ÅRGANG 37 NUMMER 7 2005 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND Stortingsvalget Blir Trond Giske nærings- og forskningsminister? Har Kristin Clemet gjort en god jobb? Hvem er forskernes favorittminister? Hvilket parti har den beste kunnskapspolitikken? Forskerne kommenterer. Partiene svarer. Side 13-19 INNHOLD Forskerforum 7/2005 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND Nr. 7/2005 – 37. årgang Tidsskrift for Norsk forskerforbund Forskerforum blir redigert etter Redaktørplakaten. Redaksjonen avsluttet 30. august 2005. REDAKSJON REDAKTØR: Ingar Myking REDAKSJONSSEKRETÆR: Kjetil A. Brottveit BLADBUNAD: Ragnhild Gram aktuelt REDAKSJONSRÅD Martin Eide, professor UiB 5 SE OPP FOR FYLKESUNIVERSITETENE Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiTø I maktvakuumet etter sykehusreformen kan de statlige høg- Reidun Høydal, Møreforskning/Høgskulen i Volda skolene risikere å bli tilknyttet framtidens regioner. 8 RESULTATBASERT FINANSIERING ADRESSE Flere tellekanter over akademia. Forslag til nytt system for å «xxxx»Forskerforum, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo premiere popularisering og forskningsformidling kan vise seg Telefon: 21 02 34 00 å bli komplisert og byråkratisk. Telefaks: 21 02 34 01 E-post redaksjon: [email protected] 10 BLÅGRØNN LOKALISERINGSSTRID Hvor havner forskningen på akvakultur? Tromsø, Bergen og Ås kjemper om oppgavene i regjeringens nye matallianse. Trykk/ekspedisjon: Øyvind Glomvik AS 13 VALG ISSN 0800-1715 Alle partiene vil satse flere titalls millioner på forskning i neste Opplag 16 000 valgperiode. Men hvordan? ANNONSER ANNONSE: Arne Aardalsbakke magasin Telefon: 64 87 67 90 Telefaks: 64 87 67 91 17 ENDRER ALT, MEN INGENTING E-post: [email protected] Et regjeringsskifte betyr ikke mye for forskningen, mener flere Format norske forskere. 1/1 side 16900 1/2 side 11900 20 EPIDEMIOLOGEN STOLTENBERG 1/3 side 8500 Hun kunne blitt en bedre politiker enn broren. Men det var 1/4 side 6500 forsker Camilla Stoltenberg ble. Stilling / kunngjøringer: kr 27,- pr spaltemm. 23 TRADISJONSKUNSTEN SOM VITENSKAP Alle priser er oppgitt ekskl. mva. I Rauland finner vi et nytt studium i tradisjonskunst. Trolig det eneste i hele verden. UTGIVELSESPLAN nr. 7/2005 5. september forbundssider nr. 8/2005 3. oktober nr. 9/2005 31. oktober 37 FORBUNDET INFORMERER nr. 10/2005 28. november 38 INNSPILL: Forbundsleder Kolbjørn Hagen nr. 1/2006 2. januar 38 INNSPILL: Styremedlem Ragnhild Elster Neste nummer: 3. oktober. Deadline: 21. september. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte innlegg. Sender du inn stoff, legg ved diskett eller bruk faste spalter e-post/vedlegg. 22 LESERBREV: Forskningsmeldingen, grunnforskning, Internett: http://www.forskerforbundet.no innovasjon og fri forskning. Omslagsillustrasjon: Heidi Ring/DIPP 28 KRONIKK:Det mangler stramme retningslinjer når et pro- fessorat skal vurderes. Reidar Bertelsen har lest 44 instillinger. Forskerforum 7/2005 LEDER 3 Redaktør Ingar Myking Valkamp OMENS DAG, Rolf Reikvam, er den leg til neste år. Haugstad hevda at reforma er kvarandre i regjeringas dagen du skal sjå finansministeren fullfinansiert og svært så vellukka. ”Rett nok forskingsutval. Dinn i kvitauga, utan å senke blikket,” høyrer vi om problem med budsjettering og Eit anna stridsspørsmål sa Odd Einar Dørum på eit valkampmøte finansiering enkelte stadar, men det kan ikkje som ikkje blei nemnd er nyleg i regi av Forskerforbundet. stemme. Vi har løfta budsjetta fleire år på rad, Clemet og regjeringas WTO-krav til fleire Dei var der frå dei fleste partia. Temaet og det skal vere pengar nok. Viss ikkje må dei land i den tredje verda om å opne utdannings- var, som så ofte før, korleis Noreg skal få til forsvinne i eit svart hol! Vi har leita etter det systemet sitt for marknaden og utanlandske eit skikkeleg løft for forskinga i dei komande svarte holet, men vi finn det ikkje,” sa Haug- interesser. Desse forhandlingane er hem- åra. I forskingsmeldinga legg regjering og stad med tyngde. melege, så offentlegheita veit lite om motiva storting til å auke den norske forskingsinn- eller gangen i desse forhandlingane. Tidlegare satsen til tre prosent av BNP. Eit vesentleg løft ”FORSKING SOM TEMA er ikkje nokon utdanningsminister Trond Giske har ved høve når vi veit at Noreg brukte 1,75 prosent til for- kioskveltar i valkampen, og det er eigentleg stilt spørsmål med Clemets kamp for å opne sking og utvikling i 2003. Eller 27,3 milliardar like godt,” var Steensnæs sitt svar på kvifor utdanningsmarknaden for utanlandske inves- kroner om ein vil. Næringslivet må satse tre forsking ikkje er noko stort tema før valet. Det torar i blant anna Sør Afrika, noko som fekk gongar så mykje på forsking, om Noreg skal var ingen som motsa han i det. Kanskje er det henne til å karakterisere Giske på følgjande nå målet. ikkje så rart når dei politiske debattane først måte i Morgonbladet: ”Han debatterer på de ”Fond er vegen å gå,” sa tidlegare for- og fremst dreier seg om detaljar om korleis merkeligste måter, sier hva som helst hvor skingsminister Einar Steensnæs. Han minna forskingsmeldinga skal følgjast opp. som helst. En debattant jeg synes det er veldig om at det var partifellen, Jon Lilletun som var Dei siste åras politiske kamp om Ryssdal- vanskelig å forholde meg til. Han sier ting som far til forskingsfondet. utvalet og universitetsdebattar blei ikkje rørt ikke er riktig, finner på politikk.” ”Gode fond er det som lever gjennom fleire av nokon politikar. Med eitt unntak. regjeringar,” repliserte Dørum, og lova like- Dørum greidde på finurleg vis å fortelje at SKAL VI TRU paneldeltakarane går norsk godt at Venstre vil jobbe for å auke fondet til han hadde ein finger med i spelet då statsråd forsking gode, rike tider i møte. Dersom vi set 100 millionar kroner. Kristin Clemet trekte forslaget om å konkur- valflesket til side, er det ingen grunn til å tru ”Eg saknar ein debatt om den store oljefor- ranseutsette universitet og høgskular gjen- at dei ikkje har rett. Dei ambisiøse politiske muen vår, og korleis han skal investerast til nom å gjere dei til stiftingar. Det var vel det måla har blitt utvikla over fleire år, med sta- beste for framtida. No blir pengane overletne einaste som blei sagt om den lange slitsame dig større politisk semje som følgjessvein. Det til utanlandske investorar i staden for at vi omkampen Kristin Clemet sette i gong for å har vel sjeldan vore så klare politiske signal satsar skikkeleg på forsking og framtidsretta endre tilknytingsforma til norske universitet som i dei seinare åra om at forsking må bli teknologi,” sa Arne Sortevik frå Frp. Også og høgskular. Vi meir enn ante at Odd Ei- prioritert, og på 2000-talet har ikkje vitskapen han vil auke fondet til 100 millionar. nar Dørum og Clemet har vore i tottane på akkurat vore budsjettaparen. Forskingspoli- Rolf Reikvam, leiar for forskingskomiteen tikk er nok i vinden, men kanskje på andre på Stortinget, meinte det ikkje er realistisk å premissar enn mange ønskjer: først og fremst nå dei tre prosentane utan at det offentlege framtidas næringspolitikk. Internasjonalt har står for halvparten av veksten. Stortingets det i fleire år vore offisiell sanning at satsing mål er at næringslivet skal stå for to tredelar på forsking er vegen opp og fram for vestlege og det offentlege for resten. ”Dessutan bør økonomiar i global konkurranse med lågkost- fondet aukast til 100 millionar,” lova Reik- landa. Utfordringa til norske forskarar blir å vam. passe på at forskingspolitikk òg held fram å ”BNP-målet er realistisk, men vi skal vere politikk om forsking, og ikkje berre næ- evaluere vekstmålet kvart år for å vurdere ringspolitikk. Når forsking blir prioritert opp framdrifta,” sa Vidar Bjørnstad frå Arbeidar- i a-klassa av politiske mål, vil det uunngåeleg partiet. bli større rift om å bygge innhaldet i politik- ”Skilnaden mellom SV og Ap er at Ap har ken – òg frå krefter utanfor forskingsmiljøa. vore i regjeringsposisjon”, sa ein regjerings- Utfordringa for norsk vitskap blir å forsvare røynd Bjørn Haugstad frå Høgre. fri, ubunden grunnforsking i ei tid då gamle næringspolitiske verkemiddel blir forlatne SLIK RULLA DEBATTEN, på valkampvis. til fordel for det nye sesam-ordet: forsking. Dei store skiljelinjene mellom partia var det På same måten som dei siste åras fyndord vanskeleg å få fatt i. Alle var samde om fleire - ”innovasjon” - står i fare for å bli tappa for titals milliardar meir på forsking, frå heilt til innhald, kan dei næringspolitiske festtalane venstre til ut på høgrekanten. Dei små skilna- gjere tydinga av forsking uklar. dane kjem fram når det blir tale om metoden for måla. Som elles fekk vi høyre at Frp og SIST GONG STOLTENBERG danna regjering SV var litt meir uansvarlege enn andre parti låg det lenge an til at Forskingsrådet og for- fordi dei vil bruke litt meir pengar, litt fortare skingsavdelinga i Utdannings- og forskings- og litt snillare enn dei meir sentrumsnære. departementet skulle flyttas over til Grete Statssekretær Bjørn Haugstad meinte Knudsen i Næringsdepartementet. Dette blei likevel at i hovudsak var alle eigentleg hindra med eit naudskrik. Denne gongen samde om det meste, frå forskingsfond til ryktast det at ei ny Stoltenberg-regjering kvalitetsreform, det var nyansar som skilde. kan kome til å danne eit nytt superdeparte- Vidar Bjørnstad hevda derimot det var mykje mentet med ansvar for forsking og næring. som vil skilje ei raud-grøn regjering frå ei Med Trond Giske som minister, seier rykta. høgredominert. Arne Sortevik meinte at kva- Trond Giske kan bli ny forskings- og næringsmi- Han var ikkje eintydig populær blant forska- litetsreforma ikkje er fullfinansiert. Dei raud- nister, skal ein tru informerte ryktemakarar. rane sist han var minister. Framtida er sjeldan grøne lova at reforma skal evaluerast skikke- (Illustrasjon: Andreas Brekke (arkiv)) berre rosenraud. 4 Aktuelt Forskerforum 7/2005 NOTISER Misfornøyde med kvalitetsreformen Advarer mot universitet i Telemark Høgskolen i Telemark vil jobbe for å eta- Oppunder 30 prosent av studentene ved høg- blere et universitet i regionen. Leder i skolene får aldri veiledning eller veiledning KUF-komiteen på Stortinget, Rolf Reikvam, bare en gang per semester.