DOCSLIB.ORG

Dalhei Vest Boligområde, Tvedestrand Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Dalhei Vest Boligområde, Tvedestrand Kommune Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune Dalhei Vest boligområde Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 25.08.10, revidert sist 18.05.11 1. Innledning Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til reguleringsplan for ”Dalhei Vest boligområde” på Gjeving i Tvedestrand kommune, på oppdrag for eierne av eiendommen gnr. 84/bnr. 49 (utbyggingsområdet). Grunneiernes kontaktpersoner har vært Nils Petter Mortensen og Gudrun Mortensen Aaserud. Følgende medarbeidere i Asplan Viak AS har deltatt i prosjektet: Ing. Tore Terkelsen tekniske anlegg Ing. Marianne Grigson veikonstruksjon/DAK Siv.ark. Jana Liebig 3D-illustrasjoner L.ark. Helene Øhlenschlæger landskap Ing. Roar Melsom reguleringsplan (oppdragsansvarlig) 2. Planstatus Området er avsatt til boligformål i arealdelen av kommuneplan for Tvedestrand kommune for perioden 2007 – 2018, vedtatt av kommunestyret 16.10.07. Et eksisterende turdrag sydover i forlengelsen av Dalheiveien er avsatt til LNF-område og skiller det planlagte byggeområdet i to deler. Byggeområdene i kommuneplanen utgjør til sammen ca. 35 daa. Gjeving er et tettsted ca. 15 km fra Tvedestrand sentrum, med 365 fastboende innbyggere (Gjeving grunnkrets i 2009). 1-4-trinn-skolen på Gjeving hadde 18 elever skoleåret 2009 – 10. I tillegg ble 15 5.-7.-klassinger fraktet med buss til Dypvåg skole, en strekning på 6 – 7 km. Det foreligger ikke føringer i kommuneplanen for utnyttelse av området mht. antall boliger, boligtype eller tetthet. Kommunen har heller ikke gitt særskilte anbefalinger om dette ved oppstart av reguleringsarbeidet. Gjeving er et typisk eneboligstrøk. Områdets karakter og beliggenhet tilsier etter vårt skjønn at området ”Dalhei Vest” i hovedsak bør tilrettelegges med eneboliger. 1 Asplan Viak AS Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune Detaljert utsnitt av kommuneplanens arealdel for perioden 2007 - 2018. Paddekjenn Området som ble tatt opp til regulering ved brev av 08.09.08. Oversikt over områder på Gjeving som er regulert pr. 07.12.09 (reguleringsplaner og bebyggelsesplaner). 2 Asplan Viak AS Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune 3. Atkomst Kommuneplanen fastsetter ikke trasé for atkomst til utbyggingsområdet. En videreføring av Dalheiveien anses imidlertid som den mest naturlige atkomsten. Dagens trase er kommunal fra fv. 102 til Gjeving skole (ca. 200 meter) og privat videre opp fra skolen, Veien betjener ca. 12 eksisterende boliger og har en standard med grusdekke og bredde på anslagsvis 2,5 - 3 meter og er stedvis brattere enn 10 %. Ved gjennomgang av de første skisseforslagene mente kommunen at hele veistrekningen fra kryss med fylkesveien og opp til og inn i det planlagte boligområdet, burde ha standard tilsvarende kommunal vei. Etter offentlig ettersyn har imidlertid protester mot planforslaget medført at antall boenheter er vesentlig redusert (til totalt 25). Kravene til opprusting av veien er som følge av dette justert i samråd med kommunen. Endringene er nærmere beskrevet i punktene 4b og 4c. Dalheiveien videre fra skolen Etter utbedring vil veien også kunne betjene planlagt nytt boligområde (i arealdelen av kommuneplan) nordvest for skolen. Oppgradering av eksisterende vei ville ha medført en slakere stigning inn mot krysset med fylkesveien. Senking og utvidelse av veibanen ville ha medført betydelige inngrep i tilstøtende boligeiendommer langs den Dalheiveien ved innkjøring til skolen første strekningen. Arvid og Else Andersen som eier disse eiendommene har protestert mot en slik løsning og bedt om at andre traséer blir vurdert først. På bakgrunn av dette ble utredet et alternativ med atkomst fra vest - direkte fra rv. 411 via eksisterende privat vei til Gjevingmyra. Dalheiveien fra kryss med fylkesveien 3 Asplan Viak AS Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune Forslaget om å legge atkomsten gjennom det nåværende LNF-området på vestsiden av planlagt boligområde, ble drøftet med fylkesmannens miljøvernavdeling av kommunens saksbehandler i et møte på fylkeshuset den 23.09.09. I e-post 24.09.09 skriver miljøvernavdelingen at kommunen fortrinnsvis bør jobbe videre med planene om å oppgradere eksisterende vei. Dersom kommunen likevel velger å basere reguleringen på en atkomst fra vest, må planarbeidet utlyses på nytt. Kartet viser en mulig atkomsttrasé fra vest i 2 alternativer. Dette forslaget ble presentert for planutvalget i Tvedestrand kommune et i møte 24.01.10 og deretter gjennomgått på en befaring i området den 13.04.10. Under befaringen ble det på initiativ fra planutvalgets medlemmer, også sett på en mulighet av å legge om nederste strekning av Dalheiveien for å unngå konfliktene med eksisterende boligeiendommer. I en oppsummering i møtet etter befaringen anbefalte planutvalget en slik løsning basert på bruk av eksisterende vei med en omlegging av den første strekningen, framfor en helt ny trasé fra vest. Ved å legge kjøreveien gjennom dalsøkket syd for tomten 84/143 kan eksisterende trasé opprettholdes med dagens standard og omklassifiseres til gang-/sykkelvei. Dette forslaget ble senere tegnet opp og gjennomgått med berørt grunneier, som etter foreløpig muntlige forhandlinger har sagt seg villig til å avstå nødvendig grunn. Jfr. nærmere omtale i punkt 4c. Plassering av 2 av de 3 eksisterende dobbeltgarasjene på arealet syd for veien (område G1), må flyttes noe inne på området. Bildet viser ny veitrase opp til skolen (ny tomt syd for traséen vises ikke) Flytting av en høyspentmast som følge av omlegging av Dalheiveien er tatt opp med Agder Energi Nett i et møte 18.06.10. Nettselskapet har gitt pristilbud på dette i en e-post 22.07.10. Berørte grunneiere er varslet særskilt om planer for omlegging av atkomstveien ved brev av 12.05.10. Eier av boligeiendommen 84/143 har i en e-post 30.05.10 kommentert forslaget og stilt krav til tiltak ved gjennomføring. Ny vei vil bli liggende så vidt lavt at terrenget mellom veien og tomten/bolighuset vil redusere ulempene både mht. støy og innsyn. 4a. Planforslag datert 25.08.10 Dette punktet beskriver planforslaget som ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av planutvalget i møte 13.10.10 og som lå ute til ettersyn i perioden 26.10.10 – desember 2010. Planforslaget er framstilt som detaljregulering etter plan- og bygningslovens § 12-3. Forslaget fremmes i 2 alternativer – ett alternativ der høyspentlinjen gjennom byggeområdet opprettholdes og ett alternativ der det forutsettes at deler av linjen legges i jordkabel. Høyspentlinjen er regulert med fasesone på 7,5 meter til hver side av senter i tråd med krav fra Agder Energi Nett i brev av 12.09.08. 4 Asplan Viak AS Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune Planforslag alternativ 1 inneholder 47 boenheter og alternativ 2 48 boenheter – herav 2 stk. 4 mannsboliger og 5 kjedeboliger, resten eneboligbebyggelse. Planforslag datert 25.08.10 alt. 1 Eksisterende trafo Planforslag datert 25.08.10 alt. 2 – med eksisterende transformator innringet 5 Asplan Viak AS Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune Størrelsen på eneboligtomtene varierer fra ca. 450 og 700 m², i gjennomsnitt ca. 600 m². Den relativt kompakte utnyttelsen forutsetter at hver av de 2 delområdene opparbeides og grovplaneres under ett, med helhetlige og sammenhengende løsninger for avslutning (fylling, skjæring, forstøtningsmur) mot naturlig terreng. ”Total massedisponering” gir dessuten store miljømessige fordeler med redusert massetransport, raskere ferdigstillelse og høyere kvalitet. Av hensyn til landskapet og det karakteristiske svafjellet i overgangen langs fjellsiden ned mot Barlinddalen, og av hensyn til synlighet og fjernvirkning sett fra Gjeving og Gjevingfjorden, er bebyggelsen trukket betydelig tilbake fra ”kanten”. Boligtomtene som ligger på utsiden av veien oppe på platået skal planeres i nivå med eksisterende terreng (maks 0,5 meter oppfylling) for å minimalisere terrenginngrepene. Tillatt byggeareal og maks. mønehøyde er redusert for å unngå dominerende bebyggelse. Bestemmelsene stiller krav om en lav murkant som markerer tomtegrensen i B4 mot friområdet. Mur er illustrert på plankartet. Den største kollen med høyeste punkt på ca kote 70 opprettholdes som friområde. Regulert friareal på utsiden av boligene vil ha god tilgjengelighet og bredde og utstrekning som gjør området attraktivt til lek og opphold for beboerne og andre. Bildet til høyre viser utsikten fra friområdet mot øst. Det viktige turdraget i dalen mellom de 2 byggeområdene er i dag myraktig og ujevnt. Planforslaget forutsetter at området kan fylles noe opp med overskuddsmasser fra feltene - dermed reduseres høydeforskjellen fra boligområdet på hver side og stien vil få en jevnere og bedre standard. 6 Asplan Viak AS Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune Den høyeste kollen og en sone med bredde mellom 10 og 20 meter langs fjellskråningen mot sydøst er foreslått regulert til friområde. Kollen med trig-punktet skal bevares Jana og Helene på befaring i området 26.08.09 Randsonen langs syd-øst skal bevares Hele eiendommen 84/49 utgjør 184 daa. Områdene som er avsatt til byggeformål i kommune- planens arealdel utgjør til sammen ca. 35 daa. Tomtearealene innenfor den delen som reguleres utgjør 24 daa. Friområdene utgjør 27 daa. Hele eiendommen gnr. 84, bnr. 49 7 Asplan Viak AS Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune 4b. Offentlig ettersyn Planforslag datert 25.08.10 ble behandlet i planutvalget i møte den 13.10.10 og lagt ut til offentlig ettersyn ved brev av 26.10.10. Ingen offentlige myndigheter hadde vesentlige merknader til planforslaget. Jo Helge Myrvold, som er grunneier og eier av eksisterende vei og tekniske anlegg
Load more

Recommended publications
  • Marine Naturforhold Og Naturverdier I Raet Prosjektrapport Til
    Marine naturforhold og naturverdier i Raet Einar Dahl, Frithjof Moy, Jon Albretsen, Torjan Bodvin, Sigurd Espeland Heiberg, Anders Jelmert, Alf Ring Kleiven, Even Moland, Espen Moland Olsen, Lars-Johan Naustvoll Havforskningsinstituttet Flødevigen Prosjektrapport til Fylkesmannen i Aust-Agder. Marine naturforhold og naturverdier i Raet Forord Havforskningsinstituttet har hatt i oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder å beskrive de marine naturforhold og naturverdier/verneverdier i den planlagte Raet nasjonalpark. Arbeidet har bestått i noe kartleggingsarbeid i felten, noe modellering av hydrofysiske forhold i Raet, og å sammenstille dette med kjente marine naturforhold og naturverdier i, og påvirkninger på, det sjøområdet som er tenkt som en fremtidig nasjonalpark. Områder av særlig verdi, nasjonal verdi, i Naturbasen skulle prioriteres. Parken er foreslått å omfatte den ytre kysten fra Valøyene i Grimstad til utenfor Risøya i Tvedestrand. Foruten å utarbeide denne rapporten, er vi også blitt bedt om å fremskaffe gode bilder, både foto og film, og illustrasjoner, som kan brukes i det videre arbeidet med vernforslag og forvaltningsplan for den fremtidige nasjonalparken. Det er også laget et kort kapittel på slutten med forslag til overvåkning, som kan brukes til å følge utviklingen av tilstanden i nasjonalparken over tid i forhold til bevaringsformål. Vi har løst oppgaven ved først å beskrive naturforhold og ytre påvirkninger som Raet og organismene som lever der, er utsatt for. Deretter har vi beskrevet og vist på karter, viktige, kjente naturverdier som finnes innenfor Raet, og kort omtalt økologiske betydning av disse naturverdiene og hva som truer dem. I tillegg til denne rapporten, så leveres mange foto og 3 videoer fra Raet til oppdragsgiver.
    [Show full text]
  • Strategisk Plan Furøya 2014
    Strategisk plan Furøya 2014 1 Innhold INNLEDNING…………………………………………………………….. 3 SAMMENDRAG………………………………………………………….. 3 HISTORIKK………………………………………………………………. 3 FREDNINGSVEDTAK OG RAMMER………………………………….. 4 FURØYAS KVALITETER……………………………………………….. 5 Kutlurminner………………………………………………………………. 5 Friluftsverdier……………………………………………………………... 6 Naturverdier……………………………………………………………….. 6 Næring……………………………………………………………………... 7 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER…………………………. 8 MÅL OG STRATEGIER………………………………………………… 8 INNSATSOMRÅDE 1…………………………………………………… 9 INNSATSOMRÅDE 2…………………………………………………… 10 INNSATSOMRÅDE 3…………………………………………………… 11 INNSATSOMRÅDE 4…………………………………………………… 12 INNSATSOMRÅDE 5…………………………………………………… 13 ØKONOMI………………………………………………………………. 14 PRIORITERTE TILTAK………………………………………………… 14 Innsatsområde 1. Istandsetting av bygningsmasse…………………………………. 14 Innsatsområde 2. Arena for kunst- og naturopplevelse………………………….. 15 Innsatsområde 3. Samfunnskontakt og informasjon………………………………. 16 Innsatsområde 4. Transport og tilgjengelighet……………………………………….. 16 Innsatsområde 5. Kulturlandskapet………………………………………………………… 16 SENTRALE SAMARBEIDSPARTNERE……………………………… 17 Oversikt over bygningene på Furøya…………………………………….. 19 2 INNLEDNING Furøya Interkommunale Selskap ble etablert 1. januar 2014 og eies av Aust-Agder Fylkeskommune og Tvedestrand kommune. Furøya IKS skal i hht til formålsparagrafen i selskapsavtalen drive og utvikle Furøya for best mulig utnyttelse og drift, for fastboende og besøkende i Tvedestrand kommune. Furøya IKS ønsker gjennom denne strategiplanen å definere øyas muligheter og utfordringer
    [Show full text]
  • Aust-Agder Buskerud
    GRATIS GRATIS GRATIS VeglisteVegliste 2009 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Buskerud Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Oppstartsmelding Raet Nasjonalpark
    RAET NASJONALPARK Melding om oppstart av plan- og utredningsarbeid juli 2013 VI ØNSKER Å LAGE VERDENS FINESTE NASJONALPARK – og vi vil høre din mening om planene for Raet nasjonalpark Områdene vi ønsker å gi nasjonalparkstatus er allerede Aust- Gjeving Lyngør Tvedestrand Agders mest brukte rekreasjonsområder. Hvordan kan vi sikre Akerøya Sandøya vår vakreste kystnatur og kulturarv, til glede for de som kom- Borøy mer etter oss? Tverrdalsøy Flosta Nå starter arbeidet med å etablere Raet nasjonalpark på kys- Grunnlinja Arendal ten av Arendal, Tvedestrand og Grimstad kommuner. Miljø- Tromlingene Botne verndepartementet har gitt Fylkesmannen i Aust-Agder ansvar Tromøy Hisøy Hoveodden for å lede prosessen og legge til rette for godt samarbeid. Planen Merdø Gjervoldsøy er å levere verneforslaget på nyåret 2016. Hasseltangen Grimstad Valøyene Her kommer nasjonalparken. Se kart side 6-7. 2 OPPSTARTMELDING RAET NASJONALPARK JULI 2013 Kunngjøring: Arbeidet med verneplanen for Raet nasjonalpark i Aust-Agder starter opp. Hvis du har spørsmål eller kommentarer til dette, kan du kontakte oss via brev eller e-post til: Fylkesmannen i Aust-Agder Pb 788 Stoa 4809 Arendal e-post: [email protected] Frist: 15. september 2013. Vi vil høre din mening! Vi snakkes! Vi inviterer deg til å si din mening om hvordan området skal Utgangspunktet er at tradisjonell bruk og virksomhet på land brukes i framtiden. Enten du er grunneier, fisker, båtentusiast, og i sjø i størst mulig grad skal kunne fortsette som før. På sam- naturverner, interessert i kulturminner eller benytter området me måte ser vi for oss at hytter og eiendommer skal kunne be- til turer og friluftsliv, ønsker vi å høre hva du mener.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfoldi Jordbrukets
    Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor bevaring av Utredning 2008-4 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Vest- og Aust-Agder biologisk mangfold, friluftsliv og bruk av naturressurser. DNs visjon, For liv i naturen og natur i livet, er et uttrykk for dette. DN er administrativt underlagt Miljøvern- Utredning 2008-4 departementet. Myndigheten til å forvalte naturressurser er Supplerende kartlegging av gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Ut over lovbestemte oppgaver har direktoratet også biologisk mangfold i jordbrukets ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning kulturlandskap, inn- og utmark, og informasjon overfor andre myndigheter Omslag og print: Skipnes Kommunikasjon og grupper i befolkningen. i Vest- og Aust-Agder, NOK 50,- med en vurdering av kunnskapsstatus 1976 Trykt versjon: Trykt ISBN 978-82-7072-751-3 Elektronisk versjon: ISBN 978-82-7072-752-0 ISSN 0804-1504 TE 1262 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no 2004 Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets Utredninger oversikt kulturlandskap, inn- og utmark i Vest- og Aust-Agder; 2005 2008 med en vurdering av kunnskapsstatus 2005-1: Report of the workshop on introduced 2008-1: Supplerende kartlegging av biologisk marine organisms: Risks and management mangfold i jordbrukets kulturlandskap, measures 50,- inn- og utmark, i Midt-Norge; Møre og 2005-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk Romsdal og Oppdal, med en vurdering av Utredning 2008-4 Ekstrakt: og lavlandsbygdene, samt kystområdet på mangfold i kystsonen 50,- kunnskapsstatus.
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Verneforslag for Raet Nasjonalpark
    VERNEFORSLAG FOR RAET NASJONALPARK OG OPPRETTELSE AV LANDSKAPSVERNOMRÅDENE HOVE OG SØM JUNI 2015 Forside: Alle kart og kartbaserte figurer i rapporten er laget av Hove etter solnedgang. Foto: Karl Peder Laulo Fylkesmannen i Aust-Agder hvis ikke annet er nevnt. Rapporten refereres slik: Ettertrykk av tekst og figurer i denne rapporten er tillatt Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen, 2015. dersom kilde og opphavsrett oppgis. For bruk av fotografier kreves tillatelse fra fotografen. Verneforslag for Raet nasjonalpark og opprettelse av landskapsvernområdene Hove og Søm. Redigering, layout og design: SSR Reklamebyrå Måne over Torungen. Foto: Alf Joachim Altenborg 2 VERNEFORSLAG FOR RAET NASJONALPARK FORORD Aust-Agder har en rik kysthistorie. Skjærgården har vært Fylkesmannen vil takke styringsgruppa for sin innsats med brukt gjennom århundrer. De «tvende fyr» Store og Lille å sikre og tilrettelegge for god lokal forankring og for en god Torungen utenfor Arendal og Lyngør fyr utenfor Tvedestrand prosess. Prosjektgruppa takkes for alt arbeidet som er nedlagt er fortsatt i drift og minner oss på vår stolte sjøfartshistorie. med utredningsarbeid, møtevirksomhet og bidrag til plan- Denne skjærgården har også en enorm naturrikdom. Land- dokumentene. Vi takker for verdifulle innspill fra referanse- skapet er formet av prosessene som foregikk her for omkring gruppa, og andre faglige bidrag fra offentlige instanser, 12 000 år siden, da iskappen fra siste istid trakk seg tilbake. forskningsinstanser, fagmiljøer, grunneiere og andre Raet er endemorenen som isen la igjen. Raet er et unikt enkeltpersoner. naturhistorisk dokument av internasjonal betydning, og har lagt grunnlag for et rikt naturmangfold både over og under Geir André Homme hos Fylkesmannens miljøvernavdeling vann.
    [Show full text]
  • Hovedkatalog Privatarkiv Kuben 01.05.2017 Aust-Agder Museum Og Arkiv Hovedkatalog Privatarkiv - Aust-Agder Museum Og Arkiv | Kuben
    HOVEDKATALOG PRIVATARKIV KUBEN 01.05.2017 AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV HOVEDKATALOG PRIVATARKIV - AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV | KUBEN INNLEDNING 2 Hovedkatalogen inneholder oversikt over alle registrerte privatarkiver som er oppbevart på Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN. Dette er arkiver knyttet til bedrifter, privatpersoner, foreninger, lag og organisasjoner fra hele fylket. I tillegg omfatter det samlinger, fotoarkiver, kart- og tegningsarkiver. Det finnes også arkiver som stammer fra andre steder enn Aust-Agder. Per 1.5.2017 utgjør privatarkivene oppbevart ved KUBEN om lag 3000 hyllemeter fordelt på 1560 arkiver. SLIK BRUKER DU HOVEDKATALOGEN Hovedkatalogen en baserer seg på informasjon som er registrert i arkivsystemet Asta, som brukes for håndtering av historiske arkiver. Informasjonen er organisert i tabellform. Arkivid: Dette er en unik identifikasjon for hvert arkiv og viser til arkivsystemet Asta. Arkivnavn: Navn på arkivet. Startår og sluttår: Tidsspenn for arkivet. I enkelte tilfeller er tidsspennet omtrentlig. Innhold: Indikerer hva slags arkiv det er, samt hva det inneholder. Omfang: Viser arkivets størrelse målt i hyllemeter. Kommune: Knytter arkivet til en kommune. Dette kan i enkelte tilfeller omfatte flere kommuner. For fylkesregionale arkiver, så står kolonnen tom. Fylke: Knytter arkivet til et fylke. HOVEDKATALOG PRIVATARKIV - AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV | KUBEN A-A BESTANDSOVERSIKT. PRIVATARKIV. KUBEN, PR. 1.5.2017 3 Arkivid Arkivnavn Starår Sluttår Innhold Omfang Kommune Fylke DA-1344 1. Eydehavn speidergruppe NSF 1948 2003 Foreningsarkiv. Arkivet inneholder patruljebøker, leir-materiale, korrespondanse, 5,30 Arendal Aust-Agder regnskap, foto m.m. PA-2368 1. Tromøy speidergruppe 1945 1967 Foreningsarkiv. Arkivet inneholder bl.a. Geitepatruljens saga, som er patruljens 0,10 Arendal, Aust-Agder møtebok for årene 1951-1967, samt tegninger og bilag.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse
    RÅDGIVENDE INGENIØRER Planbeskrivelse Reguleringsplanforslag for Tangenheia boligområde Utsikt fra Tangenheia ut Oksefjorden Dato: 01.09.11, sist rev. 20.02.12 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Tangenheia boligområde Side 2 av 16 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag s. 2 2. Bakgrunn s. 3 3. Planprosess s. 3 4. Planstatus s. 3 5. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet s. 3 6. Planforslaget s. 4 o Generelt s. 4 o Planavgrensing s. 4 o Arealbruk s. 4 o Bebyggelse- og anlegg s. 4 o Samferdselsanlegg – og infrastruktur s. 7 o Grønnstruktur og friluftsliv s. 9 o Biologisk mangfold s.10 o Landskap s.12 o Universell utforming s.12 o Kulturminner s.13 o Barn- og unges interesser s.14 o Risiko- og sårbarhetsanalyse - miljøkonsekvenser s.15 7. Gjennomføring av plan – økonomiske konsekvenser for kommunen s.16 8. Forslagsstillers vurdering s.16 9. Vedlegg s.16 1. Sammendrag Planforslaget legger til rette for 74 nye boenheter på Tangenheia, ca 1,5 km øst for Tvedestrand sentrum. Planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel og kommunens målsetning om å legge til rette for sentrumsnære boligfelt. Det er kort avstand til skole, barnehage, buss og fasiliteter i Tvedestrand sentrum. Landskap og terreng har vært styrende for plassering av teknisk infrastruktur og plassering av bebyggelsen. Boligfeltet har en god beliggenhet mot syd og utsikt ut Oksefjorden for de fleste eiendommene. O:\Tvedestrand Vekst AS\Tangenheia\07_Prosjektdokumenter\07-03_Beskrivelse\Planbeskrivelse Planbeskrivelse Reguleringsplan for Tangenheia boligområde Side 3 av 16 2. Bakgrunn Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co AS som fremmer planforslaget på vegne av Tvedestrand Vekst AS. Planområdet inngår i de store arealene på Valbergheia som ble avsatt som byggeområder for boligutbygging på kommuneplanens arealdel for flere år tilbake.
    [Show full text]
  • Docudancing Griefscapes Choreographic Strategies for Embodying Traumatic Contexts in the Trilogy Life & Death
    Docudancing Griefscapes Choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death PER ROAR | THORSNES 44 ACTA SCENICA Docudancing Griefscapes Choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death PER ROAR | THORSNES PER ROAR | THORSNES Docudancing Griefscapes Choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death DOCTORAL DISSERTATION Acta Scenica 44 2015 ISBN (print): 978-952-6670-64-5 ISBN (pdf): 978-952-6670-65-2 ISSN (print): 1238-5913 ISSN (pdf): 2242-6485 PUBLISHER: University of the Arts Helsinki, Theatre Academy, Performing Arts Research Centre © 2015 University of the Arts Helsinki, Theatre Academy, Performing Arts Research Centre and Per Roar Thorsnes GRAPHIC DESIGN BOND Creative Agency www.bond.fi COVER PHOTO Knut Bry LAYOUT Annika Marjamäki, Edita Prima Ltd PRINTED BY Edita Prima Ltd, Helsinki 2015 PAPER Scandia 2000 Natural 240 g / m2 & Scandia 2000 Natural 115 g / m2 FONTS Benton Modern Two & Monosten Docudancing Griefscapes Choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death PER ROAR | THORSNES 44 ACTA SCENICA DOCUDANCING GRIEFSCAPES 7 Abstract Docudancing Griefscapes – choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death – is a self-reflexive artistic research project on develop- ing choreography based on contextual background research and ethnographic fieldwork. From the viewpoint of the choreographer-researcher, I explored this strategy through constructing and embodying three contexts of traumatic griev- ing: (1) my private grieving, related to the sudden death of a close friend, (2) our mortality, related to facing our finitude, and (3) communal grieving, related to the aftermath of the Bosnian War (1992-1995), whose traumatic events ruptured a whole society’s existence.
    [Show full text]
  • Kjellerposten
    Møte: 25.07.05 Rotaykjelleren KJELLERPOSTEN Møteleder: Visepresident: Reidar Kjelstrup Program: Med Tvedestrand kommune inn i fremtiden”, MÅNEDSBREV - TVEDESTRAND ROTARYKLUBB ved ordfører Jan Dukene. AUGUST 2005 Vår ordfører takket for at han fikk komme å dele sine tanker med oss, og innledet med at 25 år i politiet, hadde lært ham å snakke sannferdig. Styret for Rotaryåret 2004 - 2005 Programkomiteen Vi fikk først en innføring i Tvedestrand kommunes statistiske data og diverse paralleller med landet for øvrig. President: Ole Jacob Thorsen Oddvar Pedersen Bare 1/3 av kommunens innbyggere bor i Sentrum, og dette gir oss utfordringer i forhold til å Visepresident: Reidar Kjelstrup Bjørn Walle skape et levende og sterkt sentrum. Dukene mener at det er nødvendig med flere sentrumsnære Sekretær: Berit Nilsen Trygve Eriksen boliger, og ser for seg at den utviklingen som er i gang med Tvedestrand vekst og diverse andre Kasserer: Atle Goutbeek Torill Skår utbyggere i kommunen, vil kunne gi oss 1000 flere innbyggere i kommunen de neste 10-15 åre- Styremedlem: Egil Vatne Stein Bergsmark ne. Meget positivt var det også å høre at Tvedestrand har langt flere industriarbeidsplasser en gjen- nomsnittet ellers i landet. Vi er spesielt sterke innefor aluminium ! Kjære Rotaryvenner. Allikevel jobber 46 % av kommunens innbyggere utenfor kommunen . Nå er sommeren på hell og vi har lagt bak oss nok en hyggelig sommer med besøkende sommer- Ordføreren vil jobbe for at vi skal være en god bokommune, og at Tvedestrand skal bestå som en gjester og interessante foredrag. Dette er en inspirasjon for klubben vår, og er med på å gi sommer- egen kommune uten sammenslåing med en av nabokommunene.
    [Show full text]