Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor bevaring av Aust-Agder og Vest- i utmark, og inn- kulturlandskap, jordbrukets i mangfold biologisk av kartlegging Supplerende 2008-4 Utredning biologisk mangfold, friluftsliv og bruk av naturressurser. DNs visjon, For liv i naturen og natur i livet, er et uttrykk for dette. DN er administrativt underlagt Miljøvern­ Utredning 2008-4 departementet.

Myndigheten til å forvalte naturressurser er Supplerende kartlegging av gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Ut over lovbestemte oppgaver har direktoratet også biologisk mangfold i jordbrukets ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning kulturlandskap, inn- og utmark, og informasjon overfor andre myndigheter Omslag og print: Skipnes Kommunikasjon og grupper i befolkningen. i Vest- og Aust-Agder,

NOK 50,- med en vurdering av kunnskapsstatus

1976 Trykt versjon: Trykt ISBN 978-82-7072-751-3 Elektronisk versjon: ISBN 978-82-7072-752-0 ISSN 0804-1504 TE 1262

7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no 2004 Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets Utredninger oversikt kulturlandskap, inn- og utmark i Vest- og Aust-Agder; 2005 2008 med en vurdering av kunnskapsstatus 2005-1: Report of the workshop on introduced 2008-1: Supplerende kartlegging av biologisk marine organisms: Risks and management mangfold i jordbrukets kulturlandskap, measures 50,- inn- og utmark, i Midt-Norge; Møre og 2005-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk Romsdal og Oppdal, med en vurdering av Utredning 2008-4 Ekstrakt: og lavlandsbygdene, samt kystområdet på mangfold i kystsonen 50,- kunnskapsstatus. Nasjonalt program for 81 kulturlandskapslokaliteter ble registret i Utgiver: Hellersøya (Lillesand kommune) valgt ut 2005-3: Bleka i Byglandsfjorden - bestandsstatus kartlegging og overvåking av biologisk Aust- og Vest-Agder sommeren 2004 som som ”stjerneområder”. I denne sammenheng Direktoratet for naturforvaltning og tiltak for økt naturlig rekruttering 50,- mangfold. 50,- en del av Supplerende kartlegging i jord- bør det understrekes at kulturlandskapet ved 2005-4: Bestandsstatus for laks i Norge 2004. 2008-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk Dato: Mai 2008 brukets kulturlandskap (Nasjonalt program Rygnestad og Valle kirkebygd med Tveiten i Rapport fra arbeidsgruppe 50,- mangfold i havområder og Arktis – Forslag for kartlegging og overvåking av biologisk Valle i tillegg til andre kulturlandskapsverdier til overvåkingselementer, lokalisering og Antall sider: 120 mangfold). Det var først og fremst kultur- har en unik formidlingsverdi. 2005-5: Effekter av kalking på biologisk mangfold. kostnadsoverslag 50,- Emneord: landskapslokaliteter i kystlandskapet og i For Vest-Agder ble Salmeli (Kvinesdal kom- Undersøkelser i Tovdalsvassdraget 1999-2001 2008-3: Supplerende kartlegging av biologisk Biologisk mangfold, Jordbrukets dal- og heibygde ne som ble registrert. 50 av mune) som representerer dal- og heibygdene, nettversjon lokalitetene ligger i Aust-Agder og 31 i Vest- gårdslandskapet på Eidså/Lia (Songdalen 2005-6: Endringer i norsk flora (trukket tilbake) mangfold i jordbrukets kulturlandskap, kulturlandskap, Prioriterte naturtyper, inn- og utmark, i Buskerud, med en vurdering Agder. Av disse ble 13 vurdert til verdi A, kommune), som representerer skog- og lav- 2005-7: Utvärdering av Norges nationella Truete vegetasjonstyper, Rødlistearter. av kunnskapsstatus. Nasjonalt program for 46 til verdi B og 22 til verdi C. Mange flere landsbygdene, samt kystområdene Marka, övervaknings-program för stora Nasjonalt program kartlegging og kartlegging og overvåking av biologisk overvåking lokaliteter ble oppsøkt, men ikke registrert på Haugestranda, Tranevåg (Farsund kommune), rovdjur nettversjon grunn av at lokaliteten ikke ble vurdert å ha Østre Randøya og Dvergsøya (Kristiansand mangfold. 50,- 2005-8: Satellittbilder til kartlegging av Keywords: A-, B- eller C-verdi med hensyn til det biolo- kommune) valgt ut som ”stjerneområder”. 2008-4: Supplerende kartlegging av biologisk arealdekke endringer - en utprøving av Biodiversity, Cultural landscape, giske mangfoldet. mangfold i jordbrukets kulturlandskap, metodikk for utvalgte inngrepstyper 50,- Selected nature types, Threatened I de kommuner som ble registrert er kunnskapen Abstract: inn- og utmark, i Vest- og Aust-Agder, types of vegetation, Red listed om viktige kulturlandskapslokaliteter nå relativt As part of a national program for biodiversity 2005-9: Reetablering av laks på Sørlandet. med en vurdering av kunnskapsstatus. species, National program for map- god. Den store utfordringen her ligger nå i å mapping and monitoring, semi-natural Årsrapport fra reetableringsprosjektet Nasjonalt program for kartlegging og ping and monitoring biodiversity få kunnskapen om disse lokalitetene og deres habitats of special importance for biodiversity 2001-2003 50,- overvåking av biologisk mangfold. 50,- verdi lokalt forankret i forvaltningen og hos were recorded in the Agder Counties in 2005-10: Reetablering av laks på Sørlandet. Bestilling: grunneiere. Agderfylkene som helhet er imidler- 2004. In total, 81 important localities were Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 50,- Direktoratet for naturforvaltning tid ikke tilfredsstillende registrert. Supplerende recorded, 13 were evaluated as nationally 7485 Trondheim registrering mangler i 10 kommuner. important (A), 46 as regionally important (B) 2006 Telefon: 73 58 05 00 Såttemark, beitemark og andre kulturmarker and 22 as locally important (C). Telefaks: 73 58 05 01 er et produkt av dagens og tidligere tiders Since meadows and pastures are products of 2006-1: Effects on the marine environment of www.dirnat.no/publikasjoner arealbruk. Forandringer eller opphør av skjøt- past and present land use, changes in land ocean acidification resulting from elevated sel leder alltid til forandringer i vegetasjonen. use always lead to changes in the vegetation. levels of CO2 in the atmosphere 50,- TE 1262 Gjengroing er en akutt trussel for verdifulle Grassland management has ceased in the 2006-2: Effekter av klimaendringer på øko- Refereres som: kulturlandskap i Agder-fylkene, fordi gjen- Agder Counties and meadows and pastures systemer og biologisk mangfold 50,- Bjureke, K. 2008. Supplerende groingen forårsaker store landskapsforandrin- are becoming overgrown. 2006-3: Bestandsstatus for laks 50,- kartlegging av biologisk mangfold ger og redusert biologisk mangfold. Det Based on this present survey, and additional 2006-4 Reetablering av laks på Sørlandet. i jordbrukets kulturlandskap, inn- haster derfor med utarbeidelse av skjøtsel- surveys, representative agricultural areas Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2005 50,- planer og gjennomføring av tiltak for å opp- with several species-rich semi-natural og utmark, i Vest- og Aust-Agder, 2006-5 Satellittdata til kartlegging av arealdekke. rettholde det biologiske mangfoldet. På flere localities were selected as “star areas” (i.e. of Utredning er utarbeidet av andre på oppdrag av med vurdering av kunnskapsstatus. Utprøving av tilgjengelige kartdata av lokalitetene som ble besøkt var tidligere exceptional value). Nasjonalt program for kartlegging og DN eller i et samarbeid med DN. Innholdet har registrerte ”hevdavhengige” arter alt borte på In Aust-Agder County they are:The summer for klassifisering av Sør-Trøndelag 50,- overvåking av biologisk mangfold. karakter av råd til DN. grunn av gjengroing. Siden denne registrerin- farming area in Bjåen (Bykle local authority); Direktoratet for naturforvaltning gen ble utført i 2004 har fem av de registrerte the farms of Rygnestad and the hamlet of 2007 Utredning 2008-4. lokalitetene fått skjøtselplaner. Valle kirkebygd with Tveiti (Valle); the 2007-1: Den norske våtmarksarven. Styrket Rapport er utarbeidet av DN, og gir uttrykk for Forsidefoto (stort): På oppfordring fra det Nasjonale programmet farms in Stavenes (Bykle local authority), forvaltning og utvidelse av nettverket direktoratets forslag eller standpunkter. Ellen Svalheim. Svært viktig natur- skulle det også gjøres en samlet vurdering av Leiulstad (Vegårdshei local authority), av Ramsarområder og andre vernede beitemark med solblom (sårbar på registrerte lokaliteter i Aust- og Vest- Agder. Melås-Landsverk (Gjerstad local authority) våtmarker i Norge. Notat er enklere oversikter, sammenstillinger, Det skulle, basert på denne, tidligere og sein- and Øvre Ramse (Åmli local authority); and rødlista), grunneier Markus Haugland Tiltaksplan 2007-2010 50,- referater og lignende. ere registreringer, velges ut noen få repre- the seminatural coastal areas in Hellersøya studerer den på enga. Eidså/Lia, 2007-2: Bestandsstatus for laks 2007. sentative, helhetlige kulturlandskapsområder (Lillesand local authority). The areas at Songdalen kommune. Rapport fra arbeidsgruppe 50,- med verdifulle lokaliteter med høyt biologisk Rygnestad and Valle kirkebygd with Tveiti Håndbok gir veiledning og konkrete råd om Forsidefoto (små): mangfold. (Valle local authority) in addition to other 2007-3: Reetablering av laks på Sørlandet. forvaltning av naturen, som regel til bruk for Årsrapport fra reetableringsprosjektet Oddvar Pedersen. Gjengroing i et For Aust-Agder ble seterlandskapet på “cultural landscape values” hold a unique lokale forvaltningsorganer skjærgårdslandskap pga. opphør av Bjåen (Bykle kommune), gårdslandskapet position in disseminating knowledge about 2006 50,- i Rygnestadgrenda, Valle kirkebygd med the values of cultural landscape. 2007-4: Supplerende kartlegging av biologisk bruk og tilplanting. Sandøy (med Temahefte gir en popularisert framstilling av et Sandøykilen i forgrunnen), Farsund Tveiten (Valle kommune) og Stavenes (Bykle In Vest-Agder County the "star areas" mangfold i jordbrukets kulturlandskap, tema. kommune i 1976 og 2004. kommune), valgt ut som ”stjerneområder” are: The farms in Salmeli (Kvinesdal local inn- og utmark, i Rogaland, med en vurdering som representerer Sørlandets dal- og heibyg- authority) and Eidså/Lia (Songdalen local av kunnskapsstatus. Nasjonalt program der. I tillegg ble gårdslandskapet på Leiulstad authority), the seminatural coastal areas in for kartlegging og overvåking av biologisk Mer info: (Vegårdshei kommune), Melås-Landsverk Marka, Haugestranda, Tranevåg (Farsund mangfold. 50,- www.dirnat.no/publikasjoner (Gjerstad kommune) og grenda Øvre Ramse local authority), at Randøya and Dvergsøya (Åmli kommune), som representerer skog- (Kristiansand local authority). Forord

Endringene er store i jordbrukets kulturlandskap, både i Resultatene skal også kunne inngå i ulike rapporteringer, inn- og utmark, som følge av arealinngrep og endringer de skal være tilgjengelige på Internett og være allment i jordbrukets bruksstruktur og driftsformer. Behovet for tilgjengelige. Disse vil finnes i Naturbasen. kunnskap om viktige områder for vårt biologiske mang- fold og tiltak her er derfor stort. Flere kulturpåvirkete Arbeidsgruppen for Kartlegging og overvåking av biolo- naturtyper er i sterk tilbakegang. 35 % av de trua artene i gisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap har fram til Norge (jfr ny rødliste fra 2006, Artsdatabanken) er knyt- vår 2007 bestått av Jan Erik Nilsen (Skog og landskap, tet til slike landskap. Over 25 % av artene på lista er trua leder), Ann Norderhaug (Bioforsk), Harald Bratli (Skog av gjengroing pga opphørt/redusert bruk, 20 % regnes og Landskap), Laila Nilsen (SLF), Akse Østebrøt (DN) som trua på grunn av intensivering i jordbruket. Til sam- og Hanne Sickel (Sabima). Asbjørn Moen (NTNU- menligning regnes 6 % av artene på rødlista som trua Vitenskapsmuseet) deltok også fram til 2006 samt pga klimaendringer i Norge. Jogeir Stokland (Skog og landskap) og Erik Framstad (NINA) i en tidlig fase. Etter vår 2007 er følgende med i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av bio- et arbeidsutvalg som følger opp den videre supplerende logisk mangfold skal bidra til mer kunnskap om natu- kartleggingen; Akse Østebrøt (leder), Ann Norderhaug, ren og til å koordinere innsatsen i flere departementer. Harald Bratli, Laila Nilsen. Utvalget er koblet til ny Satsingen er et ledd i oppfølgingen av Konvensjonen om arbeidsgruppe for Naturtyper i programmet. biologisk mangfold (St.meld.42, 2000-2001) og startet i 2003. Den er en fellessatsing der sektordepartemen- Kartleggingen i jordbrukets kulturlandskap er lagt opp tene bidrar i henhold til sine ansvarsområder, ledet av fylkesvis. Her presenteres resultatene fra den supplerende Miljøverndepartementet og med det faglige ansvaret lagt kartleggingen i Vest- og Aust-Agder. Dataene er tidligere til DN. Den er foreløpig planlagt til 2010 og er også et gjort tilgjengelig i Naturbasen og i en foreløpig rapport. viktig ledd i arbeidet med å nå ”2010-målet” om å stoppe I denne rapporten inngår også en vurdering av kunn- tapet av biologisk mangfoldet (jfr. ministerkonferanse skapsstatus. I tillegg presenteres noen få utvalgte repre- for Miljø i Kiev 2003). Satsingen spenner over flere tema sentative og helhetlige kulturlandskaper med stor verdi med egne arbeidsgrupper; naturtyper (på land og i fersk- for biologisk mangfold (kalt ”stjerneområder”). DN ser vann), marint miljø, fremmede arter og truede arter. på kunnskapen som nå finnes om viktige kulturpåvirkete naturtypeområder og verdifulle kulturlandskaper som Målet med arbeidet er å gi informasjon om: svært sentral i arbeidet med å sørge for drift og/eller • Stedfesting og verdiklassifisering av viktige områder skjøtselstiltak som ivaretar det biologiske mangfoldet. for biologisk mangfold • Endringer i biologisk mangfold over tid • Årsakene til endringene og forslag til tiltak, samt opp- følging av tiltak

Trondheim, juni 2008

Yngve Svarte Direktør Artsforvaltningsavdelingen

   Forord

Som en del av Nasjonalt program for kartlegging og Kristina Bjureke var prosjektleder og ansvarlig for frem- overvåking av biologisk mangfold og som en oppfølging drift, arbeidsfordeling, dataregistrering og sluttrappor- av naturtypekartleggingen i kommunene, ble det somme- tering. Registreringsarbeidet i Vest- og Aust-Agder har ren 2004 gjennomført en registrering av biologisk mang- vært koordinert med tilsvarende kartlegging i Oppland fold i jordbrukets kulturlandskap i Vest- og Aust-Agder. og Nordland gjennom et samarbeid mellom NINA ved Odd Stabbetorp, UiO ved Kristina Bjureke og Bioforsk Følgende personer var involvert i feltregistreringen: ved Ann Norderhaug.

Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum, UiO: Denne bearbeidete rapporten er laget av Kristina hovedansvarlig for Aust-Agder Bjureke. Asbjørn Lie, Agder naturmuseum og botanisk hage: alle lokaliteter i Vest-Agder med unntak av Farsund Vi som har deltatt i registreringen håper at resultatene kommune og en lokalitet i Bygland: Pytten. ikke bare blir arkivmateriale, men benyttes ved priorite- Oddvar Pedersen, Naturhistorisk museum, UiO: ring av skjøtseltiltak i kommunene. Atskillige rapporter lokaliteter i Farsund kommune i Vest-Agder har blitt produsert de siste årene, men få større skjøtsel- Ellen Svalheim, Tvedestrand: lokaliteter i Aust-Agder tiltak har blitt initiert. Gjengroingen er nå i en rask fase. Odd Stabbetorp, NINA, Oslo: lokaliteter i Aust-Agder Skal vi bevare representative kulturlandskap i de for- skjellige regionene for fremtida, må tiltak settes inn nå! Ansvarlige for digitalisering av kart var Svein-Erik Sloreid og Odd Stabbetorp, NINA.

Oslo 1.juni 2008

Kristina Bjureke Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

    Lok.1 Bykle kommune: Stavenes. Naturbeitemark og slåttemark. Forekomst av flere rødlistearter. A-verdi.

Lok.2. Bykle kommune. Breive. Grend med beite- og slåttemark. Tidligere beiteskog i gjengroingsfase. B-verdi.

BILDER I det følgende presenteres et utvalg av bilder fra naturtypelokaliteter i jordbrukets kulturlandskap i Aust- og Vest-Agder. Fotoene er tatt av Oddvar Pedersen, Ellen Sval- heim og Kristina Bjureke.

  Lok 4. Valle kommune: Rossåsen i Ljosådalen. Naturbeitemark. Seterlandskap. C-verdi.

Lok. 6. Valle kommune. Rygnestad, fegata øst for tunet. Del av større helhetlig kulturlandskap med beite og slått. A-verdi.

Lok.10. Valle kommune. Homme- Gråsteinshage, tørrbakke 2. Naturbeitemark med sau. Tørrbakkene ved Gråsteinshage er en regionalt uvanlig kulturmarkstype. Artsrikt. B-verdi.

  Lok. 11. Valle kommune. Vest for Nordigård Homme. Mindre område med natur- beitemark. Forekomst av solblom. B-verdi.

Lok. 14. Valle kommune. Øst for Rike gård. Naturbeitemark og artsrike veikanter. Del av valle kirke- bygd. B-verdi.

Lok. 15. Valle kommune. Tveitetunet. Innmark rundt selve tunet til den vernete gården Tveiten. Hagemark med forekomst av solblom. A-verdi.

 

Foto: Odd Stabbetorp t

Lok.19. Valle kommune. Stav- vasstøylen. Seterlandskap. Naturbeitemark. B-verdi.

Lok. 28. Bygland kommune. Kvåle. Naturbeitemark. C-verdi.

Lok.31. Evje kommune: Gautestad. Naturbeitemark. Store åpne arealer. B-verdi.

10 11 Lok. 32. Vegårshei kom- mune: Leiulstad 1. Slåttemark og naturbeitemark. Grunneier midt i enga. A-verdi.

Lok. 33. Vegårshei kom- mune. Leiulstad 2. Slåttemark, hagemark og naturbeitemark. Sau på beite. B-verdi.

10 11 Lok. 36. Tvedestrand kommune. Dalevollen. Naturbeitemark og slåttemark. B-verdi.

Lok. 42. Arendal. Naturbeitebark. B-verdi.

Lok. 47. Lillesand kommune. Kvannes 1. Slåttemark og strandeng i hevd. A-verdi.

12 13 Lok. 49. Iveland kommune. Fjermedal, Iveland bygdemuseum. Næringsfattig naturbeitemark. C-verdi.

Lok. 62. Songdalen kommune. Eidså/Lia. Naturbeitemark med forekomst av sol­blom. Grunneier Markus Haugland studerer solblom på enga.

12 13 Lok. 73. Farsund kommune. Stokke. Slåttemark med prestekrager, fotografert i 2004. B-verdi. Foto: Oddvar Pedersen.

Lok. 73. Farsund kommune. Stokke. Samme eng, nå kraftig gjødslet i 2008. Foto: Ellen Svalheim.

14 15 Lok. 74. Farsund. Haugestrand. Strandtorn og storfe.

Lok. 74. Farsund. Haugestrand. Strandtorn mot Haugegårdene. Strandtorn står som sterkt trua på rødlista 2006 (Artsdata- banken).

Lok. 74. Farsund. Haugestrand.

14 15 Lok. 75. Farsund. Marka. Artsrike tørrenger.

Lok. 75. Farsund. Marka. Lynghei med klokkesøte. Klokkesøte står som sterkt trua på rødlista 2006 (Artsdatabanken).

Lok. 75. Farsund. Marka. Bakkesøte, står som nær trua på rødlista 2006 (Artsdatabanken).

16 17 Lok. 76. Farsund. Veresumpane. Beitemark ved sjøen.

Lok. 77. Farsund. Østre Hauge. Piluria-tjernet (Haugetjern).

Lok. 77. Farsund. Østre Hauge (Haugetjern). Trådbregne - Piluria globulifera. Trådbregne står som sterkt trua på rødlista 2006 (Artsdatabanken).

16 17 Lok. 78. Farsund. Sandøy. Gjengrodde strandenger rundt kilen.

18 19 Lok. 79. Farsund. Åmdal. Ny-gjenryddet beite mot Oddersbo.

Lok. 79. Farsund. Åmdal. Ny-gjenryddet beite mot Oddersbo.

18 19 Lok. 78. Farsund. Tranevåg. Gjengrodde solblom-lokalitet.

Lok. 78. Farsund. Tranevåg. Hanekam-enga ved Åna.

20 21 Innhold

Forord ...... 3

Bilder ...... 7

1 Innledning ...... 23

Målsetting med feltregistreringsarbeidet ...... 23

2 Materiale og metoder ...... 25

Kulturlandskapet i Agderfylkene ...... 25

Utvelgelse av lokaliteter ...... 25

Registrering og vurdering ...... 25

Veien videre ...... 26

3 Resultater ...... 27

4. Diskusjon og vurdering av resultater ...... 33

Andre merknader ...... 33

5 Samlet vurdering – ”Stjerneområder” ...... 37

6 Litteratur ...... 39

7 Lokalitetsbeskrivelser ...... 41

8 Artslister ...... 109

20 21 22 23 1 Innledning

Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av bio- samt artsrike veikanter er dårlig dekket. Det er derfor god logisk mangfold er en direkte oppfølging av konvensjonen grunn til å tro at flere fylker og kommuner fremdeles inn- om biologisk mangfold og St.meld.nr.42 (2000-2001) holder viktige områder som ikke er fanget opp i de kartleg- ”Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning”. gingene som til nå har vært utført. Fra 2004 har kommu- Programmet går i perioden 2003 – 2007. Hensikten med nene viktige økonomiske virkemidler til bruk for å ivareta programmet er å samordne all kartlegging og overvåking biologisk mangfold i kulturlandskapet. Dette understreker som er relevant for biologisk mangfold bedre og å etablere behovet for en god og kartfestet oversikt over viktige områ- nye aktiviteter hvor kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, slik der for biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap. at Norge kan forvalte naturen i tråd med mål om bærekraf- tig bruk og vern av biologisk mangfold (DN 2004). Et annet viktig mål med prosjektet er å prøve ut feltme- todikken, gjøre erfaringer i ulike deler av landet, slik at Supplerende kartlegging og overvåking i jordbrukets kultur- denne kan utvikles og gjøres bedre, samtidig som det fås landskap utgjør et spesifikt prosjekt under dette program- økt kunnskap om den regionale variasjonen av ulike vege- met. Biologisk mangfold i kulturlandskapet er tidligere tasjonstyper. registrert i Nasjonal registrering av verdifulle kulturland- skap (1992-1994; DN 1994) og den kommunale kartleg- I 2004 prioriterte styringsgruppa for Supplerende kartleg- gingen av biologisk mangfold som nå (etter planen i ging og overvåking i jordbrukets kulturlandskap Nordland, 2003) skal være gjennomført i alle landets kommuner (jfr. Trøndelag, Oppland samt begge Agder-fylkene for supple- DN-håndbok 13). Den nasjonale registreringen hadde en rende kartlegging. holistisk tilnærming. Både botaniske og økologiske verdier (biologisk mangfold) og kulturhistoriske verdier skulle Oppdraget med registrering av biologisk mangfold i kultur- derfor registreres og legges til grunn for en helhetsvurdering landskapet i Vest- og Aust-Agder ble gitt til Naturhistorisk av de registrerte områdenes verdi. Biologisk mangfold­ museum, Universitetet i Oslo. I 2005 ble alle resultater registreringen i kommunene (den såkalte naturtype­ fra feltregistreringene lagt inn i en foreløpig kulturland- kartleggingen) er imidlertid en ”ren” biologisk mangfold­ skapsdatabase og rapport (upubl.) innlevert til DN og registrering. Den skal øke kunnskapen om lokaliteter som Fylkesmannen. Lokalitetene ligger nå inne i Naturbase. er svært viktige for biologisk mangfold i kommunene både Denne rapporten er en bearbeidet versjon av rapporten fra ved å registrere og kartfeste nye og til nå ukjente områder 2005. og ved å gi en samlet vurdering av kunnskapsnivået, der tidligere registreringer som ”nasjonal registrering” og even- tuell annen eksisterende kunnskap omfattes. Målsetting med feltregistreringsarbeidet

I prosjektet Supplerende kartlegging og overvåking i jord- Supplerende kartlegging og overvåking i jordbrukets kultur- brukets kulturlandskap skal naturtypekartleggingen (eller landskap skal supplere naturtyperegistreringen som er gjen- biologisk mangfoldkartleggingen) i kommunene suppleres. nomført i kommunene og sikre at: Grunnen til behovet for supplering er at vi til tross for at • særlig viktige semi-naturlige (kulturpåvirkete) vegeta- tidligere kartlegging har gitt oss en bedre oversikt, fortsatt sjonstyper blir tilfredsstillende registrert ikke har tilfredsstillende kunnskap om det biologiske • potensielt viktige, men tidligere ikke kartlagte områder mangfoldet i Norges kulturlandskap. Omfang og kvalitet blir kartlagt, dvs. at de viktigste ”hullene” i eksisterende på kommune-kartleggingen varierer og resultatene fra de til oversikt blir tettet (A- og B-områder, jfr. feltmetodikk i nå kartlagte kommunene viser bl.a. at fjell- og seterområder DN-håndbok 13).

23 24 25 2. Materiale metoder

Kulturlandskapet i Agderfylkene Utvelgelse av lokaliteter

Agder-fylkene har et variert kulturlandskap som strekker Følgende prinsipper og kunnskapsunderlag ble brukt for seg fra skjærgård og kyst til hei og fjell. Botanisk rommer utvelgelse av lokaliteter som skulle kartlegges: det både østlige, vestlige og sørlige elementer. Klimaet er 1. Lokaliteter skulle undersøkes innen alle de fire ”lands- mildt og fuktig. Et relativt kupert terreng med lite sam- kapskategoriene” kystlandskap, Sørlandets skog- og menhengende dyrkingsareal og næringsfattig berggrunn gir lavlandsbygder, Sørlandets dal- og heibygder samt seter- imidlertid generelt dårlige jordbruksbetingelser. Jordbruket landskap. Seterlandskapet skulle vektlegges minst, fordi i lavlandet er i dag basert på åkerbruk mens det i resten av Ellen Svalheim tidligere har arbeidet parallelt med et fylket er basert på husdyr-bruk. Gårdene er gjennomgå- stølsprosjekt i Setesdal der mange stølsområder ble regis- ende små (Kielland-Lund et al. 1993). Agderlandskapene trert (Svalheim 2002). Videre arbeidet Svalheim parallelt kan i henhold til NIJOS landskapsinndeling deles inn i: med en rapport om utmarksarealer i Aust-Agder på opp- drag fra Fylkesmannen i Aust-Agder. 1. Kystlandskap. Øyer og kystpartier og landskapsområ- 2. Tilsendt liste fra Fylkesmannen i Aust-Agder over områ- der i nær tilknytning til kysten. Stor variasjon, fra beita der som burde kartlegges. beskyttede enger på rik skjellsand til værbitte lyngheier 3. Liste over lokaliteter (hovedsakelig i Vest-Agder) utar- på landets sørligste holmer. beidet av regional arbeidsgruppe for Agder (Oddvar 2. Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Skogen er hoved- Pedersen, Ellen Svalheim og Per Arvid Åsen). Det ble næring og gårdene ligger spredt og mange ganger isolert. her lagt vekt på å få fram lokaliteter som ikke var blitt Generelt sett næringsfattige strøk. tilfredsstillende behandlet i kommunenes naturtypekart- 3. Sørlandets dal- og heibygder. Spredte mindre grender og legging. åpnere dalbygder, i hovedsak langs Otra. Engene ligger 4. Liste over kjente funn av utvalgte arter som indikerer ofte i sørvendte skråninger. lang hevd og ugjødsla forhold. Informasjon fra herbariet 4. Seterlandskap i høyden 700-950 m o h. Stølsdrift eller ved Naturhistorisk museum i Oslo. hytter på nedlagte støler. 5. Innspill fra Lillesand kommune v/jordbrukssjef Odd Steindal og saksbehandler Camilla Espedalen ved et Når det gjelder oseanitet (dvs. variasjon særlig i luftfuk- møte på kommunehuset. tighet og vintertemperatur) dekkes øvre Setesdalen og de 6. Lokaliteter som var vel dokumenterte fra tidligere regis- indre høytliggende strøkene av Aust-Agder av svakt osea- treringer (Naturtype-kartleggingen eller Nasjonal regis- nisk seksjon (O1) dvs. at plantelivet huser en del vestlige trering av kulturlandskap) skulle ikke prioriteres eller arter og vegetasjonstyper, samtidig som svakt østlige trekk kartlegges på nytt. Flere lokaliteter som var registrert inngår. Hele resten av Aust-Agder og hele Vest-Agder, med tidligere ble dog besøkt, og de er registrert og digitalisert unntak for de aller sørligste områdene dekkes av klart osea- som resultatene i denne kartleggingen skiller seg fra tidli- nisk seksjon (O2), karakterisert av vestlige vegetasjonstyper gere undersøkelser. Flere av lokalitetene på den tilsendte og arter. Kystområdet i sørvestre Vest-Agder dekkes av lista fra fylkesmannen var tidligere registret, som for sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon (O3h), karak- eksempel Høgeli i Åmli kommune. Hvis tidligere rap- terisert av vestlige vegetasjonstyper og arter som er avhen- porter viste at disse lokalitetene var vel dokumenterte og gige av høy luftfuktighet (Moen 1998). hadde høye kulturlandskapverdier ble de ikke kartlagt på nytt. I noen tilfeller var lokaliteter nevnt i naturtypekart- legginger, men ingen feltregistrering hadde blitt utført. Slike lokaliteter ble oppsøkt i denne supplerende kartleg- gingen, for eksempel Nipe i Risør kommune.

25 Registrering og vurdering over alle kulturlandskapsregistreringer i Aust-Agder (Svalheim 2005). Ved registreringen ble det lagt vekt på karplantefloraen. Agderfylkene har forholdsvis få rødlistede karplanter, Under feltregistreringen ble Lid (1994) brukt. Under de fleste er knyttet til biotoper langs kysten. Indre del av arbeidet med denne rapporten har imidlertid Lid (2004) fylkene har forekomster av svært få karplanter som er kommet, og nomenklaturen følger den. med på Rødlista, som solblom og hvitkurle. Ved vurde- ring av lokalitetene skulle DNs generelle kriterier følges Alle kart er produsert med digitale kart fra Statens (DN-håndbok 13). Vi har prøvd å vurdere lokalitetene Kartverk som grunnlag. Rettigheter gjennom Norge ut fra naturgrunnlaget i regionen og lagt vekt på krite- Digitalt. rier som ”karakteristisk kulturlandskap for bygda”, god hevd, kontinuerlig hevd, mangfold av arter og naturtyper i tillegg til forekomst av rødlistearter. Våre konklusjoner baseres på en nøktern analyse hvor regional sjelden- het teller sammen med nasjonal rødlistekategori. Som eksempel kan nevnes forekomst av bakkesøte på en loka- litet i Farsund kommune. Arten var i 2004 ikke med på Nasjonal rødliste, men vi vurderte den som en regionalt interessant kulturlandskapsart da den kun er registrert på tre lokaliteter i Vest-Agder fylke etter 1960. I Norsk Rødliste 2006 er nå bakkesøte inkludert, i kategori ”nær truet”.

Ved vurderingen ble flere lokaliteter liggende i grenselan- det mellom A og B. De ble i rapporten ført opp som B, og dette ble det gjort rede for i verdibegrunnelsen. Tiltak som bedre hevd kan for fremtiden kvalifisere disse loka- litetene til A-områder.

Feltregistreringen ble mange steder samkjørt med regis- trering av rødlistearter (Rødlisteprosjektet, delprosjekt I: ”Systematisering av lokalitets-opplysninger for rødlistede enkeltarter”).

Ved digitaliseringen ble noen undersøkte områder split- tet opp i 2 eller 3 lokaliteter fordi forskjellige naturtyper skulle digitaliseres hver for seg. Kulturlandskap er imid- lertid oftest svært heterogene med slåttemark, naturbei- temark, små teiger og artsrike veikanter føyet sammen til en mosaikk som også inneholder steinmurer, knauser og gamle trær. Noen av lokalitetene, spesielt ved kysten besto av så mange småbiter at det med dette prosjektets knappe ressurser ikke lot seg gjøre verken å registrere eller digitalisere alle naturtypene separat. Det digitali- serte polygonet i databasen er da en samlepolygon.

Parallelt med denne registreringen har Ellen Svalheim arbeidet med en rapport for Genressursutvalget for plan- ter, hvor det bl.a. inngår en meget verdifull litteraturliste

26 3. Resultater

Resultatene fra Aust- og Vest-Agder presenteres felles i denne rapporten. Totalt antall områder som er undersøkt Fordelingen av de undersøkte lokalitetene på landskapsty- og digitalisert i Agder-fylkene sommeren 2004 er 81, 50 i per fremgår av Tabell 1. Majoriteten av registreringene ble Aust-Agder og 31 i Vest-Agder (se Fig. 1, oversiktskart). gjort i kategoriene ”dal- og heibygder” og ”kystlandskap”. Vår intensjon var å registrere mer i skogs- og lavlandsbyg- Mange flere lokaliteter ble besøkt, men ikke registrert fordi dene. Flere lokaliteter ble derfor oppsøkt i skogs- og lav- de ikke ble vurdert som A-, B- eller C-lokaliteter. Av de landsbygdene, men deres verdi ble vurdert som for lav til å registrerte lokalitetene ble inngå i registreringen. • 13 vurdert som A-lokaliteter (nasjonalt verdifulle) I disse trakter er det i hovedsak to trusler mot det tradisjo- • 46 som B-lokaliteter (regionalt verdifulle) nelt drevne kulturlandskapet: • 21 som C-lokaliteter (lokalt verdifulle). 1. Planting av gran eller annet treslag eller gjengroing på Fordelingen av lokaliteter på Aust- respektive Vest-Agder tidligere åpen eng som ikke lenger blir ansett som lønn- fremgår av Tabell 2. som å drive.

12 ulike naturtyper ble registrert (se Fig.2) 2. Bruk av kunstgjødsel og innsådde grasarter for økt * 12 slåttemark produksjon og lønnsomhet. * 50 naturbeitemark * 4 skogsbeite Dette mønsteret reflekteres også i fordelingen av det * 4 kystlynghei biologiske mangfoldet (og forekomst av rødlistearter) i de * 3 hagemark to fylkene, svært stort ved kysten, spesielt på Lista, lite i * 2 edelløvskog midtre del og noe høyere i de markerte dalstrøkene, spesielt * 1 strandeng og strandsump i Setesdalen. * 1 småbiotop * 1 fukteng Lokaliteter som var dokumentert tidligere (Puschmann * 1 sørvendte berg og rasmarker 1992, Nasjonal registrering 1994, naturtyperegistreringer) * 1 sanddyne skulle primært ikke prioriteres, nye lokaliteter skulle under- * 1 kalkrik eng søkes.

Naturbeitemark var den naturtype som det ble registrert Likevel har vi registrert noen slike lokaliteter, fordi de nye flest lokaliteter av. registreringene supplerer de tidligere undersøkelsene. Dette berører lok. 18 og 19 (Tveiten i Valle kommune) hvor det Følgende områder er splittet opp på flere lokaliteter: vokste mye solblom og andre plantearter som indikerer god Rygnestad (3), Tveiten (2), Leiulstad (2), Labakken (3), hevd, disse artene var ikke nevnt i tidligere registrering. Det Slåttøya (2), Kvannes (2), Nyberg (2), Krågedal (4), og gjelder også lok. 26 (Heddeviki), som har vært et kultur- Langeland (2). Det var med andre ord totalt kun 69 områ- landskap og fortsatt har et artsmangfold som er et resultat der som ble inkludert. I tråd med veiledningen for prosjek- av det, men som kun er nevnt som rik edelløvskog i natur- tet ble de imidlertid kartlagt som 81 lokaliteter på grunn typekartlegging. Lokalitet 8, 9 og10 (Rygnestadgrenda i av at de representerte flere forskjellige naturtyper eller Valle kommune) er mer detaljert beskrevet her enn i tidli- forskjellig skjøtsel eller på grunn av at avstanden mellom gere rapporter slik at grunneierforhold og kvaliteter frem- lokalitetene var for stor (selv om de tilhørte samme kultur- går tydeligere enn i Nasjonal registrering (1994). Rygnestad landskaps-område). er et større område som har nasjonal verdi, og det er i

27 Figur. 1. Kart over Vest- og Aust-Agder. Kommuner som ble undersøkt i 2004 er markert med gul farge. Kommuner som ennå ikke er registrert i supplerende kartlegging er markert med hvit farge.

Tabell 1. Fordeling av undersøkte lokaliteter på landskapstyper, Aust- og Vest-Agder.

28 tidligere rapporter vurdert som A-område. Likevel har ikke Det var en stor spennvidde i de undersøkte områdene i faglig funderte skjøtselsplaner blitt utarbeidet. Områdene Aust- og Vest-Agder, fra lynghei på holmer i ytre skjær- Åmdal (lokalitet 79) og Tranevåg (81) ble også undersøkt gård, via forsvarsanlegg, gamle lauvingstrær, beitemark og i Nasjonal registrering. Kulturlandskapsområder med vik- slåttemark til stølsområder i indre heistrøk. tige naturtyper (kulturmarker) som ikke ble ”funnet” på disse lokalitetene da er nå registrert. To kommuner er ”overrepresentert” i registreringen, Valle i Aust-Agder og Farsund i Vest-Agder. Dette er ikke en I tillegg ble et titalls lokaliteter besøkt, men ikke regis- tilfeldighet, men avspeiler at de har rike kulturlandskap trert på grunn av stor andel av fullgjødsla eng, triviell med store kvaliteter. I Valle kommune finnes det fortsatt flora, granplanting og utbygging. Følgende lokaliteter mange lysåpne, ugjødsla (eller svakt gjødsla) enger. Disse ble besøkt, men ikke vurdert som spesielt verdifulle: lokalitetene ligger oftest høyere opp i dalsidene enn de Marvika i Kristiansand kommune (militært område som fullgjødsla engene. Slike marginale områder står i fare for å nylig er overtatt av Kristiansand kommune), Hilleråsheia/ bli tilplantet med skog eller bli liggende brakk og gro igjen. Birkeland i Audnedal kommune (skogsområde med spor Kulturbetingete arter som solblom finnes fortsatt i de øvre, etter kulturmarker, angivelige lauva lindetrær i området ugjødsla finnskjegg- og engkvein-rødsvingel-dominerte par- ble ikke funnet) og Mollestad i Birkenes kommune (sol- tiene i liene i Setesdalen. Artsutvalget i disse restarealene

Tabell 2. Fordeling av registrerte lokaliteter i Aust- og Vest-Agder på Verdi A (nasjonal verdi), B (regional verdi) og C (lokal verdi).

blom og ugjødsla eng ble ikke funnet, usikkerhet i forhold avspeiler hvordan floraen i engene kan ha vært før intro- til gammelt herbariebelegg – det finnes flere Mollestad!). duksjonen av kunstgjødsel og mer maskinell drift. Disse Følgende tidligere solblomslokaliteter ble også besøkt, men restarealene utgjør på sine steder kun en smal stripe mel- ikke registrert: Klingsund og Møglestu i Lillesand kom- lom fullgjødsla eng og skog, men deres verdi som refugium mune, Ljosland i Iveland kommune og Dåsnes, Jortveit og må ikke undervurderes! Vikstøl i Evje kommune. Farsund kommune har flest registreringer av rødlistearter i Noen av lokalitetene som ble foreslått for kartlegging, har Agderfylkene og inneholder naturverdier – på Listahalvøya stort biologisk mangfold, men bør registreres som fersk- - som ikke finnes ellers i Agderfylkene. Oddvar Pedersen vanns- eller havstrandslokaliteter. De er derfor ikke tatt ved Naturhistorisk museum, UiO, har i en årrekke studert med i denne sluttrapporten for kartlegging av biologisk flora og vegetasjonen i Farsund, og utvalget av lokaliteter i mangfold i jordbrukets kulturlandskap. denne rapporten bygger på hans lange erfaring.

29 16 3 0 3 2 0 6 4 6 3 5 4 9 6 8 5 i g ...... t n s 2 3 1 4 5 2 4 1 5 9 7 4 9 7 3 t i n r a e s æ t l 6 a e n 0 t r s 0 s S æ 2 y : s m e i d r l % i p K 3 2 6 7 2 1 1 7 0 0 7 9 5 2 2 k 6 2 2 1 1 2 2 2 2 2 4 1 k 0 d i 0 t e s 2 i m u t a a k t s 8 6 8 5 1 7 4 2 6 5 5 6 3 3 7 9 u s 3 3 1 2 1 3 1 3 3 4 5 7 1 r s 9 s b 9 k 1 u r b 6 0 5 9 0 5 4 6 9 7 9 1 9 8 1 6 d 2 3 1 1 r 0 d n y 0 e a l k 2 m e g k k o l 0 1 5 6 0 2 5 0 8 2 7 7 2 4 0 9 u e - 1 3 5 1 1 1 1 2 1 1 2 1 1 r 9 l b m a 9 e 1 r a t - 9 2 6 3 0 6 1 7 7 4 6 7 2 0 0 g e 7 0 8 3 4 6 6 4 0 5 7 8 1 9 n t m ) e 9 1 2 1 2 1 1 3 2 2 3 2 4 1 a a a l s 9 a f a , r 9 k d r e r 1 ( e v y d o d g A l 3 3 0 2 4 9 9 9 3 4 4 1 9 4 4 - l 9 k t 4 6 5 5 9 6 6 2 9 8 9 2 9 9 0 a 9 s u t 1 1 1 r 9 u n b 1 a A i ) - 7 7 8 9 7 8 0 6 2 8 1 8 1 3 4 e s a 7 6 9 9 3 8 7 9 5 7 7 6 7 5 4 n a k 4 0 8 7 1 6 8 5 9 8 6 8 4 0 9 e 9 d u 3 5 3 5 6 6 8 3 9 7 9 1 9 7 0 n ( r 9 1 1 1 u l b 9 a d 1 m r e r o m j a o k e t 7 3 1 k n 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 i 2 4 6 ø p s l r a e d n l u - a 0 5 4 6 d e 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 0 0 3 3 3 r r 0 o o 0 n b 2 g - o m l 5 a o 3 8 4 4 l 0 0 0 0 7 0 0 6 0 2 0 4 . e l 3 4 2 1 ) r 0 e 8 o 2 9 m b i 9 e 1 d ( l r : a n 7 4 1 9 2 4 3 4 r o e 0 0 0 0 0 8 1 e - f e 3 1 2 2 3 6 3 1 r r o n o e ø o s b M n s e g l e n o a k o - i r s å l 0 0 0 o o s 7 6 6 4 8 0 6 8 r u 0 4 0 0 0 0 0 e n 4 5 8 7 5 3 3 1 y r m 1 1 1 i o b o e j l l b n s a a a r e t t r l e n a a e g r l 0 e S e o 3 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 v d 5 1 k m 1 n e s e i k t A n i s l i t u 9 2 5 8 2 4 1 0 0 8 6 4 0 1 2 a l ) e t 7 7 5 0 2 0 0 8 3 5 4 1 5 3 6 2 a d S 1 2 2 3 3 2 6 1 6 0 2 5 1 1 2 e i m , 1 1 1 1 r k l g A ( e n i d n n t l a l a a v e r d r o n e i f A a e s n d d r s . s l t d d h k u a e n d g e 3 t a s d a s n u a n t s r n o n e l m d n r a e s r e i s l e å a l l n d a n l b e l r l e ø m e l k m r g l g l k e j i e e d s r o l e b o r r j e m o a i i y y v i v r n a v a K R G A G V T F L B Å I E H B V B T l Tabell 3. i Arealandel de for Tabell de ulike vegetasjonssonene i 2005 samt og og areal- landbrukssstatistikk 2006 Statistisk kommunene Kilde: undersøkte i Statens Aust-Agder, landbruksforvaltning, og Moen (1998). Sentralbyrå

30 17 7 6 0 2 7 1 3 1 9 1 3 2 2 4 6 ...... i g 0 3 4 4 1 3 2 2 1 0 8 3 4 5 8 t s n t i 1 1 1 1 n r a e s æ t l 6 e a n 0 t r s 0 s S æ 2 y : s m e i r d % p l i K 4 3 5 6 3 7 1 4 8 6 1 4 4 2 7 k 6 u 1 6 5 1 1 1 3 1 2 2 6 7 6 a 0 k i s 0 t 2 s d i e t a m t 8 6 6 3 3 8 6 7 4 6 5 5 6 7 1 9 s k 1 3 2 0 1 2 2 4 2 3 6 9 1 1 9 s u 1 1 1 1 s 9 r k 1 b u r b 3 6 5 3 4 0 6 8 8 8 1 9 8 6 8 6 d 2 4 2 2 2 3 1 3 3 3 2 3 1 0 r d n 0 y e a 2 l k m e g k k l o 7 7 4 5 9 2 0 4 2 7 8 4 8 6 9 u e 9 r - 4 6 4 4 3 1 6 2 5 5 5 4 6 2 9 l b m 9 a 1 e r a t 1 3 4 5 8 3 3 4 0 4 2 3 0 3 0 - g e 2 0 4 9 2 6 4 3 7 4 3 8 5 2 8 n m t ) e 1 5 3 8 1 3 1 3 2 9 7 3 8 2 8 9 a a a l 9 1 1 1 1 1 s a f a 9 r , k d e r r ( 1 v e y o d d g A l 7 6 2 1 2 2 8 5 5 3 5 6 0 9 3 - l 9 k t 9 3 4 6 0 8 6 3 6 9 3 6 5 2 3 a 9 u s t 1 2 1 1 1 1 1 1 2 1 r 9 e n b 1 a V i 6 4 5 6 3 3 4 7 3 0 5 5 5 2 2 ) - e s a 2 1 1 4 0 9 9 2 6 0 0 8 1 3 4 n a k 1 2 7 6 3 5 9 1 1 2 3 7 7 7 1 e 9 d u 6 1 1 2 2 9 4 4 8 1 4 6 4 2 2 n ( r 9 1 3 1 1 1 1 1 1 1 2 1 l u b 9 a d 1 r m e r o j a m o k e t 9 5 5 k n 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 i 1 1 4 ø p s l r a e d n u l - a 2 0 6 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 4 d e 1 1 r r 0 o o 0 n b 2 g - o m l 5 2 5 8 1 9 4 o a 0 0 0 0 6 0 9 0 0 0 . l e 1 1 4 3 2 3 l ) 0 r e 8 o 2 9 m b i 9 e 1 d ( l r n a 6 3 6 7 1 8 3 7 9 o 0 0 6 0 0 8 e e f - 2 2 2 1 2 5 2 4 2 r : r o r o e ø e s b M n n e o g n s l o o e a s - r å k s 1 4 8 7 4 6 8 2 3 6 4 9 r i o o 5 1 2 l e n 1 1 3 5 4 2 6 4 5 3 1 1 y r u m o b o e i j l b n s l a a r a t t e e r n l a e g a r l e S 9 6 9 4 4 4 7 1 e o 5 5 0 0 1 5 0 v 8 8 8 2 2 7 4 4 d k m e n s e i k t A n i s l i t u 9 0 2 2 2 6 3 6 8 6 7 0 5 6 5 a e t 5 1 5 8 6 0 4 7 9 3 9 7 2 8 7 ) l 2 d a S 2 2 2 4 3 2 1 3 7 2 2 3 4 8 3 e i , 1 m r l g k A ( e n i d n n t l a l a a v e d r d r d n o a l r l t n f s a l A a e o s a s a e e s a j l . l l n d o d k l d n f n d a s r a 4 u s a l s b u a e e n e a d l d e l i e r a e e d m k l n t u n n a g g n r n b d g s n s r e k d i n d m e n i n g r d a a n e r b r e s u æ v o i y a l o ø i n a a K K M F F V S S M Å A L L H K S T l Tabell 4. i Arealandel samt de og areal- for Tabell de ulike landbrukssstatistikk vegetasjonssonene Statistisk i Kilde: 2005 Statens og landbruksforvaltning, 2006 kommunene undersøkte i Vest-Agder, og Moen (1998). Sentralbyrå

31 Vitenskapelig navn Norsk navn Kategori Anagallis arvensis Nonsblom NT Arenaria serpyllifolia ssp. lloydii Kystsandarve NT Arnica montana Solblom VU Berula erecta Vasskjeks EN Beta vulgaris Bete NT Bidens cernua Nikkebrønsle DC Carex punctata Prikkstarr NT Centaurium littorale Tusengylden EN Corynephorus canescens Sandskjegg EN Dactylorhiza sambucina Søstermarihånd VU Eryngium maritimum Strandtorn EN Gentiana pneumonanthe Klokkesøte EN Gentiana purpurea Søterot NT Gentianella campestris Bakkesøte NT Glaucium flavum Gul hornvalmue CR Gymnadenia conopsea Brudespore NT Lythrum portula Vasskryp VU Myriophyllum spicatum Akstusenblad Rødlista 1999 Tabell 5. Sjeldne og truete karplantearter (i følge Norsk Rødliste 2006) som forekommer Odontites vernus ssp. litoralis Strandrødtopp VU på de registrerte lokalitetene i Aust- og Vest- Pilularia globulifera Trådbregne EN Agder. Pseudorchis albida Hvitkurle VU Kommentar: Prikkstarr og sumpdylle er ikke direkte knyttet til aktivt drevne kulturland- Radiola linoides Dverglin EN skap. Likevel kan det tenkes at prikkstarr Rhinanthus minor ssp. monticola Kystsmåengkall VU kan ha bedre betingelser i beitede strandenger. Prikkstarrforekomstene på Østre Randøya Rumex hydrolapathum Kjempehøymol EN finnes ved små ferskvannsdammer i svaberg. Gjengroing av strandeng kan på enkelte lokali- Sonchus palustris Sumpdylle Rødlista 1999 teter være en trussel mot strandrødtopp.

Andre merknader

Det er ikke alltid en lett oppgave å vurdere registrerte lokali- Kulturlandskapets kompleksitet gjør også at ulike per- teter på en verdiskala fra A til C. Regler vedrørende verdiset- soner, selv med utgangspunkt i samme kriteriemal (jf. ting ved forekomst av rødlistearter kan for eksempel gjøre at Felthåndbok for kartlegging av biologisk mangfold i kul- øvrig ganske trivielle lokaliteter får samme verdi som lokali- turlandskap, 2005) ofte vil vurdere registrerte lokaliteter teter med meget høyt artsmangfold og god representativitet. forskjellig på grunn av forskjeller i kunnskap og erfaring. Ved feltregistreringen forelå Rødlista (1999) med et annet Dette kan selvfølgelig skape problemer når registrerte loka- utvalg av sjeldne og truete planter enn i Norsk Rødlista liteter skal sammenlignes. I dette prosjektet har vi derfor (2006). Forekomsten av sumpdylle var for eksempel et arbeidet med ”samkjøring” for å få mest mulig lik forstå- tungt argument ved verdisetningen av noen kystkulturland- else for vektlegging av verdikriterier. skap i Vest-Agder i 2004, da arten var på Rødlista (1999). Sumpdylle er imidlertid ikke med i den nyere utgaven. Begrepet ”en lokalitet” som brukes i DN-håndbok 13, ska- per også problemer ved registrering i kulturlandskap fordi Når det gjelder verdisetting viser det seg forøvrig at de ulike naturtyper (for eksempel slåtte- og beitemark) i kul- lokaliteter som er gitt C-verdi dvs. lokal verdi, ofte ikke får turlandskapet inngår ofte i en mosaikk som det er nærmest noen særlig oppmerksomhet i forvaltningssammenheng. umulig å dele opp. I overensstemmelse med Felthåndbok Dette er selvfølgelig et problem for også de er verdifulle for for kartlegging av biologisk mangfold i kulturlandskap det biologiske mangfoldet (og mer verdifulle enn alle de (2005) har vi i dette prosjektet derfor av og til avgrenset lokaliteter som ikke har blitt prioritert i registreringen). mosaikker av naturtyper som en lokalitet (jf. Kapittel 2).

32 4 Diskusjon og vurdering av resultater

Da vi var flere personer som utførte feltregistreringen, ble ingen feltregistrering utført i følgende kommuner: risikerte vi alltid å vurdere lokalitetene ut fra forskjellige vurderingsrammer. For å unngå slike problemer og følge Froland samme metodikk møttes vi alle i begynnelsen av juli på en Birkenes av lokalitetene, Åmdal i Farsund kommune. Vi diskuterte Grimstad spesielt hva ”en” lokalitet er, da vi ikke syntes felthånd- Gjerstad bok og feltskjema var entydige. Feltarbeidet i Supplerende Åmli kartlegging og overvåking i jordbrukets kulturlandskap skal i tillegg til registrering også omfatte utprøving av metodikk. Lokalitet 55, Landsverk, ligger i Gjerstad kommune. Den Diskusjon av definisjonen av ”en” lokalitet er et viktig ble feltregistrert i 2003 av Ellen Svalheim og resultatet punkt i denne sammenheng. Vi føler imidlertid at vi har publiseres i denne rapporten slik at den blir samordnet med vurdert lokalitetene noenlunde likt. Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av bio- logisk mangfold. I Risør, Vegårshei og Iveland ble meget Oppgaven å vurdere lokalitetene på en verdiskale fra få lokaliteter feltregistrert. Også i disse kommunene er det A til C viste seg å være meget vanskelig. Skal man ta derfor behov for ytterligere registreringer. utgangspunkt i forekomst av rødlistearter i de første fire rødlistekategoriene så faller flere lokaliteter fra. De kan I Vest-Agder ble ingen feltregistrering utført i følgende imidlertid ha verdier som representativitet og generelt kommuner: interessant artsmangfold som det også skal tas hensyn til (jf. DN-håndbok 13). Åseral Vennesla Kunnskapen om verdifulle kulturlandskaps-lokaliteter i Søgne Agder-fylkene kan nå sies å være relativt god i de kom- Audnedal muner som har blitt undersøkt. Men heller ikke denne Hægebostad supplerende kartleggingen er heldekkende. Det er et stort Kvinesdal potensial for flere verdifulle lokaliteter i de undersøkte Marnardal kommunene, særlig i Farsund og de øvre delene av Setesdal (Bykle, Valle). Selv om oversikten over verdifulle kultur- Vi vurderer at det er et stort behov for supplerende landskaps-lokaliteter er relativt god, trengs det derfor kartlegging av kulturlandskap i de kommuner som ikke fortsatt flere registreringer i flere av kommunene. Akutt ble undersøkt i 2004. Denne rapporten bør derfor rask­ behov for supplerende registreringer kan utløses for eksem- est mulig følges opp med undersøkelser i de resterende pel av SMIL-søknader, i tilfeller der en gård er registrert kommunene, samt i de kommuner som ble lite kartlagt. som særlig verdifull og en uregistrert nabogård mener seg ha samme kulturlandskapskvaliteter. En kulturlandskapstype som er typisk for Agder er de rike hagemarksskogene, dvs. lågurt- (eike-) skogene som tidlig­ Et problem i sammenheng med denne supplerende kartleg- ere har vært skogsbeite langs kysten av Agder. Her er det gingen har vært at alle kommuner ikke har avsluttet sin gjort mange funn av rødlistede og delvis kulturavhengige naturtype-kartlegging eller at kartleggingsdata derfra ikke ”sørlandssopper”. Under naturtypekartleggingen i Risør, har vært tilgjengelig. Tvedestrand, Arendal og Grimstad ble denne naturtypen grundig undersøkt av Brandrud. De er registrert og digitali­ Kartleggingen av biologisk mangfold i kulturlandskap i sert og ligger i Naturbasen. Det bør imidlertid påpekes, Agder-fylkene er på ingen måte fullstendig. I Aust-Agder at de er et resultat av langvarig hevd og at flere av disse

33 skogene igjen burde få et svakt beite, og en svak uttynning, her. Rundt husmannsplassen på Lauvdal var det ennå ingen slik at de blir mer lysåpne. direkte tegn til gjengroing. Denne rapporten konkluderte i 2005 med at det bør opprettes en skjøtselplan i samarbeid Vi vil også understreke at det biologiske mangfoldet som mellom Fylkesmannen i Aust-Agder og Setesdalmuseet, er knyttet til flere andre naturtyper som er registrert ved som tar utgangspunkt i bevaring av kulturlandskapet rundt naturtype-kartleggingen, ikke sjelden et resultat av tidligere den historiske bygningsmassen på alle fire lokalitetene. Det ekstensiv bruk som skogsbeite og myrslått. Det er derfor er gledelig at en skjøtselplan (Svalheim 2006a) for kultur- viktig å vurdere skjøtselstiltak også for noen av disse verdi- landskapet rundt Tveiten nå er utarbeidet og at skjøtselen fulle lokalitetene. har startet opp.

Et spesielt problem i registreringen er at flere områder som Lokalitetene på øyene i Kristiansand kommune forvaltes i dag beites (og som derfor blir registrert som beitemark) av Parkvesenet i kommunen. To av disse, Fredriksholm og egentlig er gammel slåttemark. De har en artssammenset- Lyngøya, er skjærgårdsparkområder tilrettelagt for frilufts- ning og et artsmangfold som er skapt av langt tids slåtte- liv med brygger, griller m.v. Det tidligere militærområdet på bruk, men ble lagt ut til beite for kanskje 50 år siden. Beitet Østre Randøya er nylig overtatt av Kristiansand kommune. forhindrer gjengroing slik at slåtteengsfloraen kan bevares Det skal utarbeides en plan for tilrettelegging for friluftsliv ganske lenge. Etter hvert vil imidlertid beiteømfintlige arter på øya. Dette gir gode muligheter for en aktiv skjøtsel av forsvinne og vegetasjonen forandre seg, særlig hvis beite- kulturlandskapet gjennom ordinær drift av disse friluftsom- trykket blir for hardt. Dette understreker at det er viktig å rådene. lage kunnskapsbaserte skjøtselsplaner slik at man kan sette inn riktig skjøtsel i de særlig verdifulle områdene. Veien videre

Andre merknader: I Agderfylkene har det basert på Nasjonal registrering av kulturlandskap, Naturtypekartleggingen i kommunene Tre av lokalitetene som er registrert i denne rapporten lig- og denne supplerende rapporten, startet et oppfølgnings- ger på eiendom som eies og forvaltes av Setesdalmuseet. program: Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet Dette gjelder: lok. 7 (Rygnestadtunet), lok. 15 (Tveitetunet) på Agder. Arvesølvprosjektet er et Bioforsk prosjekt, der og en del av lok. 27 (Lauvdal), engen rundt en gammel det velges ut verdifulle kulturlandskap som får utarbeidet husmannsplass. I tillegg er Huldreheimen i Bykle kom- faglig baserte skjøtselplaner. Prosjektet forsøker å kanali­ mune tidligere registrert av Brandrud & Often (2004). sere midler til de mest verdifulle kulturlandskapene og Huldreheimen er en av Bykles største solblompopulasjoner, fungerer som starthjelp for og oppfølgning av skjøtseltiltak. den er registrert i naturtypekartleggingen med verdi A, og I enkelte av områdene legges det også opp til overvåking dette området eies også av Setesdalmuseet. Disse fire lokali- av de biologiske verdiene etter at tiltak er igangsatt. tetene er blant de flotteste i hele Aust-Agder. Siden det er et Arvesølvprosjektet fungerer også som en kontaktflate museum som forvalter området er det vårt håp at ressurser mellom grunneier og den kommunale landbruks- og miljø- blir satt inn på å få den kulturhistoriske bygningsmassen forvaltningen. Tidligere registreringer ligger som grunnlag inn i en helhetlig kontekst – i et kulturlandskap i hevd. Det for Arvesølvprosjektet, men flere nye lokaliteter har blitt gir publikum en mye større opplevelse og et autentisk hel- registrert også i dette prosjektet. Arvesølvprosjektets pådri- hetsinntrykk. Kulturlandskapslokalitetene ved Rygnestad verfunksjon er uhyre viktig, da vi av erfaring har sett at det og Tveitetunet er representative for dal- og heibygdene, hev- legges registreringer til registreringer, uten at de følges opp den har lang kontinuitet, artsmangfoldet er høyt, de inngår med tiltak. Formålet med kulturlandskapsregistreringene i en helhetlig grend og de har en stor formidlingsverdi. har vært å fokusere på viktige kulturlandskapslokaliteter. Men om ikke registreringene blir fulgt opp med skjøt- Spesielt rundt Tveitetunet må større restaureringsarbeid selsplaner eller bevissthet hos forvaltning og grunneier utføres. Bak tunet er det plantet gran, på det som før var så er slike registreringer verdiløse. Derfor er det meget eng i hevd. Under granene ser vi fortsatt mange rosetter av gledelig at Arvesølv-prosjektet følger opp og ”omsetter solblom, men grunnet lysmangel er det ytterst få i blomst. ord i handling”. For å påskynde prosessen med skjøt- Bak bygningene på Rygnestad foregår det en moderat gjen- selsplaner og praktiske tiltak burde hvert fylke ha et slikt groing. Fjerning av trær og buskas og årlig slått anbefales Arvesølvprosjekt!

34 Følgende skjøtselsplaner er utarbeidet etter at denne rap- porten ble distribuert i 2005 og lokalitetene digitalisert og tilgjengelige:

Svalheim, E. 2006a. Registreringer i kulturlandskapet fra Valle sentrum og til Tveiten/Harstad. Valle kommune. (Innbefatter skjøtselsplan for Tveitetunet.) Se: http://fylkesmannen.no/fagom. aspx?m=3375&amid=1326561

Svalheim, E. 2006b. Skjøtselsplan for Øvre Ramse, Åmli kommune. Se: http://www.fylkesmannen.no/fagom. aspx?m=3375&amid=1331539

Svalheim, E. 2007a. Skjøtselsplan for Melås, Gjerstad kom- mune.

Svalheim, E. 2007b. Skjøtselsplan for Landsverk, Gjerstad kommune.

Svalheim, E. 2007c. Skjøtselsplan for kulturavhengig bio- mangfold i Søm-Ruakerkilen naturreservat, Grimstad kom- mune, Aust-Agder. Se: http://www.bioforsk.no/ViewPPP. aspx?view=publication&id=10353&viewLanguage=Norwe gianBokmaal

Svalheim, E. 2007d. Skjøtselsplan Hauane og Lille Skoenga, Songdalen kommune, Vest-Agder. Se: http://www.bioforsk.no/ViewPPP.aspx?view=publication&id =10352&viewLanguage=NorwegianBokmaal

Svalheim, E. & Pedersen, O. 2007a. Skjøtselsplan Marka- skyte og øvingsfelt, Farsund kommune, Vest –Agder. Se: http://www.bioforsk.no/ViewPPP.aspx?view=publication&id =10346&viewLanguage=NorwegianBokmaal

Svalheim, E. & Pedersen, O. 2007b. Skjøtselsplan Haugestrand, Farsund kommune, Vest-Agder. Se: http://www.bioforsk.no/ViewPPP.aspx?view=publication&id =10351&viewLanguage=NorwegianBokmaal

35 36 5 Samlet vurdering – "Stjerneområder"

Alle A- og B-områder er i utgangspunktet de viktigste Rygnestad ble prioritert ved Nasjonal registrering av verdi- områdene for biologisk mangfold, men de er ikke alltid så fulle kulturlandskap. store og skal i henhold til registreringsmetodikken begren- ses til en naturtype. Flere av dem utgjør imidlertid en del Valle kommune: Valle kirkebygd (større sammenhengende av et større helhetlig kulturlandskap. I dette prosjektet skal område fra Tveitetunet og Brottveit til Kyrvestad, Rike og noen få slike større helhetlige landskap, såkalte ”stjerne- Åkre). Gårdslandskap i sørboreal sone. Høy formidlings- områder” også velges ut i hvert fylke. Representativitet verdi. både for fylket og vegetasjonsregionene skal i denne sam- menheng vektlegges. Siden bare noen meget få ”stjerne- Bykle kommune: Stavenes (større artsrikt sammenhengende områder” skal velges ut betyr det at flere områder for hver areal). Gårdslandskap i mellomboreal sone. ”representative type” ikke blir valgt ut og at flere kanskje like fine områder derfor ikke blir framhevet. Særlig i Skog- og lavlandsbygdene, 3 områder

Setesdal og langs kysten finnes det flere verdifulle områ- Vegårshei kommune: Leiulstad (to gårder, et sammen­ der som også kunne vært betegnet som såkalte ”stjerne­ hengende vel definert område). Gårdslandskap i boreone- områder”. moral sone.

Ved vurderingen skal også tidligere registrerte områder Gjerstad kommune: Lokalitet Melås og Landsverk (to gård­ trekkes inn. Dette skaper noe problemer fordi vi i denne er med en stor samling av gamle lauvingstrær, enhetlig og registreringen skulle oppsøke områder som ikke var relativt avgrenset område). Begge gårdene har skjøtselsplan. registrert tidligere dvs. at vi ikke kan vurdere alle de tidli- Melås ble prioritert ved Nasjonal registrering av verdifulle gere registrerte områdene og deres tilstand fullt ut i dag. kulturlandskap. Boreonemoral sone. Heldigvis har vi i andre sammenhenger besøkt de fleste av de tidligere registrerte lokalitetene og har dermed en viss Åmli kommune: Øvre Ramse. Hel grend med 8 ulike kjennskap til dem. Nedenstående liste over ”stjerneområ- grunneiere og med 7 registrerte naturtypelokaliteter i kul- der” er utarbeidet i samarbeid mellom Kristina Bjureke og turlandskapet, hvorav 2 er store enhetlige lauvingshager. Oddvar Pedersen, Naturhistorisk museum, UiO, samt Ellen Svalheim, Bioforsk. Kystområder, 1 område

Lillesand kommune: Hellersøya. Tradisjonelt, ekstensivt Aust-Agder drevet fiskebruk med sau. Natur-beitemark og slåttemark i hevd i nemoral sone. 9 områder, 2 fra Nasjonal registrering.

Seterlandskap, 1 område Vest-Agder Bykle kommune: Bjåen, med lokalitet Vikvodden- 6 områder, 1 fra Nasjonal registrering. Halselega, naturbeite som innbefatter beita frodig fjell- bjørkeskog og hele 7 mer eller mindre åpne leger. Støler i Dal- og heibygder, 1 område nordboreal sone. Kvinesdal kommune: Salmeli. Lokaliteten ble prioritert Sørlandets dal- og heibygder, 3 områder ved Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Skjøtselsplan skal lages i 2008. Valle kommune: Rygnestadgrenda (registrerte lokalitet­ er: Norstog Rygnestad, Rygnestad-tunet og Fegate øst Skog- og lavlandsbygdene, 1 område for Rygnestad-tunet, større sammenhengende område). Songdalen kommune: Eidså/Lia. Gårdslandskap. Har egen Gårdslandskap i sørboreal sone. Høy formidlingsverdi.

37 skjøtselsplan. Gårdslandskap (mindre areal) i boreone­ moral sone.

Kystområder, 4 områder

Farsund kommune: Marka. Lynghei- og strandområde som representerer en bit av det gamle kulturlandskapet slik det var på flat-Lista før effektiviseringen satte inn. Har egen skjøtselsplan. Nemoral sone

Farsund kommune: Haugestranda. Et større sammenhen- gende areal, med beite. Har egen skjøtselsplan. Strandeng i nemoral sone.

Farsund kommune: Tranevåg. Gårdslandskap i nemoral sone.

Kristiansand kommune: Østre Randøya og Dvergsøya. Kystlynghei og tørrbakkevegetasjon i nemoral sone.

38 6 Litteratur

Brandrud, T. E. & Often, A. 2004. Naturtypekartlegging i Svalheim, E. 2006a. Registreringer i kulturlandska- Bykle og Valle kommuner. Faktaark med lokalitets- pet fra Valle sentrum og til Tveiten/Harstad. beskrivninger og verdivurdering. – Fylkesmannen i Valle kommune. Innbefatter skjøtselsplan for Aust-Agder, rapport. Tveitetunet. http://fylkesmannen.no/fagom. Direktoratet for naturforvaltning. 1999. Nasjonal rødliste aspx?m=3375&amid=1326561 for truete arter i Norge 1998. Svalheim, E. 2006b. Skjøtselsplan for Øvre Ramse, Åmli Direktoratet for naturforvaltning. 1999. Kartlegging av kommune. http://www.fylkesmannen.no/fagom. naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold. aspx?m=3375&amid=1331539 – DN-håndbok 13-1999. Svalheim, E. 2007a. Skjøtselsplan for Melås, Gjerstad Eriksen, J. E. & Puschmann, O. 1994. Verdifulle kulturland- kommune. skap i Aust-Agder. Arbeidsrapport 4/94. Telemark Svalheim, E. 2007b. Skjøtselsplan for Landsverk, Gjerstad forskning, Bø. kommune. Felthåndbok for kartlegging av biologisk mangfold i kul- Svalheim, E. 2007c. Skjøtselsplan for kulturavhengig turlandskap, 2005. biomangfold i Søm-Ruakerkilen naturreservat, Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. – NINA Grimstad kommune, Aust-Agder. Temahefte 12: 1-279. Svalheim, E. 2007d. Skjøtselsplan Hauane og Lille Hofseth, E. H.1981: Kulturminner i Vegårvassdraget, Aust- Skoenga, Songdalen kommune, Vest-Agder. Agder. Verneplan for vassdrag, 10 års vernede vass- Svalheim, E. & Pedersen, O. 2007a. Skjøtselsplan Marka- drag. Varia 7, Universitetets oldsaksamling. skyte- og øvingsfelt, Farsund kommune, Vest-Agder. Kielland-Lund, J., Norderhaug, A., Pedersen, O., Sævre, Svalheim, E. & Pedersen, O. 2007b. Skjøtselsplan R. og Åsen, P.A. 1993. Nasjonal registrering av Haugestrand, Farsund kommune, Vest-Agder. verdifulle kulturlandskap. Del 2. Håndbok for felt- Svalheim, E. 2007. Biomangfold i kulturlandskapet registrering – viktige vegetasjonstyper i kulturland- – Arvesølvet på Agder. Rapport fra et forprosjekt. skapet, Agder. – NINA og DN. – Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr.47. Lid, J. 2005. Norsk Flora. 7 utg. ved Reidar Elven. – Det Tørdal, K.1968. Gammel gårdskipnad på Vegårshei. - Norske Samlaget, Oslo. Vegårshei historielag. Lundberg, A. & Rydgren, K. 1994. Havstrand på Sørlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. - NINA forskningsrapp. 59: 1-127. Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. – Statens kartverk, Hønefoss. Norsk Rødliste 2006. – Artsdatabanken, Norge. Pedersen, O. & Røren, V. 1993. 31. mai 1992. Farsund (Lista): Sandøy utenfor Loshavn. - Blyttia 51: 83. Pushmann, O. 1992. Nasjonal registrering av verdifulle kul- turlandskap i Aust-Agder, Felt- og registreringsrap- port for 1992. Telemark forskning, Bø. Statistisk Sentralbyrå. Svalheim, E. 2002. Stølslandskapet på indre Agder. Prosjektrapport. Fylkesmannens landbruksavdeling. ISBN 82-92026-01-0 Svalheim, E. 2005. Kartlegging av gamle engarealer i Aust- Agder. Oppdrag fra Genressursutvalget for kultur- planter.

39 40 7. Lokalitetsbeskrivelser

AUST-AGDER

1. Stavenes

Kommune: Bykle fuktig eng. Tidligere myrslått lengst i øst. De fattige, fuktige engene var dels dominert av bjønnskjegg og torvull, dels av LokalitetsID: BN00037484 slåttestarr, gråstarr og myrfiol. I de mest fuktige partiene UTM: ML 076-084 806-809 vokste flaskestarr, elvesnelle, trådsiv, myrhatt og krypsoleie. Kartblad: 1413 I Ved smal bekk vokser kildeurt og bekkestjerneblom. Sør Areal: 192 daa for veien: sørvendt skråning ned til Saubekken med friske Høyde over havet: 720 m til fuktige enger m bl a hvitbladtistel, søterot, skogstorke- Verdi: Nasjonalt viktig (A) nebb, hvitsoleie, vendelrot og vegetativ solblom (skygge og Naturtype: Slåttemark, naturbeitemark, fukteng konkurranse fra høyvokste urter gjør at den ikke går opp Undersøkt: 11.07.2004 i blomst). Mer høgstaudepreg på sørsiden. Ingen slått på Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp sørsiden men høst- og vårbeite. Vegetasjonssone: Mellomboreal Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk Vegetasjonstyper: Knavel-småbergknapp-utf. (F3c), frisk fattigeng (G4a), finnskjegg-eng/sauesvingel-eng (G5) og Hovedtype: våt/fuktig, middels næringsrik eng (G12). Sørlandets dal- og heibygder. Naturbeitemark og enger som slås. Grend med fem gårder. Grenda ligger isolert fra Bruksmåte: Beite med sau vår og høst. Traktorslått. Deler Otra-bygda og oppviser et intakt, helhetlig kulturlandskap av engene er ikke i hevd. med beite (sau vår og høst) og slått (nordre delen), om enn i begynnende gjengroingsfase. Tidligere ble en sti brukt Kulturspor: Rester av gammel sag lengst øst i grenda, ved mellom Bykle kirkebygd og Stavenes, nå er det anlagt en bekken. Spor av myrslått (muntlig bekreftelse fra grunneier) asfaltsvei som går i en slynge opp til grenden. Forekomst av lengst i øst. Styving av trær frem til 1960 (i følge grunneier), solblom og hvitkurle (Rødlista, begge i kategori ”sårbar”), men det var ikke tydelige spor pr. 2004. Noen få gamle søterot og marinøkkel (Rødlista, begge i kategori ”nær individer av rogn på nordsiden av veien kan ev. ha vært truet”). styvet. Interessant terrassering nord for den mest østlige gården. Flere steinrøyser og steingjerder. Lokalitetskarakteristikk: Grenda består av fem bolighus. Det er fastboende på tre av Tilstand: Svak hevd. gårdene. Et bruk har aktivt sauehold og de to andre fast- boende er pensjonister. Varierte typer av eng beroende på Tilstandsbeskrivelse: For svakt beite for å holde hele eng­ topografi og fuktighetsforhold. Nord for veien: sørvendte arealet lysåpent. Slått med traktor på enger nord for veien. tørre til friske enger dominert av engkvein, rødsvingel og Svak gjødselpåvirkning. Gjengroing fra alle sider. gulaks, delvis sølvbunke og delvis skogstorkenebb, eng­ soleie, engsyre og engsmelle. På tørr, flat eng bl a et bestand Inngrep: Ny bilvei opp til grenda. Stavenes var tidligere kun av gaffelsveve, ellers mye aurikkelsveve og noe kattefot og tilgjengelig via en bratt vei opp fra Bykle. Den nye asfalt- flekkgrisøre. Mindre knauser med arter som småbergknapp, veien er et inngrep i landskapsbilledet, men den medvirker småsmelle, stemorsblom og småsyre. Midtpartiet på denne til at folk bor kvar i grenda og derved holder kulturland- nordsiden slås med traktor. Østre delen, øst for siste hus: skapet åpent. meget artsrike kantsoner med bl a solblom (ca. 35 fertile og 450 sterile individer). I de øvre kantsonene av denne øst- Verdivurdering: Helhetlig grend med interessant historikk ligste enga vokser harerug, hvitkurle og marinøkkel rundt og artsrike, verdifulle enger av forskjellig fuktighets­

41 karakter. Stor bestand av solblom. Flere regionalt sjeldne dig vegetasjon med arter som tyrihjelm, trollbær, myskegras, karplanter. Intakt stort areal av svært høy verdi (A). firblad, liljekonvall og hegg (nb. 800 m o.h). Beiteskogen i Vurderingen er gjort på biologiske kriterier. En skjøtselplan skråningen er i gjengroing, spesielt med bjørk. burde opprettes da vegetasjonen er artsrik og det er ikke ”for seint”. Til dels dårlig husmasse gjør at kulturhistorisk Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), finnskjegg-fjell- sett er grenda noe mindre verdifull. marikåpe-utf. (G5b), frisk, næringsrik gammeleng (G14), småbregne-fjellskog-utf. (A5c) og storbregne- og høgstaude­ Trussel: Gjengroing. At småbruk overgår til å bli hytter. skogvegetasjon (C). Bruksmåte: Beite med sau, 2 geit og 1 hest. Traktorslått på alle enger langs veien. Tidligere mer utmarksbeite oppe i 2. Breive skråningen.

Kommune: Bykle Kulturspor: Mange steingjerder langs skråningen ned mot LokalitetsID: BN00037528 Breivevatnet. Den gamle grendeveien har gått noe nord for dagens asfaltvei. Den gamle er svært gjengrodd og ligger UTM: MM 028-041, 049-054 ute som engareal nå, men konturene av oppbyggingen er Kartblad: 1414 III synlige. Vest for Flaten ligger en gammel løe som er godt Areal: 165 daa bevart. Flere steinrøys. Mange steingjerder langt oppe i lia Høyde over havet: ca.800 m viser at skråningen tidligere vært mer åpen beitemark. Verdi: Regionalt viktig (B) Naturtype: Skogsbeite, bekkekløfter og slåtte- Tilstand: Svak hevd. God hevd på beitemarken. mark

Undersøkt: 12.07.2004 Tilstandsbeskrivelse: Engene nærmest husene i god hevd, Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp noen dessverre tilsådd. Varierende gjødselpåvirkning. Vegetasjonssone: Mellomboreal Utmarken nord for disse er i gjengroingsfase. Beite må set- Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk tes inn i lia oppover skråningen.

Hovedtype: Inngrep: Ny, asfaltert vei langs Breivevatnet, anlagt frem til Sørlandets dal- og heibygder. Skogsbeite, slåttemark, natur- en kraftstasjon presis øst for grenda. Stasjonen er bygd inne i beitemark (hest, geit og sau) og urterike veikanter. Grend fjellet og ødelegger ikke helhetsinntrykket av grenda. Grustak med fem tun på rad langs nordsiden av Breivevatn, fra i forbindelse med veibyggingen øst for kraftstasjonen. Nordgarden til Flaten. Fulldyrka mark går ned til vannet (inngår ikke i lokaliteten). Frodige lier langs skråningen opp Verdivurdering: Grenden som helhet svært verdifull da den nord for gårdene 800 - 900 m o. h., med forekomst av søterot er et levende kulturlandskap med varierte engsarealer og (Rødlista, kategori ”nær truet”) og hvitkurle (kategori ”sår- markbruk. Den sørvendte skråningen og bekkekløftene bar”). ovenfor grenda er meget frodige, med innslag av regionalt sjeldne og næringskrevende karplanter. Hevden (beite) i Lokalitetskarakteristikk: skråningen er mangelfull om det tradisjonelle kulturland- Hele grenden på nordsiden av veien vurdert som helhet. De skapet skal bevares. En skjøtselplan bør opprettes snarest. laveste engene ligger på 770 m o.h. Engene og fjellskrånin- Verdien for Breive bør oppgraderes tatt i betraktning at lik- gen er sørvendt og berggrunnen vurdert som rik. Gunstig nende grender er ødelagt ved utbygging av turistnæringen klima. Moderat gjødslete enger med dominans av skogs- rundt Hovden. torkenebb, engkvein, rødsvingel, sølvbunke, engsoleie og engsyre. Partier med ugjødsla vegetasjon langs steinmurene Trussel: Gjengroing, hyttefelt. og øverst i engene mot skogkanten med arter som hårsveve, setergråurt, finnskjegg, hvitkurle, kattefot, perlevintergrønn og jonsokkoll. Noen mindre fuktige partier nærmest veien (på nordsiden) hvor det bl a vokste bekkestjerneblom og kildeurt. Flere bekker renner ned fra fjellet (Storenut, Vardenuten) og bekkekløftene og lia har en meget rik og fro-

42 3. Geiskelii Kulturspor: Ingen.

Tilstand: Svak hevd. Kommune: Bykle LokalitetsID: BN00037485 Tilstandsvurdering: Enga er i hevd, men skogsbeite brukes i UTM: ML 117-119 958-959 for liten grad for å opprettholde den lysåpne beitekarakter­ Kartblad: 1413 I en. Gjødselpåvirkning bare i nedre del. Areal: 19 daa Høyde over havet: 820 m Inngrep: Ingen. Verdi: Regionalt viktig (B) Naturtype: Skogsbeite og slåttemark Verdivurdering: Engen i skråningen bak tunet og deler av Undersøkt: 12.07.2004 bjørkeskogen er lite eller ikke påvirket av gjødsling. Flere Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp regionalt sjeldne og rødlistede arter som solblom, hvit- Vegetasjonssone: Mellomboreal kurle, søterot og hvitsoleie. Nordøst for engen bak tunet er Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk gjengroing en trussel mot arter som solblom og hvitkurle. Skjøtselplan burde opprettes da vegetasjonen er artsrik og Hovedtype: verdifull, og det er ikke "for seint". Sørlandets dal- og heibygder. Småbruk ved slutten av smal vei, ca 2,5 km øst for riksvei 12. Gjødsla, artsfattig sølv- Trussel: Gjengroing. bunkedominert eng foran (vest for) tunet (ikke inkludert). Tidligere moderat gjødsla - nå ikke gjødsla eng i skråning­ en bak tunet. Beiteskog (bjørk- og vierdominert) med 4. Stølen Rossåsen i Ljosådaleni høgstaudepreg nord og nordøst for tunet, med bl a fore- komst av solblom og hvitkurle (Rødlista, kategori ”sårbar”) Kommune: Valle og søterot (Rødlista, kategori ”nær truet”). LokalitetsID: BN00037540 UTM: ML 031 725 Lokalitetskarakteristikk: Kartblad: 1413 IV Enga i skråningen bak tunet (I) bærer ikke preg av gjengroing. Areal: 82 daa I enga vokser mye firkantperikum, ellers dominerer rødsvin- Høyde over havet: 725 m gel, engkvein, engsyre, engsoleie, rød jonsokblom og sølv- Verdi: Lokalt viktig (C) bunke i den nederste friske delen (G4) og finnskjegg, fjellma- rikåpe, jonsokkoll, tepperot, sauesvingel og legeveronika i den Naturtype: Naturbeitemark øvre tørrere delen (G5), som ikke bærer noe preg av gjødsling. Undersøkt: 10.08.2004 Luftig bjørkeskog øst og nordøst om tunet, med vierkratt og Inventert av: K. Bjureke høgstaudesamfunn, og noen lysåpne plasser med mer engka- Vegetasjonssone: Nordboreal rakter. Mindre bestand med solblom (2 blomstrende, 14 ikke- Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk blomstrende rosetter) på lysåpent areal nordøst for tunet oppe i bjørkeskogen. I annen lysåpning relativt mange individer av Hovedtype: hvitkurle, ellers ble også orkideene småtveblad, flekkmarihånd Seterlandskap nord for Ljosåni mellom to små vann ved og skogmarihånd registrert. I høgstaudesamfunnet finner vi Rossåsen. Stølen består av 6 bygninger, flere av dem i fin arter som søterot (mye), hvitbladtistel, hvitsoleie, vendelrot, stand. Beitetrykket er pr. 2004 svakt. Næringsfattig engsve- skogstorkenebb og myskegras (C2a). Arealet bærer tydelig getasjon. Kun en besetning med sau beiter i hele Rossåsen- preg av å ha vært helt åpen beitemark tidligere, nå gror det området (mange km2). igjen med vierarter (sølvvier og lappvier) og bjørk. Lokalitetskarakteristikk: Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), finnskjegg-eng/ Engen er noe kupert på stølsvollen, med søkk og forhøy- sauesvingel-eng (G5) og høgstaude-bjørk-utf. (C2a). ninger. Vegetasjonen domineres av frisk fattigeng (G4a) og fuktig fattigeng (G1). På de friske engene dominerer Bruksmåte: Slått og beite. Få dyr, ikke nok for å motstå engkvein, gulaks, finnskjegg og fjelltimotei og blant urtene gjengroing. vokser det mye rød jonsokblom, lifiol, engsmelle, skogs-

42 43 torkenebb, gullris og tepperot. Nær en bu vokser vassarve, Hovedtype: krypsoleie, høymole og engsoleie. På noen tørrere koller Sørlandets dal- og heibygder. Norstog Rygnestad er går- vokser legeveronika, fjellmarikåpe og smyle. I de mer fuk- den vest for bekken vest for Rygnestad-tunet. Atkomst via tige partiene dominerer slåttestarr, trådsiv, myrfiol, stjerne- tunet. Naturbeitemark i skråningen nord for tunet på begge starr, blåtopp, blokkebær, gråstarr, klokkelyng og hvitlyng. sider av bekken. Beitemarken går opp mot skogkanten Stølen kan dateres til tidlig 1800-tall, grunnet inskripsjon under berget Brokkås. Forekomst av solblom (Rødlista, med 1820 i tømmerstokk på innsiden av en bygning. Setring kategori ”sårbar”). Denne lokaliteten inngår i helheten kan naturligvis ha foregått tidligere i området. "Rygnestad" (lok. 5, 6 og 7).

Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a) og fuktig fattigeng Lokalitetskarakteristikk: (G1). Lysåpen sørvendt skrånende beitemark. Tydelig fuktighets- gradient gjennom engene, fra tørrest og mest næringsfattig Bruksmåte: Lite og tilfeldig utmarksbeite, sommer- og jakt- øverst til mest frisk og næringsrik nederst. Næringsfattig hytter. eng øverst, finnskjeggdominert med knegras, tepperot og noen få individer av solblom (ikke fertile). Deretter frisk Kulturspor: Selve seterbygningene, fem av de seks husene er fattigeng og for øvrig kan engen karakteriseres som frisk i fin stand. middels baserik eng med arter som rødknapp, gjeldkarve, prestekrage, kransmynte, storblåfjør, flekkgrisøre og eng- Tilstand: Ingen hevd. smelle. Konsentrasjon av typiske ugrasplanter nærmest en Tilstandsvurdering: Stølen brukes nå som feriested og overnat- liten bu nederst, på det stedet hvor dyrene oftest oppholder ting ved jakt, ingen aktiv setring pr. 2004. Ikke gjødselpåvirket. seg. Noen mindre knauser.

Inngrep: Ingen. Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), finnskjegg-eng/ sauesvingel-eng (G5) og frisk/tørr middels baserik eng i Verdivurdering: Grunnet relativt fattig vegetasjon, uten sær- lavlandet (G7). deles sjeldne arter, og svakt beitetrykk, gis lokaliteten kun C-verdi. Beliggenheten og bygningsmassen er meget flott, Bruksmåte: Beite med sau. men vurderingen skal gjøres på naturfaglig grunnlag. Flere stølsområder i Ljosådalen bør undersøkes, da herbariebe- Kulturspor: Engene til Norstog Rygnestad omkranser selve legg på solblom indikerer områder i bedre hevd enn denne Rygnestadtunet. Steinrøys. undersøkte stølen. Tilstand: God hevd. Liten gjødselpåvirkning. Trussel: Gjengroing. Tilstandsbeskrivelse: Beite med sau. Beitemarken har rela- tivt nylig blitt utvidet mot vest, trær er ryddet men det er 5. Norstog Rygnestad oppslag av einstape.

Kommune: Valle Inngrep: Ingen. LokalitetsID: BN 00037486 UTM: ML 137-139, 703-704 Verdivurdering: Engene som tilhører Norstog Rygnestad gård omkranser Kartblad: 1413 I selve Rygnestad-tunet og derfor er deres åpne karakter og Areal: 29 daa skjøtsel av meget høy betydning for helhetsbildet i grenda. Høyde over havet: 450-480 m Engene nord og nordvest for Rygnestad-tunet er moderat til Verdi: Nasjonalt viktig (A) ikke gjødsla og oppviser en meget rik og variert flora. Lite Naturtype: Naturbeitemark bestand av solblom øverst nær skogkanten. Separat skulle Undersøkt: 10.08.2004 enga fått B-verdi, men sett i sammenheng med lokalitet 6 Inventert av: K. Bjureke og 7 er dette et A-område av nasjonal betydning. Vegetasjonssone: Sørboreal. På grensen mellom sør- og mellomboreal. Trussel: Ingen. Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk

44 6. Fegate øst for Rygnestad-tunet Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), finnskjegg-eng/ sauesvingel-eng (G5) og frisk/tørr middels baserik eng i Kommune: Valle lavlandet (G7). LokalitetsID: BN00037488 Bruksmåte: Området beites med sau pr. 2004. UTM: ML 140-144, 703-704 Kartblad: 1413 I Kulturspor: Fegata i seg selv er et unikt intakt kulturspor. Areal: 82 daa Fine, velbevarte steinmurer på begge sider av fegata. Høyde over havet: 450-490 m Frem til for noen år siden brukte grunneierne av Norstog Verdi: Nasjonalt viktig (A) Rygnestad denne fegata når sauene deres skulle opp til Naturtype: Naturbeitemark, setra Kyreli på sommerbeite. Grunnet økt trafikk på vei småbiotoper 45 kan de dessverre ikke lenger bruke denne veien nå til Undersøkt: 10.08.2004 dyrene, i dag transporteres sauene til seters med lastebil. Inventert av: K. Bjureke Vegetasjonssone: Sørboreal Tilstand: Svak til ingen hevd. Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk Tilstandsbeskrivelse: Ingen gjengroing enda. Hovedtype: Sørlandets dal- og heibygder. Bygdeveien går opp til snu- Inngrep: Ingen direkte, men fegata brukes ikke lenger. plass ved Rygnestad-tunet. Derfra går en gammel fegate, nå også vandringsvei, opp mot øst, mot riksvei 45 (som Verdivurdering: går mot Dalen). Fegata har steinmurer på begge sider og Fegata og beiteengene omkranser selve Rygnestad-tunet ved murene vokser enkelte trær av bjørk og selje. På begge og derfor er deres åpne karakter og skjøtsel av meget sidene av fegata er beitemark, med forskjellig grad av høy betydning for helhetsbildet i grenda. Engene er (med gjødsling, beitetrykk respektive gjengroing. Området tar for unntak av den lengst ned ved Systog Rygnestad) moderat seg fegata så vel som engarealet på begge sider. Forekomst til ikke gjødsla og oppviser en meget rik og variert flora. av solblom (Rødlista, kategori ”sårbar”). Denne lokaliteten Separat skulle fegata fått C/B-verdi, men sett i sammen- inngår i helheten 'Rygnestad' (lok. 5, 6 og 7). heng med lokalitet 5 og 7 er dette et A-område av nasjonal betydning. Lokalitetskarakteristikk: Fegata er tørr og steinete med interessante arter som små- Trussel: Gjengroing. bergknapp, bakkeveronika, fjellrapp og sølvmure. Enga på sørøstre side av fegata tilhører bruket Systog Rygnestad. Den nederste enga brant for noen år siden. Den er også 7. Rygnestad-tunet kraftig gjødsla, og grasdekket har her mye grønnere nyanse enn engene lenger opp i lia (ikke inkludert i det utvalgte Kommune: Valle området). Naturbeitemarkene i skråningen lenger opp og LokalitetsID: BN00037487 på nordvestsiden av fegata virker ikke gjødsla eller meget UTM: ML 138 703 svakt gjødsla. Hele området er sørvendt, relativt bratt og Kartblad: 1413 I på sine steder stikker det opp små bergknauser. Engene er Areal: 4 daa Høyde over havet: 440 m av forskjellig karakter, dels fattige finnskjeggdominerete Verdi: Nasjonalt viktig (A) områder hvor det nærmest skogkanten vokser få, spredte Naturtype: Slåttemark individer av solblom, dels fattige engkvein-rødsvingel- Undersøkt: 10.08.2004 gulaks-dominerte til middels rike med arter som harerug, Inventert av: K. Bjureke storblåfjør, engsmelle, firkantperikum, hårsveve og gjeld- Vegetasjonssone: Sørboreal karve. Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk

Lokaliteten er beskrevet i NINA-rapport (Brandrud & Hovedtype: Often 2004) som Rygnestad. Sørlandets dal- og heibygder. Meget urterike enger rundt de Oppdeling på Norstog og Systog Rygnestad er ikke foretatt forskjellige bygningene som tilhører selve Rygnestad-tunet. i NINA-rapporten. Bygningsmassen og innmarka forvaltes av Setesdalsmuseet,

44 og her er åpent for publikum sommerstid. Forekomst av av 8. Røysland solblom (Rødlista, kategori ”sårbar”). Denne lokaliteten inngår i helheten "Rygnestad" (lok. 5, 6 og 7). Kommune: Valle LokalitetsID: BN00037489 Lokalitetskarakteristikk: UTM: ML119-121 701-703 Frisk, middels næringsrik eng med stor artsrikdom. Kartblad: 1413 I Bestander av solblom, ca 25 fertile rosetter, flekkgrisøre Areal: 20 daa og rødknapp. På de tørreste stedene vokser stemorsblom, Høyde over havet: 380-410 m smørbukk, hårsveve og småsyre. Øverst (nord for bygnin- Verdi: Regionalt viktig (B) gene) mer skygge og næringsfattig, frisk til fuktig miljø med mjødurt, hvitbladtistel og blåknapp. Engarealet ved byg- Naturtype: Naturbeitemark ningene holdes åpent, men dessverre, nord for bygningene Undersøkt: 11.07.2004 er en del gjengroing og spredning av arter som bjørk, selje, Inventert av: K. Bjureke og Odd Stabbetorp rogn og bringebær. Vegetasjonssone: Sørboreal Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk Vegetasjonstyper: Knavel-småbergknapp-utf. (F3c), frisk fattigeng (G4a) og mjødurt-utf. (G12c). Hovedtype: Sørlandets dal- og heibygder. Naturbeitemark ved foten Bruksmåte: Museumsareal. Mindre parti slås. Buskas er av fjellet Husefjødd. Engene ligger i skråningen mot fjellet ryddet. på vestsiden av de flate, fulldyrkede engene i selve grenda Røysland. Stor bestand av solblom (Rødlista, kategori ”sår- Kulturspor: Rygnestad-tunet, forvaltes av Setesdalmuseet. bar”).

Tilstand: Svak hevd i 2004. Lokalitetskarakteristikk: Tørre til friske næringsfattige enger som tidligere vært Tilstandsbeskrivelse: Liten gjødselpåvirkning. For mye kratt beita. Beitet virker nå nesten å ha opphørt eller er kun bak bygningene på nordsiden av stien som går gjennom kortvarig på høsten før sauene ledes ned fra heia og samles tunet. i en saueskillings-inngjerding i sørenden av lokaliteten. Vegetasjonen domineres av rødsvingel, engkvein og gulaks Inngrep: Tunet har blitt museum. (G4a). Noen spredte individer av flekkmarihånd og flekk- grisøre. Flekker med sølvbunke- respektive skogstorkenebb- Verdivurdering: Rygnestad-tunet er selve sentrum i landska- dominans. I øverste delen, nærmest skogkanten, vokser pet vi her kaller "Rygnestad" (lokalitet 5, 6 og 7). Det store, arter som sauesvingel, smyle, småsmelle, legeveronika, sammenhengende arealet av kulturlandskap i hevd tilsier tepperot og hårfrytle. Stor spredt populasjon av solblom klar A-verdi. Mellomstor populasjon med solblom. For at i kantsonen mellom enga og skogen, og delvis i tydelig publikum skal få en helhetsopplevelse av tunet er det nød- avgrensete kloner ute på enga. Selv oppe mellom furu, vendig at både inn- og utmark er i hevd. Samarbeid og for- gran, osp og bjørk i kantsonen av skogen i nordøst vokser ståelse for verdiene av et helhetlig kulturlandskap mellom solblom, men her er det kun sterile rosetter (årsak: lysman- de forskjellige grunneierne, Setesdalmuseet og kommunen gel). Denne solblomspopulasjonen er blandt de største i er av grunnleggende betydning for grendas fremtid. Pr. i Valle kommune, det ble telt 62 fertile og minst 510 vegeta- dag står noen mindre bygninger på venstre side av fegata og tive individer. forfaller, mens selve Rygnestad-tunet har en optimal skjøt- sel. Alle bygninger og alle engene må holdes i hevd. En vel Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), finnskjegg-eng/ gjennomtenkt skjøtselplan med ansvarsfordeling må fore- sauesvingel-eng (G5) og sølvbunkeeng (G3). ligge. Engene inne rundt bygningene og ovenfor bygningene på R-tunet skjøttes ikke så bra som bygningsmassen. Årlig Bruksmåte: Svakt beite. slått og fjerning av buskas og trær er nødvendig. Lokalitet 5, 6 og 7 må sees i sammenheng. Kulturspor: To kullgroper i sørvestlige delen av lokaliteten. Noen rydningsrøyser. Ingen bygninger i tilknytting til engene, Trussel: Gjengroing. men en trekonstruksjon for sau ved opptelling på høsten.

46 47 Tilstand: Svak hevd. Noe gjødselpåvirkning i lavere del. Mot stien smalt kratt med bustnype, einer, hegg og ørevier. Gunstig lokalklima grunnet meget bratt fjellvegg bak og Tilstandsbeskrivelse: Gjengroing med einstape. Ingen trær sørlig eksponering. har enda begynt å vokse ute i enga, men mengden einstape var skremmende stor. Vegetasjonstyper: Knavel-småbergknapp-utf. (F3c), frisk fattigeng (G4a), finnskjegg-eng/sauesvingel-eng (G5). Inngrep: Ingen. Bruksmåte: Beite. Verdivurdering: Den store og spredte populasjonen av sol- blom (rødlisteart) tilsier at området er meget verdifullt. Kulturspor: Stien bak begge bakkene er en gammel ferd- Røysland huser en av de største populasjonene av solblom i selsled. Ytterst fin vegetasjon langs stien i sin helhet. Aust-Agder. Hevden er svak, gjengroing med einstape er en Bevaringsverdig, må ikke bli gruslagt eller asfaltert skogs- alvorlig trussel og verdien vil minske om ikke beitetrykket bilvei. opprettholdes. En skjøtselplan bør opprettes snarest. Tilstand: Svak hevd. Ingen gjødselpåvirkning. Trussel: Gjengroing. Einstape er et problem. Tilstandsbeskrivelse: Ikke noen gjengroing. Tilfeldig beite med sauer. Usikkert om det er beite i 2004. 9. Homme-Gråsteinshage Inngrep: Ingen. Kommune: Valle LokalitetsID: BN00037527 Verdivurdering: Denne typen tørrbakke er et uvanlig ele- UTM: ML 162 677 ment i bygda. Det spesielle og rike artsmangfoldet er viktig, og selv om lokaliteten er liten så får den Verdi B grunnet Kartblad: 1413 II sin nærhet til lokalitet 10 med samme, for regionen, sjeldne Areal: 1 daa naturtype. Viktig at lok. 9 og 10 ikke gjødsles. Høyde over havet: 360 m Verdi: Regional verdi (B) Trussel: Opphør av beite. Naturtype: Naturbeitemark Undersøkt: 11.08.2004 Inventert av: K. Bjureke 10. Homme – Gråsteinshage – tørrbakke 2 Vegetasjonssone: Sørboreal

Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk Kommune: Valle LokalitetsID: BN00037491 Hovedtype: UTM: ML 163 678 Sørlandets dal- og heibygder. Sørvendt ugjødslet, nærings- Kartblad: 1413 II fattig tørrbakke. Beliggenhet: vest for Homsåni ved grenda Areal: 16 daa Homme, i overkant av fullgjødsla eng med sau på som- Høyde over havet: 350 m merbeite, bak et gammelt fjøs. Meget flott område med Verdi: Regional verdi (B) knause- og tørrbakkesamfunn, hvilket er et uvanlig element i Valle. Flere tidligblomstrende planter. Lokaliteten ligger Naturtype: Naturbeitemark veldig nær nr. 10 og må sees i sammenheng med den. Undersøkt: 11.08.2004 Inventert av: K. Bjureke Lokalitetskarakteristikk: Vegetasjonssone: Sørboreal På tørrbakken vokser nederst, i det bratteste partiet, mye Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk hårsveve, sauesvingel, sandfiol, tiriltunge og småsyre (F3c). En del bråtestarr, legeveronika og gulaks. Bakken flater av Hovedtype: oppover mot en skogsti og blir ikke fult så tørr der oppe. Sørlandets dal- og heibygder. Sørvendt ugjødsla tørrbakke. Der dominerer engkvein, rødsvingel, knegras, gjeldkarve, Må sees i sammenheng med lokalitet 9, som er nesten iden- rødknapp, engsmelle, jonsokkoll og markjordbær (G4a). tisk. Beliggenhet: vest for Homsåni ved grenda Homme,

46 47 i overkant av fullgjødsla eng med sau på sommerbeite, 11. Vest for Nordigard Homme innenfor en diger kjempestein. Meget flott område med knause- og tørrbakkesamfunn, hvilket er et uvanlig element Kommune: Valle i Valle. Flere tidligblomstrende forsommerplanter. Arealet LokalitetsID: BN00037490 er større en lokalitet 9, og innen området er også et fukti- UTM: ML 165 677 gere parti. Kartblad: 1413 II Areal: 5 daa Lokalitetskarakteristikk: Høyde over havet: 350 m Bakken er større enn lokalitet 12. På tørrbakken og Verdi: Regional verdi (B) knausene vokser arter som bakkeveronika, sauesvingel, fjellmarikåpe, småsmelle, vårskrinneblom, bergrørkvein, Naturtype: Naturbeitemark legeveronika, småsyre, øyentrøst, hårfrytle, hårsveve og Undersøkt: 11.08.2004 smyle. Flekker med mye skjermsveve og gjeldkarve. I fuktig Inventert av: K. Bjureke parti i SV vokser en del lyssiv, bleikstarr, beitestarr og mye Vegetasjonssone: Sørboreal sølvbunke. Nede i SØ finner vi planter som tunrapp, tun- Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk balderbrå, vassarve, gjetertaske, groblad og høymole, arter som vokser på næringsrik mark. Dette er tydelig sauenes Hovedtype: favoritt oppeholdsted. Denne bakken trues av begynnende Sørlandets dal- og heibygder. Smal stripe med naturbei- gjengroing med einstape. temark mellom Homsåni og tunet til Nordigard Homme. Sauebeite i pittoresk omgivelse med en rekke velbevarte Vegetasjonstyper: Finnskjegg-eng/sauesvingel-eng (G5), små buer og vannhjul langs åa. Enga er i meget god hevd. knavel-småbergknapp-utf. (F3c), frisk fattigeng (G4a), og Liten bestand av solblom (Rødlista, kategori ”sårbar”). lite område med fuktig fattigeng (G1). Lokalitetskarakteristikk: Bruksmåte: Beite. Enga kan karakteriseres som en frisk fattigeng, med domi- nans av engkvein, rødsvingel og gulaks (G4a). I østre kant Kulturspor: Ingen. av enga vokste det 13 rosetter av solblom, ingen fertile indi- vider. Blant urtene kan navnes harerug, rødknapp, skjerms- Tilstand: Svak hevd. Gjødselpåvirkning nederst. veve, jonsokkoll, stormarimjelle, ryllik, engsoleie, tepperot og bråtestarr. I den tørrere kantsonen, nærmest å sammen­ Tilstandsbeskrivelse: Beite, sauene flyttes mellom ulike inn- ligne med bergknaus, vokste bland annet ettårsknavel, hvit gjerdninger. De er lite innenfor denne lokaliteten. bergknapp, bitterbergknapp, småsyre, markjordbær, saue- svingel og hårsveve. Inngrep: Ingen. Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a) og bergknaus, Verdivurdering: Denne typen tørrbakke er et uvanlig ele- knavel-småbergknapp-utf. (F3c). ment i denne regionen. Det spesielle artsutvalget er viktig for biologisk mangfold, og lokaliteten Bruksmåte: Beite med sau. får verdi B grunnet sin nærhet til lokalitet 9 med samme naturtype. Hevden er svak og området burde med fordel Kulturspor: Flere meget vel bevarte trebygninger, steingjerde beites noe mer for å forhindre gjengroing. og et vannhjul.

Trussel: Gjengroing. Tilstand: God hevd. Ingen gjødselpåvirkning langs kantene.

Tilstandsbeskrivelse: Passe sterkt sauebeite. Sauene flyttes mellom denne og en annen eng, hvilket gjør at vegetasjonen ikke blir overbeitet. Ingen tegn til gjengroing.

Inngrep: Ingen.

48 49 Verdivurdering: Naturbeitemarken må sees i sammenheng vegetasjonssamfunn mellom de konkave og konvekse parti- med tørrbakkene ca 100 m i vest (lokalitet 9 og 10) og ene hvor gjeldkarve dominerer den første, og engsyre og grenda Homme-Svalestog rett i øst. Helheten av varierte sølvbunke den andre. Liten, meget fin fegate mellom to småbiotoper er meget verdifull. Forekomst av solblom. enger i østre delen av området. Mellom steinmurene er Beiteeng i god hevd med presis "passe" sterkt beite. Verdien det næringsfattig, relativt tørt og arter som kattefot, tiril- av helheten i grenda Homme grenser mot A-verdi, men set- tunge, hårsveve, småsmelle, knegras, bråtestarr, harerug, tes på B på denne enkelt-lokaliteten grunnet forekomst av finnskjegg og blåklokke. Beite med sau på noen områder fullgjødsla enger rundt omkring. og hest på andre. Problem med gjengroing av einer øverst i skråningene. Trussel: Endring i drift/gjengroing. Lokalitet 22: Stavvasstøylen er stølsområde til sau fra Hommegårdene.

12. Homme – Hommehaugen - Svalestog Vegetasjonstyper: F3c Knavel-småbergknapp-utf. (F3c), frisk fattigeng (G4a), finnskjegg-eng/sauesvingel-eng (G5) Kommune: Valle og våt/fuktig, middels næringsrik eng (G12). LokalitetsID: BN00037499 UTM: ML 169-171 674-677 Bruksmåte: Beite med sau og hest. Slått. Kartblad: 1413 II Kulturspor: Kort strekning med fegate med artsrik vegeta- Areal: 43 daa sjon ved Svalestog. Meget flott og Høyde over havet: 370-400 m intakt. Mange velbevarte steinmurer. Ett individ av prydbe- Verdi: Regional verdi (B) tonie i grøftekanten, sikkert en hagerømling. Naturtype: Naturbeitemark, slåttemark, hage- mark og artsrike veikanter Tilstand: God hevd på noen enger, men svak hevd på de Undersøkt: 10.07.2004 øverste engene. Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp Vegetasjonssone: Sørboreal Tilstandsbeskrivelse: Einerbusker brer ut seg på de øverste Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk engene. Tiltak bør settes inn mot einer.

Hovedtype: Inngrep: Sørlandets dal- og heibygder. Naturbeitemark tilhørende flere gårder (Nordigard Homme, Hommehaugen og Verdivurdering: Del av større grend som vurderes som Svalestog) hvor de øvre ekstensivt drevne engmarkene (370- regionalt verdifull da den inneholder mange ulike vegeta- 400 m o. h.) ikke er gjødsla og oppviser en høy biologisk sjonstyper og landskapselementer. Ingen direkte rødlistede mangfold. Grenden er en helhetslokalitet med aktive bruk, plantearter, men lokaliteten vurderes som B-verdi grunnet en fin sammensetning av urterike veikanter, naturbeite- det omvekslende kulturlandskapet, som dels er artsrikt og mark, beitet bjørkeskog, slåttemark, gjødslet og ikke gjøds- dels er i god hevd. Lokaliteten må sees i sammenheng med let eng og en fegate. de tre nærliggende: 9, 10 og 11.

Lokalitetskarakteristikk: Trussel: Moderne drift/nedleggelse av drift. Beite- og slåttemarkene er artsrikest i overkant av gårdene, hvor det ikke er gjødsla. Engene skråner slakt mot øst og sør. Flatere, gjødsla og tilsådde enger lenger ned ved veien (ikke inkludert). Engene er tørre til friske middels baserike med dominans av gjeldkarve (veldig mye noen steder), rød- knapp, hårsveve, harerug, engsmelle, engkvein, rødsvingel, gulaks og knegras. På tørrere områder (mindre knauser) vokser småbergknapp, ettårsknavel, sauesvingel og småsyre. På noe mer friske områder dominerer engsyre, sølvbunke, engsoleie, skogstorkenebb og kløver. Tydelig forskjell i

48 49 13. Valle kirkebygd – sees som et helhetlig, intakt kulturlandskap med lang tids- øst for Kyrvestad gård dybde og ulike kulturminner. I den forbindelsen kan også lokalitet 15 og 16 ved Tveiten og 17 og 18 ved Brottveit inkluderes. Det anbefales på det sterkeste en nøye befa- Kommune: Valle ring av alle engsarealene i Valle kirkebygd. De som ligger LokalitetsID: BN00037526 nærmest Otra er fullgjødsla og tilsådd. Men de som ligger UTM: ML 173 640 i skråningene øst for gårdene burde saumfares. Noen er Kartblad: 1413 II naturbeitemark, andre brukes ikke. På enkelte steder har Areal: 69 daa det blitt plantet til med gran. Dessverre er gjengroingstak- Høyde over havet: 420 m ten høy, slik at dette haster. Vi burde ha en full oversikt Verdi: Regional verdi (B) over biologisk mangfold i engene for å kunne sette inn rett Naturtype: Naturbeitemark, hagemark skjøtseltiltak. Valle kirkebygd kunne bli et foregangsek- Undersøkt: 10.07.2004 sempel. Ikke minst kan dette bety mye for turistnæringen i Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp bygda, som vil oppleve et levende kulturlandskap og ikke et Vegetasjonssone: Sørboreal i gjengroing og forfall. Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk Trussel: Økt bruk av gjødsel/gjengroing. Hovedtype: Sørlandets dal- og heibygder. Naturbeitemark øst (oven- for) for gården Kyrvestad og de fullgjødslete engsarealene. 14. Valle kirkebygd – Øst for Rike gård Ekstensivt drevet eng mellom fulldyrka mark og skogkledd skråning øverst. Beite med sau (ikke intensivt). Forekomst Kommune: Valle av solblom (Rødlista, kategori ”sårbar”). Nærmere gården LokalitetsID: BN00037492 er beitemarken nærmest hagemark, med hest på beite. UTM: ML 168-171 634-636 Kartblad: 1413 II Lokalitetskarakteristikk: Areal: 19 daa Vestvendt slakk skråning. To-delt lokalitet: tørr, fattig til Høyde over havet: 380 m mellomrik beitemark (sau) øverst i skråningen nærmest Verdi: Regional verdi (B) skogkanten, og beitehage (hest) med trær og einer neden- Naturtype: Naturbeitemark, artsrike veikanter for denne enga. Ugjødsla, i hvert fall øverst. Engkvein, Undersøkt: 09.08.2004 rødsvingel, gulaks-dominert (G4a), lenger ned i skråningen Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp sølvbunkedominans (G3) og nærmest gården mer hage- mark, beiteskogpreg (gjødsla). Vegetasjonssone: Sørboreal Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a) og sølvbunke-eng (G3). Hovedtype: Sørlandets dal- og heibygder. Naturbeitemark. Tørreng og Bruksmåte: Beite. urterike kanter langs stien nær de øverste husene. Området inngår i helheten "Valle kirkebygd". Mye rødknapp. Kulturspor: Flere flotte steingjerder. To, tre mindre buer. Lysåpne enger innenfor lokaliteten, ellers flere enger i gjen- groingsfase i området. Tilstand: Svak hevd. Hest og sau. Liten gjødselpåvirkning. Lokalitetskarakteristikk: Tilstandsbeskrivelse: Passe beitetrykk med hest nærmest Vestvendt slakk skråning. Meget artsrike veikanter. En gården, en del tegn til gjengroing opp mot skogkanten. kulturlandskapssti fra Tveitetunet og Brottveit går gjen- nom området, en gammel ferdselsled. Nærmere Brottveit Inngrep: Ingen. er engene mer forlatt og flere er i kraftig gjengroing. Flere er også relativt artsfattige sølvbunkedominerte enger. Her, Verdivurdering: Lokalitet 13 og 14 må sees i sammenheng. øst for Rike, er engene i hevd og meget artsrike. Middels De inngår i helheten 'Valle kirkebygd'. Hele området bør baserik mark med mye rødknapp og gjeldkarve. Noen

50 51 næringsfattigere steder, men generelt mer næringsrikt og 15. Tveiten - Tveitetunet mangfoldig enn ved Kyrvestad. I de rikeste områdene, spe- sielt på øvre siden av stien nærmest selve Rike gård, vokser Kommune: Valle arter som rødknapp, gjeldkarve, skjermsveve, karve, ryllik, LokalitetsID: BN00037496 sølvmure, engsyre, engsoleie, hvitkløver, engkvein, gulaks UTM: ML 159 624 og rødsvingel. I de mer næringsfattige partiene finner vi Kartblad: 1413 II finnskjegg, kattefot, harerug, sumpmaure, rødsvingel, brå- Areal: 16 daa testarr, blåtopp, røsslyng, kornstarr, knegras, øyentrøst, Høyde over havet: 360 m småengkall, slåttestarr og sauesvingel. Ingen registrering av Verdi: Nasjonal verdi (A) solblom (selv om det var et perfekt voksested). Naturtype: Hagemark Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a) og frisk/tørr mid- Undersøkt: 11.07.2004 dels baserik eng i lavlandet (G7). Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp Vegetasjonssone: Sørboreal Bruksmåte: Eng med sauebeite, eller eng som ligger brakk. Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk

Kulturspor: Stien er pr. i dag kulturlandskapssti (med bro- Hovedtype: sjyre). Tidligere var det den gamle ferdelsleden fra Brottveit Sørlandets dal- og heibygder. Innmark rundt selve tunet ned til kirka og bygda. Veldig mange velbevarte steinmurer til den vernete gården Tveiten. Åpen kultureng nærmest og flere steinrøys. Denne gamle kirkestien er et flott kultur- bygningene med tråkk under turistsesongen. Fattig til inter- minne i seg selv, men om utsikten over Valle kirkebygd for- mediær frisk eng vest og nord for bygningene, men med svinner grunnet gjengroing og granplanting, da taper den gjengroing. Stor bestand av solblom (Rødlista, kategori raskt sin verdi. Da den ble brukt som kirkesti var det helt ”sårbar”). Tveitetunet tilhører Setesdalmuseet. Lok. 15 og sikkert full utsikt over hele bygda. 16 ligger side ved side og må sees i sammenheng.

Tilstand: Svak hevd. Lokalitetskarakteristikk: Tunet ligger vel beskyttet bak knausene (lokalitet 19) og en Tilstandsbeskrivelse: Varierende hevd på ulike eiendommer. skogbrem. Inne på selve tunområdet vokser solblom, 2 fer- Liten gjødselpåvirkning. tile (langs fjellveggen etter første bygning på venstre side når en går inn gjennom grinden) og ca 50 vegetative rosetter på Inngrep: Ingen. tunområdet. I enga øst og nord for tunet, hvilken dessverre er plantet til med noe gran og for øvrig i gjengroingsfase, Verdivurdering: Lokalitet 13 og 14 må sees i sammenheng. vokser ca 290 vegetative og 4 fertile individer av solblom. At De inngår begge i helheten " Valle nesten alle var kun bladrosetter skyldes nok de til dels dår- kirkebygd". Hele området bør sees som et helhetlig, intakt lige lysforholdene. Ellers dominerte rødsvingel, gulaks og kulturlandskap med lang tidsdybde og ulike kulturminner. engkvein og arter som skogstorkenebb, engsmelle, engsyre, I den forbindelsen kan også lokalitet 15 og 16 ved Tveiten rødkløver, harestarr, harerug, ryllik, prestekrage, enghumle- og 17 og 18 ved Brottveit inkluderes. Flere enger burde blom, blåknapp og engfrytle. En del karve, ikke så vanlig art saumfares. Akutt behov for skjøtselplan. her. Noen individer av flekkmarihånd og jonsokkoll. I det mer tredominerte området vokste myk kråkefot, smyle, tep- Trussel: Gjengroing eller bruk av kunstgjødsel. perot, blåbær, skogstjerne, hårfrytle og teiebær. Av trær kan nevnes gran (plantet), lerk (få, plantet), selje, rogn, ask (stor, grov), osp og bjørk. En del grove trær.

Merkelig nok er denne store solblomslokaliteten (en av de største i Valle og derved i Aust-Agder) ikke omtalt i Biologisk mangfold registreringen (NINA). Av stor vekt at kommunens database blir oppdatert, da selve Tveitetunet allerede er registrert som lok. 21 i Biologisk mangfold kart- leggingen.

50 51 Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), vanlig utf. Hovedtype: Sørlandets dal- og heibygder. Lysåpne beiteknauser. Bruksmåte: Museumsområde. Knausene med tørrbakkesamfunn må sees i sammenheng med lokalitet 15: Tveitetunet. Forekomst av solblom Kulturspor: Selve bygningene og tunet har en spennende og (Rødlista, kategori ”sårbar”) og flere regionalt sjeldne fargerik historie, og inngår i Setesdalsmuseets samlinger. arter. Mange kulturelle aktiviteter i løpet av sommeren. En liten, diskré campingplass rett sør for området, uten moderne Lokalitetskarakteristikk: forstyrrelser. To mindre knauser med bergknaus-knavel-småbergknapp- utforming. Av andre interessante arter kan nevnes bakke- Tilstand: Ingen hevd unntatt foran bygningene. Ingen gjød- veronika, ettårsknavel, fjellmarikåpe, småsmelle, småsyre, selpåvirkning. sølvmure og hvitmaure. Ingen direkte hevd, men jord- dekket er så skrint at gjengroing ser ikke ut til å være noe Tilstandsbeskrivelse: Granene er et problem for mangfoldet problem. Knausene ligger som en naturlig beskyttelse for og den kulturelle opplevelsen. Skjøtselplan er nå opprettet. Tveitegården. De grenser mot aktivt tun med arter i rand- sonen som linbendel. Inngrep: Tunet brukes som museumsområde. Vegetasjonstyper: Knavel-småbergknapp-utf. (F3c) og frisk Verdivurdering: De tørre bakkene (lok.16) og engsarealene fattigeng, vanlig utf. (G4a).. rundt Tveitetunet er sammen et verdifullt kulturlandskap. Stor bestand av solblom. Det finnes store muligheter for å Bruksmåte: Beite åpne opp landskapet bak bygningene igjen slik at arter som begunstiges av hevd, som solblom, kan ha en god fremtid. Kulturspor: Grenser til Tveitetunet, som forvaltes av Setesdalmuseet bør få god veiledning i skjøtsel og vedli- Setesdalmuseet. kehold av omgivelsene kring de meget flotte husene. Om hevden bedres kan området, til tross for sitt uanselige areal, Tilstand: Nå beites bakkene. Overbeite kan være en trus- bli like tiltalende som rundt Rygnestad. sel da vegetasjonen er skrinn. Gjengroing en trussel om de ikke beites. Skjøtselplan er nå utarbeidet (Svalheim 2006a). Tilstandsbeskrivelse: Ingen gjengroing. Trussel: Gjengroing. Verdivurdering: Disse tørrbakkene (lok. 16) og engsarealene rundt Tveitetunet (lok. 15) er sammen et meget verdifullt 16. Tveiten – tørrbakker sør og øst for kulturlandskap. Direkte hevd trenges ikke på tørrbakkene, Tveitetunet men en oppsyn med einerbestandet bør innføres. Til tross for sitt uanselige areal kan landskapet rundt Tveititunet bli Kommune: Valle like tiltalende som rundt Rygnestad. LokalitetsID: BN00037495 Trussel: Gjengroing – eller overbeite (skrint vegetasjons- UTM: ML 160 623 dekke) Kartblad: 1413 II Areal: 15 daa Høyde over havet: 360 m Verdi: Regional verdi (B) Naturtype: Naturbeitemark, sørvendte berg og rasmarker Undersøkt: 11.07.2004 og 10.08.2004. Inventert av: K. Bjureke Vegetasjonssone: Sørboreal Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk

52 53 17. Brottveit – nordre gård 18. Brottveit – søndre gård

Kommune: Valle Kommune: Valle LokalitetsID: BN00037494 LokalitetsID: B00037493 UTM: ML 165 628 UTM: ML 165 623 Kartblad: 1413 II Kartblad: 1413 II Areal: 3 daa Areal: 8 daa Høyde over havet: 440 m Høyde over havet: 435 m Verdi: Regional verdi (B) Verdi: Lokal verdi (C) Naturtype: Hagemark Naturtype: Naturbeitemark Undersøkt: 11.07.2004 Undersøkt: 11.07.2004 Inventert av: O. Stabbetorp Inventert av: K. Bjureke Vegetasjonssone: Sørboreal Vegetasjonssone: Sørboreal Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk

Hovedtype: Hovedtype: Sørlandets dal- og heibygder. Eng og hagemark ved bolig- Sørlandets dal- og heibygder. Naturbeitemark. Ganske huset. Mellomstor populasjon av solblom (Rødlista, kate- bratt, vestvendt skråning. Frisk fattigeng. Ryddet for einer gori ”sårbar”) rett nord for bolighus. og gran relativt nylig. Det er gjort forsøk med å trekke opp røttene av einer. Beite med sau. Liten bestand av solblom Lokalitetskarakteristikk: (Rødlista, kategori ”sårbar”), ingen blomstrende individer. Næringsfattig og basefattig eng. Relativt nylig har det fore- gått en rydding av trær og kvist. Spor av bålplass. Solblom Lokalitetskarakteristikk: vokste helt inne ved asken fra bålet. Ingen direkte tegn til Basefattig eng, øst for veien, ca 300 m før normal vei skjøtsel i form av beite eller slått. stopper og en bomvei fortsetter opp mot heia. Smyle og finnskjegg dominerer med blåtopp, røsslyng, tepperot, Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a). sauesvingel og fjellmarikåpe. Noen få rosetter av solblom. I nederste delen mer engkvein-rødvingel-gulaks dominert Bruksmåte: Ingen synlig bruk. med harerug, gulaks, flekkmarihånd, bråtestarr, skjerms- veve og gullris. Fuktsig nærmest veien med hvitbladtistel, Kulturspor: Ingen. sløke, krattmjølke og blåknapp.

Tilstand: Svak hevd. Ingen gjødselpåvirkning. Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a) og finnskjegg-eng/ sauesvingel-eng (G5). Tilstandsbeskrivelse: Nylig ryddet for trær og kvist, meget flott tiltak. Bruksmåte: Beite

Inngrep: Ingen. Kulturspor: Ingen.

Verdivurdering: Lite område, men med meget livskref- Tilstand: God hevd. Liten gjødselpåvirkning. tig bestand av solblom og i meta-populasjonsperspektiv (Tveiten, Brottveit-sør, engene i skråningene bak Valle Tilstandsbeskrivelse: Passe sterkt sauebeite, nylig rydding av kirkebygd) viktig lokalitet. Denne populasjonen hadde flest einerkratt. fertile individer i forhold til antall rosetter. Inngrep: Ingen. Trussel: Gjengroing eller utvidelse av husmasse. Verdivurdering: C-verdi. Den gode skjøtselen og for- ekomst av solblom, i tillegg til naboskapet (lokalitet 15-18)

52 53 indikerer egentlig B-verdi. Men i forhold til de andre lokali- Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng, seterrapp utf. (G4c), tetene i bygda må denne nok kun regnes som C. finnskjegg-eng/sauesvingel-eng (G5)

Trussel: Endring i drift. Bruksmåte: Beite med sau om sommeren.

Kulturspor: 19. Stavvasstøylen Tilstand: God hevd, men forandring fra slått til beite. Kommune: Valle LokalitetsID: BN00037512 Tilstandsbeskrivelse: Stølsvollen er holdt i god hevd. Dette UTM: ML 186 702 skylles bland annet god nedbeiting. Tidligere slåttemark som nå beites av sau. Kartblad: 1413 I Areal: 6 daa Inngrep: Ingen. Høyde over havet: 960 m Verdi: Regional verdi (B) Verdivurdering: Stølsvollen er holdt i god hevd. Dette skyl- Naturtype: Naturbeitemark les bl.a. god nedbeiting og i tillegg et rikere næringssig fra Undersøkt: 18.07.2000 lia på oppsiden. Dette er at areal som har blitt holdt i hevd Inventert av: E. Svalheim ved beiting gjennom generasjoner, og hvor genmateriale Vegetasjonssone: Nordboreal nede fra bygda kan ha fulgt med dyra opp og har fått feste Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk i nytt miljø. Dette er bakgrunnen for at Stavvasstøylen og nevnte areal er tatt med her, som et representativt areal for Hovedtype: stølslandskapets kulturplanter. Området må fortsatt beites Seterlandskap. Beita eng. Stavvasstøylen ligger nede ved og holdes i hevd. vannet ved nordenden av Stavvatn, Valle østhei. Siden den tradisjonelle stølsdriften opphørte mot slutten av 1950- Trussel: Gjengroing. tallet har området blitt beitet av sau gjennom sommeren. Forekomst av søterot (Rødlista, kategori ”nær truet”). Det er gårdene i Hommegrenda i Valle som har støler her oppe. 20. Mellom Åmli og Berg

Lokalitetskarakteristikk: Kommune: Valle I dag beiter relativt mange sau i området og den noe fro- LokalitetsID: BN00037498 dige bakken rett vest for utløpet av elva blir godt nedbeitet. UTM: ML 146 623 Lokaliteten har ikke vært pløyd. Bruk i dag: Beite for rela- Kartblad: 1413 II tivt mange sau fra Hommegrenda. Tidligere bruk: Dette Areal: 130 daa støls-området var først og fremst en slåttestøyl. Graset ble Høyde over havet: 500-600 m slått annet hvert år fram til opphør på ca 1950 tallet. I til- Verdi: Regionalt viktig (B) legg ble slåttearealene beitet et par ukers tid, før dyra ble tatt ned mot slutten av august. Etter dette har stølsområdet Naturtype: Naturbeitemark (90%), slåtte­ mark (10%) blitt beitet av sau om sommeren. Undersøkt: 11.08.2004 Inventert av: K. Bjureke Vegetasjonen er i all hovedsak frisk fattigeng, fjelltimotei Vegetasjonssone: Sørboreal - seterrapp - utforming. Forekomst av søterot, harerug, fjellmarikåpe, legeveronika, seterstarr, seterarve, ryllik med Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk mer. Noe fuktigere områder får innslag av hvitbladtistel, skogstorknebb, myrfiol og geitrams. Ellers er arealer uten- Hovedtype: for avgrenset område ofte av typen finnskjegg-eng. Dette Sørlandets dal- og heibygder. Veien går i sikksakk opp for gjelder spesielt områdene rundt Strandestøyl som ligger relativt bratt skråning på vestre side av Otra fra Åmli opp noe lenger vest for avgrenset areal. til Berg. Denne naturbeitemarken ligger i østvendt retning, omtrent midt mellom Åmli og Berg. Forekomst av solblom

54 55 (Rødlista, kategori ”sårbar”). Sau på beite på deler av 21. Haugeland v/Berg v/Brokke området. Kommune: Valle Lokalitetskarakteristikk: LokalitetsID: BN00037514 Næringsfattige enger, dels G4-utforming med engkvein- UTM: ML 136 537 rødsvingel-gulaks, dels G3 med sølvbunke-dominans. Kartblad: 1413 II Noen engpartier er inngjerdet og der går sau på beite hele Areal: 6 daa sesongen. Andre er i forskjellige stadier av gjengroing. Ved Høyde over havet: 570 m liten brun hytte slås enga og der er en meget stor flekkgri- Verdi: Regional verdi (B) søre-populasjon, i tillegg vokser der arter som gjeldkarve, rødknapp med mer. Solblom vokser spredt i mark som ikke Naturtype: Slåttemark (90%), artsrike veikanter (10%) skjøttes. Forekomst av hassel. Undersøkt: 10.07.2004 Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), frisk/tørr middels Vegetasjonssone: Sørboreal baserik eng i lavl. (G7). Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk Bruksmåte: Delvis beitemark, delvis eng uten skjøtsel. Hovedtype: Kulturspor: Grunneier viste foto på hvor lysåpent landska- Sørlandets dal- og heibygder. Rektangulær urterik mel- pet var for 30 år siden. lomrik eng. Haugeland gård ligger øst for blindvei som går opp fra Brokke ved Faråni (NB. ikke Brokke vis à vis Tilstand: Svak hevd. Liten gjødselpåvirkning. Valle). Lok. 21 ligger vest for denne veien vis a vis gården Haugeland. Forekomst av solblom (Rødlista, kategori ”sår- Tilstandsbeskrivelse: Slått på meget lite areal. Sauebeite på bar”) nær veien. noen enger og ingen skjøtsel på noen. Markant gjengroing. Lokalitetskarakteristikk: Inngrep: Ingen. Frisk til tørr middels baserik eng (G7) med G4-trekk i kantsonene. Enga oppviser en høy artsmangfold, og skil- Verdivurdering: Områdets mangfold er truet av tilgroing. ler seg markant fra øvrige enger i Brokke/Berg, hvilke ser Det bør etableres en skjøtselplan som tar for seg både slått, moderat til kraftig gjødsla ut. Hus midt på enga, som trolig beite og skjøtsel av veikantene. Mange trær må fjernes. I fungerer som sommerhytte. Ikke beite eller spor av slått pr. Biologisk mangfold registreringen for Valle inngår lokalitet 2004, men det var fortsatt tidlig på sesongen. Vegetasjonen 24: Øvre Åmli og 25:Berg. Dette området må sees i sam- domineres av gulaks, rødsvingel, engkvein, sølvbunke menheng med det (disse områdene ble ikke kartlagt på og mot kantsonene smyle og sauesvingel. Blant urtene ny - det er allerede registrert, og hensikten nå var å tette kan nevnes engsmelle, aurikkelsveve (rikelig!), harerug, "hullene"). Skråningen fra Åmli opp til ovenfor Berg bør smalkjempe, fløyelsmarikåpe, prestekrage, skjermsveve, således kartlegges nøye, og skjøtsel bør reetableres på de markjordbær og firkantperikum. Ved veiens forlengelse arealer der den har opphørt. mot nord (mot plassen hvor veien stopper) vokser en del solblom på vestre siden av veien (samme side som lokalitet Trussel: Gjengroing. 21). Arealet til lokaliteten er trukket ut i en tarm i denne retningen for å inkludere denne bestanden på 12 individer, derav 5 fertile. Denne populasjon med solblom vokser rett nedenfor en brun hytte med et stort rosekratt. Etter vokse- stedet går det inn en nyanlagt grusvei opp mot fjellet. Enga noteres her som slåtteeng, men jeg har ikke fått det bekref- tet, da det ikke var noen grunneier til stede. Så nær en bolig har det nok ikke vært beita.

Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), frisk/tørr middels baserik eng i lavl. (G7).

54 55 Bruksmåte: Slått? til de siste årene. Det beiter sau fritt i engmarka rundt går- dene og i terrenget rundt. Kulturspor: Ingen. Lokalitetskarakteristikk: Tilstand: Ingen hevd. Finnskjeggdominerte skrinne enger, litt mer blåtopp, tråd- siv med mer i fuktigere mark mot vannet. Litt engsmelle og Tilstandsbeskrivelse: Ingen tegn til slått/beite, men ingen ryllik nærmest gården. Eksempler på arter: Fjellmarikåpe, tegn til gjengroing enda. Ukjent tidligere bruk, men så nært hårfrytle, engfrytle, einstape, blåbær, legeveronika, gullris, et hus har det mest sannsynlig vært slått. sølvbunke, bråtestarr, slirestarr, stjernestarr, harestarr, slåt- testarr, flaskestarr og einer. Inngrep: Nyanlagt grusvei opp mot vest og heiene rett etter solblomslokaliteten. Mulig at deler av populasjonen gått Vegetasjonstyper: Fuktig fattigeng (G1), finnskjegg-eng/ tapt ved bygningen. sauesvingel-eng (G5).

Verdivurdering: Vanskelig. Engen er pr. 2004 trolig ikke i Bruksmåte: Utmarksbeite. Tidligere heiegård med beite og hevd og vi møtte ingen grunneier. dyrking av poteter og bygg, fraflyttet 1949. Gjenvoksningen har ikke gått langt, det har nok vært skjøt- ta frem til helt nylig. Det eneste engsarealet i grenda som Kulturspor: Gammel gård hvor det tidligere har vært viste høyt mangfold. Det kan føles rart å sette inn krefter dyrket poteter og bygg, og vært både geiter, sau og kyr. på skjøtsel av en veikantspopulasjon av solblom, samtidig Rydningsrøyser langs bekk og ved blokker i innmarka. som kanskje dette er den absolutt siste resten av et vegeta- sjonssamfunn som tidligere dominerte i Brokke/Berg gren- Tilstand: Svak hevd. Ingen gjødselpåvirkning. da. Kommunen må varsles slik at ingen forandring/bred- ding av veien finner sted. Hytteeieren må også informeres. Tilstandsbeskrivelse: Ikke i drift.

Trussel: Ødeleggelse av veikanten, spredning av rosekratt. Inngrep: Gården er fraflyttet.

Verdivurdering: Verdivurdering: C (B). Begrunnelse: 22. Pytten Heiegård som har vært fraflyttet siden 1949, men deler av innmarka har blitt slått og fraktet til bygda med snøscooter Kommune: Bygland i perioder. Del av beiteområde i utmark. Svært fattige vege- LokalitetsID: BN00037477 tasjonstyper. Helhetlig velutviklet/typisk landskap. Ingen UTM: ML 04 26 spesielle inngrep i landskapet. Kartblad: 1412 I Trussel: Gjengroing. Areal: 84 daa Høyde over havet: 706-800 m Verdi: Lokalt verdi (C) 23. Austad/Tveit, veikanter Naturtype: Naturbeitemark Undersøkt: 28.08.2004 Kommune: Bygland Inventert av: A. Lie LokalitetsID: BN00037529 Vegetasjonssone: Lavalpin UTM: ML 200 385 Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk Kartblad: 1412 I Areal: 12 daa Hovedtype: Høyde over havet: 230 m Seterlandskap. To nedlagte heigårder i heiene nord for Verdi: Lokalt verdi (C) Ljosland i Åseral, rett innenfor grensa til Aust-Agder. Fattige enger og beitemark dominert av finnskjegg, svært Naturtype: Slåttemark (tidligere) artsfattige. Den siste gården, ble fraflyttet i 1949. Enga ved Undersøkt: 09.08.2004 det østligste bruket er gjerdet inne og har blitt slått helt opp Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp

56 57 større arbeidsinnsats. Vegvesendet burde ha interesse av å Vegetasjonssone: Sørboreal ha en bred siktkorridor ved siden av veien. Denne lokalite- Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk ten må også sees i sammenheng med lok. 24.

Hovedtype Trussel: Gjengroing. Sørlandets dalbygder. Interessant vegetasjon i veikanter langs riksvei 12, på motsatt side av bebyggelsen i Tveit med Austad kirke. Tre små solblomlokaliteter på vestre siden av 24. Austad/Tveit - strandeng veien (om man kjører mot nord) på flat næringsfattig engs- mark. Ingen hevd. På andre siden veien lang rekke med hus og tilsådde, gjødsla enger og beitemark. Kommune: Bygland LokalitetsID: BN00037530 Lokalitetskarakteristikk: UTM: ML 198 388 Stripen med interessant vegetasjon er smal, kun ca 0-15 Kartblad: 1412 I meter inn fra veien, deretter overtar krattskog og skog Areal: 2 daa opp langs skråningen. Blant artene dominerte blåknapp, Høyde over havet: 205 m rødsvingel, gulaks, tepperot, røsslyng og smyle. Men der Verdi: Lokal verdi (C) vokste også prestekrage, nyseryllik, teiebær, stjernestarr og Naturtype: Fukteng, sannsynligvis tidligere tre populasjoner med solblom. Den ene populasjonen var naturbeitemark mellomstor, 39 fertile individer fordelt på 6 kloner. Det er Undersøkt: 09.08.2004 nylig plantet gran på området. Fjernes ikke denne snarest Inventert av: K. Bjureke vil mangfoldet gå tapt. Finnskjeggdominerte skrinne enger, Vegetasjonssone: Sørboreal litt mer blåtopp, trådsiv med mer i fuktigere mark mot van- Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk net. Litt engsmelle og ryllik nærmest gården. Eksempler på arter: Fjellmarikåpe, hårfrytle, engfrytle, einstape, blåbær, Hovedtype: legeveronika, gullris, sølvbunke, bråtestarr, slirestarr, stjer- Sørlandets dalbygder. Fint utvikla smal strandeng, type nestarr, harestarr, slåttestarr, flaskestarr og einer. vekselfuktig fattigeng, på østre siden av Otra. Beliggenhet nedenfor Austad kirke, ca 350 m fra lokalitet 23. Må sees i Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng, vanlig utf. (G4a). sammenheng med denne.

Bruksmåte: Ingen Lokalitetskarakteristikk: Næringsfattig kulturpåvirket eng (blåtopp-blåknapp-eng) Kulturspor: Ingen. i et lengre belte langs elvebredden av Otra. Dominerende arter er blåtopp, beitestarr, stjernestarr, kornstarr, blå- Tilstand: Ingen hevd. knapp, tepperot og finnskjegg. Noe lenger opp på tørre sandområder tepper av hårsveve, øyentrøst og tepperot, Tilstandsbeskrivelse: Moderat til sterkt gjengrodd lokalitet. men det inngår ikke i lokaliteten. Ingen slått og en del unge granplanter. Akutt behov for riktig skjøtsel. Vegetasjonstyper: Blåtoppeng (G2)

Inngrep: Granplanting. Vei. Bruksmåte: Ingen.

Verdivurdering: Vanskelig å vurdere. Grunnet de tre popu- Kulturspor: Dyrka mark ligger på tre flotte ”etasjer”, sand- lasjonene av solblom burde området automatisk få B-verdi. banker. Samme topografi på andre siden av Otra. Dette er den siste rest av et plantesamfunn som tidligere med all sikkerhet vært mer utbredt i grenda. Men grunnet Tilstand: Ingen hevd. Liten gjødselpåvirkning. manglende hevd og granplantering får lokaliteten lavere verdi. Gjengroingen har ikke gått så langt (næringsfattig Tilstandsbeskrivelse: Beite ned til elvekanten? Ingen gjen- eng på sandbanke) og granplantene kan fjernes, slik at groing. restaurering og bevaring av dette restarealet er mulig uten

56 57 Inngrep: Ingen. Brukes nok som badeplass. Vegetasjonstyper: Frisk/tørr middels baserik eng i lavl. (G7) og bergknaus og bergflate (F3). Verdivurdering: Verdifullt område på lokal basis. Åpent, ikke tegn til gjengroing. Vakker beliggenhet nedenfor Bruksmåte: Beite med sau. Austad kirke med utsikt over Otra mot Sordal. Stien fra kirken ned til elva burde egne seg fint til kulturland- Kulturspor: Fine steingjerder, utrolig vakkert stabbur. skapssti. Må sees i sammenheng med lok. 23. Tilstand: Svak hevd. Trussel: Ingen. Tilstandsbeskrivelse: Svakt beite, lite gjødselpåvirkning, nylig ryddet for buskas. 25. Frøysnes Inngrep: Ingen. Kommune: Bygland LokalitetsID: BN00037531 Verdivurdering: God hevd. Representativt. Medium baserikt UTM: ML 258 312 og artsrikt. Kartblad: 1412 I Trussel: Endring i drift. Areal: 50 daa Høyde over havet: 240 m Verdi: Lokal verdi (C) 26. Heddeviki Naturtype: Naturbeitemark Undersøkt: 08.07.2004 Kommune: Bygland Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp LokalitetsID: BN00037497 Vegetasjonssone: Sørboreal UTM: ML 266 335 Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk Kartblad: 1512 IV Areal: 6 daa Hovedtype: Høyde over havet: 220-300 m Sørlandets dal- og heibygder. Naturbeitemark av forskjellig Verdi: Regional verdi (B) fuktighetskarakter. Flere enger uten synlige spor av hevd pr. 2004, brukes muligens seinere når sauene hentes ned fra Naturtype: Rik edellauvskog, kantkratt heiene. Noen enger i gjengroing. Selve lok. 25 er en utvalgt Undersøkt: 08.07.2004 eng i god hevd. Flott, aktiv grend med noen meget vakre Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp bygninger. Gjennomfartstrafikk på vei 12 ødelegger hel- Vegetasjonssone: Boreonemoral hetsinntrykket av grenda. Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk

Lokalitetskarakteristikk: Hovedtype: Flere ugjødsla enger vest for veien. Store flater med gjødsla Sørlandets dal- og heibygder. Sørvendt, frodig skråning på eng på østre siden av veien ned mot Otra. Meget frodige og østsiden av Otra. Gjengrodd kulturlandskap. Nå rik edel- artsrike veikanter med f eks prestekrage, firkantperikum, rød løvskog, hvor vi fortsatt finner spor av tidligere markbruk. jonsokblom, skjermsveve, skogstorkenebb, revebjelle, gjeld- Tun og innmark er gjengrodd. Forekomst av søstermari- karve, sølvmure, smalkjempe og mark-jordbær. Forekomst hånd (Rødlista, kategori ”sårbar”). av storklokke nær bekk (hagerømling?). Den utvalgte lokali- teten ligger i skråningen opp mot Geitryggen. Det er en bei- Lokalitetskarakteristikk: temark, godt skjøtta og buskas er ryddet nylig. Enga ligger Skråningen framtrer i dag i hovedsak som en frodig løv- sørøstvendt og må karakteriseres som middels baserik (G7). skog, i hovedsak alm-lindeskog (særlig i de høyereliggende Dominerende urter er smalkjempe, fjellmarikåpe, gjeldkarve, deler). Lokaliteten er meget artsrik, fordi det fremdeles knollerteknapp, markjordbær, blåklokke, finnskjegg, sølv- forekommer mange arter som må anses kulturbetinget. bunke og noen mindre knauser med lodnebregne og små- Engtjæreblom er påfallende vanlig, men må ha vært enda bergknapp. Forekomst av hassel. vanligere før gjengroingen. Flere spredte individer av søs-

58 59 termarihånd. Omtrent 15 individer av flekkgrisøre i blomst, Vegetasjonssone: Boreonemoral minst dobbelt så mange vegetative rosetter. Generelt sett Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk stor forekomst av varmekjære krevende arter som hassel, myske, trollbær, myskegras, krossved, trollhegg og lind. Hovedtype: Store gamle trær, fortsatt ser en tydelige spor av styving på Sørlandets dalbygder. Mosaikkartet vakkert småskala lind og alm. Eik med 1 meter diameter. landskap på østre side av Otra. Grenda som helhet et verdifullt kulturlandskap. Varmekjære arter i skråningen, Vegetasjonstyper: Frisk/tørr middels baserik eng i lavl, eng- artsrike veikanter og forskjellige typer av eng: gjødsla, tjæreblom-utf. (G7a). tilsådd, slåttemark og ugjødsla, overgitt. Ingen gjennom- fartstrafikk (jfr. Frøysnes). Husmannsplass som forvaltes av Bruksmåte: Forlatt bruk. Setesdalmuseet.

Kulturspor: Rydningsrøyser, enkelte steingjerder. Stua står Lokalitetskarakteristikk: igjen på tunet, men står til forfall. Fortsatt spor av tidligere Naturbeitemark, slåttemark (tilsådd), urterike veikanter styving på treslagene lind og alm. og beita hagemark. Enga rundt husmannsplassen ute av hevd (rik flora), ellers er det en aktiv og skjøtta grend, Tilstand: Ingen hevd. men med bruk av kunstgjødsel på engene. Hagemark med ask, spisslønn og bjørk ovenfor det øverste tunet, beites. Tilstandsbeskrivelse: Hus og innmark overgitt. Plassen i I restarealene langs slåttengene (kantsonene som ikke er sterkt forfall. Ingen skjøtsel. Mye unge trær, særlig av bjørk gjødsla) mye kystgrisøre og ellers kan nevnes engsmelle, og gråor. Kraftig gjengroing. sandskrinneblom, firkantperikum, blåmunke, smalkjempe, gjeldkarve, prestekrage, engnellik, jonsokkoll, krattlodne- Inngrep: Forfall. gras, nyseryllik og hårsveve. I fuktigere områder vokser bl a hvitbladtistel, sløke, knappsiv, krypsoleie, harestarr og Verdivurdering: Meget viktig lokalitet med mange varme- vendelrot. kjære arter. Grunnet artsrikdom og forekomst av nasjonalt sjeldne plantearter gis Heddeviki B- Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng, vanlig utf. (G4a), frisk/ verdi. Som kulturlandskap har Heddeviki liten verdi, men tørr middels baserik eng i lavl.(G7a). (G7a), lavurt-edel- mangfoldet av kulturbegunstigede arter er fremdeles stort. løvskog (D2) Et vurderingsspørsmål om innsatser skal settes inn for å holde plassen oppe. Gjenvoksningen har gått så langt at Bruksmåte: Grend i aktiv drift. Sauebeite, slåttemark og stor innsats kreves. restarealer.

Trussel: Total gjengroing. Kulturspor: Bygningen til en gammel husmannsplass, eies og forvaltes av Setesdal-museet. Gammel skolestue. Fine steingjerder. 27. Lauvdal

Tilstand: God hevd, middels gjødselpåvirket. Kommune: Bygland LokalitetsID: BN00037532 Tilstandsbeskrivelse: Alle enger virker å være i aktiv bruk, UTM: ML 31 18 slik at hevden for grenda er fin. Fra biologisk mangfold Kartblad: 1512 IV synsvinkel er engene for mye gjødsla. Det biologiske mang- Areal: 434 daa foldet er å finne i de ugjødsla restarealene. Enga rundt hus- Høyde over havet: 220 m manns-plassen som forvaltes av Setesdalsmuseet er ugjødsla Verdi: Regional verdi (B) og virker å bli slått regelmessig. Naturtype: Slåttemark, hagemark, naturbeite­ mark, artsrike veikanter Inngrep: Ingen. Undersøkt: 08.07.2004 Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp Verdivurdering: Mange landskapselementer, parallelt med aktivt bruk og hevd, bidrar til å motivere at hele grenda

58 59 Lauvdal regnes som verdifull. De ugjødsla restarealene og veikantene blir slått og de fungerer som et refugium, en Bruksmåte: Bruk i dag: Enga beites av melkekuer og ung- rest av det gamle ugjødsla landskapet. Alle arealer (spesielt dyr. Kuene er på fellesbeite på sommeren, ungdyr beiter da skråningen med hagemark) burde saumfares mer nøye. arealet. Stedvis gjødsles enga noe med kalk og fullgjødsel. Samarbeid med Setes-dalmuseet om skjøtsel (slått!) av Tidligere bruk: Fram til 1942 var bakkene skogkledd med nærområdet til husmannsplassen bør opprettes. Verdifull plantet furu. Etter dette har området blitt benytta til beite grend med aktiv, moderne, lønnsom drift parallelt med mer for storfe og noe sau. tradisjonell skjøtsel. Kulturspor: Ingen. Trussel: Ødeleggelse av artsrike kantsoner. Tilstand: God hevd.

28. Kvåle Tilstandsbeskrivelse: Fram til 1942 var bakkene skogkledd. Etter det beite for storfe og noe sau. Kommune: Bygland LokalitetsID: BN00037533 Inngrep: Ingen. UTM: ML 305 224 Verdivurdering: Enga har lang kontinuitet siden den har Kartblad: 1512 IV vært holdt i hevd ved beiting siden 1940-tallet og ikke har Areal: 7 daa vært jordbearbeidet i denne perioden. Den store forekom- Høyde over havet: 220-240 m sten av karve gjør enga spesiell. Det anbefales fortsett Verdi: Lokal verdi (C) storfebeite på samme måte som i dag. Det bør ikke gjødsles Naturtype: Naturbeitemark med fullgjødsel på nye areal som ikke har vært gjødslet tid- Undersøkt: 26.06.2003 ligere (kalking kan forekomme i moderate mengder). Det Inventert av: E. Svalheim er stor sjanse for at enga inneholder gamle sorter av gras og Vegetasjonssone: Sørboreal kløver. Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk Trussel: Opphør av drift eller i motsatt fall intensiv gjøds- Hovedtype: ling vil kunne ødelegge de biologiske verdiene i enga. Sørlandets dal- og heibygder. Arealet brukes til storfebeite og har lang kontinuitet. Engarealene med mer natureng- preg ligger i bakkene, nede på sletta har arealene blitt 29. Storøygarden gjødslet og har derfor mer kulturengpreg. Landskapet er kupert og bakkete. Kommune: Evje LokalitetsID: BN00037500 Lokalitetskarakteristikk: UTM: MK 393 961 Enga ligger sydvendt til bak husene på Kvåle inn mot Kartblad: 1512 III Kvålsnapen. Naturenga er særegen på den måten at karve Areal: 18 daa er en av de dominerende/vanligste artene i enga. Enga har Høyde over havet: 445 m lang kontinuitet. Siden 1940-tallet har det vært beite og Verdi: Lokal verdi (C) ikke noe jordarbeid i denne perioden. Naturtype: Naturbeitemark.

Hovedsakelig består enga av G4a engkvein-rødsvingel- Undersøkt: 08.08.2004 gulakseng. Karve og rødsvingel er mengdearter. Stedvis Inventert av: K. Bjureke bærer vegetasjonen preg av gjødsling, hovedsakelig er dette Vegetasjonssone: Boreonemoral på flatere areal både på oppsiden og nedsiden av bakkene. Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk I fuktig drag i forsenkninger opptrer krypsoleie i større mengder. Det er relativt sjelden at karve forekommer i så Hovedtype: store mengder. Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Gammel plass med Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a). flott beliggenhet ved innsjø. Ingen drift på gården, virker å

60 61 kun fungere som hytte i dag. Stort areal med næringsfattig Hovedtype: eng. En bekk renner gjennom området, mellom de to stør- Sørlandets dal- og heibygder. Aktivt bruk med kyr. ste husene. Forekomst av styvingstrær. Beiteeng og beiteskog nord til nordøst for grusveien som går frem til gården Kleppsland. Lokaliteten ligger i en rela- Lokalitetskarakteristikk: tivt bratt sørvendt skråning. Middels stor solblomslokalitet Enger med forskjellige typer av grasdominans, delvis smy- (Rødlista, kategori ”sårbar”). leeng, delvis finnskjegg-eng, delvis engkvein-rødsvingel-eng og lengst i øst sølvbunkedominans. Rikelig med knoller- Lokalitetskarakteristikk: teknapp og engsmelle. Tidligere er solblom registrert her, Beitemark på basefattig grunn, delvis åpen som eng, delvis men arten ble ikke gjenfunnet pr. 2004. Området er stort, mer trebevokst beiteskog. Området ligger i en nokså bratt og den kan dessverre lett ha blitt forbisett. sørvendt skråning. Nærmest den gamle kjerrevegen er det tidvis vannsig og enga har blåknapp-blåtopp utforming Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), finnskjegg-eng/ (G2). I øvrig kan enga vurderes som frisk fattigeng (G4). sauesvingel-eng (G5), sølvbunke-eng (G3). Det ble observert 14 blomstrende og over 200 ikke-blom- strende rosetter av solblom, i hovedsak i forbindelse med Bruksmåte: Beite, eller inget. smalt dyretråkk som går diagonalt opp mot øst fra den gamle gjengrodde kjerreveien i enga. Av andre arter kan Kulturspor: Meget gammel flott rogn, tegn på gammel styving. nevnes revebjelle, knollerteknapp, smalkjempe, knegras, heisiv, blåknapp og småsmelle. Blant trærne må noteres Tilstand: Ingen hevd. forekomsten av varmekjære arter som hassel og hegg. Grunneier har nylig ryddet noe einer og annen vegetasjon i Tilstandsbeskrivelse: Ingen synlig hevd pr. 2004, men gjen- skråningen, hvilket er meget positivt. groingen har ikke gått så langt. Kanskje tilfeldig beite? Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a) og blåtopp-eng Inngrep: Ingen. (G2).

Verdivurdering: Flott beliggenhet og store engarealer. Kun Bruksmåte: Storfebeite. C-verdi, grunnet manglende hevd og få registrerte sjeldne arter. Det må dog poengteres at gjengroingen ikke har gått Kulturspor: Gammel kjerreveg går i sikksakk opp gjennom langt og at området derved har et stort restaurerings-poten- beiteenga og beiteskogen. En fin bu. siale. Hele engarealet burde registreres mer nøye. Tilstand: God hevd. Trussel: Gjengroing. Tilstandsbeskrivelse: Liten gjødselpåvirkning.

30. Kleppsland Inngrep: Ingen.

Kommune: Evje Verdivurdering: Hevd, i form av beite, og middelstor popu- LokalitetsID: BN00037501 lasjon av solblom, i tillegg til andre representative arter for UTM: MK 395 976 området tilsier at området får B-verdi. Videre er beiteskog Kartblad: 1512 III et viktig kulturlandskapselement. Om ikke beite opprett- Areal: 17 daa holdes vil artsmangfoldet utarmes. Høyde over havet: 470-500 m Verdi: Regional verdi (B) Trussel: Opprettholdes ikke beitet vil arealet gro igjen og mangfoldet vil minske. Naturtype: Naturbeitemark, skogsbeite Undersøkt: 08.08.2004 Inventert av: K. Bjureke Vegetasjonssone: Sørboreal Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk

60 61 31. Gautestad Inngrep: Stor hyttegrend rett ovenfor grenda.

Kommune: Evje Verdivurdering: Fantastisk utsikt, flotte skråninger, aktiv drift og i det hele et meget estetisk og tiltalende landskap. LokalitetsID: BN00037513 Ingen direkte regionalt sjeldne eller rødlistede arter ble fun- UTM: ML 393 016 net, men verdien anslås enda som høy. Kartblad: 1512 III Areal: 64 daa Trussel: Forandring i drift, gjengroing. Høyde over havet: 520 m Verdi: Regional verdi (B) Naturtype: Naturbeitemark 32. Leiulstad 1 Undersøkt: 08.08.2004

Inventert av: K. Bjureke Kommune: Vegårshei Vegetasjonssone: Sørboreal LokalitetsID: BN00037503 Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk UTM: ML 844 136 Kartblad: 1612 IV Hovedtype: Areal: 33 daa Sørlandets dal- og heibygder. Større, sammenhengende, Høyde over havet: 180-200 m flott område med naturbeitemark og slåtteeng. Helt feno- Verdi: Nasjonal verdi (A) menal utsikt ned mot Otra. Artsrike veikanter. Beite på Naturtype: Naturbeitemark (45%), slåttemark vestsiden (elvesiden) av veien opp til Gautestad misjonshus. (30%), fukteng (15%), kantkratt Sauebeite nærmest misjonshuset, hestebeite lenger bort (10%) langs veien. Undersøkt: 11.06.2003 Inventert av: E. Svalheim Lokalitetskarakteristikk: Vegetasjonssone: Boreonemoral Øverst i "grenda" ligger et misjonshus. Ellers er det stort Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk areal med sauebeite og lenger sør hestebeite. Frisk fattigeng

(G4a) med mye engkvein, engrapp, rødsvingel, gulaks, sølv- Hovedtype: bunke, firkantperikum og engsmelle. I de friskeste partiene Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Leiulstad består av vokser blåknapp, harestarr, knereverumpe, følblom, hvit- de to gårdene Oppstaua og Nestaua som ligger sydvendt, bladtistel og småengkall. Rundt knauser og på tørrere par- rett opp for Leiulstadbukta i Vestfjorden. Begge brukene tier vokser småsyre, legeveronika, gullris, blåklokke, knol- er i aktiv bruk. Innmarka strekker seg fra vannkanten og lerteknapp, ryllik, småsmelle, stemorsblom og sauesvingel opp på høgda der husene ligger. Oppstikkende knauser og (G5). Deler av engarealet (spes. nærmest misjonshuset) er rydningsrøyser danner, sammen med vegetasjonen, et små- tilsådd, med arter som bladfaks, timotei, hvitkløver og eng- skalapreget og opprinnelig kulturlandskap. svingel. Beiteareal ovenfor veien (mot heia) med nyere preg, mer tillsådd, inngår ikke i lokaliteten. Lokalitetskarakteristikk: Innmarka på Oppstaua består av mye gammel kulturmark Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), sausvingel-utf. (G5) med naturengpreg. Noe lenger nord og øst ligger noen flate og våt/fuktig, middels næringsrik eng (G12). utjorder; dukane. Innmarka er omkranset av furuskog med innblanding av gran og lauvtrær. En sydvendt eikeskogsli Bruksmåte: Beite med sau og hest. ligger inntil beiteeng på Nedstaua.

Kulturspor: Ingen. Flekkvis kan det opptre områder med innsådde arter. Forskjeller i fuktighet og skjøtsel gjør at det finnes alt fra Tilstand: God hevd. tørrbakkesamfunn på knauser og rydningsrøyser til fuk- tige enger i viker nede ved vannet og langs bekkedrag. Tre Tilstandsbeskrivelse: God hevd med tanke på antall beite- kullbånner blir årvisst brukt som kjøkkenhage og potetå- dyr, men en del tillsådd eng. Ukjent vedrørende gjødsling. ker. En gammel hage bak innhuset består av flere gamle kirsebærtrær (noen fra ca 1910), det finnes kirsebær- og

62 63 plommetrær vokst opp av rotskudd fra eldre trær på gamle bergmynte, skjermsveve, gullris, prikkperikum, gjerde- husmannsplasser. Rydningsrøysene er ofte tresatte av furu og vikke, markjordbær, akeleie (forvillet), kratthumleblom, eik. Enkelte eiker er blitt og blir fortsatt kylla. Den vanligste engsmelle, vivendel. Sørlandsvikke ble også observert i en engtypen på Leiulstad 1, Oppstaua, er G4 engkvein-rødsvin- slik kantvegetasjon, vokste sammen med svart-erteknapp, gel-gulaks eng. Dette gjelder for eksempel det vestligste prikkperikum, blåknapp og hassel. jordet, dvs bakkene rett opp for Somhåmmår. Her er vege- tasjons-typen G4 forekommende over store deler av jordet. Langs solrike jordekanter er vegetasjonen gjerne en blan- Vanlige arter er prestekrage, engsoleie, tiriltunge, smalkjem- ding av urterike kanter (F4a) og F5 kantkratt med bust- pe, firkantperikum, gjelkarve, blåklokke, fuglevikke, engsyre, nype, kjøttnype, vivendel, einer, hassel, og en rekke oppslag ryllik, engfrytle, jonsokkoll, engsmelle, engreverumpe, eng- av de stedegne treslaga. knoppurt, bakkeveronika, flekkgriseøre, vanlig arve, blod- storknebb, engkvein, gulaks, timotei, sauesvingel, sølvbunke Det finnes tre kullbånner nede på innmarks-arealene nær m. fl. Stedvis opptrer også de ikke så lenger vanlige artene vannet, hvor det er kjøkkenhage og potetåker. Her fin- engnellik, karve, solblom og harerug. For noen år tilbake ble nes I4 Ugrasvegetasjon på dyrket mark, foruten vanlige nattfiol oppservert her (T. Aas pers medd). Solblom har de arter som balderbrå, stemorsblom, krypsoleie, meldestokk siste årene kun forekommet med rosetter. Siste blomstrende og kvassdå, vokser også norsk mure her. Berggrunnen eksemplar ble registrert i 1998 i jordekant mot den sydlig- består av prekambriske grunnfjellsbergarter, tilhørende ste knausen i Leiulstadbukta. Her finnes fortsatt rosetter. Bamblekomplekset, som gabbro og grannittisk I skråningen langs traktorveien over mot det vestre jordet var det et blomstrende eksemplar av solblom i 1995 (T. Aas, Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), knavel- småberg- pers. medd.). Våt/fuktig, middels næringsrik eng av typen knapputf. (F3c), blodstorkenebb-utf. (F4a), kantkratt (F5), G12. Engarealene oppe ved transformatoren er fuktige og våt/fuktig, middels næringsrik eng (G12) og botnegras- har annerledes flora sammenlignet med den typiske G4. Her tjønngras-utf. (P4b). finnes hanekam, åkermynte, soleihov, engkarse, krypsoleie, myrmaure, myrhatt, slåttestarr, nyseryllik, tråsiv, tepperot, Bruksmåte: Slått og beite. knereverumpe, sølvbunke. Soleihov og myrhatt vokser hovedsakelig langs med og i et fuktig dike. Enga blir slått og Kulturspor: På disse eiendommene (Leiulstad 1 og 2) er det arealet beites seinere på sesongen. registrert flere fortidsminner, som funn fra eldre jernalder, steinalderboplass, gravhaug, kull- Nede i vannkanten ved Somhåmmår beiter dyra helt ut i miler og gamle tufter (Hofseth 1981). Eiere for gården er vannet. Her finnes også innslag av G12, med soleihov, kryp- nevnt så langt tilbake som annen halvdel av 1500-tallet soleie, fredløs, åkermynte, gulldusk, melkerot, engsoleie m.fl. (Tørdal 1968). Det finnes tre kullbånner nede på innmarks- arealene nær vannet. Delvis ute på grunt vann og oppå/mellom lave svaberg i vannet finnes en P4b Botnegras- tjønngras- utforming. Av nåværende bebyggelse er stolpehuset på Nestaua eldst Her vokser evjesoleie, botnegras, tjønngras, skjoldbærer, (fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 1800-tallet). sylblad, bukkeblad mm. Det er fine undervannsenger av Driftsbygningen her (deler av den ca. fra 1830) er muli- botne- og tjønngras ute i vannet. Denne vannlokaliteten ble gens den eldste bindingsverksbygningen i bygda (Tørdal registrert i 1939 av Ragnhild Marie Kvifte og ble reregis- 1968). På Oppstaua står fortsatt gammel badstue og smie trert i 1998 (Svalheim et al. 2000). fra midten av 1800-tallet, disse bygningene er forfalt noe. Resten av bygningsmassen er oppført i siste halvdel av På tørre bergknauser og mindre åkerholmer i kulturlandska- 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet (Christensen pet finnes vegetasjon av typen F3c, knavel- småbergknapput- 1983). Stedvis fungerer steingjerder som bytte mellom de to forming. Her vokser arter som: smørbukk, bitterbergknapp, gårdene. En rekke rydningsrøyser og steinsatte diker finnes småbergknapp, broddbergknapp, småsmelle, stemorsblom, fortsatt i jordbrukslandskapet. Fortsatt finnes gamle eike- vårbendel, sandarve, vårskrinneblom, sølvmure, ettårsknavel, og almetrær som er blitt kylla. flerårsknavel, gulaks, sauesvingel, småsyre, bergmynte. Tilstand: God hevd. Tradisjonell og kontinuerlig drift. Lite Langs jordekanter i sørskråninger forekommer urterike gjødslelpåvirkning. kanter av F4a, blodstorknebbtypen, med blodstorknebb,

62 63 Tilstandsbeskrivelse: Innmarka blir slått og delvis beitet Hovedtype: hvert år. Innmarka gjødsles ikke med kunstgjødsel, men Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Leiulstad består av flekkvis, der jordsmonnet er tynt, er det blitt lagt på mer de to gårdene Oppstaua og Nestaua som ligger sydvendt, jord som er blandet med husdyrgjødsel og dolomittkalk og rett opp for Leiulstadbukta i Vestfjorden. Begge brukene så sådd til. Store deler av innmarka er interessant, da det er i aktiv bruk. Oppstikkende knauser og rydningsrøyser meste ikke har vært pløyd på 60 år (siden krigen). Bakkene danner, sammen med vegetasjonen, et småskalapreget og har ikke vært pløyd i det hele tatt. opprinnelig kulturlandskap. En sydvendt eikeskogsli beites på Nedstaua. Inngrep: Ingen. Berggrunnen består av prekambriske grunnfjellsbergarter, Verdivurdering: tilhørende Bamble-komplekset, som gabbro og grannittisk Helhetlig kulturlandskap, lite påvirket av nyere moderne drift øyegneis. og større inngrep. øyegneis. Kulturmarksflora som mange andre steder kun finnes som fragmenter i randsoner opere- Lokalitetskarakteristikk: rer på Oppstaua som større areal ute på jordene. Området Innmarka på Nestaua består av mye gammel kulturmark inneholder arter som er på retur ellers i fylket, som solblom, med naturengpreg. Deler er slåtteng, deler er beiteeng og engnellik, harerug, karve og hanekam. Det finnes forholds- beiteskog. Forskjeller i fuktighet og skjøtsel gjør at det vis stor variasjon i kulturmarkstyper innen området. Gården finnes alt fra tørrbakkesamfunn på knauser og rydnings- har stor historisk dybde, med en rekke kulturminner. røyser til fuktige enger i viker nede ved vannet og frisk til fuktig slåtteeng nord for huset hvor det tidligere også Oppstaua er et enestående og svært verdifullt område. Det vært myrslått. På nordsiden av grusveien inn mot gården bør legges til rette for, og gis støtte til, fortsatt tradisjonell er en større slåtteng som til dels er meget fuktig. Den kan drift, slik at slik at kulturlandskapet med tilhørende arter karakteriseres som frisk til fuktig fattig til intermediær eng, kan ivaretas. G1 (G12), og de fuktigere delene (lengst i øst) domineres av arter som slåttestarr, gråstarr, trådsiv, blåtopp, manna- Leiulstad 1(lok. 32) og 2 (lok. 33) ligger side ved side og søtgras, krypsoleie, myrfiol og sølvbunke. I de noe friskere danner derved et større helhetlig kulturlandskap. Begge delene dominerer engkvein, rødsvingel, engreverumpe, fir- brukene er i aktiv hevd og mangfoldet, forekomst av regio- kantperikum og engsoleie. Den vanligste engtypen ellers på nalt sjeldne plantearter, størrelsen og den kontinuerlige Leiulstad 2, Nestaua, er G4, engkvein- rødsvingel- gulaks hevden tilsier at de får A-verdi. eng. Vanlige arter er gulaks, rødsvingel, engkvein, engso- leie, tiriltunge, smalkjempe, firkantperikum, gjeldkarve, Trussel: Forandring i drift, gjengroing. blåklokke, engsyre, engsmelle, engfrytle, knollerteknapp, engreverumpe, markjordbær, stormarimjelle og skjermsveve m. fl. 33. Leiulstad 2 Nede i vannkanten beiter dyra helt ut i vannet. Her finnes Kommune: Vegårshei også innslag av G12, med soleihov, krypsoleie, fredløs, myr- LokalitetsID: BN00037502 hatt, mannasøtgras, gulldusk, svartor m.fl. UTM: ML 846 137 På tørre bergknauser/tørrbakke ganske nær husene finnes Kartblad: 1612 IV vegetasjon av typen F3c Knavel- småbergknapputforming. Areal: 94 daa Her vokser arter som: smørbukk, hvitbergknapp, småberg- Høyde over havet: 180-200 m knapp, småsmelle, sandarve, sølvmure, ettårsknavel, bak- Verdi: Regional verdi (B) keveronika, gulaks, legeveronika, småsyre. Øst og nordøst Naturtype: Slåttemark (50%), hagemark (25%), naturbeitemark (25%) for huset er beiteskog og naturbeitemark (sauen går på inn- marka hele året), med bla stort innslag av begge eikeartene. Undersøkt: 07.07.2004 I følge eier var engtjæreblom langt vanligere tidligere på Inventert av: K. Bjureke og O. Stabbetorp disse arealene. Langs fylkesveien øst for naturbeitemarken/ Vegetasjonssone: Boreonemoral beiteskogen vokser blåveis, hvitbladtistel og storblåfjør. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk

64 65 Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), knavel- småberg- 34. Nipe knapputforming (F3c), blodstorkenebb-utf (F4a), fuktig fattigeng (G1) og våt/fuktig, middels næringsrik eng (G12). Kommune: Risør LokalitetsID: BN00037542 Bruksmåte: UTM: NL 080-085 028-033 Kartblad: 1612 II Kulturspor: Flotte steingjerder, mange rydningsrøyser, Areal: 36 daa i følge grunneier en gravhaug. På disse eiendommene Høyde over havet: 10 m (Leiulstad 1 og 2) er det registrert flere fortidsminner, som Verdi: Regional verdi (B) funn fra eldre jernalder, steinalderboplass, gravhaug, kull- miler og gamle tufter (Hofseth 1981). Eiere for gården er Naturtype: Naturbeitemark, slåttemark, artsrike veikanter nevnt så langt tilbake som annen halvdel av 1500-tallet. Undersøkt: 04.08.2004 (Tørdal 1968). Av nåværende bebyggelse er stolpehuset Inventert av: K. Bjureke på Nestaua eldst (fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen Vegetasjonssone: Boreonemoral av 1800-tallet). Drifts-bygningen her (deler av den ca. fra 1830) er muligens den eldste bindingsverksbygningen i Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk bygda. Hovedtype: Tilstand: God hevd. Lang kontinuitet. Kystlandskap. Småskala og variert kulturlandskap med beite, slått og knauser. Grenda som helhet viktig. Ca 10 hus Tilstandsbeskrivelse: Slått med ljå og traktor. Hesjing. Beite på begge sider av veien som går rett sør fra Hope. Smal vei med sau, dyrene går på innmarka hele året. Lite gjødselpå- ned til Nipekilen (smal havbukt). Beitelandskapet er i god virkning. hevd ved moderat kubeite.

Inngrep: Ingen. Lokalitetskarakteristikk: Estetisk og biologisk verdifullt grunnet mosaikken av vari- Verdivurdering: Stor variasjon i fuktighetsforhold, fra tørre erte naturtyper: rike tørrberg med blodstorkenebbsamfunn, bergknauser til mannasøtgrasdominert fukteng. Bruket har artsrike veikanter, moderat gjødsla beitemark og slåtte- vært i samme familie i generasjoner. God hevd, både slått mark av forskjellig fuktighetskarakter, bergknauser, mange med ljå, hesjing og beite med sauer. Velegnet til overvåk- enkelttrær, strandeng ned til Nipekilen med beite ned til ingsprosjekt. Lite påvirket av nyere moderne drift og større vannet og lunder med blandingsskog. inngrep. Kulturmarksflora som mange andre steder kun finnes som fragmenter i randsoner opererer på Leiulvstad Tørrberg og knauser langs hovedveien har en rik vegetasjon som større areal ute på jordene. Det finnes forholdsvis stor med krevende arter som blodstorkenebb, broddbergknapp, variasjon i kulturmarks-typer innen området. Gården har kransmynte, flekkgrisøre, engtjæreblom, vill-løk, lakris- stor historisk dybde, med en rekke kulturminner. mjelt, blåveis, markjordbær, rundskolm og gulmaure.

Leiulstad 1 (lok. 32) og 2 (lok. 33) ligger side ved side og Beiteeng I på østsiden av hovedveien virker moderat gjøds- danner derved et større helhetlig kulturlandskap. Begge la, og floraen var noe triviell med engkvein, hundegras, brukene er i aktiv hevd og mangfoldet, forekomst av regio- hundekjeks, rødkløver, ryllik, engsoleie, høymole, engsyre, nalt sjeldne plantearter, størrelsen og den kontinuerlige sølvbunke, timotei, reinfann og grasstjerneblom. Engen hevden tilsier A-verdi. overgår videre innover i østlig retning i to flater med eng som slås. Trussel: Forandring i drift, gjengroing. Beiteeng II ved den smale veien ned til Nipekilen var skrin- nere og viste ikke tegn på gjødsling. Få kyr, hvilket gir et presis 'passe' beitetrykk. Ved små knauser i enga vokste arter som småsyre, bitterbergknapp, småbergknapp, sis- selrot, smørbukk, gulmaure, strandløk, smalkjempe, tofrø- vikke, stemorsblom og engsmelle. Berggrunnen må være

64 65 fattigere her enn ved "hovedveien". 35. Fjellmannen v. Skibevika

Beiteeng III går ned til vannet ved Nipekilen. Vegetasjonen Kommune: Tvedestrand er rik og frodig med arter som flekkgrisøre, engknoppurt, LokalitetsID: følblom, engsoleie, harekløver, ryllik, blåkoll, timotei og UTM: NK 057 994 mye engkvein. Enga virket moderat gjødsla. Nærmest Kartblad: 1612 II Nipekilen et krypkveinteppe, med saltsiv og saltgras, hvor Areal: 5 daa dyra kan komme ned til vannkanten. Høyde over havet: 1-6 m Verdi: Regional verdi (B) Beiteeng IV ligger noen meter lenger syd og en noe mer fuktig enn de andre langs veien. Naturtype: Naturbeitemark Undersøkt: 10.07.2004 Veikantene er urterike med forskjellig vegetasjon bero- Inventert av: E. Svalheim ende på fuktighetsgraden. I de tørre grøftekantene vokser Vegetasjonssone: Boreonemoral eksempelvis reinfann, engstorkenebb, skjermsveve, kystå- Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk kermåne, bergmynte, gullris, gjerdevikke og rundskolm. I de mer fuktige grøftekantene finner vi mannasøtgras, lyssiv, Hovedtype: gulskolm, mjødurt, engsoleie og myrmaure. Kystlandskap. 'Fjellmannen' ved Skibevika på Gjeving er et sydvendt jorde hellende ned mot en mindre lagune mellom Vegetasjonstyper: Frisk/tørr middels baserik eng i lavl (G7c, Skibevika og Solberg. Enga er svakt hellende og omkranset 70%), sølvbunke-eng (G3) og Blodstorkenebb-utf. (F4a). av mindre koller på alle sider unntatt med mot sjøen. Ut fra beliggenheten er det sikkert skjellsand i grunnen her. Bruksmåte: Beite med storfe. Lokalitetskarakteristikk: Kulturspor: Steingjerder. Enga består hovedsakelig av G10 Hestehavre-eng. Enga var ved befaringen akkurat beitet, og sauene flyttet over Tilstand: God hevd. til nytt jorde da befaringen ble foretatt. Av arter kan nev- nes: hestehavre, dunhavre, engrapp, hundegras, sølvbunke, Tilstandsbeskrivelse: Ulike arealer med variert skjøtsel og rødsvingel, engkvein, ryllik, snegleskolm, gulflatbelg, knol- artsmangfold. Viktig at ikke driften mer intensifiert eller lerteknapp, engsoleie, engsyre, vanlig arve, prestekrage, forandret. harestarr, stjernestarr, stormaure. Beitet gjorde at det er en mangelfull artsliste. Enga ligger på skjellsand. Enga ble Inngrep: Ingen. sist pløyd på 1960-tallet, av en danske som forpaktet eien- dommen Skibvik. Det ble da dyrket poteter og grønnsaker Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som regionalt viktig her. Bruk i dag: Siden dette har jordet vært holdt oppe ved pga. forekomsten av krevende plantearter, aktiv hevd, både årviss beiting ved at eier på naboeiendommen Gjevingmyra beite og slått, ingen til moderat gjødsling, småskaligheten (84/21) har brukt enga til sauebeite. Det er periodevis og mosaikken av varierte naturtyper. Det teller positivt at avbeiting i vekselbruk med de andre beite-områdene rundt det er et aktivt bruk med storfe, passe antall dyr for arealet. Skibevika. Avbeitingen synes god. Verdifullt da det er få gårder som har opprettholdt storfe- beite i Risør. Estetisk verdifullt. Regional verdi. Vegetasjonstyper: Hestehavre-eng (G10).

Trussel: Opphør av beite, eller overdrevet beite. Bruksmåte: Tidligere bruk: Etter fulldyrking på 1960-tal- let, har området vært beitet med sau. Enga har ikke blitt gjødslet. Framtidig bruk: Grunneier ønsker fortsatt å bruke jordet til sauebeite slik han har gjort de siste 40 år.

Kulturspor: Enga har navnet Fjellmannen etter et sagn om en mann fra fjellet som satte seg fast og druknet her.

66 67 Tilstand: God hevd. bestander av orkideen nattfiol. En av bestandene telte over 100 blomstrende individer. Ungdyrbeitet vest for gårdsveien Tilstandsbeskrivelse: Enga blir ikke gjødslet lengre. består mye av frisk fattigeng (G4). Her vokser engkvein, Avbeitningen synes god. engrapp, gulaks, rødsvingel, markrapp, smyle, rødkløver, hvitkløver, tiriltunge, firkantperikum, ryllik, smalkjempe, Inngrep: Ingen. prestekrage, engtjæreblom, engsyre, jonsokblom med mer. Flere steder, spesielt i jordekantene inn mot bakenforlig- Verdivurdering: Det er få tilsvarende enger i bruk på Agder gende skog, vokste det nattfiol. Et tyvetalls individer ble generelt og i Tvedestrand spesielt. Da det i dag finnes få observert i 2003 på hovedsakelig 3 ulike voksesteder på bruk med beitedyr som fortsatt har opprettholdt beiting dette jordet. På en tørr bergknaus/ åkerholme som stikker helt nede i sjøkanten. Enga har vært i kontinuerlig bruk og ut i ungdyrbeitet finnes vegetasjon med F3c Knavel- små- er ikke blitt gjødslet. Den representerer en engtype som er bergknapp-utforming. Her vokser arter som: smørbukk, på vei ut på Agder. Fortsatt drift, dvs beiting, bør opprett- sølvmure, småsmelle, bergmynte, jonsokkoll, engkvein, holdes. sauesvingel og småsyre. Inni mellom trærne på åkerholmen samt i skogkanten forekommer urterike kanter av F4a, Trussel: Opphør av beite med gjengroing samt gjødsling blodstorkenebbtypen med: blodstorkenebb, svarterteknapp, med kunstgjødsel vil true det kulturav hengige biologiske liljekonvall, bergmynte, rød jonsokblom og kratthumle- mangfoldet. blom. Langs solrike jordekanter er vegetasjonen gjerne en blanding av urterike kanter (F4a) og F5 kantkratt med oppslag av de stedegne treslaga. 36. Dalevollen Slåtteeng ved husene: Også dette er en G4 frisk fattigeng Kommune: Tvedestrand av typen som over. Med foruten nattfiol, arter som gulaks, LokalitetsID: rødsvingel, engrapp, hundegras, hvitkløver og rødkløver, UTM: NK 036 058 prestekrage, ryllik, krypsoleie, engsyre, jonsokkoll, legeve- ronika, jordbær og stemorfiol. Denne enga har flest natt- Kartblad: 1612 II fioler. Slik har det vært i mage år forteller eierne. Areal: 17 daa Høyde over havet: 40-50 m Engareal bak husene: Består hovedsakelig av samme type Verdi: Regional verdi (B) G4 eng som beskrevet over. Ingen nattfioler ble observert. Naturtype: Naturbeitemark, slåttemark Følgende gras og kløver ble registrert: sølvbunke, hunde- Undersøkt: 13.06.2003 gras, rødsvingel, engkvein, engrapp, markrapp, gulaks, Inventert av: E. Svalheim lundrapp (skogkant), hvitkløver, rødkløver. Ellers med de Vegetasjonssone: Boreonemoral samme artene som over. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Inn mot skogkanten var det noe innslag av urterike kan- Hovedtype: ter (F4) med: blodstorkenebb, bergmynte, engtjæreblom, Kystlandskap. Beitemark og slåtteeng. Det meste av inn- teiebær, stemorsfiol, tiriltunge, hårsveve, kratthumleblom, marksarealene på eiendommen er ikke blitt jordbearbeidet firkantperikum m.fl. siden 1960-tallet. Innmarka har blitt holdt kontinuerlig i drift med slått og beiting. Det har vært utført lite gjødsling. Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 80%), knavel-små- Flere steder forekommer store bestander med nattfiol. bergknapp-utf. (F3c, 10%) og blodstorkenebb-utf. (F4a, 10%). Lokalitetskarakteristikk: Gården Dalevollen ligger forbi Romundstad og Skjelbreid Bruksmåte: Beite og slått. med avkjøring fra Rv 411 på Laget. Eiendommen har i tidligere tider vært husmannsplass under Romundstad. Kulturspor: Innmarka består hovedsakelig av tre jorder; et ungdyrbeite, ei mindre eng foran husene og ei større eng bak (nord for) Tilstand: God hevd. tunet. Flere steder på innmarksarealene forekommer store

66 67 Tilstandsbeskrivelse: Beitetrykket virker middels og tilfreds- trykk. De gamle innmarks-arealene er i ferd med å gro til tillende. med lauvskog og kratt.

Inngrep: Ingen. II. Naturbeitemark. Mindre inngjerdet mindre område for hestebeite sommerstid. Tydelig påvirket av beite og tråkk Verdivurdering: På eiendommen Dalevollen er større deler f.eks mye høymole. av innmarka interessant da det meste ikke har vært pløyd på ca 40 år. Jordene har vært holdt i hevd og det har vært Lokaliteten overgår i en saulebukt, en beskyttet bukt med kontinuerlig drift med slått og beiting siden 1960-tallet. ferskvannspåvirkning og gjørmebunn. Starrbelte, takrørs- Det har blitt gjødslet lite. Det som særmerker lokaliteten bukt og tørreng. Helheten Labakken er delt opp på flere er flere tallrike forekomster av nattfiol i engene. Så mange lokaliteter: nr 37, 38 og 39, grunnet forskjellige naturtyper, individer er det sjeldent å møte på. men verdien på de tre dellokalitetene må sees i sammen- heng. For at engene med det rike artsmangfoldet skal ivaretas bør det fortsatt beites og slås slik som foretatt inntil nå. Vegetasjonstyper: Lavurt-eikeskog (D2a), Frisk fattigeng Engarealet foran husene bør fortsatt slås seint. Hvis dette (G4a). arealet beites bør det være på ettersommeren. NB: Engene bør ikke gjødsles med kunstgjødsel. Bruksmåte: Beite høst og vår.

Trussel: Gjødsling og opphør av drift. Kulturspor: Omfattende, lange og flotte steingjerder som gradvis blir grodd til med trær og buskas.

37. Labakken 1 Tilstand: Svak hevd.

Kommune: Arendal Tilstandsbeskrivelse: Hevden er mangelfull. LokalitetsID: BN00037524 UTM: MK 897 785 Inngrep: Ingen. Kartblad: 1611 IV Verdivurdering: Beiteskogen har med største sannsynlighet Areal: 47 daa vært mer beita tidligere, gjengroingen er tydelig. Sammen Høyde over havet: 10 m med den urterike tørrengen, strandengene og det mindre Verdi: Lokal verdi (C) hestebeitet utgjører området et artsrikt mosaikklandskap. Naturtype: Skogbeiter Lokaliteten må sees i sammenheng med lok. 38 og 39. Undersøkt: 05.08.2004

Inventert av: K. Bjureke Trussel: Gjengroing. Vegetasjonssone: Boreonemoral Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk 38. Labakken 2 Hovedtype: Kystlandskap. Det undersøkte området ligger på en Kommune: Arendal odde øst for bukta Færvigkilen, mellom Labakken ved LokalitetsID: BN00037546 Færvigkilen og bukta mot Flangeborg-holmen. Variert UTM: MK 898 785 småkupert kulturlandskap med beiteskog og naturbeite- Kartblad: 1611 IV mark. Lokalitet 37 grenser til lok. 38 og 39 og må sees i Areal: 9 daa sammenheng med dem. Sammen blir de et større, variert Høyde over havet: 3 m kulturlandskap. Verdi: Nasjonal verdi (A)

Lokalitetskarakteristikk: Naturtype: Strandeng og strandsump I. Beiteskog. Lavvokst edelløvskog med mye eik. Lange Undersøkt: 05.08.2004 flotte steingjerder. Beites med sau vår og høst. Svakt beite- Inventert av: K. Bjureke

68 69 Vegetasjonssone: Boreonemoral verdifulle, og skjøtsel her bør prioriteres høyt. Beiteskogen (lok. 37) har med største sannsynlighet vært mer beita tidli- Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk gere, gjengroingen er tydelig. Sammen med tørreng og min- dre hestebeite utgjører området et artsrikt mosaikkland- Hovedtype: skap. Med tanke på arter er denne lokaliteten et A-område. Kystlandskap. Det undersøkte området ligger på en Mot øst er avgrensningen usikker p g a takrørsumpen. odde øst for bukta Færvigkilen, mellom Labakken ved Færvigkilen og bukta mot Flangeborg-holmen. Strandeng Trussel: Gjengroing som resultat av dårlig eller ingen hevd. med regionalt sjeldne og rødlistede arter som tusengyl- Strandengene er av meget høy kvalitet ennå, men takrør- den (kategori ”sterkt truet”), nonsblom (”nær truet”) og samfunn vokser frem i høy hastighet og tiltak må settes inn strandrødtopp (kategori ”sårbar”), bredt starrbelte og straks for å hindre at mangfoldet reduseres. Takrørtilgroing brakkvannsump. Lokaliteten overgår i en saulebukt, en må ses på som et av de alvorligste truslene mot biologisk beskyttet bukt med ferskvanns-påvirkning og gjørmebunn, mangfold ved vann. Strandengene blir botanisk sett meget hvor takrør var her helt dominerende. Helheten 'Labakken' artsfattige og de opprinnelige småvokste artene forsvinner er delt opp på flere lokaliteter: 37 (beiteskog), 38 (denne når monokulturer av takrør vokser frem. strandengen) og 39 (tørreng).

Lokalitetskarakteristikk: Strandeng med tydelig sonering. Fra land: først smalt svar- 39. Labakken 3 torbelte, deretter brett starrbelte, deretter lavvokst rødsvin- gel/krypkvein-dominert samfunn med flere regionalt sjeld- Kommune: Arendal ne og rødlistede arter og ytterst et smalt belte med saltsiv LokalitetsID: BN00037505 og strandkryp nærmest havet. Dessverre var det ingen tegn UTM: MK 898 785 til hevd av strandengene pr. 2004, hvilket medfører at starr- Kartblad: 1611 IV beltet sikkert kommer å ekspandere. I starrbeltet dominerte Areal: 2 daa gråstarr, rankstarr, knortestarr, mjødurt, fredløs, kveke Høyde over havet: 1 m og klourt. Mellomsonen med rødsvingel og krypkvein var Verdi: Lokal verdi (C) meget artsrik. Her vokser bl a strandrødtopp, tusengylden Naturtype: Kalkrike enger (tre relativt store populasjoner), nonsblom, strandstjerne, Undersøkt: 05.08.2004 krypkvein, havsauløk, strandkjempe, gåsemure og fjørekoll. Inventert av: K. Bjureke I den ytterste sonen vokste bl a strandkryp, havsivaks og Vegetasjonssone: Boreonemoral saltsiv. Lenger inn i vika tiltar takrørbelte og vegetasjonen Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk blir mer triviell. Takrørområdet er ikke med i lokaliteten (og ikke undersøkt). Flere gråhegre, og saule-bukten ser ut Hovedtype: som et flott fugleområde. Kystlandskap. Det undersøkte området ligger på en odde øst for bukta Færvigkilen, mellom Labakken ved Vegetasjonstyper: Rødsvingel-fjærekoll-tiriltunge-utf. (U5c, Færvigkilen og bukta mot Flangeborg-holmen. Tørr til 50%), blandet starr-utf. (U7c, 35%), havsivaks-utf. (U8b, frisk eng med rik urtevegetasjon nær strandeng med regio- 10%) og svartor-strandskog (E6, 5%). nalt sjeldne og rødlistede arter. Helheten 'Labakken' er delt opp på flere lokaliteter: 37, 38 og 39. Bruksmåte: Noe beite.

Lokalitetskarakteristikk: Kulturspor: Ingen. Frisk/tørr middels baserik eng (G7), sannsynligvis på skjell- sandavlagringer, med rik vegetasjon. Dominerende arter: Tilstand: Svak – ingen hevd. gjeldkarve (mye), engknoppurt, rundskolm, rødsvingel, smalkjempe, skjørbuksurt, smårapp og følblom. Denne Tilstandsbeskrivelse: Inget beite, eller beite vår og høst. enga ligger sør for beiteskogen, i en forsenkning mellom Tilsynelatende ikke gjødselpåvirket. beiteskogen og en noe småkupert sørlig del av hele odden.

Inngrep: Ingen. Vegetasjonstyper: Dunhavre-dunkjempe-utf. (G7b). Verdivurdering: Arealene med strandeng (lok. 38) er meget

68 69 mulighet til å gå ned til vannkanten på flere steder. På flere Bruksmåte: Ukjent. Sannsynligvis beite vår og høst. steder var det tegn til nyrydding og skjøtseltiltak. I sørlige delen lå en mindre dam. Nord for området, hvor det ikke Kulturspor: Ingen. var beite, var det takrørsump.

Tilstand: God hevd. Vegetasjonstyper: Frisk/tørr middels baserik eng i lavl. (G7, 60%), frisk fattigeng (G4a, 20%) og sølvbunke-eng (G3, Tilstandsbeskrivelse: Ingen gjenvoksning, ingen synlig hevd. 20%). Ingen gjødselpåvirkning. Bruksmåte: Pr. 2004 beiter ca 8 hester innen arealet. Inngrep: Ingen. Kulturspor: Steingjerder og store enkeltstående grove trær. Verdivurdering: Urterik G7-eng. Mosaikk-landskap. Lokaliteten må sees i sammenheng med lok. 37 og 38. Tilstand: God hevd.

Trussel: Gjødsling, ødeleggelse av habitat. Tilstandsbeskrivelse: Arealet er så pass stort at hestene beveger seg og beiter på ulike steder, hvilket gjør at det ikke blir for hardt beitetrykk. 40. Slåttøya 1 Inngrep: Ingen. Kommune: Arendal LokalitetsID: BN00037506 Verdivurdering: Verdien av de to Slåttøya-lokalitetene vur- UTM: MK 893 784 deres som meget høy grunnet størrelsen på de store lite gjødselpåvirka engene, aktiv god hevd med hestebeite helt Kartblad: 1611 IV ned til vannkanten, flere naturtyper og høy artsrikdom. Areal: 150 daa Ingen rødlistede arter ble registrert. Verdien settes til B (A), Høyde over havet: 5 m dvs. høy B-verdi. Verdi: Regional verdi (B) Naturtype: Naturbeitemark, dammer Trussel: Endring i drift. Undersøkt: 06.07.2004 Inventert av: K. Bjureke Vegetasjonssone: Boreonemoral 41. Slåttøya 2 Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Kommune: Arendal Hovedtype: LokalitetsID: BN00037507 Kystlandskap. Stort åpent areal med natur-beitemark (hes- UTM: MK 891 784 tebeite) helt ned til vannet på vestre siden av Færvigkilen. Kartblad: 1611 IV Området ligger nord for Storenga og sør for Færvig kapell. Areal: 4 daa Tørrbakke med rik og krevende vegetasjon mellom veien Høyde over havet: 10 m ned fra Færvig kapell og beitemarken, på høyre side når en Verdi: Regional verdi (B) kjører inn til gården (lok. 41). Naturtype: Kantkratt, sørvendte berg og

Lokalitetskarakteristikk: rasmarker Inne på beiteengene var det noen steder relativt snaubeita. Undersøkt: 06.07.2004 Vanlige arter var: ryllik, engkvein, vanlig arve, hvitkløver, Inventert av: K. Bjureke rødkløver, engsoleie, stornesle, karve, prestekrage, engrapp, Vegetasjonssone: Boreonemoral sølvbunke og engreverumpe. Fredløs, bekkeblom, vendel- Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk rot, krypsoleie og lyssiv vokste i søkket langs en smal bekk. En del spredte trær som gir fin skygge for dyrene, flere Hovedtype: av trærne var grove og gamle. De beitende dyrene hadde Kystlandskap. Tørrbakke med rik og krevende og varme-

70 71 kjær vegetasjon mellom veien ned fra Færvig kapell og Inventert av: E. Svalheim beitemarken ved Slåttøya, på høyre side når en kjører inn Vegetasjonssone: Boreonemoral til gården. Stort åpent areal med naturbeitemark helt ned Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk til vannet på vestre siden av Færvigkilen (lok. 40). Området ligger nord for Storenga og sør for Færvig kapell. Hovedtype: Kystlandskap. Beitemark i hevd (storfe) i et ravinedalsys- Lokalitetskarakteristikk: tem i et intensivt drevet jordbruks-landskap, hvor gamle Bergknaus med noen trær og buskas på toppen og baksi- Øyestad kirke er et viktig landskapselement og oriente- den, men flott tørrbakke med rik vegetasjon mot beitemar- ringspunkt. ken. Berggrunnen må være kalkrik. Krevende arter som blodstorkenebb, bergmynte, rundskolm og kransmynte, og Lokalitetskarakteristikk: forekomst av harekløver, nesleklokke, knollerteknapp og Oppe på flatene ligger det flere større gårds-anlegg, rundt skogvikke. Smal grusvei skiller lok. 40 og 41. disse drives det intensivt jordbruk. Ravinedalsystemet har fire hovedgreiner og omfatter 11 grunneiere. Flere eien- Vegetasjonstyper: Blodstorkenebb-utf (F4a). dommer lot sine areal gro igjen fra 1960-tallet. Et større arbeid med å gjenåpne arealene ble satt i gang i forbindelse Bruksmåte: Ingen bruk. med kystprosjektet. Her omtales to eiendommer som har hatt kontinuerlig drift/beiting i ravinedalsystemet. Dette Kulturspor: Ingen. gjelder på eiendommen med Gnr/bnr 18/26,72, 95 og på Helle med Gnr/bnr 21/1. Kleppebekken renner gjennom Tilstand: Ingen hevd. Sannsynligvis tidligere beiteknaus. området, den har to greiner som løper sammen i dalenes Ingen gjødsling. sentrale deler. I nordvendt beite mot Spikkelia finnes G4: Engkvein-rødsvingel-gulaks-eng. Den er i enkelte områder Tilstandsbeskrivelse: Ingen direkte gjengroing, eventuelt er meget artsrik. I ei rute på 2 kvadratmeter ble det registrert kratt ryddet langs knausen og veien. 35 ulike arter av planter. Denne enga har relativt hyppig forekomst av grov nattfiol. Enkelte steder er det noe fuk- Inngrep: Ingen. tigere drag i enga med innslag av G12: Våt/fuktig, middels næringsrik eng, med arter som skogsivaks, myrtistel, kryp- Verdivurdering: Verdien av de to Slåttøya-lokalitetene vur- soleie, lyssiv, gulskolm, engkarse og noe hanekam. deres som meget høy grunnet størrelsen på de store lite gjødselpåvirka engene, aktiv god hevd med hestebeite helt Kantene langs bekken i bunnen av dalen blir ikke beitet i ned til vannkanten, flere naturtyper og høy artsrikedom. samme grad da de er så fuktige. Ei kvige satte seg fast her Ingen rødlistede arter ble registrert. Verdien settes til høy for noen år tilbake. Nå er selve bekkeleiet gjerdet ute. Her B-verdi. vokser noe kratt av ørevier, svartor og osp. På fuktigere flater langs bekken finnes en litt annen utgave av G12 med Trussel: Med tiden fare for gjengroing. arter som fredløs, vendelrot, skogsivaks, mannasøtegras, sølvbunke. 42. Øyestad Om våren er det sørvendte beitet ned fra flatene ved Spikkelia preget av rik blomstring av marianøkleblom. Kommune: Arendal Dette beitet ble i 1998 ryddet for en del nypekratt som så LokalitetsID: BN00037508 ble brent om våren. UTM: MK 79 74 Kartblad: 1611 IV Det er foretatt rydding og tynning i lauvskogsbestandene Areal: 38 daa som ligger S og SØ vendt ned fra Spikkelia. Innimellom Høyde over havet: 15-35 m de tynnede lauvskogskrullene med mye kirsebær, rogn, Verdi: Regional verdi (B) hassel og ask, vokser det bl.a. bjønnkjeks, knollerteknapp, Naturtype: Naturbeitemark hundegras, kratthumleblom, skogstorkenebb, åkersnelle, Undersøkt: 30.05.2004 hundekjeks, stein- og kjøttnype. Om våren er det en rik

70 71 blomstring med hvitveis, vårkål og marianøkleblom her. Naturtype: Slåttemark (40%), naturbeitemark Deler av dette området er preget av hasselmark. (40%), kantkratt (20%) Undersøkt: 05.08.2004 Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 80%) og våt/fuktig, Inventert av: K. Bjureke middels næringsrik eng (G12, 80%). Vegetasjonssone: Boreonemoral Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Bruksmåte: Beite.

Hovedtype: Kulturspor: En gammel smie ligger på toppen av ravinene Kystlandskap. Småskala gårdslandskap ved vestkysten på eiendommen til gnr/bnr 18/26, 72,95. Denne ble restau- av Tromøya, rett innenfor Tromlingene. Mange kultur- rert på slutten av 1990-tallet. Ellers går det gamle kirkeveier landskapselementer. Lokaliteten innefatter mange mindre i flere retninger gjennom ravinesystemet som ender opp ved arealer med forskjellige naturtyper. De ligger om hverandre gamle Øystad kirke. likt puslebiter, og vurderes herved som en stor-lokalitet. Landskapet er, p g a sin varierte natur, meget estetisk og Tilstand: God hevd. Ravinedalene brukes til ungdyrbeite. tiltalende. Beitedyrene beiter i området fra mai til september. Ingen gjødsling foretas. Lokalitetskarakteristikk: Mosaikk av flere biotoper; knauser og tørrberg veksler Tilstandsbeskrivelse: Rydding og tynning i lauvskogsbe- med flate slåtteenger og mindre inngjerdet beitemark (sau). standene som ligger S og SØ vendt ned fra Spikkelia. Noe Velutviklede kantsoner, urterike veikanter, bekk og skyg- av det flate arealet i ravinedalene ble pløyd under krigen. gerikt fuktsig, lavvokst eikeskog, mudderstrand, noe svar- Ellers er ikke beitemarken pløyd. torsumpskog og høyvokst edelløvskog med furuinnbland- ning. Ingen direkte velutviklet strandeng. Langs grusveien Inngrep: På 1970-tallet ble det lagt vannledning nede langs innover vokser en rekke gamle, flotte asketrær, noen av dem bekken fra vest. Her ble det antakelig sådd til etter inn­ veldig grove og hule. grepet.

I. Bergknaus og tørrbakke mellom Nedre Sandå og Sandå Verdivurdering: Området innehar lokalt stor artsrikdom, gård, langs grusveien. Urterik tørr mark med krevende med flere vegetasjonstyper representert. Beitene er holdt i arter som blodstorkenebb, steinstorkenebb, engnellik, smal- kontinuerlig hevd. Areal som er jordbearbeidet er mer enn kjempe, broddbergknapp, småbergknapp, engtjæreblom, 30 år gamle. Store deler av beitemarka kan en ikke huske fagerklokke, strandløk, harekløver og gulmaure. har vært pløyd. Det er derfor stor sannsynlighet for at area- lene inneholder gammelt genetisk materiale av engsorter, II. Enger som slås med traktor, moderat gjødsla og delvis eks gras og kløver. Det anbefales at arealene holdes i hevd tilsådde, med arter som sølvbunke, timotei, engsvingel, på samme måte som nå. gulskolm, stormaure, rødkløver, prikkperikum, ryllik og eng- syre. Engene tilhører Sandå gård og ligger langs grusveien. Trussel: Endring i drift og gjødsling.

III. Bergknaus ved brua over bekken ved Sandå gård. Rik 43. Sandå berggrunn. Krattsamfunn og mer skygge enn Knaus I. Mye bjørnebær og urter som blodstorkenebb, svartburkne, knol- lerteknapp, liljekonvall, gjeldkarve, nesleklokke, hvitmaure, Kommune: Arendal lundrapp og rødknapp. LokalitetsID: BN00037523 UTM: MK 936 815 IV. Eng i gjengroing, på motsatt side av grusveien til slåtte- Kartblad: 1611 I engen (II). Krevende arter som dunhavre, steinstorkenebb, Areal: 22 daa kystgrisøre, gjeldkarve, prikkperikum, prestekrage. Fint Høyde over havet: 0-10 m kantkratt med slåpetorn i overgangsonen til eikeskogen. Vel Verdi: Regional verdi (B) befart steinmur vitner om at et dobbelt så stort areal har vært lysåpent tidligere.

72 73 V. Ned mot Saulekilen (havet): Harekløver, åkerdylle, det. P-plass for boende og hytteeiere rett ovenfor nedre svaleurt, hvit jonsokblom, strandvindel, reinfann, vass- Sandå-huset. rørkvein, strandkjeks, havsauløk, fjørekoll, havsivaks og takrør. Ingen direkte Verdivurdering: Bergknausene og tørrbakkene er usedvan- strandeng, kun høyvokst takrørskog ut mot vannet. lig artsrike med velutviklet tørrengsflora. Flere regionalt uvanlige arter. Variert kulturlandskap. Flere mindre enger VI. Rygg mellom Nedre Sandå og åa: Krattvegetasjon og slås med traktor. Småskaligheten, aktiv hevd og mosaikk- rik vegetasjon med arter som kransmynte, blodstorkenebb, struktur gjør at landskapet langs veien fra øvre Sandå, engknoppurt, krattfiol, broddbergknapp, fagerklokke, forbi Alvheim opp til Kongshamn er meget idyllisk og inn- skogkløver, sølvmure, amerikamjølke og sisselrot. bydende. Parallelt med denne veien, ca 1 km sør, går en vei fra Åmholt, forbi Alve, ned til Sandå. Langs den slås også Langs åa vokser naturligvis helt andre arter enn på de tørre flere arealer, og vi finner samme varierte landskapsstruktur knausene og bakkene. Derved blir mangfoldet og artsrik- med skogkledde bergknuser og flate enger. Hele streknin- dommen ekstra høy grunnet åa og nærområdet som er rela- gen fra vei 409 ned til Øvre Sandå respektive Sandå burde tivt skyggefult. Av arter kan nevnes bekkeblom, vendelrot, saumfares, og plan for opprettholding av hevd og tiltak for hanekam, istervier, svartor, maurarve, lundrapp, mjødurt, å forhindre gjengroing bør utarbeides snarest. kattehale, sløke, takrør og hundekveke. Trussel: Gjengroing av knausene og flatere f d beite/slåtte- Veikantene langs grusveien fra Nedre Sandå, forbi Sandå neger er den største trussel mot det biologiske mangfoldet i gård opp mot Alvheim er særdeles urterike, med arter området. Skogsbeite hadde vært en løsning på gjengroingen som rødknapp, prikkperikum, sibirbjønnkjeks, nesle- rundt engene. klokke, prestekrage, blåknapp, kratthumleblom med mer. Omkringliggende skog domineres av eik, ask, rogn, furu og selje. Rikelig med liljekonvall i feltsjiktet. 44. Nyberg v/Justøy kapell 1

Området er registrert som nr. 55 (Sandå på Tromøya) i Kommune: Lillesand Biologisk mangfoldkartlegging for Arendal kommune LokalitetsID: BN00037516 (NINA). Da ikke kulturlandskapsverdiene fremgår tydelig UTM: MK 631 511 fra den lokalitetsbeskrivelsen, og stedet ikke var felt-under- Kartblad: 1511 II søkt i forbindelse med den kartleggingen, så ble lokaliteten Areal: 6 daa vurdert som viktig å få inn i denne registreringen år 2004. Høyde over havet: 0-15 m Verdi: Regional verdi (B) Vegetasjonstyper: Frisk/tørr middels baserik eng i lavl. (G7, Naturtype: Naturbeitemark 50%), blodstorkenebb-utf. (F4a, 20%), bergknaus og berg- Undersøkt: 07.08.2004 flate (F3, 10%), sølvbunke-eng (G3, 10%), svartor-strand- skog (E6, 5%) og takrør-utf. (U8d, 5%). Inventert av: K. Bjureke Vegetasjonssone: Nemoral Bruksmåte: Beite med sau. Slått med traktor. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk

Kulturspor: Mange steingjerder, fine og mosegrodde, også Hovedtype: inne i eikeskogen. Steinrøys. Hule trær, spesielt ask. Kystlandskap. Åpen urterik naturbeitemark (lok. 44), bei- teskog med hagemarkskarakter og beita lynghei (lok. 45). Tilstand: Svak hevd. Dellokalitetene grenser mot hverandre og går over i hver- andre. Beiteskogen tynnes suksessivt ut mot heia og det er Tilstandsbeskrivelse: Varierende tilstand. God hevd på vanskelig å sette en grense, derfor inkluderes beiteskog og engene på slås og beites. Dårlig hevd på de artsrike tørr- lynghei i denne lokaliteten. Økologisk landbruk. bakkene/knausene hvor gjengroingen nå fremstår som et alvorlig trussel. Lokalitetskarakteristikk: Denne åpne beitemarken har tidligere vært brukt som cam- Inngrep: Flere relativt nye hytter på nordøstsiden av områ- pingplass, Skipperheia. Grunneieren tillater fortsatt noen

72 73 campingvogner å stå inne på området. Ingen tilretteleggelse Vegetasjonssone: Nemoral for turistene, men gamle hytter står igjen. Den flate struk- Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk turen på engsmarka kan tilsi at det vært gammel skjell- sandstrand og det derfor er mer næringsrikt enn på lok. 45. Hovedtype: I dag er området naturbeitemark i god hevd. Kyr som går Kystlandskap. Åpen urterik naturbeitemark (lok. 44), bei- i inngjerdning lenger inn sleppes ut i beiteskogen og denne teskog med hagemarkskarakter og beita lynghei (lok. 45). enga på kveldstid. Dyrene kan gå helt ned til vannkanten. Dellokalitetene grenser mot hverandre og går over i hver- Dominerende arter er smalkjempe (mye), kystgrisøre (mye), andre. Beiteskogen tynnes suksessivt ut mot heia og det er ryllik, hvitkløver, engkvein, rødknapp, prikkperikum, føl- vanskelig å sette en grense, derfor inkluderes beiteskog og blom og grastjerneblom. Nede ved havbukta (hvor dyrene lynghei i denne lokaliteten (nr. 45). Økologisk landbruk. går ut til vannet) vokser bl a gåsemure, englodnegras, lod- nestarr, åkerdylle og klengemaure. Ingen strandeng. På ste- Lokalitetskarakteristikk: der hvor kyrne står mye (ved vanntank) vokser arter som Beiteskogen domineres av eik, rogn, furu, bjørk og hassel. stornesle, linbendel, høymole og gjetertaske. En del einer og i feltsjiktet tyttebær, blåbær, stormarimjelle, røsslyng, tepperot og skogfiol. Terrenget er småkupert og Vegetasjonstyper: Frisk/tørr middels baserik eng i lavl (G7). i fuktigere søkk (hvor det er mer lysåpent) vokser arter som blåknapp, blåtopp, myrtistel, pors, vendelrot, stjerne- Bruksmåte: Beite med kyr. starr, grønnstarr og myrtistel. Langs kantene av små stier vokser finnskjegg, harestarr, paddesiv, ryllsiv og einstape. Kulturspor: Ingen. Lyngheia er småkupert, og dominerende arter er, ved siden av røsslyng, sauesvingel, einer, legeveronika, krypkvein, Tilstand: God hevd. rødsvingel, knegras, småsmelle, kornstarr, bjørnebær og småsyre. Morsomme arter er fagerperikum, kystbergknapp, Tilstandsbeskrivelse: Kort periode med campingplass på trollbær og blåmunke. Ytterst mot havet er vegetasjonen området, ellers beite. meget sparsom.

Inngrep: Ingen. Vegetasjonstyper: Lavurt-eikeskog (D2a, 60%) og røsslyng- utf. (H1a, 40%). Verdivurdering: Lokalitet 44 og 45 må sees i sammenheng. De tilhører en gård som satser på økologisk jordbruk. Bruksmåte: Beite med kyr. Vegetasjonstyper fra skog (beita eikeskog), over eng til vær- bitt kystlynghei. Flere regionalt uvanlige karplanter. Samlet Kulturspor: Ingen. får de B-verdi.

Tilstand: God hevd. Trussel: Endring i drift.

Tilstandsbeskrivelse: Kort periode med campingplass, ellers beite. 45. Nyberg v/Justøy kapell 2

Inngrep: Ingen. Kommune: Lillesand LokalitetsID: BN00037516 Verdivurdering: Lokalitet 44 og 45 må sees i sammenheng. UTM: MK 632 512 De tilhører en gård som satser på økologisk jordbruk. Kartblad: 1511 II Vegetasjonstyper fra skog (beita eikeskog), over eng til vær- Areal: 118 daa bitt kystlynghei. Flere regionalt uvanlige karplanter. Samlet Høyde over havet: 10-15 m får de B-verdi. Verdi: Regional verdi (B) Naturtype: Skogsbeiter (60%), kystlynghei (40%) Trussel: Endring i drift. Undersøkt: 07.08.2004 Inventert av: K. Bjureke

74 75 46. Grimenes myrmaure. I midtområdet, hvor det var mest fuktig vokste myrull, flaskestarr, hvitak, brunak, blærerot og myrhatt. Kommune: Lillesand Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 60%), fuktig fatti- LokalitetsID: BN00037515 geng (G1, 25%) og urterik kant (F4, 15%). UTM: MK 618 647 Kartblad: 1511 I Bruksmåte: Beite med sau. Areal: 38 daa Høyde over havet: 50 m Kulturspor: Eneste fungerende naust i ferskvann i Lillesand Verdi: Regional verdi (B) og Birkenes. Gammelt skolehus i god stand. Tidligere lau- Naturtype: Naturbeitemark (60%), f ving av lind, osp og alm. ukteng (25%), kantkratt (10%), artsrike veikanter (5%) Undersøkt: 05.08.2004 Tilstand: God hevd. Inventert av: K. Bjureke Tilstandsbeskrivelse: Grend i hevd. Vegetasjonssone: Nemoral Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Inngrep: Ingen.

Hovedtype: Verdivurdering: Mosaikkartet og variert kulturlandskap. Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Mosaikkartet små- Artsrikt område i god hevd. Forekomst av styvingstrær. skala jordbrukslandskap. En 'levende grend' (3 gårder) med Lav regional verdi. fastboende. En grunneier har sau på beite. Ikke gjødsla beitemark, myrmark, urterike veikanter, vann og innlands- naust. Eldre styvingstrær av lind, osp og alm. 47. Kvannes 1

Lokalitetskarakteristikk: Kommune: Lillesand Flere biotoper innen den markerte lokaliteten, hvilket gjør grenda så viktig og mangfoldig. Mellom første og andre LokalitetsID: BN00037518 hus (fra Lillesand sett) ligger en tørrbakke på høyre side av UTM: MK 556 464 veien med engtjæreblom, sølvmure, harekløver, fagerklokke, Kartblad: 1511 II gjeldkarve, smalkjempe, smørbukk, hårsveve, prikkperikum Areal: 10 daa med mer (G7). Hus nr. 1 har en utrolig velstelt og mang- Høyde over havet: 0-1 m foldig hage. Veikantene er urterike med bl a engstorkenebb, Verdi: Nasjonal verdi (A) ryllik, engtjæreblom, prikkperikum, linbendel og gras- Naturtype: Slåttemark (70%), strandeng og stjerneblom. Innenfor tørrbakken er en tilsådd eng, slåt- strandsump (30%) temark som gjødsles. Hus nr. 2 er eiere av sauene. Dyrene Undersøkt: 06.08.2004 veksler mellom forskjellige inngjerdete områder og går på Inventert av: K. Bjureke beite til snøen kommer. Beitemark med fuktighetsgradient Vegetasjonssone: Nemoral fra knauser i skogkanten til myr ved åa. Største arealene Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk er dominert av engkvein, engrapp, sølvbunke, rødsvingel, gjeldkarve, ryllik, engsoleie og følblom (G4a). Inne i bei- Hovedtype: teområdet vokser en stor klynge med usedvanlig høy og Kystlandskap. Strandeng i god hevd ut mot Bliksfjorden (sør rakstammet eik. Slik eik hadde vært meget ettertraktet til for Høvig kirke og Kvannes gård). Grunneier slår enga hvert båtbygge, og er nå lokalt sjelden. I engen vokser for øvrig år og fjernet høyet. Tydelig sonering i vegetasjonssamfunn blåklokke, engfrytle, legeveronika, snauveronika, hvitklø- fra vannet og innover land. Forekomst av strandrødtopp ver, veitistel og vanlig arve. (Rødlista, kategori ”sårbar”). Lokalitet 47 og 48 ligger meget nær hverandre, og tilhører samme grunneier. På myren, hvor dyra til tider går ut og gresser, vokser bl a pors, lyssiv, slåttestarr, stjernestarr, kornstarr, harestarr, Lokalitetskarakteristikk: beitestarr, evjesoleie, bleikstarr, blåtopp, trådsiv, myrfiol og Strandeng som skråner svakt oppover i middels baserik eng

74 75 (G7) som i sin tur overgår i skrinnere finnskjegg/heisiv rye. 48. Kvannes 2 Rundt enga og på kollen mot lokalitet 48 lavvokst eikeskog hvor det bl a vokser mye villtulipan. Strandenga har tidli- Kommune: Lillesand gere vært grøfta og sporene av dette syns enda i terrenget. LokalitetsID: BN00037519 Enga slås, men grunneier får dessverre ikke avsetting for UTM: MK 557 464 høyet. Han har ikke dyr og samler høyet på kompost. Kartblad: 1511 II Nærmest havet en matte med saltsiv og arter som strand- Areal: 4 daa kryp, krypkvein, gåsemure, strandkjempe og strandaster. Høyde over havet: 0-1 m Deretter en bredere sone med rødsvingel, hav- og myrsau- Verdi: Regional verdi (B) løk, en middels stor bestand med strandrødtopp m fl arter. I midtpartiet av enga et større starrbelte med varierende Naturtype: Slåttemark arter som bl a knortestarr, grisnestarr, saltstarr, havstarr, Undersøkt: 06.08.2004 harestarr - og havsivaks, strandkvann, hanekam og fredløs. Inventert av: K. Bjureke Selve enga domineres av rødsvingel, smalkjempe, hvitklø- Vegetasjonssone: Nemoral ver, englodnegras, tepperot, knollerteknapp og kystgrisøre. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Mot kantene skråner engen svakt opp mot lavvokst eike- skog og her er et nokså næringsfattig med arter som heisiv, Hovedtype: finnskjegg, smyle, hårfrytle, storblåfjør, tepperot, blåbær, Kystlandskap. Strandeng i god hevd ut mot Bliksfjorden knegras og blåtopp. Enga slås opp til skogkanten. Øverst (sør for Høvig kirke og Kvannes gård). Grunneier slår enga ved steingjerdene vokser noe engtjæreblom, gjerdevikke, hvert år og fjernet høyet. Tydelig sonering i vegetasjons- kantkonvall og gullris. samfunn fra vannet og innover land. Lokalitet 47 og 48 lig- ger meget nær hverandre, og tilhører samme grunneier. Vegetasjonstyper: Frisk/tørr middels baserik eng i lavl. (G7, 35%), rødsvingel-fjærekoll-tiriltunge-utf. (U5c, 20%), blan- Lokalitetskarakteristikk: det starr-utf. (U7c, 20%), heisiv-utf. (G1a, 10%), salin og Langsmal eng på odde utenfor gården. Mindre areal enn brakk forstrand (U3, 10%) og saltsiv-utf. (U5a, 5%). lokalitet nr. 52. Smalt belte med strandeng som skråner svakt oppover i middels baserik eng (G7) som i sin tur Bruksmåte: Slått. overgår i skrinnere finnskjegg/heisiv rye. Rundt enga og på kollen mot lokalitet 52 lavvokst eikeskog hvor det bl a vok- Kulturspor: Ingen. ser mye villtulipan.

Tilstand: God hevd. Vegetasjonstyper: Frisk/tørr middels baserik eng i lavl. (G7, 90%) og heisiv-utf. (G1a, 10%). Tilstandsbeskrivelse: Slås hvert år, høyet fjernes. Det mest fuktige partiet i midten slås ikke. Bruksmåte: Slått.

Inngrep: Gammelt grøftesystem fra før 2. verdenskrig. Kulturspor: Ingen.

Verdivurdering: Trua vegetasjonstype i god hevd: strandeng Tilstand: God hevd. som slås hvert år. Regionalt sjeldne og rødlistede arter som eks. strandrødtopp. Tilstandsbeskrivelse:

Trussel: Endring i drift. Inngrep: Ingen.

Verdivurdering: Trua vegetasjonstype i god hevd: eng nær havet som slås hvert år. Lok. 49 er ikke av samme høye "kvalitet" som lok. 48.

Trussel: Endring i drift.

76 77 49. Fjermedal, Iveland bygdemuseum Inngrep: Ingen.

Kommune: Iveland Verdivurdering: Det undersøkte området er innenfor inn- gjerdet område til Iveland bygdemuseum. Ingen direkte LokalitetsID: BN00037520 sjeldne kulturlandskapsarter ble registrert, men enga skjøt- UTM: MK 449 812 tes på en meget god måte. Det er passe mye beite og ingen Kartblad: 1511 IV direkte gjødselpåvirkning. Det anbefales at det store arealet Areal: 39 daa med naturbeitemark rundt Iveland Bygdemuseum under- Høyde over havet: 240 m søkes nøye. Det er et stort, sammenhengende, småkupert Verdi: Lokal verdi (C) areal som ser spennende ut. Området som ble registrert i Naturtype: Naturbeitemark 2004 får C-verdi, men kan større sammen-hengende areal Undersøkt: 08.08.2004 undersøkes og inkluderes kan ev. verdien øke. Inventert av: K. Bjureke Vegetasjonssone: Sørboreal Trussel: Opphør av beite. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk

Hovedtype: 50. Landsverk Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Næringsfattig natur- beitemark innen området til Iveland bygdemuseum. Ved Kommune: Gjerstad gården Nedre Fjermedal, nær grensa til Birkenes. Variert LokalitetsID: BN00037522 topografi med kupert landskap. Beite med kyr. Interessante UTM: ML 994 271 beitemarker rundt bygdemuseets areal (hvilke dessverre Kartblad: 1612 I ikke ble undersøkt i denne registreringen). Areal: 15 daa Høyde over havet: 280-300 m Lokalitetskarakteristikk: Verdi: Regional verdi (B) Meget vakkert område. Hele det inngjerdete området bei- Naturtype: Slåttemark tes tidvis med kyr. Kukakene fjernes manuelt for at ikke Undersøkt: 25.06.2003 publikum til museet skal tråkke i dem. Vegetasjonen kan karakteriseres som tørr til frisk næringsfattig eng, G4 til Inventert av: E. Svalheim G5. Dominerende arter er finnskjegg, sauesvingel, smyle, Vegetasjonssone: Boreonemoral røsslyng, stivstarr, maiblom, blåbær, tepperot, ryllik og Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk engkvein. Ellers så vokstre der bl a jonsokkoll, knollerte- knapp, blåknapp, legeveronika, hårsveve, prikkperikum, Hovedtype: beitesveve, hengeving og hårfrytle. Av trær vokste det rogn, Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Gården Landsverk furu, rogn og bjørk. På stien arter som tunarve, tunrapp, ligger i lia mellom Myråsen og Gjerstad kirkebygd. Det tunbalderbrå og groblad. meste av innmarka på Landsverk har vært slått årlig siden 1970-tallet. Det har ikke vært pløyd i denne perioden. Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 50%), finnskjegg- Engarealene ligger sydvendt til i småkupert terreng. Stedvis stivstarr-utf. (G5a, 50%). er de svært artsrike. Dette er tilfelle rett syd for tunet på en tørrbakkeeng. Bruksmåte: Beite med kyr deler av sommeren. Lokalitetskarakteristikk: Kulturspor: Iveland og Vegusdalen bygdemuseum. Flere vegetasjonstyper er representert: På grunnlendte area- Bygninger og tun. ler solrikt eksponert finnes G7 Tørreng, engtjæreblom-eng. Her vokser bl.a. engtjæreblom, dunhavre, sølvmure, ryllik, Tilstand: God hevd. prestekrage, torskemunn, bitterbergknapp og rødsvingel. Enga på knausen bak tunet har også innslag med tørr- Tilstandsbeskrivelse: Tidvis beite med kyr fra nabogården. bakkevegetasjon i veksel med G4 Engkvein-rødsvingel- Fjerning av kukaker (for publikums skyld). gulaks-eng og med innslag av skogsvegetasjon mot tresatte områder. Her vokser bl.a. engnellik. Ikke alt arealet slås

76 77 på knausen bak husene. Areal som ikke slås preges av lilje- konvall, lyng med mer. Enga på motsatt side av gårdsveien for innhuset er fuktigere, med mye hundekjeks, hundegras, krypsoleie, skogstorkenebb, engkarse, engsyre. Langs med en grøft på samme jorde vokser bekkeblom, trådsiv, eng- karse og mjødurt. Enga på denne siden av veien kan trek- kes inn i G12 Våt/fuktig, middels næringsrik eng. Ingeborg Landsverk forteller at det før vokste solblom på Landsverk og at det var mer kattefot og blåfjær tidligere. Nå virker det som at engsyre tar overhånd, mener hun.

Vegetasjonstyper: Frisk/tørr middels baserik eng i lavl. (G7, 40%), frisk fattigeng (G4a, 40%) og våt/fuktig, middels næringsrik eng (G12, 20%).

Bruksmåte: Slått.

Kulturspor: Ingen.

Tilstand: Arealene som slås er i god hevd ved registreringen.

Tilstandsbeskrivelse: Ingen gjødsling. Kontinuerlig slått siden 1970, da beite opphørte. Før dette ble arealene beitet av sau en kortere periode. Før dette igjen ble arealene beitet av storfe og melkeku.

Inngrep: Ingen.

Verdivurdering: Innmarka på Landsverk har lang kontinui- tet. Siden det ble slutt med dyrehold og melkeproduksjon på 1970-tallet har innmarka blitt slått hvert år. Arealene gjødsles ikke. Innmarka byr derfor generelt på et rikt arts- mangfold, og flere ulike vegetasjonstyper er representert ut fra vekslende fuktighetsgrad og jorddybde. Det er stor sannsynlighet for at gamle sorter av engvekster finnes representert her da arealene ikke har vært pløyd på meget lenge. Landsverk er nå i en sårbar situasjon da eier og dri- ver snart ikke orker å fortsette med den årlige slåtten. Det anbefales at fortsatt slått blir sikret i årene framover og at det lages et opplegg/plan for dette. Det er viktig med sein slått og at graset fjernes etter å ha tørket på bakken.

Trussel: Opphør og endring i drift. På knausen bak tunet ble det ved befaring et par år seinere registrert lupiner. Disse bør bekjempes da de kan endre enga fullstendig. Gjødsling av arealene vil også ødelegge det kulturavhengige biologiske mangfoldet.

78 79 VEST-AGDER

51. Krågedal 1 sameie (12/1 Sameie). På toppene nord for gårdene kyst- lynghei, begynnende gjengroingsfase. Toppene vestover Kommune: Flekkefjord mot bebyggelsen i Kirkehavn er et åpnere beitelandskap. Spesielt de brattere liene ned mot har preg av tørrbakke- LokalitetsID: BN00037478 flora med kystgrisøre, fjellmarikåpe, blåklokke, knegras, UTM: LK 55 57 hårsveve, strandnellik, småengkall med mer Kartblad: 1311 III (område IV). Areal: 18 daa Høyde over havet: 20-160 m Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a), finnskjeggeng og Verdi: Lokal verdi (C) fattig sauesvingeleng (G5), våt/fuktig, middels næringsrik Naturtype: Slåttemark eng (G12) mjødurtutf. (G12c), kystlyngheivegetasjon (H), Undersøkt: 06.09.2004 tørr gras-urterik hei. Inventert av: A. Lie Vegetasjonssone: Nemoral Bruksmåte: Ingen aktivt bruk. Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk Kulturspor: Ingen. Hovedtype: Kystlandskap. Beliggenhet straks øst for Hidra kirke. Tilstand: Ingen hevd. Naturbeitesmark og kystlynghei hvor det fremdeles går sau på beite. I innmarka nede ved brukene er det tidligere Tilstandsbeskrivelse: Noe sau på beite. drenert ut et tjern, deler av den fuktigste enga ligger brakk, mens de tørrere delene blir slått og gjødslet. Krågedal som Inngrep: Ingen. helhet er fordelt på fire lokaliteter som ligger helt nær hve- randre (51-54). Verdivurdering: Del av et større helhetlig kulturlandskap med få tekniske inngrep. Slik landskapet framstår i dag er Merknad: Området ligger i nær tilknytning til Kirkehavn, et det et resultat av lang kontinuerlig hevd, men området er område som tidligere har fått høyeste prioritet i 'Nasjonal nå i en begynnende gjengroingsfase. Det er relativt nylig registrering av verdifulle kulturlandskap'. Området bør der- registrert rødlistearten solblom i området, men denne ble for ses i sammenheng med dette. ikke gjenfunnet. Veksling mellom grasmark og kystlynghei (på de høyeste toppene), til dels fuktig eng (brakklagt). Lokalitetskarakteristikk: Området er relativt artsrikt med relativt stor variasjon i Kulturlandskap som har vært i aktivt bruk til for omtrent vegetasjonstyper. 15 år siden. Det går fremdeles litt sau i heia. I utmarka gjødsles det ikke, men innmarka gjødsles. Innmarka neden- Trussel: Gjengroing. for (område I) er fulldyrket etter at tidligere tjern er drenert ut, men den fuktigste delen av marka ligger nå brakk. Beite med sau etter slått. Skogen, med mye ask og hassel, har 52. Krågedal 2 kommet kraftig i de bratte skråningene opp mot lynghei- ene og beitemarka rundt de høyeste toppene. I skåningen Kommune: Flekkefjord nedenfor skogen (område II) er det lagt opp en del ryd- LokalitetsID: BN00037479 ningsrøyser/borger, relativ næringsrikt med mjødurtfelt og UTM: LK 55 57 til dels artsrik engvegetasjon med smalkjempe, gulmaure, Kartblad: 1311 III mye ryllik, mye blåknapp. En del kusymre i området Areal: 4 daa nedenfor sauegjerdet. I skogen opp mot den åpne heia fins Høyde over havet: 20-160 m flere beiter, nærmest en type hagemarkskog dominert av Verdi: Regional verdi (B) grasarter (gulaks, røsvingel, englodnegras og hundegras). Naturtype: Naturbeitemark (70%), Begynnende gjengroing. Det framgår av økokart at deler kystlynghei (30%) av beitelandskapet nord og vest for bebyggelsen tilhører et

78 79 Undersøkt: 06.09.2004 Verdivurdering: Del av et større helhetlig kulturlandskap med få tekniske inngrep. Slik landskapet framstår i dag er Inventert av: A. Lie det et resultat av lang kontinuerlig hevd, men området er Vegetasjonssone: Nemoral nå i en begynnende gjengroingsfase. Det er relativt nylig Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk registrert rødlistearten solblom i området, men denne ble ikke gjenfunnet. Veksling mellom grasmark og kystlynghei Hovedtype: (på de høyeste toppene), til dels fuktig eng (brakklagt). Kystlandskap. Beliggenhet straks øst for Hidra kirke. Området er relativt artsrikt med relativt stor variasjon i Naturbeitemark og kystlynghei hvor det fremdeles går vegetasjonstyper. sau på beite. I innmarka nede ved brukene er det tidligere drenert ut et tjern, deler av den fuktigste enga ligger brakk, Trussel: Gjengroing. mens de tørrere delene blir slått og gjødslet. Krågedal som helhet er fordelt på fire lokaliteter som ligger helt nær hve- randre (51-54). 53. Krågedal 3

Merknad: Området ligger i nær tilknytning til Kirkehavn, Kommune: Flekkefjord et område som tidligere har fått høyeste prioritet i LokalitetsID: BN00037480 'Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap'. Området bør derfor ses i sammenheng med dette. UTM: LK 55 57 Kartblad: 1311 III Lokalitetskarakteristikk: Areal: 15 daa Område II i Krågedal: Kulturlandskap som har vært i Høyde over havet: 20-160 m aktivt bruk til for omtrent 15 år siden. Det går fremdeles Verdi: Regional verdi (B) litt sau i heia. I skåningen nedenfor skogen (område II) er Naturtype: Hagemark det lagt opp en del rydningsrøyser/borger, relativ nærings- Undersøkt: 06.09.2004 rikt med mjødurtfelt og til dels artsrik engvegetasjon med Inventert av: A. Lie smalkjempe, gulmaure, mye ryllik, mye blåknapp. En del Vegetasjonssone: Nemoral kusymre i området nedenfor sauegjerdet. I skogen opp mot Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk den åpne heia fins flere beiter, nærmest en type hagemark- skog dominert av grasarter (gulaks, rødsvingel, englodne- Hovedtype: gras og hundegras). Begynnende gjengroing. Det framgår Kystlandskap. Beliggenhet straks øst for Hidra kirke. av økokart at deler av beitelandskapet nord og vest for Naturbeitesmark og kystlynghei hvor det fremdelses går bebyggelsen tilhører et sameie (12/1 Sameie). På toppene sau på beite. I innmarka nede ved brukene er det tidligere nord for gårdene kystlynghei, begynnende gjengroingsfase. drenert ut et tjern, deler av den fuktigste enga ligger brakk, Toppene vestover mot bebyggelsen i Kirkehavn er et åpnere mens de tørrere delene blir slått og gjødslet. Krågedal som beitelandskap. helhet er fordelt på fire lokaliteter som ligger helt nær hve- randre (51-54). Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 20%), finnskjeggeng og fattig sauesvingeleng (G5), våt/fuktig, middels nærings- Merknad: Området ligger i nær tilknytning til Kirkehavn, rik eng mjødurtutf. (G12c, 80%), kystlyngheivegetasjon et område som tidligere har fått høyeste prioritet i (H), tørr gras-urterik hei. 'Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap'. Området bør derfor ses i sammenheng med dette. Bruksmåte: Ingen.

Lokalitetskarakteristikk: Kulturspor: Terrasse. Område III i Krågedal: I skogen opp mot den åpne heia fins flere beiter, nærmest en type hagemarkskog dominert Tilstand: Ingen hevd. av grasarter (gulaks, rødsvingel, englodnegras og hunde- gras). Begynnende gjengroing. Det framgår av økokart at Inngrep: Ingen. deler av beitelandskapet nord og vest for bebyggelsen tilhø- rer et sameie (12/1 Sameie). På toppene nord for gårdene

80 81 kystlynghei, begynnende gjengroingsfase. Toppene vestover sau på beite. I innmarka nede ved brukene er det tidligere mot bebyggelsen i Kirkehavn er et åpnere beitelandskap. drenert ut et tjern, deler av den fuktigste enga ligger brakk, Spesielt de brattere liene ned mot har preg av tørrbakke- mens de tørrere delene blir slått og gjødslet. Krågedal som flora med kystgrisøre, fjellmarikåpe, blåklokke, knegras, helhet er fordelt på fire lokaliteter som ligger helt nær hve- hårsveve, strandnellik, småengkall med mer (område IV). randre (51-54).

Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 50%) og frisk/tørr Merknad: Området ligger i nær tilknytning til Kirkehavn, middels baserik eng i lavl. (G7, 50%). et område som tidligere har fått høyeste prioritet i 'Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap'. Bruksmåte: Beite. Området bør derfor ses i sammenheng med dette.

Kulturspor: Steingjerder. Lokalitetskarakteristikk: Område IV i Krågedal: et framgår av økokart at deler av Tilstand: Svak hevd. beitelandskapet nord og vest for bebyggelsen tilhører et sameie (12/1 Sameie). På toppene nord for gårdene kyst- Inngrep: Ingen. lynghei, begynnende gjengroingsfase. Toppene vestover mot bebyggelsen i Kirkehavn er et åpnere beitelandskap. Verdivurdering: Del av et større helhetlig kulturlandskap Spesielt de brattere liene ned mot har preg av tørrbakke- med få tekniske inngrep. Slik landskapet framstår i dag er flora med kystgrisøre, fjellmarikåpe, blåklokke, knegras, det et resultat av lang kontinuerlig hevd, men området er hårsveve, strandnellik, småengkall med mer. nå i en begynnende gjengroingsfase. Det er relativt nylig registrert rødlistearten solblom i området, men denne ble Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 60%), finnskjeggeng ikke gjenfunnet. Veksling mellom grasmark og kystlynghei og fattig sauesvingeleng (G5c, 10%) og kystlyngheivegeta- (på de høyeste toppene), til dels fuktig eng (brakklagt). sjon (H, 30%). Området er relativt artsrikt med relativt stor variasjon i vegetasjonstyper. Bruksmåte: Beite med sau.

Trussel: Gjengroing. Kulturspor: Ingen.

Tilstand: Svak hevd. 54. Krågedal 4 Tilstandsbeskrivelse: Kommune: Flekkefjord LokalitetsID: BN00037481 Inngrep: Ingen. UTM: LK 55 57 Verdivurdering: Del av et større helhetlig kulturlandskap Kartblad: 1311 III med få tekniske inngrep. Slik landskapet framstår i dag er Areal: 68 daa det et resultat av lang kontinuerlig hevd, men området er Høyde over havet: 20-160 m nå i en begynnende gjengroingsfase. Det er relativt nylig Verdi: Regional verdi (B) registrert rødlistearten solblom i området, men denne ble Naturtype: Naturbeitemark (70%), ikke gjenfunnet. Veksling mellom grasmark og kystlynghei kystlynghei (30%) (på de høyeste toppene), til dels fuktig eng (brakklagt). Undersøkt: 06.09.2004 Området er relativt artsrikt med relativt stor variasjon i Inventert av: A. Lie vegetasjonstyper. Vegetasjonssone: Nemoral Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk Trussel: Gjengroingen går meget raskt.

Hovedtype: Kystlandskap. Beliggenhet straks øst for Hidra kirke. Naturbeitesmark og kystlynghei hvor det fremdeles går

80 81 55. Unnerøy Område II: Fuktig beitemark med to små dammer (bl. a stokkand og gråhegre observert), storfe beiter helt ut i Kommune: Lindesnes dammen, hvor det er store bestander av sumpsivaks og mannasøtgras. I jordet mye lyssiv og større felt med storne- LokalitetsID: BN00037536 sle. Knauselandskap rundt med skog av furu og bjørk. UTM: LK 96-97 33-34 Gjødsles med kunstgjødsel. Kartblad: 1411 III Areal: 379 daa Område III: Draiet. Sandstrand med tørrere beitemark og Høyde over havet: m åpent landskap. På sandstranda vokser det mye gåsemure, Verdi: Regional verdi (B) strandarve, sandstarr, strandkryp, og litt tiriltunge og ryl- Naturtype: Naturbeitemark (90%), kystlynghei lik. Vegeta-sjonen er sterkt preget av beite. Grasvegetasjon (5%), dammer (5%) med rødsvingel, kveke og smårapp. Undersøkt: 11.07.2004 Inventert av: A. Lie Område IV: Lita ur med stor forekomst av firtann, litt reve- Vegetasjonssone: Nemoral bjelle, bustnype, villapal, bergrørkvein. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Område V: Åpen knauset med sandavsetninger, grasdo- Hovedtype: minert hei dominert av rødsvingel, engkvein, smårapp, litt Kystlandskap. Større åpent eng- og beitelandskap. gulaks. Enkelte veitistel i beitemark. Kulturlandskap med lang kontinuitet og stor variasjon i beitemarkstyper. Unnerøy er en større øy på vestsida av Område VI: Fuktigere forsenkning, snaubeitet men med utløpet av elva Audna. Øya har forbindelse med fastlandet tuer av sølvbunke og mye lyssiv, lita grøft med mye vass- ved bru over et smalt sund. pepper. Vipe observert.

Lokalitetskarakteristikk: Område VII: Hoveheia. Grasdominert hei med innslag Sentralt på øya ligger 3 småbruk ved et større sammen- av krekling og røsslyng. Gravrøyser. I sørskråningen litt hengende flatt (sandholdig jordsmonn) jordbruksland- kystgrisøre og knegras. Smyledominert grasvegetasjon, litt skap. Nordlige deler av øya er skogkledd, mens sørenden gulaks, blåklokke, ryllik, småsyre med mer. Knauser med av øya er preget av lang kontinuitet som beitelandskap. kystbergknapp. Litt einer og rogn. Området skiller seg markant ut fra de kystnære områdene omkring. Disse er preget av at skogen strekker seg helt ut Område VIII: Fuktig beitemark med mye lyssiv, myrtistel, til sjøen. Imidlertid er deler av skogen i umiddelbar nærhet hvitkløver og gåsemure. Overgang mot tørrere eng med til gården plantet til med fremmede treslag, blant annet finnskjegg, tepperot, harestarr, blåklokke, ryllik, småsyre sitkagran. Gården drives på heltid, med sau og storfe på med mer. Gravrøys. beite. På vestsida av øya innover mot brua finnes også flere beitelandskap med store rydningsrøyser som er i bruk. Det Område IX: Varden. Fuktig røsslynghei, med stort innslag finnes flere små sand- og grusstrender som er populære av klokkelyng og krekling. Blåbær, kystmaure. badestrender på øya. Det ytterste neset (odden) består av kystlynghei. Område X: Skog med innslag av plantefelt med fremmede tresorter som sitkagran, gran i tillegg til furu og eik. Lokaliteten i Naturbase dekker delområde I - X og XV - XVIII. Område XV: Eng dominert av rødsvingel og engkvein.

Område I: Fuktig beitemark med storfe og sau, skogen Område XVI: Brakklagt, tidligere furumo. Rødsvingel, mye omkring beites også og har preg av hagemarkskog med ryllik, litt gulmaure, engsoleie, hundekjeks, fuglevikke med enkvein og smyle. Litt revebjelle. Liten fuktig dam i jordet mer. Veikant med litt blåmunke, ryllik og blåklokke. med bl.a. sivaks, vasspepper og mannasøtgras. Området ut mot båthuset (stranda), mye plantet sitkagran. Gjødsles Område XVII: Fulldyrket, og nydyrking pågår. med kunstgjødsel. Område XVIII: Breiviga. Sandstrand med privat hytte.

82 83 Mye sandstarr, strandnellik, strandkjempe, strandmelde, Naturtype: Naturbeitemark (60%), tiriltunge og strandrug. Ikke beitet. strandeng og strandsump (40%) Undersøkt: 12.07.2004 Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 40%), fuktig fat- Inventert av: A. Lie tigeng, knappsiv/lyssiv-utf. (G1b, 30%), sølvbunke-eng (G3, Vegetasjonssone: Nemoral 10%) og frisk/tørr middels baserik eng, fortrinnsvis i lavl. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk (G7, 20%), litt havstrandvegetasjon.

Hovedtype: Bruksmåte: Beite med sau og storfe. Kystlandskap. Lite tettsted med småbruk og sauebeite. Interessant havstrandvegetasjon med strandeng. Sauebeite Kulturspor: Steingjerder, rydningsrøyser og gravrøyser. og fulldyrket eng, enkelte områder delvis brakklagt.

Tilstand: God hevd. Varierer for ulike delområder. Lokalitetskarakteristikk: Gammelt småskala kulturlandskap med strandeng med Tilstandsbeskrivelse: Lang kontinuerlig drift. Beites, men bl.a grisnestarr, havstarr, hestehavre, gulmaure med mer. det brukes kunstgjødsel. Område I: Strandeng med grisnestarr, strandkjempe, rødsvingel, småengkall og hvitkløver. Overgang mot eng Inngrep: Planting av fremmede treslag, bl a sitkagran. med blåtopp og duskull. Engtjæreblom. Område II: Område med nyere hytte med stort areal av tid- Verdivurdering: Større åpent eng- og beitelandskap i drift ligere strandeng omgjort til plen. Ikke på kart. på ei større øy som bare er skilt fra fastlandet med et smalt Område III: Artsrik engvegetasjon, men begynnende gjen- sund. Området skiller seg markant ut fra områdene på groing. Restbiotop. Mye ryllik, hestehavre, høyvokst sløke, denne kyststrekningen ved å ha vært i mer eller mindre strandsmelle, mjødurt, gåsemure, gulmaure, havsivaks i sjø- kontinuerlig i drift siden gammel tid. Stor variasjon i vege- kanten. Gammelt steingjerde mot fulldyrket eng. tasjonstyper, fuktige beiter med dammer til tørre enger Område IV: Svartorstrandskog med mye strandkjeks i og kystlynghei, noen havstrandslokaliteter (sandstrender, sjøkanten. Frodig med mjødurteng langs grøft/bekk ut til strandberg). En del innplantet fremmede treslag som sitka- sjøen. Stor forekomst av havstarr. Sau på etterbeite i enga gran og vanlig gran. Fulldyrket eng på den mest lettdrevne innenfor kan beite denne delen av stranda. jorda (tidligere furumoer). Område V: Fulldyrket eng m/etterbeite av sau. Hestehavre observert i veikanten. Størrelsen på det åpne kulturlandskapet på en kyststrek- Område VI. Eng med litt ryllik, timotei og raigras. ning som ellers er preget av gjengroing gir området totalt Område VII og VII: Fulldyrket, nyslått. stor verdi som kulturlandskap. De enkelte delområdene

vurderes isolert å ha lavere verdi. Vegetasjonstyper: Havstrandsvegetasjon: Øvre salteng rødv- singel/saltsiv/grusstarr-salteng (U5, 50%), rødsvingel-fjære- Trussel: Drift med bruk av kunstgjødsel og plantyevern- koll-tiriltunge-utf. (U5c, 20%), brakkvannsump havstarr- midler på den mest lettdrevne marka knyttet til bebyggel- utf. (U8c, 20%) og svartor-strandskog (E6, 10%). sen. Opphør av driften.

Bruksmåte: Beite med sau, fulldyrka eng, friluftsliv.

56. Austegården, Tjøm Kulturspor: Ingen.

Kommune: Lindesnes Tilstand: Svak hevd. LokalitetsID: BN00037509 UTM: LK 99 33 Tilstandsbeskrivelse: Deler av området uten hevd. Kartblad: 1411 III Areal: 7 daa Inngrep: Hytter og plen. Høyde over havet: m Verdi: Lokal verdi (C) Verdivurdering: Mindre områder med strandeng i tilknyt- ning til gammelt kulturlandskap, små lettdrevne jordelap-

82 83 per som er fulldyrket, delvis også beitet med sau (etter- eksponert mot havet med snaubeitet rødsvingel, mye føl- beite). Området er gitt lokal verdi på grunn av små arealer blom, noe blåklokke og tiriltunge. Litt knortestarr (beitet) med rik kulturbetinget karplanteflora. Bygging av hytte og klourt ved liten dam. og anleggelse av plen i tilknytning til strandengområde. Område IV(smalt parti mellom nordre og søndre delen av Strandengarealene bør gis høyere verdi på grunn av sjelden- øya): Blokkemark med mye strandrug. het i denne delen av fylket. Område V(hele nordre delen av øya): Dominert av røss- lynghei, litt havstrandsvegetason i småbukter og mindre Trussel: Gjengroing og utbygging i strandsonen. myrpartier mellom knausene.

Vegetasjonstyper: Kystlyngheivegetasjon (H, 75%), strand- 57. Østre Hærholmen berg (X1, 15%), ferskvannspåvirket driftvoll (V3, 5%) og driftinfluert grus/steinstrand (V5, 5%). Kommune: Mandal LokalitetsID: BN00037537 Bruksmåte: Beite med utgangersau. Sviing av lyng. UTM: MK 20 29 Kulturspor: Ingen. Kartblad: 1411 II Areal: 148 daa Tilstand: God hevd. Høyde over havet: m Verdi: Regional verdi (B) Tilstandsbeskrivelse: Beite, lyngsviing. Lidt gammel lyng Naturtype: Kystlynghei (75%), naturbeitemark (25%) viser at hevden ikke er optimal. Undersøkt: 14.08.2004 Inngrep: Ingen. Inventert av: A. Lie Vegetasjonssone: Nemoral Verdivurdering: Eksponert havstand- og kystlyngheivege- Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk tasjon som holdes åpent ved beite og noe lyngsviing gir området verdi som kystlynghei. Hovedtype: Kystlandskap. Holme preget av kystlynghei med utganger- Trussel: Noe gjengroing, men det er en fornyet interesse for sau/villsau med partier med strandengvegetasjon. Område å holde området åpent ved lyngsviing. Slitasje som følge av med einer og kratt på sørsida av Sandkilen er nylig svidd. friluftsliv i hovedbukta.

Lokalitetskarakteristikk: Holme i ytre skjærgården på grensa mot Søgne kommune. 58. Lyngøya Holmen beites av utgangersau (villsau). Holmen er skogløs og preges vegetasjonen kan karakteriseres som kystlynghei, Kommune: Kristiansand med noe lavvokst (krypende) einer. Holmen er nesten delt LokalitetsID: BN00037535 i to av Sandkilen og Vragebukta. Her finner vi et område UTM: MK 43-44 44 med partier med strandeng og rullesteinstrand (blokk- mark). I forsenkninger i lyngheilandskapet ligger mindre Kartblad: 1511 III myrer. Havstrandsvegetasjonen med rødsvingel blir beitet Areal: 14 daa helt ned, røsslyng ser ut til å bli beitet mindre. Høyde over havet: 0-38 m Verdi: Regional verdi (B) Område I (mindre areal på sørsiden av Sandkilen): Område Naturtype: Naturbeitemark (90%), med strandengkarakter, snaubeitet rødsvingel, strandkjem- fukteng (10%) pe, saltsiv og strandkryp. Fuktige parter med mye klourt, Undersøkt: 05.08.2004 litt fjæresivaks og melkerot. Inventert av: A. Lie Område II (odden i sørvest): Område med einer som nylig Vegetasjonssone: Nemoral er svidd av. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Område III (odden i sørøst): Grasmark mellom blokker

84 85 Hovedtype: klokke, sauesvingel, rødsvingel, mye strandløk, tjæreblom, Kystlandskap. Lyngøya er en forholdsvis liten skogkledd øy smyledominert på toppen. Litt rødknapp. Felt med geit- inne mot Randesundslandet (Østre bydel i Kristiansand) rams, litt bringebærkratt, oppslag av rogn, einer og litt eik og inngangen til Topdalfjorden. Mange biotoper som eks. antyder en begynnende gjengroing. tørrbakker (engtjæreblomutf.), strandsump, alm-lindeskog og frisk fattigeng. Mange steinrøys og forekomst av sty- Vegetasjonstyper: Finnskjegg-eng og fattig sauesvingeleng vingstrær. Mosaikk av naturtyper. Kun kart over mindre (G5, 30%), frisk fattigeng, engsvingel-rødsvingel-gulaks- delområde, men flere områder meget verdifulle. eng, vanlig utf. (G4a, 20%), frisk/tørr middels baserik eng, fortrinnsvis i lavlandet Tørreng, engtjæreblom-eng, dun- Lokalitetskarakteristikk: havreeng, engtjæreblomutf. (G7a, 30%), våt/fuktig, middels Indre beskyttet del av skjærgården i Kristiansand som næringsrik eng (G12) mjødurt-utf. (G12c, 15%), alm-linde- består av større og mindre øyer, holmer og skjær. De fleste skog, svartorstrandskog (E6, 5%). øyene er i dag skogkledde med furu som dominerende treslag, men med en del lauvskog nede i dalsøkk. Lyngøya Bruksmåte: Friluftsområde. har en del privat fritidsbebyggelse. Et strandområde i ei lun bukt på nordsida er tilrettelagt som skjærgårds-parkom- Kulturspor: Steingjerder og rydningsrøyser, en del gamle råde, med brygger og mindre badestrender. I tilknytning til styvingstrær og små jordelapper. dette området fins det grasdominerte områder med tørr- bakke-karakter, og ei lita strand med en større forekomst Tilstand: Ingen hevd. av sumpdylle (Rødlista 1999, ikke på Rødlista 2006). Tvers over øya går det gamle steinsatte veier med små åpne jorder Tilstandsbeskrivelse: Skjøtsel av den nordlige delen som og felt med lauvingstrær. kulturlandskap som en del av driften av Skjærgårdsparken.

Område I (i sørspissen): Mjødurteng, fuktig med sverdlilje. Inngrep: Hytter. Område II (i sørspissen): Tørrbakke med mye harestarr, rødsvingel, strandløk, sauesvingel, strandløk, engkvein, ryl- Verdivurdering: Skogkledd øy med mye fritidsbebyggelse, lik, felt med gulflatbelg, engtjæreblom, prikkperikum, sølv- flotte gamle steingjerder, steinsettinger og gammel vei som mure og litt bjørnebær. Startpunkt for gammel vei/sti som krysser øya. Lite areal med eng, men en del tørrbakker i går tvers over øya. Her vokser det litt rødkjeks, ei sjelden svaberg i områder i tilknytning til tilrettelagt område for skjermplante. friluftsliv (skjærgårdspark). Spor etter gamle lauvingstrær. Område III: Flott steinmur rundt et lite jorde (gammel inn- Sumpdylle på to strandlokaliteter, sjelden plante rødkjeks hegning for husdyr?). Lind, lundhengeaks i skogen rundt. langs gammel vei. Verdi: B. Område IV: Flott gammel steinsatt vei gjennom lite jorde, gammel lauvingsskog av lind. Trussel: Gjengroing og tilrettelegging for friluftsliv og slita- Område V: Flott gammelt steingjerde skiller den gamle sje på de mest benyttede strandområdene. veien og et lite jorde. Flotte rydnings-røyser. Oppslag av røsslyng og furu i fattigeng. Område VI: Eng med engknoppurt. Nylig gravearbeider 59. Fredriksholm gjennom enga. Område VII: Område tilrettelagt for båtfolket (grillplass, Kommune: Kristiansand brygger med mer). Innsådd raigras(?). Litt musekløver. LokalitetsID: BN00037538 Tidligere privat hytte er revet. Litt gjenstående hageplanter. UTM: MK 400 399 Litt ryllik og blåklokke ved svaberg. Kartblad: 1511 III Område VIII: Grasmark (smyle, sauesvingel) svaberg m/litt Areal: 6 daa gjeldkarve, åpen furuskog, bålplass Høyde over havet: 0 m Område IX (i nordspissen): Svartorstrandskog og stran- Verdi: Regional verdi (B) deng (gammel hyttehage etter revet hytte) med forekomst Naturtype: Småbiotoper av sumpdylle (overgrodd med strandvindel). 64 høyvokste Undersøkt: 15.07.2004 enkeltpanter av sumpdylle. Område X (i nordspissen): Tørrbakker med mye ryllik, blå- Inventert av: A. Lie

84 85 Vegetasjonssone: Nemoral skjøttes som kulturlandskap, i dag slås en del av området (for tidlig), men deler av området viser gjengroings-ten- Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk denser. Ei utfordring for driften av området (Parkvesenet i Kristiansand). Hovedtype: Kystlandskap. Gammelt festningsanlegg med spesiell kar- Trussel: Gjengroing på deler av området, slitasje ved fri- planteflora, tørrbakkevegetasjon, trolig ballastplanter. luftsliv. Skjærgårdspark.

Lokalitetskarakteristikk: Lokaliteten innefatter hele øya. 60. Kvarenesvannet Område I: Inne i festningsanlegget, oppe på murene. Flere store steinnypebusker, i skråningen opp mot festningsvol- Kommune: Kristiansand len frodig med stornesle, geitrams, hundekjeks, bringebær, LokalitetsID: BN00037543 litt tettstarr. Flaten inne i festningen slås. Oppe på selve UTM: MK 49 43 festningsmuren er det partier med prestekrage, men også Kartblad: 1511 II høymole og stornesle. Areal: 12 daa Område II: Området nord og vest utenfor muren blir slått, Høyde over havet: m mye musekløver og litt krabbekløver (utenfor inngangen). Verdi: Lokal verdi (C) Flatrapp, blåklokke, smalkjempe, rødsvingel i område med Naturtype: Naturbeitemark (80%), svaberg. rik edellauvskog (20%) Område III: Området sør for murene er et frodig område. Undersøkt: 30.09.2004 Mot øst med mye apotekerkattost, litt filtkongslys, felt med Inventert av: A. Lie gulmaure, mye hundekjeks, vendelrot, stornesle. Litt hav- Vegetasjonssone: Nemoral strandvegetasjon i de eksponerte strandbergene mot sør. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Område IV: Holme nord for selve Fredriksholm, forbundet med bryggeanlegg. Mye rødsvingel, større partier med hun- Hovedtype: dekjeks og stornesle, mye strandløk. Kystlandskap. Beite- og slåttemark med flotte gamle ryd- ningsrøyser på østsida av Kvarenes-vann. Området blir bei- Vegetasjonstyper: Havstrandvegetasjon: Strandberg, rik utf. tet, bl.a. av hest, og må vurderes som i god hevd. Holmer (X1b, 50%), urban termofil ugrasvegetasjon (I1, 50%). med eikeskog.

Bruksmåte: Friluftsliv. Lokalitetskarakteristikk: Kulturbeite (hestebeite) med flott opplagte rydningsrøyser. Kulturspor: Gammel festningsanlegg fra tida rundt Området holdes i hevd med beite, og gjødsles nok med Kristiansand bys stiftelse i 1641. Festningsanlegget stod kunstgjødsel. Kantskog med eik, lind og hassel, hvor det bl ferdig i 1662. De store murene ble bygget under den store a vokser lundhengeaks. Litt ryllik, prestekrage og blåknapp nordiske krig, og det har vært en del aktiviteter på holmen på engene. Krypsoleie og klourt nær vannkanten. Svartor. under 1700-tallet, blant annet kunne det ligge rundt 100 Engtjæreblom i rydningsrøys. seilskip i le av Fredriksholm (Flekkerø havn) på denne tida.

Vegetasjonstyper: Lågurteikeskog (D2a, 20%), sølvbunke- Tilstand: Svak hevd. eng (G3, 40%), frisk fattigeng (G4, 40%).

Tilstandsbeskrivelse: Deler av området blir skjøtta (slått) Bruksmåte: Beite med hest. Slåtteng. Tidligere mer slått og som Skjærgårdspark. Østsida burde med fordel skjøttes. mer beite i utmarkene.

Inngrep: Festning. Kulturspor: Rydningsrøyser i gammelt kulturlandskap.

Verdivurdering: Gammelt festningsanlegg med spesiell og Tilstand: God hevd. artsrik karplanteflora, trolig ballastplanter og annen ter- mofil ugrasvegetasjon. Skjærgårdsparkområde som bør

86 87 Tilstandsbeskrivelse: God hevd, med tanke på beite, men Område IV: Forekomst av lind, sannsynlig lauvingstrær det gjødsles trolig med kunstgjødsel. (stubbeskudd). Område V: Strandberg med innslag av tørrbakkeflora. Mye Inngrep: Ingen. ballastsiv i stien ned mot brygge.

Verdivurdering: Eng/beitemark i god hevd, flotte rydnings- Vegetasjonstyper: Fuktig fattigeng (G1, 40%), sølvbunkeeng røyser, lite område. Relativt artsfattig. (G3, 40%), strandberg, rik utf. (X1b, 20%).

Trussel: Bruk av kunstgjødsel. Bruksmåte: Beite. Tidligere også slått.

Kulturspor: Lauvingstrær (stubbeskudd lind). 61. Sodefjed Tilstand: Svak hevd. Kommune: Kristiansand LokalitetsID: BN00037544 Tilstandsbeskrivelse: Beite, men preget av moderne drifts- UTM: MK 49-50 42 metoder. Hagemarkskogen burde ryddes mer (ospeoppslag) for å si at hevden er god. Kartblad: 1511 II Areal: 19 daa Inngrep: Ingen. Høyde over havet: m Verdi: Lokal verdi (C) Verdivurdering: Området ble valgt ut bl.a. fordi det var en Naturtype: Naturbeitemark (70%), hagemark liten forekomst av marianøkleblom. (25%), store gamle trær (5%) Området er lite, og ikke spesielt velutviklet som kulturland- Undersøkt: 30.09.2004 skap. Det er preget litt av moderne driftsmetoder (kunst- Inventert av: A. Lie gjødsling), settes derfor som lokalt viktig område. Vegetasjonssone: Nemoral

Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Trussel: Moderne driftsmetoder med bruk av kunstgjødsel.

Hovedtype: Kystlandskap. Kystnært småskala kulturlandskap som del- 62. Eidså/Lia vis er holdt i hevd ved beite og slått. Slått- og beitemarka strekker seg fra bebyggelsen ut mot havet. Beitemarken har Kommune: Songdalen hagemarkskogpreg. Artsrike strandberg. LokalitetsID: BN00037521 UTM: MK 31 53 Lokalitetskarakteristikk: Kartblad: 1511 III Gammel kystnær eng og beitemark (hagemarkskogpreg), Areal: 15 daa og litt artsrike strandberg. Marginal bruk. Felt med gamle almetrær. Det indre jordet er slåttemark som trolig er Verdi: Nasjonal verdi (A) gjødslet med kunstgjødsel, det ytterste er delvis tresatt Naturtype: Naturbeitemark (gjengroing) men bærer preg av ha blitt beitet de siste årene. Undersøkt: 05.07.2004 De to områdene tilhører ulike bruk og er skilt med et gam- Inventert av: A. Lie melt steingjerde. Vegetasjonssone: Boreonemoral. Grenselandet mellom nemoral og boreonemoral. Område I: Frisk eng med relativt mye lyssiv, strandrør og Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk nyseryllik. Litt prestekrage i engas utkant. Gamle epletrær i området ved steingjerdet. Hovedtype: Område II: Store gamle almetrær, men uten tydelige spor Sørlandets dal- og heibygder. Lokalitet med mye solblom i av lauving. Nesleklokke. beite for storfe som fremdeles er i bruk. Dette er den stør- Område III: Fuktig beitemark med oppslag av bl.a. osp og ste og mest livskraftige bestanden med solblom (Rødlista, eik. Mye gaukesyre og sølvbunke. kategori ”sårbar”) rundt Kristiansand. Beite med hest.

86 87 Lokalitetskarakteristikk: Verdivurdering: En stor forekomst av solblom i et jorde som Lita bygd med flere småbruk, det meste av innmarka er tydeligvis har vært forsiktig beitet av brakklagt, men mindre teiger blir fremdeles slått. Innmarka storfe. Solblom er svært sjelden i de kystnære områdene, og ved Lia blir leid ut til beite med storfe. Beitemark med mye tyder på at det er gått dramatisk tilbake i denne delen mye solblom langs veien inn mot Lia. Markus Haugland av Agder. (pensjonist) har vært opptatt å ta vare på kulturlandskapet ref. Gunnar Eidsaa. Gunnar Eidsaa som bor på Lia drev Trussel: Det er laget skjøtselplan for området. Trusselen i gården her til for et par år siden, nå leies innmarka ut som området anses derfor som liten. beite for storfe. Mens Gunnar dreiv slo han enda kantsoner og tørre koller rundt innmarka. Han husker også at det har stått solblom spredt i utkanten av innmarka rundt gården 63. Hærås tidligere. De kalte solblom for hesteblome. Kommune: Songdalen Område I: Storfebeite med stor forekomst av solblom. Tørr LokalitetsID: BN00037510 kolle og fuktigere områder med sølvbunke. Blant karplan- UTM: MK 18 68 tene kan nevnes jonsokkoll, blåknapp, engsoleie, bråtestarr, Kartblad: 1411 I finnskjegg, gulaks, hårsveve, grasstjerneblom, legeveronika Areal: 46 daa og blåbær. Høyde over havet: m Område II: Tørreng på kolle med spor etter solblom og et Verdi: Nasjonal verdi (A) lite felt med flekkgrisøre. Naturtype: Naturbeitemark (80%), Området har preg av å ha ligget brakk, men det ser ut til å skogsbeite (20%) bli litt beitet med hest nylig. Undersøkt: 13.07.2004 Område III: Lia, lite småbruk som har vært i drift til for to år siden. I dag leies jorda ut til storfebeite og slått. Inventert av: A. Lie Gunnar Eidså som eier og bor på bruket dreiv nok mer Vegetasjonssone: Boreonemoral. etter gamle metoder, bland annet slo han rundt tørre koller. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Husdyrbeitet ser ut til å gjødsles hardt med kunstgjødsel. Spor av litt tørrbakkevegetasjon. Hovedtype: Område IV: Moderne slåtteng. Sørlandets hei- og dalbygder. Større helhetlig og variert Område V: Velholdt område rundt gammelt småbruk kulturlandskap med husdyr (hest, storfe) på beite. Lokalitet (Markus Haugland), en del kystgrisøre. med solblom (Rødlista, kategori ”sårbar”) og småbiotoper Område VI: Brakklagt fuktig eng. med gammel engvegetasjon. Lita bygd med fire småbruk.

Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 90%), sølvbunke- Lokalitetskarakteristikk: eng (G3, 10%) En større hesteflokk beiter ved et av brukene. En yngre per- son har nylig overtatt ett av brukene og satt storfe på beite, Bruksmåte: Dagens bruk: beite (storfe og hest) og slått. delvis også på beiter som har preg av å ha ligget brakk i Tidligere ble kantsonene slått med ljå. mange år. Grunneier har drevet gårdsbruk på heltid inntil nylig. Et av småbrukene brukes som fritidshus. Kulturspor: Ingen. Område I (øverst, til venstre): Gammel eng med solblom og Tilstand: Svak hevd. flekkgrisøre. Brakklagt siden 1950-tallet. Område II (øverst til høyre): Beitemark i drift inntil nylig, Tilstandsbeskrivelse: Varierende hevd. Det forsiktige beitet delvis også slått. Flere svært gamle kirsebærtrær. med storfe er god hevd med tanke på solblom. På engene Område III (lengst i sør, nedenfor bolighus): Storfebeite, ellers bruk av kunstgjødsel som forringer mangfoldet. nylig tatt i bruk igjen. Deler av beitet har preg av at det Skjøtselplan foreligger nå (2007). lenge har ligget brakk. Område IV(øst for veien): Tørrbakke like utenfor beite med Inngrep: Ingen. relativt artsrik karplanteflora, bl.a. flekkgrisøre, smalkjem-

88 89 pe, gulaks, gullris, hårsveve, markjordbær og legeveronika. Høyde over havet: 492-600 m Stedvis i gjengroingsfase. Verdi: Regional verdi (B) Område V(øst for veien): Hestebeite, Naturtype: Naturbeitemark Område VI(øst for veien): Beitemark i drift, gjødsles trolig Undersøkt: 18.08.2004 med kunstgjødsel. Markant forskjellig fra området utenfor Inventert av: A. Lie gjerdet (tørrbakkeflora). Tilhører bruk som nyttes som Vegetasjonssone: Mellomboreal feriehus. Område VII og VIII: Moderne slåttemark. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanis k I utkanten av kulturmarka ble det funnet et liten lokalitet med litt solblom. Lokaliteten bar preg av å være ei gammel Hovedtype: slåtteng med tørrbakkepreg. Området har trolig ikke vært i Sørlandets hei- og dalbygder. Gammelt kulturlandskap bruk siden 1950-tallet. Mindre områder med tørrbakkepreg med stor variasjon av naturtyper. Beitemark, brakklagte med bl.a flekkgrisøre. Generelt et område drevet relativt områder og fulldyrket eng. Bratte bakker med tørrbakke intensivt med bruk av kunstgjødsel. Gamle busker av svart- under Skuggeknuten med artsrik karplanteflora. Helheten i hyll observert ved flere av brukene (brukt som teplante). landskapet er viktig. Rester etter gamle hager med timian, ulike arter av berg- knapp med mer. Lokalitetskarakteristikk: Gammelt kulturlandskap med beitemark, brakk- Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 40%), sølvbunke- lagte områder og fulldyrket eng på nordvestsida av eng (G3, 60%). Handelandsvannet. Næringsfattig grunn. Aktiv bruk, men med moderne jordbruksmetoder og mye bruk av kunst- Bruksmåte: Beite med hest og storfe. gjødsel. Ei ung jente er i ferd med å overta driften av det ene gårdsbruket. Storfe og sau på beite. Kulturspor: En del gamle steingjerder og rydningsrøyser. Bratte bakker under Skuggeknuten, deler av området Tilstand: Svak hevd. har ikke vært beitet på mange år. Stor variasjon mellom teigene. Bakkene skal ha blitt kalket med helikopter for Tilstandsbeskrivelse: En del bruk av kunstgjødsel. få år siden. De midterste partiene med tørrbakkepreg er svært bratte og har en overraskende rik karplanteflora med Inngrep: Ingen. bl.a. mye småengkall, kattefot, kystmyrklegg og øyentrøst. Andre områder bærer preg av sterkere grad av gjengroing, Verdivurdering: Større helhetlig og variert kulturlandskap men også disse er nylig ryddet og brent (lengst øst) og bei- med husdyr (hest, storfe) på beite. tes med storfe. Lokalitet med solblom og småbiotoper med gammel eng- vegetasjon. Området er vurdert som B-område, men en Vegetasjonstyper: Finnskjegg-eng/sauesvingel-eng (G5). A-verdi kan også forsvares med tanke på forekomst av rødlisteart. Bruksmåte: Beite med storfe.

Trussel: Videre gjengroing på de marginale områdene. Kulturspor: Gamle steingjerder/buveg.

Tilstand: Svak hevd. 64. Bakken/Handeland Tilstandsbeskrivelse: Kalket med helikopter. Noen steder god hevd, andre steder gjengroing. Kommune: Sirdal LokalitetsID: BN00037482 Inngrep: Ingen. UTM: LK 72-73 27 Kartblad: 1312 I Verdivurdering: Større velutviklet kulturlandskap med Areal: 38 daa stor variasjon av naturtyper, tørrbakkengene under

88 89 Skuggeknuten er artsrike og spesielle med arter som er biotop i skog framfor et kulturlandskap. sjelden å finne i større mengder i landsdelen (kystmyrklegg, Slike områder med gamle lauvingstrær av lind, alm og øyentrøst, småengkall, kattefot) gir området totalt regional ask er forholdsvis vanlig i rikere edellauvskogsområder på verdi. Sørlandet. Lauvingstrær mer i direkte kontakt med åpent kulturlandskap bør prioriteres framfor trær i skoglandskap. Trussel: Bruk av kunstgjødsel og moderne driftsmetoder. De gamle lauvingstrærne har høy verdi i seg selv.

65. Torkelsdalen 66. Slettane/Holskogen

Kommune: Kristiansand Kommune: Kristiansand LokalitetsID: BN00037511 LokalitetsID: BN00037541 UTM: MK 37 40 UTM: MK 37 41 Kartblad: 1511 III Kartblad: 1511 III Areal: 3 daa Areal: 12 daa Høyde over havet: m Høyde over havet: m Verdi: Lokal verdi (C) Verdi: Lokal verdi (C) Naturtype: Gammel edellauvskog Naturtype: Slåttemark (80%), dammer (20%) Undersøkt: 15.09.2004 Undersøkt: 15.09.2004 Inventert av: A. Lie Inventert av: A. Lie Vegetasjonssone: Nemoral Vegetasjonssone: Nemoral Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk

Hovedtype: Hovedtype: Kystlandskap. Felt med gamle lauvingstrær av lind og alm. Kystlandskap. Lite område som har ligget brakt lenge, men Forekomst av kusymre (sjelden så langt øst), vårmarihand med arter som er sjeldne i englandskap (grov nattfiol), for- og ellers rik karplanteflora, bl.a. med skogsvingel, myske, ekomst av liten dam (nedgrodd i kratt). barlind med mer. Lokalitetskarakteristikk: Lokalitetskarakteristikk: Gammelt brakklagt kulturlandskap. Området innefatter Gamle lauvingstrær og spesiell flora, skogen rundt er for- både tørr kolle, liten dam, og fuktig jorde. Store deler av holdsvis ung (dominert av ung høyvokst eik). Området har området i ferd med å gro til med skog. Rester etter gammel nok tidligere vært beitemark, men må vel i dag betraktes eng på en liten tørr kolle med litt av orkideen grov nattfiol i som en skoglokalitet. utkanten. Liten dam med skogsivaks, gjengroingsmark med mye vårmarihand. Litt lauvingstrær av bl.a. lind i skogkant. Vegetasjonstyper: Alm-lindeskog (D4). Vegetasjonstyper: Mjødurt utf. (60%), frisk fattigeng (G4a, Bruksmåte: Ingen bruk. 40%).

Kulturspor: Gamle lauvingstrær. Ev. kan området ha vært Bruksmåte: Området lå brakk pr. 2004. en gammel høstningsskog. Kulturspor: Ev. stubbelauving. Tilstand: Ingen hevd. Tilstand: Ingen hevd. Tilstandsbeskrivelse: Sannsynligvis tidligere høstningsskog. Tilstandsbeskrivelse: Dammen nedgrodd av kratt. Tidligere Inngrep: Ingen. slåttemark og beite.

Verdivurdering: Lokaliteten bør betraktes som en nøkkel- Inngrep: Ingen.

90 91 furu. Sørover på øya blir det større innslag av lynghei og Verdivurdering: Lite område som har ligget brakt lenge, svabergområder ut mot åpent hav. Ved bebyggelsen vokser men med arter som er sjeldne i englandskap en del gammel selje. Mye av kulturlandskapskvalitetene (grov nattfiol), forekomst av liten dam. Området er ikke en er knyttet til de tidligere forsvarsanleggene, gamle veier, del av et større kulturlandskap. skytestillinger og små åpne jorder i tilknytning til bygnings- massene. Bebyggelsen i Skippergada, sundet mellom Østre Trussel: Lokaliteten ligger farlig nær en fyllplass som ev. og Vestre Randøya er kjent turistmål. Det er registrert kan utvides. Gjengroing. Det foreligger planer om utbyg- tre rødlistede karplanter på øya. Disse er knyttet til hav- ging av området (vinteropplag av fritidsbåter). strandslokaliteter.

Område I: Svabergområde med smådammer og større for- 67. Østre Randøya ekomst av rødlistearten prikkstarr. Område II: Svabergområde med små dammer med stor for- Kommune: Kristiansand ekomst av rødlistearten prikkstarr. LokalitetsID: BN00037534 Område III: Område med variert starrforekomst bl.a. litt UTM: MK 47 38 prikkstarr (?). Område IV: Område med kystlynghei, med klare tegn til Kartblad: 1511 II gjengroing med furu, bjørk med mer. Areal: 156 daa Område V: Randholmen. Svaberg og kystlynghei Høyde over havet: m Område VI: Strandeng med grisnestarr, strandsump domi- Verdi: Nasjonal verdi (A) nert av havsivaks. Naturtype: Kystlynghei, kalkrike enger, artsrike Område VII. Strandberg med rik og variert karplanteflora, veikanter bl.a litt prikkstarr. Undersøkt: 20.07.2004 Område VIII: Kystlynghei, begynnende gjengroing. Inventert av: A. Lie Område IX: Tørr eng dominert av engknoppurt, mye Vegetasjonssone: Nemoral skogkløver langs militærveien, tørrbakkekarakter lang vei. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Litt svartorstrandskog mot Randholmsund, rosekratt, mye krossved, einer og litt osp. Andre arter: blodstorkenebb Hovedtype: Område X: Liten skogvokst dal med bl.a gammel selje med Kystlandskap. Kystlynghei og tørrbakkevegetasjon. Spesiell mye av den rødlistede sopparten (resupinat poresopp) naf- og variert karplanteflora knyttet til eldre forsvarsanlegg. talinskinn. Den nordlige delen av øya er tresatt, mye eikeskog med Område XI: Tørrbakke ved gammel ”skytestilling” med furu. Sørover på øya blir det større innslag av lynghei og smalkjempe, ryllik, litt gulmaure, firkantperikum, åkertis- svabergområder ut mot åpent hav. Forekomst av prikkstarr tel, sølvmure, markjordbær med mer. (Rødlista, kategori ”nær truet”), strandrødtopp, (Rødlista, Område XII: Slåpetornkratt i rullesteinstrand. kategori ”sårbar”) og sumpdylle (Rødlista 1996, ikke i den Område XIII: Mjødurteng, større forekomst av sverdlilje, nyeste). Mye av kulturlandskaps-kvalitetene er knyttet til såpeurt rundt bygning. de tidligere forsvars-anleggene, gamle veier, skytestillinger Område XIV: Hytte revet og området planert. Skrotemark. og små åpne jorder i tilknytning til bygningsmassene. Midtre Ø. Randøya Lokalitetskarakteristikk: Område I: Skrotemarkpreget område rundt brakke. Arter: Større øy i Randesundskjærgården, øst i Kristiansand Bergrørkvein, firkantperikum, landøydna (1 plante), mye kommune. Søndre del av øya er et tidligere militærområde, ryllik, åkertistel, bjørnebær, litt blodstorkenebb. med mange bygninger, skytestillinger og veier. Området er Område II: Åpne jorder rundt gamle bygninger/hytter. Felt nylig overtatt av Kristiansand kommune, og mange av de med gulmaure, hagtornkratt, mye åkertistel, rosekratt, åpne gamle bygningene er overtatt av frivillige foreninger og lag. jorder med mye ryllik. Havn med havsivaks, stor rynkero- Bland annet så har Norsk Botanisk Forening overtatt (dis- sebusk. posisjonsavtale) sammen med lokallag av ornitologisk og Område III: Strandeng med mye strandrødtopp og 12 små- zoologisk forening. vokste eksemplarer av sumpdylle, mye gåsemure. Overgang Den nordlige delen av øya er tresatt, mye eikeskog med mot mjødurteng, veikant med bl.a. blodstorkenebb, rund-

90 91 skolm og fuglevikke. 68. Tjomsland Område IV: Gammel skytestilling med ryllik, landøydna, strandløk, harekløver, smalkjempe, litt hestehavre, gullflat- Kommune: Lyngdal belg med mer. LokalitetsID: BN00037483 Område V: Lite åpent jorde foran ”vaktmesterboligen” med UTM: LK 79 54 mye ryllik, hundegras, smalkjempe, engkvein. Skogskjegg, Kartblad: 1311 II syrin med mer ved boligen. Sølvarve, tofrøvikke, hareklø- Areal: 23 daa ver, blodstorkenebb, såpeurt med mer Høyde over havet: m Område VI: Frodige strandenger med svartorstrandskog. Verdi: Lokal verdi (C) Mye vassmynte, to store forekomster av kraftige sumpdylle. Område VII: Traktorvei, skrotemark med landøydna, eng Naturtype: Naturbeitemark med mye lyssiv. Undersøkt: 19.07.2004 Område VIII: Gammelt kulturlandskap gjenvokst med Inventert av: A. Lie storvokst gran. En del hustufter og gamle lauvingstrær av Vegetasjonssone: Boreonemoral ask. Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk

Vegetasjonstyper: Kystlyngheivegetasjon (H), urterik kant Hovedtype: (F4), blodstorkenebb-utf. (F4a) skogkløver-utf. (F4b) kant- Sørlandets hei- og dalbygder. Småskala jordbrukslandskap kratt (F5). Havstrandvegetasjon: Brakkvannsump (U8) med beitedyr. Naturbeitemark ved Tjomslandsvannet i havsivaksutf. (U8b) øvre salteng rødsvingel/ saltsiv/grus- drift. Stølslandskap i hei nord for Tjomslandsvannet med starr-salteng (U5) rødsvingel-fjærekoll-tiriltungeutf. (U5c), sau på beite. strandberg (X1) rik utf. (X1b). Diverse engvegetasjon, tørr- bakker rundt militære bygninger. Lokalitetskarakteristikk: Naturbeitemark nede ved Tjomslandvannet. Aktivt beite- Bruksmåte: Friluftsliv. landskap med storfe på beite.

Kulturspor: Forsvarsanlegg, skytestillinger med mer. Vegetasjonstyper: Fuktig fattigeng (G1, 50%), våt/fuktig middels næringsrik eng (G12, 50%). Tilstand: Ingen hevd. Bruksmåte: Beite med storfe. Tilstandsbeskrivelse: Tidligere forsvarsanlegg. Ulike fore- ninger og lag har fått disposisjonsrett over de gamle hyt- Kulturspor: Ingen. tene og militære bygningene, bl. flere naturforeninger som Botanisk forening. Tilstand: God hevd.

Verdivurdering: Spesiell og variert karplanteflora knyttet til Inngrep: Hyttebygging. eldre forsvarsanlegg (overtatt av Kristiansand kommune nylig). Mye tørrbakkearter og arter knyttet til urterik kant Verdivurdering: Småskala jordbrukslandskap med storfe på som skogkløver, kyståkermåne, harekløver, engknoppurt, beite (kulturbeite), brakklagte blodstorkenebb m m. Frodige strandenger med mye småbiotoper. Verdi C (B). vassmynte, sumpdylle, duskstarr, kortvokst strandeng med strandrødtopp (rødlisteart), strandberg med mye prikkstarr (rødlisteart). Ytre deler av øya med kystlynghei (begyn- 69. Tjåmeland nende gjengroing). Mye gammel selje med rødlistet soppart (naftalinskinn). Forekomst av ulike rødlistearter burde kva- Kommune: Lyngdal lifisert området som et A-område. Skjøtselen av området LokalitetsID: BN00037545 bør prioritere den spesielle karplantefloraen. UTM: LK 97 61 Kartblad: 1411 IV Trussel: Slitasje, tilretteleggingstiltak for friluftsliv. Dette Areal: 128 daa skal opp i en forvaltningsplan for området (oppstart 2008).

92 93 Høyde over havet: m 70. Lillestølen Verdi: Lokal verdi (C) Naturtype: Naturbeitemark (80%), Kommune: Mandal slåttemark (20%) LokalitetsID: BN00037539 Undersøkt: 18.07.2004 UTM: MK 18 32 Inventert av: A. Lie Kartblad: 1411 II Vegetasjonssone: Boreonemoral Areal: 18 daa Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Høyde over havet: m Verdi: Lokal verdi (C) Hovedtype: Naturtype: Naturbeitemark (80%), Sørlandets dal- og heibygder. Helhetlig område med beite strandeng og strandsump (20%) og slått ved Tjåmelandsvannet, typisk for dalbygdene på Undersøkt: 14.o7.2004 Agder. Beitelandskap med litt fulldyrket eng. Gammelt kul- Inventert av: A. Lie turlandskap som først nylig har fått vei. Vegetasjonssone: Nemoral Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk Lokalitetskarakteristikk:

Området preges av at det lenge har ligget brakk. Det er Hovedtype: ikke fastboende på stedet, men det satses på gårdsturisme Kystlandskap. Lite småbruk i skogslandskap ved (Haugejord). Bakkene opp mot småbruket er gjerdet inn Harkmarkfjorden. Spor etter gammel engvegetasjon, og det har gått storfe på beite her inntil nylig (melkekvoten brakklagte småjorder. En holme, Hattholmen, hører til ble solgt for 4 år siden). Bakkene har litt tørrbakkepreg, bruket. Her finnes en livskraftig forekomst av tusengyl- stedvis med mye ryllik, stemorsblom, engkvein, harestarr den (Rødlista, kategori ”sterkt truet”) og strandrødtopp og tepperot. Fuktigere partier med sølvbunke. Bonden på (Rødlista, kategori ”sårbar”). Stifte driver med sau, og slår innmarka. Områdene ned

mot Tjåmelandsvannet består av fattig grasmark. Engmark Lokalitetskarakteristikk: mot skogskantene er dominert av blåtopp. Lite småbruk i skogslandskap. Bruket er opprinnelig et feriested. Uklarhet om hvem som skulle overta bruket har Vegetasjonstyper: Finnskjegg-eng/sauesvingel-eng (G5, medført at den lille innmarka som følger med bruket har 60%), frisk fattigeng (G4a, 20%) og blåtopp-eng (G2, 20%). ligget brakk. Flott gammel (men ustelt) hage med bl.a. kjempestor rododendron. En holme, Hattholmen hører til Bruksmåte: Sau på beite, tidligere storfe på beite. bruket, her fins en livskraftig forekomst av tusengylden.

Kulturspor: Steingjerder og rydningsrøyser. Lokaliteten i databasen omfatter område I, II, III og VI. Område I: Lita grunn bukt med svartorstrandskog, takrør- Tilstand: Svak hevd. belte og ei lita brygge med et sjøhus. Område II: Brakklagt jorde foran småbruket, med mye Tilstandsbeskrivelse: Preget av at det lenge har ligget brakk. sølvbunke, oppslag av bjørk, bjørnebærkratt, selje og furu. Mye skogsnelle og sløke. Litt ryllik langs veien ned mot Inngrep: Ingen. brygga. Område III: Bekkedrag med takrør i del av gammelt jorde, Verdivurdering: Større, helhetlig kultur-landskap. Noe sau tørrere partier dominert av krattlodnegras, litt fuglevikke på beite, noe "moderne" slåtteng med bl.a. innsådd str- og spredt med revebjelle. Oppslag av bjørk. andrør. C( B ). Område IV: Strandeng med rødlisteartene tusengylden og strandrødtopp (hører ikke til bruket). Trussel: Gjengroing, moderne driftsmetoder. Område V: Stor forekomst av tusengylden og noe str- andrødtopp (rødlistearter). Område VI: Gammel brakklagt eng ned mot sjøen, domi- nert av sølvbunke i de fuktigste partiene, partier med kveke, mye grasstjerneblom, lyssiv, bringebær- og bjørnebærkratt.

92 93 Større felt med sløke. I sjøkanten ei gruppe med gammel arter. Forekomst av solblom (Rødlista, kategori ”sårbar”). svartor og et belte med havstarr i sjøkanten. Lokalitetskarakteristikk: Vegetasjonstyper: Havstrandvegetasjon: Øvre salteng, Smal teig med naturbeitemark mellom plantet barskog, vei rødsvingel/saltsiv/grusstarr-salteng, rødsvingel-fjærekoll- og bebyggelse. Teigen ble i 2004 beitet av hest. Stedvis (spe- tiriltunge-utf. U5c, 10%), brakkvannsump havsivaksutf. sielt i øst) indikerte artinnholdet at beitemarka hviler på (U8b, 5%).og takrør-utf. (U8d, 5%). Kulturlandskapsveget noe kalkrik (bunn)morene. asjon: Sølvbunkeeng (G3, 50%), fuktig fattigeng, knappsiv/ lyssiv-utf. (G1b, 30%). Vegetasjonen var primært næringsfattig (til intermediær) eng (tradisjonelt engkvein-rødsvingel-beite), men med klare Bruksmåte: Ingen bruk pr. 2004. tendenser til baserikere forhold i øst og med forekomst av flere kalkkrevende (og lokalt/regionalt sjeldne) arter som Kulturspor: Lite. vårstarr, blåstarr, harerug, og fløyels-marikåpe. Enga ten- derer altså mot dunhavreeng i øst. Stedvis inngikk her også Tilstand: Ingen hevd. en noe (sesong) fuktigere utforming, bla. med loppestarr, blåstarr og blåknapp. Inngrep: Ingen. Teigen er vesentlig artsrikere enn tilsvarende teiger på Verdivurdering: En liten holme (Hattholmen) med en stor Agder, totalt er det registrert ca. 110 arter karplanter ved forekomst av tusengylden klassifiserer til verdisetting: A tre besøk (1994, 1997 og 2004). Teigen inneholdt også en (slik den er verdisatt i den kommunale naturtype-registre- mindre bestand av solblom. ringen) sammen med området like på innsiden av holmen), Sett kulturmarka rundt småbruket som er i en fase av gjen- Vern og forvaltning: groing, skiller seg lite ut fra tilsvarende småbruk i kystom- Utover dagens beite med hest synes ikke området å bli for- rådet og settes som lokalt viktig selv om innmarka grenser valtet som kulturlandskap. inn mot mindre strandengområder (havstarr-utforming). Avgrensning: Trussel: Gjengroing, moderne driftsmetoder. Teigen er avgrenset av eiendomsgrenser og vei. Er det vilje/ ønske om å åpne opp landskapet mer omkring teigen er det et klart potensial til å utvide området mot SØ, mot den 71. Langeland 1 (NV) andre teigen på Langeland (lok.72). Bekkedraget som går nordøst/østover mellom teigene inneholder også svært arts- Kommune: Farsund rik vegetasjon. Den planta barskogen omkring bekkedraget LokalitetsID: er stedvis under avvirkning. Det er svært ønskelig at det UTM: LK 614-616 436-438 ikke plantes inn ny barskog her. Kartblad: 1311 II Teigen viser klare indikasjoner på beite. Teigen omgis Areal: 11 daa ellers av plantet barskog, ny veitrase og bebyggelse Høyde over havet: m (Frøylandsfeltet). Det er ellers et gammelt veifar i østre del. Verdi: Regional verdi (B) Naturtype: Naturbeitemark (80%), Tidligere undersøkelser: Besøkt 23/8 1994 og 6/6-1997 kalkrike enger (20%) (OP). Krysslister foreligger fra begge disse besøkene. Undersøkt: 16.08.2004

Inventert av: O. Pedersen Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 70%), dunhavre- Vegetasjonssone: Nemoral dunkjempe utf. (G7b, 30%). Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk Bruksmåte: Beite med hest. Tidligere trolig primært beite Hovedtype: med storfe. Kystlandskap. Frisk beitemark mellom teiger av plantet barskog. Artsrik teig med forekomst av flere basekrevende Kulturspor: Steingjerde.

94 95 fortsatt tendenser til noe mer basekrevende vegetasjon, Tilstand: God hevd. bla. dunhavreeng med innslag av vill-lin (ikke obs. 2004), blåstarr, småengkall (spesiell type, trolig ssp. monticola) og Tilstandsbeskrivelse: God (til noe svak hevd). Teigen beites hvitmaure. i dag av hest. Det hadde vært ønskelig med (mer tradisjo- nelt?) storfebeite isteden. Teigen er sterkt nedbeitet/nedt- Teigen var fortsatt rimelig artsrik. Registrerte krysslister råkket i vest (mot vei/grind), men mindre beitet i øst. (1992 og 2004) er neppe særlig komplette, i øyeblikket er det kjent omkring 60 arter i teigen. Teigen inneholdt Inngrep: Veianlegg. y vei (Ore – Frøylandsfeltet) krysser tei- fortsatt en liten bestand av rødlistearten solblom, samt gen i vestre del. Omgivelsene er gjennomgående tilplantet baseindikatoren blåstarr. med barskog eller gjengrodd med lauvkratt. Vern og forvaltning: Verdivurdering: Teigens innhold av lokalt og regionalt Utover dagens beite med hest synes ikke området å bli for- sjeldne, til dels basekrevende arter indikerer klar regional valtet som kulturlandskap. Ut fra et mangfolds-synspunkt verdi. Forekomsten av rødlistearten solblom er for liten til hadde det vært av stor verdi å fjerne de planta granene i at nasjonale verdier kommer på tale. teigen.

Trussel: Gjengroing. Avgrensning: Teigen avgrenses av eiendomsgrenser. Er det vilje/ønske om å åpne opp landskapet omkring, er det et klart poten- 72. Langeland 2 (SØ) sial til å utvide området mot NV, til den andre teigen på Langeland (lok. 71). Bekkedraget som går nordøst/østover Kommune: Farsund mellom teigene inneholder også svært artsrik vegetasjon. LokalitetsID: Den planta barskogen omkring bekkedraget er stedvis UTM: LK 616-619 434-435 under avvirkning. Det er lite ønskelig at det plantes inn ny barskog her. Kartblad: 1311 II Areal: 10 daa Teigen bærer preg av gammel beitemark. Verdi: Lokal verdi (C) Naturtype: Naturbeitemark (95%), Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 90%), dunhavre- kalkrike enger (5%) dunkjempe-utf. (G7b, 10%). Undersøkt: 16.08.2004 Inventert av: O. Pedersen Bruksmåte: Svakt hestebeite. Tidligere trolig storfebeite. Vegetasjonssone: Nemoral Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk Kulturspor: Steingjerde langs nordsiden (ca 150 m).

Hovedtype: Tilstand: Svak hevd. Kystlandskap. Frisk beitemark, tilplantet med gran. Fortsatt forekomst av solblom (Rødlista, kategori ”sårbar”) Tilstandsbeskrivelse: Svak hevd og moderat-sterkt gjen- og noen basekrevende arter. grodd (tilplantet). Frisk beitemark som for ca. 20 år siden ble tilplantet med gran. Granene er i ferd med å skygge ut Lokalitetskarakteristikk: engvegeta-sjonen, men teigen er (trolig) nylig blitt påført Teigen var i sin helhet frisk naturbeitemark, men som er svakt beite av hest. blitt tilplantet med gran for ca. 20 år siden (?). Området var opplagt ute av bruk som beitemark en god del år, men Inngrep: Teigen er tilplantet for ca. 20 år siden. Tette eldre beites i dag igjen (svakt) av hest. Stedvis indikerte artinn- plantinger i teigene rundt. Et tjern SV for teigen er drenert. holdet at beitemarka hviler på noe kalkrik (bunn)morene. Verdivurdering: Verdien forringes sterkt ved de planta gran- Vegetasjonen domineres av frisk eng med dominans av trærne. Teigens innhold av lokalt og regionalt sjeldnere engkvein, rødsvingel og til dels engrapp. Stedvis var det arter er forholdsvis lite, slik at verdien primært er lokal.

94 95 Verdien kan imidlertid på sikt økes ved at de planta bar- dunhavre-dunkjempe-utf. (G7b, 1%). trærne fjernes, beitet økes og teigen knyttes tettere sammen med den andre omtalte teigen. Bruksmåte: Slått.

Kulturspor: Landskapet bærer preg av rydding, flere 73. Stokke rydningsrøyser finnes og steingjerde.

Kommune: Farsund Tilstand: God hevd. LokalitetsID: UTM: LK 668-670 406-408 Tilstandsbeskrivelse: Tradisjonelt drevet mager slåttemark. Ukjent med hvilken type redskap. Vern og forvaltning: Kartblad: 1311 II Området forvaltes i øyeblikket tydeligvis på tradisjonelt vis, Areal: 21 daa slått uten tilførsel av vesentlig gjødsel. Verdi: Regional verdi (B) Naturtype: Slåttemark (90%), kantkratt (4%), Inngrep: For noen år siden ble det bygd hus i ukanten av sørvendte berg og rasmarker (1%), engene, uten at dette ser ut til å ha innvirket vesentlig på artsrike veikanter (5%) artsmangfoldet. Undersøkt: 15.06.2004 Inventert av: O. Pedersen Verdivurdering: Engene er antagelig de eneste magre preste- Vegetasjonssone: Nemoral krageengene i distriktet som fortsatt Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk hevdes. Innhold av lokalt/regionalt sjeldne arter (men ingen rødlistete) antyder høy verdi, på regionalt nivå. Hovedtype: Kystlandskap. Mager slåttemark i sørhellende landskap i Trussel: Slåttengen med prestekrager ble gjødslet kraftig aktiv drift. Artsrike veikanter. med kunst- og husdyrgjødsel våren 2008. I dag framstår engen som på det andre fotot, med dominans av hundegras, Lokalitetskarakteristikk: rødsvingel og engrapp. Grunneier søkte RMP midler til NB. Se ”Trussel”. slått om området i 2007, fikk avslag pga at lokaliteten ikke 2004: Sørhellende innmark med mager, prestekragedomi- var nevnt i den kommunale biomangfoldkart-leggingen. nert eng. Området er i aktiv drift, slås hvert år og tilføres Derfor fulgte markeier gjødselplanen til Forsøksringen. tydeligvis minimalt med gjødsel. Naturtypen er mager slåt- Lokaliteten var før gjødslingen lagt inn i Naturbase og O. teng, prestekrageeng - i aktiv drift. Engene innrammes av Pedersen hadde gjort landbrukskontoret oppmerksom på lauvkratt og (artrikere) kantvegetasjon. Lauvkrattet består de høye kvalitetene ved engen. gjerne av hassel, mens for eksempel blodstorkenebb inngår i kantene. 74. Haugestrand Vegetasjonen må karakteriseres som tørr til frisk, mager eng med stor dominans av prestekrage, engsvingel og Kommune: Farsund rødsvingel. Dessuten er for eksempel ryllik. gulaks, mark­ LokalitetsID: frytle, smalkjempe og engsyre vanlig. Av sjeldnere arter UTM: LK 666-680 381-388 er buttmarikåpe påvist (et av noen få funn i fylket), samt Kartblad: 1311 II musekløver. Areal: 403 daa Høyde over havet: m Avgrensning: Avgrensing følger teigene. Det er mulig at NV-del ikke skal inkluderes, da den muligens er vanlig Verdi: Nasjonal verdi (A) gjødslet siloeng (engsvingel/kløver-eng). Naturtype: Sandstrender (15%), sanddyner (35%), naturbeitemark (20%), Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 60%), engtjære- kystlynghei (20%), kalkrike enger blom-utf. (G7a, 30%), rike kyst-hasselkratt (D2c, 5%), (2%), tangvoll (7%), fukteng (1%) bjørnebær-utf. (F5c, 3%), blodstorkenebb-utf. (F4a, 1%), Undersøkt: 17.08.2004

96 97 Inventert av: O. Pedersen lig bare den siste som har greid å etablere seg på Lista. I 2004 dukket to nye sjeldne arter opp i området: sandnattlys Vegetasjonssone: Nemoral (tidligere påvist bare på Jæren i Norge) og en foreløpig Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk ukjent lin-art (trolig ny for Norge som spontan), det er stor sannsynlighet for at begge vil etablere seg. Hovedtype: Kystlandskap. Storfebeite langs relativ flat sandkyst, men Kilder/tidligere undersøkelser: Området er et klassisk med svært variert strandsone, både av sand, grus, rullestein område når det gjelder plantelivet, med besøk av tilreisende og småklipper. Forekomst av strandtorn, klokkesøte og botanikere siden 1826. Følgende besøk er registrert: M. N. kjempehøymol (Rødlista, kategori ”sterkt truet”), solblom Blytt (1826), A. Røskeland (1893), A. Blytt (1894), R. E. (kategori ”sårbar”), gul hornvalmue (kategori ”kritisk Fridtz (1901), D. Danielsen (1908, 1910), A. Grostøl (1916, truet” og strandbete (kategori ”nær truet”). 1922), A. Røstad (1932) og J. Nuland (1939), K. Høiland (1972), R. Halvorsen & K. E. Fagernæs (1979). OP har Lokalitetskarakteristikk: besøkt området en rekke ganger siden 1970-tallet, blant Storfebeite i strandsone, primært sandkyst. Flere rødliste- annet er strandtornbestanden blitt fulgt opp. Det foreligger arter, blant annet norsk hovedbestand av strandtorn. Økt 15-20 krysslister fra området. gjødsling i de senere årene har imidlertid redusert strand- torn-bestanden lokalt ganske sterkt! En rekke regionalt og lokalt sjeldne arter finnes ellers i området, den viktigste i kulturlandskaps-sammenheng er Hovednaturtypen er sandkyst med isprengt grus-, rullestein sandstemorsblom (nylig konstatert som norsk plante) som og (små)klippekyst. Det er lite med aktive sanddyner, kun i foreløpig bare er kjent fra Lista, Jæren og Karmøy. Men bukta ved Falkhaug. Beitemarka er primært på oversandete denne reduseres også pga. økt gjødsling. strandvoller. Vegetasjonen er primært etablert sandvegeta- sjon, spesielt dynegraseng og dynegrashei. I indre del (mot Vern og forvaltning: NV) er det mindre arealer med naturbeitemark, stedvis Det meste av området ligger innenfor Listastrendene lands- ganske lyngdominert, stedvis noe fuktigere partier (tenden- kapsvernområde. Det er i lang tid arbeidet med styrking av ser til ”dynetrau”). vern (plantelivsfredning) og forvaltning av området, uten at noe særlig konkret har skjedd. Avgrensing følger delvis Området er svært artsrikt til å være et sandkyst-område. landskapsvernområdet, delvis naturlig teigdeling. Det er Det i øyeblikket påvist ca. 270 arter karplanter i området. mulig at indre del av teigen mot Skiphaug (med radiomas- Innen området er det påvist et stort antall svært sjeldne tene) også burde vært inkludert. arter som få andre områder kan måle seg med.

Vegetasjonstyper: V5c Østersurt-utf. (V5c, 2%), strand­ Området har i snart 200 år (siden 1826 og Mathias N. kveke-utf. (V6a, 2%), strandrug-utf. (V6b, 2%), strandarve- Blytts ”oppdagelse” av ”Eryngium i Mængde”) vært det utf. (V6c, 1%), marehalm-utf. (V7a, 5%), strandrug-utf. kjente, norske hovedområdet for strandtorn. Området har (V7b, 1%), sandvier-utf. fortsatt norsk hovedbestand av arten, men en klar nedgang (V7d, 1%), tørreng-utf. (W2b, 25%), lyng-utf. (W2d, 15%), i deler av områder er svært bekymringsverdig. Utenom sandskjegg-utf. (W3a, 5%), buestarr-utf. strandtorn er det påvist 7-8 andre rødlistearter av diverse (W3b, 1%), fattig utf. (X1a, %), engkarse-krypsoleie-utf. kategorier: vasskjeks (forsøk på etablering i 1996), strand- (G12b, 1%), vanlig utf. bete og gul hornvalmue (forsøk på etablering i 2001), sol- (G4a, 15%), engtjæreblom-utf. (G7a, 1%), dunhavre- blom og klokkesøte (begge har en liten bestand i indre del), dunkjempe-utf. (G7b, 1%), strandstj. (U3d, 1%), sauløk- kjempehøymol (et individ funnet i 2004), samt sandskjegg utf. (U3e, 1%), saltsiv-utf. (U5a, 1%), rødsvingel-utf. (U5b, (vanlig, men på tilbakegang pga. økt gjødsling). I tillegg er 1%), taresaltgras-utf. (U6a, 1%), fjæresivaks-utf. muligens bustsmyle (kategori ”sterkt truet”) samlet i områ- (U7a, 1%), rustsivaks-utf. (U7e, 1%), sørlig strandmelde- det (1894). utf. (V1a, 1%), tangmelde-utf. (V1c, 1%), lavurt-utf. (V2a, 1%), høyurt-utf. (V2b, 1%), I 2001 ble det i tillegg funnet fire nya arter for Norge, gras-utf. (V2c, 1%), til dels Skandinavia i området: Sanktpeterskjerm, sand­ ferskvannspåvirket driftvoll (V3, 1%), strandreddik-utf. vortemelk, kystreddik og engelsk skjørbuksurt. Det er tro- (V4a, 2%), sodaurt-utf. (V4c, 2%), sølvmelde-utf. (V4d,

96 97 1%), strandkvann-utf. (V5a, 1%), strandkål-utf. (V5b, 1%). og vill gulrot. I tillegg er rødlistearten sandskjegg (”sterkt truet”) påvist i vestre del, mens kystsandarve (”nær truet”) Bruksmåte: Beite med storfe, i den senere tid synes gjødsel- er samlet i 1954. mengden å ha tiltatt. Lokalitetskarakteristikk: Kulturspor: Området bærer preg av beiting. En del gjerder Landskapet i Marka er spesielt, og består prinsipielt av tre finnes i området. Muligens noe steingjerder i indre del. hoveddeler: Strandsona (primært mektig rullesteinstrand), moreneskrenten (/brinken) og den store moreneflaten. Tilstand: God hevd. Landskapet er bygd opp av vår eldste endemorene (Lista- trinnet) og den hever seg i Marka opp over landskapet Tilstandsbeskrivelse: God hevd med visse svake sider. innenfor.

Verdivurdering: Områdets forekomst av en rekke rødliste­ Vegetasjonen beskrives stort sett etter Pedersen (1992): arter, inklusiv norsk hovedbestand av strandtorn, svært Grovt sett bestod arealene over brinken av relativt tørr mange nasjonalt, regionalt og lokalt sjeldne arter, vegeta- lynghei like over brinken, med intermediær til rik tørreng sjon og naturtyper viser klart at området er et nasjonalt i østre del og et fattig fuktengområdet i draget inn fra svært viktig område, både som naturtype og som kultur- Fuglevika. Nord for veien var det stort sett relativt fattig og landskap. Det siste styrkes ved at området er et av få områ- stort sett fuktig lynghei (med fattig fukteng omkring bek- der langs Listastrendene som fortsatt beites helt ned til ken) inn mot lebeltet foruten noe fattig tørreng (ødeeng) sjøen (ett av to området langs sanddynekysten). helt i øst. Helt vest i området er det en del sandflater og -hauger som domineres av sandstarr-vegeteasjon.

75. Marka skytefelt De mest interessante områdene i kultur-landskapssam- menheng var utvilsomt de rike tørrengene rundt hovedbun- Kommune: Farsund kersen og like over brinken innenfor Austhasselneset (dvs. LokalitetsID: i sørøst). Disse engene var svært artsrike, dominert av lav- UTM: LK 597-609 385-399 vokste gras og urter. Engene var ofte dominert av engkvein, mens de vanligste urtene var ryllik, småengkall, blåklokke, Kartblad: 1311 II tiriltunge, smalkjempe, gjeldkarve, tepperot, rødkløver og Areal: 800 daa fuglevikke. I begge disse engene fantes fine bestander av Høyde over havet: 180-200 m bakkesøte (dvs. i 1991, men også arten ble også observert, Verdi: Regional verdi (B) muligens i mindre antall i 2004). Hvor tørrengene ble gjen- Naturtype: Naturbeitemark, kystlynghei, nomskåret av skyttergraver økte diversiteten ytterligere, og fukteng, dammer, sanddyner, sand­ arter som lusegras, gulmaure, hvitmaure, prikkperikum, strender, tangvoller firkantperikum, kransmynte, vill gulrot, bakkestjerne, kyst- Undersøkt: 15.08.2004 frøstjerne, geitsvingel, vivendel og skoggråurt dukket opp. Inventert av: O. Pedersen Vegetasjonssone: Nemoral På de mest grunnlendte områdene fantes knausvegetasjon Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk med vårarve, bitter bergknapp, blåmunke og dvergsmyle. I mosematter i kanonstillinger vokste det dessuten vill-lin Hovedtype: og flatrapp. Stedvis gikk tørrengene over i tørre lyngheier, Kystlandskap. Skytefelt, tidligere beitemark på mektig oftest dominert av krekling, men også noe røsslyng. Dette morene-nes. Området inneholder flere sjeldne forekomster, gjaldt spesielt ut mot brinken. primært knyttet til havstrand. De viktigste artsforekomste- ne i kulturlandskaps-sammenheng er de store bestandene I nordøstre del, inn mot lebeltet, var det et par teiger med av rødlisteartene klokkesøte i midtre del av området og av tidligere fulldyrket eng som var under gjengroing. Disse var dverg-lin (Rødlista, begge i kategori ”sterkt truet”) i midtre dominert av engkvein, smyle og ryllik, foruten bestander til vestre del av området, samt de mindre forekomstene av av geitrams, åkersvinerot, hundegras og timotei. I nord var bakkesøte (en av tre kjente forekomster i fylket i øyeblik- det innslag av noe mer fuktkrevende arter, bl.a. nyseryllik, ket) og marinøkkel (Rødlista, begge i kategori ”nær truet”) blåknapp og knappsiv.

98 99 etter dagens landbruksmetoder. Forsvaret har i de siste Hele arealet mellom veien og lebeltet bestod stort sett av årene trappet ned virksomheten markant, noe som har kystlynghei, ofte ganske fuktig, men hele tida i mosaikk resultert i økt gjengroing, blant annet ved spredning av med tørrere lynghei. Dominerende arter vekslet mellom bartrær (spesielt sitkagran) fra lebeltet. Forsvaret vurderer røsslyng, klokkelyng, krekling, mikkelsbær og blåtopp. i øyeblikket videre bruk av området, det er i den sam- Store deler av dette heiområdet var i ferd med å gro igjen menheng viktig at forvaltningen er tidlig på banen hvis en med bjørk og eller (spesielt observert i 2004) sitkagran. I de evt. avhending skulle skje, både for å sikre større areal i fuktigste delene fantes det flere store bestander av klokke- samband med Listastrendene landskapvernområde og de søte. Gjennomgående var dette feltet ganske artsfattig, men omtalte kulturland-skapsverdiene. Området kunne utvikles stedvis, spesielt i sentrale deler (nord for hovedbunkers) til et fantastisk kulturlandskap hvis en gikk inn med ”tradi- kunne artsrike utforminger forekomme, bl.a. dukket van- sjonell” skjøtsel, dvs. beiting og slått med minimal tilførsel lig nattfiol, flekkmarihand, hanekam og tørrengarter opp. av gjødsel. Stedvis forekom enkelte sandige forhøyninger som totalt var dominert av sandstarr. Avgrensning: Avgrensing følger helt skytefeltgrensa med unntak av det Hele området karakteriseres av relativt næringsfattige breie lebeltet i indre del. I forhold (morenegrunn), med unntak av midtre til øvre kulturlandskapssammenheng er de viktigste forekomstene strandsone. Artsdiversiteten er også gjennomgående lav, knyttet til ovenfor brinken, til næringsfattige enger, fuk- men enkelte delområder har middels høy til høy diversitet. tenger og sumper. I tillegg knyttes det store verneverdier Dette gjelder W3a fukteng/ sumpstrandområder i strand- til strand-sona langs hele området. Skulle forsvaret velge å sona og intermediære til rike tørrenger i indre sone. Totalt trekke seg ut av området er det naturlig å utvide grensene sett er det påvist omkring 270 arter karplanter i området, for Listastrendene landskapsvern-område, slik at kultur- dvs. lokalt sett et middels artsrikt område når størrelsen tas landskapsverdiene også sikres. i betraktning. Tilstandsbeskrivelse: Før krigen må det meste av området Vegetasjonstyper: Fuktig lynghei (H3), frisk fattigeng ha vært benyttet til beiting, mindre deler var trolig full- (G4a), knappsiv-lyssiv-utf. (G1b), frisk, næringsrik gammel­ dyrket. Siden skytefeltet har vært unntatt jordbruksdrift eng (G14), dunhavre-dunkjempe-utf. (G7b), rødsvingel- siden 1940 har området unngått en del inngrep som det utf. (U5b), engkarse-krypsoleie-utf. (G12b), røsslyng-utf. meste av Flat-Lista er blitt utsatt for, som fulldyrking, (H1a), plantefelt (I7), mjødurt-utf. (U9a), bendel-utf (U3c), gjødsling, sprøyting og drenering. Spesielt i de siste årene, høyurt-utf. (V2b), sauløk-utf. (U3e), tørreng-utf. (W2b), etter minking av forsvarets øvingsaktivitet har det skjedd lyng-utf. (W2d), strandstj (U3d), fjæresaltgras-utf. (U4a), en økt gjengroing. Stedvis (spesielt tørrengene) har det saltsiv-utf. (U5a), havsivaks-utf. (U8b), sandskjegg-utf. skjedd overraskende liten gjengroing, trolig både pga de (W3a), strandkål-utf. (V5b), østersurt-utf. (V5c), takrør-utf. næringsfattige, tørre og havnære forholdene i området. (U8d), sørlig strandmelde-utf. (V1a), gras-utf. (V2c), tang- Vern og forvaltning: Hele området er et restriksjonsom- melde-utf. (V1c) og strandkvann-utf. (V1c). råde for forsvaret (skyte- og sprengningsfelt; tidligere også bombefelt). Strandsona i området er vernet som en del av Bruksmåte: Ingen - utover forsvarets bruk. Listastrendene landskapsvernområde. Utover forsvarets bruk forvaltets ikke området med tanke på kulturlands- Kulturspor: De fleste av dagens kulturspor er knyttet til kapsverdiene. forsvarets virksomhet og beskrives under inngrep. En ser fortsatt rester etter jord-bruket flere steder i området, både Inngrep: Før krigen hadde området flere store gravrøyser, i form av gjerder og (gjengroende) fulldyrka teiger, spesielt som ble fjernet av tyskerne. Siden området har vært benyt- i NØ. tet til militær virksomhet i over 50 år, er det klart at områ- det er sterkt påvirket. Området har et stort antall bunkerer, Tilstand: Kulturlandskapsverdiene er paradoksalt nok kanonstillinger og skyttergraver som hovedsakelig ble et resultat av Forsvarets tilstedeværelse og landbrukets anlagt av tyskerne. Krater etter sprengning, bombenedslag fraværelse, i praksis i hele etterkrigstida. De viktigste for- e.l. fins spredt i store deler av området, spesielt nedenfor ekomstene i området hadde opplagt for lengst vært drenert brinken ved bekkeutløpet i Storstranda. Selve brinken er og/eller gjødslet bort hvis landskapet hadde vært drevet stedvis skadet av sprengningsaktivitet, likeledes er de aller

98 99 fleste store flyttblokkene i strandsona sprengt i stykker. Storfebeite mellom store flyttblokker, i rike sumper og Spredt i store deler av områder fins forvridde metallrester. rundt små, næringsrike vanndammer. På slutten av 1980-tallet ble det anlagt en skytebane med en svært dominerende voll mot sjøen. Helt sør i området, ute Hovednaturtype er havpåvirket naturbeitemark. Strandsona på Neset, fins et massetak. Det er anlagt noe vei i området, er bygd opp av blokk/rullestein, midtre del inneholder mens kjørespor etter terreng-kjøretøy fins over store deler næringsrikt beite og flere svært næringsrike smådammer og av området. Langs nordgrensa av området er det plantet et sumper med spesiell flora, mens innerst (ikke undersøkt i bredt lebelte med innførte bartrær. 2004) er det næringsfattigere vegetasjonstyper og leplant- ning av bartrær. Verdivurdering: Områdets største verdi ligger i forekomsten av flere sjeldne arter, dels rødliste-arter som finnes igjen Vegetasjonen er svært variert, hovedtype er havpåvirket, på magre, ugjødsla områder, som for eksempel bakkesøte, artsrik og frisk grasmark dominert av rødsvingel. Andre klokkesøte og dverglin. Området har dermed en helt klar vanlige arter er krypkvein, gåsemure, tiriltunge, kvitkløver regional verdi, men også med visse nasjonale kulturland- og strandkjempe. Strandvegetasjonen er primært flerårig skapsverdier. Inkluderes mangfoldet i strandsona (blant tangvoll, gjerne dominert av krushøymol, strandkvann, annet med Sørlandets største forekomster av strandkål og strandrug og engstorkenebb. Strandsona inneholder ellers østersurt) blir området klart et A-område. fragmenter av en rekke vegetasjonstyper, ettårig tangvoll, saltsiveng, strandsump og ferskvannspåvirket driftvoll. Smådammene i området er svært næringsrike og gjerne helt 76. Veresumpen dekket med andmat og med tett nikkebrønsle-bestand langs kanten. Dammene nærmest stranda innholder også tigger- Kommune: Farsund soleie og kildegras, samt sjeldnere vasskryp og småslirekne. LokalitetsID: Sumpvegetasjonen rundt dammene er artsrik og inneholder UTM: LK 575-583 450-454 sjeldnere arter som kjempehøymol, selsnepe, bredt dun- kjevle og kjevlestarr. Indre del hadde tidligere baserikere Kartblad: 1311 II fuktenger, bla. med baseindikerende arter som jåblom og Areal: 221 daa engmarihand, samt klokkesøte (ingen av disse ble observert Høyde over havet: m eller aktivt ettersøkt i 2004). Verdi: Nasjonal verdi (A) Naturtype: Naturbeitemark (60%), kystlynghei Områdets er svært artsrikt, det er i øyeblikket påvist ca. 250 (5%), sandstrender (15%), kalkrike karplantearter her. Området innholder mange sjeldne kar- enger (2%), fuktenger (5%), rike plantearter, både på nasjonal (rødlistearter), regional (Vest- kulturlandskapssjøer (5%), under- Agder) og lokal (Farsund) skala. Rødlisteartene inkluderer vannseng (1%), tangvoller (7%) arter i kategoriene ”sårbar”(vasskryp, nikkebrønsle), ”nær Undersøkt: 18.08.2004 truet” (småslirekne) og ”sterkt truet” (kjempehøymol, Inventert av: O. Pedersen Norges største og lenge eneste bestand; klokkesøte og Vegetasjonssone: Nemoral dverglin). Regionalt sjeldne arter er for eksempel akstusen- Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk blad, kjevlestarr, kildegras, saftstjerneblom og havbendel.

Hovedtype: Vern og forvaltning: Kystlandskap. Beitemark på storsteinet morene i strand- Hele det undersøkte området ligger innenfor Listastrendene sone med små, næringsrike vanndammer og sumper. landskapsvernområde (VV0560), det meste i tillegg innen Næringsfattigere vegetasjon og leplanting i indre del. Vere (Stave??) plantefredningsområde (VV0611). Denne Forekomst av flere rødlistearter: vasskryp og nikkebrønsle inventering viser at sørgrensa til plantefredningsområdet er (begge i kategori ”sårbar”), småslirekne (i kategori ”nær snau og kan med fordel utvides til å dekke hele det avgren- truet”) og kjempehøymol, klokkesøte og dverglin (alle i sa området (hele forekomsten av vasskryp falt for eksempel kategori ”sterkt truet”) utenfor, samt deler av bestanden til nikkebrønsle (kjempe- høymol er også tidligere observert utenfor)). Det foreligger Lokalitetskarakteristikk: forvaltnings-plan for området, men lite praktisk skjøtsel Eksponert morenekyst på vestsida av Listahalvøya. utover landbrukets synes foreløpig å ha blitt utført.

100 101 Kilder/tidligere undersøkelser: ningsområdet ikke tillater det (og skulle jo heller ikke Området er et klassisk område som tilreisende botanikere være nødvendig). Ytre del (også lebeltet?) beites av storfe ofte har besøkt. Områdets botaniske verdier ble oppdaget (ungdyr). Beitetrykket synes rimelig tilfredsstillende. av R. E. Fridtz i 1882. Andre som har samlet planter her Vannstanden i dammene, spesielt de indre, er lavere en da er: Axel Blytt (1894), A. Landmark (1897), A. Grostøl området ble vernet og bør heves. (1916, 1922), I. Jørstad (1932), C. Platou (1937), K. Høiland (1968-73). Ekskursjoner i regi av NBF har besøkt Inngrep: På slutten av 1980-tallet ble det gravd ei grøft området en rekke ganger (1954, 1973, 1977 og 1987). Totalt langs østsida av plantefredningsområdet (innen lands- foreligger det omkring 150 innsamlinger fra området i nor- kapsvernområdet) som resulterte i en vannstandssenking ske herbarier. Undertegnete har besøkt området flere gan- i hoveddelen av sumpen på 40-50 cm. Dette inngrepet ger i perioden 1975-2004, omkring 10 krysslister foreligger har resultert i en sterk tilbakegang av kjempehøymol. (1982-2004). Vannstands-høyden i de sentrale dammene bør i størst mulig grad tilbakeføres. Det er plantet lefelt med bartrær i Avgrensning: østre del av området. Avgrensing følger etablerte vernegrenser, forlengelser av disse samt eiendomsgrenser og strandkanten. Indre del, Verdivurdering: Områdets er svært artsrikt og innholder dvs. lebeltet ble ikke undersøkt i 2004. Det er mulig at det mange nasjonalt, regionalt og lokalt sjeldne karplantearter. er aktuelt å trekke grensa lengre ut her. På den andre side Området inneholder nasjonalt viktige bestander av rødlista var det tidligere næringsfattigere (men til dels baserik) vege- karplanter, spesielt landets største (og lenge eneste kjente) tasjon i dette området, bl.a. med klokkesøte, engmarihand bestand av kjempehøymol. Området er et av de relativt få og jåblom. Det er imidlertid trolig at dette delområdet er områdene langs Listastrendene som fortsatt beites av storfe. blitt påvirket av grøfting/oppdyrking på slutten av 1980-tal- Dette, sammen med at området omgis av et av landets let, men dette bør avklares. rikeste kulturlandskap (kulturhistorisk sett) indikerer at området er et meget klart A-område. Vegetasjonstyper: Rødsvingel-fjærekoll-tiriltunge-utf. (U5c, 50%), saltsiv-utf. (U5a, 3%), sauløk-utf. (U3e, 1%), strandstj. (U3d, 1%), bendel-utf. (U3c, 1%), vasshår-fir- 77. Haugetjern ling-evjebrodd-utf. (U2i, 1%), havgras-utf. (U21, 1%), tusenblad-tjønnaks-utf. (P1a, 2%), blåtopp-eng (G2, 3%), Kommune: Farsund rikstarr-sump (O4, 2%), dunkjevle-utf. (O5c, 2%), elvesnel- LokalitetsID: le-utf. (O3a, 1%), piggknopp-utf. (O5e, 1%), fukt-utf. (I3c, UTM: LK 666-672 390-392 1%), sølvbunke-eng (G3, 1%), høyurt-utf. (V2b, 5%), tang- Kartblad: 1311 II melde-utf. (V1c, 2%), sørlig strandmelde-utf. (V1a, 1%), Areal: 50 daa gras-utf. (V2c, 2%), mjødurt-utf. (U9a, 1%), strandrør-utf. Høyde over havet: 0-10 m (U8e, 1%), ferskvannspåvirket driftvoll (V3, 5%), strand- Verdi: Nasjonal verdi (A) kvann-utf. (V5a, 1%), havsivaks-utf. (U8b, 1%), Rustsivaks- Naturtype: Naturbeitemark (70%), rike kultur- utf. (X2a, 2%), lav-utf. (X2a, 2%) og plantefelt (I7, 5%). landskapssjøer (20%), kystlynghei (2%), kalkrike enger (2%), fukt­ Kulturspor: Vest-Lista er et usedvanlig rikt kulturland- enger (4%), viktige bekkedrag (2%) skap og det finnes arkeologiske objekter like utenfor det Undersøkt: 15.07.2004 aktuelle området både mot nord og sør (Mydland 1991). Landskapet bærer preg av beite, noen steder av grundigere Inventert av: O. Pedersen rydding. Det finnes noen steingjerder og tråkk-traseer. Vegetasjonssone: Nemoral Østre del av området er tilplantet med bartrær. Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk

Tilstand: God hevd. Hovedtype: Kystlandskap, beitemark på morene og omkring relativt Tilstandsbeskrivelse: Beite med storfe slik det trolig har næringsrikt tjern. Forekomst av trådbregne (Rødlista, skjedd det meste av tida. Gjødsling eller sprøyting foregår kategori ”sterkt truet”) og solblom (Rødlista, kategori ”sår- antageligvis ikke siden verneforskriftene for plantefred- bar”).

100 101 Lokalitetskarakteristikk: Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 40%), frisk, Landskapsmessig består området av natur-beitemark av næringsrik gammeleng (G14, 10%), bekkeblom-utf. (G12a, ulike typer langs en lang gradient fra skrint og tørt beite 5%), engkarse-krypsoleie-utf. (G12b, 5%), blåtopp-eng (G2, på morenerygg, via frisk beitemark til fuktig og vått beite 5%), sølvbunke-eng (G3, 5%), engtjæreblom-utf. (G7a, 5%), langs næringsrik tjernkant. krypsoleie-markrapp-utf. (I5b, 2%), vassarve-gjetertaske- utf. (I5a, 1%), kortskudd-vegetasjon i vann (P4, 20%), Den tørre til friske beitemarka er ganske artsrik, og domi- nøkkerose-utf. (P2b, 1%) O3a Elvesnelle-utf. (og kystberg- neres av rødsvingel, engrapp og engkvein, vanlige er ryllik, knapp-dvergsmyle-utf. (F3d, 1%), flaskestarr-utf. (O3b, 1%) engsyre, hvitkløver, føllblom, landøyda, tepperot, gåsemure, og sivaks-utf. (O3f, 1%). kystmaure, kystgrisøre og raigras. Beitet inneholdt også to vitale populasjoner av solblom, samt noe kattefot og små- Bruksmåte: Beite. engkall. Kulturspor: Ingen Vegetasjonen i og omkring tjernet var i 2004 totalt domi- nert av matter av trådbregne. I strandsona var det ellers en Tilstand: God hevd. del starrsump og noe elvesnellesump. Langs breddene var det innslag av flere regionalt sjeldnere arter, spesielt skjol- Tilstandsbeskrivelse: Aktivt beite av storfe. blad, saftstjerneblom og sennegras (den siste for første gang i kommunen), samt av småpiggknopp og veikveronika. Ute Inngrep: En del inngrep i naboteigene, bl.a. utfylling av i vannet var det lite annent enn trådbregne, men bendel- myr/tjern. Landskapet preges eller av bartreplantingene i tjønnaks (regionalt sjelden) og hvit nøkkerose ble notert. bakenforliggende mark. En del skrot er henlagt omkring tjernet. Området er rimelig artsrik, i 2004 ble det notert bortimot 150 arter i området. Områdets viktigste forekomst er uten Verdivurdering: Tjernet alene med landets største bestand samenlikning den svære – opplagt Norges største – fore- av trådbregne gir et klart A-område. At tjernet inngår i komsten av trådbregne. Arten er direkte truet i Norge, med aktiv beitemark som også inneholder ganske artsrikt beite- 5-6 kjente intakte forekomster. Det flotte beitelandskapet mark på morene som innholder flere bestander av solblom, langt moreneryggen østover med bl.a. solblom krydrer bare øker verdien. området yterligere.

Vern og forvaltning: 78. Sandøy Til tross for at tjernet i flere år har huset nasonalt sjeldne vannfuglarter er forvaltninga ikke inne i området. Dagens Kommune: Farsund bruk som beite til helt ned i vannkanten er dog den viktig- LokalitetsID: ste skjøtsel området kan få. UTM: LK 709-714 372-378 Kartblad: 1311 II Avgrensning: Areal: 200 daa Området kan muligens med fordel utvides både sørøst- og Høyde over havet: m nordvestover. Mot nordvest er det dog en del inngrep i Verdi: Regional verdi (B) form av fyllinger (i tjern/myr) og baretreplantninger og mot Naturtype: Naturbeitemark (10%), kystlynghei sør og sørøst bebyggelse. (31%), fukteng (9%), slåttemark

(5%), tangvoller (5%), sørvendte Kilder/tidligere undersøkelser: berg og rasmarker (2%), kantkratt Trådbregne er samlet (mellom Hauge og Hanangervann) av (10%), kalkrike enger (4%), rikere R. E. Fridtz (1901), O. Dahl (1904) og A. Grostøl (1922). sumpskoger (1%), undervasseng Undertegnete har streifet forbi området en del ganger, spe- (1%), strandeng og strandsump sielt er tjernområdet (dvs. sump-området på 1970/80-tallet) (7%), bløtbotnsområder i strandso- er undersøkt noe nærmere med tanke på trådbregne en del nen (5%), østersforekomster (10%) ganger på 1970- og 1980-tallet.

102 103 Undersøkt: 28.07.2004 kilen på øya til høy verdi (regional verdi). Skjøtsel av Sandøya kan tenkes å virke positivt/interessant i flere ret- Inventert av: O. Pedersen ninger: Ivaretaking av kulturlandskap og det biologiske Vegetasjonssone: Nemoral mangfoldet knyttet til det, øke øyas tilgjengelig for frilufts- Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk livet (i dag tett vegetasjon, rådyr- og flåttbestand) og knytte området (tidligere bruk osv.) opp mot uthavna Loshavn. Hovedtype: Kystlandskap. Småskala-skjærgårdslandskap med rester Avgrensning: etter små teiger hist og her, stedvis fortsatt med artsrik I utgangspunktet burde hele øya inkluderes i området, her engvegetasjon, spesielt omkring kilen i sør. Forekomst av er imidlertid bebyggelsen langs nordsida holdt utenfor. I bendelløk (Rødlista, kategori ”nær truet”). kulturlandskaps-sammenheng er øya et restaureringsobjekt. Avhengig i hvilken innsats som kan settes inn på skjøtsel- Lokalitetskarakteristikk: tiltak bør antagelig grensen justeres. De viktigste områdene Relativt flat øy, men likevel med et rikt, småskala skjær- på øya er engene rundt kilen. I tillegg bør øya undersøkes gårdslandskap. Noe bebyggelse i nord (i dag kun dom på forsommeren for å finne de viktigste forekomstene av fritidseiendommer), knudret landsskap i nord og vest med jordnøtt-enger. Relativt flat øy, men likevel med et rikt, gjengroende lynghei og rester etter dyrka småteiger, i øst småskala skjærgårds-landskap. Noe bebyggelse i nord (i og sør flatere landskap med større, gjengroende enger, spe- dag kun dom fritidseiendommer), knudret landskap i nord sielt omkring kilen. Bebyggelsen i nord hører naturlig til og vest med gjengroende lynghei og rester etter dyrka små- uthavnbebyggelsen i Loshavn (over sundet). Bruken av øya teiger, i øst og sør flatere landskap med større, gjengroende til beite og slått tok trolig slutt på 1950/60-tallet. enger, spesielt omkring kilen. Bebyggelsen i nord hører naturlig til uthavn-bebyggelsen i Loshavn (over sundet). Hovednaturtypene er tørr kystlynghei, etter hvert ganske Bruken av øya til beite og slått tok trolig slutt på 1950/60- fragmentarisk pga. gjengroing med lauvkratt, samt spredt tallet. med (gjengroende) enger av ulike typer: tørr-, frisk og fuk- tenger, foruten strandenger rundt kilen. Områdene er ofte Hovednaturtypene er tørr kystlynghei, etter hvert ganske svært gjengrodde, men flere steder finnes fortsatt overras- fragmentarisk pga. gjengroing med lauvkratt, samt spredt kende artsrike enger med flere sjeldne forekomster, spesielt med (gjengroende) enger av ulike typer: tørr-, frisk og fuk- på sørsida. tenger, foruten strandenger rundt kilen. Områdene er ofte svært gjengrodde, men flere steder finnes fortsatt overras- Øya har antagelig ennå noen små restarealer med frisk kende artsrike enger med flere sjeldne forekomster, spesielt jordnøtt-enger (sist observert i 1992; må inventeres på på sørsida. forsommeren!). Engene rundt kilen er gjengrodde, men i stor grad fortsatt uten busk-/tresjikt, og mange steder Øya har antagelig ennå noen små restarealer med frisk forbausende artsrike. I strandeng langsmed kilen fantes jordnøtt-enger (sist observert i 1992; må inventeres på ormetunge (ikke obs. i 2004, men ikke spesielt ettersøkt) forsommeren!). Engene rundt kilen er gjengrodde, men og noe fjernere fra kilen ganske stor mengde av den (nasjo- i stor grad fortsatt uten busk-/tresjikt, og mange steder nalt/regionalt) sjeldne bendelløken. Enga hvor bendelløken forbausende artsrike. I strandeng langsmed kilen fantes finnes gror igjen med mjødurt, kveke, sløke, kystbjønnkjeks ormetunge (ikke obs. i 2004, men ikke spesielt ettersøkt) og svartknoppurt. I strandengene omkring kilen finnes og noe fjernere fra kilen ganske stor mengde av den (nasjo- ellers en del lokalt/regionalt sjeldne arter som: Knortestarr, nalt/regionalt) sjeldne bendelløken. Enga hvor bendelløken duskstarr og grisnestarr, samt i mer eksponerte enger: finnes gror igjen med mjødurt, kveke, sløke, kystbjønnkjeks engstorkenebb. Sandøya er en av de artsrikeste øyene i og svartknoppurt. I strandengene omkring kilen finnes Farsundsskjærgården (rikest når arealet inkluderes), det er i ellers en del lokalt/regionalt sjeldne arter som: Knortestarr, øyeblikket påvist omkring 250 arter på øya. duskstarr og grisnestarr, samt i mer eksponerte enger: engstorkenebb. Sandøya er en av de artsrikeste øyene i Vern og forvaltning: Farsundsskjærgården (rikest når arealet inkluderes), det er i Det forekommer verken vern eller kultur-landskapsforvalt- øyeblikket påvist omkring 250 arter på øya. ning på Sandøya i dag. Dette til tross for at Lundberg & Rydgren (1994) vurderte havstrandvegetasjonen omkring Vern og forvaltning:

102 103 Det forekommer verken vern eller kulturlandskapsforvalt- utf. (V2b, 1%), gras-utf. (V2c, 1%), fattig utf. (X1a, 3%) og ning på Sandøya i dag. Dette til tross for at Lundberg & bekkeblom-utf. (G12a, 1%). Rydgren (1994) vurderte havstrandvegetasjonen omkring kilen på øya til høy verdi (regional verdi). Skjøtsel av Bruksmåte: Ikke noe, unntatt friluftsliv. Sandøya kan tenkes å virke positivt/interessant i flere ret- ninger: Ivaretaking av kulturlandskap og det biologiske Kulturspor: Steingjerder i og omkring kilen (usikker på hva mangfoldet knyttet til det, øke øyas tilgjengelig for frilufts- kilen er nyttet til, men muligens østersoppdrett). livet (i dag tett vegetasjon, rådyr- og flåttbestand) og knytte området (tidligere bruk osv.) opp mot uthavna Loshavn. Tilstand: Ingen hevd.

Avgrensning: Tilstandsbeskrivelse: Gjennomgående gjengrodd, men sted- I utgangspunktet burde hele øya inkluderes i området, her vis fortsatt artsrik engvegetasjon, spesielt omkring kilen. er imidlertid bebyggelsen langs nordsida holdt utenfor. I Ellers en del gjengroende tørr kystlynghei. kulturlandskaps-sammenheng er øya et restaureringsobjekt. Avhengig i hvilken innsats som kan settes inn på skjøtsel- Inngrep: Ingen nyere utover små endringer omkring fritids- tiltak bør antagelig grensen justeres. De viktigste områdene bebyggelsen på nordsida. på øya er klart engene rundt kilen. I tillegg bør øya under- søkes på forsommeren for å finne de viktigste Verdivurdering: Øyas store biologiske mangfold, men uten forekomstene av jordnøtt-enger. innhold av rødlistearter betinger lokal til regional verdi. Til tross for stor grad av gjengroing har vegetasjonen rundt Tidligere undersøkelser: kilen fortsatt så stort innhold av lokalt/regionalt sjeldne Besøkt ved flere anledninger, av T. Ouren i 1965 (herba- arter og vegetasjon at konklusjonen blir klar regional verdi. riebelegg i O), av O. Pedersen flere ganger 1974-2004. I Dette forsterkes også ved at Lundberg & Rydgren (1994) mai 1992 arrangerte NBF/Sørlands-avd. ekskursjon til vurderte havstrandvegetasjonen på øya til høy verdi (regio- øya (jf. Pedersen & Røren 1993). Kilen på øya er vurdert nal verdi). som lokalt verneverdig i samband med våtmarks-planen i Vest-Agder og ble vurdert til å ha høy verdi (regional Trussel: Gjengroing. verdi) i samband med undersøkelser over havstrand langs Skagerrakkysten (Lundberg & Rydgren 1994). 79. Åmdal Krysslister: Det foreligger krysslister fra fem besøk i perioden 1982- Kommune: Farsund 2000 og fra tre besøk i 2004. LokalitetsID: UTM: LK 624-634 436-443 Vegetasjonstyper: Røsslyng-utf. (H1a, 25%), blåbær-eike- Kartblad: 1311 II skog (D1a, 5%), jordnøtt-utf. (G4b, 5%), mjødurt-utf. Areal: 270 daa (G12c, 5%), hestehavre-eng (G10, 3%), hestehavre-eng Høyde over havet: m (G10, 3%), engkarse-krypsoleie-utf. (G12b, 1%), engtjære- Verdi: Regional verdi (B) blom-utf. (G7a, 1%), fuktig lynghei (H3, 2%), blodstorke- Naturtype: Naturbeitemark (30%), kystlynghei nebb-utf. (F4a, 1%), skogkløver-utf. (F4b, 1%), einer-rose- (35%), fukteng (5%), slåttemark utf. (F5d, 2%), frisk fattigeng (G4a) sølvbunke-eng (G3) (5%), sørvendte berg og rasmarker lavurt-eikeskog (D2a, 1%), svartor-strandskog (E6, 1%), (2%), kantkratt (5%), kalkrike enger kystbergknapp-dvergsmyle-utf. (F3d, 2%), slåpetorn-hag- (7%), naturlig fisketomme innsjøer torn-utf. (F5b, 1%), bjørnebær-utf. (F5c, 2%), hestehavre- og tjern (E10, 2%), rik edellauvskog eng (G10, 3%), dunhavre-dunkjempe-utf. (G7b, 1%), fattig (F01, 3%), hagemark (D05, 3%), utf. (H2a, 5%), plantefelt (I7, 5%), havgras-utf. (U2a, 1%), rikmyr (A05, 1%) og småbiotoper fjæresaltgras-utf. (U4a, 1%), saltsiv-utf. (U5a, 2%), rødsvin- (D11, 2%). gel-utf. (U5b, 1%), rødsvingel-fjærekoll-tiriltunge-utf. (U5c, Undersøkt: 20.08.2004 1%), havsivaks-utf. (U8b, 1%), havstarr-utf. (U8c, 1%), mjødurt-utf. (U9a, 5%), tangmelde-utf. (V1c, 1%), høyurt- Inventert av: O. Pedersen

104 105 Vegetasjonssone: Nemoral Vern og forvaltning: Innmarka til gården ble undersøkt i samband med nasjonal Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk registrering av kulturlandskap uten at denne ble funnet spesielt interessant. Verdiene i utmarksarealene er ved flere Hovedtype: anledninger vist fra for offentlighet, foreninger og forvalt- Kystlandskap. Komplekst utmarksområde på indre del av ning. Området skjøttes i dag av grunneierne, men som van- Listahalvøya, stedvis noe kalkrik undergrunn (bunnmore- lig er i slike områder, blir deler mer intensivt drevet, mens ne). Totalt sett er området svært artsrikt, omkring 280 arter andre deler (de viktigste) gror igjen. er påvist. Området inneholder kun en rødlisteart (solblom, Rødlista, kategori ”sårbar”), men altså en rekke lokalt og Avgrensning: regionalt sjeldne arter: engstarr, vårstarr, blåstarr, harerug Området er for komplekst til at grensene ble gått opp i felt i og hvitmaure. denne sammenheng. Grensen er satt i et forsøk på å inklu- dere de viktigste, kjente verdiene. Områdets grenser må Lokalitetskarakteristikk: vurderes nærmere i felt i samråd med forvalntingen. Landskapet er variert og inneholder en rekke natur- og vegetasjonstyper. Flere lokalt sjeldne og noe kalkkrevende Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 40%), blåbær-eike- arter indikerer at det finnes kalkrik morene i grunnen flere skog (D1a, 5%), lavurt-eikeskog (D2a, 5%), rike kyst-has- steder. selkratt (D2c, 2%), kystbergknapp-dvergsmyle-utf. (F3d, 2%), blodstorkenebb-utf. (F4a, 1%), bjørnebær-utf. (F5c, Området tilhører en rekke grunneiere og er i ymse stadier 2%), einer-rose-utf. (F5d, 3%), vekselfuktig baserik eng av bruk og gjengroing. De mest interessante delene (midt- (G11, 1%), røsslyng-utf. (H1a, 20%), engtjæreblom-utf. vest) har inntil for 2-3 år siden blitt beitet med storfe (ung- (G7a, 5%), anonym-utf. (F5a, 2%), engkarse-krypsoleie-utf. dyr) og det er fortsatt planer om videre ungdyrbeite. Deler (G12b, 1%), dunhavre-dunkjempe-utf. (G7b, 5%), bek- (spesielt midtre og østre deler) beites i dag av sau, mens keblom-utf. (G12a, 1%), mjødurt-utf. (G12c, 1%), fuktig midtre-østre deler er nyryddet (kanskje noe oppgjødslet) og lynghei (H3, 1%), klokkelyng-rome-utf. (K3a, 1%), myk- beites av storfe. matte-utf. (L3a, 1%) og flaskestarr-trådstarr-utf. (L4a, 1%).

Området domineres av naturbeitemark, lynghei og slåtte- Bruksmåte: Beite med sau og storfe, for få år siden også mark - stedvis er spesielt lyngheia gjengrodd med mye kratt slått (og større grad av storfe (ungdyr)-beite. (bjørk, eik osv.). Stedvis er det tendenser til hagemark med bjørk samt noe rikere hasselkratt, bl.a. med kusymre. Kulturspor: Det finnes en rekke kulturspor i områder, grav- røyser, rydningsrøyser, steingjerder og veifar. Sentralt i området finnes ei slåtteng som går fra frisk til fuktig eng. De fuktigste delene har stort innslag av hane- Tilstand: Svak hevd kam, englodnegras og knappsiv, samt forekomst av veikve- ronika og grøftesoleie. De tørrere delene domineres av eng- Tilstandsbeskrivelse: Stedvis sterk gjengroing, stedvis kvein, rødsvingel, gulaks, samt engsyre og ryllik. rydding av skog fra gjengrodd beite til kulturbeite (og siloslått). Stedvis - i midtre til vestre del - er det svært artsik natur- beitemark, dominert av engkvein, rødsvingel, stedvis av Inngrep: Bebyggelse spiser seg gradvis innover i området dunhavre og med eksklusivt innslag av fløyelsmarikåpe, vårstarr, hvitmaure o.a. I fuktige forsenkninger i dette bei- Verdivurdering: Området er svært artsrikt og svært kom- telandskapet finnes små forekomster av engstarr (sist kjente plekst med mange viktige natur- og vegetasjonstyper. Da forekomst i Vest-Agder), blåstarr, loppestarr og harerug rødlistearter i liten grad finnes i området samt at gjengro- - dvs. tendenser til sesongfuktig baserik eng. På et par ing er kommet litt langt i de viktigste delene må området magrere koller finnes fortsatt noen bestander av solblom. klassifiseres som et klart regionalt viktig område.

Totalt sett er området svært artsrikt, omkring 280 arter er Trussel: Gjengroing. påvist. Området inneholder kun en rødlisteart (solblom), men altså en rekke lokalt og regionalt sjeldne arter: eng- starr, vårstarr, blåstarr, harerug og hvitmaure.

104 105 80. Stokkemarka genhet, med vekslende edelauvskog og kulturmark opp fra Stokkesundet (vannene), de fantastiske slåtteengene, med Kommune: Farsund artsrike veikanter og rik flora/vegetasjon i utmarka. Men området opp fra Stokkesundet var kommet i mer intensiv LokalitetsID: jordbruksdrift og marka var mer gjengrodd enn forventet. UTM: LK 668-673 408-414 Området har likevel fortsatt et stort potensial - spesielt i Kartblad: 1311 II sammenheng med Buland - som tilrettelagt kulturland- Areal: 130 daa skapsområde med stier osv. Høyde over havet: m Verdi: Lokal verdi (C) Vern og forvaltning: Naturtype: Naturbeitemark (70%), kyst- Området forvaltes tydeligvis ikke i dag av andre enn rådyr lynghei (15%), kalkrike enger og elg. Områdene kommer på sikt til å gro helt igjen. (2%), fuktenger (6%), kant- kratt (5%), sørvendte berg og Avgrensning: rasmarker (1%) og rik edel- Avgresning er for så vidt grei nok, men tilplantet teig bør lauvskog (1%). vel gå ut. Undersøkt: 19.07.2004 Inventert av: O. Pedersen Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 70%), kystberg- Vegetasjonssone: Nemoral knapp-dvergsmyle-utf. (F3d, 1%), eng-tjæreblom-utf. (G7a, Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk 5%), dunhavre-dun-kjempe-utf. (G7b, 5%), blåtopp-eng (G2, 2%), einer-rose-utf. (F5d, 3%), bjørnebær-utf. (F5c, Hovedtype: 2%), plantefelt (I7, 10%) og anonym-utf. (F5a, 2%). Kystlandskap. Gjengroende slåtte- og beitemark mellom innplantet barskog. Forekomst av kystengkall (Rødlista, Bruksmåte: Ingen bruk i dag. Opplagt både slått og beite. kategori ”sårbar”). Tilstand: Ingen hevd. Lokalitetskarakteristikk: Gjengroende slåtte/beitemark mellom innplantet barskog. Tilstandsbeskrivelse: Gjengroende område, men fortsatt ganske åpent – og stedvis artsrikt. Naturtypene i området er primært slåtte- og beitemark, om enn i raskt gjengroende tilstand. Stedvis ekspanderer den Inngrep: Ingen spesielle utover tidligere tiders innplanting innplanta barskogen (furu), men viktigere er oppkomsten av bartrær, spesielt furu. av bjørke- og hasselkratt. Verdivurdering: Siden tidligere kjente forekomster av sjeld- Fra tidligere befaring i området er det kjent flere sjeldnere nere arter, inkl. rødlistearten solblom ikke ble gjenfunnet arter, som kyst-engkall, solblom og harerug. Ved årets har området neppe verdi utover den lokale. Fortsatt finnes undersøkelser ble bare den første funnet igjen. Teigene er imidlertid den rødlista underarten kystengkall. imidlertid fortsatt rimelig artsrike. Trussel: Gjengroing. Noen teiger registrert. Fortsatt mager slåttemark (flotte prestekrage-enger) i drift; de tidligere observert, artsrike beitene under en klar gjengroing (solblom ikke gjenfunnet). 81. Tranevåg En helhetlig vurdering av Stokke/Buland/Torp-området burde vært foretatt. Kommune: Farsund LokalitetsID: Disse teigene ble inventert pga. av kunnskap om tidligere UTM: LK 790-796 360-367 kjente forekomster av rødlistearter og andre regionalt/ Kartblad: 1311 II lokalt sjeldnere arter. I tillegg lå det en tanke om at Stokke- Areal: 260 daa området hadde egnet seg svært godt som et helhetlig Høyde over havet: 0-10 m (tilrettelagt) kulturlandskapsområde med fabelaktig belig-

106 107 Verdi: Lokal verdi (C) overfladisk undersøkt. Området må undersøkes og avgren- sens bedre. Naturtype: Kystlynghei (50%), naturbeitemark (10%), fuktenger (4%), kantkratt Vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4a, 10%), engtjære- (7%), sørvendte berg og rasmarker blom-utf. (G7a, 1%), blåtopp-eng (G2, 10%), bjørnebær- (5%), slåttemark (20%) og rik edel- utf. (F5c, 5%), anonym-utf. (F5a, 5%), røsslyng-utf. (H1a, lauvskog (4%). 30%), knappsiv-lyssiv-utf. (G1b, 10%), fuktig lynghei Undersøkt: 13.08.2004 (H3, 10%), fattig utf. (H2a, 5%), jordnøtt-utf. (G4b, 5%), Inventert av: O. Pedersen kystbergknapp-dvergsmyle-utf. (F3d, 5%), lavurt-eikeskog Vegetasjonssone: Nemoral (D2a, 2%), rike kyst-hasselkratt (D2c, 1%) og blåbær-eike- Vegetasjonsseksjon: Sterkt oseanisk skog (D1a, 1%).

Hovedtype: Bruksmåte: Svakt sauebeite og lyngsviing. Kystlandskap, knudret utmarksområde i sørlandsk skjær- gårdslandskap. Stedvis sterk gjengroing, men stedvis nyryd- Kulturspor: Det er mange kulturspor i området, steingjer- ding og sviing. Fortsatt slått i en teig, ellers noe sauebeiting. der, steinrøyser, steinsatte diker/bekker og uteløe. Forekomst av solblom (Rødlista, kategori ”sårbar”).

Tilstand: Svak hevd. Lokalitetskarakteristikk: Sørlandsk, småskala skjærgårdslandskap. I dag dominert Tilstandsbeskrivelse: Lyngsviing, noe sauebeite og teig som av gjengroende lynghei, eike- og bjørkekrat, stedvis også blir slått. med en del gjengroende slåtte/beiteteiger med ulike fuktig- hetsforhold fra fuktenger (under gjengroing av ørevier) og Inngrep: Ingen. frisk- til tørrenger, muligens fortsatt med forekomst av jord- nøtt. En frisk teig slås fortsatt. Verdivurdering: Områdets innhold av en rødlisteart (sol- blom) og nasjonalt truete vegetasjonstyper; samt dets Viktigste naturtype/vegetasjon i området er lynghei, pri- nærhet til et "nasjonal-område" indikerer minst stor lokal mært ganske tørr (men også noe fuktig). Lyngheia gror verdi, trolig også stor regional verdi. gjennomgående igjen, men det er blitt svidd i senere år. Nede i forsenk-ningene finnes gjengroende slåtteteiger, kun en teig er fortsatt i drift. Stedvis åpnes dette landskapet opp igjen, trolig primært til sauebeite. Det er noen små flekker med rikere edellauvskog spredt i området.

Området ble primært oppsøkt pga. kunnskap om store solblombestander (observert i 1995). Dessverre synes disse bestandene i dag å være på svært rask retur. Solblom-bak- kene gror spesielt igjen med einstape. Utenom solblom er det ikke kjent rødlistearter i området, men regionalt noe sjeldnere arter som lundstjerneblom og jordnøtt finnes.

Vern og forvaltning: Innmarka i Tranevåg ble registrert ved Nasjonal registre- ring av kulturlandskap og vurdert som nasjonalt viktig. Dette området er fortsatt i bra hevd, da brukere slår mye fortsatt. Utmarka inneholder også kulturlandskapsverdier og deler av den burde vært skjøttet som kulturlandskap.

Avgrensning: Grensa er nokså tilfeldig trukket, da området ble svært

106 107 108 109 7. Artslister. Utvalg av karplanter på lokaliteter i denne rapporten:

Lok.1 Stavenes Rød jonsokblom Fjelltimotei Tveskjeggveronika Slåttestorr Småbergknapp Amerikamjølke Rødkløver Fuglevikke Tyrihjelm Smyle Sølvmure Aurikkelsveve Rødsvingel Geitrams Tyttebær Stjernestarr Bjønnskjegg Røsslyng Glattmarikåpe Vanlighøymole Storblåfjær Lok.7 Rygnestad- Bleikstarr Saftstjerneblom Gran Vendelrot Stormarimjelle tunet Blokkebær Selje Grasstjerneblom Vrangdå Teiebær Blåknapp Blåbær Setergråurt Groblad Geiskelii Tepperot Flekkgrisøre Blåklokke Seterstarr Gråstarr Firkantperikum Tiriltunge Hvitbladtistel Blårapp Skogburkne Gullris Flekkmarihand Torvull Rødknapp Blåtopp Skoggråurt Harerug Hvitbladtistel Trådsiv Solblom Bringebær Skogrørkvein Harestarr Hvitkurle Tyttebær Broddtelg Skogsnelle Hegg Hvitsoleie Vanligarve Lok.8 Røysland Bråtestarr Skogstjerne Hengeving Lappvier Vanlig furu Engkvein Bukkeblad Skogstorkenebb Hundegras Skogmarihand Vanlig høymole Flekkgrisøre Duskull Skrubb-bær Hundekjeks Skogstorkenebb Vassarve Flekkmarihand Einer Slirestarr Hvitbladtistel Småtveblad Gjøkesyre Elvesnelle Slåttestorr Hvitkløver Solblom Lok. 5. Norstog Gulaks Engfiol Småbergknapp Hvitkurle Sølvvier Rygnestad Hårfrytle Engkvein Småengkall Hårsveve Søterot Beitesveve Legeveronika Engrapp Småmarimjelle Jonsokkoll Vendelrot Bleikstarr Rødsvingel Engsmelle Småsmelle Kildeurt Blåbær Sauesvingel Engsoleie Småsyre Krypsoleie Lok. 4 Rossåsen Blåklokke Skogstorkenebb Engsyre Snauveronika Lappvier Beitesveve Blåtopp Smyle Fjellmarikåpe Solblom Legeveronika Bjønnskjegg Einer Småsmelle Fjelltimotei Stemorsblom Maiblom Bleikstarr Einstape Solblom Flaskestarr Stormarimjelle Markjordbær Blokkebær Engfiol Sølvbunke Flekkgrisøre Sveltstarr Markrapp Blåbær Engkvein Tepperot Flekkmarihand Sølvbunke Myrfiol Blåklokke Engsmelle Fugletelg Teiebær Myrhatt Blåtopp Finnskjegg Lok.9. Homme- Fuglevikke Tepperot Myrmjølke Bråtestarr Firkantperikum Gråsteinshage Følblom Tettegras Myrtistel Einer Flekkgrisøre Beitesveve Gaffelsveve Timotei Perlevintergrønn Engfiol Fuglevikke Blåbær Gjøkesyre Tiriltunge Prestekrage Engfrytle Gjeldkarve Blåklokke Gråstarr Torvull Ryllik Engkvein Grasstjerneblom Blåkoll Gulaks Trådsiv Rød jonsokblom Engrapp Gulaks Bringebær Hagerips Tunrapp Rødkløver Engsmelle Harerug Bråtestarr Harerug Tyttebær Rødknapp Engsoleie Harestarr Einer Hegg Vanligarve Rødsvingel Engsyre Hvitbladtistel Engfiol Hengeaks Vanligfuru Røsslyng Finnskjegg Jonsokkoll Engfrytle Hengeving Vanlighøymole Selje Fjellmarikåpe Knegras Engkvein Hundegras Vassarve Setergråurt Fjelltimotei Kransmynte Engrapp Hundekjeks Vendelrot Skarmarikåpe Fugletelg Maiblom Engsmelle Hvitbladtistel Ørevier Skoggråurt Følblom Markjordbær Engsoleie Hvitkløver Skogsnelle Grasstjerneblom Prestekrage Engsyre Hvitkurle Lok. 2 Breive Skogstjerne Gråstarr Ryllik Finnskjegg Hvitlyng Amerikamjølke Skogstjerneblom Gulaks Rødkløver Fjellmarikåpe Hvitsoleie Bekkestjerneblom Skogstorkenebb Gullris Rødknapp Fuglevikke Hårfrytle Bleikstarr Skrubb-bær Hvitlyng Rødknapp Gjeldkarve Hårsveve Blokkebær Slirestarr Hårfrytle Rødsvingel Gran Jonsokkoll Blåbær Slåttestarr Hårsveve Røsslyng Grasstjerneblom Kattefot Blåklokke Smyle Kjerteløyentrøst Sauesvingel Gulaks Kattefot Blåtopp Småmarimjelle Klokkelyng Skoggråurt Hegg Kildeurt Bringebær Småsmelle Knegras Skogstorkenebb Hvitkløver Kjerteløyentrøst Bråtestarr Småsyre Kornstarr Smyle Hårfrytle Krattmjølke Einer Snauveronika Krekling Småengkall Hårsveve Krekling Elvesnelle Stemorsblom Krypsoleie Solblom Jonsokkoll Krypvier Engfiol Stjernesildre Legeveronika Stemorsblom Knegras Kvann Engfrytle Storengkall Maiblom Storblåfjær Maiblom Lappvier Enghumleblom Stormarimjelle Molte Stormarimjelle Markjordbær Legeveronika Engkvein Svartvier Myrfiol Sølvbunke Rogn Maiblom Engmarikåpe Sølvbunke Rogn Tepperot Ryllik Marinøkkel Engrapp Sølvvier Rome Tveskjeggveronika Rødkløver Markjordbær Engreverumpe Teiebær Ryllik Tyttebær Rødknapp Markrapp Engsmelle Tepperot Rød jonsokblom Vanligarve Røsslyng Molte Engsoleie Tettegras Røsslyng Åkerforglemmegei Sandfiol Myrfiol Engsyre Timotei Skoggråurt Sauesvingel Myrhatt Finnskjegg Tiriltunge Skogstjerne Lok.6 Fegate øst for Selje Rogn Firkantperikum Trådsiv Skogstorkenebb Rygnestad-tunet Skjermsveve Ryllik Fjellmarikåpe Tunrapp Skrubb-bær Fjellrapp Smyle

108 109 Småsyre Engsmelle Myrfiol Finnskjegg Engreverumpe Selje Tepperot Engsyre Myskegras Gjeldkarve Engsmelle Skjermsveve Tiriltunge Harerug Rome Harestarr Engsoleie Skjoldbærer Tveskjeggveronika Harestarr Ryllik Hundegras Engsvingel Skogfiol Vanligarve Hårfrytle Rødjonsokblom Hårsveve Engsyre Skogstorkenebb Vanlig furu Prestekrage Røsslyng Karve Engtjæreblom Skogvikke Ørevier Ryllik Setergråurt Krypsoleie Ettårsknavel Sløke Rødsvingel Seterstarr Legeveronika Evjesoleie Slåttestorr Lok.10 Homme- Solblom Skogrørkvein Markrapp Finnskjegg Smalkjempe Gråsteinshage-tørr- Skogstorkenebb Skogstjerne Ryllik Firkantperikum Smyle bakke2 Slåttestarr Rødsvingel Flaskestarr Smørbukk Bakkeveronika Lok.18. Brottveit-nor- Smørtelg Skjermsveve Flekkgrisøre Småbergknapp Beitestorr dre gården Småsmelle Smyle Flekkmarihand Småmarimjelle Bleikstarr Solblom Småsyre Småsyre Flerårsknavel Småsmelle Blåkoll Stjernestarr Snauveronika Fredløs Småsyre Einstape Lok.20 Mellom Åmli Sveltstarr Sølvbunke Fuglevikke Snauveronika Engkvein og Berg Sølvbunke Tepperot Følblom Solblom Følblom Flekkgrisøre Tepperot Vanlig arve Geitrams Sommereik Gråor Gjeldkarve Tettegras Gjeldkarve Spisslønn Gulaks Hassel Timotei Lok. 30 Kleppsland Gjerdevikke Stankstorkenebb Harestarr Rødknapp Trådsiv Blåbær Gjetertaske Stemorsblom Hegg Solblom Trådstarr Blåklokke Gjøkesyre Stormarimjelle Kjerteløyentrøst Tunrapp Blåknapp Glattmarikåpe Stornesle Legeveronika Lok.21Haugeland Tyttebær Einer Gran Strandnellik Lyssiv v/Berg v/Brokke Vanlig arve Engkvein Grasstjerneblom Strandrør Ryllik Aurikkelsveve Vanlig høymole Finnskjegg Groblad Sumpmaure Rødsvingel Engkvein Gulaks Grovnattfiol Svarterteknapp Sandfiol Engsmelle Lok.23 Austad/Tveit- Harestarr Grøftesoleie Svartor Sauesvingel Firkantperikum veikanter Hassel Gråselje Sylblad Smyle Fløyelsmarikåpe Blåknapp Hegg Gråstarr Sølvbunke Småsmelle Gulaks Gulaks Heisiv Gulaks Sølvmure Tunrapp Harerug Nyseryllik Knegras Gulldusk sørlandsvikke Vårskrinneblom Markjordbær Prestekrage Knollerteknapp Gullris Tepperot Prestekrage Ryllik Legeveronika Hanekam Timotei Lok.11 Vest for Rødsvingel Rødsvingel Prikkperikum Harestarr Tiriltunge Nordigard Homme Sauesvingel Røsslyng Revebjelle Hassel Trådsiv Bitterbergknapp Skjermsveve Smyle Rødsvingel Hundegras Tunrapp Bråtestarr Smalkjempe Solblom Røsslyng Hundekjeks Tveskjeggveronika Engsoleie Smyle Stjernestarr Sauesvingel Hvitbergknapp Tyttebær Ettårsknavel Småbergknapp Teiebær Smyle Hvitkløver Ugrasbalderbrå Harerug Solblom Tepperot Småsmelle Hvitmaure Ugrasløvetann Hvit bergknapp Sølvbunke Solblom Hårsveve Vanlig arve Hårsveve Lok.24 Austad Stormarimjelle Jonsokkoll Vanlig furu Jonsokkoll Lok.22 Pytten /Tveit-strandeng Sølvbunke Karve Vanlig høymole Markjordbær Bjønnskjegg Beitestorr Tepperot Kattefot Vassarve Rødknapp Blokkebær Blåknapp Tiriltunge Kjerteløyentrøst Vill-løk Sauesvingel Blåbær Blåtopp Kjøttnype Vintereik Skjermsveve Blåtopp Finnskjegg Lok. 32 Leiulstad1 Klistersvineblom Vivendel Småsyre Bringebær Kornstarr Akeleie Knappsiv Vrangdå Solblom Broddtelg Stjernestarr Ask Knereverumpe Vårbendel Stormarimjelle Bråtestarr Tepperot Bakkeveronika Knollerteknapp Vårpengeurt Tepperot Dunbjørk Bekkeblom Kornstarr Vårskrinneblom Duskull Lok. 26 Heddeviki Bergmynte Korsknapp Åkerforglemmegei Lok.13. Valle kir- Einer Engtjæreblom Bitterbergknapp Kratthumleblom Åkermåne kebygd-øst for Einstape Flekkgrisøre Bladfaks Krekling Åkervindel Kyrvestad gård Engfrytle Gråor Blodstorkenebb Kristtorn Solblom Engkvein Hassel Blåbær Krypsoleie Lok. 34 Nipe Blåtopp Engrapp Knollerteknapp Blåklokke Kveke Ask Bråtestarr Engsmelle Korsved Blåknapp Legeveronika Bakketimian Gulaks Engsyre Kransmynte Blåkoll Markjordbær Bergmynte Harestarr Finnskjegg Lind Blåtopp Markrapp Bitterbergknapp Karve Fjellmarikåpe Myske Botnegras Meldestokk Blodstorkenebb Kattefot Flaskestarr Myskegras Bringebær melkerot Blåkoll Kornstarr Frynsestarr Prestekrage Broddbergknapp Mjødurt Blåveis Myrmaure Fugletelg Smalkjempe Brunrot Morell Broddbergknapp Rødsvingel Gulaks Spisslønn Bukkeblad Moskuskattost Einer Sauesvingel Gullris Søstermarihånd Bustnype Myrfiol Engknoppurt Slåttestorr Harestarr Trollbær Dunbjørk Myrmaure Engkvein Småengkall Heisiv Trollhegg Einer Mørkkongslys Engsmelle Stjernestarr Hengeving Elvesnelle Norsk mure Engsoleie Sølvmure Hvitkløver Lok. 28 Kvåle Engfiol Nyseryllik Engstorkenebb Hvitlyng Blåklokke Engfrytle Osp Engsyre Lok.15. Tveiten- Hårfrytle Engfrytle Enghumleblom Prestekrage Engtjæreblom Tveititunet Krekling Engkvein Engkarse Prikkperikum Flekkgrisøre Blåknapp Krypsoleie Engrapp Engknoppurt Ryllik Følblom Gulaks Kvassdå Engsoleie Engkvein Rødkløver Grasstjerneblom Engfrytle Legeveronika Engsvingel Engnellik Rødknapp Gressløk Enghumleblom Mykkråkefot Engsyre Engrapp Rødsvingel Gulbelg

110 111 Gullris Hvitkløver Engkvein Engtjæreblom Harekløver Gulmaure Jonsokkoll Engrapp Fagerklokke Lok. 45 Nyberg v/ Harestarr Harekløver Knollerteknapp Engreverumpe Gjeldkarve Justøy kapell 2 Hundegras Hundegras Kratthumleblom Engsoleie Grasstjerneblom Bekkeblom Hvitkløver Hundekjeks Krypsoleie Fredløs Gulbelg Blåbær Hvitmyrak Kransmynte Liljekonvall Hundegras Gullris Blåknapp Hårsveve Lakrismjelt Markjordbær Hvitkløver Gulmaure Blåkoll Jonsokkoll Lyssiv Markrapp Karve Harekløver Blåmunke Kornstarr Mannasøtgras Nattfiol Krypsoleie Hundekveke Blåtopp Krypkvein Markjordbær Prestekrage Lyssiv Hvitjonsokblom Einer Krypsoleie Matrem Prikkperikum Prestekrage Hvitmaure Einstape Legeveronika Mjødurt Ryllik Ryllik Kattehale Engkvein Linbendel Myrmaure Rød jonsokblom Rødkløver Klengemaure Fagerperikum Lyssiv Prikkperikum Rødkløver Snauveronika Knollerteknapp Finnskjegg Myrfiol Rundbelg Rødknapp Stornesle Kransmynte Geitrams Myrhatt Ryllik Rødsvingel Takrør Krattfiol Grønnstarr Myrmaure Rødkløver Sauesvingel Vanlig arve Kratthumleblom Gåsemure Myrtistel Sisselrot Smalkjempe Vanlig høymole Krushøymole Harestarr Paddesiv Skjermsveve Smyle Vendelrot Liljekonvall Hassel Pors Smalkjempe Smørbukk Lundhengeaks Hengebjørk Prikkperikum Smørbukk Småsmelle Lok. 41 Slåttøya2 Lundrapp Klengemaure Ryllik Småbergknapp Småsyre Bergmynte Matrem Klistersvineblom Ryllsiv Småsyre Snauveronika Blodstorkenebb Maurarve Knegras Rødkløver Stemorsblom Stemorsblom Harekløver Mjødurt Kornstarr Rødsvingel Stormaure Storblåfjær Knollerteknapp Nesleklokke Krattlodnegras Slåttestorr Strandløk Stormaure Kransmynte Nyseryllik Krushøymole Smalkjempe Sølvbunke Svarterteknapp Nesleklokke Prestekrage Krypkvein Smyle Sølvmure Sølvbunke Rundbelg Prikkperikum Kvann Smørbukk Timotei Sølvmure Skogvikke Ryllik Kveke Småsmelle Tofrøvikke Tepperot Rødkløver Kystbergknapp Småsyre Tveskjeggveronika Tiriltunge Lok. 42 Øyestad Rødknapp Legeveronika Snauveronika Vanlig høymole Tveskjeggveronika Ask Røsslyng Lyssiv Stjernestarr Vanlig arve Engkarse Sauesvingel Mjødurt Sølvbunke Lok. 35 Fjellmannen Engkvein Sisselrot Myrtistel Sølvmure v.Skibevika Lok. 38 Labakken2 Engsyre Skogkløver Paddesiv Tepperot Blåklokke Bekkeblom Fredløs Sløke Rogn Timotei Dunhavre Bleikstarr Geitrams Slåpetorn Ryllik Tiriltunge Engkvein Fjæresaulauk Grovnattfiol Smalkjempe Rødsvingel Trådsiv Engrapp Fredløs Gulaks Smørbukk Røsslyng Tveskjeggveronika Engsoleie Gråstarr Gulbelg Småsyre Sauesvingel Vanligarve Engsyre Gåsemure Gulldusk Sommereik Skogbjørnebær Veitistel Grasstjerneblom Havsivaks Hanekam Stankstorkenebb Skogfiol Gulbelg Klourt Hassel Steinstorkenebb Smyle Lok. 47 Kvannes1 Harestarr Knortestarr Hundekjeks Stormaure Småsmelle Beitesveve Hestehavre Krypkvein Hvitveis Strandløk Småsyre Blåbær Hundegras Kvann Kjøttnype Strandvindel Sommereik Blåklokke Hvitkløver Kveke Knollerteknapp Svartburkne Stjernestarr Blåtopp Knollerteknapp Markrapp Kratthumleblom Takrør Stormarimjelle Engfiol Kveke Mjødurt Mannasøtgras Timotei Sølvbunke Engkvein Prestekrage Myrmaure Marianøkleblom Tiriltunge Tangmelde Englodnegras Ryllik Nonsblom melkerot Tveskjeggveronika Tepperot Engtjæreblom Rødsvingel Rødsvingel Mjødurt Åkerdylle Tungras Fjæresaulauk Sneglebelg Saltsiv Morell Tyttebær Fredløs Stjernestarr Slakkstarr Myrtistel Lok. 44 Nyberg v/ Vanlig furu Fuglevikke Stormaure Strandkjempe Rød jonsokblom Justøy kapell 1 Veitistel Følblom Sølvbunke Strandkryp Rødsvingel Engfiol Vendelrot Gjerdevikke Tveskjeggveronika Strandnellik Skogsivaks Engkvein Vivendel Grasstjerneblom Ugrasløvetann Strandrødtopp Skogstorkenebb Engsoleie Åkerdylle Grisnestarr Vanlig arve Strandstjerne Skogsvinerot Følblom Gullris Svartor Steinnype Gjetertaske Lok. 46 Grimenes Gåsemure Lok. 36 Dalevollen Takrør Svartor Grasstjerneblom Bleikstarr Hanekam Bergmynte Tusengylden Sølvbunke Kornstarr Blåklokke Harestarr Blodstorkenebb Vendelrot Kystgrisøre Blåtopp Havsivaks Blåklokke Lok. 39 Labakken3 Vårkål Linbendel Brunmyrak Havstarr Blåknapp Engknoppurt Åkersnelle Prikkperikum Duskull Heisiv Engfrytle Engrapp Ryllik Engfrytle Hvitkløver Engkvein Fuglevikke Lok. 43 Sandå Rødkløver Engkvein Hvitveis Engrapp Følblom Amerikamjølke Rødknapp Engrapp Hårfrytle Engsoleie Gjeldkarve Bergmynte Rødsvingel Engsoleie Kantkonvall Engsyre Gåsemure Blodstorkenebb Sandarve Engstorkenebb Knegras Engtjæreblom Rundbelg Blåklokke Smalkjempe Engsyre Knollerteknapp Firkantperikum Ryllik Blåknapp Småsyre Engtjæreblom Knortestarr Fuglevikke Rødsvingel Broddbergknapp Sommereik Fagerklokke Krypkvein Gjerdevikke Skjørbuksurt Engknoppurt Stornesle Flaskestarr Kvann Grasstjerneblom Smalkjempe Engkvein Tiriltunge Følblom Kveke Gulaks Strandsmelle Engnellik Tunarve Gjeldkarve Kystgrisøre Hengeaks Slåttøya1 Engsvingel Ugrasløvetann Grasstjerneblom Lyssiv Hundegras Bekkeblom Engsyre Vanlig arve Gulstarr Myrsaulauk

110 111 Ryllik Ryllik Lok. 51 Krågedal1 Skogfiol Vasspepper Strandkryp Rødkløver Røsslyng Alm Slåttestorr Veitistel Strandnellik Rødsvingel Sauesvingel Ask Smalkjempe Villeple Strandrug Røsslyng Skjørlok Ballblom Smyle Strandsmelle Saltsiv Slåttestorr Bergrørkvein Smørbukk Lok. 56 Austegården Sumpsivaks Saltstarr Smyle Blåbær Småengkall Tjøm Tangmelde Smalkjempe Smørbukk Blåklokke Småsmelle Blåtopp Taresaltgras Smyle Småsyre Blåkoll Småsyre Duskull Tepperot Storblåfjær Stemorsblom Blåmunke Sommereik Engtjæreblom Tiriltunge Strandkjempe Stivstarr Bringebær Stankstorkenebb Grisnestarr Tunarve Strandkryp Stjernestarr Bøk Steinnype Gulmaure Vanligarve Strandrødtopp Tepperot Dunbjørk Stemorsblom Gåsemure Vassarve Strandstjerne Tunarve Dvergsmyle Stjernestarr Havsivaks Veitistel Tangmelde Tunbalderbrå Einer Stornesle Havstarr Vendelrot Tepperot Tunrapp Engfrytle Strandnellik Hestehavre Vrangdå Trådsiv Tyttebær Engkvein Strandrør Hvitkløver Åkerdylle Tungras Vanlig furu Englodnegras Svartknoppurt Kvann Tyttebær Vanlig høymole Engsmelle Svartor Mjødurt Lok. 58 Lyngøya Åkerdylle Engsoleie Sølvbunke Raigras Blåklokke Lok. 50 Landsverk Engsyre Tepperot Ryllik Engkvein Lok. 48 Kvannes2 Bekkeblom Engtjæreblom Timotei Rødsvingel Engtjæreblom Beitesveve Bitterbergknapp Fagerperikum Tiriltunge Småengkall Firfrøvikke Blåbær Blåklokke Finnskjegg Tunrapp Strandkjeks Geitrams Blåklokke Dunhavre Firkantperikum Tveskjeggveronika Strandkjempe Gjeldkarve Engkvein Engfrytle Flekkgrisøre Tyttebær Strandsmelle Gulbelg Engsoleie Engkarse Fuglevikke Ugrasløvetann Timotei Harekløver Engsyre Engkvein Følblom Vanlig arve Harestarr Fjæresaulauk Engnellik Geitrams Vassarve Lok. 57 Østre Knortestarr Fuglevikke Engrapp Geittelg Vendelrot Hærholmen Prikkperikum Følblom Engsmelle Gjeldkarve Åkersnelle Bergsvineblom Ryllik Gåsemure Engsoleie Gjerdevikke Blåklokke Rødkjeks Hvitkløver Engsyre Gjøkesyre Lok. 55 Unnerøy Duskull Rødknapp Hårsveve Engtjæreblom Groblad Bergkvein Dvergsmyle Rødsvingel Knegras Fagerknoppurt Gulaks Blåbær Einer Røsslyng Knollerteknapp Firkantperikum Gullris Blåmunke Engkvein Saltstarr Krypkvein Flekkgrisøre Gulmaure Bustnype Englodnegras Sauesvingel Kvann Fuglevikke Harestarr Einstape Engrapp Skogbjørnebær Mjødurt Følblom Hassel Engkvein Engsyre Smyle Prestekrage Gjeldkarve Hengeving Engnellik Finnskjegg Strandløk Rødkløver Gjerdevikke Hestehavre Engsoleie Fjæresivaks Sølvmure Rødsvingel Grasstjerneblom Hundegras Finnskjegg Flôtgras Åkermynte Røsslyng Gulaks Hundekjeks Firtann Fugletelg Åkersvinerot Saltsiv Gulbelg Hårsveve Fuglevikke Fuglevikke Skjermsveve Harestarr Knappsiv Gran Følblom Lok. 59 Fredriksholm Smalkjempe Hundegras Knegras Gravbergknapp Geittelg Apotekerkattost Stormarimjelle Hundekjeks Kratthumleblom Gulmaure Gulaks Bitterbergknapp Strandkjempe Hvitkløver Krattmjølke Gåsemure Gåsemure Blåklokke Strandkryp Hvitmaure Krekling Hagtorn Harestarr Bringebær Strandstjerne Jonsokkoll Krypsoleie Hundegras Klengemaure Brunrot Tiriltunge Karve Kusymre Hundekjeks Klourt Filtkongslys Vanlig arve Krypsoleie Kvassdå Hvitkløver Knappsiv Flatrapp Åkerdylle Kveke Kystbergknapp Klokkelyng Knegras Fuglevikke Legeveronika Kystgrisøre Krekling Knortestarr Geitrams Lok. 49 Fjermedal, Lintorskemunn Lintorskemunn Kveke Krekling Gjerdevikke Iveland bygde­ Markjordbær Lundrapp Kystbergknapp Krushøymole Gulbelg museum Markrapp Lyssiv Kystgrisøre Krypkvein Gulmaure Beitesveve Prestekrage Mjødurt Kystmaure Lintorskemunn Harekløver Blåbær Ryllik Morell Lyssiv Melkerot Hestehavre Blåknapp Rødkløver Myrmjølke Mannasøtgras Myrmaure Hundegras Einer Rødknapp Myrtistel Myrtistel Raigras Klengemaure Engkvein Rødsvingel Nesleklokke Norskasal Revebjelle Krabbekløver Engsyre Skogstorkenebb Ormetelg Revebjelle Rogn Krushøymole Finnskjegg Smalkjempe Raigras Ryllik Ryllsiv Krypkvein Fugletelg Smyle Revebjelle Rødsvingel Rødsvingel Kveke Groblad Smørbukk Rogn Røsslyng Røsslyng Kystbergknapp Harestarr Småbergknapp Rognasal Sandstarr Saltsiv Lintorskemunn Hengeving Småsmelle Rundbelg Sitkagran Sandstarr Prestekrage Hvitveis Småsyre Ryllik Steinnype Sauesvingel Rødsvingel Hårfrytle Stemorsblom Rød jonsokblom Stornesle Sisselrot Sandarve Hårsveve Stjernestarr Rødkløver Strandarve Skjoldbærer Sisselrot Jonsokkoll Sølvbunke Rødsvingel Strandkryp Skogburkne Skjørbuksurt Knollerteknapp Sølvmure Rødt hønsegras Strandmelde Slåttestarr Smørbukk Kveke Tepperot Røsslyng Sumpsivaks Smyle Småstorkenebb Legeveronika Timotei Sauesvingel Sølvbunke Stankstorkenebb Sneglebelg Maiblom Tiriltunge Selje Sølvmure Steinnype Stankstorkenebb Osp Trådsiv Sisselrot Tiriltunge Stemorsblom Steinnype Prikkperikum Tveskjeggveronika Skjermsveve Toppklokke Strandkjeks Stivdylle Rogn Vanlig arve Skogburkne Valurt Strandkjempe Stornesle

112 113 Strandbalderbrå Sommereik Storklokke Engkvein Tunbalderbrå Toppklokke Strandløk Steinnype Stornesle Engnellik Tyttebær Torvull Strandnellik Stornesle Strandløk Engsoleie Ugrasløvetann Trådsiv Strandrug Svartor Strandrør Engsvingel Vanlig furu Vanlig arve Svartknoppurt Tepperot Strandvindel Engtjæreblom Vanlig høymole Vanlig høymole Tangmelde Trollhegg Sølvbunke Finnskjegg Vassarve Tettstarr Tveskjeggveronika Sølvmure Flekkgrisøre Vendelrot Lok. 66 Slettane/ Tiriltunge Tyttebær Tepperot Fugletelg Villeple Holskogen Tofrøvikke Ugrasløvetann Timotei Fuglevikke Vrangdå Grov nattfiol Ugrasløvetann Vanlig arve Tiriltunge Følblom Vårpengeurt Lind Vanligarve Vendelrot Tunbalderbrå Geitrams Ørevier Skogsivaks Veitistel Vintereik Tunrapp Geittelg Åkerforglemmegei Vårmarihånd Vendelrot Vivendel Tveskjeggveronika Gjetertaske Åkersvineblom Vinterkarse Vanlig arve Gjøkesyre Lok. 67 Østre Åkerforglemmegei Lok. 61 Sodefjed Vanlig høymole Glattmarikåpe Lok. 64 Bakken Randøya Åkersvineblom Alsikekløver Vassarve Gran /Handeland Bergrørkvein Ask Veitistel Grasstjerneblom Akeleie Blodstorkenebb Lok. 60 Bergasal Vendelrot Gravbergknapp Ask Blåklokke Kvarenesvannet Bergflette Åkergråurt Groblad Bergkvein Blåknapp Blåbær Bergrørkvein Gulaks Bjønnrot Blåtopp Blåknapp Blodstorkenebb Lok. 62 Eidså/Lia Gullris Bleikstarr Bringebær Blåkoll Blåklokke Blokkebær Harestarr Blokkebær Bråtestarr Blåtopp Blåknapp Blåbær Hassel Blåbær Bustnype Bringebær Blåkoll Blåknapp Hegg Blåklokke Dunbjørk Brunrot Blåmunke Broddtelg Hengeaks Blåknapp Duskstarr Dunbjørk Bråtestarr Bråtestarr Hengeving Blåtopp Einer Einstape Einer Einstape Hundegras Bråtestarr Engtjæreblom Elvesnelle Engfrytle Engrapp Hundekjeks Duskull Fjæresaulauk Engfrytle Enghumleblom Engsoleie Hvitbergknapp Einer Flatsiv Engkvein Engkvein Engsyre Hvitkløver Engfiol Fuglevikke Engsyre Englodnegras Finnskjegg Hvitveis Engfrytle Følblom Engtjæreblom Engreverumpe Flekkgrisøre Hårsveve Engrapp Grisnestarr Flaskestarr Fredløs Følblom Jonsokkoll Engsoleie Grønnstarr Fuglevikke Fuglevikke Geitrams Knereverumpe Engsyre Gulaks Følblom Geittelg Gulaks Knollerteknapp Fagerfredløs Gullris Gjeldkarve Gjeldkarve Harestarr Krattmjølke Finnskjegg Gåsemure Gjøkesyre Gjerdevikke Hegg Krypsoleie Fjellmarikåpe Harekløver Grasstjerneblom Groblad Hvitkløver Legeveronika Frynsestarr Harestarr Groblad Grøftesoleie Hårsveve Liljekonvall Følblom Havsivaks Grøftesoleie Hanekam Jonsokkoll Linbendel Geitrams Heistarr Grønnstarr Harekløver Krypsoleie Maiblom Grønnstarr Hårsveve Gullris Havsivaks Legeveronika Markjordbær Gråstarr Kattehale Hassel Hårfrytle Lyssiv Myrtistel Gulaks Kjempepiggknopp Hengebjørk Knegras Myrhatt Nyseryllik Harestarr Klengemaure Hengeving Knereverumpe Myrmjølke Ormetelg Heisiv Klistersvineblom Hvit jonsokblom Knollerteknapp Myrtistel Revebjelle Hvitkløver Klourt Hårfrytle Korsved Osp Rogn Jonsokkoll Knegras Karve Krattmjølke Pors Rognasal Kattefot Korgpil Korsved Krypsoleie Ryllik Ryllik Klokkelyng Kornstarr Kransmynte Kvann Rødsvingel Rødhyll Knereverumpe Korsved Krattlodnegras Kveke Røsslyng Rødkløver Kornstarr Krabbekløver Krattmjølke Kystbergknapp Skogbjørnebær Rødsvingel Krekling Krekling Kristtorn Liljekonvall Skogburkne Rødtvetann Krypfredløs Krushøymole Krypsoleie Lind Sløke Sauesvingel Kystmyrklegg Krypkvein Legeveronika Lundhengeaks Smyle Skogburkne Legeveronika Kvann Liljekonvall Lundrapp Snøbær Skogstorkenebb Lodnebregne Kystbergknapp Lind Myrtistel Solblom Skvallerkål Myrfiol Landøyda Lundhengeaks Nesleklokke Svarthyll Slåttestorr Myrmjølke Lundhengeaks Lundrapp Nyseryllik Sølvbunke Smalkjempe Nyseryllik Mjødurt Markjordbær Osp Tiriltunge Smaltimian Prestekrage Morell Myske Prestekrage Vanlig høymole Smyle Reinfann Rogn Ormetelg Rogn Vintereik Smørbukk Rogn Rosenrot Osp Rødkløver Ørevier Småbergknapp Rome Ryllsiv Pors Røsslyng Småmarimjelle Rød jonsokblom Rødsvingel Revebjelle Sauesvingel Lok. 63 Hærås Småsmelle Rødsvingel Røsslyng Rogn Selje Bleikstarr Småsyre Røsslyng Sauesvingel Rødkløver Skjermsveve Blokkebær Spisslønn Skogrørkvein Sisselrot Røsslyng Skogkløver Blygmjølke Stemorsblom Skogstjerne Skogbjørnebær Sanikel Skogsalat Blåbær Stjernestarr Slåttestarr Skogkløver Selje Skogsvinerot Blåhegg Stormaure Smyle Sløke Skogbjørnebær Skvallerkål Blåknapp Stornesle Smørtelg Slåttestorr Skogburkne Smalkjempe Blåkoll Strandrør Småengkall Slåttestorr Skogfiol Smyle Blåveis Svarthyll Småsmelle Smalkjempe Skogsalat Sommereik Broddtelg Sølvbunke Småsyre Smyle Sløke Spisslønn Bustnype Teiebær Sommereik Smørbukk Smalkjempe Steinnype Byhøymole Tepperot Sølvbunke Sommervikke Smyle Stivdylle Dunbjørk Timotei Tepperot Stankstorkenebb Småsmelle Stjernestarr Einer Tunarve Tettegras Storblåfjær

112 113 Strandbalderbrå Vanlig høymole Shetlandøyentrøst Strandkjempe Flekkmarihand Mjødurt Strandkjempe Ørevier Sisselrot Sølvbunke Fredløs Morell Strandkål Skogbjørnebær Tepperot Fuglevikke Musestarr Strandrug Lok. 71 Skogburkne Tyttebær Følblom Myksivaks Strandrødtopp Langeland1(NV) Skogfiol Vill-lin Geitrams Myrfiol Strandsmelle Bergkvein Sløke Stokke Geitsvingel Myrhatt Strandstjerne Blodstorkenebb Smalkjempe Blåknapp Gjeldkarve Myrklegg Sylarve Blodtopp Smyle Buttmarikåpe Gjerdevikke Myrmaure Tangmelde Blokkebær Småengkall Engkvein Gjetertaske Myrmjølke Tepperot Blåbær Smårapp Engsyre Grasstjerneblom Myrsaulauk Tofrøvikke Blåklokke Småsmelle Firkantperikum Groblad Myrtistel Vanligfuru Blåknapp Småsyre Gjeldkarve Grøftesoleie Nattfiol Vassarve Blåkoll Solblom Gulaks Grønnstarr Nikkesmelle Vassmynte Blåstarr Sommereik Gulmaure Grønthønsegras Nyseryllik Vendelrot Blåtopp Steinnype Hundegras Gråstarr Osp Vivendel Bringebær Storblåfjær Jonsokkoll Gulhornvalmue Paddesiv Vrangdå Bråtestarr Stormarimjelle Knollerteknapp Gulaks Perlevintergrønn Ørevier Dunbjørk Stormaure Markfrytle Gulbelg Pors Dunhavre Strandkjempe Musekløver Gullris Prestekrage Lok. 69 Tjåmeland Dvergsmyle Sølvbunke Prestekrage Gulmaure Raigras Bekkestjerneblom Engfiol Tepperot Ryllik Gyvel Rogn Bjønnskjegg Engfrytle Tiriltunge Rødkløver Gåsemure Rundbelg Bleikstarr Engkvein Tunrapp Rødsvingel Hagtorn Ryllik Blokkebær Englodnegras Tveskjeggveronika Smalkjempe Hagtorn Ryllik Blåbær Engrapp Tyttebær Stormaure Harestarr Ryllsiv Blåklokke Engsoleie Ugrasløvetann Strandnellik Havre Rynkerose Blåknapp Engsyre Vendelrot Svartknoppurt Havsivaks Rødhyll Blåtopp Fagerperikum Vårstarr Ugrasløvetann Havstarr Rødkløver Bringebær Finnskjegg Ørevier Heisiv Rødknapp Dunbjørk Firkantperikum Lok. 74 Haugestrand Hestehov Rødsvingel Dyrketeple Fløyelsmarikåpe Lok. 72 Amerikamjølke Hundegras Røsslyng Einer Fuglevikke Langeland2(SØ) Bakkestjerne Hundekjeks Saftstjerneblom Engfrytle Følblom Blåbær Beitesveve Hundekvein Saltsiv Engkvein Gjeldkarve Blåklokke Bekkeblom Hvitkløver Saltstarr Engrapp Gjøkesyre Blåknapp Bekkestjerneblom Hønsegras Sandnattlys Engsyre Glattmarikåpe Blåstarr Bergkvein Hårfrytle Sandskjegg Finnskjegg Grasstjerneblom Blåtopp Bergsvineblom Hårsveve Sandstarr Firkantperikum Groblad Bråtestarr Bitterbergknapp Jordrøyk Sandstemorsblom Flekkmarihand Gulaks Bustnype Bjønnskjegg Kildegras Sandvortemelk Fuglevikke Gullris Dunbjørk Bladfaks Kjempehøymol Sanktpeterskjerm Gran Gulmaure Dunhavre Blodstorkenebb Kjempepiggknopp Sauesvingel Grasstjerneblom Hagtorn Einer Blokkebær Kjerteløyentrøst Sauetelg Groblad Harerug Engfiol Blåbær Klengemaure Selje Gulaks Hassel Engfrytle Blåklokke Klokkelyng Shetlandøyentrøst Gullris Hengebjørk Engkvein Blåknapp Klokkesøte Sisselrot Harestarr Hengeving Englodnegras Blåkoll Klourt Skjermsveve Hassel Hundegras Engsyre Blåmunke Knappsiv Skjoldblad Hengeving Hvitkløver Fagerperikum Blåtopp Knegras Skjoldbærer Hvitkløver Hvitmaure Finnskjegg Bringebær Knereverumpe Skjørbuksurt Hårfrytle Hårfrytle Følblom Bråtestarr Knollerteknapp Skogburkne Klokkelyng Hårsveve Gjeldkarve Buestarr Knopparve Skogfiol Knollerteknapp Kattefot Gulaks Bustnype Kornstarr Skogrørkvein Kornstarr Knegras Gullris Bustsmyle Krattmjølke Skogstjerne Krattlodnegras Knollerteknapp Gulmaure Byhøymole Krekling Sløke Krypsoleie Kornstarr Hassel Dikeforglemmegei Krushøymole Slåttestorr Krypvier Krypvier Hvitmaure Dikevasshår Krypkvein Smalkjempe Kystmaure Kystgrisøre Hårsveve Dunbjørk Krypsiv Smyle Liljekonvall Landøyda Klokkelyng Dunhavre Krypsoleie Smørbukk Myrfiol Legeveronika Knegras Dvergsmyle Krypvier Småengkall Osp Loppestarr Knollerteknapp Einer Kvassdå Smårapp Revebjelle Lyngøyentrøst Kornstarr Elvesnelle Kveke Småsmelle Rogn Markfrytle Krekling Engelsk skjørbuksurt Kystfrøstjerne Småsyre Ryllik Musekløver Krypvier Engfiol Kystgrisøre Snauveronika Rødsvingel Myrtistel Legeveronika Engfrytle Kystløvetann Sodaurt Røsslyng Nattfiol Rogn Engkvein Kystmaure Solblom Selje Ormetelg Ryllik Englodnegras Kystreddik Stankstorkenebb Skogburkne Osp Rødkløver Engmarikåpe Landøyda Steinnype Slåttestorr Prestekrage Rødsvingel Engrapp Legeveronika Stemorsblom Småsmelle Raigras Røsslyng Engsoleie Linbendel Stikkelsbær Sommereik Rogn Shetlandøyentrøst Engsvingel Lodnefaks Stivdylle Stemorsblom Rognasal Skogburkne Engsyre Lyssiv Stjernestarr Stormarimjelle Rosettkarse Sløke Ettårsknavel Mannasøtgras Storblåfjær Strandrør Ryllik Smalkjempe Finnskjegg Marehalm Storkvein Sølvbunke Rødkløver Smyle Firkantperikum Markfrytle Stormarimjelle Tunbalderbrå Rødsvingel Småengkall Fjæresaltgras Markjordbær Stornesle Tunrapp Røsslyng Solblom Fjæresaulauk Markrapp Strandarve Vanlig arve Sauesvingel Sommereik Fjæresivaks Meldestokk Strandbalderbrå Vanlig furu Selje Storblåfjær Flekkgrisøre melkerot Strandbete

114 115 Strandflatbelg Blåkoll Klokkesøte Skjoldbærer Vivendel Gjetertaske Strandkjeks Blåmunke Klourt Skjørbuksurt Vrangdå Gjøkesyre Strandkjempe Blåtopp Knappsiv Skogburkne Vårarve Grasstjerneblom Strandkryp Bringebær Knegras Skoggråurt Vårrublom Grisnestarr Strandkvann Brønnkarse Knereverumpe Skogrørkvein Ørevier Groblad Strandkveke Bråtestarr Knollerteknapp Skogstjerne Østersurt Grøftesoleie Strandkål Bukkeblad Knopparve Skrubb-bær Åkerdylle Grønnstarr Strandmelde Burot Kornstarr Skvallerkål Åkergråurt Grønt hønsegras Strandnellik Bustnype Korsved Sløke Åkerkål Gråstarr Strandreddik Dikeforglemmegei Kransmynte Slåttestorr Åkersnelle Gulaks Strandrug Dunbjørk Krattlodnegras Smalkjempe Åkersvineblom Gulldusk Strandrør Duskull Krattmjølke Smyle Åkersvinerot Gullris Strandsmelle Dverglin Krekling Småborre Åkertistel Gulmaure Strandstjerne Dvergsmyle Krushøymole Småengkall Gåsemure Strandtorn Einer Krypkvein Smårapp Lok. 76 Veresumpen Hanekam Strandvindel Engfiol Krypsiv Småsivaks Akstusenblad Harestarr Sumpsivaks Engfrytle Krypsoleie Småsyre Amerikamjølke Havbendel Svarthyll Engkarse Krypvier Snauveronika Andemat Havsivaks Svartknoppurt Engkvein Kveke Stankstorkenebb Bekkeblom Heisiv Svartor Englodnegras Kystbergknapp Steinnype Bekkestjerneblom Hestehov Sylarve Engrapp Kystfrøstjerne Stemorsblom Bergkvein Hesterumpe Sølvbunke Engsoleie Kystgrisøre Stjernestarr Bergrørkvein Humle Takrør Engsyre Kystjordrøyk Storblåfjær Bergsvineblom Hundegras Tangmelde Finnskjegg Kystmaure Stormaure Bitterbergknapp Hundekjeks Taresaltgras Firkantperikum Kystsandarve Stornesle Bladfaks Hundekvein Tepperot Fjæresaltgras Landøyda Strandarve Blodtopp Hvitkløver Tiggersoleie Fjæresaulauk Legeveronika Strandbalderbrå Blokkebær Hønsegras Timotei Fjæresivaks Linbendel Strandkjeks Blåbær Hårsveve Tiriltunge Flaskestarr Lintorskemunn Strandkjempe Blåklokke Italiensk raigras Toradabygg Flatrapp Lodnerublom Strandkryp Blåknapp Jåblom Tunarve Flekkmarihand Lusegras Strandkvann Blåtopp Kattehale Tunbalderbrå Fuglevikke Lyngøyentrøst Strandkål Breidunkjevle Kildegras Tunbendel Følblom Lyssiv Strandnellik Bringebær Kildeurt Tungras Geitrams Mannasøtgras Strandreddik Bruskmelde Kjempehøymol Tunrapp Geitsvingel Markrapp Strandrug Brønnkarse Kjempepiggknopp Tveskjeggveronika Gjeldkarve Meldestokk Strandrør Bråtestarr Kjevlestarr Tyttebær Gjerdevikke melkerot Strandsmelle Bukkeblad Klengemaure Ugrasbalderbrå Gjetertaske Mellomblærerot Strandstjerne Burot Klistersvineblom Ugrasløvetann Gjøkesyre Mjødurt Sumpsivaks Bustnype Klokkelyng Vanlig arve Grasstjerneblom Musestarr Svartknoppurt Byhøymole Klokkesøte Vanlig høymole Grisnestarr Myrfiol Svartor Dikeforglemmegei Klourt Vanlig såpeurt Groblad Myrhatt Svenskasal Dikevasshår Klovasshår Vassarve Grovnattfiol Myrklegg Sverdlilje Dunbjørk Knappsiv Vasskjeks Grøftesoleie Myrmaure Sylarve Duskull Knegras Vassmynte Grønnstarr Myrmjølke Særbustarr Dverglin Knereverumpe Vasspepper Grønthønsegras Myrsaulauk Sølvbunke Dvergsmyle Knollerteknapp Veisennep Gråstarr Myrtistel Sørlandsasal Dyrketeple Knopparve Veitistel Gulaks Nattfiol Takrør Dystarr Kornstarr Vendelrot Gulbelg Nyseryllik Tangmelde Einer Krattmjølke Vinterkarse Gulldusk Ormetelg Taresaltgras Elvesnelle Krekling Vrangdå Gullris Paddesiv Tepperot Engfiol Krushøymole Vårarve Gulmaure Prestekrage Tiggersoleie Engfrytle Krypkvein Vårrublom Gulrot Prikkperikum Timotei Engkarse Krypsiv Ørevier Gåsemure Raigras Tiriltunge Engknoppurt Krypsoleie Østersurt Hanekam Revebjelle Tomat Engkvein Krypvier Åkerdylle Harerug Rogn Torvull Englodnegras Kvassdå Åkergråurt Harestarr Rognasal Trådsiv Engmarihand Kveke Åkersnelle Havbendel Rome Tunarve Engrapp Kystbergknapp Åkersvineblom Havsivaks Rundbelg Tunbalderbrå Engreverumpe Kystjordrøyk Åkertistel Havstarr Rusttjønnaks Tunbendel Engsoleie Kystmaure Heisiv Ryllik Tungras Engstorkenebb Landøyda Lok. 75 Marka Hestehavre Ryllsiv Tunrapp Engsvingel Legeveronika skytefelt Hestehov Rynkerose Tusenblad Engsyre Linbendel Bakkestjerne Hesterumpe Rødhyll Tveskjeggveronika Finnskjegg Lyssiv Bakkesøte Hundegras Rødkløver Tyttebær Fjæresaltgras Mannasøtgras Begerhagtorn Hundekjeks Rødsvingel Ugrasløvetann Fjæresaulauk Markrapp Beitesveve Hundekvein Røsslyng Vanlig arve Fjæresivaks Meldestokk Bekkeblom Hvitkløver Saltbendel Vanlig høymole Flaskestarr melkerot Bergkvein Hårsveve Saltsiv Vanlig osp Flikbrønsle Mjødurt Bergrørkvein Karve Saltstarr Vanlig tjønnaks Flôtgras Myksivaks Bitterbergknapp Kattefot Sandskjegg Vassarve Fredløs Myrfiol Bjønnkam Kattehale Sandstarr Vasspepper Fugletelg Myrhatt Bjønnskjegg Kildegras Sauesvingel Vass-slirekne Fuglevikke Myrklegg Blodtopp Kjempepiggknopp Sauetelg Veisennep Følblom Myrmaure Blokkebær Kjerteløyentrøst Selje Veitistel Geitrams Myrmjølke Blåbær Klengemaure Shetlandsøyentrøst Vendelrot Geitsvingel Myrsaulauk Blåklokke Klistersvineblom Sisselrot Vill-lin Gjeldkarve Myrtistel Blåknapp Klokkelyng Skjermsveve Vinterkarse Gjerdevikke Nikkebrønsle

114 115 Nyseryllik Tiriltunge Hundekvein Vanlig arve Gulmaure Rundbelg Ormetelg Torvull Hvitnøkkerose Vanlig høymole Gåsemure Rustsivaks Paddesiv Trådsiv Hvitkløver Vanlig tjønnaks Hagtorn Ryllik Pors Tunarve Hønsegras Vassarve Hagtorn Ryllsiv Raigras Tunbalderbrå Hårsveve Vasspepper Hanekam Rynkerose Rogn Tunbendel Jonsokkoll Veikveronika Harestarr Rødjonsokblom Rosenrot Tungras Kattefot Veitistel Hassel Rødhyll Rundbelg Tunrapp Klengemaure Ørevier Havsivaks Rødkløver Rustsivaks Tusenblad Klokkelyng Åkergråurt Havstarr Rødsvingel Rusttjønnaks Tyttebær Knappsiv Åkersnelle Hengeaks Røsslyng Ryllik Ugrasløvetann Knegras Åkersvineblom Hengebjørk Saltsiv Ryllsiv Vanlig arve Knereverumpe Hestehavre Saltstarr Rynkerose Vanlig høymole Kornstarr Lok. 78 Sandøy Hundegras Sandstarr Rødjonsokblom Vassarve Krekling Begerhagtorn Hundekjeks Sauesvingel Rødhyll Vasskryp Krypsoleie Beitesveve Hundekvein Sauetelg Rødkløver Vasspepper Krypvier Bekkeblom Hvitkløver Selje Rødsvingel Veikveronika Kveke Bendelløk Hvitveis Sisselrot Røsslyng Veisennep Kystgrisøre Bergflette Hårfrytle Skjermsveve Saftstjerneblom Veitistel Kystmaure Bergkvein Hårsveve Skjoldbærer Saltbendel Vendelrot Kysttjønnaks Bergrørkvein Jordnøtt Skjørbuksurt Saltsiv Villeple Landøyda Bitterbergknapp Karve Skogbjørnebær Saltstarr Vrangdå Legeveronika Bjønnskjegg Kattefot Skogburkne Sauesvingel Ørevier Linbendel Bleikstarr Kattehale Skogfiol Sauetelg Åkerdylle Mannasøtgras Blodstorkenebb Kjerteløyentrøst Skogkløver Selje Åkerforglemmegei Markrapp Blodtopp Klengemaure Skogrørkvein Selsnepe Åkersnelle melkerot Blokkebær Klokkelyng Skogsnelle Shetlandøyentrøst Åkersvineblom Mjødurt Blåbær Knappsiv Skogstjerne Sisselrot Åkersvinerot Myrfiol Blåklokke Knegras Skogstorkenebb Skjermsveve Åkertistel Myrhatt Blåknapp Knereverumpe Skruehavgras Skjoldbærer Myrklegg Blåmunke Knollerteknapp Sløke Skjørbuksurt Lok. 77 Haugetjern Myrmaure Blåtopp Knortestarr Slåpetorn Skogbjørnebær Amerikamjølke Myrmjølke Bringebær Kornstarr Slåttestarr Skogburkne Bergrørkvein Myrtistel Brunrot Korsved Smalkjempe Skogsiv Blokkebær Nyseryllik Bråtestarr Kratthumleblom Smyle Skogstjerne Blåbær Osp Bustnype Krattlodnegras Smørbukk Skrubb-bær Blåklokke Paddesiv Dunbjørk Krattmjølke Småengkall Skruehavgras Blåknapp Pors Dunhavre Krekling Småhavgras Sløke Blåkoll Raigras Duskstarr Krushøymole Smårapp Slåttestorr Blåtopp Rogn Duskull Krypkvein Småsmelle Smalkjempe Bringebær Rundsoldogg Dvergmispel Krypsiv Småsyre Smyle Brønnkarse Ryllsiv Dvergsmyle Krypsoleie Snøbær Smørbukk Bukkeblad Rødkløver Einer Krypvier Sommereik Småborre Butt-tjønnaks Rødsvingel Engfrytle Kvassdå Stankstorkenebb Småengkall Byhøymole Røsslyng Engkarse Kveke Steinnype Småpiggknopp Dunbjørk Saftstjerneblom Engknoppurt Kystbergknapp Stemorsblom Smårapp Duskull Sauesvingel Engkvein Kystbjønnkjeks Stjernestarr Småslirekne Einer Selje Englodnegras Kystgrisøre Storblåfjær Småsyre Elvesnelle Sennegras Engrapp Kystmaure Storkvein Småtjønnaks Engfrytle Sjøsivaks Engsoleie Landøyda Stormarimjelle Stankstorkenebb Engkvein Skjoldblad Engstorkenebb Legeveronika Stornesle Stautpiggknopp Englodnegras Skogsnelle Engsvingel Liljekonvall Strandbalderbrå Steinnype Engrapp Sløke Engsyre Lintorskemunn Strandkjeks Stjernestarr Engsoleie Slåttestorr Engtjæreblom Lundrapp Strandkjempe Storblærerot Engsvingel Smalkjempe Fagerperikum Lyssiv Strandkryp Stormaure Engsyre Smyle Finnskjegg Markfrytle Strandkvann Stornesle Finnskjegg Småengkall Firkantperikum Markjordbær Strandnellik Strandbalderbrå Flaskestarr Småpiggknopp Firtann Markrapp Strandrug Strandkjeks Fuglevikke Smårapp Fjæresaltgras Melbær Strandrør Strandkjempe Følblom Småsyre Fjæresaulauk Mjødurt Strandsmelle Strandkryp Geitrams Solblom Fjæresivaks Morell Strandstjerne Strandkvann Geitsvingel Stjernestarr Flekkgrisøre Musestarr Strandvindel Strandkveke Gjeldkarve Stornesle Flekkmarihand Myksivaks Sumpsivaks Strandnellik Gjetertaske Strandkjempe Fredløs Myrfiol Svartknoppurt Strandrug Grasstjerneblom Strandrør Fugletelg Myrhatt Svartor Strandrør Groblad Sumpsivaks Fuglevikke Myrsaulauk Sylarve Strandsmelle Grøftesoleie Svartor Følblom Myrtistel Sølvbunke Strandstjerne Grønthønsegras Sølvbunke Geitrams Nyresoleie Tangmelde Strandvindel Gulaks Tepperot Gjeldkarve Nyseryllik Taresaltgras Sumpsivaks Gulbelg Timotei Gjerdevikke Ormetelg Teiebær Svartor Gulldusk Tiriltunge Gjetertaske Ormetunge Tepperot Sverdlilje Gullris Trådbregne Grasstjerneblom Paddesiv Tettstarr Sølvbunke Gulmaure Tunarve Grisnestarr Platanlønn Tiriltunge Takrør Gåsemure Tunbalderbrå Groblad Pors Torvull Tangmelde Harestarr Tungras Grønnstarr Prikkperikum Trollhegg Taresaltgras Hengebjørk Tunrapp Gråstarr Raspbjørnebær Trådsiv Tepperot Hengeving Tveskjeggveronika Gulaks Revebjelle Trådstarr Tiggersoleie Hundegras Tyttebær Gulbelg Rogn Tunarve Timotei Hundekjeks Ugrasløvetann Gullris Rognasal Tunrapp

116 117 Tveskjeggveronika Fingerstarr Kveke Smårapp Blåtopp Ormetelg Tyttebær Finnskjegg Kystgrisøre Småsmelle Bringebær Osp Ugrasløvetann Firkantperikum Kystjordrøyk Småsyre Bråtestarr Platanlønn Vanlig arve Fjellmarikåpe Kystmaure Snauveronika Bustnype Pors Vanlig høymole Flaskestarr Kysttjønnaks Solblom Dunbjørk Prestekrage Vanlig osp Flekkgrisøre Landøyda Solbær Dunhavre Revebjelle Vassarve Flekkmarihand Legeveronika Sommereik Dvergsmyle Rogn Vass-slirekne Fløyelsmarikåpe Liljekonvall Stankstorkenebb Einer Ryllik Vendelrot Fugletelg Lind Steinnype Engfiol Rødjonsokblom Villeple Fuglevikke Lintorskemunn Stemorsblom Engfrytle Rødhyll Vill-løk Følblom Lodnefaks Stikkelsbær Engkvein Rødkløver Vivendel Geitrams Loppestarr Stjernestarr Englodnegras Rødsvingel Vrangdå Geitsvingel Lundrapp Storblåfjær Engrapp Røsslyng Vårarve Gjeldkarve Lusegras Stormarimjelle Engreverumpe Sauesvingel Vårkål Gjerdevikke Maiblom Stormaure Engsoleie Sauetelg Vårskrinneblom Gjetertaske Mannasøtgras Stornesle Engsvingel Selje Ørevier Gjøkesyre Markfrytle Strandkjempe Engsyre Sisselrot Åkerdylle Glattmarikåpe Markjordbær Strandnellik Fagerperikum Skjermsveve Åkergråurt Grasstjerneblom Markrapp Strandrør Finnskjegg Skogbjørnebær Åkersvineblom Groblad Melbær Strandsmelle Firkantperikum Skogburkne Grovnattfiol melkerot Strikråkefot Fugletelg Skogfiol Lok. 79 Åmdal Grøftesoleie Mjødurt Sumpsivaks Fuglevikke Skogsalat Alm Grønnstarr Morell Svartknoppurt Følblom Skogstjerne Amerikamjølke Grønthønsegras Mykkråkefot Svartor Geitrams Sløke Ask Gråstarr Myksivaks Sylarve Gjeldkarve Slåttestorr Bakkeveronika Gulnøkkerose Myrfiol Sølvbunke Gjerdevikke Smalkjempe Beitesveve Gulaks Myrhatt Teiebær Gjøkesyre Smyle Bekkeblom Gulbelg Myrklegg Tepperot Glattmarikåpe Smørbukk Bekkestjerneblom Gullris Myrmaure Timotei Grannmarikåpe Småmarimjelle Bergflette Gulmaure Myrmjølke Tiriltunge Grasstjerneblom Smårapp Bergkvein Hagtorn Myrtistel Torvull Groblad Småsmelle Bergrørkvein Hagtorn Mørkkongslys Tranebær Grovnattfiol Småsyre Bergsvineblom Hanekam Nyresoleie Trollhegg Grøftesoleie Snauveronika Bjønnskjegg Haremat Nyseryllik Trådsiv Gulaks Solblom Bleikstarr Harerug Ormetelg Trådstarr Gullris Sommereik Blodstorkenebb Harestarr Osp Tunarve Gulmaure Steinnype Blodtopp Hassel Paddesiv Tunbalderbrå Hagtorn Stormarimjelle Blokkebær Hegg Platanlønn Tungras Hanekam Stormaure Blåbær Heisiv Pors Tunrapp Harerug Stornesle Blåklokke Hengeaks Prestekrage Tveskjeggveronika Harestarr Svartknoppurt Blåknapp Hengebjørk Raigras Tyttebær Hassel Sølvbunke Blåkoll Hengeving Revebjelle Ugrasløvetann Hengebjørk Tepperot Blåmunke Hestehavre Rogn Vanlig arve Hengeving Timotei Blåstarr Hestehov Rognasal Vanlig furu Hundegras Tiriltunge Blåtopp Hundegras Rome Vanlig høymole Hundekjeks Trollhegg Bringebær Hundekjeks Rundbelg Vanlig tjønnaks Hvitkløver Tunarve Broddtelg Hundekvein Rundsoldogg Vassarve Hvitveis Tunrapp Brunrot Hundekveke Ryllik Vasspepper Hårfrytle Tveskjeggveronika Bråtestarr Hvitnøkkerose Ryllsiv Veikveronika Hårsveve Tyttebær Bukkeblad Hvitbladtistel Rødjonsokblom Veitistel Jonsokkoll Ugrasløvetann Bustnype Hvitkløver Rødhyll Vendelrot Kattefot Vanlig arve Byhøymole Hvitlyng Rødkløver Vestlandsvikke Klokkelyng Vanlig furu Dikesoldogg Hvitmaure Rødsvingel Villeple Knappsiv Vendelrot Dunbjørk Hvitmyrak Røsslyng Vintereik Knegras Vivendel Dunhavre Hvitveis Sauesvingel Vivendel Knereverumpe Ørevier Duskull Hønsegras Sauetelg Vrangdå Knollerteknapp Dvergmispel Hårfrytle Selje Vårkål Kornstarr Lok. 81 Tranevåg Dvergsmyle Hårsveve Sisselrot Vårmarihand Korsved Ask Dystarr Jonsokkoll Skjermsveve Vårskrinneblom Krekling Beitesveve Einer Kattefot Skogbjørnebær Vårstarr Krypsoleie Bergflette Einstape Kjerteløyentrøst Skogburkne Ørevier Krypvier Bergkvein Elvesnelle Klokkelyng Skogfiol Åkergråurt Kusymre Bergrørkvein Engfiol Knappsiv Skogrørkvein Åkersnelle Kveke Bjønnkam Engfrytle Knegras Skogsalat Åkersvineblom Kystengkall Bjønnskjegg Enghumleblom Knereverumpe Skogsnelle Kystgrisøre Bleikstarr Engkarse Knollerteknapp Skogstjerne Lok. 80 Stokkemarka Kystmaure Blokkebær Engkvein Kornstarr Skogstorkenebb Ask Landøyda Blåbær Englodnegras Korsved Skogsvinerot Begerhagtorn Legeveronika Blåklokke Engrapp Kratthumleblom Skrubb-bær Beitesveve Liljekonvall Blåknapp Engreverumpe Krattlodnegras Sløke Bergkvein Lundrapp Blåmunke Engsmelle Krattmjølke Slåttestorr Bergrørkvein Maiblom Blåtopp Engsoleie Krekling Smalkjempe Bjønnkam Markfrytle Bringebær Engstarr Kristtorn Smalsoldogg Bleikstarr Markjordbær Broddtelg Engsvingel Krypsiv Smyle Blokkebær Mjødurt Brunrot Engsyre Krypsoleie Smørbukk Blåbær Morell Bråtestarr Engtjæreblom Krypvier Småengkall Blåklokke Myrfiol Bustnype Ettårsknavel Kusymre Småmarimjelle Blåknapp Myrtistel Dunbjørk Fagerperikum Kvassdå Småpiggknopp Blåkoll Nyseryllik Duskull

116 117 Dvergmispel Mannasøtgras Dvergsmyle Markfrytle Einer Markrapp Einstape Mjødurt Engfiol Morell Engfrytle Myrfiol Engkvein Myrhatt Englodnegras Myrmaure Engrapp Myrtistel Engsoleie Norskasal Engsyre Nyseryllik Engtjæreblom Olavsskjegg Fagerperikum Ormetelg Finnskjegg Osp Firkantperikum Paddesiv Firtann Pors Fjellmarikåpe Revebjelle Flekkmarihand Rogn Fugletelg Rognasal Fuglevikke Rome Følblom Ryllik Geitrams Rødkløver Gjeldkarve Rødsvingel Gjerdevikke Røsslyng Gjøkesyre Sauesvingel Grasstjerneblom Sauetelg Groblad Selje Grøftesoleie Sisselrot Gråstarr Skjermsveve Gulaks Skogbjørnebær Gulbelg Skogburkne Gullris Skogfiol Gåsemure Skogstjerne Hagtorn Sløke Hanekam Slåttestorr Harestarr Smalkjempe Hassel Smyle Heisiv Smørbukk Hengeaks Småmarimjelle Hengebjørk Smårapp Hengeving Småsmelle Hundegras Småsyre Hundekjeks Solblom Hundekvein Sommereik Hvitkløver Stankstorkenebb Hvitveis Steinnype Hårfrytle Stjernestarr Hårsveve Storblåfjær Jordnøtt Storfrytle Kattefot Stormarimjelle Klokkelyng Stornesle Knappsiv Strandnellik Knegras Strandsmelle Knollerteknapp Svartor Kornstarr Svenskasal Korsved Sølvbunke Krattlodnegras Tepperot Krattmjølke Tiriltunge Krekling Trådsiv Kristtorn Tunrapp Krypsiv Tveskjeggveronika Krypsoleie Tyttebær Krypvier Vanlig arve Kusymre Vassarve Kvassdå Vendelrot Kveke Villeple Kystbergknapp Vivendel Kystgrisøre Vrangdå Kystmaure Ørevier Kystmyrklegg Kysttjønnaks Legeveronika Linbendel Lintorskemunn Lundhengeaks Lundrapp Lundstjerneblom Maiblom

118 PB Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets Utredninger oversikt kulturlandskap, inn- og utmark i Vest- og Aust-Agder; 2005 2008 med en vurdering av kunnskapsstatus 2005-1: Report of the workshop on introduced 2008-1: Supplerende kartlegging av biologisk marine organisms: Risks and management mangfold i jordbrukets kulturlandskap, measures 50,- inn- og utmark, i Midt-Norge; Møre og 2005-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk Romsdal og Oppdal, med en vurdering av Utredning 2008-4 Ekstrakt: og lavlandsbygdene, samt kystområdet på mangfold i kystsonen 50,- kunnskapsstatus. Nasjonalt program for 81 kulturlandskapslokaliteter ble registret i Utgiver: Hellersøya (Lillesand kommune) valgt ut 2005-3: Bleka i Byglandsfjorden - bestandsstatus kartlegging og overvåking av biologisk Aust- og Vest-Agder sommeren 2004 som som ”stjerneområder”. I denne sammenheng Direktoratet for naturforvaltning og tiltak for økt naturlig rekruttering 50,- mangfold. 50,- en del av Supplerende kartlegging i jord- bør det understrekes at kulturlandskapet ved 2005-4: Bestandsstatus for laks i Norge 2004. 2008-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk Dato: Mai 2008 brukets kulturlandskap (Nasjonalt program Rygnestad og Valle kirkebygd med Tveiten i Rapport fra arbeidsgruppe 50,- mangfold i havområder og Arktis – Forslag for kartlegging og overvåking av biologisk Valle i tillegg til andre kulturlandskapsverdier til overvåkingselementer, lokalisering og Antall sider: 120 mangfold). Det var først og fremst kultur- har en unik formidlingsverdi. 2005-5: Effekter av kalking på biologisk mangfold. kostnadsoverslag 50,- Emneord: landskapslokaliteter i kystlandskapet og i For Vest-Agder ble Salmeli (Kvinesdal kom- Undersøkelser i Tovdalsvassdraget 1999-2001 2008-3: Supplerende kartlegging av biologisk Biologisk mangfold, Jordbrukets dal- og heibygde ne som ble registrert. 50 av mune) som representerer dal- og heibygdene, nettversjon lokalitetene ligger i Aust-Agder og 31 i Vest- gårdslandskapet på Eidså/Lia (Songdalen 2005-6: Endringer i norsk flora (trukket tilbake) mangfold i jordbrukets kulturlandskap, kulturlandskap, Prioriterte naturtyper, inn- og utmark, i Buskerud, med en vurdering Agder. Av disse ble 13 vurdert til verdi A, kommune), som representerer skog- og lav- 2005-7: Utvärdering av Norges nationella Truete vegetasjonstyper, Rødlistearter. av kunnskapsstatus. Nasjonalt program for 46 til verdi B og 22 til verdi C. Mange flere landsbygdene, samt kystområdene Marka, övervaknings-program för stora Nasjonalt program kartlegging og kartlegging og overvåking av biologisk overvåking lokaliteter ble oppsøkt, men ikke registrert på Haugestranda, Tranevåg (Farsund kommune), rovdjur nettversjon grunn av at lokaliteten ikke ble vurdert å ha Østre Randøya og Dvergsøya (Kristiansand mangfold. 50,- 2005-8: Satellittbilder til kartlegging av Keywords: A-, B- eller C-verdi med hensyn til det biolo- kommune) valgt ut som ”stjerneområder”. 2008-4: Supplerende kartlegging av biologisk arealdekke endringer - en utprøving av Biodiversity, Cultural landscape, giske mangfoldet. mangfold i jordbrukets kulturlandskap, metodikk for utvalgte inngrepstyper 50,- Selected nature types, Threatened I de kommuner som ble registrert er kunnskapen Abstract: inn- og utmark, i Vest- og Aust-Agder, types of vegetation, Red listed om viktige kulturlandskapslokaliteter nå relativt As part of a national program for biodiversity 2005-9: Reetablering av laks på Sørlandet. med en vurdering av kunnskapsstatus. species, National program for map- god. Den store utfordringen her ligger nå i å mapping and monitoring, semi-natural Årsrapport fra reetableringsprosjektet Nasjonalt program for kartlegging og ping and monitoring biodiversity få kunnskapen om disse lokalitetene og deres habitats of special importance for biodiversity 2001-2003 50,- overvåking av biologisk mangfold. 50,- verdi lokalt forankret i forvaltningen og hos were recorded in the Agder Counties in 2005-10: Reetablering av laks på Sørlandet. Bestilling: grunneiere. Agderfylkene som helhet er imidler- 2004. In total, 81 important localities were Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 50,- Direktoratet for naturforvaltning tid ikke tilfredsstillende registrert. Supplerende recorded, 13 were evaluated as nationally 7485 Trondheim registrering mangler i 10 kommuner. important (A), 46 as regionally important (B) 2006 Telefon: 73 58 05 00 Såttemark, beitemark og andre kulturmarker and 22 as locally important (C). Telefaks: 73 58 05 01 er et produkt av dagens og tidligere tiders Since meadows and pastures are products of 2006-1: Effects on the marine environment of www.dirnat.no/publikasjoner arealbruk. Forandringer eller opphør av skjøt- past and present land use, changes in land ocean acidification resulting from elevated sel leder alltid til forandringer i vegetasjonen. use always lead to changes in the vegetation. levels of CO2 in the atmosphere 50,- TE 1262 Gjengroing er en akutt trussel for verdifulle Grassland management has ceased in the 2006-2: Effekter av klimaendringer på øko- Refereres som: kulturlandskap i Agder-fylkene, fordi gjen- Agder Counties and meadows and pastures systemer og biologisk mangfold 50,- Bjureke, K. 2008. Supplerende groingen forårsaker store landskapsforandrin- are becoming overgrown. 2006-3: Bestandsstatus for laks 50,- kartlegging av biologisk mangfold ger og redusert biologisk mangfold. Det Based on this present survey, and additional 2006-4 Reetablering av laks på Sørlandet. i jordbrukets kulturlandskap, inn- haster derfor med utarbeidelse av skjøtsel- surveys, representative agricultural areas Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2005 50,- planer og gjennomføring av tiltak for å opp- with several species-rich semi-natural og utmark, i Vest- og Aust-Agder, 2006-5 Satellittdata til kartlegging av arealdekke. rettholde det biologiske mangfoldet. På flere localities were selected as “star areas” (i.e. of Utredning er utarbeidet av andre på oppdrag av med vurdering av kunnskapsstatus. Utprøving av tilgjengelige kartdata av lokalitetene som ble besøkt var tidligere exceptional value). Nasjonalt program for kartlegging og DN eller i et samarbeid med DN. Innholdet har registrerte ”hevdavhengige” arter alt borte på In Aust-Agder County they are:The summer for klassifisering av Sør-Trøndelag 50,- overvåking av biologisk mangfold. karakter av råd til DN. grunn av gjengroing. Siden denne registrerin- farming area in Bjåen (Bykle local authority); Direktoratet for naturforvaltning gen ble utført i 2004 har fem av de registrerte the farms of Rygnestad and the hamlet of 2007 Utredning 2008-4. lokalitetene fått skjøtselplaner. Valle kirkebygd with Tveiti (Valle); the 2007-1: Den norske våtmarksarven. Styrket Rapport er utarbeidet av DN, og gir uttrykk for Forsidefoto (stort): På oppfordring fra det Nasjonale programmet farms in Stavenes (Bykle local authority), forvaltning og utvidelse av nettverket direktoratets forslag eller standpunkter. Ellen Svalheim. Svært viktig natur- skulle det også gjøres en samlet vurdering av Leiulstad (Vegårdshei local authority), av Ramsarområder og andre vernede beitemark med solblom (sårbar på registrerte lokaliteter i Aust- og Vest- Agder. Melås-Landsverk (Gjerstad local authority) våtmarker i Norge. Notat er enklere oversikter, sammenstillinger, Det skulle, basert på denne, tidligere og sein- and Øvre Ramse (Åmli local authority); and rødlista), grunneier Markus Haugland Tiltaksplan 2007-2010 50,- referater og lignende. ere registreringer, velges ut noen få repre- the seminatural coastal areas in Hellersøya studerer den på enga. Eidså/Lia, 2007-2: Bestandsstatus for laks 2007. sentative, helhetlige kulturlandskapsområder (Lillesand local authority). The areas at Songdalen kommune. Rapport fra arbeidsgruppe 50,- med verdifulle lokaliteter med høyt biologisk Rygnestad and Valle kirkebygd with Tveiti Håndbok gir veiledning og konkrete råd om Forsidefoto (små): mangfold. (Valle local authority) in addition to other 2007-3: Reetablering av laks på Sørlandet. forvaltning av naturen, som regel til bruk for Årsrapport fra reetableringsprosjektet Oddvar Pedersen. Gjengroing i et For Aust-Agder ble seterlandskapet på “cultural landscape values” hold a unique lokale forvaltningsorganer skjærgårdslandskap pga. opphør av Bjåen (Bykle kommune), gårdslandskapet position in disseminating knowledge about 2006 50,- i Rygnestadgrenda, Valle kirkebygd med the values of cultural landscape. 2007-4: Supplerende kartlegging av biologisk bruk og tilplanting. Sandøy (med Temahefte gir en popularisert framstilling av et Sandøykilen i forgrunnen), Farsund Tveiten (Valle kommune) og Stavenes (Bykle In Vest-Agder County the "star areas" mangfold i jordbrukets kulturlandskap, tema. kommune i 1976 og 2004. kommune), valgt ut som ”stjerneområder” are: The farms in Salmeli (Kvinesdal local inn- og utmark, i Rogaland, med en vurdering som representerer Sørlandets dal- og heibyg- authority) and Eidså/Lia (Songdalen local av kunnskapsstatus. Nasjonalt program der. I tillegg ble gårdslandskapet på Leiulstad authority), the seminatural coastal areas in for kartlegging og overvåking av biologisk Mer info: (Vegårdshei kommune), Melås-Landsverk Marka, Haugestranda, Tranevåg (Farsund mangfold. 50,- www.dirnat.no/publikasjoner (Gjerstad kommune) og grenda Øvre Ramse local authority), at Randøya and Dvergsøya (Åmli kommune), som representerer skog- (Kristiansand local authority). Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor bevaring av Aust-Agder og Vest- i utmark, og inn- kulturlandskap, jordbrukets i mangfold biologisk av kartlegging Supplerende 2008-4 Utredning biologisk mangfold, friluftsliv og bruk av naturressurser. DNs visjon, For liv i naturen og natur i livet, er et uttrykk for dette. DN er administrativt underlagt Miljøvern­ Utredning 2008-4 departementet.

Myndigheten til å forvalte naturressurser er Supplerende kartlegging av gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Ut over lovbestemte oppgaver har direktoratet også biologisk mangfold i jordbrukets ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning kulturlandskap, inn- og utmark, og informasjon overfor andre myndigheter Omslag og print: Skipnes Kommunikasjon og grupper i befolkningen. i Vest- og Aust-Agder,

NOK 50,- med en vurdering av kunnskapsstatus

1976 Trykt versjon: Trykt ISBN 978-82-7072-751-3 Elektronisk versjon: ISBN 978-82-7072-752-0 ISSN 0804-1504 TE 1262

7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no 2004 Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold