ÅRSMELDING FOR 2015

AUST-AGDER BONDELAG 69. ARBEIDSÅR

1

INNHOLD

INNHOLD ...... 2 Fylkeslederen har ordet: ...... 3 Medlemsorganisasjonen ...... 4 Årsmøte i Norges Bondelag – Lillehammer ...... 4 Tillitsvalgte i Aust-Agder Bondelag 2015/2016 ...... 9 Felles styremøte på Agder ...... 11 Representasjon og verv ...... 11 Fylkeskontoret ...... 12 Årsmøtet i Aust-Agder Bondelag 2015 ...... 14 Rekordbesøk på Naturligvis! ...... 16 Årets lokallag 2015 ...... 17 ORGANISASJONSARBEIDET ...... 17 Arbeidet i styret 2015 ...... 17 Leders aktiviteter 2015 ...... 17 Jordbruksforhandlingene 2015 ...... 18 Første avtale med Solbergregjeringen ...... 19 Kommunevalkampen 2015 ...... 19 Andre styresaker ...... 21 Rovdyr ...... 21 Konferansen «Klimasmart verdikjede fra jord til bord» ...... 22 Vervekampanje ...... 23 Skattekurs 2015 ...... 25 Leiarmøtet 2015 ...... 26 Sørlandssamlinga, januar 2016 ...... 28 Lokallagsledere pr 31.12.15 ...... 30 Medlemstalet i lokallaga i 2015 ...... 30 Hilsen fra Aust-Agder Bygdekvinnelag ...... 31 Unge bønder – framtida for norsk landbruk ...... 32 REGNSKAP ...... 34

2

Fylkeslederen har ordet:

Norsk landbruk leverer på kvalitet. Vi leverer trygg mat. Vi er i verdenstoppen hva angår å bruke lite antibiotika til dyra og plantevernmidler i produksjonen av frukt og grønnsaker. Vi leverer også kulturlandskap som få andre land. Dersom vi ser hvor husdyrproduksjon i et kli- maperspektiv kommer vi også langt bedre ut enn det som importeres. Norske bønder leverer, men likevel er ikke den sittende regjering fornøyd. Deres politiske mantra er liberalisering av grensevernet, mer stordrift, svekket distrikts- og strukturprofil og mer konkurranse innen landbruket. I mitt hode blir denne tankegangen; enhver klare seg selv og Fanden ta den bakerste. Situasjonen tilsier at vi som bønder nå må holde sammen. Gjør vi ikke det, ja da henger vi hver for oss. Vi vil jevnlig bli utsatt for fristelser i form av små gevinster på bekostning av en yrkeskollega, svekket mulighet for markedsregulering, fraktutjamning eller strukturdrivende virkemidler. Over det hele svever en usikkerhet om hvorvidt Regjeringen er til å stole på hva angår importvern. Hvem eier virkeligheten? Vår jobb er å få forbrukeren til å verdsette det norsk landbruk leverer. Vi vet at det må koste litt mer i et høykostland langt i nord. Vi vet at i store deler av landet er landbruket «limet» i mange lokalsamfunn. Vi vet at Vår Herre hadde plassert jorda på en annen måte om det bare var stordrift som gjaldt. Landbruket må forholde seg til den til enhver tid sittende regjering. Jordbruksavtalen sist vår bygger på denne erkjennelse. Staten foretok seg et usedvanlig krumspring i innspurten av for- handlingene, de økte tilbudet sitt og åpnet også for bruken av litt mer budsjettmidler. Min vurdering var at det hele var ut fra erkjennelsen av at dette var nødvendig for at støttepartiene til Regjeringen da kunne svelge tilbudet fra Staten. For oss som ansvarlig organisasjon vart det derfor riktig å inngå en avtale. Bondelagsarbeid framstår ofte som det å stå på barrikadene for gode rammebetingelser for næringa. Tiltak for å skape samhold, rekruttering og lysten til å bli en bedre bonde er like vik- tig. Sørlandssamlinga er en slik arena. Det er viktig å ta inspirasjonen derfra også inn i lokal- lagsarbeidet Det er viktig å stimulere til å se nye muligheter basert på gårdens ressurser eller gården som arena. Det er viktig at vi som næring heier på hverandre og heier på oss sjøl. Vi gjør en kjem- pejobb som vi kan være stolte av. Vi har en kjempejobb der vi må spille på lag med naturen. Vi må som næring bli enda flinkere til å formidle det til omgivelsene og ikke minst den opp- voksende generasjon. De lokallag som har prøvd konstaterer at det gir mye, samtidig som det er en investering i framtida. Jeg vil takke fylkesstyret og lokallagsledere spesielt for samarbeidet dette arbeidsåret. Det er oss som team som gir organisasjonen vår styrke. Finn, Turid og Øystein på Bondelagskontoret skal heller ikke glemmes, de gjør en formidabel innsats for Bondelaget og landbruket i Agder. Tusen takk!

Erik Fløystad / fylkesleder

3

Medlemsorganisasjonen Alle som støtter Norges Bondelags formålsparagraf kan være medlem. Alle er direkte med- lemmer i Norges Bondelag. Foretak, herunder samdrifter, kan være medlem i Bondelagets Servicekontor AS. Det følger både rettigheter og plikter med medlemskapet. Norges Bondelag bestod 31/12-2015 av 62240 medlemmer, fordelt på 18 fylkeslag og ca. 570 lokallag. I Aust-Agder Bondelag var det på samme dato 957 medlemmer. (Kjelde: Norges Bondelag)

Årsmøte i Norges Bondelag – Lillehammer

foto: øystein moi

Meir enn 300 bondevener, utsendinger, tillitsvalde, innbedne gjestar - , Erik Fløystad og Olav Lidveit medrekna, var samla til årsmøte i Norges Bondelag. Bondetinget vart skipa til på Lillehammer, og mange var nok eit grann uroa i hugen med tan- ke på korleis ordskiftet, og stemninga, ville utvikle seg etter ein tøff vår på den landbrukspo- litiske skodeplassen. Jordbruksforhandlingene vart som venta ei tøff utfordring for både bønder, tillitsvalde - og ik- kje minst for leiarskapet i landbruksdepartementet. Dei aller fleste var likevel godt nøgde med at det til sist vart underteikna ein jordbruksavtale. Dette kom og tydeleg fram då utsendinger frå alle landets fylker tok del i ordskiftet frå talarstolen på hovudscena. I ettertid har det og vorte mykje uro i organisasjonen, særskild hjå sauebøndene, når det gjeld omleggjing av det etter kvart så mykje omtala lammeslakttilskotet Mange av utsendingane sparte ikkje på korkje kruttet eller vokabularet då dei med klår røyst frå talarstolen sa kva dei meinte om denne prosessen. Både generalsekretær Per Skorge og leiar i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, tok til seg kritikken - og sa seg leie for at saka hadde fenge eit slikt utfall som ein no opplever. Mykje kunne vore gjort annleis. Det er likevel stor takhøgde i Norges Bondelag - og få minutt etter høg temperatur i tingsalen

4 og ei rikhaldig meiningsutveksling frå talarstolen kunne både Lars Petter Bartnes, Erik Fløy- stad og Per Skorge vandre jamsides mot matsalen og eit kraftig måltid med norsk, stuttreist mat. Framleis gode vener - og med ei felles tru på ei ljos framtid for norsk landbruk.

Mykje fagkunnskap samla på få kvadrameter, i tingsalen på Lillehammer. Olav Lidtveit (t.v.) og Alf Eivind Myren.( foto: øystein moi )

Blant deltakarane på Bondetinget fann me og kjende personar som Sylvi Listhaug, , , Ingunn Foss, Erik Fløystad og . Alle med velvalde ord og gode helsinger til Norges Bondelag. Det er liten tvil om at eit årsmøte i Bondelaget, med 62 000 medlemmer i ryggen, er ein vik- tig arena for sentrale politikarar frå alle politiske parti. Årsmøtet på Lillehammer var så visst ikkje noko unnatak.

Til tider mykje å halde styr på for ein ihuga organisasjonssjef. ( foto: øystein moi )

5

Gode representantar for dei to fylkeslaga på Agder. Framme f.v. Knut Erik Ulltveit, Inger Liv R. Thoresen, Finn Aasheim og Olav Lidtveit. Bak f.v. Erik Fløystad, Åge Gyland, Tor Erik Leland og Alf Eivind Myren. ( foto: øystein moi )

Fylkesleiar Fløystad nytta eit kvart høve til å halde seg oppdatert på både nasjonale og inter- nasjonale nyhende. I mangel på tilgjenge til både Agderposten og Aust-Agder Blad fann han trøyst i Nationen. Ein noko undrande Knut Erik Ulltveit (t.h.) hører til ein annan generasjon og les lokalavisene på nett. - Alltid oppdatert, seier den dugande gardbrukaren frå Gjerstad. ( foto: øystein moi )

6

Medan Olav Lidtveit og Erik Fløystad sat i matsalen og gaffla i seg heimelaga stomp, speil- egg og geitost - fann Knut Erik det meir høveleg med enkel og lett fordøyeleg morgonmat inne i tingsalen. ( foto: øystein moi )

7

Det vart attval på heile leiartrioen i Norges Bondelag. F.v. 1. nestleiar Kristin Ianssen, leiar Lars Petter Bartnes - og 2. nestleiar Brita Skallerud. ( foto: øystein moi )

Heidersmannen Roar Dokmo er æresmedlem i Aust-Agder Bondelag. Roar er jamnleg innom Agderkontoret for å halde seg oppdatert på siste nyhende innanfor landbruksnæringa. Ein umåteleg gild og venesæl kar som alltid er velkomen i skrivestova i Gyldenløvesgate. ( foto: øystein moi )

8

Tillitsvalgte i Aust-Agder Bondelag 2015/2016

Styret: Erik Fløystad, Arendal (leder ) [email protected] 977 89272 Olav Lidtveit, Bygland (nestleder ) [email protected] 957 46113 Knut Erik Ulltveit, Gjerstad [email protected] 917 27145 Katrine Hesnes Jarnes, Grimstad [email protected] 984 98 181 Alf Eivind Myren, Vegårshei [email protected] 416 88852 Fatima Aakhus, Bygland [email protected] 916 46273

( 1. vara: Erling Brekkemoen – 2. vara: Marit Gunn Tveit – 3. vara Tom Sigurd Dokkedal )

Møteleder årsmøtet: Nils Olsbu, Froland Frank Sigvaldsen, Froland ( vara )

Valgnemnd: Jens Johan Arnevik (leiar ) Anne A. Steensohn Åse Ingebjørg Flateland Erling Gitmark ( 1. vara ) Roy Vidar Svendsen ( 2. vara )

Frolendingen Nils Olsbu styrer årsmøtet med stø hand, år etter år. Ein røynd møteleiar, og ein røynd organisasjonsmann som syter for at alt gjeng rett føre seg – heilt etter boka. ( foto: øystein moi)

9

Marit Gunn Tveit er lokallagsleiar i Lillesand Bondelag – og midtvegs i valperioden rykka ho opp til 1. varamannsplass i fylkesstyret. Her er Marit Gunn avfotografert i tett samrøre med nyvald bondelagsleiar i Iveland, Tellef Honnemyr. ( foto: øystein moi )

Erik Fløystad. Fylkesleiar i Aust-Agder Bondelag.. Ein uhyre kunsskapsrik - og ikkje minst ta- lefør kar. Med glimt i augo, og med eit enormt nettverk, er Fløystad ein stor ressurs som alle ledd i organisasjonen he både glede og nytte av. ( foto: øystein moi )

10

Felles styremøte på Agder

Det har vorte ein årviss tradisjon at Aust-Agder og Vest-Agder Bondelag med jamne mellom- rom skipar til felles styremøte. Dette meldingsåret vart eit slikt styremøte skipa til i Lyngdal

Turen starta i Evje sentrum kor møtelyden vitja den nye butikken " Smaken av Setesdal." Her fekk me ei solid orientering av Øyvind Nese som m.a. er dagleg leiar for landbruksmessa Na- turligvis - og ein kjend mann kring det meste som rører seg kring emnet matkultur i Setesdal.

I Setesdal Mineralpark på Hornnes fekk me ei fagleg og solid orientering om ei mangfaldig og spanande gruvehistorie i bygdene Hornnes, Evje og Iveland. Ei historie om ei næring og ein aktivitet som på mange måtar er sjølve grunnlaget for den ut- viklinga ein ser i denne regionen i dag. Hjå gardbrukaren Sven Reiersen, på Tveit i Hornnes, vart det rikeleg med tid til både fagleg ordskifte, gode samtalar og ei dugeleg matøkt. Det nye sauefjoset til Sven er ein høveleg åstad for eit slikt møte mellom røynde fagfolk og skarpskodde tillitsvalde. Olav Lidtveit medrekna. Ein solid fagmann. På veg mot endestasjonen, Rossfjord i Lyngdal, vart det og sett av god tid til eit triveleg gardsbesøk hjå den venesæle og taleføre gardbrukaren Helge Verdal, på Kvåle i Eiken. Neste dag, onsdagen den 25. august, var i sin heilskap øyremerka styremøte i fylkeslaga.

Det er eit godt og fruktbart samarbeid mellom dei to fylkeslaga på Agder. Her er heile gjeng- en avfotografert i samband med felles styremøte i Lyngdal. ( F.v. Katrine Hesnes Jarnes, Ma- rit Gunn Tveit, Anne Lill F. Roland, Finn Aasheim, Tønnes Oksefjell, Tor Erik Leland, Erik Fløystad, Åge Gyland, Knut Erik Ulltveit, Kristin Eikeland Skranefjell og Tom Sigurd Dokke- dal. ( foto: øystein moi )

Representasjon og verv

11

Aust-Agder Bondelag har for styreåret 2015-2016 følgende fordeling av ansvarsområ- der og representasjoner:

 Arbeidsutvalget: Erik Fløystad og Olav Lidtveit  Bygdekvinnelaget: Katrine H. Jarnes, vara Olav Lidtveit,  Aust-Agder 4H: Knut Erik Ulltveit. Vara: Erik Fløystad  Strategisk plan for næringsutvikling: Erik Fløystad og Finn Aasheim  Styret i Innovasjon Norge, avd. Agder: Åse Ingebjørg Flateland  Styret i Landbrukets Dag: Ole Magne Omdal (leder)  Regionalt miljøprogram: Erik Fløystad, vara Knut Erik Ulltveit  Kulturlandskapsgruppe AA: Erik Fløystad, vara Knut Erik Ulltveit  Kontaktutvalget for rovvilt i A-A: Erling Brekkemoen og Finn Aasheim  Styret i Landbrukets Samarbeidsråd Agder: Erik Fløystad, vara: Olav Lidtveit  Aust-Agder Landbruksselskap: Erik Fløystad, vara: Olav Lidtveit  Setesdalsheiene: Olav Lidtveit  Arbeidsgr. økologisk landbruk: Cathinka Jerkø (VA), vara: Katrine H. Jarnes  Vanndirektivet: Finn Aasheim  Inn På Tunet: Alf Eivind Myren  Rekruttering/verving: Knut Erik Ulltveit  Beredskap: Knut Erik Ulltveit  Kompetansenettverk for lokalmat sør: Finn Aasheim, vara Olav Sande (Rog)  Studieforbundet Næring og Samfunn Agder: Finn Aasheim  Landbruksforum Aust-Agder: Erik Fløystad  Lokalmat på Agder: Katrine H. Jarnes.  Referansegruppe Raet Nasjonalpark: Erik Fløystad  Kontaktperson fjørfe: Alf Eivind Myren  Kontaktperson Bygdekvinnelaget: Katrine H. Jarnes  Kontaktperson melk / melkeprosjekt: Erik Fløystad  Kontaktperson mot skogbruksnæringa: Erik Fløystad og Olav Lidtveit

Fylkeskontoret

Tilsette på Agderkontoret har i meldingsåret vore: organisasjonssjef Finn Aasheim, fyrstekon- sulent Turid Breistøl, rådgjevar Øystein Moi.

12

Mykje godtfolk svinger innom Agderkontoret i løpet av eit kalenderår. Her frå eit etegilde like oppunder jol. På matsetelen stod rjomegraut, spekemat, pepperkake, alkoholfritt øl – og raud saft frå indre Agder. Stuttreist og velsmakande. ( foto: øystein moi )

Turid Breistøl tok på seg rolla som fungerande kjøkkensjef i samband med det årvisse etegil- det. Ingen reiste svoltne heim frå byen dette året heller … ( foto: øystein moi )

13

Eit fotografisk minne frå røystekrinsen, ein sumardag i 2015:

Dei to stortingsrepresentantane, og var hjarteleg tilsta- des då det nye fjoset til Knut Erik Ulltveit vart offisielt opna. ( foto: øystein moi )

Årsmøtet i Aust-Agder Bondelag 2015 Sørlandets Travpark, 19. mars Omlag 60 bondevener var samla til årsmøte i Vest-Agder Bondelag og Aust-Agder Bondelag. Åstaden var Sørlandets Travpark - og møtelyden vart ynskja velkomen til flotte, moderne mø- telokale, god og velsmakande mat - og ikkje minst eit hyggjeleg vertskap som tok vel i mot sine gjestar frå heile Sørlandet. Åsdølar og ivelendinger medrekna. Fra kl.10.00 – 12.00 var årsmøtene i Vest-Agder Bondelag og Aust-Agder Bondelag samlet. Heidi Sørvig, leder av Visit Sørlandet, holdt foredrag om reiselivsnæringens og landbrukets ”krysningspunkter” og la hovedvekt på økt interesse for mat og matkultur blant, særlig uten- landske, turister. Årsmøtesak 04, ”Tale av fylkesleder” ble gjennomført i samlet møte ved at representanten fra Norges Bondelags styre, Jan Gunnar Eilertsen, fylkesleder i Aust-Agder Bondelag, Erik Fløy- stad og fylkesleiar i Vest-Agder, Birte Usland talte til møtelyden. Erik Fløystad heldt ein tale kor han m.a. serverte desse velvalde orda: ”Alle er opptatt av maten de spiser, men ingen liker landbrukspolitikk. Dette er kjensgjer- ninger vi må forholde oss til når vi skal vinne opinionen for at vi skal ha ei framtid som mat- produsenter. Vi må gå via hjertet og magen og ikke gjennom hjernen sier Ingebrigt Steen Jen- sen. Alt tyder på at vi har folket i ryggen i vårt ønske om å levere rikelig med trygg og god mat ba- sert på norske ressurser. Siste års hendelser med antibiotikaresistente bakterier i svin og fjør-

14 fekjøtt, salmonella og GMO viser at det er viktigere enn noen gang å ha kontroll over det vi produserer. Den ofte utskjelte KSL har vært oss til stor nytte og viser at sporingssystemer og et gjennomsiktig omsetningssystem er nøkkelen til at vi kan håndtere uønska sjukdom og smit- te på en måte resten av verden bare kan misunne oss. En sterk allianse med forbrukeren er den beste garanti for norsk landbruks framtid. Kjærlighet for norsk mat, er slagordet som må innprentes hos folk flest for at vi skal ha ram- mebetingelser som gjør at vi og kommende generasjoner får de nødvendige rammebetingel- ser. Vi er og blir nemlig avhengig av politiske rammebetingelser.”

Olav og Maryanne Lidtveit. Trugne bondevener. Gode ambassadørar for norsk landbruk. ( foto: øystein moi )

15

Rekordbesøk på Naturligvis!

Rundt 12.000 mennesker fant veien til Evjemoen i forbindelse med avviklingen av årets mes- se, Naturligvis 2015. Her er en stemningsrapport fra tre flotte dager! Setesdølens redaktør, Sigurd Haugsgjerd, oppsummerte messa på en utmerket måte i lederar- tikkelen tirsdag 11. august. Vi har fått lov til å låne:

Sjeldan har vel uttrykket “By og land hand i hand” kome klårare til uttrykk enn på Evjemoen no i helga som var. 12.000 menneske var innom portane, og det var slett ikkje berre folk med tilknytning til næringa som kom for å oppleve landbruksmessa “Naturligvis” på nært hald. Frå heile Agder og frå nabofylka strøymde folk til Evje denne helga. Dei fekk oppleve 130 utstillarar, alt frå traktorforhandlarar med utstyr i alle storleikar og prisklassar til livdyrauksjon, utstillingar av det fremste av rasefjørfe til politiske debattar om alt frå klima til meir heimlege problemstillingar på fylkesplan. Innimellom all underhaldning og fagprat, fuglekassesnikring og trespikking av godt gammalt merke, gledde folk seg over det beste av kortreistmat som landsdelen kan frambringe. Sta- vanger har sin matfestival, og Ose har sitt årvisse etegilde, men på Evjemoen har dei så my- kje, mykje meir. Det er lett å bli oppglødd over slike samlingar, og det er lett å ta fram dei store orda når ein omtalar slike suksessar. Det viktige er å hugse at det ligg utruleg mange dugnadstimar bak. Folk med meir eller mindre tett tilknytning til næringa har stått på i dagevis og vekevis. Sjølv om dei har hausta mykje nyttig erfaring gjennom åra, har messa på Evjemoen stadig utvikla seg og blitt fornya. Bruken av området er endra, men alltid med tanke på å legge så godt til rette som råd er for både utstillarar og publikum. Etter samlinga i helga må det vere lov å dra pusten og seie seg meir enn godt nøgd med resul- tatet. Me gler oss alle over at landbruksdagane Naturligvis har blitt flaggskipet blant som- marlege arrangement her i distriktet. Samlinga har vist at Evje er nettopp det knutepunktet for landsdelen som me ønskjer at bygda skal vere i så mange samanhengar.

Kalvemønstring er en sikker publikumsvinner. Hvem som koser seg mest her, Anne Marie Grødum Homme eller kalven 036, er vanskelig å se ut fra tilgjengelig billedmateriale... ( foto: Tor Erik Leland )

16

Årets lokallag 2014

Det var ein stolt lokallagsleiar i Iveland Bondelag, John Øina, som kunne take i mot heidersteiknet for beste lokallag i 2014. ( foto: øystein moi )

ORGANISASJONSARBEIDET

Arbeidet i styret 2015 I 2015 ble det holdt 7 styremøter, samt behandlet noen saker pr. e-post. Styret behandlet totalt 52 saker.

Leders aktiviteter 2015 Bondelagets fylkesledere er i praksis ledere på heltid. Aust-Agder Bondelags leder rapporterer om et hektisk 2015: Nærmest daglig har han truffet eller blitt kontaktet av medlemmer, politikere eller journalis- ter, noe som vanligvis må følges opp på en eller annen måte. Telefonen må lades ofte! En gjennomgang av møteboka gir et godt riss over allsidige aktiviteter. Møter og avtaler har omfattet: Aktiviteter knyttet til Norges Bondelag: 32, til fylkeslaget: 33, til fylkesmannen: 3, til lokal- lag/fagmøter: 15, til samarbeidsråd/samvirke: 7, til politikerkontakt/profilering: 3 og til re- kruttering/ungdom: 1.

17

Jordbruksforhandlingene 2015 Også i 2015 leverte Aust-Agder Bondelag felles innpill med Vest-Agder Bondelag

Oppsummering over de mest prioriterte tiltakene:  Lønnsomhet i all landbruksproduksjon må økes og inntektsgapet mot andre grupper må søkes redusert.  Videreføre styrking av importvernet og utnytte handlingsrommet i eksisterende ord- ninger.  Prioritere den aktive bonde ved å legge økt vekt på økt kvalitet og produksjon. Vi øns- ker ikke at mer økonomi går med til kvoteleie, jordleie osv.  Over lang tid har målprisøkninger fått en økt andel av rammen for jordbruksoppgjøret, på bekostning av budsjettmidler. Dette har medført at effekten av struktur- og dist- riktsvirkemidlene er svekket. Derfor må struktur- og distriktsvirkemidler styrkes, ikke svekkes. Rapportene ”Utmåling av arealtilskudd” (2010), ”Tydeligere distriktsprofil” (2013) og ”Jordbruksarealer med driftsulemper (2014) dokumenterer store utfordring- er. Skal mål om økt matproduksjon og økt rekruttering nås, og avgang av dyrka mark stoppes, må virkemidler settes inn som kompenserer for påviste driftsulemper.  De landbrukspolitiske virkemidlene må tilpasses strukturen på landets jordressurser. Det er derfor like stort behov for de små driftsenhetene som de store, og kombina- sjonsbruket må framheves som en effektiv driftsform. Det er effektiv utnyttelse av res- sursgrunnlaget som er korteste veg mot et mål om økt matproduksjon på norske res- surser.  Effektiv utnyttelse av jordressursene er også bakgrunn for at kanaliseringspolitikken må være ett av de viktigste landbrukspolitiske virkemidler.  God drenering bidrar til økt arealproduktivitet og lavere klimautslipp. Rammen for til- skudd og satsene for tilskudd må økes, og satser må differensieres i forhold til jordty- pe.  Fraktordningene i landbruket er avgjørende for en effektiv ressursutnyttelse og et landbruk over hele landet.  Tiden er inne for å iverksette klimasmarte løsninger i landbruket. NB’s klimautvalg peker på mange gode løsninger. Allerede i år bør følgende løsninger prioriteres: Økte satser grøftetilskudd, gratis førsteråd for klimatiltak på gårdsnivå, økt satsing på kom- binasjonskua, økt forskning på biogass på gårdsnivå. Agderfylkene er positive til å være ”piloter” for utprøving av konkrete klimatiltak.  Ikke endre markedsreguleringsordninger i år. Avvente ”Markedsbalanseringsutval- gets” endelige rapport. Uten mottaksplikt vil f.eks. kjøttprodusenter i Agder knapt ha adgang til markedet, pga. store avstander til slakterier.  Det må ikke gjøres ytterligere irreversible endringer i kvote- eller konsesjonsgrense- ordningene nå. Også i denne sammenheng er det klokt å avvente resultater av ”Mar- kedsbalanseringsutvalgets” arbeid.  En utvidelse av omsetningsregionene for melkekvoter vil undergrave distriktslandbru- ket og gi en uønsket sentralisering, som også vil redusere bruk av norske grovfôr- og beiteressurser i matproduksjonen.  Mennesket er landbrukets aller viktigste ressurs. Velferdsordninger må forenkles, styrkes og i større grad tilpasses det øvrige arbeidslivets ordninger og et moderne ar- beids- og familieliv.  Et agronomisk og administrativt kompetanseløft må bidra til økt produksjon, økt kva- litet og økt lønnsomhet. Vi tror det er lønnsomhet å hente på økt kompetanse i alle ledd. Vi ber om ekstra, og bred, satsing på landbruksutdanning og kunnskapsformid-

18

ling. Det er videre behov for intensivert, og eksternt finansiert, forskning og utvikling, ikke minst for å forbedre grovfôrproduksjon og å kunne produsere godt proteinrikt fôr.  I dette jordbruksoppgjøret er tiden inne for å gjøre viktige skatte- og avgiftspolitiske grep, slik regjeringen har signalisert. Norges Bondelag har gitt regjeringen konkrete forslag til slike grep, og vi støtter disse forslagene.  Et økende rovvilttrykk (ulv) er i dag største trussel mot sauenæringa i store deler av Agderfylkene. En skjerpet rovdyrpolitikk er påkrevet.  Vi opplever foreslåtte endringer i eiendomspolitikken som en trussel mot utnyttelsen av våre begrensede jordressurser. Jordvernet i Norge må styrkes, ikke svekkes. (Hele uttalen er tilgjengelig på Agderkonteret.)

Første avtale med Solbergregjeringen Etter brudd og aksjoner i 2014, og et oppgjør der store bruk ble tydelig prioritert, skrev Bon- delaget under på en avtale i 2015. På budsjett var forhandlingsgevinsten på 155 mill (Staten tilbød minus 110 mill. Avtalen in- nebar økning på 45 mill). På målpris var forhandlingsgevinsten på 125 mill (Staten tilbød 190 mill. Avtalen fikk en økning på 315 mill). Under sterk tvil signerte Bondelaget, mens Småbrukerlaget brøt. Avtalen videreførte, men økte ikke, prioriteringen av de store. Omlegging av lammeslakttilskuddet medførte mye diskusjon om virkning under, og etter, forhandlingene. Bondelaget beklaget i ettertid at dette forslaget var for svakt forankret i næringa.

Kommunevalkampen 2015 Dette året var det Bondelaget som dro i gang valgkampen før kommune - og fylkestingsval- gene i Agderfylkene. 8 fylkesordførerkandidater, 4 fra hvert fylke, møttes til debatt på Evje- moen. Tema: Landbruk og distrikt, selvfølgelig! Arenaen var messa Naturligvis på Evjemoen, som samlet tusenvis av mennesker i seinsom- mersola. Dagens politiske innhold ble innledet av Brita Skallerud, 2. nestleder i Norges Bondelag. Bri- ta var messas hovedtaler. Seinere på dagen møttes fylkesordførerkandidatene Åshild Bruun-Gundersen (Frp, Aust- Agder), Terje Damman (H, Vest-Agder), Sara Sægrov Ruud (V, Aust-Agder), Birte Simon- sen, (MDG, Vest-Agder), Jon-Olav Strand (Krf, Aust-Agder), Gunvor Birkeland (Sp, Vest- Agder), Tellef Inge Mørland (Ap, Aust-Agder) og Morten Ekeland (SV, Vest-Agder) til de- batt.

19

2. Nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, i aksjon på Evjemoen ( Foto: Finn Aasheim)

Annonse som ble rykket inn i de fleste avisene på Agder, i dagene før valget.

20

Andre styresaker

Rovdyr 2015 ble et litt mindre urolig år enn 2014. Både gaupe, ørn og ulv gjorde skade Det ble utbetalt rovdyrerstatning på til sammen ca. 700.000,-, for 32 sau og 248 lam. Aust-Agder Bondelag følger rovviltsaken nøye og har tett kontakt med Rovviltnemnd, SNO, fylkesmannen og øvrige næringsorganisasjoner i region 2. Fra 1. oktober – 15 var det vært åpnet for lisensjakt på 2 ulv i Region 2. Etter felling av ulv på Gol og i Fyresdal før nyttår ble kvoten utvidet med ytterligere 2 dyr fra 1. jan 2016.

Arendalsuka Også i 2015 arrangerte Norges Bondelag, Norske Felleskjøp og AgriAnalyse seminar i Aren- dal. Denne gang var temaet jordvern. Der deltok, blant andre, de fleste stortingsrepresentante- ne fra Næringskomiteen. Agderkontoret og tillitsvalgte var til stede, og synlige, på en rekke andre arrangementer.

Annet:  Støttet Aust-Agder Nei til EU med kr. 10.000,-  Gitt innspill på kandidater til NB’s faste utvalg  Gitt innspill til NB’s valgkomité  Gitt innspill på kandidater til Bygdeutviklingsprisen  Deltatt i feiring av Iveland Bondelags 150-års jubileum  Deltatt i feiring av Norsk Landbruksrådgiving Setesdal sitt 40-års jubileum  Bevilget ”Aktive lokallagsmidler” til 9 lokallag. Til sammen kr. 59.500,-  Bidratt til ”gjenoppliving” av fylkeskommunens Landbruksforum.  Arrangert ”inspirasjonsmøte” for Inn på Tunet  Gitt innspill til NB om løsdriftskravet  Gitt innspill til NB om Markedsbalanseringsordningene  Gitt innspill til NB om pelsdyrutvalgets rapport  Gitt innspill til Regionalt Næringsprogram Agder (Investeringsmidlene)  Gitt innspill til regional transportplan  Gitt innspill om utvida grågåsjakt i Grimstad og Arendal  Gitt innspill om Raet Nasjonalpark  Arrangert kurs i bruk av Sosiale Medier  Gitt nytt innspill til VINN – regional plan for Innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Finn har deltatt i arbeidsgruppe for landbruk og marine næringer.  Gitt innspill til alle fylkespartienes programmer før valget 2015  Utarbeidet beredskapsplan for Aust-Agder Bondelag  Hatt mange leserinnlegg og kronikker i lokale og regionale medier

21

Konferansen «Klimasmart verdikjede fra jord til bord»

– Bondelagene i Agderfylkene viser her at de tar problemstillingen på alvor og ønsker å være i forkant av utviklingen. Det er veldig bra, sier landbruksdirektør Tore Haugum. Produksjon og distribusjon av mat på en energi- og ressurseffektiv måte var tema for konfe- ransen. Mulighetskonferansen som samlet mer enn 70 deltagere på Evje 7. august ble initiert og ar- rangert av fylkesbondelagene på Agder. Fylkesmannsembetene og fylkeskommunene i Aust- Agder og Vest-Agder var medarrangører. På spørsmål om hvorfor det er viktig at bøndene engasjerer seg i klimaproblematikken svarer organisasjonssjef for Bondelagets Agderkontor Finn Aasheim: – Hele samfunnet må gjøre endringer og tilpasse seg klimautfordringen. Skal norsk landbruk gjennomføre gode klimatiltak, må det skje praktiske endringer på et hvert gårdsbruk og utover i hele verdikjeden «fra jord til bord». Bønder har alltid vært raske til å omstille seg. Hvis bon- den ser at nye grep er tilgjengelige, forutsigbare og lønnsomme, kan endringer skje svært fort.

Finn Aasheim, organisasjonssjef for Bondelagets Agderkontor. (Foto: Ole Stabekk, Fylkes- mannen i Vest-Agder)

Og det var et bredt spekter av løsninger og muligheter som ble presentert på mulighetskonfe- ransen «Klimasmart verdikjede fra jord til bord». Deltagerne fikk blant annet høre om nyut- viklet biogassteknologi, bærekraftig trebyggeri og effektiv bearbeiding og distribusjon av matvarene. Etter en innledning ved stortingsrepresentant og Evjegutt Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fortsatte Birte Usland, melkebonde i Marnardal og styremedlem i Norges Bondelag, under tittelen «Jordbrukets utfordringer og løsninger». Hun holdt et faglig godt og balansert innlegg hvor hun presiserte at matproduksjon alltid vil føre til klimagassutslipp, men at det er mange tiltak, ofte enkle, som kan gjøres for å redusere utslippene. Usland avsluttet med å si at god agrono- mi som regel er det beste både med tanke på reduserte klimagassutslipp og for bondens øko- nomi.

22

Kåre Gunnar Fløystad, fra miljøstiftelsen ZERO, presenterte aktuelle teknologinyheter for forsamlingen og utfordret Agderbøndene til å lede an i det grønne skiftet. Videre ble den etter hvert mye omtalte Telemarks-reaktoren for effektiv småskalaproduksjon av biogass presen- tert. Rune Bakke ved Høgskolen i Telemark har sammen med blant annet Jon Hovland fra Tel-Tek utviklet en ny type reaktor med vesentlig lavere investeringskostnader sammenlignet med tradisjonell teknologi tilpasset gårdsanlegg. Tine og Asko fortalte om sine løsninger for en mer bærekraftig og i mange tilfeller mer økonomisk drift.

Før hele konferansen ble avsluttet med en dialog mellom sentrale aktører, både forvaltning og næring, presenterte den lokale bonden Sven Reiersen sine erfaringer med sitt to år gamle sauefjøs bygd i tre. Fjøset er delvis bygd med tømmer fra egen skog og det binder store mengder CO₂. Tre sørger for stabilt inneklima ved at det tar opp og avgir fuktighet samtidig som det er temperaturstabiliserende. Reiersen påpekte også at støydempende egenskaper og fravær av støv bidrar til at fjøset er behagelig å være i for både mennesker og dyr.

– Bondelagene i Agderfylkene viser her at de tar problemstillingen på alvor og ønsker å være i forkant av utviklingen. Det er veldig bra, sier landbruksdirektør Tore Haugum, hos Fylkes- mannen i Aust-Agder.

– Vi vil gjerne være pilotfylker for utprøving av ulike tiltak, sier Finn Aasheim, og denne konferansen viste tydelig at mye allerede gjennomføres i verdikjeden og kunnskapen om tek- niske løsninger finnes på en rekke områder. Utfordringen er å få forskjellige miljøer til å se hva andre allerede kan og se muligheter gjennom samarbeid mellom næringsutøvere, kunn- skapsmiljøer, forvaltning og politikere. Vi lyktes med å få representanter fra alle disse miljøe- ne med på konferansen

Vervekampanje

Verving av nye medlemmer til Bondelaget er ein evigvarande prosess – og eit svært viktig ar- beid. Lokallagsleiaren i Bygland, evigunge Jørund Upsal, tykkjest ha eit særs godt grep om medlemsmassa i heimbygda. ( fotografen er ukjend.. )

23

( foto: øystein moi )

24

Skattekurs 2015 Det årvisse skattekurset vart i år skipa til i dagane 11. - 13 november på Rosfjord Strandhotell i Lyngdal. Fyrste dagen var ein "temadag" med ca 30 deltakarar - medan sjølve skattekurset, som strekte seg over to dagar, samla ca 80 deltakarar.

Frå Norges Bondelag møtte Svein Aalling og Pål Kristian Ormstad. Agderkontoret v/ Turid Breistøl sytte for den tekniske delen av arrangementet.

På temadagen var hovudemnet: " Klar for tilsyn med ny GRFS".

På sjølve skattekurset tok ein opp aktuelle emne som m.a. - Skatte og avgiftsopplegget for 2015 - Arbeidstaker eller næringsdrivende? - Turisme i tilknytning til gårdsbruk - Finansiering av tilleggsnæringer - Ektefeller-skilsmisse-dødsfall-uskifte mv. - Skogsbeskatning - Støtteordninger fra Innovasjon Norge

Populært kurs, dugande foredragsholdarar - og godt førebudde arrangørar gjer at skattekurset kvart einaste år haustar mykje fagnad frå deltakarane. Året 2015 var i så måte ikkje noko unnatak.

Det er mykje arbeid både før – og etter skattekurset. Eit puslespel med hundrevis av ulike brikker som skal på plass før alle er nøgde.Skattekurset syner seg å vere umåteleg populært – og Turid Breistøl skal ha mykje av æra for at dette vert eit vellukka arrangement , år etter år. ( foto: øystein moi )

25

Leiarmøtet 2015

Kjuttaviga – ei fin ramme kring leiarmøtet 2015 ( foto: øystein moi )

Det vart skipa til felles leiarmøte for Aust-Agder Bondelag og Vest - Agder Bondelag i daga- ne 04. – 05. november. Møtet var denne gong lagt til Kristiansand Dyrepark, nærare bestemt i lokala med det innby- dande namnet ”Vertshuset.” Om lag 50 personar nytta høvet til overnatting i Kaptein Sabeltanns rike - i gjestestovene i Abra Havn.

På talarlista den fyrste møtedagen fann ein m.a. styremedlem i Norges Bondelag, Einar Frog- ner. Tor Punsvik, tilhøyrande staben til fylkesmannen i Vest – Agder, kåserte kring emnet ” Erfaringer, utfordringer, og løsninger med ulv i Agder.” Organisasjonssjef v / Agderkontoret, Finn Aasheim, - og rådgjevar Anja Fyksen Lillehaug, frå Norges Bondelag, orienterte om beredskap og beredskapsplanar i landbruket. Det var og faglege innslag frå både Arbeidstilsynet og Mattilsynet. Frå våre samarbeidande advokatar i verksemda Wangensten, Wigemyr & co, heldt advokat Bjørgulv Rygnestad eit særs interessant og lærerikt foredrag om eigedomsutvikling i landbru- ket. Haustmyrket hadde senkja seg øve både Kjuttavika og Abra Havn då møtelyden la i veg mot Nordisk Villmark. Ein stemningsfull spasertur som enda opp i nærkontakt med både ulv, jerv, elg og rev. Kvelden vart avslutta med eit velsmakande og minnerikt måltid med stuttreist mat oppe på lå- ven på Kutoppen.

26

Torsdagen heldt fram med eit variert program inne på Vertshuset. Våre samarbeidande advokatar, Mosland / Bentestuen, frå verksemda Kjær & co orienterte møtelyden om ”Landbruksrelaterte avtaler.” Fylkesstyremedlem i Aust-Agder Bondelag, Knut Erik Ulltveit, held eit innlegg om med- lemspleie og verving, medan styremedlem i Agrol, Hans Edvard Torp orienterte om dei mange medlemsfordelane du har med eit gyldig Agrolkort i lommeboka. Fylkesleiar i Aust – Agder Bondelag, Erik Fløystad, orienterte om to svært aktuelle saker no om dagen: Nytt næringspolitisk program for Norges Bondelag – og stoda kring det mykje om- tala lausdriftkravet 2024. Tilbakemeldingene frå møtelyden, når det gjeld Dyreparken, som arena for eit slikt leiarmøte, var samrøystes positive. Vertskapet var eineståande. Det same må ein kunne seie om både kost og losji. Det er truleg ikkje siste gong trugne bondevener møtast til ting i Dyreparken.

Både Fatima og Marit Gunn såg ut til å vere særs nøgde med å få servert lunchen ute i friluft. Stuttreiste pylser frå Lillesand fall så avgjort i smak hjå ungjentene. ( foto: øystein moi )

.

.

27

Sørlandssamlinga, januar 2016

Det var storm i kasta øve sørlandets hovudstad. Snøen lava ned - og i trafikken var det stun- dom teikn til kaos og dramatikk. Dette hindra ikkje meir enn 300 bønder i å finne vegen til Quality Hotell i Sørlandsparken. Fredag og laurdag var tida mogen for den 37. utgåva av Sør- landssamlinga. Alt før me kveikja det 4. adventsljoset hadde 270 personar meldt seg på. Og då festgeneral, og grisebonde, Jon Leif Eikaas kunne ynskje velkomen til fest inne i storstova , i middagsbelet den 8.jan, hadde 330 ihuga og feststemde bønder teke bordsete. Ny rekord.

Eikaas var som vanleg i strålande humør, og det tok ikkje lange tida før låtten ljoma mellom veggane på Quality Hotell. Ein framifrå møteleiar. Ei uhøgtideleg og lett tone slik det høver seg når godtfolk frå heile Agder samlast til gjestebod. 330 sjølvstendig næringsdrivande som kvar og ein representerer den kanskje aller viktigaste næringsgreina i heile verda. Mange skarpskodde fagfolk nytta høvet til å helse møtelyden - og ikkje minst til å minne kvar einskild bonde på kor avgjerande nettopp dei sjølve er i denne livsviktige næringskjeda. Dyrehelse, dyrevelferd, folkehelse - og ikkje minst sunn trygg mat var omkverve som dei aller fleste foredragshaldarane var innom i sine innlegg. Her var representantar frå tunge aktørar, og samarbeidspartnarar, som m.a. Mattilsynet, Tine og Nortura. Ja sjølvaste landbruksdirektøren på Agder, den venesæle og stillfarne Tore Hau- gom, helsa møtelyden med nokre velvalde ord frå sitt omfattande kompendium.

Møteleiar Jon Leif Eikaas (foto: øystein moi )

Ein he lenge vore klår øve at norsk dyrehelse - og norsk mattryggleik i mange år he ligge på den absolutte verdstoppen. Dette er fakta som og vart tydeleg dokumentert på storskjermen denne fredag ettermiddagen. Ein dokumentasjon som, utan atterhald, norske bønder - og norske matprodusentar kan vere umåteleg stolte av.

28

Matproduksjon er så visst ikkje for amatørar - og i storsalen på Quality Hotell denne fredagen sat meir enn 300 fagfolk og nikka samtykkjande til kvarandre. Dei hadde så avgjort noke å vere stolte av. Kvar og ein.

Eit av høgdepunkta på dagen var så avgjort då den sjølutnemnde Humørbonden, Geir Styve, fortalde om sitt utradisjonelle bondeliv på eit lite einbølt og brattlent gardsbruk på Vestlandet. Ei fantastisk vitneprov på korleis han i årevis måtte sloss mot det vidgjetne Bygdedyret - og ikkje minst korleis han i oppbyggjingsfasa måtte sloss mot ei uendeleg rekkje med kommuna- le og statlege bremseklossar.

Foto: Privat / Humørbonden ”Eg ser for meg at Bygdedyret er eit ufy- seleg pelskledd vesen som snik seg rundt mellom husa for å spreie si gift. Brått kløyver det seg i to delar som raskt veks til full storleik og kjapt kan dele seg på ny. Snikande fer dei rundt og markerer sitt revir, og kvar einaste ein stinkar ver- re enn eit dusin hannkattar. Kvesande slengjer det av seg Jantelova sine para- grafar: «Du skal ikkje tru at idèen din er noko god, og du er ikkje betre enn oss fordi om du har ein idé, og vi skal no vente og sjå, dette går heilt sikkert ikkje bra likevel»

I dag er Geir Styve ein lukkeleg bonde heime på småbruket. Ein fantastisk mann som he jaga Bygdedyret langt ut av kommunen. Langt bort frå heimbygda. Det gode humøret er hans aller viktigaste hjelpemiddel når han året rundt ferdast kring i heile Noreg og held foredrag for både næringslivstoppar, forretningsfolk av ulike slag - og ik- kje minst for den norske bondestanden. Når Geir Styve er ferdig med sitt foredrag sitt dei aller fleste att med ei god kjensle i lekamen. Eit smil kring munnen - og ikkje minst eit dugeleg påfyll av mange gode ord. Ord til ettertan- ke.

Sørlandssamlinga er så avgjort ikkje berre samling kring faglege spursmål som lausdriftkrav i mjølkefjoset, trugande bakteriar i husdyrhaldet, øveproduksjon av norske kjuklingar og etter- mælet til Sylvi Listhaug. Seinare på kvelden vert lusekofta og fleecegenseren byta ut med dressjakke, nystroken skjorte og blankpolerte lakksko. Få, om nokon, veit betre enn norske bønder å verdsette eit velsmakande måltid med norskpro- dusert grisekjøt, stuttreiste poteter, velsmakande drikke frå øvste hylle - og ei smilande og blid bondekjerring i armkroken. Festmiddagen vart eit av mange høgdepunkt på den 37. utgåva av Sørlandssamlinga. Kva som hende seinare på kvelden, kring peisen inne i den velfyllde sjenkestova, lyt vere ein løyndom fram til januar 2017. Då er det klårt for ei ny Sørlandssamling. Då kan det vere høveleg å mimre litt om kva som hende i fjor - og drøse eit grann om kva for planar ein he for framtida.

29

Lokallagsledere pr 31.12.15

Lokallag Lokallagsleder Adresse Telefon e-post Søndeled Anders Johnsen SSS 1960 91577012 [email protected] 4990 Søndeled Grimstad Tom Sigurd Dokke- Reddal 140 99168810 [email protected] dal 4886 Grimstad Arendal Eli – Monica Aune Otterslandsvn 64 99322383 [email protected] Olimstad 4849 Arendal Gjerstad Gunstein Dalen Vestølveien 699 48155995 [email protected] ( kontaktperson ) 4980 Gjerstad Holt & Vegårshei Jakob Einar Olimstad Olimstadveien 65 91683437 [email protected] 4980 Vegårshei Froland Anne Grete Johnson Eivindstadvn. 14 91550876 [email protected] Lieng 4820 Froland Lillesand Marit-Gunn Tveit Trøe 97172769 [email protected] 4790 Lillesand Birkenes Tom Løland Løland 91816006 [email protected] 4786 Engesland Åmli Aslak Eppeland Eppeland 204 48029110 [email protected] (kontaktperson ) 4869 Dølemo Iveland Tellef Honnemyr Frøysaa Øst 95213104 [email protected] 4724 Iveland Evje & Hornnes Terje Birkeland Senumsvegen 16 91382823 [email protected] 4735 Evje Bygland Jørund Upsal 4745 Bygland 48296083 [email protected] Valle Knut H. Nomeland Nomeland 91166971 [email protected] (kontaktperson ) 4748 Rysstad

Medlemstalet i lokallaga i 2015 For å bli registrert som medlem i Norges Bondelag, må man betale kontingent etter de vedtak som Norges Bondelags årsmøte fatter. Medlemstallet i lokallagene nedenfor gjelder for beta- lende medlemmer. I Aust-Agder i 2015 var det en medlemsøkning på 2 stk medlemmer.

Lag: Medl.tall Medl.tall Pluss/minus 31.12.14 31.12.15 i året Søndeled 37 34 -3 Grimstad 209 202 -7 Arendal 142 145 3 Gjerstad 37 42 5 Holt/Vegårshei 113 107 -6 Froland 52 56 4 Lillesand 56 58 2 Birkenes 73 78 5 Åmli 52 53 1 Iveland 48 47 -1 Evje/Hornnes 56 57 1 Bygland 45 44 -1 Valle 33 32 -1 Direkte medlemmer 2 2 -

SUM 955 957 2

30

Hilsen fra Aust-Agder Bygdekvinnelag

Mitt år i Bondelagets fylkesstyre har vært interessant og lærerikt. Det har inspirert meg til kontinuerlig å fremsnakke norsk landbruk. Vi, Bygdekvinnelaget, med over 14.000 medlemmer, har som organisasjon jobbet hardt og kontinuerlig for at vi skal ha en jordbruksnæring i hele landet. Dette ved å bl.a. kjempe for vern av matjorda, lokalbutikken med lokalproduserte produkter i hyllene – og for GMO fri mat og fôr. Norske bønder gir oss ikke bare matsikkerhet og beredskap, men dere skaper også lokale arbeidsplasser og levende bygder. Med Bygdekvinnelagets årlige aksjoner øker vår egen bevissthet, rolle og innflytelse som forbrukerorganisasjon. Med vårt engasjement bidrar vi til økt matkunnskap. Vi tar vare på tradisjoner – og på lokalmiljøet. Vi skaper samhold og trivsel. Vi fokuserer på distriktsnæringene - og vi fokuserer på stadig bedre folkehelse.

Fatima Aakhus / fylkesleder

Fatima Aakhus. ( foto: øystein moi )

.

31

Unge bønder – framtida for norsk landbruk

Foto: øystein moi

Foto: øystein moi

32

Foto: øystein moi

Foto: øystein moi

33

REGNSKAP

34

35

36

37

38

39