DOCSLIB.ORG

Biologisk Mangfoldi Jordbrukets

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Biologisk Mangfoldi Jordbrukets Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor bevaring av Utredning 2008-4 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Vest- og Aust-Agder biologisk mangfold, friluftsliv og bruk av naturressurser. DNs visjon, For liv i naturen og natur i livet, er et uttrykk for dette. DN er administrativt underlagt Miljøvern- Utredning 2008-4 departementet. Myndigheten til å forvalte naturressurser er Supplerende kartlegging av gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Ut over lovbestemte oppgaver har direktoratet også biologisk mangfold i jordbrukets ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning kulturlandskap, inn- og utmark, og informasjon overfor andre myndigheter Omslag og print: Skipnes Kommunikasjon og grupper i befolkningen. i Vest- og Aust-Agder, NOK 50,- med en vurdering av kunnskapsstatus 1976 Trykt versjon: Trykt ISBN 978-82-7072-751-3 Elektronisk versjon: ISBN 978-82-7072-752-0 ISSN 0804-1504 TE 1262 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no 2004 Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets Utredninger oversikt kulturlandskap, inn- og utmark i Vest- og Aust-Agder; 2005 2008 med en vurdering av kunnskapsstatus 2005-1: Report of the workshop on introduced 2008-1: Supplerende kartlegging av biologisk marine organisms: Risks and management mangfold i jordbrukets kulturlandskap, measures 50,- inn- og utmark, i Midt-Norge; Møre og 2005-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk Romsdal og Oppdal, med en vurdering av Utredning 2008-4 Ekstrakt: og lavlandsbygdene, samt kystområdet på mangfold i kystsonen 50,- kunnskapsstatus. Nasjonalt program for 81 kulturlandskapslokaliteter ble registret i Hellersøya (Lillesand kommune) valgt ut Utgiver: 2005-3: Bleka i Byglandsfjorden - bestandsstatus kartlegging og overvåking av biologisk Aust- og Vest-Agder sommeren 2004 som som ”stjerneområder”. I denne sammenheng Direktoratet for naturforvaltning og tiltak for økt naturlig rekruttering 50,- mangfold. 50,- en del av Supplerende kartlegging i jord- bør det understrekes at kulturlandskapet ved 2005-4: Bestandsstatus for laks i Norge 2004. 2008-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk Dato: Mai 2008 brukets kulturlandskap (Nasjonalt program Rygnestad og Valle kirkebygd med Tveiten i Rapport fra arbeidsgruppe 50,- mangfold i havområder og Arktis – Forslag for kartlegging og overvåking av biologisk Valle i tillegg til andre kulturlandskapsverdier til overvåkingselementer, lokalisering og Antall sider: 120 mangfold). Det var først og fremst kultur- har en unik formidlingsverdi. 2005-5: Effekter av kalking på biologisk mangfold. kostnadsoverslag 50,- Emneord: landskapslokaliteter i kystlandskapet og i For Vest-Agder ble Salmeli (Kvinesdal kom- Undersøkelser i Tovdalsvassdraget 1999-2001 2008-3: Supplerende kartlegging av biologisk Biologisk mangfold, Jordbrukets dal- og heibygde ne som ble registrert. 50 av mune) som representerer dal- og heibygdene, nettversjon lokalitetene ligger i Aust-Agder og 31 i Vest- gårdslandskapet på Eidså/Lia (Songdalen 2005-6: Endringer i norsk flora (trukket tilbake) mangfold i jordbrukets kulturlandskap, kulturlandskap, Prioriterte naturtyper, inn- og utmark, i Buskerud, med en vurdering Agder. Av disse ble 13 vurdert til verdi A, kommune), som representerer skog- og lav- 2005-7: Utvärdering av Norges nationella Truete vegetasjonstyper, Rødlistearter. av kunnskapsstatus. Nasjonalt program for 46 til verdi B og 22 til verdi C. Mange flere landsbygdene, samt kystområdene Marka, övervaknings-program för stora Nasjonalt program kartlegging og kartlegging og overvåking av biologisk overvåking lokaliteter ble oppsøkt, men ikke registrert på Haugestranda, Tranevåg (Farsund kommune), rovdjur nettversjon grunn av at lokaliteten ikke ble vurdert å ha Østre Randøya og Dvergsøya (Kristiansand mangfold. 50,- 2005-8: Satellittbilder til kartlegging av Keywords: A-, B- eller C-verdi med hensyn til det biolo- kommune) valgt ut som ”stjerneområder”. 2008-4: Supplerende kartlegging av biologisk arealdekke endringer - en utprøving av Biodiversity, Cultural landscape, giske mangfoldet. mangfold i jordbrukets kulturlandskap, metodikk for utvalgte inngrepstyper 50,- Selected nature types, Threatened I de kommuner som ble registrert er kunnskapen Abstract: inn- og utmark, i Vest- og Aust-Agder, types of vegetation, Red listed om viktige kulturlandskapslokaliteter nå relativt As part of a national program for biodiversity 2005-9: Reetablering av laks på Sørlandet. med en vurdering av kunnskapsstatus. species, National program for map- god. Den store utfordringen her ligger nå i å mapping and monitoring, semi-natural Årsrapport fra reetableringsprosjektet Nasjonalt program for kartlegging og ping and monitoring biodiversity få kunnskapen om disse lokalitetene og deres habitats of special importance for biodiversity 2001-2003 50,- overvåking av biologisk mangfold. 50,- verdi lokalt forankret i forvaltningen og hos were recorded in the Agder Counties in 2005-10: Reetablering av laks på Sørlandet. Bestilling: grunneiere. Agderfylkene som helhet er imidler- 2004. In total, 81 important localities were Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 50,- Direktoratet for naturforvaltning tid ikke tilfredsstillende registrert. Supplerende recorded, 13 were evaluated as nationally 7485 Trondheim registrering mangler i 10 kommuner. important (A), 46 as regionally important (B) 2006 Telefon: 73 58 05 00 Såttemark, beitemark og andre kulturmarker and 22 as locally important (C). Telefaks: 73 58 05 01 er et produkt av dagens og tidligere tiders Since meadows and pastures are products of 2006-1: Effects on the marine environment of www.dirnat.no/publikasjoner arealbruk. Forandringer eller opphør av skjøt- past and present land use, changes in land ocean acidification resulting from elevated sel leder alltid til forandringer i vegetasjonen. use always lead to changes in the vegetation. levels of CO2 in the atmosphere 50,- TE 1262 Gjengroing er en akutt trussel for verdifulle Grassland management has ceased in the 2006-2: Effekter av klimaendringer på øko- Refereres som: kulturlandskap i Agder-fylkene, fordi gjen- Agder Counties and meadows and pastures systemer og biologisk mangfold 50,- Bjureke, K. 2008. Supplerende groingen forårsaker store landskapsforandrin- are becoming overgrown. 2006-3: Bestandsstatus for laks 50,- kartlegging av biologisk mangfold ger og redusert biologisk mangfold. Det Based on this present survey, and additional 2006-4 Reetablering av laks på Sørlandet. i jordbrukets kulturlandskap, inn- haster derfor med utarbeidelse av skjøtsel- surveys, representative agricultural areas Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2005 50,- planer og gjennomføring av tiltak for å opp- with several species-rich semi-natural og utmark, i Vest- og Aust-Agder, 2006-5 Satellittdata til kartlegging av arealdekke. rettholde det biologiske mangfoldet. På flere localities were selected as “star areas” (i.e. of Utredning er utarbeidet av andre på oppdrag av med vurdering av kunnskapsstatus. Utprøving av tilgjengelige kartdata av lokalitetene som ble besøkt var tidligere exceptional value). Nasjonalt program for kartlegging og DN eller i et samarbeid med DN. Innholdet har registrerte ”hevdavhengige” arter alt borte på In Aust-Agder County they are:The summer for klassifisering av Sør-Trøndelag 50,- overvåking av biologisk mangfold. karakter av råd til DN. grunn av gjengroing. Siden denne registrerin- farming area in Bjåen (Bykle local authority); Direktoratet for naturforvaltning gen ble utført i 2004 har fem av de registrerte the farms of Rygnestad and the hamlet of 2007 Utredning 2008-4. lokalitetene fått skjøtselplaner. Valle kirkebygd with Tveiti (Valle); the 2007-1: Den norske våtmarksarven. Styrket Rapport er utarbeidet av DN, og gir uttrykk for Forsidefoto (stort): På oppfordring fra det Nasjonale programmet farms in Stavenes (Bykle local authority), forvaltning og utvidelse av nettverket direktoratets forslag eller standpunkter. Ellen Svalheim. Svært viktig natur- skulle det også gjøres en samlet vurdering av Leiulstad (Vegårdshei local authority), av Ramsarområder og andre vernede beitemark med solblom (sårbar på registrerte lokaliteter i Aust- og Vest- Agder. Melås-Landsverk (Gjerstad local authority) våtmarker i Norge. Notat er enklere oversikter, sammenstillinger, Det skulle, basert på denne, tidligere og sein- and Øvre Ramse (Åmli local authority); and rødlista), grunneier Markus Haugland Tiltaksplan 2007-2010 50,- referater og lignende. ere registreringer, velges ut noen få repre- the seminatural coastal areas in Hellersøya studerer den på enga. Eidså/Lia, 2007-2: Bestandsstatus for laks 2007. sentative, helhetlige kulturlandskapsområder (Lillesand local authority). The areas at Songdalen kommune. Rapport fra arbeidsgruppe 50,- med verdifulle lokaliteter med høyt biologisk Rygnestad and Valle kirkebygd with Tveiti Håndbok gir veiledning og konkrete råd om Forsidefoto (små): mangfold. (Valle local authority) in addition to other 2007-3: Reetablering av laks på Sørlandet. forvaltning av naturen, som regel til bruk for Årsrapport fra reetableringsprosjektet Oddvar Pedersen. Gjengroing i et For Aust-Agder ble seterlandskapet på “cultural landscape values” hold a unique lokale forvaltningsorganer skjærgårdslandskap pga. opphør av Bjåen (Bykle kommune), gårdslandskapet position in disseminating
Load more

Recommended publications
  • Årsrapport 2016 Årsmelding Innhold Fra Styret
    ÅRSRAPPORT 2016 ÅRSMELDING INNHOLD FRA STYRET ÅRSMELDING FRA STYRET ....................... 3 FRA STYRELEDER ARKIV & MUSEUM ....................................... 9 Etter to driftsår må konsolideringsprosessen betraktes Men utfordringen er en relativt begrenset som vellykket. AAma har utviklet seg raskere enn handlingsfrihet på det økonomiske området. Det er FORMIDLING .............................................. 13 forventet til en velfungerende organisasjon. Særlig gjort en stor innsats av både styret og fra politisk FORVALTNING AV SAMLINGER imponerende er utstillingsproduksjonen i AAma i hold for å få hevet nivået på det statlige tilskuddet & BYGNINGER ............................................ 23 2016; «Krakket», «Grimstadbilder», «Byggeskikk i – foreløpig uten å nå frem. Det positive i situasjonen Setesdal», «Åpent magasinutstilling» og «Morten er at AAma har startet en aktiv prosess for å FORSKNING & Smith Pettersen og Hasseldalen», for å nevne skaffe alternativ finansiering, og det ble oppnådd KUNNSKAPSUTVIKLING .......................... 26 noen. Jeg gir stor honnør til de ansatte for god en betydelig privat delfinansiering av de to største arbeidsinnsats – på alle fagområder. I tillegg formidles utstillingsproduksjonene i året som gikk. Og som RESULTATREGNSKAP, det på moderne måter på mange plattformer, via følge av dette har vi nytt godt av den statlige REVISJONSBERETNING, blogger, Facebook etc. gaveforsterkningsordningen som følger privat BALANSE, NOTER ....................................... 28 finansiering. Styrking av økonomien vil bli et prioritert Arkivavdelingen vår vinner stadig utmerkelser område i tiden som kommer. og priser nasjonalt, det siste var at manuset til Conrad Nicolai Schwach ble antatt på Norges Styret takke alle ansatte for svært god innsats i året dokumentarvliste. som gikk. AAma er blant landets ledende arkivmiljøer. Satsingen som skjer på privatarkivfeltet er særlig spennende. Samarbeidet mellom de museumsansatte og de arkivfaglige har gitt gode synergieffekter for AAma.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN for KULTURMINNE Valle Kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto Framside: Hallvard Haugerud
    ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Valle kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto framside: Hallvard Haugerud. Utsnitt frå Hylestadportalen, Sigurd Fåvnesbane og Regin i smia. Innhald 01 Mandat, forankring, bakgrunn 4 1. Kva er eit kulturminne? 5 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 6 3. Overordna planar og rammer for arbeidet 6 4. Planprosess 8 02 Oversyn over kulturminna 10 Forhistoriske kulturminne 11 Bygningsvern 12 Kulturlandskap 15 Hagelandskap 16 Kyrkjer og kyrkjerestar 17 Kommunikasjon 19 Turvegar/kulturstiar 20 Museum 22 Immateriell kulturarv 24 Kraftutbygging 25 Gruvedrift 25 Tømmerfløyting 26 Krigsminne 27 Samiske kulturminne 27 03 Prioriteringar 28 Ikkje prioriterte kulturminne i planperioden 32 Føreord Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Å sikre dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, og samstundes legg je dei til rette for lokal samfunns utvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å g jere kulturminna meir synlege og tilg jengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Steinar Kyrvestad ordførar 4 TEMAPLAN FOR KULTURMINNE 01 ⁄Mandat, forankring, bakgrunn Foto: Sverre Lund VALLE KOMMUNE 2020-2032 5 1. Kva er eit kulturminne? Initiering av planarbeidet Aust-Agder fylkesting vedtok i februar 2017 strategi- Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor planen «Et godt varp 2014-2017 – Strategi for kultur- etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder minner og kulturmiljøer i Aust-Agder», der eit av måla i lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller handlingsprogrammet er å «etablere prosjekt kommunale tradisjon til.
    [Show full text]
  • Prosjekt: Rv.9 Rotemo - Lunden Delstrekning: Kommune: Valle
    REGULERINGSPLAN Høringsutgave Svv Prosjekt: Rv.9 Rotemo - Lunden Delstrekning: Kommune: Valle Drift og vedlikehold Nasjonal arealplan-ID: 4221_201902 Plan- og utbygging sør 27.08.2020 Planbeskrivelse - Detaljregulering for Rv.9 Rotemo-Lunden Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag ...................................................................................................................... 3 2 Innledning .......................................................................................................................... 3 3 Bakgrunn for planforslaget ................................................................................................. 5 3.1 Planområdet .................................................................................................................... 5 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for Rv.9 Rotemo-Lunden ......................... 6 3.3 Målsettinger for planforslaget ......................................................................................... 6 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning .................................................... 6 4 Planprosess og medvirkning ............................................................................................... 7 4.1 Planprogram ................................................................................................................ 7 4.2 Medvirkning ................................................................................................................. 7 5 Rammer og premisser for planarbeidet
    [Show full text]
  • Aust-Agder Buskerud
    GRATIS GRATIS GRATIS VeglisteVegliste 2009 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Buskerud Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • RAPPORT Konsekvensutredning for Raet Nasjonalpark
    RAPPORT Konsekvensutredning for Raet nasjonalpark OPPDRAGSGIVER Fylkesmannen i Aust Agder EMNE Hovedrapport DATO / REVISJON: 20. mars 2015 / 2 DOKUMENTKODE: 126827‐1‐TVF‐RAP‐001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 126827‐1‐TVF‐RAP‐001 20. mars 2015 / 2 Side 2 av 127 Konsekvensutredning for Raet nasjonalpark multiconsult.no Hovedrapport Sammendrag RAPPORT OPPDRAG Konsekvensutredning Raet nasjonalpark DOKUMENTKODE 126827‐1‐TVF‐RAP‐001 EMNE Hovedrapport TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Fylkesmannen i Aust Agder OPPDRAGSLEDER Leif Lillehammer KONTAKTPERSON Geir Andre Homme ‐ Prosjektleder Raet UTARBEIDET AV Leif Lillehammer, Annbjørg nasjonalpark Backer Lied, Vigdis Berge, Asbjørn Halvorsen, Ørjan W. Jenssen, Ragnhild Heimstad, Jørn Stave og Arnulf Østerdal KOORDINATER ANSVARLIG ENHET 1085 Oslo Naturressurser GNR./BNR./SNR. Sammendrag Det ble sendt ut melding om oppstart av plan og utredningsarbeid for Raet Nasjonalpark i juli 2013. Miljøverndepartementet har gitt Fylkesmannen i Aust‐Agder ansvar for å lede prosessen og legge til rette for godt samarbeid. Planen er å levere verneforslaget på nyåret 2016. Denne konsekvensutredningen av utvalgte temaer vil være en del av underlaget for verneforslaget og forvaltningsplanen og er utarbeidet av Multiconsult.
    [Show full text]
  • Nyheitsbrev Januar 2021
    NYHEITSBREV JANUAR 2021 NASJONAL KULTUR- LANDSKAPSPRIS Side 4 NYTT FRÅ DIREKTORATA Side 6 REGIONALT Side 10 NYTT FRÅ OMRÅDA Side 14 REFOTOGRAFERING SOMMAREN 2020 Side 56 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - Nyhetsbrev januar 2021 1 Ansvarlig utgiver: Forsidebilde: Landbruksdirektoratet Goarahat og Sandvikhalvøya i Troms og Finnmark. Riksantikvaren Gårder på Anopset. Miljødirektoratet Foto: Oskar Puschmann (utsnitt) UTVALGTE KULTURLANDSKAP I 2020 Allerede i starten av året visste vi jo at 2020 ville bli et spesielt år for ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette skulle bli startåret for ny forvaltningsmo- dell, hvor kommunene fikk ansvaret for tilskuddsordningen. Et nytt digitalt søknads- og saksbehandlingssystem, Agros, skulle tas i bruk. Ordningen var fortsatt ny i mange om- råder og kommuner. Og så skulle altså en pandemi – den største i vår levetid – legges på toppen av det hele. Til tross for at kommunene rapporterer om et krevende år i 2020, med korona- pandemi, stor saksmengde og mye tilrettelegging og oppfølging av grunneiere og drivere, har det vært stor aktivitet i områdene. Mange kommuner har lagt ned en solid innsats med tanke på at ordningen er ny for dem. Grunneiere og driver har utført rekordmange tiltak i de verdifulle kulturlandskap ene våre. Stoffet som er levert til nyhetsbrevet viser den mangfoldige aktiviteten i de utvalgte kulturlandskapene, både knytta til jordbruksdrift, kulturarv og biologisk mangfold! Av definitivt positive hendelser i 2020 kan vi nevne at Gran (Gran kommune, Innlandet) og Ullensvang (Ullensvang kommune, Vestland) er nye utvalgte kulturland- skap, at Goarahat og Sandvikhalvøya (Porsanger kommune, Troms og Finnmark) fikk Nasjonal kulturlandskapspris og at Inner Gammelsetra (Fjellgardane i Sunndal, Sunndal kommune, Møre og Romsdal) fikk Seterprisen 2020 fra Norsk seterkultur.
    [Show full text]
  • Gråmannslekta Gråmannen
    GRÅMANNSLEKTA Av Olav M Holen Denne slekta var noko for seg sjølv både på godt og vondt. Dei var tiltakssame og flittige, hadde gode evner og var svært kreative. Dei var også svært vågsame , mange gonger dumdristige. Gråmennene fylgde ikkje den store hopen, men gjekk ofte sine eigne vegar, ikkje minst på det religiøse området. Som ho sa det, Sigrid Kjelleberg, som er av gråmannsslekti sjølv: "Gråmennene hev sin eigen veg til Faderen". Det er au ein viss kunstnargivnad i slekti. Gråmannen sjølv var ein utifrå god kunstsmed. I slekti til kona hans, Gyro Sveinsdotter frå Syga Røyseland, var det sylvsmedar, rosemålarar og spelemenn. Men det er ikkje berre positive sider med denne slekti. Ein del vart råka av tungsinn som av og til kunne få dramatiske fylgjer. Andre vart så spesielle at dei hadde vanskeleg for å passe inn i det vanlege samfunnmaskineriet. Andre vart opptekne av å vise seg fram, det me kallar ”galnoskelege” (nauten, dumme seg ut). Me som kallar oss for gråmenn idag, hev og ein del gener frå Vonde-Åsmund Rygnestad frå Nordigard. Lang-gome (oldemor) mi heitte Ingebjørg Hallvardsdotter Lien (1845-1927), som var gift med Gråmannssonen, kom frå Vonde-Åsmundslekti. Denne slekti var kjend for å vere svært konservativ; der på garden skulle alt vere som det allstødt hadde vore. Det førde nok etter kvart til stagnasjon og tilbakegang i Nordigard. Gråmannen, som kaupte Sygard Rygnestad derimot, tenkte nytt og bygde opp garden til eit mønsterbruk. Eg byrjar med Gråmannen og kona som var besteforeldri til gofa, og såleis mine tipp-oldeforeldre. Om denne slekta er det mange som hev skrivi.
    [Show full text]
  • Natur, Kulturarv Og Levebrød
    Natur, kulturarv og levebrød Foto: Oskar Puschmann UTVALDE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET Utvalde kulturlandskap i jordbruket er ei samling av dei mest verdifulle kulturlandskapa i Noreg. Dette er særeigne jordbrukslandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdiar, skapt av menneske i samspel med naturen gjennom mange generasjonar. Særpreget blir teke vare på gjennom framhald av drift, skjøtsel og vedlikehald i områda over heile landet. 01 Bøensætre med plasser 24 Lærdal Arbeidet er tufta på samarbeid 02 Rygge 25 Grinde og Engjasete mellom grunneigarar og drivarar 03 Øya og Nordre Eik 26 Ormelid og styresmaktene. Satsinga, som 04 Nordmarksplasser 27 Stadlandet 05 Sørkedalen 28 Hjørundfjorden og Norangsdalen starta i 2009, er eit spleiselag 06 Finnskogen 29 Alnes mellom landbruks-, natur- og 07 Helgøya 30 Fjellgardane i Sunndal 08 Vangrøftdalen og Kjurrudalen 31 Klevgardan kulturminneforvaltninga i Noreg. 09 Nordherad 32 Seterdalene i Budalen I 2020 vil 45 område vere med 10 Stølsvidda 33 Frostating og vise mangfaldet av norske 11 Steinssletta 34 Austrått 12 Leveld 35 Tarva jordbrukslandskap. 13 Færder 36 Kvelia 14 Jomfruland og Stråholmen 37 Leka 15 Hjartdal og Svartdal 38 Blomsøy-Hestøy og Skålvær 16 Rygnestad og Flateland 39 Engan-Ørnes og Kjelvik 17 Furøya 40 Engeløya 18 Vest-Lista 41 Røst 19 Rennesøy 42 Skallan — Rå 20 Suldal 43 Skárfvággi/Skardalen 21 Gjuvslandslia 44 Goarahat og Sandvikhalvøya 22 Ullensvang 45 Sää´msijdd/Skoltebyen/Kolttakylä 23 Havrå Bøensætre med plasser Øya og Nordre Eik Bøensætre er den største og best bevarte husmannsplassen i Østfold, Ravinelandskapet i Øya-Nordre Eik er sjeldent godt bevart, og er det og gir sammen med flere andre plasser et levende bilde av et typisk største sammenhengende ravineområde i Nord- Europa.
    [Show full text]
  • Register Over Merkepliktige Norske Fiskefarkoster 1999
    ...................................................................................................................... FARKOSTENS LENGDE BRED BR.TONN ÅR MOTOR EIER (DEN KORRESPONDERENDE REDER) NUMMER ART OG NAVN M. M. I 11 ÅR HK. NAVNOGPOSTADRESSE ....................................................................................................................... AUST-AGDER AA-A ARENDAL oooi A ALEN HENRIKSEN STEINAR, 4920 STAUBØ 0002 SNU ELLEN ANDERSEN OLE G, SANDVIKEN, 4816 KOLBJØRNSVIK 0003 A SILJE I NILSEN ATLE, STRØMSBUNESET 44, 4839 ARENDAL 0004 - LYSING I1 EIKER TORBJØRN, BEVERVEI 12, 4818 FÆRVIK 0005 - TULLA LARSEN DAG A, FRANSHOLMEN 16, 4815 SALTRØD 0006 A HAVBLIKK EINARSEN ØYVIND, SKIBEVIK, 4810 EYDEHAVN 0007 KR TORGVÆRINGEN ANDERSEN JAN A/S, SANDVIKV 108, 4816 KOLBJØRNSVIK 0008 KR MIRELLA &STAD CLAUS, SKILSØ, 4818 FÆRVIK 0009 - BONITA LARSEN OLAF, FRANSHOLMEN, 4815 SALTRØD 0010 SNU STINE MORTENSEN &E, BRATTEKLEI', 4818 FÆRVIK 0011 SNU ESTER ANDERSEN JOHN G, SKARE, 4812 KONGSHAMN 0012 A SNØGG OLSEN GODTFRED, 4815 SALTRØD 0013 A FALKEN OLSEN DAGFINN, NESKILEN, 4815 SALTRØD 0014 SNU RAMSØY STRAND DAG, KASTET 11, 4810 EYDEHAVN 0015 h, SKRIVEREN ANDERSEN SVEIN, GJERVPLDSØYV 11, 4817 HIS 0016 A SVANEN OLSEN DAGFIN, 4815 SALTRØD 0017 h, SANDSKJÆR MORTENSEN FINN, 4816 KOLBJØRNSVIK 0018 - MARY JOHNSEN JOHN, FROLANDSVEI 17, 4847 ARENDAL 0019 SNU TRULTE NILSEN TORE, 4920 STAUBØ 0021A BØLGEN HENRIKSEN STEINAR, 4920 STAUBØ 0022 - BAYAZ JOHANSEN FRODE A, TORVGT. 12, 4810 EYDEHAVN 0023A TERNA HALVORSEN OLAF, 4920 STAUBØ 0024 - MARIJAN ZONNERVELD
    [Show full text]
  • BIOFORSK RAPPORT Nr
    Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 167, 2012 Oppfølging av handlingsplan for slåttemark. Midtveisrapport for perioden 2009 t.o.m. 2011. Ellen Svalheim Bioforsk Midt-Norge Hovedkontor/Head office Bioforsk Kvithamar Frederik A. Dahls vei 20 Bioforsk Midt-Norge N-1432 Ås Kvithamar Tel.: (+47) 40 60 41 00 7500 Stjørdal [email protected] Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] Tittel/Title: Oppfølging av handlingsplan for slåttemark. Midtveisrapport for perioden 2009 t.o.m. 2011. Forfatter(e)/Author(s): Ellen Svalheim Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 13.02.12 Åpen 1310271 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 167/2012 978-82-17-01019-7 60 5 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: Direktoratet for naturforvaltning, DN Akse Østebrøt, Lise Hatten, Sissel Rübberdt Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Handlingsplan for slåttemark, oppfølging Kulturlandskap Sammendrag: Slåttemark er den første naturtypen som fikk utarbeidet egen handlingsplan, og den første kulturavhengige naturtypen som fikk status som utvalgt naturtype gjennom Naturmangfoldloven. Det er i perioden 2009 t.o.m. 2011 igangsatt oppfølging av handlingsplanen med konkret forvaltning av slåtteenger i 15 fylker. I alle disse fylkene er det opprettet en egen ”Skjøtselsgruppe for kulturmark” som driver arbeidet fram regionalt. Denne rapporten gjennomgår oppfølgingsarbeidet mht. handlingsplan for slåttemark i perioden 2009 t.o.m. 2011. Den setter søkelys på organisering, framdrift, samt hvilke erfaringer som er høstet og hvilke utfordringer oppfølgingsarbeidet gir. Land/Country: Norge Fylke/County: Hele landet Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Knut Anders Hovstad (sign.) Ellen Svalheim (sign.) Forskn.leder kulturlandskap Forsker, kulturlandskap 1.
    [Show full text]
  • Oversikt Koblingspunkter Varslet 2019-12-05
    Fylke Kommune Navn Signatur Nedleggingsdato Varslet dato AKERSHUS ASKER ÅSTAD I ASKER AASTAD 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER ASKER AR 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER BILLINGSTAD BILL 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER BILLINGSTADVEIEN 56 BILV36 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER BJERKÅS BJES 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER BORGENVEIEN 120 BOR120 31.08.2018 09.07.2018 AKERSHUS ASKER BRAGESVEI 1 BRAG 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER ENGELSRUD EC 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER FREDBOS VEI 57 FREB57 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER GAMLE BORGENVEI 5 GAMBO 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER GULLHELLA GUHE 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER HEGGEDAL HC 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER HEGGEDALSVEIEN 230 HEG230 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER HVALSTADLIA 2 HVALI2 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER HØYMYRMARKA 99 HØYMYR 30.11.2019 30.09.2019 AKERSHUS ASKER KONGLUNGEN KGC 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER NESBRU NEC 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER RØDHETTES VEI 5 RØD5 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER SEMSVEIEN 55 SEM55 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER SLEMMESTADVEIEN 213 SLE213 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER STRANDENGVEIEN STRENG 31.12.2019 21.03.2019 AKERSHUS ASKER SJØVOLLBUKTA SVOB 31.12.2019 17.12.2018 AKERSHUS ASKER TIURVEIEN/FINKEFARET TIUR 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER TORP/HØYMYR TORHØY 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER TRETTESTYKKET 30 TRET30 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER UNDELSTADVEIEN 112 UN112 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER VESTENGKLEIVA 4 VEKLE4
    [Show full text]