Innst. 268 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 268 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen Innst. 268 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:1 L (2020–2021) Innstilling fra justiskomiteen om Representantfor- til steder hvor han har berettiget tilgang, straffes med slag fra stortingsrepresentantene Per-Willy bot eller fengsel inntil 3 år. Amundsen og Siv Jensen om strengere straffer for II angrep og skadeverk mot politiet Loven trer i kraft straks.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse Til Stortinget for forslaget. Bakgrunn Komiteens merknader I dokumentet fremmes følgende forslag: Komiteen, medlemmene fra Arbeider - partiet, Martin Henriksen, lederen Lene «Vedtak til lov Vå gslid og Maria Aasen-Svensrud, fra om endring av straffeloven (strengere straffer for an- Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida grep og skadeverk mot politiet) Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra I Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter endringer: E i d e , viser til Dokument 8:1 (2019–2020) Represen- tantforslag om strengere straffer for angrep og skade- § 155 første ledd skal lyde: verk mot politiet. Ko m i te e n viser også til brev fra Den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen statsråd Monica Mæland av 22. oktober 2020, som er rettsstridig adferd påvirker en offentlig tjenesteperson vedlagt denne innstillingen. til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling el- Ko m i t e e n viser til at bakgrunnen for forslaget er ler hindrer en slik handling, eller søker å oppnå dette, SIAN-demonstrasjonene i Oslo og Bergen sommeren straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. 2020, hvor disse eskalerte, noe som blant annet innebar § 155 a første ledd første punktum skal lyde: angrep på politiets kjøretøy og hærverk samt angrep på Grov vold, grove trusler eller grovt skadeverk mot uskyldige tredjepersoner. offentlig tjenesteperson straffes med fengsel inntil 9 år. Ko m i t e e n understreker at vold mot politiet er uakseptabelt. § 156 første ledd skal lyde: Ko m i t e e n viser videre til at forslagsstillerne ut- Den som hindrer en offentlig tjenestemann i å utfø- trykker bekymring for at angrep mot politiet kan tilta re en tjenestehandling, for eksempel ved å nekte adgang uten tydelige konsekvenser. 2 Innst. 268 L – 2020–2021 Ko mi te e n viser til at forslagsstillerne fremhever § 156 første ledd skal lyde: at politiet allerede i dag opplever stadig mindre respekt Den som hindrer en offentlig tjenestemann i å utfø- fra unge, samt at tillitsvalgte i politiet forteller om en øk- re en tjenestehandling, for eksempel ved å nekte adgang ning i antall ungdommer som er aggressive, truende og til steder hvor han har berettiget tilgang, straffes med ikke følger politiets instrukser. bot eller fengsel inntil 3 år. Ko mi te e n viser til at forslagsstillerne mener at denne utviklingen må stoppes, og at løsningen på dette II er heving av straffenivået for forbrytelser rettet mot po- Loven trer i kraft straks.» litiet. Komiteens medlemmer fra Fremskritts - Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - partiet og Senterpartiet mener trusler, hindring beiderpartiet og Høyre, er enige med forslagsstil- av tjenesteutøvelse og skadeverk mot politiet er uak- lerne i at politiet må sikres et sterkt vern for å utøve sitt septabelt. De tilbakemeldinger som kommer fra politi- samfunnsoppdrag. Å angripe eller skade offentlig tje- et, må tas på alvor. Politiet rapporterer om at de må nesteperson er i dag særlig vernet i straffeloven gjen- bruke mer ressurser på å løse oppdrag både for å ivareta nom egne straffebestemmelser. Flertallet viser til at egen sikkerhet og roe ned situasjoner som oppstår. Sær- terskelen for hvilke typer handlinger som kan straffes, lig Enhet Øst i Oslo politidistrikt melder om dette, men er lav. Videre reageres det i dag strengt ved vold mot po- også Enhet Sentrum på Grønland opplever det samme. litiet. Utgangspunktet etter gjeldende rett er at all vold Disse medlemmer viser til at det i Avisa Oslo mot politiet møtes med ubetinget fengselsstraff. den 8. desember 2020 fremkommer at det er registrert Flertallet viser til at det strafferettslige vernet av en økning av forulemping, hindring, trusler og vold mot offentlig tjenesteperson ble styrket i forbindelse med politifolk fra 878 tilfeller i 2016 til 1 171 i 2019. Til og behandlingen av Prop. 66 L (2019–2020), jf. Innst. 328 L med tredje kvartal 2020 var det registrert 785 slike for- (2019–2020) der et enstemmig Storting stemte for å øke hold. Nestleder i Politiets Fellesforbund (PF), Bjørn Egil strafferammen for grove overtredelser fra tre til seks års Drangevåg, uttrykker bekymring for PFs medlemmer og fengsel og strafferammen for skyting mot politiet ble mener situasjonen er så alvorlig at det kan ramme retts- hevet til ti års fengsel med en minstestraff på ett år. Vide- sikkerheten. re ble det også tilføyd en bestemmelse om skyting, grov Disse medlemmer viser til at leder i Politiets vold og skadeverk mot politiet. F l e r t al l e t mener på Fellesforbund, Sigve Bolstad, uttaler i nevnte artikkel at denne bakgrunn at vi per nå har et riktig straffenivå for han kjenner til kollegaer som har byttet arbeidsfelt for- vold mot politiet. F l e r ta l l e t vil kontinuerlig vurdere di det har vært for belastende å jobbe ute. Bolstad peker om straffenivået til enhver tid reflekterer alvorlighets- videre på en uønsket utvikling der unge ned i 13-årsal- graden i denne typen handlinger. deren stiller seg i veien for politibiler slik at de ikke kom- mer frem, og opptrer på en fullstendig uakseptabel Komiteens medlemmer fra Fremskritts - måte i møte med politifolk. p a r ti e t viser til begrunnelsen i representantforslaget Disse medlemmer viser til at politiet i Bergen og fremmer følgende forslag: har påpekt at årsaken til at den spesifikke situasjonen knyttet til SIAN-demonstrasjonen eskalerte, blant an- «Vedtak til lov net var at politiet i Bergen ikke hadde hatt noen etter- om endring av straffeloven (strengere straffer for an- forskere på jobb sommeren 2020 da ressurssituasjonen grep og skadeverk mot politiet) gjorde at deres forebyggende mannskap ble omdirigert I til patruljevirksomhet grunnet ferieavvikling. Dette I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende gjorde igjen at de ikke hadde fått jobbe opp mot aktuel- endringer: le miljøer langs det forebyggende sporet hele somme- ren. Da opptøyene i Bergen fant sted, var majoriteten av § 155 første ledd skal lyde: de involverte kjent for politiets forebyggere fra tidligere, Den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen og dersom politiet hadde fått drive med forebyggende rettsstridig adferd påvirker en offentlig tjenesteperson arbeid hele sommeren, ville eskaleringen mest sannsyn- til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling el- lig ikke funnet sted. ler hindrer en slik handling, eller søker å oppnå dette, Disse medlemmer understreker at politiet som straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. en konsekvens av nærpolitireformen har trukket seg lenger unna ungdom og vanlige folk. Både i Oslo sør og § 155 a første ledd første punktum skal lyde: øst har dette skjedd i form av å legge ned politiposten på Grov vold, grove trusler eller grovt skadeverk mot Holmlia og stenge Manglerud politistasjon for publi- offentlig tjenesteperson straffes med fengsel inntil 9 år. kum. Dette har ført til større avstand og vanskeligere ar- Innst. 268 L – 2020–2021 3 beidsvilkår både for forebygging og håndhevelse av ro Dette medlem vil minne om at angrep på politi- og orden. Sigve Bolstad, leder i PF, peker på verdien av et et i forbindelse med demonstrasjoner vanligvis oppstår tilstedeværende og forebyggende politi i nevnte artikkel som følge av en eskalert situasjon. Det er få holdepunk- fra Avisa Oslo: ter for at aktørene rasjonelt vurderer strafferammen når de i en opprørt og emosjonell tilstand for eksempel fy- «Å møte ungdommen der de er, har en veldig strek sisk angriper politiet. D e tt e m e d l e m viser til at poli- preventiv effekt. Da kommer man tett på, betjentene tiets viktigste oppgave under en demonstrasjon er å sik- kan snakke med folk – noe som er mye bedre enn å bli tilkalt.» re et godt og trygt ytringsrom for aktørene, helt uavhen- gig av ytringenes innhold. I SIAN-demonstrasjonene, Disse medlemmer mener tilstedeværelse og som det henvises til i forslaget, ble det vist aggresjon forebygging er viktig, men samtidig må vi ta innover oss mot politiet fordi motdemonstrantene mente politiet at de trender og den utvikling som har vært innenfor en- beskyttet hatefulle ytringer. D e tt e m e d l e m vil presi- kelte deler av ungdoms- og gjengkriminelle miljøer, sere at politiet håndterte situasjonen formelt riktig ved både dreier seg om politiet som en fiende og legitimerer ikke å stoppe eller sensurere appellanter. vold mot politiet. I Sverige har politiet identifisert over Dette medlem vil understreke at det viktigste 60 utsatte områder hvor kriminelle mer eller mindre for å forhindre situasjoner som eskalerer, er at politiet er kontrollerer alt som foregår, og politiet ikke sender en- godt forberedt og gjennom samarbeid og dialog med kelte patruljer alene inn dersom noe oppstår. demonstranter og potensielle motdemonstranter gjør Disse medlemmer understreker at vold, skade- det klart hva som er politiets oppgave i å beskytte verk og hindring av utførelse av tjenesten som rammer ytringsrommet. God forberedelse fra politiets side vil politiet, er uakseptabelt og ikke kan bortforklares. Den også kunne bidra til at politiet løser situasjonen med internasjonale utviklingen som bygger opp under poli- minst mulig maktbruk, slik at den ikke eskalerer. D e tt e tiet som en fiende og legitimt mål, som også finner sted me dl e m viser til at straffeloven § 155 i dag åpner for i enkelte miljøer her i Norge, må bekjempes.
Recommended publications
  • Innst. 101 L (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 101 L (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Prop. 185 L (2012–2013) Innstilling fra næringskomiteen om endring i hav- dispensasjon. Dispensasjon skal berre gjevast til ressurslova museum, foreiningar, stiftingar og liknande som har som særskilt formål å fremme og ta vare på kystkul- tur. Dette bør gå fram av vedtektene til den som Til Stortinget søkjer om dispensasjon. Vidare skal dispensasjon berre gjevast i «særskilte tilfelle». Det vil òg kunne setjast vilkår for dispensasjon. Sammendrag Forslaget fører ikkje til materielle kostnader for næringa. Forslaget har ikkje nemnande økonomiske Fiskeri- og kystdepartementet fremmar i denne eller administrative konsekvensar. proposisjonen forslag til endring i lov 6. juni 2008 nr. 38 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 22 andre ledd om sports- og rek- reasjonsfiske. Komiteens merknader Forslaget går ut på å innføre ein heimel som gjer Komiteen, medlemmene fra Arbei- det mogleg å gje dispensasjon frå dei generelle rei- derpartiet, Else-May Botten, Ingrid skapsføresegnene for sports- og rekreasjonsfiske i Heggø, Odd Omland og Knut Storber- havressurslova § 22 første ledd. Endringa vil med- get, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, verke til at det blir enklare å gje løyve til aktivitetar Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove som kan fremme og ta vare på kystkulturen. Bernt Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Departementet sitt høyringsnotat vart sendt på Morten Ørsal Johansen, Øyvind Kors- høyring. I høyringssvara var Norges Fiskarlag, Nor- berg og Jørund Rytman, fra Kristelig ges Kystfiskarlag, Norsk Sjømannsforbund, Sunn- Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra møre og Romsdal Fiskesalslag og Fiskekjøpernes Senterpartiet, lederen Marit Arnstad, Forening sterkt kritiske til forslaget. Dei viser mel- o g f r a V e n s t r e , P å l F a r s t a d , viser til at Prop.
    [Show full text]
  • Brukerveiledning – Saksfremlegg Til Styret I Helse
    Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 26. april 2018 SAK NR 045-2017 ORIENTERINGSSAK: DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR Forslag til vedtak: Styret tar driftsorienteringer fra administrerende direktør til orientering. Hamar, 19. april 2018 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Side 1 av 24 1. Omdømmemåling våren 2018 Foretaksgruppens omdømmemåling ble gjennomført i mars 2018 og viser at de gode resultatene fra forrige måling holder seg. 85 prosent svarer at de har stor eller ganske stor tiltro til at de vil få den behandlingen de trenger hvis de skulle få behov for sykehusbehandling. Dette er den høyeste andelen som er registrert siden målingene startet i 2011. På spørsmål om hvor fornøyd publikum er med det samlede sykehustilbudet der de bor, svarer 68 prosent at de er svært fornøyde eller ganske fornøyde. Dette er på linje med forrige måling. 53 prosent oppgir at de har et meget eller ganske godt inntrykk av det regionale helseforetaket. Det er noe lavere enn året før, mens andelen som verken har et godt eller dårlig inntrykk har økt tilsvarende (se figur under). Side 2 av 24 De som intervjues blir også bedt om å ta stilling til fire påstander om forhold ved sykehuset der de bor. Resultatet viser en særlig positiv utvikling for tilslutning til påstanden om at «sykehuset nyter stor tillit blant folk» (se figur under). Resultater over tid for ulike påstander på en skala fra 0 til 100, der 0 er «helt uenig» og 100 er «helt enig». Epinion AS gjennomfører undersøkelsen årlig på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF. Cirka 1 000 personer i hvert sykehusområde, til sammen 7 000 personer i Helse Sør-Øst, blir intervjuet på telefon.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2017
    Årsmelding 2017 Rundt 60 tillitsvalgte fra lokallagene og fylkeslaget, gjester og innledere deltok på det årlige leder- møtet i Møre og Romsdal Bondelag fredag 3. og lørdag 4. november i Surnadal. (Foto: Arild Erlien) 1 INNHALD 1. Årsmøtet 2017 / tillitsvalgte 3 Landbruksminister gardsbesøk 45 2. Arbeidet i styret 6 Landbrukskonferanse Ørsta 45 3. Uttaler. Leserinnlegg 9 Valgkampen / Mørebenken 45 1. Uttale jordbruksforhandlingene 9 4.6 Utvalg, prosjekt, fagsaker 47 2. Uttale ny jordbruksmelding 14 Prosjekt bedre og økt beiting 47 3. Uttale landbruksmelding M&R 17 Møter om beite-/mosjonskrav 47 4. Leserinnlegg 19 Sau- og storfekjøttproduksjon 47 Landbruket i Møre og Romsdal 4.1. Lokallag med medlemstall 22 Grøntutvalget 48 står for ein tidel av grovfôrbasert 4.2. Organisasjonsarbeid 23 husdyrhald i landet og gir Landbruksselskapet 48 Medlemstall/Medlemsverving 23 Mat og Miljø frå levande Bygder – Regionalt partnerskap landbruk 48 og Arbeid til kvar tiande sysselsette Lokallag 23 Evaluering av RMP 49 Sammenslåing av lokallag 23 Eksplosivforskriften 49 Årsmøta i lokallaga 24 Gjødselvareforskriften 49 Arbeidsplaner i lokallaga 24 Gjermundnes 50 ÅRSMELDING Aktivt lokallagsmidler 24 Dovrefjell nasjonalparkstyre 50 Aktiviteten i lokallaga 24 Trollheimen og samerettsutvalg 51 MØRE OG ROMSDAL Fadderordning/Møte i lokallag 25 Hjorteforvaltning 52 BONDELAG Vestnes BL fikk næringspris 25 Forbud mot nydyrking myr 52 Avlyst unge bønder samling 25 4.7. Rovviltpolitikken 55 Temadager om eierskifte 25 4.8. Andre saker 56 2017 180 på næringskonferansen 26 Samarbeid med Samvirket 56 Ledermøtet i Surnadal 27 Midtnorsk Samarbeidsråd 56 Møre og Romsdal Bondelag Årsmøte Norges Bondelag 28 Levende Landbruk 56 Postadresse: Kurs for regnskapskontor 28 Grønn Forskning 57 Fannestrandveien 63, 6415 Molde Akershusbønder besøkte M&R 29 Landbruk 21 (L21) 57 4.3.
    [Show full text]
  • Dokument 17 (2015–2016) Årsrapporter Til Stortinget Fra Stortingets Faste Delegasjoner Til Internasjonale Parlamentariske Forsamlinger
    Dokument 17 (2015–2016) Årsrapporter til Stortinget fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger Årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger for 2014 og 2015 Innhold Side Årsrapport fra Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen for 2014 og 2015 ..................................................................................5 Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for 2014 og 2015 ............................................................................................................................................... 8 Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den interparlamentariske union (IPU) for 2014 og 2015 ......................................................................................................................................... 11 Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for 2014 og 2015 ......................................................................................................................................... 13 Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling for 2014 og 2015 .................................... 17 Dokument 17 (2015–2016) Årsrapporter til Stortinget fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger Under følger årsrapporter for Stortingets delega-
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • Meld. St. 17 (2016–2017)
    Meld. St. 17 (2016 –2017) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015 –2016 Innhold 1Innledning ..................................... 5 2.13 Olje- og energidepartementet ....... 130 1.1 Bakgrunn ........................................ 5 2.14 Samferdselsdepartementet ........... 135 1.2 Årets melding til Stortinget ........... 6 2.15 Utenriksdepartementet ................. 148 2 Anmodningsvedtak 3 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen i stortingssesjonen 2015–2016 .................................. 6 2014–2015 .................................. 153 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet ... 6 3.1 Barne-, likestillings- 2.2 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ..... 153 og inkluderingsdepartementet ..... 9 3.2 Finansdepartementet .................... 155 2.3 Finansdepartementet ..................... 15 3.3 Helse- og omsorgs- 2.4 Forsvarsdepartementet ................. 20 departementet ................................ 157 2.5 Helse- og omsorgs- 3.4 Justis- og beredskaps- departementet ................................. 21 departementet ................................ 158 2.6 Justis- og beredskaps- 3.5 Klima- og miljødepartementet ...... 164 departementet ................................. 31 3.6 Kommunal- og moderniserings- 2.7 Klima- og miljødepartementet ....... 86 departementet ................................ 165 2.8 Kommunal- og moderniserings- 3.7 Kunnskapsdepartementet ............. 165 departementet ................................. 95 3.8 Nærings- og fiskeri- 2.9 Kulturdepartementet
    [Show full text]
  • STATUS HANDLINGSPLAN REGION KRISTIANSAND. PR. 15.08.2018 1. Kjevik
    STATUS HANDLINGSPLAN REGION KRISTIANSAND. PR. 15.08.2018 1. Kjevik. - Vei: Avholdt møte med vegdirektøren. Han var klar på at det ikke var mer tilgjengelige midler til prosjektet enn de 350 mill som lå i handlingsplanen. - Strategimøte avholdt med Sørlandsbenken. Sendt henvendelse til statsråden hvor vi ber om møte for å avklare hvordan stortingets vedtak vil bli fulgt opp. - Jobber videre med videre med Vidar Ose og Arne Johan vedrørende et prosjekt Kjevik. Skolesenteret: - Avholdt møte med sentrale myndigheter sammen med Kjevikfakta. Samtidig ble Sørlandsbenken oppdatert. Målsettingen vår er at det i forbindelse med oppdragsbrevet i forbindelse med oppstart av ny forsvarsplan kan bli bedt om div. utredninger. Behandlingen av saken vedrørende US Marine etablering kan også være en passende anledning for å drøfte dette. Ble også tatt opp i møte med Åse Michalsen 29.06 på Haralds kontor. Gro Anita, Harald Minde og Kjevikfakta deltok. Byvekstavtale. - Avholdt diverse lokale oppdatering og strategimøter. Fremdriften synes treg i forhandlingene med de 4 største byområdene som etter regjeringens opplegg først skal på plass før våre forhandlinger begynner. Legger opp til å besøk hos de som holder på med forhandlingene nå for å få innspill. Har avtalt møte med Stavangerregionen 05.09.2018 2. Statlige arbeidsplasser. - Holder på med å kartlegge omfanget av Statlige virksomheter i regionen. - Etter avtale i møte med Sørlandsbenken, tilbakemelder Torhild om muligheter sett i lys av når oppgavefordelingen er kommet nærmere på plass. - Departementet har utgitt en ny bra veileder til retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Denne følger vedlagt. 3. Levekårsprogram. - Dialogmøte avholdt med fylkesrådmann, Business Region Kristiansand om Næringslivets involvering og bidrag i satsingen.
    [Show full text]
  • Alert Newsletter
    VOLUME 42, NUMBER 29 ● SEPTEMBER 23, 2016 Signed Bills Help CalChamber Presents Business on Tax, Handy Ballot Guide Accessibility Issues Governor This edition Below is a recap of CalChamber Edmund G. ® of Alert positions on November ballot measures: Brown Jr. Special Report: includes a SUPPORT recently signed November seven-page Proposition 51: School Bonds two California Ballot Measures special report Proposition 52: State Fees on Hospitals. Federal Chamber of on the Medi-Cal Matching Funds Commerce-sup- November ballot measures, including brief Proposition 54: Legislative Transparency ported bills that summaries of the California Chamber of Proposition 58: English Language Education improve fairness Commerce reasons for its positions on in the tax law OPPOSE seven of the 17 ballot measures. Support administration Proposition 53: Revenue Bonds On propositions where the CalCham- process, and a third bill that will help Proposition 55: Tax Extension on High Wealth ber has no position, the guide summarizes businesses assess whether commercial Individuals arguments for and against the measures rental property complies with disability Proposition 61: Prescription Drug Purchases. Pricing as presented in the 224-page official voter access laws. information guide prepared by the Cali- For more information, see the special • AB 2201 (Brough; R-Dana Point) fornia Secretary of State. report inside. maintains fairness with regard to the computation of interest on a late elec- tronic payment to the Board of Equaliza- tion (BOE) by reinstating the authority of Tourism Promotion, Governing California the BOE to compute interest on a daily Get Closer Look at CalChamber Board Meeting basis instead of a monthly basis if listed circumstances are satisfied.
    [Show full text]
  • Regional Representasjon I Storting Og Regjering. Hvor Viktig Er Det?
    kapittel 1 Regional representasjon i storting og regjering. Hvor viktig er det? Jon P. Knudsen For en tid siden fikk jeg en epost fra en representant for det vi med Jürgen Habermas (1962/2002) må kunne kalle den borgerlige offentligheten på Agder, Knut O. Mygland. Han var indignert over at det ikke var interesse ved vårt eget universitet for regionens rikspolitiske betydning: Min påstand er at Indre Agder og dalstroka innafor blir litt neglisjert på UiA. Det er for lite søkelys på det politiske tyngdepunkt som var i Eiken/Fjotland på 1910- og 1920-tallet. En av pådriverne for kvinnelig stemmerett, stortingsmann Eftestøl, kom fra Fjotland. Den markante stortingspolitikeren og venstreman- nen Gunnuf Eiesland var herfra. Likedan stortingspresident Bryggesaa. Men dette politiske miljøet er nesten glemt, selv om disse i en periode var viktige rikspolitikere. (Mygland, personlig kommunikasjon, 22. august 2019) Min umiddelbare reaksjon var at det nok ikke bare er Indre (Vest-)Agder som er glemt av Universitet i Agder. Og det er heller ikke bare ved UiA det glemmes. Det er vel heller slik at studier av stortingsrepresentasjon nærmest har gått av moten som forskningsfelt. I tidligere tider var dette et viktig tema. Utover i etterkrigstiden kom meningsmålingene, som brakte folk til å tro på desimaler hinsides all statistisk forsiktighet. I valgforsk- ningens storhetstid var i tillegg troen på at politisk representasjon var lik politisk makt, svært så utbredt. Men så kom Stein Rokkan (1966) med et nytt budskap: Stemmer teller, men ressurser avgjør. Gradvis ble interessen for den synlige representasjon Sitering av dette kapitlet: Knudsen, J.P.
    [Show full text]
  • Harriet Backer, Gifted, Determined Artist
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Sports Opinion Ski for Light Let’s call it « Kunst og kultur – det er turns 40 hjertets sunne galskap. » “inheritance” Read more on page 5 – Tor Åge Bringsværd Read more on page 6 Norwegian American Weekly Vol. 126 No. 6 February 13, 2015 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy Harriet Backer, gifted, determined artist JILL BEATTY Daughters of Norway Harriet Backer (January 21, 1845— March 25, 1932) was a Norwegian painter who achieved recognition in her own time and was a pioneer among female artists both in the Nordic countries and in Europe gener- ally. She is best known for her detailed inte- rior scenes, communicated with rich colors and exquisite lighting. Harriet Backer was one of four daugh- ters born to Nils and Sophie Backer. They resided in Holmestrand, Vestfold, Norway. Her father Nils was a ship merchant, and her mother had come from a wealthy family. Their status in life enabled the girls to have a cultured upbringing, an education with fo- cus in music and the arts. Each of the sisters was gifted. Harriet’s younger sister Agathe (Backer Grøndahl), became a well known concert pianist, and is considered Norway’s greatest female composer. The eldest sister Inga was educated as a singer in Berlin, but she only shared her talent with the family, and not professionally. Her youngest sister Margrethe was a painter. She also was the Senior Matron at the Royal Palace, and in addition to her work, she had eight children, which allowed little time to pursue an artistic career.
    [Show full text]
  • 8. April 2018 Thon Congress Gardermoen
    6.-8. APRIL 2018 THON CONGRESS GARDERMOEN 1. Konstituering a) Godkjenning av innkallingen b) Forretningsorden Sentralstyrets vedtatte forretningsorden er tatt inn på sidene 7-11. c) Dirigenter Følgende tre dirigenter er innstilt av sentralstyret: 1. Hans Jacob Bønå (Finnmark) – Hoveddirigent 2. Janne Fardal Kristoffersen (Agder/Vest-Agder) 3. Peder Sjo Slettebø (Hordaland) d) Fullmaktskomité Følgende fullmaktskomité er innstilt av sentralstyret: 1. Svein Harberg (Agder/Aust-Agder) – leder 2. Marianne Haukland (Finnmark) 3. Michael Momyr (Trøndelag/Sør-Trøndelag) Sekretær: Martin Engeset e) Valg av redaksjonskomité - digitalisering Følgende er innstilt av sentralstyret: 1. Kent Gudmundsen (Troms) - leder 2. Sara Juriks (HS) 3. Mari Holm Lønseth (Trøndelag/Sør-Trøndelag) 4. Kari Anne Jønnes (Innlandet/Oppland) 5. Vetle Wang Soleim (Møre og Romsdal) 6. Paul Chaffey (KMD) Sekretærer: Morten Skauge f) Valg av redaksjonskomité – arbeid og inkludering Følgende er innstilt av sentralstyret: 1. Margret Hagrup (Rogaland) – leder 2. Eivind Nævdal-Bolstad (Hordaland) 3. Mathilde Tybring-Gjedde (Oslo) 4. Torunn Ostad (Agder/Aust-Agder) 5. Mudassar Kapur (Oslo) 6. NN Mangfoldsutvalget 7. Morten Bakke (ASD) Sekretærer: Anna Molberg 3 g) Valg av redaksjonskomité – grønt skifte Følgende er innstilt av sentralstyret: 1. Lene Camilla Westgaard-Halle (Vestfold) – leder 2. Mathias Bernander (Agder/Vest-Agder) 3. Elin Agdestein (Trøndelag/Nord-Trøndelag) 4. NN – Forslag fra arbeidsutvalget fremlegges for landsmøtet 5. Svein Erik Kristiansen (Nordland) 6. Daniel Skjevik-Aasberg (UHL) 7. Jens Frølich Holte (UD) Sekretærer: Hilde Hvaal Durban h) Valg av redaksjonskomité – bioteknologi Følgende er innstilt av sentralstyret: 1. Kristin Ørmen Johnsen (Buskerud) – leder 2. Tone Trøen (Akershus) 3. Kårstein Eidem Løvaas (Vestfold) 4. Anita Sollie (Nordland) 5.
    [Show full text]
  • Matjord Og Jordvern I Trøndelag
    Side 1 MATJORD OG JORDVERN I TRØNDELAG Faktagrunnlag Regional plan for arealbruk i Trøndelag Møte i Regionplanutvalget 16. oktober 2018 Side 2 FAKTA OG UTFORDRINGER Jordvern handler om å sikre at både dagens og framtidas befolkning kan dyrke egen mat på egen jord. Å unngå at matjord omdisponeres og bygges ned til andre formål står sentralt i denne sammenhengen. Jordvern handler også om å sikre vår beredskap og sjølforsynings- evne i en krisesituasjon, om bærekraft og om etikk. Skal vi ha sikker matforsyning for en stadig økende befolkning er vi avhengige av at de jordbruksarealene vi har i dag i størst mulig grad blir beholdt. Jordvern er derfor ingen særinteresse, men en samfunnssak. Matjorda er under press. Interessekonflikter mellom matproduksjon og andre samfunnsinteresser finner vi hele Trøndelag, men særlig i de mest befolkningstette områdene. Her har vi den beste matjorda og her er utbyggingspresset og arealkonfliktene størst. En særlig aktuell målkonflikt er det mellom jordvern og en samordnet bolig-, areal og transportplanlegging, med en knutepunktutvikling som skal redusere byspredningen og transportbehovet. Andre deler av fylket kan ha andre målkonflikter. Fylkestinget har bedt fylkesrådmannen om å utrede en sak om jordvern i Trøndelag, og fylkesutvalget har vedtatt at jordvern skal være en tydelig del av Regional plan for arealbruk i Trøndelag, og ses i sammenheng med den nasjonale jordvernpolitikken. Jordvernstrategi som en del av Regional plan for arealbruk i Trøndelag Jordvern har en tydelig arealdimensjon, og det er derfor naturlig å løfte arbeidet med en strategi for jordvern inn i prosessen med Regional plan for arealbruk. Dette er en stor og omfattende planprosess hvor jordvernet må være ett av flere sentrale temaområder som blir grundig belyst og drøfta.
    [Show full text]