholdene, Oslo, 9, 219. 55 Nordlands Avis, 21.09.1951. 44 Ibid., 9. 56 Opplysningene i dette avsnittet er hentet 45 Ibid. fra Lunde, Kåre et al., Bodø lærerhøg- 46 Gulsvik, Anton, «Fra det første sykehus skole 40 år. 1951–1991, Bodø, 1993, i Nordlandene til Nordland sentralsyke- dersom ikke annen kilde oppgis. hus: historikk om sykehusforholdene på 57 Arnekleiv, S, B. Kvam og A. Langset, Bodøhalvøya, utgitt i forbindelse med Nesna lærarskole femti år: 1918–1968, 50-årsmarkeringen for innflyttingen i Nesna lærerskole. sykehuset ved Rensåsen», Sentralsyke- 58 Lunde, 1993. huset, Bodø, 1977, 21. 59 Ibid., 20. 47 NF 10.09.1971. 60 Ibid., 9, 10. 48 NF 10.09.1971. 61 Slagstad, 2008, 64, 65. 49 Ibid., 69. 62 Opplysninger fra Høgskolestyret i 50 Hamran, Torunn, «Kvinneforeningene, Nordland. «Om virksomheten i første institusjonsbyggingen og den nasjona- styreperiode 1976–1980», 1980. le velferdspolitikken – Nord-Norge før 63 Ibid. 1940,» Historisk tidsskrift 03, 2007, 412.

31 Kunstverket kan sees i trykt versjon Del II Fra kott til slott på Mørkved (1971–1994)

Opprettelsen av Nordland distrikts- høgskole i 1971 var et signal om at postgymnasial utdanning ikke lenger skulle tilbys bare i de største byene. De store ungdomskullene førte til at en desentralisering av utdanningstilbudet nå var nødvendig. Nordland var et av fylkene med lavest utdan- ningsnivå i landet. Nå kunne kommunene endelig rekruttere arbeidskraft fra egne rekker. En viktig del av det som senere skulle inngå i UiN, var nå i ferd med å ta form, men behovene i regionen var fortsatt store. Det manglet fortsatt 850 sykepleiere i Nord- Kunstverket kan sees i trykt versjon land i 1994.

«Med farvevinge kan man fly» av billedkunstner Oddvar Løkse var en del av utsmykningen da Campus Mørkved åpnet de nye lokalene til Sivilingeniørutdanningen i Bodø og Nord- landsforskning i 1992. På folkemunne ble Campus nå kalt for «slottet i skogen». Foto: Anders Haukland Kunstverket kan sees i trykt versjon Nordland distriktshøgskole

På 60-tallet ble universitetsauditoriene fylt til randen av studenter på grunn av store ungdomskull og stadig flere som ønsket å ta en høyere utdanning.64 Utviklingen ble betegnet som eksplosjonsartet; antallet artianere i Norge vokste til mer enn det dobbelte i løpet av tiåret.65 I tillegg manglet det kompetansearbeidskraft i ulike deler av landet, og ungdommen oppsøkte i stor grad urbane strøk for å finne arbeid. Videreutdanningskomiteens utredning om videreutdanning for personer med artium eller tilsvarende var ferdig i 1970. Komiteen, ledet av Kristian Ottosen, foreslo blant annet å øke antall studieplasser, å spre utdanningen geografisk fordelt på 12 regioner, å gi frihet til å utvikle utdanningstilbud skreddersydd for den enkelte region, i tillegg til en ordning med ett høgskolestyre per region. Opprinnelig foreslo komiteen at hver region skulle ha bare én høgskole, men dette møtte sterk motstand. I løpet av perioden 1969 til 1986 ble det opprettet 15 distriktshøgskoler som et resultat av denne desentraliseringsprosessen. Disse hadde i utgangspunktet hovedvekt på økonomiske og administrative fag.66 Til tross for at distriktshøgskolenes portefølje ikke skulle være lik universitet enes, skapte etableringene stor debatt fordi det ble satt krav til de fagansatte om forskningskompetanse helt fra begynnelsen av.67

Samarbeidet med distriktshøgskolene i Agder og Rogaland var viktig i arbeidet med å utvikle nye studietilbud ved NDH. Ved åpningen av Universitetet i Stavanger (2005) og Universitetet i Agder (2007) fikk institusjonene hver sin glassfigur av Bodø-kunstner Harald Bodøgaard fra Høgskolen i Bodø. Kunstverket heter «Ephyra-Mo- rild-Aurelia» og er gjengitt i liten størrelse ved hovedinngangen på Campus Mørkved. Den store figuren kom på plass til åpningen av UiN. Sittende fra venstre: tredjeårsstudenter ved Økonomi og ledelse høsten 2015 Frederick Hjertø, Emma Bergh og Sondre Rekdal Fiskerstrand. Foto: Anders Haukland Det første kullet fra Siviløkonomutdanningen i Bodø ble uteksaminert i 1987, og betegnes fremdeles som «First Business Class» i miljøet. Foto: UiN arkiv, reproduksjon: Anders Haukland

Et annet stridstema i oppstartsfasen var lokaliseringen av de nye lærestedene. Etter at Ottosen-komiteen hadde klargjort kravene til en distriktshøgskole-etablering, utredet kommuner over hele landet hvilke muligheter de hadde for å få lagt en dis- triktshøgskole innenfor sine grenser. I Nordland var det Bodø og Fauske som var de mest aktuelle kandidatene, og da fylket ikke fikk tilslag i første søknadsrunde, reagerte Petter Thomassen i Høyres bystyregruppe på at Bodø kommune var kommet for sent på banen. Allerede i Ottosen-komiteens første innstilling fra 1966 het det at «Bodø peker seg vel på mange måter ut som et fremtidig sentrum for postgymnasial utdanning i Nordland …»68 I mai 1968 oppfordret Thomassen kommunens ledelse til å «kaste vinterpelsen og iføre seg rørlig antrekk».69 Han skulle bli en viktig rikspolitiker og strateg for det som videre skjedde. Samtidig som kommunen intensiverte arbeidet med å finne et egnet område distriktshøgskolen skulle ligge på, foregikk det en storstilt «DH-aksjon» på Faus- ke, ledet av blant andre skoleinspektør Morten Smith-Solbakken, som arbeidet in- tenst opp mot nasjonale myndigheter for å få en distriktshøgskole til kommunen.

36 Den 19. mai 1970 innstilte imidlertid Nordland fylkesskolestyre som lokal fag- myndighet Bodø som studiested mot Fauske-ordfører Erling Johan Storjords stemme.70 Den 29. mai samme år vedtok Stortinget at studiestedet skulle være Bodø.71 Nordland distriktshøgskole (NDH) ble åpnet i 1971 av kirke- og undervisnings- minister Bjartmar Gjerde. Stortingsvedtaket om etableringen av Universitetet i Tromsø i mars 1968 hadde en felles nordnorsk identitet som premiss, en identitet som ble definert så sent som i tiden rundt 1916.72 Bodø-miljøet var stort sett lojal mot planene, selv om enkelte tok til orde for at universitetet burde vært lagt til Bodø under en skole- konferanse en måned før vedtaket. Banksjef Gustav Heiberg Simonsen uttalte under konferansen at «student-tilgangen for Tromsø er 2 245, mens den for Bodø er 2 750 i 1985. Det ville ikke vært så unaturlig om Bodø ble valgt som universitetsby hvis vi først skulle ha et universitet.»73 Senere samme året uttalte kontorsjef hos skoledirektøren i Nordland, Hallvard Røger, at «med tanke på landsdelsstruktu- ren ligger ikke Tromsø midt i blinken. Bodø har en bedre plassering, men Trom- sø har vært flinkere enn Bodø til å argumentere og reklamere for sine ideer.»74 Nå fryktet han at Tromsø skulle «sope til seg alle landsdelsinstitusjoner i lys av et mektig universitet» og etterlyste en mer helhetlig tenkning rundt utviklingen i Nord-Norge.75 Nordland var et naturlig neste satsingsområde for utviklingen av høyere utdanning i landsdelen etter universitetsetableringen i Tromsø. De tre fylkene hadde på forhånd avklart at de ville kjempe fram enda en distriktshøgskole i Nord-Nor- ge på et senere tidspunkt. Enigheten bidro til at landsdelen ikke ble forsømt også i denne andre runden.76 Nordland distriktshøgskole kom altså med som eneste distriktshøgskole i Nord-Norge uten å møte motstand fra Troms og Finnmark. Etter etableringen av distriktshøgskolen i Bodø var strategien å få til en tilsvarende institusjon i Finnmark, men det skulle ta ti år før denne utdanningen kom på plass. Etableringen av disse tre utdanningsinstitusjonene kan sees i lys av samme desentraliseringsprosess.77 Enigheten representerer en felles nordnorsk identitet som i årene som fulgte gradvis ble utfordret av sterkere fylkesidentiteter i tillegg til identitetsbygging rundt steder og mindre regioner i Nord-Norge.78 Som universitet for landsdelen var det mye som sto på spill for Universitetet i Tromsø dersom den nordnorske identiteten ble svekket. Professor i historie, Steinar Aas, har i sin bok om Nordlændingernes Forening påpekt at det er «det intellektuelle miljøet i Tromsø» som har vært fanebærere for en nordnorsk identitet.79 Den sterke institusjonsbyggingen i Nord-Norge etter andre verdenskrig har både gjort landsdelen mer lik Sør-Norge og utfordret Nord-Norge som begrep.

37 Alliansen Agder, Rogaland og Nordland Rektor ved Bodø lærerskole, Einride Hveding, var formann i komiteen nedsatt av Bodø kommune i 1967 som skulle klargjøre etableringen av distriktshøgskolen.80 Håpet var at det skulle bygges broer mellom de to institusjonene slik at de kunne dra veksel på hverandre, noe som skjedde i liten grad.81 Hveding hadde tatt del i et samarbeid mellom lærerutdanningene i Agder, Rogaland og Nordland for å dele opp studietilbudet i mindre enheter med egne eksamener basert på vekttall, slik at det ble en større fleksibilitet for studentene: «Bodø, Stavanger og Kristiansand prøvde ut vekttallsystemet, som kom på 60-tallet, tidligere enn de andre lærer- utdanningene.»82 Einride Hveding ble rektor ved NDH under de fem første årene med midler fra departementet til prøvedrift. Det var mange muligheter og få retningslinjer, og samarbeidet med Agder og Rogaland, som fikk distriktshøgskoler allerede i 1969, ble derfor viktig. Det var distriktshøgskolene i Rogaland, Agder og Nordland som etter hvert skulle utvikle seg til å bli universitet. Etter vedtaket i Stortinget om at Nordland skulle få distriktshøgskole dro Hveding til Distriktshøgskolen i Agder på befaring mens styreformann ved NDH, banksjef Jon Folstad, reiste til Rogaland for å få hjelp til oppstarten av studiet i økonomi og administrasjon.83 Stavanger kommune nedsatte allerede i 1962 et universitetsutvalg som senere ble utvidet til en Universitetskomité for Rogaland fylke.84 Da Stavanger fikk distriktshøgskole, var utbyggingen av Ullandhaug allerede påbegynt, et område utenfor bykjernen som var avsatt til det planlagte universitetets Campus. Ifølge Hveding var kontakten med de to distriktshøgskolene viktig i oppstartsfasen for NDH:

Vi hadde samarbeid med Agder og Rogaland helt fra oppstarten. Der var de kommet lenger med planleggingen av studietilbudene. Ikke minst hjalp de oss til å være frimodige og ta initiativ uten å spørre om lov først. Vi måtte finne vår egen vei, det var ingen som staket ut kursen for oss fra sentralt hold.85

Et stadig tilbakevendende spørsmål for ledelsen var altså hva en distriktshøgskole skulle være.86 Myndighetenes åpenhet med hensyn til hvilke steder som skulle få en distriktshøgskole og hvordan disse utviklet seg, gjorde det mulig med en fagutvikling som var forankret lokalt ved den enkelte institusjon innenfor gitte rammer. I utgangspunktet var Nordland ingen tungvekter og markerte seg ikke nevneverdig i forhold til de andre. Men etableringen skapte synergier som etter hvert ble lagt merke til.

38 Studenter slapper av mellom forelesningene på biblioteket i 2002. Foto: Lars Westvig

NDH åpnet dørene for studenter høsten 1971 med studietilbud innenfor økonomi og administrasjon (økad). Samme høst innrullerte Universitetet i Tromsø sine før- ste studenter.87 Året etter tilbød NDH også et toårig studium i fiskeriøkonomi i Bodø. Oppstarten av sosialarbeiderutdanningen ble utsatt fordi den møtte sterk motstand fra blant andre Norsk Sosionomforbund (NOSO). Utdanningen var på denne tiden lagt til Oslo (1950), Trondheim (1964) og Stavanger (1966). Høsten 1974 tilbød distriktshøgskolen studier i fiskeriteknologi, fiskeribiolo- gi og fiskeriøkonomi — og drev en egen trygdelinje. I tillegg hadde NDH utvidet med årsstudier i historie og samfunnsfag. Nå var også disiplinfag, tradisjonelle universitetsfag, en del av porteføljen. Motstanden startet da det regjeringsnedsatte Haugstvedt-utvalget fikk i oppdrag å vurdere sosionomutdanning lagt til distrikts- høgskolene, med NDH som eneste navngitte lærested.88 Sosialskolene opplevde deres stilling som selvstendig skole med eget styre som truet dersom sosialskolen ble innlemmet i en distriktshøgskole. NOSO arrangerte diskusjonsfora, studiesir- kler, underskriftskampanjer og ulike aksjoner mot regjeringens DH-planer, som ifølge dem tjente til «økonomisk utnytting» snarere enn utdanningen selv.89 Kon- flikten kulminerte da departementet ikke inviterte NOSO med i Haugstvedt-utvalget og utlyste stillinger ledig ved den planlagte sosionomutdanningen i Bodø før utvalgets innstilling forelå. Da denne kom, var flertallets innstilling positiv til at sosiallinja ble etablert ved NDH. I protest boikottet NOSO utdanningen ved NDH

39 i mai 1972. Da regjeringen Korvald tok over i oktober samme år, ble planene satt på vent fram til Trygve Bratteli ble statsminister igjen året etter.90 NOSO Nordland hadde i mellomtiden åpnet for sosionomutdanning ved NDH «som et forsøk».91 En måned etter at sosiallinja ved NDH åpnet for pionerkullet på 15 studenter høsten 1975, opphevet NOSO sin boikott samtidig som de holdt fast ved det prinsipielle kravet om selvstendige skoler: «… Slås dette synet fast ved stortings- behandling må en naturlig følge være at linja ved Nordland DH utskilles med eget styre.»92 Da andre kull var uteksaminert høsten 1979, skrev fagmiljøet ved NDH i fagtidsskriftet Sosionomen at «våre sosionomer blir i Nord-Norge!»93 Hele syv av ti kandidater forble i landsdelen etter endt utdanning, noe ledelsen ved NDH var godt fornøyd med siden behovet for sosionomer var stort.

Lokaler til glede og besvær Den første tiden bar lokalene sterkt preg av ad hoc-løsninger. Det ble holdt forelesninger på Bodø gymnas, i kommunens rådhus og i folkebibliotekets barneavde- ling, og administrasjonen holdt til i lensmannsgården. Den kanskje mest spesielle løsningen var kontoret til lektor i fiskerifag, Thor Heyerdahl jr. Han hadde kontor i et kott innerst i biblioteket, og forstyrret dermed undervisningen dersom han forlot kontoret sitt under forelesningene. En dag han ikke kunne vente til undervisningen var over, gikk han likegodt ut gjennom vinduet.94 Ett år etter åpningen fikk NDH overta Bodø lærerskoles lokaler i Torggata i forbindel- Kunstverket kan sees i trykt versjon se med at denne utdanningen fikk nye lokaler i Nedre Rønvik. Mange mente de to utdanningstilbudene burde samlokaliseres i Rønvika, men det ble det ingenting av.95 Dermed bar også

Del av kunstnerne Marit Ellisiv Landsends og Pia Pedersens bidrag til utsmykningen i andre etasje ved sykepleierutdanningen, «Uten tittel». På bildet: sykepleierstudent Catrine Pedersen. Foto: Lars Westvig

40 denne løsningen preg av midlertidighet, selv om Bodø kommune hadde nedsatt et utredningsutvalg for å finne et egnet sted for utbyggingen avNDH. Det tidligere nevnte Hveding-utvalget pekte allerede i juni 1969 på Mørkved som den beste beliggenheten for distriktshøgskolen, etter at det var avgjort at lærerutdanningen skulle disponere arealene i Nedre Rønvik alene. Studiene tjente for mange som videreutdanning etter lærerskolen, eller som utgangspunkt for videre studier i Trondheim eller Oslo. Å skaffe seg jobb etter endt studieløp bød ikke på problem, behovet for kompetanse var stort i nordlandssamfunnet ut over 70-tallet. En undersøkelse som ble gjort i 1977, viser at 89 prosent av de uteksaminerte studentene var ute i jobb allerede etter fire måneder.96 Ikke minst trengte offentlig sektor kompetent arbeidskraft; omtrent alle som var ferdige høsten 1975 og våren 1976 med studier i historie og samfunnsfag, i tillegg til de uteksaminerte ved den nye trygdelinja, gikk inn i offentlige stillinger etterpå.97 Undersøkelsen viste også at ni av ti uteksaminerte fikk jobb i Nord-Norge, og at syv av ti hadde arbeidssted i Nordland etter endt utdanning.98

Det regionale høgskolestyret for Nordland Nordland hadde eget høgskolestyre med overordnet ansvar for all statlig høy- ere utdanning i fylket fra 1976 og fram til 1994.99 Styret hadde ansvaret for til sammen syv statlige høgskoler. Høgskolestyrets mandat var et politisk kompromiss, hvor et overordnet regionalt styringsnivå ble etablert istedenfor å slå sammen all postgymnasial utdanning i hver region til én institusjon, slik Ottosen-komiteen hadde foreslått.100 Det regionale høgskolestyret for Nordland var likevel tiltenkt en viktig rolle i utviklingen av høyere utdanning i fylket. Styret skulle «… påse at de ulike virksomheter og institusjoner som er lagt inn under styrets ansvarsområ- de drives innenfor budsjettets ramme og i samsvar med reglement og vedtak.»101 Det regionale høgskolestyret skulle være «et utdanningspolitisk talerør for regionen», kartlegge behovene og planlegge utdanning og forskning, sørge for en samordning av ressursene, fordele øremerkede midler og ansette personale etter innstilling fra den enkelte høgskole.102 Høgskolestyret innstilte også kandidater til høgskolenes lederstillinger til departementet, men hadde et betydelig mindre handlingsrom enn det som Ottosen-komiteen hadde foreslått. Blant annet fikk hver høgskole sitt budsjett direkte fra departementet, og de ansatte sorterte under det lærestedet de jobbet på.103 I praksis ble kompromisset ikke en varig løsning på samordningsproblemet for høyere utdanning i fylket: NDH opererte like mye på egen hånd som i samarbeid

41 Det regionale høgskolestyret for Nordland skulle samordne høyere utdanning i en region som først og fremst bar preg av primærnæringer, som her i Henningsvær. Foto: Kjell Ove Storvik med høgskolestyret. I den nasjonale evalueringsrapporten for de regionale høgsko- lestyrenes arbeid fra 1991 ble det slått fast at:

Høgskolestyrets arbeide med godkjenning av interne styringsprosesser, har ofte vært av veiledende karakter … Hovedregelen har vært at styret har arbeidet på grunnlag av høgskolens eget forslag … Samtlige høg- skolestyrer har delegert til høgskolene sin myndighet til fast tilsetting.104

Direktør for Det regionale høgskolestyret for Nordland var Einride Hveding, som fram til etableringen hadde vært rektor for NDH.105 I perioden 1984 til 1994 var fylkesordfører Sigbjørn Eriksen leder for høgskolestyret, som besto av ni medlemmer. Fem av medlemmene var utnevnt av fylkesutvalget, to var utnevnt av de ansatte ved høgskolene, og to var utnevnt av studentene.106 Fylkeskommunen spilte med andre ord en avgjørende rolle for sammensetningen av styret. Spesielt fra fagseksjonen for samfunnsvitenskap ved NDH og fra Bodø lærer- skole kom det sterke protester mot nyorganiseringen fra 1976, som ble sett på som et angrep på institusjonenes autonomi. Nordland sykepleierhøgskole var unntatt ordningen fram til 1986, da den som et ledd i å samordne all utdanning etter vide-

42 regående skole kom under statlig eierskap. Det skulle gå tjue år før de tre utdanningsinstitusjonene i Bodø kom under samme tak. I 1976 var det utenkelig at de tre skulle kunne fusjonere, slik de gjorde i 1994 under navnet Høgskolen i Bodø. Tanken om å koble lærerutdanningen i Bodø opp mot NDH var der imidlertid helt fra starten.107 Stortingsbehandlingen av Stortingsmelding 17 (1974–75) den 5. juni 1975 var et tilbakeslag for dem som hadde planer om å koordinere all høyere utdanning i hver region. For den enkelte distriktshøgskole var vedtaket i Stortinget derimot en stor seier. Grunntanken bak distriktshøgskolene var at de utelukkende skulle gi undervisning og slik skille seg klart ut fra universitetene, som hadde enerett på forskningsbaserte stillinger. Stortinget slo imidlertid fast at de fagansatte hadde rett til å drive forskning i tillegg til ordinær undervisning. Det var et viktig prinsippvedtak, selv om det var lite rom for dette i den vanlige arbeidshverdagen.108 Forskningsaktiviteten skulle primært ha et regionalt tilsnitt og være anvendt.109 For å rekruttere flere studenter åpnet Stortinget også opp for at fem års yrkeserfaring skulle gi søkere generell stu- dierett.110 I akvakultur-miljøet ved distriktshøgskolen ble utdanningstilbudet utviklet fortløpende ved hjelp av både de fagansattes og studentenes forskning.111 Fagansatte med forskningstid ga rom for stadig sterkere kompetansemiljøer med forskere som kunne levere nasjonale og internasjonale bidrag til forsknings- fronten.112 I Nordlands Framtid sto det den 3. juni 1980 at «Forskere ved Nord- land distriktshøgskole setter Helse- og sosialsektoren i fokus for stort forsknings- prosjekt». Fem forskere skulle kartlegge samtlige kommuner i Nordland. Prosjektet var det største samfunnsvitenskapelige prosjektet som til da var utviklet i fylket.113

Konkurranseutsatt fagutvikling Nyheten om at Stortinget enstemmig hadde vedtatt et nytt universitet i Tromsø den 28. mars 1968, ble mottatt med glede i Bodøsamfunnet.114 Spesielt var etableringen av medisinstudiet etterlengtet og ble hilst «med udelt glede i hele landsdelen», iføl- ge redaktør Ole J. Eriksen i Nordlands Framtid.115 De tidligere nevnte innspill mot at Tromsø nå ble universitetsbyen i nord fikk aldri sterkt gjennomslag. Til tross for at Universitetet i Tromsø heller ikke protesterte mot etableringen av NDH, oppsto det nå konflikter med hensyn til utviklingen av nye fagtilbud. Navnet Nordland distriktshøgskole var et signal om at institusjonen skulle tilby høyere utdanning til hele fylket. Det førte til en fagutvikling som Tromsø-miljøet iblant mente sorterte under dem. Her lå det en stadig kime til konflikt som blusset opp hver gang Bodø utfordret Tromsøs hegemoni som hovedsete for høyere utdan-

43 ning i Nord-Norge. Hveding oppgir opprettelsen av NDH som starten på det spen- ningsforholdet mellom samarbeid og konkurranse som siden har preget forholdet mellom Bodø og Tromsø når det gjelder høyere utdanning. Universitetet i Tromsø ble aldri et universitet for hele Nord-Norge fordi studentene primært kom fra Troms og Finnmark.116 En annen utfordring var universitetets evne til å møte de faktiske kompetansebehovene i landsdelen ut over legemangelen.117 Mens «verdens nordligste universitet» skulle utjevne ulikhetene i muligheter for høyere utdanning mellom nord og sør i landet, var NDH etablert med tanke på å møte de reelle behovene for kompetansearbeidskraft i sitt eget fylke.118 I en rapport fra 1977 om Universitetet i Tromsøs rolle i distriktsutbyggingen av Nord-Norge fikk institusjonen dårlige skussmål:

Både i næringsliv og forvaltning, i helse- og sosialvesen, samferdsel, kul- turarbeid, og i andre sektorer er det store oppgaver å utføre for akademisk kompetent arbeidskraft. Universitetet i Tromsø ser ut til å bli av liten betydning i denne utviklingen.119

Det er nok grunn til å moderere dette bildet, UiT hadde fått store sko å fylle og bare fem år var tilbakelagt. I Bodø var flere av de etterspurte fagområdene i ferd med å etableres, noe som kan forklare hvorfor studentmassen vokste så fort i årene

44 som fulgte. Behovet for kompetanse i Nord-Norge var sterkest for profesjonsrette- de utdanninger, ikke kandidater med hovedfag. Dag Solhjell kommenterte universitetets nedslagsfelt i Nordland slik:

Universitetet i Tromsø (ser) foreløpig ut til å være et universitet bare for halve landsdelen, siden det i Nordland fylke synes å være relativt liten interesse for studier i Tromsø.120

Slik skulle det også se ut i fortsettelsen. 58,5 prosent av nordnorske studenter ved landets universitet og høgskoler i 1971 kom fra Nordland, men bare 0,3 prosent av dem valgte Tromsø da dørene ble åpnet for det nye universitetet denne høsten. Den viktigste årsaken var nok det svært begrensede fagtilbudet.121 Så sent som i 1980 rekrutterte UiT under 2,3 prosent av innbyggerne mellom 20 og 24 år i de aller fleste av nordlandskommunene. Situasjonen var noe bedre for det sørlige Nordland ti år senere.122 Tromsø opplevde Bodø som en trussel primært på grunn av ett forhold, ifølge Hveding: «Nordland hadde et folketall som var større enn Troms og Finnmark til sammen. Det tilsa at også kompetansebehovene var størst i Nordland».123 Distriktshøgskolen var en magnet på studenter som ellers ville reist nord til Tromsø.124

Studentsamskipna- den har gjennom årene hatt mange kafeteriaer på Cam- pus. Denne lå ved inngang A, men ble nedlagt etter en tid. Foto: Lars Westvig

45 Etter at prøveperioden for NDH var over i 1975, var det institusjonens egen evne til utvikling som avgjorde hvor mye midler institusjonen fikk fra departementet. Iføl- ge Hveding var dette en spore til fortsatt konkurranse med Universitetet i Tromsø:

Tromsø kunne melde sine behov og få de stillinger de trengte, mens vi måtte begrunne våre behov og hadde ingen garantier etter at de fem åre- ne med prøvedrift var over. De to institusjonene hadde ganske ulike fi- nansielle kort etter 1975.125

At prøveperioden var over, betød ikke at fagfolkene sluttet å utvikle nye studietilbud. I en intern rapport skrevet i forbindelse med NDHs tiårsjubileum, heter det at distriktshøgskolen drev «permanent prøvedrift» gjennom en stadig tilvekst av nye studietilbud.126 Etter hvert fant ledelsen en medisin som hjalp godt mot de trange rammene. Halve stillinger ble finansiert med midler fra staten og den andre halv- delen fra fylket eller næringslivet. Slik kunne stillingshjemlene strekkes slik at flere fagpersoner kunne ansettes.127 Fylkeskommunen bidro blant annet gjennom å etablere stiftelsen Nordlands- forskning i 1979. Initiativet for etableringen kom opprinnelig fra Det regionale høgskolestyret for Nordland.128 Stiftelsen drev oppdragsforskning og var ut over på 80-tallet primært finansiert av oppdragsgiverneLandsdelsutvalget for Nord-Nor- ge og Namdalen, Nordland fylke og forskningsrådene.129 Målet var å oppnå synergier med NDH slik at miljøene kunne dra veksel på hverandre, samtidig som disse skaffet til veie kunnskap om ulike sider ved nordlandssamfunnet. Nordlands- forskning samarbeidet med NDH slik at ansatte her kunne ta doktorgrad andre steder i forbindelse med prosjektarbeid ved stiftelsen, og NDH leide inn lærerkref- ter derfra for å styrke fagmiljøet ved høgskolen. Samarbeidet ble ytterligere styrket gjennom at de to institusjonene delte lokaler. I forbindelse med opprettelsen av Nordlandsforskning bemerket Høgskolestyret at dets koordineringsoppgave av forskningen bedre kunne ivaretas siden det nå hadde en forskningsinstitusjon i sin egen region.130 Den sterke fagutviklingen skjedde altså i samarbeid med fylket og kommunen. Behovet for en ettårig jordmorutdanning på bakgrunn av den sterke mangelen på jordmødre i Nordland meldte seg tidlig. Her blusset konflikten medTromsø opp igjen; da utredningen var ferdig, kom det beskjed fra Tromsø at Høgskolen i Trom- sø ville etablere en jordmorutdanning fra høsten 1987. Professoren som ble tilsatt i Tromsø, var samme person som hadde utredet mulighetene for en jordmorutdanning i Nordland.131 Direktør for Høgskolestyret, Einride Hveding, uttalte senere: «Det er ikke så rart at vi ble skeptiske til å samarbeide med Tromsø.»132

46 Da den tidligere nevnte ballettpedagogutdanningen var på trappene som et samarbeid mellom lærerutdanningen og NDH, gikk man stille i dørene, og svarte heller ikke da en representant fra Universitetet i Tromsø som var invitert til lanseringen, stilte spørsmålet «Hvorfor har ikke vi fått vite om dette?»133 Det høye tempoet distriktshøgskolene ble etablert i med manglende sentral styring rundt 1970 bidro ifølge Ingjald Ørbeck Sørheim til å skape en innovasjonskultur. I 1973 skrev han om norske distriktshøgskoler i en OECD-rapport: «Den raske utviklingen overlot mange spørsmål til lærere, studenter og administrasjon i de nye institusjonene, og dette bidro til å skape en atmosfære av initiativ, ansvars- følelse og autonomi.»134 Innovasjonskulturen i Bodø utfordret det mandatet Uni- versitetet i Tromsø hadde for høyere utdanning i hele Nord-Norge, og dermed ble det vanskelig for de to miljøene å finne fram til en arbeidsdeling som begge var fornøyd med. Like fullt pågikk det hele tiden også et samarbeid mellom Bodø og Tromsø.

Siviløkonomstudium til Bodø Næringslivet i Nordland trengte mer kompetanse innenfor økonomi og administrasjon. Det tilbudet NDH kunne gi, var for lite til å møte behovene til et stadig mer differensiert næringsliv. Derfor startet arbeidet så tidlig som i 1979 med å justere økad-kursene slik at de kunne passe inn i et studieløp for siviløkonomer. En pådriver for å få lagt et slikt studium til Bodø var tidligere nevnte Petter Thomassen fra Høyre, som hadde sin bakgrunn fra næringslivet. Thomassen hadde var sentral for å få distriktshøgskolen på plass i 1971. Magne Haakstad, som var rektor ved NDH fra 1979, understreker Thomassens rolle i disse to prosessene: «Petter Thomassen var uten tvil den viktigste, både når det gjelder å få NDH til Bodø, og i arbeidet for siviløkonomutdanningen.» I denne perioden var Thomassen også styreleder ved institusjonen.135 De to årene med økad kunne danne grunnlaget for to nye år som resulterte i siviløkonom-tittelen. Norges Handelshøgskole (NHH) i Bergen hadde siden 1963 hatt en lovbeskyttet rett til å utdanne siviløkonomer, men klarte ikke å levere nok kandidater til å dekke behovet for arbeidskraft.136 Siviløkonomutdanning måtte derfor tilbys også andre steder i landet, uttalte kollegiet ved NHH i Bergen våren 1978.137 At dette ble realisert, var et resultat av en sterk institusjonell og regionalpo- litisk vilje. Allerede samme høst fikkNDH i oppdrag fra Høgskolestyret å rede- gjøre for hvordan det toårige studiet i økad kunne bygges ut til en fireårig sivil- økonomutdanning. Siden bare en av fem søkere fikk studieplass i Bergen, kunne

47 denne utdanningen regne med nasjonal rekruttering. Dermed ble det også viktig at kandidater fra andre distriktshøgskoler kunne søke påbyggingen til siviløkonom i Bodø.138 I november 1979 skapte Høgskolestyret for Nordland, NDH og Nordlandsav- delingen av Norske Siviløkonomers Forening det første møtepunkt noensinne mellom de ulike tilbyderne av økonomisk og administrativ utdanning i Norge. «Bod- økonferansen» på SAS-hotellet hadde som overordnet problemstilling behovet for en alternativ siviløkonomutdanning i Norge, og samlet 85 delegater fra høgskole- miljøer, universitet, departement og næringsliv. Rektor ved landets eneste handelshøgskole, Gerhard Stoltz, gjentok her at NHH ikke hadde som mål å møte det totale behovet for nye siviløkonomer. Insti- tusjonen kunne bare utvide med 100 studieplasser til tross for at det manglet 500 plasser per studentkull.139 Han kommenterte også at distriktshøgskolene var de mest aktuelle til å fylle gapet i etterspørselen siden det manglet initiativ fra universitetene. Petter Thomassen, som da var blitt stortingsrepresentant, hevdet i sitt innlegg under konferansen at distriktspolitikk i form av pengeoverføringer bare var «midlertidig førstehjelp». Han mente at distriktene nå måtte få satse på å utvikle sin egen kompetanse:

Det er verken nødvendig eller riktig at den nord-norske befolkning i år- tier etter årtier skal måtte reise ut av sin landsdel for å skaffe seg den utdanning de ønsker. Av og til bør strømmen kunne snus den andre veien … en ny handelshøgskole i Norge bør kunne legges til Nord-Norge og for eksempel knyttes til det vel utbygde administrative studium ved Nordland distriktshøgskole.140

Bergens Tidendes overskrift «Ikke aktuelt med ny siviløkonomutdanning: Han- delshøyskolen beholder monopolet» etter konferansen fortalte bare halve sannheten.141 Byråsjef Kari Østvedt i Kirke- og undervisningsdepartementet, som under konferansen måtte innrømme at problemstillingen kom «som julaften på kjerrin- ga», opprettet nå en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på saken.142 Thomassen fortsatte å hamre løs i Stortinget for å bedre situasjonen for næ- ringslivet i nord, hvor behovet for siviløkonomer var stort siden nyutdannede si- viløkonomer sjelden reiste nordover igjen etter endt utdanning.143 Mens tolv prosent av de uteksaminerte fra NHH var fra Nord-Norge, huset landsdelen bare 2,1 prosent av landets siviløkonomer. Den beste løsningen var derfor å etablere utdanningen her.144 Dette synet fikk bred politisk oppslutning, til tross for at ogsåAgder distriktshøgskole hadde meldt sitt kandidatur.145

48 Selv om Universitetet i Tromsø (UiT) ikke hadde vist interesse tidligere, meldte institusjonen seg nå som interessent. Det ble harde fronter mellom Tromsø og Bodø før saken omsider kom opp i Stortinget høsten 1983. Thomassen anklaget UiT for å stjele NDHs idé, og UiT-rektor Helge Stalsberg svarte med at Thomassen ikke kunne mene at Tromsø «av ren pietet overfor en annen institusjon» skulle la være å melde sin interesse.146 I et brev advarte Stalsberg om at NDHs «akademiske avdrift» på sikt kunne føre til at Nord-Norge fikk to «miniuniversitet».147 Kul- tur- og vitenskapsminister Lars Roar Langslet fra Høyre, som hadde vært medlem av Ottosen-komiteen og en pådriver for etableringen av distriktshøgskolen, fikk også reaksjoner fra Trondheim på at ikke utdanningen ble lagt dit, og fikk «mange vondord» for å holde fast på Bodø i tiden som fulgte.148 Da Langslet kom for å legge ned grunnsteinen for Campus Mørkved i 1983, advarte han mot at tautrekkingen i nord ville forsinke utviklingen av høyere utdanning i landsdelen.149 Det ble ikke tatt til følge. Til forskjell fra da Universitetet i Tromsø og Nordland distriktshøgskole ble etablert, klarte ikke aktørene innen høyere utdanning i Nord-Norge denne gangen å samle seg om ett av alternative- ne. Saken kom opp i Stortinget den 6. desember samme året.150 Her var det bred enighet om at det skulle legges en siviløkonomutdanning til Nord-Norge, men lokaliseringen ble gjenstand for en lang og hard debatt.151 Kirke- og undervisnings- komiteens flertall anbefalte at myndighetene la studiet tilTromsø, og bare Venstres gruppe sto i utgangspunktet samlet bak Bodøs kandidatur.152

Professor Øystein Gjerde (t.v.) foreleser i bedriftsøkonomi ved Handelshøgskolen i 2002 i Auditorium 5, som i dag er oppkalt etter Høyre-politikeren Petter Thomassen. Thomassen var sentral i arbeidet med å etablere et sivil økonomstudium i Bodø. Foto: Lars Westvig

49 Nordland sto foran store endringsprosesser på slutten av 80-tallet. Bildet viser ansatte ved Brønnøysundregisteret i 1988, en statlig arbeidsplass hvor mange som tidligere hadde arbeidet ved det nedlagte koksverket, fikk nytt arbeid. Foto: Kjell Ove Storvik

Regjeringen, med statsråd Langslet til stede, ønsket seg Bodø fordi denne løsnin- gen ville bli «enklere, raskere og med færre nye stillinger.»153 Arbeiderpartiets representant fra Troms, Ranja Haugli, innstilte på Tromsø, mens Høyres representant fra Nordland, Thea Knutzen, la fram forslag til vedtak om Bodø. Knutzen fikk støtte fra representanter fra fylker som kunne identifiserte seg med problematik- ken rundt at et universitet ville ha retten til en utdanning som allerede delvis var etablert ved en høgskole. Det tyngste argumentet var at det nå måtte gis distrikthøgskolene faglige utviklingsmuligheter. Bodø hadde det sterkeste fagmiljøet i landsdelen innenfor økonomi og administrasjon, med Nordlandsforskning som en viktig bidragsyter i tillegg til NDH, og derfor mente mange at det var mest naturlig å legge sivilø- konomutdanningen hit.154 Høyres Petter Thomassen forsikret salen om at det her ikke var snakk om å bli mer enn en høgskole: «Det blir hevdet at siviløkonom- utdanning er universitetsutdanning, og at det er snakk om å etablere det andre universitet i Nord-Norge. Dette er ikke riktig.»155 Engasjementet i salen gjorde at avstemningen ikke kunne gjennomføres før to timer etter midnatt. Da var stemningen snudd slik at 101 representanter stemte for Bodø, og 30 stemte for Tromsø.156 Statsråden kommenterte senere: «At Bodø seiret med så overbevisende flertall i Stortinget, skyldtes nok i ikke liten utstrekning de vektige argumenter vi kunne føre i marken for nettopp dette valget.»157

50 «Vi»-formuleringen mer enn antydet at NDH var et av statsrådens hjertebarn. Bodø var nå en by å regne med i kampen om landets studenter, for på 80-tallet tok siviløkonomene over som bedriftsledere etter sivilingeniørene, noe som gjorde utdanningen svært attraktiv.158 Men det kom snart skjær i sjøen for dem som ønsket en selvstendig handels- høgskole i Bodø. I tiden etter at Siviløkonomutdanningen i Bodø var vedtatt, kjempet nytilsatte professor John Skår for å bevare utdanningen som en fullt ut autonom enhet mens andre ønsket den som en del av Nordland distriktshøgskole.

Distriktshøgskolen for Nordland DH-kulturen, kjennetegnet av ei lavere list for hvem som kunne studere og en lokal og regional kontekst for deler av kunnskapsformidlingen, virket rekrutterende på nye grupper. En stor andel av studentmassen, høsten 1980 var den på hele 40 prosent, ble tatt opp på annet grunnlag enn det tradisjonelle kravet om treårig all- mennfaglig studieretning (eksamen artium).159 Dessuten var det mange voksne studenter. Samme høst var snittalderen blant de nye studentene 26,5 år.160 En annen suksessfaktor var den korte veien til forelesere og veiledere på distriktshøgskolen. Kontorene var for det meste åpne for studenter med flere spørsmål enn svar, og denne tilgjengeligheten hjalp nok mange gjennom vanskelige perioder i studietiden. Her kunne man komme som man var og bli opplyst. Det var ikke lenger bare «fiffen» som studerte. I tillegg til at studentene fikk kompetanse på ulike fagfelt, produserte de selv kunnskap om regionen gjennom studentoppgaver og forskningsrapporter. Mange av de fagansatte hadde også en lokal og regional forankring i sin forskning og undervisning. Hvilken betydning hadde etableringen av distriktshøg- skolen for Nordland og Bodøsamfunnet? Kanskje burde spørs- målet stilles annerledes for å få fram hvor viktig denne institusjonen etter hvert hadde blitt. Distriktshøgskolen rekrutterte etter hvert studenter fra hele landet. Mange lot Hva ville skjedd der- seg fascinere av nordlyset den første studievinteren. Foto: Ernst Furuhatt

51 Flatvold Studenthjem ligger nær sentrum og omtrent en mil fra Campus Mørkved. Studenter fra hele verden bor i de over 200 leilighetene som eies av Studentsamskipnaden i Nordland. Foto: Lars Westvig som Nordland ikke hadde fått en distriktshøgskole i 1971? Hva ville skjedd med utviklingen i Bodø dersom NDH ble lagt til Fauske? Svarene sier vel egentlig seg selv. Distriktshøgskolen var blitt en uatskillelig del av både byutviklingen og kompetansebyggingen i Nordland. Siden 1971 hadde institusjonen utviklet kunnskap om Nordland som ellers ville vært vanskelig å få på plass. Nordlandsforskning sprang ut fra dette kunn- skapsmiljøet og gjorde en formidabel innsats for å kartlegge forholdene i fylket. Nordland distriktshøgskole fylte en plass som ikke kunne erstattes med en utdanningsinstitusjon tilhørende et annet fylke. Det var dens egenart og fortrinn, samtidig som den rekrutterte studenter fra hele landet. Høsten 1980 var 85 prosent av studentene fra Nord-Norge. 68 prosent kom fra Nordland, 19 prosent fra Troms og en prosent kom fra Finnmark. Ellers var alle landets fylker representert i studentmassen med unntak av fire.161 Distriktshøgskolens nedslagsfelt var altså hovedsakelig Nordland, samtidig som hver femte student kom fra Troms og tilnær- met hele landet var representert i studentmassen. Nordlandsungdommen måtte ikke lenger finne seg til rette i andre regioner og lære seg nye kulturelle og språklige kodekser for å kvalifisere seg til yrkeslivet. Nå kunne de ta imot medstudenter fra hele landet og ta dem med på Keiservarden for å se på midnattssola i juni, og kjøre ut av byen for å se på nordlyset vinterstid. Mange av dem var kunnskapsrike om sin egen region allerede før studiene. Det var et godt utgangspunkt for mestring.

52 Illustrasjonen kan sees i trykt bok.

Akvakultur var en stadig voksende næring som trengte kompetansen Nordland Distriktshøgskoles fiskerikandidater opparbeidet seg. Foto: Chris André Johnsen

Utviklingen innen høyere utdanning etter etableringen av Nordland distriktshøg- skole var det ingen som kunne drømme om da institusjonen så dagens lys i 1971. Et særtrekk ved distriktshøgskolen var den innovasjonskultur som rådet innen fagutviklingen, muliggjort av friheten til selv å definere hva en distriktshøgskole var og hvilke fagtilbud som skulle utvikles. Spørsmålet alle stilte seg etter at sivil- økonomutdanningen var lokalisert til Bodø, var om den virkelig skulle leve sitt liv adskilt fra distriktshøgskole-miljøet. Mot juletider i 1985 ble det bestemt at Sivil- økonomutdanningen i Bodø skulle organiseres sammen med Nordland distrikts- høgskole i det som fra høsten 1986 skulle bli Høgskolesenteret i Nordland.162 Au- dun Sandberg hadde da tatt over som rektor etter Magne Haakstad.163 Om ledelse og fagansatte til nå hadde lurt på hva en distriktshøgskole skulle være, ble spørsmålet framover hvordan et høgskolesenters studietilbud så ut.

Tabell 3: NDH høsten 1976

Studium/kjønn164 Antall kvinner Antall menn kv/m i % Økad 6 33 15/85 Fiskeriøkonomi 0 6 0/100 Historie 11 23 32/68 Samfunnsfag 11 33 33/67 Trygdelinja 1 11 9/91

53 54 Høgskolesenteret i Nordland

Da Høgskolesenteret i Nordland åpnet dørene i 1986, var byggetrinn I på Campus Mørkved, en mil utenfor bykjernen, endelig sluttført. Det var drøye ti år siden anlegget ble tegnet inn på kommunens bydelskart.165 Brakkelivet hadde fram til da vært en del av hverdagen for NDHs ansatte, og en del av personalet valfartet til slutt til Mørkved innimellom forelesninger og dypdykk i bøkene for å holde ut. Alt føltes bedre når de så enden på brakketilværelsen ta form med egne øyne.166 Kon- torsjef Eivind Sommerseth og NDH-rektor Magne Haakstad var begge viktige for etableringen av Campus Mørkved.167 Det sto fremdeles dårlig til med utdanningsnivået i Nord-Norge på midten av 80-tallet.168 Til tross for etableringen av Universitetet i Tromsø i 1968, distrikts- høgskolene i Bodø og Alta og en rekke regionale høgskoler, var tallene fremdeles røde.169 Det var over dobbelt så mange innbyggere i nord per studieplass sammenlignet med landsgjennomsnittet. 425 innbyggere sto bak hver studieplass som var næringslivsrettet, mot 160 på landsbasis. Sammenlignet med resten av landet var det halvparten av de ansatte i næringslivet i nord som hadde høyere kompetanse. I tillegg gikk bare fem prosent av statlige midler øremerket «forskning og utvikling» til Nord-Norge.170 Flyttestrømmen, hvor spesielt unge kvinner bestemte seg for å forlate nord, var dessuten sterkest ut av Nordland.171 Det var derfor ikke unaturlig at rektor Audun Sandberg i uformelle møter med statssekretær Tove Veierød

Journaliststudentene Sølvi Marie Waterloo Normannsen og Tor Arne Ljunggren intervjuer Knut Solbakken ved Jofi A/S i Mørsvikbotn (senere Fjordlaks). Foto: UiN arkiv, reproduksjon: Anders Haukland og distriktshøgskolen i Stavanger i forkant av åpningen hadde staket ut en satsing på faglig bredde istedenfor høyde ved den nye institusjonen. Bare slik kunne den møte behovet for kompetanse og bli sterk nok til å oppnå status som vitenskapelig høgskole lenger framme.172 Høsten 1986 tok Høgskolesenteret i Nordland opp 580 studenter, et relativt beskjedent antall i forhold til landets øvrige distriktshøg- skoler.

Som olje og vann Siviløkonomutdanningen i Bodø (SiB) ble som nevnt organisert inn i det nye Høg- skolesenteret i Nordland (HSN) i 1986 etter ett år som selvstendig høgskole. Det nye navnet markerte at Nordland Distrikthøgskole hadde løpt fra mange av de andre distriktshøgskolene i landet i forhold til hvilke utdanningsløp som ble tilbudt: De hadde nå «et spesialisert høystudium» i sin portefølje.173 Som et kompromiss ga Kirke- og undervisningsdepartementet siviløkonomutdanningen i Stavanger og Bodø en faglig autonomi som de andre fagmiljøene ikke hadde, samtidig som den ble en administrativ og institusjonell integrert del av høgskolesentrene.174 Sivilø- konom-miljøenes kamp for autonomi ledet altså til den nye institusjonskategorien «høgskolesenter». Navnet var det bare distriktshøgskolene i Bodø og Stavanger som fikk tildelt dette året.175 Nordlandsposten konkluderte med at det nå var «slutt på siv.øk.-striden».176 Professor Skår uttalte til avisa at vilkåret for å lykkes med utdanningen var «at vi får fred og ro, hvis maktkampen fortsetter, er det umulig.»177 Samtidig mente han at sammenslåingen var «til å leve med» og uttrykte forståel- se for at enkelte opp- fattet striden som en «sandkasse-krig.»178 Det ble mange drag- kamper også i tiden som fulgte mellom Etter hvert skulle bærbare pc-er og nettbrett erstatte skrivebøkene. Foto: Lars HSN-rektor Audun Westvig

56 Sandberg og professor Skår. Sandberg ønsket å bygge opp en enhetlig institusjon, mens Skår insisterte på SiBs selvstendighet i forhold til resten av HSN. Rektor Au- dun Sandbergs jobb var krevende, men da han senere skulle utarbeide vedtekter for distriktshøgskolen, var samarbeidsklimaet godt.179 Den toårige utdanningen innen økonomi og administrasjon var verken samlokalisert eller delte personale med SiB, som holdt til i Torggården. Lønns- og arbeidsvilkår var også forskjellige, og skillet mellom de to delene av siviløko- nomutdanningen ble forsterket av at SiB-ansatte kom på jobb i dress mens de økad-ansatte valgte en enklere kleskode.180 SiBs autonomi ble problematisert av Einride Hveding, som ved åpningen av Høgskolesenteret var direktør for Høgsko- lestyret i Nordland. I en utredning på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet understreket han sammen med tidligere statsråd Anne-Lise Bakken at Siviløkonomutdanningen i Bodø var en utfordring med hensyn til å bygge en enhetlig institusjon:

Her eksisterer et vedvarende problem så lenge høgskolen på den ene siden erklæres som en regional høgskole og på den annen side har et internt organisatorisk ledd som ikke er underlagt høgskolens styre og høg- skolenes høyeste interne styringsorgan på samme måte som høgskolens øvrige ledd.181

Studiet var populært, de to årskullene ved Siviløkonomutdanningen i Bodø i 1990 var på til sammen 200 studenter.182 SiB forble skilt ut fra den øvrige virksomheten på Mørkved med eget budsjett og eget kollegium som ledet virksomheten helt til Høgskolen i Bodø ble etablert i 1994.183 Titler og begreper som tidligere hadde tilhørt universitetsverdenen og Han- delshøgskolen i Bergen, ble nå tatt i bruk på Mørkved. Den første professoren tilsatt ved en distriktshøgskole i Norge var John Skår ved Siviløkonomutdanningen i Bodø. SiB fikk også sin egen dekanus i Skår, som ble valgt av de fagansatte til faglig leder ved SiB og leder for kollegiet. Kollegiet var betegnelsen på ledelsen ved SiB, som besto av dekanus, prodekanus, en representant fra økad og to studenter fra SiB. Benevnelsen brukes tradisjonelt om ledelsen ved et universitet. I tillegg ble Siviløkonomutdanningen i Bodø omtalt som et institutt ved HSN.184 Instituttbetegnelsen tilkjennega at Høgskolesenteret nå ikke bare drev med undervisning, men også med forskning. I universitetsverdenen er et institutt en benev- nelse på et avgrenset fagfelt som sorterer inn under et fakultet sammen med andre, beslektede fagfelt.

57 Høgskolesenter med ambisjoner Flyttingen til Campus Mørkved var et viktig skritt etter mange år i provisoriske lokaler. Byggetrinn I besto av et hovedbygg i tillegg til kantina. Til sammen hadde bygget 11 000 m2 grunnflate.185 Statsråd Langslet kalte bygget for «et eventyrslott» under åpningen av Campus Mørkved, og påpekte at

Distriktshøgskolene har vært en stor suksess i utviklingen av høyere utdanning i Norge … Ennå er det nok en del innenfor disse høyskolene som drømmer om at de skal bli mest mulig lik universitetene … Det er en dårlig drøm. [Høgskolene] står solid nok på sitt eget fundament, akkurat som dette nybygget er solid plantet på sin egen grunnmur.186

Nå ble det mulig å ekspandere. Høsten 1986 var opptakstallene merkbart høyere enn året før.187 Rektor Sandberg arbeidet hardt for å bøte på lærermangelen som stadig meldte seg på ulike fagfelt. Statsråd Langslet lovte under åpningen at

Vi er innstilt på å prøve nye veier og utradisjonelle metoder for å sikre en så god rekruttering som mulig, ikke minst her i Bodø … så langt det står til Storting og regjering, vil vi holde vår beskyttende hånd over det som her skal utvikle seg.188

58 Biblioteket ved Høg- skolesenteret i Nord- land lå der trykkeriet har lokaler i dag, like ved inngang B. I skran- ken bibliotekar Anne Nysæter. Foto: Lars Westvig

At etableringen av Høgskolesenteret var et viktig steg på veien mot universitetsstatus, hadde ingen tanke for i Bodø på 80-tallet.189 Nå var det ikke lenger slik at professorater var forbeholdt universitetene. Rene forskerstillinger hadde vært ut- skilt fra lærestedet gjennom Nordlandsforskning og Statens forsøksgård, men nå sto en dør på gløtt fordi HSN kunne huse stipendiater fra andre læresteder. Rektor Audun Sandberg bekjentgjorde allerede før semesterstart i 1986 at «en fredelig akademisk kappestrid med Universitetet i Tromsø ser jeg bare som en fordel».190 Høgskolesenteret i Nordland hadde i utgangspunktet tre faglige tyngdepunkt som alle hadde vokst fram i løpet av perioden med Nordland distriktshøgskole. Det første var siviløkonomutdanningen som sammen med økad dannet et solid tilbud innen økonomiske og administrative fag. Det andre faglige tyngdepunktet lå på fiskeri og akvakultur, som dro veksel på de økonomiske og administrative fagene blant annet når det gjaldt fiskeriøkonomi. Det tredje tyngdepunktet var å finne i det samfunnsvitenskapelige miljøet, hvor sosialarbeiderutdanningen dannet et nav rundt en rekke andre fagtilbud.191 To av tre tyngdepunkt var altså fagområ- der Høgskolesenteret hadde kjempet seg til og vunnet gjennom politiske prosesser. Skulle det komme et nytt studium i Bodø, måtte man skaffe det selv. I 1987 stiftet miljøet ved Siviløkonomutdanningen i Bodø og Nordlandsforsk ning, med støtte fra kommuner og næringsliv, Økonomisk Forskningsfond for å

59 kunne igangsette næringslivsrettet økonomisk forskning og dermed utvikle fag- miljøet ved SiB.192 Økonomisk Forskningsfond ble i 1998 registrert som en del av Nordlandsforskning. Høgskolen i Bodø gjorde seg bemerket ved at de på denne måten fulgte Stavanger og Kristiansands eksempel i deres bruk av eksterne finan- sieringskilder, noe som senere skulle bli viktig under selve universitetsprosessen. Samme året som forskningsfondet ble stiftet fikk fiskerifag endelig mulighet til å undervise studentene i egne laboratorier.

Fra selvlært til faglært journalist I 1987 startet journalistutdanningen opp som et samarbeidsprosjekt mellom lærer- utdanningen i Bodø og HSN som en del av Avdeling for humanistiske fag ved høg- skolesenteret. Tilbudet skulle avlaste journalisthøgskolene sørpå og styrke journalistikken i regionen. Allerede i 1980 kom en innstilling fra et medieutvalg ved NDH som presenterte både regionale behov og situasjonen på landsbasis som argumenter for å få på plass utdanningstilbudet:

Utvalgets tilråding må ses på bakgrunn av at bare 13 prosent av de yr- kesaktive journalistene i Nord-Norge har utdanning i journalist-/medie- fag. Videre er søkningen … svært stor, og bare 11 prosent av søkerne får studieplass.193

Nordland trengte også flere kvinnelige journalister; bare en av ti var kvinner i de nordnorske redaksjonene.194 Riften om studieplassene førte til at Høgskolesenteret i Nordland nå i sterkere grad trakk studenter sørfra. De første kullene ved journalistutdanningen rekrutterte 36 prosent av sine studenter fra Nordland, 20 prosent kom fra Troms og Finnmark mens hele 44 prosent av studentene kom fra Sør-Nor- ge. 17 prosent av studentene sørfra hadde hjemsted på Østlandet.195 I årene 1989 til 1995 foregikk opptaket etter lokale opptaksregler for å ivareta mangfoldet i studentgruppene. Journalistutdanningen bidro til profesjonaliseringen av yrket slik at kvinnene nå for alvor kom på banen i de nordnorske redaksjonene. Den banet også veien for endrede arbeidsforhold og en sterkere bevissthet rundt det faglige aspektet ved journalistikken.196

60 Under samme tak Campus Mørkved var som tidligere nevnt allerede på tegnebrettet i 1975 i forbindelse med utarbeidelsen av Bodø kommunes bydelsplan. En Campus her var tenkt å forhindre at Mørkved ble en soveby. Campus Mørkved gjorde det mulig å ekspandere fordi det var rikelig med arealer å ta av for eventuelle framtidige utvidelser. Det forelå blant annet planer om en park hvor studentene kunne gå turer og samles, men områdene rundt Campus ble etter hvert omregulert til boligfelt for å skaffe det sterkt økende antallet bodøværinger tak over hodet. Veksten ved Siviløkonomutdanningen i Bodø gjorde at utdanningen måtte leie den privateide Torggården for å få plass, fordi det var tatt høyde for bare 750 studenter og rundt 100 ansatte.197 Samlokaliseringen med Nordlandsforskning og Norsk Arbeidslivsinstitutt, som hadde avdeling i Bodø fram til 1998, krevde flere kvadratmeter.198 Arbeidet med å planlegge byggetrinn II startet derfor allerede i 1986, samme året som Høgskolesenteret flyttet inn i byggetrinn I. Utbyggingsplanene var tilpasset Siviløkonomutdanningen i Bodø og hadde Nordlandsforskning med som del eier og bruker i bygget. Nordlandsforskning hadde nå vokst til å bli et av Norges største anvendte forskningsinstitutt. I 1992 hadde stiftelsen 50 ansatte og en omsetning på om lag 23 millioner, hvor 90 prosent av inntektene kom fra oppdrags- forskningen.199 Nå fikk de begge plass i hovedbygget på Campus Mørkved, som

Siviløkonomutdanningen holdt til i Torggården (t.v.) før den flyttet inn i nye lokaler i 1992. Foto: Anders Haukland

61 etter at byggetrinn II var ferdig i 1992 ble kalt «slottet i skogen». Navnet antydet at HSN bar mer preg av fuglesang og pollen enn flystøy og svevestøv. Det nye inngangspartiet, inngang A, tok imot studentene med informasjons- disk og en kafeteria. I «glassgangen» var det høyt under taket og like høy trivsels- faktor blant studentene helt de verste vintermånedene satte inn. Da ble glassgangen kalt «is-slottet» fordi vindusflatene ikke isolerte godt nok mot vinterkulda. «De tekniske muligheter som ligger innen data og utstyr i dette bygget gjør at vi står godt rustet for en utvidelse», sa daværende rektor for HSN, Nils M. Nielsen, under åpningen høsten 1992.200 Høgskolesenteret hadde da søkt Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet om å slå sammen siviløkonomutdanningen og Institutt for økonomisk administrative fag (økad) til «Handelshøgskolen Nord-Norge».201 Bodø kunne nå levere arbeidskraft med høy kompetanse til offentlig sektor og næ- ringslivet i sin egen region.

Kvinnene på banen Mens antallet mannlige studenter ved statlige universitet og høgskoler som kom fra Nordland vokste markant midt på 70-tallet, kom nå antall kvinner opp på samme nivå og gikk forbi mennene.202 Da Høgskolesenteret åpnet, var kvinnene fra Nord- land for første gang i flertall av dem som tok høyere utdanning fra fylket. Noe av veksten kan tilskrives at sykepleierutdanningen gikk over i statlig eie i 1986 og dermed ble med på statistikken. I 1998 hadde Bodø en egenrekruttering av jenter til høgskolen fra regionen som lå godt over landsgjennomsnittet.203 Kvinnene tok imidlertid kortere utdanningsløp og havnet dermed i jobber med lavere lønninger, en trend som har fortsatt fram til i dag. Dette gjenspeiler seg også i kjønns- fordelingen blant de ansatte. Selv om det var jevn fordeling mellom mannlige og kvinnelige dosenter i 2014, var 85 prosent av de i alt 50 professorene menn.204

Sykepleierutdanningen flyttet inn på Campus Mørkved samme året som Høgskolen i Bodø ble etablert. Foto: Anders Haukland

62 4000

3500

3000

2500

2000

Antall studenter 1500

1000

500

0 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1987 1990

Menn Kvinner Årstall

Figur 3: Studenter fra Nordland på landsbasis 1975–1990205

Arkiv i Nordland Historiemiljøet ved NDH markerte seg helt fra 70-tallet gjennom å ta tak i lokal og regional historie, og etterlyste etter hvert en mulighet for at fylkets arkiver skulle være tilgjengelige i Bodø. Amanuensis i historie og leder for Avdeling for samfunnsvitenskap, Nils Henrik Fuglestad, ledet prosessen, godt hjulpet av blant andre arkivleder Bjørn Bjørnstad. Miljøet hadde startet arbeidet med å kartlegge privatarkiv i fylket, og ønsket et eget arkiv for Nordland i Bodø. Det var også politisk drahjelp å få fra blant andre Stig Fossum, som var andre vararepresentant for Ar- beiderpartiet på Stortinget. I november 1980 stilte han et spørsmål i Stortingets spørre- time via stortingsrepresentant Bjarne Mørk-Eidem angående «ny statsarkivavdeling i Bodø og det disponible areal i planene for Nordland distriktshøg- skoles nybygg».206 Noe stats- arkiv ble det imidlertid ikke,

Arkiv i Nordland har vært sentral i arbeidet med å profesjonalisere arkivfeltet i fylket og å sikre arkivalier. Foto: Arkiv i Nordland

63 Bodø-miljøet måtte avfinne seg med at sentrale arkiv for statens virksomheter i fylket forsvant til Trondheim. Nordland fylke etablerte Arkiv i Nordland (AiN) i 1985, og samlokaliseringen med Høgskolen i Bodø gjorde arkivmaterialet tilgjengelig både for studenter og forskere. Arkiv i Nordland fikk primært ansvaret for fylkets og kommunenes arkiver i tillegg til at virksomheten forvaltet en rekke private arkiv.207 Materialet ble oppbevart i skreddersydde magasin under jorden på Campus Mørkved. For å sikre at kommunenes arkiver ble oppbevart på en forsvarlig måte, startet AiN etter hvert Interkommunalt arkivsamarbeid Nordland, en frivillig ordning hvor 31 av fylkets kommuner i dag er registrert som eiere. AiN representerer nok en kompetanseressurs på Campus Mørkved som vokser og som bidrar til å styrke fagmiljøet.

Mot sammenslåing Allerede i 1989 begynte arbeidet med å restrukturere det regionale høgsko- lesystemet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet engasjerte da avtroppende direktør for Høgsko- lestyret i Nordland, Einride Hveding, og tidligere statsråd Anne-Lise Bakken til å skrive en overordnet, nasjonal rapport om hvordan ordningen med de regionale høgskolestyrene hadde fungert siden opprettelsen i 1976.208 Rapporten forelå i 1991. Bakken og Hveding an- Mørkved ble etter hvert kalt «byen i byen» på grunn av bydelens sterke vekst. Her er forsker Stig Skreslett ved befalte en oppløsning av høgskolesty- sjøvannsanlegget i Mørkvedbukta i august 1992. Foto: ret slik at hver enkelt høgskole fikk sitt Ernst Furuhatt eget styre som lå direkte under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og at disse nå ble selvstendige institusjoner.209 Rapporten antydet et totalt antall høgskoler i landet mellom 20 og 30, og tok forbehold om at geografien kunne legge begrensning på å samle flere høgskoler i en felles institusjon. Dette bidro til at de fem høgskolene i Nordland ble slått sammen til tre istedenfor å gjøre alle om til én.210 Bakken og Hveding tok dessuten til orde for en felles lov for all høyere utdanning, en lov som tidligere rektor for Høgskolesenteret i Nordland, Audun Sandberg, var med på å utrede, og som kom i mai 1995.211 I tillegg foreslo de eksterne representan-

64 ter i høgskolestyrene, noe som også ble tatt til følge.212 På oppdrag fra Råd for høgre utdanning i Nord-Norge ledet Sandberg og Magne Rasch fra Høgskolesenteret et utvalg som skulle skissere et forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene for å fremme FOU-virksomheten i Nord-Norge: Et Nord-Norgesnettverk som en del av Norgesnettet. I utvalgets konklusjon het det at høgskolene i Nord-Nor- ge måtte bidra til å rekruttere flere kandidater til de lengste akademiske studiene i Tromsø. En sentral del av utvalgets arbeid besto i å kartlegge overgangsproblemer for studenter mellom de ulike studietilbudene i landsdelen og å foreslå løsninger på disse.213 Sentrale personer fra høgskolemiljøet i Nordland var altså aktivt med på å legge føringer inn i den videre utviklingen både nasjonalt og på landsdelsnivå.

Asterix som skrekkens eksempel Studietilbudet utviklet seg i raskt tempo rundt 1990. Nordland utdannet etter hvert sine egne journalister, barnevernspedagoger, siviløkonomer og sosionomer. Histori- kerne avdekket nye sider ved fortiden i regionen og styrket lærerstudentenes innsikt i lange linjer bakover mens samfunnsviterne kartla behovene i helsesektoren i fylket. Det var forventet en nedgang i ungdomskullene med 10 000 personer i Nord- land fra 1990 til 2005, likevel trodde Høgskolestyret at antallet studieplasser kom til å øke fordi en større prosent av kullene søkte høyere utdanning, og fordi voksne kunne rekrutteres inn i utdanningsløp dersom disse ble mer fleksible. Antallet studieplasser i Nordland var oppløftende statistikk. Mellom 1990 og 1991 økte studentmassen med 508 studenter, en økning på hele 16,8 prosent sammenlignet med året før.214 I løpet av få år hadde trenden snudd slik at det for første gang var sterkere vekst i studenttallet i fylket sammenlignet med resten av landet.215 I et brev til alle ansatte ved høgskolene i Nordland julen 1991 varslet Høgskolestyret for Nordland om at framtiden innebar store strukturendringer. Sty- ret brukte tegneseriefiguren Asterix for å forberede de ansatte på det som skulle komme, og advarte mot å forsøke å reversere historisk nødvendige endringsprosesser:

Eventuelle forsøk fra lokale trollmenn på å mikse sammen et slikt brygg, kan føre til at nødvendig omstilling og organisasjonsutvikling stopper opp. Forstoppelser forårsaket av trylledrikk, rammer ikke først og fremst Cæsar, men kanalene i egen organisme og egen organisasjon.216

Videre ble det hevdet i brevet at omstillingsevne er noe som har kjennetegnet men- nesket fra tidenes morgen. Sammen med brevet kom strategiplanen Nye tider, nye skikker. Strategix plan for Nordland høgskoleregion 1992–1996. Tittelen bar bud

65 om at Asterix virkelig var et viktig poeng for høgskolestyret; hans tapre kamp til tross; han fikk aldri stoppet romerne:

Både «Keiserens gave» og «Brann i rosenes leir» er tittelen på Aste- rix-eventyr. Om fem år kan en av disse titlene være dekkende for eventy- ret om statsråd Hernes og de fem forholdsvis små høgskolene i Nordland. Hvilken tittel som blir mest dekkende, avgjøres av den omstillingsvilje som legges for dagen i høgskolemiljøene i tiden framover. 217

Avslutningsvis ble personalet ønsket god jul og godt nytt år «med mange nye orga- nisatoriske skikker» inn i 1992.218 Omstillingsviljen var nok varierende blant de fem høgskolene i Nordland som nå skulle få en ny struktur; Nesna og Narvik, i tillegg til de tre i Bodø.219 Det regionale høgskolestyret for Nordland var i høyeste grad en del av omstillingen selv; det skulle nedlegges etter å ha fungert som administrativ overbygning for høgskolene i Nordland siden 1976. Det siste året hadde styret utredet flere muligheter forfusjon mellom høgskolene i fylket, planer som ble presentert på en uvanlig kreativ måte. «Strategix plan» skisserte dagens situasjon og hvilke behov Nordlands-samfunnet hadde framover i tid: I dag var høgskolene altfor «stats-avhengig». Framtiden krevde nye utdanningsløp i tillegg til en styrking av de ordinære høyere utdanningstilbudene.220 Det var store utfordringer for fylket; antall studieplasser var stadig alarmerende få i Nordland. Mens Troms hadde en studieplass per 18 innbyggere i 1992, hadde Nordland en studieplass per 62 innbyggere. Landsgjennomsnittet lå på 29 innbyggere per studieplass.221 Det var med andre ord tre ganger så mange studieplasser per innbygger i Troms som i Bodø, og to ganger så mange per innbygger på landsbasis. For å ta igjen landsgjennomsnittet måtte det 8000 nye studieplasser til i Nord- land. Dersom det skulle bli like mange studieplasser per innbygger som i Troms, måtte det opprettes hele 12 000 nye studieplasser. Til tross for at høgskolestyret hadde arbeidet i en årrekke for å få på plass en regional profil på utdanningstilbudet, var utviklingen av studietilbud svært overlappende med det som ble tilbudt sørpå. Styret følte seg overkjørt fra sentralt hold.

Sett fra Nordland er det et tankekors at departementet i liten grad har vært villig til å satse på de forslagene regionen selv har prioritert, og som springer ut av en behovsanalyse foretatt i regionen … de prioriteringene som høgskolestyret gjør, settes til side til fordel for nasjonale prioriteringer.222

Blant annet var studietilbud i engelsk og russisk forretningsspråk, i tillegg til et rei- selivskurs, avvist av departementet.

66 En god universitetskopi I takt med økende kompetanse blant de ansatte ble nå framtidsvisjonene utvidet og stadig revurdert. Da Audun Sandberg takket for seg høsten 1990 etter to rektorperioder, var Nord- Kunstverket kan sees i trykt versjon landsposten ikke snauere enn at de skrev at «kursen fremover er stukket ut mot noe som kan minne om et universitet».223 Selv uttalte Sandberg at doblingen av studenttallet til tusen studenter, siviløkonomutdanningen, åpningen av byggetrinn I og journalistutdanningen hadde vært høydepunkter i årene han hadde vært Kunstneren Oscar Bodøgaard (1923–2011) rektor mellom 1985 og 1990. DH var blitt et hentet sin inspirasjon fra lyset og naturen i Bodø-området. Verket «Børvasstindan» ble begrep over hele landet, og Nordland distrikts- malt på 70-tallet og gjengir fjellrekken som høgskole ga mange voksne en mulighet til å set- utgjør utsikten fra Campus Mørkved. Foto: An- te seg på skolebenken uten å måtte flytte fra fa- ders Haukland milien. De ulike utdanningstilbudene gjorde det lettere for næringslivet og det offentlige å rekruttere arbeidstakere som ikke bare kom innom for å skaffe seg et springbrett til en stilling sørpå, men som hadde et ønske om å bli boende. Slik bidro Høgskolesenteret til Bodøs vekst, i tillegg til at det rekrutterte stadig flere studenter til byen og selv var blitt en formidabel arbeidsplass. Høgskolereformen sto for døren, og muligheten for en fusjon av de ulike høgsko- lene i fylket ga blandede følelser hos de fleste fagansatte ved de ulike utdanningene. I Bodø var fusjonen mellom HSN, sykepleierutdanningen og lærerutdanningen kon- troversiell. Høgskolesenterets egenart var annerledes enn profesjonsutdanningene ved lærer- og sykepleierhøgskolen: De to sistnevnte hadde en sterk seminarkultur og profesjonsidentitet som de ønsket å beholde. Men noen så også muligheter i en forestående fusjon. Et arbeidsnotat av Audun Sandberg fra 1991 synliggjør at HSN-miljøet var bevisst på sitt kappløp med universi- tetsmiljøene allerede på dette tidspunktet. Han tok til orde for at den framtidige sam- menslåingen av tre høgskoler til Høgskolen i Bodø slett ikke var negativ. Sandberg hevdet at friksjonen mellom Siviløkonomutdanningen i Bodø og resten av Høgskole- senteret hadde skapt stor oppmerksomhet og vekst som ellers ikke ville funnet sted. Han påpekte at det var mangfoldet i et økosystem som skapte stabilitet, ikke forenklin- ger. For å sikre framtiden for alle parter måtte forskningen ved Nordlandsforskning og undervisningen ved Høgskolesenteret nå bli to sider av samme sak:

At fagmiljøet holder i hevd de Humboldtske vitenskapelige idealer om enhet mellom forskning og undervisning betyr ikke nødvendigvis at man strever etter å lage en dårlig universitetskopi, det kan tvert imot være et uttrykk for at det er vilje til å lage en god universitetskopi – bedre enn originalen!224

67 Sandberg presenterte videre en strategi for å integrere forskningen inn i HSN: lobbyvirksomhet sentralt, innflytelse i Nasjonale Forskningsråd, kompetanseheving blant de ansatte, personbasert nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt, krav om at fagansatte skulle presentere papers for å motta reisestøtte til konferanser og krav om kvalitetssikring og publisering av forskningen.225 Alle disse elementene ble senere viktige faktorer i utviklingen mot universitetsstatus. Det var ikke for å berge høgskolenes eksistensgrunnlag at Det regionale høg- skolestyret for Nordland arbeidet mot en fusjon mellom de tre høgskolene i Bodø. Miljøene var i vekst, og etableringen av det nye høgskolesenteret på Mørkved en stor suksess både når det gjaldt studenttall og fagutvikling. Kvinnene var nå på banen som aldri før, og mangfoldet i studietilbud sikret en robust høgskole som hadde betydning langt ut over fylkets grenser. Uansett hva fagfolkene ønsket seg, gikk det nå mot fusjon. Spenningene mellom nord og sør, mellom profesjonsfag og akademia, mellom ledelse og fagfolk, og internt i forskningsmiljøene skulle vise seg å skape synergier som styrket utdanningstilbudet og forskningen i årene som fulgte.

10 9 8 7 6 5

Prosentandel 4 3 2 1 0 1975 1980 1985 1990 1994 Årstall

I alt Universitet Distriktshøgskole/ statlig høgskole

Lærerskole/ Teknisk skole/ Sosialskole/ pedagogisk høgskole ingeniørhøgskole sosialhøgskole

Videreutd. i sykepleie Militær høgskole Andre høgskoler

Figur 4: Nordlendinger i statlige universitet og høgskoler 1975–1994

68 Slottet i skogen

… Her finnes det ånd. Her henter de brød. Her søker de mot sine grenser med glød, studenter fra Nordland og Verden. Her skal ingen fred få næring og gro, her skal ikke bo noen status quo, her er ikke stedet for rast eller ro. … Det begynte så smått. Det var nærmest et kott. Noen titalls studenter, og prøven bestått, og dermed var DH i dåpen. De leste i rådhus, de pugget i brakke, de hørte en håndfull lærere snakke, og titalls ble hundrer. Så måtte de pakke. … La oss aldri si nok, vi må alltid ha mer, og vi trenger de kloke som føler og ser; Vi må gjerne bli fler, men aldri bli flokk. Se slottet i skogen! Det pynter seg med det nye symbolet, en handelshøgskole i annen etasje, og forskning i tredje, og ingen kontorer står ledige! Det gjelder å huske at Academia var tempel for praxis og theoria. Det vandrer en jeger i skogen.

Utdrag fra prolog skrevet av Jo Bech-Karlsen som også framførte den ved innvielsen av Høgskolesenteret i Nordlands byggetrinn II den 9. oktober 1992.

69 Noter 64 Rommetveit, 1971, 80. 88 «Fellesrådets oppsummering». Sosiono- 65 Ibid. men, Tidsskrift for Sykehuskuratorenes 66 Slagstad, 2008, 63. Forening og Norsk Sosionomforbund, 67 Hveding, Einride, «Noen ord om bak- nr. 21, 1971, 665. «Sosionomutdan- grunnen for NDHs tilblivelse», foredrag ning ved distriktshøyskolene? NOSO´s ved HBO 20.08.2001, 3. Fygle, 2001, formann Tor Rønning kommenterer 29. Haugstvedt-komitéens første innstil- 68 Sitert i Fygle, 2001. ling,» i Sosionomen, Tidsskrift for Syke- 69 NF 07.05.1968. Sitert i Fygle, Svein, huskuratorenes Forening og Norsk Sosi- Fem høgskoler blir til tre høgskolesen- onomforbund, nr. 9, 1972, 266. tra: høgskolevirksomhetens historie i 89 Ausdal, Oddbjørg, «Hva har skjedd i Nordland 1970–1994, Nordlandsforsk DH-saka?». Sosionomen, Tidsskrift for ning, 1995, upublisert manus, 24. Sykehuskuratorenes Forening og Norsk 70 Stortinget. Stortingsforhandlinger. 1969– Sosionomforbund, nr. 9, 1972, 272. 70 7c. 29.05.1970, Sak 2 «Innstilling fra «NOSO mot Bjørnssonkomiteens for- kirke- og undervisningskomiteen om ut- slag om sosionomutdanning i Distrikts- videt prøvedrift ved distriktshøgskoler,» høgskolesystemet». Sosionomen, Tids- 2970. skrift for Sykehuskuratorenes Forening 71 Ibid., 3036. og Norsk Sosionomforbund nr. 21, 72 Aas, 2012, 45. Eksempler på litteratur 1971, 698. som har Nord-Norge som premiss: Nie- 90 «Sosionomutdanning ved Nordland mi, Einar et al., Trekk fra Nord-Norges DH», leder i Sosionomen nr. 5, 1974, historie, Gyldendal Norsk Forlag, 1976. 129. Lauglo, Sigrid, «Sosionomutdan- Drivenes, Einar Arne (red.), Nordnorsk ning ved Nordland Distriktshøgskole,» kulturhistorie, Bd I og II, Gyldendal intervju direktør Einride Hveding i Sosi- Norsk Forlag, 1994. Jensen, Eivind Brå- onomen nr. 5, 1974, 133. stad, «Skoleverket og de tre stammers 91 «NOSO-avdelingen i Nordland har på møte», Eureka nr. 7, 2005. årsmøte 11.3.73 vedtatt følgende ut- 73 NF 10.02.1968. talelse om Haugtvedtkomiteens innstil- 74 NF 21.12.1968. ling:», Sosionomen nr. 5, 1974, 133. 75 Ibid. 92 «Sosionomlinja ved Nordland distrikts- 76 Fygle, Svein, «Forspillet til etablering av høgskole,» Sosionomen nr. 22, 1975, Nordland Distriktshøgskole». Gjengitt i 818. Tømmeraas, 2001. 93 «Nordland DH: Våre sosionomer blir 77 Stortinget. Stortingsforhandlinger 1974– i Nord-Norge!», Sosionomen nr. 12, 75, 4635. 1979, 25. 78 Aas, 2012, 277. 94 Fygle, 2001, 23. 79 Ibid., 264. 95 Fygle, 1995, 65. 80 Hveding, 2001. 96 Nordland distriktshøgskole. Lier Mad- 81 Bakken og Hveding, 1991, vedlegg, 20. sen, Einar, «’Det er ingenting å være 82 Intervju Einride Hveding 02.06.2015. redd for.’ 1976-kullets møte med sam- 83 Ibid. funnet etter endt NDH-studium», 1977, 84 Eriksen, 2006, 15. 12. 85 Intervju Einride Hveding 02.06.2015. 97 Ibid., 25. 86 Hveding, 2001, 3. 98 Ibid., 25. 87 Solhjell, 1977, tabell 5, 96, tabell 6, 97. 99 NSD. Forvaltningsdatabasen. Nettside. Fulsås, 1993, 170. 100 Kyvik, Svein (red.), «Evaluering av Høg- skolereformen – sluttrapport», Forsk ningsrådet, 2.1.

70 101 Styrets reglement §8. Gjengitt Bak- 113 NF 03.06.1980, kopi fra Ole Johan An- ken, Anne-Lise og Einride Hveding, dersen. Styringsordning for regionale høgsko- 114 Stortinget. Stortingsforhandlinger 1968– ler. En utredning for Utdannings- og 1969, 3910. forskningsdepartementet, Bodø og Ha- 115 Nordlands Framtid 29.03.1968. Leder- mar, 1991, 6. plass. 102 Ibid., 6, 7. Fygle, Svein, Fem høgskoler 116 Solhjell, Dag, Universitet, by og lands- blir til tre høgskolesentra, Nordlands- del: om Universitetet i Tromsø og utbyg- forskning, 1995, 86, 93. St.mld. 17 gingen av Nord-Norge, 1977, 99. (1974–75). Bakken og Hveding, 1991, 117 Ibid., 170. 19. 118 Bakken og Hveding, 1991, 21. Fulsås, 103 Eriksen, 2006, 40. 1993, 44. 104 Bakken og Hveding, 1991, 73, 77. 119 Solhjell, 1977, 121. Boka er basert på en 105 Opplysningene er hentet fra Hveding, utredning Solhjell gjorde i forbindelse Einride, Nordlandsætta Hveding, 1995, med utbyggingen av universitetsanleg- 205. get i Breivika i Tromsø. 106 Bestemt ved Kgl. Res. 20.02.76. Bakken 120 Ibid., 108. og Hveding, 1991, 5. 121 Ibid., tabell 5, 96, tabell 6, 97. Det var 107 Bakken og Hveding, 1991, vedlegg, 20. totalt 1382 studenter fra Nordland, to- 108 Stortinget. Stortingsforhandlinger 1974– talt 2364 studenter fra Nord-Norge og 75, 4660. Fygle, 2001, 29. åtte studenter fra Nordland ved UiT 109 NOU 1998: 6. Økonomien i den statlige høsten 1971. høgskolesektoren, 2.6. 122 Fulsås, 1993, 294, 295. 110 Stortinget. Stortingsforhandlinger 1974– 123 Intervju Einride Hveding 02.06.2015. 75, 4649. 124 Fulsås, 1993, 294, 295. 111 Fygle, 2001, 29. 125 Intervju Einride Hveding 02.06.2015. 112 Rolv Lyngstad. Notat 26.11.2014. 126 UiN arkiv. «Nordland distriktshøgskole Lyngstad var medlem i Landsstyret for 10 år.» Pressemeldinger. Universitets- og høgskolerådet på denne 127 Intervju Einride Hveding 02.06.2015. tiden og deltok i forhandlingene. Eksem- 128 Bakken og Hveding, 1991, 21. pel på internasjonal publisering: Haak- 129 Ibid., 21. Fem forskningsråd for ulike stad, Magne, «The lateral movement of fagfelt ble i 1993 slått sammen til Nor- the coastal water and its relation to ver- ges forskningsråd. tical diffusion», artikkel i Tellus Series. 130 Høgskolestyret i Nordland. «Om virk- A Dynamic Metereology and Oceano- somheten i første styreperiode 1976– graphy, nr. 29, 1977, 144 – 150. Norske 1980», 1980. publiseringer: Haakstad, Magne (red.), 131 Intervju Einride Hveding 02.06.2015. «Undersøkelse av Misværfjorden», Fis- Utdanningen startet opp ved Høgskolen kerifaglig Avdeling, Nordland Distrikt- i Tromsø. høgskole, rapport 1, 1977. Skreslett, 132 Ibid. Stig, «Virkninger av vassdragsregulering 133 Ibid. på fiskerienes naturgrunnlag», Fiskeri- 134 NAVs Utredningsinstitutt. Sørheim, faglig Avdeling, Nordland Distrikthøg- Ingjald Ørbeck, «The Norwegian skole, Rapport 2, 1977. Mohus, Åge, Regional Colleges,» Short Cycle Hig- Fersk fisk: kvalitet og kvalitetsendringer, her Education. A Search for Identity, Fiskerifaglig Avdeling, Nordland Dis- OECD, Paris, 1973, 62. Sitert i Sand- trikthøgskole, 1979. Engen, Arnfinn, vand, Ole Johan, Distriktshøgskolene – «To artiklar om utvandring», Nordland Universitetskopier eller alternative insti- distriktshøgskole, Samfunnsvitenskape- tusjoner?, 1976:2, 44. lig fagseksjon, 1977.

71 135 Intervju Magne Haakstad 19.11.2013. 159 UiN arkiv. Pressemelding 07.10.1980. 136 Lov om Norges Handelshøgskole av 15. 160 Ibid. mai 1963, nr. 1. 161 UiN arkiv. Pressemelding 07.10.1980. 137 Fygle 1995, 148. 162 Kgl.res. 12.12.1985. Statsministerens 138 Ibid., 148, 153. kontor. 139 Stoltz, Gerhard, «Det nasjonale behov 163 NP 02.11.1985. E-post fra Audun Sand- for siviløkonomer i dag og i fremti- berg 27.06.2015. den. Hvordan bør høyere økonomisk/ 164 Opplysningene er hentet fra Lier Mad- administrativ utdanning utbygges og sen, 1977. organiseres?», i Danielsen, Åge et al., 165 Bodø bygningsråd. «Disposisjonsplan «Bodø-konferansen om siviløkonomut- for Mørkvedområdet, Bodø», 1975. danning 1979», Nordland distriktshøg- 166 Sandberg, 1986, 14. skole, 1979, 17. 167 Høgskolesenteret i Nordland, 1986, 13. 140 Thomassen, Petter, «Distrikt, arbeidsliv 168 Landsdelsutvalget for Nord-Norge og og utdanning», i Danielsen, Åge et al., Namdalen. Lier Madsen, Einar, «Ny giv «Bodø-konferansen om siviløkonomut- i nord», 1984. danning 1979», Nordland distriktshøg- 169 Høgskolen i Finnmark startet med ulike skole, 1979, 51, 52. fagtilbud i 1976. UiTs nettside. 141 Bergens Tidende 07.11.1979. 170 Landsdelsutvalget for Nord-Norge og 142 Bergens Tidende 07.11.1979. Namdalen, 1984, 17, 19. 143 Thomassen hadde blant annet en inter- 171 Andreassen, Ole T., Befolkningsutvik- pellasjon i Stortinget den 12. november ling, sysselsetting og flytting: et sammen- 1980, hvor de fleste som deltok i debat- drag omkring sentrale tema i debatten ten som fulgte, gikk for en siviløkonom- om Nord-Norge, Nordlandsforskning, utdanning i Bodø. Stortinget. Stortings- 1988, 21. forhandlinger 1983–84, 1731. 172 Intervju Audun Sandberg 14.11.2013. 144 Fygle 1995, 152. NP 20.10.1979. «Pres- 173 Høgskolesenteret i Nordland, 1986, 12. seomtale». 174 Kgl.res. av 12.12.1985, vedtatt i stats- 145 Stortinget. Stortingsforhandlinger 1983– råd 13.12.1985. Planutvalget leverte sin 84, 1731. innstilling direkte til departementet. 146 Fygle, 1995, 156. Fulsås, 1993, 175. 175 Ibid. 147 Fulsås, 1993, 176. 176 NP 18.12.1985. 148 Høgskolesenteret i Nordland. Langslet, 177 Ibid. 1986, 11, 12. 178 Intervju Audun Sandberg 03.02.2011. 149 Helgeland Arbeiderblad 04.11.1983. NP 18.12.1985. 150 Stortinget. Stortingsforhandlinger 1983– 179 E-post fra Audun Sandberg 20.08.2015. 84, 1619. 180 Intervju Magne Haakstad 17.12.10. In- 151 Ibid., 1701. tervju Audun Sandberg 03.02.2011. 152 Ibid., 1710. Høyre-representant Hans E. 181 Bakken og Hveding, 1991, 73. Strand fra Buskerud stemte for Tromsø, 182 Fygle 1995, 280. dermed var det ikke full oppslutning i 183 Intervju Audun Sandberg 03.02.2011. Høyres gruppe for Bodø. 184 Reglement for SiB, fastsatt av Kultur- og 153 Ibid., 1702. vitenskapsdepartementet 20.01.1987 154 Fygle 1995, 153. med hjemmel i kgl.res. av 12.12.1985. 155 Stortinget. Stortingsforhandlinger 1983– I statsråd 13.12.1985. E-post fra KD 84, 1704. 19.06.2015. 156 Ibid., 1750. 185 Høgskolesenteret i Nordland, 1986, 13. 157 Høgskolesenteret i Nordland, 1986, 11. 186 Ibid., 11. 158 Slagstad, 2008, 64. 187 Sandberg, 1986, 15.

72 188 Høgskolesenteret i Nordland, 1986, 12. 206 Stortinget 1980. II Alminnelige saker. S. 189 Eriksen, 2006, 15. tid. 623–624 (05.11.1980). 190 Sandberg, 1986, 17. 207 Nordland fylkeskommune, «Kilder til 191 Ibid., 16. Nordlands mangfoldige historie … Plan 192 Økonomisk Forskningsfond, 2011. In- for arkivfeltet i Nordland», 2005, 4. formasjonsbrosjyre. 208 Bakken og Hveding, 1991, 3. 193 Kopi av innstilllingen fra dosent Hege 209 Ibid., 134. Lamark i e-post 29.04.2015. 210 Ibid., 134. 194 Lamark, Hege, «Hvor ble vi av,» inn- 211 NF 11.02.1992. legg under «Svarte Nattakonferansen» i 212 Bakken og Hveding, 1991, 137. Tromsø 31. oktober 2009. Skrevet ma- 213 Sandberg, Audun (red.), «Utdanning på nus. kryss og tvers i Nord-Norge. Kartleg- 195 Ibid. ging av studieoverganger mellom høgre 196 Bodøgaard, Jan Oscar, «Avisene som utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge», produkt og aktører (1970–2000)», ka- Råd for høgre utdanning i Nord-Norge, pittel 8 i Karlsen, Wilhelm og Svein Lun- Tromsø, 1991, 4. destad, Start Pressen! Avisene i Bodø 214 Høgskolestyret i Nordland, 1991, 15. gjennom 150 år, Akademika forlag, 215 Ibid. 2012, 189. 216 Høgskolestyret i Nordland til alle an- 197 Statens bygge- og eiendomsdirektorat, satte ved høgskolene i Nordland, «Høgskolesenteret i Nordland: Sivilø- 18.12.1991. Vedlegg til Høgskolestyret i konomutdanningen», 1992, 2. Nordland. "Nye tider, nye skikker. Stra- 198 NSD. Forvaltningsdatabasen. Det regio- tegix plan for Nordland høgskoleregion nale høgskolestyret for Nordland. Nett- 1992–1996», 1991. side. Sandberg, 1986, 15. 217 Høgskolestyret i Nordland til alle an- 199 Statens bygge- og eiendomsdirektorat, satte ved høgskolene i Nordland, 1992, 2. 18.12.1991. 200 NF 10.10.1992. 218 Ibid. 201 Sammenslåingen ble gjort i forbindelse 219 Høgskolestyret i Nordland, 1991, 5. med etableringen av Høgskolen i Bodø i 220 Ibid., 13. 1994. Næring i Nord 4, 1992. 221 Tabellen er hentet fra tabell 3 i «Anno 202 NOS B 240, Utdanningsstatistikk, Uni- 1994. De nye høgskolesentrene i Nord- versiteter og høgskoler, 1981. land,» Høgskolestyret i Nordland, 203 Norsk institutt for by- og regionsfors- 1993, 7. kning. Høgskolenes regionale betyd- 222 Høgskolestyret i Nordland, 1991, 17. ning, prosjektrapport 2000: 9, 122. 223 Nordlandsposten 20.08.1990. Bodø hadde 11, 9 prosent egenrekrut- 224 Nordlandsforskning. Sandberg, Audun, tering mot et landsgjennomsnitt på 9,0 Muligheter og begrensninger ved tettere prosent. integrasjon mellom Nordlandsforskning 204 UiN Årsrapport 2014–2015, 34. og Høgskolesenteret i Nordland?, Ar- DBH-basen. beidsnotat 1096, 1991. 205 Norsk institutt for by- og regionsfors- 225 Ibid. kning NOS B 240, Utdanningsstatis- tikk, Universiteter og høgskoler, 1981. Gjelder statlige universitet og høgskoler, sykepleieutdanningen var eid av fylket fram til 1986 og er dermed ikke med før dette året.

73 Kunstverket kan sees i trykt versjon Del III Den gjenstridige fusjonen (1994–2003)

De var så forskjellige. Profesjonsut- danninger og disiplinfag, seminarister og akademikere. De hørte ikke sammen, men måtte likevel under samme tak på Mørkved fordi poli tikerne mente de skulle dra i flokk. En utadvendt, profesjonsrettet og ek- spansiv høgskole med campus både i nord- og sørfylket tok etter hvert form. Fusjonen i 1994 mellom Høg- skolesenteret i Nordland, Bodø lærer høgskole og Nordland sykepleier- høgskole la grunnlaget for den sterke fagutviklingen som senere fulgte.

Kunstverket kan sees i trykt versjon

Verket «Reinslakting» av billedkunstner Per Adde henger i dag på Auditorium Elsa Laula Renberg (A12) på lærerutdannin- gen. Foto: Anders Haukland Kunstverket kan sees i trykt versjon Høgskolen i Bodø

Høgskolen i Bodø (HBO) var med sine 3650 studenter fra høsten 1994 den nest største utdanningsinstitusjonen i Nord-Norge.231 Studentene hadde tilbud om påbyggingsstudier ved alle de tre tidligere høgskolene, noe som rekrutterte nye studentgrupper. Både siviløkonomutdanningen og journalistutdanningen rekrutterte dessuten høyt kvalifiserte studenter fra hele landet. Fusjonen mellom Høgskolesenteret, Bodø lærerhøgskole og Nordland syke- pleierhøgskole kom etter et vedtak den 7. mai 1993 om at 98 regionale norske høgskoler skulle fusjoneres til 26 nye institusjoner.232 Mens Aust- og Vest-Agder måtte dele på en høgskole, fikk Nordland beholde tre som eneste fylke i tillegg til Møre og Romsdal. De store avstandene var avgjørende for at det fortsatt ble høgskoler i Nesna og Narvik i tillegg til i Bodø. HBO ble kalt «Norges lengste høgskole», med en kjøreavstand på 447 kilometer mellom det som i dag kalles Campus Vesterålen på Stokmarknes lengst i nord og Campus Helgeland på Mo i Rana lengst i sør.233 HBO hadde også inngått en samarbeidsavtale med Árran lulesamisk senter i Tysfjord om å fortsette arbeidet med å styrke kompetansen på lulesamisk språk og kultur, spesielt gjennom lærer- utdanningen. De geografiske avstandene forsterket utfordringene som lå i å samle institusjonen. Bak den samtidige nedleggelsen av Høgskolestyret i Nordland lå en erkjennelse av at den tidligere strukturen ikke sikret institusjonene utviklingsmuligheter og god nok kommunikasjonsflyt på de ulike nivåene. Det nyttet ikke å samle trådene i styremøter, høgskolene måtte slås sammen for å kunne komme videre.

Høgskolen i Bodøs nye bibliotek var viktig for virksomheten. Her kunne både studenter og forelesere finne faglitteratur og forskningsressurser som hjalp dem videre: Billedhogger Geir Stormoens verk «Tidevann» foran hovedinngangen. Foto: Jaro Hollan Høgskolen i Bodø hadde sitt eget styre med valgt rektor som styreleder, og opererte fra åpningen som en selvstendig enhet. Med styrket autonomi var det mange muligheter som åpnet seg. Fra å være sentralstyrt både administrativt og faglig, med budsjett på et detaljnivå som til og med omfattet frimerkeforbruket, hadde HBO nå ansvaret for sin egen faglige utvikling og administrasjon. Det la mer ansvar på den enkelte fagansatte, samtidig som disse fikk flere muligheter. Et viktig prinsipp var at undervisningen skulle være forskningsbasert.234 Dette krevde en ny mentalitet hos mange av de fagansatte, som måtte holde seg ajour med fagutviklingen både nasjonalt og internasjonalt for å kunne formidle godt under forelesningene. I 1994 sto byggetrinn III ferdig, og sykepleierutdanningen kunne dermed etablere seg på Campus Mørkved. Samlokaliseringen var planlagt før fusjonen ble vedtatt, derfor kom dette så tidlig på plass.235 Neste prosjekt var å hente lærerutdanningen fra Rønvika. I arbeidet med å bygge en felles identitet var samlokalisering en viktig faktor for at hver avdeling skulle fungere som en del av høgskolen. For profesjonsutdanningene var det iblant bittert å måtte gi slipp på autonomi og merke at deres identitet og skolekultur ble utfordret av økt krav om kompetanse.236 «Akademiseringen så vi jo var både ønskelig og nødvendig, men samtidig ønsket vi ikke å miste vårt særpreg som profesjonsutdanning», forteller daværende pro-rektor ved Høgskolen i Bodø, Elisabeth Nilsen, som kom fra lærerutdanningen. Lærerutdanningen og HSN hadde som nevnt hatt overlappende faglige ansvarsområder hvor det allerede var etablert et samarbeid.237 Det HBO implementerte av end Politihøgskolen satte sitt preg på Campus fra åpnin- gen høsten 1997. Selv om utdanningen hadde eget ringer foregikk også ved landets øvrige bygg, hendte det ofte at uniformerte politistudenter høgskoler. Kravene om forskningsba- marsjerte gjennom fellesarealene på vei til forelesninger, biblioteket eller kantina. Foto: Anders Hauk- sert undervisning gjorde at mange læ- land

78 rere ved profesjonsutdanningene måtte på skolebenken. Teoretiseringen av fagene tok fokus fra praksis. For mange fagfolk ble dette assosiert med undergravingen av utdanningens opprinnelige hensikt; å ruste nye elever til god praksis, ikke å se til at studentene fordypet seg i teori og metode. Omstillingsproblemene ble forsterket av at miljøet rundt Siviløkonomutdan- ningen målbar skeptisk til å innlemme «avanserte videregående skoler» som utdannet lærere og sykepleiere inn under en felles høgskoleparaply.238 Skepsisen delte de med sine nye kollegaer, men med motsatt fortegn; seminarister sto mot akademikere i møtet mellom disse to utdanningskulturene. Dette var en utfordring ved flere av de høgskolene som ble etablert vedfusjon i 1994, blant annet Høgskolen i Nord-Trøndelag.239 Hva var forskning godt for når god praksis utgjorde forskjellen for elever og pasienter? Forskningsbasert undervisning hadde allerede vært et krav til lærerhøg- skolen i flere år, men nå strammet det seg til.240 Frykten var at profesjonsfagene skulle komme i skyggen for de mer akademisk rettede fagmiljøene. Denne ambivalensen ble senere forsterket av universitetsprosessen fordi den overkjørte mange andre hensyn og stilte krav til en utvikling i høyere tempo enn det som ellers ville vært mulig.241 I 2006 ble tellekantsystemet innført, av kritikere kalt «Stjernegrissystemet», en publiseringsindikator som registrerte forskning kvantitativt og ga uttelling i form av forskningspoeng til forskere og finansiering til høyere utdanningsinstitusjoner.242 Nå ble en del av finansieringen ved universitet og høgskoler basert på den enkelte institusjons vitenskapelige forskningsproduksjon.243 Kritikerne mente at premieringen av vitenskapelige publiseringer undergravde forskernes formidlings- arbeid.244 De fagansatte fikk nå, i tillegg til kravet om forskningsbasert undervisning, krav om å publisere forskning for å beholde forskningstiden sin. Frykten ved profesjonsutdanningene var altså ikke ubegrunnet. Fusjonen var ikke et resultat av tre høgskoler som nærmet seg hverandre gradvis. Det var derfor langt fra enkelt å skape en institusjon med en felles identitet som samlet alle tre.245 I tillegg var det bare to år siden siviløkonomutdanningen hadde flyttet til Campus Mørkved. Nå ble den slått sammen med økonomi og administrasjon og etablert som Handelshøgskolen i Bodø. Det de ansatte ved siviløkono- mutdanningen hele tiden hadde ønsket seg, var å få etablere seg som en selvstendig institusjon. Høgskolen var delt opp i seks fagavdelinger med egne styrer og valgte avde- lingsledere som ivaretok kontakten med høgskolens styre. En sentral oppgave for ledelsen var å utvikle samarbeidet mellom avdelingene. Avdeling for lærerutdan- ning hadde flest studenter, etterfulgt av Siviløkonomutdanningen i Bodø, Avde-

79 ling for samfunnsvitenskap og Avdeling for sykepleie og helsefag. Avdelingene med færrest studenter var Avdeling for humanistiske fag og Avdeling for fiskeri og naturvitenskap. Det var en hodepine for HBOs ledelse å finne veien videre sammen med så spredte studietilbud. Samtidig kom det flere til. Etableringen av Politihøgskolen ble gjenstand for nok en konfrontasjon mellom Tromsø og Bodø da rektor Tove Bull ved Universitetet i Tromsø høsten 1996 tok initiativ for å få utdanningen dit. «Det er overraskende og svært beklagelig at universitetet kaster seg ut i konkurransen om et høgskolestudium», skrev HBO-rektor Inger Johanne Pettersen til Bull etter å ha blitt kjent med forholdet.246 Også høgsko- lene i Alta og Harstad ønsket seg utdanningen, og var svært skuffet over at denne ble lagt til Bodø. Høsten 1997 åpnet Politihøgskolen dørene, og studentene her ble en naturlig del av studentmiljøet på Mørkved selv om utdanningen lå under Poli- tihøgskolen i Oslos ledelse. Det var stadig vanskeligere å få øye på hva som kunne samle miljøet og bygge en felles identitet med så mye «sprikende staur». Høgskolereformen innebar en rasjonalisering med strammere rammer og mindre i kassa per student, i motsetning til det som opprinnelig var tenkt. Rektor In- ger Johanne Pettersen reagerte sterkt på de dårlige rammebetingelsene som ble gitt etter at HBO var etablert. Da budsjettforhandlingene var ferdige i oktober 1996, holdt hun en tordentale for NP-journalist Reidun Kjelling Nybø:

Nå er grensen nådd. I år har vi 40 flere plasser på sykepleierutdanningen og en økning på 45 førskolelærerstudenter. Det har vi gjort for å være lojal mot departementet. Så får vi beskjed tilbake om at vi må dekke ek- strautgiftene innenfor dagens budsjett. Dette fører høgskolen inn i en uhyre vanskelig situasjon.247

Pettersen var bekymret for at dette nå hindret forskningen i å utvikle seg ved høg- skolen, og var, ifølge journalisten, «redd for at Høgskolen i Bodø vil ende opp som en avansert videregående skole dersom departementet fortsetter sin ensidige foku- sering på grunnutdanning».248 Pettersen hadde en visjon om å styrke forskningen og bygge fag i høyden ved HBO slik at institusjonen gjorde seg gjeldende både nasjonalt og internasjonalt «i 1. divisjon».249 NOU-rapporten Med viten og vilje som Hernes-utvalget hadde levert i 1988, definerte arbeidsdelingen mellom universitet og høgskoler, en deling som skulle sikre at det ble utviklet sterke fagmiljøer på de ulike fagfeltene og samarbeid på tvers av institusjonene. Den ble nå formalisert og fikk navnet Norgesnettet, hvor fagmil- jøene selv kunne melde seg som knutepunkter i nettverket og dermed få ansvar for å koordinere sitt fag på ulike nivå. Både universitetene og statlige og vitenskapelige høgskoler var med i Norgesnettet, noe som på sikt bidro til at de to institusjonska-

80 I 2002 var byggingen av lokalene som skulle romme lærerutdanningen godt i gang. Bygget til sykepleierutdanningen i bakgrunnen. Foto: Lars Westvig tegoriene nærmet seg hverandre. Målet var å sikre at sterke fagmiljøer tok overordnet ansvar for fagutviklingen på nasjonalt nivå i et «nasjonalt nettverk for høyere utdanning og forskning».250 En knutepunktfunksjon innebar ansvar for utdanning og fagutvikling på regionalt, landsdels- eller nasjonalt nivå. I tillegg til å definere arbeidsfordelingen innen høyere utdanning i Norge skulle Norgesnettet gjøre det enklere for studentene å fullføre studiene på flere campus og fremme spesialisering. Rektor Inger Johanne Pettersen og nytilsatt direktør Stig Fossum, som kom fra stillingen som kultursjef i kommunen, var bevisste på to utfordringer som nå lå foran dem.251 For det første gjaldt det å mobilisere flere i Nordland til å studere, med desentraliserte studier som virkemiddel. I Nord-Norge gikk bare to av ti ungdommer direkte over til høyere utdanning fra videregående i 1998, og studenter ble mer og mer et knapphetsgode.252 For det andre ønsket ledelsen å etablere knutepunkter i Norgesnettverket. Høgskolen i Bodø fikk tidlig en nasjonal knutepunktfunksjon innenfor innovasjon og entreprenørskap i bedriftsøkonomi. På landsdelsnivå hadde HBO knutepunkt både innenfor journalistikk og ved ballettpedagogutdanningen, samtidig som høgskolen drev et nettverkssamarbeid innenfor spesialpedagogikk.253 På regionalt nivå ivaretok HBO en knutepunktfunksjon når det gjaldt grunnutdanningene,

81 videreutdanninger og årsstudier på grunn- og mellomfagsnivå. Ambisjoner om å sikre seg knutepunkt på de ulike nivåene motiverte til å styrke fagmiljøene både i bredden og i høyden. Statsråd Gudmund Hernes hadde innført Norgesnettet for å sikre at høgskole- ne og universitetene ivaretok sin egenart. I perioden 1990 til 1995 kom det tydelige signaler fra statsråden, som ikke ønsket mer enn fire universitet, om at det var politikerne som avgjorde om en høgskole kunne endre institusjonskategori til universitet. Samarbeidet i Norgesnettet førte likevel høgskolene nærmere universitetene, fordi disse nå ble gitt en anledning til å etablere nasjonale knutepunkter og dermed ble stimulert til å bygge i høyden gjennom å etablere hovedfag og doktorgradsløp. Nå så ledelsen for seg at fagmiljøene hadde potensial i seg til å etablere nasjonale knutepunkter også innenfor velferds- og utdanningssamfunnets yrker, i tillegg til næringsrettede fiskeri- og akvakulturstudier. I tillegg hadde ledelsen ambisjoner om et nasjonalt knutepunkt innen journalistikk.254 De to førstnevnte skulle senere lede til to av doktorgradsutdanningene som dannet basis for universitetssøkna- den.255 Det kom altså viktige steiner på plass i universitetets grunnmur i løpet av Inger Johanne Pettersens rektorperiode, selv om hun så for seg to søyler istedenfor fire: én i bedriftsøkonomi og en som samlet de andre fagtilbudene under paraplyen profesjonskunnskap.256 Ledelsen avsluttet sin hilsen i årsmeldingen for 1995 med ordspråket «Livets vesen består i å kaste seg utfor stupet og bygge våre egne vinger i fallet.»257 Stupet skulle vise seg å bli dypere enn noen opprinnelig så for seg, for de vanskelige øko- nomiske rammebetingelsene forsvant ikke med det første. Ifølge den nylig tiltråd- te rektor Frode Mellemvik var disse årsak til at Høgskolen i Bodø driftsåret 1997 gikk med om lag tre millioner kroner i underskudd.258 Mellemvik hevdet høgskolen trengte fem millioner mer for å kunne gi studentene det tilbudet de hadde krav på. Ikke minst var det byggetrinn IV som måtte realiseres slik at studentene fikk de fa- silitetene de fortjente. Distriktshøgskolene hadde opprinnelig vært et distriktspolitisk prosjekt, og fremdeles var ungdommenes fraflytting fra Nordland en aktuell problemstilling. I februar 1998 oppnevnte Arbeiderpartiet, som da nettopp var kommet ut av regje- ringskontorene, et utredningssekretariat med faggrupper i Oslo, Trondheim, Ber- gen og Bodø som skulle forske på distriktspolitiske spørsmål slik at partiet kunne komme fram til en empirisk forankret distriktspolitikk.259 Dekan ved Siviløkonom- utdanningen i Bodø, Svenn Are Jenssen, som var leder for gruppa i Bodø, anså det å bli valgt ut som en av fire byer som en sterk anerkjennelse. «Høgskolen i Bodø har et sterkt faglig miljø. Skolen ligger dessuten i Nord-Norge, hvor fraflyttingen er størst», uttalte partileder Thorbjørn Jagland under sitt Bodø-besøk.260

82 I Bodø hadde kontakten med oljeselskapene vært god lenge; flere SiB-studenter skrev oppgavene sine på bakgrunn av bestillinger derfra. Men rektor Mellemvik så at blant annet Handelshøyskolen BI (Bedriftsøkonomisk Institutt), opprettet i 1943, også fikk finansiert stipendiatstillinger fra oljeselskapene. I mars 1998 gjen- nomførte han derfor samtaler med oljeselskapene Mobil og Amoco for å presentere fagmiljøet i Bodø og hva institusjonen kunne bidra med. Til tross for skuffende leteboringer på sokkelen utenfor Nordland, var Mellemvik optimistisk. «Høgsko- len er en viktig faktor når det skal kjempes om å få lagt fasiliteter til en eventuell oljeutbygging hit til Bodø,» uttalte han til Nordlands Framtid.261 Oljeselskapene skulle etter hvert bli viktige samarbeidspartnere. Blant annet var Det norske oljeselskap ASA interessert i å utrede ringvirkninger av petroleumsvirksomhet i nord, og involverte forskere fra HHB for å finne svar våren 2012.262

Forskning i regi av fylket Ved høgskolen var ledelsen og fagfolk opptatt av å holde samme nivå som universitetene både på forsknings- og undervisningsfronten. Innsatsen ble lagt merke til. Da Jon Lilletun kom til Bodø for å delta på Kristelig Folkepartis landsmø- te i april 1997, uttalte han til Nordlandsposten at «Bodø har en av landets beste høgskoler».263 På denne tiden var Høgskolen i Bodø en av de statlige høgskolene med høyest forsknings- og utviklingsaktivitet. 28 prosent av de fagansatte hadde forskningsstillinger som amanuensis, førsteamanuensis, dosent eller professor, med opptil femti prosent forskningstid. Det innebar at rundt 30 årsverk var øremerket forskning ved institusjonen, noe som ble realisert blant annet gjennom tidligere nevnte samarbeid med Nordlandsforskning.264 Likevel var bare 18 av i alt 235 fagansatte professor I og II i begynnelsen av 1998. 15 tilhørte Siviløkonomutdan- ningen i Bodø mens tre arbeidet ved Avdeling for samfunnsvitenskap.265 I 2000 var tallet oppe i 26.266 Samlokaliseringen med Nordlandsforskning ble sett på som en viktig faktor for å oppnå synergier mellom de to virksomhetene.267 Satsingen på forskning kom iblant i konflikt med målet om å være et unikt utdanningstilbud utenfor universitetsfamilien. Forskningsorienteringen – ofte kalt akademisk drift – var hjulpet fram av flere forhold. For det første ble det lagt til rette for at studentene som tok klassiske universitetsfag som historie og sosiologi, kunne fortsette utdanningen på et universitet eller bygge videre på studier derfra. Disiplinfagene startet opp allerede på 70-tallet, like etter etableringen av NDH. For det andre rekrutterte høgskolen mange fagfolk fra universitetsmiljøene, et trekk som var felles for alle distriktshøgskolene.268 For det tredje kunne HBO ha stipendiater fra andre læresteder så lenge institusjonen hadde tilsatte profes-

83 sorer.269 Et fjerde aspekt er de personlige fordelene høyere kompetanse ga i form av økt anerkjennelse og bedre lønnsvilkår. Nordlandsforskning forsynte i tillegg høgskolemiljøet med kompetanse gjennom å tilby doktorgradsløp finansiert av Forskningsrådet, fylkeskommunen og andre oppdragsgivere. Om en fagperson ikke hadde forskningstid i sin stilling, kunne denne ta en doktorgrad på et prosjekt ved Nordlandsforskning for så å returnere til høgsko- len igjen. På folkemunne gikk Nordlandsforskning for post doc-fabrikken fordi mange også kom tilbake og forsket i perioden etter doktorgraden. HBO og Nord- landsforskning samarbeidet om forskningsprosjekter, deltidsstillinger og vekslet i perioder på ansettelsesforhold innenfor de to institusjonene. På denne måten kunne fagansatte ta en doktorgrad ved Nordlandsforskning i en permisjonsperiode og komme tilbake til jobben ved HBO med økt kompetanse. Mellom 1990 og 2000 var det til sammen ti doktorgradsstudenter som fullførte et slikt løp. Syv av dem avanserte senere til professor på grunnlag av forskning gjort ved Nordlandsforskning, og åtte av de ti endte opp i stillinger ved høgskolen. På denne måten har Nordlandsforskning vært en viktig bidragsyter i styrkingen av de ansattes kompetanse både før og etter at høgskolen kunne utdanne egne forskere.270 Spesielt har stiftelsen bidratt inn i fagmiljøene for økonomi og samfunnsfag. Ved utgangen av 1997, like før universitetsprosessen startet, var det i alt 40 fagansatte som var i gang med doktorgradsarbeider.271

Tabell 4: Publiseringer ved Høgskolen i Bodø272

1994 og 1995 1996 Vitenskapelige artikler 45 23 Bøker 15 26 Kapitler i lærebøker 38 13 Artikler/forskningsrapporter 184 152

Tverrfaglig samarbeid Avdeling for lærerutdanning skilte seg ut fra de fleste andre lærerutdanninger i landet. For å møte behovene i fylket hadde avdelingen bygget opp fagtilbud ut over å utdanne lærere, og tilbød derfor en større bredde blant sine grunnutdanninger. I planleggingen rundt oppstarten av NDH i 1971 hadde Ottosen-komiteen sett for seg et tett samarbeid med Bodø lærerskole, men store kulturelle og faglige skiller hindret dette.273 «I stedet for at DH skulle komme til lærerskolen, så kommer læ- rerhøgskolen i dag til distriktshøgskolen», uttalte Einride Hveding i et foredrag

84 under HBOs 30-årsjubileum.274 På 70-tallet hadde han ivret for at de nye lokalene til lærerutdanningen i Nedre Rønvik også skulle romme Nordland distriktshøgskole. Nå var de to endelig under samme tak. Høsten 1995 kunne studentene begynne på studieløp ved Avdeling Illustrasjonen kan sees i trykt bok. for lærerutdanning som ga dem kompetanse som både førskolelærere, all- mennlærere, pedagoger, handelslærere og ballettpedagoger.275 I tillegg hadde lærerutdanningen hatt et hovedfags- tilbud innenfor spesialpedagogikk en tid, først i samarbeid med Universi- tetet i Tromsø, så med Universitetet i Oslo. Syv av de fagansatte var i ferd med å ta en forskerutdanning eksternt. Rundt år 2000, da universitetsproses- Broen mellom lokalene til sykepleierutdanningen og sen ble offentliggjort, hadde 30 kan- lærerutdanningen skulle virke samlende på miljøet, men det var fortsatt vanskelig å finne en felles identitet. didater tatt hovedfag i spesialpedago- Foto: Helge Grønmo gikk ved Høgskolen i Bodø.276 I løpet av HBOs første leveår lyktes det å etablere et samarbeid mellom Avde- ling for lærerutdanning, Avdeling for sykepleie og helsefag og Avdeling for samfunnsvitenskap med mål om å etablere et tverrfaglig hovedfag i profesjonsfag i høgskolens egen regi som så nærmere på velferdsstatens og utdanningssamfunnets yrker.277 Det ble nedsatt et styre bestående av prorektor Elisabeth Nilsen (Avdeling for lærerutdanning), dekan Øystein Henriksen (Avdeling for samfunnsvitenskap) og dosent Helga Finstad (Avdeling for sykepleie og helsefag) som skulle se nærme- re på dette, men det kom aldri på plass et konkret studieløp.278 Da universitetsprosessen startet, ønsket Avdeling for lærerutdanning å bygge videre på sin kompetanse i spesialpedagogikk og etablere en doktorgradsutdanning innenfor dette fagfeltet. Da høgskoleledelsen etablerte Profesjonshøgskolen (PHS) den 1. august 2003, tok de ifølge daværende leder ved Institutt for lærer- utdanning og kulturfag, Elisabeth Nilsen, ikke hensyn til det høye kompetanse nivået ved instituttet: «Vi var mange som mente at dersom Høgskolen hadde satset på pedagogikk eller spesialpedagogikk, så ville vi kommet mye raskere i mål med en doktorgrad».279

85 For å markere at sykepleierutdanningen, lærerutdanningen og Senter for profesjonskunnskap ble slått sammen til Profesjonshøgskolen, ble det bygget en bro mellom de to fløyene, men mange følte seg fremdeles utilpass i de nye klærne. Det var mer en tvangstrøye enn en ressurs å skulle by på sin sterke profesjonsidentitet og finne fellestrekk mellom lærere og sykepleiere. Å bygge faglig i høyden ved hjelp av en doktorgrad i profesjonskunnskap ble ikke sett på som en god løsning verken ved lærerutdanningen eller sykepleierutdanningen. Professor i sykepleie Berit Støre Brinchmann gikk så langt som å si at hennes profesjon ble ofret i universitetsprosessen: «De mest forskningssvake fagene som det absolutt bør satses på, og de fag som er kvinnedominerte, ble satt tilbake på grunn av doktorgraden i profesjonskunnskap.»280

«Bodømodellen» Samfunnsfagene sto sterkt i utviklingen av fagtilbudet i Bodø. I en ekstern evalu- eringsrapport av sosiologifaget ved HBO som ble ferdigstilt i 1995 ble Bodø-mil- jøets samfunnsfaglige profil, betegnet som «Bodømodellen», framhevet som unik for norske læresteder: Ved høgsko- Illustrasjonen kan sees i trykt bok. len var det etablert et sterkt samarbeid med Nordlandsforskning hvor velferdsforskning var et av hovedområdene, i tillegg til at tverrfaglighet i utdanningslø- pene ble vektlagt.281 Avdeling for samfunnsvitenskap ble etablert allerede i 1973 med et tverrfaglig undervisningstilbud hvor statsvitenskap og sosiologi også bidro. Gjennom sosionomutdanningen som ble etablert i Matthias Bonsach Krogh gjorde seg bemerket gjennom sin innsats for å etablere Bodøs bystatus. Han 1975 tok den ene siden ved den karak- var Nordlands første biskop og en foregangsmann teristiske «Bodømodellen» form, hvor for skoleverket i fylket. Auditorium 3 er i dag oppkalt etter han. Foto: Trondheim byarkiv, Olaf Olsen profesjonsfag innen velferdsyrkene ble koblet med disiplinære samfunnsfag. So- sionomutdanningen hadde sterke innslag av sosiologi, i likhet med barnevernspedagogutdanningen som kom i 1991. Dette året kunne studentene også ta et grunnfag i sosiologi, et studietilbud som ble utvidet til mellomfag i 1995.

86 Etter hvert som kandidatene i sosiologi ble uteksaminert, meldte behovet seg for å kunne gå videre til hovedfag. Gjennom et samarbeid med Universitetet i Trom- sø tilbød avdelingen allerede fra 1999 hovedfag i sosiologi. Tilbudet fikk sterk støt- te fra Kirke- og undervisningsdepartementet, selv om det på lang sikt styrket fagmi- ljøet i Bodø mot et eget hovedfag. All veiledning og undervisning ble gitt av ansatte ved HBO slik at det i praksis var på plass et hovedfag i Bodø før man formelt hadde utdanningen i sin studieportefølje. I 2003 kunne høgskolen tilby en bachelor i sosiologi med høgskolen som eksamenssted. En bachelor tilsvarte cand. mag.-graden, og er en lavere grad innenfor høyere utdanning. Den faglige fordypningen på 90 studiepoeng la vekt på sosiologisk teori, velferdssosiologi og arbeidslivssosiologi. Avdeling for samfunnsvitenskap var også kjennetegnet ved den sterke koblingen mellom velferdsforskere ved Nordlandsforskning og sosiologer tilknyttet avdelingen. Dette tette samarbeidet mellom et forskningsinstitutt og en høgskole ble betegnet som særegent for norske forhold. Da Avdeling for samfunnsvitenskap senere skulle starte søknadsprosessen om å få etablere forskerutdanning ble de to institusjonene sett på som ett, et forhold som ble bekreftet av Forskningsrådet i 2010.282 I 2002 ønsket fagmiljøet å etablere en doktorgrad i velferdssosiologi. I et notat fra de fagansatte ble valget begrunnet slik:

… særpreget ved «Bodømodellen» gir sosiologifaget i Bodø både et te- matisk og et visst tverrfaglig preg. Det tverrfaglige preget kjennetegnes ved et klart faglig, forskningsmessig og miljømessig fellesskap med beslektede fag … Det tematiske preget er knyttet til profilerte forsknings- områder, hvor sosiologisk velferdsforskning er det mest sentrale … Dette gir en bakgrunn for at HBO ønsker å samle og spisse hele dette miljøet ved å gi forskerutdanning innenfor velferdssosiologi.283

Den tette koblingen mellom disiplin- og profesjonsfagene illustreres godt gjennom at alle de uteksaminerte studentene ved sosionom- og barnevernspedagog-utdanningen hadde grunnfag i sosiologi som en integrert del av sitt utdanningsløp.284 Dette ble videreført i forbindelse med etableringen av doktorgraden i sosiologi.285

Journalistutdanningen Journalistutdanningen i Bodø gjorde seg nasjonalt bemerket på slutten av 90-tallet gjennom å etablere seg som nasjonalt knutepunkt for sitt fagområde i Norgesnet- tet. Et resultat av dette var at SKUP-konferansen i regi av Stiftelsen for Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP), som samlet 200 deltakere, ble lagt til Nord-Norge

87 for første gang i 1998.286 Bodø-miljøet hadde lavest inntakskrav i landet, men svært lite frafall av studenter til forskjell fra de andre journalistutdanningene. I 2005 var det ingen studenter som sluttet i Bodø, mens hver tiende journaliststu- dent sluttet studiene ved Journalisthøgskolen i Oslo, hvor opptakskravet for å komme inn var mye høyere.287 Trivselsfaktoren var høy i Bodø, en påminnelse om at kvaliteten på utdanning ikke alltid kan måles ved bare å se på karaktersnitt.288 Fra 1996 endret sammensetningen av studenter seg fra primært å være rekruttert fra Nordland til at to tredjedeler av studentene kom fra Sør-Norge. Denne tendensen har avtatt noe etter årtusenskiftet; mellom 2003 og 2008 var andelen fra Nord-Norge oppe i 38 prosent.289 Ideen om å utdanne sine egne slo til når det gjaldt de nordnorske studentene som utdannet seg til journalister i Bodø. I en un- dersøkelse gjort av dosent Hege Lamark kommer det fram at over 70 prosent av studentene med tilhørighet nordpå slo seg ned i landsdelen etter endt utdanning. Ti prosent av studentene som kom sørfra, gjorde det samme.290

Kompetansereformen Kullene høgskolen rekrutterte studenter fra, var synkende. Kompetansereformen fra 1999, som trådte i kraft fra 2000, ga voksne rett til etter- og videreutdanning, noe som skulle bøte på situasjonen. Allerede mellom 1996 og 1997 hadde det vært 8000 færre søkere til høyere utdanning i landet på grunn av mindre ungdomskull.291 Høgskolen i Bodø tilbød skreddersydde utdanningstilbud til bedrifter som et ledd i innføringen av reformen og demmet slik opp for synkende studenttall. Nå skulle de voksne på skolebenken. Kompetansereformen ga arbeidstakere som hadde jobbet i minst to år på en arbeidsplass, og som totalt hadde vært tre år i arbeidslivet, rett til å studere heltid eller deltid i opptil tre år med permisjon fra sin arbeidsplass. En betingelse ved denne rettigheten var at etterutdanningen skulle være yrkesrettet og at permisjonen ikke gjorde at arbeidsplassen ble lammet. «Det er kjøpers marked», uttalte koordinator for etter- og videreutdanningen ved høgskolen, Kjersti Furhovden, til Nordlandsposten høsten 2000.292 Høgskolen hadde da solgt økono- mikurs for ikke-økonomer til Statens vegvesen i regi av Siviløkonomutdanningen. Fjord Seafood og Norsk Marmor i Brønnøysund hadde kjøpt et innføringskurs i IKT for sine ansatte, og høgskolen jobbet nå videre med andre interessenter.293 Vendingen skapte reaksjoner blant en del ansatte som var vant til å arbeide i motsatt rekkefølge; at fagmiljøet selv bestemte hva kursene skulle inneholde. I tillegg var miljøet vant til at studentene kom til Campus, mens det nå var foreleserne som reiste til bedriftene. Internett var et viktig redskap for å kommunisere med studentene. «… det er en vanskelig omstilling for ansatte på høgskolen. For noen

88 Den nye campusen gjorde det mulig for studentene å arbeide sammen i kollokvier i større grad enn tidligere, noe de nye eksamensformene også krevde. Illustrasjonsfoto. Foto: Lars Westvig er det en skikkelig barriere å legge ut sitt stoff på nettet. Mens andre er veldig en- tusiastiske», fortalte Furhovden til NP-journalist Trude Landstad.294 For universitetsprosessen ble denne fleksibiliteten et fortrinn.

Fruktbar fusjon Til tross for at de fagansatte og ledelsen ikke fant en felles identitet ut over navnet Høgskolen i Bodø å samles om etter fusjonen i 1994, var det mange prosesser som skjøt fart etterhvert som den nye institusjonen tok form. De fagansatte kvalifiserte seg til stadig høyere stillingstitler med god drahjelp fra Nordlandsforskning, og gjennomsnittsalderen i studentmassen bar bud om at etterutdanning var blitt en stadig større del av HBOs virksomhet. Nordlands egne journalister og siviløkono- mer, historikere og sosionomer gjorde utviklingen av næringslivet og velferdstilbud mulig, samtidig som blikket både på nåtid og fortid ble ivaretatt. Selv om den var uønsket av mange, ble fusjonen fruktbar. Ikke minst for studentene som nå kunne møtes på tvers av utdanningsløp, inkludert politistudentene som gikk forbi i uni- former på vei fra kantina til Mørkvedgården etter lunsj. To virksomhetsområder ved Høgskolen i Bodø er viktige for å danne seg et bilde av den institusjonen som nå tok form. For det første var utviklingen av ulike desentraliserte campus i fylket en viktig forlengelse av den nasjonale desentralisering av høyere utdanning som distriktshøgskolen opprinnelig sprang ut fra. For det andre var internasjonalisering svært viktig for veien videre både fordi den koblet fagfolk og studenter til forskningsnettverk og utdanningstilbud i utlandet og fordi den åpnet høgskolen for studenter fra hele verden. Høgskolen i Bodø vokste seg stadig større. I tiden som fulgte skulle både ledelse og fagfolk få erfare hva det innebar «å kaste seg utfor stupet og bygge sine egne vinger i fallet».295

89 Den varme Velkomsten

For de fleste er det en stor omstilling å begynne på en studietilværelse. Med et utvidet etterutdanningstilbud var det ikke lenger heltidsstudenten som preget miljøet på Cam- pus. Mange kombinerte studiene med full jobb og nettstudiene som etter hvert ble in- trodusert, gjorde at mange bare var på Campus i forbindelse med eksamen. Det var en ny situasjon for både forelesere og studenter som gjorde det enda viktigere å ta vare på dem som kom til byen for å studere. «Det føltes litt stort og skremmende å sette seg på flyet med flyttelasset», utbrøt Kathrine Beate Hansen fra Sørreisa da hun møtte Christian Florø fra Velkomsten,

Et viktig satsingsområde for studentvelferden var å ønske nye studenter velkommen og sørge for at de fikk tak over hodet. «Velkomsten» var det første møtet med Høgskolen for mange av dem. Her fra utdelingen av tøypos- er med mat, toalettartikler og ulike studenttilbud høsten 2012. Foto: UiN, Svein-Arnt Eriksen

90 tjenesten som hjelper nye studenter med praktiske utfordringer rundt semesterstart, på flyplassen ved ankomst Bodø høsten 2000.296 For dem som var nye i byen og som ønsket å komme fort inn i studentmiljøet, var Velkomsten en viktig og ofte uforglem- melig opplevelse. Tjenesten sikret studentene oppfølging kort tid etter at de var kommet inn på et studium. Først fikk de telefon med spørsmål om de trengte hjelp til tak over hodet og om de ville hentes på tog eller fly ved ankomst Bodø. I tillegg til henting av både student og flyttelass, fikk den nyankomne også en tøypose med alt som trengtes det første døgnet borte fra gutte- eller jenterommet hjemme: gavekort på middag i kantina, gavekort på en startpakke fra studentbokhandelen, et kart over byen, nyttig info, håndkle, T-skjorte, appelsinjuice og kildevann, potet- mos og ketchup – for å nevne noe.297 Fadderordningen innebar i tillegg at fem erfarne studenter fikk ansvaret for en gruppe nye. Studentvelferden arrangerte i samarbeid med fadderne sosiale treff, turer og konserter i løpet av studieårets to første uker, og på denne måten kunne nye studenter komme inn i studentmiljøet tidlig i studieåret. Høsten 2000 var imponerende 450 faddere involvert i å hilse nye studenter velkommen, og rundt halvparten av de nye studentene deltok i opplegget.298 To av dem som ble venner gjennom fadderordningen denne høsten, var før- steårsstudentene på økad Tore Karlsen og Bjørn Andreassen. De to fortalte at de var optimistiske med tanke på studenttilværelsen da de ble oppsøkt av Nordlandsposten under en «bli-kjent-kveld» på Samfunnet. Fadderperioden hadde koblet dem, og nå var de gode venner med både felles interesser og venner.299 Høsten 2000 fastslo Nordlands Framtid at Fadderordningen ved Høgskolen i Bodø var en av de beste i landet, og at dette årets fadderperiode hadde vært en «braksuksess».300 Fadderansvarlig Askil T. Hauge fortalte til avisa at han de siste to årene var blitt kontaktet av andre høgskoler som ønsket å vite mer om ordningen.

91 Aksjonen for nordnorsk rekruttering Den 19. april 1994 ble Studentorganisasjonen i Bodø startet som et medlemslag av studentenes nasjonale interesseorganisasjon, Norsk Studentorganisasjon. Laget var organisert med et studentting med valgte delegater fordelt på de ulike studentforeninge- ne, og antall delegater berodde på hvor mange studenter det var på studiet hver enkelt forening representerte. Studentorganisasjonen var engasjert under hele universitetsprosessen og bidro i sine fora med støtte til den utviklingen som skjedde lokalt. Studen- torganisasjonen arbeidet også aktivt for å bidra til å hindre kompetansetapping fra Nordland. Gjennom «Aksjonen for nordnorsk rekruttering» våren 1998 synliggjorde de, med studentleder Bernt Charles Johansen i spissen, hvordan næringslivet sørpå rekrutterte nyutdannede siviløkonomer i Bodø mens næringslivet i Nordland sov i timen. Bedre var det ikke med sykepleiere som snart var ferdig studert:

Nordnorske fylkeskommuner drar til Sverige, Finland og Danmark for å rekruttere sykepleiere, men gidder ikke engang å droppe innom høyskolene som kun krever bruk av rutebussen. Det gjør oss frustrert.301

Aksjonen fikk presseoppslag i nordnorske aviser og førte til et sterkere samarbeid mellom studentene og arbeidsgiversiden i Nordland.

Tabell 5: Studentvelferd i Nord-Norge 1998 Høgskolen i Bodø var Nord-Norges nest største utdanningsinstitusjon i 1998 og lå omtrent likt med Universitetet i Tromsø når det gjaldt studentenes boforhold; omtrent hver sjette student kunne tilbys en hybel. Verre var det med lesesalplasser.302

Antall studenter Lesesal Hybler Barnehageplasser Universitetet 6800 2700 1045 156 i Tromsø Høgskolen 3400 400 600 90 i Bodø Høgskolen 2175 305 410 22 (lærerutd.) i Tromsø Høgskolen 2021 196 457 72 i Finnmark Høgskolen 1037 45 270 - i Nesna Høgskolen i 1000 450 350 90 Narvik Høgskolen i 977 148 32 14 Harstad Samisk høgskole 248 24 82 11

92 Tabell 6: Studietilbud ved Høgskolen i Bodø 1998/1999

Ettårige studietilbud Akvakultur og fiskeri, basisår Biologi og kjemi Kulturkunnskap Mediekunnskap Nordisk språk/litteratur Realfag Statsvitenskap grunnfag Velferdssosiologi grunnfag

Toårige studietilbud Historie mellomfag (1,5 år) Informasjonsteknologi Journalistikk Organisasjon og administrasjon Økonomi og administrasjon Økonomi og adm. med regnskap

Treårige studietilbud Akvakultur Barnevernspedagog

Edb og økonomi Det var stor mangel på sykepleiere i Nordland, Fiskeriteknologi men fylkeskommunen gjorde ikke mye for å rekruttere dem som var ferdig utdannet til Fiskeriøkonomi arbeidsplasser i fylket. Det fikk studentene til Førskolelærer å reagere. Fra en nattevakt ved Gravdal sykehus (Nordlandssykehuset Lofoten) rundt 1990. Sosionom Foto: Kjell Ove Storvik Sykepleier Politihøgskolen

Hovedfag Bedriftsøkonomi Sosiologi Pedagogikk

93 Illustrasjonen kan sees i trykt bok. En høgskole – flere campus

Árran lulesamisk senter på Drag i Tysfjord, Campus Helgeland og Campus Vesterålen har alle sin egen unike historie hvor videre utvikling ble muliggjort av blant annet Høgskolen i Bodø. Lenge før Stjernø-utvalget lanserte den såkalte «flercampus-modellen» hvor landets universitet skulle gjøre universitetscampuser ut av høgskolene som naturlig sognet til dem, var Nordland i gang med å tilby desentralisert utdanning.303 Kom- petansenivået økte i Bodø, men ikke ellers i fylket. Høgskolen ønsket derfor å tilby desentraliserte kurs for å heve utdanningsnivået i distriktene. Spesielt på Helgeland og i Vesterålen utviklet det seg etter hvert et sterkt samarbeid. I møte med samiske elever på lærerutdanningen ble fagfolkene klar over at Nordland hadde to språk- varianter som var i ferd med å dø ut: pitesamisk og lulesamisk. Høgskolen i Bodø ble nå sentral i arbeidet med å reetablere lulesamisk som skriftspråk. Det krevde lærere som behersket språket. Responsen blant elever som valgte lulesamisk som sitt første- og andrespråk, lot ikke vente på seg.

Et stadig rikere utdanningstilbud har utviklet seg på Campus Helgeland. På bildet f.v.: Kristoffer Monsen Gløsen, Andreas Flaate Haukland, Cicilie Bjordal, Tina Jacobsen Sjåvik. Alle var bachelorstudenter i økonomi studieåret 2011/2012. Foto: Torbjørn Aag, Kunnskapsparken Helgeland Árran lulesamisk senter Etter at Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ble vedtatt av Stortinget i 1987, som lovfestet samenes rett til å sikre og utvikle sitt eget språk, fikk samenes situasjon i Nordland et sterkere fokus. Nordland er det eneste fylket i Norge som har befolkning med både sør-, lule- og nordsamisk språk.304 Hovedområdet for lulesamisk språk og kultur ligger her, fra Narvik i nord til Bodø i sør mot Botnisk bukt i øst.305 I tillegg er Bodø pitesamisk område. Lulesamene har vært en samisk «minoritet i minoriteten» og dermed avhengig av drahjelp for å kunne bevare sitt språk og sin identitet.306 Allerede tidlig på 80-tallet startet rektor ved Bodø lærerhøgskole, Tor Schjølberg, et studietilbud i lulesamisk historie, kultur og språk.307 En av dem som la til rette for de samiske elevene, var daværende pedagogisk leder ved lærerutdanningen, Elisabeth Nilsen:

Jeg fikk etter hvert en forståelse av hvilken vanskelig situasjon denne delen av befolkningen hadde vært i. Svært mange av de lulesamiske ungdommene gjennomførte ikke videregående. Det var et stort arbeid vi gikk i gang med.308

Høyere utdanning ga både økt status og inntektsmuligheter, men utfordret samtidig sentrale verdier i den samiske kulturen. Derfor møtte ungdommene på en am- bivalens med hensyn til deres utdanningsløp hos sine egne.309 De første årene kunne lærerstudentene ta fem vekttall i lulesamisk språk, senere ble tilbudet utvidet til ti, og mange studenter med lulesamisk bakgrunn fikk på denne måten formell kompetanse innen sin språklige og historiske forankring.310 I juni 1989 fikkHøgskolen i Bodø et særlig ansvar for utvikling av studier for den samiske befolkningen i det lulesamiske området.311 Samtidig fikk lærerskolen egen lulesamisk fagseksjon med en stipendiatstilling i lulesamisk språk. Språkpionerene som i stor grad bidro til å sikre det lulesamiske språket, var selv lulesamer: Mi- kal Urheim, Anders Kintel og Kåre Tjihkkom la grunnlaget for at det kunne tilbys fagkurs i lulesamisk språk. Utgangspunktet var svenske utgivelser og Læstadius’ grammatikk og oversettelse av Det nye testamente fra 1840-tallet.312 Grammatik- ken var ferdig utviklet midt på 80-tallet. Det nye testamente på moderne lulesamisk var klart i 2003, med førsteamanuensis ved UiN, Anders Kintel, som en av oversetterne.313 Sammen med oversettelsen tjener Kintels lulesamiske ordbok i dag som et utgangspunkt for skriftspråket. Samarbeidet med Árran lulesamisk senter førte til at høgskolen ga et unikt bidrag til den nasjonale kunnskapsallmenningen, noe som var viktig for institusjonen. Kunnskapsallmenningen var et begrep som tilkjennega en visjon for et «åpent

96 og tilgjengelig fellesområde» innen forskning hvor staten skulle «ta ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapsallmenningen» som sin «oppgave nummer en».314 Etter hvert tok Avdeling for humanistiske fag ved Høgskolen i Bodø over kontakten med Árran. Etableringen av senteret i det lulesamiske kjerneområdet Tysfjord i 1995 gjorde kontakten med befolkningen enklere. I februar 1998 var behovene og mulighetene for et lulesamisk kurstilbud ved høgskolen ferdig utredet. Leder for utredningsarbeidet og direktør ved Árran, Filip Mikkelsen, kalte de nye planene ved høgskolen for ba- nebrytende; ingen andre høgskoler hadde gjort noe lignende.315 Høgskolens overordnede mål på dette området ble nå «At HBO skal dekke relevante behov innen det samiske samfunnet i det lulesamiske området når det gjelder høyere utdanning og forskning».316 Mikkelsen tok til orde for at høgsko- len både skulle etablere et åpent tilbud og et kurstilbud spesielt for den samiske befolkningen. Det var viktig å sikre kompetansen omkring det lulesamiske språ- ket, som var i ferd med å gå tapt. For- mingslærerne Ellen og Gunnar Kjellmo ved Bodø lærerskole var sentrale i oppbyggingen av fagtilbudet i duodje (samisk brukskunst), en satsing som var like viktig som språket når det gjaldt å bevare den lulesamiske identiteten. På en konferanse i regi av Statens Ut- danningskontor i Nordland i mars 1998 Oversettelsene av de populære barnebøkene om ble det blant annet pekt på den prekære Emma av Gunilla Wolde er et resultat av arbei- mangelen på læremidler innenfor lulesa- det med å etablere et lulesamisk skriftspråk, hvor Høgskolen i Bodø har vært en viktig bidragsyter. misk i skolen, noe som førte til merarbeid Foto: Anders Haukland

97 for lærerne og en uholdbar situasjon for elevene.317 Det ble også påpekt at det var behov for et studiested både på Drag og i Bodø, og at også barnehagepersonalet trengte mer utdanning innenfor samisk språk. I 1998 ble det opprettet en fast stilling som høgskolelektor i lulesamisk. Stillingen ble lagt til Árran.318 I 2000 hadde høgskolen hatt 28 studenter i lulesamisk språk, 23 studenter i samfunnsfag med hovedvekt på lulesamisk kultur og historie og 30 studenter i duodje. De fleste studentene hadde lulesamisk bakgrunn og kunne nå formidle lulesamisk språk og kultur til elever i grunnskolen i Tys- fjord og andre lulesamiske områder. Høgskolen tilbød sporadiske kurs fram til 2005. I mai dette året diskuterte Árran-direktør Filip Mik- kelsen og styreleder Tone Finnesen Illustrasjonen kan sees i trykt bok. med direktør Stig Fossum og prorektor Asbjørn Røiseland mulighetene for et fast høgskoletilbud i Tysfjord.319 I 2005 var universitetsprosessen over midtveis, og HBO så på dette som en måte å styrke universitetssøknaden på. «Jeg regner uansett med at en mer fast etablering av undervisning og styrking av forskningsmiljøet på dette området er aktuelt og ser for meg etablering av et ‘samisk senter’ som skal administrere dette», uttalte Fossum til avisa, og la til: «Dette styrker jo også høgskolens mulighe- Elsa Laula Renberg (1877–1931) var sentral i arbeidet med å bygge en samisk identitet på begynnelsen av 320 ter for å bli universitet.» Det var 1900-tallet. Samefolkets dag markeres til minne om at mange utviklingsprosesser som fikk hun 6. februar 1917 arrangerte det første samiske lands- møtet, hvor samer fra hele Norden møttes i Trondheim. medvind på grunn av universitets- Hun var jordmor, oppmuntret til utdanning og la grunn- prosessen. laget for samisk organisasjonsliv. Fra 1908 var hun bosatt i Vefsn. I dag er Auditorium 12 på sykepleierutdanningen oppkalt etter henne. Foto: Saemien Sijtes fotoarkiv

98 Et tilbud i samisk språk ville sikre en del av det nye universitetets egenart og dermed forsvare dets plass i den norske kunnskapsallmenningen, noe som var blant kriteriene for universitetsstatus. I det samiske miljøet var det stadig sterkere behovet for samisk språkopplæring i grunnskolen drivkraften; høsten 2005 var det dobbelt så mange elever i Bodø-skolen som ønsket samisk opplæring som året før, noe som stilte krav til flere lærere med lulesamisk kompetanse.321 I november 2014 rapporterte Kunnskapsdepartementet at samisk som daglig- tale var i tilbakegang:

… Spesielt gjelder dette i områder hvor samisk språk har vært utsatt for sterkt press fra majoritetssamfunnet og i de små samiske språksamfun- nene. Dette gjelder særlig i lulesamisk og sørsamisk område og i marka- samiske og sjøsamiske områder.322

Lulesamisk er i dag oppført på Unescos liste over truede språk som «seriously endangered»; med bare 2000 lulesamer totalt er det få som potensielt kan språket, og de yngste velger det hovedsakelig som sitt andrespråk.323 Etter hvert fikk studentene også muligheten til å fordype seg i samenes fortid. Det historiefaglige miljøet tilbød samisk historie som en del av sin mastergradsut- danning fra høsten 2008, og etablerte et kurs på bachelornivå høsten 2013. I dag tilbyr Profesjonshøgskolen studentene 15-studiepoengskurs i samisk-lulesamisk som en del av barnehagelærerutdanningen, 30 studiepoeng i lulesamisk i samarbeid med Árran og 30 studiepoeng i samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område. Studentene kan også ta en bachelor i lulesamisk. Fakultet for samfunnsvitenskap tilbyr dessuten kurset «Sami Society and Identity» fra våren 2016.

Tabell 7: Lulesamisk i grunnskolen i Nordland Årstall/Antall elever Førstespråk Andrespråk 2004324 30 18 2006325 31 42326 2008327 26 42 2010328 29 68 2012329 30 68

99 Campus Vesterålen I takt med at Campus Mørkved etablerte nye studietilbud, bygde høgskolen som nevnt også fagtilbud i andre deler av fylket. Det var ytterligere to geografiske tyngdepunkt i det desentraliserte studietilbudet som utviklet seg; Campus Helgeland og Campus Vesterålen.330 Her var det allerede etablert et tilbud om høyere utdanning, men å fortsette under HBO-paraplyen ga rom for et bredere og sterkere tilbud. Campus Vesterålen har røtter like langt tilbake i tid som Campus Mørkved. Sykepleierutdanningen har vært sentral i oppbyggingen av det høyere utdanningstilbudet i vesterålsregionen helt siden 1920, og er fremdeles et meget popu- lært studium.331 Bakgrunnen for at Hadsel Røde Kors startet arbeidet med å etablere utdanningen, var behovet for kvalifisert arbeidskraft ved regionssykehusene på Stokmarknes (i dag Nordlandssykehuset Vesterålen) og på Gravdal. Utkantdis- triktene i Vesterålen og Lofoten trengte dessuten stabil og kvalifisert arbeidskraft. Røde Kors overlot sitt pionerarbeid til Norske kvinners sanitetsforening i 1920. Skolen skiftet navn fra NKS sykepleierskole til Nordland fylkes sykepleieskole i 1967, og het Nordland sykepleierhøgskole fra 1983 til 1994. Det var i for-

Praksisrommet ved sykepleierutdanningen på Campus Vesterålen. F.v.: Randi Fredriksen, Borghild Breivik og Lin- da Larsen. Foto: UiN, Svein-Arnt Eriksen

100 bindelse med at utdanningen ble omgjort til statlig høgskole i 1986 at den ble en filial under Nordland sykepleierskole sammen med tilsvarende utdanninger iNar - vik og Mo i Rana. Da denne ble fusjonert inn i Høgskolen i Bodø i 1994 ble utdanningene på Mo i Rana og Stokmarknes en del av den nye høgskolen.332 Dette var første steg mot etableringen av Campus Vesterålen. Utdanningen klarte seg gjennom tiår med sentraliseringspolitikk og samfunnsendringer fordi den genererte mange studenter og sikret kompetanse til regionen. Siden årtusen- skiftet har nær 200 sykepleiere fått sin utdanning på Stokmarknes.333 Høsten 1995 fikk studentene tilbud om hovedfag i bedriftsøkonomi i Lofoten/Vesterålen, i tillegg til at sykepleierutdanningen ble tilbudt på deltid over fire år for første gang.334 Behovet for utdanning i nordfylket var stort, spesielt var det stor mangel på lærere. Mellom 2000 og 2010 drev Høgskolen i Bodø en desentralisert allmenn- lærerutdanning på studiested Stokmarknes med faste opptak annethvert år. Studiet var et samlingsbasert fulltids studium og hadde gode søkertall. Da den nettbaserte modellen ble lansert høsten 2010, ble Vesterålen reorganisert til praksisregion for utdanningen. All undervisning blir i dag gitt fra Bodø, via nett eller samlinger. Etter hvert så flere fagmiljø ved HBO at det å legge studier til campus utenfor Bodø ga gode søkertall. Høsten 2003 var det klart for første kull ved sosionomutdanningen. Det ble en suksess for miljøet på Stokmarknes. Opptaket til sosionomutdanningen hadde 94 søkere til 30 studieplasser i 2007.335 Høsten 2005 la Handelshøgskolen Bodø en bachelor i økonomi og ledelse til Vesterålen med over 50 studenter ved første opptak, men fra 2007 ble tilbudet endret til et årsstudium i økonomi og ledelse, med utbygging innen markedsføring fra 2009.336 Dette har også vært en svært populær utdanning som har rekruttert godt både i og utenfor regionen. I 2007 ble førskolelærerutdanningen lagt permanent til Vesterålen, med opptak annethvert år. Her hadde studiestedet tidligere kjørt ett opptak i 1997 i samarbeid med Folkeuniversitetet Vesterålen. Parallelt med veksten i antall grunnutdanninger vokste behovet for videreutdanninger. Årsstudiet i Personalledelse og kompetanseutvikling ble tilbudt med jevne mellomrom siden 2007, mens andre har vært mer temporære utdanningsløp. Ifølge studieleder Bar- bro Fjellheim Holm har fleksibilitet preget studietilbudet:

Vi har blant annet hatt årsstudium i spansk, halvårsstudium i matematikk, IKT for førskolelærere, veiledning i et familie- og brukerperspektiv, palliativ behandling, i tillegg til spesialpedagogikk, for å nevne noen av videreutdanningene.337

I tillegg har fakultetene etter bestilling fra næringslivet og offentlig forvaltning skreddersydd studietilbud til regionen.

101 Høsten 2013 kunne studentene for første gang ta en master ved Campus Vest- erålen. Master i klinisk sykepleie ble organisert slik at studenter kunne søke seg til egnet studiested sett i forhold til boplass. Undervisningen foregikk i all hovedsak fra Bodø, men studentene kunne følge undervisningen via Internett ved blant annet Campus Vesterålen. Videreutdanningene i Vesterålen har stort sett vært innenfor skole-, helse- og sosialfag. Etter hvert kom det også på plass en videreutdanning innenfor merkantile fag gjennom at Handelshøgskolen i Bodø la sin Master i økonomi og administrasjon til Vesterålen, et studietilbud som fikk mange søkere.338 Gjennom årene har Høgskolen i Bodøs aktivitet i Vesterålen både skiftet navn og vært på flyttefot. Den tiden det bare var sykepleierutdanning, holdt aktiviteten til i Bergsmogården på Stokmarknes. Søkertallene til sykepleierutdanningen og lærerutdanningen var høye, og det meldte seg derfor et behov for større lokaler. Høsten 2001 flyttet det som til da hetVesterålen Høgskolesenter inn i lokalene til tidligere Hadsel folkehøgskole. Sentret fikk nå navnet Høgskolen i Bodø – avdeling Stokmarknes. Senere fikk studiestedet benevnelsen Høgskolen i Bodø, studiested Stokmarknes – og endelig Campus Vesterålen. Campus Vesterålen har også aktivitet i Lofoten studie- og høyskolesenter på Leknes i Lofoten med tre fast ansatte på sykepleierutdanningen og nettbaserte videreutdanninger.

Campus Helgeland Johanne Alteren og Ivar Hartviksen går i boka Vi skal få det til. Høgskolen i Bodø på Helgeland gjennom 40 år inn på hvilke utdanningstilbud som hadde rå- det grunnen før høgskolen kom inn i bildet i sørfylket. Helt siden Høgskolen i Nes- na etablerte seg i 1918, hadde det vært drevet høgskoleutdanning på Helgeland. NKI (Noréns korrespondanseinstitutt), senere NKI Fjernundervisning, tilbød inge- niørutdanning mellom 1967 og 1995 for å møte storindustrien i Mosjøen og Mo i Ranas behov. Lærere som ville ta en etterutdanning innen idrettsfag, ble dessuten tilbudt sommerkurs gjennom Mo kommunale høyere allmennskole. Friundervis- ningen tilbød kurs på universitets- og høgskolenivå i pedagogikk, spesialpedagogikk, forberedende og juss grunnfag. Det fantes også ulike kompetansekurs. Tilbudene var likevel spredt på ulike aktører og verken koordinert eller samlokalisert. Det skulle igjen være sykepleierutdanningen som la grunnlaget for Bodøs akademiske ekspansjon; dette var den første utdanningen Høgskolen i Bodø tilbød i Rana. Filialen av Nordland fylkes sykepleierskole, som det het den gang, ble eta-

102 Campus Vesterålen har i likhet med Campus Mørkved en historie som går helt tilbake til 1920. Foto: UiN, Svein-Arnt Eriksen blert høsten 1972.339 Det var behovet for flere sykepleiere som lå bak etableringen, og noen dager med teori samt praksisperioden ble lagt til Rana. Perioden mellom 1988 og 1992 bar ifølge Alteren og Hartviksen preg av «Kul- turendring, omstilling og høy aktivitet.»340 Det var i løpet av disse årene at Cam- pus Helgeland for alvor tok form. I denne perioden foregikk en stor omstilling av næringslivet som endret sysselsettingsmønsteret i kommunen. Mange trengte omskolering etter å ha mistet jobben ved Norsk Koksverk AS, som ble lagt ned i perioden. Andre måtte tilpasse seg nye kompetansekrav i forbindelse med omstillingen av Norsk Jernverk AS. Takket være studietilbud og statlige arbeidsplasser førte omstillingen til en høyning av utdanningsnivået istedenfor arbeidsledighet og fraflytting.341 Blant annet ble Nasjonalbibliotekavdelingen i Rana, Statens Innkre- vingssentral og NRKs lisensavdeling etablert her. Næringsdepartementets retningslinje var at tiltakene skulle være langsiktige: «Statlige midler som settes inn for å opprettholde Rana-samfunnet, må nyttes på områder som gir størst mulig effekt ut fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel. Det- te vil også tjene Rana-samfunnet best på lengre sikt.»342 Mo var nå blitt statens by med en milliard i omstillingsmidler.343

103 Sykepleierelevene økte i antall, men det var vanskelig å få tak i lærerkref- ter. Studiestedet måtte hente inn fagansatte i Bodø for å gjennomføre teoridelen av studiet. Antall sykepleierstillinger økte ved Rana sykehus, Rødøy kommune ble lagt til sykehusets sirkumferens, og dermed økte behovet for sykepleiere. To- talt i Nordland var det et udekket behov for 850 uteksaminerte sykepleiere innen 1995.344 Høgskolestyret for Nordland løste situasjonen gjennom blant annet å øke elevtallet i Rana: «… inntil videre bør utdanningen i Rana søkes bygget ut med en videreføring av filialen av Nordland sykepleierhøgskole i Bodø, med sikte på tilnærmet fullstendig grunnutdanning i sykepleie i tilknytning til praksisplasser i Søndre Nordland.»345 Tre år senere vedtok Høgskolestyret et elevtak på 150 ved sykepleierutdanningen i Rana. Egne opptak kom i 1992. Nå kunne studentene ta alle tre årene ved sykepleierutdanningen på Helgeland.346 Sykepleierutdanningen hadde egne lokaler i O. T. Olsens gate på Mo, og læ- rerstaben holdt til i Strandgata. Ifølge avdelingsleder Anne Line Rognan var kontakten med Bodø fremdeles viktig, selv om utdanningen gledet seg over sin nye selvstendighet:

Vi visste hva studentene fikk av undervisning, vi visste hvem foreleserne var, og hvilken bakgrunn de hadde. Samtidig hadde vi et godt samarbeid med Bodø om planene. Jeg tror det ble en god kvalitetssikring gjennom måten vi diskuterte og samarbeidet med Bodø.347

Høgskolesenteret i Nordlands andre bidrag i omstillingsfasen i Rana ble en utvidelse av tilbudet gjennom en etablering av IT-utdanning på Mo i 1989. Stedet var allerede langt framme på området gjennom dataavdelingen ved Norsk Jernverk, og omstillingen krevde nå mer IT-kompetanse. Det første kullet på 15 studenter ble ifølge Alteren og Hartvigsen kalt for «Koksverkskullet» fordi de fleste ble rekruttert fra arbeidsstokken ved det nedlagte koksverket.348 I 1993 ble dette studiet flyttet til Campus Mørkved.349 Sykepleieutdanningen, som da var samlokalisert med Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) Rana i Strandgata, fortsatte videre og arbeidet tett opp mot Bodø for å styrke tilbudet sitt til studentene.350 Avdeling Rana tilbød studentene 24 timers adgang til både datarom og bibliotek. På dagtid var resepsjonen alltid bemannet slik at elevene fikk svar og følte seg ivaretatt; Campus Helgeland var i ferd med å ta form. I 1994 ble Nordland sykepleierhøgskole i Rana som nevnt organisert under Avdeling for sykepleie og helsefag da Nordland Sykepleierhøgskole inngikk i Høgskolen i Bodø. Etter hvert ble tilbudet utvidet til videreutdanning i psykisk helsearbeid. Fra 2003 ble utdanningen organisert under Profesjonshøgskolen. En stipendiat i sykepleiefaget ble ansatt i 2005 og disputerte i 2010.

104 I 2001 etablerte Avdeling for samfunnsvitenskap en bachelorgrad i sosialt arbeid på deltid i Mosjøen. De neste kullene fikk studiested på Mo.Vesterålen og Helgeland hadde studentopptak annet hvert år i sosialt arbeid, og utdanningen fylte et sterkt behov for kompetanse i regionene. I 2004 la BI Nordland (tidligere BI Rana) ned sin virksomhet, og Handelshøg- skolen ved Høgskolen i Bodø tok over dette utdanningstilbudet i økonomi og ledelse. Den smidige overgangen var mulig på grunn av mange års godt samarbeid mellom BI Rana og Høgskolen i Bodø. Det hjalp også på at HBO-rektor Frode Mellemvik var fra Mo og hadde undervist på Rana Bedriftsøkonomiske Høgskole tidlig på 80-tallet. Både lærere og studenter ble med videre, det var en drømmesituasjon hvor Bodø kunne overta ei skute i fart, og slapp store oppstartskostnader i forbindelse med utstyr, lokaler og rekruttering av forelesere og studenter. Utfordringene med å være en avdeling under Bodø var nye i forhold til å være en BI-avdeling; HBO hadde i hovedsak sin oppmerksomhet vendt mot det som skjedde på Campus Mørkved. Men på Mo drev engasjementet gode prosesser framover. I 2009 kunne studiestedet tilby en samlingsbasert MBA (Master of Business and Administration) på deltid og tre stipendiater ble tilsatt.351 Til tross for oppbyggingen av studietilbud har utdanningsnivået på Helgeland vist en negativ utvikling siden studiestedet ble etablert fordi landsgjennomsnittet har økt mer i samme periode.352 Når det gjelder de korte utdanningsløpene, har Helgeland hatt fra 3,0 til 4,1 prosentpoeng lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet i perioden etter 1990.353 Gapet er større når det gjelder de lange ut- danningsløpene: I 2012 lå snittet i de tre helgelandskommunene Rana, Vefsn og Brønnøy mellom 4,2 og 4,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.354 I 2007 begynte arbeidet med å etablere en ny Campus midt byen hvor studietilbudene til høgskolene i Bodø, Nesna og Narvik skulle tilbys i samme lokaler. Bygget var også tenkt brukt som kulturhus. Prosjektet «Kult-i-Rana» ble først nedstemt, men Campusen kom på plass gjennom et omfattende politisk nett- verksarbeid som løste ut sentrale midler slik at oppgraderingen ikke medførte økte husleieutgifter. Direktør Stig Fossum, sammen med Rana-ordførerne Inge Myrvoll og Geir Waage var sterkt involvert både i initieringsfasen og i gjennomføringen av prosjektet. Formelt ble Campus Helgeland åpnet av kunnskapsminister Kristin Halvorsen den 20. august 2013 som et samarbeidsprosjekt mellom Rana kommune, UiN, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik.355 Alteren og Hartvigsen kon- kluderer i sin bok Vi skal få det til: «Med samarbeidet er det skapt en ny plattform for å tilby utdanning i samsvar med behovet til næringsliv og offentlig virksomhet, og for å heve utdanningsnivået på Helgeland.»356

105 Den virtuelle Campus Høgskolens tilbud om nettstudier økte stadig. Denne studieformen er et generelt trekk ved høyere utdanning i Norge, og en utvikling som oppfyller mange av intensjonene som desentraliseringen av høyere utdanning i utgangspunktet bar med seg. Nettbaserte studier er studieprogrammer der undervisningsformen kjennetegnes av høy grad av fleksibilitet og studentene i hovedsak er fysisk adskilt fra hverandre og fra lærer. Undervisningen organiseres typisk over nettet innenfor digitale læ- ringsrom, der tekniske hjelpemidler og ulike nettløsninger benyttes til formidling av lærestoff og til reell toveis kommunikasjon mellom student og lærested. Ved nettbasert undervisning med regionale eller sentrale samlinger er det en kombinasjon av nettbasert undervisning og campusundervisning.357 Det har vært motforestillinger til utviklingen på lik linje med reaksjonene på å forflytte lærekrefter til studenter ved ulike foretak eller å stykke opp studiene til mindre kurs. For det første truer nettstudentene den daglige pulsen av studentliv på Campus og kontakten mellom foreleser og student, hvor mye taus kunnskap

Studentene ved Høgskolen i Bodø fikk tidlig tilbud om stasjonære pc-er hvor de kunne skrive oppgaver og hjemmeeksamener. Etter hvert kom det også tilbud om nettstudier. Tore Gurandsrud var student ved lærer utdanningen i 2000. Foto: UiN

106 overføres og lovende studenter kan fanges opp og oppmuntres til videre studier. For det andre reises det spørsmål rundt læringsutbyttet. Blir dette like godt når studentene ikke deltar på forelesninger eller kollokvier? Andre utdanningsinstitusjoners virtuelle campus kan også true UiNs studentre- kruttering i framtiden. I Bodø er det imidlertid mye av formidlingen om Nordland og Nord-Norge som ikke kan erstattes med forelesere som har andre utgangspunkt. For å utvikle nettstudiene i historie har Per Bjarne Ravnå og Arild Vaag Pre- støy fra historiemiljøet gjennomført prosjektet «Gammel læringskultur med ny kommunikasjonsteknologi». De innførte blant annet nettbaserte diskusjonsgrup- per og utviklet nettforelesninger som var kortere og mer poengtert. Slik kunne også nettstudentene utvikle seg faglig sammen med andre og ta del i undervisning fra foreleserne.358 Den virtuelle Campus tapper forelesningssalene for studenter slik at det ikke koker like mye som før når klokka er kvart over og Power Pointen varsler om temaet for dagens forelesning. På enkelte fag er fulle forelesningssaler historie selv om studentgjennomstrømningen er «all time high». Fram til i dag er det bachelor- utdanningen i nordområdestudier som har hatt det største opptaket av nettstudenter, etterfulgt av årsstudiet i historie.359

700

600

500

l 400

Anta l 300

200

100

0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 År

Figur 5: Nettstudenter 2006–2014360

107 108 Internasjonalisering

Internasjonaliseringen ved HBO fikk drahjelp fra avslutningen av den kalde krigen i 1991, den stadig økende globaliseringen og arbeidet med å etablere et felles utdanningsmarked i Europa fra slutten av 90-tallet. Høgskolen i Bodø hadde internasjonalisering som en del av sitt satsingsområde helt fra starten i 1994. De ulike avdelingene sendte studenter og fagfolk til fjerne strøk for å høste erfaringer, utvikle språkferdigheter og ta del i internasjonal kunnskapsutveksling. Utvekslingen av studenter og besøk til utenlandske universitet og høgskoler bidro til at fagansatte og studenter både fikk del i kunnskapsutveksling på høyt faglig nivå i tillegg til at de fikk tilført nye perspektiver. Spesielt var avviklingen av den kalde krigen viktig for Nord-Norge og et startsignal på HBOs mer offensive satsing ut over landegrensene. Det var samarbeidet østover til Russland som etter hvert skulle kjennetegne internasjonaliseringen ved høgskolen.

Bachelorstudentene Mirela Gois Batista og Amanda Sellos Rodrigues fra Brasil valgte Bodø som studiested da de fikk finansiert et år med studier innenfor biologi og akvakultur gjennom stipendprogrammet Science without Borders høsten 2014. Foto: UiN, Svein-Arnt Eriksen Internasjonalt på Campus Mørkved Bare to prosent av studentene var fra utlandet studieåret 1995/96. Likevel hadde alle avdelingene som mål å trekke studenter fra andre land til Campus, og å sende egne. Hvert år kunne ti av studentene ved Siviløkonomutdanningen i Bodø tilbrin- ge tredje semester i Frankrike, Spania, England eller Wales. Ved Avdeling for lærer- utdanning bidro en utvekslingsavtale gjennom Nordplus-samarbeidet mellom Uni- versitetet i Juvväskylä, Høgskolan i Luleå og HBO til at lærerstudentene kunne ta deler av studiet i Finland eller Sverige.361 Avdelingen hadde også fått betydelige midler fra Europa-kommisjonen til å drive prosjektet «From Takers to Creators of Jobs» hvor barn mellom ti og 16 fikk erfaring i entreprenørskap. Dette samarbeidet med universitet og høgskoler i Barcelona, Vila-Real/-Porto, Hjørring, Luleå og Stavanger varte til utgangen av 1998.362 De ansatte ved Avdeling for samfunnsvitenskap gjennomførte både forskningssamarbeid, forskningsopphold og samarbeid om studieplaner med høyere utdanningsinstitusjoner gjennom Nordplus i 1996, og Avdeling for sykepleie og helsefag benyttet seg også av de mulighetene denne avtalen ga for utveksling av kunnskap. Avdelingen hadde dessuten samarbeid med syv helsefagutdanninger i Sverige og

Våren 2003 kom en delegasjon på besøk til Høgskolen fra Beijing Institute of Technology. Gjestene ble tatt med på sightseeing til Åselistraumen. Foto: UiN, Magne Rasch

110 Det internasjonale innslaget på Campus Mørkved var stadig stigende. Bildet er tatt under Internasjonal uke i oktober 2014. Foto: UiN, Svein-Arnt Eriksen

Finland, i tillegg til Russland, og sendte studenter ut i praksis til Alicante i Spa- nia.363 Vårsemesteret i 1995 hadde to av de fagansatte ved Avdeling for fiskeri og naturvitenskap forskningspermisjon i Japan og Oman for å styrke sin kompetanse. Avdeling for humanistiske fag medvirket også til et kurs for kvinnelige etablerere i Murmansk.364 I 1997 var internasjonaliseringen ved HBO blitt så omfattende at Internasjo- nalt Utvalg ble opprettet for å følge opp samarbeidsavtaler og bidra til at koor- dineringen ble ivaretatt. Rektor Mellemvik var leder, og medlemmene i utvalget besto av representanter fra hver avdeling, to studenter og tre eksterne representanter.365

Bodø International Summer University Sommeren 1999 inviterte HBO for første gang utenlandske studenter til Campus i regi av Bodø International Summer University (BISU).366 Å kalle seg for universitet i internasjonale fora var langt mindre kontroversielt enn å ta ordet i bruk her hjemme; Høgskolen i Bodø ble kalt Bodø Regional University på engelsk uten at andre enn nordmenn mukket. BISU var en del av virksomhetsplanen for å gjen- nomføre en internasjonalisering av studietilbudet slik at det ble åpnet opp for studenter fra andre land i større grad. Temaet «Managing Diversity» understreket at prosjektet også hadde et ideelt siktemål; med utgangspunkt i FNs menneskerettig-

111 Andreårsstudenter på studiet i organisasjon og ledelse på Campus Mørkved. F.v.: Michelle Brandtzæg, Lydia Kumi, Abdallah Hussin, Andreas Torstensrud. Foto: Anders Haukland heter satte kurset fokus på konfliktløsning i forbindelse med personlige relasjoner, minoritetsproblematikk og storpolitikk. Leder for BISU, Martin Eide, var bevisst på dette aspektet:

Bodøs posisjon i vårt århundres største spenningsfelt kommer blant annet til uttrykk i den nesten fullstendige byutslettelse under siste verdenskrig, og i Bodø flystasjons rolle under den kalde krigen. Devisen Mana- ging Diversity vil være et uttrykk for den av våre tradisjoner vi ønsker skal prege det årtusen vi nå går inn i.367

Mange av studentene meldte i ettertid om at det tre uker lange oppholdet på Mørk ved gjorde inntrykk. Etter at kurset var omme, fikk Eide, som underviste i engelsk ved HBO, et brev fra den russiske politibetjenten Sergey Rebtsovsky:

I forrige uke fikk jeg bruk for det jeg lærte på kurset da jeg måtte løse en konflikt mellom to naboer (en ung kvinne og en mann) … Dette er ikke første gangen jeg har brukt det jeg lærte på kurset hos dere, og det blir sikkert ikke siste. Så takk nok en gang.368

BISU var ment å skulle ha en fredsbevarende funksjon gjennom å kombinere et ideelt siktemål tuftet på menneskerettighetene kombinert med akademisk innhold

112 og miljøarbeid. Fordi BISU lå i et skjæringspunkt mellom ideell og akademisk virksomhet, åpnet sponsorene lommebøkene, og studentene strømmet på. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, Utenriksdepartementet, Nor-Cargo Bodø A/S, Løvold A/S, Nordlandsbr yggeriet, Studentsamskipnaden og Bodø Flystasjon var alle med som sponsorer for å kunne huse de 27 studentene som deltok. Adjunkt Karen Bjørseth tok studentene med seg fra Vatnlia til Skau – en fottur på en mil som gjorde sterkt inntrykk på grunn av den vakre naturen. I evalueringene kom det også fram at morgentrimmen hadde en positiv effekt:

Jeg var litt skeptisk til morgendansen før jeg selv ble med på den, men ble positivt overrasket. Det var veldig artig, vi ble bedre kjent og jeg tror det hjalp oss til å slippe hemningene og bli mer åpne overfor hverandre, noe som påvirket alle aspektene ved kurset.369

Organisasjonsutvalget, som ble nedsatt i 1998 for å se nærmere på organiseringen av HBO, hadde som mål at i løpet av 2003 skulle ti prosent av studentmassen være utvekslingsstudenter.370 I tillegg skulle alle avdelingene legge en egen plan for internasjonaliseringen, og det ble foreslått at denne delen av HBO fikk sitt eget sekretariat. Arbeidet med internasjonalisering ble intensivert i løpet av universitetsprosessen fordi dette både kunne øke studenttallene og i tillegg fylle de krav Nokut satte både til en fungerende høgskole og til institusjonsendringen. I 2007 hadde Høg- skolen i Bodø inngått avtaler med over 80 utdanningsinstitusjoner verden over. Det foregikk en utveksling hvor høgskolen tok imot studenter, men også sendte egne til utlandet.371 Spesielt var det mange russiske studenter som kom til byen.

80 70 60 50 l l a 40 An t 30 20 10 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 År

Figur 6: Utvekslingsstudenter fra HBO/UiN

113 Tabell 8: Internasjonale studenter372

Antall

studenter 2001 (HBO) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 ( UiN) 2013 2014 2015 Avd. for 11 4 ------helsefag Avd. for 7 ------hum. fag Avd. for 5 4 ------lærerutd. Fakultet for bio vitenskap 2 5 6 7 14 15 16 23 30 34 45 49 62 67 og akvakultur Fakultet for samf. 14 27 56 101 80 108 86 254 228 275 305 397 335 311 vitenskap Handels- høgskolen 34 49 44 42 112 65 90 104 128 156 181 179 150 155 i Bodø Profesjons- - - 18 19 18 26 32 29 58 44,3 56 65 61 80 høgskolen Sentral- 2 25 2 14 14 10 11 20 1 11 - - 4 8 admin. SUM 75 114 126 183 238 224 235 430 445 520,3 587 690 612 621

Russland – nabo og kollega Utvekslingsprogrammet ble i 1995 utvidet til også å gjelde Russland. Hvert år fikk nå ti russiske studenter siviløkonomutdanning ved Baltic State University i St. Pe- tersburg med lærerkrefter fra SiB.373 Frode Mellemvik var i sine to rektorperioder mellom 1997 og 2007 svært engasjert i å etablere samarbeidet mot øst, hvor den kalde krigens slutt innebar omstilling og demokratisering. I 2000 hadde samarbeidet med Baltic State University utviklet seg til et toårig utdanningstilbud med til sammen 40 studenter.374 Dette samarbeidet var blant annet finansiert av Interna- sjonalt Senter for Universitetssamarbeid (ISU), en administrativ enhet under Uni- versitetsrådet. Samme året bidro høgskolen til prosjektet Bridge to Business, et Fyrtårnpro- sjekt med støtte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond hvor norske kvin-

114 Rektor Frode Mellemvik ble utnevnt til æresdoktor ved Baltic State Technical University, St. Petersburg i 2001. Til venstre rektor Yuri Saveljeb, som senere ble medlem av det russiske parlamentet (Dumaen). Foto: UiN, Magne Rasch nelige næringsdrivende hjalp kvinner i Nordvest-Russland til å etablere egne bedrifter. Høgskolens bidrag var å kontakte russiske kvinner som hadde utdannet seg innen næringsetablering de senere årene.375 Selv mente Mellemvik at kunnskapsut- vekslingen over grensen var et kvalitetsstempel og et eksempel på at institusjonen markerte seg faglig i utlandet. «Ikke minst håper Mellemvik at samarbeidet vil telle positivt i høgskolens kamp om å få universitetsstatus», skrev Nordlands Framtid høsten 2001.376 Selv om dette ikke var et springende punkt i universitetssøknaden, var internasjonalisering et uttalt mål for hele universitets- og høgskolesektoren, og dermed en indikator på at høgskolen sto sterkt som utdanningsinstitusjon.

Offiserer i sivil Mandag den 2. oktober 2000 var en historisk dag i Murmansk. Da åpnet Høg- skolen i Bodø sammen med russiske myndigheter et studium for tidligere offiserer i den russiske Nordflåten. Etter at den kalde krigen var over, ble mange offiserer overflødige, og høgskolen tok nå ledelsen i arbeidet med å omskolere disse til sivile yrker i Murmansk.377 Omskoleringen var et resultat av en prosess som startet tre år

115 En helt ny verden åpnet seg i øst etter den kalde krigen. Høgskolen i Bodø ble etter hvert involvert både i utdanningstilbud og velferdsutvikling i Russland. Bildet er fra Festival of the North i Arkhangelsk i 1989, hvor 25 000 personer fra nordområdene i Sovjetunionen deltok. Foto: Kjell Ove Storvik tidligere med sonderinger gjort av det norske forsvaret for å avhjelpe situasjonen i Russland. Forsvaret mente da at forholdene var så forskjellige mellom de to landene at de ikke kunne bidra. Avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet, Tore Bjøn- nes, tok derfor kontakt med Handelshøgskolen BI, Norges Eksportråd og Uni- versitetet i Tromsø for å høre hvordan disse aktørene kunne bidra til at russiske offiserer ble omskolert til sivilister. Meldingen om dette på Dagsnytt i NRK P1 den 18. november 1997 fikk rektor Frode Mellemvik til å «rykke til i TV-stolen»:378

… Bjønnes sier at det vil bli et meget stort antall offiserer som må om- skoleres til sivil virksomhet. I den forbindelse har det russiske forsvaret henvendt seg til Norge … en ser for seg en sivil utdanning eller omskolering, enten i Norge eller i institusjoner i Russland. Foreløpig er dette bare sonderinger, understreker Bjønnes.379

«Dette er det jo vi som kan best», tenkte Mellemvik og undret seg over hvorfor ikke Høgskolen i Bodø var nevnt blant omskoleringskandidatene.380 Mellom 20 og

116 25 studenter fra Russland hadde studert i Bodø de siste årene, i tillegg til at høg- skolen hadde arbeidet med kursvirksomhet innenfor økonomi og administrasjon i Russland. Avdeling for samfunnsvitenskap og journalistutdanningen samarbeidet også bredt med russerne. Han tok kontakt med Forsvarsdepartementet, og etter hvert var en avtale om omskolering av russiske offiserer på plass mellom Høgsko- len i Bodø og Baltic State Technical University i St. Petersburg. Offiserene fikk undervisning i blant annet bedriftsøkonomi. I tiden etterpå kom høgskolen i søkelyset til Politiets Overvåkningstjeneste på grunn av de 22 russiske studentene som tilhørte siviløkonomutdanningen og journalistikkutdanningen våren 1998.381 Russerne som studerte økonomi kom fra et universitet som tidligere var militært, de var sikkerhetsklarert på russisk side, og de fleste hadde løytnantsgrad. Overvåkningstjenesten inviterte rektor Mellemvik og ledende personer ved Siviløkonomutdanningen i Bodø til et orienteringsmøte om hvordan de kunne gi beskjed dersom de oppdaget noe mistenkelig i forbindelse med sin kontakt med Russland allerede sommeren 1997.382 Siden Mellemvik startet samarbeidet over grensen i 1991, hadde han da tilbakelagt mellom 20 og 30 reiser til Russland. Selv uttalte han til avisa at «vi akademikere er nok rimelig lite interessante i denne sammenheng».383 Det samarbeidet Mellemvik hadde gått i bresjen for siden den kalde krigens slutt i 1991 og fram til våren 1998, var vel verdt å legge merke til av mange grunner.384 Mellom 500 og 600 russiske studenter hadde fått undervisning fra SiB-staben ved Baltic State Technical University. Det var etablert et forskningssamarbeid, og planene var klare om at Handelshøgsko- len skulle være med og etablere en mastergrad i bedriftsøkonomi i St. Petersburg. Høgskolen hadde da også nylig etablert en avtale om studentutveksling med Ark- hangelsk State Engineering University.385

Samfunnsfag med blikk mot øst Avdeling for samfunnsvitenskap ble også med på den nye orienteringen østover. Ikke minst velferdsforskningen hadde mye å bidra med fra Bodø, lokalisert nær «et av de største velferdsskillene i verden».386 Avdelingen ønsket å etablere et forsknings- og utdanningssamarbeid og startet arbeidet med å bygge nettverk inn i Russland. Arbeidet resulterte i et samarbeidsprosjekt for å utvikle en russisk sosialarbeiderutdanning ved Pomor universitetet i Arkhangelsk, et samarbeid som ble kalt «Pomorprosjektet» mellom 1998 og 2002. I Russland var det ikke etablert noen sosialarbeiderutdanning, og dekan ved det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Pomor universitetet, Larissa Malik, kom

117 i mars 1998 til Bodø for å bli kjent med sine samarbeidspartnere i Norge – og for «å unngå enkelte problemer som kan oppstå i en tidlig fase, ved at vi tar med oss de beste norske erfaringene».387 I første omgang skulle lærekrefter og studenter ut- veksles. Ut fra dette samarbeidet ble det også etablert et samarbeid om forskning rundt arbeidet med krisesenter for kvinner som har vært utsatt for mishandling.388 Dette samarbeidet ledet videre til forskerkurset «Social policy and intervention – in a gender perspective» i Arkhangelsk i 2000. Journalistutdanningen etablerte kontakt med Pomor universitetet for å utveksle studenter i forbindelse med det treårige prosjektet Livskraft i grense- land. 389 Våren 1997 tilbød journalistikkutdanningen et treukerskurs for russiske journalister.390 Dekan Gjert Tømmerås mente utdanningstilbudet, med en prislapp på om lag 500 000 kroner, var svært vellykket og søkte Statens nærings- og distriktsutviklingsfond om nye midler for å tilby utdanningen til ti nye russiske journalister høsten 1998. Det ble innvilget kort tid etterpå.391 Utdanningen hadde et demokratiperspektiv hvor deltakerne fikk innføring i kjerneverdier for en åpen og kritisk presse. «I løpet av kurset får de grundig innfø- ring i etikk, holdninger og kildebruk i journalistikken», fortalte Tømmerås til journalist i Nordlands Framtid, Kjell Vidar Aune.392 Tildelingen i 1998 var forbundet med stor oppmerksomhet fordi man nylig hadde avslørt spioner ved den russiske ambassaden i Oslo da den fant sted.393 Tømmerås merket godt at Politiets Over- våkningstjeneste fulgte med; en gang ble han kontaktet for å få en liste over russerne som var på besøk i Bodø. Men verken han, kollegaer eller studenter merket noe til uregelmessigheter i forbindelse med kontakten med Russland.394 Gjennom sitt samarbeid med University of the Arctic, et nettverk av universitet, høgskoler, forskere og andre aktører involvert i undervisning og forskning i og om nordområdene, rekrutterte Fakultet for samfunnsvitenskap flest studenter fra Russland ved høgskolen. Så sent som våren 2015 hadde fakultetet halvparten av alle utenlandske studenter ved institusjonen. Både Marit Sundet og Bjørn Sagdahl har vært viserektor ved University of the Arctic, og høgskolen har tjent som regionalt senter for nettverket. Bachelor in Circumpolar studies er fakultetets nordom- rådestudium som tilbyr studentene ett semester på Campus og resten av studiet som nettstudium. Fakultetet tilbyr dessuten en master i International Northern Development. Ved Profesjonshøgskolen kan studentene dessuten ta en master i borderologi som er utviklet i samarbeid med Murmansk State Humanities University med studiested Kirkenes og Murmansk.

118 Nordområdesenteret I regjeringen Stoltenbergs nordområdesatsing fra 2011 ble utdanning stadig trukket inn som en del av strategien for å styrke det norsk-russiske samarbeidet.395 Kontakten med Russland med utspring ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) og Handelshøgskolen i Bodø (HHB) fikk etter hvert et slikt omfang at regjeringen i 2006 slo fast at miljøet lå langt foran andre i å bygge nettverk inn i Russland. Handelshøgskolen i Bodø hadde da etablert fem norsk-russiske mastergrads- programmer innen økonomi og administrasjon, og over tusen studenter var uteksaminert fra disse programmene i Russland og Norge, i tillegg til at over 100 russiske studenter hadde fått utdanning ved siviløkonomstudiet i Bodø. HHB hadde også bidratt til omskoleringen av 1300 russiske offiserer fra Nordflåten i Mur- mansk til sivile jobber.396 Ikke minst var det samarbeidet med aktører i Russland innen olje og gass som hadde satt fart på utviklingen. I 2004 etablerte Høgskolen i Bodø «Russisk-norsk Institutt for Energisamarbeid» i samarbeid med blant annet det eneste statseide oljeselskapet i Russland, Rosneft.397 Bakgrunnen for satsingen var det stadig økende fokuset på oljeboring i nord som garanti for å opprettholde den såkalte «petrostaten».398 Det norsk-russiske energiprogrammet driftet fra Mørkved hadde rundt 60 studenter i 2007. Her var ledelse, prosjektstyring i tillegg til miljø, etikk og sam- funnsansvar viktige fokusområder. I forbindelse med at verdens største gassfelt til havs ble funnet i russisk sektor, fusjonerte Norsk Hydros oljedivisjon sammen med Statoil dette året blant annet for å vinne innpass på russisk sokkel. HHB ble nå viktig på grunn av erfaringene fra det mangeårige samarbeidet med Russland. I mars 2007 åpnet utenriksminister Jonas Gahr Støre Nordområdesenteret for næringslivet (NOS) ved HBO, med avtroppende rektor Mellemvik som direktør. Det var fylkeskommunen som var først på banen gjennom å etablere et samarbeid med Leningrad fylke allerede før murens fall, i 1987. Dette initiativet ble starten på det som senere ble kalt Barentssamarbeidet, og den senere nordområdesatsingen. «Det begynte her», proklamerte utenriksminister Jonas Gahr Støre da han åpnet Nordområdesenteret i mars 2007, og fortsatte:

Som nasjon har Norge i dag stor nytte av de relasjoner som Nordland utviklet til Leningrad fylke og St. Petersburg by … De bidrar til å styrke nettverkene i Barentssamarbeidet og til å utvide kontaktene med Nord- vest-Russland.399

119 NOS var altså en videreføring av det allerede påbegynte samarbeidet mellom Nor- ge og Russland ved fylkeskommunen og HBO. Støre understreket i sin åpningstale at dette var et nasjonalt senter med adresse Bodø. Senteret hadde som mål å «bistå bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner som ønsker å ta del i den økte aktiviteten i nordområdene, det være seg innen energi, handel, fiskeri, turisme, rei- seliv eller andre næringer».400 De russiske studentene var alle tilknyttet senteret, og regjeringen etablerte nå en ordning med nordområdestipendier samtidig som den gjorde det enklere for russerne å få hjelp fra Statens lånekasse for utdanning i studietiden. NOS ble fra april 2010 sekretariat for regjeringens nye Nordområdeutvalg, hvor Frode Mellemvik igjen ble direktør. Nordområdeutvalget har vært en viktig del av Universitetet i Nordlands nordområdeprofil. Utvalget identifiserte nye muligheter for utvikling og verdiskapning i nordområdene, og kom med forslag til tiltak og strategier som bygger opp om disse.

Arne O. Holm ved Nordområdesenteret overleverte Nordområdeutvalgets sluttrapport til statsminister Jens Stoltenberg den 23. august 2014. Holm var sekretær for utvalget. Foto: UiN, Svein-Arnt Eriksen

120 Tabell 9: Antall russiske studenter 2003–2014401 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fakultet for bioviten- 1 2 1 1 1 2 6 8 10 7 11 14 skap og akvakultur Fakultet for sam- 9 15 64 45 70 55 214 165 237 288 214 195 funnsvitenskap Handelshøgskolen i 31 28 22 73 28 27 26 48 66 50 52 21 Bodø Profesjonshøgskolen - 4 4 3 2 1 5 4 6 5 11 3 Sentral- 6 - 2 1 1 - 2 - - - 1 - administrasjonen SUM 47 49 93 123 102 85 253 225 319 350 289 233

Studenter fra hele verden Gjennom internasjonaliseringen ved HBO etter 1994 var det nå studenter på Cam- pus Mørkved både fra alle verdensdeler. Det stilte krav til forelesere og norske studenter om å kommunisere på engelsk i stadig økende grad. Spesielt gjorde dette seg gjeldende ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Her foregikk etter hvert omtrent all kommunikasjon ved fakultetet på engelsk, inkludert personalmøte- ne.402 Etter den kalde krigen gikk byen fra å være Nato-byen Bodø til å forberede russiske offiserer for en sivil tilværelse. Det var et fredsarbeid kledd i akademiske klær som ble lagt merke til og som gikk Nokuts krav i møte om internasjonalisering for høgskoler som ønsket å bli universitet. Det stadig økende antallet studenter fra inn- og utland vitnet om stor omstillingsvilje, trivsel og relevante studietilbud, og studentenes evalueringer var egnet til å overbevise sentrale myndigheter om at i Bodø visste man hva man holdt på med både før og etter forelesning.

121 Et nav av bøker

Ved hovedinngangen på Campus Mør- kved ligger biblioteket i tre etasjer med den karakteristiske glasskuppelen i sentrum, tegnet av arkitekt Ole Martin Hartløfsen etter kuppelen i det sixtin- ske kapell i Roma.403 Lokalene fylles daglig av ungdommer som sitter med bøker ut over lesepultene og diskute- rer sosiologiske teorier eller hvordan algebra kan formidles til skolebarn på best mulig måte. De røde lenestolene ved de store vinduene skapte storm da de kom på grunn av den høye prisen, men er hyppig brukt av studentene for å kunne legge bena høyt mellom fore- Studenter og fagfolk kan boltre seg i tre etasjer på biblioteket. Andre etasje rommer stilleområde, stasjonære lesninger og kollokvier. pc-er og grupperom. I første etasje er det tidsskrift og avis- Det var slett ingen selvfølge at er samt nye bøker og utlånsautomat i tillegg til resepsjon. Underetasjen inneholder blant annet AV-samling, under- Campus Mørkved skulle få et større visningsdel, kompaktreoler og stasjonære pc-er i tillegg til bibliotek, men det var en forutsetning faglitteratur. Foto: Anders Haukland for å bli universitet. Da bibliotekleder Lars Bauna begynte planleggingen av de nye lokalene på slutten av 90-tallet, var det trangt om plassen. Studentene satt i trapper og ganger for å ha kollokvier og for å diskutere siste forelesning. «Det seneste utslaget av plassmangel her ved HBO er at et av grup- perommene er blitt omdisponert til kontor», skrev studentene Kurt Solbakken og Espen Kaastrup i NP i november 1997.404 For at studentene skulle få tak i grupperom, måtte de stille seg i kø klokken 07.45 mandag morgen og belage seg på en god halvtime med venting. En ny generasjon ungdommer med trening i gruppearbeid fra ungdomsskole og videregående krevde mer plass enn tidligere. Tradisjonelt hadde høgskolene sørget for studentenes forelesninger og sosiale aktiviteter, men nå sto selvstudiet og kollokviene for tur. Det krevde helt andre lokaler. Biblioteket trengte både grupperom og områder hvor studentene kunne samles rundt bord mellom bokhyllene. Og det skulle se bra ut! En vedvarende hodepine var finansieringen. I studentavisa Tabula Rasa uttalte rektor Mellemvik høsten 1997 at det totalt manglet 15 000 kvadratmeter ekstra for å fylle plassbehovet.405 Utgiftene var stipulert til mellom 100 og 150 millioner kroner.406 Da direktør Stig Fossum kom tilbake til Bodø i desember 1997 etter en periode som statssekretær for kulturministrene Åse Kleveland og Turid Birkeland i Oslo, este omfanget av utbyggingen ut. I januar 1998 meldte Fossum til Nordlands Framtid at høgskolen trengte 17 000 kvadratmeter ekstra og at utbyggingen ville koste rundt 250 millioner kroner, altså 100 millioner mer enn først antatt.

122 Han hadde brukt tiden i Oslo til å gjøre seg kjent med hvordan høgskolen kunne løse ut midler i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og hadde et godt nettverk han kunne benytte seg av. Fossum hadde dessuten et svært godt forhold til statsråd Lilletun, og hadde store forhåpninger etter samtaler med den nye statsråden om samlokalisering med lærerhøgskolen på Campus Mørkved.407 Saken hadde vært forsøkt løst de siste ti– femten årene, men uten hell.408 Sjefredaktør i Nordlandsposten, Iver Hammeren, skrev i sin leder under overskriften «Bygg ut»:

I dag disponerer studentene i Bodø 10,4 kvadrat per hode. Etter gjennom- føringen av et nytt byggetrinn vil de komme opp i 13,5 kvadratmeter. Det er fortsatt under landsgjennomsnittet, som er på 13,9 … Regjeringen Bon- devik har derfor et godt utgangspunkt for å vise handlekraft når den sier den vil satse på distriktene.409

Ikke nok med det. Sykefraværet blant personalet i Rønvik var alarmerende høyt på grunn av dårlige forhold i kontorbrakkene som var satt opp som en midlertidig løsning på plassmangelen. Utpå nyåret i 1998 var det en del ansatte som søkte om overflytting til Campus Mørkved for å komme unna helsefarlige arbeidsforhold dokumentert i en rapport fra bedriftshelsetjenesten.410 I februar 1998 gikk Forskerforbundets mann i Bodø, Ole-Kåre Mikkelsen, ut og oppfordret høgskoleledelsen til å holde tilbake husleien. «Vi er kommet til en grense nå», uttalte han til Nordlandsposten.411 Mellemvik mente forholdene ved de nåværende lokalene i Rønvika var alarmerende: «Bygget er for 400–500 elever, og nå er det nærmere 900 der. Det er overbefolket, og bygningene er ikke i god stand. Alle ser behovet for å få gjort noe, helst allerede innen inneværende år.»412 Det skulle ordne seg raskt, blant annet fordi fylkeskommunen og kommunen i juni året før hadde garantert for etterbruk av lærerutdanningens lokaler.413

Et lysende Soria Moria Samlokalisering var tidligere gjennomført med sykepleierutdanningen, som fikk sin egen helsefløy allerede i 1994. Nå sto lærerutdanningen for tur gjennom realiseringen av byggetrinn IV. Byggingen ble finansiert som et kurantprosjekt slik at leieutgiftene i Rønvik ble ka- nalisert inn i finansieringen av byggingen på Campus. Det var presist politisk håndverk som måtte til for å få den nye bygningsmassen på plass; i utgangspunktet var det mange som ønsket å bli i Rønvika.414 Den 2. april 1998, to måneder etter at søknaden om byggetrinn IV var sendt, kom beskjeden; om tre år ville brakketilværelsen være omme.415 Svaret kom raskt, takket være direktør Fossums strategi; Lilletun og medlemmer fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kom på befaring i september 1997 og fikk se på forholdene selv. En oppussing av lokalene var stipulert til å koste like mye som

123 nybygget på Campus.416 I tillegg hadde Fossum og Mellemvik vært mange turer i hovedstaden. Ordfører Oddleiv Olavsen i Bodø uttalte til Nordlandsposten året etter at utbyggingen tok høgskolen et steg nærmere universitetstittelen.417 Det var en riktig vurdering. Fordoblingen av Campus var svært viktig for den utviklingen som senere skjedde; uten byggetrinn IV ville det ikke vært mulig å etablere Profesjonshøgskolen, som ble en av fire søyler i universitetsprosessen. I tillegg ville ikke byggetrinn IV-B blitt realisert – eller byggetrinn V, som det i realiteten var. Begge byggetrinnene var forutsetninger for at Nokut skulle godkjenne Campus i forbindelse med universitetssøknaden. Utbyggingen var også viktig for å kunne bli en helhetlig institusjon med en felles identitet i framtiden, og ifølge Organisasjonskomiteen var den avgjørende for universitetsprosessen: «Byggetrinn IV er en av de viktigste forutsetningene for at høg- skolen skal kunne videreutvikles til Universitetet i Bodø.»418 En del av byggetrinn IV var etableringen av et idrettsanlegg nedenfor Campus, noe som skjedde i samarbeid med eksterne aktører.419 Nest etter Norges Idrettshøgskole fikk idrettsutdanningens fasiliteter nå landets mest kompakte infrastruktur. Mørkvedlia Idrettspark ble realisert gjennom at høgskolen som sentral aktør knyttet til seg private og offentlige medspillere; Studentsamskipnaden gikk inn med betydelige midler i anlegget til Stamina Hot for å utvide velferdstilbudet til studentene. Svømmehallen Mørkvedba- det ble realisert gjennom private aktører, men det var aldri noen tvil om hvem som var årsaken til at det ble gjennomført. «Hadde det ikke vært for Høgskolen i Bodø, ville vi aldri turt å sette i gang dette prosjektet», uttalte Geir-Ove Ludviksen, daglig leder i Bodø prosjektutvikling AS, og la til at potensialet for svømmehallen lå i studentene og miljøet knyttet til høgskolen.420 Høgskolen samarbeidet med Mørkvedhallen om flerbruk av hallen og kunstgressba- nen, og med kommunen om flerbruk av friidrettsarenaen. Tanken var at studentene og elevene ved Bodin videregående skole skulle bruke anlegget på dagtid, mens innbyggerne skulle disponere det på ettermiddags- og kveldstid. Idrettsparken ble nå Bodøs største utendørsanlegg, og byens eneste friidrettsarena. Denne samarbeidsformen var en viktig årsak til at lærerutdanningen kunne flytte inn i formålstjenlige lokaler på Campus Mør- kved i 2004. Selv om avdelingen ikke lenger hadde egen aula med scene til allmøter og avslutninger, var den bedre rustet enn noensinne: «Dette Columbi egget som de fant for idrettsfag ved at høgskolen kunne leie, slik at de slapp å legge det inn i byggeprosjektet, gjorde at man fikk litt bedre vilkår ved Avdeling for lærerutdanning.»421 Da idrettsutdanningen kom til Mørkved allerede høsten 2003, var det et topp moderne anlegg som møtte dem.422 Byggearbeidet ga tilgang på store steinmasser som ledelsen så monn i. Nede i Mør- kvedbukta hadde fiskerifag en feltstasjon som utgangspunkt for sin marine virksomhet, og ledelsen arbeidet nå med veien videre. Arealet var privateid, men i dialog med kommunen ble et kjøp muliggjort. I tillegg fikk høgskolen kjøre steinmassene fra Campus ned i bukta, knuse dem og planere ut slik at det kom på plass et betydelig næringsareal. På bare noen måneder vedtok bystyret at det skulle etableres et næringsareal i Mørkved- bukta, og kommunen kjøpte deretter området.423

124 Kunstverket kan sees i trykt versjon

Wenche Gulbrandsens «Vannspeil» var en del av utsmykningen innendørs da byggetrinn II stod ferdig ved Høg- skolesenteret i Nordland i 1992. I dag er den plassert på plassen utenfor gråsona. Bildet viser deler av skulpturen. Foto: Anders Haukland

Mens byggingen av byggetrinn IV var i gang, ble behovet for fellesarealer og nytt bibliotek bare større. Det var behov for nye spisesteder som kunne supplere hovedkantina og tilby mat der studentene befant seg. Men størst var behovet for et nytt bibliotek. Bibliotekleder Lars Bauna fant til sin overraskelse at lærerutdanningen hadde med seg sitt eget bibliotek uten at dette var tatt høyde for i planleggingen av byggetrinn IV. Han startet straks arbeidet med å se på hvordan de to boksamlingene på Campus kunne slås sammen.424 Biblioteket var allerede for lite, og heiser og trapper tilfredsstilte ikke kravene til et moderne og funksjonelt bibliotek. Høgskolens ledelse så at behovet for et utvidet bibliotek i tillegg til fellesarealer gjorde nye grep nødvendig i forbindelse med utvidelsene. Høgskoledirektør Fossum så en løsning på problemet gjennom å prosjektere bygget til lærerutdanningen sammen med nye fellesarealer, og satte i gang prosessen med å få omdefinert byggetrinn IV til også å omfatte et byggetrinn IV-B. Ekspedisjonssjef i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Jan S. Levy, var ikke positiv til forslaget. Mens Levy var på ferie kom det imidlertid et positivt svarbrev den 1. april 1998 til Høgskolen i Bodø på forslaget om å definere de to byggeprosjektene som «byggetrinn IV-A» og «byggetrinn IV-B».425 Byggetrinn IV-A ble definert som et kurantprosjekt, og departementet var positiv til å finne midler til prosjektering av IV-B. Departementet presiserte i samme brev at byggetrinn IV-B ville «departementet betrakte som en separat byggesak».426 Det manglet like fullt finansiering til byggetrinn IV-B. Strategien var å realisere byggetrinn IV-A som et kurantprosjekt, og så finansiere det neste byggetrinnet som et ordi- nært byggeprosjekt når det ble sysselsettingsproblemer i byggebransjen. De kom svært beleilig våren 2003 og skapte et press på regjeringen fra Stortinget for å løse ut midler til byggeprosjekter også i høgskolesektoren.427 Høgskolen hadde da hele grunnlaget for et nytt bygg ferdig og Statsbygg hadde gjennomført anbudene slik at firmaene som ferdigstilte byggetrinn IV-A kunne fortsette videre på IV-B. Samtidig som byggetrinn

125 IV-A var under ferdigstillelse, i juni 2003, kontaktet Fossum representanter i Finans- komiteen. Budskapet var at byggetrinn IV-B var klart for iverksetting. Maskinene sto ennå på tomta og byggeprosjektene i byen var få, så å sysselsette arbeidsstokken videre var et vinn-vinn-prosjekt. Å utsette oppstarten innebar dessuten flere titalls millioner i økte utgifter. Byggetrinn IV-A hadde vært et kurantprosjekt, men nå ønsket ledelsen å få finansiert neste trinn som et ordinært statlig byggeprosjekt. Etter en mobilisering av høgskolens politiske nettverk og politisk kamp mellom ulike alternativer ble det flertall i Stortinget for å bevilge 134 millioner kroner til byggetrinn IV-B, som til sammen utgjorde en arealutvidelse av Campus Mørkved på 4650 m2.428 Det var altså politisk håndverk og definisjonskunst som gjorde at det ble mulig å prosjektere byggetrinn V (som IV-B i dag kalles av Statsbygg) sammen med trinn IV. Da Jon Lilletun senere kom for å se på det nye Campus Mørkved, falt følgende muntre kommentar: «For så si det som det er; dere lurte oss trill rundt …»429 Biblioteksjef Bauna planla i utgangspunktet en tredje etasje for masterstudenter og doktorander, men den ble satt på vent av mangel på midler. «Spørsmålet vi stilte oss hele tiden var hvordan vi skulle skaffe nok ressurser til å betjene et akademisk miljø», forteller Bauna.430 «Svaret ble at vi gikk inn med breisida for å gjøre elektroniske ressurser tilgjengelig for studentene.» Satsingen begynte allerede i 1990, og etter kort tid var Høgskolen i Bodø forbi både Trondheim og Bergen i tilbudet av elektroniske ressurser til studentene. Det ble lagt merke til på nasjonalt nivå. Det var mange flere aktører som var viktige for fagutviklingen på avdelingene enn dem som hørte til der. En av dem var utvilsomt biblioteksjef Bauna og staben hans. Biblioteket skaffet til veie faglitteratur og kunnskapsbanker på nettet som gjorde forskning mulig for fagfolk og kommende stipendiater. Biblioteket tok også i bruk Bibsys, et system som ga tilgang på alle titler og artikler ved alle universitet, Nasjo- nalbiblioteket og en rekke andre høgskoler og fagbibliotek i landet. «Det ble arbeidet på høygir med dette», forteller Bauna, «Vi arbeidet hele tiden med å fylle kravene til faglitteratur og ressurser på nett for studentene».431 «Endelig er hjertet i høgskolen på plass», skrev Avisa Nordland på førstesiden av sitt helgebilag den 15. januar 2005. Over de syv neste sidene ble Mørkveds nye stolthet behørig presentert. Byggetrinn V var på mange måter et endelig farvel til «slottet i skogen». Fra en Campus sentrert internt mot høgskoletorget ble nå hovedinngangen og biblioteket vendt utover mot havet og Børvasstindan. Slottet hadde fått glasstårn og en fasade som både var utadvendt og imponerende. Avisa Nordland var blant dem som lot seg fascinere da det sto ferdig:

Som et Soria Moria lyser det nye biblioteket på Mørkved velkommen til den svære bygningsmassen som utgjør høgskolen. Rektor Frode Mellemvik og studentleder Kristel Pedersen kan ta imot i et inngangsparti som er et universitet verdig … Høgskolen i Bodø er ikke lenger bare en svær kropp med mangfoldige funksjoner …432

Mørkved var nå en av landets mest moderne og kompakte Campus.433

126 Grenseløst studietilbud Årene etter fusjonen hadde vært utfordrende når det gjaldt å finne en felles plattform for de seks ulike avdelingene ved Høgskolen i Bodø. Da byggetrinn V var på plass og seks avdelinger ble byttet ut med fire fakultet i august 2003, representerte det på mange måter sluttføringen av «den gjenstridige fusjonen». Fakutet for biovitenskap og akvakultur, Fakultet for samfunnsvitenskap, Profesjonshøgskolen og Handelshøgsko- len i Bodø hadde alle opplevd en gedigen fagutvikling og sto foran muligheter de bare kunne drømme om i 1994. Det var like fullt fremdels spenninger mellom fagfolk med seminarbakgrunn og dem med en mer akademisk tilnærming til sitt fagfelt. Studietilbudene var nå ikke bare tilgjengelige på Campus Mørkved, men også på Helgeland og i Vesterålen. Det internasjonale miljø- et ved høgskolen var det ingen lenger som kunne unngå å legge merke til. Rett som det var hørtes klingende russisk og mer eller mindre forståelig engelsk mellom forelesningene. Den virtuelle Campus Kunstverket kan sees i trykt versjon hjalp stedbundne studenter til ny kompetanse og åpnet høgskolen for nye studentgrupper i inn- og utland. Biblioteket representerte høgskolen på sitt mest gjestfrie. Her ble studentene invitert inn til ar- beidsøkter på lesesalen Anne Katrine Dolvens «Pianolyd» henger i journalistutdanningens loka- med tilgang til pc og faglit- ler. Hun er en norsk flermedial kunstner bosatt i London, og har blant annet hatt ansvaret for utsmykningen av Stormen, Kulturkvartalet i Bodø. teratur, grupperom, kopi- Foto: Anders Haukland maskin – og lokalavisa på hjemstedet – helt til kvel- den kom. Audun Sandbergs bemerkning om at mangfold skaper robusthet, skulle etter hvert vise seg å holde stikk. Det som lå bak hadde skapt et rom for videre ekspansjon og fagutvikling i høyden. Etter bare fire år som høgskole var universitetsprosessen i anmarsj.

127 Noter 231 UiN arkiv. Fagprofilnotat (1995), 6, Sty- 254 UiN arkiv. «Årsmelding 1995», Høg- rereferater HBO. skolen i Bodø, 3. 232 Kyvik, Høgskolereformevalueringen, 2.6 255 Ibid. Sammenslåingsprosessen. Nettside. 256 Intervju Øystein Henriksen 04.01.2011. 233 UiN arkiv. Fagprofilnotat (1995), 20, 257 UiN arkiv. «Årsmelding 1995», Høg- Styrepapirer Høgskolen i Bodø. skolen i Bodø, 3. 234 Fygle, 2001, 54. 258 NF 31.01.1998. «Høgskolen i minus – 235 Statens bygge- og eiendomsdirektorat, men flyter på tidligere overskudd». 1992, 2. 259 Nordlands Framtid 16.02.1998. «Ten- 236 Intervju Elisabeth Nilsen 05.01.2011. ketank til Bodø.» Intervju Berit Støre Brinchmann 260 Fremover 16.02.1998. «Tenketank i 04.02.2011. Intervju Arne Fjalstad Bodø». 20.11.2010. Slagstad, 2008, 65. 261 NF 24.03.1998. «Høgskolen på olje-jakt». 237 UiN arkiv. «HBO årsrapport 1995». Fy- 262 Forskningsavtale Det Norske. Nettside. gle, 2001, 54. 263 NP 17.04.97. 238 Intervju Stig Fossum 15.12.2010. 264 UiN arkiv. «HBO Årsrapport 1996», 15. 239 Slottemo, Hilde Gunn, Gi oss et stort 265 UiN arkiv. «HBO Årsrapport 1997», 16. HiNT!, Fagbokforlaget, 2014, 12. Nor- 266 UiN arkiv. «HBO Årsrapport 2000», 20. ges forskningsråd. Kyvik, Svein, Evalue- 267 Bjørgo, Narve (red.), «Nybrott og gjen- ring av høyskolereformen: Sluttrapport, reisning: ny kunnskapspolitikk for Området for kultur og samfunn, 1999. Nord-Norge: Innstilling fra et utvalg 240 Lunde, 1993, 116, 117, 118. oppnevnt av NAVFs styre», Norges 241 Intervju Berit Støre Brinchmann allmennvitenskapelige forskningsråd, 04.02.2011. Oslo, 1990, 90. 242 Kjeldstadli, Knut, Akademisk kapitalis- 268 Sandvand, 1976, 142. me, Res Publica, 2010, 189. 269 Intervju Audun Sandberg 02.03.2011. 243 Øyvind Østerud (red.): Hvordan måle 270 «Doktorgrader avlagt av ansatte ved vitenskap? Søkelys på bibliometriske Nordlandsforskning etter årstall, navn, metoder, Det Norske Videnskaps-Aka- stilling og arbeidsgiver». Intervju Einar demi, Oslo, 2009. Lier Madsen 03.03.2015. 244 Kjeldstadli, 2010, 189. 271 UiN arkiv. «HBO Årsrapport 1997», 14. 245 Intervju Frode Mellemvik 22.04.2014. 272 UiN arkiv. «HBO Årsrapport 1996», 15. 246 NP 25.11.1996. 273 Stortinget. Stortingsforhandlinger 1969– 247 NP 03.10.1996. 70, 2970. «Nordland Distriktshøgsko- 248 Ibid. le 30 år», foredrag ved Einride Hveding 249 UiN arkiv. «Årsmelding 1995», Høg- 20.08.2001, 3. skolen i Bodø, 3. 274 Ibid. 250 Hernes-utvalget, Med viten og vilje, 275 UiN arkiv. «HBO årsmelding 1995», 9. NOU 1988: 28. Videreført i Stortings- 276 Intervju Elisabeth Nilsen 05.01.2011. melding nr. 40 (1990–91) Fra visjon til 277 UiN arkiv. «HBO årsmelding 1995», 9. virke. 278 Intervju Elisabeth Nilsen 05.01.2011. 251 UiN arkiv. «Årsmelding 1995», Høg- 279 Intervju Elisabeth Nilsen 05.01.2011. skolen i Bodø, 3. 280 Intervju Berit Støre Brinchmann 252 UiN Arkiv. HBO styresak 36/98. HBO 04.02.2011. styresak 50/00, «Foreløpig innstilling 281 UiN arkiv. «Forskerutdanning i velferds- fra OU-komiteen», 1.3.4 Måltall, 7 sosiologi (PhD)», foreløpig søknadsutkast (vedlegg). skrevet av Siv Oltedal, Per Arnt Pettersen, 253 Adresseavisen 27.03.1998. Del 2. «De Johans Sandvin og Øystein Henriksen, statlige høgskolene». notat vedlagt styresak 88/02 «Etablering av PhD i velferdssosiologi». Det følgende bygger på dette dokumentet.

128 282 Forskningsrådet. «Sociological research 306 Intervju Elisabeth Nilsen 06.11.2014. in Norway. An evaluation», 2010, 12. 307 NP 06.03.1998. «Æres den som æres 283 UiN arkiv. «Forskerutdanning i velferds- bør – studier om lulesamiske forhold». sosiologi (PhD)» foreløpig søknadsutkast Kirke-, utdannings- og forskningsdepar- skrevet av Siv Oltedal, Per Arnt Pettersen, tementet. NOU 2000:3, punkt 8.3. Johans Sandvin og Øystein Henriksen, 308 Intervju Elisabeth Nilsen 06.11.2014. notat vedlagt styresak 88/02 «Etablering 309 Jensen, 2005, 200. Scott, Thomas L. et av PhD i velferdssosiologi», 2. al., «Access and Success for Students 284 Ibid., 1. from Indigenous Populations», kapittel 285 Ibid., 1. 7 i Smart, John C. og Michael B. Paul- 286 NF 02.01.1998. sen (red.), Higher Education: Hand- 287 Aftenposten 25.05.2005, «Hver 10. gir book of Theory and Research, Volume opp journalistskolen,» 7. 27, Springer, 2012, 336. 288 Ibid. 310 Jensen, 2005, 100. 289 Lamark, 2009. 311 Kintel, Anders, «Et nasjonalt ansvar 290 Ibid. for lulesamisk», i Lærerutdanningen 291 NP 18.11.1997. «Sett utenfra: Utvik- i Bodø. En kilde til kunnskap i 50 år. lingen av Høgskolen i Bodø» av rektor 1951–2001, Høgskolen i Bodø, 2001, Frode Mellemvik. NF 19.11.1997. 13. 292 NP 18.09.2000. Intervju koordinator 312 Intervju Elisabeth Nilsen 06.11.2014. Kjersti Furhovden. «Bedriftene bestiller 313 Prosjektledelse: Olavi Korhonen, Les- – høgskolen leverer». ter Wikström. Oversettere fra Sverige: 293 Ibid. Susanna Angeus Kuoljok, Ann Christin 294 Ibid. Skoglund, Karin Tuolja. Fra Norge: An- 295 UiN arkiv. «Årsmelding 1995», Høg- ders Kintel, Kaia Kalstad, Kurt Tore An- skolen i Bodø, 3. dersen, Kåre Tjihkkom. E-post fra An- 296 NF 21.08.2000. «Ønsker velkommen». ders Kintel 21.08.2015. 297 Ibid. 314 Hetland, Per, «Kunnskapsallmennin- 298 NF 08.09.2000. Intervju fadderansvar- gen privatiseres», Forskningspolitikk lig Askil T. Hauge. «Roses opp i skye- 1/2006, 14. ne». 315 NP 27.02.1998. «Et løft for lulesame- 299 NP 28.08.2000. «Fant nye venner». ne». 300 NF 08.09.2000. Intervju fadderansvar- 316 Mikkelsen, 1998, 23. lig Askil T. Hauge. «Roses opp i skye- 317 Fremover 21.03.1998. «Vil ha samisk ne». fra vugge til grav». 301 Nordlys 23.02.1998. «Blir hodehentet 318 Kirke-, utdannings- og forskningsdepar- til Sør-Norge. Nord-Norsk næringsliv tementet. NOU 2000:3, punkt 8.3. bryr seg ikke, hevder Bodø-studentene». 319 Lokalavisa Nord-Salten, 06.05.2005, 302 Tallene er bygd på opplysninger i NP 13. 10.03.1998. «Tilbring studietiden i 320 Ibid. Nord-Norge». 321 AN 10.05.2005, 3. 303 Kunnskapsdepartementet. NOU 2008: 322 Regjeringen.no. Fakta om samiske språk. 3. 6.2. Nettside. 304 Mikkelsen, Filip et al., Utredning av be- 323 Salminen, Tapani. Unesco Red Book on hov for lulesamiske utdanningstilbud endangered Languages: Europe. Nettsi- ved HBO, HBO, 1998, 4. Arkiv Per de. Ravna. 324 Samisk statistikk 2006. Statistisk Sen- 305 Jensen, Eivind Bråstad, «Skoleverket tralbyrå. Nettside. og de tre stammers møte», Eureka nr. 7 325 Samisk statistikk 2008. Statistisk Sen- 2005, 16. tralbyrå. Nettside.

129 326 Tallet gjelder andrespråk 2 og 3 (alle 353 Ibid., 105. Med kort utdanningsløp me- elever i grunnskolen). nes utdanninger under fire år. Lengre ut- 327 Samisk statistikk 2010. Statistisk Sen- danningsløp er utdanninger over fire år. tralbyrå. Nettside. Tallet gjelder an- Tall fra ssb.no. Menn og kvinner over drespråk 2 og 3 (alle elever i grunnsko- 16 år. len). 354 Alteren og Hartviksen, 2013, 105. 328 Samisk statistikk 2014. Statistisk sen- 355 UiN arkiv. «Årsrapport 2014–2015», tralbyrå. Nettside. 42. 329 Ibid. 356 Ibid., 120. 330 For utviklingen av Campus Helgeland, 357 Tabell på e-post fra Jørn Magne Hans- se Alteren, Johanne og Ivar Hartviksen, sen 10.08.2015. Vi skal få det til. Høgskolen i Bodø på 358 Intervju Arild Vaag Prestøy 03.09.2015. Helgeland gjennom 40 år, Universitetet 359 E-post fra Jørn Magne Hanssen i Nordland, 2013. 11.08.2015. 331 Opplysningene i dette avsnittet bygger 360 DBH. Nettbasert undervisning (med el- i hovedsak på informasjon fra studie- ler uten samlinger). stedsleder ved Campus Vesterålen, Bar- 361 UiN arkiv. «HBO Årsmelding 1995», 8, 9. bro Fjellheim Holm. Remen, Christer, 362 UiN arkiv. «HBO Årsmelding 1996», 18 «Nytt sykehus i Vesterålen!», Harstad 363 UiN arkiv. «HBO Årsmelding 1995», 10, 11. Tidene, Vesteraalens Avis, magasin mai 364 Ibid., 12, 13. 2014, 38. 365 UiN arkiv. «HBO Årsmelding 1997», 15. 332 Opplysningene er gitt av Barbro Fjell- 366 Det følgende bygger på rapporten Eide, heim Holm, studiestedsleder ved Cam- Martin J., Jan Selmer Methi og Tine pus Vesterålen. V. Westerberg, «Managing Diversity», 333 Vesteraalens Avis. BISU, Bodø Regional University, 1999. 334 UiN arkiv. HBO årsmelding 1995, 6. 367 Eide et al., 1999, 10. 335 SO, søkertall 2007, primærsøkere per 368 Ibid., 4. studieplass (studiekode 204 081). Nett- 369 Eide et al., 1999, 4. side. E-post fra SO 11.06.2015. 370 UiN arkiv. HBO styresak 36/98. «Fore- 336 Ibid. løpig innstilling fra OU-komiteen», ved- 337 E-post fra Barbro Fjellheim Holm legg til HBO styresak 50/00. 10.06.2015. 371 Opplysningene er hentet fra Jonas Gahr 338 Studiet startet fra høsten 2015. Støres åpningstale ved Nordområdesen- 339 Alteren og Hartviksen, 2013, 31. teret 15.03.2007, publisert på regjerin- 340 Ibid., 45. gen.no. 341 Ibid., 46. 372 Tall hentet fra Internasjonalt kontor, 342 Alteren og Hartviksen, 2013, 46. UiN. 343 Notat Leiv Nordstrand 18.06.2015. 373 UiN arkiv. «Årsmelding HBO 1995», 8. 344 Fygle, 1995. 374 «HBO årsrapport 2000». 345 Høgskolestyret i Nordland, sitert i Alte- 375 Sunnmørsposten, 01.11.2000, del 1, 14, ren og Hartviksen, 53, 54. «Kvinner er kvinner best.» 346 Ibid., 54. 376 NF 19.09.2001, del 1, 2. 347 Ibid., 55. 377 Nordlandsposten, 29.09.2000, «Øy- 348 Ibid., 62. stein Singsaas til Murmansk i oktober». 349 Ibid., 63. 378 NF 05.02.1998. «Til Bodø for å bli si- 350 BI Rana tilbød utdanning innen admi- vilister?» nistrasjon og økonomi. 379 Dagsnytt, NRK P1, 18.11.1997 kl. 351 Ibid., 101. 12.30, innslag. Tilgjengelig på NRK 352 Ibid., 105. podcast. 380 NF 05.02.1998. «Til Bodø for å bli sivilister?»

130 381 NP 21.03.1998. «POT passer på høg- 405 NP 10.11.1997. Leserinnlegg av Kurt skolen». Solbakken og Espen Kaastrup. «Un- 382 Ibid. drende studenter». Her oppgis det 1500 383 NP 21.03.1998. «POT passer på høg- kvadratmeter, som er en skrivefeil. Ta- skolen». bula Rasa er ikke tilgjengelig i arkiv. 384 Opplysningene er hentet fra NP 406 NP 06.12.1997. «Endte opp med gene- 23.03.1998. «–Ikke overraskende at rell merknad». POT passer på». 407 NP 04.12.1997. «Fossum på plass». 385 Ibid. 408 NF 04.04.1998. «Høgskolen fordo- 386 UiN arkiv «Forskerutdanning i velferds- bles». sosiologi (PhD)» foreløpig søknadsutkast 409 NP 26.01.1998. Leder av sjefsredaktør skrevet av Siv Oltedal, Per Arnt Pettersen, Iver Hammeren. «Bygg ut». Johans Sandvin og Øystein Henriksen, 410 NP 31.01.1998. «Ansatte vil ut av dårli- notat vedlagt styresak 88/02 «Etablering ge kontor». av PhD i velferdssosiologi», 15. 411 NP 13.02.1998. «Frustrerte lærere på 387 NF 14.03.1998. «Høgskolen satser rus- lærerskolen: – Ikke betal husleie». sisk». Dekan Rolv Lyngstad var også in- 412 NF 19.01.1998. «Noe må skje». tervjuet. 413 NP 04.04.1998. «– Nærmere universi- 388 NP 16.03.1998. «Utveksle lærere og tet». studenter». 414 NP 20.12.1997. «Gladmelding om sam- 389 NP 21.03.1998. lokalisering». 390 NF 11.03.1998. «Kurs for russiske jour- 415 NP 04.04.1998. «Snart slutt på brakke- nalister». livet». 391 NF 18.03.1998. «Får penger til å utdan- 416 Ibid. Dette kom blant annet av at etter- ne russere». bruken av lokalene var garantert. 392 NF 11.03.1998. 417 Ibid. 393 NF 18.03.1998. 418 UiN arkiv. HBO styresak 50/00. 394 NP 21.03.1998. 419 Bodø kommune. PlanID 2423 Mørk- 395 Utenriksdepartementet. Meld.St. 7 (2011– vedlia Idrettspark. Vedtatt 22.03.2001. 2012). «Nordområdene. Visjon og virke- 420 NF 15.09.2000. Intervju Geir-Ove Lud- midler», 18.11.2011, 29, 44. viksen og Svenn Melby Hansen. «Nytt 396 Gahr Støre, Jonas. «Perspektiver på Re- badeanlegg på Mørkved». gjeringens nordområdesatsing». Tale 421 Intervju Elisabeth Nilsen 05.01.2011. ved åpningen av Nordområdesenteret 422 Intervju Stig Fossum 04.01.2011. på HBO 15.03.2007. Nettside. 423 Bodø kommune. Teknisk avdelings ar- 397 AN 24.01.2006. kiv, Arkivkode L39, jnr. 01/1223. (Plan- 398 Harstad Tidende 28.12.2011. «Mel- utvalget sak 101/01). dinger mest for nord,» kronikk av Leiv 424 E-post fra Lars Bauna 10.10.2013. Nordstrand. 425 UiN arkiv. KUF til Høgskolen i Bodø 399 Tale av Jonas Gahr Støre under åpnin- 01.04.1998. gen av Nordområdesenteret på Campus 426 Ibid. Mørkved den 15. mars 2007, publisert 427 Stortinget. Stortingsforhandlinger 2003- på regjeringen.no. 2004, 184. 400 HBOs nettside, lest 02.02.11. 428 Stortinget Stortingsforhandlinger 2003- 401 Kilde: DBH. 2004, 185. 402 Intervju Reid Hole 20.05.2015. 429 Intervju Stig Fossum 15.12.2010. 403 Intervju Audun Sandberg 03.02.2011. 430 Telefonintervju tidligere biblioteksjef 404 NP 10.11.1997. Leserinnlegg av Kurt Lars Bauna 07.10.2013. Solbakken og Espen Kaastrup. «Un- 431 Telefonintervju Lars Bauna 19.06.2014. drende studenter». 432 AN 15.01.2005. 433 Statsbygg. Nettside.

131 Illustrasjonen kan sees i trykt bok. Del IV Universitetet tar form (1998–2011)

Da universitetsvisjonen ble prokla- mert rundt årtusenskiftet, fikk led elsen og de fagansatte ved HBO hen dene fulle med å bli det de ikke var. Skulle byen få sitt eget universitet, måtte de til å smi forskerutdanninger. Det ble en bratt læringskurve for mange fagfolk ved Høgskolen i Bodø. Kravene sørfra dreide forskerutdanningene fra å være resultatet av lokale, faglige initiativ til å bli lokale svar på Nokuts krav. Det skapte am- bivalens blant de fagansatte til selve prosessen, men visjonen om et universitet i Nordland stilte både fagfolk, Illustrasjonen kan sees i trykt bok. næringsliv, de fleste kommuner og fylkeskommunen seg bak.

Naturskjønne omgivelser var rammen rundt et innovativt fag- miljø ved Høgskolen i Bodø. Foto: Lillian Andersen 134 Universitetsvisjonen materialiseres

Utviklingen ved Høgskolen i Bodø (HBO) i tiden etter 1998 var mulig på grunn av store europeiske og nasjonale endringer innen høyere utdanning. Norge sto utenfor EU og var derfor opptatt av å følge med i timen da Europa skulle få sitt eget utdanningsmarked med fri flyt av studenter og forelesere på lik linje med valuta, varer og tjenester. Fra å være et svært uensartet kontinent med nasjonale standarder for grader og karakterer, begynte en møysommelig prosess for å har- monere høyere utdanning. Dette la til rette for internasjonalisering. Den 25. mai 1998 signerte Frankrike, Tyskland, Italia og Storbritannia «Joint declaration on harmonisation of the architecture of the European higher education system», den såkalte Sorbonne-erklæringen, hvor ministrene fra de fire landene inviterte resten av Europa til å utvide unionen slik at den også innebar et samlet utdanningsområ- de. Ett år senere signerte 29 europeiske land Bologna-erklæringen, deriblant Nor- ge, som var representert ved statsråd Lilletun. Erklæringen definerte satsingsområ- der og framtidsvisjoner for høyere utdanning i Europa. Lisboa-konvensjonen ble ratifisert av Norge samme året. Det var en avtale mellom land iUNESCO og Eu- roparådet for å legge til rette for akademisk mobilitet.434 Den 30. april 1998 nedsatte regjeringen Bondevik et utvalg som skulle se høy- ere utdanning i Norge under ett og utarbeide forslag til endringer «i lys av kunnskap om det høgre utdanningssystemet i andre land».435 Leder for utvalget var Ole Danbolt Mjøs, tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø. Daværende fylkes- mann i Rogaland, Tora Aasland, var nestleder, og rektor ved Høgskolen i Agder,

I februar 2000 gikk ledelsen ved Høgskolen i Bodø for første gang ut på eget initiativ og proklamerte universitetsplanene i forbindelse med statsråd Jon Lilletuns besøk på Campus Mørkved. Faksimile fra Nordlandsposten 24.02.2000. Knut Brautaset var en av medlemmene. Sistnevnte var kjent som forkjemper for å gi høgskoler mulighet til å bli universitet. Høgskolene i Agder og Stavanger kom nå i en historisk posisjon for å kunne påvirke den framtidige politikken innenfor høgskole- og universitetssektoren. I Hernes-komiteen hadde bare Rogaland vært representert. Den 12. juni 2001 sluttet Stortinget seg til Mjøs-utvalgets forslag til strukturendringer i høyere utdanning.436 Før årtusenskiftet gikk samordningsprosessen av høyere utdanning i Europa parallelt med Kvalitetsreformen på nasjonalt nivå her hjemme, og på regionalt nivå sammenfalt den med universitetsprosessen i Nordland. Dette skapte historiske muligheter. Da Mjøs-utvalget la fram sin innstilling Sett under ett – ny struktur i høyere utdanning den 8. mai 2000 ga det dødsstøtet til Hernes-konstruksjonen Norgesnettet. Innstillingen ordla seg slik at det ikke var noen tvil om at Hernes-perioden nå var over:

Forestillingen om et «Norgesnett» er utfordret fra mange kanter. Norge påvirkes av en internasjonal utvikling som gjør det naturlig å utvikle nettperspektivet utover landegrensene … Utviklingen har ført til en viss konvergens mellom universiteter og høgskoler. Høgskolene har i mange sammenhenger blitt lik universitetene og motsatt … Utviklingen har med andre ord ført til at det er et visst behov for å avstem- me institusjonskartet med terrenget.437

Professor i historie, Narve Fulsås, pekte i ar- tikkelen Frå binært til hierarkisk system i hø- gare utdanning i Historisk tidsskrift nummer 3 2000 på et systemskifte. Fra et binært system hvor universitet og høgskoler var to poler med motsatt fortegn, gikk utdanningsinstitusjonene nå inn i et system hvor det etter hvert ble meislet ut hva som krevdes for å kunne bruke institusjonskategorien universitet. Et

Så utenkelig var det at det skulle bli universitet i Bodø at Høg skolen brukte poenget for å framheve at studentene også kunne ta tradisjonelle universitetsfag på Campus Mørkved. Faksimile fra Nordlands Framtid 01.03.1997

136 hierarkisk system hvor de beste institusjonene kunne kvalifisere seg til å bli universitet var nå på trappene og ble en reell mulighet etter etableringen av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) i 2003. Oppfylling av gitte kriterier for akkreditering kunne dermed for første gang resultere i at en høgskole entret universitetsfamilien. Kvalitetsreformen sammenfalt med opprettelsen av Nokut, som skulle vurdere doktorgradssøknader og universitetssøknader ut fra faglige kriterier. Dette året ble et vannskille med hensyn til universitetsprosessen; fra å være en ren politisk prosess ble veien videre nå avhengig av akkrediteringer i Nokut med et påfølgende politisk vedtak. Nokuts forskrift for akkreditering av høgskoler til universitet kom først i 2006, og ga da sterkere retning til arbeidet med å sluttføre universitetsprosessen. Det første kravet fra Nokut var at primæraktiviteten ved institusjonen var høyere utdanning og forskning. For det andre ble det stilt krav til HBOs organisering og infrastruktur. Undervisningslokaler, utstyr og rom for egenstudier og fagpersonale i tillegg til en god ivaretakelse av studentvelferden var viktige kriterier her. For det tredje skulle høgskolen ha en stabil forskningsvirksomhet og faglig utviklingsvirk- somhet av høy kvalitet på de ulike fagområdene. For det fjerde måtte de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger samsvare med studietilbudet. For det femte måtte HBO tilby minst fem studietilbud av minst fem års varighet (mastergrad) samt lavere grads utdanninger innenfor flere fagområder for hver doktorgradsutdanning. For det sjette var det et krav om minst fire doktorgradsutdanninger, hvor- av to var sentral med hensyn til verdiskapningen regionalt samtidig som de hadde nasjonal betydning. Det syvende kravet gjaldt internasjonalisering og gikk på at institusjonen skulle være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning og forskning. Det siste Nokut definerte som nødvendig for å skifte institusjonskategori, var et tilfredsstillende fagbibliotek.438

Ideen om et universitet i Bodø Da planene ved Høgskolen i Bodø fram mot år 2000 skulle kartlegges av et utvalg studenter og ansatte fra alle avdelinger i 1996, var universitetstanken helt fravæ- rende. Utvalget strakte seg ikke lenger enn å si at høgskolens virksomhet måtte «holdes på samme faglige nivå som tilsvarende virksomhet ved universitetene».439 Ønsket om å bli universitet hadde imidlertid lenge vært tilstede i Bodø-miljøet. Allerede i desember 1996 antydet rektor Inger Johanne Pettersen at Høgskolen i Bodø burde bli universitet. Hennes argumentasjon gikk den gang primært ut på at universitetene hadde bedre økonomiske og faglige betingelser. «Vi tror ikke tiden

137 er moden for å heve universitets-fanen. Dertil er vi usikker på om landsdelen har behov for to universitet. I våre øyne bidrar et slik utspill derfor bare til å forstyrre samarbeidsklimaet mellom Bodø og Tromsø», skrev redaktør i Nordland Framtid, Thor Woje, som en kommentar til Pettersens utspill.440 Initiativet var ikke fundert i styret ved høgskolen og var mer et ønske om like økonomiske betingelser enn et reelt forslag. Noen dager senere foreslo Høyre-representant Erling Hagen at Rønvikjordene skulle brukes til nytt sykehus og «et eventuelt universitet», men trakk forslaget etter sterk motstand fra blant andre ordfører Oddleiv Olavsen fra samme parti, som mente timingen ikke var god.441 Universitetstanken kom igjen opp i et intervju med Olafsen i Nordlandsposten den 12. februar 1997. Saken gjaldt fylkeskommunens eventuelle kjøp av lærerutdanningens lokaler i Nedre Rønvik. I sin begrunnelse lanserte ordføreren et framtidig universitet i byen:

Ved å samle alle høgskoleavdelingene under samme tak, får vi på sikt en mer effektiv og konkurransedyktig høgskoleenhet i Nordland. Dette vil gjøre oss betydelig sterkere i kampen om studentene, og da kan vi kanskje om noen år realisere tanken om et eget universitet i Bodø.442

Universitetstanken kom opp på høgskolen under rektorvalgkampen våren 1997. Frode Mellemviks motkandidat Rolv Lyngstad lanserte ideen som en del av sin visjon for institusjonens framtid, men den ble det aldri et sentralt tema. Det var heller ingen reell plan Lyngstad presenterte, men mer et ønske om å bygge høgskolen slik at muligheten til å bli universitet kunne komme i betraktning senere.443 Nordland Sentralsykehus hadde året før startet arbeidet sammen med fylkeskommunen opp mot Universitetet i Tromsø for å få lagt den kliniske undervisningen ved medisinstudiet til Bodø, men lite skjedde. Da Det regionale helse- og sosialutvalg for Helseregion Nord i august 1997 tok til orde for å utsette den planlagte utbyggingen ved Nordlandssykehuset, vakte dette sterke reaksjoner. Til Nordlandsposten understreket fylkesordfører Alf Ivar Samuelsen fra Senterparti- et at ambisjonene ikke var å utvikle et universitet i Bodø: «Dette er slett ikke noe forsøk på å tilrane seg universitetsaktiviteter, men et forsøk på å løse felles nordnorske problemer.»444 Initiativet førte til store protester også fra andre regioner i fylket.445 Resultatet ble ifølge fylkesvaraordfører Ivar Kristiansen en «alles kamp mot alle innad i Nordland» fordi «mange lokalsykehus hadde nok helst sett Nord- land Sentralsykehus redusert til et lokalsykehus for Salten». 446 Denne doble fronten i nord mellom Bodø og Tromsø i tillegg til deler av eget fylke var tilstede under hele universitetsprosessen.

138 Ledersamling på Nybyggerskolen på Kjøpstad i Gildeskål i november 1997, i regi av Nordnorsk Lederutvikling. Her kom universitetstanken opp som en utopisk femårsvisjon. Foran f.v.: Frode Mellemvik og Gjert Tømmerås Rad 2: Stein Markussen, Elisabeth Nilsen, Mona Liss Paulsen og Kåre Geir Lio. Rad 3: Magne Rasch, Anne Grete Solstad og Rune Madland. Rad 4: Rolv Lyngstad, Anne Merethe Kristiansen og Tor Schjølberg. Rad 5: Jarle Jør- gensen, Helga Finstad og Torje Stokland. Rad 6: Geir Mikkelsen, Odd Hoika og Aasmund Holand. Rad 7: Magne Haakstad, Peter Glanfield og Ulf Hallan. Foto: UiN

139 Den 17. oktober 1997 gikk regjeringen Jagland av, og Kjell Magne Bondevik overtok som leder av en samarbeidsregjering mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet. Kirke-, undervisnings- og forskningsminister Jon Lilletun hadde et brennende engasjement for å realisere planene om et universitet i Agder, planer som hadde røtter langt tilbake i tid.447 Statssekretær Svein Helgesen i samme departement ble rekruttert fra Høgskolen i Stavanger. De to høgskolene i Stavanger og Agder fikk dermed en kobling med departementets ledelse de ikke hadde hatt tidligere. Dette kunne også Høgskolen i Bodø dra nytte av siden den på mange måter sto i samme posisjon som Agder og Stavanger. Alle tre institusjonene var blitt dis- triktshøgskoler i tiden rundt 1970 og videreførte da samarbeidet som var etablert mellom lærerutdanningene. Alliansen mellom de tre fylkene ble senere kalt «tre- kløveret».448 Lilletun så etter hvert at det ville bli lettere å få igjennom universitetsplanene i Agder med et distriktspolitisk alibi i nord, men trekløveret var ennå ingen offentlig allianse. I likhet med argumentasjonen fra sentralt politisk hold for et universitet i Tromsø var det altså distriktspolitiske hensyn som igjen talte for et nytt universitet i Nord-Norge på det rikspolitiske planet.449 Den første gangen ledergruppa ved høgskolen diskuterte universitetsideen var under en ledersamling i regi av Nordnorsk Lederutvikling på Nybyggerskolen i Gildeskål i november 1997. Disse ledersamlingene var tenkt som et middel for å knytte avdelingene sammen slik at høgskolen etter hvert kunne bygge en felles identitet og oppnå sterkere slagkraft med felles målsetninger som institusjon. Tan- ken kom opp i forbindelse med en kreativ seanse hvor deltakerne skulle beskrive høgskolen fem år framover i tid, men da som et hårete mål mer enn et konkret forslag. For dem som leste Kristiansand-avisa Fædrelandsvennen var det imidlertid klart fra tidlig på nyttåret 1998 at Høgskolen i Bodø arbeidet for å bli universitet. Det ledelsen ikke snakket høyt om hjemme, var ingen hemmelighet sørpå. Leder for Norsk Studentunion Høyskolene, Lars Birger Salvelsen, skrev i en kronikk i avisa den 6. januar:

Uansett hva motivet er, ønsker Norges Landbrukshøgskole, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Rogaland og altså Høgsko- len i Agder å bli universitet … Det er med andre ord mange om beinet. Utdanningsminister Lilletun kan ikke oppfylle alles ønsker …450

I tillegg hadde Høgskolen Stord/ Haugesund, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark meldt sin interesse. De to største blant kandidatene, utenom Agder og Stavanger, var Bodø og Hedmark med henholdsvis 3400 og 3700 studenter.451

140 Rektor ved Universitetet i Tromsø, Tove Bull, holdt en tordentale på en konferanse om høyere utdanning i Nord-Norge i Tromsø en måned senere. 595 millioner kroner var blitt investert i de nyutdannede som flyttet sørover året før; penger som var ment å skulle heve kompetansenivået i landsdelen. «(U)tdanningstilbud og studenter blir flytta sørover», sa Bull, og påpekte at sentraliseringspolitikken nå måtte stoppes:

Det Storting og regjering må satse på i styringen av de høyere utdanningsinstitusjonene, er differensierte virkemiddel som tar hensyn til flere forhold, som størrelse på institusjonen, geografi og avstand, fagpersonell og behovene i den regionen der institusjonene ligger.452

I Bodø kom sivilingeniør Einar Lier Madsen raskt på banen i lokalavisa Nord- landsposten og presenterte tanken om et andre universitet i Nord-Norge for å demme opp for kompetanseflukten; en løsning UiT-rektor Bull knapt nok visste fantes. Han hadde svaret på fraflyttingsproblematikken: «La Nordland få Norges femte universitet, og gi Nord-Norge alle nye studieplasser i landet de nærmeste årene.»453 Det var bodøværingene enige i. Fire av «fem på gata» bekreftet at det var nettopp universitet byen trengte for å holde på ungdommen.454 Utspillet ble møtt i media av rektor Frode Mellemvik, som ikke kunne røpe noe av det samarbeidet høgskolen da hadde innledet med statsråd Lilletun av frykt

Med utsikt til Børvasstindan kan studenter finne seg en plass i de røde stolene på biblioteket. Stolen «Egget» av designer Arne Jacobsen ble finansiert som en del av den kunstneriske utsmykningen av første etasje. Foto: Anders Haukland

141 for at avsløringen skulle hindre godkjenning av søknaden om doktorgradsutdanning i innovasjon og entreprenørskap. Han presiserte at et eventuelt universitet i Bodø ikke ville bli et tradisjonelt universitet, men Det nasjonale entreprenør-universitetet eller Det nasjonale innovasjons-universitetet:

Det er klart at universitetsnavnet i seg selv gir en rekke fordeler. Ikke minst internasjonalt. Samtidig har vi det problemet at den laveste stil- lingskategorien på et universitet er førsteamanuensis. Skulle vi få universitets-tittel, ville det kreve en voldsom skolering.455

En amanuensis er en fagperson med kompetanse på masternivå, mens en førstea- manuensis har kompetanse på doktorgradsnivå. I den forbindelse var høgskolens innslag av profesjonsfag, fagene som tilhørte de yrkesrettede utdanningene, den største utfordringen, forklarte Mellemvik.456 For ham var et universitet bygd på en doktorgrad i bedriftsøkonomi den mest realistiske løsningen på dette tidspunktet.457 Sjefredaktør i Nordlandsposten, Iver Hammeren, mente rektor Mellemviks respons var for famlende. I sin leder dagen etter skrev han:

Enkeltutspill og uttalelser fra Høgskolen i Bodø vitner om at man har et noe uklart syn på hva høgskolen skal bli «når den blir stor» … Kom- petanseflukten må møtes med en skikkelig satsing, blant annet på høg- skolene. Og her står faktisk Bodø klar til å gjøre en jobb for nasjonen.458

Statssekretær Helgesen bekreftet noe senere overfor Stavanger Aftenblad at «fire er ikke noe hellig tall for oss» (jf. de fire etablerte universitetene), og at Lilletun ville ha en dynamisk utvikling med hensyn til universitetsstatus.459 Det var foreløpig stille fra høgskolens ledelse angående konkrete universitets- planer, men både lokalt og nasjonalt var det en gryende bevissthet om at det i framtiden kunne åpne seg en mulighet for å endre institusjonskategori. Tildelin- ger av doktorgrader var første skanse som måtte tas om universitetsplanene skulle realiseres. Både Bodø, Kristiansand og Stavanger hadde nå doktorgradssøknader inne. Derfor var det «enighet om å tone ned universitetsambisjonene inntil saken var behandlet i Stortinget».460 I januar 1999 etterlyste førsteamanuensis ved Avdeling for samfunnsvitenskap, Bjørn Sagdahl, et sterkere engasjement fra høgskolen. «Høgskolens Iedelse synes å ha nøyd seg med en faghøgskoleprofil», uttalte han i Nordlandsposten. Noe av bakgrunnen for stillheten, i tillegg til frykten for å miste et positivt svar på dok- torgradssøknaden i bedriftsøkonomi, var at ledelsen ikke kunne være åpen om det som skjedde i Mjøs-utvalget selv om den ble løpende informert. Utvalget gikk blant annet bort fra Hernes-utvalgets retningslinje om et tak på fire universitet. Li-

142 kevel tok rektor Mellemvik til motmæle noen dager etter i samme avis: «Vi samar- beider med høgskolene i Stavanger og Kristiansand i spørsmålet om universitet … Vi vil ha universitetsstatus, men ikke en kopi av Universitetet i Tromsø.»461 Ledelsen møtte nå motstand fra Narvik. Rektor for Høgskolen i Narvik, Jan Håkon Dohmen, gikk i februar 1999 imot universitetsplanene og hevdet at Bodøs ambisjoner gikk på bekostning av andre byer i Nordland:

Vi som lever i «vasallstatene» til Bodø … har lenge vært naive og trodd at Bodø, i kraft av å være såkalt fylkeshovedstad, kunne hjelpe oss med å få til vekst i våre regioner. Nå ser vi imidlertid at dette har vært en stor bløff.462

I en kronikk noen uker senere forsikret Mellemvik at når det gjaldt universitetstanken, kunne han ikke forhindre at folk tilknyttet Bodø eller høgskolen «sprudler over med mer eller mindre gode ideer uten at disse ideene har forankring i høgsko- lens styrer eller handlinger».463 At det ikke ble grønt lys fra Narvik og andre deler av fylket, kan ha virket samlende på sentrale aktører i Salten som senere bidro sterkt i universitetsprosessen både økonomisk og politisk.464 Det var ikke bare fagfolk på Mørkved som «sprudlet over». I Stortingets spør- retime den 20. oktober 1999 gjorde statsråd Lilletun det klart at Bodø var aktuell for universitetsstatus:

Dei tre institusjonane som i dag har utvikla (universitetsambisjonen) lengst, er Høgskulen i Agder, Høgskulen i Bodø og Høgskulen i Stavan- ger. Sjølvsagt må kriteriet her vere likebehandling. Det er det faglege og ikkje geografi eller namn som skal avgjere dette.465

Statsråd Lilletun var en god støttespiller for ledelsen i universitetsprosessens første fase. Den 23. februar 2000 kom han til Bodø med gledesbudskapet om at høgsko- len nå hadde doktorgradsrett i bedriftsøkonomi. Dermed kunne ledelsen fronte universitetssaken for første gang på eget initiativ i media sammen med landets Kir- ke-, undervisnings- og forskningsminister. «Nå går Bodø for universitet» sto det å lese med fete typer på Nordlandspos- tens forside dagen etter. «Hvis Bodø vil, kan de helt klart jobbe seg fram til universitet», uttalte Lilletun til avisa. «Det klarer vi i løpet av tre år», kvitterte Fossum.466 Lilletun gikk langt i å love universitetsstatus lenger framme om høgskolen fortsatte i samme spor: «Nå er det bare opp til høgskolen selv, og Bodø vil klare å utvikle ambisjonene om å bli universitet. Hvis høgskolen utvikler enda to–tre fagområder helt til topps, så vil jeg helt klart gi den universitetsstatus.»467 Dagen etter skrev Dagens Næringsliv at «Norge kan få flere universiteter»468

143 Utvidelser av Campus var en viktig del av universitetsprosessen. Plassen utenfor hovedinngangen ble ferdigstilt kort tid etter at hovedbiblioteket var fullført i 2004. Foto: UiN

Det neste institusjonelle steget er etableringen av Universitetet i Bodø – og det vil være på plass om 3–5 år om vi alle gjør en innsats fremover etter samme mønster og med samme glød som det de gjorde, de som etablerte og utviklet innholdet i Nordland distriktshøgskole, Høgskolesenteret i Nordland, og dagens høgskole.

Rektor Frode Mellemvik og direktør Stig Fossum i jubileumsskrift for HBO fra 2001 473

Universitetstanken som identitetsbygger For mange ansatte ved høgskolen representerte imidlertid universitetstanken på denne tiden «det glade vanvidd» kombinert med forstrekte, utopiske ambisjoner. Pål Pedersen, som senere ble rektor ved høgskolen, var på forskningsopphold i England i regi av Handelshøgskolen i Bodø (HHB) da han en høstmorgen sjekket Bodø-avisene på Internett og fikk vite om universitetsplanene for første gang. Han første respons var: «Dette er galskap!»469 Galskap, fordi han ikke forsto hvordan en så ambisiøs målsetting skulle kunne virkeliggjøres. Var det ikke mer ansvarlig å ta vare på det som nettopp var oppnådd: en doktorgrad i bedriftsøkonomi? Krev- de ikke realiseringen av denne alle krefter om den skulle lykkes? Studentleder Odd-Øyvind Lockertsen var heller ikke overbevist, og uttrykte sin bekymring for at et universitet i Bodø ville få et b-stempel på seg. «Når det er sagt, er vi positive til tanken så lenge bestrebelsene ikke går ut over undervisningen», uttalte han til Nordlandsposten høsten 2000.470 Til tross for blandet mottakelse skulle det vise seg at målet om å bli universitet virket samlende for høgskolen i årene som fulgte. Universitetsprosessen ga

144 Fra Campus Mørkved var det 550 mil til neste universitet. Dette var et av argumentene Høgskolen i Bodø førte til torgs i argumentasjonen for å endre institusjonskategori. Foto: Anders Haukland

HBO-ledelsen en etterlengtet mulighet til å etablere en identitet som favnet hele institusjonen. Ønsket hadde vært uttalt helt siden fusjonen i 1994, men tok aldri form på avdelingsnivå. Nå fikk institusjonen et felles mål å arbeide mot som de fleste mente var et nærmest uoppnåelig mål de første årene, men som de færreste tok til motmæle mot. Det var viktig for de aller fleste å bidra til å etablere et universitet i Bodø. Organisasjonsutvalget gjorde også et poeng av denne siden ved universitetsprosessen da de framla sin foreløpige rapport for styret i juni 2000:

… en må få til tiltak som fremmer en HBO-identitet hos alle medarbeide- re og studenter ved Høgskolen i Bodø. Alle må bli HBO-byggere. En sak som kan fremme en slik utvikling er felles innsats for å skape, etablere og utvikle Universitetet i Bodø.471

Utvalget konkluderte med at oppbyggingen av Universitetet i Bodø burde være HBOs høyeste prioritet i tiden framover.472 Universitetsvisjonen hadde altså et potensial i seg til å samle en institusjon som spriket i mange retninger. Overordnede grep som i alle andre sammenhenger ville vært umulige for ledelsen å ta, ble gjen- nomført i tiden som kom for å nå målet om universitetsstatus. Rektor Frode Mellemvik ble etter hvert kjent for å reise land og strand rundt med sine transparenter som illustrerte hvorfor det ar behov for et universitet til i nord. Et vektig argument var den lange avstanden mellom Bodø og de nærmes- te universitetene i Tromsø i nord og Trondheim i sør. Et ofte brukt argument var at det knapt fantes andre steder i Europa hvor det var behov for en forklaring på hvorfor befolkningen trengte et eget universitet når det var 550 km å kjøre til neste universitetscampus. Ledelsen var proaktiv i sin proklamasjon av universitetstanken; den presenterte et mål som var en framtidsutopi for mange ved institusjonen. Det skulle da også vise seg å bli en lang, besværlig – og like proaktiv reise. 145 Illustrasjonen kan sees i trykt bok. Kampen om de fire søylene

Forutsetningen for universitetsdannelsen var at forskerutdanninger ble en del av porteføljen. Da universitetsprosessen startet, visste ingen hvor mange doktorgradsutdanninger som krevdes, men i juni 2001 vedtok Stortinget et krav om fire. Da var allerede doktorgradsutdanningen ibedriftsøkonomi i havn. Mens denne ble et utgangspunkt og premiss for universitetsprosessen, ble de andre tre et resultat av den. Dette kapitlet ser nærmere på hvordan doktorgradsutdanningene ved høgskolens fire fakultet kom på plass.

Doktorgradsutdanning i bedriftsøkonomi I mars 1998, før Mjøs-utvalget ble nedsatt, søkte Høgskolen i Bodø om rett til å gi doktorgradsutdanning i bedriftsøkonomi med vekt på innovasjon og entrepre- nørskap. Den nye ledelsen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet hadde åpnet for at de regionale høgskolene kunne utvikle søknader om doktorgradsutdanninger. Landsdelsutvalget for Nord-Norge kom samtidig ut med nedslående tall angående kompetansesituasjonen i nord; bare 22 prosent av ungdommene her tok høyere utdanning, og landsdelen trengte 1391 nye forskerårsverk for å ha den andelen av landets forskere som svarte til folkemengden.474 Søknaden var i utgangspunktet ikke ment å skulle bygge annet enn Handels- høgskolen i Bodø, og eventuelt bidra til at denne kunne løsrive seg som egen høg-

Klatreveggen i Mørkvedhallen var populær og inviterte til anstrengelser i høyden. Ved Høgskolen i Bodø skulle man nå avansere faglig i høyden for å kunne etablere doktorgradsutdanningene det nye universitetet skulle bygges på. Foto: Øyvind Grønbech Næringslivet vokste raskt og behovet for siviløkonomer i distriktene var stort på 90-tallet. En forskerutdanning ville tilføre regionen viktig kompetanse. Pundslett Laks i Lofoten på 90-tallet. Foto: Kjell Ove Storvik skole. Rektor Mellemvik kom selv fra SiB-miljøet og var med på å utvikle doktor- gradssøknaden. Bodø var den første tidligere distriktshøgskolen i landet som søkte om å få tildelt rett til doktorgradsutdanning. Bakgrunnen var at regjeringen Bondevik åp- net for at dette kunne skje, og at Bedriftsøkonomisk Institutt i Oslo, en privateid stiftelse, nå lå an til å få tildelt en doktorgradsrett. Bergensmonopolet på doktorgradsutdanninger i bedriftsøkonomi var dermed i ferd med å rakne, og nå ønsket Siviløkonomutdanningen i Bodø, som hadde relativt flere professorer ansatt enn BI, å få konkurrere på like vilkår.475 Det krevde at forskjellene mellom privathøy- skoleloven av 1986, som åpnet for at de private høgskolene kunne ha egne doktorander, og loven for de statlige høgskolene, ble harmonisert.476 Litt senere søkte Stavanger om doktorgradsrett ved sin sivilingeniørutdanning, og etter påtrykk fra statsråd Lilletun leverte også Kristiansand inn sin søknad i nordisk språk og litteratur.477 Dermed var det bevegelse i alle de tre byene Lilletun så for seg ville få universitetsstatus innen kort tid. I oktober 1998 møttes stortingsrepresentanter, fylkesordførere og ordførere tilknyttet Bodø, Kristiansand og Stavanger til et kontaktmøte i Oslo for å drøfte hvordan trekløveret kunne arbeide videre. I møtet ble det uttrykt sterk støtte til doktorgradssøknadene fra de tre høgskolene, som ble sett på som et strategisk før- ste steg mot universitetsstatus. I Stortinget valgte de involverte imidlertid å holde kortene tett til brystet. Statsråd Lilletun forsikret her at det var «lite aktuelt å gi Høgskolen i Stavanger rett til å tildele eigne doktorgradar …» I stedet ønsket han at Norgesnettrådet skulle «få utgreidd kva krav som må stillast til eit fagmiljø for at det skulle få ansvaret for sjølv å utdele doktorgrad …»478 Norgesnettrådet ble

148 etablert i 1997 blant annet for å «trekke opp retningslinjer for kvalitetssikringsar- beidet innen høyere utdanning».479 Søknaden om doktorgradsutdanning i Bodø ble først behandlet av en sakkyndig komité oppnevnt av Norgesnettrådet, som blant annet skulle utforme kriterier og vurdere søknader. Det var framsatt argumenter for en doktorgrad basert på det store kompetansebehovet i Nordland, at en doktorgradsutdanning ville gjøre det enklere å etablere et sterkt fagmiljø, og lette næringslivets rekruttering til kompetansearbeidsplasser.480 Den sakkyndige komiteen avslo søknaden, men delte likevel ut lovord i omtalen av fagmiljøet:

Siviløkonomutdanningen ved HBO har et stabilt og svært godt forskningsmiljø. Forskningsaktiviteten ligger på et nivå som tilsvarer ni- vået ved andre institusjoner i Norge, men miljøet mangler nødvendig faglig bredde … komiteen har fått inntrykk av en entusiasme og sam- arbeidsånd som lover godt for den fremtidige utviklingen ved HBO.481

Innenfor bedriftsøkonomisk analyse var likevel ikke kompetansen sterk nok, og dessuten måtte kvalitetskontrollen styrkes. Det var en bitter pille, frustrasjonen var sterk hos dem som hadde arbeidet fram søknaden. Rektor Frode Mellemvik reagerte spesielt på at premissene for komiteen ikke var de samme som Stortinget hadde signalisert:

Vi var opptatt av at doktorgraden skulle være spisset slik Stortinget hadde bestemt, men komiteen ville ha en tradisjonell doktorgrad. De hadde ikke tatt inn over seg de politiske signalene. Vi så det samme senere da vi søkte om doktorgradsrett i sosiologi.482

De nye retningslinjene var ikke lett å akseptere for fagfolk med bakgrunn i tradisjonelle doktorgradsutdanninger, og dermed ble komiteene en flaskehals for høg- skoler som søkte om rett til doktorgrad. Strategien HBO-ledelsen brukte i denne situasjonen, ble senere anvendt også på de mange søknadsrundene med de tre neste doktorgradsutdanningene; det gjaldt å ventilere, orientere seg med støtte- spillere lokalt og nasjonalt, og finne konstruktive løsninger før de gikk til media og myndigheter. Etter kort tid fikk ledelsen øye på invitasjonen som lå i avslaget. Mellom linjene sto det at om fagmiljøet sørget for en større bredde, ville det kunne få godkjent søknaden. Norgesnettrådet hadde bedt Høgskolen i Bodø om å følge opp anbefalingene fra komiteen og så sende en redegjørelse tilbake for ny vurdering. Bodø-miljøet jobbet i stedet opp mot departementet for om mulig å påvirke den politiske beslut- ningsprosessen. I et brev til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet den

149 17. januar 2000 redegjorde høgskolen blant annet for to nye professor II-stillinger og et samarbeid med Handelshögskolan ved Göteborgs universitet, som skulle sikre den faglige bredden.483 På et spontant møte på Hotell Plaza i Oslo foreslo Fos- sum veien videre for statssekretær Svein Helgesen:

Løsningen var at departementet godkjente doktorgraden per brev. Svein var enig og satte i gang forberedelsene, men embetsverket nektet å skrive brevet. Ingen ville gjøre det. Til slutt sa Lilletun at Svein skulle skrive brevet selv.484

Bodø-saken anno 2000 kulminerte med at statsråd Jon Lilletun overprøvde Norges nettrådet. Den 22. februar ga han grønt lys for en doktorgradsutdanning i bedrifts økonomi, foreløpig for to år. Ledelsen ved høgskolen, som fikk godkjenningsbre- vet til gjennomlesing før det ble sendt, understreket overfor statsråden at regionale hensyn ikke burde nevnes, men Lilletun lot det likevel stå fordi doktorgradsutdanningen for ham også var en distriktspolitisk sak. Doktorgradsretten skapte sterke reaksjoner både i det faglige og i det politiske miljøet. Norgesnettrådet uttalte: «De- partementet overtok saksbehandlingen i stedet for å la prosessen gå gjennom Nor- gesnettrådet slik prosedyrene for slike søknader sier».485 Lilletun mente selv at han hadde rett og plikt til å fatte avgjørelser i slike saker ved å bruke politisk skjønn.486 Universitetsrådet oppfordret sine medlemmer i Norgesnettrådet til å nedlegge sine verv i protest. Prorektor ved NTNU, Kathri- ne Skretting, fulgte oppfordringen og uttalte til Universitetsavisa: «Departementet har i ‘Bodø-saken’ satt alle faglige hensyn til side, og dessuten endret de reglene som gjaldt for b6ehandling av slike saker. Det kan vi ikke akseptere …»487 I samme avis bedyret rektor Frode Mellemvik at tildelingen av doktorgrad i bedriftsøkono- mi ikke var et resultat av lobby-virksomhet:

Rektor ved Høgskolen i Bodø, Frode Mellemvik, avviser bestemt at man der har bedrevet lobbyvirksomhet overfor departementet. – Vi har derimot i brevs form holdt KUF (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, forf. anm.) orientert om vårt arbeid med å oppfylle de krav kommisjonen stilte for at vi skulle få rett til doktorgradsstudium. Det oppfatter jeg som å tilfredsstille kommisjonens krav, sier han. Han ser derfor rådenes reaksjonsform som underlig og lite konstruktiv …488

Lederen i Norgesnettrådet var på denne tid professor i norrøn filologi ved Uni- versitetet i Oslo, Magnus Rindal. Han var oppnevnt til Norgesnettrådet av departementet og ble på post, men konstaterte at rådet var satt ut av spill så lenge

150 medlemmene protesterte gjennom å legge ned sine verv. Til og med Det norske høgskolerådet raslet med sablene på grunn av doktorgraden ved Siviløkonomut- danningen i Bodø. «Selv om vi er glad for at statlige høgskoler nå har fått tillatelse til å tildele doktorgrader, mener også vi at det utelukkende må være faglige kriterier som legges til grunn», uttalte rådets leder, Kari Blom, til Universitetsavisa.489 Blom var til daglig rektor ved Høgskolen i Bergen. Styreleder for Universitetsrådet og UiT-rektor Tove Bull var i harnisk. «Når høgskolen også har uttrykt klare ønsker om å få universitetsstatus, blir vår bekymring enda større», skrev hun til departementet den 2. februar 2000.490 Rektor Fro- de Mellemvik mente det måtte være «motiver som går på å verne monopoler og budsjetter» som var bakgrunnen for de sterke reaksjonene.491 Den 19. april 2000 uttalte generalsekretær i Universitetsrådet, Per Nyborg, til Dagsavisen at konflikten endelig var over:

Med unntak av Bodø har universitetene og høgskolene vært samkjørte i denne saken. Høgskolerådet og Universitetsrådet skal nå slås sammen. Denne enigheten mellom institusjonene har vist at gamle skillelinjer mellom universiteter og høgskoler ikke er til stede lenger, noe som lover godt for samarbeidet i et fellesorgan.492

Bodø-saken førte altså de to sektorene i høyere utdanning sterkere sammen gjennom at de ble forent i kampen mot distriktspolitiske hensyn ved tildelingen av doktorgradsutdanninger. Tildelingen i Bodø banet også vei for at andre fikk doktorgradsrett midlertidig under forutsetning av at fagmiljøet samarbeidet med eksterne institusjoner. Blant annet fikk Høgskolen i Molde en doktorgradsrett i logis- tikk midlertidig en tid etterpå.493 Siviløkonomutdanningen hadde et skilt ved inngangen hvor det sto «Handels- høgskolen i Bodø», til departementets forargelse. Da departementet kom på besøk, ble det gitt beskjed om at skiltet skulle skrus ned. Det hadde ledelsen lydig gjort for så å sette opp et mindre skilt i gangen istedenfor. Det var stor forargelse i Oslo og stor munterhet i Bodø over dette grepet. Under et besøk fra departementet flyttet studiesjef Magne Rasch noen yuccapalmer foran skiltet slik at det ikke skulle bli oppdaget. I august 2001 kunne stridsøksa legges ned. «Sammen med dekanus Stig Ingebrigtsen på den nyslåtte Handelshøgskolen løftet Mellemvik palmen bort fra det lille skiltet i går for å markere begivenheten,» skrev Nordlandsposten.494 I 2003 gjennomførte Nokut en ny sakkyndig vurdering av doktorgraden i bedriftsøkonomi. Konklusjonen var positiv, og høgskolen fikk rett til permanent doktorgradsutdanning i faget.

151 Bodø-saken førte til at kravet om at definerte kriterier heretter skulle avgjøre i slike saker og ikke distriktspolitiske avveininger vant fram i sluttfasen av Mjøs-utvalgets arbeid. Akkreditering av høyere utdanning skulle heretter skje primært på faglig grunnlag. I Mjøs-utvalgets rapport het det: «Et uavhengig organ vil kunne få et sterkere fokus på de kvalitetsmessige sidene ved utdanningstilbud enn et departement, i og med at sistnevnte også har en klart definert politisk rolle.»495 Politiske vurderinger ble heretter tilsidesatt til fordel for sakkyndige ved behandling av doktorgradssøknader. Dette skulle gjøre prosessen enklere mot de tre neste doktorgradsutdanningene; høgskolen fikk nå konkrete faglige krav som måt- te innfris og var ikke lenger like avhengig av politisk velvilje for å få godkjent en forskerutdanning. I Stortingsmelding 27 Gjør din plikt – krev din rett sto det i tillegg svart på hvitt at «(d)epartementet foreslår at høyskoler med rett til å tildele doktorgrad kan søke overgang til universitetsbenevnelse.»496 Gjennom doktorgradsutdanningen i bedriftsøkonomi utfordret Bodø-miljøet Universitetet i Tromsø for andre gang når det gjaldt etableringen av høyere studier i økonomi og administrasjon; nå hadde Bodø også et tilbud om forskerutdanning på dette fagområdet. Muligheten for å bli universitet på grunnlag av definerte krav istedenfor rene politiske vedtak var dermed gitt for første gang i norsk historie. «Stortingsmelding 27 kommer til å avgjøre hele vår framtid», slo rektor Frode Mellemvik fast overfor ledergruppa i juni 2001.497 Men å skifte ham skulle bli en krevende øvelse.

Hvilke tre nye «søyler»? Styret vedtok at mottoene for Universitetet i Bodø skulle være de samme som for HBO: «studenten i sentrum» og «vi tar utfordringen».498 Den så uensartede høg- skolen måtte nå nærme seg det som skulle bli en paraply over alt som var i huset; handelshøgskolemiljøet måtte ut av sin «splendid isolation», mens Fakultet for samfunnsvitenskap, Fakultet for biovitenskap og akvakultur, og det som etter hvert ble Profesjonshøgskolen, måtte styrkes faglig. De skulle alle få sin egen «søy- le». Disse var ifølge Fossum symboler på at ingen lenger skulle heve seg over andre: «Om dette skulle bli en velfungerende institusjon, var det viktig å definere fag på en slik måte at alle følte at de hadde en likeverdig plass …»499 Det var en rekke formelle krav som skulle på plass for å kunne forsvare universitetsprosessen.500 Landets etablerte universitet var blitt tildelt en status hvor kompetanse og finansiering fulgte med i utgangspunktet. For Bodøs del ble det et spørsmål om å innta bit for bit av det akademiske landskapet.

152 Høgskolen i Bodø startet tidlig med lederutviklingsprogram i regi av Nordnorsk Lederutvikling (NNL). Her fra en samling i Lofoten på slutten av 90-tallet på Nyvågar Rorbuhotell. Bakerst f.v.: Magne Rasch, Stein Markussen (NNL), Anne Merethe Kristiansen, Frode Mellemvik, Rolv Lyngstad, Geir Mikkelsen og Peter Glanfield. Rad 3: Torje Stokland, Jarle Jørgensen, Odd Hoika og Gjert Tømmerås. Rad 2: Stein Markussen (NNL), Stig Fossum, Mona Liss Paulsen, Elisabeth Nilsen og Grete Solstad. Rad 1: Helga Finstad, Rune Madland og Magne Haakstad. Foto: UiN

På et ledermøte i Galway, Irland, i juni 2001, en uke etter at Stortingsmelding 27 var vedtatt i Stortinget, ble diskusjonen for alvor reist om hvilke fire søyler det nye universitetet skulle hvile på. Høgskolen hadde da en doktorgradsutdanning i bedriftsøkonomi, og mastergradsutdanninger i bedriftsøkonomi, profesjonskunnskap, sosiologi og spesialpedagogikk.501 Valget av satsingsområder ville prege hele institusjonen, og derfor var det svært viktig hvordan og hvor høgskolen satset. Hvordan skulle et framtidig universitet se ut? Hva skulle forskningsplattformene til det nye universitetet være? Utgangspunktet var fire søyler med fagområdene bedriftsøkonomi, profesjonskunnskap, dessuten helse, velferd og rehabilitering, og i tillegg som det fjerde dok- torgradsområdet marine fag og ressursforvaltning.502 Handelshøgskolen i Bodø ble trukket inn da doktorgradsutdanningen i profesjonspraksis hang i et tynn tråd; kanskje høgskolen skulle satse på entreprenørskap isteden? Det var altså en viss bevegelse med hensyn til de tre nye områdene som ble meislet ut.

153 Organisasjonskart over Høgskolens fagavdelinger og administrasjon fra 1995. Foto: UiN arkiv, reproduksjon: An- ders Haukland

Nordnorsk Lederutvikling var sentral i arbeidet med å tilrettelegge for gode prosesser i ledergruppa som besto av lederne for fakultetene og fellesadministra- sjonen. For å fremme lederkulturen, iscenesatte de rollespill og oppmuntret til all- sang i Galway. Peter Glanfield trakterte gitar og munnspill og fikk alle med på «Wild Rover»: And it’s No, Nay, never, No, nay never no more Will I play the wild rover, No never no more

Heretter skulle ingen streife rundt som en «Wild Rover,» fritt oversatt «en ustudert røver», uten felles mål, nå gjaldt det å gå i takt! Det var mange spørsmål rundt veien videre. Hvordan etablere en felles identitet ved høgskolen? Hvilke fagområder skulle en fokusere på? Hvordan skulle det bygges videre for å kunne bli et universitet? Etter lange samtaler kom gruppa fram til at en doktorgrad i velferdssosiologi var det fagmiljøet ønsket å bygge Avdeling

154 for samfunnsvitenskap på i høyden. Det var en god avklaring som gjorde at avdelingen kunne sette kreftene inn tidlig på det som gagnet universitetsprosessen. Senter for profesjonsstudier ble nå løftet fram som noe høgskolen kanskje kunne bygge videre på. Lærerutdanningen og sykepleieutdanningen fikk ikke etablere egne doktorgradsløp selv om de hadde mange studenter fordi ledelsen ville bygge en faglig bro mellom de to gjennom en doktorgrad hvor begge utdanningene kunne rekruttere stipendiater.503 Innenfor marine fag var det vanskeligere å finne veien, og det skulle ta lengre tid før fagmiljøet klarte å meisle ut et fokusområde. Det ble en tøff prosess som skulle vare i ett år før avdelingen landet på å gå i retning av akvakultur.504

Politikk eller faglighet? Det drøyde før universitetsvisjonen kunne realiseres. Sentral i arbeidet med å få godkjent de neste tre doktorgradssøylene var blant andre tidligere leder av Nor- gesnettrådet, Magnus Rindal, som i utgangspunktet ikke ble sett på som noen støttespiller. Da departementet i mai 2003 ringte og spurte om Rindal var aktuell som ekstern styremedlem ved HBO, gikk det varmt i ledelsen i Bodø. Var dette en strategi for å trenere universitetsplanene? Hvilken agenda lå bak denne utnevnel- sen? Ledelsen gjorde som den pleide; tok frustrasjonene ut på kammerset og ringte kontakter som visste mer. Ingen ville bli styremedlem i ei skute man ikke ønsket til havn, ble det svart, og dermed ble responsen fra Bodø positiv. Magnus Rindal var som nevnt leder for Norgesnettrådet da faglig komité her sa nei til doktorgraden i bedriftsøkonomi med vekt på innovasjon og entreprenør- skap. «Det vil ikke være rett å si at Norgesnettrådets leder, Magnus Rindal, på dette tidspunktet ble sett på som en faglig ledestjerne ved Høgskolen i Bodø. Men det skulle endre seg», skrev Fossum senere.505 Til tross for Rindals nei til doktorgraden i bedriftsøkonomi hadde hans engasjement i universitets- og høgskolesektoren stor betydning for at UiN senere kunne bli en realitet. For det første insisterte han fra starten av på at Norgesnettrådet, som ble opprettet av Stortinget i 1997, skulle være faglig forankret og ikke politisk.506 Dermed banet Norgesnettrådets arbeid vei for opprettelsen av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen i 2003. I realiteten viste det seg imidlertid at No- kut drev med institusjonspolitikk, de også. Etter en tid i Norgesnettrådet så Rindal at Gudmund Hernes’ plan om en ar- beidsfordeling mellom høgskolene og universitetene med ulike knutepunkter som bindeledd i Norgesnettet, ikke fungerte. For høgskolene var knutepunktstatusen attraktiv, og bare i 1995 ble det tildelt 30 knutepunkt til disse institusjonene. En

155 Arkitekt Ole Martin Hartløfsen ved Arkitektstudio AS i Bodø har tegnet alle byggetrinn fram til byggetrinn V på Campus Mørkved. Foto: Anders Haukland utfordring var at det ikke fulgte ressurser med ansvaret for å koordinere fagmiljøet nasjonalt. Rindal gjorde opp status i 2000; knutepunktene burde erstattes med et nytt system som sikret en overordnet nasjonal styring. Dermed var knutepunktene ute, men et nytt nasjonalt system kom ikke på plass.507 I det styringsvakuumet som oppsto fikk fagmiljøene i samarbeid med lokalt en- treprenørskap og regionalt interessefellesskap nytt spillerom fordi faglige kriterier spilte en stadig sterkere rolle, og politikerne på alle nivå kunne dermed påvirkes til å bidra med midler uten at de gikk på tvers av overordnede nasjonale føringer. «Ironisk nok er det dei grepa Gudmund Hernes gjorde da han var KUF-statsråd, som har gjort det mulig for fleire statlige høgskolar å aspirere til universitetsstatus», skrev rektor ved Universitetet i Tromsø, Tove Bull, i en kronikk i Dagbladet i mai 2001. «Ironisk, fordi Hernes sjølv var sterkt imot den utviklinga politikken hans i ettertid har ført til.»508 Som leder av Norgesnettrådet hadde Rindal en sterk tillit både i Universitets- rådet og i Høgskolerådet. Han spilte en viktig rolle i dialogen mellom disse to aktørene, som ble slått sammen til Universitets- og høgskolerådet i 2000.509 Sam- menslåingen førte, ifølge Steinar Stjernø, til at «spørsmålet om nasjonalt grep og nasjonale prioriteringer skulle vike for konkurranse og insentiver».510 Styringsva- kuumet stimulerte innovasjonskulturen ved HBO til fagutvikling i høyden.

156 Stråmannen «departementsnissen» Politikerne hadde fremdeles en viktig rolle på det overordnede planet, selv om doktorgradsutdanningene nå ble vurdert av Nokuts fagkomitéer. Tidligere rektor ved Høgskolen i Agder, professor Ernst Håkon Jahr, har understreket hvor sentrale Stortinget og statsrådene var i å meisle ut de tre nye universitetene i Agder, Ro- galand og Nordland. I løpet av årene 2000–2007 ledet han prosessen i Agder, og kjente på motkreftene som hovedsakelig kom fra Utdanningsdepartementet. Også regionsavisa Fædrelandsvennen, som ifølge Jahr som regel var kritisk mot det som skjedde på Campus Kristiansand, så dette, og mer enn antydet på lederplass under overskriften «En stat i staten» hvem som spøkte i kulissene:

… embetsverket i Utdanningsdepartementet har i alle år vært de etablerte universitetenes forlengede arm inn i norsk utdanningspolitikk. Det de ikke har fått gjennomslag for i Stortinget, har de fått embetsverket til å trenere eller stoppe.511

I forbindelse med godkjenningen av doktorgraden i bedriftsøkonomi hadde Bo- dø-miljøet erfart dette da statssekretær Svein Helgesen selv måtte føre godkjen- ningsbrevet i pennen. For å styrke kampmoralen innførte Jahr begrepet departementsnissen til stor munterhet hos sine rektorkollegaer.

«Legg merke til hvis statssekretæren har med manus», sa jeg, «da står det alltid at en høgskole ikke må jobbe for å bli universitet. Da er det departementsnissen som er ute igjen» … Departementet prøvde å stikke kjepper i hjula og gi de nye universitetene et klart b-stempel formelt sett under hele min rektorperiode. Men vi fikk Stortinget til å gå imot og si at dette var feil.512

Departementsnissen som stråmann var fiktiv, departementet var ledet av regjeringen og ikke omvendt, men likefullt skjedde det ved fem tilfeller at Stortinget endret ordlyden i stortingsmeldinger, lovforslag og andre tekster etter at Mjøs-utvalgets innstilling var gitt våren 2000.513 For å få et innblikk i hvordan HBO-ledelsen opplevde den politiske utviklingen som åpnet opp for universitetsstatus, er denne definisjonskrigen interessant. Både Stortingsmelding 27 om Kvalitetsreformen fra 2001, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets forslag til forskrifter for Nokut i 2002, utkastene til universitets- og høgskoleloven i 2002 og 2005 i tillegg til forskningsmeldingen «Vilje til forskning» fra 2005 var tekster som inneholdt elementer hvor nye universitet i utgangspunktet ble kategorisert adskilt fra de etablerte. I Stortings-

157 melding 27 om kvalitetsreformen fra 2001 framsatte departementet et forslag hvor det bare krevdes ett doktorgradsområde for å bli akkreditert som universitet, noe som ble sett på som en innføring av «b-universitet». Mens høgskolene i Agder og Rogaland reagerte kraftig på dette og arbeidet bevisst mot det, var ledelsen i Bodø positiv.514 Kanskje var dette muligheten som åpnet seg og som gjorde universitetsprosjektet mulig også for Nordland? Var det å sitte igjen med et universitet bygd på bare én doktorgradsrett eneste farbare vei? Nordland nøt godt av at de kom om bord på et tog hvor Stavanger og Kristi- ansand hadde vært i fart siden 60-tallet. Opprettelsen av Universitetet i Tromsø i 1968 var en strategi departementet hadde brukt for å avverge en allianse mellom Nord-Norge og Sør-Vestlandet som ville resultert i enda flere nye universitet: «I departementet gjorde det seg gjeldende en frykt for at en på stortingsplan ville få en Nord-Norge/Stavanger allianse der en ville gå inn for 5 universitet …»515 Hernes-komiteens retningslinje om fire universitet satte en midlertidig stopper for nye universitetsdannelser.516 Universitetet i Tromsø måtte ikke bygge forskerutdanninger og Campus før institusjonen kunne kalle seg for et universitetet, slik tilfellet skulle bli i Stavanger, Kristiansand og Bodø. I Tromsø var det sentrale myndigheter som sto for initiativene i initieringsfasen på 60-tallet.517 Alliansen Nord-Norge og Sør-/Vestlandet, skulle tretti år senere gjøre seg sterkt gjeldende både på stortingsplan og institusjonsnivå. Byen som representerte Nord-Norge var da Bodø istedenfor Tromsø.518 At høgskolen ble en del av trekløveret var en viktig forutsetning for å komme i mål med universitetsplanene. «Det går raskere enn vi hadde trodd – selv om argumentene hele tiden har vært sterke. I løpet av året kan Høgskolen i Bodø høyst sannsynlig skifte navn til Universitetet i Bodø», skrev Nordlands Framtid på lederplass den 3. mars 2001.519 Ved Handelshøgskolen i Bodø var det da en sterk vilje til å bygge et universitet på den ene doktorgraden høgskolen allerede hadde, inspirert av etableringen av slike universitet i 1999 i Karlstad, Örebro og Växjö i Sverige.520 En utfordring ledelsen ved HBO sto overfor på denne tiden, var at den nye kunnskapsministeren, Trond Giske, ikke var like oppmuntrende angående universitetsplanene som sin forgjenger.521 Da statsråden satte seg i gravemaskinen foran inngang A på Campus og tok det første gravetaket i anledning byggestarten på byggetrinn IV i juni 2001, var han nylig blitt nedstemt i Stortinget på forslaget om det skulle innføres universitet med bare en doktorgradsutdanning.522 «Det tar bare litt lengre tid enn vi helst hadde ønsket», uttalte han til NP.523 Det hadde skjedd mye siden han som nyinnsatt statsråd året før kom tomhendt til byen under universitetskonferansen og uttalte at han ikke var «så opptatt av navnet» og at det bare var i teorien Bodø kunne få sitt eget universitet.524 Forslaget om universi-

158 tetsstatus på grunnlag av én doktorgradsutdanning falt i Stortinget fordi flertallet ikke ønsket et skille mellom de gamle og de nye universitetene som var i emning.525 I Bodø visste ingen om dette var kroken på døra for en prosess som i utgangspunktet var «det umuliges kunst» eller om det kunne lykkes å etablere flere doktorgrader. «Håpet brast for universitet i Bodø», skrev Nordlandsposten den 8. juni 2001 sammen med et bilde av Mellemvik som så uvanlig mellomfornøyd ut.526 Men i intervjuet forsikret han om at selv om prosessen nå ble forskjøvet, så var universitetsmålet fortsatt «høyst levende»: «Vår strategi videre er å bli en institusjon med en viss bredde, og innen tre til fem år skal vi ha utviklet fire doktorgrader.»527 Den eneste bekymringen Mellemvik luftet med avisa, var finansieringen. IAg - der og Rogaland pustet man derimot lettet ut over at universitet bygd på én doktorgrad ikke ble realisert.528 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets utkast til forskrifter for No- kut var nok et eksempel på motviljen mot nye «fullverdige» universitet. I den-

Illustrasjonen kan sees i trykt bok.

Skolebarn lager legorobot under den årlige Nysgjerrigperdagen på Mo i 2012. Foto: Bjørn Leirvik, Kunnskaps parken Helgeland

159 ne omgangen forsøkte departementet å heve kravene. Stortingets krav om «sta- bile forskerutdanninger» ble her tolket som et krav om at høgskolene måtte ha uteksaminert kandidater på tre av fire programmer. Reaksjonene var sterke fordi dette kravet forsinket universitetsprosessene og ble tolket som en trenering. Det tok flere år før de nyeste doktorgradsutdanningene kunne uteksaminere kandidater. På et møte mellom departementet og rektorene i Bodø, Kristiansand og Stavan- ger den 29. oktober 2002 uttalte statsråd Kristin Clemet at disse tre hadde skapt den største stormen hun noen gang hadde opplevd.529 I møtet kom partene overens om at ordlyden ikke skulle bli stående, men at Nokut i det videre skulle utvikle sine forskrifter selv. I Nokuts styremøte den 5. mai 2003 ble endelig stabil forskerutdanning definert slik: «Institusjonen har en stabil forskerutdanning når den har utdannet kandidater på minst to fagområder og på minst to andre områder har igangsatt organisert forskerutdanning.»530 For Agder og Nordland innebar dette fremdeles en forlenging av universitetsprosessen, mens Stavanger allerede fylte kravene. Det første utkastet til felles universitets- og høgskolelov inneholdt elementer hvor universitetenes faglige rettigheter var ulike for eldre og nye universitet. Til tross for at Stortinget avviste lovteksten enstemmig, kom det inn en lignende ord- lyd også i neste utkast, som også ble nedstemt.531 Et femte eksempel på definisjoner fra departementet som kunne ha påvir- ket de tre universitetsprosessene, var å definere de fire eldste universitetene som «forskningsuniversiteter» i Forskningsmeldingen som kom i 2005:

Gjennom å profilere seg som forskningsuniversiteter i denne forstand vil breddeuniversitetene fremstå som kvalitativt forskjellige fra nye og spesi- aliserte universiteter. Denne utviklingen er i tråd med intensjonene. Kva- litetsreformen åpner for flere universiteter, men ikke for flere som ligner på dem vi allerede har …532

I debatten rundt meldingen i Stortinget ble saken avklart gjennom at KUF-komiteens formann, Jan Olav Olsen (H) poengterte at innstillingen fra komiteen ikke var i tråd med intensjonene i den opprinnelige stortingsmeldingen:

Universitetene tilhører ikke ulike kategorier. De skal konkurrere på like formelle og faglige vilkår, og det er kvaliteten på det de leverer, som skal være avgjørende, ikke en forhåndsinndeling i for eksempel forskningsuniversiteter og andre. Det er viktig at dette er slått tydelig fast i innstillingen.533

160 Det som ikke kom fram i debatten, var at trekløveret Agder, Rogaland og Nord- land sto bak finlesingen av innholdet på side 149 i meldinga hvor departementet forsøkte å legge inn støtet mot de nye universitetene som var i anmarsj. Det var som regel Agder, Rogaland og Nordland som informerte Stortingets medlemmer om formuleringskrigen. «Stortingets intensjon er ikke, og har ikke vært, at universitetene skal typologiseres … Mon tro om det nå endelig vil synke inn?» skrev Jahr lakonisk i Forskerforum noe senere.534 For Bodøs del var erfaringen med departementets motvilje på langt nær over etter disse fem rundene i Stortinget. Høgskolen i Bodø fortsatte sin doktorgrads- maraton i tre nye og avgjørende etapper. Veien skulle vise seg å bli både steinete og lang, og ta institusjonen i en retning som ingen hadde forestilt seg på forhånd. Stig Fossum oppsummerte ett år etter universitetsetableringen at

… vi er nok i dag mer universitets-lik enn det vi ønsket i utgangspunktet. Vi ønsket å ha tydeligere, profilerte doktorgradsområder, men har i dag en bredere profil på noen av fagområdene enn det som var tanken da vi startet arbeidet …535

Doktorgrad i sosiologi I arbeidet med å etablere de ulike doktorgradsprogrammene var fagmiljøene tone- angivende. Det var mange hensyn å ta i prosessene. For det første måtte det være et faglig grunnlag på Campus for å kunne utvikle og drive doktorgradsutdanningen. Innhold og faglig retning for søknadene måtte samtidig meisles ut med stor respekt for de krav Nokuts sakkyndige komité ville stille. To overordnede krav var at de nye doktorgradsutdanningene skulle tjene regionale behov samtidig som de bidro til å utvikle den nasjonale kunnskapsallmenningen. Det var et sterkt fagmiljø som nå gikk løs på oppgaven. I 1999 utgjorde samfunnsviterne ved HBO og Nordlandsforskning til sammen det største fagmiljø- et innen samfunnsvitenskap ved landets høgskoler.536 Arbeidsgruppa ved Avdeling for samfunnsvitenskap skrev et notat i desember 2001 hvor den tok til orde for å bygge en forskerutdanning innenfor velferdssosiologi. Kravet om at utdanningen skulle være et unikt bidrag til den nasjonale kunnskapsallmenningen lå bak valget; velferdssosiologien representerte noe nytt i forhold til de disiplinære og brede doktorgradene som allerede ble gitt i Norge i sosiologi. Dessuten var det innenfor sosiologi at Avdeling for samfunnsvitenskap hadde professorer. I tillegg ville en doktorgrad i velferdssosiologi videreføre det tette samarbeidet mellom disiplinære fag og yrkesrettede profesjonsutdanninger – den tidligere

161 Studieadministrasjonen ved Høgskolen i Bodø på seminar i Lofoten. Bakerst f.v.: Terje Sotberg, Anders Wold og Tine Viveka Westerberg. Rad 2: Aina Johnsen, Gunn Jensen, Ellinor Markussen, Ingjerd Fredriksen, Odd Magne Johnsen, Edin Farstad, Anne-Kristin Fjellstad, Randi Torland og Lars Andersen. Rad 1: Arna Jakobsen, Kjersti Furhovden og Hanne Hustad Nilsen. Foto: UiN, Magne Rasch nevnte «Bodø-modellen» – som kjennetegnet miljøet ved Høgskolen i Bodø.537 En doktorgrad i velferdssosiologi hadde potensial i seg til å møte de store behovene for forskning innenfor området.538 Den brede tilnærmingen med en tverrfaglig profil ville også sikre god rekruttering til utdanningen, mente arbeidsgruppa, som arbeidet innenfor en ramme som skulle gi drahjelp til den overordnede universitetsprosessen.539 Arbeidet med doktorgradsutdanningene skjedde altså både ut fra fagmiljøenes faglige tyngdepunkt og høgskolens universitetsambisjoner, noe som la føringer på prosessen. Den 12. mars 2003 søkte HBO om akkreditering av en doktorgradsutdanning i velferdssosiologi. Til grunn for programmet lå fire samfunnsvitenskapelige masterstudier. Avdeling for samfunnsvitenskap kunne da tilby studentene masterstudier med vekt på sosiologi, sosialt arbeid, praktisk kunnskap og spesialpedagogikk. I tillegg var fagmiljøet i gang med planlegging av mastergrader i helhetlig re-

162 habilitering, samfunnsvitenskap med vekt på statsvitenskap og samfunnsvitenskap med vekt på historie. Søknaden ble avvist av Nokuts sakkyndige komité i april 2004. Det var imidlertid opp til fagmiljøet å velge veien videre, komiteen slo fast at problemet lå i valget av velferdssosiologi: «… i miljøet omkring ASF (Avdeling for samfunnsvitenskap, forf. anm.) ved Høgskolen i Bodø er det grunnlag for et doktorgradsstudium i den retning som er beskrevet i søknaden.» Videre ville komiteen «se det som positivt om et slikt tilbud blir realisert. Vårt inntrykk av miljøet er positivt hva angår vitenskapelig styrke, indre sammenheng og samarbeid, ambisjon og vilje til videreutvikling, infrastruktur m.m.»540 Komiteen pekte likefullt på uklarheter rundt studiets innhold, intensjon og at nødvendige prosedyrer manglet. Komiteen mente også at det ikke var hensikts- messig å kalle utdanningen for en doktorgrad i velferdssosiologi, og at den målbar «motstridende intensjoner i ett og samme opplegg». Komiteen ba høgskolen om å velge mellom et doktorgradsstudium i sosiologi og et flerfaglig definert program bygget opp rundt begrepet «velferd».541 Nå ble det store spørsmålet: Hva skulle barnet hete? Fagmiljøet ønsket en doktorgrad i velferd, men veien fram kunne bli så lang at den forhalte universitetsprosessen. Etterhvert landet fakultetet på en doktorgrad i sosiologi fordi det var mest sannsynlig å få denne godkjent, og fordi det var her den mest konsekvente teoretiske begrunnelsen kunne utmeisles.542 Også i denne prosessen benyttet høg- skolen seg av prinsippet om å vente med offisielle kommentarer til man ble konstruktiv nok til å se løsninger. Komiteen hadde pekt på at det var ønskelig at forskningsmiljøet i Bodø etablerte et doktorgradsstudium. Det holdt ledelsen fast på utad mens fagmiljøet holdt misnøyen med avslaget internt og utviklet planene videre. Utviklingsarbeidet foregikk innenfor knappe tidsrammer. Rektor Mellemvik hadde allerede under Forskningsdagene året før gitt uttrykk for at dette var en kamp mot klokka: «… når det gjelder utviklingen av Universitetet i Bodø har vi dårlig tid. Den jobben som skal gjøres for å ha Universitetet i Bodø på plass i år 2005, og det er ikke en dag for tidlig, er krevende …»543 Selv om dette påvirket fagutviklingen lot fagmiljøet seg motivere av at de gjennom en universitetsstatus fikk faglig autonomi og senere kunne opprette de mastergradene som miljøet selv syntes var tjenlig. I tråd med tilbakemeldingene fra sakkyndig komité kalte fakultetet nå doktorgraden for «PhD i sosiologi». Dette rådet fra Nokut gikk på tvers av råd som var gitt tidligere til blant annet Høgskolen i Agder, som ikke fikk etablere en doktorgrad i matematikk, men måtte spisse seg mot matematikkdidaktikk (formidling av matematikkfaget) for å få sin søknad igjennom.

163 Styret ved Høgskolen i Bodø med sekretariat i 2003. F.v.: Roar W. Olsen, Siri Vasshaug, Anita Eriksen, Magnus Rin- dal, Eva Skaiaa, Stig Fossum, Tom Jacobsen, Inger Lise Wang, Rolv Lyngstad, Kari Økland, Jan P. Fossum, Asbjørn Røiseland og Frode Mellemvik. Foto: UiN, Svein-Arnt Eriksen

I neste svar fra Nokuts sakkyndige komité i desember 2004 ble spesielt to punkter etterlyst. For det første en tilfredsstillende klarering av hvilke opptakskrav og hvilket rekrutteringsgrunnlag doktorgradsutdanningen hadde. I tillegg fant man at kursdelen manglet en god nok beskrivelse av innhold og omfang. Konkret var det en spesifisering av at studentene skulle få opplæring i både kvalitativ og kvantitativ metode som ble etterlyst i kursdelen. Som sedvanen var blitt, lot ledelsen frustrasjonen legge seg før de svarte media. Etter en kort tid grep søkerne fatt i noen linjer som bar bud om at det bare var et spørsmål om tid før doktorgraden var sikret:

På de fleste punkter gir den omarbeidete søknaden tilfredsstillende avklaringer på de uklarheter komiteen pekte på i den opprinnelige søknaden, avklaringer som gjør at denne omarbeidete søknaden står langt sterkere enn den opprinnelige.544

164 Beskjeden fra dekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Øystein Henriksen, til Avisa Nordland kom fem dager etter avslaget: Begrunnelsen for avslaget var så marginal at det var vanskelig å se hvorfor en doktorgrad i sosiologi ikke var like rundt hjørnet. På spørsmål om han så avslaget som vrangvilje fra komiteen, var svaret negativt. Hans svar viser tydelig hvor opptatt HBO-miljøet var av å dyrke samarbeidet med Nokut, og at det bevisst ikke ble operert med stråmenn og fien- debilder. Rektor Mellemvik uttalte i samme avis at avslaget ikke var dramatiske nyheter: «Det hadde vært verre hvis profilen på studiet hadde sterke mangler eller at fagmiljøet ikke var sterkt nok. Jeg føler meg sikker på at vi skal få doktorgraden og være klar til å starte til høsten.» Han benektet samtidig at avslaget forsinket universitetsarbeidet; det var tross alt to doktorgrader til som skulle i havn: en doktorgrad i praktisk kunnskap og en i marine fag. «Jeg tror ikke vi blir sett på som en mindre kraftfull institusjon på grunn av dette», sa Mellemvik til avisa.545 Dette andre avslaget skapte likevel bølger av frustrasjon også innad på fakultetet. Enkelte røster tok til motmæle mot det raske tempoet og de store endringene som nå ble gjort. Mot juletider i 2004 satte daværende førsteamanuensis i statsvitenskap, Ole Johan Andersen, seg like godt ned ved tastaturet og diktet følgende rim i et notat som han distribuerte til alle ansatte ved fakultetet:

Abstrakt546 De vise har talt, og Universitetsdrømmen kvalt? I alle fall har de Vise brakt avdelinga inn i en krise Men ledelsen vet råd, og maner til dåd Hardhet må vi tåle, Skal vi med de store jentene og guttene skåle Når man inn på Universitetenes enemerker trår, man lett riper i lakken får Nå skal vi i bordet med sosiologisk teori og metode slå, for da vil vi sikkert akkreditering få Eller bør vi kanskje ta en liten tenkepause for å unngå å gjøre en flause? For ikke alltid er det det gode argumentet som rår, men heller makta som i inngangsporten står Innpakning og markedsføring er ikke vår sterke side, og for det vil vi dessverre måtte lide

165 Andersens ironiske tekst var en kommentar til den grunnleggende motviljen han mistenkte at utvalget hadde mot å godkjenne en doktorgrad ved høgskolen. «Tatt i betraktning vårt grundige svar på utvalgets innsigelser ved forrige korsvei, er det likevel nærliggende å spørre om det er mer overordnede strategiske grunner som ligger til grunn for utvalgets motvilje», skrev han i notatet. Andersen målbar også en tretthet av å skulle finne ut av «de Vises» krav rundt neste sving for å dra i land doktorgraden.547 Han var ikke alene om å oppleve prosessen som krevende. Den første søkna- den var en søknad om forskerutdanning innen feltet velferdssosiologi, den siste innen disiplinen sosiologi. Fra å innovere et nytt forskningsfelt skulle fakultetet nå produsere PhD-kandidater med en mer tradisjonell fagprofil. Samtidig falt mange fagfelt ved FSV utenfor doktorgradsutdanningen. Styrkingen av den institusjonelle autonomien som fulgte med en universitetsstatus, lå som et premiss for det sterke samarbeidet ved de ulike fakultetene for de fire doktorgradsutdanningene. Finlesningen skulle vise seg å gi resultater. I januar 2005 sendte høgskolen et brev som redegjorde både for opptakskrav og rekrutteringsgrunnlag i tillegg til at man utdypet kriteriene doktorgradskursene skulle bygges opp etter.548 Nokut hadde anbefalt en omarbeiding av søknaden, men svaret var tre sider med avklaringer. Dermed slapp fakultetet en ny søknadsrunde, og godkjenningen kom som forventet, «like rundt hjørnet»; etter at sakkyndig komité godkjente endringene som var foreslått, ga Nokuts styre tommelen opp for akkrediteringen av en PhD i sosiologi ved Høgskolen i Bodø. Den 7. juni 2005 skrev Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til høgskolen at departementet tok «Nokuts vedtak til etterretning» og godkjente utdanningen.549 HBO-miljøet kunne dermed feire at de nå hadde den første doktorgradsutdanningen i sosiologi utenfor universitetsfamilien i Norge samme dag som hele landet flagget for 100 års selvstendighet fra Sverige. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet spilte kun en formell rolle i prosessen så gratulasjonene hadde allerede haglet over fagmiljøet og ledelsen. «Gratulerer med doktorgraden», skrev Avisa Nordland alt på lederplass den 18. april, og gjenga litt av stemningen ved høgskolen: «Hurra, hurra, hurra var reak- sjonen til høgskolerektor Frode Mellemvik da Høgskolen i Bodø lørdag fikk godkjent doktorgradsprogrammet i velferdssosiologi.»550 Redaktør Tone Jensen slo fast at rektor Mellemvik hadde all grunn til å rope hurra: «med doktorgrad nummer to på plass er høgskolen halvveis til universitetsstatus. Når utvalget i tillegg var enstemmig i sin innstilling på godkjenning, tilsier det at det faglige nivået så absolutt holder mål.» Entusiasmen lokalt var hele tiden med på å bygge opp under universitetsprosessen.

166 Doktorgrad i profesjonspraksis: praktisk kunnskap i fokus Høgskolens ledelse ønsket som nevnt å forene lærerhøgskolen og sykepleierhøgskolen under samme paraply, og finne en forskerutdanning som forenet dem begge i en felles søyle. Det viste seg tidlig at fagområdet praktisk kunnskap, eller profesjonskunnskap, var noe som kunne forene både praksis og teori, og som derfor hadde potensial i seg til å bli et satsingsområde for en doktorgradsutdanning. Senter for profesjonskunnskap, som ble etablert i 1997 som en knoppskyting fra lærerutdanningen, arbeidet fram hovedfagstudiet i profesjonskunnskap, som hadde en sosiologisk orientering. De første studentene ble ønsket velkommen høs- ten 2000. I dette arbeidet var Elisabeth Nilsen, tidligere rektor ved lærerutdannin- gen, en sentral person. Jon Lilletun var også svært opptatt av å få igjennom dette fagtilbudet som etter hvert rekrutterte mange studenter. Han kom selv til Campus Mørkved høsten 2000 med beskjeden om at studiet var akkreditert.551 Hovedfaget, som etter hvert ble til en master, rekrutterte studenter fra mange ulike profesjoner og hadde mange søkere fordi deltidsstudiet gjorde det mulig å kombinere arbeid og studier. Studiet innebar refleksjoner og forskning på egen praksis, og siden lærere, sykepleiere og offiserer hadde ulik bakgrunn, ble samlingene svært interessante. Målet med studiet var å kombinere teori og praksis for å komme fram til en dypere forståelse av profesjonene, og utgangspunktet hadde vært et samarbeid mellom lærerutdannin- gen, sykepleie og samfunnsfag ved HBO. Det videre arbeidet som etter hvert skulle resultere i en doktorgradsutdanning i praktisk kunnskap skjedde ved senteret med Ruth Helene Olsen i spissen. Hun hadde sin fagbakgrunn fra både pedagogikk og sykepleie. I forbindelse med etableringen av Profesjonshøgskolen fikk senteret det nye navnet Senter for praktisk kunnskap den 1. august 2003, og satsingen på dette fagområdet ble intensivert. Det var en dyp kløft mellom det profesjonsutdanningene i utgangspunktet had- Praktisk kunnskap var en døråpner for refleksjon de sett for seg og det som senteret nå eta- over ulike profesjoners praksis og rekrutterte studenter fra mange forskjellige yrkesgrupper. blerte. Både innholdet og betegnelsen på Foto: Kjell Ove Storvik

167 studiet ble endret. Det nye doktorgradsområdet ved Profesjonshøgskolen ble en overbygning som mange fagansatte ikke klarte å identifisere seg med. I utgangspunktet hadde ledelsen tenkt at denne skulle forene de to.552 Samtidig ble Profesjonshøgskolen etablert med Arne Fjalstad som dekan. Han beskriver arbeidet med å etablere en felles identitet mellom lærerutdanningen og sykepleierutdanningen som en krevende jobb, mens det å skulle integrere Senter for praktisk kunnskap som en del av Profesjonshøgskolen i utgangspunktet kunne virke umulig.553 Fjalstad hadde sin bakgrunn i lærerutdanningen, og ble dermed sett på som denne profesjonens representant. Begge profesjonene hadde ønsket å ha en egen dekan, men fikk en fagdekan med begrenset handlingsrom. Lærerutdanningen flyttet inn på Campus Mørkved i januar 2004, ti år etter at den fusjonerte med sykepleierutdanningen og høgskolesenteret til Høgskolen i Bodø. Mørkvedlia Idrettspark hadde da tatt imot studenter siden høsten året før. Søknaden om å få doktorgradsrett i praktisk kunnskap ble sendt til Nokut den 4. november 2004. En viktig fagperson bak denne søknaden var professor i filosofi ved Universitetet i Tromsø, Jakob Meløe.554 I tillegg var professor i filosofi Jens Ivar

Fredrik Pettersen (masterstudent i statsvitenskap, femteåret) og Anja Jensen Hervik (masterstudent i marin økologi, andreåret) fortsetter studiene ute i solveggen høsten 2015. Foto: Anders Haukland

168 Nergård ved UiT og professor Ingela Josefson, den gang ved Södertörns högskola, sentrale bidragsytere sammen med Ruth Helene Olsen og fagansatte ved fakultetet. I mars 2005 konkluderte den sakkyndige komiteen med at søknaden ikke var godkjent, noe som førte til avslag fra Nokut.555 I avslaget påpekte komiteen at temaet «praktisk kunnskap» var spennende og faglig utfordrende og at det kunne være behov for et doktorgradsstudium innen området. Likevel mente komiteen at:

(D)et foreliggende søknadsgrunnlaget ikke er godt nok. Komiteen er også i tvil om det sterke fokuset på et filosofisk studium av erfaring kan skape et godt nok grunnlag for et doktorgradsstudium som kan forbinde kunnskap og praksis.556

To måneder etter avslaget tilbakeviste rektor Frode Mellemvik i Avisa Nordland påstandene om at høgskolen hadde vært for rask til å sende inn søknaden.557 I likhet med det som skjedde i søknadsrundene for å opprette doktorgraden i sosiologi, bidro tilbakemeldingene fra den sakkyndige komiteen nå til å styre den videre prosessen. Fagmiljøet og ledelsen fant at avslaget inneholdt konstruktive tilbakemeldinger som gjorde at man i løpet av kort tid kunne drive prosessen videre. Mellemvik uttalte i media at «med bakgrunn i at dette er et nytt fagområde, må vi forvente at det tar tid å få til et grunnlag for doktorgradsutdanning som alle kan godkjenne. Vi pløyer nytt land …»558 Et sentralt aktivum i pløyingen var altså tilbakemeldingene fra sakkyndig komite, tilbakemeldinger som var både avgren- sende og retningsgivende slik at fagmiljøet på kortest mulig tid kunne skyte blink i Nokuts trange nåløye. Kanskje kan det kalles for HBO-versjonen av «if you can- not beat them – join them». Det var nok i utgangspunktet ikke en bevisst strategi, men tjente likevel til å framskynde prosessen. Arbeidet med å fremme en ny og omarbeidet søknad startet med at Profesjons- høgskolen i mai 2005 opprettet en prosjektgruppe ledet av dekan Arne Fjalstad. Gruppa skulle etterkomme innvendingene fra Nokut og endre søknaden i henhold til dem, og en av de sentrale her var professor i filosofi, SteenWackerhausen fra Aarhus Universitet, som ble ansatt ved høgskolen i en professor II-stilling. Wac- kerhausen var spesielt viktig med hensyn til arbeidet mot kommisjonen. Daværen- de professor II, idéhistoriker Eva-Lena Dahl, ble engasjert til å skrive søknaden sammen med fagstaben ved HBO. Den nye prosjektgruppa tok nå for seg den samfunnsvitenskapelige teorien og metoden doktorgraden skulle basere seg på, og løftet fram tverrprofesjonalitet, fagstabens sammensetning samt det forskernettverket fakultetet var en del av slik at dette ble skrevet inn i søknaden.559 Utgangspunktet var komiteens uttalelse om at praktisk kunnskap var et spennende og faglig utfordrende felt hvor det kun-

169 ne være behov for en doktorgradsutdanning. I mars 2006 sendte fagmiljøet på bakgrunn av gruppas arbeid en ny søknad. I april 2007 ba Nokut om dokumentasjon angående blant annet «studiets kjerne og egenart».560 En måned senere tordnet professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Hagtvet, over at fagfolk ikke deltok i samfunnsdebatten. Han etterlyste at de engasjerte seg mot de såkalte «stankelbeinuniversitetene» under spalten «Signert» i Aftenposten.561 Universitetet i Stavanger hadde da vært en realitet siden 2005, og Universitetet i Agder var like rundt hjørnet. Hagtvet mente at «nå kommer det universiteter på hvert nes i Norge» og advarte sterkt mot utviklingen som også innebar et universitet i Bodø:

Tenk om vi kunne få en satsing på et par tre gode universiteter i dette land og ikke de pseudo-universiteter som innen overskuelig fremtid vil forbli lokale suppestasjoner – hvis man legger et normalt universitetsbegrep til grunn …562

Hagtvet målbar en holdning som han delte med mange innenfor de etablerte universitetene. Motstanden mot nye universitet kom først og fremst herfra. Univer- sitetsbegrepet ble tømt for innhold når høgskoler kunne kle seg i universitetsklær gjennom å oppfylle, ifølge Hagtvet, «nokså vilkårlige kriterier».563 Budskapet fra Mørkved var hele tiden at det nye universitetet ikke skulle bli en blåkopi av de etablerte, argumenter som ikke var ulik dem som ble brukt i forbindelse med etableringen av Universitetet i Tromsø.564 Året etter ble Dannelsesutvalget, som skulle se nærmere på hvordan den akademiske dannelsen ble ivaretatt ved høyere utdanningsinstitusjoner, nedsatt av Universitets- og høgskolerådet. Hagtvet ble da utnevnt til medlem sammen med professor i praktisk filosofi ved Høgskolen i Bodø, Anders Lindseth. Begge kom nå fram til samme konklusjon; både høgskolene og universitetene trengte mer akademisk dannelse.565 I Agder og Nordland førte motvinden til et sterkere engasjement og et skjer- pet fokus. I motsetning til rektor ved Høgskolen i Agder, Ernst Håkon Jahr, mente Mellemvik at universitetssatsingen i Bodø også skulle fokusere på profesjonsstudier, og på denne måten supplere de allerede etablerte universitetene. I utgangspunktet hadde han ønsket et universitet basert på doktorgraden i bedriftsøkonomi, men etter hvert som Nokuts krav ble definert, var dette ikke lenger en mulighet. Utfordringen med et b-stempel som Hagtvet målbar, gjorde at Agder hele veien understreket at de siktet mot å etablere et breddeuniversitet.566 Tanken ved HBO var å bidra med noe unikt på den norske kunnskapsallmenningen, en tanke som hadde vært levende også før selve universitetsprosessen startet. Motivasjonen var da blant annet at ledelsen ønsket å rekruttere flere studenter sørfra; hele 72 prosent

170 av studentmassen kom nordfra i studieåret 1997/98.567 Det lå et stort potensial i å rekruttere studenter utenfor fylkesgrensene, samtidig som det fremdeles var behov for en heving av utdanningsnivået i Nordland. Skulle HBO nå fram, måtte doktorgraden i praktisk kunnskap snart komme på plass. I august 2007 takket Frode Mellemvik av som rektor og begynte som di- rektør for det tidligere nevnte Nordområdesenteret. Som nytilsatt rektor var doktorgradsutdanningen i praktisk kunnskap det første Pål Pedersen fra Handelshøg- skolen tok fatt på. Dette var høgskolemiljøets største utfordring, og veien videre var til dels uklar. Utspillet fra rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, i april samme år virket nok som en styrkedrikk for fagmiljøet på Mørkved; «Jeg mener det bør komme ett universitet for hele Nord-Norge. Universitetet i Nord», skrev han i en kronikk i Nordlys den 28. april 2007. At universitetsplanene også var en overlevelsesmanøver kom senere fram i Stjernøutvalgets rapport fra 2008 om framtidas universitets- og høgskolesektor. Her ble det slått fast at «et aktivt samspill mellom universiteter og høyskoler og samfunnet omkring er viktig for innovasjon og næringsutvikling regionalt og på nasjonalt nivå».568 Som nevnt var dette en sterk beveggrunn for å avansere inn i universitetsfamilien. Videre i rapporten sto det imidlertid i forbindelse med presen- tasjonen av «storhøyskolemodellen» hvor hver landsdel har hver sitt universitet:

Nord-Norge byr på utfordringer i denne modellen. Hvis Høgskolen i Tromsø slås sammen med universitetet og Høgskolen i Bodø også blir universitet, blir det lite grunnlag igjen for en slagkraftig institusjon i tillegg. Dette tilsier at all høyere utdanning i Nord-Norge også i denne modellen slås sammen i en felles institusjon, som i flercampusmodellen.569

Det var med andre ord en reell mulighet for å bli en av Universitetet i Tromsøs campuser. Den sakkyndige komiteen kom to ganger til Campus Mørkved for å vurdere fagtilbudet i praktisk kunnskap. Begge gangene etterlyste komiteen den faglige kompetansen fakultetet bygde doktorgraden på. Professor Ruth Helene Olsen ledet en prosjektgruppe som leverte en redegjørelse for dette til Nokut i januar 2008.570 Nå anbefalte komiteen å akkreditere doktorgraden med tre stemmer mot en. Komitemedlemmet som hadde stemt imot akkreditering, hadde høgskoleledel- sen bedt om å få fjernet fordi man visste at vedkommende i utgangspunktet ikke anerkjente fagfeltet. For første gang siden etableringen overprøvde Nokut-styret nå den sakkyndige komiteens faglige vurdering, og leverte et nytt negativt svar i november 2008.571 Her viste Nokut seg som utdanningspolitisk aktør mer enn en faglig fundert akk- rediteringsinstitusjon. 171 Stig Fossum kalte dette avslaget senere for det absolutte nullpunktet i universitetsprosessen. Ledelsen drøftet på dette tidspunktet om det skulle etableres en alternativ femte søyle i innovasjon og entreprenørskap, men landet på at man ville fortsette den prosessen som allerede var begynt.572 De to foregående svarene på avslag var utarbeidet av fagfolkene i samarbeid med tidligere rektor Frode Mellemvik, Pål Pedersen og Stig Fossum. Ledelsen gikk inn i prosessen, ikke bare som ledere, men også som veiledere, ifølge Fjalstad: «Både rektor og direktør var kjempeviktig for å beholde drivkraften videre med å utarbeide nye søknader.»573 Det var altså ikke bare rammene for den nye forskerutdanningen ledelsen bidro med. De gikk også inn i faglige diskusjoner for å dele hva som måtte til for å møte Nokut på hjemmebane. «… både Pål Pedersen og Frode Mellemvik var med i faglige diskusjoner … Erfaringene de hadde for å utvikle andre doktorgradsområder og deres kompetanse i forhold til å drifte doktorgraden i bedriftsøkonomi, var viktig.»574 Ledelsen ville unngå gnisninger med Nokut, selv om styret der hadde over- prøvd flertallet i sin egen fagkomite og dermed tatt seg en rolle som gikk på tvers av forvaltningsloven. Divergensen i komiteen kan ha bidratt til dette. Fossum og Rindal gjorde Nokut oppmerksom på forholdet.

… i løpet av de neste halvannen til to ukene hadde vi landet en forståel- se med NOKUT om at begge hadde et problem, og at det egentlig bare var et felles grep som kunne løse dette. Så ble vi enige om at høgskolen skulle skrive et brev hvor vi problematiserte og utdypet våre merknader til flertallets innstilling … Derfor gikk vi aldri høyt på banen og laget noen krise.575

Som utdanningspolitisk aktør var Nokut dømt til å mislykkes. Selve tanken bak etableringen av Nokut var at doktorgradsutdanninger skulle vurderes på faglig grunnlag. Fra første søknad ble sendt i 2003 var det skjedd en storstilt faglig utvikling og en like sterk bygging av stab ved Profesjonshøgskolen. Miljøet hadde da blant annet administrasjonsansvar for det nasjonale Profesjonsetisk nettverk.576 Totalt hadde fakultetet nå seks fulltidsansatte professorer, i tillegg til to på deltid. Fakul- tetet hadde dessuten styrket staben med fire professor II-stillinger og holdt gjennom disse kontakten med lignende fagmiljøer ved Aarhus universitet, Södertörns högskola, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.577 I tillegg var tolv første- amanuensiser tilknyttet fakultetet. Ingen av de andre doktorgradssøknadene hadde så mange fagfolk bak seg.

172 Illustrasjonen kan sees i trykt bok.

Kristoffer Grorud fra Sørreisa iTroms boltrer seg i litteratur på biblioteket. Han var lærerstudent studieåret 2012/2013. Foto: Helge Grønmo

HBO skrev nå til Nokut og redegjorde for hvordan høgskolen ville imøtekomme de innsigelsene som flertallet i den sakkyndige komiteen hadde hatt. Blant annet endret doktorgraden navn til PhD i studier av profesjonspraksis, og redegjorde for den videre utviklingen av studiet.578 Den 3. mars 2009 godkjente Nokut utdanningen, og departementet fulgte opp i brev av 4. april 2009.579 Det var et aldri så lite kunststykke med tanke på at komiteen som hadde stått for avslagene, var den samme som sto for godkjenningen. Høgskolen i Bodø tilbød dermed Norges første og eneste doktorgradsutdanning i profesjonspraksis fra høsten 2010. Etter denne søknadsrunden endret Nokut praksis slik at søker ikke lenger kunne få tilbakemeldinger fra sakkyndig komite i flere omganger. Heretter ble fagkomiteenes anbefa- linger sendt direkte til Nokuts styre.580 Konfliktene ved Profesjonshøgskolen la seg imidlertid ikke selv om fakultetet nå hadde en doktorgradsutdanning. Så sent som høsten 2010 kom det fram på et fellesmøte ved fakultetet at mange ansatte var frustrerte over at de ikke kunne utvikle et doktorgradsløp innen deres eget profesjonsområde. En del ønsket å gå tilbake til organiseringen med sykepleieutdanning og lærerutdanning for seg.581 Stridens eple var nettopp universitetssøknaden som hadde drevet utviklingen på fakultetet på tvers av fagmiljøenes ønsker. De senere årene har det ifølge Fjalstad vært en utvikling ved Profesjonshøgskolen hvor doktorgradsretten har favnet bredere ved fakultetet.

173 Doktorgrad i akvakultur Et av Nordland distriktshøgskoles første satsingsområder var fiskerifag, et fagom- råde som var spesielt viktig for Nordland. NDH tilbød fiskerifagstudiet allerede fra oppstarten i 1971, samme år som den første oppdrettslaksen ble slaktet.582 Hele 70 prosent av verdiskapningen i Nord-Norge i forbindelse med oppdrettsfisk fant sted i fylket på midten av 80-tallet.583 I dag har det faglige tyngdepunktet dreid over fra fiskerifag til akvakultur, fordi denne næringen er blitt viktigere for Norge både når det gjelder sysselsetting og eksport. Næringen ligger i dag blant Norges største med hensyn til eksportverdi. Fiskerifagmiljøet var tidlig ute med forskningsaktivitet. Da universitetsprosessen skulle materialiseres, var et av kriteriene fra Nokut at to av fire forskerutdanninger var «sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskapning».584 Siden Nordland var et viktig oppdrettsfylke var det naturlig å vurdere at en søyle i uni- versitetsbygningen tilhørte Avdeling for fiskerifag. Det var imidlertid vanskelig å rekruttere nye studenter, og utdanningen var truet med nedleggelse på 90-tallet som følge av dette.585 Det sviktende student- grunnlaget skapte en vanskelig økono- Illustrasjonen kan sees i trykt bok. misk situasjon, og høgskolens nye fokus på forskningsbasert virksomhet krevde at man samlet krefter. Fiskerifag hadde spredt seg faglig på flere områder slik at det ikke ble etablert tunge nok faglige kjernepunkter å dreie virksomheten rundt. Forskningsfartøyet var for stort til å ta inn i Mørkvedbukta, hadde få overnattingsplasser for studenter Fakultet for biovitenskap og akvakultur er et av og forskere, og var dyrt i drift. I tillegg var Norges ledende akademiske miljøer innen feltet med klima og miljø som sentrale problemstill- det for lite til å drive ren havforskning. inger. Foto: Øyvind Grønbech Departementet hadde i sin tid bevilget penger til fartøyet under forutsetning av at driften ble finansiert av institusjonen, og nå var utgiftene altfor store i forhold til antall studenter og den forskningen som foregikk. Sammen med stadig synkende studenttall skapte dette debatt om fiskerifag var liv laga. På 70- og 80-tallet hadde studiet vært svært populært, men nå var trenden snudd.

174 Mot slutten av 90-tallet begynte avdelingen å se veien videre. I 1998 leverte Statistisk Sentralbyrå for første gang en oversikt over de ulike fylkenes inntekter fra fiskeeksport. Nordland kom på 4. plass på grunn av det lave innslaget av vi- dereforedling av fisken som ble eksportert. I alt eksporterte Nordlands-fiskeriene for 2,2 milliarder i 1997, en andel på bare 30 prosent av all eksport ut av fylket.586 Ledelsen kom til slutt fram til at om institusjonen skulle være en utdannings- og forskningsaktør i Nordland fylke, måtte fiskerifag utgjøre en del av kjernevirk- somheten.587 Fiskerifag hadde ikke utviklet mastertilbud for sine studenter, men utdannet rundt halvparten av landets fiskerikandidater i et treårig studieløp.588 Sentral i utviklingen som fulgte, var dekan Magne Haakstad. Han hadde vært leder for Avde- ling for fiskeri og naturvitenskap mellom 1973 og 1978, og var dekan i perioden mellom 1990 og 2000. Etter dette bidro han også sterkt til utviklingen. Da beslutningen om å fortsatt satse på fiskerifag var tatt, ble det behov for å spisse inn fag- kompetansen slik at man forente kreftene om et doktorgradsløp. Forskningsfar- tøyet var en stadig kime til avsporing; det krevde store midler og bidro i liten grad til faglig utvikling. Avgjørelsen om at det skulle selges, ble ifølge Fossum begrunnet med avdelinga måtte samle krefter: «… vi hadde da tre forskningsplattformer; det ene var Mørkvedbukta, det andre var laboratoriet oppe på platået, og det tredje var forskningsfartøyet. Vi valgte å avvikle forskningsfartøyet for å kunne styrke de to andre.»589 Etter hvert som Avdeling for fiskeri og naturvitenskap styrket de to gjenværen- de forskningsplattformene, kom det løs midler til å drive dem fram mot en doktorgrad. I september 2000, samme dag som den nye KUF-ministeren, Trond Giske, kom tomhendt til universitetskonferansen Hva vil vi med et universitet i Bodø?, fikk avdelingen på plass en avtale verdt fem millioner kroner til opplæring av Fjord Seafood-ansatte.590 I løpet av en treårsperiode skulle lærerne ved høgskolen komme til Fjord Seafoods anlegg i Brønnøysund og foreta en storstilt kompetanseheving blant selskapets 600 ansatte. Dette skulle styrke selskapet inn i framtiden. Det hører med til bildet at leder for Fjord Seafood, Paul Birger Torgnes, var tidligere fiskerikandidat fra NDH. En del av tankegangen bak kompetanseløftet var at havbruksnæringen måtte styrke seg foran en framtid hvor denne skulle overta for det norske oljeeventyret; fiskeriene ville være Norges framtidige inntektskilde på linje med oljen, og kompetanse var avgjørende for om samfunnet skulle klare omstillingen. Fjord Seafood var Norges andre og verdens fjerde største oppdrettskonsern, og oppdraget var dermed en bekreftelse på at høgskolen hadde en unik plass på den norske kunnskapsallmenningen med et internasjonalt nedslagsfelt. Salten Regionråd hadde al-

175 Illustrasjonen kan sees i trykt bok.

Forskerne innen akvakultur leverer forskning på høyt internasjonalt nivå innen fiskehelse, reproduksjonsbiologi og sjømatkvalitet. Foto: Lillian Andersen lerede året før stilt seg bak en styrking av forskningsinnsatsen på fisk i Nordland. Den 19. november 1999 vedtok rådet å etablere et olje/fisk/miljøsenter i Nordland for å styrke forskningsmiljøene ved HBO og Nordlandsforskning.591 Dekan Terje Solberg uttalte til Nordlandsposten at kompetanse var svaret for framtiden:

Rapporter viser at fiskeri- og oppdrettsnæringens årlige omsetning kommer til å ligge på rundt 240 milliarder om 30 år … En av utfordringene ligger i å rekruttere mennesker for deretter å gi dem kompetansen som skal til innenfor næringen.592

Rekrutteringen av lærerkrefter var vanskeligst. Det var et stort underskudd av akademikere, og avdelingen var nødt til å se seg om i utlandet for å kunne bygge i høy- den. Forskningen innen molekylærbiologi (kunnskap om cellenes genetikk og opp- bygging) var også krevende både med høye krav til lokaliteter og forskningsutstyr. Etter hvert var det fagfolk på plass til de tre fagområdene akvakultur, marin økologi og genomikk (vitenskapen om å forstå geners funksjonalitet) som avdelingen kunne bygge videre på. De tre områdene tangerte hverandre, men ingen hadde til da samlet disse som et felt i sin studieportefølje i Norge selv om kombinasjonen mellom dem var i ferd med å utvikle seg internasjonalt. Steinar Johan- sen fra Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø ble ansatt som professor ved FBA i halv stilling og bidro når det gjaldt molekylærbiologi. Den- ne kombinasjonen av genforskning og marine fag åpnet opp for nye muligheter også innenfor det medisinske området: I 2009 mottok Johansen en forskningspris fra SpareBank 1 Nord-Norge på 250 000 kroner for sin forskning på brystkreft.

176 Johansen slo fast at Høgskolen i Bodø var viktig for å få til prosjektet:

Prisen har stor betydning for meg og vår forskningsgruppe ved UiT, sier en glad Steinar Johansen. Dette brystkreftprosjektet er et høgteknologisk forskningssamarbeid mellom molekylærmedisin ved Det helsevitenskap- lige fakultetet og genomikk ved Høgskolen i Bodø.593

I januar 2005 fikk HBO sin mastergrad i havbruk.594 Ni av de femten søkerne fikk tilbud om dette studiet i Bodø.595 Bare ett år senere ble den første søknaden om å tilby doktorgradsutdanning sendt. Da var den storstilte utbyggingen av HBOs fasiliteter i Mørkvedbukta gjennomført og staben styrket, spesielt innenfor akvakultur, der det hadde lyktes å rekruttere flere utenlandske forskere med internasjonal publisering. Bakgrunnen for direktør Fossums initiativ til å utvikle Mørkvedbukta, var nettopp planene om å satse på en doktorgrad i akvakultur i forbindelse med universitetsprosessen. Et våtlaboratorium i Mørkvedbukta måtte på plass for å få realisert planene. Høgskolen samarbeidet med kommunen og etter hvert Siva om utvikling av et næringsbygg som senere ble overtatt av Statsbygg. I løpet av universitetsprosessen investerte høgskolen og andre aktører til sammen rundt 150 millioner kroner i Mørkvedbukta. I 2010 ble den nye forskningshallen tilknyttet Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) åpnet, et anlegg med en prislapp på over 30 millioner kroner.596 Fra å ha et bygg på 500 m2 disponerer i dag feltstasjonen en innvendig flate på rundt 5000 m2. Den sakkyndige komiteen oppnevnt av Nokut kom med en negativ konklusjon i mars 2007. En vesentlig innvending fra komiteen var at for få i staben hadde publisert internasjonalt innenfor fagområdet akvakultur, som skulle være i sentrum for forskerutdanningen. Høgskolen kom med sine kommentarer til komiteens rapport i april 2007, men komiteen innstilte likevel negativt til Nokut i oktober samme året. Verken før eller etter den første innstillingen fra mars 2007 hadde den sakkyndige komiteen funnet tid til å gjennomføre noe institusjonsbesøk i Bodø, noe som var vanlig praksis ved vurdering av doktorgradssøknader. For å unngå et avslag fra styret i Nokut trakk HBO derfor søknaden. HBO forventet at Nokut oppnevnte en helt ny sakkyndig komité da de sendte inn en ny søknad om doktorgradsutdanning i akvakultur i februar 2008.597 Staben på akvakultur var da blitt styrket ytterligere med flere forskere fra Japan, Storbri- tannia, Polen, Portugal og Australia.598 De kom med sine familier og utgjorde dermed en stabil kjerne i fagmiljøet. I løpet av 2008 sendte høgskolen inn suppleren- de informasjon, etter dialog med Nokut og den sakkyndige komiteen, og i januar 2009 fikk høgskolen anledning til å kommentere en foreløpig rapport fra komiteen. Da den endelige vurderingen kom i februar 2009, var det ingen tvil. Høgskolen

177 fikk sin til da mest utvetydige og uforbeholdne godkjenning av en doktorgrads- søknad. Den endelige godkjenningen av doktorgradsutdanningen i akvakultur ble gjort av Kunnskapsdepartementet i brev av 11. mai 2009. Dermed kom de to siste godkjenningene med vel en måneds mellomrom. Doktorgraden i akvakultur skiftet navn til PhD i akvatisk biovitenskap i august 2013.599

Fire utfordrende søyler På ulike vis utfordret og endret de fire doktorgradssøylene den praksis som var etablert, eller som myndighetene ønsket å etablere, innen høyere utdanning.600 Lil- letuns godkjenning av doktorgraden i bedriftsøkonomi skapte sterke reaksjoner mot at en politiker intervenerte i en sak som gjaldt godkjenning av faglige studieløp. Poli tikerne beholdt sin formelle makt, men etablerte nå et system for akkreditering som var mer fagstyrt enn politisk. Det initierte etableringen av Nok- ut, som i neste omgang skulle vurdere de tre neste doktor gradsutdanningene, ideelt sett på rent faglig grunnlag. Det

SpareBank 1 Nord-Norge bidro med elleve millioner til selve uni- viste seg imidlertid at politikk versitetsprosessen. Bildet viser banksjef Trude Glad ved en over- kan drives fram av fagfolk rekkelse av åtte av dem på Campus Mørkved i september 2009. Foto: UiN, Per Jarl Elle både i Nokut og ved Høg skolen i Bodø. Doktorgraden i sosiologi ble godkjent ved at fagmiljøet så på avslagene som en kontinuerlig prosess i samarbeid med sakkyndig komite slik at behandlingen i Nokut-styret ikke kom før man hadde fått et allerede bebudet positivt utfall. Siden de nye fagområdene ble utviklet under tidspress for å få universitetsstatusen i havn, var fagmiljøene avhengig av disse tilbakemeldingene for å komme videre. I løpet av søknadsrundene med doktorgraden i profesjonspraksis reagerte Nokut og satte en stopper for at fagmiljø kunne oppnå godkjenning gjennom flere tilbakemeldingsrunder. Dermed kunne det ikke etableres nye doktorgrads-

178 utdanninger basert på løpende tilbakemeldinger fra komiteen lengre. Heretter skulle søkna- der sendes rett til styret etter behandling i sakkyndig komite.601 Døren var dermed i ferd med å lukke seg for HBOs Illustrasjonen kan sees i trykt bok. tredje og fjerde søyle. Doktorgraden i profesjons praksis kom i mål takket være en juridisk akilleshæl for Nok- uts styre. Det har ikke skjedd verken før eller senere at Nok- ut har overprøvd sine sakkyndige komiteer. Det kunne vært kroken på døra for universitetsprosessen, men på Campus Mørkved hadde man for lenge Det buede glasstaket i gråsona utenfor biblioteket var landets siden lært seg at et nei kunne mest moderne høydeform i 2004. Foto: Jaro Hollan bli til et ja. Doktorgraden i akvakultur utfordret også, og da Nokuts institusjonsbesøk i november 2006 ble utsatt, elleve dager før de skulle komme og uten en ny dato, tolket ledelsen det slik at bakgrunnen var den sterke motviljen i komiteen mot søk- naden.602 Den offisielle begrunnelsen var at «ett av medlemmene i komiteen hadde måttet melde forfall på grunn av et lengre tokt».603 Her valgte høgskolen å trekke søknaden slik at det kunne bli oppnevnt en ny fagkomite; et av mange eksempler på at ledelsen valgte å arbeide opp mot myndighetene når prosesser stoppet opp. Den nye fagkomiteen som ble utnevnt, opererte med tidsfrist – noe ingen komite verken før eller senere har hatt – etter en uformell avtale med direktør Stig Fossum. Kanskje var det «No, Nay, Never» som ringte i bakhodet på utviklerne på Mørkved når de aldri gikk i strupen på verken Nokut eller andre som bidro til at universitetsprosessen trakk ut i tid, både av faglige og mer prinsipielle årsaker. Galway-allsangen hadde i så fall gjort en god gjerning ut over å bygge lederteamet; cowboyen brukte intellektet istedenfor revolveren i møte med motstanderne. All- sangen fra Irland setter ord på det som gjennomsyret hele universitetsprosessen slik at det var få fiender da man endelig var i mål. Nå skulle cowboyen bli vant med sin nye hverdag. Det var mange melodier lokalt som ikke var like konstruktive, og mange fagområder utenom de fire doktorgradsområdene ønsket seg også «en plass i solen». Det ble det ikke noe av på høyere nivå enn master i tiden som fulgte.

179 Illustrasjonen kan sees i trykt bok. Endelig universitetsstatus!

De siste brikkene for å kunne sende inn universitetssøknaden var nå på plass; Høgskolen i Bodø hadde innfridd Mjøs-utvalgets intensjon om at de nye universitetene burde tilby doktorgradsutdanninger på nye fagfelt, og Campus Mørkved svarte til de behovene et universitet genererte. Høgskolen hadde vunnet styrke med hensyn til internasjonalisering og studentvelferd og hadde tre ganger så mange masterutdanninger som det Nokut krevde. Med lange og krevende søk- nadsprosesser innenfor de nye feltene profesjonskunnskap og akvakultur hadde høgskolen valgt den tøffeste veien mot universitetsstatus – og kanskje også fått den tøffeste behandlingen. Høgskolen i Stavanger hadde fått universitetsstatus allerede i oktober 2004, og Høgskolen i Agder i august 2007. Nå var det Nordlands tur, men først måtte man finne ut hva barnet skulle hete. I det løpet som nå var tilbakelagt hadde høgskole- ledelsen vært bevisst på å ikke framkalle motkreftene i fylket mot en høyere utdanningsinstitusjon i Bodø som skulle bre sine vinger over andre høgskoler med lang fartstid og sterk identitet. Navnet Universitetet i Bodø var derfor et bevisst valg for å ikke signaliserte at man nå bygde et universitet som alle høgskoler i fylket etter hvert måtte fusjoneres med. Styreleder Magnus Rindal var ikke i tvil om at det likevel måtte bli Universitetet i Nordland som snart skulle lyse mot alle besøken- de ved hovedinngangen. I juni 2007 vedtok høgskolestyret at institusjonsnavnet skulle være Universitetet i Nordland.604 At det likevel sto «Vi bygger Universitetet

Med godkjent doktorgradsutdanning i akvakultur var de fire søylene i universitetet på plass og universitets søknaden kunne skrives. På bildet: overingeniør ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bente Sunde. Foto: Lillian Andersen Statsråd Tora Aasland gratulerer styreleder Magnus Rindal og rektor Pål Pedersen med det nye universitetet da hun kom til Campus Mørkved timer etter at det var blitt vedtatt. Foto: UiN, Per Jarl Elle i Bodø» på høgskolens nettsider helt fram til universitetsstatusen var et faktum, er et eksempel på hvor varsomt høgskolen trådte overfor Narvik og Nesna, som opplevde universitetsprosessen som en trussel mot sin framtidige autonomi. Da den siste doktorgraden ble akkreditert, var arbeidet med selve universi- tetssøknaden allerede godt i gang. Første utkast var ferdig sommeren 2009. For å styrke søknaden ble det opprettet en skrivestue hvor en skrivegruppe møttes hver morgen for å diskutere ulike sider ved søknaden med direktør Fossum, for så å fortsette skriveprosessen. Prorektor Arne Brinchmann og rådgiver Ida Pinnerød var sentrale i utformingen av teksten, og arbeidet lange kvelder for å komme i mål. Rådgiver Berit Eliassen sørget for vedlegg og kvalitetssikring. Arbeidet besto blant annet i å granske hvilke sider ved driften Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder hadde fått spørsmål rundt i sine søknadsrunder, og å svare på dette allerede i den første søknaden slik at den inneholdt en så komplett dokumentasjon på Høg- skolen i Bodøs virksomhet som mulig. Nokuts sakkyndige komite besøkte høgskolen 27.–28. april 2010 for å ta Campus i nøyere øyesyn og vurdere om høgskolens virksomhet møtte kriteriene for å kunne bli universitet. For anledningen hadde Høgskolen i Bodø innredet møterom 3003 med stilsikre taklamper, ovalt møtebord og moteriktig stumtjener utformet som et tre; her skulle institusjonen vise seg fra sin beste side. Nokut snakket også med studentene, og fikk inntrykk av at det var mye trivsel på Campus. Den 16. september samme år konkluderte Nokuts styre med at Høgskolen i Bodø kunne akkrediteres som universitet. Dermed var det bare en formalitet hos kongen igjen før høgskolen kunne bestille nye skilt.

182 Grunn til å juble Da nyheten om at Nokut hadde bekreftet at HBO innfridde kravene til universitetsnavnet kom i september 2010, fulgte Dagsnytt Atten opp saken.605 Daværende prorektor Berit Skorstad forklarte i beste sendetid at for Bodø-miljøet var sterkere faglig autonomi en viktig drivkraft i universitetsprosessen. Styremedlem ved Uni- versitetet i Oslo, Egil Myklebust, lot sin skepsis runge over eteren; Norge trengte absolutt ikke et åttende universitet. Hans innlegg var en av motstandernes siste krampetrekninger. For Myklebust var bekymringen størst over kvaliteten i utdanningen. På listen over verdens to hundre beste universitet var det bare to av landets syv universitet som nådde opp. En befolkning på fem millioner kan ikke bære så mange universitetsmiljøer på et høyt nivå, mente Myklebust. Men Skorstad visste råd for det også. Med tiden trodde hun at de nye universitetene ville bidra positivt til utviklingen av kvalitet i akademia i Norge. Det lave utdanningsnivået i fylket ville høgskolen ta ansvar for selv, og de andre universitetene hadde ikke fylt behovene på dette området. Myklebust ville gjerne ha en høgskole med profesjons- utdanningsprofil i Bodø, men doktorgradsstudenter, det ville de etablerte univer- sitetsmiljøene bære selv. Statssekretær for forskning og høyere utdanning, Kyrre Lekve, avviste Myklebusts påstand om manglende ressursgrunnlag:

Det er en vesentlig feilslutning i dette resonnementet. I løpet av de siste tyve–tretti årene har det vært en dobling i studentantallet og antall doktorgradsstudenter er tre–firedoblet, antall vitenskapelig ansatte er tilsvarende tre–firedoblet og ressursene til høyere utdanning er også mange- doblet, så det finnes et grunnlag … Vi tror ikke at vi trenger universitet som er lik Universitetet i Oslo, men som har spesialisert seg der de har forutsetninger og muligheter for å lykkes … Vi kommer til å trenge mange flere doktorgrader i framtida.606

Lekve fortsatte med å melde en enda sterkere akademisering av profesjonsutdanningene, og dermed enda flere doktorgradsutdanninger. Det var et gammelt og et nytt universitetssyn som møttes denne torsdags ettermiddagen, to fronter som målbar et elitistisk og et pragmatisk universitetsbegrep. Statssekretær Lekve kunne ikke love universitetsstatus, selv om feiringen allerede var i gang i Bodø: «Vi skal se på de punktene Nokut har vært kritisk på … men det skal godt gjøres at regjeringen gjør om på et så klart råd som Nokut har kommet med her.»607 Selv om Myklebust prøvde å helle malurt i begeret, så kunne prorektor Skorstad fortsette å juble i dag, konkluderte programleder Sverre Tom Radøy. Og det gjorde hun. Veien fram til universitetsstatus var nå nesten tilbakelagt, den 19. november vedtok Kongen i statsråd universitetssøknaden etter at Stortinget hadde godkjent

183 Norges åttende universitetet. Statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aa- sland, var like begeistret som de ansatte ved den snart historiske Høgskolen i Bodø:

Med den nye statusen følger ingen nye penger, nesten ingen ekstra fullmakter – ikke høyere lønn for fagpersonalet eller bedre karakterer for studentene. Det dere får som universitet, er mer ansvar, større forventnin- ger og en enda sterkere forpliktelse til å fortsette å vokse og utvikle dere. Den opptakten dere har gjort i arbeidet fram mot universitetsstatus, viser at dere har den evnen til stadig utvikling.608

Nyheten om universitetsstatus slo godt an også i distriktene. Fram til Universitetet i Nordland var et faktum, var Campus Vesterålen lokalisert ved Vesterålen høg- skolesenter. Større kull og behov for en mer moderne infrastruktur gjorde at Cam- pusen høsten 2011 ble flyttet inn i Hurtigrutens Hus i sentrum av Stokmarknes.609 Dermed kunne Universitetet i Nordland kombinere både universitetsmarkering i Vesterålen og markering av at studiestedet flyttet inn i nye og mer tilpassede lokaler i oktober 2011. Siden HBO over år hadde jobbet med å være til stede i hele fylket, ønsket UiNs ledelse at dette skulle gjenspeile navnet også på studiestedene. UiNs nordligste Campus fikk derfor navnet Universitetet i Nordland, Campus Vesterålen. Navnet synliggjorde regionsperspektivet i aktiviteten i nordfylket. De ansatte som kjørte på jobb etter nyttår 2011, kunne følge skiltene til Uni- versitetet i Nordland, og kjøre opp Universitetsalléen. Kronprins Haakon åpnet Universitetet i Nordland offisielt under en høytidelig seremoni i en fullsatt og fest- stemt Mørkvedhall den 31. mars 2011.

Rektor Pål Pedersen orienterer de ansatte om fusjonsforhandlingene med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag i august 2015. Foto: Anders Haukland

184 Universitetsprosessen

• Februar 1997: Ordfører Oddleiv Olafsen skriver til fylkeskommunen at om denne kjøper lærerutdanningens lokaler i Rønvik, kan et universitet enklere realiseres. Brevet blir en sak i lokalpressen. • Våren 1997: Rolv Lyngstad lanserer universitetsstatus som et teoretisk mål å strek- ke seg mot for Høgskolen i Bodø under rektorvalgkampen. • November 1997: Under en idémyldring kommer universitetstanken fram som et hårete femårsmål under en ledersamling på Kjøpstad. • 6. januar 1998: Fædrelandsvennen slår fast at Høgskolen i Bodø vil bli universitet. • 14. mars 1998: «– Nordland bør få eget universitet», uttaler Einar Lier Madsen på Nordlandspostens førsteside. • 7. januar 1999: Rektor Frode Mellemvik uttaler seg i media for første gang om universitetsplanene og om samarbeidet med Høgskolen i Agder og Høgskolen i Stavanger. • 10. mars 2000: Doktorgradsutdanningen i bedriftsøkonomi godkjennes av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun. • April 2000: Byggetrinn IV-B (senere omgjort til V) godkjennes. • 15. november 2000: Universitetsutvalget nedsettes av høgskolestyret. • 7. juni 2005: Doktorgradsutdanningen i sosiologi godkjennes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. • 28.09.2005 Ny handlingsplan for etableringen av «Universitetet i Bodø» vedtas av høgskolestyret. • 4. april 2009: Doktorgradsutdanningen i studier av profesjonspraksis godkjennes av Kunnskapsdepartementet. • 11. mai 2009: Doktorgradsutdanningen i akvakultur godkjennes av Kunnskaps- departementet. • 7. september 2009: Høgskolen i Bodø søker Nokut om universitetsstatus. • 30. juni 2010: Nokuts fagkomite anbefaler Høgskolen i Bodøs universitetssøknad. • 16. september 2010: Nokuts styre vedtar Høgskolen i Bodøs universitetssøknad. • 27. september 2010: Høgskolen i Bodø søker Kunnskapsdepartementet om end- ring av institusjonsstatus. • 19. november 2010: Kongen i statsråd vedtar universitetssøknaden. • 1. januar 2011: Høgskolen i Bodø endrer institusjonskategori til Universitetet i Nordland • 31. mars 2011: Kronprins Haakon åpner Universitetet i Nordland under en høyti- delig åpningsseremoni i Mørkvedhallen.

185 Utdanningsnivået 1980–2014 Utdanningsnivået i Nordland har alltid vært under landsgjennomsnittet. Likevel har det skjedd mye på dette området i tiårene etter etableringen av ulike høgsko- letilbud. Dersom man ser på utviklingen i Bodø alene, viser tallene en sterk utvikling. Figuren tar for seg andel av befolkningen over 16 år etter høyest fullførte utdanningsnivå for begge kjønn i Bodø, Tromsø, Alta, Stavanger og Kristiansand i årene 1980 til 2014.610 Figuren viser at Bodø hadde et høyere utdanningsnivå enn Kristiansand helt fram til 2010, og at Tromsø har hatt et stadig økende forsprang i forhold til Bodø i perioden. Differansen mellom de to byene gikk fra ett prosentpoeng i 1980 til 5,1 prosentpoeng i 2014. Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

30 Bodø

25 Tromsø Alta 20 Stavanger 15 Kristiansand

10 Hele landet

5 Prosent av befolkning med høyere utdanning 0 1980 1990 2000 2010 2014 År

Figur 7: Utviklingen i utdanningsnivå

186 Byenes utdanningsnivå Tallene gjelder for andelen menn og kvinner som har kortere eller lengre utdanning i Nordland og i de tre kommunene Narvik, Bodø og Rana. Figuren tar utgangspunkt i landsgjennomsnittet som er lik null.

% 0 1970 1980 1990 2000 2010 2012 -2

-4

-6

-8 Nordland Narvik Bodø Rana

Figur 8: Tre byer i Nordland 1970–2012611

Fylkenes utdanningsnivå Sammenlignet med Troms har Nordland et større gap når det gjelder utdannings- løp over fire år. Fylket ligger 3,1 prosentpoeng under landsgjennomsnittet når det gjelder kortere utdanningsløp og 4,0 prosentpoeng under når det gjelder lengre utdanningsløp. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå og gjelder andel menn og kvinner over 16 år etter høyest fullførte utdanningsnivå i de ulike fylkene. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Andel av befolkningen med høyere utdanning 0 Kort utdanningsløp (under re år) Langt utdanningsløp

Nordland Troms Finnmark Rogaland Vest-Agder hele landet

Figur 9: Utdanningsnivå 2014

187 Noter 434 Prosessen startet gjennom Lisboa-kon- 449 Rommetveit, Kåre, «Framveksten av det vensjonen i 1997. medisinske fakultet i Tromsø: en under- 435 Kirke-, utdannings- og forskningsdepar- søkelse av beslutningsprosesser», Mas- tementet. NOU 2000:14. 1.1 Utvalgets teroppgave, UiB, 1971, 199. mandat. 450 Fædrelandsvennen 06.01.1998. Stavan- 436 Stortinget. Stortingsforhandlinger 2000– ger Aftenblad 09.06.1998. 01, 3714. 451 Stavanger Aftenblad 09.06.1998. «Tror 437 Kirke-, utdannings- og forskningsdepar- Norge får seks universitet». Adresseavi- tementet. NOU 2000:14. sen 27.03.1998. Del 2. 438 Nokut. «Forskrift om standarder og kri- 452 Nordlys 20.02.1998. «Sør-Norge beiter terier for akkreditering av studier og kri- på kunnskap fra nord». terier for akkreditering av institusjoner i 453 NP 14.03.1998. Kronikken «Flere kom- norsk høyere utdanning», 25.01.2006. petansearbeidsplasser i nord!» hvor Kapittel 3. Utfyllende kriterier for akk- Einar Lier Madsen tok til orde for reditering av institusjoner. På e-post fra universitet i Nordland ble publisert i seniorrådgiver i Nokut, Gro Hanne Aas, følgende aviser: Fremover 10.03.1998, 30.01.2015. Vesterålen 11.03.1998, Helgelands Blad 439 UiN arkiv. HBO styresak 03/96, 14. 16.03.1998, Rana Blad 16.03.1998. 05.1996. Utfordringer fram mot år Nordlands Framtid og Nordlands- 2005, utredning fra utvalg ved Høgsko- posten trykket kronikken så sent som len i Bodø, november 1996, 11. Egen 03.04.1998. NP 27.03.1998, NF mappe. 31.03.1998: «Kunnskap for framti- 440 NF 12.12.1996. Det er uklart i hvilken den». Spesialkonsulent ved Nordland sammenheng Inger Johanne Pettersen fylkeskommune, Morten Selnes, bidro kom med utspillet. Wojes kommentar er også med flere leserinnlegg i forbindelse den eneste i lokalpressen som refererer med lanseringen av universitetstanken. til dette. 454 NP 16.03.1998. «Vi 5». 441 NP 16.12.1997. 455 NP 18.03.1998. «Ikke et vanlig univer- 442 NP 12.02.1997. sitet». 443 Notat fra innlegg i rektorvalget i begyn- 456 Ibid. nelsen av april 1997. I e-post fra Rolv 457 Intervju Frode Mellemvik 03.01.2011. Lyngstad 18.11.2014. Intervju Rolv 458 NP 19.03.1998. «Famling». Leder av Lyngstad 03.02.2011. sjefsredaktør Iver Hammeren. 444 NP 27.08.1997. 459 Stavanger Aftenblad 09.06.1998. 445 Referert til i NP 10.02.1999. «Mot uni- 460 Eriksen, 2006, 120. versitet i Nordland». Debattinnlegg fra 461 NP 07.01.1999. rektor ved HiN Jan Håkon Dohmen 462 NP 10.02.1999. «Mot universitet i som refererer til konfliktlinjene under Nordland». sykehusdebatten i 1997. 463 NP 24.02.2000. 446 NP 27.08.1997. 464 Intervju Oddbjørn Paulsen, 07.05.2015. 447 Universitetskomiteen for Sørlandet ble 465 Stortingets spørretime 20.10.1999, oppnevnt i 1963. Jahr, Ernst Håkon, spørsmål fra representant Inge Lønning «Fra Seminaret på Holt til Universitetet (Høyre). Tilgjengelig på Internett: https:// i Agder», Årsmøteforedrag, Agder Vi- www.stortinget.no/no/Saker-og-publi- tenskapsakademi, 27.10.2007, publisert kasjoner/Publikasjoner/Referater/Stor- på agderkultur.no, lest 06.06.2015. tinget/1999-2000/991020/ordinarspor- 448 Intervju Stig Fossum 19.12.12. Intervju retime/16/, lest 13.06.2015. Svein Helgesen 06.10.2015. 466 NP 24.02.2000. 467 Ibid.

188 468 Dagens Næringsliv 25.02.2000. 488 Ibid. 469 Intervju Pål Pedersen 17. 12. 2010. 489 Ibid. Haukland, Linda og Svein Lundestad, 490 NP 10.03.2000. Fra høgskole til universitet, Universite- 491 Ibid. tet i Nordland, 2011, 36. 492 Dagsavisen 19.04.2000. Intervju Per 470 Nordlandsposten 02.10.2000. Nyborg. 471 UiN arkiv. HBO styresak 50/00. 493 Høgskolen i Molde. «Årsrapport 2003». 472 Ibid. Aftenposten 03.08.2002. 473 Fygle, 2001, 55. 494 NP, 23.08.2001, 4. 474 Nordlys 20.02.1998. «Nord-Norge er 495 Kirke-, utdannings- og forskningsdepar- taperen». tementet. NOU 2000: 14 Frihet med an- 475 NP 28.01.1998. «Høgskolen søker om svar. Om høgre utdanning og forskning doktorgrad». i Norge, 527. 476 Stavanger Aftenblad 04.03.1998. Del 3. 496 St.meld. nr. 27 (2000–2001), 53. Stor- «BI får tildele doktorgrader». tinget. Stortingsforhandlinger 2000–01, 477 Intervju tidligere rektor ved Høgskolen 3714. i Agder (2000–2007) Ernst Håkon Jahr 497 Filmopptak fra Galway gjort av Magne 19.03.2014. Hegerstrøm, Turid, «Tre Rasch, 09:49. statlige høgskoler og retten til å tildele 498 Fygle, 2001, 53. doktorgrad», Norgesnettrådets rappor- 499 Intervju Stig Fossum 04.01.2011. ter, 2001. 500 Stortinget. Stortingsforhandlinger 2000– 478 Stortinget. Stortingsforhandlinger 1997– 01, 3714. 98, 208, 209. Spørsmål i Stortingets 501 UiN arkiv. Styresak HBO 41/01 spørretime den 29. oktober 1997 fra 22.06.2001. 2000/1750/02, vedlegg 1. representant for FrP, Jan Simonsen, til 502 UiN arkiv. HBO styresak 36/98 og statsråd Jon Lilletun. 50/00, «Foreløpig innstilling fra OU-ko- 479 St.prp. nr. 32 (1996–97). KUF til Nor- miteen», 14. gesnettrådet 29.06.1998. Sitert i Haug- 503 Intervju Stig Fossum 04.01.2011. land, Oddvar og Tove Bytt Holmen, 504 Ibid. «Norgesnettrådets pilotprosjekt med 505 Fossum, Stig, «Et universitet i hver utvikling av et kvalitetssystem. Kvali- vik? Et lite innsyn i og noen utsyn fra tetsarbeid i høyere utdanning: doku- UiN», i Streiftog i norsk utdannings- og mentasjon og evaluering. Erfaringer fra forskningspolitikk. Festskrift til Magnus et forsøk med ekstern evaluering. Rap- Rindals 70-årsdag, NOVA, Oslo, 2012, port fra ekstern komité», Norgesnettrå- 47. dets rapporter, 2002, 23. Nettside. 506 Stjernø, 2012, 41. Stortinget. Stortings- 480 NP 28.01.1998. «Høgskolen søker om forhandlinger 1996–97, 2630. doktorgrad». 507 Stjernø, 2012, 42. 481 Hegerstrøm, 2001, 41, 42. 508 Dagbladet, 07.05.2001, 44. 482 Intervju Frode Mellemvik 03.01.2011. 509 Stjernø, 2012, 42. Intervjuet ble gjennomført sammen med 510 Ibid. kollega Svein Lundestad. 511 Fædrelandsvennen 12.07.2002, 2. Le- 483 Ibid. der av Finn Holmer-Hoven. 484 Intervju Stig Fossum 07.05.2015. 512 Intervju Ernst Håkon Jahr 19.03.2014. 485 Hegerstrøm, 2001, 41, 42, 80. 513 I det følgende i dette avsnittet bygger 486 Sitert etter Eriksen 2006, 118. jeg på intervju Ernst Håkon Jahr den 487 Olstad, 2000. Prorektor oppfordrer 19.03.2014 dersom ikke annet er an- til boikott. Universitetsavisa, 2000: 5. ført. Trondheim, NTNU. Publisert på http:// www.ntnu.no/universitetsavisa/0500/ opp_fordrer.html, lest 03.02.2014.

189 514 Stortingsmelding 27 (2000–2001), 46. 538 UiN arkiv. Forskerutdanning i velferds- Intervju Frode Mellemvik 03.01.2011. sosiologi, notat utarbeidet av Siv Olte- NP 18.03.1998. «Ikke et vanlig univer- dal, Per Arnt Pettersen, Johans Sand- sitet». Intervju rektor Frode Mellemvik. vin og Øystein Henriksen, 2001, 9, 10. 515 Rommetveit, 1971, 84. Påstanden byg- Mappe doktorgrad i sosiologi. ger på et intervju med daværende ekspe- 539 UiN arkiv. Styresak 88/02, sak nr. disjonssjef i KUF, Kjell Eide, 03.02.1970. 02/2263/411. 516 Rommetveit, 1971, 85. Sitert i Fulsås, 540 UiN arkiv. Rapport fra sakkyndig komi- 1993, 31. Wold Johnsen, Bodil, Fra uni- té april 2004, 17, mappe doktorgrad i versitetsvisjon til høyskoleintergrasjon, sosiologi. Avhandling for graden dr. art. ved Uni- 541 UiN arkiv. Rapport fra sakkyndig komi- versitetet i Bergen, 1997, 12. té april 2004, 7, 8, mappe doktorgrad i 517 Rommetveit, 1971, 87. sosiologi. 518 Ibid., 85. 542 UiN arkiv. «Forskerutdanningssøknaden, 519 NF 03.03.2001. betenkning om faglige veivalg», notat av 520 Intervju Frode Mellemvik 03.01.2011. Øystein Henriksen, 20. april 2004, 6. Lind, Ingemar, Akademisk Resa, Forla- 543 AN 19.09.2003, «Er sterkere Nord-Nor- get Futurum, 2005, 274, 287. ge,» kronikk av rektor Frode Mellem- 521 Nordlands Framtid, 27.09.2000, «Gis- vik i forbindelse med Forskningsdagene ke ville ikke gi noen løfter». 2003. 522 Stortinget. Stortingsforhandlinger 2000– 544 UiN arkiv. Brev fra sakkyndig komite til 01, 3714. NP 28.06.2001, 12. Nokut 07.12 2004, mappe doktorgrad i 523 NP 28.06.2001, 12. sosiologi. 524 NF, 27.09.2000, «Giske ville ikke gi 545 AN 11.12.2004, del 1, 18. noen løfter». AN 25.10.2003. 546 Notat av professor Ole Johan Ander- 525 St.meld. nr. 27 (2000–2001), Innst. S. nr. sen distribuert til de ansatte ved FSV 337 (2000–2001), vedtak 551. 12.12.2004. Upublisert. 526 NP 08.06.2001. 547 Ibid. 527 Ibid. 548 UiN arkiv. HBO til Nokut 18.01.2005. 528 Fædrelandsvennen, 12.06.2001, del 1. 549 UiN arkiv. KUF til HBO 07.06.2005. 529 Intervju Ernst Håkon Jahr 19.03.2014. 550 AN, leder, 18.04.2005. Se også Eriksen, 2006, 153. 551 NP 24.02.2000. 530 Eriksen, 2006, 154. 552 Intervju Arne Fjalstad 20.11.2010. 531 Utdannings- og forskningsdepartemen- 553 Det følgende er bygd på intervju Arne tet. NOU 2003: 25, 23. Intervju Ernst Fjalstad 20.11.2014. Håkon Jahr 19.03.2014. 554 Intervju Arne Fjalstad 20.11.2010. 532 St. meld. nr. 20 (2004–2005), Vilje til 555 UiN arkiv. HBO styresak 78/05. forskning, KUF, 2005, 149. 556 UiN arkiv. Rapport fra sakkyndig komi- 533 Ibid. te, brev fra NOKUT til HBO 2.3.2005, 534 Jahr, Ernst Håkon, Stortinget avviste 5, mappe doktorgrad i praktisk kunn- nok en gang at «Noen universiteter er skap. likere», Forskerforum, nr. 7, 2005. 557 AN 19.05.05. 535 Fossum, 2012, 52. 558 Ibid. 536 Fygle, 2001, 35. 559 UiN arkiv. Rapport fra sakkyndig komi- 537 UiN arkiv. «Bodø-modellen» er beskre- te, brev fra Nokut til HBO 2.3. 2005, 5, vet i Oltedal, Siv, Per Arnt Pettersen, Jo- mappe doktorgrad i praktisk kunnskap. hans Sandvin og Øystein Henriksen, For- 560 UiN arkiv. Styresak 146/08, ref skerutdanning i velferdssosiologi (PhD), 2003/240, mappe doktorgrad i praktisk vedlegg til styresak 88/02 i saksmappe kunnskap. 2002/2263 Etablering av doktorgrad i 561 Aftenposten 26.05.2006, del 2, 2. velferdssosiologi, arkivkode 411. 562 Ibid.

190 563 Ibid. 589 Intervju Stig Fossum 04.01.2011. 564 Fulsås, Narve, Universitetet i Tromsø 25 590 Helgeland Arbeiderblad 28.09.2000. år, Universitetet i Tromsø, 1993, 53. «Fem millioner til opplæring». 565 Aftenposten 28.01.2009, del 2 kultur, 591 Meløyavisa 25.11.1999. «Fisk/olje/mil- 10–11. jø-forskning». 566 Intervju Ernst Håkon Jahr 19.03.2014. 592 NP 26.09.2000. «Flere må inn i fiskeri- 567 Vesterålen 21.01.1998. «Vil ha flere stu- næringen». denter sørfra». 593 Intervju Steinar Johansen på UiTs nettsi- 568 Kunnskapsdepartementet. NOU 2008: de. 3, Sett under ett, 11. 594 UiN arkiv. HBO styresak 44/05. KUF til 569 Ibid. HBO 13.10.2004. 570 UiN arkiv. HBO til NOKUT 21.12.07, 595 Lofotposten, 15.01.2005, 19. mappe doktorgrad i praktisk kunnskap. 596 UiN arkiv. «UiN årsrapport 2010– 571 UiN arkiv. Nokut til HBO 17.11.08, 2011», 22. mappe doktorgrad i praktisk kunnskap. 597 UiN arkiv. Søknad sendt i brev fra HBO 572 Intervju Stig Fossum 04.01.2011. til NOKUT 20.02.08, mappe doktor- 573 Intervju Arne Fjalstad 20.11.2014. grad i akvakultur. 574 Ibid. 598 Intervju Magne Haakstad 17.12. 2010. 575 Intervju Stig Fossum 04.01.11. 599 UiN arkiv. Styresak 20/2013. 576 Ibid. 600 Intervju Stig Fossum 04.01.11. 577 UiN arkiv. ePhorte 2006/246. HBO til 601 Ibid. Nokut 01.08.2009. Vedlegg 5. 602 UiN arkiv. 20066/708 PhD i akva- 578 Ibid. kultur (havbruk), NOKUT til HBO 579 UiN arkiv. Nokut til HBO 03.03.2009. 16.11.2006. (ephorte). Intervju Stig Fos- KD til HBO 04.04.2009. sum 04.01.11. 580 Intervju Stig Fossum 04.01.2011. 603 UiN arkiv. 20066/708 PhD i akvakultur 581 Intervju Arne Fjalstad 20.11.2014. (havbruk), fiskeriprodukter NOKUT til 582 Intervju Reid Hole 20.05.2015. Fygle, HBO 16.11.2006. (ephorte). 2001, 28. 604 UiN arkiv. HBO styresak 45/07. 583 Landsdelsutvalget for Nord-Norge og 605 Dagsnytt Atten 16.09.2010. På NRKs Namdalen. Lier Madsen, 1984, 33, 34. hjemmeside. Tabell ut fra opplysninger i rapporten 606 Ibid. viser at Nordland var en sentral aktør: 607 Ibid. 608 Hilsen fra statsråd for forskning og høy- Antall konsesjoner 1984 ere utdanning Tora Aasland framført i Matfisk Settefisk Skalldyranlegg fellessamlingen på Petter Dass-auditori- Namdalen 28 7 3 et på Campus Mørkved noen timer et- Nordland 90 29 36 ter at Kongen i statsråd hadde godkjent Troms 28 13 2 universitetssøknaden fredag den 19. no- Finnmark 28 5 0 vember 2010. Talen er sendt forfatter på Sum 174 54 41 e-post fra Kunnskapsdepartementet. 609 E-post fra studiestedsleder Barbro Fjell- 584 Utdannings- og forskningsdepartemen- heim Holm 10.06.2015. tet. NOU 2003: 25, 23. 610 Bodø: Statistisk sentralbyrå. Kart over 585 Intervju Stig Fossum 04.01.2011. utdanningsnivå. Nettside. Nordland: 586 NP 28.01. 1998. «Fiskerinæringen i Statistikk – Nordland. Befolkning, sys- Nordland kan doble eksporten». selsetting og utdanningsnivå. Nettside. 587 Intervju Stig Fossum 04.01.2011. 611 Alteren og Hartvigsen, 2013, 108. 588 UiN arkiv. HBO årsmelding 2000, 2001.

191

Del V Det umuliges kunst

Det var mange andre høgskoler i tillegg til HBO som ønsket seg universitetsstatus rundt år 2000. Hvorfor lyktes universitetsprosessen akkurat i Bodø? Svaret ligger delvis i at både fagansatte og ledelse hadde sterke ønsker som de så oppfylt i endringen av institusjonskategori, og at de to gruppenes universitetssyn overlap- pet hverandre. I tillegg var det mange faktorer, forhold og krefter som dro i riktig retning helt fra de første utdanningstilbudene kom i byen og fram til etableringen av universitetet.

Campus Mørkved rommer i dag blant annet det nye stu- denthotellet Nordavind (lys bygning oppe til høyre i bildet). Foto: Ernst Furuhatt 194 Høgskolen i Bodøs fortrinn

Etableringen av Nokut i 2003 forandret landskapet for høyere utdanning i Norge. Antall universitet gikk fra fire til åtte. I tillegg posisjonerte enkelte høgsko- ler seg gjennom fusjon med allerede etablerte universitet.612 Ifølge Nokut-direktør Terje Mørland trakk «alle virkemidlene i samme retning» og det rådet «et sterkt ønske i hele sektoren om ’å rykke opp’».613 Det er nærliggende å spørre hvorfor Høgskolen i Bodø fikk universitetsstatus som en av bare tre høgskoler?614 Internasjonale og nasjonale reformprosesser gjorde det mulig for HBO å entre universitetsfamilien. Men dette er ikke en tilstrekkelig forklaring. Mulighetsrom- met som åpnet seg blant annet gjennom Mjøs-utvalgets arbeid, Bologna-prosessen og kvalitetsreformen, var tilgjengelig også for andre høgskoler. Hvilke faktorer, krefter og forhold bidro internt ved høgskolen, lokalt og regionalt, til at universitetsstatus ble oppnådd? Med faktorer menes politiske utviklingstrekk samt indre forhold i Nord-Norge og Nordland. Med krefter menes private, institusjonelle, offentlige og politiske aktører, mens forhold peker på den samfunnsaktuelle kontek- sten utviklingen skjedde i. Denne delen belyser hvordan det nye mulighetsrommet ble utnyttet av Høgskolen i Bodø og andre lokale og regionale aktører slik at prosessen kom i mål. Hva var Høgskolen i Bodøs fortrinn? Det er naturlig å begynne med noen lange historiske linjer.

Fornøyde studenter ved Høgskolen i Bodø var en forutsetning for å kunne endre institusjonskategori. Førsteårsstudent ved barnevernspedagogutdanningen Karinca Danielsen arbeider i biblioteket høsten 2015. Foto: Anders Haukland Profesjonsutdanninger og innovasjonskultur Gjennomgangen av utviklingen innen høyere utdanning i Bodø fra midten av 1800-tallet fram til etableringen av Universitetet i Nordland tilfører universitetsprosessen dybdesyn. Det er flere faktorer, krefter og forhold som kjennetegner utviklingen kontinuerlig helt fra skolebyens start fram til Bodø ble universitetsby. Et sentralt forhold er at velferdsstatens institusjoner og yrker har krevd stadig flere utdanningstilbud i de snart hundre årene som er gått siden NKS sykepleierskole ble etablert i Bodø. Som fylkeshovedstad var Bodø opprinnelig et sentralsted for Nordland, definert som et sted som ivaretar behov og løser oppgaver på vegne av omlandet.615 Etter andre verdenskrig fikk byen i stadig økende grad en «alminnelig, flersidig sentralfunksjon» i fylket.616 Bodø var den eneste kommunen med jevn, sterk og vedvarende vekst i folketallet i Nordland i perioden etter 1960.617 Nå gikk Bodø forbi Narvik i antall innbyggere og ble Nordlands største og Nord-Norges nest største by. Fra 1964 ble Bodø og de andre byene regnet med som en del av fylkeskommunen. Ti år senere innførte myndighetene direkte valg til fylkestinget, og de politiske partiene overtok for ordførertinget. Dette innebar at fylkeskommunen nå fikk sin egen øko- nomi basert på fylkesskatten, og at distriktene Illustrasjonen kan sees i trykt bok. tapte terreng i forhold til byene. Tidligere hadde hver ordfører, uansett størrelse på kommunen, én stemme på fylkestinget. Nå var det partipoli- tikken som gjaldt, og Bodø fikk en dominerende rolle som nok utfordret en del distriktskommu- ner og byer i nord- og sørfylket. En viktig årsak til at byen ble et utdan- ningssentrum, er at den hadde et mer differensiert arbeidsliv enn i de andre byene i fylket; handelsbyen Bodø var mer robust i møte med Nanna With (1874–1965) fra Andenes var sentral i arbeidet med å bedre velferden i framtiden og kunne tilby en større variasjon hovedstaden for studenter fra nord. Inn- av arbeidsplasser. De tre neste byene i størrel- satsen førte blant annet til at Nordnorsk Elevhjem åpnet i 1960. Elise Danielsens se, Mo i Rana, Narvik og Mosjøen, hadde mer maleri av Nanna With henger i Hurtig preg av «company towns» med ett eller flere rutens Hus på Stokmarknes. Auditorium 4 er i dag oppkalt etter henne. Foto: Oslo store industriforetak som nav i arbeidslivet, og Museum

196 var dermed svært følsomme for konjunktursvingninger og rasjonalisering.618 Etter hvert ga ikke dette godt nok grunnlag for vekst.619 Ved utgangen av 60-årene hadde Nordland lavest utdanningsnivå i hele landet, blant annet på grunn av det sterke innslaget av primærnæringer.620 Utbyggingen av sekundær- og tertiærsektoren, industri og tjenesteyting, krevde utdannet arbeidskraft, og Bodø fikk nå en sterkere rolle som tilbyder av høyere utdanning i regionen.621 Nordland sykepleierhøgskole (1920), Bodø lærerhøgskole (1951), Statens spesialskole i psykiatrisk sykepleie (1959) og Nordland distriktshøgskole (1971) var institusjoner i vekst, som stadig formet nye studietilbud fram til etableringen av Høgskolen i Bodø i 1994.622 Dette var spesielt viktig for byen i tiden etter at den kalde krigen var slutt fordi den i økende grad hentet sin vekstkraft fra utdanning og næringsliv.623 Ifølge byhistoriker Ola Svein Stugu var disse faktorene avgjøren- de for videre vekst:

Byer som hadde store utdannings- og forskningsmiljøer og i tillegg ytte omfattende forretningstjenester for et større omland, ble i stor grad vin- nere i vekstkonkurransen. Taperne var industribyer uten større sentrums- funksjoner og utdanningsinstitusjoner. Utviklingen i Nord-Norge illus- trerer dette. Der framsto Tromsø og Bodø i tiltakende grad som de to store sentrene.624

Et trekk ved utviklingen i hele perioden var at profesjonsutdanningene banet vei, og at lokale initiativ kombinert med lokal og regional politisk vilje var viktige for at institusjonsbyggingen skulle skyte fart. Om det manglet utdanningstilbud i Bodø, ble disse ofte initiert fra lokalt og regionalt hold. Distriktspolitiske hensyn har spilt en viktig rolle for å vinne gehør hos sentrale myndigheter. En sentral drivkraft har vært ønsket om å utdanne sine egne for å heve utdanningsnivået og hindre fraflytting fra regionen. I tillegg tegner det seg en omsorg for kompetanse spesielt designet for nordlandssamfunnet i hele perioden parallelt med at institusjonene bidro på den norske kunnskapsallmenningen og fikk en sterkere autonomi. Det regionale høgskolestyret for Nordland fungerte aldri som styringsorgan for utviklingen ved høgskolene i fylket, som i stor grad bestemte kursen selv. Høgskolen i Bodøs autonomi styrket seg kontinuerlig, med innføringen av enhetlig ledelse i 2006 som den største endringen.625 En stadig sterkere institusjonell autonomi var viktig for veien mot universitet. Både etableringen av Nordland distriktshøgskole i 1971, Høgskolesenteret i Nordland i 1986, Høgskolen i Bodø i 1994 og åpningen for at faglig utvikling kunne føre til endret institusjonskategori rundt årtusenskiftet, skapte et styringsva- kuum som ble utnyttet lokalt for å styrke institusjonen. Spørsmålet om hva en dis-

197 triktshøgskole, og, tretti år senere, hva et universitet skulle være, besvarte ledelsen og de fagansatte i samarbeid med studentene gjennom den innovasjonskulturen som dette vakuumet skapte. Lokalt initiativ og vilje til stadig videre utvikling var også en viktig del av lærerutdanningens institusjonskultur. Gjennom hele perioden maksimerte lokale og regionale aktører de mulighetene reformene innen høyere utdanning representerte. En del av utviklingen kan også sies å ha vært motivert av ønsket om å samle institusjonen rundt en felles identitet. Hele perioden kjennetegnes av en sterk institusjonell vilje hvor fagfolk og ledelse dro lasset sammen. Det har vært til dels sterke konflikter, men disse har i overveiende grad bidratt til et mangfold og skapt fruktbare synergier istedenfor å hemme vekst og fagutvikling. De sterkeste og mest langvarige konfliktlinjene her tegner seg i enkelte utdanningers kamp om egen faglig autonomi, som ved sivil- økonomutdanningen, lærerutdanningen og sykepleierutdanningen. Etableringen av de fire forskerutdanningene og universitetsprosessen kan også sees på som en kamp om å skaffe seg råderett over egen framtidig fagutvikling. De ulike byggetrinnene var viktige for universitetsprosessen og peker på en kontinuerlig prosess fra NDH ble etablert og trengte egne lokaler. Byggetrinn I til III var utgangspunktet for campusutvidelsene på 2000-tallet. Uten realiseringen av byggetrinn IV og V ville høgskolen ikke fått godkjent sine fasiliteter som universitetscampus av Nokut. Utvidelsene muliggjorde en trinnvis samlokalisering av Siviløkonomutdanningen i Bodø, Nordlandsforskning, Arkiv i Nordland, sykepleierutdanningen og lærerutdanningen, og var viktig for å få til utviklingen av de fire doktorgradsutdanningene. Fra tiden rundt 1970 har akademisk drift vært en sentral drivkraft i fagutviklingen og forskningsaktiviteten ved institusjonen. Akademiseringen var initiert av myndighetene, men tjente også som en lokal strategi for etablere nye studietilbud både i bredden og høyden. En del av bildet her er at høgskoler og universitet har nærmet seg hverandre, og at spesielt kvalitetsreformen innebar en viss «skolifise- ring» av akademia med redusert akademisk frihet for både studenter og fagfolk.626 Dermed ble universitetsstatus til en viss grad enklere å oppnå. Den politiske støtten fra sentralt hold var avgjørende for å komme i mål, samtidig som initiativene fra Campus Mørkved møtte massiv motstand fra departementet og de etablerte universitetene. I dette bildet har spesielt Universitetet i Tromsø spilt en dobbel rolle. Både konkurransen og samarbeidet med Universitetet i Tromsø var viktig for å dra universitetsstatusen i havn. Å bli en avdeling under universitetet lenger nord var et ris bak speilet ingen ønsket ved høgskolen. Både Nordland distriktshøgskole og Universitetet i Tromsø nøt godt av et samlet Nord-Norge da studiestedene ble vedtatt i Stortinget, men i tiden etterpå ble arbeidsdelingen mellom de to en kime

198 Nye studenter får hjelp med bolig og praktiske utfordringer og ønskes velkommen per telefon av studentam- bassadørene. Tilbudet bidrar til økt trivsel og flere studenter. F.v.: Brynjel Toft, Liza-Mari Widnes Isaksen, Ørjan Heldal og Assad Munir. Foto: UiN, Svein-Arnt Eriksen til konflikt. Samtidig var en del av fagutviklingen i Bodø avhengig av Universitetet i Tromsø. Samarbeidet med institusjonen bidro blant annet til etableringen av doktorgradsutdanningen i sosiologi, gjennom å tilby hovedfag i sosiologi ved HBO fra 1989 med Tromsø som eksamenssted og høgskolens fagfolk som forelesere. Et annet aspekt ved Universitetet i Tromsøs rolle er at en del av fagfolkene ved høgskolen hadde fagbakgrunn og praksis herfra når de kom til byen og vice ver- sa. Det har også vært en utstrakt utveksling av sensorer mellom de to lærestedene. Like fullt avdekker de lange linjene et kontinuerlig spenningsforhold med varierende styrke mellom de to institusjonene fra etableringen av distriktshøgskolen i 1971. Både samarbeidet og konkurransen har styrket institusjonen og bidratt på ulike måter til framveksten av universitetet. Bodø-miljøet har også påvirket utviklingen nasjonalt på ulike måter. Allerede før Nordland distriktshøgskole åpnet i 1971, var lærerutdanningen i samarbeid med tilsvarende utdanninger i Agder og Rogaland. Dette samarbeidet fortsatte, og ble senere svært viktig for strukturendringene i sektoren i tiden før og under selve universitetsprosessen. Einride Hvedings forslag til Kirke,- forsknings- og utdanningsdepartementet om en reduksjon av antall høgskoler i Norge til mellom 20 og 30, i tillegg til forslaget om en felles universitets- og høgskolelov, var viktige i tillegg til forslaget om at Nordland som en av to fylker fikk beholde tre høgsko- ler. Tidligere HSN-rektor Audun Sandberg ledet blant annet et utvalg som skulle fremme samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø og høgskolene i Nord-Norge.

199 Direktør Stig Fossums tid som statssekretær i Kulturdepartementet gjorde at han kjente de politiske nettverkene i hovedstaden og kunne dra veksel på dem slik at initiativ lokalt kunne finansieres fra sentralt hold. Gjennom etableringen av NDH så en institusjon dagens lys som utfordret Nord-Norge som utdanningspolitisk størrelse. Nordland ble nå en utdanningsre- gion som gjorde seg gjeldende i stadig sterkere grad også nasjonalt. Da Siviløko- nomutdanningen i Bodø ble etablert, ble denne posisjonen styrket samtidig som veien åpnet seg også for andre siviløkonomstudier. Høgskolen fikk etter hvert det nasjonale ansvaret for lulesamisk språk og kultur og var sentral i arbeidet med å revitalisere lulesamisk som språk. «Bodø-modellen» inspirerte andre forsknings- miljø til å samarbeide med eksterne aktører. Journalistutdanninga bidro til profesjonaliseringen av journalistyrket i redaksjoner landet over, men var spesielt viktig for utviklingen av nordnorsk presse, for å nevne noe. Selve universitetsprosessen påvirket også på nasjonalt nivå. Gjennom en utstrakt lobbyvirksomhet og bruk av politiske nettverk bidro Bodø-miljøet til utviklingen av Mjøs-utvalgets arbeid. Da HBO fikk rett til doktorgradsutdanning i bedriftsøkonomi, skapte de sterke reaksjonene mot statsråd Jon Lilletuns tildeling tross sakkyndig komites innsigelser, ny presedens hvor faglighet nå ble tillagt stør- re vekt. I løpet av universitetsprosessen endret i tillegg Nokut praksis ved søknader om forskerutdanning på grunnlag av erfaringene med blant annet HBOs søknads- runder. Fagkomiteenes svar ble nå sendt direkte til Nokuts styre uten at søker fikk komme med innspill først. I tillegg til dette ble internasjonaliseringen ved HBO, som etter den kalde krigen skjøt fart mot øst, lagt merke til av sentrale myndigheter. Etableringen av Nordområdesenteret for næringslivet var ett av mange signal på at Høgskolen i Bodø utgjorde en nasjonal plogspiss i arbeidet med å etablere samarbeid med akademia i Russland. Fra tiden før første elev ved sykepleierskolen startet i 1920, skjedde det en storstilt utbygging av velferdsstaten med tilhørende yrker som trengte kompetent arbeidskraft. Nestor innen høyere utdanning i Bodø, Einride Hveding, har satt ord på hva som motiverte mange fagfolk og politikere til utviklingen av masseutdan- ningssamfunnet: «Individet skulle uhindret av økonomi, sosial status og geografi kunne arbeide seg opp gjennom utdanningssystemet helt til topps, om vedkommende ønsket det og hadde evner og krefter til det.»627 Masseutdanningsperioden gikk over i en ny fase i tiden da universitetsprosessen startet. Demokratisering og sosial rettferdighet som drivkraft tapte terreng for det historiker Knut Kjeldstadli kaller for akademisk kapitalisme.628 Sosiologene Pierre Bourdieu og Jean-Claude Passeron har i tillegg belyst tendenser i akademia hvor institusjonenes kamp for tilværelsen gjør at de opprettholder sosiale ulik-

200 heter.629 Nå, når «alle» har tilgang til studier og studielån, hva da? Blir bachelor- kandidatene den nye arbeiderklassen i Norge?630 Universitetet i Nordlands tilblivelse var mulig gjennom reformer som gjorde at landets høgskoler og universitet i større grad enn før ble kunnskapsbedrifter. Etableringen av et felles utdanningsmarked i Europa hadde blant annet som mål å styrke den enkelte utdanningsinstitusjon, noe som i realiteten innebar en styrking av sentraladministrasjonen.631 Lokalt førte dette til at fagfolkene mistet innflytelse i fora med reell makt i løpet av universitetsprosessen. Selv om utviklingen ikke var et resultat av den alene, fram- skyndet og legitimerte universitetsprosessen til en viss grad endringene. Hva var bakgrunnen til at høgskolens fagansatte likevel støttet universitetsvisjonen? I det følgende drøfter jeg hvilke faktorer, krefter og forhold som gjorde seg gjeldende internt ved høgskolen, lokalt i Bodø og regionalt i Nordland under selve universitetsprosessen.

Felles kart med ulikt terreng En Questback-undersøkelse i juni/juli 2014 kan belyse ledelsens og de fagansattes forhold til universitetsprosessen, og dermed få ny innsikt i deres rolle i den.632 Ut- valget besto av fagansatte og ledelse, her definert som styret i tillegg til faglig og administrativ ledelse fra 1999 til og med 2010.633 Siden undersøkelsen ble gjen- nomført i etterkant av universitetsprosessen, og utvalget dermed kan ha beveget seg i forhold til hvor de sto under selve prosessen, ble det poengtert at undersø- kelsen tok sikte på å kartlegge respondentenes syn i tiden før etableringen av UiN. Svarprosenten var lav, men bekreftet tendensen i intervjuene, og blir i det følgende brukt sammen med muntlige og skriftlige kilder til å belyse ulike sider ved høgsko- len som bidro til at institusjonen fikk universitetsstatus.

To ulike universitetssyn Intervjuene med sentrale aktører i universitetsprosessen danner et bilde av at det var stor enighet rundt universitetstanken både i ledelsen og blant fagansatte ved institusjonen.634 En mulig forklaring var at ledelsen og de fagansatte så for seg ulike resultat av universitetsstatusen. I boka Universitetet som beslutningsarena presenterer Arild Underdal to motstridende idealtyper av universitetssyn innenfor norsk høyere utdanning: universitetet som akademi versus universitetet som kunnskapsbedrift.635 De to universitetssynene gjelder primært universitetets formål og virksomhetens karakter, forholdet til omgivelsene og verdier og normer arbeidsfel- lesskapet baserer seg på.636 Universitetet som akademi betegner en fagorientering

201 Hvilket universitet var det egentlig som ble etablert i Nordland? Mens ledelsen så det som en kunnskapsbedrift, hadde de fagansatte et universitetssyn som lå mellom akademia og kunnskapsbedriften. Her lå det en kime til konflikt, men ikke rundt målet om å bli universitet. Foto: Lars Westvig med stor individuell frihet for forskere og studenter. Overfor samfunnet har universitetet her en «kritisk funksjon» og en finansiering som ikke baseres på publiseringer og antall studenter som gjennomfører sine utdanningsløp. Universitetet som kunnskapsbedrift har primært som formål å yte tjenester og har en sterkere styring og fastere organisering av forskere og studenter. Dette synet vektlegger hvilken nytteverdi institusjonen har for samfunnet. Finansieringen er delvis basert på studentgjennomstrømning og kunnskapsproduksjon.637 Spørreundersøkelsen søkte å kartlegge de fagansattes og ledelsens syn på universitetets formål, samfunnsfunksjon og kultur. De to ulike universitetssynene, kunnskapsbedrift og akademi, gjenspeilet seg i ulike påstander for å finne ut hvor respondentene sto.638 Skillet er verken entydig eller representativt for hver enkelt i den sentrale ledelsen eller den enkelte fagansatte. Undersøkelsen avdekket for- skjeller mellom de fagansattes og den overordnede ledelsens universitetssyn. Mens ledelsen langt på vei betraktet universitetet som en kunnskapsbedrift, så de fagan-

202 satte det som en hybrid mellom akademiet og kunnskapsbedriften.639 Dette funnet bekreftet det som kommer fram i intervjumaterialet. Ledelse og fagansatte hadde to ulike mål som sto nær hverandre, og som begge ble oppfylt i universitetsvisjonen.640 Dette var en av forutsetningene for at samarbeidet ble konstruktivt mellom fagansatte og ledelse. At de fagansatte bygde fagene i høyden, la grunnlaget for at kunnskapsbedriften kunne styrkes, og at ledelsen sikret en god drift var forutsetningen for at de fagansatte kunne oppnå større faglig autonomi. Målet om å styrke kompetansen, studentrekrutteringen og heve utdanningsnivået i regionen gjennom universitetsstatusen forente de to. At de fagansatte hadde et universitetssyn som tilsvarte en kombinasjon av akademi og kunnskapsbedrift, kan forklare at konfliktnivået under universitetsprosessen ikke ble så høyt at det hindret etableringen av UiN. Perspektivet tilfører også innsikt i hvorfor veien fram bar preg av motsetninger. Slike motsetninger er ikke unike for utviklingen av Universitetet i Nordland, men snarere et allment trekk ved institusjonelle endringer hvor en organisasjons grunnverdier rokkes ved.641 I intervjuene har enigheten med hensyn til målet om universitetsstatus iblant stått i kontrast til konfliktnivået i prosessen som ledet dit.642 En forklaring er at ledelsen og de fagansatte ikke var bevisst på at de så for seg ulike universitetsmodeller. Når denne forskjellen viste seg i veivalg, skapte det konfliktsituasjoner. Kvalitetsreformen og tellekantsystemet, som i stor grad la til rette for universitetet som kunnskapsbedrift, gjaldt imidlertid også for landets høgskoler, og var dermed ikke noe som kunne treneres lokalt verken av fagansatte eller av ledelsen. Dersom disse initiativene hadde vært lokale, ville reformene ikke vært mulig å gjennomføre. Det latinske begrepet for universitet, universitas, betegner en definert gruppe personer som arbeider mot et felles mål. Et viktig premiss for etableringen av Uni- versitetet i Nordland var nettopp en stor grad av enighet rundt målet lokalt og et sterkt samarbeid i løpet av prosessen. Det betyr ikke at det var en skute med alle mann om bord som satte kurs mot universitetsstatus. For å sitere professor i historie, Sivert Langholm: «det er snarere å sammenligne med en flåte eller armada – en flåte av farkoster av høyst ulik tonnasje, bemanning og destinasjon, ofte med kursen satt i helt forskjellige retninger i forhold til hverandre.»643 I universitetsprosessen fant flåten en felles kurs å navigere etter. Ledelsen håndterte de strukturelle kravene Nokut hadde, samtidig som institusjonens fagmiljøer utviklet seg i høy- den. Det ble et tospann som dro i samme retning. Denne kombinasjonen av administrativ og faglig kraft ble spesielt viktig for de to siste doktorgradssøknadene. I spenningsfeltet mellom kunnskapsbedriften og akademiet oppsto det positive synergier som fremmet prosessen.

203 Akademisk drift Akademisk drift, definert som «tendensen til at institusjoner som ikke blir begrenset, kopierer prestisjetunge institusjoners funksjon og oppdrag» (forf. overs.), er en sentral forklaring på hvorfor samarbeidet mellom fagansatte og ledelse forble konstruktivt gjennom hele perioden.644 Universitetsprosessen tilbød en akademisk sti- ge å klatre på, og mange fagansatte var motivert av at universitetsstatusen innebar en sterkere faglig autonomi. Denne beveggrunnen ble utfordret av en stadig sterkere sentraladministrasjon. Parallelt med utviklingen av fire doktorgradsløp ved fakultetene var det mange som kvalifiserte seg til høyere stillinger. I spørreundersøkelsen oppga tolv prosent av de fagansatte at de avanserte til professor og dosent i løpet av perioden 1999– 2010. Elleve prosent avanserte til førsteamanuensis eller førstelektor i samme periode.645 Kompetansehevingen som skjedde, var viktig for å kunne akkrediteres som universitet. Ifølge spørreundersøkelsen ble majoriteten av de fagansatte sterkt påvirket av de strukturelle og faglige endringene som skjedde, primært gjennom økt arbeids-

204 Nye doktorander fra de fire fakultetene ble presentert under Akademisk årsfest i november 2013. Bak f.v.: Dekan Hanne Thommessen (FSV), dekan Arne Fjalstad (PHS), dekan Bjørn Olsen (HHB), Thor-Erik Sandberg Hans- sen (HHB), Are Severin Ingulfsvann (HHB), rektor Pål Pedersen, Alexander Jüterbock (FBA) og Anita Berg (FSV). Foran f.v.: Arvind Yegambaram Meenak- shi Sundaram (FBA), dekan Jan Reid Hole (FBA), Natalia Andreassen (HHB), Inger J. Danielsen (PHS), Nadezda Nazarova (HHB), Anusha K. S. Dhanasiri (FBA), Cari- na Fjelldal (FSV), Yan Zhao (FSV) og Gunn Elin Fedreheim (FSV). Foto: UiN, Svein-Arnt Eriksen

mengde og økende krav til kompetanse.646 Å bygge fag i høyden og kvalifisere seg til høyere stillingstitler preget hverdagen til de fagansatte på Campus Mørkved under universitetsprosessen. En av fire fagansatte oppga at de daglig ble sterkt påvirket av universitetsprosessen. Akademisk drift kan sees både som en realisering av universitet som akademi og, etter hvert som lønnsomheten ble knyttet opp mot kunnskapsproduksjon, en realisering av universitetet som kunnskapsbedrift. I tillegg sammenfaller dette med ønsket om å realisere personlige mål om høyere stillingsnivå, lønn og faglig kompetanse. Siden kunnskapsproduksjon genererte en sterkere økonomisk basis for institusjonen, sammenfalt nå realiseringen av universitetet som kunnskapsbedrift med mange fagansattes ønske om et universitet som en hybrid mellom kunnskapsbedrift og akademi. Satsing på forskning og akademisk virksomhet styrket både fagmiljøene og institusjonens økonomi – og gjorde samtidig mest nytte i regionen. Akademisk drift var en viktig drivkraft bak universitetsprosessen.

205 Konsensuskultur og enhetlig ledelse Det var flere forhold internt i ledelsen og i relasjonen mellom ledelse og fagansatte som virket konfliktdempende i perioden 1999 til 2010. En viktig side var at ledelsen ved HBO praktiserte sømløse overganger mellom direktørs og rektors rolle. De signerte på vegne av hverandre og ble dermed svært effektive. Det tette samarbeidet mellom rektorene og direktør i perioden 1999 til 2010 gjorde det mulig å orientere seg etter funksjon mer enn posisjon, og dermed bruke alle krefter til å dra universitetsstatusen i land. En del av de fagansatte problematiserte at begge rektorer i perioden kom fra Handelshøgskolen, hvor fagmiljøet gjennom årene hadde bygd sin egen identitet snarere enn en kollektiv. For å lette denne situasjonen ble det åpnet en kanal direkte til direktør Fossum som fakultetsdekanene kunne bruke. Både i Mellemviks og Pedersens rektorperioder ble det gitt direktør Stig Fossum vide fullmakter til å ta beslutninger og møte de fagansatte dersom de selv var forhindret. Et eksempel er arbeidet med doktorgraden i sosiologi. Her oppgir dekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Øystein Henriksen, Fossum som sin viktigste støttespiller i ledelsen: «Spør du meg hvem vi forholdt oss til, også i faglige spørsmål, vil jeg si Fossum.»647 Dette bidro også til at de fagansatte hadde flere ledere det var legitimt å forholde seg til, og dermed større mulighet for å få gjennomslag for sine ressurs- behov og hjelp med ulike utfordringer. «Det var et institusjonsprosjekt … vi hadde en arbeidsform hvor vi hver ettermiddag ga hverandre rapporter om hva som skjedde og hva vi skulle gjøre …»648 Ledelsen fungerte som et fleksibelt team hvor alle bidro med sine styrker. Sto- re deler av staben i administrasjonen var mobilisert inn i prosessen. Kulturen var løsningsorientert, ledelsen endret strukturer og brukte uformelle kanaler for å nå fram til myndigheter og hente inn økonomiske ressurser fra eksterne aktører i tillegg til å legge rammene for faglig utvikling i de fagmiljøene som skulle aksle en doktorgrad. I spørreundersøkelsen kom det fram at 60 prosent av respondentene opplevde et økt konfliktnivå med ledelsen i løpet av prosessen. En del av forklaringen ligger i en utvidet kontaktflate mellom fagmiljøet og ledelsen i arbeidet med søknadene om doktorgradsrett: En tilsvarende andel oppga at de samarbeidet tettere med ledelsen enn tidligere. Det er naturlig at konfliktene oppsto oftere fordi fagansatte og ledelse samarbeidet nært om en endringsprosess. En annen forklaring er at åtte av ti opplevde en sterkere styring fra administrativt nivå i perioden. Ledelsens invol- vering i universitetsprosessen påvirket med andre ord de fagansattes arbeidssitua- sjon sterkt, men likevel oppgir ni av ti at de opplevde entusiasme rundt målet om

206 En av forutsetningene for at høgskolen skulle bli universitet, var en god studentvelferd og fornøyde studenter. Foto: UiN

å bli universitet. Konfliktene var uunngåelige når så mange strukturelle endringer var påkrevd for å få på plass en akkreditering, og når fagfolk skulle samarbeide tett med sentraladministrasjonen. Det kan virke som om enigheten om målet gjorde konfliktene konstruktive, og at de gjenspeiler et stort engasjement snarere enn at selve prosessen ble hindret. Bare en av ti oppga at de aktivt motarbeidet universitetsprosessen. Gjennom kvalitetsreformen fikk universitetsprosessen sterk drahjelp fordi den ga institusjonen sterkere autonomi. Med den større institusjonelle friheten kom det også krav om økt rapportering og kvalitetssikring. Kvalitetssikringssystemet ble ikke godkjent før i 2005, og arbeidet med dette medførte en sterkere forståel-

207 se nedover i organisasjonen for at den nye måten å drive på måtte implementeres; vide rammer fra departementet, men samtidig strengere krav om rapportering. Det var slutt på tiden da ledelsen måtte søke om å flytte penger til frimerker over til posten for telefoni.649 At reformene ble innført fra nasjonalt nivå, gjorde som tidligere nevnt at ledelsen kunne implementere dem uten å miste egen kredibilitet. Enkelte så ikke forskjellen på en generelt tiltakende byråkratisering og de strukturendringene som fulgte selve universitetsprosessen, men etter hvert etablerte det seg en forståelse på alle nivå i institusjonen av at reformene var viktige for å kunne plassere seg i fa- milien av høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. De nye rammene stoppet ikke samarbeidet lokalt på Campus fordi det ikke var ledelsen som fortalte hvordan tingene skulle være, men Nokut og departementet. Høgskolen gikk over fra valgt til ansatt rektor gjennom det såkalte «Moskva-vedtaket», som ble vedtatt på et styremøte i Moskva i 2006.650 Nå fikk rektor øverste ansvar både for den faglige og den administrative delen av høgsko- len, noe som innbar at enhetlig ledelse ble innført på institusjonsnivå.651 Ved Høg- skolen i Stavanger førte denne endringen til at direktøren gikk over til en stilling som kontorsjef.652 I Bodø fortsatte Stig Fossum som direktør. Posisjonen som styreleder tilfalt nå et eksternt styremedlem, Magnus Rindal. Han var den som, mot direktørens innstilling, kjørte saken om ansatt rektor igjennom i styret. Dette var viktig for å vise at ledelsen var styringsdyktig og robust; selv om styreformen var valgfri, hadde Mjøs-utvalget anbefalt ansatt rektor fordi han eller hun ellers «ville ha en uavhengig posisjon i forhold til styret og en autoritet avledet av dem som har valgt ham».653 Ved høgskolen var det en utpreget kollegial kultur i styret som etterstrebet å arbeide med sakene slik at man kom fram til konsensus om hva som var til det beste for institusjonen.654 Dette illustreres ved at både direktør og rektor var enige med Mjøs-utvalget om at ansatt rektor var å foretrekke, men fordi begge visste at majoriteten av de ansatte ønsket valgt rektor, anså de det som uaktuelt å fremme et slikt forslag. Ledelsen hadde som et kompromiss sendt på høring et forslag om tilsatte dekaner, noe fagforeningene gikk inn for. Etter styrevedtaket om ansatt rektor var fasit at både dekaner og rektor skulle tilsettes. Det resulterte i et opprop med protester fra fagforeningene Norsk Tjenestemannslag, Norsk Sykepleierfor- bund, Utdanningsforbundet, Akademikerne, Parat og Forskerforbundet, men til ingen nytte.655 En rapport fra Rokkansenteret har konkludert med at det motsatte var tilfellet for styret ved NTNU; her satte styremedlemmer interesser opp mot hverandre slik at det skapte konflikter.656 Dersom ledelsen ved HBO selv hadde foreslått ansatt

208 rektor som ny styreform, ville det vært som å skyte seg selv i foten fordi det ville skapt en front mot de fagansatte. Dette styrevedtaket skapte sterke reaksjoner, men siden det var fremmet av Rindal istedenfor rektor, som fram til da var styreleder, og siden direktøren hadde innstilt på valgt ledelse, ble skyldspørsmålet fordelt på alle styremedlemmene som hadde stemt for, inkludert rektor. Bare tre styremedlemmer stemte imot. Dette var en av til sammen ti saker som styret trengte å votere over i styreperioden 2006–2009.657 Beslutningen om å innføre enhetlig ledelse endret styrets arbeidsform. Det ble nå innført en åpnere linje hvor styret diskuterte sakene som ble lagt fram på en grundigere måte. I 2006 ble 16 prosent av sakene endret etter styrebehandling, i 2009 var andelen dobbelt så høy.658 Samtidig som styret fikk en sterkere rolle, ble studentenes og de ansattes innflytelse svekket. Styret, hvor de hadde hatt en dominerende posisjon, fikk nå en sterkere tyngde på den eksterne siden. De eksterne bidro mer, var mer aktive og la flere premisser enn tidligere. De fagansatte mente vedtaket om enhetlig ledelse skapte et demokratisk underskudd i institusjonen mens ledelsen så på det kontroversielle vedtaket som viktig for å kunne ta overordnede institusjonelle grep. I universitetssøknaden het det:

Styret for HBO så det som viktig at styringsmodellen skulle angi tydelige styringslinjer fra høgskolestyret og høgskoleledelsen til de ulike nivåene i institusjonen, og at rektor fikk en klar instruksjonsmyndighet overfor dekan. Det var et viktig poeng å legge til rette for enda sterkere styring fra høgskolestyret og høgskoleledelsen. Med økt konkurranse, økt behov for ekstern finansiering, økte frihetsgrader for institusjonen, sterkere fokus på kvalitetssikring og virksomhetsstyring ble det vurdert som viktig å sikre høgskolestyrets og høgskoleledelsens innflytelse på beslutninger som treffes på ulike nivå ved høgskolen.659

I realiteten var det lite som ble forandret mellom direktør og rektor; en sømløs arbeidsdeling hvor de spilte på hverandres styrker og signerte for hverandre, var fremdeles praksis i tiden etterpå.660 Den nye styreformen fremmet universitetsprosessen, men konsensuskulturen ble satt under press ved innføringen av enhetlig ledelse og økte konfliktnivået mellom ledelsen og de fagansatte. Konflikten gjaldt imidlertid ikke målet om å bli universitet, men veien dit, og dermed trenerte den ikke prosessen. Frode Mellemvik, som var rektor ved HBO fram til 2007, og Stig Fossum, som fremdeles er direktør ved institusjonen, spilte på mange måter en av- gjørende rolle for universitetsprosessen.

209 Illustrasjonen kan sees i trykt bok.

De første studentambassadørene for det nye universitetet bidro til å gjøre studietilbudet kjent for potensi- elle studenter våren 2011. F.v.: Mikael Skarshaug Pedersen, Jonas Ali Ghanizadeh og Therese Korsvik Eliassen. Foto: Helge Grønmo

Studentenes rolle Tidligere nevnte spørreundersøkelse rangerte studentene som gruppen med minst påvirkning på universitetsprosessen.661 Dette kan være riktig når det gjelder direkte påvirkning, men studentenes evaluering av høgskolens studie- og velferdstilbud bidro til at den kom videre. Studentenes tilfredshet var et viktig premiss for å kunne avansere; skulle det bli universitet, måtte man først presentere en vel fungerende høgskole. Deres dom var en viktig indikator på om HBO var en veldrevet institusjon. Studentenes evalueringer av høgskolen var positive. I 2002 var 64 prosent av sykepleierelevene ved høgskolen svært godt fornøyd med lærestedet sitt, og fire år etter ble historiestudentene løftet fram i media som de mest fornøyde i hele landet. Hele 79 prosent var svært godt fornøyd med historieundervisningen på Campus.662 Slike positive tilbakemeldinger var viktige med hensyn til Nokuts krav om at fagpersonalet skulle være «tilpasset virksomheten», og at fagpersonalet og undervisningen var «i samsvar med studentenes behov» for å kunne akkreditere høgskolen som universitet.663 Anna Cecilie Jentoft, som var studentleder mellom 2008 og 2010, var i utgangspunktet negativ til at høgskolen skulle bli universitet, men etter hvert ble hun en støttespiller i likhet med sine forgjengere. Det var ingen selvfølge; NSU-leder

210 Lars Birger Salvesen gikk blant annet imot et universitet i Kris- tiansand.664 Jentoft frontet universitetstanken i Studentenes Landsforbunds sentrale fora, drev informasjonsarbeid blant studentene og samarbeidet tett med ledelsen, som inkluderte studentene i prosessene.665 Studenttallet ved høgskolen vokste sterkere enn ved mange andre høyere utdanningsinstitusjoner; mens antallet som hadde HBO som førstevalg vokste med 1173 studenter fra 2000 til 2010, gikk tilsvarende antall ved Univer- sitetet i Oslo i perioden ned med 4216. Ved Universitetet i Bergen var nedgangen på 2285 første- valgsstudenter i samme periode.666 Kvalitetssikringssystemet fan- get etter hvert opp studentenes avviksmeldinger og slik kunne forhold forbedres fortløpende. Mot 412 avviksmeldinger fra studentene i 2005 ble det bare meldt inn 59 Det nye universitetet tiltrakk seg flere studenter enn tidlig- 667 til Læringsmiljøutvalget i 2008. ere. Bildet viser studenter fra andre året på barnehagelære- Studentene spilte på ulike måter rutdanningen høsten 2015. Fra venstre: Ivan Otnæs, Kaia Restad, Elise Dahl, Siri Høynes, Nanna Rask. Foto: Anders en viktig indirekte rolle i universi- Haukland tetsprosessen.

HBOs lokale og regionale «tredje misjon» Universitet blir ofte holdt fram som et ankerfeste for regional økonomisk utvikling, noe som benevnes som deres tredje misjon.668 Forskningsaktivitet har lenge vært sett på som en viktig kilde for tilførsel av ny kunnskap og teknologi til den regionen denne foregår i.669 Fra sentralt hold i EU påpekes det at universitet plik- ter å være «en del av det nettverket som bygger et kunnskapsbasert, inkluderende

211 Næringslivets bidrag var vesentlig for å komme i mål med universitetsprosessen. I januar 2004 donerte Salten Kraftsamband 1,5 millioner kroner og Bodø Energi en million kroner til Høgskolen i Bodø ved rektor Frode Mel- lemvik. Foto: UiN, Per Jarl Elle samfunn både på globalt og regionalt nivå», og at den regionen et universitet til- hører, «bør kjenne på fordeler av universitetets aktivitet».670 Et mål for denne spillover-effekten er i hvor stor grad forskningsresultatene ut- nyttes slik at de kommer næringslivet og samfunnet til gode.671 I senere forskning har personlige kontakter og nettverk mellom forskningsinstitusjonen og regionen vært trukket fram som viktige faktorer for at utbyttet skjer.672 I Bodø var den tredje misjon avgjørende for universitetsprosessen. Lokalt var både direktør for Bodø Næringsforum, Åshild Movik og banksjef i Nordlandsbanken, Toril V. Lundestad, på offensiven i starten av universitetsprosessen. «Selv om dette ligger et stykke fram i tid, er en god del av næringslivet opptatt av Høgskolens målsetting om å bli universitet», uttalte Lundestad til Nord- landsposten.673 Movik appellerte til statsråd Giske, som var på vei til Nordland for å delta under den første universitetskonferansen på Campus Mørkved høsten 2000, om å bidra økonomisk til universitetsprosessen: «Vi forventer at ministeren … gir for-

212 samlingen den gode nyhet om at det ligger fem millioner i neste års statsbudsjett til Kunnskapsparken.»674 Samtidig mobiliserte hun sine medlemmer til å delta under selve konferansen, som ble gjennomført i samarbeid med Nordland fylke, NHO Nordland, LO Nordland og Kommunenes Sentralforbund.675 Selv om Giske som tidligere nevnt kom tomhendt og ikke var «så opptatt av navnet», ble han likevel en støttespiller lenger framme.676 Kort tid senere, i november 2000, ble det avgjort i høgskolens styre at det skulle nedsettes et universitetsutvalg som fikk i oppdrag å se nærmere på hvordan hele nordlandssamfunnet kunne løfte institusjonen opp til et nytt nivå.677 Sentrale personer fra fylkeskommunen, næringslivet i Salten og Bodø kommune i tillegg til politikere arbeidet primært med hvordan man kunne selge universitetsideen som en strategi for regionsbyggingen, og dermed løse ut eksterne midler. Strategiene som ble lagt, fikk store ringvirkninger: Samarbeidet med eksterne partnere ble nå intensivert. Året etter ble det etablert et strategisk fond som skulle styrke samarbeidet mellom næringslivet og utviklingen av forskningen ved HBO.678 Da Høgskolen i Bodø feiret 30 år i 2001, var det spesielt fire faktorer ordfø- rer Odd-Tore Fygle påpekte at institusjonen hadde bidratt med til byutviklingen. For det første hadde den sørget for at kompetansen ble værende «i landsdelen og i Bodø». For det andre hadde høgskolen hindret fraflytting. For det tredje var høgskolens stadig økende antall arbeidsplasser viktig. Dessuten hadde høgskolen styrket Bodøs rolle som «region-, fylkes- og landsdelssenter».679 Byen og regionen

Illustrasjonen kan sees i trykt bok.

Her trener studenter ved Mørkvedlia Idrettspark. Foto: Lillian Andersen

213 Illustrasjonen kan sees i trykt bok.

Forskningsstasjonen i Mørkvedbukta fikk fire millioner kroner i DA-midler i 2008 for å kunne etablere seg som nasjonalt forskningssenter for marine arter. Foto: ArcticAerial, Bård Solheim og Øyvind Grønbech kjente med andre ord på fordeler ved høgskolens virksomhet. Det motiverte til lagspill. Ekstern finansiering ut over de ordinære driftsmidlene var en del av forutsetningen for å etablere UiN og for å kunne ta institusjonen videre etterpå, siden det ikke fulgte sentrale midler med det nye navnet. Forskningsutvalget ved Handelshøgskolen i Bodø forvaltet avkastningen av Økonomisk Forskningsfond og vurderte søknader fra fagmiljøer i Nord-Norge i to årlige søknadsrunder. Dette førte til at fagstrategiske hensyn var utgangspunktet for tildelingene.680 Fondet ble dermed viktig også i universitetsprosessen. «Økono- misk Forskningsfond har gjort det mulig for oss å arbeide med forskning på et slikt nivå at vi nå er blitt universitet», uttalte tidligere rektor Frode Mellemvik etter at universitetsstatusen var sikret.681 Grunnlaget for denne praksisen ble lagt allerede ved etableringen av Nordland distriktshøgskole, som var et svar på de kompetansebehovene i fylket og landsdelen. NDH var et distriktspolitisk tiltak som utdannet egne ungdommer til fylkets kompetansearbeidsplasser for å hindre fraflytting. Målet var det samme da universitetsprosessen startet. Både nærings- og arbeidslivet i fylket, spesielt i Salten-regionen, bidro derfor etter hvert økonomisk til universitetsprosjektet. «Vi … vil utvikle Universitetet i Bodø i den tradisjonen som har preget Høgskolen i Bodø, dvs. fornying og utvikling gjennom samhandling med arbeids- og næringslivet», slo rektor Frode Mellemvik og prorektor Asbjørn Røiseland fast i et innlegg i Avisa Nordland i oktober 2003.682

214 Historisk sett har en felles identitet stått svakt i Nordland. Nordlandssamfun- net har ikke identifisert seg med én by, men med flere avhengig av hvor i fylket den enkelte innbygger eller institusjon var. Kommuner utenfor Salten-regionen har til dels følt på at Bodø har vokst på bekostning av dem de siste tiårene. Det var først og fremst det lokale næringslivet i Bodø og Salten som støttet universitetsprosessen økonomisk. Et unntak her er de regionale bankene. SpareBank 1 Nord-Norge bevilget blant annet 22 millioner til høgskolen i perioden 2007 til 2011.683 I flere år før universitetsprosessen hadde Bodø-ordførerne Per Pettersen (Ap), Oddleif Olavsen (H) og Odd-Tore Fygle (Ap) arbeidet målrettet for å fremme samarbeidet mellom Salten-kommunene. En viktig del av satsingen var avfallsselskapet Iris (Interkommunal Renovasjon i Salten), hvor alle kommunene var representert med kommunestyrerepresentanter. Daglig leder ved Iris, Oddbjørn Paulsen, var skeptisk da han først hørte om universitetsvisjonen, men etter hvert forsto han at ledelsen ved Høgskolen i Bodø mente alvor, og begynte å framsnakke universitetstanken i næringslivskretser.684 Hans argument var at en student tilsvarte en ar- beidstaker med hensyn til forbruk. De som skulle leve av forbrukerne, burde sikre framtiden til en «arbeidsplass» med fem tusen «ansatte»; det eneste kommunen ikke fikk fra studentene sammenlignet med ordinære arbeidstakere, var eventuelle skatteinntekter.685

Fakultet for biovitenskap og akvakultur tilbyr blant annet et masterstudium i marin økologi som omhandler hvordan klimaendringer og havbruksnæringen påvirker økosystemet langs kysten. Foto: UiN

215 Universitetsprosessen bidro positivt til byutviklingen og var med å legge grunnlaget for videre vekst. Foto: Anders Haukland

En del av grunnlaget for at Iris kunne bidra med flere millioner årlig fram til 2010, var at et fagområde ved høgskolen tangerte selskapets profil. Senter for økologisk økonomi og etikk ble opprettet i 2005 og bygd opp av midler fra Iris Salten. Et slikt studietilbud var det ingen andre handelshøgskoler som kunne tilby. Viljen til å søke midler utenfor de tradisjonelle kanalene var en av faktorene som gjorde universitetsutviklingen mulig. Da sosiologifaget ble evaluert i 2010, sto fagmiljøene i Bodø og Tromsø i en særstilling i landet fordi de ikke hentet sin eksterne finansiering bare fra Forskningsrådet.686 Kontakten med det samfunnet høgskolen skulle betjene, og midlene dette genererte, bidro også til at virksomheten ved HBO, fikk en sterkere forankring i regionens behov. Bodø som fylkeshovedstad var en viktig forutsetning for universitetsprosessen. Etableringen av Nordlandsforskning i 1979 er et eksempel på fylkets invol- vering i utviklingen av kompetansemiljøene i byen. Høgskolens tredje misjon var kjærkommen også for fylkeskommunen, som gjennom DA Bodø bidro sterkt til finansieringen av sluttfasen av universitetsprosessen. Bakgrunnen for DA Bodø var utfordringene knyttet til den differensierte arbeidsgiveravgiften myndighetene inn- førte i 1975 for å stimulere bosetting og sysselsetting i distriktene.687 Fra 2003 til og med 2006 ble ordningen satt ut av spill på grunn av innsigelser fra Eftas kontrollorgan Esa. Da ordningen kom i gang igjen i 2007, måtte Tromsø og Bodø ak-

216 Illustrasjonen kan sees i trykt bok.

Alexandria i gråsona er et populært tilholdssted for studenter mellom forelesningene. Foto: Øyvind Grønbech septere en økning i avgiften, og dermed ble kompensasjonsordningen Differensiert Arbeidsgiveravgift (DA) innført. Denne ordningen bidro sterkt til finansieringen av universitetsprosessens avslutningsfase og synliggjør fylkeskommunens rolle i universitetsetableringen. Gjennom DA Bodø fikkNordland fylkeskommune overført midler fra Kom- munal- og moderniseringsdepartementet til virksomhet som fremmet utvikling i Bodø og Nordland. I 2008 bestemte DAs Bodø-styre at 50 millioner kroner skulle gå til byggingen av Universitetet i Bodø de neste syv årene. «Går alt etter planen åpner universitetet i 2009. Både byen og regionen vil nyte godt av et akademisk løft», uttalte rektor Pål Pedersen og direktør Stig Fossum til DA Bodø etter at beslutningen var tatt.688 Mellom 2008 og 2014 gikk over 62 millioner kroner i DA-midler til HBO og UiN (se tabell 10). I tillegg ble det gitt mange bevilgninger til prosjekter i regi av Kunnskapsparken med UiN som samarbeidspartner. Fylkets økonomisjef Børge Wahl var med i arbeidet med å finne finansiering til kompetanseoppbyggingen ved høgskolen. Dette resulterte i en plan hvor marine fag fikk et stipendiatprogram finansiert av fylket, og handelshøgskolen fikk midler gjennom at det ble etablert et konsortium av kraftselskaper i Salten. Først ute var Bodø Energi, som stilte fem millioner kroner til disposisjon. Etter hvert ble flere kraftselskaper og energiverk med Salten Kraftsamband i spissen med i konsortiet.

217 Salten-kommunene kom etter, og stilte midler til disposisjon for å understøtte Pro- fesjonshøgskolens doktorgradsutdanning. Utfordringen Nordland fylkeskommune og Bodø kommune hadde med lavt utdanningsnivå sammenlignet med resten av landet var viktig for deres involve- ring i universitetsprosessen. Høgskolens viktigste bidrag til samfunnet rundt var kompetansearbeidskraft. Den mest effektive måten å heve utdanningsnivået på for både byen og fylkeskommunen var å bidra til at universitetsetableringen fant sted.

Tabell 10: DA-midler til HBO/UiN 2008–2014

År689 Prosjekt Beløp Til sammen 2008 Mørkvedbukta som nasjonalt 4 000 000 14 500 000 forskningssenter for marine arter Nordområdesenteret for næringslivet 1 500 000 Senter for prestasjonsutvikling 9 000 000 2009 Etablering av «Forskningsinstitutt for 4 000 000 5 950 000 urfolksstudier» i samarbeid med Árran HHB forskningsprosjektet «Klar for 1 500 000 elbil» Nordområdesenteret: seminarserie for 450 000 næringslivet 2010 Senter for prestasjonsutvikling, «Klubb 5 250 000 7 250 000 Nordland» MarLip, forskning på torskeoppdrett 2 000 000 2011 HHB 323 000 403 000 Et kunnskapsbasert Nord-Norge Start UiN – Venture Cup i Bodø 2011 80 000 2012 High North Innovation Center 6 567 000 21 537 000 Nordområdesenteret 2018 8 250 000 Maritimt kompetanseløft 1 500 000 Genomikkplattform ved FBA 5 000 000 Bachelorkurs i opplevelsesdesign 220 000 2013 Maritim beredskap i nordområdene 3 000 000 7 700 000 Konferansen Arctic Dialogue 3 000 000 Styrking av FSVs nordområdekompe- 1 700 000 tanse 2014 HHB: Simulatorplattform for maritim 5 000 000 5 000 000 beredskapsledelse I perioden 62 340 000

218 Da Universitetet i Tromsø (UiT) ble vedtatt i 1968, var tanken at dette skulle «gje landsdelens ungdom det same høvet til utdanning som ungdom frå andre landsdel- ar» og at dette «var det einaste som kunne sikre Nord-Norge ein stabil tilgang på universitetsutdanna arbeidskraft».690 Argumentasjonen hadde i sin tid gått på at fødested og sted for utdanning avgjorde hvor ferdig utdannede studenter etablerte seg. Dermed måtte Nord-Norge få sitt eget universitet som kunne utdanne sine egne og beholde kompetansearbeidskraften nordpå. Tre tiår senere var status i Nordland at Tromsø ikke fungerte slik for landsdelens sørligste fylke, noe man i utgangspunktet heller ikke hadde regnet med.691 Rundt 1980 var bare rundt 20 prosent av studentene i Tromsø fra Nordland, noe Narve Fulsås begrunner med den geografiske avstanden samtidig som studietilbudet i Nordland ekspanderte.692 I 1989 var bare en tredjedel av samtlige universitets- studenter fra fylket tilknyttet UiT.693 Utdanningsnivået i Nordland var dessuten at- skillig lavere enn i Troms.694 Erfaringen med et nordnorsk universitet 550 km unna viste at dersom utdanningsnivået skulle heves i fylket, måtte Nordland ta saken i egne hender. Den «tredje misjon» måtte man sørge for selv. Dersom spillover-effekten i form av «stabil tilgang på universitetsutdannet arbeidskraft» skulle intensive- res i Nordland, mente mange at fylket måtte få sitt eget universitet.695 Høgskolen i Bodøs geografiske plassering var også viktig for universitetsetableringen.

En viktig side ved universitetsetableringen var at den fremmet rekrutteringen av flere unge til høyere utdanning slik at næringslivet og det offentlige i Nordland lettere fikk tilgang på kompetent arbeidskraft. Bildet viser radio- masten i Henningsvær rundt 1990. Foto: Kjell Ove Storvik

219 Universitetsplanene i Bodø vakte sterke protester fra steder og utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge som definerte seg selv enten som sentrum eller periferi med hensyn til sitt tilbud innen høyere utdanning i forhold til Bodø. De mest iøynefal- lende protestene kom fra Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Narvik og Høgsko- len i Nesna. I svært emosjonelle innlegg i lokalavisene skapte blant andre rektor ved Høgskolen i Narvik, Jan Håkon Dohmen, fronter mot prosessen i startfasen:

Høgskolen i Bodø har ikke engang brydd seg med å informere Høgsko- len i Narvik eller Høgskolen i Nesna om at de har slike ideer – vasaller tas ikke med på råd, de har bare å innrette seg etter fyrstens luner … Vi vil ha oss frabedt at de skal vokse på andres bekostning … (de) må ikke spise oss mens vi sitter ved samarbeidsbordet.696

Dohmen fikk støtte på lederplass i Narvik-avisa Fremover: «Denne vekstsyken er patetisk – og veldig snevert Bodø-orientert … Høgskolen i Bodø og deres medløpe- re bidrar til en nordnorsk rivalisering som bare landsdelen selv taper på.»697 Heller ikke Bodø-pressen var udelt positiv da universitetstanken ble lansert. Sjefsredaktør Iver Hammeren i Nordlandsposten var negativ til et universitet i byen, selv om han etter godkjenningen av byggetrinn IV justerte seg på lederplass:

NP har på denne plass markert skepsis til en slik målsetting. Det er en skepsis som primært knytter seg til å etablere et nytt universitet av tradisjonell type. Men dette bør ikke stå i veien for at høgskoler får status og muligheter som står i forhold til sitt faglige nivå. Her har Høgskolen i Bodø satt seg i respekt og bør få utvikle seg videre, gjerne i tett samarbeid med de to andre høgskolene i Nordland, uten hensyn til om skolen har universitetsstatus eller ikke.698

I 2002 ble Bodøs to aviser, Nordlands Framtid og Nordlandsposten, fusjonert til Avisa Nordland. Den nye avisa hadde en positiv tilnærming til universitetsplanene, noe som ga prosessen god drahjelp i forhold til eksterne støttespillere. Et eksempel på motstand fra Tromsø sto på trykk i Nordlandsposten noen dager etter den første universitetskonferansen i Bodø høsten 2000: «Jeg tror ikke flere universitet er bra for nasjonen», sloTromsø-rektor Tove Bull fast, og mente at man burde dyrke mangfoldet i stedet og bremse akademiseringen av profesjonsfagene:699 «Det handler om mer penger. Men hvorfor ikke heller diskutere dagens finansieringssystem? Det ville vært ærligere.»700

220 Motstanden fra andre byer i fylket med egne utdanningsinstitusjoner å forsvare kan ha virket samlende på Bodø-miljøet og skapt synergier som ellers ikke ville oppstått mellom fagmiljøer, Salten-kommunene og deler av fylkeskommunen på både politisk og administrativt nivå. Sjefsredaktør i Nordlandsposten Iver Hamme- rens kommentar etter at byggetrinn IV var sikret, setter ord på dette samarbeidet:

Det er flere som skal dele æren for det resultat som foreligger. Først og fremst ledelsen ved Høgskolen selv, men også Bodø kommune og Nord- land fylkeskommune har jobbet målbevisst og konstruktivt for samme mål. På denne måten er løsningen for Høgskolen en studie i hva som kan oppnås når det blir jobbet godt på flere hold.701

I løpet av de ti årene universitetsprosessen pågikk, ble motstanden gradvis byttet ut med støtte både lokalt og ute i distriktene. Utviklingen av desentraliserte campus bidro til å bygge broer mellom Salten, Helgeland i sør og Vesterålen i nord. At Bodø kunne komme til å bli en campus under Tromsø i framtiden, var moti- verende når det gjaldt å utvikle institusjonen mot et universitet. Universitetskravet fra det mest folkerike fylket i Nord-Norge kan altså sees på som en dragkamp med Universitetet i Tromsø om hvorvidt det skulle være ett eller to akademiske tyngdepunkt i Nord-Norge i framtiden. Argumentet om at Nordland hadde lavere andel av befolkningen med lengre universitets- eller høgskoleutdannelse enn Troms, ble viktig her. Et universitet i Nordland var en del av framtidsvisjonen til både Bodø og Nord- land fylkeskommune. Som fylkeshovedstad opplevde byen sterk vekst etter andre verdenskrig i en region som ellers stagnerte. Et viktig suksesskriterium var å kunne utdanne sine egne, heve utdanningsnivået for å tiltrekke seg nye bedrifter og sørge for at regionen ikke opplevde kompetanseflukt og stagnasjon gjennom ytterligere fraflytting. Et universitet i Nordland ble derfor ansett for å være en lokal og regional garantist for framtidig utvikling og mobiliserte dermed næringslivet i regionen sammen med andre regionale og lokale aktører i prosessen fram mot universitet. Støtten kom både i form av økonomiske tilskudd og offentlige støtteerklæringer, i tillegg til at partene inngikk i et tettere samarbeid med høgskolen. Et universitet i Nordland har fungert som et sterkt symbol på at regionen er liv laga. Den tredje misjons ringvirkninger med etablering av desentraliserte campus og samarbeid med fylkeskommunen, kommuner og næringsliv i Salten var viktig for å reise støt- te til universitetsprosessen. Den tredje misjon var sterkt til stede og svært virksom ved Høgskolen i Bodø i perioden 1999 til 2010.

221 Nord universitet Selv med universitetsstatus på veggen var ikke Universitetet i Nordland fredet. Un- der åpningen av studieåret 2014/2015 kom det en tydelig beskjed fra Bodø-ordfører Ole Henrik Hjartøy:

Vi må ha to utdanningsmotorer, to universitet i Nord-Norge. Både for å kunne gi utdanningstilbud på høyeste nivå, men også for å få til en dedi- kert, målrettet utdanning på ulike områder i mulighetenes landsdel. Kon- kurranse universitetene imellom er den beste investeringen i framtiden for oss alle.702

Hjartøys budskap nådde imidlertid aldri fram til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Elleve dager senere kunne avisa Fremover avsløre at Kunnskapsdeparte- mentet hadde skrevet til Universitetet i Tromsø og meddelt at landsdelen Nord-Nor- ge var så klar for strukturendringer innen høyere utdanning at myndighetene ikke ville vente på stortingsmeldingen som skulle evaluere hele sektoren. Siden det var Kongen i statsråd som vedtok sammenslåing av universitet, kunne ett universitet i Nord-Norge bli en realitet før man visste ordet av det, forklarte statssekretær Bjørn Haugstad til Narvik-avisa.703 Ekkoet fra Stjernø-utvalgets rapport i 2008, Sett under ett, hvor utvalget hevdet at det var nok med ett universitet nord for Trondheim, fikk nordlandssamfunnet til å se rødt.704 Det ble noen nervepirrende, men også svært aktive uker; det ble debattert, skrevet og agitert så sterkt at statsråden til slutt ikke kunne ignorere responsen. Som vanlig tok Bodø-ledelsen det hele med fatning utad og sa fra på en måte som tok vare på relasjonene. Den 7. oktober kunngjorde kunnskapsministeren til NRK at saken om ett universitet i Nord-Norge nå lå død, fordi den ellers ville overskygge alt annet i den kommende strukturdebatten. Før 1. november skulle alle institusjonene melde inn hvordan de så for seg en omlegging av strukturen når det gjaldt høgskolene i Narvik og Nesna. For å få arbeidsro var det dette man nå måtte konsentrere seg om i Nordland. Den første runden i bokseringen som universitet var bestått, men den synliggjorde en fare som lenge hadde vært reell; muligheten for å ende opp som en campus under Universitetet i Tromsø. For å vinne i ringen var universitetsstatusen viktig. Uten den ville Bodø på tross av sin størrelse etter all sannsynlighet blitt fusjonert inn i universitetsfamilien. Universitetssatsingen var også drevet fram av overlevelsesdrift, og det nye navnet trakk som forventet flere studenter. Mellom 2010 og 2015 økte antall førstevalgsstudenter ved UiN med 85 prosent, og økningen var størst i gruppa med søkere mellom 20 og 25 år.705

222 På et personalmøte på Campus Mørkved i midten av oktober 2014 forsikret rektor Pål Pedersen de ansatte om at relasjonene med Tromsø fremdeles var gode. Her var det ingen knuter på tråden, selv om avklaringen om to universitet nok var mer gledelig for Bodø. Ledelsen var nå spent på veien videre, for statsråd Røe Isak- sen hadde forsikret om at endringene som kom, skulle være vel fundert i de institusjonene som skulle fusjoneres. Høgskolen i Nesna, som nevnt med røtter helt tilbake til 1918, blir som et resultat av denne prosessen en del av UiN den 1. januar 2016.706 Høgskolen i Narvik, derimot, valgte å fusjonere med Universitetet i Tromsø. Den ambivalensen som hele tiden har vært i fylket mot at Bodø etablerte seg som kunn- skapsby og etter hvert universitetsby, har dermed splittet Nordland på en måte som må sies å være et nederlag for dem som har ønsket seg en samling av høyere utdanning i regionen. Den 30. september 2015 besluttet styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag at institusjonen skulle påbegynne fusjonsforhandlinger med UiN. Styremedlem og pen- sjonert førstelektor Knut Grendstad uttalte i forkant av vedtaket til Trønder-Avisa: «… i en tid der Nord- og Sør-Trøndelag arbeider for å slå seg sammen til ett Trøn- delag, svarer HiNT med å gå nordover … det er veldig synd for regionen.»707 Ifølge NAFs ruteplanlegger tok det nå 16 timer å kjøre fra Campus lengst sør opp til Cam- pus lengst nord ved det fusjonerte universitetet. I forbindelse med fusjonene kunne Universitetet i Nordland ikke lenger beholde navnet. Etter bare fem år var UiN blitt et universitet for deler av Nordland og Nord-Trøndelag. Fusjonene innebar dessuten at universitetet fra januar 2016 har opp mot dobbelt så mange ansatte og studenter.708 «Vi vil få et mer slagkraftig universitet», slo påtroppende rektor Bjørn Olsen fast til Avisa Nordland.709 Universitetet passerer gjennom fusjonene Universitetet i Stavanger i antall studenter og kommer på linje med Universitetet i Agder. Universitetsstatusen har styrket institusjonen innfor framtiden gjennom å fremme vekst i antall studenter og åpne opp nye muligheter for fusjoner og forskning, samtidig som den bidrar til at institusjonen får beholde sin autonomi og fortsatt forankre virksomheten i regionens behov og utvikling. Denne boka har presentert faktorer, krefter og forhold som preger utviklingen av utdanningstilbudet i Bodø fra den første eleven ble tatt opp på sykepleierskolen i 1920 og fram til dagens universitet. Veien til universitetsstatus var en reise gjennom skiftende politiske, økonomiske og sosiale landskap hvor rammebetingelsene stadig endret seg på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Universitetets framvekst er fortellingen om hvordan den sterke institusjonelle viljen lokalt utnyttet de mulighetene disse endringene ga. Det er også en fortelling om små gjennombrudd, sterke motkrefter og dristige avgjørelser, om personlig mot og spenninger internt, kunn- skapshunger, overlevelsesdrift – og akademisk drift som ikke lot seg temme.

223 Skjønne sammenhenger

Så må vi gå litt lenger Inn dit ingen riktig rår Og skjønne sammenhenger Skjult for oss i går De skal la oss se Og ta oss med Inn dit hvor vitenskapet står

Finn nye mørke soner Spørsmål ennå ikke stilt Blant myter og ikoner Tvil, der få har tvilt Så vil nye frø Se dogmer dø Nytt lys, om ennå ustabilt

Sitt ikke fast i troen Kloke koner, vise menn Søk uro mer enn roen Gjør veiviser av den Her i lek og lyst Ved Nordlands kyst Finns litt av selve sannheten

Kom og let og lær Den finnes her En liten flik av sannheten

«Universitetssangen» er skrevet og komponert, og ble også urframført, av Bodø-artisten Halvdan Sivertsen under den offisielle åpningen av universitetet den 31. mars 2011. Sivertsen har sin lærerutdannelse fra Bodø og Nesna.

224 Noter 612 Nokut. Mørland, Terje, «ENQA Review 634 March og Olsen, 1995, 33. of NOKUT. Self-evaluation Report – Fe- 635 Underdal, A., «Mellom akademi og be- bruary 2013», 2013, 5. drift», kapittel 9 i Christensen, Tom og 613 DN 17.06.2013. «Alle vil spille i eliten». Knut Midgaard (red.), Universitetet som Intervju Nokut-direktør Terje Mørland. beslutningsarena, Fagbokforlaget, 1997, 614 Ibid. 213–226. 615 For videre definisjon av sentralsted, se 636 Underdal, 1997, 214. Helle et al., 2006, 12. 637 Underdal, 1997, 220. Underdal presen- 616 Helle et al., 2006, 14. terer forskjellene skjematisk slik: 617 Lundestad, Svein, «Folketallet stagne- Akademi Kunnskapsbedrift rer og går tilbake,» i Fygle et al., Ban- ken, folket og fylket, Nordlandsbanken, Stor individuell Institusjonen har an- frihet, institusjonen svar og styringsrett 1993, 301. som rammeverk 618 Porteus, J.D., «The Nature of the Løs organisering Fast organisering Company Town», artikkel i Transacti- («frie studier», («skole», kontrakt- ons of the Institute of British Geograp- «kontorfelless- stenkning) hers, nr. 51, 127–142, 1970. kap») 619 Intervju Oddbjørn Paulsen 07.05.2015. «Kritisk» funksjon Vekt på tjenesteyting 620 Fygle, 1995, 7. Orientering mot Brukerorientering 621 http://snl.no/Nordland/n%C3%A- faget selv (vekt på samfunns- 6ringsliv. («sannhet» som messig «nytte») 622 http://www.nsd.uib.no/polsys/data/for- overordnet verdi) valtning/utvalg/6152000. Faglig kvalitet Kostnadseffektivitet 623 Stugu, Ola Svein, «Fra ting til tegn», ka- og kompetanse («netto»), produk- («brutto») tivitet pittel 21 i Helle et al., Norsk byhistorie. Prinsipp for res- Prinsipp for ressurs- Urbanisering gjennom 1300 år, Pax For- sursallokering: allokering: lag, 2006, 473. Varsom justering (marginal) «avkast- 624 Helle et al., 2006, 478. etter «behov» ning» 625 «Universitetet i Nordland», søknad om akkreditering av Høgskolen i Bodø som 638 Spørsmålene var utredet fra tabellen universitet, 28. over. Ibid. 626 Kehm, Michelsen og Vabø, 2010, 242. 639 Ledelsen ligger 36 prosent nærmere et 627 Hveding, 2001, 1. bedriftssyn enn de fagansatte. De fagan- 628 Kjeldstadli, 2010. satte scorer 37 prosent høyere på på- 629 Bourdieu, Pierre og Jean-Claude Passe- stander om universitetet som akademi ron, Reproduction in Education, Socie- enn ledelsen. Ledelsen identifiserer seg ty and Culture, Sage Publications, 1990, 75 prosent med et rent bedriftssyn på 54. universitetet, de fagansatte 50 prosent 630 Kjeldstadli, 2010, 15. med et rent akademisyn. 631 Haukland, Linda, The Bologna Process: 640 Lokalt entreprenørskap som forklaring The democracy-bureaucracy-dilemma, på etableringen av Universitetet i Nord- Journal of Further and Higher Educati- land støttes av Simon K. Johannsson: on, publisert 24.09.2015. Nettside. «… the institution, backed by its wi- 632 Utvalget besto av 316 personer. Svarpro- der local network of actors can be un- senten var på 36. 37 prosent av respon- derstood to have driven the process.» dentene var kvinner og gjennomsnittsal- Johannsson, 2011, 58. deren var 52 år. 641 March og Olsen, 1995, 33. 633 De fagansatte i utvalget var ansatt i pe- 642 Påstanden baseres på et tjuetalls inter- rioden 2007 til 2009 og tilsatt ved UiN vjuer gjennomført mellom desember per 21.03.2014. 2010 og oktober 2014 i tillegg til mange uformelle samtaler i samme periode.

225 643 Langholm, Sivert, «Hvordan gripe uni- sjoner: HBO styresak 69/06. Norsk Tje- versitetet …?», i Universitet, Samfunn og nestemannslag/ LO til HBO 27.10.2006. politikk. 18 innlegg om universitets- og NSF, Utdanningsforbundet, Akademi- vitenskapshistorie, Forum for universi- kerne, Parat, Forskerforbundet, NTL til tetshistorie, Skriftserie 2, 1997, 13. HBO, udatert. 644 Berdahl, 1985, 303. Se også Johannsson, 656 Rokkansenteret. Hope, Ringkjøb og Ryk- 2011, 24. kja: «Evaluering av styring og ledelse ved 645 Prosenten er regnet ut fra respondentens NTNU», Rapport 4, 2008. Omtalt i Øien, stillingstittel ved ansettelse og stillingstit- 2010, 33. tel i 2010 kategorisert i gruppene A. pro- 657 Øien, 2010, 34. fessor, dosent, seniorforsker, B. førstea- 658 Øien, 36, 37. Andelen i 2009 var 34 pro- manuensis/førstelektor, C. amanuensis/ sent. høgskolelektor og D. høgskolelærer. N 659 UiN arkiv. «Universitetet i Nordland», for stilling ved tilsettelse var 70, N for søknad om akkreditering av Høgskolen stilling i 2010 var 73 respondenter. i Bodø som universitet, 28. 646 40 prosent opplevde økt arbeidspress i 660 Intervju Stig Fossum og Pål Pedersen stor grad, 70 prosent oppgir at de fikk 28.01.2015. økt arbeidsmengde og 64 prosent møt- 661 Respondentene ble bedt om å rangere te krav om økt kompetanse i større eller aktørene etter hvem som først og fremst mindre grad. muliggjorde universitetsprosessen på en 647 Intervju tidligere dekan Fakultet for skala fra 1–7: Toppledelsen, styret, fakul- samfunnsvitenskap Øystein Henriksen tetsledelsen ved Fakultet for samfunnsvi- 04.01.2011. tenskap, Handelshøgskolen, Profesjons- 648 Intervju Stig Fossum 04.01.2011. høgskolen og Fakultet for biovitenskap 649 Intervju plan- og utviklingsdirektør og akvakultur, fagansatte ved de samme Magne Rasch 21.12.2010. fire fakultet, enkeltpersoner, studenter og 650 UiN arkiv. HBO styresak 51/06. eksterne aktører. 651 Kunnskapsdepartementet. NOU 2008: 662 Stud.mag-undersøkelsen utført av 3, 79. NIFU STEP og TNS Gallup på opp- 652 Intervju Johans Tveit Sandvin 11.11.2014. drag av Adresseavisen, Aftenposten, 653 Kunnskapsdepartementet. NOU 2008: Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og 3, 79. Stavanger Aftenblad 2002 og 2006. eP- 654 Øien, Petter Roman, «Faktorer som på- horte, 2006/795, «Samlemappe – Emne- virker styrets arbeid og hvordan disse undersøkelser – 2005/2006 –2006/2007 har bidratt til å videreutvikle styrerollen – 2007/2008 – 2008/2009 – 2009/2010 ved Høgskolen i Bodø», MBS oppgave – 2010/2011». I 2002 var det totalt 22 2010, 34. sykepleiestudenter som deltok, i 2006 to- 655 HBO styresak 51/06. Medlemmene In- talt 19 historiestudenter. ger Lise Wang, Rolv Lyngstad og Kjer- 663 Nokut. «Forskrift om standarder og kristi Furhovden stemte mot tilsatt rektor. terier for akkreditering av studier og kri- Frode Mellemvik (leder), Inger Benson, terier for akkreditering av institusjoner i Anita Eriksen, Jan-Petter Fossum, Mag- norsk høyere utdanning», 25.01.2006. nus Rindal, Kari Økland, Therese Tind- Kapittel 3. Utfyllende kriterier for akk- vik og Trond Linchausen Blom stemte reditering av institusjoner. På e-post fra for. Medlemmene Inger Lise Wang, Rolv seniorrådgiver i Nokut, Gro Hanne Aas, Lyngstad og Therese Tindvik stemte mot 30.01.2015. tilsatt dekan. Frode Mellemvik (leder), 664 Fædrelandsvennen 06.01.1998. «Uni- Inger Benson, Anita Eriksen, Jan-Petter versitet i Kristiansand, drøm eller virke- Fossum, Magnus Rindal, Kari Økland, lighet?» Synspunkt. Kjersti Furhovden, og Trond Linchausen 665 Intervju tidligere studentleder Anna Ce- Blom stemte for. Inger Lise Wang stemte cilie Jentoft 13.11.2013. også mot at rektor ble erstattet av med- 666 DBH-basen. Fra PP «presentasjon UiN» lem valgt av fagansatte i styret. Reak- 667 UiN arkiv. EPhorte, 2006/795 «Samlemap-

226 pe – Emneundersøkelser – 2005/2006 – prosjektrapport 2000: 9, 23, 33. 2006/2007 – 2007/2008 – 2008/2009 – 686 The Research Council of Norway, 2010, 2009/2010 – 2010/2011», 2009/100/. 25. 668 Steven Casper henviser til Audretsch og 687 Kompetansearbeidsplassutvalget. Her- Feldman 1996, 2003 og Jaffe et al. 1993. vik, Arild og Mette Rye, «Drøfting av Steven Casper (2013) henviser til Hage differensiert arbeidsgiveravgift som vir- 2011 og National Academies 2007. kemiddel for utvikling av kompetanse- 669 Casper, Steven, «The spill-over theory baserte arbeidsplasser,» notat, 2010, 1. reversed: The impact of regional econo- 688 Øyvann, Heidi, «50 millioner gir aka- mies on the commercialization of univer- demisk løft,» publisert 25.06.2008 på sity science», Research Policy 42, 2013, www.dabodo.no. 1313–1324, 1313. 689 Opplysningene i tabellen er hentet fra 670 Nazare, Maria Helena, «Reimaging De- www.dabodo.no, lest 24.06.2015. For mocratic Societies: Challenges to Euro- sammenligning mellom RDA Trom- pean Higher Education», forelesning sø og DA Bodø: Evanger, Gjermund, på The Council of Europe Conference i «RDA-koden,» Masteroppgave i sam- Oslo 27.–29. juni 2011. Nazare var da funnsplanlegging og kulturforståelse, EUAs visepresident. Nettside. Universitetet i Tromsø, våren 2010. 671 Norsk institutt for by- og regionsfors- 690 Begge sitat: Fulsås, 1993, 43. Fulsås hen- kning. Høgskolenes regionale betydning, viser her blant annet til argumentasjonen prosjektrapport 2000: 9, 56. i Ruud-komiteens innstilling fra januar 672 Casper, 2013, 1313. 1965. 673 NP 25.09.2000. Intervju NB-banksjef 691 Ibid., 293. Toril V. Lundestad. «– Universitet fordi 692 Ibid., 218. fylket trenger kompetansen». 693 Ibid., 220. 674 NF 22.09.2000. Intervju Åshild Movik 694 SSB. og Bjørn Roald Olsen i Bodø Nærings- 695 Fulsås, 1993, 43. forum. «Vil knytte nærmere kontakt 696 NP 10.02.1999. «Mot universitet i med høgskolen». NP 22.09.2000. Inter- Nordland». vju Movik og Olsen. «– Fem millioner 697 Fremover 12.02.1999. «Bodø drømmer nå, takk!» om universitet». 675 AN 25.10.2003, leserinnlegg av rektor 698 NP 06.04.1998. «Godt jobbet». Leder Frode Mellemvik og prorektor Asbjørn av sjefsredaktør Iver Hammeren. Røiseland, «Samhandling for universi- 699 NP 26.09.2000. Intervju rektor ved Uni- tet.» versitetet i Tromsø, Tove Bull. «– Nok 676 NF, 27.09.2000, «Giske ville ikke gi universitet». noen løfter». 700 Ibid. 677 UiN arkiv HBO styresak 101/00. 701 NP 06.04.1998. «Godt jobbet». Leder 678 UiN arkiv. HBO styresak 39/01. Nord- av sjefsredaktør Iver Hammeren. land 2010. 702 AN 12.08.2014. 679 Fygle, 2001, 21. 703 Fremover 23.08.2014. 680 Økonomisk Forskningsfond, 2011, 5. 704 Kunnskapsdepartementet. NOU 2008: 681 Ibid., 4. 3, 64. 682 AN 25.10.2003. «Universitet gjennom 705 Samordna Opptak høsten 2015. samhandling». 706 Stortinget. Innstilling 348 S (2014–2015) 683 UiN arkiv. SNN til HHB 31.10.2007. (midlertidig), 1. Sammendrag. Nettsi- SNN til HBO 23.10.2009. SNN til UiN de. Meld. St. 18 (2014–2015). Kgl. Res. 22.02.2011. SNN til UiN 31.03.2011. 19.06.2015. 11 millioner ble innvilget før universi- 707 Trønder-Avisa 26.06.2015. tetsstatus var oppnådd. 708 Fra nyttår vil institusjonen ha i overkant 684 Intervju Oddbjørn Paulsen 07.05.2015. av 1100 ansatte og 11 000 studenter. AN 685 Norsk institutt for by- og regionsfors- 01.10.2015. kning. Høgskolenes regionale betydning, 709 Ibid.

227 Forkortelser AiN – Arkiv i Nordland AN – Avisa Nordland DA – differensiert arbeidsgiveravgift FBA – Fakultet for biovitenskap og akvakultur FSV – Fakultet for samfunnsvitenskap HBO – Høgskolen i Bodø HHB – Handelshøgskolen i Bodø HSN – Høgskolesenteret i Nordland KD – Kunnskapsdepartementet KUF – Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet NDH – Nordland distriktshøgskole NF – Nordlands framtid Nokut – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NHH – Norges Handelshøgskole NOS – Nordområdesenteret NOSO – Norsk Sosionomforbund NP – Nordlandsposten PHS – Profesjonshøgskolen SiB – Siviløkonomutdanningen i Bodø SO – Samordna opptak St.mld. – Stortingsmelding St.prp. – Stortingsproposisjon UiN – Universitetet i Nordland UiT – Universitetet i Tromsø økad - økonomisk-administrativ utdanning

228 Kilder og litteratur Alteren, J. og I. Hartviksen, Vi skal få det til. Høgskolen i Bodø på Helgeland gjennom 40 år, Universitetet i Nordland, 2013 Andreassen, O. T., Befolkningsutvikling, sysselsetting og flytting: et sammendrag omkring sentrale tema i debatten om Nord-Norge, Nordlandsforskning, 1988 Arnekleiv, S., B. Kvam og A. Langset, Nesna lærarskole femti år: 1918 – 1968, Nesna lærerskole Bakken, A.-L. og E. Hveding, Styringsordning for regionale høgskoler. En utredning for Utdannings- og forskningsdepartementet, Bodø og Hamar, 1991 Berdahl, R. O., «Strategy and Government: U.S. State Systems and Institutional Role and Mission», International Journal of Institutional Management in Higher Edu- cation, 9, s. 301–307, 1985 Bjørgo, N. (red.), «Nybrott og gjenreisning: ny kunnskapspolitikk for Nord-Norge: Innstilling fra et utvalg oppnevnt av NAVFs styre», Norges allmennvitenskapelige forskningsråd, 1990 Bodø bygningsråd, «Disposisjonsplan for Mørkvedområdet, Bodø», 1975 Bodøgaard, J. O., «Avisene som produkt og aktører (1970–2000)», kapittel 8 i Karl- sen, W. og S. Lundestad, Start Pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år, Akademika forlag, 2012 Bourdieu, P. og J.-C. Passeron, Reproduction in Education, Society and Culture, Sage Publications, 1990 Casper, S., «The spill-over theory reversed: The impact of regional economies on the commercialization of university science», Research Policy, 42, 2013 https://doi.org/10.1016/j.respol.2013.04.005 Christensen, T. og K. Midgaard (red.), Universitetet som beslutningsarena, Fagbokfor- laget, 1997 Drivenes, E. A. (red.), Nordnorsk kulturhistorie, Bd I og II, Gyldendal Norsk Forlag, 1994 Eide, M. J., J. S. Methi og T. V. Westerberg, «Managing Diversity», BISU, Bodø Regional University, 1999 Eriksen, E. L., Fra høgskole til universitet. Universitetet i Stavanger blir til, Wigestrand Forlag, 2006 Evanger, G., «RDA-koden», Masteroppgave i samfunnsplanlegging og kulturforståel- se, Universitetet i Tromsø, våren 2010 Forskningsrådet, «Sociological research in Norway. An evaluation», 2010 Fossum, S., «Et universitet i hver vik? Et lite innsyn i og noen utsyn fra UiN», i Streiftog i norsk utdannings- og forskningspolitikk. Festskrift til Magnus Rindals 70-årsdag, NOVA, 2012 Fulsås, N., Frå binært til hierarkisk system i høgare utdanning?, Historisk tidsskrift nr. 3, 2000

229 Fulsås, N., Universitetet i Tromsø 25 år, Universitetet i Tromsø, 1993 Fygle, S., Fem høgskoler blir til tre høgskolesentra: høgskolevirksomhetens historie i Nordland 1970 – 1994: et Nordlandsforsknings-prosjekt, Nordlandsforskning, upublisert manus, 1995 Fygle, S., Fiskerihistorie for Meløy 1850–1991, Meløy kommune, 1991 Fygle, S., Jubileumsskrift. Høgskolen i Bodø 30 år, Høgskolen i Bodø, 2001 Glomsaas, K., «Nordland og Troms – oppgaver og problemer», Sosionomen, Tidsskrift for Sykehuskuratorenes Forening og Norsk Sosionomforbund, 19, 1971 Gulsvik, A., «Fra det første sykehus i Nordlandene til Nordland sentralsykehus: historikk om sykehusforholdene på Bodøhalvøya, utgitt i forbindelse med 50-årsmarke- ringen for innflyttingen i sykehuset ved Rensåsen», Sentralsykehuset, Bodø, 1977 Hamran, T., «Kvinneforeningene, institusjonsbyggingen og den nasjonale velferdspolitikken – Nord-Norge før 1940,» Historisk tidsskrift, 03, 2007 Helle, K., F. E. Eliassen, J. E. Myhre og O. S. Stugu, Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år, Pax Forlag, 2006 Hetland, P., «Kunnskapsallmenningen privatiseres», Forskningspolitikk, 1, s. 14–16, 2006 Hveding, E., Nordlandsætta Hveding, Einride Hveding, 1995 Hveding, E., «Noen ord om bakgrunnen for NDHs tilblivelse», foredrag ved HBO 20.08.2001. Upublisert manus Hveding, E., «Nordland Distriktshøgskole 30 år», 20.08.2001. Upublisert manus. Hveding, E. og Schjølberg, T. (red.), Bodø lærerhøgskole 40 år: 1951–1991. Bodø lærerhøgskole, 1993 Høgskolen i Bodø (1995). «Vi tar utfordringen». Fagprofilnotat. Høgskolen i Bodø Høgskolesenteret i Nordland. Langslet, L. R., «Tale ved åpningen av nybygget ved,» gjengitt i Løchen, Y., A. Sandberg og L. R. Langslet, Vemod og glede i det akademiske liv. Festskrift til åpningen av nybygget for Høgskolesenteret i Nordland 20. mars 1986, 1986 Høgskolestyret i Nordland, «Anno 1994. De nye høgskolesentrene i Nordland», 1993 Høgskolestyret i Nordland, «Inkarnasjonen på Mørkved. Organisering av en ny samlet høgskole i Bodø», 1991 Høgskolestyret i Nordland, «Nye tider, nye skikker. Strategix plan for Nordland høg- skoleregion 1992–1996», 1991 Høgskolestyret i Nordland, «Om virksomheten i første styreperiode 1976–1980», 1980 Innova, Tidsskrift av studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø, nr. 1 – 2010, jubileumsnummer Jensen, E. B., «Skoleverket og de tre stammers møte», Eureka, 7, 2005 Johannsson, S. K., «A Matter of Status. An Analysis of University Status Ambitions in the Norwegian University College Sector», Master Thesis, BI Norwegian Business School, 2011

230 Johnsen, B. Wold, «Fra universitetsvisjon til høyskoleintegrasjon», bind 9 av Studia hu- manitatis Bergensia, Høgskoleforlaget, 1999 Kehm, B. M., S. Michelsen og A. Vabø, «Towards the Two-cycle Degree Structure: Bo- logna, Reform and Path Dependency in German and Norwegian Universities», Higher Education Policy, 23, s. 227–245, 2010 https://doi.org/10.1057/hep.2010.7 Kintel, A., «Et nasjonalt ansvar for lulesamisk», i Lærerutdanningen i Bodø. En kilde til kunnskap i 50 år. 1951–2001, Høgskolen i Bodø, 2001 Kirke-, og undervisningsdepartementet. NOU 1988: 28, Med viten og vilje, Oslo Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. NOU 1998: 6 1998, Økonomien i den statlige høgskolesektoren, Oslo Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. NOU 2000: 3, Samisk lærerutdan- ning - mellom ulike kunnskapstradisjoner Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. NOU 2000: 14, Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. St.mld. nr. 20 (2004–2005), Vilje til forskning, 2005 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. St.prp. nr. 32 (1996–97), Om etablering av Norgesnettrådet, 1996 Kjeldstadli, K., Akademisk kapitalisme, Res Publica, 2010 Kompetansearbeidsplassutvalget. Hervik, A. og M. Rye, «Drøfting av differensiert arbeidsgiveravgift som virkemiddel for utvikling av kompetansebaserte arbeidsplasser», notat, 2010 Kunnskapsdepartementet. NOU 2008: 3, Sett under ett – ny struktur i høyere utdanning Lamark, H., «Hvor ble vi av», innlegg under «Svarte Nattakonferansen» i Tromsø 31. oktober 2009. Upublisert manus. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen. Lier Madsen, E., «Ny giv i nord», 1984 Langholm, S., «Hvordan gripe universitetet …?», i Universitet, Samfunn og politikk. 18 innlegg om universitets- og vitenskapshistorie, Forum for universitetshistorie, Skriftserie 2, 1997 Lind, I., Akademisk Resa, Forlaget Futurum, 2005 Lunde, K. (red.), Bodø lærerhøgskole 40 år. 1951–1991, Bodø lærerhøgskole, 1993 Lundestad, S., «Folketallet stagnerer og går tilbake,» i Fygle et al., Banken, folket og fylket, Nordlandsbanken, 1993 Lundestad, S. og L. Haukland, «Historien – fra høgskole til universitet», artikkel i festskrift, Universitetet i Nordland, 2011 March, J. G. og J. P. Olsen, Democratic Governance, The Free Press, 1995

231 Mikkelsen, F. (red.), Utredning av behov for lulesamiske utdanningstilbud ved HBO, HBO, 1998 Moe, K., Nordland landbruksskole Bodø: og dens forløper, Fagstyret for landbruksskolene i Nordland, 1974 NAVFs utredningsinstitutt. Sandvand, O. J., Distriktshøgskolene: universitetskopier eller alternative institusjoner?, 1976 Niemi, E., O. Brox, O. M. Hætta, K. Jacobsen og H. Kr. Eriksen, Trekk fra Nord-Nor- ges historie, Gyldendal Norsk Forlag, 1976 Nokut. Kaiser, M., S. Johansson, B. Rolf og B. A. Sørensen, «Søknad om akkreditering av doktorgrad i praktisk kunnskap ved Høgskolen i Bodø. Rapport fra sakkyndig komité». Nokut. Mørland, T., «ENQA Review of NOKUT. Self-evaluation Report – February 2013», 2013 Nordland distriktshøgskole. Lier Madsen, E., «’Det er ingenting å være redd for.’ 1976-kullets møte med samfunnet etter endt NDH-studium», 1977 Nordland distriktshøgskole. Thomassen, P., «Distrikt, arbeidsliv og utdanning», i Da- nielsen, Å. (red.), Bodø-konferansen om siviløkonomutdanning 1979, 1979 Nordland fylkeskommune, «Kilder til Nordlands mangfoldige historie … Plan for arkivfeltet i Nordland», 2005 Nordlands Fiskeriselskap, «Oversikt over aarene 1879–1929 og aarsberetning for 1828–1829», udatert Nordlandsforskning. Lier Madsen, E., «Diagnose: Veltilpasset, men rastløse», Arbeids- markedsundersøkelse blant uteksaminerte spesialsykepleiere fra Statens spesialskole i psykiatrisk sykepleie Bodø, 1960–85, 1986 Nordlandsforskning. Sandberg, A., «Muligheter og begrensninger ved tettere integrasjon mellom Nordlandsforskning og Høgskolesenteret i Nordland», Arbeidsnotat 1096, 1991 Norges forskningsråd. Kyvik, S. (red.), Evaluering av Høgskolereformen – sluttrapport, Området for kultur og samfunn, 1999 Norgesnettrådets rapporter. Haugland, O. og T. Bytt Holmen, Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem. Kvalitetsarbeid i høyere utdanning: dokumentasjon og evaluering. Erfaringer fra et forsøk med ekstern evaluering. Rapport fra ekstern komite, 2002 Norgesnettrådets rapporter. Hegerstrøm, T., Tre statlige høgskoler og retten til å tildele doktorgrad, 2001 Norsk institutt for by- og regionsforskning. Høgskolenes regionale betydning, prosjektrapport 2000: 9 NOS B 240, Utdanningsstatistikk, Universiteter og høgskoler, 1981 Porteus, J.D., «The Nature of the Company Town», artikkel i Transactions of the Insti- tute of British Geographers, nr. 51, 127–142, 1970 https://doi.org/10.2307/621766

232 Rommetveit, K., «Framveksten av det medisinske fakultet i Tromsø: en undersøkelse av beslutningsprosesser», Masteroppgave, Universitetet i Bergen, 1971 Sandberg, A. (red.), «Utdanning på kryss og tvers i Nord-Norge. Kartlegging av studieoverganger mellom høgre utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge», Råd for høgre utdanning i Nord-Norge, Tromsø, 1991 Sandberg, A., «Tale ved innvielsen av det nye anlegget til Høgskolesenteret i Nord- land,» gjengitt i Høgskolesenteret i Nordland. Løchen, Y., A. Sandberg og L. R. Langslet, Vemod og glede i det akademiske liv. Festskrift til åpningen av nybygget for Høgskolesenteret i Nordland 20. mars 1986, 1986 Scott, T. L., S. M. Kana’iaupuni, B. J. Nãlani Balutski og A. K. Freitas, «Access and Su- ccess for Students from Indigenous Populations», kapittel 7 i Smart, J. C. og M. B. Paulsen (red.), Higher Education: Handbook of Theory and Research, Volume 27, Springer, 2012 Shahjahan, R. A., «The Roles of International Organizations (IOs) in Globalizing Hig- her Education Policy», kapittel 8 i Smart, J. C. og M. B. Paulsen (red.), Higher Edu- cation: Handbook of Theory and Research, Volume 27, Springer, 2012 https://doi.org/10.1007/978-94-007-2950-6_8 Slagstad, R., «Profesjoner og kunnskapsregimer», kapittel 2 i Molander, A. og L. I. Terum (red.), Profesjonsstudier, Universitetsforlaget, 2008 Slottemo, H. G., Gi oss et stort HiNT!, Fagbokforlaget, 2014 Solhjell, D., Universitet, by og landsdel: om Universitetet i Tromsø og utbyggingen av Nord-Norge, Universitetet i Tromsø, 1977 Statens bygge- og eiendomsdirektorat, «Høgskolesenteret i Nordland: Siviløkonom utdanningen», 1992 Statens forsøksgard Vågønes. Valberg, E. og K. Retvedt, Statens forsøksgard Vågønes gjennom 50 år. 1920–1969, Statens forskningsstasjon Vågønes melding nr. 39, 1974 Statistisk Sentralbyrå. NOU 1920: VII. 138 1920, Sundhetstilstanden og medisinalfor- holdene, Oslo Stjernø, S., «Norgesnettrådet», i Streiftog i norsk utdannings- og forskningspolitikk. Festskrift til Magnus Rindals 70-årsdag, NOVA, 2012 Stoltz, G., «Det nasjonale behov for siviløkonomer i dag og i fremtiden. Hvordan bør høyere økonomisk/administrativ utdanning utbygges og organiseres?», i Daniel- sen, Å. (red.), Bodø-konferansen om siviløkonomutdanning 1979, Nordland dis- triktshøgskole, 1979 Stortinget. Kongeriket Norges 148. Stortingsforhandlinger 2003–2004, 1. del innhol- dende trontalen, melding om rikets tilstand og St.prp. nr. 1 (statsbudsjettet og sær- budsjettene) samt tilleggsproposisjoner nr. 1–11 for budsjettene, (trykket i flere boktrykkerier), Oslo, 2004 Stortinget. Stortingstidende inneholdende 113. ordentlige Stortings forhandlinger, 1968–69, Forhandlinger i Stortinget C. (s. 2745–4275), Oslo, 1969 Stortinget. Stortingstidende inneholdende 114. ordentlige Stortings forhandlinger, 1969–70, Forhandlinger i Stortinget C. (s. 2473–3935), Oslo, 1970 233 Stortinget. Stortingstidende inneholdende 119. ordentlige Stortings forhandlinger, 1974–75, Forhandlinger i Stortinget C. (s. 3453–5201), 1975 Stortinget. Stortingstidende inneholdende 128. ordentlige Stortings forhandlinger, 1983–84, Forhandlinger i Stortinget B. (s. 1619–3248), 1984 Stortinget. Stortingstidende inneholdende 141. ordentlige Stortings forhandlinger, 1996–97, Forhandlinger i Stortinget C. (s. 2827–3524), 1997 Stortinget. Stortingstidende inneholdende 142. ordentlige Stortings forhandlinger, 1997–98, Forhandlinger i Stortinget A. (s. 1–986), 1998 Stortinget. Stortingstidende inneholdende 145. ordentlige Stortings forhandlinger, 2000–2001, Forhandlinger i Stortinget D. (s. 3097–4075), 2001 Stugu, O. S., «Fra ting til tegn», kapittel 21 i Helle, K., F.-E. Eliassen, J. E. Myhre og O. S. Stugu, Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år, Pax Forlag, 2006 Sørheim, I. Ørbeck, «The Norwegian Regional Colleges», Short Cycle Higher Educati- on. A Search for Identity, OECD, Paris, 1973 Thomassen, P. «Distrikt, arbeidsliv og utdanning», i Danielsen, Å. (red.), Bodø- konferansen om siviløkonomutdanning 1979, Nordland distriktshøgskole, 1979 Thorsvik, E. og H. J. Bjørnstad, Ut mot hav: fiskerihistorie for Nordland, Nordland fylkes fiskarlag, 1977 Tømmeraas, G. (red.), Jubileumsskrift – Høgskolen i Bodø 30 år, Høgskolen i Bodø, 2001 Underdal, A., «Mellom akademi og bedrift», kapittel 9 i Christensen, T. og K. Mid- gaard (red.), Universitetet som beslutningsarena, Fagbokforlaget, 1997 Utdannings- og forskningsdepartementet. NOU 2003: 25, Ny lov om universiteter og høyskoler Utenriksdepartementet. Meld. St. 7 (2011–2012), Nordområdene, Visjon og virkemid- ler, 2011 Wold Johnsen, B., Fra universitetsvisjon til høyskoleintergrasjon, Avhandling for graden dr. art. ved Universitetet i Bergen, 1997 Øien, P. Roman, «Faktorer som påvirker styrets arbeid og hvordan disse har bidratt til å videreutvikle styrerollen ved Høgskolen i Bodø», Masteroppgave i bedriftsle- delse, 2010 Økonomisk Forskningsfond. «Økonomisk forskning i Nord-Norge: Behov for styrking av Økonomisk Forskningsfond», informasjonsbrosjyre, 2011 Østerud, Ø. (red.): Hvordan måle vitenskap? Søkelys på bibliometriske metoder, Det Norske Videnskapsakademi, Oslo, 2009 Aas, S., Å eg minnest. Regionsbyggere i hovedstaden. Nordlændingernes Forening 1862–2012, Orkana Akademisk, 2012 Aas, S., Forvandlinga. Bodøs historie 1890 – 1950, bind 3, Fagbokforlaget, 2014

234 Nettsider Dagsnytt Atten 16.09.2010: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/229521/, lest 01.08.2015. Forskningsavtale Det Norske: http://old.uin.no/Pages/Forskningsavtale-Det-norske-. aspx, lest 18.08.2015. Forsvaret. Tjenestesteder: www.forsvaret.no/fakta/tjenestesteder/Bod%C3%B8, lest 01.07.2015. Gahr Støre, J., Perspektiver på Regjeringens nordområdesatsing. Tale ved åpningen av Nordområdesenteret på HBO 15.03.2007: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/ aktuelt/taler_artikler/utenriksministeren/2007/perspektiver-pa-regjeringens-nordomrades.html?id=457840, lest 02.02.11. Haukland, L., «The Bologna Process: The democracy-bureaucracy-dilemma», Journal of Further and Higher Education, publisert 24.09.2015: http://www.tandfonline. com/eprint/HxTNvi3U2FIE7DNk98K6/full, lest 02.10.2015. Intervju med Steinar Johansen på UiTs nettside: http://uit.no/nyheter/artikkel?p_docu- ment_id=159242, lest 03.11.2014. Jahr, E. H. «Fra Seminaret på Holt til Universitetet i Agder», årsmøteforedrag, Agder Vitenskapsakademi, 27.10.2007: www.agderkultur.no, lest 06.06.2015. Kyvik, S. Høgskolereformevalueringen, 2.6 Sammenslåingsprosessen: http://www. forskningsradet.no/bibliotek/publikasjoner/hogskolereformeval/samlet1-6-02. html, lest 01.08.2015. Nazare, M. H. «Reimaging Democratc Societies: Challenges to European Higher Edu- cation», forelesning på The Council of Europe Conference i Oslo 27.–29. juni 2011: http://theewc.org/uploads/content/Presentation%20by%20Nazare.pdf, lest 12.03.2014. NSD. Forvaltningsdatabasen. Det regionale høgskolestyret for Nordland: http://www. nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/utvalg/2117000, lest 12.19.2014. Olstad, L. 2000. Prorektor oppfordrer til boikott. Universitetsavisa, 2000: 5. Trond- heim, NTNU. http://www.ntnu.no/universitetsavisa/0500/opp_fordrer.html, lest 03.02.2014. Perspektiver på Regjeringens nordområdesatsing. Tale av Jonas Gahr Støre 15.03.2007: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/utenriksministeren/2007/perspektiver-pa-regjeringens-nordomrades.html?id=457840, lest 02.02.11. Regjeringen.no. Fakta om samiske språk: https://www.regjeringen.no/nb/tema/ur- folk-og-minoriteter/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/#4, lest 01.07.2015. Salminen, T. Unesco Red Book on endangered Languages: Europe: http://www.helsin- ki.fi/~tasalmin/europe_report.html#SSami, lest 01.07.2015.

235 Samisk statistikk 2006. Statistisk Sentralbyrå: https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/ nos_d343/nos_d343.pdf, lest 01.07.2015. Samisk statistikk 2008. Statistisk Sentralbyrå: https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/ nos_d384/nos_d384.pdf, lest 01.07.2015. Samisk statistikk 2010. Statistisk Sentralbyrå: https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/ nos_d437/nos_d437.pdf, lest 01.07.2015. Samisk statistikk 2014. Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/161540?_ ts=1441bb68798, lest 01.07.2015. SO, søkertall 2007, primærsøkere per studieplass (studiekode 204 081): http://www.samordnaopptak.no/arkiv/statistikk/07/SO45_studium_hoved_07. htm, lest 11.06.2015. Statistisk sentralbyrå. Kart over utdanningsnivå: http://www.ssb.no/utdanning/kart-ut- danningsniva, lest 01.08.2015. Statistikk – Nordland. Befolkning, sysselsetting og utdanningsnivå: http://nordland.fyl- kesbibl.no/Handlers/fh.ashx?Mid1=16705&FilId=19902, lest 01.08.2015. Statsbygg: http://www.statsbygg.no/Prosjekter-og-eiendommer/Byggeprosjekter/ UiN-Kontorlokaler/, lest 02.09.2015. St.meld. nr. 27 (2000–2001), Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høy- ere utdanning: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20002001/027/PDFA/ST- M200020010027000DDDPDFA.pdf, lest 01.08.2015 Stortinget, Innstilling 348 S (2014–2015) (midlertidig), 1. Sammendrag: https:// www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortin- get/2014-2015/inns-201415-348/, lest 01.08.2015. Stortingets spørretime 10.12.1998: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=15968, lest 01.08.2015. Stortingets spørretime 20.10.1999: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/1999-2000/991020/ordinarsporretime/16/, lest 13.06.2015. Øyvann, H., «50 millioner gir akademisk løft», 25.06.2008: www.dabodo.no, lest 01.08.2015.

236 Arkiv Arkiv i Nordland Norske Kvinners Sanitetsforening - Nordland Nordland landbruksskole Bodø kommune Teknisk avdelings arkiv, L39 Riksarkivet Statsministerens kontor (RA/S-1005) UiN arkiv Styreprotokoller HBO 1994–2005 Protokoller fra avdelingsstyrene ved HBO 1994–2003 ePhorte: Styreprotokoller HBO/UiN 2006–2015, 2006/708 PhD i Akvakul- tur, 2006/246 PhD i Praktisk kunnskap, 2006/795 «Samlemappe – Emneunder- søkelser – 2005/2006 – 2006/2007 – 2007/2008 – 2008/2009 – 2009/2010 – 2010/2011», korrespondanse Arkivmapper for doktorgradsstudier i bedriftsøkonomi, sosiologi, praktisk kunnskap og akvakultur Årsmeldinger HBO 1995–2004 Åsrapporter HBO/UiN 2005–2015 Perm med pressemeldinger 1980–1982 Perm med presseklipp «journalistutdanninga i Nord-Norge» Korrespondanse

237 Tidsskrift/aviser Avisene er gjort tilgjengelige for forfatter av Nasjonalbiblioteket, Avisa Nordlands arkiv, UiN arkiv (Observer) samt universitetsbiblioteket ved UiN. Avisa Nordland Lokalavisa NordSalten Bladet Vesterålen Meløyavisa Dagens Næringsliv Nordlands Framtid Dagsavisen Nordlandsposten Forskerforum Rana Blad Fremover Sosionomen Fædrelandsvennen Stavanger Aftenblad Gudbrandsdølen Dagningen Tromsø Harstad Tidende Trønder-Avisa Klassekampen Vesteraalens Avis Lofotposten

Intervjuer Lars Bauna 19.06.2014 Elisabeth Nilsen 05.01.2011 Berit Støre Brinchmann 04.02.2011 06.11.2014 Arne Næsheim Fjalstad 20.11.2010 Ruth Helene Olsen 20.12.2010 Stig Erik Fossum 15.12.2010 Oddbjørn Paulsen 07.05.2015 04.01.2011 Pål Pedersen 17.12.2010 Svein Helgesen 06.10.2015 Arild Vaag Prestøy 03.09.2015 Øystein Henriksen 04.01.2011 Magne Rasch 21.12.2010 Jan Reid Hole 20.05.2015 Magnus Rindal 16.12.2010 Einride Hveding 02.06.2015 Asbjørn Røiseland 13.12.2010 Magne Haakstad 19.11.2013 Audun Sandberg 03.02.2011 Anna Cecilie Jentoft 13.11.2013 14.11.2013 Rolv Lyngstad 03.02.2011 Eivind Sommerseth 04.02.2011 Einar Lier Madsen 03.03.2015 Rolf Stensland 03.11.2014 Frode Mellemvik 22.04.2014 Stig Fossum og Pål Pedersen 28.01.2015 03.01.2011

Intervjuer før 01.03.2011 er gjennomført sammen med Svein Lundestad.

238 Indeks A bachelor i sosiologi 87 bachelor i økonomi og ledelse 101 Abstrakt 165 Bakke, Johan 26, 27 Adde, Per 75 Bakken, Anne-Lise 57, 64 Agder 10, 38, 48, 77, 135, 140, 157, 158, 159, 160, 161, 170, 199 ballettpedagogutdanning 28, 239 47, 81 akademi 201, 202, 203, 205 Baltic State University 114 akvakultur 18, 43, 59, 93, 114, 121, 152, 155, 174, 176, 177, 178, 179, 181, 185 Barentssamarbeidet 119 Alta 55, 80 barnevernspedagog 9, 65, 86, 87, 93, 195 Alteren, Johanne 102 Batista, Mirela Gois 109 Amoco 83 Bauna, Lars 122, 125 Andersen, Lars 162 Bech-Karlsen, Jo 69 Andersen, Ole Johan 165 bedriftsøkonomi 81, 82, 83, 93, 101, Andreassen, Bjørn 91 104, 105, 117, 142, 143, 144, 147, 149, Arbeiderpartiet 50, 63, 82 150, 151, 153, 155, 170, 172, 185, 200 Arctic Dialogue 218 Bedriftsøkonomisk Institutt i Oslo 148 Arkhangelsk 116, 118 Bergens Tidende 48 Arkhangelsk State Engineering Bergh, Emma 35 University 117 Bergsmogården 102 Arkiv i Nordland, AiN 63, 64, 198 Bibsys 126 Árran lulesamisk senter 77, 95, 96 BI Nordland 105 Aune, Kjell Vidar 118 Bioforsk Nord Bodø 18 Avdeling for fiskeri og naturvitenskap Biologi og kjemi 93 80, 111, 175 BI Rana 105 Avdeling for humanistiske fag 60, 80, 114 Birkeland, Turid 122 Avdeling for lærerutdanning 28 BISU 111, 112 Avdeling for samfunnsvitenskap 63 Bjordal, Cicilie 103 Avdeling for sykepleie og helsefag 25, Bjønnes, Tore 116 80, 114 Bjørnstad, Bjørn 63 Avisa Nordland 11 Blom, Kari 151 Bodin tuberkulosehjem 23 B Bodø 9, 255, 15, 21, 26, 29, bachelorgrad i sosialt arbeid 105 36, 43, 47, 56, 59, 66, 80, 95, 112, 121, bachelor i lulesamisk 99 137, 138, 141, 148, 150, 158, 160, 170, 181, 187, 195, 198, 208, 212, 215

239 Bodø Fiskeriskole 19 Clemet, Kristin 160 Bodøgaard, Harald 35 company towns 196 Bodøgaard, Oscar 67 D Bodø gymnas 27, 40 Bodø International Summer University Dahl, Eva-Lena 169 111, 112 Dannelsesutvalget 170 Bodø Næringsforum 212 den russiske ambassaden i Oslo 118 Bodø offentlige lærerskole 27 Det norske høgskolerådet 151 Bodø prosjektutvikling 124 Det norske oljeselskap ASA 83 Bodøutstillingen 19 Det regionale helse- og sosialutvalg for Bologna-erklæringen 135 Helseregion Nord 138 Bondevik, Kjell Magne 123, 135, 140, Det regionale høgskolestyret for Nord- 148 land 24 Bratteli, Trygve 40 Diakonissehuset 21 Brautaset, Knut 136 differensiert arbeidsgiveravgift / DA 217 Breivik, Borghild 100 Distriktshøgskolen i Agder 38 Brinchmann, Arne 182 Djupvik, Anna 22 Brinchmann, Berit Støre 86 Dohmen, Jan Håkon 143, 220 Brønnøysund 88, 175 doktorgrad i akvakultur 174, 177 Bull, Tove 80, 141, 151, 156, 220 doktorgrad i praktisk kunnskap 165 byggetrinn I 55 doktorgrad i profesjonskunnskap 86 byggetrinn II 61, 62 doktorgrad i sosiologi 87 byggetrinn III 78 doktorgradsutdanning i bedrifts økonomi 147 byggetrinn IV 82, 123, 124, 125, 126, 158, 185, 198, 220, 221 Dolven, Anne Katrine 127 byggetrinn V 124, 126, 127 Drag 95, 98 duodje 97, 98 C E Campus Helgeland 77, 95, 100, 102, 103, 104, 105 Edb og økonomi 93 Campus Kristiansand 157 Eftas kontrollorgan Esa 216 Campus Mørkved 8, 11, 255, Eide, Martin 112 15, 255, 18, 49, 55, 58, 61, 64, 78, 100, Eliassen, Berit 182 104, 110, 121, 122, 123, 124, 126, 127, Elle, Per Jarl 8, 178, 182, 212 168, 171, 179, 181, 198, 205, 212, 223 Eriksen, Anita 164 Campus Vesterålen 77, 95, 100, 101, 102, 184 Eriksen, Ole J. 43, 90, 100, 120, 164

240 Eriksen Sigbjørn 42 Fredriksen, Ingjerd 162 Eriksen, Svein-Arnt 8 Fredriksen, Randi 100 EU 135, 211 Fremover 67, 144 Europa-kommisjonen 110 Fulsås, Narve 136, 219 Europarådet 135 Furhovden, Kjersti 89, 162 Fygle, Odd-Tore 213, 215 F Føllestad, Aslaug 22 Fakultet for biovitenskap og førskolelærer 9, 85, 101 akvakultur 114, 121 Forsvarsdepartementet 116, 117 Fakultet for Fossum, Stig 11 samfunnsvitenskap 114, 127 Fremover 220, 222 Farstad, Edin 162 Friundervisningen 102 Fauske 36, 37, 52 Fuglestad, Nils Henrik 63 Finland 92, 110, 111 Fulsås, Narve 8, 136, 219 Finnmark 9, 17, 37, 44, 52, 60, 92 Furhovden, Kjersti 88 Finstad, Helga 139 fusjon 66, 67, 68, 79, 195 fiskerifag 40, 60, 124, 174, 175 Fædrelandsvennen 140, 157, 185 fiskeri- og akvakulturstudier 82 Føllestad, Aslaug 22 fiskeriteknologi 39, 93 Førskolelærer 93 fiskeriøkonomi 39, 53, 59 Fiskerstrand, Sondre Rekdal 35 G Fjalstad, Arne 168, 169, 172 Gildeskål 139, 140,156 Fjellheim Holm 101 Giske, Trond 158, 175 Fjellstad, Anne-Kristin 162 Gjerde, Bjartmar 37 Fjordlaks 55 Gjerde, Øystein 49 Fjord Seafood 88, 175 Glanfield, Peter 139, 153, 154 flercampusmodellen 171 Gløsen, Kristoffer Monsen 103 Florø, Christian 90 Gravdal sykehus 93, 100 Folkeuniversitetet Vesterålen 101 Gurandsrud, Tore 106 Folstad, Jon 38 forberedende 102 H Forskerforbundet 123, 208 Hadsel folkehøgskole 102 Forskningsrådet 84, 87, 216 Hadsel Røde Kors 100 Fossum, Jan P. 164 Hagen, Erling 138 Fossum, Stig 63, 81, 98, 105, 122 Hagtvet, Bernt 170 143, 150, 152, 153, 155, 161, 164 Hallan, Ulf 139 172, 175, 179, 182, 200, 206, 208, 217 Hammeren, Iver 123, 142, 220, 221

241 Handelshögskolan ved Göteborgs hovedfag i spesialpedagogikk 27, 85 universitet 150 hovedkantina 125 Handelshøgskolen BI 116 Hveding, Einride 38, 41, 42, 44, 45, 46, Handelshøgskolen i Bodø 62, 79, 57, 64, 84, 199, 200 102, 114, 119, 121, 127, 144, 147, 151, Høgskolan i Luleå 110 153, 158, 214 Høgskolen i Agder 140 Hansen, Kathrine Beate 90 Høgskolen i Bodø, HBO 9, 11, 18, 21, Harstad 80, 238 25, 43, 57, 60, 64, 67, 77, 80, 89, 91, Hartløfsen, Ole Martin 156 93, 95, 101, 105, 109, 111, 113, 115, Hartviksen, Ivar 102, 103 116, 119, 125, 135, 137, 140, 142, 147, 149, 158, 161, 163, 166, 171, 173, 177, Hauge, Askil T. 91 181, 185, 195, 197, 200, 213, 215, Haugli, Ranja 50 220, 229, 234 Haugstad, Bjørn 222 Høgskolen i Gjøvik 140 Haugstvedt-utvalget 39 Høgskolen i Harstad 92 Haukland, Andreas Flaate 103 Høgskolen i Hedmark 140 Hauman, Haldis 22 Høgskolen i Molde 151 Heiberg Simonsen, Gustav 37 Høgskolen i Narvik 92, 105, 143, 220, Helgeland 21, 95, 102, 103, 104, 105, 223 127, 221 Høgskolen i Nesna 10, 15, 21, 102, 105, Helgesen, Svein 140 220, 223 Helse- og sosialsektoren 43 Høgskolen i Nord-Trøndelag 10, 79, Henriksen, Øystein 85, 165, 206 184, 223 Hernes, Gudmund 82, 156 Høgskolen i Rogaland 140 Hernes-komiteen 136, 158 Høgskolen Stord/ Haugesund 140 Heyerdahl jr, Thor 40 Høgskolen i Tromsø 46, 171 High North Innovation Center 218 Høgskolereformen 67, 80 Hjartøy, Ole Henrik 222 Høgskolesenteret i Nordland, HSN 27, Hjellvik, Ivar 20 28, 53, 55, 56, 57, 59, 60, 62, 64, 69, 144, 75, 78, 104 Hjertø, Frederick 35 høgskolestyret 24, 26, 41, 46, Hoika, Odd 139, 153 66, 68, 79, 181, 185, 197, 209 Holand, Aasmund 139 Høgskolestyret 27, 47, 48, 57, 64, 65, Holm, Arne O. 120 77, 104 Holter, Dagny 21 Høyre 36, 47, 49, 50, 138 hovedfag i bedriftsøkonomi 101 Haakstad, Magne 47, 53, 55, 139, 153, hovedfag i pedagogikk 27 175 hovedfag i sosiologi 87, 199

242 I journalistutdanningen 60, 67, 77, 87, 88, 117, 118 idrettsutdanningen 124 Jørgensen, Jarle 139, 153 Informasjonsteknologi 93 Ingebrigtsen, Stig 151 K ingeniørutdanning 33, 102, 148 Karlsen, Tore 91 innovasjon og entreprenørskap 81, 142, Kintel, Anders 96 147, 155, 172 Kirke- og undervisningsdepartementet Institutt for lærerutdanning og kultur- 48 fag 85 Kirke- og undervisningskomiteen 49 Interkommunalt arkivsamarbeid Nord- Kirke-, utdannings- og forskningsdepar- land 64 tementet, KUF 64, 123, 125, 147, 149, internasjonalisering 89, 111, 112, 113, 150, 157, 159, 166, 185 115, 121, 135, 137, 181, 200 Kjelling Nybø, Reidun 80 Internasjonalt Senter for Universitets- Kjellmo, Gunnar 97 samarbeid 109, 114 Kleveland, Åse 122 Internasjonalt Utvalg 111 knutepunkter 80, 81, 82, 155 Isaksen, Torbjørn Røe 222, 223 Knutzen, Thea 50 J Kommunal- og moderniseringsdepartementet 217 Jacobsen, Arne 141 Kommunenes Sentralforbund 213 Jacobsen, Tom 164 Kompetansereformen 88 Jagland, Thorbjørn 82, 140 Kristelig Folkeparti 83, 140 Jahr, Ernst Håkon 157, 170 Kristiansand 38, 60, 140, 142, 143, 148, Jakobsen, Arna 162 157, 158, 160, 186, 211 Jensen, Gunn 162 Kristiansen, Anne Merethe 153 Jenssen, Svenn Are 82 Kristiansen, Ivar 138 Jentoft, Anna Cecilie 210, 211 Krogh, Matthias Bonsach 86 Jofi A/S 55 Kronprins Haakon 184, 185 Johansen, Bernt Charles 92 KUF 150, 156, 160, 175 Johansen, Elisabeth 8 kulturkunnskap 27, 93, 99 Johansen, Steinar 176, 177 kunnskapsbedrift 201, 202, 203, 205 Johnsen, Aina 162 Kunnskapsdepartementet 99, 178, 185, Johnsen, Odd Magne 162 222 Josefson, Ingela 169 Kunnskapsparken 103, 213, 217 Journalisthøgskolen i Oslo 88 kvalitetsreformen 136, 137, 157, 160, journalistikk 60, 81, 82, 93, 117, 118 195, 198, 203, 207

243 Kvalitetssikringssystemet 207, 211 Løkse, Oddvar 33 Kaastrup, Espen 122 Løvold 113

L M Lamark, Hege 88 Madland, Rune 139, 153 Landsdelsutvalget for Nord-Norge 147 Madsen, Einar Lier 141, 185 Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Malik, Larissa 117 Namdalen 46 markasamisk 99 Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Markussen, Ellinor 162 Nord-Trøndelag 113 Markussen, Stein 139, 153 Landsend, Marit Ellisiv 40 MarLip 218 Landstad, Trude 89 mastergrad i bedriftsøkonomi 117 Langslet, Lars Roar 49, 50 mastergrad i havbruk 177 Larsen, Linda 100 Master i klinisk sykepleie 102 Levy, Jan S. 125 Master i økonomi og administrasjon Lilletun, Jon 83, 126, 135, 140, 150, 102, 105 167, 185, 200 Mediekunnskap 93 Lindseth, Anders 170 Mellemvik, Frode 82, 105, 111, Lio, Kåre Geir 139 114, 116, 119, 122, 124, 126, 138, 141, Lisboa-konvensjonen 135 143, 145, 148, 150, 153, 159, 163, 165, Ljunggren, Tor Arne 55 166, 169, 171, 185, 206, 209, 212, 214 Lyngstad, Rolv 138, 139, 153, 164, 185 Meløe, Jakob 168 Lockertsen, Odd-Øyvind 144 menneskerettighetene 112 Lofoten 93, 100, 101, 148, 153, 162 merkantile fag 102 Lofoten studie- og høyskolesenter 102 Mikkelsen, Filip 97, 98 LO Nordland 213 Mikkelsen, Geir 139, 153 Ludviksen, Geir-Ove 124 Mikkelsen, Ole-Kåre 123 lulesamisk 27, 77, 95, 96, 97, 99, 200 Millar, Evelyn 22 Luleå 110 Mjøs, Ole Danbolt 135 Lundestad, Toril V. 212 Mjøs-utvalget 136, 142, 147, 152 157, 181, 195, 200, 208 lærerutdanningen 15, 19, 38, 41, 43 47, 60, 67, 77, 78, 85, 86, 95, 96, 102, Mo i Rana 77, 101, 102, 196 123, 124, 125, 138, 140, 167, 168, 185, Mo kommunale høyere allmennskole 198, 199 102 Læreranstalten for tilvirkning av fiskeri- Mosjøen 102, 105, 196 produkter 19 Moskva-vedtaket 208 Lærerutdanningen 21, 27, 155 Movik, Åshild 212 Læstadius, Lars Levi 96 Murmansk 111, 115, 118, 119

244 Myklebust 183 Nordland distriktshøgskole 33, 35 Myklebust, Egil 183 37, 43, 48, 49, 51, 52, 53, 59, 63, 67, 85, 144, 174, 197, 198, 199, 214 Mørk-Eidem, Bjarne 63 Nordland Fiskerimuseum 18 Mørkvedbukta 124, 174, 175, 177, 214, 218 Nordland Fiskeriselskap 18, 19 Mørkvedgården 89 Nordland fylke 9, 10, 17, 20, 45, 46, 64 Mørkvedhallen 124, 185 Nordland fylkeskommune 23, 217, 218, 221 Mørkvedlia Idrettspark 124, 168, 213 Nordland fylkes sykepleieskole 23, 25, N 100 Nordland landbruksskole 15, 16 Narvik 66, 77, 92, 96, 101, 105, 143, 182, 187, 196, 220, 222 Nordland lærerskole 19, 20 Nasjonalbibliotekavdelingen i Rana 103 Nordlandsbanken 212 Nasjonalbiblioteket 126 Nordlandsbryggeriet 113 Nasjonale Forskningsråd 68 Nordland Sentralsykehus 138 Nasjonalt organ for kvalitet i utdannin- Nordlandsforskning 18, 46, 50, 52, 59, gen, Nokut 113, 121, 124, 60, 61, 67, 83, 84, 86, 87, 89, 161, 176, 133, 137, 151, 155, 157, 159, 160, 163, 198, 216 165, 166, 168, 169, 170, 171, 172, 173, Nordlands Framtid 43, 83, 91, 115, 18 174, 177, 178, 179, 181, 183, 185, 195, 122, 158, 220 198, 200, 203, 208, 210 Nordlandsposten 56, 67, 83, 88, 91, NDH 35, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 123, 124, 138, 141, 142, 143, 144, 151, 44, 46, 47, 48, 49, 50, 51, 52, 53, 55, 159, 176, 185, 212, 220, 221 60, 63, 83, 84, 174, 175, 198, 200, 214 Nordlandssykehuset, Nordland sykehus Nergård, Jens Ivar 169 21, 93, 138 Nesna 10, 15, 19, 20, 21, 27, 66, 77, 92, Nordlandssykehuset Rønvik 26 102, 105, 182, 220, 222, 223, 224 Nordlandssykehuset Vesterålen 100 Nettbaserte studier 101, 102, 106, 107 Nordland sykehus 24 NHO Nordland 213 Nordland sykepleierhøgskole 25, 26 Nielsen, Nils M. 62 28, 42, 75, 77, 100, 104, 197 Nilsen, Elisabeth 78, 85, 96, 139 Nordland Sykepleierhøgskole 104 153, 167 Nordlys 171 Nilsen, Hanne Hustad 162 Nordlændingernes Forening 37 NKI Fjernundervisning 102 Nord-Norge 11, 20, 26, 29, 37, 40, 41, NKS sykepleierskole 21, 100 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 52, 55, 60, Nor-Cargo Bodø 113 62, 65, 77, 81, 82, 87, 88, 92, 107, 109, 113, 140, 141, 147, 158, 171, 174, 176, Nordflåten 115, 119 195, 196, 197, 198, 200, 214, 215, 218, Nordisk språk/litteratur 93 219, 220, 221, 222

245 Nord-Norge-planen 27 Nyborg, Per 151 Nordnorsk Ballett-høgskole 27 Næringsdepartementet 103 Nordnorsk Lederutvikling 139, 140, 153, 154 O Nordområdesenteret for næringslivet OECD 47 119, 200, 218 Olavsen, Oddleiv 138, 215 nordområdestudier 107 Olsen, Roar W. 164 Nordområdeutvalget 120 Olsen, Ruth Helene 167, 169, 171 Nordplus 110 Olavsen, Oddleiv 124 Nordvest-Russland 115, 119 Olsen, Jan Olav 160 Norges Eksportråd 116 Olsen, Ruth Helene 169 Norges Handelshøgskole 47 Oman 111 Norges Idrettshøgskole 124 Organisasjon og administrasjon 93 Norgesnettet 65, 80, 81, 82, 87, 136, Organisasjonsutvalget 113, 145 155 Ottosen-komiteen 36, 41, 49, 84 Norgesnettrådet 148, 149, 150, 155, Ottosen, Kristian 35 156 Normannsen, Sølvi Marie Waterloo 55 P Normann, Thordis 22 Paulsen, Mona Liss 139, 153 Norsk Arbeidslivsinstitutt 61 Paulsen, Oddbjørn 215 Norske Kvinners Sanitetsforening 13, Pedersen, Kristel 126 15, 21, 25, 100 Pedersen, Pia 40 Norske Siviløkonomers Forening 48 Pedersen, Pål 11, 144, 171, 172, 182, Norsk Hydro 119 184, 205, 217, 223 Norsk institutt for bioøkonomi 15, 18 Pettersen, Inger Johanne 80, 81, 82, 137 Norsk Jernverk AS 103 Pettersen, Per 215 Norsk Koksverk AS 103 PhD i akvatisk biovitenskap 178 Norsk Marmor 88 Pinnerød, Ida 182 Norsk Sosionomforbund 39 pitesamisk 95, 96 Norsk Studentorganisasjon 92 Politiets Overvåkningstjeneste 117, 118 Norsk Studentunion 140 Politihøgskolen 78, 80, 93 NOS 119, 120 Politihøgskolen i Oslo 80 NOSO 39, 40 Pomor universitetet 117, 118 NOU 80 Prestøy, Arild Vaag 107 NRKs lisensavdeling 103 Profesjonsetisk nettverk 172 NTNU 150, 208

246 Profesjonshøgskolen 25, 28, 85, 86 Salten Kraftsamband 217 99, 104, 114, 118, 121, 124, 127, 152, Salvelsen, Lars Birger 140 167, 168, 169, 172, 173, 218 Sametinget 96 R Samfunnet 91 samfunnsfag 39, 41, 53, 84, 86, 117, Rana 23, 77, 101, 102, 103, 104, 105, 167 187, 196 samfunnsfag med hovedvekt på lulesa- Rana Bedriftsøkonomiske Høgskole 105 misk kultur og historie 98 Rana sykehus 104 Samisk høgskole 92 Rasch, Magne 8, 65, 110, 139, 151, Samuelsen, Alf Ivar 138 153, 162 Sandberg, Audun 53, 55, 57, 58, 59 Ravnå, Per Bjarne 107 64, 65, 67, 68, 127, 199 Realfag 93 Sandvin, Johans Tveit 8 Rebtsovsky, Sergey 112 Saveljeb, Yuri 115 Renberg, Elsa Laula 75, 98 Schjølberg, Tor 139 Rindal, Magnus 150, 155, 156, 164, Senter for praktisk kunnskap 167, 168 181, 182, 208, 209 Senter for profesjonskunnskap 86, 167 Rodrigues, Amanda Sellos 109 Senter for profesjonsstudier 155 Rogaland 19, 35, 38, 135, 136, 140, 157, 158, 159, 161, 199 Senter for økologisk økonomi og etikk 216 Rognan, Anne Line 104 Senterpartiet 138, 140 Rokkansenteret 208 Siviløkonomutdanningen i Bodø, SiB Rosneft 119 56, 57, 60, 83, 114, 117, 148 Russisk-norsk Institutt for Energi Sivertsen, Ester 22 samarbeid 119 Sivertsen, Halvdan 224 Russland 109, 111, 114, 115, 116 117, 118, 119, 120 Sjåvik, Tina Jacobsen 103 Rødøy kommune 104 Skaiaa, Eva 164 Røger, Hallvard 37 Skar, Pauline 21, 22 Røiseland, Asbjørn 164 Skorstad, Berit 183 Rønvik asyl 21, 25 Skreslett, Stig 64 Rønvikjordene 138 Skretting, Kathrine 150 Skår, John 51, 56, 57 S Smith-Solbakken, Morten 36 Sagdahl, Bjørn 118, 142 Solbakken, Knut 55 Saksenvik, Gudrun 22 Solbakken, Kurt 122 Salten 27, 138, 143, 175, 212, 213 Solberg, Terje 176 214, 215, 216, 217, 218, 221 Solhjell, Dag 45

247 Solstad, Anne Grete 139, 153 St. Petersburg 114, 115, 117, 119 Sommerseth, Eivind 55 Studentorganisasjonen i Bodø 92 Sorbonne-erklæringen 135 Studentsamskipnaden 52, 113, 124 Sosialdepartementet 26 Stugu, Ola Svein 197 Sotberg, Terje 162 Støre, Jonas Gahr 119, 120 Stalsberg, Helge 49 Svendsen, Raymond 103 Statens forsøksgård 17, 59 Sverige 92, 110, 158, 166 Statens Innkrevingssentral 103 sykepleierutdanningen 13, 15, 21, 22, Statens lærerskoleklasser i Bodø 27, 28 23, 24, 27, 62, 67, 78, 80, 81, 85, 86, 98, 100, 101, 102, 104, 123, 168, 198 Statens lånekasse for utdanning 120 Södertörns högskola 169, 172 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond 114, 118 T Statens Spesiallærerhøgskole 27 Tabula Rasa 122 Statens spesialskole i psykiatrisk sykepleie 25, 197 Thomassen, Petter 36, 47, 48, 49, 50 Statens Utdanningskontor i Nordland 97 Thorsvik, Eivind 19 Statens vegvesen 88 Tjihkkom, Kåre 96 Statoil 119 Torggården 57, 61 Stavanger 10, 38, 39, 56, 60, 110, 136, Torgnes, Paul Birger 175 140, 142, 143, 148, 158, 160, 170, 186 Torland, Randi 162 Stavanger Aftenblad 142 Torrissen, Lina 13, 21, 24 Stavanger sanitetsforenings sykepleie- Troms 16, 17, 20, 37, 44, 45, 52, 60, 66, skole 21 173 Stiftelsen for Kritisk og Undersøkende Troms Landstifts Landbrugsskole 16 Presse 87 Tromsø 9, 13, 17, 20, 37, 43, Stjernø, Steinar 156 44, 45, 46, 47, 49, 50, 65, 80, 138, 141, Stjernø-utvalget 95, 222 158, 186, 187, 197, 199, 216, 219, 220, 221, 223 Stokland, Torje 139, 153 Tromsø lærerskole 20 Stokmarknes 77, 100, 101, 102, 184, 196 Trondheim 39, 41, 49, 64, 82, 86, 98, 126, 145, 222 Stoltenberg, Jens 119, 120 trygdelinja 41, 53 Stoltz, Gerhard 48 Tysfjord 77, 95, 97, 98 Storbritannia 135, 177 Tømmerås, Gjert 118, 139, 153 Storjord, Erling Johan 37 Stortinget 9, 37, 38, 43, 48, U 49, 50, 63, 96, 125, 126, 136, 142, 143, 147, 148, 149, 153, 155, 157, 158, 159, Ullandhaug 38 160, 161, 183, 199 Underdal, Arild 201

248 Unesco 99, 135 W Universitetet i Agder 10, 35, 170, 182, Wackerhausen, Steen 169 223 Wahl, Børge 217 Universitetet i Bodø 124, 144, 145 152, 158, 163, 181, 185, 214, 217 Wang, Inger Lise 164 Universitetet i Juvväskylä 110 Westerberg, Tine Viveka 162 Universitetet i Nordland, UiN 8, Woje, Thor 138 9, 10, 11, 13, 15, 22, 24, 25, 26, 33, 35, Wold, Anders 162 36, 96, 105, 107, 113, 114, 120, 155, Wolder, Gunilla 97 181, 184, 185, 196, 201, 203, 214, 217, 218, 222, 223 Ø Universitetet i Oslo 10, 27, 85, 150 170, 172, 183, 211 Økland, Kari 164 Universitetet i Stavanger 10, 35, 170, Økonomisk Forskningsfond 59, 60, 214 182, 223 Universitetet i Tromsø, UiT 10, 27, å 37, 39, 43, 44, 45, 46, 47, 49, 55, 59, Aarhus Universitet 169, 239 80, 85, 87, 92, 116, 135, 138, 141, 143, årsstudier i historie 39 152, 156, 158, 168, 170, 171, 172, 176, 198, 199, 200, 219, 220, 221, 222, 223 Aasland, Tora 11 Universitetsavisa 150, 151 Aas, Steinar 37 universitetskonferansen 158, 175, 212, 220 Universitets- og høgskolerådet 156, 170 Universitetsrådet 114, 150, 151, 156 Urheim, Mikal 96 Utenriksdepartementet 113

V Vasshaug, Siri 164 velferdssosiologi 87, 93, 154, 161 162, 163, 166 Velkomsten 90, 91 Venstre 49, 140 Venture Cup 218 Vesterålen 95, 100, 101, 102, 105 127, 184, 221 Videreutdanningskomiteen 35