Levande og lønsame kulturlandskap i !

1 FAKTA Landbruket er viktig for å oppretthalde busetnad og sysselsetjing i distrikta.

Gjennom hausting av utmarksgras som kan fornyast, blir det produsert kjøt, ull og mjølk. Slik haustar ein eit areal som tilsvarar 25% av kornarealet i Noreg.

Det blir sjeldan brukt handelsgjødsel på kultur- beite, som difor høver svært godt til økologisk produksjon.

37 % av artane som er truga av utrydding er knytte til kulturlandskapet. Husdyrbeiting er med på å oppretthalde levestadene for mange artar – blomar, sopp, insekt. o.a. Fleire beitedyr og ”slåttekarar” i Setesdal !

Setesdal Regionråd ønskjer å setje fokus på landbruk Globale perspektiv - matvaretryggleik som basisnæring for busetnad og ”leverandørar” Utviklinga i verda med auka velstand, auka folketal av levande kulturlandskap. og fleire andre tilhøve har ført til mangel på mat. Produksjon av mat i Noreg er viktig for å oppretthalde mat- I 2010 vil vi konsentrere oss om kulturlandskapet. varetryggleiken på lang sikt – og for å kunne møte ev kriser Vi vil syne fram verdiskapinga som skjøtsel av med ”sjølvforsyning”. kulturlandskapet gjev, og syne kor viktig det er å ha beite- dyr i dalen. Kartlegging syner at det er plass til Beiting i Setesdal- eit kinderegg fleire beitedyr på dei areala som er tilgjengelege i Setesdal. • Mat Vi har gode støtteordningar og ei aktiv førstelineteneste • Levande landskap som vil hjelpe deg, anten med å utvide produksjonen eller • Biologisk mangfald med å kome i gong, eller å få andre til å ta i bruk att ledige arealressursar! Setesdal har ein særeigen topografi med mykje ulendt ter- reng som vanskeleg kan bli anna enn beiteareal. Let det seg gjere å få både i pose og sekk? Dette er også grunnen til at vi har eit stort og spesielt biolo- Som regel ikkje. Vi vil presentere nokre døme gisk mangfald som ikkje er øydelagt av pløying, monokultur og gje råd og tips til korleis beiting og anna skjøtsel og sterk gjødsling. No er det manglande bruk i kulturlandskapet kan gje fleire fordelar for deg som av desse områda som er trugsmålet. Dette heng saman med bonde/grunneigar. Vona er at også at dei som har ubrukte lønsemda i landbruket som krev bruksendringar for å få til innmarksbeite ser nytta med å ta desse i bruk, anten sjølve ei meir effektiv drift. eller ved at andre brukar dei.

Matproduksjon på marginale område Produksjon av mat er bondens første oppgåve. Vi vil syne korleis innmark som ikkje er så lett å slå, kan gje grunnlag for produksjon av kjøt og dermed auke lønsemda for bon- den.

Sjå meir på : www.beitedyr.no

Ta kontakt - så skal vi følgje opp! Kommunane har 1.line-teneste som meir enn gjerne er med å legge til rette for rekruttering og for å gje faglege råd for anna som vedkjem næringsutviklinga og landbrukseigedomar. Ikkje minst har dei oversikt over andre tenester og aktørar som du kan ha trong for ved etablering eller modernisering av verksemda - anten det gjeld drifts- eller produksjonsrelatert rettleiing, økonomi, eigedom, -ordningar eller anna lokalt og regionalt. Sjå kontaktinformasjon på baksida av brosjyra.

3 ”Beitetrykk” i Setesdal i dag (tal frå 2008) og Hornnes Bygland Bykle Aust- * 1 storfe-eining = 1 mjølkeku, Storfe-einingar* 598 432 613 104 6 897 1,5 ammeku, 3 storfe ungdyr, 7 sauer eller 2 hestar. Arealkrav grovfor** 5 980 4 320 6 130 1 040 68 970 ** Det regnes et arealbehov på Grovforareal 8991 6566 8546 1712 94 180 10 dekar grovfor for kvar Areal pr. storfe-eining 15,0 15,2 13,9 16,5 13,7 storfe-eining.

I Setesdal har ein mykje ledig areal som eignar seg til husdyrbeite. Utnyttar ein desse areala vil ein kunne hauste mykje større verdiar i form av produksjon av kjøt og ikkje minst verdien av levande og opne kulturlandskap. Andre stader i landet er arealet det som avgrensar storleiken på produksjonen – i Setesdal er det plass til fleire beitedyr ! Potensial i Setesdal

Har Setesdal to kyr ...... så er det plass til ei til!

Har Setesdal fjorten sauer ...... så er det plass til sju til!

Har Setesdal fire hestar ...... så er det plass til to til! Beitetips

Det er utvikla mange effektive maskinar og reiskap Bruk av elektronisk sporingsutstyr er eit førebyggjande som kan brukast til skjøtsel i kulturlandskapet. tiltak for å dokumentere og redusere tapet på utmarksbeite. Desse vert drivne av traktor eller ATV. Ein GSM-terminal, «radiobjølla», mottek GPS-posisjon frå satellitt og sender han, via mobilnettet (GSM), til serveren. • Beitepussar • Krattknusar • Flishoggar Serveren sender informasjonen vidare til sporingssida kun- • Spesialtilpassa hogstmaskin den har på internett. Dersom det er noko unormalt, blir det sendt ei alarmmelding via SMS eller e-post. Korleis beiter dei ulike dyreslaga? • Storfe – beiter med tunga - mindre selektivt. Trådlause gjerde – NoFence Ikkje så snautt - Gras og urter - Tuedanning - GPS- klavar på dyra kopla mot straum er framtidas gjerde, Passer i urterike områder - Kan halde ned oppslag av osp, meinar Oscar Hovde Berntsen, gründeren bak ideen No- rogn, bjørk og selje. Fence. Kvart beitedyr blir utstyrt med ein klave. • Sau – beiter med kløyvd overleppe - veldig selektiv På førehand er det definert eit beiteområde ved hjelp av Mest urter men også gras og lauv - Beiter nokså snautt - GPS-koordinatar. Ved kryssing av grensa, kjem det eit pip. Tek enkelte problemarter Går dei lengre, vil dei få elektrisk støyt som tilsvarar styrken • Geit – Liker tørre marktyper - Lauv-elskar i eit elektrisk gjerde. Ikkje så snautt der ho har beita • Hest – Helst gras - Pusser beite etter kyr Et lite lauv, men kan gnage bark

Radiobjølle på beitedyra

Berekraftig beiteplanlegging Dersom ein kan veksle mellom fleire beite, vil dette – rett dyr på rett stad til rett tid på rett måte! gi betre beite, og redusere parasitt-plagene. Sambeiting med fleire dyreslag gjev betre utnytting av bei- For å få best muleg tilvekst bør dyr få parasittbehandling tet, og kan redusere parasitt-plagene. om dei skal beite lenge på innmark.

Ikkje parasittbehandla Parasittbehandla 5 Åse Ingebjørg Homme -Eg gledar meg til å produsere mat og eit levande kulturlandskap

6 Åse Ingebjørg Homme Gjev levande kulturlandskap!

• Driv garden Graver i Valle kommune. -I år har eg investert i ny beitepussar, og brukar han om lag Har mykje leigejord. ein gong i året på kvart beite. • Overtok garden som 23-åring og hadde før det arbeidd som avløysar. -Noko samarbeider eg også med dei som har sau, slik at vi • Totalt i 2010 om lag 560 dekar, mykje av dette er beiter same areal til ulike tider av året. Dette er viktig for å kulturbeite. halde god kvalitet på kulturbeitet. Skulle ønskje det var hest • Driv med mjølkekyr, 20 kalvingar i året, kvote på også til å beite! 125.000 l - økologisk drift. • Oppal av kviger, alle oksekalvar blir selde som livdyr. -Eg som driv økologisk ser at det er veldig rett ressursbruk at foret blir beita. Elles ville eg måtte fore dyra ute med -Eg har dei siste fem åra fått mykje røynsle med å rydde og rundballar og då kjem kostnader med dette, seier Åse Inge- gjerde inne kulturbeite som har vore ute av drift. Det kan bjørg, som har vore leiar i Aust-Agder bondelag og leiar for variere mykje kor tungvint dette er, alt etter kor tilgrodd det beiteprosjektet Beite som ressurs for bonden og bygda. er, og kor mykje gamle gjerde som må ryddast vekk. (”Beiteprosjektet” som er gjennomført i Telemark og Agder- -Eg har funne ut at dersom ein brukar gode gjerde som er fylka i 2008/09) varige, sparer ein seg sjølv og andre for mykje bry! -Eg gledar meg til å produsere mat og eit levande Åse Ingebjørg forteI at i år skal ho begynne å gjerde og kulturlandskap! beite på Rygnestad, og viser fram buntar med gjerdestolpar som ligg klare til bruk. På Rygnestad er det eit særmerkt landskap med nokre spesielle planter som treng beiting for å greie seg.

-Det er viktig med langsiktige avtalar når ein driv med dette, seier ho, og viser til den reviderte jordlova, med krav om 10-årskontrakter, som noko positivt. -Det er store kostna- der med gode gjerde, difor må eg vite at eg har leigeavtale for mange år. Eg har blitt storforbrukar av SMIL-midlar! Til- skota har variert frå 50 % og nedover.

-Eg må forhalde meg til mange når eg har så mykje leigejord og skal gjerde og ha dyr over store delar av kommunen. Mest alle tykkjer dette er positivt, og eg er glad og stolt over å få produsere eit levande kulturlandskap i kommunen. Det er ei utfordring å flytte dyra over store avstander, og eg drøymer om ei sankefelle, slik at det vart enklare å få dei på tilhengaren.

7 Stell av kulturlandskapet kan få sjeldne blomar tilbake! Solblom (Arnica montana) kan karakteriserast som sjølve symbolet for ei slåtte- eller beitemark i tradisjonell hevd og med lang kontinuitet. Når solblomen byrjar å bløme, er det tid for slått. Setesdal, og kanskje spesielt Rygnestad og Flateland i Valle, er å rekne som særeigen når det gjeld førekomst av solblom. Landskap i endring! Færre dyr på beite og rasjonalisering i landbruket gjev eit anna landskap.

Rysstad : Fotograf: Axel Lindahl ca. 1891 Rysstad: Fotograf © Setesdalsmuseet/Leonhard Jansen 2005

Rygnestad : Fotograf: Gisle Middtun 1912/13 Rygnestad: Fotograf © Setesdalsmuseet/Leonhard Jansen 2005

Nese: Bygland Fotograf: Axel Lindahl ca. 1891 Nese: Bygland kom., Aust-Agder. Foto: Puschmann, Skog og landskap Marit og Sven Reiersen i aksjon med fliskuttar

10 Marit og Sven Reiersen Produser mykje kjøt på marigi- nale og ”ledige”areal !

• Driv garden Tveit i kommune Utan dette arealet kunne eg ikkje hatt så mange dyr. • Har 110 spælsau som lammar- desse beiter i utmarka Dei kyrne som det er minst problem med, får lov å kome i Vinje og Bykle om sommaren. til Flatebygd, Grendi eller Longerak, der eg produserer • Har 45 ammekyr som kalvar- totalt 90-100 storfe kjøt på areal som er bratt og ulendt. om sommaren. Det blir mykje transport av dyr, men Sven har funne • 140 dekar høyrer til garden, størsteparten fulldyrka. ut at det løner seg å leige Nortura med folk som har dette Leiger jord slik at det samla arealet er om lag 600 dekar. som yrke. Dyra er vanlegvis rolege, men ikkje prøv å kome • Leiger beite på Longerak og i Grendi i Bygland mellom avlsoksen Conjack og ei brunstig ku! og Flatebygd i Evje og Hornnes. Sven har kome fram til at rasen Limousine passar best for han. Desse dyra er utruleg flinke til å ta seg fram i ulendt -Det må løne seg å bruke kulturlandskapet til husdyrpro- terreng, og kan til og med stå oppå steingjerda der dei duksjon, elles vert det umogleg og uinteressant slepp til. Dei har lette kalvingar, og gjev gode slakt, også å drive gard! Dette er grunnfilosofien Marit og Sven har som i ung alder. bønder. Sven er også oppteken av å legge ned arbeid i gode gjerde for å få minst mogleg bry med dyra på beite. - Eg har inntrykk av at dei som eig jorda set pris på at Det er viktig med ettersyn og dessutan å slå graset under ho blir brukt og at det er dyr på beite. Eg tilpassar meg straumgjerdet -Grastrimmaren er i aktiv bruk heile somma- grunneigarane i ønske om å legge gjerdet flatt om vinteren ren, seier Sven og ler. eller lage portar. Deira bruk av arealet er også viktig. Ein annan ting som grunneigaren merkar er at låvesvalene -Eg betaler for å leige jorda, ikkje alltid så mykje, kjem tilbake når det kjem storfe på garden! men vi må ikkje gløyme at jorda har ein verdi. -For min del er kulturbeitet heilt avgjerande for drifta.

FAKTA Reknar ein kor mykje kjøt som vert produsert på beite som er rydda og innegjerda, kan ein grovt rekne at kvar kalv legg på seg 700 g kjøt pr. dag. I Bygland har dei 17 kalvar. Reknar vi med ein kilopris på 45 kroner som er målprisen i dag, utgjer dette ei produksjonsinntekt på nær 65.000 kroner!

11 Olav Skreland - styrar flishoggaren med stø hand

12 Bygland Varmesentral AS Stell av kulturlandskapet kan gje god varme!

Noreg brukar mykje energi som straum og olje for å varme Flisproduksjon frå kulturlandskapspleie er fullt mogleg. opp bygningsmasse. Bioenergi frå jord og skog er eit av Men det må gjerast med effektivt utstyr og med tanke dei rimelegaste klimatiltaka vi har. på å lage godt brensel: Her kan ein få dobbel nytte av kulturlandskapstiltak! -Vi vil helst ha flisa så turr som råd, og forureiningar slik som grus og ståltråd er det viktig å unngå, seier Dei største bioenergiressursane finst i distrikta. Olav Skreland i Bygland Varmesentral AS. Hausting og foredling av desse ressursane vil kunne gje ar- God planlegging, effektiv logistikk og utnytting av beidsplassar i distrikts-Noreg. årstidene til naturleg turking, vil føre til at det i framtida kan bli fleire flisfyrte varmesentralar! Bygland Varmesentral AS I kulturlandskapspleia kan flisproduksjon vere ein måte Ved bygging av større bygningar og bustadfelt er det aktu- å utnytte ressursar som elles går til spille. Men det må gje- elt å nytte bioenergi som varmekjelde og fyringsalternativ! rast på rette måten slik at flisa blir brukande. Også i private bustader vil det over tid vere lønsemd i flis- fyren. Dette arbeider Bygland Varmesentral AS med. Tre menn frå Bygland med ulik utdanning innan skog- og ingeniørfag står bak firmaet.

13 Jørund Greibrokk – ung bonde som satsar på eigen eigedom

14 Jørund Greibrokk Trivst best i opne landskap

Driv garden Greibrokk i Grendi i Bygland kommune. -Eg tykkjer det er viktigast å rydde det eg eig sjølv, Har mjølkekvote på 195.000 l, noko av dette er leigd. så veit eg i alle fall at eg har dette arealet i all framtid. Har 30 mjølkekyr, desse er på Birkeland fellesbeite om sommaren. -No har eg alle mjølkekyrne på fellesbeite, men eg kunne nok ha ei meir lønsam drift dersom eg hadde hatt nok beite -I vinter har eg rydda eit stort område ganske nær garden, til dei heime. Eg likar å følgje opp kvart enkelt dyr. Dei ung- der det har vore skog lenge. Eg er spent på å sjå korleis bei- dyra som går heime på beite, får ormekur før beiteslepp. tet blir når eg får rydda vekk kvisten! -Når ein ryddar kulturbeite, er det tidsfaktoren som er mest -Alle beita som eg har rydda og sett i stand er på eigen ei- kritisk, eg trur ikkje det kan forsvarast økonomisk. Ein må gedom. I tillegg har eg begynt å rydde på støylen vere idealist og sjå nytta av det i høve til å få det ope og fint Valebjørg. Eg har planar om å bruke denne også som beite rundt seg. for ammekyr. Eg har prøvd så vidt å ha dei der utan inngjerding, men dei ville heim!

FAKTA Birkeland fellesbeite ligg i Bygland kommune. Mjølkebønder kan kjøpe plass til å ha kyrne på sommarferie frå 1. juni til 20. september. Ein røktar tek av seg stellet, og bøndene deler på utgiftene.

15 Bøndene sikrar biologisk mangfald gjennom bruk og drift av kulturlandskap. Tor Mosdøl i Bykle er ein av dei få som har halde, og held, ei stor slåtteeng i kontinuerleg hevd. Her er artsrikdomen intakt!

Kommunane har ei viktig rolle innafor næring, landbruk og miljø. Kommunane har ansvar for kartlegging av artsmangfald og naturtyper. Sigrid Bjørgum er fagleg ansvarleg for oppfølging av skjøtselsplaner i Bykle. Ho er og med i ressursgruppa for slåttemarker i Aust-Agder.

For å ta vare på slåttemarkene er det viktig at yngre utøvarar kan kunsten å slipe og slå med ljå. Opplæring og formidling avheng av at tradisjonane er utan avbrot og at det finst entusiastar. Kjell Åmund Nesland er tilsett som ”slåttekar” her.

16 Verdifulle slåttemarker

Utvalde slåttemarker i Bykle Kvifor fokusere på desse ”frimerka” i landskapet? I samband med skjøtselsplan for Bykle kyrkjebygd har Dette er å sjå som kulturminne og særleg verdifulle økosys- Bioforsk kartlagt 4 område som har fått kategori A (særleg tem. Mange insekt som pollinerar blomar og verdifulle). Juvo på om lag 22 daa, Uppistog 2 daa, Huldre- avlingar er heilt avhengige av slike blomerike naturtypar. heimen 2 daa og Lii med 2 daa. Desse områda blir Det er viktig å ta vare på genressursane til artane som er no skjøtta. særmerkte i ei slåttemark. I samsvar med konvensjonar er det eit mål og ei plikt å hindre tap av biologisk mangfald. Kjenneteikn ved slåttemarkene Mange av vekstane ein finn i slåttemarka står på lista over Det som kjenneteiknar ei slåtteeng er lang og kontinuerleg truga artar. drift. Mange slåttemarker må no ryddast og restaurerast for få tilbake artsmangfaldet. Desse er gjerne berre overflate- Det er og knytt mykje handlingsboren kunnskap til slåtten dyrka og mellom dei mest tungdrivne og brattlendte delane – med ljåslått, sliping av reidskap, hesjing, sette høy i stakk av innmarka. osb. I høve formidling og opplevingar har desse prosjekta eit visst potensial. Slåttemarkene er truga av attgroing og manglande slått. Skjøtsel av slåttemark er rydding og sein slått. Beiting kan Fagleg rettleiing – økonomiske virkemiddel berre nyttast i særlege høve, t.d. vil solblom og orkidear bli Arbeida blir lagt opp gjennom fagleg utarbeidd skjøtsels- redusert ved sauebeite. planar. Det er og etablert ei ressursgruppe for slåttemarker i Aust-Agder. Det er øyremerka ordningar til verdifulle kul- Slåttengene må ikkje gjødslast eller sprøytast. Slåtten må turlandskap via landbruksmidlane– samt at det er haustast slik at plantematerialet ikkje ”gjødslar” marka. ekstra midlar til utvalde naturtyper gjennom Direktoratet for Naturforvalting. Tiltaka skjer i samarbeid med grunnei- garane gjennom skjøtselsavtaler.

Rødsveve finst i nokre slåt- Harerug er indikator på ei Orkideane Søstermarihand og Brudespore er truga artar temarker god slåttemark som trivs i slåttemarker 17 Reiseliv og produksjon av opplevingar

Levande bygder, kulturlandskap, lokal mat, kultur og tradisjon er viktige faktorar i reiselivsnæringa.

I tillegg til at landbruket er ein leverandør av fellesgode som kulturlandskap så skaper landbruket også ein betydeleg verdiskaping i Setesdal.

Resultat frå berekningar frå jordbruket i Setesdal syner at verdiskapinga utgjer heile 21 millionar kroner (kjelde: NILF 2008; verdiskaping i jordbruket i Aust-og Vest-Agder).

Legg ein så til kva for ringverknader landbruket har for andre sektorar, samt den tilleggsnæring den utløyser så vil samla verdiskaping utgjer totalt over 45 milliona kroner berre i Setesdal. For Agder totalt utgjer dette heile 397 mill. kr!

Turistar etterspør lokal mat, den gode historia – det særegne. Setesdal er ei uåpna skattkiste når det gjeld produksjon av opplevingar!

Setesdal har ei sterk merkevare.

Utvikling av reiselivsaktivitetar på gardsbruka kan gje fleire bein å stå på økonomisk og vere med på å gjere gardsarbeidet meir variert.

Garden kan også vere ein god arena for læring, meistring og livskvalitet. Ein kan tenke seg å legge til rette for ulike grupper som skule, barnehage, psykiatri, rus og demens.

FAKTA Turistbasert næring har 564 arbeidsplassar i Setesdal (2009).

Aktuelle nettstader: www.innpaatunet.no www.agdermat.no www.innovasjonnorge.no 18 www.fylkesmannen.no No hev eg gjætt der eg alli måtti for det va Vetli som beiti åtti. Den grøne lii ho var så ven At eg kunna slett alli halle me.

Jorunn Jonsdotter Fjermestad Foto: Marit Simonstad Kvaale

Setesdal Regionråd, kommunehuset, 4747 Valle Tlf 37937500 E-post: [email protected] www.setesdal.no

Kontaktinformasjon i Setesdal Evje og Hornnes kommune Bygland kommune Valle kommune Bykle kommune Evjemoen Sentrum Postboks 4 Rådhuset 4735 Evje 4745 Bygland 4747 Valle kommune 4754 Bykle www.e-h.kommune.no www.bygland.kommune.no www.valle.kommune.no www.bykle.kommune.no E: [email protected] E: [email protected] E: [email protected] E: [email protected] T: 37 93 23 00 T: 37 93 47 00 T: 37 93 75 00 T: 37 93 85 00