STATUS HANDLINGSPLAN REGION . PR. 15.08.2018

1. Kjevik. - Vei: Avholdt møte med vegdirektøren. Han var klar på at det ikke var mer tilgjengelige midler til prosjektet enn de 350 mill som lå i handlingsplanen. - Strategimøte avholdt med Sørlandsbenken. Sendt henvendelse til statsråden hvor vi ber om møte for å avklare hvordan stortingets vedtak vil bli fulgt opp. - Jobber videre med videre med Vidar Ose og Arne Johan vedrørende et prosjekt Kjevik.

Skolesenteret:

- Avholdt møte med sentrale myndigheter sammen med Kjevikfakta. Samtidig ble Sørlandsbenken oppdatert. Målsettingen vår er at det i forbindelse med oppdragsbrevet i forbindelse med oppstart av ny forsvarsplan kan bli bedt om div. utredninger. Behandlingen av saken vedrørende US Marine etablering kan også være en passende anledning for å drøfte dette. Ble også tatt opp i møte med Åse Michalsen 29.06 på Haralds kontor. Gro Anita, Harald Minde og Kjevikfakta deltok.

Byvekstavtale. - Avholdt diverse lokale oppdatering og strategimøter. Fremdriften synes treg i forhandlingene med de 4 største byområdene som etter regjeringens opplegg først skal på plass før våre forhandlinger begynner. Legger opp til å besøk hos de som holder på med forhandlingene nå for å få innspill. Har avtalt møte med Stavangerregionen 05.09.2018

2. Statlige arbeidsplasser. - Holder på med å kartlegge omfanget av Statlige virksomheter i regionen. - Etter avtale i møte med Sørlandsbenken, tilbakemelder Torhild om muligheter sett i lys av når oppgavefordelingen er kommet nærmere på plass. - Departementet har utgitt en ny bra veileder til retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Denne følger vedlagt.

3. Levekårsprogram. - Dialogmøte avholdt med fylkesrådmann, Business Region Kristiansand om Næringslivets involvering og bidrag i satsingen. - Tar kontakt med sentrale myndigheter etter hvert som prosjektet konkretiseres.

4. Datasentre/Fiber. - Avholdt 06.07 et bra møte med Nkom med innspill og oppdatert status vedrørende deres oppdrag fra regjeringen om tilskudd utenlands fiberforbindelse. Harberg, Grøvan, fylkesvaraordførerne i AA og VA, DDA, og Næringssjefen i VA og Vennesla deltok i møte. Skal ha videre dialog fremover. Nkom forventer å ha klart noe å sende over til regjeringen i september. Viktig at Sørlandsbenken følger opp i budsjettet 2019. Odd, Tore Askildsen, og Kjell Pedersen Rise følger opp lokalt. Presentasjonen fra møte er vedlagt.

5. UIA. - Ikke noe nytt å melde siden sist.

6. Sykehus.

- Avholdt møte med prosjektleder Reitan og Gallefoss vedrørende Universitetssykehus. De ønsker gjerne å gi oss en jevnlig oppdatering i forbindelse med de oppdateringen vi sender ut fremover. Opptatt av at både regionale og sentrale sørlandspolitiker holder trykket opp. Følgende oppdatering fra prosjektet leder pr.14.08. Universitetssykehus i Agder?  Rapporten fra sykehusets kartleggingsfase for å utrede muligheten for universitetssykehus i Agder ferdigstilles i slutten av august  Rapporten dokumenterer et mulighetsrom der Agder kan ta større ansvar for egen rekruttering og samtidig bidra til å øke andelen leger som utdannes i Norge  En eventuell ambisjon om å gå for universitetssykehusstatus vil omfatte alle tre lokasjoner med somatisk virksomhet, samt rus og psykiatri. Ambisjonen vil kreve en systematisk, langsiktig oppbygging av forskning og utdanning for leger, over en periode på 5-10 år. Dette vil sikre bedre rekruttering og stabilitet, bedre kvalitet i behandlingstilbudet og gi mulighet for å styrke innsatsen mot levekårutfordringer i landsdelen. Det er en forutsetning at nåværende eier, Helse Sør-Øst RHF, endrer sin holdning til at det p.t. ikke er behov for flere universitetssykehus.  Den 29. juni i år la Kunnskapsdepartementet fram mandat for en arbeidsgruppe som skal utrede mulighetene for å øke antall studieplasser i medisin i Norge, inklusive en vurdering av å øke antall studiesteder. Dette mandatet må tolkes som en nasjonal erkjennelse av nødvendigheten av å øke andelen leger som utdannes i Norge, og representerer en klar endring fra tidligere politikk på dette området. I dag studerer 46 % av norske legestudenter i utlandet.  Lokalt er det etablert en egen universitetssykehuskomite som består av ordførerne i de tre vertskapsbyene, fylkesordførerne og ledelsen ved UiA, KS-Agder, NHO-Agder og LO-Agder. Komiteen har informert Helse Sør-Øst RHF om at mandatet for komiteen er å jobbe systematisk og langsiktig for å sikre at Sørlandet sykehus, med alle dagens tre lokasjoner, blir universitetssykehus.  Nina Mevold, ny administrerende direktør ved Sørlandet sykehus, tiltrer 1. oktober. Mevold uttalte ved ansettelsen at hun med sin universitetsbakgrunn er opptatt av forskning og innovasjon, og at hun vil satse på å styrke forskningen på sykehuset som en av nøklene til å skape et attraktivt arbeidsmiljø for å bidra til god rekruttering. - 7. Bredbånd/Beredskap.

- Etter avholdt møter med DDA synes det nå som at problematikken vedrørende kapasitet opp mot 30 Mbit/s er løst. Vedlegger retningslinjer fra statlige og fylkeskommunale tilskudd. Her er det viktig at kommunene er aktive og kommer opp med prosjekt. Det som nok nå er utfordringene er nok rammene i de årlige budsjettene. Nå er de på 150 mill og burde vært oppe på 400-500 mill. Bør følges opp av Sørlandsbenken i forbindelse med budsjett 2019. ( Mange kommuner har meldt inn prosjekter i Agder i 2018) Har tett kontakt med DDA fremover.

Vedlegg 1.

Retningslinjer for fylkeskommunal støtte til utbygging av bredbånd. Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune vil stimulere utbygging av bredbånd i landsdelen og vil bidra både økonomisk og med bistand til utarbeidelse og gjennomføring av bredbåndsprosjekter i landsdelen. Det Digitale Agder (DDA) får ansvar for gjennomføring av ordningen, og styringsgruppa gjør vedtak om økonomiske bidrag til prosjekter. Resultater rapporteres årlig til fylkesutvalgene. For ordningen gjelder følgende: 1. DDA inviterer kommunene til et årlig møte, der både statlig og fylkeskommunal støtteordning blir presentert. 2. DDA bistår kommunene med å få frem aktuelle prosjekter og organiserer møter med aktuelle utbyggere, utarbeider kostnadsoverslag, vurderer kommuneovergripende prosjekter, og foreslår prosjekter for statlig og fylkeskommunal støtte. 3. Prosjekter som blir prioritert til statlig støtteordning, følger evalueringskriteriene for statlig ordning. Tilskudd fra fylkeskommunal støtteordning blir vurdert i sammenheng med prosjekter for statlig støtteordning. 4. Fylkeskommunal støtte gis bare til husstander og bedrifter der tilbudet er under 30 Mbit/s. Områder under 10 Mbit/s gis prioritet. Det gis i tillegg prioritet til prosjekter som medfører styrking av transportnettet i landsdelen. 5. God kommunal tilrettelegging og kostnadseffektiv utbygging vektlegges i vurdering av prosjekter som skal få støtte. 6. Over tid skal det tas hensyn til geografisk spredning for gjennomføring av prosjekter. Økonomisk støtte fra den enkelte fylkeskommune skal brukes innenfor eget fylke. 7. Kommunen/kommunene må forplikte seg til å gå inn med minst tilsvarende økonomisk støtte som fylkeskommunalt bidrag. 8. Økonomisk støtte gis bare til prosjekter der en eller flere kommuner er involvert. Det gis ikke støtte direkte til velforeninger e.l. 9. Fylkeskommunal støtte er basert på teknologinøytralitet. 10. Støttemottaker må forplikte seg til å følge Lov om offentlige anskaffelser og rapportere i samsvar med EU sitt gruppeunntak. DDA tilbyr kommunene bistand med disse oppgavene.

Status på Nkoms tilskuddsarbeid - robuste nett innenlands og mot utlandet

Nkom, 6. juli 2018 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet direktør Elisabeth Aarsæther

Sikkerhet Teknologi Organisasjon Spektrum Konkurranse Elise Lindeberg Per Eirik Heimdal Bertil Solheim John-Eivind Velure Irene Åmot

2 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Relevante utredninger de siste årene - ekomsikkerhet

3 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Ekomsikkerhet er en sentral del av regjeringens satsing på digitalisering i samferdselsbudsjettet for 2018

TILRETTELEGGING FOR FIBERKABLER MOT PILOT FOR ALTERNATIVT KJERNENETT UTLANDET «Samtlige ekomtilbydere er i dag avhengig av sentrale «I tillegg foreslås totalt 100 mill. kr som skal legge til rette funksjoner i Telenors kjernenett for å kunne levere sine for flere fiberkabler til utlandet, med en bevilgning på 40 tjenester. Større feil i dette nettet vil kunne lamme mill. kr i 2018 og en tilsagnsfullmakt på inntil 60 mill. kr.» ekom over hele landet og få alvorlige konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner i mange sektorer. Det «Bevilgningen skal først og fremst bidra til å bøte på foreslås derfor 40 mill. kr i 2018 til en pilot for sårbarhetene med ensidig trasé via Sverige, men vil alternativt kjernenett. Målet med piloten er å etablere et samtidig kunne legge til rette for databasert fungerende marked for alternativt kjernenett som næringsvirksomhet, bl.a. datasenterindustri, og bedre samfunnskritiske virksomheter og andre benytter.» forbindelser langs kysten og til Nord-Norge» 4 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Fiberkabler til utlandet: Oppdragsbrev til Nkom av 9/1-18

«Målet for bevillingen er å bidra til etablering av nye fiberkabler for å redusere sårbarheten i dagens situasjon. Nye fiberforbindelser til utlandet vil forbedre sikkerheten i Norges samlede ekomnett, styrke Norges posisjon i den globale infrastrukturen, legge til rette for databasert næringsutvikling og på sikt kunne bidra til bedre fiberforbindelser langs kysten og til nordområdene»

5 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Nærmere fra oppdragsbrevet

• Samferdselsdepartementet ber Nkom snarest mulig å starte arbeidet med å utvide dagens tilskuddsordning for sikkerhet og beredskap i ekomnettene til å omfatte etablering av nye fiberkabler til utlandet. Ordningen skal redusere sårbarheten i fiberinfrastrukturen som forbinder Norge med resten av verden og legge til rette for databasert næringsvirksomhet.

• Den som mottar støtte skal være tilbyder etter ekomloven og underlagt norsk jurisdiksjon. Vi ber Nkom vurdere om det er ytterligere krav som bør stilles som forutsetning for tilskuddet for å sikre ekommyndighetene tilfredsstillende kontroll med sikkerheten i ekomnettene.

• Vi ber Nkom om å detaljere utformingen av støtten. Nkom skal også vurdere forholdet til statsstøtteregelverket og om det er behov for å notifisere ordningen til ESA.

• Forhold knyttet til trasevalg, kapasitet, statlig kontroll, kriterier for tilskudd, samt tildeling skal forelegges Samferdselsdepartementet for godkjenning.

6 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Én fiberkabel – flere bruksområder

• Langdistansefiber: Typisk 8 – 96 fibertrådpar • Fibertrådparene benyttes av ulike typer aktører • Hvert fibertrådpar kan deles mellom mange aktører (ulike bølgelengder på lyset) • En aktør kan benytte kapasiteten til mange ulike formål

Eksempel, sjøfiberkabelen «Havfrue»: - Eies av konsortium Aqua Comms, Facebook, Google og Bulk Infrastructure - Disponerer sine egne fibertrådpar i kabelen, som de vil bruke til egne formål - TE SubCom legger kabelen og vil være kabeloperatør

7 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Infrastrukturen: Internasjonale fiberkabler (landbaserte)

• «Hovedveien» i dag: Oslo - Gøteborg/Stockholm – København (flere kabelsystemer) • Det finnes andre fiberkabler til Sverige (Midt- og Nord-Norge), men utnyttet i liten grad

8 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Infrastrukturen: Internasjonale fiberkabler (sjøbaserte)

• Tampnet (eksisterende) • Skagerrak 4 (eksisterende) Under planlegging: • Havfrue • Englandskabelen • Skagenfiber • Arctic Connect • …

9 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Tjenestetilbyderne: Noen lokale, nasjonale og internasjonale tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester)

Telia Carrier

Cogent CenturyLink

10 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Hvordan henger disse nettene sammen?

Internasjonale ISP-er (Telia Carrier, Cogent,…) Internasjonale nett

Nasjonale ISP-er (Telenor, Altibox, TDC,…) Nasjonale nett

Lokale ISP-er (Hardangernett, Lokale nett Nordfiber,…)

Private brukere /virksomheter

11 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Datasenternæringen – ulike behov for fiber

• Kategori A: Store dedikerte (hyperscale) datasenter (Google, Apple, Facebook, Amazon, etc.) - Disse aktørene vil selv ha kontroll med fiberen (deleierskap til kabel/eierskap til fiberpar) – to til tre uavhengige traseer

• Kategori B: Internasjonale serverhotell (store utenlandske bedrifter) - Etterspør kapasitetsprodukter (eks. x Gbps), gjerne på to uavhengige traseer. Kjøper av større internasjonale ekomtilbydere (Telia Carrier, Cogent, etc.)

• Kategori C: Nasjonale serverhotell (store norske virksomheter, offentlig sektor) - Etterspør kapasitetsprodukter eller IP-produkter fra nasjonale ekomtilbydere (Telenor, Broadnet, etc.)

• Kategori D: Skytjenesteleverandører (eget datasenter, eller som leietaker i datasenter) - Etterspør kapasitetsprodukter som for kategori B eller C

12 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Hvem er tilbydere av internasjonale nett og tjenester (internasjonale carriere) i dag, og hvor er de?

13 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Hvordan øke sikkerheten for befolkningen generelt, som også legger til rette for datasenternæringen?

• Å gi statlige midler for å subsidiere en lukket fiberforbindelse for f.eks. Facebook, Google gir ingen økt sikkerhet i de norske ekomnettene (og er ulovlig statsstøtte) • Støtten må innrettes mot en tilbyder som kan tilby en åpen og teknologinøytral internasjonal forbindelse, på ikke- diskriminerende vilkår, til andre norske tilbydere • Dette vil bidra til - å redusere sårbarheten med en ensidig ruting av all internasjonal trafikk gjennom Oslo-Sverige-København- korridoren - sikre at fiberforbindelsen blir tatt i bruk - sikre at ekommyndigheten har nødvendig kontroll iht. hjemler i ekomloven • Datasenternæringen er også ivrig etter å få internasjonale tilbydere inn i sine datasentre (kategori B, C og D)

14 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Nylige bevegelser i datasenteretableringen

• Sjøfiberforbindelser krever svært store investeringer • Det er datasenterinitiativene (konsortier, mv.) som i utgangspunktet må finansiere nye fiberkabler • Offentlige tilskudd til tilbyder for å redusere sårbarheten i internasjonale forbindelser, kan være «tungen på vektskåla»

15 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Status på Nkoms arbeid med utenlandsfiber

• Dialog (via SD, NFD) pågår med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om innretting av tilskuddet. Avventer svar fra ESA ila. sommeren. • Nkom har en løpende og tett dialog med SD (og NFD) • Vi vurderer tilskuddet å gå inn under en unntaksbestemmelse i statsstøtteregelverket, som ikke krever notifisering – «Service of General Economic Interest» • Konkurransegrunnlag, tildelingskriterier vil utformes og ferdigstilles så fort som mulig over sommeren (avhenger av svar fra ESA)

16 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Fra: Astrid Margrethe Hilde[[email protected]] Sendt: 16.08.2018 12:53:21 Til: Camilla Erland Aarnes Kopi: Postmottak Tittel: VS: Status Handlingsplan Region Kristiansand Hei Vi kan ha status på handlingsplanen som referatsak i KS i august Astrid

Fra: [mailto:[email protected]] Sendt: 15. august 2018 12:12 Til: Tore Askildsen ([email protected]); Jan-Olav Strand ([email protected]); ; Hans Fredrik Grøvan; ; ; ; ; ; Tellef Inge Mørland; Torhild Brandsdal; Åshild Bruun-Gundersen; Pål Tjøm; Utdanningsforbundet; Gro Bråten; Terje Damman; Anders Christiansen; Arne Thomassen; Astrid Margrethe Hilde; Gro Anita Mykjåland; Harald Furre; Johnny Greibesland; Nils Olav Larsen; Anne Stapnes; Guri Ulltveit-Moe; Kim Høyer Holum; Kjell A Kristiansen; Ragnar Evensen; Sten Albert Reisænen; Svein Skisland Kopi: Grethe M. Matzow Emne: Status Handlingsplan Region Kristiansand

Hei. I møte med Sørlandsbenken og gjennomgang i arbeidsutvalget ble det ytret ønske om en statusrapport av handlingsplanen med jevne mellomrom. Vedlagt finner dere en kort statusrapport pr 15.05 med div vedlegg. Tanken fremover er at Sørlandsbenken melder inn status på oppgaver som det er avtalt de skal følge, før utsendelse. Pga. ferietid har ikke det vert mulig å få med denne gangen.

Odd