)amlat plan for vassdrag

Nord-Trøndelag fylke Grong kommune Røyrvik kommune Namskogan kommune

Namsen, Nesåa

139.Cz Nesåa

579 31 Namsen, Nesåa alt. VE

DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 2000 VASSDRAGSRAPPORT NR. 32 Målet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre.

Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Samlet Plan er en løpende prosess og ble sist presentert for Stortinget i St. meld. nr. 60 (1991-92). Stortinget behandlet planen 1.4.93 sammen med Verneplan IV for vassdrag. Det aller meste av det registrerte ikke-utbygde vannkraftpotensialet i Norge er med dette kartlagt og vurdert.

Direktoratet for naturforvaltning organiserer arbeidet i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat på oppdrag fra Miljøverndepartementet.

Arbeidet på de ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannen og andre etater er trukket inn. Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke.

Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, rein­ drift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert.

Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt til høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med hørings­ uttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORD-TRØNDELAG FYLKE GRONG KOMMUNE RØYRVIK KOMMUNE NAMSKOGAN KOMMUNE

VASSDRAGSRAPPORT NR. 32

57931 NESÅA

TE 862 ISBN 82-7072-373-8 ISSN 0806-069X

TRONDHEIM, FEBRUAR 2000 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 2

FORORD

Stortinget vedtok i juni 1986 St.melding nr.63 (1984-85) Om Samlet Plan for vassdrag. Hensikten med Samla Plan er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Samla Plan-arbeidet er derfor verken utbyggingsplaner eller verneplaner.

Samla Plan-vassdragene var tidligere delt inn i 3 ulike kategorier:

- Kategori 1 Prosjekter som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende (gruppe 1-5).

- Kategori 2 Prosjekter som kan utnyttes til kraftutbygging (gruppe 6-8).

- Kategori 3 Prosjekter som med de tekniske løsninger som hittil er vurdert, ikke ansees aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris (gruppe 9-16).

Kategori 2 og 3 er senere slått sammen til kategori 2 (og omfatter nå gruppe 6-16)

Utbyggingsalternativ E: Denne vassdragsrapporten for Nesåa (utbyggingsalternativ E) er utarbeidet som en del av Samla Plan-arbeidet i Nord-Trøndelag. Andre utbyggingsplaner for Nesåa har tidligere vært behandlet i Samla Plan i egne rapporter (alt.A-C i 1984 og alt.D i 1990). Rapporten redegjør for utbyggingsalternativ E og vurderer konsekvensene aven eventuell realisering av prosjektet.

Utbyggingsalternativ E består i en overføring av Nesåas midtre og øvre nedslagsfelt, Grøndalsvatnets nedslagsfelt, Skorovasselvas øvre nedslagsfelt for utnytting i et nytt Skorovatn kraftverk før vatnet føres videre til Tunnsjødalen for å utnyttes i eksisterende Tunnsjødal kraftverk.

Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering med et klassifiseringsskjema for områdets verdi for ulike brukerinteresser uavhengig av eventuell utbygging.

For konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er forløpige og er en isolert vurdering av prosjektet. Denne konsekvensvurderingen kan endres når prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samla Plan.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Vassdragsforvalter hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, overingeniør Øystein Lorentsen. En rekke fagmedarbeidere har imidlertid bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. listen over bidragsytere bakerst i rapporten. I tillegg er det hentet stofffra flere fagrapporter vedrørende utbyggingsplanene for Nesåa. 3

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper mm.. Rapporten vil sammen med uttalelsene i høringsrunden danne grunnlaget for endelig vurdering av Nesåaprosjektets alternativ E i Samla Plan.

Steinkjer, september 1999

Svein Karlsen fylkesmilj øvernsjef 4

INNHOLD

O. KORT OMTALE AV TIDLIGERE UTByGGINGSALTERNATIV...... 6

0.1. Oppsummering av tidligere utbyggingsalternativ...... 6

1. NATURGRUNNLAG...... 8

1.1. Beliggenhet...... 8 1.2. Geologi 8 1.3. Klima, hydrologiske og limnologiske forhold, isforhold og vasstemperatur. 9 1.4. Vegetasjon...... 11 1.5.Arealfordeling...... 11

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET...... 12

2.1. Naturvern.. 12 2.2. Friluftsliv...... 14 2.3. Vilt...... 15 2.4. Fisk...... 16 2.5. Vassforsyning...... 17 2.6. Vern mot forurensing...... 18 2.7. Kulturminnevern...... 19 2.8. Jordbruk og skogbruk...... 20 2.9. Reindrift...... 21 2.10. Flom- og erosjonsforhold...... 22 2.11. Transport...... 22

3. VASSKRAFTPROSÆKTET '" 23

3.1 Utbyggingsplaner...... 23 3.2. Formål med utbyggingen...... 24 3.3. Utbygging ,.. ,...... 24 3.4. Kraftverksdata. 27 3.5. Hydrologiske endringer i vassdraget...... 28 3.6. Grunnlag/forutsetninger. ... ,...... 29 3.7. Kostnader...... 29 5

4. VIRKNINGER AV UTByGGING...... 30

4.0. Virkninger for naturgrunnlaget 30 4.1. Naturvern 31 4.2. Friluftsliv...... 33 4.3. Vilt...... 34 4.4. Fisk '" ...... 34 4.5. Vassforsyning 35 4.6. Vern mot forurensing 35 4.7. Kulturminnevern 36 4.8. Jordbruk og skogbruk 36 4.9. Reindrift...... 36 4.10. Flom- og erosjonsforhold 37 4.11. Transport 37

5. OPPSUMMERING...... 38

5.0. Utbyggingsplanen 38 5.1. Naturgrunnlaget 39 5.1.1. Areal... 39 5.1.2. Klima 39 5.1.3. Hydrologiske forhold 39 5.1.4. Limnologiske forhold...... 40 5.1.5. Isforhold og vasstemperatur 40

5.2. Brukerinteresser...... 40 5.2.1. Naturvern...... 40 5.2.2. Friluftsliv...... 41 5.2.3. Vilt... 41 5.2.4. Fisk...... 41 5.2.5. Vassforsyning...... 42 5.2.6. Vern mot forurensing 42 5.2.7. Kulturminnevern 42 5.2.8. Jordbruk og skogbruk...... 42 5.2.9. Reindrift 42 5.2.10. Flom- og erosjonsforhold 42 5.2.11. Transport 42

6. SAMLA PLAN. Områdeklassifisering, foreløpig konsekv.klassifisering, datagrunnlag. 43

7. FAGANSVARLIGE I BIDRAGSYTERE...... 44

8. LITTERATUR/FAGRAPPORTER 45 6

O. KORT OMTALE AV TIDLIGERE UTBYGGINGSALTERNATIV

0.1. Oppsummering av tidligere utbyggingsalternativ

Nesåa er et sidevassdrag til Namsen med utløp ca l km oppstrøms Harran i Nord Trøndelag fylke. Nedslagsfeltet ligger øst for Namsen og er på 275,2 km", I midtre og øvre deler av vassdraget ligger 4 innsjøer; Nedre, Midtre, Øvre og øverste Nesåvatn.

Grøndalselva er også et østlig sidevassdrag til Namsen med utløp ca 20 km nord for Nesåas utløp. Nedslagsfeltet er på ca 86,6 km2 utenom Skorovasselvas delfelt (ca 44,4 km"), og inneholder ett større vatn, Grøndalsvatnet.

Skorovasselva er et sidevassdrag til Grøndalselva og har utløp ca 12 km nedstrøm Skorovatn. Nedslagsfeltet er på ca 50 km2 og inneholder 4 større og mindre vatn; Daudsjøen, Store og Lille Skorovatn og Attatjønna.

Det er tidligere vurdert 4 alternativ for utnyttelse av de øvre deler av Nesåa. I tillegg er det vurdert et videreføringsprosjekt der Nesåa utnyttes sammen med nabovassdraget Ingulsvatnet.

Alternativ A gikk ut på å overføre nedslagsfeltet ovenfor Midtre Nesåvatn til Tunnsjøen via tunnel til Stallvikelva. Alternativet omfattet senkingsregulering av Midtre Nesåvatn med 5m. Alternativet ga mulighet til utnytting av overførte vassmengder i Tunnsjøfoss, Tunnsjødal, Asmulfoss og Aunfoss kraftverk.

Nesåa Ingulvatnet ble vurdert som videreføringsprosjekt for alternativ A Nesåa (SP 579-32) og for Ingulsvatnet (SP 579-37) som ligger lenger øst. Prosjektet bestod i å bygge felles kraftstasjon for to kraftverk. Ett med Ingulsvatnet som inntaksmagasin, og ett med inntak i Midtre Nesåvatn. Midtre Nesåvatn skulle reguleres med 5 meter (senking), mens Ingulsvatnet reguleres med 4 meter. Årlig kraftproduksjon ville bli 215 GWh, utbyggingskostnad 215 mill kr. (1982) og kostnadsklasse IlA.

Alternativ B omfattet overføring av Midtre Nesåvatnet til Grøndalsvatn med en 2,5 km tunnel. Grøndalsvatnet og Store Skorovatnet som ble lagt på sammenivå var inntaksmagasin for nytt kraftverk, Tunnsjødal Il med kraftstasjon sammen med eksisterende Tunnsjødallaaftstasjon. Tilløpstunnelen var ca 2 mil lang.

Reguleringer i vassdraget tas i Øvre Nesåvatnet med 14 meter, Midtre Nesåvatnet med 12 m, Grøndalsvatnet med 5 m og Store Skorovatnet med 2 m.

Alternativ C omfattet overføring av Grøndalsvatnet til Midtre Nesåvatnet. Fjerdingen kraftverk bestod av inntak i Midtre Nesåvatnet, ca 15 km tunnel til Fjerdingen kraftstasjon og med utløp til Namsen like oppstrøms Aunfoss kraftverk.

Reguleringer i vassdraget tas i Øvre Nesåvatnet med 14 m, Midtre Nesåvatnet med 12 ill og Nedre Nesåvatnet med 10 m.

Alternativ D er i store trekk lik alt.A med overføring av nedslagsfeltet ovenfor Midtre Nesåvatn til Tunnsjøen via tunnel ut i Stallvikelva. Forskjellen fra alt.A ligger i tunnelutvidelse fra Tunnsjøflyin for å øke effekten i Tunnsjødal kraftverk. Regulering av Midtre Nesåvatnet vil være lik alt.A. 7

Årlig kraftproduksjon for de enkelte alternativer beregnet til 95 GWh for alternativ A, 160 GWh for alternativ B, 150 GWh for alternativ C og 108 GWh for alternativ D (inkludert økning i nedenforliggende elvekraftverk). Utbyggingskostnader er beregnet til henholdsvis (tall i 1982-kr.): 81,4 mill. kr (alt.a), 309,7 mill. kr (alt.b), 295,7 mill. kr (alt.c) og 244 - 353 mill. kr (tall i 1990-kr) for henholdsvis alt.d, trinn 1 og alt. d trinn 2).

Dette gav økonomiklasse 1 for alternativ A, klasse 2 for alternativ B, klasse 2 for alternativ C og klasse 2 for alternativ D. 8

l. NATURGRUNNLAG

1.1. Beliggenhet

Nesåa er et sidevassdrag til Namsen med utløp 1 km oppstrøms Harran i Nord-Trøndelag fylke.

Alternativ E omfatter utnytting av Nesåa, Grøndalselva og Skorovasselva i nytt Skorovatn kraftverk før videre overføring og utnytting i eksisterende kraftverk i Tunnsjøfoss og Tunnsjødal kraftverk, samt elvekraftverkene Åsmulfoss og Aunfoss.

En utbygging etter alternativ E vil berøre Grong, Røyrvik og Namsskogan kommuner.

1.2. Geologi

Berggrunn Nedbørsfeltet tilhører Grongfeltet, er komplisert område med flere skyvedekker. Fra Namsen og vestover består berggrunnen av et høgmetamorft dekke med overskyvningsgrense mot øst. Østafor dette følger et massiv bestående av granitt og gabbro, som dominerer Nesåas nedbørsfelt. Heilt øst i feltet og videre nordøstover mot Tunnsjøen er et dekke av mindre omdanna og mer næringsrike bergarter, hovedsakelig grønnsteinsmassiver.

Lausmasser I de nederste delene av Nesådalen finnes marine leirer, enkelte steder i betydelig mektighet. Avsetningene når opp i en høgde av ca. 140 m.O.h. og gir opphav til en ravinert terrengtype.

Glasifluviale avsetninger dominerer i området fra Mortensfossan og nedover dalen til Iskvernfossen. Materialet er hovedsaklig avsatt i to miljø, fra lOO til 160 m.o.h. marint, og inntil ca. 250 m.O.h. er materialet bragt fram av breelver og trolig avsatt subglasialt (under breen). Sedimentene er frakta fram og avsatt av smeltevatn fra breene under avsmeltingsfasen av dette området.

Fordeling av morenemateriale i området er typisk for denne delen av Trøndelag. Morenen når opp i en høgde av ca. 500 m.o.h., og finnes vesentlig i den vestlige delen av området. Morenedekket blir tynnere mot øst, med morenegrense på ca. 400 m.O.h. i de østlige områdene. Store deler av Nesåas østlige nedbørsfelt ligger over morenegrensa og domineres av bart berg.

I området ved Mortensfossan finnes spylerenner. Enkelte av spylerennene har dimensjoner som vitner om at store smeltevassmengder har drenert her.

Området ved Brusvatnet og Svarthaugen har tykt morenedekke. Av former kan nevnes 4 drumliner (retningsorinterte grusrygger) som viser brebevegelsens retning. Disse formene har vært noe utsatt for erosjon og er ikke framtredende i ten-enget. Ved Svarthaugan er det også noe parallel1stripning (fluting) som viser at de siste brebevegelsen i området var mot nordvest.

Storformer Nesåas nedbørsområde kan deles i en indre del som omfatter fjellområdet i feltets øvre deler og best karakteriseres som et innsjølandskap, og en ytre del som kjennetegnes ved Nesåas stadig dypere og videre dalføre. 9

Et stort antall vatn preger landskapet i de indre områdene. Markert i landskapet er de fire store Nesåvatna. Høyden går fra 427 m.o.h. for Nedre Nesåvatnet til 722 m.o.h. for øverste Nesåvatnet. Et karaktertrekk ved mange av de mindre vatna er lengdeorientering fra nordøst mot sørvest. Elvene følger også denne retninga. Dette er særlig karakteristisk øst og sør for øverste Nesåvatnet.

Ellers varierer fjellandskapet mellom småkupert nærtopografi med liten høgdeforskjell, og mer storkupert stortopografi med noe mer høgdeforskjell.

Området preges av Nesåas dalføre. Dalen blir gradvis dypere og bredere mot vest. Her finnes også den høgste fjelltoppen i området, Heimdalshaugen med sine 1150 m.o.h.. Toppen har en avrunda form, og markerer seg mot låglandet i Nesådalen.

Området langs Skorovasselva fra Skorovatn til Namsen har et markert dalpreg fra Skorovatn til sammenløpet med Grøndalselva. Herfra til Namsen er dalen oppbrutt av mange dalavgreininger i ulike retninger. Det er svært vekslende vegetasj on langs vassdraget med gran og furu i ulike stadier og rike innslag av myr.

Området rundt Grøndalsvatnet preges av høye fjell på alle sider. Området utgjør derfor et særpreget landskapsrom der Grøndalselva ned til sammenløp Skorovasselva renner i et spennende og variert løp med glissen furuskog og rike innslag av myr.

Området ved Åttatjønna preges av et stort, markert grytelandskap med tett vegetasjon. Åttatjønna er relativt grunn og har en betydelig vannvegetasjon langs strandlinjen.

1.3. Klima, hydrologiske og limnologiske forhold, isforhold og vass-temperatur.

Klima Området har et kontinentalt klima i de lågere delene og et kontinentalt fjellklima i de høgere. Fuktige, maritime luftmasser trenger imidlertid ofte inn over området, slik at den maritime innflytelsen er stor.

Normal årsnedbør er 1100 - 1500 mm. Nedbøren er relativt jamt fordelt over året, men med et lite minimum om våren. Aret har i gjennomsnitt ca. 200 nedbørsdøgn.

Normale månedsmiddeltemperaturer varierer i løpet av året mellom 14°e og -i- lO°C. Minimumstemperaturer lågere enn -;- 300e forekommer om vinteren, lågere enn -;- 20°C forekommer i gjennomsnitt hver vinter. På enkelte steder kan minimumstemperaturer under -;- 40°C forekomme. Om sommeren kan det forekomme maksimumstemperaturer over 30°e.

Hydrologiske forhold Nesåvassdraget er på totalt 275,2 km2 ved utløp i Namsen. Vassdraget består av flere store vatn/innsjøer (Nedre, Midtre, øvre og øverste Nesåvatna, Reinsjøen, Langløftvatna, (Gaajsjaevrie)) og et stort antall mindre vatn/tjønner.

Spesifikt avløp i området varierer mellom 39 og 57 lis km2 som tilsvarer ei nedbørhøgde på 1200 - 1750 mm!år. Midlere vassføring i Nesåa er 13,4 m3/s, Grøndalselva 3,8 m3/s og Skorovasselva 2,lm3/s. 10

Utbyggingsalternativet omfatter regulering av ca 43 % av nedbørsfeltet for Nesåa, ca 35 % for Grøndalselva og ca 58 % for Skorovasselva.

Limnologiske forhold Det foreligger flere undersøkelser om ulike limnologiske forhold fra det aktuelle området. Den nyeste og mest omfattende er en ferskvannsbiologisk undersøkelse fra Universitetet i Trondheim (1995) gjennomført på oppdrag av NTE i 1992-1993. Her er det gjort målinger og samlet prøver for en rekke parametre av fysisk/kjemisk vannkvalitet og biologiske forhold i Neså-, Grøndals- og Skorovassdraget.

Vannets surhetsgrad Målinger viser pH-verdier mellom 6.6 og 7.0 for hele Nesåvassdraget. Målinger for Grøndalselva viser klare likhetstrekk med Nesåa og ligger i pH-området 6.4 og 7.0. Skorovasselva viser en markert forsuring øverst i vassdraget ved Store Skorovatn (pH 4.3-4.8), men bedrer seg på strekningen ned til sammenløpet med Grøndalselva (pH 4.8-5.8). Selv om forholdene er blitt vesentlig bedre etter omfattende tiltak gjennomført i 1990, er det fortsatt registrert forsuring i Skorovasselva fra avrenning fra den nedlagte gruvevirksomheten.

Vannets ledningsevne Ledningsevnen i reint vatn er hovedsakelig et mål på innhold av ioner fra kalsium og magnesium og har en klar sammenheng med berggrunnsforholdene.

Ledningsevnen i Nesåvassdraget var lavest (minst næringsinnhold) i øverste Nesåvatn med tendens til økt verdi nederst i vassdraget i områder med marine avsetninger. Høyest lednings­ evne ble målt i Øvre Nesåvatn som har gunstigere berggrunnsforhold med innslag av kalk.

I Grøndalsvatnet var det lave verdier, men med tendens til økende verdier nedover i vassdraget.

Skorovasselva hadde høye verdier med klare tegn på fortsatt påvirkning fra de nedlagte gruvene.

Attatjønna hadde verdier på samme nivå som Nesåvassdraget.

Siktedyp Siktedypet har sammenheng med humusinnhold og planktonproduksjon. Alle de undersøkte vatna, unntatt Attatjønna (Sm), hadde relativt stort siktedyp, fra 14m i øverste Nesåvatn til 9m i Nedre Nesåvatn. I Grøndalsvatnet var det sikt ned til bunnen (Sm). Siktedyp på l Ovl Sm viser meget næringsfattige forhold og er vanlig i høyfjellsvatn.

Isforhold og vasstemperatur Isforhold Stort sett stabile isforhold i hele det aktuelle utbyggingsområdet. Nesåa har vanligvis rolige og stabile isforhold uten store isganger. Grøndalselva har imidlertid årvisse vinter- og vårisganger ved Bekkaheim ca l km oppstrøms sammenløp med Namsen.

Vasstemperatur Store deler av Grøndals-, Skorovass- og Nesåvassdraget er høgfjellsområder. Snøsmeltingen kan vare til langt ut i juli, noe som medfører lave vanntemperaturer i hovedløpet om sommeren.

Når snøsmeltingen er over varierer vanntemperaturen relativt regelmessig med lufttemperaturen. Fra vintertemperatur like over oDe stiger vanntemperaturen til ca 5°e i 11 snøsmeltingsperioden (mai - juni), for så å øke gradvis utover i juni-juli og når høyeste middeltemperaturer i overgangen juli-august med rundt 15°C. Maksimumstemperaturer på over 25°C er imidlertid målt (Nesåas utløp i Namsen, 1. aug.-94).

1.4. Vegetasjon

Områdene under skoggrensa domineres som nevnt av gran, for tida mest i form av hogstflater. Det meste av skogen er av blåbærtype. Innover Nesådalen erstattes granskogen av mer skrinn furuskog inntil en når opp i det subalpine bjørkebeltet som går opp i 400-500 moh., men mest er det granskog med innslag av bjørk som danner skoggrense.

Et skarpt geologisk skille gjennom området med tungt forvitrelige bergarter gir fattig fjellvegetasjon vest for Midtre-Nesåvatn, mens områder med konglomerater delvis inneholdende kalk danner grunnlag for delvis rik fjellvegetasjon øst for Midtre-Nesåvatn.

Arealmessig utgjør lågalpine fjellområder det meste av nedbørsfeltet. Mye av fjellet i de fattige områdene er uten vegetasjonsdekke. I de rike berggrunnsområdene dominerer også fattige vegetasjonstyper, men reinrosehei og lesideenger forekommer vanlig, uten å dekke store sammenhengede areal. Spesielt må nevnes fjellet Tjuahkere, på nordøstsiden av Øvre Nesåvatn, som har den rikeste botaniske lokaliteten i hele Nesåas nedbørsfelt.

I dalbotnen og nordvendte lier finnes en god del myr, for det meste med fattig vegetasjon. Rikere typer forekommer svært sjelden.

Feltet mangler varmekjær låglandsvegetasjon og mellom- og høgalping vegetasjon. Utvalget av skog- og myrtyper er også begrensa, men variasjonen innen lågalpin soneer stor. Utstrakt flatehogst gjør at områdene under skoggrensa må sies å være sterkt kulturpåvirka.

Det er registrert ca. 280 arter karplanter i nedbørsfeltet for Nesåa, hvorav 211 i den elvenære sonen, et middels tall forholda tatt i betraktning. Innslag av kulturbetingede planter er lite.

For Grøndalselvfeltet/Skorovassfeltet er det registrert 170 elvenære arter.

1.5. Arealfordeling

Tabell 1.5.1. Arealfordeling (km") i Nesåvassdraget, og tilsvarende for hele Grong kommune.

Arealtype Nesåa Grong kommune restfelt 153,0-164,0 - dyrka mark 1,7 20,5 produktiv skog 4,8 416,0 myr, fjell, annet 266,0 696,0

Totalt 272,5 1132,5 12

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.1. Naturvern

Villmarksprega områder / inngrepsfrie naturområder De midtre og øvre deler av nedslagsfeltet til Nesåa samt store deler av Grøndalselvas nedslagsfelt utgjør sammen med de nordlige delene av Sanddølas nedslagsfelt et av de gjenværende større villmarksprega områdene i Namdalen og Nord-Trøndelag. Nesåvatna er helt sentrale element i dette landskapet - "Nesåa Villmarksområde".

Inngrepsfrie NaturOmråder i Norge ({NON) er defmert på følgende måte: Inngrepsfrie naturområder sone 1: områder> 1 km fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfrie naturområder sone 2: områder> 3 km ---11--- Inngrepsfrie naturområder sone 3: områder> 5 km ---11--- -7 "Villmarksprega naturområder"

De gjenværende villmarksområdene i Norge er viktige deler av vår nasjonalarv som må forvaltes på en særlig varsom måte. Inngrepsfrie naturområder har stor betydning for biologisk mangfold og som leveområder for mange sårbare dyre- og plantearter, og er viktige som referanseområder for naturvitenskap. Inngrepsfrie naturområder er også viktige tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske.

Andelen av norges areal som kan karakteriseres som villmarksprega områder, dvs. områder med beliggenhet mer enn 5 km fra veg eller andre tunge tekniske inngrep, har på grunn av inngrep som vegbygging, kraftutbygging mv., gått sterkt tilbake arealmessig etter den andre verdenskrig. Den arealmessige tilbakegang har akselrert de siste 10-15 år på grunn av svært omfattende skogsbilveg- og traktorvegbygging. Undersøkelser viser at andel villmarksområder i Norge sank fra ca 48% i 1900 til ca 12% i 1994. For Sør-Norge har utviklingen vært enda mer dramatisk og her er andelen villmark redusert fra ca 27% til ca 5% i samme periode (DN­ rapport 1995-6).

På bakgrunn av den sterke reduksjonen av villmarksområder, er bevaring av slike naturområder blitt et høyt prioritert nasjonalt miljømål i Norge, både miljøfaglig og miljøpolitisk (jfr.St.meld. nr. 29, 1996-97 ("Arealmeldinga"), MD's rundskriv T-2/98 B om fylkes- og kommuneplanlegging og DN-rapport 1995-6 «Inngrepsfrie naturområder i Norge»).

Dette nasjonale målet om bevaring avgjenværende villmarksområder i Norge har i Nord­ Trøndelag resultert i et samarbeid mellom miljøvernmyndighetene og landbruksmyndighetene. Et resultat av dette samarbeidet er at landbruksmyndighetene fra 1998 har åpnet for økonomisk støtte til alternative transportløsninger for tømmer for å unngå vegbygging som ytterligere kan redusere arealet av villmarksområder i Nord-Trøndelag. ''Nesåa villmarksområde" er av de prioriterte områdene som kan gis slik økonomisk støtte til alternative transportløsninger.

Verneforslag fra Grong kommune Grong kommune har ovenfor sentrale myndigheter flere ganger de siste l 0-15 årene fremmet verneforslag etter Naturvernloven for deler av Nesåvassdraget. Det foreslåtte verneområdet 2 ligger i hovedsak innenfor ''Nesåas villmarksområde" (ca 180km ) som strekker seg fra Sanddøldalen i sør til Nesådalen i nord og omfatter således både fjellområdene i Nesådalføret og de produksjonsrike områdene sør for Nesådalen mot Sanddøldalen. 13

Formålet med forslaget er å bevare det største gjenværende uberørte fjellområdet i Grong for kommende generasjoner. Kommunen har også vist til at det aktuelle området har stor variasjonsriksdom m.h.t. naturtyper og vegetasjon og at området er viktig for friluftslivet.

Så langt har ikke de sentrale myndigheter gått inn for vern av Nesåvassdraget. Nesåvassdraget var midlertidig vernet fram til 1985 da vassdraget ved evaluering av Verneplan III for vassdrag, ble overført til Samla Plan.

På bakgrunn av at det så langt ikke har lyktes Grong kommune å få vernet Nesåa etter Naturvernloven, har kommunen i brev av 23.08.96 til Nærings- og Energidepartementet søkt om at både tidligere utbyggingsalternativ D og alternativ E som behandles her, plasseres i kategori 2 for å unngå utbygging.

Naturgeografisk egenart / landskapsbilde De østlige delene av nedbørfeltet ligger i såkalt naturgeografisk region 35 h, Trøndelags fjellområder, mens områdene under skoggrensa tilhører region 34 a, bar og fjellbjørkeskog­ området nord for Dovre til Vest-Jamtland.

Skogområdene i nedre deler danner et dalføre langs Nesåa, delvis omgitt av fjell og med en variasjon av skogåser og myrområder. Dette området er relativt typisk for sin region. Dalføret fortsetter innover fjellområdene med forgreininger og små sidevassdrag. Området varierer mellom småskala- og storskalalandskap, fra områder med panoramalandskap til områder med småkupert topografi.Vassdragsfeltet utgjør som nevnt en del av det store urørte fjellområdet mellom Sanddøldalen i sør og Grøndalen i nord. Innslaget av vatn og tjern er stort, spesielt i den østlige delen av området. Landskapet er ellers nokså nakent med høgfjellskarakter.

Fjellområdene tilknyttet Nesåvassdraget danner et velavgrenset, velarrondert område. Området er preget av høgfjell og stort innslag av tjern og vatn noe som gir området egenart i regionen.

Landskapsbildet i de østlige områdene har karakter av høgfjell, med lokalt mange områder med stor estetisk verdi.

I de nedre delene av området gir kontrasten mellom den 1150 meter høge Heimdalshaugen og det rolige skoglandskapet forøvrig et markert landskapsbilde med egenart.

De nordlige delene av området, Grøndalen, ligger også tilknyttet de to tidligere nevnte naturgeografiske regioner.

De sørligere delene av området har rik og frodig vegetasjon, mens de nordlige delene har den tidligere nevnte høgfjellskarakter. I sum har området stor variasjon.

På grunn av områdets urørte natur, store variasjon og rike vegetasjon i deler av området, må hele området karakteriseres å ha stor bevaringsverdi.

Vegetasjon I mesteparten av området er det relativt fattig berggrunn, men skarpe geologiske skiller gir et variert vegetasjonsbilde. Vegetasjonen over det meste av området har gradient fra middels til fattig, men rikere områder finnes, bla. i fjella rundt Øvre Nesåvatn. Det biologiske mangfoldet i selve Nesåvassdraget betegnes som middels.

Mot sør grenser området til svært rike områder i traktene mot Berg gård ved Sanddøldalen. 14

Referanseverdi. Referanseverdien for de høyereliggende urørte områdene i øst (inkludert øvre deler av Grøndalsvassdraget) er stor.

Referanseverdien for Nesåaområdets lavereliggende, intensivt utnyttede skogbruksområder i vest er liten.

Referanseverdien for Skorovasselva er liten.

Verneverdige enkeltområder. I tillegg til verneverdien av det store villmarksområdet som er omtalt foran, kan følgende verneverdige enkeltområder nevnes:

Kvartærgeologisk forekomst ved Nesåa. I området fra Brusvatnet og nordover forbi Rognbuklumpen er det en rekke kvartærgeologiske formelementer. Her finnes terasser i breelvmateriale, smeltvanns-spor, dødisgroper, eskere og drumliner. Forekomsten er faglig interessant, men hovedsakelig av lokal verneverdi.

Tjuakhere. Fjelltoppen Tjuahkere ved Øvre Nesåvanet er botanisk interessant. Berggrunnen består av kalkrik konglomerat med rik og interessant flora. Området er vurdert å være av regional verneverdi.

Vurdering. De vesentlige verdiene i området knytter seg til de urørte villmarksområdene i Nesåas/Grøndalselvas nedbørsfelt og tilliggende inngrepsfrie naturområdene i de midtre og øvre deler av nedslagsfeltet.

Det knytter seg sterke verneinteresser til Nesåa som sidevassdrag i det ellers sterkt utbygde nedbørsfeltet for Namsen. Disse verdiene er særlig aktualisert pga. den sterke reduksj onen av villmarksområder og andre inngrepsfrie naturområder i Norge de seinere årene. Midtre og øvre deler av Nesåvassdraget utgjør sammen med deler av nabovassdragene Sanddøla og Grøndalsvassdraget et av få gjenværende større villmarksområdene i Sør-Norge.

Ut fra sine villmarkskvaliteter kombinert med landskapsbilde, variasjon og sammenheng med tilgrensende områder med frodig preg, vurderes de østlige delene av Nesåvassdraget å ha meget stor verdi. Sammen med tilgrensende områder av Sanddølas nedbørsfelt, utgjør området et meget veldefinert arrondert areal.

2.2. Friluftsliv

I regional sammenheng har Namdalen store utmarks- og friluftsområder. De største arealene finnes i indre strøk, men store deler av Namdalen er sterkt berørt av tidligere kraftutbygginger. Det er også gode friluftsmuligheter i ytre områder, men terrenget er mer oppstykka her.

Egnethet Nesåvassdraget omfatter et større regionalt friluftsområde med urørt karakter, og store deler av midtre og øvre Nesåvassdraget representerer et av de siste større villmarlGpregede naturområdene i Nord-Trøndelag. Landskapet og de svært gode fiskemulighetene i de midtre, øvre og sørøstlige delene særpreger vassdraget i friluftssammenheng. 15

De naturgitte kvalitetene gjør området meget godt egnet for tradisjonelt friluftsliv. Området har i de siste årene blitt et sentralt område for utøvelse av klassisk friluftsliv med lite tilrettelegging og Turistforeningen i Nord-Trøndelag bruker området til tradisjonell fotturisme. Det er i de senere år gjennomført merking av turstier i nordøstlige deler av vassdraget.

Skogdalføret i vest er lett tilgjengelig fra vegen Nesådal-Nynes. Området har gode molte- og tyttebærforekomster. Langs vegen er det flere vatn med fiskemuligheter. Området er også godt egna til jaktutøvelse.

I øst utgjør vassdraget kjernen i et vidt fjellområde. Fjellområdet er klart avgrensa av Sanddøl­ dalen i sør og Grøndalen i nord. Vassdraget danner et forgreina, høgfjellslignende dalføre, med flere store og et utall små vatn. Området er lett tilgjengelig både fra Skorovatn i nord, Lierne i øst, Berg i Sanddøldalen i sør og Nesådalen fra vest.

Det er meget gode fiskemuligheter i de mange vatna i området, særlig i de 4 store Nesåvatna. Området har godt skiterreng og er spesielt godt egna til gjennomgangsturer, med flere mulige utgangspunkt og endemål.

Området er godt egna til fotturer, men terrenget kan periodevis være noe kupert. Rype er det viktigste jaktbare vilt i området. Den småkuperte karakteren for store deler av området medfører at landskapet oppleves "nært", og at området som helhet oppleves variert og arealmessig stort.

Bruk Skog- og myrområda i vest er mye brukt til bærplukking, særlig etter molte og tyttebær. Det fiskes i vatna langs vegen, og det utøves elgjakt og småviltjakt i området.

Skogsbilvegene i nedre deler av Nesådalen er ganske mye brukt til turkjøring. Denne delen av Nesådalen utnyttes både i lokal og regional sammenheng, spesielt i bærsesongen.

Fjellområda i øst er relativt sparsomt brukt til friluftsliv, men brukes endel til jakt og fiske. Det er lite skigåing og fotturer i området. Brukere er både lokalbefolkninga i Grong og utenbygdsboende. Fra Skorovatn utnyttes den indre delen av området.

Vurdering Ut fra sine store naturkvaliteter, sentrale beliggenhet i Namdalen og grei tilgjengelighet, vurderes øvre deler av Nesåvassdraget sammen med tilgrensede fjellområder å ha meget stor verdi for friluftslivet.

2.3. Vilt

Generelt Sentrale deler av nedslagsfeltet er relativt dårlig kartlagt, men det er registrert gode vinterbiotoper og tidvis stor tetthet av rlg i de nedre deler av Nesådalen. Rådyr forekommer i relativt tynn bestand. Sjeldne arter som jerv, gaupe og fjellrev observeres regelmessig i området. Det er svært gode biotoper for storfugl og fjellrype, mens ~ og orrfugl finnes i mer konsentrerte områder i tilknytting til vassdraget der fjellbjørkeskogen er best utviklet. Av rovfugler er det kjent hekkeplasser for kongeørn og fjellvåk. Det finnes et par gode biotoper for våtmarksfugl i området. I området er det registrert rasteplasser for Sædgås på trekk. 16

Representativitet Som delvassdrag kan ikke området få full uttelling som typevassdrag for regionen. Fjellområda er imidlertid i viltsammenheng representative for lågalpine områder i regionen. Vinterbeiteområda for elg nederst i dalføret er typiske for Namdalen.

Referanseverdi Stor høgde gradient innen nedbørsfeltet som er relativt lite, gir utgangspunkt for interessante faunaforhold. Sjeldne arter reproduserer i området. Fjellområdenes villmarkskarakter samt nabovassdragas høge utbyggingsgrad gir Nesåvassdraget stor referanseverdi.

Produksjonsverdi Området er produktivt for flere viltarter, spesielt hønsefugler samt hjortevilt i de nedre deler.

Bruksverdi Mange jegere bruker området, både når det gjelder elgjakt og jakt på lirype og skogsfugl. Potensialet for jakt på arter som for eksempel fjellrype, hare og rådyr er imidlertid også høgt.

Vurdering Samlet sett vurderes Nesåas/Grøndalselvas nedslagsfelt å ha stor verdi for viltinteressene.

2.4. Fisk

Generelt De øvre deler av Nesåvassdraget karakteriseres av mange forgreininger, en serie større vatn og et meget stort antall tjern og dammer. Naturlig finnes aure og røye i området. I tillegg er det i enkelte områder utsatt laksyngel.

Nedre Nesåvatnet og Midtre Nesåvatnet er grunne vatn med aure og røye av meget god kvalitet. Begge vatna vurderes som meget verdifulle regionalt med hensyn til fiskeribiologiske forhold.

Øvre Nesåvatnet er noe dypere, men fiskekvaliteten er god også her. øverste Nesåvatnet (Gruvvatnet) er det største vatnet i vassdraget. Vatnet har dam i utløpet og har vært regulert ca.l m i forbindelse med drikkevass-forsyning til Skorovatn. øverste Nesåvatn har en stor bestand av småfallen røye. I tillegg er det utsatt aure i vatnet. Alle de fire Nesåvatna er meget ettertrakta område for fiskere. Fisket i elvene er mindre omfattende.

Nesåa som lakse- og sjøørretelv Nesåa var opprinnelig ikke lakseførende, men etter laksetrappbygginger i Namsen, kan laksen nå vandre opp til Iskvernfossan ca. 5 km opp i Nesåa. I 1995 passerte 513 laks og sjøaure fisketrappa i Nedre Fiskumfoss. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter at registeringene startet i 1982. Før 1994 har antallet ligget mellom ca 40 og 230 laks/sjøørret. Økningen skyldes i hovedsak at det er gjort forbedringer i laksetrappa og et resulat av yngelutsettinger ovenfor Nedre Fiskumfoss.

Nesåa har fått stor betydning som oppvekstområde for utsatt laksyngel. Hvert år inntil 1994 er det satt ut mellom 10.000 og 35.000 laksyngel i Nesåvassdraget. Effekten av utsettingene synes å være bra. Med den vesentlige økningen i laks/sjøørretoppgang som er registrert i laksetrappa i Fiskumfoss de siste 3-4 år, vil også Nesåas betydning som gyte- og oppvekst-område øke, da det er sannsynlig at laks og sjøørret som passerer fisketrappa fordeler seg på Nesåa og Namsen 17

(mellom Fiskumfoss-Aunfoss). Nesåa har videre et stort potensiale som gyte- og oppvekstområde for laks og sjøørret ved eventuell bygging av laksetrapper i Iskvernfossan og Mortenfossan. Da vil laks/sjøørret kunne utnytte ytterligere 16 km av Nesåvassdraget.

Representativitet Områdets representativitet kan karakteriseres som middels.

Referanseverdi Nesåa er lite berørt av tekniske inngrep, særlig de midtre og øvre deler, og har stor referanseverdi.

Produksjonsverdi I Nesåvassdraget er vatna i øvre deler av vassdraget fiskerike og relativt produktive. Årsaken til den meget fine kvaliteten på aure og røye i de tre nederste Nesåvatna skyldes i hovedsak god balanse mellom næringsforhold (særlig forkomst av marflo og skjoldkreps) og rekrutteringsforholdene. Dette er nærmere beskrevet i ferskvannsbiologisk rapport fra Universitetet i Trondheim (1995). Totalt sett er produksjonsverdien stor i Nedre- og Midtre Nesåvatn og middels i de andre vatna i vassdraget.

Mellom Nedre Nesåvatn og Iskvernfossen er vassdraget mindre viktig i fiskesammenheng, men kan få større betydning med tanke på lakseproduksjon ved en eventuell bygging av fisketrapp.

Grøndalsvassdraget har middels produksjonsverdi.

Skorovasselva har liten produksjonsverdi.

Bruksverdi I Nesåvassdraget er bruksverdien av de 4 store Nesåvatna meget stor. Verdien av lakseførende strekning er i dag liten, men potensialet er stort ved utbedring/utbygging av laksetrapper.

Grøndalsvassdraget har middels bruksverdi.

Skorovassdraget har liten bruksverdi.

Vurdering Referanseverdien for nedslagsfeltet til den aktuelle utbyggingen er meget stor. Produksjonsverdi, bruksverdi og representativitet vurderes som stor og økende for laks og sjøørret, og har betydelig ytterligere potensiale ved bygging av fisketrapper i Nesåa.

Samla sett vurderes verdien av hele nedslagsfeltet for utbyggingen som meget stor.

2.5. Vassforsyning

Nesåa, Nederst i vassdraget ligger et område som krever vannforsyning. I tillegg til jordbruksdrift, bor det ca 100 personer i området fordelt på 15 gårdsbruk og 15 boliger. I dette området finnes et privat vassverk som forsyner ca 10 husstander fra en grunnvasskilde. Den øvrige bebyggelsen har egne gårdsbrønner eller oppkommer.

Det er ikke kjent at noen tar vatn direkte fra Nesåa eller fra brønner som påvirkes av Nesåa. 18

øverste Nesåvatnet. Et privat vassverk for det tidligere gruvesamfunnet Skorovatn, har inntak på ca 4 meters dyp. Verket forsyner i dag ca 100 fastboende i tillegg til fritidsbebyggelse og offentlige bygg.

Skorovasselva / Grøndalselva. Skorovasselva er sideelv til Grøndalselva. Det tidligere gruvesamfunnet Skorovatn ligger ved Lille Skorovatn og Daudsjøen. Det er ingen kjente vassforsyninger knyttet til Skorovasselva.

Ved sammenløpet mellom Grøndalselva og Namsen ligger det to mindre boligkonsentrasjoner. Det er ingen kjente drikkevassinteresser knyttet til Grøndalselva.

2.6. Vern mot forurensing

Nesåa Den nedre delen av nedslagsfeltet ved sammenløp med Namsen, er preget av menneskelig aktivitet. Her ligger ca 15 gårdsbruk og 15 boliger med tilsammen 1700 daa dyrka mark.

Omlag halvparten av bebyggelse har private kloakkanlegg. Den andre halvparten er tilkoblet et kommunalt anlegg med utslipp til Nesåa. Det skal bygges høygradig renseanlegg for det kommunale utslippet.

I nedslagsfeltet ca 1 mil innover Nesådalen ligger det ei kommunal slamgrop. Slamgropa ligger ca 400 meter fra Nesåa i en stor grusforekomst og tar mot slam fra Harran-området.

De øvre deler av Nesåa har ingen bebyggelse med unntak av noen hytter. Forurensingsbelastninga til Nesåa vurderes som beskjeden.

Grøndalselva I Skorovasselva Skorovasselva er ei sideelv av Grøndalselva. Det tidligere gruvesamfunnet Skorovatn ligger ved Lille Skorovatn og Daudsjøen.

Skorovasselva har vært sterkt forurenset av utslipp fra tidligere gruvedrift. Forurensingen har vært så stor at elva er fisketom i de øvre deler og metallforurensingen er betydelig helt ned til sammenløp med Namsen. Etter nedlegging av gruvedriften er det gjort en rekke tiltak for å redusere utslipp av tungmetaller til både Skorovasselva og Stallvikelva. Siden driften stoppet i 1984, er gruvestoller tettet for at gruvegangene skal fylles med vann. De siste tettinger skjedde høsten 1994. Det er usikkert hvor mye vann og hvilken konsentrasjon av tungmetaller avløpet fra gruvene vil ha i framtida. Dersom avrenning fra gruvene blir stor vil det bli stilt krav om tiltak. Målet er at utslipp av metallholdig avløpsvann skal reduseres med 80% i forhold til nivået under drift av gruveanlegget.

Ved sammenløpet mellom Grøndalselva og Namsen ligger det to mindre boligkonsentrasjoner. Begge har avløpsanlegg med infiltrasjon til grunnen. 19

2.7. Kulturminnevern

Området generelt Den eldste bruken av området er dokumentert gjennom tre steinalderboplasser ved Fiskløysa. På en av boplassene ble det funnet avfall fra redskapsproduksjon av kvarts og kvartsitt. På en annen boplass ble det funnet en kniv av skifer, og trekull herfra er datert til ca 2395 f.Kr., d.v.s. yngre steinalder. Til denne boplassen knytter det seg betydelig vitenskapelig interesse, ikke minst fordi en fra før har så liten kjennskap til innlandets steinalder i Trøndelags-området. Det er gode muligheter for å finne flere steinalderboplasser ved vatna i vassdraget.

Nederst i vassdraget, på gårdene Bya og Solem, er det registrert henholdsvis 4 og 2 gravhauger. Dette er av de ytterste utpostene i jernalderbosettinga i Namdalen. Funn av et økseblad av jern fra Solem viser bosetting i yngre jernalder. Det er sannsynlig at bosettinga her har fortsatt videre i middelalderen. Bosettinga må ha sin bakgrunn i en form for jordbruk, men utnyttelsen av utmarks-ressursene må også ha spilt en viktig rolle. Kanskje kanjernvinneplassene og kulImilene som er registrert i vassdraget, knyttes til denne bosettinga. Det er funnet en jernvinneplass ved Rognbuvatnet. Ved Litleelva skal det også ligge ei trekullmile. Mellom Rognbuvatnet og Klumptjørn skal det finnes rester av flere. Forholda ligger godt til rette for å studere marginal gårdsbosetting i jernalder/middelalder. Ca 50 m. fra vestenden av tjørna finnes ei dyregrav, sannsynligvis del av et større fangstanlegg som nå er ødelagt.

Området er tradisjonelt samisk bruksområde og det er del av et kjerneområde for samisk kultur som strekker seg over til svensk side av riksgrensa. Her er registrert flere samiske kulturminner, blant annet gammetufter og rester etter stabbur. Alle de samiske kulturminnene ligger nær hovedelva. Trolig finnes slike minner i et langt større antall i området.

Ved skogstua i Nesådalen sto det i ca 1920 ei gamme og ved sida av et tømra samisk stabbur. Disse er nå falt ned. Ved Åttattjørna skal det ha vært en samisk boplass, men mye er ødelagt av grustak og søppelplass. På Storholmen i Nesåa har det vært teltplass som ble benyttet under vår- og høstflyttinga. Ved Solemsætran ved Nesåa, Grøndalsdomma og ved Siggerudsmoen ved utløpet i Namsen skal det ha vært boplasser. I området ved sammenløpet av Grøndalselva og Skorovasselva skal det ha vært flere boplasser, rester av tre av disse ligger ved Litlefjell. To andre har vært to kilometer lengre opp, på nordsida av elva. Området er fortsatt mye brukt i reindrifta, men disse gammene har ikke vært brukt etter 1910-20.

Fra nyere tid er det nederst i vassdraget gårdsbosetting hvor det er registrert et tun med bygninger fra 1800-tallet. Fra midten av 1800-tallet foregikk det tømmerfløting i vassdraget.

Fjellområdet ovenfor Einnsela i Nesådalen har vært brukt til jakt og fiske. Ellers er seterdrift og skogsdrift viktig for området. Det samme gjelder for dalene lenger nord. En regner med med at setrene i området ble tatt i bruk i slutten av 1700 tallet og begynnelsen av 1800-tallet, men det er mulig at noen av dem også var i bruk i yngre jernalder og middelalder.

Solemsætran ved Rognbuelva var i bruk til 1920-tallet og Nessætran fram til 1940, begge er nå i ruiner. Solemsætran ble drevet til 1940-årene og er idag restaurert. Nysætra i Rognbudalen er ei fellesseter fra 1925 brukt av småbrukerne i Harran som gikk sammen om setringa i perioden fram til 1950. Ved Melbyholman skal det finnes rester etter ei seter. På Solemsætran ved Solemskaftet står det to setrer, som nå brukes som jakthytter, brukt som seter fram til 1940. Det samme gjelder Solemsætra ved Sæteråa. 20

Ved Skorovasselva ligger bruket Litlefjellet, fraflyttet i 1950-årene og nå brukt som hytte. Det har vært drevet intensiv myrslått i området, denne tok slutt før krigen, og det finnes fortsatt rester av mange utløer og stakker.

Det har eksistert flere kverner i området. Ved Nesåas utløp i Namsen lå ei kvern og et sagbruk, og det samme gjelder Haugen mellom Skorovasselva og Nesåa. I Kvernbekken ved Grøndalen finnes det også rester etter kvern og sag. Etter kvern og sag ved Bekkaheimen er det nå ikke rester igjen.

I vårt århundre har store deler av skogen i området vært drevet av selskapet Van Severen. Det er registrert 143 objekter i Namsenvassdraget som helhet, knyttet til tømmerfløting. Det foregikk tømmerfløting i vassdraget fra midten av 1800-tallet. Siste fløting i Namsen var i 1967, mens man i bielvene sluttet gradvis utover fra 1950-tallet. I utløpet av Rognbuvatn og Store Skorovatn finnes rester etter flakdamer. I Grøndalsvatn er det rester aven dam. I Grøndalselva skal det ha stått en løfter over en av fossene. I Åttattjørna og der elva vest for Fredrikshaugen møter Grøndalselva har det vært dammer. VanSeveren bygget også endel skogs- og jakthytter, blant annet står ei gammel laftet jakthytte ved Grøndalsvatnet og ei skogstue ved Skorovasselva sør for Fredrikshaugen.

Vurdering Den registrerte kulturminnebestanden i Nesåa og Skorovasselva er variert. Kulturminne­ bestanden inneholder et til dels viktig kunnskapspotensiale av regional betydning. Forholda ligger godt til rette for å studere marginal gårdsbosetting og utmarksutnyttelse i jernalder/ middelalder. En del av kulturminnene er godt bevart og ligger nær veg, og de bør tillegges pedagogisk og opplevelsesmessig verdi. De samiske kulturminnene har identitetsverdi og er ledd i levende kultur. Det er et nært samband mellom alle de registrerte kulturminnene og elver og vatn, blant annet finnes et stort antall fløtingsminner. Området ved Tunnsjøen er allerede sterkt berørt av kraftutbygging.

2.8. Jordbruk og skogbruk

Areal- og eiendomsoversikt Utbygginga berører arealmessig hovedsaklig Grong kommune. Utbyggingen vil få arealmessige konsekvenser for områdene ved Stallvikelva i Røyrvik kommune.

Jordbruk Registrert jordbruksareal på 1.700 da er stort sett konsentrert til elvas utløp i Namsen. I alt 14 eiendommer er registrert i området. De fleste eiendommene har kombinert jord-/skogbruksdrift. I nedslagsfeltet beiter ca. 400 sauer hver beitesesong.

Skogbruk Det er registrert ca. 48.000 da produktiv skogsmark innen nedslagsfeltet. Bare 17 % er registrert som høg bonitet og finnes i de nedre deler av vassdraget. Resten er fordelt jamt på middels og låg bonitet. Det er to store grunneiere i området, nemlig Statens Skoger og Van Severen (Norske Skog). Samla årlig avvirkning i nedslagsfeltet er ca.7.500 m3 bartrevirke. 21

Jord- og skogbruksmessig aktivitet i Nesåas nedbørsfelt (tall fra fylkesmannens landbruksavdeling pr. sept-96)

Nesåa- Grong Aktivitet vassdraget kommune

Antall private bruk (jord og skog) 14 222 Hovedinntekt landbruk 9 82 Biinntekt landbruk 5 44

Jordbruksareal (da) 1.700 20.017 Produktiv barskog (da) 48.000 418.000 Produktiv lauvskog (da) - 2.500 Tilvekst barskog (m") 7.000 50.000 Tilvekst lauvskog (m") - - Teoretisk prod. Evne (m") 16.000 - Avvirkning (1981/82) barskog (m") 7.500 56.468 Avvirkning (1981/82) lauvskog (m") --

Storfe 100 2.298 Sauer (vinterfora) 100 1.947 Geiter - - Beiteland for sauer (ant) 400 - Beiteland for storfe (ant) --

Vurdering Det er relativt stor landbruksmessig aktivitet i nedre deler av Nesåområdet. Om lag 8% av jordbruksarealet og 12% av det produktive skogarealet i Grong kommune ligger innen området. Samla sett har det aktuelle området middels verdi for skogbruk/jordbruk.

2.9. Reindrift

Reguleringsområdet ligger i Østre-Namdal reinbeitedistrikt. Distriktet er delt i to driftsgrupper med 12 driftsenheter og ca 4000 rein. Østre-Namdal har barmarksbeite i de indre fjellområdene øst for Namdalen og de viktigste vinterbeitene i Bangsjø/Geitfjellområdet vest for E6 over Snåsaheia. Reguleringsområdet har en svært viktig funksjon som gjennomflyttings-område mellom barmarksbeitene og vinterbeitene. I tillegg nyttes området enkelte år som vinterbeite for den ene driftsgruppen. Flyttinga foregår etter 3 alternative leier gjennom området.

Reguleringsområdet er fast vår- og høstbeite. Mens området vest for Midtre Nesåvatn• Reinsjøen stort sett har lavvegetasjon, har området øst for disse vatna rikere berggrunn med større dekke av gras og urter. Her er flere merkeanlegg, gjeterhytte og gamme. Området brukes også som oppsamlingsområdet seinhøstes.

Østre-Namdal reinbeitedistrikt er fra før belastet med en rekke ulike inngrep som har beslaglagt beiteland, sperret sentrale flytte-/trekkleier, og ført til uro og forstyrrelser i beiteområdene. Dette gjelder spesielt vasskraftutbyggingene i Namsen og Bogna. Det er derfor av stor betydning at de små restene av urørte naturområder gis et vern for framtida.

Samla sett har det aktuelle området meget høy verdi for reindrifta. 22

2.10. Flom- og erosjonsforhold

Hovedelva Namsen er spesielt ømfindtlig for sideerosjon, i det slik skade over lange strekninger kan svekke stabiliteten på tilstøtende grunn med tildels svært svak stabilitet og utløse utglidninger og ras. I løpet av de siste ti-årene er det derfor utført en lang rekke sideforbygginger og rashindrende tiltak.

På den nederste 700 ill lange strekningen av sideelva Nesåa er det utført en ca 700 m lang forbygging på høyre bredd, 5847 Neså ved Nes. Forøvrig er det ikke utført forbyggingstiltak for statsmidler i de berørte sideelver. Der er ikke utarbeidet temakart.

2.11. Transport Isforholdene på Nedre Nesåvatn vil med utbygging etter alt. E bli mindre stabile og kan påvirke eventuelle transportinteresser. Det foregikk tømmerfløting i vassdraget fra midten av 18DO-tallet. Siste fløting i Namsen var i 1967, mens det var gradvis slutt i bielvene utover fra 1950-tallet. Vassdraget brukes ikke til slike formål i dag og samla sett har Nesåas nedslagsfelt i dag liten verdi for transport. 23

3. VASSKRAFTPROSJEKTET

3.1. Utbyggingsplaner

Dagens situasjon i vassdraget (bilag 1)

Generelt Namsen er det største vassdraget i Nord-Trøndelag med en elvestrekning på ca. 170 km fra Namsvatna til utløp i sjøen ved Namsos, og et samlet nedbørsfelt på ca. 6300 km".

Vassdraget er regulert og utbygget for kraftproduksjon, i hovedsak delt i to enheter.

Kraftverkene i Øvre Namsen (KØN) og Tunnsjøfoss kraftverk som utnytter fallene fra nivå ca. 450 m.o.h. (Namsvatna) til ca. 110 m.o.h. (ved Tunnsjøelvensutløp i Namsen). Reguleringsmagasiner er etablert i Namsvatna, Vekteren, Limingen og Tunnsjøen, med reguleringsgrad som kan karakteriseres ved 76 % magasingrad ved Tunnsjøen utløp.

Forannevnte fallstrekninger utnyttes i kraftverkene Røyrvikfoss, Tunnsjø og Tunnsjødal, KØN, et felleseie hvor Staten og NTE eier 50 % hver. Kraftverkene ble ferdigstillet i 1962.

Et mindre fall på ca. 8,1 m mellom Tunnsjø og Tunnsjøflyene ble ferdig utbygget i 1986 ved bygging av Tunnsjøfoss kraftverk, som i sin helhet eies av NTE. Ved gjennomføring av denne utbyggingen er fallstrekningen 100 % utbygget.

I Namsen fra nivå ca. 100 m.o.h. til ca. 25 m.o.h. utnyttes fallet i følgende 4 elvekraftverk eiet av NTB: Åsmulfoss, Aunfoss, Øvre Fiskumfoss og Nedre Fiskumfoss.

Vassføringsforholdene i Namsen nedenfor kraftverkene kan karakteriseres ved store høstflommer, en avtalt minstevassføring i sommermånedene på 50 m3/s og i rolige vinterperioder 80-90 mvs.

Strekningen, fra sammenløp Sanddøla til utløp ved Namsos, kan karakteriseres ved følgende forhold mellom ovenforliggende magasin og midlere årsavløp:

Namsen ovenfor Sanddøla - 22,7 % reguleringsgrad

Namsen nedenfor Sanddøla - 16,5 % /I /I

Namen ved Namsos - 13,3 % /I "

Anleggsbeskrivelse Overføring Nesåa vil gi økt vannføring i Tunnsjødal, samt i elvekraftverkene Åsmulfoss og Aunfoss.

Tunnsjødal kraftverk utnytter overført vannmengde fra Namsvatna via Røyrvikfoss, Tunnsjø og Tunnsjøfoss kraftverker, samt vannmengde fra lokalt felt ved Grøndalsdammen. 24

Midlere nyttbar vassføring i Tunnsjødal kraftverk: (ajourførte tall fra NTE pr. 19.11.96)

Namsvatna: 1069 mill. rrr'/år Minstevassføring til Namsen: 65" "

Overført fra Namsvatna: 1134 mill. m3/år Tunnsjøen: 409" " Tunnsjøflyene: 34 " "

Nyttbar vannmengde i Tunnsjødal kraftverk 1577 mill m3/år Dvs.: q = 50 mvs

Tunnsjødal kraftverk har 4 like Francisturbiner, hver med installasjon ca. 42 MW. Vannvegen omfattes aven 10.888 m lang tilløpstunnel, 2 stk trykksjakter bestående av ø 3,5 m betongutforet del og ø 2,8m stålutforet del og ca. 2100 m lang utløpstunnel. Tilløps- og 2 utløpstunnelen har tverrsnitt ca. 45m •

Tunnsjøfoss kraftverk utnytter overført vannmengde fra Namsvatna som utgjør 1134 mill. mvår og et lokalt tilsig på 409 mill. m", dvs. midlere vassføring q = 49 mvs. Aggregatet har en installert effekt på 8 MW og består aven rørturbin med en kort vannveg i tunnel.

3.2. Formål med utbyggingen

Overføring Nesåa Overført vannmengde kan utnyttes i ny kraftstasjon ved Skorovasselva og i eksisterende regulerings- og kraftanlegg.

3.3. Utbyggingen (bilag 2)

Overføring Nesåa, Grøndalsvatnet, Skorovasselva Nesåa har sitt utløp i Namsen ca. 1 km oppstrøms Harran sentrum. Nedbørsfeltet for Nesåa ligger i skog og fjellområde med varierende høyde mellom 100 og 1000 m.o.h. Vassdraget ligger for en del i Røyrvik kommune og en del i Grong kommune. Samlet nedbørsfelt utgjør 275,2 km2 med midlere årlig vassføring på 13,4 m3/s.

Nesåa har utløp oppstrøms to avelvekraftverkene hvor den uregulerte vassføringen utnyttes.

Denne rapporten omhandler alternativ E i Samla Plan og går ut på følgende:

Overføring av avløpet fra Nedre Nesåvatnet og Grøndalsvatnet til Skorovasselva, med utnyttelse av vannet i Skorovatn kraftverk. Avløpet fra kraftverket, sammen med avløpet fra Skorovasselva og Åttatjønna overføres videre til tilløpstunnelen for Tunnsjøldal kraftverk. Nedre Nesåavatnet reguleres ved 3 m oppdemning og 2 m senkning, som vil gi et magasinvolum på ca. 5 mill. nr'.

Grøndalsvatnet vil ikke bli regulert og det tilstrebes en naturlig vannstandsvariasjon i vatnet.

Åttatjønna forutsettes oppdemmet 1 m med forholdsvis moderate vannstandsvariasjoner. 25

Planen omfatter overføring av et midlere årlig avløp på 200,9 mill. m" av totalt 439,4 mill. m" fra Nesåa og 46,9 mill m" fra Grøndalselva til Skorovatn kraftverk. De tilsvarende nedbørsfelt utgjør 119,2 km2 og 30,2 km2

Videre overføres et midlere årlig avløp fra Skorovasselva på 36,9 mill. m" fra et areal på 23,4 km2 og fra Attatjønna på 7,7 mill. m" fra areal på 5,0 km".

Samlet midlere årlig vannmengde overført til Tunnsjødal blir 292,4 mill. m" fra et nedbørsfelt på 177,8 km-.

Overføringen skjer ved hjelp aven ca. 13,1 km lang tunnel fra Nedre Nesåvatnet til sammenkobling med eksisterende tilløpstunnel for Tunnsjødal kraftverk.

Tunnelen forutsettes drevet fra et angrepspunkt ved Tunnsjøelva.

Fra tunnelen drives det en skråsjakt opp ved utløpet av Grøndalsvatnet, hvor det bygges en overløpsterskel og inntakskonstruksjon.

Skorovatn kraftverk er forutsatt bygd i dagen med tilløps- og utløpssjakter fra overføringstunnelen, alternativt kan en plassering av kraftstasjonen i fjell bli vurdert.

Det bygges betongdammer både i Skorovasselva og i elva fra Attatjønna.

Foruten den vannmengden som utnyttes i Skorovatn kraftverk, utnyttes samlet overført vannmengde i eksisterende kraftverk som følger:

Tunnsjødal, Asmulfoss, Aunfoss, Øvre og Nedre Fiskumfoss.

Nye reguleringer:

Magasin Før regulering Etter regulering Areal NV Areal HRV LRV km2 m.o.h. km2 m.o.h. m.o.h. Dernn. Senkn. Sum N. Nesåvatnet 427,0 430,0 425,0 3,0 2,0 5,0 Attatjønna 353,0 354,0 353,0 Inntaksmagasin for Tunnsjødal

Magasin Nedre Nesåvatnet etbleres ved hjelp aven løsmassedam med overløpsterskel i betong. Overføringstunnelen vil virke som senkningstunnel med til sammen 5 m.

Vannveger Overføringstunnelen fra Nesåa til Skorovasselva blir ca. 10 km lang med tverrsnitt 16,7 m-. Tunnelen legges dykket under LRV i Nedre Nesåvatnet. Videre fra Skorovasselva til tilløpstunnel Tunnsjødal er det en tunnellengde på ca. 3,1 km med tverrsnitt 13,5 rn-.

I tillegg må det drives et tverrslag i en lengde av ca. 650 m med tverrsnitt 13,5 m-. Det er forutsatt fullprofilboring av hele tunnelen. Alternativt sprenges tverrslag og tunnel mot Skorovasselva og får da et tverrsnitt på 22 m", mens tunnelen fra Skorovasselva til Nedre Nesåvatnet fullprofilbores som beskrevet foran.

Tunnelsystemet drives i sin helhet fra tverrslag Haldorfossen. 26

Kraftstasjoner Skorovatn kraftstasjon vil bli etablert som et dagbygg i umiddelbar nærhet til Skorovasselva, alternativt i fjell. Det forutsettes installert 2 stk aggregater i stasjonen pga. liten reguleringsgrad i Nedre Nesåvatnet. Det minste aggregatet dimensjoneres for en maks. vassføring på 3 mvs og det største på 12 m3/s med installert effekt på henholdsvis 1,3 og 7,6 MW.

Flomvassføringer utover 15 mvs tappes forbi Skorovatn kraftverk.

Veger Etablering av dam ved Nedre Nesåvatnet er forutsatt utført ved terreng- og helikoptertransport.

For driving av overføringstunnel og sjakter bygges en 550 m lang adkomstveg frem til tverrslag Haldorfossen.

Adkomstveg til kraftstasjonen blir på ca. 500 m.

Linjebygging Det bygges en permanent 22 kV-linje i en lengde av ca. 1,8 km fra inntak for tilløpstunnelen til Tunnsjødal kraftverk og frem til Haldorfossen.

Fra Skorovatn kaftverk til bestående kraftlinje bygges en ca. 900 m lang 22 kV-linje. Det er videre forutsatt forsterkning av bestående linje.

Oversikt over tunnelmasser omregnet til løse masser:

Sted Fra tunnelbormaskin Lagres permanent Lagres midlertidig m3 m3 m3 Haldorfossen 145.000 145.000 - 27

3.4. Kraftverksdata

Installasjon - produksjon:

Dagens situasjon Med Nesåa m.v. Energiekvivalent Inst. Prod. Inst. Prod. kWh/m3 Anmerkning MW GWh MW GWh Skorovatn -- 8,9 38,7 0,1664 Tunnsjødal 168 801,0 168,0 943,8 0,5370 Åsmulfoss 12 78,3 12,0 80,7 0,0238 Aunfoss 29 235,7 29,0 240,8 0,0625 0. Fiskumfoss 8 47,3 8,0 47,5 0,0140 N. Fiskumfoss 39 303,0 39,0 303,0 0,0769 Sum 256 1465,3 264,9 1654,5 sommerkraft 1 vinterkraft= 60/40 % Kostnad mill.kr. 339 mill.kr.

Stasjonsvassføringer:

Maks. vassføring rnvs Dagens situasjon Med Nesåa m.v. Anmerkning Maks. slukeevne for Skorovatn - 15 tunnel fra Nesåa 30 m3/s Tunnsjødal 84 84 Åsmulfoss 135 135 Aunfoss 130 130 0. Fiskumfoss 140 140 N. Fiskumfoss 140 140 28

Data for kraftverkene etter utbyggingen:

Skorovatn kraftverk Økning i bestående kraftverk I) 1. TILL0PSDATA Nedbørsfelt, km2 149,4 177,8 Midl. tilløp, mill. m3/GWh 247,9/41,3 292,5/217,0 Magasin, mill. m3/GWh 5,0/0,8

2. STASJONSDATA Midl. brutto fallhøyde, m 75,1 Midl. energiekv, kWh/m3 0,1664 Sum best. kraftv. 0,7420 Maks. slukeevne, m3/s 15 Maks. ytelse ved midl. fallhøyde, MW 8,9 Brukstid, timer lite aggr. 5.000 stort aggr. 3.500

3. MIDLERE PRODUKSJON Vinterproduksjon/GWh 17,8 Sommerproduksjon/GWh 20,9 Årlig produksjon, GWh 38,7 150,5

4. BYGGETID/UTB. KOSTNAD Byggetid, år 2 Utb. kostnad, mill. kr. 339 l) Tunnsjødal, Åsmulfoss, Aunfoss, Øvre og Nedre Fiskumfoss.

3.5. Hydrologiske endringer i vassdraget

Manøvrering av magasinene. Magasin Nedre Nesåvatnet. (HRV 430,0, LRV 425,0 m.o.h.). Med det beskjedne magasinet som gjennom denne reguleringen oppnås, vil magasinet brukes som et rent inntaks- og flomdempningsmagasin. Det forutsettes nedtapping foran hver vårflom og forventet stort tilsig.

Magasin Tunnsjøflyene/Tunnsjøen Overføringen vil påvirke tappingen fra Tunnsjøen gjennom Tunnsjøfoss kraftverk idet at denne tappingen stort sett vil måtte reduseres i takt med overført vannmengde. Dette er betinget av at kapasiteten i Tunnsjødal kraftverk er fullt utnyttet. Tappingen fra Tunnsjøen vil således medføre mindre nedtapping i vinterhalvåret og tilsvarende mer i resten av året. Dette medfører at ca. 5 GWh vinterkraftproduksjon i Tunnsjøfoss blir forskjøvet til sommerkraftproduksjon.

Vassføringsforhold Nesåa vil få redusert vassføring ved at ca. 43 % av feltet overføres. Av Grøndalselv/Skorovasselvas totale felt overføres ca. 43 %.

Namsen vil få en ubetydelig endring av vassføringen. Generelt vil de aktuelle overføringene gi mer vatn til dagens Tunnsjødal, Åsmulfoss og Aunfoss kraftverk. På grunn av små magasinrnuligheter i Nesåa og kapasitets-begrensinger i Tunnsjødal, vil økningen i vannføring i Namsen i hovedsak komme sommerstid. 29

3.6. Grunnlag/forutsetninger

Det hydrologiske grunnlagsmaterialet baseres på vassmerke 687 Namsvatn. Her foreligger observasjonsserie fra 1931 til 1960.

Som kartgrunnlag er benyttet topografisk kart 1:50000, serie M 711 og kart fra økonomisk kartverk, 1:5000 og 1:10000.

For magasin Nedre Nesåvatnet foreligger ingen bunnkartlegging.

Beregningene er utført med grunnlag i midlere vassføring med fradrag for anslått flomtap og forutsatt slipping av minstevassføring til Nesåa og Skorovasselva.

Beregning av midlere årsproduksjon.

E = 8,4 (Qm x Hbr x T - Qmaks x Hf x Tk) hvor Qm = midlere nyttbar vassføring (mvs) Hbr = brutto fallhøyde (m) T = årets antall timer Qmaks = maksimalvassføring (mvs) HF = falltap ved Qmaks (m) TK = falltapets brukstid

3.7 Kostnader (Pr. 01.01.1995, 7% rente i byggetiden)

Beløp i mill.kr.

1. Reguleringsanlegg 9.716 2. Overføringsanlegg 53.338 3. Driftsvannveger (Kfr. post 2) 113.355 4. Kraftstasjon - bygn.messig 11.424 5. Kraftstasjon - maskin- og e1.tekn. 38.410 6. Transportanlegg - anleggskraft 10.650 7. Boliger - verksteder 9.800 8. Terskler -landskapspleie 4.000 9. Uforutsett 25.069 10. Investeringsavgift 19.303 11. Planlegging - administrasjon 12.535 12. Erstatninger (ervervelse m.v.) 6.000 13. Finansieringsutgifter 24.550 14. Avrundingsbeløp 850

Sum utbyggingskostnad 339.000 Utbyggingskostnad krikWh 1,79 Økonomiklasse 2 BILAG 1 Q Namsvatn

e=O,069 Røyrvikfoss kr, verk I e=O,133 Tunns jø kr.verk

Tunnsjø

e=O,0236 Tunnsjøfoss kr.verk

e=O,0625 Aunfoss kr.verk Tunnsjøflyene

Namsen e=O,S370 Tunnsjødal kr.verk Nesåa

Øvre Namsen (del) e=O,0140 I Øvre Fiskumfoss Tunnsjøelv kr.verk Grøndalsvatn/Skorovatn.

Namsen (del) e=O,0238 Åsmulfoss kr. verk

e=O,0769 Fiskumfoss kr.verk Namsen Idel)

Forandring Rev. Sign. Dato NESAA / TUNNSJØOAL Målestokk Tegn.

PRODUKSSJONSSYSTEMI Trac. T.G. 11-89 NAMSEN I DAG Kfr. Haa 11-89 Erstatning for: i: ~ r NORD-TRØNDELAG r B-6516.82.4. Sl ELEKTRISITETSVERK Erstattet av: Z? ..._-- _...... TEGNFORKLARING: 8fLIi''' Z,

• BEST ÅENOE KRAFTVERK ---- BESTÅENDE VANNVEG =-=-= NY VANNVEG ~ TIDL REGULERT VANN ~ ,REGULERT VANN ~ UREGULERT VANN

l._)--o NEDBØR_SF~LT

1"""'\ DAM = EKSISTERENDE VEG -----

\ \ \~ \~ ~\'% .~ ~\C'

C''\ N /\\-.r>._...... / . .:::::.~ \\ -'- -'-. '-._.-' ",'-...... <, ;1:: !.,.... \\' -.<, .',J '\, ...... , r : .:»: .,,' .f { / \' L.~· .

16S,V 166,8

NESÅA /'TUNNSJeOAL -....- ~:""'-=-""l"""+C'-:''''-''''''' O":ERSIKT ALT, E -rist ... MU "L';

t:r'J NORD-TRøNDELAG B-8071-08-1 -' - I;;:l ELEKTRISITETSVERK BI L./f& 3 M.O.H 8~0 ØVERSTE NESA VATN ...... -:: >.1' 700

ØVRE 600 MIDTRE NESÅ VATN NESAvATN HRV 505, LRV 500 ~ soe 'l

40C

300

...... :. 200

100 : NAHSE.N '

I o s 10 15 20 25 30

. ~- -J NESA'A / TUNNSJ00AL Måle~lokk; 11-.- . 1--.:---+------; LENGDEPROFIL NESAA PROFIL AV VASSDRAG. 11-89 11-89

Er3I.atnlnQ ler:

NORD-TRØNDELAG 8-6515.70J ELEKTRISITETSVERK I:-. _ ...; ...;. ~. r • Eratatt e t ar. S)L.Jf~ tf M.O.H 500

GRØNDALSVATN K'452,OO '~ t 450

400

ATTATJØNNA K'354,OO ---~-+-350

300 SKOROVASSEL VA

250

200 GRØNDALS~

150

NAMSEN

~ 100

50 O 2 4 6 8 10 12 14 16 18 Km

ARBEIDSTEGNING 4217 008 IOVERFØRING NESAA IMOlestoklegn. LENGDEPROFIL AJ I 11.01.95 roe. TH I 11.01.95 SKOROVASSELVA - GRØNDALSELVA ~

NED TIL NAMSEN Erstatning for: 8!!NORD-TRØNDELAG B-8203-18-3 I Forandring Dato ELEKTRISITETSVERK Erstattet av: 30

4. VIRKNINGER AV UTBYGGING

4.0. Virkninger for naturgrunnlaget

Arealkonsekvenser Direkte arealkonsekvenser vil først og fremst knytte seg til reguleringsmagasinet i Nedre Nesåvatn og masseuttak i samme område, men også til massetipper ved Halldorsfossen, bygging av anleggsveg og kraftlinje, De høyereliggende urørte naturområdene er preget aven åpen landskapsform uten særlig vegetasjon. Alle tekniske inngrep forventes derfor å bli svært dominerende i landskapsbildet.

For å bygge en løsmassedam som planlagt i Nedre Nesåvatn vil det være behov for store mengder masse. Dette er visstnok planlagt tatt ut i områdene rundt magasinet. Området rundt Nedre Nesåvatn har imidlertid lite løsmasseavsetninger. Det må derfor antas at et stort område rundt Nedre Nesåvatn vil måtte bli brukt til masseuttak for å dekke behovet. Dermed vil naturforholdene og vegetasjonen bli ødelagt i et vidt område rundt magasinet noe som vil bli lett synlig i det åpne flate landskapet.

En utbygging etter alternativ E vil medføre at arealet av villmarksprega naturområder i "Nesåa 2 villmarksområde" reduseres fra 181 til 111km , dvs. en reduksjon på nesten 40%.

En nærmere vurdering av konsekvensene for inngrepsfrie naturområder er gitt i kap. 4.1.

Klima Regulering av Nedre Nesåvatnet vil medføre ei mindre lokal klimaendring over selve is/vassflata og i strandsonen. I visse værsituasjoner vil det samle seg mer kald luft over is/vassflata enn tidligere. Det kan forventes tidligere islegging og senere isløsing i den berørte delen av Nesåa. Dette kan medføre et kaldere og tørrere lokalklima langs denne delen av Nesåa, men utslagene blir trolig små.

Samme lokale klimaendring er sannsynlig langs Grøndalselva/Skorovasselva.

Større vassutslipp fra Tunnsjødal kraftverk vil sannsynligvis føre til at det blir mer åpent vatn enn tidligere om vinteren i deler av Tunnsjøelva og Namsen nedstrøms kraftverket. Dette vil gi større mengder med frostrøyk enn tidligere.

For Åttatjønna vil det trolig ikke bli merkbare klimatiske endringer.

Hydrologiske forhold Hydrologiske endringer knytter seg til sterkt redusert vassføring i Nesåa (ca 99% - 35 %), Grøndalselva (100% - ca 35%) og Skorovasselva (ca 95% - 50%).

Om vinteren vil Namsen på strekningen Tunnsjøelvas utløp i Namsen til Nesåas utløp få større vassføring ved at kapasiteten i Tunnsjødal kraftverk øker ca 25%. Det vil videre bli færre og mindre flommer i Tunnssjøelva fra Tunnsjøflyin.

Limnologiske forhold De limnologiske endringene antas å bli moderate i Nedre Nesåvatn. I Nesåa nedstrøms Nedre Nesåvatn, i Grøndalselva og i Skorovasselva må endringene forventes å bli betydelige pga. sterkt redusert vannføring. 31

Isforhold og vasstemperatur Isforholdene i Nedre Nesåvatn vil bli mindre stabile ved en utbygging, bl.a. med sprekkdannelser langs breddene. I Nesåa nedstrøms magasinet vil det bli sterkt redusert vintervassføring, men det vil trolig bli små endringer i isens stabilitet. Grøndalselva og Skorovasselva nedstrøms overføringspunktet får også sterkt redusert vassføring som her vil resultere i mer stabile isforhold. Tunnsjøelva og Namsen nedstrøms Tunnsjøda1 kraftverk får økt vintervassføring, men neppe endringer av særlig betydning for isforholdene.

Vasstemperaturen vil gjennomgå større døgnvariasjoner om sommeren enn normalt på strekninger med sterkt redusert vannføring. Tappevatnet fra magasiner vil få litt lavere temperatur om sommeren og litt høyere om vinteren enn det naturlige avløpsvatnet.

4.1. Naturvern

Verdiendring

Inngrepsfrie naturområder / «Villmarksområder» Som beskrevet under kap. 2.1 har andelen villmarksprega naturområder i Norge blitt sterkt redusert etter århundreskiftet, fra ca 48% i 1900 til ca 12% i 1994. For Sør-Norge isolert sett har reduksjonen vært enda større i samme periode, fra ca 27% til under 5%. Nord-Trøndelag er av de fylker som har hatt en sterk reduksjon av villmarksområder også de senere år.

På bakgrunn av den sterke reduksjonen av villmarksprega områder, har bevaring av slike naturområder blitt et høyt prioritert nasjonalt miljømål i Norge, både miljøfaglig og miljøpolitisk (jfr. St.meld. nr. 29, 1996-97 (flArealmeldinga"), MD's rundskriv T-2/98 B om fylkes- og kommuneplanlegging og DN-rapport 1995-6 «Inngrepsfrie naturområder i Norge»).

I Nord-Trøndelag har vektleggingen av dette nasjonale miljømålet bidratt til et styrket samarbeid mellom miljøvern- og landbruksmyndighetene for å finne løsninger som kan bevare arealet av villmark i fylket uten at dette hindrer uttak av drivverdig skog inn mot disse områdene. Et resultat av samarbeidet er at landbruksmyndighetene i fylket fra 1998 åpnet for økonomisk støtte til alternative transportløsninger for tømmer (fløyting, scooter-transport mv.) i prioriterte områder for å unngå vegbygging som vil redusere villmarksarealet i Nord­ Trøndelag. Nesåavassdraget er med blant de prioriterte områdene som kan gis slik støtte.

Konfliktområder. Midtre og øvre deler av Nesåvassdraget utgjør sammen med deler av Grøndalsvassdraget og Sanddølavassdraget et av gjenværende større inngrepsfrie naturområder i Trøndelag. Disse områdene karakteriseres av store verdier knyttet til landskapsbilde, høgfjellkarakter, variasjon og områdets villmarkskarakter. Dersom Nesåa bygges ut, vil det berørte villmarksområdet 2 2 reduseres fra 181km til 111km , dvs. nesten 40 %.

Dette kommer i sterk konflikt med nasjonale mål om bevaring av inngrepsfrie naturområder.

Som vassdragssystem har Nesåa med de store villmarksprega naturområdene i midtre og øvre deler av vassdraget, betydelig referanseverdi. Ei eventuell utbygging av Nesåa etter alt.E vil medføre tekniske inngrep i form av dam, regulering av vatnet, reguleringssone og sterk reduksjon av vannføringen i Nesåa. Dette medfører store negative konsekvenser for områdets status som "villmarksområde" og medføre som nevnt foran at arealet av villmarksområder reduseres i svært stor grad. 32

Vassdragets lavereliggende områder har på grunn av tidligere inngrep, særlig i form av skogsbilveger og store kraftlinjer, ikke samme verdi i naturvernsammenheng som de høyereliggende områdene. Redusert vannføring ved eventuell regulering av Nesåa vil imidlertid medføre ytterligere negativ verdiendring for de lavereliggende områdene.

Deler av Grøndalselvvassdraget inngår i samme villmarksområde som Nesåa. En utbygging med inntak og tørrlegging av Grøndalselva vil redusere naturverdiene i betydelig grad.

Skorovasselva har ikke samme urørte status som de 2 andre vassdragene pga. tidligere inngrep som kraftlinjer, veger, bebyggelse og forurensinger fra tidligere gruvedrift. Men en utbygging vil medføre sterkt redusert vannføring i Skorovasselva og redusere naturverdiene ytterligere.

Generelle konfliktområder Foruten de spesielle konfliktområdene, fører kraftutbygging til generell forstyrrelse av økosystem, naturmiljø og landskapsbilde gjennom reguleringsmagasin, vegbygging, kraftlinjer, tørrlegging og redusert vassføring i elver.

Geofag Ved eventuell regulering vil Nesåa få redusert vassføring gjennom det registrerte området med interessante kvartærgeologiske forekomster. Dette området er fra før påvirka gjennom snauflatehogst, vegbygging og kraftlinjetrase. Det er usikkert hvor mye vassføringsendringa i Nesåa vil påvirke lokaliteten, men konflikten antas ikke å være stor.

Grong kommunes verneforslag Grong kommune er den kommunen som blir mest berørt ved en eventuell utbygging. Som nevnt foran (kap. 2.1) har Grong kommune ovenfor sentrale myndigheter flere ganger fremsatt ønske om vern etter Naturvernloven for deler av Nesåvassdraget. Det foreslåtte området området omfatter ca 170 km2, og strekker seg fra Sanddøldalen i sør til Nesådalen i nord.

I et enstemmig kommunestyrevedtak (sak 72/95) har kommunen båndlagt det aktuelle området etter Plan- og Bygningslovens § 20-4, med tanke på regulering til naturvernområde. Formålet med vedtaket har vært å bevare det største gjenværende uberørte fjellområdet i Grong for kommende generasjoner. Kommunen har også vist til at det aktuelle området har stor variasjonsriksdom m.h.t. naturtyper og vegetasjon og at området er viktig for friluftslivet.

I brev av til Nærings- og energidepartementet (23.08.96) søker Grong kommune om at både tidligere utbyggingsalt. D (plassert i kat. 1 i 1990) og det nye alt. E plasseres i kategori 2 i Samla Plan fordi at «...kommunen ser stor verdi i å bevare området rundt Nesåvassdraget som et mest mulig uberørt naturområde». Utbygging vil mao være i sterk konflikt med prioriteringene i den mest berørte kommunen.

Samla vurdering En utbygging av Nesåa etter alt.E vil medføre at de aktuelle områdenes store verdier som urørte villmarksområder går tapt i tillegg til at store naturkvaliteter forøvrig blir betydelig redusert.

Fordeler Ingen.

Kompensasjonstiltak Det bør slippes betydelig minstevassføring i Nesåa og i Grøndalselva nedstrøms Grøndalsvatnet. Det bør videre bygges terskler i Nesåa, Grøndalselva og Skorovasselva. 33

4.2. Friluftsliv

Verdiendring Nesåvassdraget er et viktig regionalt friluftsområde, p.g.a. sine naturkvaliteter, relativt sentrale beliggenhet i Namdalen og gode tilgjengelighet. De naturgitte kvalitetene gjør området meget godt egnet for friluftsliv. Området har i de siste årene blitt et sentralt område for utøvelse av klassisk friluftsliv med lite tilrettelegging og Turistforeningen i Nord-Trøndelag bruker området mye i forbindelse med tradisjonell fotturisme.

For de høyereliggende urørte områdene, vil kraftutbygging medføre en stor negativ verdiendring av områdets kvaliteter i friluftslivssammenheng. Den nedre, vestlige delen blir berørt gjennom regulering av Midtre Nesåvatn og vassføringsendring i Nesåa. Verdiendringa her blir noe mindre, da området fra før er berørt av hogstflater, vegbygging og andre inngrep og endringene vil først og fremst gjelde aktiviteter knytta til Nesåa.

Namdalen har store utmarksområder, men er etterhvert hardt belasta med kraftutbygginger. Utbygging av Nesåa berører et av de siste større inngrepsfrie naturområdene i Nord-Trøndelag og områdets status som villmarksområde vil bli gå tapt ved en utbygging.

At «ødemarksområder» gjøres tilgjengelige for allmenheten gjennom vegbygging ble tidligere brukt som et argument til fordel for kraftutbygging. Men etter omfattende vegbygging de senere tiår, bl.a. i forbindelse med kraftutbygging, er det i dag ingen mangel på utmarks- og fjellområder som er lett tilgjengelig med bil. Derimot er inngrepsfrie naturområder en verdifull, men stadig minkende ressurs.

Siden inngrepsfrie naturområder er blitt en minimumsfaktor i det å kunne holde større økosystem inntakt, er det nå også en økende interesse og ansvarliggjøring innen friluftssektoren å sikre større inngrepsfrie naturområder for framtiden og kommende generasjoner.

Konfliktområder De største konfliktene er knytta til de villmarksområdene i midtre og øvre deler av Nesåvassdraget og områdene ved Grøndalsvatnet.

Samla vurdering Kraftutbyggingen vil ha en stor negativ innvirkning på områdenes villmarkskarakter. Det er i dag store opplevelsesverdier knytta til områdets urørte status og villmarkspreg. Dette vil forringes i betydelig grad. Fisket i Nedre Nesåvatn forventes i stor grad å ødelegges.

Andre fritidsaktiviteter i tilknytning til Nesåa som jakt mm., kan også bli berørt. En utbygging etter alt. E vil medføre store negative konsekvenser for friluftsinteressene.

Fordeler Ingen.

Kompensasjonstiltak Betydelig minstevassføring og terskelbygging i Nesåa må gjennomføres. 34

4.3. Vilt

Vurdering En utbygging medfører neddemming av arealer ved Nedre Nesåvatnet, betydelig redusert vassføring i Nesåa, Grøndalselva og Skorovasselva.

Konkrete skadevirkninger må forventes på leveområder for ryper, spesielt omkring regulerings­ magasinet. Dette vil igjen kunne få negative virkninger for sårbare rovfugler som jaktfalk og kongeørn som har ryper som hovednæring. Redusert vannføring vil få negative konsekvenser for vannfugler, som feks. fossekall. Inngrepene vil trekke referanseverdien for vassdraget ned.

Samla vurdering En utbygging etter alt. E vil ha middels negative konsekvenser for viltinteressene.

4.4. Fisk Undersøkelser gjennomført av Universitetet i Trondheim viser at Nedre Nesåvatn har en meget stor fiskeribiologisk verdi og er et av Trøndelags beste fiskevatn. Årsaken ligger i gode næringsforhold, særlig marflo og skjoldkreps. En regulering av Nedre Nesåvatn på ca 5 m vil få store negative konsekvenser for den gode fiskebestanden i vatnet, spesielt fordi vatnet er svært grunt og store områder vil bli tørrlagt ved nedtapping. Dette vil ødelegge både fiskens gyteområder og leveområder for fiskens næringsdyr.

Som nevnt tidligere har Nesåa nedstrøms Iskvernfossan og Mortenfossan stor betydning som oppvekstområde for lakseyngel. Hvert år inntil 1994 er det satt ut mellom 10.000 og 35.000 laksyngel i Nesåvassdraget. Effekten av utsettingene synes å være bra. Sammen med den vesentlige økningen i laks/sjøørretoppgang som er registrert i laksetrappa i Fiskumfoss de siste årene, har Nesåa i dag stor betydning som gyte- og oppvekstområde for laks/sjøøørret.

En utbygging etter alt. E vil redusere vannføringen i nederste del av vassdraget med over 50%. Dette betyr en sterk reduksjon i oppvekstareal for laks/sjøørret. En utnytting av Nesåas ytterligere potensiale som gyte- og oppvekstområde ved eventuell bygging av laksetrapper i Iskvernfossan og Mortenfossan vil da falle bort. En utbygging av Nesåa vil derfor medføre negative konsekvenser for laks/sjøørret i Nesåa/Namsen.

I Skorovasselva nedstrøms Åttatjønna kan konsentrasjonen av metall i elva bli redusert ved at overført vatn fra Nesåa / Grøndalsvatn tappes ut i Skorovasselva, mens forurenset vann fra Skorovasselva tas inn på tunnel til Tunnsjødal kraftverk. Vannkvaliteten for fisk og bunndyr for elvestrekningen nedstrøms Åttatjønna kan bli forbedret, og det kan være mulighet for reproduksjon av fisk dersom det opprettholdes en tilstrekkelig minstevassføring. På den andre siden vil forurenset vatn fra Skorovasselva som overføres til Tunnsjøflyin kunne få negative virkninger for fisk i Tunnsjøelva og/eller i Namsen.

Grøndalselva vil bli tørrlagt/få sterkt redusert vassføring og dette vil medføre at fiskeproduksjonen blir ødelagt.

Åttatjønna har god bestand av fisk. En regulering med vannstandsvariasjoner innenfor 1m vil medføre utvasking i reguleringssonen, men trolig ha små virkninger på fiskebestanden på sikt.

Samla vurdering En utbygging etter alt. E vil ha meget store negative konsekvenser for fiskeinteressene. 35

Kompensasjonstiltak I Nedre Nesåvatn vil gytemulighetene for fisk bli redusert og utsetting av yngel eller settefisk vil være aktuelt. Kunstige flommer kan være ønskelig for lakseoppgangen i Nesåa, særlig hvis laksetrapper blir bygd. Utsetting av lakseyngel eller settefiskkan bli aktuelt. Opprettelse av fiskefond, eventuelt utbetaling av årlig beløp til opphjelp av fisket, vil kunne bli foreslått.

I Grøndalselva vil det være aktuelt med minstevassføring og terskelbygging.

I Skorovasselva vil det være aktuelt med minstevassføring og terskelbygging.

4.5. Vassforsyning

Vassverket til Skorovatn fra Øvre Nesåvatnet vil ikke bli berørt av utbyggingen. Utover dette er det ingen kjente uttak til vassforsyning fra noen av de berørt vassdrag.

Samla vurdering Utbygging etter alt. E medfører ingen negative eller positive konsekvenser for vassforsyning.

4.6. Vern mot forurensing

Nesåa. Nesåa vil bli tørrlagt i store perioder fra Nedre Nesåvatnet. Ved sammenløp med Namsen vil restfeltet være redusert til ca halvparten av dagens nedslagsfelt. Med de små forurensingstilførsler i feltet vil det til tross for den store reduksjon av nedslagsfelt trolig ikke bli endringer av vannkvaliteten i Nesåa.

Grøndalselva / Skorovasselva. Skorovasselva oppstrøms Åttatjønna vil ikke bli påvirket aven utbygging. Det betyr at tilførselen av metallholdig avløpsvann fra nedlagte gruveanlegg fortsatt vil gi så høye konsentrasjoner av metaller at de fleste arter bunndyr og fisk ikke overlever.

Nedstrøms Åttatjønna vil kosentrasjonen av metall i elva bli redusert betydelig ved at overført vatn fra Nesåa / Grøndalsvatn tappes ut i Skorovasselva, mens forurenset vann fra Skorovasselva tas inn på tunnel til Tunnsjødal kraftverk. Vannkvaliteten for fisk og bunndyr for elvestrekningen nedstrøms Åttatjønna kan bli forbedret, og det vil være mulighet for reproduksjon av fisk dersom det opprettholdes en tilstrekkelig minstevassføring. De øvre deler av Grøndalselva vil få lite/ingen vassføring. Siden det er liten menneskelig aktivitet i området vil dette trolig få liten innvirkning på vannkvaliteten i elva.

Tunnsjøflyin Når Tunnsjødal kraftverk er stanset kan det bli ført forurenset metallholdig vann til Tunnsjø­ flyin. Det er ikke oppgitt hvor lenge kraftverket kan være stanset, og hvilken årstid. Det metallholdige vannet vil være fortynnet og vil bli spredd i området nært inntaket. Når kraft­ verket startes igjen vil det meste bli ført videre til Namsen og ytterligere fortynnet. Dersom overføringsanlegget utformes slik at Skorovasselva ikke tas inn på overføringstunnelen når Tunnsjødal kraftver stanses, vil risikoen for metallholdig vann til Tunnsjøflyin elimineres.

Samla vurdering En utbygging etter alt. E vil gi små positive konsekvenser for vern mot vannforurensing. 36

4.7. Kulturminnevern

Grunnlag for vurdering I forbindelse med prosjektet"l Oårs vernede vassdrag" er det utført registreringer. Det er også utført arkeologiske undersøkelser i 1980 og 1992 og undersøkelser av samiske kulturminner i 1992. Det er gjennomført telefonintervjuer med lokalkjente. Grong kommune er registrert for økonomisk kartverk og SEFRAK. Det er behov for supplerende registreringer.

Verdiendring En utbygging kan medføre reduksjon av kunnskapsverdier, opplevelsesverdier, pedagogisk verdi og identitetsverdi. Omfattende endringer i vassdragsnære kulturlandskap vil forringe kulturminneverdiene.

Konfliktområder Regulering av Nedre Nesåvatnet og oppdemming av Åttattjørna vil kunne berøre kulturminner. Redusert vassføring i Nesåa, Grøndalselva og Skorovasselva vil kunne berøre kulturminner indirekte og vil forringe kulturlandskapet. Kraftstasjon, tipp og dam- og inntaksinnretninger vil kunne berøre kulturminner.

Samla vurdering For kulturminnevernet vil en utbygging etter alt. E gi små negative konsekvenser.

4.8. Jordbruk og skogbruk

Verdiendringer Neddemte arealer: Det vil ikke bli noen neddemming av produktive landbruksarealer.

Klimaendringer: I og med at planlagt regulering ligger over skoggrensa, vil ei eventuell utbygging ikke ha klimamessige konsekvenser for jord- og skogbruk.

Nesåa nyttes ikke lenger til fløyting. I nåværende tilstand fryser elva normalt til og har stabile isforhold. Endringer her vil ikke skape problemer for jord- og skogbruk.

Fordeler Ingen

Samla vurdering For jord- og skogbruk vil ei utbygging etter alt. E gi små negative konsekvenser.

4.9. Reindrift

Utbyggingsalternativ E med regulering av Nedre Nesåvatn vil gi noe større ulemper enn reguleringa av Midtre Nesåvatn (alt. D). Forskjellen er at alternativ E forutsetter en oppdemming, noe som vil medføre tap av beiteland. Nedre Nesåvatn krysses under flytting, og en regulering vil dermed skape vanskeligheter. I tillegg innebærer dette alternativet en ytterligere reduksjon i vassføringen videre nedover Nesådalen

Samla vurdering For reindrift vil en utbygging etter alt. E gi middels negative konsekvenser. 37

4.10. Flom- og Erosjonsforhold

For Nesåa og GrøndalselvaJSkorovasselva vil endringene være fra total tørrlegging til sterkt redusert vassføring ved at h.h.v. 43,3%, 35,0 % og 57,5 % av nedslagsfelteene overføres til Tunnsjødal kraftverk. Ifølge planen vil Namsen få en moderat økning av sommervassføringen. Vinterisganger, vesentlig fra sideelva Sandøla i perioder med mildvær og sterk nedbør, har enkelte år medført isdammer med betydelig oversvømmingsskader i Namsen nedenfor Grong. Det ses ikke utredet i hvilken retning økningen i driftsvannføring vil påvirke dette forhold, eksempelvis om eventuell forverring kan kompenseres ved reglementert manøvreringstiltak.

Samla vurdering For flom- og erosjonsforhold vil ei utbygging etter alt. E trolig gi små negative konsekvenser.

4.11. Transport

Samla vurdering For transportinteressene vil ei utbygging etter alt. E medføre små negative konsekvenser. 38

5. OPPSU~ER1NG

5.0. Utbyggingsplanen

Nesåa er et sidevassdrag til Namsen med utløp ca 1 km oppstrøms Harran i Nord Trøndelag fylke. Nedslagsfeltet ligger øst for Namsen og er på ca 275,2 km". I midtre og øvre deler av vassdraget ligger 4 større vatn; Nedre-, Midtre-, Øvre- og øverste Nesåvatn.

Grøndalselva er også et østlig sidevassdrag til Namsen med utløp ca 20 km nord for Nesåas utløp. Nedslagsfeltet er på 86,6 km2 utenom Skorovasselvas delfelt (49,4 km"), og inneholder et større vatn, Grøndalsvatnet.

Skorovasselva er et sidevassdrag til Grøndalselva og har utløp ca 12 km nedstrøm Skorovatn. Nedslagsfeltet er på 49,4 km 2 og inneholder 4 større og mindre vatn; Daudsjøen, Store og Lille Skorovatn og Attatjønna.

Alternativ E omfatter en overføring av midtre og øvre deler av Neså, Grøndalselva og Skorovasselva til Tunnsjødal kraftverk. En eventuell utbygging vil berøre Grong, Røyrvik og Namsskogan kommuner. Det er tidligere vurdert 4 alternative løsninger for utnyttelse av Nesåa (alt. A-D). I tillegg er det vurdert en løsning med å utnytte Nesåa sammen med Ingulsvatnet. Dette er beskrevet nøyere i kap Oi denne rapporten.

Alternativ E. skiller seg fra alternativ A og D ved at Nedre Nesåvatn brukes som magasin i stedet for Midtre Nesåvatn. I tillegg tas Grøndalselva og Skorovasselva inn og utnyttes i nytt Skorovatn kraftverk før avløpsvatnet overføres til Tunnsjødallaaftverk på samme måte som i alt. A og D.

Utbygging etter alt. E består i at det bygges en ca 10 km lang overføringstunnel fra Nedre Nesåvatn til Skorovatn kraftverk, videre ca 3 km til tilløpstunell Tunnsjødal. Underveis tas inn både Grøndalselva og Skorovasselva. Nedre Nesåvatn reguleres ved 3m oppdemming og 2m senking i forhold til nåværende vannstand.

Stor deler av nedbørsfeltene for Nesåa, Grøndalselva og Skorovasselva blir på denne måten utnyttet i følgende kraftverk: Skorovatn,Tunnsjødal, Åsmulfoss, Aunfoss, Øvre- og Nedre Fiskumfoss. Magasin Nedre Nesåvatnet vil bli brukt som inntaks- og flomdempingsmagasin og vil nedtappes foran vårflom og forventet stort tilsig.

Bygging av dam ved Nedre Nesåvatn er forutsatt utført uten bygging av veger og gjennomføres ved bruk av helikopter og terrenggående kjøretøy.

Steinmassene fra tunneldrivingen, ca 145.000 m3, må legges i tipp i området Haldorfoss ved Tunnsjøelva.

Det må bygges ca 600 meter anleggsveg i Tunnsjødalen fram til tverrslag for ny tunnel ved Haldorfoss.

Det må bygges ca 2 km kraftlinje (22kV) fra tilløpstunnel Tunnsjødal kraftverk til tverrslag ved Haldorfoss og ca 1 km (22kV) fra Skorovatn kraftverk til eksisterende linje. 39

5.1. Naturgrunnlaget

5.1.1. Areal Nesåas nedbørsfelt er totalt 275,2 km2 ved utløp Namsen med noe landbruksbebyggelse nederst i vassdraget og reindrift/utmarksbeite i de øvre deler. I tillegg berøres 46,9 km2 av nedbørsfeltet for Grøndalselva (86,6 km") og øvre deler av Skorovasselva/Attatjønna (28,4 km").

Arealkonsekvenser Arealkonsekvensene vil knytte seg tiloppdemmingseffektene ved Nedre Nesåvatn, uttak for morenemasser og anleggsveger tilknyttet disse, plassering av tippmasser, bygging aven 0.6 km lang veg og 3 km kraftlinjer ved Haldorfoss i Tunnsjødalen og bygging av Skorovatn kraftverk.

Området rundt Nedre Nesåvatn er relativt flatt. Ved en oppdemming på 2 m vil endel beiteområder for småvilt, særlig vinterbeite for rype ødelegges.

En utbygging etter alt. E vil medføre at "villmarksarealet" i det berørte området reduseres med nesten 40%.

5.1.2. Klima Området har et kontinentalt klima i de lågere delene og et kontinentalt fjellklima i de høgere. Fuktige, maritime luftmasser trenger imidlertid ofte inn over området, slik at den maritime innflytelsen er stor.

Klimakonsekvenser En utbygging kan medføre lokale klimaendringer rundt Nedre Nesåvatn og Grøndalsvatnet. Videre kan vi få mindre lokale endringer langs Nesåa nedstrøms Nedre Nesåvatn, langs Grøndalselva nedstrøms Grøndalsvatnet og langs Skorovasselva nedstrøms kraftverket.

5.1.3. Hydrologiske forhold Nesåvassdraget på 275,2 km2 består av flere store vatn/innsjøer og et utall mindre vatn/tjønner.

Spesifikt avløp i området varierer mellom 48,5 og 56,9l/s km", som tilsvarer ei nedbørhøgde på ca. 1200 - 1750 mmIår. Midlere vassføring i Nesåa er 13,4 m3/s. Utbyggingsplanen omfatter 43,3 % av nedbørsfeltet.

Grøndalselvas nedbørsfelt er 86,6 km2 utenom Skorovasselva. Midlere vassføring er 3,8 m3/s. Utbyggingsplanen omfatter 35.0 % av nedbørsfeltet.

Skorovasselvas nedbørsfelt er 49,4 km-, Midlere vassføring er 2,1 m3/s. Utbyggingsplanen omfatter 57,5 % av nedbørsfeltet.

Hydrologiske konsekvenser For alle 3 vassdragene vil en utbygging medføre meget store endringer.

Nesåas vannføring reduseres fra ca 99 % (avløp Nedre Nesåvatnet) til ca 43 % (utløp i Namsen). Grøndalselva får redusert vannføring fra 100 % (ingen minste-vannføring fra Grøndalsvatnet) til 35 % ved sammenløp Skorovasselva. Skorovasselvas vannføring reduseres fra ca 95 % ved utløp ny kraftstasjon til ca 58 % ved sammenløp med Grøndalselva. 40

Tunnsjøen vil bli påvirket gjennom overføringen av Nesåa ved at tappingen av Tunnsjøen gjennom Tunnsjøfoss kraftverk reduseres i takt med overført vannmengde fra Nesåa og får således mindre nedtapping i vinterhalvåret og tilsvarende mer i sommerhalvåret.

Hydrologiske endringer knyttet til selve Namsen anses som relativt små.

5.1.4. Limnologiske forhold Det foreligger nyere systematiske limnologiske registreringer i Nesåvassdraget av Universitetet i Trondheim.

Nesåelva har meget beskjedne forurensingstilførsler, men noe nederst i vassdraget. pH­ verdiene ligger mellom 6.6 og 7.0 for hele Nesåvassdraget.

Grøndalselva har beskjedne forurensingstilførsler, og pH-verdiene ligger på nivå med Nesåa.

Skorovasselva har hatt betydelige forurensingstilførsler fra tidligere gruvedrift i Skorovass. Selv om forholdene har blitt betraktelig bedre etter omfattende tiltak gjennomført i 1990, er det fortsatt registrert forsuring i Skorovasselva fra avrenning fra de nedlagte gruvene.

Nedre Nesåvatn er grunt og en regulering på 5 m (+ 3m, + 2m) vil få en stor negativ innvirkning på bunndyrsfauna, dyre- og planteplankton.

Næringsinnholdet (målt via ledningsevne) i Nesåvassdraget er minst øverst i vassdraget (Øverste Nesåvatn) og øker nedover i vassdraget med relativt høye verdier i de nedre delene der vassdraget renner gjennom marine avsetninger. Høyest ledningsevne ble imidlertid målt i Øvre Nesåvatn som har gunstige berggrunnsforhold med betydelig innslag av kalk.

5.1.5. Isforhold og Vasstemperatur Isforholdene i Nedre Nesåvatn vil bli mindre stabile ved en utbygging, bl.a. med sprekkdannelser langs breddene. I Nesåa nedstrøms magasinet vil det trolig bli små endringer i isens stabilitet.

Elvestrekninger med økt vassføring fra magasin vil få mindre is nær magasinet og mindre stabile isforhold lenger nede i vassdraget. Avstanden fra, og graden av endringene vil avhenge av graden av overtemperaturen, vassføringen og fallet i elva.

Vasstemperaturen vil gjennomgå større døgnvariasjoner om sommeren på strekninger med sterkt redusert vannføring. Vatn fra magasin vil få lavere temperatur om sommeren og høyere om vinteren enn naturlige avløpsvatn.

5.2. Brukerinteresser

5.2.1. Naturvern

Inngrepsfrie naturområder / «Villmarksområder» Midtre og øvre deler av Nesåvassdraget utgjør sammen med deler av Grøndalsvassdraget og Sanddølavassdraget et av de få større gjenværende inngrepsfrie naturområder/villmarksområder i Trøndelag. Nesåvatna er helt sentrale element i dette landskapet. En utbygging av Nesåa vil medføre en sterk reduksjon av restarealet med "villmarksområder". 41

Dette vil komme i konflikt med prioriterte nasjonale målsettinger om bevaring av urørte naturområder i Norge, jfr. St.meld. nr.29 (1996-97) "Arealmeldinga" og DN-rapport 1995-6 om «Inngrepsfrie naturområder i Norge».

En utbygging med regulering av Nedre Nesåvatn, dambygging, masseuttak og sterkt redusert vassføring i Nesåa nedstrørns Nedre Nesåvatn, vil i tillegg også i vesentlig grad forringe andre naturverdier i området, både i referansesammenheng og i forhold til områdets villmarkskarakter

Verneforslag fra Grong kommune Grong kommune har i mange år arbeidet for vern av Nesåvassc1raget og viser til at området har stor biologisk variasjonsriksdom og at området er viktig for friluftslivet. Så langt har ikke kommunen tatt gjennomslag for verneforslaget. Grong kommune i enstemmig kommunestyrevedtak båndlagt det aktuelle området etter Plan- og Bygningslovens § 20-4, med tanke på regulering til naturvernområde.

Grong kommune bar søkt Nærings- og energidepartementet (23.08.96) om at både tidligere utbyggingsalternativ D og det nye alternativ E plasseres i kategori 2 i Samla Plan for at «...kommunen ser stor verdi i å bevare området rundt Nesåvassdraget som et mest mulig uberørt naturområde».

Utbygging vil være i sterk konflikt med de lokale prioriteringer i den mest berørte kommunen.

Samlet sett vil en utbygging etter alt. E ha roeeet store negative konsekvenser både i forho ld til inngrepsfrie naturområder/villmarksområder i Norge og for naturverninteressene generelt.

5,2.2, Friluftsliv For de villmarksprega naturområdene i midtre og øvre deler av Nesåvassdraget vil utbygging medføre stor negativ verdiendring i områdets kvaliteter for friluftsliv. Området har i de siste årene blitt et sentralt område for utøvelse av klassisk friluftsliv med lite tilrettelegging og Turistforeningen i Nord-Trøndelag prioriterer dette området til fotturisme uten tilrettelegging.

For området nedenfor Solemsmosætran og ned mot Namsen vil konflikten være mindre.

Samlet sett vil en utbygging etter alt. E gi store negative konsekvenser for friluftsinteressene.

5.2.3. Vilt Reguleringene og inngrepene vil ødelegge leveområder for ryper, spesielt rundt regulerings­ magasinet. Dette kan også få negativ innvirkning for andre arter. Inngrepene vil trekke referanseverdien for vassdraget ned.

Samlet sett vil en utbygging etter alt. E gi middels negative konsekvenser for viltinteressene.

5.2.4. Fisk Nedre Nesåvatn har en svært god røye- og aurebestand og er vurdert som et av Trøndelags beste fiskevatn. Arsaken ligger i gode næringsforhold. En regu lering av Nedre Nesåvatn med periodevis tørrlegging vil få meget store negative konsekvenser for fiskebestanden i vatnet.

Redusert vannføring i Nesåa nedstrøms Nedre Nesåvatn vil redusere gyte- og leveområder for ørret i stor grad. Nesåa er lakseførende de nederste 5km, opp til Iskvernfossen. Gyte- og oppvekstområder for laks på denne strekningen vil bli betydelig redusert. 42

Vatn fra Nedre Nesåvatn planlegges overført til Tunnsjødal med inntak av Grøndalselva og Skorovasselva underveis. Skorovasselva er tidvis sterkt forurenset av tungmetaller noe som gir dårlig livsgrunnlag for fisk. Slipp av «Nesåvatn» til Skorovasselva fra Skorovatn kraftverk kan medføre bedrede forhold for fisk, men forutsetter en betydelig minstevassføring.

Samlet sett vil en utbygging etter alt. E gi store negative konsekvenser for fiskeinteressene.

5.2.5. Vassforsyning Ei utbygging etter alt. E vil gi ingen positive eller negative konsekvenser for vassforsyning.

5.2.6. Vern mot forurensing Samlet sett antas en utbygging etter alt. E å gi små positive konsekvenser for vern mot forurensing.

5.2.7. Kulturminnevern Området har vært utnyttet tilbake til steinalderen. Boplassene fra denne perioden er viktigere, da man har liten kunnskap om innlandets steinalder i Trøndelagsområdet.

Nederst i vassdraget viser gravminner og gjenstandsfunn fast jordbruksbasert bosetting fra jernalderen av. Sannsynligvis har utmarksressursene vært viktige for denne marginale gårdsbosettinga. Her er registrert jernvinneplasser og kullmiler, og det finnes sannsynligvis ødestøler. Fra nyere tid har området kulturninner knyttet til gårdsbosetting, setring, skogsdrift, fløting og samisk bosetting i området. Dette er tradisjonell samisk kultur som strekker seg over til svensk side av riksgrensa. Ei utbygging bil kunne berøre kulturminner og redusere kultur­ historiske verdier. Området ved Tunnsjøen er allerede sterkt berørt av kraftutbygging.

Samlet sett vil utbygging etter alt. E gi små negative konsekvenser for kulturminnevern.

5.2.8. Jordbruk og Skogbruk Samlet sett vi ei utbygging etter alt. E gi små negative konsekvenser for jord- og skogbruk.

5.2.9. Reindrift Utbyggingsalternativ E vil gi noe større ulemper enn alt. D. Forskjellen er at alternativ E forutsetter en oppdemming, noe som vil medføre tap av beiteland. Nedre Nesåvatn krysses under flytting, og en regulering vil dermed skape vanskeligheter.

Samlet sett vil ei utbygging etter alt. E gi middels negative konsekvenser for reindrifta.

5.2.10. Flom- og Erosjonsforhold Samlet sett vil ei utbygging etter alt. E gi ingen positive eller negative konsekvenser for flom­ og erosjonsforhold under forutsetting av at økningen av vintervassføringen i Namsen ikke medfører økning av skader ved vinterisganger.

5.2.11. Transport Ei utbygging etter alt. E vil gi små negative konsekvenser for transport. 43

OMRADEKLASSIFISERlNG, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, Samla Plan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 579 Nesåa. Tunnsjødal Alter-nativ: E Vassdrag: 139.Cz Fylke: Nord-Trøndelag Kommuner: Grong, Røyrvik, Namsskogan Maks. ytelse (MW): 8,9 Spesifikk kostnad (kr.lkWh): 1,79 Mid ler-e årsprod uksjon (GWb/år): 189,2 Økonomikiasse: 2

Brukerinteresse/tema I. Områdets 2. Foreløpige 3. Data- 4. Merknader verdi før konsekvenser av evt. grunn- utbygging utbygging log

Naturvern XXXX Meget store negative A Friluftsliv XXX(X) Store negative A Vilt XXX Middels negative B Fisk XXXX Store negative A Vannforsyning Ingen B Vern mot forurensning Små positive B Kulturminnevern XXX Smånegative B Jord- og skogbruk Små negative B Reindrift XXXX Middelsnegative B Flom- og erosjonsforhold Små neaative C Transport Små negative B Is og vanntemperatur Små negative C Klima Små negative C Regionaløkonomi:

1. Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassijiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering nn Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurdering for flere interesser, f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi • Liten/ingen verd i

2. Foreløpige konsekvenser av evtentuell utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vilJkan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITIVE ELLER MEGET NEGATIVE MEGET STORE MÅ KONS,KVENSER MliDELS STORE STIRE MIiDELS 'I jMA STfRE

.. NEGAnVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER" 44

7. FAGANSVARLIGE / BIDRAGSYTERE

Generell del/sammenstilling/redigering: Vassdragsforvalter/Overingeniør Øystein Lorentsen, Fylkesmannen i NT, mva.

Naturgrunnlag: Førstekonsulent Eldar Ryan, Fylkesmannen i NT, mva.

Is og vasstemperatur: Overingeniør Syver Roen, NVE, Oslo Cand. Real. Carl A. Boe, MNIF konsulentkontor, Bodø.

Klima: Statsmeterolog Bjørn Aune, Meterologisk Institutt, Oslo. Cand. Real. Carl A. Boe, MNIF konsulentkontor, Bodø.

Naturvern og Friluftsliv: Førstekonsulent Eldar Ryan, Fylkesmannen i NT, mva. Førstekonsulent Bjørnar Wiseth, Fylkesmannen i NT, mva. Vassdragsforvalter Øystein Lorentsen, Fylkesmannen i NT, mva.

Vilt: Førstekonsulent Kjell Einvik, Fylkesmannen i NT, mva.

Fisk: Fiskeforvalter Anton Rikstad, Fylkesmannen i NT, mva. Vassdragsforvalter Øystein Lorentsen, Fylkesmannen i NT, mva.

Vassforsyning/vern mot forurensing: Overingeniør Karstein Kjølstad, Fylkesmannen i NT, mva.

Kulturminnevern: Konsulent Britt Ormaasen, Riksantikvaren, Oslo

Jordbruk og Skogbruk: Fylkesskogmester Bjørn Næsvold I Johan H. Sandberg, Fylkesmannen i NT, la.

Reindrift: Reindriftsagronom Harald Sletten, Reindriftskontoret i Nord-Trøndelag

Flom- og erosjonsforhold: Sivilingeniør Mads Johnsen, NVE, Midt-Norge

Transport: Overingeniør Ivar M. Sæveraas, NVE, Oslo

Utbyggingsprosjektet: Sjefsingeniør Fredrik Haarberg, NTE Fagkonsulent Bjørn Høgaas, NTE 45

8. LITTERATUR / FAGRAPPORTER

Arnekleiv, J. V. og Haug A. 1995. Ferskvannsbiologiske forundersøkelser i Nesåavassdraget og Grøndalselva m.v. i N-Trøndelag i forbindelse med planlagt vannkraftutbygging. Universitetet i Trondheim-Vitenskapsmuseet. Rapport zoologisk serie, 1995-1. 67s.

Boe, C. A.1995. Kraftverkene i Øvre Namsen, overføring av Nesåa. Forundersøkelser om virkningen på vanntemperatur, isforhold og klima. MNIF, Konsulentkontor, Bodø. 26s.

Dahl, R. 1993. Utbyggingsplaner for Nesåa, Geofaglig rapport. l l s. + vedlegg.

Diretktoratet for naturforvaltning. 1995. Inngrepsfrie naturområder i Norge. Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep. DN-rapport 1995-6. 36s.

Fjellheim, S. 1992. Samiske kulturminner i Nesåvassdraget. Rapport i anledning planer fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk om reguleringer i Nesåavassdraget. 7s.

Innstilling til Stortinget nr. 237 (1992-93). Innstilling fra kommunal- og miljøvernkomiteen om den regionale planleggingen og arealpolitikken. 24s.

Lorentsen, ø. 1990. Samlet Plan for vassdrag - Nord-Trøndelag 579 Namsen, Nesåa, alt. O, Rapport 84s. + vedlegg.

Melby, M.W., Fjeldstad, H. og Mikkelsen, P. 1992. Nesåa. Temarapport Landskap. ØKOMOD, rapport 1992:10. 32s.

Melby, M.W., Mikkelsen, P. og Fjeldstad, H. 1992. Nesåa. Temarapport Friluftsliv og turisme. ØKOMOD, rapport 1992:11. 51s.

Miljøverndepartementet. 1994. Rundskriv T-l/94. Nasjonale mål for fylkes- og kommune­ planlegginga, og opplegget av fylkesplanlegginga 1996-99. 28s.

Miljøverndepartementet. 1998. Rundskriv T-2/98 B. Nasjonale mål og interesser i fylkes- og Kommuneplanleggingen. 54s.

Melby, M.W., Fjeldstad, H. og Mikkelsen, P. 1992. Nesåa. Temarapport Landskap. ØKOMOD, rapport 1992:10. 32s.

Melby, M.W., Mikkelsen, P. og Fjeldstad, H. 1992. Nesåa. Temarapport Friluftsliv og turisme. ØKOMOD, rapport 1992:11. 51s.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Statkraft. 1992. Forhåndsmelding om ubyggingsplanlegging for Nesåa. Brosjyre. 8s.

Prestbakmo, H. 1993. Konsekvenser for reindrifta i østre Namdal ved eventuell overføring av øvre del av Nesåa til Tunnsjøen/tillpøpstunnel Haldorfossen med kort tillegg om saubeite. 9s.

Prestvold, K. 1992. Arkeologiske registreringer i Nesåavassdraget i forbindelse med Nord­ Trøndelag Elektrisitetsverks konsesjonssønad. 6s. 46

Rannem, G. 1984. Samlet Plan for vassdrag- Nord-Trøndelag 579 Namsen, Nesåa, alt. A, B, C, Rapport 84s. + vedlegg.

Reinertsen, H. 1994. Overføring av Nesåa til Tunnsjøen eller overføringstunnel Tunnsjødal: Vurdering av vannkvalitetsforhold i Nesåa-/ Skorovass-/ Grøndals- og Stallvikvassdraget. SINTEF Teknisk Kjemi, desember 1994. 18s. + bilag.

Singsaas, S. 1995. Botaniske undersøkelser for konsesjonssøknad i forbindelse med planer om overføring av Nesåa, Nord-Trøndelag. Universitetet i Trondheim - Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk serie 1995-1. 56s.

Stortingsmelding nr. 31 (1992-93). Den regionale planleggingen og arealpolitikken. 135s.

Stortingsmelding nr. 29 (1996-97). Regional planlegging og arealpolitikk. 139s.

Stortingsmelding nr. 58 (1996-97). Miljøvernpolitikk for en bærelaaftig utvikling. 224s.

Thidemann, A., Dahlø, T.S. og Ruistuen, H. 1992. Overføring Nesåa, m.v.. Geologiske undersøkelser. SINTEF Bergteknikk, oktober 1992. 18s.

Thingstad, P.G. 1994. Konsesjonsundersøkelser av fugler og pattedyr i forbindelse med planer om overføring av Nesåa til Tunnsjøen/Tunnsjødalen, Universitetet i Trondheim ­ Vitenskapsmuseet. Rapport zoologisk serie 1994-3. 49s. Noen vanlig brukte faguttrykk

Biotop Naturgeografisk region Levested. Relativt vel avgrenset område med En inndeling av landet i regioner og under­ leveforhold som passer visse planter og dyr. regioner ut fra naturforholdene, hovedsakelig basert på vegetasjon, men også på geologi, Bonitet klima, jordsmonn og dyreliv. Evnen et jordareal har for planteproduksjon (i jord­ eller skogbruk). Referanseområde Naturområde som er lite påvirka av inngrep og Diversitet, mangfold derfor kan brukes som sammenliknings­ Variasjonsrikdom i sammensetning og funksjon i et grunnlag når en vil studere hva som skjer i økosystem. tilsvarende områder som utsettes for inngrep.

Fornminner Resipient Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (før Mottaker av utslipp fra husholdning, jordbruk, 1537). industri m.m. Resipienten kan være mer eller mindre avgrenset, f.eks. en innsjø, ei elv eller Geomorfologi et landområde. Læren om formene på jordoverflaten, deres opprinnelse og utvikling. Sarr Iskrystaller eller ispartikler dannet i underkjølt, Hydrologi strømmende vann. Læren om vannets kretsløp (sirkulasjon og fordeling) og dets kjemiske og fysiske egenskaper SEFRAK-registering m.m. En registrering av kulturminner fra nyere tid, hittil for det meste hus. 15gang Bunnis/sarr/oppbrukket is som føres nedover Typeområde, representativt område vassdraget. Område som er typisk (representativt) for en natur-/kulturgeografisk region, landsdel e.l. Kjøving Isdanneise i underkjølt, strømmende vann. ØK-registrering Registrering (ennå ikke fullstendig) av kultur­ Kvartærgeologi minner fra forhistorisk tid og middelalder i Læren om avsetninger på og utforming av jordas forbindelse med det økonomiske kartverket. overflate under og etter de siste istidene. Økosystem Limnologi Samlingen av plante- og dyresamfunn og det Læren om fysiske, kjemiske og biologiske forhold i uorganiske miljøet de lever i - innen et avgrenset innsjøer, elver og brakkvannsområder. område. Kraftuttrykk

HRV, LRV og NV Midlere års-, vinter- og sommerproduksjon Høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste Midlere årsproduksjon er produksjonen et kraftverk regulerte vannstand (LR\/) og naturlig vannstand vil ha i ett år med normal nedbør. Er inndelt i (NV). midlere vinterproduksjon (1/10-30/4) og midlere sommerproduksjon (1/5-30/9). Magasinpr05ent Magasinets volum i % av midlere årlig tilløp. Brukstid Midlere årsproduksjon (kWh) dividert med kraft­ Midlere bruttofall stasjonens maksimale effekt (kW). Midlere fallhøyde fra magasin til turbin regnet fra HRV. Enheter Effekt: 1 MW = 1000 kW Midlere nettofall Energi: 1 GWh = 1 million kWh Midlere bruttofall redusert med totalt midlere falltap. Økonomiklasser Midlere energiekvivalent Viser kostnadene ved å bygge ut kraftverk i øre pr. Midlere spesifikk produksjon (kWh/m3) bestemt av kWh midlere årsproduksjon, og fordelingen på midlere nettofall og kraftstasjonens virkningsgrad. sommer- og vinterproduksjon. Prosjektene i Samlet plan deles inn i seks økonomi klasser. 0konomi­ klasse 1 gir lavest utbyggingskostnad. DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Kontoradresse: Tungasletta 2 Telefon: 73 5805 00 Telefaks: 73 5805 Ol Hjemmeside: http://www.naturforvaltning.no/ Postadresse: 7485 Trondheim

TE 862 ISBN 82-7072-373-8 ISSN 0806-069X